Del 2
Budsjettomtaler

4 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv.

Alle budsjettforslag er endringer sammenliknet med saldert budsjett 2019 så framt ikke annet er angitt.

Budsjettkapitler uten bevilgning i 2019 og uten bevilgningsforslag i 2020, er ikke omtalt.

Programområde 10 Helse og omsorg

Programkategori 10.00 Helse- og omsorgsdepartementet mv.

Utgifter under programkategori 10.00 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.00 fordelt på postgrupper

Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for følgende underliggende virksomheter i 2019:

• Bioteknologirådet

• Direktoratet for e-helse

• Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

• Folkehelseinstituttet

• Helsedirektoratet, inkl. Helfo

• Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage)

• Norsk pasientskadeerstatning

• Statens helsetilsyn

• Statens legemiddelverk

• Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgssektoren (Ukom)

• Mattilsynet (faglig ansvar)

• Helse Midt-Norge RHF

• Helse Nord RHF

• Helse Sør-Øst RHF

• Helse Vest RHF

• Norsk Helsenett SF

• AS Vinmonopolet

I sesjonen 2018–2019 er det lagt fram følgende for Stortinget i tillegg til de faste budsjettproposisjonene:

• Prop. 3 L (2018–2019) – Lov om tilskudd til visse private virksomheter med offentlig tjenestepensjonsordning

• Prop. 13 L (2018–2019) – Endringer i sprøyteromsloven m.m. (utvidelse av type narkotiske stoffer m.m.)

• Prop. 25 S (2018–2019) – Endringer i statsbudsjettet 2018 under Helse- og omsorgsdepartementet

• Prop. 30 L (2018–2019) – Endringar i spesialisthelsetenestelova m.m. (avvikling av meldeordninga m.m.)

• Prop. 55 L (2018–2019) – Endringer i spesialisthelsetjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven (lovfesting av systemet for nye metoder m.m.)

• Prop. 62 L (2018–2019) – Endringer i apotekloven, legemiddelloven og folketrygdloven (overtredelsesgebyr)

• Prop. 64 L (2018–2019) – Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og tannhelsetjenesteloven (styrking av pasient- og brukerombudsordningen mv.)

• Prop. 66 L (2018–2019) – Endringar i helse- og omsorgstenestelova (dagaktivitetstilbod til heimebuande personar med demens)

• Prop. 80 L (2018–2019) – Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (helsehjelp i utlandet)

• Prop. 91 L (2018–2019) – Endringer i smittevernloven (lovrevisjon)

• Prop. 106 L (2018–2019) – Endringer i abortloven (fosterreduksjon)

• Prop. 121 S (2018–2019) – Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024)

• Prop. 124 L (2018–2019) – Endringer i obduksjonsloven mv. (rettsmedisinsk obduksjon av drepte i veitrafikken og regulering av Statens vegvesens arbeid med ulykkesanalyser)

• Prop. 125 S (2018–2019) – Endringar i statsbudsjettet 2019 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar)

• Meld. St. 11 (2018–2019) – Kvalitet og pasientsikkerhet 2017

• Meld. St. 19 (2018–2019) – Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn

Helse- og omsorgsdepartementet hadde nær 216 årsverk i 2018, mot om lag 213 årsverk i 2017.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 4,9 mill. kroner i forbindelse med at finansieringen av IKT-tjenester fra Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon endres fra brukerfinansiering til bevilgningsfinansiering, jf. omtale i Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 1 S (2018–2019) og Prop. 114 S (2018–2019).

Det foreslås å flytte 0,16 mill. kroner til kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 01 Driftsutgifter, knyttet til finansiering av IKT-tjenester og administrative fellestjenester fra DSS som blir bevilgningsfinansiert fra og med 2020, jf. omtale i Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 1 S (2019–2020).

Kap. 701 E-helse, helseregistre mv.

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i Del I, og generell pris- og lønnsjustering:

Bevilgningen foreslås økt med:

• 20 mill. kroner til modernisering av Folkeregisteret

• 131 mill. kroner til Helseanalyseplattformen

• 100 mill. kroner til forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger

• 38 mill. kroner for å øke kommunenes bidrag til forvaltning og drift av helsenettet

Det foreslås å flytte:

• 387 mill. kroner for å samle eksisterende bevilgninger som skal dekke forvaltning- og driftskostnader for nasjonale e-helseløsninger

• 3,9 mill. kroner for å finansiere forvaltning og drift av meldeordningen «Én vei inn»

Bevilgningen foreslås redusert med 76,9 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon i merinntekter over kap. 3701, post 02.

Samarbeid mellom helseregistre og andre aktører

Vedtak nr. 658, 18. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen om å utrede modeller og en infrastruktur for et trygt og etisk forsvarlig samarbeid mellom norske offentlige biobanker, helseregistre og industrielle aktører.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:24 S (2015–2016) om et løft for norske biobanker.

Vedtaket er fulgt opp gjennom forslag til endringer i helseregisterloven i høringsnotatet om tilgjengeliggjøring av helsedata, Høring – tilgjengeliggjøring av helsedata (endringer i helseregisterloven m.m.). Fristen for høringsinnspill er 4. november 2019. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår bl.a. lovregler for etablering av en nasjonal teknisk og organisatorisk løsning som infrastruktur for tilgjengeliggjøring av helsedata (helseanalyseplattformen og Helsedataservice). Videre foreslår regjeringen en satsing på 131 mill. kroner i budsjettet for 2020 til arbeidet med å realisere en nasjonal helseanalyseplattform som infrastruktur for tilgjengeliggjøring og analyser av helsedata, jr. omtale under kap. 701, post 21. Midlene skal dekke investeringer i analyserom, dataplattform og mer avanserte analysetjenester. Dette er grunnleggende infrastruktur som er nødvendig for å hente ut det store gevinstpotensialet som ligger i helseanalyseplattformen. Investeringene er avgjørende for å utvikle helseanalyseplattformen til det analyseøkosystemet som skal bidra til å realisere ambisjonene om næringsutvikling og innovasjon. Se også omtalen i Meld. St. 18 (2018–2019) Helsenæringen — Sammen om verdiskaping og bedre tjenester.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker oppfølgning og gjennomføring av prosjekter for å styrke digitaliseringen av helse- og omsorgstjenesten og bedre utnyttelsen av helsedata.

Det foreslås å flytte 69 mill. kroner til post 72 til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene.

Bevilgningen foreslås redusert med 76,9 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon i merinntekter på kap. 3701, post 02, jf. forslag om å flytte til forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger til post 72.

EPJ-løftet for fastleger, privatpraktiserende spesialister og fysioterapeuter videreføres med 20 mill. kroner for avtaleåret 2019/2020.

E-helsetiltak for trygg og sikker legemiddelhåndtering

I dag finnes det ikke én samlet oversikt over pasientens legemidler. Dette medfører at helsepersonell bruker tid på å skaffe oversikt over hvilke legemidler pasienten bruker, og at risikoen for feil øker. Direktoratet for e-helse har siden 2016 ledet arbeidet med å etablere pasientens legemiddelliste. Legemiddellisten er en felles nasjonal oversikt over pasientenes legemiddelbruk, og skal være tilgjengelig for pasienten selv og helsepersonell i hele helse- og omsorgssektoren. Arbeidet skal bidra til at aktørene raskere får tatt i bruk nødvendig funksjonalitet for trygg og sikker legemiddelhåndtering. Pasientens legemiddelliste vil realiseres stegvis, hvor gevinster i form av bedre legemiddelhåndtering tas ut underveis. Forskriftsendringer som er nødvendige for å etablere pasientens legemiddelliste trådte i kraft 01.01.2019.

Arbeidet med pasientens legemiddelliste fortsetter i 2020. Etter planen skal legemiddellisten prøves ut, og bidra til å skaffe erfaring med løsningen som grunnlag for spredning og innføring i resten av landet. Departementet vil i samarbeid med KS vurdere hvordan innføringsarbeidet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan styrkes. Videre er det behov for å utvikle nødvendig IKT-funksjonalitet nasjonalt og lokalt.

SAFEST-prosjektet, som utføres av Statens Legemiddelverk i samarbeid med de regionale helseforetakene, vil bidra til bedre og mer strukturert legemiddelinformasjon i spesialisthelsetjenesten. Se nærmere omtale under kap. 746, post 01. Det er videre et forslag på høring om å endre det pseudonyme Reseptregisteret til et personidentifiserbart lovbestemt legemiddelregister. Se nærmere omtale i avsnitt om Oppdaterte og tilgjengelige helsedata.

Nasjonal arkitektur og infrastruktur for velferdsteknologi

Direktoratet for e-helse leder arbeidet med felles arkitektur og infrastruktur mellom velferdsteknologiske løsninger og pasientjournalsystemene. Felles arkitektur skal bidra til helhetlige løsninger hvor ulike løsninger fungerer sammen uavhengig av leverandør, kommunegrenser og tjenesteyter i helse- og omsorgssektoren. I 2018 og 2019 har Direktoratet for e-helse i samarbeid med Norsk Helsenett SF, og flere kommuner prøvd ut et nasjonalt knutepunkt for velferdsteknologi. Formålet er å samle erfaringer om hvorvidt dette kan dekke et brukerbehov og bidra til en mer effektiv dataflyt i tjenesten. Arbeidet skal følges opp i 2020. Dette inngår som en del av Nasjonalt velferdsteknologiprogram som ledes av Helsedirektoratet i samarbeid med Direktoratet for e-helse og KS. Se omtale av de andre prosjektene under kap. 761, post 21 og 68, samt kap. 762, post 21 og 63.

Oppdaterte og tilgjengelige helsedata

Det foreslås ytterligere 131 mill. kroner til arbeidet med å realisere en nasjonal helseanalyseplattform som en del av regjeringens langtidsplan for forskning. Det betyr til sammen 243 mill. kroner til helseanalyseplattformen i 2020, inkludert midler fra Norges forskningsråd. Se også kap. 780 post 50. Midlene skal dekke investeringer i analyserom, dataplattform og mer avanserte analysetjenester. Dette er grunnleggende infrastruktur som er nødvendig for å hente ut det store gevinstpotensialet som ligger i helseanalyseplattformen. Investeringene er avgjørende for å utvikle helseanalyseplattformen til det analyseøkosystemet som skal bidra til å realisere ambisjonene om næringsutvikling og innovasjon.

Helsedataprogrammet ble etablert i 2017 for å følge opp Strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre 2010–2020. Helsedataprogrammet skal bidra til bedre utnyttelse av helsedata og bedre sikkerhet og personvern. Programmet skal utvikle nasjonale tekniske fellesløsninger for helseregistrene, etablere helseanalyseplattformen, og utrede og innføre standarder som bidrar til mer harmoniserte helsedata. I 2018 ble helsedata.no etablert. Nettstedet samler informasjon om over 90 helseregistre og andre datakilder for helse- og omsorgstjenesten, forskere og næringslivet. Det er utviklet innbyggertjenester og andre fellestjenester for helseregistrene. Kostnader til forvaltning og drift av fellestjenestene innsyns- og samtykketjenester på helsenorge.no og filoverføringstjenesten, samfinansieres fra 2020 av de regionale helseforetakene, Kreftregisteret, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Helsedata.no skal videreutvikles med nye tjenester som en del av arbeidet med å utvikle helseanalyseplattformen. I løpet av 2019 vil det bli anskaffet felles søknadsskjema og saksbehandlingsløsning for å forenkle og effektivisere søknadsbehandlingen. Helsedataprogrammet vurderes videreført ut 2021 for å følge opp investeringene i helseanalyseplattformen og forberede overgangen til en mer permanent organisering.

Helseanalyseplattformen er en del av regjeringens langtidsplan for forskning og skal bidra til bedre helseforskning, mer innovasjon og næringsutvikling, og mer kunnskapsbaserte helsetjenester. Helseanalyseplattformen skal utvikles til en nasjonal løsning for tilgjengeliggjøring og analyse av helsedata. Plattformen skal gjøre det enklere å få tilgang til helsedata og legge til rette for avanserte analyser på tvers av ulike datakilder som helseregistre, grunndata, journaler og andre kilder til helseopplysninger. Samtidig skal personvernet styrkes gjennom bedre innsynstjenester, bedre muligheter til å gi og trekke samtykker og bedre sporing av bruken av opplysningene. Helseanalyseplattformen skal bidra til at behovet for å utlevere data reduseres. Det skal utvikles digitale innbyggertjenester som skal legge til rette for kontroll og medvirkning. Personverninnstillinger og sporing av bruk skal være integrert i løsningen. Løsningen skal legge til rette for utvikling av et offentlig og kommersielt økosystem av analysetjenester for å muliggjøre et godt og effektivt tjenestetilbud til brukere av helsedata. Helseanalyseplattformen kommer inn under KS-ordningen for statlige investeringsprosjekter. Det er våren 2019 gjennomført en ekstern kvalitetssikring (KS2) av styringsunderlag og kostnadsoverslag for investeringene i analyserom, dataplattform og analysetjenester. KS2-rapporten anbefaler at tiltaket gjennomføres innenfor en styringsramme på 560 mill. kroner. Tiltaket er delvis finansiert gjennom midler fra Forskningsrådet og videreføring av bevilgningen for 2019.

Helse- og omsorgsdepartementet sendte 4. juli 2019 på høring forslag til endringer i helseregisterloven for tilgjengeliggjøring av helsedata. Departementet foreslår 1) lovregler for etablering av en nasjonal organisatorisk og teknisk løsning for tilgjengeliggjøring av helsedata (Helsedataservice og helseanalyseplattformen), 2) endring av det pseudonyme Reseptregisteret til et personidentifiserbart lovbestemt legemiddelregister, 3) lovfesting av samlede og enhetlige vilkår for tilgjengeliggjøring og sammenstilling av helseopplysninger fra helseregistre, og 4) en lovbestemmelse som legger til rette for at et begrenset sett med demografiske og sosioøkonomiske bakgrunnsopplysninger skal kunne gjøres tilgjengelig for helseregistre. Endringene skal gi enklere og tryggere tilgjengeliggjøring av helseopplysninger og andre helsedata i helseregistrene.

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) ble etablert 1. desember 2017 for å gi data til planlegging, styring, finansiering og evaluering av de kommunale helse- og omsorgstjenestene, inkludert tannhelsetjenestene. I 2018 ble det lagt til rette for innrapportering av Iplos-data (individbasert helse- og omsorgsstatistikk) i KPR. Helsedirektoratet har fått erfaring med mottak av Kuhr-data (kontroll og utbetaling av helserefusjoner) og utført analyser av datakvalitet. Det er utviklet publiseringsløsninger for å gjøre data tilgjengelig. I tillegg mottar og behandler Helsedirektoratet flere søknader om data fra KPR og kobling til andre registre, og det har vært en økning i denne bruken av data fra registeret.

Prioriterte områder for utvikling av KPR er ytterligere datafangst fra allmennlegetjenesten, omsorgstjenestene og helsestasjons- og skolehelsetjenesten. KPR er etablert med innebygget personvern og det er løsninger for innsyn og reservasjon på helsenorge.no. Det utvikles uttrekk av allerede lokalt tilgjengelige data for rapportering til KPR. Det vises også til omtale under programkategori 10.60 Helse- og omsorgstjenester i kommunene og kap. 761, post 21.

Modernisering av Folkeregisteret

Det foreslås ytterligere 20 mill. kroner til modernisering av Folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren, med en samlet bevilgning i 2020 på 80 mill. kroner. Skatteetaten startet i 2016 et prosjekt for å modernisere Folkeregisteret, jf. omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Finansdepartementet. Direktoratet for e-helse har ansvar for å koordinere helsesektorens arbeid.

Direktoratet for e-helse og Folkehelseinstituttet har utviklet elektroniske løsninger for innmelding av opplysninger om dødsfall til Folkeregisteret og om dødsårsak til Dødsårsaksregisteret. Løsningen sikrer at Folkeregisteret raskt får oppdatering om dødsfallet, og at Dødsårsaksregisteret skal kunne brukes i helseberedskapsarbeid, som følge av rask registrering av dødsårsak. Løsningen om dødsfall og dødsårsak er prøvd ut hos et begrenset antall aktører i 2019 og skal innføres nasjonalt fra 2020. Fra 1. januar 2022 skal alle meldinger om dødsfall og dødsårsak sendes elektronisk.

I 2019 har Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett SF startet etablering av en ny løsning for distribusjon av folkeregisteropplysninger til sektoren. Løsningen vil prøves ut i 2020 med et utvalg aktører. Videre har omlegging av helseforetakenes fødselsmeldinger til nytt Folkeregister startet i 2019 og vil fortsette i 2020.

Be healthy – be mobile

Norges deltakelse i Be Healthy – Be Mobile under Verdens helseorganisasjon og Den internasjonale telekommunikasjonsunionen blir avsluttet i 2019. I prosjektet er det utviklet mobilbaserte verktøy som et virkemiddel i arbeidet med å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer. En rekke land implementerer nå verktøyene som er utviklet.

Post 70 Norsk Helsenett SF

Bevilgningen dekker kostnadene til drift og forvaltning av helsenettet og Norsk Helsenett SFs arbeid med å ivareta informasjonssikkerheten i informasjonsutvekslingen i helse- og omsorgssektoren. Posten inkluderer også midler til Center for Cyber and Information Security (CCIS).

Posten foreslås økt med 38 mill. kroner for å øke kommunenes bidrag til drift og forvaltning av helsenettet. Det innebærer at kommunesektorens bidrag til finansiering av helsenettet i større grad enn i dag vil reflektere den reelle bruken av nettet.

Det foreslås å flytte 30 mill. kroner til forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger til kap. 701, post 72

Ny rolle som nasjonal tjenesteleverandør på e-helseområdet

Norsk Helsenett SF har de siste årene hatt en betydelig vekst i både oppgaver og ressurser. Fra 1. januar 2020 skal Norsk Helsenett SF overta ansvaret for de eksisterende nasjonale e-helseløsningene helsenorge.no, kjernejournal, e-resept, grunndata og helseID fra Direktoratet for e-helse. Norsk Helsenett SF vil gjennom å samle kompetanse- og leveransemiljøene bli styrket som leverandør av nasjonale e-helseløsninger. Målet er bedre tjenester, mer effektiv oppgaveløsning, og bedre bruk av det private leverandørmarkedet. Se post 72 for nærmere omtale av de nasjonale e-helseløsningene. De nasjonale e-helseløsningene er en viktig del av, og nært knyttet til, den offentlige finansierte helse- og omsorgstjenesten. I vedtak 10. juli 2019 konkluderte ESA med at tilgjengeliggjøring av helsenettet, e-resept, helsenorge.no og kjernejournal ikke anses som økonomisk aktivitet omfattet av statsstøttereglene.

Norsk Helsenett SF har ansvaret for helsenettet som er helse- og omsorgstjenestens felles IKT-infrastruktur for elektronisk samhandling. Arbeidet med overgang til og oppkobling av nytt fibernett er i hovedsak ferdigstilt. Norsk Helsenett skal ivareta nasjonale interesser knyttet til drift og utvikling av IKT-infrastruktur i helse- og omsorgssektoren, og legge til rette for sikker og kostnadseffektiv elektronisk samhandling.

Norsk Helsenett SF har ansvar for forvaltning av elektronisk meldingsutveksling og bidrar til koordinert innføring i sektoren. Antall elektroniske meldinger som sendes over helsenettet øker hvert år. I 2018 ble det sendt omtrent 211 millioner meldinger. De elektroniske meldingene erstatter på flere områder telefon, brev og faks, og forenkler og forbedrer dialogen mellom helsepersonell. De kommende årene skal det innføres nye standarder for å ivareta udekkede behov for samhandling i tjenesten.

Markedet skal i størst mulig grad benyttes til utvikling av nye tjenester og løsninger. Det skal legges til rette for innovasjon og næringsutvikling gjennom utvikling av standardiserte og åpne grensesnitt. Det er et mål at den nasjonale helseportalen helsenorge.no skal tilrettelegges med åpne grensesnitt som gjør det enklere for private aktører å levere nye tjenester til innbyggerne. Dette vil bidra til at nye tjenester kan realiseres raskere, og understøtte innovasjon og næringsutvikling.

Informasjonssikkerhet

Norsk Helsenett SF skal sørge for en sikker IKT-infrastruktur for effektiv elektronisk samhandling mellom alle aktører i helse- og omsorgssektoren. Informasjonssikkerheten skal ivaretas med utgangspunkt i vurdering av risiko og sårbarhet. Innbyggere skal ha tillit til at opplysninger blir behandlet og lagret på en trygg og sikker måte.

Gjennom HelseCERT, helsetjenestenes kompetansemiljø for operativ informasjonssikkerhet, samarbeider Norsk Helsenett SF tett med Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), NorCERT og øvrige sektorers CERTer for å oppdage, forebygge og håndtere ondsinnede inntrengingsforsøk og uønskede IKT-hendelser. HelseCERT tilbyr Nasjonalt beskyttelsesprogram til alle aktører i helse- og omsorgstjenesten. I dette programmet inngår bl.a. en sensorplattform for å oppdage ondsinnet aktivitet på Helsenettet. Dette bidrar til å ivareta informasjonssikkerheten i nasjonale e-helsetjenester og i sentrale deler av IKT-infrastrukturen. Norsk Helsenett SF arbeider målrettet med å spre informasjon om informasjonssikkerhet i sektoren.

Center for Cyber and Information Security (CCIS) er et nasjonalt senter for forskning, utdanning og kompetansebygging innen cyber- og informasjonssikkerhet. Senterets mandat er å styrke samfunnets kompetanse og ferdigheter når det gjelder å beskytte mot, oppdage, respondere på og etterforske kriminelle handlinger som gjennomføres ved bruk av teknologi tilknyttet cyber- og informasjonssikkerhet. Bevilgningen på 2,1 mill. kroner videreføres i 2020.

Post 71 Medisinske kvalitetsregistre

Bevilgningen dekker finansiering av Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE), som har en sentral faglig og koordinerende rolle på kvalitetsregisterområdet. Videre dekker bevilgningen videreutvikling av tekniske fellesløsninger, og implementering av felles infrastruktur (teknologiske, organisatorisk og faglig) for medisinske kvalitetsregistre i regi av de regionale helseforetakene. Regionale servicemiljø bidrar i utvikling og implementering av fellesløsninger for å bedre datakvalitet, legge til rette for pasientrapporterte data samt bistår i bruk og analyse av kvalitetsregisterdata.

Medisinske kvalitetsregistre er registre som løpende dokumenterer behandlingsresultater for en avgrenset pasientgruppe med utgangspunkt i individuelle behandlingsforløp. Helsedirektoratet beslutter nasjonal status. I alt 51 kvalitetsregistre har nasjonal status i midten av 2019. I 2018 offentliggjorde alle registrene med nasjonal status resultater på www.kvalitetsregistre.no. Resultater fra 43 kvalitetsregistre er blitt brukt til kvalitetsforbedring av helsetjenesten. Det ble publisert 138 vitenskapelige artikler i 2017 basert på data fra medisinske kvalitetsregistre. 71 pst. av registrene samler inn pasientrapporterte data og så å si alle registre har pasient- eller brukerrepresentasjon i sine fagråd.

Til tross for positiv utvikling, er det fortsatt store forskjeller mellom registrene med hensyn til dekningsgrad, datakvalitet, og bruk av kvalitetsregistre til forskning og kvalitetsforbedring. I 2019 ble det innført en prøveordning i innsatsstyrt finansiering (ISF), hvor de regionale helseforetakene mottar ISF-refusjon per registrerte pasient i utvalgte medisinske kvalitetsregistre for å øke dekningsgraden. Fra 1. september 2019 har helsepersonell etter forskrift om medisinske kvalitetsregistre plikt til å melde inn relevante opplysninger til medisinske kvalitetsregistre med nasjonal status.

De regionale helseforetakene har på oppdrag i oppdragsdokumentet utarbeidet plan for prioriterte fagområder for utvikling av nye medisinske kvalitetsregistre. I 2019 prioriterer regionene registre innenfor psykisk helsevern og rusbehandling. Nasjonalt kvalitetsregister for behandling av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler (KVARUS) fikk nasjonal status i 2019. Rapporten fra Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon om helseregistre som virkemiddel for å nå helsepolitiske mål, viste at det er behov for at de regionale helseforetakene sørger for at det etableres bedre system og samarbeid på tvers av helseregionene. De regionale helseforetakene arbeider med å revidere finansierings- og styringsmodellen for kvalitetsregistre.

De regionale helseforetakene og fagmiljøene knyttet til kvalitetsregistrene er viktige premissleverandører i det nasjonale arbeidet med å utvikle felles løsninger i regi helsedataprogrammet og i det videre arbeidet med én innbygger – én journal. Målet er å dreie ressursene fra datainnhenting til kvalitetssikring og analyse av data, og kunne analysere data fra flere fagområder enn i dag. De regionale helseforetakene har i samarbeid med Direktoratet for e-helse utarbeidet en plan for hvordan de medisinske kvalitetsregistrene skal ta i bruk nasjonale fellesløsninger. Forskrift for medisinske kvalitetsregistre legger til grunn at den dataansvarlige skal ta i bruk nasjonale fellesløsninger for utsendelse av informasjon, reservasjon og innsyn der dette finnes og er relevant.

Post 72 Nasjonale e-helseløsninger

Bevilgningen dekker kostnader til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene kjernejournal, e-resept, helsenorge.no, grunndata og helseID. Bevilgningen dekker også kostnader til forvaltning og drift av meldeportalen «En vei inn».

Bevilgningen foreslås økt med 100 mill. kroner for å dekke veksten i kostnader til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene.

For å samle finansieringen av drift og forvaltning av nasjonale e-helseløsninger foreslås å flytte totalt 387 mill. kroner fra følgende kapitler og poster:

• 69 mill. kroner fra kap. 701, post 21

• 30 mill. kroner fra kap. 701, post 70

• 116,9 mill. kroner fra kap. 732 post 21, 72, 73, 74, 75

• 19,8 mill. kroner fra kap. 740 post 01

• 125,3 mill. kroner fra kap. 744, post 01 og 21

• 26 mill. kroner fra kap. 1633, post 01

For å finansiere forvaltning og drift av meldeordningen «Én vei inn», foreslås det å flytte totalt 3,9 mill. kroner til denne posten:

• 2,4 mill. kroner fra bevilgningene til de regionale helseforetakene kap.732, post 72–75 (0,6 mill. kroner fra hver)

• 0,5 mill. kroner fra Statens legemiddelverk kap. 746, post 01

• 0,5 mill. kroner fra UKOM kap. 749, post 01

• 0,5 mill. kroner fra Statens helsetilsyn kap. 748, post 01

Samfinansiering av forvaltning og drift

Regjeringen foreslår å innføre prinsippet om samfinansiering av kostnadene til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene e-resept, kjernejournal, helsenorge.no, grunndata og helseID. I budsjettet for 2020 innebærer dette at regionale helseforetak må dekke veksten i kostnader innenfor den foreslåtte vekstrammen til de regionale helseforetakene. Kommunens bidrag er tatt hensyn til ved fastsettelsen av veksten i frie inntekter til kommunesektoren. Målet er å bidra til økt bruk og til bedre og mer driftssikre nasjonale e-helseløsninger gjennom å utvikle ny funksjonalitet, redusere teknisk gjeld og hente inn vedlikeholdsetterslep. Både kommuner og regionale helseforetak vil framover bli belastet for veksten i kostnader til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene.

Helse- og omsorgsdepartementet etablerer høsten 2019 et teknisk beregningsutvalg for å sikre legitimitet til tallgrunnlaget og transparens i beregning av kostnadene. Utvalget skal bidra til best mulig tallgrunnlag for å beregne kostnadene til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene og helsenettet. Utvalget skal bestå av aktører som betaler for nasjonale e-helseløsninger. Utvalget skal gjennom arbeidet med å vurdere og kvalitetssikre tallmaterialet, bidra til at aktørene i helse- og omsorgssektoren får innflytelse over kostnadsutviklingen og til størst mulig grad av konsensus om nivå på og fordeling av kostnadene.

Helse- og omsorgsdepartementet utreder ytterligere regulering av e-helsefeltet. Departementet vil vurdere å regulere regionale helseforetak og kommuners plikt til tilgjengeliggjøring og betaling for eksisterende nasjonale e-helseløsninger.

Departementet vurderer i samarbeid med KS mulige tiltak for å styrke kommunesektorens innflytelse på e-helseutviklingen. Det gjelder tilpasninger i den nasjonale styringsmodellen for e-helse, bruk av konsultasjonsordningen og en mulig samarbeidsavtale om innføring i kommunene. Prinsippene for samstyring i digitaliseringsarbeidet fra Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor (2019–2025), legges til grunn for arbeidet.

Nærmere om de nasjonale e-helseløsningene

Kjernejournal er en nasjonal e-helseløsning som gjør at helsepersonell, uavhengig av om de arbeider ved sykehus, på legevakt, i hjemmesykepleien, på sykehjem eller som fastlege, kan få innsyn i nødvendig informasjon om pasienten. Kjernejournal er innført på alle sykehus, alle legevakter og på 90 pst. av fastlegekontorene. I tillegg har alle innbyggere fått tilgang til egen kjernejournal via helsenorge.no. Direktoratet for e-helse samarbeider med utvalgte kommuner om utprøving og innføring i 2019.

E-resept er en elektronisk løsning for sikker overføring av resepter mellom rekvirenter, apotek og bandasjister. Løsningen bidrar til at helsepersonell har bedre oversikt over pasientens gyldige resepter og også at pasienter får oversikt over egne resepter via helsenorge.no. Med e-resept kan pasienter og innbyggere henvende seg til hvilket som helst apotek for å hente ut legemidlene. E-resept er tatt i bruk av apotek, bandasjister, sykehus og fastleger. E-resept skal også tas i bruk i resten av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Over 90 pst. av alle resepter er nå elektroniske. Det er utviklet løsning for nettapotek og det pågår et kontinuerlig arbeid med å koble på nye rekvirentgrupper som tannleger, psykologer, jordmødre, helsesykepleiere, fysioterapeuter med flere.

Helsenorge.no er en nasjonal innbyggerportal med kvalitetssikret helseinformasjon og tjenester for kommunikasjon mellom innbyggerne og helse- og omsorgssektoren. Helsenorge.no skal bidra til å realisere pasientens netthelsetjeneste ved å gi innbyggerne én vei inn til offentlige digitale helsetjenester. Portalen skal gjøre det enkelt og sikkert for innbyggerne å ha kontakt med helsetjenesten på nett. Virksomheter i den offentlige helsetjenesten, aktører med offentlig avtale, for eksempel fastleger, avtalespesialister og private sykehus, og helseforvaltningen kan benytte og tilby tjenester på helsenorge.no. Helsenorge.no har også tjenester for refusjon for pasientreiser, egenandeler og frikort. Over 3,3 millioner av landets innbyggere bruker helsenorge.no til å lese i egen journal, få oversikt over resepter, og være i dialog med helsetjenesten.

Grunndata er en løsning som gir sektoren tilgang til ulike registre med informasjon om personer, personell og virksomheter. Grunndata er en av felleskomponentene i helsenettet og er en forutsetning for tjenester som identitetsforvaltning, sporbarhet og tilgangsstyring. Løsningen er enhetlig og med autorativ informasjon som skal være oppdatert til enhver tid. Grunndata gir mulighet for søk, oppslag, lagring, berikelse og distribusjon av informasjonen i registrene.

HelseID er en av felleskomponentene i helsenettet og gjør det mulig å få tilgang til ulike systemer via én sikker pålogging. Løsningen kan bidra til å redusere antallet pålogginger som helsepersonell må foreta hver dag og gjøre nasjonale e-helseløsninger lettere tilgjengelige. Bruk av helseID gjør det mulig å sikre tilgang til data bedre, og bidra til å øke informasjonssikkerheten i helse- og omsorgssektoren. Personell som er pålogget med tilstrekkelig sikkerhetsnivå lokalt vil slippe ny pålogging ved tilgang til nasjonale e-helseløsninger og ved oppslag i data og dokumenter ved andre helseinstitusjoner. HelseID videreutvikles for å understøtte økt bruk og sektorens behov.

Meldeportalen «Én vei inn»

Gjennom prosjektet «Én vei inn» etableres felles meldeportal for ulike meldeplikter. Målet er å gjøre det enklere å melde og å redusere underrapportering. «Én vei inn» forvaltes og driftes av Norsk helsenett SF fra 1. januar 2020. Se nærmere omtale under kap. 781, post 21.

Kap. 3701 E-helse, helseregistre mv.

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen foreslås redusert med 76,9 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon i utgifter over kap. 701, post 21, knyttet til flytting av oppgaver til nasjonal tjenesteleverandør.

Kap. 702 Beredskap

Helseberedskapens formål er å verne liv og helse samt bidra til at befolkningen kan tilbys nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester ved kriser og katastrofer, i fredstid og krig.

Helseberedskapen bygger på folkehelsearbeidet og helse- og omsorgstjenestens daglige virke, i tråd med ansvars-, nærhets-, likhets- og samvirkeprinsippet. Helseberedskapsloven og øvrig helselovgivning regulerer ansvar og finansiering ivaretas i hovedsak over driftsbudsjettene.

Nasjonal helseberedskapsplan beskriver lov- og plangrunnlag, aktører, roller, ansvar, og viser sektorens systematiske risikostyring av samfunnssikkerhet og beredskap. Ifølge planen får Helsedirektoratet som hovedregel delegert fullmakt til å koordinere sektorens innsats ved kriser. Regionale helseforetak har ansvar for å sørge for spesialisthelsetjenester og skal ved kriser om nødvendig legge om, og utvide driften. Kommunene har tilsvarende ansvar for å yte nødvendige helse- og omsorgstjenester for alle som oppholder seg i kommunen, samt ansvar for å beskytte befolkningens helse og forebygge sykdom og skade – herunder sørge for smittevern, miljørettet helsevern, trygt drikkevann og strålevern. Overordnede planer er supplert av spesialiserte planer på enkeltområder.

Mål for 2020 er å bevare og forsterke:

• God sikkerhet, beredskap og krisehåndteringsevne basert på risikostyring

• Helseberedskapen mot smittsomme sykdommer og farlige stoffer

• Kritisk infrastruktur som strøm, IKT, drikkevann, legemidler og materiell

• Sivilt-militært samarbeid nasjonalt og internasjonalt

God sikkerhet, beredskap og krisehåndteringsevne basert på risikostyring

Sikkerhet, beredskap og krisehåndtering i helsesektoren bygger på den daglige tjenesten, oversikt over risiko, forebygging, beredskapsplanlegging, øvelser og erfaring fra hendelser. Sikkerhet og beredskap skal være integrert i virksomhetenes prosesser og styringsstruktur og ta utgangspunkt i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011, Ebolautbruddet i Vest-Afrika 2014–2015, skredulykken i Longyearbyen 2015, cyberangrepet på Helse Sør-Øst RHF 2018 og saken med forurenset vann på Askøy 2019 er hendelser hvor helsesektoren har tatt i bruk beredskapsplanverk. Evalueringer har avdekket læringspunkter, men har konkludert med at hovedinnretningen på helseberedskapen i Norge er god. Det samme viser overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger for 2019, som også peker på behov for å forsterke beredskapen for legemidler, drikkevann og IKT, jf. senere omtale. Tiltak følges opp i kommunene, regionale helseforetak og sentral helseforvaltning. Kommunenes plikt til psykososial beredskap og oppfølging er klargjort i helse- og omsorgstjenesteloven fra 1. januar 2018. Oppfølging av de rammede etter 22. juli prioriteres fortsatt, jf. omtale under kap. 765, post 21 og post 75.

I dialog med fylkesmennene i de tre nordligste fylkene og andre berørte departement, er Helse- og omsorgsdepartementet også kjent med at mange lokalsamfunn i nord har beredskapsutfordringer, bl.a. som følge av den demografiske utviklingen.

Departementet mottok i juni i år rapport fra Helsedirektoratet med forslag til endringer av helseberedskapsloven. Departementet planlegger å sende saken på høring høsten 2019.

Departementet startet i 2017 en pilot for å etablere norsk Emergency Medical Team (EMT 1) i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet. Piloten ledes av Helsedirektoratet i samarbeid med de regionale helseforetakene, Folkehelseinstituttet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Forsvaret og frivillige organisasjoner. Teamet ble godkjent av WHO i 2018 og skal på kort varsel kunne stilles til disposisjon for internasjonal innsats via EUs krisehåndteringsmekanisme. Teamet er nå operativt og har deltatt i en øvelse i Romania. Eksperter som inngår i temaet har ved tre anledninger bistått med opplæring og rådgivning i DR Kongo i 2018 og 2019. Piloten evalueres, som grunnlag for å vurdere eventuell permanent videreføring av ordningen.

Departementet og sektorens planverk ble øvet under NATO-øvelsen Trident Juncture høsten 2018. Det er utviklet planverk for medisinsk evakuering av masseskader i fred, krise og krig, som ble øvet da helsetjenesten gjennomførte Nasjonal Helseøvelse, samordnet med Trident Juncture 2018 (Ørland, Tynset, Orkdal, Kristiansund og Elverum). Øvelsene ga mulighet til å trene på håndtering av masseskader og krigføring med kjemiske stridsmidler sammen med Forsvaret, NATO og frivillige organisasjoner. Erfaringene vil bli brukt til å videreutvikle planverk for helseberedskapen i samarbeid med forsvaret.

Ny lov om nasjonal sikkerhet trådte i kraft 1. januar 2019. Hovedformålet med loven er å trygge nasjonale sikkerhetsinteresser og å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. Nasjonale sikkerhetsinteresser ivaretas ved å beskytte grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF). Slike funksjoner er tjenester, produksjon og andre former for virksomhet der et helt eller delvis bortfall av funksjonen vil få konsekvenser for statens evne til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. For å trygge de nasjonale sikkerhetsinteressene, legger regelverket opp til at vi skal beskytte skjermingsverdige verdier i form av informasjon, informasjonssystemer, objekt og infrastruktur som er vesentlig for å opprettholde de nasjonale sikkerhetsinteressene. Departementene skal i samsvar med sikkerhetsloven § 2-1 identifisere GNF. Departementet tar sikte på å fastsette GNF for eget myndighetsområde i løpet av høsten 2019. Helse- og omsorgssektoren er i all hovedsak offentlig, og allerede omfattet av loven. Departementet har gitt oppdrag til virksomheter i sektoren om å utarbeide skadevurderinger med bakgrunn i foreløpig identifiserte GNF. Skadevurderingene vil danne grunnlag for senere utpeking og klassifisering av eventuelle skjermingsverdige verdier, samt fastsettelse av frister for gjennomføring av nødvendige sikringstiltak. Skadevurderingene vil også gi grunnlag for å identifisere avhengigheter til andre offentlige og private virksomheter, som er av vesentlig eller avgjørende betydning for GNF. Departementet har gjennomført en betydelig del av arbeidet i 2019. Inntil det er fattet vedtak etter ny lov, gjelder alle vedtak fattet etter den gamle loven. Dette betyr bl.a. at objekter klassifisert etter gammel sikkerhetslov også er klassifiserte etter ny lov, jf. kgl.res. 20. desember 2018.

Helseberedskap mot smittsomme sykdommer og farlige stoffer

CBRNE er en fellesbetegnelse på hendelser som omfatter kjemiske stoffer (C), biologiske agens (B), radioaktive stoffer (R), nukleært materiale (N) og eksplosiver (E) med høyt farepotensiale. Helsesektorens beredskap mot CBRNE- hendelser bygger på det alminnelige smittevernet, miljørettet helsevern, og atomberedskapen, supplert av spesialiserte planer og kompetansemiljøer. Det er systemer for overvåkning, måling, analyse og varsling, samt tiltak for å forebygge og møte CBRNE-hendelser. Folkehelseinstituttet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har fageksperter og kan bistå kommuner og andre ved hendelser. Nasjonal behandlingstjeneste for personer utsatt for kjemiske og biologiske agens, radioaktiv stråling og eksplosiver (CBRNE-skader) er lagt til Helse Sør-Øst RHF og etablert ved Oslo Universitetssykehus HF. For å sikre rask koordinert håndtering i akuttfasen av radionukleære hendelser er det et eget Kriseutvalg for atomberedskap, ledet av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. For øvrig deltar Helsedirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Forsvaret, Politidirektoratet, Mattilsynet, Kystverket og Utenriksdepartementet.

CBRNE-beredskapen følges opp i tråd med Nasjonal strategi for CBRNE beredskap 2016–2020 og Meld. St. 19 (2019–2020) Folkehelsemeldingen, Gode liv i et trygt samfunn. Stortinget vedtok ny smittevernlov juni i år. Departementet har fastsatt Mandat for Beredskapsutvalg mot biologiske hendelser og vil fastsette en Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer. Folkehelseinstituttet har ansvar for forsyning av vaksiner og vaksineberedskap, som er et viktig tiltak for å beskytte befolkningen mot spredning av smittsom sykdom. Det vises til omtale under kap. 710 Vaksiner mv. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet skal i 2020 videreføre arbeidet med å styrke målekapasitet og forberede en nasjonal atomberedskapsøvelse i 2021. Det vises til omtale under kap. 747.

Kritisk infrastruktur som strøm, IKT, drikkevann, legemidler og materiell

Kommuner og helseforetak skal, som ledd i sin beredskapsplanlegging, sikre tilgang til energi, IKT, vann og mat, legemidler og medisinsk utstyr ved hendelser og kriser.

Legemiddelgrossistene plikter å ha beredskapslager av enkelte legemidler til bruk i primærhelsetjenesten for minst to måneders ordinær omsetning, jf. vedlegg til grossistforskriften. Apotekloven pålegger apotek leveringsplikt for forhandlingspliktige varer. Helsedirektoratet forvalter avtaler med grossister om beredskapslagre av antivirale legemidler og jod, samt utstyr og materiell. De siste årene har det oppstått stadig flere situasjoner med legemiddelmangel. Dette er en global utfordring. De viktigste årsakene til mangelsituasjoner er produksjonsproblemer, at legemidler trekkes fra markedet, logistikkproblemer og rask etterspørselsøkning. Internasjonalt samarbeid er viktig for å redusere antall mangelsituasjoner og sikre god informasjon. Norge deltar i samarbeid på nordisk, europeisk og globalt nivå. Helsedirektoratet har gjennomgått legemiddelberedskapen og foreslått en rekke tiltak, jf. rapport IS-2837. Departementet vil vurdere alle forslagene og hvordan de skal følges opp i sin helhet. Departementet arbeider allerede med forslag til lovendringer for å styrke Legemiddelverkets hjemler og tar sikte på å sende forslaget på høring i løpet av høsten 2019. Dette lovarbeidet vil ivareta flere av rapportens anbefalinger.

Myndighetenes evne til å sikre befolkningen trygt drikkevann er aktualisert ved forurensningen av drikkevannsforsyningen på Askøy. På bakgrunn av Askøysaken har Mattilsynet fått i oppdrag å kartlegge situasjonen på drikkevannsområdet i alle landets kommuner, bl.a. med tanke på utfordringer generelt og vedlikehold av ledningsnett. Hoveddelen av Norges befolkning mottar vann fra store vannforsyningssystemer med god kvalitet og gode beredskapsplaner. Om lag 90 pst. av vannverkene, som leverer vann til minst 50 fastboende personer, har rapportert til Mattilsynet at de har beredskapsplaner. Om lag halvparten av planene er ifølge rapportene blitt oppdatert siste år. En del mindre vannverk har mangler i sine beredskapsplaner og enkelte større vannverk mangler tilstrekkelig reservevannforsyning. Dette siste gjelder også Oslo kommune. Departementet og Mattilsynet følger særskilt opp arbeidet med Oslos nye reservevannforsyning som skal stå klar i 2028. For øvrig er den viktigste utfordringen på vannområdet gammelt og dårlig ledningsnett. Forebygging og beredskap på drikkevannsområdet følges opp i tråd med Meld. St. 19 (2019–2020) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn. Mattilsynet er bedt om å prioritere tilsyn og bruke strengere virkemidler overfor kommuner og vannverk som ikke oppfyller regelverket. Drikkevann er også tema under totalforsvarsprogrammet 2016–2020.

Sivilt-militært samarbeid nasjonalt og internasjonalt

Helse- og omsorgsdepartementet møter fast i Kriserådet og forvalter mandat for Helseberedskapsrådet, Kriseutvalget for atomberedskap og Beredskapsutvalget mot biologiske hendelser. Helsesektoren samarbeider med forsvaret om planverk og øvelser bl.a. i Program for å videreutvikle totalforsvaret og øke motstandsdyktigheten i samfunnskritiske funksjoner 2016–2020, som ledes av Justis- og beredskapsdepartementet.

Den nasjonale helseberedskapen ivaretas innenfor en internasjonal ramme. Norge deltar i Verdens helseorganisasjon (WHO), Det internasjonale atomenergibyrået og NATO og samarbeider med EU om overvåking, analyse, varsling og tiltak ved hendelser. Nordisk helseberedskapsavtale gir rammer for nordisk helseberedskapssamarbeid og omfatter bl.a. informasjonsutveksling og assistanse ved kriser og katastrofer.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker beredskapstiltak, som analyser, plan- og systemutvikling, øvelser og kompetansetiltak, beredskapslagre av legemidler og materiell, systemer for overvåkning, målekapasiteter, varsling, laboratorieberedskap og ulike innsatsteam.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til beredskapstiltak til Nasjonal behandlingstjeneste for personer utsatt for CBRNE-skader og til Røde Kors for tilrettelegging av pårørendeberedskap.

Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

Bevilgningen foreslås redusert med 2,1 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon i merinntekter over kap. 3703, post 02.

Hovedformålet med Norges internasjonale helsesamarbeid er å fremme allmenn folkehelse og ivareta norske helsepolitiske interesser i internasjonal sammenheng.

Mange av dagens helseutfordringer overskrider nasjonale grenser. Ingen land kan løse dem alene. De gode løsningene forutsetter internasjonalt samarbeid. Økt reiseaktivitet, handel, markedsføring, demografiske endringer, klimaendringer og miljøforhold, er eksempler på faktorer som påvirker oss alle, og som må løses av alle. De berører også vår nasjonale helsepolitikk. FNs bærekraftsmål (Agenda 2030), som ble vedtatt i 2015, peker på sammenhengen mellom nasjonal og internasjonal politikk. Disse målene forplikter Norge både nasjonalt og internasjonalt.

Norge må delta i de fora hvor helsepolitiske beslutninger fattes for å fremme norske helseinteresser, bidra til gode fellesskapsløsninger, og til at nasjonale tiltak utvikles i sammenheng med verden omkring. Gjennom samarbeid vil en også dra nytte av andre lands erfaringer.

Universell helsedekning (UHC) er viktig for oppnåelsen av bærekraftsmål tre om helse. Norge følger opp UHC som et av de viktigste overordnede målene for WHO. Smittsomme sykdommer er fortsatt en hovedårsak til for tidlig død globalt, men i stadig flere land utgjør ikke-smittsomme sykdommer den viktigste årsaken til for tidlig død. Tobakk, alkohol, usunt kosthold, for lite fysisk aktivitet og for mye stillesitting er viktige risikofaktorer for å utvikle kroniske sykdommer. Psykiske lidelser utgjør en betydelig del av landenes sykdomsbyrde og bidrar mer til den samlede uførheten globalt enn de fleste andre sykdommer. Psykiske lidelser er fortsatt ofte forbundet med stigma og diskriminering i mange land. Helsesystemer i mange deler av verden er dårlig tilpasset, har for lav kapasitet, og er ikke i stand til å møte voksende utfordringer knyttet til ikke-smittsomme sykdommer og en aldrende befolkning. I mange tilfeller undermineres de av dårlig tilgang på helsearbeidere, tilgang på legemidler, utilstrekkelig helse- og levekårsstatistikk og andre systemiske svakheter. Tilgang på legemidler er en økende utfordring både globalt og nasjonalt.

Økende økonomiske forskjeller mellom og innad i land fører til økt sosial ulikhet i helse.

Antimikrobiell resistens er et raskt økende og komplekst problem, med sterke sammenhenger mellom dyrehelse, human helse og miljø. Denne utfordringen truer i ytterste konsekvens mange av de store framskrittene som er gjort i moderne medisin. Norge deltar i det internasjonale arbeidet på nordisk, europeisk og globalt nivå gjennom en aktiv deltakelse i ulike initiativ og organisasjoner. Norge skal fortsette å spille en aktiv rolle i det internasjonale arbeidet for å sikre fortsatt høy oppmerksomhet og for å utvikle globale løsninger på utfordringen. Ebolautbruddet i 2014 avdekket mangler i det globale beredskapssystemet mot pandemiske sykdommer.

Internasjonalt helsesamarbeid er integrert i de ulike fagområdene og finansieres i hovedsak over ordinære budsjettkapitler. Hovedområder er FN/Verdens helseorganisasjon (WHO), Verdens handelsorganisasjon (WTO), EU/EØS, Europarådet, OECD, nordisk samarbeid, Den nordlige dimensjon og Barentssamarbeidet. Norge har bilaterale helsesamarbeidsavtaler med Russland, Moldova, Colombia, Ukraina og Kina.

For nærmere omtale vises det til kapittel 10 Internasjonalt samarbeid i del III, Omtale av særlige tema.

Mål for 2020:

• Styrke arbeidet for å nå universell helsedekning

• Bidra til å ivareta WHOs globalt normative rolle og deres evne til å drive helsepolitisk og helsefaglig arbeid

• Følge opp WHOs resolusjon om større åpenhet om legemiddelpriser i samarbeid med andre land og aktører

• Støtte videre arbeid med styrking av WHOs helsekriseprogram

• Arbeide for at WHO, FAO og OIE styrker sin normative rolle på antimikrobiell resistensfeltet og følger opp høynivåerklæringen om AMR fra FNs generalforsamling, og støtte opp om at organisasjonene og medlemslandene implementerer tiltakene i den globale AMR-handlingsplanen

• Bidra til god oppfølging i OECD, ILO og WHO av anbefalingene fra FNs høynivåkommisjon for helsearbeidere og økonomisk vekst

• Fremme norske posisjoner relatert til verdens narkotikaproblem i CND og UNODC samt øvrige berørte organer, herunder WHO, og følge opp FNs generalforsamlings spesialsesjon (UNGASS) om narkotika

• Bidra i multilaterale prosesser i oppfølgingen av vedtak av nye globale bærekrafts- og utviklingsmål

• Fortsette arbeidet med å styrke gjennomføringen av tobakkskonvensjonen både nasjonalt og internasjonalt

• Gjennomføre de nye forpliktelsene i protokollen mot ulovlig handel med tobakk, og bidra i det internasjonale samarbeidet på feltet

• Fremme norske helse- og mattrygghetspolitiske hensyn ved å delta aktivt i EUs ulike prosesser, programmer, byråer og komiteer på helse- og mattrygghetsområdet

• Sikre at helserelaterte aspekter ved Storbritannias uttreden av EU blir best mulig ivaretatt innen rammen av EØS-samarbeidet

• Bidra i WHO/UNECEs arbeid under protokollen om vann og helse samt bidra og delta i miljø- og helseprosessen i regi av WHO EURO

• Bidra og delta i internasjonalt samarbeid om aktiv og sunn aldring i FN, EU, OECD, Nordisk ministerråd og bilateralt

• Bidra i oppfølgingen av WHOs globale handlingsplan for fysisk aktivitet

• Følge opp WHOs arbeid med ikke-smittsomme sykdommer, inkludert psykisk helse, herunder gjennom regjeringens strategi for ikke-smittsomme sykdommer i bistandsarbeidet

• Bidra og delta i WHOs og FAOs arbeid for bedre ernæring og mattrygghet

• Bidra i det globale nettverket som Norge har initiert for å øke fiskeforbruket

• Delta i samarbeidet i Europarådet i tråd med norske interesser

• Styrke samarbeidet og ivareta norske interesser i Nordisk ministerråd

• Ivareta norsk helsesamarbeidet under Den nordlige dimensjon og Arktisk råd, gjennomføring av det norske formannskapet i Barents helse- og sosialsamarbeid

• Ivareta helsepolitiske hensyn i internasjonale handels- og investeringsavtaler

• Videreutvikle det bilaterale helsesamarbeidet med Colombia, Kina, Moldova, Russland og Ukraina.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker kostnader i tilknytning til internasjonalt samarbeid, herunder bl.a. ekspertstillinger i internasjonale organisasjoner og kontingent til Europarådet.

Bevilgningen foreslås redusert med 2,1 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon over kap. 3703, post 02, jf. omtale der.

Post 71 Internasjonale organisasjoner

Bevilgningen dekker årlige kontingenter til programmer og byråer i EU hvor Norge er forpliktet til å delta. Kontingentenes størrelse fastsettes av EU og varierer fra år til år, som følge av generell årlig beregning av EØS/EFTA-landenes bidrag til EU for deltakelse i komiteer og programmer, basert på utviklingen av Norges BNP sammenliknet med EU-landenes BNP, valutautvikling og generell kostnadsutvikling i programmene.

Kap. 3703 Internasjonalt samarbeid

Post 02 Diverse inntekter

Det foreslås å redusere bevilgningen med 2,1 mill. kroner i tilknytning til overføring av prosjektmidler fra sekretariatet i Nordisk ministerråd. Under det norske formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017, ble det satt i gang treårige prioriteringsprosjekter. Helse- og omsorgsdepartementet har fått tilført midler fra ministerrådet til nordisk forskningssamarbeid for bedre helse. Disse midlene har finansiert ulike tiltak/prosjekter, både ettårige og flerårige. Prosjektutgifter er ført på kap. 703, post 21. I 2020 opphører overføringen av disse prosjektmidlene fra sekretariatet i Nordisk ministerråd.

Kap. 704 Helsearkivet

Norsk helsearkiv ble etablert som statlig virksomhet i 2019, og er organisert som en enhet i Arkivverket. Formålet med helsearkivet er å sikre en forsvarlig bevaring og tilgjengeliggjøring av eldre, bevaringsverdige pasientarkiv fra spesialisthelsetjenesten. Norsk helsearkiv er en viktig satsing for å bidra til å fremme medisinsk og helsefaglig forskning.

Virksomheten er regulert i helseregisterloven, jf. §12 Helsearkivregisteret, vedtatt 7. juni 2012. En vesentlig del av virksomheten vil være å etablere og forvalte Helsearkivregisteret – et helseregister med personidentifiserbar dokumentasjon om avdøde pasienter. Riksarkivaren er databehandlingsansvarlig for opplysningene i Helsearkivregisteret, jf. arkivloven §4.

Norsk helsearkiv har vært en interimsorganisasjon under Riksarkivaren siden 2010, finansiert over kap. 781, post 21. Interimsorganisasjonen i Oslo vil opphøre 31. desember 2019. Norsk helsearkiv tok i bruk nytt bygg på Tynset 1. april 2019 iht. vedtatt plan og kostnadsramme.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningsforslaget er i hovedsak knyttet til lønnsutgifter, utgifter til lokaler, årlig support og utvidelse av IT lagring og andel av felleskostnader i arkivverket.

Bevilgningen foreslås økt med 24,6 mill. kroner til økte lønns- og driftsutgifter knyttet til helårseffekten av etableringen.

Mottak og digitalisering

Virksomheten på Tynset skal ivareta funksjoner for mottak av pasientjournaler på papir, digitalisering med tilhørende kassasjon, digital langtidsbevaring og digital tilgjengeliggjøring. Samlet kapasitet for dette produksjonsløpet vil omfatte totalt 100.000 hyllemeter papirarkiv fra spesialisthelsetjenesten. Alle funksjoner knyttet til Norsk helsearkiv, med unntak av varig bevaring av et utvalg papirarkiv i Mo i Rana, ivaretas på Tynset.

Produksjonen skal i 2020 være i full drift med 22 produksjonslinjer som er optimalisert for effektiv digitalisering av pasientarkivene. Kvalitetskontroll vil utføres iht. helsearkivforskriften og etableringen av digital langtidsbevaring iht. internasjonale krav.

Produksjonsvolumet vil være avhengig av at helseforetak og andre avleveringspliktige virksomheter overfører sine fysiske pasientarkiver, og for øvrig oppfyller sine forpliktelser etter helsearkivforskriften. Avlevering av pasientarkiv skal skje etter at arkivskaper ikke lenger har behov for pasientjournalene, tidligst ti år etter pasientens død. Tidligere overføring kan likevel gjennomføres etter avtale. Veiledning av virksomheter og avtaler om avlevering vil være en prioritert oppgave for Norsk helsearkiv.

Norsk helsearkiv skal også motta og bevare digitalt skapte pasientarkiver (elektroniske pasientjournaler) fra spesialisthelsetjenesten. Norsk helsearkiv skal bidra til at det utvikles funksjonalitet for arkivuttrekk fra pasientjournalsystem.

Tilrettelegging for forskning

Digitaliseringen av pasientarkiv fra spesialisthelsetjenesten vil føre til økt tilgjengelighet for pårørende og forskere. Dette vil gjøre medisinsk- og helsefaglig forskning enklere og mindre ressurskrevende. Forskertilgang gis dersom reglene om taushetsplikt er oppfylt, og hovedregelen etter helsearkivforskriften er at materialet utleveres uten direkte personidentifiserbare kjennetegn.

Det vil i 2020 arbeides for å gjøre helsearkivregisteret kjent i relevante forskningsmiljøer. Registeret vil være en selvstendig kilde for forskning, men kan samtidig supplere andre helse- og kvalitetsregistre forutsatt at vilkårene for utlevering og kobling av helsedata er oppfylt.

Norsk helsearkiv vil i 2020 etablere løsninger for digital søknads- og saksbehandling og sikker digital utlevering av arkivmateriale. Løsningen for forskere vil etableres i samarbeid med Direktoratet for e-helse og Helsedataprogrammet. Norsk helsearkiv har allerede etablert et kvalitetssystem som oppfyller lov- og forskriftskrav knyttet til personvern og informasjonssikkerhet, og vil arbeide kontinuerlig for høy grad av etterlevelse i virksomheten.

Etableringen av Norsk helsearkiv på Tynset understøtter regjeringens regionalpolitikk, og har skapt positive ringvirkninger for Fjellregionen. Virksomheten vil bli et kompetansesenter for digitalisering av fysisk arkivmateriale, arkivuttrekk fra elektroniske pasientjournalsystemer, informasjonssikkerhet, kvalitetskontroll og langtidsbevaring av digitale arkiver.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningsforslaget er knyttet til utvidelse av IT-lagring i tråd med avlevering og produksjon, samt kommende investeringer knyttet til oppgradering og migrering av maskinvare, utstyr og systemer ved Norske helsearkiv.

Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner mot tilsvarende forslag om økning i inntekter over nytt kap. 3704, post 02. Forslagene om bevilgningsendringer er knyttet til avlevering av arkivmateriell. Det foreslås også en merinntektsfullmakt mellom postene, jf. forslag til romertallsvedtak.

Bevilgningen foreslås redusert med 40,4 mill. kroner knyttet til gjennomført etablering av Norsk helsearkiv på Tynset i 2019.

Kap. 3704 Helsearkivet

Post 02 Diverse inntekter

Det foreslås å opprette nytt kap. 3704, post 02 til føring av inntekter knyttet til avlevering av arkivmateriell.

Det foreslås å bevilge 3 mill. kroner på kap. 3704, post 02 mot tilsvarende forslag om økning i bevilgning på kap. 704, post 21.

Kap. 708 Eldreombudet

Det foreslås 7 mill. kroner knyttet til at regjeringen arbeider med å etablere et eget eldreombud i andre halvdel av 2020. Forslag til lov om Eldreombudet er på høring med frist 6. desember 2019, og skal danne rammen for Eldreombudets arbeidsområde og virksomhet. Forslaget tar utgangspunkt i reguleringen av Barneombudet, med enkelte tilpasninger. Det foreslås at loven fastsetter at Eldreombudet skal fremme eldres interesser, rettigheter og behov og engasjere seg i forhold som berører eldres interesser på alle samfunnsområder. Det foreslås videre at Eldreombudet skal være et uavhengig forvaltningsorgan administrativt underordnet Kongen og departementet. Regjeringen har bestemt at det nye Eldreombudet skal lokaliseres i Ålesund. Forberedelsene til etablering vil begynne i 2020, med forbehold om Stortingets vedtak. For å legge til rette for samarbeid og synergier, vil Senter for et aldersvennlig Norge bli samlokalisert med ombudet, men være organisert under Helsedirektoratet.

Kap. 709 Pasient- og brukerombud

Samfunnsoppdrag

Pasient- og brukerombudets virksomhet er hjemlet i Pasient- og brukerrettighetsloven av 2. juli 1999 nr. 63, kap. 8. Med Stortingets tilslutning til Prop. 64 L (2018–2019), er det lovfestet at ett av dagens pasient- og brukerombud skal ha en koordinerende rolle for alle ombudene. Det er i tillegg vedtatt å innlemme den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i pasient- og brukerombudsordningen.

Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasienter og brukeres behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Pasient- og brukerombudet skal bidra til å bedre kvaliteten i tjenestene.

Pasient- og brukerombudet er representert i alle fylker. I Hedmark og Oppland, Aust- og Vest-Agder samt i Oslo og Akershus er det ett ombud. Ombudet i Oslo og Akershus er administrativt tilknyttet Oslo kommune. De øvrige pasient- og brukerombudene er administrativt tilknyttet Helsedirektoratet. Ombudene utfører sin virksomhet selvstendig og faglig uavhengig.

Pasient- og brukerombudet er et lavterskeltilbud for pasienter, brukere og pårørende og har særlig oppmerksomhet på å bistå de som trenger det mest. Ombudenes viktigste oppgave er å være tilgjengelig for brukerne. Henvendelser til ombudet forsøkes løst på lavest mulig nivå og gjerne i direkte dialog med tjenestestedene. Ombudene prioriterer utadrettet og oppsøkende virksomhet for å spre kunnskap og informasjon om rettigheter og om ombudsordningen. Gjennom møter med pasienter og brukere samler ombudene erfaringer som brukes til å styrke kvaliteten i tjenestene. Pasient- og brukerombudene bidrar til den årlige stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten.

I 2018 mottok pasient- og brukerombudene i overkant av 15 000 henvendelser. Det er en liten nedgang fra 2017. Det vises til felles årsmelding for pasient- og brukerombudene. I årsmeldingen kommer ombudene med anbefalinger til tiltak for å bedre kvaliteten i tjenestene.

Regjeringen ønsker å løfte pasient- og brukerombudsordningen og har med Stortingets behandling av Prop. 64 L (2018–2019) fått tilslutning til å lovfeste at ett av dagens pasient- og brukerombud skal ha en koordinerende rolle for alle ombudene. I tillegg er den fylkeskommunale tannhelsetjenesten innlemmet i ombudsordningen. Endringene trer i kraft fra 1. januar 2020.

Årsverk

Årsverkene i Pasient- og brukerombudene inngår i oversikten under Helsedirektoratet, se kap. 740.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til godtgjørelse, varer og tjenester. Ombudsordningen ble styrket med 2 mill. kroner i 2019. Midlene skal bidra til å styrke ombudets koordinerende rolle som trer i kraft fra 2020.

Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 105 (2017–2018), 7. desember 2017:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide arbeidsområdet til pasient- og brukerombudene til også å gjelde fylkeskommunale tannhelsetjenester.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 150 L (2016–2017) Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten mv. (helsetilsynsloven), jf. Innst. 53 L (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Helse- og omsorgsdepartementet høsten 2018 sendte på høring forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og tannhelsetjenesteloven, herunder om utvidelse av arbeidsområdet til ombudene.

Programkategori 10.10 Folkehelse mv.

Utgifter under programkategori 10.10 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.10 fordelt på postgrupper

Programkategorien omfatter nasjonale satsinger og tilskudd på folkehelseområdet, vaksineforsyning, legemiddeltiltak, sektoravgifter samt Bioteknologirådet og Vinmonopolet.

Regjeringen vil videreføre og videreutvikle et effektivt, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. En viktig del av dette er å legge til rette for gode liv i et trygt samfunn, jf. Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga.

Regjeringen viderefører de tre nasjonale målene for folkehelsepolitikken:

• Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder

• Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller

• Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen

Folkehelsen i Norge er god, forventet levealder øker stadig, og er nå rundt 84 år for kvinner og 81 år for menn.

Det er fortsatt sosiale ulikheter i helse i alle aldersgrupper. Barn som lever i lavinntektsfamilier er særlig utsatt. Regjeringen vil forsterke innsatsen for å redusere ulikhetene, blant annet ved å legge vekt på fordelingseffekter ved prioritering av folkehelsetiltak og gjennom en samarbeidsstrategi for å gi barn i lavinntektsfamilier større muligheter for deltakelse og utvikling.

Regjeringen prioriterer arbeidet med å fremme god helse og øke livskvaliteten til barn og unge høyt. Dette handler bl.a. om å legge til rette for godt foreldreskap, trygge hjem og gode nærmiljøer og motvirke ensomhet. Regjeringen vil synliggjøre ensomhet som et folkehelseproblem, og har i folkehelsemeldingen lansert en egen ensomhetsstrategi. Å forebygge ensomhet kan bidra til helse og livskvalitet. Målet er mer kunnskap og bedre forebygging.

Regjeringen vil skape et mer aldersvennlig samfunn slik at vi er bedre rustet til å møte aldringen av befolkningen. Dette skal skapes i samarbeid med involverte aktører. Nasjonalt program for et aldersvennlig Norge skal bidra til å utvikle mer aldersvennlige løsninger i alle sektorer og å fremme mer aktive eldre. Rådet for et aldersvennlig Norge skal forankre og gi retning til gjennomføring av programmet. Regjeringen vil etablere et nasjonalt eldreombud etter modell av Barneombudet for å fremme eldres interesser i samfunnet, jf. omtale kap. 708, post 01.

Norge har sluttet seg til WHOs mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft med 25 pst. innen 2025. Målet er senere endret til 30 pst. reduksjon innen 2030.

Det er fastsatt konkrete mål for de risikofaktorene som har størst betydning: alkohol, tobakk, fysisk inaktivitet og usunt kosthold. Utviklingen i Norge ser ut til å være positiv for de fleste målene, unntatt for fedme og diabetes der det ikke har lykkes å stanse økningen.

FNs 17 globale mål for bærekraftig utvikling frem mot 2030 (bærekraftsmålene) ligger til grunn for nasjonal og internasjonal politikkutvikling. Med disse målene er det vedtatt et nytt rammeverk for utvikling og samarbeid om verdens utfordringer. Innsatsen for helse, livskvalitet og sosial utjevning er sentral. Bærekraftsmål 3 om helse innebærer å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder.

Regjeringen la i Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga fram en ny nasjonal tobakksstrategi. Strategien skal bidra til oppfyllelse av NCD-målet om 30 pst. reduksjon i tobakksbruk fram mot 2025 og bærekraftsmålene om å redusere NCD-dødsfall med en tredjedel fram mot 2030 og å styrke gjennomføringen av tobakkskonvensjonen i alle land. De overordnede målene for tobakksstrategien er å oppnå en tobakksfri ungdomsgenerasjon og å hjelpe flere voksne røykere til å slutte. Regjeringen er opptatt av at dette skal gjøres på en måte som ikke begrenser folks handlefrihet, jf. omtale av nytt prosjekt for røykeslutt nedenfor. Strategien inneholder en rekke ulike tiltak som skal vurderes nærmere i strategiperioden og som legger rammene for det videre tobakksforebyggende arbeidet.

Ny handlingsplan for fysisk aktivitet legges fram høsten 2019 med tiltak for perioden 2020–2030. Overordnede mål, strategier og innsatsområder i handlingsplanen er omtalt i Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga. Handlingsplanen skal bidra til å gjøre fysisk aktivitet til et naturlig valg for alle – uavhengig av alder, kjønn, etnisk og sosial bakgrunn ved å skape et mer alders- og aktivitetsvennlig samfunn. Planen er utarbeidet etter en bred innspills- og involveringsprosess, og i nært samarbeid med berørte departementer.

Trygg mat og trygt drikkevann er en forutsetning for god folkehelse. Hovedmålene på det matpolitiske området er omtalt i Prop. 1 S (2019–2020) for Landbruks- og matdepartementet. Det faglige ansvaret på mattrygghetsområdet og styringen av Mattilsynet er delt mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Smittevern og infeksjonsforebygging er én av fem pilarer i WHOs globale handlingsplan mot antibiotikaresistens. Arbeidet mot antibiotikaresistens og for et bedre smittevern er viktige satsingsområder for regjeringen som vil lansere en Handlingsplan for et bedre smittevern (2019–2023).

Regjeringens overordnede visjon for legemiddelpolitikken, om at den skal bidra til bedre folkehelse, ligger fast. Dette gjenspeiles i målene for legemiddelpolitikken. Riktig legemiddelbruk innebærer best mulig effekt, færrest mulig bivirkninger og at pasienten mestrer livet med behandling på en god måte.

Kap. 710 Vaksiner mv.

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 44 mill. kroner i redusert bevilgning som følge av nye vaksineavtaler.

Folkehelseinstituttet er en sentral faginstans for kommunene og helsestasjonene i forbindelse med vaksinasjon. Folkehelseinstituttet er pålagt å sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap, mens det er kommunene som skal tilby vaksinasjonsprogram. Instituttet sørger for innkjøp, lagring og distribusjon av vaksiner til nasjonalt vaksinasjonsprogram. Innkjøp av vaksiner gjennomføres etter utlyst anbud i EØS-området. Folkehelseinstituttet gir faglige retningslinjer for gjennomføring av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet herunder målgrupper, hyppighet, og den tekniske sammensetningen av vaksinene.

Av smittevernloven følger det at Helse- og omsorgsdepartementet skal fastsette et nasjonalt program for vaksinering mot smittsomme sykdommer. Revidert smittevernlov ble vedtatt av Stortinget og trådte i kraft 1. juli 2019. Det nasjonale vaksinasjonsprogrammet består av barnevaksinasjoner og influensavaksinasjoner. Barnevaksinasjonsprogrammet skal etter forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram § 4, tilbys alle barn i førskole- og grunnskolealder og gjennomføres i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Forskriften lister opp vaksinene som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet. Influensavaksinasjonsprogrammet gjelder vaksine mot sesonginfluensa som årlig skal tilbys alle personer med økt risiko for komplikasjoner ved sesonginfluensa. Videre tilbys vaksine mot pandemisk influensa etter retningslinjer fra Folkehelseinstituttet.

Folkehelseinstituttet skal i tråd med den statlige kommunikasjonspolitikken ha kunnskap om sine målgrupper og kommunisere målrettet og effektivt med disse om vaksiner og om forebygging av smittsomme sykdommer. Folkehelseinstituttet skal åpent formidle kunnskap og innsikt i relaterte tema og bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å redusere bevilgningen med 44 mill. kroner knyttet til mindreutgifter som følge av nye vaksineavtaler.

Bevilgningen dekker innkjøp av vaksiner til barnevaksinasjonsprogrammet, vaksiner mot sesonginfluensa og beredskapsavtale for vaksine mot pandemisk influensa. Anskaffelsene omfatter også etablering av beredskapslager for programvaksinene samt beredskapslager av vaksiner for gjennomføring av smitteverntiltak som ikke dekkes gjennom vaksinasjonsprogrammene.

Helse- og omsorgsdepartementet har bestillingsfullmakt til å foreta bestillinger knyttet til vaksiner utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger vedtatt ramme. Gjennom etatsstyringen delegeres fullmakten til Folkehelseinstituttet. Bestillingsfullmakten på 580 mill. kroner foreslås videreført til 2020.

Kap. 3710 Vaksiner mv.

Post 03 Vaksinesalg

Bevilgningen dekker bl.a. anskaffelse av:

• vaksine mot sesonginfluensa og sykdom forårsaket av pneumokokkinfeksjon til kommunene

• vaksiner dekket av folketrygden etter blåreseptforskriften § 4

• beredskapslager av vaksiner mot sjeldne sykdommer

• reisevaksiner

Kap. 712 Bioteknologirådet

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 5 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til flytting av Bioteknologirådet til Bergen.

Bioteknologirådet er et frittstående, rådgivende organ oppnevnt av regjeringen, hjemlet i genteknologiloven og bioteknologiloven. Bioteknologirådet er høringsinstans for norske myndigheter, skal bidra med informasjon til publikum og forvaltningen, og fremme debatt om de etiske og samfunnsmessige konsekvensene for bruk av bioteknologi. Rådet er også høringsinstans for søknader om godkjenning av genmodifiserte dyr og planter. Bioteknologirådet blir oppnevnt for fire år av gangen med 15 medlemmer og 5 varamedlemmer. Bioteknologirådet arrangerer åpne debattmøter og driver utstrakt informasjons- og undervisningsaktivitet. Nytt Bioteknologiråd ble utnevnt fra 15. april 2019.

Bioteknologirådet hadde 7 årsverk i 2018. Regjeringen har besluttet at Bioteknologirådets ansatte senest innen 31. desember 2020 skal flyttes til Bergen.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester. Det foreslås å styrke bevilgningen med 5 mill. kroner i 2020 knyttet til ekstrautgifter i forbindelse med flytting av sekretariatet til Bergen.

Kap. 714 Folkehelse

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 11,3 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til mobilisering mot ensomhet

• 5 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til tilskudd til et program for teknologiutvikling i vannbransjen

• 5 mill. kroner i økt bevilgning til et treårig røykesluttprosjekt rettet mot storrøykere

• 6,5 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til flytting av finansiering av varige oppgaver til kap. 740

• 2 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til flytting av finansiering av varige oppgaver til kap. 745

Formålet med bevilgningen er å styrke det generelle folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Viktige innsatsområder er å ha oversikt over utviklingen i helsetilstanden og forhold som påvirker denne, legge til rette for at andre sektorer som har virkemidler ivaretar sitt ansvar for å fremme befolkningens helse og livskvalitet samt å legge til rette for å gjøre sunne valg enkle. Videre er det en sentral oppgave å arbeide for en samfunnsutvikling som fremmer deltakelse og sosialt fellesskap som gir tilhørighet og opplevelse av mestring. Regjeringens mål om å inkludere psykisk helse i folkehelsearbeidet er også et viktig innsatsområde.

Anmodningsvedtak

Program for teknologiutvikling i vannbransjen

Vedtak nr. 1010, 20. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en norsk modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen, som et spleiselag mellom staten, kommunene og leverandørindustrien.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:83 S (2016–2017), jf. Innst. 480 S (2016–2017).

Vedtaket er omtalt i Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga Gode liv i eit trygt samfunn og følges opp av regjeringens forslag om 5 mill. kroner i tilskudd til et program i inntil 5 år betinget av minst tilsvarende bidrag fra kommunene og fra leverandørindustrien. Se nærmere omtale under kap. 714 Folkehelse, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Folkehelseinstituttet – regler for skjenkebevilling

Vedtak nr. 47, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen – i påvente av Folkehelseinstituttets evaluering av de normerte reglene for inndragning av skjenkebevilling – om ikke å gjøre endringer i prikksystemet, men sørge for at evalueringen, om mulig, framskyndes.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:216 S (2017–2018) Representantforslag om at maksimalt antall prikker før inndragning av bevilling skal være åtte, ikke tolv, jf. Innst. 40 S (2018–2019).

Vedtaket er fulgt opp ved at Folkehelseinstituttet er i gang med evalueringen. Regjeringen vil ikke gjøre inngripende endringer i prikksystemet før evalueringen foreligger.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker spesielle driftsutgifter på folkehelseområdet og oppgaver finansiert av gebyrer og avgifter, jf. kap. 3714, post 04. Ut over gjennomgående budsjettiltak som omtalt i del I, foreslås bevilgningen redusert med 0,5 mill. kroner for å styrke andre prioriterte tiltak.

Det foreslås å flytte:

• 2 mill. kroner til kap. 745, post 01 knyttet til varige oppgaver på smittevernområdet som utføres av Folkehelseinstituttet.

• 6,5 mill. kroner til kap. 740, post 01 knyttet til varige oppgaver på levevaneområdet som utføres av Helsedirektoratet.

• 3 mill. kroner til kap. 714, post 79 for å inngå i en søknadsbasert ordning som skal sikre at det utvikles og iverksettes effektive tiltak for å forebygge og redusere ensomhet og bidra til bedre helse og livskvalitet i befolkningen, jf. nærmere omtale der.

Prosjekt for røykeslutt

Det foreslås 5 mill. kroner med halvårsvirkning i 2020 til et treårig røykesluttprosjekt rettet mot storrøykere. Prosjektet er omtalt i Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga som del av regjeringens nye tobakksstrategi. Prosjektet er basert på erfaringer fra Danmark, som i 2014 etablerte et røykesluttprosjekt rettet mot storrøykere. Rundt 47 pst. av deltakerne var røykfrie etter seks måneder, noe som er et svært godt resultat. Prosjektet kombinerte veiledning med gratis legemidler i tolv uker, informasjonskampanje om tilbudet og aktiv rekruttering av storrøykere gjennom samarbeid mellom kommunale røykesluttveiledere, fastleger og spesialisthelsetjenesten. Evalueringen har pekt på gratis legemidler som den viktigste suksessfaktoren. Helsedirektoratet har utredet hvordan et lignende prosjekt kan gjennomføres i Norge. Legemidler til røykeslutt subsidieres de første fire ukene. Utover denne perioden vil deltakerne selv finansiere kuren, da de vil få reduserte utgifter knyttet til røyking. Prosjektet vil omfatte et samarbeid mellom frisklivssentraler, sykehus, fastleger mv.

Program for folkehelsearbeid i kommunene (folkehelseprogrammet)

Helsedirektoratet er ansvarlig for implementeringen av folkehelseprogrammet, og har i samarbeid med KS og Folkehelseinstituttet utviklet en struktur for kompetansestøtte til fylker, kommuner og andre aktuelle aktører.

Det foreslås 3 mill. kroner til kompetansestøtte i regi av Helsedirektoratet i samarbeid med Frivillighet Norge, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og Ungdom og fritid.

Det foreslås 1,5 mill. kroner til Ungdata junior i regi av OsloMet. Ungdata junior er en utvidelse av Ungdata hvor elever på femte til sjuende trinn inkluderes. I underkant av 25 000 barn har svart på Ungdata junior i 2019. Det foreslås i tillegg 0,5 mill. kroner til de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål som bistår Oslomet med gjennomføring av Ungdata-undersøkelsene. Ungdata-undersøkelsen er nærmere omtalt nedenfor. Midlene skal gå til å gjennomføre Ungdata junior i utvalgte kommuner i 2020.

Det foreslås 1 mill. kroner til Folkehelseinstituttet til kunnskapsstøtte og evaluering av program for folkehelsearbeid i kommunene.

Tilskuddsordningen til fylkeskommunene er nærmere omtalt under post 60.

Aldersvennlig Norge

Det foreslås 5 mill. kroner til Nasjonalt program for et aldersvennlig Norge, til sammen 10 mill. kroner, jf. omtale under kap. 761, post 21. Regjeringen vil skape et aldersvennlig Norge slik at eldre kan delta og bruke sine evner i samfunnet, jf. Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet. Nasjonalt program for et aldersvennlig Norge er en av fem hovedområder i meldingen, og vil konkretisere Flere år – flere muligheter, regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn (2016). Gjennom å involvere eldre selv, organisasjoner og virksomheter skal det samarbeides om å utvikle mer aldersvennlige løsninger. En viktig oppgave i programmet er etablering av nasjonalt nettverk for aldersvennlige kommuner. Som del av programmet vil KS etablere og drifte nettverket for aldersvennlige kommuner i to år. Regjeringen har også etablert Rådet for et aldersvennlig Norge som ledes av Trude Drevland. Formålet er å være en pådriver og forankre arbeidet i sentrale organisasjoner og gi retning til gjennomføring av Program for et aldersvennlig Norge.

Helsedirektoratet har sekretariatsansvaret og arbeidet vil i løpet av 2020 bli organisert som Senter for et aldersvennlig Norge. Senteret vil bli samlokalisert med det nye Eldreombudet, jf. kap. 708, post 01.

Det foreslås 2 mill. kroner til å følge opp Flere år – flere muligheter, regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn (2016). Helsedirektoratet skal få frem kunnskaps- og metodeutvikling, bl.a. er det utarbeidet en håndbok for aldersvennlig stedsutvikling og det er gjennomført en undersøkelse om livskvalitet og deltakelse blant pensjonister. I 2020 vil direktoratet etablere pilotprosjekter i noen kommuner med store aldersutfordringer og videreføre arbeidet med å utvikle bedre medvirkningsmetoder.

Kommunikasjon om levevaner og helse

Det forslås 27,7 mill. kroner til kommunikasjon om levevaner og helse.

Helsedirektoratet arbeider for å øke befolkningens kunnskap om sammenheng mellom levevaner og fysisk og psykisk helse, om forebyggende tiltak og legge til rette for å ta helsevennlige valg. Arbeidet med kommunikasjon om betydningen av fysisk aktivitet, kosthold, tobakk og alkohol for fysisk og psykisk helse gjennomføres i tråd med Helsedirektoratets helhetlige kommunikasjonsstrategi og andre føringer, herunder intensjonsavtalen med matvarebransjen. Se for øvrig kap. 740, post 01.

Kostholdstiltak

Det foreslås 7 mill. kroner til kostholdstiltak relatert til Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021). Et sentralt tiltak i handlingsplanen er det forpliktende samarbeidet mellom Helse- og omsorgsdepartementet og matvarebransjen gjennom en intensjonsavtale. Avtalen inneholder konkrete målsetninger for reduksjon av salt, mettet fett og sukker, samt mål for å øke inntak av frukt, bær, grove kornvarer og fisk. Helsemyndighetene har et særskilt ansvar for kommunikasjon og monitorering. I 2018 ble en #MerAv-kampanje gjennomført med fokus på økt inntak av frukt og bær, grønnsaker, grove kornprodukter og sjømat i befolkningen. Helsedirektoratet skal også i 2020 understøtte arbeidet knyttet til intensjonsavtalen gjennom sitt kommunikasjonsarbeid.

