Del 2
Budsjettforslag

5 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv.

Programområde 18 Olje- og energiformål

Programkategori 18.00 Administrasjon

Olje- og energidepartementet

Olje- og energidepartementets skal legge til rette for en samordnet og helhetlig petroleums- og energipolitikk.

Departementet ivaretar rollen som sektorforvalter, har ansvar for etatsstyringen av Oljedirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat og eieroppfølgingen av Petoro AS, Gassco AS, Statnett SF og Gassnova SF. Departementet forvalter statens aksjer i Equinor ASA. Videre har Olje- og energidepartementet ansvar for forvaltningen av SDØE-ordningen og Fond for CO₂-håndtering.

Det ble utført 144 årsverk i Olje- og energidepartementet i 2018. Departementet har i tillegg en energiråd ved Norges delegasjon til EU i Brussel, en energiråd ved ambassaden i Washington og en energimedarbeider ved OECD-delegasjonen i Paris.

Departementets petroleums- og energipolitiske mål og oppgaver for 2020 og resultatrapport for 2018 beskrives under de aktuelle programkategoriene.

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter lønnsutgifter og andre utgifter til drift av Olje- og energidepartementet. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 80 prosent.

Det foreslås en bevilgning på om lag 190,3 mill. kroner. Økningen fra saldert budsjett 2019 har sammenheng med kompensasjon for virkningen av lønnsoppgjøret i staten for 2019. Økningen motsvares delvis av en reduksjon som følge av at det er besluttet å etablere og utvikle flere fellestjenester i departementsfelleskapet og bevilgningsfinansiere felles IKT-tjenester over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72

Posten omfatter utgifter til tjenester, oppdrag og prosjekter som er vesentlige for Olje- og energidepartementets arbeid, men som departementet ikke har kapasitet eller kompetanse til å utføre selv. Dette omfatter blant annet større utredninger og analyser, beslutningsstøtte, uavhengige vurderinger og evalueringer. Videre omfatter posten utgifter til kulturminneundersøkelser i regulerte vassdrag i regi av Riksantikvaren.

Det foreslås en bevilgning på 16,5 mill. kroner og en bestillingsfullmakt på 7 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V. Reduksjonen fra saldert budsjett 2019 har sammenheng med redusert budsjettbehov, blant annet departementets oppfølging av arbeidet med å etablere et fullskala demonstrasjonsprosjekt for fangst og lagring av CO₂ i Norge og at departementets andel av finansieringen av høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi rammeoverføres til Utenriksdepartementet budsjett i 2020.

Videre foreslås det en fullmakt til å overskride bevilgningen til dekning av meglerhonorar og utgifter til faglig bistand ved kjøp/salg av aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i Equinor ASA, jf. forslag til vedtak III.

Post 50 Overføring til andre forvaltningsorganer, kan overføres

Posten omfatter overføring til Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo til videreføring og videreutvikling av Energiskolene. Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen – Naturfagsenteret – skal bidra til økt kvalitet i naturfagopplæringen.

Olje- og energidepartementet samarbeider med Naturfagsenteret for å øke interessen for energi og petroleum blant ungdom og for å gi elever i videregående skole kunnskap om lokale energibedrifter og selskaper knyttet til oljenæringen. Energiskolene er et samarbeid mellom energibedrifter og videregående skoler om energiundervisning, en undervisningsmodell og et kompetanseutviklingsprosjekt.

Det foreslås en bevilgning på 0,5 mill. kroner.

Resultatrapport 2018

Det ble overført om lag 0,5 mill. kroner til Naturfagsenteret i 2018. Midlene ble i hovedsak benyttet til arrangering av fagkonferanse 29. januar 2018 for energiskolene. Målgruppen for konferansen var Lektor2-lærere som har undervisningssamarbeid med fagpersoner fra energisektoren. Total deltok 128 personer på konferansen. Målet med samlingen var å gi deltakerne i nettverket relevant og oppdatert informasjon om energisektoren, presentere ny forskning og gi lærerne økt kunnskap om teknologiske nyvinninger og anvendelse av teknologien i arbeidslivet.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv.

Det foreslås en bevilgning på 6,5 mill. kroner til ulike internasjonale organisasjoner. Utbetalingene avhenger blant annet av valutakurs og endring i anslag for utbetaling i det enkelte budsjettår.

EUs byrå for samarbeid mellom nasjonale reguleringsmyndigheter på energiområdet, ACER

Innlemmelse av forordning 714/2009 om grensekryssende krafthandel og forordning 713/2009 i EØS-avtalen sikrer norsk deltakelse i EUs byrå for samarbeid mellom nasjonale reguleringsmyndigheter på energiområdet, ACER1. Det årlige økonomiske bidraget til ACER anslås til om lag 350 000 euro.

Det internasjonale energiforum

Det internasjonale energiforum består av 72 land som samlet står for rundt 90 prosent av produksjon og forbruk av olje og gass. Organisasjonen er en arena for global energidialog, og målsettingen er å skape forståelse for fellesinteresser blant medlemslandene, tilrettelegge for stabile markeder og global handel med energi og teknologi, styrke energisikkerheten på tilbuds- og etterspørselssiden og utvikle prinsipper og retningslinjer for transparente og robuste energimarkeder. Innsamling, analyse og spredning av informasjon er en sentral del av dette arbeidet, og sekretariatene til IEA og OPEC yter viktige bidrag i så måte.

Arbeidet finansieres gjennom bidrag fra deltakerlandene. Norges økonomiske bidrag til Det internasjonale energiforum er beregnet til 150 000 amerikanske dollar i 2020.

Gasseksporterende lands forum

Gasseksporterende lands forum er en organisasjon for dialog mellom gassprodusenter og består av tretten medlemsland. Målet for organisasjonen er å utveksle informasjon om temaer av felles interesse for gasseksporterende land. Deltakelse som observatør i forumet gir Norge mulighet til å utveksle informasjon om utviklingen i gassektoren, samt opprettholde kontakten med andre gassproduserende land og følge utviklingen i forumet.

Arbeidet finansieres gjennom bidrag fra deltakerlandene. Norges økonomiske bidrag til Gasseksporterende lands forum er beregnet til 100 000 amerikanske dollar i 2020.

Massachusetts Institute of Technology

Massachusetts Institute of Technologys Joint Program on the Science and Policy of Global Change er et forskningsprogram som har et tverrfaglig perspektiv på hvordan løse globale klimaproblemer. Deltakelse i programmet gir Olje- og energidepartementet faglig innspill på relevante områder, dialog med et bredt faglig og internasjonalt miljø med høy kompetanse og bidrar til økt teknisk forståelse av globale problemstillinger knyttet til energi, klima og samfunn.

Bidraget til Massachusetts Institute of Technologys forskningsprogram er 100 000 amerikanske dollar i 2020.

The Oxford Institute for Energy Studies

Oxford Institute for Energy Studies er et anerkjent uavhengig energiforskningsinstitutt med fokus på tverrfaglig analyse av globale energispørsmål på tvers av olje-, gass- og elektrisitetsmarkedene. Instituttet arrangerer blant annet kurs, møteplasser for energimarkedseksperter og utgir forskningsrapporter og andre publikasjoner.

Deltakelse i olje- og gassprogrammene ved instituttet bidrar til å gi Olje- og energidepartementet økt forståelse av relevante problemstillinger knyttet til olje- og gassmarkedene og gir departementet tilgang på et bredt faglig miljø med høy kompetanse relatert til globale energispørsmål.

Bidraget til Oxfords naturgass- og oljeprogram er om lag 50 000 britiske pund i 2020.

International Energy Agency (IEA)

Gas and Oil Technology Collaboration Programme (GOTCP) er et internasjonalt FoU-samarbeid under International Energy Agency (IEA) som skal bidra til innovasjon i petroleumssektoren. Et sentralt mål er å bidra til at olje og gass kan utvinnes på en bærekraftig måte. Argentina, Australia, Brasil, Canada, EU-kommisjonen, Nederland, Norge, Sveits og USA deltar. Deltakelsen i GOTCP omfatter myndigheter, industri og forskningsmiljøer.

GOTCP arrangerer møteplasser for eksperter innenfor prioriterte teknologiområder og utarbeider studier og rapporter for medlemslandene og IEAs teknologinettverk. Gjennom GOTCP får Olje- og energidepartementet tilgang på internasjonal ekspertise og kvalitetssikret informasjon som inngår i kunnskapsgrunnlaget for departementets forsknings- og utviklingspolitikk.

Bidraget til Gas and Oil Technology Collaboration Programme er om lag 15 000 euro i 2020.

International Centre for Hydropower

International Centre for Hydropower har omfattende kursvirksomhet globalt der en deler norsk kompetanse og erfaring fra vannkraftutvikling, noe som er et viktig bidrag til å fremme bærekraftige vannkraftløsninger internasjonalt samt å profilere norsk vannkraftkompetanse i det globale markedet.

Bidraget til International Centre for Hydropower er 35 000 kroner i 2020.

Post 71 Tilskudd til Norsk Oljemuseum

Stiftelsen Norsk Oljemuseum er et nasjonalt senter for formidling av informasjon og kunnskap om petroleumsvirksomhetens utvikling og betydning for det norske samfunn. Museets hovedoppgave er å dokumentere og formidle den norske oljehistorien gjennom å samle inn, bearbeide og lagre relevant historisk kildemateriale, samt å gjøre denne informasjonen tilgjengelig gjennom utstillinger og annen publisering.

Driften av museet blir finansiert gjennom offentlige driftstilskudd fra stat, fylkeskommune og kommune, avkastning fra fondsmidler, bidrag fra oljeindustrien og egne inntekter.

Det foreslås et tilskudd på 12,8 mill. kroner til Norsk Oljemuseum for 2020.

Resultatrapport 2018

Norsk Oljemuseum hadde samlede driftsinntekter på om lag 34 mill. kroner i 2018, hvorav 15 mill. kroner i tilskudd fra Olje- og energidepartementet. Museet hadde et negativt årsresultat på om lag 0,5 mill. kroner, som ble dekket av annen egenkapital. Annen egenkapital var om lag 51 mill. kroner per 31. desember 2018. Annen egenkapital utgjør tidligere «sponsorfond» som består av finansielle bidrag fra privat næringsliv, som fra og med 2016 ble tatt inn som en del av det ordinære regnskapet og balansen til museet. Det innebærer at avkastningen fra denne fondskapitalen føres som finansinntekt i museets regnskap. Disponering av denne inntekten skjer gjennom et årlig uttak av egenkapitalen, det vil si dekning av det tapet som fremkommer i museets regnskap – negativt årsresultat.

Norsk Oljemuseums virksomhet har i 2018 hovedsakelig vært rettet mot dokumentasjon, formidlingstilbud og utstillinger. Innen dokumentasjon og forskning ble det blant annet jobbet med dokumentasjons- og formidlingsprosjektet «Industriminne Draugen». Prosjektet ble ferdigstilt og lansert i oktober 2018.

Innen utstillingsvirksomheten ble utstillingene «Nerver av stål» og «Oljeliv/Offshore ID» åpnet. Dette er en utstillinger om rørledningsnettet som forsyner store deler av Europa med gass fra Norge, og som dokumenterer det moderne oljelivet, vekslingen mellom to liv – på jobb i havet – og hjemme med familie og hverdag.

Museet hadde et samlet besøkstall på 132 742 gjester, en økning på 2,7 prosent fra 2017, og ny besøksrekord for museet. Totalt 10 173 skoleelever har besøkt museet i organisert pedagogisk opplegg.

Arbeidet med nytt museumsmagasin fortsatte i 2018. Det nye museumsmagasinet vil stå ferdig høsten 2019.

Post 72 Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21

Det foreslås en bevilgning på 4,5 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt på 126 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VI. Tilsagnsfullmakten kan benyttes til å delta i samarbeid med andre europeiske lands myndigheter om fremtidige demonstrasjonsprosjekter for CO₂-håndtering i Europa.

Tilskudd til Standard Norge

Det foreslås et tilskudd på 4 mill. kroner til et treårig prosjekt (2019–2021) som skal bidra til utvikling og bruk av standardiserte digitaliserte løsninger for NORSOK2-porteføljen.

Resultatrapport 2018

Departementet har utbetalt 4 mill. kroner til Sektorstyret for petroleumsstandardisering ved Standard Norge i 2018. Tilskuddet har bidratt til å ferdigstille revisjoner av NORSOK- og internasjonale standarder. I tillegg er arbeidet med å digitalisere NORSOK-porteføljen startet. Gode og oppdaterte NORSOK-standarder og internasjonale standarder bidrar til å redusere kostnader i forbindelse med drift og bygging av petroleumsinstallasjoner på norsk sokkel, samt bidrar til et høyt og forsvarlig sikkerhetsnivå. Oppdaterte NORSOK-standarder dokumenterer teknologi og kompetanse opparbeidet på norsk sokkel. Denne kollektive kompetansen kan nyttiggjøres av nye aktører.

Tilskudd til internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak

Det foreslås å sette av 0,5 mill. kroner i tilskudd til internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak.

Mål for ordningen

Formålet med ordningen er å gi støtte til virksomhet, tiltak eller samarbeid internasjonalt som understøtter departementets mål og oppgaver eller som tjener Norges interesser for øvrig innenfor petroleums- og energiområdet, herunder klima og CO₂-håndtering. Under ordningen ytes tilskudd som staten gir som medlem av en internasjonal organisasjon, etter avtale med andre land eller støtte til frivillige organisasjoner om oppfølging av internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak.

For CO₂-håndtering er det fastsatt følgende særskilte mål:

• økt forståelse for CO₂-håndteringsteknologiers potensial for å bidra til reduserte klimagassutslipp

• kunnskapsbygging, kompetanseoverføring og generell kapasitetsbygging internasjonalt, herunder fremme samarbeid om utvikling av rammer og regelverk for transport og lagring av CO₂, samt samarbeid om lagring av allerede utskilt CO₂

• heve andre lands myndigheter og andre, aktuelle aktørers kompetanse med hensyn til nødvendig regulering og tilrettelegging for CO₂-håndtering

• anvendelse av CO₂-håndteringsteknologier, herunder støtte til pilot- og demonstrasjonsprosjekter

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Olje- og energidepartementet kan gi tilskudd til internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak innenfor rammen av internasjonale organisasjoner eller organisasjoner i Norge som står for oppfølging av internasjonale prosjekter eller initiativ i Norge eller internasjonalt etter en særskilt vurdering uten forutgående kunngjøring. Det kan blant annet omfatte prosjekter og søknader fra eksempelvis det internasjonale energibyrået (IEA) eller samarbeid med lignende internasjonale organisasjoner.

Tiltak som gis støtte må ha et internasjonalt rettet formål eller innebære oppfølging av internasjonale prosjekter eller initiativ i Norge, eksempelvis kompetanseoppbygging og kunnskapsspredning om klima og energi. Tiltak som vil bli prioritert skal understøtte departementets mål og oppgaver. Det vil bli lagt vekt på å støtte prosjekter og prosesser der forholdene ligger godt til rette for å oppnå resultater eller etablere kunnskap gjennom internasjonalt samarbeid og fellesfinansiering.

Det vil også være aktuelt å yte tilskudd til aktiviteter som bidrar til økt kunnskap og informasjonsspredning om CO₂-håndtering som klimatiltak. Det er foretatt en prioritering av viktige utslippsland hvor regjeringen ønsker en særskilt innsats innen CO₂-håndtering. Dette gjelder det sørlige Afrika, Indonesia, Kina og Gulfstatene. Det vil være spesielt aktuelt å støtte prosjekter og aktiviteter som bidrar til økt kunnskap om og aksept for CO₂-håndtering som klimatiltak i disse landene.

Resultatrapport 2018

International Energy Agency

Departementet har utbetalt 2 mill. kroner i tilskudd til det internasjonale energibyrået (IEA) som sin andel av driften av sekretariatsfunksjon under Clean Energy Ministerial (CEM). CEM består av 25 andre land og EU-kommisjonen, og har som formål å fremskynde overgangen til lavutslippsløsninger i energisektoren globalt. Norge deltok i arbeidsgrupper for lavutslippsløsninger i transportsektoren, sol- og vindenergi, smarte strømnett og CO₂-håndtering.

Departementet har også utbetalt 0,4 mill. kroner i tilskudd til det internasjonale energibyrået (IEA) som Norges andel av driften av et nytt initiativ for CO₂-håndtering som ble opprettet i forbindelse med Clean Energy Ministerial i København i 2018. Formålet med initiativet er å akselerere utviklingen og gjennomføringen av CO₂-håndtering globalt. Initiativet ble lansert av daværende statsråd Søviknes og fikk bred politisk støtte og god tilslutning. Storbritannia, USA, Saudi-Arabia og Norge leder initiativet. Initiativet har blant annet arrangert en rekke webinarer og rundebord, samt deltatt på andre internasjonale møter der CCS har blitt diskutert.

Finnfjord AS

Departementet har utbetalt totalt 2 mill. kroner i tilskudd til Finnfjord AS, hvorav 1 mill. kroner i 2018. Finnfjord AS og Universitetet i Tromsø har samarbeidet om et prosjekt som har benyttet CO₂ fra røykgass til algeproduksjon. Alger kan inngå som råstoff i for eksempel fiskefôr. Etter en gjennomført pilotfase er det besluttet å gå videre til en fullskalafase som vil kunne legge til rette for fullskala utnyttelse av CO₂ i industriell skala.

Bygging av dyrkingstank og fysiske installasjoner startet høsten 2017. Den påfølgende vinteren og våren ble det etablert nødvendig infrastruktur. Sommeren 2018 startet dyrking i verdens største algereaktor (300 000 liter). Etter sommeren ble det gjort en rekke tester og forsøk for å verifisere potensialet for blant annet oppgradering.

Resultatene har verifisert at prosessen fungerer. Dyrking av alger i pre-industriell skala med bruk av CO₂ og NOx fra ferrosilisiumproduksjon fungerer og resultatene vurderes som kommersielt interessante.

Universitetet i Oslo

Departementet har gitt tilsagn om tilskudd på inntil 2 295 000 kroner, hvorav 765 000 kroner ble utbetalt i 2018. Tilskuddet har bidratt til å utvikle nettverk mellom norske og brasilianske FoU-aktører til gjennomføring av bilaterale konferanser om forsknings- og teknologisamarbeid innen olje og gass mellom Brasil og Norge i perioden 2018–2020. Konferansen gjennomføres i samarbeid med brasilianske og norske forskningspartnere.

Norsk Geologisk forening

Departementet har utbetalt 50 000 kroner i tilskudd til norsk deltakelse i Geofag OL i Japan.

Kap. 4800 Olje- og energidepartementet

Vedrørende 2019

Ved Stortingets vedtak av 21. juni 2019 ble det bevilget 1,3 mill. kroner under kap. 4800, post 02 Ymse inntekter, jf. Prop. 114 S (2019–2020) og Innst. 391 S (2019–2020).

Post 10 Refusjoner

Posten omfatter refusjoner fra andre offentlige virksomheter som Olje- og energidepartementet samarbeider med, blant annet NORAD.

Post 70 Garantiprovisjon, Gassco

Olje- og energidepartementet har stilt en garanti innenfor en samlet ramme på inntil 1 mrd. kroner for skader og tap på mottaksterminalene på kontinentet som har oppstått som følge av forsettlige handlinger hos ledende personell i Gassco AS, jf. garantifullmakt i Vedlegg 1.

Garantiprovisjonen er satt til 70 prosent av forsikringspremien på Gasscos ordinære ansvarsforsikring.

Programkategori 18.10 Petroleum

Utviklingstrekk

Petroleumssektoren

Petroleumsvirksomheten er Norges største næring mål i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Virksomheten er en viktig bidragsyter til å finansiere velferdsstaten. Næringen sysselsetter og bidrar til aktivitet over hele landet, og den stimulerer til positiv nærings-, teknologi- og samfunnsutvikling over hele landet.

I 2018 stod petroleumssektoren for 17 prosent av all verdiskaping i landet og utgjorde om lag 43 prosent av eksportinntektene. Selv små utbyggingsprosjekter på sokkelen ville vært store industriprosjekter hvis gjennomført på land. Om lag 170 000 sysselsatte er direkte eller indirekte knyttet til petroleumsvirksomheten (Statistisk sentralbyrå 2018). Verdiskapingen per direkte sysselsatt i petroleumsnæringen i 2018 var om lag 22 mill. kroner mot om lag 1 mill. kroner for fastlandsøkonomien samlet.

Anslag på totale utvinnbare petroleumsressurser er uforandret fra 2018. Av et totalt ressursestimat på 15,6 mrd. Sm³ oljeekvivalenter er om lag 47 prosent solgt og levert ved utgangen av 2018.

Aktivitetsnivået på norsk sokkel innen leting, utbygging og drift er høyt og ventes å holde seg relativt stabilt de nærmeste årene.

I 2018 ble det påbegynt 53 letebrønner, hvorav 31 i Nordsjøen, 15 i Norskehavet og 7 i Barentshavet. Letevirksomheten resulterte i seks funn i Nordsjøen, tre i Norskehavet og tre i Barentshavet, med et samlet ressursestimat på 82 mill. Sm³ oljeekvivalenter. Det er høyere enn hvert av de tre foregående årene. Leteaktiviteten de nærmeste årene forventes å holde seg på samme nivå som i 2018.

Dagens funnportefølje inneholder få store funn som forsvarer selvstendige utbygginger. For å opprettholde aktivitetsnivået er man derfor avhengig av at det gjøres nye store drivverdige funn. For å legge til rette for dette er tildeling av attraktivt leteareal i konsesjonsrunder viktig.

I 2018 ble det produsert totalt 226,7 mill. Sm³ oljeekvivalenter. Dette er noe lavere enn i 2017. Samlet produksjon ventes å stige frem mot 2023. Oppstart av Johan Sverdrup-feltet gjør at produksjonen vil øke. Det er ventet at dette feltet alene vil stå for om lag 30 prosent av norsk oljeproduksjon midt på 2020-tallet.

Over halvparten at produksjonen på sokkelen er gass. Totalt ble det produsert og solgt 121,6 mrd. Sm³ gass. Av gasseksporten ble i overkant av 95 prosent eksportert til Europa via rørledninger. Resten ble eksportert som flytende nedkjølt naturgass fra LNG-anlegget på Melkøya.

Samlede driftskostnader har i perioden fra 2014 til 2018 falt med om lag 22 prosent, noe som indikerer at industrien har tatt nødvendige grep for å bli mer effektiv og konkurransedyktig. Både produksjonen fra eksisterende felt og de framtidige utbyggingsprosjektene som besluttes er robuste også mot relativt sett lave prisnivåer. Dette gir grunnlag for god ressursforvaltning og høy verdiskaping framover.

Samlet investeringsanslag for petroleumsaktiviteten for 2018, inkludert lete- og fjerningskostnader, var om lag 155 mrd. kroner. I 2019 er det anslått en økning på om lag 14 prosent sammenlignet med 2018 og skyldes flere pågående feltutbygginger med Johan Sverdrup- og Johan Castberg-feltene som de største. Samlet investeringsanslag er ventet å avta noe etter 2019, men forventes fortsatt være på et høyt nivå historisk sett.

I august 2019 var det 85 felt i produksjon. Det gjøres vesentlige investeringer på eksisterende felt slik at utvinningsgraden øker og levetiden forlenges. I 2018 mottok departementet utbyggingsplaner for Troll fase 3, Nova-feltet og Johan Sverdrup-feltets andre byggetrinn. Hittil i 2019 er det levert inn nye utbyggingsplaner for utbyggingene Solveig, Duva, Gullfaks Shetland/Lista 2 og Tor II. Det arbeides videre i selskapene med å levere inn utbyggingsplaner i 2019 blant annet for en videreutvikling av Balderområdet.

Rettighetshaverne i Gullfaks- og Snorre-feltene planlegger en delvis omlegging av kraftforsyningen til feltene ved at det etableres en offshore vindpark (Hywind Tampen) med elleve flytende havvindturbiner ved feltene. En slik omlegging vil, på samme måte som utbyggingsprosjekter, kreve innsending av endret plan for utbygging og drift fra feltene. En beslutning fra selskapene om å gjennomføre prosjektet og sende inn endret plan for utbygging og drift planlegges høsten 2019.

Olje- og gassmarkedet

Oljemarkedet er syklisk, og oljeprisen har svingt mye de siste årene. Prisen økte kraftig i årene etter årtusenskiftet til et prisnivå på over 100 USD/fat ved inngangen til dette tiåret. Fra andre halvdel av 2014 falt oljeprisen dramatisk, og prisen var i januar 2016 en kort periode under 30 USD/fat. Etter dette steg den gradvis til 85 dollar i oktober 2018, før den igjen falt kraftig på slutten av året til under 50 USD/fat. Gjennomsnittlig pris for Nordsjøolje var i 2018 på 73 USD/fat.

Globalt er det mange store oljefelt som har fallende produksjon, noe som gjør at det fortløpende kreves betydelig ny produksjon fra nye utbygginger bare for å opprettholde dagens produksjonsnivå.

I desember 2016 inngikk landene i OPEC, Russland og ti andre produsentland utenfor OPEC en avtale om å samarbeid for å stabilisere oljemarkedet. I januar i år ble de enige om kutt i oljeproduksjonen. Denne avtalen har i stor grad blitt overholdt siden den trådte i kraft.

Oljemarkedet har gjennom første halvåret 2019 vært preget av svakere vekst i oljeforbruket og økte oljelagre globalt. Politisk og sosial uro i Venezuela, sanksjoner mot Iran og økt uro i Midtøsten førte til bortfall av produksjon. Prisen for Nordsjøolje var i gjennomsnitt 66 USD/fat i første halvår 2019.

Fremover er det stor usikkert knyttet utviklingen i handelskrigen mellom USA og Kina og den globale økonomiske veksten. Da det er en nær sammenheng mellom økonomisk vekst og etterspørselsen etter olje, medfører dette også økt usikkerhet rundt oljeetterspørselsveksten. Den er fremdeles forventet å holde seg robust de nærmeste årene, men med denne usikkerheten. Den internasjonale sjøfartsorganisasjonens (IMO) innstramming av svovelkrav for marine bunkersoljer fra 2020, skaper ekstra kortsiktig usikkerhet i oljemarkedet.

