Del 3
Omtale av særlige tema

5 Spesialisthelsetjenesten

Midlene som stilles til disposisjon til de regionale helseforetakene kommer i all hovedsak fra kap.732 Regionale helseforetak. I årlig melding 2017 har de regionale helseforetakene rapportert hvordan de har fulgt opp oppgaver og styringsparametere i oppdragsdokumentene og foretaksmøter. Årlig melding, årsregnskap og årsberetning ble behandlet i foretaksmøter i juni 2018. Nedenfor redegjøres det for rapportering 2017 og status 2018, samt de regionale helseforetakenes økonomiske langtidsplaner for perioden 2018–2021. Omtalen er delt inn under følgende overskrifter:

• Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen

• Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

• Bedre kvalitet og pasientsikkerhet

• Økonomi og investeringer

• Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019)

Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen

Ventetider og fristbrudd

Ventetid til utredning eller behandling er en viktig indikator på tilgjengelighet og kvalitet i helsetjenesten. Lang ventetid kan redusere pasientens muligheter for å oppnå maksimalt utbytte av behandling og kan indikere kapasitetsproblemer i sykehusene. God informasjon om ventetid er derfor viktig i den daglige driften av sykehusene og for pasientenes valg av behandlingssted. Pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp, kommer til behandling uten ventetid. Om lag 70 pst. av alle døgn-opphold i sykehus er øyeblikkelig hjelp.

Det er et mål at ventetiden reduseres. Regjeringen vil gjøre mer bruk av private, og innførte blant annet reformen fritt behandlingsvalg i 2015. Innføring av pakkeforløp er et annet viktig tiltak. Pakkeforløpene for kreft ble innført i 2015 og de første pakkeforløpene for hjerneslag ble lagt fram i desember 2017. Arbeidet med å implementere pakkeforløpene for hjerneslag startet i 2018.

De regionale helseforetakene og sykehusene har også i gang andre tiltak, som aktivitetsplanlegging, for å redusere ventetidene.

Som det fremgår av tabell 5.1, har det vært en nedgang i gjennomsnittlig ventetid på tre dager i 2017, sammenliknet med 2016. Målet om at gjennomsnittlig ventetid skal reduseres i alle regioner er nådd. Målet om gjennomsnittlig ventetid under 60 dager er nådd i tre av fire regioner. Det er imidlertid en liten økning i andelen fristbrudd. Fra 2013 til 2017 ble gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten redusert med 17 dager. I samme periode ble andelen fristbrudd redusert med 4,3 prosentpoeng. Tall for første tertial 2018 viser at gjennomsnittlig ventetid øker noe i alle regioner, sammenliknet med første tertial 2017. På nasjonalt nivå øker gjennomsnittlig ventetid med tre dager. Målet for 2018 er at gjennomsnittlig ventetid skal reduseres sammenliknet med 2017, og at ventetidene skal være under 50 dager innen 2021.

Helsedirektoratet fikk i august 2017 i oppdrag å utrede og skissere alternative modeller for hvordan pasientforløp og ventetid i spesialisthelsetjenesten kan reguleres og registreres. Formålet med oppdraget var å få frem et godt beslutningsgrunnlag for eventuelle endringer. Rapporten fra Helsedirektoratet er sendt på en bred høring med høringsfrist høsten 2018.

Kreftbehandling

Målet er høy kvalitet og kompetanse, tilstrekkelig kapasitet, likeverdig tilgjengelighet, hensiktsmessig organisering og bedre samhandling mellom alle aktører på kreftområdet. Høy kvalitet og kompetanse i utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med kreft skal ivaretas i tråd med nasjonale handlingsprogrammer for kreftsykdommer. God behandlingskvalitet skal ivaretas gjennom gode pasientforløp. Dette skal sikre at kreftpasienter unngår unødig venting på utredning og behandling. Nasjonal kreftstrategi 2018–2022 skal legges til grunn for utvikling av tjenestetilbudet til kreftpasienter.

Fra 2015 er det innført 28 pakkeforløp kreft. Det er satt som mål at:

• Andel nye kreftpasienter som registreres i et pakkeforløp skal være minst 70 pst.

• Andel pakkeforløp for kreftpasienter som er gjennomført innen maksimal anbefalt forløpstid, uavhengig av type pakkeforløp, skal være minst 70 pst.

Pakkeforløpene skal gi pasientene standardiserte forløp med kortere ventetider og raskere vei til diagnose og behandling ved mistanke om kreft. Formålet med pakkeforløpene er at pasienter skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendig ikke-medisinsk begrunnede forsinkelser i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Pakkeforløpene skal gi forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende ved å sikre informasjon og brukermedvirkning.

På landsbasis for alle kreftformene samlet var det i 2016 god måloppnåelse når det gjelder nye kreftpasienter i pakkeforløp. På landsbasis ble 77,6 pst. av nye kreftpasienter for 24 organspesifikke kreftformer inkludert i et pakkeforløp. Alle regionene nådde målet om at minst 70 pst. av kreftpasientene skal være inkludert i et pakkeforløp. På landsbasis i 2016 ble 70 pst. av pakkeforløp for 26 organspesifikke kreftformer gjennomført innenfor maksimal anbefalt forløpstid.

Kvalitetsindikatoren andel nye kreftpasienter som inngår i pakkeforløp viser at på landsbasis er 77,4 pst. av nye kreftpasienter innenfor 24 kreftformer inkludert i et pakkeforløp i 2017, en liten nedgang fra 77,6 pst. i 2016. Alle regionale helseforetak når for disse 24 kreftformene målet om at minst 70pst. av nye kreftpasienter er inkludert i et pakkeforløp.

Kvalitetsindikatoren andel pakkeforløp gjennomført innenfor maksimal anbefalt forløpstid for 26 organspesifikke kreftformer viser en nedgang på landsbasis fra 70,0 pst. i 2016 til 68,6 pst. i 2017 Helse Vest og Helse Midt-Norge når målet om minst 70 pst., men begge regionene har en nedgang i måloppnåelsen sammenlignet med 2016. Størst nedgang har Helse Midt-Norge fra 78,7 pst. i 2016 til 72,3 pst. i 2017. Helse Vest har en nedgang fra 76,5 pst. i 2016 til 75,6 pst. i 2017. Helse Sør-Øst har en måloppnåelse på 64,8 pst. i 2017, en nedgang fra 65,4 pst. i 2016. Helse Nord har som eneste helseregion en økning i måloppnåelse for denne indikatoren fra 67,4 pst. i 2016 til 68,9 pst. i 2017.

Variasjon i effektivitet og kapasitetsutnyttelse

Det har siden 2015 vært gitt årlige oppdrag til de regionale helseforetakene knyttet til å redusere variasjon i effektivitet og kapasitetsutnyttelse. Oppdragene har særlig vært rettet mot å etablere indikatorer og metodikk som avdekker uønsket variasjon, samt å gjøre tilgjengelig denne informasjonen slik at den kan brukes til forbedringsarbeid på lokalt nivå i spesialisthelsetjenesten. Helseregionene har opprettet Arbeidsgruppe for indikator- og metodeutvikling (AIM), som inkluderer representanter fra alle regionale helseforetak, samt Helsedirektoratet.

Avtalespesialister

På bakgrunn av oppdrag, har de regionale helseforetakene kommet med forslag til hvordan pilotprosjekter knyttet til avtalespesialisters vurdering og tildeling av pasientrettigheter kan gjennomføres. Forslaget ligger til grunn for videre arbeid knyttet til oppsett av konkrete pilotprosjekter.

Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Høyere vekst innen psykisk helsevern og rusbehandling enn somatikk

Det ble også i 2017 satt som mål at det skulle være høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) enn somatikk, og at DPS og BUP skal prioriteres innen psykisk helsevern. Veksten skulle måles på regionnivå ved endringer i gjennomsnittlig ventetid, kostnader, årsverk og aktivitet. Fra 2017 er tjenestene poliklinisk psykisk helsevern og poliklinisk TSB inkludert i ISF-ordningen. Dette innebærer at det ikke foreligger sammenliknbare data for 2016 for poliklinisk aktivitet. Vurderingene baserer seg på Årlig melding fra de fire regionale helseforetakene i 2017 og data fra Norsk pasientregister.

Helse Sør-Øst melder at målet om høyere vekst i kostnader innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) ikke ble innfridd, men ble innfridd for psykisk helsevern for voksne og for barn og unge. Målet om prosentvis større reduksjon i ventetider innen psykisk helsevern og TSB enn i somatikken ble ikke nådd på noen områder for Helse Sør-Øst. Målet knyttet til økning i årsverk ble ikke innfridd for hverken psykisk helsevern for voksne eller barn og unge eller TSB.

For Helse Vest var veksten i kostnadene høyere for TSB og psykisk helsevern for barn og unge enn for somatikk, mens veksten innen psykisk helsevern for voksne var lik som for somatikk. I Helse Vest gikk ventetidene mer ned for TSB og for psykisk helsevern for barn og unge sammenliknet med somatikk. Det var større økning i årsverk for psykisk helsevern for barn og unge enn for somatikk, men lavere innen TSB og psykisk helsevern for voksne.

I Helse Midt-Norge ble målet om høyere vekst i kostnader innfridd for TSB og for psykisk helsevern for voksne, men ikke for psykisk helsevern for barn og unge. For TSB og psykisk helsevern barn og unge ble målet innfridd for ventetider. Målet til ventetider ble ikke innfridd for psykisk helsevern for voksne. Økningen i årsverk ble i Helse Midt-Norge innfridd for psykisk helsevern for barn og unge, men ikke for psykisk helsevern voksne eller for TSB.

I Helse Nord ble målet om høyere vekst i kostnader innfridd for både psykisk helsevern for voksne, psykisk helsevern for barn og unge og for TSB. Målet om prosentvis større reduksjon i ventetider innen psykisk helsevern og TSB enn i somatikken er ikke nådd på noen områder. Målet knyttet til økning i årsverk ble innfridd for alle tre områdene.

Prioriteringsmålet har ført til en dreining i sykehusenes oppmerksomhet og aktivitet mot psykisk helsevern og TSB, men det er fortsatt rom for forbedringer.

Redusere tvang

De regionale helseforetakene ble bedt om å redusere omfanget av tvangsinnleggelser. Tall for 2017 viser at Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Nord har nådd målet. Den rapporterte reduksjonen er størst i Helse Vest, hvor det i 2017 var 1,8 tvangsinnleggelser per 1000 innbyggere. Dette er en nedgang på 0,5 fra 2016 da omfanget var 2,3 per 1000 innbyggere. Flest tvangsinnleggelser har Helse Nord med 2,1 i 2017. Helse Midt-Norge er den eneste regionen hvor antall tvangsinnleggelser har økt fra 2016 til 2017. Fra 1,34 tvangsinnleggelser per 1000 innbyggere i 2016 økte omfanget til 1,5 i 2017.

Det er rimelig å anta at nedgangen i tvangsinnleggelser henger sammen med endringene i psykisk helsevernloven som trådte i kraft 1. september 2017, herunder bestemmelsen om at pasienter ikke kan legges inn mot sin egen vilje dersom de har samtykkekompetanse og ikke er til fare for eget liv eller for andres liv eller helse.

Det ble satt som mål at antall pasienter i døgnbehandling i psykisk helsevern som har minst ett tvangsmiddelvedtak per 1000 innbyggere skulle reduseres. Det rapporteres om en liten økning fra 2016 til 2017 i antall pasienter med tvangsmiddelvedtak i Helse Sør-Øst, Helse Midt-Norge og i Helse Nord. I Helse Vest opplyses nivået å være uendret fra 2016 til 2017.

System for komplette og kvalitetssikrede data om tvang i psykisk helsevern er etablert i Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord. Helse Sør-Øst opplyser at systemet skal være på plass i løpet av 2018. Rapporteringen fra helseforetakene om bruk av tvang har vært tett fulgt opp av departementet og Helsedirektoratet de siste årene. Oppfølgingen har bl.a. resultert i langt bedre kompletthet i publiserte data om bruk av tvangsmidler sammenliknet med tidligere.

Alle regionale helseforetak opplyser at de er i prosess med å gjennomføre ledelsesforankrede dialogmøter med pasienter/brukerorganisasjoner om erfaringer med tvang i alle psykisk helsevernenheter som benytter tvang.

Avbrudd i døgnbehandling tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Det ble i 2017 stilt mål om å registrere og sikre færrest mulig avbrudd i døgnbehandling innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Norsk pasientregister har lagt ut data om gjennomføring og avbrudd i tverrfaglig spesialisert rusbehandling i 2017 på helsenorge.no. Dataene er ikke komplette og er ikke tilstrekkelig til å gi god nok informasjon om resultatene.

Barnevern

De regionale helseforetakene ble bedt om å utarbeide samarbeidsavtaler som omfatter kommunale helsetjenester, kommunalt og statlig barnevern og psykisk helsevern for barn og unge. Helse Nord, Helse Midt-Norge og Helse Vest har oppdatert avtalene. Helse Sør-Øst vil oppdatere avtalene i 2018.

De regionale helseforetakene ble bedt om å peke ut barnevernsinstitusjon i hver barnevernsregion som skal ha ansvar for barn og unge med behov for langvarig omsorg utenfor hjemmet og med særlig store psykiske hjelpebehov med oppstart av de to første i 2018. De regionale helseforetakene fikk i 2017 i oppdrag å forberede en hjemmesykehus-modell i psykisk helsevern for barn og unge rettet mot barn i disse institusjonene. Det er pekt ut to institusjoner i hhv Helse Nord og Helse Sør-Øst. Helseregionene og BUFetat har samarbeidet om planlegging og innhold i tiltaket. Igangsetting er planlagt høst 2018.

De regionale helseforetakene ble bedt om å etablere Barnevernansvarlig i BUP i henhold til anbefalingene fra Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Helse Vest og Helse Nord har etablert ordningen i 2017. Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst startet arbeidet i 2017 og fullfører arbeidet i 2018.

Forsøk med kommunal drift av DPS

De regionale helseforetakene ble bedt om å legge til rette for dialog og ev. forhandlinger med interesserte kommuner om forsøksordningen med kommunal drift av DPS. Per 1. juli 2018 har ingen kommuner søkt om forhandlinger med regionale helseforetak. Departementet er kjent med at enkelte kommuner har tatt kontakt med de regionale helseforetakene om videre samtaler.

Informasjon til kvinner i LAR

Alle de regionale helseforetakene har sikret at kvinner i LAR har fått informasjon om LAR-behandling og graviditet og tilbud om nedtrapping av LAR-medikamenter, og tilgang til gratis langtidsvirkende prevensjonsmidler i regi av LAR.

Stifinner'n

Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Midt-Norge har i samarbeid med Kriminalomsorgsdirektoratet etablert Stifinner'n ved Eidsberg fengsel, Bjørgvin fengsel og Trondheim fengsel.

Narkotikaprogram med domstolkontroll

Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF har lagt til rette for at Narkotikaprogram med domstolkontroll nå er blitt et nasjonalt tilbud.

Transport av psykisk ustabile personer

De regionale helseforetakene har i samarbeid med politiet evaluert prosjektet Transport av psykisk ustabile personer. Opplæring av helsepersonell med formål å kunne gjennomføre en sikker og verdig transport av psykisk syke har gjennomgående vært et prioritert område. Effekten mht. å redusere bruk av politi synes å variere. Det foreligger ikke sikre tall på landsbasis mht. effekten på bruk av politi, da det ikke finnes nasjonal statistikk på området. Enkelte områder melder likevel opp en tydelig nedgang på opp mot 3 pst., mens andre steder har det vært vanskelig å vise til resultater på dette. Egne ambulanser for psykiatri er videreført i Helse Vest og utprøvd i Helse Sør-Øst, som ikke fant det formålstjenlig å videreføre ordningen. De to øvrige regionale helseforetakene har ikke ønsket å prøve ut ordning med egen ambulanse. Prosjektet synes mange steder å ha ført til bedre samarbeid mellom psykiatri/ambulante akutteam, politi, ambulanse/AMK, legevakt og har således hatt en positiv effekt på kvaliteten av prehospitale tjenester.

Nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet

Det vises til Prop.154 L (2016–2017) Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet) som ble fremmet for Stortinget i 2017. Ett av forslagene var å etablere en nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet (NERS) etter modell av pilotprosjektet ved Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels og rettspsykiatri på Brøset. Per første halvår 2018 er etableringen godt i gang. NERS er operativ for Vest politidistrikt, Møre & Romsdal politidistrikt, Trøndelag politidistrikt, Nordland politidistrikt, Troms politidistrikt og Finnmark politidistrikt. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet.

Bedre kvalitet og pasientsikkerhet

Trombolysebehandling ved hjerneinfarkt

På landsbasis i 2016 var andelen pasienter med hjerneinfarkt som er trombolysebehandlet, og som fikk behandlingen innen 40 minutter etter innleggelse, 63 pst. Alle regionene har innfridd målet på 50 pst.

Ikke korridorpasienter

Målet er at det ikke skal være korridorpasienter. På landsbasis i 2017 var andelen korridorpasienter 1,5 pst., en liten økning fra 2016. Helse Midt-Norge hadde lavest andel korridorpasienter med 0,9 pst. I Helse Sør-Øst var andelen 1,5 pst og i Helse Vest 2 pst. Helse Nord hadde høyest andel korridorpasienter med 4,7 pst., men her mangler tall for Finnmarksykehuset og Nordlandssykehuset.

Økt bruk av hjemmedialyse

Målet er at minst 30 pst. av dialysepasienter skal behandles i eget hjem. For hele landet var andelen 21 pst. i perioden september-desember 2017. Andelen var 29,1 pst. for Helse Nord, 24,5 pst. for Helse Sør-Øst, 14,8 pst. for Helse Midt-Norge og 9,8 pst. for Helse Vest. Helse Vest har iverksatt et regionalt prosjekt for å øke andelen. Målet er videreført i 2018.

Andel sykehusinfeksjoner

Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord har nådd målet om at andel sykehusinfeksjoner i 2017 skal være lavere enn i 2016. Helse Vest har lavest andel infeksjoner med 2,8 pst. i 2017, mens Helse Midt-Norge har høyest andel infeksjoner i 2017 med 5,5 pst. Helse Sør-Øst har ikke nådd målet. I oppdragsdokumentet for 2018 er det satt som mål at andel sykehusinfeksjoner skal være mindre enn 3,5 pst. i alle regioner.