For å følge måloppnåelsen i avtalen blir ny metode for SSBs forbruksundersøkelser fulgt opp. Arbeidet med å få oversikt over omfanget av grensehandel av matvarer skal fortsette. En rekke aktører fra serveringsbransjen har undertegnet avtalen etter at det ble åpnet for dette i 2018. Totalt er om lag 100 aktører tilknyttet intensjonsavtalen. Saltpartnerskapet er forlenget ut 2021. Evaluering av saltreduksjonsarbeidet viser at årlig fokus har økt folks bevissthet om salt. Mål for saltreduksjon i 2018 er nådd i om lag 40 pst. av matvaregruppene. Intensjonsavtalen skal midtveisvalueres innen utgangen av 2019.

Barn og unge er en prioritert målgruppe i handlingsplanen. Første fase for etablering av Matjungelen, et aktivitetsopplegg om mat, helse og miljø for barn på SFO/AKS ble gjennomført i 2017/2018. Den sosiale entreprenøren Folkelig har fått oppdraget fra Helsedirektoratet om å videreutvikle Matjungelen. Høsten 2018 startet arbeidet med utrulling av prosjektet til 58 SFO i Hordaland. Gjensidigestiftelsen bidrar med finansiering, noe som sikrer at Matjungelen kan tilbys til hele landet. Opplegget skal tilpasses til barnehage i samarbeid med Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Se også kap. 740, post 01 om arbeid med implementering av nasjonale faglige retningslinjer for mat og måltid i skole og SFO, og mat og måltid i barnehagen.

Kosthåndboka er et verktøy for å sikre god kvalitet på ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten. Den er også sentral i arbeidet med ernæring i kvalitetsreformen for eldre – Leve hele livet. Kosthåndboka skal revideres for å følge opp nye nasjonale faglige retningslinjer på området.

Nasjonale mål for vann og helse

Det foreslås 1 mill. kroner til arbeidet med å nå nasjonale mål for vann og helse. Målene som ble fastsatt av regjeringen i 2014 skal videreføres i samsvar med departementets gjennomføringsplan sist oppdatert høsten 2017. Gjennomføringsplanen vil bli evaluert, oppdatert og fastsatt på nytt i 2020. Målene er fastsatt i samsvar med Verdens helseorganisasjon/UNECEs Protokoll for vann og helse og bidrar til gjennomføring av FNs bærekraftsmål seks om rent vann og gode sanitærforhold. Et flerårig arbeid i regi av Folkehelseinstituttet for å kartlegge sykdomsbyrden knyttet til norsk drikkevannsforsyning forventes avsluttet og lagt fram i 2020.

De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål

Det foreslås 38,7 mill. kroner til det rusmiddelforebyggende arbeidet i regi av de sju regionale kompetansesentrene på rusfeltet (Korus). De regionale kompetansesentrene støtter kommunene i deres systematiske arbeid innenfor folkehelse generelt og rusmiddelforebygging spesielt. I 2018 og 2019 har de regionale kompetansesentrene blant annet bidratt i gjennomføringen av Ungdata-undersøkelsene i kommunene og i arbeidet med ansvarlig alkoholhåndtering. Dette arbeidet skal videreføres i 2020, og et viktig mål er å styrke praksisfeltet ved å formidle og implementere kunnskapsbaserte strategier. Se kap. 765, post 74 for øvrig bevilgningsforslag og nærmere omtale av virksomheten i de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål.

Ungdata

Det foreslås 4,1 mill. kroner til OsloMet til drift av Ungdata. I perioden 2010–2019 har om lag 575 000 ungdommer deltatt i undersøkelsene. I 2019 ble Ungdata gjennomført i 158 kommuner, 149 ungdomsskoler, 89 videregående skoler og 20 juniorundersøkelser. Det er gjennomført 6 fylkesundersøkelser i 2019: Østfold (videregående), Akershus (videregående), Aust-Agder (ungdomsskole og videregående), Vest-Agder (ungdomsskole og videregående), Rogaland (ungdomsskole og videregående 1-2) og Nordland (videregående). De årlige Ungdata-tallene er et viktig bidrag i beslutningsgrunnlaget for nasjonale, regionale og kommunale myndigheter i folkehelsearbeidet.

Andre tiltak

Det foreslås:

• 9,4 mill. kroner til rusmiddelforebyggende arbeid til videreutvikling av innsatsen i det rusmiddelforebyggende arbeidet, bl.a. til oppfølging av ansvarlig alkoholhåndtering, rusmiddelforebygging i arbeidsliv og blant unge voksne og tidlig innsats. Midlene er knyttet til Helsedirektoratets øvrige arbeid på folkehelseområdet, jf. omtale under kap. 740, post 01.

• 2,4 mill. kroner til bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk og statlige skjenkebevillinger for skjenking av alkoholholdig drikk på tog og fly etter alkoholloven § 5-3 første ledd nr. 1 og 2, jf. også kap. 3714, post 04.

• 3,6 mill. kroner til Nubu (Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge) for utvikling av tverrfaglig kunnskap og kompetanse i arbeidet med barn og unge. Målet er å redusere barn og unges problematferd og styrke deres psykososiale utvikling og sosiale kompetanse. I 2018 har Nubu bl.a. arbeidet med tidlig innsats for barn i risiko (Tibir), og implementering i barne- og familievernet og i psykisk helsevern for barn og unge, slik at Tibir nå er tilgjengelig i hele landet.

• 5,8 mill. kroner til arbeid med psykisk helse, livskvalitet, smittevern og miljø og helse. Midlene er knyttet til Helsedirektoratets øvrige arbeid på folkehelseområdet, jf. omtale under kap. 740, post 01.

• 0,5 mill. kroner til Frivillighet Norge for drift av Møteplass for folkehelse. Formålet er å styrke samarbeidet mellom frivillige organisasjoner og myndigheter.

• 2 mill. kroner til helseundersøkelser i regi av Folkehelseinstituttet herunder Fylkeshelseundersøkelser og Barnevekststudien.

• 0,53 mill. kroner til Folkehelseinstituttets arbeid med å kartlegge omfang og helsefaglige konsekvenser forbundet med søskenbarnekteskap.

• 1 mill. kroner til å utrede muligheten for en felles mal for nettsted/webportal til bruk for kommuner med sikte på god oversikt over mangfoldet av lokale aktivitetstilbud.

Post 60 Kommunale tiltak

Bevilgningen dekker støtte til lokalt folkehelsearbeid, bl.a. gjennom kommunalt utviklingsarbeid og implementering av program for folkehelsearbeid i kommunene.

Ut over gjennomgående budsjettiltak som omtalt i del I, foreslås det å flytte 3,2 mill. kroner til kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd under Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, knyttet til tilskuddsordningen til tverrfaglig innsats på rusfeltet. Det er i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner besluttet at midlene overføres til rammetilskuddet til fylkeskommunene. Målet med ordningen er å bidra til at kommunene etablerer en struktur for tverrfaglig samhandling som er tilpasset lokale forhold og tjenester. Fylkeskommunene kan fra 2020 bidra til tverrfaglig samhandling på rusfeltet dersom de ser behov for det.

Program for teknologiutvikling i vannbransjen

Det foreslås 5 mill. kroner i tilskudd til et program for teknologiutvikling i vannbransjen i inntil fem år, betinget av minst tilsvarende bidrag fra kommunene og fra leverandørindustrien. Målet med et program for teknologiutvikling i vannbransjen er å oppnå helsemessig tryggere vannforsyning og større leveringssikkerhet av drikkevann på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte. Stortinget fattet 20. juni 2017 vedtak om å be regjeringen fremme forslag til en norsk modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen, som et spleiselag mellom staten, kommunene og leverandørindustrien. Folkehelseinstituttet fikk i oppdrag å utrede en modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen i samarbeid med Mattilsynet, Miljødirektoratet og relevante bransjeorganisasjoner.

Det er kommunene som har ansvaret for å tilby innbyggerne tilfredsstillende vann- og avløpstjenester. Følgelig er det kommunene selv som må ta initiativer som sikrer nødvendig teknologiutvikling. Selv om staten ikke har det primære ansvaret, vil et statlig tilskudd over fem år kunne bidra til utvikling av nye bærekraftige teknologiske løsninger med sikte på en raskere og mer kostnadseffektiv rehabilitering av gammelt ledningsnett. Den nærmere innretningen av et program for teknologiutvikling i vannbransjen vil bli drøftet med KS, Norsk Vann, leverandørindustrien og Huseiernes Landsforbund og avhenger av at kommunene og leverandørindustrien viser vilje til å inngå i et spleiselag. Avhengig av endelig utforming av programmet, kan det bli nødvendig å komme tilbake til saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2020.

Program for folkehelsearbeid i kommunene (folkehelseprogrammet)

Folkehelseprogrammet ble opprettet i 2017 i samarbeid med KS. Programmet består av en tilskuddsordning og et system for kunnskapsstøtte og evaluering, jf. omtale under post 21. Det foreslås 77 mill. kroner til tilskuddsordningen «Tiltaksutvikling innen program for folkehelsearbeid i kommunene».

Folkehelseprogrammet fremmer lokalt rusforebyggende arbeid og bidrar til å integrere psykisk helse som en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet. Barn og unge er en prioritert målgruppe. Hensikten er å styrke psykisk helse og rusforebygging som del av kommunenes folkehelsearbeid og å heve kommunenes kompetanse på utvikling, implementering og evaluering av kunnskapsbaserte folkehelsetiltak. Sintef evaluerer folkehelseprogrammet, og foreløpige funn viser at samarbeidsorganene, som er etablert i hvert fylke, i stor grad fungerer etter intensjonen og at disse er en viktig suksessfaktor. Programmet er fortsatt i en tidlig fase, og det er for tidlig å vurdere måloppnåelsen. Nettsiden forebygging.no/handling gir en oppdatert oversikt over tiltak og evalueringsopplegg. Oversikten vil bidra til kunnskapsoverføring mellom kommunene. Så langt er det igangsatt om lag 75 prosjekter, og det forventes en rekke nye tiltak i de fylkene som fikk tilskudd i 2019. Tiltakene handler blant annet om utjevning av sosiale helseforskjeller, foreldrekompetanse, økt trivsel i barnehagen, bedre samarbeid rundt barn og unge, mestring og god psykisk helse i skolen, økt deltakelse og aktivitet for barn og unge og etablering av gode møteplasser.

Det er besluttet at tilskuddsmidlene i folkehelseprogrammet innlemmes i rammetilskuddet til fylkeskommunene etter programperioden, jf. Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner.

I tillegg vil Vestfold og Telemark prøve ut hvordan det forebyggende arbeidet mot vold og overgrep kan utvikles innenfor rammen av folkehelseprogrammet, jf. kap. 765, post 75. Det er foreslått 3 mill. kroner til dette som kommer i tillegg til tilskuddsordningen «Tiltaksutvikling innen program for folkehelsearbeid i kommunene».

Andre tiltak

Det foreslås 7,4 mill. kroner i tilskudd til Rustelefonen som drives av Oslo kommune. Rustelefonen informerer og veileder om rusproblematikk og hjelpetiltak, også via chat, nettsider med anonym spørretjeneste og ved hjelp av appene Drikkevett og Hap. I tillegg svarer Rustelefonens fagkonsulenter på rusrelaterte spørsmål på Ung.no og utfører annen utadrettet virksomhet. Rustelefonen har lyktes godt med strategi, løsning, ressursbruk, budskap og kanalvalg for sine markedsføringsaktiviteter, med gode resultater overfor ungdom som målgruppe.

Det foreslås 4,5 mill. kroner til bidrag på folkehelsefeltet, herunder i den tiårige områdesatsingen i Groruddalen som startet i 2017. Formålet med midlene er å styrke arbeid for mer helsefremmende og sosialt bærekraftige lokalmiljøer i utsatte områder. Satsingen omtales i sin helhet i Prop. 1 S (2019–2020) Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf. Programkategori 13.90.

Det foreslås 0,8 mill. kroner i tilskudd til nettverket av Sunne kommuner.

Post 70 Rusmiddeltiltak mv.

Bevilgningen dekker tilskudd til rusmiddelforebyggende innsats. Det foreslås ingen endringer ut over gjennomgående budsjettiltak som omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering.

Det foreslås 44,1 mill. kroner til tilskuddsordningen for frivillig rusmiddelforebyggende og spillavhengighetsforebyggende innsats. Tilskuddsordningen skal gjennom støtte til forebyggende tiltak og rusmiddelpolitisk påvirkningsarbeid bygge opp under frivillig sektors rusmiddel- og spillavhengighetsforebyggende innsats. Det gis støtte til tiltak som retter seg mot befolkningen generelt, barn og unge og utsatte grupper, jf. forskrift om tilskudd til frivillig rusmiddelforebyggende og spillavhengighetsforebyggende innsats. Tilskuddsordningen ble forskriftsfestet fra 1. februar 2019. Rapporteringsfristen er fra 2020 endret til 1.mars. I forbindelse med endringene har Helsedirektoratet tydeliggjort rapporteringskravene.

Det foreslås 22,3 mill. kroner til tilskuddsordningen for drift av frivillige rusmiddelpolitiske organisasjoner. Målet med tilskuddsordningen er å stimulere til frivillig, ruspolitisk engasjement og aktivitet både på nasjonalt og lokalt nivå, og å redusere forbruk av rusmidler og skader forårsaket av rusmidler. Helsedirektoratet vurderer det som krevende å måle brukereffekter eller samfunnseffekter av tilskuddsordningen. Helsedirektoratet vil i 2020 evaluere tilskuddsordningen og foreslå kriterier som i større grad gjør det mulig å vurdere måloppnåelse og forenkle rapporteringen fra tilskuddsmottakerne.

Det foreslås 5,2 mill. kroner til tilskuddsordningen studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk, jf. nærmere omtale under kap. 765, post 73.

Det foreslås 19,9 mill. kroner til kampanjeorganisasjonen Av-og-til. Av-og-til jobber for å gjøre befolkningen mer bevisst og bidra til et reflektert forhold til inntak av alkohol. Arbeidet baserer seg på en bred kampanjemodell og en forebyggingsmetode som tar utgangpunkt i anbefalinger fra WHO, der de sentrale virkemidlene er samarbeid og lokal iverksetting, kompetanse og kommunikasjon. Av-og-til samarbeider med et bredt nettverk av medlemsorganisasjoner, etater, kommuner og frivillige organisasjoner, og hadde i 2018 49 medlemsorganisasjoner og avtaler med 54 kommuner.

Det foreslås 17,9 mill. kroner til Akan kompetansesenter. Akan kompetansesenter har som formål å forebygge rus- og avhengighetsproblemer i arbeidslivet. Akan kompetansesenter gir råd, veiledning og opplæring i hvordan virksomheter kan arbeide med problemstillinger knyttet til arbeidsrelatert rusmiddelbruk og pengespill. Akan samarbeider med myndighetene, arbeidslivsorganisasjonene, offentlige og private virksomheter og ideelle- og frivillige organisasjoner, og har gjennom sine verktøy og veiledningstilbud både oversikt over feltet og kunnskap og kompetanse om innsatsområder og behov. Helsedirektoratet bidrar i oppfølgingen av evalueringen av Akan, og vil blant annet bidra i arbeidet med revidering av vedtektene.

Det foreslås 15,5 mill. kroner til Actis. Actis er et samarbeidsorgan for frivillige organisasjoner på rusfeltet og en samfunnspåvirker innenfor ruspolitikk. Actis representerer 33 organisasjoner, og arbeider for reduserte narkotika-, spill- og alkoholproblemer. Actis har i 2018 arbeidet bredt, blant annet med påvirkningsarbeid, rusmiddelpolitiske innspill, rapporter og internasjonalt arbeid.

Det foreslås 8,1 mill. kroner til Antidoping Norges arbeid mot doping som samfunnsproblem. Antidoping Norge har i 2018 videreført innsatsen overfor kommuner og fylkeskommuner, helsetjenesten, politiet, elever i videregående skole og treningssenterbransjen. Antidoping Norge har også samarbeidet med Kriminalomsorgen, og har blant annet testet ut et nyutviklet forebyggende program for innsatte som består av relasjonsbygging, informasjonsarbeid og teoretisk og praktisk opplæring i styrketrening. Resultater fra programmet er positive, og Antidoping Norge er i dialog med Kriminalomsorgen om å utvide til flere fengsler i 2019.

Det foreslås 1 mill. kroner til organisasjonen Juventes rusforebygging blant unge.

Post 74 Skolefrukt mv.

Bevilgningen dekker tiltak som skal stimulere til gode kost- og måltidsvaner generelt og økt inntak av frukt og grønnsaker spesielt hos barn og unge, herunder abonnementsordningen Skolefrukt. Det foreslås ingen endringer ut over gjennomgående budsjettiltak som omtalt i del I.

Det foreslås 20,5 mill. kroner til skolefrukt mv. Tiltakene er rettet mot skoleeier, foreldre og elever. Abonnementsordningen administreres av Opplysningskontoret for frukt og grønt på oppdrag fra Helsedirektoratet. Den består av et statlig tilskudd på for tiden kr 1,50 per frukt/grønt, med en egenandel på kr. 3,20 per frukt/grønt. Ordningen kan enten være foreldrebetalt eller ved at skolen oppretter felles bestilling som blir betalt av kommune, skole, FAU eller andre. Ordningen innebærer videre et sentralt administrasjons/bestillingssystem som skal forenkle arbeidet for skoleeier, skole og foresatte.

Våren 2019 omfattes om lag 70 000 elever av ordningen. Det tilsvarer om lag 11 pst. av elever i grunnskolen. Av disse er det om lag 36 000 som får gratis frukt betalt av skole eller skoleeier. Andel skoler som deltar er 37 pst. Det er flest barneskoler.

Post 79 Andre tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til generelt folkehelsearbeid. Ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering foreslås det å flytte 3 mill. kroner fra kap. 714, post 21, jf. nærmere omtale under.

Mobilisering mot ensomhet

Bevilgningen foreslås økt med 11,3 mill. kroner til mobilisering mot ensomhet, med en samlet bevilgning på 18,3 mill. kroner i 2020, hvorav 3 mill. kroner flyttes fra kap. 714, post 21 og 4 mill. kroner omprioriteres innenfor posten fra tidligere øremerkede tilskudd (Seniordans og Gågrupper i regi av Den norske turistforening/Røde Kors).

Formålet med ordningen er å sikre at det utvikles og iverksettes effektive tiltak for å forebygge og redusere ensomhet og bidra til bedre helse og livskvalitet i befolkningen. Målgruppen er frivillige og ideelle organisasjoner og private aktører som sammen eller hver for seg kan iverksette tiltak for å forebygge og redusere ensomhet blant unge og eldre. Det forutsettes at tiltakene utvikles og gjennomføres i samarbeid med kommunene og at tiltakene evalueres. Det foreslås at tilskuddsordningen gjennomføres innenfor en periode på seks år. Videre foreslås det at det innenfor rammen av tilskuddsordningen gjennomføres en evaluering for å sikre at ordningen bidrar til å forebygge og redusere ensomhet. På bakgrunn av evalueringen vil ev. videreføring bli vurdert. Tilskuddsordningen foreslås forvaltet av Helsedirektoratet.

Psykisk helse i skolen

Det foreslås 22,8 mill. kroner til tilskuddsordningen Psykisk helse i skolen. Formålet med ordningen foreslås til følgende, jf. Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019 og Innst. 391 (2018–2019):

• styrke læring, helse og trivsel til de elever i skolen som har psykiske vansker eller lidelser

• videreføre og styrke skolens systematiske arbeid for å skape et læringsmiljø som fremmer alle elevenes psykiske helse

• bidra til at elever er bedre i stand til å ivareta egen psykiske helse og ha kunnskap om hva de kan gjøre dersom de selv eller venner/nære opplever psykiske vansker

• heve kunnskap og kompetanse om psykisk helse blant lærere og andre aktører i skolen

• styrke samarbeid mellom viktige instanser for elevenes læringsmiljø og psykiske helse

• gi psykologistudenter erfaring med forebyggende arbeid

I 2018 gikk tilskuddet til Voksne for barn (Drømmeskolen og Zippys venner), Stiftelsen Psykiatrisk opplysning (Alle har en psykisk helse og Hva er det med Monica), Høgskulen i Sogn og Fjordane (Klapp), Forandringsfabrikken (Trygg og nyttig skole), Organisasjonen Mot (Mot i ungdskole og videregående), Uni Research (Olweusprogrammet), Fri (Rosa kompetanse skole), Trygg læring (Trygg læring), Mental helse (Venn1), Vestre Viken HF (Vip) og Fagakademiet (Tankekraft, livsmestring og tankegym).

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å sørge for en ekstern forskningsbasert evaluering av tilskuddsordningen for å sikre kunnskap om i hvilken grad kommuner og skoler benytter programmene i tilskuddsordningen, og i hvilken grad programmene inngår i kommunenes systematiske og helhetlige arbeid for barn og unges psykiske helse. Evalueringen vil foreligge i løpet av 2019. Helse- og omsorgsdepartementet vil på bakgrunn av evalueringsrapporten vurdere videre oppfølging.

Andre tiltak

Det foreslås å videreføre følgende øremerkede tilskudd:

• 6 mill. kroner til Norges tekniske-naturvitenskapelige universitet til drift av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag

• 6 mill. kroner til Norges Arktiske Universitet til drift av Tromsøundersøkelsen

• 3,7 mill. kroner i driftstilskudd til Norges astma- og allergiforbund, bl.a. til drift av Pollenvarslingen

• 1,5 mill. kroner i driftstilskudd til Ammehjelpen for å fremme amming og hjelpe mødre som trenger mer kunnskap om amming

• 1 mill. kroner i driftsstøtte til Norges sjømatråd til det nasjonale kostholdsprogrammet Fiskesprell. Programmet har startet arbeidet med evaluering som bl.a. vil se på effekt over tid

• 2 mill. kroner til å videreføre og forsterke samarbeid med frivillige og privat sektor i arbeidet med skadeforebygging. Tilskuddet skal dekke samarbeidsavtalen med Finans Norge om Skadeforebyggende forum (2019–2023)

• 0,5 mill. kroner i driftstilskudd til organisasjonen Mot

Kap. 3714 Folkehelse

Post 04 Gebyrinntekter

Bevilgningen er knyttet til gebyrordninger som forvaltes av Helsedirektoratet.

Bevilgningen dekker bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk. Bevilgningen dekker videre gebyrer på statlige skjenkebevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog og fly etter alkoholloven § 5-3 første ledd nr. 1 og 2. Ordningene er selvfinansierte.

Kap. 717 Legemiddeltiltak

Bevilgningen dekker ulike tiltak for å sikre riktig legemiddelbruk, herunder fullfinansiering av Norsk legemiddelhåndbok. Videre dekker bevilgningen tiltak på området medisinsk utstyr, tilskudd til Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn, apotektilskudd, fraktrefusjon av legemidler og tilskudd til henholdsvis regionale legemiddelinformasjonssentre og veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Utover pris- og lønnsjustering, og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås ingen endringer sammenliknet med saldert budsjett 2019.

Bevilgningen nyttes til statlig fullfinansiering av Legemiddelhåndboka. I tillegg nyttes bevilgningen blant annet til tiltak for å sikre riktigere legemiddelbruk og arbeid med tilsyn og tiltak på området medisinsk utstyr.

Informasjon om legemidler til barn i norsk helsetjeneste

Vedtak nr. 341, 19. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre en løsning som bidrar til at norsk helsetjeneste får en allmenn og nasjonal tilgang til solid, trygg og kvalitetssikret informasjon om alle legemidler som er i rutinemessig bruk til barn.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1S (2016–2017), jf. Innst. 11 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Norsk legemiddelhåndbok i 2018 fikk i oppdrag å starte arbeidet med å tilrettelegge for et norsk oppslagsverk med informasjon om legemidler til barn. Oppslagsverket har fått navnet KOBLE (Kunnskapsbasert oppslagsverk om barn og legemidler). Det norske oppslagsverket vil sikre at helsetjenesten får en allmenn og nasjonal tilgang til solid, trygg og kvalitetssikret informasjon om legemidler til barn. Redaksjonsansvaret er lagt til Legemiddelhåndboken som samarbeider tett med Nettverket for legemidler til barn. Oppslagsverket skal etter planen lanseres i januar 2020.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen dekker følgende tilskudd til ulike legemiddeltiltak:

Kompetansenettverk legemidler for barn

Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn arbeider for at barns legemiddelbehandling skal være hensiktsmessig og trygg. Kompetansenettverket har administrasjon og ledelse lokalisert ved Barne- og ungdomsklinikken ved Haukeland Universitetssykehus, Helse Bergen. Nettverket har en styringsgruppe som foruten ledelsen består av representanter fra de ulike helseregionene og en allmennlege. I tillegg har nettverket en stab for å ivareta administrative og faglige oppgaver. Det er etablert lokale legemiddelutvalg ved alle sykehus som har barneavdelinger. Legemiddelutvalgene er tverrfaglige og består av lege, sykepleier og farmasøyt.

Nettverket har fem arbeidsområder: Pasientsikkerhet, kompetanseheving, kunnskapsformidling, vitenskapelig kompetanseutvikling og kunnskapsoppsummering og forskning på legemidler til barn. Nettverket bidrar til kvalitetssikringsarbeid i spesialist- og primærhelsetjenesten ved å støtte prosjekter faglig og økonomisk. Nettverket arrangerer også faglige seminarer.

I årene 2010–2019 har det blitt bevilget 5 mill. kroner per år til nettverket. I tillegg har det fra 2013 blitt bevilget en million kroner til sekretariatet for NorPedMed, et klinisk forskningsnettverk for legemiddelstudier på barn.

Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd på 6 mill. kroner til Haukeland Universitetssykehus til drift av kompetansenettverket i 2020.

Apotek

Ved utgangen av 2018 var det 934 apotek i Norge, en økning på 35 apotek sammenliknet med året før.

Statens tilskudd er øremerket apotek i distriktene med liten omsetning og apotek som har særlige samfunnsoppgaver (vaktapotek). Videre gis det støtte til samfunnsfunksjoner ved Institutt for energiteknikk i forbindelse med omsetning av radioaktive legemidler. I 2019 er det gitt støtte til fem vaktapotek og fem distriktsapotek. I 2018 fikk fem vaktapotek og åtte distriktsapotek støtte.

Fraktrefusjon av legemidler

Fraktrefusjonsordningen gjelder for pasienter som har lang vei til nærmeste apotek eller er for syke til å oppsøke apotek. Det er forutsatt at forsendelsene skal skje på en kostnadseffektiv måte. Ordningen skal ikke benyttes av apotekene som ordinær service eller salgsfremmende tiltak overfor pasienter/kunder. I forbindelse med at det er åpnet for nettapotek, er fraktrefusjonsordningen f.o.m. 2017 begrenset til visse legemidler/pasientgrupper.

Regionale legemiddelsentra

Det er fire regionale legemiddelinformasjonssentra, Relis. Relis er en del av helseforetakssystemet, og driften er lagt til universitetssykehusene. Legemiddelverket har en sentral rolle i styringen av sentrene. Relis skal bidra til riktig legemiddelbruk gjennom gratis, produsentuavhengig informasjon til helsepersonell og publikum. Relis gir viktig informasjon ved legemiddelforskrivning gjennom sin spørsmål- og svartjeneste for helsepersonell, som også omfatter spørsmål om legemiddelbruk tilpasset den enkelte pasient med spesielle behov.

Relis har også en viktig rolle i bivirkningsovervåkingen ved at de mottar bivirkningsmeldinger, vurderer hendelsesforløp og årsakssammenheng og gir tilbakemeldinger til legene. Sammen med bivirkningsrapportering fra EU-landene gir dette grunnlag for oppdatert informasjon om legemidler.

Trygg mammamedisin er en gratis nettbasert tjeneste for publikum hvor Relis besvarer spørsmål om bruk av legemidler ved graviditet og amming.

Siden 2015 har Relis gjennomført Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (Kupp). Kupp er den norske versjonen av undervisningsmetoden «academic detailing» (AD). I Kupp tilbys allmennleger en faglig oppdatering om et terapiområde i en-til-en møter på legens kontor. Hensikten er å gi legen en kunnskapsbasert, produsentuavhengig oppdatering på et tema som er direkte anvendbart i den kliniske hverdagen.

Relis har gjennomført Kupp i alle helseregioner i perioden 2015–2019. Tema har vært riktig bruk av NSAIDs (betennelsesdempende legemidler), antibiotika og diabetes type 2. Siden oppstarten i 2015 er det gjennomført 3500 legebesøk. Om lag 1200 fastleger mottok besøk om diabetes i 2018/19. I 2019 starter Relis en Kupp-kampanje med riktig bruk av opioider ved ikke-maligne smerter som tema. 1500 fastleger skal besøkes i løpet av 2019 og 2020. Det foreslås en videreføring av bevilgningen på 3 mill. kroner til dette arbeidet i 2020.

Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter

Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter, Vetlis, er organisert under Helse Sør-Øst, men finansiert gjennom Legemiddelverket. Vetlis har en landsdekkende funksjon og formidler produsentnøytral informasjon om bruk av legemidler til dyr. Riktig legemiddelbruk er viktig for å ivareta mattrygghet og for å hindre antibiotikaresistens. Vetlis bidrar også med å utarbeide og evaluere statistikk over forbruket av antibakterielle midler i veterinærmedisinen.

Kap. 5572 Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

Bevilgningen dekker sektoravgifter på legemiddelområdet og på tobakksområdet.

Ut over pris- og lønnsjustering foreslås ingen endringer sammenliknet med saldert budsjett 2019.

Post 70 Legemiddeldetaljistavgift (tidligere Legemiddelomsetningsavgift)

Avgiften legges på all legemiddelomsetning ut fra grossist, jf. legemiddelloven § 18. Avgiften dekker bl.a. utgiftene til tilskudd til fraktrefusjon av legemidler, Relis og tilskudd til apotek mv., jf. omtale under kap. 717, post 70, samt delfinansiering av driften ved Statens legemiddelverk, jf. Ot.prp. nr. 61 (2000–2001) og St.prp. nr. 1 (2000–2001). Det legges til grunn en uendret avgiftssats på 0,3 pst. i 2020.

Post 72 Avgift utsalgssteder utenom apotek

Avgiften kreves inn som en prosentvis avgift basert på grossistenes omsetning til utsalgssteder for legemidler utenom apotek. Inntektene skal dekke Legemiddelverkets kostnader knyttet til administrasjon av ordningen, samt Mattilsynets kostnader forbundet med tilsyn. Det legges til grunn en uendret avgiftssats på 1,2 pst. i 2020.

Post 73 Legemiddelleverandøravgift (tidligere Legemiddelkontrollavgift)

Avgiften legges på legemiddelprodusentenes omsetning, jf. legemiddelloven § 10 og legemiddelforskriften § 15-3 fjerde ledd. Avgiften skal finansiere myndighetenes utgifter til kvalitetskontroll, overvåking av bivirkninger, informasjon om legemidler, regulatorisk og vitenskapelig veiledning, metodevurderinger, tilsyn med legemiddelreklame og fastsettelse av pris på legemidler. Avgiften skal også dekke myndighetenes utgifter ved deltakelse i vitenskapelige komiteer og faste grupper i EU/EØS-samarbeidet, kvalitetssikring og utstedelse av dokumenter knyttet til markedsføringstillatelser og markedsføring i Norge som ikke dekkes av gebyr eller oppdragsinntekt. Det legges til grunn uendret avgiftssats på 1 pst. i 2020.

Post 74 Tilsynsavgift

Dette er en årsavgift på 3,77 mill. kroner som skal dekke Legemiddelverkets kostnader til tilsynsaktiviteter med e-sigaretter, jf. omtale under kap. 746, post 01. Systemene er under utarbeidelse, og det er derfor knyttet usikkerhet til størrelsen på inntektene. Departementet vil ev. komme tilbake med reviderte estimater i revidert nasjonalbudsjett 2020.

Post 75 Sektoravgift tobakk

Dette er en sektoravgift på 15 mill. kroner som belastes tobakksindustrien og skal dekke nytt register for bevillingsordningen for import, eksport og produksjon av tobakksvarer, tilsyn med bevillingshaverne samt nytt system for sporing- og sikkerhetsmerking av tobakksvarer, jf. Prop. 75 L (2017–2018) og omtale under kap. 740, post 01. Det forventes delvis ikrafttredelse i 2020 og delvis i 2021. Systemene er under utarbeidelse og det er derfor knyttet usikkerhet til størrelsen på kostnadene. Departementet vil ev. komme tilbake med reviderte estimater i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020, når ordningene er ferdig utredet.

Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

Vinmonopolet skal innrette sin virksomhet i tråd med alkoholpolitiske målsettinger og i samsvar med vinmonopolloven og alkoholloven. For å sikre fortsatt oppslutning og legitimitet i befolkningen er det viktig at Vinmonopolet utvikler seg i takt med samfunnets forventninger og behov.

Vinmonopolet er organisert som et særlovselskap etter lov av 19. juni 1931 om Aksjeselskapet Vinmonopolet, og har enerett til detaljsalg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent.

Gjennom sin enerett er Vinmonopolet et viktig tilgjengelighetsbegrensende alkoholpolitisk virkemiddel, og selskapet har et betydelig samfunnsansvar. Innenfor de alkoholpolitiske rammevilkårene skjer omsetningen i kontrollerte former og uten privatøkonomiske interesser. Det er omfattende dokumentasjon gjennom nasjonal og internasjonal forskning for at statlige detaljmonopoler er meget effektive når det gjelder å forebygge alkoholrelaterte skader og problemer. Vinmonopolet skal sikre ansvarlig salg av alkohol. I 2018 kontrollerte selskapets ansatte alder på nesten 11 pst. av kundene tilsvarende 3,7 millioner legitimasjoner. 4786 personer ble avvist på grunn av alder, 2771 personer ble avvist på grunn av beruselse og 652 personer ble avvist på grunn av langing.

Forbrukerne skal sikres mest mulig lik tilgjengelighet i hele landet. I 2018 åpnet Vinmonopolet 8 nye butikker. Ved utgangen av 2018 har selskapet totalt 331 butikker. 97 pst. av befolkningen bor i en kommune med eget Vinmonopol eller har mindre enn 30 km til nærmeste vinmonopolbutikk. Per 23. november 2018 var det 93 kommuner som hadde rettet henvendelse til Vinmonopolet og ytret ønske om å få vinmonopolutsalg.

Produktutvalget i Vinmonopolets butikker varierer fra om lag 200 produkter i de minste butikkene til over 1800 produkter i de største butikkene. Det er i overkant av 24 000 produkter tilgjengelige fra 85 land som kan bestilles gjennom Vinmonopolets nettbutikk eller kundesenter. Frakten er kostnadsfri for kunder som bor i kommuner uten vinmonopolbutikk, og som bor langt unna nærmeste utsalg.

Vinmonopolet solgte totalt 82 mill. liter i 2018. Dette er en økning på 1,3 mill. liter eller 1,6 pst. sammenliknet med 2017. Salget av svakvin gikk opp med 1,9 pst. til 66,9 mill. liter. Salget av brennevin og brennevinsbaserte drikker gikk opp med 0,2 pst. til 11,2 mill. liter. Salget av sterkvin gikk ned med 4 pst. til 480 000 liter, mens det ble solgt 2,7 mill. liter sterkøl, en økning på 1 pst. fra 2017. Salget av alkoholfrie drikker gikk opp med 12,7 pst. til 551 000 liter.

Vinmonopolets omsetning i 2018 var 13,9 mrd. kroner eksklusiv mva., av dette var 7,2 mrd. kroner alkoholavgift. Salgsinntektene økte med 432 mill. kroner sammenliknet med 2017. Driftsresultatet for 2018 ble 151 mill. kroner, 4 mill. kroner høyere enn i 2017 og innebærer en økning på 2,7 pst. I 2018 påvirket engangshendelser som arbeid med utredningsrapport om taxfree og flytting av hovedkontor driftskostnadene.

Resultatet før skatt ble 168 mill. kroner, som er 1 mill. kroner høyere enn i 2017. Stortinget har fastsatt at 50 pst. av overskuddet etter skatt skal tilfalle staten. Dette utgjorde for 2018 65 mill. kroner som innbetales i 2019.

Datterselskapet Nordpolet AS hadde i 2018 et resultat på 6,6 mill. kroner. Hele årsresultatet ble tilbakeført til lokalsamfunnet på Svalbard gjennom Longyearbyen lokalstyre.

Selskapet skal videreføre arbeidet med å effektivisere driften for å bedre lønnsomheten og soliditeten uten at dette kommer i konflikt med sentrale alkoholpolitiske målsettinger.

Post 85 Statens overskuddsandel

Statens andel av driftsoverskuddet i Vinmonopolet er i 2019 fastsatt til 50 pst. av resultatet i 2018 før ekstraordinære poster, tilsvarende som at den for 2018 var fastsatt til 50 pst. av resultatet i 2017 før ekstraordinære poster. Ved en inkurie ble overskuddsandelen som skulle vært innbetalt i 2018 først innbetalt i 2019. Andelen på 50 pst. foreslås uendret i 2020. Forslaget bygger på en vurdering av selskapets framtidige kapitalbehov, bl.a. i forbindelse med utvidelse av butikknettet, økt tilgjengelighet i sin alminnelighet, og ønsket kapitalstruktur. Foreslått beløp er beregnet ut fra budsjettert resultat for 2019.

Post 86 Utbytte

Vinmonopolets aksjekapital utgjorde 50 000 kroner ved utgangen av 2018. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør 2500 kroner.

Programkategori 10.30 Spesialisthelsetjenester

Utgifter under programkategori 10.30 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.30 fordelt på postgrupper

Vesentlige endringsforslag er omtalt under hvert budsjettkapittel.

Spesialisthelsetjenesten skal sørge for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer og helseplager. Spesialisthelsetjenesten løser oppgaver som krever kompetanse og ressurser ut over den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I tillegg til pasientbehandling, har regionale helseforetak ansvar for utdanning av helsepersonell, forskning og opplæring av pasienter og pårørende. Innovasjon og samarbeid med næringslivet er viktig for å understøtte tjenesteutvikling. De fire regionale helseforetakene har ansvar for å tilby befolkningen i sin region nødvendige spesialisthelsetjenester (sørge for-ansvaret). De fire regionale helseforetakene skal planlegge, organisere, styre og samordne virksomhetene i de helseforetakene de eier. Sørge for-ansvaret ivaretas gjennom den offentlige helsetjenesten, driftsavtaler med ideelle institusjoner og kjøp av tjenester fra andre private aktører.

En sentral målsetting med statens eierskap av de regionale helseforetakene er å sikre helhetlig styring av spesialisthelsetjenesten og god ressursutnyttelse for å drifte og videreutvikle gode spesialisthelsetjenester. Det forutsettes at drift og videreutvikling skjer i tråd med den nasjonale helsepolitikken, innenfor lover og forskrifter og de økonomiske rammene som stilles til disposisjon. Det helsepolitiske oppdraget samt tildeling av midler, skjer gjennom oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Gjennom foretaksmøter settes styringskrav på økonomi- og organisasjonsområdet. Departementet holder seg orientert om foretakenes virksomhet og om foretakene drives i samsvar med mål og krav gjennom årlig melding, årsregnskap og årsberetning, samt gjennom rapportering med påfølgende oppfølgingsmøter.

Kap. 732 Regionale helseforetak

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 1 582 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til pasientbehandling i sykehusene, herunder 56 mill. kroner til nasjonale e-helseløsninger under kap. 701, post 72

• om lag 380 mill. kroner i tilskudd, lån og byggelånsrenter i forbindelse med pågående investeringsprosjekter i helseforetakene, inklusiv nedskalering av protonsenter med 140 mill. kroner

• 130 mill. kroner i lånebevilgninger til nye byggeprosjekter i 2020 i helseforetakene

• 70 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til mva-kompensasjon

• om lag 2,3 mrd. kroner i netto økning knyttet til endrede anslag for de regionale helseforetakenes pensjonspremier og -kostnader

• 24,7 mill. kroner i økt bevilgning til Nasjonalt tarmscreeningprogram

• 12 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til nasjonal forsterket fellesskapsavdeling Ila fengsel

• 10,6 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til forsøk med heroinassistert behandling

• 10 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til oppretting av flere LIS1-stillinger i Helse Nord

• 5 mill. kroner i økt bevilgning til avrusningsenhet Bjørgvin fengsel

• 4,4 mill. kroner i økt bevilgning til persontilpasset medisin

• 265 mill. kroner knyttet til overføring av finansieringsansvar for legemiddelgrupper flyttet fra folketrygden kap. 2751, post 70

• 116,9 mill. kroner knyttet til nasjonale e-helseløsninger flyttes fra kap. 732, post 21 og postene 72–75 til kap. 701, post 72

• 30,8 mill. kroner flyttet til kap. 761, post 73 knyttet til etablering av hospice i Malvik

• 22,5 mill. kroner flyttet fra kap. 734, post 71 knyttet til innføring av 20 pst. egenandel for pasienter i tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

• 16,4 mill. kroner flyttet til kap. 2752, post 70 knyttet til endringer i innsatsstyrt finansiering

• 7 mill. kroner knyttet til ParkinsonNet flyttet fra kap. 732, posten 21 og 79

• 5 mill. kroner knyttet til tilskudd til etterutdanning flyttet fra kap. 765, post 73

• 2,6 mill. kroner flyttet fra kap. 2711, post 76 og kap. 2755, post 70 knyttet til endringer i innsatsstyrt finansiering

• 2,4 mill. kroner knyttet til «En vei inn» flyttet til kap. 701, post 72

• 135,9 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til forslag om økte egenandeler

• 27 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til underregulering av laboratorie- og radiologitjenester

• 24,2 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til forslag om økt gebyr for pasienter som ikke møter til avtalt poliklinisk konsultasjon

Finansieringsordningenes viktigste formål er å understøtte sørge for-ansvaret til de regionale helseforetakene. Finansieringen av de regionale helseforetakene er i hovedsak todelt og består av basisbevilgning (kap. 732, post 72–75) og aktivitetsbasert finansiering (kap. 732, post 76, Innsatsstyrt finansiering, kap. 732, post 77, Laboratorie- og radiologiske undersøkelser og kap. 732, post 80, Kompensasjon for merverdiavgift). I tillegg kommer bevilgninger til avtalespesialister (kap. 2711, post 70, og post 71) og private laboratorier og røntgeninstitutt (kap. 2711, post 76). Det gis også tilskudd basert på kvalitetsindikatorer for å øke kvalitet (kap. 732, post 71) og tilskudd til forskning og nasjonale kompetansetjenester (kap. 732, post 78).

I årlig melding 2018 har de regionale helseforetakene rapportert hvordan de har fulgt opp oppdragsdokument og foretaksmøter. Det vises til rapportering 2018 og status 2019 i del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. Årlig melding inngår som en del av grunnlaget for departementets særskilte satsingsområder og budsjettforslag for 2020.

Hovedtrekk i forslag 2020

Det vises til budsjettforslagets del I, pkt. 2.1 for en mer utfyllende oppsummering av hovedtrekkene i budsjettforslaget for de regionale helseforetakene for 2020 og omtale under postene 72–75.

Det foreslås å øke driftsbevilgningene til sykehusene i 2020 med 1 552 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2019. Bevilgningsforslaget gir rom for å øke pasientbehandlingen med om lag 1,5 pst. neste år fra anslått aktivitetsnivå i 2019.

Det er fortsatt mange pasienter som ikke møter til avtalt time. Dette medfører dårlig ressursutnyttelse og lengre ventetid for andre. Derfor foreslås det såkalte fraværsgebyret ved manglende frammøte til somatisk poliklinikk økt neste år. Det er lagt til grunn at de regionale helseforetakene disponerer 30 mill. kroner av antatt økte gebyrinntekter. Hensyn tatt til de økte gebyrinntektene, er samlet ramme for økt aktivitetsvekst 1 582 mill. kroner.

Oppdaterte anslag for innsatsstyrt finansiering (ISF) og laboratorie- og radiologiske undersøkelser i 2019 tilsier at bevilgningene skal økes med 112 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett. Budsjettforslaget for 2020 tar utgangspunkt i det høyere bevilgningsbehovet i 2019. Bevilgningsforslaget tar videre hensyn til at pensjonskostnadene anslås 1,2 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett 2019. I tillegg kommer pris- og lønnsjustering av bevilgningene med 3,1 pst.

Innenfor den foreslåtte vekstrammen på 1 582 mill. kroner må de regionale helseforetakene dekke økte utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av nasjonale e-helseløsninger på til sammen 56 mill. kroner.

Foreslått vekstramme på 1 582 mill. kroner framkommer etter at det er gjort fratrekk for netto effektiviseringskrav knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (179 mill. kroner) og underregulering av offentlige laboratorie- og røntgentakster (27 mill. kroner).

For pasientbehandling som omfattes av ISF legges det til rette for en vekst på om lag 1,4 pst. fra 2019 til 2020, mens det innenfor laboratorie- og radiologiske undersøkelser i helseforetakene legges til rette for en vekst på 2,2 pst. neste år. Fra 2020 foreslås det å inkludere flere personellgrupper i ISF, samt telefonkonsultasjoner innenfor somatikk.

Det foreslås en samlet låneramme på 29,1 mrd. 2020-kroner til Nye Oslo universitetssykehus, med en lånebevilgning i 2020 på 100 mill. kroner. Med dette legges det til rette for at Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus kan gå i gang med bygging av et nytt stort akuttsykehus på Aker og et samlet og komplett regionsykehus inkludert lokalsykehusfunksjoner på Gaustad. I tillegg skal Radiumhospitalet videreutvikles som et spesialisert kreftsykehus. Nye Oslo universitetssykehus innebærer nye og moderne sykehuslokaler, økt kapasitet og tilrettelegging for nye organisasjonsløsninger og arbeidsmetoder. Dette representerer et stort løft i utviklingen av spesialisthelsetjenesten, som vil være viktig for innbyggerne både i Oslo, Helse Sør-Øst og resten av landet.

Videre foreslås det en samlet låneramme på 60 mill. 2020-kroner til bygging av universitetsarealer for Universitetet i Stavanger ved nytt sykehus i Stavanger, med en lånebevilgning på 30 mill. kroner i 2020.

I tillegg tas det, som tidligere oppgitt, sikte på å fremme forslag om låneramme til etablering av regional sikkerhetsavdeling på Ila ved Oslo universitetssykehus i statsbudsjettet for 2021, dersom tomtespørsmålet er avklart.

Særskilte satsingsområder 2020

Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste. Å skape pasientens helsetjeneste betyr å involvere pasientene som partnere i utviklingen av tjenestene. Med dette som utgangspunkt vil styringskrav og mål i oppdragsdokument og foretaksmøte for 2020 samles i følgende hovedområder:

• Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen

• Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

• Bedre kvalitet og pasientsikkerhet

• IKT

• Samhandling, ressursutnyttelse og samordning

Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen

Det er en utfordring at mange pasienter venter unødvendig lenge på nødvendig behandling, også på helsetjenester der det er ledig kapasitet hos private aktører. For å redusere ventetider og antall fristbrudd, har regjeringen tatt i bruk flere virkemidler.

Tall for første tertial 2019 viser at gjennomsnittlig ventetid er stabil, sammenliknet med første tertial 2018. Innen psykisk helsevern for barn og unge var det imidlertid en nedgang på seks dager. I perioden første tertial 2013 til første tertial 2019 gikk gjennomsnittlig ventetid ned med 16 dager.

Pasientene etterspør forutsigbare pasientforløp. Derfor er det utarbeidet pakkeforløp for utvalgte tilstander, og flere pakkeforløp er under utvikling. Pakkeforløpene beskriver planlagte pasientforløp, og det er utviklet flere nasjonale kvalitetsindikatorer som gir informasjon som helseforetakene skal bruke i forbedringsarbeidet. I 2015 ble det etablert 28 pakkeforløp for kreft. Helsedirektoratet fikk i 2018 i oppdrag å utvikle Pakkeforløp hjem for kreftpasienter. Pakkeforløpet skal utarbeides og implementeres i løpet av en 3-års periode. Pakkeforløp for hjerneslag og pakkeforløp psykisk helse og rus er implementert fra 2019. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utvikle pakkeforløp for smertebehandling, utmattelse og muskel- og skjelettlidelser.

Det er viktig med en sammenhengende akuttmedisinsk kjede for å sikre trygghet og gode tilbud for hele befolkningen. Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus blir særskilt omtalt i Nasjonal helse- og sykehusplan.

Fritt behandlingsvalgreformen ble innført i 2015. Ordningen omfatter døgnbehandling innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, samt enkelte tjenester innen somatikk. To tjenester innen rehabilitering ble inkludert i 2019 og Helsedirektoratet har fått i oppdrag å vurdere inkludering av flere tjenester innen rehabilitering fra 2020. Fritt behandlingsvalgreformen innebærer også at de regionale helseforetakene skal kjøpe mer fra private gjennom anbud.

Det har siden 2015 vært gitt årlige oppdrag til de regionale helseforetakene knyttet til å redusere variasjon i effektivitet og kapasitetsutnyttelse. Oppdragene har vært særlig rettet mot å etablere indikatorer og metodikk som avdekker uønsket variasjon, samt å tilgjengeliggjøre denne informasjonen slik at den kan brukes til forbedringsarbeid på lokalt nivå i spesialisthelsetjenesten. Arbeidet følges opp i 2020.

På oppdrag fra departementet leverte Helsedirektoratet høsten 2018 en utredning og skissering av alternative modeller for hvordan pasientforløp og ventetid i spesialisthelsetjenesten kan reguleres og registreres. Formålet med oppdraget var å få frem et godt beslutningsgrunnlag for eventuelle endringer. Departementet tar sikte på å sende forslag til oppfølging av denne rapporten på høring høsten 2019.

Finansieringsordningene i spesialisthelsetjenesten skal understøtte sørge for-ansvaret til de regionale helseforetakene. Fra 2020 foreslås det å inkludere flere personellgrupper i ISF, samt telefonkonsultasjoner innenfor somatikk. Endringene vil understøtte en mer arena-, teknologi- og helsepersonellnøytral ordning. I budsjettforslag 2020 er det lagt til rette for en generell aktivitetsvekst på om lag 1,5 pst. som omfatter aktivitet i de offentlige sykehusene og kjøp fra private aktører.

Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Regjeringen fortsetter å prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i 2020. Prioriteringsregelen som forutsetter at psykisk helsevern og TSB skal prioriteres i spesialisthelsetjenesten videreføres. Innenfor psykisk helsevern skal barn og unge og DPS prioriteres. Ambulante tjenester skal utvikles videre. Implementeringen av pakkeforløp innen psykisk helse- og rusområdet har høy prioritet. Helsesatsingen i barnevernet skal følges opp videre. Det er et viktig mål å utvikle tjenester som bidrar til å forebygge kriser, akuttinnleggelser og bruk av tvang. Bedre rutiner for samarbeid rundt henvisninger og utskrivninger vil være et viktig tiltaksområde. Tjenester til innsatte vil ha særlig oppmerksomhet i 2020.

Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse vil bli fulgt opp og sett i sammenheng med Nasjonal helse og sykehusplan, hvor psykisk helsevern er et hovedområde.

Det er fortsatt en hovedutfordring å realisere målene om brukerinnflytelse og samarbeid med pårørende.

Det vises ellers til øvrige punkter under særskilte satsingsområder, som også gjelder psykisk helsevern og TSB.

Bedre kvalitet og pasientsikkerhet

De regionale helseforetakene skal sikre god forankring av arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet på ledernivå, i tråd med Riksrevisjonens anbefalinger i undersøkelsen om styrenes oppfølging av kvalitet og pasientsikkerhet. Den årlige meldingen til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten forventes å bli benyttet som kilde for ledelse og styring på alle nivåer. Det skal arbeides mer systematisk for bedre kvalitet og pasientsikkerhet og for mindre uønsket variasjon i kvalitet på tjenestetilbudet.

Pasienter skal være i trygge hender i møte med helsetjenesten. Dette fordrer at ledelse og ansatte i virksomhetene tar tak i de områdene de selv har pasientsikkerhetsutfordringer på, og at risikovurdering om pasientsikkerhet utføres i planlegging og gjennomføring av alle tiltak innad i og på tvers av virksomheter og nivåer.

Helsedirektoratet har utgitt Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring. Planen skal sikre videreføring av arbeidet i pasientsikkerhetsprogrammet, fortsatt målrettet og samordnet innsats for bedre pasientsikkerhet, og legge til rette for at krav i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring kan etterleves. De regionale helseforetakene skal ferdigstille og følge opp handlingsplaner for bedre pasientsikkerhet innenfor eget ansvarsområde på pasientsikkerhet, i samsvar med den nasjonale handlingsplanen.

De regionale helseforetakene skal i samarbeid med Helsedirektoratet videreføre arbeidet med å kartlegge omfanget av pasientskader gjennom å videreutvikle metoden GTT, og bruke undersøkelsen ForBedring som grunnlag for nasjonale indikatorer på pasientsikkerhetskultur. Resultatene skal følges opp på alle nivå med konkrete tiltak for å forebygge og redusere antall pasientskader, og forbedre pasientsikkerhetskulturen der det er behov.

Helsetjenesten har mange meldeplikter om uønskede hendelser. Prosjektet «En vei inn» har utviklet en felles meldeportal som skal brukes av helseforetakene for å forenkle meldeplikten og forebygge underrapportering til de ulike melde- og varselpliktene. Se omtale under kap. 781, post 21.

Medisinske kvalitetsregistre er viktige for å sikre kunnskap om kvaliteten på diagnostikk og behandling i helsetjenesten. De regionale helseforetakene forventes å få på plass en finansierings- og styringsmodell som sikrer samarbeid mellom helseregionene slik at målsettingene på kvalitetsregisterområdet oppnås, jf. oppfølging av funn fra Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon om helseregistre. Forskrift om medisinske kvalitetsregistre trådte i kraft høsten 2019. De regionale helseforetakene skal videreføre arbeidet med å etablere fellesløsninger, nye nasjonale kvalitetsregistre, fremme god datakvalitet og mer bruk av eksisterende registre, herunder også til rekruttering av pasienter til kliniske studier og dokumentasjon av utprøvende behandling. Prøveordningen i innsatsstyrt finansiering (ISF), hvor de regionale helseforetakene mottar ISF-refusjon per registrerte pasient i utvalgte medisinske kvalitetsregistre videreføres for å stimulere til økt dekningsgrad. De regionale helseforetakene skal videreføre arbeidet med å legge til rette for automatisk uttrekk av data fra journal til kvalitetsregistre, samt bidra i utviklingsarbeidet i helsedataprogrammet og «en innbygger – en journal» i regi av Direktoratet for e-helse for blant annet å sikre at kvalitetsregisterperspektivet ivaretas. Det vises til kap. 701 for omtale av Helsedataprogrammet og medisinske kvalitetsregistre.

De regionale helseforetakene skal arbeide for å sikre kunnskapsbasert praksis i tjenesten. Arbeidet med å vurdere utfasing eller avgrenset bruk av behandlingsmetoder skal videreføres for metoder der det i dag mangler forskningsbasert dokumentasjon om effekt, eller der det er utviklet bedre, mindre invasive eller tryggere metoder.

Det er et mål å gi flere kreftpasienter og andre med alvorlig sykdom tilgang til utprøvende behandling. Med økende grad av persontilpasset medisin vil utprøvende behandlingsmetoder oftere tas i bruk som en del av det ordinære behandlingstilbudet. Utprøvende behandling skal som hovedregel tilbys gjennom kliniske studier. De regionale helseforetakene skal legge til rette for at utprøvende behandling tilbys i tråd med de nasjonale prinsippene for utprøvende behandling. Resultater fra utprøvende behandlingsmetoder som tilbys enkeltpasienter bør dokumenteres på en systematisk måte, slik at kunnskapen kommer flere til gode.

Regjeringen har lagt fram Nasjonal hjernehelsestrategi (2018–2024). Det er den første nasjonale hjernehelsestrategien som er lagt fram, også i Europa. Helsedirektoratet har, i samarbeid med brukere og fagmiljøer, konkretisert strategiens mål og delmål i en handlingsplan. Det er etablert et partnerskap som skal bidra til gjennomføring av mål og tiltak. Partnerskapet består av representanter fra de regionale helseforetakene, KS, Oslo kommune, Hjernerådet og pasientorganisasjoner. Tiltakene i planen gjennomføres av helsemyndighetene og i kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Personell, utdanning og kompetanse

Utdanning, rekruttering og livslang kompetanseutvikling skal være tilpasset de behovene befolkningen har for helsetjenester og den medisinsk-tekniske utviklingen. Utvikling av kompetanse og å sørge for riktig kapasitet og personellsammensetning er en kontinuerlig oppgave for de regionale helseforetakene. Arbeidet med utdanning og kompetanse inngår som en del av den daglige virksomheten i tjenesten.

Det er viktig å tilrettelegge for nødvendig nasjonal samordning mellom de fire regionale helseforetakene. Tjenesten må samarbeide nært med universiteter og høyskoler, kommuner og andre relevante aktører som næringsliv for å stimulere til nødvendig samarbeid om grunn- videre- og etterutdanning og kompetanseutvikling. De etablerte samarbeidsorganene mellom de regionale helseforetakene og universiteter og høyskoler er en viktig arena for forankring og oppfølging av samarbeidsavtaler om utdanning og praksisundervisning. De regionale helseforetakene skal tilrettelegge for en fremtidsrettet praksisundervisning av høy kvalitet med bruk av simulering, nye modeller for praksisarenaer og kombinerte stillinger.

Framskrivninger viser et økt behov for spesialisthelsetjenester, som ikke kan møtes med en økt bemanning alene. Det må også legges til rette for at helsepersonell kan benytte sin kompetanse på nye måter. Nye teknologiske løsninger, forbedrede arbeidsløsninger, nye modeller for livslange karriereløp og god logistikk er noen virkemidler som vil gi effekt for å møte behovet for kompetanse. Livslange karriereløp, satsning på heltidskultur og god ledelse er av stor betydning for å beholde helsepersonell i helsetjenesten. Utfordringene er sammensatte og må møtes med ulike virkemidler.

Regionale helseforetak må bidra til at kompetanseutvikling strekker seg ut over de organisatoriske grensene – både innad i helseforetakene og i samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Medarbeidernes kompetanse skal brukes riktig både i forhold til helsefaglige oppgaver og i arbeidsdelingen mellom helsepersonell. Forutsetningen for å nå målsetningene er aktiv og strategisk styring og ledelse av kompetanse og kapasitet i spesialisthelsetjenesten.

Pleiegruppene er de største helsepersonellgruppene både i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og i spesialisthelsetjenesten. De har en nøkkelkompetanse som er grunnleggende for å møte utfordringene i helsetjenesten og for å understøtte utvikling av bærekraftige helsetjenester, både når det gjelder bredde- og spesialkompetanse. Moderniseringen av legenes spesialistutdanning som iverksettes må følges opp. Å ivareta allmennlegenes behov for sykehuspraksis vil være en av oppgavene framover.

Kompetanseutviklingen skal understøtte utviklingen i helsetjenesten, både faglig og organisatorisk. Kompetanse er et eget tema i den nye Nasjonale helse- og sykehusplanen som blir lagt fram i løpet av 2019.

Forskning og innovasjon

Det er viktig å heve kvaliteten på og omfanget av tjenesterelevant og pasientnær klinisk forskning, helsetjenesteforskning, innovasjon og næringsutvikling. Det er et mål å øke antallet offentlig initierte kliniske studier og studier initiert av næringslivet. Det vises til kap. 732, post 78, og del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten.

Arbeidet med å styrke de kliniske utprøvingsenhetene og å bruke Norwegian Infrastructure for Clinical Trials (NorCRIN) som en infrastruktur for «en vei inn» for kliniske studier, skal videreføres. Det inkluderer implementering av en partnerskapsmodell med næringslivet. Program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten skal også dekke kunnskapsbehov som avdekkes i Nye metoder, ev. gjennom samfinansiering med ideelle organisasjoner og stiftelser. Departementet vil utarbeide en nasjonal handlingsplan for kliniske studier som legges frem i 2020. De regionale helseforetakene har pilotert indikator for kliniske behandlingsstudier og pasienter som inngår. Måling gjennomført i 2019 baserer seg på tall fra 2017 og 2018. Det må avsettes nødvendige ressurser i 2020 til å gjennomføre rapporteringen og imøtekomme metodiske utfordringer kartlagt i forbindelse med målingen i 2019. De regionale helseforetakene skal på sikt bruke helseklassifikasjonssystemet Health Research Classification System (HRCS) i målingen av ressursbruk til forskning i helseforetakene, jf. Prop. 1 S (2017–2018).

Det er et mål å øke helseforetakenes deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon og det nordiske samarbeidet om kliniske studier og persontilpasset medisin. De regionale helseforetakene skal vurdere aktuelle områder for strategisk samarbeid om helseforskning med Norges forskningsråd. Alle vitenskapelige artikler som utgår fra forskningsmidler utlyst i de regionale helseforetakene skal fra og med 1. januar 2021 være åpent tilgjengelige.

2020 vil være det første året med nasjonale data om innovasjonsaktiviteten i helseforetakene, basert på rapportering på ny indikator for innovasjon. Indikatoren er beskrevet på regjeringen.no. Innovasjonseffekten av anskaffelser i helseforetakene bør økes, eksempelvis innen bygg, medisinsk-teknisk utstyr og IKT. Det skal legges til rette for økt samarbeid med næringslivet, bl.a. gjennom tilrettelegging for uttesting av medisinsk-teknisk utstyr, jf. Meld. St. 18 (2018–2019) Helsenæringen.

IKT

Digitalisering er en forutsetning for å realisere pasientens helsetjeneste og helhetlige pasientforløp. Innbyggere og pasienter skal ha mulighet til digital dialog med spesialisthelsetjenesten på nett for å kunne administrere og delta i egen behandling.

Innbygger og pasient skal ha tillit til at personopplysninger behandles på en trygg og sikker måte. Helseforetakene, både lokalt og regionalt, skal ha høy prioritet på ivaretakelse av informasjonssikkerhet gjennom oppfølgning av krav til teknologi, prosesser og kultur.

Realisering av gevinster av digitale løsninger forutsetter at det er etablert IKT-infrastruktur med høy sikkerhet og tilgjengelighet. Bruken av etablerte nasjonale e-helseløsninger skal økes for å sikre et likeverdig tilbud til befolkningen. Innføring av innbyggertjenester på helsenorge.no skal ha høy prioritet for å styrke den digitale kontakten mellom helsetjenesten og innbyggere, pasienter og brukere. De regionale helseforetakene skal, så langt det er mulig, søke å samordne utvikling av nye løsninger. Felles anskaffelser skal gjennomføres der det er formålstjenlig. Det skal legges til rette for prosesser for erfaringsutveksling fra anskaffelsesprosesser og innføring av ny teknologi.

De regionale helseforetakene må videreutvikle en god sikkerhetskultur, gjennomføre verdi- og skadevurderinger og implementere nødvendige sikkerhetstiltak for å sikre sine datanettverk. Samtidig må de samarbeide om erfaringsoverføring for å skape god sikkerhetskultur og kompetanse for å forebygge, avdekke og iverksette skadereduserende tiltak mot uautorisert tilgang til deres datanettverk. Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett SF deltar også i dette arbeidet.

De regionale helseforetakene skal videreføre sine faglige og finansielle bidrag i utvikling av nasjonale løsninger og felleskomponenter, herunder felles standarder for deling av helseinformasjon. De regionale helseforetakene skal understøtte og bidra i allerede igangsatte programmer, som arbeidet med én innbygger – én journal, Helseplattformen og helseanalyseplattformen.

De regionale helseforetakene skal tilrettelegge for nye teknologiske løsninger slik at flere pasienter kan behandles og følges opp hjemme. Dette skal gjøres i samarbeid med fastlege og kommunal helse- og omsorgstjeneste.

Spesialisthelsetjenesten har kommet langt i å ta i bruk etablerte elektroniske meldinger. De regionale helseforetakene skal i samarbeid med Norsk Helsenett SF og aktuelle leverandører gjøre tiltak for å redusere feil bruk av standardiserte meldingsformater.

Samhandling, ressursutnyttelse og samordning

Regjeringen vil legge frem en Nasjonal helse- og sykehusplan (2020–2023) høsten 2019. Målet er å realisere pasientens helsetjeneste på en bærekraftig måte. Hovedtemaene vil være samhandling, kompetanse, psykisk helsevern, teknologi og digitalisering. Meldingen angir retning og ramme for utviklingen av spesialisthelsetjenesten og samarbeidet med kommunal helse- og omsorgstjeneste. Regjeringen ønsker å understøtte et likeverdig partnerskap mellom kommuner og helseforetak for å sikre en helhetlig og sammenhengende helsetjeneste.

Styring og kontroll med ressursbruken er avgjørende for å kunne gjøre de riktige faglige prioriteringene og sikre høy kvalitet på pasientbehandlingen. Det forutsettes at drift og videreutvikling i helseforetakene skjer i tråd med den nasjonale helsepolitikken og innenfor de rammene som er fastlagt, både økonomisk og juridisk, slik at de regionale helseforetakenes ansvar oppfylles på en mest mulig effektiv måte. De regionale helseforetakene skal legge til rette for en bærekraftig utvikling over tid.

Det er etablert flere felleseide nasjonale foretak for å sikre felles løsninger for spesialisthelsetjenesten. Det er stilt krav om at de regionale helseforetakene sikrer rammebetingelser for de felleseide nasjonale foretakene slik at de kan ha en utvikling i tråd med fastlagte mål og strategier.

Anmodningsvedtak

Ideell virksomhet i helse- og omsorgssektoren

Vedtak nr. 126 (2016–2017), 9. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen fastslå et mål om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som skal være organisert og drevet som ideell virksomhet, og på egnet måte legge fram for Stortinget en plan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å oppnå dette.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2015–2016), jf. Innst.102 S (2016–2017).

I Granavoldenplattformen uttalte regjeringen at den vil styrke ideelle virksomheters rolle som leverandør av helse- og omsorgstjenester. Som et ledd i denne styrkingen vil regjeringen «følge opp Stortingets vedtak om å øke andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren og komme tilbake til et måltall i statsbudsjettet for 2020».

Ideelle virksomheter har allerede i dag en sentral rolle som leverandør av både spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester. Ideelle aktører er et viktig supplement til det offentlige, og kan bidra til både tjenesteinnovasjon og produktinnovasjon. Samlet utgjør de ideelles andel av totale kostnader om lag 5 pst. Regjeringen har satt seg som mål å doble de ideelles andel av den samlede helse- og omsorgssektoren til 10 pst. målt i kostnader.

Regjeringen har allerede iverksatt flere tiltak for å nå dette målet. De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å prioritere ideelle. De skal sørge for at de ideelle tjenesteleverandørenes andel av private institusjonsplasser økes over tid i forbindelse med innkjøpsprosesser, i den grad det er rettslig mulig og det ikke er til hinder for særskilt begrunnet bruk av kommersielle tilbydere. De skal videre utarbeide en strategi for hvordan de kan øke bruken av ideelle. De skal inkludere ideelle aktører i sitt plan- og utviklingsarbeid, og skal ikke bygge opp og utvikle konkurrerende tilbud til eksisterende tilbud hos ideelle aktører. Regjeringen er opptatt av å styrke de ideelle virksomhetene på en måte som ikke fører til et svekket tjenestetilbud. De regionale helseforetakene er derfor bedt om å stille de samme faglige krav til ideelle og kommersielle aktører som leverer tjenester til det offentlige.

Regjeringen har også innført en tilskuddsordning for historiske pensjonskostnader som gir bedre forutsigbarhet for private virksomheter med offentlig tjenestepensjonsordning som har levert spesialisthelsetjenester og statlige barneverntjenester. Tilskuddsordningen er hjemlet i lov av 1. mars 2019 nr. 3. Helsedirektoratet har lyst ut tilskuddet og startet saksbehandlingen av de første søknadene. Det forventes at tilskuddsmidlene i all hovedsak vil tilfalle ideelle virksomheter. Tilskuddet vil bidra til å nøytralisere den økonomiske byrden av offentlig tjenestepensjonsordning, legge til rette for likere konkurransevilkår og styrke de ideelle virksomhetenes evne til å nå opp i fremtidige konkurranser om leveranse av tjenester til det offentlige. Regjeringen innførte fritt behandlingsvalg-ordningen i 2015. Ordningen innebærer bl.a. at pasienter med rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten kan velge å motta behandling hos godkjente private leverandører. Flere av de godkjente leverandørene, både innen somatikk, psykisk helsevern, TSB og rehabiliteringstjenester, er ideelle virksomheter. To tjenester innen rehabilitering ble inkludert i godkjenningsordningen i 2019. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å vurdere innfasing av flere rehabiliteringstjenester fra 2020. Dette kan åpne for at flere ideelle aktører kan søke om godkjenning som leverandør i ordningen for fritt behandlingsvalg.

Når det gjelder den kommunale helse- og omsorgstjenesten, så er det kommunen som er ansvarlig for å organisere sitt tjenestetilbud ut fra lokale forhold og behov. Slik helse- og omsorgstjenesteloven i dag er utformet, har ikke staten adgang til å pålegge kommunene bruk av ideelle leverandører. Kommunene kan imidlertid bli flinkere til å prioritere ideelle, og regjeringen vil legge bedre til rette for at kommunene kan velge ideelle.

Regjeringen vil utarbeide mer veiledning for anskaffelser av ulike helse- og sosialtjenester for å legge til rette for økt medvirkning fra ideelle leverandører. Veiledningen vil bl.a. omfatte relevante unntak fra regelverket og hvordan oppdragsgiver kan tilrettelegge bedre for de ideelles medvirkning ved anskaffelser innenfor regelverket.

Regjeringen vil også utrede handlingsrommet for, og hensiktsmessigheten, av i større grad å tilskuddsfinansiere offentlige tjenester i stedet for å gjennomføre anskaffelser. Regjeringen vil også vurdere om andre former for bruk av tilskudd kan være virkemiddel for å fremme ideell sektor.

Regjeringen vil legge vekt på å ha dialog om mulige tiltak med ideell sektor.

Stortinget har bedt regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen bør også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen for virksomheter som har levert spesialisthelsetjenester og statlige barneverntjenester som nevnt ovenfor. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om dette i oppfølging av anmodningsvedtak nr. 82 (2018–2019).

Behandlingstilbud til barn og unge

Vedtak nr. 839, 9. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre at barn og unge får medikamentfrie behandlingstilbud når faglige anbefalinger tilsier dette.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:43 S (2015–2016), jf. Innst. 346 S (2015–2016).

BUP er gjennomgående en poliklinisk tjeneste, og nesten all behandling er frivillig. Det lave antallet døgnplasser gjør det lite aktuelt å opprette egne medikamentfrie enheter. Vedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har tilrettelagt for at kunnskapsbaserte medikamentfrie alternativer synliggjøres i faglig veiledning, bl.a. i håndbok for BUP (2018). I pakkeforløp for barn og unges psykiske helse (2018) er det tydeliggjort at mulige alternativer til legemiddelbruk bør drøftes med pasienten og/eller foreldre før legemidler eventuelt velges.

Etablering av overgrepsmottak

Vedtak nr. 920, 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen snarest sørge for at det etableres overgrepsmottak i hele landet, som også har kapasitet til å ta imot barn.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:110 S (2016–2017), jf. Innst. 343 S (2016–2017).

Vedtaket er fulgt opp ved at alle helseforetak har sørget for overgrepsmottak, enten i samarbeid med legevakt eller direkte på sykehusavdeling. Barn som er utsatt for vold og overgrep behandles i de ordinære barneavdelingene i sykehusene. I årlig melding for 2017 framgår det at alle regionale helseforetak har utarbeidet planer for å øke kapasitet og kompetanse i sosialpediatri i barneavdelingene.

Stortingsmelding - Prehospitale tjenester

Vedtak nr. 21, 15. november 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om de prehospitale tjenestene og hele den akuttmedisinske kjeden basert på NOU 2015:17 Først og fremst.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8: 225 S (2017–2018) Representantforslag om å styrke det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus og sikre forsvarlige luftambulansetjenester.

Vedtaket er fulgt opp gjennom at prehospitale tjenester inngår som eget tema i Nasjonal helse- og sykehusplan som legges fram som en stortingsmelding i løpet av 2019, i tråd med Granavolden-plattformen. Omtalen av prehospitale tjenester gir en oversikt over oppfølgingen av NOU 2015: 17 Først og fremst.

Rehabiliteringsavdelingen 2 Øst i Eigersund

Vedtak nr. 23, 15 november 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene i regionen får mulighet til å bygge opp nødvendig kompetanse og kapasitet til å ta over ansvaret for den aktuelle pasientgruppen dersom beslutningen om å legge ned rehabiliteringsavdelingen 2 Øst i Eigersund opprettholdes.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:226 S (2017–2018), jf. Innst. 31 S (2018–2019).

Styrevedtaket i Helse Stavanger mai 2018 om nedleggelse av rehabiliteringsavdeling 2 Øst i Eigersund ble iverksatt fra uke 50 i 2018. Endringene ble forberedt gjennom 2018 i flere prosjektgrupper og en styringsgruppe hvor Eigersund kommune var representert.

Ifølge Helse Stavanger var hoveddelen av aktiviteten på rehabiliteringsavdeling 2 Øst oppgaver som etter føringene i Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering (2017–2019) i hovedsak skal ytes av kommunene.

Det ble utarbeidet en plan for etablering av lungemedisinsk poliklinikk i Eigersund. Denne er i drift fra 2019. Øvrig poliklinisk drift i Eigersund er videreført, og det er etablert en ny avtalespesialisthjemmel innen hudsykdommer som er lokalisert i Eigersundnasjonael. Tilbudet for pasienter med hudsykdommer blir med dette styrket. Dalane- regionen vil samlet sett få et større poliklinisk tilbud for pasienter med lunge- og hudsykdommer.

Regjeringen la frem en treårig Opptrappingsplan for habilitering- og rehabilitering i Prop. 1 S (2016–2017). 2019 er siste år i opptrappingsplanen. Planen retter seg i hovedsak mot kommunale tjenester. Fylkesmannen i Rogaland har mottatt midler gjennom opptrappingsplanen til styrking av habilitering og rehabilitering i kommunene. Med disse midlene kan kommunene styrke rehabiliteringstilbudet til pasientene som til nå har hatt et tilbud i Eigersund.

Totalt er det bevilget 300 mill. kroner i statlige stimuleringsmidler, slik det ble lagt opp til i 2017. Det tas sikte på å evaluere opptrappingsplanen i 2020, og Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Helse Stavanger har også styrket ambulante ressurser på sin rehabiliteringsavdeling. Ambulante tjenester vil gi verdifull kompetanse til kommunene i Dalaneregionen under oppbyggingen av kommunale rehabiliteringstilbud.

Overføring av medikamentordningen til RHFene

Vedtak nr. 75, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen i styringsdialogen med de regionale helseforetakene vektlegge behovet for at pasientrettighetene til personer med sjeldne sykdommer ivaretas ved overføring av medikamentordningen til de regionale helseforetakene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2018–2019), Prop. 1 S (2018–2019), og Prop. 1 S Tillegg 1–3 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).

Vedtaket er fulgt opp gjennom oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2019 der det framgår at pasientrettighetene til personer med sjeldne sykdommer skal ivaretas ved overføringen.

Arbeids- og sluttavtaler for ledere i helseforetak

Vedtak nr. 722, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå arbeids- og sluttavtaler for ledere av alle helseforetak for å avklare om avtalene er i samsvar med statens reviderte retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte av 13. februar 2015.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:145 S (2017–2018), jf. Innst. 272 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at de regionale helseforetakene i foretaksmøtet 13. juni 2018 fikk i oppdrag å gjennomgå avtaler for ledende ansatte og tilse at disse er i tråd med statens retningslinjer. Helse Nord RHF har koordinert dette arbeidet på vegne av de fire regionale helseforetakene. En oppsummering av gjennomgangen ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet i mai 2019. I henhold til kartleggingen helseforetakene har gjennomført har Helse Nord RHF vurdert at statens retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte etterleves.

Sluttvederlag i helseforetakene

Vedtak nr. 723, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere helseforetakenes praksis med sluttvederlag og etterlønn og sikre at helseforetakene ikke tar i bruk sluttvederlag når lederen selv har tatt initiativ til oppsigelse.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:145 S (2017–2018), jf. Innst. 272 S (2017–2018).

Helseministeren har i tidligere foretaksmøter fastslått at statens retningslinjer gjelder for helseforetakene. Retningslinjene har en egen omtale av sluttvederlag, hvor det fremgår at sluttvederlag og lønn ikke bør overstige 12 månedslønner. Det fremgår videre at sluttvederlag ikke bør benyttes når lederen har tatt initiativ til oppsigelsen.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at de regionale helseforetakene i foretaksmøte 13. juni 2018 fikk i oppdrag å gjennomgå helseforetakenes bruk av sluttavtaler, etterlønn og avtaler om retrettstillinger til ledende ansatte, og på grunnlag av denne gjennomgangen vurdere om man bør etablere et felles normativt rammeverk for bruk og innretning av slike avtaler. Helse Nord RHF har koordinert dette arbeidet på vegne av de fire regionale helseforetakene. En oppsummering av gjennomgangen ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet i mai 2019. I henhold til kartleggingen helseforetakene har gjennomført har Helse Nord RHF vurdert at statens retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte etterleves.

Vikarbruk i helseforetakene

Vedtak nr. 755, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå vikarbruken i helseforetakene for å se til at bruken ikke er i strid med arbeidsmiljølovens bestemmelser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:159 S (2017–2018), jf. Innst. 281 S (2017–2018).

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 11 S (2018–2019) ba Helse- og omsorgskomiteens flertall om å få oversendt resultatene fra gjennomgangen.

Vedtaket ble fulgt opp i foretaksmøtet med de regionale helseforetakene i januar 2019. Her ble de regionale helseforetakene bedt om å sammenstille kunnskapen om bruk av helsepersonellvikarer og levere en rapport til Helse- og omsorgsdepartementet.

De regionale helseforetakene har i august 2019 oversendt en rapport om kunnskapsgrunnlaget i tråd med kravet fra foretaksmøtet. Det er Sykehusinnkjøp HF som gjennomfører anskaffelser og forvalter avtaler på vegne av de regionale helseforetakene og underliggende helseforetak, også for innleie av personell. Det ble i 2009 besluttet tiltak for å organisere bruk av innleide helsepersonellvikarer ved landets sykehus. Målet var å bidra til å profesjonalisere sykehusenes organisering og oppfølging av bruken av helsepersonellvikarer, styrke foretakenes posisjon i markedet og samtidig bidra til å sikre at leverandørene opptrådde i tråd med krav til bemanningsbyrå. I avtalene som er etablert mellom leverandører og spesialisthelsetjenesten er det en rekke reguleringer for å sikre vikarer med den nødvendige kompetanse, i henhold til arbeidsmiljølovens regler om arbeids- og hviletid, samt at vikaren mottar korrekt lønn. De regionale helseforetakene og Sykehusinnkjøp har fra 2009 etablert omfattende rutiner og prosedyrer for å sikre at det er tydelige forventninger til vikarbyrå som tilbyr helsepersonellvikarer.

Rapporten fra de regionale helseforetakene vil bli oversendt til Helse- og omsorgskomiteen. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Luftambulanseberedskap

Vedtak nr. 860, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre luftambulanseberedskapen over hele landet, med nødvendige tiltak på kort og lang sikt for å skape stabilitet og forutsigbarhet i tjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:224 S (2017–2018), jf. Innst. 362 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at regjeringen har iverksatt ulike tiltak for å styrke den umiddelbare beredskapen, og har gjennom krav til rapportering og planer fra spesialisthelsetjenesten forsikret seg om at tjenesten fungerer. Det vises til komiteens merknad i Innst. 11 S (2018–2019) og til særskilt redegjørelse om operatørbyttet i ambulanseflytjenesten i denne proposisjonen (del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten). En uavhengig ekspertgruppe skal utrede offentlig/ideell drift av luftambulansetjenesten og utredningen skal være ferdig innen utgangen av 2020. Det fremgår av ekspertgruppens mandat at de skal gjennomgå erfaringer med operatørbyttet og vurdere dette i forbindelse med sitt utredningsarbeid. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Erfaring og kompetanse i luftambulansetjenesten

Vedtak nr. 862, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at erfaring og kompetanse i dagens luftambulansetjeneste videreføres, enten gjennom forhandlinger med operatør, gjennom ny anbudsrunde med krav om virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljølovens bestemmelser eller på annen egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:224 S (2017–2018), jf. Innst. 362 S (2017–2018).

Norsk flygerforbund og NHO Luftfart kom 20. juni 2018 frem til enighet om en tariffavtale for piloter som ansettes i Babcock Scandnavian AirAmbulance (Babcock). Alle pilotene som var ansatt hos Lufttransport FW AS ble tilbudt jobb i Babcock på de betingelsene det da ble enighet om. I dag er 91 av 105 piloter i Babcock Scandinavian AirAmbulance tidligere ansatte i Lufttransport FW AS, og skiftet arbeidsgiver i forbindelse med operatørbyttet 1. juli 2019.

Det vises til komiteens merknad i Innst. 11 S (2018–2019) om usikkerhet knyttet til de tekniske tjenestene. Babcock Scandinavian AirAmbulance forsøkte også å sikre en videreføring av lokal kompetanse gjennom et utspill overfor teknikerne i LT Tech. Partene kom imidlertid ikke til enighet. Babcock har i dag knyttet til seg 17 teknikere som skal jobbe ute på den enkelte base. Selskapet har videre inngått tjenesteavtaler med tre leverandører av teknisk flyvedlikehold. Teknikerne i disse selskapene og de teknikerne som er ansatte i Babcock har de godkjenninger og den sertifisering de skal ha for det vedlikeholdet som skal utføres på tjenestens nye fly. Babcock har også igangsatt et arbeid for å bygge en egen hangar i Tromsø slik at tyngre vedlikehold kan gjøres der. Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom de beskrevne tiltakene, og man har så langt som mulig sikret at tidligere erfaring og kompetanse blir videreført hos ny operatør.

