Del 1
Innleiing og oversikt

1 Mål og hovudprioriteringar

1.1 Regjeringa sine mål med samferdselspolitikken

Det overordna og langsiktige målet i samferdselspolitikken er eit transport- og kommunikasjonssystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidreg til omstilling til lågutsleppsamfunnet. Fornying og forbetring av transport- og kommunikasjonsinfrastrukturen i heile landet er ei prioritert oppgåve for regjeringa.

Regjeringas transportpolitikk er trekt opp i Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029. Gode velferdstenester og konkurransekraft for næringslivet krev både ein moderne infrastruktur med høg kvalitet og effektive og sikre transportløysingar. Nasjonal transportplan 2018–2029 svarar på utfordringane og den heilt nødvendige omstillinga landet står overfor. Reduserte transportkostnader betrar konkurranseevna for næringslivet og legg til rette for ein velfungerande arbeidsmarknad over heile landet. Hovudprioriteringane i regjeringas budsjettforslag for Samferdselsdepartementet tek utgangspunkt i hovudmåla i Nasjonal transportplan:

• betre framkome for personer og gods i heile landet

• redusere transportulykker i tråd med nullvisjonen

• redusere klimagassutsleppa i tråd med ei omstilling mot eit lågutsleppssamfunn og redusere andre negative miljøkonsekvensar.

For å nå måla har regjeringa i Nasjonal transportplan 2018–2029 lagt opp til ei statleg ramme på 933 mrd. 2017-kr for heile perioden. I tillegg er det lagt til grunn om lag 131 mrd. 2017-kr i bompengar. Samla utgjer dette om lag 1 064 mrd. 2017-kr i planperioden. Det gjennomsnittlege årlege nivået i statleg ramme blir på 77,7 mrd. kr, som er 37 pst. høgare enn saldert budsjett for 2017. Det inneber eit svært høgt løyvingsnivå til samferdselssektoren.

Som det går fram av Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029, tek regjeringa sikte på ei gradvis innfasing av ressursane til transportinfrastruktur i planen. Ressursbruken i det enkelte budsjettår vil bli tilpassa det samla økonomiske opplegget innanfor rammene som følgjer av handlingsregelen og tilstanden i norsk økonomi. Tabell 1.1 viser status for oppfølginga av Nasjonal transportplan 2018–2029 i budsjettframlegget for 2019. Gjennomsnittleg ramme for første del av planperioden er brukt som referanse. Det er nødvendig med ei gradvis opptrapping av løyvingane gjennom perioden. Det er òg slik at store investeringar vil slå inn tungt på enkelte år. Regjeringas forslag til løyving i 2019 til formål som er omfatta av Nasjonal transportplan inneber ei oppfølging av den samla økonomiske planramma for første seksårsperiode i Nasjonal transportplan 2018–2029 på 29,6 pst. Innanfor forslaget til løyving vert det høgt tempo i gjennomføringa av eksisterande prosjekt, og oppstart av nye.

Regjeringa vil leggje til rette for eit moderne transportnett i Noreg, med riks- og fylkesvegar, jernbane og anna kollektivtransport, og infrastruktur for luft- og sjøtransport, som tek omsyn til framkome, transporttryggleik og miljø. Satsinga på digital infrastruktur og ny teknologi vil gi betre moglegheiter til å nå måla for transportpolitikken. Regjeringa har etablert Pilot-T, ei ordning som skal bidra til at nye løysingar raskare blir tekne i bruk innan transportsektoren og leggje grunnlag for at norske aktørar kan vere med i konkurransen om å levere nye mobilitetsløysingar for sektoren. Regjeringa stimulerer til lokal innovasjon og utvikling gjennom konkurransen «Smartere transport i Norge».

Næringsliv, offentlege instansar og samfunnskritiske funksjonar blir stadig meir avhengig av elektronisk kommunikasjon og IKT-system for å fungere godt til dagleg og ved større hendingar. Dei kommersielle ekomtilbydarane investerer mykje i meir robuste nett og tryggleik, og norske nett held bra kvalitet. Regjeringa foreslår auka løyving til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit, til IKT-tryggleik. Regjeringa vidarefører òg satsingane på pilot for alternativt kjernenett, og løyvinga som skal leggje til rette for fiberkablar til utlandet.

Elektronisk kommunikasjon og internett er ein viktig innsatsfaktor i næringslivet, forvaltninga og ikkje minst i kvardagen for folk flest. Løysingar i ekomsektoren vil påverke korleis helsevesen, utdanning og arbeidsdag blir organisert i framtida. Regjeringa har innført nye og einsarta reglar for leidningar under offentlege vegar som vil gjere bygging av breiband med høge hastigheiter langt billegare. Dette blir følgt opp med ei løyving til forenkla fiberutbygging i 2019.

Større effektivitet og samfunnsøkonomisk lønnsemd er eit mål for regjeringa. I tillegg til auka løyvingar til ny infrastruktur og vedlikehald av eksisterande infrastruktur, har regjeringa gjennomført viktige tiltak for å utnytte ressursane i sektoren betre. Nye Veier AS er etablert for å medverke til meir effektiv vegutbygging. Regjeringa gjennomfører jernbanereforma. Føremålet med denne reforma er ein betre styringsstruktur, ei meir forretningsmessig organisasjonsform, betre kundeorientering og tydelegare mål. Dette vil utnytte dei store investeringane i jernbaneinfrastruktur dei seinare åra betre.

Innkrevjinga av bompengar skal bli meir effektiv. Arbeidet med bompengereforma held fram, m.a. har fylkeskommunane etablert dei regionale bompengeselskapa, og takst- og rabattsystemet er eller blir lagt om i 50 bompengeprosjekt. Regjeringa har eit mål om å redusere bompengebelastinga for bilistane, og løyvinga for å redusere takstane utanfor byområda blir føreslått vidareført.

Regjeringa vil leggje til rette for at meir av godstransporten skal gå på sjøen. Som oppfølging av Nasjonal transportplan 2018–2029 innfører regjeringa ei ny prøveordning for tilskot til investeringar i effektive og miljøvennlege hamner for å gjere sjøtransport meir konkurransedyktig samanlikna med vegtransport.

Folketalet i byområda aukar og er venta å vekse kraftig i åra som kjem. Dette får konsekvensar for samferdselspolitikken. Regjeringa gjennomfører ei kraftig satsing på bygging av infrastruktur i og rundt dei største byane. Vidare vil regjeringa leggje betre til rette for at fleire kan reise kollektivt, sykle og gå. Staten har inngått bymiljøavtalar eller byvekstavtalar med alle dei fire største byområda. Avtalane blir no reforhandla til byvekstavtalar, der føringane og dei økonomiske rammene i Nasjonal transportplan 2018–2029 blir lagt til grunn. Regjeringa vil leggje til rette for at forhandlingar i dei fem øvrige store byområda kan komme i gang raskt etter at nødvendige lokalpolitiske vedtak er fatta.