Antibiotikastyringsprogram i sykehus

For å møte utfordringen med antibiotikaresistens er det nødvendig å redusere bruken av bredspektrede antibiotika i sykehus. De regionale helseforetakene har siden 2016 hatt som mål å redusere bruken av fem grupper bredspektrede antibiotika med 30 pst. innen utgangen av 2020 sammenliknet med 2012. De regionale helseforetakene rapporterer for 2017 at forbruket er redusert med 12,7 pst. siden 2012. Det er variasjon mellom regionene. Reduksjonen er høyest i Helse Vest med 25,8 pst. og lavest i Helse Midt-Norge med 7,1 pst. For å nå målet om 30 pst. reduksjon innen 2020, må bruken betydelig mer ned i enkelte regioner. Målet er fulgt opp i oppdragsdokumentet for 2018.

Ambulante tjenester rehabilitering og habilitering

De regionale helseforetakene fikk i oppdrag å utvikle former for ambulante tjenester innen rehabilitering og voksen- og barnehabilitering. Alle de regionale helseforetakene har arbeidet med planer for å øke ambulante tjenester, men har i ulik grad iverksatt tiltak.

Raskere tilbake

Helse Sør-Øst RHF har forvaltet og, sammen med de øvrige regionale helseforetakene, vurdert fremtidig bruk av midler under ordningen Raskere tilbake. En rapport med de regionale helseforetakenes anbefaling om gode tilbud til store grupper sykmeldte ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet. De regionale helseforetakene rapporterer at midlene fra 2018 er videreført til tiltak rettet mot pasientgrupper med muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser, i samsvar med faglige anbefalinger. Midlene er gradvis dreid mot tiltak for å styrke tilbud til nevnte målgrupper som utgjør en stor andel av de sykemeldte. Som ledd i omleggingen har de regionale helseforetakene enten videreført eller forlenget avtaler med private aktører. Regionene vektlegger kompetansespredning om betydningen av arbeid og helse og vil stimulere til forsterket samarbeid med blant andre arbeids- og velferdsforvaltningen.

Helse Sør-Øst har ivaretatt et koordinatornettverk knyttet til Raskere tilbake og vil på vegne av alle regionale helseforetak blant annet sørge for gjennomføring av en forskningsbasert følgeevaluering av omleggingen av Raskere tilbake.

Samvalgsverktøy

De regionale helseforetakene ble i 2017 bedt om å utvikle flere samvalgsverktøy for å gi pasienter mulighet til å delta aktivt i egen behandling og sikre at kvalitetssikret verktøy som publiseres på helsenorge.no, tas i bruk i alle helseforetak. Samvalgsverktøy er under utvikling i Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Nord. Seks verktøy er publisert så langt, og åtte verktøy er planlagt publisert de nærmeste månedene. Det er mindre aktivitet knyttet til å ta i bruk eksisterende samvalgsverktøy.

System for fagrevisjoner

De regionale helseforetakene ble i 2017 bedt om å legge til rette for et system for fagrevisjoner i helseforetakene. De regionale helseforetakene skal etablere et nasjonalt nettverk for å utvikle kompetanse og bistå med læring og erfaringsoverføring. Det interregionale nettverket er etablert under ledelse av Helse Nord RHF og alle de regionale helseforetakene deltar.

Nettverk for Gode pasientforløp

De regionale helseforetakene fikk i oppdrag å delta i læringsnettverket Gode pasientforløp når kommunene i helseforetakenes opptaksområde deltar. De regionale helseforetakene melder at alle inviterte helseforetak deltar i læringsnettverket.

Nettverk for behandling barn og unge med seksuelle atferdsproblemer

De regionale helseforetakene ble i 2017 bedt om å etablere et nasjonalt klinisk nettverk for behandling av barn og unge med seksuelle atferdsproblemer. Nettverket er etablert med deltakelse fra alle regionale helseforetak. Nettverket ledes av Betanien sykehus på vegne av Helse Vest.

Medisinsk undersøkelse til barn i Statens barnehus

De regionale helseforetakene ble i 2017 bedt om å bygge opp tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å tilby alle barn som avhøres ved Statens barnehus, medisinsk undersøkelse ut over de kliniske rettsmedisinske undersøkelsene som rekvireres av politiet. De regionale helseforetakene leverte innen 1. mai 2017 en plan for oppbygging av kompetanse og kapasitet innen sosialpediatri, der det beskrives hvordan kapasiteten kan styrkes gjennom bruk av sosialpediatere og annet helsepersonell, herunder sykepleiere. De regionale helseforetakene melder at arbeidet med å styrke kapasitet og kompetanse innen sosialpediatri pågår.

Dokumentere avvik ved fødsel

De regionale helseforetakene ble i 2017 bedt om å dokumentere i sine avvikssystemer hendelser der anbefalingen om tilstedeværelse av jordmor ikke ble fulgt opp. Videre skulle resultatene bli brukt til kvalitetsforbedring. Alle helseforetakene har dokumentert eventuelle avvik fra anbefalingen og bruker resultatene i eget forbedringsarbeid. Det er imidlertid noe ulikt hvordan avvikene blir dokumentert. Det er også litt ulikt mellom helseforetakene om dokumentasjonen skjer kontinuerlig eller i avtalte perioder. For å få en mer fullstendig oversikt over hvor ofte det forekommer avvik fra anbefalingen om tilstedeværelse av jordmor, har departementet i tilleggsdokumentet til oppdragsdokumentet for 2018 bedt om særskilt rapportering for tredje tertial 2018.

Pasientforløp for barn med hjerneskader

De regionale helseforetakene etablerte i 2017 et prosjekt for å sikre sammenhengende og helhetlige pasientforløp for barn under 18 år med moderate og alvorlige hjerneskader. Arbeidet ble ledet av Helse Midt-Norge RHF. Arbeidsgruppen leverte prosjektrapport 15. april 2018. Departementet vil følge opp arbeidsgruppens vurderinger og forslag til tiltak overfor de regionale helseforetakene.

Videreutvikling av spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen

Målet er at de regionale helseforetakene skal bidra i Helse Nord RHF sitt arbeid med strategisk videreutvikling av spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen. Den samiske befolkningens behov for spesialisthelsetjenester skal bli godt ivaretatt, og kompetansen om samisk helse, kultur og språk skal bli gjort tilgjengelig også i andre deler av landet. Helse Nord har startet arbeidet med å utarbeide en strategisk og overordnet plan. Arbeidet i de øvrige regionale helseforetakene er ikke startet opp.

Uberettiget variasjon i forbruk av helsetjenester

De regionale helseforetakene ble i 2017 bedt om å bruke kunnskap om uberettiget variasjon i sin styringsmessige oppfølging av helseforetakene, herunder følge opp eksempler på uberettiget variasjon i forbruk av helsetjenester som er avdekket gjennom helseatlas. De målsatte indikatorene som er identifisert gjennom rapporten Indikatorer for måling av uberettiget variasjon, SKDE november 2016, skal brukes i oppfølgingen av helseforetakene. De regionale helseforetakene skal i fellesskap, under ledelse av Helse Nord RHF, videreføre arbeidet med å dokumentere eksempler på uberettiget variasjon i forbruk av helsetjenester. Oppdraget er fulgt opp i alle de regionale helseforetakene. Helse Vest har iverksatt konkrete forbedringsprosjekter på områder der det er påvist uberettiget variasjon. Helse Nord har involvert helseforetakene mer systematisk i dialogen rundt oppfølgingen. SKDE har publisert 2 nye helseatlas, Eldrehelseatlas og Helseatlas KOLS i 2017.

Persontilpasset medisin

For å bidra til implementering av persontilpasset medisin i tjenesten, er de regionale helseforetakene, under ledelse av Helse Sør-Øst, bedt om å etablere et nasjonalt nettverk av regionale kompetansesentre for persontilpasset medisin og et nasjonalt anonymt frekvensregister for arvelige humane genvarianter. Tiltakene er finansiert med egen øremerket bevilgning, jf. omtale under kap. 732. Arbeidet er prosjektorganisert med deltakelse fra tjenesten samt sentrale aktører som Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, Folkehelseinstituttet og HUNT.

En nasjonal, anonymisert database over genetiske varianter hos norske pasienter skal bidra til mer korrekt tolkning av prøvesvar ved diagnostikk og behandling av pasienter og en kvalitetssikring av tjenesten. Oppdraget har vært noe forsinket på grunn av behov for juridiske avklaringer fra Helsedirektoratet. Det er utarbeidet et forslag til en nasjonal løsning som innebærer etablering over to trinn. Første trinn er etablering av en anonym frekvensdatabase over sekvensvarianter. En løsning er pilotert sommeren 2018 ved Sykehuset Telemark og Oslo universitetssykehus. Andre trinn er å utrede en løsning der også tolkning og klassifisering av sekvensvariantene inkluderes. Utredningen vil kreve juridisk bistand fra Helsedirektoratet.

Et nasjonalt nettverk skal bl.a. bidra til standardisering av prosedyrer og metoder, utvikling av nasjonale faglige retningslinjer og oppbygging av regionale kompetanse. Nettverket vil ha en forankring etter den regionale fagrådsmodellen. Nasjonal koordinering og samordning sikres gjennom etablering av et nasjonalt fagråd innen persontilpasset medisin. Det tas sikte på etablering i løpet av 2018.

Norges forskningsråd har på oppdrag fra departementet og i samarbeid med de regionale helseforetakene utarbeidet en handlingsplan for forskning og innovasjon innenfor persontilpasset medisin. Handlingsplanen skal bidra til optimal utnyttelse av eksisterende finansieringsordninger for forskning og innovasjon, og gjennom samarbeid mellom relevante finansieringsinstanser legge til rette for en god kunnskapsutvikling for persontilpasset medisin i Norge.

Persontilpasset medisin stiller høye krav til kompetanse, tverrfaglighet, samarbeid mellom fagområder og profesjoner og til integrasjon av forskning i de kliniske forløpene. Flere aktører må spille sammen for å nå målene om et likeverdig tilbud over hele landet, ivaretakelse av den enkeltes integritet og at persontilpasset medisin skal innføres på en måte som er samfunnsøkonomisk bærekraftig og i tråd med kriteriene for prioritering som Stortinget har sluttet seg til. For å sikre koordinert oppfølging og samordning er Helsedirektoratet tillagt ansvaret for å koordinere oppfølgingen av Nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten 2017–2021. Helsedirektoratet har prioritert det helsefaglige normerende arbeidet innenfor kreft, hvor persontilpasset medisin er inne i handlingsprogrammene for brystkreft, tykk- og endetarmskreft og gynekologisk kreft, og sjeldne sykdommer, hvor det er utviklet laboratorieveileder og genetikkportal med oversikt over medisinsk-genetiske analyser lokalisert ved Haukeland universitetssykehus. I tillegg har Helsedirektoratet bistått de regionale helseforetakene med juridiske avklaringer i deres oppdrag.

Departementet har i tilleggsdokumentet til oppdragsdokument for 2018 bedt de regionale helseforetakene tilrettelegge for etablering og drift av infrastruktur som kan legge til rette for utvikling og bruk av molekylære tester, genpaneler og bruk av biomarkører i forskning og persontilpasset behandling og pasientforløp som integrerer forskning og klinikk. Videre er de regionale helseforetakene bedt om å utrede hvordan innføring og bruk av persontilpasset medisin kan håndteres i Nye metoder i tråd med de vedtatte prioriteringskriteriene, herunder beslutninger på enkeltpasientnivå.

Nye metoder

De regionale helseforetakene ble i 2017 bedt om å etablere enhetlige arbeidsprosesser og systematikk for innsamling og analyser av data om forbruk, effekt, sikkerhet og kostnader for legemidler, andre etablerte metoder i Nye metoder og utprøvende behandling (off-label bruk) som gis enkeltpasienter, f.eks. ved bruk av elektroniske kurver, FEST og SAFEST programmet og nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Formålet er bl.a. å kunne fase ut metoder som ikke har forventet nytte. De regionale helseforetakene arbeider med implementering av tekniske løsninger, eksempelvis datavarehus, elektroniske kurver og SAFEST, samt bruk av data fra kvalitetsregistre som vil muliggjøre innsamling og analyse av data for Nye metoder og utprøvende behandling for å kunne nå målet om monitorering av metoder, legemidler og utprøvende behandling, samt ev. utfasing av disse. Dette er et langsiktig utviklingsarbeid i samarbeid med Direktoratet for e-helse og aktørene i systemet for Nye metoder.

Nasjonale medisinske kvalitetsregistre

De regionale helseforetakene, under ledelse av Helse Nord, ble i 2017 bedt om å utarbeide en elektronisk statusrapport for de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene. Rapporten skal vise måloppnåelse for arbeidet, herunder dekningsgrad og bruk av kvalitetsregistre til kvalitetsforbedring og forskning. De regionale helseforetakene har utarbeidet rapporten. Rapporten er publisert av Nasjonalt servicemiljø for kvalitetsregistre i Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) og viser måloppnåelse for de 53 medisinske kvalitetsregistrene med nasjonal status. Blant kvalitetsregistrene som har gjennomført dekningsgradsanalyse har 19 registre en dekningsgrad på individnivå mellom 80 og100 pst., 12 dekningsgrad på mellom 60 og 79 pst. mens resten (23) har dekningsgrad lavere enn 60 pst. eller ukjent dekningsgrad. I alt 56 pst. av kvalitetsregistrene innhentet pasientrapporterte data, og 39 registre har pasient- eller brukerrepresentasjon i sine fagråd. Det er utviklet to resultattjenester som gjør det enklere å hente ut og bruke resultater fra kvalitetsregistrene til styring, forskning og kvalitetsforbedring. 54 pst. av registrene har tatt i bruk disse tjenestene. I 2016 ble det publisert117 vitenskapelige artikler med forskning basert på data fra medisinske kvalitetsregistre. Resultater fra 60 pst. av kvalitetsregistrene er dokumentert brukt i kvalitetsforbedring av helsetjenesten.

Økt bruk av avvikssystem

De regionale helseforetakene ble bedt om å iverksette tiltak for økt bruk av avvikssystemet i analyse av enkelthendelser, statistikk og risikoanalyser, og ta i bruk samme klassifikasjonssystem som meldeordningen til Helsedirektoretat for bedre utnyttelse av meldingene.

Alle de regionale helseforetakene melder om at helseforetakene i egen region har implementert og tatt i bruk Nasjonalt kodeverk for uønskede hendelser (NOKUP) i løpet av 2017 eller første kvartal av 2018.

Alle de regionale helseforetakene melder at regionens helseforetak arbeider med tiltak for forbedring av økt bruk av avvikssystemet. I Helse Vest har alle helseforetakene samme avvikssystem. Dette er oppgradert med blant annet en dashbord-funksjon som gir bedre anledning til lokal og aggregert rapportering og dermed økt nytte i styringsmessig oppfølging. I 2018 vil det bli satt i verk et regionalt arbeid for å styrke meldingskulturen og identifisere områder som kan styrkes gjennom regionale rutiner og oppfølging av avvikshendelser. I Helse Nord har helseforetakene ulike systemer og rutiner for analyser og statistikk. Det er inngått databehandleravtaler som skal sikre at data fra hendelsesbehandlingssystemet tas inn som kilde i datavarehusløsning for Helse Nord i løpet av 2018. Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst melder om tiltak på helseforetaksnivå for økt bruk av avvikssystemet.

Legemiddelområdet

De regionale helseforetakene fikk i 2017 flere oppdrag innenfor legemiddelområdet, herunder oppdrag om å arbeide for overgang til faglige likeverdige legemidler, oppdrag om å etablere tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre metodevurderinger og anbudskonkurranser knyttet til legemidler og oppdrag om å sørge for at det er tilgjengelig strukturert legemiddelinformasjon i spesialisthelsetjenesten for å understøtte bruk og forskrivning av legemidler i sykehus. De regionale helseforetakene leverte i november 2017 en rapport med forslag til flere mulige tiltak innenfor legemiddelfeltet som et samlet svar på oppdragene. I oppdragsdokumentet for 2018 har de regionale helseforetakene fått i oppdrag å følge opp anbefalingene i denne rapporten. Oppdraget om at de regionale helseforetakene skal sørge for at det er tilgjengelig strukturert legemiddelinformasjon i spesialisthelsetjenesten er ikke tilstrekkelig svart ut i rapporten, og departementet har gitt et oppfølgende oppdrag til de regionale helseforetakene på dette området i 2018.

De regionale helseforetakene ble i 2017 bedt om å legge til rette for at pasienter i hele landet får økte muligheter for deltakelse i kliniske studier i Norge og i utlandet. Det innebærer at nettsiden for pasientrettet informasjon om alle pågående og planlagte kliniske studier på helsenorge.no er oppdatert og komplett, og at pasienter i hele landet gis en likeverdig mulighet for å bli vurdert for deltakelse i kliniske studier. En ny løsning for informasjon om kliniske studier er etablert som en del av Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten (https://kliniskestudier.helsenorge.no/). Løsningen gjør det enklere for forskere å publisere informasjon om kliniske studier, og for pasienter å finne pågående kliniske studier, samt hvordan man går frem for å delta i disse.

Informere kvinner med livmorhalskreft

Siden 2015 har sykehusene regransket celleprøver til kvinner som har fått livmorhalskreft, og som har hatt normale celleprøver mindre enn fem år tidligere. Sykehusene har ansvar for å sikre at kvinner med livmorhalskreft får informasjon om tidligere celleprøver som har vært feiltolket. De regionale helseforetakene fikk i 2017 i oppdrag å sørge for at sykehusene har gode rutiner for hvordan man informerer kvinner som har fått en betydelig endret diagnose etter en regransking av tidligere prøver. Alle regionale helseforetak melder at dette er innfridd.

Med utgangspunkt i Helsedirektoratets rapport Områder i helsetjenesten med mangelfullt kunnskapsgrunnlag og mulig etablering av kvalitetsregistre (2016), ble de regionale helseforetakene bedt om å utarbeide en plan for prioriterte fagområder for utvikling av nye medisinske kvalitetsregistre. De regionale helseforetakene har startet utredning i regi Nasjonalt servicemiljø for kvalitetsregistre i SKDE. Arbeidet er forankret i styringsgruppe på fagdirektørnivå. Arbeidet har ikke vært mulig å gjennomføres innen utgangen av 2017, men ferdigstilles høsten 2018. Oppdraget er fulgt opp i oppdragsdokumentet for 2018 gjennom at de regionale helseforetakene skal legge til rette for etablering av nye registre.

