4 Myndigheitene si vurdering av plan for utbygging og drift av Ivar Aasen-feltet

4.1 Vurderinga til Arbeidsdepartementet

Arbeidsdepartementet har lagt fram plan for utbygging, anlegg og drift av Ivar Aasen-feltet for Petroleumstilsynet, som har vurdert planane og komme med følgjande merknader:

Petroleumstilsynet har identifisert to tekniske løysingar som ikkje støttar krava i regelverket.

Petroleumstilsynet vurderer det slik at dei beskrivne tekniske løysingane for elektrisk kraftgenerering og brannvassforsyning ikkje møter krava i regelverket, jf. styringsforskrifta § 5 andre ledd om barrierar, innretningsforskrifta § 47 bokstav h om elektriske anlegg og § 36 andre ledd om brannvassforsyning. Det er teke opp med operatøren og vil bli følgt opp vidare.

Bustadkvarteret er dimensjonert med 70 enkle lugarar – 40 av dei med vendbare senger. Det norske stadfestar at maksimaltalet på personell om bord (POB) er 70. Den valde livbåtløysinga gir ein maks POB på 70 personar. Petroleumstilsynet vurderer det slik at den planlagde utnyttinga av bustadkvarteret med vendbare køyer ikkje kan utnyttast utan ei anna livbåtløysing.

I planane går det fram at det ikkje ligg føre ein avtale med nabolisensen PL 457. Petroleumstilsynet tar atterhald om at det ikkje gjerast endringar i konseptet som følgje av ein framtidig avtale med PL 457.

Arbeidsdepartementet viser til vurderingane til Petroleumstilsynet og har ingen merknader utover det.

4.2 Vurderinga til Oljedirektoratet

Ivar Aasen-prosjektet omfattar funna Ivar Aasen (Ivar Aasen-funnet), West Cable og Hanz. Den innleverte planen for utbygging og drift for Ivar Aasen omfattar berre den delen av Ivar Aasen-funnet som ligg i 001 B, i tillegg til West Cable i utvinningsløyva 001 B og 242 og Hanz i utvinningsløyve 028 B. Men Ivar Aasen-funnet strekkjer seg inn i utvinningsløyve 457 òg.

Det har vore diskusjonar knytte til den austlege utstrekninga av Ivar Aasen-funnet. Brønnane 16/1-16 og 16/1-16 A i utvinningsløyve 457, som blei ferdigstilt 1.1.2013, stadfesta at det var oljeressursar i dette utvinningsløyvet. Rettshavarane i utvinningsløyve 001 B og rettshavarane i 457 har motstridande syn på om desse ressursane er å rekne som éin førekomst. Den faglege vurderinga til Oljedirektoratet er at desse ressursane må reknast som éin førekomst.

Oljedirektoratet legg til grunn for vurderinga av PUD for Ivar Aasen-prosjektet at Ivar Aasen-funnet blir rekna som éin petroleumsførekomst.

Geologi og reservoar

Oljedirektoratet har utført eit eige geologisk arbeid i vurderinga av PUD for Ivar Aasen, med særleg merksemd på å forstå utstrekninga av Ivar Aasen-funnet. Det er gjort ei intern kartlegging basert på beste tilgjengelege seismikk og relevante brønnar i området. Studien inkluderer tolking av Vestlandsgruppen med fokus på inndeling i Sleipner- og Huginformasjonane og utbreiing og avsetjingsmiljø av desse med tanke på reservoarkvalitet.

I Ivar Aasen-funnet er det planlagt seks lange horisontale produksjonsbrønnar i oljesona, med perforering i alle formasjonar. Dei seks produksjonsbrønnane er spreidde ut i eit radialt mønster. Slik Oljedirektoratet vurderer det, gir modelleringa av dei fluviale avsetjingane i Sleipner- og Skagerrakformasjonane i reservoarmodellane ein forenkla og overoptimistisk representasjon av dei interne kommunikasjonsforholda, og produktiviteten i dei planlagde brønnane verkar derfor overvurdert. Oljedirektoratet ser behov for å optimalisere brønnmønsteret for utvinningsbrønnane i Sleipner- og Skagerrakformasjonane og foreslår vilkår knytte til det.

Dei seks horisontale produksjonsbrønnane på Ivar Aasen-funnet er plasserte i oljesona, med perforering i alle formasjonar. Brønnplasseringa er styrt av behovet for å unngå gasskoning frå gasskappa. Brønnane 16/1-16 og 16 A påviste olje utan gasskappe i den austlege delen av Ivar Aasen-funnet. For den austlege delen av Ivar Aasen-funnet vil den planlagde brønnplasseringa og utforminga mest truleg vere lite gunstig, og ho vil derfor måtte revurderast. Oljedirektoratet foreslår vilkår knytte til dette.

