1 Overenskomst mellom Kongeriket Norge og Det Forente Kongeriket Storbritannia og Nord-Irland for å unngå dobbeltbeskatning og forebygge skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og gevinster

Regjeringen i Kongeriket Norge og Regjeringen i Det Forente Kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, som ønsker å inngå en overenskomst for å unngå dobbeltbeskatning og forebygge skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og gevinster,

er blitt enige om følgende:

Artikkel 1

Personer som omfattes av overenskomsten

Denne overenskomsten gjelder for personer som er bosatt i en av eller i begge avtalestatene.

Artikkel 2

Skatter som omfattes av overenskomsten

• 1. Denne overenskomsten gjelder for skatter av inntekt og gevinster som pålegges på vegne av en avtalestat eller dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, uten hensyn til på hvilken måte de oppkreves.

• 2. Som skatter av inntekt og gevinster anses alle skatter som pålegges den samlede inntekt eller av deler av inntekten, herunder skatter av gevinster ved avhendelse av løsøre eller fast eiendom, skatter av den samlede lønn betalt av foretak, så vel som skatter av verdistigning.

• 3. De eksisterende skattene som denne overenskomsten gjelder for er:

  • a) i Norge:

    • (i) inntektsskatt til staten;

    • (ii) inntektsskatt til fylkeskommunen;

    • (iii) inntektsskatt til kommunen;

    • (iv) skatt til staten av inntekt vunnet ved undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum;

    • (v) skatt til staten på honorar til utenlandske artister;

    (i det følgende kalt ”norsk skatt”);

  • b) i Det Forente Kongeriket:

    • (i) inntekstskatten;

    • (ii) selskapsskatten;

    • (iii) formuesgevinstskatten;

    (i det følgende kalt ”britisk skatt”).

• 4. Ved anvendelsen av artikkel 25 punkt 1 skal britisk skatt også omfatte petroleumsinntektsskatten (”the petroleum revenue tax”) og tilleggsbetaling fra innringet virksomhet (”the supplementary charge in respect of ring fenced trades”).

• 5. Denne overenskomsten skal også gjelde for alle skatter av samme eller vesentlig lignende art, som i tillegg til eller i stedet for de eksisterende skattene blir utskrevet etter tidspunktet for undertegningen av overenskomsten. De kompetente myndigheter i avtalestatene skal underrette hverandre om enhver viktig endring som er foretatt i deres skattelovgivning.

Artikkel 3

Alminnelige definisjoner

• 1. Hvis ikke annet fremgår av sammenhengen har følgende uttrykk i overenskomsten denne betydning:

  • a) ”Norge” betyr Kongeriket Norge, og omfatter landterritoriet, indre farvann, sjøterritoriet og områdene utenfor sjøterritoriet hvor Kongeriket Norge, i overensstemmelse med norsk lovgivning og med folkeretten, kan utøve sine rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturforekomster; uttrykket omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske biland;

  • b) “Det Forente Kongeriket” betyr Storbritannia og Nord-Irland, herunder ethvert område utenfor Det Forente Kongerikets sjøterritorium betegnet i dets lovgivning om kontinentalsokkelen og i overensstemmelse med folkeretten som et område hvor Det Forente Kongerikets rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturforekomster, kan utøves;

  • c) ”en avtalestat” og ”den annen avtalestat” betyr Norge eller Det Forente Kongeriket, slik det fremgår av sammenhengen;

  • d) ”person” omfatter en fysisk person, et selskap og enhver annen sammenslutning av personer;

  • e) ”selskap” betyr enhver juridisk person eller enhver enhet som i skattemessig henseende behandles som en juridisk person;

  • f) ”foretak” brukes om enhver form for virksomhet;

  • g) ”foretak i en avtalestat” og ”foretak i den annen avtalestat” betyr henholdsvis et foretak som drives av en person bosatt i en avtalestat og et foretak som drives av en person bosatt i den annen avtalestat;

  • h) ”internasjonal fart” betyr enhver transport med skip eller luftfartøy drevet av et foretak i en avtalestat, unntatt når skipet eller luftfartøyet går i fart bare mellom steder i den annen avtalestat;

  • i) ”kompetent myndighet” betyr:

    • (i) i Norge, finansministeren eller den som har fullmakt fra ministeren;

    • (ii) i Det Forente Kongeriket, the Commissioners for Her Majesty’s Revenue and Customs eller den som har fullmakt fra dem;

  • j) ”statsborger” betyr:

    • (i) i relasjon til Norge:

      enhver fysisk person med norsk statsborgerskap og enhver juridisk person, interessentskap eller sammenslutning som får sin status som sådan fra gjeldende lover i Norge;

    • (ii) i relasjon til Det Forente Kongeriket:

      enhver britisk statsborger eller enhver britisk undersått som ikke er statsborger av et annet land eller territorium innen det britiske Samveldet, forutsatt at han har rett til oppholdssted i Det Forente Kongeriket; og enhver juridisk person, interessentskap (partnership) eller sammenslutning som får sin status som sådan fra gjeldende lover i Det Forente Kongeriket;

  • k) ”virksomhet” omfatter utøvelsen av selvstendige tjenester og annen virksomhet av uavhengig karakter;

  • l) ”pensjonsinnretning” betyr enhver innretning eller annen enhet etablert i en avtalestat som drives for å administrere eller tilstå pensjon eller aldersbetingede ytelser eller for å tjene opp inntekt til fordel for en eller flere slike ordninger; og

    • (i) når det gjelder Det Forente Kongeriket, som er generelt fritatt fra inntektsbeskatning og er en pensjonsinnretning (annet enn en sosialtrygdeinnretning) registrert i Del 4 i ”the Finance Act 2004”, herunder pensjonsfond eller pensjonsinnretninger organisert gjennom forsikringsselskaper og investeringsforeninger hvor andelseierne utelukkende er pensjonsinnretninger; og

    • (ii) når det gjelder Norge, er et selskap som har tillatelse til å inngå pensjonsavtaler i overensstemmelse med interne regler og som er under tilsyn av Finanstilsynet.

    De kompetente myndigheter kan bli enige om at pensjonsinnretninger av identisk eller vesentlig lignende økonomisk eller juridisk art som er stiftet ved lov eller i henhold til lovgivningen i en av statene etter datoen for undertegning av denne overenskomsten, skal omfattes av de ovenstående bestemmelser.

• 2. Når en avtalestat på et hvilket som helst tidspunkt bruker bestemmelsene i denne overenskomsten, skal ethvert uttrykk som ikke er definert i overenskomsten, når ikke annet fremgår av sammenhengen, ha den betydning som uttrykket på dette tidspunkt har etter lovgivningen i denne stat med hensyn til de skattene som overenskomsten gjelder for, og den betydning som uttrykket har etter skattelovgivningen i denne stat gjelder fremfor den betydningen som uttrykket har etter annen lovgivning i denne stat.

Artikkel 4

Skattemessig bosted

• 1. I denne overenskomsten betyr uttrykket ”person bosatt i en avtalestat” enhver person som etter lovgivningen i denne stat er skattepliktig der på grunnlag av domisil, bosted, sted for ledelse, det sted hvor selskapet er stiftet eller ethvert annet lignende kriterium, og omfatter også denne stat og dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. Uttrykket omfatter imidlertid ikke noen person som er skattepliktig i denne stat bare på grunnlag av inntekt eller gevinster fra kilder i denne stat.

• 2. Uttrykket ”person bosatt i en avtalestat” omfatter:

  • a) en pensjonsinnretning etablert i denne stat; og

  • b) en organisasjon som er etablert og utelukkende drives for religiøse, veldedige, vitenskapelige, kulturelle eller utdanningsmessige formål (eller for mer enn ett av disse formålene) og som anses hjemmehørende i denne stat i henhold til dets lovgivning, uavhengig av om hele eller deler av dens inntekt eller gevinster er unntatt fra skatt etter den interne lovgivning i denne stat.

• 3. Når en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 er bosatt i begge avtalestatene, skal hans status avgjøres etter følgende regler:

  • a) han skal anses for bosatt bare i den avtalestat hvor han disponerer fast bolig. Hvis han disponerer fast bolig i begge stater, skal han anses for bosatt bare i den stat hvor han har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene);

  • b) hvis det ikke kan bringes på det rene i hvilken stat han har sentrum for livsinteressene, eller hvis han ikke disponerer en fast bolig i noen av dem, skal han anses for bosatt bare i den stat hvor han har vanlig opphold;

  • c) hvis han har vanlig opphold i begge stater eller ikke i noen av dem, skal han anses for bosatt bare i den stat hvor han er statsborger;

  • d) hvis han er statsborger av begge stater eller ikke av noen av dem, skal de kompetente myndigheter i avtalestatene avgjøre spørsmålet ved gjensidig avtale.

• 4. Når en annen person enn en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 er hjemmehørende i begge avtalestatene, skal de kompetente myndigheter i avtalestatene ved gjensidig avtale søke å bestemme i hvilken avtalestat denne personen skal anses hjemmehørende etter denne overenskomsten. Hvis det ikke foreligger en gjensidig avtale inngått av de kompetente myndigheter i avtalestatene, skal personen ikke anses som bosatt i noen av avtalestatene med henblikk på å kreve noen av de fordeler som følger av overenskomsten, bortsett fra dem som følger av artiklene 25, 26 og 27.

Artikkel 5

Fast driftssted

• 1. Uttrykket ”fast driftssted” betyr i denne overenskomsten et fast forretningssted som foretakets virksomhet helt eller delvis utøves gjennom.

• 2. Uttrykket ”fast driftssted” omfatter særlig:

  • a) et sted hvor foretaket har sin ledelse;

  • b) en filial;

  • c) et kontor;

  • d) en fabrikk;

  • e) et verksted; og

  • f) et bergverk, en olje- eller gasskilde, et steinbrudd eller ethvert annet sted hvor naturforekomster utvinnes.

• 3. Uansett bestemmelsene i punkt 4 skal uttrykket “fast driftssted” også omfatte stedet for et bygningsarbeid eller et anleggs-, installasjons- eller monteringsprosjekt, eller kontroll- eller rådgivningsvirksomhet tilknyttet slike, men bare hvis stedet opprettholdes, eller prosjektet eller virksomheten varer i mer enn tolv måneder.

• 4. Uansett bestemmelsene i punkt 1 og 2, når et foretak i en avtalestat utfører tjenester i den annen avtalestat gjennom en fysisk person som er til stede i denne annen stat i ett eller flere tidsrom som til sammen overstiger 183 dager i løpet av noen tolvmåneders periode, og mer enn 50 prosent av foretakets brutto inntekt fra aktiv forretningsvirksomhet i dette eller disse tidsrom skriver seg fra tjenester utført i denne annen stat gjennom denne fysiske person, skal virksomheten drevet i denne annen stat ved utøvelsen av disse tjenestene, anses for å være drevet gjennom et fast driftssted som foretaket har i denne annen stat. Dette gjelder dog ikke hvis denne virksomheten er begrenset til å omfatte aktiviteter som nevnt i punkt 5, og som hvis de ble utøvet gjennom et fast forretningssted ikke ville gjort dette faste forretningssted til et fast driftssted etter bestemmelsene i nevnte punkt. Ved anvendelsen av dette punkt skal tjenester utført av en fysisk person på vegne av et foretak ikke anses å være utført for et annet foretak gjennom denne personen med mindre det andre foretaket har oppsyn med, styrer eller kontrollerer måten den fysiske personen utfører disse tjenestene på.

• 5. Uansett de foranstående punkter i denne artikkel, skal uttrykket ”fast driftssted” ikke anses å omfatte:

  • a) bruk av innretninger utelukkende til lagring, utstilling eller utlevering av varer som tilhører foretaket;

  • b) opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for lagring, utstilling eller utlevering;

  • c) opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for bearbeidelse ved et annet foretak;

  • d) opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for innkjøp av varer eller til innsamling av opplysninger for foretaket;

  • e) opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for å drive noen annen aktivitet for foretaket som er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet;

  • f) opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for en kombinasjon av aktiviteter som er nevnt i underpunktene a) til e), forutsatt at det faste forretningssteds samlede virksomhet som skriver seg fra denne kombinasjon, er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet.

• 6. Når en person, som ikke er en uavhengig mellommann som punkt 7 gjelder for, opptrer på vegne av et foretak og har, og vanligvis utøver, i en avtalestat fullmakt til å slutte kontrakter på vegne av foretaket, skal foretaket uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2 anses for å ha et fast driftssted i denne stat for enhver virksomhet som denne person påtar seg for foretaket. Dette gjelder likevel ikke hvis virksomheten er begrenset til å omfatte aktiviteter nevnt i punkt 5 og som hvis de ble utøvet gjennom et fast forretningssted ikke ville ha gjort dette faste forretningssted til et fast driftssted etter bestemmelsene i nevnte punkt.

• 7. Et foretak skal ikke anses for å ha et fast driftssted i en avtalestat bare fordi det driver forretningsvirksomhet i denne stat gjennom en megler, kommisjonær eller annen uavhengig mellommann, såfremt disse personer opptrer innenfor rammen av sin ordinære forretningsvirksomhet.

• 8. Den omstendighet at et selskap hjemmehørende i en avtalestat kontrollerer eller blir kontrollert av et selskap som er hjemmehørende i den annen avtalestat, eller som utøver forretningsvirksomhet i denne annen stat (enten gjennom et fast driftssted eller på annen måte), medfører ikke i seg selv at et av disse selskapene anses som et fast driftssted for det annet.

Artikkel 6

Inntekt av fast eiendom

• 1. Inntekt som en person bosatt i en avtalestat erverver av fast eiendom (herunder inntekt av jordbruk eller skogbruk) som ligger i den annen avtalestat, kan skattlegges i denne annen stat.

• 2. Uttrykket ”fast eiendom” skal ha den betydning som det har etter lovgivningen i den avtalestat hvor vedkommende eiendom ligger. Uttrykket skal under enhver omstendighet omfatte tilbehør til fast eiendom herunder besetning og redskaper som anvendes i jordbruk og skogbruk, rettigheter som er undergitt privatrettens regler om fast eiendom, bruksrett til fast eiendom og rett til varierende eller faste ytelser som vederlag for utnyttelse av eller retten til å utnytte mineralforekomster, kilder og andre naturforekomster. Skip og luftfartøy skal ikke anses som fast eiendom.