Anbudsprosess i luftambulansetjenesten

Vedtak nr. 865, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen evaluere anbudsprosessen vedrørende luftambulansetjenesten og bruke erfaringene i den videre prosessen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:224 S (2017–2018), jf. Innst. 362 S (2017–2018).

Det vises til særskilt redegjørelse om operatørbyttet i ambulanseflytjenesten i denne proposisjonen (Del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten). Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at en uavhengig ekspertgruppe skal utrede offentlig/ideell drift av luftambulansetjenesten, og utredningen skal være ferdig innen utgangen av 2020. Det fremgår av ekspertgruppens mandat at de skal gjennomgå erfaringer med operatørbyttet og vurdere dette i forbindelse med sitt utredningsarbeid.

Luftambulansetjenesten

Vedtak nr. 1011, 15. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre forsvarlig drift og vedlikehold av luftambulansene ved den enkelte base.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 2 (2017–2018), jf. Innst. 400 S (2017–2018).

Det vises til komiteens merknad i Innst. 11 S (2018–2019) om usikkerhet knyttet til de tekniske tjenestene. Babcock Scandinavian AirAmbulance forsøkte å sikre en videreføring av lokal kompetanse gjennom et utspill overfor teknikerne i LT Tech. Partene kom imidlertid ikke til enighet. Babcock har i dag knyttet til seg 17 teknikere som skal jobbe ute på den enkelte base. Selskapet har videre inngått tjenesteavtaler med tre leverandører av teknisk flyvedlikehold. Teknikerne i disse selskapene og de teknikerne som er ansatte i Babcock har de godkjenninger og den sertifisering de skal ha for det vedlikeholdet som skal utføres på tjenestens nye fly. Babcock har også igangsatt et arbeid for å bygge en egen hangar i Tromsø slik at tyngre vedlikehold kan gjøres der. Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom de beskrevne tiltakene, og man har så langt som mulig sikret at tidligere erfaring og kompetanse blir videreført hos ny operatør.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen over posten dekker tilskudd til ulike utviklingsprosjekter i spesialisthelsetjenesten.

Nedenfor er noen av prosjektene som er finansiert i 2018 eller 2019 omtalt:

• Måling av forskningsaktivitet i helseforetakene

• Framskrivninger og analyser i helse- og omorgstjenesten fra Statistisk sentralbyrå (SSB)

• Lovutvalg som gjennomgår tvangsregelverket i helse- og omsorgssektoren

• Utvalg som vurderer fordeling av basisbevilgningen mellom de regionale helseforetakene

• Utvalg som vurderer medias tilgang til helse- og omsorgstjenesten, barnevernet, barnehager og skoler

• Utvalg som utreder autismefeltet og beslektede diagnoser som Tourettes syndrom

• Ekspertgruppe som utreder operativ drift av luftambulansetjenesten

Post 70 Særskilte tilskudd

Hovedregelen er at basisbevilgningene til de regionale helseforetakene budsjetteres over postene 72–75. Særskilte forhold gjør det nødvendig å bevilge midler over en felles post 70. Det foreslås å flytte:

• 30,8 mill. kroner til kap. 761, post 73 til etablering av hospice i Malvik

• 14,3 mill. kroner fra kap. 732, post 78 til kvinnehelseforskning

Følgende tiltak fra saldert budsjett 2019 foreslås videreført i budsjettforslaget for 2020:

• 178,6 mill. kroner til rettsmedisinske fag

• 168,5 mill. kroner knyttet til omlegging av arbeidsgiveravgift tidligere år, med uendret fordeling mellom de regionale helseforetakene

• 123,2 mill. kroner til Helseplattformen – tilskudd til kommunene

• 119 mill. kroner til drift av Kreftregisteret inkludert kvalitetssikring av Mammografiprogrammet

• 39,4 mill. kroner til nasjonalt senter for e-helseforskning

• 33,9 mill. kroner til medisinske undersøkelser i Statens barnehus

• 13,4 mill. kroner til bedre psykisk hjelp i barnevernet

• 10,6 mill. kroner til landsdekkende modell for organisering av rettspsykiatri

• 10,5 mill. kroner til anestesibemannede legebiler i Mjøsområdet og Grenlandsområdet

• 10,2 mill. kroner til tilskudd til sykestuene i Finnmark

• 6,5 mill. kroner til drift av Nye metoder

• 6,4 mill. kroner til å videreutvikle avansert hjemmesykehus for alvorlig syke barn i Helse Stavanger

• 4,1 mill. kroner til å videreutvikle avansert hjemmesykehus for barn i Helse Vest

• 4,7 mill. kroner til økt kunnskap om behandling av personer med skadelig bruk av doping

• 3,7 mill. kroner til oppfølging av barn og unge med identifisert narkolepsi som mulig følge av influensavaksinen Pandemrix

• 3,1 mill. kroner til Nettverk for forskning og kunnskapsutvikling om bruk av tvang

• 2,1 mill. kroner til monitorering og kunnskapsspredning av Raskere tilbake

• 1,7 mill. kroner til Nasjonal koordineringsenhet for dom til behandling

• 1 mill. kroner til tematisk biobank for CFS/ME

Del 1 i spesialistutdanningen for leger og turnustjeneste for fysioterapeuter i sykehus

LIS1 (stillinger for leger i spesialisering) er starten på spesialistutdanningen for legene, med tolv måneder i spesialisthelsetjenesten og seks måneder i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Stillingsutlysninger skjer sentralt gjennom egen søknadsportal etablert av Helsedirektoratet, mens tilsettingene gjøres lokalt i to årlige søknadsrunder. Antallet stillinger per søknadsrunde foreslås økt med 19 stillinger fra annet halvår 2020. Økningen innebærer 38 nye stillinger fra 2021, det gir i underkant av 1000 LIS1-stillinger totalt per år. De nye stillingene skal opprettes i Helse Nord. I 2018 var det over 2000 søkere. Helsedirektoratet publiserer statusrapport om utviklingen i søkere og søknader på de aktuelle stillingene to ganger i året.

Fysioterapeutenes turnustjeneste er seks måneder i spesialisthelsetjenesten og seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Formålet med turnustjenesten er å kvalifisere til selvstendighet i yrkesutøvelsen og gi grunnlag for autorisasjon som fysioterapeut. I 2018 var det behov for turnusplass til nær 290 kandidater, mens det i 2019 er behov for nær 340 plasser. For 2020 er det estimert et behov for om lag 330 plasser for fysioterapeuter.

Det ytes et årlig tilskudd per LIS1-/turnusplass på om lag 28 500 kroner. De regionale helseforetakene skal fordele tilskudd også til private opptreningsinstitusjoner som det er inngått avtale med. Hoveddelen av kostnadene dekkes av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene (kap. 732, post 72–75). Det årlige tilskuddet kommer i tillegg og skal kompensere for tilrettelegging, veiledning og supervisjon av kandidatene. Det foreslås et tilskudd på 46,8 mill. kroner i 2020 som fordeles mellom de regionale helseforetakene i oppdragsdokumentet for 2020.

Nasjonal tjeneste

For å understøtte etablering av Nasjonal behandlingstjeneste for pulmonal hypertensjon foreslås basisbevilgningen til Helse Sør-Øst RHF økt med 1,8 mill. kroner. Den nye nasjonale tjenesten skal ha ansvar for utredning og behandling av pasienter med forhøyet blodtrykk i lungekretsløpet. Ubehandlet kan sykdommen og varianter av den føre til høyresidig hjertesvikt.

Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning

Det foreslås å etablere et Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning i Helse Sør-Øst. Formålet er å bidra til å utvikle og heve kvaliteten på kunnskapen om kvinnehelse og – sykdom, samt å overføre kunnskap tilbake til hele behandlingskjeden. Det nasjonale senteret skal gjennomføre forskningsprosjekter, og sikre at helsepersonell får overført kunnskap fra slik forskning i sitt arbeid både i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Nettverksbygging på tvers av fagfelt og regioner blir en fortsatt viktig del av forskningssenterets oppgaver. Satsingen er i tråd med regjeringens seks punkter for bedre kvinnehelse, der forskning på kvinners helse er prioritert. Det foreslås samtidig å avvikle Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse fra 2020. Det foreslås å flytte 14,3 mill. kroner fra kap. 732, post 78 til kap. 732, post 70 knyttet til årlig drift av Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning, jf. omtale under kap. 732, post 78.

Nasjonalt program for screening av tarmkreft

Regjeringen vil innføre et nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft, og programmet skal være landsdekkende innen 2024, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Tilbudet gis til kvinner og menn det året de fyller 55 år. Screeningprogrammet skal baseres på undersøkelse av blod i avføringen (iFOBT) med gradvis overgang til kikkertundersøkelse av tarmen (koloskopi). For koloskopi gjøres undersøkelsen en gang i livet, mens for iFOBT gjøres undersøkelsen hvert annet år i en periode på 10 år.

Et pilotprosjekt har pågått i to helseforetak i Helse Sør-Øst i 2012–2019. Erfaringene fra piloten er brukt i planleggingen av hvordan et nasjonalt screeningprogram kan organiseres. Det ble i 2018 etablert et interregionalt prosjekt med en styringsgruppe under ledelse av Helse Sør-Øst RHF.

Første invitasjon til deltakere i programmet vil etter planen sendes ut i slutten av 2020. Det var opprinnelig planlagt at første invitasjon skulle sendes ut i 2019. Forskyvningen skyldes blant annet arbeidet med planlegging og utviklingstid for IT-system for det nasjonale programmet. Dette vil etter Helse Sør-Øst sin vurdering ikke forlenge tiden før tilbudet vil bli landsdekkende.

Samlet foreslås det et tilskudd på 97,1 mill. kroner i 2020 til oppfølgingen av pilotprosjektet, investering og utvikling i IT-program, rekruttering av personell, skopiskole, investeringer i endoskopisentre mv. Tilskuddet økes fram til 2024 som følge av gradvis oppbygging nasjonalt.

Bjørgvin fengsel

I forbindelse med budsjettet for 2019 ble det besluttet å etablere en avrusningsenhet ved Bjørgvin fengsel. Formålet med avrusningsenheten er å kunne gi et avrusningstilbud i fengsel som vil kunne motivere den innsatte til å søke videre rusbehandling. Tilbudet kan på sikt bidra til å redusere rusmiddelbruk for den enkelte, legge til rette for bedre overgang fra soning til hjemkommune og videre rehabilitering ved å redusere faren for tilbakefall til rus og kriminalitet. Det vil gi gevinst for den enkelte, pårørende og samfunnet. Avrusningsenheten vil være ferdigstilt ved årsskiftet 2019/2020. For 2020 foreslås det et tilskudd på 5 mill. kroner.

Heroinassistert behandling

Helsedirektoratet har lagt frem et forslag til hvordan et femårig forsøk med heroinassistert behandling kan gjennomføres. Forslaget går ut på å etablere et tilbud i Oslo og i Bergen for opptil 300 opiatavhengige. Det legges opp til egne heroinklinikker i begge byene, med god helse- og sosialfaglig bemanning. Videre legges det opp til en følgeevaluering, for å kunne systematisere erfaringene og vinne ny kunnskap. Det foreslås 13,1 mill. kroner i 2020 til et forsøksprosjekt med heroinassistert behandling med oppstart andre halvår 2020. Av disse midlene skal 7,1 mill. kroner fordeles til Helse Sør-Øst og 3,5 mill. kroner fordeles til Helse Vest. De resterende 2,5 mill. kronene fordeles over kap. 734, post 21 til Helsedirektoratet for gjennomføring av et følgeforskningsprosjekt, jf. omtale under kap. 734, post 21.

Helseplattformen – tilskudd til kommunene

Det vises til omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet og i Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019. Det foreslås en bevilgning på 123,2 mill. kroner i 2020 til kommunedelen, samt en lånebevilgning på 400 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF. Bystyret i Trondheim kommune vedtok 29. august 2019 at kommunen under visse forutsetninger vil utløse sin opsjon og gå inn som eier i selskapet Helseplattformen AS. Regjeringen vil komme tilbake til saken senest i revidert nasjonalbudsjett 2020.

Persontilpasset medisin

For å følge opp Nasjonal strategi for persontilpasset medisin (2017–2021), ble det gitt et tilskudd på 8 mill. kroner i 2017, 19,2 mill. kroner i 2018 og 25,7 mill. kroner i 2019. Tilskuddet finansierer oppbygging og drift av en nasjonal, anonym database over genetiske varianter hos norske pasienter. Midlene skal også understøtte relevant juridiske utredningsarbeid knyttet til databasen. Tilskuddet finansierer også det nasjonale nettverket for oppbygning av regional, tverrfaglig kompetanse om persontilpasset medisin i alle helseregionene. Nettverket skal også understøtte implementeringen av molekylær diagnostikk. Det foreslås å øke tilskuddet med 4,4 mill. kroner til 30,7 mill. kroner i 2020.

Post 71 Kvalitetsbasert finansiering

Ordningen med kvalitetsbasert finansiering av sykehusene ble innført i 2014. Kvalitetsbasert finansiering innebærer at en andel av budsjettet til de regionale helseforetakene gjøres avhengig av måloppnåelse på utvalgte kvalitetsindikatorer fra det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet.

Ordningen inkluderer resultatindikatorer, prosessindikatorer og brukererfaringsindikatorer. Resultatindikatorer (f.eks. overlevelsesrater for ulike pasientgrupper) gir mest direkte uttrykk for effekten av behandlingen på pasientens helse. Videre er det viktig å fange opp brukererfaringer i en kvalitetsbasert modell. Ved også å inkludere prosessindikatorer, som beskriver konkrete aktiviteter i pasientforløpet (f.eks. ventetider og korridorpasienter), vil ordningen stimulere til atferdsendringer som kan måles på kort sikt. Høy måloppnåelse på disse indikatorene vil for mange pasienter oppleves som behandling av god kvalitet. En bred tilnærming gjør ordningen mer robust og reduserer risiko for uønskede tilpasninger. I modellen vektes resultatindikatorer med 50 pst., pasientopplevd kvalitet med 20 pst. og prosessindikatorer med 30 pst.

Helsedirektoratet publiserer årlig regelverk for ordningen. Fordelingen for 2020 følger av tabell 4.1.

Det er kun Helse Sør-Øst RHF som øker sine inntekter gjennom kvalitetsbasert finansiering i 2020, sammenliknet med en fordeling av midlene etter den vanlige inntektsfordelingsmodellen. De får 20,6 mill. kroner i økte inntekter. Tilsvarende får Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF hhv. 17,4, 1,6 og 1,5 mill. kroner i reduserte inntekter sammenliknet med en fordeling av midlene etter den vanlige inntektsfordelingsmodellen. Fordelingen av forbedringspoeng og beste plasseringspoeng til hver region er avhengig av prestasjonene til de andre regionene. Selv om en region forbedrer seg, kan en annen region ha forbedret seg mer, og ta poengene.

Post 72–75 Basisbevilgning til regionale helseforetak

Basisbevilgningen fra staten til de regionale helseforetakene skal legge grunnlaget for å realisere de helsepolitiske målsettingene i spesialisthelsetjenesten. Det er etablert et inntektssystem som fordeler basisbevilgningen mellom Helse Sør-Øst (post 72), Helse Vest (post 73), Helse Midt-Norge (post 74) og Helse Nord (post 75). Nedenfor følger forslag med bevilgningsmessige konsekvenser for basisbevilgningene samt oppdatering av inntektssystemet i 2020.

Aktivitetsvekst på om lag 1,5 pst.

Det foreslås å øke driftsbevilgningene til sykehusene i 2020 med 1 552 mill. kroner. Bevilgningsforslaget gir rom for å øke pasientbehandlingen med om lag 1,5 pst. neste år fra anslått aktivitetsnivå i 2019.

Det er fortsatt mange pasienter som ikke møter til avtalt time. Dette medfører dårlig ressursutnyttelse og lengre ventetid for andre. Derfor foreslås det såkalte fraværsgebyret ved manglende frammøte til somatisk poliklinikk økt neste år. Det er lagt til grunn at de regionale helseforetakene disponerer 30 mill. kroner av antatt økte gebyrinntekter. Hensyntatt til de økte gebyrinntektene, er samlet ramme for økt aktivitetsvekst 1 582 mill. kroner.

Oppdaterte anslag for innsatsstyrt finansiering (ISF) og laboratorie- og radiologiske undersøkelser i 2019 tilsier at bevilgningene skal økes med 112 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett. Budsjettforslaget for 2020 tar utgangspunkt i det høyere bevilgningsbehovet i 2019. Bevilgningsforslaget tar videre hensyn til at pensjonskostnadene anslås 1,2 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett 2019. I tillegg kommer pris- og lønnsjustering av bevilgningene med 3,1 pst.

Innenfor den foreslåtte vekstrammen på 1 582 mill. kroner må de regionale helseforetakene dekke økte utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av nasjonale e-helseløsninger på til sammen 56 mill. kroner.

Foreslått vekstramme på 1 582 mill. kroner framkommer etter at det er gjort fratrekk for netto effektiviseringskrav knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (179 mill. kroner) og underregulering av offentlige laboratorie- og røntgentakster (27 mill. kroner).

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen for de regionale helseforetakene gjennomføres i tråd med etablert praksis, jf. nærmere omtale under pkt. 2.39.

Fritt behandlingsvalgreformen ble innført i 2015. Ordningen omfatter døgnbehandling innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling samt enkelte somatiske tjenester. Fra 2019 ble to rehabiliteringstjenester inkludert i ordningen, og Helsedirektoratet vurderer inkludering av flere rehabiliteringstjenester i ordningen fra 2020.

Den foreslåtte vekstrammen på 1 582 mill. kroner sammenholdt med ovennevnte forhold, legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,5 pst. fra anslått aktivitetsnivå i 2019. I tråd med etablert praksis fra 2008 er det da lagt til grunn at den økte aktiviteten kan realiseres til 80 pst. av gjennomsnittlig behandlingskostnad.

Den generelle aktivitetsveksten omfatter aktivitet i de offentlige sykehusene, fritt behandlingsvalg og kjøp fra private aktører. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Regelen om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk videreføres. Veksten er regnet på nasjonalt nivå fra anslag for 2019, basert på aktivitet og regnskap for første tertial og mai 2019. Tall fra Helsedirektoratet, basert på bruk av spesialisthelsetjenester, indikerer at den demografiske utviklingen kan tilsi en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 1,3 pst. i 2020.

For pasientbehandling som omfattes av ISF legges det til rette for en vekst på om lag 1,4 pst. fra 2019 til 2020, mens det innenfor laboratorie- og radiologiske undersøkelser i helseforetakene legges til rette for en vekst på 2,2 pst. neste år. Fra 2020 foreslås det å inkludere flere personellgrupper i ISF, samt telefonkonsultasjoner innenfor somatikk.

Det foreslås at de regionale helseforetakene får overført finansieringsansvaret fra folketrygden for enkelte legemiddelgrupper fra 1. september 2020. I denne sammenheng overføres det 145 mill. kroner, svarende til forventede utgifter for helseforetakene i 2020. Legemiddelgruppene som foreslås overført, er legemidler til behandling av komplikasjoner ved nyresvikt, legemidler brukt i forbindelse med transplantasjoner og legemidler innenfor terapiområdene ALS, jernoverskudd, Cushings syndrom og immunglobuliner.

Det foreslås å øke basisbevilgningene i 2020 med 942,6 mill. kroner med følgende fordeling:

• 508,3 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 178,2 mill. kroner til kap 732, post 73

• 135,4 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 120,7 mill. kroner til kap. 732, post 75

Fritt behandlingsvalg

Fritt behandlingsvalgreformen ble innført i 2015 og er en bred reform som skal redusere ventetidene, øke valgfriheten og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Reformen består av tre elementer som gjensidig forsterker hverandre:

• En rett for pasientene til å velge seg til godkjente private aktører, om de har rett på behandling

• At mer ledig kapasitet hos private skal kjøpes gjennom anbud

• Fjerning av aktivitetstaket for offentlige sykehus

Ordningen omfatter døgnbehandling innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling samt enkelte somatiske tjenester. Fra 2019 ble to rehabiliteringstjenester inkludert i ordningen, og Helsedirektoratet vurderer inklusjon av flere rehabiliteringstjenester i ordningen fra 2020. Siden innføring av ordningen i 2015 til første tertial 2019 har nesten 20 000 pasienter fått behandling gjennom ordningen. Det er om lag 50 godkjente private leverandører. I 2018 ble det utbetalt om lag 210 mill. kroner knyttet til pasientbehandling omfattet av ordningen. I første tertial 2019 ble det utbetalt om lag 90 mill. kroner.

Pensjon

Til grunn for basisbevilgningen ligger et anslått nivå for helseforetakenes samlede pensjonskostnader på 13 000 mill. kroner. Dette er 1 200 mill. kroner høyere enn bevilgningsnivået for 2019, vedtatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2018–2019). Økningen foreslås fordelt på følgende måte:

• 647 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 227 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 172 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 154 mill. kroner til kap. 732, post 75

Egenandeler

Egenandelene for lege-, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinisk helsehjelp, lab/røntgen, opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet, samt pasientreiser foreslås økt med 6,85 pst. i gjennomsnitt. Egenandelen for pasientreiser, opphold ved opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet økes fra 1. januar 2020. Øvrige egenandeler under takordningene økes fra 1. juli 2020, som svarer til en økning på vel 3,4 pst. for året under ett. Inntektene til de regionale helseforetakene skal ikke påvirkes som følge av forslag om å øke egenandelene under takordningene, og basisbevilgningene forelås redusert med 135,9 mill. kroner, fordelt på følgende måte:

• 73,3 mill. kroner fra kap. 732, post 72

• 25,7 mill. kroner fra kap. 732, post 73

• 19,5 mill. kroner fra kap. 732, post 74

• 17,4 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Gebyr for pasienter som ikke møter

Det er fortsatt mange pasienter som ikke møter til avtalt time. Dette medfører dårlig ressursutnyttelse og lengre ventetid for andre. Pasienter som ikke møter til avtalt poliklinisk konsultasjon ved sykehusene, og som ikke avbestiller timen senest 24 timer i forkant, kan avkreves et gebyr. Gebyret tilknyttet somatisk behandling foreslås fastsatt til et beløp tilsvarende tre ganger ordinær egenandel. Samlet sett innebærer økningen av gebyret en merinntekt for sykehusene tilsvarende 54,2 mill. kroner, hvorav 30 mill. kroner skal disponeres av de regionale helseforetakene. Basisbevilgningene reduseres med følgende fordeling:

• 13 mill. kroner fra kap. 732, post 72

• 4,6 mill. kroner fra kap. 732, post 73

• 3,5 mill. kroner fra kap. 732, post 74

• 3,1 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Overføring av finansieringsansvaret for legemidler fra folketrygden til de regionale helseforetakene

Finansieringsansvaret for legemidler til behandling av sjeldne tilstander og veksthormonforstyrrelser ble overført fra folketrygden til de regionale helseforetakene fra 1. februar 2019, jf. Stortingets behandling av Prop. 1 S (2018–2019). I 2020 vil helseforetakene få helsårskostnader knyttet til legemidlene. Det foreslås å flytte til sammen 120 mill. kroner fra folketrygdens kap. 2751, post 70 til hhv. kap. 732, postene 72–75 og kap. 732, post 80 som følge av dette. Av disse legges 96 mill. kroner på de regionale helseforetakenes basisbevilgninger med følgende fordeling:

• 51,8 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 18,1 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 13,8 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 12,3 mill. kroner til kap. 732, post 75

Legemidler til behandling av veksthormonforstyrrelser foreslås videre inkludert i ISF fra 2020, jf. nærmere omtale nedenfor.

Det foreslås i tillegg at de regionale helseforetakene får overført finansieringsansvaret for ytterligere legemidler i 2020, i tråd med målsetningen om at finansieringsansvaret for legemidler skal følge behandlingsansvaret. Det ble varslet i Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2019 at det tas sikte på å overføre finansieringsansvaret for flere legemiddelgrupper i årene 2020–2022, herunder bl.a. legemidler til intravenøs behandling av infeksjoner og ved parenteral ernæring, legemidler som brukes ved komplikasjoner ved nyresvikt, tromboseprofylakse ved kirurgi og transplantasjonsmedisin.

Helsedirektoratet har hatt på høring hvilke konkrete legemidler som skal omfattes av overføringen i nevnte tidsperiode. I 2020 foreslås følgende legemiddelgrupper overført til de regionale helseforetakene: Legemidler til behandling av komplikasjoner ved nyresvikt, legemidler brukt i forbindelse med transplantasjoner og legemidler innenfor terapiområdene ALS, jernoverskudd, Cushings syndrom og immunglobuliner. Legemidlene overføres fra 1. september 2020. Basert på innspill i høringen anses det ikke som aktuelt å overføre finansieringsansvaret for legemidler ved tromboseprofylakse til de regionale helseforetakene. Departementet vil komme tilbake med forslag til ev. ytterligere overføringer i budsjettprosessene for 2021 og 2022.

Som følge av forslaget omtalt ovenfor flyttes det til sammen 145 mill. kroner fra folketrygdens kap. 2751, post 70 til hhv. kap, 732, postene 72–75 og kap. 732, post 80, svarende til forventete utgifter for helseforetakene i 2020. Av disse legges 116 mill. kroner på de regionale helseforetakenes basisbevilgninger med følgende fordeling:

• 62,5 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 21,9 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 16,7 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 14,9 mill. kroner til kap. 732, post 75

Det vises til omtale også under kap. 732, post 80 og kap. 2751, post 70.

Inkludering av legemiddelgrupper i ISF

Finansieringsansvaret for legemidler til behandling av sjeldne sykdommer og veksthormonforstyrrelser ble overført fra folketrygden til de regionale helseforetakene i 2019, jf. Stortingets behandling av Prop. 1 S (2018–2019). Legemidler til behandling av veksthormonforstyrrelser foreslås inkludert i ISF fra 2020. Legemidler til behandling av sjeldne tilstander inkluderes ikke i ISF fra 2020 og vil på samme måte som i 2019 finansieres av de regionale helseforetakenes basisbevilgninger. Det foreslås å flytte 74,9 mill. kroner til kap. 732, post 76 med følgende fordeling mellom de regionale helseforetakenes basisbevilgninger:

• 40,4 mill. kroner fra kap. 732, post 72

• 14,2 mill. kroner fra kap. 732, post 73

• 10,8 mill. kroner fra kap. 732, post 74

• 9,6 mill. kroner fra kap. 732, post 75

ISF-sats for poliklinisk psykisk helsevern og TSB

I den del av ISF-ordningen som gjelder for somatisk pasientbehandling utgjør det aktivitetsbaserte tilskuddet om lag 50 pst. av finansieringen. Andelen aktivitetsbasert finansiering er lavere i den del av ISF-ordningen som gjelder for psykisk helsevern og TSB. Det ble varslet i Prop. 1 S (2016–2017) at det tas sikte på å øke denne andelen. For å øke andelen og også justere regelverket noe, foreslås det å flytte 200 mill. kroner fra de regionale helseforetakenes basisbevilgninger til kap. 732, post 76 med følgende fordeling:

• 107,8 mill. kroner fra kap. 732, post 72

• 37,8 mill. kroner fra kap. 732, post 73

• 28,7 mill. kroner fra kap. 732, post 74

• 25,6 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Personellgrupper i ISF

Flere personellgrupper har de senere årene blitt inkludert i grunnlaget for ISF-refusjon innenfor utvalgte somatiske tjenesteområder. Innenfor poliklinisk psykisk helsevern og TSB er ISF-refusjon uavhengig av utførende personell. Etter innspill fra Helsedirektoratet foreslås det fra 2020 å inkludere i ISF all aktivitet for alle kategorier av personell som allerede inngår i ISF. Dette innebærer å godkjenne mer aktivitet for ni kategorier av personell, dvs. sykepleier, jordmor, audiograf, ergoterapeut, fysioterapeut, klinisk ernæringsfysiolog, ortoptist og optiker, som i dag er godkjent for ISF-refusjon for utvalgte DRG-er. I tillegg foreslås det, etter innspill fra Helsedirektoratet, å utvide gruppen av utførende personell til å inkludere syv nye personellgrupper, dvs. stråleterapeuter, sosionomer, vernepleiere, pedagoger, barnevernspedagoger, logopeder og genetikere. Forslagene vil bl.a. bidra til at finansieringen blir mer uavhengig av utførende personell når det er snakk om likeverdig tjenesteinnhold. Poliklinisk aktivitet som inkluderes i ISF vil på ordinær måte bli omfattet av egenandelsregelverket. Helse- og omsorgsdepartementet vil sende endringene i dette regelverket på offentlig høring.

Det foreslås å flytte til sammen 99,2 mill. kroner fra de regionale helseforetakenes basisbevilgninger til hhv. kap. 732, post 76, kap. 732, post 77 og kap. 2752, post 70. Midlene fordeler seg på følgende måte mellom de regionale helseforetakenes basisbevilgninger:

• 53,5 mill. kroner fra kap. 732, post 72

• 18,7 mill. kroner fra kap. 732, post 73

• 14,3 mill. kroner fra kap. 732, post 74

• 12,7 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Det vises til omtale også under kap. 732, post 76, kap. 732, post 77 og kap. 2752, post 70.

Telefonkonsultasjoner og ISF

Basert på innspill fra Helsedirektoratet foreslås det at telefonkonsultasjoner innenfor somatikk inkluderes i ISF fra 2020. Telefonkonsultasjoner kan bidra til mer effektiv ressursbruk i helsetjenesten både for behandlere og pasienter og gi økt fleksibilitet. Aktivitetsutviklingen vil følges i de tertialvise ISF-analysene, og Helsedirektoratet vil vurdere risikoreduserende tiltak i ISF-regelverket for å håndtere ev. økonomisk risiko ved forslaget. Poliklinisk aktivitet som inkluderes i ISF vil på ordinær måte bli omfattet av egenandelsregelverket. Helse- og omsorgsdepartementet vil sende endringene i dette regelverket på offentlig høring.

Det foreslås å flytte til sammen 28,9 mill. kroner fra de regionale helseforetakenes basisbevilgninger til hhv. kap. 732, post 76, kap. 732, post 77 og kap. 2752, post 70. Midlene fordeler seg på følgende måte mellom de regionale helseforetakenes basisbevilgninger:

• 15,6 mill. kroner fra kap. 732, post 72

• 5,5 mill. kroner fra kap. 732, post 73

• 4,2 mill. kroner fra kap. 732, post 74

• 3,7 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Det vises til omtale også under kap. 732, post 76, kap. 732, post 77 og kap. 2752, post 70.

Pasienter med nedsatt bevissthet pga. rusmiddelforgiftning

Kommunalt utførte spesialisthelsetjenester kan inngå i beregningsgrunnlaget for ISF når tjenestetilbudet er regulert i avtale mellom tjenestenivåene. Spesifikke kriterier i ISF-regelverket må da være oppfylt, og under visse forhold kreves egen søknad. Helse Sør-Øst RHF har søkt om at pasientbehandling utført av Oslo kommune av pasienter med nedsatt bevissthet som følge av rusmiddelforgiftning skal omfattes av ISF. Søknaden er innvilget fra 2020, gitt at det inngås avtale om pasientbehandlingen. I dette ligger at rammene for aktiviteten er beskrevet og begrenset som spesialisthelsetjenester, samt at kravene til rapportering til NPR er ivaretatt. Det skal være etablert systemer som sikrer at aktiviteten ikke rapporteres dobbelt. Det flyttes 4,4 mill. kroner fra kap. 732, post 72 til kap. 732, post 76. Det vises også til omtale på kap. 732, post 76 og kap. 2755, post 70.

ParkinsonNet

ParkinsonNet er utviklet i Nederland og modellen er prøvd ut i et pilotprosjekt i Rogaland og Oslo fra tidlig i 2018 til utgangen av 2019. Hjørnesteinen i ParkinsonNet er pasientens behov og pasientens egne ressurser. Pilotprosjektet er planlagt og utviklet i samarbeid med Norges Parkinsonforbund. ParkinsonNet skal gi ulike yrkesgrupper systematisk trening og økt kompetanse. Nettverket gir virkemidler for å arbeide tverrfaglig for å gi personer med Parkinsons sykdom og parkinsonisme best mulig tilbud og tjenester. Helsedirektoratet har vært prosjektleder. Norges Parkinsonforbund, Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser har deltatt, sammen med fysioterapeuter, leger og andre fagpersoner.

Prosjektet er evaluert og viser positive effekter for pasienter og fagpersoner som har deltatt.

Helsedirektoratet anbefaler en trinnvis utvidelse av ParkinsonNet til alle helseregioner. Direktoratet anbefaler en nasjonal koordineringsfunksjon og at kompetansen som er bygget opp i pilotprosjektet må sikres ved overgangen til alminnelig drift av ParkinsonNet i Norge.

De regionale helseforetakene overtar fra 1. januar 2020 ansvar for videre utvikling og drift av ParkinsonNet i Norge. Til ansvaret ligger også muligheten for å benytte ParkinsonNets arbeidsform til andre pasientgrupper med kronisk sykdom. For å få kunnskap om utvidelse til nye grupper må behov for følgeforskning vurderes. Kompetansen som er bygget opp i Helsedirektoratet og blant deltakerne i pilotprosjektet benyttes i videre arbeid.

I 2019 hadde pilotprosjektet et budsjett på 7 mill. kroner bevilget over kap. 733, post 21 og post 79. Det foreslås flyttet 7 mill. kroner i 2020 til de regionale helseforetakenes basisbevilgninger med følgende fordeling:

• 3,8 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 1,3 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 1 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 0,9 mill. kroner til kap. 732, post 75

Nasjonale e-helseløsninger

Det foreslås å flytte til sammen 76,9 mill. kroner fra de regionale helseforetakenes basisbevilgninger til kap. 701, post 72 Nasjonale e-helseløsninger. Dette er samme beløp som i 2019 er overført til Direktoratet for e-helse gjennom avtaler. Midlene fordeler seg på følgende måte mellom de regionale helseforetakenes basisbevilgninger:

• 41,5 mill. kroner fra kap. 732, post 72

• 14,5 mill. kroner fra kap. 732, post 73

• 11 mill. kroner fra kap. 732, post 74

• 9,9 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Individuell tilskuddsordning til etter- og videreutdanning – psykisk helse

Det gis tilskudd på om lag 33 mill. kroner til institutter og foreninger som driver etter og videreutdanning innen psykisk helse over kap. 765, post 73. Ordningen er regulert i egen forskrift. Innbakt i ordningen ligger det en individuell tilskuddsordning på om lag 5 mill. kroner til etter- og videreutdanning som ikke er forskriftsfestet. Etter- og videreutdanning faller inn under de regionale helseforetakenes arbeidsgiveransvar. For å lede virksomheten må arbeidsgiver kunne vurdere og planlegge kompetansehevende tiltak og støtte til langvarige utdanninger for sine ansatte. Det foreslås derfor at midlene overføres til de regionale helseforetakene i tilknytning til deres generelle ansvar på området. Det foreslås at midler svarende til 5 mill. kroner overføres til de regionale helseforetakenes basisbevilgninger med følgende fordeling:

• 2,7 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 1 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 0,7 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 0,6 mill. kroner til kap. 732, post 75

International Horizon Scanning Initiative (IHSI)

Legemiddelverket skal sammen med Folkehelseinstituttet delta i det nyopprettede internasjonale samarbeidet rundt metodevarsling i regi av BeNeLuxA-landene. Norsk deltakelse i International Horizon Scanning Initiative (IHSI) skal avlaste nasjonale ressurser ved at ISHI-databasen kan brukes supplerende eller som erstatning til gjeldende kilder om nye legemidler og metoder på vei inn i markedet. Deltakelse skal finansieres gjennom rammebevilgningene og totalkostnadene, anslått til 3,8 mill. kroner per år, skal fordeles med likt beløp mellom de fire regionale helseforetakene, Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet. IHSI-avtalen skal gjelde for inntil 5 år.

En vei inn

Gjennom prosjektet «En vei inn» etableres felles meldeportal for ulike meldeplikter. Målet er å gjøre det enklere å melde og å redusere underrapportering. En web-løsning for innmelding av hendelser ble tatt i bruk ved melding av bivirkninger av legemidler i november 2018. I 2019 videreutvikles løsningen til å inkludere øvrige bivirkningsordninger (vaksiner, kosmetikk, kosthold), meldeordninger for medisinsk og elektromedisinsk utstyr, varselordningene til Helsetilsynet og Undersøkelseskommisjonen. «En vei inn» for disse meldeordningene skal driftes og forvaltes av Nasjonal tjenesteleverandør fra 2020. Det foreslås å flytte 2,4 mill. kroner fra de regionale helseforetakenes basisbevilgninger til kap. 701, post 72 i 2020 med følgende fordeling:

• 0,6 mill. kroner fra kap. 732, post 72

• 0,6 mill. kroner fra kap 732, post 73

• 0,6 mill. kroner fra kap. 732, post 74

• 0,6 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Se nærmere omtale under kap. 781, post 21.

Intensivambulanse Stavanger

Det foreslås å flytte 270 000 kroner fra Justis- og beredskapsdepartementets kap. 454, post 45 til kap. 732, post 73. Midlene skal dekke driftsutgifter for en intensivambulanse i Stavanger, i tilknytning til de nye redningshelikoptrene.

Det tas sikte på å sette de første nye redningshelikoptrene i drift i 2020 og første base ut vil være Sola. Dagens landingsplass ved det nåværende Stavanger universitetssjukehus kan ikke benyttes for de nye redningshelikoptrene (AW101) og det finnes ikke egnede steder for etablering av midlertidig landingsplass ved universitetssykehuset uten at det må iverksettes store investeringer. Stavanger lufthavn Sola vil derfor benyttes som en midlertidig løsning frem til nytt sykehus i Stavanger står klart med egen helikopterlandingsplass. Løsningen forutsetter innkjøp og drift av en dedikert intensivambulanse. Innkjøp av ambulanse finansieres over kap. 454, post 45, mens driftsmidler anslått til 270 000 kroner årlig flyttes til Helse Vest RHF sin basisbevilgning på kap. 732, post 73.

Nasjonal forsterket fellesskapsavdeling ved Ila fengsel

Det foreslås 12 mill. kroner til Nasjonal forsterket felleskapsavdeling for innsatte ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. Ved behandling av Prop. 1 S (2018–2019) for Justisdepartementet bevilget Stortinget midler til etablering av en nasjonal forsterket felleskapsavdeling for innsatte med sterk aggressiv adferd og psykiske lidelser ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. Midlene skal benyttes til helsefaglig bemanning med særlig kompetanse innen sikkerhetspsykiatri i Helse Sør-Øst RHF.

Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

Ansvaret for drift av Fagenhet for tvungen omsorg er lagt til Helse Midt-Norge RHF. Driften finansieres i dag over kap. 734, post 71, og stilles til disposisjon til Helse Midt-Norge RHF. Det foreslås å innføre en egenandel på 20 pst. for de regionale helseforetakene for å stimulere til økt kostnadskontroll. Systemomleggingen fullfinansieres tilsvarende anslag utgifter 2020 og 22,5 mill. kroner overføres til de fire regionale helseforetakenes basisbevilgninger. Øvrige utgifter til ordningen finansieres fortsatt over kap. 734, post 71 og utbetales til Helse Midt-Norge RHF som fortsatt skal ha det økonomiske og faglige ansvaret for ordningen. Helse Midt-Norge RHF skal årlig fakturere de regionale helseforetakene for 20 pst. av utgiftene til pasienter basert på bostedsregion.

Inntektssystemet for de regionale helseforetakene

Regjeringen har nedsatt et utvalg som vurderer dagens inntektssystem. Utvalget skal etter planen levere sin NOU innen 15. november 2019.

Dagens system for fordeling av basisbevilgningen mellom de fire regionale helseforetakene er bygd opp av behovs- og kostnadsindekser, slik det også er i inntektsutjevningen i kommunesektoren. De ulike behovs- og kostnadsindeksene samles i en ressursbehovsindeks som beskriver det samlede ressursbehovet for hvert regionale helseforetak relativt til landsgjennomsnittet. Ressursbehovsindeksen endres hvert år som følge av oppdatering av nye befolkningskriterier, sosiale kriterier og kostnadsandeler. Ressursbehovsindeksen er påvirket av kostnadsandelene til somatikk, psykisk helsevern, rusbehandling og prehospitale tjenester. Departementet har oppdatert modellen med siste tilgjengelige statistikk for befolkning, alder, ulike sosiale kriterier og kostnadsandeler. Oppdateringene fører til en ny ressursbehovsindeks, andel befolkning og en fordelingsnøkkel per region for 2020 som vist i tabell 4.2.

Endringer i fordelingen av basisbevilgningen mellom regionene i 2020 skjer som følge av oppdatering av de ulike kriterieverdiene. Oppgaveendringer fra 2019 til 2020 vil også påvirke fordelingen. Tabell 4.3 viser de samlede endringene i 2020 etter pris- og lønnsjustering og oppgaveendring. Effekten av kapital- og gjestepasientoppgjør er innarbeidet. Sammenslåing av Hornindal kommune med Volda kommune fra 1. januar 2020 innebærer at midler tilsvarende 20,4 mill. kroner i tillegg er flyttet fra Helse Vest RHF til Helse Midt-Norge RHF. Dette er innarbeidet i tabell 4.3.

Post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Sør-Øst RHF i stand til å utføre sin virksomhet og realisere sitt sørge for-ansvar slik dette er fastsatt i lover og helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2018 og status 2019 vises det til del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. Det foreslås bevilget 56 113 mill. kroner i 2020.

Post 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Vest RHF i stand til å utføre sin virksomhet og realisere sitt sørge for-ansvar slik dette er fastsatt i lover og helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2018 og status 2019 vises det til del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. Det foreslås bevilget 19 589 mill. kroner i 2020.

Post 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Midt-Norge RHF i stand til å utføre sin virksomhet og realisere sitt sørge for-ansvar slik dette er fastsatt i lover og helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2018 og status 2019 vises det til del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. Det foreslås bevilget 14 916 mill. kroner i 2020.

Post 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Nord RHF i stand til å utføre sin virksomhet og realisere sitt sørge for-ansvar slik dette er fastsatt i lover og helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2018 og status 2019 vises det til del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. Det foreslås bevilget 13 261 mill. kroner i 2020.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering

Det viktigste formålet med innsatsstyrt finansiering er å understøtte sørge for-ansvaret til de regionale helseforetakene. Videre skal ordningen stimulere til kostnadseffektiv pasientbehandling. Gjennom innsatsstyrt finansiering gjøres deler av budsjettet til de regionale helseforetakene avhengig av hvor mange og hva slags pasienter som får behandling. Dersom aktiviteten blir mindre enn forutsatt vil tilskuddene til de regionale helseforetakene bli lavere. Dersom aktiviteten blir høyere enn forutsatt vil tilskuddene til de regionale helseforetakene bli høyere. Helsedirektoratet har et helhetlig ansvar for forvaltning og utvikling av innsatsstyrt finansiering. Arbeidet utføres i dialog med de regionale helseforetakene.

Det foreslås å flytte:

• 91,1 mill. kroner fra kap. 732, postene 72–75 knyttet til inkludering av flere personellgrupper i innsatsstyrt finansiering fra 2020. Det vises til nærmere omtale under kap. 732, postene 72–75, kap. 732, post 77 og kap. 2752, post 70.

• 16,6 mill. kroner fra kap. 732, postene 72–75 knyttet til inkludering av telefonkonsultasjoner innenfor somatikk i innsatsstyrt finansiering fra 2020. Det vises til nærmere omtale under kap. 732, postene 72–75, kap. 732, post 77 og kap. 2752, post 70.

• 74,9 mill. kroner fra kap. 732, postene 72–75 knyttet til inkludering av legemidler i innsatsstyrt finansiering. Det vises til nærmere omtale under kap. 732, postene 72–75.

• 1,2 mill. kroner fra kap. 732, post 77 knyttet til inkludering av terapeutisk blodtapping i innsatsstyrt finansiering. Det vises til nærmere omtale under kap. 732, post 77.

• til sammen 37,2 mill. kroner fra kap. 732, post 77 og kap. 2711, post 76 knyttet til omlegging av refusjonssystemet for laboratorievirksomhet og fagområdet klinisk nevrofysiologi. Det vises til nærmere omtale under kap. 732, post 77 og kap. 2711, post 76.

• til sammen 5,8 mill. kroner fra kap. 732, post 72 og kap. 2755, post 70 knyttet til pasientbehandling for pasienter med nedsatt bevissthet som følge av rusmiddelforgiftning. Det vises til nærmere omtale under kap. 732, postene 72–75 og kap. 2755, post 70.

• 200 mill. kroner fra kap. 732, postene 72–75. Andelen aktivitetsbasert finansiering er lavere i den delen av ISF-ordningen som gjelder for psykisk helsevern og TSB. Det ble varslet i forslaget til statsbudsjett for 2017 at det tas sikte på å øke denne andelen. Det vises også til omtale under kap. 732, postene 72–75.

• 2,5 mill. kroner fra kap. 732, post 77 knyttet til endret aldersgrense egenandelsfritak innenfor psykisk helsevern og rusbehandling. Det vises til nærmere omtale under kap. 732, post 77.

Nærmere om ISF-ordningen

Innsatsstyrt finansiering (ISF) omfatter somatisk pasientbehandling, både innleggelser og poliklinisk utredning og behandling. I tillegg ble den aktivitetsbaserte finansieringen av poliklinisk psykisk helsevern og poliklinisk tverrfaglig spesialisert rusbehandling overført til ISF-ordningen fra 2017.

ISF er rettet mot de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene har egne modeller for fordeling av inntektene til det enkelte helseforetak, basert på lokal kunnskap om sykehus, pasientsammensetning og kostnadsstrukturen ved disse.

ISF skal understøtte ønsket faglig utvikling i spesialisthelsetjenesten. Det pågår utviklingsarbeid for at ordningen skal understøtte sammenhengende forløp, bruk av ny teknologi og andre nye og effektive måter å organisere tjenestetilbudet på. Fra 2020 gjøres ordningen mer nøytral med tanke på hvilke personellgrupper som kan utløse refusjon. Finansieringen bør i størst mulig grad være uavhengig av utførende personell når det er snakk om likeverdig tjenesteinnhold. Det foreslås videre at telefonkonsultasjoner innenfor somatikk inkluderes i ISF. Telefonkonsultasjoner kan bidra til mer effektiv ressursbruk i helsetjenesten både for behandlere og pasienter og gi økt fleksibilitet. Endringene skal ikke stimulere til økt aktivitet, men understøtte en mer arena-, teknologi- og helsepersonellnøytral ordning.

Utviklingsarbeidet skal bidra til at finansieringsordningen avspeiler og understøtter medisinsk praksis. Målsettingen om en mest mulig oppdatert finansieringsordning kan imidlertid komme i konflikt med behovet for mest mulig stabile og forutsigbare rammevilkår for de regionale helseforetakene. Disse hensynene må veies mot hverandre. Målet er å ha en mest mulig oppdatert finansieringsordning, men medisinsk praksis endres kontinuerlig, og det vil ikke være mulig å være a jour til enhver tid.

Innsatsstyrt finansiering bygger på DRG-systemet, jf. boks 4.5. ISF-andelen er 50 pst. innenfor somatikken. Det innebærer at refusjonene er ment å dekke om lag 50 pst. av driftskostnadene knyttet til aktiviteten for somatisk spesialisthelsetjeneste. De øvrige kostnadene skal dekkes av de regionale helseforetakene, jf. kap. 732, postene 72–75. Innenfor hver enkelt pasientgruppe kan det for den enkelte behandling være avvik mellom faktisk ressursbruk og ISF-refusjon.

Regelverket for innsatsstyrt finansiering beskriver hvilke vilkår som skal være oppfylt for at midler via ISF-ordningen kan bli utbetalt. Helsedirektoratet publiserer regelverket og de regionale helseforetakene er ansvarlige for at regelverket gjøres kjent og følges i virksomheter som utfører helsetjenester på vegne av dem.

Regjeringen vil legge til rette for at lege- og psykologspesialister som har driftsavtale med regionalt helseforetak (avtalespesialister) skal være en fullverdig og integrert del av spesialisthelsetjenesten. Avtalespesialistene utfører om lag 25 pst. av den samlede polikliniske aktiviteten og utgjør en stor og effektiv ressurs. Det er viktig at de forskjellige aktørene i helsetjenesten samarbeider. Det er derfor nå inngått samarbeidsavtaler mellom de fleste avtalespesialistene og helseforetakene. I Granavolden-plattformen står det bl.a. «At avtalespesialistene skal kunne rettighetsvurdere pasienter, delta i utdanning av nye spesialister og omfattes av innsatsstyrt finansiering.» Det ble varslet i forslaget til statsbudsjett for 2017 at det tas sikte på å gi avtalespesialistene både rett og plikt til å tildele pasientrettigheter innen utgangen av stortingsperioden. Det pågår arbeid med å starte pilotprosjekter i tilknytning til dette. Avtalespesialistenes rolle i forbindelse med utdanning av nye spesialister finner sin form i den nye spesialistutdanningen som trådte i kraft 1. mars inneværende år. Det tas sikte på å inkludere avtalespesialistene i ISF. Dette vil innebære en avvikling av dagens trygdetakstfinansiering av disse behandlerne. En slik endring vil legge til rette for at avtalespesialistene kan tas bedre hensyn til ved planlegging av tilbudet til pasientene. Dette vil være et større arbeid som bl.a. Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene må utføre. Det vil være naturlig at Legeforeningen og Psykologforeningen trekkes inn i arbeidet.

Nærmere om poliklinisk psykisk helsevern og TSB

ISF-ordningen ble fra 2017 utvidet til også å omfatte polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og TSB.

I den del av ISF-ordningen som gjelder for somatisk pasientbehandling utgjør det aktivitetsbaserte tilskuddet om lag 50 pst. av finansieringen. Andelen aktivitetsbasert finansiering er lavere i den del av ISF-ordningen som gjelder for psykisk helsevern og TSB. Det ble varslet i Prop. 1 S (2016–2017) at det tas sikte på å øke denne andelen. For å øke andelen og også justere regelverket noe, foreslås det å flytte 200 mill. kroner fra de regionale helseforetakenes basisbevilgninger til kap. 732, post 76.

ISF for poliklinisk psykisk helsevern og TSB vil også i 2019 holdes atskilt fra den øvrige delen (somatikk), ved at det blir forskjellige enhetspriser for de to delene av systemet.

Resultat 2018

I saldert budsjett 2018 ble det lagt til rette for en aktivitetsvekst på om lag 1,6 pst. i sykehusene fra 2017 til 2018, med utgangspunkt i anslag for 2017 basert på aktivitetstall per første tertial. Endelig aktivitet i 2017 ble noe lavere enn forutsatt. Dette innebærer at saldert budsjett 2018 ga rom for en aktivitetsvekst i sykehusene fra 2017 til 2018 på 1,9 pst.

Analysene for 2018 tilsier at det er utbetalt 262 mill. kroner for mye for 2018-aktiviteten, utover det som ble lagt til grunn i Prop. 25 S (2018–2019). Faktisk aktivitet i 2018 viser om lag 0,3 pst. lavere vekst enn lagt til grunn i saldert budsjett, dvs. en reell aktivitetsvekst i 2018 på om lag 1,6 pst.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til endelig avregning for 2018 i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2019, inkludert ev. justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget. Ev. mer- eller mindreutgifter i 2018 vil på vanlig måte bli motregnet mot a-kontoutbetalingene til de regionale helseforetakene for 2019.

Status 2019

Saldert budsjett 2019 legger til rette for et aktivitetsnivå som ligger om lag 1,6 pst. over anslått nivå for 2018, basert på aktivitet per første tertial 2018. Hensyntatt endringer i aktivitet i 2018 fra tidligere anslått gir saldert budsjett 2019 rom for en aktivitetsvekst på om lag 1,5 pst. Prognose for 2019 basert på aktivitetstall per første tertial indikerer en faktisk vekst på om lag 1,9 pst. i 2019. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til bevilgningsmessige konsekvenser av anslått aktivitet 2019 i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2019 etter at ny informasjon om aktivitetstall for første og andre tertial 2019 foreligger.

Fra 2019 ble det innført en prøveordning i ISF, hvor de regionale helseforetakene mottar ISF-refusjon per registrerte pasient i utvalgte medisinske kvalitetsregistre. Målet er å stimulere til økt dekningsgrad i kvalitetsregistrene. Aktivitet per første tertial 2019 tilsier at refusjonene som følge av registreringer i kvalitetsregistre blir lavere enn forutsatt i 2019. Tallene per første tertial kan imidlertid være påvirket av at det er første år prøveordningen er i drift.

Mål 2020

For 2020 foreslås det bevilget 39 961 mill. kroner til innsatsstyrt finansiering. Budsjettet legger til rette for et aktivitetsnivå i 2020 som ligger om lag 1,4 pst. over anslått nivå for 2019, basert på aktivitet per første tertial 2019. Enhetsprisen for somatiske fagområder foreslås satt til 45 808 kroner, mens enhetsprisen for poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling foreslås satt til 3 160 kroner. I forslaget er det hensyntatt 189,2 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Dette innebærer at enhetsprisene er redusert med 0,5 pst.

Ved fastsettelse av enhetsprisen for somatikk er det lagt til grunn at enhetsprisen for 2019 blir opprettholdt på samme nivå som ISF-regelverket for 2019. Fra 2020 opphører praksis med i forkant å underregulere enhetsprisen i ISF for å ta høyde for endret registreringspraksis. Det legges fortsatt til grunn at enhetsprisen skal justeres i fm. årsavregning dersom aktivitetsgrunnlaget avviker fra det som er lagt til grunn ved fastsettelse av ISF-regelverket. Ev. endring i kodepraksis forutsettes ivaretatt gjennom Helsedirektoratets ordinære kontrollarbeid, herunder også arbeidet i avregningsutvalget.

Prioriteringsutvalget (NOU 2014: 12)

Vedtak nr. 471, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen følge opp Prioriteringsutvalget (NOU 2014: 12) og evaluere hvordan innsatsstyrt finansiering påvirker prioriteringsbeslutningene i sykehusene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:49 S (2017–2018), jf. Innst. 111 S (2017–2018).

Etter departementets vurdering vil en ev. evaluering som forsøker å svare på hva slags effekter innsatsstyrt finansiering (ISF) har hatt på prioriteringsbeslutninger, ha begrenset betydning for videreutviklingen av ordningen. Det skyldes at det allerede pågår et betydelig utviklingsarbeid for å forbedre finansieringssystemet i spesialisthelsetjenesten. Det gjøres endringer i ISF for at ordningen bedre skal understøtte ønsket utvikling av tjenesten. Videreutviklingen av ISF dreier seg bl.a. om å legge til rette for mer helhetlige pasientforløp og bruk av ny teknologi. Endringer i ISF framover vil påvirke insentivstrukturen i ordningen. Kostnadsvektene i ISF-ordningen beregnes i tillegg på en mer presis måte fra 2018, med bruk av «kostnad per pasient»-data. Regjeringen har videre nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere modellen for inntektsfordeling mellom regionene. Utvalget skal etter planen levere sin innstilling i november 2019.

På nåværende tidspunkt vil det derfor ikke igangsettes en egen evaluering av hvordan innsatsstyrt finansiering påvirker prioriteringsbeslutningene i sykehusene.

Post 77 Laboratorie- og radiologiske undersøkelser

Bevilgningen omfatter refusjon for poliklinisk virksomhet ved offentlige helseinstitusjoner innenfor områdene radiologi og laboratorievirksomheter. Refusjon av egenandeler for somatisk poliklinisk virksomhet, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling inngår også. For 2020 foreslås det bevilget 3 146 mill. kroner, tilsvarende en vekst på om lag 2,2 pst. fra anslag for 2019.

For ytterligere å stimulere til økt effektivisering, underreguleres de aktivitetsbaserte refusjonene for laboratorie- og radiologiområdet med om lag 27 mill. kroner utover ABE-reformen. Refusjonssatsene for radiologi og laboratorievirksomhet øker i gjennomsnitt med 1,6 pst. neste år.

Det foreslås å flytte:

• 36 mill. kroner fra kap. 732, post 77 til kap. 732, post 76 for å inkludere fagområdet klinisk nevrofysiologi i ISF-ordningen fra 2020.

• 1,2 mill. kroner fra kap. 732, post 77 til kap. 732, post 76 for å inkludere terapeutisk blodtapping i ISF-ordningen fra 2020.

• 2,5 mill. kroner fra kap. 732, post 77 til kap. 732, post 76 i forbindelse med aldersgrense for egenandelsfritak for pasientbehandling ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker og psykiatriske ungdomsteam.

• 4 mill. kroner til kap. 732, post 77 fra kap. 732, post 72–75 i forbindelse med utvidelse av hvilke personellgrupper som kan kreve egenandel ved poliklinisk helsehjelp i sykehusene og i forbindelse med at det skal kunne kreves egenandel for telefonkonsultasjoner. Det vises til omtale på kap. 732, post 72–75.

Finansieringssystemet for laboratorieanalyser ble lagt om fra 2018. Ikke alle fagområder og prosedyrer var omfattet av omleggingen. Fra 2020 overføres klinisk nevrofysiologi og terapeutisk blodtapping til ISF-ordningen, jf. kap. 732, post 76. Nåværende refusjonstakster for disse områdene vil avvikles. Det tas sikte på å inkludere patologi i det nye refusjonssystemet fra 2021.

I 2019 ble det innført økt aldersgrense for egenandelsfritak for pasientbehandling ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker og psykiatriske ungdomsteam. I denne forbindelse ble posten styrket med 2,5 mill. kroner. Midlene flyttes til kap. 732, post 76 fordi det er der refusjonen av disse egenandelene regnskapsføres.

Status 2019

Refusjonssatsene for radiologi og laboratorievirksomhet økte i gjennomsnitt med 1,4 pst. fra 1. januar 2019. I saldert budsjett 2019 ble det samlet sett lagt til grunn en aktivitetsvekst på om lag 2,9 pst. utover anslått nivå i 2018 på posten. Dette var basert på regnskapstall per juni 2018, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Basert på regnskapstall for perioden januar til juni 2019, er samlede utbetalinger i 2019 anslått til 3 070 mill. kroner. Dette er om lag 50 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2019.

Post 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester

Det foreslås å flytte:

• 14,3 mill. kroner til kap. 732, post 70 til opprettelse av nasjonalt senter for kvinnehelseforskning

Bevilgningen dekker:

• Tilskudd til forskning skal være et økonomisk bidrag og insentiv for forskning i helseforetakene. Alle helseforetak skal ha forskning integrert i pasientbehandling og sin virksomhet. Basisdelen (30 pst.) fordeles likt. Den resultatbaserte delen (70 pst.) fordeles etter et glidende gjennomsnitt av forskningsresultater de siste tre år.

• Program for klinisk behandlingsforskning eies og følges opp av de fire regionale helseforetakene og skal imøtekomme behovet for større nasjonale kliniske studier som svarer på identifiserte kunnskapsbehov i tjenesten.

• Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester skal gi et økonomisk bidrag til drift av nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten. Formålet er å utvikle og heve kvaliteten på de leverte tjenestene i hele utrednings- og behandlingsforløpet.

Resultat 2018

Samlet bevilgning var 1 170,1 mill. kroner i 2018. Tilskudd til forskning utgjorde 693,6 mill. kroner. Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten utgjorde 476,5 mill. kroner, herunder 211,3 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser.

Status 2019

Forskning

Tilskudd til forskning i helseregionene utgjør 723,7 mill. kroner i 2019. Dette inkluderer 139,2 mill. kroner til program for klinisk behandlingsforskning. Årlige målinger av forskningsaktiviteten i helseforetakene ligger til grunn for fordeling av den resultatbaserte delen av tilskuddet. Cristin brukes for rapportering av vitenskapelige publikasjoner. Indikatorene som inngår i poengberegningen er publiserte artikler, avlagte doktorgrader og uttelling for tildelinger av midler fra EU og Norges forskningsråd. For å sikre bedre datakvalitet på ny indikator for kliniske behandlingsstudier foreslås det at denne indikatoren først gir en omfordeling av det resultatbaserte tilskuddet fra og med statsbudsjett for 2021, basert på tall fra 2017, 2018 og 2019. For utdypende omtale av forskningsaktivitet og resultater for 2018, se del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten.

Nasjonale kompetansetjenester

Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester utgjør 490,4 mill. kroner i 2019, herunder 217,4 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser i Helse Sør-Øst og 54,7 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde i Helse Nord. Det er i alt godkjent 54 nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten i 2019 etter forskrift.

Mål 2020

Det foreslås bevilget 1 234,4 mill. kroner i 2020. I forslaget er det tatt hensyn til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Forskning

Det foreslås et tilskudd på 743,3 mill. kroner til forskning i 2020. Det inkluderer 143,0 mill. kroner til program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten (KLINBEFORSK). Tilskuddet til programmet fordeles i sin helhet til Helse Sør-Øst som håndterer midlene i samråd med og på vegne av de øvrige tre regionale helseforetakene.

Nasjonale kompetansetjenester

Det foreslås 491,2 mill. kroner til nasjonale kompetansetjenester. Dette inkluderer 223,3 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser i Helse Sør-Øst og 56,2 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde i Helse Nord.

Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse foreslås avviklet fra 2020. Aktiviteten videreføres gjennom etableringen av Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning i Helse Sør-Øst. Det foreslås å flytte 14,3 mill. kroner fra tilskudd til nasjonale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst til kap. 732, post 70 til videre drift av senteret. Det vises til omtale i kap. 732, post 70.

Post 80 Kompensasjon for merverdiavgift

Bevilgningen dekker kompensasjon for merverdiavgift til de regionale helseforetakene. Bevilgningen på posten skal dekke utbetaling av seks etterskuddsvise kompensasjonskrav i budsjettåret. Som følge av at utbetalt kompensasjon i 2018 ble 70 mill. kroner høyere enn anslått på posten, må bevilgningen for 2020 økes tilsvarende. I tillegg kommer prisjustering av bevilgningen med 2 pst.

De regionale helseforetakene fikk overført ansvaret for flere legemidler fra folketrygden fra 1. februar 2019. Helårseffekten er beregnet til 120 mill. kroner i budsjett 2020. Som følge av ordningen med nøytral merverdiavgift for helseforetakene bevilges deler av midlene som overføres fra folketrygden til de regionale helseforetakene, svarende til 24 mill. kroner, på kap. 732, post 80.

Det foreslås at de regionale helseforetakene får overført finansieringsansvaret fra folketrygden for flere legemiddelgrupper fra 1. september 2020. Som følge av ordningen med nøytral merverdiavgift for helseforetakene bevilges deler av midlene som overføres fra folketrygden til de regionale helseforetakene, svarende til 29 mill. kroner, på kap. 732, post 80.

Det foreslås en aktivitetsvekst på om lag 1,5 pst. fra anslått nivå i 2019. Som følge av ordningen med nøytral merverdiavgift må deler av veksten bevilges på kap. 732, post 80. Det foreslås at 82,1 mill. kroner av økningen bevilges på kap. 732, post 80. Det vises til omtale under kap. 732, postene 72–75.

Post 81 Protonsenter

Bevilgningen dekker tilskudd til etablering av protonbehandling på Radiumhospitalet ved Oslo universitetssykehus og på Haukeland universitetssjukehus ved Helse Bergen.

Ved Stortingets behandling av Prop. 85 S (2017–2018) ble tilskuddsrammen fastsatt til henholdsvis 567 mill. 2018-kroner for prosjektet ved Radiumhospitalet og 389 mill. 2018-kroner for prosjektet ved Haukeland. Tilskuddsrammen utgjør 30 pst. av forventede kostnader i prosjektene. Det er i 2019 utbetalt 96,7 mill. kroner med en fordeling på hhv. 59,7 og 37 mill. kroner til prosjektene i Oslo og Bergen.

Helse Sør-Øst RHF har gjort en fornyet vurdering av kapasitetsbehovet for senteret på Radiumhospitalet og har vedtatt å skalere ned prosjektet med ett behandlingsrom. Dette gir en lavere forventet investeringskostnad på 180 mill. 2018-kroner (p85). Tilskuddsdelen utgjør 30 pst., og det foreslås på den bakgrunn at tilskuddsrammen til senteret på Radiumhospitalet reduseres med 54 mill. kroner fra 567 mill. 2018-kroner til 513 mill. 2018-kroner. Lånerammen til prosjektet foreslås tilsvarende redusert med 126 mill. 2018-kroner, fra 1 324 mill. 2018-kroner til 1 198 mill. kroner. For 2020 er mindrebehovet til sammen 140 mill. kroner, fordelt med 98 mill. kroner i investeringslån og 42 mill. kroner i tilskudd. Det foreslås derfor å nedjustere tilskuddet til prosjektet i 2020 med 42 mill. kroner.

Det foreslås bevilget til sammen 26 mill. kroner på posten i 2020. Tilskuddet fordeles med 2 mill. kroner til prosjektet på Radiumhospitalet og 24 mill. kroner til prosjektet på Haukeland.

Post 82 Investeringslån

Bevilgningen dekker investeringslån som staten gir de regionale helseforetakene til investeringer på over 500 mill. kroner. Det kan gis lån på inntil 70 pst. av estimert kostnad etter konseptnivå. De regionale helseforetakene kan kun ta opp lån gjennom denne låneordningen.

Lån i 2018

I 2018 ble det totalt bevilget 2 890,5 mill. kroner og utbetalt 2 767,5 mill. kroner i lån til investeringsformål til de regionale helseforetakene. Alle helseregioner har investeringsprosjekter innenfor låneordningen. Helse Sør-Øst valgte å ikke oppta 123 mill. kroner av tildelt låneramme som følge av lavere framdrift enn tidligere forventet. Dette gjelder klinikkbygg på Radiumhospitalet og regional sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus.

Ved inngangen til 2019 utgjør samlede låneopptak til investeringer i de regionale helseforetakene om lag 19,5 mrd. kroner. Av dette er 15,2 mrd. kroner omgjort til langsiktige lån, hvor avdrag betales. Det resterende beløpet, tilsvarende 4,3 mrd. kroner, er byggelån til prosjekter som er under gjennomføring.

Saldert budsjett for 2019 utgjør 5 212,38 mill. kroner. Bevilgningen sikrer fortsatt framdrift av vedtatte investeringsprosjekter.

Nytt psykiatribygg ved Sykehuset i Vestfold er ferdigstilt og tatt i bruk i 2019.

Budsjettforslag 2020

Det foreslås en bevilgning på 5 782,76 mill. kroner i 2020. Det foreslås igangsatt ett nytt investeringsprosjekt i 2020, som gjelder lån til Nye Oslo universitetssykehus.

I tillegg foreslås det å utvide lånerammen til nytt sykehus i Stavanger med 60 mill. 2020-kroner knyttet til universitetsarealer for Universitetet i Stavanger.

Når det gjelder etablering av regional sikkerhetsavdeling på Ila ved Oslo universitetssykehus, tas det sikte på å fremme forslag om låneramme til prosjektet i statsbudsjettet for 2021, dersom tomtespørsmålet er avklart.

Nye Oslo universitetssykehus – utbygging på Aker og Gaustad

Det foreslås at det i budsjettet for 2020 vedtas en låneramme til bygging av Nye Oslo universitetssykehus på Aker og Gaustad. Utredningene har nå pågått i en 10-års periode. Rammene for den videre utviklingen av Oslo universitetssykehus ble vedtatt i foretaksmøte i juni 2016. Den videre utbyggingen skulle skje på Aker, Gaustad og Radiumhospitalet. Det er fra 2017 gjennomført en konseptfaseutredning med utgangspunkt i de vedtatte rammene. Styret i Helse Sør-Øst behandlet 31. januar 2019 konseptfasen, og vedtok å søke om lån til prosjektet i statsbudsjettet for 2020. Oppdatert konseptrapport ble vedtatt i styremøtet 20. juni 2019.

Oslo universitetssykehus har lokalsykehusfunksjoner for deler av Oslos befolkning, er regionsykehus for innbyggere i Helse Sør-Øst og har en rekke nasjonale behandlingsfunksjoner for innbyggerne i hele landet. Oslo universitetssykehus deler lokalsykehusansvaret for befolkningen i Oslo med de private ideelle sykehusene Lovisenberg Diakonale Sykehus og Diakonhjemmet Sykehus. Deler av befolkningen i Oslo får i dag sykehustjenester fra Akershus universitetssykehus, men ansvaret skal tilbakeføres til Oslo universitetssykehus. Ansvaret og oppgavene til Lovisenberg og Diakonhjemmet skal videreutvikles gjennom nye og flere oppgaver.

Nye Oslo universitetssykehus vil innebære at det etableres et nytt stort akuttsykehus på Aker som integrerer somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Dette vil gi et helhetlig tilbud til befolkningen som vil tilhøre Aker. I tillegg samles regionsykehusfunksjonene og nasjonale behandlingsfunksjoner på regionsykehuset på Gaustad og på Radiumhospitalet. Regionsykehuset på Gaustad vil ha lokalsykehusfunksjoner for flere bydeler i Oslo. Radiumhospitalet skal utvikles videre som et spesialisert kreftsykehus. Det pågår allerede arbeid i forbindelse med utbygging av et protonsenter og nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet jf. Prop. 85 S (2017–2018) og Prop. 1 S (2018–2019).

Aker sykehus vil få lokalsykehusansvar for bydelene Alna og Bjerke sammen med to andre bydeler i etappe 1. Innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling vil lokalsykehusansvaret omfatte flere bydeler, inkludert Grorud og Stovner hvor ansvaret overføres fra Akershus universitetssykehus til Aker sykehus fra etappe 1. Lokalsykehusansvaret for somatiske tjenester for Aker sykehus skal siden utvides med bydelene Grorud og Stovner i etappe 2. På denne måten bygges kapasiteten på Aker sykehus opp trinnvis slik at sykehuset kan overta befolkningsansvar fra Akershus universitetssykehus etter hvert som Akershus universitetssykehus har behov for denne kapasiteten for å ivareta veksten i befolkningen i Akershus. Den endelige bydelsfordelingen skal avklares nærmere i samarbeid med Oslo kommune.

Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus har i sine investeringsanalyser vist at det er samling av de spesialiserte funksjonene (nasjonale og regionale behandlingstjenester) som gir prosjektet økonomisk bærekraft. Utbygging av Aker sykehus alene er ikke økonomisk bærekraftig. Siden det er langt mer ny bygningsmasse på Gaustad enn på Ullevål blir det samlet sett dyrere å bygge ut på Ullevål enn på Gaustad. Oslo universitetssykehus og Helse Sør-Øst har et helhetlig ansvar for investeringer og drift, og må ta hensyn til prosjektets samlede kostnader. Prosjektet innebærer som øvrige investeringsprosjekter krav til framtidige driftseffektiviseringer. Ekstern kvalitetssikrer påpeker at Helse Sør-Øst har en robust samlet økonomisk bæreevne.

Regulering av de aktuelle tomtene har vært et sentralt tema. Utviklingen av reguleringsplan for Aker og Gaustad følger opptrukne retningslinjer fra Oslo kommune. Det er oppgitt at det er god dialog med Oslo kommune som reguleringsmyndighet og vernemyndighetene og det pågår tilpasninger av prosjektet. Det er verifisert at det også er plass til en etappe 2 på Gaustadtomten. Det er skissert at utbyggingsbehovet i etappe 2 på Gaustad vil være begrenset. Dette henger sammen med at innholdet i etappe 1 er økt, samtidig som utviklingen tilsier at flere funksjoner vil kunne desentraliseres til andre sykehus i Oslo, øvrige helseforetak i regionen og andre regionsykehus. Det foreligger allerede slike planer i Helse Sør-Øst for kreftbehandling og trombektomi.

Det er gjort en rekke tilpasninger i prosjektet, blant annet som følge av innspill fra ansatte og Oslo kommune, fram til endelig behandling av konseptfasen. Blant annet har det vært viktig å få bygget ut på Aker for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i etappe 1, da bygningsmassen innen disse områdene er blant de aller dårligste. Det er også gjort nye kapasitetsberegninger innen disse fagområdene. Videre er fagområdene barnemedisin, fødselshjelp og gynekologi inkludert i første etappe og driftskonseptene for fagområdene traume- og akuttmedisin, fødselshjelp, nyfødtintensiv og kreft er gjennomgått. I tillegg er lokalsykehusfunksjonene på Gaustad økt i volum for å understøtte akuttmedisin og traumevirksomheten. Den faglige fordelingen av akuttmedisin og akuttkirurgi mellom Aker og Gaustad vil bli ytterligere konkretisert og kvalitetssikret. Dette arbeidet skal også ha interregional og internasjonal deltakelse.

Det er etablert brukerutvalg både på regionalt nivå og i alle helseforetakene i Helse Sør-Øst. Brukerutvalgene både i Oslo universitetssykehus og Helse Sør-Øst har vært tydelige på at de støtter dagens planer og at det haster med å komme i gang med videre utvikling av Oslo universitetssykehus av hensyn til pasientene. Støtten fra brukerutvalgene både lokalt og på regionnivå må ses som et uttrykk for den kvalitetshevingen for pasientene som utbyggingen forventes å gi.

Det har vært uenighet innad i organisasjonen om de planene som nå foreligger. Tillitsvalgte har vært bekymret for om kapasitet og kvalitet sikres i prosjektet. Legeforeningen og Fagforbundet har ønsket at alternativ lokalisering skal utredes, at man skal se på null-alternativet på nytt og at man må se videre på gjennomføringsrisiko og andre uavklarte forhold. Sykepleierforbundet støtter samling av spesialiserte funksjoner, men mener at Oslo universitetssykehus bør videreutvikles på Rikshospitalet og Ullevål, i tillegg til Radiumhospitalet. Samtidig har styret i Helse Sør-Øst tidligere gjort enstemmig vedtak om rammene for utviklingen som planene bygger på. Styrene i både Oslo universitetssykehus og Helse Sør-Øst har enstemmig godkjent oppstart av konseptfase.

Planarbeidet er gjennomført i dialog med Oslo kommune. I høringsrunden til idéfasen for Oslo universitetssykehus i 2014 pekte Oslo kommune på Aker som et alternativ til Ullevål som lokalisering av lokalsykehuset. I januar 2016 anbefalte byrådet i Oslo den utbyggingsmodellen som senere samme år ble vedtatt av helseministeren i foretaksmøte med utbygging på Aker, Gaustad og Radiumhospitalet. Også i 2018 støttet Oslo kommune den utbyggingsløsningen som nå foreligger i sitt høringssvar til regional utviklingsplan 2035 for Helse Sør-Øst. I bystyrets vedtak i forbindelse med høringen fremgår det også at reguleringsprosessen for utbygging av Aker og Gaustad er under behandling i Oslo kommune og at behandlingen er gitt prioritet. Oslo kommune har også vært representert i styringsgruppen for prosjektet. Oslo kommune har i tråd med de foreliggende planene startet å rive gamle bygg på Aker sykehus som forberedelse til å bygge ny Storbylegevakt på Aker. Byggestart er satt til januar 2020.

Universitetet i Oslo har som en viktig samarbeidspartner for Oslo universitetssykehus også deltatt i styringsgruppen for prosjektet og støtter prosjektet som nå foreligger. Universitetet i Oslo er i gang med Livsvitenskapsbygget, som bygges vis-a-vis det nye sykehuset på Gaustad. I utbyggingene som nå foreslås inngår arealer til Universitet i Oslo både på Aker og Gaustad.

Stortinget har vært orientert gjennom budsjettproposisjonene og gjennom svar på spørsmål fra enkeltrepresentanter, representantforslag, interpellasjoner og høringer.

Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus har vist at det er et stort og berettiget behov for nye bygg både for pasienter, brukere og ansatte ved Oslo universitetssykehus. Det må kunne legges til grunn at videre utvikling av Nye Oslo universitetssykehus skjer på en god måte med god involvering og gode prosesser mellom ledelse og ansatte. Det forslås derfor at det fastsettes en låneramme på 29 073 mill. 2020-kroner, med en bevilgning på 100 mill. kroner i 2020, til prosjektet. Av den totale lånerammen gjelder 1 988 mill. kroner lån til universitetsarealer ved både Aker og Gaustad. Dette tilsvarer 100 pst. av kostnadsestimat (P85-nivå) for universitetsarealene, i tråd med prinsipper for finansiering av universitetsarealer i sykehus beskrevet i Prop. 1 S (2017–2018) for Helse- og omsorgsdepartementet. For spesialisthelsetjenestens del av prosjektet tilsvarer lånerammen 70 pst. av kostnadsestimat etter konseptfase (P85-nivå).

Investeringslån til de regionale helseforetakene skal i utgangspunktet utbetales i takt med den faktiske aktiviteten i prosjektet. Helse Sør-Øst RHF har opparbeidet seg en solid likviditetsreserve og vil kunne være i stand til å benytte en høyere andel egenkapital ved oppstarten av utbyggingene ved Oslo universitetssykehus. Regjeringen vil vurdere utbetalingsprofilen for investeringslånet til Nye Oslo universitetssykehus i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.

Prosjektet omfatter utbyggingen i etappe 1 som er planlagt gjennomført i perioden 2020–2031. Salg av Ullevåltomten er hensyntatt i vurderingen av den langsiktige bæreevnen til Oslo universitetssykehus. Det er lagt til grunn at salg av Ullevåltomten vil finne sted på et senere tidspunkt, og at salget vil finansiere utbyggingen i etappe 2.

Utbygging av arealer for Universitetet i Stavanger ved nytt sykehus i Stavanger

Det foreslås å utvide lånerammen til nytt sykehus i Stavanger med 60 mill. 2020-kroner knyttet til universitetsarealer for Universitetet i Stavanger (UiS), i tråd med gjeldende prinsipper for finansiering av universitetsarealer i sykehus. Helse Stavanger har avtale med UiS om utplasseringspraksis for bachelorstudenter i sykepleie, i tillegg til studenter ved ulike masterløp. Helse Stavanger har også forpliktet seg ovenfor UiS til å ta imot andre helsefagstudenter i praksis i tillegg til ovennevnte. Universitetet i Stavanger vil fra 2019 også ha nye studieretninger innen jordmor (master) og paramedic (bachelor). Det foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner i 2020.

Protonbehandling i Norge

Lån til protonsenter ved Haukeland universitetssjukehus og Radiumhospitalet ble vedtatt med en øvre låneramme på hhv. 907 mill. 2018-kroner og 1 324 mill. 2018-kroner gjennom Stortingets behandling av Prop. 85 S (2017–2018). Det vises til omtalen under post 81 om nedskalering av prosjektet ved Radiumhospitalet, som gir en forventet reduksjon i investeringskostnaden med 180 mill. 2018-kroner. Lånerammen til prosjektet på Radiumhospitalet foreslås redusert med 126 mill. 2018-kroner, fra 1 324 mill. 2018-kroner til 1 198 mill. 2018-kroner. For 2020 er mindrebehovet til prosjektet på Radiumhospitalet til sammen 140 mill. kroner, fordelt med 98 mill. kroner i investeringslån og 42 mill. kroner i tilskudd.

Helseplattformen

Det vises til omtale i Prop. 1 (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet og i Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019. Det foreslås en bevilgning på 123,2 mill. kroner i 2020 til kommunedelen, samt en lånebevilgning på 400 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF. Bystyret i Trondheim kommune vedtok 29. august 2019 at kommunen under visse forutsetninger vil utløse sin opsjon og gå inn som eier i selskapet Helseplattformen AS. Regjeringen vil komme tilbake til saken senest i revidert nasjonalbudsjett 2020.

Nytt sykehus i Kirkenes ved Finnmarkssykehuset, A-fløya og PET-senteret ved Universitetssykehuset Nord-Norge ble ferdigstilt og tatt i bruk i 2018.

Post 83 Opptrekksrenter for lån f.o.m. 2008

I perioden fram til ferdigstillelse av prosjektene vil renter på investeringslån påløpe og belastes, men ikke betales av helseforetakene. Dette innebærer at disse rentene blir tillagt låneporteføljene til de regionale helseforetakene. Tilsvarende inntekter budsjetteres på Finansdepartements budsjett (kap. 5605, post 84). I 2018 utgjorde opptrekksrenter på denne posten 38,9 mill. kroner.

Post 86 Driftskreditter

Bevilgningen på posten benyttes til å håndtere svingninger i forholdet mellom pensjonskostnader og -premier. Det foreslås en bevilgning på 4 459 mill. kroner i 2020.

De regionale helseforetakene har innenfor rammer fastsatt av Stortinget adgang til å ha driftskreditter. Denne adgangen er gitt for at de regionale helseforetakene til enhver tid skal ha tilstrekkelig likviditet til å håndtere løpende utbetalinger. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for å fordele rammen mellom de regionale helseforetakene. Driftskredittrammene fordeles på samme måte som basisbevilgningen. Ved behandling av St.prp. nr. 1 (2008–2009) ble helseforetakenes driftskreditter hos private bankforbindelser overført til Norges Bank. Denne omleggingen var en del av det samlede opplegget for håndtering av pensjonskostnader og -premier for helseforetakene. Opplegget innebærer at pensjonskostnaden legges til grunn ved fastsettelse av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene. Hvis pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnaden, blir likviditet tilført gjennom økt tilførsel av driftskreditt. Hvis pensjonspremien er lavere enn pensjonskostnaden, blir overskuddslikviditet trukket inn gjennom krav til nedbetaling av driftskreditt. Dersom det skjer betydelige endringer i pensjonskostnaden som ikke helseforetakene selv har kunnet påvirke, vurderes det i det enkelte tilfelle om det skal gjøres endringer i basisbevilgningene til helseforetakene.

