Del 1
Innledende del

1 Hovedmål og prioriteringer

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2020 bekrefter den forsvarspolitiske satsingen som ligger til grunn for inneværende langtidsplan. Forsvarsbudsjettene har økt årlig under denne regjeringen, med en kraftig årlig opptrapping fra 2017. Regjeringen står ved sin flerårige ambisjon om å styrke forsvarsevnen, herunder en vesentlig styrking av beredskapen og en modernisering til et fremtidsrettet forsvar, og foreslår derfor en betydelig bevilgningsøkning også i 2020.

Gjennom langtidsplanen har regjeringen lagt til rette for et relevant og bærekraftig forsvar for fremtiden. Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) «Kampkraft og bærekraft» viste at det er bred politisk enighet om at Norge skal ha et moderne og alliansetilpasset forsvar som må fungere og være finansiert.

Langtidsplanen legger opp til at den markante bevilgningsmessige økningen i perioden 2017–2020 vil bidra til styrking av følgende områder, i til dels overlappende faser:

• Økt tilgjengelighet og utholdenhet fra 2017.

• Økt bemanning av operative kapasiteter, høyere aktivitetsnivå og reduserte klartider fra 2018.

• Investeringer i strategiske kapasiteter i 2019 og 2020.

Planen baserer seg på en nøye avstemt balanse og en gjensidig avhengighet mellom økte bevilgninger, modernisering og reform. Modernisering og reform er krevende, men også helt nødvendig for å styrke forsvarsevnen.

Langtidsplanen legger opp til først å sørge for at det forsvaret vi har skal virke. Derfor prioriterte regjeringen i 2017 og 2018 bevilgningsmessige økninger til vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger (grunnmuren), som bidrar til økt tilgjengelighet og utholdenhet. I tillegg har regjeringen fra 2017 prioritert økt aktivitet for utvalgte enheter i Forsvaret. Fra 2018, og i enda større grad fra 2019, økte også utbetalingene til igangsatte investeringer for å utvikle eksisterende, samt etablering av nye, strategiske kapasiteter, i samsvar med langtidsplanen. I 2020 fortsetter satsingene i tråd med langtidsplanens prioriteringer. Regjeringen følger opp det den lovte når langtidsplanen ble lagt frem. Grunnmuren er på god vei til å bygges opp igjen, og aktiviteten har økt betydelig i de operative avdelingene. Samtidig moderniserer vi infrastrukturen, faser ut gamle systemer og faser inn nye kapasiteter.

Regjeringens tiltak i langtidsplanen øker Norges forsvarsevne og styrker beredskapen på en rekke områder.

Regjeringens langtidsplan er basert på den sikkerhetssituasjonen og de forutsetningene som lå til grunn i 2016. I den gjeldende planen styrker regjeringen Forsvaret betydelig. Siden 2016 ser vi en forverring av sikkerhetssituasjonen i våre nærområder og globalt, jf. nærmere omtale i del I, 2. Tryggingspolitikk. Særlig ser vi at småstaters vilkår blir betydelig utfordret. Dette peker i retning av et fortsatt behov for å opprettholde og forbedre Forsvarets relative operative evne. Regjeringens målsettinger ligger fast, men eksterne forhold som påvirker rammevilkårene er noe endret. Regjeringen legger derfor opp til at neste langtidsplan bygger videre på styrkingen i inneværende plan.

Regjeringen foreslår et forsvarsbudsjett for 2020 på over 60 mrd. kroner. Regjeringen følger med dette opp den økonomiske opptrappingen som lå til grunn i gjeldende langtidsplanen med en styrking til tiltak i planen på over 8 mrd. kroner i perioden 2017–2020.

Regjeringens målsetting om å bevege seg i retning av å bruke to pst. av BNP til forsvarsformål ligger fast. Regjeringen legger også opp til en høy investeringsandel i mange år fremover, langt over NATOs målsetting om minimum 20 pst. av forsvarsbudsjettet.

Forsvar av landet er en av statens viktigste oppgaver. Evnen til å håndtere kriser og væpnet konflikt på eget og alliert territorium har høyeste prioritet. Forsvaret skal, sammen med våre allierte, håndtere trusler, anslag og angrep mot Norge og andre allierte innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar. Et bredt flertall på Stortinget stilte seg bak regjeringens sikkerhets- og forsvarspolitiske mål og prioriteringer i langtidsplanen for 2017–2020. Sentrale målsettinger er å styrke forsvaret av Norge, styrke Norges bidrag til NATOs kollektive forsvar, bidra til internasjonal innsats og videreutvikle totalforsvaret.

Norge er viktig for NATO i nord, og Forsvaret bidrar hver dag til alliert forståelse og oversikt over situasjonen i nord. Det investeres i viktige og etterspurte kapasiteter for Norge og NATO. Forsvaret bidrar til norsk, alliert og internasjonal sikkerhet ved aktivitet og tilstedeværelse i våre nærområder og i andre regioner med behov for militær innsats.

Den sikkerhetspolitiske utviklingen er preget av et tydeligere alvor for norsk og alliert sikkerhet. Betydningen av samhold, avskrekking, beroligelse, tilstedeværelse, situasjonsforståelse og reaksjonsevne, også i vår del av verden, har økt. Norge og andre europeiske allierte må ta et større ansvar for regional sikkerhet, i en tid der endring kan og vil skje raskt, og regional stabilitet ikke kan tas for gitt. Alliert tilstedeværelse i norske nærområder og på norsk territorium i fredstid, og tilrettelegging for rettidige allierte forsterkninger, om hendelser og situasjoner skulle eskalere, er av stor betydning for norsk sikkerhet.

Den sikkerhetspolitiske utviklingen og de operative utfordringene Forsvaret står overfor vil, selv med den betydelige bevilgningsøkningen, også kreve ytterligere modernisering og reform. I langtidsplanen er dette beskrevet som et dobbelt løft for bærekraft, med en kombinasjon av styrking av forsvarsbudsjettet og en rekke strukturelle tiltak for å frigjøre ressurser. Dette vil samlet legge grunnlaget for en langsiktig og bærekraftig utvikling av forsvarsstrukturen, med reell balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi, tilpasset en ny sikkerhetspolitisk situasjon.

Langtidsplanen angir og forankrer hovedlinjene for sektorens videre utvikling, inkludert sikkerhets- og forsvarspolitiske mål, oppgaver og ambisjonsnivå, samt tilhørende økonomiske og strukturelle rammer. Ambisjonsnivå og krav til beredskap er endret i lys av den sikkerhetspolitiske utviklingen, og Forsvaret yter vesentlige bidrag til samfunnets samlede beredskap og behov knyttet til internasjonal innsats og beredskapsstyrker. Det er særlig viktig å styrke beredskapen og evnen til å håndtere, innenfor rammen av NATO, kollektivt forsvar av Norge og allierte mot trusler, anslag og angrep.

Skulle Norge eller allierte bli utsatt for press, anslag eller angrep, må Forsvaret kunne reagere raskt og med relevante styrker. I en uforutsigbar verden er det viktig at Forsvaret videreutvikles som et forebyggende sikkerhetspolitisk instrument. Forsvaret skal, sammen med allierte styrker, virke avskrekkende og kunne forsvare norsk og alliert territorium. Dette innebærer at Norge, innenfor rammen av NATO, må råde over relevante og tilstrekkelige maktmidler. I den neste langtidsplanen vil regjeringen legge opp til å videreutvikle Forsvarets operative evne i lys av den krevende sikkerhetspolitiske utviklingen.

1.1 Mål og oppgaver i forsvarssektoren

Forsvarssektorens hovedoppdrag er å vedlikeholde og utvikle Forsvarets operative evne for å forsvare landet innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar.

Fire etater er underlagt Forsvarsdepartementet: Forsvaret, Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg og Forsvarets forskningsinstitutt. Etatenes primærfunksjon er å bidra til Forsvarets operative evne. Nasjonal sikkerhetsmyndighet er fra 3. mai 2019 underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, men med fortsatt støtte til forsvarssektoren og forsvarsevnen som del av sitt kjerneoppdrag.

Følgende sikkerhets- og forsvarspolitiske målsettinger er angitt i regjeringens langtidsplan, Prop. 151 S (2015–2016):

• Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk har som hovedformål å sikre Norges suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet. Bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk er NATO-alliansen og det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet. Norge vil bidra til å forebygge væpnet konflikt og arbeide for at fred og stabilitet ivaretas innenfor en global, multilateral rettsorden basert på prinsippene nedfelt i FN-pakten.

• Forsvaret er et grunnleggende og avgjørende sikkerhetspolitisk virkemiddel for å sikre Norges suverenitet og rettigheter, og bevare norsk handlefrihet mot militært og annet press. Forsvaret skal, sammen med allierte, ha en avskrekkende effekt ved at kostnadene ved å true eller angripe norsk sikkerhet ikke står i forhold til mulig gevinst. Forsvaret skal bidra til at militære trusler mot Norge ikke oppstår.

• Forsvaret skal sammen med allierte sikre kollektivt forsvar av Norge og andre allierte mot trusler, anslag og angrep. Gjennom deltakelse i internasjonale operasjoner og kapasitetsbygging i utvalgte land, skal Forsvaret forebygge krig og bidra til sikkerhet og stabilitet.

• Forsvaret skal bidra til samfunnssikkerheten gjennom støtte til, og samarbeid med, sivile myndigheter i forbindelse med terrorangrep og andre alvorlige hendelser, ulykker og naturkatastrofer.

Forsvarets oppgaver er Stortingets og regjeringens overordnede oppdrag til Forsvaret. Forsvarets struktur og operative kapasiteter skal utvikles for å kunne løse oppdrag innenfor rammen av disse. Forsvarets ni overordnede oppgaver er redegjort for i Prop. 151 S (2015–2016) og sammenfattes som følger:

1. Sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar

2. Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trusler, anslag og angrep, innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar

3. Avverge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser med nasjonale ressurser, herunder legge til rette for alliert engasjement

4. Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom overvåking og etterretning.

5. Hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter

6. Ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede områder

7. Delta i flernasjonal krisehåndtering, herunder fredsoperasjoner

8. Bidra til internasjonalt samarbeid på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området

9. Bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver

Forsvarets evne til å løse sine oppgaver, alene og sammen med allierte, skal ha en avskrekkende effekt ved at kostnadene ved å true eller angripe norsk sikkerhet, norsk territorium eller norske interesser blir uakseptabelt høye. Evnen til å håndtere militære utfordringer skal bidra til at konflikter med bruk av militære virkemidler ikke oppstår.

NATO-medlemskapet er bærebjelken i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Helt fra etableringen i 1949 har NATOs fremste hensikt vært å forebygge krig og konflikt, og fremme stabilitet, gjennom en avskrekkende evne og en vilje til kollektivt forsvar om nødvendig. NATO er i tillegg en kollektiv ramme for bilateralt og flernasjonalt samarbeid. Forsvaret skal, sammen med allierte, håndtere trusler, anslag og angrep mot Norge og øvrige deler av NATO, innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar.

Den kollektive forsvarsforpliktelsen er gjensidig. Forsvaret skal kunne yte relevante bidrag til forsvar av allierte. Evnen til å bidra med norske styrker i kollektivt forsvar av andre NATO-lands territorier er basert på evnen til å håndtere kriser, anslag og angrep hjemme. Norge skal kunne håndtere mindre sikkerhetspolitiske kriser med eget forsvar. Episoder og kriser som håndteres nasjonalt skal hurtig, og med et minimum av negative konsekvenser, kunne bringes under kontroll, eventuelt parallelt med at norske myndigheter involverer allierte og alliansen. Selv om større militære utfordringer må håndteres med allierte forsterkninger, må Forsvaret selvstendig kunne møte trusler og angrep på en relevant måte, også før allierte involveres. Alliert involvering skal skje tidligst mulig.

Forsvaret har en viktig bistandsrolle for samfunnets samlede beredskap. Forsvaret råder over mange kapasiteter som kan utgjøre betydelige bidrag også i andre krisesituasjoner, eksempelvis ved ulykker, naturkatastrofer eller terror. Forsvarets kapasiteter er tilgjengelige for sivil krisehåndtering dersom sivile myndigheter ber om bistand, og det må tilrettelegges for best mulig samarbeid mellom Forsvaret, politiet og andre sivile beredskapsmyndigheter. En krise kan ramme flere deler av samfunnet samtidig. Det kan utfordre nasjonens evne til tverrsektoriell krisehåndtering. Forsvarsdepartementet har, i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet, intensivert arbeidet med å revitalisere totalforsvarskonseptet.

Raske og riktige beslutninger på alle nivåer er helt nødvendig for effektiv utnyttelse av Forsvarets evne til å avverge, og håndtere, episoder og sikkerhetspolitiske kriser.

1.2 Utvikling av forsvarssektoren i perioden 2017–2020

Operativ evne til å løse Forsvarets oppgaver

Regjeringen vil styrke Forsvarets operative evne gjennom en bærekraftig og systematisk satsing på økt tilgjengelighet, økt utholdenhet, reduserte klartider og økt bemanning, aktivitet og tilstedeværelse, samt gjennom investeringer i strategiske kapasiteter. For å øke Forsvarets operative evne prioriteres ressurser til å styrke grunnmuren ved å ta igjen vedlikeholdsetterslepet, samtidig som reservedelslagre og beredskapsbeholdninger bygges opp. Fortsatt investering i viktige kapasiteter som kampfly, maritime patruljefly, langtrekkende luftvern, nye undervannsbåter, stridsvogner, artilleri, kampluftvern til Hæren og videreutvikling av overvåkingskapasiteter hos Etterretningstjenesten, i tillegg til det oppdaterte forsvarsplanverket Arctic Guard, skal være basis for en robust struktur og operativ evne over tid, også ut over 2020.

Hovedutfordringene for den operative evnen er fortsatt knyttet til beredskap for krise og væpnet konflikt. Det å opprettholde og styrke Forsvarets evne til nasjonal beredskap for sikkerhetspolitisk krise og væpnet konflikt er krevende, og regjeringen har derfor iverksatt en rekke tiltak for å styrke beredskapen. Som nevnt er ett av tiltakene å prioritere arbeidet med å bygge grunnmuren. Dette er viktig for at det forsvaret vi har i dag skal fungere godt. Deretter har regjeringen prioritert økt bemanning av prioriterte kapasiteter, et høyere aktivitetsnivå og økt tilstedeværelse i utvalgte områder. Dette gir grunnlag for en gradvis økning av det operative ambisjonsnivået med reduserte klartider. Forsvaret begynner nå å se effekten av disse tiltakene. Leveransekravene til Forsvaret skjerpes i perioden, men det vil ta tid å øke Forsvarets operative evne i tråd med leveransekravene. Dette skyldes blant annet enkelte materiellkategorier som er krevende å holde i drift grunnet alder og tilgang på reservedeler. Dette vil bedres etter hvert som nytt materiell implementeres.

Arbeidet med å forbedre Forsvarets evne til objektsikring med sikringsstyrker har pågått i flere år, og er et satsingsområde i langtidsplanen. Regjeringen legger stor vekt på at dette arbeidet videreføres. Heimevernet skal i 2020 fortsette å forbedre sitt arbeid med å planlegge og øve objektsikring, både for å kunne sikre nøkkelobjekter i væpnet konflikt, og for å kunne bistå politiets sikring av objekter mot kriminelle trusler. Kgl. res. 21. juni 2019, «Instruks om vakthold og sikring av objekter ved bruk av sikringsstyrker fra politiet og Forsvaret i fred, krise og væpnet konflikt», legges til grunn for arbeidet.

I tråd med langtidsplanen prioriteres det også i 2020 å ytterligere redusere klartider for utvalgte kapasiteter. Det arbeides også med å fortsette å redusere klartidene for sentrale strukturelementer ut over inneværende langtidsplanperiode. Dette er et langsiktig arbeid, som inngår i arbeidet med neste langtidsplan, hvor blant annet planverk, kompetanse, bemanning, materielltilgjengelighet, forsyningsberedskap, samt økt behov for trening og øving, må synkroniseres og ressurssettes.

Øvelse Trident Juncture 2018 var svært viktig for å revitalisere deler av totalforsvars- og vertslandsstøttekonseptet. Øvelsen har gitt verdifull innsikt, som det blir viktig at Forsvaret institusjonaliserer gjennom revidering av operativt planverk, samt videreutvikling av totalforsvaret og de samarbeidsmekanismer som allerede eksisterer mellom sivil og militær side. Forberedelser til, og gjennomføring av, øvelse Trident Juncture har samlet sett bedret Forsvarets evne til å samhandle med sivile myndigheter i tråd med mekanismene i totalforsvaret, operere i en fellesoperativ ramme og gjennomføre mottak og understøttelse av allierte forsterkninger.

Med bakgrunn i NATOs oppdaterte planverk etablerte forsvarssjefen Forsvarets operative planverk, Arctic Guard. Planverket ble implementert med virkning i hele Forsvaret fra sommeren 2018. Regjeringen vil legge til rette for at nasjonalt planverk oppdateres jevnlig, og at erfaringer fra trening og øving nyttiggjøres i revisjonsprosessen. Erfaringer, fra blant annet øvelse Trident Juncture, viser at det er viktig at Norge har den nødvendige operative og logistikkmessige infrastrukturen som gjør det mulig å hurtig kunne motta og understøtte allierte forsterkninger i Norge. Regjeringen vil arbeide målbevisst for å sikre nødvendig operativ og logistikkmessig infrastruktur, og vil søke finansiering av dette gjennom bilaterale avtaler, gjennom NATO-finansiering og innenfor rammen av gjeldende og neste langtidsplan.

Interessen blant våre allierte for trening og øving i Norge har vært økende de senere årene, og dette tjener norske sikkerhetspolitiske interesser. Regjeringen prioriterer derfor i 2020 å fortsette å legge forholdene til rette for alliert trening og øving, slik at både hensynet til nasjonale interesser og våre alliertes treningsbehov ivaretas. Først og fremst gjøres dette ved at våre allierte i størst mulig grad er lokalisert på steder som gjør det naturlig at de trener og øver sammen med norske avdelinger.

Totalforsvaret

Totalforsvarskonseptet innebærer at både sivile og militære ressurser kan nyttes til å løse utfordringer mot både samfunnssikkerheten og statssikkerheten. Det handler om en best mulig utnyttelse av tilgjengelige, men begrensede ressurser, og er derfor god samfunnsøkonomi.

I langtidsplanen er videreutvikling av totalforsvaret et av regjeringens fire prioriterte områder for den videre utviklingen av Forsvaret. Videreutviklingen av totalforsvaret innebærer at evnen til sivil støtte til Forsvaret skal styrkes. I en sikkerhetspolitisk krise eller ved væpnet konflikt vil Forsvarets behov for varer, tjenester og tilgang til infrastruktur overstige hva Forsvaret selv disponerer. Omfattende sivil støtte til norske og allierte styrker er derfor avgjørende for landets forsvarsevne.

Forsvarets behov for sivil støtte utledes av det operative planverket. Disse planene har nylig vært gjenstand for en omfattende oppdatering. Forsvarets behov for sivil støtte vil derfor i større grad kunne kvantifiseres i tiden fremover. Det pågår et arbeid for å skaffe til veie nødvendige ressurser, særlig helsetjenester, drivstofforsyning og transport. Det må planlegges, tilrettelegges og øves for norske og allierte styrkers kjente behov, samtidig som ordningene må legge til rette for å kunne dekke uforutsette behov. NATO-øvelsen Trident Juncture 2018 var et betydelig løft for beredskapsarbeidet i Norge. Gjennom øvelsen viste Alliansen at den har evne til å komme utsatte medlemsland til unnsetning, og Norge viste evne til å motta og understøtte allierte forsterkninger. Det legges stor vekt på at erfaringene fra øvelsen blir fulgt opp på en god måte.

Forsvarets behov for sivil støtte skal i størst mulig grad baseres på kommersielle avtaler, om nødvendig med beredskapsklausuler der dette er kostnadseffektivt. Forhåndsrekvisisjon, gjerne i kombinasjon med kommersielle avtaler, kan være nødvendig for å oppnå en høyere grad av leveransesikkerhet på områder som er avgjørende for Forsvarets stridsevne. Forhåndsrekvisisjon er også et nødvendig virkemiddel for å kunne dekke Forsvarets behov for sivil støtte innenfor gjeldende økonomiske rammer.

På toppmøtet i Warszawa i juli 2016 vedtok NATO sju grunnleggende forventninger (Seven Baseline Requirements) til medlemslandenes motstandsdyktighet. For å følge opp NATOs forventninger har Justis- og beredskapsdepartementet etablert et program for å videreutvikle totalforsvaret og øke motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner (Totalforsvarsprogrammet). Målsettingen er et tilpasset totalforsvar innen utgangen av 2020. Dette vil gi bedre samfunnssikkerhet og i stor grad bidra til å forbedre det sivile samfunns evne til å støtte Forsvaret. Arbeidet med å forbedre totalforsvaret vil imidlertid måtte bli en kontinuerlig prosess også i tiden etter 2020.

Forsvaret har også en viktig rolle i å støtte sivile beredskapsaktører ved ulykker, naturkatastrofer, terroraksjoner og annen alvorlig kriminalitet. Forsvarets evne til støtte for samfunnssikkerheten skal videreutvikles. Videreutvikling skal blant annet foregå gjennom tett samarbeid om oppdatering av planverk, sivil-militær samøving og trening på alle nivåer og sikring av et godt utviklet beslutnings- og krisehåndteringsapparat. Selv om Forsvarets egne behov vil være viktigst for å utvikle Forsvarets struktur og kapasiteter, vil de sivile behovene på noen områder i større grad påvirke innretning og dimensjonering av de militære strukturer og kapasiteter. Totalforsvaret er et av de områdene som vil bli adressert i den neste langtidsplanen.

NATO

Våre sikkerhetspolitiske omgivelser er blitt mer krevende og utfordrende. I en slik situasjon blir NATO-medlemskapet viktigere for Norge. Alliansen fortsetter sin omstilling for å møte mer utfordrende sikkerhetsomgivelser. Tilpasningen innebærer i første rekke en ytterligere styrking av NATOs evne til avskrekking og forsvar. Implementeringen av NATOs nye kommandostruktur er et sentralt element i dette, herunder etableringen av en ny operativ kommando i USA med ansvar for forsvaret av Nord-Atlanteren og sjøveis forbindelseslinjer mellom Nord-Amerika og Europa og internt i Europa. Parallelt med dette styrker NATO sitt maritime fokus, som et viktig ledd i å bedre Alliansens evne til kollektivt forsvar. Et annet sentralt initiativ er NATOs beredskapsinitiativ – NATO Readiness Initiative (NRI), som har til hensikt å øke tilgangen på styrker på høyere beredskap i NATO. Økt responsevne er et viktig ledd i omstillingen, og underbygger NATOs evne til å forsterke allierte i krise og krig. En troverdig evne til forsterkning av allierte er en viktig forutsetning for NATOs evne til forsvar og avskrekking. Det praktisk-militære samarbeidet mellom NATO og Russland vil fortsatt være suspendert. NATO er åpen for en periodisk og tilpasset dialog med Russland der det er hensiktsmessig.

NATO-toppmøtet i Lisboa i 2010 vedtok å utvikle forsvarsevnen mot trusselen fra langtrekkende ballistiske missiler utenfor det euroatlantiske området, og initiell operativ evne ble erklært i 2016. NATO har hele tiden understreket at denne kapasiteten verken kan eller skal rettes mot Russland. Norge sa på toppmøtet i Wales i 2014 at vi ville vurdere mulig norsk deltakelse i NATOs ballistiske missilforsvar (NATO BMD). Forsvarsdepartementet har sammen med FFI samarbeidet med US Missile Defense Agency om en teknisk utredning om dette spørsmålet. Samtidig har Forsvarsdepartementet gjennomført en bredere missilforsvarsutredning, som skulle danne grunnlag for en beslutning om deltakelse. Denne studien kom frem til at Norge ikke bør arbeide videre med kapasiteter som kan inngå i NATO BMD mot såkalte øvre lags systemer, dvs. som er innrettet mot langtrekkende ballistiske missiler fra utenfor det euroatlantiske området. På dette grunnlag, og gjennom en bredere sikkerhetspolitisk vurdering, har regjeringen besluttet at Norge ikke vurderer å anskaffe øvre lags sensorer eller avskjæringsmissiler som kan gå inn i NATO BMD. Norge vil med andre ord ikke bidra med kapasiteter som rettes mot langtrekkende ballistiske missiler fra utenfor det euroatlantiske området. Samtidig vil regjeringen i neste langtidsplanen vurdere lavere lags forsvarssystem mot moderne kryssermissiler og kortrekkende ballistiske missiler ut fra primært nasjonale forsvarsbehov. Slike systemer vil, dersom Norge anskaffer slike, være aktuelle å bidra med til NATO.

Rapportering av forsvarsutgifter til NATO

Byrdefordeling er et viktig tema i NATO. Utviklingen blant de fleste europeiske allierte går i riktig retning, og hver enkelt alliert rapporterer jevnlig på utviklingen i forsvarsutgifter sett opp mot NATOs to-prosentmålsetting. Landenes oppfølging er gjenstand for årlig evaluering.

Regjeringen står ved målsettingen om å bevege seg i retning av å bruke to pst. av brutto nasjonalproduktet (BNP) på forsvarsformål innen 2024, og å bruke minimum 20 pst. av forsvarsbudsjettet på investeringer, i tråd med Wales-erklæringen fra 2014. Regjeringen har økt forsvarsbudsjettene hvert år etter 2013, og vil fortsette styrkingen av Forsvaret også etter 2020. Det norske forsvarsbudsjettet og investeringsandelen øker. Norge investerer i viktige og etterspurte kapabiliteter, og bidrar godt til operasjoner. Regjeringen foreslår for 2020 en betydelig, reell økning i forsvarsbudsjettet, og en andel investeringer på om lag 27 pst. Regjeringen viderefører nivået på Norges bidrag til internasjonale operasjoner, herunder bidraget til Afghanistan, Irak og til NATOs fremskutte nærvær i Litauen, og viderefører den finansielle støtten til de afghanske sikkerhetsstyrkene til 2024. Arbeidet med neste langtidsplan har som et premiss at Norge tar sikte på å bevege seg ytterligere i retning av to-prosentmålsettingen.

Høsten 2018 oppfordret generalsekretæren i NATO allierte til å vurdere om det er ytterligere utgifter som bør inkluderes i den nasjonale rapporteringen av forsvarsutgifter til NATO, jf. Defence Investment Pledge, om å bevege seg i retning av å bruke to prosent av BNP til forsvarsformål innen 2024. Formålet med gjennomgangen er å skape trygghet for at rapporteringen reflekterer de faktiske utgiftene brukt på forsvar. Videre skal gjennomgangen bidra til at allierte i så stor grad som mulig rapporterer likt.

Gjennomgangen viser at enkelte utgifter som budsjetteres på andre departementers budsjetter bør rapporteres til NATO som forsvarsutgifter. I henhold til retningslinjene til NATO kan utgifter til Redningshelikoptertjenesten, Forsvarets musikks andel under Kulturdepartementet og pliktige bidrag til NATOs sivile budsjett og FNs fredsbevarende operasjoner rapporteres. Det legges opp til fortsatt rapportering av utgifter til Nasjonal sikkerhetsmyndighet, selv om ansvaret er flyttet over til Justis- og beredskapsdepartementet. Gjennomgangen har også avdekket at Norge har rapportert inn en for lav pensjonsutgift, som vil bli justert.

Videre vil det bli gjort noen endringer i historiske tall og fremskrivinger som gjør måling av BNP-andelen riktigere, og som er i tråd med hvordan majoriteten av landene i NATO gjør det.

Samlet vil ovennevnte endringer justere opp forsvarsutgiftenes andel av BNP med anslagsvis 0,2 prosentenheter. Foreløpige anslag for BNP-andelen i 2019 og 2020 er om lag 1,8 pst.

Sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid med nære allierte

Regjeringen vil i 2020 videreføre arbeidet med aktivt å utvikle og forsterke det konkrete samarbeidet med utvalgte allierte land som USA, Storbritannia, Tyskland, Nederland og Frankrike, samt med utvalgte partnerland som Sverige og Finland.

USA er vår viktigste allierte, og spesielt er avtalene om forhåndslagring og forsterkning viktige for forsvaret av Norge. Marine Corps Prepositioning Program – Norway, med lagring av utstyr i Trøndelag for forsterkning av Norge og for bruk i andre deler av verden, er sentralt i det sikkerhetspolitiske samarbeidet med USA. Det pågår også arbeid for å fornye avtalen om Collocated Operating Bases med US Air Force Europe, slik at den tilpasses fremtidig utstyr og basestruktur.

I lys av både NATOs og USAs oppdatering av sine planverk for forsvaret av Europa, herunder også for forsvaret av Norge, legges det nå større vekt på arbeidet med å sikre tilstrekkelig mottaksevne i Norge for allierte forsterkningsstyrker. Tilpasset infrastruktur er en viktig forutsetning for evnen til å gjennomføre det oppdaterte planverket. Dialogen med USA om samarbeid innenfor rammen av det amerikanske European Deterrence Initiative (EDI), er en viktig del av dette. Det pågår et arbeid på norsk side for å vurdere mulige lokasjoner for eventuell amerikanske infrastrukturtiltak i Norge, herunder på Forsvarets baser. Dette er en positiv utvikling, som foruten å styrke vårt bilaterale forhold, også vil legge til rette for styrket beredskap og rask overføring av NATO-allierte styrker i tilfelle krise og krig. Det knyttes stadig tettere bånd med USA, både gjennom praktisk samarbeid i form av trening og øving i norske og tilstøtende områder, gjennom operasjoner ute og ved samarbeid om nye kapabiliteter. Som en viktig del av dette legger de store materiellinvesteringene i nye kampfly og maritime patruljefly grunnlaget for et fortsatt tett bilateralt samarbeid med USA, som vil videreutvikles også i 2020.

Alliert rotasjonsbasert trening og øving i Norge for enheter fra det amerikanske marinekorpset (US Marine Corps) fortsetter med Værnes og Setermoen som utgangspunkt. Ordningen fungerer meget godt, og Forsvaret koordinerer aktiviteten i samsvar med vanlig praksis for alliert øving og trening i Norge. Den rotasjonsbaserte treningen og øvingen er i samsvar med ambisjonene i langtidsplanen, som Stortinget sluttet seg til. Det skal legges til rette for mer samtrening mellom norske og allierte styrker, noe som vil bidra positivt til utviklingen av Forsvarets operative evne.

Samarbeidet med Storbritannia videreutvikles i 2020. Foruten å videreføre et tett samarbeid innenfor policy, forblir investeringene i nye kampfly og maritime patruljefly et viktig grunnlag for styrket samarbeid, både bilateralt, og i en trilateral ramme med USA innenfor maritime patruljefly. Arbeidet med å legge til rette for styrket alliert øving og trening der norske styrker har tilhold fortsetter i tråd med langtidsplanen.

Samarbeidet med Tyskland er i en positiv utvikling og har blitt styrket de senere år. Beslutningene om felles kjøp av ubåter, avtalen om maritimt forsvarsmateriellsamarbeid, og det tette landoperative samarbeidet knyttet til NATOs hurtigreaksjonsstyrke, har vært viktige milepæler som bidrar til en forsterkning av det bilaterale forholdet. Det er en tett og konstruktiv dialog på strategisk nivå, herunder også innenfor forskning og utvikling. Det allerede tette samarbeidet mellom den tyske og norske hæren skal videreutvikles. Det samme gjelder for våre respektive luftforsvar.

Dialogen med Frankrike er forsterket. Dette henger blant annet sammen med økt fransk interesse for nordområdene og Nord-atlanteren. Samtidig har man fra norsk side hatt en økende oppmerksomhet knyttet til håndteringen av sikkerhetsutfordringene i Sahel-regionen. Et annet sentralt tema er dynamikken som er skapt gjennom etablering av flere nye europeiske forsvarssamarbeidsinitiativ både innenfor og utenfor rammen av EU. Det veletablerte samvirket mellom den franske og den norske marinen videreføres i tråd med eksisterende handlingsplaner for øvelser, ordninger for utveksling av offiserer, og stabssamtaler. Samarbeid på luft- og hærsiden vil videreføres på om lag samme nivå som tidligere år.

Samarbeidet mellom Norge og Nederland er tett. Samarbeidet er styrket gjennom perioden, blant annet som følge av en tettere strategisk dialog om det nederlandske marineinfanteriets øving og trening i Norge. Arbeidet med å legge til rette for styrket alliert øving og trening der norske styrker har tilhold fortsetter i tråd med langtidsplanen.

Under det norske formannskapet i Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO) i 2018 vedtok de nordiske landene en ny visjon frem mot 2025, hvor det blant annet fremgår at de nordiske landene vil «samarbeide i fred, krise og konflikt». Visjonen omfatter også en rekke konkrete målsettinger for å videreutvikle samarbeidet frem mot 2025. I 2020 vil regjeringen fortsatt prioritere å videreutvikle den gode sikkerhetspolitiske dialogen med de nordiske landene samt følge opp målsettingene i visjonen. Arbeidet med felles nordisk anskaffelse av feltuniformer, hvor Norge er ledenasjon, og samarbeidet innenfor logistikk og forsyningssikkerhet videreføres. Den bilaterale dialogen med de nordiske landene videreføres i 2020.

Norge har siden 2014 deltatt i det britiskledede Joint Expeditionary Force (JEF), hvor Storbritannia har ansvaret for ledelse av militære operasjoner samt koordineringen av politisk og militær utvikling. Norge bidrar til utviklingen av JEF-konseptet innenfor operasjoner i nordområdene, styrkeforsterkning, kapabilitetsutvikling og krisehåndtering. JEF-konseptet ble erklært klar til innsats i 2018, og i ettertid har de ni medlemslandene deltatt på felles øvelser i nordområdene. Utvikling og styrkeforsterkning er tett koordinert med NATO, og Norge vil fortsette å prioritere deltakelse i dette samarbeidsformatet som inkluderer våre nordeuropeiske allierte samt Sverige og Finland.

Norges deltakelse i den tyskledede FNC-grupperingen (Framework Nation Concept) videreføres i 2020. FNC er innrettet mot kapabilitetsutvikling, og utvikling av samarbeid om oppfølgingsstyrker i rammen av NATO. Norge bidrar primært til kapabilitetssamarbeidet, herunder med stabsoffiserer til spesifikke prosjekter. Norge vil fortsette å prioritere deltakelse i samarbeidsformater som inkluderer våre nordeuropeiske allierte, som Northern Group.

Norge har også tatt del i det franskledede European Intervention Initiative (EI2), som er et ikke-forpliktende europeisk forsvarssamarbeid som skal gjøre bidra til å gjøre deltakerlandene bedre i stand til å forutsi og håndtere kriser og konflikter i den lavere og midtre del av krisespekteret. Målet med initiativet er å gjøre europeiske land i stand til å reagere raskere ved kriser og samarbeide bedre om militær innsats.

Nordområdene

Forsvarets tilstedeværelse og aktivitet i nord er en viktig del av regjeringens samlede nordområdepolitikk. Forsvarssektorens hovedbidrag til nordområdepolitikken er overvåking, suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse og tilstedeværelse i nord med relevante, godt trente og bemannede militære styrker med tilgjengelig materiell. Denne aktiviteten bidrar til stabilitet og forutsigbarhet i regionen. Regjeringen har siden 2013 styrket Forsvarets tilstedeværelse, tilgjengelighet og beredskap i nordområdene. De siste fem årene har regjeringen økt aktivitetsnivået i nord, både til havs, på land og i luften. Fra 2016 vedtok regjeringen å ha kontinuerlig tilstedeværelse med en ubåt stasjonert ved Ramsund orlogsstasjon. Økt øving og trening av Heimevernet i nord har blitt prioritert. Aktiviteten med maritime patruljefly har økt i perioden, og regjeringen iverksetter tiltak for å legge til rette for mottak av de nye maritime patruljeflyene (P-8). Disse flyene vil styrke beredskapen i nord, og bidra til å skape bedre situasjonsforståelse i nordområdene. Regjeringen har, for å sikre tilgjengelighet allerede fra 2022, forsert investeringen i tre nye havgående, helikopterbærende og isforsterkede kystvaktfartøyer, som skal patruljere havområdene i nord.

I 2020 vil regjeringen ytterligere øke Sjøforsvarets høye aktivitetsnivå i nord. Luftforsvarets aktivitet fortsetter på om lag samme nivå som i 2019. Hærens øvingsvirksomhet i nord økes i 2020, og fortsetter dermed utviklingen som ble igangsatt for deler av Brigade Nord fra 2017.

Nærværet i vårt nordligste fylke er vedtatt styrket av Stortinget. For å imøtekomme dette er det blant annet etablert en felles ledelse for landoperasjoner i Finnmark i rammen av Finnmark landforsvar. Den landmilitære tilstedeværelsen i Finnmark styrkes. Forsvaret fortsetter i 2020 etableringen av jegerkompaniet ved Garnisonen i Sør-Varanger. Ved Garnisonen i Porsanger vil Forsvaret fortsette etableringen av en kavaleribataljon. Kavaleribataljonen, Grensevakten og Heimevernsdistrikt 17 (HV-17) vil inngå som del av Finnmark landforsvar. En innsatsstyrke etableres i HV-08 øremerket for overføring til, og operasjoner i, Finnmark. Hæren vil utnytte ledig kapasitet i 2020 ved Garnisonen i Porsanger for å videreføre en pilot grunnutdanning av rekrutter. Dette vil legge til rette for en gradvis innføring av differensiert førstegangstjeneste og gi erfaring med utdanning utenfor de operative avdelingene i Hæren.

Arbeidet med å øke og styrke samtrening og -øving i nord mellom norske og allierte styrker fortsetter, i samsvar med langtidsplanen. Siden 2013 har regjeringen investert om lag 4,3 mrd. kroner i eiendom, bygg og anlegg i våre tre nordligste fylker. Det er planlagt med ytterligere økte investeringer i Nord-Norge i tiden fremover. Utbyggingen av Evenes for å etablere kapasitet for å operere de nye maritime patruljeflyene og fungere som en fremskutt base for kampfly fortsetter. Forsvarets tilstedeværelse i de tre nordligste fylkene setter et betydelig økonomisk fotavtrykk. Forsvarets kjøp av varer og tjenester i denne regionen er beregnet til å utgjøre over 500 mill. kroner i året.

Internasjonal innsats

Norge vil i 2020 fortsette å støtte innsats for å fremme internasjonal fred og stabilitet. Situasjonen i Europa krever at NATOs allierte tydelig viser evne og vilje til å forsvare alliansens medlemmer mot trusler og press fra andre stater. Samtidig er det fortsatt betydelig uro i Europas nærområder i Nord-Afrika og Midtøsten. I Afghanistan er det håp om at den langvarige konflikten kan bringes til en forhandlet slutt som ivaretar fremskrittene som er oppnådd innenfor godt styresett og sikkerhet for befolkningen. Militær innsats er en del av Norges bredt anlagte strategi for å bidra til å håndtere disse utfordringene. Dette imøtekommer også forventninger fra USA og andre allierte om at Norge tar sin del av byrden i håndtering av internasjonale sikkerhetsutfordringer.

Norge vil i 2020 bidra til NATOs kollektive forsvar ved å stille et bidrag fra Hæren i Litauen som del av NATOs fremskutte nærvær i Baltikum, Enhanced Forward Presence (eFP). Videre vil Norge også i 2020 bidra med enheter til NATOs stående maritime styrker (Standing Naval Force (SNF)) og beredskapsstyrker (NATO Response Force (NSF)). I tillegg har Norge meldt inn kapasiteter fra Luft- og Sjøforsvaret til NATOs nye beredskapsinitiativ (NATO Readiness Initiative (NRI)). Vi planlegger også bidrag til NATOs luftpatruljering fra Island (Iceland Air Policing (IAP)).

Regjeringen vil fortsatt bidra til internasjonal krisehåndtering. ISIL kontrollerer ikke lenger landområder i Irak eller Syria, men utgjør fortsatt en betydelig terrortrussel. Regjeringen vil videreføre norsk innsats i koalisjonen Operation Inherent Resolve (OIR) i Irak, samt stille et mindre bidrag til NATO Mission Iraq (NMI). Likeledes vil Norge videreføre trening, rådgivning og støtte til afghansk kontraterrorpoliti i Kabul i rammen av NATO-operasjonen Resolute Support Mission (RSM). Norge vil øke den militære innsatsen i Sahel-regionen i Afrika. Innsatsen vil rettes inn mot kapasitetsbygging av regionale lands sikkerhetsstyrker, og vil være en del av den helhetlige norske målsettingen om å fremme stabilitet og utvikling til et område som kjennetegnes av fattigdom og voldelig ekstremisme. Vi vil gjøre dette i nært samarbeid med aktuelle vertsland, i første rekke Mali, Niger og Elfenbenskysten. Innsatsen vil skje i rammen av amerikansk-ledede og fransk-ledede initiativ. Norsk deltakelse i FN-operasjonene United Nations Multidimensional Integrated Stabilisation Mission in Mali (MINUSMA), United Nations Mission in the Republic of South Sudan (UNMISS) og United Nations Truce Supervision Organisation (UNTSO) vil fortsette, likeledes et begrenset bidrag til fredsoperasjonen Multilateral Force and Observers (MFO) i Sinai i Egypt.

Norge bidrar også til NATOs partnerskap ved å støtte utvikling av effektive og demokratisk kontrollerte forsvarssektorer i Bosnia-Hercegovina, Georgia, Jordan, Montenegro, Nord-Makedonia, Serbia og Ukraina.

Regjeringen vil løpende vurdere behov for norske militære bidrag til kommende internasjonale operasjoner og programmer.

Kampflyanskaffelsen med baseløsning

F-35 vil være et bærende element i Forsvarets fremtidige operative evne. Overgangen fra F-16 til F-35 vil innebære noe lavere kampflyaktivitet i en overgangsperiode, for å legge til rette for en vellykket og rettidig oppbygging av operativ evne med de nye kampflyene. Dette er i henhold til tidligere planer og vedtak. Etter oppnåelse av første operative evne (IOC) med F-35, vil luftromsovervåking og suverenitetshevdelse bli ivaretatt i henhold til operativ ambisjon med en kombinasjon av F-35 og F-16.

Stortinget har så langt gitt bestillingsfullmakt til å anskaffe 46 F-35 kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Flyene er satt i bestilling gjennom det flernasjonale partnerskapet. I henhold til leveranseplanen vil Norge motta seks fly hvert år fra 2017 til 2024. I samsvar med planene for anskaffelse av nye kampfly, har regjeringen særskilt vurdert anskaffelsen av de siste seks kampflyene med nødvendig tilleggsutstyr. Vurderingen som lå til grunn for Stortingets vedtak i 2012 er bekreftet gjennom en oppdatert antallsanalyse som underbygger behovet for 52 F-35 kampfly. Regjeringen foreslår derfor i denne proposisjonen at Stortinget gir fullmakt til å bestille ytterligere seks F-35 med forventet levering i 2024. Regjeringen legger de beslutninger som allerede er fattet om finansiering av kampflykjøpet med baseløsning til grunn.