• 3. Bestemmelsene i punkt 1 gjelder for inntekt som erverves ved direkte bruk, utleie eller ved enhver annen form for utnyttelse av fast eiendom.

• 4. Bestemmelsene i punktene 1 og 3 gjelder også for inntekt av fast eiendom som tilhører et foretak.

Artikkel 7

Fortjeneste ved forretningsvirksomhet

• 1. Fortjenesten til et foretak i en avtalestat skal bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre foretaket utøver forretningsvirksomhet i den annen avtalestat gjennom et fast driftssted der. Hvis foretaket utøver slik forretningsvirksomhet, kan den fortjeneste som kan tilskrives det faste driftsstedet i medhold av bestemmelsene i punkt 2, skattlegges i denne annen stat.

• 2. Ved anvendelsen av denne artikkel og artikkel 25 skal den fortjeneste som i hver avtalestat kan tilskrives det faste driftsstedet som nevnt i punkt 1, særlig med hensyn til dets disposisjoner med andre deler av foretaket, være den fortjeneste som det ventelig ville ha ervervet hvis det hadde vært et særskilt og selvstendig foretak som utøvet samme eller lignende virksomhet under de samme eller lignende forhold og det tas hensyn til funksjoner som utføres, eiendeler som brukes og risikoer som bæres av foretaket gjennom det faste driftsstedet og gjennom de andre delene av foretaket.

• 3. I tilfelle hvor en avtalestat i medhold av punkt 2 justerer fortjenesten som kan tilskrives et fast driftssted til et foretak i en av avtalestatene og skattlegger i samsvar med dette den fortjeneste som foretaket er blitt skattlagt for i den annen stat, da skal denne annen stat, så langt det er nødvendig, foreta en passende justering for å eliminere dobbeltbeskatning hvis denne annen stat er enig i den justeringen som den førstnevnte stat har foretatt. Hvis den annen avtalestat ikke er enig, skal avtalestatene ved gjensidig overenskomst avhjelpe enhver dobbeltbeskatning som oppstår ved den foretatte justering.

• 4. Hvor fortjenesten omfatter inntekter eller formuesgevinster som er særskilt omhandlet i andre artikler i denne overenskomsten, skal bestemmelsene i disse artikler ikke berøres av reglene i nærværende artikkel.

Artikkel 8

Skipsfart, lufttransport og containere

• 1. Fortjenesten til et foretak i en avtalestat fra driften av skip eller luftfartøy i internasjonal fart skal bare kunne skattlegges i denne stat.

• 2. Fortjenesten til et foretak i en avtalestat fra bruk, vedlikehold eller utleie av containere (innbefattet tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) benyttet til transport av varer skal bare kunne skattlegges i denne stat, unntatt i den utstrekning disse containere eller tilhengere og tilknyttet utstyr er benyttet til transport utelukkende mellom steder i den annen avtalestat.

• 3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 gjelder også for fortjeneste ervervet ved deltakelse i en ”pool”, et felles forretningsforetak eller i et internasjonalt driftskontor.

• 4. Bestemmelsene i punktene 1, 2 og 3 gjelder for fortjeneste ervervet av det felles norske, danske og svenske luftfartskonsortium Scandinavian Airlines System (SAS), men bare i den utstrekning fortjenesten ervervet av SAS Norge AS, den norske interessent i Scandinavian Airlines System (SAS), svarer til dets andel i nevnte organisasjon.

Artikkel 9

Foretak med fast tilknytning til hverandre

• 1. I tilfelle hvor

  • a) et foretak i en avtalestat deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i den annen avtalestat, eller

  • b) samme personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i en avtalestat og et foretak i den annen avtalestat, skal følgende gjelde:

  Dersom det i slike tilfelle mellom de to foretak blir avtalt eller pålagt vilkår i deres kommersielle eller finansielle samkvem som avviker fra dem som ville ha vært avtalt mellom uavhengige foretak, kan enhver fortjeneste som uten disse vilkår ville ha tilfalt et av foretakene, men på grunn av disse vilkår ikke har tilfalt dette, medregnes i og skattlegges sammen med dette foretakets fortjeneste.

• 2. I tilfelle hvor en avtalestat medregner i fortjenesten til et foretak i denne stat – og skattlegger i samsvar med dette – fortjeneste som et foretak i den annen avtalestat er blitt skattlagt for i denne annen stat, og denne medregnede fortjeneste er fortjeneste som ville ha tilfalt foretaket i den førstnevnte stat dersom vilkårene som ble avtalt mellom foretakene hadde vært slike som ville ha blitt avtalt mellom uavhengige foretak, da skal denne annen stat foreta en passende justering av den skatt som er beregnet der av denne fortjeneste. Ved slik justering skal det tas hensyn til denne overenskomstens øvrige bestemmelser og de kompetente myndigheter i avtalestatene skal om nødvendig rådføre seg med hverandre.

Artikkel 10

Utbytte

• 1. Utbytte som utbetales fra et selskap hjemmehørende i en avtalestat til en person bosatt i den annen avtalestat, kan skattlegges i denne annen stat.

• 2. Slikt utbytte:

  • a) kan imidlertid også skattlegges i den avtalestat hvor det selskap som utdeler utbyttet er hjemmehørende og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis den virkelige rettighetshaver til utbyttet er en person bosatt i den annen avtalestat, skal den skatt som ilegges ikke overstige 15 prosent av utbyttets bruttobeløp;

  • b) skal, uansett bestemmelsene i underpunkt a), være fritatt for skatt i den avtalestat hvor det utdelende selskapet er hjemmehørende hvis den virkelige rettighetshaver til utbyttet er:

    • (i) et selskap som er hjemmehørende i den annen avtalestat som direkte eller indirekte innehar minst 10 prosent av kapitalen i det selskap som utdeler utbyttet; eller

    • (ii) en pensjonsinnretning.

    Bestemmelsene i dette punkt berører ikke skattleggingen av selskapet for så vidt angår den fortjeneste som utbyttet utdeles av.

• 3. Uansett bestemmelsene i punkt 2, når utbytte er ervervet av regjeringen i en avtalestat, som også er den virkelige rettighetshaver til utbyttet, skal slikt utbytte bare kunne skattlegges i denne stat. Ved anvendelsen av dette punkt skal uttrykket ”regjeringen i en avtalestat” omfatte:

  • a) i Norge:

    • (i) Norges Bank;

    • (ii) Statens pensjonsfond utland; og

    • (iii) et offentligrettslig organ eller en institusjon som helt eller hovedsakelig er eid av den norske regjeringen og som de kompetente myndigheter i avtalestatene til enhver tid måtte bli enige om;

  • b) i Det Forente Kongeriket:

    • (i) The Bank of England;

    • (ii) et offentligrettslig organ eller en institusjon som helt eller hovedsakelig er eid av regjeringen i Det Forente Kongeriket og som de kompetente myndigheter i avtalestatene til enhver tid måtte bli enige om.

• 4. Uttrykket ”utbytte” i denne artikkel betyr inntekt av aksjer eller andre rettigheter som ikke er gjeldsfordringer, med rett til andel i overskudd, samt inntekt av andre selskapsrettigheter som etter lovgivningen i den avtalestat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, er undergitt den samme skattemessige behandling som inntekt av aksjer, og omfatter også enhver annen inntekt som etter lovgivningen i den stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, blir behandlet som utbytte eller utdelinger fra selskapet.

• 5. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 gjelder ikke når den virkelige rettighetshaver til utbyttet er bosatt i en avtalestat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen avtalestat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, og de rettigheter hvorav utbyttet utdeles, reelt er knyttet til det faste driftsstedet. I så fall gjelder bestemmelsene i artikkel 7.

• 6. Når et selskap hjemmehørende i en avtalestat erverver fortjeneste eller inntekt fra den annen avtalestat, kan denne annen stat ikke skattlegge utbytte utdelt av selskapet, med mindre utbyttet er betalt til en person bosatt i denne annen stat, eller de rettighetene som utbyttet utdeles av, reelt er knyttet til et fast driftssted i denne annen stat, og kan heller ikke skattlegge selskapets ikke-utdelte overskudd selv om det utdelte utbyttet eller det ikke-utdelte overskudd består helt eller delvis av fortjeneste eller inntekt som skriver seg fra denne annen stat.

• 7. Det kan ikke kreves nedsettelser etter denne artikkel dersom hovedformålet eller et av hovedformålene til noen person knyttet til stiftelsen eller tildelingen av aksjer eller andre rettigheter som utbyttet betales i anledning av, var å oppnå fordelene i artikkelen ved denne stiftelsen eller tildelingen.

Artikkel 11

Renter

• 1. Renter som skriver seg fra en avtalestat og utbetales til en person bosatt i den annen avtalestat som er den virkelige rettighetshaver til rentene, skal bare kunne skattlegges i denne annen stat.

• 2. Uttrykket ”renter” i denne artikkel betyr inntekt av fordringer av enhver art, uansett om de er sikret ved pant eller ikke eller medfører rett til å delta i skyldnerens overskudd. Uttrykket omfatter særlig inntekt av statsobligasjoner og andre obligasjoner eller gjeldsbrev, herunder agiobeløp og tilleggsbetalinger som knytter seg til slike obligasjoner eller gjeldsbrev, men skal ikke omfatte noen inntekt som behandles som utbytte etter bestemmelsene i artikkel 10.

• 3. Bestemmelsene i punkt 1 gjelder ikke når den virkelige rettighetshaver til rentene er bosatt i en avtalestat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen avtalestat hvor rentene skriver seg fra, og den fordring som foranlediger rentebetalingen er reelt knyttet til det faste driftsstedet. I så fall gjelder bestemmelsene i artikkel 7.

• 4. Når rentebeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver til rentene eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den gjeld som det erlegges for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaveren hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, gjelder bestemmelsene i denne artikkel bare for det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av avtalestatene hvorunder det tas hensyn til denne overenskomstens øvrige bestemmelser.

• 5. Det kan ikke kreves nedsettelser etter denne artikkel dersom hovedformålet eller et av hovedformålene til noen person knyttet til stiftelsen eller tildelingen av fordringen som rentene betales i anledning av, var å oppnå fordelene i artikkelen ved denne stiftelsen eller tildelingen.

Artikkel 12

Royalty

• 1. Royalty som skriver seg fra en avtalestat og utbetales til en person bosatt i den annen avtalestat som er den virkelige rettighetshaver til royaltyen, skal bare kunne skattlegges i denne annen stat.

• 2. Uttrykket ”royalty” i denne artikkel betyr betaling av enhver art som mottas som vederlag for bruken av, eller retten til å bruke, enhver opphavsrett til verker av litterær, kunstnerisk eller vitenskapelig karakter, herunder kinematografiske filmer, alle slags patenter, varemerker, mønster eller modeller, tegninger, hemmelige formler eller fremstillingsmåter, eller for opplysninger om industrielle, kommersielle eller vitenskapelige erfaringer.

• 3. Bestemmelsene i punkt 1 gjelder ikke når den virkelige rettighetshaver til royaltyen er bosatt i en avtalestat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen avtalestat hvor royaltyen skriver seg fra, og den rettighet eller eiendom som foranlediger betalingen av royaltyen, reelt er knyttet til det faste driftsstedet. I så fall gjelder bestemmelsene i artikkel 7.

• 4. Når royaltybeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver til royaltyen eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den bruk, rettighet eller opplysning som det er vederlag for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaveren hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare gjelde for det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av avtalestatene hvorunder det tas hensyn til denne overenskomstens øvrige bestemmelser.

• 5. Det kan ikke kreves nedsettelser etter denne artikkel dersom hovedformålet eller et av hovedformålene til noen person knyttet til stiftelsen eller tildelingen av rettigheten som royaltyen betales i anledning av, var å oppnå fordelene i artikkelen ved denne stiftelsen eller tildelingen.

Artikkel 13

Formuesgevinster

• 1. Gevinster som en person bosatt i en avtalestat erverver ved avhendelse av fast eiendom som omhandlet i artikkel 6, og som ligger i den annen avtalestat, kan skattlegges i denne annen stat.

• 2. Gevinster som en person bosatt i en avtalestat erverver ved avhendelsen av aksjer, unntatt aksjer som er gjenstand for betydelig og regelmessig handel på en børs, eller sammenlignbare rettigheter hvor mer enn 50 prosent av verdien av dem direkte eller indirekte skriver seg fra fast eiendom som ligger i den annen avtalestat, kan skattlegges i denne annen stat.

• 3. Gevinster ved avhendelse av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak i en avtalestat har i den annen avtalestat, herunder gevinster ved avhendelse av slikt fast driftssted (alene eller sammen med hele foretaket), kan skattlegges i denne annen stat.

• 4. Gevinster ervervet av en person bosatt i en avtalestat ved avhendelse av skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart eller løsøre knyttet til driften av slike skip eller luftfartøy skal bare kunne skattlegges i denne stat.

• 5. Gevinster som erverves av en person bosatt i en avtalestat ved avhendelse av containere (herunder tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) benyttet til transport av varer, skal bare kunne skattlegges denne stat, unntatt i den utstrekning disse containere eller tilhengere og tilknyttet utstyr er benyttet til transport utelukkende mellom steder i den annen avtalestat.

• 6. Gevinster ved avhendelse av enhver annen formuesgjenstand enn dem som er omhandlet i de foranstående punktene skal bare kunne skattlegges i den avtalestat hvor avhenderen er bosatt.

Artikkel 14

Inntekt fra lønnsarbeid

• 1. Med forbehold av bestemmelsene i artiklene 15, 17 og 18 skal lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en avtalestat mottar for lønnsarbeid, bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre lønnsarbeidet er utført i den annen avtalestat. Hvis arbeidet er utført der, kan godtgjørelse som skriver seg fra dette skattlegges i denne annen stat.