Håndtering av pensjonskostnader og -premier 2018

Helseforetakenes samlede ramme for driftskreditt var per 1. januar 2018 på 26 mill. kroner. Ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018) ble det lagt til grunn en samlet pensjonskostnad på 12 900 mill. kroner og pensjonspremier på 16 300 mill. kroner. Differansen mellom pensjonskostnad og -premie utgjorde dermed 3 400 mill. kroner, som ble foreslått håndtert hovedsakelig gjennom bruk av helseforetakenes premiefond. Det ble lagt opp til at helseforetakene skulle benytte 2 842 mill. kroner fra premiefondet til premiebetaling i 2018. Den delen av pensjonspremien som betales ved midler fra premiefond belastes ikke med arbeidsgiveravgift, noe som reduserte likviditetsbelastningen med 401 mill. kroner. Det resterende likviditetsbehovet på 157 mill. kroner ble foreslått dekket gjennom en tilsvarende økning av driftskredittrammen som dermed ble justert opp til 183 mill. kroner.

Endelige beregninger av pensjonskostnaden for 2018 viste en pensjonskostnad på 11 800 mill. kroner. Gjennom Stortingets behandling av Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 ble derfor basisbevilgningen til de regionale helseforetakene redusert med 1 100 mill. kroner. Redusert lønnsvekstanslag i forhold til forutsetningene lagt til grunn i saldert budsjett 2018 ga videre en reduksjon i anslåtte pensjonspremier med 600 mill. kroner til 15 700 mill. kroner. Den samlede likviditetsmessige effekten av redusert basisramme som følge av redusert pensjonskostnad og noe redusert pensjonspremie grunnet redusert lønnsvekstanslag, ga et økt likviditetsbehov på 500 mill. kroner. Gjennom Stortingets behandling av Prop. 85 S (2017–2018) ble derfor driftskredittrammen til de regionale helseforetakene økt med 500 mill. kroner til 683 mill. kroner.

Oppdatert informasjon høsten 2018 viste at pensjonspremien for 2018 ble på 16 150 mill. kroner inklusive arbeidsgiveravgift (eksklusiv vedtatt bruk av premiefond tilsvarende 2 842 mill. kroner). Det nye anslaget innebar en økning i pensjonspremien på om lag 450 mill. kroner inklusive arbeidsgiveravgift i forhold til nivået lagt til grunn for håndteringen vedtatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 85 S (2017–2018). Gjennom Stortingets behandling av Prop. 25 S (2018–2019) ble det vedtatt at det økte likviditetsbehovet skulle håndteres gjennom en tilsvarende økning av de regionale helseforetakenes driftskredittramme. Samlet driftskredittramme ved utgangen av 2018 ble dermed justert opp til 1 133 mill. kroner.

Håndtering av pensjonskostnader og -premier 2019

Saldert budsjett for 2019 bygger på et anslag for samlede pensjonskostnader for helseforetakene på 11 800 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift og pensjonspremier på 16 850 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Anslag for pensjonspremie for 2019 ble utarbeidet på bakgrunn av en lønnsvekstforutsetning på 3,25 pst. Differansen mellom pensjonskostnad og -premie utgjorde 5 050 mill. kroner i saldert budsjett, som ble håndtert dels gjennom bruk av helseforetakenes premiefond og dels gjennom økning av driftskredittrammen. Det ble lagt opp til at helseforetakene skulle benytte 1 482 mill. kroner fra premiefondet til premiebetaling i 2019. Den delen av pensjonspremien som betales fra premiefond er unntatt fra arbeidsgiveravgift, noe som reduserte likviditetsbelastningen med 209 mill. kroner. Det resterende likviditetsbehovet på 3 359 mill. kroner ble dekket gjennom en tilsvarende økning av driftskredittrammen. Ny ramme for driftskreditt ble derfor justert fra 1 133 mill. kroner til 4 492 mill. kroner.

Oppdaterte beregninger fra pensjonsleverandørene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ga et nytt anslag for pensjonskostnaden i 2019 på 13 000 mill. kroner, som er 1 200 mill. kroner høyere enn forutsatt i saldert budsjett. Dette skyldtes hovedsakelig endringer i de økonomiske forutsetningene som ligger til grunn for beregning av pensjonskostnaden, mindre pensjonsmidler enn forutsatt grunnet uventet svak avkastning i finansmarkedet høsten 2018 og noe økende befolkning. På denne bakgrunn ble basisbevilgningen til de regionale helseforetakene økt med 1 200 mill. kroner gjennom Stortingets behandling av Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019. Driftskredittrammen til de regionale helseforetakene ble samtidig redusert tilsvarende, fra 4 492 mill. kroner til 3 292 mill. kroner.

Endelig informasjon om nivået på pensjonspremie 2019 vil først være kjent høsten 2019. Regjeringen vil komme tilbake til håndtering av eventuelle bevilgningsmessige endringer.

I 2018 vedtok Stortinget nye samordningsregler for offentlig tjenestepensjon og i vårsesjonen 2019 vedtok Stortinget endringer i lov om Statens pensjonskasse med virkning fra 1. januar 2020. Regnskapsmessig vil virkningene av dette trolig måtte hensyntas i regnskapene for helseforetakene i 2019. Regjeringen vil komme tilbake til håndtering av eventuelle bevilgningsmessige endringer som følge av dette.

Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF har langsiktige avtaler med private ideelle institusjoner som årlig mottar oppdrags-/bestillerdokument fra de regionale helseforetakene. Endringer i disse institusjonenes pensjonskostnader som følge av forhold de selv i liten grad kan påvirke, håndteres som hovedregel på linje med helseforetakene. Imidlertid fikk disse virksomhetene beholde hele den positive regnskapsmessige effekten i 2014 av at levealdersjustering var blitt innført for offentlige tjenestepensjonsordninger for personer født i 1954 eller senere. Økte pensjonskostnader i årene etter 2014 vil for disse virksomhetene måtte sees i sammenheng med den positive resultateffekten dette forholdet medførte i 2014. Per 2019 begynner enkelte av de private ideelle institusjonene å nærme seg en samlet årlig kostnadsøkning som er større enn den positive resultateffekten fra 2014. Regjeringen vil komme tilbake til håndtering av eventuelle bevilgningsmessige endringer for Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF som følge av dette. Dette må også sees opp mot håndtering av og størrelsen på eventuelle regnskapsmessige effekter av de nevnte lovendringene vedtatt i 2018 og 2019.

Håndtering av pensjonskostnader og -premier 2020

Budsjettforslaget for 2020 bygger på et anslag for samlede pensjonskostnader for helseforetakene på 13 000 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift og pensjonspremier på 18 600 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Anslag for pensjonspremie for 2019 er utarbeidet på bakgrunn av en lønnsvekstforutsetning på 3,6 pst. Differansen mellom pensjonskostnad og -premie utgjør 5 600 mill. kroner, som foreslås håndtert dels gjennom bruk av premiefond og dels gjennom økning av driftskredittrammen. Det legges opp til at helseforetakene skal benytte 1 000 mill. kroner fra premiefondet til premiebetaling i 2020. Ved bruk av premiefond for å betale pensjonspremier svares det ikke arbeidsgiveravgift, og likviditetsbehovet reduseres følgelig med 141 mill. kroner. Det resterende likviditetsbehovet på 4 459 mill. kroner foreslås dekket gjennom en tilsvarende økning av driftskredittrammen. Med vedtatte endringer for 2019 i de regionale helseforetakenes driftskredittramme, innebærer dette en driftskredittramme ved utgangen av 2020 på 7 751 mill. kroner.

Endelig informasjon om nivået på pensjonskostnad i 2020 vil tidligst være kjent ultimo januar 2020, mens nivået for pensjonspremie først vil være kjent høsten 2020. Regjeringen vil komme tilbake til håndtering av eventuelle endringer.

Kap. 3732 Regionale helseforetak

Post 80 Renter på investeringslån

Bevilgningen dekker innbetalinger fra de regionale helseforetakene knyttet til renter av investeringslån som er omgjort til langsiktige lån. I 2018 innbetalte de regionale helseforetakene samlet 280,5 mill. kroner i renter på de langsiktige lånene.

Avdrag på investeringslån

Avdrag knyttet til investeringslån er todelt, det som gjelder lån tatt opp før 2008 og det som gjelder opplåning i 2008 og årene etter. I 2018 innbetalte de regionale helseforetakene samlet 1 116 mill. kroner i avdrag på sine investeringslån. Se tabell under kap. 732, post 82 for fordeling av avdrag per regionalt helseforetak.

Post 85 Avdrag på investeringslån f.o.m. 2008

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp etter 2008. I 2018 utgjorde avdrag på denne posten 483,8 mill. kroner.

Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp før 2008. Avdrag på denne posten utgjorde 632,2 mill. kroner i 2018.

Kap. 733 Habilitering og rehabilitering

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 7 mill. kroner foreslås flyttet fra kap. 733, post 21 og 79 til kap. 732, postene 72–75 knyttet til ParkinsonNet

Det er et mål i opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering at tjenestene skal styrkes og være koordinerte, tverrfaglige og målrettede og tilbys og ytes nærmest mulig brukers vante miljø. Habilitering og rehabilitering skal gis til alle som trenger det, uavhengig av alder og diagnose. Både kommuner og spesialisthelsetjenesten har ansvar for å yte rehabiliteringstjenester og habiliteringstjenester til barn, unge og voksne med medfødt eller ervervet nedsatt funksjonsevne. For å styrke det samlede tilbudet til barn, unge og voksne med habiliterings- og rehabiliteringsbehov, og samtidig sikre kontinuitet i tilbudet, er ambulant virksomhet fra spesialisthelsetjenesten et godt virkemiddel og arbeidsform. Omfanget av denne arbeidsformen bør økes og bruk av videoteknologi/telemedisin bør videreutvikles. I regelverket for innsatsstyrt finansiering er det opprettet en nasjonal særkode for registrering av ambulant virksomhet.

Det er behov for at pasienter/brukere med behov for tverrfaglige og koordinerte tjenester i større grad sikres gode forløp, herunder livsløpsoverganger hvor overgang fra ungdom til voksen er krevende for mange. Helse- og omsorgsdepartementet har bedt de regionale helseforetakene om at helseforetakene utvikler rutiner for god overføring fra barne- til voksenorientert helsetjeneste. Noen helseforetak har udekkede behov i habiliteringstjenestene for barn og voksne med sammensatte funksjonsnedsettelser, f.eks. bistand til barn med kroniske sykdommer og funksjonshemninger, og det er behov for å styrke den medisinske kompetansen i tjenestene.

Helsedirektoratets veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator legges til grunn for utvikling av faglig gode tjenester både i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Det arbeides med å utvikle kvalitetsindikatorer for lettere å kunne følge med på variasjon og kvalitetsutvikling innen habilitering og rehabilitering.

I Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017–2019 fikk Helsedirektoratet i oppdrag å innføre et verktøy (spørreskjema) i spesialisthelsetjenesten for registrering av pasientenes funksjonsnivå, uavhengig av diagnose. Det er i dag manglende nasjonal kunnskap om effekt av tjenestene som ytes. Høsten 2019 startet pilotering av et felles elektronisk verktøy der pasienten gir tilbakemelding om egen helse gjennom rehabiliteringsoppholdet. Løsningen planlegges innført nasjonalt i 2020. Dataene samles i et sentralt register, og vil kunne danne grunnlag for utvikling av nye nasjonale kvalitetsindikatorer for å følge med på variasjon og kvalitetsutvikling. Løsningen er tilrettelagt for å kunne utvides til å inkludere data fra kommunehelsetjenesten og andre måleverktøy. Pasientene vil da kunne følges gjennom hele behandlings- og rehabiliteringsforløpet

Helsedirektoratet arbeider med en samlet plan for oppfølging av hjernehelsestrategien 2018–2024, som særlig handler om ansvaret som påligger helse- og omsorgstjenestene i kommuner og i spesialisthelsetjenesten. Det er etablert et partnerskap under ledelse av Helsedirektoratet, med representasjon fra brukerorganisasjoner, Hjernerådet, de regionale helseforetakene og kommunene.

Revidert retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag ble lagt fram i 2017.

Det er også utarbeidet pakkeforløp for behandlingen av hjerneslag. Andre del, «Pakkeforløp hjerneslag fase 2- rehabilitering» vil bli iverksatt høsten 2019.

Brukere av rehabiliteringstjenester har fra 2017 fått større valgfrihet. Alle pasienter som har rett til rehabilitering kan fritt velge mellom offentlige og private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med regionale helseforetak. Rehabilitering ble i 2019 tatt med i godkjenningsordningen fritt behandlingsvalg. To rehabiliteringstjenester ble tatt inn i i ordningen i 2019 og flere tjenester vurderes inkludert i ordningen i 2020.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Formålet med bevilgningen er å stimulere til utvikling av gode habiliterings- og rehabiliteringstjenester og få fram et best mulig kunnskapsgrunnlag for utvikling av fagfeltet. Dette skjer bl.a. gjennom prosjekter som skal styrke fagutvikling og kompetanse og øke samhandlingen mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten.

Regjeringen vil prøve ut nye modeller for bedre behandling og oppfølging av pasienter med kroniske sykdommer. Helsedirektoratet har ansvaret for pilotprosjektet ParkinsonNet, som blir prøvd ut i Rogaland og Oslo, i nært samarbeid med pasientorganisasjonen Norges Parkinsonforbund. Prosjektet er evaluert og Helsedirektoratet anbefaler en videreføring av modellen for pasienter med parkinson. Modellen kan ha overføringsverdi til andre pasientgrupper med behov for støtte til å leve med og mestre sin kroniske sykdom. De regionale helseforetakene vil få ansvaret for videre arbeid med ParkinsonNet. Prosjektet hadde i 2019 et budsjett på 7 mill. kroner bevilget over kap. 733, post 21 og post 79. Midler tilsvarende 7 mill. kroner foreslås overført til de regionale helseforetakenes basisbevilgninger i 2020, jf. omtale under kap. 732, postene 72–75.

Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Behandlingsreiser til utlandet er et supplement til behandlingstilbud i Norge. Formålet med tilbudet er å gi bedret funksjon og livskvalitet for pasientgruppene som omfattes av ordningen, samt redusere symptomer forårsaket av sykdommen. Ordningen innebærer diagnosespesifikke behandlingstilbud i varmt og solrikt klima. Tilbudet skal oppfylle faglige krav og gi dokumentert nytte. Helse Sør-Øst RHF ved Oslo universitetssykehus HF har det faglige og administrative ansvaret for ordningen. Egenandelen for pasienter er omfattet av egenandelstak 2. I 2018 fikk 2373 pasienter plass på behandlingsreiser til utlandet, samt 194 ledsagere.

Post 72 Kjøp av opptrening mv.

Livsstilsprosjektet ved Feiringklinikken har som formål å bygge opp og spre kunnskap om forebygging av hjerte- og karsykdommer gjennom samhandling og livsstilsendring. Prosjektet avsluttes med endelige analyser og sluttrapport i 2020.

Post 79 Andre tilskudd

Det ble i budsjettet for 2017 omprioritert 13,7 mill. kroner til kap. 732, postene 72–75 for å etablere et behandlingstilbud i alle helseregioner til barn med ervervet hjerneskade. Det skal iverksettes behandlingslinjer i alle regioner. Arbeidet med å utarbeide nye behandlingslinjer er sluttført og skal iverksettes i alle regioner. Forløpene skal omfatte tidligrehabilitering i sykehus og samarbeid med hjemkommune om videre rehabilitering, inkludert pedagogisk tilbud.

Rehabiliteringstilbud til ryggmargsskadde

Camp Spinal er et tiltak i regi av Sunnaasstiftelsen, som i flere år har gitt rehabiliteringstilbud til ryggmargsskadde. Det arrangeres årlig motivasjons- og treningsleire for ryggmargsskadde som har pådratt seg en alvorlig skade og har fått varig funksjonsnedsettelse. Idrett og annen aktivitet er virkemidler som gir økt selvstendighet, integritet og et innholdsrikt liv. Det foreslås et tilskudd på 1,25 mill. kroner til Sunnaasstiftelsen i 2019 til dette formålet.

Kap. 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 24 mill. kroner i økt bevilgning under kap. 734, post 71 for å styrke ordningen med tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

• 22,5 mill. kroner flyttet fra kap. 734, post 71 til kap. 732, postene 72–75, knyttet til omlegging av finansiering av tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

• 19 mill. kroner i økt bevilgning under kap. 734, post 21, for å styrke tilbudet behandlingstilbudet til dømte for seksuelle overgrep

Formålet med bevilgningen er å ivareta særskilte utviklingsbehov innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Den generelle omtalen av tjenester til mennesker med psykiske lidelser og ruslidelser er omtalt under kap. 765 Psykisk helse og rusarbeid, kap. 732 Regionale helseforetak og del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. Kapittelet dekker også drift av landets kontrollkommisjoner i psykisk helsevern, utgifter til hjemhenting av psykisk syke i utlandet og tilskudd til drift av fagenheten for tvungen omsorg som drives av Helse Midt-Norge. Utvikling av pakkeforløp er finansiert over kap. 781.

Anmodningsvedtak

Helsetjenestetilbud til volds- og overgrepsutsatte

Vedtak nr. 615, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for et mer teambasert helsetjenestetilbud for å sikre tilstrekkelig kompetanse i møte med volds- og overgrepsutsatte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst.247 S (2016–2017).

Som ledd i å øke kompetansen og styrke behandlingstilbudet til volds- og overgrepsutsatte ønsker regjeringen å tilrettelegge for en bedre organisering av hjelpetilbudet. Regjeringen vil legge til rette for et mer teambasert helsetjenestetilbud til volds- og overgrepsutsatte, slik det framgår av Prop. 12 S (2016–2017).

Fra 2019 er «Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, voksne» og «Pakkeforløp for tverrfaglig spesialisert rusbehandling» implementert i tjenestene. Pakkeforløp igangsettes når en pasient henvender seg til helse- og omsorgstjenesten (for eksempel kommunal helse- og omsorgstjeneste, fastlege, spesialist, annen henviser). I første samtale er det anbefalt å spørre om vold, overgrep og andre traumatiske erfaringer. I tillegg skal behovet for umiddelbare tiltak og eventuelt behov for kriseplan vurderes. For voldsutsatte vil det også være aktuelt å planlegge sikkerhetstiltak. Hvis pasienten har mindreårige barn eller mindreårige søsken, skal deres behov også vurderes. Det vises til nærmere omtale av pakkeforløpene under kap. 781.

Behandlingstilbud for overgrepsdømte

Vedtak nr. 619, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen videreføre arbeidet med å utvikle behandlingstilbud for personer som er dømt for å ha utført seksuelle overgrep, slik at de som trenger behandling, får det.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).

I tråd med Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), vil regjeringen følge opp anmodningsvedtaket gjennom å videreføre arbeidet med å utvikle behandlingstilbud for personer som er dømt for seksuelle overgrep. På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet, i samarbeid med Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri i Oslo, fengselspsykiatrisk poliklinikk ved Oslo universitetssykehus, Kriminalomsorgen region sør og Helse Sør-Øst, siden 2015 utviklet et nytt, helhetlig behandlingsopplegg for personer dømt for seksuelle overgrep (BASIS-prosjektet). Prosjektet ble avsluttet i juni 2019 samtidig som planleggingen av et landsdekkende tilbud ble igangsatt, jf. tidligere budsjettvedtak og anbefaling fra prosjektets sluttrapport. Tilbudet er planlagt å være i drift i 2020.

Spesialisthelsetjenesten – bearbeide traumer

Vedtak nr. 934, 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre alle barn som er utsatt for menneskehandel, tilgang til spesialisthelsetjenesten slik at de raskt kan få hjelp til å bearbeide traumer.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:100 S (2016–2017), jf. Innst. 397 S (2016–2017).

Vedtaket er fulgt opp bl.a. gjennom Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) og regjeringens handlingsplan mot menneskehandel (2016). De fem regionale ressurssentrene for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har som en av sine oppgaver å bidra til kompetanseheving i helsesektoren knyttet til traumer, vold og overgrep, flyktningehelse og tvungen migrasjon. Det holdes jevnlige møter og konferanser om menneskehandel med relevante aktører på området. Bl.a. vil det høsten 2019 arrangeres et fagseminar i regi av RVTS Øst hvor nye digitale ressurser blir introdusert: Undervisningsfilmer med case basert på virkelige hendelser, og en nettportal om menneskehandel rettet spesifikt mot helse- og sosialarbeidere.

Mødre/foreldre med rusavhengighet

Vedtak nr. 632, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen gi mødre/foreldre med utfordringer knyttet til rusavhengighet tilbud om oppfølging og utredning.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:29 S (2017–2018), jf. Innst. 215 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp gjennom de seks pakkeforløpene som fra 1. januar 2019 ble innført for psykisk helse og rus. Videre vil Helsedirektoratet i løpet av høsten 2019 utarbeide et eget pakkeforløp for gravide og rus. I tillegg vil Helsedirektoratet i løpet av høsten 2019 utgi en revidert nasjonal retningslinje for gravide i LAR. Det vises til nærmere omtale av pakkeforløpene under kap. 781.

Nasjonal overdosestrategi

Vedtak nr. 636, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen innarbeide tiltak mot overdoser med sterke smertestillende medikamenter i ny nasjonal overdosestrategi.»

Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:76 S (2017–2018), jf. Innst. 216 S (2017–2018).

Helsedirektoratets nye 4-årige nasjonale overdosestrategi ble lansert av helseministeren 18. mars 2019. I denne strategien inngår også vurdering av nye tiltak for å forebygge overdoser med sterke smertestillende medikamenter.

Pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser

Vedtak nr. 840, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som sikrer at ettervern blir en integrert del av behandlingstilbudet for pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:174 S (2017–2018), jf. Innst. 348 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket anses fulgt opp gjennom arbeidet med Opptrappingsplanen for rusfeltet. Opptrappingsplanen medfører styrking av de kommunale tjenestene til rusavhengige nettopp for å bedre følge opp mennesker som har vært i rusbehandling. Videre har de seks første pakkeforløpene innenfor psykisk helse og rus blitt innført fra 2019. Behovet for oppfølging og tjenester etter endt behandling i spesialisthelsetjenesten kan være svært variert, og det er derfor viktig at det er enkeltpasientens behov som står i sentrum. Innføringen av pakkeforløp medfører også at alle skal ha en koordinator som skal bistå den enkelte i gjennomføringen av pakkeforløpet. Det er også et mål å øke bruken av individuell plan for å sikre koordinert og samordnet hjelp på pasientens premisser. Det vises til nærmere omtale av pakkeforløpene under kap. 781.

Behandling av ruslidelse

Vedtak nr. 841, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at tilbydere av døgnbehandling innen tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelse får et tydeligere ansvar for et forpliktende samarbeid med hjemkommunene om ettervern. Det skal alltid utarbeides en individuell plan for oppfølging etter behandling. Oppfølgingen skal ha mål om tilbakeføring til ordinært arbeidsliv, utdanning eller annen aktivitet, og en forpliktende plan for dette må være på plass før utskrivelse.»

Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:179 S (2017–2018), jf. Innst. 345 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp i Helsedirektoratets utarbeidelse av pakkeforløp innen rus og psykisk helse. Fra 1. januar 2019 ble de første pakkeforløpene innen psykisk helse og rus publisert og de første pasientene innen disse to pasientgruppene kunne henvises til pakkeforløp. De overordnede målene for pakkeforløpene er økt brukermedvirkning og brukertilfredshet, sammenhengende og koordinerte pasientforløp, å unngå unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølging, likeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig av hvor i landet de bor og bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner. Innføringen av pakkeforløp også innen psykisk helse og rus er et helt sentralt virkemiddel for å oppnå regjeringens mål om å skape pasientens helsetjeneste. Det vises til nærmere omtale av pakkeforløpene under kap. 781.

Pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser

Vedtak nr. 843, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere en ny finansieringsnøkkel for å sikre en tilstrekkelig og sikker finansiering av ettervernet av personer med ruslidelser både i kommuner og i spesialisthelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:179 S (2017–2018), jf. Innst. 345 S (2017–2018).

Regjeringen har fulgt opp anmodningsvedtaket ved å innføre pakkeforløp innen psykisk helse og rus der også oppfølging etter behandling inngår. De første seks pakkeforløpene på disse områdene ble innført 1. januar 2019. Det vises til nærmere omtale av pakkeforløpene under kap. 781.

Behandling for familier med alkoholproblem

Vedtak nr. 41, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen i enda større grad tilrettelegge for behandlingstilbud for hele familier med alkoholproblemer.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017-2018), jf. Innst. 38 S (2018-2019).

Vedtaket blir fulgt opp i Helsedirektoratets arbeid med pakkeforløpet «Pakkeforløp familie og rus». Dette arbeidet vil starte i løpet av høsten 2019 og vil etter planen lanseres i løpet av 2020.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til godtgjøring og andre utgifter for kontrollkommisjonene innen det psykiske helsevernet.

Der det er personer under psykisk helsevern etter lov av 2. juli 1999 nr. 62, skal det være en kontrollkommisjon. Landet har 54 kontrollkommisjoner. Kontrollkommisjonene ivaretar rettssikkerheten til pasienter i møte med det psykiske helsevernet. Kommisjonen skal gjennomgå alle vedtak om tvungent psykisk helsevern og tvungen observasjon. Kontrollkommisjonen er klageinstans for de fleste vedtak etter psykisk helsevernloven, og skal i tillegg drive velferdskontroll. Enkelte av de vedtak kontrollkommisjonen fatter, kan pasienten få overprøvd av domstolene etter tvisteloven kap. 36, jf. psykisk helsevernloven § 7-1. De siste 10 årene har antall slike klagesaker som har blitt brakt til domstolene fordoblet seg, og ligger nå på om lag 250 per år. Helsedirektoratet forbereder alle disse sakene for staten og har prosessansvar i 50 stk. årlig. Helsedirektoratet har et faglig og praktisk oppfølgingsansvar overfor kommisjonene. Den økonomiske forvaltningen er delegert til fylkesmennene gjennom embetsoppdrag og fullmaktsbrev.

I oppfølgingen av kontrollkommisjonene har Helsedirektoratet avholdt en samling for alle ledere og varaledere (Lederforum), årskonferanse for alle medlemmene og egen opplæring av alle nye medlemmer. Det er utviklet e-læringsprogram som vil inngå som del av opplæringen fra 2019, med et eget kurs om kravet om manglende samtykkekompetanse. Helsedirektoratet har etablert en ressursgruppe for kontrollkommisjonene for å sikre god og lik praksis på landsbasis. Ressursgruppen består av kommisjonsledere fra hver helseregion som vil bistå Helsedirektoratet med normering av rutiner og praksis og gi faglig veiledning og støtte til kommisjoner innen sin region. Det er gitt informasjon og laget maler knyttet til nye regler om krav til behandling av personopplysninger. I 2019 vil direktoratet arrangere kontrollkommisjonskonferanse og lederforum. Ressursgruppen vil fortsette sitt arbeid. E-læringsprogrammene som er utviklet vil implementeres, både overfor kontrollkommisjoner, landets fylkesmenn, i psykisk helsevern og for henvisende instans som fastleger og legevaktsleger.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Behandling av personer som er dømt for seksuelle overgrep

Det er behov for å styrke behandlingstilbudet for personer som er dømt for seksuelle overgrep. I 2015 ble det satt i gang et prosjekt for kartlegging og behandling av denne gruppen, i samarbeid mellom Helsedirektoratet, Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, fengselspsykiatrisk poliklinikk ved Oslo universitetssykehus, Kriminalomsorgen region sør og Helse Sør-Øst RHF. Prosjektet har som mål å utvikle et helhetlig behandlingstilbud til personer som er dømt for seksuallovbrudd, bidra til økt kunnskap om seksuallovbruddsdømte gjennom systematisk kartlegging av kjente statistiske risikofaktorer, samt formidle erfaringer med den valgte behandlingstilnærmingen til relevante aktører og samarbeidspartnere (kriminalomsorgen, helsetjenesten i fengsel og spesialisthelsetjenesten). Tilbudet gis i dag kun ved enkelte fengsler. Prosjektet er i avsluttende fase og det er utarbeidet en sluttrapport. Som ledd i Opptrappingsplanen mot vold og overgrep ble det for 2019 bevilget 19 mill. kroner med halvårseffekt for å etablere et landsdekkende behandlingstilbud basert på kunnskapen fra prosjektet. For 2020 foreslås det totalt 38 mill. kroner (helårsvirkning) til gjennomføring av tilbudet på landsbasis.

Heroinassistert behandling

Regjeringen foreslår at det gjennomføres et 5-årig prøveprosjekt med heroinassistert behandling (HAB) med oppstart andre halvår 2020. Som en del av prosjektet foreslås det å gjennomføre en følgeevaluering i regi av Helsedirektoratet for å kunne innhente mer kunnskap om HAB. Det foreslås å bevilge 2,5 mill. kroner til følgeevalueringen. Det vises til omtale av prosjektet under kap. 732, post 70.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Arbeidet med revisjon av nasjonal faglig retningslinje for opioidavhengighet intensiveres i 2019 og vil sendes på høring før årsskiftet. Nasjonal faglig retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering med tre anbefalinger var på høring våren 2019 og blir publisert høsten 2019. Implementering av anbefalingene vil blant annet koordineres med implementeringsaktiviteter tilknyttet Nasjonal faglig retningslinje om svangerskapsomsorgen. Planlagt oppstart av øvrige deler av retningslinjen er i 2020. Arbeidet med implementering av veileder for rusmestringsenhetene, i et samarbeid mellom blant andre kriminalomsorgsdirektoratet, Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter og Helsedirektoratet, ble videreført i 2018 og avsluttes i 2019.

Bruk av tvang i psykisk helsevern

Det er et prioritert mål for regjeringen å redusere bruk av tvang i psykisk helsevern. Selv om alle former for tvangsbruk er strengt regulert, er det fortsatt mange pasienter som mottar helsehjelp under tvang i det psykiske helsevernet. Tallene for 2018 viser at både omfanget av tvangsinnleggelser og bruk av tvangsmidler har økt sammenliknet med 2017. Antall tvangsinnleggelser økte fra 7509 i 2017 til 7849 i 2018. I Helse Nord er det en liten reduksjon, mens i Helse Midt-Norge er omfanget uendret. Omfanget økte i Helse Sør-Øst og Helse Vest. I tillegg økte antall pasienter med tvangsmiddelvedtak fra 1995 i 2017 til 2164 i 2018. Økningen skjer i alle regioner, bortsett fra i Helse Nord hvor omfanget reduseres noe fra 2017 til 2018. Foreløpig har vi ikke sikker kunnskap om årsakene til økningen. En mer komplett og korrekt registrering av tvangsvedtak kan være en mulig faktor.

Høsten 2017 ble psykisk helsevernloven revidert og vilkårene for tvungen tilbakeholdelse og behandling under tvang ble innskjerpet. Endringen gjelder økt selvbestemmelse gjennom innføring av krav om manglende samtykkekompetanse som vilkår for tvungen observasjon, tvungent psykisk helsevern og behandling uten eget samtykke.

Helsedirektoratet utarbeider årlig statistikk over kontrollkommisjonenes virksomhet og behandling av klager på tvungent helsevern. Av de 1400 klagene kontrollkommisjonene behandlet i 2017, fikk klageren medhold i 13 pst. av sakene. Medholdsandelen er med dette økende.

Helsedirektoratet vil i 2019 jobbe videre med indikatorutvikling for tvangsfeltet og tilgjengeliggjøring av styringsdata i nettbaserte publiseringsløsninger for statistikk. Direktoratet vil i løpet av året spesielt jobbe med analyser som belyser effekt av lovrevideringen i 2017. Det er særlig behov for å etablere indikator for tvangsbehandling siden tvangsmedisinering oppleves av mange som svært inngripende.

Regjeringen har i Granavoldenplattformen slått fast at det skal foretas en revisjon av alle tvangshjemler basert på anbefalingene fra Tvangslovutvalget. Utvalget la fram sin innstilling i NOU 2019: 14 Tvangsbegrensningsloven — Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten. Forslagene er sendt på alminnelig høring med frist 16. desember 2019.

Post 70 Hjemhenting ved alvorlig psykisk lidelse mv.

Bevilgningen på posten dekker utgifter ved hjemsendelse av utenlandske borgere med alvorlige psykiske lidelser og hjemhenting av norske borgere ved alvorlige psykiske lidelser som befinner seg i utlandet.

Post 71 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

Ved lov av 15. juni 2001 nr. 64 om endringer i straffeloven og i enkelte andre lover (endringer i ikraftsetting av strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner, samt endringer i straffelovens § 39a), som trådte i kraft 1. januar 2002, ble det besluttet å etablere en egen fagenhet for tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede lovbrytere. Ansvaret for drift av Fagenhet for tvungen omsorg er lagt til Helse Midt-Norge. Utgiftene til drift og videre investeringer dekkes over denne posten. Tilsvarende gjelder kostnader knyttet til gjennomføring av særreaksjonen utenfor fagenheten. Fra januar 2002 til august 2019 er til sammen 25 personer dømt til tvungen omsorg. Per august 2019 er en person innlagt i fagenhetens sengepost for gjennomføring av særreaksjonen tvungen omsorg etter straffelovens § 63. I tillegg er to personer med dom til fengselsstraff og/eller forvaring innlagt etter straffegjennomføringsloven § 12 etter avtale med Kriminalomsorgen. Gjennomsnittlig belegg har de siste årene vært om lag fire personer (2017–2019). 11 personer befinner seg i kommunale tiltak under fagenhetens ansvar (for gjennomføring av dom til tvungen omsorg). Dom til tvungen omsorg er opphørt for 13 personer i perioden 2002–2019. Fra januar 2002 til august 2019 har det vært 43 kjennelser fra retten om innleggelse ved fagenheten for gjennomføring av varetektsurrogat etter straffeprosessloven § 188 og/eller rettspsykiatrisk undersøkelse etter straffeprosessloven § 167 (26 kjennelser for § 188, 17 for § 167).

Posten forelås styrket med 24 mill. kroner i 2020. Samtidig foreslås 22,5 mill. kroner overført til de regionale helseforetakenens basisbevilgninger over kap. 732, post 72–75. Det vises til nærmere omtale av endringene i finansiering av ordningen under kap. 732.

Post 72 Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus

Kompetansesentrene i sikkerhets-, fengsels- og Rettspsykiatri (SIFER)

Behandling og oppfølging av personer med alvorlige psykiske lidelser som begår grove kriminelle handlinger, stiller særlig krav til kompetanse. De tre regionale kompetansesentrene og sikkerhetsavdelingene (Oslo, Bergen og Trondheim) har spesialkompetanse innen fagområdene sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri som overføres både til lokale sikkerhetsavdelinger og til allmennpsykiatriske avdelinger ved behov. Driften av kompetansesentrene er forankret i de regionale helseforetakene. Nytt kompetansesenter ble startet i Helse Nord i 2018. De regionale kompetansesentrene har etablert et nasjonalt kompetansenettverk seg imellom for å styrke de nasjonale forsknings- og fagutviklingsprosjektene innenfor de tre fagområdene. Det forslås å videreføre tilskuddet til kompetansesentrene i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.

Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf)

Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo (Seraf) har en omfattende virksomhet og er en viktig instans i å utvikle kompetanse, kunnskap og kvalitet på rusfeltet, i særlig grad innen spesialisthelsetjenesten/tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Tilskuddet til Seraf foreslås videreført i 2020.

Kap. 737 Historiske pensjonskostnader

Post 70 Tilskudd

Det ble i 2019 etablert en tilskuddsordning til dekning av ideelle og andre virksomheters historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning. Ordningen er hjemlet i lov 1. mars 2019 nr. 3 om tilskudd til visse private virksomheter med offentlig tjenestepensjonsordning og reguleres nærmere i forskrift.

Historiske pensjonskostnader er framtidige kostnader knyttet til tidligere opptjente pensjonsrettigheter i offentlig tjenestepensjonsordning, som forfaller til betaling etter at opptjeningen er avsluttet. Fra 1970-tallet var det gjengs oppfatning om at lønns- og pensjonsordningene for ansatte i ideelle virksomheter som leverer helse- og sosialtjenester til det offentlige skulle være tilnærmet lik de som gjelder for ansatte i offentlig tjeneste.

Mange ideelle virksomheter innenfor disse tjenestene har derfor hatt offentlige tjenestepensjonsordninger for sine ansatte, hovedsakelig i KLP. Ut over 2000-tallet er det tidligere tette samarbeidet blitt erstattet av marked med konkurranse.

Ordningen skal gjelde privat virksomhet med offentlig tjenestepensjonsordning som har levert lovpålagte spesialisthelsetjenester og barneverntjenester som staten nå er ansvarlig for. Ordningen skal ikke gjelde for de tolv ideelle sykehusene med driftsavtale (bl.a. Diakonhjemmet og Haraldsplass), de 19 kirkelige familievernkontorene, medlemmer i Statens pensjonskasse, Overføringsordningens sikringsordning eller kommuner som har overtatt privat virksomhet. Kostnader knyttet til legeordningen og den lovfestede sykepleierordningen dekkes ikke. Opptjeningstidspunkt for tilskuddsordningen ble satt til 1. januar 2019.

De regionale helseforetakene og Bufdir har avtalefestet at de private skal dekke pensjonskostnadene selv i avtaleperioden. Kompensasjon av kostnader som allerede er dekket av eksisterende avtaler frarådes av utvalget og er normalt i strid med reglene om offentlige anskaffelser. Tilskudd kan derfor ikke dekke slike kostnader før avtalene er reforhandlet eller avsluttet. På bakgrunn av dette reduseres tilskuddet vesentlig i 2019. Svært få avtaler utløper før 2021.

Totale utgifter i 2020 anslås til om lag 100 mill. kroner. Beløpet inkluderer administrative utgifter. Anslaget er usikkert. Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordningen, også for den delen som gjelder statlige barnevernstjenester. Det foreslås derfor at 5 mill. kroner bevilges på kap. 740, post 21, mens om lag 95 mill. kroner bevilges på kap. 737, post 70.

Anmodningsvedtak

Ideelle organisasjoners pensjonsforpliktelser

Vedtak nr. 1117, 21. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med en ordning for kompensasjon av ideelle organisasjoners pensjonsforpliktelser vurdere nærmere målgruppe og virkeperiode.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 129 S (2016–2017), jf. Innst. 401 S (2016–2017). Det vises i den forbindelse til komiteens merknad i Innst. 11 S (2018–2019), hvor Stortinget ba om at målgruppe og virkeperiode ble vurdert nærmere.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom lov av 1. mars 2019 nr. 3 om tilskudd til visse private virksomheter med offentlig tjenestepensjonsordning, som regulerer tilskudd til virksomheter som har levert spesialisthelsetjenester og statlige barneverntjenester. Opptjeningstidspunkt for tilskuddsordningen ble satt til 1. januar 2019. Det vises for øvrig til anmodningsvedtak 82 (2018–2019).

Programkategori 10.40 Sentral helseforvaltning

Utgifter under programkategori 10.40 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.40 fordelt på postgrupper

Kap. 740 Helsedirektoratet

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 5 mill. kroner i økt bevilgning til arbeid med pakkeforløp

• 5 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til arbeidet med å forberede sammenslåing av egenandelstak 1 og 2

• 2 mill. kroner i økt bevilgning til styrking av kontrollen med tannlegers praktisering av regelverk og takstbruk

• 7 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til lavere administrasjonsutgifter for tilskuddsordningen med historiske pensjonskostnader

• 18 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til elektronisk utveksling av trygderefusjoner innenfor EU/EØS

• 19,8 mill. kroner flyttet til kap. 701, post 72 knyttet til drift av nasjonale e-helsetjenester

• 12,2 mill. kroner flyttet fra kap. 2756, post 71 knyttet til dekning av Helfo sine forvaltningskostnader ved stønader til helsetjenester i USA

• 6,5 mill. kroner flyttet fra kap. 714, post 21 knyttet til oppgaver på levevaneområdet

Samfunnsoppdrag

Helsedirektoratet skal bidra til at flere har god helse, at helseforskjellene blir mindre mellom folk og at flere får god og sikker behandling. Direktoratet understøtter også at pasienter og brukere skal få møte en samordnet tjeneste og tilrettelegger for økt samfunnssikkerhet og beredskap. Hovedaktivitetene er å:

• gi råd om kosthold, fysisk aktivitet, psykisk helse, alkohol og tobakk

• redusere helseforskjeller ved å samarbeide med helsesektoren og andre sektorer som skole, transport, nærmiljø og arbeidsliv

• sammen med helsepersonell og brukere utvikle tjenestene

• bidra til at pasientene får oppfylt sine rettigheter og påvirker behandling og tjenestetilbud

• videreutvikle og drifte finansieringsordningene for helsetjenestene og pasientene

• sikre at pasienter møter helsepersonell som har riktig utdanning og kompetanse

• ta ansvar for å koordinere helsetjenesten i en stor krise

• følge med på helseutviklingen og foreslå tiltak som skal gi folk bedre helse

Roller

Helsedirektoratet er som fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet utfører oppgaver innen tre ulike roller:

• Fagrollen; Helsedirektoratet er fagorgan på folkehelse-, levekårs- og helse- og omsorgstjenesteområdet. Direktoratet skal være en pådriver for kunnskapsbasert arbeid, og sammenstille kunnskap og erfaring i faglige spørsmål og opptre nasjonalt faglig normerende.

• Forvaltningsrollen; Direktoratet har en rekke forvaltningsoppgaver, herunder myndighet til å anvende og fortolke lov og regelverk innenfor folkehelse og helse- og omsorgssektoren.

• Gjennomføre vedtatt politikk; Helsedirektoratet skal sikre at vedtatt politikk settes i verk i tråd med føringene som Helse- og omsorgsdepartementet gir. Direktoratet har ansvaret for å oppnå fastlagte mål og prioriteringer i tråd med styringssignalene fra departementet.

Myndighetsfunksjoner

Helsedirektoratet forvalter 24 lover innenfor helse- og omsorgssektoren, og utfører en rekke oppgaver etter delegering fra Helse- og omsorgsdepartementet, herunder forvalte, informere om og fortolke lover og forskrifter innenfor helse- og omsorgssektoren og på folkehelseområdet. I helse- og omsorgstjenesteloven av 2011 § 12-5 og i spesialisthelsetjenesteloven av 1999 § 7-3 er Helsedirektoratets ansvar knyttet til nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og kvalitetsindikatorer fastsatt. I folkehelselovgivningen er Helsedirektoratets ansvar innen folkehelsearbeid fastsatt.

Folkehelse

Helsedirektoratet skal bidra til å nå regjeringens tre nasjonale mål for folkehelsepolitikken, WHOs mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) samt FNs bærekraftsmål om god helse, jf. Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har, på oppdrag fra Helsedirektoratet, gjennomført en metodisk testing av et forslag til spørreskjema om livskvalitet. Det ble gjennomført en pilot basert på dette spørreskjemaet i Hallingdal på oppdrag av Hallingdal regionråd. Helsedirektoratet skal i 2020, sammen med Folkehelseinstituttet, fortsette arbeidet med å innhente og publisere data om livskvalitet i befolkningen. Veiviseren om psykisk helse og livskvalitet er et praktisk hjelpemiddel til kommunenes tverrsektorielle folkehelsearbeid. Helsedirektoratet skal i 2020, som oppfølging av Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024), sikre at veiviseren videreutvikles, bl.a. gjennom erfaringer som gjøres i Program for folkehelsearbeid i kommunene.

Strategi mot ensomhet (2019–2023) ble lagt fram som en del av Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga. Målet er å forebygge ensomhet i befolkningen generelt, og blant unge og eldre spesielt. Helsedirektoratet vil være sentral i oppfølgingen av strategien.

Helsedirektoratet samarbeider med Utdanningsdirektoratet om Partnerskap mot mobbing. Flere fylker er i gang med lokale partnerskap mot mobbing. Målet er bedre samarbeid om lokale tiltak i arbeidet mot mobbing.

Helsedirektoratet deltar i 0–24-samarbeidet som bidrar til samordning av tjenestene til utsatte barn og unge i kommunene. Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge ferdigstilles i 2019. Retningslinjen er utarbeidet i et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Politidirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Retningslinjen inneholder anbefalinger til kommunene om hvordan de kan sørge for å oppdage utsatte barn, unge og familier på et tidligere tidspunkt samt å sikre oppfølging.

Helsedirektoratet arbeider med kommunikasjon for å hjelpe befolkningen til å ta gode selvstendige valg på levevaneområdet. Dette arbeidet skal videreføres i 2020. Den overordnede digitale kommunikasjonssatsingen «Bare du kan si ja til endringer» setter levevaneområdene mer i sammenheng og skal gjøre det enklere for målgruppene å finne verktøy og hjelpemidler for vaneendring. Psykisk helse inngår i kommunikasjonssatsingen for å se levevaner og psykisk helse i sammenheng.

Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021) legger rammen for de fleste av Helsedirektoratets oppgaver på kostholdsområdet. Resultater fra midtveisevalueringen i 2019 vil gi føringer for det videre arbeidet med kosthold. Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltid i barnehagen med tilhørende implementeringsmateriell foreligger i revidert versjon fra 2018. Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga løfter fram betydningen av gode mat- og måltidsordninger både i barnehage, skole og SFO, herunder tiltak for å spre gode modeller for frokostordninger. En nordisk merkevarestrategi for Nøkkelhullet ble ferdigstilt i 2019. Det er et mål at 60 pst. av befolkningen innen 2021 opplever at Nøkkelhullet gjør det enklere å velge sunnere.

Ny handlingsplan for fysisk aktivitet legges fram høsten 2019 med tiltak for perioden 2020–2030. Overordnede mål, strategier og innsatsområder i handlingsplanen er omtalt i Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga. Handlingsplanen skal bidra til å gjøre fysisk aktivitet til et naturlig valg for alle – uavhengig av alder, kjønn, etnisk og sosial bakgrunn. Planen er utarbeidet i et nært samarbeid med berørte departementer. Helsedirektoratet har bidratt i utviklingsarbeidet og vil ha en viktig rolle i oppfølgingen.

En ny nasjonal tobakksstrategi for 2019–2021 ble lagt fram som en del av Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga. Strategien danner grunnlaget for Helsedirektoratets arbeid på tobakksområdet.

Registerings- og tilsynsordningen for tobakkssalg trådte i kraft 1. januar 2018. Per juli 2019 er over 8000 salgssteder og grossister registrert. Gjennom ordningen har Helsedirektoratet og kommunene fått en systematisk oversikt over tilsynsobjekter. Helsedirektoratets oppgaver er finansiert med 2,9 mill. kroner i gebyrinntekter over kap. 3740, post 04, som dekker drift av registeret og tilsyn. Helsedirektoratet vil også få oppgaver i forbindelse med et nytt system for sporing og sikkerhetsmerking av tobakksvarer. Oppgavene er finansiert av en sektoravgift på 15 mill. kroner, jf. kap. 5572, post 75, og 2,3 mill. kroner knyttet til søknadsgebyrer, jf. kap. 3740, post 04. Helsedirektoratet vil også få nye oppgaver som følge av gjennomføringen av EUs nye tobakksdirektiv. Disse er finansiert med 4 mill. kroner knyttet til gebyrinntekter, jf. kap. 3740, post 04.

Helsedirektoratet har styrket kommunenes kompetanse på alkohollovområdet bl.a. med lansering av en ny og digital håndbok i alkoholloven, gjennom en nasjonal alkohollovkonferanse for alle landets kommuner og gjennom fylkesmennene og de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål. Helsedirektoratet vil i 2020 arbeide videre med å forbedre den kommunale forvaltningen av alkoholloven.

Helsedirektoratet har i 2018 og 2019 synliggjort betydningen av retningslinjer for rusmiddelbruk i arbeidslivet. Helsedirektoratet vil i 2020 bidra til økt bevissthet rundt holdninger til alkohol i arbeidslivet.

Det er et mål å øke oppmerksomheten om eldre og rus, jf. Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020). Helsedirektoratet vil i 2020 lansere en kommunikasjonssatsing der temaet er eldre og alkohol.

Tall fra Ungdata (nasjonale resultater 2019) tyder på at det de siste to årene har vært en økning i bruk av cannabis, både på ungdomstrinnet og i videregående skole. Helsedirektoratet vil i 2020 i samarbeid med fagmiljøer og frivillige organisasjoner rette oppmerksomhet mot konsekvenser ved bruk av cannabis.

Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens har bl.a. som mål å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 pst. innen 2020 sammenliknet med 2012. Nasjonal strategi mot hepatitter har som mål å eliminere hepatitt C som folkehelseproblem i Norge. Helsedirektoratet har en viktig rolle i å lede implementeringen av arbeidet både mot antibiotikaresistens og mot hepatitter.

Internasjonalt deltar Helsedirektoratet bl.a. i EUs Joint Action for å styrke arbeidet med implementering av det internasjonale helsereglementet og styrke samarbeidet i EU mot alvorlige grensekryssende helsetrusler (JA SHARP) og gjennom EUs Joint Action mot antibiotikaresistens og helsetjenesteassosierte infeksjoner. Helsedirektoratet deltar som observatør i EU Healthy Gateways Joint Action.

Nasjonale kvalitetsindikatorer

I løpet av 2018 ble det utviklet 9 nye nasjonale kvalitetsindikatorer, 3 indikatorer ble faset ut, og 3 indikatorer ble revidert og publisert med nye tall. Det ble utviklet nye indikatorer innen områdene infeksjon, kreft, diabetes, tannhelse, og pasient- og brukererfaringer. Det ble foretatt nødvendig revisjon av indikatorer innen psykisk helsevern, akuttmedisinske tjenester, hjerte- og karsykdommer, og innen tannhelse. Antall kvalitetsindikatorer har økt til 177 ved utgangen av 2018. Det leveres et kapittel med resultater fra de nasjonale kvalitetsindikatorene til den årlige stortingsmeldingen om Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten.

I 2018 ble det igangsatt arbeid med å utvikle kvalitetsindikatorer for pakkeforløp psykisk helse og rus, pakkeforløp for hjerneslag, fastlege og legevakt. Dette arbeidet fortsetter og prioriteres i 2019. I tillegg skal det utvikles kvalitetsindikatorer innenfor smittevern. I løpet av 2019 vil det utarbeides en ny handlingsplan for kvalitetsindikatorsystemet for perioden 2020–2023. Handlingsplanen vil omfatte en diskusjon av rammeverket, vurdering og oppdatering av styringssystemet, og ny plan for publisering.

Styringsinformasjon

Helsedirektoratet har i oppdrag å analysere og følge med på utvikling og variasjon i spesialisthelsetjenesten og for kommunale helse- og omsorgstjenester, deriblant det lovpålagte kommunale døgntilbudet for øyeblikkelig hjelp og grenseflaten mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Styringsinformasjon av god kvalitet er et viktig grunnlag for effektiv ressursutnyttelse og forbedringsarbeid i både spesialist- og primærhelsetjenesten. I 2018 gjennomførte Helsedirektoratet gjennom SAMDATA-prosjektene flere analyser med ulike tema for helse- og omsorgstjenester. Hovedresultatene for spesialisthelsetjenesten i 2018 omtales under programkategori 10.30 Spesialisthelsetjenester.

Av andre analyser innen somatisk spesialisthelsetjeneste ble det blant sett nærmere på hva som kjennetegner eldre pasienter som mottar omfattende eller mange tjenester. For somatiske tjenester ble det også sett nærmere på utvikling i kirurgisk behandling, rehabilitering, samt produktivitet ved helseforetak og sykehus. For psykisk helsevern ble det gjennomført analyse av innbyggeres bruk av tjenester innen både voksne og barn og unge. Helsedirektoratet utarbeider også tertialvise følge med-rapporter for Fritt behandlingsvalg-ordningen.

Førerkort

Helsedirektoratet har i 2018 deltatt i et program for digitalisering av førerkortfeltet sammen med Vegdirektoratet, Direktoratet for e-helse og Politidirektoratet. Programmet har fått 15 mill. kroner i støtte fra Difis medfinansieringsordning og går fra 2018 til 2020. Programmet er en oppfølging av prosjektet Vilkår for førerrett. Det skal utvikles en digital helseattest med beslutningsstøtte integrert i EPJ, og konklusjonen skal kunne overføres direkte fra EPJ til Statens vegvesen. Det er lagt opp til at tungbilsjåfører, eldre og andre som må levere helseattest for å fornye førerkortet, deretter kan få førerkortet tilsendt og slippe å møte på trafikkstasjonen med helseattesten. Fylkesmannen behandler rundt 10 000 saker som gjelder inndragning av førerkort på grunn av helsesvekkelse. Nærmere 200 saker blir sendt til uttalelse i Helsedirektoratet etter klage til Politidirektoratet.

Helseregistre

Helsedirektoratet leverer styringsinformasjon både gjennom utleveringer av data/statistikk og gjennom utvikling av nye publiseringsløsninger. Det ble i 2017 utført om lag 1 428 utleveringer av data og statistikk, og nivået ligger på omtrent samme nivå i 2018. Følgende leveranser av styringsinformasjon omfattes:

• Dashbord med nasjonale styringsmål for spesialisthelsetjenesten. Tertialvis

• Dashboard for aktivitet i somatiske sykehus. Tertialvis

• Aktivitets- og forløpsindikatorer for pakkeforløp kreft. Månedlig

• Tid til tjenestestart for utvalgte pasientgrupper. Tertialvis

• Konsesjonsdata til RHF. Årlig

• Anonyme data til RHF. Månedlig

• Gjestepasientoppgjøret psykisk helsevern og TSB. Månedlig

• Gjestepasientoppgjøret somatikk. Månedlig

• Data for oppfølging av private rehabiliteringsinstitusjoner. Tertialvis

• Data for oppfølging av private spesialister. Tertialvis

• Data til Mine Pasientreiser. Ukentlig

• Ventetider, fristbrudd, pasientrettigheter. Månedlig

• Data innen fastlege og legevakt er publisert for kommuner og bydeler. Dette inneholder bl.a. diagnoseopplysninger og takster.

• Indikatorer og data for utvalgte pasientgrupper er publisert for kommuner og bydeler.

• Koblede data (KPR og NPR) innen demens er publisert for kommuner og bydeler

• Datagrunnlag for ISF

• Nasjonale kvalitetsindikatorer

• Utleveringer til OECD, WHO og Nomesko

NPR har en formell nøkkelregisterrolle overfor Hjerte- og karregisteret, Kreftregisteret, Mine pasientreiser og Kjernejournal, i tillegg legger Helsedirektoratet til rette for deling og gjenbruk av data fra NPR og KPR gjennom 1 200 årlig utleveringer. I samarbeid med Direktoratet for Atomsikkerhet og Strålevern (DSA) er det påbegynt et arbeid for leveranse av stråledosedata.

Kommunene kan nå finne egne nøkkeltall på nett. Sender en kommune inn nye meldinger med bedre datakvalitet, vil publiseringsløsningen være oppdatert dagen etter med nye tall. Løsningen for leveranser av data til bl.a. SSB fungerer på samme måten og oppdateres også daglig etter hvert som etaten får inn nye data. SSB mottar nå ukentlig nyeste versjon av data fra omsorgstjenestene på avtalt format slik at de kan oppdatere sine statstikkløsninger.

Personell, kompetanse, autorisasjon mv.

Det er i 2018 behandlet om lag 20 200 søknader om autorisasjon og lisens fra søkere over hele verden, og 1 777 søknader om offentlig spesialistgodkjenning og forlengelse av tilleggsattest for allmennleger. 16 416 autorisasjoner og 2 500 lisenser, fordelt på 29 profesjoner, ble innvilget. Det ble gitt 1 065 avslag og 205 avslag med praksisløp. Avslagene utgjør 6,3 pst. av de behandlede søknadene. Det er innvilget flest autorisasjoner innenfor profesjonene sykepleiere (5 268), helsefagarbeidere (4 139), leger (1 770), vernepleiere (864) og fysioterapeuter (455). Det var i 2018 en betydelig nedgang i antall autorisasjoner som ble gitt til leger (25 pst.), reseptarfarmasøyter (38 pst.) og helsefagarbeidere (11 pst.). Nedgangen kan forklares med at disse gruppene må gjennomføre tilleggskrav (språktest, kurs i nasjonale fag og fagprøve) etter at de er vurdert jevngode, eller å inneha nødvendig kyndighet før autorisasjon kan innvilges. Søkerne kan først få innvilget autorisasjon etter at alle krav er gjennomført.

Fritt behandlingsvalg og Velg behandlingssted på helsenorge.no

Helsedirektoratet har ansvar for forvaltning av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg og for informasjonstjenesten Velg behandlingssted, som skal gi pasienter grunnlag for å gjøre gode valg av behandlingssted i spesialisthelsetjenesten basert på ventetid, kvalitet og geografi. Tjenesten viser forventede ventetider til om lag 300 undersøkelser og behandlinger ved alle tilgjengelige behandlingssteder innen det offentlige, private med avtale og private med godkjenning. På oppdrag fra departementet har Helsedirektoratet i 2018 jobbet med innfasing av rehabilitering i fritt behandlingsvalgs godkjenningsordning. To tjenester innen rehabilitering ble faset inn fra 1. januar 2019. Direktoratet jobber med innfasing av flere tjenester i ordningen fra 2020. Helsedirektoratet har startet et eget prosjekt om visning av avtalespesialistene på Velg behandlingssted i samarbeid med Direktoratet for e-helse og de regionale helseforetakene. I 2018 var det 516 445 besøk (opp 2,5 pst. fra 2017) på nettsiden Velg behandlingssted, og 28 522 (opp 11,6 pst. fra 2017) telefonhenvendelser. Det arbeides med å etablere nye tekniske løsninger som sikrer enkel og effektiv drift.

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Nasjonalt velferdsteknologiprogram ledes av Helsedirektoratet i samarbeid med Direktoratet for e-helse og KS. Programmet består av flere prosjekter: teknologi for trygghet- og mestring, medisinsk avstandsoppfølging av kronisk syke, arkitektur og infrastruktur, og sosial kontakt og verktøy for barn med nedsatt funksjonsevne. Programmet skal videreføres ut 2020. Se omtale av prosjektene under kap. 701, post 21, kap. 761, post 21 og 68, og kap. 762, post 21 og 63.

HELFO

Helfo er Helsedirektoratets ytre etat. Helfo forvalter i overkant av 34 mrd. kroner til stønad til enkeltpersoner som følge av rettigheter gitt i folketrygdlovens kapittel 5 og til oppgjør til behandlere og leverandører av helsetjenester. Følgende overordnede mål er knyttet til Helfos virksomhet:

• Finansieringsordninger som bidrar til likeverdige og effektive helsetjenester av riktig kvalitet

• Rett ytelse til rett tid

• Veiledning og servicetjenester med riktig kvalitet

• Effektiv ressursutnyttelse i forvaltning av helserefusjonsområdet

Servicetjenester – informasjon og veiledning

Servicetjenester til brukere og behandlere omfatter informasjon og veiledning på telefon, nett og øvrige kanaler og selvbetjeningsløsninger som bytte av fastlege og utstedelse av europeisk helsetrygdkort. All informasjon til private brukere fra Helfo er samlet på helsenorge.no. Besøkstallene til helsenorge.no har økt betydelig og gjennomsnittlig besøk på nettsiden per måned er nær 2,2 millioner i 2018, mens tilsvarende tall for 2017 var 1,6 millioner. Besøk på Helfos innhold utgjør nær 12 pst. og antallet har økt med vel 5 pst. siste år. Bruken av selvbetjeningsløsningene på nett øker stadig. I 2018 ble i underkant av 87 pst. av fastlegebyttene og nær 92 pst. av bestillingene av europeisk helsetrygdkort foretatt gjennom selvbetjeningsløsningene på helsenorge.no. Nettstedet helfo.no er etablert som informasjonssted for behandlere. Portalen gir informasjon om forhold som avtaleinngåelse med Helfo, hvordan sende inn refusjonskrav og motta utbetaling og informasjon om regelverk, takster og refusjoner. I 2018 hadde helfo.no i alt 1,8 millioner nettbesøk fra helseaktører. I 2018 mottok Helfo i alt 476 000 telefonhenvendelser fra innbyggere (privatpersoner og helseaktører), en nedgang på 18 pst. fra 2017. Reduksjon i antall henvendelser på telefon er et resultat av at stadig flere finner informasjon på nettsidene og benytter seg av selvbetjeningsløsningene. Veiledningstjenesten Helsenorge (tidligere 800HELSE) hadde alene 317 000 henvendelser i 2018. Brukertilfredsheten var på 87 pst., noe som betyr at kvaliteten på telefontjenesten er høy og ventetiden akseptabel. Veiledningstelefonen for helseaktørene hadde nær 80 000 henvendelser i 2018. Andel fornøyde brukere var på 88 pst.

Fritt behandlingsvalg

Helfo behandler søknader fra private behandlingsinstitusjoner om å bli godkjent som helsetilbud innenfor ordningen Fritt behandlingsvalg. Helfo mottok 24 nye søknader til behandling i 2018 og det er per utgangen av året 45 godkjente leverandører. Krav til saksbehandlingstid er 6 uker, men oppnås kun i 50 pst. av sakene. Hovedårsaken til manglende måloppnåelse er at mange av søknadene har utilstrekkelig dokumentasjon på søknadstidspunktet. Det gjelder særlig for vilkårene knyttet til bemanning og kompetanse. Samarbeidet med andre relevante aktører som de regionale helseforetakene, Norsk pasientregister og fylkesmennene er videreutviklet i 2018.

Fristbrudd

Helfo har i 2018 registrert 10 263 fristbrudd, en økning på 16 pst. fra 2017. De aller fleste saker håndteres innen 10 virkedager og gjennomsnittlig saksbehandlingstid er på om lag 6 dager. Det er utviklet en ny saksbehandlingsløsning som har gitt gode effekter i form av økt kvalitet og redusert tidsbruk. 91 pst. av fristbruddpasientene var fornøyde med Helfos håndtering av formidlingsprosessen. Det er inngått nye rammeavtaler innen somatikk, og flere fylkesvise rammeavtaler innen psykisk helsevern.

Saksbehandlingstider

Helfo oppnådde i 2017 god kontroll på saksbehandlingstidene på legemiddelområdet og hadde kun et fåtall ytre grense-saker. I 2018 har saksbehandlingstidene økt noe og antall saker over ytre grense tilsvarende. Helfo mottok i underkant av 154 000 krav på legemiddelområdet i 2018, mot 153 000 krav i 2017. Per utgangen av 2018 var 12 pst. av legemiddelsakene gjenstand for automatisert saksbehandling. Prioriterte legemiddelsaker har hele tiden blitt behandlet innen fristen på 4 uker. I 2017 ble gjennomsnittlig saksbehandlingstid redusert fra 11 til 5,6 dager. I 2018 er gjennomsnittet på 5,1 dager. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for uprioriterte saker økte fra 19 dager i første tertial 2018 til 26 dager i andre tertial, før behandlingstiden igjen ble redusert til 23 dager i tredje tertial. 89 pst. av de uprioriterte sakene behandles innen saksbehandlingsfristen på 8 uker. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for refusjon for tannhelsebehandling er økt fra 13 dager ved inngangen til året til vel 30 dager ved utgangen av året. Saksinngang for refusjonsordning for helsetjenester mottatt i et annet EØS-land etter folketrygdlovens § 5-24 a, har vært relativt stabil de siste fire år og var i 2017 på 11 060 saker. Antall saker hvor frist for saksbehandlingstid er overskredet var 5,8 pst. i 2018. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er økt fra 25 dager i tredje tertial 2017 til 47 dager i tredje tertial 2018. Fremdeles behandles 96 pst. av sakene innenfor fristen på 84 dager.

Data fra blankettområdet (elektroniske skjema EØS) viser at antall restanser har økt med 24 pst. i 2018. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for saker fra land utenom EØS (§ 5-24) har imidlertid hatt en tydelig positiv utvikling i 2018. Saksbehandlingstiden er om lag halvert i løpet av 2018.

Innsending av refusjonskrav og oppgjør

Helfo håndterte i 2018 om lag 930 000 oppgjørsmeldinger fra behandlere, en økning på 3,2 pst. sammenliknet med 2017. Andel unike helseaktører som ved utgangen av 2018 fremmet krav elektronisk over linje utgjorde 92 pst. Tilsvarende sendte 89 pst. av helseaktørene sine krav elektronisk over linje ved utgangen av 2017. Andel fysioterapeuter som sender krav elektronisk over linje har økt fra 88 pst. i 2017 til 91 pst. i 2018. For tannleger er tilsvarende andel økt fra 79 pst. til 93 pst. Per utgangen av 2018 sender 99 pst. av legene oppgjør elektronisk over linje.

Etterlevelse

Rett behandlingsrefusjon og ytelse og bedre etterlevelse av regelverket er sentrale mål for Helfos virksomhet. Helfo legger vekt på en kunnskapsdrevet kontrollvirksomhet med fortløpende effektvurderinger. Videre er strategien «riktig første gang» en effektiv tilnærming for økt etterlevelse av regelverket og for å forhindre urettmessige utbetalinger av helserefusjoner. Helfo har en egen telefontjeneste for behandlere som ivaretar informasjon og veiledning, samt en proaktiv tjeneste som arbeider aktivt med rettledning og informasjon ut mot behandlergruppene. Videre er det utviklet omfattende automatiserte kontroller i mottak og behandling av refusjonskrav og interne kontrolltiltak i saksbehandlingen av individuelle søknader.

Helfo gjennomfører etterkontroller etter kontrollplaner utarbeidet på basis av årlige risikovurderinger. Målsettingen med etterkontrollene er å øke opplevelsen av oppdagelsesrisiko og sikre økt etterlevelse frem i tid. Behandlere med størst risiko og økonomisk vesentlighet prioriteres. Analyser av praksisprofil og refusjonsutvikling ligger til grunn for utvalg av kontrollobjekter og Helfo har også en egen tipstelefon. I 2018 utgjorde tilbakekrevd beløp nær 42 mill. kroner, en svak økning fra 2017. Tilsammen fikk 194 behandlere pålegg om endring av praksis, 11 behandlere ble fratatt retten til å praktisere på trygdens regning og Helfo gikk til anmeldelse i 7 saker. Omfanget er på samme nivå som i 2017. Helfo har ved utgangen av 2018 fullført tre kontrolltiltak for refusjon til tannbehandling der tema har vært utvalgte takster eller vilkår for refusjon. Satsingen på tannhelsefeltet vil bli videreført og styrket i 2020. De samlede resultater og effekter av prosjektet på tannhelsefeltet vil bli oppsummert og vurdert med tanke på regelverksendringer og videre kontrollvirksomhet.

Kontorstruktur og digitalisering

Digitalisering og automatisering er sentralt for Helfos virksomhet. I 2017 ble frikort for helsetjenester helautomatisert. Nær 1,6 mill. frikort ble automatisk utsendt uten at brukere må søke eller levere noen form for dokumentasjon. Automatisering av egenandelstak 1 (2010) og egenandelstak 2 (2017) innebærer at også innbyggere som ikke er klar over at de har rett til frikort får oppfylt sine rettigheter. Utviklingen av en automatisert løsning har i tillegg gitt betydelige kostnadsbesparelser i forvaltning av området. Etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet, arbeidet Helfo i 2017 med framtidig lokalisering av etatens kontorer. Helfo har i dag 22 kontorer spredt rundt i landet. Regjeringen besluttet våren 2018 følgende:

• Kontorstrukturen består av kontorene i Fredrikstad, Tønsberg, Sola, Ørsta og Mo i Rana.

• Kontoret i Kirkenes skal videreføres.

• Kontorene i Brumunddal og Orkdal videreføres i en omstillingsperiode på inntil 4 år, kontoret i Vågå videreføres i inntil 2 år.

• Iverksetting av strukturtiltakene i Helfo – omorganisering gjennom endret kontorstruktur og investeringer i IKT – starter så raskt som praktisk mulig.

• Ansatte som blir berørt av omorganiseringen skal ivaretas innenfor gjeldende lov og avtaleverk og i samsvar med Kommunal- og moderniseringsdepartementets retningslinjer for personalpolitikk ved omstillingsprosesser.

Innovasjon og digitalisering er essensielt for å oppnå en brukerrettet og effektiv offentlig sektor. Økt bruk av selvbetjening og automatisering i Helfo vil få konsekvenser for arbeidsprosesser og kompetansebehov. Færre enkle, manuelle prosesser reduserer behovet for ansatte. Samtidig vil de komplekse oppgavene som gjenstår kreve helsefaglig, juridisk, økonomisk og administrativ kompetanse. I tillegg vil investeringen i IKT øke behovet for kompetanse på utvikling og drift av digitale løsninger. For å kunne svare på eksisterende og nye samfunnsoppgaver må Helfo derfor ha en kontorstruktur med færre og større fagmiljø.

Helfo har ved utgangen av 2018 totalt 525 ansatte fordelt på 22 kontorer. Det største kontoret som er i Tønsberg hadde 191 ansatte i 2018. Helfo gjennomfører IKT-investeringer på om lag 150 mill. kroner totalt over femårsperioden 2018–2022. Gjennom investeringer i IKT og ny kontorstruktur vil antall ansatte bli redusert med om lag 90–100 personer over 5 år. Ved å satse på de største kontorene begrenser man antall personer som blir direkte berørt av ny kontorstruktur, samtidig som man bygger videre på de største kompetansemiljøene.

Årsverk

Helsedirektoratet inkl. Pasient- og brukerombudene hadde 641 årsverk i 2018, mot 655 årsverk i 2017. Helfo hadde 503 årsverk i 2018, mot 518 årsverk i 2017.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

• Det foreslås å overføre 19,8 mill. kroner til kap. 701, post 72 i forbindelse med at Norsk Helsenett SF skal overta drift og forvaltning av de nasjonale ehelsetjenester som Helsedirektoratet er ansvarlig for på helsenorge.no. Det vises til nærmere omtale under kap. 701, post 72.

• Det foreslås å flytte 6,5 mill. kroner fra kap. 714, post 21 til kap. 740, post 01 knyttet til at varige oppgaver på levevaneområdet utføres av Helsedirektoratet.

• Bevilgningen er foreslått satt ned med 18 mill. kroner i sammenheng med at Helsedirektoratet har gjennomført hovedarbeidet med å etablere nasjonale IKT-systemer knyttet til elektronisk utveksling av trygderefusjoner innenfor EU/EØS.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

• Bevilgningen er foreslått økt med 5 mill. kroner til arbeidet med å forberede sammenslåing av egenandelstak 1 og egenandelstak 1 til ett felles tak fra 2021. Arbeidet medfører utgifter i 2020 bl.a. til endring av teknisk løsning i NAV, endring av selvbetjeningsløsningen på helsenorge.no og kommunikasjon til borgere og behandlere.

• Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner for å styrke Helsedirektoratets arbeid med pakkeforløp for bl.a. muskel- og skjelettlidelser, smertebehandling og utmattelse.

• Det foreslås 2 mill. kroner til ytterlige styrking av kontrollen med tannlegers praktisering av regelverket og takstbruk. Den styrkede kontrollen med tannlegenes praktisering av regelverket og takstbruk i 2017–2019 har vist at det gjennomgående er mye feil og mangler i innsendte krav om utbetaling av stønad til tannbehandling. Dette gjelder både vilkårene for stønad og bruk av takster for stønad blant dem som kontrolleres. Målet med den økte kontrollinnsatsen er å avdekke feil takstbruk og sikre bedre etterlevelse av regelverket for folketrygdens stønadsordninger til tannbehandling i framtiden. Midler avsatt i 2019 videreføres, slik at i alt 5 mill. er avsatt på posten til kontroll av takstbruken i tannhelsetjenesten i 2020. For å sikre oppbygging av nødvendig kompetanse og kontinuitet i Helfo, foreslås det at bevilgningen gjøres permanent. Kostnadene til utvidet kontrollaktivitet på tannhelse utgjør 2 promille av folketrygdens stønad til tannbehandling, jf. omtale om Helfo over.

• Det foreslås overført 12,2 mill. kroner fra kap. 2756, post 71 til kap. 740, post 21 til dekning av Helfo sine forvaltningskostnader ved stønader til helsetjenester i USA. Ordningen omfatter personer som er medlemmer av folketrygden, som er bosatt eller oppholder seg over tid i USA og som har behov for behandling i landet. Turister omfattes ikke av reglene. Helfo Utland har i mange år hatt avtale med et utenlandsk agentselskap angående refusjon for disse helsetjenestene. Etter anbudsrunde har Helfo Utland inngått ny avtale med agentselskap. Helse- og omsorgsdepartementet anser det som mer hensiktsmessig at honoraret til agentselskapet bevilges og regnskapsføres under Helsedirektoratets budsjett, fremfor over stønadskapittelet.

• Bevilgningen foreslås redusert med 7 mill. kroner knyttet til lavere administrasjonsutgifter for tilskuddsordning med historiske pensjonskostnader. Det ble i 2019 etablert en tilskuddsordning til dekning av ideelle og andre virksomheters historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning, jf. omtale under kap. 737, post 70. Helsedirektoratet skal forvalte ordningen. Bevilgningen skal dekke Helsedirektoratets kostnader til administrasjon og kjøp av tjenester knyttet til ordningen, svarende til 5 mill. kroner i 2020.

Post 60 Gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger

Gjesteinnbyggeroppgjøret for fastlegeordningen er et oppgjør mellom landets kommuner for kostnader knyttet til pasienter som har fastlege i en annen kommune enn bostedskommunen. Oppgjøret gjelder per capita-kostnadene.

Dette er et nullsum-oppgjør, fordi det for hver avgivende kommune skal være en mottakende kommune.

Det er Helfo som står for gjesteinnbyggeroppgjøret mellom kommunene.

Posten må ses sammen med kap. 3740, post 06.

Post 70 Helsetjenester i annet EØS-land

Forskrift om stønad til helsetjenester i annet EØS-land ble innført 1. januar 2011. Som ledd i gjennomføringen av pasientrettighetsdirektivet ble forskriften utvidet til å omfatte sykehusbehandling fra 1. mars 2015. Pasienten må betale behandlingsutgiftene, og deretter kreve refusjon fra Helfo. Helfos refusjonsutgifter til pasientene innenfor bl.a. allmennlegetjenester, tannbehandling i fylkeskommunen, spesialisthelsetjenester og fysioterapi føres på posten. Helfo sender krav om dekning av utgiftene til hhv. kommunene, fylkeskommunene og de regionale helseforetakene, og som inntektsføres på kap. 3740, post 03.

Det ble utbetalt refusjoner for 61,3 mill. kroner på posten i 2018. I tillegg ble det utbetalt 15,6 mill. kroner i 2018 over folketrygdens kap. 2756, post 70, for utgifter til behandling i utlandet for bl.a. kiropraktor, tannbehandling og blåreseptordningen. Samlet for de to postene var det sykehusbehandling, som belastes de regionale helseforetakene, tannbehandling, som belastes folketrygden, og fysioterapibehandling, som belastes kommunene, som dominerte i 2018.

Antall søknader om refusjon for sykehusbehandling har økt. I 2018 ble det innvilget vel 1 700 refusjonskrav innen sykehusbehandling for til sammen 46,3 mill. kroner. Sammenliknet med 2017 er det en dobling i utbetalingene. De innvilgede sakene fordeler seg på flere diagnoser, men det er flest innen akutt hjelp i Spania. En trend de siste årene at forsikringsselskaper søker regress og får innvilget det i ordningen. Dette omfatter tilfeller der vilkårene for refusjon etter forskriften er oppfylt og pasienten har overført kravet om refusjon til sitt forsikringsselskap. Det ble utbetalt nær 36 mill. kroner til forsikringsselskap i ordningen i 2018. Dette utgjør en høy andel av den totale utbetalingen for sykehusbehandling.

Som følge av at flere pasienter benytter ordningen og utgiftene på posten øker, foreslås det å øke bevilgningen til 66,9 mill. kroner i 2020. Tilsvarende må kap. 3740, post 03 økes til 65,3 mill. kroner i 2020.

Post 71 Oppgjørsordning h-reseptlegemidler

H-reseptlegemidler er legemidler som helseforetakene har finansieringsansvar for, men som benyttes utenfor sykehus, og som rekvireres på h-resept. Legemidlene utleveres på apotek, og apotekene sender faktura for legemidlene til helseforetak. Nav vil belaste posten ved løpende utgiftsføring av utbetalinger til apotek. Helfo vil kreve refusjon fra helseforetakene og inntektsføre på posten ved innbetaling fra helseforetak. Oppgjørsløsningen vil forutsetningsvis gå regnskapsmessig i null over tid. Som følge av at utbetalinger og innbetalinger ikke vil skje samtidig, vil det for posten kunne komme fram en regnskapsmessig saldo forskjellig fra null ved periodeavslutning.

Post 72 Oppgjørsordning fritt behandlingsvalg

Det vises til omtale av fritt behandlingsvalg under kap. 732 Regionale helseforetak. Fritt behandlingsvalg innebærer at private aktører som tilfredsstiller kravene, kan levere nærmere definerte helsetjenester til en fastsatt pris. Utgiftene til helsetjenester i fritt behandlingsvalg skal dekkes over bevilgningene til de regionale helseforetakene. Forvaltningen av ordningen innebærer bl.a. at Helfo i samarbeid med Nav skal betale til de private aktørene. Det er derfor nødvendig med et påfølgende oppgjør mellom Helfo og de regionale helseforetakene. Nav vil belaste posten ved løpende utgiftsføring av utbetalinger til private aktører. Helfo vil kreve refusjon fra helseforetakene og inntektsføre på posten ved innbetaling fra helseforetak. Oppgjørsløsningen vil forutsetningsvis gå regnskapsmessig i null over tid.

Kap. 3740 Helsedirektoratet

Post 02 Diverse inntekter

Inntektene er knyttet til salg av trykksaker, publikasjoner og gjennomføring av prosjekter og tiltak finansiert av andre offentlige organer.

Post 03 Helsetjenester i annet EØS-land

Helfo skal sende krav om dekning av utgiftene for refusjoner belastet kap. 740, post 70, til kommunene, fylkeskommunene og de regionale helseforetakene. Dette inntektsføres på post 03. Bevilgningen på posten foreslås økt til 65,3 mill. kroner.

Post 04 Gebyrinntekter

2,9 mill. kroner av inntektene er knyttet til Helsedirektoratets drift av tobakkssalgsregisteret og tilsyn med grossister og utsalgssteder for tobakksvarer, jf. kap. 740, post 01. Videre er 2,3 mill. kroner av inntektene knyttet til utgifter til den nye bevillingsordningen for import, eksport og produksjon av tobakksvarer, jf. kap. 740, post 01. 5,1 mill. kroner av inntektene er knyttet til gjennomføringen av EUs nye tobakksdirektiv, jf. 4 mill. kroner over kap. 740, post 01 og 1,1 mill. kroner over 745, post 01.

Helsedirektoratet har ansvar for å godkjenne enkeltsøknader om spesialistgodkjenning. Ordningen er gebyrbelagt og omfatter spesialistgodkjenning av leger, optikere og tannleger. Det fastsettes også gebyrer for resertifisering av allmennleger. Posten omfatter også inntekter til behandling av søknader om autorisasjon og lisens for helsepersonell.

Post 05 Helsetjenester til utenlandsboende mv.

Bevilgningen dekker refusjon fra utlandet for pasienter som har fått behandling i Norge etter EØS-avtalen.

Post 06 Gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger

Det vises til omtale under kap. 740, post 60.

Kap. 741 Norsk pasientskadeerstatning

Samfunnsoppdrag

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har blitt påført skade etter behandling innen helsetjenesten. Vilkårene som må være oppfylt for å få erstatning er nedfelt i pasientskadeloven. Ett av vilkårene er at det foreligger et ansvarsgrunnlag og lovens utgangspunkt er at skaden må skyldes svikt i ytelsen av helsehjelp. Det er ikke et vilkår for erstatningsansvar at den som har voldt skaden har opptrådt uaktsomt eller forsettlig, slik det er etter alminnelig erstatningsrett. Saksbehandlingen er gratis for pasienten. NPE skal innhente alle relevante opplysninger og sørge for at saken blir tilstrekkelig utredet, og har innenfor sitt saksområde en alminnelig veiledningsplikt. Utgangspunktet er at pasienten ikke skal trenge advokat for å søke erstatning. Dersom lovens vilkår for å få erstatning er oppfylt, skal NPE fastsette erstatningen etter alminnelige erstatningsrettslige regler. Erstatningsutmålingen er individuell, og skal først og fremst dekke tap eller utgifter man har fått som følge av skaden. Hvis skaden er varig og betydelig, kan man i tillegg ha rett til menerstatning.

Myndighet

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er et ordinært forvaltningsorgan, underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. NPE sin myndighet følger av pasientskadeloven med forskrifter. Helse- og omsorgsdepartementet styrer gjennom instruks, delegasjon, tildelingsbrev og etatsstyringsmøter. Helse- og omsorgsdepartementet kan ikke instruere NPE om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller avgjørelser av enkeltsaker. NPE forvalter finansieringssystemene innenfor pasientskadeordningen. Det er fastsatt egne instrukser for fondene for hhv. offentlig helsetjeneste og privat helsetjeneste.

NPE skal uten unødig opphold varsle departementet når det blir kjent med vesentlige avvik på eget ansvarsområde, eller når det blir kjent med vesentlige forhold som er av betydning for sektorens samlede måloppnåelse.

Forvaltning

Fra NPE ble opprettet i 1988 og fram til utgangen av 2018, har NPE mottatt 94 200 erstatningskrav, inkludert 1 929 legemiddelsaker. Saksmengden har i store trekk vært økende fra år til år, men det var en liten nedgang fra 5 821 erstatningskrav i 2017 til 5 677 i 2018. Privat helsetjeneste, som ble en del av pasientskadeordningen i 2009, står for 11 pst. av erstatningskravene i 2018.

I 2018 ble det gitt medhold i 1 235 erstatningskrav, mens 3 167 ble avslått. I tillegg ble 1 210 krav avvist og 397 henlagt. Medholdsandelen er på 28 pst. for kravene som ble realitetsbehandlet.

