1 Operatørens gjennomgang av høringskommentarene til konsekvensutredningen for Ivar Aasen-feltet

Konsekvensutredning for Ivar Aasen og Eirin ble sendt ut 21. september 2012 til i alt 63 høringsinstanser. Høringsfristen var satt til 16. november 2012. Det ble sendt inn høringsuttalelse fra i alt 15 høringsinstanser. Høringsuttalelsene og operatørens merknader til disse er gjengitt under.

Statens Strålevern

Uttalelse:

Strålevernet påpeker at Det norske også må ha tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av radioaktiv forurensning fra Statens Strålevern før oppstart.

Operatørens svar:

Søknad om eventuell radioaktiv forurensning vil bli utarbeidet og sendt Strålevernet i god tid før oppstart av feltet.

Uttalelse:

Strålevernet minner om at også radioaktive utslipp inngår i nullutslippsmålet og at det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til mulige langtidsvirkninger av utslippene av radioaktive stoffer i produsert vann og samvirkende effekter med kjemikalier som benyttes i olje- og gassvirksomheten.

Operatørens svar:

Forhold knyttet til utslipp av radioaktive stoffer og eventuelle tiltak for å oppnå nullutslippsmålet vil bli omhandlet i søknad om tillatelse til virksomhet.

Uttalelse:

Strålevernet viser til at det våren 2012 ble startet et utredningsarbeid for å se på mulige renseteknologier som kan redusere utslippene av radioaktive stoffer i produsert vann, som koordineres av Norsk olje og gass. Strålevernet mener at Det norske bør vurdere å delta i en eventuell videreføring av dette prosjektet.

Operatørens svar:

Dette vil bli tatt opp til vurdering.

Uttalelse:

Strålevernet minner om at radioaktivt avfall skal håndteres i henhold til avfallsforskriften kapittel 16. Dette gjelder også radioaktive avleiringer som er omtalt i kapittel 5.4.7 i konsekvensutredningen.

Operatørens svar:

Ved behov vil det bli utarbeidet prosedyrer og retningslinjer for håndtering av radioaktivt avfall (herunder radioaktive avleiringer) i henhold til forskrifter/ retningslinjer fra Strålevernet, samt i henhold til avfallsforskriften kapittel 16.

Kystverket

Uttalelse:

Kystverket har ingen særskilte merknader til konsekvensutredningen. Til tross for noe skipstrafikk i området, er det totale arealbeslaget relativt lite og den eksisterende skipstrafikken vil enkelt kunne tilpasse seg den nye aktiviteten. Nødvendige sjøsikkerhetstiltak for å redusere faren for kollisjon synes å være hensiktsmessig ivaretatt.

Operatørens svar:

Uttalelsen tas til etterretning.

Kartverket

Uttalelse:

Kartverket opplyser at de generelt er interessert i å bli informert om innsamling av dybdedata i norske hav- og kystområder, og ønsker å få tilgang til alle innsamlede data, uavhengig av innsamlingsformål.

Operatørens svar:

Det norske vil ta kontakt med Kartverket for å avklare om innsamlede dybdedata fra boresteds- og traséundersøkelsene i området ved Ivar Aasen er av interesse.

Landsorganisasjonen (LO)

Uttalelse:

LO registrerer og støtter rettighetshavernes plan for en ilandføring av stabilisert olje til Sture-terminalen. LO forutsetter at spørsmålet om elektrifisering av det tre feltene Ivar Aasen, Edvard Grieg og Johan Sverdrup vil omfatte en grundig vurdering av kraftsituasjonen der kraften skal hentes og konsekvensene for krafttilgangen og kraftprisen i det aktuelle området.

Operatørens svar:

Tilknytningspunkt på land og konsekvenser for kraftsituasjonen på land er omtalt i «Melding med forslag til utredningsprogram» for Utsirahøyden elektrifiseringsprosjekt (Statoil mars 2012) og vil bli belyst i den kommende konsekvensutredningen.

Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Uttalelse:

DN har tidligere påpekt at alle arealbeslag og eventuelle miljøkonsekvenser ved samordnet utbygging blir diskutert.

