Del 1
Innledende del

1 Helse- og omsorgspolitikken

Regjeringens mål er å skape pasientens helse- og omsorgstjeneste. Alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Gjennom økte bevilgninger, klare prioriteringer og nye løsninger viser regjeringen at den prioriterer helse- og omsorgstjenestene. Målet er å sikre at enhver skal ha trygghet for at gode offentlig finansierte helsetjenester er der for seg og familien sin.

Sentrale mål for regjeringen er:

1. Redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene

2. Øke tilgjengelighet og kapasitet, samt styrke kvaliteten i helse- og omsorgssektoren

3. Prioritere psykisk helse- og rusfeltet, med satsing på tidlig innsats, bedre behandling og forebygging

4. Fremme kommunenes evne til omstilling og kvalitetsforbedring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, basert på eldrereformen Leve hele livet.

Regjeringen har lagt fram en rekke dokumenter for å understøtte disse målsettingene. Ikke bare gjennom budsjetter og bevilgninger, men også gjennom nye ideer og bedre løsninger, blant annet: Nasjonal helse- og sykehusplan, Folkehelsemeldingen, Primærhelsetjenestemeldingen, Legemiddelmeldingen, Prioriteringsmeldingen, Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre, Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, regjeringen sin handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien samt innføring av reformen fritt behandlingsvalg, Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020), rett til kontaktlege for alvorlig syke og rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Det er pasienten som skal stå i sentrum for de endringene som gjøres. Regjeringen vil styrke pasientens rettigheter og flytte makt fra systemer til den enkelte. Målet er bedre kvalitet og mer trygghet for pasienter, brukere og pårørende.

Regjeringen vil ta alle gode krefter i bruk og ønsker å legge til rette for god samhandling og samarbeid mellom det offentlige og private, ideelle og frivillige aktører. Mangfold bidrar til valgfrihet, innovasjon og effektivitet. Det er pasientens behov som skal stå i sentrum.

Mye er bra i norsk helse- og omsorgstjeneste. Innenfor en rekke områder viser forskning og analyser at vi oppnår svært gode resultater. Dyktige ansatte i alle ledd av tjenestene gjør en uvurderlig jobb og sørger for god kvalitet i tjenestene. Det er imidlertid fortsatt behov for endringer og forbedringer på viktige områder. Det er fremdeles for mange uønskede hendelser som kunne vært forebygget, og som fører til unødig skade på pasienter og brukere. Særlig er det behov for bedre organisering, ledelse og kommunikasjon. Overganger og samhandling på tvers av nivåer og funksjoner må bli bedre. Det er for mye uønsket variasjon i kvaliteten mellom ulike sykehus, mellom kommuner og mellom tjenestene som tilbys. For mange venter fortsatt for lenge på helsehjelp. Regjeringen vil ta vare på det som fungerer bra, og forbedre det som kan bedres.

1.1 Pasientens helse- og omsorgstjeneste

Regjeringen vil skape pasientens helse- og omsorgstjeneste. Å skape pasientens tjeneste betyr å involvere pasienten som partner i utviklingen av tjenestene. I møte med helse- og omsorgstjenesten skal hver enkelt pasient få god og trygg helsehjelp, oppleve respekt, verdighet og åpenhet, slippe unødig ventetid og få delta i beslutningene om egen behandling og hvordan den skal gjennomføres. Regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre tjenesten med utgangspunkt i pasientens behov. Norge har og skal ha et godt offentlig helsetilbud. Skal dette ivaretas, er tjenestene avhengig av befolkningens tillit. Skal tilliten ivaretas, må tjenestene utvikles, mangfoldet tas i bruk og alle gis en sterkere stemme i utvikling av tjenestene. Medvirkning fra brukerne skal derfor ivaretas på alle nivåer, fra utvikling av tjenestene på nasjonalt nivå og på virksomhetsnivå, til i møte mellom pasient og helsepersonell. Regjeringen vil i budsjettet for 2019 fortsette å prioritere tiltak som styrker disse målsettingene.

Regjeringen har oppnevnt et ekspertpanel for å gi pasienter med alvorlig, livsforkortende sykdom mulighet til en ny medisinsk-faglig vurdering for behandlingsalternativer enten i Norge eller i utlandet. Regjeringen vil skape større åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet for å skape pasientens helsetjeneste og følge utviklingen over tid. Regjeringen vil høsten 2018 legge fram den femte årlige meldingen til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet og videreføre arbeidet i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet.

Det er en utfordring at pasienter venter unødvendig lenge på behandling som er nødvendig, også på helsetjenester der det er ledig kapasitet hos private aktører. For å redusere ventetider og antall fristbrudd, har regjeringen tatt i bruk flere virkemidler. Regjeringen har fjernet taket for hvor mange pasienter sykehusene kan behandle, samtidig som sykehusene får betalt for å behandle flere pasienter ved at den innsatsstyrte finansieringen ble økt. Pasientenes valgfrihet har også økt. Dette gjør regjeringen ved å ta i bruk et mangfold av aktører i offentlig og privat sektor og bruker mer av den ledige kapasiteten hos private, blant annet gjennom innføringen av reformen fritt behandlingsvalg. Gjennom konkrete reformer og styrking av sykehusene reduserer regjeringen ventetiden og øker pasientbehandlingen. Ventetidene har gått ned fra 2013 til første tertial 2018, selv om det er registrert en viss økning fra første tertial 2017.

1.2 Den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Det overordnede målet for de kommunale helse- og omsorgstjenestene er å sikre at innbyggerne får et tjenestetilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkelte brukers behov.

Helse- og omsorgstjenesten står overfor store oppgaver framover. Befolkningssammensetningen endres, flere brukere vil ha behov for ivaretakelse av både fysiske, psykiske og sosiale behov og kompleksiteten i oppgaveløsningen vil øke. Tjenestene må i større grad legge til rette for at brukere kan leve aktive liv, samtidig som de skal ha trygghet for å få god hjelp og omsorg når de har behov for det. Pårørende er en viktig ressurs, som i samarbeide med tjenestene skal få veiledning, støtte og avlastning. Gjennom bruk av velferdsteknologi og nye løsninger skal brukere få økt mestring og trygghet i hverdagen.

Regjeringen har lagt fram Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre. Reformen skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt, og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene.

Utgangspunktet for Leve hele livet er en erkjennelse av at de gode løsningene finnes ute i den enkelte kommune, i fylkeskommunene og i helseforetakene, men at de i liten grad spres til andre. Reformen har derfor blitt til gjennom en omfattende dialogprosess med brukere, pårørende, frivillige, ansatte, ledere og forskere for å få gode eksempler og innspill til løsninger. Leve hele livet har fem innsatsområder: Et aldersvennlig Norge, aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp samt sammenheng i tjenestene. For hvert av innsatsområdene gir reformen fem forslag til løsninger. Løsningene er basert på eksempler som kommunene og spesialisthelsetjenesten kan tilpasse lokalt, og gjennomføre i samarbeid med frivillig sektor og andre aktører i lokalsamfunnet.

Fundamentet for Leve hele livet er stortingsmeldinger og planer for å utvikle gode og bærekraftige løsninger, blant annet om folkehelse, primærhelsetjeneste, sykehus og øvrig spesialisthelsetjeneste, og tiltak for økt kompetanse og kapasitet i omsorgstjenestene.

Gjennom regjeringens plan for omsorgsfeltet, Omsorg 2020, har regjeringen startet arbeidet med å legge til rette for at flere eldre som ønsker det, kan bo lenger hjemme, og leve aktive og selvstendige liv – med tilpassede tjenester. Det er viktig at mennesker opplever trygghet og verdighet ved livets slutt. Regjeringen vil vurdere hvordan den offentlige utredningen – På liv og død – Palliasjon til alvorlig syke og døende skal følges opp.

Regjeringen ønsker at staten skal ta et større ansvar for utbygging av flere heldøgnsplasser i sykehjem og omsorgsboliger i kommunene. Derfor er den statlige tilskuddsordningen som kommunene kan søke på, forbedret ved at tilskuddssatsen er hevet fra i gjennomsnitt 35 pst. til 50 pst. Medregnet momskompensasjonsordningen dekker staten opp mot 70 pst. av investeringskostnadene for heldøgns omsorgsplasser.

Det er også lagt til rette for 13100 heldøgns omsorgsplasser i perioden 2014–2018. Dette har ført til et taktskifte i kommunenes søknader om investeringstilskudd til slike plasser. Antallet plasser med innvilget tilskudd per år er i snitt om lag doblet under denne regjeringen.

For regjeringen er det viktig å styrke de eldres helse. Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder antall hoftebrudd. Regjeringen har derfor startet arbeidet med å utvikle en nullvisjon for fallulykker i og ved hjemmet, som medfører alvorlige personskader og død. Som ledd i arbeidet vil regjeringen sette målbare mål på nasjonalt nivå og utarbeide systematiske tiltak for å nå målene.

Regjeringen vil ha en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste med dyktige ansatte som kan gi god helsehjelp og omsorg. Derfor satser regjeringen på å styrke kompetansen hos de ansatte. Regjeringen har lagt fram Kompetanseløft 2020, som skal bidra til en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste og bedre lederkompetanse. For å bidra til bedre kvalitet i tjenestene, er regjeringen godt i gang med å utvikle en standard for kvalitet – en trygghetsstandard for sykehjem.

Regjeringen vil utvide forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene både i tid og i antall kommuner. Erfaringer fra følgeevalueringen trekker fram bedre samhandling og kontroll i kommunene. Bedre og hyppigere vurdering av vedtak, økt brukermedvirkning og opprydning i saksbehandlingssystemer. De seks kommunene som allerede er med i forsøket inviteres til å delta i forsøket ut 2022. De kommunene som skal slå seg sammen med eksisterende forsøkskommuner vil også inviteres til å delta. Disse kommunene må søke om deltakelse innen utgangen av 2018. Det legges videre opp til å utvide forsøket med seks nye kommuner med sikte på oppstart senest andre halvår 2020.

Stortinget har gitt sin tilslutning til Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste. I meldingen har regjeringen beskrevet utfordringer og pekt ut retningen for utviklingen av helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Regjeringen arbeider nå med oppfølgingen.

Det fremgår av regjeringsplattformen at fastlegeordningen skal forbedres og moderniseres. Regjeringen er godt i gang med oppfølging av primærhelsetjenestemeldingen. For å utvikle en mer helhetlig og teambasert tjeneste tilpasset brukernes behov, og der de samlede personellressursene brukes bedre, startes det tre piloter i 2018. Dette er primærhelseteam, oppfølgingsteam og andre runde med utprøving av medisinsk avstandsoppfølging. En pilot på legevaktfeltet starter høsten 2018. Pilotene vil gi viktig kunnskap om effekten av nye arbeidsformer og arbeidsdeling samt om endringer i organisering og finansiering av tjenestene. Staten yter tilskudd til rekruttering av fastleger og til utdanningsstillinger. Trepartssamarbeidet med Legeforeningen og KS/Oslo kommune er reetablert, og det er igangsatt flere større utredninger som følge av dette, både om finansieringsmodeller og utdanningsstillinger. Målet med trepartssamarbeidet er å styrke samarbeidet og få en tettere dialog om utfordringer i fastlegeordningen og hva som kan være mulige løsninger. I tråd med Jeløya-plattformen har direktoratene fått i oppdrag å utrede e-konsultasjon. I tillegg er det igangsatt en evaluering av fastlegeordningen som inkluderer en større brukerundersøkelse for å få kunnskap til å gjennomføre forbedringer. Det skal fremmes en handlingsplan for allmennlegetjenesten våren 2020.

1.3 En folkehelsepolitikk som skaper muligheter

Folkehelsen i Norge er generelt god og levealderen høy. Likevel er sosiale forskjeller i helse og levekår fortsatt en utfordring. Regjeringen vil legge til rette for at enkeltmennesket blir sett i et helhetlig livstidperspektiv, hvor særlig tidlig innsats gir gode vaner og gode holdninger. God helse og gode levekår er viktig for å gi bedre muligheter for alle.

Regjeringen vil legge prinsippet om å forebygge der man kan og reparere der man må, til grunn i folkehelsearbeidet. En ny folkehelsemelding skal legges fram våren 2019. Utfordringene innen fysisk og psykisk helse, og sammenhengen mellom disse, vil bli synliggjort sammen med den tverrsektorielle innsatsen for å møte disse utfordringene. God oppvekst, og betydningen av å motvirke utenforskap og ensomhet, er blant de områder regjeringen vil fremheve i meldingen. Videre vil demens være et tema i meldingen.

Det skal skapes gode rammer for flere leveår med god helse og økt livskvalitet i befolkningen. Et samfunn som legger bedre til rette for gode helsevalg, er en forutsetning for at den enkelte skal kunne ta mer ansvar for egen helse. Arbeidet for å legge til rette for gode helsevalg vil bli fulgt opp i den nye folkehelsemeldingen.

Regjeringen vil gjøre det enklere å ta sunne valg, og følger opp Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021), Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle!, som ble lagt fram i 2017. Regjeringen vil også legge fram en handlingsplan for fysisk aktivitet i 2019.

Regjeringen har lagt fram Mestre hele livet – Strategi for god psykisk helse (2017–2022). Regjeringen vil følge opp strategiens mål om at psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Tiltak for å fremme psykisk helse og følge med på hvordan psykisk helse og livskvalitet utvikler seg i befolkningen er derfor en viktig del av regjeringens folkehelsepolitikk. Det er en særlig satsing på barn og unge i det systematiske folkehelsearbeidet. I statsbudsjettet for 2019 viderefører og styrker regjeringen program for folkehelse i kommunene. Regjeringen vil arbeide for at psykisk helse, livskvalitet og mestring er gjennomgående i folkehelsepolitikken, og sørge for at betydningen av helsevennlige valg for psykisk helse er en del av helsemyndighetenes kampanjer og informasjonsarbeid. Det vises for øvrig til omtale under punkt 1.6 Rus og psykisk helse.

Aktiv aldring er satt på dagsorden i folkehelsepolitikken. Vi lever lengre og blir stadig eldre. Regjeringen vil møte denne utviklingen ved å satse på aktive eldre og utvikle aldersvennlige samfunn. Aktive eldre inngår blant annet i regjeringens arbeid med eldrereformen Leve hele livet. Som del av oppfølgingen av reformen vil regjeringen etablere et program for et aldersvennlig Norge.

I Norge er vi nær å oppnå målet om en røykfri ungdomsgenerasjon. Siden tusenårsskiftet har vi hatt en stor økning i snusbruk blant unge. Regjeringen ønsker å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk, og innføringen av standardiserte tobakkspakninger er et viktig tiltak for å oppnå dette.

1.4 Verdier i pasientens helsetjeneste – melding om prioritering

Gode helsetjenester krever gode og tydelige prioriteringer. Gode prioriteringer gjør det mulig å gi pasientene best mulig hjelp, ta i bruk nye behandlinger og sikre tillit. Gode prioriteringer er grunnlaget for en bærekraftig helsetjeneste, som sikrer likeverdighet og en trygg og offentlig finansiert helsetjeneste for alle. Forutsigbare prioriteringer er også en forutsetning for å hindre at makt, tilfeldigheter og andre forhold fører til urettferdig fordeling. Regjeringen har lagt fram Meld. St. 34 (2015–2016) Verdier i pasientens helsetjeneste – melding om prioritering. Meldingen skal sikre rettferdig og likeverdig tilgang til helsetjenester. Stortinget vedtok at tre kriterier skal legges til grunn for prioritering i helsetjenesten: nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet. Videre ble det vedtatt endringer som vil bidra til rask og likeverdig tilgang til effektive legemidler, samt å sette ned et utvalg som skal se på prioriteringsspørsmål i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

1. januar 2018 ble regelverket for folketrygdens finansieringsordninger for legemidler endret i tråd med de vedtatte prinsippene for prioritering. Alle nye legemidler skal metodevurderes før det kan gis refusjon gjennom blåreseptordningen. Dette innebærer at det skal gjøres en vurdering av om behandlingen er i tråd med prinsippene for prioritering før et nytt legemiddel tas i bruk.

System for Nye metoder er et av prioriteringsverktøyene i spesialisthelsetjenesten. I systemet vurderes blant annet metoders effekt og sikkerhet opp mot prinsippene for prioritering. I prioriteringsmeldingen uttalte departementet at spørsmålet om rettslig regulering av systemet for nye metoder vil bli utredet. Dette arbeidet er nå satt i gang. En rettslig forankring av systemet for nye metoder vil bidra til å tydeliggjøre de regionale helseforetakenes ansvar og bidra til å styrke legitimiteten til systemet.

1.5 Bedre tilbud til kreftpasienter

Kreftpasienter skal oppleve god kvalitet, rask oppfølging og trygg behandling i møte med helsetjenesten. Regjeringens viktigste grep innen kreftområdet er tverrfaglige diagnosesentre i alle regioner, standardiserte pakkeforløp og bedre samarbeid med fastlegene. Pasienter etterspør forutsigbare pasientforløp. Derfor er det utarbeidet pakkeforløp for utvalgte tilstander. Pakkeforløpene beskriver planlagt pasientforløp med fastsatt innhold og tidsfrister for de enkelte elementene i forløpet.

I 2015 ble det innført 28 pakkeforløp for kreft, som skal gi pasientene standardiserte forløp med kortere ventetider og raskere vei til diagnose og behandling ved mistanke om kreft.