Totalt ble det utbetalt 1 014 mill. kroner i erstatning i 2018. Det er litt mer enn i 2017. I overkant av 3 pst. av erstatningsbeløpet er knyttet til privat helsetjeneste. I gjennomsnitt ble det utbetalt 762 000 kroner for saker som ble ferdig beregnet i 2018. Erstatningsbeløpene har en spredning fra 10 000 kroner til 12 mill. kroner.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra saken ble mottatt til ansvarsvedtak var 286 dager i 2018. Det er en økning på 22 dager sammenliknet med 2017. For saker som ble ferdig beregnet i 2018 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra medhold til avsluttet erstatningsberegning 393 dager. Det er en reduksjon på 17 dager sammenliknet med 2017. NPE har et kontinuerlig fokus på å redusere saksbehandlingstiden, og arbeidet med dette fortsetter i 2019 og 2020.

Det er også en prioritert oppgave å øke saksavviklingen i NPE. Avviklingen i 2018 økte med 6 pst. fra 2017. Viktige elementer for å øke saksavviklingen er kompetansebygging og kontinuerlig arbeid med endringer i arbeidsmetodikken.

Fagutvikling

NPE har i 2018 jobbet med å følge opp strategien for virksomheten, samt utvikle en ny strategi for perioden 2019–2023. Det har vært lagt stor vekt på å videreføre forbedringsarbeidet i virksomheten, og i den nye strategien skjerpe fokuset på at saksbehandlingstiden skal reduseres ved å forenkle måten å jobbe på.

Saksavviklingen følges nøye, og balansen mellom grundighet og tidsbruk vurderes kontinuerlig. NPE er opptatt av å kontinuerlig jobbe med å forbedre sine arbeidsmetoder. I 2018 er det arbeidet mye i virksomheten med å sluttføre, implementere og evaluere tiltak og prosjekter i utviklingsprogrammet Ny retning. Hovedsiktemålet med programmet har vært raskere saksbehandling og mer effektive løsninger for brukerne.

NPE har, etter at drift- og brukerstøtteoppgaver ble sentralisert i Norsk Helsenett 1. januar 2017, oppgaver innen IKT-forvaltning og utvikling for egen virksomhet og for Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage).

En viktig oppgave for NPE i årene framover vil være å utvikle gode digitale løsninger for erstatningssøkerne. En brukerportal (Min side), hvor erstatningssøkerne kan melde saken sin og følge behandlingen videre, ble lansert som en pilot i 2018 og planlegges utvidet i 2019, i tillegg til at en egen Min side vil bli lansert for Helseklage.

NPE arbeider videre med å utvide utnyttelsen av etatens erfaringsmateriale i kvalitetsutvikling og skadeforebyggende arbeid. Etaten har gjennom økt kontakt med helsetjenesten og sentrale aktører innen helseforvaltningen sørget for at erfaringsmaterialet i skadedatabasen nyttes i flere forsknings- og kvalitetssikringsprosjekter. Dette arbeidet vil fortsette i 2020.

Årsverk

NPE hadde om lag 144 årsverk i 2018, mot om lag 138 årsverk i 2017.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester. Det foreslås en styrking på 9 mill. kroner til økt saksbehandling og dekning av fellesutgifter til utvikling av IKT-systemer for NPE og Helseklage.

Post 70 Advokatutgifter

Etter pasientskadeloven § 11 dekkes pasientens utgifter til advokathjelp dersom den som utreder saken har truffet vedtak om det, eller utgiftene regnes som tap som følge av skaden. Bestemmelsen gir pasienten rett til å få dekket nødvendige og rimelige utgifter til advokatbistand både i forbindelse med behandlingen i Norsk pasientskadeerstatning og i forbindelse med en ev. klage over vedtak i Norsk pasientskadeerstatning til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten/Pasientskadenemnda. Det foreslås en styrking på 6,7 mill. kroner relatert til flere saker.

Post 71 Særskilte tilskudd

Bevilgningen omfatter dekning av erstatningsutbetalinger hvor staten har et særlig ansvar, som for vaksineskader. Det ble funnet en overhyppighet av narkolepsi hos barn (4 – 19 år) som ble vaksinert med Pandemrix mot Influensa A (H1N1) høsten 2009. I alle avtaler mellom stater og produsenter om levering av pandemivaksine var det forutsatt, med unntak for hendelser som skyldes ukorrekt framstilling eller kontroll av vaksinen, at produsenten ikke er ansvarlig for finansiering av eventuelle framtidige erstatninger knyttet til ukjente skader eller bivirkninger fra vaksinene. Norsk pasientskadeerstatning skal behandle saker om erstatning knyttet til de aktuelle vaksinene, og eventuelle skader som følger av bruk av vaksinene blir dekket i tråd med dagens bestemmelser i pasientskadeordningen.

Kap. 3741 Norsk pasientskadeerstatning

Post 02 Diverse inntekter

Inntektene på posten er relatert til en oppgjørsordning mellom Norsk pasientskadeordning og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage). Norsk pasientskadeordning har bl.a. i oppgave å utvikle IKT-systemene for Helseklage, herunder etablere systemene til de nye enhetene som inngår i Helseklage.

I tillegg er inntektene under posten knyttet til behandling av søknader om erstatning på vegne av Legemiddelforsikringen. Norsk pasientskadeordning fakturerer Legemiddelforsikringspoolen og Norsk Legemiddelforsikring AS for saksbehandlingstjenester.

Post 50 Premie fra private

Pasientskadeloven trådte i kraft for privat helsetjeneste 1. januar 2009. Det er lovfestet at aktørene i privat helsetjeneste skal melde fra og yte tilskudd til Norsk pasientskadeerstatning. Tilskuddet skal dekke saksbehandling, advokatutgifter og erstatningsutbetalinger. Tilskuddene, som er fastsatt i forskrift, er differensiert i grupper av helsepersonell basert på skaderisiko og omfang på virksomheten. Innbetalingene av tilskuddene plasseres i et eget fond. Inntektene under post 50 er en overføring fra fondet til Norsk pasientskadeerstatning for å dekke etatens utgifter til saksbehandling av saker fra privat helsetjeneste.

Kap. 742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) er sekretariat for fem uavhengige nemnder:

• Pasientskadenemnda

• Statens helsepersonellnemnd

• Apotekklagenemnda

• Klagenemnda for behandling i utlandet

• Preimplantasjonsdiagnostikknemnda

Helseklage behandler også klagesaker fra Helfo, Helsedirektoratet, Fylkesmannen, de regionale helseforetakene, Oslo universitetssykehus HF og Luftfartstilsynet. Omstillings- og flyttefasen som begynte i 2016, sluttføres i 2019. Helseklage var på plass i permanente lokaler i Bergen i 2018. Kontoret i Oslo avvikles i løpet av 2019.

Samfunnsoppdrag

Helseklage skal sikre at pasienters rettigheter blir ivaretatt innenfor etatens myndighetsområde. Rask og god saksavvikling skal ha høyeste prioritet i Helseklage. Saksbehandlingen skal tilpasses de økonomiske rammer. Helseklage skal uten unødig opphold varsle departementet når det blir kjent med vesentlige avvik på eget ansvarsområde, eller når det blir kjent med vesentlige forhold som er av betydning for sektorens samlede måloppnåelse.

Roller

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten utfører forvaltningsoppgaver.

Myndighet

Helseklage er et ordinært forvaltningsorgan, underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet styrer gjennom instruks, delegasjon, tildelingsbrev og etatsstyringsmøter.

Generelt om saksbehandlingen i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Klager knyttet til pasientskadeerstatning, helsepersonell og behandling i utlandet samt søknader om preimplantasjonsdiagnostikk behandles i nemnd. Pasientskadesaker som ikke byr på vesentlig tvil, behandles av Helseklage i egenskap av sekretariat etter delegasjon fra Pasientskadenemnda. Det foreligger ikke delegasjonsfullmakt fra de øvrige nemndene. Klagesakene fra Helfo, Helsedirektoratet og andre førsteinstanser behandles av Helseklage som klageorgan uten nemndbehandling.

Helseklage har bygget opp et robust og kompetent saksbehandlermiljø med juridisk-medisinsk kompetanse i Bergen. Helseklage arbeider kontinuerlig for å redusere saksbehandlingstiden. Innen pasientskadesaker og klagesaker fra Helfo er saksbehandlingstiden lengre enn ønskelig. Avvikling av saker på disse saksområdene viser solid økning så langt i 2019, men Helseklage har også mottatt langt flere saker i 2019 enn i 2018.

Pasientskadenemnda

De tre siste årene har antall mottatte pasientskadeerstatningssaker vært stabilt på rundt 1800 saker. I første tertial i 2019 har Helseklage mottatt 30 pst. flere saker enn i tilsvarende periode i 2018. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for avviklede saker var 23 måneder ved utgangen av 2018, mens fremtidig forventet saksbehandlingstid for nye saker var 17 måneder. Første tertial 2019 har saksavviklingen økt betydelig, men saksinngangen har likevel vært høyere enn avviklingen. Målet om redusert saksbehandlingstid vil derfor være vanskelig å nå. Hovedmålet for Helseklage i 2020 er å øke saksavviklingen innenfor pasientskadeområdet.

Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnda

Gjennom ansvarsområdet til Helsepersonellnemnda skal Helseklage bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjenesten. Samtidig skal helsepersonellets rettssikkerhet ivaretas. Helseklage mottok 271 helsepersonellsaker i fjor, som er nært gjennomsnittet for de siste årene. Både gjennomsnittlig og fremtidig forventet saksbehandlingstid var på om lag 11 måneder i 2018. Det er en målsetning at gjennomsnittlig saksbehandlingstid ikke skal overstige ni måneder ved utgangen av 2019. I 2018 ble det behandlet 253 saker. I 2019 har saksavviklingen vært noe lavere enn inngangen, til tross for at saksavviklingen har økt sammenliknet med i fjor. Helseklage planlegger å redusere restansene gjennom året. Apotekklagenemnda mottok ingen saker i 2018, og har ikke mottatt noen saker så langt i 2019.

Klagenemnda for behandling i utlandet

Saksinngangen til Klagenemnda for behandling i utlandet har vært jevnt synkende de siste årene. Både saksinngangen og saksavviklingen var i 2018 rett i underkant av 20 saker. Saksbehandlingstidsmålet på tre/fem måneder (hastesaker/andre saker) vil nås i 2019, som i 2018.

Preimplantasjonsdiagnostikknemnda

Foruten søknadsbehandling skal PGD-nemnda gi god og lett tilgjengelig informasjon til pasienter, helsetjenesten og myndighetene. Helseklage har registrert en dobling av antall mottatte søknader om preimplantasjonsdiagnostikk fra 2016 til 2018 (34 til 68 saker). Det er i praksis ingen restanse hos Preimplantasjonsdiagnostikknemnda. Sakene behandles fortløpende og målet om at sakene skal behandles innen fire måneder, vil bli nådd i 2019, som i 2018.

Klagesaker fra Helfo

Antall klagesaker fra Helfo har økt siden 2016. I 2018 mottok Helseklage 1661 saker, mot 1405 i 2017. Helseklage har oppbemannet for å håndtere saksinngangen. Så langt i 2019 er saksinngangen 20 pst. høyere enn tilsvarende periode i 2018. Antall behandlede saker har også økt markant, men både i 2018 og så langt i 2019 er avviklingen lavere enn inngangen. Saksavviklingen økte med 30 pst. i de første fire månedene i 2019, sammenliknet med tilsvarende periode i fjor.

Andre saksområder

Helseklage behandler en rekke andre sakstyper fra flere førsteinstanser. Klagesaker som gjelder førerkortforskriftens helsekrav og klagesaker for behandlingsreiser til utlandet er de største saksområdene, mens de andre sakstypene har et begrenset omfang.

Saksinngangen for førerkortsaker har sunket betydelig etter at førerkortforskriften ble endret. I 2018 mottok Helseklage 97 førersaker av totalt 135 saker på andre saksområder. 141 saker ble behandlet. Ved utgangen av april 2019 hadde Helseklage om lag 100 saker i restanse, og målet om gjennomsnittlig saksbehandlingstid på seks måneder for disse sakene vil bli oppnådd.

Årsverk

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten hadde om lag 126 årsverk i 2018, mot om lag 109 årsverk i 2017. Veksten skyldes at avviklingen av Oslo-kontoret fullføres i 2019, og ikke i 2018.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til drift og forvaltning av IKT-tjenester i samarbeid med Norsk pasientskadeerstatning, kjøp av konsulenttjenester og prosjekt for å øke saksavviklingen innenfor pasientskadeområdet.

Kap. 3742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Post 50 Premie fra private

Bevilgningen dekker utgifter til Helseklages arbeid med behandling av saker fra privat helsetjeneste. Det vises til kap. 3741, post 50 for nærmere omtale av ordningen.

Kap. 744 Direktoratet for e-helse

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

Bevilgningen foreslås økt med 84 mill. kroner til bedre pasientsikkerhet og samhandling med standardisert språk.

Det foreslås å flytte:

• 40 mill. kroner til lønn for overføring av ansatte til Norsk Helsenett SF

• 85,3 mill. kroner til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene

Et bærekraftig helse- og omsorgstilbud er avhengig av at teknologi innføres og tas i bruk i tjenesten. Digitale løsninger gjør det mulig for helsepersonell å levere helsetjenester på nye måter, og behandle og følge opp pasienter hjemme. Innbyggere og pasienter kan ha enklere kontakt med helse- og omsorgstjenesten og få større innflytelse over egen behandling og helse. En grunnleggende forutsetning for digitaliseringen er at personvernet og informasjonssikkerheten ivaretas.

For å understøtte økt digitaliseringstakt i helse- og omsorgssektoren skal oppgavene knyttet til de eksisterende nasjonale e-helseløsningene helsenorge.no, kjernejournal, e-resept, grunndata og helseID fra 1. januar 2020 overføres fra Direktoratet for e-helse til Norsk Helsenett SF. Det tas sikte på å overføre om lag 230 årsverk. Organisasjonsendringen skal tydeliggjøre skillet mellom Direktoratet for e-helses rolle som forvaltningsorgan og Norsk Helsenett SFs rolle som tjenesteleverandør på e-helseområdet. Se nærmere omtale av Norsk Helsenett SF under kap. 701, post 70.

Helse- og omsorgsdepartementet utreder ytterligere regulering av e-helsefeltet for å styrke digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren.

Samfunnsoppdrag

Direktoratet for e-helse skal styrke digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren for å understøtte effektive og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Direktoratet skal legge til rette for nasjonal samordning og en helhetlig og forutsigbar e-helseutvikling.

Myndighetsrolle

Direktoratet for e-helse er et forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet og nasjonal myndighet på e-helseområdet. Direktoratet skal være en faglig rådgiver, pådriver og premissgiver i digitaliseringsarbeidet i helse- og omsorgssektoren.

Direktoratet skal legge til rette for en forutsigbar og helhetlig e-helseutvikling gjennom å samle sektorens behov og utarbeide forslag til nasjonale strategier og planer på e-helseområdet. Videre skal direktoratet være en premissgiver gjennom å utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale veiledere og retningslinjer om standarder, kodeverk, klassifikasjoner, terminologi, arkitektur, informasjonssikkerhet mv.

Direktoratet for e-helse skal sikre nasjonal samordning og prioritering gjennom å legge til rette for en konsensusbasert styringsmodell for e-helse. Styringsmodellen for e-helse skal ha bred sektordeltagelse som skal gi direktoratet råd i saker om e-helsetiltak med nasjonal betydning. Direktoratet for e-helse skal føre en systematisk og offentlig oversikt (portefølje) over sektorens e-helsetiltak med nasjonal betydning. Direktoratet skal bidra til at vedtatt politikk settes i verk i tråd med de føringene Helse- og omsorgsdepartementet gir.

Direktoratet har etter fullmakt fra Helse- og omsorgsdepartementet fortolkningsansvaret for deler av pasientjournalloven med tilhørende forskrifter.

Fagutvikling

Direktoratet for e-helse skal være helse- og omsorgssektorens og departementets sentrale rådgiver på e-helseområdet. Direktoratet skal følge med på utviklingen av digitaliseringen i sektoren og forhold som påvirker denne, og oppdatere og tilgjengeliggjøre nøkkeltall som beskriver utviklingen på e-helseområdet. Direktoratet skal sammenstille kunnskap og erfaringer i faglige spørsmål og være det nasjonale kompetansemiljøet for nasjonale digitaliseringstiltak på e-helseområdet. Direktoratet for e-helse skal holde seg orientert om og informere om den nasjonale og internasjonale utviklingen på fagområdet.

Kommunikasjon

Direktoratet for e-helse skal i tråd med den statlige kommunikasjonspolitikken ha kunnskap om sine målgrupper og kommunisere målrettet og effektivt med disse. Direktoratet for e-helse skal formidle kunnskap og innsikt i e-helserelaterte tema og bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt. Dialog med og involvering av innbyggere, pasienter, helsepersonell, leverandører og andre sentrale interessegrupper er en viktig forutsetning for direktoratets oppgaver.

Årsverk

Direktoratet for e-helse hadde om lag 325 årsverk i 2018 mot om lag 314 årsverk i 2017.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Det foreslås å flytte 40 mill. kroner til kap. 701, post 72 knyttet til lønns- og driftskostnader for ansatte som overføres til Norsk Helsenett SF.

Nasjonal koordinering og samordning på e-helseområdet

En sentral oppgave for direktoratet er å forvalte den nasjonale modellen for samordning og prioritering (styringsmodellen for e-helse) og føre en systematisk oversikt (portefølje over nasjonale e-helsetiltak). Målet er å styrke samordningen og bidra til raskere gjennomføring av e-helseutviklingen slik at gevinster i større grad kan hentes ut. Det er et særlig behov for å understøtte innføring av nasjonale e-helsetiltak i kommunene. Styringsmodellen skal ha bred sektordeltakelse og være rådgivende overfor direktoratet. Modellen skal bidra til at aktørene i helse- og omsorgssektoren opptrer samordnet og i henhold til nasjonale strategier, og legge til rette for felles beslutninger og aktiviteter slik at helse- og omsorgspolitiske mål kan nås.

Direktoratet for e-helse skal lede og ivareta sekretariatsfunksjonen for det tekniske beregningsutvalget for nasjonale e-helseløsninger som settes ned av Helse- og omsorgsdepartementet høsten 2019. Se nærmere omtale under kap. 701, post 72.

Standardisering, informasjonssikkerhet og personvern

Direktoratet for e-helse skal legge til rette for en helhetlig og forutsigbar e-helseutvikling, bl.a. gjennom å utarbeide og vedlikeholde anbefalinger, retningslinjer og veiledere om standarder, kodeverk, klassifikasjoner, terminologi, arkitektur, informasjonssikkerhet mv.

Forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten er et verktøy for å begrense uønsket variasjon og sikre enhetlig elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenesten. Krav til bruk av felles standarder er en viktig forutsetning for å sikre god samhandling mellom systemer og virksomheter i helse- og omsorgstjenesten. Videre vil tydelige rammebetingelser med krav og prinsipper for IKT-utvikling understøtte innovasjon og næringsutvikling. Departementet planlegger høsten 2019 å sende på høring endringer i forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten for styrke innføringen av felles standarder.

Personvern og informasjonssikkerhet er en forutsetning for digitalisering. Direktoratet for e-helse utarbeidet i 2019 en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse innen IKT for helse- og omsorgssektoren. På bakgrunn av trusselbildet, funn fra hendelser og øvelser, og en gjennomgang av foreslåtte tiltak fra tidligere utredninger og rapporter, foreslås fem konkrete tiltak som vil kunne løfte sikkerhetsnivået i sektoren på kort og mellomlang sikt. Tiltakene retter seg mot myndigheter og nasjonale aktører og peker på behov for gode beredskapsplaner og strategier, årlige øvelser og en styrking av både myndighetsrollen og den operative oppfølgingen.

Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgstjenesten (Normen) er en bransjenorm som er utarbeidet og forvaltes av organisasjoner og virksomheter i sektoren. Normen skal bidra til tilfredsstillende informasjonssikkerhet og godt personvern hos den enkelte virksomhet og i sektoren generelt. En ny versjon av Normen er utarbeidet i løpet av 2019 og har vært på offentlig høring. Den nye versjonen vil etter planen vedtas av Normens styringsgruppe i starten av 2020.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak spesielle driftsutgifter til oppdragsvirksomhet og større tidsbegrensede prosjekter.

Det foreslås å flytte 85,3 mill. kroner til kap. 701, post 72 til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene.

Én innbygger – én journal

Regjeringens mål er én innbygger – én journal. Arbeidet videreføres i 2020 gjennom de tre parallelle tiltakene i veikartet: Helseplattformen i region Midt-Norge, som et regionalt utprøvingsprosjekt av det nasjonale målbildet (se omtale under kap. 732, post 82), samordnet videreutvikling av de øvrige regionale helseforetakenes journalløsninger og løsning for helhetlig samhandling og felles journalløsning for kommunene utenom Midt-Norge.

Direktoratet for e-helse har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2018 gjennomført en konseptvalgutredning i tett samarbeid med sektoren. Direktoratet anbefalte en løsning for helhetlig samhandling og felles journal i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Dette konseptet er det alternativet som oppfyller mål og krav best, og som har den største samfunnsøkonomiske nytten. Størstedelen av den beregnede nytten ved tiltaket vil tilfalle kommunesektoren. Det er også det konseptet som fra et innbyggerperspektiv i vesentlig grad vil bidra til mer helhetlig og koordinert helsetjeneste av høyere kvalitet og vil gi innbyggerne mulighet til å være aktiv i prosesser og beslutninger om egen helse og ivareta sine personvernrettigheter. Konseptet er kvalitetssikret høsten 2018 (KS1) og den eksterne kvalitetssikrer støtter anbefalingen. Direktoratet for e-helse fikk i 2019 i oppdrag å gjennomføre et forprosjekt og utarbeide sentralt styringsdokument i tråd med statens prosjektmodell. Sentralt styringsdokument skal deretter gjennomgå ekstern kvalitetssikring (KS2) før investeringsbeslutning og fastsettelse av prosjektets kostnadsramme kan fremmes for Stortinget.

Bedre pasientsikkerhet og samhandling med standardisert språk

Det foreslås ytterligere 84 mill. kroner til bedre pasientsikkerhet og samhandling med standardisert språk, til sammen 101 mill. kroner i 2020 inkludert bidrag fra aktørene i sektoren. Direktoratet for e-helse skal lede arbeidet med å etablere et felles og enhetlig språk i helse- og omsorgssektoren. Standardisert språk benyttes for strukturering av informasjon i elektroniske informasjonssystemer i helsetjenesten. SNOMED CT er anbefalt brukt som standardisert språk (helseterminologi) av Direktoratet for e-helse og Nasjonalt e-helsestyre. Et felles språk vil gi bedre pasientsikkerhet, samhandling og kunnskaps- og forskningsgrunnlag ved at helsefaglige opplysninger kan dokumenteres, formidles og forstås på en entydig måte. Uten et standardisert språk vil ikke strukturerte data i pasientjournalene kunne utnyttes fullt ut. Sektoren har i 2019 startet arbeidet med å etablere et felles språk. Arbeidet skal videreføres og styrkes i 2020. Helseplattformen i Midt-Norge vil være først ut med å ta i bruk SNOMED CT i større omfang. Terminologien skal på sikt tas i bruk i løsning for helhetlig samhandling og felles journal i kommunal helse- og omsorgstjeneste. I tillegg vil eksisterende løsninger i spesialisthelsetjenesten og de nasjonale e-helseløsningene kunne ta dette i bruk.

Kap. 745 Folkehelseinstituttet

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 2 mill. kroner flyttes fra kap. 714, post 21 knyttet til varige oppgaver

Samfunnsoppdrag

Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag er å produsere, oppsummere og kommunisere kunnskap for å bidra til godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester. På denne måten bidrar Folkehelseinstituttet til bedre helse i Norge og globalt.

Folkehelseinstituttet er direkte underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Instituttet arbeider med beredskap, infrastruktur og kunnskap. Instituttet skal understøtte Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, Mattilsynet, Miljødirektoratet og andre nasjonale og lokale myndigheter med relevant kunnskap. Folkehelseinstituttet skal sammenstille og kommunisere kunnskap om helserelaterte tema for å bidra til kunnskapsbasert praksis og offentlig debatt. Folkehelseinstituttet er faglig uavhengig.

Roller

Folkehelseinstituttet har en sentral rolle i den nasjonale og globale helseberedskapen, jf. helseberedskapsloven, smittevernloven og lov om folkehelsearbeid. Beredskapsarbeidet skjer i tett samarbeid med nasjonale og internasjonale myndigheter og fagmiljø. Samarbeidet med Helsedirektoratet er tett og bygger på en rolledeling med utgangspunkt i ansvarsprinsippet og samvirkeprinsippet. I definerte kriser koordinerer Helsedirektoratet håndteringen, mens Folkehelseinstituttet overvåker helsetilstanden og yter kunnskapsstøtte og gir råd til direktoratet, andre beslutningstakere og publikum.

Folkehelseinstituttet er statens smitteverninstitutt, jf. smittevernloven § 7-9, med tilhørende funksjoner og ansvar. Instituttet skal gi bistand, råd, veiledning og informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige myndigheter, helsepersonell og befolkningen innen smittevern og miljømedisin.

Folkehelseinstituttet skal sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap og har ansvar for innkjøp, lagring, distribusjon og oppfølging av vaksiner i vaksinasjonsprogrammene, jf. omtale under kap. 710 Vaksiner mv. Oppfølging av vaksiner innebærer bl.a. gode data på vaksinasjonsdekning, forekomst av sykdom, immunitet i befolkningen, uønskede hendelser etter vaksinering og holdninger til vaksine. Folkehelseinstituttet bidrar i grunn-, videre- og etterutdanning innenfor instituttets fagområder. Instituttet veileder master- og doktorgradskandidater, er godkjent institusjon for legespesialistutdanning og bidrar i undervisning i universitets- og høyskolesektoren. Instituttet driver også omfattende kunnskapsformidling.

Folkehelseinstituttet produserer selv kunnskap gjennom forskning, utredninger og statistikk, men har også en rolle som forvalter av helsedata som nasjonal infrastruktur for andres kunnskapsproduksjon.

Myndighetsfunksjoner

Folkehelseinstituttet skal overvåke den nasjonale epidemiologiske situasjonen og delta i overvåkningen av den internasjonale epidemiologiske situasjonen og utføre helseanalyser på smittevernfeltet. Instituttet gir faglige retningslinjer for gjennomføring av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet (Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram § 3), anbefalinger om innholdet i tuberkuloseundersøkelsen (Forskrift om tuberkulosekontroll § 4-5) og samordner utarbeiding av faglige veiledere og retningslinjer for smittevernarbeidet (Forskrift om smittevern i helsetjenesten § 3-3). Folkehelseinstituttet godkjenner skadedyrsbekjempere (Forskrift om skadedyrbekjempelse § 4-2).

Når det er nødvendig for å sette i verk tiltak eller for å få oversikt og kontroll i forbindelse med smittsomme sykdommer, kan Folkehelseinstituttet kreve opplysninger fra offentlige kilder eller privat helse- og omsorgstjeneste uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, jf. smittevernloven § 2-2.

Forvaltningsoppgaver

Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag deles inn i områdene:

• Tjenester og infrastruktur

• Beredskap og sikkerhet

• Kunnskap

Områdene omtales nærmere under post 01 Driftsutgifter.

Fagutvikling

Folkehelseinstituttet driver fagutvikling på samtlige av instituttets fagområder. Instituttet driver bl.a. en rekke utviklingsprosjekter for digitalisering av virksomheten og tjenestene, samt satsinger på tiltaksforskning, sykdomsbyrdeanalyser, kunnskapsoppsummeringer av folkehelsetiltak, helse- og helsetjenesteanalyser, og samarbeid med kommunene og spesialisthelsetjenestene om psykisk helse, rus og vold og om smittevern og miljømedisin. Instituttet er også pådriver i arbeidet for bedre tilgang til helsedata og biobanker, persontilpasset medisin, innovasjon og utviklingen av et kunnskapssystem for bedre folkehelse i tråd med HelseOmsorg21-strategien.

Kommunikasjon

Folkehelseinstituttet skal i tråd med den statlige kommunikasjonspolitikken ha kunnskap om sine målgrupper og kommunisere målrettet og effektivt med disse. Folkehelseinstituttet skal formidle kunnskap og innsikt i helserelaterte tema og bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt. Instituttet skal ha en bred kontaktflate og bidra til bedre folkehelse og gode helse- og omsorgstjenester. Instituttet utvikler kontinuerlig nettsiden og bruken av sosiale medier og andre kanaler for dialog med brukere og kommunikasjon med befolkning og fagfolk. Instituttet skal bidra til en opplyst samfunnsdebatt gjennom åpenhet om forskning, helseanalyse og arbeidsmetoder. Videre har instituttet lovpålagte oppgaver knyttet til smittevern og beredskap som særlig krever en rask og åpen kommunikasjon overfor beslutningstakere lokalt, nasjonalt og internasjonalt, samt media og befolkningen generelt.

Årsverk

Folkehelseinstituttet hadde om lag 866 årsverk i 2018, mot om lag 911 årsverk i 2017. Vel 20 pst. av årsverkene i 2018 var knyttet til eksternt finansierte oppdrag.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Det foreslås å flytte:

• 2 mill. kroner fra kap. 714, post 21 knyttet til varige oppgaver på smittevernområdet som utføres av Folkehelseinstituttet.

God kunnskap

Befolkningen og myndighetene trenger kunnskap om helse og helsetjenester for å kunne ta gode avgjørelser. Folkehelseinstituttet står for overvåkning og analyser av helsetilstanden i befolkningen og forhold som påvirker den, og produserer kunnskap som bidrar til bedre helse- og omsorgstjenester.

Folkehelseinstituttet skal bidra med god og nyttig kunnskap på folkehelse- og helsetjenestefeltet basert på forskning og helseanalyse som inkluderer helsetjenesteanalyse, helsetjenesteforskning, kunnskapsoppsummeringer, metodevurderinger og risikovurderinger. Kunnskapsstøtten skal gi Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, de regionale helseforetakene, kommunene og andre myndigheter nødvendig grunnlag for riktige prioriteringer og policy- og tjenesteutvikling, slik som befolkningsrettede virkemidler, forebyggende tiltak og helsefremmende arbeid. Kunnskapsstøtten skal også fremme kunnskapsbasert praksis, kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenestene. Folkehelseinstituttet utarbeider metodevurderinger for de regionale helseforetak for å understøtte mer kunnskapsbasert praksis ved innføring av nye metoder som medisinsk utstyr, diagnostiske metoder m.m. Instituttet har også et overordnet ansvar for å varsle om nye metoder som er på vei inn i markedet, og hvor det er behov å gjennomføre vurderinger med hensyn til kvalitet og pasientsikkerhet.

Instituttet skal gi kunnskap om effekt av tiltak som kan virke helsefremmende eller forebyggende. Dette omfatter bl.a. temaene smittevern, miljømedisin, fysisk helse, psykisk helse, rus, vold, overgrep. På de områdene der Folkehelseinstituttet er nasjonalt kompetanseorgan, skal instituttet også være en bidragsyter innenfor global helse. Folkehelseinstituttet publiserte i 2018 621 vitenskapelige artikler. Andelen artikler i nivå 2-tidsskrifter var på 25 pst. i 2018. Videre har instituttet levert rapporter med analyse av helsetilstand og helsetilbud i Norge, bl.a. Helsetilstanden i Norge 2018 som er en kortversjon av Folkehelserapporten. I tillegg er det publisert oppdaterte folkehelseprofiler for kommuner, fylker og bydeler.

I forbindelse med Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) har instituttet i samarbeid med andre aktører på feltet utredet datagrunnlaget for å inkludere vold og overgrep i folkehelseprofilene. Formålet er at kommunene skal kunne følge med på utviklingen og iverksette forebyggende tiltak. Det tas sikte på å publisere indikatorer for vold og overgrep i 2020.

Folkehelseinstituttet har gjennomført en nasjonal brukererfaringsundersøkelse med fastlegetjenesten i 2019, som ledd i evaluering av fastlegeordningen og på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Senter for fruktbarhet og helse ble etablert som et Senter for fremragende forskning (SFF) ved Folkehelseinstituttet 1. november 2017. Senteret er finansiert med midler fra Norges forskningsråd. 11 vitenskapelige artikler er publisert siden etableringen av senteret. Videre har senteret utviklet nye metoder for å studere samspill mellom gener, arv og miljø i studier av foreldre/barn-trioer.

Helse- og omsorgsdepartementet tildeler årlig midler til KS som, i samarbeid med Folkehelseinstituttet, driver flere nasjonale læringsnettverk for gode pasientforløp. Det foreslås å videreføre læringsnettverkene i 2020 og det vises til omtale under kap. 762, post 21 og kap. 765, post 21.

Det er svak kunnskap om utbredelsen av psykiske lidelser i befolkningen i Norge. Som en del av HUNT4 har Folkehelseinstituttet gjennomført en befolkningsbasert helseundersøkelse om psykiske lidelser i Nord-Trøndelag. For å få godt kunnskapsgrunnlag fra større byer, og for å prøve ut web-baserte innsamlingsmetoder, utvides undersøkelsen i 2019 til også å gjelde Trondheim. Folkehelseinstituttet skal bidra i arbeidet med oppfølgingen av Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024). Folkehelseinstituttet leverte i 2019 en kunnskapsoppsummering om selvmordsforebyggende tiltak. Oppsummeringen er et viktig bidrag inn i arbeidet med en ny handlingsplan mot selvmord.

Folkehelseinstituttet har etablert et senter for evaluering av folkehelsetiltak. Senteret skal gjennomføre nasjonale evalueringer og støtte kommuner og fylkeskommuner i metodikk for tiltaksevaluering. Senter for informerte helsebeslutninger skal utvikle metoder som skal gjøre kunnskapsoppsummeringer lettere tilgjengelige og mer forståelige, samt øke befolkningens evne til kritisk vurdering av helsepåstander.

Folkehelseinstituttet har i 2019 gjennomført midtveisevaluering av Handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021), gjennom en egen ekspertgruppe som leverer rapport med anbefalinger høsten 2019.

Folkehelseinstituttet skal sammen med Legemiddelverket delta i det nyopprettede internasjonale samarbeidet rundt metodevarsling i regi av Belgia, Nederland, Luxembourg og Østerrike. Norsk deltakelse i International Horizon Scanning Initiative (IHSI) skal avlaste nasjonale ressurser ved at IHSI-databasen kan brukes supplerende eller som erstatning til gjeldende kilder om nye legemidler og metoder på vei inn i markedet. Deltakelse skal finansieres gjennom rammebevilgningene og skal fordeles med likt beløp på de fire regionale helseforetakene, Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet. IHSI-avtalen skal gjelde for inntil 5 år.

Antallet kjemiske stoffer som produseres øker sterkt. Folkehelseinstituttet er involvert i internasjonale fora (REACH, EFSA, SCCS, WHO) for rådgivning når det gjelder helseeffekter av kjemikalier generelt og luftforurensning fra ulike kilder. For å kunne bidra med ny kunnskap og evaluere eksisterende kunnskap deltar Folkehelseinstituttet i europeiske konsortier (EUROMIX, Helix, HBM4EU) hvor det understrekes hvordan blandinger av kjemiske stoffer påvirker helsen.

Enhet for migrasjonshelse ved instituttet arbeider med å se nærmere på migrasjonsvariabler i ulike registerdata blant annet gjennom et samarbeid med Senter for fruktbarhet og helse ved instituttet. Det er publisert en rapport om sammenhengene mellom levekår og helse blant innvandrere på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Brukererfaringer er en viktig del av kvaliteten på helsetjenesten. Folkehelseinstituttet skal planlegge, gjennomføre og rapportere nasjonale brukererfaringsundersøkelser i tråd med fem-årsplanen som Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet utarbeidet for departementet i 2019.

Folkehelseinstituttet skal utføre oppgavene og videreutvikle rollen som «National Project Manager» for OECDs nye undersøkelse av brukeropplevd kvalitet (Patient-Reported Indicator Survey, PaRIS). Folkehelseinstituttet er Norges kontaktpunkt for EUs narkotikaovervåkningsbyrå, EMCDDA.

Folkehelseinstituttet deltar i EUs Joint Action for Tobacco Control. Folkehelseinstituttet vil få nye oppgaver som følge av forventet innlemmelse av EUs tobakksdirektiv 2014/40/EU. Kostnadene er foreløpig estimert til 1,1 mill. kroner og dekkes inn gjennom gebyrinntekter fra tobakksindustrien, jf. kap. 3740, post 04. Systemene er under utarbeidelse og det er derfor knyttet usikkerhet til størrelsen på kostnadene. Departementet vil ev. komme tilbake med reviderte estimater i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.

Folkehelseinstituttet følger med på erfaringene med endringene som er gjort i alkohollovgivningen de seneste årene, og skal også følgeevaluere ev. gjennomføring av den foreslåtte endringen i rammene for Vinmonopolets åpningstider.

God beredskap og sikkerhet

Beredskap handler om å kunne oppdage helsetrusler raskt og iverksette tiltak som effektivt beskytter liv og helse, og bidrar til samfunnets sikkerhet. Folkehelseinstituttet driver kontinuerlig overvåking og støtter andre myndigheter med kunnskap, og har blant annet døgnåpne beredskapstelefoner og forvalter et nasjonalt beredskapslaboratorium.

Folkehelseinstituttets beredskapsansvar er forankret i smittevernloven, helseberedskapsloven, folkehelseloven og sikkerhetsloven, samt i overordnede nasjonale beredskapsplaner som beredskapsplanen for pandemisk influensa og Nasjonal helseberedskapsplan, men også andre lover og dokumenter er relevante. Folkehelseinstituttet skal tilby nødvendige tjenester i eksterne og interne krisesituasjoner og være i stand til å håndtere situasjoner innen instituttets ansvarsområder som krever ekstraordinær innsats over tid. God nasjonal helseberedskap er også avhengig av godt samarbeid mellom de nasjonale aktørene og en god global helseberedskap. Folkehelseinstituttet deltar i det nyopprettede Beredskapsutvalget mot biologiske hendelser og er nasjonalt kontaktpunkt for blant annet EUs og WHOs meldesystemer for smittsomme sykdommer.

Instituttet skal understøtte myndigheter og operative enheter med kunnskap om risiko og helsekonsekvenser av hendelser, herunder smittevernvakt, mikrobiologisk beredskapsvakt, nasjonal vannvakt og vaktordning for kjemikalieberedskap ved Giftinformasjonen. Dette omfatter også laboratoriekapasitet og vaksineforsyning i beredskapssituasjoner. Ved miljø- og kjemikaliehendelser bistår Folkehelseinstituttet kommuner, nødetater, helsetjenesten og befolkningen med råd om helserisiko forbundet med akutt eller langvarig eksponering for helseskadelige kjemikalier. Antall henvendelser til Folkehelseinstituttet om miljø- og kjemikaliehendelser er økende bl.a. som følge av en tydeliggjøring av instituttets ansvar på dette området.

Folkehelseinstituttet er sekretariat for Nasjonal vannvakt som er en døgnbemannet rådgivningstjeneste for vannverk som trenger råd og støtte ved akutte hendelser. Vaktordningen har vært i permanent drift siden 2017. Arbeidet med å nå de nasjonale målene på drikkevanns- og sanitærområdet videreføres i 2020.

Folkehelseinstituttet skal videreutvikle kapasiteten knyttet til miljø- og kjemikaliehendelser som kan skade mennesker. Døgnåpen varslingsordning for mottak og håndtering av varsler om hendelser iht. varslingsplikt for kommuner i forskrift om miljørettet helsevern er etablert ved instituttet. Folkehelseinstituttet bistår lokale helsemyndigheter og Mattilsynet ved en rekke utbrudd av smittsomme sykdommer årlig. Folkehelseinstituttet gir råd og bistand for håndteringen og har også en feltepidemiologisk gruppe som rykker ut i snitt to til tre ganger i året for lokal bistand. Eksempelvis bisto Folkehelseinstituttet Askøy kommune under drikkevannshendelsen i 2019.

Folkehelseinstituttet laget i 2018 rapporten Situasjonsbeskrivelse av smittevernet i Norge. Dette dokumentet har dannet grunnlaget for departementets arbeid med Handlingsplan for et bedre smittevern. Folkehelseinstituttet vil ha en sentral rolle i implementeringen av denne handlingsplanen. I forbindelse med Nasjonal strategi mot hepatitter (2018–2023) skal Folkehelseinstituttet styrke kunnskapen om forekomsten av hepatitt B og C i befolkningen generelt og spesielt blant personer som injiserer stoff med sprøyte, og vurdere effekten av igangsatte tiltak.

Folkehelseinstituttet deltar i Joint Action for Vaccination (EU JAV). EU JAV har som mål å utvikle verktøy for å bedre vaksinasjonsdekningen i EU og dermed bedre folkehelsen. Prosjektet vil bygge videre på eksisterende initiativ og prosjekter, for å styrke det europeiske samarbeidet på vaksinasjonsfeltet.

Folkehelseinstituttet har videreført arbeidet med omlegging og modernisering av laboratorievirksomheten i 2019. Overgangen til ny teknologi muliggjør effektivisering av prosesser og gir nye muligheter innen smittevernsarbeidet. Bl.a. gir teknologien mer detaljert utbruddsetterretning og bedre muligheter for modellering av utfall av ulike folkehelsetiltak. Mer detaljert informasjon om endringene er tilgjengelig bl.a. på Folkehelseinstituttets nettsider www.fhi.no.

Effektive tjenester og infrastruktur

Godt folkehelsearbeid krever pålitelige helsedata, avanserte laboratorieanalyser og effektiv logistikk. Folkehelseinstituttet leverer infrastruktur for folkehelse gjennom å forvalte nasjonale helseregistre og referanselaboratorier, og ved å sørge for trygg vaksineforsyning.

Folkehelseinstituttet utvikler og leverer tjenester og infrastruktur som møter brukernes og helse- og omsorgstjenestenes behov, bl.a. vaksineinnkjøp og distribusjon, giftinformasjon, utlevering av data fra nasjonale helseregistre og helseundersøkelser, datainnsamling, biobanktjenester, bibliotekstjenester, herunder Helsebiblioteket, og nettbaserte tjenester som «Mine vaksiner». Instituttet legger til rette for bruk av digitale tjenester som skal bygge på tilgjengelige nasjonale felleskomponenter.

Folkehelseinstituttet bidrar gjennom deltakelse i Helsedataprogrammet til sektorens planer om realisering av fellestjenester og utvikling av en helseanalyseplattform. Folkehelseinstituttet bruker fellesløsninger for personverntjenester og innbyggertjenester for relevante helseregistre. Videre bidrar Folkehelseinstituttet til harmonisering og interoperabilitet mellom helseregistrene og helseundersøkelsene, slik at data i større grad skal kunne analyseres på en effektiv måte på tvers av datakilder. Se også omtale av Helsedataprogrammet under kap. 701 E-helse, helseregistre mv.

Folkehelseinstituttet følger opp arbeidet med helseundersøkelser, med særlig fokus på folkehelse i kommunene (fylkeshelseundersøkelser). Innsamling av nye data baseres i all hovedsak på web-løsninger. I 2019 samarbeider instituttet med fylkeskommunene om fylkeshelseundersøkelser i Sogn og Fjordane, Troms, Finnmark og Agderfylkene. Spørsmål om livskvalitet er innarbeidet i undersøkelsene, og instituttet skal i 2020, sammen med Helsedirektoratet, fortsette arbeidet med å innhente og publisere data om livskvalitet i befolkningen.

Instituttet har i 2019 fokusert på å sikre at forvaltningen av Den norske mor, far og barn undersøkelsen (MoBa) tillater størst mulig gjenbruk av data, inkluderte genetiske data. Det har også blitt arbeidet med nødvendige tilpasninger ifm. at barna i MoBa-undersøkelsen blir voksne, og dette arbeidet vil fortsette i 2020.

Folkehelseinstituttet har i 2019 arbeidet med innføring av elektronisk melding om dødsfall og dødsårsak i helse- og omsorgstjenesten i samarbeid med Direktoratet for e-helse. Arbeidet fortsetter i 2020. Innføring av elektronisk melding må samordnes med Skattedirektoratets arbeid med å modernisere Folkeregisteret og Direktoratet for e-helse sitt samarbeidsprosjekt for modernisert folkeregister i helse- og omsorgssektoren. Se nærmere omtale under kap. 701, post 21.

Folkehelseinstituttet drifter «System for innføring av vaksiner i offentlig regi», slik at prosessen som fører frem til beslutning om at vaksine skal finansieres av det offentlige er forutsigbar, transparent og kunnskapsbasert. System for metodevarsling og metodevurdering er tatt i bruk for vaksiner slik som for andre legemidler, og det er opprettet en faglig referansegruppe for nasjonale vaksinasjonsprogram.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø

God kunnskap og vitenskapelig dokumentasjon er avgjørende for å nå målene i mat- og miljøpolitikken. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) er en tverrfaglig uavhengig komité. VKM har egne vedtekter fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 1. april 2018. Komiteen består av om lag 120 vitenskapelige eksperter fra en rekke fagfelt. Komiteen er avhengig av at kunnskapsinstitusjonene legger til rette for at deres ansatte kan delta i komiteens arbeid. VKM utfører uavhengige, vitenskapelige risikovurderinger på mat- og miljøområdet på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet. Sekretariatet er en egen organisatorisk enhet i Folkehelseinstituttet, er norsk kontaktpunkt for den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, European Food Safety Authority (EFSA), deltar i EFSA Advisory Forum og i EFSAs faglige nettverk. Ny komite ble oppnevnt i 2018.

Post 21 spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak spesielle driftsutgifter til oppdragsvirksomhet og større tidsbegrensende prosjekter, herunder utgifter til eksternfinansierte oppdrag. Se nærmere omtale under post 01 God kunnskap.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser

Bevilgningen dekker større utstyrsanskaffelser og vedlikeholdsarbeider.

Kap. 3745 Folkehelseinstituttet

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen dekker bl.a. inntekter fra oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet og laboratorieprøver.

Det er ingen vesentlige endringsforslag ut over gjennomgående budsjettiltak som omtalt i del I.

Kap. 746 Statens legemiddelverk

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i Del I, og generell pris- og lønnsjustering:

Bevilgningen foreslås økt med:

• 4 mill. kroner til håndtering av legemiddelmangel

• 3 mill. kroner til styrking av arbeidet som fagmyndighet på området medisinsk utstyr

• 1,3 mill. kroner til forvaltningsansvar for produktregelverket for elektromedisinsk utstyr (overført fra JD/DSB)

• 7 mill. kroner til dekning av økte pensjonsutgifter.

Det foreslås å flytte 0,5 mill. kroner til kap. 701, post 21 til forvaltning og drift av «En vei inn», jf. omtale under kap. 781, post 21.

Samfunnsoppdrag

Legemiddelverkets samfunnsoppdrag er å være nasjonalt forvaltnings- og tilsynsorgan på legemiddelområdet og fagmyndighet for medisinsk utstyr. Legemiddelverket skal bidra til at de overordnede målene for legemiddelpolitikken blir oppfylt. Målene er å sikre god kvalitet ved behandling med legemidler, at legemidler skal ha lavest mulig pris, likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler og legge til rette for forskning og innovasjon. For medisinsk utstyr skal Legemiddelverket påse at medisinsk utstyr som selges og brukes i Norge er trygt og sikkert.

Roller

Legemiddelverket er gjennom forskrifter tillagt spesiell myndighet for regulering av legemiddelmarkedet på produsent-, grossist- og detaljistnivå samt forvaltning av forhåndsgodkjent refusjon i blåreseptordningen. Legemiddelverket har fag- og tilsynsmyndighet for medisinsk utstyr. Fra mars 2019 har Legemiddelverket også fått forvaltningsansvaret for produktregelverket for elektromedisinsk utstyr.

Myndighetsfunksjoner

Legemiddelverket godkjenner hvilke legemidler som kan markedsføres i Norge og fastsetter prisen på legemidler som er reseptpliktige. Legemiddelverket fatter videre vedtak om hvilke legemidler som skal gis forhåndsgodkjent refusjon innenfor blåreseptordningen hvis kostnadene ikke overstiger fullmaktsgrensen. Legemiddelverket fatter vedtak om apotekkonsesjon og om tillatelse til tilvirknings- og grossistvirksomhet med legemidler, og de er tilsynsmyndighet overfor legemiddelprodusenter, grossister og apotek.

Legemiddelverket representerer Norge i internasjonale fora, herunder det europeiske legemiddelbyrået (EMA), Heads of Medicines Agencies (HMA) og det europeiske direktoratet for legemiddelkvalitet og helseomsorg (EDQM).

Legemiddelverket er fagmyndighet for medisinsk utstyr i Norge og representerer Norge i europeiske fora på området medisinsk utstyr. Markedsovervåking og regelverksutvikling på området medisinsk utstyr er også Legemiddelverkets ansvar.

Forvaltningsoppgaver

Legemiddelverkets oppgaver omfatter utredning av kvalitet, sikkerhet og effekt og vurdering av nytte-risikoforholdet ved godkjenning av legemidler (markedsføringstillatelse), godkjenning av produktinformasjon (preparatomtale, pakningsvedlegg og merking), fastsettelse av maksimalpris og trinnpris for reseptpliktige legemidler til mennesker, opptak på forhåndsgodkjent refusjon, hurtig metodevurdering av sykehuslegemidler, endringer og vedlikehold av markedsføringstillatelser for legemidler, bivirkningsovervåking, kvalitetskontroll og tilsyn med aktører i legemiddelforsyningskjeden. Videre inngår veiledning om riktig legemiddelbruk, godkjenning av legemiddelutprøvinger, utviklingsplaner for legemidler til barn og godkjenning av avansert terapi. Legemiddelverkets oppgaver omfatter også utredning av dokumentasjon for miljøkonsekvenser av legemiddelbruk. Legemiddelverket arbeider med å tilrettelegge for systematisk veiledning av norske aktører innen legemiddelforskning og legemiddelutvikling. Legemiddelverket har også ansvar for regelverket som fastslår hva som er narkotiske stoffer (narkotikalisten) og forvalter ordningen med salg av legemidler utenom apotek. Videre er Legemiddelverket tilskuddsforvalter for Relis (regionale legemiddelinformasjonssentre) og Vetlis (Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter).

Legemiddelverket forvalter bestemmelsene i lov og forskrift om medisinsk utstyr samt tilsyn med at disse etterleves. Sentrale forvaltningsoppgaver er veiledning og tilsyn med markedsaktørene og teknisk kontrollorgan. Legemiddelverket skal arbeide aktivt for at relevante aktører er kjent med EUs forordninger, og være en pådriver for å formidle viktig informasjon om sikkerhet ved medisinsk utstyr. Legemiddelverket forvalter også en ordning med registrering av homøopatiske legemidler, og fra 2018 har Legemiddelverket fått ansvar for å forberede, og etter hvert forvalte, en registreringsordning for elektroniske sigaretter.

Fagutvikling

Legemiddelverket skal følge med på forhold som påvirker målene for legemiddelpolitikken og gi råd og veiledning på legemiddelområdet. Legemiddelverket skal sammenstille kunnskap og erfaringer, og gjennomføre utredninger og situasjonsanalyser innenfor etatens ansvarsområder.

Kommunikasjon

Statens legemiddelverk skal, i tråd med den statlige kommunikasjonspolitikken, ha kunnskap om sine målgrupper og kommunisere målrettet og effektivt med disse. Legemiddelverket skal formidle kunnskap og innsikt i relevante tema og bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt. Etaten skal ha en bred kontaktflate og bidra til gode helse- og omsorgstjenester.

Årsverk

Statens legemiddelverk hadde om lag 287 årsverk i 2018, mot om lag 263 årsverk i 2017.

Legemiddelverket overtok ansvaret for området medisinsk utstyr fra Helsedirektoratet i 2018. Dette sammen med nye stillinger i forbindelse med økt innsats på inntektsgivende EU-arbeid, er hovedårsaken til vekst i antall årsverk.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Sammenliknet med saldert budsjett 2019 foreslås følgende endringer, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i Del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 4 mill. kroner i økt bevilgning til håndtering av legemiddelmangel

• 3 mill. kroner i økt bevilgning til styrking av arbeidet som fagmyndighet på området medisinsk utstyr

• 1,3 mill. kroner i økt bevilgning til forvaltningsansvar for produktregelverket for elektromedisinsk utstyr (overført fra JD/DSB)

• 7 mill. kroner i økt bevilgning til dekning av økte pensjonsutgifter.

• 0,5 mill. kroner overføres til kap. 701, post 21 til forvaltning og drift av «En vei inn», se omtale av «En vei inn» under kap. 781, post 21.

Formålet med bevilgningen er å bidra til at målene for legemiddelpolitikken blir oppfylt.

God kvalitet ved behandling med legemidler

Søknader om markedsføringstillatelser for viktige/nye innovative legemidler behandles innenfor et europeisk samarbeid hvor Norge har de samme plikter og rettigheter som andre europeiske land. Aktiv og målrettet deltagelse i det europeiske samarbeidet gir arbeidsdeling, styrker kvaliteten på vedtakene som fattes og bidrar til å sikre god nasjonal forvaltning. Legemiddelverket yter særlig innsats innen biologiske og biotilsvarende legemidler, avanserte terapier (celler og vev og genterapi) og legemidler med immunologiske effekter. Kreftlegemidler, vaksiner, antibiotika og legemidler til bruk mot sykdommer i sentralnervesystemet er prioriterte terapiområder. Det europeiske samarbeidet gir Norge muligheter til å effektivisere gjennom arbeidsdeling, påvirke godkjenning og bruk av legemidler og utforming av det europeiske regelverket.

Innen veterinærmedisin er legemidler til fisk et spesielt viktig område siden tilgangen på effektive vaksiner og andre legemidler har stor betydning for oppdrettsnæringen.

Antall preparater med markedsføringstillatelse på det norske markedet er i løpet av de siste 10 årene mer enn firedoblet. Samtidig er legemiddelmangel en økende nasjonal og internasjonal utfordring. I Norge skyldes dette i stor grad forhold utenfor våre grenser og vår kontroll. Det kan dreie seg om stans i markedsføring eller redusert produksjon av et legemiddel pga. endringer i produksjonslinjen, redusert tilgang på råvarer, kvalitetssvikt i ferdigprodusert legemiddel eller naturkatastrofer som kan resultere i plutselig skade på produksjonsanlegg. Det er derfor viktig å ha en effektiv organisering av beredskapen for akutt håndtering av mangelsituasjoner. Legemiddelverket har opprettet samarbeid med Legemiddelindustrien (LMI), Apotekforeningen, Helsedirektoratet, Helse Sør-Øst (OUS) og legemiddelgrossister for å håndtere utfordringen best mulig. Legemiddelverket er også aktiv i nordisk og europeisk samarbeid på området.

Bivirkningsovervåking av legemidler til mennesker er viktig for å sikre trygg og riktig bruk. Bivirkningsmeldinger samles i en nasjonal database hos Legemiddelverket. Data i denne databasen deles internasjonalt. Dette samarbeidet gjør at nye bivirkninger kan identifiseres raskt og at harmoniserte tiltak kan settes i verk. Legemiddelverket arbeider med å fornye og digitalisere det nasjonale systemet for bivirkningsovervåking. Bivirkningsregisterforskriften etablerer system for bivirkningsrapportering som lovbestemt helseregister. Gjennom prosjektet «En Vei Inn» ble det i 2018 etablert mulighet for elektronisk melding av bivirkninger fra helsepersonell.

Legemiddelverkets tilsynsaktivitet omfatter årlig om lag 10 pst. av virksomhetene i legemiddelforsyningskjeden. I tillegg føres det tilsyn med kliniske legemiddelutprøvinger, systemer for bivirkningsrapportering, blodbanker og virksomheter som håndterer celler og vev. Som følge av Norges internasjonale forpliktelser på legemiddelområdet gjennomføres også inspeksjoner av legemiddelprodusenter og kliniske utprøvninger i land utenfor EØS.

Legemiddelverket gjennomførte våren 2019 tilsyn, med Norsk medisinaldepot (NMD) og deres pakkeleverandør, etter melding om mange avvik på leveringen av multidose til pasienter i hjemmesykepleie og sykehjem i 72 kommuner, herunder Stavanger, Bergen og Kristiansand. Legemiddelverket påser at NMD retter opp avvikene som ble avdekket under tilsynet.

Nytt internasjonalt regelverk skal gjøre det vanskeligere å forfalske legemidler, og dette gjelder nå også i Norge. Dette omfatter skjerpede krav til aktørene i distribusjonskjeden og til netthandel med legemidler. Legemiddelverkets tilsynsoppgaver har dermed økt. I 2019 er det innført krav til unik identifisering av hver enkelt legemiddelpakning i EU/EØS-området og Legemiddelverket følger opp at aktørene i Norge vil kunne ivareta dette.

Forfalskede legemidler er en trussel for folkehelsen. Legemiddelverket arbeider sammen med politi- og tolletaten samt internasjonalt i regi av EU og Europarådet for å redusere risikoen for at forfalskede legemidler når norske utsalgssteder.

For å avdekke nye stoffer og stoffgrupper som bør føres opp på narkotikalisten, samarbeider Legemiddelverket med Kripos, Toll- og avgiftsdirektoratet og Statens institutt for rusmiddelforskning. Før oppføring på listen vurderer Legemiddelverket hvor farlig og hvor vanedannende et stoff er.

Legemiddelverket informerer om trygg medisinsk og riktig økonomisk forskrivning av legemidler. Informasjonsarbeidet er rettet mot både helsepersonell og publikum. For å fremme trygg og effektiv legemiddelbruk har Legemiddelverket utviklet tjenesten Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte, Fest, som en del av e-reseptløsningen. Fest muliggjør oppdatert, kvalitetssikret og lik legemiddelinformasjon i legers elektroniske journalsystemer, i apotekenes ekspedisjonssystem og i journalsystem benyttet av pleie- og omsorgstjenesten. Dataene i Fest inneholder faktainformasjon om legemidler, herunder priser, refusjonsvilkår og legemiddelinteraksjoner. Tjenesten inneholder også informasjon som gjør at legene i forskrivningsprosessen kan få informasjonsvarsler for de legemidlene de er i ferd med å forskrive. Varsler fra Legemiddelverket er også tatt i bruk av Felleskatalogen. Legemiddelverket jobber for bruk av varselfunksjonen også i andre informasjonskanaler. Gjennom SAFEST-prosjektet utvider Legemiddelverket sammen med de Regionale helseforetakene, tilgangen til strukturert produktinformasjon som er viktig for spesialisthelsetjenestens kurvesystemer.

Medisinsk utstyr

Rollen som fag- og tilsynsmyndighet innebærer å forvalte et produktregister og føre tilsyn med produkter, produsenter og andre omsettere, samt tekniske kontrollorgan. Fra 8. mars 2019 er ansvaret for å forvalte produktregisteret for elektromedisinsk utstyr også lagt til Legemiddelverket.

Medisinsk utstyr dekker et stort spekter av produkter. Produktene blir stadig mer avanserte, og utviklingen går i retning av utvidet bruk av bio-, gen- og nanoteknologi. Samtidig kan utstyret inneholde bl.a. legemidler, celler/vev og derivater av blod.

Lov om medisinsk utstyr regulerer produksjon, merking/markedsføring, omsetning og bruk av medisinsk utstyr. Forskrift om medisinsk utstyr retter seg mot enhver som produserer, markedsfører eller omsetter utstyr for bruk i Norge eller annen EØS-stat og mot tekniske kontrollorgan. Forskriften har som formål å sikre at medisinsk utstyr ikke medfører fare for pasienter, brukere og ev. andre personers sikkerhet i forbindelse med produksjon, konstruksjon, omsetning og bruk av slikt utstyr.

Legemidler skal ha lavest mulig pris

For å sikre lavest mulig pris på reseptpliktige legemidler fastsettes det en maksimal utsalgspris lik gjennomsnittet av de tre billigste av ni land i Vest- Europa. Disse prisene revurderes årlig for de mest omsatte legemidlene. For å utnytte konkurransen i markedet for byttbare legemidler er trinnprissystemet innført. Trinnprissystemet omfatter om lag 130 virkestoff. Legemiddelverket følger utviklingen tett og vurderer løpende opptak av nye legemidler i denne ordningen.

Likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler

Fra 1. januar 2018 er det innført krav om metodevurdering for alle nye legemidler som vurderes for offentlig finansiering. I en metodevurdering blir legemidlene vurdert ut fra prioriteringskriteriene nytte, ressursbruk og alvorlighet. Basert på slike vurderinger kan Legemiddelverket innvilge forhåndsgodkjent refusjon for legemidler dersom utgiftene for folketrygden ikke overstiger fullmaktsgrensen (100 mill. kroner i minst ett av de fem første årene med refusjon). Legemiddelverket har også ansvar for å utføre hurtig metodevurderinger av legemidler etter bestilling fra regionale helseforetak i nasjonalt system for nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Videre har Legemiddelverket ansvar for tidligvarsler om nye legemidler.

Legemiddelverket skal sammen med Folkehelseinstituttet delta i det nyopprettede internasjonale samarbeidet rundt metodevarsling i regi av BeNeLuxA landene. Norsk deltakelse i International Horizon Scanning Initiative (IHSI) skal avlaste nasjonale ressurser ved at ISHI databasen kan brukes supplerende eller som erstatning til gjeldende kilder om nye legemidler og metoder på vei inn i markedet. Deltakelse skal finansieres gjennom rammebevilgningene og fordeles med likt beløp mellom de fire regionale helseforetakene, Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet. IHSI avtalen skal gjelde for inntil 5 år. Det vises til omtale av International Horizon Scanning Initiative (IHSI) under kap. 732, postene 72–75.

Legge til rette for forsking og innovasjon

I 2020 skal ny lovgiving for klinisk legemiddelutprøving tre i kraft i Europa. Vesentlige endringer er at søknader om studier som involverer flere land skal sendes inn i en felles europeisk portal og det skal gis ett svar tilbake fra myndighetene. Pasientene vil få mulighet til innsyn i hvilke studier som er planlagt eller pågår og resultater av avsluttede studier gjennom denne portalen. Legemiddelverket har fått ekstra oppgaver med hensyn til å koordinere den nasjonale delen av prosessen mellom Legemiddelverket og etiske komitéer. Legemiddelverket bistår og gir innovasjonsstøtte til bedrifter og akademia med veiledning og råd innen legemiddelutvikling, klinisk forskning og helseøkonomi. Legemiddelverket veileder også apotek, grossister og tilvirkere på legemiddelområdet. Det forventes større satsning på innovasjon og bedriftsetablering innen helseområdet i årene som kommer. For å øke sannsynligheten for å lykkes med å ta fram et produkt som kan få markedsføringstillatelse, er det viktig med en god regulatorisk strategi. Veiledning i regi av legemiddelmyndigheter er et vesentlig bidrag til dette. Beslutningen om offentlig finansiering er i mange tilfelle avgjørende for når pasientene får reell tilgang. God og relevant dokumentasjon om kostnadseffektivitet er sentral for denne beslutningen, og det er derfor viktig med nasjonal rådgivning også på helseøkonomiområdet før det settes i gang kliniske studier.

Tobakksdirektivet

Legemiddelverket deltar i EUs Joint Action for Tobacco Control som skal bidra til bedre implementering av EUs tobakksdirektiv 2014/40/EU. EUs tobakksdirektiv oppstiller en rekke nye registrerings- og produktkrav for e-sigaretter, jf. Prop. 142 L (2015–2016). Med forbehold om Stortingets samtykke til innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen, vil Legemiddelverket få nye registrerings- og tilsynsoppgaver for e-sigaretter. Kostnadene er estimert til 13,29 mill. kroner og skal dekkes inn gjennom registreringsgebyr og tilsynsavgift, jf. kap. 3746, post 04 og kap. 5572, post 74. Etter ytterligere forsinkelser er ikrafttredelse forventet i 2020. Systemene er under utarbeidelse, og det er derfor knyttet usikkerhet til størrelsen på kostnadene. Departementet vil ev. komme tilbake med reviderte estimater i revidert nasjonalbudsjett 2020.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten omfatter Legemiddelverkets kostnader knyttet til oppdragsvirksomhet/inntektsgivende arbeid innenfor det europeiske samarbeidet på legemiddelområdet, jf. kap.3746, post 02.

Kap. 3746 Statens legemiddelverk

Sammenliknet med saldert budsjett 2019 foreslås bevilgningen redusert med 17,2 mill. kroner knyttet til nedgang i gebyrbelagte søknader om markedsføringstillatelser.

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen dekker gebyrinntekter i forbindelse med godkjenning av produkter til rengjøring og desinfeksjon av fiskeoppdrettsanlegg, gebyrer for behandling av søknader om apotekkonsesjoner, godtgjørelse og refusjoner fra EMA samt diverse inntekter (seminarer, laboratorietjenester, trykksaker mv.).

Post 04 Registreringsgebyr

Bevilgningen dekker gebyr industrien betaler for å få behandlet søknader om markedsføringstillatelse eller vurdering av klinisk utprøving av et legemiddel samt en registreringsordning for homøopatiske legemidler. Videre er 9,52 mill. kroner av bevilgningen knyttet til en registreringsordning for e-sigaretter etter tobakksdirektivet, jf. omtale under kap. 746, post 01. Systemene for registreringsordningen for e-sigaretter er under utarbeidelse, og det er derfor knyttet usikkerhet til størrelsen på disse inntektene. Departementet vil ev. komme tilbake med reviderte estimater for registreringsordningen for e-sigaretter i revidert nasjonalbudsjett 2020.

Samlet er gebyrinngang i 2020 over post 04 anslått til i størrelsesorden 75 mill. kroner og bevilgningen er derfor foreslått redusert med 17,2 mill. kroner.

Kap. 747 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Andre vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 5,57 mill. kroner mot tilsvarende økning i inntekter over kap. 3747, post 04 knyttet til gebyr og avgifter

• 4,3 mill. kroner for å styrke driften av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

• 2 mill. kroner knyttet til Direktorat for strålevern og atomsikkerhets oppgaver innenfor medisinsk strålebruk, både innenfor konvensjonell stråleterapi og protonterapi

• 2,9 mill. kroner i redusert bevilgning mot tilsvarende reduksjon i inntekter over kap. 3747, post 02 knyttet til nedgang i eksternt finansierte oppdrag

Samfunnsoppdrag

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. 1. januar 2019 endret etaten navn fra Statens strålevern til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet arbeider for å redusere negative følger av stråling, både eksponering for naturlig stråling som radon og UV, og ved å påse at håndtering av strålekilder, radioaktivt avfall og utslipp, medisinsk strålebruk, og avvikling av og opprydding etter atomanleggene (dekommisjonering) gjennomføres riktig og forsvarlig.

Videre arbeider DSA for økt atomsikkerhet både nasjonalt og internasjonalt, og bidrar til ikke-spredning av radioaktivt materiale.

Etter invitasjon fra regjeringen gjennomførte Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) i 2019 en helhetlig gjennomgang av norsk forvaltning på strålevern- og atomsikkerhetsområdet. Anbefalingene fra IAEAs team vil følges opp i 2020 og fremover, og det skal vurderes en oppfølgende gjennomgang om tre til fem år.

Roller

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet utøver sitt samfunnsoppdrag bl.a. ved å forvalte regelverk, føre tilsyn, informere, overvåke, veilede, bygge opp og forvalte kunnskap. DSA er fag- og forvaltningsmyndighet på områdene strålevern, atomsikkerhet, radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall.

DSA overvåker naturlig og kunstig stråling i miljø og arbeidsliv, leder den nasjonale atomberedskapen, og utfører forsknings- og utviklingsvirksomhet og deltar i internasjonale prosjekter på strålevern- og atomsikkerhetsområdet.

DSA er nasjonalt referanselaboratorium på vegne av Justervesenet for måleenheter innenfor stråling og radioaktivitet.

Myndighetsfunksjoner

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har selvstendig beslutningsmyndighet etter strålevernloven, atomenergiloven og forurensingsloven. DSA er Klima- og miljødepartementets direktorat på området radioaktiv forurensning og annen stråling i det ytre miljø. DSA er direktorat for Utenriksdepartementet på områdene internasjonal atomsikkerhet, ikke-spredning, nedrustning og eksportkontroll. DSA forvalter tilskuddsmidler under regjeringens atomhandlingsplan. DSA er innstillende myndighet overfor Forsvarsdepartementet etter atomenergiloven og tilsynsmyndighet når det gjelder anløp av militære reaktordrevne fartøy. DSA leder og har sekretariat og operasjonslokale for den nasjonale atomberedskapen.

Videre leder DSA Myndighetsforumet som består av DSA, Politiets Sikkerhetstjeneste (PST), Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), Politidirektoratet (POD) og Tollvesenet og arbeider for å hindre at nukleært og radioaktivt materiale kommer på avveier og for sikring av norske atomanlegg.

Forvaltningsoppgaver

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har ansvar for forvaltning og tilsyn med all bruk av strålekilder i medisin, industri og forskning, herunder med de to forskingsreaktorene i Norge, og ved anløp av reaktordrevne fartøyer og med radioaktive utslipp og radioaktivt avfall. DSA skal kartlegge og overvåke stråling i miljøet, og ha oversikt over stråledoser til befolkningen og i miljøet fra alle kilder, samt øke kunnskapen om forekomst, risiko og effekt av stråling.

Fagutvikling

Over tid har DSA fått nye oppgaver og er avhengig av å utvikle ny kompetanse og kunnskap for å kunne utføre sitt samfunnsoppdrag. Kompetanse- og kunnskapsutvikling gjøres både internt og ved bruk av ekstern ekspertise. Blant annet har DSA opprettet en egen rådgivende komité med eksterne eksperter på området reaktorsikkerhet og håndtering av brukt kjernebrensel.

Et viktig grunnlag for DSAs forvaltningsoppgaver er data om strålingsmiljøets tilstand og endringer over tid.

DSA deltar i et Senter for fremragende forskning finansiert av Forskningsrådet, i samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Folkehelseinstituttet, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for vannforskning. Videre deltar DSA i nordiske og EU-finansierte prosjekter. Prosjektporteføljen understøtter og bidrar til videreutvikling av myndighetsrolle og forvaltning, og bidrar til DSAs faglige råd til departementene. Videre følger DSA kontinuerlig med på ny kunnskap, normer og anbefalinger som utvikles i internasjonale fora som IAEA, WHO og United Nations Scientific Committee on Effects of Atomic Radiation (UNSCEAR) og legger dette til grunn for videreutvikling av nasjonal forvaltning.

Kommunikasjon

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet legger den statlige kommunikasjonspolitikken til grunn for sin kommunikasjonsvirksomhet. DSA har som hovedmål å formidle kunnskap til samfunnet innenfor sine fagområder, og dermed bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt og til å påvirke beslutninger og atferd til vern for helse og miljø. Kommunikasjonen skal være målrettet, korrekt og dekkende, og utformet i et forståelig og klart språk. DSA er opptatt av å ha gode og brukervennlige digitale løsninger for sin kommunikasjon med omverdenen.

Årsverk

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet hadde om lag 114 årsverk i 2018, mot om lag 116 årsverk i 2017.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Det foreslås flyttet 2,9 mill. kroner fra kap. 747, post 21 knyttet til at gebyrer og avgifter er budsjettert på feil post, jf. omtale der.

Bevilgningen foreslås økt med 4,3 mill. kroner for å styrke driften av DSA. Videre foreslås bevilgningen økt med 2,05 mill. kroner mot tilsvarende økning i inntekter på kap. 3747, post 04 knyttet til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhets arbeid med å forberede og avgi innstilling om søknader om konsesjon fra Institutt for energiteknikk (IFE) etter atomenergiloven, samt føre tilsyn med at regelverket etterleves og konsesjonsvilkårene oppfylles. Konsesjonsgebyret og tilsynsavgift er beregnet til hhv. 1,4 og 10,05 mill. kroner i 2020.

Bevilgningen foreslås økt med 3,52 mill. kroner mot tilsvarende økning i inntekter på kap. 3747, post 04 knyttet til DSA sitt arbeid med å forberede og avgi innstilling om søknader om konsesjon når det gjelder anløp av militære reaktordrevne fartøyer, samt føre tilsyn med at regelverket etterleves og konsesjonsvilkårene oppfylles.

Bevilgningen foreslås videre økt med 2 mill. kroner for å kunne oppfylle myndighetskravene innen medisinsk strålebruk, både innenfor konvensjonell stråleterapi og protonterapi. Dette innebærer tett oppfølging med protonterapivirksomhetene allerede i etableringsfasen og i en periode etter oppstart av klinisk drift, og økt tilsynsvirksomhet ved stråleterapienheter med konvensjonell stråleterapi for å ivareta kvalitetssikring av virksomheten.

Medisinsk diagnostikk og behandling, nye utfordringer

Medisinsk strålebruk er i kontinuerlig utvikling, og nye strålemedisinske metoder og prosedyrer tas i bruk. Det skal etableres strålebehandling med protoner i Oslo og Bergen innen 2023 og 2025, og planleggingen av protonanleggene er startet. I samme periode skal det bygges fire nye stråleterapiavdelinger i Norge. Private sykehus ønsker å etablere strålebehandlingstilbud for utvalgte pasientgrupper. Dette innebærer en økning i DSAs oppgaver. DSA skal bygge kompetanse og kapasitet for å forvalte fagdirektorats- og myndighetsoppgavene knyttet til planlegging, bygging og drift av de to protonanleggene og den kommende utvikling i stråleterapikapasitet i Norge på en forsvarlig måte. For å sikre at strålevern blir ivaretatt i videre planlegging, bygging og drift, skal DSA fortsette dialogen og samhandlingen med helseforetakene og Sykehusbygg.

DSA skal fortsette å jobbe med å synliggjøre sin rolle i samarbeidsforum for Nye metoder, delta i samarbeidsfora med relevante aktører og leverandører, samt videreutvikle arbeidsprosesser som sikrer at strålevern blir ivaretatt ved innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.

DSA inngikk i 2019 en samarbeidsavtale med Helsedirektoratet om å etablere et nasjonalt system for overvåking av medisinsk strålebruk, der Norsk pasientregister skal være et nøkkelregister. Systemet skal være operativt til å motta data fra virksomhetene fra 1. januar 2020. Videreutvikling av systemet og arbeid med kvalitetssikring av data skal gjøres i nær dialog med berørte parter, og et viktig fokusområde for 2020 er å jobbe for økt kvalitet på og komplette innrapporterte data.

I 2020 skal DSA i samarbeid med Helsedirektoratet og andre relevante aktører følge opp Nasjonal strategi om rasjonell bruk av bildediagnostikk.

Atomsikkerhet og miljø, nukleære anlegg – drift og avfall

Institutt for energiteknikk (IFE) drifter de to forskningsreaktorene i Halden og på Kjeller. Reaktorene i Halden og på Kjeller ble besluttet stengt i hhv. juni 2018 og i april 2019. Situasjonen har dermed på kort tid endret seg fra to forskningsreaktorer i drift i Norge, til en fase med planlegging av og overgang til avvikling og opprydning etter driften ved atomanleggene.

Konsesjonen til å eie og drive atomanlegget i Halden går ut desember 2020, og IFE har søkt om ny konsesjon høsten 2019. IFE fikk i 2018 ny konsesjon for atomanlegget på Kjeller for perioden frem til desember 2028. DSAs innstilling til konsesjon for atomanlegget på Kjeller ble gitt under forutsetning av at IFE dokumenterer jevn progresjon med å øke sikkerheten ved atomanlegget. Konsesjonen stiller derfor en rekke krav til forbedringer av sikkerheten og sikkerhetsanalysene, slik at det er bedre samsvar med internasjonale og nasjonale standarder og krav. DSA skal prioritere og følge opp atomsikkerheten og utfordringene ved IFE i fasen man nå går inn i med planlegging av dekommisjonering og virksomhetsoverdragelse fra IFE til Norsk nasjonal dekommisjonering (NND). NND ble etablert i 2018 og med den planlagte virksomhetsoverdragelsen og dermed ansvarsoverføring fra IFE til NND, vil også NND etter hvert bli et tilsynsobjekt for DSA.

Arbeidet med avvikling, opprydning og dekommisjonering skaper nye oppgaver og utfordringer for både IFE og etter hvert NND, som eier, og for DSA som forvaltnings- og tilsynsmyndighet. DSA skal fortsette å følge opp IFEs arbeid med å styrke sikkerhet og sikring ved IFEs reaktorer og tilhørende anlegg, også i avviklings- og dekommisjoneringsfasen. Videre skal DSA i arbeidet med avvikling og dekommisjonering samt avfallshåndtering, gi råd og veiledning til departementene og til IFE og NND som tilsynsobjekter.

I 2020 skal DSA utarbeide et forslag til en nasjonal strategi for radioaktivt avfall, og fortsette arbeidet med avfallsstrømmer og deponikapasitet. Dette knytter seg særlig til håndtering av avfall fra en framtidig dekommisjonering av atomanleggene, inkludert løsninger for det brukte brenselet fra reaktorene og etablering av nytt lager for radioaktivt avfall. Se også omtale i Prop. 1 S (2019–2020), kap. 1423 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø.

Antallet anløp av reaktordrevne fartøy til norske farvann har økt. DSA skal arbeide for å tydeliggjøre sin rolle som tilsynsmyndighet for anløp og gjennomgå beredskapsplaner på både militær og sivil side.

Nukleært og radioaktivt materiale, sikkerhet og ikke-spredning

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet skal i 2020 arbeide med oppfølgingene av anbefalingene fra IAEAs evaluering av Norges gjennomføring av forpliktelsene i Konvensjonen om fysisk sikring. Dette innebærer bl.a. bruk av pålegg om sikkerhetstiltak, oppdatering av regelverk og tverrsektorielt samarbeid. DSA skal føre tilsyn med IFEs arbeid med sikring av atomanleggene og nukleært materiale, inkludert arbeidet med cyber-sikkerhet, i tråd med ny dimensjonerende trusselvurdering som ble fastsatt årsskiftet 2017/2018.

Gjennom Myndighetsforumet samarbeider DSA og andre aktører for å hindre at smugling av nukleært og radiologisk materiale som kan brukes i terrorsammenheng skal intensiveres. Styrket grensekontroll for å hindre smugling av nukleært og annet radioaktivt materiale er et viktig element i dette arbeidet.

I 2020 skal DSA videreføre arbeidet med å bidra til å redusere risikoen for hendelser i nærområdene i Russland, Ukraina, Hviterussland, Eurasia og Øst-Europa og for å hindre at nukleært materiale kommer på avveie. DSA skal delta aktivt i det internasjonale arbeidet knyttet til ikke-spredning av kjernevåpen og radioaktivt materiale samt for verifikasjon av nedrusting, og bistå Utenriksdepartementet i eksportkontrollarbeidet. I 2020 skal DSA planlegge og bistå Utenriksdepartementet i oppfølgingen av resultater og anbefalinger fra den internasjonale konferansen i Oslo i 2018 og workshopen i januar 2019 om å minimere og eliminere bruken av høy-anriket uran i sivil sektor.

Radioaktive strålekilder til industriell strålebruk

Om lag 4000 radioaktive strålekilder er registrert i Norge innenfor ulike typer industri og forskning. De 200 mest risikoutsatte virksomhetene har godkjenning fra DSA.

I 2020 vil DSA arbeide med sikring av radioaktive kilder med spesielt fokus på kilder under transport. DSA skal foreslå konkrete endringer i regelverket knyttet til sikkerhet ved innførsel, transport, bruk og avhending av radioaktive kilder.

Varierte bruksområder, det høye antallet strålekilder og det at virksomhetene er fordelt over store geografiske områder, gjør tilsyn på dette området til en utfordrende oppgave. DSA skal i 2020 føre tilsyn i tråd med en risikobasert tilnærming, og fokusere på effektivisering av forvaltingen gjennom digitalisering.

Beredskap, trusselbilde i endring

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet skal lede arbeidet for ytterlige styrking av den operative krisehåndteringsevnen for den nasjonale atomberedskapen. DSA skal i 2020 følge opp Nasjonal strategi for CBRNE-beredskap (2016–2020) og presentere det syvende dimensjonerende beredskapsscenarioet som er knyttet til bruk av atomvåpen i Norge. Endringer i trusselbildet skal tas opp i planverk og aktiviteter for å møte endrede behov i beredskap. En ny beredskapsstrategi skal ha fokus på å videreutvikle målekapasiteter, modellverktøy og tiltaksstrategier som på sikt vil gi en nødvendig styrking av den nasjonale atomberedskapen. Som sekretariat for Kriseutvalget for atomberedskap, vil DSA være en sentral pådriver for dette.

Atomberedskapen er styrket ved at målekapasiteten er økt og avtaler er etablert med målelaboratorier, samt at det arbeides for kompetanseheving og gjennomføres øvelser. DSA skal i 2020 forberede en stor nasjonal atomberedskapsøvelse i 2021. Videre skal DSA operasjonalisere og øve beredskapsplanverk innenfor miljøsektoren med fokus på roller og ansvar.

Ultrafiolett stråling (sol og solarier) og radon

Hudkreft er et folkehelseproblem i Norge. DSA skal i 2020 følge opp tiltakene i UV- og hudkreftstrategien i samarbeid med den nasjonale koordineringsgruppen og andre relevante aktører. Spesielt fokus i 2020 vil være UV-varslingen, og å nå ut til befolkningen med informasjon om sol, helseeffekter og solbeskyttelse.

DSA skal i 2020 videreføre arbeidet i den tverrsektorielle koordineringsgruppen med gjennomføring av den nasjonale radonstrategien. I Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga vises det til at arbeidet skal evalueres med tanke på en ny strategiperiode etter 2020. For å få flere til å måle radon og gjøre tiltak i boligene sine, skal DSA blant annet lage brukerrettet veiledning som gjør det enklere for boligeiere og leietakere. Videre skal DSA vurdere målrettede tiltak i særlig radonutsatte områder gjennom samarbeid med kommuner og primærhelsetjenesten, samt kartlegge og overvåke befolkningens eksponering. I forbindelse med strategiarbeidet skal det vurderes tiltak til gjennomføring av målinger og utbedringer i egne boliger.