Det forventes at vekst i amerikansk skiferoljeproduksjon vil fortsette også fremover, samtidig som produksjonen fra nye konvensjonelle oljeprosjekter starter opp i Brasil og Canada. Videre påvirkes markedet av situasjonen i store oljeeksporterende land som Irak, Iran, Venezuela, Nigeria og Libya, hvor politisk uro gir risiko for ytterligere redusert produksjon. Videreføringen av avtalen mellom landene i OPEC, Russland og ti andre produsentland utenfor OPEC vil også være viktig for oljeproduksjonen fremover.

Som følge av forhold på både tilbudssiden og etterspørselssiden, er det således også fremover usikkerhet om markedsutviklingen og oljeprisen de nærmeste årene.

De langsiktige globale tilbuds- og etterspørselsforholdene tilsier fortsatt at oljeprisnivået over tid vil understøtte en lønnsom utvikling av ressursbasen på norsk sokkel, jf. Prop. 80 S (2017–2018).

Spotprisene på gass i det europeiske markedet var i første halvår 2019 om lag 1,7 NOK/Sm³. I 2018 var gjennomsnittsprisen for hele året om lag 2,5 NOK/Sm³.

Prisnedgangen fra 2018 til 2019 skyldes i første rekke stor økning i den globale LNG-kapasiteten. LNG muliggjør storskala transport av gass mellom kontinentene. Denne kapasitetsøkningen har medført en stor økning i importen av LNG til Europa, som i første halvår omtrent ble fordoblet. Det er særlig Qatar, Russland og USA som har økt sine LNG-leveranser til det europeiske markedet. Samtidig er leveransene av rørgass fra Russland og Norge opprettholdt på et høyt nivå.

Det forventes et forholdsvis moderat prisnivå også for 2020. LNG-tilbudet globalt vil fortsette å øke som følge av at anlegg under utbygging ferdigstilles og kommer i drift. Deler av dette ekstra tilbudet forventes å bli solgt i det europeiske markedet. Etterspørselen etter gass i Europa kan øke noe, i første rekke i kraftsektoren, der de lavere gassprisene har gjort gass mer konkurransedyktig mot kull. For øvrig vil etterspørselen etter gass avhenge mye av vinterværet i Europa, fordi mye av gassen brukes mye til oppvarming. Uvanlig høye gasslagre i Europa i 2019 kan imidlertid bidra til dempe prisutslagene et høyt vinterforbruk kan medføre.

Gassproduksjonen i europeiske produsentland, som Nederland og Storbritannia, er i jevn tilbakegang. Dette vil øke Europas behov for å importere gass selv uten vekst i etterspørselen. På noe sikt vil dette kunne bidra til høyere priser.

Gass fra norsk sokkel er lønnsom og konkurransedyktig i det europeiske gassmarkedet i kraft av sin nærhet til det europeiske markedet og en effektiv transportinfrastruktur som bringer gass produsert i Norge til markedet.

Hovedmål for petroleumspolitikken

Hovedmålet i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv, jf. Prop. 80 S (2017–2018). Samtidig skal en stor andel av verdiskapingen tilfalle den norske stat, slik at den kan komme hele samfunnet til gode.

Forvaltningen av petroleumsressursene skal skje innenfor forsvarlige rammer når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Rollen som petroleumsprodusent skal fortsatt forenes med ambisjonen om å være verdensledende i miljø- og klimapolitikken. Det skal legges til rette for god sameksistens på havet der både olje- og gassvirksomheten og andre havnæringer videreutvikles.

Aktiviteten på norsk sokkel gir store muligheter til en positiv videreutvikling av norsk leverandørindustri.

Oljedirektoratets hovedmål er å bidra til størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten gjennom en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning, der det tas hensyn til helse, miljø, sikkerhet og til andre brukere av havet.

Gassco AS skal som operatør for det norske transportsystemet for gass bidra til maksimal verdiskaping av gassressursene på norsk kontinentalsokkel gjennom sikker og effektiv drift og helhetlig utvikling av gasstransportsystemet på norsk sokkel. Som særskilt operatør innebærer dette oppgaver knyttet til systemdrift, kapasitetsadministrasjon og infrastrukturutvikling. Som alminnelige operatør på vegne av eierne innebærer dette styring av prosessanlegg, rørledninger, plattformer og gassterminaler i henhold til lovgivningens krav.

Statens eierskap i SDØE, Petoro AS og Equinor ASA skal bidra til at den statlige deltakelsen i petroleumsvirksomheten fører til høyest mulig verdiskaping for staten.

Olje- og energidepartementets mål og oppgaver

Olje- og energidepartementet skal legge til rette for en samordnet og helhetlig petroleumspolitikk slik at hovedmålet for politikken kan nås. Norsk petroleumsindustri skal fortsatt være ledende også innen helse, miljø og sikkerhet.

Departementet skal være en forvalter med et langsiktig perspektiv og legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass, blant annet gjennom forutsigbare rammevilkår.

Det er oljeselskapene som har ansvaret for, og utøver, den operasjonelle aktiviteten innen leting, utbygging og drift på norsk sokkel. Sentralt for å nå målene for politikken er derfor rettighetshavere som henter ut alle lønnsomme ressurser i sin portefølje på en sikker og effektiv måte. Departementet vil derfor videreføre arbeidet med å ha et effektivt og helhetlig rammeverk som er basert på kunnskap og fakta, og som legger til rette for at beslutningene til oljeselskapene også er gode for staten som ressurseier.

Departementet arbeider med å videreutvikle og opprettholde en helhetlig og effektiv petroleumspolitikk. Bærebjelkene i petroleumspolitikken, jf. Prop. 80 S (2017–2018), er å

• videreføre stabile og forutsigbare rammebetingelser

• tildele attraktivt leteareal

• aktiv innsats innen forskning og utvikling

Virkemidler for å oppnå ren, energieffektiv og lønnsom produksjon, for å fortsatt ha en effektiv og konkurransedyktig petroleumsnæring og for å videreføre en god samhandling med andre brukere av havet skal videreføres. Kvoteplikt og CO₂-avgift vil videreføres som hovedvirkemidler i klimapolitikken på norsk sokkel, de strenge miljøkravene til norsk oljeproduksjon vil opprettholdes også i produksjonsfasen. Departementet vil oppdatere kraft fra land-studien fra 2008.

Denne petroleumspolitikken vil

• legge til rette for at potensialet i eksisterende felt og infrastruktur utnyttes

• legge til rette for at alle lønnsomme funn bygges ut

• legge til rette for at det regelmessig gjøres nye store funn, og at påvisningen av nye ressurser fortsetter i modne områder

• støtte opp under næringens arbeid med omstilling, kostnadskontroll og ta i bruk nye, mer effektive tekniske og kommersielle løsninger

Departementet vil fortsette kunnskapsinnhentingen gjennom videre kartlegging av petroleumsressursene på norsk sokkel, også i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet.

Departementet vil videreføre dagens praksis med jevnlige konsesjonsrunder på norsk sokkel for å gi næringen tilgang på nye leteareal. Tilgang til nye leteområder er nødvendig for å gjøre nye funn og opprettholde verdiskaping, sysselsetting og statlige inntekter på lang sikt. Departementet vil videreføre årlige konsesjonsrunder i forhåndsdefinerte områder (TFO). Årets konsesjonsrunde i det forhåndsdefinerte området (TFO 2019) som omfatter areal i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet er lyst ut, og det tas sikte på tildeling i løpet av første kvartal 2020. TFO 2020 vil bli lyst ut første halvår 2020. Departementet vil gjennomføre 25. konsesjonsrunde etter at revideringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten er ferdig behandlet, og ved utlysning legge vekt på miljøhensyn i tråd med forvaltningsplanen. Departementet vil følge opp rettighetshavernes leteaktivitet under utvinningstillatelsene.

Departementet vil foreta grundig behandling av fremlagte planer for utbygging, anlegg og drift, samt disponering. Departementet vil stille krav til at selskapene synliggjør klimarisiko i sine utbyggingsplaner og at de utreder relevante avbøtende tiltak, herunder krav til beste tilgjengelige teknologi. Departementet har dialog med rettighetshaverne også i forkant av innlevering av plan for utbygging og drift (PUD). Departementet vil følge opp rettighetshavernes drift av feltene for å bidra til en effektiv ressursutnyttelse.

Departementet har fulgt tett opp arbeidet med etableringen av områdeløsning for kraft fra land til feltene på Utsirahøyden. Arbeidet blant de involverte selskapene går som planlagt og vil nå viktige milepæler i 2019/2020, jf. Prop. 41 S (2018–2019). Departementet vil holde Stortinget orientert om det videre arbeidet med å sikre en optimal utnyttelse av områdeløsningen.

Departementet har fulgt opp selskapenes arbeid med å utrede en omlastning av råolje på Veidnes i Finnmark. Utredningene går fremover som planlagt og selskapene planlegger valg av transportløsning for Johan Castberg-feltet i oktober 2019. Olje- og energidepartementet vil holde Stortinget orientert på egnet måte om selskapenes beslutning.

Departementet vil understøtte næringens arbeid med å øke verdiskapingen gjennom effektivisering, digitalisering og innovasjon.

Departementet vil legge til rette for å videreutvikle både olje- og gassvirksomheten og andre havnæringer.

Departementet vil følge opp Oljedirektoratets arbeid med en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning gjennom styringsdialogen.

Departementet har som mål å ha en god og aktiv oppfølging av Petoro AS med sikte på at selskapet ivaretar SDØE på en effektiv måte. Departementet vil på vegne av staten beholde andeler i utvinningstillatelser som tildeles hovedsakelig basert på ressurspotensialet i den enkelte tillatelse. Ved tilleggstildelinger og feltnært areal vil departementet på vegne av staten som hovedregel beholde en andel lik SDØE-andelen i den eksisterende tillatelsen.

Staten eier 67 prosent av aksjene i Equinor ASA. Departementet vil aktivt følge opp statens eierskap gjennom analyser og møter med selskapet.

Staten eier 100 prosent av aksjene i Gassco AS som er operatør for gasstransportsystemet på norsk sokkel. Departementet vil bidra til at Gassco er en effektiv og nøytral operatør for gasstransportsystemet.

Departementet vil videreføre arbeidet med økonomiske analyser av norsk petroleumsvirksomhet, herunder bidra med anslag til nasjonalbudsjettet og følge markedsutviklingen for olje og gass.

Departementet vil legge til rette for leting etter og utvinning av havbunnsmineraler på norsk kontinentalsokkel i tråd med ny havbunnsminerallov og utarbeide forslag om åpning av deler av norsk sokkel for kommersiell og bærekraftig utvinning av havbunnsmineraler.

Olje- og energidepartementets resultatrapport for 2018

Departementet bidro gjennom sitt arbeid i 2018 til å legge til rette for effektiv forvaltning av petroleumsressursene i et langsiktig perspektiv. Arbeidet har skjedd i nært samarbeid med Oljedirektoratet og Gassco AS.

En forutsetning for å realisere de store verdiene i uoppdagede ressurser er at næringen får tilgang til interessante leteområder. Departementet har, i tråd med etablert politikk, arbeidet med konsesjonsrunder i det forhåndsdefinerte området (TFO-området) i 2018. I TFO 2017 ble det tildelt 75 nye utvinningstillatelser til 34 selskaper. Staten beholdt andeler i nye utvinningstillatelser i henhold til etablert politikk. TFO 2018 ble utlyst i mai 2018. Departementet mottok og behandlet søknadene som kom inn i runden i 2018.

Departementet har i 2018 prekvalifisert fire nye selskaper som rettighetshaver på norsk sokkel. Departementet har fulgt opp selskapenes letevirksomhet i tråd med gjeldende petroleumspolitikk.

Departementet har godkjent plan for utbygging og drift (PUD) for feltene Johan Castberg, Fenja, Ærfugl, Valhall Flanke Vest, Skogul, Yme New Development og Nova, samt endret PUD for Snorre Expansion Project og Troll fase 3.

Departementet har fulgt opp selskapenes arbeid med pågående og fremtidige feltutbygginger og videreutviklingsprosjekter. De ulike rettighetshavergruppenes arbeid med felt i drift er fulgt opp i nært samarbeid med Oljedirektoratet.

For å sikre effektiv bruk av infrastruktur regulerer departementet tilgang til rørledninger, anlegg på land og feltinfrastruktur på norsk sokkel. Departementet har i 2018 fremforhandlet en bilateral avtale med Danmark om tilknytning til Europipe II, samt behandlet uenighet mellom partene vedrørende Trestakks bruk av Åsgards innretninger.

Det er gitt årlige produksjonstillatelser for henholdsvis gass og væske, inkludert tillatelse til fakling.

Avslutningsplan for feltene Rev og Oselvar har blitt godkjent.

Departementet har behandlet en rekke søknader om samtykke til overdragelser av deltakerandeler mellom ulike selskaper.

Staten ved Olje- og energidepartementet ble i 2016 saksøkt med påstand om at tildelingen av 23. konsesjonsrunde var ugyldig. Saken ble behandlet av Oslo tingrett høsten 2017. I dom av 4. januar 2018 ble staten frifunnet. Saken ble deretter anket av motpartene og ankesaken er berammet for behandling i Borgarting lagmannsrett høsten 2019.

Departementet har i samarbeid med berørte departementer og direktorater/tilsyn laget en veileder i samfunnsøkonomiske analyser for petroleumssektoren.

Departementet har deltatt i styringsgruppen for arbeidet med revidering og oppdatering av forvaltningsplanene for havområdene.

Departementet har fulgt og analysert utviklingen i de globale energimarkedene, og har blant annet fulgt utviklingen i EUs gassmarked og EUs energi- og klimapolitikk tett. Departementet har vært sekretariat for Petroleumsprisrådet.

Departementet har videreført arbeidet med økonomiske analyser av norsk petroleumsvirksomhet, herunder bidratt med anslag til nasjonalbudsjettet.

Departementet har fulgt opp statens eierinteresser i Equinor ASA, Gassco AS, Petoro AS og ivaretakelsen av SDØE-andelene.

Departementet har gjennomført etatsoppfølging av Oljedirektoratet. Som del av dette ble rapporten «Evaluering av måloppnåelse og Oljedirektoratets dataforvaltning» utarbeidet av konsulentselskapene A-2 og Menon.

Norge har som første land begynt med forenklet og tilpasset implementering av EITI-standardene. Som ledd i denne forenklede implementeringen organiserte departementet et åpent møte hvor informasjon om mottatte betalinger fra olje- og gasselskapene ble lagt frem. Denne informasjonen ble også publisert på norskpetroleum.no.

Departementet har arbeidet med et lovforslag om mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen (havbunnsmineralloven) som ble fremlagt 22. juni 2018, jf. Prop. 106 L (2017–2018). Lov av 22. mars 2019 nr. 7 om mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen (havbunnsmineralloven) trådte i kraft 1. juli 2019.

Oljedirektoratet

Oljedirektoratet (OD) har en sentral rolle i forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel og er et viktig rådgivende organ for departementet innenfor petroleumsvirksomheten. OD utøver forvaltningsmyndighet i forbindelse med tildeling av areal, undersøkelser etter og utvinning av petroleumsforekomster på sokkelen. Dette omfatter også myndighet til å fastsette forskrifter og fatte vedtak i henhold til regelverket for petroleumsvirksomheten.

OD skal være en aktiv pådriver for å realisere mest mulig av ressurspotensialet på sokkelen og skape størst mulig verdier for samfunnet. OD har videre et nasjonalt ansvar for data fra kontinentalsokkelen og har en oversikts- og formidlerrolle når det gjelder data, analyser og beslutningsgrunnlag.

OD har hovedkontor i Stavanger, samt et kontor i Harstad. Det ble utført 215 årsverk i 2018.

Mål

Oljedirektoratets hovedmål er å bidra til størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten gjennom en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning, der det tas hensyn til helse, miljø, sikkerhet og til andre brukere av havet.

Hovedmålet søkes nådd ved at OD skal arbeide for å nå fire nærmere spesifiserte delmål:

Arbeide for langsiktig ressurstilgang, herunder en effektiv og forsvarlig letevirksomhet

OD har en viktig rolle med å legge til rette for langsiktig ressurstilgang gjennom sine bidrag ved nye konsesjonsrunder samt oppfølging av leteaktiviteten. Direktoratet har ansvar for å ha kunnskap om petroleumspotensialet på norsk sokkel.

OD skal

• følge opp konsesjonspolitikken ved å legge forholdene til rette for rask og effektiv utforsking av tildelt areal

• gjennomføre teknisk, faglig arbeid i forbindelse med Olje- og energidepartementets konsesjonstildeling av areal i konsesjonsrunder og følge opp pågående leteaktivitet

• gjennomføre geologiske kartleggingsprosjekter og tolke innsamlede data for å øke kunnskapsnivået om petroleumspotensialet og komplettere datadekningen for uåpnede områder

• følge opp og bidra aktivt med faglige innspill til arbeidet i Faglig forum og være rådgiver for OED i arbeidet med forvaltningsplanene for havområdene

Sikre en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning knyttet til utbygging og drift

OD har en viktig rolle som pådriver for å sikre at muligheter for langsiktig verdiskaping blir vurdert innenfor leting, utbygging og drift på norsk sokkel. Direktoratet skal bidra til at aktørene innenfor sektoren arbeider aktivt for at funn bygges ut og for at tiltak for å øke utvinningen fra felt i drift gjennomføres.

OD skal

• være en pådriver for utbygging av alle lønnsomme ressurser i funn, fra tidlig fase og gjennom de sentrale prosjektmilepælene

• følge opp utbygging av tidskritiske ressurser og at eksisterende infrastruktur utnyttes effektivt

• være en pådriver for utbyggingsløsninger som gir god ressursforvaltning og størst mulig verdiskaping, herunder at gode, kostnadseffektive områdeløsninger velges

• følge opp at muligheten for kraft fra land vurderes av rettighetshaverne for alle nye utbygginger og større ombygginger

• følge opp at de ulike rettighetshavernes utbyggingsprosjekter planlegges i henhold til beste industripraksis, herunder når det gjelder erfaringsoverføring fra tidligere prosjekter, organisering og gjennomføring, inkludert partnernes operasjonalisering av påseplikten

• følge opp feltene i driftsfasen og være en pådriver for god ressursforvaltning, størst mulig verdiskaping og at samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak blir realisert, herunder økt utvinning og innfasing av tilleggsressurser

Være nasjonalt sokkelbibliotek og spre fakta og kunnskap

ODs mangeårige arbeid med å samle inn og gjøre data og informasjon tilgjengelig har gitt norsk sokkel et konkurransefortrinn sammenliknet med andre petroleumsprovinser.

OD skal

• utarbeide ressursregnskap og ha god oversikt over alle petroleumsrelaterte data på norsk sokkel, herunder beskrive utviklingen innenfor ressursgrunnlaget og kostnadsnivået på sokkelen, samt gjøre analyser av hvilke forhold som påvirker disse faktorene

• gjøre informasjon og data i alle faser av virksomheten enkelt tilgjengelig og formidle fakta og faglig kunnskap til myndigheter, næring og samfunn for øvrig

• spre fakta og kunnskap om sektorens status, fremtidige behov og utfordringer overfor myndigheter, næringen og samfunnet for øvrig

Legge til rette for undersøkelse og utvinning av mineralforekomster på kontinentalsokkelen

Forvaltningsansvaret for havbunnsmineraler på norsk sokkel er lagt til Olje- og energidepartementet. Havbunnsmineralloven ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Prop. 106 L (2017–2018). Formålet er å legge til rette for undersøkelse og utvinning av mineralforekomster på kontinentalsokkelen i samsvar med samfunnsmessige målsettinger. Direktoratet skal være departementets fagetat også på dette området.

OD skal

• utarbeide plan og gjennomføre kartlegging av de kommersielt mest interessante mineralforekomstene på norsk kontinentalsokkel

• opparbeide oversikt over eksisterende data som er relevante for mineralforekomster på norsk kontinentalsokkel

• bistå departementet i arbeidet med en eventuell åpningsprosess

Resultatrapport 2018

OD har gjennom sin virksomhet fulgt opp og bidratt til å realisere regjeringens hovedambisjoner for petroleumsnæringen, herunder direktoratets mål slik de er beskrevet i Prop. 1 S (2017–2018).

Arbeide for langsiktig ressurstilgang, herunder en effektiv og forsvarlig letevirksomhet

OD bruker mye av sine ressurser på å følge opp regjeringens tildelingspolitikk og legge forholdene til rette for effektiv utforskning av tildelt areal.

OD kartlegger areal og evaluerer prospektivitet i forkant av konsesjonsrundene. Før utlysingen av areal i forhåndsdefinerte områder i 2018, ga OD råd om utvidelse av arealet basert på kunnskap og vurdering av ressurspotensialet. Ved TFO 2018 ble arealet utvidet med 47 blokker i Norskehavet og 56 blokker i Barentshavet.

I initiell periode av leteaktiviteten har OD fulgt opp arbeidsforpliktelser og frister i utvinningstillatelsene, og sett til at rettighetshaverne følger dette opp i henhold til gjeldende regelverk. Videre har OD påsett at lovpålagt rapportering og informasjon til myndigheter og aktuelle instanser blir oppfylt.

OD har undersøkt potensialet for økt ressurstilvekst ved eksisterende infrastruktur og har presentert og diskutert det med involverte parter.

OD utsteder tillatelser for vitenskapelige undersøkelser på norsk kontinentalsokkel. De fleste av disse er rapportert inn. Direktoratet arbeider med å kreve inn gjenstående data.

116 geofysiske undersøkelser ble startet og/eller avsluttet i 2018, herav 91 seismiske undersøkelser. OD har ivaretatt oppfølgingen knyttet til disse. Dette innbefatter arbeid knyttet til sameksistens, tildeling av undersøkelsestillatelser og koordinering av meldinger og tilbakemeldinger ved alle undersøkelser på kontinentalsokkelen. Som et ledd i ODs digitaliseringsstrategi er det startet et prosjekt for å digitalisere saksbehandlingsprosessen for de involverte etatene (Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet).

Seismiske data som ble samlet inn av OD i 2014 ble reprosessert, og de seismiske dataene som ble samlet inn av OD i 2017 ble ferdig prosessert i 2018. Disse dataene vil sammen med seismikken som ble samlet inn i perioden 2012 til 2016, gi et viktig bidrag til å øke kunnskapsnivået om undergrunnen og petroleumspotensialet for Barentshavet nord.

OD har deltatt i Faglig forum og Overvåkingsgruppen for Forvaltningsplaner. Faglig forum er en rådgivende gruppe i arbeidet med helhetlig og økosystembasert forvaltning av norske havområder, og skal utarbeide det samlede faglige grunnlaget for de helhetlige forvaltningsplanene for Barentshavet-Lofoten, Norskehavet og Nordsjøen-Skagerrak.

Det er utarbeidet en strategi for innsamling av data relatert til kommersielt interessante mineralforekomster på norsk kontinentalsokkel. I 2018 ble det gjennomført to undersøkelser, en i ODs egen regi og en i samarbeid med Universitetet i Bergen.

Departementet vurderer det slik at OD i 2018 gjennom sitt arbeid har bidratt til å styrke den langsiktige ressurstilgangen.

Sikre en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning knyttet til utbygging og drift

Alle funn og felt på norsk sokkel blir fulgt opp av OD med en differensiert innsats, basert på en systematisk årlig prioritering.

Oljedirektoratet har kontakt mot selskapene tidlig i et utbyggingsløp. Direktoratet har som del av dette hatt tett oppfølging av Wisting-funnet i Barentshavet for å få alle lønnsomme ressurser omfattet av en mulig utbyggingsplan. OD har også vært en pådriver for å få en gassløsning for Wisting som kan bidra til god områdeutvikling i Barentshavet.

OD gjennomgår operatørenes utbyggingsplaner ved nye utbygginger og større ombygginger. Valg av kraftløsning skal sikre best mulig ressursforvaltning og verdiskaping for området totalt. Direktoratet har fulgt opp at kraft fra land blir vurdert som energiløsning for nye utbygginger og større ombygginger på felt i drift.

Oljedirektoratet har arbeidet med utbyggingsplaner knyttet til prosjektene Troll fase 3, Johan Sverdrup-feltets andre byggetrinn, Nova, fase 2 av Gullfaks Shetland/Lista, Fram Øst-, Johan Castberg-, Fenja-, Ærfuglfeltene, Valhall Flanke Vest-prosjektet, Skogulfeltet, prosjektet Yme New Development og Snorre Expansion Project. OD har hatt særskilt fokus på oppfølging av undervannsutbygginger og prosjekter i ferdigstillelse, samt enkeltprosjekter med nye tekniske løsninger.

Direktoratet har også vurdert plan for anlegg og drift (PAD) for kraft fra land-løsningen til Utsirahøgda.

Direktoratet har gjennom faglig dialog med selskapene påvirket utforming av utbyggingsløsninger og sett til at gjennomføringsplaner tar hensyn til tidskritiske ressurser, herunder på felt i Norskehavet.

Direktoratet har arbeidet med utbyggingsløsning for ressursene i området mellom Oseberg og Alvheim i Nordsjøen, herunder vurdert ulike samordningsløsninger i området. Direktoratet har arbeidet med mulig samordning blant annet av funn både i sørlige del av Nordsjøen og i området nord for Grane-feltet, og har gjennomført en vurdering av ressursgrunnlaget i felt, funn og prospekter i Sleipnerområdet.

Ved utgangen av 2018 pågikk 20 utbyggingsprosjekter. OD har fulgt opp utvalgte prosjekter i utbyggingsfasen med formål om å bidra til erfaringsoverføring fra prosjekter i gjennomføringsfasen og redusere risikoen for kostnadsoverskridelser på kommende prosjekter.

Direktoratet har fulgt opp felt i drift. Ved utgangen av 2018 var det 83 felt i produksjon på norsk sokkel. Ett av disse – Aasta Hansteen – ble, sammen med den tilhørende rørledningen Polarled som fører gassen inn til prosessanlegget på Nyhamna i Møre og Romsdal, satt i produksjon i 2018. Denne nye infrastrukturen åpner nye muligheter for fremtidig aktivitet i den nordlige delen av Norskehavet.

OD har vært en pådriver for en ny utvinningsstrategi som vil sikre videre forsvarlig utvinning fra Maria-feltet. I samarbeid med departementet gjennomførte OD våren 2018 en møteserie med utvalgte driftsoperatører.

OD er opptatt av at avveiningen mellom uttak av olje og gass fra feltene håndteres på en måte som sikrer størst mulig verdiskaping i et langsiktig perspektiv. OD har fulgt opp Troll, Oseberg og Heidrun spesielt tett på dette punktet.

Direktoratet har ikke mottatt noen avslutningsplaner til vurdering i 2018.

Departementet vurderer det slik at OD gjennom sitt arbeid innenfor utbygging og drift i 2018 har bidratt til effektiv ressursforvaltning og høy verdiskaping for samfunnet.

Være nasjonalt sokkelbibliotek og spre fakta og kunnskap

Et godt fakta- og kunnskapsgrunnlag er en forutsetning for at myndighetene skal kunne spille en avgjørende rolle i ressursforvaltningen. Grunnlaget baseres dels på informasjon fra oljeselskapene og dels på ODs egne undersøkelser og analyser. Kunnskapen brukes som grunnlag for ODs faglige råd til OED, og videre til politiske beslutninger om norsk petroleums-, økonomisk og klima-politikk.

Direktoratet henter inn et bredt spekter av data og opplysninger fra ulike rettighetshaverne om aktivitetene i de enkelte utvinningstillatelsene. Innrapporterte data kvalitetskontrolleres og registreres i databaser for videre bruk. Direktoratet mottar også årlig oppdaterte data fra operatørene, årlige statusrapporter og årlige produksjons- og faklingssøknader.

OD utarbeider ressursregnskapet for norsk sokkel med tilhørende prognoser for produksjon, kostnader og utslipp basert på disse dataene.

Direktoratet formidler kunnskap om sokkelen, blant annet gjennom faktasidene på ODs nettsted, norskpetroleum.no og ved deltakelse på eksterne arenaer. Direktoratets avholder årlig pressekonferansen «Sokkelåret». Der presenteres resultatene fra fjorårets virksomhet på norsk sokkel og prognosene for de nærmeste årene.

Direktoratet har utarbeidet en plan for oppfølging av anbefalingene i rapporten «Evaluering av måloppnåelse og Oljedirektoratets dataforvaltning» som ble utarbeidet av konsulentselskapene A-2 og Menon på oppdrag fra departementet.

Departementet vurderer det slik at OD gjennom sitt arbeid med å være nasjonalt sokkelbibliotek i 2018 har bidratt til å spre fakta og kunnskap på en effektiv og god måte.

Kap. 1810 Oljedirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter lønnsutgifter og andre utgifter til drift av Oljedirektoratet. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 66 prosent.

Det foreslås en bevilgning på 309,5 mill. kroner. Økningen fra saldert budsjett 2019 har i hovedsak sammenheng med kompensasjon for virkningen av lønnsoppgjøret i staten for 2019.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten omfatter utgifter til geologisk kartlegging av kontinentalsokkelen, herunder petroleumsressurser og mineraler på havbunnen. I uåpnede områder er det kun staten som kan drive kartlegging. Innsamling av kunnskap for å øke den geologiske forståelsen og ressurspotensialet på norsk sokkel er avgjørende for å sikre god ressursforvaltning og ivareta norske nasjonale interesser.

Videre omfatter bevilgningen midler til et digitaliseringsprogram i direktoratet. OD har startet opp et digitaliseringsprogram «Sokkelbiblioteket 2026» som omfatter oppgradering av teknologisk infrastruktur og flytting av data til ny IT-plattform. Programmet vil også omfatte forbedringsprosjekter med effektiviseringstiltak og gevinster for næringen og andre etater. Det vises for øvrig til omtale i Del I, kap. 4.1 Digitalisering som virkemiddel for forenkling og effektivisering.

Det foreslås en bevilgning på 69 mill. kroner og en bestillingsfullmakt på 10 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V.

Post 23 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

Posten omfatter utgifter til oppdrags- og samarbeidsprosjekter innenfor dataforvaltning og utvinningsteknologi, blant annet Diskos og Force. Videre omfatter det utgifter knyttet til ODs samarbeidsavtale med Norad om rådgiving innenfor petroleumsforvaltning for utviklingsland.

Det foreslås en bevilgning på 119 mill. kroner og en fullmakt til å overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekt under kap. 4810, post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter, jf. forslag til vedtak II.

Kap. 4810 Oljedirektoratet

Post 01 Gebyrinntekter

Posten omfatter gebyrinntekter fra konsesjonssøknader, undersøkelses- og utvinningstillatelser, seismiske undersøkelser, registreringer i petroleumsregisteret og refusjon av tilsynsutgifter.

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter

Posten omfatter inntekter fra oppdrags- og samarbeidsvirksomheten, jf. kap. 1810, post 23.

Petoro AS

Petoro er et statlig aksjeselskap som ivaretar Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) på et forretningsmessig grunnlag. Selskapet er lokalisert i Stavanger og utførte om lag 64 årsverk i 2018.

Petoro er forskjellig fra andre rettighetshavere på norsk kontinentalsokkel blant annet ved at selskapet ikke

• er eier, men rettighetshaver for statens deltakerandeler i utvinningstillatelser, felt, rørledninger og landanlegg. Petoro er heller ikke operatør.

• selv står for salg av olje og gass som selskapet forvalter og er således ikke en aktør i olje- og gassmarkedene. Gjennom en egen instruks er Equinor ASA gitt ansvaret for avsetning av statens petroleum. Alle inntekter fra Equinors avsetning av volumer fra SDØE-porteføljen går direkte fra Equinor og inn på statens konto.

Mål

Petoros overordnede mål for ivaretakelsen av SDØE-porteføljen er å skape størst mulig verdi og oppnå høyest mulig inntekt til staten. På bakgrunn av rammer og føringer for Petoros virksomhet som følger av petroleumslovens kapittel 11, relevante stortingsdokumenter og selskapets vedtekter, har Olje- og energidepartementet som ansvarlig eierdepartement definert følgende hovedoppgaver for selskapet:

• ivaretakelse av statens direkte deltakerandeler i interessentskap der staten til enhver tid har slike

• overvåking av Equinors avsetning av den petroleum som produseres fra statens direkte deltakerandeler i tråd med Equinors avsetningsinstruks

• Økonomistyring, herunder føring av regnskap, for statens direkte deltakerandeler

Ivaretakelse av statens direkte deltakerandeler

Petoro skal være en aktiv partner som gjennom helhetsvurderinger skal bidra til å maksimere verdien av SDØE-porteføljen. Arbeidet skal orienteres mot områder og oppgaver der selskapet med utgangspunkt i porteføljen, og i samspill med øvrige aktører på norsk kontinentalsokkel, i særlig grad kan bidra til å øke verdiskapingen, hensyntatt statens samlede økonomiske interesser.

Petoro skal gjennom eget dybdearbeid, studier og verifikasjoner bidra til

• gode løsninger for videreutvikling av de modne feltene med viktige milepæler i 2020

• gode driftsforberedelser for prosjekter i gjennomføringsfasen

• redusert usikkerhet i ressurs- og reservegrunnlag for funn og felt i planleggingsfasen og helhetlige løsninger som ivaretar fremtidig fleksibilitet

• utbyggingsløsninger for realisering av nye funn

Petoro skal ha særlig oppmerksomhet mot HMS-risiko, tiltak for å redusere klimagassutslipp, brønnmodning, digitalisering, kostnadsutvikling og effektiv driftspraksis på tvers av utvinningstillatelsene i SDØE-porteføljen.

Overvåking av Equinors avsetning av statens petroleum

Petoro skal overvåke at Equinor utfører avsetningen av statens petroleum sammen med sin egen i samsvar med avsetningsinstruks gitt til Equinor ASA, herunder rettmessig fordeling av inntekter og kostnader mellom staten og Equinor.

Petoro skal overvåke avsetningen av statens petroleum med oppmerksomhet på markedssituasjonen, potensielle interesseulikheter samt saker av stor verdimessig betydning.

Økonomistyring

Petoro skal

• ivareta god økonomistyring og kontroll av SDØE i samsvar med Reglement for økonomistyring i staten og instruks for økonomistyring av SDØE

• utarbeide og følge opp budsjett og prognoser, forestå regnskapsføring og foreta periodiske avviksanalyser og rapportering av SDØEs finansielle tilstand og utvikling

Resultatrapport 2018

Petoro hadde et positivt årsresultat på om lag 5,7 mill. kroner, som ble overført annen egenkapital. Annen egenkapital var om lag 13 mill. kroner per 31. desember 2018.

Ivaretakelse av statens direkte andeler

Selskapet har i 2018 særlig prioritert arbeid med modne felt og feltutvikling.

Modne felt

Petoro legger ned en betydelig innsats knyttet til de modne feltene i SDØE-porteføljen med sikte på å øke utvinningen gjennom valg av gode løsninger for langsiktig feltutvikling, samt boring av flere brønner. Petoro har i 2018 rettet en spesiell innsats mot feltene Troll, Heidrun, Oseberg og Snøhvit. Petoro har blant annet analysert konsekvenser av økt gassuttak for oljeproduksjonen fra Troll. Disse studiene ble benyttet i utarbeidelsen av plan for utbygging og drift (PUD) for Troll fase 3, som ble overlevert Olje- og energidepartementet i juli 2018 og godkjent i desember. Petoro har gjennomført simuleringsstudier for å identifisere nye boremål på Oseberg og Heidrun. Selskapet har gjennomført betydelig arbeid i forbindelse med investeringsbeslutningen for Askeladdprosjektet, som vil forlenge platåproduksjonen fra Snøhvit.

Feltutvikling

Petoro har i 2018 hatt oppfølging av utbyggingsprosjekter som feltene Johan Sverdrup, Johan Castberg, Snorre Expansion Project, Martin Linge og Dvalin, hvorav Johan Sverdrup og Johan Castberg er de to største. Petoro har i flere år arbeidet med å forberede investeringsbeslutningen og overlevering av PUD for Johan Sverdrup fase 2. Planen ble godkjent av norske myndigheter i desember 2018. Sammen med øvrige rettighetshavere har Petoro forberedt beslutning om seismiske kabler for reservoarovervåking, implementering av fiberoptikk i brønner, samt installasjon av utstyr for injeksjon av vann og gass på Johan Sverdrup. PUD for Johan Castberg ble godkjent i juni 2018. Petoro har blant annet arbeidet med å vurdere hvordan permanent reservoarovervåkning kan øke forventet utvinning fra feltet.

Overvåking av Equinors avsetning av statens petroleum

Petoro har i oppfølgingen av Equinors avsetning av statens petroleum i 2018 hatt oppmerksomhet på saker av prinsipiell karakter og stor verdimessig betydning for staten. Petoro har blant annet vurdert reglene om avregningspris for olje og naturgass i avsetningsinstruksen gitt til Equinor. Olje- og energidepartementet besluttet endringer i avsetningsinstruksen 1. april 2019 basert på vedtak i Equinors generalforsamling 15. mai 2018. Videre har Petoro blant annet gjennomført utvalgte kontroller for å påse at staten får sin rettmessige andel av kostnader og inntekter relatert til avsetningen.

Økonomistyring

Petoro har ivaretatt god økonomistyring og kontroll av SDØE i samsvar med Reglement for økonomistyring i staten og instruks for økonomistyring av SDØE.

Kap. 1815 Petoro AS

Post 70 Administrasjon

Posten omfatter utgifter til Petoros administrasjon og oppfølging av SDØE-ordningen som ikke dekkes under kap. 2440/5440. Dette inkluderer utgifter til egen organisasjon og selskapets kjøp av eksterne tjenester, særlig knyttet til rådgivere og ekstern spisskompetanse.

Det foreslås en bevilgning på 360 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt på 35 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VI.

Videre foreslås en fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning under kap. 1815 Petoro AS, post 79 Erstatninger, eventuell erstatning til Norges Bank for netto rentetap og andre dokumenterte kostnader grunnet avvik i varslet og faktisk innbetaling av valuta fra SDØE til Norges Bank, jf. forslag til vedtak IV.

Post 72 Administrasjon, Petoro Iceland AS

Petoro Iceland AS er et heleid datterselskap av Petoro AS med filial på Island. Selskapet har fra 2013 til 2018 forvaltet statens deltakerandeler i tre utvinningstillatelser på islandsk sokkel. Det er besluttet ikke å videreføre aktivitetene i tillatelsene. Petoro Iceland er dermed ikke lenger rettighetshaver på islandsk sokkel. Selskapet vil bli avviklet.

Resultatrapport 2018

Petoro AS har ivaretatt de administrative funksjonene til Petoro Iceland i 2018. Petoro Iceland AS hadde et negativt årsresultat på 4 000 kroner i 2018, som dekkes av annen egenkapital. Annen egenkapital var om lag 0,3 mill. kroner per 31. desember 2018.

Post 73 Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk kontinentalsokkel, kan overføres

Resultatrapport 2018

Aktiviteten i selskapet har vært begrenset til etterarbeid etter tilbakeleveringen av utvinningstillatelse IS2014/1 til islandske myndigheter i januar 2018.

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Petoro AS er, på vegne av staten, ivaretaker av Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE). SDØE-ordningen innebærer at staten, på lik linje med øvrige aktører på norsk sokkel, betaler en andel av alle investeringer og driftskostnader i prosjekter tilsvarende statens deltakerandel. Staten får en tilsvarende andel av inntektene fra salget av produksjonen og andre inntekter.

Mål

Det overordnede langsiktige målet for forvaltningen av SDØE-porteføljen er å maksimere inntektene til staten fra det direkte eierskapet på norsk kontinentalsokkel. SDØE, kombinert med skatte- og avgiftssystemet, er et velegnet virkemiddel for å sikre staten en stor andel av verdiskapingen i petroleumsvirksomheten.

Produksjon av olje og gass er en grunnrentevirksomhet. Meravkastningen oppstår som en følge av at ressursene eksisterer i begrensede mengder. Grunnrenten vil imidlertid være avhengig av prisene på olje og gass samt utvinningskostnadene. Eksistensen av grunnrente er en hovedårsak til at staten vil fortsette å ta en betydelig andel av inntektene fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel gjennom skatter, avgifter og SDØE-ordningen. På den måten sikrer man at størst mulig andel av grunnrenten tilfaller staten som ressurseier.

SDØE-porteføljen

Porteføljen er sammensatt av utvinningstillatelser i letefasen, felt under utbygging og felt i drift. Videre er staten en stor eier i rørledninger og landanlegg. Ved utgangen av 2018 besto porteføljen av 198 utvinningstillatelser, 34 produserende felt og 15 interessentskap for rørledninger og landanlegg.

Kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Vedrørende 2019

Ved Stortingets vedtak av 21. juni 2019 ble kap. 2440, post 30 økt med 2 000 mill. kroner og kap. 5440, post 24 og post 30 redusert med henholdsvis 1 300 og 1 900 mill. kroner, jf. Prop. 114 S (2018–2019) og Innst. 391 S (2018–2019).

Post 30 Investeringer

Posten omfatter SDØEs andel av investeringer på norsk sokkel. Dette gjelder investeringer i felt i drift, under utbygging og prosjekt under vurdering.

Det foreslås en bevilgning på 28 000 mill. kroner. De største investeringene omfatter feltene Troll, Johan Castberg, Johan Sverdrup, Snorre, Oseberg, Gullfaks, Heidrun og Draugen.

Kontraktsmessige forpliktelser relatert til investeringer i nye og eksisterende felt beløp seg til 33 000 mill. kroner per 31. desember 2018. Beløpet er basert på innrapportering fra operatørene.

Post 24 Driftsresultat

Underpost 24.1 Driftsinntekter

Driftsinntektene består av inntekter fra salg av petroleumsprodukter, netto tariffinntekter knyttet til prosessering og transport av olje og gass samt andre inntekter som hovedsakelig består av inntekter fra netto overskuddsavtaler.

Driftsinntektene anslås til 142 300 mill. kroner, en reduksjon på 21 200 mill. kroner fra saldert budsjett 2019. Dette skyldes i hovedsak reduserte prisforutsetninger for olje, gass, kondensat og NGL. Anslaget baserer seg på en oljepris på 476 kroner per fat for 2020 sammenlignet med 583 kroner per fat i saldert budsjett 2019.

Underpost 24.2 Driftsutgifter

Driftsutgiftene består av utgifter til drift av anlegg, tariffutgifter, gasskjøp og gassadministrasjonsutgifter samt fjerningsutgifter. Utgifter til eventuelle redetermineringer under samordningsavtaler for petroleumsvirksomhet der staten er deltaker gjennom SDØE, dekkes også under posten.

Driftsutgiftene anslås til 27 500 mill. kroner, en reduksjon på 1 000 mill. kroner fra saldert budsjett 2019. Dette skyldes i hovedsak lavere fjerningsutgifter og redusert kjøp av tredjepartsgass, delvis motvirket av en økning i produksjonskostnader.

Forpliktelser knyttet til leie av rigger, forsyningsskip, produksjonsskip, helikoptre, beredskapsfartøy, baser og lignende beløp seg til 17 937 mill. kroner per 31. desember 2018. Beløpet representerer kanselleringskostnad.

Transport og øvrige forpliktelser beløp seg til 9 882 mill. kroner per 31. desember 2018. Dette er knyttet til gassalgsaktiviteten som hovedsakelig består av transport- og lagerforpliktelser i Storbritannia og på kontinentet, samt terminalkapasitetsforpliktelser knyttet til Cove Point terminalen i USA.

Forpliktelsene er basert på innrapportering fra operatørene.

Underpost 24.3 Lete- og feltutviklingsutgifter

Lete- og feltutviklingsutgifter er knyttet til leting etter olje- og gassressurser, samt bearbeiding og utvikling av konsepter fra funn som er gjort til beslutning om drivverdighet. Utgifter omfatter geologistudier, seismisk kartlegging, leteboring, avgrensningsboring, testing av funn, feltevaluering og konseptstudier.

Lete- og feltutviklingsutgifter anslås til 2 100 mill. kroner.

Ved utgangen av 2018 var Petoro forpliktet til å delta i 19 brønner med en forventet kostnad for SDØE i 2019 på 1 100 mill. kroner.

Underpost 24.4 og post 30 Avskrivninger

Driften belastes med avskrivninger for å ta hensyn til kapitalslit og gi et mer korrekt bilde av ressursbruken. Dette er en kalkulatorisk kostnad uten kontantstrømseffekt, jf. motpost under kap. 5440, post 30.

Avskrivninger anslås til 22 900 mill. kroner.

SDØE-regnskapet blir avgitt både etter kontantprinsippet og etter regnskapsprinsippet/ NGAAP. I henhold til NGAAP bokføres avskrivninger basert på produksjonsenhetsmetoden og på linearitet. Ordinære avskrivninger på olje- og gassproduserende anlegg beregnes for hvert enkelt felt og feltdedikert transportsystem etter produksjonsenhetsmetoden. Denne metoden innebærer at investeringer avskrives i tråd med produksjonen det enkelte år. Avskrivningsnøkkelen er som følger: (Netto bokført verdi * produksjon i perioden)/ gjenværende reserver. Av praktiske årsaker benyttes salgsvolumene i perioden som en erstatter for produksjonsvolumene. Dette fordi salgsvolumene er tilgjengelig tidligere enn produksjonstallene og at de to volumene over tid er like. For avskrivningsformål benyttes en andel av Oljedirektoratets forventningsbaserte reserveanslag for utbygde reserver. Disse anslagene revideres årlig. Ordinære avskrivninger for transportsystemer samt stigerørsplattformer som benyttes av flere felt, blir beregnet lineært over gjeldende konsesjonstid. Andre driftsmidler blir avskrevet lineært over antatt økonomisk levetid.

Underpost 24.5 og post 80 Renter av statens kapital

Driften belastes med renter på statens kapital for å ta hensyn til kapitalkostnader og gi et mer korrekt bilde av ressursbruken. Dette er en kalkulatorisk kostnad uten kontantstrømeffekt, jf. motpost under kap. 5440, post 80.

Renter av statens kapital anslås til 2 600 mill. kroner.

Post 85 Renter på mellomregnskapet

På utgiftssiden oppstår det et mellomværende med staten som utgjør differansen mellom føring på kapittel/post i bevilgningsregnskapet og likviditetsbevegelser. Mellomværende omfatter differansen mellom kontantinnkalling og avregning fra operatør, arbeidskapital i avregning fra operatør, merverdiavgift og mellomværende med betalingsformidler med mer.

Som en del av statens felles eierskapsstrategi selger Equinor ASA statens petroleum sammen med sin egen. Inntekter fra salg av olje, våtgass og tørrgass vil etter kontantprinsippet normalt bli regnskapsført i SDØE-regnskapet samme måned som Equinor mottar oppgjør for salg. På tidspunktet for rapportering til det sentrale statsregnskapet vil det som følge av dette normalt ikke være et mellomværende på inntektssiden som inkluderes i mellomværende i kasserapporten for SDØE.

Det budsjetteres ikke med renter på mellomregnskapet. Dette beregnes ved årets slutt og regnskapsføres i statsregnskapet.

Fullmakt til å overskride bevilgningene

I henhold til samarbeidsavtalene for de fleste av utvinningstillatelsene på norsk sokkel, har staten en forkjøpsrett som kan utøves dersom det inngås en avtale om overdragelse av deltakerinteresser i tillatelsen. Staten kan overta andelen til den pris og de vilkår som er avtalt mellom partene. Forkjøpsretten gjelder både der SDØE har deltakerandeler og i utvinningstillatelser uten statlig deltakelse. Frist for utøvelse av forkjøpsretten er normalt innen 40 dager etter at departementet er underrettet om overdragelsen. På bakgrunn av den korte fristen foreslås det en fullmakt til at Kongen kan overskride bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten med inntil 5 mrd. kroner ved utøvelse av statens forkjøpsrett ved overdragelser av andeler i utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel, jf. forslag til vedtak III.

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Norpipe Oil AS eier og driver oljerørledningen fra Ekofisk til Teesside. Staten eier 5 prosent av aksjene i Norpipe Oil AS. Selskapets aksjonærer har gjennom aksjonæravtalen for Norpipe Oil AS en finansieringsplikt på inntil 500 mill. kroner dersom det skulle bli nødvendig å ta opp lån for å sikre vedlikehold, utvidelser og drift av anlegget. Det foreslås en fullmakt til at Olje- og energidepartementet ved behov kan utgiftsføre uten bevilgning under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, post 90 Lån til Norpipe Oil AS, inntil 25 mill. kroner i lån til Norpipe Oil AS for å dekke kapitalbehov som ikke kan dekkes over driften i selskapet eller på annen måte, jf. forslag til vedtak IV. Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget med bevilgningsforslag hvis det skulle bli aktuelt å trekke på lånerammen.

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser

Det foreslås en fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten knyttet til løpende forretningsvirksomhet i interessentskapene, samt deltakelse i annen virksomhet som har tilknytning til leting og utvinning av petroleum og avsetning av statens petroleum etter avsetningsinstruksen gitt Equinor ASA, jf. forslag til vedtak VII.

Det foreslås en fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten hvor øvre grense for statens forholdsmessige andel av investeringene i det enkelte prosjekt/fase utgjør inntil 5 mrd. kroner i forbindelse med deltakelse i utbyggingsprosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel og utviklingsprosjekter under Gassled eller andre interessentskap, jf. forslag til vedtak VIII.

Det foreslås en fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten i forbindelse med kontraktsmessige forpliktelser i fasen før plan for utbygging og drift er godkjent eller før tillatelse til anlegg og drift er gitt, herunder forpliktelser knyttet til pre-interessentskapsfasen, jf. forslag til vedtak IX.

Andre fullmakter

Det foreslås en fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor Petoro AS som forvalter av SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshavergruppe mot bruksrett, jf. forslag til vedtak X. Denne fullmakten vil gjelde prosjekter hvor Olje- og energidepartementet har fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning av at overføring av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

Det foreslås en fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne overdragelse (salg, kjøp eller bytte) av deltakerandeler for Petoro AS som forvalter av SDØE der det antas at ressursene (ressursklasse 1-8) i deltakerandelene som overdras på tidspunkt for overdragelsen er mindre enn 3 mill. Sm³ oljeekvivalenter, jf. forslag til vedtak XI.

Det foreslås en fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne at Petoro AS som ivaretaker av SDØE deltar i overdragelse eller samordning av andeler i utvinningstillatelser, jf. forslag til vedtak XII. Fullmakten bidrar til at Petoro AS kan delta i transaksjoner som del av den normale kommersielle virksomheten på sokkelen.

Det foreslås en fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne nødvendige transaksjoner for overdragelse av andeler for Petoro AS som forvalter av SDØE for å innlemme rørledninger og transportrelaterte anlegg med SDØE-andel i Gassled eller andre interessentskap, jf. forslag til vedtak XIII. Statens andel i Gassled eller andre interessentskap skal justeres for å gjenspeile innlemmelsen.

Det foreslås en fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel, jf. forslag til vedtak XIV.

Olje- og energidepartementet vil rapportere til Stortinget på eventuell bruk av andre fullmakter, vanligvis i departementets proposisjon om endringer i statsbudsjettet for inneværende år.

Regnskapsføring av kontantinnkallinger mot mellomværende med statskassen

I Prop. 1 S Gul Bok (2017–2018) og Prop. 1 S Gul Bok (2018–2019) ble det informert om arbeidet med å tydeliggjøre innholdet i mellomværende med statskassen og forslag til normering av reglene for hva som kan inngå i mellomværende. Mellomværendet viser om en statlig virksomhet eller regnskapsførende statlig ordning har penger til gode fra statskassen (fordring) eller skylder penger til statskassen (gjeld). Statsbudsjettet og statsregnskapet følger som hovedregel kontantprinsippet. Mellomværende med statskassen er et uttrykk for enkelte, tillatte unntak fra kontantprinsippet. Fra 1. januar 2020 fastsettes det standardiserte regler for hva som inngår i mellomværende med statskassen. Unntak fra dette må forelegges Stortinget, jf. bevilgningsreglementets § 2.

Mellomværende med statskassen oppstår når en kontant inn- eller utbetaling ikke samtidig blir utgiftsført eller inntektsført på virksomhetens budsjettkapitler. Det vil for eksempel oppstå et regnskapsmessig mellomværende hvis det bokføres en utgift eller inntekt på kapittel/post før ut- eller innbetaling faktisk skjer eller at en ut- eller innbetaling først bokføres på kapittel/post i etterfølgende regnskapsperiode.

