1 Operatørens gjennomgang av høringskommentarene til konsekvensutredningen
Når konsekvensutredningen ble utarbeidet og sendt på høring var navnet på funnet fortsatt Hild.
Arbeidsdepartementet
Uttalelse:
Arbeidsdepartementet har forelagt konsekvensutredningen for Petroleumstilsynet til uttalelse som ikke har noen merknader til innholdet. Ptil bemerker imidlertidig at rørledningen for gasseksport som er planlagt knyttet til FUKA-systemet, vil kreve at myndighetene utarbeider et tillegg til rammeavtalen som regulerer tilsyn med grensekryssende rørledninger.
Arbeidsdepartementet har ingen merknader utover dette.
Operatørens svar:
Kommentaren tas til etterretning.
Fiskeridirektoratet
Uttalelse:
Fiskeridirektoratet har vurdert konsekvensutredningen på et fiskerifaglig grunnlag og finner den på generelt grunnlag dekkende.
Operatørens svar:
Kommentaren tas til etterretning.
Uttalelse:
Ber om at bruk av steinfyllinger begrenses til et minimum og at størrelsen på steinen som eventuelt benyttes er så liten som mulig og at helningsvinkelen blir så liten som mulig (1:4). Frie spenn på rør og kabler må unngås.
Operatørens svar:
Alle rørlednings- og kabeltraseene vil bli undersøkt og steinfyllinger vil kun bli brukt der det er nødvendig. Krav til steinstørrelse og helningsvinkel vil vurderes i det videre planleggingsarbeidet.
Uttalelse:
Fiskeridirektoratet er positiv til at alle strukturer på feltet planlegges fjernet. I dette forutsetter vi at det også gjelder rørledninger og kabler.
Operatørens svar:
TOTAL vil følge de lover og krav som til enhver tid gjelder mht. krav til fjerning. Disponering av rørledninger og kabler avgjøres etter en sak-til-sak vurdering, basert på en avslutningsplan hvor de miljømessige konsekvensene blir sammenstilt med sikkerhet og kostnader for gjennomføring.
Forvarsbygg
Uttalelse:
Forsvarsbygg har ingen spesielle kommentarer, men ønsker å være orientert om prosessen.
Operatørens svar:
Kommentaren tas til etterretning.
Fylkesmannen i Rogaland
Uttalelse:
Fylkesmannen i Rogaland konkluderer med at utbygger må sørge for at forhold relatert helse, hygiene herunder næringsmidler og drikkevannsforsyning blir ivaretatt av kvalifisert personell fra oppstart av prosjektet.
Operatørens svar:
De påpekte forhold er ivaretatt i forprosjektet til utbygging og i konstruksjonsfasen som pågår. Spesialistfunksjoner vil ivareta de nevnte forhold videre i de neste utbyggingsfasene.
Havforskningsinstituttet
Uttalelse:
Havforskningsinstituttet savner et totalt miljøregnskap som gir et helhetlig bilde på kostnadene ved en slik løsning med strømkabel fra land i stedet for å bruke gassturbiner på installasjonen til strømproduksjon.
Operatørens svar:
Det er presentert et miljøregnskap i KU, blant annet for CO2 og NOx. Regnskapet angir nasjonale utslipp over feltets levetid ved hhv bruk av gassturbiner og elkraft fra land. Det er totalt sett beregnet at totaløkonomien for de to løsningene i et livsløp perspektiv vil være sammenlignbare. Denne økonomiske sammeligning er gitt i støttedokumentet til PUD/PAD, Del 1: «Economic Analysis».
Uttalelse:
Det er også ønskelig at det gjøres en vurdering av sikkerhetsaspektene knyttet til kabling fra land.
Operatørens svar:
Sikkerhet (for personell og utstyr) inngår ikke som en del av KU og er omhandlet i PUD som behandles av sikkerhetsmyndighetene (Ptil). Påpekte forhold vil derfor ivaretas der.
Uttalelse:
Havforskningsinstituttet forventer at Klif setter strenge krav til dokumentasjon av renhetsgraden på kaksmaterialet før det eventuelt blir gitt tillatelse til utslipp hvis ny teknologi for rensning av oljeholdig borekaks med påfølgende utslipp blir aktuelt.
Operatørens svar:
Forslaget om alternativt å behandle oljeholdig kaks på boreriggen med påfølgende utslipp til sjø er også adressert i høringsuttalelsen fra Klif. TOTAL er i en prosess for å sammenligne de aktuelle behandlingsalternativene for oljeholdig kaks. Klif vil bli konsultert i denne prosessen.