For nærmere omtale av kampflyanskaffelsen med baseløsning, vises det til del I, 4. Investeringer og del II, 5. Nærmere omtale av bevilgningene mv., kapittel 1761.

Videreutvikling av IKT-virksomheten i forsvarssektoren

I samsvar med Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) og Innst. 7 S (2017–2018) til Prop. 1 S (2017–2018) gjennomføres det en helhetlig modernisering og omstrukturering av cyber- og IKT-virksomheten i forsvarssektoren. Det er utarbeidet et målbilde med en tilhørende strategi for IKT-virksomheten i sektoren. Siktemålet med denne strategien er å etablere en sektor som samlet sett utnytter IKT effektivt og på en måte som bedre understøtter innovasjon. Det skal samarbeides effektivt med markedet for å få tilgang til ny teknologi raskt og sikkert, og der myndighet og ansvar er tydelig delegert til etatene, innenfor rammen av en helhetlig styringsmodell. Arbeidet for å ivareta denne målsettingen, tas nå videre i departementet, i samarbeid med etatene.

Videreutvikling av cybervirksomheten i Forsvaret

Stortinget ble gjennom Prop. 60 S (2018–2019) «Investeringar i Forsvaret og andre saker» orientert om hvordan Forsvarsdepartementet vil øke Forsvarets evne til å håndtere cyberdomenet i militære operasjoner. Dagens organisering på dette fagområdet videreføres. Ansvaret for nettverksbaserte etterretningsoperasjoner og offensive cyberoperasjoner ligger hos Etterretningstjenesten. I militære operasjoner koordinerer Etterretningstjenesten aktiviteten med Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Cyberforsvaret har ansvar for å gjennomføre defensive cyberoperasjoner, og Etterretningstjenesten koordinerer mellom offensive og defensive cyberoperasjoner.

I 2020 vil regjeringen blant annet videreutvikle Etterretningstjenestens evne til å håndtere trusler før hendelser inntreffer. Samarbeidet og koordineringen mellom ovennevnte aktører i militære cyberoperasjoner skal styrkes, med utgangspunkt i et militært cyberoperasjonssenter i Etterretningstjenesten. Evnen og kompetansen til offensive cyberoperasjoner skal videreutvikles.

Økonomiske rammer og forutsetninger – en bærekraftig forsvarssektor

Langtidsplanen for perioden 2017–2020 utgjør en betydelig satsing på Forsvaret, og legger til rette for en økning av ambisjonsnivået for forsvarssektoren, tilpasset den sikkerhetspolitiske utviklingen. Langtidsplanen legger til rette for en bedre balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. Den langsiktige bærekraften i forsvarsøkonomien avhenger av at den planlagte opptrappingen av forsvarsrammen i årene fremover opprettholdes. Langsiktighet og forutsigbarhet om de økonomiske rammebetingelsene er nødvendige premisser for gjennomføringen av langtidsplanen, og perspektivet i forsvarsplanleggingen strekker seg med nødvendighet langt ut over 2020.

Det er vesentlig at virksomhetene i sektoren evner å frigjøre ressurser som forutsatt. Gjennom en organisasjon som er bedre tilpasset Forsvarets oppgaver og aktivitet, tilpasning av basestrukturen og betydelige effektiviseringstiltak skal det frigjøres ressurser som omdisponeres til høyere prioriterte formål i langtidsplanen.

Regjeringen har lagt til grunn en betydelig og gradvis økonomisk styrking av forsvarsbudsjettet gjennom hele planperioden, og i tråd med forutsetningene i langtidsplanen fortsetter opptrappingen av forsvarsrammen også i 2020.

Regjeringen har i perioden i tillegg prioritert Forsvaret gjennom betydelige bevilgningsøkninger til forseringen av anskaffelsen av nye kystvaktfartøyer, finansieringen av Stortingets beslutninger om økt ambisjon for landmakten, jf. Stortingets behandling av Innst. 50 (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018) og merutgifter til berging av fregatten KNM Helge Ingstad og påfølgende tiltak for å redusere de negative operative virkningene av tapet av fartøyet.

En omfattende modernisering av Forsvaret startet opp fra 2018, og er økende fra 2019, med stigende utbetalinger til investeringer i strategiske kapasiteter, blant annet knyttet til nye maritime patruljefly, nye ubåter og nytt artilleri og luftvern til Hæren. Leveransene av disse kapasitetene skjer etter 2020. Anskaffelsen av tre nye kystvaktfartøyer er forsert og finansiert tidligere enn langtidsplanen la til grunn, og utgiftene reduseres dermed betydelig fra 2020. Anskaffelsen av nye F-35 kampfly fortsetter som planlagt gjennom hele planperioden. Den midlertidige tilleggsfinansieringen til nye kampfly var på sitt høyeste nivå i 2017 og i 2018, for så å reduseres gradvis og avsluttes etter 2023. Den foreslåtte midlertidige styrkingen av budsjettet til kampflyanskaffelsen og utviklingen av Joint Strike Missile (JSM) er på om lag 4,2 mrd. kroner i 2020, og samlet på om lag 19 mrd. kroner i perioden 2017–2020.

Forbedring og effektivisering

Kontinuerlig forbedring og effektivisering er et krav til forsvarssektoren på lik linje med andre deler av offentlig sektor. Best mulig utnyttelse av fellesskapets ressurser er en viktig del av forsvarssektorens samfunnsansvar. Samtidig er en styrket innsats for å realisere både kvalitative og kvantitative gevinster i hele sektoren et viktig bidrag for å kunne realisere en bærekraftig og kostnadseffektiv forsvarsstruktur. Basert på interne og eksterne analyser er tiltak identifisert, iverksatt og planlagt innenfor flere områder i sektoren.

Gjennom identifiserte tiltak skal virksomhetene i forsvarssektoren sammen frigjøre betydelige midler knyttet til forbedrings- og effektiviseringstiltak i perioden 2017–2020, i tillegg til en rekke kvalitative gevinster. De frigjorte midlene skal både muliggjøre intern omprioritering av midler til oppfølging av langtidsplanen og gi nødvendig inndekning for avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Personell og kompetanse

Forsvarssektoren har i denne planperioden igangsatt sentrale personellpolitiske reformer, som ordningen for militært tilsatte, endringer i utdanningssystemet og den videre utviklingen av allmenn verneplikt og førstegangstjenesten. Arbeidet med disse reformene fortsetter i 2020. Samtidig omdisponeres personellressursene i tråd med de organisatoriske endringene og strategiske føringene som følger av Stortingets vedtak knyttet til langtidsplanen. Rettidig gjennomføring av reformene innenfor personell- og kompetanseområdet er avgjørende for å realisere målsettingene i langtidsplanen. Forskning og utvikling på personellområdet skal bidra til kunnskapsbasert utvikling.

Kompetansereformen i forsvarssektoren er en langsiktig reform som videreføres, basert på Stortingets behandling av Innst. 384 S (2012–2013) til Meld. St. 14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid». Allmenn verneplikt ble innført ved Stortingets behandling av Innst. 18 L (2014–2015) til Prop. 122 L (2013–2014) «Endringer i vernepliktsloven og heimevernloven», og ga kvinner og menn like rettigheter og plikter til å verne om nasjonens og alliertes interesser, verdier og territorier. Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst. 335 L (2014–2015) og Innst. 336 S (2014–2015) til Prop. 111 LS (2014–2015) «Ordningen for militært tilsatte og endringer i forsvarsloven m.m.» innførte ordningen for militært tilsatte. Disse reformene har som hovedmålsetting å gjøre sektoren til en mer moderne kompetanseorganisasjon, og bidra til økt operativ evne og beredskap.

Regjeringen følger opp Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018), hvor det legges opp til vesentlige endringer i anvendelsen av allmenn verneplikt og innretningen på førstegangstjenesten i Hæren. Forsvarsdepartementet vil i forbindelse med ny langtidsplan vurdere hvorvidt det bør gjøres tilsvarende endringer i øvrige deler av Forsvaret.

Målrettede personelltiltak gjennomføres på en slik måte at viktig kompetanse beholdes i sektoren. For ytterligere å tilrettelegge for en personellstruktur tilpasset Forsvarets behov, vil det i det videre arbeidet bli lagt vekt på omskolering, kompetanseheving og omstilling av personell, sammen med nytilsetting. Den operative delen av strukturen skal styrkes, og ledelse, støtte og administrasjon skal reduseres.

Store krigsskolekull mot slutten av den kalde krigen medfører at Forsvaret i dag har en skjev aldersstruktur, med et stort antall militært tilsatte i aldersgruppen over 50 år. Dette gjenspeiler seg også i gradsstrukturen med uforholdsmessig mange offiserer på de midlere og høyere gradsnivåene. Denne aldersbølgen er både en utfordring og en mulighet. En utfordring fordi det medfører et omfattende kompetansetap de nærmeste årene. En mulighet fordi det legger til rette for å vri kompetansebeholdningen fra stab- og støttevirksomhet til operativ virksomhet og bringe alders- og gradsstrukturen i balanse. Dette er reflektert i langtidsplanen. Innføring av militærordningen vil bidra til en mer hensiktsmessig personellstruktur over tid. Hensiktsmessig bruk av sivil kompetanse i stillinger der militær kompetanse ikke er påkrevet, vil også bidra til å dekke sektorens kompetansebehov.

Forsvarsdepartementet vil i det videre arbeidet se etter områder som egner seg for sektorfelles løsninger på personellområdet og utforme mulige tiltak. Målet er ytterligere økt kvalitet, mer effektiv drift av virksomhetene og økt samhandling mellom virksomhetene.

Implementering av ordningen for militært tilsatte, som startet i 2016, fortsetter. Sentralt i denne ordningen er innføring av to kategorier for militært tilsatte: et spesialistkorps som består av befal, grenaderer og konstabler, og som forkortet omtales som OR (other ranks), samt offiserer, som forkortet omtales som OF (officers). Målet er at ordningen skal legge til rette for en balansert personellstruktur, styrke kontinuiteten og den erfaringsbaserte kompetansen på lavere nivåer i Forsvaret. Dette er vesentlig for å styrke Forsvarets operative evne.

Arbeidet med utdanningsreformen i Forsvaret fortsetter. Utdanningen skal tilpasses rolle og funksjon til de to kategoriene militært tilsatte: offiserer og spesialister. Målet er å legge til rette for helhetlig styring, kvalitet i utdanningen og samtidig redusere utgifter. Forsvarets utdanning skal være relevant og fokusere på militær kjernekompetanse.

Forsvaret har som mål å rekruttere de best egnede og de mest motiverte til førstegangstjenesten. Seleksjon av personell skal bygge på prinsippet om like rettigheter og muligheter, og viktigheten av å rekruttere den beste kompetansen fra et bredt mangfold. Det skal tilstrebes å ha et representativt utvalg både med hensyn til geografi og kompetanse blant dem som rekrutteres til førstegangstjeneste. Det er viktig at muligheter og plikter i Forsvaret oppfattes å være like for alle borgere, uavhengig av bakgrunn. Førstegangstjenesten utgjør rekrutteringsgrunnlaget for videre tjeneste og utdanning i Forsvaret. For å ivareta Heimevernets behov for lokal forankring, arbeides det samtidig målrettet med rekruttering fra de minst befolkede områdene av landet, og særlig i Nord-Norge, jf. Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018).

Forsvaret har iverksatt en rekke tiltak for å legge til rette for økt kvinneandel, og har fokus på at alle forhold knyttet til gjennomføring av førstegangstjenesten skal være likeverdige for kvinner og menn. I tråd med regjeringens handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet (2019–2022), er økt kvinneandel til operative stillinger, styrkebidrag og lederstillinger satsingsområder. Videre er det satt en målsetting om minimum 30 pst. av begge kjønn ved befals- og krigsskoleutdanningen i Forsvaret. Etter at resultatene ble kjent fra en undersøkelse i 2018 for å kartlegge omfanget av ulike typer mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret, har Forsvaret utarbeidet en rekke tiltak for forebygge slik adferd. Tiltakene iverksettes fortløpende.

Anerkjennelse og ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandstjeneste for Norge er et samfunnsansvar. Regjeringen vil arbeide videre med tiltak for veteraner i tråd med endrede behov, og vil fortsatt vektlegge forskning, kompetanseutvikling og koordinering på veteranområdet mellom tjenesteytende sektorer. Regjeringen planlegger i 2020 å legge frem en melding til Stortinget om anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av personell før, under og etter deltakelse i internasjonale operasjoner.

Forsvarsdepartementet har nedsatt et eksternt utvalg som skal gi råd om hvordan Forsvaret kan forbedre evnen til å rekruttere, beholde, utvikle og avvikle kompetanse, herunder å bidra til et nødvendig kompetansemangfold. Forsvaret skal i større grad dra nytte av lærdommer fra privat næringsliv og andre statlige virksomheter. Dette speiles i sammensetningen av utvalget som leverer sin anbefaling våren 2020.

Status etter tredje år i planperioden (prognose for 2019)

De betydelige styrkingene i langtidsplanen startet i 2017, og har allerede de to første årene i langtidsplanen gitt økt tilgjengelighet på Forsvarets materiell. Den økonomiske planrammen legger til rette for en gradvis økning av ambisjonsnivået for forsvarssektoren. Omfattende vedlikehold og innkjøp av reservedeler og beredskapsbeholdninger har gitt god effekt i 2017 og 2018, og utviklingen fortsetter i 2019. Gradvis øker Forsvarets operative evne og beredskapen blir bedre. Etterhvert som tiltakene gir effekt økes også leveransekravene.

Tilgjengeligheten på Sjøforsvarets fartøyer har økt grunnet bedre teknisk status på fartøyene og styrket reservedelsbeholdning. Dette er et resultat av en ettårig bevilgningsøkning i 2016 på 301,5 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold av Sjøforsvarets fartøyer, samt en betydelig satsing på vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger i de tre første årene i planperioden. Innsatsen for å få på plass grunnmuren ved å etablere et bærekraftig nivå på vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger fortsetter i resten av planperioden. Vedlikeholdsøvelsene Powerful Maintenance, som ledes av Forsvarets logistikkorganisasjon, med støtte fra Hæren og Heimevernet, er eksempler på kraftsamling for å gjøre store mengder av materiell lagret for krise og krig beredskapsklart i løpet av noen uker.

I tillegg ble det også fra 2017 prioritert økt aktivitet for utvalgte enheter i Forsvaret. I 2018 og 2019 er denne satsingen videreført og ambisjonene økt ytterligere. Mer trening og øving for Forsvarets avdelinger er et viktig bidrag for å kunne redusere klartidene. De styrkene som Forsvaret rår over skal være godt trent og øvd med tilgjengelig materiell for å kunne ivareta de oppgavene de er satt til.

I 2018 og 2019 økte også utbetalingene betydelig til igangsatte investeringer for å fornye eksisterende, samt etablering av nye, strategiske kapasiteter i samsvar med langtidsplanen. Flere store og mange små investeringer er nå godt i gang, noe alle forsvarsgrener og felleskapasiteter vil nyte godt av i årene som kommer. Nye maritime patruljefly, nye ubåter, nytt artilleri, og kampluftvern til Hæren, samt nye våpen, øvrig utstyr og bekledning til Heimevernet bidrar til å øke forsvarsevnen.

Et nytt jegerkompani ved Garnisonen i Sør-Varanger er under etablering. De første 15 nye kampflyene har landet på norsk jord, og etableringen av Ørland som vår hovedbase for kampflyene pågår med full kraft. Klargjøring av Evenes som base for de nye maritime patruljeflyene, og som fremskutt base for nye kampfly, er godt i gang.

Utdanningsreformen startet opp ved at krigsskolene og høyskolene i Forsvaret styringsmessig ble underlagt Forsvarets høgskole fra 1. august 2017, og er godt i gang og følger planen. Ny militær ordning er innført og arbeidet med å etablere en endret personellstruktur er i gang.

Over halvveis inn i det tredje året i gjennomføringsperioden er det ikke vesentlige avvik sammenliknet med planen for å nå de strategiske målene for planperioden, selv om det fortsatt er betydelig risiko knyttet til ressursfrigjøring. Det er krevende å nå de ambisiøse kravene til ressursfrigjøringen, og det er iverksatt risikoreduserende tiltak. Det høye aktivitetskravet som er satt for Forsvarets enheter forventes oppnådd med kun mindre avvik. Avvikene er i hovedsak knyttet til innføringen av nye helikoptre og tekniske utfordringer på aldrende P-3 maritime patruljefly.

En best mulig overgang fra nåværende maritime patruljefly, P-3, til de nye P-8 maritime patruljeflyene, er nødvendig for fortsatt å bidra til maritim situasjonsforståelse for Norge og allierte. Overgangen til ny flytype og etableringen av Evenes flystasjon som ny hovedbase for maritime patruljefly gjennomføres med bred deltakelse fra alle berørte etater. Det å legge til rette for god personelltilgjengelighet og operative leveranser vil være utfordrende i en overgangsfase, og det jobbes derfor blant alle involverte med å finne best mulige løsninger. Noe lavere tilgjengelighet i overgangsperioden kan imidlertid forventes.

Forliset til KNM Helge Ingstad reduserte den sjøgående, militære kapasiteten vesentlig. Regjeringen besluttet raskt at denne kapasiteten skal gjenopprettes, og dette vil bli gjort helhetlig, innenfor rammen av ny langtidsplan. Forsvaret har gjennomført midlertidige tiltak på de operative fregattene for å ivareta fartøyenes vanntette integritet og sikre fartøyenes sjødyktighet. Det er videre igangsatt arbeid som vil gi permanent utbedring av årsaken til de sikkerhetskritiske forholdene. I tillegg legger Forsvaret opp til å opprettholde det totale antall seilingsdøgn ved å øke aktiviteten med de øvrige fregattene. For å redusere de operative konsekvensene på kort sikt, besluttet regjeringen raskt tre andre tiltak. De to første tiltakene er å erstatte reservedelssatsen for internasjonale operasjoner samt våpenbeholdningen, som gikk tapt sammen med fartøyet. Det tredje tiltaket er at KNM Maud forberedes for å seile med to besetninger for å gi økt utholdenhet til de øvrige overflatefartøyene.

Forsvarssektoren betaler en betydelig del av investeringsutgiftene i fremmed valuta, særlig i amerikanske dollar og euro, og er dermed sensitiv for svingninger i valutamarkedet. Dagens høye dollar- og eurokurs gir økte utgifter sammenliknet med forutsetningene som lå til grunn ved inngangen til gjeldende langtidsplan. Drivstoffutgiftene, spesielt for Sjøforsvaret og Luftforsvaret, er også sensitive for svingninger i markedet, og prognosene peker i retning av økte utgifter i 2019 sammenliknet med planforutsetningene.

Ny langtidsplan for forsvarssektoren

Forsvarssektorens langtidsplaner er et virkemiddel for å sikre en langsiktig, balansert og bærekraftig utvikling av Forsvaret og forsvarssektoren som helhet. Langtidsplanene angir og forankrer hovedlinjer for sektorens utvikling, inkludert sikkerhets- og forsvarspolitiske mål, Forsvarets oppgaver og ambisjonsnivå, samt tilhørende økonomiske og strukturelle rammer.

Gjeldende langtidsplan Prop. 151. S (2015–2016), inkludert Prop. 2 S (2017–2018), og Stortingets behandling av disse, har et langsiktig perspektiv. Flere forhold gjør det imidlertid nødvendig med en kontinuerlig utvikling av forsvarssektoren. Det er nødvendig å vurdere hvordan endringer i rammefaktorer, som utviklingen i trusselbildet og blant våre allierte, teknologiske drivere og økonomiske forutsetninger, henger sammen med forsvarspolitiske ambisjoner og muligheter for videre utvikling av sektoren.

Gjennom å utarbeide en ny langtidsplan, som bygger videre på regjeringens strategiske valg og prioriteringer i inneværende plan, sikrer vi at forsvarssektoren er best mulig rustet for å løse sine oppdrag også i fremtiden.

I arbeidet med ny langtidsplan er det gjennomført et omfattende grunnlagsarbeid med en gjennomgang av de sentrale utviklingstrekkene og hvilke muligheter og utfordringer disse gir. Grunnlagsarbeidene inkluderer et forskningsbasert innspill fra FFI, som beskriver ulike konseptuelle retninger for videreutviklingen av Forsvaret.

Forsvarssjefens fagmilitære råd er et sentralt innspill til arbeidet med ny langtidsplan.

Hovedtemaene som vurderes i arbeidet med ny langtidsplan er økt robusthet og reaksjonsevne, et alliansetilpasset forsvar, videreutvikling av det sivil-militære samarbeidet, anvendelse av ny teknologi, økt effekt av bilateralt og flernasjonalt samarbeid, økt kostnadseffektivitet og fleksible bemanningskonsepter, i tillegg til ytterligere forbedring og effektivisering av forsvarssektoren.

Regjeringen tar sikte på å legge frem langtidsplanen for Stortinget våren 2020.

1.3 Hovedprioriteringer og økonomiske rammer for 2020

Regjeringens budsjettforslag for 2020 legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 60 977,4 mill. kroner og en inntektsramme på 6 151,6 mill. kroner. Hovedstørrelsene i budsjettforslaget sammenliknet med saldert budsjett for 2019 er angitt i tabellen under:

Den nominelle økningen av forsvarsbudsjettet er på 2 113,9 mill. kroner (3,6 pst.) sammenliknet med saldert budsjett for 2019. Regjeringens forslag til bevilgningsramme for forsvarssektoren er, korrigert for pris- og lønnskompensasjon og andre tekniske endringer, økt med 1 120,0 mill. kroner (1,9 pst.). I nominell endring inngår kravet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med reduksjon på 191,6 mill. kroner.

Den reelle økningen til forsvarssektoren er imidlertid vesentlig høyere, og dette skyldes blant annet at utgiftene til kampflyanskaffelsen og merutgiftene til forsert anskaffelse av ny kystvaktfartøyer er betydelig redusert fra 2020. I tillegg er utgiftene til Nasjonal sikkerhetsmyndighet overført til Justis- og beredskapsdepartementet. Dette utgjør til sammen om lag 1,95 mrd. kroner.

Den foreslåtte opptrappingen fra 2019 til 2020, som er direkte knyttet til langtidsplanen (LTP), utgjør samlet 2 409,8 mill. kroner. En stor andel av LTP-opptrappingen i 2020 går til økte investeringer i nytt materiell. En omfattende modernisering av strategiske kapasiteter startet opp i 2018, og er økende i 2019 og 2020, med ytterligere utbetalinger til investeringer i strategiske kapasiteter, blant annet knyttet til nye maritime patruljefly, nye ubåter og nytt artilleri til Hæren. Opptrappingen i 2020 bidrar videre blant annet til etablering og drift av jegerkompaniet ved Garnisonen i Sør-Varanger, etablering av kampluftvern i Hæren, styrking av materielldriften i Hæren, økt aktivitet ved innfasing av nye F-35 kampfly og NH90-helikoptre og videre styrking av Etterretningstjenesten. Det er også tatt høyde for erfart kostnadsvekst og omstillingsutgifter i Forsvaret. I tillegg fortsetter arbeidet med grunnsikring av forsvarssektorens skjermingsverdige objekter for å møte kravene i sikkerhetsloven.

Ut over den økonomiske styrkingen til oppfølging av LTP foreslår regjeringen en ytterligere økning av forsvarsrammen med 17,2 mill. kroner i 2020 knyttet til Stortingets beslutninger om å øke ambisjonen for landmakten, jf. Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018). Økningen i 2020 er knyttet til delt lokalisering av Bell 412 helikoptrene. Regjeringen foreslår videre 105,0 mill. kroner til midlertidige tiltak for å redusere de negative, operative konsekvensene etter forliset med KNM Helge Ingstad.

I tillegg til regjeringens forslag om vesentlig økte bevilgninger, bidrar forsvarssektoren selv gjennom sitt forbedrings- og effektiviseringsarbeid, i stor grad til å legge grunnlaget for en langsiktig og bærekraftig utvikling av forsvarsstrukturen med reell balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi.

Tabell 1.2 viser regjeringens oppfølging av de økonomiske forutsetningene i LTP frem mot 2020, gitt budsjettforslaget for 2020.

Del én av tabellen viser årlig opptrapping knyttet til LTP-formål, samt årlig midlertidig tilleggsfinansiering av nye F-35 kampfly med tilhørende baseløsning og midlertidig tilleggsfinansiering av Joint Strike Missile (JSM). Sammenholdt med forsvarsbudsjettet for 2016 har regjeringen som varslet fulgt opp med en gradvis og ikke-lineær økning av forsvarsrammen i planperioden.

Del to av tabellen viser status og planlagt nivå for intern omprioritering av midler til LTP-tiltak, hensyntatt avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

For perioden 2017 til 2020 oppdateres tabellen årlig i forbindelse med fremleggelsen av Prop. 1 S.

Omregnet til 2020-kroneverdi er målet i gjeldende langtidsplan, jf. Prop. 151 S (2015–2016), isolert sett, et bevilgningsnivå i 2020 som er over 8 mrd. kroner høyere enn budsjettbanen som lå til grunn i 2016. Regjeringen har nådd dette ambisiøse målet gjennom LTP-styrkinger på om lag 8,2 mrd. kroner i perioden 2017–2020. I denne perioden har Forsvaret hatt betydelige merutgifter, blant annet knyttet til valuta, drivstoff, tiltak etter havariet av fregatten KNM Helge Ingstad og økt alliert trening og øving i Norge. Merutgiftene har i stor grad blitt håndtert gjennom omdisponeringer innenfor gjeldende rammer for forsvarssektorens samlede budsjett. Det har imidlertid vært nødvendig å forskyve enkelte elementer i LTP knyttet til innhenting av etterslepet av vedlikehold og reservedeler.

Stortinget har besluttet å øke ambisjonen for landmakten, jf. Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018) og Innst. 7 S (2018–2019) til Prop. 1 S (2018–2019). Merutgiftene til landmaktforliket er finansiert ut over økningen til LTP-opptrappingsplanen. De varige merutgiftene til Hæren og Heimevernet ble i sin helhet tilført fra 2019-budsjettet. Merutgiftene til delt helikopterløsning mellom Bardufoss og Rygge øker i 2020, og i budsjettforslaget for 2020 er det foreslått en økning på 17,2 mill. kroner.

Regjeringen har, sammenholdt med opprinnelig tidsplan i LTP, også forsert anskaffelsen av tre nye kystvaktfartøyer. Forseringen innebar merutgifter i 2018 og 2019, og innebærer tilsvarende reduksjoner i 2020 og 2021.

Kravene til frigjøring av ressurser i gjeldende LTP var ved inngangen til perioden vurdert å være ambisiøse men realistiske, og for forbedring og effektivisering betydelig høyere enn i foregående perioder. Status så langt i perioden viser at forsvarssektoren vil frigjøre om lag 2,2 mrd. kroner, noe som tilsvarer en måloppnåelse på rundt 85 pst. Avviket fra opprinnelig plan skyldes blant annet noe endrede forutsetninger, samt forskyvninger av enkelte tiltak. Det arbeides aktivt videre med ressursfrigjøring i sektoren.

Den foreslåtte økningen i 2020 som er direkte knyttet til oppfølging av LTP, og til økt ambisjon for landmakten, fordeler seg på de ulike budsjettkapitlene som vist i tabell 1.3 og 1.4 under:

De økte bevilgningene som fremgår av tabell 1.3 over innbefatter de flerårige konsekvensene av forliket på Stortinget om LTP med Arbeiderpartiet og budsjettavtalen for 2017 med de daværende samarbeidspartiene, jf. Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 (2015–2016) og Innst. 7 S (2016–2017) til Prop. 1 S (2016–2017).

For nærmere omtale vises det til egne tabeller og omtaler under respektive budsjettkapitler i del II, 5. Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv.

Ut over styrkingene listet i tabell 1.3 og 1.4 over, som er direkte knyttet til oppfølging av LTP og Stortingets beslutning om ambisjonsøkning for landmakten, foreslår regjeringen 105,0 mill. kroner til midlertidige tiltak etter forliset med KNM Helge Ingstad, samt inntektsøkninger med tilsvarende utgiftsøkninger på 244,8 mill. kroner. Inntektsøkningene skyldes i hovedsak økt internfakturering mellom etatene i forsvarssektoren og en økning i fellesfinansiert andel av NATOs fellesfinansierte investeringer i Norge.

Regjeringen foreslår videre omdisponeringer innenfor forsvarsrammen, som bygger ytterligere opp under prioriteringene i LTP.

Regjeringens budsjettforslag legger godt til rette for å særlig prioritere følgende områder i 2020:

• Regjeringen fortsetter det viktige arbeidet med å bygge grunnmuren som Forsvarets operative evne bygger på. Den betydelige bevilgningsøkningen de tre seneste årene har allerede gitt bedring i driftssituasjonen i forsvarsgrenene, Heimevernet, Forsvarets logistikkorganisasjon og Cyberforsvaret, og bidrar til økt tilgjengelighet og utholdenhet i Forsvaret. Regjeringen følger med dette opp den flerårige forpliktelsen til å etablere et bærekraftig vedlikeholdsnivå innen utgangen av 2020.

• Regjeringen fortsetter satsingen på reduserte klartider, økt bemanning av utvalgte operative kapasiteter og et høyere aktivitetsnivå. Dette representerer en forsvarspolitisk ambisjonsøkning, og stadfester at regjeringen har forpliktet seg til en flerårig innsats for å etablere et relevant og bærekraftig forsvar i langsiktig og reell balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi.

• Gjennom forslag om en markant bevilgningsøkning, ønsker regjeringen å fortsette moderniseringen av Forsvaret for fremtiden, i tråd med faseinndelingen som LTP bygger på. Regjeringen foreslår å avsette betydelige midler til blant annet nye ubåter, nye maritime patruljefly, flernasjonalt satellittsamarbeid, informasjonsinfrastruktur, nytt artillerisystem til Hæren og videreutvikling av Naval Strike Missile. Den forserte anskaffelsen av tre nye kystvaktfartøyer, som bygges i Norge, og kampluftvernet til Hæren, fortsetter.

• For å legge til rette for innfasing av den vedtatte strukturen i Hæren, legger regjeringen i 2020 opp til å styrke driften av Hæren. Videre foreslår regjeringen å styrke forsyningsberedskapen i Hæren. I dette ligger også innkjøp av ytterligere reservedeler til Leopard stridsvogn, som vil bidra til at flere av vognene kan holdes operative. Tiltakene vil bidra til å bedre Hærens beredskap i nordområdene.

• Det høye øvingsnivået til hele områdestrukturen i Heimevernet videreføres, og investeringen i moderne bekledning og utrustning, som inkluderer moderne våpen, til den enkelte soldat, fortsetter.

• Oppbyggingen av flere besetninger til Marinens fartøyer fortsetter i 2020, og aktiviteten økes gjennom flere seilingsdøgn for fregattene og ubåtene. En ubåt vil fortsatt være fast stasjonert ved Ramsund orlogsstasjon. Aktiviteten i Nord-Norge vil øke. Flere NH90-helikoptre i endelig versjon vil innfases og settes i drift, noe som gradvis vil gi en bedret operativ evne for Kystvakten og Marinen. I tillegg vil regjeringen etablere en åttende besetning i Ytre kystvakt for å gjøre Kystvakten mer robust, og således bidra til å opprettholde det høye antallet seilingsdøgn.

• For å redusere de operative konsekvensene som følger av tapet av KNM Helge Ingstad har regjeringen besluttet at KNM Maud skal bemannes med dobbel besetning og etter hvert øke antall seilingsdøgn. Dette vil gi de øvrige overflatefartøyene mulighet til å oppholde seg lenger i et operasjonsområde. I tillegg seiler de øvrige fregattene mer slik at samlet antall seilingsdøgn opprettholdes. Videre har regjeringen iverksatt anskaffelse av erstatning av både reservedels- og ammunisjonsbeholdningen som gikk tapt.

• Driftsbudsjettet til Luftforsvaret styrkes ytterligere for å legge til rette for utfasing av F-16 og innfasing og drift av F-35 og NH90. Dette innebærer både økt bemanning og aktivitet, samt et varig høyere og mer bærekraftig nivå til drift og vedlikehold av materiell. Videre legger regjeringen opp til økt øvingsaktivitet for luftvernavdelingene.

• I 2020 vil Norge motta ytterligere seks F-35 kampfly, og arbeidet med oppbygging mot full operativ evne innen utgangen av 2025 videreføres, herunder eiendoms-, bygge- og anleggsvirksomhet på kampflybasen på Ørland og fremskutt base på Evenes. Satsingen på nye kampfly med baseløsning vil gi en betydelig styrking av forsvarsevnen.

• Regjeringen vil i tråd med LTP fortsette styrkingen av Etterretningstjenesten for å ytterligere øke kapasitet, kompetanse og relevans innenfor tjenestens ansvarsområde. Styrkingen bidrar til en teknologisk og kapasitetsmessig modernisering av tjenesten.

• Regjeringen prioriterer nordområdene. I tillegg til økt trening og seiling i nord økes den landmilitære kapasiteten og fotavtrykket i Finnmark gjennom etablering og drift av det nye jegerkompaniet ved Garnisonen i Sør-Varanger. Videre oppbemannes Artilleribataljonen i Brigade Nord for etablering av kampluftvern i Hæren, og oppbyggingen av en manøverenhet på Porsangmoen fortsetter som første del i etableringen av Kavaleribataljonen.

• Norge vil aktivt bidra til internasjonal innsats også i 2020, med hovedvekt på de norske bidragene i kampen mot terror i Irak og Afghanistan. Videre vil regjeringen opprettholde internasjonal innsats for å bidra til NATOs kollektive forsvar gjennom deltakelse i NATOs forsterkede nærvær i Øst-Europa og innmeldinger til NATOs beredskapsstyrker, samt NATOs beredskapsinitiativ.

• Avsetningen til eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter øker i tråd med de store strategiske materiellanskaffelsene. I tillegg til de store prosjektene på Ørland og Evenes er det blant annet avsatt investeringsmidler for å ivareta permanente fasiliteter for Luftforsvarets skolevirksomhet på Værnes og til den videre oppbyggingen av jegerkompaniet i Sør-Varanger.

• Objektsikkerhet er et prioritert område i LTP. Regjeringen foreslår å videreføre øremerkede midler til grunnsikring av forsvarssektorens skjermingsverdige objekter for å møte kravene i sikkerhetsloven. Arbeidet forseres så langt det lar seg gjøre innenfor gjeldende lover og regler knyttet til anskaffelser og tilgjengelige leverandører.

Personell og kompetanse

Personellomstilling er et viktig tiltak for å realisere regjeringens målsetting om økt operativ evne. Forsvaret skal i 2020 videreføre arbeidet med å tilpasse personellstrukturen for å sikre riktig kompetanse til rett tid, omprioritere stillinger fra ledelse, støtte og administrasjon til operativ virksomhet, samt effektivisere virksomheten for å frigjøre midler til investeringer i nytt materiell og økt operativ evne. De konkrete tiltakene for endringer i personellstrukturen er en forutsetning for finansiering av langtidsplanen, og en nødvendig justering av Forsvarets personell- og kompetansestruktur for en mer fremtidsrettet og bærekraftig bemanning.

Implementering av ordningen for militært tilsatte vil fortsette i 2020. Det samme gjelder implementering av vedtatte endringer i utdanningssystemet, herunder oppstart av ny befalsutdanning innenfor rammen av Forsvarets høgskole.

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal utrede hvordan Forsvaret kan videreutvikle evnen til å rekruttere de beste og utvikle, anvende og avvikle kompetanse. Utvalget skal blant annet foreslå tiltak til hvordan Forsvaret kan samarbeide med offentlige og private aktører for å sikre tilgang på nødvendig kompetanse.

Antallet vernepliktige som gjennomfører førstegangstjeneste videreføres i 2020 på om lag samme nivå som i 2019. I 2020 fortsetter nødvendig tilrettelegging for allmenn verneplikt, særlig når det gjelder tilpasning av kaserner og tilgang på personlig bekledning og utstyr.

Forsvaret skal i større grad benytte reservister der det kan bidra til økt tilgjengelighet, robusthet eller utholdenhet. Forsvaret har fått i oppdrag å videreutvikle et personellkonsept basert på flere og mer aktiv bruk av reservister for å styrke den operative evnen i krise og væpnet konflikt.

Veteranområdet har fortsatt høy prioritet. Regjeringen vil legge frem en melding til Stortinget i løpet av 2020 om anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av personell før, under og etter deltakelse i internasjonale operasjoner.

Forbedring og effektivisering

Det er en målsetting å skape en forsvarssektor som stadig evner å fornye og forbedre seg, og som optimaliserer ressursbruken for å sikre best mulig forsvarsevne for tildelte ressurser. Det er i langtidsplanen for forsvarssektoren 2017–2020 lagt til grunn konkrete forbedrings- og effektiviseringstiltak for i underkant 1,8 mrd. 2017-kroner for sektoren samlet. Samtidig må det tas høyde for at endrede forutsetninger, innenfor enkelte rammebetingelser, kan gi innvirkning på ressursfrigjøringen mot slutten av perioden. Arbeidet med de pågående tiltakene fortsetter i 2020 og det søkes samtidig etter nye tiltak.

Det største effektiviseringstiltaket i gjeldende langtidsplan er utdanningsreformen, og den fortsetter også i 2020. Utdanningsreformen er en struktur- og kvalitetsreform i tråd med utviklingen i sivil universitets- og høyskolesektor. Hensikten er å skape bedre forutsetninger for kvalitet i utdanningen og samtidig frigjøre ressurser til operativ virksomhet, blant annet ved å redusere eller fjerne overlappende ledelseselementer, støttefunksjoner og kompetansemiljøer. Reformen er knyttet til ordning for militært tilsatte, og tilpasser utdanningssystemet til begge personellkategorier: offiserer og spesialister. Endringene i Forsvarets utdanningssystem understøtter Forsvarets behov for riktig kompetanse til rett tid også i fremtiden. Et gevinstuttak på om lag 560 mill. 2017-kroner gjennom kvalitative og kvantitative tiltak med varig effekt skal være realisert innen utgangen av 2020.

1.4 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodningsvedtak under Forsvarsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2018–2019 og alle vedtak fra tidligere stortingssesjoner hvor rapporteringen ikke ble varslet avsluttet i Prop. 1 S (2018–2019), samt de vedtakene som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 291 S (2018–2019) mente ikke var utkvittert. I enkelte tilfeller er oppfølgingen av vedtakene mer omfattende beskrevet under andre områder i proposisjonen. Det er i disse tilfellene en henvisning til hvor denne teksten finnes. Det er ikke fattet utredningsvedtak for Forsvarsdepartementet i stortingssesjonen 2018–2019.

Til høyre i tabell 1.5 angis det hvorvidt Forsvarsdepartementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes, eller om Forsvarsdepartementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon. Rapporteringen på vedtak som innebærer at regjeringen skal legge frem en konkret sak for Stortinget, for eksempel proposisjon, utredning eller liknende, vil normalt avsluttes først når saken er lagt frem for Stortinget.

Forsvarsdepartementet viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 291 S (2018–2019) har understreket at det i enkelte tilfeller er nødvendig å fremme forslag om at anmodningsvedtaket oppheves før rapporteringen kan avsluttes. Departementet har i tråd med dette fremmet slikt forslag. Det vises til forslagsdelen i denne proposisjonen.

Stortingssesjon 2018–2019

Veteraner – etablering av klageordning

Vedtak nr. 56, 27. november 2018

«Stortinget ber regjeringen etablere en klageordning for veteraner som har deltatt i internasjonale operasjoner etter 2010 og pådratt seg psykiske skader i internasjonale operasjoner. Veteranorganisasjonene involveres i utarbeidelsen av klageordningens innretning. Etablering av en slik klageordning forutsettes å inngå i mandatet til den eksternt ledede arbeidsgruppen nedsatt av Forsvarsdepartementet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag 203 S (2017–2018) «Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å sikre ankerett for veteraner i erstatningssaker om personskader», jf. Innst. 28 S (2018–2019).

Regjeringen har etablert en bredt sammensatt arbeidsgruppe som innen utgangen av 2019 er forventet å fremme forslag til innretning av blant annet klageordning for veteraner som har deltatt i internasjonal operasjoner etter 2010 og pådratt seg psykiske skader. Forsvarsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte våren 2020.

Det vises også til svar på vedtak nr. 57 og til del III, 6. Informasjonssaker.

Veteraner – sikring av klageadgang

Vedtak nr. 57, 27. november 2018

«Stortinget ber regjeringen fremlegge forslag til de nødvendige lov- og forskriftsendringer for å innføre en klagemulighet for avgjørelser om erstatning også for psykiske belastningsskader som følge av tjenestegjøring i internasjonale operasjoner etter 1. januar 2010.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag 220 S (2017–2018) «Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Karin Andersen, Nicholas Wilkinson og Petter Eide om å sikre veteraner i internasjonale operasjoner etter 2010 klageadgang på vedtak i erstatningssaker om psykiske skader som følge av utenlandstjeneste», jf. Innst. 28 S (2018–2019).

Regjeringen har etablert en bredt sammensatt arbeidsgruppe som innen utgangen av 2019 er forventet å fremme forslag til innretning av blant annet klageordning for veteraner som har deltatt i internasjonal operasjoner etter 2010 og pådratt seg psykiske skader. Forsvarsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte våren 2020.

Det vises også til svar på vedtak nr. 56 og til del III, 6. Informasjonssaker.

Fregattulykken – gjennomgang av bergingsarbeidet

Vedtak nr. 501, 7. mai 2019:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en ekstern og uavhengig gjennomgang av bergingsarbeidet etter fregattulykken 8. november 2018. Gjennomgangen skal konkludere med en offentlig tilgjengelig rapport senest seks måneder etter at bergings- og hevingsarbeidet er fullført.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag 203 S (2017–2018) «Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne Marthinsen og Leif Audun Sande om ekstern og uavhengig gjennomgang av bergingsarbeidet etter fregattulykken 8. november 2018», jf. Innst. 28 S (2018–2019).

Regjeringen har fulgt opp vedtaket. Forsvarsdepartementet har engasjert en ekstern part for å foreta en uavhengig gjennomgang av bergingsarbeidet. Resultatet av gjennomgangen skal legges frem i en rapport som skal være offentlig tilgjengelig innen 20. desember 2019.

NH90 – oppfølging og vurdering om alternative helikoptre

Vedtak nr. 502, 7. mai 2019:

«Stortinget ber regjeringen om å holde Stortinget løpende oppdatert om den videre oppfølging av saken, herunder komme tilbake til Stortinget på egnet måte med vurderinger av om alternative helikoptre kan være mer formålstjenlig for deler av Luftforsvarets behov grunnet forventede driftskostnader og flytid.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 3:3 (2018–2019) «Riksrevisjonens undersøkelse av anskaffelsen og innfasingen av maritime helikoptre til Forsvaret (NH90)», jf. Innst. 237 S (2018–2019) til Dokument 3:3 (2018–2019) «Riksrevisjonens undersøkelse av anskaffelsen og innfasingen av maritime helikoptre til Forsvaret (NH90)».