Som rettighetshaver for statens andeler er Petoro underlagt avtaleverket på norsk sokkel. Ifølge artikkel 8 i Samarbeidsavtalen «plikter partene å skyte inn tilstrekkelig beløp til å dekke alle utgifter som følger av interessentskapets virksomhet». I følge Regnskapsavtalen punkt 1.2.1 skal «ikke-operatørene på anmodning fra operatørene forskuttere sine andeler av det beregnede kontantbehov for neste måneds virksomhet». SDØE-ordningen innebærer at staten deltar som direkte investor i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Som følge av dette har SDØE fordringer mot og gjeld til operatørselskapene i petroleumsvirksomheten. SDØE rapporterer alle fordringer og all gjeld knyttet til operatørselskapene som mellomværende med statskassen. Avregning som viser partenes forskuddsinnbetalinger i de forskjellige valutaer, deres tilsvarende andeler av månedens utbetalinger og akkumulerte tall sendes innen 15 dager etter utløpet av kvartalet. Det samme gjelder også for SDØEs deltakelse i andre interessentskap knyttet til petroleumsvirksomheten enn i utvinningstillatelser. Det er avregningene som danner grunnlaget for regnskapsføring i det enkelte interessentskap og i Petoros regnskap for SDØE. Mellomværendet omfatter over-/underinnkalling av kontanter fra operatørene (differansen mellom kontantinnkallinger og avregning fra operatør), arbeidskapital, avregning fra operatør, merverdiavgift og mellomværende med betalingsformidler.

Forskuddsinnbetalinger foretas løpende i henhold til operatørenes kontantinnkallinger. Mellomværende er summen av forskuddsbetalte kostnader og endringer i arbeidskapital i avregningene. Som følge av virksomhetens natur vil det alltid være et mellomværende mellom SDØE og operatørene for ovennevnte. Ved utgangen av 2018 var mellomværende i kontantregnskapet 3 364 091 kroner.

Unntaket for mellomværende for SDØE har vært praktisert i lang tid og er nødvendig gitt virksomhetens natur. Med bakgrunn i ovennevnte foreslås det en fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne at Petoro AS fører innbetalinger og utbetalinger for Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) mot mellomværende med statskassen, jf. forslag til vedtak XV.

Kap. 5685 Aksjer i Equinor ASA

Vedrørende 2019

Ved Stortingets vedtak av 21. juni 2019 ble post 85 økt med 2 850 mill. kroner, jf. Prop. 114 S (2018–2019) og Innst. 391 S (2018–2019).

Post 85 Utbytte

Staten eier 67 prosent av aksjene i Equinor ASA. Styret i Equinor ASA vedtar utbytte for første, andre og tredje kvartal basert på fullmakt fra generalforsamlingen. Utbytte for fjerde kvartal (og for året totalt) vedtas av generalforsamlingen basert på styrets anbefaling. Utbetalingen av utbytte skjer om lag fire måneder etter at utbytte annonseres i forbindelse med framleggelsen av selskapets kvartalsresultater. Statens utbytte fra Equinor inngår i inntektene fra petroleumsvirksomheten til Statens pensjonsfond utland.

Equinor har utbetalt et utbytte på 2,2745 kroner per aksje for fjerde kvartal 2018. For budsjettformål legges det til grunn et tilsvarende utbytte per aksje for kvartalene som utbetales i 2020. Det foreslås på denne bakgrunn å legge til grunn et samlet utbytte på 20 350 mill. kroner i 2020.

Programkategori 18.20 Energi og vannressurser

Utviklingstrekk

Energisystemet er en sentral del av norsk økonomi. De aller fleste samfunnsfunksjoner er i dag avhengige av en sikker energiforsyning.

Norge har store energiressurser og god tilgang på fornybar energi. Den store andelen fornybar energi gir lave utslipp av klimagasser fra den norske energiforsyningen. Vår elektrisitetsproduksjon er basert på vannkraft, og etter hvert også vindkraft. Norges utgangspunkt er derfor annerledes enn i land hvor kull- og kjernekraft må erstattes med fornybar energi.

Tilgangen på vannkraft har formet den norske energibruken. Norge har en stor kraftintensiv industri, elektrisitet blir i mye større grad enn i andre land benyttet til oppvarming i bygg og vi er i ferd med å utvikle en transportsektor der elektrisitet spiller en viktigere rolle. Norges fornybarandel var nærmere 70 prosent i 2017.

Den norske energiforsyningen vil påvirkes av flere forhold i årene fremover. Teknologiutviklingen går fort og kostnadene er fallende for fornybare energiteknologier. Energimarkedene i landene omkring oss er i endring, og utviklingen av energipolitikken i EU har også betydning for energisektoren i Norge. Norge har et godt utgangspunkt i møte med endringene på energiområdet. Vi både bruker og produserer energi på flere måter enn for få år siden.

Forsyningssikkerheten for strøm i Norge er god. Ny fornybar kraftproduksjon er under utbygging og det gjøres store investeringer for å styrke strømnettet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anslår at Norges kraftoverskudd vil fortsette å øke i årene fremover. Kraftsystemet legger til rette for effektiv bruk av energi i flere samfunnssektorer.

Norge har stor tilgang på regulerbar vannkraft som kan produsere kraft selv i perioder med lite nedbør og vind, eller når strømbehovet er stort. Den regulerbare vannkraftens evne til å jevne ut den samlede kraftproduksjonen blir stadig viktigere i et kraftsystem med økt innslag av uregulerbar vind- og vannkraft. Norges utvekslingskapasitet med Sverige, Danmark, Nederland, Finland og Russland bidrar også til å dempe utslagene av varierende værforhold.

Regjeringen legger til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom utbygging av fornybar kraftproduksjon. Dette inkluderer en forsvarlig utvikling av produksjonskapasiteten til norsk vannkraft. Evnen regulerbar vannkraft har til å produsere når behovet er størst skal vektlegges i konsesjonsbehandlingen. Gevinsten av økt kraftproduksjon avveies mot viktige miljøhensyn.

NVEs arbeid med nasjonal ramme for vindkraft på land har styrket kunnskapsgrunnlaget om virkningene av vindkraft. NVEs forslag peker også ut de områdene som NVE mener er mest egnet for vindkraft, men er ikke et forslag til en utbyggingsplan med tallfestet mål. Departementet har sendt NVEs forslag på høring, og har bedt om innspill til forslaget og til om det bør fastsettes en slik nasjonal ramme for vindkraft i Norge. Det vil også framover bli lagt betydelig vekt på vertskommunens syn i behandlingen av konkrete søknader om vindkraftverk.

Ved inngangen til annet halvår 2019 er omtrent 11 TWh ny kraftproduksjon under bygging. Vindkraft utgjør størstedelen av dette. Samtidig investeres det i både nye og eksisterende vannkraftverk.

I juli 2019 sendte departementet på høring et forslag om å åpne områdene Utsira Nord utenfor Rogaland og Sandskallen – Sørøya Nord utenfor Hammerfest for søknader om konsesjon for vindkraft til havs. I tillegg er det bedt om innspill til området Sørlige Nordsjø II. Norsk kompetanse og erfaring fra olje-, gass- og maritim virksomhet gir et godt utgangspunkt for næringsutvikling og sysselsetting innen vindkraft til havs.

Driftssikkerheten i kraftnettet i Norge er god og har hatt en positiv utvikling over flere år. Større innfasing av uregulerbar fornybar energi, både i Norge og i nabolandene våre, stiller økte krav til kraftsystemet. Et godt utbygd nett og et godt fungerende kraftmarked er avgjørende for forsyningssikkerheten for strøm. Samtidig må aktører som er helt avhengig av en uavbrutt strømforsyning selv ta ansvar for tilstrekkelig egenberedskap.

Strømnettet skal driftes og utvikles i tråd med samfunnsøkonomiske kriterier. Etter en periode med moderate investeringer i transmisjonsnettet, har vi siden 2013 vært inne i en periode med betydelige investeringer under planlegging og gjennomføring i strømnettet. For perioden 2018–2022 har Statnett anslått et investeringsomfang på om lag 30–40 mrd. kroner i transmisjonsnettet.

Tiltak som er under gjennomføring bidrar til å bedre forsyningssikkerheten i enkelte deler av landet og til å tilrettelegge for nytt forbruk, ny fornybar kraftproduksjon og økt kraftutveksling med utlandet. I tillegg er store deler av nettet gammelt, og flere anlegg nærmer seg slutten av teknisk levetid. Også på lavere nettnivåer står vi overfor et betydelig investeringsbehov. Nye teknologiske løsninger og bruk av smarte styringssystemer vil kunne bidra til å styrke forsyningssikkerheten i årene fremover.

Tiltakene i strømnettet innebærer store investeringskostnader som brukerne av nettet må betale i tillegg til negative virkninger for natur og andre arealinteresser. Det er derfor viktig at det samlede investeringsomfanget ikke blir større enn nødvendig, og at investeringene gjennomføres på en kostnadseffektiv måte. Nye markedsløsninger og teknologi kan bidra til mer effektiv utnyttelse av strømnettet og at fleksibiliteten i systemet utnyttes bedre.

Investeringene i strømnettet finansieres i hovedsak gjennom nettariffene. Nettselskapene skal utforme tariffer slik at de i størst mulig grad gir signaler om effektiv utnyttelse og utvikling av nettet.

To nye utenlandsforbindelser, én til Tyskland og én til Storbritannia, er under bygging og skal etter planen settes i drift i 2020 og 2021. Etablering av utenlandsforbindelser berører mange interesser, og i konsesjonsbehandlingen veies de samlede gevinstene ved økt kraftutveksling opp mot de samlede kostnadene. Kun prosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme kan tildeles konsesjon.

Utviklingen i energibruken påvirkes av langsiktige utviklingstrekk i samfunnet som økonomisk vekst, utvikling av mer energieffektiv teknologi, endret bosettingsmønster, befolkningsutvikling og endringer i næringsstruktur. Skatter, avgifter og direkte reguleringer på energi-, miljø- og klimaområdet vil påvirke hvordan vi bruker energi. I tillegg svinger energibruken mellom år på grunn av temperaturvariasjoner.

Stortinget samtykket våren 2018 til at EUs tredje energimarkedspakke innlemmes i EØS-avtalen, jf. Prop. 4 S (2017–2018) og Innst. 178 S (2017–2018). Etter at det islandske Alltinget i september 2019 gjorde tilsvarende vedtak, trer pakken i kraft i EØS/EFTA-statene.

Norge har store vannressurser og verdifull vassdragsnatur. Vannkraften er den viktigste økonomiske utnyttelsen av vannressursene. Det har stor betydning for kraftsystemet at vannkraften som er bygd ut kan opprettholdes og videreutvikles. Det skal samtidig legges til rette for miljøforbedringer i vassdrag med eksisterende vannkraftutbygging basert på gode avveininger av kostnader og nytte. I de nærmeste årene vil det bli behandlet flere saker om revisjon av vilkår i eldre vassdragsreguleringskonsesjoner.

Å ivareta sikkerheten ved vassdragsanlegg er en viktig oppgave. Brudd på dammer kan ha alvorlige konsekvenser, og det er derfor viktig at NVE fører et effektiv tilsyn basert på gode vurderinger av risiko. Klimaendringer forsterker utfordringene knyttet til damsikkerhet.

Flom og skred kan medføre skader på liv og helse, eiendom, infrastruktur og miljø. Norge har de senere årene opplevd flere flom- og skredhendelser med betydelige skader. Farekartlegging har avdekket flere fareområder og økt bevisstheten i samfunnet omkring risiko. Befolkningsvekst og økonomisk vekst bidrar til at skadepotensialet er voksende. Klimaendringer vil forsterke dette.

NVE bistår kommunene med å forebygge flom- og skredskader innenfor kartlegging, arealplanlegging, sikringstiltak, overvåking, varsling og beredskap. I arealplanleggingen skal NVE prioritere å gi innspill og uttalelser til overordnede kommuneplaner og områdereguleringsplaner. Videre bistår NVE kommunene med å forebygge skader fra overvann gjennom kunnskap om avrenning i tettbygde strøk (urbanhydrologi) og gir veiledning til kommunal arealplanlegging. NVEs bistand til kommunene prioriteres etter samfunnsøkonomiske kriterier slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko for skader.

Hovedmål for energi- og vannressursområdet

De overordnede målene på energi- og vannressursområdet er å

• legge til rette for en effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning

• bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene

• bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko

NVE har ansvar for å forvalte landets energi- og vannressurser, og er reguleringsmyndighet for energi. NVE har en sentral rolle og bistår kommunene i arbeidet med å forebygge flom- og skredfare.

Statnett er operatør av transmisjonsnettet (TSO) og det systemansvarlige nettselskapet i Norge. Statnett har ansvar for en samfunnsmessig rasjonell drift og utvikling av transmisjonsnettet.

Olje- og energidepartementets mål og oppgaver

Departementet skal legge til rette for et effektivt og velfungerende kraftmarked.

Konsesjons- og klagebehandling av produksjons- og nettanlegg vil være en viktig oppgave også i 2020. Samordnet og effektiv konsesjonsbehandling av anlegg for overføring og produksjon av energi skal legge til rette for lønnsom produksjon av fornybar energi. Konsesjonsbehandlingen skal vektlegge samfunnsøkonomisk lønnsomhet gjennom gode avveininger av fordeler og ulemper.

Departementet vil i 2020 arbeide videre med forbedringer og forenklinger i konsesjonsbehandlingen i tråd med energimeldingen og Stortingets behandling av denne.

Departementet vil gjennomgå konsesjonsbehandlingen av vindkraft på land, blant annet basert på høringen av NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft, og arbeide videre med sikte på å åpne områder for vindkraft til havs etter havenergilova.

Departementet vil fortsette arbeidet med å vurdere utviklingen av regelverket for nettariffer og et effektivt organisert strømnett.

Det europeiske kraftmarkedet blir stadig tettere integrert. Departementet vil arbeide videre for at det utfyllende regelverket under den tredje energimarkedspakken, såkalte nettkoder og retningslinjer, kan gjennomføres med tilpasninger i norsk regelverk.

Som en del av gjennomføringen av den tredje energimarkedspakken, utpekes en uavhengig reguleringsmyndighet for energi. NVE vil fortsette å være reguleringsmyndighet, men funksjonen samles i en egen enhet, reguleringsmyndigheten for energi (RME). RME skal blant annet holde oppsyn med de nasjonale markedene for elektrisitet og innenlandsk naturgass og aktørene og delta aktivt i regionalt og europeisk regulatorsamarbeid.

Videre etableres en uavhengig klageinstans (Energiklagenemnda) for enkeltvedtak fattet av RME. Det legges opp til at sekretariatsfunksjonen til energiklagenemnda samordnes med Klagenemndssekretariatet (KNSE), som er opprettet av Nærings- og fiskeridepartementet i Bergen.

EU-landene vedtok i 2018 og 2019 en rekke forslag til nye og reviderte rettsakter på energiområdet (Clean Energy Package). Departementet vil på ordinær måte vurdere konsekvensene og relevansen av nytt regelverk for Norge, og følge opp vedtatt regelverk i tråd med EØS-avtalen. Departementet vil fortsette arbeidet med å gjennomføre energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektiv II med nødvendige tilpasninger.

Departementet vil følge opp forvaltningen av elsertifikatsystemet, i god kontakt med Infrastrukturdepartementet i Sverige.

Departementet vil vurdere innretningen av energimerkeordningen for bygg. Det vil blant annet vurderes hvordan ordningen kan bli mer relevant for eksisterende bygg.

Departementet vil vurdere endringer som kan gjøre at systemet med opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon for strøm fungerer bedre.

Olje- og energidepartementet vil fortsatt bistå Justis- og beredskapsdepartementet med vurderinger av den kortsiktige og langsiktige forsyningssikkerhetssituasjonen på Svalbard.

Det er en prioritert oppgave for departementet å legge til rette for en sikker kraftforsyning gjennom god beredskap i kraftforsyningen. NVE er delegert viktige beredskapsoppgaver.

Departementet vil følge opp NVEs arbeid med å bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko.

Det er også viktig for departementet å legge til rette for god sikkerhet ved vassdragsanlegg der svikt kan ha store konsekvenser. NVEs utøvelse av tilsyn er viktig for å oppnå en god nok sikkerhet.

Departementet vil bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene. Det innebærer både å ivareta miljøhensyn ved ny utbygging og å legge til rette for miljøforbedring i allerede regulerte vassdrag. Departementet vil følge opp vedtatte forvaltningsplaner etter vannforskriften og prioritere arbeidet med revisjon av konsesjonsvilkår i 2020.

Departementet vil følge opp statens eierskap i Statnett SF.

Olje- og energidepartementets resultatrapport for 2018

Departementet bidro i 2018 til effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene, en sikker kraftforsyning, et effektivt og velfungerende kraftmarked, en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene samt bedring av samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko. Arbeidet skjedde i et nært samarbeid med NVE, og statsforetakene Enova og Statnett.

2018 begynte med en lang og kald vinter, og ble etterfulgt av en sommer med ekstremtørke og lavt tilsig til magasinene. Dette, sammen økte kostnader for kraftproduksjonen i Europa, førte til uvanlig høye strømpriser i Norge. I 2018 var den norske snittprisen på kraft 42 øre/kWh, som er det høyeste prisnivået siden 2010. Grunnvannstanden var også svært lav i store deler av Norge denne sommeren. Dette medførte svært lav vannføring i elver, lav vannstand i vannreservoar og mange opplevde tørre brønner. Departementet behandlet saker om adgang til å fravike konsesjonsvilkår av hensyn til ekstraordinær tørke.

Leveringskvaliteten på strøm i Norge er god, og leveringspåliteligheten i 2018 var på 99,98 prosent. I gjennomsnitt opplevde en strømkunde 2,3 langvarige avbrudd (over 3 minutter) i 2018, og 2,1 kortvarige avbrudd (under 3 minutter). Gjennomsnittlig gjenopprettingstid per langvarige avbrudd var 1 time og 14 minutter.

Tydelige krav til beredskapsarbeid og utstrakt tilsyns- og informasjonsvirksomhet fra NVE, bidrar til å sette fokus på beredskap i selskapene.

I januar 2018 var det to hendelser med store snømengder på Sørlandet, og i september var det to hendelser med ekstremvær (Helene og Knud). Disse hendelsene satte beredskapsapparatene på prøve. Erfaringen fra slike hendelser er at nettselskapenes beredskap og gjenoppretting i hovedsak fungerte godt og at selskapene er godt forberedt.

Departementet har i 2018 behandlet i alt 38 klagesaker knyttet til nettselskapenes inntektsrammer, rapporteringsplikt, tariffer, anleggsbidrag og installasjon av AMS.

Departementet har forvaltet statens eierskap i Statnett SF. Statnett er som systemansvarlig for den norske kraftforsyningen, et viktig sektorpolitisk foretak med ansvar for kritisk infrastruktur. Som eier holdt departementet seg orientert om blant annet foretakets investeringsportefølje, økonomi og drift.

Olje- og energidepartementet overførte ansvaret for å forvalte statens eierskap i Enova SF til Klima- og miljødepartementet fra 1. mai 2018.

Departementet arrangerte i 2018 et åpent møte om energimerkeordningen for bygg i samarbeid med Enova. Der ble en alternativ beregningsmetode for energikarakterer presentert. Innspill fra berørte parter er et viktig underlag for videreutvikling av ordningen.

Departementet fikk i 2018 utarbeidet en rapport av Oslo Economics om ordningen med opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon. Som del av arbeidet med rapporten arrangerte departementet et åpent møte i juni 2018 og rapporten var på offentlig høring høsten 2018. Rapporten er et underlag for departementets videre utredninger.

Departementet arbeidet med gjennomføringen av energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektiv II med nødvendige tilpasninger. Nødvendige forslag til endringer i energiloven og naturgassloven ble sendt på høring. EØS-prosessene er satt i gang. Departementet hadde også ansvar for gjennomføring av forordninger under økodesigndirektivet og energimerkedirektivet. I 2018 ble økodesignforordningen gjennomført i norsk rett.

Departementet har, i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, vurdert konsesjonsordningen for fjernvarme. Fjernvarmereguleringen henger tett sammen med krav til energiforsyning i bygg. Det er flere pågående prosesser som vil ha betydning for energikrav i bygg. Stortinget ga i klimaforliket i 2012 føringer om at energikravene skal skjerpes til nesten nullenerginivå i 2020, mens EUs bygningsenergidirektiv og energieffektiviseringsdirektiv på ordinær måte vurderes etter EØS-avtalen. Dette er med på å danne bakgrunn for regjeringens arbeid med krav til energiforsyning i bygg og fjernvarmeregulering.

Departementet har fortsatt arbeidet med å utrede fremtidig energiforsyning på Svalbard, i tråd med Stortingets anmodning i Innst. 88 S (2016–2017). Som et første trinn i prosessen mottok departementet i juli 2018 en bred teknisk-økonomisk mulighetsstudie fra Thema og Multiconsult som gjennomgår aktuelle alternativer for energiforsyningen på Svalbard. I november inviterte departementet til et åpent innspillsmøte om studien, der det også kom nye forslag til alternativer for fremtidig energiforsyning.

Departementet har i 2018 fulgt og analysert utviklingen i de nordiske og nordeuropeiske kraftmarkedene. Det ble startet et arbeid med å utforme en ny visjon for det nordiske kraftmarkedet frem mot 2030 med bred deltakelse fra nordiske markedsaktører, transmisjonsnettoperatører og regulatorer.

Departementet har fulgt prosessene for regelverksutviklingen i EU på energiområdet tett. Departementet fortsatte i 2018 arbeidet med å vurdere EU-kommisjonens siste pakke med forslag til nytt og revidert regelverk, Ren energi pakken, og har fulgt utviklingen og gitt innspill til regelverket gjennom Grensehandelskomiteen og i samarbeid med relevante myndigheter i andre land. Departementet deltok i de regionale gruppene som er etablert under infrastrukturforordningen.

Stortinget samtykket 22. mars 2018 til gjennomføring av tredje energimarkedspakke. Departementet utarbeidet utkast til forskrifter i samsvar med endringene i lovene og føringene fra Stortingets behandling. Det ble gjennomført en offentlig høring av forskriftene høsten 2018.

Departementet arbeidet med den tredje kontrollstasjonen for elsertifikatordningen og avgjorde elleve klager på avslag på søknader om elsertifikater.

I 2018 var det færre klagesaker på konsesjon til produksjonsanlegg etter energiloven til behandling enn de siste årene. Det ble stadfestet fire konsesjoner til vindkraftverk gitt av NVE. Konsesjonene vil totalt kunne gi en produksjon på om lag 1 TWh/år. Departementet har behandlet sju klagesaker om kraftledninger.

Regjeringen ga ved kongelig resolusjon konsesjon til to nye vannkraftprosjekter og seks opprustings- og utvidelsesprosjekter med en samlet produksjon på om lag 230 GWh/år. Departementet avslo seks søknader om konsesjon til større vannkraftverk, der det ene avslaget ble stadfestet av regjeringen. I tillegg fattet departementet endelig vedtak i 56 saker om små vannkraftverk. Det ble gitt konsesjon i 20 småkraftsaker som ved utbygging vil kunne gi en produksjon på om lag 250 GWh/år.

Departementet samarbeidet med Klima- og miljødepartementet om å gjøre endringer i vannforskriften som ble vedtatt i desember 2018. De eksisterende vannforvaltningsplanene etter vannforskriften ble fulgt opp med sikte på at miljømålene kan nås innen tidsfristene i planene.

Departementet arbeidet i 2018 med Prop. 35 S (2018–2019) Vern av Øystesevassdraget som ble lagt fram i desember. Proposisjonen ble behandlet i Stortinget våren 2019, jf. Innst. 170 S (2018–2019).

Departementet fulgte opp NVEs arbeid med å forebygge risiko for flom- og skredskader. Vårflommen forløp i 2018 uten større skader. Store nedbørsmengder i slutten av oktober, kombinert med snøsmelting i fjellet, førte imidlertid til store lokale oversvømmelser, endringer i elve- og bekkeløp og omfattende masseavlagring i Oppland, Sogn og Fjordane og Hordaland.

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvar for å forvalte de innenlandske energiressursene. Videre har direktoratet ansvar for å forvalte Norges vannressurser og ivareta statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av flom- og skredskader. NVE er engasjert i forskning og utvikling (FoU) og internasjonalt utviklingssamarbeid innenfor sine ansvarsområder.

NVE har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Tønsberg, Hamar, Førde, Trondheim og Narvik. NVE har også kontorer på Stranda i Møre og Romsdal og i Kåfjord i Troms. Det ble utført 542 årsverk i 2018. Seks kommuner på Nordmøre inngår i NVEs Region Midt med kontor i Trondheim. NVE vil fra 2020 foreta en tilpasning av regioninndelingen slik at hele Møre og Romsdal fylke inngår i Region Vest med kontor i Førde.

Reguleringsmyndigheten for energi

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) skal være reguleringsmyndighet for kraft- og gassmarkedene i Norge. RMEs oppgaver og ansvarsområder følger av tredje energimarkedspakke, jf. Stortingets behandling av denne våren 2018. Oppgavene er særlig knyttet til oppsyn med de nasjonale markedene for elektrisitet og naturgass, arbeid med å utvikle og følge opp markedsregelverket i EU og samarbeide med andre europeiske reguleringsmyndigheter. Nødvendige forskriftsendringer definerer RMEs virksomhet i tråd med forutsetningene fra Stortinget for tilslutning til tredje energimarkedspakke.

RME vil i samsvar med de vedtatte lovendringene for å gjennomføre tredje energimarkedspakke fungere som en egen og uavhengig enhet i NVEs organisasjon og har eget budsjett, jf. kap. 1820, post 26 Driftsutgifter, Reguleringsmyndighet for energi.

RME skal bidra til å nå NVEs hovedmål om å «Fremme en samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring, omsetning og bruk av energi» innenfor sitt ansvarsområde.

Mål

NVE skal i 2020 bidra til å nå fire hovedmål inkludert et antall nærmere spesifiserte delmål.

Bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene

NVE skal

• ha god oversikt over hydrologi og vannressurser i Norge og gjøre hydrologiske data og analyser lett tilgjengelig

• ha god kunnskap om konsekvensene for vannressurser og miljø av inngrep, andre fysiske påvirkninger og klimaendringer

• avveie miljø- og brukerinteresser når nye tiltak og endringer i eksisterende tiltak behandles

• påse at miljøkrav og sikkerhetskrav til nye og bestående vassdragsanlegg følges

• bidra til en god forvaltning av vassdragsvernet

• bidra til gjennomføring av vannforskriften med særlig hensyn til vannkraftproduksjon og en sikker energiforsyning

• bidra til å bevare og formidle norsk vassdrags- og energihistorie

Fremme en samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring, omsetning og bruk av energi

NVE skal

• ha god kunnskap om ressursgrunnlag, utviklingen i kostnader og lønnsomhet og miljøeffekter for aktuelle energiteknologier

• ha god kunnskap om kostnader, virkninger av klimaendringer, kraftforbruk, produksjon og forsyningssikkerhet i kraftsystemet

• ha god innsikt i utviklingen av energibruk for ulike energibærere og hvilke faktorer som påvirker denne

• ha god oversikt over utviklingstrekkene i det europeiske energisystemet, politikk- og regelverksutviklingen i EU og hvordan dette påvirker Norge

• bidra til samfunnsøkonomisk riktig ressursutnyttelse gjennom konsesjonsbehandling av anlegg for produksjon og overføring av energi

• påse at vilkår i tillatelser til utbygging og drift av anlegg for produksjon og overføring av energi følges

• bidra til effektive energimarkeder gjennom regulering og tilsyn

• bidra til effektiv drift, utnyttelse og utvikling av kraftnettet og produksjonsressurser gjennom regulering og tilsyn

• delta aktivt i regionalt og europeisk regulatorsamarbeid

Fremme en sikker kraftforsyning

NVE skal

• overvåke og analysere utviklingen i kraft- og effektbalansene på kort og lang sikt

• ha god oversikt over kraftsituasjonen i ulike regioner, og være forberedt på mulige knapphetssituasjoner og andre anstrengte kraftsituasjoner

• påse at beredskapen i energiforsyningen er god og i tråd med gjeldende krav

Bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko

NVE skal

• øke kunnskapen i samfunnet om flom- og skredfare

• bidra til at det tas tilstrekkelig hensyn til flom- og skredfare ved arealplanlegging

• redusere risikoen for flom- og skredskader ved å bidra til fysiske sikringstiltak

• redusere konsekvensene av flom- og skredhendelser gjennom overvåking, varsling, og rådgivning

• fremme godt samarbeid og god koordinering mellom berørte aktører på flom- og skredområdet

• bistå kommunene med å forebygge skader fra overvann gjennom kunnskap om avrenning i tettbygde strøk og veiledning til kommunal arealplanlegging

Resultatrapport 2018

Bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene

NVE overvåker vannressursene i Norge ved hjelp av over 600 hydrologiske målestasjoner, i tillegg til målinger av grunnvannstand, vanntemperaturer, bre, snø, is og sedimenttransport på utvalgte steder. De hydrologiske målestasjonene gir god oversikt over vannressursene og er viktig for NVEs flom- og jordskredvarsling. NVEs åpne karttjenester har gjort hydrologiske kart og data lett tilgjengelig. Gjennom deltakelse i Copernicus-programmet har NVE tilgang til satellittdata som er nyttige i overvåking av snø, is, flom, skred og isbreer.

NVE har i 2018 formidlet informasjon om klimaendringer og klimatilpasning. NVE har innenfor samarbeidet i Norsk Klimaservicesenter bidratt til å utvikle klimafremskrivningsdata for Svalbard og en klimaprofil for Longyearbyen som viser dagens klima, forventede klimaendringer og utfordringer. I 2018 har NVE vært engasjert i flere FoU-prosjekter som vil øke kompetansen ytterligere på viktige fagfelt fremover.

I konsesjonsbehandlingen av tiltak i vassdrag har påvirkninger på miljø- og brukerinteresser blitt utredet og helhetlig avveid. NVE har i 2018 behandlet søknader om uttak av vann til settefisk, drikkevann og andre inngrep i vassdrag. Arbeidet med revisjon av konsesjonsvilkår i eldre vassdragskonsesjoner har vært prioritert. NVE leverte innstilling til departementet i 8 saker om vilkårsrevisjon i 2018.

NVE har i 2018 fortsatt prioritert miljøtilsyn med vassdragsanlegg under bygging. Dette har vært nødvendig da det de siste årene har vært et stort omfang av nye anlegg. I hovedsak har tilsynet avdekket at vassdragsanlegg blir bygget i tråd med de krav som er satt. NVE har også gjennomgått resultatene fra undersøkelser av settefiskanlegg i 2017 og varslet om avvik som NVE vil følge opp med tilsyn.

NVE har hatt høy aktivitet på arbeidet med damsikkerhet. NVE godkjenner vassdragsteknisk ansvarlige, fagansvarlige, flomberegninger og planer for nybygging og ombygging av dammer, vannveier og kraftverk. Dammer og vannveier skal klassifiseres i en av fem konsekvensklasser slik at det settes riktige sikkerhetskrav til planlegging, bygging og drift av anleggene. I 2018 har NVE fattet vedtak om konsekvensklasse i 440 saker. Nesten alle dammene i konsekvensklasse 2, 3 og 4 har gyldig vedtak om konsekvensklasse.

Det er gjennomført en rekke revisjoner og inspeksjoner på anlegg. I følge NVE er damsikkerheten i Norge samlet sett god. En ulykke i Bergen kommune utløste dambrudd på en fangdam, og NVE har arbeidet med egen granskning av hendelsen. I etterkant har NVE hatt økt oppmerksomhet på fangdammer og trygg behandling av vann i byggetiden i forbindelse med godkjenning av tekniske planer.

Vassdragsvernet omfatter 389 objekt som er vernet mot kraftutbygging. Ved vurdering av tiltak i vernede vassdrag legges det stor vekt på verneverdiene.

NVE har også prioritert arbeid med oppfølging av vannforskriften. NVE har bedret oversikten over innholdet i de ulike vannforvaltningsplanene, og deltatt i arbeidsgrupper nasjonalt og på EU-nivå. NVE har lagt vekt på vassdragsmiljø ved planlegging og gjennomføring av sikringstiltak mot flom og skred.

Gjennom tilskudd til Norsk Skogmuseum, Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum, det fredede kraftanlegget Tysso I og Telemarkskanalen har NVE bidratt til bevaring og formidling av norsk vassdrags- og vannkrafthistorie. I tillegg har NVE gjennomført aktiviteter i egen regi, blant annet knyttet til dokumentasjon og formidling.

Departementet vurderer at NVE i 2018 har lagt til rette for en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene.

Fremme en samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring, omsetning og bruk av energi

NVEs analysearbeid er viktig for å opprettholde og videreutvikle god kunnskap om utviklingen innen aktuelle energiteknologier, kraftproduksjon og -forbruk, forsyningssikkerhet og ulike energibærere. I 2018 har NVE blant annet gjennomført analyser av fremtidig energibruk i Norge og kostnader for ulike teknologier som solkraft og vindkraft til havs. Analyserapportene blir brukt av NVE og markedsaktører i utredningsoppgaver, konsesjonssøknader og i behandlingen av disse.

NVE oppdaterte arbeidet med langsiktige framskrivninger av kraftmarkedet i en rapport høsten 2018. Framskrivningene, som publiseres årlig, tegner langsiktige perspektiver for kraftsystemet og kraftpriser i Norden og Europa.

En viktig oppgave for NVE er å følge utviklingen i det europeiske energisystemet, og hvordan EUs politikk- og regelverksutvikling påvirker Norge. NVE har støttet departementet i arbeidet med implementeringen av regelverk i Norge. NVE har også arbeidet med tilpasninger til nye europeiske regler og identifisering av behov for endringer i eksisterende regelverk.

NVE har også bidratt til å utvikle det nordiske og europeiske regulatorsamarbeidet gjennom deltakelse i CEER, ACER3 og det nordiske regulatorsamarbeidet Nord REG. NVE har ledet arbeidet med å utvikle arbeidsprogrammet for 2019 for CEER, og ledet arbeidsgruppen i ACER for balansering av kraftnettet i Europa.

NVE har også rolle som regulator for det norske nedstrømsmarkedet for gass. Det jobbes med endringer i naturgassforskriften som en del av gjennomføringen av EUs tredje energimarkedspakke. Forslag til endringer i naturgassforskriften har vært på høring.

Gjennom konsesjonsbehandlingen av anlegg for produksjon og overføring av energi har NVE bidratt til å ivareta en god forvaltning av landets energiressurser. I 2018 har NVE fattet vedtak/levert innstillinger på om lag 100 km med nye kraftledninger. Prosjekter som skal opprettholde eller bedre forsyningssikkerheten har blitt prioritert.

NVE prioriterte i 2018 arbeidet med forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land som ble lagt fram 1. april 2019. Kunnskapsgrunnlaget om vindkraft har blitt vesentlig styrket gjennom dette arbeidet.

Det har i 2018 også vært stor aktivitet knyttet til planlegging og bygging av energianlegg. Dette gjelder både nettanlegg og vindkraftanlegg. NVE har prioritert behandling av planer og har godkjent 128 miljø-, transport- og anleggsplaner (MTA), inkludert planendringer.

For å legge til rette for velfungerende konkurranse, styrke insentivene til effektiv drift og utvikling av kraftnettet og tilrettelegge for bruk av ny teknologi, har NVE i 2018 utviklet det nasjonale regelverket for energimarkedet gjennom forslag til og vedtak av forskriftsendringer. NVE har også arbeidet med EUs forordning om integritet og gjennomsiktige forhold i energimarkedet (REMIT). Videre har NVE arbeidet med forskrifter om selskapsmessig og funksjonelt skille.

Hvert år samler NVE inn og rapporterer økonomiske og tekniske data som blant annet blir brukt i regulering av nettselskapene. Disse tallene er nyttige for NVEs arbeid med å overvåke utviklingen i bransjen og i vurderingen av om det er behov for justeringer i reguleringen.

I 2018 vedtok NVE endringer i forskrift om kontroll av nettselskapene om omgjøring av vedtak om inntektsrammer til ugunst for nettselskap, referanserenten og kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke-levert energi (KILE) for husholdningene. De to førstnevnte endringene ble satt i kraft 1. januar 2019. Alt annet likt vil de to første endringene bidra til redusert nettleie. Endringene i KILE for husholdninger settes i kraft 1. januar 2020 og skal bidra til å at nettselskapene gjør tiltak som gir en bedre balanse mellom konsekvensene av et strømavbrudd for kundene og kostnadene nettselskapene har ved å gjennomføre tiltak for å sikre strømavbrudd.

Tilsyn og kontroll av energimarkedet har ført til at fordelingen av kostnader mellom nettvirksomhet og annen virksomhet er bedre, og at datagrunnlaget som blir brukt til å fastsette nettselskapenes inntektsrammer blir bedre. Endringene vil samlet sett bidra til effektiv drift, utnytting og utvikling av kraftnettet. Det føres også tilsyn med konsesjonsvilkårene for fjernvarme og at relevante bestemmelser i beredskapsforskriften blir fulgt opp.

NVE har i 2018 fulgt opp Statnetts utøvelse av systemansvaret. Rapporten «Driften av Kraftsystemet» publiseres årlig, basert på rapportering av forhold som har betydning for den økonomiske reguleringen av systemansvarlig og en samfunnsøkonomisk rasjonell utøvelse av systemansvaret. Med bakgrunn i utviklingen i kraftmarkedet, EU-regelverk, og en mer kompleks systemdrift, har NVE gjennomgått reguleringen av systemansvaret. Endringer i deler av systemansvarsforskriften var på høring i 2017, og ble vedtatt i mai 2018. Dette gjelder særlig systemansvarliges ansvar for å utarbeide retningslinjer for enkelte bestemmelser i forskriften. NVE startet arbeidet med andre del av gjennomgangen av forskriften høsten 2018.

I 2018 har NVE innhentet informasjon om kostnader for bygging av transformatorstasjoner i transmisjonsnettet gjennom konsulentrapporten «Kostnadsgjennomgang av transformatorstasjoner i transmisjonsnettet».

NVE har også arbeidet med å sammenligne effektiviteten i Statnett med andre europeiske systemdriftoperatører. Arbeidet startet i regi av CEER i 2017, og resultatet vil være klart i 2019.

NVE forvalter ordningene med elsertifikater og opprinnelsesgarantier.

I 2018 har NVE bidratt til gjennomføringen av tredje kontrollstasjon for elsertifikatordningen, og har fulgt utviklingen i sertifikatmarkedet. Kontrollstasjonen omfattet vurdering av konsekvenser av ulike utforminger av en såkalt stoppregel for godkjenning av nye anlegg i Sverige.

NVE arbeider med å tilrettelegge for økt fleksibilitet i kraftbruken for å fremme effektiv drift og utvikling av nettet. Utrullingen av smarte strømmålere (AMS), etableringen av Elhub og felles nordisk balanseavregning (NBS) er omfattende prosjekter som vil bidra til at brukerne, nettselskapene og andre aktører vil kunne utnytte de mulighetene digitaliseringen av strømnettet gir. Utrullingen av AMS ble fullført i desember 2018, mens Elhub ble satt i drift februar 2019.

NVE vedtok i 2018 forskriftsendringer om anleggsbidrag og betaling for nettutredninger med virkning fra 1. januar 2019. Forskriftsendringen innebærer blant annet at nettselskapene nå skal kreve anleggsbidrag, og bestemmelsen om anleggsbidrag er også utvidet til å gjelde i regional- og transmisjonsnettet. Endringen legger til rettet for en mer samfunnsmessig rasjonell utnyttelse og utvikling av nettet og gir et klarere regelverk om anleggsbidrag.

I 2017 la NVE frem et forslag om tariffering av distribusjonsnett basert på abonnert effekt. Dette kan bidra til jevne ut forbruket over timer og dager, slik at investeringer i nytt nett kan utsettes eller reduseres. Basert på høringsinnspillene vurderte NVE det fornuftig å arbeide videre med forslaget, og vedtok i september 2018 å utarbeide ny høring om tariffer i distribusjonsnettet.

NVE har arbeidet med forordninger fra EU på økodesign og energimerking. Tett oppfølging av regelverksutviklingen i EU er nødvendig for å sikre at reglene også passer det norske energisystemet. Tilsynet for økodesign og energimerking utføres av NVE. Det er bygget opp en enhet som nå utfører tilsynet fra NVEs regionkontor i Trondheim.

Departementet vurderer at NVE i 2018 gjennom sitt arbeid har bidratt til samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring, omsetning og bruk av energi.

Fremme en sikker kraftforsyning

NVE har som beredskapsmyndighet fulgt opp situasjoner og hendelser i kraftforsyningen i 2018, blant annet store snøfall i Agder. Det har også vært fokus på skogrydding. NVE utarbeidet vinteren 2018/2019 en prognose for forsyningssituasjonen fram til vårsmeltingen, og fulgte spesielt med på utviklingen i områder hvor magasinsituasjonen er særlig viktig for evnen til å dekke forbruket gjennom vinteren.

NVE har i 2018 gjennomført mange tilsyn med kraftforsyningsberedskapen i sektoren. Flere tilsyn er gjennomført i samarbeid med andre direktorater. Det har vært lagt vekt på risiko og sårbarhets-analyser, beredskapsplaner, materiell og utstyr, og sikringsplikt. Kontrollene viser mange avvik. Samtidig er det sjelden at en virksomhet har samme avvik ved ny kontroll, noe som viser at tilsynet har god effekt. NVE har også hatt tre tilsyn med rasjoneringsplaner. En gjentagende utfordring er manglende samarbeid med relevante aktører. NVE har vedtatt endringer i kraftrasjoneringsforskriften, slik at krav til planer for gjennomføring av rasjonering nå ligger i forskriften, istedenfor at det følger av vedtak som tidligere.

NVE fortsetter å prioritere IKT-sikkerhet, og blant annet gjennom FoU og tiltak som øker IKT-kompetansen i kraftforsyningen. NVE har stort fokus på å ha oversikt over situasjonen i sektoren når det gjelder IKT-sikkerhet. Revisjonen av kraftberedskapsforskriften ble ferdig i 2018, der det er særlig fokus på blant annet å styrke IKT-sikkerheten og møte nye trusler. NVE har også bidratt i arbeidet med nye forskrifter til ny sikkerhetslov. Det er avklart at NVE har rollen som sektorvis responsmiljø (SRM) for IKT-hendelser i kraftforsyningen, og at NVE setter ut oppgaver som varsling og analyse til KraftCERT.

NVE er beredskapsmyndighet og leder kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO). Revitalisering av totalforsvaret og deltagelse i NATO-øvelsen Trident Juncture har påvirket arbeidet i KBO i 2018. NVE har bidratt til å holde oppmerksomheten på forebyggende sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen på et høyt nivå, også gjennom konferanser, møter, foredrag mv. NVE har også levert en oppdatert ROS-analyse for kraftforsyningen til departementet.

Videre har NVE vært aktiv innenfor NordBER (Nordisk beredskapssamarbeid) og har hatt økt fokus på sikkerhet og beredskapsarbeid som skjer i EU. Samarbeidet i NordBER involverer beredskapsmyndigheter og systemansvarlige i de nordiske landene og bidrar til en felles forståelse av utfordringer og muligheter i kraftforsyningsberedskapen. NordBER har økt oppmerksomheten på IKT-sikkerhet, og har opprettet en egen arbeidsgruppe som ledes av NVE.

Departementet vurderer at NVE i 2018 gjennom sitt arbeid har bidratt til å ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen.

Bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko

NVE har i 2018 arbeidet med faresonekartlegging for skred i bratt terreng for 17 kommuner, og startet kartlegging av kvikkleiresoner i utsatt bosetning i 11 nye kommuner på Vestlandet. NVE har ferdigstilt tre nye flomsonekart.

Tilgang på laserdata for å lage detaljerte høydemodeller er vesentlig for all farekartlegging. NVE har deltatt i Geovekst-samarbeidet og arbeidet med «Ny nasjonal høydemodell».

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra NVE utført skredgeologisk kartlegging og kartlegging av løsmasser som underlag for farekartlegging av skred i bratt terreng og kvikkleireskred.

I 2018 arrangerte NVE syv fagsamlinger for kommuner, fylkesmenn, etater og konsulenter. Fagsamlingene tok sikte på å øke kunnskap om helhetlig samarbeid i nedbørsfelt om utfordringer med skred, erosjon og flom, samt utfordringer med overvann i tettbygde områder. NVE startet arbeidet med å lage brukervennlige verktøy for nye måter å beregne dimensjonerende flom for klimaet i dag og i fremtiden for sentral infrastruktur, arealplanlegging og dammer.

NVE har gitt 4583 innspill og uttalelser i arealplansaker, og fremmet innsigelse i 133 saker. NVE har arbeidet med verktøy og hjelpemidler til kommuner i arealplanlegging, og jobbet etter egen veileder om nasjonale og vesentlige regionale interesser innenfor NVEs saksområder i arealplanlegging. NVEs formidling og veiledning har bidratt til at kommunene i økende grad tar hensyn til flom- og skredfare i arealplanleggingen. I 2018 startet også NVE arbeidet med overvann.

NVE har sluttført 41 sikringstiltak, og flere er under gjennomføring. NVEs bistand dreies nå mot store sikringstiltak som det er spesielt vanskelig for kommuner å gjennomføre på egenhånd. Blant store tiltak som ble prioritert i 2018 var oppstart av hastetiltak etter flom på Vestlandet og i Skjåk, ferdigstilling av sikring mot kvikkleireskred ved Gråelva i Trøndelag, flomsikring i Dalen i Tokke kommune og flomsikring av Nitelva i Hakadal. I 2018 har NVE arbeidet tett med lokalstyret og Sysselmannen på Svalbard etter skredhendelsene i desember 2015 og januar 2017, og fullført flere sikringstiltak. NVE har videre prioritert detaljprosjektering og utlysning av skredsikring på Fjordgård, Senja og i Kåfjord kommune. Oppstart med skredsikring ved Ulnes i Lom kommune er i gang, og videre arbeid med sikring mot kvikkleireskred i kommunene Stjørdal, Klæbu, Grong og Alta.

NVEs varslingstjenester for jord- og snøskred og flom på varsom.no har gitt viktig informasjon til kommuner, myndigheter, skianlegg og allmennheten. NVE sendte i 2018 ut 14 flomvarsel og 22 jordskredvarsel. Varslingstjenesten med abonnementsløsning på SMS og e-post for varsling av flom og skred er videreutviklet, og ved utgangen av 2018 er det registrert om lag 6 000 brukere.

Satellittdata er i 2018 blitt en operativ del av overvåkingen til NVE. NVE har benyttet seg av nye tilgjengelige satellittdatasett gjennom det europeiske romfartsprogrammet Copernicus. NVE lanserte også den nye karttjenesten «InSAR Norge», et samarbeid mellom NVE, Norges geologiske undersøkelse og Norsk romsenter.

NVE har i 2018 hatt god kontroll på overvåkingen av høyrisikoobjektene for fjellskred i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Troms. Det er brukt mye ressurser på beredskapssituasjoner ved Veslemannen som raste ut i september 2019. NVE gjennomførte en evaluering av gjennomførte tiltak sammen med kommune, fylkesmann og politi.

NVE har fortsatt arbeidet med vurdering av drenering som aktuelt tiltak ved Åknes i Stranda kommune og har i den forbindelse knyttet seg til internasjonale fagmiljø i Italia og Canada. I 2018 er det boret fire dype borehull, hvorav to er instrumentert for å kartlegge og overvåke grunnvannforholdene i fjellet.

Gjennom ulike samarbeidsfora og ved konkrete hendelser har NVE sørget for godt samarbeid og god koordinering mellom aktører på flom- og skredområdet.

Departementet vurderer at NVE i 2018 har bidratt til å bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter lønnsutgifter og andre utgifter til drift av NVE. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 74 prosent.

Det foreslås en bevilgning på 595 mill. kroner. Som følge av forslaget om å avvikle den særskilte budsjetteringen av NVE Anlegg under kap. 2490, foreslås det å flytte 20 mill. kroner (lønns- og driftsrelaterte midler) fra post 22 til post 01, jf. egen omtale under NVE Anlegg. Videre har økningen sammenheng med kompensasjon for virkningen av lønnsoppgjøret i staten for 2019.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten omfatter utgifter til prosjekter som skal bidra til å øke NVEs forvaltningskompetanse og kvalitet innenfor direktoratets ansvarsområder. NVE samarbeider med en rekke utdannings- og forskningsinstitusjoner både nasjonalt og internasjonalt.

Videre omfatter bevilgningen midler til et pågående digitaliseringsprogram i direktoratet som omfatter oppgradering og videreutvikling av IKT-systemene. Programmet vil også omfatte forbedringsprosjekter med effektiviseringstiltak og gevinster for næringen, NVE og andre etater. Det vises for øvrig til omtale i Del I, kapittel 4.1 Digitalisering som virkemiddel for forenkling og effektivisering.

Det foreslås en bevilgning på 32 mill. kroner og en bestillingsfullmakt på 10 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V.

Post 22 Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 45, 60 og 72

Posten omfatter utgifter til tiltak for forebygging av flom- og skredskader som gjennomføres i regi av NVE. Fra og med budsjettet for 2020 foreslås det å opprette en ny post 25 for å dekke uforutsette utgifter som oppstår i forbindelse med flom- og skredhendelser i løpet av ett år.

Som følge av forslaget om å avvikle den særskilte budsjetteringen av NVE Anlegg under kap. 2490 foreslås det å flytte 20 mill. kroner (lønns- og driftsrelaterte midler) til post 01, jf. egen omtale under NVE Anlegg.

Med den bakgrunn foreslås det en bevilgning på 220 mill. kroner og en bestillingsfullmakt på 150 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V.

Sikrings- og miljøtiltak

Det foreslås 140 mill. kroner til sikrings- og miljøtiltak i regi av NVE. Videre foreslås det 60 mill. kroner til skredsikring i Longyearbyen over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett.

Sikringstiltak er fysiske tiltak som enten skal beskytte bebyggelse mot skredmasser og flomvann, hindre erosjon eller redusere sannsynligheten for at skred utløses. NVE prioriterer tiltak som gir stor samfunnsmessig nytte i forhold til kostnader.

Miljøtiltak er tiltak som avbøter virkningene av et fysisk inngrep som kanalisering og forbygninger i vassdrag. Eksempler på slike tiltak er åpning av avstengte sideløp og meandersvinger, etablering av vegetasjon, utlegging av stor stein for å skape variasjon i elva og tilførsel av gytegrus.

Bistand kan enten gis i form av at NVE tar på seg dette arbeidet på vegne av kommunen eller at det gis tilskudd der kommunen selv tar på seg oppgavene med utredning, planlegging og gjennomføring, jf. kap. 1820, post 60.

Det gis normalt ikke bistand til tiltak med en kostnad mindre enn 500 000 kroner. NVE kan dekke inntil 80 prosent av kostnadene ved et tiltak. Kommunen er ansvarlig for å dekke de resterende 20 prosent, jf. kap. 4820, post 40.

Kartlegging av flom- og skredfare

Det foreslås 50 mill. kroner til kartlegging av flom- og skredfare.

Fare- og risikokartlegging gir kunnskap om hvilke områder som er utsatt og hvilke konsekvenser flom og skred kan medføre. Slik kunnskap er en forutsetning for en systematisk og effektiv håndtering av flom- og skredrisiko.

NVE er ansvarlig for den statlige farekartleggingen når det gjelder flom og skred. Denne tar utgangspunkt i områder med eksisterende bebyggelse der de naturgitte forholdene medfører størst risiko. Effekter av klimaendring vil inngå i vurderingene av risiko. Kommunene vil fortsatt drive farekartlegging av både nyere og eldre bebyggelse som en del av ansvaret for arealplanlegging og for lokal beredskap. Statlige infrastruktureiere har som eiere og utbyggere et selvstendig ansvar for nødvendig kartlegging i tilknytning til sine anlegg.