Industri Energi
Uttalelse:
Industri Energi syns det er svært kritikkverdig at TOTAL den 19.01.12 fikk leverte PUD til Olje- og Energidepartementet, når høringsfristen for KU er den 06.02.12. Dette får høringsprosessen til å fremstå som spill for galleri. Prosessen med høringer er en viktig mekanisme for å ivareta en ansvarsfull forvaltning, noe som en har god tradisjon for i Norge.
Operatørens svar:
Kommentaren tas til etterretning.
Uttalelse:
Det fremgår av Konsekvensutredningen kapitel 3.5.8 at TOTAL planlegger en utbyggingsløsning med kontrollrom og operasjonssenter på land. Fjernstyring av bemannende plattformer er noe Industri Energi stiller seg svært kritisk til.
Ansatte om bord en plattform opplever fjernstyring som en kraftig svekkelse av egen sikkerhet. Dette gjelder spesielt i forhold til kontroll over brønn, fordi dette er en funksjon som kan avgjøre liv og død, og det er da viktig at beslutningstaker deler skjebnefellesskap som øvrige. Dette skjebne-fellesskapet kan sammenlignes med at passasjerfly [ikke] har piloter, eller at en ikke kan sjekke inn bagasje på fly uten selv å være om bord. Industri Energi ser ingen argumenter for at det er tryggere å styre en innretning fra land. Videre ser vi det som forkastelig at det blir brukt økonomiske incitamenter på bekostning av sikkerhet og menneskeliv.
Operatørens svar:
Prinsippene som er lagt til grunn for fjernstyring fra land er gitt i PUD/PAD. Det vil være en dialog med Ptil fremover hvor tema innen HMS ved fjernstyring fra land vil bli tatt opp. Fjernstyring er også et tema som allerede er presentert i bedriftsinterne fora som arbeidsmiljøutvalget.
Et informasjonsmøte med Industri Energi planlegges.
Uttalelse:
Industri Energi har full forståelse for at kontrakter med norsk industrien og dens leverandører må etableres på kommersielt grunnlag. Vi ser det som en vinn – vinn situasjon at TOTAL innleder en god dialog med de norske bedrifter, for å innlede et godt samarbeid, som gjør norsk industri konkurransedyktig. Av hensyn til dagens økonomiske situasjon vil det sende særdeles uheldige signaler om ikke norsk leverandørindustri er en betydelig aktør i den kommende utbyggingen av feltet.
Operatørens svar:
Innkjøpsaktivitetene vil basere seg på normale anbudsprosesser i tråd med gjeldende regelverk.
Uttalelse:
Det fremgår av Konsekvensutredningen kapittel «3.5.2 kraftbehov og energiløsning» at TOTAL planlegger en løsning ved elektrifisering gjennom vekselstrømkabel (AC). Industri Energi er svært kritisk til dette. En slik løsning medfører mye høyere nettap enn en alternativ HVDC løsning, og innebærer med dette et større samfunns-økonomisk tap. I konsekvensutredningen blir det foreslått en 170 km AC kabel, noe som vil medføre et nettap på 10MW, og et årlig samfunnsøkonomisk tap på 30 millioner ved en kraftpris på 35 øre.
Operatørens svar:
En vekselstrømkabel er valgt ettersom det vil gi mindre utstyr på plattfomen som igjen gir mindre vekt og lavere investerings- og driftskostnader. Kostnader ved overføringstap er tatt i betraktning ved beregning av tiltakskost for kraftforsyningsalternativene. Det bør påpekes at det vil bli tilsvarende «tap» ved kraftforsyning med turbiner offshore da disse ville ha en forventet virkningsgrad på ca 40% uten varmegjenvinning som det ikke er behov for på feltet.
Klima og forurensningsdirektoratet (Klif)
Uttalelse:
Det er Klifs vurdering at konsekvensutredningen tar opp de viktigste elementene når det gjelder ytre miljø.
Operatørens svar:
Kommentaren tas til etterretning.
Uttalelse:
Det er imidlertid svært uheldig at PUD sendes til OED før høringsfristen for konsekvensutredningen utløper. Våre kommentarer kan derfor vanskelig bli vektlagt og tatt hensyn til i en grad vi finner tilfredsstillende. Vi vil allikevel peke på ett forhold som vi mener redegjøres for før PUD godkjennes og flere forhold som vi mener operatøren må ta hensyn til i sitt videre arbeid med utbyggingen.
Operatørens svar:
Kommentaren tas til etterretning.