Personell, utdanning og kompetanse

Legenes spesialistutdanning er under modernisering. De regionale helseforetakene ble i 2017 bedt om å implementere del 1 i ny spesialistutdanning for leger/ iverksette ny ordning for spesialistutdanning i henhold til ny forskrift, med ansettelser i LIS1-stillinger fra og med høsten 2017. Videre ble de bedt om å planlegge for å iverksette del 2 og 3 (LIS2 og LIS3) i ny ordning for spesialistutdanning henhold til ny forskrift.

De første legene startet opp i ny ordning i spesialistutdanningens del 1 høsten 2017. Regionale sentra for å ivareta læringsaktiviteter er etablert og under oppbemanning ved regionsykehusene. Nye læringsmål og anbefalte læringsaktiviteter for spesialiseringens del 2 og 3, fastsatt av Helsedirektoratet, legges inn i et eget dataregistreringsverktøy ved sykehusene. Her skal alle legenes gjennomførte læringsaktiviteter, for eksempel ulike kurs og prosedyrer registreres, og ligge til grunn for vurdering av oppnådde læringsmål. Det er etablert regionale prosjekter, forankret i regionenes helseforetak, for å implementere ny ordning for del 2 og 3.

Forskning og innovasjon

De regionale helseforetakene har et særskilt ansvar for pasientrettet forskning og kliniske studier. Samlede forskningspoeng omfatter publikasjonspoeng, poeng for doktorgrader og poeng for tildeling av ekstern finansiering (finansieringspoeng). Helse Sør-Øst hadde en andel på 63,5 pst. av de totale forskningspoengene, etterfulgt av Helse Vest med 18,5 pst., Helse Midt-Norge med 10,4 pst. og Helse Nord med 7,7 pst. Det ble registrert 4115 publikasjoner (vitenskapelige artikler, monografier og antologier) fra helseforetakene i 2017 og rapportert inn315 avlagte doktorgrader, mot292 doktorgrader i 2016.

Siden 2013 har ekstern finansiering fra Norges forskningsråd og EU gitt uttelling (finansieringspoeng). Veksten i ekstern finansiering er økende, men i 2017 ser man en total nedgang på 3,7 pst. fra 2016. Dette skyldes hovedsakelig nedgang på 10 pst. i finansieringspoeng til Helse Sør-Øst. For de øvrige regionene er derimot finansieringspoeng for ekstern finansiering økt, med henholdsvis 34 pst. i Helse Nord og Helse Vest, og 16 pst. i Helse Midt-Norge. Det understrekes imidlertid nedgangen ikke nødvendigvis betyr at helseforetakene i mindre grad deltar i eksternfinansierte prosjekter, men heller at prosjekter som gjennomføres i samarbeid med universitetssektoren av ulike årsaker forvaltes ved et universitet og derfor ikke fremgår i denne oversikten. I 2017 hadde 56,4 pst. av artiklene internasjonalt medforfatterskap (mål: over 40 pst.) og 22,3 pst. var publisert i ledende tidsskrifter (mål: over 20 pst.). Alle regionene hadde internasjonalt samarbeid på minst 50 pst. av artiklene, og alle hadde økt denne andelen fra 2016. Tallene for artikler på ledende tidsskrifter var omtrent uendret.

Oversikt over resultater fra helsemålingen for 2017 for de regionale helseforetakene og underliggende helseforetak er tilgjengelig på regjeringens nettsider.

Det var forskningsaktivitet ved alle helseforetak i 2017. Universitetssykehusene stod for 81 pst. av rapporterte driftskostnader til forskning og 79 pst. av forskningsårsverkene i sektoren. Fra og med 2018 vil fullstendige rapporter om ressursbruk i forskning i helseforetakene utføres annet hvert år, tilsvarende praksis for UoH-sektoren. NIFU vil imidlertid fortsatt årlig kartlegge utvalgte indikatorer til andre formål, som forskningspersonell i helseforetak og ekstern forskningsfinansiering.

For femte år på rad har de regionale helseforetakene utarbeidet en felles årlig rapport, Forskning og innovasjon til pasientens beste, Nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten 2017. Rapporten beskriver resultater av forskning og innovasjon, og implikasjoner for tjenesten. Andel forskningsprosjekter med brukermedvirkning var 58 pst. for prosjekter innen psykisk helse og 56 pst. for somatikk. Kun 17 pst. av prosjektene anga samarbeid med næringslivet. Totalt var det i 2017 inngått726 kontrakter mellom helseforetakene og industrien, med helseforetakene i Helse Sør-Øst som største aktør (403 kontrakter).

De regionale helseforetakene tildelte etter utlysning i 2017 om lag137mill. kroner til åtte kliniske multisenterstudier gjennom Program for klinisk behandlingsforskning.

De regionale helseforetakene og Forskningsrådet ble bedt om å vurdere samordning og evaluering av vurderingskriterier for kvalitet, nytte og brukermedvirkning. Helse Vest har iverksatt kartlegging av bruk av kriteriene i regionene, men samordning med Forskningsrådet er forsinket av en pågående omorganisering av Forskningsrådets programmer, som vil ha betydning for søknadsvurderingen. Arbeidet fortsetter i 2018. Nasjonal veileder for brukermedvirkning i forskning, utarbeidet av de regionale helseforetakene og brukerrepresentanter i fellesskap, er lagt frem i 2018.

De regionale helseforetakene ble i 2017 bedt om å styrke innovasjonssamarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og næringslivet i samsvar med regjeringens handlingsplan for oppfølging av HO21-strategien. Infrastruktur for testing og utprøving av innovasjoner er styrket ved universitetssykehusene, og flere av regionene har utviklet egne innovasjonsstrategier. Det er etablert samarbeid med ulike aktører i alle regioner, inkludert TTO-er, industrien, lokale klyngemiljøer og kommunal sektor. Helse Midt-Norge har ansatt innovasjonsrådgivere i alle underliggende helseforetak for å understøtte utprøving og kommersialisering. Helse Sør-Øst har utarbeidet en forprosjektrapport som legger grunnlag for etablering av «en vei inn» for gründerbedrifter og andre virksomheter som søker samarbeid med helseforetak for felles utvikling, testing, verifisering og dokumentasjon av nye løsninger som kan forbedre pasientbehandlingen.

De regionale helseforetakene har vært part i Nasjonal samarbeidsavtale om innovasjon og næringsutvikling i helse- og omsorgssektoren 2013–2017. Dette har inngått i den tiårige nasjonale satsingen med nasjonal samarbeidsavtale (2007–2017) om innovasjon og næringsutvikling i regi av Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Det er opprettet en tverregional arbeidsgruppe for innovasjon som skal legge til rette for bedre samarbeid om innovasjonstiltak. Flere av regionene har gjennomført egne innovasjonsutlysninger, rettet mot både produkt- og tjenesteinnovasjon. Prosjektene er både behovsdrevet og forskningsbasert, og antallet søknader har økt fra 2016.

Videre fikk de regionale helseforetakene og universitetene med medisinutdanning likelydende oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementene om oppfølging av Husebekk-rapporten (Samordning mellom universiteter og helseforetak). De regionale samarbeidsorganene har vært viktige samarbeidsarenaer for områder med behov for samordning mellom universiteter og helseforetak. Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo har utarbeidet retningslinjer for plassering av vertskapsrollen for prosjekter med ekstern finansiering. I Helse Midt-Norge er det iverksatt et arbeid for etablering av felles regionalt redelighetsutvalg for forskning, samt et regionalt tverrsektorielt infrastrukturutvalg. Samordning mellom sektorene for å tilrettelegge for økt forskningssamarbeid er et viktig arbeid som fortsetter.

Økonomi og investeringer

God kontroll med økonomien er en forutsetning for riktige prioriteringer og legger grunnlaget for en bærekraftig utvikling av spesialisthelsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet har i 2017 hatt en tett oppfølging av de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene har rapportert til departementet hver måned på økonomisk resultat, likviditet, aktivitet, bemanning og sykefravær, samt tertialvis på kontantstrøm og investeringer. Rapporteringen følges opp i møter mellom departementet og de regionale helseforetakene.

Det ble i felles foretaksmøte i januar 2017 stilt krav om at alle de regionale helseforetakene skulle innrette virksomheten innenfor de økonomiske rammer og krav som fulgte av Prop. 1 S (2016–2017), foretaksmøtet og oppdragsdokumentet for 2017, slik at sørge for-ansvaret oppfylles og at det legges til rette for en bærekraftig utvikling over tid. Det ble også satt et tak for bruk av driftskreditt. Dette innebærer at drift og investeringer ved de regionale helseforetakene må håndteres innenfor bevilget ramme.

Årsregnskapene for 2017 ble godkjent i felles foretaksmøte i juni 2018. Alle helseregioner oppnådde positive økonomiske resultater i 2017. Dette var niende år på rad at de regionale helseforetakene samlet sett oppnådde positive resultater. Det ble i 2017 et samlet positivt resultat på 2282mill. kroner, som er688mill. kroner lavere enn i 2016. De positive resultatene de senere årene må ses opp mot investeringsbehovene i årene framover og at foretakene tidligere har gått med underskudd. Alle landets helseregioner kan nå vise til et samlet positivt avvik i forhold til styringskravet i perioden 2002 til 2017.

Resultatet i 2017 påvirkes både av inntektsførte netto gevinster ved salg av anleggsmidler på om lag 87mill. kroner og kostnadsførte nedskrivninger av eiendeler på om lag364mill. kroner. Slike nedskrivninger foretas når eiendeler har et varig verdifall, og denne type engangseffekter er ikke direkte knyttet til den ordinære driften av foretakene. Tatt hensyn til disse effektene er departementets vurderingsgrunnlag for resultatoppnåelse et positivt resultat på 2559mill. kroner.

Det har i enkelte år i perioden 2002–2014 vært korrigeringer mellom ordinært regnskapsmessig årsresultat og årsresultatet Helse- og omsorgsdepartementet har stilt som styringskrav. Dette skyldes at bevilgningsnivået fram til og med 2007 ikke dekket fulle regnskapsmessige avskrivninger, samt enkelte år med store regnskapsmessige effekter av endrede forutsetninger i offentlige tjenestepensjonsordninger. Det vises til utfyllende omtale av disse forholdene i Prop. 1 S (2017–2018).

Samlet sett har helseforetakene budsjettert med positive resultater på om lag 1,7mrd. kroner i 2018. De budsjetterte resultatene må sees i sammenheng med de regionale helseforetakenes investeringsplaner og helseforetakenes behov for egenkapital ved investeringer. Det er for 2018 stilt krav om at de regionale helseforetakene skal legge til rette for en bærekraftig utvikling over tid. Videre skal de sikre en forsvarlig likviditetsstyring og håndtere driftskreditten innenfor vedtatte rammer.

Investeringer

De regionale helseforetakene har et helhetlig ansvar for investeringer og drift i sykehusene. Midler til investeringer inngår derfor i basisbevilgningen og ikke som øremerkede tilskudd. Større prosjekter kan delvis lånefinansieres ved låneopptak gjennom Helse- og omsorgsdepartementet. Fra 2013 kan helseforetakene få lån på inntil 70 pst. av forventet prosjektkostnad basert på kvalitetssikrede konseptplaner.

Styringssystemet for investeringer bygger på en kombinasjon av at foretakene er gitt utstrakte fullmakter på investeringsområdet samtidig som det skjer en oppfølging og styring på overordnet nivå. For prosjekter over500mill. kroner skal resultater og vurderinger etter endt konseptfase legges fram for departementet, sammen med ekstern kvalitetssikring. Kostnader som følge av slitasje og elde på bygg og utstyr kommer fram som avskrivninger i foretakenes regnskaper, og reflekterer dermed tidligere års investeringer. For å opprettholde verdien på foretakenes eiendeler må de årlige investeringene over tid være lik de årlige avskrivningene. Mens avskrivningskostnaden er en relativt stabil størrelse, vil de årlige investeringene kunne variere avhengig av hvilke utbygginger som pågår. I 2017 investerte helseforetakene for om lag 7,8mrd. kroner i bygg og utstyr og immaterielle verdier. Hensyntatt av- og nedskrivninger, samt salg og korrigeringer i balansen, innebar dette at den regnskapsmessige verdien på helseforetakenes driftsmidler samlet sett økte med709mill. kroner i 2017.

Ved innføringen av helseforetaksmodellen ble det foretatt en verdsetting av helseforetakenes bygningsmasse og utstyr. Den regnskapsmessige verdien på sykehusenes bygg og utstyr har økt med 22,2mrd. kroner fra 66,6mrd. kroner i 2003 til 88,7mrd. kroner i 2017. Det er store variasjoner mellom de regionale helseforetakene. Helse Nord er nå den regionen med relativt størst økning i verdien av bygg og utstyr i perioden, mens Helse Sør-Øst har den laveste relative økningen. Oppgradering og fornying av bygningsmassen er en kontinuerlig prosess for å tilpasse bygg til dagens drift og for å få en mer funksjonell bygningsmasse, men de store prosjektene vil variere mellom regioner og helseforetak. Helseforetakene må prioritere sine investeringsplaner innenfor tilgjengelige økonomiske og finansielle rammer. Samtidig må det settes av midler til ordinært vedlikehold.

Økonomiske langtidsplaner

De regionale helseforetakene oppdaterer årlig økonomisk langtidsplan. De økonomiske langtidsplanene bygger på vedtatte strategier i de regionale helseforetakene, som igjen baseres på nasjonale strategier og føringer, og gjeldende økonomiske rammebetingelser.

De regionale helseforetakene forvalter betydelige beløp på vegne av samfunnet for å sikre gode spesialisthelsetjenester. Langsiktig planlegging og prioriteringer er en forutsetning for å sikre gode sykehustjenester. De regionale helseforetakene legger gjennom sine langtidsplaner til rette for at helseforetakene kan nå målene for pasientbehandlingen. Langtidsplanene tar hensyn til hvordan befolkningsutvikling, sykdomsutvikling, utvikling innen medisinsk teknologi og forventningene til helsetjenestene vil påvirke behov og etterspørsel etter helsetjenester. Videre gjøres det prioriteringer knyttet til personell og kompetanse, bygg og utstyr, IKT og annen viktig infrastruktur, samt hvordan helseforetakene kan tilpasse tjenestene for å møte utfordringer innenfor de økonomiske rammene.

Det er gjennom god styring og god drift at helseforetakene legger grunnlaget for en bærekraftig utvikling og forbedring av behandlingstilbudet. De regionale helseforetakene har ansvar både for drift og investeringer og må planlegge langsiktig og se dette i sammenheng.

Helseforetakenes langtidsplaner viser at de planlegger investeringer for nær 73mrd. kroner i perioden 2019–2022. Planene forutsetter fortsatt effektivisering i helseforetakene, god økonomisk kontroll og forutsigbare rammebetingelser.

Helse Sør-Øst

I perioden 2019–2022 planlegger Helse Sør-Øst å investere for 37,7mrd. kroner, herav 5mrd. kroner til investeringer i medisinskteknisk utstyr og 3,6mrd. kroner i IKT.

Prosjekter over500mill. kroner under gjennomføring:

• vedlikeholdsinvesteringer ved Oslo universitetssykehus

• Tønsbergprosjektet ved Sykehuset i Vestfold

• nytt psykiatribygg ved Sørlandet sykehus

• nytt sykehus i Drammen

• nytt klinikkbygg og protonanlegg på Radiumhospitalet ved Oslo universitetssykehus

• IKT-infrastrukturmodernisering og regionale kliniske IKT-løsninger

Prosjekter over500mill. kroner under planlegging:

• ny regional sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus

• trinnvis utvikling av Gaustad og Aker ved Oslo universitetssykehus

• utbygging ved Sykehuset Telemark, Skien

• nytt bygg for psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus

I tillegg pågår det utredningsarbeid for etablering av ny stråleterapikapasitet i regionen og framtidig sykehusstruktur ved Sykehuset Innlandet og akuttbygg ved Sørlandet sykehus, Kristiansand.

Helse Vest

I perioden 2019–2022 planlegger Helse Vest å investere for 17,5mrd. kroner, herav 1,1mrd. kroner til investeringer i medisinskteknisk utstyr og 1,6mrd. kroner i IKT.

Prosjekter over500mill. kroner under gjennomføring:

• nytt barne- og ungdomssykehus trinn 2 ved Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen

• oppgradering og modernisering ved Helse Førde

• oppgradering av sentralblokka ved Haukeland universitetssjukehus

• nytt sykehus i Stavanger

• rehabilitering og nybygg ved Haugesund sjukehus i Helse Fonna

• protonbygg ved Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen

Helse Midt-Norge

I perioden 2019–2022 planlegger Helse Midt-Norge å investere for 10,4mrd. kroner, herav 1,1mrd. kroner til investeringer i medisinskteknisk utstyr og om lag 3mrd. kroner i IKT.

Prosjekter over500mill. kroner under gjennomføring:

• nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal

Prosjekter over500mill. kroner under planlegging:

• Helseplattformen

I tillegg pågår det utredningsarbeid knyttet til senter for psykisk helse ved St. Olavs hospital.

Helse Nord

I perioden 2019–2022 planlegger Helse Nord å investere for 7,3mrd. kroner, herav 1,2mrd. kroner til investeringer i medisinskteknisk utstyr og 1mrd. kroner i IKT.

Prosjekter over500mill. kroner under gjennomføring:

• nybygg og renovering ved Nordlandssykehuset, Bodø, hvor det største byggetrinnet er ferdigstilt og tatt i bruk

Prosjekter over500mill. kroner under planlegging:

• nytt sykehus i Narvik ved Universitetssykehuset Nord-Norge

• nybygg i Hammerfest, Finnmarkssykehuset

• utvikling av Helgelandssykehuset

I tillegg pågår det utredningsarbeid for etablering av psykiatribygg ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019)

Ved behandlingen av Nasjonale helse- og sykehusplan (2016–2017) slo Stortinget fast at det fortsatt skal være en desentralisert sykehusstruktur i Norge. Oppdrag til de regionale helseforetakene om oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan ble gitt i foretaksmøte 4. mai 2016. Alle helseforetak har fått i oppdrag å lage utviklingsplaner med frist innen utgangen av 2018. Som grunnlag for dette arbeidet ble akuttfunksjoner i de enkelte sykehusene avklart i foretaksmøte med de regionale helseforetakene 24. april 2017.