• 2 Uansett bestemmelsene i punkt 1 skal godtgjørelse som en person bosatt i en avtalestat mottar for lønnsarbeid utført i den annen avtalestat, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat, dersom:

  • a) mottakeren oppholder seg i den annen stat i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 183 dager i løpet av noen tolvmåneders periode som begynner eller slutter i det angjeldende inntektsår; og

  • b) godtgjørelsen er betalt av eller på vegne av en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den annen stat; og

  • c) godtgjørelsen ikke belastes et fast driftssted som arbeidsgiveren har i den annen stat.

• 3. Bestemmelsene i punkt 2 gjelder ikke for godtgjørelse som en person bosatt i en avtalestat mottar for arbeid utført i den annen avtalestat og som er betalt av, eller på vegne av, en arbeidsgiver som ikke er bosatt i denne annen stat, hvis:

  • a) mottakeren i løpet av ansettelsesforholdet yter tjenester til en annen person enn arbeidsgiveren som direkte eller indirekte har oppsyn med, styrer eller kontrollerer den måten tjenestene utføres på; og

  • b) disse tjenestene utgjør en integrert del av den forretningsvirksomhet som denne personen utøver.

• 4. Uansett de foranstående bestemmelser i denne artikkel, skal godtgjørelse som en person bosatt i en avtalestat mottar for lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart, bare kunne skattlegges i denne stat.

Artikkel 15

Styregodtgjørelse

Styregodtgjørelse og annet lignende vederlag som erverves av en person bosatt i en avtalestat, i egenskap av medlem av styret eller lignende organ i et selskap som er hjemmehørende i den annen avtalestat, kan skattlegges i denne annen stat.

Artikkel 16

Artister og idrettsutøvere

• 1. Uansett bestemmelsene i artikkel 14 kan inntekt som en person bosatt i en avtalestat opptjener ved personlig virksomhet utøvet i den annen avtalestat som artist, så som skuespiller, filmskuespiller, radio- eller fjernsynsartist eller musiker, eller som idrettsutøver, skattlegges i denne annen avtalestat.

• 2. Når inntekt som skriver seg fra personlig virksomhet utøvet av en artist eller en idrettsutøver i denne egenskap, ikke tilfaller artisten eller idrettsutøveren selv, men en annen person, kan inntekten, uansett bestemmelsene i artiklene 7 og 14 skattlegges i den avtalestat hvor artisten eller idrettsutøveren utøver virksomheten.

Artikkel 17

Pensjoner, trygdeytelser og underholdsbidrag

• 1. Med forbehold av bestemmelsene i punkt 2 i artikkel 18 kan pensjoner så vel som utbetalinger etter sosial- og trygdelovgivningen som skriver seg fra en avtalestat og som utbetales til en person bosatt i den annen avtalestat, skattlegges i den førstnevnte stat.

• 2. Uansett bestemmelsene i punkt 1 skal en engangsutbetaling som skriver seg fra en pensjonsordning etablert i en avtalestat til en person bosatt i den annen avtalestat som er den virkelige rettighetshaver, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat.

• 3. Underholdsbidrag og annet beløp til underhold som betales til en person bosatt i en avtalestat skal bare kunne skattlegges i denne stat. Underholdsbidrag eller annet beløp til underhold betalt av en person bosatt i en avtalestat til en person bosatt i den annen avtalestat skal imidlertid bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat dersom betaleren ikke har fradragsrett for beløpet ved fastsettelsen av sin inntekt i den stat hvor han er bosatt.

Artikkel 18

Offentlig tjeneste

• 1.

  • a) Lønn og annen lignende godtgjørelse som betales av en avtalestat eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter til en fysisk person for tjenester som er ytet denne stat eller forvaltningsmyndighet, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

  • b) Slik lønn og annen lignende godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den annen avtalestat hvis tjenestene er utført i denne stat og mottakeren er bosatt i denne stat og:

    • (i) er statsborger av denne stat; eller

    • (ii) ikke bosatte seg i denne stat bare i den hensikt å utføre nevnte tjenester;

    og slik lønn og annen lignende godtgjørelse blir skattlagt i denne stat.

• 2.

  • a) Uansett bestemmelsene i punkt 1 skal pensjoner og annen lignende godtgjørelse betalt av, eller fra fond som er opprettet av, en avtalestat eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter til en fysisk person, i anledning av tjenester som er ytet denne stat eller en av de nevnte forvaltningsmyndigheter bare kunne skattlegges i denne stat;

  • b) Slik pensjon og annen lignende godtgjørelse skal imidlertid bare kunne skattlegges i den annen avtalestat hvis mottakeren er bosatt i og er statsborger av denne stat.

• 3. Bestemmelsene i artiklene 14, 15, 16 og 17 skal få anvendelse på lønn, pensjoner og annen lignende godtgjørelse i anledning tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet drevet av en avtalestat eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter.

Artikkel 19

Studenter

En student eller en forretningslærling som er, eller umiddelbart før sitt opphold i en avtalestat var, bosatt i den annen avtalestat, og som oppholder seg i den førstnevnte stat utelukkende for sin utdanning eller opplæring, skal ikke skattlegges i denne stat for beløp som han mottar til underhold, utdanning eller opplæring, forutsatt at disse beløp skriver seg fra kilder utenfor denne stat.

Artikkel 20

Annen inntekt

• 1. Inntekter som erverves og reelt eies av en person bosatt i en avtalestat, uansett hvor de skriver seg fra, og som ikke er omhandlet i de foranstående artikler i denne overenskomsten, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

• 2. Uansett bestemmelsene i punkt 1, når et inntektsbeløp betales til en person bosatt i Norge fra midler mottatt av en forvalter (trustee) eller en personlig representant som forvalter boet til avdøde personer og disse forvalterne eller personlige representantene er personer bosatt i Det Forente Kongeriket, skal beløpet anses å skrive seg fra de samme kilder, og i det samme forhold, som inntekten mottatt av forvalterne eller de personlige representantene som beløpet betales av.

  I den utstrekning forvalteren (trustee) eller den personlige representanten har betalt skatt på inntekten som er betalt til den begunstigede, skal slik skatt anses betalt av den begunstigede.

• 3. Bestemmelsene i punkt 1 gjelder ikke for inntekt, bortsett fra inntekt av fast eiendom som definert i artikkel 6 punkt 2, når den virkelige rettighetshaveren til slik inntekt er bosatt i en avtalestat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen avtalestat, og den rettighet eller eiendom som inntekten skriver seg fra, er reelt knyttet til det faste driftsstedet. I så fall får bestemmelsene i artikkel 7 anvendelse.

• 4. Når inntekten som omhandlet i punkt 1 i denne artikkel, på grunn av et særlig forhold mellom personen nevnt der og en annen person, eller mellom begge og tredjemann, overstiger det beløp (hvis noe) som ville ha vært avtalt mellom dem hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av inntekten kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av avtalestatene hvorunder det tas hensyn til denne overenskomstens øvrige anvendelige bestemmelser.

• 5. Det kan ikke kreves nedsettelser etter denne artikkel dersom hovedformålet eller et av hovedformålene til noen person knyttet til stiftelsen eller tildelingen av de rettigheter som inntekten betales i anledning av, var å oppnå fordelene i artikkelen ved denne stiftelsen eller tildelingen.

Artikkel 21

Forskjellige bestemmelser som får anvendelse på visse virksomheter utenfor kysten

• 1. Bestemmelsene i denne artikkel skal få anvendelse uansett enhver annen bestemmelse i denne overenskomsten.

• 2. I denne artikkel betyr uttrykket “virksomhet utenfor kysten” virksomhet som utøves utenfor kysten i en avtalestat knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i denne stat.

• 3. Et foretak i en avtalestat som utøver virksomhet utenfor kysten i den annen avtalestat skal, med forbehold av punktene 4 og 5, anses for å utøve virksomhet i denne annen stat gjennom et fast driftssted der.

• 4. Bestemmelsene i punkt 3 får ikke anvendelse:

  • a) hvor virksomheten utenfor kysten utøves i den annen avtalestat i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av noen 12 måneders periode. Ved anvendelsen av dette underpunkt skal følgende gjelde:

    • (i) hvor et foretak i en avtalestat som utøver virksomhet utenfor kysten i den annen avtalestat, er tilknyttet et annet foretak som utøver vesentlig lignende virksomhet utenfor kysten der, skal det førstnevnte foretak anses for å utøve all slik virksomhet som er utøvet av det annet foretak, med unntak av virksomhet som er utøvet samtidig som foretakets egen virksomhet;

    • (ii) et foretak skal anses å være tilknyttet et annet foretak hvis det ene deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i det annet, eller hvis samme person eller personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i begge foretak;

  • b) på produksjonsvirksomhet som er omfattet av bestemmelsene i artikkel 22.

• 5. Fortjenesten til en person bosatt i en avtalestat fra drift i forbindelse med virksomhet utenfor kysten, av skip eller luftfartøyer som i sin eksisterende tilstand hovedsaklig er konstruert med henblikk på transport av forsyninger eller personell, eller for tauing eller ankerhåndtering, skal bare kunne skattlegges i denne stat. Bestemmelsene i dette punkt skal imidlertid ikke få anvendelse på fortjeneste ervervet i noe tidsrom hvor et slikt skip eller luftfartøy er kontrahert til bruk hovedsaklig for andre formål enn transport av forsyninger eller personell til eller mellom steder hvor det utøves virksomhet utenfor kysten, eller for andre formål enn tauing eller ankerhåndtering.

• 6.

  • a) Med forbehold av underpunkt b), kan lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en avtalestat mottar i anledning av lønnsarbeid knyttet til virksomhet utenfor kysten i den annen avtalestat, skattlegges i denne annen stat i den utstrekning arbeidet er utført utenfor kysten i denne annen stat.

  • b) Når punkt 5 får anvendelse på fortjeneste fra driften av skip eller luftfartøy, skal lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en avtalestat mottar for lønnsarbeid utført om bord i skipet eller luftfartøyet bare kunne skattlegges i den stat hvor den person som erverver fortjenesten fra driften av skipet eller luftfartøyet er bosatt.

• 7. Gevinst som en person bosatt i en avtalestat erverver ved avhendelse av:

  • a) rettigheter til undersøkelse eller utnyttelse; eller

  • b) eiendom som befinner seg i den annen avtalestat og som benyttes i forbindelse med virksomhet utenfor kysten, som definert i punkt 2, i denne annen stat; eller

  • c) aksjer hvis verdi helt eller for den vesentligste del direkte eller indirekte skriver seg fra slike rettigheter eller slik eiendom, eller fra slike rettigheter og slik eiendom sett under ett;

  kan skattlegges i denne annen stat. I dette punkt betyr uttrykket “rettigheter til undersøkelse eller utnyttelse” rettigheter til aktiva som skal utvinnes ved undersøkelsen eller utnyttelsen av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i den annen avtalestat, herunder rettigheter til andeler i eller fordeler av slike aktiva.

Artikkel 22

Olje- og gassfelt som krysser midtlinjen

• 1. Bestemmelsene i denne artikkel skal få anvendelse uansett enhver annen bestemmelse i denne overenskomsten, i tilfelle hvor Regjeringene i de to avtalestatene har inngått en avtale om felles utnyttelse av et felt som krysser delelinjen (grenselinjen), og sistnevnte avtale klart gir uttrykk for at disse bestemmelser gjelder.

• 2. Uavhengig av hvor installasjonene for produksjon av feltet er plassert, kan en avtalestat, med forbehold av punkt 3, i samsvar med lovgivningen i denne stat beskatte den fortjeneste fra utnyttelsen av feltet som en rettighetshaver i denne stat oppnår, og skal ikke beskatte den fortjeneste som oppnås av en rettighetshaver i den annen avtalestat.

• 3. Ved anvendelsen av lovgivningen i en avtalestat med hensyn til beskatning av fortjeneste fra utnyttelsen av feltet skal en rettighetshaver anses å ha tatt ut den del av totalproduksjonen fra feltet over feltets produksjonstid som tilfaller vedkommende rettighetshaver ved den endelige fordeling av feltet i henhold til slik avtale som nevnt i punkt 1. Imidlertid kan en rettighetshaver i en regnskapsperiode eller annen skattepliktig periode bare bli beskattet av fortjenesten fra den oljen (inkludert gass og andre hydrokarboner) som blir tatt ut i denne perioden eller tidligere perioder av rettighetshaveren og av eventuelle kompensasjoner som rettighetshaveren mottar på grunn av for lite uttak i denne perioden eller tidligere perioder.

• 4. En avtalestat kan beskatte gevinster ved realisasjon av installasjoner og utstyr som eies, helt eller delvis, av en rettighetshaver i vedkommende stat, og som blir benyttet ved den felles utnyttelse av feltet, uten hensyn til på hvilken side av delelinjen mellom de to stater installasjonene og utstyret er plassert. Hvor slike aktiva eies delvis av en rettighetshaver i vedkommende stat og delvis av en rettighetshaver i den andre avtalestaten kan hver stat bare beskatte sine egne rettighetshavere i henhold til den del av gevinsten som svarer til vedkommende stats rettighetshaveres andel i disse aktiva. En avtalestat skal imidlertid ikke beskatte gevinst oppstått ved realisasjon av slike aktiva som eies helt av rettighetshavere i den andre avtalestaten.

• 5. Enhver fortjeneste eller gevinst som erverves av en person i dennes egenskap av felles operatør for feltet skal skattlegges bare i den avtalestat hvor den felles operatør er rettighetshaver.

• 6. I denne artikkel,

  • a) betyr begrepet “rettighetshaver”, når det gjelder Det Forente Kongeriket, enhver person som er en rettighetshaver som definert i paragraf 12 underpunkt (1) i oljeskatteloven av 1975, eller er en deltager i en avtale eller ordning som nevnt i punkt 5 (1) i bilag 3 i oljeskatteloven av 1975, og når det gjelder Norge, enhver person som innehar en utvinningstillatelse som er tildelt av Regjeringen i Norge for vedkommende felt, eller enhver annen person som med godkjennelse av Regjeringen i Norge, har alle eller noen av en rettighetshavers rettigheter, interesser og forpliktelser i forbindelse med dette feltet;

  • b) betyr begrepet “felt” ethvert petroleumsreservoar eller reservoarer;

  • c) betyr begrepet “delelinje” den delelinje som er fastsatt i overenskomsten mellom Regjeringene i de to avtalestatene om avgrensningen av kontinentalsokkelen mellom de to land, undertegnet i London den 10. mars 1965, og den tilhørende protokoll undertegnet i Oslo den 22. desember 1978, samt enhver ytterligere tilhørende protokoll.