Tall fra 2017 viser at på landsbasis ble 68,6 pst. av pakkeforløpene gjennomført innen maksimalt anbefalt forløpstid. I 2016 var andelen 70 pst. Det er positivt at nær 70 pst. av pakkeforløp for de ulike kreftformer ble gjennomført innenfor maksimal anbefalt forløpstid. Resultatene varierer imidlertid betydelig mellom de ulike forløpene og mellom helseforetakene. Det er et mål i 2018 å redusere variasjon i måloppnåelse for pakkeforløp kreft på helseforetaksnivå.

Helsedirektoratet vil i løpet av 2018 starte å utvikle pakkeforløp for «kreftpasienter hjem». Mange kreftpasienter og pårørende har behov for psykososial oppfølging. Pakkeforløp hjem for kreftpasienter skal beskrive hvordan pasientenes behov kan ivaretas i overgangen fra sykehus til kommunen.

I 2018 er det lagt fram en ny nasjonal kreftstrategi (2018–2022) Leve med kreft.Denne strategien er envidereføring og en oppdatering av Sammen – mot kreft -Nasjonal kreftstrategi 2013–2017.

Gjennom det norske formannskapsprosjektet Forskning for bedre helse gjennomføres det en nordisk utlysning av forskningsmidler i samarbeid med Kreftforeningen. Målet er å styrke kunnskapsgrunnlaget for persontilpasset behandling av barn med kreft.

1.6 Rus og psykisk helse

Å prioritere rus og psykisk helse er et sentralt mål i regjeringens helsepolitikk. Disse områdene har ikke fått den oppmerksomhet og prioritering som utfordringene på området tilsier. Utfordringene på rusfeltet er omfattende og er dokumentert over flere år. Regjeringen vil derfor fortsette å styrke innsatsen innenfor rus og psykisk helse. Bevilgningene til spesialisthelsetjenesten er økt, og helseregionene er instruert om å prioritere tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern høyere enn somatikk. Regjeringen følger opp opptrappingsplanen for rusfeltet, som skal bidra til å sikre kvalitet og tilgjengelighet i de kommunale tjenestene.

Opptrappingsplanen har en bred tilnærming for tidlig innsats, riktig behandling og god oppfølging. I tillegg er reformen fritt behandlingsvalg innført, og det pågår et arbeid for å integrere psykisk helse i folkehelsearbeidet. Videre har regjeringen lagt fram en strategi for psykisk helse. Regjeringen tar sikte på å legge fram en egen opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse ved årsskiftet 2018/2019. Opptrappingsplanen dekker helsefremmende, forebyggende og kurative tiltak. Regjeringen har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten og lagt til rette for flere psykologer i kommunene gjennom en økning i tilskuddsordningen. Fra 1. januar 2020 er alle kommuner lovpålagt å ha psykolog. Regjeringen er godt i gang med å planlegge innføringen av pakkeforløp for rus og psykisk helse, og de første pasientene vil bli henvist for pakkeforløp fra januar 2019. Psykisk helse vil bli et prioritert område i Nasjonal helse og sykehusplan 2020–2023.

Regjeringen ønsker å endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika, fra straff til hjelp, behandling og oppfølgning. Derfor vil regjeringen gjennomføre en rusreform der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til egen bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal forberede gjennomføring av reformen. Utvalget skal levere sin utredning innen utgangen av 2019.

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å legge fram et forslag til hvordan et forsøk med heroinassistert behandling kan gjennomføres. Regjeringen vil legge fram lovforslag som åpner for inntak av flere stoffer enn heroin i sprøyterom, og for opplæring i mer skånsomme inntaksmåter (inhalering) enn injisering.

1.7 Pakkeforløp for nye grupper

Regjeringen er opptatt av å ta erfaringene fra pakkeforløpene for kreft med i arbeidet med andre sykdommer og lidelser. I tillegg til pasientforløp for pasienter med kreft, er det i 2018 innført pakkeforløp for hjerneslag (akuttfasen). Pakkeforløp for rehabiliteringsfasen for hjerneslagpasienter er under arbeid. Pakkeforløp psykisk helse og rus er under implementering.

Videre vil regjeringen utvikle pakkeforløp for smertebehandling, utmattelse og muskel- og skjelettlidelser.

1.8 Helse som mestring

Nøkkelen til god helse ligger ikke i fravær av sykdom alene. Mange vil leve større eller mindre deler av livet med ulike former for sykdom eller funksjonsnedsettelser. God helse ligger i mestring: Evnen til å mestre sin situasjon, oppleve selvbestemmelse og føle verdighet. Helse- og omsorgstjenestene vil i framtiden møte flere brukere med kronisk sykdom som vil kreve langvarig oppfølging. For å møte denne utfordringen, må tjenestene tilpasse seg brukeres og pasienters behov, ønsker og forutsetninger.

Mange har ikke fått habilitering og rehabilitering de har hatt krav på. Derfor har regjeringen løftet dette feltet og fremmet i statsbudsjettet for 2017 en treårig opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering.100mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter i 2019 er begrunnet med opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering. Det er da bevilget totalt300mill. kroner til planen i tråd med varslet opptrapping. Det er et mål at hovedtyngden av habiliterings- og rehabiliteringstjenestene skal skje i kommunen der brukeren bor. Derfor har opptrappingsplanen oppmerksomhet rettet mot kommunene.

1.9 IKT og digitalisering

Regjeringen har som mål å digitalisere flere helsetjenester og etablere pasientens netthelsetjeneste. Bedre utnyttelse av IKT er nødvendig for å realisere pasientens helsetjeneste og nå målet om én innbygger – én journal. Økt digitalisering stiller store krav til nasjonal samordning og betydelige investeringer de nærmeste årene. Regjeringen har tatt viktige grep gjennom omorganisering av helseforvaltningen og etablering av Direktoratet for e-helse. Den nasjonale styringsmodellen for e-helse og etableringen av Nasjonalt e-helsestyre har bidratt til bedre nasjonal koordinering. Det arbeides med å se på organisatoriske virkemidler og finansieringsmodeller for å bidra til økt digitalisering framover.

Regjeringen viderefører arbeidet med én innbygger – én journal. Det jobbes med tre parallelle tiltak: Helseplattformen i region Midt-Norge, som en regional utprøving av det nasjonale målbildet, samordnet utvikling av de øvrige regionale helseforetakenes journalløsninger, og utredning av felles løsning for kommunene utenom Midt-Norge.

Pasientens legemiddelliste er en ny felles løsning som vil gi oppdatert oversikt over pasientens legemiddelbruk. Dette antas å være det viktigste enkelttiltaket for å bedre pasientsikkerheten på legemiddelområdet, jf. Meld. St. 28 (2014–2015). Det er i 2018 startet innføring av elektronisk multidose som et første steg for realisering av pasientens legemiddelliste.

Bedre utnyttelse av helsedata kan gi store gevinster for samfunnet. Helsedata er i ferd med å bli et stadig viktigere verktøy i legemiddelutvikling og på helse- og velferdsteknologifeltet. Det gjelder særlig i utviklingen av presisjonsmedisin og genetisk veiledet utvikling av nye legemidler. Regjeringen har gjennom etablering av helsedataprogrammet og i arbeidet med å utvikle en helseanalyseplattform lagt grunnlaget for å gjøre helsedata lettere tilgjengelig for forskning og andre formål som er viktig for pasienter og befolkning.

Det pågår utprøvning av medisinsk avstandsoppfølging for kronisk syke pasienter. Som en del av Nasjonalt velferdsteknologiprogram skal seks kommunale samarbeidsprosjekter se på hvordan teknologi kan bli mer integrert i de ordinære tjenestene, også i nye tverrfaglige team.

På området trygghetsteknologi er det god framdrift. Over200 kommuner har tatt i bruk velferdsteknologiske løsninger i tjenesten for mestring og trygghet. Den nasjonale innsatsen fortsetter i 2019, med det formål at alle kommuner har integrert rutiner for å kartlegge behov for velferdsteknologi i egen kommune.

Godt personvern og god informasjonssikkerhet er en grunnleggende forutsetning for digitalisering i helsesektoren. Innbyggerne skal ha tillit til at opplysninger om helsen deres blir behandlet på en trygg måte. Direktoratet for e-helse kom i 2017 med en rapport om informasjonssikkerhet ved bruk av private leverandører. Rapporten legger vekt på ledelsesforankring, kultur, kompetanse og gode risikovurderinger.

1.10 Kunnskapsbaserte tjenester

For å videreutvikle helse- og omsorgstjenesten, er vi avhengige av å utvikle og ta i bruk ny kunnskap. Det arbeides systematisk med å legge til rette for at forskning skal komme pasienter, brukere og tjenesten til gode. Det jobbes også systematisk med å omsette ny kunnskap til innovasjon og bedre praksis. Et godt samarbeid mellom næringslivet og det offentlige er en forutsetning for utvikling, utprøving og dokumentasjon av nye løsninger. Regjeringen la i november 2015 fram en handlingsplan som følger opp HelseOmsorg21-strategien. Handlingsplanen inneholder konkrete tiltak for en målrettet innsats i verdikjeden, fra forskning til innovasjon og videre til kommersialisering. Mange av tiltakene er gjennomført, og planen skal revideres i løpet av 2019. Det arbeides systematisk med å legge bedre til rette for samarbeid om forskning mellom universitets- og høgskolesektoren og sykehusene. Det er etablert et program for nasjonale kliniske multisenterstudier i de regionale helseforetakene og en egen senterording for klinisk behandlingsforskning i Norges forskningsråd. Regjeringen følger opp helsedatautvalgets forslag som skal bidra til enklere tilgang og bedre utnyttelse av helsedata. Mer bruk av kvalitetsindikatorer og data fra helse- og kvalitetsregistre skal bidra til mer kunnskapsbasert praksis og kvalitetsforbedring av tjenesten. Kommunalt pasient- og brukerregister er etablert. Innenfor persontilpasset medisin fortsetter regjeringen oppbyggingen av kompetanse og verktøy. De regionale helseforetakene er gitt i oppdrag å legge til rette for persontilpasset medisin i tjenesten og i videreutviklingen av Nye metoder.

2 Profilen i budsjettforslaget

Helse- og omsorgsdepartementets samlede budsjettforslag er om lag 210,6mrd. kroner. Dette er fordelt med 178,8mrd. kroner på programområde 10, Helse og omsorg, og 31,8mrd. kroner på programområde 30, Helsetjenester, folketrygden, jf. tabell i kap. 3.

Samlet foreslås om lag 12,7mrd. kroner, eller 6,4 pst., mer enn i saldert budsjett 2018. Forslaget tar høyde for pris- og kostnadsvekst, herunder virkning av takstoppgjøret for leger, psykologer og fysioterapeuter. Videre øker bevilgningene med netto om lag 2,1mrd. kroner knyttet til endrede anslag for de regionale helseforetakenes pensjonspremier og -kostnader. Sett bort fra dette, samt overføring av enkelte oppgaver mellom departementene, foreslås bevilgningsnivået økt reelt med om lag 5,4mrd. kroner, eller om lag 2,7 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2018.

Realveksten fordeler seg med om lag 5mrd. kroner på programområde 10 Helse og omsorg og om lag370mill. kroner på programområde 30 Helsetjenester, folketrygden. I tillegg til styrkingene omtalt i boks 2.1 nedenfor, er realveksten under programområde 10 bl.a. påvirket av økte lånebevilgninger til de regionale helseforetakene med om lag 1,7mrd. kroner knyttet til prosjekter som var inkludert i låneordningen i saldert budsjett 2018. Videre øker bevilgningene til investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser med vel100mill. kroner som følge av tilsagn gitt tidligere år. ABE-reformen medfører en netto reduksjon i bevilgningene på programområde 10 med om lag200mill. kroner.

Realveksten på programområde 30, anslått til om lag370mill. kroner, er lav sammenliknet med tidligere år. Det skyldes i vesentlig grad at anslagene for de regelstyrte ordningene i 2018 er redusert med om lag850mill. kroner etter saldert budsjett, og at anslagene for 2019 tar utgangspunkt i dette lavere nivået. Videre bidrar budsjett- og strukturtiltak under programområde 30 til å redusere utgiftsveksten med om lag200mill. kroner, noe som må ses i sammenheng med den foreslåtte styrkingen på programområde 10, jf. boks 2.1.Ved beregning av realveksten på programområde 30 ses det bort fra forslag om å overføre finansieringsansvaret for enkelte legemidler fra folketrygden til de regionale helseforetakene, med netto om lag 1140mill. kroner.

Den underliggende utgiftsveksten på programområde 30, før budsjett- og strukturtiltak, anslås til vel 1,4mrd. kroner sammenliknet med anslag på regnskap i 2018, hvor av knapt800mill. kroner kan henføres til legemidler.

Det foreslås videre at av veksten i kommunenes frie inntekter over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett begrunnes200mill. kroner med Opptrappingsplanen for rusfeltet og100mill. kroner med Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering. De viktigste styrkingene ut over anslag for regelstyrte ordninger framgår av boks 2.1.

2.1 Aktivitetsvekst sykehus

Det foreslås å øke driftsbevilgningene til sykehusene i 2019 med 1350mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2018. Bevilgningsforslaget gir rom for å øke pasientbehandlingen med om lag 1,7 pst. neste år fra anslått aktivitetsnivå i 2018. Dette er en fortsatt høy budsjettert aktivitetsvekst.

Oppdaterte anslag for innsatsstyrt finansiering (ISF) og laboratorie- og radiologiske undersøkelser i 2018 tilsier at bevilgningene kan settes ned med286mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett. Budsjettforslaget for 2019 tar utgangspunkt i det lavere bevilgningsbehovet i 2018. I tillegg kommer pris- og lønnsjustering av bevilgningene med 2,9 pst. Det økonomiske opplegget for de regionale helseforetakene tar hensyn til at pensjonskostnadene anslås 1100mill. kroner lavere i 2019 sammenliknet med saldert budsjett 2018.

Innenfor den foreslåtte styrkingen på 1350mill. kroner, skal 4,4mill. kroner gå til nasjonale kompetansetjenester innen kirurgi ved fot- og ankeldeformiteter i Helse Sør-Øst og psykiatri og utviklingshemming i Helse Sør-Øst, 3,6mill. kroner til nasjonale behandlingstjenester innen endobronkial brakyterapi i Helse Vest og spesifikk bronkial provokasjon ved yrkesrelatert astma i Helse Vest.

Foreslått økt driftsbevilgning på 1350mill. kroner framkommer etter at det er gjort fratrekk for netto effektiviseringskrav knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (177,7mill. kroner), underregulering av offentlige laboratorie- og røntgentakster (26mill. kroner), samt fratrekk for forventet innkjøpsrabatt i 2019 på legemidler de regionale helseforetakene overtok finansieringsansvaret for i 2018 (20mill. kroner), jf. nærmere omtale i Prop. 1 S for 2018. Videre er det gjort fratrekk for utfasing av tilskudd til nasjonal klinisk multisenterstudie av CFS/ME (3mill. kroner).

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen for de regionale helseforetakene gjennomføres i tråd med etablert praksis, jf. nærmere omtale under pkt. 2.35.

Fritt behandlingsvalgreformen ble innført i 2015. Ordningen omfatter døgnbehandling innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling samt enkelte tjenester innen somatikk, herunder poliklinisk habilitering av barn og unge med medfødt eller ervervet hjerneskade. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å vurdere inklusjon av rehabiliteringstjenester i ordningen fra 2019. Utgiftene til pasientbehandling som omfattes av fritt behandlingsvalg er anslått til 260mill. kroner i 2019. Det er knyttet usikkerhet til anslaget.

Den foreslåtte bevilgningsøkningen på 1350mill. kroner sammenholdt med ovennevnte forhold, legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,7 pst. fra anslått aktivitetsnivå i 2018.

Den generelle aktivitetsveksten omfatter aktivitet i de offentlige sykehusene og kjøp fra private aktører. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Regelen om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk videreføres. Veksten er regnet på nasjonalt nivå fra anslag for 2018, basert på aktivitet og regnskap for første tertial og mai 2018. Tall fra Helsedirektoratet, basert på bruk av spesialisthelsetjenester, indikerer at den demografiske utviklingen kan tilsi en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 1,3 pst. i 2019.

For pasientbehandling som omfattes av ISF legges det til rette for en vekst på om lag 1,6 pst. fra 2018 til 2019, mens det innenfor laboratorie- og radiologiske undersøkelser i helseforetakene legges til rette for en vekst på 2,9 pst. neste år.

Fra 2019 gjøres enkelte endringer i ISF som stimulerer til mer sammenhengende forløp, samt endringer for å bedre understøtte ulike måter å organisere øyeblikkelig hjelp-tilbudet på. Det tas i tillegg sikte på, som en forsøksordning, å utvide ISF-ordningen til også å omfatte enkelte prosedyrer utført av avtalespesialister. Fra 2019 innføres en prøveordning i ISF, hvor de regionale helseforetakene mottar ISF-refusjon per registrerte pasient i utvalgte medisinske kvalitetsregistre. Målet er å stimulere til økt dekningsgrad i kvalitetsregistrene.