Foretaksmøtet la vekt på at akuttfunksjonene gjennom dette møtet ble avklart, for å sikre forutsigbarhet og ro rundt det videre arbeidet med utviklingsplanene som skal ferdigstilles i 2018. I foretaksmøtet ble Helse Vest bedt om å sikre at Helse Fonna sin plan for implementering av foretaksmøtets vedtak ivaretok flere punkter.

Helse Fonna har i 2017 kontinuerlig forsøkt å rekruttere fast ansatte kirurger til Odda sykehus uten å lykkes med dette. I dag er driften basert på innleie og vikarer, noe som gir en utfordring med tanke på fremtidsrettet planlegging. Helseforetaket vurderer at tilbudet i dag er forsvarlig. Dette kan bli endret om det ikke lykkes å rekruttere kvalifisert kompetanse, spesielt når det gjelder spesialister i generell kirurgi. Helse Fonna har i dag fordelt oppgaver innen kirurgi til Odda sykehus. Om det blir endringer i funksjonsfordeling i kirurgi i Helse Vest, vil helseforetaket vurdere om allerede tildelte funksjoner til Odda sjukehus må endres. Sykehuset kan håndtere situasjoner med akutt alvorlig syke eller skadete pasienter og stabilisere for videre transport. Den samlede beredskapen for befolkningen tilhørende Odda sykehus er på samme nivå som tidligere. Generell kirurg er i vakt. Anestesilege og medisinsk overlege er tilgjengelig på døgnbasis. Det har i perioder i 2017 vært utfordringer med å dekke vakt for anestesileger. Helse Fonna har fortløpende løst disse utfordringene.

Helse Fonna gjennomfører kontinuerlig kompetansehevende tiltak, kurs og trening for aktuelle medarbeidere ved Odda sykehus slik at de er forberedt på å håndtere akutte situasjoner.

Helse Fonna har startet arbeidet med å koordinere eksisterende beredskapsplan med kommunene, inklusiv delplan for stengte veier.

Helse Vest vil etter dialog med Helse Fonna komme tilbake til endelig organisering av akuttilbudet i Odda, i tråd med føringer gitt i oppdrag fra departementet.

Det framgår av Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019) at kapasitet og basestruktur for luftambulansetjenesten skal gjennomgås i lys av planen og akuttutvalgets rapport. Som oppfølging av et anmodningsvedtak fra Stortinget fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å gjennomgå basestrukturen for luftambulanser i Norge. Utredningen om basestruktur viser at om lag 98 pst. av befolkningen nås med luftambulanse i løpet av 45 minutter med dagens basestruktur (målet er 90 pst.). Utredningen anbefaler bedre samvirkeløsninger som gjør at ambulansehelikoptrene koordineres bedre. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt i oppdrag å samle koordinering av ambulansehelikopterfunksjonen ett sted i hver helseregionen som vil gi bedre fordeling av oppdrag og bedre styring av ressurser. Utredningen anbefaler også at de regionale helseforetakene følger med på kapasitetsutviklingen og vurder om legebil bemannet med anestesilege kan være et kostnadseffektivt tiltak som kan redusere kapasitetsproblemer ved helikopterbasen. Utredningen anbefaler at det settes inn anestesibemannet legebil i Grenlansområdet og Mjøsområdet. Det vises til kap. 732, post 70. Utredningen anbefaler at det på sikt bør opprettes en ambulansehelikopterbase i Innlandet, men at beslutningen om når og hvor ikke gjøres før sykehusstruktur og funksjonsfordeling i Innlandet er endelig vedtatt.

Det framgår av Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019) at fordelingen av mindre fødeavdelinger og fødestuer må sikre nærhet til fødetilbud også utenom de store kvinneklinikkene. Det pågår ingen aktiv sentralisering av fødeinstitusjoner i dag, men det vil kunne skje endringer som følge av endringer i sykehusstrukturen, f.eks. hvis sykehus slås sammen. Det vises til Stortingets anmodningsvedtak nr.750 (2017–2018).

Stortinget har bedt regjeringen sikre at kort liggetid på sykehus skal være kvinners eget ønske, ikke økonomisk betinget. Nye sykehus skal dimensjoneres etter behov, jf. anmodningsvedtak. nr.752 (2017–2018). Medisinsk kunnskap og erfaring tilsier at det ikke er nødvendig med et langt sykeleie etter en normal fødsel. Det framgår av den nasjonale faglige retningslinjen for barselomsorgen at tidspunktet for utskrivning fra sykehus etter fødsel skal tilpasses kvinnens og det nyfødte barnets behov, og skal besluttes i samråd med kvinnen. Det er et faglig spørsmål når mor og barn skal reise hjem etter fødsel. Ingen skal reise hjem før familien er i stand til å ta vare på barnet hjemme. Dette er forhold som må vektlegges når det planlegges nye sykehus. Hvordan dette organiseres, er de regionale helseforetakene og helseforetakenes ansvar. Det vises til svar på dokument nr. 15:1285 (2017–2018) som gir en gjennomgang av nye føde- og barselavdelinger, og som viser at helseforetakene planlegger tilbudet ut fra det som er medisinsk riktig.

6 Utviklingstrekk i kommunene

De kommunale helse- og omsorgstjenestene er i kontinuerlig utvikling. De siste 20 årene har kommunene fått nye oppgaver, og samtidig hatt en stor tilvekst av nye brukergrupper med behov for både fysisk, psykisk og sosial omsorg, støtte og bistand. Det ytes stadig mer kompleks medisinsk behandling i de kommunale tjenestene. Samtidig er det i kommunene en dreining fra tradisjonelle institusjonstjenester til hjemmebaserte tjenester.

6.1 Brukere av helse- og omsorgstjenestene

Datakilder som Kostra og Iplos gir detaljert informasjon om omsorgstjenestenes brukere og hvilke tjenester de får. I tillegg gir Iplos-registeret detaljert informasjon om utviklingen i tjenestene. Antall personer som mottar tjenester er stadig økende. Tverrsnittstall fra Iplos-registeret viser at det i alt var i underkant av283000 personer som mottok kommunale omsorgstjenester per 31. desember 2017. Av disse hadde nær190000 personer vedtak om hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand i eget hjem. Over 50000 personer mottok andre typer tjenester som avlastning, omsorgslønn, støttekontakt mv. Nær 33000 personer hadde vedtak om langtidsopphold i institusjon, og 9359 personer hadde vedtak om tidsbegrenset opphold i institusjon. Tallene viser videre at nær to av ti tjenestemottakere bor i en institusjon eller i en bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet. En av ti bor i en annen bolig som kommunen stiller til disposisjon, og noen av disse boligene har fast personell deler av døgnet. De aller fleste tjenestemottakerne, syv av ti, bor imidlertid i en vanlig bolig. Flertallet blant mottakerne med langtidsopphold i institusjon og i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet har omfattende bistandsbehov. Hver fjerde mottaker med omfattende bistandsbehov bor i en vanlig bolig.

Tallene viser videre at nærmere 361000 unike personer mottok en eller flere kommunale omsorgstjenester i løpet av 2017. Flere av disse mottar flere tjenester i løpet av året.

I løpet av 2017 ble det registrert totalt628 796 søknader om tjenester. 98,7 pst. av søknadene ble innvilget, mens 7472 søknader eller 1,2 pst. endte i avslag. Over 90 pst. får iverksatt tjenesten innen 15 dager etter vedtak. Videre er det nær en tredjedel og vel halvparten som har negativ iverksettingstid. Det vil si at tjenesten starter før det formelle vedtaket er fattet.

Merknad: mottakere er her beboere i helse- og omsorgsinstitusjoner og mottakere av hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

De kommunale omsorgstjenestene har mottakere i alle aldre med et mangfold av behov, både mht. boform og tjenestetilbud. Antall brukere og andelen som mottar helse- og omsorgstjenester øker med alderen. I aldersgruppen 80–89 år er halvparten brukere av slike tjenester. I aldersgruppen 90 år og eldre mottar nær 90 pst. av brukerne en eller flere tjenester. Ser man bort fra den aller yngste aldersgruppen (0–17 år) er kvinnene de største brukere av helse- og omsorgstjenester. I årene som kommer vil antall personer i aldersgruppen mellom 67 og 79 år øke. Det har over en periode på 20 år også vært en tredobling av antall tjenestemottakere under 67 år. Mer enn hver tredje mottaker av omsorgstjenester er nå under 67 år. Denne utviklingen vil være en utfordring for hjemmetjenesten. Morgendagens eldre vil ha andre ressurser å møte alderdommen med i form av bedre helse, bedre økonomi, bedre boforhold og høyere utdanning sammenliknet med tidligere generasjoner. Erfaringstall fra de siste 20 år viser at tallet på eldre brukere i omsorgstjenestene ikke øker i takt med veksten i eldrebefolkningen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Undersøkelser viser at mange av de som mottar omsorgstjenester ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. De største endringene i de kommunale omsorgstjenestene skjer derfor i hjemmetjenestene. Det er først og fremst hjemmesykepleien som står for veksten, både ressursmessig og i antall brukere, mens praktisk og sosial bistand viser en nedgang. Tall fra Iplos-registeret viser at et sentralt utviklingstrekk er prioriteringen av kurative og medisinske tjenester framfor forebyggende tiltak, praktisk bistand og sosiale tjenester. Forebygging, habilitering/rehabilitering og tidlig innsats er sentrale mål i Omsorg 2020 og i Leve hele livet, som legger til grunn en faglig omstilling med større vekt på aktiv omsorg, hverdagsrehabilitering, sosialt nettverksarbeid og bruk av velferdsteknologi. Det er derfor grunn til å følge den videre utvikling nøye, med sikte på om virkemidlene som tas i bruk gir tilstrekkelig effekt.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det ved utgangen av 2017 var 3509 brukere som mottok tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse (BPA), mot 3330 brukere i 2016. Fra 2015 ble det innført en rett til BPA for personer under 67 år med langvarig og stort behov for praktisk bistand. Rettigheten omfatter også personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Andelen tjenestemottakere som mottar tjenester organisert som BPA har i perioden fra 2009 til 2017 økt fra 1 til 1,4 pst. Det har vært en økning i antall BPA-mottakere fra 2009 til 2017 på969 personer, som tilsvarer en økning på om lag 38 pst.

6.2 Personell

I følge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har det i perioden 2008–2017 vært en betydelig økning i antall årsverk i de kommunale omsorgstjenestene.

I løpet av de siste 20 årene har årsverksinnsatsen i omsorgstjenestene omtrent blitt fordoblet til dagens om lag 143000 årsverk. Veksten har i stor grad kommet i hjemmetjenestene. For 20 år siden gikk to tredeler av årsverkene til institusjonsomsorg, og en tredel til hjemmetjenester. I dag er det hjemmetjenestene som utfører flest årsverk. Det er hjemmesykepleien som først og fremst er i vekst, sammen med andre fagtilbud utført av helse- og sosialpersonell med høgskole- og universitetsutdanning, mens hjemmehjelpstjenesten reduseres.

Veksten i omsorgstilbudet til eldre over 67 år har kommet i form av en noe styrket bemanningsfaktor i sykehjemmene, og ikke i form av vekst i hjemmetjenestetilbudet. Noe av årsaken kan ligge i at funksjonsevnen blant de yngste eldre (67–79 år) er blitt bedre etter hvert som levealderen har økt.

Det er utfordringer knyttet til tilgangen på helsefagarbeidere, som er den største utdanningsgruppen i omsorgssektoren. Etter omleggingen av hjelpepleier- og omsorgsarbeiderutdanningen til helsearbeiderfaget har tilgangen på denne utdanningsgruppen blitt betydelig redusert. Beregninger foretatt av SSB i 2012 i Helsemod viser at det også kan bli mangel på sykepleiere i løpet av noen år.

Ifølge tall fra SSB har antall årsverk av leger i institusjon i perioden 2008 t.o.m. 2017 økt med til sammen233 årsverk. Dette tilsvarer nær en dobling av antall årsverk, og viser at kommunene har prioritert, og fortsetter å prioritere, en styrking av det medisinske tilbudet til beboere i institusjon.

6.3 Botilbud

Kommunene tilbyr plasser i institusjon eller plass i ulike former for omsorgsboliger til personer med behov for et tilrettelagt botilbud.

Antallet institusjonsplasser har som helhet blitt noe redusert de siste to tiårene. Det er først og fremst de gamle aldershjemmene som er tatt ut av drift, mens tall fra Kostra-rapporteringen viser at antallet sykehjemsplasser har hatt en svak økning til nær 36674 i 2017. Standarden på institusjonsplassene har økt. De fleste institusjonsplassene er nå i enerom.

Tall fra SSB viser at det ved utgangen av 2017 var over 23761 beboere i boliger med heldøgns bemanning. Dette kommer i tillegg til de som mottar heldøgns tjenester i syke- og aldershjem og i eget hjem. For 2017 er den samlede dekningsgraden for plasser i institusjon og bolig med heldøgns bemanning for befolkningen 80 år og på over 29,5 pst. Samtidig får mange brukere et omfattende tjenestetilbud i eget opprinnelige hjem. Utviklingen av tjenestetilbudet i omsorgssektoren må vurderes ut fra det samlede tilbudet i både sykehjem, omsorgsboliger og eget hjem. Det vises for øvrig til omtale av investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser under kap. 761, post 63.

6.4 Kommunenes utgifter til omsorgstjenester

Tall fra Kostra (SSB) viser at kommunenes brutto driftsutgifter til omsorgstjenestene var om lag113mrd. kroner i 2017. Det vesentligste av kommunenes utgifter til omsorgstjenesten finansieres gjennom kommunenes frie inntekter. For kommunene utgjorde inntektene fra brukerbetaling for opphold i institusjon og for praktisk bistand til sammen nær 6,8mrd. kroner i 2017. I tillegg bevilges en rekke øremerkede tilskudd til omsorgsformål over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, bl.a. et eget investeringstilskudd til kommunale heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger. Det ble over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett i 2018 utbetalt om lag 9,3mrd. kroner til kommunene gjennom toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester.

7 Utviklingstrekk folketrygden

Folketrygdens stønad til helsetjenester (kapittel 5 i folketrygdloven) har som overordnet mål å gi befolkningen i alle deler av landet god tilgang til effektiv medisinsk behandling ved å dekke utgifter til helsetjenester. Folketrygden gir i hovedsak stønad til helsetjenester utenfor institusjon. Omsorgstjenester og forebyggende tjenester finansieres i utgangspunktet ikke av folketrygden.

Det vises til omtale under innledningen til Programområde 30 Helsetjenester, folketrygden.

Utvikling i refusjoner

Refusjon legetjenester

Refusjoner til allmennleger har økt fra 2802mill. kroner i 2008 til 4720mill. kroner i 2017, svarende til en nominell vekst på 68,4 pst., jf. figur 7.1.

Det vises til omtale av allmennlegetjenesten under kap.762 Primærhelsetjeneste og kap. 2755, post 70 Allmennlegehjelp.

Refusjoner til behandling hos avtalespesialist har økt fra 1156mill. kroner i 2008 til 1912mill. kroner i 2017. Dette svarer til en nominell vekst på 65,4 pst. for hele perioden, jf. figur 7.1. Refusjonsutgiftene til avtalespesialister var stabile i begynnelsen av perioden, bl.a. knyttet til at det ble overført midler til helseforetakene for å øke spesialistenes driftstilskudd.

Det vises til omtale av avtalespesialister under kap. 2711, post 70 Spesialisthjelp.

Refusjon fysioterapi

Folketrygdens utgifter til fysioterapi, inkl. fastlønnstilskuddet til kommunene, er redusert for perioden 2008 til 2017, fra 1799mill. kroner til 1545mill. kroner. Reduksjonen fra 2009 til 2010 er en følge av omleggingen av finansieringen av den avtalebaserte fysioterapitjenesten. Omleggingen ble foretatt i takstforhandlingene 2009 og 2010 og midler ble overført fra folketrygden til det kommunale driftstilskuddet. Det var også en liten nedgang i antall utløste takster. Refusjonsutgiftene til fysioterapi, inkl. fastlønnstilskuddet til kommunene, viser en økning fra 2084mill. kroner i 2014 til 2250mill. kroner i 2015, tilsvarende 7,8 pst.

Sykdomslisten (diagnoselisten) ble avviklet fra 2017. Om lag 55 pst. av brukere av den avtalebasert fysioterapitjenesten var sykdomslistebrukere i 2016 (brukere med rett til gratis behandling). Samtidig økte aldersgrensen for fritak for egenandeler fra 12–16 år og egenandelstak 2 ble redusert fra 2670 til 1990 kroner. Folketrygdens utgifter til fysioterapi var 1974mill. kroner i 2016 og 1167mill. kroner i 2017, en reduksjon på 41,9 pst. Reduksjonene er knyttet til bortfall av sykdomslisten, jf. figur 7.1. Når sykdomslistebrukerne fra 2017 måtte betale egenandel og egenandelstak 2 ble redusert, medførte dette at mange flere enn tidligere oppnådde frikort under tak 2. Dette medførte økte utgifter på takordningen. Netto besparelse ved avvikling av sykdomslisten var beregnet til300mill. kroner.

Det vises til omtale under kap.762 og kap. 2755, post 62 Fastlønnsordning fysioterapeuter og post 71 Fysioterapi.

Refusjon legemidler på blå resept (inkl. egenandel på frikort)

Det ble refundert legemidler for 8,4mrd. kroner til 2,4 millioner brukere i 2017 etter forhåndsgodkjent refusjon (blåreseptforskriften §2). I tillegg ble det gitt refusjon, med hjemmel i §3, på 2,1mrd. kroner til om lag149000 unike brukere etter individuell søknad. Det ble gitt refusjon til behandling av smittsomme sykdommer for 525mill. kroner etter §4, til rundt 34000 brukere.