Artikkel 23

Statfjord-reservoarene

• 1. Bestemmelsene i denne artikkel skal gjelde for Statfjord-reservoarene som definert i artikkel 23 i overenskomst mellom Regjeringene i de to avtalestatene om utnyttelse av Statfjord-reservoarene og transport av petroleum fra disse, undertegnet i Oslo den 16. oktober 1979.

• 2. Dersom fartøyer som benyttes til transport av olje (inkludert gass og andre hydrokarboner) fra installasjoner som brukes ved den felles utnyttelse av Statfjord-reservoarene, blir drevet av et interessentskap som omfatter en eller flere deltakere bosatt i en avtalestat og en eller flere deltakere bosatt i den annen avtalestat, skal enhver fortjeneste eller gevinst som erverves bare kunne skattlegges i den stat hvor hver slik deltaker er bosatt, i forhold til vedkommende deltakeres andeler.

Artikkel 24

Murchison-reservoaret

• 1. Bestemmelsene i denne artikkel skal gjelde for Murchison-reservoaret som definert i artikkel 23 i overenskomsten mellom Regjeringene i de to avtalestatene om utnyttelse av Murchison-reservoaret og transport av petroleum fra dette, undertegnet i Oslo den 16. oktober 1979.

• 2. Uansett enhver annen bestemmelse i denne overenskomst skal beskatningen av fortjeneste ved transport fram til og gjennom terminalen, men ikke fra terminalen, av olje (inkludert gass og andre hydrokarboner) fra Murchison-reservoaret og av gevinst ved realisasjon av installasjoner anvendt ved slik transport, bli regulert så langt det passer av de prinsipper som er fastsatt i punktene 2 og 4 i artikkel 22.

Artikkel 25

Unngåelse av dobbeltbeskatning

• 1. Med forbehold av bestemmelsene i Norges lovgivning om godskrivning mot norsk skatt av skatt betalt i et område utenfor Norge (som likevel ikke skal innvirke på de alminnelige prinsipper i denne artikkel) –

  • a) Når en person bosatt i Norge erverver inntekt som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i Det Forente Kongeriket, skal Norge innrømme som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt, et beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt av denne inntekten i Det Forente Kongeriket.

    Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntektsskatten, beregnet før fradraget gis, som kan henføres til den inntekt som kan skattlegges i Det Forente Kongeriket.

  • b) Når, i henhold til noen bestemmelse i denne overenskomst, inntekt som erverves av en person bosatt i Norge er unntatt fra beskatning i Norge, kan Norge likevel medregne inntekten i beskatningsgrunnlaget, men skal sette ned den norske inntektsskatten med den del av inntektsskatten som kan henføres til den inntekt som erverves fra Det Forente Kongeriket.

• 2. Med forbehold av bestemmelsene i Det Forente Kongerikets lov om godskrivning mot britisk skatt av skatt som skal betales i et område utenfor Det Forente Kongeriket eller, etter omstendighetene, fritaket for britisk skatt på et utbytte som skriver seg fra et område utenfor Det Forente Kongeriket eller fortjenesten til et fast driftssted som befinner seg i et område utenfor Det Forente Kongeriket (som likevel ikke skal innvirke på de alminnelige prinsipper i denne artikkel), skal følgende gjelde:

  • a) Norsk skatt som skal betales i henhold til Norges lover og overensstemmende med bestemmelsene i denne overenskomst, enten direkte eller gjennom avkorting, av fortjeneste, inntekt eller skattbar gevinst fra kilder i Norge (unntatt når det gjelder utbytte, skatt som skal betales av det overskudd som utbyttet utdeles av), skal godskrives mot enhver britisk skatt beregnet av den samme fortjeneste, inntekt eller skattbare gevinst som er grunnlaget for beregningen av den norske skatt;

  • b) et utbytte som utdeles av et selskap hjemmehørende i Norge til et selskap hjemmehørende i Det Forente Kongeriket skal være fritatt fra britisk skatt når fritaket kan anvendes og betingelsene for fritaket etter lovgivningen i Det Forente Kongeriket er oppfylt;

  • c) fortjenesten til et fast driftssted i Norge av et selskap hjemmehørende i Det Forente Kongeriket skal være fritatt fra britisk skatt når fritaket kan anvendes og betingelsene for fritaket etter britisk lovgivning er oppfylt;

  • d) når det gjelder et utbytte som ikke er fritatt fra skatt etter underpunkt b) og som deles ut av et selskap hjemmehørende i Norge til et selskap hjemmehørende i Det Forente Kongeriket og dette kontrollerer direkte eller indirekte minst 10 prosent av de stemmeberettigede aksjer i det selskap som deler ut utbyttet, skal det ved godskrivningen som nevnt i underpunkt a) ovenfor også tas i betraktning den norske skatten som skal betales av selskapet av det overskudd som utbyttet utdeles av.

• 3. Ved anvendelsen av punkt 2 skal inntekt, fortjeneste og formuesgevinster som tilkommer en person bosatt i Det Forente Kongeriket og som kan skattlegges i Norge overensstemmende med denne overenskomst, anses for å skrive seg fra kilder i Norge.

Artikkel 26

Ikke-diskriminering

• 1. Statsborgere av en avtalestat skal ikke i den annen avtalestat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt den annen stats borgere under de samme forhold, særlig med hensyn til bosted.

• 2. Beskatningen av et fast driftssted som et foretak i en avtalestat har i den annen avtalestat, skal i denne annen stat ikke være mindre gunstig enn beskatningen av foretak i denne annen stat som utøver samme virksomhet.

• 3. Med mindre bestemmelsene i artikkel 9 punkt 1, artikkel 11 punktene 4 eller 5, artikkel 12 punktene 4 eller 5 eller artikkel 20 punktene 4 eller 5 kommer til anvendelse, skal renter, royalty og andre utbetalinger fra et foretak i en avtalestat til en person bosatt i den annen avtalestat, være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretakets skattepliktige inntekt på de samme vilkår som tilsvarende utbetalinger ville vært om de hadde blitt utbetalt til en person bosatt i den førstnevnte stat.

• 4. Foretak i en avtalestat hvis kapital helt eller delvis eies eller kontrolleres, direkte eller indirekte, av en eller flere personer som er bosatt i den annen avtalestat, skal ikke i den førstnevnte stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelse som andre lignende foretak i den førstnevnte stat er eller måtte bli undergitt.

• 5. Intet i denne artikkel skal tolkes slik at det forplikter en avtalestat til å innrømme fysiske personer som ikke er bosatt i denne stat, slike personlige fradrag, fritak og nedsettelser ved beskatningen som innrømmes fysiske personer som er bosatt der eller dets statsborgere.

Artikkel 27

Fremgangsmåte ved inngåelse av gjensidige avtaler

• 1. Når en person mener at tiltak som er truffet i den ene eller begge avtalestatene i forhold til ham medfører eller vil medføre en beskatning som ikke er overensstemmende med bestemmelsene i denne overenskomst, kan han fremme sin sak for den kompetente myndighet i den avtalestat hvor han er bosatt, eller hvis saken faller inn under artikkel 26 punkt 1, for den kompetente myndighet i den avtalestat hvor han er statsborger. Dette kan gjøres uten at det påvirker hans rett til å anvende de rettsmidler som finnes i disse staters interne lovgivning. Saken må fremmes innen tre år fra den første underretning om tiltak som medfører beskatning i strid med bestemmelsene i denne overenskomst.

• 2. Hvis den kompetente myndighet finner at innvendingen synes begrunnet, men ikke selv er i stand til å finne en tilfredsstillende løsning, skal den søke å få saken avgjort ved gjensidig avtale med den kompetente myndighet i den annen avtalestat med sikte på å unngå beskatning som ikke er overensstemmende med denne overenskomsten. Enhver avtale som måtte komme i stand skal legges til grunn uansett tidsfristene i avtalestatenes interne lovgivning.

• 3. De kompetente myndigheter i avtalestatene skal ved gjensidig avtale søke å løse enhver vanskelighet eller tvil som fortolkningen eller anvendelsen av denne overenskomst måtte fremby. De kan også rådføre seg med hverandre med sikte på å unngå dobbeltbeskatning i tilfeller som ikke er løst i denne overenskomsten.

• 4. De kompetente myndigheter i avtalestatene kan sette seg i direkte forbindelse med hverandre, med sikte på å få i stand en avtale som omhandlet i de foranstående punkter.

• 5. Når,

  • a) en person etter punkt 1 har fremmet en sak for den kompetente myndigheten i en avtalestat med grunnlag i at tiltak truffet i den ene eller begge avtalestatene for den personen har resultert i en beskatning som ikke er overensstemmende med bestemmelsene i denne overenskomsten, og

  • b) de kompetente myndigheter innen 2 år etter at saken ble fremmet for den kompetente myndigheten i den annen avtalestat ikke er i stand til å komme til enighet medhold av punkt 2,

  skal uløste spørsmål som saken reiser, behandles ved voldgift hvis personen ber om det. De uløste spørsmålene skal imidlertid ikke behandles ved voldgift dersom de allerede er løst ved avgjørelse av en domstol eller et administrativt vedtaksorgan i en av avtalestatene. Med mindre en person som er direkte berørt av saken ikke aksepterer den gjensidige avtalen som iverksetter voldgiftsavgjørelsen, skal avgjørelsen være bindende for begge avtalestatene og skal iverksettes uavhengig av enhver tidsfrist i den interne lovgivningen i disse statene. De kompetente myndigheter skal ved gjensidig avtale fastsette hvordan bestemmelsene i dette punktet skal gjennomføres.

• 6) Bestemmelsen i punkt 5 skal ikke brukes på saker som:

  • a) omfattes av artikkel 4 punkt 4; eller

  • b) i de tilfeller hvor det er fastsatt en normpris for petroleum i medhold av den norske petroleumsskatteloven.

Artikkel 28

Utveksling av opplysninger

• 1. De kompetente myndigheter i avtalestatene skal utveksle slike opplysninger som er overskuelig relevante for å gjennomføre bestemmelsene i denne overenskomst, eller for forvaltningen eller håndhevingen av de interne lovbestemmelser som gjelder skatter av enhver art som utskrives på vegne av avtalestatene, eller deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. Utveksling skal bare skje i den utstrekning den beskatning som foreskrives, ikke er i strid med denne overenskomst. Utvekslingen av opplysninger er ikke begrenset av artiklene 1 og 2.

• 2. Opplysninger som er mottatt av en avtalestat i henhold til punkt 1 skal behandles som hemmelige på samme måte som opplysninger skaffet til veie med hjemmel i intern lovgivning i denne stat. Opplysningene må bare gjøres tilgjengelige for personer eller myndigheter (herunder domstoler og forvaltningsorganer) som har til oppgave å utligne eller innkreve, eller å gjennomføre tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning, avgjøre klager vedrørende de skatter som nevnes i punkt 1, eller føre tilsyn med noe som er nevnt ovenfor. Slike personer eller myndigheter skal bare bruke opplysningene til nevnte formål. De kan gjøre opplysningene tilgjengelige under offentlige rettsmøter eller i judisielle avgjørelser. Uansett det foregående kan informasjon mottatt av en avtalestat brukes til andre formål når slik informasjon kan brukes til slike andre formål med hjemmel i begge staters lovgivning og de kompetente myndigheter i bistandsstaten tillater slik bruk.

• 3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en avtalestat en forpliktelse til:

  • a) å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen avtalestats lovgivning og administrative praksis;

  • b) å gi opplysninger som ikke kan fremskaffes i henhold til dens egen eller den annen avtalestats lovgivning eller vanlige administrative praksis;

  • c) å gi opplysninger som ville røpe næringsmessige, forretningsmessige, industrielle, kommersielle eller yrkesmessige hemmeligheter eller forretningsmetoder, eller opplysninger som ville stride mot allmenne interesser (ordre public) dersom de ble gjort tilgjengelige.

• 4. Hvis en avtalestat har anmodet om opplysninger i medhold av denne artikkel, skal den annen avtalestat anvende sine midler for innhenting av opplysninger for å skaffe de anmodede opplysningene, selv om den annen stat ikke selv har behov for slike opplysninger til sine egne skatteformål. Forpliktelsen som følger av foregående setning er underlagt begrensningene i punkt 3, men ikke i noe tilfelle skal disse begrensningene tolkes slik at de tillater en avtalestat å avslå å fremskaffe opplysninger utelukkende fordi denne stat ikke for sin del har interesse av slike opplysninger.

• 5. Ikke i noe tilfelle skal bestemmelsene i punkt 3 tolkes slik at de tillater en avtalestat å avslå å fremskaffe opplysninger utelukkende fordi opplysningene må innhentes fra en bank, annen finansiell institusjon, forvalter eller person som opptrer i egenskap av representant eller fullmektig, eller fordi opplysningene vedrører eierskapsinteresser i en person.

Artikkel 29

Bistand til innfordring

• 1. Avtalestatene skal yte hverandre bistand til innfordring av skattekrav. Denne bistanden er ikke begrenset av artiklene 1 og 2. De kompetente myndigheter i avtalestatene kan ved gjensidig avtale fastsette hvordan bestemmelsene i denne artikkel skal gjennomføres.

• 2. Uttrykket ”skattekrav” slik det brukes i denne artikkel, betyr et skyldig beløp som vedrører skatter av enhver art som pålegges på vegne av avtalestatene, eller deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, og for så vidt det ikke innebærer beskatning i strid med denne overenskomst eller noen annen overenskomst som avtalestatene har tiltrådt, samt renter, administrative straffetillegg og omkostninger til innfordring og sikring som vedrører slikt beløp.