Anmodningsvedtak

Informasjon om forebygging av hudkreft

Vedtak nr. 18, 15. november 2018

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en mer helhetlig og strukturert satsing på informasjon, forebygging og tidlig oppdagelse av hudkreft.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Representantforslag 8:230 S (2017–2018) om tiltak for å redusere forekomst og dødelighet av føflekkreft, jf. Innst. 33 S (2018–2019).

Vedtaket anses som fulgt opp gjennom Direktoratet for strålevern og atomsikkerhets (DSA) ved vedtak av Nasjonal UV- og hudkreftstrategi. Strategien inneholder tiltak knyttet til både forebygging, kunnskap og informasjon samt tidlig oppdagelse. DSA har etablert en nasjonal tverrfaglig koordineringsgruppe og leder oppfølgingen av strategien.

Elektromagnetisk stråling

Helse- og omsorgsdepartementet har i samråd med DSA, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet besluttet at det skal opprettes et forum for samarbeid mellom offentlige myndigheter om helserisiko, eksponering tilknyttet elektromagnetiske felt og oppfølging i helsetjenesten. Målet med forumet er å sikre bedre samarbeid om kunnskap, kommunikasjon, råd og veiledning knyttet til elektromagnetiske felt. Forumet skal ledes av DSA. Andre myndigheter, etater og interesseorganisasjoner vil inviteres ved behov.

Veterinærmedisinsk strålebruk

Bruk av stråling til diagnostikk og behandling av dyr er økende i omfang. Med tanke på apparatur, type undersøkelser og behandling, er veterinærmedisinsk strålebruk beslektet med medisinsk strålebruk på mennesker. Den veterinærmedisinske strålebruken er imidlertid mangelfullt regulert. DSA skal i 2020 vurdere om det er behov for å gjøre endringer i regelverket for å sikre tilstrekkelig strålevern, foreslå eventuelle konkrete endringer i regelverket og utarbeide tilstrekkelig informasjons- og veiledningsmateriell knyttet til veterinærmedisinsk strålebruk.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak spesielle driftsutgifter til oppdragsvirksomhet og større tidsbegrensede prosjekter.

Bevilgningen foreslås redusert med 2,9 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon i inntekter over kap. 3747, post 02 knyttet til nedgang i eksternt finansierte oppdrag. Det foreslås videre flyttet 2,9 mill. kroner til kap. 747, post 01 knyttet til at gebyrer og avgifter er budsjettert på feil post, jf. omtale der.

Post 45

Bevilgningen dekker større utstyrsanskaffelser og vedlikeholdsarbeid herunder oppgradering, fornyelse og drift av basalt måleutstyr på atomberedskapsområdet i tråd med strategien for forvaltning av radioaktivitet i fòr og næringsmidler utarbeidet av DSA og Mattilsynet.

Kap. 3747 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen dekker utgifter knyttet til salg av tjenester og prosjektfinansiering, f.eks. doseovervåkning, yrkeseksponering og kalibrering av solarier og strålekilder i sykehus. Inntektskravet foreslås redusert med 2,9 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon over kap. 747, post 21 knyttet til nedgang i eksternt finansierte oppdrag.

Post 04 Gebyrinntekter

Bevilgningen er knyttet til inntekter fra gebyr for behandling av søknad om konsesjon etter atomenergiloven og tilsynsavgift i forbindelse med oppføring og drift av atomanlegg.

Inntektskravet foreslås økt med 5,57 mill. kroner mot tilsvarende økning over kap. 747, post 01, jf. omtale der.

Kap. 748 Statens helsetilsyn

Vesentlige endringsforslag ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generell pris- og lønnsjustering:

• Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende økning over kap. 701, post 72 Helsenett SF/nasjonal tjenesteleverandør for forvalting og drift av felles elektronisk meldeportal for ulike meldeplikter – prosjektet En vei inn. Se omtale av En vei inn i kap. 781, post 21.

Samfunnsoppdrag

Statens helsetilsyn skal bidra til å styrke sikkerheten og kvaliteten i tjenestene, og befolkningens tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten.

Tilsynsmyndighetene er Statens helsetilsyn og fylkesmennene. Statens helsetilsyn har det overordnede faglige ansvaret for tilsyn med barneverntjenester, sosiale tjenester, helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeid. Det overordnede tilsynsansvaret innebærer å ha oversikt over sosiale og helsemessige forhold i befolkningen med særlig vekt på tjenestenes plikt til å oppfylle utsatte gruppers rettigheter. Som overordnet myndighet er det også Statens helsetilsyns ansvar å ha god faglig styring av tilsynet med tjenestene. Det innebærer å koordinere og harmonisere gjennomføringen av tilsynet, og legge til rette for at tilsynsmyndighetene vedlikeholder og styrker sin kompetanse. Statens helsetilsyn har også ansvar for utvikling av effektiv tilsynsmetodikk og måter for oppfølging av tilsyn, slik at nødvendige endringer skjer og forholdene bringes i tråd med kravene. Erfaringer og funn fra tilsyn aggregeres og analyseres, og formidles i form av rapporter og på annen måte. Statens helsetilsyn skal involvere pasienter, brukere og pårørende i alt tilsyn.

Statens helsetilsyn er i tillegg overordnet klagemyndighet for klager om manglende innfrielse av rettigheter.

Tilsynsmyndighetens klagebehandling, tilsyn og rådgivning skal medvirke til at:

• rettssikkerhet, pasientsikkerhet og befolkningens behov for tjenester ivaretas

• sosiale tjenester og helse- og omsorgstjenester drives forsvarlig og folkehelsearbeid ivaretas

• barneverntjenestene er forsvarlige og til barnas beste

• svikt i tjenestene avdekkes, følges opp og forebygges

Roller

Statens helsetilsyn er overordnet myndighet både for tilsyn og for klager som gjelder manglende oppfyllelse av rettigheter, og utøver myndighet i samsvar med det som er bestemt i lover og forskrifter. Fylkesmannen er klage- og tilsynsmyndighet og fører tilsyn med barneverntjenester, sosiale tjenester, helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeid, og er direkte underlagt Statens helsetilsyn, jf. barnevernloven, sosialtjenesteloven og helsetilsynsloven.

Statens helsetilsyn har det faglige ansvaret for å vurdere konsekvensene av lovlige arbeidskonflikter som påvirker helse- og omsorgstjenesten.

Som sektortilsyn vil Statens helsetilsyn få ansvar for tilsyn i henhold til ny sikkerhetslov.

Myndighetsfunksjoner

Statens helsetilsyn har myndighet til å ilegge administrative reaksjoner overfor helsepersonell og virksomheter.

Statens helsetilsyn har myndighet til å gi pålegg om å rette forhold i helse- og omsorgstjenestene som kan ha skadelige følger for pasienter eller andre, eller på annen måte er uforsvarlig. Dersom pålegg overfor spesialisthelsetjenesten ikke etterkommes, kan tvangsmulkt og stengning av institusjon brukes.

Som overordnet myndighet for fylkesmennenes utøvelse av tilsynsmyndighet og behandling av klager, har Statens helsetilsyn myndighet til å overprøve fylkesmannens avgjørelser av eget tiltak, herunder kontrollere om det foreligger feil ved faktum, saksbehandling og/eller rettsanvendelse.

Varsler og undersøkelser

Virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, skal straks varsle Statens helsetilsyn om dødsfall og alvorlige skader etter alvorlige hendelser som inntreffer utenfor påregnelig risiko. Varselsordningen ble fra 1. juli 2019 utvidet til å gjelde alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester.

Pasienter, brukere eller nærmeste pårørende har rett til å varsle Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser.

Statens helsetilsyn skal ta imot, opplyse og vurdere alle varslene. Den som har varslet, skal snarest mulig få svar på om, og i så fall hvilken tilsynsmessig oppfølging varselet fører til. Det skal gjennomføres stedlig tilsyn når det er nødvendig for å få saken tilstrekkelig opplyst.

Tilsynssaker

Fylkesmannen oppretter tilsynssaker på grunnlag av klager fra brukere, pasienter og pårørende og andre kilder, som handler om mulig svikt i tjenestene. Når det gjelder barnevern og sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, er det fylkesmennene som har ansvaret for å avslutte hver enkelt tilsynssak. De fleste tilsynssakene mot helsepersonell og virksomheter i helsetjenestene blir avsluttet av fylkesmennene. Disse avgjørelsene er endelige og kan ikke påklages. Når fylkesmannen mener at det kan være grunnlag for å reagere mot helsepersonell og/eller virksomhet, blir saken sendt til Statens helsetilsyn som har myndighet til å gi administrative reaksjoner.

Planlagt tilsyn

Statens helsetilsyn sin prioritering av områder for planlagt tilsyn bygger på vurderinger av risiko og fare for svikt i tjenestene. Tilsyn skal understøtte virksomhetenes eget ansvar for sikkerhet og kontinuerlig forbedring. Ressursene skal styres mot områder av stor betydning for enkeltmenneskers rettssikkerhet der sannsynlighet for svikt er stor, der konsekvensene av svikt for barn og deres familie og andre tjenestemottakere er alvorlige, eller der de som trenger tjenester ikke selv kan forventes å ivareta egne interesser.

Tilsynsmyndighetene følger opp funn fra planlagte tilsyn til forholdene er rettet.

Tilsyn utført av Statens helsetilsyn

Statens helsetilsyn fører selv tilsyn med medisinsk og helsefaglig forskning og forvaltningen av forskningsbiobanker. Statens helsetilsyn er pålagt å føre jevnlige tilsyn med virksomheter som håndterer blod, blodkomponenter, celler, vev og organer.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Statens helsetilsyn oppgaven med å føre tilsyn med Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.

Med bakgrunn i avtale mellom Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet gjeldende for perioden 2018–2019, ble Statens helsetilsyn gitt i oppdrag å føre tilsyn med helsetjenester til norsk personell i militære operasjoner i utlandet. Helse- og omsorgsdepartementet er i dialog med Forsvarsdepartementet om å forlenge avtalen.

Fagutvikling og brukerinvolvering

Statens helsetilsyn arbeider langsiktig for å skape bedre sammenheng mellom ulike former for tilsyn med bakgrunn i enkelthendelser og planlagt tilsyn basert på risikovurderinger, og for å styrke samlet effekt av tilsynet.

Statens helsetilsyn har etablert et permanent brukerråd som representerer bredden av brukere, pasienter og pårørende fra barneverntjenesten, sosialtjenesten og helse- og omsorgstjenesten. Brukerrådet skal fremme brukerperspektivet og bidra til at brukererfaringer blir brukt i alle former for tilsyn. Økt involvering av brukerne i alle tilsynsaktiviteter er en viktig del av rettssikkerhet og likebehandling av pasienter og brukere. Pasienters og brukeres erfaringer med tjenestene de mottar, er viktig informasjon for tilsynsmyndigheten.

Til tross for at tilsyn er mye brukt som virkemiddel for kvalitetsforbedring innenfor ulike samfunnssektorer, er det lite forskningsbasert kunnskap som kan si noe om effektene av tilsyn. Helsetilsynet har gjennomført et omfattende forskningsprosjekt sammen med flere samarbeidspartnere knyttet til tilsyn med diagnostikk og behandling av sepsis (blodforgiftning). Helsetilsynet skal fra 2020 igangsette et nytt treårig forskningsprosjekt for å få mer kunnskap om tilsyn som virkemiddel for kvalitetsforbedring på barnevernsområdet.

Som ledd i arbeidet med å bedre tilsynet med barneverninstitusjoner, ble det i 2018 igangsatt et oppfølgingskurs i å gjennomføre samtaler med barn på barneverninstitusjoner. Statens helsetilsyn vil fortsette å arrangere ordinære kurs og oppfølgingskurs. Videre er det blitt utviklet en mobilapplikasjon (app) som hjelpemiddel for gjennomføring av samtaler med barn i barnevernsinstitusjoner. Statens helsetilsyn vil bidra til at alle embeter tar i bruk denne.

Statens helsetilsyn har i 2018 og 2019 innhentet, vurdert og gitt tilbakemelding på fylkesmennenes rapporter når det gjelder tilsyn med barneverninstitusjoner. I 2020 videreføres arbeidet med å heve kvaliteten på tilsynet med barnevernsinstitusjoner. Erfaringene fra arbeidet skal også brukes i videreutvikling av de øvrige tilsynsområdene innenfor barnevernet og de sosiale tjenester i Nav.

Statens helsetilsyn har i 2018 ferdigstilt prosjektet Det å reise vasker øynene – en gjennomgang av 106 barnevernsaker på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet. Helsetilsynet påpeker både svikt og god praksis. Rapporten skal brukes i videre kvalitetsutvikling av barnevernet.

Gjennom NESTOR, tilsynsmyndighetens registrerings- og styringssystem, følger Statens helsetilsyn med på fylkesmennenes saksbehandling. Rapporter fra planlagt tilsyn utført av fylkesmennene leses systematisk og følges opp i dialogen med embetene.

Statens helsetilsyn samarbeider med fylkesmennene og involverer andre fagmiljøer og brukere i utvikling av nye og forbedrede veiledere for tilsyn og klagesaksbehandling. Tilsynsskolen er et sammenhengende kvalifiseringsopplegg for å sikre at tilsynet holder et faglig høyt nivå og at praksis er lik over hele landet.

For å bidra til samordning av statlig tilsyn vil det i 2020 bli tatt i bruk en felles veileder for tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap. Veilederen er prøvd ut i noen embeter i 2019. Et felles tilsynsopplegg er utviklet for å føre tilsyn med etterlevelse av meldeplikten til barnevernet i barnehage, skole og helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Kommunikasjon

Statens helsetilsyn skal i tråd med den statlige kommunikasjonspolitikken ha kunnskap om målgruppene sine og kommunisere målrettet og effektivt med disse. Statens helsetilsyn skal formidle kunnskap og innsikt om helse- og omsorgstjenester, sosiale tjenester og om barnevern, og bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt. Tilsynet skal ha en bred kontaktflate og bidra til gode velferdstjenester og godt folkehelsearbeid.

Tilsynsmeldingen, årsrapporten og andre publikasjoner på www.helsetilsynet.no gir mer omfattende omtale av tilsynserfaringer og Statens helsetilsyns måloppnåelse.

Årsverk

Statens helsetilsyn hadde 107 årsverk i 2018, det samme som i 2017.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Varsler og undersøkelser

I 2018 avsluttet Statens helsetilsyn den tilsynsmessige oppfølgingen av 639 varsler etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 a. Varslene følges opp på ulike måter avhengig av innhold og alvorlighetsgrad. 327 saker ble avsluttet etter innledende undersøkelser. 290 saker ble avsluttet ved at de ble overført til fylkesmannen for tilsynsmessig vurdering. Helsetilsynet gjennomførte stedlig tilsyn i 18 varsler.

Statens helsetilsyn vil formidle tilsynserfaringer fra behandlingen av varsler og stedlige tilsyn gjennom en oppsummeringsrapport der både lovbrudd og forbedringspunkter skal vektlegges for å bidra til forsvarlige tjenester og bedre pasientsikkerhet.

Stortinget vedtok i 2018 nye varselordninger. Varslingsplikten som gjelder i spesialisthelsetjenesten ble utvidet til alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, og i tillegg fikk pasienter og pårørende varslingsrett. Ordningene ble innført 1. juli 2019.

Statens helsetilsyn vil utvikle metodikk som sikrer oppfølging etter at lovbrudd er avdekket for å redusere risiko for at tilsvarende skal skje igjen i de samme virksomhetene.

Statens helsetilsyn vil videreutvikle samarbeidet med pasient- og brukerombudene og fylkesmennene, for i enda større utstrekning å bidra til pasientsikkerhet og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten.

Statens helsetilsyn vil bidra til at fylkesmennene i større grad tar i bruk stedlig tilsyn som metode, siden dette kan opplyse komplekse saker på en bedre måte enn skriftlig saksbehandling.

Tilsynssaker

Fylkesmennene avsluttet 3729 tilsynssaker innen helse- og omsorgstjenester, 822 tilsynssaker om tjenester og tiltak innen barnevernet og 72 tilsynssaker innen sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen i 2018.

Tilsynssaker som avsluttes hos fylkesmannen i 2020, skal ha en saksbehandlingstid og oppfølging som reflekterer sakens alvorlighet. Saker hvor det er viktig å gripe inn raskt, der konsekvensene av svikt er alvorlige, skal ha høyest prioritet. Henvendelser som gjelder fare for liv, helse og overgrep skal alltid følges opp og prioriteres.

Statens helsetilsyn behandlet 469 tilsynssaker i 2018. Det ble gitt 301 reaksjoner til helsepersonell og konkludert med brudd på helse- og omsorgslovgivningen overfor 49 virksomheter. Til sammen 160 autorisasjoner ble tilbakekalt. Den hyppigste årsaken var misbruk av rusmidler og atferd uforenlig med yrkesutøvelsen (eks. tyveri av legemidler, narkotikalovbrudd og vold).

Statens helsetilsyn ga i 2018 ett pålegg om stans av forskningsprosjekt med hjemmel i helseforskningsloven. I tillegg ble ett annet forskningsprosjekt pålagt å kalle tilbake ev. publiserte artikler basert på norsk forskning samt å returnere biologisk materiale til utlandet ev. destruere. Det ble gitt varsel om tvangsmulkt til en virksomhet som ikke hadde oppfylt opplysningsplikten til tilsynsmyndigheten, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 6-2. Saken er avsluttet da virksomheten oppfylte opplysningsplikten.

Statens helsetilsyn vil arbeide med å videreutvikle kompetanse og metodikk for utredning og vurdering av virksomhetsansvaret i tilsynssaker.

Planlagte tilsyn

Fylkesmennenes tilsyn innen Statens helsetilsyns områder inkluderte i 2018 følgende:

• 882 tilsyn med barneverninstitusjoner, hvorav 60 systemrevisjoner i det landsomfattende tilsynet med barneverninstitusjoners arbeid med forsvarlig omsorg og bruk av tvang. 38 pst. av tilsynene var uanmeldte, og det ble gjennomført samtaler med 51 pst. av de registrerte barna.

• 4 tilsyn med kommunalt barnevern.

• 70 systemrevisjoner med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, de fleste som ledd i det landsomfattende tilsynet med kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse.

• 151 systemrevisjoner i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, hvorav 53 i det landsomfattende tilsynet med tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse. I tillegg til systemrevisjonene gjennomførte fylkesmennene 34 tilsyn med annen metodikk, som egenvurderinger, uanmeldte tilsyn, stikkprøver eller med bruk av andre metoder.

• 56 tilsyn med spesialisthelsetjenesten, i all hovedsak fordelt mellom tilsyn med spesialisthelsetjenester til pasienter med samtidig rusavhengighet og psykisk lidelse, og oppfølgingstilsyn i form av journalgjennomganger etter tidligere landsomfattende tilsyn med helseforetakenes somatiske akuttmottak og deres gjenkjennelse av pasienter med blodforgiftning.

I 2020 skal det gjennomføres landsomfattende tilsyn med undersøkelser i barnevernet, med tilgjengelighet til sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og med bruk av tvungen helsehjelp i kommunen til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelp. I tillegg videreføres det landsomfattende tilsynet som startet i 2019 med tjenester til innlagt pasient som, på grunn av plassmangel, mottar spesialisthelsetjenester på annen avdeling/sengepost/enhet enn den som har spesifikk kompetanse.

Det planlegges å føre tilsyn med bruk av tvang i psykisk helsevern i 2020 og 2021.

I 2019 utvikler Helsetilsynet i samarbeid med fylkesmennene et digitalt verktøy for risikovurdering av barnevernsinstitusjoner. Verktøyet skal driftes fra 2020.

I løpet av 2019 har Statens helsetilsyn bygget opp kompetanse og kapasitet til å bedre kunne ivareta problemstillinger knyttet til digitale løsninger og bruk av informasjonsteknologi på de aktuelle tilsynsområdene. Dette vil videreutvikles i 2020.

Tilsyn og områdeovervåking utført av Statens helsetilsyn

I 2018 ble det gjennomført 16 tilsyn som omfattet 40 besøkte enheter og ett dokumenttilsyn ved virksomheter i spesialist- og kommunehelsetjenesten som håndterer blod, blodkomponenter, celler, vev og/eller organer. Statens helsetilsyn undersøkte hvordan utvalgte arbeidsoppgaver ble fulgt opp faglig og styringsmessig og konkluderte med lovbrudd ved sju av de 16 tilsynene.

Statens helsetilsyn vil i 2020 fortsette arbeidet med jevnlige tilsyn ved virksomheter som håndterer blod, celler og vev, samt ved donorsykehus og transplantasjonsvirksomhet. Et økende antall blodoverføringer ved virksomheter i kommunene vil fortsatt bli fulgt opp med tilsyn. Ved slike tilsyn vil det særlig bli lagt vekt på pasientsikkerheten ved blodoverføringer som utføres i samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten.

Overvåking og risikovurdering av virksomhetene vil bli utført og lagt til grunn ved fastsettelse av tilsynsfrekvens for de ulike virksomhetene. Statens helsetilsyn vil fortsette samarbeidet med tilsynsmyndigheter i EU/EØS land, Helsedirektoratet og Statens legemiddelverk for hensiktsmessig oppfølging av de aktuelle virksomhetene.

Fylkesmennenes klagesaksbehandling

Fylkesmennene avsluttet 3721 klagesaker etter sosialtjenesteloven, 3800 klagesaker om manglende oppfyllelse av rettigheter innen helse- og omsorgstjenester og 660 klager på barneverntjenester eller på bruk av tvang og begrensninger i barneverninstitusjoner i 2018.

Fylkesmannen skal prioritere klagesaker hvor det er viktig å gripe inn raskt, og der konsekvensene av svikt er alvorlige.

Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt

Før kommunen kan sette i verk tvangstiltak for å avverge skade eller for å dekke grunnleggende behov overfor personer med utviklingshemning, skal fylkesmannen godkjenne vedtaket. I 2018 overprøvde fylkesmennene 1648 vedtak og godkjente 1528 av dem. Det ble gjennomført 229 stedlige tilsyn for å kontrollere tvangsbruk.

Når helsetjenesten fatter vedtak om bruk av tvungen somatisk helsehjelp overfor pasienter uten samtykkekompetanse, skal fylkesmannen gjennomgå vedtaket. Fylkesmennene gjennomgikk 4386 vedtak om tvungen helsehjelp i 2018 og opphevet eller endret 10 pst. av dem. 1654 vedtak ble etterkontrollert fordi de hadde varighet utover tre måneder, og 18 pst. ble da opphevet eller endret.

Statens helsetilsyn har i 2018/2019 sluttført revidering av tre retningslinjer for fylkesmennenes arbeid med saker som omhandler bruk av tvang og makt. Det blir laget et opplæring-/kvalifiseringsopplegg for fylkesmennene som skal gjennomføres fra 2020, og som skal være en del av Helsetilsynets tilsynsskole. Målet er å oppnå bedre harmonisering av hvordan fylkesmennene jobber med slike saker.

Kap. 3748 Statens helsetilsyn

Post 02 Diverse inntekter

Inntektene er i all hovedsak knyttet til overføringer fra Forsvarsdepartementet i henhold til avtale om tilsyn med helsetjenester til norsk personell i militære utenlandsoperasjoner.

Kap. 749 Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende økning over kap. 701, post 72 Helsenett SF/nasjonal tjenesteleverandør for forvalting og drift av felles elektronisk meldeportal for ulike meldeplikter – prosjektet En vei inn. Se omtale av En vei inn under kap. 781, post 21.

• Posten reduseres med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende økning i kap. 1605, post 01 for utføring av regnskapstjenester.

Samfunnsoppdrag

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Undersøkelseskommisjonen) skal undersøke alvorlige hendelser og andre forhold som kan påvirke pasient- og brukersikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. Hensikten med undersøkelsene er å utrede hendelsesforløp, årsaksfaktorer og årsakssammenhenger for å bidra til læring og forebygging av alvorlige hendelser. Undersøkelseskommisjonen skal ikke ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar.

Pasienter, brukere og pårørende kan sende bekymringsmelding om alvorlige forhold i helse- og omsorgstjenesten til Undersøkelseskommisjonen. Det samme kan ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten har i tillegg varslingsplikt til Undersøkelseskommisjonen om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 a. Undersøkelseskommisjonen tar også i mot varsel om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Roller

Undersøkelseskommisjonen sin rolle og oppgaver følger av lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten av 1. mai 2019. Undersøkelseskommisjonen er gjennom loven gitt myndighet til å gjennomføre undersøkelser av alvorlige hendelser eller andre alvorlige forhold i helse- og omsorgstjenesten. Undersøkelseskommisjonen er et forvaltningsorgan administrativt underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, men skal utføre sine oppgaver uavhengig og selvstendig. Undersøkelseskommisjonen kan ikke instrueres i faglige spørsmål.

Myndighetsfunksjoner

Undersøkelseskommisjonen setter i gang undersøkelsessaker på grunnlag av varsler om alvorlige hendelser eller fra andre kilder. Den avgjør selv hvilke alvorlige hendelser eller alvorlige forhold som skal undersøkes. Undersøkelseskommisjonen skal utarbeide en rapport som skal redegjøre for hendelsesforløpet i saker som undersøkes, og Undersøkelseskommisjonens vurderinger av årsaksforholdene. Rapporten skal også inneholde Undersøkelseskommisjonens ev. tilrådninger om tiltak som bør vurderes eller gjennomføres for å forebygge liknende hendelser i framtiden. Rapporten skal offentliggjøres.

Kommunikasjon

Tjenesteytere, pasienter eller brukere, nærmeste pårørende eller andre som undersøkelsen angår, skal få underretning dersom det settes i verk en undersøkelse og skal gis mulighet til å uttale seg om hendelsen eller forholdet. Undersøkelseskommisjonen vil videre kunne innhente forklaring fra enhver som den mener kan gi opplysninger som kan være av betydning for undersøkelsen.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker etableringskostnader, ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Undersøkelseskommisjonen ble etablert 1. juni 2018 som et etableringsprosjekt under Helse- og omsorgsdepartementet og bestod av en direktør og en prosjektleder. I løpet av 2018 og starten av 2019 er det arbeidet med å rekruttere medarbeidere, utvikle virksomhetsstrategi med interne systemer for drift og saksbehandling, rutiner for håndtering og oppfølging av varsler, samt definering av Undersøkelseskommisjonens rolle i relasjon til andre aktører i helsetjenesten, forvaltningen og samfunnet i sin helhet.

Undersøkelseskommisjonen ble offisielt åpnet 2. mai 2019. Undersøkelseskommisjonen er lokalisert i Stavanger og teller fra 2. mai 2019 totalt 20 medarbeidere.

Mens etableringsperioden har vært preget av etableringskostnader, men ikke fulle lønnskostnader, vil Undersøkelseskommisjonen i 2020 være i en mer ordinær driftssituasjon med høyere aktivitet og kostnader knyttet til gjennomføring av undersøkelser.

Programkategori 10.60 Kommunetjenesten

Utgifter under programkategori 10.60 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.60 fordelt på postgrupper

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 153,6 mill. kroner i økt bevilgning til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser, hvorav 179,6 mill. kroner i økt bevilgning til første års utbetaling av tilskudd til 2000 flere plasser og en reduksjon på -26 mill. kroner knyttet til tilsagn gitt tidligere år.

• 78,4 mill. kroner, avtalt i takstforhandlingene med Legeforeningen i 2019, til 100 avtaler om spesialisering i allmennmedisin (Alis-avtaler) og tilskudd til fastleger med stor andel listepasienter som krever mye oppfølging.

• 27,6 mill. kroner til ytterligere 100 flere avtaler om spesialisering i allmennmedisin (Alis-avtaler) og 5 Alis-kontorer for å bistå kommuner i regionen med å inngå og følge opp Alis-avtaler.

• 22,1 mill. kroner i økt bevilgning som følge av utvidelse av forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene med seks nye kommuner. Samtidig medfører endringer i forsøket en netto reduksjon på 34,1 mill. kroner. Samlet reduksjon vil være 12 mill. kroner.

• 12,5 mill. kroner til opptrappingsplan mot vold og overgrep.

• 6,7 mill. kroner i økt bevilgning til investeringstilskuddet til etablering av lokalt produksjonskjøkken, hvorav 4,8 mill. kroner knyttet til første års utbetaling av en samlet tilsagnsramme på 96,9 mill. kroner i 2020.

• 3,4 mill. kroner i økt bevilgning til Helseinnovasjonssenter i Kristiansund.

• 23,5 mill. kroner i redusert bevilgning til vertskommuner pga. frafall av beboere.

• 10,9 mill. kroner i redusert bevilgning som følge av årlig reduksjon i gjenstående avdragskompensasjon.

• 30,8 mill. kroner flyttet fra kap. 732, post 70 knyttet til tilskudd til etableringer og drift av lindrende enheter.

• 369,1 mill. kroner er flyttet til Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 571, post 60, fordi bevilgningen til dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens innlemmes i rammetilskuddet til kommunene.

• 211,6 mill. kroner er flyttet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, gjeldende rekruttering av psykologer. Det vises til omtale på kap. 571, post 60 i Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

• 87 mill. kroner er flyttet fra kap. 762, post 64 til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, knyttet til opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Det vises til omtale i Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 571, post 60.

• 12,5 mill. kroner er flyttet til Kunnskapsdepartementets kap. 226, post 24, gjeldende programfinansiering av 0–24 samarbeidet.

• 1,5 mill. kroner i redusert bevilgning til styrking av andre prioriterte tiltak.

Programkategorien omfatter bevilgninger til utvikling av kommunale helse- og omsorgstjenester, statlige stimuleringsmidler til psykisk helse, rus- og voldsarbeid, investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser og lokalt produksjonskjøkken, midler til brukerstyring, prosjekter innen arbeid og psykisk helse, drift av kompetansesentre og arbeid mot vold, traumatisk stress og selvmord. Tiltakene under programkategorien bidrar også til oppfyllelse av delmål 3.4 og 3.5 i FNs bærekraftsmål, jf. nærmere omtale under del III 10 Internasjonalt samarbeid.

De kommunale helse- og omsorgstjenestene finansieres i hovedsak gjennom kommunenes frie inntekter. Det vises til omtalen i Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettproposisjon. I tillegg finansieres disse tjenestene gjennom Helse- og omsorgsdepartementets tilskudd, hovedsakelig under programkategori 10.60, samt gjennom brukerbetaling og egenandeler og ved statlige trygderefusjoner til bl.a. lege- og fysioterapitjenester, omtalt under programområde 30 og del III 7 Utviklingstrekk i folketrygden.

Det overordnede målet for de kommunale helse- og omsorgstjenestene er å sikre at innbyggerne får et faglig godt tjenestetilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkelte brukers behov. Alle skal ha et likeverdig tilbud av helse- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon.

Regjeringens mål er å skape pasientens og brukerens helse- og omsorgstjeneste. Det er brukernes behov som skal være utgangspunktet for omfang av og innhold i tjenestene. Regjeringen legger til rette for at kommunene kan fornye og forbedre helse- og omsorgstjenestene.

Regjeringen følger opp Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet i tråd med Innst. 40 S (2015–2016). Sentrale strategier og tiltak i meldingen er å legge til rette for økt tverrfaglighet og bedre samarbeid gjennom samlokalisering og arbeid i team, kompetansehevende tiltak, bedre lederopplæring og å utvikle og ta i bruk digitale løsninger. Etableringen av et kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) er også et viktig tiltak for å få større kunnskap om tjenestene.

Målet med teamorganiseringen er å bedre tilgjengeligheten til tjenesten, skape større bredde og mer av sammenheng i tilbudet, bedre opplæringen og oppfølgingen av brukere med kronisk sykdom og av dem med store og sammensatte behov, og å skape mer koordinerte tjenester.

I 2018 ble det igangsatt pilotering av primærhelseteam i ni kommuner fram til 2021. De økonomiske rammene tillater nå en økning i antall legekontor som deltar og en forlengelse av forsøket til 2023. Det ble i 2018 også igangsatt en utprøving av oppfølgingsteam for brukere med store og sammensatte behov. Denne utprøvingen skal gå fram til 2021 i seks kommuner. Som del av det nasjonale velferdsteknologiprogrammet piloteres forsøk med medisinsk avstandsoppfølging fram til 2021. Utprøvingen gjennomføres i seks kommuner/kommunesamarbeid i ulike deler av landet; tre prosjekter har kommuner som deltar i pilot med primærhelseteam og tre kommuneprosjekter har ordinær fastlegeordning.

Det har blitt vesentlig vanskeligere å rekruttere nye fastleger i alle deler av landet. Regjeringen har derfor igangsatt flere tiltak for å sikre god legedekning i hele landet, bl.a. ved å videreføre, justere og øke rekrutteringstilskudd og tilskudd til spesialiseringsavtaler (Alis). Trepartssamarbeidet mellom Legeforeningen, staten og KS/Oslo kommune sikrer en tettere dialog om utfordringer og tiltak i fastlegeordningen.

En grundig evaluering av fastlegeordningen er gjennomført. Evalueringen viser at de vesentlige intensjonene med fastlegeordningen langt på vei er oppfylt. Kontinuitet og stabilitet i lege-pasientforholdet trekkes fram som den viktigste enkeltfaktoren for kvaliteten. Samtidig viser evalueringen at fastlegeordningen er presset. Arbeidsmengden til fastlegene har økt og oppleves nå av flere fastleger som uhåndterbar. Stadig flere kommuner sliter med å rekruttere fastleger, flere fastleger slutter i yrket og studenter og LIS1-kandidater ønsker i liten grad å arbeide som fastlege. Som en separat del av evalueringen har Folkehelseinstituttet gjennomført en undersøkelse av brukernes erfaringer og deres vurderinger av behandlingen og oppfølgingen de har fått hos sin fastlege. Evalueringen viser at mange brukere er fornøyde med fastlegen. Samtidig mener mange at tilgjengeligheten ikke er god nok. Ordningen fungerer dårligst for pasienter med langvarige helseproblemer og sammensatte behov.

På grunnlag av evalueringen og annen kunnskap vi har om fastlegeordningen og allmennlegetjenesten for øvrig i kommunene, vil regjeringen legge fram en handlingsplan for allmennlegetjenesten våren 2020.

Å få til en bærekraftig og god legevaktordning i distriktene har vært en utfordring i mange år. For å møte denne utfordringen prøves det ut en ny organisering og nye arbeidsformer innen legevaktområdet fra høsten 2019 i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

Fra 1. mars 2017 ble det innført krav om å være spesialist i allmennmedisin eller under spesialisering for å være fastlege. Fra 1. mars 2019 ble det i spesialistforskriften innført krav knyttet til spesialistutdanningen i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin. Det ble bl.a. innført krav om veiledning og supervisjon gjennom hele utdanningsløpet for disse spesialistkandidatene. God kompetanse er en forutsetning for gode, effektive og trygge tjenester. Som beskrevet i Primærhelsetjenestemeldingen, er det i kommunene behov for personell med høyere og bredere kompetanse enn i dag. På initiativ fra regjeringen skal det derfor etableres en ny masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie rettet mot behovene i kommunale helse- og omsorgstjenester. Disse sykepleierne vil kunne utgjøre viktige kompetanseforsterkninger i hjemmesykepleien, på sykehjem og i primærhelseteam.

Fra 1. januar 2020 trer lovplikten om psykologkompetanse i kommunale helse- og omsorgstjenester i kraft. Det er et ledd i regjeringens satsing på psykisk helse og rus- og voldsfeltet, og innebærer en klar kompetanseheving i de kommunale tjenestene.

Digitale verktøy er en nøkkel til å forbedre og forenkle helse- og omsorgstjenesten. Teknologiske løsninger prøves ut i mange kommuner, i ulike deler av tjenesten, f.eks. medisinsk avstandsoppfølging og teknologi som understøtter trygghet og mestring. Som et ledd i regjeringens modernisering av fastlegeordningen, arbeides det også med å legge bedre til rette for bruk av e-konsultasjon i fastlegepraksisene. For å ivareta pasientsikkerheten og kunne tilby helhetlige tjenester, er det behov for en samordnet nasjonal forbedring av kvaliteten på journal- og samhandlingsløsninger i helse- og omsorgstjenestene. Se nærmere omtale i kap. 744, post 21.

For å styrke lederkompetansen i tjenestene ble det i 2015 startet en lederutdanning i regi av Handelshøyskolen BI. Hittil har 616 fullført utdanningen, og evalueringene er gode.

Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre skal legge til rette for at kommuner, helseforetak og andre kan lære av hverandre og implementere gode løsninger i tjenestene på reformens fem hovedområder: Et aldersvennlig Norge, aktivitet og felleskap, mat og måltider, helsehjelp og sammenheng. Gjennomføringen av Leve hele livet startet 1. januar 2019 og varer ut 2023 med ulike faser for planlegging, gjennomføring og evaluering.

Som en oppfølging av Leve hele livet ble det i Stortingets behandling av revidert budsjett 2019, jf. Innst. 391 S (2018–2019), etablert et nytt tilskudd til lokale produksjonskjøkken. Tilskuddet skal benyttes til renovering og bygging ved etablering eller gjenetablering av lokale kjøkkenløsninger med eget produksjonskjøkken ved eksisterende sykehjem og omsorgsboliger for personer med heldøgns tjenestetilbud. Regjeringen vil foreslå en samlet tilsagnsramme på 400 mill. kroner i perioden 2019–2023. For 2020 foreslås det en tilsagnsramme på 96,9 mill. kroner med en bevilgning på 4,8 mill. kroner til første års utbetaling. Målet er å gjøre mat og måltider til en bedre opplevelse og styrke matomsorgen ved å bringe matlaging tettere på beboerne i sykehjem og omsorgsboliger.

Omsorg 2020 er en del av fundamentet til Leve hele livet. For 2020 foreslås Omsorg 2020 fulgt opp ved å legge til rette for tilsagn om tilskudd til rehabilitering eller bygging av om lag 2000 heldøgns omsorgsplasser, hvorav 1000 plasser som netto tilvekst av heldøgns plasser.

I forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene skal det prøves om nasjonale tildelingskriterier og statlig finansiering gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og riktigere behovsdekning. De kommunene som har deltatt i forsøket siden 2016 har inngått avtale om deltakelse ut 2022. Det foreslås å utvide forsøket med ytterligere seks nye kommuner med sikte på oppstart senest andre halvår 2020.

Utbygging av tilpassede og fleksible dagaktivitetstilbud er én av hovedsatsingene i Demensplan 2020. Kommunene får fra 1. januar 2020 en plikt til å tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Det foreslås at dagaktivitetstilskuddet innlemmes i rammetilskuddet til kommunen over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

Regjeringen vil følge opp NOU 2017: 16 På liv og død – Palliasjon til alvorlig syke og døende, med en egen stortingsmelding. Stortingsmeldingen vil omfatte lindrende behandling og omsorg i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og vurdere innsats for pasientgrupper med særskilte behov, som for eksempel barn.

Pårørende spiller en viktig rolle for sine nærmeste. De er også en viktig ressurs for helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen vil utarbeide en egen pårørendestrategi. Det tas sikte på å legge frem strategien i løpet av 2019 og strategien vil følges opp med en handlingsplan. Strategien vil være diagnoseuavhengig og omhandle sentrale områder i pårørendes liv. Barn som pårørende vil omtales særskilt i strategien. Helse- og omsorgsdepartementet leder og koordinerer arbeidet, som gjennomføres i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kulturdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere brukerstyrt personlig assistanse i sin helhet og komme med forslag til hvordan ordningen bør utformes for å sikre at den fungerer etter hensikten. Regjeringen vil at brukerstyrt personlig assistanse skal være et verktøy for å fremme likestilling og sikre brukerne mulighet for selvstendighet og aktivitet i hverdagen, uavhengig av funksjonsnivå.

Norge var et av de første landene i verden som utviklet en nasjonal demensplan. Demensplan 2020 ble lagt frem høsten 2015, og har en planperiode fra 2016 ut 2020. Helse- og omsorgsdepartementet vurderer at det har vært en positiv utvikling på feltet, men at det fortsatt er behov for videre satsing på området. Demens er en av de største globale utfordringene verden står overfor. Regjeringen vil følge opp dagens demensplan med en ny demensplan – Demensplan 2025.

Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg for å utrede autismefeltet og beslektede diagnoser som Tourettes syndrom. Utvalget skal gjennomgå og vurdere dagens situasjon og foreslå hvordan man kan forbedre tjenestene til disse brukergruppene. Utvalget skal levere utredningen innen utgangen av 2019.

Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) skal bidra til en forbedret, forsterket, tverrsektoriell og samordnet innsats på rusfeltet. Hovedfokus ligger på kommunesektoren. Planen har en bred tilnærming over tre innsatsområder: tidlig innsats, behandling og oppfølging. Med forslaget om 150 mill. kroner i vekst i kommunenes frie inntekter, samt ny beregning av den samlede innsatsen for å gi flere rusavhengige et egnet sted å bo, er det blitt bevilget over 2,4 mrd. kroner til oppfølging av opptrappingsplanen i perioden 2016–2020. Planen er med dette overoppfylt og avsluttes etter planen i 2020. For 2019 ble det bevilget 281 mill. kroner, hvorav 200 mill. kroner var vekst i kommunenes frie inntekter. I 2020 foreslås det 150 mill. kroner til opptrappingsplanen for rusfeltet som vekst i kommunenes frie inntekter.

Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg for å forberede gjennomføringen av en rusreform, hvor ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til egen bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Utvalget skal levere utredningen innen utgangen av 2019, og NOUen forventes sendt på offentlig høring første kvartal 2020.

Prop. 121 S (2018–2019) Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024) ble lagt fram 7. juni 2019, og inneholder både helsefremmende, sykdomsforebyggende og behandlingsrettede initiativ. Regjeringen vil trappe opp innsatsen for å styrke barn og unges psykiske helse gjennom planperioden, og regjeringen vil i de årlige budsjettforslagene vurdere innfasing og prioritering av enkelttiltak i planen. Opptrappingsplanen skal evalueres.

Regjeringen arbeider med av ny nasjonal handlingsplan for forebygging av selvmord i tråd med anmodningsvedtak nr. 614, 19. april 2018. Handlingsplanen vil omhandle både forebygging av selvmord i befolkningen og forebygging av selvmord i helse- og omsorgstjenestene. Helse- og omsorgsdepartementet leder arbeidet med planen.

Det skal også utarbeides en nasjonal tverrdepartemental handlingsplan mot vold i nære relasjoner med særskilt omtale av vold og overgrep i samiske områder. Justis- og beredskapsdepartementet skal lede dette arbeidet.

Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021) skal bidra til styrket, samordnet og tverrsektoriell innsats på voldsfeltet. Det er bevilget om lag 1 mrd. kroner fra 2017. I 2020 foreslås det til sammen bevilget ytterligere 54 mill. kroner til planen, hvorav 31,5 mill. kroner på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til lavterskeltilbud til mennesker som er redd for å begå overgrep, og til behandlingstilbud til personer som er dømt for seksulle overgrep.

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) ble etablert 1. desember 2017. Første versjon av registeret ble tilgjengelig våren 2018. KPR inneholder i dag data fra eksisterende registre (KUHR og Iplos), men vil på sikt utgjøre et helhetlig register for kommunale helse- og omsorgstjenester. Se omtale under kap. 701, post 21 og kap. 761, post 21.

I 2018 ble NOU 2018: 16 Det viktigste først – Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester, lagt fram. Utredningen er den første som behandler prinsipper for prioritering i denne delen av helse- og omsorgstjenesten. Utredningen har vært på høring, og det er varslet i regjeringsplattformen at regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om prioritering i kommunene basert på dette arbeidet. Det tas sikte på at det kan legges fram en melding for Stortinget i løpet av 2020.

Regjeringen har startet arbeidet med en likeverdsreform. Reformen vil omhandle barn og familier som har eller venter barn med behov for sammensatte tjenester. Formålet er å gjøre livet og hverdagen enklere for disse familiene. Et sentralt mål med likeverdsreformen er at barn og familier med barn med behov for sammensatte tjenester skal motta sammenhengende og gode tjenester, og at pårørende skal oppleve ivaretakelse og inkludering. Likeverdsreformen er en omfattende reform som berører en rekke samfunnsområder. Den består av mange tiltak under flere departementer, herunder bl.a. pårørendestrategien, handlingsplanen for likestilling av mennesker, BPA, stortingsmelding om menneskerettigheter for utviklingshemmede mfl. Reformen følger av Granavolden-plattformen. Det vil bli gjennomført dialogkonferanser i ulike deler av landet for å få innspill til gode eksempler, nye løsninger og gode erfaringer til reformen. Dette er en reform som skal rulles ut fortløpende, hvor tiltakene og satsingene ferdigstilles og presenteres på ulike tidspunkt. Det tas sikte på å presentere helheten i reformen for Stortinget våren 2021.

Kap. 761 Omsorgstjeneste

Vesentlige endringsforslag ut over gjennomgående budsjett tiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 153,6 mill. kroner i økt bevilgning til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser, hvorav 179,6 mill. kroner i økt bevilgning til første års utbetaling av tilskudd til 2000 flere plasser og en reduksjon på 26,1 mill. kroner knyttet til tilsagn gitt tidligere år.

• 22,1 mill. kroner i økt bevilgning som følge av utvidelse av forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene med seks nye kommuner. Samtidig medfører endringer i forsøket en netto reduksjon på 34,1 mill. kroner. Samlet reduksjon vil være 12 mill. kroner.

• 6,7 mill. kroner i økt bevilgning til investeringstilskuddet til etablering lokalt produksjonskjøkken, hvorav 4,8 mill. kroner knyttet til første års utbetaling av en samlet tilsagnsramme på 96,9 mill. kroner i 2020

• 3,4 mill. kroner i økt bevilgning til Helseinnovasjonssenter i Kristiansund.

• 23,5 mill. kroner i redusert bevilgning til vertskommuner pga. frafall av beboere.

• 10,9 mill. kroner i redusert bevilgning som følge av årlig reduksjon i gjenstående avdragskompensasjon.

• 30,8 mill. kroner flyttet fra kap. 732, post 70 knyttet til tilskudd til etableringer og drift av lindrende enheter.

• 369,1 mill. kroner er flyttet til Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 571, post 60, knyttet til at bevilgningen til dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens innlemmes i rammetilskuddet til kommunene.

• 1,5 mill. kroner i redusert bevilgning til styrking av andre prioriterte tiltak.

Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre

Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt, og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene.

Reformen bygger på stortingsmeldinger og planer for å utvikle gode og bærekraftige løsninger.

Reformen har fem innsatsområder: Et aldersvennlig Norge, aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. På hvert område er det foreslått løsninger basert på lokale eksempler.

Regjeringen og KS har inngått en egen avtale om gjennomføringen av Leve hele livet i perioden 2019–2023, som danner grunnlaget for samarbeid både nasjonalt og regionalt.

Reformen legger opp til at kommunene i 2020 behandler og vedtar hvordan reformens løsninger skal innføres lokalt. De kommunene som omstiller seg i tråd med reformen vil fra og med 2021 prioriteres innenfor relevante eksisterende og eventuelt nye øremerkede ordninger.

For å stimulere til aktivitet i kommunene og støtte deres arbeid allerede i 2020 foreslås det å etablere et eget tilskudd til utvikling av gode modeller for å bedre kvalitet, kompetanse og kontinuitet i omsorgstjenestene, i tråd med hovedområdene i Leve hele livet. Målgruppen er kommuner som sammen eller hver for seg skal iverksette tiltak for å utvikle gode løsninger for hospitering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester, nye arbeids- og organisasjonsformer i omsorgstjenestene og gjennomføre en aktivitetsdag ved landets sykehjem.

I gjennomføring av reformen legges det grunn et tett samarbeid med frivillig sektor. Det foreslås derfor å bevilge midler til Norges frivilligsentraler, og det tas sikte på å inngå en intensjonsavtale med interesseorganisasjonen. Formålet er å bistå de over 456 lokale frivilligsentralene slik at de kan være bidragsytere til aktivitet på reformens områder i landets kommuner. Det vises til nærmere omtale på kap. 769, post 21/70.

Anmodningsvedtak

Tilskudd til kompetanse og frivillighet for eldre

Vedtak nr. 30, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en egen tilskuddsordning til stillinger som kan sikre økt tverrfaglig kompetanse og mer frivillighet ved norske sykehjem og i hjemmetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019).

Vedtaket er fulgt opp i forbindelse med gjennomføringen av Leve hele livet og tiltak som bidrar til økt rekruttering av frivillige. Det er foreslått å bevilge midler til Norges frivilligsentraler slik at de kan bistå de over 456 lokale frivilligsentralene til økt rekruttering og kompetanseheving innen frivillig arbeid i kommunene. Det tas sikte på å inngå en intensjonsavtale med Norges frivilligsentraler. Det bevilges 12 mill. kroner til Verdighetssenteret som siden 2011 har utdannet 350 deltakere gjennom utdanningen av frivillighetskoordinatorer. Formålet med tilskuddet er å bidra til kompetanseheving i rekruttering, organisering, opplæring og veiledning av frivillige i omsorgstjenesten. Vedtaket anses med dette som utkvittert.

Tilskudd til lokalkjøkken

Mat og måltider er et av hovedtemaene i Leve hele livet. Ved Stortingets behandling av revidert budsjett for 2019 ble det vedtatt å etablere et tilskudd til lokale kjøkkenløsninger med eget produksjonskjøkken i 2019 jf. Innst. 391 S (2018–2019). Målet er å gjøre mat og måltider til en bedre opplevelse og styrke matomsorgen ved å bringe matlaging tettere på beboerne i sykehjem og omsorgsboliger. Regjeringen vil foreslå en samlet tilsagnsramme på 400 mill. kroner i planperioden for Leve hele livet (2019–2023) til etablering eller gjenetablering av lokale kjøkkenløsninger med eget produksjonskjøkken i eksisterende sykehjem og omsorgsboliger for personer med heldøgns tjenestetilbud. I budsjettet for 2020 foreslås det en tilsagnsramme på 96,8 mill. kroner med en bevilgning på 4,8 mill. kroner til første års utbetaling.

Stortingsmelding om lindrende behandling og omsorg

Regjeringen vil følge opp NOU 2017: 16 På liv og død – Palliasjon til alvorlig syke og døende med en egen stortingsmelding. Stortingsmeldingen vil omfatte lindrende behandling og omsorg i spesialisthelsetjenesten og i de kommunale helse- og omsorgstjeneste, og vurdere innsats for pasientgrupper med særskilte behov, som for eksempel barn.

I 2020 foreslås det å bevilge midler til utvikling og spredning av forhåndssamtaler og til økt kapasitet i videreutdanningstilbudet i barnepalliasjon ved OsloMet. Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2018-2019), jf. Innst. 11 S (2018-2019), ble det bevilget 30 mill. kroner til tilskudd til etablering av hospice i Malvik i 2019. Det foreslås at tilskuddet endres til et søkbart tilskudd i 2020. Formålet med tilskuddet er å styrke tilbudet til personer som trenger lindrende behandling og omsorg. Tilskuddet skal gå til drift og etablering av enheter som tilbyr eller ønsker å etablere tilbud om helse- og omsorgstjenester til mennesker som trenger lindrende behandling og omsorg. Lindrende behandling og omsorg til barn skal prioriteres. Både frivillige aktører, stiftelser og kommuner kan søke om tilskudd. Det vises til nærmere omtale under kap. 761, post 21 og post 73.

Omsorg 2020

Omsorg 2020 er en del av fundamentet til Leve hele livet og omfatter tiltak for å styrke kvaliteten, kompetansen og kapasiteten i omsorgstjenestene. Følgende hovedsatsningsområder løftes fram for 2020:

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

I forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene skal det prøves om nasjonale tildelingskriterier og statlig finansiering gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og riktigere behovsdekning. Så langt viser følgeevalueringen at forsøket har bidratt til økt brukermedvirkning, bedre samhandling i kommunene og hyppigere og bedre vedtak. De kommunene som i dag deltar i forsøket har inngått avtale om videre deltakelse ut 2022. Regjeringen foreslår å utvide forsøket med ytterligere seks nye kommuner med sikte på oppstart senest andre halvår 2020, svarende til 22,1 mill. kroner. Totalt tas det sikte på at 11 kommuner deltar i forsøket ut 2022.

Helsedirektoratet har ansvaret for å planlegge og gjennomføre forsøket. Regjeringen vil komme tilbake til eventuelt justert bevilgningsbehov i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2020 når det er kjent hvilke kommuner som inkluderes i forsøket. Det vises til nærmere omtale på post 21 og post 65.

Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser

Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser ble i 2014 styrket betydelig for å gi kommunene bedre muligheter til å fornye og øke tilbudet av heldøgns omsorgsplasser. Stortinget vedtok ved behandlingen av Statsbudsjettet for 2019, jf. Innst. 11 S (2018–2019), at investeringstilskuddet splittes på to poster og at 50 pst. av den samlede tilsagnsrammen nyttes til ren netto tilvekst av heldøgns plasser. Den resterende andelen av tilsagnsrammen nyttes til rehabilitering/modernisering, utskiftning av eksisterende plasser og tiltak som ikke innebærer netto tilvekst. I budsjettforslaget for 2020 legges det til rette for å gi tilsagn om tilskudd til om lag 2000 plasser, hvorav 1000 plasser som netto tilvekst av heldøgns plasser. Det vises til nærmere omtale på post 63 og post 69.

Dagaktivitetstilbud for personer med demens

Det er et mål at alle skal få mulighet til å bo hjemme så lenge som mulig og få individuelt tilrettelagte tjenester i sitt eget hjem. Dagaktivitetstilbud gir mening, mestring og gode opplevelser for den enkelte og avlastning for de pårørende. Fra 1. januar 2020 har derfor alle kommuner plikt til å tilby hjemmeboende personer med demens et dagaktivitetstilbud. Fra samme tidspunkt innlemmes også det særskilte tilskuddet til dagaktivitetstiltak til hjemmeboende personer med demens i inntektssystemet til kommunene.

Kompetanseløft 2020

Kompetanseløft 2020 er regjeringens plan for en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste, og tilstrekkelig og kompetent bemanning. Kompetanseløft 2020 følger opp Meld. St. 26 (2014–2015) Framtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, regjeringens plan for omsorgsfeltet, Omsorg 2020, og Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020). Tiltakene består bl.a. av tilskudd til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte gjennom et eget kompetanse- og innovasjonstilskudd, nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten, utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester, rekrutteringssatsingene Menn i helse og Jobbvinner, samt satsingen på etisk kompetanseheving.

Samlet foreslås det bevilget om lag 1,5 mrd. kroner til Kompetanseløft 2020 i 2020.

Flere av tiltakene i Kompetanseløft 2020 er innrettet mot eller inkluderer ansatte og fagmiljøer i sykehjem, og bidrar til å styrke kompetanse og holdninger som virker forebyggende med hensyn til overgrep i sykehjem.

Om lag 84 000 ansatte i omsorgstjenestene fullførte en grunn-, videre- eller etterutdanning med tilskudd fra Kompetanseløft 2020 de tre første årene i planperioden 2016–2020.

Anmodningsvedtak

Bemanning på sykehjem

Vedtak nr. 645, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen styrke legebemanning og geriatrisk kompetanse på sykehjem for å hindre unødvendige innleggelser på sykehus og sikre mer helhetlige tjenester for eldre pasienter med sammensatte lidelser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:135 S (2017–2018), jf. Innst. 227 S (2017–2018).

Regjeringen arbeider gjennom Kompetanseløft 2020 for en faglig sterk tjeneste og for å sikre at tjenestene har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Flere av tiltakene har ansatte i sykehjem som målgruppe, herunder kompetanse- og innovasjonstilskuddet. Dette tilskuddet skal bidra til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene. Med midler fra dette tilskuddet fullførte om lag 250 ansatte i omsorgstjenestene en videreutdanning innen eldre- og demensomsorg i 2018. Samtidig var i overkant av 200 under utdanning. Helseforetakene skal også bistå med geriatrisk kompetanse og veiledning til kommunene.

Siden 2009 har det vært en vekst i antall legeårsverk i institusjon for eldre og funksjonshemmede, fra 383 i 2009 til 573 i 2017 og 580 i 2018. Regjeringen har gjennom veksten i de frie inntektene lagt til rette for en sterk årsverksvekst i omsorgssektoren de senere årene. Økningen i legeårsverk viser at kommunene prioriterer dette området.

Videre skal regjeringen legge frem en handlingsplan for allmennlegetjenestene i kommunene. Det medisinskfaglige tilbudet til personer på sykehjem skal være et tema i handlingsplanen. Planen skal legges frem i 2020.

Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.

Andre saker

Fribeløp og egenandeler på sykehjem.

Fribeløp og egenandeler med hjemmel i forskrift om egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester ble i 2019 endret som følge av økningen i det generelle prisnivået. For å oppdatere fribeløpet før beregning av vederlag for opphold i institusjon i samsvar med den generelle kostnadsøkningen, foreslår departementet at dette fastsettes til 8700 kroner med virkning fra 1. januar 2020. Samtidig foreslås det å beholde maksimal egenandel per måned for hjemmetjenester i husholdninger med samlet inntekt under 2 G på 210 kroner. For hhv. korttidsopphold og dag- og nattopphold på institusjon, foreslås det å endre maksimal egenandel fra 165 kroner til 170 kroner per døgn. Satsen for dag/ nattopphold foreslås endret fra 85 kroner til 90 kroner. Langtidsbeboere på sykehjem som uten selv å ønske det legges på dobbeltrom, får redusert egenandel gjennom at det tilstås et fribeløp. For å oppdatere fribeløpet i samsvar med den generelle kostnadsøkningen, foreslår departementet at dette justeres fra 40 400 kroner til 41 600 kroner med virkning fra 1. januar 2020. Justeringene medfører ubetydelige økonomiske konsekvenser for kommunene.

Unge personer med funksjonsnedsettelse i sykehjem

Unge personer med funksjonsnedsettelse bør ikke bo i institusjoner beregnet for eldre. Med institusjon regnes primært somatiske sykehjem (jf. forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon §1 bokstav c) og d)). Det er etablert et omfattende system for kartlegging og oppfølging av antallet personer mellom 18 og 49 år som er innskrevet på langtidsopphold. Fylkesmennene rapporterer per 31. desember 2018 at 91 personer mellom 18 og 49 år innskrevet for langtidsopphold i syke- og aldershjem. Antallet varierer noe fra år til år, men har vist en nedadgående tendens de siste årene. Fylkesmennenes oversikt viser at 15 av disse 91 personene ønsket et annet botilbud. Av disse hadde 11 personer en konkret flytteplan. En kontaktgruppe med representanter fra Norges handikapforbund (NHF), Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), KS, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet følger utviklingen på området.

Anmodningsvedtak

Vikarpool med fast ansatte vikarer i kommunene

Vedtak nr. 34, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor partene i arbeidslivet for å få på plass et samarbeid for opprettelse av vikarpool med fast ansatte vikarer i kommunene, eventuelt som et samarbeid mellom nærliggende kommuner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019). Regjeringen foreslår at vedtak nr. 34 oppheves. Det vises til forslagsdelen i denne proposisjonen.

Barn på sykehjem

Vedtak nr. 507, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag til lov- og/eller forskriftsendring for å sikre at kommuner ikke kan bosette barn i sykehjem i strid med familienes ønske og barnets beste.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:67 S (2017–2018) jf. Innst. 125 S (2017–2018).

Nåværende lov- og forskriftsregelverk anses å være tilstrekkelig. Barn og unges rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester innebærer en individuell vurdering av den enkeltes behov. For barn og unge personer med stort behov for tjenester vil retten til å medvirke og de faglige og etiske normene i forsvarlighetskravet være sentrale når kommunen skal sørge for et tilfredsstillende botilbud. Det er derfor ikke behov for lov- og/eller forskriftsendring for å endre praksis på dette området. Helse- og omsorgsdepartementet har videre gjennom brev til landets fylkesmenn og kommuner datert 14. august 2018 fulgt opp anmodningsvedtak nr. 509, 27. februar 2018 om å klargjøre at praksisen med barn som bosettes på sykehjem mot familiens ønske og barnets beste, er i strid med Stortingets intensjon og skal opphøre. Vedtaket anses med dette som utkvittert.

Tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming.

I 2016 ble det gjennomført et landsomfattende tilsyn av kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Fylkesmennene undersøkte 57 kommuner og fant til dels alvorlig svikt i tjenestetilbudet i 45 av disse kommunene. Rapporten Det gjelder livet oppsummerer funnene i tilsynene.

I tillegg til 14 tilsyn med tjenester til personer med utviklingshemming i 2018, har fylkesmennene i 2018 også gjennomført 229 stedlige tilsyn med bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemming. Fylkesmannen skal godkjenne vedtak om tvangstiltak før de kan settes i verk, og i 2018 godkjente fylkesmennene 1528 av 1648 vedtak. Antallet personer med utviklingshemming hvor det ble fattet vedtak om tvangstiltak var 1392 i 2018. Antall vedtak og antallet personer de omfatter har økt kontinuerlig siden innføringen av loven. Det mangler kunnskap om årsakene til økningen. Antallet søknader om dispensasjoner fra utdanningskravet viser at mye tvang blir gjennomført av personer uten tilstrekkelig faglig kompetanse.

I 2018 startet Helsedirektoratet arbeidet med en nasjonal veileder om kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Veilederen skal tydelig formulere hva som er forsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming, og hva som skal til for at tjenestene er individuelt tilrettelagt der brukerne medvirker i utvikling og gjennomføring av eget tilbud. Plan for ferdigstillelse er juni 2020.

Det tas sikte på å legge fram en stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd i løpet av 2020. Sentralt i arbeidet med stortingsmeldingen står NOU 2016: 17 På lik linje, Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen kan nyttes under post 79. Omtalen av postene er i sin helhet samlet under denne posten. Bevilgningene dekker utgifter til ulike utviklingstiltak innen de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Iverksetting av Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre og oppfølging av Omsorg 2020 skal prioriteres. Viktige områder er kvalitet i tjenestetilbudet, ledelse og organisering, saksbehandling, rekruttering og kvalifisering av personell og bedre system for dokumentasjon, statistikk og rapportering.

Bevilgningen foreslås styrket med 1,5 mill. kroner. Utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås ingen andre endringer sammenliknet med saldert budsjett 2019.

Leve hele livet

Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre skal legge til rette for at kommuner, helseforetak og andre kan lære av hverandre og implementere gode løsninger i tjenestene på reformens fem hovedområder: Et aldersvennlig Norge, aktivitet og felleskap, mat og måltider, helsehjelp og sammenheng. Gjennomføringen av Leve hele livet startet 1. januar 2019 og varer ut 2023 med ulike faser for planlegging, gjennomføring og evaluering.

Det ble i 2019 bevilget til sammen 48 mill. kroner til gjennomføring av reformen. Av det samlede tilskuddet ble det bevilget 26 mill. kroner til regionalt gjennomføringsapparat for reformen, herunder 10 mill. kroner til fylkesmennene, 10 mill. kroner til KS og 6 mill. kroner til Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester. Støtteapparatets formål er å informere og spre kunnskap om reformen, skape interesse og oppslutning om reformens løsninger og støtte og bistå kommuner og fylkeskommuner i praktisk omstillings- og implementeringsarbeid.

Videre ble det avsatt 5 mill. kroner til å gjennomføre program for et aldersvennlig Norge, 5 mill. kroner til følgeevaluering av reformen og 2 mill. kroner til Fylkesmannen i Trøndelag for tilgjengeliggjøring av Ressursportalen til alle kommuner i landet. De øvrige midlene ble bevilget til Helsedirektoratet, som har det nasjonale gjennomføringsansvaret med styringslinje til fylkesmennene. Sammen med KS og et nasjonalt fagmiljø, skal det nasjonale støtteapparatet støtte opp om kommunenes endringsarbeid og legge til rette for erfaringsdeling, kunnskapsutveksling og lokalt forbedringsarbeid i reformperioden.

Det er våren 2019 etablert et strukturert samarbeid om gjennomføring av reformen i alle fylker. Alle de regionale støtteapparatene har utviklet planer for arbeidet i reformperioden og startet arbeidet med å gjennomføre dialogmøter med kommunene og tilby nettverkssamlinger for erfaringsdeling og gjensidig veiledning og støtte for arbeidet lokalt.

Det er etablert en nettportal (ressursportal.no) som gir enkel tilgang til styringsinformasjon for arbeidet med reformen. Dette er et viktig hjelpemiddel i arbeidet med å kartlegge behov og utfordringer og som grunnlag for analyse og planlegging i den enkelte kommunen.

Helsedirektoratet har i 2019 etablert et samarbeid med Senter for omsorgsforskning for å utvikle og gjøre tilgjengelig faglig veiledningsmateriell og gi faglig bistand på reformens områder. Videre er det gjennomført felles samlinger og gitt individuell hjelp til de regionale støtteapparatene, samt utviklet informasjon til allmennheten og berørte parter.

Det er inngått avtale med OsloMet som skal har ansvar for en følgeevaluering av reformen.

På nasjonalt nivå er det også etablert et råd for et aldersvennlig Norge. Formålet er å forankre og gi retning til gjennomføring av Program for et aldersvennlig Norge og være en pådriver for å utvikle mer aldersvennlige løsninger i alle sektorer. I 2019 ble det totalt bevilget 10 mill. kroner til programmet. Det vises til omtale på kap. 714, post 21. En viktig oppgave i programmet er etablering av nasjonalt nettverk for aldersvennlige kommuner. KS har fått ansvar for å etablere og drifte nettverket i to år. Helsedirektoratet har inntil videre sekretariatsansvaret for arbeidet med et aldersvennlig Norge.

Bevilgningen foreslås videreført i 2020.

Fylkesmennene

Bevilgningen dekker i hovedsak utgifter til tiltak knyttet til fylkesmennenes oppfølging av Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre og Omsorg 2020, herunder investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser, Demensplan 2020 og Kompetanseløft 2020. Fylkesmennene har videre ansvaret for det kommunale kompetanse- og innovasjonstilskuddet.

Fylkesmennene skal ha oversikt over og følge utbyggingen av heldøgns omsorgsplasser, samt følge opp tiltak for å forbedre kvaliteten i omsorgstjenestene. Videre har fylkesmennene utviklingsoppgaver knyttet til langsiktig planlegging og investeringer både i bygningsmasse, teknologi og personell med fokus på ledelse og kompetanseutvikling.

Utgifter til faglige kurs og konferanser som fylkesmennene holder på regionalt nivå innen omsorgssektoren, dekkes også over bevilgningen.

Fylkesmannen koordinerer de regionale støtteapparatene for gjennomføring av Leve hele livet i perioden 2019–2023. Støtteapparatene består av Fylkesmannen, KS og Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) og skal samarbeid med fylkeskommunene, andre regionale fagmiljøer, fylkeseldreråd og andre aktuelle organisasjoner.

Omsorg 2020

Regjeringens plan for omsorgsfeltet, Omsorgsplan 2020 er ett av fundamentene for Leve hele livet. I 2020 løftes følgende hovedtiltak frem:

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

Bevilgningen dekker utrednings- og gjennomføringskostnader, samt følgeevaluering av forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. I og med utvidelse av forsøket foreslås det bevilget 7,5 mill. kroner til formålet i 2020. Dette er en økning på 1,5 mill. kroner sammenliknet med beløp avsatt i saldert budsjett for 2019.

Forsøket startet opp i 2016 og er gjennomført i henhold til plan. Tredje evalueringsrapport om 2018 er levert. En rapport om enhetsprisene og det økonomiske opplegget i forsøket ble levert i august 2018. Alle kommunene som deltar i forsøket har gjennomført de prosesser som det er lagt opp til. Det er bl.a. jobbet med løsninger for elektronisk pasientjournal (EPJ), arbeidsrutiner og klart språk. Bedre EPJ-løsninger, som er utarbeidet innenfor prosjektet, vil alle landets kommuner få tilgang til. Helsedirektoratet har ansvaret for gjennomføring av forsøket. I 2018 brukte Helsedirektoratet 6,2 mill. kroner til gjennomføring og evaluering av forsøket. Enkelte kommunale administrasjonskostnader dekkes også over post 65. Se for øvrig omtale under post 65.

Pårørendeprogrammet

Formålet med Program for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk 2014–2020 er å forbedre vilkårene for den uformelle omsorgen, samt å bidra til å forbedre samspillet mellom den offentlige og den uformelle omsorgen. Det ble i 2019 bevilget 11 mill. kroner til Pårørendeprogrammet.

I 2013 ble det etablert en tilskuddsordning som skal bidra til å utvikle kommunale modeller for å bedre pårørendes situasjon, synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende som står i krevende omsorgsoppgaver. Prosjektene dreier seg bl.a. om utvikling av fleksibel avlastning, veiledning av pårørende/foreldre, familieråd, søskengrupper, pårørendekurs, nettverksbygging og møteplasser.

Tilskuddsordningen Helhetlig støtte til pårørende med krevende omsorgsoppgaver stimulerer til mye lokal aktivitet på pårørendeområdet. Barn som pårørende er inkludert i ordningen og regelverket fra 2018. 12 kommuner jobber nå med prosjekter knyttet til barn som pårørende med midler fra denne ordningen. I 2019 mottok Helsedirektoratet 49 søknader til tilskuddsordningen og innvilget 25 av disse helt eller delvis. Ettersom en stor andel prosjekter går over 2–3 år, vil det hvert år være en blanding av nye og videreførte prosjekter.

I 2017 lanserte Helsedirektoratet en veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten. Veilederen er foreløpig ikke evaluert, men Helsedirektoratet får gode tilbakemeldinger, og nettstatistikken til Helsedirektoratet viser at veilederen er en av de mest brukte veiledere og retningslinjer i Helsedirektoratet. Siden pårørende er et tema som går på tvers av tjenesten, arbeider Helsedirektoratet med å implementere veilederens anbefalinger i annet arbeid.

Helsedirektoratet har gitt kompetansenettverket BarnsBeste (Sørlandet sykehus) i oppdrag å utvikle et kort e-læringskurs om barn som pårørende i kommunen. Programmet skal være ferdig i 2019.

Mobilisering mot ensomhet

Regjeringen har som mål å forebygge uønsket ensomhet i befolkningen. Det vises også til styrking på 11,3 mill. kroner og omtale på kap. 714, post 79.

Det foreslås å bevilge midler til følgende tiltak i 2020 på denne posten:

Utvikling og utprøving av teknologiske verktøy

Formålet med tilskuddsordningen er å legge til rette for møteplasser og samhandling mellom generasjoner gjennom utvikling og utprøving av teknologiske verktøy. Følgeevaluering fra Nasjonalt senter for e-helseforskning viste at kurs bidrar til at målgruppen mestrer teknologiske verktøy bedre. Pensjonistforeningen, Blindeforbundet, Røde Kors, SeniorSmart og Mental helse har i 2019 fått støtte over ordningen.

Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet. Det ble bevilget 6 mill. kroner til dette i 2019. Bevilgningen foreslås videreført i 2020. Tiltaket inngår i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Se kap. 740 for en helhetlig omtale av programmet.

I 2018 mottok fem landsdekkende frivillige organisasjoner tilskudd. Tilskuddsmottakerne driver med opplæring av eldre i bruk av nettbrett, smarttelefon og PC, og søker å finne fram til gode modeller for opplæring innenfor sine organisasjoner.

Aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet og passivitet

Formålet med tilskuddsordningen er å motvirke ensomhet og passivitet, og skape aktivitet, deltakelse, sosialt fellesskap og møteplasser. Kommuner og ideelle/frivillige organisasjoner kan søke.

I 2019 ble det bevilget 18,8 mill. kroner til formålet. Det foreslås at bevilgningen videreføres i 2020.

Helsedirektoratet forvalter tilskuddet. Totalt 43 prosjekter fikk tilskudd i 2018.

Tilskuddsordningen ble evaluert av Oslo Economics i 2018 på oppdrag fra Helsedirektoratet. Evalueringen viser at kjennskapen til ordningen er god og at ordningen er attraktiv og verdifull for søkergruppen. Det er i hovedsak utstrakt samarbeid i prosjektene og aktivitetene vurderes som egnet for å skape sosialt fellesskap og møteplasser for å motvirke ensomhet og passivitet. Prosjektene bidrar til økt sosialt samvær og økt fysisk aktivitet ved å legge til rette for ulike lavterskeltilbud. Prosjektene bidrar således til økt mestring, bedre helse og økt livskvalitet.

Evalueringen vurderer måloppnåelsen som tilfredsstillende. Evaluator anbefaler at ordningen videreføres med noen justeringer.

Anmodningsvedtak

Kommuner og frivillige sitt arbeid for eldre

Vedtak nr. 27 (2018–2019), 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at kommuner og frivillige organisasjoner kan styrke sitt arbeid og sine tiltak for at eldre og aleneboende skal få noen å spise måltider sammen med.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019).

Vedtaket er fulgt opp i forbindelse med oppfølging av Leve hele livet og forslag til statsbudsjett 2020. Regjeringen foreslår 1 mill. kroner til Norges frivillighetssentraler i 2020 hvor det sosiale felleskapet rundt mat og måltider er en del av dette. Det foreslås å videreføre tilskudd til aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet og passivitet, hvor måltidsfelleskap inngår, samt tilskudd til lokale produksjonskjøkken. Regjeringen har i Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn lansert en egen strategi for å motvirke ensomhet. Et av satsningsområdene er samarbeid med frivillig sektor for å mobilisere mot ensomhet. Dette innebærer blant annet etablering av arenaer for felles måltider for eldre.

Vedtaket anses med dette som utkvittert.

Livsglede for eldre og livsgledesertifisering

Det ble i 2013 igangsatt en nasjonal sertifiseringsordning av livsgledesykehjem i regi av stiftelsen Livsglede for eldre. Formålet med ordningen er å styrke den aktive omsorgen og sette brukernes sosiale og kulturelle behov i sentrum. Tiltaket skal bidra til at alle sykehjem som ønsker det får opplæring, støtte og veiledning til å sette aktiviteter og gode opplevelser for den enkelte sykehjemsbeboer i system. Det er lagt opp til en gradvis spredning av tilbudet i perioden 2013–2020.

Ved utgangen av 2018 var totalt 96 sertifisert som livsgledehjem. Det er forventet at om lag 174 sykehjem vil være sertifiserte eller i prosess for å bli sertifisert innen utgangen av 2020. Dette utgjør i underkant av 20 pst. av alle landets sykehjem. Målet er at 50 pst. av alle sykehjem skal være sertifisert innen 2020.

Bevilgningen i 2019 var totalt 9,5 mill. kroner, hvorav 0,5 mill. kroner avsatt til evaluering av ordningen. Evalueringen ferdigstilles i 2019. Det foreslås å videreføre bevilgningen i 2020. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020 og Omsorg 2020.

Teknologier for trygghet og mestring

Det er satt et mål om at alle kommuner fra 2020 skal ha tatt i bruk velferdsteknologiske løsninger som en integrert del av tjenestetilbudet. Dette innebærer at kommunene må ha etablert rutiner for å vurdere velferdsteknologi ved tildeling av helsetjenester. I alt 341 kommuner er eller har vært med i programmet. I 2019 har programmet rekruttert flere kommuner til prosjektet. Det er videre etablert måleindikatorer for programmet, herunder antall kommuner i programmet, antall kommuner som har tatt i bruk velferdsteknologi, og type teknologi som er tatt i bruk. Arbeidet med å rekruttere flere kommuner fortsetter i 2020. Det ble bevilget 18,3 mill. kroner til satsingen over posten i 2019. Det foreslås at bevilgningen videreføres i 2020. Satsingen omfatter også tilskudd til kommuner gjennom kompetanse- og innovasjonstilskuddet på post 68 og tilskudd på kap. 769, post 70. Samlet bevilgning til satsingen vil være om lag 41 mill. kroner i 2019. For samlet omtale av velferdsteknologiprogrammet, se kap. 740.

Demensplan 2020

Demensplan 2020 er regjeringens femårsplan for å forbedre tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende. Målet er å skape et mer demensvennlig samfunn som tar vare på og integrerer personer med demens. Brukerne har hatt en sentral rolle i utviklingen av planen. I 2019 er det bevilget om lag 45 mill. kroner til oppfølging av Demensplan 2020 til oppfølging av de langsiktige målene i planen. Bevilgningen foreslås videreført i 2020.

I 2016 ble det utlyst tilskudd til kommuner som ønsket å delta i utviklingsprosjekt om systematisk oppfølging etter demensdiagnose. Formålet er å utvikle ulike modeller for oppfølging etter diagnose. 14 prosjekter har arbeidet med å utforme og prøve ut nye modeller som innebærer at personer med demens fanges opp når de får en demensdiagnose, og at både personene selv og pårørende følges opp jevnlig og systematisk. Brukerskoler testes også ut som en del av prosjektene. Prosjektene leverte sluttrapporter ved utgangen av 2018, og ekstern evaluering av prosjektene ferdigstilles i 2019.

Formålet med tilskuddsordningen til fagutvikling og kompetansehevende tiltak er å utvikle og prøve ut modeller for tjenester til personer med demens som bor i egen bolig, og som har betydelige behov for hjelp. Målet er å bidra til bedre behovsdekning, kontinuitet, trygghet og forutsigbarhet i tjenestetilbudet for personer med demens og deres pårørende. Det skal prøves ut ulike arbeids- og organisasjonsformer av hjemmetjenester, samt hvordan hjemmetjenester bedre kan kombineres med andre tiltak som dagaktivitets- og avlastningstilbud, koordinator, individuell plan og lignende. I 2018 er det tildelt tilskudd til 14 prosjekter med til sammen 18 kommuner i landet, som dekker om lag 25 pst. av Norges befolkning. Prosjektet skal evalueres og det vil bli utarbeidet veiledningsmateriell basert på erfaringene i prosjektene.

Aldring og helse forvalter tilskuddsordningen til pårørendeskoler og samtalegrupper til pårørende til personer med demens, på vegne av Helsedirektoratet. Det er egne tilbud rettet mot særskilte grupper, som yngre, pårørende til personer med utviklingshemming mv. Det ble i 2018 gitt tilskudd til gjennomføring av totalt 320 pårørendeskoler og samtalegrupper, herunder 165 pårørendeskoler og 155 samtalegrupper. Tilbudene fordeler seg på 291 kommuner, som enten har et tilbud alene eller sammen med andre kommuner, dvs. at 69 pst. av kommunene har tilbudene.

Demensforbundet i Nasjonalforeningen for folkehelsen har mottatt 1 mill. kroner i tilskudd til lokalt informasjons- og veiledningsarbeid, og har blant annet bidratt med informasjonstiltak, møteplasser og aktivitetstiltak for personer med demens og deres pårørende. Det foreslås å videreføre støtten på 1 mill. kroner til Demensforbundet i Nasjonalforeningen for folkehelse sitt lokale informasjons- og veiledningsarbeid.

Eldreomsorgens ABC og Demensomsorgens ABC

Målet med opplæringen Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC er at ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal få oppdatert fagkunnskap og muligheter for faglig refleksjon. Gjennom ABC-modellene Eldreomsorgens ABC og Demensomsorgens ABC tilbys gratis studiemateriell til kommunene beregnet på bedriftsintern tverrfaglig opplæring i studiegrupper. Det ble bevilget 9,9 mill. kroner til formålet i 2019. Det foreslås å videreføre bevilgningen i 2020.

Gjennom 2018 er det arbeidet med revidering av opplæringsmateriellet for Demensomsorgens ABC. Ny perm 1 ble lansert høsten 2018, mens ny perm 2 blir klar i 2019. Revidert opplæringsmateriell avspeiler tydeligere føringer i Nasjonal faglig retningslinje om demens og Demensplan 2020.

Nesten alle kommuner i landet har eller har hatt ansatte med i kompetansehevings-programmene Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC. Fra 2007 er totalt 52 377 ABC-permer registrert påbegynt og/eller fullført. Ved årsslutt 2018 var det registrert pågående opplæring av 4756 aktive deltakere i 169 kommuner fordelt i alle 18 fylker. 26 lokale fagmiljø er aktive underleverandører for opplæringen, blant annet ved å arrangere fagseminarene.

Tiltaket inngår som del av Kompetanseløft 2020 og Demensplan 2020.

Tilskudd til personer med nevrologiske skader og sykdommer

Tilskuddsordningen skal styrke brukerorganisasjonenes veilednings- og informasjonsarbeid for og om personer med nevrologiske skader og sykdommer. Aktivitetene rettes mot helsepersonell, pårørende og de ulike brukergruppene. Tilskuddet går til landsdekkende tiltak som internettsider, chatte- og telefontilbud, samlinger og likepersonarbeid. Tiltakene bidrar til økt kunnskap som videre styrker dialog og brukermedvirkning i tjenestene.

I 2019 ble det totalt bevilget 4 mill. kroner til denne tilskuddsordningen, hvorav 3 mill. kroner til veilednings- og informasjonsarbeid for personer med nevrologiske skader og sykdommer i regi av brukerorganisasjonene, samt 1 mill. kroner øremerket til Hjernerådet. Det foreslås å videreføre tilskuddene på samme nivå i 2020.

I 2018 var det 20 søknader om tilskudd, og det ble tildelt tilskudd til 14 prosjekter i regi av 13 forskjellige brukerorganisasjoner.

Det ble bevilget 0,5 mill. kroner til arbeidet med Huntington-web prosjektet i 2019. Bevilgningen til arbeidet foreslås videreført i 2020.

Det vises også til bevilgning til Fagnettverk Huntington over post 75, og bevilgningen til frivillige organisasjoners særskilte informasjons- og opplysningsvirksomhet og kontaktskapende arbeid over post 71.

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt

Formålet med ordningen er å øke kunnskap og kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, innenfor området lindrende behandling og omsorg ved livets slutt.