Systematisk forebyggende arbeid innebærer å kartlegge farene, identifisere de områder der risikoen er størst og gjennomføre de tiltak som gir mest igjen for innsatsen. Gjennom gode farekart som avklarer hvilke områder som er utsatt, legges fundamentet for det øvrige forebyggende arbeidet.

Fjellskredovervåking

Det foreslås 30 mill. kroner til drift og vedlikehold av anlegg for fjellskredovervåking og arbeid med å vurdere drenering som avbøtende tiltak i Åknesrenna. Øvrige driftsutgifter dekkes under kap. 1820, post 01.

Så langt er sju fjell vurdert å utgjøre en så høy risiko at de overvåkes døgnkontinuerlig; Åknes, Hegguraksla og Mannen i Møre og Romsdal, Jettan, Indre Nordnes og Gámanjunni i Troms og Joasetbergi i Sogn og Fjordane. Måledata overføres løpende til NVEs overvåkingssentre på Stranda i Møre og Romsdal eller Kåfjord i Troms. Formålet er å kunne varsle beredskapsmyndighetene i god tid slik at befolkningen kan evakueres før det går fjellskred.

Post 23 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

Posten omfatter utgifter til hydrologisk oppdragsvirksomhet og institusjonelle oppdrag, drift av hydrologiske målestasjoner for regulanter og andre kunder, samt oppdragsforskning og rådgivning i Norge og utlandet. Videre skal posten dekke utgifter knyttet til NVEs samarbeidsavtale med NORAD om rådgivning innenfor vann- og energisektoren. Innenfor samarbeidsavtalen skal NVE bidra til kompetanse- og institusjonsbygging i utvalgte samarbeidsland, med særlig vekt på fornybar energi og bærekraftig forvaltning av naturressurser.

Det foreslås en bevilgning på 87 mill. kroner og en fullmakt til å overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 4820, post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter, jf. forslag til vedtak II.

Post 25 Krise- og hastetiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser

Flom- og skredhendelser har skjedd hyppigere de siste årene. NVE yter bistand i forbindelse med slike hendelser og har i en viss grad dekket noe av disse uforutsette utgiftene innenfor eksisterende bevilgning under kap. 1820, post 22.

Fra og med budsjettet for 2020 foreslås det en egen budsjettpost for uforutsette utgifter som oppstår i forbindelse med flom- og skredhendelser i løpet av året. Ved at det opprettes en egen budsjettpost for dette formålet vil det sikre at NVE på forhånd har budsjettmessig dekning for å iverksette krise- og hastetiltak umiddelbart hvis en hendelse skulle oppstå. Videre bidrar dette til effektiv framdrift i gjennomføringen av flom- og skredtiltak.

Krisetiltak er i denne sammenheng definert som tiltak som er nødvendige for avverge overhengende fare under og rett etter en hendelse. Det kreves ikke distriktsandel for krisetiltak. Hastetiltak er tiltak som må gjennomføres raskt for avverge eller redusere ytterligere skadeutvikling, men der det likevel er tid til forenklet planlegging og saksbehandling. Distriktsandel for hastetiltak er 10 prosent, jf. kap. 4820, post 40.

Det foreslås en bevilgning på 45 mill. kroner og en bestillingsfullmakt på 20 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V.

Post 26 Driftsutgifter, Reguleringsmyndigheten for energi

Posten omfatter lønnsutgifter og andre utgifter til Reguleringsmyndigheten for energi, jf. tidligere omtale. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 90 prosent.

Det foreslås en bevilgning på 57,5 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 22

Posten omfatter utgifter til investeringer i utstyr til fjellskredovervåking, oppgraderinger av det hydrologiske stasjonsnettet, nye urbanhydrologiske målestasjoner og nye målestasjoner for jord- og snøskredvarsling.

Det foreslås en bevilgning på 20 mill. kroner.

Post 60 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72

Posten omfatter tilskudd til utredning, planlegging og gjennomføring av fysiske sikringstiltak mot flom og skred, og til miljøtiltak i vassdrag i regi av kommuner.

Det foreslås en bevilgning på 66 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt på 70 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VI.

Mål for ordningen

Ordningen skal bidra til gjennomføring av sikringstiltak som er nødvendige for å redusere faren for tap av menneskeliv og store verdier ved flom og skred som kan ramme eksisterende bebyggelse. Ordningen skal i tillegg bidra til gjennomføring av tiltak for bedring av vassdragsmiljøet der det er forringet av tidligere inngrep. Målgruppen er kommuner som ønsker å gjennomføre slike tiltak i egen regi.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Søknader om tilskudd til kommuner skal prioriteres etter samfunnsøkonomiske kriterier slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko for flom- og skredskader. Alle tiltak som staten bidrar til å realisere skal vurderes samlet med sikte på en best mulig nasjonal prioritering.

Ved vurdering av søknader skal det legges vekt på om kommunen har gjort det som må anses som rimelig for å ta hensyn til kjent fare for flom og skred, herunder styring av arealbruken i forbindelse med arealplanleggingen og plassering av byggverk i forbindelse med byggesaksbehandlingen. Dersom det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til kjente farer, kan søknader avslås eller kravet om egenandel økes. Det samme gjelder dersom flom- eller skredfaren er en følge av terrenginngrep eller andre tiltak som kommunen eller annen part har ansvaret for.

Tilskudd kan gis til utredning, planlegging og gjennomføring av fysiske sikringstiltak mot flom og skred og til miljøtiltak i vassdrag. Det legges til grunn at NVE normalt ikke skal gi tilskudd til sikringstiltak med en kostnad mindre enn kroner 500 000.

NVE er ansvarlig for tildeling av midler og oppfølging av ordningen. Ordningen kunngjøres på NVEs nettsider.

Resultatrapport 2018

Det ble utbetalt om lag 85 mill. kroner i tilskudd til kommuner til flom- og skredforebygging. De største utbetalingene knyttet seg til flomsikring i Brumunddal i Ringsaker kommune, flomsikring i Vigrestad i Hå kommune, skredsikring av Vallabøen i Ørsta kommune og flomsikring av Slettemoen næringsområde i Trysil kommune. I tillegg har NVE utbetalt siste del av tilskuddet til riving og flytting av boliger og driftsbygninger utsatt for skredfare i Manndalen i Kåfjord kommune.

Post 72 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 60

Det foreslås en bevilgning på 6 mill. kroner til tiltak for forebygging av flom- og skredskader som gjennomføres i privat regi. Videre foreslås det en tilsagnsfullmakt på 10 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VI.

Tilskudd til Norges geotekniske institutt

Det foreslås et tilskudd på 4 mill. kroner til Norges geotekniske institutt (NGI) til drift og utvikling av Ryggfonn i Grasdalen (Stryn) som er et fullskala feltlaboratorium for snøskredforskning. Dette vil bidra til at Ryggfonn opprettholdes som nasjonal infrastruktur til bruk i forskningsprosjekter. Tilskuddet skal også bidra til å styrke fagmiljøet som en viktig del av den nasjonale forskningskompetansen innen snøskred.

Resultatrapport 2018

NVE har utbetalt 3 mill. kroner i tilskudd til snøskredforskning ved NGI. Midlene er blant annet brukt på å videreføre og utarbeide statistiske modeller for beregning av utløpsdistanse for snøskred samt forskning på effekt av sikringstiltak, skreddynamikk, snøskredvarsling og sørpeskred.

Tilskudd til flom- og skredforebygging og miljøtiltak langs vassdrag

Det foreslås 2 mill. kroner i tilskudd til utredning, planlegging og gjennomføring av fysiske sikringstiltak mot flom og skred, og til miljøtiltak i vassdrag i privat regi.

Mål for ordningen

Ordningen skal bidra til gjennomføring av sikringstiltak som er nødvendige for å redusere faren for tap av menneskeliv og store verdier ved flom og skred som kan ramme eksisterende bebyggelse og tiltak for forbedring av vassdragsmiljøet der det er forringet av tidligere inngrep. Målgruppene er private grunneiere, grunneierlag, borettslag, sameier og selskaper som ønsker å gjennomføre slike tiltak i egen regi. Ordningen omfatter tiltak som det er mer hensiktsmessig å gjennomføre i privat regi enn i regi av kommunen eller staten.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Søknader om tilskudd til private skal prioriteres etter tiltakets samfunnsøkonomiske kriterier slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko for flom- og skredskader. Alle tiltak som staten bidrar til å realisere skal vurderes samlet med sikte på en best mulig nasjonal prioritering.

Ved vurdering av søknader skal det legges vekt på om søker har gjort det som må anses som rimelig for å ta hensyn til kjent fare for flom og skred, herunder plassering og utforming av byggverk, utforming og drenering av byggetomt og utearealer og lignende. Dersom det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til kjente farer, kan søknader avslås eller kravet om egenandel økes. Det samme gjelder dersom flom- eller skredfaren er en følge av terrenginngrep eller andre tiltak som søker eller annen part har ansvaret for.

Tilskudd kan gis til utredning, planlegging og gjennomføring av fysiske sikringstiltak mot flom og skred, og til miljøtiltak i vassdrag.

NVE er ansvarlig for tildeling av midler og oppfølging av ordningen. Ordningen kunngjøres på NVEs nettsider.

Resultatrapport 2018

NVE har utbetalt om lag 1 mill. kroner i hovedsak til skred- og steinsprangsikringer på Vestlandet.

Post 74 Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 7,2 mill. kroner til museums- og kulturminnetiltak i 2020.

Telemarkskanalen

Det foreslås et tilskudd på 3 mill. kroner til Telemarkskanalen som skal benyttes til rehabilitering og vedlikehold av de vassdragstekniske anleggene. Tilskuddet skal bidra til å sikre at anleggene er i samsvar med krav etter NVEs «Retningslinjer for tilsyn og revurdering av vassdragsanlegg» samt «Forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg» og vannressursloven.

Resultatrapport 2018

NVE har utbetalt 10 mill. kroner i tilskudd til Telemarkskanalen til rehabilitering og vedlikehold av de vassdragstekniske anleggene. Arbeidet ble i hovedsak utført på Damfossen, som nå er nesten ferdig rehabilitert, Skien sluser, Hjellebrygga og Vrangfoss. Samtidig er sluser og dammer blitt dokumenterte for å lette framtidig vedlikeholdsarbeid.

Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum

Det foreslås et tilskudd på 2,35 mill. kroner til Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum som skal dekke lønns- og prosjektmidler til ett årsverk ved museet og vedlikehold av det fredede kraftanlegget Tysso I. Tilskuddet skal bidra til å formidle og dokumentere historien innenfor energi- og vassdragssektoren med hovedvekt på vannkraft, kraftoverføring, flom, konsekvenser av inngrep, samt miljøtiltak og vern av vassdrag. Videre skal midlene benyttes til drift og videreutvikling av nettstedene flommer.no og vasskrafta.no, samt å utvikle og arrangere ulike aktiviteter for undervisningssektoren.

Resultatrapport 2018

NVE har utbetalt 2,75 mill. kroner i tilskudd til Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum. Museet har i 2018 lagt vekt på formidling og opplegg for undervisning i skolen og bidratt til NVEs FoU-prosjekter om dokumentasjon av kulturminner. Museet har også bidratt til formidlingsprosjektet om Alta-utbyggingen med innhold og utstilling, og til planlegging av en ny kulturhistorisk nettportal i samarbeid med Norsk Skogmuseum og NVE, som erstatter blant annet www.vasskrafta.no. Av tilskuddet er om lag 900 000 kroner utbetalt til periodisk vedlikehold av det fredete kraftanlegget Tysso I.

Norsk Skogmuseum

Det foreslås et tilskudd på 1,85 mill. kroner til Norsk Skogmuseum som skal dekke lønns- og prosjektmidler til ett årsverk ved museet. Tilskuddet skal bidra til å formidle og dokumentere historien innenfor energi- og vannressurssektoren med hovedvekt på vannkraft, kraftoverføring, flom, konsekvenser av inngrep, samt miljøtiltak og vern av vassdrag. Videre skal midlene benyttes til drift og videreutvikling av nettstedene flommer.no og vasskrafta.no, samt å utvikle og arrangere ulike aktiviteter for undervisningssektoren.

Resultatrapport 2018

NVE har utbetalt 1,85 mill. kroner i tilskudd til Norsk Skogmuseum. Museet har i 2018 lagt vekt på formidling med tilbud om undervisning og temadager for skolesektoren og bidratt til NVE sine FoU-prosjekter. Norsk Skogmuseum har også bidratt til formidlingsprosjektet om Alta-utbyggingen med innhold og utstilling, og til planlegging av en ny kulturhistorisk nettsted i samarbeid med Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum og NVE, som erstatter blant annet flommer.no.

Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Post 01 Gebyrinntekter

Posten omfatter gebyrinntekter fra tilsyn med elektriske anlegg og fjernvarmeanlegg, godkjenning av anlegg under elsertifikatordningen, miljøtilsyn og tilsyn med utenlandskonsesjoner.

Finansieringen av dam- og beredskapstilsynet budsjetteres fra og med 2020 under kap. 5582 Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet, ny post 72 Dam- og beredskapstilsyn.

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter

Posten omfatter inntekter fra oppdrags- og samarbeidsvirksomheten, jf. kap. 1820, post 23.

Post 40 Flom- og skredforebygging

Posten omfatter inntekter fra kommuner mv. for sikrings- og miljøtiltak som er gjennomført i regi av NVE. Kommunene må normalt dekke en distriktsandel som utgjør 20 prosent av totalkostnaden.

Distriktsandel for hastetiltak er 10 prosent. Hastetiltak er tiltak som må gjennomføres raskt for å avverge eller redusere ytterligere skadeutvikling, men der det likevel er tid til forenklet planlegging og saksbehandling.

Det kreves ikke distriktsandel for krisetiltak. Dette er tiltak som er nødvendige for å avverge overhengende fare under og rett etter en hendelse. Det er også praksis for at distriktsandelen kan reduseres for tiltak som primært er begrunnet med allmenne hensyn.

NVE Anlegg

Menon Economics gjennomførte i 2016 en bred evaluering av NVE. En av evalueringens anbefalinger var at NVE burde rendyrke sin rolle som planlegger og bestiller av sikringstiltak, og at selve utførelsen av sikringstiltakene burde settes ut til private entreprenører. I følge evalueringen ville konkurranseutsetting av utførelsen av sikringstiltak stimulere til økt kostnadseffektivitet og innovasjon, samt gjøre det enklere å skalere utbyggingsaktiviteten etter behov. Da evalueringen ble gjennomført utførte NVE Anlegg om lag 40 prosent av sikringstiltakene som ble finansiert over kap. 1820, post 22. Resten ble utført av private entreprenører.

Departementet har i samråd med NVE lagt til grunn en modell med effektiv utbygging av sikringstiltak, god bistand til kommunene i beredskapssituasjoner og økt involvering av private aktører i arbeidet med flom- og skredforebygging, jf. omtale i Prop. 1 S (2017–2018). Det er lagt opp til en omstilling av NVE Anlegg over tid hvor private entreprenører i enda større grad bygger permanente sikringstiltak. NVE Anlegg skal ikke lenger ta på seg oppdrag for private aktører eller gjennomføre større permanente sikringstiltak i konkurranse med private. Der det er hensiktsmessig kan NVE bistå eller utføre arbeid for andre statlige aktører slik som Statens vegvesen. NVEs arbeid skal avgrenses til krevende sikringstiltak som er viktige for å bevare kompetansen i NVE med sikte på å kunne bistå og rådgi kommunene i beredskapssituasjoner. Det er lagt til grunn at omstillingen gjennomføres over en periode på tre til fem år gjennom naturlig avgang.

Da NVE Anlegg ble skilt ut som egen resultatenhet (1994) var dette først og fremst av markedsmessige og økonomiske årsaker. Et skille mellom den som tildeler og den som utfører oppdrag skulle sikre mulighet for flere tilbydere/leverandører av anleggstjenester i konkurranse med NVE Anlegg. Videre ble driften belastet med avskrivninger for å ta hensyn til kapitalslit og renter av statens kapital for å ta hensyn til kapitalkostnader. Kapitalbalansen til NVE Anlegg viser ingen rentebærende gjeld til staten per utgangen av 2018. Videre er aktivert anleggskapital redusert til under 10 mill. kroner gjennom årlige avskrivninger og lite nyanskaffelser de siste årene. NVE Anlegg baserer seg i hovedsak i dag på innleie av ordinære maskiner.

Med bakgrunn i ovennevnte er forholdene som lå til grunn for den særskilte budsjetteringen og regnskapsføringen av NVE Anlegg ikke lenger tilstede. Det foreslås å avvikle budsjetteringen av NVE Anlegg under kap. 2490 fra og med budsjettet for 2020. Lønns- og driftsmidler til NVE ansatte som tidligere ble budsjettert og regnskapsført under kap. 2490 NVE Anlegg vil fra og med 2020 inngå i NVEs ordinære budsjettkapittel under kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat, post 01 Driftsutgifter. Det vises for øvrig til endringer under kap. 1820, post 01 og 22 som følge av forslaget.

Gevinsten ved å avvikle NVE Anlegg som egen resultatenhet og budsjettkapittel er først og fremst forenkling og effektivisering av organisering, administrasjon og regnskapsføring i NVE, blant annet vil internfakturering mellom kap. 1820, post 22 og kap. 2490 utgå.

Kap. 2490 NVE Anlegg

Post 24 Driftsresultat

Underpost 24.6 Reguleringsfond

Det foreslås et uttak på 10 mill. kroner fra reguleringsfondet som følge av forslaget om å avvikle NVE Anlegg som egen resultatenhet. Reguleringsfondet består av tidligere års overskudd som er satt av til å dekke eventuelle fremtidige underskudd ved driften.

Kap. 5490 NVE Anlegg

Vedrørende 2019

Ved Stortingets vedtak av 21. juni 2019 ble post 01 økt med 1,4 mill. kroner, jf. Prop. 114 S (2018–2019) og Innst. 391 S (2018–2019).

Post 01 Salg av utstyr mv.

Posten omfatter inntekter fra salg av utstyr mv.

Kap. 5582 Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet

Post 71 Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging

Ved konsesjoner gitt etter vassdragsreguleringsloven eller industrikonsesjonsloven, plikter kraftverkseierne å betale en årlig avgift til staten og berørte kommuner. Sektoravgiften til staten skal bidra til finansiering av forskning, utvikling, opplæring og informasjon innenfor energi- og vassdragsområdet. Avgiften til staten kan i ekstraordinære tilfeller dekke utgifter til å forebygge, erstatte og avbøte skader som følge av, eller i forbindelse med, kraftutbygginger eller reguleringer.

Post 72 Dam- og beredskapstilsyn

Tilsynet med sikkerheten av norske vassdragsanlegg utføres av NVE. Med hjemmel i vannressurslovens § 58, forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (damsikkerhetsforskriften) § 8-3 og forskrift om internkontroll etter vassdragslovgivningen § 12, skal anleggseier betale et gebyr for dette tilsynet. Gebyret fastsettes ut fra en dams bruddkonsekvens, høyde og oppdemt magasinvolum.

Beredskapstilsynet er hjemlet i energiloven § 9-6 som gir NVE rett til å «kreve gebyr fra enheter i Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) til dekning av utgiftene ved beredskapsmyndighetens arbeid med kraftforsyningsberedskap». Gebyret fastsettes for den enkelte KBO-enhet på grunnlag av installert ytelse i klassifiserte anlegg og nettstasjoner per 1. januar det år gebyret beregnes for.

Gebyrsatsene settes slik at gebyrene samlet ikke overskrider NVEs kostnader med tilsynsvirksomheten.

Gebyrene beregnes og innkreves av NVE en gang i året. Det skrives ut en faktura til alle aktørene som omfattes av tilsynsvirksomheten uavhengig om det faktisk er gjennomført tilsynsaktivitet hos den enkelte aktør. Utformingen og innkrevingen av finansieringen av tilsynsutgiftene fra aktørene i sektoren er å betrakte som en sektoravgift i tråd bestemmelser om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering. Inntekter fra beredskapstilsyn og tilsyn med damsikkerhet ble tidligere budsjettert under kap. 4820, post 01 Gebyrinntekter.

Statnett SF

Statnett er systemansvarlig nettselskap i det norske kraftsystemet og har ansvar for å utvikle, drifte og vedlikeholde transmisjonsnettet på en samfunnsøkonomisk rasjonell måte.

Inntektene reguleres av NVE, som årlig fastsetter en tillatt inntekt. Tillatt inntekt skal over tid dekke kostnadene ved drift og vedlikehold av nettet, samt gi en rimelig avkastning på investert kapital gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet.

Kap. 5680 Statnett SF

Vedrørende 2019

Ved Stortingets vedtak av 21. juni 2019 ble post 85 økt med 41 mill. kroner, jf. Prop. 114 S (2018–2019) og Innst. 391 S (2018–2019).

Post 85 Utbytte

Det foreslås en utbyttepolitikk på 50 prosent for budsjettårene 2020–2023, det vil si regnskapsårene 2019–2022. For regnskapsåret 2019 vil et utbytte på 50 prosent av resultat etter skatt, justert for endring i mer-/mindreinntekt utgjøre 1 135 mill. kroner basert på siste resultatanslag (2 270 mill. kroner). Endelig vedtak om utbytte fastsettes på foretaksmøte våren 2020 basert på faktisk resultat for 2019.

Programkategori 18.30 Forskning og næringsutvikling

Utviklingstrekk

Regjeringen vil legge til rette for verdiskaping og vekst, lønnsomme arbeidsplasser og omstilling av norsk næringsliv. Gjennom kunnskap, forskning og innovasjon, legges grunnlaget for nye jobber med høy verdiskaping, som kan understøtte et bærekraftig velferdssamfunn. Gode kompetansemiljøer og systemer for å stimulere til forskning og innovasjon øker konkurransekraften for norsk næringsliv og gjør det mer attraktivt å etablere næringsvirksomhet i Norge.

Norge har sterke forskningsmiljøer og en betydelig industriell virksomhet som bygger på bærekraftig utnyttelse av våre energi- og petroleumsressurser. Offentlig støtte til forskning, teknologi og næringsutvikling skal bidra til økt verdiskaping fra utnyttelsen av våre energi og petroleumsressurser, utvikling av ny næringsvirksomhet, nye lavutslippsteknologier og at forskningsmiljøene og industrien videreutvikler sin kompetanse og internasjonale konkurranseevne.

Forskning og teknologiutvikling

Ressursene på norsk kontinentalsokkel representerer langsiktige muligheter for verdiskaping. Staten har, som ressurseier, en særlig interesse av kompetansebygging og teknologiutvikling i petroleumssektoren.

Fallende oljeproduksjon i modne felt representerer en hovedutfordring som krever bedre teknologiske løsninger og produktivitetsøkning innen både leting, utbygging og produksjon for å øke utvinningsgraden. Med dagens planer, vil om lag halvparten av oljen bli liggende igjen. Det er derfor viktig å satse på forskning og teknologiutvikling for å utvikle løsninger som bidrar til at norsk sokkel forblir konkurransedyktig og sikre høyest mulig verdiskaping for fellesskapet.

Dette innebærer også å utvikle lavutslippsteknologier som bidrar til mindre klimagassutslipp fra olje- og gassvirksomheten, og som legger til rette for fortsatt olje- og gassproduksjon i et fremtidig lavutslippssamfunn. Olje- og energidepartementet har høy oppmerksomhet på å løse klimarelaterte utfordringer i petroleumsvirksomheten. Opprettelsen av et senter for lavutslippsteknologier i 2019 er en viktig del av denne satsingen. Erfaringer fra gjennomførte prosjekter viser at FoU innenfor petroleumsteknologi på generell basis bidrar til mer miljøvennlige løsninger, også der det primære formålet ikke er miljøhensyn.

Den nasjonale FoU-strategien for olje- og gassektoren, OG21 (Olje og gass i det 21. århundre), er med på å sikre en effektiv og målrettet forskningsinnsats, både innenfor offentlig og privat finansiert forskning. OG21 retter oppmerksomheten mot hovedutfordringene knyttet til en langsiktig og bærekraftig verdiskaping i næringen.

Fire teknologiområder er trukket frem i strategien:

• energieffektivitet og miljø

• leting og økt utvinning

• boring, komplettering og intervensjon

• produksjon, prosessering og transport

OG21 er også opptatt av at nye løsninger skal kunne tas i bruk så raskt som mulig og at de bidrar til reduserte kostnader, reduserte utslipp og økt lønnsomhet. Tverrgående temaer, som for eksempel digitalisering og mer innovative arbeidsprosesser ved bruk av ny teknologi, vektlegges i stadig større grad.

Innenfor energisektoren er FoU viktig for å utnytte norske energiressurser effektivt og miljøvennlig og utvikle nødvendig teknologi og kompetanse for langsiktig verdiskaping og næringsutvikling. Den offentlige innsatsen er rettet mot mer effektiv energiproduksjon, energioverføring og energibruk, økt energitilgang basert på miljøvennlig energi, bedre sikkerhet og fleksibilitet. Offentlig støtte skal også bidra til utvikling av et internasjonalt konkurransedyktig forskningsmiljø og næringsliv. Satsingen på FoU er sentralt for regjeringens mål om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050.

Norges forskningsråd fikk i 2018 gjennomført en effektstudie som så på realiserte og potensielle effekter fra norsk energiforskning, som har vært finansiert av de nasjonale energiforskningsprogrammene i perioden 2008–2017. Studien viser at satsingen på energiforskning lønner seg. Studien omfattet 48 utvalgte cases fra åtte tematiske områder innenfor miljøvennlig energi. Samlet støtte fra Forskningsrådet til de temaområdene som casene er valgt fra er 4 mrd. kroner. I tillegg til støtten fra Forskningsrådet har prosjektpartnerne som deltar investert et tilsvarende beløp. De 48 casene som inngår i denne studien har bare mottatt en andel av disse midlene. Dokumentert og realisert økonomisk effekt i Norge er 16 mrd. kroner bare fra disse 48 prosjektene, og potensialet er dokumentert til å være mer enn 100 mrd. kroner. I tillegg får samfunnet effekter i form av energieffektivisering, reduserte klimagassutslipp, stabilitet og sikkerhet i energiforsyningen, eksportrettet næringsvirksomhet og bedre forvaltning av naturressursene. Studien slår derfor fast at samfunnseffektene er mange ganger høyere enn investeringene.

