Del 2
Budsjettforslag

5 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv.

Programområde 04 Militært forsvar

Programkategori 04.10 Militært forsvar mv.

Kapitlene i budsjettet

De følgende to tabellene viser prosentvis nominell endring på de forskjellige budsjettkapitlene og -postene. I forslaget for 2020 er det lagt inn lønns-, soldat- og priskompensasjon. I nominell endring på utgiftssiden inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med en reduksjon på 191,6 mill. kroner.

Utgiftssiden er inkludert budsjetterte inntekter i henhold til etablert praksis. Dersom inntektene blir lavere enn budsjettert, vil forsvarsrammen bli tilsvarende redusert. Dersom inntektene blir større enn budsjettert, gjelder Forsvarsdepartementets generelle merinntektsfullmakt.

For en del av budsjettpostene er det satt inn en tabell som viser mer detaljert nedbrytning av endringene på posten fra 2019 til 2020. I tabellene fremgår kompensasjoner som er lagt til posten. I tillegg fremgår tekniske endringer, som blant annet er flytting av oppgaver og organisatoriske endringer, med tilhørende ressurser, som endrer bevilgningen uten at det har økonomisk betydning for virksomheten. Videre inngår frigjøring av midler gjennom forbedring og effektivisering, og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Så fremkommer de budsjettmessige endringene inndelt i hva som er direkte knyttet til oppfølging av langtidsplanen (LTP), jf. Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) og øvrige reelle endringer i 2020.

For budsjettkapitlene 1720, 1731, 1732, 1733, 1734, 1735, 1760 og 1790 er det i tillegg lagt inn en tabell som viser bevilgningsmessige økninger i 2020 til oppfølging av LTP og til oppfølging av landmaktproposisjonen, jf. Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018). Disse tabellene er en detaljering av tabellene 1.3 og 1.4 i del I, 1. Hovedmål og prioriteringer.

Utgifter under programkategori 04.10 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 04.10 fordelt på kapitler

Kap. 1700 Forsvarsdepartementet

I tillegg til Forsvarsdepartementets driftsutgifter, dekker kapitlet utgifter til blant annet den særskilte kompensasjonsordningen for veteraner, tilskudd til frivillige organisasjoner, forskning og utvikling, Norges tilskudd til NATOs ulike driftsbudsjetter samt uforutsette utgifter som trenger rask avklaring.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker Forsvarsdepartementets ordinære driftsutgifter, utgifter til Forsvarets materielltilsyn, Statens havarikommisjon for Forsvaret, internrevisjonsfunksjonen i forsvarssektoren, Norges faste delegasjon til NATO, Militærmisjonen i Brussel, forsvarsråder, forsvarsattacheer og militærrådgivere ved norske utenriksstasjoner samt deler av den personlige staben til generalsekretæren i NATO. Posten dekker videre utgifter knyttet til blant annet, beredskap, krisehåndtering og forsvarssektorens miljødatabase.

Posten foreslås økt nominelt med 9,3 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2019. Nedenfor følger endringene fra 2019 til 2020:

De tekniske endringene på 21,5 mill. kroner som foreslås på posten er hovedsakelig knyttet til omdisponering av midler til romvirksomhet og overføring av Statens havarikommisjon for Forsvaret til Samferdselsdepartementet. Videre foreslås det at Forsvarsdepartementet skal effektivisere for 4,5 mill. kroner i 2020, hvorav 4,1 mill. kroner er knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Hensyntatt de budsjettekniske endringene foreslås en økning på posten på 16,3 mill. kroner. Økningen er knyttet til inntekter fra brukerbetaling for tilkobling til Nasjonalt BEGRENSET Nett og midler til et nasjonalt monument for personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner.

Styrke FNs fredsoperative virksomhet

Fredsoperasjoner er et av FNs mest sentrale og etterspurte virkemidler for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. Norge er opptatt av å bidra til at arbeidet med å reformere FNs fredsbevarende og politiske operasjoner styrkes. Norge vil i 2020 videreføre støtten til ulike reformtiltak i FN, herunder prosjekter knyttet til beskyttelse av sivile i væpnede konflikter og bekjempelse av konfliktrelatert seksualisert vold.

Nordisk forsvarssamarbeid (NORDEFCO)

Et mer selvhevdende og uforutsigbart Russland har satt betydningen av felles situasjonsforståelse og sikkerhetspolitisk utsyn på dagsorden i de nordiske landene. Dette gir rom for tettere dialog og økt forsvarssamarbeid innenfor NORDEFCO-rammen. Fra norsk side vil en fortsatt tett sikkerhets- og forsvarspolitisk dialog i de nordiske landene vektlegges også i 2020. Med utgangspunkt i den nye visjonen for NORDEFCO, som ble utviklet under det norske formannskapet i 2018, vil implementering av de konkrete målsettingene som ble utviklet bli vektlagt i 2020. Målsettingene omfatter blant annet samarbeid innenfor totalforsvar, logistikk, øving, trening og operasjoner, støtte til sivilsamfunnet, samt muligheter for langsiktig kapabilitetsutvikling og materiellsamarbeid.

Forsvarsattacheer, forsvarsråder og militærrådgivere

Forsvarsattacheene og militærrådgiverne er Forsvarsdepartementets militære representanter, mens forsvarsrådene er Forsvarsdepartementets sivile representanter ved norske utenriksstasjoner. Attacheer, råder og militærrådgivere har ansvar for koordinering og oppfølging av forsvarssamarbeid, forsvarsmateriellsamarbeid samt oppfølging av sikkerhets- og forsvarspolitiske forhold i de land eller organisasjoner de er akkreditert og sideakkreditert til. Den norske NATO-delegasjonen ivaretar Norges interesser i NATO-hovedkvarterets stående komiteer og arbeidsprosesser. Attachéordningen vurderes kontinuerlig, og personellets lokalisering endres etter behov. Behovet knyttes blant annet til sikkerhetspolitisk viktighet, forholdet til nære allierte og prioriterte samarbeidspartnere samt omfang av bilateralt forsvarsrelatert samarbeid. Norge har innenfor denne ordningen i dag attacheer og råder ved 14 ambassader og ved fire organisasjoner (NATO, FN, OSSE og EU). Attacheen i New Dehli avvikles 1. august 2020.

Militærmisjonen i Brussel

Militærmisjonen i Brussel (MMB) er regjeringens militære representasjon ved NATOs hovedkvarter. Misjonen ivaretar Norges interesser og er stedlig militær representasjon i både NATO og EU. MMB spiller en sentral rolle i Forsvarsdepartementets og Forsvarets beslutningsprosesser knyttet til håndteringen av militærfaglige spørsmål i NATO og EU. MMB har også en administrativ støttefunksjon for alle norske militære og sivile stillinger i Belgia og for enkelte andre norske stillinger i NATOs kommandostruktur. MMB og Norges delegasjon til NATO er samlokalisert i NATOs nye hovedkvarter.

Oppdatering av lov om Etterretningstjenesten

Forsvarsdepartementet arbeider med en oppdatering av lov om Etterretningstjenesten. Revisjonen inkluderer en utredning av tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon (tidligere omtalt som digitalt grenseforsvar). Det tas sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget i løpet av 2020.

Statens havarikommisjon for Forsvaret

Statens havarikommisjon for Forsvaret (SHF) ble opprettet 1. november 2017. SHF er en faglig uavhengig enhet plassert direkte under departementsråden i Forsvarsdepartementet, og er undersøkelsesmyndighet for ulykker og alvorlige hendelser i Forsvaret.

Regjeringen besluttet i juni 2019 at SHF skal overføres fra Forsvarsdepartementet til Samferdselsdepartementet ved Statens havarikommisjon for transport fra 1. juli 2020.

Det er i 2020-budsjettet foreslått rammeoverført om lag 6,9 mill. kroner fra Forsvarsdepartementet til Samferdselsdepartementet. Midlene er knyttet til personellutgifter, undersøkelser og midlertidige lokaler, med halvårseffekt, samt enkelte andre etableringsutgifter.

Forskning på personellområdet

Bevilgningene til forsknings- og utviklingsaktivitetene på personell- og kompetanseområdet foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2019. Midlene er fra 2020 flyttet fra post 73 til post 01 for å tilfredsstille økonomiregelverket på en bedre måte.

I 2020 vil midler prioriteres til å fremskaffe kunnskap om nye og kostnadseffektive tiltak som bidrar til at forsvarssektoren blir en mer moderne kompetanseorganisasjon. Forsvarsdepartementet vil blant annet iverksette prosjekter knyttet til utvikling av seleksjonskriterier for å imøtekomme behovet for et bredere kompetansemangfold, digitalisering og videreutvikling av lønns- og insentivsystemer.

Oppfølgingen av Innst. 384 S (2012–2013) til Meld. St. 14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid», legger til rette for høy reform- og omstillingstakt innenfor personell- og kompetanseområdet i sektoren. Innføringen av ordningen for militært tilsatte, allmenn verneplikt og utdanningsreformen er viktige bidrag for å styrke den operative evnen. Dette er sentrale reformer som krever et solid faktagrunnlag i implementeringen. Det settes derfor av midler til å følge opp disse reformene og andre strategiske initiativer innenfor personell- og kompetanseområdet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, overslagsbevilgning

Statens pensjonskasse forvalter den særskilte kompensasjonsordningen for personell som har pådratt seg psykiske belastningsskader i utenlandsoperasjoner. Statens pensjonskasse utarbeider også prognoser for utbetalinger under ordningen. Prognosene gjelder for utbetalinger etter 35G- og 65G-ordningene samlet. Det er likevel knyttet stor usikkerhet til utgiftene etter den særskilte kompensasjonsordningen. Statens pensjonskasse opplyser at anslagene i prognosene er usikre, og sensitive for endringer i de underliggende driverne. Usikkerheten beror i stor grad på antall erstatningskrav som blir innvilget, ventetid for spesialisterklæringer og gjennomsnittlig utbetalingsbeløp.

Posten foreslås videreført på om lag samme nivå som saldert budsjett for 2019. For nærmere omtale av dette temaet vises det til del I, 1. Hovedmål og prioriteringer, der anmodningsvedtak nr. 56 og nr. 57 omtales.

Post 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet

Posten vil bli benyttet til dekning av uforutsette utgifter som trenger rask avklaring. Posten er redusert med 1 mill. kroner, som er overført til Justis- og beredskapsdepartementet som et bidrag til etablering av HF-dekning i nord.

Post 71 Overføringer til andre

Bevilgningen på posten foreslås økt nominelt med 19,9 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2019. Økningen er knyttet til at midler til kapasitetsbygging i forsvarssektoren og opplæring og treningstiltak er flyttet fra post 01 til post 71.

Kapasitetsbygging i forsvarssektoren

Kapasitetsbygging i forsvarssektoren omfatter tiltak for å bistå konfliktutsatte staters lovlige myndigheter i reform av forsvarssektoren. Tiltakene skjer innenfor rammen av bilateralt samarbeid så vel som innenfor flernasjonale operasjoner og koalisjonsoperasjoner. Tiltakene kan være i hele spekteret fra langsiktig institusjonsbygging til støtte i skarpe operasjoner. Langsiktig innsats i 2020 omfatter støtte til Georgia, Ukraina, Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Montenegro og Serbia. Norge leder utviklingen av Nordic-Baltic Assistance Program (NBAP). Dette er et åttelandssamarbeid som støtter NATO-, EU-, og FN-ledet kapasitetsbygging ved å tilby nøkkelferdige moduler som kan plugges inn i disse organisasjonenes programmer og operasjoner. NBAP danner kjernen i NATOs støttepakke til Georgia. NBAPs medlemsland vurderer å yte liknende innsats i rammen av NATOs treningsmisjon i Irak.

Midlene er fra 2020 flyttet fra post 01 til post 71 for bedre å tilfredsstille økonomiregelverket.

Støtte til forsvarsrelaterte organisasjoner

Forsvarsdepartementet ønsker å stimulere til at samfunnet bidrar til, og støtter opp om, Forsvarets mål og virksomhet, samt bidra til økt kunnskap om, og forståelse for, norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Organisasjoner og virksomheter som bidrar til dette kan søke om midler fra denne posten. Tildelingene skjer etter gitte kriterier innenfor tilskuddsordningen, som det opplyses om på regjeringens nettsider. Forsvarsdepartementet ønsker å prioritere konkrete prosjekter samt tiltak som kan bidra til Forsvarets operative evne. Tiltak som fører til fornying, gevinster av digitalisering, tverrsektorielt samarbeid og samarbeid mellom virksomheter eller organisasjoner vil bli prioritert i 2020.

Tildelingen til forsvarsrelaterte organisasjoner foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2019

Støtte til prosjekter relatert til andre verdenskrig og kulturhistoriske hendelser

Forsvarsdepartementet tildeler midler etter søknad til mindre prosjekter knyttet til andre verdenskrig og andre kulturhistoriske prosjekter og hendelser.

Tildelingen til prosjekter relatert til andre verdenskrig og kulturhistoriske hendelser foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2019

Nasjonalt opplysningskontor i tilfelle krig og annen væpnet konflikt

I tråd med Genèvekonvensjonene III og IV av 12. august 1949, om henholdsvis behandling av krigsfanger og beskyttelse av sivile i krigstid, samt Tilleggsprotokoll I av 1977 til Genèvekonvensjonene, har statspartene en plikt til å etablere og drifte et nasjonalt opplysningskontor. Dette skal opprettes straks etter fiendtlighetenes åpning eller okkupasjon, og skal motta og videresende opplysninger om krigsfanger og beskyttede personer som befinner seg i statens makt. Norges Røde Kors påtok seg i 2007 dette ansvaret på vegne av Norge gjennom avtale med Forsvarsdepartementet. Det årlige tilskuddet inkluderer utgifter til å delta på møter, trening og øvelser på dette området.