Folketrygdens utgifter til legemidler over blåreseptordningen har økt fra 8,1mrd. kroner i 2008 til 11,4mrd. kroner i 2016, en nominell økning på 41 pst., jf. figur 7.2. Automatisk frikort ble innført i 2010 og dette førte til en utgiftsvekst ved at flere fikk dekket egenandeler over frikorttaket. De økte utgiftene i perioden 2012–2015 skyldes bl.a. nye legemidler til behandling av hepatitt C, kreft og forebygging av blodpropp. I 2014 ble finansieringsansvaret for enkelte kreftlegemidler overført til helseforetakene. Videre ble finansieringsansvaret for veksthormoner, blodkoagulasjonsfaktorer, immunstimulerende legemidler, anemilegemidler og nye legemidler til behandling av hepatitt C overført helseforetakene i 2016. I 2017 ble finansieringsansvaret for en rekke kreftlegemidler og legemidler til behandling av pulmonal arteriell hypertensjon (PAH) overført, og i 2018 ble finansieringsansvaret overført for hiv- og hepatittmidler samt legemidler ved alvorlig astma og mastocytose. Overføring fra folketrygd til helseforetakene har bidratt til å redusere veksten under folketrygden.

Målt i definerte døgndoser (DDD) har forbruket av legemidler på blå resept økt med 31 pst. fra 1,4mrd. DDD i 2008 til 1,9mrd. DDD i 2017. Grunnen til dette er både vekst i antall innbyggere og i forbruk per innbygger. Det vises til omtale under kap. 2751, post 70.

Refusjon tannbehandling

Folketrygdens utgifter til tannbehandling, økte fra 1160mill. kroner i 2008 til 2356mill. kroner i 2017, jf. figur 7.3.

I forbindelse med gradvis avvikling av ordningen med særfradrag ved store sykdomsutgifter, er refusjon til tannbehandling styrket og stønad til tannbehandling utvidet. Det gis stønad til tannbehandling ved 15 ulike stønadsordninger. Fra 2014 ble det innført en stønadsordning for personer som er tannløse i underkjeven og som ikke er i stand til å kunne anvende løstsittende protese. Ved denne stønadsordningen ble det i 2017 utbetalt 48mill. kroner. Siden 2014 har økningen i refusjoner vært begrenset som følge av underregulering av takster og reduksjon av takstbeløp på områder hvor det av faglige grunner har vært ansett som riktig å foreta innstramminger i stønadsordningene.

Antall personer som mottok stønad til tannbehandling fra folketrygden økte fra om lag473000 i 2012 til om lag732000 personer i 2017, en økning med om lag 55 pst. når barn og voksne sees samlet. Blant voksne eldre enn 20 år fikk 12,8 pst. stønad til tannbehandling i 2017. I tillegg kommer barn og unge som mottar stønad til tannregulering.

De to største stønadsordningene er stønad til behandling ved sykdommen periodontitt (556mill. kroner) og stønad til tannregulering/kjeveortopedi (581mill. kroner).

Det vises til omtale under programkategori 10.70 Tannhelse og kap. 2711, post 72 Tannbehandling.

Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1

Fra 2008 til 2017 har utgiftene over egenandelstak 1 økt fra 3339mill. kroner til 5010mill. kroner, jf. figur 7.1. Dette er svarer til en nominell vekst på 50 pst.

Utgiftsveksten har vært moderat fra 2008–2009. Stabiliteten hadde sammenheng med at økningen i egenandelstak 1 og egenandeler for tjenester som omfattes av egenandelstak 1-ordningen stort sett har tilsvart hverandre. Fra 2009 til 2010 økte utgiftene fra 3434 til 4192mill. kroner, en nominell vekst på 22,1 pst. Videre var det en økning i antall frikort fra 2010 til 2011. Denne veksten kan knyttes til at flere får frikort som følge av innføringen av automatisk frikortordning i 2010 og at man i innføringsåret fikk om lag200mill. kroner i ekstrautgifter grunnet raskere utbetalinger.

Folketrygdens utgifter ble redusert fra 4192mill. kroner i 2010 til 4010mill. kroner i 2012. Dette har i hovedsak sammenheng med at overgangskostnader ved automatisk frikort falt bort i 2012. I tillegg har reduksjonen sammenheng med innføring av e-resept. E-resept gir mulighet til å håndheve regelen om ikke å utlevere mer enn maksimalt tre måneders forbruk, og at alle kjøp innenfor tre måneders-perioden lettere ses under ett ved beregning av egenandel. Fra 2012 til 2013 har kostnadene blitt ytterligere redusert fra 4010mill. kroner til 3589mill. kroner i 2013, en reduksjon på 10,5 pst. Dette henger sammen med en feilføring av egenandeler på blåreseptordningen. Utgiftene økte fra 4 098,5mill. kroner i 2014 til 4 166,9mill. kroner i 2015, en økning på 1,7 pst.

Økningen i utgiftene fra 2015 skyldes en stor økning i egenandelene i 2016 og 2017 uten tilsvarende økning i egenandelstaket.

I perioden fra 2008 til 2009 gikk antall frikort noe ned. I 2010 ble det utstedt 1170000 frikort. 2011 var det første ordinære driftsår etter innføring av automatisk frikort. Da ble det utstedt 1212000 frikort, en økning på 3,6 pst. fra 2010.

I 2017 ble det utstedt 1276000 frikort under egenandelstak 1-ordningen, en økning på 4,9 pst. fra 2016, jf. figur 7.4.

Tall fra Nav for 2015 viser at det var565 452 alders- og uførepensjonister som mottok frikort under egenandelstak 1-ordningen. Om lag 54 pst. av frikortmottakerne var alders- og uførepensjonister. Om lag600000 av frikortmottakerne i 2015 hadde pensjonsgivende inntekt i 2014. Tilsvarende var det om lag 3,3 millioner personer i Norge med pensjonsgivende inntekt i 2014. 20 pst. av befolkningen med pensjonsgivende inntekt mottok dermed frikort tak 1. Det vises til omtale under kap. 2752, post 70 Egenandelstak 1.

Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2

Utgiftene til egenandelstak 2 viser at utgiftene fra 2008 t.o.m. 2016 har holdt seg på om lag samme nivå nominelt, med168mill. kroner i 2008 og 167mill. kroner i 2016. Utgiftene økte til 940mill. kroner i 2017, en økning på463 pst. Økningen skyldes bortfall av sykdomslisten, redusert tak 2 og automatiseringen av tak-ordningen.

I 2008 ble det utstedt 50210 frikort under egenandelstak 2-ordningen, jf. figur 7.5. Fra 2009 har antall frikortmottakere ligget mellom 44000 og 46000. I 2017 ble det utstedt282 840 frikort, en økning på 526,2 pst. fra 2016. Økningen er knyttet til tiltakene nevnt over.

Tall fra Nav for 2015 viser at andelen av frikortmottakere med alders- og uførepensjon er 54 pst. 72 pst. av frikortmottakerne kvinner og 28 pst. menn. 56 pst. av de som oppnår frikort under tak 2-ordningen, oppnår også frikort under tak 1-ordningen. 33340 av frikortmottakerne under tak 2 i 2015 hadde pensjonsgivende inntekt i 2014. Tilsvarende var det om lag 3,3 millioner personer i Norge med pensjonsgivende inntekt i 2014. 1 pst. av befolkningen med pensjonsgivende inntekt mottok dermed frikort tak 2.

Det vises til omtale under kap. 2752, post 71 Egenandelstak 2.

Aktivitetsutvikling

Helsedirektoratets analyse av utgiftsutvikling på helserefusjonsområdet viser at antall pasientkontakter for fastlegers kontorpraksis har økt fra 24,5 millioner i 2010 til 30,0 millioner i 2017. Legevakt og turnusleger er ikke inkludert i datamaterialet. Over syv-årsperioden synes aktivitetsveksten å ha vært svært jevnt fordelt over årene.

Fastlegenes kontorpraksis har hatt den største aktivitetsveksten i perioden 2010 til 2017 med gjennomsnittlig 3,2 pst. per år sammenliknet med de andre behandlergruppene (spesialistleger, psykologer og fysioterapeuter). For fastlegene var den størst i 2011 med 4,1 pst. og i 2012 med 3,7 pst. Dette faller til dels sammen med innføringen av samhandlingsreformen fra 2012. Vekstratene var relativt høye også etter innføring av ny fastlegeforskrift fra 2013.

Den gjennomsnittlige veksten i antall fastleger er klart høyest blant behandlergruppene, med 2,2 pst. per år. Veksten i antall fastleger er også klart høyere enn befolkningsveksten, som er gjennomsnittlig 1,2 pst. i perioden. Psykologer og spesialistleger har nær nullvekst i antall utøvere med trygderefusjon. Dette gjelder også for antall fysioterapeuter, bortsett fra i 2017 der antall utøvere med refusjonskrav har økt med 5,2 pst. Innenfor fysioterapi er det noe variasjon i antall utdanningskandidater fra år til år. Dette påvirker antall utøvere med refusjon fra år til år. I tillegg kan også antall vikarer variere.

8 Forsknings- og innovasjonsstrategien HelseOmsorg21

HelseOmsorg21-strategien fra 2014 inneholder om lag140 anbefalinger fordelt på 10 prioriterte satsingsområder. Tiltakene er rettet mot næringsliv, sykehus, universiteter og høyskoler, offentlig forvaltning, kommunesektoren, brukere, brukerorganisasjoner og departement. Ansvaret for å følge opp strategien ligger hos alle aktørene. Regjeringen har fulgt opp sitt ansvar gjennom Regjeringens handlingsplanen for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien.

Regjeringen legger fram revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning samtidig som statsbudsjettet for 2019, og vil vinteren 2019 legge frem Stortingsmelding om helsenæringen. Meldingene er viktige for arbeidet og prioriteringer av forskning, innovasjon og næringsutvikling innenfor helse og omsorg framover. I tillegg har HelseOmsorg21-rådet lyst ut et prosjektoppdrag om en analyse av dagens forsknings- og innovasjonssystem, som ferdigstilles i februar 2019. Sistnevnte bør være på plass før HelseOmsorg21-rådet konkluderer om sitt videre arbeid, prioritering, sammensetning mv. På denne bakgrunn er dagens HelseOmsorg21-rådets virketid forlenget til juli 2019.

Det legges opp til at HelseOmsorg21-rådet som samhandlingsarena videreføres.

HelseOmsorg21-rådet (Rådet)

Rådet består av 30 medlemmer, som i fellesskap skal bidra til en helhetlig oppfølging av strategien. Forskningsrådet er sekretariat for Rådet. I 2017 hadde Rådet fem møter. De viktigste aktivitetene i 2017 og første halvdel av 2018 har dreid seg om følgende satsningsområder: kompetanseløft for kommunene og etablering av Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF), helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde, bruk av helsedata og arbeidet med Helseanalyseplattformen og brukermedvirkning i forskning. En spørreundersøkelse sendt til 74 institusjoner hvorav 27 besvarte viser at det er implementert tiltak innenfor alle de ti satsingsområdene i strategien. Flest aktører har implementert tiltak innenfor Økt brukermedvirkning og Helsedata som nasjonalt fortrinn.

Departementene har igangsatt eller gjennomført tiltak i tråd med handlingsplanen, jf tabell 8.1.

Nedenfor følger en utdypning av enkelte av områdene.

Kunnskapsløft i kommunene

Kunnskapssystem for forskning rettet mot kommunale tjenester

NIFUs kartlegging og analyse av forskning rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene viser at forskning knyttet til kommunale helse- og omsorgstjenester er økende og at antallet vitenskapelige artikler er nær firedoblet i løpet av siste 10-årsperiode. Regionale og nasjonale kunnskaps- og kompetansesentre samt Kompetanseløft 2020 utgjør en viktig del av nasjonale myndigheters satsning på å styrke forskning og kompetanse i helse og omsorgstjenestene, barnevernet og andre sektorer. 21 av kunnskaps- og kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten fikk i 2016 et nytt samfunnsoppdrag. I 2018 ble det etablert enhetlige forskningsindikatorer og rapporteringsrutiner for forskningsaktivitet til forsknings- og kompetansesentrene. Sentrene har bla fra i år rapportert publikasjonspoeng i det nasjonale forskningsinformasjonssystemet CRIStin. Resultatene viser at det er en betydelig forskningsaktivitet i regi av sentrene. Etablering av forskningsindikatorer et en viktig del av arbeidet med å gi en bedre oversikt over forskningsinnsatsen rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Fra 2020 vil en liten andel av forskningsmidlene omfordeles innenfor rammen til sentrene ut i fra forskningsaktivitet basert på sentrenes forskningsindikatorer. Som et ledd i den videre utviklingen av sentrene har Helsedirektoratet har kommet med forslag til indikatorer for sentrenes øvrige aktivitet.

Effektive og lærende tjenester

Helsedirektoratets oppdrag om å utarbeide en veileder for tjenesteinnovasjon, samt utrede organisering av et helhetlig nasjonalt innovasjonssystem for helse- og omsorgstjenestene ble i 2016 slått sammen med oppdraget om å utarbeide en innovasjonsmodell i tråd med «Be Healthy – Be Mobile» prosjektet i regi av blant annet WHO. Første versjon av veilederen for tjenesteinnovasjon ble oversendt departementet i september 2017 og skal gjelde for hele helse- og omsorgstjenesten. Rapporten om en helhetlig nasjonalt innovasjonssystem ble oversendt departementet februar 2018. Denne følges ikke opp videre.

Helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde

I behandlingen av Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende fattet Stortinget enstemmig vedtak (anmodningsvedtak951 (2016–2017)) hvor de ba regjeringen fremme en stortingsmelding om helseindustrien. Nærings- og fiskeridepartementet vil legge frem en stortingsmelding om helsenæringen vinteren 2019, og samarbeider med Helse- og omsorgsdepartementet om meldingen.

Helsedata som nasjonalt fortrinn

Bedre utnyttelse av helsedata kan gi store gevinster for den enkelte pasient og for norsk helsevesen. Helsedata er helt nødvendig for å vurdere hvordan det står til med helsen i den norske befolkningen, hvordan pasientsikkerheten er, og om kvaliteten på tjenestene er god nok. Helsedatautvalget la i 2017 frem forslag til et bedre og mer effektivt system for behandling av helsedata. Rapporten har vært på høring og regjeringen følger opp flere av anbefalingene gjennom Helsedataprogrammet. Helsedataprogrammet skal bidra til en mer effektiv organisering av de viktigste utviklingsoppgavene i den nasjonale helseregisterstrategien. En sentral oppgave er å etablere en plattform for tilgjengeliggjøring og analyse av helsedata (helseanalyseplattformen). Formålet er å forenkle og effektivisere tilgang til helsedata innenfor bredden av helseregistrenes formål, og sørge for at helsedata er enkelt tilgjengelig for analyse. En lang rekke aktører samarbeider om å finne gode løsninger for en slik plattform gjennom Helsedataprogrammet. I tillegg har Forskningsrådet og Direktoratet for e-helse inngått en samarbeidsavtale om å utvikle helseanalyseplattformen til beste for forskning

9 Internasjonalt samarbeid

FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter slår fast at enhver har rett til høyest mulig helsestandard, både fysisk og psykisk. Det viktigste virkemiddelet for å oppnå dette, og et hovedmål for den norske innsatsen i globalt helsesamarbeid, er universell helsedekning: at alle mennesker har tilgang til og råd til å benytte seg av grunnleggende helsetjenester. Samtidig er det viktig å delta i internasjonalt helsesamarbeid for å fremme norske helsepolitiske interesser. Sentrale arenaer er De forente nasjoner, Verdens helseorganisasjon, Den europeiske union, Europarådet, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, Nordisk ministerråd og samarbeidet i Barentsregionen og under Den nordlige dimensjon.

FNs bærekrafts- og utviklingsmål

I 2015 vedtok FNs medlemsland en ny global dagsorden for utvikling. 2030-agendaen med bærekraftsmålene er forankret i FN-pakten og erklæringen om menneskerettigheter. Med bærekraftsmålene legges det opp til en global dugnad som skal utrydde ekstrem fattigdom, utjevne sosiale ulikheter og bremse klimaendringene. Bærekraftsmålene er universelle. Det betyr at de også gjelder for Norge.

Helseforvaltningen følger opp bærekraftsmål 3 som skal sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. I tillegg følger helseforvaltningen opp andre helserelaterte bærekraftsmål, som ernæring (bærekraftsmål 2) og rent vann og gode sanitærforhold (bærekraftsmål 6), gjennom folkehelsearbeidet. Oppfølging av andre bærekraftsmål vil også ha innvirkning på folkehelsen, f.eks. knyttet til bærekraftsmål 10 om lik tilgang for alle til helsetjenester og bærekraftsmål 12 i sammenheng med ansvarlig medisinbruk for å motvirke antibiotikaresistens og å sikre tilgangen til effektive legemidler. De fleste av hovedmålene har imidlertid konsekvenser for helse; fattigdom, sult, utdanning, arbeidsforhold, boforhold og nærmiljø, klimaendringer, forurensning og sosiale forskjeller.

Helseforvaltningen i Norge bidrar aktivt i oppfølgingen av det nye målsettet, inkludert i WHO og andre av FNs særorganisasjoner som behandler helserelaterte problemstillinger. Også i andre internasjonale fora, som OECD og Nordisk Ministerråd, bidrar departementet i arbeidet med bærekraftsmålene.

Norge, Tyskland og Ghana tok i 2018 initiativ til utviklingen av én felles handlingsplan for oppnåelsen av bærekraftsmål 3 for helse. Handlingsplanen er under utvikling i WHO, og skal koordinere den globale helsearkitekturens samlede bidrag til oppnåelsen av målet. WHOs femårige strategi 2019–2023 er en første milepæl.

Oppnåelsen av bærekraftsmålene avhenger av nasjonal og internasjonal innsats og dette perspektivet er tydeliggjort i mål 17 om samarbeid for å nå målene.

Forente nasjoner (FN)

Norge bidrar til og følger med på følgende helseområder i FN:

• Målet om universell helsedekning, herunder gjennom oppfølging av FNs høynivåkommisjon for helsearbeidere og økonomisk vekst

• Antimikrobiell resistens (AMR) – gjennom utfallet av møtet i FNs generalforsamling 2016, FNs særorganisasjoner og andre kanaler

• Ikke-smittsomme sykdommer, særlig gjennom oppfølgingen av høynivåmøtene i FN i 2011, 2014 og 2018

• Arbeidsgruppe for aldring. Arbeidet vektlegger en multisektoriell eldrepolitikk

• FNs narkotikakommisjon (CND). Oppfølging av FNs generalforsamlings spesialsesjon om narkotikaspørsmål (UNGASS 2016). Norge gir også støtte til FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC).