Operatøren har utført ein omfattande usikkerheitsanalyse av Ivar Aasen-funnet. Oljedirektoratet vurderer usikkerheitsspennet i ressursane mellom P90 og P10 til å vere lite for eit så komplekst reservoar som Ivar Aasen-funnet. Ressursgrunnlaget vil likevel auke som følgje av brønnane 16/1-16 og 16/1-16A i utvinningsløyve 457.

For West Cable og Hanz vurderer Oljedirektoratet det geofaglege og reservoartekniske grunnlaget for utvinninga av dette funnet som tilfredsstillande og har ingen innvendingar mot den planlagde utvinningsstrategien.

Auken i ressursgrunnlaget på Ivar Aasen-funnet som følgje av resultata frå 16/1-16 og 16/1-16 A gjer det sannsynleg at utviklinga av Hanz kan bli skyvd ut i tid.

Utbyggingsløysing og produksjon

Utbyggingskonseptet med tørre brønnhovud, fleksibilitet med omsyn til nye brønnslissar og høve til å soneisolere produksjonsbrønnane vil vere eit godt utgangspunkt for å gjere tiltak for å auke utvinninga for olje ut over forventingsverdien.

Oljedirektoratet vurderer den beskrivne utbyggingsløysinga som tilfredsstillande.

Operatøren har opplyst om at det vil vere mogleg å nå ut til dei austlegaste delane av Ivar Aasen-funnet med brønnar bora frå Ivar Aasen-innretninga. Oljedirektoratet vurderer det likevel slik at det kan vere vanskeleg å oppnå optimal brønnutforming og plassering i det austlegaste området.

Oljedirektoratet har spurt operatøren om konsekvensen av å flytte innretninga mot aust, sett i lys av at ressurstyngdepunktet no er forskyvd austover. Ifølgje operatøren vil flytting av innretninga innebere eitt års utsetjing av utbyggingsprosjektet, sidan undersøkinga av grunnforholda då må gjerast om igjen. Utsetjinga ville ha bidrege til redusert lønnsemd som følgje av utsett produksjonsoppstart. I tillegg ville det ha bidrege til å skape uvisse med omsyn til prosjektgjennomføringa.

Ressursane i utvinningsløyve 457 vil bidra til auka utnytting av kapasitetane på Ivar Aasen- og Edvard Grieg-innretninga. Ein eventuell auke av oljeprosesseringskapasiteten vil innebere ei utsetjing av utbyggingsprosjektet. Uansett vil produksjonen frå Ivar Aasen vere styrt av dei avtalemessige avgrensingane i avtalen med Edvard Grieg dei første åra.

Rettshavarane har inngått kontraktar for om lag 7,8 milliardar 2012-kroner før PUD-godkjenning. Det kan bidra til å auke tryggleiken i kostnadsestimat og prosjektgjennomføring. Det vil likevel alltid vere uvisse knytt til kostnader og gjennomføring av større utbyggingsprosjekt, ikkje minst i ei tid med svært høgt aktivitetsnivå i petroleumsnæringa. Plassering av kontraktar i utlandet gir utfordringar for operatøren når det gjeld oppfølging i gjennomføringsfasen.

Ivar Aasen er det første store utbyggingsprosjektet for Det norske oljeselskap som operatør. Det vil gi ei ekstra utfordring som operatøren òg er merksam på. Selskapet vil etablere ein prosjektorganisasjon med 110–150 personar med eigne tilsette og innleigde konsulentar. I tillegg til å sikre seg personell med relevant erfaring vil det vere viktig å få etablert rutinar og styringssystem for prosjektorganisasjonen. Oljedirektoratet vurderer det likevel slik at etablering og samkøyring av ein så stor prosjektstab representerer ei stor utfordring for operatøren, og at det introduserer ekstra risiko i prosjektgjennomføringa. Oljedirektoratet føreset at andre rettshavarar bidreg med utbyggingserfaringane sine.

Oljedirektoratet vurderer den omsøkte måleløysinga for Ivar Aasen som tilfredsstillande.

Ivar Aasen vil få kraft frå Edvard Grieg-innretninga. Sidan kraft frå land ikkje vil vere etablert innan Edvard Grieg er venta å vere i drift, blir Edvard Grieg bygd ut med gassturbinar og generatorar. Edvard Grieg er pålagd å knyte seg til ei kraft frå land-løysing når denne er etablert, med mindre departementet av særskilde grunnar bestemmer noko anna. Ivar Aasen kjem dermed òg til å bli tilkopla kraft frå land. Oljedirektoratet meiner at Ivar Aasen vil ha ei god løysing med omsyn til utslepp til luft. Det er likevel ikkje gjennomført forhandlingar om korleis drifts- og anleggskostnadene skal fordelast. Oljedirektoratet tilrår derfor at det blir knytt eit vilkår om det.