Det foreslås at de regionale helseforetakene får overført finansieringsansvaret fra folketrygden for enkelte legemiddelgrupper. I denne sammenheng overføres det 1283mill. kroner, svarende til forventede utgifter for helseforetakene i 2019. Legemiddelgruppene som foreslås overført, er legemidler til behandling av sjeldne sykdommer og veksthormonforstyrrelser. Bevilgningen er videre satt ned med145mill. kroner som følge av reversering av overføring av et legemiddel til behandling av astma, jf. Prop. 85 S (2017–2018) og Innst.400 S (2017–2018). Samlet sett er bevilgningene til de regionale helseforetakene økt med knapt 1140mill. kroner knyttet til ovennevnte forhold sammenliknet med saldert budsjett 2018.

Regjeringen varslet i Prop. 88 S (2017–2018) at betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter skal utvides til også å omfatte pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusavhengighet, fra 2019. I tråd med dette foreslås det å flytte185mill. kroner fra bevilgningene til de regionale helseforetakene til rammetilskuddet til kommunene over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

Nye regler i skadeerstatningsloven om standardisert inntektserstatning til barn trådte i kraft 1. mars 2018. Regelverksendringen gir økte erstatningsutbetalinger for de regionale helseforetakene, som for 2019 anslås til 15mill. kroner. Det forutsettes at de regionale helseforetakene dekker de økte kostnadene innenfor gjeldende økonomiske rammer.

2.2 Helseplattformen

Det foreslås til sammen575mill. kroner i lån og tilskudd til Helseplattformen i 2019. Helseplattformen er et felles program mellom Helse Midt-Norge RHF og Trondheim kommune for å etablere et felles pasientadministrativt system og en felles elektronisk pasientjournalløsning for spesialisthelsetjeneste, kommuner og fastleger i Midt-Norge. I tillegg til samarbeid om IKT-løsninger, vil Helseplattformen gi muligheter for å prøve ut nye former for pasientsamarbeid mellom stat og kommune. Det er første gang det etableres en felles løsning for kommunehelsetjeneste, fastleger og spesialisthelsetjeneste inklusiv avtalespesialister. Helseplattformen skal gi økt kvalitet i pasientbehandling, bedre pasientsikkerhet og mer brukervennlige systemer. Gjennom Helseplattformen er Midt-Norge regional utprøvingsarena for det nasjonale målbildet én innbygger – én journal. For å sikre finansiering av Helseplattformen vil Helse Midt-Norge bli gitt et lån tilsvarende 70 pst. av investeringskostnaden for spesialisthelsetjenesten, med en lånebevilgning på465mill. kroner i 2019. I tillegg vil det bli etablert en tilskuddsordning tilsvarende100 pst. av den faste investeringskostnaden for kommunene og fastlegene, med en bevilgning på110mill. kroner i 2019. Dette er et tilskudd som skal betales tilbake med renter etter hvert som kommuner og fastleger tar i bruk løsningen. Ordningen er etablert for å legge til rette for deltakelse fra kommuner og fastleger i Midt-Norge, slik at verken Helse Midt-Norge eller de kommunene som går inn i prosjektet skal bære risikoen for manglende deltakelse. Regjeringen vil komme tilbake til låneramme og tilskuddsramme etter at avtale om kjøp av løsningen er inngått.

2.3 Investeringer sykehusprosjekter

Det foreslås til sammen495mill. kroner i låne- og tilskuddsbevilgninger til nye byggeprosjekter i 2019, sammenliknet med saldert budsjett for 2018. I tillegg kommer lån og tilskudd til Helseplattformen i Midt-Norge, omtalt under pkt. 2.2. Det foreslås to nye byggeprosjekter innenfor låneordningen, nytt sykehus i Narvik og nytt sykehus i Hammerfest.

Det foreslås118mill. kroner til nytt sykehus i Narvik, med en samlet låneramme på 1716mill. 2019-kroner. Det foreslås videre 38mill. kroner i 2019 til nytt sykehus i Hammerfest, med en samlet låneramme på 1893mill. 2019-kroner.

Lån og tilskudd til protonbehandling ved Radiumhospitalet i Oslo og Haukeland universitetssjukehus i Bergen ble vedtatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 85 S (2017–2018). Protonsenteret ved Radiumhospitalet har en samlet låne- og tilskuddsramme på 1891mill. 2018-kroner og får en økt låne- og tilskuddsbevilgning på til sammen 209,7mill. kroner i 2019, sammenliknet med saldert budsjett for 2018. Protonsenteret ved Haukeland universitetssjukehus har en samlet låne- og tilskuddsramme på 1296mill. 2018-kroner og får en økt låne- og tilskuddsbevilgning på til sammen 129,5mill. kroner i 2019, sammenliknet med saldert budsjett for 2018.

Det foreslås å utvide lånerammen til nytt sykehus i Stavanger med 53mill. 2019-kroner knyttet til universitetsarealer, hvor lånet til universitetsarealer utbetales fra 2020. I tillegg tas det sikte på å fremme forslag om låneramme til etablering av regional sikkerhetsavdeling på Ila ved Oslo universitetssykehus i statsbudsjettet for 2020, dersom tomtespørsmålet er avklart.

2.4 Opptrappingsplan for rusfeltet

Det foreslås281mill. kroner til Opptrappingsplan for rusfeltet, hvor av200mill. kroner gjennom styrking av kommunenes frie inntekter og 81mill. kroner gjennom en tverrdepartemental oppfølging av opptrappingsplanen. Det foreslås 20mill. kroner til130 plasser i arbeidstrening for personer med rusavhengighet under Arbeids- og sosialdepartementet, 11mill. kroner til pilot for avrusning i Bjørgvin fengsel under Justis- og beredskapsdepartementet og 50mill. kroner øremerket til utleieboliger til mennesker med rusproblemer under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

I perioden 2016–2019 er bevilgningene gjennom opptrappingsplanen med dette økt med 1808mill. kroner. Regjeringen vil øke bevilgningene til rusfeltet med 2,4mrd. kroner i perioden 2016–2020. I tillegg kommer veksten i tverrfaglig spesialisert rusbehandling for rusmiddelavhengige (TSB), som sikres gjennom en høyere prioritet i TSB enn somatikk, beregnet til om lag 150mill. kroner i 2019.

2.5 1500 heldøgns omsorgsplasser – investeringstilskudd

Det foreslås 130,8mill. kroner til å dekke første års utbetaling av investeringstilskudd til om lag 1500 heldøgns omsorgsplasser, med en samlet tilsagnsramme svarende til om lag 2,6mrd. kroner. Tilskuddet deles på to poster. En ny post nyttes til netto tilvekst og den resterende delen av tilsagnsrammen nyttes til rehabilitering og utskifting og bevilges over eksisterende tilskuddspost.

2.6 Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

Det foreslås 111,8mill. kroner til å forlenge og utvide forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene ut 2022 for de seks kommunene som allerede deltar i forsøket, inkludert 13mill. kroner til å dekke inntektspåslag fra 1. juli 2019 for de kommunene som eksisterende forsøkskommuner skal slå seg sammen med fra 2020. Disse kommunene må søke om deltakelse senest innen utgangen av desember 2018. Videre foreslås det at forsøket utvides med seks nye kommuner fra 2020, med sikte på oppstart senest andre halvår 2020. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til søknadsfrist for de seks nye kommunene.

2.7 Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering

Det foreslås100mill. kroner til Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering gjennom styrking av kommunenes frie inntekter. De statlige stimuleringsmidlene er dermed økt med300mill. kroner fra 2017 t.o.m. 2019, i tråd med varslet opptrapping. Planen gir oversikt over hovedutfordringene på feltet og fastlegger kortsiktige og langsiktige strategier for å møte disse.

2.8 Etablering av Norsk Helsearkiv på Tynset

Det foreslås 84,7mill. kroner til etablering av Norsk helsearkiv på Tynset i 2019, organisert som en enhet i Arkivverket. Formålet med helsearkivet er å sikre forsvarlig oppbevaring og tilgjengeliggjøring av eldre, bevaringsverdige pasientarkiv fra spesialisthelsetjenesten. Helsearkivet er en stor satsning for å fremme medisinsk og helsefaglig forskning.

2.9 Videreføre og videreutvikle nasjonale e-helseløsninger

Det foreslås 77,4mill. kroner til arbeidet med å videreføre og videreutvikle nasjonale e-helseløsninger. Forslaget er en oppfølging av regjeringens mål om økt digitalisering i helse- og omsorgssektoren.

2.10 Kompletterende tiltak for ELTE-studenter

Det foreslås 66mill. kroner til kompletterende tiltak for kandidater som fullførte eller startet masterstudier i psykologi ved ELTE, før Helsedirektoratet endret godkjenningspraksis i 2016. Programmet skal gi de aktuelle kandidatene mulighet til å kvalifisere til autorisasjon som psykolog i Norge. Midlene skal dekke planlegging og gjennomføring av kurs og samlinger, utvikling av læringsmål og kompetansetiltak til veiledningen, i tillegg til lønnsutgifter til veiledere og kandidater.

2.11 Modernisert folkeregister

Det foreslås 60mill. kroner til modernisering av Folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren. Et modernisert folkeregister vil føre til raskere tildeling av fødselsnummer og identifisering av nyfødte, samt raskere innmelding og formidling av dødsfall. Felles distribusjon og bruk av folkeregisteropplysninger vil gi økt datakvalitet og god tilgjengelighet til oppdaterte opplysninger.

2.12 450 flere dagaktivitetsplasser for hjemmeboende med demens

Det foreslås 50mill. kroner til om lag450 nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens. Kommuner som etablerer nye dagaktivitetsplasser i 2019 vil få økt tilskuddssats for disse svarende til 50 pst. av antatte kostnader. Det er da lagt til rette for vel 8800 plasser gjennom tilskuddsordningen fra tilskuddet ble opprettet i 2012 t.o.m. 2019. Det vil anslagsvis være etablert opp mot 3800 plasser med støtte fra tilskuddsordningen ved utgangen av 2018, som inkluderer videreførte og nye plasser. Ved videreføring av opprettede plasser fra 2012–2018 vil kommunene få beregnet tilskudd på 30 pst. av antatte kostnader, som for 2018. Målet er å bygge ut tjenestetilbudet før plikten for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens gjøres gjeldende fra 1. januar 2020.

2.13 Opptrappingsplan psykisk helse – rekruttere psykologer i kommunene

Det foreslås å styrke den eksisterende tilskuddsordningen til kommuner som rekrutterer psykologer med 50mill. kroner for 2019, tilsvarende om lag120 nye årsverk. Styrkingen av tilskuddet gjør at regjeringen har lagt til rette for at alle kommuner kan motta tilskudd til å rekruttere psykolog før lovplikten til å ha slik kompetanse trer i kraft i 2020. Regjeringen tar sikte på å legge fram en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse ved årsskiftet 2018/2019.

2.14 Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre

Det foreslås 48mill. kroner til gjennomføring av reformen Leve hele livet. Reformen skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger og ha en trygg og aktiv alderdom. Reformen har fem innsatsområder: Et aldersvennlig Norge, aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp samt sammenheng i tjenestene. På hvert område er det foreslått løsninger basert på lokale eksempler. Det skal etableres et støtteapparat som skal bistå kommunene med å tilpasse løsningene til lokale behov og ressurser. Kommuner som omstiller seg i tråd med reformen vil bli prioritert innenfor relevante eksisterende og eventuelle nye øremerkede ordninger. Det forutsettes at kommunene gjennom politisk behandling har tatt stilling til forslagene i reformen, og beskrevet hvordan de vil utforme og gjennomføre disse lokalt.

2.15 Ny spesialistutdanning i allmennmedisin

Det foreslås 46mill. kroner med sikte på innføring av ny spesialistutdanning i allmennmedisin fra 1. mars 2019, hvor av 34mill. kroner omprioriteres fra midler til veiledning som spesialistutdanningen erstatter og midler som midlertidig var avsatt til bakvakt i legevakt. Spesialistutdanningen for leger omfatter praktisk tjeneste, teoretisk undervisning og andre læringsaktiviteter i minst seks og et halvt år, etter tildelt autorisasjon eller lisens.

2.16 Historiske pensjonskostnader private ideelle

Det foreslås 42mill. kroner for å etablere en tilskuddsordning til dekning av ideelle og enkelte andre virksomheters historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning.

Regjeringen fremmet forslag om tilskuddsordning for dekning av historiske pensjonskostnader i statsbudsjettet for 2018. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Helse- og omsorgsdepartementet. Stortinget vedtok ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018) at det må arbeides videre med innretningen på kompensasjonen før Stortinget vedtar en slik tilskuddsordning, jf. Innst. 2 S (2017–2018). Lovforslag ble ikke fremmet til behandling i vårsesjonen 2018. Årsaken var stor usikkerhet knyttet til om man ville rekke å utbetale tilskudd av betydning i 2018. Lovforslaget fremmes høsten 2018.

2.17 Helseanalyseplattform

Det foreslås 40mill. kroner til videre arbeid med realisering av en nasjonal helseanalyseplattform og utvikling av tekniske fellestjenester for helseregistrene. Helseanalyseplattformen er en del av regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning og skal bidra til bedre helseforskning, mer innovasjon og næringsutvikling samt mer kunnskapsbaserte helsetjenester. Målet er å forbedre både utnyttelsen av og kvaliteten på norske helsedata. Videre er målet å forenkle innrapportering, tilgang til, og sammenstilling av helsedata på tvers av registrene. Helseanalyseplattformen skal effektivisere og forenkle tilgangen til helsedata samtidig som personvern og sikkerhet styrkes.

2.18 Rekruttering av fastleger

Det foreslås 25mill. kroner til å styrke rekrutteringen til – og stabiliteten i allmennlegetjenesten, til sammen 39mill. kroner i 2019. Tilskuddet skal utformes i samarbeid med KS og Legeforeningen.

2.19 Rett til dekning av reise- og oppholdsutgifter for barn som pårørende

Det foreslås 25mill. kroner til å dekke økte utgifter til pasientreiser som følge av endringer i pasientreiseregelverket. Endringene i regelverket gir barn som pårørende rett til dekning av reise- og oppholdsutgifter.

2.20 Opptrappingsplanen mot vold og overgrep

Det foreslås 23mill. kroner til oppfølging av Opptrappingsplan mot vold og overgrep på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Det foreslås 19mill. kroner for å styrke behandlingen av personer som er dømt for seksuallovbrudd. Bevilgningen skal dekke kostnader til etablering av et landsdekkende behandlingstilbud og en bedre samordning mellom helsetjenesten og kriminalomsorgen. Det foreslås videre 1mill. kroner til Folkehelseinstituttet for arbeid med indikatorer på voldsområdet og 3mill. kroner til å prøve ut arbeid mot vold og overgrep i Folkehelseprogrammet.

2.21 Utvidet varselsordning og tilsyn med IKT i helse- og omsorgstjenestene

Det foreslås 23mill. kroner til utvidet varselsordning og tilsyn med IKT i helse- og omsorgstjenestene. Ved Stortingets behandling av Prop.150 L (2016–2017) ble det vedtatt at varselsordningen til Helsetilsynet utvides til å gjelde alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, samt at pasienter og pårørende gis rett til å varsle til Statens helsetilsyn. Det legges opp til at lovendringen trer i kraft fra 1. juli 2019. Samtidig foreslås det å avvikle meldeordningen etter spesialisthelsetjenesteloven §3-3.

2.22 Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Det foreslås 20mill. kroner til styrking av Statens Undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom). Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 11 S (2017–2018), ble det bevilget 20mill. kroner til opprettelse og drift av Ukom i løpet av 2018. Det er behov for å øke bevilgningen for at virksomheten kan utføre sitt samfunnsoppdrag i tråd med lov om Statens Undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten.

2.23 Barnevaksinasjonsprogrammet

Det foreslås 18mill. kroner knyttet til merutgifter som følge av nye vaksineavtaler m.m. Økningen vil sikre nødvendig vaksineforsyning til kommunene og beredskapslager, jf. smittevernloven §7-9.

2.24 Kontrollkommisjonene

Det foreslås 12,3mill. kroner til kontrollkommisjonene. Midlene skal dekke økt aktivitet som følge av lovendringer om økt selvbestemmelse og skjerpet rettsikkerhet for pasienter i psykisk helsevern. Kontroll med tvangsmidler og tvangsbehandling skal også styrkes.

2.25 Styrking av det fylkeskommunale tilbudet til pasienter med odontofobi

Det foreslås ytterligere 10mill. kroner i 2019 til styrking av det fylkeskommunale tilbudet til pasienter som har vært utsatt for tortur og/eller overgrep, eller som har stor angst for tannbehandling (odontofobi). Dette kommer i tillegg til styrkingen med 20mill. kroner i 2018. Et økende antall oppsøker fylkeskommunenes tilbud. I flere fylker er det ventelister, både for odontofobi-behandling samt oppstart av tannbehandling, etter odontofobi-behandlingen.

2.26 Folkehelseprogrammet

Det foreslås 10mill. kroner til utvidelse av folkehelseprogrammet. Alle landets fylker får mulighet til å delta fra 2019. I et landsdekkende program vil alle kommuner kunne søke om midler til å utvikle egne, kunnskapsbaserte løsninger for å fremme lokalt folkehelsearbeid. Barn og unge, psykisk helse og rusforebygging skal fortsatt være viktige innsatsområder.