Verdens helseorganisasjon (WHO)

Som FNs særorganisasjon for helse er WHO en sentral arena for Norges internasjonale helseengasjement. WHO er verdens ledende normative organisasjon innen helse. Norge gir økonomisk støtte over Utenriksdepartementets budsjett i form av pliktige og frivillige bidrag. Politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet leder delegasjonen til møtene i Verdens helseforsamling (WHA). Helsedirektøren er delegasjonsleder ved fravær av politisk ledelse.

Helseforsamlingen vedtok i 2018 en ny femårig strategi 2019–2023 som det overordnede rammeverket for WHOs arbeid. Strategien etablerer universell helsedekning og helsekriseberedskap som hovedprioriteter for WHO, ved siden av viktige programsatsinger som ikke-smittsomme sykdommer og antimikrobiell resistens.

De siste årenes styrking av helsekriseberedskapen har gitt resultater. Håndteringen av flere store kriser samtidig viser dette, i tillegg til en uavhengig gjennomgang av helsekriseprogrammet. Helsesystemstyrking på landnivå, inkludert gjennomføring av Det internasjonale helsereglementet (IHR 2005), er også en viktig komponent i dette arbeidet. Til tross for noe større givervilje er det fortsatt en utfordring å skape internasjonal vilje til finansiering av WHOs kriseprogram og helsekrisefondet (Contingency Fund for Emergencies, CFE).

IHR 2005 gir retningslinjer for varsling og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse, bl.a. ved pandemier og grenseoverskridende kjemikaliehendelser. Gjennom IHR-forskriften er IHR 2005 fra januar 2017 gjennomført i norsk rett for hele CBRNE-feltet og ikke bare for smittevern. Folkehelseinstituttet er nasjonalt kontaktpunkt for IHR 2005 i Norge.

WHO har en viktig rolle i den globale koordineringen av tverrsektorielt arbeid mot AMR, i å understøtte forskning og utvikling, og å sikre ansvarlig bruk av eksisterende antibiotika. Norge deltar aktivt i oppfølgingen av dette arbeidet.

Oppfølgingen av Høynivåkommisjonen om helsearbeidere og økonomisk vekst skjer gjennom en felles femårig arbeidsplan for WHO, ILO og OECD. Norge skal bidra til styrking av dette arbeidet i 2019 som ledd i arbeidet for universell helsedekning.

WHO vedtok i 2012 et mål om 25 prosent reduksjon i prematur dødelighet som følge av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) innen 2025. Delmålet for NCD under bærekraftsagendaen forsterker dette til en reduksjon på 1/3 innen 2030. Norge skal bidra til oppnåelsen av dette målet med tiltak knyttet til de fire felles risikofaktorene tobakk, alkohol, usunt kosthold og fysisk inaktivitet.

Et viktig verktøy i denne sammenhengen er WHOs tobakkskonvensjon. Norge ratifiserte 29. juni 2018 protokollen mot ulovlig handel med tobakk, en egen internasjonal avtale under tobakkskonvensjonen. Formålet med protokollen er å forebygge og bekjempe ulovlig handel gjennom bedre myndighetskontroll med produksjons- og omsetningskjeden og ved å legge til rette for tettere internasjonalt samarbeid. Ulovlig handel utgjør en alvorlig trussel mot folkehelsen da den øker tilgjengeligheten til billigere tobakksvarer og undergraver myndighetenes forebyggingspolitikk. I tillegg medfører ulovlig handel betydelige tap av avgift for staten og bidrar til finansiering av internasjonal kriminalitet. Oppfølging av det internasjonale arbeidet knyttet til videreutvikling av protokollen og gjennomføring av protokollen i norsk rett vil være prioriterte oppgaver i 2019.

Verdens helseforsamling har vedtatt en global strategi for reduksjon av skadelig bruk av alkohol. Norge deltar i koordineringsrådet for implementering av strategien, og leder en av arbeidsgruppene.

Ernæringsarbeidet er nært knyttet opp mot det internasjonale toppmøtet om ernæring (ICN2), og gjennomføring av FNs tiår for ernæring (2016–2025). Som oppfølging av dette har Norge ved Nærings- og fiskeridepartementet, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet initiert et globalt nettverk for blant annet å øke forbruket av fisk; Global Action Network on Sustainable Food from the Oceans and Inland Waters for Food Security and Nutrition.

Norge deltar også aktivt i arbeidet i Codex Alimentarius, som er FAOs og WHOs felles organisasjon, hvor internasjonale standarder på matområdet utarbeides og vedtas.

Norges fireårige avtale i programmet Be healthy – be mobile i regi av Verdens helseorganisasjon og Den internasjonale telekommunikasjonsunionen ble evaluert i 2017. Formålet med det internasjonale prosjektet er å benytte mobilbaserte verktøy og helseapplikasjoner (helseapper) som virkemiddel i arbeidet med å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer. På bakgrunn av evalueringen ble det besluttet å videreføre avtalen i 2018. Norges rolle i programmet har vært å bistå med råd og erfaringer til lav- og middelinntektsland. Se for øvrig omtale av norsk sekondering til WHO i tilknytning til dette programmet under kap. 744, post 21.

Norge deltar i miljø- og helseprosessen i regi av WHOs europaregion (WHO EURO), herunder gjennomføring av WHO EURO/UNECE-protokollen (United Nations Economic Commission for Europe) om vann og helse. Norge har sittet i byrået for protokollen i flere år og fortsetter også for perioden 2017–19, og deltar i arbeidsprogrammet til protokollen knyttet til overvåking av vannbårne sykdommer og overvåking av vannkvalitet.

Norge har deltatt i forberedelsene til WHOs 6. ministerkonferanse for miljø og helse i Europa som ble avholdt i Ostrava i juni 2017. Norge sluttet seg til ministererklæringen som ble vedtatt på konferansen og deltar i oppfølgingen, bl.a. som medlem i Task Force om prosessen.

Norge deltar også aktivt i det Pan-europeiske programmet for transport, helse og miljø (THE PEP) i regi av WHO EURO/UNECE og følger opp Paris-erklæringen fra 2014. Norge har fra 2016 vært representert i byrået fra helsesiden, og deltar i forberedelser til High Level Meeting i Wien i 2019.

Norge har bidratt i utviklingen av WHOs Strategi for fysisk aktivitet i Europa som ble vedtatt av regionalkomiteen i september 2015 og bidrar aktivt i oppfølgingen.

WHO har lansert Mental Health Action Plan (2013–2020) hvor de anmoder alle medlemsland om å utarbeide egne strategier og planer for å møte utfordringene forbundet med å forebygge og behandle psykiske lidelser. Norge har med bakgrunn i bl.a. denne oppfordringen utarbeidet regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022). Regjeringen følger opp strategien med en egen opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse som skal legges frem i løpet av 2018.

Den europeiske union (EU) og Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS)

Norske helse- og mattrygghetspolitiske hensyn ivaretas gjennom aktiv deltakelse i EUs ulike prosesser, programmer og byråer på helse- og mattrygghetsområdet, inkludert i EFTAs og Europakommisjonens arbeidsgrupper.

En viktig sak i 2019 blir Storbritannias uttreden av EU ('Brexit'). Storbritannia er et viktig samarbeidsland for Norge i EU, og norsk-britisk samhandling er omfattende. For Norge er det viktig å søke løsninger som kan ivareta norske borgeres rett til helsehjelp når de oppholder seg i Storbritannia også etter Brexit, og å ivareta muligheten for fortsatt godkjenning av helseutdanninger. Det har i 2018 blitt gjennomført en kartlegging av hvilke regelverk i Norge som må endres, og konklusjonen er at kun begrensede endringer er nødvendige på helseområdet.

EUs tobakksproduktdirektiv trådte i kraft 20. mai 2016 for EU-landene, og omfatter nye og større helseadvarsler, forbud mot smakstilsetninger i røyketobakk, utvidede rapporteringsforpliktelser, et nytt merkings- og sporingssystem for å hindre ulovlig handel samt regulering av e-sigaretter. Direktivet forventes innlemmet i EØS-avtalen i 2019. Norge deltar som observatør i EUs regulatoriske komité og ekspertgruppe på tobakk.

Nytt EU-regelverk for veterinære legemidler og medisinfôr ble vedtatt i juni 2018. Formålet er å bidra til økt beskyttelse av menneskers og dyrs helse. Det nye regelverket inneholder en rekke tiltak for å regulere antibiotikabruk, som advarselsmerking på pakninger, at dokumentasjon for risikoen for antibiotikaresistens skal vedlegges søknaden, forbeholde bruken av visse typer antibiotika til mennesker og reseptplikt.

EUs handlingsplan mot antimikrobiell resistens, framlagt i juni 2017, skal bidra til styrket innsats i EU-landene mot antibiotikaresistens. Norge deltar i flere oppfølgingstiltak under handlingsplanen, blant annet gjennom EUs helsesikkerhetskomité og aktiviteter under Joint Action om antibiotikaresistens, og Norge deltar i EUs One Health Network on Antimicrobial Resistance. Norge har i perioden 2016–2018 hatt en utsendt nasjonal ekspert på antibiotikaresistens i Europakommisjonen.

Regelverket på matområdet utgjør kvantitativt sett den største andelen av rettsaktene i EØS-avtalen. Mattilsynet deltar i alle relevante arbeidsgrupper under Europakommisjonen og bidrar gjennom det til en hensiktsmessig regelverksutvikling på matområdet. Norske posisjoner fastsettes i ukentlige koordineringsmøter der departementet deltar sammen med Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Det arbeides med å innlemme EUs nye kontrollforordning, vedtatt 15. mars 2017, i EØS-avtalen. Målet er å få en mer helhetlig og bedre kontroll med matproduksjonskjeden. Arbeidet med utfyllende regelverk under denne forordningen pågår for fullt i EU med Norge som aktiv deltaker. Videre arbeides det med å innlemme EUs forordninger om genmodifiserte næringsmidler og fôrvarer i EØS-avtalen. Europakommisjonens gjennomganger ('Refit') av regelverket på mattrygghetsområdet følges kontinuerlig.

I mars 2018 la den europeiske alkoholindustrien fram sitt forslag til egenregulering av innholdsmerking av alkoholholdige produkter. Alkoholholdige produkter har så langt vært unntatt fra kravet om merking av ingredienser og næringsdeklarasjon som ellers gjelder næringsmidler. Helsemyndighetene i flere EU-land har uttrykt stor skuffelse over forslaget. Kommisjonen vil i neste omgang vurdere om industriens forslag er godt nok, eller om EU skal innføre regelverk på området. Norge arbeider for obligatorisk merking, jf. anmodningsvedtak nr.429 (2014–2015). Norske fagmyndigheter deltar i Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) og EU-byrået for godkjenning av legemidler (EMA). Som følge av Brexit vil øvrige land i EMA, inkludert Norge, måtte styrke sine aktiviteter knyttet til markedsføringstillatelser for legemidler.

Europeiske referansenettverk (ERN) knytter sammen helsepersonell over hele Europa virtuelt for å håndtere komplekse eller sjeldne medisinske tilstander som krever høyt spesialisert behandling ved å samle kunnskap og ressurser på tvers av land. Det er etablert europeiske referansenettverk på 24 ulike fagområder som vil gi bedre pasientbehandling for blant annet skjelettsykdommer, hematologiske sykdommer, barnekreft og immunsvikt. Noen av oppgavene til nettverkene er å utvikle nye innovative modeller for pasientbehandling og diagnostisering, e-helseverktøy, medisinske løsninger og helseregistre samt understøtte forskning gjennom kliniske studier. Norge deltar aktivt i utviklingen av de europeiske nettverkene. Fem norske nasjonale tjenester er hittil godkjent til å delta i tre forskjellige nettverk, og flere norske fagmiljøer vil ha mulighet å knytte seg til nettverkene i de nærmeste årene.

Videre er Norge medlem i EUs narkotikaovervåkingssenter (EMCDDA). Senteret samler inn og analyserer data, driver utviklingsarbeid for å forbedre sammenliknbarheten av data på tvers av grenser, og formidler og distribuerer informasjon.

Norge fikk i 2018 WHO-godkjenning av sitt Emergency Medical Team 1 (EMT1), en helseressurs som på kort varsel skal kunne stilles til disposisjon for internasjonal innsats via EUs krisehåndteringsmekanisme. Prosjektet har vært ledet av Helsedirektoratet i samarbeid med Folkehelseinstituttet, regionale helseforetak, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Forsvaret og frivillige organisasjoner. Gjennom tilknytningen til EUs mekanisme bidrar EMT-samarbeidet til styrket helsekriseberedskap både nasjonalt, regionalt og globalt.

Norge deltar i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020, der helse er høyt prioritert. Videre deltar Norge i totalt ti fellesprogrammer i EU (Joint Programming Initiatives), og av disse er tre særlig rettet mot helse: nevrodegenerative sykdommer og Alzheimer (JPND), antibiotikaresistens (AMR) og mat, kosthold og helse (HDHL). Se også kap. 780, post 50.

Under EØS-midlene 2014–2021 er helse videreført som et samarbeidsområde, og planlegging og igangsetting av aktiviteter er i gang.

Norge deltar videre i følgende fora:

• Komiteen for nasjonal alkoholpolitikk og tiltak (CNAPA).

• EUs helsesikkerhetskomité (HSC). HSC utvikler bl.a. felles standarder og krisehåndteringsverktøy og har nettverk for informasjon og varsling.

• EUs senter for forebygging og kontroll av smittsomme sykdommer (ECDC) i Stockholm.

• EUs tredje helseprogram 2014–2020. Her leder Norge flere ulike arbeidspakker, inklusive arbeidet om migrasjon og helse under Joint Action om sosial ulikhet i helse.

Europarådet

Samarbeidet i Europarådet har som hovedmålsetting å fremme demokrati, rettsstaten og respekt for menneskerettigheter.

Retten til helse er forankret i Den europeiske sosialpakten. Norge deltar i de mellomstatlige komiteene og i helsefaglige ekspertfora. Komiteen Bioethics, (DHBIO), arbeider med rettigheter og vern av pasienter og forskningsdeltakere, veiledning for aktører på biomedisinområdet, genetiske undersøkelser, medisinsk- og helsefaglig forskning, transplantasjon, bruk av tvang innen psykisk helsevern, beslutningsprosesser ved livets slutt, bruk av biobanker, utfordringer ved nye teknologier mv.

Europarådets konvensjon mot ulovlig handel med menneskeorganer (The Council of Europe Convention against Trafficking in Human Organs) ble vedtatt i juli 2014. Norge ratifiserte konvensjonen høsten 2017. Formålet med konvensjonen er å forebygge og bekjempe organhandel. Dette skal skje gjennom å kriminalisere alle sider av organhandel, å beskytte ofre for organhandel og å legge til rette for samarbeid mot organhandel på nasjonalt og internasjonalt nivå. Statene forplikter seg til å sørge for nødvendig lovgivning og andre tiltak for å kunne straffe dem som begår handlinger som er knyttet til ulovlig uttak og innsetting av menneskelige organer. Konvensjonen forplikter også statene til å sikre befolkningen likeverdig tilgang til transplantasjonsbehandling.

Pompidougruppen er Europarådets helse-, sosial- og justispolitiske gruppe for narkotikaspørsmål. Ministerkonferanse avholdes i Norge i 2018. Tema for konferansen er «Sustainable humane drug policies».

Europarådets direktorat for legemiddelkvalitet (EDQM) er sekretariat for den europeiske farmakopékommisjonen som har ansvaret for utviklingen av den europeiske farmakopeen (Ph. Eur.), vedtatt av Europarådet i 1964. Farmakopeen beskriver standarder for virkestoffer og hjelpestoffer som inngår i legemidler.

Nordisk Ministerråd

Helse- og omsorgsdepartementet ivaretar samarbeidet under Ministerrådet for sosial- og helsepolitikk (MR-S) og Ministerrådet for fiskeri og havbruk, jordbruk, næringsmidler og skogbruk (MR- FJLS). Disse to ministerrådene arbeider for nordisk merverdi ved at utvalgte oppgaver belyses og løses på nordisk nivå for å øke nordisk kompetanse og konkurransekraft. I økende grad blir dette arbeidet også satt inn i et europeisk og globalt perspektiv. Samarbeidet i MR-S konsentrerer seg om utvikling av og styrket bærekraft for de nordiske velferdssamfunnene. Kjerneoppgavene for MR-FJLS er å fremme bærekraftig utnyttelse av naturressurser og genetiske ressurser.

Det norske formannskapsprogrammets tre hovedspor: Norden i omstilling, Norden i Europa og Norden i verden videreføres gjennom de tre-årige formannskapsprosjektene Nordisk forskningssamarbeid for bedre helse og En felles nordisk kommunikasjonsplan for å motvirke antibiotikaresistens.

Prosjektet Nordisk forskningssamarbeid for bedre helse 2017–2019 ledes av Helse- og omsorgsdepartementet. Målet er å legge til rette for nordisk helseforskning på tvers av de nordiske landene, særlig på områder der de aktuelle pasientgruppene i hvert enkelt land er små.

Delprosjekt 1 skal utrede mulige forenklinger for å redusere ressursbruken for etikkgodkjenninger i Norden. Gode, enkle og samordnede søknadsprosesser for nordiske prosjekter kan bidra til å fremme god og etisk forsvarlig forskning og til økt forskningssamarbeid til beste for pasienter på tvers av de nordiske landene.

Delprosjekt 2 skal utrede nordiske IKT-løsninger for å gjøre helsedata til forskning enklere å utveksle på tvers av de nordiske land. Slik utveksling er grunnleggende for å kunne gjennomføre forskning over landegrensene.

Delprosjekt 3 skal videreutvikle det nordiske samarbeidet om kliniske studier innenfor persontilpasset medisin gjennom Nordic Trial Alliance.

Det er gjennomført en utlysning på 38mill. kroner til kliniske studier på persontilpasset medisin innenfor barnekreft. Midlene kommer fra formannskapsprosjektet, NordForsk, Kreftforeningen og Norges forskningsråd. Stortingets bevilgning på 5mill. kroner til barnekreftforskning i revidert nasjonalbudsjett 2017 kap. 703, post 21 er kanalisert inn i utlysningen fra Kreftforeningens side.