Tildelingen til Nasjonalt opplysningskontor foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2019.

Stiftelsen Akershus Festning for kunst og kultur

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur (SAKK) ble etablert av Forsvarsdepartementet i 1989. Stiftelsens formål er å styrke, organisere og koordinere kulturell virksomhet på Akershus festning, med de særskilte begrensninger festningen har som et verneverdig, historisk og militært område i sentrum av Oslo. Samarbeidet med andre kulturinstitusjoner står sentralt. Videre har stiftelsen en målsetting om å styrke kunnskapen om Norges historie og å åpne festningsområdet ytterligere for kunst og kulturutfoldelse.

Tildelingen til SAKK foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2019.

Støtte til Narvik Krigsmuseum ved Stiftelsen Narviksenteret

Som nasjonalt og internasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter utvikler og formidler Stiftelsen Narviksenteret kunnskap om krigen 1940–1945, med særlig vekt på Nord-Norge. Stiftelsen har overtatt driften av Narvik Krigsmuseum, tidligere Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum.

Tildelingen til museet foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2019.

Post 73 Forskning og utvikling

Bevilgningene på posten foreslås økt nominelt med 55,7 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2019. Bakgrunnen for økningen er at forsknings-, materiell- og utviklingsstøtte foreslås flyttet fra kapittel 1760, post 45. Samtidig foreslås bevilgningene til forsknings- og utviklingsaktivitetene på personell- og kompetanseområdet flyttet fra post 73 til post 01 for å tilfredsstille økonomiregelverket på en bedre måte. Tilskuddet til det planlagte treårige forskningsprosjektet i regi av Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress vil fortsatt tildeles over denne posten. Forskningsprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Forsvarsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet om ny forskning på Forsvarets personell som har deltatt i internasjonale operasjoner og deres familier.

Forskning på sikkerhets- og forsvarspolitiske problemstillinger er av økende interesse i en tid med rask endring i Norges sikkerhetspolitiske omgivelser og i teknologiske forhold av sikkerhetspolitisk betydning. Det er en målsetting å bidra til et høyt kunnskapsnivå og en informert offentlig debatt om tema av interesse for forsvarssektoren. Forskningsstøtten vil bli gradvis vridd mot forskning som fokuserer på implikasjoner for Norge og nærområdene som følge av endringene i Norges omgivelser. I 2020 vil støtten omfatte både kortvarige prosjekter på inntil ett år og langvarige prosjekter. Kortvarig prosjektstøtte baseres på faglige kriterier som revideres årlig for å gjenspeile relevante temaer. Langsiktige prosjekter vil være støtte til flerårige forskningsprogrammer og doktorgradsstipender. Støtten skal styrke forskning som bidrar til kunnskap om sikkerhetspolitiske utviklingstrekk som også Norge må forholde seg til. Forskningen konsentreres om geografiske og tematiske områder som er særlig relevante for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Samarbeid med relevante utenlandske institusjoner bidrar i tillegg til å fremme norske interesser og synspunkter i utlandet.

Forsvarsdepartementet støtter sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning for å bidra til å opprettholde og styrke et fagmiljø på dette feltet i Norge. Forsvarsdepartementet stiller 0,5 mill. kroner til rådighet for Norges forskningsråd for 2020. Det legges til grunn at de midler som stilles til disposisjon for Forskningsrådet blir brukt på områder som er relevante for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Norske bedrifter kan søke Forsvarsdepartementet om midler til samarbeidsprosjekter mellom forsvarssektoren og industrien. Denne ordningen er beskrevet nærmere i Meld. St. 9 (2015–2016) «Nasjonal forsvarsindustriell strategi». Meldingen inneholder blant annet åtte teknologiske kompetanseområder som Forsvarsdepartementet prioriterer når søknadene vurderes. Søknader som blir godkjent vil bli fulgt opp av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), som ivaretar det faglige og merkantile ansvaret for slike samarbeidsprosjekter. Prosjektene varer normalt fra ett til fire år, og vil i de fleste tilfeller innebære utvikling av prototyper. På regjeringen.no, under Forsvarsdepartementet/forsvarsindustri, kan bedriftene finne mer informasjon om denne ordningen. Her ligger mal for søknad og mal for kontrakt som Forsvarets forskningsinstitutt eventuelt vil inngå med de virksomhetene som får godkjent sin søknad. Forsvarsdepartementet foreslår å bruke inntil 74 mill. kroner på denne ordningen i 2020.

Post 78 Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter

Bevilgningene på posten foreslås økt nominelt med 15,7 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2019. Økningen på posten skyldes hovedsakelig at prosjektet knyttet til fylling av drivstoff i luften er flyttet fra Forsvarsmateriells kapittel 1760, post 45.

Posten dekker Norges bidrag til driftsbudsjettene i NATO, inkludert drift av kommandostrukturen og overvåkings- og kommunikasjonssystemer. Dette inkluderer blant annet driftsutgiftene knyttet til samarbeidet innenfor NATO Airborne Early Warning and Control (NAEW&C), NATO Alliance Ground Surveillance (AGS), NATO Communications and Information Agency (NCIA) og NATO Support and Procurement Agency (NSPA) med tilhørende programmer. Posten dekker også øving av NATO-styrker, pensjonsutbetalinger og den fellesfinansierte delen av NATO-ledede operasjoner. Videre dekker posten utgifter forbundet med Norges tilknytning til materiellsamarbeidet innenfor rammen av det forsvarspolitiske samarbeidet i EU, samt til flernasjonalt samarbeid innenfor områdene strategisk lufttransport og tankfly.

Kap. 4700 Forsvarsdepartementet

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås økt nominelt med 15,1 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2019.

Inntektene gjelder i all hovedsak viderefakturering av husleie og andre driftskostnader knyttet til Forsvarsdepartementets lokaler på Akershus festning, samt brukerbetaling for tilkobling til Nasjonalt BEGRENSET Nett.

Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Forsvarsbygg er et bruttobudsjettert ordinært forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet. Forsvarsbygg er totalleverandør av eiendomstjenester til forsvarssektoren og forvalter sektorens eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Virksomheten dekker sine utgifter gjennom bevilgninger, husleie fra brukerne og betaling for utførte oppdrag.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter utgifter knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold, utskiftinger og utvikling av forsvarssektorens EBA, inkludert bygninger og festningsmurer ved de nasjonale festningsverkene. I tillegg omfatter posten blant annet utgifter til miljøtiltak, beredskapsarbeid, tilrettelegging for allmenn verneplikt og oppdrag som gjennomføres for andre virksomheter.

Posten foreslås økt nominelt med 243,2 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2019. Nedenfor følger endringene fra 2019 til 2020:

I økningen ligger det at Forsvarsbygg skal effektivisere for 22,7 mill. kroner i 2020, knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, men også gjennom forbedrings- og effektiviseringstiltak. Posten foreslås økt hovedsakelig som følge av høyere aktivitet på oppdragsfinansierte aktiviteter innenfor forsvarssektoren, herunder også NATO-finansierte aktiviteter, som følges av en tilsvarende inntektsøkning.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Posten foreslås økt nominelt med 448,2 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2019.

Posten omfatter investering i eiendom, bygg og anlegg. Det gjennomføres investeringsprosjekter for å ivareta krav innenfor arbeidsmiljø, helse, miljø og sikkerhet og andre tiltak for å oppfylle krav i lover og forskrifter. Videre vil det bli prioritert å gjennomføre omstillingstiltak for å understøtte vedtatte flyttinger, og investeringer i EBA som følger av langtidsplanen, herunder til grunnsikring av skjermingsverdige objekter for å møte kravene i sikkerhetsloven. Posten omfatter også tiltak som er nødvendige for å ivareta fornyelse av bygningsmassen.

I 2020 foreslår regjeringen å prioritere prosjekter for å understøtte Stortingets vedtak til langtidsplanen for 2017–2020, jf. Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016). Det er planlagt å benytte en stor del av bevilgningen til å gjennomføre prosjekter for å oppgradere Evenes flystasjon til ny base for de maritime patruljeflyene (333 skvadron) og fremskutt operasjonsbase for kampfly. Bevilgningen i 2020 prioriteres også til å gjennomføre nødvendig fornyelse av eksisterende EBA og andre tiltak på Ørland flystasjon som ikke er budsjettert på kapittel 1761, post 47.

For å øke tilstedeværelsen og kapasiteten i Finnmark er det ved Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018) besluttet å etablere et jegerkompani på Garnisonen i Sør-Varanger. Det er i 2020 planlagt å benytte investeringsmidler til eiendom, bygg og anlegg i forbindelse med etableringen. På Værnes pågår tiltak knyttet til oppfølgingen av vedtaket om lokalisering av Luftforsvarets skolesenter. Videre foreslås bevilgningen i 2020 prioritert til prosjekter for å bedre grunnsikring og til prosjekter for å tilfredsstille kravene i sikkerhetsloven.

Det legges frem to nye prosjekter for godkjenning i denne proposisjonen, og ett prosjekt foreslås videreført med en ny kostnadsramme. For nærmere omtale av status i prosjekter med kostnadsramme over 200 mill. kroner vises det til del I, 4. Investeringer.

Kap. 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås økt med 61,8 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2019.

Posten omfatter inntekter knyttet til blant annet forvaltning, drift, vedlikehold, utskiftinger og utvikling av forsvarssektorens EBA samt oppdrag som gjennomføres for andre virksomheter, med tilsvarende utgifter på kapittel 1710, post 01. Posten foreslås økt hovedsakelig som følge av økte inntekter relatert til NATO-finansierte prosjekter. Økningen samsvarer med tilsvarende endringer på kapittel 1710, post 01.

Post 47 Salg av eiendom

Posten omfatter netto inntekter fra salg av fast eiendom. For 2020 foreslås at inntektskravet øker med 5,8 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2019.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Styret er instituttets øverste organ, og er ansvarlig for instituttets virksomhet overfor Forsvarsdepartementet. Instituttet har som formål å drive forskning og utvikling for forsvarssektoren. Om lag 10,5 pst. av FFIs driftsinntekter kom fra oppdrag fra kunder utenfor forsvarssektoren i 2018.

Post 51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt

Regjeringen foreslår en basisfinansiering av FFI for 2020 på 199,0 mill. kroner, som vil utgjøre omlag 20 pst. av FFIs budsjetterte inntekter i 2020. Den nominelle økningen sammenliknet med 2019 er om lag 5,2 mill. kroner som er 6,2 mill. kroner i lønns- og priskomp minus 1,0 mill. kroner i interneffektivisering.

FFI er et tverrfaglig institutt som representerer fagene matematikk, fysikk, informasjonsteknologi, kjemi, biologi, medisin, psykologi, statsvitenskap og økonomi. Virksomhetens filosofi er å utvikle ideer til et effektivt og relevant forsvar. Instituttet har et aktivt samarbeid med ledende institusjoner i inn- og utland. Forskning og utvikling (FoU) utgjør kjernen i instituttets virksomhet og er inndelt i ti områder:

• Sikkerhetspolitikk.

• Forsvarspolitikk, struktur og organisasjon.

• Militære operasjoner.

• Totalforsvaret, samfunnssikkerhet og beredskap.

• Personell og kompetanse.

• Nettverk, kommando, kontroll og kommunikasjon.

• Etterretning, overvåking og oppklaring.

• Kampsystemer.

• Sensorsystemer, signaturtilpassing og elektronisk krigføring.

• Våpensystemer, virkninger og beskyttelse.

Disse FoU-områdene utgjør viktige innsatsområder som bygger oppunder et helhetlig forsvar. En løpende utvikling av forsvarsteknologi med mer effektive og presise våpen endrer bruksområdene og samspillet mellom personell og teknologi, og krever utvikling av nye konsepter og operasjonsscenarier.

Utviklingen fra den kalde krigens personellintensive invasjonsforsvar til et mer høyteknologisk og fleksibelt forsvar har styrket behovet for instituttets kompetanse og tjenester. Instituttet oppgave er, innenfor de gitte økonomiske rammer, å understøtte regjeringens viktige arbeid i å utvikle et tidsriktig, effektivt og relevant forsvar.

I tillegg til å gjøre en innsats innenfor moderne høyteknologi, yter FFI et betydelig bidrag til forsvarsektorens langtidsplanlegging. Dette arbeidet er ikke minst viktig i en tid med en mer omskiftelig verden hvor maktbalansen og trusselbildet endres oftere. Instituttet gjennomfører hovedsakelig analyser og utviklingsprosjekter for forsvarssektorens behov, men har også sivilt rettede prosjekter.

I samsvar med etablerte prosedyrer for innrapportering av nettobudsjetterte virksomheters kontantbeholdning er det utarbeidet tre standardtabeller med nøkkeltall og kommentarer til FFIs regnskapstall for 2016, 2017 og 2018, jf. vedlegg 2 til denne proposisjonen.

Kap. 1720 Felleskapasiteter i Forsvaret

Kapittel 1720 omfatter ni driftsenheter i Forsvaret samt militære stillinger ved NATOs ulike hovedkvarter. Driftsenhetene er nærmere beskrevet under.