2.27 Persontilpasset medisin

Det foreslås 6mill. kroner til oppfølging av tiltak i Nasjonal strategi for persontilpasset medisin (2017–2021), med en samlet bevilgning på vel 25,7mill. kroner i 2019. Styrkingen skal gå til oppbygging og drift av en nasjonal, anonymisert database over genetiske varianter hos norske pasienter og til et nasjonalt kompetansenettverk for persontilpasset medisin.

2.28 Tarmscreening

Det foreslås 6mill. kroner til innføring av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft, med en samlet bevilgning på 70,4mill. kroner i 2019. Tilbudet gis til kvinner og menn det året de fyller 55 år, og skal gjøres landsdekkende innen 2024.

2.29 Helseinnovasjonssenter i Kristiansund

Det foreslås 5,6mill. kroner til Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund, med en samlet bevilgning på 6,6mill. kroner i 2019. Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund arbeider for økt bruk og innfasing av teknologi og tjenesteinnovasjon i helse- og omsorgssektoren, samt koordinering og videreutvikling av interkommunale samarbeid med bakgrunn i fagområdene forskning og innovasjon, helse som næring, velferdsteknologi og responstjenester.

2.30 Individuell jobbstøtte

Det foreslås å styrke spredningen av individuell jobbstøtte med 5mill. kroner for at personer med moderate og alvorlige psykiske helse- og rusproblemer skal få oppfølging med helsemessig og arbeidsrettet rehabilitering, i tett samarbeid med helsetjenestene og Nav. Forslaget er en del av tiltakspakken i regjeringens inkluderingsdugnad.

2.31 Longitudinell studie ved NKVTS av overlevende etter 22. juli

Det foreslås 4,5mill. kroner til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i 2019 for å gjennomføre en ny datainnsamling av de som overlevde terrorangrepet på Utøya og pårørende. NKVTS har tidligere gjennomført en omfattende, longitudinell studie av de som overlevde terrorangrepet på Utøya og pårørende. I tråd med anbefaling fra Støttegruppen etter 22. juli, vurderes det som viktig å gjennomføre en ny statusundersøkelse av de rammede, i 2019.

2.32 Etablering av et Nasjonalt eldre-, pasient- og brukerombud

Det foreslås 4mill. kroner til å etablere et Nasjonalt eldre-, pasient- og brukerombud, der også tannhelse inngår som nytt ansvarsområde. Dette er et ledd i regjeringens satsning på helse- og omsorgstjenestetilbudet til eldre. Formålet er å styrke oppmerksomheten om eldres behov og gi eldre et talerør som kan sette eldreomsorg på dagsorden.

2.33 Økt aldersgrense for egenandelsfritak i BUP og PUT

Det foreslås 2,5mill. kroner til å dekke økt refusjon av egenandeler som følge av forslag om endringer i aldersgrense for egenandelsfritak for unge i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) og psykiatriske ungdomsteam (PUT). Aldersgrensen for behandling i BUP foreslås gjennom offentlig høring økt til 23 år, og i PUT til 30 år.

2.34 Utvikling av oppslagsverk legemiddelbehandling av barn

Det foreslås 1,8mill. kroner til et åpent og tilgjengelig oppslagsverk der man kan finne systematisert og kvalitetssikret informasjon om legemiddelbehandling av barn. Planen er å inngå et samarbeid med det nederlandske oppslagsverket «kinderformularium» for å få tilgang til informasjon om legemiddelbehandling av barn. Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok skal ha det redaksjonelle ansvar for et slikt oppslagsverk i Norge.

2.35 Budsjett- og strukturtiltak

Gjennomgående budsjettiltak

Regjeringen vil bygge sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Som i næringslivet, er det også i offentlig forvaltning et potensiale for å bli mer effektiv. Regjeringen har derfor innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen vil gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Virksomhetene har også god anledning til å planlegge og gjennomføre tiltak for å effektivisere driften når reformen er et årlig krav. Deler av gevinsten fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres til fellesskapet i de årlige budsjettene. Den årlige overføringen settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet.

For Helse- og omsorgsdepartementet innebærer dette at bevilgningene reduseres med 739,6mill. kroner, hvorav711mill. kroner for regionale helseforetak og 28,6mill. kroner for sentral helseforvaltning mv. Alle regionale helseforetak stiller effektiviseringskrav. Investeringsbehovet i bygg, utstyr og IKT er fortsatt stort. Reformen innpasses på samme måte for regionale helseforetak som i 2018, og det foreslås å tilføre 533,3mill. kroner i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene for å gi rom til bl.a. investeringer og anskaffelser. Dette legger til rette for at reformen ikke påvirker de regionale helseforetakenes muligheter til å investere i nytt utstyr og bygg i 2019.

Videre er 21-, 50-, 60- og 70-poster underregulert med 1,75 pst. i forhold til forventet pris- og kostnadsvekst. Den reduserte priskompensasjonen utgjør om lag 80mill. kroner. Budsjettposter med tilskudd til virksomheter som sykehus og private ideelle organisasjoner er holdt utenfor og prisomregnes på vanlig måte.

Budsjett- og strukturtiltak under folketrygden

Det legges til grunn at egenandelene i sum justeres i tråd med forventet prisvekst, svarende til om lag101mill. kroner i 2019 ut over helårseffekten av vedtatte egenandelsøkninger fra 1. juli 2018. For 2019 foreslås dette gjennomført ved isolert sett å øke tak 1 med 67 kroner, fra 2258 kroner til 2325 kroner, og tak 2 med 60 kroner, fra 2025 kroner til 2085 kroner. Videre foreslås tak 1 økt med ytterligere 20 kroner til 2345, kroner for å dekke økte kostnader knyttet til forslag om at barn som pårørende skal få rett til dekning av reise- og oppholdsutgifter fra 2019. Forslagene innebærer samlet sett om lag reelt uendret nivå på egenandelene for helsetjenester fra 2018 til 2019.

Takstene for stønad til tannbehandling fra folketrygden økes generelt med om lag 1,7 pst. neste år. Dette er noe lavere enn forventet pris- og kostnadsvekst, og innebærer en innsparing for folketrygden på om lag 23,6mill. kroner. Dette bidrar til at de statlige takstene ikke virker prisdrivende i markedet. Takstbeløpene for stønad til kliniske og radiologiske undersøkelser har de siste årene økt betydelig mer enn økningen i antall personer som får stønad. Takstene ved slike undersøkelser foreslås redusert med i gjennomsnitt 5 pst., tilsvarende om lag 13,1mill. kroner. I tillegg foreslås det å fjerne takst 604f Tilleggstakst ved behandlingskontroller ved tannregulering. Taksten anses som unødvendig. Fjerning av taksten vil gi en innsparing på om lag 25mill. kroner. Samtidig foreslås det en styrking av det fylkeskommunale tilbudet til pasienter med odontofobi med 10mill. kroner, jf. omtale under pkt. 2.25 over. Hensyn tatt til dette, foreslås det en netto innstramming i stønader til tannbehandling på 51,7mill. kroner.

Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet gjort en bred utredning angående folketrygdens stønadsordning til tannregulering (kjeveortopedi). I Rapport IS-2653 Kjeveortopedi – kriterier for stønadsberettiget behandling, foreslås det å gjøre innskrenkninger av de tilstander som folketrygden yter stønad til behandling av. Kriteriene berører oppdraget til det offentlige utvalget som skal utrede kriterier for prioritering i de kommunale helse- og omsorgstjenester og i tannhelsetjenester. Departementet vil avvente oppfølging av forslagene i Helsedirektoratets rapport til etter at prioriteringsutvalget har avgitt sin innstilling.

Det ytes stønad til medisinsk forbruksmateriell ved en rekke sykdommer, jf. blåreseptforskriften §5. De dominerende gruppene er pasienter med diabetes, stomi (framlagt tarm) og urininkontinens. Innenfor området inkontinens foreslås det en reduksjon av avansen for bleiebukser fra 37 til 25 pst., samt en reduksjon i nettoprisen, som er anslått å gi en innsparing på om lag 30mill. kroner. Forbruket av disse produktene har økt mye. Det er behov for å dempe insentivet for utlevering av dyrere bleier enn nødvendig fra utleverer.

Det foreslås videre reduksjoner i nettopriser og avanser samt strukturelle tiltak på ulike hjemmelspunkt i blåreseptforskriften §5, som til sammen anslås å gi en ytterligere innsparing på 7,9mill. kroner i 2019.

I tillegg foreslås det at avansen for næringsmidler til fenylketonuri settes ned fra 25 pst. til 10 pst. Forslaget vil gi en innsparing på om lag 6,0mill. kroner. Næringsmidler til pasienter med fenylketonuri er produkter med høy nettopris. Følgelig blir også avansen per utlevering/bruker høy, målt i kroner, og vil fortsatt være høyere enn for de fleste andre produkter som dekkes etter blåreseptforskriften §§5 og 6.

Legemidler i form av inhalasjonspulvere brukes i behandlingen av pasienter med astma og kols. Inhalasjonspulvere ble tatt opp på byttelisten for generiske legemidler fra 1. juli 2018, jf. Innst.400 S (2017–2018) og Prop. 85 S (2017–2018), og fikk trinnpris fra 15. september 2018. Generisk bytte og trinnpris for disse legemidlene er anslått å gi en innsparing for folketrygden på 69mill. kroner i 2019.

Som for de regionale helseforetakene, foreslås refusjonstakstene for private laboratorie- og radiologitjenester underregulert sammenliknet med forventet pris- og kostnadsvekst, svarende til en innsparing for folketrygden på 16mill. kroner i 2019.

Det foreslås å overføre finansieringsansvaret for legemidler til behandling av sjeldne sykdommer og veksthormonforstyrrelser fra folketrygden til de regionale helseforetakene. Legemiddelgruppen mot sjeldne sykdommer er lite homogen, men legemidlene som inngår i denne gruppen kjennetegnes med å ha få brukere og bruken styres av leger i spesialisthelsetjenesten. Ansvarsoverføringen vil gjelde fra 1. februar 2019, jf. omtale av det økonomiske opplegget for helseforetakene under pkt. 2.1.

3 Oversiktstabeller

Utgiftsendringer sammenliknet med saldert budsjett inneværende år

Årsverk

I omtalen av hver virksomhet under Helse- og omsorgsdepartementet i Del II er det gitt tall for ansatte, målt i årsverk i 2016 og 2017.

Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Helse- og omsorgsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2017–2018 og alle vedtak fra tidligere stortingssesjoner hvor rapporteringen ikke ble avsluttet i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018), eller ev. i forbindelse med behandlingen av meldingen til Stortinget om anmodnings- og utredningsvedtak.

I enkelte tilfeller kan oppfølgingen av vedtakene være mer omfattende beskrevet under det aktuelle programområdet i proposisjonen. Det vil i disse tilfellene være en henvisning til hvor denne teksten finnes.

I kolonne 4 i tabell 3.1 angis det hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon. Rapporteringen på vedtak som innebærer at departementet skal legge frem en konkret sak for Stortinget f.eks. proposisjon, stortingsmelding, utredning el., vil normalt avsluttes først når saken er lagt fram for Stortinget.

Selv om det i tabellen angis at rapporteringen avsluttes, vil det i en del tilfeller kunne være slik at oppfølgingen av alle sider av vedtaket ikke er endelig avsluttet. Dette kan f.eks. gjelde vedtak med anmodning til regjeringen om å ivareta særlige hensyn i politikkutformingen på et område, der oppfølgingen vil kunne gå over mange år. Stortinget vil i disse tilfellene holdes orientert om den videre oppfølgingen på ordinært måte, gjennom omtale av det relevante politikkområdet i budsjettproposisjoner og andre dokumenter.

Stortingssesjon (2017–2018)

Evaluering av fastlegeordningen

Vedtak nr. 2, 11. oktober 2017

«Stortinget ber regjeringen evaluere fastlegeordningen og fremme sak til Stortinget med forslag om endringer i ordningen som sikrer at målene for fastlegereformen innfris.»

Vedtaket ble truffet gjennom votering over forslag 2 i forbindelse med trontaledebatten 11. oktober 2017.

Anmodningsvedtaket følges opp ved at evalueringsoppdrag er gitt og evaluering er påbegynt. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Internasjonalt samarbeid om medisininnkjøp

Vedtak nr. 50, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere økt internasjonalt samarbeid om medisininnkjøp for å øke markedsmakten overfor legemiddelindustrien.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2017–2018), jf. Innst. 2 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at det er opprettet dialog med ulike land om samarbeid på legemiddelområdet. Innkjøpssamarbeid er imidlertid ikke på dagsorden, fordi det vurderes som svært krevende juridisk sett. Det er imidlertid etablert et samarbeid i regi av Nordisk Ministerråd som har hovedfokus på informasjons- og erfaringsutveksling. Videre er det nylig etablert et samarbeid mellom Finland, Sverige og Norge, hvor formålet er samarbeid om metodevurderinger. Det er også nylig inngått en politisk intensjonsavtale om felles forhandlinger om pris på enkelte legemidler mellom Danmark og Norge, som skal følges opp av de relevante aktørene i begge landene. De landene som har lengst erfaring med denne typen samarbeid, Belgia, Nederland, Luxemburg, Østerrike og Irland har ikke etablert felles prisavtaler ennå.

To protonsentre

Vedtak nr. 51, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen planlegge for to protonsentre i Norge, i tråd med Stortingets vedtak. Det andres senteret skal etableres i Bergen. Helse- og omsorgsdepartementet vil gi Helse Vest i oppdrag å planlegge for at dette senteret skal stå ferdig senest i 2025. Senterets kapasitet og størrelse tilpasses behov og utviklingen i behandlingsteknologi. Behandling av låneramme og konsept tas når Helse Vest har styrebehandlet saken. Helse Vest gis evt. mulighet til å forskuttere investeringen etter at låneramme og konsept er behandlet. Statens utbetalinger vil skje etter en planlagt fremdrift der senteret står ferdig i 2025. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med sak der muligheten for en forskuttering av senteret i Bergen drøftes, innen statsbudsjettet for 2019 legges frem.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 21 S (2017–2018), jf. Innst. 11 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt gjennom Stortingets behandling av Prop. 85 S (2017–2018). Her ble tilskuddsrammer og lånerammer for protonsentre ved Radiumhospitalet i Oslo og ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen vedtatt. Det vises til omtale under kap. 732, post 81.

Pasient- og brukerombud og tannhelsetjenester

Vedtak nr. 105, 7. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide arbeidsområdet til pasient- og brukerombudene til også å gjelde fylkeskommunale tannhelsetjenester.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop.150 L (2016–2017) Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten mv. (helsetilsynsloven), jf. Innst. 53 L (2017–2018).

Anmodningsvedtaket følges opp ved at Helse- og omsorgsdepartementet i løpet av høsten 2018 vil sende på høring forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og tannhelsetjenesteloven, herunder om utvidelse av arbeidsområdet til ombudene. Det vises også til omtale under kap. 709, post 01, hvor utvidelsen av arbeidsområdet er beskrevet.

Lærlingeplasser på sykehus

Vedtak nr. 361, 19. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre at sykehusene går foran i arbeidet for å sikre nok lærlingeplasser både for helsefag og forandre relevante utdanninger.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 11 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket ble fulgt opp i felles foretaksmøte med de regionale helseforetakene 16. januar 2018. Her ble de regionale helseforetakene bedt om å utarbeide strategier for å rekruttere, beholde og utvikle kompetanse hos medarbeidere, og i dialog med utdanningsinstitusjonene arbeide for å få utdanninger bedre i samsvar med tjenestenes behov. De regionale helseforetakene ble også bedt om å sørge for at alle helseforetak har læreplasser innen helsefagarbeiderfaget.

Medisinstudenter i primærhelsetjenesten

Vedtak nr.363 (2017–2018), 19. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en sak om hvordan alle medisinstudenter kan sikres økt praksis i primærhelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 11 S (2017–2018).

Det er over tid identifisert behov for at en større andel av medisin og andre helseprofesjonsstudier ivaretas i primærhelsetjenesten. Utprøvinger av mer desentraliserte utdanninger pågår flere steder, og tiltak som kan bidra til å stimulere til dette vil bli vurdert. Vedtaket blir vurdert og fulgt opp i samarbeid med Kunnskapsdepartementet.

Kommunenes fagkompetanse om hjelpemidler

Vedtak nr. 434, 30. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen medvirke til at kommunenes fagkompetanse om hjelpemidler og kapasitet i førstelinjen øker, ved å bidra til at kommunene kan ansette flere ergoterapeuter. I tillegg ber Stortinget regjeringen vurdere hvordan likemannsarbeidet i regi av frivillige organisasjoner kan styrkes, herunder som et bidrag til en styrking av kompetansen hos de kommunale syns- og hørselskontaktene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:57 S (2012–2018), Innst.101 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved styrking av ergoterapikompetansen i kommunene gjennom Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017– 2019, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Det er etablert et tilskudd som kommunene kan benytte til å øke ergoterapikompetansen. For å få tilskudd må kommunene synliggjøre samarbeid med brukerorganisasjonene. I tillegg foreslås 100mill. kroner av økningen i kommunenes frie inntekter i 2019 til styrking av opptrappingsplanen. Stortinget har vedtatt en endring i helse- og omsorgstjenesteloven som innebærer at alle kommuner fra 2020 skal ha knyttet til seg ergoterapeut i sitt tjenestetilbud. Likepersonsarbeidet utvikles i regi av pasientorganisasjonene. Tilskudd til frivillige organisasjoner videreføres i forslag til budsjett 2019.