Oljedirektoratet reknar den beskrivne disponeringsløysinga for Ivar Aasen som tilfredsstillande.

Områdevurdering

Oljedirektoratet har ingen innvendingar til kartlegginga av, ressursoverslaga eller funnsannsynlegheitene for prospekta innanfor utvinningsløyva 001 B, 028 B og 242. Den kraftige auken av ressursgrunnlaget i Ivar Aasen-funnet, og det prospektive området aust for funnet, som følgje av resultata frå 16/1-16 og 16 A og prosessavgrensingane som følgjer av avtalen med Edvard Grieg, betyr likevel at ei innfasing av tilleggsressursar innanfor desse utvinningsløyva truleg vil bli utsett.

Oljedirektoratet gjennomførte sommaren 2012 ein områdestudie som omfatta oljepotensialet ved Utsirahøgda Sør utanom Edvard Grieg, 16/1-9 Ivar Aasen og 16/2-6 Johan Sverdrup. Resultata frå studien var primært eit innspel til Gasscos arkitektstudie for oljeeksportløysing for Utsirahøgda Sør hausten 2012.

Oppstart av produksjon frå eventuelle nye funn i utvinningsløyva 001 B, 028 B og 242 blei av Oljedirektoratet estimert til 2020. Det endra ressursbiletet på Ivar Aasen-funnet betyr at desse eventuelle innfasingane til Ivar Aasen truleg blir utsette.

Lønnsemd

Lønnsemdsvurderingane til operatørane, og Oljedirektoratet sine eigne lønnsemdsvurderingar, viser at prosjektet er lønnsamt. Sensitivitetsanalysar stadfestar at prosjektøkonomien er robust nok. På bakgrunn av dette meiner Oljedirektoratet at det er samfunnsøkonomisk lønnsamt å byggje ut Ivar Aasen-feltet.

Det blir understreka at Oljedirektoratet i lønnsemdsberekningane ikkje har inkludert ressursane som blei påviste med avgrensingsbrønnane 16/1-16 og 16/1-16 A i utvinningsløyve 457. Denne ressursauken bidreg til at Ivar Aasen vil vere meir økonomisk robust enn det lønnsemdsberekningane til operatøren og Oljedirektoratet indikerer.

Oljedirektoratet si tilråding

Oljedirektoratet har vurdert PUD for Ivar Aasen både i eit ressursmessig og eit samfunnsøkonomisk perspektiv og tilrår at PUD for Ivar Aasen blir godkjend med vilkår.

4.3 Vurderinga til Olje- og energidepartementet

Olje- og energidepartementet viser til at det er vurderinga til Arbeidsdepartementet at den planen som er lagt fram kan utviklast i tråd med krav i regelverket til arbeidsmiljø og sikkerheit.

Olje- og energidepartementet viser vidare til Oljedirektoratet si vurdering av plan for utbygging og drift av Ivar Aasen-feltet. Oljedirektoratet meiner at utbyggingsløysinga legg opp til ei tilfredsstillande utnytting av ressursane i Ivar Aasen-feltet, og at prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsamt og robust nok.

Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet har hatt dialog med operatør om utbyggingsløysinga for Ivar Aasen-feltet før overlevering av plan for utbygging og drift. Formålet med denne dialogen har vore å sikre at den valde utbyggingsløysinga gir god ressursforvalting og oppfyller krava frå myndigheitene.

Det er ikkje venta vesentlege miljøpåverknader som følgje av utbygginga av feltet. Utgreiingsplikta er vareteken gjennom feltspesifikk konsekvensutgreiing, send på høyring 4. oktober 2012. På denne bakgrunnen meiner Olje- og energidepartementet at konsekvensutgreiingsplikta etter petroleumslova er oppfylt. Prinsippa i naturmangfaldlova §§ 8-10 er reflekterte, mellom anna gjennom departementet si vurdering av konsekvensutgreiinga, og vil bli følgde opp i gjennomføringa av prosjektet.