Regjeringen vil i 2020 videreføre arbeidet med å hente inn vedlikeholdsetterslep samt oppfylling av reservedels- og beredskapsbeholdninger. Forberedelse av driftssetting av strategiske investeringer skal også prioriteres. Videre skal de økonomiske konsekvensene av effektforbedring materiell systematiseres og dokumenteres. Modernisering av informasjonsinfrastruktur er viktig for å kunne bedre operativ evne. Regjeringen vil også i 2020 prioritere utvikling av dette området i alle avdelinger. Innenfor utdanningsområdet skal fagmiljøene styrkes, og økonomiske ressurser knyttet til utdanningsreformen skal frigjøres.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 256,5 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2019. Nedenfor følger endringene fra 2019 til 2020:

I nominell endring inngår det at felleskapasitetene i Forsvaret skal effektivisere for 186,4 mill. kroner i 2020.

Regjeringen foreslår å omdisponere 203,0 mill. kroner til posten fra kapittel 1760, post 45 til forsyningsberedskap for kjøp av ammunisjon, jf. omtale under kapittel 1760, post 45.

Det foreslås videre å omdisponere 33,0 mill. kroner fra kapittel 1731, post 01 knyttet til overføring av Hærens verksteder til Forsvarets logistikkorganisasjon. 44,4 mill. kroner foreslås omdisponert fra posten til kapittel 1731 knyttet til overføring av Alliert treningssenter til Hæren. Det vises til omtale under kapittel 1731.

Regjeringen foreslår videre å omdisponere 106,5 mill. kroner fra posten til kapittel 1733, post 01 knyttet til overføring av Sensorskvadronen fra Cyberforsvaret til Luftforsvaret, jf. omtale under kapittel 1733. Det er i tillegg en rekke mindre omdisponeringer til og fra posten.

Posten er videre nedjustert med 40,0 mill. kroner som følge av redusert ramme til internasjonale stillinger.

Forsvarets operative hovedkvarter

Forsvaret operative hovedkvarter (FOH) er forsvarssjefens overordnede, utøvende, operative enhet. Sjef FOH utøver operativ kommando over Forsvarets styrker, samt støtter og kontrollerer norske styrker som bidrar i internasjonale operasjoner.

FOH vil fortsette arbeidet med å styrke NATOs evne til å planlegge og lede operasjoner i Norge og på alliansens maritime flanke. For Norge er det et mål at alliansen skal ha en tydeligere rolle i nord, samt få økt kompetanse og situasjonsforståelse for alliansens maritime flanke. Sjef FOH er tillagt et ansvar for planlegging, ledelse og gjennomføring av fellesoperative øvelser og tilrettelegging for utenlandsk trening og øving i Norge.

Forsvarets spesialstyrker

Forsvarets spesialstyrker (FS) inkluderer Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen.

FS vil også i 2020 bidra i internasjonale operasjoner samtidig som nasjonal beredskap ivaretas. Enheten skal på anmodning yte bistand til justissektoren i forbindelse med kontraterroroperasjoner, med et særskilt oppdrag innenfor maritim kontraterror mot offshoreinstallasjoner. Evnen til å bistå politiet på anmodning, innenfor avklarte ansvarsforhold og med tilgjengelige ressurser, vil også i 2020 ha høy prioritet.

Cyberforsvaret

Cyberforsvaret understøtter Forsvarets operasjoner hjemme og ute ved å stille krav til, etablere, drifte og beskytte Forsvarets informasjonsinfrastruktur. Cyberforsvaret vektlegger sikker drift av kritiske IKT-systemer, herunder tidsmessige utskiftninger av komponenter og maskinvare. Forsvaret har over lengre tid opplevd utfordringer med økte utgifter til driftssetting av nye systemer og økte driftsutgifter som følge av omfattende utskiftinger og oppgraderinger. Nye prosjekter gir også økte driftsutgifter for IKT-området. Etterslepet er betydelig, og det er en prioritert oppgave å redusere dette.

IKT skal benyttes som et virkemiddel for bedret samhandling i forsvarsoperasjoner og for å effektivisere styrkeproduksjon og forvaltning i forsvarssektoren. Cyberforsvaret er ansvarlig for at det utvikles en IKT-infrastruktur som gir Forsvaret nødvendig evne til å lede og samvirke i et fellesoperativt perspektiv. Videreutvikling av IKT som samvirker med NATO skal fortsette for å kunne oppnå bedret samhandling i fremtidige operasjoner.

Det vises for øvrig til omtale i del I, 1. Hovedmål og prioriteringer, om videreutvikling av IKT-virksomheten i forsvarssektoren.

Forsvarets logistikkorganisasjon

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) er på vegne av forsvarssjefen fagmyndighet for logistikk. FLO har gjennomgående ansvar for forsyningstjenester i Forsvaret og utfører tyngre vedlikehold. Vertslandstøttebataljonen settes opp som et operativt strukturelement av FLO, og ansvaret for strategisk luft- og sjøtransport er tillagt FLO. Nasjonalt logistikkoperasjonssenter (NLOGS) er et felles nasjonalt ledelseselement for logistikk, sanitet og vertslandsstøtte på det taktiske kommandonivået.

Understøttelse av Norges bidrag til NATOs hurtige reaksjonsstyrke NRF (NATO Response Force), inkludert styrken VJTF (Very High Readiness Joint Task Force) og stående styrker er prioritert. I samarbeid med styrkesjefene vil FLO fortsette arbeidet med å redusere etterslep på vedlikehold, reservedelsbeholdninger og beredskapslagre.

I tråd med Prop. 151 S (2015–2016) «Kampkraft og bærekraft», vil forsyningstjenesten videreutvikles og antall forsyningslagre i Forsvaret reduseres. Hovemoen leir ble besluttet avviklet som en del av moderniseringen av forsyningsvirksomheten i Forsvaret ved Stortingets behandling av langtidsplanen for forsvarssektoren, jf. Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016). Aktiviteten ved leiren ble forutsatt løst på andre måter.

Siden vedtaket har imidlertid Forsvarets behov for lagerstruktur blitt ytterligere konkretisert og endret. Dette med bakgrunn i arbeidet med å bedre tilpasse forsyningsvirksomheten til de operative behov, samt for å kunne modernisere og effektivisere virksomheten med målsetting om betydelige besparelser.

FD informerte Stortinget i Prop. 1 S (2018–2019) om at Forsvaret i forbindelse med utarbeidelsen av helhetlig plan for lagerkapasitet vurderte behovet for likevel å videreføre Hovemoen leir.

Forsvaret har utarbeidet et nytt konsept for forsyningstjenesten i Forsvaret, der digitalisering, bruk av sivile strategiske partnere er viktige grep. For å realisere konseptet, og samtidig legge til rette for en rasjonalisering av virksomheten, blant annet gjennom en halvering av lagerstrukturen nasjonalt, fremhever Forsvaret videre at det er avgjørende å etablere en sentrallagerfunksjon. Av beredskapshensyn er det behov for å etablere ett sentrallager i Nord-Norge og ett på Østlandet. Sentrallagrene er tenkt å absorbere mye av materiellet fra lagrene som nedlegges. Sentrallagrene skal igjen forsyne driftslagre og depoter.

Det har vært vurdert ulike alternativ for å ivareta en sentrallagerfunksjon på Østlandet, herunder å splitte lagerbeholdningen på flere eksisterende lokasjoner, investere i nye fasiliteter og leie fasiliteter fra sivile leverandører. Det beste alternativet, vurdert ut fra logistiske og økonomiske betraktninger, er en videreføring av fasilitetene ved Hovemoen leir.

Regjeringen anbefaler derfor at Hovemoen leir opprettholdes og videreutvikles som lager tilpasset forsvarets organisasjon og struktur, jf. forslag til vedtak XI.

Det ble også i langtidsplanen lagt til grunn at vedlikeholdsvirksomheten skal effektiviseres og tilpasses styrkestrukturen. Behovet for verksteder vil gjennom dette arbeidet kunne endres. Gjennom videre strategisk samarbeid med forsvarsindustrien skal vedlikeholdsvirksomheten effektiviseres ytterligere på de områder dette er hensiktsmessig.

Arbeidet med strategiske beredskapsavtaler med norsk næringsliv for å sikre Forsvaret tilgang på nødvendige logistikkressurser i fred, krise og krig, fortsetter og utvikles videre.

Forsvarets sanitet

Sjef Forsvarets sanitet (FSAN) med stab er lokalisert på Sessvollmoen. FSAN er den sentrale, overordnede sanitetsorganisasjon i Forsvaret. FSAN leverer sanitet til understøttelse av operativ virksomhet, og er fagmyndighet innenfor sanitet og veterinærtjenester. FSAN skal styrkeprodusere og bemanne de felles militærmedisinske kapasitetene i nært samarbeid med samfunnets øvrige helsetilbud. ROLE 2-driftsbygget er under oppsetting og skal stå ferdig i 2019. Dette vil bidra til at ROLE 2-kapasiteten blir beredskapsklar i henhold til plan.

FSAN skal styrkeprodusere forsterkende, militære sanitetskapasiteter til støtte for FOH og styrkesjefene. FSANs operative leveranser skal videreutvikles som modulbaserte, fleksible og deployerbare kapasiteter. Dette vil skape mulighet for multinasjonalt samarbeid på helseområdet der det er hensiktsmessig, og vil bidra til videreutvikling av det sivilt-militære samarbeidet. Målet er en mer sammenhengende sanitetstjeneste i hele konfliktspekteret, slik at tjenesten skal kunne understøtte operativ, militær virksomhet.

Se forøvrig del III, 6. Informasjonssaker, om helsepersonell i Forsvarets styrkestruktur.

FSAN skal videreutvikle opplegget for kartlegging av fysisk og psykisk helse for personell som har deltatt i internasjonale operasjoner. Målet er å gjennomføre slik kartlegging to, seks og ti år etter avsluttet tjeneste.

Forsvarets høgskole

Kjernevirksomheten ved Forsvarets høgskole (FHS) er utdanning og formidling, samt forskning og utvikling (FoU). Ny organisering av høyskolen ble iverksatt 1. august 2018. FHS omfatter nå Krigsskolen, Sjøkrigsskolen, Luftkrigsskolen, Cyberingeniørskolen, Forsvarets befalsskole, Institutt for forsvarsstudier og Institutt for militær ledelse og operasjoner.

Ansvaret for all akkreditert og nivådannende utdanning i Forsvaret for offiserer og befal er nå samlet i én høyskole. Dette gir grunnlag for økt effektivisering og mer robuste fagmiljøer. Målet er mer felles utdanning for militært personell, økt faglig samarbeid på tvers av forsvarsgrenene og utvidet samarbeid med sivile utdannings- og forskningsinstitusjoner.

FoU ved FHS tar utgangspunkt i kravene til militær kjernekompetanse. FHS ivaretar forskningsbasert undervisning for forsvarssektoren, og ivaretar samfunnets behov for kunnskap om norsk og internasjonal sikkerhets- og forsvarspolitikk, militær ledelse og operasjoner, samfunnssikkerhet og beredskap, samt sivilt-militære relasjoner. I 2019–2020 vil FHS videreutvikle sine utdanningsprogrammer for offiserer og befal, samle og prioritere forskningsinnsatsen, og fortsette omstillingen innenfor rammen av utdanningsreformen i Forsvaret.

Forsvarsstaben og Forsvarets fellestjenester

På vegne av forsvarssjefen har Forsvarsstaben (FST) gjennomførings- og oppfølgingsansvaret for oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Gjennomføring av tiltak i iverksettingsbrevet til langtidsplanen for 2017–2020, jf. Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) «Kampkraft og bærekraft», vil fortsette i 2020.

Forsvarets fellestjenester (FFT) har et særskilt ansvar for å koordinere og videreutvikle kulturvirksomheten i Forsvaret. Kulturvirksomheten inngår i Forsvarets profesjonskultur, og leverer sentrale bidrag til utvikling av profesjonsidentiteten. Kulturvirksomheten omfatter Forsvarets kommandantskap, Forsvarets musikk og Forsvarets museer. De tre avdelingene skal forvalte Forsvarets kultur og en rekke tradisjoner. Forsvarets museer skal i tillegg bidra til innsikt i Forsvarets historie og utvikling. Regjeringen vil vurdere videreutvikling av museumsvirksomheten som del av arbeidet med ny langtidsplan.

Forsvarets musikk videreføres med fem profesjonelle korps. I tråd med Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) skal 40 pst. av de samlede utgiftene til fire av korpsene i Forsvarets musikk finansieres av Kulturdepartementet. I Kulturdepartementets budsjettforslag for 2020 foreslås bevilgningen til korpsene videreført med 48,7 mill. kroner, jf. omtale under kapittel 323, post 22, i Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet.

Bevilgningen til Forsvarets musikk foreslås videreført på 2019-nivå, med en justering knyttet til gjennomføring av Norsk Military Tattoo. Se for øvrig del III, 6. Informasjonssaker, vedrørende utredning om Forsvarets musikk.

Forsvarets personell- og vernepliktssenter

Sjef Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS) utøver forsvarssjefens arbeidsgiveransvar innenfor de rammer som er fastsatt av Forsvarsdepartementet. Dette omfatter blant annet ivaretakelse av arbeidsgiverrolle innenfor delegerte avtaler, samt ivaretakelse av forhandlingsmyndighet på vegne av forsvarssjefen for særavtaler i Forsvaret.

FPVS har ansvaret for forvaltning av verneplikten. Forvaltningen omfatter blant annet gjennomføring av sesjon, innkalling til førstegangs- og repetisjonstjeneste, gjennomføring av opptak og seleksjon, styrkedisponering og kontinuerlig oppdatering av verneplikts- og tjenesteregisteret. FPVS forvalter tilbudet om stipend og lærlingeutdanning til soldater i førstegangstjenesten.