Det ble i 2019 bevilget 8 mill. kroner til formålet. Bevilgningen foreslås videreført i 2020 og innrettet på følgende måte:

• 3 mill. kroner til å utarbeide, spre og opprettholde kunnskap om forhåndssamtaler. Midlene tildeles et fagmiljø etter utlysning i regi av Helsedirektoratet.

• 2,5 mill. kroner til videreutdanning i barnepalliasjon ved OsloMet. Det er over 80 søkere til studiet for opptaket 1. april 2019. Det er besluttet at videreutdanningen skal omfatte andre helse- og sosialfaglige yrkesgrupper fra høsten 2019, slik som leger, sosionomer, barnevernspedagoger, fysio- og ergoterapeuter, ernæringsfysiologer, vernepleiere, psykologer og pedagoger.

• 2,5 mill. kroner til Foreningen for barnepalliasjon.

Videre vises det til omtale av øremerket tilskudd på til sammen 12 mill. kroner til Verdighetssenteret. Det vises også til omtale av øremerket tilskudd til etablering og drift av lindrende enheter på kap. 761, post 73.

I 2018 ferdigstilte Helsedirektoratet Nasjonale Faglige råd for behandling i livets sluttfase. Videre ble Demensomsorgens ABC revidert og utvidet med et hefte om lindrende behandling. En nasjonal faglig retningslinje i barnepalliasjon ble publisert i 2016. Implementeringen av denne retningslinjen følgeevalueres av OsloMet. I 2018 ble seks studenter tatt inn i videreutdanningstilbudet i barnepalliasjon ved OsloMet.

Verdighetssenteret

Formålet med tilskuddet til Verdighetssenteret er å bidra til kompetanseheving i rekruttering, organisering, opplæring og veiledning av frivillige i omsorgstjenesten. Målgruppen er ledere og medarbeidere som samarbeider med frivillige i omsorgstjenestene. Tilskuddsmidlene skal også benyttes til kompetanseheving for ansatte om omsorg ved livets slutt.

Det ble bevilget 12 mill. kroner til Verdighetssenteret i 2019, hvorav 500 000 kroner til evaluering. Det foreslås å videreføre bevilgningen på 12 mill. kroner i 2020.

I 2018 ble etterutdanningen Omsorg ved livets slutt endret til Palliativ eldreomsorg. Denne etterutdanningen skal øke kompetansen hos fagutdannet helsepersonell i møte med sårbare, alvorlig syke og døende eldre, og omhandler bl.a. akuttmedisinsk pleie. I 2018 deltok til sammen 194 personer på kurset Palliativ eldreomsorg.

I 2018 ble det gjennomført tre kull i utdanningen av frivillighetskoordinatorer. Siden oppstart i 2011 har over 350 deltakere gjennomført utdanningen.

Tilskuddsordningen evalueres i 2019. Hovedformålet med evalueringen er å vurdere ordningens måloppnåelse. Sluttrapport fra evalueringen skal foreligge innen 1. november 2019.

Kunnskap og informasjon om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og unge

Målet for ordningen er å øke kunnskap og informasjon om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og ungdom, gjennom å styrke frivillige organisasjoners informasjons- og opplysningsvirksomhet på området. Ordningen skal bidra til å gi veiledning og støtte til pasient og pårørende.

Det ble bevilget 2 mill. kroner til ordningen i 2019. Det foreslås at midlene videreføres i 2020 .

Foreningen for barnepalliasjon og Sykehusklovnene mottok midler over denne tilskuddsordningen i 2018. Foreningen for barnepalliasjon har benyttet midlene til flere aktiviteter, som f.eks. studietur, familieuke og fagdager. Sykehusklovnene har benyttet midlene til kompetanseheving ved å besøke pasienter som trenger palliasjon på sykehus og hjemme, og arbeid med nettverksbygging.

Ledelse, rekruttering og fagutvikling

Riktig kompetanse på riktig sted er avgjørende for at brukerne skal få gode helse- og omsorgstjenester. God ledelse er en forutsetning. For å bidra til dette foreslås det å bevilge midler til følgende tiltak:

Styrking av ledelseskompetanse

Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten ble etablert i 2015. Oppdraget er gitt til Handelshøgskolen BI. Målgruppen er ledere i den kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenesten. Utdanningen tilsvarer 30 studiepoeng på mastergradsnivå. Det er god søknad til studiet. Erfaringer fra de første kullene tyder på at utdanningen treffer godt og oppleves som nyttig. Samlet har 616 personer gjennomført utdanningen i perioden 2015–2019. Det ble i 2019 bevilget 16,2 mill. kroner til tiltaket over posten. Tiltaket finansieres i tillegg med 5 mill. kroner over kap. 765, post 21 og 1 mill. kroner over kap. 770, post 70. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020. Tiltaket foreslås videreført i 2020.

Tiltak for rekruttering: Menn i helse

Menn i helse skal bidra til økt rekruttering av menn til omsorgssektoren. Prosjektet ledes av KS, etter avtale med Helsedirektoratet. Modellen baserer seg på et samarbeid mellom kommunene og Nav lokalt. Deltakerne får tittelen helserekrutt og tilbys et komprimert utdanningsløp fram til fagbrev som helsefagarbeider. 92 pst. av de som har tatt fagbrev gjennom Menn i helse har fått relevant jobb.

I 2019 ble det bevilget 6 mill. kroner til tiltaket over posten. I tillegg har Fylkesmannen gitt tilskudd fra post 68 til regionale koordinatorer. Det har vært deltakere fra 69 kommuner i 2018, mot kun 40 i 2017. Ved utgangen av 2018 har 226 oppnådd fagbrev siden oppstart i 2015.

Det foreslås å videreføre bevilgningen på samme nivå i 2020. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

Økt rekruttering av sykepleiere og helsefagarbeidere

Prosjektet Jobbvinner er et rekrutteringstiltak som skal bidra til økt rekruttering av sykepleiere og helsefagarbeidere til de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Formålet er økt bemanning og god fagutvikling i tjenestene. KS leder prosjektet i samarbeid med Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund og Delta.

Gode opplevelser i praksis er avgjørende for at lærlinger og studenter skal ønske kommunen som en fremtidig arbeidsplass. Et av de sentrale tiltakene i prosjektet er å etablere samarbeid mellom kommuner og utdanningsinstitusjoner for å utvikle tiltak som styrker praksisopplæringen. I 2018 ble det etablert et formelt samarbeid i ni geografiske områder for å øke kvaliteten på praksisstudiene. Rekrutteringspatruljer er tidligere evaluert som ett av de mest vellykkede tiltakene for å rekruttere ungdom til helsefagarbeiderfaget. Patruljene møtte i 2018 om lag 2000 studenter og 5000 elever for å stimulere nyutdannede helsefagarbeidere og sykepleiere til å velge kommunale helse- og omsorgstjenester som arbeidssted. Jobbvinner evalueres av Trøndelag Forskning på oppdrag fra Helsedirektoratet. Sluttrapporten forventes ferdigstilt våren 2020.

I 2019 ble det bevilget 4 mill. kroner til tiltaket. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020. Bevilgningen foreslås videreført i 2020.

Fallforebyggende arbeid

Formålet med tiltaket er å øke kompetanse om fallforebygging blant ansatte i hjemmetjenester og på sykehjem gjennom et e-læringsprogram for fallforebygging. Helsedirektoratet startet i 2018 et utviklingsarbeid med e-læringskurs for å styrke kompetanse om fallforebyggende trening og aktivitet hos ansatte på sykehjem, eldre- og seniorsentre, dagaktivitetstilbud og på treningssentre. E-læringskurset vil etter planen lanseres mot slutten av 2019.

I 2019 ble det bevilget 1 mill. kroner til tiltaket. Det foreslås å videreføre bevilgningen i 2020 til implementering og spredning av e-læringskurset. Det vises for øvrig til omtale under kap. 714, post 21.

Satsingen skal ses i sammenheng med regjeringens arbeid med å utvikle en nullvisjon for fallulykker i og ved hjemmet, som medfører alvorlige personskader og død.

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg

Kompetansesenteret skal i samarbeid med sentrale fag- og forskningsmiljøer bidra til utvikling og spredning av miljøterapeutiske behandlingstiltak og ivareta samspillet mellom forskning, utdanning og praksis. Det er etablert et partnerskap med HUNT forskningssenter (NTNU), Helse Nord-Trøndelag HF, Levanger kommune, Trøndelag fylkeskommune og Nord Universitet (NU). Det er NU som administrerer tiltaket.

Det ble bevilget 3 mill. kroner til tiltaket i 2019. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Nord Universitet på vegne av partnerskapet for Nasjonalt kompetansesenteret for kultur, helse og omsorg i 2020.

Miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang

Formålet med bevilgningen er å videreutvikle og spre opplæringsprogram om miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang til ansatte i omsorgstjenestene. I 2018 hadde 1325 deltagere fra 15 fylker gjennomført opplæringsprogrammet. Nord Universitet tilbyr videreutdanningen Musikkbasert miljøbehandling. Levanger kommune ivaretar praksisutviklingen. Rapporteringene viser at tiltakene har brukereffekt, kunnskapsspredning og erfaringsbasert kunnskapsutvikling. En randomisert, kontrollert studie om musikkbasert miljøbehandling og påvirkning på smerte er under oppstart. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020 og er en av mange løsninger i Leve hele livet.

Det ble i 2019 bevilget 5 mill. kroner til tiltaket. Det foreslås at øremerket tilskudd til Nord Universitet og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg videreføres i 2020.

Senter for alders- og sykehjemsmedisin

Formålet med bevilgningen er å bidra til å løfte kompetansen blant ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene gjennom forskning og undervisning. Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen (SEFAS) driver utstrakt undervisning og kursing for å implementere ny kunnskap i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Nær 500 studenter fikk kurs og veiledning fra senteret i 2018. Sentrale temaer var blant annet kunnskap om eldre og søvn, smertevurdering og smertebehandling og lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Senteret har videre involvert 226 sykehjemsavdelinger, 83 fastleger og 15 kommuner i pågående forskningsprosjekter. I 2018 sto sentret bak 20 vitenskapelige publikasjoner.

I 2019 ble det bevilget 3 mill. kroner i prosjektstøtte til Senter for alders- og sykehjemsmedisin. Det foreslås å videreføre tilskuddet i 2020.

Teknologisk støtte i fritidsaktiviteter for barn med funksjonsnedsettelse og deres familier

Formålet med tiltaket er å identifisere og prøve ut kommersielt tilgjengelige velferdsteknologiske løsninger, som kan bidra til at barn og unge med funksjonsnedsettelse enklere kan delta i og mestre fritidsaktiviteter. To nye kommuneprosjekter startet opp i 2018 i Bodø og Ålesund. Steinkjer kommune kom inn i det nasjonale prosjektet i 2019. Sistnevnte har erfaring fra et 3-årig prosjekt med midler fra Fylkesmannen. Til sammen mottar seks prosjekter tilskudd i 2019: Bodø, Drammen, Risør, Steinkjer og Ålesund kommuner, samt Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser i samarbeid med Horten kommune. Det ble i 2019 bevilget 4 mill. kroner til dette tiltaket. Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå i 2020. I 2020 vil det bli arbeidet med å oppsummere kunnskap og erfaringer fra disse utprøvningene, som også kan komme andre kommuner til gode. Tiltaket inngår i Nasjonalt velferdsteknologiprogram.

Nasjonalt prosjekt for behandling og oppfølging av kronisk syke på avstand ved hjelp av velferdsteknologi

Det foreslås å videreføre 1,5 mill. kroner knyttet til Helsedirektoratets rolle som programleder for nasjonalt prosjekt for behandling og oppfølging av kronisk syke på avstand ved hjelp av velferdsteknologi.

Kompetansehevende tiltak i helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming

Nasjonal kompetansetjeneste Aldring og helse har på oppdrag fra Helsedirektoratet utviklet Mitt livs ABC – et kompetansehevende tiltak for ansatte som yter tjenester til personer med utviklingshemming. Målet er å bidra til bedre livskvalitet, bedre tjenester og bedre rettssikkerhet for personer med utviklingshemming. Det er utviklet opplæringsmateriell til helse- og omsorgspersonell. Mitt livs ABC skal implementeres i landets kommuner i samarbeid med lokale fagmiljøer.

I 2018 ble nettsiden abc.aldringoghelse.no lansert. Den fungerer som en opplæringsportal for alle ABC-ene som administreres av Nasjonal kompetansetjeneste Aldring og helse. Ved utgangen av 2018 har 1182 personer i alle landets fylker fullført Mitt livs ABC. Måltall for nye ABC-deltakere i 2019 er 2000 personer i 225 kommuner.

I 2019 ble det bevilget 6 mill. kroner til tiltaket. Bevilgningen foreslås videreført i 2020. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

Senter for medisinsk etikk

Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo (SME) jobber med medisinsk og helsefaglig etikk gjennom forskning, undervisning og formidling. SME skal blant annet bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget for beslutninger og prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten og bidra til å styrke medvirkning i tjenestene. Senteret skal også koordinere og kvalitetssikre kliniske etikkomiteer i helseforetakene og bistå kommuner som ønsker å etablere kliniske etikkomiteer.

Det ble i 2018 bevilget 3,2 mill. kroner som et øremerket tilskudd til Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til SME i 2019. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet og ses i sammenheng med tilskuddet til nasjonal koordinering og fagutvikling av kliniske etikkomiteer i helseforetakene. Det vises til kap. 781, post 79 for nærmere omtale.

Senter for omsorgsforskning

Bevilgningen går til Senter for omsorgsforskningsitt arbeid med formidling av forskning og innovasjon og arbeidet opp mot Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT). Det foreslås til sammen 4,6 mill. kroner til Senter for omsorgsforskning i 2020.

Det foreslås 1 mill. kroner til Senter for omsorgsforskning sitt arbeid med å formidle kunnskap om forskning og innovasjon i omsorgssektoren. Sentrene har siden 2015 blant annet driftet et omsorgsbibliotek som samler dokumentasjon fra innovasjonsprosjekter, utviklingsarbeid og resultater fra følgeforskning. Formidling av forskning og innovasjon må ses i sammenheng med sentrenes formaliserte samarbeid med USHTene i sin region, og deres oppdrag om å være et dokumentasjonssenter for forsknings-, utviklings- og innovasjonsarbeid i omsorgssektoren.

Videre foreslås det 3,6 mill. kroner for at sentrene skal bistå og samarbeide med USHTene i sin region, i arbeidet med å oppfylle sine samfunnsoppdrag. Denne bevilgningen er flyttet fra post 67 til post 79. For nærmere omtale av USHTene vises det til post 67. For øvrig mottar Senter for omsorgsforskning driftstilskudd over kap. 780, post 50.

Evaluering av Omsorg 2020

Omsorg 2020 følges opp med et evalueringsprogram. Evalueringen skal være resultatorientert og vil blant annet se på hvordan nybyggede sykehjem og omsorgsboliger fungerer for dem som bor der, arbeider der og for pårørende og lokalsamfunnet. Evalueringen finansieres gjennom Norges forskningsråd over kap. 780, post 50.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Bevilgningen dekker arbeidet med utvikling av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse. Regjeringen vil at brukerstyrt personlig assistanse skal være et verktøy for å fremme likestilling og sikre brukerne mulighet for selvstendighet og aktivitet i hverdagen, uavhengig av funksjonsnivå. Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal oppsummere erfaringene med BPA-ordningen, med utgangspunkt i gjennomførte evalueringer. Utvalget skal utrede hvordan man kan sikre at ordningen fungerer etter hensikten, herunder utrede hvordan ordningen kan innrettes for å sikre deltagelse i arbeid, utdanning og fritidsaktiviteter. Ordningen skal være reelt brukerstyrt. Som en oppfølging av regjeringsplattformen har regjeringen sendt på høring et forslag om å utvide rettighetsbestemmelsen om brukerstyrt personlig assistanse til også å gjelde personer over 67 år som allerede har fått innvilget ordningen.

Andre tiltak

Kvalitetsindikatorer

Kvalitetsindikatorer er ett av flere viktige verktøy for å måle kvaliteten i tjenestene, og regjeringen vil fortsette å utvikle disse verktøyene. Helsedirektoratet har ansvar for å utvikle nasjonale kvalitetsindikatorer for kommunale helse- og omsorgstjenester, og det er hittil utviklet rundt 30 nasjonale indikatorer på dette området som publiseres på helsenorge.no.

Bruker- og pårørendeundersøkelser

Helsedirektoratet har tidligere fått i oppdrag å utvikle bruker- og pårørendeundersøkelser som metode for å få kunnskap om brukeropplevd kvalitet i tjenestene. Det ble bevilget 3,8 mill. kroner til dette formålet i 2019. Det foreslås at bevilgningen videreføres i 2020. Erfaringer fra dette arbeidet videreføres ved å øke kommunenes bevissthet rundt bruk av brukerundersøkelser og styringsdata til lokalt forbedringsarbeid. Videre arbeides det med å utvikle en nasjonal pårørendeundersøkelse, som ledd i regjeringens arbeid med å utarbeide en egen pårørendestrategi.

Noklus

Målet med bevilgningen er å bedre kvaliteten og sikkerheten på laboratorietjenestene i sykehjem og hjemmetjenesten. Kommuner skal tilbys tilslutning til Noklus og få opplæring.

I 2016 startet prosjektet med kvalitetsforbedring av all laboratorievirksomhet i hjemmetjenesten i tre fylker. Dette ble utvidet til to nye fylker i 2017 og til fire nye fylker i 2018. Målet er gradvis å inkludere hjemmetjenesten i hele landet ved å tilby to års gratis deltakelse, slik at all laboratorievirksomhet i hjemmetjenesten blir kvalitetsforbedret. I 2018 ble det gjennomført 45 innledende møter, 111 besøk og arrangert 105 lokale kurs med til sammen 1337 deltakere. I 2019 planlegges oppstart i to nye fylker. I 2018 ble det gjennomført 18 857 e-læringskurs, og det planlegges i 2019 å legge ut et nytt e-læringskurs i CRP-måling og å utarbeide nytt kurs for glukosemåling. En måling av status for endring av prosedyrer før og etter to års deltagelse viste en betydelig forbedring av rutinene i perioden.

I 2019 ble det bevilget 7,8 mill. kroner til Noklus. Det forslås å videreføre tilskuddet i 2020.

Iplos-data i Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)

Iplos (individbasert statistikk for pleie og omsorgstjenestene) ble opprettet i 2006 og er per i dag et nasjonalt helseregister for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Registeret gir detaljert informasjon om tjenesteforbruk og utviklingstrekk. Helsedirektoratet er databehandlingsansvarlig og forvalter av det historiske Iplos. I 2019 overtok Helsedirektoratet mottak, kvalitetskontroll, innsamling, behandling, utlevering og lagring av opplysninger av data fra kommunale helse- og omsorgstjenester fra Statistisk sentralbyrå, og dette integreres i KPR. Kommunene kan nå finne egne nøkkeltall på nett. Registeret legger til rette for løpende oppdaterte data.

Se også omtale av KPR under kap. 701, post 21 og programkategori 10.60.

Antibiotikaresistens

Bevilgningen skal nyttes til arbeidet med antibiotikaforskrivning rettet mot leger i kommunale institusjoner med heldøgns helse- og omsorgstjenester. Tilskuddsmottaker er Antibiotikasenter for primærmedisin. I 2019 ble det bevilget 3 mill. kroner til formålet. Det foreslås å videreføre bevilgningen på samme nivå i 2020. Antibiotikasenter for primærmedisin mottar også tilskudd på 4 mill. kroner over kap. 762, post 70. Det vises til utvidet omtale på kap. 762, post 70.

Post 60 Kommunale kompetansetiltak

Bevilgningen dekker ulike kommunale kompetansetiltak.

Kurspakke for ufaglærte

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse har siden 2010 hatt i oppdrag å utvikle og tilby en kurspakke for ufaglærte. Formålet er opplæring av ufaglærte fram til fagbrev og autorisasjon som helsefagarbeider, alternativt kompetansebevis for deler av opplæringen de har gjennomført. Fra og med 2018 ble tilskuddsordningen Kvalifisering av fremmedspråklige innlemmet i Kurspakke for ufaglærte. Dagens deltakere i Kvalifisering av fremmedspråklige skal ivaretas innenfor ordningen Kurspakke for ufaglærte.

I 2018 besto 92 deltakere fagprøven som helsefagarbeider. 35 av disse hadde norsk som andrespråk. Siden oppstart i 2012 har 328 personer bestått fagprøven.

Det er 222 deltakere som har tatt vg3, men ikke tatt fagprøve ennå. I 2018 har 119 deltakere tatt tverrfaglig eksamen vg3, og av disse har 104 bestått. Av de som startet i 2018 hadde 27 deltakere norsk som andrespråk, fordelt på 18 ulike nasjonaliteter og 20 ulike språk.

Det er i 2018 arbeidet med å utvikle kartleggingsverktøy og støttemateriell for å styrke undervisningsmodellen slik at denne er bedre rettet mot personer med norsk som nytt språk.

Det ble i 2019 bevilget 8,9 mill. kroner til Kurspakke for ufaglærte. Bevilgningen foreslås videreført i 2020. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

Økt rekruttering av sykepleiere og helsefagarbeidere

Bevilgningen ble flyttet til post 21 ved behandling av Prop. 1 S (2018–2019). Det vises til nærmere omtale av bevilgningen på post 21.

Post 61 Vertskommuner

Etter ansvarsreformen i helsevernet for psykisk utviklingshemmede, som ble gjennomført tidlig på 1990-tallet, overtok 33 kommuner ansvaret for en rekke beboere hjemmehørende i andre kommuner. Formålet med den øremerkede tilskuddsordningen er å kompensere de 33 vertskommunene for de beboere som valgte å bli boende i institusjonskommunen. Tilskudd er fordelt iht. antall gjenværende vertskommunebeboere. Det er stilt krav om at vertskommunene fører prosjektregnskap for tilskuddet. Kommunene må kunne legge dette fram for Helsedirektoratet på forespørsel.

En del av vertskommunene vil pga. frafall av beboere kunne få store endringer i inntekt fra ett år til et annet. Dette kan gi enkelte kommuner utfordringer i arbeidet med omstilling og nedbygging av tjenestetilbudet. For å sikre vertskommuner mot brått inntektsbortfall, er det innført en skjermingsordning slik at ingen kommuner ved frafall av beboere, trekkes mer enn et fastsatt beløp knyttet til antallet innbyggere i kommunen. Skjermingsbeløpet per innbygger skal svare til beløpet som gjelder for overgangsordningen i inntektssystemet. Uttrekk av midler vil bli foretatt uavhengig av øvrige uttrekk av rammetilskuddet til kommunene. Den delen av reduksjonen i tilskudd som den enkelte kommune ikke blir trukket pga. skjermingsordningen, hefter ved denne kommunen de påfølgende år. Ordningen med 50 pst. uttrekk for kommuner som ligger under dagens gjennomsnitt for vertskommunene samlet, videreføres. Telling og uttrekk av midler ved frafall av beboere vil bli gjennomført hvert år fram til alle beboere har falt fra, og tilskuddsordningen er avviklet i sin helhet. Det foreslås å redusere bevilgningen med 23,5 mill. kroner i 2020 som følge av dette.

Post 62 Dagaktivitetstilbud

Bevilgningen på posten, 369,1 mill. kroner, foreslås flyttet til Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 571, post 60 Rammetilskuddet til kommunene.

1. januar 2020 får kommunene en plikt til å tilby dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens, jf. Prop. 66 L (2018–2019), Innst. 332 L (2018–2019).

Ved opprettelsen av tilskuddet i 2012 ble det anslått et behov for 9200 dagaktivitetsplasser. Siden tilskuddet ble opprettet i 2012 og til og med 2019 har det gjennom de årlige budsjettfremleggelsen vært lagt til rette for i overkant av 8900 dagaktivitetsplasser. Tilskuddet har vært utnyttet i mindre omfang enn forventet.

Det har gjennom tilskuddsordningen vært gitt midler til i overkant av 4400 dagaktivitetsplasser. Om lag 330 kommuner har søkt og mottatt tilskudd.

Anmodningsevedtak

Dagaktivitetstilbud – plikt for kommunene

Vedtak nr. 494, 9. april 2015

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, gjeldende fra 1. januar 2020.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:53 S (2014–2015), jf. Innst. 221 S (2014–2015).

Regjeringen fremmet i Prop. 66 L (2018–2019) Endringar i helse- og omsorgstenestelova (dagaktivitetstilbod til heimebuande personar med demens), forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven slik at det fastsettes en plikt for kommunene til tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Stortinget har sluttet seg til den foreslåtte lovbestemmelsen, jf. Innst. 332 S (2018–2019) og Lovvedtak 82 (2018–2019). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp ved at det ved Kongelig resolusjon 21. juni 2019 nr. 790 er besluttet at lovendringen skal settes i kraft fra 1. januar 2020.

Post 63 Investeringstilskudd – rehabilitering mv.

Bevilgningen dekker investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser gitt i perioden fram til og med 2018, samt tilsagn om tilskudd fra og med 2019 til rehabilitering/modernisering, utskifting og tiltak som ikke innebærer ren netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. Videre dekker bevilgningen investeringstilskuddet til lokalkjøkken med eget produksjonskjøkken.

Bevilgningen på posten foreslås økt med:

• 89,8 mill. kroner til første års utbetaling av tilskudd til rehabilitering/utskifting av 1000 heldøgns omsorgsplasser plasser.

• 4,8 mill. kroner til første års utbetaling av tilsagn om tilskudd til lokalkjøkken med eget produksjonskjøkken i 2020.

Videre foreslås bevilgningen redusert med 249,6 mill. kroner knyttet til flerårige konsekvenser av tilsagn gitt tidligere år.

Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser – rehabilitering

Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsboliger ble innført i 2008. Formålet med tilskuddet har vært å stimulere kommunene til både å fornye og øke tilbudet av institusjonsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Tilskuddet forvaltes av Husbanken. Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2019, jf. Innst. 11 S (2018–2019), ble det vedtatt at investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser skal splittes på to poster og at 50 pst. av den samlede tilsagnsrammen nyttes til ren netto tilvekst av heldøgns plasser fra 2019. Det vises til post 69 for omtale av tilskuddet til netto tilvekst. Den resterende andelen av tilsagnsrammen nyttes til rehabilitering/modernisering, utskiftning av eksisterende plasser og tiltak som ikke innebærer netto tilvekst og omtales på denne posten. Bevilgningen på posten kan nyttes under kap. 761, post 69. Det vises også til omtale under kap. 761, post 69.

Husbanken innvilger investeringstilskudd til prosjekter som kan ta flere år å fullføre. Posten har derfor et budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning. Det vises til Prop. 1 S (2014–2015) for Helse- og omsorgsdepartementet, boks 4.2 for beskrivelse av budsjetteringssystem for poster med tilsagnsfullmakt.

Av årlig tilsagnsramme legges det til grunn at 5 pst. kommer til utbetaling det første året, 15 pst. andre år, 30 pst. tredje år, 30 pst. fjerde år og 20 pst. femte år. Det foreslås en bevilgning på 4 029 mill. kroner i 2020, hvorav 89,8 mill. kroner er knyttet til tilskudd som innvilges i 2020 og 3 939,2 mill. kroner er knyttet til tilskudd innvilget tidligere år og som kommer til utbetaling i 2020. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 6 522,2 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Bevilgningsforslaget innebærer en tilsagnsramme på 1 797,5 mill. kroner i 2020. Rammen vil dekke tilskudd til rehabilitering/modernisering og utskifting av om lag 1000 heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsbolig. Den maksimale anleggskostnaden foreslås satt til 3,423 mill. kroner for kommuner utenfor pressområder, og 3,915 mill. kroner for pressområdekommuner. Som følge av økte maksimale anleggskostnader, heves dermed de maksimale tilskuddssatsene som vist i tabell 4.11.

I tråd med målsetningen om å gjøre mat og måltider til en bedre opplevelse og styrke matomsorgen ved å bringe matlaging tettere på beboerne i sykehjem og omsorgsboliger, foreslås det endringer i tilskuddet for å stimulerer til flere lokale produksjonskjøkken. For å motta fullt tilskudd til renovering og/eller bygging av nye heldøgns omsorgsplasser, foreslås det at framtidige prosjekter må inneholde produksjonskjøkken og tilfredsstillende lokale kjøkkenfunksjoner i eller i nærheten av boenhetene. For prosjekter uten dette, reduseres maksimal godkjent anleggskostnad med 5 pst.

Omsorgsplasser som får innvilget investeringstilskudd skal være universelt utformet og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Slik utforming og tilrettelegging skal skje i tråd med Demensplan 2020 og i tråd med formålet for ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemming.

Rapportering

I 2018 utbetalte Husbanken investeringstilskudd for 3 134 mill. kroner. Det ble i 2018 innvilget tilsagn om tilskudd til 2332 heldøgns omsorgsplasser, fordelt på 957 plasser i omsorgsbolig og 1375 plasser i institusjon. Det ble også innvilget tilskudd til bygging av om lag 150 kvm. fellesareal i tilknytning til eksisterende boligmasse, slik at det kan ytes heldøgns tjenester i boligene. Tilsagnsrammen ble benyttet i sin helhet. Om lag 40 pst. av tilsagnene i 2018 var til netto tilvekst.

Tilsagnsrammen til rehabilitering/modernisering, utskiftning av eksisterende plasser for 2019 er satt til 2 090,1 mill. kroner etter at bevilgningen ble styrket med en tilsagnsramme svarende til om lag 450 flere plasser i revidert budsjett 2019, jf. Innst. 391 S (2018–2019). Rammen gir rom for at det i 2018 kan innvilges tilskudd til om lag 1200 heldøgns omsorgsplasser.

Evaluering av investeringstilskuddet.

Menon Economics i samarbeid med OsloMet v/NOVA og Helseøkonomisk Analyse har på oppdrag fra Husbanken evaluert investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser. Evalueringen tar for seg resultater og erfaringer for perioden 2008–2017, men omtaler også endringer etter denne perioden, som f.eks. omleggingen av ordningen i 2019 til to poster (nettotilvekst og modernisering og rehabilitering). Rapporten viser at det har vært en økning i det samlede tilsagnsbeløpet fra 2008–2017, og at 90 pst. av kommunene har benyttet seg av tilskuddsordningen i løpet av 10 årsperioden. Det er gitt tilsagn om tilskudd til 9723 sykehjemsplasser og 7835 omsorgsboliger, hvorav flesteparten er tiltenkt personer over 67 år (83 pst.). Evalueringens hovedkonklusjoner er at:

• Tilskuddet har utløst bygging/rehabilitering av flere omsorgsplasser

• Investeringstilskuddet har trolig økt kvaliteten på omsorgsplassene

• Kommunene er stort sett fornøyd med Husbankens forvaltning av ordningen

• Kommunene med lavest utnyttelse av tilskuddet ser ut til å ha størst behov

• Investeringstilskuddet bidrar til å oppnå politiske mål i pleie- og omsorgssektoren

Evalueringen av investeringstilskuddet viser at det er behov for å vurdere forbedringer av tilskuddsordningen for å sikre økt treffsikkerhet. Helse- og omsorgsdepartementet vil i samråd med Husbanken vurdere om det er behov for å utarbeide kriterier som skal ligge til grunn for Husbankens forvaltning av de to tilskuddsordningene – Netto tilvekst og rehabilitering. Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp evalueringen i dialog med Husbanken.

Andelen eldre personer forventes å øke betraktelig i årene fremover, spesielt eldre over 80 år. Den demografiske utviklingen vil påvirke og ha konsekvenser for flere av områder i samfunnet, og vil kreve nye løsninger og skape endringer på en rekke områder. Regjeringen har derfor startet arbeidet med et kunnskapsgrunnlag, slik at vi kan vurdere virkemidler som legger til rette for at flere har muligheten til å bo hjemme lenger og legge til rette for gode og tilpassede boligløsninger for den enkelte. Evalueringen fra Menon Economics i samarbeid med OsloMet v/NOVA og Helseøkonomisk Analyse, vil inngå som en del av kunnskapsgrunnlaget i arbeidet med fremtidens boformer for eldre. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Samarbeid med KS om fremtidige behov

Det er etablert samarbeid med KS om et løpende planarbeid for å kartlegge og utrede framtidige behov med sikte på videre utbygging av sykehjem og omsorgsboliger innenfor planperioden for Omsorg 2020. Regjeringen og KS sammenholder foreliggende materiale fra KS, SSB, diverse undersøkelser, samt statistikk og vurderinger fra Husbanken med sikte på nærmere analyser av behovet i årene framover og som grunnlag for fastsettelse av investeringsrammen i framtidige års budsjett. Planarbeidet forankres i konsultasjonsordningen mellom regjeringen og KS. Plansamarbeidet har også blant annet resultert i et felles notat om forståelsen av heldøgns begrepet til bruk i statistikk.

Anmodningsvedtak

Heldøgns omsorgsplasser – trygghetsboliger

Vedtak nr. 33, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en endring i Husbankens tilskuddsordning til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger, slik at tilskuddsordningene også kan inkludere trygghetsboliger uten heldøgns omsorg.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019).

Det vises til anmodningsvedtak 438 av 31. januar 2018 om at regjeringen skal legge frem en sak om hvordan nye finansieringsformer for boliger til eldre kan bidra til å redusere behovet for sykehjemsplasser og andre former for heldøgns omsorg. Regjeringen har startet et arbeidet med et kunnskapsgrunnlag, slik at vi kan vurdere virkemidler som legger til rette for at flere kan bo hjemme lenger og legge til rette for gode og tilpassede boligløsninger for den enkelte. En vurdering av hvorvidt investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsboliger kan inkludere trygghetsboliger uten heldøgns omsorg vil bli vurdert i dette arbeidet. Regjeringen foreslår å avslutte rapporteringen på vedtak nr. 33 og viser til videre oppfølging av vedtak 438 fra stortingssesjonen 2017–2018.

Investeringstilskudd til lokalkjøkken

Investeringstilskuddet til lokale produksjonskjøkken ble etablert ved Stortingets behandling av revidert budsjett 2019, jf. Innst. 391 S (2018–2019). Tilskuddsordningen gjelder renovering og bygging ved etablering eller gjenetablering av lokale kjøkkenløsninger med eget produksjonskjøkken ved eksisterende sykehjem og omsorgsboliger for personer med heldøgns tjenestetilbud.

Opprettelsen av et tilskudd til lokalt produksjonskjøkken er en del av Meld. St 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre. Målet er å gjøre mat og måltider til en bedre opplevelse og styrke matomsorgen ved å bringe matlaging tettere på beboerne i sykehjem og omsorgsboliger. For å skape nærhet mellom matlagingen og beboerne er det ønskelig at kjøkkenløsningen utformes slik at produksjonen av mat er åpen med minst en vegg ut mot fellesareal/spiseplass.

For å øke antall sykehjem og omsorgsboliger med egne kjøkkenløsninger for produksjon av mat, vil regjeringen foreslå en tilsagnsramme på til sammen 400 mill. kroner i planperioden for Leve hele livet (2019–2023).

Husbanken innvilger investeringstilskudd til prosjekter som kan ta flere år å fullføre. Posten har derfor et budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning.

Av årlig tilsagnsramme legges det til grunn at 5 pst. kommer til utbetaling det første året, 15 pst. andre år, 30 pst. tredje år, 30 pst. fjerde år og 20 pst. femte år. Det foreslås en bevilgning på 6,7 mill. kroner i 2020, hvorav 4,8 mill. kroner er knyttet til tilskudd som innvilges i 2020 og 1,9 mill. kroner er knyttet til tilskudd innvilget i 2019 og som kommer til utbetaling i 2020. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 102 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Bevilgningsforslaget innebærer en tilsagnsramme på 96,9 mill. kroner i 2020. Det foreslås at tilskuddssatsen settes til 40 pst. av godkjent anleggskostnad. Maksimal godkjent anleggskostnad for lokal produksjonskjøkken settes til 5 pst. av maksimal anleggskostnad for sykehjem, i tråd med tabell 4.12.

Post 64 Kompensasjon for renter og avdrag

Bevilgningen dekker renter og avdrag for oppstartstilskudd som ble gitt under handlingsplan for eldreomsorgen 1998–2003 og opptrappingsplanen for psykisk helse 1994–2004.

Bevilgningen foreslås redusert med 10,9 mill. kroner som følge av årlig reduksjon i gjenstående avdragskompensasjon. Rentesatsen videreføres på 1,5 pst. i 2020. For omtale av tildelingskriterier vises det til Prop. 1 S (2009–2010) Kommunal- og regionaldepartementet. Ordningen forvaltes av Husbanken.

I 2018 ble det utbetalt 831,5 mill. kroner i kompensasjonstilskudd. Bevilgningen i 2019 er på 876,9 mill. kroner.

Alle tilskudd er utbetalt, og det er ingen avdragsfrihet. Bevilgningsbehovet består av beregnet rentekompensasjon og avdragskompensasjon.

Det foreslås bevilget 866 mill. kroner i 2020.

Post 65 Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

Bevilgningen dekker driftsutgifter og inntektspåslag til kommunene som inngår i forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene.

Forsøket startet opp 1. mai 2016. Formålet med forsøket er å se om statlige kriterier for tjenestetildeling og statlig finansiering av omsorgstjenestene gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og riktigere behovsdekning. De kommunene som i dag deltar i forsøket har inngått avtale om videre deltakelse ut 2022. Det foreslås 20,6 mill. kroner til å utvide forsøket med ytterligere seks kommuner med sikte på oppstart senest andre halvår 2020. Søknadsfrist for de seks nye kommunene settes til 1. februar 2020. Totalt tas det sikte på at 11 kommuner deltar i forsøket ut 2022.

Forsøket er hovedsakelig finansiert gjennom overførte midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, svarende til netto driftsutgifter til omsorgstjenestene i deltakerkommunene i året forut for forsøksoppstart. I og med at kommunene i forsøket får dekket utgifter til ressurskrevende tjenester samme år som de påløper økes bevilgningen til forsøket tilsvarende. Deltakende kommuner mottar i tillegg et årlig inntektspåslag svarende til 4 pst. av netto driftsutgifter til omsorgstjenestene i året før forsøksoppstart. Inntektspåslaget er per kommune begrenset oppad til 25 mill. kroner årlig (2016–priser) og øremerket omsorgstjenester. Taket utgjør 28 mill. kroner i 2020.

Forsøket omfattet fram til 1. mai 2019 to modeller. I modell A benyttes en statlig finansieringsmodell og statlige tildelingskriterier, mens midlene til omsorgstjenestene ble gitt som øremerket rundsumstilskudd i modell B. Forsøket er forlenget som modell A.

Stjørdal, Bjørnafjorden, Lillesand og Selbu inngår i forsøkets modell A fra 1. januar 2020. Kommunene som per 1. januar 2020 slås sammen til Indre Østfold kommune kan etter søknad, vedtatt av nytt kommunestyre, delta i forsøket fra 1. januar 2020. Det tas sikte på at Indre Østfold kommune får statlig finansiering fra 1. juli 2020, hvis kommunen søker om dette. For nærmere omtale av forsøket vises det til omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Det foreslås bevilget 1 518,4 mill. kroner på post 65 til forsøket i 2020. Bevilgningen dekker driftsutgifter og inntektspåslag til kommunene som inngår i forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Når det er kjent hvilke kommuner som inngår i utvidelsen vil regjeringen komme tilbake til forslag om endelig bevilgningsbehov i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2020. Posten har stikkordet overslagsbevilgning. Forsøket skal forvaltes av Helsedirektoratet og følgeevalueres, jf. omtale under kap. 761, post 21.

Det foreslås å øke bevilgningen med 103,7 mill. kroner til forsøket i 2020 utover pris- og lønnsvekst. Dette for å dekke økte overføringer til forsøket (42,9 mill. kroner), 13 mill. kroner for å dekke helårsvirkning av inntektspåslag til kommunene Fusa, som har slått seg sammen med Os kommune fra 1. januar 2020, Spydeberg, Hobøl, Askim og Eidsberg, samt 20,6 mill. kroner for å dekke inntektspåslag for ytterligere deltakende kommuner fra 1. juli 2020. Bevilgningen økes med 27,2 mill. kroner knyttet til toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester og vekst i innbyggertilskuddet som følge av endret demografi.

Innlemming av Fusa kommune, som slår seg sammen med Os kommune til Bjørnafjorden kommune fra 1. januar 2020, medfører at 101,938 mill. kroner overføres fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett kap. 571, post 60 Rammetilskudd til kommunene til Helse- og omsorgsdepartementets budsjett kap. 761, post 65. De tidligere deltakende kommunene Spydeberg og Hobøl skal slå seg sammen med Askim, Eidsberg og Trøgstad til Indre Østfold kommune 1. januar 2020. Det medfører at tidligere uttrekk tilsvarende 219,125 mill. kroner for Spydeberg og Hobøl kommune tilbakeføres fra Helse- og omsorgsdepartements budsjett (kap. 761, post 65) til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett (kap. 571.60). Som følge av ovennevnte overføres samlet 113,613 mill. kroner fra kap. 761, post 65 til kap. 571, post 60. Det vises også til omtale i Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 1 S (2018–2019), Programkategori 13.70.

Rapportering

I 2018 ble det utbetalt 1 451,3 mill. kroner til forsøket. I en rapport fra Agenda Kaupang og Proba samfunnsanalyse fra august 2018, gis en analyse av økonomisk utvikling og beregning av kommunale kostnader i forsøkets fire A-kommuner. Den viser at de økte overføringene knytter seg til at uttrekket fra kommunenes rammetilskuddet ikke dekker opp for den reelle veksten i kommunene og at enkelte av enhetsprisene i kommunene er lavere enn de nasjonale enhetsprisene. I tillegg forklarer tilskuddet til ressurskrevende tjenester en del av kostnadsveksten i forsøket.

Forsøket følgeevalueres. Tredje evalueringsrapport ble publisert januar 2019. Av erfaringer så langt trekkes det fram bedre samhandling og kontroll i kommunene. Bedre og hyppigere vurdering av vedtak, økt brukermedvirkning og opprydding i saksbehandlersystemer.

Forsøket gjennomføres i henhold til plan. Finansieringsordningen med basis i aktivitetsdata sikrer at kommunene kontinuerlig gjennomgår og kvalitetssikrer egne data til KPR. Dette har gitt kommunene et bedre grunnlag for å forstå og styre omsorgstjenesten i kommunene.

Post 67 Utviklingstiltak

Formålet med bevilgningen er å bidra til nyskaping og utvikling av nye løsninger i omsorgssektoren og kompetanseheving av ansatte. Midlene går til tre hovedformål: Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester (USHT), kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt og tiltak for å øke kompetansen i helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming.

Det foreslås å flytte 3,6 mill. kroner til kap. 761, post 79, til sentrene for omsorgsforskning sitt arbeid med å bistå og samarbeide med USHTene for at de skal oppfylle sine samfunnsoppdrag. Utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås ingen andre endringer sammenliknet med saldert budsjett 2019.

Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester

Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) skal bidra til å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene gjennom fag- og kompetanseutvikling og spredning av ny kunnskap, nye løsninger og nasjonale føringer. Sentrene er en nasjonal satsing og er ett av virkemidlene for å realisere Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre og Omsorg 2020.

Det ble i 2019 bevilget totalt 48,2 mill. kroner til utviklingssentrene. Det forslås å bevilge 44,6 mill. kroner til utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i 2020. 3,6 mill. kroner foreslås flyttet til kap. 761, post 79.

Helsedirektoratet arbeider med å utrede muligheter for å bruke ett eller flere eksisterende fagmiljøer som har kompetanse på samisk språk og kultur for å bidra til fagutvikling og kompetanseheving i omsorgstjenestene til samiske brukere. Oppdraget skal lyses ut og skje med bakgrunn i relevante og egnede kriterier. Det er lagt til grunn at dagens utviklingssenterstruktur ikke skal benyttes til formålet, samtidig som det ikke skal bygges opp nye kompetansesentra. Helsedirektoratet arbeider med å etablere en ny tilskuddsordning og det planlegges et tett samarbeid med Sametinget om utredning og utvikling av kriterier høsten 2019. Av bevilgningen i 2019 er det satt 1,2 mill. kroner til dette formålet.

Kommuner med utviklingssentre inngår i et felles nettverk, og er knyttet opp til de regionale sentrene for omsorgsforskning. De fem sentrene for omsorgsforskning fikk i 2019 bevilget 3,6 mill. kroner for å bistå og samarbeide med USHTene for at de skal oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Det forslås at disse midlene flyttes til post 79 i 2020. Det vises til nærmere omtale av Sentrene for omsorgsforskning på post 21.

USHTene har i 2018 arbeidet med oppfølging av Demensplan 2020, velferdsteknologi, kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, kvalitet i tjenester til personer med utviklingshemming og lindrende omsorg og behandling. Sentrene har i tråd med sitt samfunnsoppdrag lagt til rette for samarbeid og kunnskaps- og erfaringsdeling mellom kommuner i sitt fylke. Dette har skjedd gjennom fagnettverk for ansatte, fagdager, konferanser og workshops for erfaringsdeling.

USHTene ble i 2018 involvert i planlegging og gjennomføring av Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre. Sammen med fylkesmennene og KS utgjør de reformens regionale støtteapparat. Formålet til støtteapparatet er å understøtte kommunenes endringsarbeid og legge til rette for erfaringsdeling, kunnskapsutveksling og lokalt forbedringsarbeid i reformperioden. Det vises til bevilgning og omtale under post 21.

Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt

Målet med ordningen er å styrke kvaliteten i tilbudet til pasienter med behov for lindrende behandling og omsorg uavhengig av diagnose, samt bidra til kompetanseoppbygging i kommunene. Målgruppen er personer som har behov for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt og deres pårørende. Tilskuddsordningen forvaltes av Fylkesmennene. Bevilgningen foreslås videreført med 14,5 mill. kroner i 2020.

Det er behov for å evaluere virkningene av ordningen. Det foreslås derfor at 500 000 kroner av tilskuddsmidlene avsettes til en evaluering av ordningen i 2020.

I 2018 har tilskuddsmidlene blant annet vært benyttet til utvikling av standardisert forløp for hjemmedød, mer hjemmetid, bedret samhandling, implementering av tiltakspakker som Livets siste dager og generell kompetanseutvikling. Det er opprettet samarbeid mellom virksomheter i kommunene, mellom kommuner og mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Det er også opprettet samarbeid mellom høgskoler og kompetansesentre om lindrende behandling og omsorg. Prosjektene retter seg mot personer i og utenfor sykehjem, personer med demens, og barn. I 2018 ble det innvilget 70 søknader. Fylkesmennene rapporterer om stor grad av måloppnåelse i prosjektene.

Tiltak for å øke kompetansen i helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming

Formålet med tilskuddsordningen er å styrke fag- og tjenesteutvikling og kompetanseheving i tjenestene til personer med utviklingshemning. I 2018 fikk 19 kommuner tilskudd over ordningen. Det er stor bredde i prosjektene, og det er gitt tilskudd til prosjekter som omhandler blant annet velferdsteknologi, planarbeid og veiledere med konkrete tiltak i tjenestene til personer med utviklingshemming.

Flere prosjekter er interkommunale og har et stort spekter av samarbeidspartnere. Mange av prosjektene har også stor overføringsverdi nasjonalt. I samarbeid med bl.a. Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) legges det til rette for spredning av erfaringer fra prosjektene gjennom nasjonale konferanser og omtaler. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

Det foreslås å videreføre Bevilgningen foreslås videreført med 7,5 mill. kroner i 2020.

Post 68 Kompetanse og innovasjon

Bevilgningen dekker tilskudd til kompetanse- og innovasjon, samt Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund.

Bevilgningen foreslås styrket med til sammen 3,4 mill. kroner til økt tilskudd til Helseinnovasjonssenter i Kristiansund.

Det foreslås å omdisponere 23 mill. kroner fra Kompetanse- og innovasjonstilskuddet til opprettelse av et nytt tilskudd for oppfølging av Leve hele livet på posten. Utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås ingen andre vesentlige endringer sammenliknet med saldert budsjett 2019.

Leve hele livet – Økt kompetanse, kontinuitet og aktivitet

Det foreslås 23 mill. kroner til et nytt tilskudd til utvikling av gode modeller for å bedre kvalitet, kompetanse og kontinuitet i omsorgstjenestene, i tråd med hovedområdene i Leve hele livet. Målgruppen for tilskuddsordningen er kommuner som sammen eller hver for seg kan iverksette tiltak for å bidra til utvikling av gode løsninger innenfor følgende tre områder:

Hospitering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester

Tilskudd til kommuner for å utvikle og spre gode modeller for hospitering av ansatte mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester. Formålet er gjensidig kompetanseoverføring for bidra til å sikre god kunnskap i tjenestene og om hverandres hverdag og brukergruppe, for å sikre helhetlige og gode løp for pasientene. Mange eldre og deres pårørende opplever at tjenestene er for oppstykket og mangler helhet. Dette fører til utrygghet og bekymring.

Forsøk med nye arbeids- og organisasjonsformer i omsorgstjenestene

Tilskudd til kommuner som ønsker en omlegging av tjenestene for å øke kontinuiteten i tjenestene, gi brukere og ansatte større trygghet, og bidra til tjenester som er tilpasset brukernes hverdag. Dette kan være utprøving av alternative turnusordninger som blant annet bidrar til flere heltidsstillinger, utvikling av verktøy som optimaliserer arbeidslister og oppgavefordeling, eller utvikling av andre arbeids- og organisasjonsformer for å sikre økt forutsigbarhet i tjenestetilbudet til den enkelte.

Stort omfang av deltid og korte vakter medfører at brukerne må forholde seg til mange ansatte og at brukerne opplever tjenestene som fragmenterte. Dermed øker risikoen for at viktig informasjon kan glippe i vaktskiftene, og at tjenestene i liten grad er tilpasset brukernes behov. Organiseringen av helse- og omsorgstjenestene må ivareta brukernes behov for tilgjengelighet, kontinuitet, trygghet og forutsigbarhet.

Aktivitetsdag på sykehjem

Tilskudd til kommuner som ønsker å arrangere en aktivitetsdag for beboere i sykehjem, som del av gjennomføringen av Leve hele livet lokalt. Formålet med tilskuddet er å bidra til en opplevelsesrik dag for eldre i tråd med områdene i kvalitetsreformen Leve hele livet. Dagen skal inneholde ulike aktivitetstiltak og gode mat og måltidsopplevelser. Aktivitetsdagen skal legge til rette fysiske, sosiale og kulturelle opplevelser og gode møter mellom generasjoner. Flere undersøkelser viser at beboere på sykehjem er fornøyd med pleie og omsorg, men savner meningsfulle dager med sosial kontakt og aktivitet, og at ansatte ikke kjenner beboernes ønsker og behov godt nok. Større vekt på samhandling mellom ansatte, eldre og deres pårørende er viktig for å etablere gode, meningsfulle og fellesskapsbyggende aktiviteter. Fysisk, sosial og kulturell aktivitet skal være tilpasset den enkelte eldres interesser, ønsker og behov.

Tilskuddet skal forvaltes av Helsedirektoratet. Tiltakene skal ha overføringsverdi til andre kommuner. Helsedirektoratet skal samle og spre løsningene fra de kommunale prosjektene, blant annet basert på erfaringene fra tidligere modellutviklingsprogram i demensplanarbeidet.

Kompetanse- og innovasjonstilskuddet

Formålet med kompetanse- og innovasjonstilskuddet er å styrke kommunenes evne og mulighet til å utvikle bærekraftige og gode helse- og omsorgstjenester, og gi en tydelig prioritet til noen av de viktigste framtidsutfordringene kommunene står overfor på helse- og omsorgsfeltet. Posten skal blant annet dekke tiltak til opplæring knyttet til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) som er et prioritert tiltak på posten.

Det ble bevilget 391,4 mill. kroner til kompetanse- og innovasjonstilskuddet i 2019. Det foreslås en samlet bevilgning på 367,9 mill. kroner til kompetanse- og innovasjonstilskuddet i 2020.

Bevilgningen skal bidra til at kommunene setter i verk kompetansehevende tiltak og utviklingsarbeid ut fra lokale forutsetninger og behov. Midlene skal fordeles på tre hovedformål:

• Opplæring knyttet til brukerstyrt personlig assistanse.

• Midler til kompetanseheving, herunder tilskudd til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte og kompetansetiltak om rus og psykiske lidelser.

• Innovasjonstiltak, herunder utvikling av nye tiltak og metoder for forebygging og tidlig innsats, egenmestring, aktivitet og kulturopplevelser, ernæring, legemiddelhåndtering, rehabilitering og samspill med pårørende og frivillige i omsorgssektoren generelt og i demensomsorgen spesielt.

Økt kompetanse er viktig for å utvikle god praksis og sikre trygge og gode tjenester tilpasset den enkeltes behov. Om lag 34 300 ansatte i omsorgstjenestene fullførte en grunn-, videre- eller etterutdanning i 2018 med midler fra kompetanse- og innovasjonstilskuddet. Av disse fullførte om lag 390 personer en bachelorutdanning i helse- og sosialfag, om lag 1150 personer en utdanning på videregående nivå, om lag 540 personer en fagskoleutdanning, om lag 2000 personer en videreutdanning eller mastergradsutdanning innenfor høyere utdanning, og om lag 30 200 personer kurs, internopplæring eller annen type etterutdanning. Om lag 1500 ansatte knyttet til rusfeltet og psykisk helse fullførte et kompetansetiltak i 2018. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020. 207,5 mill. kroner av ordningen øremerkes til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene i 2020. Videreutdanning av sykepleiere og andre høyskoleutdannede og videreutdanninger innen ernæring og palliasjon prioriteres. Fylkesmannsembetene skal i tilskuddsforvaltningen, der det er hensiktsmessig, bidra til etablering av desentraliserte og distriktsvennlige høgskoletilbud med kommunene som målgruppe.

Det ble for perioden 2016–2019 bevilget til sammen om lag 1,3 mrd. kroner til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene, fordelt på Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten på post 21, kompetanse- og innovasjonstilskuddet på post 68, lønnstilskudd til avansert klinisk sykepleie på kap. 762, post 63, samt 116 mill. kroner som i 2018 ble flyttet til ny tilskuddsordning til fagskoleutdanning på kap. 240, post 60 på Kunnskapsdepartementets budsjett. Nærmere 5100 kandidater fullførte en grunn- eller videreutdanning med tilskudd fra de fire ordningene i 2018. I tillegg var i overkant av 8900 personer under utdanning. Helsedirektoratet har estimert at om lag 6260 av disse var nye kandidater i 2018.

Det ble bevilget midler til opplæring av i overkant 2300 assistenter, arbeidsledere og saksbehandlere for brukerstyrt personlig assistanse i 2018.

Det ble i 2018 gitt tilskudd til 354 innovasjonsprosjekter. Dette er en reduksjon på 19 innvilgede søknader fra 2017 til 2018. Hoveddelen av prosjektene omhandler velferdsteknologi, tidlig innsats og egenmestring, habilitering og rehabilitering, samt samspill med pårørende og frivillige. Videre er det bevilget midler til flere prosjekter innen bl.a. ernæring, legemiddelhåndtering, fritidsaktivitet med assistanse og kulturopplevelser.

Satsingen på teknologier for trygghet og mestring er i en sprednings- og innføringsfase, der det innenfor tilskuddsordningen gis midler til å spre velferdsteknologiske løsninger basert på erfaringene fra utviklingskommunene. Erfaringene fra utviklingskommunene viser at det kan være store gevinster å hente med bruk av velferdsteknologi med hensyn til tjenestekvalitet, arbeidsmiljø og ressurser, så lenge velferdsteknologien brukes på riktig måte. Det er nå om lag 330 kommuner med i spredningsprosjektet som jobber med implementering av de allerede utprøvde og anbefalte teknologiområdene. Se post 21 for nærmere omtale. 20,7 mill. kroner av ordningen øremerkes til spredning av velferdsteknologi i kommunene i 2020. Tiltaket inngår i Nasjonalt velferdsteknologiprogram.

Midlene forvaltes av fylkesmennene og fordeles til embetene etter en fordelingsnøkkel basert på fordeling av midlene til Kompetanseløft 2020 og Kommunal- og moderniseringsdepartementets fordeling av innovasjonsmidlene i skjønnstilskuddsordningen til kommunene. Tilskuddsordning skal legge til rette for å se de ulike satsingene under Omsorg 2020 i sammenheng, og sikre bedre samordning med tilskudd som gis til andre kommunale tjenesteområder under Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Innovasjons- og kompetansetilskuddet skal også ses i sammenheng med Kommunal- og moderniseringsdepartementets skjønnstilskudd, som også kan benyttes til kommunal innovasjon og utvikling.

Regionalt senter for helseinnovasjon- og samhandling Kristiansund

Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund arbeider for økt bruk og innfasing av teknologi og tjenesteinnovasjon i helse- og omsorgssektoren, samt koordinering og videreutvikling av interkommunale samarbeid med bakgrunn i fagområdene forskning og innovasjon, helse som næring og velferdsteknologi. Bevilgningen foreslås styrket med 3,4 mill. kroner, til en samlet bevilgning på 10 mill. kroner i 2020.

Post 69 Investeringstilskudd, netto tilvekst

Bevilgningen dekker investeringstilskudd til netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser fra og med 2019. Tilskuddet skal forvaltes av Husbanken.

Bevilgningen foreslås økt med 337,9 mill. kroner, hvorav 89,8 mill. kroner knyttet til første års utbetaling av tilskudd til om lag 1000 heldøgns omsorgsplasser. Videre er 248,1 mill. kroner knyttet til tilsagn gitt i 2019.

Med netto tilvekst menes at de plasser som får tilskudd kommer i tillegg til de plassene kommunen allerede har. Kommunen kan ikke avvikle eksisterende plasser i 10 år fra søknadstidspunktet når det søkes om tilskudd til plasser som gir netto tilvekst.

Mange gamle og uhensiktsmessige institusjonsplasser og omsorgsboliger har blitt fornyet med investeringstilskudd gjennom renovering eller utskiftning siden 2008. Dette har bidratt til å heve kvaliteten på tilbudet i kommunene. I årene framover blir det viktig å få flere heldøgns omsorgsplasser for å møte den store økningen i antallet brukere som vil komme fram mot 2030. Stortinget vedtok i budsjettet for 2019, jf. Innst. 11 S (2018–2019), at 50 pst. av den samlede tilsagnsrammen til investeringstilskudd nyttes til ren netto tilvekst og bevilget over kap. 761, post 69. Den resterende andelen av tilsagnsrammen nyttes til rehabilitering/modernisering, utskifting og tiltak som ikke innebærer ren netto tilvekst over kap. 761, post 63. Bevilgningen på kap. 761, post 63 kan nyttes under kap. 761, post 69.

Husbanken innvilger investeringstilskudd til prosjekter som kan ta flere år å fullføre. Posten har derfor et budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning. Det vises til Prop. 114 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet, boks 4.2 for beskrivelse av budsjetteringssystem for poster med tilsagnsfullmakt.

Av årlig tilsagnsramme legges det til grunn at 5 pst. kommer til utbetaling det første året, 15 pst. andre år, 30 pst. tredje år, 30 pst. fjerde år og 20 pst. femte år. Det foreslås en bevilgning på 403,3 mill. kroner i 2020, hvor av 89,8 mill. kroner knyttet til tilsagn til tilskudd som ferdigstilles i 2020.

Bevilgningsforslaget innebærer en tilsagnsramme på 1 797,5 mill. kroner i 2020. Rammen vil kunne dekke tilskudd til netto tilvekst av om lag 1000 heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsbolig. Det foreslås en maksimal anleggskostnad og tilskuddssats på samme nivå som for Bevilgningsforslaget innebærer en tilsagnsramme på 1 797,5 mill. kroner i 2020. Rammen vil kunne dekke tilskudd til netto tilvekst av om lag 1000 heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsbolig. Det foreslås en maksimal anleggskostnad og tilskuddssats på samme nivå som for investeringstilskuddet til rehabilitering/modernisering og utskiftning, jf. tabell 4.11 under kap. 761 post 63. For prosjekter som mangler eget produksjonskjøkken og tilfredsstillende lokale kjøkkenfunksjoner i eller i nærheten av boenhetene, reduseres maksimal godkjent anleggskostnad med 5 prosent. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 3 379,7 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Omsorgsplasser som får innvilget investeringstilskudd skal være universelt utformet og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Slik utforming og tilrettelegging skal skje i tråd med Demensplan 2015/2020 og i tråd med formålet for ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemming.

Menon Economics i samarbeid med OsloMet v/NOVA og Helseøkonomisk Analyse har på oppdrag fra Husbanken evaluert investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser. Det vises til nærmere omtale av evalueringen på post 63.

Post 71 Frivillig arbeid mv.

Bevilgningen dekker tilskudd til landsdekkende organisasjoners særskilte informasjons- og opplysningsvirksomhet og kontaktskapende arbeid mv.

Utover pris- og lønnsjustering, og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås ingen endringer sammenliknet med saldert budsjett 2019.

Det foreslås 3 mill. kroner til tilskudd til frivillige organisasjoner som legger til rette for besøks- og aktivitetsvenner i eldreomsorgen, som en del av regjeringens mål om å forebygge ensomhet blant eldre.

Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til fem særskilte tiltak:

• 3 mill. kroner til Blindeforbundets likemannsarbeid

• 2 mill. kroner til Hørselshemmedes Landsforbunds likemannsarbeid, hørselshjelpsordningen

• 1,5 mill. kroner til Demenslinjen, i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen

• Røde Kors besøkstjeneste

• Hjertelinjen, i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen

Det er også anledning for andre landsdekkende frivillige organisasjoner å søke om tilskudd. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet, som følger opp virksomhetene gjennom årsmeldinger og regnskap.

Anmodningsvedtak

Kommunenes fagkompetanse om hjelpemidler

Vedtak nr. 434, 30. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen medvirke til at kommunenes fagkompetanse om hjelpemidler og kapasitet i førstelinjen øker, ved å bidra til at kommunene kan ansette flere ergoterapeuter. I tillegg ber Stortinget regjeringen vurdere hvordan likemannsarbeidet i regi av frivillige organisasjoner kan styrkes, herunder som et bidrag til en styrking av kompetansen hos de kommunale syns- og hørselskontaktene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:57 S (2017–2018), Innst. 101 S (2017–2018).

Kontroll- og konstitusjonskomiteen hadde i Innst. 291 S (2018-2019) merknad om at det fortsatt gjenstår et arbeid for å styrke kompetansen hos de kommunale syns- og hørselskontaktene, i tråd med vedtaket, og vil derfor ikke utkvittere anmodningsvedtaket. Helse- og omsorgsdepartementet tolker merknaden, slik at deler av anmodningsvedtaket er kvittert ut. Resten av anmodningsvedtaket følges opp gjennom at likepersonsarbeidet utvikles i regi av pasientorganisasjonene og regjeringen foreslår i budsjettet for 2020 en videreføring av det øremerkede tilskuddet til Hørselshemmedes landsforbunds likemannsarbeid med 2 mill. kroner.

Post 72 Landsbystiftelsen

Bevilgningen dekker tilskudd til Camphill Landsbystiftelsen i Norge. Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av stiftelsens landsbyer.

Utover pris- og lønnsjustering, og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås ingen endringer sammenliknet med saldert budsjett 2019.

Landsbystiftelsen som er inspirert av antroposofien, skal tilby et helhetlig bo- og arbeidsfellesskap for unge og voksne med særlige omsorgsbehov. Landsbyene skal gi beboerne en trygg livssituasjon hvor de kan ta egne valg, få god omsorg, et meningsfylt arbeid og et rikt kulturliv.

Det er seks landsbyer med totalt 133 heldøgnsplasser og 29 dagplasser. Beleggsprosenten er stabil og har ligget på 95 pst. for heldøgns- og 91 pst. for dagplasser. Midlene blir stilt til rådighet for Camphill Landsbystiftelsen i Norge som fordeler midlene til landsbyene. Helsedirektoratet følger virksomheten gjennom årsmelding og årsregnskap. Stiftelsen og Helsedirektoratet samarbeider om å bedre rutinene for oppfølging av tilskuddet. Kommuner som har personer med utviklingshemming ved landsbyene får ikke tildelt midler for disse gjennom inntektssystemet.

Post 73 Særlige omsorgsbehov

Bevilgningen dekker tilskudd til lindrende enheter og delvis utgifter til drift av seksjon Helse og språk ved Signo Conrad Svendsen senter, Mosserød alders- og sykehjem for adventister og Jødisk bo- og seniorsenter.

Bevilgningen foreslås styrket med 30,8 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av kap. 732, post 70, knyttet til tilskudd til etableringer og drift av lindrende enheter. Utover pris- og lønnsjustering, og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås ingen andre endringer sammenliknet med saldert budsjett 2019.

Tilskudd til lindrende enheter

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 11 S (2018–2019)ble det vedtatt å bevilge 30 mill. kroner til etablering av hospice i Malvik, jf. Innst. 11 S (2018–2019). Ved Stortingets behandling av Prop. 114 S (2018–2019), jf. Innst. 391 S (2018–2019) ble midlene flyttet fra kap. 732, post 70 til kap. 761, post 73. I 2019 gikk bevilgningen til etablering og drift av plasser til lindrende behandling og omsorg i Malvik, som tilbys kommunene og enkeltpasienter som selv oppsøker tilbudet.

For å legge til rette for at flere aktører kan få anledning til å styrke og etablere lindrende enheter, foreslås det å endre tilskuddsordningens innretning slik at den blir en søkbar ordning fra og med 2020. Formålet med tilskuddet er styrke mangfoldet av tilbudet til mennesker som trenger lindrende behandling og omsorg. Tilskuddet skal gå til drift og etablering av enheter som drives etter hospicefilosofien. Både frivillige aktører, stiftelser og kommunale enheter kan søke om tilskudd. Særlig tilrettelagte tilbud om lindrende behandling til barn skal prioriteres.

Tilskudd til Stiftelsen Signo Conrad Svendsen senter

Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av fag- og opplæringsseksjonen for kompetanseheving internt og eksternt. Seksjon Helse og språk utreder, diagnostiserer og behandler døve og døvblinde ved Signo Conrad Svendsen senter i Oslo og Trondheim. Seksjonen gir også opplæring og veiledning knyttet til døve, hørselshemmede og døvblinde med tilleggsvansker i kommunene. I 2018 ble det utbetalt om lag 14,6 mill. kroner til senteret. Det foreslås å videreføre tilskuddet til stiftelsen i 2020.

Tilskudd til Mosserød alders- og sykehjem for adventister og Jødisk bo- og seniorsenter

Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av Mosserød alders- og sykehjem for adventister og Jødisk bo- og seniorsenter, og derigjennom stimulere til at kommuner velger å kjøpe plasser ved disse institusjonene. Bevilgningen skal bidra til drift i henhold til følgende tildelingskriterier:

• Bevilgningen skal i hovedsak nyttes til å subsidiere den kommunale kostnaden for nye beboere som enten tilhører Det Mosaiske Trossamfunn eller Syvendedags Adventistsamfunn.

• Tilskuddet bør fortrinnsvis tilgodese personer hjemmehørende i andre kommuner enn der institusjonen ligger.

• Midlene skal nyttes for plass til personer som ut fra kommunens egne behovsvurderinger har behov for et tilbud i institusjonen.

• Subsidieringen kan ikke ha et slikt omfang at det urimelig påvirker kommunens valg av type tiltak.

De midler som ikke kan nyttes i samsvar med punktene overfor, kan anvendes overfor medlemmer av trossamfunnene som ikke er faste beboere ved tiltaket. Dette kan være tilbud om dagplass, korttidsplass, hjemmebesøk mv. I 2018 ble det samlet utbetalt om lag 6,8 mill. kroner til de to institusjonene. Departementet foreslår å videreføre tilskuddet, samt opprettholde samme prinsipp for forholdsmessig fordeling av tilskuddet mellom de to institusjonene i 2020. Helsedirektoratet følger institusjonenes bruk av midler gjennom årsmelding, budsjett og regnskap.

Post 75 Andre kompetansetiltak

Bevilgningen dekker tilskudd til Fagnettverk Huntington og Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU).

Fagnettverk Huntington

Formålet med bevilgningen er å bedre det kommunale helse- og omsorgstilbudet for personer med Huntingtons sykdom og deres familier. Bevilgningen skal sikre drift av de fem regionale ressurssentrene. Ressurssentrene skal ha ansvar for drift og utvikling av hvert sitt regionale fagnettverk, utvikling av egen nettside, samt delta aktivt i det nasjonale fagnettverket.

Ressurssentrene skal være pådrivere for kunnskapsbasert praksis og bidra til kommunal tilrettelegging av helse- og omsorgstjenester, spesielt for mennesker i siste fase av Huntingtons sykdom.

I 2019 fikk fagnettverket Huntington bevilget 4,5 mill. kroner. Det foreslås å videreføre tilskuddet i 2020. Det vises også til omtale av 0,5 mill. kroner til arbeidet med Huntington-web prosjektet.

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming, NAKU

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) skal bidra til å utvikle og styrke det faglige grunnlaget i tjenestetilbudene til personer med utviklingshemming ved å forene forskning, utdanning og praksis. Med bakgrunn i det landsomfattende tilsynet med de kommunale helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming i 2016 har NAKU gjennomført flere tiltak for å øke kompetanse og kvalitet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Ett av satsingsområdene til NAKU er å drifte Kunnskapsbanken, som helse- og omsorgspersonell kan bruke som støtte og veiledning i sitt daglige arbeid. I samarbeid med landets fylkesmenn er det avholdt flere fagkonferanser og seminarer for kommunalt ansatte. I 2019 ble det utbetalt 6,2 mill. kroner til NAKU. Det foreslås å videreføre det øremerkede tilskuddet i 2020.

Post 79 Andre tilskudd

Bevilgningen kan nyttes under post 21. Omtalen av postene er samlet i sin helhet under post 21. Bevilgningen dekker tilskudd til ulike utviklingstiltak innen de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Det foreslås å flyttet 3,6 mill. kroner fra post 67, knyttet til sentrene for omsorgsforsknings arbeid opp mot utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenesten.

Utover pris- og lønnsjustering, og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås ingen andre endringer sammenliknet med saldert budsjett 2019.

Departementet garanterer for ev. inntektsbortfall ved Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern med 1 mill. kroner for inntil tre beboere som ikke har hjemstedskommune i Norge, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Kap. 762 Primærhelsetjeneste

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generell pris- og lønnsjustering:

• 27,6 mill. kroner til 100 flere avtaler om spesialisering i allmennmedisin (Alis-avtaler) og fem Alis-kontor for å bistå kommuner i regionen med å inngå og følge opp Alis-avtaler.

• 78,4 mill. kroner, avtalt i takstforhandlingene med Legeforeningen i 2019, til ytterligere 100 Alis-avtaler og tilskudd til fastleger med stor andel pasienter på listen som krever mye oppfølging.

• 87 mill. kroner knyttet til opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering foreslås flyttet fra kap. 762, post 64 til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 571, post 60 rammetilskuddet til kommunene.

Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet følges opp i tråd med Innst. 40 S (2015–2016). I stortingsmeldingen ble det foreslått tiltak som skal bidra til å utvikle den kommunale helse- og omsorgstjenesten slik at innbyggerne opplever at tjenestene er mer kompetente, bedre samordnet og mer tilgjengelige. Dette samsvarer med samhandlingsreformens målsetting og tar reformen et steg videre. Flere tiltak gjennomføres for å utvikle en mer teambasert tjeneste, bedre tilbudet til personer med kronisk sykdom, forbedre ledelsen av og heve kompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Bedre tjenester til barn og ungdom er et sentralt tema i meldingen. Regjeringen har over flere år styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Barn og ungdom skal oppleve god tilgjengelighet til hjelp når de trenger det. Gode tjenester til barn og unge forutsetter bedre samarbeid mellom ulike hjelpetiltak. Regjeringen har påbegynt arbeidet med å utrede hvordan tjenester til barn og unge kan koordineres bedre på tvers av tjenestesektorer. Regjeringen har videre lagt fram en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, se nærmere omtale under kap. 765 Psykisk helse, rus og vold.

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering avsluttes ved utgangen av 2019. Det er gjennomført flere tiltak for å skape bedre og mer tilgjengelige logopedi-, kiropraktikk- og fysioterapitjenester.

I dette budsjettet foreslås det å bevilge midler over flere kapitler for å gjennomføre tiltak i tråd med primærhelsetjenestemeldingen. Flere tiltak er nærmere omtalt under kap. 762 Primærhelsetjeneste med forslag til bevilgninger under de enkelte postene. Det vises i tillegg til omtale under kap. 761 Omsorgstjeneste.

Allmennlegetjenesten

Primærhelsetjenestemeldingen beskriver utfordringsbildet i allmennlegetjenesten. Etter at meldingen ble lagt fram, har utfordringsbildet for fastlegeordningen blitt forsterket og tydeliggjort. Det samlede utfordringsbildet fordrer en grundig gjennomgang og flere tiltak.

Det er særlig utfordringer knyttet til kapasiteten i og rekruttering til fastlegeordningen som er blitt tydeligere. Mange fastleger har høy total arbeidsbelastning. Fastlegenes oppgaver har økt. Det skyldes flere faktorer, både overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten, aktivitetsøkning i spesialisthelsetjenesten, medisinsk og teknologisk utvikling og andre samfunnsendringer. Samlet øker behovet for og etterspørselen etter tjenester hos fastlegene. Legevaktsarbeid bidrar også til en samlet stor arbeidsbelastning for mange fastleger.

Utfordringene knyttet til kapasitet finnes til tross for at det har vært en jevn økning i antall fastleger siden innføringen av fastlegeordningen i 2001. Økningen er fortsatt noe høyere enn befolkningsøkningen. Gjennomsnittlig antall innbyggere på fastlegelistene har gått langsomt nedover, siden toppen i 2005 på om lag 1200. Ved utgangen av andre kvartal 2019 er gjennomsnittlig listelengde 1091. Da fastlegeordningen startet, var antallet fastleger 3585. Ved utgangen av andre kvartal 2019 var antallet 4822. Andelen lister uten lege, dvs. at stillingene/praksisen ikke var besatt eller var betjent av vikar, var høyest i Nordland. Andelen lister uten lege i Nordland økte fra 7,1 pst. per juni 2018 til 13,1 pst. per juni 2019. I Sogn og Fjordane er tilsvarende andel 5,1 pst. Ved utgangen av 2013 var 35 pst. av fastlegene 55 år eller eldre. Ved utgangen av andre kvartal 2019 hadde andelen gått ned til 31 pst. Kvinneandelen har i samme periode økt fra 39 pst. til 44 pst.

Evaluering av fastlegeordningen

Stortinget vedtok 11. oktober 2017 å be regjeringen om å evaluere fastlegeordningen og fremme sak til Stortinget med forslag om endringer i ordningen som sikrer at målene for fastlegereformen innfris. En bred evaluering av fastlegeordningen ble levert høsten 2019.

Formålet har vært å få kunnskap om status og utfordringer for fastlegeordningen i dag sett fra ulike ståsted. Evalueringen tar utgangspunkt i fastlegenes samfunnsoppdrag, slik dette framgår av lover, forskrifter og avtaleverk som rammer inn ordningen i dag. Samtidig er formålet å få belyst om dagens fastlegeordning samsvarer med dagens og morgendagens behov for og forventninger til fastlegeordningen.

Evalueringen viser at de vesentlige intensjonene med fastlegeordningen langt på vei er oppfylt. Kontinuitet og stabilitet i lege-pasientforholdet trekkes fram som den viktigste enkeltfaktoren for kvaliteten. Samtidig viser evalueringen en presset fastlegeordning. Arbeidsmengden som fastlege har blitt for omfattende, kommunene sliter med å rekruttere fastleger, flere fastleger slutter i yrket og studenter og LIS1-kandidater ønsker i liten grad å arbeide som fastlege.

Som en separat del av evalueringen har Folkehelseinstituttet gjennomført en undersøkelse av brukernes erfaringer og deres vurderinger av behandlingen og oppfølgingen de har fått hos sin fastlege. Evalueringen viser at mange pasienter er fornøyde med fastlegen. Særlig fornøyd er de med fastlegens evne til å gjøre seg forstått, ta pasienten på alvor, fastlegens faglige dyktighet og henvisningspraksis ved behov. Samtidig mener mange at tilgjengeligheten ikke er god nok. Pasientene opplever å vente lenge på time og på venterommet. Pasientene opplever at fastlegen ikke har nok tid. Ordningen fungerer dårligst for pasienter med langvarige helseproblemer og sammensatte behov.

En bærekraftig helse- og omsorgstjeneste forutsetter en velfungerende allmennlegetjeneste. I årene framover må enda flere oppgaver enn i dag løses i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er derfor behov for økt rekruttering og stabilisering og for å legge til rette for innovasjon i organisering, arbeidsmåter og finansering. Videre satsing på kompetanse- og kvalitetstiltak samt digitalisering vil også være sentralt. Det er behov for å se på tjenestene som ytes og oppgavene som i dag utføres i en fastlegepraksis, både av legene og av annet personell. Dette gjelder også oppgaver fastlegene utfører på vegne av andre sektorer. Samhandlingen mellom fastlegepraksisene og sykehusene, og mellom praksisene og andre kommunale tjenester må forbedres. Dette er et sentralt tema i Nasjonal helse- og sykehusplan, som legges fram høsten 2019. Kommunenes ledelse og oppfølging av praksisene må styrkes og forbedres.

Regjeringen vil legge fram en plan for allmennlegetjenesten i kommunene våren 2020 som vil peke på tiltak for å bidra til å sikre en moderne og framtidsrettet allmennlegetjeneste.

Trepartssamarbeidet

Det avholdes jevnlige møter i trepartssamarbeidet, der KS/Oslo kommune, Legeforeningen og staten drøfter utfordringer i og tiltak for å utvikle fastlegeordningen.

Flere partssammensatte arbeidsgrupper nedsatt av trepartssamarbeidet har levert sine rapporter. Det ble i 2018 utredet ulike modeller for utdanningsstillinger for spesialisering i allmennmedisin og konsekvenser av økte kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I 2019 er det iverksatt utredning av alternative finansieringsmodeller for fastlegeordningen, og for kvalitet og innovasjon i allmennlegetjenesten.

Rekruttering

Rekruttering av fastleger er et ansvar både for staten og kommunene. Kommunene må sørge for tilstrekkelig legedekning for å oppfylle kravene som påligger kommunen i lov og forskrift. Staten har etablert et rekrutteringstilskudd til kommuner som har utfordringer med å rekruttere fastleger. Tilskuddsordningen er, både i 2018 og 2019, utformet i dialog med partene. Rekrutteringstilskuddet i 2019 ble forbeholdt kommuner som kunne dokumentere rekrutteringsutfordringer og fordelt på tre ulike tiltak:

• etableringstilskudd ved inngåelse av fastlegeavtale.

• tilskudd til Alis-avtaler (tidligere kalt utdanningsstillinger) i de tilfeller rekruttering til fastlegeavtale med spesialiseringsløp betinger særlig tilrettelegging ut over de krav til veiledning som framgår av forskrift om spesialistutdanning av leger m.v.

• tilskudd til andre tiltak som kan bidra til stabilitet blant allmennleger.

Det vises til omtale under kap. 762, post 63.

Takstforhandlingene 2019

Takstforhandlingene i 2019 med Legeforeningen hvor inntektene til legene blir regulert, innebærer at fastlegeordningen ble styrket med 180 mill. kroner for å underbygge rekruttering, stabilisering og samhandling:

• det blir høsten 2019 etablert en ny tilskuddsordning på 50 mill. kroner til næringsdrivende fastleger med mange pasienter på listen som krever mye oppfølging.

• det tilføres 60 mill. kroner til en tilskuddsordning som skal tilrettelegge for at selvstendige næringsdrivende fastleger i kommuner med rekrutteringsutfordringer spesialiserer seg.

• det ble etablert en egen ny takst for fastleger som skal støtte opp under og stimulere til økt samhandling mellom fastleger og spesialisthelsetjenesten.

Oppgjøret legger også til rette for økt bruk av e-konsultasjon der det er en hensiktsmessig konsultasjonsform.

I tillegg fikk fastlegene en inntektsvekst på 3,2 pst. som er den generelle inntektsveksten i 2019.

Legevakt

Legevakt har betydning for både akuttberedskap og dermed befolkningens trygghet, men også for rekruttering av fastleger. Nye kompetansekrav, vaktbelastning og lange avstander er blant de mange utfordringene i tjenesten. Med bakgrunn i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet og Akuttutvalgets NOU 2015: 17 Først og fremst, har Helsedirektoratet utarbeidet forslag til en modell for organisering av det akuttmedisinske tilbudet i kommunene i framtiden som skal prøves ut i et treårig prosjekt med oppstart rundt 1. september 2019. Sentralt i modellen er en forsterket legevaktstasjon og legevaktsentral der lege er tilgjengelig for avklaringer hele døgnet og kan være beslutningsstøtte for annet helsepersonell i de deltakende kommunene, bl.a. i legevaktsatellitter i ytterkant av distriktene der for eksempel sykepleier eller ambulansearbeider er til stede. Legen kan ved behov være bakvakt for andre leger i distriktet. Det er tildelt 14 mill. kroner til et pilotprosjekt hvor to distrikter deltar (Sunnfjord og Ytre Sogn interkommunale legevakt og Romsdalsregionen legevaktsamarbeid).

Som oppfølging av Akuttutvalgets utredning er det også igangsatt andre tiltak på legevaktfeltet. Helsedirektoratet har utarbeidet forslag til veileder for legevakttjenesten og utredet kvalitetsmål for legevakttjenesten som vil inngå i et helhetlig kvalitetsindikatorsett for de prehospitale tjenestene. Utkastet til veileder og kvalitetsmål ble sendt på ekstern høring i juni 2019.