Operatørens svar:

Konsekvensutredningen omtaler arealbeslag og miljøkonsekvenser av rørledninger og kabler på Ivar Aasen-feltet inkludert rør og kabler til Edvard Grieg-feltet. Det er videre gitt henvisninger til konsekvensutredningen for Edvard Grieg-feltet som omtaler felles eksportrørledninger. Det norske mener at disse konsekvensutredningene kan sees i sammenheng når det totale bildet skal vurderes.

Uttalelse:

DN etterlyser en presentasjon av påvist bunnfauna og habitater fra borestedsundersøkelser og traséundersøkelser i det berørte området, og etterlyser at resultater fra borestedsundersøkelser og traséundersøkelser legges til grunn for den videre planlegging og utbygging.

DN skriver også at de mener at dersom grunnlagsundersøkelsen som ble gjennomført sommeren 2012 tilfører ny informasjon om bunnfauna og habitater, må disse legges til grunn for vurderinger av konsekvenser som følge av aktiviteten, samt planlegging av rørtraséer og andre innretninger.

Operatørens svar:

I konsekvensutredningen er det gitt en kort omtale av bunnforhold og fauna/ habitater. Det er foreløpig ikke identifisert noen sårbare bunnhabitater som krever særskilte løsninger med hensyn til plassering av innretninger. Når resultatene fra grunnlagsundersøkelsen sommeren 2012 foreligger, vil dette sammen med resultatene fra tidligere kartlegginger legges til grunn for mer detaljerte vurderinger av bunnfauna og habitater som grunnlag for videre planlegging og utbygging. Resultater og vurderinger vil bli presentert i søknad om tillatelse til virksomhet for boring, installasjon/rørlegging og drift. Det planlegges også for nye møter med Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) i forkant av innsending av søknad hvor denne informasjonen vil bli presentert og diskutert.

Uttalelse:

Siden det foreløpig ikke er gjennomført helhetlige miljøvurderinger av de to alternativene for håndtering av borekaks, velger DN å ikke kommentere utslipp til sjø i denne omgang.

Operatørens svar:

Dette tas til etterretning. Valg av løsning vil bli basert på helhetlige vurderinger i samråd med eier av riggen, Maersk Drilling. Det pågår også studier i samarbeid med andre operatører under ledelse av Norsk olje og gass (tidl. OLF) som skal frembringe nødvendig dokumentasjon for å kunne velge beste løsning for håndtering av borekaks.

Uttalelse:

DN mener vurderingene rundt miljørisiko for fisk og bunnfauna burde vært bedre. Eksempelvis kunne det vært redegjort for miljørisikoen for tobis ved et akuttutslipp. DN skriver at selv om KU for Ivar Aasen-feltet beskriver at feltet ikke ligger i noen av gyte-/overvintringsområdene til tobis, kan det ikke utelukkes at influensområdene ved et akuttutslipp omfatter tobis-områder.

Operatørens svar:

I forbindelse med søknad om tillatelse til virksomhet til KLIF vil det bli gjennomført detaljerte miljørisiko- og beredskapsanalyser for Ivar Aasen-feltet. Som del av dette vil det bli gjennomført oljedriftsberegninger som vil vise mulig spredning på sjøoverflaten og i vannsøylen. På grunnlag av dette vil det bli gjort grundigere vurderinger av miljørisikoen for bla fisk og bunnfauna.

Uttalelse:

DN anser det som positivt at konsekvenser for fugl av belysning på plattform er tatt inn i KU, og at det gjennomføres studier for å se på hvordan belysningen kan tilpasses for eventuelt å redusere mulig påvirkning.

Operatørens svar:

Det norske tar dette til etterretning. Resultater fra studiene vil bli presentert i søknad om tillatelse til virksomhet til KLIF.

Norges Fiskarlag

Uttalelse:

Fiskarlaget har primært krevd at det ikke slippes noe til sjø som kan antas ha konsekvens for det marine miljø. Dette betyr at der en ikke har helt sikker kunnskap om at de kjemikalier som inngår i borevæske, så tillates det ikke utslipp til sjø.