Uttalelse:
Nye felt skal drives i samsvar med IPPC-direktivets krav om anvendelse av beste tilgjengelige teknikker (BAT) fra det tidspunktet virksomheten settes i drift. Videre skal nye felt tilfredsstille det generelle nullutslippsmålet. Klifs forventninger til TOTALs valg og design av utbyggingsløsninger for å oppnå en best mulig miljø- og energioptimal drift av feltet, er derfor høye. Utbyggingsløsningene må ikke legge begrensninger med hensyn til anvendelse av effektive teknikker for å redusere utslipp til luft utslipp til sjø og akutt forurensning over feltets levetid og ved innfasing av eventuelt nye felt og fremtidige aktiviteter i området.
Operatørens svar:
TOTAL legger til grunn anvendelse av BAT for de relevante applikasjoner for utbygging og drift av feltet. Dette er redegjort for i KU samt at det er påpekt pågående prosesser. Klif vil holdes orientert om de relevante prosesser og anbefalinger av BAT frem mot søknad om tillatelse for virksomhet etter forurensningsloven.
Uttalelse:
Klif understreker at dersom TOTAL inngår kontrakter før tillatelse etter forurensingsloven er gitt, skjer dette på utbyggers egen risiko. Vi forventer at TOTAL har dialog med oss i forkant av avgjørelser om tekniske løsninger der det er nødvendig å avklare spørsmål om BAT. Videre må TOTAL i tilknytning til innsending av søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, dokumentere at valgte løsninger er BAT.
Operatørens svar:
TOTAL bekrefter at en aktiv dialog med Klif vil være en del av prosessen før avgjørelser om tekniske løsninger og at de er BAT.
Uttalelse:
Klif ser positivt på at energiløsningen for feltet er basert på kraft fra land til drift av produksjonsplattform og lagerskip. Dette forutsetter at kraft er tilgjengelig fra et tilknytningspunkt på Kollsnes, og det vises til at konsesjonsprosessene for å kunne kobles på strømnettet er i gang. Det framgår av konsekvensutredningen at denne energiløsningen er utfordrende, men godt innenfor hva som er realistisk å gjennomføre og at en slik løsning ikke bare gir miljømessig gevinst, men er også kostnadsmessig gunstig. I nåværende plan er kostnader ved kraft fra land og kostnader med energiløsning basert på gassturbiner på plattform likestilt, men dersom feltets levetid skulle bli forlenget, vil kraft fra land framstå som det gunstigste.
Operatørens svar:
Kommentaren tas til etterretning.
Uttalelse:
For å utnytte kraften fra land optimalt ber Klif om at TOTAL vurderer muligheten til å bore brønnene med en rigg som kan utnytte kraften fra land. Det antydes i konsekvensutredningen at dette er mulig. Elektrisk drift av borerigg vil særlig gi betydelig reduksjon av utslipp av NOx.
Operatørens svar:
Påpekte forhold er nevnt i KU som en mulighet som TOTAL vil vurdere nærmere. Det må her understrekes at kraft fra land ikke vil være tilgjengelig før ved driftsstart i 2016, og at bare deler av boringen således eventuelt kan gjennomføres med kraft fra land.
Uttalelse:
Konsekvensutredningen beskriver at det ikke er identifisert noen spesifikke konsekvenser ved legging og drift av elektrisk kabel. Kabeltraséen som er planlagt går imidlertid gjennom Vikingbanken som regnes som et særdeles verdifullt område (SVO) fordi det er et tobisfelt. TOTAL forventer ikke negative effekter for tobis på bestandsnivå av kabelleggingen, men Klif vil påpeke viktigheten av at kabelleggingen gjennom Vikingbanken foregår utenom gyteperioden for tobis slik TOTAL har beskrevet.
Operatørens svar:
Kabelleggingen vil kun berøre en mindre korridor gjennom Vikingbanken. Tobis gyter om vinteren (rundt årsskiftet) og TOTAL vil forsøke å planlegge for kabellegging utenom gyteperioden. Dette er også mest hensiktsmessig ut i fra operasjonelle forhold med erfaringsmessig bedre værforhold vår/sommer/høst.
Uttalelse:
Den planlagte løsningen for behandling av kaks fra boring med oljebasert borevæske er å ta denne til land for behandling og deponering. TOTAL har studert reinjeksjon av borekaksen som alternativ til den valgte løsningen. Ifølge KU er injeksjon i dedikerte injeksjonsbrønner teknisk gjennomførbart, men ikke kostnadseffektivt.
Operatørens svar:
TOTAL vil oppdatere studien om vurdering av kaksdisponering med hensyn til kostnader og presentere et sammenlignbart grunnlag for henholdsvis kostnader og miljøregnskap (CO2, NOx utslipp).
Uttalelse:
TOTAL beskriver en oppfølgingsstudie gjort i 2011 for å vurdere behandling av oljebasert borekaks på rigg med påfølgende utslipp som alternativ til reinjeksjon eller ilandføring.
Operatørens svar:
TOTAL vil ha en dialog med Klif for å redegjøre for kostnadsbildet mellom reinjeksjon av borekaks og alternativet med å ta kakset til land ved boring med oljebasert mud (OBM) for de planlagte brønnene.
Uttalelse:
Klif mener at TOTAL ikke har synliggjort godt nok hvor store kostnadsdifferanser det er mellom reinjeksjon av borekaks og alternativet med å ta kaksen med til land ved boring av de planlagte brønnene, og vi ber derfor om en nærmere redegjørelse angående disse kostnadene før PUD godkjennes.
Operatørens svar:
TOTAL er i dialog med andre operatører som også vurderer behandling av OBM med påfølgende utslipp og vil samarbeide med disse for å samle et så godt faktagrunnlag som mulig for å dokumentere alle sider ved en slik behandlingsmetode.
Uttalelse:
TOTAL opplyser at de vil jobbe videre med alternativet som gjelder rensing av oljebasert borekaks på riggen. Denne teknologien er i bruk på britisk sokkel, men den er enda ikke blitt testet ut på norsk sokkel. Klif er kjent med at flere operatører vurderer teknologien som interessant for bruk på norsk sokkel, men inntil det foreligger en konkret, godt utredet søknad kan vi ikke vurdere om denne teknologien i dette tilfellet vil kunne være et reelt alternativ til reinjeksjon eller ilandføring.
Operatørens svar:
Dersom TOTAL finner rensing av oljebasert borekaks på riggen som et bedre alternativ, vil TOTAL ta kontakt med Klif for å legge frem resultatene av vurderingene av teknologien.
Uttalelse:
Vi vil imidlertid påpeke at selv med rensing av den oljebaserte kaksen til et nivå med mindre enn 0,2 % olje, vil bruk av denne teknologien føre til betydelige oljeutslipp totalt på norsk sokkel.
Operatørens svar:
For 11 brønner vil 0,2 % olje utgjøre 1,4 tonn i utslipp, fordelt over mange år. Dette forventes å gi ubetydelig påvirkning på miljø.
Uttalelse:
TOTAL argumenterer for at CO2 regnskapet ved bruk av renseteknologi på riggen vil være betydelig lavere enn ved reinjeksjon av borekaksen. I den forbindelse vil Klif gjerne ha utdypet muligheten for å foreta boringen av brønner med kraft fra land.
Operatørens svar:
Nevnte teknologi er ikke anbefalt, men er vurdert som interessant og vil vurderes videre. Som beskrevet i KU vil strøm fra land ikke være tilgjengelig til første borekampanje som er planlagt å starte sommeren 2014 frem til våren 2016. En vurdering av miljøregnskap mellom hhv behandling på rigg og injeksjon med elektrifisering av borerigg er derfor ikke mulig.
Uttalelse:
Klif anser på det nåværende tidspunkt reinjeksjon for å være det miljømessig foretrukne behandlingsalternativet for oljebasert borekaks. Behandling på land fører til et visst utslipp av olje til sjø selv etter rensing, og vi ser at det p.t er problemer med kapasitet på anleggene som kan ta i mot kaks.
Operatørens svar:
Kommentaren tas til etterretning.
Uttalelse:
Separasjonsteknologien som er planlagt brukt på feltet er ikke tidligere benyttet på norsk sokkel. Produsertvannet vil behandles til konsentrasjonen er under 30 ppm. Klif vil påpeke at myndighetskravet på 30 ppm ikke er en god nok målsetning, men at produsert vannet må behandles i samsvar med BAT ved den enkelte installasjon.
Operatørens svar:
TOTAL har også tro på og ambisjon om å oppnå bedre rensegrad enn 30 ppm. I KU er det derfor angitt profiler med hhv 10 og 20 ppm. Dette vil redegjøres nærmere for i søknad om virksomhetstillatelse, når en også har bedre erfaringsdata i selskapet fra bruk av tilsvarende rensesystem.