Regjeringa vil sikre eit godt og likeverdig posttilbod over heile landet tilpassa etterspørselen etter posttenester.

1.2 Hovudprioriteringane i budsjettet for 2019

Utgifter fordelt på poster

Samferdselsbudsjettet støttar opp om dei langsiktige måla til regjeringa om eit berekraftig velferdssamfunn. Hovudprioriteringane i budsjettforslaget for Samferdselsdepartementet er:

• byggjing og planlegging av InterCity, nytt signalsystem og innfasing av nye tog på jernbanen

• reduksjon i vedlikehaldsetterslepet på riksveg

• høg utbyggingsaktivitet i alle landsdelar

• tilskot til Nye Veier AS

• viktige kollektivtransportprosjekt i dei fire største byområda

• tryggleik langs kysten

• tilrettelegging for tidleg introduksjon av 5G.

Regjeringa foreslår å løyve 73,1 mrd. kr til Samferdselsdepartementet. Dette er ein auke på 5,4 mrd. kr eller 7,9 pst. frå saldert budsjett 2018. Betre veg, kollektivtransport og jernbane skapar ein enklare kvardag både for folk flest og næringsliv, og støttar opp under den nødvendige omstillinga.

Til føremål i Nasjonal transportplan 2018–2029 er det foreslått 65,2 mrd. kr, ein auke på 2,4 mrd. kr eller 3,8 pst. frå løyvinga i 2018 målt i 2019-kr. Regjeringa foreslår å auke det statlege tilskotet til viktige kollektivprosjekt i dei største byane, løyvinga til skredsikring på riksveg, og løyvinga til bygging av indre InterCity. Løyvinga til utrulling av signal- og sikringssystemet ERTMS på jernbane blir, som i 2017 og 2018, auka. For meir om Nasjonal transportplan sjå del III, pkt. 5.

Til Luftfartsformål er det foreslått 1,1 mrd. kr. Det er foreslått å styrke budsjettet til Luftfartstilsynet på området tilsyn med droneverksemd.

Det er foreslått å løyve om lag 37,1 mrd. kr til Vegformål i 2019, ein auke på om lag 1,7 mrd. kr eller 4,7 pst. frå saldert budsjett 2018. Det er foreslått å løyve 5,4 mrd. kr til Nye Veier AS, i tråd med regjeringas ambisjon om årleg tilskot på 5 mrd. 2016-kr frå og med 2018. Til Statens vegvesen er det foreslått å løyve 31,7 mrd. kr, som er ein auke på 1,5 mrd. kr eller 5,1 pst. Om lag 0,5 mrd. kr av auken kjem av at tilskotet til reduserte bomtakstar utanfor byområda er ompostert til Vegformål. Med budsjettforslaget blir vedlikehaldsetterslepet på veg samla redusert med om lag 1,8 mrd. kr, og sidan 2015 vere redusert med om lag 7 mrd. kr. Oppgradering av tunnelar er fortsatt eit prioritert område som krev store beløp. Nivået til vegdekke vil bli om lag som i 2018.

Det er lagt opp til anleggsstart på skredsikringsprosjektet rv. 5 Kjøsnesfjorden i Sogn og Fjordane. I tillegg foreslår regjeringa midlar til førebuande arbeider for dei to prosjekta E10/rv. 85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt i Troms og Nordland og E18 Retvet–Vinterbro i Akershus, og det er satt av midlar til førebuande arbeider og ev. byggjestart for E39 Betna–Vinjeøra–Stormyra i Møre og Romsdal og Trøndelag. Nye Veier AS har avtalt utbyggingsaktivitet i 2018 på fem prosjekt som blir vidareført i 2019, og i tillegg på prosjektet E6 Ranheim–Åsen i 2019.

Jernbaneformål er området med den største auken i 2019. Det er foreslått å løyve om lag 26,4 mrd. kr, ein auke på om lag 2,9 mrd. kr eller 12,4 pst. frå saldert budsjett 2018. Det er satt av 1,4 mrd. kr til auka aktivitet i ERTMS-prosjektet, og 5,1 mrd. kr til vidare planlegging og byggjing av InterCity, inkludert midlar til byggjestart for InterCity-prosjekta Nykirke–Barkåker og Drammen–Kobbervikdalen på Vestfoldbanen. Etter gjennomført ekstern kvalitetssikring vil Samferdselsdepartementet komme tilbake til Stortinget med ei vurdering av prosjekta og ev. forslag til kostnadsramme. Kjøp av persontransport er foreslått auka for m.a. å fase inn 11 nye togsett på Austlandet og Vossebana. Vedlikehaldet på jernbanen blir oppretthalde på eit høgt nivå. Det er òg satt av inntil 0,9 mrd. kr til utbetaling av tilskot til NSB AS og Mantena AS i samband med at selskapa går ut av Statens pensjonskasse.

Det er foreslått over 3,7 mrd. kr til tiltak i dei ni største byområda, ein auke på nær 50 pst. frå saldert budsjett 2018. Satsing på tiltak i storbyområda er ein sentral del av Nasjonal transportplan 2018–2029 for å nå målet om nullvekst i persontransporten med bil og stimulere til meir bruk av kollektivtransport, sykkel og gange. Midlane vil nyttast til belønningsordninga for betre kollektivtransport mv., tiltak langs riksvegane, belønningsmidlar og tilskot til store kollektivprosjekt i bymiljøavtalar og byvekstavtalar. Den statlege delfinansieringa utgjer eit betydeleg bidrag for å nå nullvekstmålet i dei fire største byane, slik at veksten i persontransport blir tatt med kollektivtransport, sykkel og gange.

Innanfor Kystformål blir arbeidet med å redusere vedlikehaldsetterslepet prioritert. Regjeringa foreslår å starte opp farleiprosjekta i Vannavalen i Troms og i Ålesund i Møre og Romsdal. Midlar til å prosjektere tildekking av ubåten ved U-864 ved Fedje blir prioritert. Ei løyving på 6 mill. kr til nye aggregat på Jan Mayen vil sikre straumforsyninga på øya.

Regjeringa foreslår å auke løyvinga til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit for å styrkje satsinga på tryggleiks- og beredskapsarbeidet. Ei satsing på forenkla fiberutbygging vil både auke tryggleiken i ekom-netta og leggje til rette for meir kostnadseffektiv utbygging. Løyvinga på 40 mill. kr til ein pilot for alternativt kjernenett og på 40 mill. kr til å leggje til rette for nye utanlandskablar blir vidareført frå 2018.

For å stimulere til transportteknologi er det foreslått å vidareføre løyvinga til konkurransen Smartare transport i Norge. Det blir foreslått å auke løyvinga til ordninga Pilot-T.

Forslag til løyvingar på utgiftssida i 2019 innanfor dei ulike programkategoriane er kort omtalte under, jf. elles omtale i del II.

Administrasjon, forsking og utvikling

Samla budsjettforslag til administrasjon m.m. er på 509 mill. kr. Forslaget på kap. 1300 utgjer til saman 314 mill. kr og går til drift av departementet, kontingentar mv. til internasjonale organisasjonar, tilskot til trafikktryggleiksformål, samferdselsberedskap, Norsk Teknisk Museum, og avslutning av NELS-samarbeidet. Tilskotet til Redningsselskapet, som tidlegare var ein del av kap. 1300, blir frå 2019 ført over budsjettet til Justis- og beredskapsdepartementet.

Vidare omfattar programkategorien løyvingar til forsking og utgreiingar, der det samla er foreslått å løyve 195 mill. kr. Løyvinga vil i hovudsak gå til transportforsking og forsking på elektronisk kommunikasjon i regi av Norges Forskningsråd. I løyvinga til samferdselsforsking er det òg sett av om lag 40 mill. kr til tilskotsordninga Pilot-T.

Luftfartsformål

Samla budsjettforslag til Luftfartsformål er 1 055,0 mill. kr.

Det er foreslått 717,4 mill. kr til kjøp av flytransport. Til ordninga med driftstilskot til ikkje-statlege flyplassar er det foreslått 31,0 mill. kr.

Til Luftfartstilsynet er det foreslått å løyve 229,9 mill. kr og til Statens havarikommisjon for transport 76,7 mill. kr.

Vegformål

Til Vegformål er det i alt foreslått å løyve 37 128,7 mill. kr.

Det er foreslått 31,7 mrd. kr til Statens vegvesen og 5,4 mrd. kr til Nye Veier AS. Det er foreslått om lag 6,7 mrd. kr til drift og vedlikehald av riksvegar. Til trafikant- og køyretøytilsyn er det foreslått om lag 2,2 mrd. kr.

Regjeringa foreslår ei fortsatt stor løyving til investering i riksvegar. Til investering i riksvegar er det i alt forslått å løyve 19,3 mrd. kr. På post 30 Riksveginvesteringar er det foreslått å løyve om lag 12,6 mrd. kr, og løyvinga til utbygging av vegar i regi av Nye Veier AS er på 5,4 mrd. kr. Investeringsmidlar til skredsikring blir foreslått løyvd med 1,1 mrd. kr over post 31. I tillegg til dette blir om lag 0,5 mrd. kr av løyvinga på post 29 OPS-prosjekter nytta til nye investeringar.

Dei statlege midlane til store vegprosjekt vil i hovudsak bli brukt til å følgje opp vedtekne riksvegprosjekt i Statens vegvesen og Nye Veier AS. Det er lagt opp til anleggsstart på skredsikringsprosjektet rv. 5 Kjøsnesfjorden i Sogn og Fjordande. I tillegg foreslår regjeringa midlar til førebuande arbeider for dei to prosjekta E10/rv. 85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt i Troms og Nordland og E18 Retvet–Vinterbro i Akershus, og midlar til førebuande arbeid og ev. byggjestart for vegprosjektet E39 Betna–Vinjeøra–Stormyra i Møre og Romsdal og Trøndelag. Nye Veier AS har avtalt utbyggingsaktivitet i 2018 på fem prosjekt som blir vidareført i 2019, og i tillegg på prosjektet E6 Ranheim–Åsen.

Desse prosjekta med kostnad over 200 mill. kr er venta opna for trafikk i 2019:

• rv. 110 Ørebekk–Simo i Østfold

• E39 Eiganestunnelen i Rogaland

• E39 Bjørset–Skei i Sogn og Fjordane

• E134 Damåsen–Saggrenda i Buskerud

• E134 Gvammen–Århus i Telemark

• E134 Seljord–Åmot i Telemark

• rv. 13 Ryfast i Rogaland

• E16 Sandvika–Wøyen i Akershus

• E16 Bagn–Bjørgo i Oppland

• E6 Jaktøya–Klett–Sentervegen i Trøndelag

• rv. 70 Tingvoll–Meisingset i Møre og Romsdal

• E6 Helgeland nord i Nordland

• rv. 80 Hunstadmoen–Thallekrysset i Nordland

• E6 Tana bru i Finnmark.

Den samla løyvinga til fornyingstiltak over post 29 og post 30 er om lag 2,5 mrd. kr. Saman med løyvinga over post 22 vil det samla etterslepet i vedlikehaldet på riksvegnettet bli redusert med om lag 1,8 mrd. kr i 2019.

Skredsikring er viktig for gjere vegane meir pålitelege og trygge. Det er foreslått å løyve 1 093,4 mill. kr til skredsikring på riksvegar og 776,9 mill. kr på fylkesvegar.

På Statens vegvesens budsjett er det foreslått 659,7 mill. kr til kollektiv-, sykkel- og gangetiltak i byområde med bymiljøavtalar og byvekstavtalar. Vidare er det foreslått 256,9 mill. kr til tiltak for gåande og syklande på riksvegnettet utanfor desse områda og 78,5 mill. kr til tilskotsordninga til gang- og sykkelvegar på det kommunale og fylkeskommunale vegnettet. Til trafikktryggleikstiltak er det foreslått 514,4 mill. kr.

Det er foreslått å løyve 531,4 mill. kr til tilskot for reduserte bompengetakstar utanfor byområda. Denne tilskotsordninga er flytta frå kap. 1330 Særskilde transporttiltak.

Til riksvegferjedrifta er det foreslått å løyve 1 277,3 mill. kr.

Det er foreslått å løyve 19 mill. kr til Vegtilsynet.

Særskilde transporttiltak

Det er foreslått eit samla budsjett på 3 983,0 mill. kr til Særskilde transporttiltak.

Til belønningsordninga for betre kollektivtransport mv. i byområda er det foreslått å løyve 752 mill. kr. Innanfor bymiljøavtalar og byvekstavtalar er foreslått å løyve 771 mill. kr i belønningsmidlar og 1 532 mill. kr i tilskot til store kollektivprosjekt.

Midlane til store kollektivprosjekt er fordelte slik:

• 391 mill. kr Fornebubanen i Oslo og Akershus

• 5 mill. kr til Metrobussen i Trondheim

• 962 mill. kr til Bybanen til Fyllingsdalen i Bergen

• 174 mill. kr til Bussveien på Nord-Jæren.

Til ordninga for utvida TT-tilbod til brukarar med særlege behov er det foreslått å løyve 139,2 mill. kr. Det er foreslått 15,4 mill. kr til konkurransen Smartere transport i Norge, medan det er sett av 34,1 mill. kr til ordninga med forvaltning av system for nasjonal reiseplanleggar og elektronisk billettering, m.a til å hente inn informasjon om billettprodukt og -prisar. Vidare er det foreslått 14,2 mill. kr til kjøp av tenester frå Entur AS.

For å vidareføre avtalen mellom Samferdselsdepartementet og Hurtigruten AS for sjøtransporttenester på strekninga Bergen–Kirkenes er det foreslått å løyve 725,1 mill. kr. Avtalen sikrar daglege seglingar heile året mellom Bergen og Kirkenes og til 32 hamner på strekninga.

Innskota i infrastrukturfondet i 2013–2016 på i alt 100 mrd. kr gir ei avkastning på 2 053 mill. kr i 2019. Avkastninga er foreslått fordelt som i 2017 og 2018.

Jernbaneformål

Det er foreslått å løyve 26 411,8 mill. kr til Jernbaneformål. Budsjettforslaget for 2019 er om lag 2,9 mrd. kr høgare enn saldert budsjett 2018.

Til statleg kjøp av persontransporttenester med tog er det foreslått å løyve om lag 3,7 mrd. kr.

Det er foreslått å løyve 8,9 mrd. kr til drift og vedlikehald av jernbaneinfrastrukturen. Løyvinga omfattar vidareføring av ERTMS-prosjektet, der det er foreslått å setje av vel 1,4 mrd. kr for å sikre auka aktivitet og rasjonell framdrift.

Til planlegging av ny jernbaneinfrastruktur er det foreslått å løyve 2,2 mrd. kr. Det er sett av 1,5 mrd. kr til å vidareføre planlegginga av InterCity-utbygginga, m.a. Ringeriksbanen.

Det er foreslått å løyve nærmare 10 mrd. kr til investeringar i jernbaneinfrastruktur. Forslaget gir rasjonell gjennomføring av dei store investeringsprosjekta, og utbygging av ein rekke mindre programområdetiltak. I tillegg er det sett av midlar til å starte opp Nykirke–Barkåker og Drammen–Kobbervikdalen på Vestfoldbanen. Etter gjennomført ekstern kvalitetssikring vil Samferdselsdepartementet komme tilbake til Stortinget med ei vurdering av prosjekta og ev. forslag til kostnadsrammer.

Til Statens jernbanetilsyn er det foreslått å løyve 94,1 mill. kr. I løyvinga inngår òg tilsynet med tau- og kabelbanar og tivoli og moroparkar.

Kystforvaltning

Til Kystforvaltning er det foreslått å løyve 2 695,6 mill. kr.

Det er foreslått 1,7 mrd. kr til Kystverkets driftsutgifter. Her inngår, i tillegg til drift av Kystverket, m.a. navigasjonsinfrastruktur, sjøtrafikksentralar, transportplanlegging, losordninga, beredskap mot akutt forureining og tilskot til kystkultur.

Det er foreslått å løyve 44 mill. kr til spesielle driftsutgifter. Løyvinga dekkjer utgifter til å setje i verk tiltak mot akutt forureining og redusere faren for akutt forureining. Vidare er det og sett av midlar til å prosjektere tildekking av ubåten U-864 ved Fedje.

Det er foreslått 358,5 mill. kr til nyanlegg og større vedlikehald. Ei stor del av løyvinga på posten vil gå til investeringar i fiskerihamner og farleier, m.a. er det sett av midlar til farleiprosjekta Vannavalen i Troms og innsegling Ålesund i Møre og Romsdal.

Til større kjøp og vedlikehald er det foreslått å løyve 270,5 mill. kr. Innanfor løyvinga er det sett av 87,6 mill. kr til å byggje eit femte multifunksjonsfartøy til Kystverket. Vidare er det foreslått 82 mill. kr til navigasjonsinfrastruktur.

Det er foreslått 42 mill. kr i tilskot til fiskerihamneanlegg. Vidare er det foreslått 10,9 mill. kr i tilskot til hamnesamarbeid og 77,4 mill. kr til tilskot til overføring av gods frå veg til sjø. Ei ny, treårig prøveordning for tilskot til investering i effektive og miljøvennlege hamner er foreslått med 50 mill. kr.

Til drift av Samfunnet Jan Mayen er det foreslått å løyve 59,7 mill. kr. I løyvinga inngår 6 mill. kr til å bytte ut aggregata på Jan Mayen.

Det er foreslått å løyve 27,3 mill. kr til Senter for oljevern og marint miljø.

Post og telekommunikasjonar

Til Post og telekommunikasjonar samla er det foreslått å løyve 1 291,2 mill. kr. Det er foreslått å løyve 617,4 mill. kr til kjøp av post- og banktenester. Forslaget omfattar 534 mill. kr til Posten Norge AS og 83,4 mill. kr til ein avtale om å distribuere aviser i abonnement på laurdagar på stader utan ordinært avisbodnett.

Til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit er det foreslått å løyve 673,8 mill. kr. Av dette er 224,6 mill. kr driftsutgifter. Driftsbudsjettet blir m.a. auka for satsingar på forenkla fiberutbygging og IKT-tryggleik og -beredskap. Det er foreslått å løyve 183,0 mill. kr i tilskot til teletryggleik og -beredskap. I forslaget inngår 40 mill. kr til pilot for alternativt kjernenett og 40 mill. kr til å leggje til rette for fiberkablar til utlandet.

For å auke kapasiteten og betre dekninga i geografiske område der det ikkje er kommersielt grunnlag for investeringar er det foreslått å løyve 99,8 mill. kr i tilskot til utbygging av breiband.

For å frigjere frekvensar i 700 MHz-bandet og leggje til for tidleg introduksjon av 5G i Noreg, er det foreslått å løyve 150 mill. kr.

2 Omstille norsk økonomi for å skape vekst, nye arbeidsplassar og sikre fleire bein å stå på

Jeløya-plattforma trekkjer fram seks store utfordringar som Noreg står overfor. Ei av dei er å omstille norsk økonomi for å skape vekst, nye arbeidsplassar og sikre fleire bein å stå på. Det er fleire forhold som bidreg til god omstillingsevne. For ein omtale av kva den breie næringspolitikkens har å seie for omstilling, sjå Nasjonalbudsjettet 2019.

Regjeringa har dei siste åra brukt mykje tid og ressursar på å modernisere samferdselssektoren. Målet har vore å få eit meir effektivt og framtidsretta transportsystem. Ikkje minst har det vore viktig for regjeringa å sikre næringslivet billegare transport og meir påliteleg infrastruktur.

I tillegg til reformer i veg- og jernbanesektoren har det vore gjennomført regelendringar som senker kostnadene til næringslivet. T.d. kan ein no på mange vegstrekningar nytte vogntog på opp mot 25,25 meters lengde. Dette gjer at kapasiteten på eit vogntog kan aukast med opp mot 50 pst. Avgifter i nærskipsfarten har òg blitt senka, og det har blitt enklare tryggleikskrav.

Det har dei siste åra vore ein kraftig auke i løyvingane til transportsektoren, særleg til veg og jernbane. Betre infrastruktur gjer at gods kjem raskare og billegare fram. Det kan gi næringslivet betre konkurransekraft.