• 3. Når en avtalestat etter lovgivningen i denne stat ved tvang kan iverksette innfordringen av et skattekrav som skyldneren på dette tidspunktet etter lovgivningen i denne stat ikke kan hindre innfordringen av, skal dette skattekravet, etter anmodning fra den kompetente myndigheten i denne stat, godtas av den kompetente myndigheten i den annen avtalestat med hensyn til innfordring. Skattekravet skal innfordres av denne annen stat i samsvar med bestemmelsene i dens lovgivning om tvangsforføyninger og innfordring av dens egne skattekrav, som om skattekravet var denne annen stats eget skattekrav som denne annen stat etter dette punkt kunne anmodet om bistand til å innfordre.

• 4. Når et skattekrav i en avtalestat er et krav som denne stat i henhold til sin lovgivning kan treffe tiltak for å sikre innfordringen av, skal dette kravet etter anmodning fra den kompetente myndigheten i denne stat, godtas av den kompetente myndigheten i den annen avtalestat med hensyn til å treffe sikringstiltak. Denne annen stat skal treffe tiltak for å sikre skattekravet i henhold til sin egen lovgivning som om skattekravet var et skattekrav i denne annen stat, selv om skattekravet på det tidspunkt slike tiltak blir iverksatt, ikke kan innfordres ved tvang i den førstnevnte stat eller skyldneren har en rett til å forhindre at det kreves inn.

• 5. Uansett bestemmelsene i punktene 3 og 4 skal et skattekrav som en avtalestat har godtatt for de formål som nevnes i punktene 3 og 4, ikke, på grunn av sin egenskap som skattekrav, undergis de foreldelsesfrister eller få den prioritet som gis et skattekrav i henhold til lovgivningen i denne stat. I tillegg skal et skattekrav som en avtalestat har godtatt for de formål som nevnes i punktene 3 og 4, ikke i denne staten få noen form for prioritet som i henhold til lovgivningen i den annen avtalestat gjelder for dette skattekravet.

• 6. Søksmål om eksistensen eller gyldigheten av eller størrelsen på en avtalestats skattekrav skal ikke fremmes for domstolene eller forvaltningsorganene i den annen avtalestat.

• 7. Når et skattekrav, på noe tidspunkt etter at en avtalestat har fremmet en anmodning etter punktene 3 eller 4 og før den annen avtalestat har innfordret og overført det aktuelle skattekravet til den førstnevnte stat, opphører å være

  • a) når det gjelder en anmodning etter punkt 3, et skattekrav som den førstnevnte stat ved tvang kan iverksette innfordringen av etter lovgivningen i denne stat og som skyldneren på det tidspunkt og i henhold til lovgivningen i denne stat, ikke kan forhindre innfordringen av; eller

  • b) når det gjelder en anmodning etter punkt 4, et skattekrav som det i den førstnevnte stat i henhold til denne stats lovgivning, kan treffes tiltak for å sikre innfordring av,

  skal den kompetente myndigheten i den førstnevnte stat omgående gi beskjed om disse omstendighetene til den kompetente myndigheten i den annen stat. Den annen stat kan velge om den førstnevnte stat enten skal suspendere eller trekke tilbake sin anmodning.

• 8. Bestemmelsene i denne artikkel skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en avtalestat en forpliktelse til:

  • a) å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen avtalestats lovgivning eller administrative praksis;

  • b) å sette i verk tiltak som den anser for å være i strid med allmenne interesser (ordre public);

  • c) å yte bistand dersom den annen avtalestat i henhold til sin lovgivning eller administrative praksis, ikke har benyttet alle rimelige midler med hensyn til henholdsvis innfordring eller sikring;

  • d) å yte bistand i de tilfeller hvor den administrative byrden for denne stat åpenbart ikke står i forhold til den fordel som den annen stat oppnår;

  • e) å yte bistand hvis denne stat anser at skattene som det er anmodet om bistand til, er fastsatt i strid med allment aksepterte beskatningsprinsipper.

Artikkel 30

Medlemmer av diplomatiske stasjoner og konsulat

• 1. Intet i denne overenskomsten skal berøre de skattemessige privilegier som tilkommer medlemmer av diplomatiske stasjoner eller konsulat i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige avtaler.

• 2. I den utstrekning inntekt eller gevinst ikke er undergitt beskatning i mottakerstaten på grunn av skattemessige privilegier som tilkommer diplomatiske stasjoner eller konsulat i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige internasjonale avtaler, skal beskatningsretten være forbeholdt senderstaten.

Artikkel 31

Begrensning av skattefritak

Når inntekt eller gevinst ifølge noen bestemmelse i denne overenskomst er fritatt for norsk beskatning og en fysisk person etter den gjeldende lovgivning i Det Forente Kongeriket er skattepliktig av den nevnte inntekt eller gevinst for det beløp derav som overføres til eller mottas i Det Forente Kongeriket og ikke for det hele inntektsbeløp, skal skattefritaket i Norge i henhold til denne overenskomst bare gjelde så mye av inntekten eller gevinsten som er beskattet i Det Forente Kongeriket.

Artikkel 32

Ikrafttredelse

• 1. Hver av avtalestatene skal gjennom diplomatiske kanaler underrette hverandre om gjennomføringen av de tiltak som er nødvendige etter deres interne lovgivning for å sette denne overenskomsten i kraft.

• 2. Denne overenskomsten skal tre i kraft på datoen for den siste av disse underrettelser og skal deretter ha virkning:

  • a) i Norge:

    • (i) med hensyn til skatt av inntekt, på skatter som svares i noe kalenderår (herunder regnskapsperioder som begynner i et slikt år) som følger etter det år da overenskomsten trer i kraft;

  • b) i Det Forente Kongeriket:

    • (i) med hensyn til inntektsskatt og formuesgevinstskatt, for ethvert ligningsår (year of assessment) som begynner på eller etter 6. april i det kalenderåret som følger etter det år da denne overenskomsten trer i kraft;

    • (ii) med hensyn til selskapsskatt, for ethvert finansår (financial year) som begynner på eller etter 1. april i det kalenderåret som følger etter det år da denne overenskomsten trer i kraft.

• 3. Overenskomsten mellom Regjeringen i Det Forente Kongeriket Storbritannia og Nord-Irland og Kongeriket Norges Regjering til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue, undertegnet i London den 12. oktober 2000 (”den tidligere overenskomsten”) skal opphøre å ha virkning fra de datoer da denne overenskomsten får virkning med hensyn til de skatter som følger av bestemmelsene i punkt 2 i denne artikkel og som denne overenskomsten gjelder for, og skal opphøre på den siste av disse datoer.

• 4. Uansett bestemmelsen i punktene 2 og 3 i artikkel 17, kan en person som umiddelbart før denne overenskomsten trådte i kraft mottok ytelser som var omfattet av artikkel 18 i den tidligere overenskomsten, foreta et valg som ikke senere kan endres, om at bestemmelsene i den artikkelen og ikke bestemmelsene i artikkel 17 i denne overenskomsten, fortsatt skal gjelde for disse ytelsene.

• 5. For så vidt gjelder punkt 5 i artikkel 27, kan intet spørsmål tas opp til voldgift tidligere enn tre år etter at denne overenskomsten er trådt i kraft.

Artikkel 33

Opphør

• 1. Denne overenskomsten skal forbli i kraft på ubestemt tid, men hver avtalestat kan bringe overenskomsten til opphør ved å gi skriftlig varsel om opphør gjennom diplomatiske kanaler innen 30. juni i noe kalenderår som følger etter en periode på fem år fra datoen da overenskomsten trer i kraft. I så fall skal overenskomsten opphøre å ha virkning:

  • a) i Norge:

    • (i) med hensyn til skatt av inntekt, på skatter som svares i ethvert kalenderår (herunder regnskapsperioder som begynner i et slikt år) som følger etter det år da overenskomsten trer i kraft;

  • b) i Det Forente Kongeriket:

    • (i) med hensyn til inntektsskatt og formuesgevinstskatt, for ethvert ligningsår (year of assessment) som begynner på eller etter 6. april i det kalenderåret som følger etter det år da denne overenskomsten trer i kraft;

    • (ii) med hensyn til selskapsskatt, for ethvert finansår (financial year) som begynner på eller etter 1. april i det kalenderåret som følger etter det år da denne overenskomsten trer i kraft.

• 2. Uavhengig av denne overenskomstens opphør i henhold til punkt 1, skal denne overenskomsten under enhver omstendighet fortsette å ha virkning for den felles utnyttelse av et felt som omhandlet i artikkel 22 i denne overenskomsten.

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette, undertegnet denne overenskomsten.

Utferdiget i to eksemplarer i London den 14. mars 2013 på det norske og engelske språk, slik at begge tekster har lik gyldighet.

1 Convention Between The Kingdom of Norway and The United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland for the Avoidance of Double Taxation and the Prevention of Fiscal Evasion with respect to taxes on income and on capital gains

The Government of the Kingdom of Norway and the Government of the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland, desiring to conclude a Convention for the Avoidance of Double Taxation and the Prevention of Fiscal Evasion with respect to taxes on income and on capital gains,

have agreed as follows:

Article 1

Persons Covered

This Convention shall apply to persons who are residents of one or both of the Contracting States.

Article 2

Taxes Covered

• 1. This Convention shall apply to taxes on income and on capital gains imposed on behalf of a Contracting State or of its political subdivisions or local authorities, irrespective of the manner in which they are levied.

• 2. There shall be regarded as taxes on income and on capital gains all taxes imposed on total income or on elements of income, including taxes on gains from the alienation of movable or immovable property, taxes on the total amounts of wages or salaries paid by enterprises, as well as taxes on capital appreciation.

• 3. The existing taxes to which the Convention shall apply are in particular:

  • a) in the case of Norway:

    • (i) the national tax on income (inntektsskatt til staten);

    • (ii) the county municipal tax on income (inntektsskatt til fylkeskommunen);

    • (iii) the municipal tax on income (inntektsskatt til kommunen);

    • (iv) the national tax on income from the exploration for and the exploitation of submarine petroleum resources and activities and work relating thereto, including pipeline transport of petroleum produced (skatt til staten av inntekt vunnet ved undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum); and

    • (v) the national tax on remuneration to non-resident artistes (skatt til staten på honorar til utenlandske artister);

    (hereinafter referred to as “Norwegian tax”);

  • b) in the case of the United Kingdom:

    • (i) the income tax;

    • (ii) the corporation tax;

    • (iii) the capital gains tax;

    (hereinafter referred to as “United Kingdom tax”).

• 4. For the purposes of paragraph 1 of Article 25, United Kingdom tax shall also include the petroleum revenue tax and the supplementary charge in respect of ring fenced trades.

• 5. The Convention shall apply also to any identical or substantially similar taxes that are imposed after the date of signature of the Convention in addition to, or in place of, the existing taxes. The competent authorities of the Contracting States shall notify each other of any significant changes that have been made in their taxation laws.

Article 3

General Definitions

• 1. For the purposes of this Convention, unless the context otherwise requires:

  • a) the term “Norway” means the Kingdom of Norway, and includes the land territory, internal waters, the territorial sea and the area beyond the territorial sea where the Kingdom of Norway, according to Norwegian legislation and in accordance with international law, may exercise her rights with respect to the seabed and subsoil and their natural resources; the term does not comprise Svalbard, Jan Mayen and the Norwegian dependencies (“biland”);

  • b) the term “United Kingdom” means Great Britain and Northern Ireland, including any area outside the territorial sea of the United Kingdom designated under its laws concerning the Continental Shelf and in accordance with international law as an area within which the rights of the United Kingdom with respect to the sea bed and subsoil and their natural resources may be exercised;

  • c) the terms “a Contracting State” and “the other Contracting State” mean Norway or the United Kingdom, as the context requires;

  • d) the term “person” includes an individual, a company and any other body of persons;

  • e) the term “company” means any body corporate or any entity that is treated as a body corporate for tax purposes;

  • f) the term “enterprise” applies to the carrying on of any business;

  • g) the terms “enterprise of a Contracting State” and “enterprise of the other Contracting State” mean respectively an enterprise carried on by a resident of a Contracting State and an enterprise carried on by a resident of the other Contracting State;

  • h) the term “international traffic” means any transport by a ship or aircraft operated by an enterprise of a Contracting State, except when the ship or aircraft is operated solely between places in the other Contracting State;

  • i) the term “competent authority” means:

    • (i) in Norway, the Minister of Finance or the Minister’s authorised representative;

    • (ii) in the United Kingdom, the Commissioners for Her Majesty’s Revenue and Customs or their authorised representative;

  • j) the term “national” means:

    • (i) in relation to Norway:

      any individual possessing the nationality or citizenship of Norway and any legal person, partnership or association deriving its status as such from the laws in force in Norway;

    • (ii) in relation to the United Kingdom:

      any British citizen, or any British subject not possessing the citizenship of any other Commonwealth country or territory, provided he has the right of abode in the United Kingdom; and any legal person, partnership or association deriving its status as such from the laws in force in the United Kingdom;

  • k) the term “business” includes the performance of professional services and of other activities of an independent character;

  • l) the term “pension scheme” means any scheme or other entity established in a Contracting State which operates to administer or provide pension or retirement benefits or to earn income for the benefit of one or more such arrangements; and

    • (i) in the case of the United Kingdom, is generally exempt from income taxation and is a pension scheme (other than a social security scheme) registered under Part 4 of the Finance Act 2004, including pension funds or pension schemes arranged through insurance companies and unit trusts where the unit holders are exclusively pension schemes; and

    • (ii) in the case of Norway, is a company that has authorisation to enter into pension agreements in accordance with domestic regulations and which is under the supervision of the Financial Supervisory Authority of Norway (Finanstilsynet).

    The competent authorities may agree to include in the above, pension schemes of identical or substantially similar economic or legal nature which are introduced by way of statute or legislation in either State after the date of signature of the Convention.

• 2. As regards the application of the Convention at any time by a Contracting State, any term not defined therein shall, unless the context otherwise requires, have the meaning that it has at that time under the law of that State for the purposes of the taxes to which the Convention applies, any meaning under the applicable tax laws of that State prevailing over a meaning given to the term under other laws of that State.