Uttalelse:
I forbindelse med søknad om tillatelse etter forurensingsloven vil vi legge bruk av BAT til grunn for vedtaket. Vi forventer derfor at oljeinnholdet i produsert vann fra feltet vil ha betydelig lavere oljekonsentrasjoner enn 30 ppm. Dette er også viktig fordi vår erfaring tilsier at det vil være uforutsette hendelser som gjør at reinjeksjonen ikke kan gjennomføres, og som dermed bidrar til at produsert vann må slippes til sjø.
Operatørens svar:
En fordel med anbefalt løsning er den bufferkapasiteten en får av lagertankene, og som nettopp vil motvirke utslipp i forbindelse med nedetid på injeksjonsanlegget.
Uttalelse:
KU mangler en beskrivelse av hvilke løsninger som er valgt for å sikre at akutt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig. Normalt stiller Klif krav til at akutt forurensning skal oppdages innen 3 timer fra bemannede installasjoner. KU henviser kun til fjernmålingsutstyr på NOFOs fartøyer, som ikke ligger ved feltet under normal operasjon. Dette vil ikke ivareta et slikt krav.
Operatørens svar:
KU henviser til bruk av overvåking og fjernmåling som aktuelle beredskapstiltak, herunder bruk av oljeradar (OSD). For utbyggingen, med planlagte brønner fra plattform, vil oljerørledning til lagerskipet være mest aktuell som grunnlag for etablering av fjernmåling. I tillegg kommer overvåking av oljelasting. Overvåking kan foregå fra plattformen og/eller lagerskipet (i tillegg til NOFO-relaterte systemer; satellitt mv.). Undervanns lekkasjedeteksjonssystemer kan også være aktuelle langs rørledningene.
Uttalelse:
Klif mener løsningene for fjernmåling skal være i samsvar med BAT. Vi forutsetter at systemet planlegges for på et så tidlig tidspunkt som mulig slik at systemet kan optimaliseres for utbyggingen. Klif forutsetter at løsningen presenteres for oss i god tid før søknad om tillatelse etter forurensingsloven sendes inn.
Operatørens svar:
Konkrete løsninger vil vurderes i den videre planprosessen og implementeres i feltets beredskapsplan. TOTAL er kjent med den utvikling som foregår på dette området og vil også være i dialog med Klif i denne vurderingsprosessen for å finne en optimal løsning for feltet.
Uttalelse:
Selv om total miljørisiko kan være lavere pga lavere frekvens, rater og varigheter for hendelser under losseoperasjoner legger Klif vekt på at det er gass/kondensatutblåsning som er dimensjonerende for beredskapen. Som beredskapsløsning beskrives det i KU at TOTALs primære operasjonelle strategi for et kondensatutslipp er å følge flaket fra avstand for så å bruke kjemisk dispergering, eller mekanisk opptak når de lette kondensatkomponentene har fordampet. Effekten av bruk av kjemisk dispergering er evaluert og det foreslås at beredskapsfartøy som brukes på feltet skal være utstyrt med dispergeringsmiddel. Detaljer om hvordan oljevernberedskapen faktisk vil etableres for feltet vil beskrives i beredskapsplanen som vil etableres i perioden frem mot boring og utbygging. TOTAL viser til at opptak med standard lenser og opptakersystemer vil være uegnet.
Operatørens svar:
I det videre arbeid med beredskapsplan og søknader til Klif vedrørende boring og drift vil de påpekte forhold vurderes og dokumenteres som relevant for feltet. TOTAL vil holde dialogen med Klif i denne prosessen.
Uttalelse:
Klif vil forvente at TOTAL i forbindelse med søknad om tillatelse etter forurensningsloven gir en grundigere vurdering av dispergering som tiltak, både mht påføringsstrategi og miljøvurderinger knyttet til eventuelt bruksvindu. Videre forventer Klif at søknaden også beskriver nærmere muligheter for mekanisk oppsamling av kondensat.
Operatørens svar:
Dette vil bli vurdert i den videre planprosessen og eventuelt implementeres i feltets beredskapsplan.
Uttalelse:
KLIF vurderer fremdeles å stille krav til bruk av teknologi som er tilpasset håndtering av tynne oljefilmer i tilknytning til hver enkelt utslippssøknad.
Operatørens svar:
Kommentaren tas til etterretning.
Miljøverndepartementet
Uttalelse:
MD registrerer at PUD er overlevert OED før fristen for høringsuttalelsene til konsekvensutredningen har utløpt, og mener dette i utgangspunktet er svært uheldig. MD legger til grunn at de eventuelle endringene i PUD som høringsuttalelsene fra underliggende etater forutsetter, allikevel blir gjennomført på vanlig måte. MD viser for øvrig til spesifikke kommentarer fra Klif og Statens strålevern.