FPVS forvalter og kurser personell før, under og etter internasjonal tjeneste og operasjoner, herunder forsvarsattacheer og militærrådgivere. I tillegg håndteres lønns-, flytte- og reisekompensasjon for alt personell i Forsvaret. Ved behov ytes det også støtte til Forsvarets operative hovedkvarter og driftsenhetene i Forsvaret ved krisehåndtering med responstelefon, pårørendesenter og pårørendekontakter. Gjennom Forsvarets narkotikagruppe ivaretar FPVS ansvaret for forebygging, etterforskning og strafferettslig forfølging innenfor fagområdet doping og narkotika.

Dagens systemunderstøttelse for HR-tjenester baserer seg på Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem. Eksisterende teknologi videreutvikles innenfor alle domener for å ivareta Forsvarets fremtidige behov for personellforvaltning.

Nasjonale og internasjonale stillinger i utlandet og NATO-stillinger i Norge

Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen etter 2014 synliggjorde at NATO hadde store mangler i evnen til avskrekking og forsvar. Det var bakgrunnen for beslutningen på NATO-toppmøtet i Wales i 2014, hvor en større tilpasning av alliansen ble initiert, særlig evnen til kollektivt forsvar.

For å legge til rette for ivaretakelse av norske interesser er det viktig for Norge å være representert i NATOs kommandostruktur og øvrige multinasjonale ledelsesstrukturer. Norges internasjonale representasjon skal til enhver tid være tilpasset NATOs byrdefordelingsprinsipp, nasjonale behov og balanse mellom stillinger innenlands og utenlands.

Post 71 Overføringer til andre

Posten omhandler tilskuddsmidler til veteranrelatert virksomhet, og midler tildeles veteranorganisasjonene i form av drifts- og prosjektstøtte etter søknad. Tildelingene skjer etter gitte kriterier som det opplyses om på Forsvarets hjemmesider. Veteranorganisasjonene bidrar på denne måten i gjennomføringen av regjeringens veteranpolitikk. Bevilgningen foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2019.

Stortinget øremerket i 2019 et tilskudd på 0,2 mill. kroner til Veteranforbundet Skadde i internasjonale operasjoner (SIOPS) til gjennomføringen av meritterende kurs for leger og psykologer i militærpsykiatri. Det er vurdert om slike kurs bør bli et fast tilbud samt hvordan dette bør tilrettelegges. Vurderingen er at denne kompetansehevingen er viktig og nødvendig, men at kursene bør gjennomføres av det sivile helsevesenet i samarbeid med Forsvaret. Øremerkingen til SIOPS er derfor ikke foreslått videreført i 2020. SIOPS vil fortsatt kunne være en viktig samarbeidspartner i forbindelse med slik kompetanseheving, og kan søke om tilskudd til denne eller liknende aktivitet, over Forsvarets tilskuddsordning for veteranorganisasjoner og andre organisasjoner som bevilges over denne posten.

Kap. 4720 Felleskapasiteter i Forsvaret

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås redusert nominelt med 113,4 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018. Inntektene øker gjennom økt salg av verkstedtjenester til Forsvarsmateriell og øvrige avdelinger i Forsvaret samt økning i lisensavtaler, men reduseres likevel total grunnet bortfall av inntekter knyttet til øvelse Trident Juncture 2018.

Kap. 1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Justis- og beredskapsdepartementet (JD) overtok 3. mai 2019 det administrative ansvaret for oppfølgingen av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Utgiftene er derfor foreslått rammeoverført til JD i sin helhet, og kapittel 1723 foreslås avviklet. I rammeoverføringen ligger 5,4 mill. kroner, som er planlagt styrking av NSM i 2020 i tråd med forutsetningene i LTP i 2020 for å kunne ansette ytterligere personell til analyse og avdekking av alvorlige digitale angrep mot digital infrastruktur.

NSMs budsjett for 2020 omtales i JDs Prop. 1 S (2019–2020).

Kap. 4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Kapittel 4723 foreslås avviklet. Inntektene er i sin helhet rammeoverført til JD.

Kap. 1731 Hæren

Regjeringen foreslår å videreføre det samme høye aktivitetsnivået i Brigade Nord, i Hans Majestets Kongens Garde (HMKG) og ved Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) som i 2019, samtidig som aktivitetsnivået i Etterretningsbataljonen foreslås økt til samme nivå som avdelingene i Brigade Nord, i tråd med ambisjonene i langtidsplanen. Etableringen av jegerkompaniet ved GSV fortsetter gjennom en gradvis oppbygging mot full operativ kapasitet innen 2022. Artilleribataljonen fortsetter oppbyggingen i henhold til plan for etableringen av kampluftvern og mottak av nye artilleriskyts.

For å styrke den landmilitære tilstedeværelsen i Finnmark fortsetter oppbyggingen av en manøverenhet på Porsangmoen. Avdelingen er første del i etableringen av Kavaleribataljonen i tråd med Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018). Kavaleribataljonen vil inngå som del av Finnmark landforsvar (FLF). Hæren vil utnytte ledig kapasitet i 2020 ved Garnisonen i Porsanger for å videreføre en pilot grunnutdanning av rekrutter. Dette vil legge til rette for en gradvis innføring av differensiert førstegangstjeneste og gi erfaring med utdanning utenfor de operative avdelingene i Hæren. For å legge til rette for innfasing av den vedtatte strukturen i Hæren legger regjeringen i 2020 opp til å styrke driften av Hæren. Videre legger regjeringen opp til å styrke forsyningsberedskapen i Hæren, og å bidra til økt operativ tilgjengelighet gjennom å anskaffe reservedeler til Leopard stridsvognene. Tiltakene vil bidra til å bedre Hærens beredskap i nordområdene.

Regjeringen legger i 2020 opp til trening, øving og samvirke i Norge mellom Hærens avdelinger og utvalgte allierte som vil være aktuelle i forsterkningsøyemed. Regjeringen er opptatt av å finne funksjonelle og effektive løsninger, slik at alliert tilstedeværelse i Norge gir best mulig utbytte for utenlandske og egne avdelinger. Denne satsingen er i tråd med regjeringens nordområdepolitikk og langtidsplanen.

Det er satt av omstillingsmidler til Hæren for å legge til rette for gjennomføring av utdanningsreformen, etablering av en manøverenhet på Porsangmoen og for å forberede omstillingen og omvæpning av 2. bataljon.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 414,0 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2019. Nedenfor følger endringene fra 2019 til 2020:

I nominell endring inngår at Hæren skal effektivisere for 31,2 mill. kroner i 2020. De tekniske endringene som foreslås er i hovedsak knyttet til overføring av Hærens verksteder til kapittel 1720 Forsvarets logistikkorganisasjon, overføring av Alliert treningssenter fra kapittel 1720 Forsvarets operative hovedkvarter og overføring av Garnisonen i Porsanger fra kapittel 1734 Heimevernet.

Ut over dette foreslås Hærens budsjett økt med 240,9 mill. kroner i samsvar med langtidsplanen. Hensyntatt de budsjettekniske endringene foreslås det en økning på 220,5 mill. kroner.

Overordnede oppgaver

Hæren skal bidra til å løse Forsvarets oppgaver ved å produsere landmilitære styrker som har nødvendig og tilstrekkelig operativ evne. Dette omfatter blant annet stridsevne, tilgjengelighet og utholdenhet innenfor gjeldende klartider.

Hærens hovedoppgave er å produsere evne til å gjennomføre taktiske samvirkeoperasjoner i et fellesoperativt miljø. Denne evnen relaterer seg til de av Forsvarets oppgaver som omfatter forsvar av Norge innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar, samt å avverge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser. For å oppnå dette skal Hæren fortsette videreutviklingen av Brigade Nord med vekt på evne til gjennomføring av taktiske samvirkeoperasjoner i en fellesoperativ ramme.

Hæren vil i all hovedsak bidra til å løse oppgavene knyttet til å hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter ved å nytte avdelingene GSV og HMKG til formålet. Gjennom tilstedeværelse og informasjonsinnhenting har Grensevakten, med utgangspunkt i to moderne grensestasjoner (Pasvik og Jarfjord), evne til å reagere mot krenkelser av norsk suverenitet langs den norsk-russiske grensen. HMKG utfører kontinuerlig vakthold og sikring av kongehuset. I tillegg skal HMKG kunne løse oppdrag i hovedstadsområdet relatert til samfunnssikkerhet innenfor rammen av bistandsinstruksen. Øvrige oppdrag som seremonier, parader og musikk videreføres.

Hæren vil også i 2020 ha avdelinger og enheter med høy reaksjonsevne for raskt å kunne møte oppdukkende hendelser, men også for å kunne bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver.

Hærens hovedbidrag til Forsvarets oppgave om å delta i flernasjonal krisehåndtering vil for 2020 være én mekanisert bataljonsstridsgruppe med støtteelementer, hvor Telemark bataljon utgjør kjernen i stridsgruppen. Stridsgruppen skal stå på NATO-beredskap og inngår som del av oppfølgingsstyrken til Very High Readiness Joint Task Force i 2020 (VJTF20). Videre vil Hæren være forberedt på å bidra i Operation Inherent Resolve i Irak samt bidra med stabsoffiserer til øvrige pågående operasjoner og misjoner i utlandet. Som del av styrkingen av NATOs evne til avskrekking og kollektivt forsvar i Estland, Latvia, Litauen og Polen, vil Hæren også i 2020 være forberedt på å kunne bidra med styrker til et forsterket fremskutt nærvær, Enhanced Forward Presence (eFP), sammen med multinasjonale styrker i Litauen.

Organisasjon og styrkestruktur

Sjef Hæren med stab er lokalisert i Heggelia i Troms. Hærens tyngdepunkt i Indre Troms og Østerdal garnison videreføres innenfor rammen av Brigade Nord. Landmakten vil fortsette omstillingen og fornyelsen i tråd med Stortingets beslutninger gjennom behandlingen av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018) og Innst. 7 S (2018–2019) til Prop. 1 S (2018–2019). Etableringen av FLF for felles ledelse av operasjoner i Finnmark ble påbegynt i Porsanger i 2018. I 2020 fortsetter den videre oppbyggingen av en manøverenhet på Porsangmoen. Dette er første ledd i etableringen av Kavaleribataljonen, med fremskutte elementer fra støtteavdelinger. Nytt jegerkompani ved GSV fortsetter oppbyggingen mot full operativ kapasitet innen 2022.

Hæren vil i 2020 forberede omstillingen av Brigade Nord, og vil i 2020 videreføres med to mekaniserte bataljoner (Telemark bataljon og Panserbataljonen) og én infanteribataljon (2. bataljon). I tillegg kommer ledelses-, kampstøtte- og logistikkavdelinger.

HMKG videreføres som en oppdragstilpasset lett infanteribataljon.

Hærens våpenskole er Hærens kompetanse- og utviklingsavdeling. Avdelingen holder til i Østerdal garnison, og avdelingen videreutvikles i tråd med vedtakene om omstillingen av landmakten og utdanningsreformen i Forsvaret.

Operasjonsstøtteavdelingen med ansvar for leirdrift og vedlikehold videreføres. Avdelingen holder til i alle Hærens garnisoner og ledes fra Bardufoss.

Personell, utdanning og kompetanse

Hæren har behov for motivert personell med riktig kompetanse for å løse komplekse oppgaver i fred, krise og krig. Videreutvikling og tilpasning av nye teknologiske løsninger innenfor personell- og kompetanseområdet skal bidra til økt operativ evne, slik at styrkestrukturen er tilstrekkelig robust og operativ innenfor gitte klartider.

I 2020 vil rekvirering av vernepliktige og utdanning av personell være viktige bidrag for å lykkes med de endringene som skal gjennomføres i Hæren. Dette stiller krav til at planlegging og gjennomføring av personellutdanningen er tilpasset Forsvarets behov.

Vernepliktige i førstegangstjeneste er sentrale for rekruttering til fast tilsetting og utdanning i Forsvaret, og menige utgjør en vesentlig del av den operative bemanningen.

Arbeidet knyttet til mangfold, likestilling, holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Hæren. Gode holdninger og profesjonalitet skal prege all virksomhet, herunder forvaltningsområdet.

Kap. 4731 Hæren

Posten foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2019.

Kap. 1732 Sjøforsvaret

Regjeringen foreslår å styrke satsingen i Sjøforsvaret på vedlikehold, reservedeler og beredskapslogistikk i 2020. Dette bidrar til å redusere et etterslep, samtidig som styrkingen bidrar til et varig, bærekraftig vedlikeholdsnivå. Videre foreslår regjeringen å fortsette oppbyggingen av en femte fregattbesetning. Dette bidrar til å øke tilstedeværelsen i nord, og vil gi en mer robust evne til internasjonale bidrag, i tråd med langtidsplanen.

For å redusere konsekvensene som følger av tapet av KNM Helge Ingstad foreslår regjeringen at KNM Maud bemannes med dobbel besetning og etter hvert øker antall seilingsdøgn. Dette vil gi de øvrige overflatefartøyene mulighet til å oppholde seg lenger i et operasjonsområde. I tillegg er logistikkfartøyer en etterspurt ressurs som kan være et selvstendig bidrag i allierte styrker og internasjonale operasjoner.

Videre foreslår regjeringen å forberede innfasingen av nye ubåter ved at det legges opp til økt bemanning av og seiling med de eksisterende ubåtene.

Sjøforsvarets moderniserte struktur gir et moderne og styrket sjøforsvar med betydelig operativ slagkraft og økt evne til tilstedeværelse i nord.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter Sjøforsvaret eksklusiv Kystvakten. Posten foreslås økt nominelt med 155,4 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2019. Nedenfor følger endringene fra 2019 til 2020:

I nominell endring inngår at Sjøforsvaret skal effektivisere for 14,5 mill. kroner. De tekniske endringene som foreslås er i hovedsak knyttet til mindre overføringer av oppgaver og ressurser mellom driftsenhetene.

Regjeringen har foreslått å gjennomføre en rekke tiltak for å redusere konsekvensene av havariet til fregatten KNM Helge Ingstad. I hovedsak inkluderer dette erstatning av reservedels- og ammunisjonsbeholdning (kapittel 1760, post 45) og dobbel besetning på KNM Maud. Selv om tiltakene ble iverksatt i 2019, vil de ikke være fullført før i 2021. For 2020 har regjeringen foreslått 35 mill. kroner til formålet på kapittel 1733.

Ut over dette foreslås Sjøforsvarets budsjett økt med 77,5 mill. kroner i samsvar med langtidsplanen. Hensyntatt de budsjettekniske endringene foreslås det en økning på 62,5 mill. kroner.

Overordnede oppgaver

Sjøforsvaret skal bidra til å løse Forsvarets oppgaver ved å produsere sjømilitære styrker som har nødvendig og tilstrekkelig operativ evne. Dette omfatter blant annet stridsevne, tilgjengelighet og utholdenhet innenfor gjeldende klartider. Sjøforsvarets kapasiteter skal bidra til suverenitetshevdelse, utøve myndighet og støtte opp om ivaretakelsen av norske interesser. Tilstedeværelse av Sjøforsvarets styrker bidrar til å skape stabilitet, troverdighet og forutsigbarhet, og er viktig for den daglige maritime sikkerheten i norske havområder.

Kontinuerlig tilstedeværelse med ubåt i Nord-Norge videreføres for å gi en maritim operativ tilgjengelighet i nord.

Forsvarets oppgaver omfatter forsvar av Norge innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar. Gjennom trening og deltakelse i øvelser, nasjonalt og i utlandet, bygges kompetanse for effektivt å utnytte Sjøforsvarets kapasiteter i løsning av gitte oppgaver, selvstendig eller i samarbeid med andre.

Sjøforsvaret vil i 2020 delta med substansielle bidrag til NATOs Very High Readiness Joint Task Force (VJTF), Initial Follow-on Forces Group (IFFG) og Follow-on Forces Group (FFG). Som del av VJTF-beredskapen vil Sjøforsvaret periodevis delta med fartøyer i Standing Naval Maritime Group 1 (SNMG1), Standing Naval Mine Countermeasures Maritime Group 1 (SNMCMG1) og et mindre antall offiserer til Naval Co-operation and Guidance for Shipping (NCAGS).

Organisasjon og styrkestruktur

Sjøforsvaret omfatter Marinen og basestrukturen. I tillegg kommer Kystvakten, som omtales under kapittel 1790.

Sjef Sjøforsvaret med stab er lokalisert til Haakonsvern orlogsstasjon og har et helhetlig ansvar som styrkesjef. Et taktisk ledelseselement (Nasjonalt sjøoperasjonssenter) styrker den operative ledelsen av Marinens enheter. Fregattene viderefører sin kapasitet som mobil kommandoplattform for operativ ledelse på taktisk nivå. Styrkestrukturen i Marinen videreføres og videreutvikles i 2020.

Arbeidet med å redusere etterslepet i vedlikehold, anskaffe av reservedeler og bygge opp beredskapsbeholdninger fortsetter, og vil bidra til økt operativ evne.

Personell, utdanning og kompetanse

Sjøforsvarets høyteknologiske plattformer bemannes av offiserer, befal, konstabler og vernepliktige med riktig kompetanse for å sikre at de kan løse komplekse oppgaver i fred, krise og krig. I 2020 videreføres arbeidet med å øke besetningene for å øke utholdenhet og robusthet.

Andelen stillinger i NATOs kommandostruktur som skal bemannes av personell fra Sjøforsvaret har økt som følge av etableringen av Joint Force Command Norfolk (USA), og økt andel norske stillinger ved Maritime Command Northwood (UK). Dette vil på sikt gi god maritim kompetanse tilbake til Forsvaret.

Vernepliktige i førstegangstjeneste og lærlinger utgjør en vesentlig del av den operative bemanningen på fartøyene. I tillegg rekrutteres menige til videre tjeneste og utdanning i Forsvaret. Arbeidet med tilrettelegging for allmenn verneplikt og økt rekruttering til videre tjeneste videreføres.

Arbeidet knyttet til mangfold, likestilling, holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Sjøforsvaret. Gode holdninger og profesjonalitet skal prege all virksomhet, herunder forvaltningsområdet.

Kap. 4732 Sjøforsvaret

Posten foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2019.

Kap. 1733 Luftforsvaret

Luftforsvaret står midt i en stor omstilling med fornyelse på mange områder. Mye nytt materiell mottas, som vil bidra til å øke den operative evnen og beredskapen for Forsvaret. Ny og viktig kompetanse er under oppbygging. Flere baser har stor aktivitet med bygging av ny infrastruktur og klargjøring for mottak og drift av det nye materiellet. Regjeringen foreslår videre å styrke satsingen på vedlikehold, reservedeler og beredskapslogistikk i 2020. Dette bidrar til et varig, bærekraftig vedlikeholdsnivå. I sum vil dette gi et styrket og moderne Luftforsvar.

I tråd med langtidsplanen foreslår regjeringen å styrke Luftforsvaret i 2020, herunder til materielldrift, innfasing av NH90-helikoptre, overgangen mellom F-16 og F-35, samt økt øving med luftvern.

Det er satt av omstillingsmidler for Luftforsvaret for å legge til rette for utskifting av hovedsystemer, reetablering av 334 skvadron og nedleggelse av Kjevik leir.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 700,0 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2019. Nedenfor følger endringene fra 2019 til 2020:

I nominell endring inngår at Luftforsvaret skal effektivisere for 28,1 mill. kroner. De tekniske endringene som foreslås er i hovedsak knyttet til overføring av Sensorskvadronen fra kapittel 1720 ved Cyberforsvaret, overføring av vaktoppdrag knyttet til Evenes fra kapittel 1732 Sjøforsvaret, samt i tillegg en rekke mindre tekniske omdisponeringer til og fra posten.

Ut over dette foreslås Luftforsvarets budsjett økt med 305,1 mill. kroner i samsvar med langtidsplanen og oppfølging av landmaktproposisjonen. Hensyntatt de budsjettekniske endringene foreslår regjeringen en økning på 481,7 mill. kroner.

Overordnede oppgaver

Luftforsvarets hovedoppgave er å styrkeprodusere luftmilitære kapasiteter til Forsvarets styrkestruktur, samt stille styrker på beredskap for luftovervåking, myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse, nasjonalt og i utlandet, i hele spekteret fra fred til væpnet konflikt. Deler av den luftoperative strukturen er tilgjengelig på kort varsel for operasjoner hjemme og ute. Tilstedeværelse i nordområdene prioriteres.

Luftromsovervåking og suverenitetshevdelse med F-16 kampfly på beredskap blir ivaretatt i henhold til operativ ambisjon i overgangsfasen hvor F-35 innfases. Tilstedeværelse i nordområdene prioriteres og synliggjøres gjennom aktiviteter som kontroll- og varslingstjeneste, kampflyenes evne til beredskap og ivaretakelse av NATOs kampflyberedskap (QRA), samt overvåking og patruljering med maritime patruljefly.

Luftforsvaret skal også kunne løse oppdrag innenfor ressurs- og miljøoppsyn over havområdene samt søk- og redningsoperasjoner (SAR). Beredskapen på Rygge med Bell 412 videreføres, med tilhørende aktivitet. Beredskapen med helikopter til støtte for politiet på Bardufoss avvikles så snart Justis- og beredskapsdepartementet har etablert alternativ beredskap, fortrinnsvis innen 1. januar 2020. C-130J transportfly bidrar med transport av gods og personell i inn- og utland. Støtte til maritim kontraterrorberedskap videreføres. Trening og øving i Luftforsvaret i 2020 vil bidra til å løse oppdrag i nordområdene, herunder evnen til maritim luftovervåking og håndtering av eventuelle krenkelser av norsk territorium på en troverdig måte.

Organisasjon og styrkestruktur

Sjef Luftforsvaret videreføres på Rygge samlokalisert med Luftforsvarsstaben og Luftoperativt inspektorat.

Luftforsvaret vil de kommende årene gjennomgå en nødvendig og omfattende endring og modernisering, inkludert innfasing av nye materiellsystemer. Den videre omstillingen mot et kraftig styrket og mer slagkraftig luftforsvar er kompleks. Tiltakene vil bidra til økt kampkraft og bærekraftig drift.

Luftforsvarets organisasjon og styrkestruktur vil i 2020 være på om lag samme nivå som i 2019. Moderniseringen av forsvarsgrenen fortsetter. Etablering av en ny basestruktur, utfasing av F-16 og innfasing av F-35 fortsetter som planlagt. Forsvarets evne til å ta vare på personellet og deres kompetanse vil være en kritisk suksessfaktor gjennom hele omstillingen i årene som kommer. Ved enhver omstilling vil det likevel være en risiko for midlertidig tap av kompetanse. Forsvaret vil iverksette nødvendige tiltak for å sikre fortsatt høy operativ leveranse med maritime patruljefly fra Andøya, og i budsjettforslaget er det satt av midler til omstilling for å beholde kompetanse i Luftforsvaret.

Anskaffelse av F-35 skjer i henhold til plan. Det vil i løpet av 2020 være mottatt 28 fly, og det legges til grunn at første operative evne (IOC) er nådd ved inngangen til 2020. Utdanning av norsk personell foregår med norske fly ved det internasjonale treningssenteret for F-35 i USA. Utbyggingen av kampflybasen på Ørland fortsetter i 2020. Oppbyggingen av Evenes er i gang, og 133 Luftving vil være etablert på Evenes fra januar 2020.

F-16 videreføres som kampflysystem, og helt nødvendige oppgraderinger blir foretatt i tråd med overgangsløpet mellom gamle og nye kampfly. Utfasingen av F-16 vil være balansert opp mot innfasingen av F-35. Kampflyberedskap (QRA) vil bli utført fra Bodø med F-16 ut dennes levetid.

Den operative virksomheten videreføres ved alle helikopteravdelingene. Flytting av Bell 412 til Rygge styrker også evnen til å bistå politiet på Østlandet, beredskapstroppen og spesialstyrkene i kontraterroroperasjoner. Operativ testing og evaluering av NH90-helikoptrene gjennomføres fortsatt ved Bardufoss flystasjon. Levering av NH90 i endelig utgave fortsetter i 2020. NH90, underlagt 337 skvadron på Bardufoss, innfases for bruk på kystvaktens helikopterbærende fartøyer. NH90 integreres gradvis for bruk på fregattene under 334 skvadron på Haakonsvern orlogsstasjon.

De nye redningshelikoptrene AW101 innfases gjennom operativ testing og evaluering på Sola. Det tas sikte på å sette de første helikoptrene i drift første halvår 2020. Alle helikoptrene er planlagt å være i drift i løpet av første halvår 2022. Se forøvrig omtale under kapittel 1791 Redningshelikoptertjenesten.

Luftforsvarets skolesenter er under etablering på Værnes, og Luftforsvarets rekruttutdanning videreføres på Madla, i samarbeid med Sjøforsvaret.

Personell, utdanning og kompetanse

Luftforsvaret har daglig oppdrag over hele landet. Dette krever motivert personell med høy kompetanse som kan løse oppdrag i fred, krise og krig. Luftforsvaret skal fase inn nye kampfly, maritime helikoptre og nye maritime patruljefly, og anvende disse på en effektiv og forsvarlig måte. Luftforsvaret skal rekruttere og beholde personell med riktig kompetanse, og forlenge tiden den enkelte står i samme stilling. Det er særlig viktig at Luftforsvaret gjennomfører den pågående omstillingen på en god måte, også gjennom å ivareta personellets interesser.

Innføring av ordningen for militært tilsatte vil også i 2020 bli prioritert. Ordningen for militært tilsatte åpner for direkte rekruttering fra førstegangstjenesten til spesialistutdanning og tilsetting som spesialist. Rekruttering til Luftforsvaret vil i større grad rettes inn mot vernepliktige i førstegangstjeneste i tiden som kommer. Som ledd i dette arbeidet vil Luftforsvaret rette særlig oppmerksomhet mot ytterligere å legge til rette for allmenn verneplikt.

I tillegg vil Luftforsvaret søke å rekruttere personell med relevant kompetanse fra sivil sektor.

Rekrutteringen vil prioriteres mot flygerutdanning, flyteknikerutdanning og flyteknikere, luftvern, baseforsvar, operativ støtte, samt Luftkrigsskolens operativ linje.

Tiltak for å rekruttere og beholde personell med riktig kompetanse er en forutsetning for at Luftforsvaret skal nå målsettingen om nok personell med riktig kompetanse til rett tid.

Arbeidet knyttet til mangfold, likestilling, holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Luftforsvaret. Gode holdninger og profesjonalitet skal prege all virksomhet, herunder forvaltningsområdet.

Kap. 4733 Luftforsvaret

Posten foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2019.

Kap. 1734 Heimevernet

Regjeringen foreslår at Heimevernet (HV) i 2020 styrkes i tråd med Stortingets beslutning om den fremtidige utviklingen av landmakten, jf. Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018). Videre prioriterer regjeringen å fortsette å legge til rette for å øke evnen til objektsikring.

Regjeringen foreslår å opprettholde det samme høye nivået på øving av hele HVs områdestruktur som for 2019. Dette innebærer at det økte antallet soldater som er inne til årlig treninger, og den økte lengden på den årlige øvingen, videreføres. I tillegg foreslår regjeringen å fortsette investeringer i moderne bekledning og utrustning, som blant annet inkluderer moderne våpen til den enkelte soldat. Rekvisisjonssystemet for sivile fartøyer er tatt i bruk, som sammen med anskaffelsen av kommersielle småbåter og maritimt markerings- og sperremateriell, vil gi økt evne til vakthold og sikring av objekter med sjøside.

Innsatsstyrkene fortsetter å innarbeide, ivareta og videreutvikle nødvendig kompetanse i sjødomenet, herunder blant annet evnen til å sikre utvalgte nøkkelobjekter i kystsonen.

Regjeringen foreslår å styrke HVs budsjett til vertslandsstøtte for amerikanske styrker på rotasjonsordning på Værnes.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 44,6 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2019. Nedenfor følger endringene fra 2019 til 2020:

I nominell endring inngår at Heimevernet skal effektivisere for 7,3 mill. kroner i 2020. De tekniske endringene som foreslås er i hovedsak knyttet til overføring av Garnisonen i Porsanger til kapittel 1731 Hæren.

Ut over dette foreslås Heimevernets budsjett økt med 3,3 mill. kroner i samsvar med langtidsplanen. Hensyntatt de budsjettekniske endringene foreslås det en økning på 67,6 mill. kroner.

Overordnede oppgaver

HV skal bidra til å løse Forsvarets oppgaver ved å styrkeprodusere militære kapasiteter til innsatsstyrkene og områdestrukturen, slik at HV som helhet har tilstrekkelig og nødvendig operativ evne bestående av fastsatt reaksjonstid, stridsevne, tilgjengelighet og utholdenhet.

HV har et territorielt ansvar som innebærer vakt og sikring av utpekte objekter og infrastruktur, territoriell overvåking og kontroll, tilrettelegging for og mottak av allierte forsterkninger og sivilt-militært samarbeid. HV skal også ha evne til nedkjemping av mindre, fiendtlige styrker, til grensevakt og til styrkebeskyttelse av nasjonale og allierte styrker. HV utgjør derfor et vesentlig bidrag til løsning av Forsvarets oppgaver med forsvar av Norge innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar, samt til avverging og håndtering av episoder og sikkerhetspolitiske kriser.

Som del av styrkeproduksjonen, og for å kunne ivareta det territorielle ansvaret, gjennomfører HV oppdragsrelaterte øvelser med relevante militære og sivile samvirkepartnere. HV utgjør også en betydelig ressurs for ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver, både for den militære og den sivile sektoren, og kan bli anmodet om å bistå sivile myndigheter ved naturkatastrofer, ulykker, leteaksjoner og terrorhendelser.

Organisasjon og styrkestruktur

Sjef Heimevernet med stab er lokalisert på Terningmoen på Elverum.

HV skal fortsatt være mobiliseringsbasert, og videreføres med elleve heimevernsdistrikter innenfor en ramme på 37 000 befal og mannskaper i områdestrukturen, og 3 000 befal og mannskaper i innsatsstyrkene. HVs innsatsstyrker skal kunne benyttes over hele landet og der behovet er størst.

Sjef HV vil i 2020 fortsette sin videreutvikling av sin rolle som styrkesjef. Territorielt operasjonssenter (TOS), videreutvikles som en integrert del av HV-staben for taktisk ledelse av HVs styrker.

Distriktsstaben i Finnmark heimevernsdistrikt (HV-17) er samlokalisert med ledelseselementet i Finnmark landforsvar. HV-17 er styrket med blant annet økt mobilitet og kapasitet til sperreoppdrag. Innsatsstyrkene og områdestrukturen i HV-17 skal styrkes med nye kapasiteter, slik at disse, sammen med hæravdelingene i Finnmark, utgjør et mest mulig helhetlig og sammensatt samvirkesystem.

Forsvarets logistikkorganisasjon har utviklet et eget logistikkonsept for HV, basert på leveranser fra sivile leverandør.

Personell, utdanning og kompetanse

HVs behov for militært personell er forutsatt dekket av styrkeproduksjonen i forsvarsgrenene. Tilgangen på befal fra forsvarsgrenene dekker imidlertid ikke HVs behov fullt ut. HV må derfor rekruttere personell uten befalsutdanning og gi særskilt opplæring til disse for å dekke kompetansebehovet i befalsstillinger.

De fleste avdelingene i HVs struktur vil nå full oppfyllingsgrad i 2019, men i Finnmark og enkelte andre områder er rekruttering av personell til førstegangstjeneste utfordrende. Det ble derfor i 2019 iverksatt en prøveordning med seks måneders førstegangstjeneste ved Garnisonen i Porsanger for vernepliktige fra Finnmark, som etter endt utdanning overføres direkte til HV-17. Effekten av dette tiltaket vil inngå i vurderingen av om ordningen videreføres.

HV har i dag et betydelig gap knyttet til behovet for formell kompetanse på troppeførersiden. HV prioriterer kompetanseheving i 2019, og denne satsingen vil fortsette i 2020.

Arbeidet knyttet til mangfold, likestilling, holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i HV. Gode holdninger og profesjonalitet skal prege all virksomhet, herunder forvaltningsområdet.

Kap. 4734 Heimevernet

Posten foreslås økt nominelt med 15,9 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2019. Økningen skyldes i hovedsak inntekter fra US Marine Corps sin rotasjonsordning på Værnes.

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

Norges sikkerhetspolitiske omgivelser er i økende grad komplisert og uforutsigbar. Regjeringen anser at en relevant og effektiv utenlandsetterretningstjeneste er svært viktig for å sikre en god situasjonsforståelse og et relevant beslutningsgrunnlag for norske myndigheter. Dette er igjen en viktig forutsetning i arbeidet med å trygge norsk sikkerhet og norske interesser.

Norges evne til å håndtere det uforutsette må fortsatt styrkes. Regjeringen vil i tråd med Prop. 151 S (2015–2016) fortsette styrkingen av Etterretningstjenesten i perioden 2017–2020, for å ytterligere øke kapasitet, kompetanse og relevans innenfor tjenestens ansvarsområde. Den stadig raskere teknologiske utviklingen innebærer betydelige utfordringer med tilhørende behov for rask støtte og høy endringstakt på stadig nye felt. De økte bevilgningene bidrar til en teknologisk og kapasitetsmessig modernisering av tjenesten. Dette gjør Etterretningstjenesten bedre i stand til å utføre sine lovpålagte oppgaver i fremtiden.

Forsvarsdepartementet har foretatt en full gjennomgang av Etterretningstjenestens rettsgrunnlag. Dagens lov og forarbeider er kortfattede, og Forsvarsdepartementet mener det er behov for et mer omfattende og helhetlig regelverk. Å sikre at lovforslaget er i overensstemmelse med menneskerettighetsforpliktelsene i Grunnloven og internasjonale konvensjoner har vært en sentral del av utredningsarbeidet. Forsvarsdepartementet har også utredet hvordan tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon kan reguleres i lov. En lovproposisjon forventes å kunne fremmes for Stortinget i løpet av 2020. Se omtale i del I, 1. Hovedmål og prioriteringer, vedrørende oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak.

Etterretningstjenesten vil i 2020 prioritere å følge opp utviklingen i Russland og nordområdene, det digitale rom og utfordringene fra internasjonal terrorisme. Utviklingen i Ukraina, Midtøsten og Nord-Afrika er forhold som blir fulgt nøye, og vil bli gitt høy prioritet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 183,2 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2019.

Etterretningstjenesten er regulert ved lov av 20. mars 1998 nr. 11 om etterretningstjenesten. Etterretningstjenesten skal bidra til å kartlegge og motvirke ytre trusler mot Norge og viktige nasjonale interesser. Oppgavene omfatter innsamling av relevant og oppdatert etterretningsinformasjon og gjennomføring av analyser til støtte for utformingen av norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, samt å opprettholde et godt situasjonsbilde som grunnlag for norske myndigheters beslutninger. Etterretningstjenesten støtter i tillegg forsvarsplanleggingen og norske styrker som deltar i operasjoner i utlandet. Norges sivile og militære utenlandsetterretningstjeneste er underlagt forsvarssjefen, og støtter både militære og sivile myndigheter, samt Norges allierte, med informasjon og vurderinger innenfor rammene av etterretningstjenesteloven.

Etterretningstjenesten skal holde Forsvarsdepartementet og andre departementer orientert om relevante endringer i den militære og politiske situasjonen i norsk interesseområde. Bidrag til kampen mot internasjonal terrorisme, trusler i det digitale rom og spredning av masseødeleggelsesvåpen utgjør videre sentrale deler av Etterretningstjenestens aktiviteter. Viktigheten av et rettidig og godt beslutningsgrunnlag for militære og sivile myndigheter stiller store krav til den videre utviklingen av Etterretningstjenesten.

For å ivareta oppgavene som er tillagt tjenesten vektlegges høy faglig kompetanse tilpasset det nye trusselbildet, samt videreutvikling av tjenestens tekniske kapasitet og evne til å prosessere store mengder informasjon. Det sammensatte og til dels uklare trusselbildet, sammen med den raske teknologiske utviklingen, vil også i fremtiden utfordre kravene til en moderne og effektiv tjeneste med god tilgang til relevant informasjon fra utenlandske samarbeidspartnere. Dette gjør det nødvendig med tiltak for å modernisere tjenesten.

Felles kontraterrorsenter (FKTS) med bemanning fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Etterretningstjenesten skal sikre et effektivt samarbeid mellom de to tjenestene på kontraterrorfeltet og for de grenseoverskridende truslene. For å videreutvikle samarbeidet mellom PST, Kripos, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Etterretningstjenesten, er det etablert et felles cyberkoordineringssenter (FCKS). Senteret bidrar til å styrke evnen til å motvirke truslene i det digitale rom.

Kap. 1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

I 2020 legges det opp til betydelige utbetalinger til nye maritime patruljefly, nye ubåter samt artillerisystem og brolegger- og ingeniørpanservogner til Hæren. I tillegg fortsetter utbetalingene til viktige pågående prosjekter som NH90-helikoptrene og nye kystvaktfartøyer. For å følge opp det økonomiske løftet i langtidsplanen vil investeringsnivået videreføres på et høyt nivå også i 2020. Det vises til proposisjonens del I, 4. Investeringer, for omtale av materiellinvesteringsporteføljen.

Post 01 Driftsutgifter

Posten finansierer driftsutgiftene til etaten Forsvarsmateriell, og dekker gjennomføringskostnader til materiellanskaffelsesprosjekter og utgifter knyttet til materiellforvaltning i forsvarssektoren. I tillegg omfatter posten bidrag til markedsføring av norskprodusert materiell som Forsvaret anvender eller planlegger å anskaffe, herunder markedsføring overfor utenlandske myndigheter og bidrag fra Forsvarets personell med brukerinnsikt og som referansekunder.

Posten foreslås økt nominelt med 8,9 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2019.

Nedenfor følger endringene fra 2019 til 2020:

I nominell endring inngår at Forsvarsmateriell skal effektivisere for 8,5 mill. kroner i 2020. De tekniske endringene som foreslås er i hovedsak knyttet til flytting av utgifter for verkstedtjenester til post 45.

Hensyntatt de budsjettekniske endringene foreslås det en økning på 32,0 mill. kroner. I økningen ligger forslag til styrking av IKT-investeringer, innfasing av NH90-helikoptre og forberedelser for fremtidig avhending av ulike materiellsystemer.

Post 44 Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel

Posten dekker de nasjonale utgiftene knyttet til gjennomføring av NATOs investeringsprogram for sikkerhet, samt prefinansiering av NATO-prosjekter når dette er nødvendig. Posten foreslås videreført på omlag samme nivå sammenliknet med saldert budsjett 2019.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Posten omfatter utgifter til materiellanskaffelser til forsvarssektoren, unntatt nye kampfly med baseløsning som bevilges over kapittel 1761, og flernasjonale investeringsprogrammer i NATO. For omtale av kategori 1-prosjektene, vises til del I, 4. Investeringer. Posten omfatter også utgifter til forsknings- og utviklingsaktiviteter (FoU) og innovasjon. Investeringsmidler kan også nyttes til tiltak for å redusere driftsutgifter, øke produktiviteten eller forbedre kvaliteten på leveranser innenfor vedtatt struktur og ambisjonsnivå.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarsbygg har en egen FoU-portefølje på denne posten. NSMs FoU-aktiviteter skal rettes mot utvikling av sikkerhetstiltak for å bedre sikkerhetstilstanden i samfunnet. FoU-aktivitetene vil i hovedsak være rettet mot økt kompetanse om forebyggende sikkerhet, utvikling av forebyggende IKT-sikkerhetstiltak, hendelseshåndtering og objektsikkerhet. For Forsvarsbygg vil FoU-aktivitetene i hovedsak rettes mot utvikling av bygningsmessige sikringstiltak.

Posten foreslås økt nominelt med 1 227,3 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2019.

Nedenfor følger endringene fra 2019 til 2020:

I nominell endring inngår tekniske endringer med en reduksjon på 599,1 mill. kroner som i hovedsak er knyttet til en omdisponering på 829,1 mill. kroner til kapittel 1761 Nye kampfly med baseløsning og en økning knyttet til tilbakeføring av 247,7 mill. kroner fra kapittel 1761 for kjøp av AMRAAM-missiler til de nye kampflyene.

Posten er tilført 70,0 mill. kroner for tiltak etter fregatthavariet av KNM Helge Ingstad samt 1 640,6 mill. kroner til strategiske kapasiteter i tråd med langtidsplanen, jf. omtale under tabell 5.16.

Hensyntatt de budsjettekniske endringene foreslås det en reduksjon på 71,1 mill. kroner. Den samlede reduksjonen fremkommer gjennom flere større endringer. Det er tilbakeført midler fra kapittel 1761, post 45 på 1 203,0 mill. kroner knyttet til fremdriftsplan og prognoser på nye kampfly og den totale materiellinvesteringsporteføljen. Posten er redusert med 729,2 mill. kroner som følge av tilbakebetaling av midler til statskassen som ble bevilget i 2018 og 2019 til forsert anskaffelse av nye kystvaktfartøyer. Posten er videre redusert med 84,0 mill. kroner som følge av en ettårig bevilgning i 2019 til finansiering av motormoduler knyttet til AIM Norway AS’ etablering av motordepot for understøttelse av F-35 i Norge. I tillegg er det omdisponert 203,0 mill. kroner til kapittel 1720, post 01 til forsyningsberedskap for kjøp av ammunisjon, jf. omtale under kapittel 1720, post 01, samt at det er samlet omdisponert 86,0 mill. kroner til innfasing og styrket forvaltning av NH90 til hhv. kapittel 1733 og kapittel 1760, post 01.

Materiellinvesteringsporteføljen styrkes i budsjettforslaget i samsvar med langtidsplanen til strategiske investeringer i nye ubåter, videreutvikling av missilet NSM med Tyskland, nye maritime patruljefly, prosjekter innenfor informasjonsinfrastruktur samt til artillerisystem til Hæren.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel

Posten dekker nasjonal forskuttering av den fellesfinansierte andelen av NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. For autoriserte prosjekter forskutteres utgifter på grunnlag av prognoser for forbruk. Utgiftene refunderes fra NATO, og inntektsføres på kapittel 4760, post 48. Posten foreslås økt med 145,0 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2019, grunnet økt omfang av fellesfinansierte prosjekter i Norge. Det er foreslått en tilsvarende inntektsøkning på kapittel 4760, post 48.

Post 75 Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet

Posten dekker Norges tilskudd til de fellesfinansierte investeringene i NATO. Posten foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2019. Utbetalingene er avhengige av fremdriften i prosjekter i alle NATOs medlemsland, og kan i liten grad påvirkes av Norge.

Kap. 4760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Post 01 Driftsinntekter

Forsvarsmateriell gjenopptar i løpet av 2019 arbeidet med å avhende materiell ved gjennomføring av nasjonale auksjonssalg, i tråd med føringer i Normalinstruksen. Slike salg har siden 2015 vært midlertidig stanset i påvente av en omfattende og detaljert gjennomgang av avhendingsområdet, noe som har medført betydelige regelverksendringer, forbedrede rutiner og intensivert kontroll av avhendingen. Materiellet som vil være aktuelt for slikt salg i 2020 er utelukkende materiell som ikke er underlagt krav om tredjepartsgodkjenninger eller utførselslisens etter Utenriksdepartementets varelister. En gjenopptakelse av salg av materiell kan føre til økte inntekter fra salg og reduserte utgifter til lagring og destruksjon. Det er imidlertid ikke mulig å beregne eksakte økonomiske konsekvenser, da dette blant annet avhenger av materielltyper og markedssituasjonen.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, inntekter

Posten foreslås økt med 145,0 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2019. Posten gjelder refusjoner fra NATO i forbindelse med NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. Inntektene blir justert hvert år ut fra forventet fremdrift og forbruk i allerede godkjente prosjekter. Inntektene på post 48 er i hovedsak knyttet til refusjon av utgifter på kapittel 1760, post 48. Refusjon fra NATO på prosjekter som er prefinansiert vil også bli inntektsført på kapittel 4760, post 48.

Kap. 1761 Nye kampfly med baseløsning

Kapitlet omfatter anskaffelsen av inntil 52 F-35 kampfly med baseløsning, som Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012).

Da kampflyanskaffelsen ble besluttet, ble det lagt opp til en midlertidig styrking av forsvarsbudsjettet med samlet inntil 28 mrd. 2012-kroner. Tabellen under synliggjør forventet fordeling mellom ordinær bevilgning på kapittel 1761 og den midlertidige styrkingen av kapitlet.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker gjennomføringsutgifter for kampflyprogrammet. Dette er driftsutgifter for prosjektorganisasjonen både i Norge og internasjonalt, prosjektaktiviteter ved Ørland flystasjon og utdanningsvirksomhet for flygere og teknikere. Posten er redusert med 13,4 mill. kroner som følge av mindre reisevirksomhet til USA i tillegg til reduserte utgifter knyttet til utdanningsvirksomheten i USA.

Nedenfor følger endringene fra 2019 til 2020:

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Posten omfatter utgifter til investeringer i nye kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Posten foreslås redusert nominelt med 1 146,0 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2019. Hovedgrunnen til reduksjonen er at produksjonen av de norske flyene nå er inne i en stabil produksjonstakt, og at de initielle anskaffelsene knyttet til etableringen av Ørland flystasjon som hovedbase for kampflyvåpenet er gjennomført.

I løpet av budsjettåret kan det bli nødvendig å endre leverings- og betalingsplaner som følge av den usikkerhet som alltid vil være til stede i den årlige gjennomføringen av investeringer. Oversikten over kontrakter og utbetalinger i 2020 er basert på estimater, og vil kunne bli justert gjennom budsjettåret. Kostnadsrammen for hele kampflyanskaffelsen og for de enkelte prosjekter oppjusteres årlig i forhold til den faktiske priskompensasjonen på kapittel 1761, post 45. Regjeringen legger til grunn at endringer i økonomisk omfang for prosjekter som følge av priskompensasjon og valutaendring ikke krever særskilt behandling av Stortinget.

Ut over de direkte utgiftene til anskaffelsen påløper det programrelaterte utgifter til deltakelse i produksjonsavtalen for F-35, som i 2020 vil beløpe seg til om lag 150 mill. kroner.

Nedenfor følger endringene fra 2019 til 2020:

Øvrige endringer på -1 867,0 mill. kroner skyldes at kostnadsreduserende tiltak i partnerskapet har resultert i lavere prognoser på utbetalinger på allerede bestilte kampfly. I tillegg er forventede utgifter til våpenanskaffelser flyttet til årene 2023–2025 grunnet reviderte leveranseprognoser for våpnene.

De tekniske endringene som foreslås er knyttet til omdisponeringer mellom kapittel 1760, post 45, og kapittel 1761, post 45, i tråd med oppdatert utbetalingsplan for kampflyprosjektet.

Kampflyanskaffelsen – endring i bestillingsfullmakter

I tråd med den leveranseplanen Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013) ber regjeringen i denne proposisjonen, jf. nærmere omtale i del I, 4. Investeringer, om fullmakt for å fullføre kampflyprogrammet ved å bestille seks kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester med forventet levering i 2024.

Det samlede beløpet for forslaget til bestillingsfullmakt knyttet til kapittel 1761, post 45, er som følge av dette på 39,5 mrd. kroner. Denne bestillingsfullmakten vil, sammen med foreslått bevilgning i 2020, dekke de samlede gjenstående forpliktelser for å anskaffe 52 kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester.

Leveranseplanen legger til grunn at Norge vil motta seks fly hvert år frem til og med 2024.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Posten omfatter investering i eiendommer, bygg og anlegg (EBA) for F-35, og foreslås redusert nominelt med 396,9 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2019, i tråd med gjennomføringsplanen for utbyggingen på Ørland og Evenes.

Stortinget har ved behandlingen av Innst. 388 (2011–2012) til Prop. 73 (2011–2012) vedtatt at hovedbasen for Forsvarets nye kampfly skal etableres på Ørland flystasjon. Foreslått bevilgning i 2020 vil i hovedsak bli benyttet til å videreføre prosjektene for å redusere støykonsekvensen for omgivelsene og til nye hangarer for kampflyene. Disse prosjektene ble besluttet igangsatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S. (2016–2017). Som oppfølging av vedtaket ved Stortingets behandling av Innst. 388 (2011–2012) til Prop. 73 (2011–2012) videreføres også prosjektet for etablering av en fremskutt base på Evenes for NATOs kampflyberedskap (QRA) med F-35.

I denne proposisjonen legges det ikke frem nye EBA-prosjekter knyttet til innfasing av nye kampfly på Ørland.

Når det gjelder kostnadsbildet for etablering av EBA for F-35 vises det til Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019).

Status i de enkelte investeringsprosjektene er omtalt under del I, 4. Investeringer.

Kap. 4761 Nye kampfly med baseløsning

Kap. 1790 Kystvakten

Regjeringen foreslår å styrke Kystvakten gjennom å etablere en åttende besetning til Ytre kystvakt. Dette vil gjøre Kystvakten mer robust, og bidra til å opprettholde det høye antallet døgn kystvaktfartøyene skal seile. Ivaretakelsen av Kystvaktens oppgaver må ses i sammenheng med Forsvarets øvrige kapasiteter, som etterretning og overvåking, herunder maritim luftovervåking. Fartøystrukturen er gjennom Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) besluttet til 13 fartøyer fra 2018, hvorav åtte i Ytre kystvakt og fem i Indre kystvakt. Aktiviteten i 2020 vil være på et normalt nivå for strukturen. Ny løsning for slepeberedskap innebærer et nytt oppdrag for Kystvakten, som skal ivareta den nasjonale slepeberedskapen på vegne av Samferdselsdepartementet fra 1. januar 2020.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 26,8 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2019. Nedenfor følger endringene fra 2019 til 2020:

Kystvakten overtar operativ slepeberedskap fra 2020. Utgiftene til dette faktureres Kystverket som er den formelle eier av oppdraget.

Ut over dette foreslås Kystvaktens budsjett økt med 15,3 mill. kroner i samsvar med langtidsplanen. Hensyntatt de budsjettekniske endringene foreslås det en reduksjon på 12,0 mill. kroner som i hovedsak er knyttet til bortfallet av engangsoverføring fra Samferdselsdepartementet for klargjøring av fartøyer til slepeberedskapen. Ser vi bort fra dette har Kystvakten en generell styrking. Kystvakten skal i 2020 effektivisere for 0,1 mill. kroner.

Overordnede oppgaver

Kystvaktens hovedfunksjon i fredstid er suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse. Kystvakten skal også øves for sine krigsoppgaver. De nordlige havområdene er fortsatt et prioritert område for Kystvaktens aktivitet.

Kystvaktens oppgaver er fastsatt i Lov om Kystvakten, som legger til rette for at Kystvakten best mulig kan bidra til det statlige oppsynet med kysten og havområdene. Innenfor ressursforvaltning har Kystvaktens bidrag betydning gjennom effektiv overvåking, relevant tilstedeværelse og jevnlige og målrettede inspeksjoner i områder med fangst og fiske. «Nasjonal strategisk risikovurdering», utarbeidet av fiskeridirektøren, gir rammer for og prioritering av innsats og ressurskontroll knyttet til fiskeriene. Kystvakten bidrar til redningsberedskap, sjøsikkerhet, oljevernberedskap, slepeberedskap og andre sivile oppgaver som er fastsatt i kystvaktloven og avtaler med andre statlige etater. Kystvakten representerer Norge i internasjonalt kystvaktsamarbeid, som for eksempel Arctic Coast Guard Forum og North Atlantic Coast Guard Forum.

Organisasjon og styrkestruktur

Kystvaktens felles ledelse videreføres på Sortland. Innfasingen av nye maritime helikoptre (NH90) vil være en prioritert aktivitet for de helikopterbærende fartøyene, som vil gi et betydelig og utvidet dekningsområde. Potensialet vil kunne utnyttes fullt ut når alle helikoptrene er innfaset og operative. Fem av fartøyene som opererer i kystnære farvann er utstyrt med mindre, hurtiggående patruljefartøyer for å øke fleksibilitet og rekkevidde, samt redusere reaksjonstiden ved hendelser.

Det vises til del I, 4. Investeringer, hvor planlagte investeringsprosjekter for videre modernisering av Kystvakten omtales. Det er vedtatt en fornyelse av fartøystrukturen med tre nye helikopterbærende fartøyer. Dette vil gi Kystvakten fartøyer med betydelig bedre egenskaper og kapasiteter. Dette gjelder i særlig grad økt overvåkingskapasitet, mobilitet og økte kommunikasjonsmuligheter. Den operative evnen en slik oppgradering vil gi, vil forsterkes ytterligere ved innfasing av nye maritime helikoptre. For å sikre evnen til luftovervåking for Kystvakten videreføres samarbeidet med Kystverket for bruk av Kystverkets overvåkingsfly på samme nivå som i 2019.

Moderniseringen medfører at Forsvarets og Kystvaktens primære oppgaver innenfor suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i havområdene under norsk jurisdiksjon også i fremtiden kan ivaretas på en god måte.