Article 4

Resident

• 1. For the purposes of this Convention, the term “resident of a Contracting State” means any person who, under the laws of that State, is liable to tax therein by reason of his domicile, residence, place of management, place of incorporation or any other criterion of a similar nature, and also includes that State and any political subdivision or local authority thereof. This term, however, does not include any person who is liable to tax in that State in respect only of income or capital gains from sources in that State.

• 2. The term “resident of a Contracting State” includes:

  • a) a pension scheme established in that State; and

  • b) an organisation that is established and is operated exclusively for religious, charitable, scientific, cultural, or educational purposes (or for more than one of those purposes) and that is a resident of that State according to its laws, notwithstanding that all or part of its income or gains may be exempt from tax under the domestic law of that State.

• 3. Where by reason of the provisions of paragraph 1 an individual is a resident of both Contracting States, then his status shall be determined as follows:

  • a) he shall be deemed to be a resident only of the State in which he has a permanent home available to him; if he has a permanent home available to him in both States, he shall be deemed to be a resident only of the State with which his personal and economic relations are closer (centre of vital interests);

  • b) if the State in which he has his centre of vital interests cannot be determined, or if he does not have a permanent home available to him in either State, he shall be deemed to be a resident only of the State in which he has an habitual abode;

  • c) if he has an habitual abode in both States or in neither of them, he shall be deemed to be a resident only of the State of which he is a national;

  • d) if he is a national of both States or of neither of them, the competent authorities of the Contracting States shall settle the question by mutual agreement.

• 4. Where by reason of the provisions of paragraph 1 a person other than an individual is a resident of both Contracting States, then the competent authorities of the Contracting States shall endeavour to determine by mutual agreement the Contracting State of which that person shall be deemed to be a resident for the purposes of this Convention. In the absence of a mutual agreement by the competent authorities of the Contracting States, the person shall not be considered a resident of either Contracting State for the purposes of claiming any benefits provided by the Convention, except those provided by Articles 25, 26 and 27.

Article 5

Permanent Establishment

• 1. For the purposes of this Convention, the term “permanent establishment” means a fixed place of business through which the business of an enterprise is wholly or partly carried on.

• 2. The term “permanent establishment” includes especially:

  • a) a place of management;

  • b) a branch;

  • c) an office;

  • d) a factory;

  • e) a workshop, and

  • f) a mine, an oil or gas well, a quarry or any other place of extraction of natural resources.

• 3. Notwithstanding the provisions of paragraph 4, the term “permanent establishment” also includes a building site or construction or installation or assembly project, or supervisory or consultancy services connected therewith, but only if such site, construction, installation or project lasts, or such services continue, for more than twelve months.

• 4. Notwithstanding the provisions of paragraphs 1 and 2, where an enterprise of a Contracting State performs services in the other Contracting State through an individual who is present in that other State for a period or periods exceeding in the aggregate 183 days in any twelve month period, and more than 50 per cent of the gross revenues attributable to active business activities of the enterprise during this period or periods are derived from the services performed in that other State through that individual, the activities carried on in that other State in performing these services shall be deemed to be carried on through a permanent establishment of the enterprise situated in that other State, unless these services are limited to those mentioned in paragraph 5 which, if performed through a fixed place of business, would not make this fixed place of business a permanent establishment under the provisions of that paragraph. For the purposes of this paragraph, services performed by an individual on behalf of one enterprise shall not be considered to be performed by another enterprise through that individual unless that other enterprise supervises, directs or controls the manner in which these services are performed by the individual.

• 5. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, the term “permanent establishment” shall be deemed not to include:

  • a) the use of facilities solely for the purpose of storage, display or delivery of goods or merchandise belonging to the enterprise;

  • b) the maintenance of a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the purpose of storage, display or delivery;

  • c) the maintenance of a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the purpose of processing by another enterprise;

  • d) the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of purchasing goods or merchandise or of collecting information, for the enterprise;

  • e) the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of carrying on, for the enterprise, any other activity of a preparatory or auxiliary character;

  • f) the maintenance of a fixed place of business solely for any combination of activities mentioned in sub-paragraphs a) to e), provided that the overall activity of the fixed place of business resulting from this combination is of a preparatory or auxiliary character.

• 6. Notwithstanding the provisions of paragraphs 1 and 2, where a person – other than an agent of an independent status to whom paragraph 7 applies – is acting on behalf of an enterprise and has, and habitually exercises, in a Contracting State an authority to conclude contracts on behalf of the enterprise, that enterprise shall be deemed to have a permanent establishment in that State in respect of any activities which that person undertakes for the enterprise, unless the activities of such person are limited to those mentioned in paragraph 5 which, if exercised through a fixed place of business, would not make this fixed place of business a permanent establishment under the provisions of that paragraph.

• 7. An enterprise shall not be deemed to have a permanent establishment in a Contracting State merely because it carries on business in that State through a broker, general commission agent or any other agent of an independent status, provided that such persons are acting in the ordinary course of their business.

• 8. The fact that a company which is a resident of a Contracting State controls or is controlled by a company which is a resident of the other Contracting State, or which carries on business in that other State (whether through a permanent establishment or otherwise), shall not of itself constitute either company a permanent establishment of the other.

Article 6

Income from Immovable Property

• 1. Income derived by a resident of a Contracting State from immovable property (including income from agriculture or forestry) situated in the other Contracting State may be taxed in that other State.

• 2. The term “immovable property” shall have the meaning which it has under the law of the Contracting State in which the property in question is situated. The term shall in any case include property accessory to immovable property, livestock and equipment used in agriculture and forestry, rights to which the provisions of general law respecting landed property apply, usufruct of immovable property and rights to variable or fixed payments as consideration for the working of, or the right to work, mineral deposits, sources and other natural resources; ships and aircraft shall not be regarded as immovable property.

• 3. The provisions of paragraph 1 shall apply to income derived from the direct use, letting, or use in any other form of immovable property.

• 4. The provisions of paragraphs 1 and 3 shall also apply to the income from immovable property of an enterprise.

Article 7

Business Profits

• 1. Profits of an enterprise of a Contracting State shall be taxable only in that State unless the enterprise carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein. If the enterprise carries on business as aforesaid, the profits that are attributable to the permanent establishment in accordance with the provisions of paragraph 2 may be taxed in that other State.

• 2. For the purposes of this Article and Article 25, the profits that are attributable in each Contracting State to the permanent establishment referred to in paragraph 1 are the profits it might be expected to make, in particular in its dealings with other parts of the enterprise, if it were a separate and independent enterprise engaged in the same or similar activities under the same or similar conditions, taking into account the functions performed, assets used and risks assumed by the enterprise through the permanent establishment and through the other parts of the enterprise.

• 3. Where, in accordance with paragraph 2, a Contracting State adjusts the profits that are attributable to a permanent establishment of an enterprise of one of the Contracting States and taxes accordingly profits of the enterprise that have been charged to tax in the other State, the other Contracting State shall, to the extent necessary to eliminate double taxation, make an appropriate adjustment if it agrees with the adjustment made by the first-mentioned State; if the other Contracting State does not so agree, the Contracting States shall eliminate any double taxation resulting therefrom by mutual agreement.

• 4. Where profits include items of income or capital gains which are dealt with separately in other Articles of this Convention, then the provisions of those Articles shall not be affected by the provisions of this Article.

Article 8

Shipping, Air Transport and Containers

• 1. Profits of an enterprise of a Contracting State from the operation of ships or aircraft in international traffic shall be taxable only in that State.

• 2. Profits of an enterprise of a Contracting State from the use, maintenance or rental of containers (including trailers and related equipment for the transport of containers) used for the transport of goods or merchandise shall be taxable only in that State, except insofar as those containers or trailers and related equipment are used for transport solely between places within the other Contracting State.

• 3. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall also apply to profits from the participation in a pool, a joint business or an international operating agency.

• 4. The provisions of paragraphs 1, 2 and 3 shall apply to profits derived by the joint Norwegian, Danish and Swedish air transport consortium Scandinavian Airlines System (SAS), but only insofar as profits derived by SAS Norge AS, the Norwegian partner of SAS, are in proportion to its share in that organisation.

Article 9

Associated Enterprises

• 1. Where

  • a) an enterprise of a Contracting State participates directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of the other Contracting State, or

  • b) the same persons participate directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of a Contracting State and an enterprise of the other Contracting State,

  and in either case conditions are made or imposed between the two enterprises in their commercial or financial relations which differ from those which would be made between independent enterprises, then any profits which would, but for those conditions, have accrued to one of the enterprises, but, by reason of those conditions, have not so accrued, may be included in the profits of that enterprise and taxed accordingly.

• 2. Where a Contracting State includes in the profits of an enterprise of that State – and taxes accordingly – profits on which an enterprise of the other Contracting State has been charged to tax in that other State and the profits so included are profits which would have accrued to the enterprise of the first-mentioned State if the conditions made between the two enterprises had been those which would have been made between independent enterprises, then that other State shall make an appropriate adjustment to the amount of the tax charged therein on those profits. In determining such adjustment, due regard shall be had to the other provisions of this Convention and the competent authorities of the Contracting States shall if necessary consult each other.

Article 10

Dividends

• 1. Dividends paid by a company which is a resident of a Contracting State to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

• 2. However, such dividends:

  • a) may also be taxed in the Contracting State of which the company paying the dividends is a resident and according to the laws of that State, but if the beneficial owner of the dividends is a resident of the other Contracting State, the tax so charged shall not exceed 15 per cent of the gross amount of the dividends;

  • b) shall, notwithstanding the provisions of sub-paragraph a), be exempt from tax in the Contracting State of which the company paying the dividends is a resident if the beneficial owner of the dividends is:

    • (i) a company which is a resident of the other Contracting State and owns, directly or indirectly, at least 10 per cent of the capital in the company paying the dividends; or

    • (ii) a pension scheme.

  This paragraph shall not affect the taxation of the company in respect of the profits out of which the dividends are paid.

• 3. Notwithstanding the provisions of paragraph 2, where dividends are derived and beneficially owned by the Government of a Contracting State, such dividends shall be taxable only in that State. For the purposes of this paragraph, the term “Government of a Contracting State” shall include:

  • a) In the case of Norway:

    • (i) the Central Bank of Norway;

    • (ii) the Government Pension Fund Global;

    • (iii) a statutory body or any institution wholly or mainly owned by the Government of Norway as may be agreed from time to time between the competent authorities of the Contracting States;

  • b) In the case of the United Kingdom:

    • (i) the Bank of England;

    • (ii) a statutory body or any institution wholly or mainly owned by the Government of the United Kingdom as may be agreed from time to time between the competent authorities of the Contracting States.

• 4. The term “dividends” as used in this Article means income from shares or other rights, not being debt-claims, participating in profits, as well as income from other corporate rights that is subjected to the same taxation treatment as income from shares by the laws of the Contracting State of which the company making the distribution is a resident and also includes any other item which, under the laws of the State of which the company paying the dividends is a resident, is treated as a dividend or distribution of the company.

• 5. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply if the beneficial owner of the dividends, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State of which the company paying the dividends is a resident through a permanent establishment situated therein, and the holding in respect of which the dividends are paid is effectively connected with such permanent establishment. In such case the provisions of Article 7 shall apply.

• 6. Where a company which is a resident of a Contracting State derives profits or income from the other Contracting State, that other State may not impose any tax on the dividends paid by the company, except insofar as such dividends are paid to a resident of that other State or insofar as the holding in respect of which the dividends are paid is effectively connected with a permanent establishment situated in that other State, nor subject the company's undistributed profits to a tax on the company's undistributed profits, even if the dividends paid or the undistributed profits consist wholly or partly of profits or income arising in such other State.

• 7. No relief shall be available under this Article if it was the main purpose or one of the main purposes of any person concerned with the creation or assignment of the shares or other rights in respect of which the dividend is paid to take advantage of this Article by means of that creation or assignment.

Article 11

Interest

• 1. Interest arising in a Contracting State and beneficially owned by a resident of the other Contracting State shall be taxable only in that other State.

• 2. The term “interest” as used in this Article means income from debt-claims of every kind, whether or not secured by mortgage and whether or not carrying a right to participate in the debtor’s profit, and in particular, income from government securities and income from bonds or debentures, including premiums and prizes attaching to such securities, bonds or debentures. The term shall not include any item which is treated as a dividend under the provision of Article 10.

• 3. The provisions of paragraph 1 shall not apply if the beneficial owner of the interest, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State in which the interest arises, through a permanent establishment situated therein, and the debt-claim in respect of which the interest is paid is effectively connected with such permanent establishment. In such case the provisions of Article 7 shall apply.

• 4. Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner or between both of them and some other person, the amount of the interest paid exceeds, for whatever reason, the amount which would have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last-mentioned amount. In such case, the excess part of the payments shall remain taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of this Convention.

• 5. No relief shall be available under this Article if it was the main purpose or one of the main purposes of any person concerned with the creation or assignment of the debt-claim in respect of which the interest is paid to take advantage of this Article by means of that creation or assignment.

Article 12

Royalties

• 1. Royalties arising in a Contracting State and beneficially owned by a resident of the other Contracting State shall be taxable only in that other State.

• 2. The term “royalties” as used in this Article means payments of any kind received as a consideration for the use of, or the right to use, any copyright of literary, artistic or scientific work including cinematograph films, any patent, trade mark, design or model, plan, secret formula or process, or for information (know-how) concerning industrial, commercial or scientific experience.

• 3. The provisions of paragraph 1 shall not apply if the beneficial owner of the royalties, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State in which the royalties arise through a permanent establishment situated therein, and the right or property in respect of which the royalties are paid is effectively connected with such permanent establishment. In such case the provisions of Article 7 shall apply.

• 4. Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner or between both of them and some other person, the amount of the royalties paid exceeds, for whatever reason, the amount which would have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last-mentioned amount. In such case, the excess part of the payments shall remain taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of this Convention.

• 5. No relief shall be available under this Article if it was the main purpose or one of the main purposes of any person concerned with the creation or assignment of the rights in respect of which the royalties are paid to take advantage of this Article by means of that creation or assignment.

Article 13

Capital Gains

• 1. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of immovable property referred to in Article 6 and situated in the other Contracting State may be taxed in that other State.