Operatørens svar:
Kommentaren tas til etterretning.
Norges Fiskarlag
Uttalelse:
Norges Fiskarlag ber TOTAL ha nær kontakt med Fiskeridirektoratet og fiskere som bruker området når det planlegges dumping av stein, slik at det benyttes en størrelse som sikrer at denne ikke blir til hinder for fiskerne, og at steinfylling begrenses til et minimum, samtidig som frie spenn søkes unngått i størst mulig grad.
Operatørens svar:
TOTAL har allerede hatt dialog med lokale fiskeri interessenter for å optimalisere anleggsaktivitet knyttet til kabellegging. TOTAL vil fortsette dialogen både med Fiskeridirektoratet og fiskere for å oppnå best mulig løsninger for alle parter.
Uttalelse:
Dersom løsning med termisk behandling av borekaks vil benyttes forventer Norges Fiskarlag at dette ikke medfører utslipp av oljeholdig kaks til sjø, da dette er forbudt på norsk sokkel. Kunnskap om kontroll og renhet er ikke omtalt. Norges Fiskarlag ønsker primært minst mulig utslipp til sjø. Aktuelt område er viktig for fiskeriene og føre-var-prinsippet må legges til grunn for planlegging og gjennomføring.
Operatørens svar:
Nevnte metode er ikke valgt, men anses som interessant og vil studeres nærmere. Kravet til utslipp av olje med borekaks på norsk sokkel er 1%, og aktuell teknologi vil levere langt bedre. Tilsvarende teknologi er benyttet på land i en årrekke samt offshore på britisk sektor. Det er derfor god kunnskap om renseeffekt og kontroll med de ulike fraksjonene. Det vises for øvrig til kommentar fra Klif om samme problemstilling.
Uttalelse:
Norges Fiskarlag mener det bør søkes løsninger i forbindelse med legging av rør (og kabler) som ikke medfører at det utvikles ankergroper. I så måte vil bruk av fartøy med dynamisk posisjonering være beste løsning, sett ut fra fiskerinæringen.
Operatørens svar:
Bruk av leggefartøy som benytter ankere til fremdrift er normalt avgrenset til legging av lange rørledninger med stor dimensjon. For kabellegging og legging av feltinterne rørledninger vil en slik langsom metode ikke være aktuell. Kommentaren vil ta dette i betraktning i forbindelse med anbudsprosess for rørleggingskontrakten(e).
Uttalelse:
Med hensyn til avviklingsplanen, støtter Norges Fiskarlag kommentarene fra Fiskeridirektoratet om at også rørledninger og kabler skal fjernes. Dette krever at det allerede ved utlegging tas hensyn til at fjerning etter endt bruk skal kunne gjennomføres.
Operatørens svar:
Det henvises til kommentar fra Fiskeridirektoratet. Det vil bli tatt stilling til sluttdisponering av rørledninger/kabler i avslutningsplanen.
Statens strålevern
Uttalelse:
TOTAL uttaler i KU at siden feltet bygges ut med injeksjon av produsert vann er det ikke behov for å utrede bruk av renseteknologi for fjerning av radioaktivitet i det produserte vannet som slippe stil sjø. Det er i 2012 satt i gang et utredningsarbeid for å se på mulige renseteknologier som kan redusere utslippene av radioaktive stoffer i produsert vann, og selv om feltet planlegges med injeksjon av produsert vann mener Strålevernet at TOTAL bør vurdere å delta i dette prosjektet.
Operatørens svar:
TOTAL har i dag ikke felt i produksjon på norsk sokkel og feltet vil først komme i produksjon i 4. kvartal 2016. TOTAL har ikke planer om å delta i nevnte utredningsarbeid, men følge med i de resultater en der kommer frem til og vurdere disse i sammenheng med dette feltet. Det bør her bemerkes at TOTAL er med som partner i forskjellige lisenser som deltar i dette prosjektet.
Uttalelse:
Strålevernet minner om at undersøkelser av radioaktive stoffer inngår i den regulære overvåkingen, og at også dette feltet omfattes av denne i fremtiden.
Operatørens svar:
TOTAL bekrefter at undersøkelser av radioaktive stoffer vil være en del av den regulære overvåkning av produksjonen på feltet.
Uttalelse:
Strålevernet påpeker at håndtering av radioaktivt avfall ikke er inkludert i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomhet og er underlagt avfallsforskriften kapittel 16. I KU opplyses at det forventes høy sandproduksjon fra feltet. Dersom innholdet av radioaktive stoffer overstiger 1 Bq/g er sanden å betrakte som radioaktivt avfall, og må deklareres og avhendes.