Regjeringen redegjør i omtalen av prosjekt 7660 i del I, 4. Investeringer, om status for anskaffelsen og innfasingen av NH90 i Forsvaret.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i løpet av 2020 med videre oppfølging av vedtaket.

Stortingssesjon 2017–2018

Lån eller leasing av stridsvogner

Vedtak nr. 86, 5. desember 2017:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at landmakten skal ha en moderne stridsvognskapasitet, og ber regjeringen legge frem en sak om lån eller leasing av stridsvogner tilgjengelige fra 2019 for å oppnå en raskest mulig oppgradering av brigadens stridsvognskapasitet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018) «Landmaktproposisjonen».

Regjeringen har fulgt opp vedtaket, jf. Prop. 85 S (2017–2018) og Prop. 1 S (2018–2019) del I, 1. Hovedmål og prioriteringer, om landmaktens videre utvikling. Ved behandlingen av Innst. 291 S (2018–2019) til Meld. St. 12 (2018–2019) 3. juni 2019 viste kontroll- og konstitusjonskomiteen til at det ikke er lagt frem en egen sak om stridsvogner. Komiteen avventer dette før vedtaket kvitteres ut.

Vedtaket anses fulgt opp, jf. egen sak i denne proposisjonens del III, 6. Informasjonssaker. Regjeringen foreslår derfor i romertallsvedtak XII at Stortinget samtykker i at vedtak nr. 86, 5. desember 2017, oppheves.

Helhetlig vurdering av økt oppsetting av 2. bataljon

Vedtak nr. 87, 5. desember 2017:

«Stortinget ber regjeringen innen 1. kvartal 2018 komme tilbake med en kostnadsoversikt for å beholde 2. bataljon oppsatt med minimum én stridsgruppe med ett til to kompanier med støtteelementer på Skjold. Før endelig beslutning om endret sammensetning i 2. bataljon skal kostnadsoversikten foreligge.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018) «Landmaktproposisjonen».

Regjeringen har fulgt opp vedtaket, jf. Prop. 85 S (2017–2018) og Prop. 1 S (2018–2019) del I, 1. Hovedmål og prioriteringer, om landmaktens videre utvikling. Ved behandlingen av Innst. 291 S (2018–2019) til Meld. St. 12 (2018–2019) 3. juni 2019 viste kontroll- og konstitusjonskomiteen til spørsmål fra mindretallet i utenriks- og forsvarskomiteen i Innst. 7 S (2018–2019) om regjeringens fullmakt til å omgjøre 2. bataljon til å være basert på mobiliseringsdisponert personell. Komiteen finner ikke slik hjemmel dokumentert og ber om regjeringens tilbakemelding før vedtaket eventuelt kan utkvitteres.

Vedtaket anses fulgt opp, jf. egen sak i denne proposisjonens del III, 6. Informasjonssaker. Regjeringen foreslår derfor i romertallsvedtak XII at Stortinget samtykker i at vedtak nr. 87, 5. desember 2017, oppheves.

Stortingssesjon 2016–2017

Revidert lov om Etterretningstjenesten

Vedtak nr. 466, 27. november 2018:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en revidert lov om Etterretningstjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 7:2 (2015–2016) «Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om rettsgrunnlaget for Etterretningstjenestens overvåkingsvirksomhet», jf. Innst. 164 S (2016–2017) til Dokument 7:2 (2015–2016).

Forsvarsdepartementet har foretatt en full gjennomgang av Etterretningstjenestens rettsgrunnlag. Dagens lov og forarbeider er kortfattede, og Forsvarsdepartementet mener det er behov for et mer omfattende og helhetlig regelverk. Å sikre at lovforslaget er i overensstemmelse med menneskerettighetsforpliktelsene i Grunnloven og internasjonale konvensjoner har vært en sentral del av utredningsarbeidet. Arbeidet har hatt jevn fremdrift, og lovforslaget ble sendt på alminnelig høring i november 2018. Forsvarsdepartementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget i løpet av 2020.

Lovhjemmel for å ivareta rettighetene for fanger

Vedtak nr. 576, 18. april 2017:

«Stortinget ber regjeringen utrede en egen lovhjemmel for â sikre at fanger som holdes av norske styrker i forbindelse med væpnet konflikt får ivaretatt sine rettigheter, samt hvordan rettighetene til personer som holdes fanget av norske soldater kan ivaretas i våre internasjonale operasjoner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 248 S (2016–2017) om «Redegjørelse av utenriksministeren og forsvarsministeren om Afghanistan, inkludert rapporten fra det regjeringsoppnevnte utvalget som har evaluert og trukket lærdommer av Norges sivile og militære innsats i Afghanistan for perioden 2001–2014». Forslaget ble fremmet av Miljøpartiet De Grønne etter at innstillingen var fremmet for Stortinget.

Forsvaret har på oppdrag fra Forsvarsdepartementet utført en utredning av temaet frihetsberøvelse i militære operasjoner, som et grunnlag for det videre arbeidet med problemstillingen. Det er behov for å jobbe videre med tematikken. Forsvarsdepartement er i ferd med å organisere arbeidet i samråd med Utenriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, der utredningen tjener som et grunnlagsdokument.

2 Tryggingspolitikk

2.1 Tryggings- og forsvarspolitiske mål

Norsk tryggingspolitikk har som føremål å sikra Noreg sin suverenitet, territoriale integritet og politiske handlefridom. NATO og det transatlantiske tryggingsfellesskapet er berebjelken i norsk tryggingspolitikk. Noreg vil medverke til å førebyggja væpna konflikt, og arbeida for fred og stabilitet innanfor ein global, multilateral rettsorden tufta på prinsippa som er nedfelte i FN-pakta.

Forsvaret er eit grunnleggjande og avgjerande tryggingspolitisk verkemiddel for å sikra norsk suverenitet, norske rettar og for å bevara norsk handlefridom mot militært og anna press. Forsvaret skal, saman med allierte, ha ein avskrekkande effekt ved at kostnadane ved å trua eller angripa Noreg ikkje står i høve til ein mogleg vinst. I tillegg skal forsvaret, saman med allierte, sikra kollektivt forsvar av Noreg og andre allierte mot truslar, anslag og åtak. Ved deltaking i internasjonale operasjonar og kapasitetsbygging i utvalde land, skal Forsvaret førebyggje krig og medverke til tryggleik og stabilitet.

Forsvaret skal medverke til samfunnstrygging gjennom stønad til, og samarbeid med, sivile styresmakter ved terroråtak og andre alvorlege hendingar, ulykker og naturkatastrofar.

2.2 Utviklingstrekk og utfordringar

Nokre sentrale utviklingstrekk

Verda er i endring på eit anna vis enn kva vi har vore vane med dei siste tiåra. Stormaktsrivalisering kjenneteiknar dei framveksande tilhøva, og rivaliseringa er kvassare og klårare enn tidlegare. Med auka rivalisering blant dei største statane, vert dei små statane meir sårbare. Som utsett småstat har Noreg handtert denne utfordringa gjennom NATO-medlemskap og eit nært tilhøve og stønad til det internasjonale, regelbaserte systemet. No er eit slikt felles system under press. Ei årsak til rivaliseringa er at stormaktene har ulike syn på kva køyrereglar som bør gjelda for internasjonalt samkvem. Eit relatert høve er korleis engasjement gjennom fleirnasjonale kanalar og mekanismar tener deira interesser, og i kva for ein grad. Den auka rivaliseringa uttrykkjer seg på både militært og økonomisk nivå, samt gjennom ein aukande teknologisk kappestrid, særleg mellom USA og Kina.

Denne kappestriden er òg reflektert ved at nye verkemiddel vert tekne i bruk, der militær makt er ein del av eit knippe politiske instrument. Eit hybrid landskap teiknar seg tydelegare. Økonomiske verkemiddel vert nytta saman med militære og paramilitære instrument. Fleire statar, medrekna Kina og Russland, har utvikla evner til å bruka slike hybride strategiar, slik at dei kan fremja interesser og sikra posisjonar utan å utløysa direkte militærkonflikt med USA. Satsinga på å utvikla ny teknologi inneber at cyber-doménet og moderne bruk av verdsrommet har vorte viktigare. Militær makt skal ikkje berre stå til rådvelde for å påverka andre land sine politiske handlingar, men òg for forsvar og avskrekking, både i meir tradisjonelle og i nye, meir ukjende kontekstar.

Den raske internasjonale og teknologiske utviklinga skapar såleis fleire overlappingar og gråsoner mellom statstryggleik og samfunnstryggleik. Å taka vare på begge kan vera meir krevjande og komplisert. Evna til å sikra samfunnstryggleik vert stadig viktigare i eit hybrid landskap. All den tid Noreg i aukande grad kan vera utsett for hybride operasjonar og påverknadsfreistnader, må ein òg på norsk side sjå nærmare på korleis eit moderne norsk forsvar kan medverke til å løysa eit breitt spekter av oppdrag. Autoritære stormaktar har komparative føremoner i bruk av eit breiare knippe verkemiddel, då dei ikkje har opinion eller avgjerande demokratiske val å taka omsyn til. Brei utnytting av ulike verkemiddel gjer at fleire ikkje-militære faktorar kan få innverknad på forsvar og tryggleik. For forsvarssektoren er dette òg ei aukande utfordring.

NATO har tilpassa seg nye utfordringar. For Noreg er NATO grunnpilaren og den sentrale ramma for tryggleiken vår. Noreg er ein aktiv medspelar og arbeidar for å oppretthalda alliansen sine kjernefunksjonar og formål. Heilt sentralt i det transatlantiske tilhøvet står det tverrpolitiske kravet om jamnare byrdefordeling mellom USA og Europa. Det er brei semje i NATO om at ei endra fordeling er naudsynt.

Ein må òg sjå stormaktsrivaliseringa i samanheng med at fleirnasjonale institusjonar og løysingar har kome meir under press. I konkurransen og den opne rivaliseringa mellom dei store statane vert eigne nasjonale interesser oftare sette fyrst. Forvitringa av slike institusjonar og høve til breie løysingar plasserer difor småstatane i ein vanskelegare situasjon. Framveksten av Kina som stormakt har vorte definerande og dimensjonerande for USA og amerikansk politikk i høve til omverda. Kina si utvikling som ei stormakt vert òg reflektert i auka evne til nærvær i ulike delar av verda. Kina si rekkjevidde og evne til påverknad aukar. Eit nytt fenomen er korleis Kina òg uttrykkjer interesser i Arktis.

Kappestriden mellom USA og Kina gjeld ikkje berre ny teknologi, men òg kva slags nye kapasitetar partane klarar å produsera. Fleire og rimelege plattformar kan utfordra og trua store og kostbare plattformar. USAs dominerande militærmakt vert utfordra.

Utviklinga har dessutan fleire kjenneteikn som påverkar politikken i vår del av verda. Oppslutninga om populistiske parti aukar i fleire vestlege land. Protestar mot det etablerte og mot eksisterande løysingar får auka oppslutnad. Politiske parti som i tiår har fengje stor og kontinuerleg oppslutnad, vert svekka. Nye parti og rørsler som krev politisk skifte vert styrka, og kan taka over styringa. Det vert vanskelegare å planleggja når den politiske turbulensen og politiske motsetnader i vestlege land aukar.

Heilskapsbiletet er difor meir krevjande å handtere. For Noreg, med si sårbare strategiske plassering og sitt naboskap til Russland, må konsekvensane av mindre gode rammevilkår for å sikra tryggleiken vår vurderast nærare. Dette skal verte gjort i samband med den nye langtidsplanen for Forsvaret. Kva Noreg i lang tid har teke som ei sjølvfylgja, treng ikkje lenger vere eit faktum. Det vert difor viktigare å definera kva Noreg best kan gjera for å medverke til stabilitet og tryggleik internasjonalt, og i forsvarssamanheng, for å tryggje Noreg og norsk handlefridom.

Russland vert ståande som ein dimensjonerande faktor andsynes Noreg sitt forsvar og norsk tryggingspolitikk. Russland har halde på eit økonomisk og politisk system som har mange svake sider. Russland har dei seinare åre vist auka evne og vilje til maktprojeksjon, herunder bruk av militærmakt. Russland har fersk røynsle med bruk av nye kapasitetar og våpensystem.

Europa har tradisjonelt vore sentralt for norsk tryggleik. Samarbeidet i NATO og det regulerte tilhøvet vårt til EU har danna ryggraden og grunnlaget for norsk tryggleik. I ei verd der skiljeliner og motsetnadar veks mellom dei store statane, vert Europa meir pressa i høve til konkurransen mellom USA og Kina. Når USA vert meir oppteken av tilhøvet sitt til Kina, vil Europa definera si haldning og politikk i høve til Kina i eit slikt perspektiv. For eit ikkje-EU medlem kan slike perspektiv utgjera ei potensielt utfordring. Noreg fylgjer nært prosessen i EU om å auka europeisk samarbeid om forsvar og tryggleik. EU vil med omsyn til forsvar og tryggleik aldri kunne erstatta NATO, men kan ha potensial til å utvikla eit supplement, som det kan verta viktig for Noreg å kunna relatera seg til.

Eit supplement til vårt tilhøve til NATO og EU, er nærare regionalt samarbeid og dialog samt bilateralt samarbeid med nære allierte. Løypande kontakt og samordning mellom likesinna statar bidreg til å fremja stabilitet i vår del av verda.

Sosial og politisk stabilitet i Europa er òg utfordra av migrasjon frå område sør og søraust for verdsdelen. Den raske befolkningsveksten i fleire av disse områda, forsterka gjennom svak statleg styring og til dømes strid i mange aktuelle statar, saman med miljø- og klimautfordringar, representerer eit potensielt aukande problem for Europa som òg har tryggleiksaspekt.

Stormaktsrivaliseringa og svekkinga av vilje til fleirnasjonale løysingar kan trua med å redusera FN sin rolle og evne til å handla. Det vert difor viktigare å verna om og styrka FN.

Fleire land i Aust- og Sør-Asia har atomvåpen og utviklar nye kapasitetar, mellom anna langtrekkjande missilar. Usemje om grenser og sjøområde har potensial til å utløyse alvorlege konfliktar. Internasjonal terrorisme er ein vedvarande utfordring. Faren for spreiing av masseøydeleggingsvåpen og teknologi for langtrekkjande presisjonsstyrte våpen er framleis stor og urovekkande. Trusselen frå land utanfor det euro-atlantiske området mot NATOs territorium frå moderne våpen og missilar med ulik rekkevidde held fram. Avstandane vert mindre i ei globalisert verd, og tryggingspolitiske krisar andre stadar i verda kan lettare få fylgjer for Noreg.

Faren for open konflikt vert påverka av evne til bruk av hybride verkemiddel, som kan tilsløra strid. Den generelle utviklinga med auka rivalisering og motsetnader gjer at ein på si side ikkje kan sjå vekk frå direkte konflikt. Dei nye og nemnte faktorane i internasjonal politikk kan påverka eller endra tap/nytte-kalkylar, som kan medverka til å utløysa strid. Det vert vanskelegare å føresjå kor utviklinga fører, og det vert meir krevjande å planleggja i ei meir ustabil verd. Behov for å gardera seg aukar.

I komande langtidplan for forsvarssektoren tek regjeringa sikte på å vurdera kva effekt dette nye og framveksande biletet bør ha for korleis ein skal innrette Forsvaret og korleis Noreg skal vidareføra sitt fundamentale samarbeid med allierte og partnarar basert på NATO-medlemskapet vårt.

Russland

Noreg må framleis handtere det asymmetriske naboskapet med naudsynt fast og føreseieleg politikk for å unngå misforståingar og alvorlege hendingar. Utviklinga i Russland er i seg sjølv ei viktig påminning om kvifor Noreg ikkje bør stå aleine i tryggingspolitikken, men saman med allierte. Noreg medverkar til NATO sin politikk om avskrekking og forsvar, og kombinerer denne med dialog. I 2018 tok Noreg opp igjen embetssamtalar med dei russiske forsvarsstyresmaktene. Hensikta med fornya dialog er å medverke til å auke den gjensidige forståinga av forsvars- og tryggingspolitiske prioriteringar og vareta stabiliteten i nord.

Russland si militære og utanrikspolitiske framferd i Europa og andre område uroar. Sentrale døme er kombinasjonen av stormaktambisjonar, ei meir sjølvhevdande åtferd og styrkinga av militærmakta. I løpet av dei siste åra har vi blant anna sett korleis manglande etterleving av nedrustningsavtalen frå 1987 Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty (INF-avtalen) illustrerer alvoret i utviklinga. Vi har òg sett døme på at russiske fly har simulert åtak mot mål i Noreg, og at forstyrring av GPS-signal har ramma norsk sivil luftfart og beredskap.

Russiske tryggingsstrategiar og militære doktrinar viser at styresmaktene ynskjer innverknad i russiske nærområde. Russland si åtferd utanfor eige territorium utfordrar prinsippa om statane sin sjølvråderett.

Russland har i ein periode på over ti år investert tungt i militærmakta. Moderniseringa har gjeve ein vesentleg meir fleksibel og mobil organisasjon med høgare reaksjonsevne, òg gjennom fleire og meir komplekse øvingar og militære operasjonar. Den militære moderniseringa er venta å halde fram trass i at forsvarsbudsjetta kan gå ned dei næraste åra. Eit viktig mål er å auke talet på ståande militære avdelingar som ein kan setje inn på kort varsel. Eit verkemiddel for dette er ikkje-varsla beredskapsøvingar for å teste reaksjonsevne og bemanning i militærdistrikta. Slike ikkje-varsla øvingar gjer særleg nabostatar uroa. Russland har styrkt si evne til å kraftsamla militære kapasitetar for å etablera lokal eller regional overlegenheit.

Russland har styrkt både den konvensjonelle evna og kjernevåpenkapasiteten, som gjennom mange år har vore ein sentral del av det russiske forsvarskonseptet. I løpet av det neste tiåret vil den russiske militærmakta disponere fleire typar våpen med lang rekkjevidde, moderne presisjonseigenskapar og høg gjennomtrengingsevne. Dei langtrekkande presisjonsvåpna set Russland i stand til å gjennomføre åtak frå store avstandar, og med kort varslingstid. Russland har vist evne til å kombinere militærmakt med fordekte militære og ikkje-militære verkemiddel. Den russiske militærevna gjev landet fleire handlingsalternativ i heile krise- og konfliktspekteret.

Arktis og nærområda til Noreg er av sentral militærstrategisk betyding for Russland som operasjonsområde og baseområde for den russiske kjernefysiske avskrekkings- og andreslagsevna. Nord-Atlanteren og Barentshavet spelar ei sentral rolle i det russiske forsvarskonseptet. Det moderniserte bastionsforsvaret gjev Russland auka høve til nektingsoperasjonar og langtrekkande offensive operasjonar. Det vil kunne vera eit mål for Russland å ha kontroll over havområde i norske nærområde i ein situasjon med auka militær spenning. Dette kan vera aktuelt i ein situasjon ubunden av kor krisa oppstår i forholdet mellom Russland og NATO i Europa. Russland har militær kapasitet til å engasjera mål i alle delar av norsk territorium. Den strategiske utviklinga i Nord-Atlanteren har innverknad på fleire av regjeringa sine prioriteringar i styrkinga av forsvaret av Noreg. Den russiske militære utviklinga er difor ein sentral faktor i den samla vurderinga av tryggings- og forsvarspolitiske utfordringar i norske nærområde.

Med det krevjande tilhøvet mellom NATO og Russland er det avgjerande å unngå misforståingar og uønskt eskalering. Dialog og tillitsskapande tiltak spelar ei rolle i ein slik kontekst. Under planlegginga av, og gjennomføringa av, øvinga Trident Juncture i 2018 var Noreg opptatt av å etterleve alle avtaleforpliktingane våre, men òg vere meir open og dele meir informasjon om øvinga enn det som vert kravd. Noreg orienterte Russland om øvinga, både bilateralt og i ramma av OSSE og NATO-Russland-rådet. 13 OSSE-land sendte observatørar til øvinga, og tre land gjennomførte inspeksjonar.

Det praktiske, militære samarbeidet er inntil vidare suspendert innanfor ramma av NATO-Russland rådet. Det er like fullt viktig å halde oppe politisk dialog. Etter dei russiske folkerettsbrota i Ukraina har Noreg suspendert det bilaterale forsvarssamarbeidet med Russland, men halde fram med samarbeid på nokre område som er avgjerande for å vareta tryggleiken til sjøs og i lufta, og ein stabil og føreseieleg situasjon i nærområde våre. Dette gjeld samvirket innanfor kystvakt, grensevakt, søk og redning og mekanismane i Incidents at Sea-avtalen. I tillegg er den direkte linja mellom Forsvarets operative hovudkvarter (FOH) og Nordflåten framleis open. Bilaterale embetskonsultasjonar med det russiske forsvarsdepartementet vert gjennomførte årleg. Det vart i 2019 semje om å etablera ein kommunikasjonskanal mellom dei to landa sine forsvarsstyresmakter. Denne politikken andsynes Russland vert ført vidare i 2020. Politikken som i 2014 vart vedtatt som fylgje av dei russiske folkerettsbrota i Ukraina vidareførast for øvrig.

Nordområda

Regjeringa si satsing på nordområda held fram. Regionen er framleis prega av stabilitet og samarbeid. Samstundes er Russland ei større tryggingspolitisk utfordring for Noreg og våre allierte enn på lenge. Vi observerer auka aktivitet retta mot Noreg, og i nærområda våre. Dei overordna norske måla knytte til stabilitet og samarbeid ligg fast. Tryggings- og forsvarspolitikken er eit av grunnelementa i nordområdearbeidet til regjeringa

Forsvaret i nord skal gjennom daglege operasjonar og nærvær medverke til stabilitet og hindre potensialet for konflikt. Forsvaret har ei sentral rolle i suverenitetshevding, overvaking og utøving av mynde til lands, til havs og i lufta. Samla medverkar nasjonalt og alliert nærvære i nord òg til truverdig avskrekking.

Regjeringa legg vekt på å engasjere nære allierte i nordområda. Det er viktig for Noreg at allierte har kjennskap til den politiske og militære utviklinga i området, og har ei oppdatert situasjonsforståing av militær og anna relevant aktivitet i regionen. Fleire allierte land viser stadig større interesse for utviklinga i nord, og har ytra ynskje om tettare samarbeid og auka nærvær i nord i form av trening og øving. NATO-øvinga Trident Juncture i november 2018 er ei viktig kjelde til erfaring for den vidare utviklinga av alliert nærvære i Noreg. Regjeringa held fram å leggja til rette for meir alliert trening og øving i Noreg. Det er viktig at denne går føre seg innanfor rammene av etablerte nasjonale retningsliner for alliert aktivitet i Noreg.

Regjeringa si vurdering er at eit synleg, militært nærvære i nord medverkar til stabilitet og ei føreseieleg utvikling. Samstundes er det viktig at den samla militære aktiviteten skjer på ein måte og i eit omfang som ikkje skapar uro eller rokkar ved stabiliteten i nordområda.

Med minkande havis i Arktis har det i fleire år vore aukande kommersiell interesse for transitt gjennom Nordaustpassasjen. Trafikken er førebels avgrensa, og det ligg ikkje an til omfattande kommersiell trafikk mellom aust og vest via nordområda i nær framtid. Derimot har det vore ein kraftig vekst i trafikken langs enkelte strekningar. Dette inkluderer ei skarp auke i frakt av flytande naturgass frå Russland ned langs Norskekysten. Regjeringa ser positivt på at kommersiell berekraftig aktivitet i nordområda aukar. Dette er i samsvar med norsk nordområdepolitikk. Samstundes inneber trafikken òg ein auka risiko for ulykker og hendingar med akutt forureining i nærområda våre.

Teknologi

Ein teknologisk revolusjon finn stad. Teknologiutviklinga er mangesidig og prega av stor dynamikk og fart. Det er grunn til å tru at det er mange område som vil kunne påverka tryggingspolitikken og forsvaret.

Store teknologiske endringar med konsekvensar har skjedd i ulike fasar gjennom historia. På 1970- og 1980-tallet leia Vesten an i innføringa av nettverksbaserte system, GPS-styrte presisjonsvåpen og lavsignatur (stealth). Dette har vorte omtala som ein revolusjon i måten å tenkja og driva forsvar på. Den gongen, som ved tidlegare teknologisprang, var det statar (i første rekkje USA) som dreiv utviklinga og som hadde monopol på bruk av teknologien. Det er ikkje lenger tilfellet. Den raske teknologiske utviklinga vi opplever i dag er driven delvis av statlege aktørar, men i langt større grad enn tidlegare er det sivile kommersielle og andre ikkje-statlege aktørar som er i front. Samtidig risikerer Vesten å miste det teknologiske fortrinnet sitt, særleg i den teknologiske kappestriden knytt til kunstig intelligens og superdatamaskinar.

Teknologi som kan trua statar sin tryggleik har i tillegg vorte langt meir tilgjengeleg, både for statar, ikkje-statlege aktørar og individ. Teknologier som kan nyttast til cybermakt kan vere vel så skadeleg som tradisjonelle militære verkemiddel. Fleire fleirbruksvarer som kan verte militariserte medverkar til dette. Ei rekkje ulike aktørar kan difor relativt enkelt tileigne seg og ta i bruk teknologi som kan undergrava norsk tryggleik.

Noreg er eit av dei mest digitaliserte landa i verda. Velstanden, velferda og den økonomiske utviklinga vår avheng av at vi held fram med å ta i bruk dei høva som teknologien gjev. Teknologi er eit gode og ein berebjelke i det moderne norske samfunnet. Samstundes er det enkelte typar teknologi og utviklingstrekk som kan undergrava tryggleiken vår. Vi brukar meir, og er meir avhengige av, teknologi, òg i forsvarssektoren. Dette gjer oss meir sårbare. Operasjonell aktivitet er avhengig av mobilnett, GPS, og satellittsystem. I tryggingspolitikken er teknologi relevant både fordi vi er sårbare og ved at ny teknologi medfører nye truslar mot tryggleiken vår.

Utviklinga innanfor kunstig intelligens, autonome system, kvantedata og mellom anna hypersoniske våpen og laservåpen understreker dette biletet.

Cyber

Dei mest alvorlege åtaka i det digitale rommet (cyberdomenet) har potensial til å setje funksjonar som er grunnleggjande for samfunnet og statstryggleiken ut av spel. Trusselen er aukande, og kjem frå primært statlege, men òg ikkje-statlege aktørar. Varslingstida har vorte kortare enn for få år sidan. Det kan ofte vere vanskeleg å slå fast at ein er under åtak, kven angriparen er og kva som er føremålet med åtaket. Ulike aktørar påverkar forståinga av røyndommen gjennom fornekting og desinformasjon i sosiale kanalar og nyhendemedium. Målet er å forme det strategiske handlingsrommet til eigen føremon. Eksempel på alvorlige åtak i cyberrommet er framand etterretningsverksemd og moglege sabotasjehandlingar. Russiske og kinesiske aktørar er framleis dei mest aktive aktørane bak nettverksbaserte etterretningsoperasjonar retta mot Noreg. Nettverksbasert sabotasje utgjer ein alvorleg, men førebels lite spesifikk trussel. Slike sabotasjeoperasjonar vil først og fremst vere aktuelle i ein alvorleg krisesituasjon, og då i kombinasjon med andre verkemiddel. Det er semje i NATO om at cyberåtak kan få like alvorlege konsekvensar som åtak med konvensjonelle våpen og at dei difor er omfatta av artikkel 5 i Atlanterhavspakta om kollektivt forsvar. Cyberdomenet er ein integrert del av militæroperasjonar, og cyberkapabilitetar vil difor vere viktige element for eit forsvar, sjølv om cyberkapabilitetar aleine neppe vil kunne avgjere mellomstatlege konfliktar.

Terror

Terrorisme er først og fremst ein trussel mot samfunnstryggleiken, men terroren kan ramme og lamme både samfunn og regionar. Valdelege ekstremistar er ei alvorleg tryggingsutfordring for Noreg og andre europeiske land. Vi ser òg at terrornettverk som blant anna IS og Al-Qaida har vist evne til å utføre terroråtak globalt. Situasjonen i Midtausten er framleis uroleg, og sjølv om ISIL er territorialt nedkjempa utgjer dei framleis ein trussel. Vi må vere medvitne om at framandkrigarar som returnerer til vestlege land med kamperfaring kan utgjera ein fare for at menneske i sårbare lokalmiljø kan verte ytterlegare radikaliserte. Dei siste åra har vi sett ei forverring av tryggleiken i Sahel og Nord-Afrika, blant anna som fylgja av framveksten av valdeleg ekstremisme og framandkrigarar som har flytta seg frå Midtausten. Ustabile nærområde har direkte implikasjonar for Noreg og europeisk tryggleik.

Masseøydeleggingsvåpen

Spreiing av masseøydeleggingsvåpen er ein alvorleg trussel mot internasjonal tryggleik. Spreiing av kjernevåpenkompetanse til ustabile statar og aktørar står i ei særstilling med potensialet dei har for å gjera skade. Slike våpen kan føra til regional destabilisering og moglege våpenkapplaup. Masseøydeleggingsvåpen og spreiing av teknologi for langtrekkande leveringsmiddel vil kunne true europeisk tryggleik. Utviklinga av og utplasseringa av nye kjernevåpen med lågare sprengkraft og rekkjevidde set rustningsavtalar under press og kan dermed truge internasjonal tryggleik.

NATO og det transatlantiske samarbeidet

NATO-alliansen skal vera ein effektiv tryggingspolitisk garantist for alle medlemslanda. NATO er både ein politisk og militær tryggingsallianse, der medlemslanda solidarisk er klare til å verne felles territorium, verdiar og interesser. NATO er ein unik tryggingsorganisasjon med ein integrert militær struktur, eit integrert kommandoapparat og ei permanent tilgjengeleg politisk avgjerdsmekanisme. Verdifellesskapet mellom medlemslanda er viktig for å styrkje evna til planlegging, konsultasjonar og gjennomføring av vedtak.

Som fylgja av den tryggingspolitiske utviklinga må NATO sitt strategiske utsyn famne breitt. I tillegg må NATO vera i stand til å handtera grenseoverskridande utfordringar som nemnt i avsnitta ovanfor.

Etter to tiår prega av krisehandtering utanfor NATO-området, har prioriteringa av avskrekking og kollektivt forsvar av allierte land sitt territorium festa seg i heile alliansen. NATO har styrka evna til kollektivt forsvar. NATO held óg fram med å tilpassa seg ein varig endra tryggingspolitisk situasjon. Dette er i samsvar med norske interesser og prioriteringar. NATO sitt toppmøte i juli 2018 stadfesta mellom anna alliansen sin endra kommandostruktur, ein styrka reaksjonsevne i alliansen ut over NATO sine reaksjonsstyrkar, og fornya merksemd på det maritime domenet.

Den militærstrategiske utviklinga på russisk side, og dei strategiske utfordringane denne utviklinga gjer for Nord-Atlanteren, har fått mykje merksemd i NATO. Den endra kommandostrukturen og arbeidet med NATO sin maritime profil er med på å svare på denne utviklinga. Opprettinga av eit nytt NATO-hovudkvarter i Norfolk i USA, som mellom anna vil få ansvaret for Nord-Atlanteren og forsterkingar over Atlanterhavet, er viktig. Noreg vil knytte seg tett opp til dette hovudkvarteret.

Russland moderniserer sitt kjernevåpenarsenal, kombinert med ein urovekkjande retorikk rundt bruken av slike våpen. Dette har fylgjer for NATO. Under toppmøtet i juli 2018 stadfesta alliansen at kjernevåpen inngår som ein del av NATO sin samla strategi. Det er samstundes inga endring i den grunnleggjande strategien til NATO for kjernevåpen, og mogleg bruk av slike våpen vil vere siste utveg.

For å nå målet om at NATO har dei naudsynte kapabilitetane som er definerte gjennom NATO Defence Planning Process (NDPP), må det til ei styrking av den europeiske forsvarsevna. Det er særleg viktig at evna til kollektivt forsvar vert varetatt i samband med utvikling av kapabilitetar.

NATO-samarbeidet er tufta på transatlantisk solidaritet og samarbeid, der aktiv amerikansk deltaking er avgjerande både for forsvar av alliansen og for avskrekking. Både for alliansen og Noreg er det avgjerande at amerikanske styresmakter held fram engasjementet sitt og støtta til NATO. USA står for ein stor del av dei totale forsvarsutgiftene i NATO, og den amerikanske administrasjonen har over tid signalisert auka forventningar om at dei europeiske allierte må medverke meir. Merksemda knytt til alliert byrdefordeling vil halda fram òg i 2020.

NATO har slått fast at spreiing av masseøydeleggingsvåpen og ballistisk missilteknologi er ein aukande trussel. Frå norsk side støttar regjeringa etableringa av eit alliert missilforsvar og utviklinga av dette held fram.

EU

Noreg og EU har i stor grad samanfallande tryggingspolitiske interesser. EU har i dei seinare åra, og særleg i samband med Ukraina-krisa, vorte ein stadig viktigare utanriks- og tryggingspolitisk aktør. Samstundes er NATO ramma for felles territorialt forsvar av landa som er medlem både i NATO og EU. Tilhøvet mellom NATO og EU er særleg viktig for å kunne sikre ein brei respons i møtet med fleirnasjonale og grenseoverskridande tryggingsutfordringar. Det er stor semje i begge organisasjonane om å styrkja samarbeidet for betre å kunne handtera den strategiske utviklinga i Europa sine nærområde.

Arbeidet i EU med tryggings- og forsvarspolitikk (Common Security and Defence Policy, CSDP) er i stadig utvikling. Det gjeld òg iverksettinga av dei nye forsvarsinitiativa, som omfattar Det europeiske forsvarsfondet (EDF) og det såkalla permanent strukturert samarbeid (PESCO). EDF har ein forskingsdel og ein del som skal gje støtte til forsvarsindustrien med prosjektkostnadar i utviklingsfasen, som no er inne i si forsøksfase. Her deltar Noreg fullt ut i forskingsdelen. Frå 2021 gjer EU-kommisjonen framlegg om at fondet skal vera på 13 milliardar euro i neste langtidsbudsjett, og vi sikter mot på at Noreg får full tilgang gjennom EØS-avtalen. Vi har frå norsk side interesse av å kome med i einskilde PESCO-prosjekter, med prioritet på prosjektet for auka militær mobilitet.

Direktivet for forsvarsmateriell og tryggingsanskaffingar inneber at sal av forsvarsmateriell har vorte del av den indre marknaden, og fell inn under EØS-avtalen. Difor er direktivet òg implementert i Noreg. Samarbeidsavtalen med det europeiske forsvarsbyrået (European Defence Agency, EDA) gir oss høve til å delta aktivt i byrået sine prosjekt og program.

Den britiske utmeldinga av EU påverkar dynamikken i europeisk politikk og samarbeid. Det er ikkje i norsk interesse at EU si rolle som tryggingspolitisk aktør vert svekka som fylgja av Brexit. Forhandlingane mellom Storbritannia og EU om vilkåra for utmeldinga har vore kompliserte og krevjande. Det er viktig at eventuell usemje ikkje spelar over på NATO og det tryggingspolitiske samarbeidet i Europa.

Nordeuropeisk og nordisk forsvarssamarbeid

Regjeringa legg vekt på å halde fram eit aktivt og omfattande regionalt samarbeid. Eit nærare forsvarssamarbeid i Norden medverkar til å styrkje tryggleiken og stabiliteten i regionen vår. Dette er òg i NATO si interesse. Det er i dag ei tett kopling mellom samarbeid i ramma av det nordiske Nordic Defence Cooperation, (NORDEFCO), det nordisk-baltiske, samt i Nordsjø- og Northern Group-samarbeidet. Sistnemnde er eit uformelt samarbeid som, i tillegg til dei nordiske og baltiske landa, inkluderer Tyskland, Storbritannia, Nederland og Polen. Slik vert fleire nære allierte tatt med i sentrale spørsmål som vedkjem det nordeuropeiske området.

Eit viktig samarbeidsområde som er under utvikling er knytt til den britisk-leia Joint Expeditionary Force (JEF) der Noreg deltar. JEF blei erklært operasjonell i 2018. Det tysk-leia Framework Nation Concept (FNC) er òg eit samarbeidsområde innanfor kapabilitetsutvikling og større styrkeformasjonar, og Noreg deltar aktivt i fleire kapabilitetsaktivitetar. Begge desse samarbeidsområda knyter nære allierte nærare til Noreg innanfor rammene av alliansen.

Dagens tryggingspolitiske situasjon har ført til auka felles situasjonsforståing og tryggingspolitisk utsyn mellom dei nordiske landa. Nærområda vert prioriterte i aukande grad. Dette har resultert i eit behov for, og ynskje om, tettare tryggingspolitisk dialog og samarbeid i ramma av NORDEFCO og bilateralt samarbeid mellom dei nordiske landa. Det tryggingspolitiske samarbeidet blei styrka under det norske formannskapet av NORDEFCO i 2018 då ein ny visjon med tilhøyrande handlingsplan fram mot 2025 vart underteikna. Visjonen slår mellom anna fast at dei nordiske landa skal «samarbeida i fred, krise og konflikt». Eit bakteppe er at EU-landa Sverige og Finland har auka samarbeidet sitt med NATO og USA. Eit meir likt tryggingspolitisk utsyn har ført til ein tettare dialog og meir samarbeid, mellom anna innanfor trening og øving. Til dømes deltok om lag 13 000 nordiske personell under NATO-øvinga Trident Juncture 2018 i Noreg, og heile Brigade Nord deltok på Northern Wind i Sverige i 2019.

FN

FN-pakta gjev Tryggingsrådet i FN ansvar for å setja i verk kollektive tiltak for å fremja fred og global tryggleik. I tillegg til maktbruk legitimert av folkeretten, er FN den einaste globale instansen som kan legitimera bruk av makt, og den viktigaste arenaen for å søkja mellomstatlege løysingar på truslar mot internasjonal fred og tryggleik.

Dei siste ti åra har talet på fredsoperasjonar auka. Med deltaking frå over 100 medlemsland leiar FN i dag 14 fredsbevarande operasjonar med om lag 100 000 personell. Dei fleste av konfliktane er interne, prega av ein vanskeleg tryggingssituasjon, mange krigførande partar og vald mot sivilbefolkninga. Vern av sivile er difor ei hovudoppgåve for FNs fredsoperative verksemd. Stadig fleire FN-leia operasjonar har dei seinare åra vorte utrusta med robuste mandat, der styrkane har vore autoriserte for å bruke militærmakt for å verne sivile.

Det er viktig for internasjonal fred og tryggleik at FN lukkast som fredsbevarande organisasjon. Noreg har over tid vore pådrivar for at medverkinga frå vestlege land kan gje FN betre føresetnadar for å løyse dei komplekse oppgåvene som moderne fredsoperasjonar inneber. I arbeidet med å reformere FN sine fredsbevarande operasjonar har Noreg difor mellom anna retta fokuset mot bruk av ny teknologi. Noreg har òg vore ein pådrivar for at FN skal kunne betra situasjonsforståinga si på bakken i område som er utsette for konflikt for betre å handsama tryggleiken til FN sitt personell.

Noreg vil halda fram arbeidet med å styrkja FN si fredsbevarande evne. Dette skal skje gjennom militær deltaking i FNs fredsbevarande operasjonar, gjennom samarbeid med mottakarland om opplæring og bygging av kapasitet, gjennom å tilby ekspertise til arbeidsgrupper og prosjekt, samt gjennom bistand til FNs planleggingsapparat. Noreg ynskjer at norsk militær deltaking i seg sjølv skal medverke til reform av FN sine fredsbevarande operasjonar. Den norsk-leia rotasjonsordninga for FN sine transportfly i Mali har hausta positiv omtale, og har vorte framheva av FN som ei ordning som bør danne modell for framtidige fleirnasjonale styrkebidrag.

Det er avgjerande med tydelege mandat frå Tryggingsrådet i FN, og vilje og evne til å gjennomføre dei. Tryggingsrådet har, med referanse til prinsippet om Responsibility to Protect, vist seg handlekraftig ved å reagera på akutte situasjonar der ingen stormaktsinteresser vert utfordra. Tryggingsrådet har diverre vist seg ute av stand til å koma til semje om handteringa av krisa i Syria. Den aukande stormaktrivaliseringa kan gjera det meir krevjande å nå semje i Tryggingsrådet.

2.3 Tryggings- og forsvarspolitiske prioriteringar

Norsk tryggings- og forsvarspolitikk legg til grunn at endringar i dei tryggingspolitiske omgjevnadane våre kan kome svært raskt. Ein må møta utfordringar mot europeisk og transatlantisk tryggleik med fast og føreseieleg samarbeid. Den meir utfordrande tryggingspolitiske situasjonen har konsekvensar for den operative ambisjonen vår, satsinga på Forsvaret og internasjonalt samarbeid. Regjeringa har difor i langtidsplanen for forsvarssektoren lagt fram dei tryggings- og forsvarspolitiske prioriteringane som skal gjelda for sektoren, jf. Prop. 151 S (2015–2016).

Ut frå dei tryggings- og forsvarspolitiske måla og utviklingstrekka gjeld følgjande prioriteringar for den vidare utviklinga av Forsvaret: styrkja Forsvaret av Noreg og NATO sitt kollektive forsvar, og halda ved like evna til internasjonal innsats. I tillegg vil vidareutvikling av totalforsvaret verte vektlagt for å sikra at dei samla ressursane i samfunnet vert nytta til det beste for ei effektiv handtering av utfordringar mot både samfunns- og statstryggleiken.

Styrkja forsvaret av Noreg

Forsvaret av Noreg skjer innanfor ramma av NATO sitt kollektive forsvar. Tette relasjonar til sentrale allierte, interoperabilitet, trening og øving, nærvær og alliert støtte har betyding for avskrekking og for norsk og alliert forsvarsevne i fred, krise og væpna konflikt. Slike relasjonar er òg viktig for beroligelse. Norsk tryggings- og forsvarspolitikk skal leggja til rette for at allierte forsterkingar om ynskjeleg er på plass så tidleg som mogleg i ein situasjon som kan utvikle seg til ein krisehandterings- eller ein rein militær operasjon. Noreg må likevel kunne handtera tryggingspolitiske kriser, anslag og åtak av eit visst omfang, og sjølv halde oppe ein beredskap som gjer oss i stand til å kunne engasjera ein motstandar i alle domene, inntil alliert stønad er på plass. Ei slik evne vil, saman med planar for allierte forsterkingar, konkrete førebuingar for slik forsterking og ein tydeleg kommunisert garanti om alliert stønad, verke avskrekkande. Alliert øving, trening og nærvær i Noreg er ikkje i konflikt med basepolitikken. Nettopp på grunn av norsk basepolitikk er det avgjerande å ha allierte som øver og trenar i Noreg, i kortare eller lengre periodar.

Regjeringa styrkjar forsvaret av Noreg gjennom målretta tiltak på følgjande område:

Oppretthalde situasjonsforståing og evne til krisehandtering

Forsvaret sine daglege operasjonar i fredstid dannar grunnlaget for å oppdaga, varsla, avverja og om naudsynt handtera tryggingspolitiske episodar og kriser. Varsling til rett tid er utgangspunktet for gode og raske avgjerder. God situasjonsforståing i nærområda våre er naudsynt for å kunne fatte gode avgjerder og for å bruke Forsvaret best mogleg. Forsvaret må ha tilstrekkeleg evne til overvaking for å kunne handtera situasjonar som oppstår, om naudsynt saman med allierte. Noreg er ein maritim nasjon med ansvar for store havområde, og maritim overvaking er ein premiss for god situasjonsforståing. Den auka satsinga på Sjøforsvaret sitt nærvær i nord vert vidareført, trass i den reduserte kapasiteten til fregattvåpenet etter forliset av KNM Helge Ingstad. Førebuingane til mottak av nye P-8 maritime patruljefly har starta, dette vil på sikt gje ein betydeleg styrking av den maritime overvakinga. Etterretningstenesta skal òg føra vidare evna si til å medverke til at nasjonale styresmakter har tilstrekkeleg situasjonsforståing. Effektiv krisehandtering på nasjonalt nivå fordrar òg evne til å ta strategiske avgjerder raskt, på tvers av sektorar, og opp mot allierte, NATO, eller FN og andre samarbeidspartnarar. Den nasjonale forsvarsevna er avhengig av eit koordinert og øvd krisehandteringsapparat på alle nivå for å sikra samordna avgjerder mellom ulike sektorar, mellom politisk og militært nivå, og mellom Noreg og allierte.

Styrkja reaksjonsevne, kampkraft og uthald

Forsvaret si operative evne er eit produkt av reaksjonsevne, kampkraft og uthald. For at Forsvaret i ein krisesituasjon skal kunne reagere tilstrekkeleg raskt, må dei operative kapasitetane og støttefunksjonane vere tilgjengelege på kortare tid. Reaksjonsevne handlar om evna til å vere på rett stad, til rett tid, og med rett kapasitet for å oppnå ynskja effekt. Forsvaret må ha relevant kampkraft og uthald til å gjennomføra operasjonar over tid. Regjeringa har prioritert eit løft i vedlikehald, og i behaldningane for reservedelar og beredskapslager. Aktivitetsauke er prioritert, og aktivitetsnivået held fram i 2020.

Forsvarssektoren skal betre førebyggjande tryggingstiltak mot cyberåtak, og utvikla vidare evna til å avdekkja slike åtak. Ein må oppdaga truslar i det digitale rommet tidleg. Ein skal òg utvikla vidare evna til å handtera cyberåtak ved å setja i verk relevante mottiltak. Forsvarsdepartementet har vurdert organiseringa av militære cyberkapasitetar for å handtera cyberdomenet i militære operasjonar, og fører vidare noverande organisering som beskriven i Prop. 1 S (2018–2019). Etterretningstenesta har ansvar for å gjennomføra eventuelle offensive cyberoperasjonar og har ansvar for å samordna offensive og defensive cyberoperasjonar. Cyberforsvaret har ansvar for å gjennomføra eventuelle defensive cyberoperasjonar. Ei rekkje ytterlegare ansvars- og rolleavklaringar er òg gjorde, som vert reflekterte i oppdatert regelverk.

Utnytting av verdsrommet skal i auka grad medverke til å styrkja den operative evna til Forsvaret. Nasjonalt og internasjonalt sivilt-militært samarbeid vil stå sentralt i forsvarssektoren si vidare utnytting av verdsrommet.

Leggja til rette for allierte forsterkingar

Forsterking av Noreg med allierte styrkar har vore sentralt i norsk tryggingspolitikk og -strategi gjennom heile etterkrigstida. Ein aktiv alliansepolitikk er difor heilt naudsynt. Det vert viktigare å knyte NATO og nære allierte tettare til Noreg og norske interesser i det daglege, i kriser og i konflikt. USA er vår viktigaste allierte, og avtalane om amerikansk førehandslagring er særleg viktige. Desse avtalane skal vidareførast og vert i auka grad vidareutvikla og harmoniserte med allierte og nasjonale planverk.

Vi må leggja forholda til rette for at alliert stønad kan kome trygt og raskt på plass. Ved ei alvorleg tryggingspolitisk krise eller væpna konflikt, må Noreg ha tilstrekkeleg evne til effektivt mottak av og stønad til allierte forsterkingsstyrkar, slik at desse kan delta i operasjonar. Det er ei auka vekt på evna til operativt samvirke med allierte forsterkingsstyrkar. Dersom satsinga på alliert stønad i krise og krig skal vere truverdig, må styrkar frå allierte land trena og øva i Noreg i fredstid. Ei vidareutvikling av det nære samarbeidet med det amerikanske marinekorpset i form av auka trening og øving i Noreg, vil medverke til dette. Intensivert samarbeid med utvalde allierte, innanfor ramma av basepolitikken, er viktig for bilateral og alliert forsterkning av Noreg. Samarbeid vil i aukande grad tvinga seg fram for å kunne skaffa, drifta og operera kapabilitetar Noreg har behov for, for å sikra evna til å operera saman, og for å drøfta felles tryggingspolitiske spørsmål.

Styrkja bilateralt og fleirnasjonalt samarbeid

Vidareutviklinga av det nære forholdet til USA, som òg omfattar avtalane om førehandslagring og forsterking, held såleis fram. Dette inneber vidareføring av Marine Corps Prepositioning Program – Norway (MCCP-N) i Trøndelag og fornying av avtalen om Collocated Operating Bases (COB) med det amerikanske luftforsvaret. Vidareutviklinga av samarbeidet må sjåast i samanheng med dei norske investeringane i nye kampfly og maritime patruljefly. Innfasinga av desse plattformane vil prege det bilaterale tilhøvet til USA. Det tette øvingssamarbeidet med det amerikanske marinekorpset i dei kommande åra vil styrkja det bilaterale samarbeidet med USA ytterlegare. Noreg vil prioritera å halda fram styrkinga av det bindande bi- og fleirnasjonale samarbeidet med dei nord-europeiske landa Storbritannia, Tyskland og Nederland. For Storbritannia vil ein, i tillegg til å føra vidare det tette policysamarbeidet, òg fokusera på investeringa i nye kampfly og maritime patruljefly, både bilateralt og i trilateral ramme (med USA). Arbeidet med å styrka samarbeidet innanfor trening og øving held òg fram i 2020.

Relevant samarbeid mellom Noreg og Nederland er ytterlegare forsterka, likeeins forsvars- og tryggleikspolitisk samarbeid med Tyskland. Vedtaka om kjøp av ubåtar saman med Tyskland, avtalen om maritimt forsvarsmateriellsamarbeid, og det tette landoperative samarbeidet knytt til NATO sin hurtigreaksjonsstyrke, medverkar til ytterlegare forsterking av relasjonane til Tyskland. Den forsvars- og tryggleikspolitiske dialogen med Frankrike er òg styrka. Dette har samanheng med eit styrka fransk fokus på Nordområda og Nord-Atlanteren, samtidig som ein utgreier høva til tettare samarbeid om handteringa av dei store tryggleiksutfordringane i Sahel-regionen i Afrika. Noreg og Frankrike har i tillegg tett dialog om dei nye europeiske forsvarssamarbeidsinitiativa innanfor og utanfor EU-ramma.

Regjeringa ynskjer å delta i det fransk-initierte European Intervention Initiative (EI2). Initiativet vart oppretta i 2018 og omfattar ti deltakarland. EI2 er eit ikkje-bindande forum av europeiske land som har evne og vilje til å medverke til militære operasjonar innanfor ramma av EU, NATO, FN eller koalisjonar av viljuge. Europa har felles interesse av å kunna svara raskare og meir koordinert. Noreg ser EI2 som ein arena som vil kunne supplera andre eksisterande format og initiativ innan det forsvars- og tryggleikspolitiske feltet. Dei nordeuropeiske landa har eit tryggingspolitisk og militært interessefellesskap som støttar opp om det breiare samarbeidet i NATO. Deltaking i fleirnasjonale samarbeidsforum innanfor alliansen er difor viktig. Samarbeid med andre allierte og NATO-partnarland blir prioritert der det er i norsk interesse. Vidareutviklinga av det nordiske forsvarssamarbeidet held fram i ramma av Nordic Defence Coooperation (NORDEFCO) på område som gjev tryggingspolitisk, kapasitetsmessig og operativt utbytte.

Sidan 2014 har Noreg delteke i den britisk-leia Joint Expeditionary Force (JEF) samt den tysk-leia Framework Nation Concept (FNC). Begge initiativa er med på å styrkja interoperabiliteten mellom medlemslanda i alliansen, og med utvalde partnarland. JEF vert vidareutvikla og samøvingar med dei andre JEF-landa vil verte prioritert i 2020. Norsk deltaking i FNC vert vidareført. Noreg vil primært medverke til kapabilitetssamarbeid, som inkluderer stabsoffiserar til enkelte kapabilitetsprosjekt.

Auka militært nærvær og meir trening og øving

Norsk tryggings- og forsvarspolitikk legg vekt på militært nærvær i land-, sjø-, luft- og cyberdomena. Å vere til stades regelmessig i form av daglege operasjonar kommuniserer norske interesser og prioriteringar, verkar stabiliserande, sikrar naudsynt politisk og militær situasjonsforståing og gir kortare reaksjonstid. Det er difor viktig å prioritera militært nærvær med relevant operativ evne i nord, både på eige territorium og i dei maritime nærområda våre, for å skapa ein føreseieleg og stabil situasjon. Etableringa av ei integrert Hær- og HV-avdeling i Finnmark med base i Porsangmoen og ei kompanistridsgruppe ved Garnisonen i Sør-Varanger er viktige signal om styrking av nærværet i nord. Auka trening og øving i nord, både med nasjonale og allierte styrkar, er eit anna viktig signal om dette. Fredstidsnærvær vert teke hand om gjennom ein kombinasjon av militære basar, operativ aktivitet og trening og øving med nasjonale, fleirnasjonale og allierte styrkar. Nærvær over tid fordrar basar og militær infrastruktur med gode trenings- og øvingsområde i strategisk viktige og operativt relevante område. Alliert nærvær skjer innanfor ramma av norsk basepolitikk.

Styrkja NATO sitt kollektive forsvar

NATO må ha naudsynt politisk handlekraft og militær kampkraft for å avskrekke ein potensiell motstandar frå å true eller angripe alliansen sine medlemsland. Det er difor ein overordna prioritet å styrkja NATO si evne til kollektivt forsvar (NATO-traktatens artikkel 5) gjennom å styrkja medlemslanda si militære evne og evne til samhandling (NATO-traktatens artikkel 3), og som transatlantisk tryggingspolitisk forum for konsultasjonar (NATO-traktatens artikkel 4). Med den krevjande tryggingspolitiske utviklinga i det transatlantiske området er det naudsynt å retta meir merksemd mot avskrekking og trygging. Fornya vektlegging av den kollektive forsvarsevna til NATO er i tråd med langsiktige norske prioriteringar og vil framleis stå sentralt i det norske arbeidet opp mot NATO.

Noreg vektlegg særleg innsats og initiativ innanfor følgjande område i NATO for å styrkja evna til kollektivt forsvar:

• Implementere den endra kommandostrukturen i NATO i tråd med semja frå toppmøtet i 2018. Målet er at kommandostrukturen skal verta betre i stand til å gjennomføra operasjoner på alle nivå i heile NATO-ansvarsområdet.

• Styrking av den maritime profilen i NATO. NATO må verte betre til å samordna dei maritime kapasitetane, auka det maritime nærværet, gjennomføra meir målretta trening og øving med særleg vekt på krevjande operasjonar. Noreg har vore pådrivar for å auka forståinga for den strategiske betydinga som det maritime domenet har for alliansen og særleg Nord-Atlanteren. Noreg ser fram mot ein oppdatert maritim strategi i NATO, som vil vera eit viktig tiltak.

• NATO som ramme for trening og øving. Noreg er pådrivar for at meir av den treninga og øvinga allierte allereie i dag er ansvarlege for vert lagt inn i ramma av Alliansen og får status som ein NATO-aktivitet. NATO bør i auka grad vere utgangspunktet for allierte land sine militære aktivitetar.

• Oppdatering av operasjons- og beredskapsplanar. NATO må tilpassa seg til den tryggingspolitiske utviklinga og dette krev oppdaterte og relevante operasjons- og beredskapsplanar. Mykje arbeid er gjort, men nye trugslar og utfordringar styrkjer behovet for meir samordna planar for forsvar av heile Europa. Særleg vil det vera krevjande å handtera fleire kriser på same tid i ulike delar av alliansen sitt geografiske ansvarsområde.

Den krevjande tryggingssituasjonen i Europa er ei tydeleg påminning om betydinga av at USA er engasjert og til stades i regionen vår. Dette fordrar ei betre transatlantisk byrdefordeling – politisk, militært og økonomisk – ved at europeiske land held fram med å auka forsvarsbudsjetta og bidrar med relevante kapasitetar for å løysa militære oppgåver òg utanfor NATO-området. Frå norsk side vert det lagt vekt på å føra fellesfinansiering og -løysingar for allierte kapasitetar vidare, både for eksisterande og nye kapasitetar. Noreg tar til orde for å tilpassa fellesbudsjetta i NATO for å bidra til at alliansen skal kunne gjennomføra oppdrag og oppgåver i tråd med dei auka politiske ambisjonane. Dette bidrar til solidaritet og samhald i alliansen og sørgjer for at naudsynte kapabilitetar fungerer.

Noreg vil vektleggja å bidra med sin del av NATO sine samla kapabilitetar slik at alliansen er i stand til å løysa oppgåvene sine. Det er eit mål for Noreg å bidra regelmessig og substansielt til ståande styrkar og beredskapsstyrkar i NATO. Norge medverkar til å styrka NATO sitt kollektive forsvar gjennom å investera i forsvaret av Noreg.

Bidra til internasjonal innsats

Det er eit stort behov for internasjonal innsats for fred og tryggleik, både i form av internasjonale operasjonar og kapasitetsbygging. Slik innsats kan inkludere tryggleikssektorreform for å betra eit land si evne til å vareta eigen tryggleik, men det kan òg omfatte freds- og stabiliseringsoperasjonar. Forsvaret vil halda oppe evna til internasjonal innsats i 2020.

Norske militære styrkar skal i størst mogleg grad søkja samarbeid med nære allierte og utvalde partnarar ved internasjonale bidrag. Internasjonal innsats i allierte rammer er ei investering som skal tryggja at òg Noreg mottar alliert stønad om vi treng det. Dette gjeld særskilt i NATO-leia operasjonar eller anna form for militær innsats, jamfør deltakinga i NATO sitt nærvær i austlege medlemsland (eFP). Internasjonal innsats inkluderer i tillegg til deltaking i internasjonale operasjonar, ulike former for trening og øving i utlandet, deltaking i styrkeregister, roande tiltak og kapasitetsbygging. Omfanget av slik deltaking må avstemmast med behovet for nasjonal beredskap.

I 2020 vil Noreg halde fram innsatsen i dei NATO-leia operasjonane i Afghanistan og i Baltikum, koalisjonsoperasjonen Inherent Resolve i Irak samt FN-operasjonar i Midtausten og Afrika. Noreg tek òg sikte på utvida innsats for å setja land i Sahelregionen i stand til å betre ta vare på eigen tryggleik. Vi vil fortsatt gje teljande tilskot til NATO sitt styrkeregister.

Vidareutvikla totalforsvaret

Det sivile samfunnet sin stønad til Forsvaret har fått høgare prioritet. Forsvaret er samstundes meir avhengig av sivile leveransar. Det har difor vore naudsynt med fornya vektlegging av sivil stønad til Forsvaret. Støtta frå det sivile samfunnet må, saman med Forsvaret sine kapasitetar, kunne understøtte heile den nasjonale styrkestrukturen og allierte forsterkingsstyrkar på same tid. Drivstofforsyning, transport og helsetenester er prioriterte område. I Totalforsvarsprogrammet er det oppretta eit eige prosjekt for sivil stønad til Forsvaret.

Det sivilt-militære samarbeidet må fungere godt. Det er heilt naudsynt for å vidareutvikle relevant forsvarsevne, og for å nytte samfunnet sine samla beredskapsressursar på ein best mogleg måte. Forsvaret skal i størst mogleg grad basere sine behov for sivil stønad på kommersielle avtalar, om naudsynt med beredskapsklausular der dette er kostnadseffektivt. Førehandsrekvirering vil verte vurdert som verkemiddel når det gjev høgare grad av leveransetryggleik og for å gjere det mogleg å dekkja alle Forsvaret sine behov for sivil stønad innanfor gjeldande økonomiske rammer.

Oppdatert utgåve av oppslagsverket «Støtte og samarbeid» vart gitt ut i 2018. Publikasjonen gir ei framstilling av totalforsvaret i dag. Dokumentet er eit godt grunnlag for vidareutvikling av totalforsvaret.

Totalforsvarsprogrammet har som mål eit tilpassa totalforsvar innan utgangen av 2020. Arbeidet er tidkrevjande og vidareutviklinga må halda fram òg etter den tid. Det vil vera naudsynt med ei kontinuerleg tilpassing i samsvar med utviklinga i Forsvaret, sivilsamfunnet og i omverda.

Samvirket mellom forsvarssektoren og sivilsamfunnet er omtalt gjennom handlingar og tiltak i Nasjonalt beredskapssystem (NBS), som omfattar Beredskapssystem for forsvarssektoren (BFF) og Sivilt beredskapssystem (SBS). Beredskapssystemet vert revidert årleg, og er heilt sentralt for å framstille korleis beredskapsplanverk og andre ordningar på militær og sivil side skal kunne verka saman der dette er naudsynt ved førebuing til, eller under, ei krise. Det nasjonale beredskapssystemet gjeld for handsaming av tverrsektorielle krisesituasjonar i fredstid, i tryggingspolitiske kriser og ved væpna konfliktar.

Regjeringa vil halde fram med å utvikla vidare Forsvaret si evne til støtte for samfunnstryggleik. Vidareutviklinga skal mellom anna skje gjennom tett samarbeid om oppdatering av planverk, sivil-militær trening og samøving på alle nivå samt sikring av eit godt utvikla avgjerds- og krisehandteringsapparat. Sjølv om militære behov vil vere dei viktigaste for å utvikle Forsvaret sin struktur og sine kapasitetar, vil dei sivile behova på nokre område i større grad påverke innretning og dimensjonering av militære strukturar og kapasitetar.

Forsvaret kan etter førespurnad yta bistand til sivile styresmakter. På fleire område er Forsvaret sine kapasitetar avgjerande for effektiv krisehandtering når det er behov for særskilt kompetanse og materiell, og når dei sivile ressursane ikkje strekk til.

Det har i åra etter terrorhandlingane 22. juli 2011 vorte sette i verk ei rekkje tiltak i forsvarssektoren for å betra forsvarssektorens stønad til sivil krisehandtering. Ein forenkla og forkorta instruks om Forsvaret sin bistand til politiet har vorte fastsett, og yttergrensa for Forsvaret sin maktbruk mot eigne innbyggarar. Den inneber meir effektive prosedyrar for førespurnad og godkjenning av bistand. Det er etablert permanent helikopterberedskap og kapasitet til å støtta politiet ved maritime kontraterroraksjonar mot skip i kystnære farvatn er etablert på nytt. Forsvarets spesialstyrkar er på kontinuerleg nasjonal kontraterrorberedskap. Det er vidare lagt auka vekt på målretta øvingssamarbeid mellom Forsvaret, politiet og andre sivile styresmakter. Samarbeidet mellom Etterretningstenesta, Nasjonalt tryggingsorgan og Politiets tryggingsteneste er styrkt.

Tiltak er sette i verk for å styrkja Heimevernet si operative evne, og dette gjev betre evne til mellom anna objektsikring. Arbeidet med å utvikla vidare sivilt-militært samarbeid om objektsikring vil framleis ha prioritet. I 2019 vart det fastsett ein revidert instruks om vakthald og sikring av objekt ved bruk av sikringsstyrkar frå politiet og Forsvaret i fred, krise og væpna konflikt (objektsikringsinstruksen). Arbeidet med den nye instruksen har gjort at Riksrevisjonens tilråding etter undersøkinga av objektsikring, som vart lagt fram i 2018, om å sikre felles forståing av objektsikringsinstruksen mellom Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, no har blitt følgd opp. Riksrevisjonens tilråding om å avklare og sørge for at Heimevernet har nødvendig kapasitet til å sikre objekt med sikringsstyrkar er også følgd opp. Det er gjennomført vurderingar som viser at Heimevernet er i stand til å sikre nøkkelpunkta samt politiobjekta som er førehandsplanlagde med bistand frå Forsvaret. Dersom sikringsbehovet skulle strekkje seg over eit lenger tidsrom vil uthaldet vere avgrensa, og dersom Heimevernet også må løyse andre oppdrag vil det gå tilsvarande ut over kapasiteten til objektsikring.

Det er i langtidsplanen slått fast at Forsvaret si støtte til det sivile samfunnet i større grad skal vere styrande for innretning og dimensjonering av Forsvaret sine kapasitetar innanfor områda maritim kontraterror og smitteverntransport. Nærare vurderingar vil bli gjort av korleis og i kva grad dette òg skal gjelde innanfor områda bombeberedskap og eksplosivrydding, CBRNE (kjemiske, biologiske, radioaktive, nukleære midlar og eksplosivar)-beredskap, transport, redningsteneste, rekognosering og overvaking, ingeniørstøtte, ekspertise, spesialutstyr, IKT-støtte og EOS-tenestene si handtering av trugslar i det digitale rommet.

Samfunnet er avhengig av romverksemda, og dette krev ei nasjonal tverrsektoriell, internasjonal og sivil-militær tilnærming. Regjeringa vil difor vektleggja og styrkja den heilskaplege nasjonale tilnærminga gjennom ein nasjonal romverksemdsstrategi. Forsvarssektoren skal vere ein part i romstrategien og vil byggja på eiga forsking i sektoren, kompetanse og kapasitet som vert utvikla i tett samarbeid med andre forvaltings- og fagmiljø som Norsk romsenter, norsk romindustri og internasjonale samarbeidspartnarar.

3 Rapport om verksemda i 2018

3.1 Forsvarsdepartementet

2018 var det andre året i langtidsplanen for forsvarssektoren for perioden 2017–2020, jf. Prop. 151 S (2015–2016) «Kampkraft og bærekraft». Forsvarsdepartementet følgde i 2018 opp langtidsplanen i samsvar med vedtak i Stortinget.

Hovudprioriteringane i 2018 var å:

• auke tilgjenget og uthaldet for dei samla kapabilitetane i Forsvaret,

• auke satsinga på vedlikehald, anskaffing av reservedelar og oppbygging av beredskapslager,

• styrkje den operative evna i Hæren, Sjøforsvaret og Heimevernet,

• styrkje anskaffingane i forsvarssektoren og særskilt arbeidet med, hovudleveransen av nye kampfly, med baseløysing,

• gjennomføre NATO-øvinga Trident Juncture 2018 på ein god måte,

• styrkje evna til å bidra til IKT-tryggleik på tvers av samfunnssektorane og

• føre vidare satsinga på utdanningsreforma i Forsvaret.

Operativ evne

Den gjeldande tryggingspolitiske situasjonen har kravd auka merksemd når det gjeld operativ evne og beredskap. Satsinga på å styrkje den operativ evna og gjere dei samla kapabilitetane i Forsvaret meir tilgjengelege og uthaldande har halde fram i 2018. Krava til kor raskt Forsvaret skal kunne vere klar, blir skjerpa gradvis, og også i 2018 har fleire einingar betra reaksjonstida si. Utfordringane i Forsvaret krev merksemd på lang sikt for å oppnå den nødvendige operative evna og beredskapen. Satsinga på å ta att etterslepet på vedlikehald, reservedelar og oppbygging av beredskapslager har gitt resultat, og ein forventar at den positive utviklinga skal halde fram også neste år. Større vekt på totalforsvaret har òg bidrege til å betre den operative evna til Forsvaret. Felt- og kommandoplassøvinga Trident Juncture/Polaris Gram gav eit godt øvingsutbyte for norske og allierte styrkar, og for sivile styresmakter og aktørar innanfor ramma av totalforsvaret.

Samarbeidet i NATO

NATO si evne til kollektivt forsvar og avskrekking er viktig for at alliansen skal kunne halde oppe truverdet og forsvarsevna. Arbeidet med denne langsiktige tilpassinga av alliansen blei ført vidare i 2018, der toppmøtet i juni blei ein viktig milestolpe. Spørsmålet om byrdefordeling og arbeidet med å tilpasse alliansen til ein ny tryggingspolitisk situasjon stod høgt på dagsordenen.

Noreg har saman med fleire allierte tidlegare teke initiativ til ein gjennomgang av kommandostrukturen i alliansen. Under toppmøtet blei allierte samde om den overordna strukturen. Som ein del av dette blei det oppretta nye operative hovudkvarter i Norfolk i USA og Ulm i Tyskland, med mellom anna ansvaret for forsvaret av Nord-Atlanterhavet og sjøverts forsyningslinjer mellom Nord-Amerika og Europa, og for underhald og samvirke internt i Europa. Utviklinga av kommandostrukturen skjer parallelt med at ein legg meir vekt på det maritime domenet. Under toppmøtet blei det òg teke avgjerder som vil bidra til å styrkje reaksjonsevna og forsterkingsevna til alliansen. Noreg har vore ein aktiv pådrivar på fleire av desse områda.

Byrdefordeling blei eit viktig tema også i 2018. Utviklinga hos dei fleste europeiske allierte går i rett retning. Kvar alliert vil leggje fram nasjonale planar for arbeidet med å innfri NATO si to-prosentmålsetjing. Regjeringa står ved målet om å bevege seg i retning av to pst. av brutto nasjonalprodukt (BNP) til forsvarsformål innan 2024. Arbeidet med neste langtidsplan har som ein premiss at regjeringa tek sikte på å bevege seg ytterlegare i retning av to-prosentmålet. Dette skal gjerast gjennom auke i dei årlege budsjetta.

NATO si rolle i sør stod også i 2018 høgt på dagsordenen. På toppmøtet blei det mellom anna vedteke at NATO skulle opprette ein ikkje-stridande treningsmisjon til Irak. Misjonen blei avgrensa til kapasitetsbygging og reform av tryggleikssektoren. Medlemmene i alliansen blei òg samde om å byrje medlemskapsforhandlingar med Makedonia.

Arbeidet med å auke NATO sitt forsvar mot digitale truslar blei følgt opp ved at alle medlemslanda for andre gong rapporterte til NATO om oppfølginga av cybererklæringa frå toppmøtet i 2016, NATO Cyber DefencePledge. Sjå òg omtalen av forsvar mot digitale truslar under.

Nordisk samarbeid

Det nordiske forsvarssamarbeidet, Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO) blei vidareutvikla og styrkt i 2018. Eit meir likt tryggingspolitisk utsyn har ført til ein tettare dialog og meir samarbeid, mellom anna gjennom trening og øving og i samband med internasjonale operasjonar.

Det nordiske samarbeidet om militære kapabilitetar har som føremål å styrkje nasjonal kapasitet og kompetanse, betre ressursutnyttinga og betre evna til samverknad mellom forsvaret i dei nordiske landa. Noreg hadde formannskapet i NORDEFCO i 2018 og leverte gode resultat på fleire område.

I november 2018 blei ein ny visjon med tilhøyrande handlingsplan fram mot 2025 signert. Her blir det slått fast at dei nordiske landa skal «samarbeide i fred, krise og konflikt». Den tilhøyrande handlingsplanen gir konkrete mål når det gjeld samarbeid om øving og trening, utvikling av kapabilitetar, totalforsvarssamarbeid, samarbeid med aktørar utanfor Norden, og samarbeid om logistikk og materiell. Under det norske formannskapet blei den tryggings- og forsvarspolitiske dialogen styrkt, og ein gjennomførte fleire samarbeidsprosjekt. Døme på slike er prosjekt knytte til autonome og ubemanna system og til romdomenet (space). Noreg vidareførte det nordiske samarbeidsprosjektet om felles kjøp av feltuniformer. Dei nordiske luftsjefane signerte òg ein teknisk avtale knytt til utveksling av radardata for å betre luftovervakinga i Norden.

Over 13 000 nordiske soldatar deltok i NATO-øvinga Trident Juncture 2018 i Noreg. Luftbasar, luftrom og vegar over heile Norden blei brukte under øvinga. Dette blei gjort mogleg gjennom samarbeid innanfor militær mobilitet og såkalla «easy access», som forenklar flytting av styrkar og materiell på tvers av landegrensene. Kampflytrening i nord heldt fram mellom Noreg, Finland og Sverige, og det går føre seg arbeid for å vidareutvikle den store luftforsvarsøvinga Arctic Challenge Exercise (ACE).

Dei nordiske landa har delteke i FN-operasjonane i Mali. Dette er eit godt døme på verdien av det nordiske samarbeidet. Dei nordiske landa har spelt ei sentral rolle i den norsk-initierte rotasjonsordninga for transportflykapasitet til FN-operasjonen i Mali, som framleis held fram. Det nordiske samarbeidet med dei baltiske landa gjennom Nordic-Baltic Assistance Program (NBAP) heldt fram også i 2018 med gode resultat. Dei baltiske landa deltok saman med dei nordiske landa i kapasitetsbygging i Georgia.

Også det bilaterale samarbeidet i Norden blei utvikla vidare i 2018. Til dømes blei ein avtale om framtidig bilateralt samarbeid med Finland signert i Kirkenes i september 2018. Siktemålet med denne avtalen er å utvikle samarbeidet om interoperabilitet, materiell, kapabilitetar, opplæring og øving, og forsvar mot digitale truslar.

Samarbeid med Russland

Grunna Russland si folkerettsstridige annektering av Krim og destabiliseringa i Aust-Ukraina har Noreg halde ved lag suspensjonen av det bilaterale militære samarbeidet med Russland. Samstundes har regjeringa vidareført samvirket med Russland på område som er vesentlege for tryggleiken til havs og for stabiliteten i nord. I 2018 blei det difor samarbeidd om kystvakt, grensevakt og søk og redning, og dialogen mellom dei operative hovudkvartera til Forsvaret og den russiske Nordflåten blei halden ved lag. Noreg heldt òg fram med konsultasjonane med russisk side om oppdatering av avtalen Incidents at Sea (INCSEA). Forsvarsdepartementet vedtok i 2018 å gjennomføre møte med det russiske forsvarsministeriet på embetsnivå, for første gong sidan den folkerettsstridige annekteringa av Krim. Dette blir vurdert som eit viktig verkemiddel for å halde ved like dialogen i ein utfordrande tryggingspolitisk situasjon, og for å unngå misforståingar og eskalering.

Bi- og multilateralt tryggings- og forsvarspolitisk samarbeid med nære allierte

Fleirnasjonalt tryggings- og forsvarspolitisk samarbeid, mellom anna om nye kapabilitetar og om å auke evna til operativt samvirke, er prioritert. Det blei i 2018 gjennomført bilaterale besøk og møte på fleire nivå mellom Noreg og våre næraste allierte, især USA, Storbritannia, Tyskland, Nederland og Frankrike. Særleg gav NATO-øvinga Trident Juncture ei nyttig ramme for å diskutere tema av felles interesse mellom forsvarsministrane i dei ulike landa som gjesta Noreg hausten 2018. Besøka understrekar kor viktig det er med tette relasjonar til sentrale allierte, og er med på å støtte opp under norsk tryggings- og forsvarspolitikk.

Samarbeidet med vår viktigaste allierte, USA, blei ført vidare, og innanfor tryggingspolitikken ser norske styresmakter nye høve til å styrkje tryggleiken, basert på felles verdiar og interesser. Det førte mellom anna til at det mangeårige øvings- og treningssamarbeidet med USA blei vidareutvikla gjennom ei fleirårig vidareføring av den rotasjonsbaserte øvinga og treninga i Noreg for det amerikanske marineinfanteriet. Dette er ein del av arbeidet med å leggje betre til rette for mottak av allierte styrkar i Noreg og føre vidare dialogen med USA om eventuelle infrastrukturinvesteringar i kommande år innanfor ramma av European Deterrence Initiative (EDI). Dette er ei utvikling vi ønskjer og som Noreg har oppmoda til, og som vil vere eit viktig supplement til NATO-samarbeidet.

Dei bilaterale kontaktane med andre nære allierte, mellom dei Storbritannia, Nederland, Tyskland og Frankrike, medverka òg til å synleggjere høve til samarbeid innanfor tryggingspolitikk, operativ verksemd og militære kapabilitetar. Slikt samarbeid blir òg søkt vidareutvikla i trilaterale format mellom Noreg, USA og Storbritannia, der det gir særleg meirverdi for Noreg.

Noreg samarbeider med andre land også i ei rad regionale forum, inkludert det nordiske samarbeidet innanfor NORDEFCO, den tysk-leidde Framework Nations Concept-gruppa (FNC) og initiativet til Storbritannia for eit fleirnasjonalt operativt samarbeid i den såkalla Joint Expeditionary Force (JEF). I tillegg er det nordeuropeiske forumet Northern Group ein god arena for tryggingspolitiske konsultasjonar og deling av informasjon. I 2018 var Noreg mellom anna vert for forsvarsministermøte i ramma av NORDEFCO, nordisk-baltisk samarbeid og Northern Group.

Personellområdet

Reforma knytt til personell og kompetanse for forsvarssektoren blei også i prioritert 2018. Oppfølging av kompetansereforma, jf. Meld. St. 14 (2012–2013), er ei strategisk satsing som blei følgd opp i 2018 som i 2017.

I samsvar med HR-strategien for forsvarssektoren var styringa av Forsvaret på HR-området i 2018 knytt til satsingsområda leiing, kompetanse og kultur for kontinuerleg forbetring.

Ordninga for militært tilsette, som Stortinget vedtok innført frå 1. januar 2016, jf. Innst. 355 L (2014–2015) og Innst. 336 S (2014–2015) til Prop. 111 LS (2014–2015), blei òg prioritert i 2018. Det er arbeidd vidare med å implementere ordninga og vidareutvikle ein militær stillingsstruktur som legg til rette for nye personellkategoriar. Målet med ordninga er å etablere ein balansert personell- og kompetansestruktur som vil medverke til å styrkje den operative evna til Forsvaret.

Som del av arbeidet med oppfølginga av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) blei det sett i gang ein full gjennomgang av utdanningsverksemda i Forsvaret. I 2018 blei det arbeidd vidare med utdanningsreforma, med mål om å tilpasse utdanningsverksemda til nye personell- og kompetansebehov. Nye utdanningsløp for master- og bachelorstudentar byrja sommaren 2018 under ein ny felles høgskule i Forsvaret.

Det har i 2018 òg blitt fokusert på at den operative strukturen skal styrkjast til fordel for stillingar i stab, støtteapparat og administrasjon. Dette har vore krevjande for både organisasjonen og personellet, og det er difor lagt vekt på personellomstilling og målretta personelltiltak.

I tråd med vidareutviklinga av landmakta blir det lagt opp til ei ny innretning av verneplikta og førstegongstenesta i Hæren, mellom anna auka differensiering av lengda på førstegongstenesta. Dei mest kompetansekrevjande stillingane vil få 16 månaders teneste.

Arbeidet med å implementere allmenn verneplikt var i godt gjenge i 2018, og det blir arbeidd med å utvikle personlege klede og utrusting.

Fleire av dei militært tilsette har særaldersgrense på 60 år. I tråd med pensjonsavtalen mellom partane i arbeidslivet skal ei eventuell endring i særaldersgrensene i Forsvaret sjåast i samanheng med pågåande endringar i det offentlege pensjonssystemet og komme etter at desse endringane er vedtekne.

Effektivisering

I tråd med regjeringa sitt program for effektivisering gjennomfører Forsvarsdepartementet eit kontinuerleg arbeid for å betre og effektivisere arbeidsoppgåver og arbeidsprosessar i forsvarssektoren.

3.2 Økonomiske rammer

Stortinget vedtok ei utgiftsramme for forsvarsbudsjettet for 2018 på 54 945,2 mill. kroner, jf. Innst. 7 S (2017–2018) til Prop. 1 S (2017–2018).

Dette var ein nominell auke på 3,7 mrd. kroner frå Prop. 1 S (2016–2017), i hovudsak knytt til styrking i tråd med langtidsplanen og NATO-øvinga Trident Juncture. Det blei gitt ein auke i løyvinga til trening, øving og aktivitet og til styrking av vedlikehald, anskaffing av reservedelar og oppbygging av beredskapslagra. Det blei òg tilført midlar til å etablere eit berekraftig vedlikehaldsnivå i tråd med føresetnaden i langtidsplanen. Investeringsdelen av budsjettet blei òg vesentleg styrkt, både på eigedomar, bygg og anleggsida og på materiellsida, med til saman 2,4 mrd. kroner.

Endringar i løyvinga gjennom året er vist i tabell 3.1. Ut over desse endringane hadde forsvarssektoren til disposisjon overførte midlar frå 2017 på til saman 1 572,2 mill. kroner.

3.3 Måloppnåing i Forsvaret

Leveransar

Leveransekravet til Forsvaret er gitt frå Regjeringa og Stortinget som ni oppgåver, fordelt på beredskap for krise og krig, fredsoperative oppgåver og krisehandtering nasjonalt og internasjonalt. Oppgåvene har vore stabile over tid, noko som gir eit godt bilete av utviklinga dei siste åra. Samstundes har dei tryggingspolitiske rammevilkåra endra seg. Dei gjeldande krava til Forsvaret når det gjeld krise og krig møtte ikkje den gjeldande tryggingspolitiske situasjonen godt nok. Forsvaret har heller ikkje fullt ut vore i stand til å møte dei krava som er sette med omsyn til beredskap for alvorleg krise og væpna konflikt. Beredskap handlar om å vere klar til rett tid, på rett stad og med rett kapasitet. Krava til kor raskt Forsvaret skal kunne vere klar, blir skjerpa gradvis, og også i 2018 har fleire einingar betra reaksjonstida. Betring i reaksjonsevna er avhengig av mellom anna treningsnivå, beredskapslager, materiellberedskap, personell og planverk. I tillegg er støttestrukturen, som logistikk, sanitet og IKT, avgjerande for at Forsvaret samstundes skal kunne byggje opp styrkar. Trass i at krava til beredskap blei ytterlegare skjerpa i 2018, blir det også i år rapportert om framgang i utviklinga av operativ evne på fleire område. Ein ser no eit varig resultat av satsinga på å ta att etterslepet på vedlikehald, reservedelar og reservedelar og beredskapslager, i tillegg til at det er høgare oppfyllingsgrad av personell og eit høgare treningsnivå. Ein forventar at den positive utviklinga skal halde fram også neste år, og at den operative evna blir ytterlegare forbetra. Sjølv om Forsvaret framleis har nokre utfordringar med dei mest krevjande oppgåvene, er det viktig å poengtere at Forsvaret leverte særs godt når det gjeld dei oppgåvene som ikkje krev omfattande og samtidig oppbygging av styrkar.

Forsvarsdepartementet si vurdering av den operative evna i 2018 var i samsvar med forsvarssjefen si vurdering. Generelt er Forsvaret si evne til å løyse oppgåver knytt til handtering av alvorlege kriser og kollektivt forsvar mindre god. Det går for seg tiltak og materiellinvesteringer som tek tid, og prognosane framover er framleis positive. Evna til å løyse fredsoperative oppgåver er god, og evna til å løyse oppgåver knytte til krisehandtering nasjonalt og internasjonalt i den lågare delen av krisespekteret er mykje god.

Operasjonar og dagleg verksemd nasjonalt

Forsvaret løyser daglege nasjonale operasjonar, slik som grensevakt, kongevakt, kystvakt, overvaking og hevding av suverenitet. Grensevakta løyste også gjennom heile 2018 vakthald og Schengen-oppgåver i tett samarbeid med politiet. Kongevakta løyste òg sine oppgåver i samarbeid med politiet. Kystvakta har levert 99,8 pst. av dei patruljedøgna som det var stilt krav om for 2018. Det blei gjennomført 1 423 fiskeriinspeksjonar og 2 836 oppdrag på vegner av andre styresmakter og samarbeidande etatar. Innfasinga av NH90 er stadig forseinka og gir framleis Kystvakta dårlegare kapasitet enn planlagt. Det blei gjennomført færre tokt med maritime patruljefly i 2018 samanlikna med 2017. Som vist til i Prop. 1 S (2017–2018), er dette eit resultat av aldrande materiell og mangel på reservedelar, i tillegg til lav bemanning. Dette, saman med innføringa av nytt maritimt patruljefly (P-8), vil òg utfordre kapasiteten til å halde oppe aktivitetsnivået i åra som kjem. Norsk luftrom blei overvakt av ei luftradarkjede, og ved 55 tilfelle blei kampfly i beredskap sende opp for å identifisere flygingar nær norsk luftrom.

Dei kontinuerlege nasjonale operasjonane er ein sentral del av norsk tryggingspolitikk, og Forsvaret har også i 2018 løyst oppgåvene på ein god måte.

Hæren

I all hovudsak har Hæren i 2018 gjennomført aktivitet som planlagt. I 2018 var NATO-øvinga Trident Juncture hovudaktiviteten for heile Forsvaret. Øvinga testa Forsvaret sine planar og evna til å operere saman med allierte på norsk jord, samstundes som det blei øvd på evna til å ta imot og understøtte store allierte forsterkingar. Under øvinga hausta Hæren mange verdifulle erfaringar som dei tek med seg i arbeidet med å vidareutvikle landmakta. Vidare har Hæren gjennomført verdifull øving og trening saman med allierte og partnarland også ut over Trident Juncture, både i inn- og utland. Hæren har òg bidrege i fleire internasjonale operasjonar gjennom heile 2018.

Hærens kampluftvern blei oppretta på nytt i 2018, og opptrappinga av avdelinga og kapasiteten vil bli gjennomført dei næraste åra. Den fysiske etableringa av Jegerkompaniet ved Garnisonen i Sør-Varanger og av leiinga til Finnmark landforsvar (FLF) ved Garnisonen i Porsanger blei påbyrja. Dette er eit ledd i regjeringa si satsing på at Forsvaret skal vere meir til stades i nordområda.

Forsvarets spesialstyrkar

Forsvarets spesialstyrkar (FS) har halde oppe si gode operative evne gjennom heile året. Beredskap og øving har også i 2018 vore tilfredsstillande. FS sitt bidrag til internasjonale operasjonar er ein viktig del av det totale bidraget frå Forsvaret, og det er ein kapasitet som er høgt verdsett av Noreg sine allierte.

Sjøforsvaret (Marinen og Kystvakta)

Aktivitetsnivået i Kystvakta var i 2018 i samsvar med planen. Kystvakta er ein vesentleg støtteressurs til det sivile samfunnet, med oppgåver innanfor mellom anna ressurskontroll og fiskeri- og miljøoppsyn. For Marinen førte forseinkinga av overleveringa av KNM Maud til at talet på seglingsdøgn blei noko lågare enn fastsett i planen. For dei andre einingane i Marinen blei aktiviteten i hovudsak som planlagt. Havariet av fregatten KNM Helge Ingstad påverkar den operative evna til Sjøforvaret og Forsvaret. Det er enno ikkje avklart kva konsekvensar dette vil få på sikt, og kva tiltak ein må setje i verk. Sjøforsvaret har halde fram arbeidet med å omdisponere personell for å auke talet på operative besetningar.

Luftforsvaret

Aktiviteten i Luftforsvaret har vore lågare enn planlagt i 2018. Årsaka er i hovudsak aldrande materiell med utfordrande delesituasjon, i tillegg til lav bemanning i visse personellkategoriar. Dette er ei utfordring som vil vare ved fram til nytt materiell er fasa inn. I 2018 har innføring av nye system, som F-35, NH90 og AW101, kravd mykje ressursar. Samstundes har Luftforsvaret halde oppe kontinuerleg NATO-beredskap med F-16, og saman med patruljering med dei maritime patruljeflya har Luftforsvaret medverka til viktig overvaking og etterretning. Luftforsvaret sine Sea King- og Bell-helikopter har gjennom heile 2018 stått i kontinuerleg beredskap til støtte for redningstenesta, politiet og Forsvaret sine eigne styrkar.

Heimevernet

Heimevernet har kort reaksjonstid og er ein landsdekkjande ressurs. Einingane i Heimevernet har, i tillegg til å stå i beredskap for krise og krig, ytt bistand til sivilsamfunnet i leiteaksjonar og ved ulykker og naturhendingar. HV-distrikta utgjorde òg eit viktig element i gjennomføringa av NATO- øvinga Trident Juncture i 2018.

Heimevernet har øvd som føresett i 2018. Områdestrukturen i Heimevernet trener og øver etter ein treårig modell, «2+1-modellen». Denne modellen inneber at mannskapa trener i fire dagar to år på rad, medan spesialistar og befal trener i seks dagar to år på rad. Det tredje året trener berre spesialistar og befal i fem dagar. Frå 2019 vil aktivitetsnivået auke for områdestrukturen. Modellen sikrar ei god og praktisk tilnærming til målet om at 62 pst. av områdestrukturen skal øve årleg.

Målsetjinga er at 90 pst. av innsatsstyrkane skal trene og øve kvart år, med 15 dagar for mannskap og 20 dagar for befalet. Nokre utvalde troppar trener meir.

Heimevernet har i 2018 arbeidd med å følgje opp Riksrevisjonen si undersøking av objektsikring. Dette har mellom anna omfatta arbeid med å vidareutvikle samarbeidet med fylkesmennene og politiet, i tillegg til at det er gjennomført øvingar for objektsikring og arbeidd med objektplanar.

Øving og trening, òg med allierte

Det var i 2018 svært stor øvingsaktivitet både for Forsvarets operative hovudkvarter og for land-, luft- og sjøstyrkane. Nivået av utanlandske besøk for trening og øving på norsk territorium var høgt. Forsvaret har auka samvirket med dei allierte styrkane i Noreg etter kvart som desse styrkane har flytta ut av Åsegarden leir, i tråd med avgjerslene i gjeldande langtidsplan.

Øvingsverksemda tok utgangspunkt i den operative statusen for styrkane våre og dei oppdraga dei skal løyse. Styrkar som stod i beredskap for episodar og kriser som kunne dukke opp, i tillegg til styrkebidrag til operasjonar i utlandet, fekk høgaste prioritet. Samstundes var det nødvendig med trening og øving av kommandostrukturen, med fokus på evne til å planleggje og leie operasjonar. Det blei øvd på den nasjonale evna til krisehandtering og hevding av suverenitet, og det var ei styrking av øvingssamarbeidet med sivile instansar og styresmakter, særleg med politiet. Trenings- og øvingsaktiviteten blei stort sett gjennomført i samsvar med planen for verksemda gjennom året.

Forsvarets største øving i 2018 var felt- og kommandoplassøvinga Trident Juncture/Polaris Gram. Øvinga gav eit godt øvingsutbyte for norske og allierte styrkar, men òg for sivile styresmakter og aktørar innanfor ramma av totalforsvaret. Samstundes viste øvinga alliansesolidaritet og NATO si evne til å flytte store styrkar i lufta, på havet og til lands for øve på kollektivt forsvar av medlemslanda. Heimevernet gjennomførte ei rad øvingar på regionalt og lokalt nivå saman med politiet og sivile styresmakter.

Forsvar mot digitale truslar

Dagens situasjonsbilete og tryggingspolitiske utfordringar stiller nokså store krav til den evna Forsvaret har til å verje seg mot digitale truslar. Cyberforsvaret og Etterretningstenesta blei styrkt i 2018, mellom anna for å bidra til å møte dei auka utfordringane på desse områda.

Cyberforsvaret har vidareført arbeidet med å vidareutvikle IKT-infrastrukturen for å gi Forsvaret evne til å leie og samverke i eit fellesoperativt perspektiv. Målet er å styrkje evna til å understøtte Forsvarets operasjonar og alliert mottak. Cyberforsvaret har òg vore sentralt for å verne Forsvaret sin eigen informasjonsinfrastruktur.

Gitt dagens situasjonsbilete og tryggingspolitiske utfordringar er Etterretningstenesta eit viktig instrument for å forstå utfordringar i det digitale rommet. Etterretningstenesta har gjort eit omfattande arbeid med dette i 2018.

Felles cyberkoordineringssenter er leidd av Nasjonalt tryggingsorgan, og består elles av personell frå Etterretningstenesta, Politiets tryggingsteneste og Kripos. Senteret bidreg til å styrkje evna til å avdekkje og handtere dei mest alvorlege digitale åtaka. Koordineringssenteret er eit samlokalisert fagmiljø, men ikkje eit eige organ med eige avgjerdsmynde.

Arbeidet med forsvar mot digitale truslar i NATO

I 2018 rapporterte Noreg, saman med dei andre medlemslanda, for andre gong om Cybererklæringa, som blei vedteken av dei allierte stats- og regjeringssjefane under toppmøtet i Warszawa i juli 2016. Dei NATO-allierte har styrkt sitt forsvar mot digitale truslar på ei rad område, og vil i tida framover samarbeide om erfaringslæring og kompetansebygging på tvers av landa.

Noreg har i 2018 halde fram arbeidet med å styrkje samarbeidet med det NATO-akkrediterte Cooperative Cyber Defence Centre of Excellence (CCD COE). I eit samarbeid mellom Forsvarsdepartementet, Utanriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har Noreg søkt om medlemskap i CCD COE. Som vist til i Prop. 60 S (2018–2019), vil Noreg vere representert ved senteret frå 2019. Dette forsterka samarbeidet er med på å underbyggje Noreg si evne til forsvar mot digitale truslar og betrar samarbeidet med sentrale NATO-land og partnarar på dette området.

Revisjon av planverk

Forsvaret si evne til å vareta oppgåvene ved krise og væpna konflikt er mellom anna avhengig av oppdaterte og relevante planverk. Å halde planverket oppdatert er eit kontinuerleg arbeid som også avdekkjer utfordringar knytte til beredskap og operative behov. Forsvaret gjorde i 2017 eit omfattande arbeid med å revidere det nasjonale planverket. Planverket blei samordna med NATO sin reviderte forsvarsplan for våre område, som blei godkjend i 2017. Dette har resultert i forsvarssjefen sin strategi Arctic Guard, som blei godkjend i mars 2018. Parallelt med dette arbeidet er også forsvarsplanar for operasjonelt og taktisk nivå blitt reviderte, og det komplette reviderte planverket blei sett i kraft frå juli 2018.

Bidrag til tryggings- og forsvarspolitisk forsking

Forsking og utvikling innanfor tryggings- og forsvarspolitikk var i 2018 retta inn mot fleire område: truslar frå/mot rommet (space), utviklinga knytt til Russland, nordområda og høgreekstrem innverknad på russisk politikk, europeisk tryggingspolitikk etter Brexit og utviklinga i Asia/Stillehavet, med særleg merksemd på Nord-Korea. Andre aktuelle FoU-aktivitetar var forsking på Tyrkia og landet sitt forhold til Russland og NATO og Kystvakta som tryggingspolitisk verktøy.

Kapasitetsbygging

Forsvarsdepartementet støttar ei rad land i utviklinga av forsvarssektorane deira. Vekta ligg på å setje desse landa i stand til å ha god demokratisk kontroll over sine væpna styrkar og å modernisere styrkane slik at dei blir i stand til å tryggje eige land og ta del i fleirnasjonale fredsoperasjonar.

I 2018 støtta FD slik verksemd i land på Vest-Balkan (Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Montenegro og Serbia), i Svartehavsområdet (Georgia, Ukraina) og i Aust-Afrika, der FD støtta utvikling av den regionale fleirnasjonale militærstyrken East Africa Standby Force (EASF). Tiltaka omfattar modernisering av militære skular og lærestader i landa, støtte til regionalt militærfagleg samarbeid, som fjernopplæring og sanitet, og støtte til tiltak for å leggje til rette for kvinner i dei væpna styrkane i landa. Tiltaka dannar òg grunnlag for regelmessige samtalar med landa på politisk nivå og på embetsnivå. Dette er til god nytte og gir Forsvarsdepartementet god forståing av sentrale tryggingspolitiske trekk i landa og i regionane dei ligg i. Slike samtalar er òg viktige for å motivere landa til å knyte seg til vestleg tryggingssamarbeid innanfor ramma av FN og NATO. Samla utgifter for verksemda i 2018 var om lag 16 mill. kroner.

Forsvarets støtte til samfunnstryggleik

Arbeidet med å vidareutvikle Forsvarets evne til å støtte sivile styresmakter i arbeidet med å vareta samfunnstryggleik har halde fram i 2018. Forsvarets operative evne har hatt ei positiv utvikling, og det verkar òg inn på evna til å støtte sivile beredskapsaktørar. Samla sett har Forsvarets evne til å bidra til samfunnstryggleik vore mykje god i 2018.

Forsvaret har i 2018 delteke i søk- og redningsaksjonar, og har gitt bistand etter førespurnad frå politiet og andre sivile styresmakter i samband med ulykker, naturkatastrofar og andre fredstidskriser. Forsvaret har ytt viktig støtte gjennom mellom anna Kystvakta, Heimevernet og Luftforsvarets fly og helikopter til søkje- og redningstenesta og på området eksplosivrydding. Kontraterrorberedskapen blei òg vareteken i 2018, medrekna beredskapen mot maritime terroraksjonar mot skip i kystnære farvatn. Beredskapen for Bell-helikoptera på Rygge og Bardufoss blei vidareført med klartid på éin time for å kunne gi rask bistand til politiet.

Forsvarets bistand til politiet blei handtert i samsvar med den nye bistandsinstruksen som kom i 2017. Denne instruksen har ført til ei enklare handsaming av førespurnader frå politiet om bistand frå Forsvaret.

Det blei gjennomført ei rad samvirkeøvingar mellom Forsvaret og sivile styresmakter. Øvinga Trident Juncture 2018 førte til at ein fokuserte på gjensidige sivil-militære forpliktingar til støtte og samarbeid innanfor totalforsvaret. Øvinga Gemini blei gjennomført for å auke evna til å handtere kontraterror for både Forsvaret og politiet. Det blei i tillegg gjennomført ei rad samvirkeøvingar mellom Forsvaret og politiet på regionalt og lokalt nivå, mellom anna i regi av Heimevernet og lokale politistyresmakter.

Vern mot kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære middel og mot eksplosiv (CBRNE-vern)

2018 har vore eit godt og aktivt år for CBRNE-vern i forsvarssektoren. Fleire store materiellprosjekt har fått gjennomføringsordre eller nærmar seg fullføring. Norske CBRN-spesialistar på øving med skarpe kjemiske og radioaktive stridsmiddel i Canada blei vurderte til å levere betre resultat enn spesialistar frå OPCW (Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons). Dette viser at kompetansenivået i Forsvaret er svært høgt. Høgdepunktet var likevel øvinga Trident Juncture. NATOs CBRN-innsatsstyrke Very High Readiness Joint Task Force (VJTF) CBRN deltok, med Forsvarets ABC-skule som vertskap. Det blei gjennomført samøving mellom NATO-innsatsstyrken, ABC-skulen, naudetatane, Direktoratet for strålevern og atomtryggleik (Statens strålevern i 2018), Mattilsynet, Veterinærinstituttet, Forsvarets forskingsinstitutt, Sivilforsvaret og fleire andre etatar og organisasjonar i totalforsvaret. Øvinga blei òg samordna med Nasjonal helseberedskapsøving, og den til no største CBRNE-øvinga i Noreg blei gjennomført på Elverum 5. og 6. november med aktørar frå heile totalforvaret. Alle desse aktivitetane er også direkte leveransar i Nasjonal strategi for CBRN-vern. Det er likevel framleis utfordringar knytte til at talet på CBRNE-personell i Forsvaret er svært lågt.

Forsvarets forskingsinstitutt blei i januar 2018 formalisert som nasjonalt CBRE-beredskapslaboratorium, med beredskapstelefon open 24 timar i døgnet alle dagar i veka, etter avtale mellom Forsvarsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarets forskingsinstitutt. Avtalen varer førebels til 31. desember 2020, og skal evaluerast før han går ut. I 2018 blei beredskapstelefonen kontakta i samband med CBRE-hendingar i om lag 60 tilfelle, og laboratoriet tok imot prøver til undersøking knytte til åtte av desse hendingane.

Forsvaret har gjennom året vidareført nasjonal beredskap for akutt handsaming av eksplosiv.

Norske styrkar i utlandet

I samband med koalisjonsoperasjonen mot ISIL (Operation Inherent Resolve) bidrog Noreg i 2018 med kapasitetsbygging av dei irakiske tryggingsstyrkane. Hovudstyrken har primært utført trening og rådgiving av irakiske tryggingsstyrkar i Anbar-provinsen.

I operasjon Resolute Support Mission (RSM) i Afghanistan var hovudinnsatsen til Noreg i 2018 framleis spesialstyrkebidraget til støtte for den afghanske spesialpolitieininga Crisis Response Unit (CRU 222) i Kabul og støtte til den afghanske General Command of Police Special Units (GCPSU).

Noreg hadde eit avgrensa bidrag frå Hæren i NATOs framskotne nærvær i Litauen (Enhanced Forward Presence) i 2018.

Noregs hovudbidrag til FN var i 2018 ei vidareføring av transportflyordninga til United Nations Multidimensional Integrated and Stabilisation Mission in Mali (MINUSMA). I tillegg drifta Noreg leiren for denne styrken og andre einingar forlagde på Bamako flyplass.

Noreg har òg stilt med personell i United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) og i Multinational Force and Observers (MFO) i Midtausten, og i United Nations Mission in South-Sudan (UNMISS).

Forsvaret hadde òg militært personell i Kosovo Force (KFOR) i Kosovo, i NATO Headquarters in Sarajevo (NATO HQ Sarajevo) i Bosnia-Herzegovina, i Combined Maritime Forces (CMF) i Bahrain og ved NATO Shipping Centre (NSC) i Northwood i England.

Dei ståande reaksjonsstyrkane til NATO

Noreg hadde kapasitetar frå Hæren og Sjøforsvaret i beredskap for NATO sine reaksjonsstyrkar (NRF) i 2018. Noreg deltok òg i dei ståande maritime styrkane til NATO Standing Naval Maritime Group1 (SNMG1) og den ståande mineryddingsstyrken Standing Naval Mine Countermeasures Maritime Group1 (SNMCMG1).

3.4 Økonomi

Planperioden 2017–2020 har som målsetjing å betre tilgjenge og uthald ved å auke vedlikehaldet, skaffe reservedelar og oppbygging av beredskapslager. Vidare skal auka trening og bemanning prioriterast, samstundes som det skal investerast i nye og framtidsretta strategiske kapasitetar. Planen byggjer på ein auke i løyvingane til langtidsplantiltak med om lag 8 mrd. kroner i 2020 samanlikna med referansenivået i 2016, som låg til grunn for planarbeidet. For gjennomføringsåret 2018 blei styrkinga på 2 033 mill. kroner. Kostnadseffektivitet og rasjonell drift er òg ein føresetnad for å nå målsetjingane i perioden. Å skaffe nye kampfly med baseløysing og vidareutvikling av JSM trinn 3 blei gjennomført med ei mellombels styrking på 4 846,9 mill. kroner i 2018. Avvik mellom nysaldert budsjett og rekneskap før lånetransaksjonar syner ei meirutgift på 119,3 mil. kroner for 2018. Overført løyving frå 2017 aukar den disponible løyvinga med 1 572,2 mill. kroner. Rekneskapen viser ei samla mindreutgift på 1 452,8 mill. kroner samanlikna med den disponible løyvinga. På programområdet er det inntektsført meirinntekter på i alt 631,2 mill. kroner. Det er overført til saman 2 012,8 mill. kroner til 2019 på postar merkte «kan overførast» og på vanlege driftspostar. Dette er ein netto auke på 441 mill. kroner, som for ein stor del skriv seg frå framdrifta i store anskaffingsprosjekt, inkludert kampflykjøpet med baseløysing, og frå andre aktivitetar der utbetalinga først skjer i 2019.

3.5 Interne prosessar

Forsvarleg forvalting og styring av verksemda

Forsvarleg forvalting og styring av verksemda er ein føresetnad for forbetring i forsvarssektoren. Dette arbeidet har høg merksemd i styringsdialogen Forsvarsdepartementet har med dei underlagde verksemdene, og i styringa internt i verksemdene. Det omfattande og langsiktige arbeidet med å forbetre styringa og forvaltinga av tildelte ressursar blei ført vidare i 2018, og «Styring og kontroll» er eit av måla i langtidsplanen for forsvarssektoren 2017–2020.

Det er ein uttalt ambisjon for forsvarssektoren å unngå merknader frå Riksrevisjonen. Dette krev forbetring på område der det er avdekt veikskapar, men òg tiltak for å unngå feil i framtida. Forsvaret har sett i verk ei rad tiltak etter at Riksrevisjonen ikkje kunne konkludere om rekneskapen for 2016. Arbeidet har gitt tydelege forbetringar, men for 2017 og 2018 har Riksrevisjonen gitt ein konklusjon med atterhald. Forsvaret fikk merknader til rekneskapen også i 2018. Etaten heldt fram arbeidet med å utvikle periodisert rekneskap vidare. Forsvaret arbeider òg målretta med å leggje til rette for god oppgåveløysing gjennom systematisk oppbygging av kompetanse og rutinar for og etterleving av intern kontroll. Forsvarsdepartementet er nøgd med den positive utviklinga, men vil framleis følgje opp rekneskapane til Forsvaret.

Organisasjon og styrkestruktur

Arbeidet med å implementere og modernisere forsvarsstrukturen har i stor grad følgt planen.

Leiingselementet i Finnmark landforsvar blei etablert på Porsangmoen med ein prosjektorganisasjon i august 2018.

I 2018 har personell og materiell blitt tilført Jegerkompaniet ved Garnisonen i Sør-Varanger. Jegerkompaniet, som blei etablert i 2017, blir stegvis bygd opp fram mot 2020, og vil vere operativt innan 2022.

Innføring av kampluftvern til Artilleribataljonen tok til i 2018.

I 2018 var leveransen av kampvogna CV90 til Hæren nesten fullført. Dei siste vognene blei overleverte i april 2019. Totalt 144 nye kampvogner var då tilførte Hæren.

Aktivitetsnivået i Marinen og Kystvakta blei halde oppe i 2018, både totalt og i nordområda. Kystvakta har i all hovudsak segla etter planen, og yter ein vesentleg bistand til det sivile samfunnet, mellom anna gjennom ressurskontroll og fiskeri- og miljøoppsyn. Nytt logistikkfartøy blei levert hausten 2018. Kystvakta og Marinen gjennomfører pålagde oppdrag med auka nærvær i Nord-Noreg. På grunn av avgrensa tilgang til maritime helikopter (NH90) er den operative evna til ytre kystvakt og fregattar redusert.

Fregatten KNM Helge Ingstad havarerte 8. november 2018. Havariet kjem til å påverke Forsvaret si operative evne, leveransar og beredskap.

Omstillinga av Luftforsvaret heldt fram, og seks F-35-kampfly blei mottekne. Ved utgangen av 2018 var ni fly stasjonerte på Ørland, samstundes som Noreg hadde sju fly stasjonerte i USA for opplæringsføremål. Leveranse og innfasing av NH90 er nokså mykje forseinka, noko som har hatt konsekvensar for Marinen og Kystvakta si evne til å løyse sine oppgåver.

I Heimevernet er to innsatsstyrkar frå høvesvis HV-16 og HV-08 øyremerkte for innsats i Finnmark. Innsatsstyrkane og områdestrukturen vidareutvikla kapasiteten, slik at dei, saman med hæravdelingane i Finnmark, gir eit mest mogleg heilskapleg og samansett verkesystem.

Cyberforsvaret styrkte evna til å støtte opp under Forsvaret sine operasjonar heime og ute gjennom 2018 ved å stille krav til, etablere, drifte og verne informasjonsinfrastrukturen i Forsvaret. IKT blei nytta som eit verkemiddel for å betre samhandlinga i Forsvaret sine operasjonar og effektivisere styrkeproduksjon og forvalting i forsvarssektoren. Cyberforsvaret prioriterte oppgåver som berre kan løysast av Forsvaret, i tillegg til å vidareutvikle IKT som samhandlar med NATO.

Forsvarets sanitet vil halde fram med å utvikle ROLE-2-kapasiteten, slik at den blir beredskapsklar i samsvar med planen.

Forbetring og effektivisering

Det blei i 2018 både vidareført og sett i verk nye tiltak i forsvarssektoren for å styrkje evna til kontinuerleg forbetring og effektivisering. Tiltak for å heve kompetansen når det gjeld forbetring og effektivisering, både i FD og i verksemdene, blei vidareført.

Måla i langtidsplanen knytte til forbetring og effektivisering er å realisere gevinstar for om lag 1,8 mrd. 2017-kroner innan utgangen av 2020. Samla for etatane i forsvarssektoren er status god ved utgangen av 2018, men Forsvaret rapporterer dei vil ha utfordringar med å nå måla ved utgangen av perioden.

Materiellanskaffingar

Materiellanskaffingar i Forsvaret skal medverke til å tilpasse den framtidige strukturen til oppgåver og utfordringar og betre den eksisterande strukturen der det er nødvendig. Omfanget av og framdrifta i anskaffingane blir tilpassa dei gjeldande økonomiske rammene og strukturplanane, og tilhøve på leverandørsida.

Status og framdrift i dei einskilde materiellprosjekta, som er godkjende av Stortinget med ei total kostnadsramme på over 500 mill. kroner (kategori 1), er omtalte under prosjekta i del I, 4. Investeringer.

Forsvarsmateriell brukte tildelte midlar i hovudsak som planlagt i 2018. Samla sett blir den overordna tilstanden i materiellporteføljen vurdert som tilfredsstillande. Det er overlevert fleire store leveransar til Forsvaret: 14 kampvogner, logistikk- og støttefartøyet KNM Maud, seks F-35 og fem NH90-helikoptera. Ved utgangen av året var talet på materiellsikkerhetspåbod og meldte avvik frå Forsvarets materielltilsyn svært lavt. Det er fortsatt utfordringar knytte til nokre materiellsystem. Forsvarsmateriell bidro som føresett til effektiviseringa av materielldrifta i Forsvaret i 2018.

Situasjonen for NH90-prosjektet gir framleis utfordringar. Ulykka med fregatten KNM Helge Ingstad har vore krevjande for Forsvarsmateriell, som heile tida har støtta Forsvaret og hatt eit særleg ansvar for å leie sikringa av fartøyet, hevinga og berginga av utstyr.

Dei største utbetalingane i 2018, utanom nye kampfly, knytte seg til CV90-kampvogner til Hæren, NH90-helikopter, eit nytt logistikk- og støttefartøy og nytt ytre kystvaktfartøy til Sjøforsvaret.

Det er inngått 13 kontraktar på over 200 mill. kroner for framtidige leveransar, til ein samla verdi på om lag 10 mrd. kroner. Nye kystvaktfartøy utgjer den klart største delen, med ein verdi på 5 mrd. kroner.

Forsvarsmateriell har for å sikre omsetning og realisering av leveransar vurdert og sett i gang ei rad tiltak på område der det er avvik. Mellom anna har Forsvarsmateriell framleis merksemd retta mot arbeidet med å produsere grunnlagsdokument og effektivisere investeringsverksemda, spesielt innanfor informasjonsstrukturporteføljen (INI-porteføljen). Det er ei forsterka oppfølging av NH90 i linja. Vidare er ein oppteken av å betre bruken av Forsvarets felles integrerte forvaltingssystem (FIF 3.0), også i tilknyting til oppfølging av tiltak knytte til verksemdrekneskapen.

Stortinget har slutta seg til leveranseplanen for hovudanskaffinga av kampfly med baseløysing, jf. Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013). I tråd med denne planen fekk Noreg ytterlegare seks F-35-kampfly leverte i 2018. I tillegg blei det levert nødvendig utstyr og våpen for å støtte Forsvaret sine aktivitetar og førebuinga til første operative evne (IOC). Alle flya blei leverte til kampflybasen på Ørland, der det ved slutten av året hadde komme ni F-35-fly.

2018 var prega av operativ testing av flya og trening av flygarar og støttemannskap. Utdanningsverksemda for teknikarar blei som planlagt flytta til Noreg, og flygarutdanninga heldt fram i USA.

Slipptestane på det norske missilet Joint Strike Missile (JSM) blei fullførte med vellykka resultat våren 2018. Den resterande delen av utviklinga av missilet (trinn 3) blei i hovudsak ferdigstilt, men enkelte teknologiområde i missilet vil bli oppdaterte i perioden fram til fullført integrasjon på F-35. Det blei inngått kontrakt på ei nødvendig mengd testmissil som skal nyttast når det fleirnasjonale programkontoret gjennomfører sjølve integrasjonen på flyet.

Prosjektet for nye ubåtar fekk i oktober 2018 levert det bindande tilbodet frå leverandøren av dei nye ubåtane, Thyssenkrupp Marine Systems. Dette markerte starten på evalueringsfasen, som varte ut året og inn i 2019.

Planlegging av fleire luftvernprosjekt blei starta opp i 2018, mellom anna prosjekt for langtrekkjande luftvern og områdeluftvern. Leveransar av NASAMS III heldt fram i 2018.

Forsvarsdepartementet starta i 2018 opp to program på informasjonsinfrastrukturområdet (INI-området). Program for taktisk informasjonsinfrastruktur, kalla Mime-programmet, skal sikre framskaffing og realisering av ein modernisert og framtidsretta taktisk informasjonsinfrastruktur som dekkjer noverande og framtidige operative behov for kommando og kontroll. Programmet skal ha fokus på «kampnær IKT» til bruk på taktisk nivå i Forsvaret. Program for militær bruk av sky-tenester, kalla MAST-programmet, skal sikre framskaffing og realisering av ei modernisert og framtidsretta sikker IKT-plattform basert på sky-teknologi. Programmet skal leggje til rette for tenester som blir nytta av alle i forsvarssektoren, og programmet vil vere viktig for å digitalisere, forbetre og effektivisere verksemda.

Nybygg og nyanlegg

Forsvarsbygg ferdigstilte 19 investeringsprosjekt i 2018, mellom anna nye befalsforlegningar i Rusta leir, vedlikehaldsbygg for nye kampfly og nye forlegningar for befal og verva mannskap på Ørland.

I 2018 blei forprosjekt for bygg og anlegg til maritime patruljefly (MPA) levert til ekstern kvalitetssikring. Det blei òg utarbeidd statleg reguleringsplan for Evenes. Forprosjekt for infrastruktur og vedlikehaldsfasilitetar for dei nye ubåtane på Haakonsvern er òg utarbeidd.

Forsvarsbygg har støtta dei andre verksemdene i forsvarssektoren med å vareta krava i tryggingslova om sikring av skjermingsverdige objekt. Forsvarsbygg har prioritert sikring av skjermingsverdige objekt og har i 2018 arbeidd strukturert for å imøtekomme dei krava Forsvarsdepartementet har fastsett.

I 2018 blei sju prosjekt, som alle bidreg til å redusere bruken av fossil fyringsolje, avslutta.

Forsvarsbygg har også i 2018 vore svært opptekne av å leggje til rette for allmenn verneplikt innanfor tildelte rammer. Tildelte rammer resulterte i tilfredsstillande fasilitetar ved fire stader.

Fellesfinansierte byggje- og anleggsarbeid

Frå NATOs fellesfinansierte investeringsprogram for tryggleik (NSIP) tok Noreg imot om lag 250 mill. kroner i 2018. Desse fellesfinansieringane er primært knytte til prosjekt for mottak av alliert støtte i krise og krig, som det ikkje kan forventast at nasjonen åleine skal koste. Det største enkelttilskotet i 2018 var for forlenginga av rullebana på Ørland, og var på om lag 190 mill. kroner.

Fellesanskaffinga til NATO av luftkommandosystemet Air Command and Control System (ACCS), mellom anna til Air Control Center Recognised Air Picture Production Center Sensor Fusion Post (ARS) Sørreisa, har slite med fleire forseinkingar og problem med programvaredelen. Til liks med fleire andre allierte har Noreg difor avgjort at ein vil vente med å ta systemet i operativ bruk.

Avhending av overskotsmateriell

Forsvaret avhenda i 2018 materiell ved sal for om lag 21,5 mill. kroner. Beløpet inkluderer mellom anna inntekter frå sal av skrapmetall, og dessutan vrakpant. I tillegg blei det, der dette var tenleg, avhenda noko materiell ved vederlagsfrie overføringar.

Industrielt og internasjonalt samarbeid om materiell

I samband med anskaffingar til Forsvaret har Forsvarsdepartementet ført vidare ein aktiv politikk for industrisamarbeid med leverandørar og offentlege verksemder nasjonalt og internasjonalt. Dette er nødvendig mellom anna for å vareta nasjonale omsyn til tryggingssinteresser. Næringslivet tok del i alt frå kompliserte og integrerte prosessar til levering av enklare materiell, varer og tenester.

Hovudmålet med regjeringa sin politikk på dette området er å vareta nasjonale omsyn til tryggingsinteresser ved å halde ved lag og vidareutvikle ein internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri. Regjeringa sin strategi blei presentert for Stortinget i Meld. St. 9 (2015–2016) «Nasjonal forsvarsindustriell strategi». Eit viktig verkemiddel i arbeidet til regjeringa er å sikre eit godt samarbeid mellom forsvarssektoren og forsvarsindustrien basert på dei behova forsvarssektoren har for kostnadseffektive leveransar av materiell og tenester. Eit av dei berande prinsippa i samarbeidet er tidleg dialog mellom aktørane og regjeringa har difor lagt stor vekt på å etablere vel fungerande møteplassar. Godt samarbeid mellom aktørane er også viktig i førebuingane til framtidige anskaffingar mellom anna nye ubåtar og luftromssensorar.

Internasjonalt samarbeid er eit viktig verkemiddel for å skaffe materiell til Forsvaret. Bi- og multilateralt samarbeid gir positive politiske, militære, industrielle og økonomiske gevinstar og bidreg til å styrkje anna forsvarssamarbeid med nære allierte og partnarar. Noreg har eit utstrekt samarbeid om materiell med fleire land, både innanfor og utanfor NATO. Samarbeidet i 2018 har vore prega av dei pågåande anskaffingane av hovudmateriell til Luftforsvaret og Sjøforsvaret.

Aerospace Industrial Maintenance AS

I samband med Stortinget si behandling av omdanninga av AIM Norway AS til aksjeselskap i 2016 fekk regjeringa fullmakt til å redusere statens eigardel i selskapet med inntil 50 pst., eventuelt 100 pst. dersom kjøparen har ein statleg eigardel på minimum 50 pst.

Forsvarsdepartementet inngjekk 13. desember 2018 ein avtale om sal av aksjane i AIM Norway AS med KDA, som er eit dotterselskap av Kongsberg Gruppen ASA. Salet er eit viktig tiltak for å styrkje og sikre Noregs beredskap til å understøtte Forsvarets militære luftsystemer, og dermed heilt i tråd med Meld. St. 9 (2015–2016) «Nasjonal forsvarsindustriell strategi». Kongsberg vil, som ein robust industriell aktør, kunne vidareutvikle selskapet og bidra til å gjere AIM Norway AS meir konkurransedyktig nasjonalt og styrkje selskapet også internasjonalt. Gjennom salet tek vi òg vare på den vidare etableringa av eit motordepot for vedlikehald av F135-motorar, som føresett. Denne etableringa vil setje selskapet i ein god posisjon for framtidig satsing inn mot F-35-programmet, jf. Prop. 61 S (2018–2019) «Salg av Aerospace Industrial Maintenance Norway AS til Kongsberg Defence & Aerospace AS».

3.6 Menneske, læring og utvikling

Haldningar, etikk og leiing

Arbeidet med haldningar, etikk og leiing (HEL) blei ført vidare i 2018. Arbeidet byggjer på verdigrunnlaga for forsvarssektoren og for kvar verksemd, lokale tiltaksplanar og formelle oppdrag frå Forsvarsdepartementet. Målet er å integrere HEL-perspektivet i den daglege drifta. Det blei gjennomført tiltak som dilemmatrening, leiartrening og faglege samlingar ved lokale einingar i Forsvaret, med fokus på etiske utfordringar.

Det blei i 2018 arbeidd vidare med å finne målbare indikatorar for effekten av HEL-arbeidet. Det blir nytta spørjeundersøkingar til dette.

Etisk råd for forsvarssektoren hadde i 2018 særleg merksemd retta mot etiske og juridiske sider ved totalforsvaret og etiske spørsmål knytte til vern av kulturminne i væpna konflikt. Rådet har òg levert høyringsutkast til ny lov om Etterretningstenesta og utarbeidd nye nettsider for rådet. Rådet har skrive artiklar og halde foredrag både i sektoren og for eit breiare publikum. Rådet har bidrege til etikkundervising for forsvarssektoren og for departementet.

Senter for integritet i forsvarssektoren heldt fram som NATO sitt kompetansesenter og som fagleg leverandør av kurs og seminar på området integritetsbygging og anti-korrupsjonsarbeid. Senteret har forsterka innsatsen nasjonalt. Samarbeidsprosjekta i Søraust-Europa og Ukraina har elles stått sentralt i 2018.

Mobbing og seksuell trakassering

Mobbing og seksuell trakassering fekk mykje merksemd i 2018. Forsvaret gjennomførte ei spørjeundersøking blant alle tilsette og vernepliktige i førstegongsteneste for å kartleggje omfanget av mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret. Undersøkinga blei utvikla av Forsvaret i samarbeid med Forsvarets forskingsinstitutt og Forsvarsdepartementet, og blei gjennomført første gongen i 2018.

Undersøkinga tyder på at både menn og kvinner opplever mobbing og seksuell trakassering, men at kvinner, vernepliktige i førstegongsteneste og yngre tilsette er særleg utsette. Undersøkinga tyder òg på at Forsvaret ikkje har hatt god nok oversikt over omfanget av mobbing og seksuell trakassering, og at ikkje alle varslar om kritikkverdige forhold eller melder ulovlege forhold til politiet.

Omfanget av mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret er gjennom fleire år blitt kartlagt gjennom Forsvarets medarbeidarundersøking og Vernepliktundersøkinga. Siktemålet med den nye undersøkinga er å ytterlegare fokusere på årsakene til mobbing og seksuell trakassering. Målet er å leggje til rette for betre og meir målretta tiltak for å handtere og førebyggje mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret.

Forsvaret har sett i verk fleire tiltak for å følgje opp resultata frå undersøkinga. Siktemålet med tiltaka er å forsterke arbeidet med å motverke og førebyggje mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret. Forsvaret vil mellom anna revidere og samle interne regelverk i eit overordna direktiv. Forsvaret vil òg gjennomgå og forbetre systema for varsling, kvalitetssikre utdanningar på områda haldning, etikk og leiing, og tydeleggjere leiaransvaret i varslingssaker. Forsvarsdepartementet følgjer opp arbeidet gjennom rapporteringskrav til Forsvaret.

Veteranar

Regjeringa vedtok i 2017 å forlengje oppfølgingsplanen «I tjeneste for Norge» med to år, fram til utgangen av 2019. Det omfattande arbeidet regjeringa gjer for å anerkjenne, følgje opp og vareta personell før, under og etter teneste i utlandet heldt fram i 2018. Samarbeidet mellom Forsvarsdepartementet og dei seks andre departementa som er omfatta av samarbeidet om tiltaka i oppfølgingsplanen, heldt fram også i 2018. Oppfølgingsplanen legg vekt på å auke kompetansen og betre samhandlinga i det sivile tenesteapparatet. Blant dei viktige tiltaka er ei oppmoding til kommunane om å etablere lokale handlingplanar for veteranar. Arbeidet med å etablere kommunale handlingsplanar blei styrkt i 2018, mykje takk vere den nye rolla fylkesmennene har fått i veteranpolitikken.

Veteranar frå den andre verdskrigen og personell som har gjort teneste i internasjonale operasjonar, blei også i 2018 heidra og anerkjende under regjeringa si markering av frigjerings- og veterandagen 8. mai på Akershus festning. Medlemmer av regjeringa deltok også ved ei rad lokale arrangement rundt om i landet.

I 2018 blei veterankonferansen gjennomført på Lillehammer, med kommunale veteranplanar som sentralt tema.

Helse, miljø og sikkerheit (HMS)

Forsvarets hovudarbeidsmiljøutval vedtek årleg Forsvarets handlingsplan for helse-, miljø- og sikkerheit. Denne handlingsplan har følgjande hovudområde: Forsvarets verneteneste, medrekna Forsvarets hovudarbeidsmiljøutval, Forsvarets bedriftshelseteneste, HMS i Forsvarets felles integrerte forvaltingssystem (FIF 3.0), HMS-revisjon, IA og sjukefråværsførebyggjande arbeid, Forsvarets leiar- og medarbeidarundersøking, rusførebyggjande arbeid, sjølvmordsførebyggjande arbeid og HMS-kompetanse.

Forsvarets hovudarbeidsmiljøutval er det øvste nivået i Forsvarets vernestruktur. I 2018 blei det arbeidt med å vidareutvikle ein vel fungerande verneorganisasjon med lokale arbeidsmiljøutval og verneombod.

Forsvaret arbeider systematisk med å førebyggje ikkje ønska hendingar. Forsvaret har etablert ein HMS-modul i FIF, som systemunderstøtte innan risiko- og hendingshandtering.

HMS-arbeidet i Forsvaret blir følgt opp ved revisjonar ved utvalde einingar.

Forsvaret legger vekt på å ha eit inkluderande arbeidsliv med lågt sjukefråvere, og har i mange år vore IA-verksemd.

HMS er integrert i fellesfaga i grunnleggjande befalsutdanning. HMS-grunnkurs er obligatorisk for linjeleiarar, HMS-forvaltarar/rådgivarar, verneombod og arbeidsmiljøutval-medlemmer. Det blir kontinuerleg gjennomført kurs og opplæring innan HMS.

Personellstruktur

Ved utgangen av 2018 hadde Forsvaret 15 849 årsverk. Det var ein nedgang på om lag 25 årsverk i høve til 2017. Forsvarssektoren hadde totalt 19 940 årsverk ved utgangen av 2018.

Innføring av ordninga for militært tilsette starta i 2016, og vil halde fram dei kommande åra. Om lag 5 500 militært tilsette, som svarer til om lag 46 pst., var ved utgangen av 2018 spesialistar i den nye ordninga. Det er 500 fleire enn i 2017. Arbeidet med å auke prosentdelen spesialiststillingar opp mot målet på om lag 70 pst. vil halde fram i planperioden. I 2018 blei det lagt vekt på vidare innføring av ordninga for militært tilsette. Det er òg utvikla nye utdanningsløp både for offiserar og for spesialistar. Mellom anna innførte alle krigsskulane ny utdanningsmodell sommaren 2018.

Kvinnedelen totalt blant militært tilsette var 12,5 pst. i 2018, ein auke på 0,9 prosentpoeng frå året før. Kvinnedelen blant sivilt tilsette var 33,2 pst. i 2018, om lag det same som året før. Kvinnedelen samla sett var 18,2 pst., som er ein auke på 0,8 prosentpoeng. i høve til 2017. Innanfor dei nye personellkategoriane for miltært tilsette er kvinnedelen på 11 pst. for offiserar og 16,6 pst. for spesialistar. På dei to høgaste nivåa for spesialistar, kommandérsersjant/orlogsmeister og sersjantmajor/flaggemeister, var det i 2018 5,8 pst. kvinner. Det var ingen kvinner tilsette i dei fem stillingane som finst på dei to høgaste offisersnivåa; generalløytnant/viseadmiral og general/admiral.

I grunnleggjande befalsutdanning, inkludert befalskurs, var kvinnedelen i 2018 på om lag 20 pst. Dette er tal baserte på den tidlegare utdanningsmodellen, som blei avslutta sommaren 2018. I grunnleggjande offisersutdanning, inkludert grunnleggjande offiserspåbygging, var kvinnedelen i 2018 på om lag 17 pst., samanlikna med 20,7 pst. året før.

Mangfald

Forsvaret treng eit mangfald i samansetjinga av personell. Ettersom førstegongstenesta er grunnlag for rekruttering til utdanning og vidare teneste i Forsvaret, legg ein vekt på mangfald i seleksjon til førstegongstenesta. Målet er at seleksjon til førstegongstenesta skal spegle samfunnet vårt når det gjeld geografisk tilhøyrsle, bakgrunn, kompetanse og kjønn. Innrettinga av seleksjonen til førstegongstenesta blir utvikla med dette som mål.

Innføringa av allmenn verneplikt heldt fram. Kvinnedelen blant dei som møtte til teneste i 2018 var 26,3 pst. Året før var kvinnedelen 25,3 pst. Høgare prosentdel kvinner i Forsvaret er eit viktig bidrag til at Forsvaret skal få det mangfaldet det treng.

Kvinner, fred og tryggleik

Handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet 2015–2018 gjekk inn i sitt siste år i 2018. Samstundes blei det arbeidd med å skrive ein ny handlingsplan for 2019–2022. Oppdrag til Forsvaret i samband med planen blei førte vidare i 2018. Forsvaret har mellom anna arbeidd med å følgje opp at eit kjønnsperspektiv blir integrert i det nasjonale planverket for operasjonar. Vidare sette ei arbeidsgruppe nytt fokus på auka rekruttering av kvinner til Forsvaret ved å fremje ei rad tiltak.

Auka kvinnedel i operative einingar og i styrkebidrag til internasjonale operasjonar er eit av satsingsområda i handlingsplanen. Kvinnedelen i styrkebidrag var 10,5 pst. i 2018, mot 9,3 pst. i 2017. Blant dei norske offiserane som gjorde teneste i FN-operasjonar ved slutten av 2018 var 26,3 pst. kvinner. Pilotprosjektet med kvinnelege jegerar i Forsvarets spesialstyrkar blei ført vidare i 2018, og er forlengd til 2019. Målet er å få fleire kvinner inn i krevjande operativ teneste.

Spesialistkompetansen ved Forsvarets høgskule knytt til handlingsplanen blei ført vidare i 2018. Dette kompetansemiljøet bidrog til den nye handlingsplanen, og arbeidde vidare med ei handbok for bruk i FN-operasjonar for å møte og hindre seksualisert vald i krig og konflikt.

Særaldersgrense

Regjeringa vil gå igjennom alle særaldersgrenser for å vurdere om det er tenleg å halde dei ved lag. Fleire av dei militært tilsette har særaldersgrense på 60 år. Som del av oppfølginga av Innst. 384 S (2012–2013) til Meld. St. 14 (2012–2013) og Innst. 335 L (2014–2015) til Prop. 111 LS (2014–2015) gjennomførte Forsvarsdepartementet ei omfattande utgreiing, med forskingsstøtte frå Forsvarets forskingsinstitutt, om behovet for særaldersgrenser og ulike alternativ til dagens modell. Forsvarsdepartementet kom fram til at det framleis er behov for ein arbeidsgivarstyrt avgangsmekanisme i dei øvre alderskategoriane, med plikt til å fråtre etter ein gitt alder. Forsvarsdepartementet kom i utgreiinga like fullt fram til at det er eit handlingsrom for alternative løysingar til dagens modell. I tråd med pensjonsavtalen mellom partane i arbeidslivet skal ei eventuell endring av særaldersgrensene i Forsvaret sjåast i samanheng med endringar i det offentlege pensjonssystemet.

Verneplikt

1. januar 2015 tredde lovendringane om allmenn verneplikt i kraft. Verneplikt omfattar dermed både kvinner og menn fødde 1. januar 1997 eller seinare. Det første innrykket der dei verneplikte møtte etter at allmenn verneplikt tredde i kraft, var ved sommarinnrykket i 2016. Arbeidet med å innføre allmenn verneplikt i Forsvaret har halde fram i 2018.

Forsvaret har ein grundig seleksjonsprosess for å velje ut personar til førstegongsteneste, og det er behovet til Forsvaret som styrer kor mange som blir kalla inn. Årleg hentar Forsvaret inn og behandlar personopplysningar frå om lag 60 000 kvinner og menn. Om lag 22 000 møter til sesjon, og mellom 8 000 og 10 000 blir kalla inn til førstegongsteneste. Det er om lag 15 pst. av årskullet.

I 2018 møtte totalt 8 682 personar til førstegongsteneste, og 2 284 av dei var kvinner. Dette gav ein kvinnedel på 26,3 pst., noko som var ein auke frå 25,3 pst. i året før.

I tråd med den vidare utviklinga av Hæren og Heimevernet blir det lagt opp til ei ny innretning av verneplikta og førstegongstenesta i Hæren, mellom anna med auka differensieringa av lengda på førstegongstenesta. Dei mest kompetansekrevjande stillingane vil få 16 månaders teneste.

Det blei arbeidd vidare med å betre tilgangen på uniformer og personleg utrusting i rett utforming og storleik til dei vernepliktige. Tilpassing av kasernar for å ta imot fleire kvinner til førstegongstenesta heldt òg fram.

Forsvaret er den største lærebedrifta i Noreg, med 40 ulike lærefag. I 2018 var det 491 lærlingar, ein nedgang på 13,6 pst. frå året før. 23,6 pst. av lærlingane var kvinner. Dei aller fleste lærlingar som går opp til fagprøve, består prøva.

Vernepliktsundersøkinga

Vernepliktsundersøkinga for 2018 hadde ein svarprosent på 36. Av dei som svarte trivst 83 pst. av kvinnene og 82 pst. av mennene ganske eller svært godt i Forsvaret. Om førstegongstenesta hadde vore frivillig svarte 82 pst. at dei kanskje eller heilt klart ville ha gjennomført tenesta. Nesten ingen er negativt instilt til kjønnsblanda rom. Kvinnene som bur på kjønnsblanda rom er dei mest positive. Vidare ønskjer kvinner i større grad enn menn å søkje seg til vidare utdanning i Forsvaret, 64 pst. kvinner og 54 pst. menn. Menn er meir positive til å ta verva teneste, der 74 pst. svara at dei kunne tenkje seg dette mot for 56 pst. av kvinnene. Det store fleirtalet av dei vernepliktige oppfattar Forsvaret som ein open og inkluderande organisasjon. Oppslutninga om verneplikten og tilliten til Forsvaret er fortsatt stor blant dei tenestgjerande.

Forsking og utvikling (FoU)

FoU-aktivitetane som blir finansierte over forsvarsbudsjettet, er i hovudsak innretta mot teknologi for militære føremål, utvikling av konsept for militære operasjonar og støtte for og tilrettelegging for anskaffingar. Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) utfører ein vesentleg del av desse FoU-aktivitetane. FoU utgjer òg grunnlaget for forskingsbasert undervisning ved forsvarets skular, og Forsvarets høgskule (FHS) er hovudaktør innanfor forskingsbasert undervisning. Institutt for forsvarsstudiar ved FHS har i tillegg ei særskild rolle i det ansvaret for forsking om tryggingspolitikk som ligg til sektoren.

Ikraftsetjing av ny tryggingslov og fastsetjing av føresegner

Regjeringa fremja Prop. 153 L (2016–2017) «Lov om nasjonal sikkerhet» (tryggingslova) til Stortinget i 2017. Arbeidet er seinast omtalt i Prop. 1 S (2017–2018). Stortinget behandla og vedtok den nye tryggingslova 6. april 2018, jf. Lovvedtak 27 (2017–2018) og Innst. 103 L (2017–2018). Frå hausten 2017 til utgangen av 2018 leidde Forsvarsdepartementet eit arbeid med nye føresegner til tryggingslova. Ny lov tredde i kraft og nye føresegner blei fastsette frå 1. januar 2019. Forsvarsdepartementet har i arbeidet med lova og føresegnene involvert alle dei aktuelle samfunnssektorane som lova vil kunne gjelde for.

3.7 Kulturverksemda i forsvarssektoren

Forsvarets musikk

2018 var det første året med budsjettsamarbeid mellom Forsvarsdepartementet og Kulturdepartementet om Forsvarets musikk. Det blei vedteke i 2016 at Kulturdepartementet skal dekkje 40 pst. av utgiftene knytte til drifta av korpsa i Horten, Bergen, Trondheim og Harstad, jf. Stortinget si behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016). Forsvarsdepartementet, Kulturdepartementet og Forsvaret arbeidde med ei utgreiing for å undersøkje om delar av drifta av Forsvarets musikk kunne finansierast av kommunar og fylkeskommunar. Omorganiseringa av Forsvarets musikk som Stortinget bad om i 2016, blei gjennomført i 2018. Musikkinspektoratet blei lagt ned og erstatta med ei felles sentral leiing. Stillingsramma Forsvarets musikk gjekk frå 180 til 173 stillingar.

Forsvarets museum

Hovudoppgåvene til Forsvarets museum blei førte vidare i 2018, med forvalting av gjenstandar, forsking og formidling av kunnskap og opplevingar for eit breitt publikum. Utgreiinga om Forsvarets museum som blei gjennomført i 2017, blei overlevert frå Forsvaret til Forsvarsdepartementet i 2018. Forsvarsdepartementet byrja arbeidet med å vurdere tilrådingane i utgreiinga. Forsvaret sette i gang eit arbeid for å betre gjenstandsforvaltinga og magasinsituasjonen, med mål om eitt nytt, sentralt museumsmagasin.

3.8 Forsvarsrelaterte organisasjonar

Forsvarsdepartementet er tilskotsforvaltar for mellom anna drifts- og prosjektstøtte til frivillige organisasjonar og verksemder i forsvarssektoren. Tilskota skal stimulere sivilsamfunnet til aktivitet som fremjar kunnskap og merksemd om norsk tryggings- og forsvarspolitikk, eller som støttar opp om oppgåvene til Forsvaret. I 2018 blei det delt ut totalt om lag 58,2 mill. kroner.

Elleve organisasjonar fekk driftsstøtte, totalt om lag 34,9 mill. kroner. Tolv organisasjonar fekk totalt om lag 23,3 mill. kroner i prosjektstøtte. Dei organisasjonane som fekk høgast tilskot, fekk til saman om lag 56,1 mill. kroner, eller om lag 96,5 pst. av midlane. Av totaltildelinga fekk Det frivillige Skyttervesen om lag 30,4 mill. kroner eller 52,3 pst. av tilskota i 2018.

Forsvarsdepartementet gjennomførte i 2018 ei evaluering av tilskotsordninga for frivillige organisasjonar. Evalueringa føreslo mellom anna å forskriftsfeste tilskotsordninga og presisere vurderingskriteria for ordninga. I 2018 blei tilskot til trykte tidsskrift og publikasjonar ytterlegare reduserte. Årsaka er at digitalisering og nye kommunikasjonsplattformer blir vurderte som meir kostnadseffektive.

Årsrapport med oversikt over tilskot for 2018 ligg tilgjengeleg på heimesida til Forsvarsdepartementet.

3.9 Forsvarsbygg, Forsvarsmateriell, Nasjonalt tryggingsorgan og Forsvarets forskingsinstitutt

Forsvarsbygg

Verksemda til Forsvarsbygg spenner over alle aspekt knytte til utvikling, drift, vedlikehald og avhending av eigedommar, bygningar og anlegg (EBA) i forsvarssektoren. Dette omfattar òg å ta vare på dei nasjonale festningsverka. I tillegg støttar Forsvarsbygg andre delar av offentleg sektor med rådgiving knytt til vern og sikring av bygningar, og mellom anna til oppføring av bygningar for nye redningshelikopter.

Ved utgangen av 2018 var det totalt 1 312 tilsette og 1 266 årsverk i Forsvarsbygg. For 2017 var tala til samanlikning 1 266 tilsette og 1 228 årsverk

Forsvarsbygg forvaltar 13 012 bygningar og anlegg spreidde over heile landet, som er den største offentlege eigedomsporteføljen i Noreg.

Forsvarsbygg prioriterer tilgjengelege vedlikehaldsmidlar til operativ EBA. I 2018 har ein gjennomført vedlikehald på EBA-porteføljen for om lag 0,5 milliardar kroner. 75 pst. av midlane har vore nytta til planlagde vedlikehaldstiltak. Året har vore prega av ein større del ikkje planlagde tiltak som følgje av hendingar og vesentlege leveransar til NATO-øvinga Trident Juncture.

I 2018 selde Forsvarsbygg eigedommar for 680 mill. kroner. Salet av områder knytt til Flesland flyplass til Avinor var det største salet.

4,1 mill. personar besøkte festningane i 2018, ein auke frå 3,8 mill. personar i 2017.

Forsvarsbygg har i fleire år arbeidd aktivt for å bidra til eit betre miljø. Grunna kontroll med årleg forbruksvekst og redusert energibruk blei det samla energiforbruket til Forsvaret redusert med 3,8 pst i 2018.

Forsvarsbygg vidareførte arbeidet med kontinuerleg forbetring og effektivisering i 2018. Forsvarsbygg har ein langsiktig ambisjon om å skape ein kultur der dei tilsette sjølve er medvitne om at oppgåvene kan gjerast på ein annan og meir effektiv måte, og har no teke i bruk prosessforbetringsmetoden «Lean» for å skape føresetnad for meir effektive arbeidsprosessar.

Forsvarsmateriell

Forsvarsmateriell blei etablert 1. januar 2016 som eit ordinært statleg forvaltingsorgan direkte underlagt Forsvarsdepartementet. Forsvarsmateriell har ansvar for å skaffe og forvalte materiell i forsvarssektoren. Etableringa av verksemda omfatta ei overføring av fem kapasitetsdivisjonar (land, maritim, luft, IKT og felles), anskaffingsstaben og delar av staben i Forsvarets logistikkorganisasjon. Om lag 1 300 tilsette, av dei om lag 500 militære, blei overførte til den nye verksemda. I 2018 var talet på årsverk 1 428. Styrkinga skyldast behovet for å ta høgde for den store auken i materiellinvesteringane. Oppgåva til Forsvarsmateriell er å utruste Forsvaret og andre verksemder i sektoren med relevant og tidsrett materiell i tråd med vedteken langtidsplan for å sikre kampkraft og berekraft.

Siktemålet med etableringa var å oppnå ei kvalitetsforbetring av materiellanskaffingar og materiellforvalting i forsvarssektoren, med reduserte gjennomføringstider for materiellprosjekt og auka kvalitet i materiellforvaltinga. Siktemålet var òg å forbetre den strategiske styringa gjennom kortare og meir effektive styringslinjer. Forsvarsmateriell blei etablert etter planen.

Forsvarsmateriell har i 2018 mellom anna arbeidd med å utvikle kompetanseplanar for framtida, planar som skal styrkje evna til å gjennomføre investerings- og forvaltingsverksemda. Vidare har det framleis vore merksemd retta mot utvikling av internkontrollsystemet og på IKT-området, samstundes som ein har omsett midlar for om lag 14,9 mrd. kroner.

Forsvarsmateriell fekk til liks med Forsvaret unntak av Direktoratet for økonomistyring (DFØ) frå visse krav i økonomireglementet. Det gjorde mellom anna at Riksrevisjonen konkluderte med at dei ikkje kunne uttale seg om rekneskapen for 2016. Sjølvstendig rekneskapsløysing er etablert frå 2018 i samsvar med føringar frå DFØ. Det har vore lagt ned eit omfattande arbeid med rekneskapen i 2017 og 2018, og tilbakemeldinga frå Riksrevisjonen for 2018-rekneskapen er konklusjon utan atterhald.

Ein nokså stor del av midlane har gått til innkjøp av nye kampfly. Ut over kampflyprogrammet omfattar dei største pågåande investeringane maritime patruljefly (P-8), NH90-helikopter, nytt artillerisystem og CV90-kampvogner til Hæren, nye kystvaktfartøy og nytt logistikk- og støttefartøy til Sjøforsvaret. Totalt blei det overlevert materiell til Forsvaret for 6,5 mrd. kroner.

Nasjonalt tryggingsorgan

Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) er ei tverrsektoriell fag- og tilsynsstyresmakt innanfor den førebyggjande tryggingstenesta i Noreg. Direktoratet er nasjonal varslings- og koordineringsinstans for alvorlege dataangrep og andre hendingar som har med digital tryggleik å gjere. Oppgåvene til NSM er mellom anna å stille krav til, føre tilsyn og kontroll med, utvikle tryggleikstiltak for og byggje kompetanse hos dei over 600 nasjonale verksemdene som er omfatta av tryggingslova. Vidare er direktoratet nasjonal distribusjonsstyresmakt, som produserer, distribuerer og fører rekneskap og kontroll med kryptomateriell for vern av tryggleiksgradert informasjon. NSM er dessutan fagstyresmakt for arbeidet med tryggleiksklareringar i Noreg og har eit eige sertifiseringsorgan for IT-tryggleik i produkt og system (SERTIT). I 2018 var det 271 årsverk i NSM, ein auke frå 253 i 2017.

NSM ser jamlege forsøk på å etablere digital kontroll over og hente inn sensitiv informasjon frå verksemder som forvaltar viktige og til dels avgjerande samfunnsfunksjonar. NSM registrerte totalt 19 712 uønskte hendingar mot informasjonssystem i Noreg i 2018, talet inkluderer automatiske varsel. 4 689 av desse blei prioriterte for oppfølging av NSM. Felles cyberkoordineringssenter (FCKS) er lokalisert saman med fagmiljø som omfattar faste representantar frå Nasjonalt tryggingsorgan, Etterretningstenesta, Politiets tryggingsteneste (PST) og Kripos. Administrativt ligg FCKS under NSM og blir leidd av NSM. FCKS har som føremål å styrkje den nasjonale evna til effektivt forsvar mot og handtering av alvorlege hendingar i det digitale rommet.

NSM leverte eigne rapportar og bidrog i andre rapportar og høyringar gjennom heile 2018. NSM leverte rapporten «Risiko 2018» i mars og «Helhetlig IKT-risikobilde» i slutten av september. Desse rapportane gir samla og kvar for seg unik innsikt i tryggleikstilstanden i Noreg.

NSM har i 2018 forbetra evna til å analysere og koordinere handteringa av alvorlege digitale angrep. Det er mellom anna brukt ressursar på å vidareutvikle sensornettverket i Varslingssystem for digital infrastruktur (VDI), som fekk fleire deltakarar dette året.

Gjennom året har NSM satsa på rådgiving når det gjeld ugraderte IKT-system. Kapasiteten innanfor IKT-rådgiving er styrkt, og etterspurnaden etter NSM som deltakar i eksterne prosjekt er større enn ein har klart å imøtekomme. Grunnprinsippa for IKT-tryggleik blei lanserte i 2017 og oppdaterte i 2018. NSM har utvikla åtte rettleiingar knytte til IKT-tryggleik i 2018 og har vore fast bidragsytar til IKT-spaltene i Finansavisen gjennom heile 2018.

NSM har etablert ei kvalitetsordning for bruk av tredjepartsleverandørar når det gjeld handtering av IKT-hendingar. I 2018 blei ytterlegare eitt selskap godkjent som deltakar, og det er no tre leverandørar med i ordninga.

NSM har i 2018 støtta både Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet i arbeidet med fleire fagmeldingar, stortingsmeldingar og offentlege utgreiingar. NSM har i tillegg brukt vesentlege ressursar på å støtte arbeidet med revisjon av tryggingslova i regi av Forsvarsdepartementet.

I 2018 var det stor etterspurnad etter råd og rettleiing når det gjaldt objektsikring, fysisk sikring og digital tryggleik. Det var god deltaking på kursa til NSM, som blir arrangerte på kurssenteret for førebyggjande tryggleik. NSM vidareutvikla kurssenteret i 2018, og i byrjinga av året etablerte NSM kurssenteret i større lokale for å kunne gi eit breiare tilbod, med fleire kurs parallelt.

På grunn av periodevis mangel på fagpersonar har det vore krevjande å dekkje etterspurnaden etter rådgiving på området objektsikring. Det er sett i verk tiltak for å styrkje kapasiteten på dette området i 2018, og nye ressurspersonar er rekrutterte.

I 2018 blei det gjennomført 20 tilsyn, som er ein reduksjon i talet på tilsyn frå 2017. Årsaka er NSM sitt arbeid med å førebu ny tryggingslov. Tilsyna har mellom anna omfatta undersøkingar av digital tryggleik og objekttryggleik. Eit av tilsyna i 2018 var ei tilsynssak om Svalbardfiberen, som omfatta undersøkingar hos fleire verksemder. Dette var eit fellestilsyn med Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit (NKOM). Eit anna tilsyn var hos Institutt for energiteknikk (IFE). Dette var eit samordna tilsyn med Direktoratet for strålevern og atomtryggleik (DSA), i 2018 Statens strålevern. Det har teke tid å rekruttere personell, men kapasiteten til å føre tilsyn med tekniske IKT-tryggingstiltak er noko forbetra.

Resultata frå NSM si tilsynsverksemd blei òg lagde fram i Stortinget si høyring om objekttryggleik hausten 2018. Direktøren i NSM konkluderte i den samanhengen med at NSM sine tilsyn viste manglar, men òg forbetring av tryggingsarbeidet over tid.

Talet på personellklareringar var kontinuerleg høgt gjennom 2018. NSM sette i verk tiltak for å redusere behandlingstida for klareringar på alle nivå, og har lykkast med dette. Ved nyttår var talet på klagesaker som ikkje var behandla, på eit akseptabelt nivå. Klareringsorganet for Forsvaret blei etablert ved inngangen til 2017, og i 2018 blei det oppretta eit nytt, sivilt klareringsorgan i Moss. NSM støtta opp under etableringa av sivilt klareringsorgan.

Forsvarets forskingsinstitutt

Omsetninga i Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) var i 2018 på 939,6 millionar kroner, ein auke frå året før med 53,6 millionar. Årsresultatet for FFI viser eit driftsunderskot på 4,9 millionar kroner. Underskotet er dekt med den opptente verksemdskapitalen til instituttet. Basistildelinga finansierer grunnlagsstudiar og forskingsstrategiske program. I 2018 utgjorde tildelinga 20 pst. av omsetninga. Om lag 10 pst. av inntektene kom frå sivile og offentlege oppdrag i inn- og utland. Om lag 27 pst. kom frå oppdrag frå forsvarssektoren, ein prosentdel som er på eit stabilt nivå, men noko høgare i 2018 enn i 2017. Prosentdelen fri verksemdskapital i forhold til omsetninga er blitt redusert frå 2,8 pst. i 2017 til 2,0 pst. i 2018.

FFI har gjennom heile året lagt vekt på å gi råd til den politiske og militære leiinga i Forsvaret. Rådgiving til Forsvarsdepartementet har omfatta utviklinga av Forsvaret, val av kapabilitetar og råd om å skaffe og utvikle materiell.

I 2018 gav FFI ut ein ny forskingsplan for perioden 2019–2022. Planen peikar på dei prioriteringane som blir gjorde innanfor FoU i forsvarssektoren. Planen rettar òg særskild merksemd mot dei framveksande teknologiane som kan skape grunnleggjande endringar og gjere ein viktig skilnad for å oppretthalde eit relevant forsvar.

Eit viktig oppdrag for FFI i 2018 var å vurdere ulike konseptuelle innretningar for å utvikle Forsvaret vidare. Leveransen var eit forskingsbasert innspel til kommande langtidsplan. Arbeidet blei publisert i 2019 og fekk brei merksemd.

Under NATO-øvinga Trident Juncture 2018 deltok FFI med mellom anna ein demonstrasjon av samspelet mellom autonome system i eit scenario for baseforsvar. Gjennom heile NATO-øvinga fekk FFI samla inn data frå mange ulike aktivitetar og hendingar og analysert dei for mellom anna å gjere våpen nytta av Forsvaret meir presise og treffsikre og å gi støtte til utvikling av konsept for landbasert langtrekkjande presisjonseld.

FFI er gjennom 2018 blitt betre kjend blant sivile aktørar og har etablert fleire prosjekt saman med aktørar som Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) og Politidirektoratet. Dette styrkjer samarbeidet mellom forsvar og politi. Samarbeid med NSM har medverka til å betre den nasjonale evna til å oppdage alvorlege dataangrep mot samfunnsviktige verksemder. Direktør for FFI leier eit ekspertutval for å vurdere ny teknologi for transportinfrastrukturen og komme med tilrådingar til neste nasjonale transportplan.

Det er god kontakt og tett samarbeid mellom FFI og norsk forsvarsindustri, der FFI er med på å utvikle ein nasjonal forsvarsindustri med internasjonalt konkurransedyktige nisjeprodukt.

Formidling er ein viktig del av forskinga, og FFI publiserte 107 artiklar i fagfellevurderte tidsskrift i 2017, mot 87 i 2016. I tillegg kjem andre FFI-publikasjonar (rapportar og notat), som talde 426 i 2018 mot 524 i 2017.

Internasjonalt samarbeid og internasjonale forskingsprosjekt bidreg i stor grad til å sikre at forskinga ved FFI er relevant og held høg kvalitet. FFI deltok i internasjonale vitskaplege og teknologiske forum, mellom anna representasjon for Noreg i forskingsprogram og forskingssamarbeid knytt til Science and Technology Organisation innanfor NATO. Samarbeidet med European Defence Agency (EDA) blei ført vidare i 2018.

FFI leverer jamleg bidrag til materiellanskaffingane til forsvarssektoren, og bidraga i desse aktivitetane blir gjennomførte som leveransar i alle fasar av anskaffingsløpet. Ein stor del av aktivitetane ved instituttet er knytt til dei store våpensystema, til dømes kampfly, missil, ubåtar og ubemanna mineryddingskapabilitet. Gjennom 2018 auka talet på F-35-kampfly i Noreg til ni. Operativ test og evaluering er i gang, og FFI har bidrege med datafangst og analyse. FFI støtta òg analysar knytte til grunnlaget for den særskilde vurderinga av anskaffinga av dei siste seks flya.

Det er utvikla eigen teknologi for ubemanna system, og ein kan no demonstrere autonom oppdragsløysing i ubemanna fly, bilar, båtar og undervassfarkostar. Ubåtanskaffinga er det største materiellprosjektet retta mot Sjøforsvaret. I 2018 gjekk prosjektet inn i ein fase med evaluering av tilbod. I samband med dette er det etablert ein overordna avtale med Tyskland som gjeld forsking og utvikling innanfor maritime bruksområde. I tillegg til ubåtteknologi og minekrigføring er det inngått avtale om missilteknologi.

I 2018 vurderte FFI på oppdrag frå Forsvarsdepartementet ulike konseptuelle innretningar for å vidareutvikle Forsvaret. Arbeidet har gitt forskingsbaserte innspel i det vidare arbeidet med å fastsetje rammene for den nye langtidsplanen. Det er òg gjennomført fleire studiar av støtteverksemda i forsvarssektoren, som alle har som formål å etablere eit godt grunnlag for det kommande langtidsplanarbeidet. Aktivitetane innanfor kostnadseffektivisering, nye logistikk-konsept, materiellforvalting og personell og kompetanse har vore spesielt viktige. Saman med ny simuleringsteknologi og meir effektiv trening og øving vil desse prosessane medverke til å forbetre ressursutnyttinga i sektoren og på den måten auke den operative evna til Forsvaret. Det er gjort studiar mellom anna innanfor tema som space, luftovervaking og forsvar mot ballistiske missil.

FFI-satsinga på samfunnstryggleik har i 2018 resultert i fleire prosjekt saman med sivile aktørar. Det nære samarbeidet med Justis- og beredskapsdepartementet, Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap og Nasjonalt tryggingsorgan er styrkt. Det er mellom anna inngått ein avtale med Politidirektoratet for å forsterke samarbeidet mellom forsvar og politi. I samarbeidet med Nasjonalt cybertryggingssenter (NSM NorCert) har FoU-verksemda til FFI på felta maskinlæring og kunstig intelligens betra evna til å avdekkje alvorlege dataangrep mot samfunnsviktige verksemder. I 2018 har FFI halde fram med samarbeidet for å utvikle bruken av ny teknologi og innovasjon i Tolletaten.

Det er utarbeidd eit verktøy i eit geografisk informasjonssystem for å kartleggje dumpa ammunisjon. FFI har i tillegg vore ein sentral aktør i det internasjonale verifikasjons- og nedrustingsarbeidet knytt til kjernevåpen. Instituttet har òg føreslått tiltak mot fiendtlege dronar.

Forskingsprosjekt i regi av Forsvarsdepartementet på HR-området var i 2018 retta mot sentrale tema som mobbing og trakassering, strategisk kompetanseleiing, fag- og funksjonsretta utdanning, allmenn verneplikt, ordninga for militært tilsette og pensjonsreforma. I tillegg var det utviklingsprosjekt knytte til forbetring av HR-tenester i sektoren og bruk av ny teknologi.

4 Investeringer

4.1 Investeringer i forsvarssektoren

Forsvarsdepartementet har det overordnede ansvaret for investeringer i forsvarssektoren. Fornyelse og modernisering av materiell og eiendom, bygg og anlegg (EBA) er viktig, og en nødvendig forutsetning for å opprettholde en relevant operativ evne.

Investeringer utgjør en betydelig andel av sektorens samlede utgiftsramme. Det er derfor avgjørende med langsiktighet og forutsigbarhet i investeringsarbeidet. Forsvarsdepartementets styring av investeringsvirksomheten gjøres i hovedsak gjennom etatene Forsvaret, Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg. Tett koordinering og samhandling mellom disse etatene, i tillegg til god styring, er avgjørende for å legge til rette for nødvendig gjennomføringskraft.

Forsvarsmateriell er et ordinært forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet. Forsvarsmateriell skal bidra til en kvalitetsforbedring og effektivisering av materiellinvesteringer og materiellforvaltning. Forsvarsmateriells virksomhet skal understøtte sektorens primærmål om å skape forsvarsevne. Kjernefunksjonen til Forsvarsmateriell er å understøtte Forsvarets operative evne og beredskap gjennom å sørge for at Forsvaret får tilgang på ferdigutviklet, kostnadseffektivt og sikkert materiell i tråd med vedtatte planer. Forsvarsmateriell skal avhende materiell som sektoren ikke lenger har behov for.

Forsvarsbygg er et ordinært forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet, med ansvar for å gjennomføre investeringer, forvaltning, drift, vedlikehold og avhending av EBA i forsvarssektoren. Forsvarsbyggs virksomhet skal understøtte sektorens primærmål om å skape forsvarsevne. Kjernefunksjonen til Forsvarsbygg er å understøtte Forsvarets operative evne og beredskap gjennom kostnadseffektive og funksjonelle EBA-tjenester og rådgivning. Forvaltning av sektorens EBA gjennomføres som en kombinasjon av egenproduserte tjenester og kjøp av varer og tjenester i det sivile markedet.

For å kunne bidra til en effektiv bruk av fellesskapets ressurser, og sikre bredden av kapasiteter i Forsvaret, er det avgjørende å ha en nøktern tilnærming til det som skal anskaffes. I tråd med Prop. 151 S (2015–2016) skal en «godt nok»-tilnærming legges til grunn ved kravsetting av nye materiellsystemer og EBA. Dette vil bidra til mindre tidsbruk og lavere anskaffelseskostnad knyttet til de enkelte prosjektene. Materiell som anskaffes skal i størst mulig utstrekning være ferdigutviklet, og for bygg og anlegg skal standardiserte løsninger benyttes der det er hensiktsmessig. Videre skal muligheten for å anskaffe brukt materiell eller tilgjengelig overskuddsmateriell vurderes i alle investeringsprosjekter. Der det er hensiktsmessig og tjener norske interesser skal det søkes å etablere flernasjonalt samarbeid med allierte og partnere. Dette gjelder både ved utvikling og kjøp.

Investeringsprosjektene i forsvarssektoren deles i to kategorier. Kategori 1-prosjekter, som er forsvarssektorens største og viktigste investeringer, og kategori 2-prosjekter, som er mindre i omfang, og som normalt ikke omtales i budsjettproposisjonen. Kategori 1-prosjektene legges frem for Stortinget for godkjenning, og senere ved eventuelle vesentlige endringer. Forsvarssektoren deler også prosjektene inn i to typer investeringsprosjekter: EBA-prosjekter og materiellinvesteringsprosjekter.

Materiellinvesteringsprosjekter med en kostnadsramme over 500 mill. kroner defineres som kategori 1-prosjekter. I tillegg kan enkelte prosjekter med en kostnadsramme under 500 mill. kroner fremmes for Stortinget dersom de er av spesiell karakter. EBA-investeringsprosjekter med en kostnadsramme over 200 mill. kroner fremmes for godkjenning av Stortinget.

Prosjektporteføljen i sektoren er organisert i fem ulike programområder, med ett område for EBA og fire områder for materiell. I tillegg er det etablert egne programmer for nye kampfly og nye ubåter. Innenfor det enkelte programområdet vil omsetningen variere fra år til år i takt med at noen prosjekter avsluttes, nye igangsettes og noen justeres i tid. Det vil også bli brukt midler på tilrettelegging for fremtidige investeringer. Dette omfatter blant annet aktiviteter som internasjonalt materiellsamarbeid, forskning og utvikling og utarbeidelse av dokumenter som grunnlag for beslutning om eventuell igangsetting.

I løpet av budsjettåret kan det bli nødvendig å endre leverings- og betalingsplaner i det enkelte prosjekt. For å legge til rette for god utnyttelse av ressursene for investeringer, arbeides det kontinuerlig med tiltak som skal håndtere den usikkerhet som alltid er til stede i investeringsporteføljen. Anslåtte utbetalinger i 2020 er basert på estimater, og vil kunne bli justert gjennom budsjettåret. Det legges til grunn at endringer i rammen for prosjektene som følge av priskompensasjon og valutaendringer ikke krever særskilt godkjenning av Stortinget, og dette omtales derfor ikke ytterligere i denne proposisjonen.

4.2 Flernasjonale programmer i NATO

De viktigste flernasjonale programmene som Norge deltar i er luftbåren bakkeovervåking (NATO Alliance Ground Surveillance (AGS)), luftbåren tidligvarsling og kontroll (NATO Airborne Early Warning and Control, NAEW&C (AWACS)), samt felles luftkommando- og kontroll system (Air Command & Control System (ACCS)).

AGS ble vedtatt på NATOs toppmøte i Chicago i 2012, og omfatter anskaffelse av fem ubemannede fly av typen Global Hawk og bakkebaserte støttesystemer. Disse skal eies, driftes og opereres av NATO i fellesskap. Hovedbasen for styrken er på Sicilia. Systemet vil gi alliansen en fremtidsrettet evne til å overvåke store landområder fra stor høyde og med lang rekkevidde. Norge er blant 15 NATO-land som deltar i anskaffelsen, mens alle medlemslandene vil bidra til drift og vedlikehold når systemet tas i bruk. Alle fem ubemannede flyene er nå produsert, og en rekke vellykkede prøveflyginger er gjennomført i California. Overføring av flyene til hovedbasen har imidlertid blitt skjøvet ut i tid på grunn av forsinkelser i tilknytning til testing av utstyr og dokumentasjon av luftdyktighet, som er en forutsetning for sertifisering av flyene. Dette har medført at systemet ikke ble levert i samsvar med opprinnelig tidsplan. Nødvendige justeringer av kontrakten sikrer at prioriterte operative krav kan imøtekommes og at programmet holder seg innenfor gitte økonomiske rammer. Planen er at AGS med relevant operativ kapasitet skal leveres innen utgangen av 2019.

NAEW&C er et nøkkelelement i alliansens felles integrerte luftforsvar. I over 35 år har den stående NATO-eide styrken med 17 avanserte AWACS overvåkingsfly og tilhørende støttesystemer gitt tilgang på nødvendig varslings- og kontrollkapasitet. Programmet består i dag av 16 medlemsland, herunder Norge. For å tilpasse styrken til reduserte driftsrammer er antall fly redusert til 14. Moderniseringen av flyenes radar og cockpit, for å imøtekomme operative behov frem mot 2025, er i hovedsak fullført. I tråd med erklæringer fra NATOs toppmøter er det nødvendig å forlenge levetiden på flyene for å sikre at NATO-styrken forblir operativt relevant frem til 2035. Deltakernasjonene er innstilt på dette og har innhentet tilbud fra industrien. Målet er å forhandle og inngå kontrakt i løpet av 2019 med levering av de første oppgraderte flyene fra 2024. Utredning av alliansens fremtidige behov for en varslings- og overvåkingskapasitet etter 2035 pågår og videreføres som planlagt. Et av alternativene er at dette gjennomføres som et fellesprosjekt der alle medlemslandene deltar.

ACCS-programmet skal levere et felles kommando- og kontrollsystem til bruk både i NATOs egen kommandostruktur og ved kontroll- og varslingsstasjoner i nasjonene. Programmet har blitt mer enn ti år forsinket, hovedsakelig grunnet leverandørens problemer med å ferdigstille programvaren. Norge har besluttet å ikke ta systemet i operativ bruk foreløpig, da det fremdeles har store mangler i stabilitet og funksjonalitet. En ny vurdering vil tas på et senere tidspunkt når ACCS er videreutviklet. I mellomtiden vil de eksisterende systemene benyttes.

4.3 Industrielt samarbeid

For å styrke den nasjonale verdiskapingen fører regjeringen en aktiv og sammensatt næringspolitikk. Totalt planlegger forsvarssektoren å investere for om lag 16 mrd. kroner i 2020 i materiell, og gjennomfører i tillegg omfattende kjøp av varer og tjenester fra norsk næringsliv. Det er derfor viktige næringspolitiske aspekter knyttet til forsvarssektorens virksomhet.

Regjeringens politikk innenfor dette området ble presentert i Meld. St. 9 (2015–2016) «Nasjonal forvarsindustriell strategi». Strategien bidrar til å legge til rette for nasjonale sikkerhetsinteresser og til å opprettholde og videreutvikle en internasjonalt konkurransedyktig forsvarsindustri.

Regjeringen legger til grunn at samarbeidet med industrien skal ta utgangspunkt i Forsvarets behov for materiell og tjenester, og baseres på kostnadseffektive løsninger. Særlig vil samarbeidet innenfor teknologiområder av spesiell betydning for Forsvaret prioriteres. Det er en målsetting at norsk forsvarsindustris mulighet til å vinne frem i utenlandske forsvarsmarkeder skal styrkes. I denne sammenheng vil det i enkelte tilfeller være nødvendig å benytte krav om industrielt samarbeid som et særlig virkemiddel i forbindelse med forsvarssektorens anskaffelser fra leverandører i utlandet. Dette virkemiddelet er sentralt for å sikre forsvarsindustrien markedsadgang. Foruten industrisamarbeidet knyttet til anskaffelsen av nye kampfly, ble det i 2017 godskrevet samarbeidsprosjekter med en gjenkjøpsverdi for om lag 1,9 mrd. kroner mellom utenlandsk industri og 48 norske bedrifter fra 15 fylker. De fleste av bedriftene som er involvert i industrisamarbeidet, utenom kampflyanskaffelsen, er små eller mellomstore.

Regjeringen har i forbindelse med anskaffelse av nye ubåter lagt stor vekt på at det skal etableres et bredt samarbeid mellom Norge og Tyskland, også på det forsvarsindustrielle området. Norsk og tysk industri har funnet sammen og etablert forpliktende samarbeid om utvikling og leveranse av kampsystemer til fremtidige ubåter. Dette vil kunne gi norsk industri muligheter i et marked ut over den norsk-tyske anskaffelsen.

4.4 Kampflyanskaffelsen – status og fremdrift

Stortinget har så langt gitt bestillingsfullmakt til å anskaffe 46 nye kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Flyene er satt i bestilling gjennom det flernasjonale partnerskapet, som også har inngått kontrakter for anskaffelsen av de norske flyene.

Totalt opererer Luftforsvaret nå 22 fly, hvorav 15 i Norge og sju i USA for utdanningsformål. Det er planlagt med mottak av seks fly årlig inntil anskaffelsen er fullført i 2024. Luftforsvaret gjennomfører nå operativ testing og evaluering (OT&E) av særnorske forhold som vinteroperasjoner, operasjoner i nordområdene og samvirke med norske hær-, sjø-, og spesialstyrker. OT&E inngår i forberedelsene for å nå første operative evne (IOC) ved utgangen av 2019. IOC innebærer evne til å respondere raskt på nasjonale hendelser og kriser i fastlands-Norge, norsk territorialfarvann og tilstøtende områder. Slike operasjoner kan innebære forflytning av fly og utstyr til andre baser enn hovedbasen. Utstyret som underbygger IOC anskaffes gjennom Kampflyprogrammet, mens utvikling av prosedyrer og trening av personell gjøres av Forsvaret gjennom daglige treningsrutiner og testprogrammer. Forsvaret vurderer status på baser i Norge som inngår i deployeringskonseptet for F-35.

Sju norske fly og ni instruktører inngår i det flernasjonale partnerskapets treningsbase ved Luke Air Force Base i USA. Her konverteres og utdannes flygere på F-35. Trening og øving i Norge inkluderer bruk av åtte taktiske simulatorer, som skal fungere som et effektivt tillegg til flytrening i luften.

Det globale understøttelsessystemet for logistikk er under utvikling og støtter drift av norske F-35 i samarbeid med det nasjonale logistikksenteret på Ørland. Logistikkløsningen benytter seg av datasystemet Autonomic Logistics Information System (ALIS). Systemet skal knytte flyprodusenten og alle F-35-brukere sammen i en global, ytelsesbasert understøttelsesløsning. Det flernasjonale partnerskapet har utviklet en filterløsning for å sørge for nasjonal kontroll av beskyttelsesverdig informasjon i ALIS. Den tekniske løsningen er installert, og nasjonal konfigurasjon av løsningen pågår.

Luftforsvaret har hatt lavere tilgjengelighet på fly enn forutsatt, og jobber sammen med Kampflyprogrammet og det flernasjonale partnerskapet for å finne effektive løsninger på utfordringene. Hovedutfordringene kan tilskrives at den globale understøttelsesløsningen og drift av kampflyet er i oppstartsfasen. Det treffes tiltak både nasjonalt og i partnerskapet for å bedre flytilgjengeligheten. I den globale logistikkløsningen jobbes det med å øke tilgjengeligheten på reservedeler. Nasjonalt er det behov for å videreutvikle og tilpasse driftsorganisasjonen. I tillegg vil Forsvaret jobbe videre med målrettede tiltak for å rekruttere og beholde personell.

Norge har i samarbeid med Nederland utviklet en bremseskjerm for F-35. Hensikten med bremseskjermen er å sikre flyoperasjoner på glatte rullebaner. Løsningen er installert på norske fly, men sertifisering gjenstår. På grunn av forsinkelser i produsentens dokumentasjon, samt enkelte utfordringer oppdaget ved testing, gjenstår noe arbeid før bremseskjermsystemet kan sertifiseres og brukes rutinemessig. Produsenten vurderer løsninger på utfordringene med sikte på at sertifisering kan oppnås innen vintersesongen 2019–2020.

Utbyggingen av baseløsningen ved Ørland flystasjon går i all hovedsak etter planen. Skvadrons-, vedlikeholds-, og forsyningsbygg for understøttelse av F-35-operasjoner er tatt i bruk av Forsvaret. Etablering av nye hangarer til F-35 med tilhørende infrastruktur pågår. Det vises til senere avsnitt for nærmere informasjon om hangarprosjektet. Forsvaret utreder for tiden om det er behov for ytterligere parkeringskapasitet for F-35 på Ørland. Byggingen av Norway Italy Reprogramming Laboratory (NIRL) i USA er forsinket, men det er i samarbeid med det flernasjonale programkontoret truffet tiltak for å sikre nødvendig operativ programvare til IOC høsten 2019.

Antallsvurdering

Under behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011−2012) vedtok Stortinget å anskaffe inntil 52 F-35 kampfly. Det ble lagt til grunn at endelig beslutning om de siste seks kampflyene skulle tas etter at de første 46 flyene var bestilt. I Prop. 151 S (2015−2016) opplyste regjeringen at den legger opp til å anskaffe 52 F-35 kampfly, men presiserte at beslutningen om anskaffelse av de siste seks flyene skulle vurderes særskilt.

Stortinget sluttet seg til ambisjonsnivået for nye kampfly gjennom behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012). Stortingets ambisjonsnivå legger grunnlaget for antallsbehovet for kampfly. Kampflyprogrammet og Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) har ved flere anledninger gjennomført antallsanalyser. Analysene har benyttet samme metodikk, men med oppdaterte vurderinger fra Etterretningstjenesten. Siste antallsanalyse ble ferdigstilt i januar 2019. Analysen viser et behov for minimum 52 kampfly for å tilfredsstille Stortingets ambisjon.

Behovsanalysene beskriver hvilke oppgaver den samlede kampflykapasiteten skal kunne løse. Oppgavene som skal ivaretas av den fremtidige kampflykapasiteten er gruppert i tre oppgavesett som alle er nødvendige for å nå Stortingets ambisjon. I analysene gjøres en vurdering av hvor mange kampfly som er nødvendig for å tilfredsstille hvert oppgavesett. Behovet for kampfly dimensjoneres av det mest krevende oppgavesettet.

De tre oppgavesettene er:

• 1. Ivaretakelse av nasjonale oppgaver i hele konfliktspekteret, inkludert høyintensive stridshandlinger. Dette er oppgaver som er avgjørende for Forsvarets evne til å avskrekke en potensiell motstander, samt å opprettholde nødvendig nasjonal luftkontroll og støtte egne og allierte land- og sjøstyrker i strid.

• 2. Evne til å løse flere oppgaver samtidig og over noe tid i en krisesituasjon. Dette inkluderer opprettholdelse av NATO Quick Reaction Alert (QRA), høy luftmilitær beredskap (HLB), kontinuerlig luftpatrulje (CAP) og å stille et bidrag av skvadronsstørrelse for internasjonal innsats med multirollekampfly i henhold til NATOs krav.

• 3. Gjennomføring av nødvendig utdanning, trening og øving i fredstid. Kompetansekrav settes for at personellet skal kunne løse de pålagte oppdragene i oppgavesett 1 og 2.

De siste analysene viser at ivaretakelse av nasjonale oppgaver i hele konfliktspekteret er det mest krevende oppgavesettet. 52 F-35 kampfly er et minimum av hva Forsvaret trenger for å ha en tilfredsstillende operativ evne til å møte et mulig strategisk overfall på norsk territorium. Varslingstiden for et slikt overfall har blitt redusert som følge av den russiske militære oppbyggingen i nord, samtidig som det tar tid å få på plass allierte forsterkningsstyrker. Norge må derfor være i stand til å ivareta førstelinjeforsvaret på egenhånd, samtidig som mottak av forsterkningsstyrker forberedes.

Stortinget sluttet seg til leveranseplanen for nye kampfly ved behandlingen av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013). Basert på resultatet av de oppdaterte analysene ber regjeringen i denne proposisjonen om fullmakt til å fullføre kampflyanskaffelsen ved å bestille de siste seks kampflyene med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester med forventet levering i 2024. Dette er nødvendig for å imøtekomme Stortingets ambisjon om å nå full operativ evne (FOC) i 2025.

Det samlede kostnadsbildet

Kampflyprogrammets oppdaterte usikkerhetsanalyse følger utviklingen i det samlede kostnadsbildet for anskaffelsen av F-35, og danner grunnlaget for styring og budsjettering av programmet. Usikkerhetsanalysen gir et oppdatert estimat for kampflyanskaffelsens forventede investeringskostnad. Dette er et øyeblikksbilde av anskaffelsens kostnadselementer som inkluderer justerte prisestimater, oppdatert organisering, valuta og usikkerhetsbilde. Den mest oppdaterte analysen viser en forventet kostnad på 82,4 mrd. kroner. Dette er høyere enn prisjustert styringsramme, men innenfor prisjustert kostnadsramme (P85), jf. tabell 4.1.

Økningen, sammenliknet med styringsrammen som ble lagt til grunn da kampflyanskaffelsen ble vedtatt gjennom Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012), skyldes hovedsakelig en økt vekslingskurs mot amerikanske dollar. Dette motvirkes delvis av reduserte priser på flyene, logistikkutstyr og reservedeler.

Sammenliknet med tilsvarende estimat fra forrige budsjettproposisjon, viser analysen en reell reduksjon i forventet kostnad på omlag to mrd. kroner. Dette skyldes at estimatene for flypris og noen våpentyper er redusert med mer enn økningen i gjennomsnittlig vekslingskurs mot amerikanske dollar.

Da kampflyanskaffelsen ble vedtatt, var det tatt hensyn til at vekslingskursen mot amerikanske dollar i investeringsperioden ville variere. Det ble lagt til grunn en markedsforventning om en gjennomsnittlig vekslingskurs på 6,47 kroner for perioden. Dersom denne vekslingskursen legges til grunn også i dag, viser usikkerhetsanalysen en redusert kostnad for anskaffelsen av F-35 som følge av gjennomførte forhandlinger og kostnadsreduserende tiltak i programmet. Siden kampflyanskaffelsen ble godkjent i 2012 har faktisk vekslingskurs mot amerikanske dollar variert mellom 5,44 og 8,98 kroner. For de utbetalinger som allerede er gjennomført, er det i usikkerhetsanalysen lagt til grunn faktisk valutakurs på utbetalingstidspunktet. I årets usikkerhetsanalyse er det beregnet en vektet gjennomsnittlig vekslingskurs mot amerikanske dollar på 7,87 kroner for den resterende del av anskaffelsen. Denne vekslingskursen er beregnet etter samme metode som ble brukt for Prop. 73 S (2011–2012). En slik valutausikkerhet håndteres i tråd med økonomireglementets prinsipp om selvassuranse i staten.

Det flernasjonale programkontoret (JPO) har forhandlet frem gode kontrakter med leverandørene, og har iverksatt en rekke initiativer for å redusere kostnadene i produksjonen. Et vesentlig initiativ er inngåelsen av en felles bestilling av flyanskaffelser over flere år (Block Buy). For produksjonsserier med leveranser etter 2023 har programmet startet forhandlinger på tilsvarende flerårige kontrakter med betegnelsen Multi-Year Contracting (MYC). For Norge berører dette flyanskaffelsene med leveranse i 2023 og 2024. I tillegg til disse virkemidlene har JPO gjennomført en rekke tiltak gjennom forhandlinger og i samarbeid med leverandørene for å redusere enhetsprisen på flyene. Flere kostnadsreduserende tiltak er kombinert i programmet. Eksempler på dette er Blueprint for Affordability (BFA) I og II. BFA I er nå evaluert av JPO og har gitt god effekt på enhetsprisene. Kampflyprogrammet har gjennom å erstatte en rekke prisestimater med kontraktsverdier, bekreftet store kostnadsbesparelser som følge av disse tiltakene. Partnerskapet vurderer å gjennomføre flere tiltak etter samme mal som skal gi kostnadsreduserende effekter både innenfor investering og vedlikehold og annen understøttelse i flyenes levetid.

De største usikkerhetselementene som kan gi utgiftsvekst i programmet er vekslingskurs mot amerikansk dollar, prisusikkerhet knyttet til våpenanskaffelse, videreutviklingsprogrammet, samt evnen til å opprettholde tilstrekkelig kapasitet i den norske programorganisasjonen.

Amerikanske myndigheter besluttet i juli 2019 å suspendere Tyrkias deltakelse i det flernasjonale partnerskapet. Suspensjonen vil medføre noe merkostnader for Norge og partnerskapet. Til tross for dette vurderes usikkerheten knyttet til de årlige totale produksjonsvolumene av fly og konsekvensene for enhetspriser på fly som skal leveres til Norge å være lav. Selv om det er for tidlig å stadfeste konkrete tall, forventes suspensjonen å ha liten effekt på den norske anskaffelseskostnaden. Det flernasjonale programkontoret vurderer nå alternative leverandører til Tyrkias leveranse av deler og vedlikeholdstjenester. Hvorvidt dette vil medføre flere oppdrag for norske industriaktører er for tidlig å si. Med mindre partnerskapet finner leverandører som kan produsere til samme lave kostnad som Tyrkia, må det forventes økte levetidskostnader.

De gjenstående utgiftene vil påløpe i perioden frem til 2025 med den usikkerhet knyttet til vekslingskurs dette medfører. Skulle fremtidige usikkerhetsanalyser vise et forpliktelsesbilde som gjør det nødvendig med en justering av kostnadsrammen for programmet, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget om dette.

Programmets rammer er beregnet inkludert merverdiavgift på de postene der dette påløper. Forslaget til bevilgning i 2020 inneholder ikke merverdiavgift.

Økt bestillingsfullmakt

I tråd med den leveranseplanen Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013) ber regjeringen i denne proposisjonen om en fullmakt for å kunne bestille seks kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester med forventet levering i 2024. Med denne fullmakten vil regjeringen ha fullmakt for å anskaffe til sammen 52 kampfly.

Forventet behov for økte bestillingsfullmakter knyttet til planlagte bestillinger i 2020 er netto på 15,1 mrd. kroner. Av dette utgjør flyprisen 4,3 mrd. kroner for seks fly. Den resterende del av fullmakten utgjøres av anskaffelse av presisjonsstyrte våpen mot luftmål og anskaffelse av Joint Strike Missile (JSM). I tillegg inngår økte oppgraderingskostnader fra gjeldende versjon av flyet og opp til block 4-versjon. Block 4 er den konfigurasjonen av F-35 som Forsvaret trenger for å nå full operative evne i 2025. I denne konfigurasjonen tilfredsstiller F-35 alle norske krav, og vil ha de tekniske og operative forutsetningene for å tilfredsstille ambisjonsnivået, slik Stortinget ga sin tilslutning til gjennom behandlingen av Innst. S nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008) og Innst. 388 (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012).

Leveranseplanen legger til grunn at Norge vil motta seks fly hvert år frem til og med 2024. For leveransen av nye fly er det, i henhold til bestillingsprosedyrene nedfelt i avtalen mellom partnernasjonene, behov for innmelding og bekreftelse av bestilling fire år før leveranse. Dette medfører at fly som skal leveres i 2024 må bestilles i 2020.

Den akkumulerte bestillingsfullmakten for kampflyanskaffelsen vil med dette utgjøre 82,4 mrd. kroner. Dette er 6,1 mrd. kroner over programmets styringsramme og 4,6 mrd. kroner under kostnadsrammen.

Ved utgangen av 2019 vil om lag 46 pst. av forventet investeringskostnad fra siste usikkerhetsanalyse være utbetalt. Bevilgningsbehovet til materiellinvestering i 2020 beløper seg til om lag 5,8 mrd. kroner, noe som tilsier at påløpte kostnader for kampflyanskaffelsen ved utgangen av 2020 vil være om lag 44 mrd. kroner. Dette tilsvarer omlag 57 pst. av styringsrammen. Ved utgangen av 2020 vil omlag 50 pst. av den kostnadsrammen Stortinget sluttet seg til i 2012 gjenstå. Dette betyr at selv om forventet kostnad ligger over styringsrammen, vil ikke programmet bruke av usikkerhetsavsetningen i tilknytning til dette budsjettet. Sannsynligheten for å oppnå styringsrammen reduseres så lenge vekslingskurs mot amerikanske dollar ligger over basiskurskursen som ble lagt til grunn da styrings- og kostnadsrammen ble fastsatt.

Levetidskostnader

På tilsvarende måte som for forventet investeringskostnad, beregner Kampflyprogrammet årlig den forventede levetidskostnaden for kampflysystemet. Levetidskostnadene beskriver kampflyenes totale kostnader fra og med 2012 og ut levetiden i 2054. Kostnadene inkluderer både materiell- og EBA-anskaffelser samt tilhørende drifts- og videreutviklingskostnader for hele perioden. Som del av videreutviklingskostnadene ligger alle kostnader forbundet med strategien for videreutvikling av kampflysystemet kalt Continous Capability Development and Delivery (C2D2).

Levetidskostnadene som lå til grunn for valget av F-35 som nytt kampfly i St.prp. nr. 36 (2008–2009) utgjorde, oppjustert til 2020-kroneverdi, 306 mrd. kroner. Fjorårets beregning utgjorde 304 mrd. kroner. Resultatet fra den sist gjennomførte beregningen viser en levetidskostnad på 276 mrd. kroner. I denne perioden er spesielt kostnadene forbundet med brukernivåvedlikehold, systemforvaltning, flyanskaffelsen og reanskaffelse av våpen redusert, mens kostnadsestimatene for våpenanskaffelse og kapasitetsutvikling for flyene har økt.

7707 Joint Strike Missile (Utvikling/kvalifisering/integrasjon)

Utviklingsprosjektet for Joint Strike Missile (JSM) trinn 3, som Stortinget godkjente ved behandlingen av Innst. 278 S (2013–2014) til Prop. 98 S (2013–2014), har pågått siden høsten 2014. Utviklingen ble i all hovedsak ferdigstilt i løpet av høsten 2018, men enkelte teknologiområder i missilet vil videreutvikles og oppdateres i perioden frem til fullført integrasjon av missilet på F-35. Arbeidet med integrasjon er i gang, og det er inngått kontrakt for anskaffelse av et nødvendig antall testmissiler, som skal benyttes når det flernasjonale programkontoret nå skal gjennomføre selve integrasjonen av missilet på flyet. Ferdig integrasjon er planlagt slik at missilet er operativt på norske kampfly når F-35-systemet når full operativ evne i 2025. Parallelt med integrasjonen på flyet starter nå arbeidet med anskaffelse av JSM missiler til Forsvaret.

Øvrige våpenanskaffelser

Deler av våpenbeholdningen som i dag er til bruk på F-16 vil bli videreført for bruk på F-35. Dette gjelder i hovedsak luft-til-bakke-våpen som er, eller vil bli, integrert og sertifisert på F-35. I tillegg pågår en anskaffelse av kanonammunisjon, nye kortholds luft-til-luft-missiler, samt en første delbeholdning av medium rekkevidde luft-til-luft-missiler i oppbyggingen mot F-35s første operative evne. I perioden frem mot full operativ evne i 2025, vil beholdningen av medium rekkevidde luft-til-luft-missiler økes, i tillegg til anskaffelse av langtrekkende presisjonsvåpen mot sjø- og bakkemål.

Forskning og utvikling

FFI støtter Kampflyprogrammet med forskning og utvikling (FoU). En vesentlig del av FoU-aktivitetene er knyttet til gjennomføringen av materiellprosjekter samt våpen- og taktikkutvikling. Videre støtter FFI Kampflyprogrammet i utarbeidelsen av antallsanalyser og økonomiske usikkerhetsanalyser.

Industrisamarbeid i tilknytning til kampflyanskaffelsen

Regjeringen legger stor vekt på opprettholdelsen og videreutviklingen av samarbeidet mellom norsk og amerikansk industri i tilknytning til kampflyanskaffelsen. Det etablerte industrisamarbeidet skal bidra til å styrke industriens konkurranseevne, øke dens kunnskaps- og teknologibase og skape ringvirkninger til andre sektorer. Målsettingen for samarbeidet er over tid å sikre nasjonal verdiskaping i samme størrelsesorden som flyenes anskaffelseskostnad gjennom levetiden. Dette beløpet utgjør om lag halvparten av kostnadsrammen for hele kampflyanskaffelsen.

Industrisamarbeidet blant partnernasjonene har siden begynnelsen vært basert på prinsippet om best value, der industrien i partnernasjonene konkurrerer om oppdrag. Konseptet er valgt for å sikre lavest mulig levetidskostnad for F-35. Norges deltakelse i utviklingsfasen har gitt norsk industri anledning til å konkurrere om deleproduksjon til fly og motor, og har så langt gitt kontrakter til en verdi av om lag 6,7 mrd. kroner. Det foreligger fortsatt et betydelig potensial for inngåelse av nye kontrakter med de amerikanske leverandørene i takt med den økende produksjonen av fly.

Regjeringen legger stor vekt på at både JSM og APEX (Amour Piercing Ammunition Explosive) 25 mm kanonammunisjon blir integrert i F-35. APEX fra Nammo integreres som del av utviklingsfasen til F-35. Begge prosjektene er nasjonalt finansierte prosjekter, som forventes å innebære betydelige eksportmuligheter for norsk industri når disse er fullført og ferdig kvalifisert.

Når det gjelder understøttelse av F-35, foreligger det betydelige industrielle muligheter. Det flernasjonale programmet legger til grunn et to-nivå vedlikeholdskonsept, der partnerskapet gjennom felles industriløsninger ivaretar det vedlikeholdet Luftforsvaret ikke utfører selv. I Prop. 73 S (2011–2012) ble det redegjort for planene knyttet til logistikk og vedlikehold av F-35, noe Stortinget, gjennom sin behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012), ga sin tilslutning til.

Det er et mål for regjeringen at norsk industri skal være med å konkurrere om fremtidige vedlikeholdsoppdrag i F-35 programmet. Norge ble i 2014, sammen med to andre europeiske nasjoner, utpekt til å etablere kapasitet for vedlikehold av motoren til F-35. Kongsberg Aviation Maintenance Services (tidligere AIM Norway AS) er av norske myndigheter utpekt til å etablere denne kapasiteten, og motordepotet er under etablering på Rygge. Det nye anlegget skal etter planen stå ferdig mot slutten av 2020. Vedlikeholdskapasiteten for F-35-motoren skal gradvis bygges opp i takt med økende antall operative fly globalt.

Ut over motorvedlikeholdet bygges det også opp kapasitet for å ivareta komponentvedlikehold i takt med at flyene settes inn i operativ drift. Kongsberg Defence & Aerospace og Kongsberg Aviation Maintenance Services, vant våren 2019 frem i konkurransen om vedlikehold av flere komponentgrupper for F-35. Dette viser at norsk industri har den kvalitet og kompetanse som er nødvendig for å vinne kontrakter innenfor F-35 programmet. Flere norske bedrifter forventes i fremtiden også å forestå vedlikehold av bakkeutstyr.

Norsk industris deltakelse i produksjonen av kampflyene, samt fremtidig vedlikeholdsaktivitet, vil sammen med de industrielle mulighetene som følger av APEX- og JSM-prosjektene representere betydelige muligheter for norsk industri. Det er lagt et godt grunnlag for at kampflyanskaffelsen over tid skal møte den politiske målsettingen om samlet nasjonal verdiskaping. Dette forutsetter at norsk forsvarsindustri fortsetter å være konkurransedyktig.

Det lange tidsperspektivet i en så stor anskaffelse, og konkurransen med andre lands forsvarsindustri, gjør at det fortsatt knytter seg usikkerhet til det endelige omfang av kontrakter norsk industri vil klare å konkurrere seg til.

Status i det flernasjonale samarbeidet

Det flernasjonale F-35-programmet har god fremdrift. Produksjonen av F-35 nærmer seg full produksjonsrate. Arbeidet med å videreutvikle F-35 for å holde våpensystemet oppdatert i takt med den teknologiske og operative utviklingen er i full gang. Strategien for denne videreutviklingen er betegnet Continous Capability Development and Delivery (C2D2). Hensikten med C2D2 er fortløpende å øke våpensystemets operative evne gjennom oppdateringer av program- og maskinvare.

Det er til nå levert over 450 fly til partnernasjonene USA, Australia, Storbritannia, Nederland, Italia og Norge. Partnernasjonen Danmark har besluttet å anskaffe 27 fly, og i Canada forventes nedvalgprosessen å være fullført i 2022. Japan, Israel og Sør-Korea har mottatt sine første fly som kunder utenfor partnerskapet. Mens Belgia har besluttet å anskaffe F-35, vurderer Finland, Sveits, Polen og Singapore F-35 som neste kampfly. Den store interessen for flyet vil underbygge stordriftsfordelene ved F-35 i anskaffelse og drift.

Amerikanske myndigheter besluttet i juli 2019 å suspendere Tyrkia fra det flernasjonale partnerskapet, etter at landet mottok de første leveransene av det russiske luftvernsystemet S-400. Tyrkia har planlagt anskaffelse av 100 F-35 og har industrielt vært en sentral bidragsyter til partnerskapet, blant annet gjennom deleproduksjon og vedlikeholdstjenester. De gjenværende åtte partnerne er enige om å videreføre det flernasjonale programmet i henhold til eksisterende avtale inntil en ny avtale er fremforhandlet, uten Tyrkia. Dette er nødvendig for å sikre allerede inngåtte investeringer, fremdrift i programmet og operative leveranser.

Den internasjonale interessen for de norskutviklede våpnene APEX kanonammunisjon og Joint Strike Missile (JSM) er økende. Begge våpentyper inngår i det flernasjonale integrasjonsløpet for F-35.

4.5 Investeringer i materiell og eiendom, bygg og anlegg (EBA)

Investeringene i 2020 rettes inn mot den strukturen som ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) og Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018).

For materiellinvesteringene legger regjeringen i 2020 opp til betydelige utbetalinger til nye maritime patruljefly, nye ubåter, artillerisystem og brolegger- og ingeniørpanservogner til Hæren. I tillegg fortsetter utbetalingene til viktige pågående prosjekter som kampfly, NH90-helikoptrene og nye kystvaktfartøyer.

I 2020 er det planlagt å benytte store deler av den foreslåtte bevilgningen til EBA til å gjennomføre investeringsprosjekter på Evenes, Ørland, Værnes og Haakonsvern. På flere lokasjoner gjennomføres det investeringsprosjekter for å tilfredsstille kravene i sikkerhetsloven. Investeringsprogrammet for sikring av skjermingsverdige objekter omtales senere i kapitlet under saker til informasjon.

Nye prosjekter for godkjenning vil presenteres med en kostnadsramme som inneholder alle nødvendige tiltak for å realisere prosjektets mål, uavhengig av tiltakenes finansieringskilde (kapittel og post). Det betyr at et materiellprosjekt kan inneholde ett eller flere EBA-tiltak, samtidig som EBA-prosjekter kan inneholde materiellanskaffelser.

Nye prosjekter for godkjenning

Det legges frem to nye prosjekter for godkjenning i denne proposisjonen.

Evenes – sykestue, velferd og idrett

I forbindelse med re-etableringen av Evenes flystasjon er det behov for sykestue og velferds- og idrettsfunksjoner. Flystasjonen, som tidligere mobiliseringsbase, har i dag ikke slike dedikerte kapasiteter.

Prosjektet omfatter etablering av et samlet bygg for funksjonene velferdstjeneste, undervisning, prestetjeneste, idrett, kantine og tillitsmannsordning. Prosjektet omfatter også fasiliteter for basehelsetjenesten ved Evenes gjennom etablering av sykestue med direkte tilknytning til velferdsbygget. Sykestuen er dimensjonert for å gi helsetjeneste (lege/tannlege) til vernepliktige mannskaper som tjenestegjør ved Evenes flystasjon. Videre har sykestuen akuttfunksjon for alt personell i den daglige tjenesten.

Den anbefalte kostnadsrammen for prosjektet er 332 mill. kroner, medregnet innredning, merverdiavgift, gjennomføringskostnader og usikkerhetsavsetning. Styringsrammen for prosjektet er 293 mill. kroner, medregnet innredning, merverdiavgift og gjennomføringskostnader.

Værnes – forsyningsbygg

Værnes garnison er strategisk viktig for Forsvaret i forbindelse med alliert mottak og under øvelser med våre allierte. Trøndelag heimevernsdistrikt 12 holder også til i Værnes garnison. Videre er det gjennom behandlingen av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) vedtatt at Luftforsvarets skolesenter skal lokaliseres til Værnes.

Stortinget har, gjennom behandlingen av Innst. S nr. 18 (2006–2007) til St.prp. nr. 77 (2005–2006) vedtatt at Norge skal drifte forhåndslagre for Amerikas forente stater (MC PP-N-programmet). Administrasjonen av disse lagrene gjøres i dag av Forsvarets logistikkorganisasjon fra et bygg i Trondheim som er avhendet. Bygget leies tilbake for en tidsavgrenset periode, men det er behov for et nytt forsyningsbygg når leieavtalen utløper.

Eksisterende bygg og anlegg ved Værnes garnison er ikke egnet til å drifte forsyningsvirksomheten for region Midt-Norge. Et nytt forsyningsbygg vil legge til rette for en fremtidsrettet effektiv logistikktjeneste som støtter opp under den operative virksomheten i hele regionen. Det nye forsyningsbygget skal blant annet inneholde forsyningslager, depoter og administrasjonslokaler.

Den anbefalte kostnadsrammen for prosjektet er 338 mill. kroner, medregnet innredning, merverdiavgift, gjennomføringskostnader og usikkerhetsavsetning. Prosjektets styringsramme er 308 mill. kroner, medregnet innredning, merverdiavgift og gjennomføringskostnader.

Godkjenning av endring av omfang og kostnadsrammer

Det legges frem forslag om endring av kostnadsramme for ett prosjekt i denne proposisjonen.

Eggemoen – nytt bygg for Forsvarets satellittstasjon

Prosjektet for nytt bygg for Forsvarets satellittstasjon på Eggemoen ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2017–2018) til Prop. 1 S (2017– 2018). Prosjektets kostnadsramme og styringsramme, justert til 2020-kroner, er henholdsvis 238 mill. kroner og 214 mill. kroner medregnet innredning, merverdiavgift, gjennomføringskostnader og usikkerhetsavsetning.

Prosjektet omfatter et administrasjonsbygg, nytt teknisk bygg, etablering av ny teknisk infrastruktur for antenner og tiltak for å ivareta grunnsikringen av objektet. Hensikten med prosjektet er å utvide og oppgradere satellittstasjonen, som er viktig for å opprettholde Forsvarets operative evne.

Forsvarsbygg har gjennomført konkurranser for entrepriseanskaffelser. Basert på resultatet av konkurransene er det synliggjort behov for økt kostnadsramme for prosjektet. Årsaken til at kostnadsrammen må økes er at det i detaljprosjekteringen har vist seg at det er behov for økt kapasitet på nødvendig infrastruktur for å tilfredsstille krav til installasjoner i prosjektet. Videre er prisnivået i flere tekniske fagkategorier og til felleskostnader høyere enn det som var lagt til grunn i forprosjektet, og det har vært økte kostnader til prosjektering blant annet på grunn av sikkerhetskrav.

Det er vurdert kutt i prosjektet, og administrasjonsbygget reduseres ved at areal som er knyttet til kontorplasser, garderobe, kjøkken og møterom tas ut av prosjektet. Det er likevel ikke mulig å redusere kostnadene slik at prosjektet kan gjennomføres innenfor gjeldende kostnadsramme, og samtidig få tilstrekkelig operativ nytte av tiltaket. Det anbefales at prosjektet videreføres innenfor en ny kostnadsramme på 300 mill. kroner medregnet innredning, merverdiavgift, gjennomføringskostnader og usikkerhetsavsetning. Prosjektets styringsramme er 275 mill. kroner.

Kategori 1-prosjekter

Materiellprosjekter – status og fremdrift

2047 Videreføring av MPA- og ISR-kapasitet

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 127 S (2016–2017) til Prop. 27 S (2016–2017). Prosjektet skal anskaffe fem nye maritime patruljefly av typen P-8A Poseidon i forbindelse med utfasing av dagens P-3 Orion og DA-20 Jet Falcon. Kapasiteten maritime patruljefly ble besluttet videreført ved Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016). Forsvarsmateriell inngikk avtale om anskaffelse av fly med amerikanske myndigheter gjennom Foreign Military Sales-avtaleverket i mars 2017. Første fly blir levert i 2022, og det siste flyet blir levert i 2023. Forsvarsmateriell inngikk avtale, gjennom samme avtaleverk med amerikanske myndigheter, om anskaffelse av antiubåtvåpen i april 2019.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme over kapittel 1760 er 10 722 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. I tillegg vil en del av kostnadene bli belastet kapittel 1735.

2078 Sensorer for militær luftromsovervåking

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). Prosjektet skal anskaffe åtte nye sensorer for overvåking av norsk og nærliggende luftrom. To av de nye sensorene vil være flyttbare. De eksisterende radarene som blir erstattet vil bli nedlagt så snart nye sensorer er operative. Prosjektet skal også anskaffe nødvendig eiendom, bygg og anlegg (EBA) med tilhørende infrastruktur (f.eks. vei, kraft og IKT) til stasjonene hvor sensorene plasseres, samt tre regionale vedlikeholdssentre (Rygge, Ørlandet og Sørreisa). Det planlegges med leveranser i prosjektet i perioden 2025–2029.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme for både materiell- og EBA-prosjektet er 8 218 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. Kostnadsrammen er nedjustert som følge av en feil ved beregningen av prosjektets merverdiavgiftsandel.

2513 Logistikk- og støttefartøy

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70 (2008–2009). Prosjektet omfatter anskaffelse av et nytt logistikk- og støttefartøy til understøttelse av Forsvarets maritime kapasiteter. Dette vil gi betydelig økt operativ tilgjengelighet og evne til tilstedeværelse over tid. Fartøyet skal også kunne understøtte andre avdelinger i Forsvaret og samfunnet for øvrig i beredskapssammenheng. Fartøyet vil inngå som en viktig plattform i et moderne og alliansetilpasset forsvar.

Byggingen av det nye logistikk- og støttefartøyet, KNM Maud, ble ferdigstilt høsten 2018, og fartøyet er overlevert til Sjøforsvaret. Fartøyet ankom Norge vinteren 2019, og skal gjennomgå en periode med teknisk og operativ innfasing i Sjøforsvarets struktur før fartøyet er planlagt klar for operasjoner i løpet av 2020.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 2 366 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

2559 Landbasert transportstøtte

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Forsvaret anskaffet om lag 2 000 Scania lastevogner i flere varianter i perioden 1987–1996, og vognene nærmer seg slutten på sin tekniske levetid. Gjennom prosjektet skal det anskaffes nye lastevogner som erstatning for Scania-lastevognene. Innenfor sine fullmakter har Forsvarsdepartementet tidligere godkjent anskaffelser av de 125 høyest prioriterte lastevognene i ulike varianter. Disse lastevognvariantene anskaffes gjennom avrop på en felles norsk-svensk rammeavtale inngått med det tyske selskapet Rheinmetal M.A.N. Military Vehicles. Den samme rammeavtalen ligger også til grunn ved anskaffelsene i prosjekt 2559. Prosjektet skal anskaffe om lag 290 nye lastevogner i ulike versjoner, og samtidig skal om lag 500 av de beste Scaniavognene levetidsforlenges.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 2 049 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

4018 Hånd- og avdelingsvåpen

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Forsvaret startet en moderniseringsprosess for hånd- og avdelingsvåpen i 2007. Prosjektet omfatter anskaffelse av avdelingsvåpen, og er i hovedsak en erstatning av dagens våpensystemer. Det vil anskaffes nye mitraljøser, maskingevær og et enhetlig øvingssystem til rekylfri kanon. Leveranser er planlagt innen 2025. Dette vil bidra til å gi Forsvaret økt operativ evne og beskyttelse for personellet i operasjoner.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 629 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

4019 Bekledning og beskyttelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å erstatte og videreutvikle beklednings- og beskyttelsesmateriell til militært personell i alle forsvarsgrenene og for Heimevernets innsatsstyrker. Det grunnleggende operative behovet er at Forsvaret har materiell som gir personellet tilstrekkelig stridsutholdenhet, stridseffektivitet, overlevelsesevne, mobilitet og beskyttelse mot ytre påvirkninger og trusler fra miljøet under alle operative forhold. Videre skal materiellet gi økt beskyttelse ved forbedret kamuflasje, og det skal gi personellet forbedret beskyttelse av syn og hørsel. Prosjektet gjennomføres i perioden 2014–2024.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 823 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

5044 Feltvogner til Heimevernet

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2015–2016) til Prop. 1 S (2015–2016). Prosjektet skal tilføre Heimevernet (HV) et større antall upansrede feltvogner og tilhengere for økt laste- og transportkapasitet. HV har et landsdekkende og territorielt ansvar med hovedoppgaver innenfor vakthold og sikring av militære og sivile objekter. HV skal være tilgjengelig på kort varsel, slik at enheter med god lokalkjennskap kan løse rene militære oppdrag, eller på anmodning støtte det sivile samfunn ved ulykker og større hendelser. HV-områdene må følgelig være organisert, utrustet og trent for slike oppdrag. Tilgang til relevante kjøretøyer gir økt mobilitet, og er en viktig forutsetning for oppdragsløsningen.

HV benytter i dag upansrede feltvogner av typen Mercedes-Benz i kombinasjon med innleie av sivile kjøretøyer. Feltvognene har vært benyttet i Forsvaret siden 1980-tallet, og har redusert nytteverdi på grunn av stor slitasje over mange år. Kjøretøyene har passert beregnet levetid, og i tillegg er flere grunnleggende sikkerhetsmessige krav ikke tilfredsstilt. På grunn av kjøretøyenes alder er det en rekke komponenter som ikke lenger serieproduseres, og som dermed øker vedlikeholdsutgiftene.

Det er behov for å erstatte den fleksible transportkapasiteten som feltvognene gir. Formålet med prosjektet er å anskaffe om lag 360 kjøretøyer for bruk med vanlig personbilførerkort, samt et antall tilhengere. Rammeavtale for anskaffelsen er inngått. For å søke å redusere logistikk- og driftsutgiftene planlegges det anskaffet kommersielt tilgjengelige kjøretøyer og tilhengere som kan vedlikeholdes ved sivile verksteder i det enkelte HV-distrikt.

Med nye kjøretøyer vil HV få tilgang til en transportkapasitet som gir høyere driftssikkerhet, moderne sikkerhetsløsninger for personellet i kjøretøyet og tilfredsstillende fremkommelighet. Leveransene planlegges avsluttet innen utgangen av 2020.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 575 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5045 Broleggerpanservogn

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Gjennom Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018), ble det besluttet at Hæren også i fremtiden skal ha en moderne stridsvognkapasitet som et viktig element i den mekaniserte strukturen. En mekanisert struktur er imidlertid helt avhengig av en rekke støttekjøretøyer for å sikre gjennomføringen av operasjonene. Det innebærer bergingspanservogn, broleggerpanservogn og ingeniørpanservogn.

Prosjektet skal tilføre Hæren seks broleggerpanservogner på et moderne Leopard 2-chassis, samt nødvendig materiell for logistikk og utdanning. De eksisterende broene av typen Leguan som blir benyttet på dagens Leopard 1-vogner vil bli videreført da de tidligere er levetidsforlenget. Levering er planlagt i perioden 2021–2023.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme 756 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5049 Ingeniørpanservogn

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Gjennom Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018), ble det besluttet at Hæren også i fremtiden skal ha en moderne stridsvognkapasitet som et viktig element i den mekaniserte strukturen. En mekanisert struktur er imidlertid helt avhengig av en rekke støttekjøretøy for å sikre gjennomføringen av operasjonene. Det innebærer bergingspanservogn, broleggerpanservogn og ingeniørpanservogn.

Prosjektet skal tilføre Hæren seks ingeniørpanservogner på et moderne Leopard 2-chassis, samt nødvendig materiell for logistikk og utdanning. Levering er planlagt i perioden 2021–2023.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 748 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5050 Hovedkampsystem Leopard 2

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015). Prosjektet skal tilføre Hæren 36 oppgraderte stridsvogner av typen Leopard 2. I tillegg skal prosjektet levere to vogner for utdanning. Løsningen baseres på ombygging av eksisterende stridsvogner gjennom å videreutvikle mine- og ballistisk beskyttelse, økt ildkraft, nye sensorer og digitaliserte systemer.

Hærens Leopard 2 stridsvogner vil, uten oppgradering, nå sin tekniske levealder rundt 2020. En rekke av delsystemene i vognen har behov for oppgradering eller utskifting. For å kunne opprettholde stridsvognene som et effektivt og relevant våpensystem for å møte fremtidens konvensjonelle og asymmetriske trusler er modernisering helt nødvendig.

Prosjektet, slik det opprinnelig var planlagt, beskrevet over, ble vedtatt stanset gjennom behandlingen av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018). Dette var basert på faglige anbefalinger fra Landmaktutredningen, som konkluderte med at den planlagte oppgraderingen ikke ville gi tilstrekkelig kampkraft og beskyttelse sett i forhold til utviklingen i trusselen fra moderne ammunisjon og våpensystemer.

Det planlegges nå i stedet med en anskaffelse av stridsvogner fra 2025 i en prosess der flere alternativer inngår. Det vises til omtale under fremtidige prosjekter.

Det opprinnelige prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme var 3 006 mill. kroner, inkludert usikkerhetsavsetning og merverdiavgift.

Eksisterende stridsvogner vil bli gitt en levetidsforlengelse for å opprettholde kapasiteten inntil nye stridsvogner er på plass. Levetidsforlengelsen vil bli gjennomført innenfor rammene av prosjekt 5050. Kostnadsrammen for levetidsforlengelsen er beregnet til om lag 230 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, en avsetning for usikkerhet og gjennomføringskostnader. Den videre oppfølging av prosjektet vil bli gjort av Forsvarsdepartementet som et kategori 2-prosjekt, jf. beskrivelse av kategorier i pkt. 4.1.

5436 Kampvogner til Hæren

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 387 S (2011–2012) til Prop. 93 S (2011–2012). Prosjektet omfatter oppgradering og ombygging av 103 eksisterende stormpanservogner av typen CV90 i kombinasjon med nyanskaffelse av vogner. Vognene vil tilføre Hæren økt kapasitet og kampkraft, og prosjektet er viktig for den fortsatte modernisering og videreutvikling av Hæren.

Prosjektet skal i alt levere 144 CV90 i ulike versjoner: stormpanservogner, stridsledelsesvogner, stormingeniørvogner, oppklaringsvogner, multirollevogner (bombekaster og transport) og vogner for utdanningsformål. Det skal videre anskaffes blant annet fjernstyrte våpenstasjoner, kommunikasjonssystemer og ubemannede stridstekniske luft- og bakkefarkoster. Alle vogner er mottatt fra leverandøren. Prosjektet planlegges avsluttet i 2020.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 11 242 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

5439 Landbasert, indirekte ildstøtte

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70 (2008–2009). Prosjektet omfattet anskaffelse av inntil 24 selvdrevne artilleriskyts med systemer for ammunisjonshåndtering, logistikk og en viss mengde presisjonsstyrt ammunisjon og røykammunisjon til Hæren. De nye skytsene skulle erstatte eldre artilleriskyts av typen M109G. Anskaffelsen var planlagt gjennomført i samarbeid med Sverige som hovedaktør og svenske BAE Bofors som leverandør. Leveransene var planlagt avsluttet i 2013.

På grunn av betydelige forsinkelser grunnet forhold hos leverandøren, samt kvalitetsavvik og tekniske utfordringer med skyts og ammunisjonshåndteringssystem har regjeringen tidligere besluttet å avslutte kontrakten med leverandøren. Regjeringen redegjorde for disse forholdene i blant annet Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S (2014–2015).

Sverige har valgt å gå videre med anskaffelsen og har reforhandlet kontrakten.

Prosessen mot leverandøren og svenske myndigheter når det gjelder avslutning av den norske delen av kontrakten er fullført. Det gjenstår enkelte mindre, nasjonale aktiviteter i prosjektet knyttet til ferdigstillelsen av et ildledningssystem.

Anskaffelsen av nytt artilleri gjøres i prosjekt 5447, jf. omtale under.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 2 342 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

5447 Artillerisystem 155mm

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 83 S (2017–2018) til Prop. 12 S (2017–2018). Prosjektet skal anskaffe 24 artilleriskyts med tilhørende ammunisjonskjøretøy, punktmålsammunisjon, røykammunisjon, materiell for utdanning og logistikk. Levering skal etter planen finne sted fra ultimo 2019 til 2022.

Hærens eksisterende artillerisystem av typen M109G ble anskaffet på slutten av 1960-tallet. Skytsene er vedlikeholdskrevende, lite fleksible og mindre effektive grunnet blant annet kort rekkevidde. En kontrakt med en sør-koreansk leverandør for levering av artillerisystemet K9 ble signert i 2017. Det nye systemet vil ha evne til å levere ildstøtte på avstander over 40 km på en effektiv og sikker måte.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 3 400 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5475 Elektroniske mottiltak

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2017–2018) til Prop. 1 S (2017–2018). Formålet med prosjektet er å reanskaffe kapasiteten for å utføre elektroniske mottiltak (EMT). Det planlegges anskaffet et mindre antall systemer som skal monteres dels på pansrede kampstøttekjøretøyer av typen M113 F4 og dels på hjulkjøretøyer av en kommersielt tilgjengelig type. Alle systemene skal benyttes i Hæren. Anskaffelsen planlegges gjennomført i perioden 2021–2024.

Hæren har benyttet systemer for elektronisk krigføring i lang tid. Noen av systemene er fornyet gjennom mindre anskaffelser tidligere, men det gjenstår å fornye kapasiteten til å gjennomføre elektroniske mottiltak. EMT-systemer benyttes blant annet for å forstyrre en motstanders kommunikasjon, bryte motstanderens kommandokjede og forstyrre presisjonsvåpen som er avhengige av elektronisk kommunikasjon. I dagligtale omtales et slik EMT-system gjerne som et «jammesystem».

Hærens eksisterende EMT-systemer ble tatt i bruk på slutten av 1990-tallet. Systemene er oppsatt på beltegående kjøretøyer. Både EMT-systemene og kjøretøyene er i ferd med å nå slutten av sin tekniske og operative levetid.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 573 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

6086 AEGIS COTS Baseline Update

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å opprettholde ytelsen til Fridtjof Nansen-klassens våpensystemer ved at delsystemer eller komponenter, hvor ukurans vil kunne påvirke teknisk tilgjengelighet, skiftes ut. På denne måten sikres det at våpensystemet opprettholder sin operative og teknologiske relevans. Prosjektet skal oppdatere programvare og prosessorkraft, samt gjenanskaffe komponenter.

Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015) at prosjektets omfang skulle økes til å omfatte restaktiviteter fra prosjekt 6088 Nye fregatter. Prosjektet omfatter aktiviteter knyttet til klargjøring for helikopter, kommunikasjonssystemer, styre- og fremdriftssystem, radarsystem, sensorsystem og elektrisk anlegg. Alle aktivitetene er igangsatt. For å oppnå mest mulig operativ tilgjengelighet for fregattene gjennomføres leveransene i hovedsak i forbindelse med hovedvedlikehold. Leveransene forventes ferdigstilt i perioden frem til 2025. Helikoptertilpasning på siste fregatt er planlagt fullført i 2023. Leveransen av kommunikasjonssystemer vil trekke ut i tid til 2025 grunnet utfordringer med tidligere leverandør.

Havariet av KNM Helge Ingstad, og beslutningen om å ikke reparere fartøyet, vil kunne få følger for omfanget i dette prosjektet. Det er foreløpig ikke klart hvordan prosjektet påvirkes av havariet med KNM Helge Ingstad. Stortinget vil bli informert på egnet måte når dette er avklart.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er på 1 396 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

6192 Oppgradering av luftvernmissil til Fridtjof Nansen-klasse fregatter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 234 S (2013–2014) til Prop. 84 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å oppgradere Evolved Sea-Sparrow Missile (ESSM) for å forlenge levetiden til systemet, slik at behovet for beskyttelse mot kjente lufttrusler for fregattene ivaretas. Kravene til ESSM ble utviklet på 1990-tallet. Fremtidige, nye og endrede trusler gjør at det er behov for oppdateringer og videreutvikling av luftvernmissilsystemets ytelse og kapasitet. Oppdateringen og videreutviklingen av ESSM gjennomføres i et NATO-samarbeidsprosjekt, NATO Sea-Sparrow Project, som Norge deltar i. Prosjektet består i hovedsak av tre tiltak: 1) Deltakelse i utviklingen av missilet, 2) Anskaffelse av nye missiler av typen ESSM Block 2 og 3) Tilpasning av fregattenes våpensystem til de nye missilene og forlengelse av levetiden på eksisterende missiler av typen ESSM Block 1. Anskaffelsen og innfasingen av missilene er planlagt til perioden 2021–2025. Fregattene skal i prosjekt 6096 MLU fregatt, planlagt i perioden 2024–2028, gjennomgå en omfattende oppgradering og levetidsforlengelse. Dette tiltaket omfatter også en større oppgradering av fartøyenes kommando- og kontrollsystem og tilpasning til våpensystemene. Omfanget i prosjekt 6192 er i 2019 justert for å ta hensyn til dette og sikre en kostnadseffektiv helhetlig tilpasning til nye ESSM Block 2 missiler. Det er foreløpig ikke klart hvordan prosjektet påvirkes av havariet med KNM Helge Ingstad. Stortinget vil bli informert på egnet måte når dette er avklart.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er på 2 128 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

6345 Videre oppdatering av Ula-klasse ubåter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2008–2009) til St.prp. nr. 1 (2008–2009), og omfatter oppdatering og oppgradering av sensor- og våpensystemer på Ula-klasse ubåter. Prosjektet skal forbedre sikkerheten under dykking, navigasjonssikkerheten og sikkerheten om bord generelt, slik at nasjonale og internasjonale regelverk og sentrale NATO-krav oppfylles. Prosjektet ble startet opp i 2010 og er planlagt forlenget ett år med ferdigstillelse i 2021. Forlengelsen skyldes justering av pågående kontrakter som følge av høyt aktivitetsnivå og lavere tilgjengelighet på fartøyer for prosjektet.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 1 643 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

6346 Nye ubåter

Prosjektet for nye ubåter ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet omfatter anskaffelse av fire nye ubåter.

Norge og Tyskland har inngått et omfattende, strategisk maritimt materiellsamarbeid, som omfatter nye ubåter, missiler, marine til marine samarbeid, forsknings- og utviklingssamarbeid samt industrisamarbeid. Samarbeidet med Tyskland preges av åpenhet og gjensidig tillit. Avtaleverk er på plass, og det er etablert gode arbeidsprosesser på tvers av landegrensene, der ulike prosjekt- og fagmiljøer jobber tett sammen for å skape felles resultater.

Den kommersielle prosessen mot hovedleverandøren av de nye ubåtene, tyske Thyssen Krupp Marine Systems (tkMS), pågår. Anskaffelsen og produksjonen vil bli samordnet for å oppnå stordriftsfordeler og synergier, og for å sikre identisk konfigurasjon på ubåtene. I tillegg til selve anskaffelsen av identiske ubåter, vil ubåtsamarbeidet med Tyskland omfatte utdanning, trening, vedlikehold, levetidsunderstøttelse, reservedeler, oppdateringer og oppgraderinger.

Leverandørens tilbud ble fremsendt til de norske og tyske anskaffelsesorganisasjonene i oktober 2018. En grundig evaluering av tilbudet viste at det ikke møtte norske og tyske krav. Basert på gjennomførte avklaringsmøter mellom partene sendte leverandøren et nytt oppdatert tilbud i slutten av juli 2019. Den foreløpige evalueringen har identifisert det som hensiktsmessig at partene bruker noe mer tid enn opprinnelig planlagt for å komme frem til en avtale, som kan ivareta Norges behov innenfor de helhetlige rammene som er satt for ubåtprosjektet. Leveransen av første ubåt var planlagt mot slutten av 2026. Denne tidsplanen blir sannsynligvis påvirket av den nåværende situasjonen, og ny tidsplan vil bli fastsatt gjennom de forestående kontraktsforhandlingene.

Ula-klassen er planlagt redusert fra seks til fire fartøyer fra 2022 for å sikre operative ubåter frem mot 2028, inntil de nye ubåtene kan overta, jf. Prop. 151 S (2015–2016). Studiene som lå til grunn for denne vurderingen var fra 2014. Nå, fem år senere, og etter gjennomførte oppdateringsprosjekter på Ula-klassen, har man et noe bedre vurderingsgrunnlag for å anslå den potensielle levetiden til Ula-klassen. Foreløpige studier indikerer at, dersom nødvendige tiltak gjennomføres tidlig, er det mulig å utvide levetiden til Ula-klassen i et begrenset omfang. Dermed vil Norge kunne beholde et antall operative ubåter, selv om de nye ubåtene blir noe forsinket.

Arbeidet med å få på plass en ny og forbedret ubåtkapasitet gis stor prioritet, både på norsk og tysk side, med sikte på i størst mulig grad å minimere forsinkelser i prosjektet. Regjeringen vil holde Stortinget informert om den videre fremdriften i prosjektet.

Det strategiske partnerskapet med Tyskland omfatter også industrisamarbeid. Samarbeidet er positivt for høyteknologisk kompetanseutvikling i Norge, og for eksportpotensialet til norskutviklede produkter. Primærfokus er samarbeid om videreutvikling av missiler og missilteknologi, samt om kampledelsessystem til de nye norske og tyske ubåtene. Samarbeidet bidrar til å åpne opp det tyske markedet for en rekke norske forsvarsbedrifter, og inngåelse av forpliktende industriavtaler er en forutsetning for at ubåtkontrakten skal signeres.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 44 050 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

6370 Mellomløsning Ula-klasse ubåter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015), og omfatter oppdateringer og utskifting av ukurante deler og anskaffelse av flere reservedeler til systemene om bord på fire Ula-klasse ubåter. Dette gjøres for å kunne holde ubåtene teknisk tilgjengelige frem til ny ubåtkapasitet innføres. Mellomløsningen bidrar til at Norge opprettholder en kontinuerlig ubåtkapasitet, og legger til rette for innføring av en ny kapasitet.

Prosjektet omfatter en oppdatering av fire av dagens seks Ula-klasse ubåter. De to øvrige ubåtene planlegges faset ut fra om lag 2022. De fire oppdaterte ubåtene planlegges å være i drift til disse gradvis blir erstattet med nye ubåter.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 593 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

6401 Erstatning av Stingray Mod 0

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 62 (2007–2008) til St.prp. nr. 22 (2007–2008), og omfatter anskaffelse av nye lettvekttorpedoer. Torpedoene skal kunne benyttes av fregattene, NH90-helikoptre og P-3C Orion maritime patruljefly. Kontrakt ble inngått med BAE Systems i 2009, og det er også inngått en samarbeidsavtale mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og BAE Systems om vedlikehold og lagring av torpedoene. Samtlige torpedoer er levert, og de siste torpedoene er levert i en nyere konfigurasjon. De først leverte torpedoene vil bli oppdatert til samme nivå som de sist leverte. Videre gjenstår ferdigstillelse av våpenintegrasjon mot NH90 og nødvendig integrasjon på helikopterfartøyer før prosjektet planlegges avsluttet.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 2 172 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

6615 Nye kystvaktfartøyer

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Prosjektet ble endret ved at omfanget i tidligere prosjekt 3049 Erstatning Nordkapp-klassen ble tatt inn som en del av prosjekt 6615. Antall kystvaktfartøyer ble økt fra ett til tre fartøyer. Sammenslåingen er tidligere omtalt i Prop. 151 S (2015–2016). Revidert prosjekt med ny kostnadsramme, basert på fremforhandlet tilbud fra norsk verft, ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Formålet med prosjektet er å anskaffe tre helikopterbærende kystvaktfartøyer med godkjent isforsterket skrog (isklassing). Fartøyenes operasjonsområde skal i hovedsak være i de nordlige havområdene. Skroget på fartøyene må derfor ha en viss lengde og utforming for å oppnå god stabilitet, og fartøyene må ha evne til å operere under isforhold. Dagens Nordkapp-klasse vil nå sin tekniske levealder rundt 2020 etter om lag 40 år i operativ tjeneste.

Hovedkontrakt for tre nye kystvaktfartøyer ble i 2018 inngått med Vard Group AS, Langsten, og vil bidra til å videreutvikle nasjonal kompetanse og kapasitet innenfor den maritime næringen. I påvente av innfasing av nye fartøyer i tidsrommet 2022–2024, gjennomføres det en minimumsløsning for levetidsforlengelse av alle tre fartøyene i Nordkapp-klassen.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 7 109 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

7628 Kampluftvern

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015). Hærens luftvernsystem NALLADS (Norwegian Army Low Level Air Defence System) ble utfaset i 2004. Prosjekt Kampluftvern er opprettet for å etablere en evne til å forsvare Hærens manøveravdelinger mot luftangrep. Kapasiteten ble besluttet etablert ved Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012). Prosjektet skal etablere et kampluftvernbatteri til Hæren, og vil blant annet benytte eksisterende og allerede innarbeidede løsninger i Forsvaret. Kampluftvernbatteriet vil bestå av ulike enheter for ildledning, kortholdsluftvern, luftvern med middels lang rekkevidde og nødvendige stabsfunksjoner for ledelse og logistikk. Prosjektet gjennomføres som en rettet anskaffelse fra Kongsberg Defence & Aerospace AS. Kontraktsforhandlingene har tatt noe lenger tid enn forventet. Det planlegges å signere en kontrakt innen utgangen av 2019.

Hæren har startet forberedelser for mottak av kampluftvern. Planlagte leveranser fra prosjektet er 2019–2023, og prosjektet planlegges terminert i 2024.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 1 009 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

7660 Helikopter til fregatt og kystvakt

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000–2001) til St.prp. nr. 1 (2000–2001). Prosjektet omfatter levering av 14 NH90-helikoptre til Kystvakten og Marinen. Kontrakt ble inngått mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og franske NATO Helicopter Industries (NHI) gjennom et felles nordisk anskaffelsesprogram, Nordic Standard Helicopter Programme (NSHP), i 2001. Helikoptrene skulle opprinnelig vært levert i perioden 2005–2008, men er vesentlig forsinket fra leverandørens side.

Forsvarsdepartementet iverksatte i 2016 særskilt oppfølging av dette prosjektet, og har stort fokus på anskaffelsen og innfasingen av NH90 i Forsvaret. Forsvarsdepartementet følger opp alle prosjektleveranser, inklusive problemstillinger knyttet til tilgjengeligheten på NH90, leveranser av helikoptre og reservedeler, vedlikehold og innfasing på fartøyer. Gjennom det siste året har hovedfokus vært på helikopterleveranser, reservedelsproblematikk og tydelig overordnet styring av innfasingen av NH90 i Forsvaret.

Forsvaret skal ha evne til å operere og løse oppdrag med NH90 både fra helikopterbærende kystvaktfartøyer og fregatter innen utgangen av 2022. Deretter vil kapasiteten bygges videre opp til å nå vedtatt ambisjonsnivå for NH90 mot midten av 2020-tallet.

Norge har mottatt seks helikoptre i en foreløpig versjon i perioden 2011–2016. I 2017 ble det første NH90 helikopteret i endelig versjon mottatt av Forsvarsmateriell. De resterende sju helikoptrene skulle etter planen mottas innen utgangen av 2019. Til tross for at Forsvarsmateriell gjennom det siste året har mottatt flere helikoptre og oppnådd en høyere leveransetakt sammenliknet med tidligere år, har leverandøren varslet noen ytterligere forsinkelser. Leveranse av det siste helikopteret forskyves til første kvartal i 2020, samt at det er varslet risiko for at også leveransen av det nest siste helikopteret vil forskyves inn i 2020. De seks helikoptrene som er levert i foreløpig versjon skal oppgraderes til endelig versjon. I løpet av 2019 skal tre helikoptre være tilbakeført til leverandøren for oppgradering. Planen er at alle helikoptrene i foreløpig versjon skal være ferdig oppgradert i løpet av 2022.

Alle tre Nordkapp-klasse kystvaktfartøyer er klargjort og godkjent for havgående operasjoner med NH90. Det siste helikopterbærende kystvaktfartøyet (KV Svalbard) er klargjort og planlegges godkjent for helikopteroperasjoner med NH90 i 2019. Helikopteroperasjoner med NH90 er iverksatt på Kystvakten, og vil gradvis øke i omfang, i takt med tilgjengelighet på operative helikoptre. Ved oppstart av flyging med NH90 til støtte for Kystvakten var det midlertidige begrensninger knyttet til helikopteroperasjoner. Disse begrensningene vil reduseres i takt med økt erfaring med bruk av NH90. Fregattene skal tilpasses, klargjøres og godkjennes for NH90-operasjoner. Arbeidet på fregattene gjennomføres samtidig med planlagte hovedoverhalinger for å oppnå størst mulig operativ tilgjengelighet med fregattene. Senest i 2022 skal Forsvaret ha evne til å løse operative oppdrag med NH90 ombord på fregattene.

De største utfordringene på kort sikt er anskaffelse og leveranse av et tilstrekkelig volum av reservedeler for å understøtte driften av NH90. Forsvaret og Forsvarsmateriell gjennomfører vurderinger vedrørende det totale behovet for reservedeler. For å løse utfordringene på kort sikt har Forsvarsdepartementet, etter anbefaling fra Forsvaret og Forsvarsmateriell, prioritert ytterligere midler til reservedelsanskaffelser innenfor prosjektets tilgjengelige styringsrammer. For å løse reservedelsutfordringer på lengre sikt vurderer Forsvarsdepartementet fortløpende behovet for å gi oppdrag om ytterligere reservedelsanskaffelser.

Reservedelsutfordringene, sammen med forskyvninger i leveransene, betyr lavere helikoptertilgjengelighet enn planlagt på kort sikt. Dette innebærer at Forsvarets evne til å produsere flytimer med NH90 i 2020 blir noe lavere enn planlagt. Denne situasjonen vil bedres når alle helikoptrene er levert og reservedelsbeholdningen er tilstrekkelig bygget opp til å understøtte planlagt drift.

I parallell med Forsvarsmateriells fokus på helikopter- og reservedelsleveranser arbeider Forsvaret med å rekruttere, utdanne og beholde flygere og teknisk personell for å operere og understøtte drift av NH90.

Forsvarets forskningsinstitutt gjennomførte i 2018 analyser som viser at det blir vesentlig dyrere å drifte NH90-helikoptrene enn forutsatt i gjeldende langtidsplan, når alle helikoptrene har kommet i endelig versjon og er faset inn etter 2022. Forsvarsdepartementet arbeider aktivt med alternative driftsmodeller for å redusere det estimerte utgiftsnivået. NH90-helikoptrene driftes i inneværende planperiode innenfor planforutsetningene som ligger til grunn for langtidsplanen. Utfordringene med hensyn til driftsutgifter vil spesielt gjøre seg gjeldende i neste planperiode, og vil bli en del av den videre langtidsplanleggingen.

Forsvarsdepartementets særskilte oppfølging av anskaffelsen og innfasingen av NH90 i Forsvaret, samt etableringen av et eget programstyre i Forsvaret og FMA, har gitt resultater gjennom bedre samordning i forsvarssektoren det siste året. Det fokuseres spesielt på tiltak for å oppnå høyest mulig helikoptertilgjengelighet gjennom anskaffelse av reservedeler og oppfølging av sluttleveranse av helikoptre i endelig versjon. Samtidig har programstyret et helhetlig fokus på innfasingen av NH90 i Forsvaret for å gi raskest mulig operativ effekt for fregattene og Kystvakten.

Stortinget har bedt regjeringen om å komme tilbake til Stortinget på egnet måte med vurderinger om alternative helikoptre kan være mer formålstjenlig for deler av Luftforsvarets behov grunnet forventede driftsutgifter og flytid. Regjeringen planlegger å komme tilbake til Stortinget med en orientering om dette arbeidet i 2020.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 8 203 mill. kroner, som er inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

7806 Nye transportfly – anskaffelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 287 (2006–2007) til St.prp. nr. 78 (2006–2007). Prosjektet omfatter anskaffelse av fire nye transportfly av typen C-130J. Forsvaret inngikk avtale med amerikanske myndigheter gjennom Foreign Military Sales-avtaleverket. Første fly ble levert i november 2008, andre fly i juni 2009 og de to siste sommeren 2010.

I mars 2012 styrtet et C-130J transportfly i Sverige og fem offiserer omkom. Ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2012, jf. Innst. 375 S (2011–2012) til Prop. 111 S (2011–2012), vedtok Stortinget en tilleggsfinansiering på 720,0 mill. kroner for å erstatte det havarerte flyet. Forsvaret fikk tilgang til et nytt fly som opprinnelig skulle leveres til det amerikanske luftforsvaret. Erstatningsflyet ankom Norge allerede høsten 2012.

Prosjektet var opprinnelig planlagt avsluttet i 2013, men ble videreført for å kunne ivareta nødvendige ombygginger av erstatningsflyet til norsk konfigurasjon, samt ferdigstillelse av SATCOM-installering og leveranse av nye redningsflåter. Prosjektet planlegges terminert i 2019.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er, inkludert tilleggsbevilgningen på 720 mill. kroner, 5 775 mill. kroner, som er inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

8164 Modernisering av kryptoløsninger

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). Prosjektet omfatter anskaffelse av et høygradert og et lavgradert kryptosystem til forsvarssektoren. Anskaffelsen planlegges gjennomført i perioden 2020–2024.

I et moderne forsvar utveksles store mengder gradert informasjon mellom ulike systemer, og slik informasjon må beskyttes. Prosjektets hensikt er å modernisere kryptoløsningene, slik at fremtidige krav til kapasitet, beskyttelse, interoperabilitet og drift imøtekommes. Løsningene skal ivareta konfidensialitet, integritet og autentisitet for informasjonsutveksling mellom stasjonære, deployerbare og mobile enheter på alle graderingsnivåer. Systemene som tas frem vil være relevante for Forsvaret, totalforsvaret og eksport til allierte.

Det er viktig for Norge å ha nasjonal kontroll og nasjonal kompetanse innenfor kryptoteknologi, og det stilles derfor krav til norske leverandører. For høygraderte kryptoløsninger vil det bli gjennomført en direkteanskaffelse hos en norsk industripartner, da høygradert krypto er spesielt sensitivt.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 674 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Eiendom, bygg og anleggsprosjekter – status og fremdrift

Under følger oversikt over EBA-investeringsprosjekter med en kostnadsramme over 200 mill. kroner.

Bardufoss – helikopterbase

Prosjektet for etablering av helikopterbase på Bardufoss ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013). Prosjektet omfatter nye hangarer, administrasjonsbygg, helikopteroppstillingsplasser og nødvendige flyoperative flater på Bardufoss. Videre skal det gjennomføres tilpasningsarbeider i eksisterende hangarer.

Hovedprosjektet ble overlevert til bruker i desember 2016, og bygningen er i bruk. Arbeidene i de eksisterende byggene var ferdigstilt i 2018. Det pågår en reklamasjonssak på enkelte arbeider, og prosjektet kan ikke termineres før prosessen er fullført. Det er derfor usikkerhet om utbetalingene i 2020.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 548 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Evenes flystasjon – beskyttelse og sikring av basen

Prosjektet for beskyttelse og sikring av Evenes flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Prosjektet omfatter en rekke tiltak som samlet skal utgjøre et balansert og helhetlig sikringskonsept for Evenes flystasjon. Blant annet skal ytre område rundt basen og eksisterende adkomstområder oppgraderes. Det skal etableres et overvåkingssystem, nytt vaktbygg med kontrollområde for kjøretøy og nødvendige porter, bommer, barrierer og sperringer. Et post- og varemottak føres opp ved ytre vakt nord og en avfallsstasjon bygges i tilknytning til dette.

Det er gjennomført detaljprosjektering, og byggestart er planlagt høsten 2019. Prosjektet vil være i byggefase hele 2020 og 2021, med planlagt overlevering i 2022.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 460 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Evenes flystasjon – fasiliteter for maritime patruljefly

Prosjektet for fasiliteter for maritime patruljefly ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). Byggeprosjektet omfatter etablering av en hangar med plass for tre P-8, der to plasser er knyttet til vedlikehold og én plass til vask av flyene. Videre inneholder prosjektet administrative fasiliteter, verkstedsfasiliteter for P-8 samt teknisk lager og verksted- og lagerfasiliteter for bakkeutstyr og redningsutstyr. Det skal også etableres oppstillingsplasser for P-8, plattform for lasting av ammunisjon og utendørs spyleanlegg for flyene.

Byggestart er planlagt ultimo 2019. Det er planlagt at fasilitetene kan tas i bruk høsten 2022. Det gjennomføres for tiden detaljerte analyser av byggenes plassering på flyplassen. Analysene skal avklare byggenes eventuelle innvirkning på vindforhold (turbulens) ved landing og avgang, og om det må iverksettes avbøtende tiltak. Stortinget vil på egnet måte informeres om resultatet av analysene.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 842 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Evenes flystasjon – fasiliteter for NATOs kampflyberedskap

Prosjektet for fasiliteter for NATOs kampflyberedskap (QRA) ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). Prosjektet omfatter tilpasning og oppgradering av fire av de spredte kampflyhangarene som skal benyttes til oppbevaring, klargjøring og lettere vedlikehold av F-35 på QRA-beredskap. Videre blir hangar H2 tilpasset for å kunne ivareta vedlikehold av kampfly ut over normal flyklargjøring. Prosjektet vil også omfatte bygging av et vakt- og beredskapsbygg og fasiliteter for planlegging av operasjoner, trening og øving for NATOs kampflyberedskap, med tilhørende forlegning og mulighet for enkel forpleining. Som del av prosjektet vil det også bli etablert et oppfangingssystem for kampfly på rullebanen.

Det er byggestart høsten 2019, og fasilitetene skal kunne tas i bruk høsten 2021.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 224 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Evenes flystasjon – fornyelse og oppgradering av infrastruktur

Prosjektet for fornyelse og oppgradering av infrastruktur på Evenes flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Prosjektet omfatter oppgradering og økning av kapasiteten innenfor alle infrastrukturområder ved Evenes flystasjon. Tiltakene omfatter blant annet etablering av ny høyspent kraftforsyning, ny strømforsyning, nytt reservekraftanlegg, nye rør for vann og avløp, fjernvarme-/kjølerør, oppgradering av IKT-infrastrukturen på hele basen og ny adkomstvei fra administrativt område til det nye MPA-området sørvest på basen.

Byggestart var våren 2019. Det er inngått avtale med leverandør om etablering av ny høyspentlinje inn til basen. I 2020 og 2021 vil prosjektet være i byggefase med planlagt overlevering primo 2022.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 735 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Evenes – nye befalsforlegninger

Prosjektet for nye befalsforlegninger på Evenes ble igangsatt etter Stortingets behandling av Innst. 7 S (2018–2019) til Prop. 1 S (2018–2019). Utbyggingen på Evenes flystasjon innebærer at forlegningskapasiteten for befal må økes for å dekke det totale behovet. Dette er planlagt gjennomført i flere byggetrinn tilpasset personellplanen ved Evenes og tilgjengelige investeringsmidler. Prosjektet omfatter etablering av 94 kvarter fordelt på to forlegningsbygg med overdekket utendørs forbindelse.

Det planlegges byggestart høsten 2019. Planlagt overlevering er første halvår 2021.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 232 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Haakonsvern – etablering av helikopterdetasjement

Prosjektet for etablering av helikopterdetasjement på Haakonsvern ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013). Prosjektet omfatter nødvendige hangarer, kontorer og oppstillingsplasser for NH90 på Haakonsvern.

Prosjektet er ferdigstilt og ble overlevert til bruker i august 2016. Det er uenighet om sluttoppgjøret, og prosjektet er derfor ikke terminert. Det er usikkert om det vil påløpe utbetalinger i 2020.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 291 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Haakonsvern – oppgradering av infrastruktur og utfasing av fossilt brensel

Prosjektet for oppgradering av infrastruktur og utfasing av fossilt brensel på Haakonsvern ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Prosjektet omfatter tiltak innenfor høyspent og lavspent elektro, utskifting av vannledninger og etablering av grøfter med el-kabler og rør til fjernvarme og fjernkjøling. Forurensede masser fra grøfter leveres til godkjent mottak. Videre omfatter prosjektet utfasing av fossilt brensel ved at oljetanker og oljekjeler fjernes og erstattes med fjernvarme og fjernkjøling fra en ny energisentral basert på sjøvarme.

Det er gjennomført detaljprosjektering i 2019, og byggherrerigg er på plass. Det er forventet at entreprenør kontraheres senhøstes 2019. Prosjektet vil være i byggefase i 2020, og det er planlagt overlevering i 2023.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 680 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Haakonsvern – vedlikeholdsfasilitet for nye ubåter med kaianlegg

Prosjektet for vedlikeholdsfasiliteter for nye ubåter med tilhørende kaianlegg på Haakonsvern ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). Byggeprosjektet omfatter etablering av et bygg med to vedlikeholdshaller med tilhørende verksted og lager, et administrasjonsbygg med kontor og møterom, et kaianlegg og utomhusanlegg. Kaianlegget inkluderer skipsheis og kaihus for klargjøring av ubåtene før tokt. Utomhusanleggene omfatter transportsystem for ubåtene og infrastruktur.

I 2020 vil det pågå arbeider knyttet til videre prosjektering. Forventet byggestart er i løpet av 2021, og prosjektet planlegges ferdigstilt før leveranse av nye ubåter.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 3 381 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Haakonsvern – oppgradere utrustningskai

Prosjektet for oppgradering av utrustningskai på Haakonsvern ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019).

Prosjektet omfatter oppgradering av utrustningskaia og punktvis utdyping av sjøbunnen for å oppnå nødvendig seilingsdybde. Eksisterende omformerstasjon blir oppgradert, og det blir etablert nytt omformeranlegg for landstrøm. To nye kaihus med punkter for tilknytning til blant annet vann, avløp og landstrøm vil bli etablert. Videre blir det gjennomført nødvendige tiltak for sikkerhet rundt kaia.

Arbeidene i prosjektet planlegges kontrahert primo 2020, og forventet overlevering er i 2022.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 233 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Mauken-Blåtind – sammenbinding av skytefelt

Sammenbinding og utvidelse av Mauken-Blåtind skyte- og øvingsfelt ble besluttet ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 145 (1996–1997) til St.prp. nr. 85 (1995–1996). Hensikten var å dekke Forsvarets øvingsbehov i Nord-Norge. Ved behandlingen av Innst. S. nr. 238 (1999–2000) til St.prp. nr. 58 (1999–2000) besluttet Stortinget at utbyggingen av feltet videreføres med en kostnadsramme for investering i EBA, samt grunnerverv og planarbeid. I 2006 inngikk staten og reindriftsnæringen en avtale om en ny trase og kjøp av beiterettigheter. Det reviderte prosjektet ble ved behandlingen av Innst. S. nr. 317 (2007–2008) til St.prp. nr. 55 (2007–2008) kostnadsberegnet med en ny ramme. Utbyggingen er nå ferdigstilt, men det gjenstår utbedring av vannforsyning til enkelte berørte grunneiere. Det vil derfor påløpe utbetalinger i prosjektet i 2020.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 461 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Værnes – lager og forsyning av flydrivstoff

Prosjektet for lager og forsyning av flydrivstoff på Værnes ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016– 2017). Ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2018–2019) til Prop. 1 S (2018–2019) ble prosjektets kostnadsramme endret.

Behovet for prosjektet er begrunnet med Norges forpliktelse i en avtale mellom Norge og USA om forhåndslagring og forsterkning av Norge. Denne avtalen ble inngått etter Stortingets behandling av Innst. S. nr. 18 (2006–2007) til St.prp. nr. 77 (2006–2007). I avtalen er forsyning av drivstoff en av Norges vertslandsforpliktelser.

Prosjektet omfatter etablering av tanker for flydrivstoff på en kai i Muruvik i Malvik kommune. I tillegg til tanker plassert i et oppsamlingsbasseng, omfatter prosjektet teknisk bygg med lager, verksted, pumper og reservekraft og et bygg med kaikontor. En ledning for drivstoff skal gå fra anlegget i Muruvik og inn til Værnes. Det var byggestart i prosjektet i februar 2019, og det er planlagt overlevering høsten 2020.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 360 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – vedlikeholdsbygg F-35

Prosjektet for vedlikeholdsbygg for F-35 ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015). Bygget vil inneholde fasiliteter for vedlikehold og reparasjon av flyene, samt undervisningslokaler for opplæring av verkstedpersonell på F-35. Bygget ble overlevert våren 2018, men det gjenstår mindre kompletteringsarbeider som vil pågå i 2020.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 482 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – hovedinfrastruktur F-35

Prosjektet for hovedinfrastruktur for F-35 ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015). Prosjektet omfattet høyspent kraftforsyning til basen, ny hovedinfrastruktur for vann og avløp, etablering av fjernvarme- og fjernkjølerør, IKT-infrastruktur til F-35-området og adkomstveier til F-35-området. Prosjektet er nå i hovedsak fullført, men det gjenstår blant annet noe asfalteringsarbeider ved nye bygg som ble ferdigstilt sent i 2018. Det vil derfor også bli noen mindre utbetalinger i prosjektet i 2020.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 298 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – ytre perimeter

Prosjektet for etablering av ytre perimeter ved Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2016–2017) til Prop. 1 S (2016–2017). Prosjektet omfatter tiltak for nødvendig grunnsikring på basen i form av forsterking av ytre perimeter, inkludert hindring av personell og kjøretøyer, overvåkingssystem for deteksjon og verifikasjon, samt nytt adgangskontrollområde for effektiv og sikker kontroll. Arbeidene gjennomføres i fem faser der tre faser ferdigstilles i 2019. Prosjektet er planlagt fullført i 2022.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 509 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – hovedrullebane

Prosjektet for forlengelse av hovedrullebanen ved Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2015–2016) til Prop. 1 S (2015– 2016). Prosjektet innebærer en 286 meters forlengelse av hovedrullebane og parallellrullebane ved Ørland flystasjon. Rullebanen ble tatt i bruk i 2017, men noe arbeid ble gjennomført i 2018. Prosjektet er nå i hovedsak fullført, men det gjenstår noen arbeider som vil pågå i 2020 og 2021.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 780 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – nye hangarer for F-35

Prosjektet for nye hangarer for F-35 ved Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet innebærer bygging av tolv hangarer, hver med plass til to F-35 kampfly og med en robust konstruksjon som gir tilstrekkelig beskyttelse mot inntrengning og ytre påvirkning. Hver hangar har rom og utstyr for klargjøring av flyene før oppdrag. Byggearbeidene startet høsten 2017. De seks første hangarene er ferdigstilt i 2019, og resterende seks er planlagt ferdige i 2020.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 2 381 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – støytiltak Forsvarets bygg på flystasjonen

Prosjektet for gjennomføring av støytiltak på Forsvarets egen bygningsmasse på Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet innebærer å gjennomføre støyreduserende tiltak i henhold til reguleringsplanbestemmelsene og arbeidsmiljøloven på eksisterende bygningsmasse, som skal videreføres i forbindelse med etableringen av Ørland flystasjon som Forsvarets kampflybase. Støytiltak på egen bygningsmasse startet i 2017 og er planlagt gjennomført innen utgangen av 2021.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 232 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – støyreduserende tiltak utenfor baseområdet

Prosjektet for gjennomføring av tiltak for å redusere støykonsekvensene for bygningsmasse med støyømfintlig bruksformål utenfor baseområdet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet innebærer å tilby innløsning av bygninger med støyømfintlig bruksformål i rød støysone, og å gjennomføre støyreduserende tiltak på bygningsmasse med støyømfintlig bruksformål i gul støysone innen utgangen av 2019, i henhold til reguleringsplanens bestemmelser for Ørland flystasjon. I tillegg skal eventuell bygningsmasse som innløses i rød støysone avhendes, sikres eller rives.

I hovedsak vil både innløsning og støyreduserende tiltak på boliger være gjennomført innen fristen i reguleringsplanen. Det har vært en prosess for å avklare om fritidsboliger er omfattet av reguleringsplanvedtaket. Konklusjonen er at fritidsboliger er omfattet av vedtaket, og i 2020 og 2021 vil det derfor pågå støytiltak på fritidsboliger i Ørland og Agdenes kommuner. Videre vil det i 2020 gjennomføres støytiltak på de boligene i rød støysone hvor eierne nylig har takket nei til innløsning av boligen.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 369 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – tilpasning av Hårberg skole og nytt idrettsbygg

Prosjektet for tilpasning av Hårberg skole og nytt idrettsbygg på Ørland ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). Prosjektet omfatter gjenbruk av bygningene ved den gamle Hårberg skole og bygging av nytt idrettsbygg i tilknytning til denne. Velferdsbygget skal inneholde funksjoner som kantine, møterom, areal for prest og aktiviteter i forbindelse med religion og livssyn samt kontorfasiliteter. Idrettsbygget skal inneholde areal for hallidrett, styrketrening og trening av utholdenhet. Det skal også være våtrom, garderober, resepsjon og lager for utstyr.

Byggestart er planlagt ved årsskiftet 2019/2020, og prosjektet er planlagt ferdig i løpet av 2021.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 280 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – forsyningsbygg

Prosjektet for forsyningsbygg på Ørland ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). Det nye forsyningsbygget vil bli etablert i forlengelsen av det allerede ferdigbygde forsyningslageret til F-35, og skal blant annet inneholde forsyningslager for intendantur, depoter og administrasjonslokale for den økte bemanningen ved flystasjonen.

Byggestart er planlagt høsten 2019, og det nye forsyningsbygget er planlagt ferdigstilt innen utgangen av 2021.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 229 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Prosjekter som er avsluttet

6300 Skjold-klasse MTB

Prosjektet ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 11 (2003–2004) til St.prp. nr. 82 (2002–2003). Prosjektet omfatter anskaffelse av fem nye Skjold-klasse fartøyer og tilpasning av forseriefartøyet KNM Skjold, samt anskaffelse av våpensystemer og løsninger for logistikk og opplæring. Serieleveransen av de fem fartøyene ble omlag to og et halvt år forsinket på grunn av utfordringer hos leverandøren. Fartøyene var opprinnelig planlagt levert i 2008 og 2009. Forsvaret fikk kompensasjon for forsinket levering ved å motta ytelser som er av stor nytteverdi for Forsvaret og som bedrer fartøyenes operative kapasitet. Det ble levert to fartøyer i 2010, ett fartøy i 2011 og to fartøyer i 2012. Oppgraderingen av prototypefartøyet, KNM Skjold, var ferdig i 2013. Integrering av sjømålsmissil (NSM) på fartøyene er utført, og installasjon av satellittkommunikasjon (SATCOM) ble sluttført i 2014. Arbeidet med å rette opp mindre feil og mangler og garantisaker ble utført i 2016.

Prosjektet er ferdigstilt innenfor prisjustert kostnadsramme (post 45) på 6 493 mill. kroner.

7512 F-16 elektronisk krigføringsmateriell

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1997–1998) til St.prp. nr. 1 (1997–98) og omfatter elektronisk krigføringsmateriell til alle F-16 kampfly med nødvendig støtte- og kontrollsystemer. Leveranser av jammepod og opphengsmekanismer ble sluttført i 2005, styringssystemet ble levert i 2010 og missilvarslingssystem ble levert i 2014.

Prosjektet er ferdigstilt innenfor prisjustert kostnadsramme (post 45) på 1 295 mill. kroner.

Bardufoss – befalsforlegning fase 2 Rusta leir

Prosjektet for fase 2 for etablering av forlegninger for befal og vervede på Bardufoss ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2015–2016) til Prop. 1 S (2015–2016). Prosjektet omfatter etablering av 108 nye befalskvarter, fordelt på tre bygg i Rusta leir og et garasjeanlegg for parkering av kjøretøyer.

Prosjektet hadde byggestart i juli 2016, og ble overlevert til bruker i desember 2018. Prosjektet er ferdigstilt innenfor kostnadsrammen på 234 mill. kroner, og er nå under terminering.

Haakonsvern – bygg for Marinejegerkommandoen

Prosjektet for bygg for Marinejegerkommandoen på Haakonsvern ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013). Det er etablert administrasjonsbygg og flerbrukshall i området rundt den gamle MTB-havnen på Haakonsvern.

Prosjektet ble i hovedsak ferdigstilt våren 2018, og prøvedrift har pågått frem til overtakelse fra entreprenør ved årsskiftet 2018/2019. Prosjektet er ferdigstilt innenfor kostnadsrammen på 325 mill. kroner, og er nå under terminering.

Setermoen – ombygging av mannskapskaserner til forlegning for befal og vervede

Stortinget ble i Prop. 1 S (2018–2019) informert om at regjeringen ville komme tilbake til Stortinget dersom prosjektet for ombygging av mannskapskaserner til forlegning for befal og vervede på Setermoen ikke skal gjennomføres. Regjeringen informerte i Prop. 60 S (2018–2019) om at prosjektet er terminert.

Til informasjon

Investeringsprogrammet for sikring av skjermingsverdige objekter

Forsvarsdepartementet gjennomfører flere investeringsprosjekter hvor sikring for å tilfredsstille krav i sikkerhetsloven er inkludert. I tillegg gjennomføres et landsomfattende investeringsprogram (SVO-programmet) for å få tilfredsstillende sikring av øvrige skjermingsverdige objekter i Forsvaret. Programmet består av en rekke enkeltprosjekter som er planlagt pr. lokasjon. I programmet gjennomføres fysisk sikring av objektene, som barrierer, deteksjon og verifikasjon. Enkeltprosjektene igangsettes av Forsvarsdepartementet innenfor fullmakten til å starte opp og gjennomføre EBA-prosjekter med en kostnadsramme under 200 mill. kroner.

Forsvarsdepartementet sendte oppdrag til Forsvarsbygg om å starte planleggingen i november 2016, og det ble i 2017 satt av 450 mill. kroner til SVO-programmet. Pr. september 2019 har Forsvarsdepartementet sendt gjennomføringsoppdrag til Forsvarsbygg for prosjekter i SVO-programmet innenfor en samlet forventet sluttkostnad på i underkant av 180 mill. kroner. Basert på oppdatert prognose pr. september 2019 vil om lag 40 pst. av skjermingsverdige objekter med behov for investeringstiltak i SVO-programmet være tilfredsstillende fysisk sikret ved utgangen av 2020.

Investeringsprogrammet består av prosjekter i ulike faser. Det er derfor betydelig usikkerhet knyttet til behov, løsninger og leverandørmarked, og dermed kostnad og tidspunkt for ferdigstillelse. Det er likevel ansett at fysiske sikringstiltak på gjeldende liste over skjermingsverdige objekter kan gjennomføres innenfor avsatt ramme og innen utgangen av 2023.

Fremtidige prosjekter

6023 Videreutvikling NSM

Norge og Tyskland har innledet et strategisk samarbeid om videreutvikling av missil og missilteknologi. Norge og Tyskland gjennomfører nå en risikoreduserende fase som forberedelse til et prosjekt for videre utvikling av det norske sjømålsmissilet (NSM). Målsettingen er at dette på sikt resulterer i at marinene i Norge og Tyskland opererer identiske sjømålsmissiler. Prosjektet sees i sammenheng med øvrige deler av det bilaterale materiellsamarbeidet med Tyskland, herunder ubåtprosjektet. Videre sees prosjektet også i sammenheng med vedlikehold av eksisterende missilbeholdning, samt behovet for anskaffelse av nye missiler. Regjeringen vil eventuelt komme tilbake til Stortinget med en anbefaling på et senere tidspunkt.

6025 Hovedvedlikehold NSM

Naval Strike Missile (NSM) ble introdusert i Sjøforsvaret mellom 2012 og 2017. Missilsystemet vil ha behov for et hovedvedlikehold for videre drift. Prosjektet er til vurdering, og flere alternativer vurderes. Med forbehold om nødvendig omfang kan prosjektet nå grensen for kategori 1-prosjekter, og dermed kreve godkjenning av Stortinget. Prosjektet sees i sammenheng med pågående og andre mulige, fremtidige sjømålsmissilprosjekter. Regjeringen vil eventuelt komme tilbake til Stortinget med en anbefaling på et senere tidspunkt.

8043 Taktisk ledelsessystem for landdomenet

Hensikten med prosjekt 8043 Taktisk ledelsessystem for landdomenet (TLL) er at Forsvaret opprettholder, moderniserer og forbedrer sin evne til effektiv ledelse og utnyttelse av Forsvarets styrkestruktur. TLL benyttes til å lede og gjennomføre operasjoner i landdomenet i et fellesoperativt samvirke med nasjonale og allierte land-, sjø- og luftstridskrefter. TLL består av IKT-systemer med nødvendige plattformer. Disse systemene skal muliggjøre effektiv informasjonsutveksling, situasjonsforståelse og samhandling, og er en forutsetning for utøvelse av kommando og kontroll i et moderne forsvar.

Dagens TLL er i ferd med å gå ut på levetid, og har ikke de nødvendige egenskapene for å understøtte Forsvaret i fremtiden. Det er derfor behov for en omfattende fornyelse.

Basert på fremtidige behov og antatt teknologisk utvikling, anbefaler konseptuell løsning for TLL et hybridkonsept der det benyttes både tradisjonell militær teknologi og militært tilpasset kommersiell teknologi. Regjeringen godkjente anbefalt konsept for TLL 15. november 2018, og prosjektet har startet forprosjektering.

Prosjektet faller innenfor de teknologiske kompetanseområdene identifisert i nasjonal forsvarsindustriell strategi (Meld. St. 9 (2015–2016)). Det er aktuelt å etablere strategisk samarbeid mellom forsvarssektoren og forsvarsindustrien for å sikre nasjonale sikkerhetsinteresser.

Det er planlagt å legge frem prosjektet for behandling i Stortinget i budsjettproposisjonen for 2021.

9360 Fremtidig stridsvognkapasitet

Anskaffelsen av moderne stridsvogner er planlagt fra 2025 gjennom et ordinært anskaffelsesløp, i tråd med fagmilitære anbefalinger og beslutninger fattet av Stortinget i forbindelse med behandlingen av Landmaktproposisjonen høsten 2017.

Forsvarsdepartementet utarbeider nå prosjektdokumentasjon for en anskaffelse av stridsvognkapasitet fra 2025. Det vurderes flere alternativer i prosjektet, både hva gjelder antall, ytelser og type. Regjeringen planlegger å fremme et anskaffelsesprosjekt for Stortingets godkjenning i 2021. Kostnadsrammen for anskaffelsen utredes gjennom prosessene som pågår, og er derfor på nåværende tidspunkt ikke fastsatt.

Eksisterende stridsvognkapasitet vil bli opprettholdt inntil en ny er på plass fra 2025. Dette gjøres i form av levetidsforlengende tiltak, f.eks. kjøp av komponenter med lang leveringstid og/eller som står i fare for å gå ut av produksjon.