3 Oppmodingsvedtak

3.1 Oppfølging av oppmodingsvedtak

Tabell 3.1 gir ein oversikt over oppfølginga av oppmodingsvedtaka under Samferdselsdepartementet. I oversikten inngår alle vedtaka frå stortingssesjonen 2017–2018 og dei frå tidlegare sesjonar der rapporteringa ikkje blei avslutta i samband med behandlinga i Stortinget av Prop. 1 S (2017–2018) eller av Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2015–2016. Oppfølginga av vedtaka er gjort greie for under. Viss det er ei meir omfattande utgreiing om oppfølginga av vedtaka under det aktuelle programområdet i proposisjonen, er det under vist til det aktuelle programområdet.

I kolonne fire i tabell 3.1 går det fram om Samferdselsdepartementet legg opp til at rapporteringa som gjeld oppmodingsvedtaket no blir avslutta eller om departementet òg vil rapportere på vedtaket i budsjettproposisjonen for 2020. Rapporteringa på vedtak som inneber at departementet skal leggje fram ein konkret sak for Stortinget t.d. proposisjon, stortingsmelding, utgreiing e.l., vil normalt bli avslutta når saken er lagt fram for Stortinget.

Sjølv om det i tabell 3.1 er opplyst at rapporteringa er avslutta, vil det i ein del tilfelle kunne vere slik at oppfølginga av alle sider av eit vedtak ikkje er endeleg avslutta. Det kan t.d. gjelde vedtak med oppmoding til regjeringa om å ivareta særlege omsyn i politikkutforminga på eitt område, der oppfølginga vil kunne gå over mange år. Stortinget vil i desse tilfella bli halde orientert om den vidare oppfølginga på vanleg måte, gjennom omtale av det relevante politikkområdet i budsjettproposisjonar og andre dokument.

3.2 Stortingssesjonen 2017–2018

Gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr

Vedtak 44, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr § 4 slik at det er den enkelte kommune som kan bestemme gebyrets størrelse.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av nasjonalbudsjettet 2018 og forslaget til statsbudsjett for 2018, jf. Innst. 2 S (2017–2018).

Samferdselsdepartementet vurderer saken og vil komme tilbake til den på egnet måte.

Utsleppsfri båtrute i Oslofjorden

Vedtak 45, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere om og hvordan det offentlige virkemiddelapparat kan bidra til realisering av en utslippsfri båtrute i Oslofjorden i samarbeid med berørte fylkeskommuner og melde tilbake til Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av nasjonalbudsjettet 2018 og forslaget til statsbudsjett for 2018, jf. Innst. 2 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp i Prop. 87 S (2017–2018) Nokre saker om luftfart, særskilde transporttiltak, kyst og post og telekommunikasjonar. Transport- og kommunikasjonskomiteen viste i Innst. 380 S (2017–2018) til Samferdselsdepartementets redegjørelse for oppfølgingen av vedtaket. Komiteens flertall fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre, sluttet seg til de vurderingene som var gjort, og de konkrete beslutningene som følger av oppfølgingen. Videre viste flertallet i komiteen til at båtrutene er fylkeskommunenes ansvar, og det er opp til dem å nyttiggjøre seg av tilgjengelig virkemiddelapparat. For øvrig viste flertallet til Samferdselsdepartementets redegjørelse om eksisterende ordninger og at det er rimelig å forvente at fylkeskommunene gjør egne vurderinger av hvordan disse ordningene kan bidra til realiseringen av utslippsfri båttransport, i samspill med virkemiddelapparatet og myndighetene for øvrig.

Redusert sårbarheit i elektronisk kommunikasjon

Vedtak 65, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen evaluere arbeidet med redusert sårbarhet både i den elektroniske kommunikasjonen mot utlandet og i telenettverkene i Norge etter at tiltak initiert i 2018 er påbegynt, og deretter vurdere eventuelt videre merbehov og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av nasjonalbudsjettet 2018 og forslaget til statsbudsjett for 2018, jf. Innst. 2 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp i Prop. 87 S (2017–2018) Nokre saker om luftfart, særskilde transporttiltak, kyst og post og telekommunikasjonar. Transport- og kommunikasjonskomiteen viste i Innst. 380 S (2017–2018) til Samferdselsdepartementets redegjørelse for oppfølgingen av vedtaket. Komiteens flertall fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre, sluttet seg til de vurderingene som var gjort, og de konkrete beslutningene som følger av oppfølgingen.

Ny kollektivløysing på Nedre Romerike

Vedtak nr. 263, 14. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen i de videre planene sikre at ny kollektivløsning på Nedre Romerike skal være en baneløsning, altså skinnegående transport.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018) for Samferdselsdepartementet, jf. Innst. 13 S (2017–2018).

Staten, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune inngikk i 2017 en bymiljøavtale, og i 2017 ble arealdelen i bymiljøavtalen nærmere konkretisert i en byutviklingsavtale. Arbeidet med å reforhandle bymiljøavtalen og byutviklingsavtalen til en felles byvekstavtale basert på Nasjonal transportplan 2018–2029, er startet opp.

I Nasjonal transportplan 2018–2029 er det totalt lagt til grunn om lag 24,8 mrd. 2018-kr i statlig bidrag til viktige fylkeskommunale kollektivtransportprosjekter i de fire største byene, 50/50-ordningen. Det er her lagt opp til statlige midler i Oslo og Akershus til Fornebubanen og ny Metrotunnel. I Nasjonal transportplan 2018–2029 går det frem at man i første del av planperioden skal sikre finansiering av utredning/planlegging av bane/kollektivløsning for Nedre Romerike med tverrforbindelse til Groruddalen. I den pågående reforhandlingen til byvekstavtale vil finansiering av planleggingen av prosjektet bli et tema.

I regi av Akershus fylkeskommune er det utarbeidet en konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig kollektivbetjening av Nedre Romerike. Denne utredningen har fylkeskommunen fått kvalitetssikret eksternt (KS1). Fylkestinget har vedtatt at planlegging av metro-/T-baneforlengelse til Lørenskog/Skårersletta skal igangsettes i samarbeid med Ruter og kommunene Lørenskog og Oslo. Det skal også planlegges og fastsettes en prioritert kollektivtrasé for buss og baneløsning på strekningen Kjeller–Lillestrøm–Oslo grense. Fylkestinget vedtok at planleggingen bør skje etappevis for å få god fremkommelighet på kort sikt, og har bedt om en sak om en tiltakspakke som kan dempe biltrafikken og bygge opp under grønn mobilitet på nedre Romerike, der kollektivtiltak, løsninger for overordnet veinett og tiltak som demper biltrafikken skal ses i sammenheng. Videre ba fylkestinget om at tiltaket prioriteres ved neste rullering av Nasjonal transportplan.

For 50/50-prosjektene har Samferdselsdepartementet understreket behovet for en sterk kostnadskontroll og nedskalering av prosjekter for å lette presset på offentlige budsjetter og bompengebelastningen i byområdene. Det er derfor viktig at prosjektene som finansieres av statlige midler og bompenger, har en nøktern standard og at man får mest mulig igjen for pengene. Samtidig skal prosjektene fylle sin hovedfunksjon og bygge opp under målet i byvekstavtalen. Samferdselsdepartementet forutsetter at en slik nøktern tilnærming også legges til grunn for dette prosjektet.

Samferdselsdepartementet vil vurdere saken i forbindelse med rulleringen Nasjonal transportplan 2018–2029.

Utbygging av Kjevikveien og rv. 9 i Setesdal

Vedtak nr. 264, 14. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre og prioritere en rask, sammenhengende og effektiv utbygging av Kjevikveien og rv. 9 Setesdal i tråd med føringene gitt i Innst. 460 S (2016–2017) Nasjonal transportplan.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018) for Samferdselsdepartementet, jf. Innst. 13 S (2017–2018).

I Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029 er rv. 9 Setesdal og rv. 41/rv. 451 Timenes–Kjevik to av til sammen ni prioriterte utbedringsstrekninger. Dette innebærer at det legges opp til å prioritere utbedring av delstrekninger på rv. 9 i Setesdal og på rv. 41/rv. 451 mellom Timenes og Kjevik innenfor rammen til programområdetiltak. De økonomiske rammene til programområdetiltak gir ikke rom for å så omfattende utbedringer av de prioriterte utbedringsstrekningene som ulike flertall i transport- og kommunikasjonskomiteen har lagt til grunn. Dette gjelder både for rv. 9 i Setesdal og rv. 41/rv. 451 Timenes–Kjevik, men også for flere av de andre strekningene.

Rv. 9 i Setesdal

Statens vegvesens har i handlingsprogrammet prioritert om lag 300 mill. kr til å utbedre rv. 9 i Setesdal i første seksårsperiode. I tillegg er det lagt til grunn 30 mill. kr i tilskudd fra lokale myndigheter. Midlene planlegges brukt til strekningene Bjørnarå–Optestøyl (4,5 km), Besteland S–Helle N (4,3 km) og Rotemo–Lunden (2,1 km). Det legges opp til videreføre den standarden som er benyttet ved tidligere utbedringer. Forutsatt oppfølging av disse prioriteringene, vil det ved utgangen av 2023 gjenstå å utbedre om lag 21 km av rv. 9 i Setesdal.

Det er bevilget 10 mill. kr til anleggsstart på strekningen Bjørarå–Optestøyl. Anleggsarbeidene startet opp i august 2018. For de to andre delstrekningene er arbeidet med reguleringsplan startet opp eller er i startfasen. Prioritering av strekningene vil vurderes i de ordinære budsjettprosessene.

Rv. 41/rv. 451 Timenes–Kjevik

Statens vegvesen har i handlingsprogrammet prioritert 350 mill. kr i statlige midler til å utbedre rv. 41/rv. 451 Timenes–Kjevik i 2020–2023. I tillegg er det lagt til grunn 580 mill. kr i bompenger, forutsatt at det blir lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiert utbygging. Gitt en slik ramme, inkl. bompenger, har Statens vegvesen anbefalt å utbedre til fullgod standard på delstrekningen Timenes–Hamre. Prioritering av strekningene vil vurderes i de ordinære budsjettprosessene.

Arbeid med reguleringsplan er gjennomført for rv. 41/rv. 451 Timenes–Kjevik. Planen er sendt på høring, og vedtak ventes fattet i Kristiansand kommune i november 2018.

Kostnadsoverslaget for hele strekningen ble i forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan 2018–2029 anslått til om lag 1,7 mrd. kr. Som del av reguleringsplanarbeidet arbeides det med å finne enklere og rimeligere løsninger på hele strekningen Timenes–Kjevik. Det foreligger vedtatt reguleringsplan for bygging av gang- og sykkelvei mellom Timenes og Hamre. Dette prosjektet er en del av den vedtatte bompengepakken for Kristiansandsregionen og forutsettes finansiert og prioritert gjennom denne. Prosjektet har ingen direkte sammenheng med veiprosjektet rv. 41/rv. 451 Timenes–Kjevik, men ved realisering av hele eller deler av veiprosjektet kan gang- og sykkelveien bygges både enklere/rimeligere og bedre (reduserte arealinngrep).

Vegdirektoratet kvalitetssikrer nå et utarbeidet kostnadsoverslag.

Miljøbonus for reiarlag i kontrakten om Kystruta

Vedtak nr. 391, 20. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen forhandle fram ei avtale om miljøbonus der rederi kan bli kompensert for kvart tonn CO₂ som vert redusert utover krava i anbodet i løpet av kontraktperioden, etter at kontrakt med operatøren(ane) i Kystruta er inngått.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er representantforslag frå storingsrepresentantane Else-May Botten, Sverre Myrli, Espen Barth Eide, Runar Sjåstad, Åsmund Aukrust og Hege Haukeland Liadal om å leggje strengare miljøkrav til grunn i anskaffinga av kystruta Bergen–Kirkenes for perioden 2021–2030, jf. Dokument 8:72 S (2017–2018) og Innst. 95 S (2017–2018), og representantforslag frå stortingsrepresentantane Lars Haltbrekken, Arne Nævra, Solfrid Lerbekk og Torgeir Knag Fylkesnes om å endre anbodet på kystruta Bergen–Kirkenes, jf. Dokument 8:73 S (2017–2018) og Innst. 95 S (2017–2018).

Samferdselsdepartementet tildelte 23. mars 2018 kontraktar om å levere sjøtransporttenester på kystruta Bergen–Kirkenes til Hurtigruten AS og Havila Holding AS. Departementet vil følgje opp oppmodingsvedtaket overfor dei to leverandørane innanfor rammene av anskaffingsregelverket og statsstøtteregelverket, og komme tilbake til saka på eigna måte.

Istandsetting av Tinnosbanen

Vedtak nr. 646, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede de samfunnsøkonomiske gevinstene og kostnadene ved istandsetting av verdensarvobjektet Tinnosbanen enten til ren museumsbane eller til en jernbanestrekning som også kan transportere gods og tømmer.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Åslaug Sem-Jacobsen, Per Olaf Lundteigen og Siv Mossleth om å utrede de samfunnsøkonomiske gevinstene og kostnadene ved istandsetting av verdensarvobjektet Tinnosbanen enten til ren museumsbane eller til en jernbanestrekning som også kan transportere gods og tømmer, jf. Dokument 8:125 S (2017–2018) og Innst. 224 S (2017–2018).

Samferdselsdepartementet har bestilt en utredning fra Jernbanedirektoratet og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utsleppsfri passasjertransport med hurtigbåt

Vedtak nr. 662, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å få passasjertransporten på hurtigbåt utslippsfri, basert på hydrogen- eller el-batteriteknologi. Regjeringen bes om å følge opp fylkeskommunenes rolle som innkjøper av disse transporttjenester med nødvendig kompetanse og incentiver.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2013 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, jf. Innst. 253 S (2017–2018), og representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Torgeir Knag Fylkesnes om å gjennomføre Stortingets mål i klimaforliket om å kutte norske klimagassutslipp frem mot 2020, jf. Dokument 8:16 S (2017–2018) og Innst. 253 S (2017–2018)

Anmodningsvedtaket vil vurderes i arbeidet med plan for fossilfri kollektivtrafikk.

