3 Om fedres rett til foreldrepenger

Fedrekvoten innebærer at en andel av stønadsperioden for foreldrepenger er reservert for far. Fedrekvoten ble innført 1. april 1993 og var da på fire uker. Fedrekvoten ble utvidet med en uke til fem uker 1. juli 2005 og med ytterligere en uke til seks uker 1. juli 2006. Ved begge disse utvidelsene ble også den totale stønadsperioden forlenget med en uke. Med virkning for fødsler og omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2009 ble fedrekvoten utvidet med ytterligere fire uker, jf. Ot.prp. nr. 56 (2008-2009). Den totale stønadsperioden ble samtidig forlenget med to uker. I dag utgjør fedrekvoten ti uker av en samlet stønadsperiode på 46 uker med 100 prosent dekningsgrad eller 56 uker med 80 prosent dekningsgrad. Ved adopsjon er stønadsperioden henholdsvis 43 eller 53 uker.

Siktemålet med fedrekvoten er å få flere fedre til å ta aktivt del i omsorgen i barnets første leveår. Helt siden 1977 har fedre hatt mulighet til å dele foreldrepengeperioden med mor hvis begge har opptjent rett til foreldrepenger. Få benyttet seg av denne muligheten; bare 2-3 prosent av fedrene tok ut foreldrepenger på begynnelsen av 90-tallet.

Innføringen av fedrekvoten i 1993 medførte en betydelig økning i fedres uttak av foreldrepenger, og andelen som benytter fedrekvoten har økt gradvis siden 1993. Fedres uttak følger i stor grad lengden på fedrekvoten. Etter at fedrekvoten ble økt til seks uker, var det langt flere fedre som tok ut seks uker enn det som var tilfellet da fedrekvoten var fire uker. Den fulle effekten av utvidelsen til ti uker i 2009 vil tidligst kunne ses i statistikken for 2011. Det er allerede registrert en økning i fedreuttaket. I 2009 tok fedrene ut 11,8 prosent av foreldrepengedagene ved fødsel. I 2010 var fedreuttaket økt til 15 prosent.

Far har ikke rett til fedrekvote i alle tilfeller. For at far skal ha rett til fedrekvote, må begge foreldre ha tjent opp rett til foreldrepenger. Rett til foreldrepenger opptjenes ved å være yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før uttaket starter. Den pensjonsgivende inntekten må på årsbasis svare til minst halvparten av grunnbeløpet (grunnbeløpet utgjør pt. 75 641 kroner).

Selv om mor ikke har opptjent rett til foreldrepenger, kan far ta ut foreldrepenger på selvstendig grunnlag. Ved uttak på selvstendig grunnlag stilles det krav til mors aktivitet, jf. folketrygdloven § 14-13. Dette innebærer at far kan ta ut foreldrepenger bare hvis mor etter fødselen eller omsorgsovertakelsen går ut i arbeid, tar offentlig godkjent utdanning på heltid, tar offentlig godkjent utdanning i kombinasjon med arbeid som i sum gir heltid eller deltar på heltid i introduksjonsprogram eller kvalifiseringsprogram. Videre kan far ta ut foreldrepenger dersom mor er innlagt i helseinstitusjon eller på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet. I slike tilfeller er fars maksimale stønadsperiode 37 uker eller 47 uker avhengig av valgt dekningsgrad. Far kan i utgangspunktet ikke ta ut foreldrepenger de første seks ukene etter fødselen. Far kan likevel ta ut foreldrepenger i denne perioden hvis mor på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon.

Om lag 6 500 fedre med egen opptjening har i dag ikke mulighet til å ta ut foreldrepenger fordi mor ikke har opptjent rett og heller ikke oppfyller aktivitetskravet etter fødselen.