Det er foretatt en gjennomgang av akuttmedisinforskriften, og forslag til endringer ble sendt på høring 23. august 2019 med frist 19. november. Det foreslås å endre bestemmelsen om kravet til bakvakt slik at det ikke stilles et generelt krav til utrykningsplikt for bakvakten. Kravet erstattes med at den enkelte kommune eller det enkelte vaktdistrikt må vurdere om bakvakten ved behov skal kunne rykke ut for å bistå lege i vakt. Videre foreslås det at bestemmelsene om fylkesmannens adgang til å gjøre unntak fra kompetansekravene oppheves. Det tas sikte på at endringer kan tre i kraft 1. januar 2020. Det pågår også et prosjekt forankret ved Valdres lokalmedisinske senter med mål å styrke samhandlingen i den akuttmedisinske kjeden.

Alis (allmennleger i spesialisering)

Som resultat av inntektsoppgjøret med Legeforeningen i 2019, tilføres 48 mill. kroner til en tilskuddsordning for fastleger som er under spesialisering i allmennmedisin i kommuner med rekrutteringsutfordringer. Dette kommer i tillegg til Alis-avtalene etablert i prosjektene Alis-Vest og Alis-Nord og Alis-avtalene som etableres som følge av at det ble gitt rom for å søke på midler til Alis-avtaler i rekrutteringstilskuddet i 2019. Tilskuddsordningen avtalt i takstforhandlingene er i utgangspunktet for næringsdrivende fastleger. Denne tilskuddsordningen forutsetter en kommunal egenandel på 20 pst. per avtale, totalt 12 mill. kroner. Alis-avtaler er avtaler mellom kommune og leger i spesialisering i allmennmedisin om særskilt tilrettelegging under spesialisering som går ut over og kommer i tillegg til plikter og rettigheter som følger av spesialistforskriften.

Fem kommuner gis tilskudd for å bistå kommuner i regionen til å inngå og følge opp Alis-avtaler. Denne funksjonen er gitt betegnelsen Alis-kontor. Dette er Bodø, Trondheim, Bergen, Kristiansand og Hamar som skal være vertskommuner for Alis-kontorene. Disse skal rådgi kommunene om rekrutteringstiltak som kan inngå i Alis-avtaler, bistå med maler for Alis-avtaler og innhente og formidle erfaringer med de ulike tiltakene. Alis-kontorene skal også gi støtte og rådgiving til kommunene med hensyn til implementering av Helsedirektoratets anbefalte utdanningsplan i allmennmedisin. Alis-kontorene skal ikke overta kommunenes oppgaver, men bidra med koordinering og rådgiving på tvers av kommunene og i den utstrekning kapasiteten tillater. Dette innebærer å bistå kommunene i arbeidet med helhetlige utdanningsløp (læringsarenaer), bistå kommuner med å skaffe kvalifiserte veiledere og bistå kommunen med regionalt/nasjonalt å utvikle, gjennomføre og koordinere læringsaktiviteter. Det foreslås 10 mill. kroner til Alis-kontorene i 2020.

Utprøving av tverrfaglige og nye arbeidsformer

1. april 2018 startet et treårig pilotprosjekt med primærhelseteam i fastlegepraksiser, jf. kap. 762, post 21. Formålet er bl.a. å sikre bedre oppfølging av brukere med kroniske sykdommer og sammensatte behov gjennom teamorganisering i fastlegepraksiser, og bedre samarbeid med øvrige kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. Primærhelseteam består av fastlege, sykepleier og helsesekretær. I prosjektet piloteres to ulike finansieringsmodeller, driftstilskuddsmodellen og honorarmodellen.

Piloten ble startet opp med deltakelse av 13 fastlegekontor i ni kommuner og 85 fastleger. Fem kontor piloterer driftstilskuddsmodellen og åtte honorarmodellen. I et av legekontorene inngår også psykolog i primærhelseteamet.

Effekter av finansieringsmodellene vurderes fortløpende, og det gjøres begrensede tilpasninger innenfor prosjektets mandat slik at finansieringen i størst mulig grad støtter opp under intensjonene i prosjektet. For driftstilskuddsmodellen er det utarbeidet finansieringsløsninger både for LIS1-leger (lege under spesialisering i spesialistutdanningens første del) og nye fastleger med få eller ingen innbyggere på listen (0-lister). Evaluator har levert første statusrapport som er en 0-punktmåling som i hovedsak beskriver deltagende praksiser/kommuner og forventninger til prosjektet.

Innenfor de økonomiske rammene har det vist seg å være rom for å utvide piloten med tre til fem legekontor. Det er samtidig besluttet å forlenge forsøket til 2023. Utvidelsen vil gi en mer robust evaluering. Tre kommuner og legepraksiser deltar samtidig i prosjekt medisinsk avstandsoppfølging, og en av kommunene i pilotprosjekt oppfølgingsteam.

Det er satt i gang et treårig pilotprosjekt for strukturert tverrfaglig oppfølging gjennom etableringen av oppfølgingsteam. Målgruppen for oppfølgingsteam er personer med store og sammensatte behov uavhengig av alder og diagnose. Oppfølgingsteamet er satt sammen av fagpersoner den enkelte bruker/pasient til enhver tid har behov for. Formålet med piloten er at pasient/bruker skal få strukturert og tverrfaglig oppfølging ut fra brukerens/pasientens individuelle behov og som bidrar til mestring og bedre funksjon. Formålet er også å forebygge og/eller utsette behovet for kommunale helse- og omsorgstjenester og redusere unødvendige innleggelser i sykehus. Kommunale helse- og omsorgstjenester, fastleger, spesialisthelsetjenesten og andre sektorer er alle viktige aktører for å få dette til. Pilotens hovedaktiviteter handler om etablering av strukturer og system for tidlig identifisering av personer med risiko og behov for oppfølging, og etablering av oppfølgingsteam som en arbeidsform i alle tjenester. Tydeliggjøring av koordinatorrollen og mer bevisst brukermedvirkning er sentralt. I forbindelse med tidlig identifisering testes det ut et nytt elektronisk verktøy for risikokartlegging, og i samarbeid med Direktoratet for e-helse ble det i 2018 gjort en anskaffelse av et verktøy. I første omgang skal verktøyet prøves ut hos fastlegene og senere også i sykehus.

Piloten startet 1. september 2018 i seks kommuner. Piloten varer til 31. august 2021 og evalueres gjennom hele pilotperioden. Alle kommunene er godt i gang med å kartlegge utfordringsbilde i egen kommune og forankring av pilot på alle nivå. Piloten berører flere sektorer og nivå, og det er et krevende utviklingsarbeid kommunene er i gang med. For å støtte kommunene i arbeidet, får de prosessveiledning, nettverkssamlinger og opplæring i tillegg til økonomisk tilskudd til prosjektledelse. Fastlegene som prøver ut det nye verktøyet for risikokartlegging og som samarbeider om oppfølging av målgruppen, får et fast årlig tilskudd. Fra høsten 2018 og til høsten 2019 er verktøy for risikokartlegging installert hos 87 fastleger i pilotkommunene. Det er gjennomført informasjons- og samarbeidsmøter om bruk av verktøyet med alle lokalsykehusene som er tilknyttet pilotkommunene.

Det er startet opp en ny utprøving av medisinsk avstandsoppfølging som varer fra 2018 til 2021. I første utprøving rapporterte brukerne bedre oppfølging, trygghet og opplevelse av kontroll med egen helse, mens det var vanskelig å se effekt på forbruk av helsetjenester. I den nye pågående utprøvingen skal avstandsoppfølgingen knyttes sterkere til fastlegenes funksjon og ansvar. I tillegg er det behov for mer kunnskap om organisering av tjenestene og gevinster for aktørene, også for spesialisthelsetjenesten. Utprøvningen skal gi tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å danne grunnlag for nasjonale anbefalinger. Utprøvingen gjennomføres i seks kommuner/kommunesamarbeid i ulike deler av landet; tre prosjekt har kommuner som deltar i pilot med primærhelseteam og tre kommuneprosjekt har ordinær fastlegeordning. Prosjektene gjennomføres som en randomisert kontrollert studie. Planleggingsfasen for prosjektene ble gjennomført høsten 2018. I 2019 har samarbeidsprosjektene anskaffet utstyr, inngått forskning- og utviklingsavtaler og startet rekruttering og inklusjon av pasienter til utprøvningen. Målet er å inkludere minimum 600 pasienter, per. juni 2019 var 113 pasienter rekruttert. Programmets virkemidler for å sikre en god utprøving er tilskudd til deltakende kommuner, kompetansenettverk mellom prosjektene, felles informasjonsmateriell og prosessveiledning knyttet til prosjekt- og endringsledelse, innsiktsarbeid, gevinstrealisering og tjenesteinnovasjon. Utprøving av medisinsk avstandsoppfølging er en del av nasjonalt velferdsteknologiprogram. Det vises til omtale under kap. 701, post 21, kap. 740, kap. 761, post 21 og 68 og kap. 769, post 70.

Digitalisering i allmennpraksis er nødvendig for å møte brukernes forventninger om en moderne og tilgjengelig tjeneste. Det er også nødvendig for å skape kvalitet og bærekraft. Det er derfor lagt til rette for økt bruk og riktig bruk av e-konsultasjon bl.a. i takstforhandlingene 2019, og Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede og foreslå innretning på utprøvning av triageringsverktøy for e-konsultasjon hos fastlege. I tillegg har Helse- og omsorgsdepartementet, i samarbeid med Arbeid- og sosialdepartementet, gitt et felles oppdrag til Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet, om å utrede bruk av e-konsultasjon ved sykmelding. Utredningen skal etter planen foreligge ved årsskiftet 2019/2020.

I tillegg arbeides det videre med langsiktige tiltak for journal- og samhandlingsløsninger, der allmennlegetjenesten inngår, se omtale kap. 744, post 21.

Oversikten nedenfor viser beløpene tiltak på allmennlegeområdet er foreslått budsjettert med i 2020:

• 55 mill. kroner til pilot primærhelseteam.

• 14 mill. kroner til pilot på legevaktfeltet.

• 8,5 mill. kroner til EPJ-utvikling gjennom EPJ-løftet.

• 50 mill. kroner til tilskuddsordning for å kompensere næringsdrivende fastleger med mange pasienter på listen som krever mye oppfølging.

• 66 mill. kroner til tilskudd til Alis-avtaler. Dette omfatter avtaler finansiert gjennom rekrutteringstilskuddet i 2019 og ved takstforhandlingene 2019.

• 10 mill. kroner til Alis-kontor.

• 32 mill. kroner til øvrige stimuleringstiltak inkludert rekrutteringstilskudd.

• 58 mill. kroner til forskriftskrav om veiledning i spesialisering i allmennmedisin.

• 35 mill. kroner til forskning og kompetanse (AFEene, Nsdm og Nklm).

Totalt foreslås det 328,5 mill. kroner i 2020.

I tillegg foreslås 12,5 mill. kroner til oppfølgingsteam og 22 mill. kroner til avstandsoppfølging. Dette er prosjekter som også bidrar til å utvikle allmennlegetjenesten.

Bruk av kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp

Siden 2012 har bruken av kommunalt døgntilbud økt gradvis. Det ble i 2018 innrapportert om lag 40 372 innleggelser ved kommunale døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Det er en økning på ni pst. fra 2017. 398 kommuner rapporterte inn tall i 2018. Analysene viser at bruken av kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp fortsatt varierer betydelig mellom kommunene.

Bruken varierer med tilbudets lokalisering i for eksempel sykehjem, legevakt eller annet, oppstartsår og hvorvidt kommunen har tilbudet lokalisert i egen kommune eller ikke. Beleggsprosenten var høyest for sykestuene, de største enhetene og for de tilbudene som startet opp først. Helsedirektoratets analyser tyder på at tilbudet blir benyttet som tiltenkt, men indikerer at det fortsatt er rom for økt bruk av tilbudet.

De fleste pasientene som ble innlagt var 67 år eller eldre. Som en følge av at plikten for øyeblikkelig hjelp døgnplasser ble utvidet til å gjelde pasienter med psykisk helse og/eller rusproblemer i 2017, har andelen pasienter i alderen 18–49 år økt.

Helsedirektoratets analyser viser at kommuner med flest innleggelser i kommunalt døgntilbud per innbygger, hadde lavere omfang av medisinske ø-hjelpsinnleggelser i sykehus for eldre over 80 år, enn kommunene med færrest innleggelser i kommunalt døgntilbud per innbygger.

Ny masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie

God kompetanse er en forutsetning for gode, effektive og trygge tjenester. Som beskrevet i Primærhelsetjenestemeldingen, er det i kommunene behov for personell med høyere og bredere kompetanse enn i dag. På initiativ fra regjeringen skal det derfor etableres en ny masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie rettet mot behovene i kommunale helse- og omsorgstjenester. Regjeringen har sendt på høring forslag om innføring av spesialistgodkjenning for denne gruppen.

Barn, unge og familier

Et sentralt mål for regjeringen er å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet til barn, unge og deres familier, inkludert tilbudet til gravide, og har gjennom flere år satset på å bygge opp et godt lavterskeltilbud i kommunene. Et særlig satsingsområde for regjeringen er arbeidet mot vold og overgrep. Gjennom å tydeliggjøre ansvar i lov og øke kompetansen, gjøres de kommunale helse- og omsorgstjenestene, inkludert fastleger og legevakt, bedre i stand til avdekke og bekjempe vold og overgrep.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en viktig tjeneste for gravide, nyfødte, barselkvinner og deres partnere og barn og unge 0–20 år. Departementet fastsatte høsten 2018 revidert forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten som trådte i kraft 1. november 2018. Regjeringen vurderer å tydeliggjøre i forskriften at tjenesten kan bidra til nødvendig behandling og oppfølging for lettere psykiske og somatiske tilstander, noe som allerede skjer i dag mange steder. Dette vil kunne bidra til et lettere tilgjengelig behandlingstilbud, bedre koordinerte tjenester og mer effektiv ressursbruk.

Barn og unge har høy digital kompetanse, men opplever det som krevende å finne fram til helseinformasjon og vurdere kildene. Det arbeides derfor for å tilrettelegge for kvalitetssikret og relevant informasjon som er lett tilgjengelig for barn og unge. Høy tilgjengelighet er viktig for at barn og unge skal oppsøke hjelpetilbud. Digitale arenaer gir barn og unge mulighet til å bli kjent med hjelpetilbudet på egne premisser, og på et tidspunkt som passer for dem. Gjennom programmet Digitale tjenester til barn og unge (Digi-ung) jobber Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse sammen med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for å samordne digitale tjenester til barn og unge og videreutvikle digital informasjon og tjenester for ungdommer i alderen 13–20 år. Nettsiden Ung.no er en tjeneste som skal tilby kvalitetssikret informasjon til barn og unge mellom 13 og 20 år på temaer som oppvekst, helse, utdanning, økonomi, lover og rettigheter. Formålet er at barn og unge enkelt skal kunne finne eller få hjelp på ett sted, uavhengig av tematikk. Se omtale på kap. 762, post 21.

Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet jobber for å styrke arbeidet med utsatte barn og unge under 24 år gjennom 0–24 samarbeidet. Satsingen gjelder perioden 2015–2020 og har som mål å styrke oppfølgingen av utsatte barn og unge i alderen 0–24 år for å hindre frafall i grunnopplæringen og senere utenforskap i samfunnet. Gjennom bedre samordnede tjenester skal utsatte barn og unge og familiene deres få tilpasset og tidlig hjelp slik at barna og de unge kan lykkes i skolen, som grunnlag for varig deltakelse i arbeidslivet. Som del av 0–24 samarbeidet har regjeringen i 2019 satt i gang arbeidet med en pilot for programfinansiering, se omtale under kap. 765, post 60. For ytterligere omtale av 0–24 samarbeidet, se Kunnskapsdepartementets budsjett for 2019–2020.

Habilitering og rehabilitering

Regjeringen la fram en treårig opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering i Prop. 1 S (2016–2017). 2019 er siste år i opptrappingsplanen. Planen retter seg i hovedsak mot kommunale tjenester og mot brukere med funksjonsnedsettelser som følge av fysisk sykdom, uavhengig av alder, diagnose og bosted. Totalt er det bevilget 300 mill. kroner i statlige stimuleringsmidler, slik det ble lagt opp til i 2017. Av dette er 200 mill. kroner bevilget gjennom kommunenes rammetilskudd. Planen inneholder i tillegg et øremerket stimuleringstilskudd som kommunene har kunnet søke på for å bedre kompetansen og kapasiteten på feltet. Disse midlene vil for 2020 inngå i rammetilskuddet på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Helse- og omsorgsdepartementet vil gi Helsedirektoratet i oppdrag å evaluere tiltakene gitt i opptrappingsplanen.

Fra 1. januar 2020 har kommunene etter § 3-2 i helse- og omsorgstjenesteloven plikt til å knytte til seg ergoterapeut og psykolog.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås ingen andre vesentlige endringer sammenliknet med saldert budsjett 2019.

Bevilgningen dekker tilskudd og driftsutgifter til ulike utviklingstiltak innen primærhelsetjenester. Bevilgningen kan nyttes under post 70.

Pilot primærhelseteam

I 2018 ble pilot med primærhelseteam startet, med 13 fastlegekontor som representerer 85 fastleger og om lag 85 000 listeinnbyggere i ni ulike kommuner. De økonomiske rammene tillater nå en økning i antall legekontor som deltar, og med en forlengelse til 2023.

Det ble bevilget 55 mill. kroner til pilotprosjektet med primærhelseteam i 2019, hvorav 29,7 mill. kroner innenfor rammen på kap. 762, post 63 og 25,3 mill. kroner på kap. 762, post 21. Det vises til omtale under kapittelinnledningen.

Det foreslås bevilget 25,3 mill. kroner til primærhelseteam på posten i 2020. I tillegg disponeres 3,5 mill. kroner av midler til medisinsk avstandsoppfølging til dette formålet i piloten.

Pilot oppfølgingsteam

Pilot for strukturert tverrfaglig oppfølgingsteam startet opp i 2018 og skal etter planen pågå i seks kommuner i tre år. Piloten følgeevalueres. Det ble i 2019 bevilget til sammen 12,5 mill. kroner til piloten, hvorav 4 mill. kroner på post 21 og 8,5 mill. kroner på post 63. Det foreslås å videreføre denne bevilgningen på samme nivå. For mer informasjon om selve piloten, vises det til kapittelomtalen.

Nasjonale Læringsnettverk for gode pasientforløp

Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke og læringsnettverk for gode pasientforløp for mennesker med psykisk helse- og/eller rusproblemer startet opp i 2014–2015, som et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet og KS. I 2015 ble KS tildelt 22 mill. kroner til å videreutvikle og spre modellene. Ved tildelingen av midlene ble det forutsatt at bevilgningen skulle benyttes for perioden 2016 t.o.m. 2019. Det er i tillegg lagt opp til årlige bevilgninger over kap. 762, post 21 og kap. 765, post 21. I 2019 ble det bevilget 4 mill. kroner over kap. 762, post 21, til læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke og 4,1 mill. kroner over statsbudsjettets kap. 765, post 21, til læringsnettverk for gode pasientforløp for voksne med psykisk helse og/eller rusproblemer samt læringsnettverk for barn og unge med psykisk helse- og/eller rusproblemer. Midlene skulle benyttes i tråd med godkjente prosjektbeskrivelser for perioden som varer ut 2019.

Det vises til omtale i Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre, og Stortingets behandling av denne jf. Innst. 43 S (2018–2019). I meldingen foreslås det å videreføre læringsnettverk for gode pasientforløp i perioden 2020–2022. Formålet er å støtte kommunene og helseforetakene i arbeidet med å bedre overgangene i pasientforløpet og sikre brukernes behov helhetlige, trygge og koordinerte tjenester. Se mer i meldingens kapittel 8.5. I tillegg vises det til avtalen mellom regjeringen og KS om gjennomføring av Leve hele livet 2019–2023.

Som følge av beslutningen om videreføringen av arbeidet med læringsnettverk, ble det i 2019 tildelt 9,5 mill. kroner over kap. 762, post 21, som en start på finansieringen av videreføring av arbeidet for tre år, fra og med 2020 til og med 2022. I tillegg tas det sikte på å videreføre de årlige bevilgningene over kap. 762 og 765 i samme periode.

Midlene skal benyttes i tråd med prosjektbeskrivelser og budsjett slik de er godkjent av styringsgruppen for læringsnettverk for gode pasientforløp.

Det foreslås å videreføre tilskuddet til læringsnettverk for gode pasientforløp i 2020 med 4 mill. kroner over kap. 762, post 21.

Evaluering av fastlegeordningen

Helsedirektoratet fikk i 2018 i oppdrag å anskaffe en evaluering av fastlegeordningen gjennom en åpen anbudskonkurranse. Helsedirektoratet inngikk avtale med Ernst & Young og Vista Analyse om oppdraget. Direktoratet ble tildelt 4,5 mill. kroner til å ferdigstille tiltaket i 2019.

Folkehelseinstituttet fikk i 2018 oppdrag å gjennomføre en undersøkelse av brukernes erfaringer og deres vurderinger av behandlingen og oppfølgingen de har fått hos sin fastlege. Det ble tildelt 0,5 mill. kroner i 2019 til å ferdigstille oppdraget.

Sluttrapportene forelå 1. september 2019, se omtale under kap. 762.

Seksuell helse

Som en oppfølging av Strategi for seksuell helse ble det bevilget 13,3 mill. kroner i 2019 for å dekke driftsutgifter og anskaffelser i tilknytning til arbeidet med Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022). Bevilgningen foreslås videreført i 2020.

Digitale tjenester til ungdom

Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet samarbeider om programmet Digi-ung, som skal samordne og videreutvikle digital informasjon og tjenester for ungdommer i alderen 13–20 år.

I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 11 S (2018–2019), ble det bevilget 11,3 mill. kroner til drift og videreutvikling av helseinformasjonstilbudet på Ung.no og til utvikling og etablering av digitale helsetjenester for ungdom. Ung.no hadde i 2018 34,1 millioner sidevisninger (20 pst. økning fra 2017), 17,1 millioner besøkende (18 pst. økning fra 2017) og 52 500 besvarte spørsmål (ned 7 pst. fra 2017). Spørsmål relatert til kropp, helse og identitet utgjør den største kategorien på om lag 67 pst. Bevilgningen er bl.a. benyttet til å utvikle en ny søkefunksjon og å forbedre svartjenester og biblioteksarkivet på ung.no. Videre er det gjennomført kartlegging av tilgjengelige e-læringsressurser tilpasset for ungdom og gjennomført ytterligere innsiktsarbeid og utarbeidet forslag til nye digitale funksjonaliteter som kan utvikles for bedre digitale helsetjenester for ungdom. Bevilgningen foreslås videreført for 2020.

Medisinsk avstandsoppfølging

Medisinsk avstandsoppfølging er en del av Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Det vises til omtale under kapittelinnledningen. Det ble bevilget til sammen 22 mill. kroner til ny utprøving av medisinsk avstandsoppfølging i 2019, 10 mill. kroner på denne posten og 12 mill. kroner på kap. 762, post 63. Det vises til omtale under kap. 740 og kap. 762. Midlene foreslås videreført 2020.

Legevaktfeltet

Som en oppfølging av akuttmedisinforskriften og Akuttutvalgets utredning er Helsedirektoratet tildelt midler til drift og anskaffelser på legevaktfeltet, bl.a. til kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering. Det ble bevilget 4 mill. kroner i 2019. Midlene foreslås videreført i 2020. Det vises for øvrig til omtale under post 63.

Pilotprosjekt på legevaktfeltet

Med bakgrunn i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet og Akuttutvalgets NOU 2015: 17 Først og fremst har Helsedirektoratet utredet et pilotprosjekt på legevaktfeltet som kan bidra til å sikre en bærekraftig og forsvarlig lokal akuttmedisinsk beredskap i framtiden. Drift av prosjektet startet 2. september 2019. Prosjektet skal evalueres. Det ble bevilget 3 mill. kroner til pilotprosjektet på post 21 i 2019. Beløpet foreslås videreført i 2020. Det vises til omtale under kap. 762, post 63 og under innledningen til kap. 762.

Nasjonalt legevaktnummer 116 117

Det ble i 2015 innført et nasjonalt telefonnummer 116 117 til alle kommunale legevaktsentraler. 116 117 er et EU-harmonisert telefonnummer som er gratis å ringe for innbyggerne. Kommunens ansvar for døgnbemannet legevaktsentral og håndtering av henvendelser via et nasjonalt legevaktnummer følger av forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften).

Helsedirektoratet opplyser at det var 2,8 millioner henvendelser til legevaktsentralene i 2018. Høsten 2018 kom 54 pst. av alle anrop til legevaktsentral via 116 117, hvorav rundt 85 pst. fra mobiltelefon. Samarbeidet mellom legevaktsentraler er teknisk forenklet ved hjelp av nødnett. Det arbeides med noen tekniske utfordringer i telenettet for å bedre rutingen til riktig legevaktsentral for innbyggerne. Drifts- og samtalekostnader dekkes av staten via Helsedirektoratet. Bevilgningen er 4 mill. kroner i 2019 og foreslås videreført i 2020.

Nasjonal diabetesplan

Nasjonal diabetesplan 2017–2021 ble lagt fram i desember 2017. Den har som mål å forbedre helse- og omsorgstjenestenes arbeid med å forebygge, følge opp og behandle personer med diabetes. Helsedirektoratet har, i samarbeid med Diabetesforbundet, fulgt opp og ferdigstilt flere av tiltakene omtalt i planen, og ytterligere tiltak er under oppfølging.

Våren 2018 mottok departementet en rapport fra Helsedirektoratet (IS-2752) med en utredning av et anbefalt program for regelmessige netthinneundersøkelser for diabetisk retinopati.

Sentralt i det videre arbeidet står implementeringen av tiltaket. Det planlegges en pilotering i Helse Bergen (Haukeland Universitetssjukehus), for deretter evaluering i 2020 og påfølgende implementering nasjonalt.

De fleste av de pågående aktivitetene og tiltakene i 2019 forventes videreført i 2020, enten for sluttføring eller som implementering og/eller evaluering. Det foreslås at bevilgningen på 4 mill. kroner til dette arbeidet i 2019, blir videreført i 2020.

Smittevern

Godt smittevern bidrar til bedre pasientsikkerhet og er en forutsetning for å begrense utbrudd og spredning av smittsomme sykdommer i helsetjenesten og samfunnet. Slik er godt smittevern også avgjørende for å håndtere utfordringen med antimikrobiell resistens (AMR). Smittevern både begrenser spredningen av resistente mikrober og forebygger infeksjoner. Dermed reduseres behovet for antibiotikabehandling. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor utarbeidet en nasjonal handlingsplan for et bedre smittevern med det formål å redusere helsetjenesteassosierte infeksjoner (2019–2023).

Regjeringen har hatt en mål å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 pst. innen utløpet av 2020. Dette målet vil man kunne nå, men det er viktig å fortsette arbeidet for å opprettholde fokus på antibiotikaresistens også etter 2020. Det er i 2019 foretatt endringer i smittevernloven, og Helsedirektoratet vil arbeide med implementering både av handlingsplanen for et bedre smittevern, handlingsplanen mot antibiotikaresistens og endringene i relevante planverk. Midler over denne posten er bl.a. benyttet til fylkesvise smittevernkonferanser for å spre kunnskap. Det foreslås å videreføre midler til Helsedirektoratets arbeid med smittevern i 2020.

Anvendelse av helselovgivningen på Svalbard og Jan Mayen

Det foreslås å bevilge 0,2 mill. kroner til Fylkesmannen i Troms knyttet til beredskapsarbeid og tilsynsvirksomhet på Svalbard og Jan Mayen.

Beslutningsstøttesystem for sykmeldere

Prosjektet med å utvikle et beslutningsstøttesystem for sykmeldere avsluttes i 2019. Systemet består bl.a. av beskrivelser av anbefalt sykmeldingslengde og gradering/arbeidsbelastning for om lag 250 ulike diagnoser, og skal gi faglig støtte til sykmeldere og sikre større forutsigbarhet og likebehandling i sykmeldingsprosessen. Fortsatt gjenstår noe arbeid knyttet til integrasjon med fastlegenes elektroniske pasientjournalsystemer (EPJ). Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en sluttrapport for prosjektet. Sluttrapporten skal ferdigstilles i oktober 2019. Den vil supplere den eksterne evalueringen som er foretatt av Sintef, og se beslutningsstøttesystemet i sammenheng med andre tilgjengelige verktøy for sykmeldere. Det var bevilget 2 mill. kroner til prosjektet i 2019.

For at verktøyet fortsatt skal kunne være relevant er det nødvendig at det forvaltes og fortløpende oppdateres, både mht. faglig utvikling og regelverksendringer. Det foreslås å videreføre 0,5 mill. kroner til dette arbeidet.

Fylkesmennene

Det er siden 2017 bevilget 4 mill. kroner til fylkesmennene til oppfølging av kommunene i forbindelse med opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Fylkesmennene skal fortsatt bistå og veilede kommunene i utvikling av habiliterings- og rehabiliteringstjenesten. Tilskuddet foreslås videreført.

Post 60 Forebyggende helsetjenester

Utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås ingen andre vesentlige endringer sammenliknet med saldert budsjett 2019.

Forebygging, avdekking, veiledning og opplæring for å unngå sykdom eller mestre sykdom skjer i stor grad i regi av kommunene. Sentralt i kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid er helsestasjons- og skolehelsetjenesten samt ulike frisklivs-, lærings- og mestringstilbud. Finansieringen av forebyggende tjenester over denne posten går i hovedsak til disse tjenestene.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har svært høy oppslutning i befolkningen. Ingen annen helsetjeneste når så stor andel av sin målgruppe, og det er bred politisk enighet om tjenestens viktighet. Det er likevel utfordringer. Bl.a. kan tjenesten oppleves som lite tilgjengelig av barn og unge. Mange kommuner, spesielt små, rapporterer om utfordringer med å rekruttere helsesykepleiere. Det har også manglet data om årsverk og sammensetningen av yrkesgrupper i de to deltjenestene. Helsedirektoratet og Statistisk sentralbyrå (SSB) har hatt et samarbeid for å utvikle årsverksstatistikk der deltjenestene splittes. Data for deltjenestene ble for første gang gjort tilgjengelige for Helsedirektoratet av SSB i 2018. Når datakvaliteten tilsier det, er det ønskelig at SSB publiserer slike data årlig.

Kostra-tall fra SSB viser at 88 pst. av alle nybakte foreldre fikk hjemmebesøk fra helsestasjonen innen to uker etter hjemkomst i 2018. Andelen som har fått hjemmebesøk har økt jevnt siden 2011 da den var 78 pst. I 2017 ble det for første gang publisert tall for tidlig hjemmebesøk. 21 pst. eller 12 066 familier mottok hjemmebesøk av jordmor innen tre døgn etter barnets hjemkomst fra føde-/barselavdeling. I 2018 var andelen steget til 34 pst. eller om lag 18 740 familier. 98,8 pst. av nyfødte ble undersøkt ved helsestasjonen innen de var åtte uker gamle i 2018. Andelen barn som fikk gjennomført skolestartundersøkelsen innen utgangen av første skoleår var 81 pst. i 2018, mot 89 pst. i 2011.

Regjeringen har gjennom flere år satset på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I 2019 fikk kommunene 877,4 mill. kroner i frie inntekter begrunnet i behovet for å styrke tjenesten. For 2020 foreslås det 904,6 mill. kroner.

I 2016 ble det opprettet et øremerket tilskudd for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Til sammen utgjorde tilskuddsordningen Styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten 426 mill. kroner i 2019. Av dette var 40 mill. kroner øremerket jordmorkompetanse i kommunene. Øremerket beløp videreføres i 2020. I 2019 ble tilskuddsmidlene i sin helhet fordelt. Det rapporteres for 2019 at midlene brukes etter hensikten, og er i hovedsak brukt til å styrke tjenesten gjennom årsverk. Det var i 2019 totalt 381 søknader på ordningen, fordelt på 292 kommuner. 286 kommuner fikk sine søknader innvilget helt eller delvis, seks fikk avslag. Gjennom vedtaksbrevene til kommunene er drøyt 58 mill. kroner i tilskudd til jordmorstillinger fordelt på 98 kommuner. Innretningen på tilskudd til styrkning av helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal gjennomgås i 2020. Departementet vil bl.a. vurdere om midlene kan innrettes slik at de i større grad kan benyttes til utvikling og drift av digitale tjenester til barn og unge.

Det foreslås at 4 mill. kroner av tilskuddet omdisponeres til eget tilskudd til helsefremmende og forebyggende tjenester i områdesatsinger utenfor Oslo. Tilskuddsordningen til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, områdesatsing i Oslo indre øst, foreslås omgjort til tilskudd til helsefremmende og forebyggende tjenester i områdesatsning i Oslo. Bevilgningen videreføres. Det vises til omtale på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett kap. 590 Planlegging og byutvikling.

Kostra-tall fra SSB viser en betydelig årsverksutvikling i tjenesten etter 2013. Fra 2013–2017 økte antall årsverk totalt med 975. Tall fra juni 2019 viser en økning på ytterligere 371 årsverk i tjenesten fra 2017–2018. Økningen omfatter bl.a. jordmorkompetanse. Fra 2013–2017 økte antall jordmorårsverk med 46,2 pst., fra 279 til 408 årsverk. SSB-tall fra 2019 viser at utviklingen fortsetter med en økning på ytterligere 56 årsverk i 2018. Tallene for 2018 er ikke direkte sammenliknbare med tall for tidligere år pga. endring i registrering.

Som en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 748 (2017–2018) ble Helsedirektoratet i tildelingsbrevet for 2019 gitt i oppdrag å vurdere finansieringen av tjenester ytt av jordmor til gravide og barselkvinner i kommunene og sammenlikne denne med finansiering av tjenester til samme målgruppe ytt av andre yrkesgrupper som lege og helsesykepleier. Politiske føringer er knyttet til hvordan det kan bli mer attraktivt for kommuner å knytte til seg jordmødre/jordmorkompetanse. I sitt svar på oppdraget av 28. juni har direktoratet fokusert på i hvilken grad finansiering er et viktig virkemiddel for å få flere jordmødre i kommunene og om det er behov for andre typer virkemidler.

Helsedirektoratet skisserer tre mulige modeller for framtidig finansiering av kommunale tjenester som ytes av jordmor som eventuelt kan utvikles videre og konkretiseres. Alle modellene anses å ha økonomiske og administrative konsekvenser. Hvilken modell som vil være mest hensiktsmessig, vil avhenge av hva man ønsker å oppnå. Direktoratet vurderer samtidig at utfordringer knyttet til kapasitet i jordmorkompetanse ikke alene kan løses gjennom ny eller endret finansiering, men må vurderes sammen med andre tiltak. Departementet viser til den positive utviklingen i antall jordmorårsverk, og vil arbeide videre med å bedre jordmorkapasiteten, bl.a. i lys av de midlene som allerede avsettes til dette formålet, jf. omtale over.

Tilskudd til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten inngår i Kompetanseløft 2020. Til sammen foreslås det 430,5 mill. kroner til styrking av helsefremmende og forebyggende tjenester for barn og unge over denne posten i 2020.

Regjeringen har lagt til rette for at tittelen helsesøster nå er erstattet av den kjønnsnøytrale tittelen helsesykepleier.

Helsedirektoratet har også hatt i oppdrag å vurdere spørsmålet om å innføre takst for jordmor som utfører hjemmebesøk til mor og barn etter fødsel, jf. behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 11 S (2018–2019). Helsedirektoratet har utredet spørsmålet samt alternative kostnader knyttet til takst(er) for tidlig hjemmebesøk, men anbefaler at det tas et retningsvalg om framtidig finansiering av tjenester som ytes av jordmor før det tas stilling til om det skal innføres en slik takst.

Anmodningsvedtak

Informasjon om alkohol til gravide

Vedtak nr. 42, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle gravide får god informasjon om skaden alkoholinntak under svangerskap kan påføre barnet, herunder sikre at absolutt alle gravide informeres om dette på svangerskapskontroll.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet i juni 2018 publiserte revidert Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (IS-2660). Retningslinjen er utarbeidet for alt helsepersonell i svangerskapsomsorgen og for gravide og deres familie. En sterk anbefaling i retningslinjen er at helsepersonell bør ha en samtale med gravide om bruk av alkohol, illegale rusmidler og vanedannende legemidler ved første konsultasjon. Sammenliknet med tidligere retningslinje har retningslinjen større oppmerksomhet på levevaner hos gravide. På denne bakgrunn er det også ønskelig at gravide kommer tidlig til første konsultasjon; det anbefales rundt én uke etter at de har tatt kontakt. Ved bruk av rusmidler bør den gravide bli tilbudt tilrettelagt hjelp til å slutte.

Helsestasjoner og bekymringsmeldinger

Vedtak nr. 620, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at i tilfeller der foresatte ikke deltar på kontroll/hjemmebesøk av barn, og der helsestasjonen aktivt har forsøkt å få kontakt med familien, skal helsestasjonene melde bekymring til barnevernet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).

Vedtaket følges opp ved at det i helselovene og forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten er foretatt en tydeliggjøring av ansvaret for å bidra til at vold og seksuelle overgrep blir forebygget, avdekket og avverget ved ytelse av helse- og omsorgstjenester, samt endringer i bestemmelser om opplysningsplikt til barnevernet. Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten gir en sterk anbefaling om hvordan helsestasjonen i praksis bør følge opp dette, bl.a. med at å ha rutiner for å følge opp foreldre og barn som uteblir fra helsekonsultasjoner og foreldre som avbestiller eller endrer avtalte timer gjentatte ganger. I retningslinjene gis det eksempler på tiltak. Bekymringsmelding kan etter en individuell vurdering, bli konsekvens av ikke å melde. Helsepersonell kan etter en individuell vurdering informere foreldrene om at det kan bli aktuelt å sende bekymringsmelding til barnevernet hvis de ikke sørger for at barnet kommer til konsultasjoner.

Graviditet og vold

Vedtak nr. 600, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre rutiner slik at alle gravide blir spurt om de blir utsatt for vold, og at vold er tema på kontaktpunktene mellom nybakte foreldre og helsevesenet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).

Vedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet i juni 2018 publiserte revidert Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (IS-2660). Departementet vil presisere at Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen – hvordan avdekke vold fra 2014 er innlemmet i den reviderte retningslinjen kap. 7. I retningslinjen anbefales at vold tas opp så tidlig som mulig i svangerskapet og at kvinnen bør spørres flere ganger gjennom svangerskapet ved tilstander assosiert med vold i nære relasjoner. Det anbefales også å informere om at minst én konsultasjon i svangerskapet settes av til kvinnen alene. Spørsmål om, og avdekking av, vold skal dokumenteres i pasientens journal. Det er presisert i ny forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som trådte i kraft 1. november 2018, at helsestasjonens tilbud skal inneholde tilbud om hjemmebesøk til mor etter fødsel og hjemmebesøk til nyfødte. I tillegg har Helsedirektoratet et samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om tiltak på området.

Frisklivs-, lærings- og mestringstilbud

Mange trenger veiledning for å endre levevaner og lære å leve med sykdom og kroniske plager. Det er etablert en tilskuddsordning til etablering og utvikling av frisklivs-, lærings- og mestringstilbud i kommunene. Formålet med ordningen er å stimulere til utvikling av kommunale helse- og omsorgstilbud som støtter opp under og realiserer målene i samhandlingsreformen, NCD-strategien, Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet og Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn. Målgruppen for frisklivstilbud er personer med kronisk sykdom eller sammensatte helseplager som står i fare for eller er i ferd med å utvikle sykdom. Stadig flere kommuner velger å etablere frisklivssentral. Per 31. desember 2018 hadde 270 kommuner frisklivssentral. Enkelte kommuner har inngått interkommunalt samarbeid om slike og andre kommuner har etablert frisklivstilbud uten å ha egen sentral. Det er de minste kommunene som ikke har frisklivssentral. Ressurstilgangen har med årene blitt styrket i de etablerte sentralene og sentralene tilbyr et bredt utvalg kurs for ulike målgrupper. Det er ønskelig at alle kommuner har tilbud om hjelp, ikke bare til å endre levevaner, men også til å mestre livet med sykdom. Disse leve-med tilbudene er ikke et alternativ til, men bør komme i tillegg til de diagnosespesifikke opplæringstilbudene i spesialisthelsetjenesten. I disse tilbudene må kommunene spille på lag med brukerorganisasjonene og andre. Tilskuddsordningen har vært forvaltet av Fylkesmannen, men vil fra 2020 bli ivaretatt av fylkeskommunen. Overføring av forvaltningsoppgaven til fylkeskommunen medfører ingen øvrige endring i Fylkesmannens ansvar, rolle og øvrige oppgaver når det gjelder kommunale frisklivs-, lærings- og mestringstilbud. Det foreslås videreføring av 18 mill. kroner til ordningen.

Nasjonalt forsøk innen rehabilitering

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 11 S (2016–2017), ble det for 2017, 2018 og 2019 bevilget 5 mill. kroner til et nasjonalt forsøk med kommunal rehabilitering i regi av Helsehuset i Askim. Det er syv kommuner i Indre Østfold som inngår i prosjektet. Fem av kommunene etablerer nye Indre Østfold kommune fra 2020, og prosjektet arbeider fram mot dette. Tiltakene skal bidra til å styrke rehabiliteringstilbudet i kommunene i samsvar med de politiske målene om større ansvar til kommunene. Utprøvingen skal bidra til å realisere faglige krav og anbefalinger nedfelt i Helsedirektoratets veileder for området. Å utvikle sammenhengende, koordinerte og helhetlige forløp i samhandling med spesialisthelsetjenesten og andre sektorer ut fra den enkeltes behov inngår i prosjektet. Prosjektet ser positive effekter av utprøving av tverrfaglig vurderingsteam. Teamet sikrer tidlig avklaring av behov for rehabilitering og rask oppstart av tiltak. Det er også gode erfaringer med bruk av ulike former for teknologi som understøtter rehabiliteringstiltak og arbeidsprosesser. I 2019 ble det etablert senger for intensiv kommunal rehabilitering lokalisert til Helsehuset Askim. Det arbeides videre med å tydeliggjøre vurderingsteamets rolle opp mot øvrige tjenester, kompetanseheving samt å få på plass gode strukturer for de lovpålagte koordineringsfunksjonene individuell plan (IP), koordinator og koordinerende enhet. En følgeevaluering skal sikre at kunnskap og erfaringer som har overføringsverdi blir dokumentert. Bevilgningen foreslås videreført med 5 mill. kroner i 2020.

Post 61 Fengselshelsetjeneste

Det foreslås å redusere bevilgningen med 3,3 mill. kroner knyttet til nedleggelse av overkapasitet av fengselsplasser med lavere sikkerhet.

Det går fram av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., at i kommuner hvor det ligger fengsler, skal kommunene ha tilbud om helse- og omsorgstjenester for de innsatte. Fylkeskommunene skal tilby tannhelsetjenester til innsatte etter Rundskriv IK28/89. De regionale helseforetakene har ansvar for å tilby spesialisthelsetjenester til innsatte i fengsel.

Tilskuddsordningen skal bidra til at kommunene og fylkeskommunene yter nødvendige helse- og omsorgstjenester til innsatte. Kommunene og fylkeskommunene må selv vurdere behov for å bevilge midler ut over det årlige tilskuddet, for å ivareta sitt sørge-for ansvar. Kommunene og fylkeskommunene står fritt til å bestemme hvordan oppgavene skal organiseres, men Helsedirektoratet anbefaler at helsepersonell er til stede i fengselet til faste tider.

Det foreslås 176 684 mill. kroner til tilskudd til vertskommuner og vertsfylkeskommuner for fengsler for å yte hhv. helse- og omsorgstjenester og tannhelsetjenester til innsatte i 2020. Videre foreslås det 4,5 mill. kroner til å videreføre ordningen med Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND).

Av bevilgningen foreslås det å videreføre 15 mill. kroner i 2020 som en del av Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020). Midlene skal bidra til at kommunene kan gi et nødvendig tjenestetilbud til innsatte personer med rusproblemer og psykiske lidelser, og legges til den samlede rammen for tilskudd til kommuner for å tilby helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel. Fengselshelsetjenesten må bidra til at arbeidet med individuell plan (IP) for innsatte med behov for langvarige og koordinerte tjenester, igangsettes før løslatelse, jf. veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel.

For 2018 ble det gitt i tilskudd 147,3 mill. kroner til kommuner med fengsel og 18,9 mill. kroner til fylkeskommunene.

Per 1. januar 2019 hadde kriminalomsorgen en ordinær kapasitet på 3885 soningsplasser fordelt på 37 fengsler i Norge, derav 2500 plasser på høyt sikkerhetsnivå og 1385 plasser på lavere sikkerhetsnivå.

Regelverket for fordelingen av tilskuddsmidler til kommuner med fengsel ble endret fra 2017. Midlene skal nå fordeles på grunnlag av kvantifiserbare fordelingskriterier ut fra antall og type soningsplasser. Overgang til ny fordeling av midlene ble gjort over en periode på tre år fra 2017–2019. Fra 2018 er også midler til tannhelsetjenester tildelt etter kvantifiserbare kriterier. Overgangsperioden er på to år.

Fra 2020 foreslås en ytterligere forenkling slik at kommuner og fylkeskommuner ikke lenger trenger å søke om midler, men at Helsedirektoratet tildeler tilskuddsbeløpet etter antall plasser og type soning to ganger årlig.

For å motvirke innsattes levekårsutfordringer og bedre samordningen mellom kriminalomsorgen, ulike forvaltningssamarbeidspartnere og kommuner har regjeringen lagt fram en Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff 2017–2021. Tiltakene i strategien dreier seg primært om å tette glippsonen mellom løslatelse fra fengsel og overgangen til sivilsamfunnet. Dette vil være viktige bidrag til å skape større trygghet i hverdagen og et mer inkluderende samfunn. Tiltakene i strategien skal bl.a. følges opp gjennom et fast tverrdepartementalt tilbakeføringsutvalg i samarbeid mellom Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Det vises til omtale av strategien i Justis- og beredskapsdepartementets budsjett.

I følge helse- og omsorgstjenesteloven § 6-1 er det en plikt å inngå samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak eller med helseforetak som det regionale helseforetak bestemmer. Samarbeidsavtaler skal bidra til at pasienter/brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester. Dette gjelder for rus, somatisk og psykisk helse.

Post 63 Allmennlegetjenester

• Det foreslås bevilget 27,6 mill. kroner til 100 flere avtaler om spesialisering i allmennmedisin (Alis-avtaler) og fem Alis-kontor for å bistå kommuner i regionen med å inngå og følge opp Alis-avtaler.

• Posten foreslås styrket med 78,4 mill. kroner, avtalt i takstforhandlingene med Legeforeningen i 2019, til ytterligere 100 Alis-avtaler og tilskudd til fastleger med stor andel pasienter på listen som krever mye oppfølging.

• Det foreslås å flytte 0,685 mill. kroner knyttet til pilotprosjekt på legevaktfeltet fra kap. 762, post 63 til kap. 2752, post 70 og kap. 2755, post 70.

Det blir høsten 2019 etablert en ny tilskuddsordning på 50 mill. kroner til næringsdrivende fastleger med mange pasienter på listen som krever mye oppfølging.

Rekruttering av fastleger

Det samlede tilskuddet til rekruttering i 2018 var på 23,9 mill. kroner. Midlene kunne benyttes til etablering av nye fastlegeavtaler med få/ingen innbyggere på listene (inntil 200 000 kroner i etableringstilskudd), til tilrettelegging for spesialistutdanning i kommunene, eller andre kompetansehevende tiltak i allmennlegetjenesten. Midlene ble fordelt på 55 kommuner.

I 2019 ble tilskuddet økt til 63,9 mill. kroner. Formålet med tilskuddet var å øke antall fastleger, redusere antall ledige fastlegeavtaler og økt stabilitet. Målgruppe for tilskuddet var kommuner med rekrutteringsutfordringer og/eller manglede stabilitet i allmennlegetjenesten. Midlene ble fordelt i tråd med regelverk for tilskuddet, som var fastsatt etter dialog med trepartssamarbeidet. Rekrutteringsmidlene kunne benyttes til tre ulike tiltak i kommunene:

• etableringstilskudd på inntil 300 000 kroner ved inngåelse av fastlegeavtale.

• tilskudd til Alis-avtaler (tidligere kalt utdanningsstillinger) på inntil 240 000 kroner i de tilfeller rekruttering til fastlegeavtale med spesialiseringsløp betinger særlig tilrettelegging ut over de krav til veiledning som framgår av forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften). I tillegg forutsettes det at kommunen står for minst 20 pst. medfinansiering.

• tilskudd til andre tiltak som kan bidra til stabilitet blant allmennleger.

I 2019 fikk litt over 100 kommuner tilsagn om midler fra rekrutteringstilskuddet.

Departementet la til grunn ved tildeling av midler at det var økonomisk rom for å gi tilsagn om inntil 75 Alis-avtaler. Ved tildelingen ble det valgt å prioritere søknader fra mindre kommuner i distriktene. Slike Alis-avtaler kan inngås med fastleger både i selvstendig næring og med fast lønn. Et overveiende flertall av søknadene fra kommuner var basert på fast lønn.

Tilskudd til rekruttering av fastleger foreslås videreført i 2020. Etter dialog med trepartssamarbeidet vil Helse- og omsorgsdepartementet fastsette vilkår for fordeling av tilskuddsmidlene.

Som resultat av forhandlingene med legeforeningen i 2019 er det i tillegg til rekrutteringstilskuddet beskrevet over, avsatt midler til en egen tilskuddsordning på 60 mill. kroner som skal tilrettelegge for at selvstendige næringsdrivende fastleger i kommuner med rekrutteringsutfordringer spesialiserer seg. Halvparten av disse midlene skal tildeles høsten 2019.

Pilot primærhelseteam

I 2018 ble piloten med primærhelseteam startet, fordelt på 13 fastlegekontor som representerer 85 fastleger og om lag 85 000 listeinnbyggere i ni ulike kommuner.

Det ble bevilget 55 mill. kroner til pilotprosjektet med primærhelseteam i 2019, hvorav 29,7 mill. kroner innenfor rammen på kap. 762, post 63 og 25,3 mill. kroner på kap. 762, post 21. Det vises til omtale under kapittelinnledningen.

Leger som deltar med driftstilskuddsmodellen får tilskudd fra denne posten i stedet for refusjoner fra kap. 2755, post 70. Det ble derfor i 2019 i tillegg flyttet 22,2 mill. kroner fra kap. 2755, post 70. Det foreslås bevilget totalt 51,9 mill. kroner til pilot primærhelseteam på posten i 2019.

Pilot oppfølgingsteam

Piloten startet opp høsten 2018 og skal pågå i tre år. Det ble i 2019 bevilget til sammen 12,5 mill. kroner til piloten, hvorav 8,5 mill. kroner over denne posten og 4 mill. kroner over post 21. Det foreslås å videreføre samme bevilgning og fordeling mellom postene i 2020.

Spesialistutdanning i allmennmedisin og Alis-prosjekter

1. mars 2019 trådte nye bestemmelser om spesialistutdanning for leger i kraft, jf. forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger. Der stilles det krav om hvor mange timer veiledning kommunen minimum skal tilby den enkelte lege som er under spesialisering i allmennmedisin.

I 2019 ble det bevilget 46 mill. kroner som tilskudd til kommunene. Dette skal kompensere for kravet om veiledning og for- og etterarbeid for veileder. Midlene er utlyst av Helsedirektoratet.

Det ble høsten 2016 bevilget 5 mill. kroner til et nytt prosjekt med utdanningsstillinger i allmennmedisin, Alis-Vest-prosjektet, jf. Prop. 26 S (2016–2017). Begrepet utdanningsstillinger har blitt brukt, både av Alis-Vest-prosjektet og Stortinget bl.a. i anmodningsvedtak nr. 466, 13. februar 2018. Alis-avtaler er et mer treffende begrep. Alis er forkortelse for allmennleger i spesialisering, og avtalene som inngås kan gjelde både ansatte og næringsdrivende fastleger. Alis-avtaler er avtaler mellom kommune og leger i spesialisering i allmennmedisin om særskilt tilrettelegging under spesialisering som går ut over og kommer i tillegg til plikter og rettigheter som følger av spesialistforskriften.

Alis-Vest-prosjektet er forankret i Bergen kommune og omfatter kommuner i Hordaland og Sogn og Fjordane. Prosjektet har som mål å rekruttere/utdanne spesialister i allmennmedisin til arbeid i den kommunale helse- og omsorgstjenesten gjennom å opprette fastlønte stillinger. Prosjektet startet 1. september 2017. Det var opprinnelig avsatt 5 mill. kroner til formålet i 2017. Ved Stortingets behandling av Prop. 129 S (2016–2017), jf. Innst. 401 S (2016–2017), ble det bevilget ytterligere 5 mill. kroner til prosjektet. Det ble bevilget totalt 15 mill. kroner til prosjektet på posten i 2016 og 2017. Prosjektet har en planlagt varighet på fem år, tilsvarende normert utdanningsløp for spesialisering i allmennmedisin. Interessen for prosjektet har vært svært stor. Høsten 2018 deltok 15 leger i prosjektet. Det er etablert følgeforskning for å genere kunnskap om Alis-Vest-modellens virkning knyttet til to delmål: 1) kvalitetssikret spesialistutdanning og 2) rekruttering og stabilisering av fastleger. Evaluering etter ett års drift i 2018 viste at den tryggheten som følger med fast inntekt og rammer for arbeidstid, som sikrer fritid og et sosialt liv, er svært viktig for allmennlegene i spesialisering. Det samme gjelder den faglige tryggheten som gis gjennom strukturerte spesialiseringsløp med god veiledning. Rekrutteringen til ordningen er svært god. Det ble tildelt ytterligere 7 mill. kroner til Alis-Vest-prosjektet i desember 2018 til forlengelse av prosjektperioden i 2020 og 2021. Prosjektet ble inkludert i Kompetanseløft 2020 i 2019.

Alis-Nord er et prosjekt for utprøving av Alis-avtaler i Nord-Norge forankret i Bodø kommune. Prosjektet skal prøve ut både fastlønte stillinger og avtaler i privat næringsdrift. Prosjektet bygger på erfaringer fra andre ordninger med Alis-avtaler. Mange kommuner i Nord-Norge har over lang tid hatt rekrutterings- og stabiliseringsutfordringer. Det ble i 2018 tildelt 15,6 mill. kroner til Alis-Nord som skal benyttes til del-finansiering av prosjektet både i 2019 og 2020. Prosjektet har som mål å rekruttere til sammen 32 Alis-leger innen de fire helseforetaksområdene i Nord-Norge. Det er stor interesse i kommunene for deltakelse i prosjektet. Innen fristen 1. april 2019 mottok prosjektet søknader fra 45 kommuner. Det er lagt opp til oppstart i Alis-avtaler i løpet av sommeren 2019. Prosjektet arbeider med å utvikle et administrativt fellesskap blant deltakende kommuner, og det er dialog med de fire helseforetakene om nødvendig tjeneste for Alis i spesialisthelsetjenesten i siste del av utdanningsløpet.

For øvrige stimuleringstiltak knyttet til allmennlegetjenesten vises til omtale under post 70.

Det foreslås totalt 58,1 mill. kroner til dekning av kommunenes utgifter i forbindelse med ikrafttredelse av revidert forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger, hvorav 6 mill. kroner foreslås bevilget over kap. 783, post 61.

Lønnstilskudd til å gjennomføre utdanning innen avansert klinisk sykepleie

Videreutdanning i avansert klinisk sykepleie er et sentralt satsingsområde i Meld. St. 26 (2014– 2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. Formålet med lønnstilskuddet er å stimulere kommuner til kompetanseoppbygging gjennom å videreutdanne sykepleiere i avansert klinisk sykepleie som ivaretar behov i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet forvalter ordningen. Målgruppen er sykepleiere i helse- og omsorgstjenesten i kommunene. De som søker må ha minst to års relevant yrkeserfaring. Utdanningen må omfatte veiledet klinisk praksis, som retter seg mot funksjonen som avansert klinisk sykepleier i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

I 2019 ble det bevilget 10 mill. kroner i tilskudd. Per juli 2019 er det innvilget søknader for om lag 6,7 mill. kroner. Det er gitt tilskudd til 93 kandidater fordelt på om lag 40 kommuner. Bevilgningen foreslås videreført i 2020.

Legevakttjenesten, herunder pilotprosjekt

Legevakt utgjør et viktig ledd i den akuttmedisinske kjeden utenfor sykehus. I forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) stilles bl.a. krav til kompetanse, svartider og samhandling mellom kommunene og de regionale helseforetakene. På legevaktområdet stilles krav til grunnkompetanse for lege som skal kunne ha selvstendig legevakt uten bakvakt, og krav til kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering for leger og annet helsepersonell i legevakt.

Ved fastsettelsen av akuttmedisinforskriften i 2015 ble det fastsatt tre års overgangsordning fram til 1. mai 2018 for kravet til grunnkompetanse for lege i vakt. Helsedirektoratet ble gitt i oppdrag, i dialog med KS, å følge med på i hvilken grad kommunene etterlevde bestemmelsene i akuttmedisinforskriften, spesielt med tanke på kompetanse- og personellutviklingen i tjenesten. Bakgrunnen for oppdraget var bekymringer fra kommunesektoren under høringen for om kommunene ville klare å innfri kompetansekravet. Helsedirektoratet anbefalte i evalueringsrapporten fra januar 2018 å gjennomgå akuttmedisinforskriften på nytt og spesielt vurdere kravet til bakvakt med utrykningsplikt for lege som ikke oppfyller kompetansekravene. I påvente av en slik gjennomgang, anbefalte Helsedirektoratet å forlenge overgangsordningen for kravet til grunnkompetanse for lege som kan ha selvstendig vakt. Helse- og omsorgsdepartementet besluttet derfor å forlenge overgangsordningen for krav til grunnkompetanse for lege fram til 1. januar 2020 uten forutgående høring ettersom en høring ikke ville være praktisk gjennomførbar før den daværende overgangsordningens utløp 1. mai. Det vises også til Stortingets vedtak nr. 620 og 621 om akuttmedisinforskriften i april 2018. Se omtale av gjennomgang av akuttmedisinforskriften i 2019 under kapittelinnledningen.

Det har vært utlyst tilskudd til oppfølging av akuttmedisinforskriften som kommunene kan søke på. Helsedirektoratet rapporterer at det er utbetalt rundt 18 mill. kroner til tilskudd knyttet til oppfølging av akuttmedisinforskriften i 2018, hvorav om lag 15 mill. kroner til kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering, om lag 2,3 mill. kroner til kompensasjon for merutgifter til bakvakt (midler kun gitt fram til 1. mai 2018) og om lag 0,5 mill. kroner for å styrke kompetansen ved ansettelse av nye operatører i legevaktsentraler. Helsedirektoratet rapporterer at det per juni 2019 er 5870 leger og annet helsepersonell som har gjennomført nettkurs i akuttmedisin og 2347 som har gjennomgått nettkurs i volds- og overgrepshåndtering. Nettkurset i akuttmedisin er en forutsetning for å kunne ta hovedkurset (klinisk del) i akuttmedisin. Det er 31 lokale kursarrangører som per juni 2019 tilbyr det kliniske kurset. Det har derfor fra 2018 vært mindre behov for å dekke kostnader i kommunene til reise- og oppholdsutgifter i forbindelse med kurs. Det er beregnet at inntil 10 000 personer skal ha gjennomført disse kursene innen 1. mai 2021 da overgangsordningen for krav til kurs utgår. Det ble tildelt 16,4 mill. kroner til oppfølging av akuttmedisinforskriften i 2019 for å dekke kommunenes utgifter til kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering og til å styrke kompetansen ved ansettelse av nye operatører i legevaktsentraler. Det foreslås videreført tilskudd også i 2020. Tiltaket kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering for leger og annet helsepersonell i vakt inngår i Kompetanseløft 2020.

Det ble bevilget totalt 15 mill. kroner til pilotprosjekt på legevaktfeltet på kap. 762, post 63 i 2019, hvorav 8 mill. kroner ved besparelse på tilskudd til bakvakt i legevakt i 2018 som skal finansiere utvidelse av prosjektet fra ett til to distrikter i 2018 og 2019. Helsedirektoratet rapporterer for 2018 at prosjektet ble tildelt Sogn og Fjordane ved Sunnfjord og Ytre Sogn interkommunale legevakt og Romsdalsregionen legevaktsamarbeid ved Molde kommune. Det er stor planleggingsaktivitet i til sammen rundt 30 deltakerkommuner, og oppstart av drift fant sted 2. september 2019 i Balestrand i Sogn og Fjordane. Blant forberedelser som gjøres kan nevnes opplæring av sykepleiere som skal arbeide i legevaktsatellitter (nivå tre) og bestilling og testing av teknisk utstyr. I tilknytning til følgeevaluering av prosjektet er det bl.a. igangsatt en brukerundersøkelse og innsamling av lokale data. Det foreslås bevilget 11 mill. kroner på posten i 2020. Det vises for øvrig til omtale under kap. 762, post 21 og innledningen til kap. 762.

Ved Stortingets behandling av Prop. 122 S (2015–2016), jf. Innst. 400 S (2015–2016), ble det bevilget 1 mill. kroner til pilotprosjekt forankret ved Valdres lokalmedisinske senter (LMS). Midlene ble videreført i 2017 sammen med ytterligere 1 mill. kroner gjennom budsjettbehandlingen (jf. Innst. 11 S (2016–2017)), totalt 2 mill. kroner. Målet er å styrke samhandlingen i den akuttmedisinske kjeden. Oppdraget ble gitt Helsedirektoratet i 2016. Prosjektet startet opp 1. januar 2018 og skal deretter evalueres. Det består av to hovedelementer; 1) styrke kompetansen hos legevaktleger/regionens fastleger og medarbeidere på legevakten inkludert samtrening der også ambulansetjenesten deltar – KommuneBEST Valdres (BEST – Bedre og Systematisk Teamtrening) og 2) en prøveordning med tilstedeværende akuttlege/anestesilege ved Valdres LMS. Det ble videreført 2 mill. kroner til pilotprosjektet i 2018 og 1 mill. kroner i 2019 til avslutning og evaluering av prosjektet. Prosjektet viser svært gode resultater, og Valdres LMS har selv tatt initiativ til forlengelse ut 2019. En midtveisevaluering per 31. desember 2018 etter ett års drift viser bl.a. at et utvidet samarbeid mellom Valdres LMS og Sykehuset Innlandet om bruk av anestesilege i LMS har ført til at færre pasienter innlegges i sykehus, og spares dermed for lange reiser, og at flere kan skrives ut tidligere. Anestesileger i beredskap har bidratt til at flere oppgaver kan løses lokalt, og til å opprettholde beredskapen i ambulansetjenesten. Temakvelder og samtrening lokalt involverer fastleger, sykepleiere, jordmødre og ambulansearbeidere. Deltakerne har meldt tilbake om stort læringsutbytte og om at de opplever større trygghet i akutte situasjoner.

Medisinsk avstandsoppfølging

Medisinsk avstandsoppfølging er en del av Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Det vises til omtale under kapittelinnledningen. Det ble bevilget til sammen 22 mill. kroner til ny utprøving av medisinsk avstandsoppfølging i 2019, 12 mill. kroner på denne posten og 10 mill. kroner på kap. 762, post 21. Det vises til omtale på under kap. 740 og kap. 762. Midlene foreslås videreført 2020.

Anmodningsvedtak

Bakvakt og akuttmedisinforskriften

Vedtak nr. 620, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen endre akuttmedisinforskriften § 7 slik at det ikke settes et generelt krav til bakvakt med utrykningsplikt.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 129 S (2017–2018) om å endre akuttmedisinforskriftens krav til bakvakt i legevakt, jf. Innst. 218 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp gjennom en helhetlig gjennomgang av akuttmedisinforskriften. Et forslag til endringer i akuttmedisinforskriften, der det bl.a. foreslås å endre kravet til bakvakt slik at det ikke stilles et generelt krav til utrykningsplikt for bakvakten, ble sendt på høring 23. august 2019.

Bakvakt og vaktkompetanse

Vedtak nr. 621, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle legevakter har en ordning der bakvakt med lokalkunnskap og selvstendig vaktkompetanse er tilgjengelig på telefon for leger uten selvstendig vaktkompetanse.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 129 S (2017–2018) om å endre akuttmedisinforskriftens krav til bakvakt i legevakt, jf. Innst. 218 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp gjennom en helhetlig gjennomgang av akuttmedisinforskriften.

Post 64 Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering

• Det foreslås å flytte 87 mill. kroner fra kap. 762, post 64 til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, knyttet til opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Det vises til omtale i Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett kap. 571, post 60.

2019 er siste år i planperioden for opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Det øremerkede stimuleringstilskuddet til kommunene er foreslått overført til kommunenes rammetilskudd fra 2020. Det vises til omtale i Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett kap. 571, post 60. 4 mill. kroner foreslås til evaluering av opptrappingsplanen.

Post 70 Tilskudd

Utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås ingen andre vesentlige endringer sammenliknet med saldert budsjett 2019.

Bevilgningen dekker tilskudd knyttet til formålet for kapittelet.

Samisk helse

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til likeverdige helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkning og til at tjenestene er kunnskapsbaserte. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet. Det er behov for oppdatert kunnskap om den samiske befolkningens helse og bruk av helse- og omsorgstjenester. Bevilgningen dekker tilskudd til Senter for samisk helseforskning. Senterets hovedoppgave er å drive forskning med fokus på helse og livsstil i den samiske befolkningen. Senteret gjennomførte en større befolkningsundersøkelse i kommuner med samisk befolkning i 2003–2004 kalt SAMINOR 1. Undersøkelsen ble gjentatt i de tre nordligste fylker i 2012–2014 kalt SAMINOR 2.

SAMINOR-studien har påvist helseutfordringer i den samiske befolkningen, men de to tidligere studiene har inkludert for få geografiske områder til at resultatene kan generaliseres. Det må derfor gjøres en større SAMINOR-studie hvor både nord-, lule- og sørsamiske områder inkluderes. Senteret har et bredt internasjonalt samarbeid. Det planlegges en større studie, SAMINOR 3 i 2021–2022 hvor senteret også har et bredt internasjonalt samarbeid. Bevilgningen videreføres med 6,2 mill. kroner.

Forskning på kiropraktikk

Det er behov for å opprettholde forskningsaktiviteten innen muskel- og skjelettsykdommer på kiropraktikk. Norsk kiropraktorforbund har etablert en forskningsstiftelse som i nært samarbeid med Universitetet i Stavanger bidrar til opprettelse av forskningsaktivitet på feltet. Det foreslås å videreføre 1 mill. kroner til formålet i 2020.

Helse- og omsorgstjenester i et flerkulturelt samfunn

Per 1. januar 2019 var det i overkant av 900 000 personer i Norge som enten har innvandret selv (765 108) eller som er født i Norge med to innvandrerforeldre (179 294). Til sammen utgjør disse gruppene om lag 17 pst. av Norges befolkning. Innvandreres helse varierer etter sosioøkonomiske faktorer, etter landbakgrunn og etter årsak til innvandring. Det er helseutfordringer i enkelte innvandrergrupper. Det skal ytes likeverdige helse- og omsorgstjenester. Tjenestetilbudet skal tilpasses den enkelte, slik at tilgangen til og kvaliteten på tjenestene blir like god uavhengig av brukerens norskkunnskaper, kulturelle tilhørighet og sosioøkonomisk bakgrunn. Fra 2019 er tidligere Nasjonalt kompetansesenter for migrasjon og minoritetshelse (Nakmi) innlemmet i Folkehelseinstituttet hvor det nå er etablert en enhet for migrasjonshelse. Enheten samarbeider med relevante instanser og bidrar til å utvikle og formidle kunnskap om helse- og helseutfordringer for flyktninger og innvandrerbefolkningen. I 2018 la regjeringen fram en strategi Integrering gjennom kunnskap (2019–2022). Formålet med strategien er å øke deltakelsen for innvandrere i arbeids- og samfunnsliv gjennom en samordnet innsats. Innvandrere skal i større grad bli en del av store og små fellesskap i det norske samfunnet. Arbeidet innebærer innsats i flere sektorer og gjelder flere departementers ansvarsområde. Det foreslås å videreføre 1 mill. kroner til forvaltning av Helsedirektoratets fagråd for likeverdige helse- og omsorgstjenester til innvandrerbefolkningen (Sohemi) i 2020.

Forskning og fagutvikling i allmennlegetjenesten mv.

Formålet med tilskuddsordningene er å bidra til fag-/kompetanseutvikling og forskning, bl.a. hos leger, i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, særlig i distriktskommuner. Det gis tilskudd forvaltet av fylkesmannen i noen utsatte fylker og til forsknings- og kompetansesentre bl.a. på legevaktfeltet.

Det er etablert fire allmennmedisinske forskningsenheter (AFE). Formålet er å styrke kunnskapsgrunnlaget i praktisk utøvende allmennmedisin og derigjennom kvaliteten på allmennlegetjenestene.

For 2019 ble det bevilget 16,5 mill. kroner til forskningsenhetene, hvorav 4 mill. kroner til forskning med spesielt fokus på tjenester til brukere med sammensatte behov, herunder mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelavhengige. Forskningsenhetene er viktige aktører i oppfølgingen av Nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg – et kunnskapssystem for bedre folkehelse (ett av satsningsområdene i strategien er et kunnskapsløft for kommunene. Enhetene samarbeider tett om tiltak på nasjonalt plan for å styrke rammevilkårene for forskning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette har bl.a. resultert i en Nasjonal forskerskole i allmennmedisin støttet av Norges forskningsråd. Formålet er å heve kvalitet og omfang på forskerutdanningene. Prosjektet vil pågå ut 2020. Enhetene har høy ekstern aktivitet, nasjonalt og internasjonalt. Helsedirektoratet følger opp AFEene gjennom dialogmøter. AFEene deltar også i styremøtene i Allmennmedisinsk forskningsfond. Forskningen ved enhetene er svært omfattende, og ressursene de mottar utnyttes godt. Midlene foreslås videreført i 2020.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) ble etablert i 2004, og er faglig forankret ved Universitetet i Bergen. Senteret har tidligere vært organisatorisk tilknyttet Uni Research Helse, men er fra 2018 en del av NORCE, Norwegian Research Centre AS. Senteret skal gjennom forskning, fagutvikling og undervisning, i samarbeid med andre fagmiljø, bidra til å bygge opp og formidle faglig kunnskap innen kommunal legevaktmedisin. Blant senterets hovedoppgaver er å bidra til nasjonal og internasjonal faglig utvikling innen fagfeltet samt bidra til, og delta i, forskning innen fagfeltet, etablere og kvalitetssikre registre innen fagfeltet og sikre nasjonal kompetansebygging og spredning av kompetanse. Virksomheten omfatter også ansvar for kompetanseutvikling mv. i helsetjenestetilbudet til volds- og overgrepsutsatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten (legevakt) og i spesialisthelsetjenesten (overgrepsmottak). Blant særskilte bidrag i 2018 kan nevnes arbeidet med Nasjonal veileder for legevakt og forslag til kvalitetsindikatorer for legevakt, begge for Helsedirektoratet. Nklm har også hatt en aktiv rolle i arbeidet for personer utsatt for vold og overgrep bl.a. gjennom innspill til ny handlingsplan mot voldtekt. Senteret har også prosjekter av mer langsiktig karakter, bl.a. med å analysere hvordan aktivitet i legevakt påvirker spesialisthelsetjenesten. Basisfinansieringen av driften av Nklm bevilges over posten.

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 11 S (2017–2018), ble posten styrket med 2 mill. kroner til prosjektet Akuttmedisinsk eldreomsorg i regi av Nklm. Midlene ble videreført til tiltak i 2019. Prosjektet skal undersøke hvordan eldre benytter akuttmedisinske tjenester i dag, hvordan eldre og deres pårørende bedre kan fange opp akutt sykdom tidlig og varsle rette instans, og hvordan tjenestene bedre kan fange opp akutt syke og skadde eldre og sikre riktig prioritering og behandling av disse. Til sammen ble det bevilget 13,4 mill. kroner til Nklm i 2019. Tilskuddet foreslås videreført i 2020. Det vises også til omtale under kap. 765, post 75.

Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) har siden 2007 vært fast etablert som et kompetansesenter for den kommunale helse- og omsorgstjenesten i et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø, Helsedirektoratet og Helse Nord RHF. Formålet med senteret er å fremme forskning og fagutvikling innen distriktsmedisinske problemstillinger samt å bygge nettverk for leger og annet helsepersonell i distriktene. Senteret skal bidra til å bygge bro mellom praksis og akademi og bidra til kvalitet, rekruttering og stabilitet i distriktshelsetjenesten. Gjennom Program for distriktsmedisinsk forskning og fagutvikling arbeider senteret tett med helsepersonell om praksisnære problemstillinger. NSDM bidrar med viktig forskning om fastlegeordningen, og bidrar bl.a. i følgeforskningen av prosjektet Alis-Vest med utdanningsstillinger i allmennmedisin, jf. kap. 762, post 63) Utover avtalte kjerneoppgaver arrangerer senteret konferanser. Driften dekkes i hovedsak over kap. 762. Det ble bevilget 4,9 mill. kroner i 2019. I tillegg gis et mindre tilskudd fra Helse Nord RHF. Det foreslås å gi tilskudd til NSDM også i 2020.

For AFEene, Nklm og NSDM tar departementet sikte på å overføre forskningsmidler fra Helsedirektoratet til Forskningsrådet for kompetansesentre og sentre som har forskning som hovedoppgave. Dette skal skje som en gradvis overgang over flere år fra fast bevilgning til at en større andel av forskningsmidlene styres mot resultatbasert finansering. Det vises til nærmere omtale under del III 8 Forsknings- og innovasjonsstrategien HelseOmsorg21.

Tiltak for å bedre legesituasjonen i Sogn og Fjordane omfatter samfunnsmedisinsk nettverk, læringsnettverk for sykehjemsleger, forum for helsestasjonsleger og samfunnsmedisinsk gruppeveiledning. Arbeidet innebærer bl.a. en aktiv rolle i utarbeiding av utdanningsløpet for LIS1 i kommunene med sikte på at de nye legene skal få et best mulig læringsutbytte og en god start i allmennmedisin. En kartlegging utført av Fylkesmannen i januar 2017 viser at det fortsatt er utfordringer knyttet til rekruttering og stabilitet i flere kommuner. Det ble tildelt 0,3 mill. kroner til tiltaket i 2019.

Tiltak for å bedre legesituasjonen i Finnmark har som særskilt målsetting å bedre rekrutteringen og stabilisere legedekningen i de samisktalende kommunene i Finnmark. Midlene i 2018 ble brukt til å dekke kostnader til en nasjonal konferanse for kommuneoverleger og administrative sektorledere i Bergen for deltakere fra Finnmark (rundt 30 personer) om rekruttering og stabilisering av leger i utsatte områder. Det ble også arrangert et spesifikt seminar for deltakerne fra Finnmark i forkant av konferansen. Det ble tildelt 0,4 mill. kroner til tiltaket i 2019.

Veiledningsgrupper for leger under spesialistutdanning i allmennmedisin og samfunnsmedisin i Nord-Norge bidrar til å styrke rekruttering og stabilitet av leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og har stor betydning for legedekningen. Resultatene har vakt oppsikt internasjonalt. Midlene skal dekke legenes utgifter i forbindelse med deltakelse i veiledningsgrupper i de to spesialitetene. Det ble tildelt 0,7 mill. kroner til tiltaket i 2019.

Tiltakene inngår i Kompetanseløft 2020 og foreslås videreført i 2020.

Antibiotikasenter for primærmedisin

Det bevilges årlig midler til drift av Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) som er et kompetansesenter som skal drive forskning, utredning, fagutvikling og veiledning innen primærmedisin på områdene riktig antibiotikabruk, forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens. I 2018 er det gjennomført intervensjon mot fastleger i fire fylker. Dette er et ressurskrevende arbeid som må gjennomføres over tid i alle fylker.

Det er gjennomført intervensjon mot sykehjem i fire fylker, RASK (riktig antibiotikabruk i sykehjem) innført. Det har vært gjennomført en revisjon av nasjonale faglige retningslinjer og de er overført til Helsedirektoratets nye plattform.

Innsatsen mot publikum er økt, og antibiotikafri resept er oversatt til samisk. Den norske versjonen er sendt til landets fastleger. I løpet av våren 2019 lanserte antibiotikasenteret læringsprogrammet e-Bug. Det er oversatt fra engelsk til norsk og retter seg mot barne- og ungdomsskolen. Det tar bl.a. for seg infeksjoner, hygiene, antibiotika og resistens. I tillegg arbeider antibiotikasenteret med annen formidling mot publikum gjennom sosiale kanaler som Facebook, Instagram og Twitter.

ASP har i 2018 sammen med blant andre KAS (Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten) og Folkehelseinstituttet, utviklet et læringsopplegg mot sykepleierstudenter som vil bli testet ut i 2019. Det ble i 2019 bevilget 4 mill. kroner til kompetansesenteret over denne posten i 2019, og det foreslås å videreføre samme sum i 2020. I tillegg ble det bevilget 3 mill. kroner over kap. 761, post 21 i 2019, som også foreslås videreført. Midlene må sees i sammenheng med midler foreslått til smittevern på kap. 762, post 21.

Post 73 Seksuell helse

Bevilgningen dekker tilskudd til oppfølging av Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022).

Strategi for seksuell helse tar utgangspunkt i at seksualitet er en helsefremmende ressurs i alle livsfaser, og at individets kompetanse for å ivareta god seksuell helse bidrar til god livskvalitet og god helse for den enkelte gjennom hele livsløpet. Strategiens overordnede mål er å sikre god seksuell helse i hele befolkningen.

Det er to tilskuddsordninger knyttet til oppfølging av strategien – Tilskudd til arbeid innen feltet hiv og seksuelt overførbare infeksjoner og Tilskudd for seksuell helse. Begge tilskuddene begge forvaltes av Helsedirektoratet.

Tilskuddsordningen rettet mot hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner har to overordnede mål: en helhetlig ivaretakelse av hivpositive og forebygging av nysmitte av hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner. Tilskudd gis til tiltak rettet mot mennesker som lever med hiv og grupper som har økt risiko for hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner, herunder migranter og menn som har sex med menn. Det tildeles etter søknad treårige driftstilskudd innenfor tre hovedmålgrupper, i tillegg til årlige prosjekttilskudd. Samarbeid mellom tilskuddsmottakerne vektlegges for å sikre en koordinert innsats. Det ble gjennomført en ekstern evaluering av erfaringene med tilskuddsordningen. Tilskuddet ble i 2019 i sin helhet fordelt på åtte tilskuddsmottakere. Måloppnåelsen vurderes i hovedsak som høy. Bevilgningen foreslås videreført i 2020.

Trenden med nedgang i meldte hiv-tilfeller fortsatte i 2018, særlig blant menn som har sex med menn og blant heteroseksuelle smittet mens de var bosatt i Norge. Forekomsten av gonoré og syfilis fortsatte å øke i Norge i 2018. Det er særlig blant menn som har sex med menn disse infeksjonene øker, men gonoré øker også blant heteroseksuelle kvinner og menn. Antallet diagnostiserte gonorétilfeller blant menn som har sex med menn er mer enn tidoblet de siste 10 årene.

Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslos tiltak Aksept. Aksept har lang erfaring med å arbeide med mennesker som lever med hiv i Norge og er et sentralt fag- og ressursmiljø for personer berørt av hiv.

I 2019 ble det totalt bevilget 32,95 mill. kroner til oppfølging av tilskuddsordningen for seksuell helse. Tilskudd ble bevilget til 55 ulike tilskuddsmottakere i 2019. Øremerket tilskudd til organisasjonen Menneskeverd foreslås videreført. Bevilgningen foreslås videreført i 2020.

I tillegg ble det bevilget 13,3 mill. kroner over kap. 762, post 21 til oppfølging av strategi for seksuell helse. Tilskuddsordningene skal gjennomgås i 2020.

Total bevilgning på posten er 58,1 mill. kroner.

Regjeringen vil i 2020 legge fram en handlingsplan for å redusere antall uønskede graviditeter og svangerskapsavbrudd.

Post 74 Stiftelsen Amathea

Mål for tilskuddsordningen er å bidra til samfunnets arbeid med å forebygge uønsket svangerskap og abort, bl.a. gjennom tilbud om informasjon, veiledning og samtale til kvinner og par som er blitt ikke-planlagt gravide. Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022) er et sentralt dokument for innretningen av arbeidet. Amathea er representert i alle helseregioner med totalt 13 veiledningskontor og et pilotprosjekt med samisktalende prosjektleder. Stiftelsen har om lag 24 årsverk. De gjennomførte i 2018 underkant av 4400 konsultasjoner og hadde i overkant av 8000 andre henvendelser (SMS, telefon, chat osv). En av tre konsultasjoner omhandlet valgsituasjon knyttet til abort og en av fem samtaler omhandlet juridiske, økonomiske og arbeidsrelaterte spørsmål knyttet til svangerskap. En ukjent andel konsultasjoner omhandlet prevensjonsveiledning. Den årlige brukerundersøkelsen (svarandel 17 pst.) viser at 97 pst. var svært fornøyd med tilbudet. Amathea har svart på 800 spørsmål om prevensjon og graviditet på ung.no og har møtt 36 000 ungdom gjennom å stå på stand og ulike undervisningsoppdrag. Amathea arrangerte også en internasjonal aksjonsdag for å fremme kvinners rett til å bestemme over egen kropp og tilgang til trygge og lovlige aborter globalt. Amathea har bidratt til økt kunnskap om og ivaretakelse av seksuell helse i helse- og omsorgstjenesten gjennom å undervise og tilby praksisplasser til studenter på sykepleier-, jordmor- og helsesykepleierutdanningene. Tilskuddsordningen skal gjennomgås i 2020.

Det foreslås 25,2 mill. kroner i driftstilskudd til Stiftelsen Amathea i 2020.

Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold