Del 1
Innledende del

1 Helse- og omsorgspolitikken

Regjeringens mål er å skape pasientens helse- og omsorgstjeneste. Alle skal ha likeverdig tilgang til helsetjenester av god kvalitet. Regjeringen vil fremme god helse og livskvalitet i befolkningen og redusere sosiale forskjeller i helse. Gjennom økte bevilgninger, klare prioriteringer og nye løsninger viser regjeringen at den prioriterer helse- og omsorgstjenestene. Målet er å sikre at enhver skal ha trygghet for at gode offentlig finansierte helsetjenester er der for seg og familien, når man trenger det.

Sentrale mål for regjeringen er:

1. Redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene

2. Fremme kommunenes evne til omstilling og kvalitetsforbedring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, basert på eldrereformen Leve hele livet

3. Prioritere psykisk helse- og rusfeltet, med satsing på tidlig innsats, bedre behandling og forebygging

4. Øke tilgjengelighet og kapasitet, samt styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten

5. Folkehelse som fremmer gode liv og helse gjennom livsløpet

Regjeringen har lagt fram en rekke dokumenter for å understøtte disse målsettingene. Ikke bare gjennom budsjetter og bevilgninger, men også gjennom nye ideer og bedre løsninger, bl.a. Nasjonal helse- og sykehusplan, Folkehelsemeldingen, Primærhelsetjenestemeldingen, Legemiddelmeldingen, Prioriteringsmeldingen, Helsenæringsmeldingen, Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre, Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen, Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse, Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, regjeringen sin handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien, innføring av reformen fritt behandlingsvalg, Opptrappingsplanen for rusfeltet, rett til kontaktlege for alvorlig syke og rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Regjeringen vil styrke pasientens rettigheter og muligheter samt flytte makt fra systemet til den enkelte. Målet er bedre kvalitet og mer trygghet for pasienter, brukere og pårørende.

For å nå disse målene må tjenestene legge til rette for at pasienter med ulik helsekompetanse kan forstå og ta i bruk helseinformasjon, for å kunne treffe kunnskapsbaserte beslutninger relatert til egen helse.

Mye er bra i norsk helse- og omsorgstjeneste. Innenfor en rekke områder viser forskning og analyser at vi oppnår svært gode resultater. Dyktige ansatte i alle ledd av tjenestene gjør en uvurderlig jobb og sørger for god kvalitet i tjenestene. Det er imidlertid fortsatt behov for endringer og forbedringer på viktige områder. Det er fremdeles for mange uønskede hendelser som kunne ha vært forebygget, og som fører til unødig skade på pasienter og brukere. Særlig er det behov for bedre organisering, ledelse og kommunikasjon. Overganger og samhandling på tvers av nivåer og funksjoner må bli bedre. Det er for mye uønsket variasjon i kvaliteten mellom ulike sykehus, mellom kommuner og mellom tjenestene som tilbys. For mange venter fortsatt for lenge på helsehjelp. Regjeringen vil ta vare på det som fungerer bra, og forbedre det som kan bedres.

Folkehelsen i Norge er generelt god, og levealderen har økt. Det er likevel store utfordringer, bl.a. med økte sosiale helseforskjeller. Ensomhet er et problem blant mange, og forekomsten av overvekt og fedme er økende. Utfordringene må møtes med en tverrsektoriell tilnærming, både på lokalt og nasjonalt nivå, og i samarbeid med frivillig sektor og næringslivet.

1.1 Pasientens helse- og omsorgstjeneste

Regjeringen vil skape pasientens helse- og omsorgstjeneste. Det betyr å involvere pasienten som partner i utviklingen av tjenestene. I møte med helse- og omsorgstjenesten skal hver enkelt pasient få god og trygg helsehjelp, oppleve respekt, verdighet og åpenhet, slippe unødig ventetid og få delta mer i beslutningene om egen behandling og hvordan den skal gjennomføres. Regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre tjenesten med utgangspunkt i pasientens behov. Norge har og skal ha et godt offentlig helsetilbud. Skal dette ivaretas, er tjenestene avhengig av befolkningens tillit. Skal tilliten ivaretas, må tjenestene utvikles, mangfoldet tas i bruk og alle gis en sterkere stemme i utvikling av tjenestene. Medvirkning fra brukerne skal derfor ivaretas på alle nivåer – fra utvikling av tjenestene til møtet mellom pasient og helsepersonell. Regjeringen vil i budsjettet for 2020 fortsette å prioritere tiltak som styrker disse målsettingene.

For å nå målet om å skape pasientens helsetjeneste, må tjenestene legge til rette for at pasienter med ulik helsekompetanse kan forstå og ta i bruk helseinformasjon for å kunne treffe kunnskapsbaserte beslutninger om sin egen helse. Regjeringen har nylig lagt frem Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen (2019–2023), som skal bidra til dette.

En viktig hensikt med Ekspertpanelet for spesialisthelsetjenesten, etablert i 2018, er at pasienter med alvorlig livsforkortende sykdom og deres pårørende skal kjenne seg sikre på at all relevant behandling er vurdert. Regjeringen vil skape større åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet for å skape pasientens helsetjeneste og følge utviklingen over tid. Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Undersøkelseskommisjonen) er etablert for å undersøke alvorlige hendelser og andre forhold som kan påvirke pasient- og brukersikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen vil høsten 2019 legge fram den sjette årlige meldingen til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet og videreføre arbeidet fra det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet gjennom Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring (2019–2023).

Regjeringen skal legge frem ny Nasjonal helse- og sykehusplan høsten 2019. Meldingen angir retning og rammer for utviklingen av spesialisthelsetjenesten i perioden 2020–2023. Målet er å realisere pasientens helsetjeneste på en bærekraftig måte. Hovedtemaene vil være samhandling mellom kommuner og sykehus, kompetanse, psykisk helsevern og teknologi. Det vil også gjøres rede for den prehospitale kjeden.

Regjeringen vil ta alle gode krefter i bruk og ønsker å legge til rette for god samhandling og samarbeid mellom det offentlige og private, ideelle og frivillige aktører. Helsenæringsmeldingen har som hovedmål å bidra til økt konkurransekraft i den norske helsenæringen og samtidig bidra til en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Et tettere samarbeid mellom næringslivet og den offentlige helse- og omsorgstjenesten er nødvendig for å utvikle pasientens helsetjeneste på en bærekraftig måte. Kultur og strukturer for slikt samarbeid må videreutvikles. Politikk og tiltak i meldingen skal bidra til at den offentlige helse- og omsorgstjenesten bedre kan dra nytte av innovasjonskraften, kompetansen og ressursene som finnes i næringslivet. Det er pasientens behov som skal stå i sentrum.

Det er en utfordring at pasienter venter for lenge på behandling som er nødvendig, også på helsetjenester der det er ledig kapasitet hos private aktører. For å redusere ventetider og antall fristbrudd, har regjeringen tatt i bruk flere virkemidler. Regjeringen har fjernet taket for hvor mange pasienter sykehusene kan behandle. Samtidig får sykehusene betalt for å behandle flere pasienter gjennom innsatsstyrt finansiering som er økt. Pasientenes valgfrihet har også økt. Dette gjør regjeringen ved å ta i bruk et mangfold av aktører i offentlig og privat sektor og bruker mer av den ledige kapasiteten hos private, bl.a. gjennom innføringen av reformen fritt behandlingsvalg. Gjennom konkrete reformer og styrking av sykehusene reduserer regjeringen ventetiden og øker pasientbehandlingen. Ventetidene har gått ned med 16 dager fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2019.

1.2 Den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Helse- og omsorgstjenesten står overfor store oppgaver framover. Befolkningssammensetningen endres, flere brukere vil ha behov for ivaretakelse av både fysiske, psykiske og sosiale behov, og kompleksiteten i oppgaveløsningen vil øke. Det overordnede målet for de kommunale helse- og omsorgstjenestene er å sikre at innbyggerne får et tjenestetilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkelte brukers behov. Tjenestene må i større grad legge til rette for at brukere kan leve aktive liv, samtidig som de skal ha trygghet for å få god hjelp og omsorg når de har behov for det.

Regjeringen har iverksatt Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre. Reformen skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt, og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene. Leve hele livet har fem innsatsområder: et aldersvennlig Norge, aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. Gjennomføringen av reformen startet 1. januar 2019. Det er etablert et nasjonalt og et regionalt støtteapparat for reformen som skal bistå kommunene i arbeidet med å gjennomføre reformen lokalt. For å bidra til bedre kvalitet i tjenestene, er regjeringen godt i gang med å utvikle en metode for å spre og implementere et verktøy for kvalitetsutvikling i sykehjem – en trygghetsstandard. Dette skal inngå i arbeidet med gjennomføringen av Leve hele livet.

Leve hele livet er en reform for større matglede, enten du bor hjemme eller du er på sykehjem eller sykehus. Målet er å redusere underernæring og skape gode mat- og måltidsopplevelser for den enkelte. Regjeringen har derfor etablert et eget tilskudd til renovering, etablering eller gjenetablering av lokale produksjonskjøkken på sykehjem. Målet er å bringe maten og måltidsituasjonen tettere på de eldre innbyggerne og gjøre matlagingen til en større del av hverdagslivet i sykehjem og heldøgns omsorgsboliger.

Gjennom regjeringens plan for omsorgsfeltet, Omsorg 2020, har regjeringen startet arbeidet med å legge til rette for at flere eldre som ønsker det, kan bo lenger hjemme og leve aktive og selvstendige liv – med tilpassede tjenester. Regjeringens oppbygging av dagaktivitetstilbudet for hjemmeboende personer med demens og innføringen av en plikt for kommunene fra 1.1.2020 til å tilby slike plasser, er en viktig del av dette. Omsorg 2020 er ett av fundamentene for Leve hele livet.

Regjeringen ønsker at staten skal ta et større ansvar for utbygging av flere heldøgnsplasser i sykehjem og omsorgsboliger i kommunene. Derfor er den statlige tilskuddsordningen, som kommunene kan søke på, forbedret ved at tilskuddssatsen er hevet fra i gjennomsnitt 35 pst. til 50 pst. Medregnet momskompensasjonsordningen dekker staten opp mot 70 pst. av investeringskostnadene for heldøgns omsorgsplasser.

Det er også lagt til rette for 15 500 heldøgns omsorgsplasser i perioden 2014–2019. Dette har ført til et taktskifte i kommunenes søknader om investeringstilskudd til slike plasser. Antallet plasser med innvilget tilskudd per år er i snitt om lag doblet under denne regjeringen.

Regjeringen vil utvide forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Så langt viser følgeevalueringen at forsøket har bidratt til økt brukermedvirkning, bedre samhandling i kommunene og hyppigere og bedre vedtak. Forsøket har også bidratt til en opprydding i saksbehandlingssystemene i kommunene som deltar. De kommunene som i dag deltar i forsøket, har inngått avtale om videre deltakelse. Det legges opp til å utvide forsøket med seks nye kommuner med sikte på oppstart senest andre halvår 2020. Totalt tas det sikte på at 11 kommuner deltar i forsøket ut 2022.

Den demografiske sammensetningen i Norge vil endres betydelig de nærmeste tiårene. Den demografiske utviklingen vil påvirke og ha konsekvenser for flere områder i samfunnet, bl.a. boligpolitikken. Det er behov for å se nærmere på modeller og løsninger som både legger til rette for at flere kan bo hjemme lenger, samt stimulere til samlokalisering av tjenester, generasjonsmøter og tilstrekkelig antall heldøgns omsorgsplasser for de som trenger det. Regjeringen har derfor startet arbeidet med et kunnskapsgrunnlag for framtidens boformer, slik at vi kan legge til rette for gode og tilpassede boligløsninger både for de som ønsker å bli boende hjemme, og for kommunale heldøgns omsorgsplasser.

Norge var et av de første landene i verden som utviklet en nasjonal demensplan. Demensplan 2020 ble lagt frem høsten 2015, og har en planperiode fra 2016 ut 2020. Demensplan 2020 har bidratt til en positiv utvikling på feltet, men det er fortsatt behov for videre satsing på dette området. Demens er en av de største globale utfordringene verden står overfor. Regjeringen har derfor besluttet at dagens demensplan skal følges opp med en ny demensplan – Demensplan 2025.

Pårørende er en viktig ressurs som skal få støtte og avlastning. Regjeringen har derfor vedtatt å legge frem en egen pårørendestrategi.

Regjeringen er opptatt av å utvikle en heltidskultur i helse- og omsorgstjenestene. Flest mulig medarbeidere i faste hele stillinger er en viktig forutsetning for å lykkes med å utvikle pasientens helsetjeneste. Gjennom bruk av bl.a. velferdsteknologi og andre nye digitale løsninger skal brukere få økt mestring og trygghet i hverdagen.

Det er viktig at mennesker opplever trygghet og verdighet ved livets slutt. Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om lindrende behandling og omsorg, basert på NOU 2017: 16 På liv og død – Palliasjon til alvorlig syke og døende. Det tas sikte på å legge fram meldingen i 2019.

Regjeringen vil ha en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste med dyktige ansatte som kan gi god helsehjelp og omsorg. Derfor satser regjeringen på å styrke kompetansen hos de ansatte gjennom Kompetanseløft 2020, som skal bidra til en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste og bedre lederkompetanse. Regjeringen har besluttet at Kompetanseløft 2020 skal erstattes med et nytt kompetanseløft for den kommunale helse- og omsorgstjenesten når dagens plan avsluttes ved utgangen av 2020, og at nytt kompetanseløft fremlegges i Helse- og omsorgsdepartementets Prop. 1 S for 2021.

Brukerstyrt personlig assistanse er et viktig område for regjeringen og er derfor viet stor plass i regjeringsplattformen. Regjeringen vil at brukerstyrt personlig assistanse skal være et verktøy for å fremme likestilling og sikre brukerne mulighet for selvstendighet og aktivitet i hverdagen, uavhengig av funksjonsnivå. Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere brukerstyrt personlig assistanse i sin helhet, og komme med forslag til hvordan ordningen bør utformes for å sikre at den fungerer etter hensikten. Flere av problemstillingene i regjeringsplattformen omfattes av utvalgets mandat. Regjeringen har i 2019 sendt på høring et forslag om å fjerne den øvre aldersgrensen på 67 år for rett til brukerstyrt personlig assistanse for dem som allerede har fått innvilget ordningen. Tiltakene er et ledd i regjeringens arbeid med å skape et samfunn der alle skal kunne delta på lik linje, uavhengig av funksjonsnivå.

Regjeringen ønsker å legge til rette for at mennesker som har levd et langt liv sammen, kan bo under samme tak også når den ene parten har behov for opphold i sykehjem. For å bidra til dette har regjeringen sendt på høring et forslag om å forskriftsfeste samboergaranti slik at kommunene skal legge til rette for at personer som ønsker det, får bo sammen.

Stortinget har gitt sin tilslutning til Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste. I meldingen har regjeringen beskrevet utfordringer og pekt ut retningen for utviklingen av helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Regjeringen arbeider nå med oppfølgingen.

For å utvikle en mer helhetlig og teambasert tjeneste tilpasset brukernes behov, der de samlede personellressursene brukes bedre, ble det i 2018 startet forsøk med primærhelseteam, oppfølgingsteam og andre runde med utprøving av medisinsk avstandsoppfølging. Parallelt med dette vurderes det, i tråd med regjeringsplattformen, ulike tiltak for å øke bruken av e-konsultasjon. Det pågår en pilot på legevaktfeltet som hadde oppstart i september 2019. Alle disse utprøvingene vil gi viktig kunnskap om effekten av nye arbeidsformer og arbeidsdeling, samt om endringer i organisering og finansiering av tjenestene.

En velfungerende fastlegeordning er en forutsetning for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. For å legge til rette for dette, er det allerede igangsatt flere tiltak, herunder tilskudd til rekruttering av fastleger og til utdanningsstillinger. Trepartssamarbeidet med Legeforeningen og KS er reetablert, og det er gjennomført flere større utredninger som følge av dette, både om kvalitet og innovasjon, finansieringsmodeller og utdanningsstillinger. Målet med trepartssamarbeidet er å få en tettere dialog om utfordringene i fastlegeordningen, og om hva som kan være mulige løsninger.

EY og Vista Analyse leverte en evaluering av ordningen september 2019. Folkehelseinstituttet leverte samtidig en rapport om pasientenes vurdering av fastlegene og fastlegekontorene. Evalueringene av fastlegeordningen viser at ordningen langt på vei oppfyller de mest vesentlige intensjonene med den. Pasientene er fortsatt fornøyde med ordning, selv om de mener tilgjengeligheten burde vært bedre. Ordningen fungerer dårligst for pasienter med langvarige helseproblemer og sammensatte behov. Evalueringen viser samtidig at ordningen er presset. Arbeidsbelastningen for fastlegene har økt og flere fastleger opplever situasjonen som uhåndterbar.

Regjeringen starter et arbeid med å vurdere ytterligere tiltak inn i en handlingsplan for allmennlegetjenesten. Handlingsplanen vil foreligge våren 2020. Trepartssamarbeidets møter, leveranser, evalueringen og pågående piloter og forsøk, utgjør gode grunnlag for handlingsplanen. I forbindelse med arbeidet relatert til handlingsplanen vil det gjennomføres innspillsmøter.

Regjeringen tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om prioritering i primærhelsetjenesten, basert på NOU 2018: 16 Det viktigste først, våren 2020.

1.3 En folkehelsepolitikk som skaper gode liv i et trygt samfunn

Folkehelsen i Norge er generelt god og levealderen høy. Likevel er sosial ulikhet i helse og levekår fortsatt en utfordring. God helse og gode levekår er viktig for å gi bedre muligheter for alle. Regjeringen vil legge til rette for at enkeltmennesket blir sett i et helhetlig livstidperspektiv, hvor særlig tidlig innsats gir gode vaner og gode holdninger. Regjeringen vil legge prinsippet om å forebygge der man kan og reparere der man må, til grunn i folkehelsearbeidet. Det skal skapes gode rammer for flere leveår med god helse og økt livskvalitet i befolkningen. Et samfunn som legger bedre til rette for gode helsevalg, er en forutsetning for at den enkelte skal kunne ta mer ansvar for egen helse. Arbeidet for å legge til rette for gode helsevalg er fulgt opp i Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldingen – Gode liv i et trygt samfunn. Utfordringene innen fysisk og psykisk helse er synliggjort sammen med den tverrsektorielle innsatsen for å møte disse utfordringene. Betydningen av en god oppvekst og av at tidlig innsats gir gode vaner og gode holdninger, er et sentralt tema i meldingen. Videre vektlegges betydningen av å redusere sosiale forskjeller i helse. Folkehelsemeldingen presenterte en strategi for å forebygge ensomhet, som følges opp bl.a. gjennom et samarbeid med frivillig sektor.

Regjeringen vil gjøre det enklere å ta sunne valg, og følger opp Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021) Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle!, som ble lagt fram i 2017. Regjeringen vil forsterke samarbeidet med næringslivet for et sunnere kosthold. Som varslet i Meld. St. 19 (2018–2019), vil regjeringen legge fram departementenes handlingsplan for fysisk aktivitet i løpet av 2019.

Regjeringen har lagt fram Mestre hele livet – Strategi for god psykisk helse (2017–2022). Regjeringen vil følge opp strategiens mål om at psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Det er en særlig satsing på barn og unge i det systematiske folkehelsearbeidet. Regjeringen la i juni 2019 frem en egen opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, jf. omtale under punkt 1.4 Rus og psykisk helse. I statsbudsjettet for 2020 viderefører regjeringen program for folkehelse i kommunene.

Aktiv og sunn aldring er satt på dagsorden i folkehelsepolitikken. Regjeringen vil satse på aktive eldre og utvikle aldersvennlige samfunn. Aktive eldre inngår bl.a. i regjeringens arbeid med eldrereformen Leve hele livet. Det er etablert et program for et aldersvennlig Norge, og Rådet for et aldersvennlig Norge er oppnevnt for å bidra til gjennomføring og forankring i alle sektorer. For å styrke eldres stemme i samfunnet, vil regjeringen etablere et nasjonalt eldreombud etter modell av Barneombudet. Det tas sikte på at Eldreombudet etableres i andre halvår 2020, og skal lokaliseres i Ålesund.

For regjeringen er det viktig å styrke de eldres helse. Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder antall hoftebrudd. Regjeringen har derfor startet arbeidet med å utvikle en nullvisjon for fallulykker i og ved hjemmet, som medfører alvorlige personskader og død. Som ledd i arbeidet vil regjeringen sette målbare mål på nasjonalt nivå og utarbeide systematiske tiltak for å nå målene

Folkehelsemeldingen inkluderte en ny nasjonal tobakksstrategi for perioden 2019–2021. I Norge er vi nær å oppnå målet om en røykfri ungdomsgenerasjon. Regjeringen ønsker å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk, og har i strategien presentert en rekke nye tiltak for å oppnå dette. De fleste som røyker ønsker å slutte, og fra 2020 starter regjeringen et nytt røykesluttprosjekt for storrøykere.

1.4 Rus, psykisk helse, vold og traumer

Å prioritere arbeidet med rus, psykisk helse, vold og traumer er et sentralt mål i regjeringens helsepolitikk. Disse områdene har tidligere ikke fått den oppmerksomhet og prioritering som utfordringene på området tilsier. Utfordringene på disse feltene er omfattende og er dokumentert over flere år. Regjeringen vil derfor fortsette å styrke innsatsen innenfor rus- og psykisk helsefeltet. De generelle bevilgningene til spesialisthelsetjenesten er økt, og helseregionene er i oppdragsdokumentene bedt om å prioritere tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern høyere enn somatikk.

Regjeringen foreslår å oppfylle Opptrappingsplanen for rusfeltet i 2020. Planen har ført til at stadig flere rusavhengige kommer i aktivitet og får jobb, i tillegg til at antall årsverk innen rus og psykisk helse i kommunene har økt med 2 500 siden 2016. Antallet personer med rus- og psykisk helseproblematikk som er uten egnet bolig, er også kraftig redusert de siste årene.

I juni 2019 la regjeringen frem en egen opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Planen inneholder både helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettede tiltak, hvor flere sektorer skal bidra til å styrke den helsefremmende og forebyggende innsatsen. Det bygger på en anerkjennelse av at barn og unges psykiske helse i stor grad skapes på andre arenaer enn i helsetjenesten, og derfor må innsatsen rettes inn mot de arenaene hvor barn og unge befinner seg, både fysisk og digitalt. Regjeringen har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Fra 1. januar 2020 er alle kommuner lovpålagt å ha psykolog. Regjeringen har gjennom styrking av tilskuddet til rekruttering av psykolog i kommunene, lagt til rette for at alle kommuner kan motta tilskudd før lovplikten trer i kraft. Fra 2020 innlemmes tilskuddet i kommunerammen. Regjeringen har innført pakkeforløp for rus og psykisk helse, og siden januar 2019 har pasienter blitt henvist til pakkeforløp. Psykisk helsevern vil bli ett av fire prioriterte områder i Nasjonal helse og sykehusplan 2020–2023.

Regjeringen ønsker å endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika – fra straff til hjelp, behandling og oppfølgning. Derfor vil regjeringen gjennomføre en rusreform der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk, overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal forberede gjennomføring av reformen. Utvalget skal levere sin utredning innen utgangen av 2019.

Helsedirektoratet har lagt frem et forslag til hvordan et femårig forsøk med heroinassistert behandling kan gjennomføres. Forslaget går ut på å etablere ett tilbud i Oslo og ett i Bergen for opptil 300 opiatavhengige totalt. Det legges opp til egne heroinklinikker i begge byene, med god helse- og sosialfaglig bemanning. Videre legges det opp til en følgeevaluering, for å kunne systematisere erfaringene og vinne ny kunnskap.

Helsedirektoratet har satt i gang arbeidet med å revidere gjeldende retningslinje for LAR. Dette arbeidet vil etter planen bli ferdigstilt i løpet av første halvår 2020. Revidering av retningslinjen vil bl.a. medføre økt brukermedvirkning og vurdering av nye legemidler i LAR.

Som ledd i oppfølgingen av regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep etableres et behandlingstilbud for dømte overgripere som et landsdekkende tilbud i 2020. Det foreslås å bevilge midler til etablering av et lavterskeltilbud og helhetlig behandlingstilbud for personer som står i fare for å begå overgrep mot barn. Regjeringen har også igangsatt arbeidet med en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

1.5 Bedre tilbud til kreftpasienter

Kreftpasienter skal oppleve god kvalitet, rask oppfølging og trygg behandling i møte med helsetjenesten. Regjeringens viktigste grep innen kreftområdet er tverrfaglige diagnosesentre i alle regioner, standardiserte pakkeforløp og bedre samarbeid med fastlegene. Pasienter etterspør forutsigbare pasientforløp. Derfor er det utarbeidet pakkeforløp for utvalgte tilstander. Pakkeforløpene beskriver planlagt pasientforløp med fastsatt innhold og tidsfrister for de enkelte elementene i forløpet.

I 2015 ble det innført 28 pakkeforløp for kreft. Disse skal gi pasientene standardiserte forløp med kortere ventetider samt raskere vei til diagnose og behandling ved mistanke om kreft.

Helsedirektoratet har startet å utvikle pakkeforløp for «kreftpasienter hjem», i 2018. Mange kreftpasienter og pårørende har behov for psykososial oppfølging. Pakkeforløpet skal beskrive hvordan pasientenes behov kan ivaretas i overgangen fra sykehus til kommunen.

I 2018 er det lagt fram en ny Nasjonal kreftstrategi (2018–2022) Leve med kreft. Denne strategien er en videreføring og en oppdatering av Sammen – mot kreft –Nasjonal kreftstrategi 2013–2017.

Gjennom det norske formannskapsprosjektet Forskningssamarbeid for bedre helse, er det tildelt 30 mill. kroner til tre nordiske kliniske studier på barnekreft. Dette er gjort i samarbeid med Kreftforeningen, Norges forskningsråd og NordForsk. Målet er å styrke kunnskapsgrunnlaget for persontilpasset behandling av barn med kreft.

1.6 Pakkeforløp for nye grupper

Regjeringen er opptatt av å ta erfaringene fra pakkeforløpene for kreft med i arbeidet med andre sykdommer og lidelser. I tillegg til pasientforløp for pasienter med kreft, er det i 2018 innført pakkeforløp for hjerneslag (akuttfasen). Pakkeforløp for rehabiliteringsfasen for hjerneslagpasienter er under arbeid. De første seks pakkeforløpene innen psykisk helse og rus ble innført fra starten av 2019. I løpet av 2019 vil Helsedirektoratet starte utarbeidelsen av ytterligere tre pakkeforløp innen de to områdene.

Videre er regjeringen i gang med å utvikle pakkeforløp for smertebehandling, utmattelse og muskel- og skjelettlidelser.

1.7 Helse som mestring

Nøkkelen til god helse ligger ikke i fravær av sykdom alene. Mange vil leve større eller mindre deler av livet med ulike former for sykdom eller funksjonsnedsettelser. God helse ligger i mestring: Evnen til å mestre sin situasjon, oppleve selvbestemmelse og føle verdighet. Helse- og omsorgstjenestene vil i framtiden møte flere brukere med kronisk sykdom som vil kreve langvarig oppfølging. For å møte denne utfordringen, må tjenestene tilpasse seg brukeres og pasienters behov, ønsker og forutsetninger.

Nye arbeidsformer i helsetjenesten bidrar til økt mestring. Mennesker med kronisk sykdom skal få bedre oppfølging som følge av teamarbeid i primærhelsetjenesten og bruk av og digitale verktøy. Dette prøves ut i form av primærhelseteam og avstandsoppfølging. Per 31. desember 2018 hadde 270 kommuner etablert frisklivssentral som en helsetjeneste som skal drive sykdomsforebyggende tiltak. Læring og mestring av sykdom inngår i økende grad i dette tilbudet.

Regjeringen har løftet dette feltet i statsbudsjettene fra 2017 til og med 2019, med en treårig opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Det er bevilget totalt 300 mill. kroner til opptrappingsplanen hvorav 200 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter er begrunnet med opptrappingsplanen. Det øremerkede stimuleringstilskuddet til kommunene som har vært etablert i opptrappingsplanperioden, er fra 2020 innlemmet i kommunenes rammetilskudd. Det er et mål at hovedtyngden av habiliterings- og rehabiliteringstjenestene skal skje i kommunen der brukeren bor. Derfor er oppmerksomheten i opptrappingsplanen rettet mot kommunene.

Regjeringen har startet arbeidet med en likeverdsreform. Reformen har som formål å gjøre det enklere for familier som har barn med behov for sammensatte tjenester. Et sentralt mål med likeverdsreformen er at barn og familier med barn med behov for sammensatte tjenester, skal motta sammenhengende og gode tjenester. I tillegg at pårørende skal oppleve ivaretakelse og inkludering.

1.8 IKT og digitalisering

Digitalisering og bruk av nye e-helseløsninger er en forutsetning for å skape pasientens helse- og omsorgstjeneste og gjøre tjenesten sammenhengende og bærekraftig for fremtiden. Derfor vil regjeringen realisere pasientens digitale helsetjeneste og målet om én innbygger – én journal.

Økt digitalisering stiller store krav til nasjonal samordning og betydelige investeringer de nærmeste årene. Den nasjonale styringsmodellen for e-helse og etableringen av Nasjonalt e-helsestyre har bidratt til bedre nasjonal koordinering. Det jobbes nå videre med flere organisatoriske tiltak og nye finansieringsmodeller. Regjeringen innfører prinsippet om obligatorisk samfinansiering av kostnader til forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger samt utreder en løsning med regulering av tilgjengeliggjøring og betaling for løsningene.

Regjeringen viderefører arbeidet med én innbygger – én journal. Det jobbes med tre parallelle tiltak: 1) Helseplattformen i region Midt-Norge, som er et regionalt utprøvingsprosjekt av det nasjonale målbildet, 2) samordnet utvikling av de øvrige helseregionenes journalløsninger, og 3) et forprosjekt for en felles journalløsning og helhetlig samhandling for kommunene utenom Midt-Norge.

Digitalisering av legemiddelkjeden vil sikre at helsepersonell til enhver tid har riktige legemiddelopplysninger tilgjengelig, og legger til rette for samhandling om legemiddelopplysninger på tvers av virksomheter. Dette antas å være det viktigste enkelttiltaket for å bedre pasientsikkerheten på legemiddelområdet, jf. Meld. St. 28 (2014–2015).

Norge har omfattende og verdifulle helsedata som er bygget opp over lang tid. Bedre utnyttelse av helsedata kan gi store gevinster for samfunnet. Det gjelder særlig i utviklingen av persontilpasset medisin og genetisk veiledet utvikling av nye legemidler. Regjeringen ønsker å gjøre disse helsedataene lettere tilgjengelig for forskning og andre formål som er viktige for pasienter og befolkningen. Helseanalyseplattformen skal etableres som en nasjonal løsning for å tilgjengeliggjøre og analysere helsedata. Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i helseregisterloven som innebærer 1) harmonisering og samordning av vilkårene for å gjøre helsedata tilgjengelig, 2) etablering av én felles funksjon for å forvalte tilgang til helsedata, og 3) etablere Reseptregisteret som et personidentifiserbart legemiddelregister.

Det er behov for et nasjonalt, standardisert språk for strukturering av informasjon i elektroniske informasjonssystemer i helsetjenesten. Et felles språk vil gi bedre pasientsikkerhet, samhandling og kunnskaps- og forskningsgrunnlag ved at helsefaglige opplysninger kan dokumenteres, formidles og forstås på en entydig måte. Direktoratet for e-helse leder et arbeid med å etablere et nasjonalt, standardisert språk basert på terminologien SNOMED CT.

Velferdsteknologiske løsninger kan bedre den enkeltes evne til å klare seg selv i egen bolig, og bidra til å sikre livskvalitet og verdighet for brukeren. Avstandsoppfølging for personer med kroniske sykdommer eller teknologi for å motvirke ensomhet blant eldre, er eksempler på slike løsninger. Nasjonalt velferdsteknologiprogram ledes av Helsedirektoratet, i tett samarbeid med Direktoratet for e-helse og KS. Programmet skal videreføres ut 2020.

Godt personvern og god informasjonssikkerhet er en grunnleggende forutsetning for digitalisering i helsesektoren. Innbyggerne skal ha tillit til at opplysninger om helsen deres blir behandlet på en trygg måte. Dette stiller ikke bare krav til teknologien, det handler like mye om kultur, kompetanse og gode rutiner.

1.9 Kunnskapsbaserte tjenester

For å videreutvikle helse- og omsorgstjenesten, er vi avhengige av å utvikle og ta i bruk ny kunnskap. Det arbeides systematisk med å legge til rette for at forskning skal komme pasienter, brukere og tjenesten til gode. Det jobbes også systematisk med å omsette ny kunnskap til innovasjon og bedre praksis. Et godt samarbeid mellom næringslivet og det offentlige er en forutsetning for utvikling, utprøving og dokumentasjon av nye løsninger. Regjeringen la i november 2015 fram sin handlingsplan som følger opp HelseOmsorg21-strategien. Handlingsplanen inneholder konkrete tiltak for en målrettet innsats i verdikjeden, fra forskning til innovasjon og videre til kommersialisering. Tiltakene fra planen er nå gjennomført, rapportering på dette følger derfor for siste gang i budsjettets del III. Departementene vil følge opp det videre arbeidet i sitt ordinære arbeid. I tillegg vil HelseOmsorg21-rådets mandat justeres, og det vil opprettes et nytt HelseOmsorg21-råd. Det arbeides systematisk med å legge bedre til rette for samarbeid om forskning mellom universitets- og høgskolesektoren og sykehusene. Det er etablert en indikator for kliniske behandlingsstudier, som helseregionene vil prøverapportere på i 2019. Indikatoren vil bidra til økt synlighet og kunnskap om aktiviteten. Dette er viktig med hensyn til politisk målsetting om å øke aktiviteten. Helseregionene vil også rapportere på indikatorer for innovasjonsaktivitet og -nytte. Regjeringen følger opp helsedatautvalgets forslag som skal bidra til enklere tilgang og bedre utnyttelse av helsedata. Mer bruk av kvalitetsindikatorer og data fra helse- og kvalitetsregistre skal bidra til mer kunnskapsbasert praksis og kvalitetsforbedring av tjenesten. Kommunalt pasient- og brukerregister er etablert. Innenfor persontilpasset medisin fortsetter regjeringen oppbyggingen av kompetanse og verktøy. Det nasjonale kompetansenettverket innen persontilpasset medisin er etablert. Det arbeides også med å etablere en nasjonal struktur for å legge til rette for bruk av molekylære tester, genpaneler og bruk av biomarkører i forskning og persontilpasset behandling.

Innenfor rusfeltet har Helsedirektoratet nå formelt godkjent Nasjonalt kvalitetsregister for behandling av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler. I løpet av 2019 vil helseregionene ha tilrettelagt slik at registeret kan tas i bruk senest fra 2020.

2 Profilen i budsjettforslaget

Helse- og omsorgsdepartementets samlede budsjettforslag er om lag 221 mrd. kroner, jf. tabell 2.1. Dette er fordelt med 188 mrd. kroner på programområde 10, Helse og omsorg, og 33 mrd. kroner på programområde 30, Helsetjenester, folketrygden. Samlet foreslås om lag 10,9 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett 2019. Dette svarer til en vekst på 5,2 pst.

For å komme fram til hvor stor realvekst budsjettforslaget representerer, må det bl.a. gjøres fratrekk for om lag 2,3 mrd. kroner i økte bevilgninger knyttet til pensjonspremier og -kostnader for de regionale helseforetakene. Videre må det gjøres fratrekk for bevilgningsøkninger for å dekke opp for forventet pris- og kostnadsvekst, herunder virkning av takstoppgjøret for leger, psykologer og fysioterapeuter. Årlig skjer det flytting av oppgaver og ansvar mellom departementene, herunder innlemming av øremerkede tilskudd i kommunenes frie inntekter. Selv om bevilgningene til formålene er de samme på statsbudsjettet samlet sett, vil slike ansvarsoverføringer medføre at budsjettproposisjonene for avgivende og mottakende departement ikke gir et dekkende bilde for hvor stor reell endring budsjettforslagene representerer for uendret ansvarsforhold. Ved beregning av realveksten i budsjettforslaget er det derfor korrigert for slike ansvarsendringer. Realveksten som presenteres er således regnet i forhold til samme ansvarsforhold som i saldert budsjett for 2019, dvs. før eventuell flytting av bevilgninger til/fra andre departementer. Korrigert for ovennevnte forhold representerer budsjettforslaget en reell økning på om lag 3,8 mrd. kroner, eller om lag 1,8 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2019.

Realveksten fordeler seg med om lag 2,3 mrd. kroner på programområde 10 Helse og omsorg og om lag 1,5 mrd. kroner på programområde 30 Helsetjenester, folketrygden. De viktigste styrkingene i budsjettforslaget er omtalt i boks 2.1 nedenfor. Under pkt. 2.39 redegjøres det for gjennomgående budsjett- og strukturtiltak som foreslås for 2020.

Realveksten på programområde 30, anslått til om lag 1,5 mrd. kroner, skyldes i vesentlig grad anslått økte utgifter til legemidler på blå resept. Ved beregning av realveksten på programområde 30 ses det bl.a. bort fra forslag om å overføre finansieringsansvaret for enkelte legemidler fra folketrygden til de regionale helseforetakene, jf. omtale ovenfor.

Det foreslås videre at av veksten i kommunenes frie inntekter over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett begrunnes 150 mill. kroner med Opptrappingsplanen for rusfeltet. De viktigste styrkingene ut over anslag for regelstyrte ordninger framgår av boks 2.1.

2.1 Aktivitetsvekst sykehus

Det foreslås å øke driftsbevilgningene til sykehusene i 2020 med 1 552 mill. kroner. Bevilgningsforslaget gir rom for å øke pasientbehandlingen med om lag 1,5 pst. neste år fra anslått aktivitetsnivå i 2019.

Det er fortsatt mange pasienter som ikke møter til avtalt time. Dette medfører dårlig ressursutnyttelse og lengre ventetid for andre. Derfor foreslås det såkalte fraværsgebyret ved manglende frammøte til somatisk poliklinikk økt neste år. Det er lagt til grunn at de regionale helseforetakene disponerer 30 mill. kroner av antatt økte gebyrinntekter. Hensyn tatt til de økte gebyrinntektene er samlet ramme for økt aktivitetsvekst 1 582 mill. kroner.

Oppdaterte anslag for innsatsstyrt finansiering (ISF) og laboratorie- og radiologiske undersøkelser i 2019 tilsier at bevilgningene skal økes med 112 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett. Budsjettforslaget for 2020 tar utgangspunkt i det høyere bevilgningsbehovet i 2019. Bevilgningsforslaget tar videre hensyn til at pensjonskostnadene anslås 1,2 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett 2019. I tillegg kommer pris- og lønnsjustering av bevilgningene med 3,1 pst.

Innenfor den foreslåtte vekstrammen på 1 582 mill. kroner må de regionale helseforetakene dekke økte utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av nasjonale e-helseløsninger på til sammen 56 mill. kroner.

Foreslått vekstramme på 1 582 mill. kroner framkommer etter at det er gjort fratrekk for netto effektiviseringskrav knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (179 mill. kroner) og underregulering av offentlige laboratorie- og røntgentakster (27 mill. kroner).

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen for de regionale helseforetakene gjennomføres i tråd med etablert praksis, jf. nærmere omtale under pkt. 2.39.

Fritt behandlingsvalgreformen ble innført i 2015. Ordningen omfatter døgnbehandling innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling samt enkelte somatiske tjenester. Fra 2019 ble to rehabiliteringstjenester inkludert i ordningen, og Helsedirektoratet vurderer inkludering av flere rehabiliteringstjenester i ordningen fra 2020.

Den foreslåtte vekstrammen på 1 582 mill. kroner sammenholdt med ovennevnte forhold, legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,5 pst. fra anslått aktivitetsnivå i 2019. I tråd med etablert praksis fra 2008 er det da lagt til grunn at den økte aktiviteten kan realiseres til 80 pst. av gjennomsnittlig behandlingskostnad.

Den generelle aktivitetsveksten omfatter aktivitet i de offentlige sykehusene, fritt behandlingsvalg og kjøp fra private aktører. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Regelen om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk videreføres. Veksten er regnet på nasjonalt nivå fra anslag for 2019, basert på aktivitet og regnskap for første tertial og mai 2019. Tall fra Helsedirektoratet, basert på bruk av spesialisthelsetjenester, indikerer at den demografiske utviklingen kan tilsi en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 1,3 pst. i 2020.

For pasientbehandling som omfattes av ISF legges det til rette for en vekst på om lag 1,4 pst. fra 2019 til 2020, mens det innenfor laboratorie- og radiologiske undersøkelser i helseforetakene legges til rette for en vekst på 2,2 pst. neste år. Fra 2020 foreslås det å inkludere flere personellgrupper i ISF, samt telefonkonsultasjoner innenfor somatikk.

Det foreslås at de regionale helseforetakene får overført finansieringsansvaret fra folketrygden for enkelte legemiddelgrupper fra 1. september 2020. I denne sammenheng overføres det 145 mill. kroner, svarende til forventede utgifter for helseforetakene i 2020. Legemiddelgruppene som foreslås overført, er legemidler til behandling av komplikasjoner ved nyresvikt, legemidler brukt i forbindelse med transplantasjoner og legemidler innenfor terapiområdene ALS, jernoverskudd, Cushings syndrom og immunglobuliner.

2.2 2000 heldøgns omsorgsplasser

Det foreslås 179,6 mill. kroner til å dekke første års utbetaling av investeringstilskudd til om lag 2000 heldøgns omsorgsplasser, med en samlet tilsagnsramme svarende til om lag 3,6 mrd. kroner. Halvparten av tilsagnsrammen er øremerket til netto tilvekst av heldøgns plasser i kommunene. Den resterende delen av tilsagnsrammen kan i tillegg nyttes til rehabilitering og utskiftning.

2.3 Tilskuddsordning til etablering av lokalkjøkken

Ved Stortingets behandling av Prop. 114 S (2018–2019) ble det vedtatt å opprette et nytt investeringstilskudd til lokale kjøkkenløsninger med eget produksjonskjøkken fra 1. oktober 2019.

For å øke antall sykehjem og omsorgsboliger med egne kjøkkenløsninger for produksjon av mat, vil regjeringen foreslå en samlet tilsagnsramme på 400 mill. kroner i planperioden for Leve hele livet (2019–2023) til etablering eller gjenetablering av lokale kjøkkenløsninger med eget produksjonskjøkken i eksisterende sykehjem og omsorgsboliger for personer med heldøgns tjenestetilbud. Det foreslås en tilsagnsramme på 96,8 mill. kroner for 2020 med en bevilgning på 4,8 mill. kroner til første års utbetaling.

2.4 Opptrappingsplan for rusfeltet

150 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter begrunnes med behovet for å fullføre den flerårige satsingen på å styrke tjenestene på rusfeltet.

I statsbudsjettet for 2019 ble det lagt til grunn et konservativt anslag på 100 mill. kroner for økning i utleieboligtilskuddet over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett i 2016 og 2017 til å framskaffe boliger til mennesker med rusproblemer.

Nye beregninger fra Husbanken for perioden 2016–2019 viser imidlertid at den samlede innsatsen overfor bostedsløse og personer med rusproblemer er betydelig høyere. Nye tall viser at det er gitt tilsagn til mellom 650 og 800 boliger til personer med rusproblemer. Det legges til grunn at de samlede tilsagnsbeløp til boliger til personer med rusproblemer utgjør mellom 500 og 600 mill. kroner. Fra 2016 til 2019 har ordningene med tilskudd til utleieboliger samt investeringstilskudd over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett bidratt til at flere bostedsløse har fått et eget sted å bo og antallet bostedsløse er dermed betydelig redusert. Mange av de bostedsløse er personer med rusavhengighet. Med disse nye beregningene legges det til grunn at Opptrappingsplanens delmålsetning om å bidra med 500 mill. kroner til at flere rusavhengige får et egnet sted å bo som gjennomført. I perioden 2016–2020 er bevilgningene gjennom opptrappingsplanen med dette økt med over 2,4 mrd. kroner og planen for rusfeltet er med dette overoppfylt. I tillegg kommer veksten i tverrfaglig spesialisert rusbehandling for rusmiddelavhengige (TSB), som sikres gjennom en høyere prioritet i TSB enn somatikk, beregnet til om lag 150 mill. kroner i 2020.

2.5 Nasjonale e-helseløsninger og helsenettet

Det foreslås til sammen 100 mill. kroner for å dekke veksten i kostnader til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene kjernejournal, e-resept, helsenorge.no, grunndata og helseID. Av dette foreslås 56 mill. kroner dekket innenfor den foreslåtte vekstrammen til de regionale helseforetakene, og 44 mill. kroner fra kommunene. I tillegg foreslås 38 mill. kroner for å øke kommunenes bidrag til forvaltning og drift av helsenettet slik at det i større grad reflekterer den reelle bruken. Både kommunenes bidrag til forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger og det økte bidraget til finansiering av helsenettet er tatt hensyn til ved fastsettelsen av veksten i frie inntekter til kommunesektoren.

Målet er å bidra til økt bruk og til bedre og mer driftssikre nasjonale e-helseløsninger gjennom å utvikle ny funksjonalitet, redusere teknisk gjeld og hente inn vedlikeholdsetterslep. Kommuner og regionale helseforetak vil framover bli belastet for veksten i kostnader til forvaltning og drift av de nasjonale helseløsningene. Helse- og omsorgsdepartementet etablerer samtidig et teknisk beregningsutvalg, som bl.a. vil ha deltakelse fra kommunesektoren og regionale helseforetak, for å sikre legitimitet til tallgrunnlaget og transparens i beregning av kostnadene.

2.6 Helseanalyseplattformen

Det foreslås ytterligere 131 mill. kroner til arbeidet med å realisere en nasjonal helseanalyseplattform, til sammen 243 mill. kroner i 2020 inkludert midler fra Norges forskningsråd. Helseanalyseplattformen er en del av regjeringens langtidsplan for forskning og skal bidra til bedre helseforskning, mer innovasjon og næringsutvikling, og mer kunnskapsbaserte helsetjenester. Helseanalyseplattformen skal etableres som en nasjonal løsning for tilgjengeliggjøring og analyse av helsedata. Det skal legges til rette for avanserte analyser på tvers av helseregistre og andre kilder til helseopplysninger. Samtidig skal personvernet styrkes gjennom bedre innsynstjenester, bedre muligheter til å gi og trekke samtykker og bedre sporing av bruken av opplysningene. Målet er å forbedre utnyttelsen av norske helsedata samtidig som personvern og sikkerhet styrkes.

2.7 Lånebevilgning til nye store sykehusprosjekter

Det foreslås en samlet låneramme på 29,1 mrd. 2020-kroner til Nye Oslo universitetssykehus, med en lånebevilgning i 2020 på 100 mill. kroner. Med dette legges det til rette for at Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus kan gå i gang med bygging av et nytt stort akuttsykehus på Aker og et samlet og komplett regionsykehus inkludert lokalsykehusfunksjoner på Gaustad. I tillegg skal Radiumhospitalet videreutvikles som et spesialisert kreftsykehus. Nye Oslo universitetssykehus innebærer nye og moderne sykehuslokaler, økt kapasitet og tilrettelegging for nye organisasjonsløsninger og arbeidsmetoder. Dette representerer et stort løft i utviklingen av spesialisthelsetjenesten, som vil være viktig for innbyggerne både i Oslo, Helse Sør-Øst og resten av landet.

Videre foreslås det en samlet låneramme på 60 mill. 2020-kroner til bygging av universitetsarealer for Universitetet i Stavanger ved nytt sykehus i Stavanger, med en lånebevilgning på 30 mill. kroner i 2020.

I tillegg tas det, som tidligere oppgitt, sikte på å fremme forslag om låneramme til etablering av regional sikkerhetsavdeling på Ila ved Oslo universitetssykehus i statsbudsjettet for 2021, dersom tomtespørsmålet er avklart.

2.8 Bedre pasientsikkerhet og samhandling med standardisert språk

Det foreslås ytterligere 84 mill. kroner til bedre pasientsikkerhet og samhandling med standardisert språk, til sammen 101 mill. kroner i 2020 inkludert bidrag fra aktørene. Midlene skal benyttes til å etablere, innføre og forvalte et nasjonalt standardisert språk i helse- og omsorgssektoren. Innføring av et felles standardisert språk vil bidra til bedre samhandling ved at helsefaglige opplysninger kan dokumenteres, formidles, og forstås på en entydig måte, og gjenbrukes til det formålet de er beregnet på. Det vil også bidra til redusert tidsbruk knyttet til dokumentasjon og gi et bedre kunnskaps- og forskningsgrunnlag. Gjennomføring av tiltaket vil føre til at Helseplattformen i Midt-Norge, oppgradering av elektronisk pasientjournal i de regionale helseforetakene og nasjonal kommunal journal, kan bygge på et nasjonalt standardisert språk.

2.9 Ny tilskuddsordning til næringsdrivende fastleger

Som avtalt i takstforhandlingene med Den Norske Legeforening, skal det høsten 2019 etableres en ny tilskuddsordning på 50 mill. kroner til næringsdrivende fastleger med mange pasienter på listen som krever mye oppfølging. Tilskuddet skal være administrativt enkelt å forvalte og baseres på objektive kriterier. Tilskuddet skal utformes i samarbeid med KS og Legeforeningen.

2.10 Alis-avtaler

Det foreslås 48 mill. kroner til tilskuddsordning for fastleger som er under spesialisering i allmennmedisin i kommuner med rekrutteringsutfordringer. Tilskuddsordningen forutsetter en kommunal egenandel på 12 mill. kroner, til sammen 60 mill. kroner. Tilskuddet er i utgangspunktet for næringsdrivende fastleger. Alis-avtaler er avtaler mellom kommune og leger i spesialisering i allmennmedisin om særskilte rekrutteringstiltak som går ut over og kommer i tillegg til plikter og rettigheter som følger av spesialistforskriften.

2.11 Alis-kontor i 5 kommuner

Det foreslås 10 mill. kroner til Alis-kontor. Bodø, Trondheim, Bergen, Kristiansand og Hamar kommuner gis tilskudd for å bistå kommuner i regionen til å inngå og følge opp Alis-avtaler. Denne funksjonen er gitt betegnelsen Alis-kontor. Disse skal bidra til rekruttering og tilrettelegging for legenes spesialisering i allmennmedisin og til trygghet for legen gjennom spesialiseringsløpet ved å planlegge, etablere og følge opp Alis-avtaler.

2.12 Tarmscreening

Det foreslås ytterligere 24,7 mill. kroner til innføring av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft, med en samlet bevilgning på 97 mill. kroner i 2020. Tilbudet gis til kvinner og menn det året de fyller 55 år, og skal gjøres landsdekkende innen 2024.

2.13 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

Det foreslås ytterligere 24 mill. kroner til tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede, med en samlet bevilgning på om lag 112,3 mill. kroner i 2020. Midlene skal dekke økte kostnader knyttet til gjennomføring av dom til tvungen omsorg. Med virkning for 2020 foreslås det innført en medfinansiering fra de regionale helseforetakene på 20 pst. av samlede utgifter. Resterende dekkes over gjeldende bevilgning. Helse Midt-Norge skal fortsatt administrere ordningen og ha det faglige ansvaret.

2.14 Leve hele livet – økt kompetanse, kontinuitet og aktivitet

Det foreslås omdisponert 23 mill. kroner til et nytt tilskudd til utvikling av gode modeller for å bedre kvalitet, kompetanse og kontinuitet i omsorgstjenestene, i tråd med hovedområdene i Leve hele livet.

Målgruppen er kommuner som sammen eller hver for seg skal iverksette tiltak for å utvikle gode løsninger for hospitering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester, nye arbeids- og organisasjonsformer i omsorgstjenestene og gjennomføre en aktivitetsdag ved landets sykehjem.

2.15 Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

Det foreslås 22,1 mill. kroner til utvidelse av forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene i 2020. Beløpet skal dekke inntektspåslag for seks nye kommuner fra 1.7.2020, samt midler til administrasjon av forsøket.

2.16 Kompletterende tiltak for ELTE-studenter

Det foreslås ytterligere 20 mill. kroner til kompletterende tiltak for kandidater som fullførte eller startet masterstudier i psykologi ved ELTE før Helsedirektoratet endret godkjenningspraksis i 2016, til sammen om lag 88 mill. kroner i 2020. Programmet skal gi de aktuelle kandidatene mulighet til å kvalifisere til autorisasjon som psykolog i Norge. Midlene skal dekke planlegging og gjennomføring av kurs og samlinger, utvikling av læringsmål og kompetansetiltak til veiledningen, i tillegg til lønnsutgifter til veiledere og kandidater.

2.17 Modernisert folkeregister

Det foreslås ytterligere 20 mill. kroner til modernisering av Folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren, med en samlet bevilgning i 2020 på 80 mill. kroner. Et modernisert folkeregister vil føre til raskere tildeling av fødselsnummer og identifisering av nyfødte, samt raskere innmelding og formidling av dødsfall. Felles distribusjon og bruk av folkeregisteropplysninger vil gi økt datakvalitet og god tilgjengelighet til oppdaterte opplysninger.

2.18 Økt saksbehandlingskapasitet ved Norsk pasientskadeerstatning

Det foreslås 9 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet ved Norsk pasientskadeerstatning og til dekning av utgifter til felles IKT-systemer for Norsk pasientskadeerstatning og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. I tillegg foreslås 6,7 mill. kroner til dekning av økte advokatutgifter, til sammen 15,7 mill. kroner.

2.19 Styrking av det fylkeskommunale tilbudet til pasienter med odontofobi

Det foreslås 15 mill. kroner til styrking av det fylkeskommunale tilbudet til pasienter som har vært utsatt for tortur og/eller overgrep eller som har stor angst for tannbehandling (odontofobi). Et økende antall oppsøker fylkeskommunenes tilbud. I flere fylker er det ventelister, både for odontofobi-behandling samt oppstart av tannbehandling, etter odontofobi-behandlingen.

2.20 Forsøk med heroinassistert behandling

Det foreslås 13,1 mill. kroner til å gjennomføre et forsøk med heroinassistert behandling i 2020. Prosjektet skal etableres i Oslo og Bergen med en varighet på fem år.

2.21 Opptrappingsplanen mot vold og overgrep

Det foreslås 31,5 mill. kroner til oppfølging av Opptrappingsplan mot vold og overgrep på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. 12,5 mill. kroner foreslås bevilget til å etablere et landsdekkende lavterskeltilbud med behandling for personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn og unge. 19 mill. kroner foreslås bevilget for å styrke behandling av personer dømt for seksuelle overgrep.

2.22 Nasjonal forsterket felleskapsavdeling for innsatte ved Ila fengsel

Det foreslås 12 mill. kroner til Nasjonal forsterket felleskapsavdeling for innsatte ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. Ved behandling av Prop. 1 S (2018–2019) for Justisdepartementet bevilget Stortinget midler til etablering av en nasjonal forsterket felleskapsavdeling for innsatte med sterk aggressiv adferd og psykiske lidelser ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. Midlene skal benyttes til helsefaglig bemanning med særlig kompetanse innen sikkerhetspsykiatri i Helse Sør-Øst RHF.

2.23 Mobilisering mot ensomhet

Det foreslås ytterligere 11,3 mill. kroner til mobilisering mot ensomhet, til sammen 18,3 mill. kroner i 2020. Det foreslås opprettet en søknadsbasert ordning som skal sikre at det utvikles og iverksettes effektive tiltak for å forebygge og redusere ensomhet og bidra til bedre helse og livskvalitet i befolkningen.

2.24 Nye LIS1-stillinger

Det foreslås 10 mill. kroner i 2020 til å øke antallet årlige LIS1-stillinger med 38 stillinger, med oppstart av 19 stillinger høsten 2020. Formålet med økningen er å sikre at antallet LIS1-stillinger er tilstrekkelig og bedre dimensjonert til å møte tjenestenes nåværende og framtidige behov for legespesialister. Dette vil særlig gjelde rekrutteringssituasjonen i nord og de nye stillingene skal etableres i Helse Nord.

2.25 Pensjonsutgifter i Statens legemiddelverk

Det foreslås 7 mill. kroner til å dekke økte pensjonsutgifter ved Statens legemiddelverk. Statens legemiddelverk er en bruttobudsjettert virksomhet som er plassert i en premiegruppe i Statens pensjonskasse med fiktive fond. På grunn av denne premiegruppeplasseringen kan Legemiddelverkets pensjonsutgifter variere betydelig fra år til år. Fra 2019 har pensjonspremien økt betydelig.

2.26 Eldreombudet

Det foreslås 7 mill. kroner knyttet til å opprette et eget eldreombud fra høsten 2020. Det foreslås at Eldreombudet skal fremme eldres interesser, rettigheter og behov, og engasjere seg i forhold som berører eldres interesser på alle samfunnsområder.

2.27 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Det foreslå 6,3 mill. kroner til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet bl.a. til oppgaver innenfor medisinsk strålebruk, både innenfor konvensjonell stråleterapi og protonterapi.

2.28 Pakkeforløp

Det foreslås 5 mill. kroner for å styrke Helsedirektoratets arbeid med pakkeforløp for bl.a. muskel- og skjelettlidelser, smertebehandling og utmattelse, jf. revidert budsjett for 2019.

2.29 Program for teknologiutvikling i vannbransjen

Det foreslås 5 mill. kroner i tilskudd til et program for teknologiutvikling i vannbransjen i inntil fem år, betinget av minst tilsvarende bidrag fra kommunene og fra leverandørindustrien. Målet med et program for teknologiutvikling i vannbransjen er å oppnå helsemessig tryggere vannforsyning og større leveringssikkerhet av drikkevann på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte.

2.30 Prosjekt for røykeslutt

Det foreslås 5 mill. kroner til et treårig prosjekt rettet mot storrøykere med planlagt oppstart 2. halvår 2020. Prosjektet omfatter et samarbeid mellom frisklivssentraler, sykehus, fastleger mv. og med delvis subsidiering av legemiddel for røykeslutt. Røyking er fortsatt den viktigste enkeltårsaken til sykdom og tidlig død i Norge. Erfaringene fra et lignende prosjekt i Danmark er svært gode.

2.31 Helsepersonell ved avrusningsenheten ved Bjørgvin fengsel

Det foreslås 5 mill. kroner i 2020 til helsefaglig personell ved avrusningsenheten ved Bjørgvin fengsel. Formålet med avrusningsenheten er å kunne gi et avrusningstilbud i fengsel som vil kunne motivere den innsatte til å søke videre rusbehandling.

