4 Konsekvensutredning

4.1 Innledning

Konsekvensutredningen for Gina Krog-feltet har vært på offentlig høring. Forslaget til program for konsekvensutredning ble oversendt høringsinstansene 13. januar 2012. Basert på dette forslaget og kommentarer fra høringsrunden fastsatte Olje- og energidepartementet utredningsprogrammet 25. juni 2012. Operatøren utarbeidet deretter en konsekvensutredning som ble sendt på høring 4. oktober 2012, med høringsfrist 29. november 2012. En oppsummering av merknadene til konsekvensutredningen med operatørens kommentarer er gjengitt i vedlegg 1.

Utbyggingen ventes ikke å ha negative konsekvenser av betydning for naturressurser og miljø. Investeringene i Gina Krog-feltet og inntektene til rettighetshaverne, leverandørene og staten vil ha positive virkninger for samfunnet. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-10 er reflektert, blant annet gjennom departementets vurdering av konsekvensutredningen, og vil bli fulgt opp i gjennomføringen av prosjektet.

4.2 Utslipp til luft

Totale utslipp til luft for Gina Krog-feltet i utbyggingsfasen vil i følge operatøren være om lag 182 000 tonn CO₂, 3 900 tonn NO_X og 330 tonn nmVOC. Dette stammer hovedsakelig fra boring og brønnoperasjoner, marine operasjoner og transportvirksomhet.

Utslippene fra Gina Krog-feltet forventes å ville medføre årlige gjennomsnittlige utslipp på om lag 86 600 tonn CO₂, 284 tonn NO_X og 265 tonn nmVOC i driftsfasen, før feltet får kraft fra land. Dette inkluderer kraftgenerering, transportvirksomhet, fakling og testing av utstyr. Med en kraft fra land-løsning på plass vil disse utslippene reduseres til om lag 24 800 tonn CO₂, 49 tonn NO_X og 234 tonn nmVOC. I tillegg kommer Gina Krogs andel av utslippene på Sleipner som er beregnet til å utgjøre årlige gjennomsnittlige utslipp på 208 000 tonn CO₂, 630 tonn NO_X og 66 tonn nmVOC per år.

Utslipp av CO₂ vil være omfattet av kvotesystemet for klimagasser og det vil bli betalt CO₂-avgift. NO_X-avgift vil bli betalt som for andre utslipp fra petroleumssektoren.

Kraftbehovet for Gina Krog er estimert til maksimalt 25 MW, men vil bli lavere mot slutten av feltets levetid. Dette kraftbehovet vil ved oppstart dekkes av en gassturbin som installeres på innretningen.

Kraft fra land til Gina Krog-feltet alene er antatt å ha en investeringskostnad på om lag 2,2 mrd. 2013-kroner.

Oljefunnet Johan Sverdrup ble påvist høsten 2010 i utvinningstillatelse 501, og senere også i utvinningstillatelse 265. Som følge av nye avgrensingsbrønner ble størrelsen på Johan Sverdrup-funnet kraftig oppjustert høsten 2011. Dette endret premissene for kraft fra land til dette området, og høsten 2011 ba derfor departementet rettighetshaverne om på nytt å studere mulighetene for og konsekvensene av en samordnet kraft fra land-løsning for området. Statoil leder dette arbeidet, der rettighetshaverne i Johan Sverdrup-funnet og feltene Gina Krog, Edvard Grieg og Ivar Aasen deltar. Dette prosjektet har en framdriftsplan som innebærer konseptvalg i 2013, investeringsbeslutning i 2014, installasjon til havs i 2017 og idriftsettelse i 2018.

Dersom departementet finner at en samordnet kraft fra land-løsning for den sørlige delen av Utsirahøyden skal realiseres, skal Gina Krog-feltet tilknyttes en slik løsning, med mindre departementet av særskilte grunner bestemmer noe annet.

4.3 Utslipp til sjø

Det vil være noe utslipp til sjø i forbindelse med boring og ferdigstillelse av brønnene på Gina Krog-feltet. Kun miljømessig akseptable stoffer vil bli sluppet ut, dvs. kjemikalier som ligger innenfor Klima- og forurensningsdirektoratets (Klif) grønne eller gule kategori. Det vil også være noe kjemikalieutslipp til sjø ved klargjøring av rørledninger og i driftsfasen. Den eksakte kjemikaliebruken vil være gjenstand for egen behandling i Klif.

Produsert vann er formasjonsvann som følger med brønnstrømmen fra reservoaret. Valgt strategi for håndtering av produsert vann fra Gina Krog-feltet er rensing med best tilgjengelig teknologi (BAT) og utslipp til sjø. Mengden produsert vann er ventet å nå en topp i 2018 med utslipp på om lag 4 000 m3 per dag.

Det er planlagt å benytte en teknologi for å rense oljebasert borekaks på boreriggen før utslipp til sjø. Denne teknologien har vært i bruk på britisk sokkel i flere år, men ikke så langt på norsk sokkel. Et program for å vurdere miljøeffekter ved bruk av denne teknologien på Gina Krog-feltet er pågående. Skulle denne teknologien ikke tilfredsstille gitte miljøkrav, vil alternativ metode for håndtering av borekaks være å sende det til land for videre behandling. Resultatene fra programmet vil bli inkludert i utslippssøknaden til Klif.

4.4 Arealbeslag og fysiske inngrep

I følge operatøren vil Gina Krog-utbyggingen skje i et område med lite fiskeriaktivitet. I følge operatøren er det ikke identifisert koraller eller andre sårbare arter på selve feltlokasjonen under de kartleggingene som har blitt gjennomført.

Tilstedeværelse av boreinnretninger og leggefartøy vil utgjøre et midlertidig arealbeslag i utbyggingsfasen. I driftsfasen vil det bli etablert sikkerhetssoner rundt plattformen og lagerskipet. Sikkerhetssonen rundt plattformen vil ligge fast, mens sonen rundt lagerskipet vil variere noe i størrelse og utstrekning, avhengig av skipets plassering mot vær og vind. Sikkerhetssonene strekker seg 500 meter ut fra innretningenes ytterpunkter og vil til sammen utgjøre et område på i underkant av 3 km2.

Rørledninger og kabler fra Gina Krog-feltet vil være overtrålbare, og disse forventes derfor ikke å være til ulempe for fiskeriaktivitet i området.

4.5 Samfunnsmessige konsekvenser

Utbyggingen vil i tillegg til skatteinntekter til staten medføre aktiviteter i forbindelse med utbygging og produksjon, samt inntekter og sysselsetting najonalt og regionalt. Av en antatt investeringsramme på 29,1 mrd. 2013-kroner er norske leveranser i utbyggingsfasen estimert til å kunne utgjøre 40 pst. I driftsfasen er de norske leveransene anslått til 74 pst. av de samlede driftskostnadene.

Dusavika rett vest for Stavanger vil bli brukt som forsyningsbase. Helikoptertransport er planlagt å gå fra Stavanger lufthavn, Sola. Driftsorganisasjon legges til Stavanger.