Reduksjon i alkoholforbruk

Vedtak nr. 436, 31. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til tiltak for å nå de politiske målene om reduksjon i alkoholforbruket.»

Vedtaket ble truffet gjennom votering over forslag 1 i forbindelse med debatten etter erklæring fra regjeringen Solberg 31. januar 2018.

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i folkehelsemeldingen som planlegges fremlagt i 2019.

Nye finansieringsformer – Boliger til eldre

Vedtak nr. 438, 31. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om hvordan nye finansieringsformer for boliger til eldre kan bidra til å redusere behovet for sykehjemsplasser og andre former for heldøgns omsorg.»

Vedtaket ble truffet gjennom votering over forslag 3 i forbindelse med debatten etter erklæring fra regjeringen Solberg 31. januar 2018.

Regjeringen har startet arbeidet med et kunnskapsgrunnlag og vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet vis.

Heldøgns omsorgsplasser – investeringstilskudd

Vedtak nr. 462, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at investeringstilskuddet til sykehjem og heldøgns omsorgsboliger likebehandler nybygg og oppgradering og modernisering av eksisterende bygningsmasse.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:7 S (2017–2018), Innst.110 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp i Prop. 1 S (2018–2019), jf. omtale under kap. 761, post 63 og post 69. Regjeringen foreslår at vedtaket følges opp ved at 50 pst. av den samlede tilsagnsrammen til investeringstilskudd nyttes til ren netto tilvekst og foreslås bevilget over kap. 761, post 69. Den resterende andelen av tilsagnsrammen nyttes til rehabilitering/modernisering, utskifting og tiltak som ikke innebærer ren netto tilvekst over kap. 761, post 63. Bevilgningen på kap. 761, post 63 kan nyttes under kap. 761, post 69.

Dagaktivitetsplasser

Vedtak nr. 463, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å heve tilskuddssatsene for etablering og drift av dagaktivitetsplasser til 50 prosent.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:7 S (2017–2018), Innst.110 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp i Prop. 1 S (2018–2019), jf. Omtale under kap. 761, post 62. Regjeringen vil heve tilskuddssatsen fra 30 til 50 pst. Det legges til grunn at hevingen av tilskuddssatsen vil gjelde opprettelsen av nye plasser i 2019. Videre innebærer det å opprette450 nye plasser med forhøyede tilskuddssatsen i 2019, svarende til om lag 50mill. kroner.

Legedekning i primærhelsetjenesten

Vedtak nr. 464, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen følge opp samhandlingsreformen og på egnet vis sikre opptrapping av legedekningen i primærhelsetjenesten generelt og i fastlegeordningen spesielt.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst.109 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket følges opp bl.a. gjennom trepartssamarbeidet mellom staten, KS/Oslo kommune og Legeforeningen, evaluering av fastlegeordningen, utredninger og en handlingsplan for allmennlegetjenesten. Det foreslås i 2019 tilskudd til rekruttering av fastleger og spesialistutdanning i allmennmedisin. Vedtaket må sees i sammenheng med vedtak nr. 465-467. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Listelengde i fastlegeordningen

Vedtak nr. 465, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen evaluere finansieringsordningen og redusere gjennomsnittlig listelengde i fastlegeordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst.109 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket følges opp bl.a. gjennom trepartssamarbeidet mellom staten, KS Oslo kommune og Legeforeningen, evaluering av fastlegeordningen, utredninger og en handlingsplan for allmennlegetjenesten. Det foreslås i 2019 tilskudd til rekruttering av fastleger og spesialistutdanning i allmennmedisin. Vedtaket må sees i sammenheng med vedtak nr. 464,466 og 467. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utdanningsstillinger i allmennmedisin

Vedtak nr. 466, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for en gradvis opptrapping av antall utdanningsstillinger i allmennmedisin, der en ser på ulike modeller for å ivareta faglig støtte og sosiale rettigheter, og informere Stortinget om dette i statsbudsjettet for 2019.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst.109 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at det gjennom trepartssamarbeidet mellom staten, KS/Oslo kommune og Legeforeningen utredes modeller for utdanningsstillinger i allmennmedisin og at det i budsjettet for 2019 foreslås midler til å øke antall utdanningsstillinger.

Allmennlege i spesialisering (ALIS)

Vedtak nr. 467, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen gjøre prosjektordningen med allmennlege i spesialisering (ALIS) til en nasjonal ordning der allmennleger i spesialisering sikres tilbud om fastlønn.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst.109 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket følges opp bl.a. gjennom trepartssamarbeidet mellom staten, KS/Oslo kommune og Legeforeningen, evaluering av fastlegeordningen, utredninger og en handlingsplan for allmennlegetjenesten. Det foreslås i 2019 tilskudd til rekruttering av fastleger og spesialistutdanning i allmennmedisin. Vedtaket må sees i sammenheng med vedtak nr. 464,465 og 466. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Legevakt- og fastlegeordningen

Vedtak nr. 468, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak til Stortinget om forbedringer i legevaktordningen som også bidrar til rekrutteringen til fastlegeordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst.109 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket følges opp gjennom flere tiltak på legevaktfeltet bl.a. gjennomgang av akuttmedisinforskriften og oppfølging av forskriften gjennom avsatt bevilgning, veileder for legevakttjenesten, utvikling av kvalitetsmål for legevakttjenesten og pilotprosjektet på legevaktfeltet. I tillegg følges vedtaket opp gjennom oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 2, 464, 465,466 og467 fra stortingssesjonen (2017–2018). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse av samlet oppfølging på egnet måte.

Evaluering av turnusordningen

Vedtak nr. 469, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen i lys av den varslede evalueringen av turnusordningen fremme nødvendige forslag til endringer og økonomiske incentiver for å styrke rekrutteringen av medisinstudenter til lokalsykehus og rekrutteringssvake områder i kommunehelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:3 S (2017–2018), jf. Innst.109 S (2017–2018).

Vedtaket vil bli vurdert som ledd i evalueringen av omlegging av turnusordningen for leger. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Prioriteringsutvalget (NOU 2014: 12)

Vedtak nr. 471, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen følge opp Prioriteringsutvalget (NOU 2014: 12) og evaluere hvordan innsatsstyrt finansiering påvirker prioriteringsbeslutningene i sykehusene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:49 S (2017–2018), jf. Innst.111 S (2017–2018).

Det pågår allerede et betydelig utviklingsarbeid for å forbedre finansieringssystemet i spesialisthelsetjenesten. Det gjøres endringer i ISF bl.a. for å legge til rette for mer helhetlige pasientforløp og bruk av ny teknologi. Disse endringene vil påvirke insentivstrukturen i ordningen. I tillegg beregnes kostnadsvektene i ISF-ordningen fra 2018 på en ny og mer presis måte – med bruk av «kostnad per pasient»-data. Videre er det nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere endringer i inntektsfordelingen mellom regionene.

På nåværende tidspunkt vil det derfor ikke igangsettes en egen evaluering av hvordan innsatsstyrt finansiering påvirker prioriteringsbeslutningene i sykehusene. Det vises for øvrig til omtale under kap. 732, post 76.

Innsatsstyrt finansiering i somatikken

Vedtak nr. 473, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2019 redusere andelen innsatsstyrt finansiering i somatikken til å utgjøre maksimalt 40 prosent.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:49 S (2017–2018), jf. Innst.111 S (2017–2018).

ISF-andelen ble økt fra 40 til 50 pst. i 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og Inns. 11 S (2013-2014). Spesialisthelsetjenesten er en kompleks virksomhet. Endringer i sentrale rammebetingelser bør derfor ses i sammenheng med ønsket utvikling av tjenesten. Det pågår et betydelig utviklingsarbeid knyttet til ISF, som vil fortsette i årene framover. Det vil være uheldig å endre på en sentral rammebetingelse for spesialisthelsetjenesten, samtidig som det pågår en rekke andre endringer som har til hensikt å gjøre finansieringssystemet bedre. Det foreslås derfor at ISF-andelen videreføres med 50 pst. En ISF-andel på 50 pst. ligger til grunn for bevilgningsforslaget på kap. 732, post 76 Innsatsstyrt finansiering og kap. 732, postene 72-75 Basisbevilgning til regionale helseforetak. Det vises for øvrig til omtale under kap. 732, post 76.

Oppfølging av vedtak nr.307 (taxfree-salg)

Vedtak nr. 506, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen følge opp vedtak nr. 307, jf. Prop. 1 LS (2016–2017), jf. Innst. 3 S (2016–2017), med en egen sak til Stortinget i løpet av 2018.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:50 S (2017–2018), jf. Innst.124 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket følges opp gjennom en igangsatt utredning av saken. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Barn på sykehjem

Vedtak nr. 507, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag til lov- og/eller forskriftsendringer for å sikre at kommuner ikke kan bosette barn i sykehjem i strid med familienes ønske og barnets beste.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:67 S (2017–2018), jf. Innst.125 S (2017–2018).

Ved behandlingen av Dokument nr. 8:67 S (2017–2018), jf. Innst.125 S (2017–2018), ble det truffet tre anmodningsvedtak vedrørende barn og opphold i sykehjem. Regjeringen har fulgt opp anmodningsvedtak nr.509 gjennom et brev til landets kommuner og landets fylkesmenn. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når det gjelder de øvrige anmodningsvedtakene i saken, herunder anmodningsvedtak nr. 507, 27. februar 2018 og anmodningsvedtak nr. 508, 27. februar 2018.

Institusjonsplasser for barn

Vedtak nr. 508, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak med orientering om bruk av institusjonsplasser for barn i strid med barnets beste og familienes ønsker.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:67 S (2017–2018), jf. Innst.125 S (2017–2018).

Ved behandlingen av Dokument nr. 8:67 S (2017–2018), jf. Innst.125 S (2017–2018), ble det truffet tre anmodningsvedtak vedrørende barn og opphold i sykehjem. Regjeringen har fulgt opp anmodningsvedtak nr.509 gjennom et brev til landets kommuner og landets fylkesmenn. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når det gjelder de øvrige anmodningsvedtakene i saken, herunder anmodningsvedtak nr. 507, 27. februar 2018 og anmodningsvedtak nr. 508, 27. februar 2018.

Barn på sykehjem

Vedtak nr. 509, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart klargjøre for kommunene at praksisen med barn som bosettes på sykehjem mot familiens ønske og barnets beste, er i strid med Stortingets intensjon og skal opphøre.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:67 S (2017–2018), jf. Innst.125 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp og omtalt under kap. 761, post 21. Det er sendt brev til landets fylkesmenn og landets kommuner datert 14. august 2018. Kommunene er orientert gjennom dette brevet.

Nyfødtscreening

Vedtak nr. 577, 5. april 2018

«Stortinget ber regjeringen, innen utgangen av denne stortingsperioden, å utrede forvalteransvar og informasjonsansvar knyttet til nyfødtscreeningens register og som på en tilstrekkelig måte ivaretar personvernet, informasjon om ordningen og reservasjonsretten etter 16 års alder.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Prop. 26 L (2017–2018) Endringer i behandlingsbiobankloven (varig lagring av blodprøvene i nyfødtscreeningen), jf. Innst.182 L (2017–2018).

Anmodningsvedtaket følges opp ved at Helse Sør-Øst RHF har fått i oppdrag, i samarbeid med Direktoratet for e-helse, å etablere tekniske løsninger for, og gjennomføre informasjon til foreldre og barn i Nyfødtscreeningen om retten til å trekke tilbake samtykke og kreve destruksjon av biologisk materiale. Det skal også etableres nødvendige ordninger for reservasjon. Dette skal være på plass innen 1. juli 2019. Prosjektet skal forankres i alle de regionale helseforetakene.

Handlingsplan mot selvmord og selvskading

Vedtak nr. 614, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen fremlegge en ny handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading, inkludert forebygging av selvmord blant pasienter innlagt i eller nylig utskrevet fra psykisk helsevern. Fagmiljø, pasient- og pårørendegrupper må involveres i utarbeidingen, og nullvisjon må vurderes som overordnet målsetting.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag om lavterskel psykisk helsehjelp i kommunene, jf. Innst.193 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket følges opp ved at det vil utarbeides en ny handlingsplan for selvmordsforebygging. Første fase med innhenting av kunnskapsgrunnlag om tiltak med dokumentert effekt er igangsatt. Forebygging av selvskading vil omhandles i den kommende Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse.

Regelverket for pasientreiser

Vedtak 615, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en bred gjennomgang av regelverket for pasientreiser og fremme en sak for Stortinget med tiltak for å forenkle og forbedre ordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:98 S (2017–2018), jf. Innst.196 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom oppdrag i tildelingsbrev til Helsedirektoratet for 2019.

Evaluering av pasientreiseforskriften

Vedtak 616, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen starte evalueringsprosessen av pasientreiseforskriften i løpet august 2019.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:98 S (2017–2018), jf. Innst.196 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom oppdrag i tildelingsbrev til Helsedirektoratet for 2019.

Organisering av pasientreiseordningen

Vedtak 617, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen i sitt oppdragsdokument be de regionale helseforetak gå gjennom organiseringen av pasientreiseordningen. Denne gjennomgangen bør foretas parallelt med evalueringen av pasientreiseforskriften.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:98 S (2017–2018) , jf. Innst.196 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp med krav i foretaksmøte med de regionale helseforetakene.

Bakvakt og akuttmedisinforskriften

Vedtak nr. 620, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen endre akuttmedisinforskriften §7 slik at det ikke settes et generelt krav til bakvakt med utrykningsplikt.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag129 S (2017–2018) om å endre akuttmedisinforskriftens krav til bakvakt i legevakt, jf. Innst.218 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket følges opp gjennom en helhetlig gjennomgang av akuttmedisinforskriften som vil starte i løpet av høsten 2018. Det ble besluttet en slik gjennomgang ved behandling av kgl.res. om endringer i forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) 20. april 2018.

Bakvakt og vaktkompetanse

Vedtak nr. 621, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle legevakter har en ordning der bakvakt med lokalkunnskap og selvstendig vaktkompetanse er tilgjengelig på telefon for leger uten selvstendig vaktkompetanse.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag129 S (2017–2018) om å endre akuttmedisinforskriftens krav til bakvakt i legevakt, jf. Innst.218 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket følges opp gjennom en helhetlig gjennomgang av akuttmedisinforskriften. Det vises til oppfølging av anmodningsvedtak nr.620 over.

Samboergaranti for omsorgstjenester

Vedtak nr. 623, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen om å ta inn bestemmelser om samboergaranti, som er uavhengig av ektefelles eller samboers behov for omsorgstjenester, ved utarbeidelse av nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:128 S (2017–2018), jf. Innst.217 S (2017–2018).

Regjeringen mener det er behov for nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, jf. Prop. 99 L (2015–2016). Innretningen av nasjonale kriterier vurderes på bakgrunn av erfaringer med kommunale kriterier og evalueringen av forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene, og regjeringen vil i denne forbindelse vurdere om bestemmelser om samboergaranti skal innarbeides i disse nasjonale kriteriene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet vis.

Oppfølging av rapporten «Gode liv i Norge»

Vedtak nr. 624, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen følge opp hovedanbefalingene i Helsedirektoratets rapport Gode liv i Norge, slik at helhetlig informasjon om livskvalitet kommer inn i grunnlaget for helsepolitikken.»

Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket følges opp gjennom oppfølging av regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022) og i samarbeid med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Statistisk sentralbyrå.

Styringen av helsevesenet

Vedtak nr. 625, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen integrere målene for livskvalitet i styringen av helsevesenet i større grad enn i dag.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom at de regionale helseforetakene har ansvar for at befolkningen i regionene får tilgang til spesialisthelsetjenester. Målene for livskvalitet skal derfor være godt integrert i styringen av helsevesenet. Helseforetakene styres gjennom årlige oppdragsdokument. I oppdragsdokumentene er det konkrete mål for aktiviteter som kan bidra til bedre livskvalitet. De regionale helseforetakene rapporterer på Folkehelseinstituttets erfaringsundersøkelser i årlig melding til Helse- og omsorgsdepartementet. Brukerne blir i økende grad spurt om sin opplevelse av behandlingen blant annet i brukerundersøkelsene i regi av Folkehelseinstituttet. Regjeringen støtter også OECDs arbeid med pasientopplevd kvalitet gjennom Patient-Reported Indicators Survey (PaRIS).

Folkehelseinstituttet – målesystem for livskvalitet

Vedtak nr. 626, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen avklare om Folkehelseinstituttet er den best egnede etaten for koordineringen av målesystemet for livskvalitet.»

Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Det er flere etater som kan være godt egnet for å koordinere målesystemet. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom avklaring av målesystemet for livskvalitet.

Nasjonale undersøkelser om livskvalitet

Vedtak nr. 627, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man kan utvide eksisterende nasjonale undersøkelser om livskvalitet, herunder hvordan man kan legge til rette for nødvendig støtte til fylkeskommunale/kommunale undersøkelser for best mulig datatilfang.»

Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Helsedirektoratet la høsten 2018 fram en rapport om anbefalinger for hvordan livskvalitet best mulig kan måles. Regjeringen vil vurdere hvordan anbefalingene i rapporten kan brukes i oppfølgingen av anmodningsvedtakene 627,628 og 629, som må sees i sammenheng.

Data om livskvalitet

Vedtak nr. 628, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for hvordan de vil gjøre tilfanget av data om livskvalitet på en best mulig måte.»

Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Helsedirektoratet la høsten 2018 fram en rapport om anbefalinger for hvordan livskvalitet best mulig kan måles. Regjeringen vil vurdere hvordan anbefalingene i rapporten kan brukes i oppfølgingen av anmodningsvedtakene 627,628 og 629, som må sees i sammenheng.

Rapportering om livskvaliteten i Norge

Vedtak nr. 629, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen rapportere om status for livskvaliteten i Norge som helhet, og for utvalgte sårbare grupper, i de ordinære statsbudsjettbehandlingene i Stortinget.»

Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Helsedirektoratet la høsten 2018 fram en rapport om anbefalinger for hvordan livskvalitet best mulig kan måles. Regjeringen vil vurdere hvordan anbefalingene i rapporten kan brukes i oppfølgingen av anmodningsvedtakene 627,628 og 629, som må sees i sammenheng.

Mødre/foreldre med rusavhengighet

Vedtak nr. 632, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen gi mødre/foreldre med utfordringer knyttet til rusavhengighet tilbud om oppfølging og utredning.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:29 S (2017–2018), Innst.215 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom de ordinære tjenestene, jf. vurderinger under kap. 734, post 21.

Tilbud til rusmisbrukere

Vedtak nr. 633, 24. april 2018:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at man utvider det oppsøkende tilbudet til tyngre rusmisbrukere, for eksempel gjennom en styrket satsing på feltsykepleiere.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:29 S (2017–2018), Innst.215 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom Opptrappingsplanen for rusfeltet, hvor utvikling av oppsøkende behandlingstilbud til mennesker med omfattende rusmiddelproblemer er et prioritert tiltak.

Evaluering av LAR-ordningen

Vedtak nr. 634, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen evaluere LAR-ordningen og fremme tiltak for å sikre innhold, kvalitet og forbedringer i ordningen, slik at LAR kan fungere optimalt.»

Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:29 S (2017–2018), Innst.215 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har satt i gang arbeidet med å revidere gjeldende retningslinje for LAR. Dette arbeidet vil bli ferdigstilt i løpet av 2019. Revidering av retningslinjen vil bl.a. medføre økt brukermedvirkning og vurdering av nye legemidler i LAR, jf. omtale under kap. 734, post 21.

Forebygging av overdoser og overdosedød

Vedtak nr. 635, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at brukerne, pårørende, fagmiljøene, akademia og andre relevante aktører får en reell innflytelse på utformingen av en ny overdosestrategi, der formålet er å komme frem til nye kunnskapsbaserte forslag for å forebygge overdoser og overdosedød.»

Vedtaket ble truffet i Stortinget behandling av Dokument 8:76 S (2017–2018), Innst.216 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at oppdrag om utarbeidelse av ny fireårig overdosestrategi er gitt Helsedirektoratet. I oppdraget til Helsedirektoratet vises det også til representantforslag 179 S (2017–2018), komiteens innstilling (Innst.216 (2017–2018)) og til debatten i Stortinget 24. april 2018, da representantforslaget ble behandlet. Det tas sikte på at den nye strategien vil gjelde fra 2019.

Nasjonal overdosestrategi

Vedtak nr. 636, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen innarbeide tiltak mot overdoser med sterke smertestillende medikamenter i ny nasjonal overdosestrategi.»

Vedtaket ble truffet i Stortinget behandling av Dokument 8:76 S (2017–2018), Innst.216 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en ny fireårig overdosestrategi. I dette oppdraget inngår også vurdering av nye tiltak mot overdoser ved inntak av sterke smertestillende medikamenter. Det tas sikte på at den nye strategien vil gjelde fra 2019.

Spesialisering innen geriatri

Vedtak nr. 641, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at det er tilstrekkelig kapasitet for spesialisering innen geriatri for leger og sykepleiere.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:135 S (2017–2018), jf. Innst.227 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp ved behandling av årlig melding for 2018. De regionale helseforetakene rapporterer der på oppdrag om å utarbeide strategier for å rekruttere, beholde og utvikle kompetanse hos medarbeidere som ble gitt i foretaksmøtet 16. januar 2018.

Spesialisering innen geriatri

Vedtak nr. 642, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle akuttsykehus i Norge har breddekompetanse innen behandling av eldre, og at alle store akuttsykehus skal ha spesialist i geriatri.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:135 S (2017–2018), jf. Innst.227 S (2017–2018).

Det har blitt formidlet i foretaksmøter med de regionale helseforetakene i 2016 at det skal legges til grunn at store akuttsykehus skal ha geriatrisk kompetanse. De regionale helseforetakene har meldt tilbake at dette kravet er oppfylt. Det er et pågående arbeid med spesialitetsstrukturen i helseforetakene. Regjeringen vil sikre at generalistkompetansen, samt nødvendig breddekompetanse i behandling av alle pasienter, også eldre blir ivaretatt. Læringsmålene for de ulike legespesialitetene i ny spesialiststruktur er nå forskriftsfestet, og forskriften trer i kraft 1.3.2019.

Eldre pasienter med sammensatte lidelser

Vedtak nr. 643, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle sykehus etterlever veiledningsplikten overfor kommunene og inngår forpliktende samarbeidsavtaler med kommunene om helhetlige og sammenhengende tjenester for gruppen eldre pasienter med sammensatte lidelser, med økt bruk av koordinator og individuell plan.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:135 S (2017–2018), jf. Innst.227 S (2017–2018).

Regjeringen tar sikte på å følge opp anmodningsvedtaket i forbindelse med ny Nasjonal helse- og sykehusplan, som vil bli lagt fram for Stortinget i 2019.

Pasientinformasjon mellom sykehus og kommuner

Vedtak nr. 644, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som sikrer god overføring av pasientinformasjon mellom sykehus og kommunehelsetjenesten ved alle inn- og utskrivinger av eldre pasienter i sykehus.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:135 S (2017–2018), jf. Innst.227 S (2017–2018).

Regjeringen følger opp anmodningsvedtaket i forbindelse med ny Nasjonal helse- og sykehusplan, som vil bli lagt fram for Stortinget i 2019.

Bemanning på sykehjem

Vedtak nr. 645, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen styrke legebemanning og geriatrisk kompetanse på sykehjem for å hindre unødvendige innleggelser på sykehus og sikre mer helhetlige tjenester for eldre pasienter med sammensatte lidelser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:135 S (2017–2018), jf. Innst.227 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom det pågående arbeidet med allmennlegetjenestene i kommunene og Kompetanseløft 2020. Gjennom Kompetanseløft 2020 arbeider regjeringen for en faglig sterk tjeneste og for å sikre at tjenestene har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Flere av tiltakene har ansatte i sykehjem som målgruppe, herunder kompetanse- og innovasjonstilskuddet hvor det gis tilskudd til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene. Med midler fra dette tilskuddet fullførte om lag240 ansatte i omsorgstjenestene en videreutdanningen innen eldre- eller demensomsorg i 2017. Samtidig var i overkant av350 under utdanning. Helseforetakene skal også bistå med geriatrisk kompetanse og veiledning til kommunene. Det foretas nå en bred gjennomgang av allmennlegetjenestene i kommunene, herunder det medisinskfaglige tilbudet på sykehjem og det skal legges frem en handlingsplan for allmennlegetjenesten i 2020.

Assistert befruktning for enslige

Vedtak nr. 718, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte for å åpne for assistert befruktning også for enslige.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Meld. St. 39 (2016–2017) Evaluering av bioteknologiloven.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer for å følge opp anmodningsvedtaket.

Sæddonasjon

Vedtak nr. 719, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte for å sette begrensninger for bruk av donorsæd til antall familier per donor, ikke antall barn per donor.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Meld. St. 39 (2016–2017) Evaluering av bioteknologiloven, jf. Innst.273 S (2017–2018).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige endringer i retningslinjer og praksis for å følge opp anmodningsvedtaket.

Assistert befruktning

Vedtak nr. 721, 15. mai 2018

«Stortinget mener at inseminasjon ikke teller som bruk av de tre offentlige forsøkene med assistert befruktning.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Meld. St. 39 (2016–2017) Evaluering av bioteknologiloven, jf. Innst.273 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom utredning av nødvendige endringer i retningslinjer og regelverk for assistert befruktning.

Arbeids- og sluttavtaler for ledere i helseforetak

Vedtak nr. 722, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå arbeids- og sluttavtaler for ledere av alle helseforetak for å avklare om avtalene er i samsvar med statens reviderte retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte av 13. februar 2015.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:145 S (2017–2018) , jf. Innst.272 S (2017–2018).

De regionale helseforetakene fikk i foretaksmøtet 13. juni 2018 i oppdrag å gjennomgå avtaler for ledende ansatte og tilse at disse er i tråd med statens retningslinjer. Det skal rapporteres til Helse- og omsorgsdepartementet innen 1. desember 2018. Videre oppfølging vil bli vurdert etter dette.

Sluttvederlag i helseforetakene

Vedtak nr. 723, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere helseforetakenes praksis med sluttvederlag og etterlønn og sikre at helseforetakene ikke tar i bruk sluttvederlag når lederen selv har tatt initiativ til oppsigelse.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:145 S (2017–2018) , jf. Innst.272 S (2017–2018).

De regionale helseforetakene fikk i foretaksmøtet 13. juni 2018 i oppdrag å gjennomgå helseforetakenes bruk av sluttavtaler, etterlønn og avtaler om retrettstillinger til ledende ansatte, og på grunnlag av denne gjennomgangen vurdere om man bør etablere et felles normativt rammeverk for bruk og innretning av slike avtaler. Det skal rapporteres til Helse- og omsorgsdepartementet innen 1. desember 2018. Videre oppfølging vil bli vurdert etter dette.

Nasjonale retningslinjer for barselomsorgen

Vedtak nr. 747, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at helseforetakene implementerer Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen fra 2014 i sine tjenester. Utreise fra føde-/barselavdeling skal alltid tilpasses kvinnen og den nyfødte sine behov, og utreisevurderingen skal alltid gjøres sammen med kvinnen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst.280 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket blir fulgt opp ved at de regionale helseforetakene får i oppdrag å rapportere hvordan retningslinjen generelt og anbefalingen om utreisevurdering spesielt, er implementert, jf. omtale kap. 732, post 70.

Jordmortjenesten

Vedtak nr. 748, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen styrke den kommunale jordmortjenesten og vurdere ny finansiering, slik at det blir mer attraktivt for kommuner å tilsette jordmødre.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og Representantforslag168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst.280 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket følges opp gjennom utredningsoppdrag til Helsedirektoratet i tildelingsbrevet for 2019.

Fødselsomsorg

Vedtak nr. 750, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre en trygg og fremtidsrettet fødselsomsorg ved å sikre dagens fødeinstitusjoner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og representantforslag168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst.280 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingen i omtalen under kap. 732, og i del III, kapittel 5 Spesialisthelsetjenesten, Nasjonal Helse- og sykehusplan 2016–2019.

Følgetjeneste for gravide

Vedtak nr. 751, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kartlegging som gir en nasjonal oversikt over hvorvidt følgetjenesten for gravide er tilstrekkelig utviklet og fungerende.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og representantforslag168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst.280 S (2017–2018).

De regionale helseforetakene vil få i oppdrag å kartlegge følgetjenesten for gravide. Regjeringen vil komme tilbake til oppfølging av anmodningsvedtaket i senere budsjettframlegg.

Fødselsomsorg og liggetid

Vedtak nr. 752, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at kort liggetid på sykehus skal være kvinnens eget ønske, ikke økonomisk betinget. Nye sykehus skal dimensjoneres etter faglige behov.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og representantforslag168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst.280 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingen i omtalen under kap.732 og del III, kapittel 5 Spesialisthelsetjenesten, Nasjonal Helse- og sykehusplan 2016–2019.

Fødselsomsorg

Vedtak nr. 753, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjøres en ny vurdering av behovet for å innføre et screening-tiltak for å avdekke depresjon blant gravide kvinner /barselkvinner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og Representantforslag168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst.280 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom oppdrag til Helsedirektoratet i tildelingsbrevet 2019, og komme tilbake til Stortinget i et senere budsjettframlegg.

Helse Sør-Øst – avrusningsplasser

Vedtak nr. 754, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at det i Helse Sør-Øst åpnes for et tilleggsanbud på 10 avrusningsplasser snarest mulig, som kan erstatte de 10 plassene som er bygget ned i helseregionen. Fram til et slikt anbud er gjennomført bes regjeringen, innenfor regelverket for offentlige anskaffelser og om nødvendig gjennom tilskudd, sikre at Blå Kors Borgestadklinikken kan opprettholde dagens drift.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:157 S (2017–2018) , jf. Innst.282 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket ble fulgt opp gjennom krav i foretaksmøtet med Helse Sør-Øst RHF 13. juni 2018. Foretaksmøtet ba Helse Sør-Øst RHF om å gjennomføre en tilleggsanskaffelse på 20mill. kroner til behandlingsplasser innen rusomsorg. Anskaffelsen må realiseres innenfor etablerte faglige og anskaffelsesrettslige rammer, og må reflektere Stortingets bekymring for avrusningskapasitet. Det vises til omtale under kap. 732, post 70.

Vikarbruk i helseforetakene

Vedtak nr. 755, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå vikarbruken i helseforetakene for å se til at bruken ikke er i strid med arbeidsmiljølovens bestemmelser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:159 S (2017–2018), jf. Innst.281 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i foretaksmøtet med de regionale helseforetakene i januar 2019.

Ekstern innleie i helseforetakene

Vedtak nr. 756, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for nedtrapping i bruken av ekstern innleie i helseforetakene parallelt med økt bruk av fast ansatte vikarer, også kjent som vikarpooler.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:159 S (2017–2018), jf. Innst.281 S (2017–2018).

Regjeringen er opptatt av problemstillingene knyttet til innleie og vikarbruk. Det vises til tidligere stilte krav om dette i felles foretaksmøte med de regionale helseforetakene i januar 2016. Dette vil bli fulgt opp av Helse- og omsorgsdepartementet gjennom løpende rapportering fra de regionale helseforetakene.

Forebygging av overgrep i sykehjem

Vedtak nr. 757, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere konkrete tiltak for å forebygge overgrep i sykehjem gjennom god grunnbemanning, bedre ledelse og opplæring av ansatte i sykehjem.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:146 S (2017–2018), jf. Innst.283 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom det pågående arbeidet med allmennlegetjenestene i kommunene og Kompetanseløft 2020. Gjennom Kompetanseløft 2020 arbeider regjeringen for en faglig sterk tjeneste, og for å sikre at tjenestene har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Flere av tiltakene har ansatte i sykehjem som målgruppe, som gjennom å styrke kompetanse og holdninger bidrar til å forebygge overgrep i sykehjem. Tiltakene består blant annet av tilskudd til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene gjennom kompetanse- og innovasjonstilskuddet, nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten og satsingen på etisk kompetanseheving.

Seksuelle overgrep mot barn

Vedtak nr. 797, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utredes en helhetlig behandlings- og oppfølgingstjeneste til personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn.»

Anmodningsvedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:140 S (2017–2018), jf. Innst.316 S (2017–2018).

Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp anmodningsvedtaket ved å gi Helsedirektoratet i oppdrag å utrede en helhetlig behandlings- og oppfølgingstjeneste til personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn. Regjeringen vil komme tilbake til oppfølging av anmodningsvedtaket i senere budsjettframlegg.

Kosmetiske injeksjoner

Vedtak nr. 839, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av og fremme forslag om regulering av tilbud og bruk av kosmetiske injeksjoner. Aldersbegrensninger, krav til behandlere og lokaliteter må være del av denne. Videre må sanksjonsmuligheter tydeliggjøres. Forbud mot markedsføring av kosmetiske injeksjoner og mot bestilling og bruk i private hjem bør være del av beslutningsgrunnlaget som fremlegges for Stortinget.»

Anmodningsvedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:174 S (2017–2018), jf. Innst.348 S (2017–2018).

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:174 S (2017–2018), jf. Innst.348 S (2017–2018). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser

Vedtak nr. 840, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som sikrer at ettervern blir en integrert del av behandlingstilbudet for pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:174 S (2017–2018), jf. Innst.348 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket anses fulgt opp gjennom arbeidet med Opptrappingsplanen for rusfeltet og utvikling og implementering av pakkeforløp for psykisk helse og rus. Behovet for oppfølging og tjenester etter endt behandling i spesialisthelsetjenesten kan være svært variert, og det er derfor viktig at det er enkeltpasientens behov som står i sentrum. Det er et mål å øke bruken av individuell plan, for å sikre koordinert og samordnet hjelp på pasientens premisser.

Behandling av ruslidelse

Vedtak nr. 841, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at tilbydere av døgnbehandling innen tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelse får et tydeligere ansvar for et forpliktende samarbeid med hjemkommunene om ettervern. Det skal alltid utarbeides en individuell plan for oppfølging etter behandling. Oppfølgingen skal ha mål om tilbakeføring til ordinært arbeidsliv, utdanning eller annen aktivitet, og en forpliktende plan for dette må være på plass før utskrivelse.»

Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:179 S (2017–2018), Innst.345 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i Helsedirektoratets utarbeidelse av pakkeforløp innen rus og psykisk helse.

Pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser

Vedtak nr. 842, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at spesialisthelsetjenesten etablerer flere desentraliserte tilbud for pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser, slik som poliklinikker og oppsøkende team, gjerne i samarbeid med kommunene.»

Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:179 S (2017–2018), Innst.345 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom oppdragsdokumentet for 2019 til de regionale helseforetakene, jf. omtale under kap. 734, post 21.

Pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser

Vedtak nr. 843, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere en ny finansieringsnøkkel for å sikre en tilstrekkelig og sikker finansiering av ettervernet av personer med ruslidelser både i kommuner og i spesialisthelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:179 S (2017–2018), Innst.345 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket forutsetter utredning av ulike finansieringsmodeller for ettervern. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med oppfølging av anmodningsvedtaket i senere budsjettframlegg.

Pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser

Vedtak nr. 844, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at pakke-forløp innen tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser inkluderer tilbud om egnet bolig, meningsfylt aktivitet og tiltak for nettverksbygging.»

Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:179 S (2017–2018), Innst.345 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i Helsedirektoratets utarbeidelse av pakkeforløp innen rus og psykisk helse, jf. omtale under kap. 781, post 21.

Pakkeforløp og tverrfaglig rusbehandling

Vedtak nr. 845, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at pakke-forløp for pasienter innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling omhandler plan for spesialisthelsetjenestens oppfølgingsansvar etter utskrivning, som polikliniske tilbud og/eller oppsøkende team.»

Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:179 S (2017–2018), Innst.345 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i Helsedirektoratets utarbeidelse av pakkeforløp innen rus og psykisk helse, jf. omtale under kap. 781, post 21.

Tiltak som motvirker kroppspress

Vedtak nr. 849, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen inkludere tiltak som motvirker kroppspress, samt andre tiltak som fremmer positivt selvbilde og selvfølelse, i opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:187 S (2017–2018), Innst.344 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil følges opp gjennom forslag til tiltak i opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.

Markedsføring av kosmetisk kirurgi

Vedtak nr. 851, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede innstramming i reguleringen av kommersiell markedsføring av kosmetisk kirurgi, særlig reklame som bidrar til usunt kroppsideal og som også når barn og unge.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:187 S (2017–2018), jf. Innst.344 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil følges opp i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 839.

Luftambulanseberedskap

Vedtak nr. 860, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre luftambulanseberedskapen over hele landet, med nødvendige tiltak på kort og lang sikt for å skape stabilitet og forutsigbarhet i tjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:224 S (2017–2018), jf. Innst.362 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at regjeringen har iverksatt ulike tiltak for å styrke den umiddelbare beredskapen, og har gjennom krav til rapportering og planer fra spesialisthelsetjenesten forsikret seg om at tjenesten fungerer.

Forsvaret bisto luftambulansetjenesten med helikoptre i Finnmark frem til 27. juli 2018. Det har vært flere møter med de ulike partene i saken, blant annet i Bodø og Tromsø med nåværende operatør Lufttransport AS og pilotenes fagforening Norsk Flygerforbund, og i Tromsø med den påtroppende operatøren Babcock.

Norsk flygerforbund (som organiserer Lufttransports piloter) og NHO Luftfart (som representerer Babcock) kom 20. juni frem til enighet om en tariffavtale for piloter som ansettes i Babcock Scandianvian AirAmbulance. Alle pilotene som er ansatt hos dagens operatør ble tilbudt jobb i det nye selskapet på de betingelsene det ble enighet om, og med unntak av to som går av med pensjon går samtlige over til Babcock.

Drift av luftambulansetjenesten

Vedtak nr. 861, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede offentlig/ideell drift av luftambulansetjenesten, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument224 S (2017–2018), jf. Innst.362 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket følges opp ved at departementet vurderer innretningen på mulige utredningsoppdrag av driftsmodeller for luftambulansetjenesten. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Erfaring og kompetanse i luftambulansetjenesten

Vedtak nr. 862, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at erfaring og kompetanse i dagens luftambulansetjeneste videreføres, enten gjennom forhandlinger med operatør, gjennom ny anbudsrunde med krav om virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljølovens bestemmelser eller på annen egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:224 S (2017–2018), jf. Innst.362 S (2017–2018).

Norsk flygerforbund (som organiserer Lufttransports piloter) og NHO Luftfart (som representerer Babcock) kom 20. juni frem til enighet om en tariffavtale for piloter som ansettes i Babcock Scandianvian AirAmbulance. Alle pilotene som er ansatt hos dagens operatør ble tilbudt jobb i det nye selskapet på de betingelsene det ble enighet om, og med unntak av to som går av med pensjon går samtlige over til Babcock. Gjennom dette har man sikret at dagens erfaring og kompetanse videreføres hos fremtidig operatør. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Scenariorapport om luftambulansetjenesten

Vedtak nr. 863, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen offentliggjøre Risikoanalysen luftambulansetjenesten – overgang til ny operatør, vedlegg 1 i scenariorapport, datert 29. mai 2018, Helse Nord RHF.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:224 S (2017–2018), jf. Innst.362 S (2017–2018).

Det konkrete dokumentet ble i samråd med Stortingets presidentskap lagt frem på egnet måte for interesserte stortingsrepresentanter. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Luftambulansetjenesten

Vedtak nr. 864, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen offentliggjøre Luftambulansetjenesten HFs juridiske vurdering av hvor lave krav til kvalitet man kunne godta fra selskapene uten å bryte kriteriene i anbudet, jf. oppslag i Dagens Næringsliv den 15. mai 2018, om risikoanalyse og handlingsrom i forbindelse med kravspesifikasjon.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:224 S (2017–2018), jf. Innst.362 S (2017–2018).

De aktuelle dokumentene ble gjort offentlig tilgjengelige på Luftambulansetjenesten HFs hjemmesider. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Anbudsprosess i luftambulansetjenesten

Vedtak nr. 865, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen evaluere anbudsprosessen vedrørende luftambulansetjenesten og bruke erfaringene i den videre prosessen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:224 S (2017–2018), jf. Innst.362 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp ved at Luftambulansetjenesten HF vil evaluere den konkrete anbudsprosessen for å sikre erfaringer og kunnskap til eventuelle senere offentlige anskaffelser. Det er også naturlig at anbudsprosesser og forhold rundt operatørskifter inngår i den planlagte utredningen (jf. vedtak 861).

Tobakksskadeloven

Vedtak nr.915 (2017–2018), 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om endringer i tobakksskadeloven med mål om å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk, og mål om å gjøre flere arenaer i samfunnet tobakksfrie og å styrke vernet mot passiv røyking.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Kjerkol, Nicholas Wilkinson og Olaug V. Bollestad om endringer i tobakksskadeloven, jf. Dokument 8:189 S (2017–2018) og Innst.367 S (2017–2018).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kvalitet i spesialistutdanning for leger

Vedtak nr. 922, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre kvaliteten i spesialistutdanningen for leger gjennom nasjonalt standardiserte læringsaktiviteter, og følge opp at de regionale helseforetakene legger anbefalt antall læringsaktiviteter, benevnt som prosedyrelistene, til grunn for å sikre grunnleggende og lik kompetanse for alle legespesialister som utdannes i Norge.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:210 S (2017–2018), jf. Innst.339 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket følges opp ved at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å iverksette en ny ordning for legenes spesialistutdanning. Departementet vil også følge opp gjennom eierstyringen av de regionale helseforetakene.

Luftambulansetjenesten

Vedtak nr. 1011, 15. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre forsvarlig drift og vedlikehold av luftambulansene ved den enkelte base.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 2 (2017–2018), jf. Innst.400 S (2017–2018).

Babcock Scandinavian AirAmbulance avholdt informasjonsmøte 28 juli med de ansatte i LT Tech AS som i dag ivaretar vedlikeholdet for dagens operatør. Der presenterte Babcock sine personellbehov knyttet til fremtidige vedlikeholdstjenester. Babcock er i prosess med Avinor og Tromsø kommune for å bygge hangar og vedlikeholdsfasiliteter i Tromsø. Planen er å utføre alt tungt vedlikehold på alle Beech 250, også de tre som opererer i Sverige i dag, i Tromsø. I tillegg skal de ha «line teknikere» på alle basene der ambulansefly er stasjonert. Anmodningsvedtaket anses gjennom dette som fulgt opp.

Stortingssesjon (2016–2017)

Oppbygging av dagtilbud for personer med demens

Vedtak nr. 108.27, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen om å vurdere tiltak for å stimulere til en raskere oppbygging av dagtilbudet for demente innen lovkravet trer i kraft fra 2020.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017).

Regjeringen vil, som oppfølging av Stortingets behandling av Dok 8:7 (2017–2018), Innst.110 S (2017–2018), heve tilskuddssatsen fra 30 til 50 pst. Regjeringen har lagt til grunn at hevingen av tilskuddssatsen vil gjelde opprettelsen av nye plasser i 2019. Det foreslås å opprette om lag450 nye plasser med forhøyet tilskuddssats i 2019, svarende til om lag 50mill. kroner.

Strategi for psykisk helse

Vedtak nr. 108.54, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen innen juni 2017 om å legge frem en helhetlig tverrsektoriell strategi for psykisk helse, som også særlig tar for seg barn og unges psykiske helse, som et forarbeid til en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017), og er fulgt opp ved at regjeringen 25. august 2017 la frem en strategi for god psykisk helse, Mestre hele livet, hvor barn og unge er særskilt omtalt.

Regjeringen tar sikte på å legge fram en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse ved årsskiftet 2018/2019.

Utredning av to protonsentre

Vedtak nr. 108.62, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen om å gi de regionale helseforetakene i oppdrag å utrede to protonsentre i Norge. Utredningen skal planlegge for bygging av ett senter innen 2022, og videre etappevis utbygging, avhengig av kapasitetsbehov og utvikling i behandlingsteknologi. Plasseringen av sentrene blir eventuelt i Oslo og Bergen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom Stortingets behandling av Prop. 85 S (2017–2018). Her ble tilskuddsrammer og lånerammer for protonsentre ved Radiumhospitalet i Oslo og ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen vedtatt. Det vises til omtale under kap. 732, post 81.

Ideell virksomhet i helse- og omsorgssektoren

Vedtak nr. 126, 9. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen fastslå et mål om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som skal være organisert og drevet som ideell virksomhet, og på egnet måte legge fram for Stortinget en plan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å oppnå dette.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2015–2016), jf. Innst.102 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingen under kap. 732.

Taxfree-salg av alkohol ved norske flyplasser

Vedtak nr. 307, 17. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget der det vurderes alle konsekvenser av og nødvendige lovendringer for at Vinmonopolet skal overta taxfree-salget av alkohol ved norske flyplasser ved utløp av gjeldende anbudsperioder.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 LS (2016–2017).

Anmodningsvedtaket følges opp gjennom en igangsatt utredning av saken. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, jf. vedtak nr.506 (2017–2018).

Informasjon om legemidler til barn i norsk helsetjeneste

Vedtak nr. 341, 19. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre en løsning som bidrar til at norsk helsetjeneste får en allmenn og nasjonal tilgang til solid, trygg og kvalitetssikret informasjon om alle legemidler som er i rutinemessig bruk til barn.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 11 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Kontaktpunktet for tverretatlig legemiddelinformasjon har foreslått tiltak for å bedre helsepersonells tilgang på legemiddelinformasjon, herunder informasjon om legemidler til barn. I tråd med Kontaktpunktets forslag har Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok fått i oppdrag å starte arbeidet med å tilrettelegge for et norsk oppslagsverk med informasjon om legemiddelbehandling av barn.

Graviditet og vold

Vedtak nr. 600, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre rutiner slik at alle gravide blir spurt om de blir utsatt for vold, og at vold er tema på kontaktpunktene mellom nybakte foreldre og helsevesenet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst.247 S (2016–2017).

Vedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet i juni 2018 publiserte revidert Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (IS-2660). I tillegg har Helsedirektoratet et samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om tiltak på området.

Helsetjenestetilbud til volds- og overgrepsutsatte

Vedtak nr. 615, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for et mer teambasert helsetjenestetilbud for å sikre tilstrekkelig kompetanse i møte med volds- og overgrepsutsatte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst.247 S (2016–2017).

Som ledd i å øke kompetansen og styrke behandlingstilbudet til volds- og overgrepsutsatte ønsker regjeringen å tilrettelegge for en bedre organisering av hjelpetilbudet. Regjeringen vil således legge til rette for et mer teambasert helsetjenestetilbud til volds- og overgrepsutsatte, slik det framgår av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021). Siden dette målet berører innretningen av eksisterende tilbud, er det nødvendig å utrede hvordan endringen skal realiseres. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom oppfølgingen av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021).

Behandlingstilbud for overgrepsdømte

Vedtak nr. 619, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen videreføre arbeidet med å utvikle behandlingstilbud for personer som er dømt for å ha utført seksuelle overgrep, slik at de som trenger behandling, får det.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst.247 S (2016–2017).

I tråd med Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), vil regjeringen følge opp anmodningsvedtaket gjennom å videreføre arbeidet med å utvikle behandlingstilbud for personer som er dømt for å ha utført seksuelle overgrep. Det er behov for mer kunnskap om hva slags behandling som har best effekt. Folkehelseinstituttet skal, på oppdrag fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, kartlegge systematiske oversikter om effekt av behandling for personer utsatt for vold og seksuelle overgrep samt for utøvere av vold og seksuelle overgrep.

Helsestasjoner og bekymringsmeldinger

Vedtak nr. 620, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at i tilfeller der foresatte ikke deltar på kontroll/hjemmebesøk av barn, og der helsestasjonen aktivt har forsøkt å få kontakt med familien, skal helsestasjonene melde bekymring til barnevernet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst.247 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved lovendringer som tydeliggjør ansvaret for helse- og omsorgstjenestens ledelse, herunder kommunen, staten ved de regionale helseforetakene (spesialisthelsetjenesten) og fylkeskommunene (tannhelsetjenesten) for å bidra til at vold og seksuelle overgrep blir forebygget, avdekket og avverget ved ytelse av helse- og omsorgstjenester. Endringene trådte i kraft 1. januar 2018. Det er videre foretatt endringer i bestemmelser om opplysningsplikt til barnevernet som trådte i kraft 1. juli 2018.

Helsestasjoner og skolehelsetjeneste

Vedtak nr. 734, 1. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen følge nøye med på om de nye nasjonale retningslinjene for helsestasjoner og skolehelsetjeneste endrer dagens praksis.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 65 S (2016–2017) om innføring av obligatorisk helsekontroll på helsestasjonene og senere gjennom skolehelsetjenesten for barn i alderen null til ti år, der kommunene plikter å følge opp barn som ikke møter til helsekontroll, jf. Innst.317 S (2016–2017).

I Innst. 11 S (2017–2018) viser et flertall i komiteen til at vedtakets form krever jevnlig rapportering til Stortinget. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp ved å følge utviklingen gjennom SSBs Kostra-data fra tjenesten som legges fram årlig, og gjennom rapportering til Stortinget.

Autorisasjon av studier fra utlandet

Vedtak nr. 770, 7. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av mulige kompenserende tiltak som kan bidra til at studenter som har avsluttet profesjonsstudier i utlandet, men som ikke får autorisasjon i Norge som følge av endret praksis i Helsedirektoratet etter at de har påbegynt studiet ved den aktuelle utdanningsinstitusjonen, kan oppnå autorisasjon i Norge.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 16 (2016–2017), jf. Innst.364 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket er delvis fulgt opp gjennom klarsignal for etablering av særskilt kvalifiseringsprogram for ELTE-utdannede innen psykologi. Det foretas og en mer generell vurdering av området.

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 847, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en prøveordning som innebærer at kommuner som ønsker det, etter søknad kan få tillatelse til å overta ansvaret for tannhelsetjenesten fra 2020.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst.378 L (2016–2017).

Helse- og omsorgsdepartementet vurderer oppfølging basert på fylkesmennenes kartlegging av kommuner som er interesserte i å delta i en prøveordning. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til oppfølging av anmodningsvedtaket i senere budsjettframlegg.

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 848, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at prøveordningen som starter i 2020, i de kommunene som ønsker å overta tannhelsetjenesten, følgeevalueres frem til 2023. Basert på erfaringene i prøvetiden og endringer i kommunestruktur etter 2020, kan en videre utvidelse til flere kommuner tidligst skje etter 2023.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst.378 L (2016–2017).

Vedtaket vil bli fulgt opp ved at Helse- og omsorgsdepartementet etablerer en evaluering som skal følge prøveordningen. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til oppfølging av anmodningsvedtaket i senere budsjettframlegg.

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 849, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for økonomiske incentiver for kommuner som ønsker å overta tannhelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst.378 L (2016–2017).

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til oppfølging av anmodningsvedtaket i senere budsjettframlegg.

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 850, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med egen sak som vurderer overføring av den samlede tannhelsetjenesten basert på erfaringene fra prøveordningen som kan gi grunnlag for beslutning om overføring fra 2023.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst.378 L (2016–2017).

Vedtaket vil bli fulgt opp basert på oppfølgingen av vedtak nr. 848. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til oppfølging av anmodningsvedtaket i senere budsjettframlegg.