Personell, utdanning og kompetanse

Forsvarets utdanningssystem skal også ivareta Kystvaktens personellbehov. Det foregår styrt utveksling av personell mellom Kystvakten og andre deler av Sjøforsvaret. Kystvakten må innenfor utdanning, trening og øving ses i sammenheng med Sjøforsvaret, jf. omtale under kapittel 1732. Utdanning, trening og øving vil også i 2020 rettes mot å videreutvikle kompetanse med tanke på suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse, og å løse Kystvaktens øvrige oppgaver.

Arbeidet knyttet til mangfold, likestilling, holdninger, etikk og ledelse videreføres. Gode holdninger og profesjonalitet skal prege all virksomhet, herunder forvaltningsområdet.

Kap. 4790 Kystvakten

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2019.

Kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten

Post 01 Driftsutgifter

Redningshelikoptertjenesten utgjør en vesentlig del av Forsvarets daglige bistand til det sivile samfunn. I 2018 utførte 330 skvadron 1 505 søk-, rednings- og ambulanseoppdrag (jf. Justis- og beredskapsdepartementets årsrapport for 2018). Skvadronen har en spesiell kompetanse og særskilt utstyr til å utføre søk etter savnede personer, også under vann. Det er vesentlig at samfunnsberedskapen opprettholdes, og det omfattende vedlikeholds- og modifiseringsprogrammet SK 2020 for dagens Sea King-redningshelikoptre videreføres i 2020. Programmet skal anskaffe reservedeler for å sikre en forutsigbar og god beredskap og tilgjengelighet i perioden frem til nye redningshelikoptre AW101 er innfaset. Utgiftene til Redningshelikoptertjenesten fordeles etter en fastlagt fordelingsnøkkel mellom Justis- og beredskapsdepartementet (JD) og Forsvarsdepartementet (FD). Denne er formalisert i en driftsavtale mellom de to departementene. Dette innebærer for 2020 at JD dekker i underkant av 90 pst. av de budsjetterte utgiftene til operativ og teknisk drift samt den delen av budsjettet som omfatter SK 2020, mens Forsvaret dekker resterende drift. Arbeidet med revidert fremtidsplan for innfasing av nye redningshelikoptre pågår, og koordineres mellom FD og JD.

Posten foreslås økt nominelt med 9,7 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2019. Nedenfor følger endringene fra 2019 til 2020:

De tekniske endringene som foreslås er knyttet til mindre justeringer. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen er allerede trukket fra JDs overføring til Redningshelikoptertjenesten og fremkommer ikke under FDs bevilgning. Hensyntatt de budsjettekniske endringene foreslås det en økning på 3,5 mill. kroner som i hovedsak skyldes justert inntektsanslag fra JD.

Oppdrag og organisering

Hovedoppgaven for 330 skvadron i fredstid er å utføre søk- og redningsoppdrag så hurtig og sikkert som mulig. Luftforsvaret utdanner, trener og bemanner nødvendige besetninger for å sikre en tilfredsstillende redningshelikoptertjeneste. Det inngår tolv Sea King-helikoptre i 330 skvadron som støtter redningstjenesten på permanent basis.

Den operative virksomheten for Redningshelikoptertjenesten opprettholdes i 2020. De nye redningshelikoptrene, AW101, innfases gjennom operativ testing og evaluering på den nye redningshelikopterbasen på Sola, som ble åpnet i 2017.

I tillegg til tilstedevakt for ivaretakelse av redningstjeneste inngår helikoptrene i statens luftambulansetjeneste. De inngår også i den nasjonale beredskapen for å støtte innsetting av militære og sivile kapasiteter i forbindelse med krisehåndtering i norske områder på land og til havs. Maritim kontraterrorberedskap, som ble reetablert i 2016, videreføres med eksisterende systemer, og vedlikeholder kapasiteten til hurtig innsetting av personell mot skip i fart i kystnære farvann.

Kap. 4791 Redningshelikoptertjenesten

Post 01 Driftsinntekter

Forsvarets inntekter på kapitlet er den del av utgiftene som belastes Justis- og beredskapsdepartementet, og foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2019.

Kap. 1792 Norske styrker i utlandet

Norge vil også i 2020 aktivt bidra til internasjonal innsats. Regjeringen vil videreføre innsatsen mot internasjonal terrorisme, med hovedvekt på de norske bidragene til Operation Inherent Resolve og Resolute Support Mission. Videre vil regjeringen opprettholde internasjonal innsats for å bidra til NATOs kollektive forsvar gjennom deltakelse i NATOs forsterkede nærvær i Øst-Europa og innmeldinger til NATOs beredskapsstyrker, samt NATOs beredskapsinitiativ.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås redusert nominelt med 49,4 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2019. Nedenfor følger endringene fra 2019 til 2020:

De tekniske endringene som foreslås er i hovedsak knyttet til at tilskudd til den afghanske hæren (ANA Trust Fund) på 60 mill. kroner er omdisponert til post 70. Hensyntatt de budsjettekniske endringene er posten foreslått videreført på om lag samme nivå som saldert budsjett for 2019.

Overordnede målsettinger

Deltakelse i internasjonale operasjoner og NATOs reaksjonsstyrker er en viktig og etablert del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, og tjener flere formål. For det første bidrar norsk deltakelse ute til å møte sikkerhetsutfordringer knyttet til hele spekteret av NATOs kjerneoppgaver, fra kollektivt forsvar til krisehåndtering og partnerskap. For det andre er internasjonalt engasjement en viktig del av den internasjonale byrdefordelingen for å møte globale sikkerhetsutfordringer. Internasjonale bidrag er en integrert del av byrdefordelingsdiskusjonen i NATO, og er dermed en viktig del av Norges allianseforpliktelser. Internasjonalt engasjement styrker også Norges posisjon i FN, som de senere år har intensivert sitt arbeid med reform av fredsoperasjonene for å tilpasse de til stadig mer komplekse sikkerhetsutfordringer. For det tredje bygger deltakelse ute verdifull kompetanse som videreutvikler både Forsvarets egen operative evne og kapasiteten til å operere sammen med nære allierte. Tilstedeværelse med styrker i utlandet styrker også Norges situasjonsforståelse og evne til nasjonal krisehåndtering i ustabile regioner. Den sikkerhetspolitiske utviklingen medfører økt behov og etterspørsel etter norske styrkebidrag til NATO og innenfor flernasjonal krisehåndtering. Dette legger press på Forsvarets struktur.

Irak

ISIL utgjør fortsatt en betydelig trussel. Til tross for at de har mistet all territoriell kontroll i Irak og Syria, opererer de fortsatt som en terrororganisasjon med store ressurser. Det norske militære styrkebidraget til den internasjonale koalisjonen som bidrar til å bekjempe terrorgruppen ISIL i Irak, gjennom Operation Inherent Resolve (OIR), vil også i 2020 være et av Norges største internasjonale, militære bidrag. Bidraget vil støtte irakiske myndigheter med trening og rådgivning av landets sikkerhetsstyrker i deres kamp mot ISIL. I tillegg vil Norge stille et mindre bidrag til NATOs operasjon som skal komplimentere OIRs kapasitetsbygging av irakiske sikkerhetsstyrker.

Jordan

Norge har lagt til rette for å utvide forsvarssamarbeidet med jordanske styrker. I 2020 planlegger regjeringen med et begrenset bidrag til trening, øving og kapasitetsbygging av jordanske sikkerhetsstyrker. Dette vil også legge til rette for bedret norsk situasjonsforståelse i regionen.

Mali og Sahel

Sikkerhetssituasjonen i Sahel er alvorlig. Utviklingen preges i økende grad av separatisme, voldelig ekstremisme og organisert kriminalitet. Konflikten i Mali har eskalert ytterligere i løpet av det siste året, og man ser en urovekkende rask spredning til nabolandene. Norge vil videreføre sin innsats i FN-operasjonen Multidimensional Integrated Stabilization Mission in Mali (MINUSMA) i 2020. Norge har tatt initiativ til videreføring av den flernasjonale rotasjonsordningen for transportflybidrag til MINUSMA ut 2022, og vil videreføre driften av den norske leiren (Camp Bifrost) ut 2022. Dette tilrettelegger for andre nasjoners transportflybidrag i denne perioden, og gir forutsigbarhet for nære allierte og partnere. I tillegg viderefører Norge deltakelsen med stabsoffiserer og etterretningspersonell i operasjonens stab i hele perioden.

På grunn av de krevende sikkerhetsutfordringene i Sahel-regionen, vurderer regjeringen å øke deltakelsen i flernasjonale kapasitetsbyggingsaktiviteter i 2020.

Afghanistan

Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er fortsatt krevende. Norge tar sikte på en videreføring av det norske bidraget i 2020 med hovedvekt på opplæring og støtte til den afghanske spesialpolitienheten Crisis Response Unit (CRU). CRUs hovedoppgave er å forhindre og bekjempe terrorisme i Kabul og omkringliggende provinser, men CRU er samtidig en nasjonal kapasitet med hele Afghanistan som ansvarsområde. De pågående fredsforhandlingene kan resultere i en politisk løsning, og dette vil kunne påvirke den internasjonale tilstedeværelsen i landet, herunder NATOs Resolute Support Mission og det norske styrkebidraget.

Styrket fremskutt alliert tilstedeværelse i Estland, Latvia, Litauen og Polen

Som del av styrkingen av NATOs evne til avskrekking og kollektivt forsvar har alliansen etablert et forsterket fremskutt nærvær (Enhanced Forward Presence (eFP)) med multinasjonale styrker deployert til Estland, Latvia, Litauen og Polen. Dette innebærer at det er etablert en mekanisert bataljonsstridsgruppe i hver av de fire landene. De fire stridsgruppene ledes av et multinasjonalt divisjonshovedkvarter i Polen. Norge har stilt med styrker til den tyskledede bataljonsstridsgruppen eFP i Litauen siden 2017, og vil i perioden fra andre halvdel av 2019 og ut 2022 stille et betydelig landbidrag.

Balkan

Norge deltar med et mindre antall stabspersonell under NATOs ledelse i Kosovo og i Bosnia. For at Forsvarets innsats kan innrettes mot høyere prioriterte områder vil disse stillingene avvikles innen utgangen av 2020.

Deltakelse i flernasjonale stående beredskapsstyrker

Norge har innmeldte styrker i en rekke flernasjonale beredskapsstyrker. Forberedelser, trening og øvelser forut for deltakelse i flernasjonale beredskapsstyrker dekkes innenfor styrkeprodusentenes driftskapitler. En eventuell innsetting av norske styrker forutsetter en politisk behandling. Det vil i forbindelse med den politiske behandlingen også tas stilling til utgiftsinndekningen.

NATOs hurtigreaksjonsstyrke (NRF)

NATO har de siste årene økt reaksjonsevnen og volumet for NRF. Norge opprettholder målsettingen om langsiktig deltakelse som bidrar til forutsigbarhet for nasjonale beredskapsstyrker, og alliansens behov for reaksjonsstyrker. Det er viktig å se sammenheng mellom deltakelse i NRF med norske bidrag til NATOs fremskutte bidrag til Baltikum, deltakelse i NATOs luftpatruljering på Island samt innmeldinger til NATOs nye Readiness Initiative (NRI). I 2020 vil Norge ha sjøstyrker på høy beredskap og landstyrker på lavere beredskap for NRF. I tillegg melder Norge inn et antall stabspersonell på NRF-beredskap til relevante hovedkvarter. Det meldes også inn sjø- og luftstyrker til NRI. Deltakelse i NATOs luftpatruljering på Island og NRI dekkes innenfor styrkeprodusentenes driftskapitler.

Andre operasjoner

Norge vil videreføre tilpassede bidrag til ulike andre operasjoner og beredskapsregistre. Bidragene til United Nations Mission in the Republic of South Sudan (UNMISS), United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) samt Multinational Force and Observers (MFO) planlegges videreført på om lag samme nivå som i 2019. Regjeringen vurderer fortløpende behovet for å stille bidrag til andre internasjonale operasjoner.

Ivaretakelse av personell før, under og etter operasjoner i utlandet

Det er også i 2020 avsatt 1,5 mill. kroner til uavhengig tilsyn av Forsvarets helsetjenester i utlandet. Mellomlanding for alle kontingenter, i forbindelse med hjemkomst etter tjeneste i operasjoner i utlandet, videreføres i 2020. Ett år etter hjemkomst gjennomføres avslutningssamling, som markerer avslutningen på Forsvarets ettårsoppfølging.

Kjønnsperspektiv i operasjoner

Regjeringen har utarbeidet en egen handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet for perioden 2019–2022. Arbeidet med å implementere handlingsplanen, herunder integrering av kjønnsperspektivet i operasjoner, videreføres i 2020.

Post 70 Tilskudd Afghan National Army (ANA) Trust Fund

Posten foreslås opprettet for bedre å tilfredsstille økonomiregelverket og skille ut tilskudd som tidligere har vært budsjettert på post 01.

Afghan National Army (ANA) Trust Fund

Det internasjonale samfunns finansiering av de afghanske sikkerhetsstyrkene kanaliseres blant annet gjennom ANA Trust Fund (støttefond til den afghanske hæren). Fondet ble opprinnelig opprettet i 2007. I oppfølgingen av ANA Trust Fund vektlegger regjeringen utvikling av en effektiv afghansk sikkerhetsstyrke, i tråd med ANA Trust Funds opprinnelige formål. Norge har forpliktet seg å yte finansiell støtte til ANA Trust Fund frem til 2024. For 2020 vil Norges andel utgjøre 60 mill. kroner.

Kap. 4792 Norske styrker i utlandet

Posten foreslås nominelt redusert med 0,2 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2019.

Kap. 4799 Militære bøter

Post 86 Militære bøter

Inntektene gjelder militære bøter.