• 2. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of shares, other than shares in which there is substantial and regular trading on a Stock Exchange, or comparable interests, deriving more than 50 per cent of their value directly or indirectly from immovable property situated in the other Contracting State may be taxed in that other State.

• 3. Gains from the alienation of movable property forming part of the business property of a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State, including such gains from the alienation of such a permanent establishment (alone or with the whole enterprise), may be taxed in that other State.

• 4. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of ships or aircraft operated in international traffic, or movable property pertaining to the operation of such ships or aircraft shall be taxable only in that State.

• 5. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of containers (including trailers and related equipment for the transport of containers) used for the transport of goods or merchandise shall be taxable only in that State, except insofar as those containers or trailers and related equipment are used for transport solely between places within the other Contracting State.

• 6. Gains from the alienation of any property, other than that referred to in the preceding paragraphs, shall be taxable only in the Contracting State of which the alienator is a resident.

Article 14

Income from employment

• 1. Subject to the provisions of Articles 15, 17 and 18, salaries, wages and other similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment shall be taxable only in that State unless the employment is exercised in the other Contracting State. If the employment is so exercised, such remuneration as is derived therefrom may be taxed in that other State.

• 2. Notwithstanding the provisions of paragraph 1, remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised in the other Contracting State shall be taxable only in the first-mentioned State if:

  • a) the recipient is present in the other State for a period or periods not exceeding in the aggregate 183 days in any twelve month period commencing or ending in the fiscal year concerned; and

  • b) the remuneration is paid by, or on behalf of, an employer who is not a resident of the other State; and

  • c) the remuneration is not borne by a permanent establishment which the employer has in that other State.

• 3. The provisions of paragraph 2 shall not apply to remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised in the other Contracting State and paid by, or on behalf of, an employer who is not a resident of that other State if:

  • a) the recipient renders services in the course of that employment to a person other than the employer and that person, directly or indirectly, supervises, directs or controls the manner in which those services are performed; and

  • b) those services constitute an integral part of the business activities carried on by that person.

• 4. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised aboard a ship or aircraft operated in international traffic shall be taxable only in that State.

Article 15

Directors' Fees

Directors' fees and other similar payments derived by a resident of a Contracting State in his capacity as a member of the board of directors or of a similar organ of a company which is a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

Article 16

Artistes and Sportsmen

• 1. Notwithstanding the provisions of Article 14, income derived by a resident of a Contracting State as an entertainer, such as a theatre, motion picture, radio or television artiste, or a musician, or as a sportsman, from his personal activities as such exercised in the other Contracting State, may be taxed in that other State.

• 2. Where income in respect of personal activities exercised by an entertainer or a sportsman in his capacity as such accrues not to the entertainer or sportsman himself but to another person, that income may, notwithstanding the provisions of Articles 7 and 14, be taxed in the Contracting State in which the activities of the entertainer or sportsman are exercised.

Article 17

Pensions, Social Security Payments and Alimony

• 1. Subject to the provisions of paragraph 2 of Article 18, pensions, including payments under a social security system, arising in a Contracting State and paid to a resident of the other Contracting State, may be taxed in the first-mentioned State.

• 2. Notwithstanding the provisions of paragraph 1, a lump sum payment derived from a pension scheme established in a Contracting State and beneficially owned by a resident of the other Contracting State shall be taxable only in the first-mentioned State.

• 3. Alimony and other maintenance payments paid to a resident of a Contracting State shall be taxable only in that State. However, alimony or other maintenance payments paid by a resident of a Contracting State to a resident of the other Contracting State, shall, if the payer is not allowed to deduct those payments in computing his income for tax purposes in the Contracting State of which he is a resident, be taxable only in that State.

Article 18

Government Service

• 1.

  • a) Salaries, wages and other similar remuneration paid by a Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof to an individual in respect of services rendered to that State or subdivision or authority shall be taxable only in that State.

  • b) However, such salaries, wages and other similar remuneration shall be taxable only in the other Contracting State if the services are rendered in that State and the individual is a resident of that State who:

    • (i) is a national of that State; or

    • (ii) did not become a resident of that State solely for the purpose of rendering the services;

    and is subject to tax in that State on such salaries, wages and other similar remuneration.

• 2.

  • a) Notwithstanding the provisions of paragraph 1, pensions and other similar remuneration paid by, or out of funds created by, a Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof to an individual in respect of services rendered to that State or subdivision or authority shall be taxable only in that State;

  • b) However, such pensions and other similar remuneration shall be taxable only in the other Contracting State if the individual is a resident of, and a national of, that State.

• 3. The provisions of Articles 14, 15, 16 and 17 shall apply to salaries, wages, pensions, and other similar remuneration in respect of services rendered in connection with a business carried on by a Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof.

Article 19

Students

Payments which a student or business apprentice who is or was immediately before visiting a Contracting State a resident of the other Contracting State and who is present in the first-mentioned State solely for the purpose of his education or training receives for the purpose of his maintenance, education or training shall not be taxed in that State, provided that such payments arise from sources outside that State.

Article 20

Other Income

• 1. Items of income beneficially owned by a resident of a Contracting State, wherever arising, not dealt with in the foregoing Articles of this Convention shall be taxable only in that State.

• 2. Notwithstanding the provisions of paragraph 1, where an amount of income is paid to a resident of Norway out of income received by trustees or personal representatives administering the estates of deceased persons and those trustees or personal representatives are residents of the United Kingdom, that amount shall be treated as arising from the same sources, and in the same proportions, as the income received by the trustees or personal representatives out of which that amount is paid.

  Any tax paid by the trustees or personal representatives in respect of the income paid to the beneficiary shall be treated as if it had been paid by the beneficiary.

• 3. The provisions of paragraph 1 shall not apply to income, other than income from immovable property as defined in paragraph 2 of Article 6, if the beneficial owner of such income, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein and the right or property in respect of which the income is paid is effectively connected with such permanent establishment. In such case the provisions of Article 7 shall apply.

• 4. Where, by reason of a special relationship between the resident referred to in paragraph 1 and some other person, or between both of them and some third person, the amount of the income referred to in that paragraph exceeds the amount (if any) which would have been agreed upon between them in the absence of such a relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last-mentioned amount. In such a case, the excess part of the income shall remain taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other applicable provisions of this Convention.

• 5. No relief shall be available under this Article if it was the main purpose or one of the main purposes of any person concerned with the creation or assignment of the rights in respect of which the income is paid to take advantage of this Article by means of that creation or assignment.

Article 21

Miscellaneous rules applicable to certain offshore activities

• 1. The provisions of this Article shall apply notwithstanding any other provision of this Convention.

• 2. In this Article the term “offshore activities” means activities which are carried on offshore in a Contracting State in connection with the exploration or exploitation of the seabed and subsoil and their natural resources situated in that State.

• 3. An enterprise of a Contracting State which carries on offshore activities in the other Contracting State shall, subject to paragraphs 4 and 5 be deemed to be carrying on business in that other State through a permanent establishment situated therein.

• 4. The provisions of paragraph 3 shall not apply:

  • a) where the offshore activities are carried on in the other Contracting State for a period or periods not exceeding in the aggregate 30 days in any twelve month period. For the purposes of this sub-paragraph:

    • (i) where an enterprise of a Contracting State carrying on offshore activities in the other Contracting State is associated with another enterprise carrying on substantially similar offshore activities there, the former enterprise shall be deemed to be carrying on all such activities of the latter enterprise, with the exception of activities which are carried on at the same time as its own activities;

    • (ii) an enterprise shall be regarded as associated with another enterprise if one participates directly or indirectly in the management, control or capital of the other or if the same person or persons participate directly or indirectly in the management, control or capital of both enterprises;

  • b) to production activities to which the provisions of Article 22 apply.

• 5. Profits derived by a resident of a Contracting State from the operation, in connection with offshore activities, of ships or aircraft which are in their existing state designed primarily for the purpose of transporting supplies or personnel, or for towing or anchor handling, shall be taxable only in that State. However, the provisions of this paragraph shall not apply to profits derived during any period in which such a ship or aircraft is contracted to be used mainly for purposes other than to transport supplies or personnel to or between places where offshore activities are being carried on, or for purposes other than towing or anchor handling, as the case may be.

• 6.

  • a) Subject to sub-paragraph b), salaries, wages and other similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment connected with offshore activities in the other Contracting State may, to the extent that the duties are performed offshore in that other State, be taxed in that other State.

  • b) Where paragraph 5 applies to the profits from the operation of a ship or aircraft, salaries, wages and other similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised aboard that ship or aircraft shall be taxable only in the Contracting State of which the person deriving those profits is a resident.

• 7. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of:

  • a) exploration or exploitation rights; or

  • b) property situated in the other Contracting State and used in connection with offshore activities, as defined in paragraph 2, carried on in that other State; or

  • c) shares deriving their value or the greater part of their value directly or indirectly from such rights or such property or from such rights and such property taken together;

  may be taxed in that other State. In this paragraph “exploration or exploitation rights” means rights to assets to be produced by the exploration or exploitation of the seabed and subsoil and their natural resources in the other Contracting State, including rights to interests in or to the benefit of such assets.

Article 22

Transmedian line oil and gas fields

• 1. The provisions of this Article shall apply notwithstanding any other provisions of this Convention where the Governments of the two Contracting States have entered into an Agreement relating to the joint exploitation of a field which extends across the dividing line and that Agreement expressly provides for the application of these provisions.

• 2. Irrespective of where the production installations for a field are located, a Contracting State may, subject to paragraph 3, tax, in accordance with the laws of that State, profits from the exploitation of the field which arise to a licensee of that State and shall not tax any such profits which arise to a licensee of the other Contracting State.

• 3. For the purposes of the application of the laws of a Contracting State relating to the taxation of profits arising from the exploitation of the field, a licensee shall be treated as having lifted over the production life of the field so much of the total production of that field as is attributed to that licensee under the final apportionment of the field made in accordance with an Agreement as mentioned in paragraph 1. However, in any accounting period or chargeable period a licensee may be charged to tax only on the profits from the oil (including gas and other hydrocarbons) lifted in that or earlier periods by the licensee and on any compensation receivable by the licensee for underliftings in that or earlier periods.

• 4. A Contracting State may tax gains realised on the disposal of installations and equipment used for the joint exploitation of the field which are owned, wholly or partly, by a licensee of that State, regardless of the side of the dividing line between the two States on which the installations and equipment are situated. Where such assets are owned partly by a licensee of that State and partly by a licensee of the other Contracting State each State may tax its own licensees in respect of such part only of the gains as is proportionate to the interest of its licensees in those assets. However, a Contracting State shall not tax gains realised on the disposal of such assets as are wholly owned by a licensee of the other Contracting State.

• 5. Any profits or gains derived by a person in his capacity as the Unit Operator for the field shall be taxable only in the Contracting State of which that Unit Operator is a licensee.

• 6. In this Article:

  • a) the term “licensee” means, in the case of the United Kingdom, any person who is a licensee as defined in section 12 (1) of the Oil Taxation Act 1975, or is a party to an agreement or arrangement referred to in paragraph 5(1) of Schedule 3 to the Oil Taxation Act 1975, and in the case of Norway, any person who holds a production licence granted by the Government of Norway for the field in question, or such other person who has with the approval of the Government of Norway all or any of the licensee’s rights, interests and obligations in connection with that field;

  • b) the term “field” means any petroleum reservoir or reservoirs;

  • c) the term “dividing line” means the dividing line established by the Agreement between the Governments of the two Contracting States relating to the Delimitation of the Continental Shelf between the two Countries signed at London on 10th March 1965 and the Protocol thereto signed at Oslo on 22nd December 1978 and any further Protocol thereto.

Article 23

Statfjord Field Reservoirs

• 1. The provisions of this Article shall apply to the Statfjord Field Reservoirs as defined in Article 23 of the Agreement between the Governments of the two Contracting States relating to the exploitation of the Statfjord Field Reservoirs and the offtake of petroleum therefrom signed at Oslo on 16th October 1979.

• 2. Where vessels are operated to transport oil (including gas and other hydrocarbons) from installations used for the joint exploitation of the Statfjord Field Reservoirs by a partnership which includes one or more partners resident in a Contracting State and one or more partners resident in the other Contracting State any profits or gains derived shall be taxable, in proportion to the share of the said partners, only in the State of which each such partner is a resident.

Article 24

Murchison Field Reservoir

• 1. The provisions of this Article shall apply to the Murchison Field Reservoir as defined in Article 23 of the Agreement between the Governments of the two Contracting States relating to the exploitation of the Murchison Field Reservoir and the offtake of petroleum therefrom signed at Oslo on 16th October 1979.

• 2. Notwithstanding any other provision of this Convention the taxation of profits from the transportation, up to and through the terminal but not from the terminal, of oil (including gas and other hydrocarbons) from the Murchison Field Reservoir, and of gains realised on the disposal of installations used for such transportation shall be governed by the principles set out in paragraphs 2 and 4 as appropriate of Article 22.

Article 25

Elimination of Double Taxation

• 1. Subject to the provisions of the laws of Norway regarding the allowance as a credit against Norwegian tax of tax payable in a territory outside Norway (which shall not affect the general principle of this Article) -

  • a) Where a resident of Norway derives income which, in accordance with the provisions of this Convention, may be taxed in the United Kingdom, Norway shall allow as a deduction from the tax on the income of that resident, an amount equal to the United Kingdom tax paid on that income.

    Such deduction shall not, however, exceed that part of the income tax, as computed before the deduction is given, which is attributable to the income which may be taxed in the United Kingdom.

  • b) Where in accordance with any provision of the Convention income derived by a resident of Norway is exempt from tax in Norway, Norway may nevertheless include such income in the tax base, but shall allow as a deduction from the Norwegian tax on income that part of the income tax which is attributable to the income derived from the United Kingdom.