Tannpleierkompetanse i kommunene

Vedtak nr. 851, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å bygge opp tannpleierkompetanse i kommunene. Slik oppbygging av tannpleierkompetanse i kommunene vil ha økonomiske og administrative konsekvenser som regjeringen vil måtte komme tilbake til i budsjettsammenheng.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst.378 L (2016–2017).

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til oppfølging av anmodningsvedtaket i senere budsjettframlegg.

Etablering av overgrepsmottak

Vedtak nr. 920, 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen snarest sørge for at det etableres overgrepsmottak i hele landet, som også har kapasitet til å ta imot barn.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:110 S (2016–2017), jf. Innst.343 S (2016–2017).

Barn som er utsatt for vold og overgrep behandles i spesialisthelsetjenesten i de ordinære barneavdelingene i sykehusene, ikke i egne overgrepsmottak. Anmodningsvedtaket anses som utkvittert gjennom at de regionale helseforetakene i 2017 fikk i oppdrag å lage en plan for å øke kapasitet og kompetanse innen sosialpediatri. I årlig melding for 2017 framgår det at alle regionale helseforetak har utarbeidet slike planer og at arbeidet med å styrke kapasitet og kompetanse innen sosialpediatri i barneavdelingene følges opp i helseforetakene, jf. omtalen under anmodningsvedtak 108.55.

Spesialisthelsetjenesten – bearbeide traumer

Vedtak nr. 934, 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre alle barn som er utsatt for menneskehandel, tilgang til spesialisthelsetjenesten slik at de raskt kan få hjelp til å bearbeide traumer.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:100 S (2016–2017), jf. Innst.397 S (2016–2017).

Vedtaket følges opp bl.a. gjennom Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) og regjeringens handlingsplan mot menneskehandel (2016). De fem regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har som en av sine oppgaver å bidra til kompetanseheving i helsesektoren knyttet til traumer, vold og overgrep, flyktningehelse og tvungen migrasjon. RVTS Øst viser i sin årsrapport for 2017 til oppdrag fra Helsedirektoratet om å gi opplæring til helse- og omsorgspersonell i arbeidet med å identifisere og følge opp ofre for menneskehandel. RVTS Øst opplyser at det i 2017 har vært samarbeidsmøte mellom landets RVTSer om temaet, konferanser om menneskehandel og møter med relevante aktører som arbeider med menneskehandel. Det opplyses at arbeidet videreføres i 2018.

Utvalg om autismefeltet

Vedtak nr. 992, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt sammensatt utvalg som skal foreslå egnede og konkrete tiltak som styrker autismefeltet. Mandatet til utvalget må inkludere mål, tiltak, kompetanse, ansvarsforhold, beslektede diagnoser som Tourettes syndrom mm. Utvalgets arbeid skal resultere i en NOU.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:90 (2016–2017), jf. Innst.451 S (2016–2017).

Utvalget er nedsatt og oppnevnt 22. juni 2018. Formålet med utvalgets arbeid er å få en bred og grundig drøfting av tjenestetilbudet innenfor autismefeltet, i lys av langsiktige hovedlinjer og utviklingstrekk. Målet er å kartlegge og beskrive behovene personer med autisme har og utfordringene på feltet. Basert på dette skal utvalget drøfte og foreslå tiltak for å bedre det samlede tjenestetilbudet til personer med autismeforstyrrelse. Utvalget skal levere sin utredning innen 31. desember 2019.

Tidlig innsats og samarbeid om autismebehandling

Vedtak nr. 993, 19. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at helseforetakene og sykehusene prioriterer tidlig diagnostisering, oppfølging/veiledning av autismespekterforstyrrelser (ASF), samt stimulerer til forpliktende samarbeidsavtaler mellom helseforetak/sykehus og kommuner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:90 S (2016–2017), jf. Innst.451 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene 2018 ved at det er stilt krav til å styrke arbeidet med tidlig diagnostisering og oppfølging/veiledning av autismespekterforstyrrelser (ASF), samt stimulere til forpliktende samarbeidsavtaler mellom helseforetak/sykehus og kommuner, jf. omtale under kap. 732, post 70.

Handlingsplan for fysisk aktivitet

Vedtak nr. 1001, 19. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme en ny handlingsplan for fysisk aktivitet med konkrete tiltak på flere samfunnsområder og arenaer, som barnehage, skole, arbeidsplass, eldreomsorg, transport, nærmiljø og fritid. Partene i arbeidslivet må trekkes aktivt med i arbeidet. Det samme må Norges idrettsforbund og friluftslivets organisasjoner. Stortinget må på egnet måte holdes orientert om arbeidet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:113 S (2016–2017), Jf. Innst.461 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket følges opp gjennom utvikling av en ny handlingsplan med tiårig perspektiv for fysisk aktivitet. Det tas sikte på fremleggelse i 2019. Handlingsplanen skal omfatte statlige virkemidler og tiltak for å understøtte kommunesektorens ansvar og oppgaver. Videre skal planen legge til rette for innovasjon, offensive og fremtidsrettede løsninger for å skape et aktivitetsvennlig samfunn. Det er lagt opp til en prosess som også involverer partene i arbeidslivet, Norges idrettsforbund, friluftslivets organisasjoner og andre relevante aktører i utviklingsarbeidet. Mål og hovedstrategier i handlingsplanen vil inngå som en del av stortingsmelding om folkehelsepolitikken som fremmes for Stortinget våren 2019.

Program for teknologiutvikling i vannbransjen

Vedtak nr. 1010, 20. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en norsk modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen, som et spleiselag mellom staten, kommunene og leverandørindustrien.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:83 S (2016–2017), jf. Innst.480 S (2016–2017).

Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å utrede en modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen i samarbeid med Miljødirektoratet, Mattilsynet og relevante bransjeorganisasjoner. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i folkehelsemeldingen som planlegges fremlagt våren 2019.

Ideelle organisasjoners pensjonsforpliktelser

Vedtak nr. 1117, 21. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med en ordning for kompensasjon av ideelle organisasjoners pensjonsforpliktelser vurdere nærmere målgruppe og virkeperiode.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop.129 S (2016–2017), jf. Innst.401 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i forbindelse med arbeidet med etablering av tilskuddsordning for historiske pensjonskostnader. Helse- og omsorgsdepartementet vil fremme lovforslag om tilskuddsordningen høsten 2018. Det vises til nærmere omtale under kap. 737, post 70.

Stortingssesjon (2015–2016)

Ergoterapikompetanse i kommunene

Vedtak nr. 22, 12. november 2015

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til lovendring som inkluderer ergoterapikompetanse som en lovpålagt tjeneste i kommunene.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, jf. Innst. 40 S (2015–2016).

Helse- og omsorgsdepartementet foreslo i Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen339 å endre helse- og omsorgstjenesteloven slik at ergoterapeut lovfestes som del av den kjernekompetanse som enhver kommune må ha knyttet til seg for å kunne yte nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester i henhold til loven. Departementet tok sikte på at slik lovendring kunne settes i kraft fra 1. januar 2020. Stortinget sluttet seg til lovendringsforslaget, jf. Innst.378 L (2016–2017). Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at det ved Kongelig resolusjon 16. juni 2017 nr.777 er besluttet at lovendringen hva gjelder ergoterapeut skal settes i kraft fra 1. januar 2020.

Helsepersonell blant beboere på mottak

Vedtak nr. 437.2, 12. januar 2016

«Stortinget ber regjeringen om å legge til rette for at helsepersonell blant beboere på mottak rekrutteres slik at kommunene kan bruke asylsøkere med helsefaglig utdanning som norsk helsepersonells medhjelper.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk, jf. Innst.399 S (2015–2016). Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.

Regjeringen har fulgt opp vedtaket ved at Justis- og beredskapsdepartementet 22. august 2017 sendte på høring forslag til ny §1-1 b i forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) som på nærmere vilkår ville gitt utvidet adgang for enkelte grupper asylsøkere til å utføre frivillig, vederlagsfritt arbeid. Forslaget møtte betydelige innvendinger i høringen og regjeringen har besluttet å ikke gå videre med forskriftsendringen. Innenfor gjeldende utlendingsregelverk vil det derfor fortsatt være svært begrenset adgang til å benytte asylsøkere med helsefaglig utdanning som helsepersonells medhjelper. Sett i lys av dette finner Helse- og omsorgsdepartementet det derfor lite formålstjenlig å utarbeide et rundskriv som informerer om hvilken adgang norsk helsepersonell har til å benytte medhjelpere innenfor gjeldende helseregelverk. Under henvisning til ovennevnte anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Evaluering etter lovendring

Vedtak nr. 521, 1. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen starte en evaluering senest tre år etter at lovendringen er trådt i kraft.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop.122 L (2014–2015) Endringer i straffeloven 2005 (Strafferettslige særreaksjoner m.m.), jf. Innst.179 L (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom oppdrag gitt til Helsedirektoratet i 2018 om å sørge for å starte arbeid med å oppsummere erfaringene med lovendringene.

Basestrukturen for luftambulansen i Norge

Vedtak nr. 545, 17. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak om basestrukturen for luftambulansen i Norge.»

Vedtak ble truffet ved behandling av Meld. St. 11 (2015–2016) – Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019), jf. Innst.206 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingen som er omtalt i kap.732 og i del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten, Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019).

Prevensjon til rusavhengige

Vedtak nr. 627, 28. april 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere å gi alle kvinner med alvorlig rusmiddelavhengighet tilbud om gratis langtidsvirkende prevensjon.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 15 S (2015–2016) – Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020), jf. Innst.240 S (2015–2016).

En ordning med gratis langtidsvirkende prevensjon vil reise juridiske, økonomiske og faglige spørsmål. Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere dette spørsmålet etter å ha høstet erfaringer med gratis langtidsvirkende prevensjon til kvinner i LAR og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Tilbud og informasjon om LAR-behandling

Vedtak nr. 628, 28. april 2016

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav til at helsetjenesten skal gi alle kvinner i reproduktiv alder som skal starte opp i LAR, grundig informasjon om LAR-behandling og graviditet. Kvinner i LAR som ønsker å få barn, må få tilbud om hjelp til nedtrapping av LAR-medikamenter, men det understrekes at det må gjøres individuelle vurderinger av konsekvensene av en eventuell nedtrapping.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 15 S (2015–2016) – Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020), jf. Innst.240 S (2015–2016).

Vedtaket er fulgt opp ved at det i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2017 fremgår at de regionale helseforetakene skal sikre at kvinner i LAR får informasjon om LAR-behandling og graviditet og tilbud om nedtrapping av LAR-medikamenter, og tilgang til gratis langtidsvirkende prevensjonsmidler i regi av LAR. Helsedirektoratet arbeider nå med revidering av gjeldende retningslinje for LAR. Dette arbeidet vil bli sluttført i 2019.

Samarbeid mellom helseregistre og andre aktører

Vedtak nr. 658, 18. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen om å utrede modeller og en infrastruktur for et trygt og etisk forsvarlig samarbeid mellom norske offentlige biobanker, helseregistre og industrielle aktører.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:24 S (2015–2016) om et løft for norske biobanker, jf. Innst.240 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom helsedatautvalget som Helse- og omsorgsdepartementet satte ned for å utrede et bedre og mer effektivt system for behandling av helsedata. Helsedatautvalgets rapport og innspillene fra høringsrunden følges nå opp gjennom helsedataprogrammet og arbeidet med å etablere en helseanalyseplattform. Gjennom utvikling av helseanalyseplattformen er målet å etablere en nasjonal infrastruktur for tilgjengeliggjøring og analyse av helsedata som ivaretar behovene for forskere, helsetjenesten, næringslivet og andre aktører på en mer effektiv måte.

Ungdomshelsestrategi og reklame

Vedtak nr. 786, 7. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame generelt, og reklame i offentlige rom spesielt.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:26 S (2015–2016), jf. Innst.327 S (2015–2016).

I Prop. 1 S (2017–2018) vises det til program for folkehelse, og det kan gis inntrykk av at programmet skal videreutvikles for å imøtekomme vedtaket. Imidlertid skal Folkehelseprogrammet fremme psykisk helse og lokalt rusmiddelforebyggende arbeid. Programmet retter seg mot hele befolkningen, men barn og unge er en prioritert målgruppe i programmet. Tilskuddsordningen til Program for folkehelsearbeid i kommunene forvaltes av Helsedirektoratet, og det er fylkeskommunene som kan søke om å bli programfylker. Programfylkene inngår samarbeid med kommuner, forsknings- og kompetansemiljøer og andre relevante aktører. Kommuner kan få økonomisk og faglig støtte til å designe og prøve ut nye tiltak. På bakgrunn av dette anses anmodningsvedtaket fulgt opp gjennom Barne- og likestillingsdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av anmodningsvedtak nr. 849-853 truffet ved behandling av Dokument 8:187 S (2017–2018), Innst.344 S (2017–2018).

Ungdomshelsestrategi og tiltak mot kroppspress

Vedtak nr. 787, 7. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:26 S (2015–2016), jf. Innst.327 S (2015–2016).

I Prop. 1 S (2017–2018) vises det til program for folkehelse, og det kan gis inntrykk av at programmet skal videreutvikles for å imøtekomme vedtaket. Imidlertid skal Folkehelseprogrammet fremme psykisk helse og lokalt rusmiddelforebyggende arbeid. Programmet retter seg mot hele befolkningen, men barn og unge er en prioritert målgruppe i programmet. Tilskuddsordningen til Program for folkehelsearbeid i kommunene forvaltes av Helsedirektoratet, og det er fylkeskommunene som kan søke om å bli programfylker. Programfylkene inngår samarbeid med kommuner, forsknings- og kompetansemiljøer og andre relevante aktører. Kommuner kan få økonomisk og faglig støtte til å designe og prøve ut nye tiltak. På bakgrunn av dette anses anmodningsvedtaket fulgt opp gjennom Barne- og likestillingsdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av anmodningsvedtak nr. 849-853 truffet ved behandling av Dokument 8:187 S (2017–2018), Innst.344 S (2017–2018).

Behandlingstilbud til barn og unge

Vedtak nr. 839, 9. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre at barn og unge får medikamentfrie behandlingstilbud når faglige anbefalinger tilsier dette.»

Vedtak ble truffet ved behandling av Dokument 8:43 S (2015–2016), jf. Innst.346 S (2015–2016).

Vedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet vil tilrettelegge for at medikamentfrie alternativer synliggjøres i faglig veiledning, bl.a. i håndbok for BUP som publiseres høsten 2018. Bup er gjennomgående en poliklinisk tjeneste, og nesten all behandling er frivillig. Det lave antallet døgnplasser gjør det lite aktuelt å opprette egne medikamentfrie enheter. I Strategi for psykisk helse som ble lagt fram 25. august 2017 framheves det imidlertid at medikamentfrie alternativer bør integreres i all behandling. Dette innebærer at det er barnet/ungdommen og/eller foresatte som velger om det skal brukes legemidler som en del av behandlingen dersom dette vurderes som et alternativ. Medikamentfrie alternativer for barn og unge blir omtalt i aktuelle pakkeforløp.

Stortingssesjon (2014–2015)

Dagaktivitetstilbud – plikt for kommunene

Vedtak nr. 494, 9. april 2015

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, gjeldende fra 1. januar 2020.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:53 S (2014–2015), jf. Innst.221 S (2014–2015).

Regjeringen tar sikte på i løpet av 2018 å sende på høring forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven slik at det fastsettes en plikt for kommunene til å sørge for dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, gjeldende fra 1. januar 2020.

Stortingssesjon (2011–2012)

Ordningen fast kontakt for ofre og pårørende

Vedtak nr. 408, 1. mars 2012

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå erfaringene fra ordningen med fast kontakt for ofre og pårørende i forbindelse med en krise og vurdere om den skal utvides til å bli en generell ordning for kommunene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst.207 S (2011–2012) etter redegjørelse av justisministeren og forsvarsministeren om angrepene 22. juli 2011.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Stortinget i forbindelse med behandling av Prop. 71 L (2016–2017) sluttet seg til regjeringens forslag om å tydeliggjøre kommunenes plikt til psykososial beredskap. Anmodningsvedtaket er videre fulgt opp ved at det i Helsedirektoratets veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer er anbefalt at rammede får en fast, navngitt kontaktperson i kommunen.

Stortingssesjon (2007–2008)

Kvalitetsforskriften til omsorgstjenesten

Vedtak nr. 189, 3. desember 2007

«Stortinget ber Regjeringen endre kvalitetsforskriften slik at lokalpolitisk behandling av kvalitetskravene til omsorgstjenesten sikres.»

Anmodningsvedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2007–2008), jf. Innst. 11 S (2007–2008). Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom ny kommunelov hvor det, for å hensynta intensjonen i anmodningsvedtaket, ble foreslått å lovfeste en rapporteringsplikt som innebærer at kommunedirektøren minst en gang i året må rapportere til kommunestyret om både internkontroll og resultater fra statlig tilsyn, jf. Prop. 46 L (2017–2018) Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) §25-2. Hensynene bak anmodningsvedtaket er langt på vei de samme som hensynene bak lovforslaget. Stortinget har sluttet seg til den foreslåtte lovbestemmelsen, jf. Innst.369 S (2017–2018) og Lovvedtak 81 (2017–2018). Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom ny kommunelov.