Energi21 er den nasjonale strategien for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny, klimavennlig energiteknologi. Strategien skal bidra til en samordnet, effektiv og målrettet forsknings- og teknologiinnsats, der økt engasjement i energinæringen står sentralt. Energi21 gir råd til myndigheter og næringsliv om innretningen og størrelsen på forsknings- og utviklingsinnsatsen som bør gjennomføres, og angir en prioritering mellom ulike satsingsområder. Strategien favner bredt og dekker teknologier innenfor fornybar energi, overføring, lagring og bruk av energi, CO₂-håndtering og energi til transportformål.

Energi21-strategien anbefaler å prioritere satsingen på energiteknologi på seks områder:

• digitaliserte og integrerte energisystemer

• klimavennlige energiteknologier til maritim transport

• solkraft for et internasjonalt marked

• vannkraft som ryggraden i norsk energiforsyning

• havvind for et internasjonalt marked

• klimavennlig og energieffektiv industri inklusive CO₂-håndtering

Satsingsområdet «Digitaliserte og integrerte energisystemer» ligger som en overordnet prioritering med bakgrunn i stor betydning for fremtidig forsyningssikkerhet, integrasjon av klimavennlige energiteknologier og samfunnets verdiskaping. I tillegg trekker Energi21 frem behovet for å videreutvikle en solid kunnskaps- og teknologiplattform for hele bredden av fagområder innenfor energi. Videre anbefales det å styrke arbeidet med å påvirke EUs forskningsprogrammer, slik at EUs forskningsagenda inkluderer temaer av felles interesse for EU og Norge.

Mission Innovation er et globalt initiativ som ble lansert i forbindelse med klimaforhandlingene i Paris i 2015 (COP21) med mål om å påskynde teknologiutviklingen for ren energi. Norge deltar sammen med 24 andre land pluss EU-kommisjonen. En viktig del av Mission Innovation er at alle deltakerlandene skal søke å doble sine investeringer i utvikling av ny miljø- og klimavennlig energiteknologi i løpet av en fem-års periode. For Norges del ble det rapportert inn en «baseline» bestående av bevilgningene til ulike forskningsprogrammer innen miljøvennlig energiteknologi. Målet er å doble dette beløpet innen utgangen av perioden. Fire år ut i samarbeidet gjenstår det fortsatt en god del for å klare dette. Andre prioriteringer i Mission Innovation er økt internasjonalt samarbeid om de store energiutfordringene samt å legge til rette for økte private investeringer i sektoren.

Næringsutvikling og internasjonalisering

Forvaltningen av energiressursene har skapt en viktig og teknologirettet leverandørnæring som konkurrerer i et internasjonalt marked. Regjeringen vil bruke hele virkemiddelapparatet på en effektiv og samordnet måte, inkludert Norwegian Energy Partners, Innovasjon Norge og utestasjonene, for å bistå norske teknologibedrifter internasjonalt.

Industrien som leverer varer og tjenester til virksomheten på norsk sokkel og til andre petroleumsprovinser er Norges nest største næring målt i omsetning, etter produksjon og salg av olje og gass. Totalomsetningen for norske oljeserviceselskaper utgjorde 340 mrd. kroner i 2017. Den internasjonale omsetningen utgjorde 100 mrd. kroner, om lag 29 prosent av totalomsetningen (Rystad Energy, 2017). I 2017 var 86 000 personer direkte sysselsatt i leverandørindustrien (SNF, 2018). Om lag 170 000 sysselsatte er direkte eller indirekte knyttet til petroleumsvirksomheten (Statistisk sentrabyrå, 2018). Den petroleumsrettede leverandørindustrien er lokalisert i alle landets fylker, og er således også en viktig distriktsnæring.

Norske selskaper er blant annet verdensledende innen seismikk, undervannsproduksjonssystemer, boreutstyr og servicefartøy. Grunnlaget for denne utviklingen er lagt gjennom en langsiktig FoU-innsats i industrien, i samarbeid med forskningsinstituttene og akademia. Denne innsatsen har gjort det mulig å løse teknologiske utfordringer for å utvikle ressursene på norsk sokkel.

Petroleumssektoren er syklisk av natur og alltid i endring. Næringen har de siste årene vært gjennom en nødvendig omstillingsprosess. Det er fortsatt overkapasitet innenfor deler av næringen. Det har vært økt effektivitet og nyskaping etter oljeprisfallet i 2014. Dette omstillingsarbeidet har gitt resultater. Kostnadsnivået blant aktørene på norsk sokkel har blitt betydelig forbedret. Innovasjon basert på FoU og nye samarbeids- og forretningsmodeller har gitt effektiviseringsgevinster. Norske leverandører har klart å opprettholde konkurranseevnen, noe selskapene har vist ved å vinne en rekke store kontrakter den siste tiden, både på norsk sokkel og i utenlandske markeder.

Når det gjelder energinæringen, har Norge lang erfaring innen vannkraft og har bygget opp sterk kompetanse innen utbygging og drift, samt overføring, distribusjon og handel med elektrisk kraft. Norge har også kompetanse på samspillet mellom energi og miljø. Denne næringen er også i stor grad internasjonalt rettet. Det er muligheter for å ta en større andel av det økende globale markedet innenfor fornybar energi. Leveranser av varer og tjenester til denne næringen, (eksklusiv kraftomsetning) utgjorde i 2016 totalt om lag 23 mrd. kroner, inklusiv eksport. Fornybarnæringen eksporterte for om lag 6 mrd. kroner, i tillegg til en internasjonal omsetning på i underkant av 8 mrd. kroner. Næringen sysselsatte totalt om lag 26 000 personer (Multiconsult, 2017).

Forventningene til kraftpriser i tiden framover vil påvirke graden av nye utbyggings- og opprustingsprosjekter. Dette er også med på å påvirke markedsbildet i Norge for leverandørindustrien til sektoren. Som for petroleumsnæringen, er det derfor viktig å fortsette med statlig bidrag til internasjonal satsing, slik at bedriftene både kan vokse i nye markeder og balansere eventuelle negative effekter av markedssvingninger i Norge.

Offshore vind peker seg ut som et nytt viktig teknologiområde. Det globale markedet er i sterk vekst, og åpner nye muligheter for en rekke norske selskaper. Mange av disse har tradisjonelt vært rettet mot petroleumsnæringen, men søker nå også å utnytte de mulighetene som ligger i teknologi- og kompetanseoverføring fra arbeidet med store og krevende prosjekter til havs.

Hovedmål innenfor forskning og næringsutvikling

De overordnede målene for forskning og næringsutvikling er å bidra til økt bærekraftig verdiskaping, sysselsetting og kompetanse i energi- og petroleumssektorene.

Forskning og teknologiutvikling

Forsknings-, utviklings- og demonstrasjonsvirksomheten skal bidra til økt verdiskaping og sikker, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av energi- og petroleumsressursene. Regjeringen vil bidra til å utvikle norsk næringsliv gjennom forutsigbare rammevilkår og satsing på forskning, utvikling og støtte til piloter, demonstrasjon, risikoavlastning og markedsintroduksjon for ny teknologi. Regjeringen vil videreføre satsingen på petroleumsbasert forskning for å øke verdiskapingen, styrke internasjonal konkurransekraft og redusere klima- og miljøpåvirkningen fra virksomheten.

Innsatsen har følgende delmål:

• sikre langsiktig kunnskaps- og teknologiutvikling

• fremme konkurransedyktighet og økt verdiskaping i energi- og petroleumsnæringene i Norge

• bidra med løsninger som legger til rette for et lavutslippssamfunn innen 2050

Forskningsinnsatsen skal være langsiktig, men også tilpasningsdyktig til nye behov og endringer i samfunnet og rammebetingelsene. Offentlig støtte skal forsterke og utløse økt aktivitet i næringenes egen satsing på FoU. Midlene skal gå til prosjekter med samfunnsøkonomisk nytte, som ikke ville blitt realisert, eller blitt realisert i et mindre omfang uten støtte.

Olje- og energidepartementet har et overordnet ansvar for at disse målene nås. Viktige roller og oppgaver er tildelt Norges forskningsråd.

Næringsutvikling og internasjonalisering

Næringsutvikling og internasjonaliseringsarbeidet skal understøtte den norskbaserte energi- og petroleumsrettede leverandørindustrien sitt arbeid med å skape og utnytte muligheter til videreutvikling av konkurransekraften nasjonalt og internasjonalt. Skal norsk industris posisjon som en av de fremste på sine fagfelt opprettholdes, er det behov for styrket kompetanse og teknologi, og konsentrering av innsatsen i de viktigste markedene. Det er viktig å utnytte muligheter i andre markeder der norsk teknologi og kompetanse etterspørres.

Olje- og energidepartementets mål og oppgaver

Olje- og energidepartementet skal legge til rette for en samordnet og helhetlig politikk for forskning, teknologi og næringsutvikling innenfor energi- og petroleumsområdet.

Departementet vil følge opp Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028. Langtidsplanen inneholder tiårige mål og prioriteringer og tre opptrappingsplaner for perioden 2019–2022. For nærmere omtale, se del III, kapittel 5, i Prop. 1 S for Kunnskapsdepartementet.

Departementet vil videreføre den etablerte forvaltningen av FoU-bevilgningene, der konkurranseutsetting av forskningsmidler gjennom forskningsprogrammer står sentralt. Departementet vil gjøre dette i et tett samarbeid med Norges forskningsråd.

FoU-strategiene OG21 og Energi21 gir et godt og omforent grunnlag for en helhetlig og langsiktig satsing innenfor energi- og petroleumsforskningen. Departementet vil følge arbeidet i styrene for OG21 og Energi21 og påse at prioriteringene i strategiene blir ivaretatt gjennom programmene i Norges forskningsråd. Næringsrettet FoU er viktig for å opprettholde og styrke næringenes konkurransekraft.

Departementet vil særlig følge aktiviteten ved forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) og petroleumsvirksomhet (PETROSENTER). Dette er konsentrerte og langsiktige satsinger på nye energi- og petroleumsteknologier, der forskningen skal skjer i et tett samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og forvaltning.

Deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid innen energi og petroleum er et viktig supplement til den nasjonale FoU-innsatsen, og bidrar til å styrke kompetansen i norske forskningsmiljøer og næringsliv. Departementet er særlig opptatt av at de norske aktørene lykkes med sin deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 og legger til rette for dette gjennom deltakelse i relevante styringskomitéer i EU og finansiering av sentrale virkemidler i Norges forskningsråd. Departementet er også aktivt med i myndighetenes arbeid for å påvirke innretningen av EUs neste forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa (2021–2027) i tråd med norske interesser.

Departementet vil arbeide for å opprettholde verdiskaping, sysselsetting og kompetanse på et høyt nivå i petroleums- og energinæringene.

Departementet vil bidra til å videreutvikle petroleums- og energinæringenes konkurransekraft både i hjemmemarkedet og internasjonalt, herunder videreføre arbeidet med internasjonalisering av de norskbaserte petroleums- og energinæringene gjennom blant annet støtte til Norwegian Energy Partners. Departementet vil i tillegg arbeide for å realisere potensialet for kompetanseoverføring og økt synergi mellom petroleum-, fornybar- og maritimnæringene.

Fra departementets side ser en også et generelt behov for å få til en mer målrettet bruk av de samlede ressursene i det norske virkemiddelapparatet på myndighetsnivå. Departementet vil i samarbeid med Norwegian Energy Partners arbeide videre med dette, slik at denne spesialiserte virkemiddelaktøren for energinæringene kan samarbeide mest mulig effektivt med andre aktører.

Virkemidlene departementet finansierer innenfor FoU og internasjonalisering er i all hovedsak næringsrettede. Departementet deltar derfor aktivt i regjeringens arbeid med områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Arbeidet ledes av Nærings- og fiskeridepartementet og er planlagt ferdig i løpet av 2020.

Olje- og energidepartementets resultatrapport for 2018

Olje- og energidepartementet har gjennom satsingen på forskning og teknologiutvikling arbeidet for å styrke kompetansen og innovasjonsevnen innenfor energi- og petroleumssektorene. Det har vært et tett samarbeid med Norges forskningsråd i dette arbeidet.

Arbeidet i FoU-strategiene OG21 og Energi21 ble fulgt opp av departementet, blant annet gjennom observatørrollen i strategistyrene. OG21 og Energi21 drives av hvert sitt sekretariat i Norges forskningsråd i nært samarbeid med departementet. OG21-strategien ble kommunisert på viktige møteplasser gjennom hele 2018. OG21 gjennomførte en studie om risikovurderinger og teknologivalg som ble presentert på OG21-forum. OG21-forum forsterket sin plass som sentral møteplass for beslutningstakere innenfor FoU i petroleumssektoren. OG21-strategien har også inngått i kunnskapsgrunnlaget for etablering av PETROSENTER for lavutslippsteknologi. Styret for Energi21 jobbet i 2018 mye med revisjon av strategien, og Olje- og energidepartementet har påsett at dette har skjedd i henhold til mandatet som styret har fått fra departementet. Den nye Energi21-strategien ble overrakt til olje- og energiministeren i juni 2018.

Departementet har deltatt som observatør i Forskningsrådets programmer PETROMAKS 2, DEMO 2000, ENERGIX og CLIMIT. I tillegg har departementet fulgt utviklingen i forskningssentrene for arktiske utfordringer og økt utvinning (PETROSENTER), og aktiviteten i de åtte teknologisk rettede Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) som ble utnevnt i 2016. Departementet har også fulgt de to samfunnsvitenskapelige sentrene som departementet finansierer, og hatt dialog med Forskningsrådet rundt arbeidet som ledet opp til utlysningen av nye samfunnsvitenskapelige FME-er tidlig i 2018.

Departementet har deltatt i internasjonale fora for FoU-samarbeid innenfor energi- og petroleumsområdet, hovedsakelig innenfor EU-samarbeidet, IEA og i Nordisk energiforskning. På EU-arenaen har departementet engasjert seg i arbeidet i EUs Strategic Energy Technology Plan (SET-planen), i første rekke gjennom deltakelse i styringsgruppen og den underliggende arbeidsgruppen for CCS. Norge ved Olje- og energidepartementet leder gruppen sammen med Nederland. Departementet har også deltatt i programkomiteen for energidelen av EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020. Innenfor IEA har departementet vært engasjert i de teknologisk rettede styringsgruppene i IEA og i samarbeidsprogrammet Gas and Oil Technologies Collaboration Programme. Departementet har også i 2018 deltatt i møter i styret for Nordisk energiforskning.

Som et ledd i departementets kunnskapsinnhenting, ble det også i 2018 gjennomført møter med ulike aktører innenfor petroleums- og energinæringene, herunder bedrifter, relevante interesseorganisasjoner og virkemiddelaktører. Videre ble det gjennomført studier av internasjonal omsetning og sysselsetting i petroleumsnæringen og i fornybarnæringen. Dette ga viktig innsikt om hvordan næringene påvirkes av markedssituasjonen nasjonalt og internasjonalt. Arbeidet med det bilaterale forsknings- og teknologisamarbeidet innen olje og gass mellom Brasil og Norge ble videreført. Norske universiteter, forskningsinstitutter og industri deltar i dette samarbeidet. Departementet har også en MoU med US Department of Energy. Med utgangspunkt i denne avtalen har partene samarbeidet om å styrke FoU-innsatsen for CO₂-håndtering. Departementet har involvert norske bedrifter og forskningsmiljøer i samarbeidet.

Departementet har også deltatt i Departementenes Forskningsutvalg (DFU) og EØS Spesialutvalg for forskning, i regi av Kunnskapsdepartementet.

Kap. 1830 Forskning og næringsutvikling

Post 50 Overføring til Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er det sentrale organet for oppfølging av regjeringens forskningspolitiske prioriteringer. Forskningsrådet har ansvar for forskning på alle fagområder, med virkemidler som spenner fra grunnforskning til innovasjonsrettet forskning og kommersialisering av forskningsresultater. Forskningsrådets tre hovedoppgaver er å finansiere forskning, gi forskningspolitiske råd og skape møteplasser. Forskningsrådet er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, administrativt underlagt Kunnskapsdepartementet.

Mål for Norges forskningsråd:

• økt vitenskapelig kvalitet

• økt verdiskaping i næringslivet

• møte store samfunnsutfordringer

• et velfungerende forskningssystem

• god rådgiving

Målene er felles for alle departementene. Kunnskapsdepartementet har utarbeidet et system for styring av Norges forskningsråd i samarbeid med de andre departementene og Forskningsrådet. Olje- og energidepartementet styrer sine midler til Forskningsrådet i tråd med dette. Samlet resultat av Norges forskningsråds virksomhet i 2018 er omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2020.

Midler til drift av Norges forskningsråds virksomhet og forskningsprogrammene bevilges over Kunnskapsdepartementets kap. 285 Norges forskningsråd, post 55 Virksomhetskostnader.

Gjennom energi- og petroleumsforskningsprogrammene finansieres langsiktig grunnleggende forskning, anvendt forskning, teknologiutvikling, pilot- og demonstrasjonsprosjekter, samt samfunnsfaglig energi- og petroleumsforskning. Konkurranseutsetting av forskningsmidlene i programmene står sentralt.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er en integrert del av forskningen, men blir i hovedsak finansiert over Arbeids- og sosialdepartementets budsjett.

Mer informasjon om programmene finnes på www.forskningsradet.no.

Petroleumssektoren

PETROMAKS 2 – stort program for petroleumsforskning

Det foreslås 195 mill. kroner til PETROMAKS 2, som støtter strategisk grunnleggende forskning, kunnskaps- og kompetansebygging, anvendt forskning og teknologiutvikling på petroleumsområdet. PETROMAKS 2 skal bidra til å nå målsetningene som er satt i OG21-strategien samt prioriterte mål for helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Teknologiutvikling knyttet til økt oljeutvinning vil fortsatt være et av innsatsområdene i petroleumsforskningen.

Gjennom støtte til kunnskaps- og teknologiutvikling skal programmet bidra til økt verdiskaping for samfunnet ved at norske petroleumsressurser utvikles og utnyttes effektivt innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Programmet har fem tematiske prioriteringer:

• reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø

• leting og økt utvinning

• boring, komplettering og intervensjon

• produksjon, prosessering og transport

• storulykker og arbeidsmiljø

Programmet har fire tverrgående prioriteringer som skal knyttes opp mot de fem temaområdene:

• nordområdene

• reduksjon av klimagassutslipp og energieffektivisering

• digitalisering

• utfordringer ved organisering, implementering og bruk av ny teknologi

PETROMAKS 2 vil også vektlegge utfordringer som krever tverr-/flerfaglige forskning og involvering av samfunnsvitenskapelige disipliner.

Programmet er viktig for forskerrekruttering og utvikling av fremtidens kompetanse i en petroleumssektor som fortsatt vil ha et betydelig rekrutteringsbehov i fremtiden.

DEMO 2000 – prosjektrettet teknologiutvikling

Det foreslås 70 mill. kroner til DEMO 2000. Programmet har som formål å kvalifisere norsk teknologi primært til bruk på norsk sokkel samt bidra til økt teknologieksport fra Norge.

Midlene skal bidra til å opprettholde og styrke kompetanse og kapasitet i leverandørindustrien. Programmet skal utløse nye teknologiprosjekter og vil derigjennom ha en viktig sysselsettingseffekt. Midlene skal også bidra til at mer miljøvennlig og energieffektiv teknologi blir demonstrert. Dette kan gi reduserte utslipp og mer kostnadseffektiv utnyttelse av petroleumsressursene.

DEMO 2000 skal bidra til å kommersialisere ny teknologi gjennom støtte til kvalifisering av teknologier og gjennomføring av pilot- og demonstrasjonsprosjekter. En viktig forutsetning for å oppnå økt utvinning av olje og gass, mer miljøvennlig produksjon samt reduserte lete- og utvinningskostnader, er at industrien tar i bruk ny teknologi og tester ut nye løsninger. Erfaringsmessig er dette en utfordring, fordi uttesting av ny teknologi er forbundet med høye kostnader og høy risiko. Offentlig støtte gjennom DEMO 2000 bidrar til å utløse slike prosjekter. DEMO 2000 bistår også norske leverandør-/servicebedrifter og forskningsinstitutter med å gjennomføre piloter på utenlandsk sokkel, der dette kan hjelpe bedriftene med kvalifisering av ny teknologi og raskere kommersialisering i et globalt offshoremarked. Teknologien som testes ut må være relevant for norsk sokkel.

Programmet skal vektlegge kostnadseffektiv nedstengning av oljebrønner i kommende utlysninger.

PETROSENTER – Forskningssentre for petroleum

Det foreslås totalt 30 mill. kroner til forskningssentre for petroleum (PETROSENTER). Sentrene skal ved konsentrert, fokusert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå løse utpekte utfordringer for utnyttelse av petroleumsressursene. Ett av sentrene er etablert for å utvikle lavutslippsteknologi for petroleumsvirksomheten. Næringsrettet forskerutdanning og langsiktig kompetansebygging er sentralt for sentrene.

Forsknings- og kompetansesenter for petroleumsvirksomhet i nordområdene og Arktis

Forskningssenteret har som mål å fremskaffe ny kunnskap om petroleumsressursene i Arktis og utvikle nødvendig kunnskap og metodikk for miljøvennlig leting. Universitetet i Tromsø er vertsinstitusjon og samarbeider tett med petroleumsindustrien og nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Ordningen skal også styrke tilbudet for master- og doktorgradsutdanning.

Forskningssenter for økt oljeutvinning på norsk kontinentalsokkel

Forskningssenteret har som mål å utvikle kunnskap, kompetanse og teknologi for utvikling og drift av reservoarer på norsk sokkel for å oppnå en høyere utvinningsgrad enn det som ligger i dagens vedtatte planer. Dagens vedtatte planer gir en gjennomsnittlig forventet utvinningsgrad på 46 prosent for olje og 70 prosent for gass på norsk sokkel. Selv en beskjeden økning i gjennomsnittlig utvinningsgrad for norsk sokkel vil kunne utløse store verdier for samfunnet. Universitetet i Stavanger er vert for senteret og samarbeider tett med NORCE og IFE. Senteret skal videre samarbeide med industrien slik at nye løsninger raskt kan tas i bruk. Forbedring av eksisterende og utvikling av ny utvinningsmetodikk er sentrale satsingsområder.

Forskningssenter for lavutslippsteknologi for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel

SINTEF Energi er vert for lavutslippssenteret som har som mål å utvikle nye teknologier og konsepter for offshore energisystemer, energieffektivisering og integrasjon av fornybar kraftproduksjonsteknologi for implementering på norsk sokkel. Senteret skal også utvikle teknologi som kan bidra til en betydelig reduksjon av utslipp fra eksisterende petroleumsinnretninger/-installasjoner. Lavutslippssenteret vil jobbe med å redusere kostnader for utslippsreduserende offshoreteknologier, og har som mål å utvikle minst 10–15 nye innovative lavutslippsløsninger. Senteret har fire FoU-partnere og 27 industripartnere samt ti assosierte partnere fra Europa og USA.

MARINFORSK – Marine ressurser og miljø

Det foreslås 2,5 mill. kroner til sjøfuglprogrammet SEAPOP (Seabird Population Management and Petroleum Operations). Programmet skal gi bedre kunnskap om utbredelse, tilstand og utvikling av norske sjøfuglbestander i lys av menneskelig aktivitet i havområdene og kystsonen, blant annet innenfor petroleumsvirksomheten.

DIV-INT – Annet internasjonalt samarbeid

Det foreslås 3 mill. kroner til The International Ocean Discovery Program, et internasjonalt, maringeologisk forskningsprogram rettet blant annet mot forskning i arktiske områder.

FRINATEK – Fri prosjektstøtte for matematikk, naturvitenskap og teknologi

Det foreslås 1 mill. kroner til ordningen «Fri prosjektstøtte» knyttet til matematikk, naturvitenskap og teknologi.

Energisektoren

ENERGIX – Stort program for energi

Det foreslås 280 mill. kroner til ENERGIX. Programmet skal bidra til

• bærekraftig utnyttelse og bruk av de fornybare energiressursene

• reduksjon av norske og globale klimagassutslipp

• styrket nasjonal forsyningssikkerhet

• styrking av innovasjon i næringslivet og offentlig sektor

• videreutvikling av norske forsknings- og utdanningsmiljøer

ENERGIX skal bidra til å nå målsetningene som er satt i Energi21-strategien og karakteriseres av et tett samspill mellom næringsliv, akademia og myndighetene. Programmet støtter forskning på fornybar energi, energisystem og effektiv energibruk, inklusive forskning på miljøvennlig energi i transport. Programmet støtter også samfunnsfaglig energiforskning, inklusive energipolitikk og kompetanseoppbygging og forskning innenfor rettsspørsmål med tilknytning til energisektoren. Virkemidlene inkluderer støtte til forskerprosjekter, kompetanseprosjekter og innovasjonsprosjekter, og støtte til medvirkning i internasjonale fora og programmer, i første rekke rettet mot EU. ENERGIX samarbeider og koordinerer sine aktiviteter med Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) samt andre relevante forskningsprogrammer.

ENERGIX samarbeider også med Enova og Innovasjon Norge for å sikre et mest mulig helhetlig og sømløst virkemiddelapparat. Disse aktørene vil i 2020 videreføre virkemiddelet PILOT-E, som skal påskynde utviklingen av miljøvennlig energiteknologi i Norge. Så langt har det vært utlysninger innenfor temaene utslippsfri maritim transport (2016), utslippsfri nyttetransport på land og fremtidens digitaliserte energisystem (2017) og utslippsfri maritim transport 2.0 og fremtidens klimanøytrale industri (2018).

FME – Forskningssentre for miljøvennlig energi

Det foreslås 177 mill. kroner til forskningssentre for miljøvennlig energi, som er en målrettet og langsiktig satsing på forskning og innovasjon innenfor fornybar energi, energibruk, energisystem, energi til transport, CO₂-håndtering og samfunnsvitenskap. Forskningen skal skje i et tett samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og forvaltning. FME-ene kan ha en varighet på inntil åtte år, men vurderes etter fem års virksomhet.

Sentrene er satt sammen av sterke forskningsmiljøer og et stort antall brukerpartnere fra næringslivet og offentlig forvaltning. Brukerpartnere skal delta aktivt i senterets styring, finansiering og forskning. Forskningen i sentrene skal ligge på et høyt faglig nivå og styrke innovasjonsevnen i næringslivet. FME-ordningen skal også stimulere til utdanning av forskere og internasjonalt forskningssamarbeid på energiområdet.