2.32 Flytting av Bioteknologirådet til Bergen

Det foreslås 5 mill. kroner til flytting av Bioteknologirådet til Bergen. Flyttingen skal være gjennomført innen utgangen av 2020. Midlene skal bl.a. brukes til å beholde nøkkelpersonell og rekruttere nye ansatte.

2.33 Forberedende arbeid med sikte på sammenslåing av tak 1 og 2

Det foreslås 5 mill. kroner til Helsedirektoratet for å finansiere forberedende arbeid med sikte på å slå sammen egenandelstakene 1 og 2 til ett egenandelstak fra 2021. Merutgiftene knytter seg til teknisk løsning i NAV, endring av selvbetjeningsløsningen på helsenorge.no og kommunikasjon til borgere og behandlere.

2.34 Persontilpasset medisin

Det foreslås 4,4 mill. kroner til oppfølging av tiltak i Nasjonal strategi for persontilpasset medisin (2017–2021), med en samlet bevilgning på vel 30,7 mill. kroner i 2020. Styrkingen skal gå til oppbygging og drift av en nasjonal, anonymisert database over genetiske varianter hos norske pasienter.

2.35 Legemiddelmangel

Det foreslås 4 mill. kroner til å videreføre tilleggsbevilgning i 2019 til Legemiddelverkets arbeid med legemiddelmangel, jf. Prop. 114 S (2018–2019) og Innst. 391 S (2018–2019). Legemiddelverket mottar nå langt flere saker om legemiddelmangel enn tidligere og trenger økte ressurser for å kunne håndtere disse.

2.36 Helseinnovasjonssenter i Kristiansund

Det foreslås 3,4 mill. kroner til Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund, med en samlet bevilgning på 10 mill. kroner i 2020. Helseinnovasjonssenteret Kristiansund arbeider for økt bruk og innfasing av teknologi og tjenesteinnovasjon i helse- og omsorgssektoren, samt koordinering og videreutvikling av interkommunale samarbeid med bakgrunn i fagområdene forskning og innovasjon, helse som næring, velferdsteknologi og responstjenester.

2.37 Fagmyndighet medisinsk utstyr

Det foreslås 3 mill. kroner til styrking av fagmyndighet på området medisinsk utstyr. Nye EU-forordninger for medisinsk utstyr trådte i kraft 26. mai 2017 og kommer gradvis til full anvendelse over en overgangsperiode på 3–5 år. Rettsaktene vil medføre større arbeidsbyrde for Statens legemiddelverk, og det er behov for flere personellressurser for å oppfylle myndighetskravene.

2.38 Legemidler til behandling av migrene

Statens legemiddelverk har gjennomført metodevurdering av et nytt migrenelegmiddel, erenumab (Aimovig). For pasientgruppen med kronisk migrene er prioriteringskriteriene oppfylt. Det er anslått at merkostnadene for folketrygden vil være over fullmaktsgrensen Legemiddelverket har for å kunne innvilge refusjon over blåreseptordningen.

Erenumab var den første såkalte CGPR-hemmeren som kom på markedet, og det første legemidlet spesifikt utviklet til migreneprofylakse. Fremanezumab og galcanezumab er to andre CGRP-hemmere som nylig har fått markedsføringstillatelse, og som trolig vil vurderes for refusjon i løpet av 2019/2020. I tillegg er det ventet at ytterligere en CGRP-hemmer kommer på markedet.

Legemiddelverket, i samarbeid med Sykehusinnkjøp, er gitt i oppdrag å gjennomføre prisforhandlinger eller anbud for denne type legemidler slik at de kan tilbys norske pasienter.

2.39 Budsjett- og strukturtiltak

Gjennomgående budsjettiltak

Regjeringen vil bygge sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Som i næringslivet er det også i offentlig forvaltning et potensiale for å bli mer effektiv. Regjeringen har derfor innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen vil gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Virksomhetene har også god anledning til å planlegge og gjennomføre tiltak for å effektivisere driften når reformen er et årlig krav. Deler av gevinsten fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres til fellesskapet i de årlige budsjettene. Den årlige overføringen settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet.

For Helse- og omsorgsdepartementet innebærer dette at bevilgningene reduseres med 745,8 mill. kroner, hvorav 715 mill. kroner for regionale helseforetak og 30,8 mill. kroner for sentral helseforvaltning mv. Alle regionale helseforetak stiller effektiviseringskrav. Investeringsbehovet i bygg, utstyr og IKT er fortsatt stort. Reformen innpasses på samme måte for regionale helseforetak som i 2019, og det foreslås å tilføre 536,3 mill. kroner i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene for å gi rom til bl.a. investeringer og anskaffelser. Dette legger til rette for at reformen ikke påvirker de regionale helseforetakenes muligheter til å investere i nytt utstyr og bygg i 2020.

Videre er det, med enkelte unntak, foreslått at tilskudds- og 21-poster ikke prisjusteres, svarende til en samlet innsparing til andre prioriterte formål på om lag 121 mill. kroner. Det er gjort unntak bl.a. for bevilgninger til de regionale helseforetakene og tilskudd til rusarbeid på kap. 765, post 62, som prisjusteres fullt ut. Videre er det gjort unntak for tilskuddsposter til private ideelle organisasjoner, som prisjusteres med 2,7 pst. Dette er om lag 0,5 prosentenheter lavere enn forventet pris- og kostnadsvekst, svarende til en samlet innsparing på knapt 8 mill. kroner til andre prioriterte formål.

Dersom pasienter ikke møter opp til avtalt poliklinisk time i sykehus, og lar være å melde fra tidligere enn 24 timer før timen, kan pasienten i dag avkreves for fraværsgebyr. Det er fortsatt mange pasienter som ikke møter til avtalt time. Dette medfører dårlig ressursutnyttelse og lengre ventetid for andre. Det foreslås å øke gebyret for somatisk behandling med 351 kroner til 1 053 kroner, svarende til 54 mill. kroner.

Budsjett- og strukturtiltak under folketrygden

F.o.m. 2020 legges det opp til at egenandelene i sum øker i tråd med forventet lønnsvekst på 3,6 pst. fratrukket 0,75 prosentenheter, svarende til 172 mill. kroner. Ut over dette foreslås egenandelene som inngår i takordningene økt med ytterligere 4 pst. neste år, svarende til 41,5 mill. kroner. Innenfor en slik ramme for egenandelsopplegget foreslås begge egenandelstakene økt med 91 kroner. Egenandelstak 1 øker da fra 2369 til 2460 kroner, mens egenandelstak 2 øker fra 2085 til 2176 kroner. Egenandelene som inngår i takordningene øker samlet med 6,85 pst. For lege-, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinisk konsultasjon, lab/røntgen vil økningen først skje fra 1. juli 2020, hvilket innebærer en økning for året 2020 under ett på vel 3,4 pst.

Takstene for stønad til tannbehandling fra folketrygden økes generelt med om lag 2,2 pst. neste år. Dette er noe lavere enn forventet pris- og kostnadsvekst, og innebærer en innsparing for folketrygden på om lag 22 mill. kroner. Dette bidrar til at de statlige takstene ikke virker prisdrivende i markedet. Videre foreslås å nedjustere enkelttakster med til sammen 17,0 mill. kroner til å styrke det fylkeskommunale behandlingstilbudet til mennesker som har vært utsatt for tortur eller overgrep og/eller som har stor angst for tannbehandling (15 mill. kroner), jf. pkt. 2.19, og til å styrke kontrollvirksomheten til Helfo (2 mill. kroner).

Fra 1.1.2020 foreslås det en innstramming i folketrygdstønad til tannregulering (kjeveortopedi). Innstrammingen berører ikke barn og unge som har påbegynt behandling innen utgangen av 2019. Innstrammingen går ut på å avvikle stønad til tannregulering for de fleste tilstander i gruppe c i stønadsordningen, som er de tilstander med minst behov i regelverket for stønad til tannregulering. Dette er tilstander som ikke har betydning for tannhelsen eller for funksjonelle forhold, men som i hovedsak er av kosmetisk/estetisk karakter. Forslaget gir en antatt innsparingseffekt i 2020 på 50,5 mill. kroner. Forslaget er basert på faglige anbefalinger fra Helsedirektoratet, som har foretatt en bred utredning av stønad til tannregulering, jf. Prop. 1 S for 2019. Det vises også til Prioriteringsutvalget (Blankholm-utvalget), som har vist til at dagens stønad til tannregulering ikke er utformet i tråd med kriteriene for prioritering. I 2018 mottok om lag 41 pst. av barn og unge i aldersgruppen 13–14 år tannregulering. I perioden 2012–2018 har det vært en økning i andelen barn og unge som mottar stønad til tannregulering. Som følge av innstrammingen må det forventes en nedgang i andelen barn og unge som mottar tannregulering. Det vil også føre til at en del tannregulering som må anses som unødvendig ikke lenger blir gjennomført.

Som for de regionale helseforetakene, foreslås refusjonstakstene for private laboratorie- og radiologitjenester underregulert sammenliknet med forventet pris- og kostnadsvekst, svarende til en innsparing for folketrygden med om lag 15 mill. kroner i 2020.

Det foreslås noen flere legemidler på negativlisten for bidragsordningen, svarende til 3 mill. kroner i reduserte utgifter for folketrygden. Videre vil vedtatt omlegging av apotekavansen i 2019, jf. Prop. 114 S (2018–2019) og Innst. 391 S (2018–2019), medføre en innsparing for folketrygden med om lag 3 mill. kroner i 2020.

3 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Helse- og omsorgsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2018–2019 og alle vedtak fra tidligere stortingssesjoner hvor rapporteringen ikke ble avsluttet i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019), samt de vedtakene kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 291 S (2018–2019) mente ikke var utkvittert.

I enkelte tilfeller kan oppfølgingen av vedtakene være mer omfattende beskrevet under det aktuelle programområdet i proposisjonen. Det vil i disse tilfellene være en henvisning til hvor denne teksten finnes.

I kolonne 4 i tabell 3.1 angis det hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon. Rapporteringen på vedtak som innebærer at departementet skal legge frem en konkret sak for Stortinget f.eks. proposisjon, stortingsmelding, utredning el., vil normalt avsluttes først når saken er lagt fram for Stortinget.

Selv om det i tabellen angis at rapporteringen avsluttes, vil det i en del tilfeller kunne være slik at oppfølgingen av alle sider av vedtaket ikke er endelig avsluttet. Dette kan f.eks. gjelde vedtak med anmodning til regjeringen om å ivareta særlige hensyn i politikkutformingen på et område, der oppfølgingen vil kunne gå over mange år. Stortinget vil i disse tilfellene holdes orientert om den videre oppfølgingen på ordinært måte, gjennom omtale av det relevante politikkområdet i budsjettproposisjoner og andre dokumenter.

Helse- og omsorgsdepartementet viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 291 S (2018–2019) har understreket at det i enkelte tilfeller er nødvendig å fremme forslag om at anmodningsvedtaket oppheves før rapporteringen kan avsluttes. Departementet har i tråd med dette fremmet slikt forslag. Det vises til forslagsdelen i denne proposisjonen.

Stortingssesjon (2018–2019)

Informasjon og forebygging av hudkreft

Vedtak nr. 18, 15. november 2018

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en mer helhetlig og strukturert satsing på informasjon, forebygging og tidlig oppdagelse av hudkreft.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Representantforslag 8:230 S (2017–2018) om tiltak for å redusere forekomst og dødelighet av føflekkreft, jf. Innst. 33 S (2018–2019). Vedtaket anses som fulgt opp gjennom Direktoratet for strålevern og atomsikkerhets (DSA) ved vedtak av Nasjonal UV- og hudkreftstrategi. Strategien inneholder tiltak knyttet til både forebygging, kunnskap og informasjon samt tidlig oppdagelse. DSA har etablert en nasjonal tverrfaglig koordineringsgruppe og leder oppfølgingen av strategien.

Styrking av norsk tannhelse

Vedtak nr. 20, 15. november 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om styrking av norsk tannhelse, med mål om å utjevne sosial ulikhet i tannhelse gjennom å hjelpe dem som trenger det mest. Stortinget ber om at saken inneholder:

1. forslag til hvordan man kan styrke det forebyggende arbeidet for god folketannhelse

2. en gjennomgang av refusjonsordningene på tannhelsefeltet

3. forslag som i større grad vil hjelpe dem som i dag ikke har økonomisk mulighet for å få gjennomført nødvendig tannhelsebehandling

4. forslag til forbedring og forenkling av ordningene for refusjon gjennom folketrygden til spesielle diagnoser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:209 S (2017–2018), jf. Innst. 39 S (2018–2019).

Vedtaket følges opp i arbeidet med oppfølgingen av NOU 2018: 16 Det viktigste først – Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansiert tannhelsetjenester. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingsmelding – Prehospitale tjenester

Vedtak nr. 21, 15. november 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om de prehospitale tjenestene og hele den akuttmedisinske kjeden basert på NOU 2015:17 Først og fremst.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:225 S (2017–2018) Representantforslag om å styrke det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus og sikre forsvarlige luftambulansetjenester.

Vedtaket anses som fulgt opp ved at prehospitale tjenester inngår som eget tema i Nasjonal helse- og sykehusplan, som legges fram som en stortingsmelding i løpet av 2019.

Rehabiliteringsavdelingen 2 Øst i Eigersund

Vedtak nr. 23, 15 november 2 018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene i regionen får mulighet til å bygge opp nødvendig kompetanse og kapasitet til å ta over ansvaret for den aktuelle pasientgruppen dersom beslutningen om å legge ned rehabiliteringsavdelingen 2 Øst i Eigersund opprettholdes.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:226 S (2017–2018), jf. Innst. 31 S (2018–2019).

Vedtaket er fulgt opp gjennom rehabiliteringstilbud som kommunene i Dalaneregionen kan bygge opp ved hjelp av midler fra Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering, og de tiltakene som er iverksatt av Helse Stavanger. Det vises til omtale under kap. 732.

Ensomhet inn i folkehelseloven § 7

Vedtak nr. 25, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at «ensomhet» tas inn i folkehelseloven § 7.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets møte 20. november 2018.

I Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn ble det varslet at regjeringen vil ta initiativ til en samlet gjennomgang av folkehelseloven med forskrifter. Tiltaket vil bl.a. bidra til å tilpasse regelverket til ny kunnskap om forhold som påvirker helsen, slik som ensomhet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Lavterskeltilbud psykisk helse for eldre i kommunene

Vedtak nr. 26, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen stimulere til etablering av lavterskel psykisk helsetilbud for eldre i flere kommuner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre, jf. Innst. 43 (2018–2019).

Vedtaket er fulgt opp ved at regjeringen har lagt til rette for at kommunene har nødvendig kompetanse til å tilby lavterskel psykiske helsetjenester til sine innbyggere, uavhengig av alder. Gjennom innføring av kompetansekrav i lovverk, sammen med tilskuddet for rekruttering av psykologer til kommunene har regjeringen bidratt til nødvendig kompetanseoppbygging for å etablere slike tjenester. Det betyr imidlertid ikke at det legges til grunn at psykologkompetansen skal bindes opp i slike behandlingstilbud. Et konkret eksempel på hvordan slike tjenester kan organiseres er Rask psykisk helsehjelp, som det ytes tilskudd til over denne posten. Rask psykisk helsehjelp er en kunnskapsbasert måte å organisere et lavterskel psykisk helsetilbud for mennesker med milde til moderate angst- og depresjonslidelser. Tilbudet har nede aldersgrense på 16 år, men ingen øvre aldersgrense. I disse tilbudene har psykologen i kommunen ofte det faglige ansvaret, mens mye av behandlingen utføres av annet, særskilt opplært personell. Det vises til omtale på kap. 765, post 60.

Kommuner og frivillige sitt arbeid for eldre

Vedtak nr. 27, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at kommuner og frivillige organisasjoner kan styrke sitt arbeid og sine tiltak for at eldre og aleneboende skal få noen å spise måltider sammen med.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppfølgingen av Leve hele livet, regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 og ensomhetsstrategien. Det vises til nærmere omtale av vurderingen under kap. 761, post 21.

Nasjonal strategi for ernæring hos eldre

Vedtak nr. 28, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen legge fram en helhetlig nasjonal strategi for godt kosthold og sunn ernæring hos eldre som mottar tjenester i sykehjem og hjemmetjeneste, med forslag til konkrete, målrettede tiltak.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019).

Vedtaket vil bli fulgt opp i tråd med gjennomføringen av Leve hele livet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ernæringskompetanse og arbeid i tjenesten

Vedtak nr. 29, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere særskilte tiltak for å styrke den ernæringsfaglige kompetansen og det systematiske ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten og komme tilbake til Stortinget på egnet vis.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019).

Vedtaket vil bli fulgt opp i tråd med gjennomføringen av Leve hele livet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.

Tilskudd til kompetanse og frivillighet for eldre

Vedtak nr. 30, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en egen tilskuddsordning til stillinger som kan sikre økt tverrfaglig kompetanse og mer frivillighet ved norske sykehjem og i hjemmetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019).

Vedtaket er fulgt opp i forbindelse med gjennomføringen av Leve hele livet og tiltak som bidrar til økt rekruttering av frivillige. Det er foreslått å bevilge midler til Norges frivilligsentraler slik at de kan bistå de over 456 lokale frivilligsentralene til økt rekruttering og kompetanseheving innen frivillig arbeid i kommunene. Det tas sikte på å inngå en intensjonsavtale med Norges frivilligsentraler. Det bevilges 12 mill. kroner til Verdighetssenteret som siden 2011 har utdannet 350 deltakere gjennom utdanningen av frivillighetskoordinatorer. Formålet med tilskuddet er å bidra til kompetanseheving i rekruttering, organisering, opplæring og veiledning av frivillige i omsorgstjenesten.

Oppfølging av NOU 2017:16 På liv og død

Vedtak nr. 31, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen i 2019 fremme en egen sak for Stortinget om palliativ omsorg og oppfølging av NOU 2017: 16 På liv og død – Palliasjon til alvorlig syke og døende.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019).

Regjeringen har besluttet at det skal utformes en stortingsmelding om lindrende behandling og omsorg. Det tas sikte på at stortingsmeldingen legges fram i 2019. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget senere om oppfølgingen av vedtaket.

Heldøgns omsorgsplasser – trygghetsboliger

Vedtak nr. 33, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en endring i Husbankens tilskuddsordning til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger, slik at tilskuddsordningene også kan inkludere trygghetsboliger uten heldøgns omsorg.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppfølgingen av anmodningsvedtak 438 (2017–2018). Det vises til utvidet omtale av vurderingen under kap. 761, post 63.

Vikarpool med faste ansatte vikarer i kommunene

Vedtak nr. 34, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor partene i arbeidslivet for å få på plass et samarbeid for opprettelse av vikarpool med fast ansatte vikarer i kommunene, eventuelt som et samarbeid mellom nærliggende kommuner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019).

Vedtaket omhandler spørsmål kommunene som arbeidsgiver må ta stilling til, og som naturlig hører hjemme hos partene i arbeidslivet. Regjeringen foreslår at vedtak nr. 34 oppheves. Det vises til forslagsdelen i denne proposisjonen.

Nasjonal alkoholstrategi

Vedtak nr. 35, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme en nasjonal alkoholstrategi for Stortinget, som beskriver hvordan de alkoholpolitiske målene om reduksjon i alkoholforbruket skal oppnås.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018) Representantforslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Offentlig utvalg om konsekvenser av alkohol

Vedtak nr. 36, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg for å vurdere de store samfunnsmessige kostnadene ved alkohol for samfunn, arbeidsliv og enkeltpersoner og deres familier.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018) Representantforslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Samarbeid om holdninger til alkohol i arbeidslivet

Vedtak nr. 38, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen invitere arbeidslivets parter til et styrket samarbeid for økt bevissthet rundt holdninger til alkohol i arbeidslivet, for å fremme verdien av alkoholfrie arenaer og understreke behovet for valgfrihet og redusert alkoholpress i arbeidssammenheng.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018) Representantforslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forslag om merking av alkoholholdig drikk

Vedtak nr. 39, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre krav om innholdsmerking av alkoholholdig drikk.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018) Representantforslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).