Ved at det legges opp til utslipp fra «topphull», forventer Norges Fiskarlag at det ikke er kjemikalier som kan ha bioakkumulering i borevæskene som skal benyttes.

Operatørens svar:

I søknad om tillatelse til virksomhet til KLIF vil det bli beskrevet typer og mengder av kjemikalier i borevæske som planlegges sluppet ut til sjø. Disse kjemikaliene vil være av typen grønne/PLONOR eller gule (miljøakseptable) og vil være lite giftige og ikke ha bioakkumuleringspotensiale, og de vil være lett nedbrytbare. Således planlegger Det norske for at utslippene ikke vil ha konsekvenser for det marine miljø.

Uttalelse:

Det planlegges bruk av oljebasert borevæske i de dypere seksjoner. Norges Fiskarlag vil tilrå at borekaks med vedheng av oljebasert borevæske enten reinjiseres eller tas til land. Rensing og utslipp til sjø fra plattform, ser vi på som et dårlig alternativ, særlig ut fra at det ikke er noen stor kostnadsbesparelse.

Operatørens svar:

Valg av løsning for håndtering av borekaks med vedheng av oljebasert borevæske vil bli basert på helhetlige miljøvurderinger. Utslipp av renset borekaks vil bare være en aktuell løsning dersom det kan dokumenteres at utslippet ikke vil ha negative virkninger for det marine miljøet. Utslipp av renset borekaks vil etter de analyser som er foretatt hittil medføre store reduksjoner i driftsutgifter knyttet til håndtering av borekaks.

Uttalelse:

Området må i hovedsak omtales som et område for pelagiske fiskeri, om en legger til grunn tidligere fangsregistreringer. Det er imidlertid viktig å ta hensyn til at det har vært tatt fangster av bunnfisk, og siden fisket er en svært dynamisk aktivitet, kan bunnfiskeri kunne bli aktuelt på et senere tidspunkt i nærområdet. Aasen-feltet ligger i nærheten av andre utbygde felt, noe som kan bidra til at fisket etter bunnfisk velger andre områder.

Operatørens svar:

Konsekvensutredningen konkluderer med at arealbeslaget som følge av innretningene på Aasen-feltet er svært lite, og vil ikke medføre nevneverdig ulempe for et eventuelt bunnfiske. Avstanden til den nærmeste innretningen, Edvard Grieg, vil bli ca 10 km Sikkerhetssonen rundt innretningene vil være 500 m.

Uttalelse:

Norges Fiskarlag forventer at det ved valg av utbyggingsløsning, også gjøres en vurdering for enkel fjerning av installasjoner, da også rørledninger. Graves rørledningene allerede nå ned, og da så dypt at det ikke vil forekomme «erosjon» som frigjør disse på et senere tidspunkt, vil de trolig ikke bli til hinder for fiskeriene.

Operatørens svar:

I henhold til gjeldende regelverk vil innretningene på feltet bli fjernet. Alle brønner vil bli plugget og etterlatt i henhold til gjeldende regler. I samsvar med dagens praksis vil rørledninger og kabler som ligger nedgravd i havbunnen bli etterlatt etter rengjøring og forsvarlig sikring av endene. Det vil bli utarbeidet en egen konsekvensutredning for avslutning og fjerning av innretningene på feltet.

Fiskeridirektoratet

Uttalelse:

Når det gjelder rørledningene mellom Aasen og Grieg, finner Fiskeridirektoratet at det er positivt at det i hovedsak planlegges med å grave disse ned, og at det planlegges med å bruke dynamisk posisjonerte leggefartøyer.

Operatørens svar:

Det norske tar til etterretning tilbakemelding på at vi har valgt en god løsning.

Uttalelse:

Fiskeridirektoratet stiller spørsmål ved at rørledningene kan bli liggende eksponert på sjøbunnen i inntil 12 måneder før de blir grøftet, og ber om at det sikres at rørledningene er overtrålbare også i denne perioden. Vi ber også om at omfanget av frie spenn og steindumping reduseres mest mulig.

Operatørens svar:

Det norske vil grøfte rørledningene i forbindelse med leggearbeidet, slik at det ikke vil være en lengre periode hvor rørledningene blir liggende eksponert på sjøbunnen. Steindumping vil bli redusert til et minimum, men vil være nødvendig der hvor rørledningen krysser Langeledrørledningen og telekabelen mellom Sleipner og Grane.

Uttalelse:

Fiskeridirektoratet ser med bekymring på at rørledninger og kabler som ligger nedgravd i havbunnen blir etterlatt etter rengjøring og sikring av endene, i og med at disse over tid kan komme opp over havbunnsoverflaten og skape hefter for fiske med bunnredskaper. Slike hefter kan også utgjøre en potensiell sikkerhetsrisiko. Vi ber derfor om at det utredes plan for fjerning av alle rør og kabler ved avslutning av feltet.

Operatørens svar:

Det vil bli utarbeidet en egen konsekvensutredning for nedstengning og fjerning av innretningene på feltet. Denne vil bli utarbeidet når feltets levetid nærmer seg slutten.

Uttalelse:

Fiskeridirektoratet synes konsekvensutredningen er dekkende mht. beskrivelse av fiskeriene og mulige konsekvenser for fiskeriene, men påpeker at fiskeriene er dynamiske og vil kunne endre seg over tid samt at fastkjøring i rørledninger vil kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko for det aktuelle fartøyet.

Operatørens svar:

Det norske vurderer det slik at med de tiltak som er planlagt mht rørledninger (grøfting, nedgraving, tildekking) vil rørledningene ikke innebære noen sikkerhetsrisiko eller ulempe for fiskeriene.

Norges Rederiforbund

Uttalelse:

Norges Rederiforbund forutsetter at utbyggingen av Ivar Aasen feltet vil bli foretatt etter beste praksis, at alle nødvendige miljømessige forhåndsregler tas, og at de løsningene som velges ivaretar behovet for sikker drift, både for mennesker og miljø.

Operatørens svar:

Det norske har etablert et styringssystem hvor hensynet til helse, miljø og sikkerhet er gitt høyeste prioritet, og som sikrer at feltet vil bli bygget ut i henhold til gjeldende forskrifter og standarder. Dette innebærer blant annet helhetlige miljøvurderinger og valg av Beste tilgjengelige teknikker (BAT).

Uttalelse:

Norges Rederiforbund forventer at man tar hensyn til feltets plassering i forhold til det etablerte seilingsmønsteret og gjør de nødvendige grep for å hindre hendelser i forhold til skipstrafikken i området.

Operatørens svar:

Som del av planleggingen av feltutbyggingen er det gjennomført detaljerte skipskollisjonsstudier som er basert på tilgjengelige data på seilingsmønster og –ruter. Tiltak vil bli gjennomført for å redusere ulempe og hendelser, herunder trafikkovervåking og varslingssystemer.

Fiskebåtredernes Forbund (Fiskebåt)

Uttalelse:

Av hensyn til klimaet og miljøet i Nordsjøen som er sterkt belastet fra før av, antar derfor Fiskebåt at utbyggingen av lisensene PL001b, PL028b og PL242 ikke iverksettes før det er klart at elektrifisering er mulig og kan etableres.

Operatørens svar:

Ivar Aasen-utbyggingen vil drives med elektrisk kraft uansett hva utfallet blir av Utsirahøyden elektrifiseringsprosjekt som omfatter feltene Ivar Aasen, Edvard Grieg, Dagny/Eirin og Johan Sverdrup.

Uttalelse:

Fiskebåt vil kreve at all borekaks med oljebasert borevæske må bringes til land. Dette synes å være den sikreste og beste måten å håndtere borekaks på.

Operatørens svar:

Det norske vil, i henhold til gjeldende regelverk og etablert praksis, foreta grundige vurderinger av operasjonelle løsninger, økonomi og forhold knyttet til helse, miljø og sikkerhet, som grunnlag for en helhetsvurdering og for å kunne velge løsninger som er å anse som Beste tilgjengelige teknikker (BAT).

Uttalelse:

Fiskebåt er urolig for langtidsvirkningene på grunn av de enorme utslippene av produsert vann som har pågått i mange år, og vil derfor kreve at det forskes videre på dette.