• 2. Subject to the provisions of the law of the United Kingdom regarding the allowance as a credit against United Kingdom tax of tax payable in a territory outside the United Kingdom or, as the case may be, regarding the exemption from United Kingdom tax of a dividend arising in a territory outside the United Kingdom or of the profits of a permanent establishment situated in a territory outside the United Kingdom (which shall not affect the general principle hereof):

  • a) Norwegian tax payable under the laws of Norway and in accordance with this Convention, whether directly or by deduction, on profits, income or chargeable gains from sources within Norway (excluding in the case of a dividend tax payable in respect of the profits out of which the dividend is paid) shall be allowed as a credit against any United Kingdom tax computed by reference to the same profits, income or chargeable gains by reference to which the Norwegian tax is computed;

  • b) a dividend which is paid by a company which is a resident of Norway to a company which is a resident of the United Kingdom shall be exempted from United Kingdom tax when the exemption is applicable and the conditions for exemption under the law of the United Kingdom are met;

  • c) the profits of a permanent establishment in Norway of a company which is a resident of the United Kingdom shall be exempted from United Kingdom tax when the exemption is applicable and the conditions for exemption under the law of the United Kingdom are met;

  • d) in the case of a dividend not exempted from tax under sub-paragraph b) which is paid by a company which is a resident of Norway to a company which is a resident of the United Kingdom and which controls directly or indirectly at least 10 per cent of the voting power in the company paying the dividend, the credit mentioned in sub-paragraph a) above shall also take into account the Norwegian tax payable by the company in respect of its profits out of which such dividend is paid.

• 3. For the purposes of paragraph 2, profits, income and gains owned by a resident of the United Kingdom which may be taxed in Norway in accordance with this Convention shall be deemed to arise from sources in Norway.

Article 26

Non-discrimination

• 1. Nationals of a Contracting State shall not be subjected in the other Contracting State to any taxation or any requirement connected therewith, which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which nationals of that other State in the same circumstances, in particular with respect to residence, are or may be subjected.

• 2. The taxation on a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State shall not be less favourably levied in that other State than the taxation levied on enterprises of that other State carrying on the same activities.

• 3. Except where the provisions of paragraph 1 of Article 9, paragraphs 4 or 5 of Article 11, paragraphs 4 or 5 of Article 12 or paragraphs 4 or 5 of Article 20 apply, interest, royalties and other disbursements paid by an enterprise of a Contracting State to a resident of the other Contracting State shall, for the purpose of determining the taxable profits of such enterprise, be deductible under the same conditions as if they had been paid to a resident of the first-mentioned State.

• 4. Enterprises of a Contracting State, the capital of which is wholly or partly owned or controlled, directly or indirectly, by one or more residents of the other Contracting State, shall not be subjected in the first-mentioned State to any taxation or any requirement connected therewith which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which other similar enterprises of the first-mentioned State are or may be subjected.

• 5. Nothing contained in this Article shall be construed as obliging either Contracting State to grant to individuals not resident in that State any of the personal allowances, reliefs and reductions for tax purposes which are granted to individuals so resident or to its nationals.

Article 27

Mutual Agreement Procedure

• 1. Where a person considers that the actions of one or both of the Contracting States result or will result for him in taxation not in accordance with the provisions of this Convention, he may, irrespective of the remedies provided by the domestic law of those States, present his case to the competent authority of the Contracting State of which he is a resident or, if his case comes under paragraph 1 of Article 26, to that of the Contracting State of which he is a national. The case must be presented within three years from the first notification of the action resulting in taxation not in accordance with the provisions of the Convention.

• 2. The competent authority shall endeavour, if the objection appears to it to be justified and if it is not itself able to arrive at a satisfactory solution, to resolve the case by mutual agreement with the competent authority of the other Contracting State, with a view to the avoidance of taxation which is not in accordance with the Convention. Any agreement reached shall be implemented notwithstanding any time limits in the domestic law of the Contracting States.

• 3. The competent authorities of the Contracting States shall endeavour to resolve by mutual agreement any difficulties or doubts arising as to the interpretation or application of the Convention. They may also consult together for the elimination of double taxation in cases not provided for in the Convention.

• 4. The competent authorities of the Contracting States may communicate with each other directly for the purpose of reaching an agreement in the sense of the preceding paragraphs.

• 5. Where,

  • a) under paragraph 1, a person has presented a case to the competent authority of a Contracting state on the basis that the actions of one or both of the Contracting states have resulted for that person in taxation not in accordance with the provisions of this Convention, and

  • b) the competent authorities are unable to reach an agreement to resolve that case pursuant to paragraph 2 within two years from the presentation of the case to the competent authority of the other Contracting State,

  any unresolved issues arising from the case shall be submitted to arbitration if the person so requests. These unresolved issues shall not, however, be submitted to arbitration if a decision on these issues has already been rendered by a court or administrative tribunal in either State. Unless a person directly affected by the case does not accept the mutual agreement that implements the arbitration decision, that decision shall be binding on both Contracting States and shall be implemented notwithstanding any time limits in the domestic laws of these States. The competent authorities of the Contracting States shall by mutual agreement settle the mode of application of this paragraph.

• 6. The provisions of paragraph 5 shall not apply to cases:

  • a) falling within paragraph 4 of Article 4; or

  • b) where a norm price for petroleum has been determined under the Norwegian Petroleum Tax Act.

Article 28

Exchange of Information

• 1. The competent authorities of the Contracting States shall exchange such information as is foreseeably relevant for carrying out the provisions of this Convention or to the administration or enforcement of the domestic laws of the Contracting States concerning taxes of every kind and description imposed on behalf of the Contracting States, or of their political subdivisions or local authorities, insofar as the taxation thereunder is not contrary to the Convention. The exchange of information is not restricted by Articles 1 and 2.

• 2. Any information received under paragraph 1 by a Contracting State shall be treated as secret in the same manner as information obtained under the domestic laws of that State and shall be disclosed only to persons or authorities (including courts and administrative bodies) concerned with the assessment or collection of, the enforcement or prosecution in respect of, the determination of appeals in relation to the taxes referred to in paragraph 1, or the oversight of the above. Such persons or authorities shall use the information only for such purposes. They may disclose the information in public court proceedings or in judicial decisions. Notwithstanding the foregoing, information received by a Contracting State may be used for other purposes when such information may be used for such other purposes under the laws of both States and the competent authority of the supplying State authorises such use.

• 3. In no case shall the provisions of paragraphs 1 and 2 be construed so as to impose on a Contracting State the obligation:

  • a) to carry out administrative measures at variance with the laws and administrative practice of that or of the other Contracting State;

  • b) to supply information which is not obtainable under the laws or in the normal course of the administration of that or of the other Contracting State;

  • c) to supply information which would disclose any trade, business, industrial, commercial or professional secret or trade process, or information the disclosure of which would be contrary to public policy (ordre public).

• 4. If information is requested by a Contracting State in accordance with this Article, the other Contracting State shall use its information gathering measures to obtain the requested information even though that other State may not need such information for its own tax purposes. The obligation contained in the preceding sentence is subject to the limitations of paragraph 3, but in no case shall such limitations be construed to permit a Contracting State to decline to supply information solely because it has no domestic interest in such information.

• 5. In no case shall the provisions of paragraph 3 be construed to permit a Contracting State to decline to supply information solely because the information is held by a bank, other financial institution, nominee or person acting in an agency or a fiduciary capacity or because it relates to ownership interests in a person.

Article 29

Assistance in the Collection of Taxes

• 1. The Contracting States shall lend assistance to each other in the collection of revenue claims. This assistance is not restricted by Articles 1 and 2. The competent authorities of the Contracting States may by mutual agreement settle the mode of application of this Article.

• 2. The term “revenue claim” as used in this Article means an amount owed in respect of taxes of every kind and description imposed on behalf of the Contracting States, or of their political subdivisions or local authorities, insofar as the taxation thereunder is not contrary to this Convention or any other instrument to which the Contracting States are parties, as well as interest, administrative penalties and costs of collection or conservancy related to such amount.

• 3. When a revenue claim of a Contracting State is enforceable under the laws of that State and is owed by a person who, at that time, cannot, under the laws of that State, prevent its collection, that revenue claim shall, at the request of the competent authority of that State, be accepted for purposes of collection by the competent authority of the other Contracting State. That revenue claim shall be collected by that other State in accordance with the provisions of its laws applicable to the enforcement and collection of its own taxes as if the revenue claim were a revenue claim of that other State that met the conditions allowing that other State to make a request under this paragraph.

• 4. When a revenue claim of a Contracting State is a claim in respect of which that State may, under its law, take measures of conservancy with a view to ensure its collection, that revenue claim shall, at the request of the competent authority of that State, be accepted for purposes of taking measures of conservancy by the competent authority of the other Contracting State. That other State shall take measures of conservancy in respect of that revenue claim in accordance with the provisions of its laws as if the revenue claim were a revenue claim of that other State even if, at the time when such measures are applied, the revenue claim is not enforceable in the first-mentioned State or is owed by a person who has a right to prevent its collection.

• 5. Notwithstanding the provisions of paragraphs 3 and 4, a revenue claim accepted by a Contracting State for purposes of paragraph 3 or 4 shall not, in that State, be subject to the time limits or accorded any priority applicable to a revenue claim under the laws of that State by reason of its nature as such. In addition, a revenue claim accepted by a Contracting State for the purposes of paragraph 3 or 4 shall not, in that State, have any priority applicable to that revenue claim under the laws of the other Contracting State.

• 6. Proceedings with respect to the existence, validity or the amount of a revenue claim of a Contracting State shall not be brought before the courts or administrative bodies of the other Contracting State.

• 7. Where, at any time after a request has been made by a Contracting State under paragraph 3 or 4 and before the other Contracting State has collected and remitted the relevant revenue claim to the first-mentioned State, the relevant revenue claim ceases to be

  • a) in the case of a request under paragraph 3, a revenue claim of the first-mentioned State that is enforceable under the laws of that State and is owed by a person who, at that time, cannot, under the laws of that State, prevent its collection, or

  • b) in the case of a request under paragraph 4, a revenue claim of the first-mentioned State in respect of which that State may, under its laws, take measures of conservancy with a view to ensure its collection

  the competent authority of the first-mentioned State shall promptly notify the competent authority of the other State of that fact and, at the option of the other State, the first-mentioned State shall either suspend or withdraw its request.

• 8. In no case shall the provisions of this Article be construed so as to impose on a Contracting State the obligation:

  • a) to carry out administrative measures at variance with the laws and administrative practice of that or of the other Contracting State;

  • b) to carry out measures which would be contrary to public policy (ordre public);

  • c) to provide assistance if the other Contracting State has not pursued all reasonable measures of collection or conservancy, as the case may be, available under its laws or administrative practice;

  • d) to provide assistance in those cases where the administrative burden for that State is clearly disproportionate to the benefit to be derived by the other Contracting State;

  • e) to provide assistance if that State considers that the taxes with respect to which assistance is requested are imposed contrary to generally accepted taxation principles.

Article 30

Members of Diplomatic Missions and Consular Posts

• 1. Nothing in this Convention shall affect the fiscal privileges of members of diplomatic missions or consular posts under the general rules of international law or under the provisions of special agreements.

• 2. Insofar as, due to fiscal privileges granted to members of diplomatic missions and consular posts under the general rules of international law or under the provisions of special international agreements, income or capital gains is not subject to tax in the receiving State, the right to tax shall be reserved to the sending State.

Article 31

Limitation of relief

Where under any provision of this Convention income or capital gains are relieved from Norwegian tax and, under the law in force in the United Kingdom, an individual, in respect of that income or that capital gain is subject to tax by reference to the amount thereof which is remitted to or received in the United Kingdom and not by reference to the full amount thereof, then the relief to be allowed under this Convention in Norway shall apply only to so much of the income or capital gain as is taxed in the United Kingdom.

Article 32

Entry into Force

• 1. Each of the Contracting States shall notify the other through diplomatic channels of the completion of the procedures required by its law for the bringing into force of this Convention.

• 2. The Convention shall enter into force on the date of the later of these notifications and shall thereupon have effect:

  • a) in Norway:

    • (i) in respect of taxes on income relating to the calendar year (including accounting periods beginning in any such year) next following that in which the Convention enters into force and subsequent years;

  • b) in the United Kingdom:

    • (i) in respect of income tax and capital gains tax, for any year of assessment beginning on or after 6th April next following the date on which this Convention enters into force;

    • (ii) in respect of corporation tax, for any financial year beginning on or after 1st April next following the date on which this Convention enters into force.

• 3. The Convention between the Government of Kingdom of Norway and the Government of the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland for the Avoidance of Double Taxation and the Prevention of Fiscal Evasion with respect to Taxes on Income and Capital signed at London on 12 October 2000 (“the prior Convention”), shall cease to have effect in respect of any tax with effect from the date upon which this Convention has effect in respect of that tax in accordance with the provisions of paragraph 2 of this Article and shall terminate on the last such date.

• 4. Notwithstanding the provisions of paragraphs 2 and 3 and the provisions of Article 17, where, immediately before the entry into force of this Convention, an individual was in receipt of payments falling within Article 18 of the prior Convention, that individual may make an irrevocable election that the provisions of that Article, and not the provisions of Article 17 of this Convention, shall continue to apply to those payments. That election shall have effect for the year in which it is made and for subsequent years.

• 5. For the purposes of paragraph 5 of Article 27, no issue may be submitted to arbitration earlier than a date three years from the entry into force of this Convention.

Article 33

Termination

• 1. This Convention shall remain in force indefinitely, but either of the Contracting States may, on or before 30th June in any calendar year beginning after the expiration of a period of five years from the date of its entry into force, give to the other Contracting State, through diplomatic channels, written notice of termination. In such event, the Convention shall cease to have effect:

  • a) in Norway:

    • (i) in respect of taxes on income relating to the calendar year (including accounting periods beginning in such year) next following that in which the notice is given;

  • b) in the United Kingdom:

    • (i) in respect of income tax and capital gains tax, for any year of assessment beginning on or after 6th April next following the date on which the notice is given;

    • (ii) in respect of corporation tax, for any financial year beginning on or after 1st April next following the date on which the notice is given;

  • 2. Notwithstanding the termination of this Convention in accordance with paragraph 1, this Convention shall in any event continue to apply to the joint exploitation of a field referred to in Article 22 of this Convention.

In witness whereof the undersigned, duly authorised thereto, have signed this Convention.

Done in duplicate at London this 14th day of March 2013, in the Norwegian and English languages, both texts being equally authoritative.