Operatørens svar:
Kommentaren tas til etterretning. Ved sandproduksjon vil denne prøvetas også med hensyn på radioaktivitet og disponeres forskriftsmessig.
Zero
Uttalelse:
Zero berømmer TOTAL for valgt energiløsning med kraft fra land. De trekker frem som interessant at valgt løsning er angitt som BAT, spesielt da andre konsekvensutredninger argumenterer for det motsatte.
Operatørens svar:
Kommentaren tas til etterretning.
Uttalelse:
Zero finner prosessen med høring av KU og innlevering av PUD som kritikkverdig, og fremhever spesielt kort høringsperiode (8 uker).
Operatørens svar:
Kommentaren tas til etterretning.
Uttalelse:
Zero retter videre generell kritikk mot norsk oljepolitikk og spesielt mot manglende regionale studier for elektrifisering.
Operatørens svar:
Kommentaren tas til etterretning.
BKK Nett AS
Uttalelse:
«Bergenssnittet» har i dag svekket forsyningssikkerhet i vinterhalvåret. Både til Bergensområdet og Kollsnes oppfyller ikke dagens nett N-1 prinsippet i vinterhalvåret. BKK nett har planlagt, meldt og konsesjonssøkt to nettforsterkninger for å styrke forsyningen til bergenssnittet;
Mongstad-Kollsnes
Modalen-Mongstad.
Disse vil sannsynligvis ikke være ferdigstilt før produksjonsstart på feltet (4. kvartal 2016). Inntil begge ledningene har kommet i drift, vil forsyningen til Bergenssnittet bli ytterligere svekket, som følge av forbruket til dette feltet. Det vil ikke være full redundans i forsyningen til feltet inntil begge de to konsesjonssøkte ledningene er i drift.
Operatørens svar:
Kommentaren tas til etterretning.
Uttalelse:
Det gis referanse til tidligere søknad fra Statoil om tilknytning av likestrømskabler fra Mongstad eller Kollsnes til Troll A, og de vilkår som der er stilt i anleggskonsesjonen. Dette omfatter krav om reaktiv kompensering og belastningsfrakobling i feilsituasjoner og krevende driftssituasjoner. Disse vilkårene vil sikre forsyningssikkerheten til Bergensområdet og lokal forsyning til Kollsnes. BKK anbefaler derfor at det stilles minst like strenge vilkår i en eventuell søknad om anleggskonsesjon for tilknytning av dette feltet til kraftnettet.
Operatørens svar:
Kommentaren tas til etterretning.
Uttalelse:
For øvrig vil BKK Nett AS stille krav om utkoblingsklausul, et vilkår som vil være gyldig inntil nettsituasjonen i regionen fremstår som tilfredsstillende.
Operatørens svar:
Kommentaren tas til etterretning.
Uttalelse:
BKK Nett er kjent med at TOTAL har utført nettanalyser som viser at det er mest optimalt å tilknytte anlegget til 300 kV samleskinnen ift. 132 kV samleskinnen på Kollsnes. BKK finner denne løsningen fordelaktig. I tillegg har TOTAL vurdert løsninger for reaktiv kompensering. Både valg av reaktiv kompensering og løsning for tilkobling må avklares i videre prosesser.
En så lang kabel som den til feltet kan innebære utfordringer for driften av nettet. Dette må avklares og håndteres før anlegget settes i drift.
Operatørens svar:
De påpekte forhold vil avklares og dokumenteres i forbindelse med konsesjonssøknadsprosessen. Den 17. februar 2012 ble det hold et møte mellom TOTAL, Statnett, Gassco og BKK for å belyse tekniske problemstillinger og for å gå gjennom foreløpige analyser og beslutninger som er tatt i prosjektet. TOTAL har opprettet direkte kontakt med alle involverte parter inkludert Statnett for å få tilbakemelding på tekniske sider av prosjektet som involverer disse partene.
Norges vassdrag- og energidirektorat
Uttalelse:
Med referanse til side 16 i KU gjør NVE oppmerksom på at energiloven krever at saken er tilstrekkelig opplyst, noe som betyr at søknaden må gjøre rede for vesentlige konskvenser av tiltaket, selv om anleggene ikke faller inn under plan- og bygningslovens konsekvensutredningsbestemmelser. I tillegg minner vi om at elektriske anlegg utenfor grunnlinjen er konsesjonspliktige etter havenergiloven, som inneholder egne krav til konsekvensutredning. Det er Olje- og energidepartementet som er konsesjonsmyndighet etter havenergiloven, og eventuelle utredningskrav etter denne loven må avklares med dem.