Operatørens svar:

Det er gjennomført en rekke forskningsprosjekter i regi av Norges Forskningsråd og operatørene (bla. PROOF og PROOFNY), og forskningen vil videreføres på mulige langtidsvirkninger av produsert vann (herunder alkylfenoler). Dessuten omfatter den regionale overvåkningen også mulige langtidsvirkninger. Ivar Aasen vil reinjisere produsert vann. Utslipp vil derfor bare forekomme ved driftsproblemer på injeksjonsanlegget.

Uttalelse:

Fiskebåt frykter at bunnhabitater vil skades/ødelegges og ha negativ betydning for fiskebestandene i det aktuelle området som følge av utslipp av vannbasert borekaks ved boring av topphullene. Fiskebåt vil derfor kreve at også denne type borekaks fraktes til lands.

Operatørens svar:

Forskning som er gjennomført over mange år, samt miljøovervåking som er gjennomført i vannsøyle og av bunnsedimentene rundt plattformene i en årrekke, har ikke kunnet sannsynliggjøre at utslipp av vannbasert borekaks har noen negative effekter for bunnhabitater (eller fiskebestander). Det vil derfor være et miljømessig lite forsvarlig tiltak å bringe dette kakset til land, da dette medfører negativ miljøpåvirkning knyttet til håndtering, transport og deponering på land.

Uttalelse:

Fiskebåt påpeker at det vil kunne bli utstrakt fiskerivirksomhet gjennom hele året i de kommende årene etter øyepål, også til dels i området for lisensene.

Operatørens svar:

Det norske tar dette til etterretning.

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif)

Uttalelse:

Det er Klifs vurdering at KU dekker flere av de viktigste elementene når det gjelder ytre miljø. Miljøvurderinger knyttet til de ulike konseptalternativene kunne imidlertid vært synliggjort bedre. Viktigheten av å synliggjøre dette i KU ble også påpekt i våre kommentarer til programmet for KU.

Operatørens svar:

I planleggingsprosessen har det vært vurdert en rekke ulike konseptalternativer. De hovedløsningene som har vært aktuelle har alle innebæret en robust og enkel løsning som både bidrar til god prosjektøkonomi og god miljømessig løsning ved at omfanget av installasjoner og arealbeslaget blir minst mulig. Andre løsninger ville innebære en dårligere miljømessig løsning. Mulige alternative løsninger av valgt hovedkonsept er ikke redegjort for i nærmere detalj fordi det ikke er åpenbare miljømessige forskjeller mellom dem.

Uttalelse:

Klif savner en helhetlig vurdering av de ulike alternativene for håndtering av borekaks som bedre synliggjør hvorfor injeksjon av kaks er forkastet som løsning. Vi ber derfor Det norske sende en slik vurdering til Klif, som synliggjør kostnader og utslipp til sjø og luft knyttet til de ulike alternativene, før PUD godkjennes.

Operatørens svar:

Det norske har oversendt informasjon til KLIF som viser hvilke vurderinger som er gjort mht reinjeksjon av borekaks, samt vurderinger av de øvrige alternativene for håndtering av borekaks. Det norske er fremdeles i dialog med KLIF om disse vurderingene.

Uttalelse:

Klif savner en vurdering av muligheten for lukket hydraulikksystem. Vi ser ikke åpne hydraulikksystem som et miljømessig stort problem, men vi forutsetter at komponentene i hydraulikkvæsken som Det norske planlegger å benytte vil ha minst mulig potensial for miljøskade.

Operatørens svar:

Det norske har vurdert lukket versus åpent hydraulikksystem. Lukket system er vesentlig mer komplekst med større sannsynlighet for feil og behov for vedlikehold, og med en dertil risiko for utslipp. Utslippene ifm åpent system vil være begrensede, og hydrauliske væsker i et åpent system vil bli vannbaserte og kun inneholde grønne evt. gule komponenter.