Regjeringen følger utviklingen i EU, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Behandling for familier med alkoholproblem

Vedtak nr. 41, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen i enda større grad tilrettelegge for behandlingstilbud for hele familier med alkoholproblemer.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018), jf. Innst. 38 S (2018–2019).

I pakkeforløp for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i januar 2019 er også pasientens familie og pårørendesituasjon omtalt og nødvendigheten av å involvere disse. Pakkeforløpet ble lansert i januar 2019. I tillegg vil Helsedirektoratet i løpet av tidlig høst 2019 lansere eget pakkeforløp for gravide og rus, hvor også familieperspektivet blir omfattet. Videre vurderer også Helsedirektoratet å utgi eget pakkeforløp for familie og rus. Vedtaket anses dermed som utkvittert.

Informasjon om alkohol til gravide

Vedtak nr. 42, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle gravide får god informasjon om skaden alkoholinntak under svangerskap kan påføre barnet, herunder sikre at absolutt alle gravide informeres om dette på svangerskapskontroll.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet i juni 2018 publiserte revidert Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (IS-2660). Retningslinjen er utarbeidet for alt helsepersonell i svangerskapsomsorgen og for gravide og deres familie. En sterk anbefaling i retningslinjen er at helsepersonell bør ha en samtale med gravide om bruk av alkohol, illegale rusmidler og vanedannende legemidler ved første konsultasjon. Sammenliknet med tidligere retningslinje har retningslinjen større oppmerksomhet på levevaner hos gravide. På denne bakgrunn er det også ønskelig at gravide kommer tidlig til første konsultasjon; det anbefales rundt én uke etter at de har tatt kontakt. Ved bruk av rusmidler bør den gravide bli tilbudt tilrettelagt hjelp til å slutte. Det vises til nærmere omtale under kap. 762, post 60.

Oppfølging av gravide med rusavhengighet

Vedtak nr. 43, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen om å sikre at gravide med rusavhengighet får tettere oppfølging, og sørge for at det er nok plasser til å dekke behovet for behandling og oppfølging av kvinnene og barna.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018), jf. Innst. 38 S (2018–2019).

Vedtaket er fulgt opp gjennom Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) hvor temaet er omtalt. I de reviderte retningslinjene for svangerskapsomsorgen er det anbefalt at helsepersonell tilbyr gravide råd om faren ved skader på fostret ved bruk av rusmidler, samt tilbud om hjelp til å slutte. I pakkeforløp for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i januar 2019 er også pasientens familie og pårørendesituasjon omtalt og nødvendigheten av også å involvere disse. Pakkeforløpet ble lansert i januar 2019. I tillegg vil Helsedirektoratet i løpet av tidlig høst 2019 lansere eget pakkeforløp for gravide og rus, hvor også familieperspektivet bli nærmere berørt. Videre vurderer også Helsedirektoratet å utgi eget pakkeforløp for familie og rus. Det vises til nærmere omtale under kap. 765, post 62.

Innføring av merking av alkoholholdig drikk

Vedtak nr. 44, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen innføre en merkeordning for alkoholholdig drikk med helseadvarsler om alkoholbruk under graviditet og i forbindelse med kjøring.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018) Representantforslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).

Regjeringen følger utviklingen i EU, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Folkehelseinstituttet – regler for skjenkebevilling

Vedtak nr. 47, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen – i påvente av Folkehelseinstituttets evaluering av de normerte reglene for inndragning av skjenkebevilling – om ikke å gjøre endringer i prikksystemet, men sørge for at evalueringen, om mulig, framskyndes.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:216 S (2017–2018) Representantforslag om at maksimalt antall prikker før inndragning av bevilling skal være åtte, ikke tolv, jf. Innst. 40 S (2018–2019).

Vedtaket er fulgt opp ved at Folkehelseinstituttet er i gang med evalueringen. Regjeringen vil ikke gjøre inngripende endringer i prikksystemet før evalueringen foreligger.

Overføring av medikamentordningen til RHFene

Vedtak nr. 75, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen i styringsdialogen med de regionale helseforetakene vektlegge behovet for at pasientrettighetene til personer med sjeldne sykdommer ivaretas ved overføring av medikamentordningen til de regionale helseforetakene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2018–2019), Prop. 1 S (2018–2019), og Prop. 1 S Tillegg 1–3 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).

Vedtaket er fulgt opp gjennom oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2019 der det framgår at pasientrettighetene til personer med sjeldne sykdommer skal ivaretas ved overføringen. Det vises for øvrig til omtale under kap. 732.

Etablering av barnehospice i Kristiansand

Vedtak nr. 76, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere barnehospice i Kristiansand som en pilot for videre å kunne styrke kompetansen og den palliative omsorgen for barn.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 11 S (2018–2019).

Vedtaket vil bli fulgt opp gjennom arbeidet med den kommende stortingsmeldingen om lindrende behandling og omsorg med grunnlag i NOU 2017: 16 På liv og død. Palliasjon til alvorlig syke og døende. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ideelle organisasjoners pensjonskostnader

Vedtak nr. 82, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen bør også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019.»

Vedtaket ble truffet ved behandling Meld. St. 1 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utredning om BPA-ordningen

Vedtak nr. 87, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning med sikte på at BPA utformes slik at ordningen bidrar til å oppnå likeverd, like muligheter uansett bosted, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne, gode arbeidsforhold for assistentene og bærekraft i ordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling Meld. St. 1 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).

Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal oppsummere erfaringene med BPA-ordningen, med utgangspunkt i gjennomførte evalueringer, og utrede hvordan man kan sikre at ordningen fungerer etter hensikten, herunder utrede hvordan ordingen kan innrettes for å sikre deltagelse i arbeid, utdanning og fritidsaktiviteter. Ordningen skal være reelt brukerstyrt. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

Vedtak nr. 93, 4. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene i årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er fulgt opp.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 6 (2017–2018), jf. Innst. 78 S (2018–2019).

Anbefalingen fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter om ECT hører inn under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde og lyder slik:

«Omfanget av og behovet for ECT uten samtykke på nødrettslig grunnlag må utredes snarest. Dersom ECT uten samtykke skal brukes i nødrettstilfeller, må denne tvangsbehandlingsformen hjemles eksplisitt og ha klare rettssikkerhetsgarantier knyttet til seg. Det må videre settes inn konkrete og effektive tiltak for å sikre at praktiseringen av ECT i slike tilfeller er ensartet.»

Som redegjort i svarbrevet til Justiskomiteen 25. juni 2018 nedsatte regjeringen i 2016 et lovutvalg, Tvangslovutvalget, som fikk i mandat å foreta en revisjon av tvangshjemler i helse- og omsorgssektoren. Tvangslovutvalget leverte sin innstilling (NOU 2019: 14) 18. juni 2019. Denne er sendt på høring med høringsfrist 16. desember i år. Utvalget har levert et omfattende lovutkast med bl.a. forslag til bestemmelser om elektrokonvulsiv behandling (ECT). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forskrivningsrett på prevensjon til de under 16 år

Vedtak nr. 589, 13. juni 2019

«Stortinget ber regjeringen fjerne begrensningen som gjør at helsesykepleiere og jordmødre ikke har forskrivningsrett på alle typer prevensjon til unge under 16 år.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga Gode liv i eit trygt samfunn, jf. Innst. 269 S (2018–2019).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon (2017–2018)

Evaluering av fastlegeordningen

Vedtak nr. 2, 11. oktober 2017

«Stortinget ber regjeringen evaluere fastlegeordningen og fremme sak til Stortinget med forslag om endringer i ordningen som sikrer at målene for fastlegereformen innfris.»

Vedtaket ble truffet gjennom votering over forslag 2 i forbindelse med trontaledebatten 11. oktober 2017.

Vedtaket følges opp ved at en evaluering er gjennomført. Dens to delrapporter er mottatt høsten 2019. Endringer i ordningen vil bli drøftet i en handlingsplan for allmennlegetjenesten som skal legges frem våren 2020. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Internasjonalt samarbeid om medisininnkjøp

Vedtak nr. 50, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere økt internasjonalt samarbeid om medisininnkjøp for å øke markedsmakten overfor legemiddelindustrien.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2017–2018), jf. Innst. 2 S (2017–2018).

I Prop. 1 S (2018–2019) ble det redegjort for at anmodningsvedtaket følges opp ved at det er opprettet dialog med ulike land om samarbeid på legemiddelområdet. I Innst. 291 S (2018–2019) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen viser komiteen til at vedtaket kan utkvitteres.

Medisinstudenter i primærhelsetjenesten

Vedtak nr. 363, 19. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en sak om hvordan alle medisinstudenter kan sikres økt praksis i primærhelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 11 S (2017–2018).

Det er over tid identifisert behov for at en større andel av medisin og andre helseprofesjonsstudier ivaretas i primærhelsetjenesten. Utprøvinger av mer desentraliserte utdanninger pågår flere steder, og tiltak som kan bidra til å stimulere til dette vil bli vurdert. Nye retningslinjer for medisinutdanningen utarbeidet av representanter fra utdanningsinstitusjonen og primær- og spesialisthelsetjenesten har vært på høring sommeren 2019 og skal etter planen fastsettes av Kunnskapsdepartementet innen utgangen av 2019. Retningslinjene inneholder læringsutbyttebeskrivelser og krav til praksisperiodene som alle utdanningene må oppfylle. Retningslinjene skal danne grunnlaget for utdanningsinstitusjonenes studieplaner. Det vil være viktig å følge effekten av disse tiltakene over tid. Det vises for øvrig til omtale under kap. 783.

Kommunenes fagkompetanse om hjelpemidler

Vedtak nr. 434, 30. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen medvirke til at kommunenes fagkompetanse om hjelpemidler og kapasitet i førstelinjen øker, ved å bidra til at kommunene kan ansette flere ergoterapeuter. I tillegg ber Stortinget regjeringen vurdere hvordan likemannsarbeidet i regi av frivillige organisasjoner kan styrkes, herunder som et bidrag til en styrking av kompetansen hos de kommunale syns- og hørselskontaktene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:57 S (2017–2018), Innst. 101 S (2017–2018).

Kontroll- og konstitusjonskomiteen hadde i Innst. 291 S (2018–2019) merknad om at det fortsatt gjenstår et arbeid for å styrke kompetansen hos de kommunale syns- og hørselskontaktene, i tråd med vedtaket, og vil derfor ikke utkvittere anmodningsvedtaket. Helse- og omsorgsdepartementet tolker merknaden, slik at deler av anmodningsvedtaket er kvittert ut. Resten av anmodningsvedtaket følges opp gjennom at likepersonsarbeidet utvikles i regi av pasientorganisasjonene og regjeringen foreslår i budsjettet for 2020 en videreføring av det øremerkede tilskuddet til Hørselshemmedes landsforbunds likemannsarbeid med 2 mill. kroner, jf. omtale under kap. 761, post 71.

Reduksjon i alkoholforbruk

Vedtak nr. 436, 31. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til tiltak for å nå de politiske målene om reduksjon i alkoholforbruket.»

Vedtaket ble truffet gjennom votering over forslag 1 i forbindelse med debatten etter erklæring fra regjeringen Solberg 31. januar 2018.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nye finansieringsformer- Boliger til eldre

Vedtak nr. 438, 31. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om hvordan nye finansieringsformer for boliger til eldre kan bidra til å redusere behovet for sykehjemsplasser og andre former for heldøgns omsorg.»

Vedtaket ble truffet gjennom votering over forslag 3 i forbindelse med debatten etter erklæring fra regjeringen Solberg 31. januar 2018.

Regjeringen har startet arbeidet med et kunnskapsgrunnlag, slik at vi kan vurdere virkemidler som legger til rette for at flere kan bo hjemme lenger, samt gode og tilpassede boligløsninger for den enkelte, i tråd med flere av plattformspunktene fra regjeringserklæringen.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Legedekning i primærhelsetjenesten

Vedtak nr. 464, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen følge opp samhandlingsreformen og på egnet vis sikre opptrapping av legedekningen i primærhelsetjenesten generelt og i fastlegeordningen spesielt.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018).

Vedtaket følges opp bl.a. gjennom trepartssamarbeidet mellom staten, KS og Legeforeningen, evaluering av fastlegeordningen, utredninger og en handlingsplan for allmennlegetjenesten som legges frem i 2020. Vedtaket må sees i sammenheng med vedtak nr. 465-467. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Listelengde i fastlegeordningen

Vedtak nr. 465, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen evaluere finansieringsordningen og redusere gjennomsnittlig listelengde i fastlegeordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018).

Vedtaket følges opp bl.a. gjennom rekrutteringstilskuddet til kommuner med rekrutteringsutfordringer. Rekrutteringstilskuddet er i 2019 på 63,9 mill. kroner (kap. 762, post 63). Det foreslås rekrutteringstilskudd også i 2020. Videre følges vedtaket opp gjennom trepartssamarbeidet mellom staten, KS og Legeforeningen, evaluering av fastlegeordningen, utredninger og en handlingsplan for allmennlegetjenesten som legges frem i 2020. Vedtaket må sees i sammenheng med vedtak nr. 464, 466 og 467. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utdanningsstillinger i allmennmedisin

Vedtak nr. 466, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for en gradvis opptrapping av antall utdanningsstillinger i allmennmedisin, der en ser på ulike modeller for å ivareta faglig støtte og sosiale rettigheter, og informere Stortinget om dette i statsbudsjettet for 2019.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018).

Vedtaket følges opp ved at det gjennom trepartssamarbeidet mellom staten, KS/Oslo kommune og Legeforeningen er utredet modeller for avtaler mellom kommuner og fastleger som tilrettelegger for gjennomføring av spesialisering for leger i allmennmedisin. I budsjettene for 2018 og 2019 ble det gitt tilskudd til kommuner med rekrutteringsutfordringer til å øke antall fastleger som inngår avtale om spesialisering i allmennmedisin (Alis). I tillegg til tilskudd til prosjektene Alis-Vest og Alis-Nord, er det gjennom rekrutteringstilskuddet i 2019 gitt tilskudd til dette formålet og foreslått at det i 2020 bevilges midler til ytterligere 200 nye Alis-avtaler. Alis-avtalene som er opprettet og planlagt dekker både fastlønte stillinger og privat næringsdrift. Formålet med disse avtalene er å tilrettelegge for rekruttering der det er rekrutteringsutfordringer. Vi velger å bruke betegnelsen Alis-avtaler i stedet for utdanningsstillinger siden målgruppen ikke bare er ansatte. Slike avtaler gir legene goder som kommer i tillegg til rettighetene som følger av forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften). Det ytes også tilskudd til kommuner for å oppfylle forpliktelsene til å tilrettelegge for spesialisering for alle leger i tråd med forskriften. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Allmennlege i spesialisering (ALIS)

Vedtak nr. 467, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen gjøre prosjektordningen med allmennlege i spesialisering (ALIS) til en nasjonal ordning der allmennleger i spesialisering sikres tilbud om fastlønn.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018).

Vedtaket følges opp bl.a. gjennom trepartssamarbeidet mellom staten, KS/Oslo kommune og Legeforeningen, evaluering av fastlegeordningen, utredninger og en handlingsplan for allmennlegetjenesten. Regjeringen foreslår i budsjettet for 2020 at 5 kommuner (Bodø, Trondheim, Bergen, Kristiansand og Hamar) gis tilskudd for å bistå kommuner i regionen med å inngå og følge opp Alis-avtaler. Denne funksjonen er gitt betegnelsen Alis-kontor og vil ved dette dekke hele landet. Alis-kontorene skal bidra til rekruttering og tilrettelegging for legenes spesialisering i allmennmedisin og til trygghet for legen gjennom spesialiseringsløpet ved å bistå kommuner med å planlegge, etablere og følge opp Alis-avtaler. Vedtaket må sees i sammenheng med vedtak nr. 464, 465 og 466. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Legevakt- og fastlegeordningen

Vedtak nr. 468, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak til Stortinget om forbedringer i legevaktordningen som også bidrar til rekrutteringen til fastlegeordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018).

Vedtaket følges opp gjennom flere tiltak på legevaktfeltet bl.a. gjennomgang av akuttmedisinforskriften og oppfølging av forskriften gjennom avsatt bevilgning, veileder for legevakttjenesten, utvikling av kvalitetsmål for legevakttjenesten og pilotprosjektet på legevaktfeltet. I tillegg følges vedtaket opp gjennom oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 2, 464, 465, 466 og 467 fra stortingssesjonen (2017–2018). Legevakt vil også være tema i handlingsplanen for allmennlegetjenesten som skal legges frem våren 2020.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Evaluering av turnusordningen

Vedtak nr. 469, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen i lys av den varslede evalueringen av turnusordningen fremme nødvendige forslag til endringer og økonomiske incentiver for å styrke rekrutteringen av medisinstudenter til lokalsykehus og rekrutteringssvake områder i kommunehelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:3 S (2017–2018), jf. Innst. 109 S (2017–2018).

Helsedirektoratet har i tildelingsbrevet for 2019 fått i oppdrag å gjennomføre en evaluering av omleggingen av turnusordningen til LIS1-stillinger. Direktoratet har også kommet med forslag til endringer som kan ha konsekvenser for distriktene i forbindelse med en rapport om vurderinger av dimensjoneringen av antall LIS1-stillinger. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Prioriteringsutvalget (NOU 2014: 12)

Vedtak nr. 471, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen følge opp Prioriteringsutvalget (NOU 2014: 12) og evaluere hvordan innsatsstyrt finansiering påvirker prioriteringsbeslutningene i sykehusene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:49 S (2017–2018), jf. Innst. 111 S (2017–2018).

Det pågår et betydelig utviklingsarbeid for å forbedre finansieringssystemet i spesialisthelsetjenesten. Det gjøres endringer i innsatsstyrt finansiering (ISF) for at ordningen bedre skal understøtte ønsket utvikling av tjenesten. Videreutviklingen av ISF dreier seg bl.a. om å legge til rette for mer helhetlige pasientforløp og bruk av ny teknologi. Endringer i ISF framover vil påvirke insentivstrukturen i ordningen. Kostnadsvektene i ISF-ordningen beregnes i tillegg på en ny og mer presis måte fra 2018, med bruk av «kostnad per pasient»-data. Regjeringen har videre nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere modellen for inntektsfordeling mellom regionene. Utvalget skal etter planen levere sin innstilling i november 2019.

På nåværende tidspunkt vil det derfor ikke igangsettes en egen evaluering av hvordan innsatsstyrt finansiering påvirker prioriteringsbeslutningene i sykehusene. Vedtaket anses som fulgt opp, og det vises til nærmere omtale under kap. 732, post 76.

Oppfølging av vedtak nr. 307 (taxfree-salg)

Vedtak nr. 506, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen følge opp vedtak nr. 307, jf. Prop. 1 LS (2016–2017), jf. Innst. 3 S (2016–2017), med en egen sak til Stortinget i løpet av 2018.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:50 S (2017–2018), jf. Innst. 124 S (2017–2018).

I Prop. 1 S (2018–2019) ble det redegjort for at vedtaket følges opp gjennom en igangsatt utredning av saken. I Prop. 25 S (2018–2019) fulgte regjeringen opp Stortingets vedtak nr. 307 (2016–2017) og vedtak nr. 506 (2017–2018) om å vurdere alle konsekvenser av og nødvendige lovendringer for at Vinmonopolet skal overta taxfree-salget av alkohol ved norske flyplasser ved utløp av gjeldende anbudsperioder, jf. Innst. 259 S (2018-2019). I Innst. 291 S (2018–2019) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen viser komiteen til at vedtaket kan utkvitteres..