Null- eller lågutsleppsteknologi for ferjestrekningar og hurtigbåtar

Vedtak nr. 663, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre, gjennom krav og/eller støtteordninger, at fergestrekninger og hurtigbåter på offentlig anbud benytter null- eller lavutslippsteknologi, der det ligger til rette for det.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2013 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, jf. Innst. 253 S (2017–2018), og representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Torgeir Knag Fylkesnes om å gjennomføre Stortingets mål i klimaforliket om å kutte norske klimagassutslipp frem mot 2020, jf. Dokument 8:16 S (2017–2018) og Innst. 253 S (2017–2018)

Anmodningsvedtaket vil vurderes i forbindelse med arbeidet med plan for fossilfri kollektivtrafikk.

Påskjønningsordning for vedlikehald av fylkesvegnettet

Vedtak nr. 680, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringa om å utgreie ei påskjøningsordning i samband med rullering av Nasjonal transportplan, der fylkeskommunen etter ein forpliktande plan kan søkje om medfinansiering frå staten etter gitte kriterium.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Heidi Greni, Siv Mossleth, Ivar Odnes og Willfred Nordlund om eit statleg vedlikehaldsprogram for fylkesvegnettet, jf. Dokument 8:119 S (2017–2018) og Innst. 241 S (2017–2018).

Samferdselsdepartementet vurderer oppfølginga av vedtaket og vil komme tilbake til saka på eigna måte.

Kartleggje kva for strekningar av fylkes- og riksvegar som er dei viktigaste eksportvegane

Vedtak nr. 681, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringa i samband med rullering av Nasjonal transportplan, å kartleggje kva strekningar av fylkesvegane og riksvegane som er dei viktigaste eksportvegane, og i denne forbindelse vurdere korleis viktige eksportvegar betre kan opprustast til å dekkje næringslivet sitt behov.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Heidi Greni, Siv Mossleth, Ivar Odnes og Willfred Nordlund om eit statleg vedlikehaldsprogram for fylkesvegnettet, jf. Dokument 8:119 S (2017–2018) og Innst. 241 S (2017–2018).

Samferdselsdepartementet vil gi transportverksemdene (Avinor AS, Jernbanedirektoratet, Kystverket, Nye Veier AS og Statens vegvesen) eitt felles oppdrag om å utarbeide eit grunnlagsmateriale for rullering av Nasjonal transportplan. Kartlegging av viktige eksportvegar og vurdere tiltak for opprusting vil vere ein del av dette oppdraget.

Garanti for bompengelån på riksveg

Vedtak nr. 738, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er hensiktsmessig at fylkeskommunene fortsatt skal stille garanti for bompengelån på riksveg, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ivar Odnes, Geir Pollestad, Kari Anne Bøkestad Andreassen og Sigbjørn Gjelsvik om mindre bompenger gjennom statlig overtakelse av garanti på bompengelån, jf. Dokument 8:151 S (2017–2018) og Innst. 268 S (2017–2018).

Samferdselsdepartementet vurderer oppfølgingen av vedtaket og vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Teknisk og operativ status på Fagernes lufthamn

Vedtak nr. 964, 14. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen påse at den tekniske og operative status på Fagernes lufthavn Leirin forblir uendret og opprettholdes på samme nivå som nå i inntil tre år etter at flyplassen er stengt og frem til lokale interesser er i posisjon til å overta, slik at en overtakelse og gjenåpning av lufthavnen i regi av lokal driver, ikke vanskeliggjøres.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 87 S (2017–2018) Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak, kyst, post og telekommunikasjonar, jf. Innst. 380 S (2017–2018).

Samferdselsdepartementet har bedt Avinor AS sørge for nødvendig vedlikehold av Fagernes lufthavn, Leirin frem til lokale interesser overtar, men ikke lenger enn til 1. juli 2021. Det skal ikke gjennomføres investeringer i flyplassen, og eventuelle pålegg for å imøtekomme krav fra Luftfartstilsynet må dekkes av eventuelle nye eiere. Stortingets vedtak ved behandlingen av Prop. 19 S (2015–2016) Endringar i statsbudsjettet 2015 under Samferdselsdepartementet, jf. Innst. 132 S (2015–2016) om at lokalt næringsliv skal dekke deler av Avinors kostnader for å videreføre driften i 2017 og halvparten av Avinors kostnader i 2018, gjelder fortsatt.

3.3 Stortingssesjonen 2016–2017

Takst for nullutsleppskøyretøy for bompengar, ferje og parkering

Vedtak nr. 108, pkt. 2c, 5. desember 2016

«Det etableres en nasjonal bindende regel om at nullutslippskjøretøy ikke skal betale mer enn maksimalt 50 pst. av takstene for konvensjonelle kjøretøy når det det gjelder bompenger, ferje og parkering.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 2 S (2016–2017) om nasjonalbudsjettet 2017 og forslag til statsbudsjett 2017.

Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018). Det opplyses at bompenger, ferje og parkering er regulert av ulikt lovverk, og at departementet utreder hvordan tiltaket kan gjennomføres, bl.a. om det vil kreve endring av lovverk. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp i Prop. 87 S (2017–2018) Nokre saker om luftfart, særskilde transporttiltak, kyst og post og telekommunikasjonar for bompenginnkreving og offentlige ferjesamband. En nasjonal regel om taksering av nullutslippskjøretøy på offentlige ferjesamband trådte i kraft 1. juli 2018. Transport- og kommunikasjonskomiteen viste i Innst. 380 S (2017–2018) til Samferdselsdepartementets redegjørelse for oppfølgingen av vedtaket. Komiteens flertall fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre, sluttet seg til de vurderingene som var gjort, og de konkrete beslutningene som følger av oppfølgingen.

For å gjennomføre den delen av vedtaket som gjelder parkering, er det behov for å endre vegtrafikkloven. Alminnelig høring av et forslag er gjennomført. Departementet vil høsten 2018 fremme en lovproposisjon.

Prøveordning for køyretøy med totalvekt inntil 74 tonn

Vedtak 444, 31. januar 2017

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en prøveordning med kjøretøy med totalvekt opp til 74 tonn.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier i vekst – konkurransedyktig skog- og trenæring, jf. Innst. 162 S (2016–2017).

Som opplyst i Prop. 1 S (2017–2018), vil Statens vegvesen i 2017/2018 gjennomføre forarbeid og vurderinger rundt prøveordningen. Det er lagt til grunn at prøveordningen kun skal omfatte tømmervogntog og ikke vogntog generelt. Statens vegvesen samarbeider med skog- og trenæringen om å forberede prøveordningen. Det legges opp til å gjennomføre forsøket i Hedmark, og at det skal omfatte et fåtall kjøretøyer som må tilpasses den økte totalvekten. Det arbeides med å avklare hvilket veinett som kan inngå i ordningen. I tillegg til riksveier vil både fylkesveier, kommunale veier og skogsveier bli berørt. Veieierne må godkjenne at deres veier kan inngå. Evalueringen av prøveordningen vil danne grunnlag for en beslutning om det bør åpnes opp for tømmervogntog med totalvekt på inntil 74 tonn der forholdene ligger til rette for det. Det tas sikte på at prøveordningen kan komme i gang i 2019. Prøveperiodens lengde er ikke avklart.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Overføring av regional vegadministrasjon

Vedtak nr. 838, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at regional vegadministrasjon, som har ansvar for planlegging og drift av fylkesveiene, overføres fra Statens vegvesen til regionalt folkevalgt nivå.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå, jf. Innst. 385 S (2016–2017).

Det ble omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018). Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.

Ved behandlingen av Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i sesjonen 2016–2017, uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 275 S (2017–2018) at den registrerer at regjeringen tar sikte på å overføre regional veiadministrasjon fra Statens vegvesen til regionalt nivå, og opprettholder anmodningsvedtaket i påvente av iverksettelse.

Regjeringen har, i avveining mellom ulike hensyn, konkludert med at den delen av sams veiadministrasjon som gjelder fylkesveiene, i sin helhet overføres til fylkeskommunene. En forutsetning for overføringen er at det blir 11 fylker. Regjeringen tar sikte på at overføringen skjer 1. januar 2020 eller senest 1. januar 2021, men tidspunktet må fastsettes endelig når opplegg og tidsplan for arbeidet med avtale om overføring av ansatte er klarlagt. Det vises til nærmere omtale under Programkategori 21.30 Veiformål, Andre saker.

Låg- eller nullutsleppsteknologi i nye ferjer og rutebåtar

Vedtak nr. 957, 27. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utarbeide krav i forskrift til lov om offentlige anskaffelser om at alle nye ferger og rutebåter benytter lav- eller nullutslippsteknologi når situasjonen tilsier det er mulig.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og nyskapende, jf. Innst. 453 S (216–2017).

Det ble omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018) der Samferdselsdepartementet bl.a. opplyste at det ville vurdere nærmere om det er hensiktsmessig med en regulering i forskrift til lov om offentlige anskaffelser og komme tilbake til saken. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.

Ved behandlingen av Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i sesjonen 2016–2017, uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 275 S (2017–2018) at den har merket seg at Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hensiktsmessigheten av en ytterligere regulering i forskrift til lov om offentlige anskaffelser, og avventer dette før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.

Ved behandlingen av Innst. 253 S (2017–2018) fra energi- og miljøkomiteen om Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid fattet Stortinget 3. mai 2018 anmodningsvedtak nr. 663 om samme tema, men med en annen ordlyd.

Samferdselsdepartementet vil i det videre arbeidet med denne saken forholde seg til vedtak nr. 663. Det vises til svaret på dette vedtaket.

E6 Helgeland Nord – samanhengande gjennomføring

Vedtak 973, 19. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre en helhetlig sammenhengende gjennomføring av alle delstrekningene som inngår i prosjektet E6 Helgeland nord, og i samarbeid med lokale myndigheter finne løsninger i tråd med de lokale og regionale myndigheters vedtak.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029, jf. Innst. 460 S (2016–2017).

Oppfølging av vedtaket er omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018). Det opplyses at Samferdselsdepartementet har bedt Vegdirektoratet følge opp vedtaket, og at opsjonene i veiutviklingskontrakten om ikke å bygge de to nordligste parsellene i prosjektet ikke er tatt i bruk.

I Prop. 102 S (2017–2018) om revidert finansieringsopplegg for Helgeland nord, som ble lagt frem 15. juni 2018, foreslår regjeringen en revidert finansieringsplan for E6 Helgeland nord som sikrer at delstrekningen Krokstrand sentrum–Bolna kan fullføres som en del av veiutviklingskontrakten. Det legges opp til at anleggsarbeidene på strekningen kan starte opp i løpet av 2018. Strekningen ventes åpnet for trafikk i 2020.

Passeringstak eller timesregel for næringstransport

Vedtak nr. 978, 19. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere mulige løsninger som passeringstak eller timesregel med samordning med andre bomprosjekter i området, for næringstransport som får en urimelig høy bompengebelastning.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 134 S (2016–2017) Samferdselspakke for Kristiansandsregionen i Vest-Agder, fase 1 forlenging av bompengeordningen, jf. Innst. 470 S (2016–2017).

Oppfølging av vedtaket er tidligere omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018) der går det frem at regjeringen vil vurdere opplegg for å samordne ordninger med passeringstak eller timesregel for deler av E39 på strekningen Kristiansand vest–Lyngdal og bomringen i Kristiansand. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.

Ved behandlingen av Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i sesjonen 2016–2017, viste kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 275 S (2017–2018) til departementets uttalelse om at det vil komme tilbake til spørsmålet på egnet måte og avventer tilbakemeldingen før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Passeringstak eller timesregel for næringstransport

Vedtak nr. 984, 19. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere mulige løsninger som passeringstak eller timesregel med samordning med andre bomprosjekter i området, for næringstransport som får en urimelig høy bompengebelastning.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 135 S (2016–2017) Finansiering og utbygging av E39 på strekningen Kristiansand vest–Lyngdal vest i kommunene Kristiansand, Songdalen, Søgne, Mandal, Lindesnes og Lyngdal i Vest-Agder, jf. Innst. 469 S (2016–2017).

Oppfølging av vedtaket er tidligere omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018) der går det frem at regjeringen vil vurdere opplegg for å samordne ordninger med passeringstak eller timesregel for deler av E39 på strekningen Kristiansand vest–Lyngdal og bomringen i Kristiansand. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.

Ved behandlingen av Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i sesjonen 2016–2017, viste kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 275 S (2017–2018) til departementets uttalelse om at det vil komme tilbake til spørsmålet på egnet måte og avventer tilbakemeldingen før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

4 Oversikt over budsjettforslaget mv.

4.1 Utgifter og inntekter fordelt på kapittel

Tabellane under viser løyvingane som blir foreslått til samferdselsområdet fordelt på utgifts- og inntektskapittel.

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler

4.2 Bruk av stikkordet «kan overførast»

Oversikten under viser dei postane utanom postgruppe 30–49 som i 2018 har stikkordet «kan overførast».

4.3 Endringar i statsbudsjettet etter saldert budsjett 2018

Oversiktane under viser endringane i statsbudsjettet etter saldert budsjett 2018 for utgifter og inntekter.

Endring i utgifter fordelt på kapittel

Endring i inntekter fordelt på kapittel