Operatørens svar:
I oversendelsesbrev av PUD/PAD til OED, 19. januar 2012, påpeker rettighetshaverne at innsendt PUD/PAD sammen med konsekvensutredning inneholder tilsvarende vurderinger som kreves etter havenergilova av 2010 og at PUD/PAD omfatter innretninger, formål og virksomhet omfattet av annen lov enn havenergilova. Rettighetshaverne har derfor bedt om unntak fra havenergilova iht havenergilova § 1-2 sjette ledd for den elektriske kabelen.
Nødvendige tillatelser for anlegg på land og innenfor grunnlinjen vil bli beskrevet og dekket i konsesjonssøknaden iht Energiloven.
Uttalelse:
Med referanse til kapittel 3.4.4 i KU er NVE noe usikker på hva som legges i begrepet» lavfrekvens vekselstrømkabel» i denne sammenheng. Vi kan ikke se at det er grunnlag for å benytte en frekvens lavere enn 50 Hz for kabelforbindelsen. Dersom det skal benyttes en lavere frekvens viI dette innebære behov for omformeranlegg på iIandføringsstedet for tilknytning til overføringsnettet.
Operatørens svar:
Denne formuleringen i KU er unøyaktig og har sammenheng med at det tidligere ble utført vurderinger av forskjellige anlegg som DC og lavfrekvente spenninger for overføring av kraft i subsea kabler. Dette er ikke relevant i dag.
Uttalelse:
Med henvisning til konsesjonsvedtak i forbindelse med prekompresjon på Troll A ber NVE Total være forberedt på at et lignende vilkår viI kunne bli gjort gjeldende for en eventuell tilknytning av plattformen på feltet til Kollsnes.
Operatørens svar:
Kommentaren tas til etterretning.
Uttalelse:
Kompensering av den reaktive effektproduksjonen i vekselstrømkabelen er ikke kommentert i søknaden.
Operatørens svar:
Det er korrekt at kompensering av den reaktive effekten ikke er kommentert i søknaden. Det skyldes at en ikke var ferdig med analysene for anlegget og ikke hadde valgt kompenseringsstrategi på tidspunkt KU ble sendt på høring. Analysene er i dag kommet så langt at en har fått lagt grunnlaget til et enlinje-skjema med full reaktiv effekt kompensering designet i en 2 x 100% konfigurasjon, men som vil bli operert i en 3 x 50% konfigurering.
Uttalelse:
Det må sørges for at dette vurderes før eventuell tilknytning av kabelen.
Operatørens svar:
Disse analysene er som nevnt i full gang og vil bli fullført i første kvartal dette året.
Statnett
Uttalelse:
Statnett viser til at nettkapasiteten i området har begrensninger og refererer til pågående konsesjons-søknader.
Operatørens svar:
Kommentarene vil bli ivaretatt i forbindelse med arbeidet med konsesjonsprosessen for strømforsyningen.
Uttalelse:
Tilsvarende som for Troll A må Total påregne at en tilknytning av feltet til kraftnettet vil være underlagt særlige vilkår fram til nettsituasjonen for forsyning av Bergensområdet og Kollsnes tilfredsstiller N-1 kriteriet. Statnett vil i forbindelse med en eventuell søknad om anleggskonsesjon for tilknytning av feltet til kraftnettet ta stilling til hvilke særlige vilkår som bør gjelde. Total må forvente at Statnett vil anbefale myndighetene å stille minst like strenge vilkår som for Troll A. Det betyr blant annet at feltet i perioden inntil nettforsterkningene er gjennomført, må forvente å være første kunde som mister kraftforsyningen dersom det oppstår feil i hovednettet i Bergensregionen.
Operatørens svar:
Kommentaren tas til etterretning.
Uttalelse:
En lang kabel kan innebære utfordringer for driften av nettet. Dette må avklares og håndteres før anlegget settes i drift. Det henvises i denne anledning til relevante forskrifter og veileder.
Operatørens svar:
Dette er korrekt og var bakgrunnen for at et møte ble holdt mellom TOTAL, Statnett og Gassco den 17.2.2012 for å gå gjennom foreløpige analyser og beslutninger som er tatt i prosjektet rundt dette. TOTAL har opprettet direkte kontakt med alle involverte parter inkludert Statnett for å få tilbakemelding på tekniske sider av prosjektet som involverer disse partene.