Energibehovet for Ivar Aasen-feltet ved oppstart blir dekt med kraft frå gassturbinar som er installerte på Edvard Grieg-innretninga. I tillegg er Ivar Aasen-innretninga klargjord for å kunne ta imot kraft frå land. Ivar Aasen-feltet inngår i eit prosjekt som Statoil leier, og som studerer ei større samordna kraft frå land-løysing til felta på den sørlege delen av Utsirahøgda. Dette prosjektet har ein framdriftsplan som inneber konseptval i 2013, investeringsavgjerd i 2014, installasjon til havs i 2017 og idriftsetjing i 2018. Olje- og energidepartementet følgjer dette prosjektet tett og legg til grunn at Ivar Aasen, via Edvard Grieg-innretninga, koplar seg til når kraft frå land er tilgjengeleg, med mindre departementet av særskilde grunnar bestemmer noko anna. Rettshavarane i Ivar Aasen skal dekkje den forholdsmessige delen sin av investerings- og driftskostnadene ved ei slik løysing. Det er derfor oppgitt vilkår knytte til det.

I tråd med Meld. St. 28 (2010–2011) En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten skal operatøren seinast to år etter at feltet er sett i produksjon, gjennomføre ein analyse av regionale og lokale ringverknader av utbygginga.

Den økonomiske analysen til operatøren viser at Ivar Aasen-feltet har ein venta noverdi før skatt på 12,6 milliardar 2012-kroner.1 Balanseprisen for prosjektet før skatt er 65,7 US-dollar per fat o.e. Operatøren har gjennomført sensitivitetsanalysar for mellom anna endringar i driftskostnader, investeringar, prisføresetnader og utvinnbare reservar. Noverdien i prosjektet er mest sensitiv for endringar i prisføresetnadene.

Basert på planene til operatøren og overslag frå Oljedirektoratet verkar utbygginga av Ivar Aasen-feltet som eit samfunnsøkonomisk lønnsamt og robust nok prosjekt som kan gjennomførast samtidig som omsyn til ytre miljøet og fiskeriinteresser blir tatt vare på.

Olje- og energidepartementet meiner på denne bakgrunnen at utbygginga av Ivar Aasen-feltet er eit økonomisk robust nok prosjekt som gir god samfunnsøkonomisk lønnsemd og bidreg til god ressursforvalting. Aktiviteten som utbygging og drift av feltet skaper, og inntektene til staten, vil gi positive verknader for samfunnet. Dette er den første feltutbygginga og det første feltet som blir drifta frå Trondheim. Ved sida av Statoil si verksemd i Trøndelag bidreg det til å styrkje petroleumsaktiviteten i denne landsdelen.

Samtidig med innleveringa av plan for utbygging og drift har operatøren på vegner av rettshavarane søkt Olje- og energidepartementet om å forlengje konsesjonstida for utvinningsløyva 001 B, 242 og 028 B. Olje- og energidepartementet vil fatte vedtak når søknaden er ferdigbehandla.

Ivar Aasen-feltet og utvinningsløyve 457

Departementet blei hausten 2012 gjort kjent med at Ivar Aasen-funnet i utvinningsløyve 001 B kunne strekkje seg inn i tilgrensande utvinningsløyve 457 i aust. Brønnane 16/1-16 og 16/1-16 A i utvinningsløyve 457, som blei avslutta 1.1.2013, stadfesta at det var hydrokarbon i dette utvinningsløyvet. Oljedirektoratet meiner at ressursane er å rekne som éin førekomst.

I samsvar med petroleumslova bestemmer departementet i tvilstilfelle kva som blir rekna som éin petroleumsførekomst. Basert på den faglege vurderinga til Oljedirektoratet, som blei gjord kjend for partane, og etter å ha vurdert innspel frå rettshavarane i utvinningsløyva 001 B og 457 gjorde departementet 15.2.2013 vedtak om at dei ressursane som var påviste i utvinningsløyve 457, gjennom brønnane 16/1-16 og 16/1-16 A, og dei ressursane som er omfatta av nyleg innsend PUD for Ivar Aasen i utvinningsløyve 001 B, må reknast som éin førekomst.

I tilfelle der ein petroleumsførekomst strekkjer seg over fleire utvinningsløyve, har rettshavarane plikt til å søkje samordning av ressursane. Ein avtale om samordning av ressursane (unitiseringsavtale) skal utarbeidast av rettshavarane og godkjennast av myndigheitene før det blir levert inn plan for utbygging og drift.

Olje- og energidepartementet vurderer det slik at ei utsetjing av myndigheitene si behandling av PUD for Ivar Aasen-feltet i påvente av ein endeleg avtale om samordning av ressursane (unitiseringsavtale) ikkje vil vere i tråd med sunne økonomiske prinsipp etter petroleumslova § 4-1.

Departementet viser til ein avtale inngått av rettshavarane i utvinningsløyva 001 B og 457, der det er semje om at ein endeleg avtale om å samordne ressursane (unitiseringsavtale) skal vere på plass innan 30.06.2014.