Helse- og omsorgsdepartementet leder også formannskapsprosjektet En felles nordisk kommunikasjonsplan for å motvirke antibiotikaresistens. Gjennom prosjektet skal de nordiske helsedirektoratene og folkehelseinstituttene, i tett samarbeid med dyrehelsemyndighetene, dra veksel på erfaringer fra arbeidet med kommunikasjonsarbeid rettet mot antibiotikabruk som de ulike landene har gjennomført. På bakgrunn av erfaringene skal det utvikles en felles nordisk kampanje for å øke kunnskapen om antibiotikaresistens og som kan tilpasses og gjøres tilgjengelige for publikum i de enkelte landene. Kampanjen skal omfatte både folkehelse- og dyrehelseområdet. Målet er å øke bevisstheten i befolkningen, i helsetjenesten, i landbruket og i oppdrettsnæringen om trusselen antibiotikaresistens utgjør for mennesker i Norden.

Formannskapsprosjektet Attraktive byer – Grønn omstilling og konkurransekraft i nordiske byregioner: Byer som ramme for gode liv for alle er et tverrsektorielt samarbeidsprosjekt hvor Helse- og omsorgsdepartementet deltar sammen med Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Målet er å utarbeide en felles nordisk strategi for hvordan byer med omland kan utvikle sin attraktivitet ved å sikre et godt og inkluderende bymiljø som er økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig.

Under det svenske formannskapet videreføres og forsterkes det nordiske samarbeidet om bl.a. e-helse. Digitalisering er et sentralt tema i Sveriges program for 2018. Prosjektet «Vård på distans» har som delmål å legge til rette for tekniske løsninger og utveksling av e-resepter i Norden i løpet av en treårsperiode. Prosjektet identifiserer felles nordiske utfordringer.

Den nordiske e-Helsegruppen har i mandatperioden 2017–2019 prioritert å arbeide med informasjonsformidling. I tillegg har gruppen arbeidet med diskusjoner om strategiske og politiske målsettinger i landene, styrke Nordens posisjoner i forhold til EU samt samarbeide om indikatorer som skal knyttes til EU, WHO og EU sitt indikatorarbeid. Videre skal landene samarbeide om gjeldende nordiske standarder for personlig helseinformasjon med spesiell fokus på mobilitet over landegrensene.

Nordisk Demensnettverket ble opprettet i 2015 har fått nytt mandat i 2018. Mandatet videreføres til 2020.

Nordisk nettverk om senfølger av seksuelle overgrep ble etablert i 2017 og er besluttet videreført til 2020. Formålet med dette er å bidra til å styrke innsatsen for voksne som i sin barndom har vært utsatt for seksuelle overgrep og for å igangsette samarbeid i Norden.

De nordiske landene opplever alle utfordringer på legemiddelområdet knyttet bl.a. til finansiering av nye, dyre legemidler og til stabile leveranser av etablerte legemidler. I 2017 vedtok de nordiske ministrene et mandat for en arbeidsgruppe for informasjons- og erfaringsutveksling på legemiddelområdet. I mandatet legges det også til rette for at to eller flere land kan inngå et tettere samarbeid, for eksempel felles prisforhandlinger.

Parallelt med arbeidet i Nordisk Ministerråd ble Nordisk Lægemiddelforum opprettet i 2015. Gjennom arbeidet i Nordisk Lægemiddelforum er det skapt en god dialog mellom innkjøpsorganisasjonene i Danmark og Norge, som legger til rette for å kunne etablere felles forhandlinger (eller anbud) om pris på utvalgte legemidler.

Norge og Danmark inngikk 18. september 2018 en intensjonsavtale om felles forhandlinger (eller anbud) om pris på utvalgte legemidler. Beslutninger om hvilke legemidler som skal tas i bruk i de respektive landene forblir nasjonale. Innkjøp forblir også et nasjonalt anliggende. Intensjonen er å starte med noen få etablerte legemidler og noen få nye. Erfaringene med samarbeidet må vurderes fortløpende, slik at begge land sikres en merverdi. De øvrige nordiske land er invitert til å inngå i avtalen.

Gjeldende avtale om et felles nordisk arbeidsmarked for visse personalgrupper i helsevesenet og veterinærer («Arjeplogavtalen») trådte i kraft i 1994. Avtalen har deretter blitt endret gjennom en endringsavtale i 1998. Endringene var av teknisk karakter og skyltes i hovedsak endringer i landenes utdanningssystemer. Siden 2010 har landene diskutert om avtalen bør oppheves fordi det finnes betydelig overlapping med EU's yrkeskvalifikasjonsdirektiv 2005/36/EF. Forholdet mellom pasientsikkerhet og mobilitet har vært en viktig del av diskusjonen. Istedenfor å oppheve avtalen har ministrene valgt å gå videre med en ny revisjon av avtalen. MR-S i 2017 godkjente at det gjennomføres en ny revisjon av avtalen der nye bestemmelse om informasjonsutveksling av tilsynsinformasjon inkorporeres. Det tas sikte på undertegnelse i desember 2018.

De demografiske endringene med en aldrende befolkning er også satt på dagsorden i det nordiske samarbeidet. Norge har bidratt til at Nordisk ministerråd i samarbeid med Nordens velferdssenter i oktober 2018 vil arrangere en nordisk konferanse om aldersvennlige byer i Norden.

Det nordiske helseberedskapssamarbeidet er forankret i Nordisk helseberedskapsavtale fra 2002. Avtalen følges opp i regi av den såkalte Svalbard-gruppen. En ny strategi for gruppen ble vedtatt av embetsmanns komitéen for helse og sosialsaker (EK-S) i september 2017. Svalbard-gruppens mandat og strategi har revitalisert det tverrnasjonale aspektet av beredskap i Norden. Blant annet gjennom felles nordisk avtale om behandling av alvorlige brannskader, signert på ministermøtet i 2018.

Helsesamarbeidet i nordområdene – Den nordlige dimensjon, Barents-, Arktis- og Russlandssamarbeidet

Situasjonen i våre nærområder er viktig for folkehelsen også nasjonalt. Norge spiller en aktiv rolle i det regionale helsesamarbeidet i nordområdene. Samarbeidet foregår først og fremst gjennom Den nordlige dimensjons partnerskap for helse og livskvalitet (NDPHS) og helsesamarbeidet i Barentsregionen. NDPHS arbeider for å bedre helsesituasjonen i regionen ved å bekjempe smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer og fremme en sunn livsstil. Det er flere ekspertgrupper under NDPHS. Norge er representert i alle gruppene og leder samarbeidet som gjelder alkohol, narkotika og tobakk. Barentssamarbeidet vektlegger særlig hiv/aids og tuberkulose, men også ikke-smittsomme sykdommer og ulike tiltak for utsatte barn og unge.

I 2019 har Norge formannskapet i Barents helsesamarbeid (Joint Working Group on Health and Social Issues – JWGHS) sammen med den russiske republikken Komi. Gjennom vårt formannskap har vi blant annet ansvaret for å lede prosessen med utarbeidelse av et nytt Barents helse- og sosialsamarbeidsprogram, som har planlagt ferdigstillelse høsten 2019. I forbindelse med formannskapet har vi fra norsk side tatt initiativ til et eget arbeid under JWGHS om helse i områder med lav befolkningstetthet i Barentsregionen. Her legges det vekt blant annet på velferdsteknologi og telemedisin.

Norge har en bilateral helsesamarbeidsavtale med Russland fra 1994, som følges opp gjennom norsk-russiske helsesamarbeidsprogram som utarbeides for avgrensede perioder. I programmene legges hovedføringene for helsesamarbeidet mellom de to land for den aktuelle perioden. Gjeldende samarbeidsprogram ble undertegnet i mars 2017 og gjelder ut 2020.

Helse- og omsorgsdepartementet forvalter, på vegne av Utenriksdepartementet, en tilskuddsordning til faglige samarbeidsprosjekter under Barents helsesamarbeid og NDPHS. Nytteverdi for norsk og russisk side, bærekraft og egenbidrag fra prosjektpartnerne vektlegges ved utvelgelsen av hvilke prosjekter som mottar støtte.

Andre internasjonale organisasjoner og avtaler

Norge er i handelssammenheng, både gjennom EFTA og Verdens handelsorganisasjon (WTO), forpliktet på flere områder som angår helse, bl.a. regler for handel med varer og tjenester. Helse- og omsorgsdepartementet har som mål å ivareta helsepolitiske hensyn i prosesser for internasjonale handels- og investeringsavtaler. Det har de siste årene vært en økende bevissthet rundt at internasjonale handels- og investeringsavtaler kan utfordre nasjonalstatenes rett til å regulere for å beskytte folkehelsen. Dette har særlig blitt synliggjort i to saker på tobakksområdet mot hhv. Australia (om standardiserte tobakkspakninger) og Uruguay (om helseadvarsler og produktvariasjon).

Norge deltar i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) på helse- og mattrygghetsområdet. En viktig prioritering for Norge er å bidra til at OECD utvikler bedre indikatorer for kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenestene.

Helse- og omsorgsdepartementet er ansvarlig for norsk deltagelse i Den internasjonale vinorganisasjonen (OIV), som lager internasjonale standarder på vinområdet.

Det bilaterale helsesamarbeidet mellom Norge og Moldova, inngått 2014, løper til 2020. Formålet med samarbeidet er å utveksle informasjon om helsetjenester innenfor folkehelse, primærhelse og helsesystemer. Samarbeidet har bestått av studiebesøk og workshops for helsepersonell i landene for å utveksle kompetanse, og samarbeid mellom landenes folkehelseinstitutter. Midtveisevalueringen av samarbeidet i 2017 pekte på flere positive foreløpige resultater, men også at nasjonale forutsetninger i Moldova begrenser effekten av de norske bidragene. Innsatsområder i samarbeidet omfatter prosjekter innenfor primærhelse, sykehusorganisering, befolkningsrettet folkehelsearbeid og smitteovervåkning.

Norge har et bilateralt helsesamarbeid med Kina og undertegnet i april 2017 en ny handlingsplan under Kina-samarbeidet.

Statsråd Bent Høie besøkte Kina i april 2018. Formålet med besøket var å opprette politisk kontakt og fremme helsesamarbeid mellom Norge og Kina, spesielt på områdene e-helse, innovasjon og utfordringene med antibiotikaresistens. Det ble avholdt et felles seminar om antibiotikaresistens i Beijing og et næringslivsseminar om helseteknologi/innovasjon i Shanghai.

Norge er en aktiv støttespiller i fredsprosessen i Colombia. Helse inngår som en komponent i oppfyllelsen av fredsavtaleverket. Norge og Colombia undertegnet i 2017 en bilateral intensjonsavtale om helsesamarbeid. Avtalen vektlegger bl.a. kunnskapsutveksling innen primærhelsetjenesten, mekanismer for introduksjon av ny teknologi og samarbeid på områdene alkohol og narkotikapolitikk, Intensjonsavtalen følges opp med felles aktiviteter/tiltak.

I 2018 har Norge et pilotprosjekt med Ukraina for et institusjonelt helsesamarbeid. Formålet er å støtte opp om reformarbeidet i Ukraina gjennom å styrke den faglige og administrative kompetansen innen folkehelse og smittevern, samt fysisk og psykisk rehabilitering.

Norge er partner og bidragsyter til European Observatory on Health Systems and Policies. Formålet er, gjennom sammenliknende studier, å gjøre kunnskap og erfaringer fra ulike helsesystemer tilgjengelig som grunnlag for politikkutforming.

10 Administrative fellesomtaler

10.1 Fornye, forenkle og forbedre

Sykehus

Det har siden 2015 vært gitt årlige oppdrag til de regionale helseforetakene knyttet til å redusere variasjon i effektivitet og kapasitetsutnyttelse i sykehusene. Oppdragene har vært særlig rettet mot å etablere indikatorer og metodikk som avdekker uønsket variasjon, samt å tilgjengeliggjøre denne informasjonen slik at den kan brukes til forbedringsarbeid på lokalt nivå i spesialisthelsetjenesten. Helseregionene har opprettet Arbeidsgruppe for indikator- og metodeutvikling (AIM), som inkluderer representanter fra alle regionale helseforetak, samt Helsedirektoratet. Arbeidet følges opp i 2019.

De regionale helseforetakene har tidligere fått i oppdrag å etablere KPP (kostnader på pasientnivå) som kvalitets- og styringsverktøy i alle helseforetak. I 2018 skal helseregionene legge fram en framdriftsplan for hvordan KPP skal brukes for å understøtte forbedrings- og planarbeid, både på regionalt nivå og i hvert enkelt helseforetak. Videre har de regionale helseforetakene, i samarbeid med Helsedirektoratet, pilotert KPP for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det arbeides med å innføre KPP-modeller for disse områdene i alle helseforetak.

E-helse

Digitalisering av og nye arbeidsformer i helse- og omsorgstjenesten er viktig for å møte brukernes forventninger om en moderne og tilgjengelig tjeneste. Derfor prøves det ut flere løsninger for bedre kontakt og samhandling mellom innbygger og helsepersonell.

Det er etablert organdonasjon i kjernejournal, som gjør det enklere for innbygger å gjøre sitt ønske om organdonasjon kjent for pårørende og helsepersonell.

Det arbeides også med modernisering av Folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren. Digital melding om dødsfall er utviklet, og dagens manuelle rutiner skal skiftes ut med digitaliserte og helhetlige prosesser for å melde dødsfall. Det arbeides nå med å innføre digital melding om dødsfall i sektoren. Videre skal det lages fellesløsninger for å ta i bruk og nyttiggjøre seg av folkeregisteropplysninger i sektoren.

Helse- og omsorgsdepartementet fortsetter arbeidet med å modernisere og samordne helseregistrene og sikre tettere koordinering med sentrale e-helsetiltak gjennom Helsedataprogrammet. Programmet skal prioritere utvikling og bruk av fellesløsninger på tvers av registrene og etablering av en plattform for å gjøre tilgjengelig og analysere helsedata. Målet er bedre utnyttelse og kvalitet på helsedataene, forenkle innrapportering til de nasjonale helseregistrene og gjøre datahåndtering sikrere. Helseanalyseplattformen har et stort potensial for å redusere ressursbruk på datainnsamling for forskere og andre brukere av helsedata, og for å frigjøre ressurser til forskning og analyse. Plattformen skal gi mulighet for innebygget personvern og gi innbyggerne mer kontroll over hvordan egne data brukes.

Kommunale helse- og omsorgstjenester

Regjeringen vil tilrettelegge for å styrke kommunenes innovasjonsevne og bærekraft, evne til å ta i bruk nye løsninger og arbeidsmetoder. Regjeringen vil legge til rett for bruk av teknologi og digitalisering, og anser det det å være en forutsetning. Regjeringen vil styrke effektiviteten gjennom økt kompetanse, faglig omstilling, sterkere kommunal ledelse og bedre planlegging. Satsingen på hjemmetjenester og hverdagsrehabilitering, Kompetanseløft 2020, trygghetsteknologi og medisinsk avstandsoppfølging og etablering av flerfaglige team er sentrale tiltak som bidrar til faglig omstilling og mer effektiv utnyttelse av ressursene. Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre, har løftet fram 25 nye løsninger på grunnlag av eksempler fra kommunene, blant annet med tiltak som skal gi bedre sammenheng og kontinuitet i tjenestene.

10.2 Oppfølging av likestillingslovens krav om å gjøre rede for likestilling

Lovens formålsbestemmelse er å fremme likestilling uavhengig av kjønn. Dette gjelder på alle samfunnsområder herunder helsesektorens virkeområde. Lovens kapittel 3 gjelder offentlige myndigheters plikt til aktivt likestillingsarbeid. Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene.

Regjeringens mål i likestillingspolitikken er at kvinner og menn skal ha like gode tjenester av høy kvalitet. En større bevissthet på kvinner og menns ulike behov og utvikling av kjønnsspesifikk behandling der dette er relevant, kan bidra til økt kvalitet på helse- og omsorgstjenestene. I arbeidet med å skape pasientens helsetjeneste er det derfor viktig å se på kjønn som en av variablene som påvirker pasientens behov.

Kjønnsperspektivet innen helse har hatt særskilt fokus siden Kvinnehelsestrategien ble publisert for mer enn 10 år siden. Det har vist seg at det er nødvendig å ha kontinuerlig fokus for å sikre nødvendig implementering og integrering av kjønnsperspektivet i helsesektoren. En stor utfordring er å få ny kunnskap om kvinner og menns særlige behov omsatt i den praktiske tjenesteutøvelsen.

Som en del av oppfølgingen av Likestillingsmeldingen (2015–2016) har Helsedirektoratet fått i oppdrag å sikre at kjønnsspesifisitet inngår i alle faglige retningslinjer og veiledning der dette er relevant.

Kjønn i rapport IS-2554 Leger i primær- og spesialisthelsetjenesten og Turnusrapporten viser at andelen kvinnelige leger har vært økende, og tendensen sees først og fremst blant de yngre legene.

Det nasjonale rekrutteringsprogrammet Menn i helse har formål å bidra til rekruttering av flere menn til omsorgstjenestene. Menn i helse inngår i Kompetanseløft 2020. Programmet er basert på en modell utviklet av Trondheim kommune. KS har ansvar for prosjektledelsen og modellen baserer seg på et samarbeid med deltakende kommuner og Nav lokalt. Gjennom programmet rekrutteres blant annet menn uten tidligere erfaring fra sektoren via Nav til arbeid i helse- og omsorgstjenesten. Etter en praksisperiode gis det anledning til å ta voksenopplæring i helsearbeiderfaget. I 2018 rekrutteres det menn fra 69 kommuner fordelt på 8 fylker. I flere av fylkene starter flere kull. Siden oppstarten i 2014 har totalt145 menn tatt fagbrev i helsefag. Spredningen av modellen avhenger av tett oppfølging lokalt og godt samarbeid mellom de deltakende aktørene. I Trondheim kommune inngår Menn i helse i ordinær drift. Prosjektet har ifølge Helsedirektoratet gitt kjønnsperspektivet stor oppmerksomhet og antas å bidra til økningen i andelen menn i omsorgssektoren. Det nasjonale prosjektet ble evaluert i 2018. Evalueringen viser at prosjektet erfares som nyttig for å øke andelen menn i omsorgssektoren, men også som et kvalifiseringstiltak. Det fremheves i prosjektet at det er av stor betydning med tverrsektorielt samarbeid mellom helse, utdanning og arbeids- og velferdssektoren. Et slikt samarbeid kan bidra til å løse både sektorvise utfordringer som ressursbehovet i helsesektoren og samfunnsmessige utfordringer som arbeidsledighet og utenforskap. Statistikk fra SSB viser at andel årsverk utført av menn i brukerrettede omsorgstjenester økte fra 10 pst. i 2007 til nærmere 14 pst. i 2017. Se kap. 761, post 21, for nærmere omtale.