Uttalelse:

Det fremkommer av KU at det er nødvendig å injisere vann på Aasen for å opprettholde reservoartrykket. Produsert vann vil injiseres og brukes som trykkstøtte. I begynnelsen av feltets levetid er mengden produsert vann liten, og det er derfor nødvendig å injisere sjøvann. Klif forventer at Det norske gjør tilstrekkelig tiltak for å sikre en god overgang fra å benytte sjøvann til å benytte produsert vann som trykkstøtte.

Operatørens svar:

Produsert vann og sjøvann vil blandes for injeksjon også i starten av feltets levetid, deretter vil mengden produsert vann gradvis øke, mens mengden sjøvann til injeksjon vil gradvis avta. Det vil derfor ikke være noen overgangsproblematikk knyttet til injeksjon av vann.

Uttalelse:

Klif forventer at Det norske gjennomfører en fullstendig miljørisiko- og beredskapsanalyse før søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven sendes til Klif. Aasen oljen bør legges til grunn for analysen. Vi forventer at dispergering inngår som en del av miljørisiko- og beredskapsanalysen i lik linje med mekanisk beredskap.

Operatørens svar:

Det norske kan bekrefte at dette vil bli gjort, slik som beskrevet i konsekvensutredningen. Det er gjennomført studier av Aasen oljens forvitringsegenskaper, og resultatene fra dette vil bli benyttet i miljørisiko- og beredskapsanalysen. Forvitringsstudien omfatter også analyser av Aasen oljens dispergeringsegenskaper. Dette viser at oljen har stort potensiale for bruk av dispergeringsmidler, og Det norske vil etablere en oljevernberedskap hvor bruk av dispergeringsmiddel vil være et tiltak på lik linje med mekanisk bekjempelse.

Uttalelse:

KU mangler en beskrivelse av hvilke løsninger som er valgt for å sikre at akutt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig. Vi forutsetter at systemet planlegges for å et så tidlig tidspunkt som mulig slik at systemet kan optimaliseres for utbygging av Ivar Aasen. Klif forutsetter at løsningen presenteres for oss i god tid før søknad om tillatelse etter forurensningsloven sendes inn.

Operatørens svar:

Det norske planlegger gjennomføring av en fjernmålingsanalyse som både vil omfatte deteksjon av utslipp samt systemer og rutiner for overvåking og kartlegging av et oljeutslipp (drift og spredning av oljeflak på sjø, nedblanding av olje i vannsøylen, effekter av olje i miljøet). Resultatene fra denne analysen vil inngå som en integrert del av beredskapsanalysen for Ivar Aasen-feltet.

Miljøverndepartementet (MD)

Uttalelse:

MD viser til høringsuttalelsene fra KLIF, Statens Strålevern og Direktoratet for naturforvaltning, og har forøvrig ingen merknader.

Operatørens svar:

-

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

Uttalelse:

NIFES registrerer at konsekvensene for mattrygghet av utilsiktede oljeutslipp og utslipp i forbindelse med ordinær drift ikke er vurdert i denne utredningen. Vi mener at dette er et viktig aspekt som bør inkluderes i fremtidige utredninger.

Operatørens svar:

Det norske vil vurdere å inkludere dette i kommende utredninger. Imidlertid mener Det norske at de kjemikalier som vil bli benyttet under boring og i driftsfasen ikke vil kunne medføre akkumulering av skadelige stoffer i sjømat. Videre mener vi at, slik NIFES selv påpeker i sin høringsuttalelse, at oljeforbindelser i svært liten grad oppkonsentreres i marine organismer, men brytes ned relativt raskt (bla. av bakterier) og skilles raskt ut (bla. hos fisk).

Justis- og beredskapsdepartementet

Uttalelse:

Ingen merknader.

Operatørens svar:

-

Utenriksdepartementet

Uttalelse:

Ingen merknader.

Operatørens svar:

-

Fylkesmannen i Rogaland

Uttalelse:

Det vil i nær fremtid bli tatt kontakt med Det norske oljeselskap i forbindelse med prosjektering og bygging av boligkvarteret på Aasen – plattformen. Ellers har Fylkesmannen ingen innvendinger mot konsekvensutredningen.

Operatørens svar:

Det norske tar dette til etterretning.