Barn på sykehjem

Vedtak nr. 507, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag til lov- og/eller forskriftsendring for å sikre at kommuner ikke kan bosette barn i sykehjem i strid med familienes ønske og barnets beste.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:67 S (2017–2018), jf. Innst. 125 S (2017–2018.

Regjeringen anser det ikke for å være behov for lov- og/eller forskriftsendringer på dette området. Det vises til nærmere omtale av oppfølgingen av vedtaket under kap. 761.

Institusjonsplasser for barn

Vedtak nr. 508, 27. februar 2018

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak med orientering om bruk av institusjonsplasser for barn i strid med barnets beste og familiens ønsker.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:67 S (2017–2018), jf. Innst. 125 S (2017–2018.

Ved behandling av Dokument nr. 8:67 S (2017–2018), jf. Innst. 125 S (2017–2018) ble det truffet tre anmodningsvedtak vedrørende barn og opphold i sykehjem. Regjeringen har fulgt opp anmodningsvedtak nr. 508 ved at Helsedirektoratet har gitt fylkesmennene et tilleggsoppdrag med å rapportere antall barn under 18 år med langtidsopphold i institusjon (jf. forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon §1 bokstav c) og d). Fra 2020 vil rapporteringen inngå som en del av det faste oppdraget med kartlegging av unge med opphold i institusjon. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nyfødtscreening

Vedtak nr. 577, 5. april 2018

«Stortinget ber regjeringen, innen utgangen av denne stortingsperioden, å utrede forvalteransvar og informasjonsansvar knyttet til nyfødtscreeningens register og som på en tilstrekkelig måte ivaretar personvernet, informasjon om ordningen og reservasjonsretten etter 16 års alder.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Prop. 26 L (2017–2018) Endringer i behandlingsbiobanken (varig lagring av blodprøvene i nyfødtscreeningen), jf. Innst. 182 L (2017–2018).

Vedtaket følges opp ved at Helse- og omsorgsdepartementet ga i juni 2018 Helse Sør- Øst RHF i oppdrag å sørge for at det gis informasjon til de enkelte foreldre og barn i Nyfødtscreeningen slik det kreves i behandlingsbiobankloven § 9a og i overgangsbestemmelsen i punkt II i lov 15. mai 2018 nr. 17 om endringer i behandlingsbiobankloven. Helse Sør-Øst RHF skal, i samarbeid med Direktoratet for e-helse, etablere teknisk løsning for varsling og gjennomføre varsling, samt etablere nødvendige ordninger for tilbaketrekning av samtykke og mulighet for å kunne kreve destruksjon av enkeltprøver. Prosjektet skal forankres i alle de regionale helseforetakene.

Nyfødtscreeningen etablerte i juni 2019 ny teknisk løsning og oppdatert informasjon til foreldrene om tilbaketrekning av samtykke og destruksjon av prøvene. En automatisert løsning til erstatning for manuelle overføringer av data skal være klar høsten 2019.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Handlingsplan mot selvmord og selvskading

Vedtak nr. 614, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen fremlegge en ny handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading, inkludert forebygging av selvmord blant pasienter innlagt i eller nylig utskrevet fra psykisk helsevern. Fagmiljø, pasient- og pårørendegrupper må involveres i utarbeidingen, og nullvisjon må vurderes som overordnet målsetting.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag om lavterskel psykisk helsehjelp i kommunene, jf. Innst. 193 S (2017–2018).

Vedtaket følges opp ved at regjeringen vil utarbeide en ny handlingsplan for selvmordsforebygging. Forebygging av selvskading er omhandlet i Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Regelverket for pasientreiser

Vedtak nr. 615, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en bred gjennomgang av regelverket for pasientreiser og fremme en sak for Stortinget med tiltak for å forenkle og forbedre ordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:98 S (2017–2018), jf. Innst. 196 S (2017–2018).

Vedtaket ble fulgt opp med oppdrag til Helsedirektoratet i tildelingsbrevet for 2019. Gjennomgangen må ses i sammenheng med oppfølgingen av anmodningsvedtak 616 og 617 av 19. april 2018. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Evaluering av pasientreiseforskriften

Vedtak nr. 616, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen starte evalueringsprosessen av pasientreiseforskriften i løpet av august 2019.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:98 S (2017–2018), jf. Innst. 196 S (2017–2018).

Vedtaket ble fulgt opp med oppdrag til Helsedirektoratet i tildelingsbrevet for 2019. Gjennomgangen må ses i sammenheng med oppfølgingen av anmodningsvedtak 615 og 617 av 19. april 2018. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Organisering av pasientreiseordningen

Vedtak nr. 617, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen i sitt oppdragsdokument be de regionale helseforetak gå gjennom organiseringen av pasientreiseordningen. Denne gjennomgangen bør foretas parallelt med evalueringen av pasientreiseforskriften.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:98 S (2017–2018), jf. Innst. 196 S (2017–2018).

Vedtaket ble fulgt opp med krav i foretaksmøtet med de regionale helseforetakene 15. januar 2019. Her ble de regionale helseforetakene bedt om å gå gjennom organiseringen av pasientreiseordningen. Gjennomgangen skal foretas parallelt med oppdrag gitt til Helsedirektoratet om gjennomgang av regelverket for pasientreiser og evalueringen av pasientreiseforskriften, jf. anmodningsvedtakene 615 og 616 av 19. april 2018. Formålet med arbeidet skal være å sikre en organisering av pasientreiseområdet som bidrar til forsvarlige og likeverdige tjenester. Endelig rapport sendes departementet innen 1. juni 2020.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Bakvakt og akuttmedisinforskriften

Vedtak nr. 620, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen endre akuttmedisinforskriften § 7 slik at det ikke settes et generelt krav til bakvakt med utrykningsplikt.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 129 S (2017–2018) om å endre akuttmedisinforskriftens krav til bakvakt i legevakt, jf. Innst. 218 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp gjennom en helhetlig gjennomgang av akuttmedisinforskriften. Et forslag til endringer i akuttmedisinforskriften, der det bl.a. foreslås å endre kravet til bakvakt slik at det ikke stilles et generelt krav til utrykningsplikt for bakvakten, ble sendt på høring 23. august 2019. Det vises til omtale på kap. 762, post 63.

Bakvakt og vaktkompetanse

Vedtak nr. 621, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle legevakter har en ordning der bakvakt med lokalkunnskap og selvstendig vaktkompetanse er tilgjengelig på telefon for leger uten selvstendig vaktkompetanse.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 129 S (2017–2018) om å endre akuttmedisinforskriftens krav til bakvakt i legevakt, jf. Innst. 218 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp gjennom en helhetlig gjennomgang av akuttmedisinforskriften. Det vises til oppfølging av anmodningsvedtak nr. 620 over og omtale på kap. 762, post 63.

Samboergaranti for omsorgstjenester

Vedtak nr. 623, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen om å ta inn bestemmelser om samboergaranti, som er uavhengig av ektefelles eller samboers behov for omsorgstjenester, ved utarbeidelse av nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:128 S (2017–2018), jf. Innst. 217 S (2017–2018).

Vedtaket følges opp ved at Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring et forslag om å forskriftsfeste en samboergaranti i forskrift 12. november 2010 nr. 1426 om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Oppfølging av rapporten «Gode liv i Norge»

Vedtak nr. 624,19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen følge opp hovedanbefalingene i Helsedirektoratets rapport Gode liv i Norge, slik at helhetlig informasjon om livskvalitet kommer inn i grunnlaget for helsepolitikken.»

Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Vedtaket følges opp gjennom oppfølging av Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga, og i samarbeid med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Statistisk sentralbyrå. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styringen av helsevesenet

Vedtak nr. 625, 18. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen integrere målene for livskvalitet i styringen av helsevesenet i større grad enn i dag.»

Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Vedtaket følges opp gjennom oppfølging av Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga, og må sees i sammenheng med vedtak nr. 627. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Folkehelseinstituttet – målesystem for livskvalitet

Vedtak nr. 626, 18. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen avklare om Folkehelseinstituttet er den best egnede etaten for koordineringen av målesystemet for livskvalitet.»

Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Det er flere etater som kan være godt egnet for å koordinere målesystemet. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp som del av oppdrag til Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nasjonale undersøkelser om livskvalitet

Vedtak nr. 627, 18. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man kan utvide eksisterende nasjonale undersøkelser om livskvalitet, herunder hvordan man kan legge til rette for nødvendig støtte til fylkeskommunale/kommunale undersøkelser for best mulig datatilfang.»

Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Anmodningsvedtakene 627,628 og 629 må sees i sammenheng. Spørsmål om livskvalitet er nå innarbeidet i opplegget for fylkeshelseundersøkelsene. Folkehelseundersøkelsen i Troms og Finnmark som ble gjennomført i juni 2019, benyttet det nye instrumentet for måling av livskvalitet i befolkningen. Flere fylker gjennomfører nå, eller planlegger å gjennomføre fylkeshelseundersøkelser hvor livskvalitet nå er innarbeidet. Statistisk sentralbyrå (SSB) har, på oppdrag fra Helsedirektoratet, gjennomført en metodisk testing av et forslag til spørreskjema om livskvalitet, og Helsedirektoratet planlegger i samarbeid bl.a. med Folkehelseinstituttet og SSB å gjennomføre en nasjonal livskvalitetsundersøkelse. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet skal fortsette arbeidet med å innhente og publisere data om livskvalitet. Basert på erfaringene med livskvalitet i fylkeshelseundersøkelsene, samt ev. gjennomført egen nasjonal livskvalitetsundersøkelse vil departementet gi i oppdrag til Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet om å utarbeidet et forslag til en nasjonal modell for måling av livskvalitet, herunder ansvar, organisering, publisering og tilgjengeliggjøring av data, samt rapportering av status for livskvalitet i befolkningen og for ulike grupper. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Data om livskvalitet

Vedtak nr. 628, 18. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for hvordan de vil gjøre tilfanget av data om livskvalitet tilgjengelig på en best mulig måte.»

Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket må sees i sammenheng med nr. 627, og følges opp som omtalt der.

Rapportering om livskvaliten i Norge

Vedtak nr. 629, 18. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen rapportere om status for livskvaliteten i Norge som helhet og for utvalgte sårbare grupper, i de ordinære statsbudsjettbehandlingene i Stortinget.»

Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket må sees i sammenheng med nr. 627, og følges opp som omtalt der.

Mødre/foreldre med rusavhengighet

Vedtak nr. 632, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen gi mødre/foreldre med utfordringer knyttet til rusavhengighet tilbud om oppfølging og utredning.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:29 S (2017–2018), jf. Innst. 215 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp gjennom de 6 pakkeforløpene som fra 1. januar 2019 ble innført for psykisk helse og rus. Videre vil Helsedirektoratet i løpet av høsten 2019 utarbeide et eget pakkeforløp for gravide og rus. I tillegg vil Helsedirektoratet i løpet av høsten 2019 utgi en revidert nasjonal retningslinje for gravide i LAR. Det vises til omtale under kap. 734.

Tilbud til rusmisbrukere

Vedtak nr. 633, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at man utvider det oppsøkende tilbudet til tyngre rusmisbrukere, for eksempel gjennom en styrket satsing på feltsykepleiere.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:29 S (2017–2018), Innst. 215 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp gjennom Opptrappingsplanen for rusfeltet, hvor utvikling av oppsøkende behandlingstilbud til mennesker med omfattende rusmiddelproblemer er et prioritert tiltak. Gjennom opptrappingsplanen er tilskuddet til etablering av oppsøkende behandlingsteam styrket samtidig som kommunenes rammer for kommunalt rusarbeid er betydelig økt. I samme tidsrom har det vært markant vekst i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddellidelser. Dette sammen med økte bevilgninger til ideelle og frivillige organisasjoner på rusfeltet, gjør at rammene for innsatsen både fra stat, kommune og ideelle overfor mennesker med omfattende rusmiddelproblematikk er styrket. Det vises til omtale under kap. 765, post 62.

Evaluering av LAR-ordningen

Vedtak nr. 634, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen evaluere LAR-ordningen og fremme tiltak for å sikre innhold, kvalitet og forbedringer i ordningen, slik at LAR kan fungere optimalt.»

Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:29 S (2017–2018), jf. Innst. 215 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket blir fulgt opp ved at Helsedirektoratet har satt i gang arbeidet med å revidere gjeldende retningslinje for LAR. Dette arbeidet vil etter planen bli ferdigstilt i løpet av 1. halvår 2020. Revidering av retningslinjen vil bl.a. medføre økt brukermedvirkning og vurdering av nye legemidler i LAR. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nasjonal overdosestrategi

Vedtak nr. 636, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen innarbeide tiltak mot overdoser med sterke smertestillende medikamenter i ny nasjonal overdosestrategi.»

Vedtaket ble truffet i Stortinget behandling av Dokument 8:76 S (2017–2018), jf. Innst. 216 S (2017–2018).

Helsedirektoratets nye 4-årige nasjonale overdosestrategi ble lansert av helseministeren 18. mars i år. I denne strategien inngår også vurdering av nye tiltak for å forbygge overdoser ved sterke smertestillende medikamenter. Det vises til omtale under kap. 734.

Spesialisering innen geriatri

Vedtak nr. 641, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at det er tilstrekkelig kapasitet for spesialisering innen geriatri for leger og sykepleiere.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:135 S (2017–2018), jf. Innst. 227 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp ved at det som ledd i implementering av ny spesialistutdanning for leger har 16 (av 19 aktuelle) helseforetak og 3 private sykehus søkt om godkjenning som utdanningsvirksomhet i geriatri. Dette viser at utdanningskapasiteten for geriatere er tilstrekkelig. Det finnes videreutdanninger i universitets- og høyskolesektoren i geriatrisk sykepleie og geriatrisk helsearbeid, for sykepleiere og andre helsepersonellgrupper. Masterutdanningen i avansert klinisk allmennsykepleie, som har vært på høring, skal utdanne kandidater som er kvalifisert til å yte helsehjelp til pasienter i alle aldre og skal rettes mot de samlede behovene i befolkningen, inkludert helsetjenester til eldre og skrøpelige med store og sammensatte behov. Det vises for øvrig til nærmere omtale under kap. 783.

Spesialisering innen geriatri

Vedtak nr. 642, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle akuttsykehus i Norge har breddekompetanse innen behandling av eldre, og at alle store akuttsykehus skal ha spesialist i geriatri.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:135 S (2017–2018), jf. Innst. 227 S (2017–2018).

16 (av 19 aktuelle) helseforetak og 3 private sykehus har søkt om godkjenning som utdanningsvirksomhet i geriatri. Forutsetningen for godkjenning som utdanningsvirksomhet er at foretaket/sykehuset har ansatt spesialister i geriatri. Av de tre helseforetakene som ikke har søkt godkjenning, har Helse Bergen ansatt spesialister i geriatri, mens Helse Førde og Nordlandssykehuset Bodø har indremedisiner med geriatrisk kompetanse uten formell spesialitet. I ny spesialistutdanning for leger er det læringsmål i spesialiteten i akutt- og mottaksmedisin og i de indremedisinske spesialitetene som sikrer breddekompetanse innen behandling av eldre. Vedtaket anses som fulgt opp, og det vises for øvrig til omtale under kap. 783.

Eldre pasienter med sammensatte lidelser

Vedtak nr. 643, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle sykehus etterlever veiledningsplikten overfor kommunene og inngår forpliktende samarbeidsavtaler med kommunene om helhetlige og sammenhengende tjenester for gruppen eldre pasienter med sammensatte lidelser, med økt bruk av koordinator og individuell plan.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:135 S (2017–2018), jf. Innst. 227 S (2017–2018).

Regjeringen tar sikte på å følge opp anmodningsvedtaket i forbindelse med ny Nasjonal helse- og sykehusplan, som vil bli lagt fram for Stortinget i løpet av 2019.

Pasientinformasjon mellom sykehus og kommuner

Vedtak nr. 644, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som sikrer god overføring av pasientinformasjon mellom sykehus og kommunehelsetjenesten ved alle inn- og utskrivinger av eldre pasienter i sykehus.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:135 S (2017–2018), jf. Innst. 227 S (2017–2018).

Regjeringen følger opp anmodningsvedtaket i forbindelse med ny Nasjonal helse- og sykehusplan, som vil bli lagt fram for Stortinget i løpet av 2019.

Bemanning på sykehjem

Vedtak nr. 645, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen styrke legebemanning og geriatrisk kompetanse på sykehjem for å hindre unødvendige innleggelser på sykehus og sikre mer helhetlige tjenester for eldre pasienter med sammensatte lidelser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:135 S (2017–2018), jf. Innst. 227 S (2017– 2018).

Vedtaket er fulgt opp ved at det har vært en vekst i antall legeårsverk i institusjon for eldre og funksjonshemmede, som regjeringen har lagt til rette for ved vekst i kommunene frie inntekter. Videre har det vært en styrking på geriatrisk kompetanse på sykehjem gjennom regjeringens arbeid med Kompetanseløft 2020. Det vises til nærmere omtale på kap. 761.

Assistert befruktning for enslige

Vedtak nr. 718, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte for å åpne for assistert befruktning også for enslige.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 39 (2016–2017) Evaluering av bioteknologiloven, jf. Innst. 273 S (2017–2018).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sæddonasjon

Vedtak nr. 719, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte for å sette begrensninger for bruk av donorsæd til antall familier per donor, ikke antall barn per donor.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 39 (2016–2017) Evaluering av bioteknologiloven, jf. Innst. 273 S (2017–2018).

Vedtaket følges opp ved at departementet har bedt Helsedirektoratet om å revidere retningslinjene for sæddonasjon slik at det settes begrensninger for bruk av donorsæd til antall familier per donor, ikke antall barn per donor. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med nødvendige endringer i retningslinjer og praksis for å følge opp anmodningsvedtaket.

Assistert befruktning

Vedtak nr. 721, 15. mai 2018

«Stortinget mener at inseminasjon ikke teller som bruk av de tre offentlige forsøkene med assistert befruktning.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 39 (2016–2017) Evaluering av bioteknologiloven, jf. Innst. 273 S (2017–2018).

Vedtaket følges opp ved at departementet i høringsnotat 15. mai 2019 om endringer i bioteknologiloven foreslår å endre forskrift om betaling frå pasientar for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetenesta § 9 slik at det er klart at inseminasjon ikke teller som bruk av de tre offentlige forsøkene med assistert befruktning. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Arbeids- og sluttavtaler for ledere i helseforetak

Vedtak nr. 722, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå arbeids- og sluttavtaler for ledere av alle helseforetak for å avklare om avtalene er i samsvar med statens reviderte retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte av 13. februar 2015.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:145 S (2017–2018), jf. Innst. 272 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at de regionale helseforetakene i foretaksmøtet 13. juni 2018 fikk i oppdrag å gjennomgå avtaler for ledende ansatte og tilse at disse er i tråd med statens retningslinjer. Helse Nord RHF har koordinert dette arbeidet på vegne av de fire regionale helseforetakene. En oppsummering av gjennomgangen ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet i mai 2019. I henhold til kartleggingen helseforetakene har gjennomført har Helse Nord RHF vurdert at statens retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte etterleves.

Sluttvederlag i helseforetakene

Vedtak nr. 723, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere helseforetakenes praksis med sluttvederlag og etterlønn og sikre at helseforetakene ikke tar i bruk sluttvederlag når lederen selv har tatt initiativ til oppsigelse.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:145 S (2017–2018), jf. Innst. 272 S (2017–2018).