Regjeringen jobber langs flere spor for å sikre likestilling i helsesektoren. Innen spesialisthelsetjenesten er det særlig to tema helseministeren er opptatt av: andelen kvinnelige toppledere i helsetjenesten og å utvikle en heltidskultur. Helseministeren har derfor stilt krav til de regionale helseforetakene om å bidra i arbeidet med å rekruttere og utvikle kvinnelige ledere, spesielt på toppledernivå. Videre har helseministeren stilt krav om å fortsette arbeidet med å etablere heltidskultur i sykehusene og redusere bruken av deltid.

Helse- og omsorgsdepartementet oppnevner styrer for de regionale helseforetakene. Styrene oppfyller lovens krav til minimum 40 pst. representasjon av begge kjønn, og per 2018 er to av fire styreledere kvinner. Spesialisthelsetjenesten er en sektor med høy kvinneandel og bør ha et særlig ansvar for å bidra til å rekruttere og utvikle kvinnelige ledere.

I sykehusene er 8 av 10 ansatte kvinner, mens kun 4 av 10 er toppledere. Helseministeren har uttrykt at dette er en oppsiktsvekkende underrepresentasjon og stilte tydelige krav til de regionale helseforetakene i foretaksmøtet i januar 2016 om at de må bidra til å rekruttere og utvikle kvinnelige ledere, spesielt på toppledernivå. Styret og toppledelsen i sykehusene må tydelig engasjere seg i dette spørsmålet. Et av tiltakene for å øke andelen kvinnelige toppledere er økt andel kvinnelige deltakere i det årlige nasjonale topplederprogrammet for helseforetakene. Andre tiltak er ledertalentprogrammet og helseregionenes foretaksinterne lederutviklingstiltak, hvor en av målsetningene er å øke andelen kvinnelige deltakere. De regionale helseforetakene har rapportert til departementet at de arbeider aktivt med å øke andelen kvinnelige toppledere i sykehusene. De rapporterer også om en liten økning i andelen toppledere i sykehusene, og økt andel kvinnelige deltakere i det nasjonale topplederprogrammet for helseforetakene.

Regjeringen er opptatt av å utvikle en heltidskultur i helsetjenesten og derigjennom redusere bruken av deltid. Det er i foretaksmøte med de regionale helseforetakene stilt krav om at arbeidet med utviklingen av en heltidskultur videreføres, og at flest mulig medarbeidere tilsettes i faste hele stillinger. Flest mulig medarbeidere i faste hele stillinger er en viktig forutsetning for å lykkes med å utvikle pasientens helsetjeneste. En velutviklet heltidskultur er også kvalitetsfremmende og vil sikre god kontinuitet i pasientoppfølgingen i sykehusene. Mer enn 70 pst. av medarbeiderne i sykehusene er kvinner. Det betyr også at helseforetakene må ha strategier for å rekruttere bedre fra begge kjønn.

Å etablere en heltidskultur er et langsiktig arbeid som vil medvirke til å øke kvinners stillingsprosent i helseforetakene. Dette er viktig i et likestillingsperspektiv og understøtter også kvalitetsperspektivet i spesialisthelsetjenesten. Bruken av deltid for fast ansatte i sykehusene er fra januar 2013 til mars 2018 redusert i alle helseregionene. Reduksjonen varierer fra 3,5 pst. til 17,1 pst. for de fire helseregionene. Samtidig har andelen medarbeidere som har fått høyere stillingsprosent også økt. Gjennomsnittlig stillingsprosent for fast ansatte ligger nå på om lag 90 pst. i alle helseregioner. Selv om utviklingen går i riktig retning, er en ikke i mål. Det har hatt stor betydning at flere sykehus tilbyr faste, hele stillinger ved at de ansatte er tilknyttet jobber ved ulike avdelinger som til sammen gir100 pst. stilling. Faste hele stillinger er viktig for å rekruttere kompetente medarbeidere, beholde kvalifisert arbeidskraft og samtidig bidra til å ivareta arbeidsmiljøet og redusere sykefravær. Faste hele stillinger bidrar til økt kvalitet og kontinuitet i tjenesten. Det er økt bevissthet og kunnskap i hele organisasjonen omkring denne utfordringen og det arbeides systematisk for å utvikle nye og fleksible løsninger slik at medarbeidere kan arbeide ved ulike avdelinger, og at deler av stillingen er knyttet til sykehusenes egne bemanningssentre o.l. Ledere og tillitsvalgte i sykehusene har samarbeidet om å finne løsninger som gjør at flest mulig kan få hele stillinger. Det innebærer også å tilrettelegge for de som av ulike årsaker har krav eller behov for redusert arbeidstid. En annen utfordring er å motivere medarbeidere i deltidsstillinger til å øke sin stillingsprosent.

Likestillingsrapport

Statistikken bygger på personaladministrative data. I 2017 var 67,3 pst. av de ansatte kvinner og 32,7 pst. var menn. Av ekspedisjonssjefer/departementsråd er 33,3 pst. kvinner. Av avdelingsdirektører er 66,7 pst. kvinner.

Helse- og omsorgsdepartementet hadde i 2017 et gjennomsnittlig fravær som følge av sykdom på 3,8 pst., som er en reduksjon fra foregående år.

Direktoratet for e-helse

Ved utgangen av 2017 utgjorde andelen av de ansatte 58 pst. kvinner og 42 pst. menn. Direktoratet for e-helse er bevisst på å ha samme lønns- og personalpolitikk overfor alle ansatte. I direktørens ledergruppe var det fire kvinner og to menn. Kvinneandelen i direktoratets lederstillinger totalt sett utgjør 60 pst. Et mål er å ha flest mulig ansatte i heltidsstillinger og direktoratet har ved utgangen av 2017 fire ansatt i deltidsstilling av totalt316 ansatte. I alle stillingskategoriene med unntak av seksjonssjefstilling er kvinner noe lavere lønnet enn menn.

Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet er bevisst på å ha samme lønns- og personalpolitikk overfor alle ansatte. Det har ikke vært vesentlige endringer i andelen kvinner/menn i instituttet fra 2017 til 2018. 67 pst. av de ansatte er kvinner. Kvinneandelen i lederstillinger er 60 pst. Instituttet har en kvinneandel på 67 pst. i senior fagstillinger (forsker 1110 og 1183, overleger og seniorrådgivere). Den største utfordringen for likestilling er å øke andelen kvinner blant seniorforskerne, slik at det over tid samsvarer med den høye andelen kvinner blant stipendiater og postdoktorer (75 pst.). Andelen kvinner har økt både i senior fagstillinger og blant stipendiater og postdoktorer i perioden frem til 2017, men er uforandret fra 2017 til 2018. Instituttet er opptatt av at kvinner og menn får like muligheter for meritterende oppgaver.

Helsedirektoratet

Helsedirektoratet hadde ved utgangen av 2017 en kvinneandel på 69 pst. Dette er to prosentpoeng mer enn i 2016. Til tross for særlige tiltak i lokale forhandlinger tidligere år har menn gjennomgående høyere lønn enn kvinner. Den høyeste kvinneandelen er i lønnsgruppene saksbehandlere, kontorstillinger og rådgivere, mens gruppa leder- og spesialstillinger har den laveste kvinneandelen.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Helseklage har en ambisjon om å speile det norske samfunnet i forhold til kjønn, alder og etnisitet. Helseklage er en inkluderende arbeidsplass. Det blir tilrettelagt på arbeidsplassen for personer med nedsatt arbeidsevne eller funksjonshemming og medarbeidere i ulik livsfase med ulike behov. Helseklage er en kvinnedominert arbeidsplass. Kjønnsfordelingen i Helseklage var ved utgangen av 2017 på 76 pst. kvinner og 24 pst. menn. I ledergruppen var det ved utgangen av 2017 82 pst. kvinner (ni) og 18 pst. menn (to). Det er ikke store lønnsforskjeller mellom kjønnene på sammenliknbare funksjoner og nivåer. Helseklages personalretningslinjer sikrer at begge kjønn har like lønns- og arbeidsvilkår og samme mulighet for forfremmelse og utvikling.

Norsk pasientskadeerstatning

Norsk pasientskadeerstatning hadde ved utgangen av 2017 totalt en kvinneandel på 71 pst. (mot 69 pst. i 2016). Andelen kvinner i lederstillinger er 73 pst. Kjønnsfordelingen speiler det faktum at det er en klar overvekt av kvinnelige søkere til ledige stillinger i Norsk pasientskadeerstatning. Gjennom ulike personalpolitiske virkemidler legger NPE til rette for medarbeidere i ulike livsfaser og personer med nedsatt arbeidsevne eller med funksjonshemming. Tilsvarende gir NPEs lokale lønnspolitikk føringer som motvirker lønnsforskjeller mellom kjønnene og som gir like muligheter for karriereutvikling.

Statens helsetilsyn

Helsetilsynet hadde ved utgangen av 2017 en kvinneandel på 66 pst. I stillingsgruppen ledere (avdelingsdirektør, underdirektør og fagsjef) er 64 pst. kvinner. Dette ligger godt innenfor Hovedavtalens mål om 40 pst. kvinner i lederstillinger innenfor definert lederstillingsgruppe. Menn er i gjennomsnitt lønnet høyere enn kvinner. Det har skjedd enn generell lønnsutjevning mellom kvinner og menn de siste årene. Statens helsetilsyn har en relativt stor andel ansatte over 62 år og i 2017 utgjorde denne aldersgruppen 20 ansatte (av115 totalt). Statens helsetilsyn legger til rette for eldre arbeidstakere ved bl.a. mulighet for fleksible arbeidsformer.

Statens legemiddelverk

Legemiddelverket har flere kvinnelige tilsatte enn menn, noe som gjenspeiler kvinneandelen blant studentene fra de utdanningsfelt og fagfelt Legemiddelverket normalt rekrutterer fra. Kvinnelige ansatte utgjør 74,4 pst. av arbeidsstokken, og toppledergruppen består av tre kvinner og to menn. Mellomledergruppen har 17 kvinner og 2 menn. En gjennomgang av de mest brukte stillingskoder (rådgiver, seniorrådgiver og forsker) viser svært små forskjeller i gjennomsnittslønn mellom kjønn. Legemiddelverket har kontinuerlig fokus på arbeidet med sin livsfasepolitikk.

Statens strålevern

Strålevernet hadde ved inngangen til 2018 en kvinneandel på 54,4 pst. Ledergruppen består nå av to kvinner og tre menn. På seksjonssjefsnivået er det seks kvinner og to menn. I gjennomsnitt tjener kvinner 0,5 pst. mindre enn menn. Det er ingen vesentlig forskjell i lønn for kvinner og menn i samme stillingskategori. Andelen av midlertidig tilsetting i Strålevernet er liten, dette gjelder for både kvinner og menn. Det er ingen større forskjell i bruken av deltidsstilling eller i uttaket av foreldrepermisjon. Sykefraværet er i snitt i underkant av fire pst. og uendret over tid.

10.3 Omtale av lønnsvilkårene mv. til ledere i heleide statlige virksomheter

Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF mottok i 2017 lønn på 2250 426 kroner, mens annen godtgjørelse beløp seg til 5025 kroner. Pensjonskostnadene til administrerende direktør utgjorde454 555 kroner. Administrerende direktør skal ha pensjonsvilkår på lik linje med andre ansattes vilkår i foretaket, og har ordinære pensjonsvilkår via Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet (PKH). Avtale om sluttvederlag kan inngås for inntil 12 måneders avtalt lønn. Til fradrag i sluttvederlag kommer andre inntekter oppebåret i perioden. Sluttvederlag gis kun når det oppstår situasjoner av slik karakter at styret/administrerende direktør av hensyn til virksomhetens videre drift beslutter at den ledende ansatte må avslutte sitt ansettelsesforhold og fratre sin stilling umiddelbart.

Administrerende direktør i Helse Vest RHF mottok i 2017 lønn på 2379000 kroner, mens annen godtgjørelse beløp seg til 20000 kroner. Pensjonskostnadene til administrerende direktør utgjorde597000 kroner. Administrerende direktør har, i tillegg til ordinær ytelsespensjon i KLP, en avtale om pensjon utover 12G. Avtalen var inngått før det kom pålegg om ikke å inngå slike avtaler. Det er ikke inngått avtale om sluttvederlag eller liknende for administrerende direktør.

Administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF mottok i 2017 lønn på 1919000 kroner, mens annen godtgjørelse beløp seg til158000 kroner. Pensjonskostnadene til administrerende direktør utgjorde338000 kroner. Administrerende direktør har offentlig tjenestepensjon på lik linje med andre ansattes vilkår, det vil si gjennom ordinær ordning i KLP. Det er ikke anledning til å inngå avtale om pensjon utover ordinære vilkår gjennom KLP. Sluttvederlag og lønn i oppsigelsestiden skal ikke overstige 12 måneder og til fradrag i sluttvederlag kommer andre inntekter oppebåret i perioden.

Administrerende direktør i Helse Nord RHF mottok i 2017 lønn på 2009000 kroner, mens annen godtgjørelse beløp seg til160000 kroner. Pensjonskostnadene til administrerende direktør utgjorde163000 kroner. Administrerende direktør har ordinære pensjonsvilkår via KLP og har ingen avtale om tilleggspensjon. Administrerende direktør har ikke avtale om etterlønn.

Administrerende direktør i Norsk Helsenett SF mottok i 2017 lønn på 1680 892 kroner, mens andre ytelser beløp seg til 6803 kroner. Pensjonskostnadene til administrerende direktør utgjorde 303 220 kroner. Administrerende direktør har ordinære pensjonsvilkår via KLP og har ingen avtale om tilleggspensjon. I ansettelsesavtale med administrerende direktør er det avtalt rett til ni måneders etterlønn ut over oppsigelsestiden dersom styret anmoder administrerende direktør om å si opp sin stilling, eller administrerende direktør i samråd med styrets leder/styret velger å si opp sin stilling uten at det foreligger saklig grunn til oppsigelse eller avskjed. Dersom administrerende direktør i perioden for sluttvederlag, men etter utløpet av ordinær oppsigelsestid har andre inntekter, skal sluttvederlaget reduseres tilsvarende krone for krone. Det er inngått tilleggsavtale med administrerende direktør som gir ham rett til å gå over i annen stilling i Norsk Helsenett SF fra og med at han fyller 62 år, og fram til han fyller 65 år. Arbeidstaker har i ny stilling rett til å beholde eksisterende betingelser som gjelder på det tidspunktet han går av som administrerende direktør.

Administrerende direktør i AS Vinmonopolet mottok i 2017 lønn på 2222000 kroner, mens andre godtgjørelser beløp seg til189000 kroner. AS Vinmonopolet innførte i 2007 en lederpensjonsordning som finansieres over drift. I 2017 var pensjonskostnadene til administrerende direktør 360000 kroner. Administrerende direktør har en etterlønnsavtale på 12 måneder.

11 Sektorovergripende klima og miljøpolitikk

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljømålene kan nås. For en omtale av regjeringens samlede klima- og miljørelevante saker, se Klima- og miljødepartementets fagproposisjon.

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, samt fylkesmennene, er rådgivere for sentrale og lokale helsemyndigheter, utreder og tar del i overvåking av miljøforurensning. Etter folkehelseloven har kommunene ansvar for å sikre befolkningen mot skadelige faktorer i miljøet.

Mattilsynet arbeider for en miljøvennlig produksjon av trygge næringsmidler og trygt drikkevann. For å få størst mulig samfunnsmessig verdiskapning ut av begrensede ressurser er det vesentlig å legge vekt på kvalitet, plante- og dyrehelse samt hensynet til miljøet.

Statens strålevern ivaretar direktoratsoppgaver for Klima- og miljødepartementet innenfor området radioaktiv forurensning og annen stråling i det ytre miljø. Strålevernet har videre ansvar for faglig utredningsarbeid, tilsyn med radioaktiv forurensning og for å koordinere nasjonal overvåking av radioaktiv forurensning i det ytre miljø, samt internasjonale oppgaver.

Helse- og omsorgsdepartementet forvalter statens eierskap av de regionale helseforetakene. Departementet har i sitt styringsbudskap til de regionale helseforetakene bedt om at spesialisthelsetjenesten foretar en helhetlig tilnærming til klima- og miljøutfordringene. Miljøarbeidet i spesialisthelsetjenesten koordineres gjennom et samarbeidsutvalg mellom de fire helseregionene. Alle de regionale helseforetakene er representert med et medlem i samarbeidsutvalget. I tillegg har Sykehusbygg HF og Sykehusinnkjøp HF, samt vernetjenesten og tillitsvalgte en representant hver. De fire regionene har også hver sin miljøfaggruppe hvor alle helseforetak er representert. Det arbeides nå i alle regioner med å implementere ny revidert ISO14001 standard, og alle helseforetak skal være sertifisert etter denne i løpet av 2018.

Det følger av klimaforliket, jf. Innst.390 S (2011–2012), at fossil fyringsolje som grunnlast skal fases ut av alle statlige bygg innen 2018. Det er lagt til grunn at dette skal forstås som at utfasingen skal gjennomføres innen utgangen av 2018. Helseforetakene har over tid arbeidet med planer for å fase ut oljefyr i sine bygg. Per 31. desember 2017 gjenstod 13 bygg hvor bruk av oljefyring som grunnlast fortsatt benyttes, og det er lagt planer for utfasing av nesten alle disse innen utgangen av 2018. Helseforetakene har fem anlegg der det ikke er lagt konkrete planer om utfasing av oljefyr innen utgangen av 2018. De regionale helseforetakene opplyser at det arbeides med planer for utfasing av ett anlegg i 2019, mens de fire siste anleggene er i bygg som vil bli utrangert etter 2020.