Helseministeren har i tidligere foretaksmøter fastslått at statens retningslinjer gjelder for helseforetakene. Retningslinjene har en egen omtale av sluttvederlag, hvor det fremgår at sluttvederlag og lønn ikke bør overstige 12 månedslønner. Det fremgår videre at sluttvederlag ikke bør benyttes når lederen har tatt initiativ til oppsigelsen.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at de regionale helseforetakene i foretaksmøte 13. juni 2018 fikk i oppdrag å gjennomgå helseforetakenes bruk av sluttavtaler, etterlønn og avtaler om retrettstillinger til ledende ansatte, og på grunnlag av denne gjennomgangen vurdere om man bør etablere et felles normativt rammeverk for bruk og innretning av slike avtaler. Helse Nord RHF har koordinert dette arbeidet på vegne av de fire regionale helseforetakene. En oppsummering av gjennomgangen ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet i mai 2019. I henhold til kartleggingen helseforetakene har gjennomført har Helse Nord RHF vurdert at statens retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte etterleves.

Nasjonale retningslinjer for barselomsorgen

Vedtak nr. 747, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at helseforetakene implementerer Nasjonal faglig retningslinje for bar-selomsorgen fra 2014 i sine tjenester. Utreise fra føde-/barselavdeling skal alltid tilpasses kvinnen og den nyfødte sine behov, og utreisevurderingen skal alltid gjøres sammen med kvinnen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er blitt fulgt opp ved at de regionale helseforetakene har fått i oppdrag å rapportere hvordan retningslinjen generelt og anbefalingen om utreisevurdering spesielt, er implementert. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Jordmortjenesten

Vedtak nr. 748, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen styrke den kommunale jordmortjenesten og vurdere ny finansiering, slik at det blir mer attraktivt for kommuner å tilsette jordmødre.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og Representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018).

Vedtaket følges opp ved at Helsedirektoratet i tildelingsbrevet for 2019 ble gitt i oppdrag å vurdere finansiering av tjenester ytt av jordmor til gravide og barselkvinner i kommunene og sammenlikne denne med finansiering av tjenester til samme målgruppe ytt av andre yrkesgrupper som lege og helsesykepleier. Helsedirektoratet har levert en rapport som Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp. Vedtaket er også fulgt opp gjennom en betydelig styrking av jordmorkapasiteten gjennom tilskudd til helsestasjons- og skolehelsetjenesten inkludert særskilt tilskudd til jordmorkompetanse. Se omtale under kap. 762, post 60. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Fødselsomsorg

Vedtak nr. 750, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre en trygg og fremtidsrettet fødselsomsorg ved å sikre dagens fødeinstitusjoner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018).

Vedtaket vil bli fulgt opp ved at det gis føring i oppdragsdokument for 2020 til de regionale helseforetakene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Følgetjeneste for gravide

Vedtak nr. 751, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kartlegging som gir en nasjonal oversikt over hvorvidt følgetjenesten for gravide er tilstrekkelig utviklet og fungerende.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018).

De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å kartlegge følgetjenesten for gravide, og vil rapportere på dette i årlig melding innen 15. mars 2020. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Fødselsomsorg og liggetid

Vedtak nr. 752, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at kort liggetid på sykehus skal være kvinnens eget ønske, ikke økonomisk betinget. Nye sykehus skal dimensjoneres etter faglige behov.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødsels-omsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018).

Vedtaket blir fulgt opp ved at det gis føring i oppdragsdokumentet for 2020 til de regionale helseforetakene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Fødselsomsorg

Vedtak nr. 753, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjøres en ny vurdering av behovet for å innføre et screening-tiltak for å avdekke depresjon blant gravide kvinner /barselkvinner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og Representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018).

Vedtaket følges opp gjennom oppdrag til Helsedirektoratet i tildelingsbrevet for 2019. Etter anbefaling fra Helsedirektoratet vurderer Helse- og omsorgsdepartementet at det vil være hensiktsmessig å vurdere behovet for screening av gravide og barselkvinner som en del av et pågående nordisk prosjekt innen samme fagområde som vil legge fram sine erfaringer i 2021.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vikarbruk i helseforetakene

Vedtak nr. 755, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå vikarbruken i helseforetakene for å se til at bruken ikke er i strid med arbeidsmiljølovens bestemmelser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:159 S (2017–2018), jf. Innst. 281 S (2017–2018).

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 11 S (2018–2019) ba Helse- og omsorgskomiteens flertall om å få oversendt resultatene fra gjennomgangen.

Vedtaket ble fulgt opp i foretaksmøtet med de regionale helseforetakene i januar 2019. Her ble de regionale helseforetakene bedt om å sammenstille kunnskapen om bruk av helsepersonellvikarer og levere en rapport til Helse- og omsorgsdepartementet. De regionale helseforetakene har i august 2019 oversendt en rapport om kunnskapsgrunnlaget i tråd med kravet fra foretaksmøtet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom redegjørelsen under kap. 732. Rapporten fra de regionale helseforetakene vil bli oversendt til Helse- og omsorgskomiteen.

Ekstern innleie i helseforetakene

Vedtak nr. 756, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for nedtrapping i bruken av ekstern innleie i helseforetakene parallelt med økt bruk av fast ansatte vikarer, også kjent som vikarpooler.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:159 S (2017–2018), jf. Innst. 281 S (2017–2018).

I Prop. 1 S (2018–2019) ble det redegjort for at vedtaket vil bli fulgt opp gjennom løpende rapportering fra de regionale helseforetakene. I Innst. 291 S (2018–2019) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen viser komiteen til at vedtaket kan utkvitteres.

Seksuelle overgrep mot barn

Vedtak nr. 797, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utredes en helhetlig behandlings- og oppfølgingstjeneste til personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:140 S (2017–2018), jf. Innst. 316 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp gjennom at Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet utredet etablering av en helhetlig lavterskeltjeneste med behandlingstilbud til mennesker som står i fare for å begå seksuelle overgrep, og fremmet forslag til hvordan en slik tjeneste kan utformes. Regjeringen foreslår å bevilge 12,5 mill. kroner i 2020 til oppfølging av Opptrappingsplan mot vold og overgrep. Midlene foreslås bevilget til å etablere et landsdekkende lavterskeltilbud med behandling for personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn og unge.

Det vises til nærmere omtale under kap. 765, post 21.

Kosmetiske injeksjoner

Vedtak nr. 839, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av og fremme forslag om regulering av tilbud og bruk av kosmetiske injeksjoner. Aldersbegrensninger, krav til behandlere og lokaliteter må være del av denne. Videre må sanksjonsmuligheter tydeliggjøres. Forbud mot markedsføring av kosmetiske injeksjoner og mot bestilling og bruk i private hjem bør være del av beslutningsgrunnlaget som fremlegges for Stortinget.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:174 S (2017–2018), jf. Innst. 348 S (2017–2018).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser

Vedtak nr. 840, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som sikrer at ettervern blir en integrert del av behandlingstilbudet for pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:174 S (2017–2018), jf. Innst. 348 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket anses fulgt opp gjennom arbeidet med Opptrappingsplanen for rusfeltet. Opptrappingsplanen medfører styrking av de kommunale tjenestene til rusavhengige nettopp for å følge bedre opp mennesker som har vært i rusbehandling. Videre har de seks første pakkeforløpene innenfor psykisk helse og rus blitt innført fra 2019. Behovet for oppfølging og tjenester etter endt behandling i spesialisthelsetjenesten kan være svært variert, og det er derfor viktig at det er enkeltpasientens behov som står i sentrum. Innføringen av pakkeforløp medfører også at alle skal ha en koordinator som skal bistå den enkelte i gjennomføringen av pakkeforløpet. Det er også et mål å øke bruken av individuell plan, for å sikre koordinert og samordnet hjelp på pasientens premisser. Det vises til omtale under kap. 734.

Behandling av ruslidelse

Vedtak nr. 841, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at tilbydere av døgnbehandling innen tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelse får et tydeligere ansvar for et forpliktende samarbeid med hjemkommunene om ettervern. Det skal alltid utarbeides en individuell plan for oppfølging etter behandling. Oppfølgingen skal ha mål om tilbakeføring til ordinært arbeidsliv, utdanning eller annen aktivitet, og en forpliktende plan for dette må være på plass før utskrivelse.»

Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:179 S (2017–2018), jf. Innst. 345 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp i Helsedirektoratets utarbeidelse av pakkeforløp innen rus og psykisk helse. Fra 1. januar 2019 ble de første pakkeforløpene innen psykisk helse og rus publisert og de første pasientene innen disse to pasientgruppene kunne henvises til pakkeforløp. De overordnede målene for pakkeforløpene er økt brukermedvirkning og brukertilfredshet, sammenhengende og koordinerte pasientforløp, å unngå unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølging, likeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig av hvor i landet de bor og bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner. Innføringen av pakkeforløp også innen psykisk helse og rus er et helt sentralt virkemiddel for å oppnå regjeringens mål om å skape pasientens helsetjeneste. Det vises til omtale under kap. 734.

Pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser

Vedtak nr. 843, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere en ny finansieringsnøkkel for å sikre en tilstrekkelig og sikker finansiering av ettervernet av personer med ruslidelser både i kommuner og i spesialisthelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:179 S (2017–2018), jf. Innst. 345 S (2017–2018).

Regjeringen har fulgt opp anmodningsvedtaket ved å innføre pakkeforløp innen psykisk helse og rus der også oppfølging etter behandling inngår. De første seks pakkeforløpene på disse områdene ble innført fra 1. januar 2019. Det vises til omtale under kap. 734.

Tiltak som motvirker kroppspress

Vedtak nr. 849, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen inkludere tiltak som motvirker kroppspress, samt andre tiltak som fremmer positivt selvbilde og selvfølelse, i opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:187 S (2017–2018), Innst. 344 S (2017–2018).

Regjeringen har fulgt opp anmodningsvedtaket i Opptrappingsplanen for psykisk helse (Prop. 121 S (2018–2019), som inneholder tiltak knyttet til Kroppspress, selvbilde og psykisk helse. Tiltakene innebærer bl.a. en videreføring av arbeidet med etiske retningslinjer for påvirkere, nettverk og annonsører. Tiltakene er videre knyttet til anmodningsvedtakene 839 og 850-853 om å gjennomgå og fremme forslag som gjelder regulering av tilbud og bruk av kosmetiske injeksjoner, sikre et forsterket tilsyn med usunn reklame, gjennomgå og vurdere endringer i regelverket for kosmetiske injeksjoner og kosmetisk kirurgi, og å foreslå endringer i markedsføringsloven §2 og §21. Det vises til omtale under kap. 765, post 21.

Markedsføring av kosmetisk kirurgi

Vedtak nr. 851, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede innstramming i reguleringen av kommersiell markedsføring av kosmetisk kirurgi, særlig reklame som bidrar til usunt kroppsideal og som også når barn og unge.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:187 S (2017–2018), jf. Innst. 344 S (2017–2018).

Vedtaket sees i sammenheng med vedtak nr. 839. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Luftambulanseberedskap

Vedtak nr. 860, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre luftambulanseberedskapen over hele landet, med nødvendige tiltak på kort og lang sikt for å skape stabilitet og forutsigbarhet i tjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:224 S (2017–2018), jf. Innst. 362 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at regjeringen har iverksatt ulike tiltak for å styrke den umiddelbare beredskapen, og har gjennom krav til rapportering og planer fra spesialisthelsetjenesten forsikret seg om at tjenesten fungerer. Det vises til komiteens merknad i Innst. 11 S (2018–2019) og til særskilt redegjørelse om operatørbyttet i ambulanseflytjenesten i denne proposisjonen (del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten). En uavhengig ekspertgruppe skal utrede offentlig/ideell drift av luftambulansetjenesten og utredningen skal være ferdig innen utgangen av 2020. Det fremgår av ekspertgruppens mandat at de skal gjennomgå erfaringer med operatørbyttet og vurdere dette i forbindelse med sitt utredningsarbeid. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Drift av luftambulansetjenesten

Vedtak nr. 861, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede offentlig/ideell drift av luftambulansetjenesten, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 224 S (2017–2018), jf. Innst. 362 S (2017–2018).

Vedtaket følges opp ved at det er satt ved en ekspertgruppe som skal levere sin utredning ved utgangen av 2020. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Erfaring og kompetanse i luftambulansetjenesten

Vedtak nr. 862, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at erfaring og kompetanse i dagens luftambulansetjeneste videreføres, enten gjennom forhandlinger med operatør, gjennom ny anbudsrunde med krav om virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljølovens bestemmelser eller på annen egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:224 S (2017–2018), jf. Innst. 362 S (2017–2018).

Norsk flygerforbund og NHO Luftfart kom 20. juni 2018 frem til enighet om en tariffavtale for piloter som ansettes i Babcock Scandinavian AirAmbulance (Babcock). Alle pilotene som var ansatt hos Lufttransport FW AS ble tilbudt jobb i Babcock på de betingelsene det da ble enighet om. I dag er 91 av 105 piloter i Babcock Scandinavian AirAmbulance tidligere ansatte i Lufttransport FW AS, og skiftet arbeidsgiver i forbindelse med operatørbyttet 1. juli 2019.

Det vises til komiteens merknad i Innst. 11 S (2018–2019) om usikkerhet knyttet til de tekniske tjenestene, og videre til redegjørelse for tiltak under omtalen av anmodningsvedtak nr. 1011 av 15. juni 2018. Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom de beskrevne tiltakene, og man har så langt som mulig sikret at tidligere erfaring og kompetanse blir videreført hos ny operatør. Det vises til nærmere omtale under kap. 732.

Anbudsprosess i luftambulansetjenesten

Vedtak nr. 865, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen evaluere anbudsprosessen vedrørende luftambulansetjenesten og bruke erfaringene i den videre prosessen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:224 S (2017–2018), jf. Innst. 362 S (2017–2018).

Det vises til særskilt redegjørelse om operatørbyttet i ambulanseflytjenesten i denne proposisjonen (Del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten). Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at en uavhengig ekspertgruppe skal utrede offentlig/ideell drift av luftambulansetjenesten, og utredningen skal være ferdig innen utgangen av 2020. Det fremgår av ekspertgruppens mandat at de skal gjennomgå erfaringer med operatørbyttet og vurdere dette i forbindelse med sitt utredningsarbeid.

Tobakksskadeloven

Vedtak nr. 915, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om endringer i tobakksskadeloven med mål om å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk, og mål om å gjøre flere arenaer i samfunnet tobakksfrie og å styrke vernet mot passiv røyking.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:189 S (2017–2018), jf. Innst. 367 S (2017–2018).

Regjeringen har lagt frem en ny nasjonal tobakksstrategi i Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga, hvor det varsles at flere endringer i tobakksskadeloven vil utredes og vurderes. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kvalitet i spesialistutdanning for leger

Vedtak nr. 922, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre kvaliteten i spesialistutdanningen for leger gjennom nasjonalt standardiserte læringsaktiviteter, og følge opp at de regionale helseforetakene legger anbefalt antall læringsaktiviteter, benevnt som prosedyrelistene, til grunn for å sikre grunnleggende og lik kompetanse for alle legespesialister som utdannes i Norge.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:210 S (2017–2018), jf. Innst. 339 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å sørge for nasjonal standardisering i den nye ordningen for legenes spesialistutdanning i henhold til Stortingets vedtak. Departementet har også fulgt opp vedtaket gjennom eierstyringen av de regionale helseforetakene, jf. omtale under kap. 783.

Luftambulansetjenesten

Vedtak nr. 1011, 15. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre forsvarlig drift og vedlikehold av luftambulansene ved den enkelte base.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 2 (2017–2018), jf. Innst. 400 S (2017–2018).

Det vises til komiteens merknad i Innst. 11 S (2018–2019) om usikkerhet knyttet til de tekniske tjenestene. Babcock Scandinavian AirAmbulance forsøkte å sikre en videreføring av lokal kompetanse gjennom et utspill overfor teknikerne i LT Tech. Partene kom imidlertid ikke til enighet. Babcock har i dag knyttet til seg 17 teknikere som skal jobbe ute på den enkelte base. Selskapet har videre inngått tjenesteavtaler med tre leverandører av teknisk flyvedlikehold. Teknikerne i disse selskapene og de teknikerne som er ansatte i Babcock har de godkjenninger og den sertifisering de skal ha for det vedlikeholdet som skal utføres på tjenestens nye fly. Babcock har også igangsatt et arbeid for å bygge en egen hangar i Tromsø slik at tyngre vedlikehold kan gjøres der. Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom de beskrevne tiltakene, og man har så langt som mulig sikret at tidligere erfaring og kompetanse blir videreført hos ny operatør.

Stortingssesjon (2016–2017)

Strategi for psykisk helse

Vedtak nr. 108.54, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen innen juni 2017 om å legge frem en helhetlig tverrsektoriell strategi for psykisk helse, som også særlig tar for seg barn og unges psykiske helse, som et forarbeid til en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017), og er fulgt opp ved at regjeringen 25. august 2017 la frem en strategi for god psykisk helse, Mestre hele livet, hvor barn og unge er særskilt omtalt.

Vedtaket er fulgt opp ved at regjeringen 7. juni 2019 la frem Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, jf. Prop. 121 S (2018–2019). Det vises til nærmere omtale under kap. 765, poster 21 og 60.

Ideell virksomhet i helse- og omsorgssektoren

Vedtak nr. 126, 9. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen fastslå et mål om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som skal være organisert og drevet som ideell virksomhet, og på egnet måte legge fram for Stortinget en plan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å oppnå dette.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2015–2016), jf. Innst. 102 S (2016–2017).

I Granavoldenplattformen uttalte regjeringen at den vil styrke ideelle virksomheters rolle som leverandør av helse- og omsorgstjenester. Som et ledd i denne styrkingen har regjeringen fulgt opp Stortingets vedtak. Regjeringen har satt seg som mål å doble de ideelles andel av den samlede helse- og omsorgssektoren til 10 pst. målt i kostnader. Det vises til nærmere omtale under kap. 732.

Taxfree-salg av alkohol ved norske flyplasser

Vedtak nr. 307, 17. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget der det vurderes alle konsekvenser av og nødvendige lovendringer for at Vinmonopolet skal overta taxfree-salget av alkohol ved norske flyplasser ved utløp av gjeldende anbudsperioder.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 LS (2016–2017).

I Prop. 1 S (2018–2019) ble det redegjort for at vedtaket følges opp gjennom en igangsatt utredning av saken. I Prop. 25 S (2018–2019) fulgte regjeringen opp Stortingets vedtak nr. 307 (2016–2017) og vedtak nr. 506 (2017–2018) om å vurdere alle konsekvenser av og nødvendige lovendringer for at Vinmonopolet skal overta taxfree-salget av alkohol ved norske flyplasser ved utløp av gjeldende anbudsperioder, jf. Innst. 259 S (2018–2019). Det vises til omtale under vedtak nr. 506, 27. februar 2018.

Informasjon om legemidler til barn i norsk helsetjeneste

Vedtak nr. 341, 19. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre en løsning som bidrar til at norsk helsetjeneste får en allmenn og nasjonal tilgang til solid, trygg og kvalitetssikret informasjon om alle legemidler som er i rutinemessig bruk til barn.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 11 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at det opprettes et norsk oppslagsverk med informasjon om legemiddelbehandling av barn. Oppslagsverket skal etter planen lanseres i januar 2020, jf. omtale under kap. 717, post 21.

Graviditet og vold

Vedtak nr. 600, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre rutiner slik at alle gravide blir spurt om de blir utsatt for vold, og at vold er tema på kontaktpunktene mellom nybakte foreldre og helsevesenet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).

Vedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet i juni 2018 publiserte revidert Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (IS-2660). Departementet vil presisere at Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen – hvordan avdekke vold fra 2014 er innlemmet i den reviderte retningslinjen kap. 7. I retningslinjen anbefales at vold tas opp så tidlig som mulig i svangerskapet og at kvinnen bør spørres flere ganger gjennom svangerskapet ved tilstander assosiert med vold i nære relasjoner. Det anbefales også å informere om at minst én konsultasjon i svangerskapet settes av til kvinnen alene. Spørsmål om, og avdekking av, vold skal dokumenteres i pasientens journal. Det kan også nevnes at det er presisert i ny forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som trådte i kraft 1.11.2018, at helsestasjonens tilbud skal inneholde tilbud om hjemmebesøk til mor etter fødsel og hjemmebesøk til nyfødte. I tillegg har Helsedirektoratet et samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om tiltak på området. Det vises til nærmere omtale under kap. 762, post 60.

Helsetjenestetilbud til volds- og overgrepsutsatte

Vedtak nr. 615, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for et mer teambasert helsetjenestetilbud for å sikre tilstrekkelig kompetanse i møte med volds- og overgrepsutsatte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).

Som ledd i å øke kompetansen og styrke behandlingstilbudet til volds- og overgrepsutsatte ønsker regjeringen å tilrettelegge for en bedre organisering av hjelpetilbudet. Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved å legge til rette for et mer teambasert helsetjenestetilbud til volds- og overgrepsutsatte, slik det framgår av Prop. 12 S (2016–2017). Fra 2019 er «Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, voksne» og «Pakkeforløp for tverrfaglig spesialisert rusbehandling» implementert i tjenestene. Pakkeforløp igangsettes når en pasient henvender seg til helse- og omsorgstjenesten (for eksempel kommunal helse- og omsorgstjeneste, fastlege, spesialist, annen henviser). I første samtale er det anbefalt å spørre om vold, overgrep og andre traumatiske erfaringer. I tillegg skal behovet for umiddelbare tiltak og eventuelt behov for kriseplan vurderes. For voldsutsatte vil det også være aktuelt å planlegge sikkerhet. Hvis pasienten har mindreårige barn eller mindreårige søsken, skal deres behov også vurderes. Det vises til omtale under kap. 734.

Behandlingstilbud for overgrepsdømte

Vedtak nr. 619, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen videreføre arbeidet med å utvikle behandlingstilbud for personer som er dømt for å ha utført seksuelle overgrep, slik at de som trenger behandling, får det.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).

I tråd med Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), vil regjeringen følge opp anmodningsvedtaket gjennom å videreføre arbeidet med å utvikle behandlingstilbud for personer som er dømt for å ha utført seksuelle overgrep. På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet, i samarbeid med Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri i Oslo, fengselspsykiatrisk poliklinikk ved Oslo universitetssykehus, Kriminalomsorgen region sør og Helse Sør-Øst siden 2015 utviklet et nytt, helhetlig behandlingsopplegg for personer dømt for seksuelle overgrep (BASIS-prosjektet). Prosjektet ble avsluttet i juni 2019 samtidig som planleggingen av et landsdekkende tilbud ble igangsatt, jf. tidligere budsjettvedtak og anbefaling fra prosjektets sluttrapport. Tilbudet er planlagt å være i drift i 2020. Det vises til nærmere omtale under kap. 734.

Helsestasjoner og bekymringsmeldinger

Vedtak nr. 620, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at i tilfeller der foresatte ikke deltar på kontroll/hjemmebesøk av barn, og der helsestasjonen aktivt har forsøkt å få kontakt med familien, skal helsestasjonene melde bekymring til barnevernet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).

Vedtaket er fulgt opp ved at det i helselovene og forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten er foretatt en tydeliggjøring av ansvaret for å bidra til at vold og seksuelle overgrep blir forebygget, avdekket og avverget ved ytelse av helse- og omsorgstjenester, samt endringer i bestemmelser om opplysningsplikt til barnevernet. Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten gir en sterk anbefaling om hvordan helsestasjonen i praksis bør følge opp dette, bl.a. med at å ha rutiner for å følge opp foreldre og barn som uteblir fra helsekonsultasjoner og foreldre som avbestiller eller endrer avtalte timer gjentatte ganger. I retningslinjene gis det eksempler på tiltak. Bekymringsmelding kan etter en individuell vurdering, bli konsekvens av ikke å melde. Helsepersonell kan etter en individuell vurdering informere foreldrene om at det kan bli aktuelt å sende bekymringsmelding til barnevernet hvis de ikke sørger for at barnet kommer til konsultasjoner. Det vises til omtale under kap. 762, post 60.

Autorisasjon av studier fra utlandet

Vedtak nr. 770, 7. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av mulige kompenserende tiltak som kan bidra til at studenter som har avsluttet profesjonsstudier i utlandet, men som ikke får autorisasjon i Norge som følge av endret praksis i Helsedirektoratet etter at de har påbegynt studiet ved den aktuelle utdanningsinstitusjonen, kan oppnå autorisasjon i Norge.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 16 (2016–2017), jf. Innst. 364 S (2016–2017).

Vedtaket er fulgt opp ved at det har blitt etablert særskilte kvalifiseringsprogram for ELTE-utdannede med mastergrad i psykologi. Helsedirektoratet har også foretatt en mer generell vurdering av omfanget av praksisendringer og hvilke tiltak som kan iverksettes i slike tilfeller. Direktoratet har hatt et tett samarbeid med ANSA, Lånekassen og NOKUT om samordning av informasjon til utenlandsstudenter. Det vises til nærmere omtale under kap. 783.

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 847, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en prøveordning som innebærer at kommuner som ønsker det, etter søknad kan få tillatelse til å overta ansvaret for tannhelsetjenesten fra 2020.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).

Helse- og omsorgsdepartementet vurderer oppfølging basert på fylkesmennenes kartlegging av kommuner som er interesserte i å delta i en prøveordning. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 848, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at prøveordningen som starter i 2020, i de kommunene som ønsker å overta tannhelsetjenesten, følgeevalueres frem til 2023. Basert på erfaringene i prøvetiden og endringer i kommunestruktur etter 2020, kan en videre utvidelse til flere kommuner tidligst skje etter 2023.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).

Vedtaket vil bli fulgt opp ved at Helse- og omsorgsdepartementet etablerer en evaluering som skal følge prøveordningen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 849, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for økonomiske incentiver for kommuner som ønsker å overta tannhelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).

Regjeringen vil komme tilbake til oppfølging av anmodningsvedtaket på egnet måte.

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 850, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med egen sak som vurderer overføring av den samlede tannhelsetjenesten basert på erfaringene fra prøveordningen som kan gi grunnlag for beslutning om overføring fra 2023.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).

Vedtaket vil bli fulgt opp basert på oppfølgingen av vedtak nr. 848. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tannpleierkompetanse i kommunene

Vedtak nr. 851, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å bygge opp tannpleierkompetanse i kommunene. Slik oppbygging av tannpleierkompetanse i kommunene vil ha økonomiske og administrative konsekvenser som regjeringen vil måtte komme tilbake til i budsjettsammenheng.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).

Vedtaket er fulgt opp ved at Helse- og omsorgsdepartementet vil gjennomføre en kunnskapsoppsummering som omhandler tiltak enkelte fylkeskommuner allerede har iverksatt. Det dreier seg særlig om forebyggende hjemmebesøk, samt erfaringer fra de andre nordiske landene. Videre vil departementet utarbeide et forprosjekt om kommunal tannpleie. Det vises til omtale på kap. 770, post 21. Oppfølgingen av vedtaket sees i sammenheng med vedtak 849 hvor regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Etablering av overgrepsmottak

Vedtak nr. 920, 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen snarest sørge for at det etableres overgrepsmottak i hele landet, som også har kapasitet til å ta imot barn.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:110 S (2016–2017), jf. Innst. 343 S (2016–2017).

Vedtaket er fulgt opp ved at alle helseforetak har sørget for overgrepsmottak, enten i samarbeid med legevakt eller direkte på sykehusavdeling. Barn som er utsatt for vold og overgrep behandles i de ordinære barneavdelingene i sykehusene. I årlig melding for 2017 framgår det at alle regionale helseforetak har utarbeidet planer for å øke kapasitet og kompetanse i sosialpediatri i barneavdelingene. Det vises til omtale under kap. 732.

Spesialisthelsetjenesten – bearbeide traumer

Vedtak nr. 934, 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre alle barn som er utsatt for menneskehandel, tilgang til spesialisthelsetjenesten slik at de raskt kan få hjelp til å bearbeide traumer.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:100 S (2016–2017), jf. Innst. 397 S (2016–2017).

Vedtaket er fulgt opp bl.a. gjennom Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) og regjeringens handlingsplan mot menneskehandel (2016). De fem regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har som en av sine oppgaver å bidra til kompetanseheving i helsesektoren knyttet til traumer, vold og overgrep, flyktningehelse og tvungen migrasjon. Det holdes jevnlige møter og konferanser om menneskehandel med relevante aktører på området. Bl.a. vil det høsten 2019 arrangeres et fagseminar i regi av RVTS Øst hvor nye digitale ressurser blir introdusert: Undervisningsfilmer med case basert på virkelige hendelser, og en nettportal om menneskehandel rettet spesifikt mot helse- og sosialarbeidere. Det vises til nærmere omtale under kap. 734.

Handlingsplan for fysisk aktivitet

Vedtak nr. 1001, 19. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme en ny handlingsplan for fysisk aktivitet med konkrete tiltak på flere samfunnsområder, som barnehage, skole, arbeidsplass, eldreomsorg, transport, nærmiljø og fritid. Partene i arbeidslivet må trekkes aktivt med i arbeidet. Det samme må Norges idrettsforbund og friluftslivets organisasjoner. Stortinget må på egnet måte holdes orientert om arbeidet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:113 S (2016–2017), jf. Innst. 461 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket følges opp gjennom utvikling av en ny handlingsplan for fysisk aktivitet med et tiårig perspektiv. Utviklingsarbeidet gjennomføres i et samarbeid med alle berørte departementer, og det er lagt til rette for involvering av partene i arbeidslivet, Norges idrettsforbund, friluftslivets organisasjoner og andre relevante aktører. Overordnede mål, strategier og innsatsområder i handlingsplanen er omtalt i stortingsmelding om folkehelsepolitikken, jf. Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn. Handlingsplanen legges fram høsten 2019.

Program for teknologiutvikling i vannbransjen

Vedtak nr. 1010, 20. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en norsk modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen, som et spleiselag mellom staten, kommunene og leverandørindustrien.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:83 S (2016–2017), jf. Innst. 480 S (2016–2017).

Vedtaket er omtalt i Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldingen Gode liv i eit trygt samfunn og følges opp av regjeringens forslag om 5 mill. kroner i budsjettet for 2020 til tilskudd til et program i inntil 5 år betinget av minst tilsvarende bidrag fra kommunene og fra leverandørindustrien. Se nærmere omtale under kap. 714 Folkehelse, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Ideelle organisasjoners pensjonsforpliktelser

Vedtak nr. 1117, 21. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med en ordning for kompensasjon av ideelle organisasjoners pensjonsforpliktelser vurdere nærmere målgruppe og virkeperiode.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 129 S (2016–2017), jf. Innst. 401 S (2016–2017).

Lov av 1. mars 2019 nr. 3 om tilskudd til visse private virksomheter med offentlig tjenestepensjonsordning regulerer tilskudd til virksomheter som har levert spesialisthelsetjenester og statlige barneverntjenester. Det vises til nærmere omtale av ordningen under kap. 737, post 70. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises for øvrig til anmodningsvedtak 82 (2018–2019).

Stortingssesjon 2015–2016

Helsepersonell blant beboere på mottak

Vedtak nr. 437.2, 12. januar 2016

«Stortinget ber regjeringen om å legge til rette for at helsepersonell blant beboere på mottak rekrutteres slik at kommunene kan bruke asylsøkere med helsefaglig utdanning som norsk helsepersonells medhjelper.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk, jf. Innst. 399 S (2015–2016). Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for budsjetterminen 2018 for Helse- og omsorgsdepartementet, kapittel 14.

Regjeringen har forsøkt å følge opp vedtaket ved at Justis- og beredskapsdepartementet 22. august 2017 sendte på høring forslag til ny § 1-1 b i forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) som på nærmere vilkår ville gitt utvidet adgang for enkelte grupper asylsøkere til å utføre frivillig, vederlagsfritt arbeid. Forslaget møtte betydelige innvendinger i høringen og regjeringen har besluttet å ikke gå videre med forskriftsendringen. Innenfor gjeldende utlendingsregelverk vil det derfor fortsatt være svært begrenset adgang til å benytte asylsøkere med helsefaglig utdanning som helsepersonells medhjelper. Sett i lys av dette finner Helse- og omsorgsdepartementet det derfor lite formålstjenlig å utarbeide et rundskriv som informerer om hvilken adgang norsk helsepersonell har til å benytte medhjelpere innenfor gjeldende helseregelverk.

Helse- og omsorgsdepartementet viser til kontroll- og konstitusjonskomiteens merknad i Innst. 291 S (2018–2019): Komiteen viser til at regjeringen ikke finner det formålstjenlig å gjennomføre vedtaket og minner om at anmodningsvedtak man ikke vil gjennomføre skal oppheves ved et eget opphevingsvedtak. Regjeringen foreslår at vedtak nr. 437.2 oppheves. Det vises til forslagsdelen i denne proposisjonen.

Basestrukturen for luftambulansen i Norge

Vedtak nr. 545, 17. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak om basestrukturen for luftambulansen i Norge.»

Vedtak ble truffet ved behandling av Meld. St. 11 (2015–2016) – Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019), jf. Innst. 206 S (2015–2016).

Vedtaket blir fulgt opp ved at de regionale helseforetakenes gjennomgang av basestrukturen blir omtalt i Nasjonal helse- og sykehusplan som legges fram i løpet av 2019.

Prevensjon til rusavhengige

Vedtak nr. 627, 28. april 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere å gi alle kvinner med alvorlig rusmiddelavhengighet tilbud om gratis langtidsvirkende prevensjon.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 15 S (2015–2016) – Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020), jf. Innst. 240 S (2015–2016).

En ordning med gratis langtidsvirkende prevensjon vil reise juridiske, økonomiske og faglige spørsmål. Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere dette spørsmålet etter å ha høstet erfaringer med gratis langtidsvirkende prevensjon til kvinner i LAR og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tilbud og informasjon om LAR-behandling

Vedtak nr. 628, 28. april 2016

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav til at helsetjenesten skal gi alle kvinner i reproduktiv alder som skal starte opp i LAR, grundig informasjon om LAR-behandling og graviditet. Kvinner i LAR som ønsker å få barn, må få tilbud om hjelp til nedtrapping av LAR-medikamenter, men det understrekes at det må gjøres individuelle vurderinger av konsekvensene av en eventuell nedtrapping.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 15 S (2015–2016) – Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020), jf. Innst. 240 S (2015–2016).

Vedtaket er fulgt opp ved at det i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2017 fremgår at de regionale helseforetakene skal sikre at kvinner i LAR får informasjon om LAR-behandling og graviditet og tilbud om nedtrapping av LAR-medikamenter, og tilgang til gratis langtidsvirkende prevensjonsmidler i regi av LAR. Helsedirektoratet arbeider nå med revidering av gjeldende retningslinje for gravide i LAR og denne retningslinjen vil etter planen bli publisert medio september 2019. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget i forbindelse med nysalderingen 2019.

Samarbeid mellom helseregistre og andre aktører

Vedtak nr. 658, 18. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen om å utrede modeller og en infrastruktur for et trygt og etisk forsvarlig samarbeid mellom norske offentlige biobanker, helseregistre og industrielle aktører.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:24 S (2015–2016) om et løft for norske biobanker.

Vedtaket er fulgt opp gjennom forslag til endringer i helseregisterloven i høringsnotatet om tilgjengeliggjøring av helsedata, Høring – tilgjengeliggjøring av helsedata (endringer i helseregisterloven m.m.). Fristen for høringsinnspill er 4. november 2019. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår bl.a. lovregler for etablering av en nasjonal teknisk og organisatorisk løsning som infrastruktur for tilgjengeliggjøring av helsedata (helseanalyseplattformen og Helsedataservice). Videre foreslår regjeringen en satsing på 131 mill. kroner i budsjettet for 2020 til arbeidet med å realisere en nasjonal helseanalyseplattform som infrastruktur for tilgjengeliggjøring og analyser av helsedata, jr. omtale under kap. 701, post 21. Midlene skal dekke investeringer i analyserom, dataplattform og mer avanserte analysetjenester. Dette er grunnleggende infrastruktur som er nødvendig for å hente ut det store gevinstpotensialet som ligger i helseanalyseplattformen. Investeringene er avgjørende for å utvikle helseanalyseplattformen til det analyseøkosystemet som skal bidra til å realisere ambisjonene om næringsutvikling og innovasjon. Se også omtalen i Meld. St. 18 (2018–2019) Helsenæringen — Sammen om verdiskaping og bedre tjenester.

Ungdomshelsestrategi og reklame

Vedtak nr. 786, 7. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame generelt, og reklame i offentlige rom spesielt.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:26 S (2015–2016), jf. Innst. 327 S (2015–2016).

Vedtaket følges opp gjennom Barne- og familiedepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av anmodningsvedtak nr. 849-853 truffet ved behandling av Dokument 8:187 S (2017–2018), jf. Innst. 344 S (2017–2018). Vedtakene 849–853 følges opp som del av Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, jf. Prop. 121 S (2018–2019). Anmodningsvedtak nr. 849 og 851 er under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde, og det vises til nærmere omtaler der. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ungdomshelsestrategi og tiltak mot kroppspress

Vedtak nr. 787, 7. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:26 S (2015–2016), jf. Innst. 327 S (2015–2016).

Vedtaket følges opp gjennom Barne- og familiedepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av anmodningsvedtak nr. 849-853 truffet ved behandling av Dokument 8:187 S (2017–2018), jf. Innst. 344 S (2017–2018). Vedtakene 849 – 853 følges opp som del av Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, jf. Prop. 121 S (2018–2019). Anmodningsvedtak nr. 849 og 851 er under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde, og det vises til nærmere omtaler der. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Behandlingstilbud til barn og unge

Vedtak nr. 839, 9. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre at barn og unge får medikamentfrie behandlingstilbud når faglige anbefalinger tilsier dette.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:43 S (2015–2016), jf. Innst. 346 S (2015–2016).

BUP er gjennomgående en poliklinisk tjeneste, og nesten all behandling er frivillig. Det lave antallet døgnplasser gjør det lite aktuelt å opprette egne medikamentfrie enheter. Vedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har tilrettelagt for at kunnskapsbaserte medikamentfrie alternativer synliggjøres i faglig veiledning, bl.a. i håndbok for BUP (2018). I pakkeforløp for barn og unges psykiske helse (2018) er det tydeliggjort at mulige alternativer til legemiddelbruk bør drøftes med pasienten og/eller foreldre før legemidler eventuelt velges. Det vises til nærmere omtale under kap. 732.

Stortingssesjon 2014–2015

Dagaktivitetstilbud – plikt for kommunene

Vedtak nr. 494, 9. april 2015

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, gjeldende fra 1. januar 2020.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:53 S (2014–2015), jf. Innst. 221 S (2014–2015).

Regjeringen fremmet i Prop. 66 L (2018–2019) Endringar i helse- og omsorgstenestelova (dagaktivitetstilbod til heimebuande personar med demens), forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven slik at det fastsettes en plikt for kommunene til tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Stortinget har sluttet seg til den foreslåtte lovbestemmelsen, jf. Innst. 332 S (2018–2019) og Lovvedtak 82 (2018–2019). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp ved at det ved Kongelig resolusjon 21. juni 2019 nr. 790 er besluttet at lovendringen skal settes i kraft fra 1. januar 2020.