Det er åtte teknologisk rettede FME-er i drift innenfor områdene CO₂-håndtering, vannkraft, biodrivstoff, smarte energisystemer, energieffektivisering i industrien, solceller, nullutslipp i transport og nullutslippsområder i smarte byer. I mai 2019 ble det startet opp to nye samfunnsvitenskapelige FME-er; NTRANS som skal forske på rollen til energisystemet i omstillingen til nullutslippssamfunnet, og INCLUDE som skal utvikle kunnskap og løsninger for å realisere et sosialt rettferdig lavutslippssamfunn. De to nye FME-ene erstatter tre samfunnsvitenskapelige sentre som ble etablert i 2011.

PES2020 – Prosjektetableringsstøtte, Horisont 2020

Det foreslås 6,5 mill. kroner til prosjektetableringsstøtte gjennom PES2020-ordningen, som skal styrke norske forsknings- og teknologimiljøers deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020.

Resultatrapport 2018

Petroleumssektoren

PETROMAKS 2 – stort program for petroleumsforskning

To tredjedeler av midlene fra PETROMAKS 2 har blitt tildelt prosjekter innen universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren, både med og uten samarbeid med næringslivet. Resterende midler har blitt bevilget til prosjekter i bedrifter. Programmet gjennomførte også i 2018 en egen utlysning for grensesprengende teknologiutvikling for å fange opp spesielt innovative idéer. PETROMAKS 2 har gjennomført en rekke fellesutlysninger med andre land for å stimulere til internasjonal deltakelse i porteføljen. Bilaterale utlysninger har vært gjennomført med både Russland og Brasil, og i 2018 ble det gjennomført en fellesutlysning med det brasilianske innovasjons- og forskningsrådet Finep.

En sentral målsetting for offshore petroleumsvirksomhet er energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp. Om lag 60 prosent av prosjektene innen petroleumsporteføljen har relevans til temaet. Mange prosjekter i PETROMAKS 2-porteføljen har også relevans for det tverrgående temaet digitalisering. IKT-relatert FoU er viktig for å møte mange av utfordringene i petroleumsvirksomheten.

Kvantifiserbare resultater for 2018:

• antall prosjekter: 139, hvorav 38 nye

• antall søkte patenter: 17

• antall nye/forbedrede produkter, prosesser og tjenester: 19

• antall nye forbedrete metoder, modeller og prototyper: 66

DEMO 2000 – prosjektrettet teknologiutvikling

Interessen for programmet var høy i 2018 med godt søknadstilfang. Ved utlysningen høsten 2018 kom det inn 33 søknader på til sammen 217 mill. kroner. Av disse mottok elleve prosjekter støtte på til sammen 61 mill. kroner.

Ved utgangen av 2018 hadde programmet en portefølje bestående av 70 prosjekter med en total verdi på om lag 2,5 mrd. kroner. Totalt tildelt beløp til disse prosjektene er 440 mill. kroner, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig støttegrad på kun 18 prosent. Hovedandelen av prosjektene er knyttet til utvikling av bedre teknologier innen boring og brønn, og til produksjon, prosessering og transport. Tilfanget av søknader som er målrettet for energieffektivisering og lavere utslipp til luft er forholdsvis lavt. Samtidig er det flere prosjekter som har relevans for dette temaet, da prosjekter innenfor hele bredden av programmet bidrar sterkt til å redusere CO₂-utslipp fra industrien, selv om dette for mange prosjekter ikke er hovedformålet.

Teknologi utviklet med støtte fra DEMO 2000 mottar positiv oppmerksomhet i både inn- og utland. Blant annet mottok to norskutviklede teknologier utmerkelsen «Spotlight on new technology award» på OTC konferansen i Houston, mens to norske prosjekter mottok ONS Innovasjonspris i 2018. Et system for avsalting av sjøvann for injeksjon i olje- og gassbrønner ble installert på Ekofisk med svært godt resultat og forventes å kunne forlenge levetiden til feltet. Det foregår også flere prosjekter med relevans for kraftforsyning fra land, noe som vil kunne bidra til reduserte CO₂-utslipp fra norsk sokkel. Et system for digitalisering av boreoperasjoner ble utprøvd på flere brønner i Barentshavet i 2018. Dette ga redusert boretid, reduserte kostnader, reduserte klimagassutslipp og økt sikkerhet. Anslått besparelse ved å ta teknologien i bruk på Castberg-feltet er på 30–40 mill. kroner per brønn.

I 2018 ble det etablert tettere kontakt med flere aktører i Canada, hvor mange utfordringer er felles med de som er i Norge. DEMO 2000 vil prioritere norsk-canadisk samarbeid i kommende utlysning for å stimulere til samarbeid om å løse felles utfordringer.

Kvantifiserbare tall for 2018:

• antall prosjekter: 70, hvorav 11 nye

• antall søkte patenter: 22

• antall nye/forbedrede produkter, prosesser og tjenester: 40

• antall nye forbedrede metoder, modeller og prototyper: 43

PETROSENTER – Forskningssentre for petroleum

Midler til opprettelsen av et forskningssenter for lavutslippsteknologi for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel ble utlyst av Forskningsrådet og tildelt SINTEF Energi desember 2018. Senteret skal utvikle ny kunnskap og teknologi som kan bidra til betydelige reduksjoner i klimagassutslippene på norsk sokkel.

Forskningen ved Petrosenteret ARCEX har gitt ny kunnskap om den geologiske historien i Barentshavet og om miljømessige faktorer med betydning for vurdering av miljørisiko ved petroleumsaktiviteter i Nordområdene. Videre har det nasjonale IOR-senteret utviklet simuleringsmetoder som kan hjelpe oljeselskapene til mer presise vurderinger av tiltak i reservoaret for å øke utvinningen.

MARINFORSK – Marine ressurser og miljø

Utfordringer knyttet til hvordan petroleumsnæringen påvirker marine økosystemer ved for eksempel utslipp, avvikling av offshore aktivitet, avfallshåndtering og seismikk har vært dekket under temaområdet Påvirkning. Det har vært gjennomført én utlysning på dette temaområdet som vektla økt kunnskap om langtidseffekter av forurensing. Kun ett prosjekt mottok støtte i 2018, men det hadde ikke tilknytning til olje- og gassvirksomheten.

SEAPOP (Seabird Populations) har drevet systematisk kartlegging og overvåking av sjøfuglenes utbredelse, antall, reproduksjon, diett, overlevelse, habitatbruk og vandringer. Basert på kunnskapshull identifisert i forvaltningsplanene, ble første kartleggingsrunde for sjøfuglkolonier ferdigstilt etter tolv år, og den ble evaluert i 2018. SEAPOP samarbeider med programmet SEATRACK som ved hjelp av satellittsendere og ulike loggere har gitt innsikt i sjøfuglenes trekkmønstre. Kartlegging av fugl på åpent hav er særlig viktig for effektiv oljevernberedskap.

DIV-INT – Annet internasjonalt samarbeid

Det er utbetalt 3 mill. kroner til The International Ocean Discovery Program (IODP) i 2018 som har utforsket områdene rundt Antarktis for å få innsikt i geologisk historie og utviklingen av fortidens klima. Resultatene fra disse toktene er referanser for både akademia og oljeindustrien i deres forståelse av utviklingen av norsk sokkel gjennom geologisk tid. Arbeidet er også relevant for kartlegging av havbunnsmineraler på dyphavsområder.

FRINATEK – Fri prosjektstøtte for matematikk, naturvitenskap og teknologi

Det er utbetalt 1 mill. kroner til satsingen på teknologifag gjennom FRINATEK – Fri prosjektstøtte for matematikk, naturvitenskap og teknologi.

Energisektoren

ENERGIX – Stort program for energi

Ved utgangen av 2018 hadde ENERGIX 287 aktive prosjekter i sin portefølje. I de siste to årene har porteføljen særlig økt innen områder som energisystem og energibruk.

Omlegging til miljøvennlig energi i transportsektoren er viktig for å nå norske klimamål. I tildelingen ble det bevilget over 130 mill. kroner for å utvikle forskjellige teknologier innen transport. Det er snakk om ulike løsninger for bruk av hydrogen, batteri og biodrivstoff samt prosjekter innen elektrisk ladeinfrastruktur. Et annet viktig område for tildelingen var energisystemet, hvor digitalisering er et nøkkelord. Digitalisering er blant annet viktig for å utvikle framtidens bærekraftige og sikre nett.

ENERGIX gjennomførte i 2018 en aktøranalyse for alle pågående og avsluttede prosjekter. Analysen viste blant annet at ENERGIX har en stor og økende næringslivsdeltakelse. I tildelingen fra utlysningen i 2018 går nærmere 50 prosent av midlene til prosjekter ledet av næringslivet, og totalt går 90 prosent av midlene til prosjekter der næringslivet enten er i førersete eller er partner i prosjektet.

Kvantifiserbare resultater i 2018:

• antall prosjekter: 287, hvorav 84 nye

• antall nye/forbedrede produkter/prosesser/tjenester: 29

• antall nye metoder/modeller/prototyper: 91

• antall nye foretak/nye forretningsområder i eksisterende bedrifter: 20

• antall publiserte artikler og monografier: 320

FME- Forskningssentre for miljøvennlig energi

De åtte nye teknologiske FME-ene hadde sitt første fulle driftsår i 2018. FME-sentrene spilte en aktiv rolle i arbeidet med den allerede omtalte effektstudien av energiforskningen. De 48 casene i studien ble fordelt på 8 deltemaer som tilsvarer forskningsområdet til de 8 teknologiske FME-ene vi har i dag. Effektstudien er viktig for formidling av utviklingen innen energiområdet. Studien har gjort forskningsmiljøene mer bevisst på effekten av egen forskning og bidratt til kunnskap om hvordan denne kan beregnes.

De nye FME-er har arbeidet systematisk med innovasjon i 2018. Dette har skjedd både internt i senterne og som et samarbeid mellom alle FME-ene. NTNU og SINTEF Energi tok i samarbeid initiativ til en «FME Innovation task force» og utarbeidet et sett av anbefalinger som de har publisert for hvordan FME-ene bør arbeide med innovasjon. Flere av FME-ene arbeider i tråd med disse retningslinjene.

FME-ene samlet har nærmere 260 brukerpartnere fra privat og offentlig sektor. Brukerpartnere bidrar til forskningen i sentrene både gjennom kontantbidrag og egen forskningsinnsats (in-kind). Fordelingen mellom kontantbidrag og in-kind er om lag 50/50.

Både i forskningsmiljøene og i næringslivet er satsningen på sektoren et viktig virkemiddel for kompetanseoppbygging og rekruttering. For hele energiområdet var det en økning i antall stipendiater fra 132 i 2017 til 167 i 2018. Dette skyldes at de nye teknisk vitenskapelige FME-ene er godt i gang og har fått rekruttert et stort antall stipendiater.

PES2020 – Prosjektetableringsstøtte, Horisont 2020

Det målrettede virkemidlet for å øke norsk deltakelse i Horisont 2020, PES2020, ble evaluert i 2018. Evalueringen slår fast at PES2020 har bidratt til flere søknader i Horisont 2020, at nye søkere blir mobilisert og til at kvaliteten på søknader med PES-støtte er noe høyere enn søknader uten slik støtte.

Post 70 Tilskudd til Nordisk Energiforskning

Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner til Nordisk Energiforskning (NEF), som er et anslag på det norske bidraget i 2020. Bevilgningen skal dekke Norges andel av finansieringen av NEF, som finansieres i fellesskap av de nordiske landene etter en fastsatt fordelingsnøkkel basert på landenes bruttonasjonalprodukt.

Nordisk Energiforsknings hovedmål er å understøtte det nordiske energisamarbeidet. NEF finansierer og fremmer det nordiske samarbeidet, skaper forskningsbaserte grunnlag for energipolitiske beslutninger og er et mellomledd mellom industri, forskning og politikere. NEF har et spesielt fokus på bærekraftige og konkurransedyktige energiløsninger. Institusjonen arbeider også på europeisk nivå.

Resultatrapport 2018

Nordisk Energiforskning har i 2018 arbeidet med å konkretisere den nye strategien som ble vedtatt i 2017. I tillegg til økt nordisk forskermobilitet har Nordisk Energiforskning hatt fokus på programområdene digitalisering, energimarked, energilagring, biomasse, transport og CCUS for å sikre nordisk merverdi innen forskningsinnsatsen.

På hvert av disse programområdene ble det satt av ressurser til konkrete aktiviteter som deltakelse i europeiske fellesutlysninger, videre kartlegging av forskningsbehov og arrangering av ulike konferanser og seminarer.

Post 72 Tilskudd til Norwegian Energy Partners

Norwegian Energy Partners (Norwep) er en stiftelse med formål å styrke det langsiktige grunnlaget for norsk verdiskaping og sysselsetting i energirelaterte virksomheter ved å tilrettelegge for fokusert internasjonal forretningsutvikling.

I 2018 ble det gjennomført en områdegjennomgang av virkemidlene og aktørene som har som formål å fremme norsk næringsliv i utlandet. Hensikten med gjennomgangen var å se på hvordan apparatet for næringsfremme i utlandet kan bli mer effektivt. Det er utarbeidet en rapport av PwC og Oslo Economics som viser at det er behov for et virkemiddelapparat for næringsfremme i utlandet, og at mye fungerer bra. Samtidig peker rapporten på tiltak for bedre målretting av apparatet, og mer strategisk styring og samordning mellom aktørene. I evalueringen ble Norwep trukket fram som et godt eksempel på hvordan myndigheter og næringsliv kan jobbe effektivt sammen. Finansieringsmodellen med om lag 50 prosent statlig bidrag og 50 prosent bidrag fra næringene ble særlig fremhevet som et eksempel på en effektiv og målrettet finansieringsmodell. Viktigheten av spesialkompetanse innenfor energinæringen ble trukket frem. Det vil være viktig framover at Norweps spisskompetanse innenfor energinæringene utnyttes i Team Norway-samarbeidet gjennom god koordinering med det øvrige virkemiddelapparatet.

Satsingen gjennom Norwep støtter godt opp under Regjeringens arbeid med grønn omstilling i næringslivet, og bidrar til at norske energibedrifter kan eksportere miljø- og klimavennlige energiløsninger til det voksende globale markedet. Siden en svært stor andel av Norweps partnere jobber innenfor petroleumsnæringen offshore og innen havvind, er Norweps arbeid også med på å styrke Norge som en ledende havnasjon, hvor energi står sentralt.

Det foreslås et tilskudd på 34 mill. kroner til Norwep for 2020.

Mål og aktiviteter

Norwep skal blant annet arbeide for

• å opprettholde den sterke posisjonen norsk leverandørindustri har innenfor olje- og gassnæringen, og styrke norsk leverandørindustri sin posisjon innen fornybar energi

• at norske virksomheter innenfor energirelaterte næringer tar en økende andel av det sterkt voksende markedet globalt

• å bidra til både vekst og risikospredning ved å utnytte eksisterende kompetanser og styrker på tvers av flere bransjer, og dermed oppnå en bedre integrering av energirelaterte virksomheter i Norge

• at norske virksomheter bidrar til å utvikle og levere bærekraftige energiløsninger globalt

Den økende graden av digitalisering berører også energinæringene i sterk grad. Dette gir nye utfordringer men åpner også for mange nye muligheter for teknologiselskapene. Den norske energinæringen er allerede langt framme på mange områder innen digitalisering. Digital teknologi blir derfor et viktig satsingsområde for Norwep i årene som kommer med tanke på å internasjonalisere den norskbaserte kompetanse innenfor de ulike teknologiområdene.

Det er en sterk økning i prosjektmuligheter innenfor olje og gass internasjonalt. Norwep vil opprettholde sine aktiviteter her, slik at Norge minst kan beholde sin høye markedsandel på om lag 7 prosent av det globale markedet. Blant de prioriterte markedene for petroleumsnæringen er Australia, Brasil, Canada, De forente arabiske emirater, Kina, Malaysia, Mexico, Storbritannia, Sør-Korea og USA. Det er viktig å fortsatt jobbe tett opp mot internasjonale ingeniørsentre: Det er særlig i Houston, London, Haag, Paris, Milano og Kuala Lumpur det tas sentrale beslutninger og gjøres ingeniørarbeid på prosjekter som blant annet skal til norsk sokkel. Prioriteringene vurderes fortløpende i tråd med markedsutviklingen.

Mulighetene for vekst i norsk fornybarnæring er hovedsakelig i det internasjonale markedet. Norske aktører har i dag en forholdsvis liten andel av det sterkt voksende internasjonale markedet innenfor fornybar energi. Gjennom systematisk arbeid med hele verdikjeden – leverandører, konsulenter og utviklere, er det potensiale for å øke denne andelen betydelig. Fornybarnæringen er mer sammensatt når det gjelder markeder og teknologier. Innsatsen innen fornybar energi/kraftsektoren vil ha hovedvekt på vannkraft, offshore vind og muliggjørende teknologier/kraftsystemer som naturlig hører til, herunder digitalisering. For vannkraft vil fokus i utgangspunktet rette seg mot Afrika, Sør-øst Asia samt Europa. For vindkraft er nordsjøområdet det viktigste markedet offshore, men det er en trend at det er en kraftig vekst i markedene utover Europa, blant annet Nord-Amerika og deler av Asia. Norwep vil derfor kartlegge markedet for fremtidige behov, både geografisk og på prosjektnivå. Innen solenergi er Kina, USA og Japan viktige markeder i tillegg til utviklingsregioner.

Barrierer som hindrer norske selskaper i å ekspandere internasjonalt kan knyttes til manglende klyngesamarbeid og nettverk, samt manglende internasjonaliseringskompetanse, risikoforståelse og nødvendige ressurser, både økonomisk og personalmessig. Norwep tilbyr derfor rådgiving til partnerne innenfor disse områdene, også knyttet til antikorrupsjon. Ved å i større grad opptre samlet får særlig små og mellomstore bedrifter lettere tilgang til myndigheter og kunder i interessante markeder.

Et sentralt område for Norwep er å utforske nye teknologiområder der kompetanse fra både fornybar- og petroleumsnæringen kan utnyttes for å øke eksporten av norske varer og tjenester. Særlig innenfor havvind er det stor interesse fra selskaper som i dag hovedsakelig er leverandører til petroleumssektoren.

Resultatrapport 2018

Norwep hadde et negativt årsresultat på om lag 1,4 mill. kroner, som ble dekket fra annen egenkapital. Annen egenkapital var om lag 16,5 mill. kroner per 31. desember 2018.

Norwep har fortsatt det målrettede arbeidet med å bistå industrien i sin internasjonaliseringsprosess. Av totalt 104 arrangementer, inkludert større kundemøter og nettverksmøter i Norge og i utlandet, var en tredjedel innenfor fornybar energi og to tredjedeler innenfor petroleum. Totalt 5 006 deltakere har deltatt på arrangementene.

Norwep har nådd målsettingen om å opprettholde aktivitetsnivået mot petroleumssektoren, og en betydelig økning mot fornybart. Over 60 prosent av Norweps partnere oppgir at de har interesse for fornybart. Dette er en vesentlig økning fra 2016.

Norwep har hatt fokus på tett medlemskontakt og konsentrert innsats mot markeder og teknologier der de ser norsk leverandørindustri kan ha fordeler gjennom sin teknologi og kompetanse. En har hatt fokus på økt synliggjøring gjennom markedskommunikasjon og kommunikasjon mot partnere, faste orienteringsmøter med virkemiddelapparatet og med myndighetene. Ikke minst har det vært et overordnet fokus på å synliggjøre og utnytte synergieffektene på tvers av teknologiområdene.

Norwep har videreutviklet organisasjonen, både for å møte generasjonsskiftet og for å øke kompetansen på prioriterte områder som LNG/gass, energisystemer og mulighetsområdet innenfor havvind for olje og gassnæringen. For å følge opp den økende viktigheten av digitalisering innenfor energinæringene, er dette definert som en aktivitet som går på tvers av alle teknologiområdene.

Norwep har videreutviklet strategien innenfor satsingsområdet havvind, hvor det ligger store muligheter for overføring av teknologi og kompetanse fra leverandørindustrien til offshore olje og gass og over i havvind. Norwep har gjennomført en kartlegging av leverandørkjeden i Norge, samt markedsmulighetene og prosjektmulighetene innenfor havvind internasjonalt. Basert på denne kartleggingen mener Norwep det bør kunne være mulig å øke den internasjonale omsetningen til norske leverandører fra om lag 5 mrd. kroner i dag, til 50 mrd. kroner i 2030.

Programkategori 18.40 CO₂-håndtering

Utviklingstrekk

Regjeringen fører en ambisiøs klimapolitikk som bidrar til langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn. Både FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA) peker på at det vil være vanskeligere og vesentlig dyrere å nå klimamålene uten CO₂-håndtering. Teknologi for CO₂-håndtering vil også være avgjørende for å få såkalte karbonnegative løsninger i andre halvdel av dette århundret. FNs klimapanels rapport om effekten av 1,5 graders temperaturøkning viser at CO₂-håndtering vil være ett av mange tiltak som er nødvendig for å nå Parisavtalens temperaturmål. Alternativet er en rask reduksjon av utslipp som innebærer en betydelig omlegging av industri, energisystemer og forbruksmønstre.

I følge det globale CCS-instituttet er det i dag 19 fullskalaprosjekter i drift og fire under bygging globalt med en samlet fangstkapasitet på i underkant av 40 mill. tonn CO₂. I 2019 har ett fullskala CO₂-håndteringsprosjekt hatt oppstart, Gorgon-prosjektet i Australia. Det er til nå verdens største CO₂-håndteringsprosjekt, der 5 mill. tonn CO₂ fanges og lagres per år.

For at fangst og lagring av CO₂ skal utvikles til å bli et klimatiltak som monner, er flere demonstrasjonsanlegg viktig for å oppnå ytterligere læring og kostnadsreduksjoner.

Regjeringen har en ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO₂-håndteringsanlegg i Norge, gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv. For å finne ut hvordan en kan nå ambisjonen, er det gjennomført idéstudier, mulighetsstudier og konseptstudier av et fullskala CO₂-håndteringsprosjekt. Norcem og Fortum Oslo Varme vil ferdigstille forprosjektering av CO₂-fangst ved sine anlegg i løpet av høsten 2019. Equinor, Shell og Total gjennomfører forprosjektering av CO₂-transport og lager. Som et ledd i dette arbeidet skal det bores en undersøkelsesbrønn. Transport- og lagerstudiene vil endelig ferdigstilles våren 2020 etter at resultatene fra undersøkelsesbrønnen foreligger.

Når forprosjekteringen er fullført og ekstern kvalitetssikring er gjennomført, vil regjeringen vurdere om et fullskalaprosjekt bør realiseres i Norge. Den nåværende prosjektplanen for prosjektet tilsier at Stortinget kan fatte investeringsbeslutning for prosjektet i løpet av 2020 i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2021. Dette er en stram tidsplan. Ekstern kvalitetssikrer mener at en fremdriftsplan som tar sikte på investeringsbeslutning høsten 2020 synes å være godt planlagt, men at det er betydelig risiko i fremdriftsplanen. Det er likevel kvalitetssikrers oppfatning at planen vil kunne følges. Kvalitetssikrer peker på at det er en fordel at alle aktører er seg risikoen bevisst, og at det arbeides med risikoreduserende tiltak. Regjeringen tar derfor fortsatt sikte på at investeringsbeslutning kan fattes i 2020/2021.

En sentral del av det pågående arbeidet i fullskalaprosjektet er forhandlinger med Fortum Oslo Varme, Norcem og Equinor, støttet av partnerne Shell og Total, om støtte til investering og drift av fullskalaprosjektet. Det forhandles om hvordan den statlige støtten i fullskalaprosjektet kan utformes dersom prosjektet realiseres. Sentrale forhandlingspunkter er blant annet deling av investerings- og driftskostnader, fordeling av risiko, støtteperiodens varighet, ansvar etter nedstenging av CO₂-lager og grad av teknologioverføring i prosjektene.

CO₂-lageret planlegges med betydelig kapasitet utover det som er nødvendig for det norske fullskalaprosjektet. Det betyr at dersom prosjektet realiseres vil andre industriaktører kunne fange og lagre sin CO₂ uten selv å investere i utvikling av et nytt CO₂-lager. Equinor og partnerne Shell og Total vil kunne transportere og lagre industriaktørers CO₂ mot betaling. Et tilgjengelig CO₂-lager kan forenkle planleggingen av potensielle fangstprosjekter og virke utløsende for nye fangstprosjekter. Equinor har på vegne av partnerne i CO₂-lagringsprosjektet signert intensjonsavtaler om CO₂-lagring med syv europeiske industriselskaper.

Teknologisenteret på Mongstad (TCM) er en arena for utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO₂-fangst. Det pågår forhandlinger mellom Gassnova og de industrielle eierne av TCM om å få på plass en ny avtale for videre drift av TCM etter at den nåværende avtalen utløper i august 2020. Staten ønsker økt industrideltakelse og -finansiering. Staten vil ta stilling til videreføring av driften ved TCM når det foreligger utkast til ny avtale, senest i forbindelse med revidert budsjett for 2020.

Det er stor internasjonal interesse for TCM. Samarbeidet med amerikanske Department of Energy fortsetter. Det amerikanske selskapet Fluor har i 2019 testet ny teknologi for CO₂-fangst og i februar 2019 fikk nok en teknologileverandør tildelt midler av amerikanske myndigheter for mulig testing på TCM.

CLIMIT er et program som støtter utvikling og demonstrasjon av teknologi og løsninger for CO₂-håndtering. Mange av prosjektene som gjennomføres med støtte fra CLIMIT bidrar med utvikling av teknologi og løsninger som kan tas i bruk av fullskala demonstrasjonsprosjektet for CO₂-håndtering. Regjeringens ambisjoner om å realisere et fullskala CO₂-håndteringsanlegg i Norge har resultert i økt interesse fra industrien om støtte til CO₂-håndteringsprosjekter. Fullskala demonstrasjonsprosjektet med løsning for lagring av CO₂ gjør at det blir mer attraktivt for industriaktører å vurdere, og utvikle, muligheter for fangst av CO₂.

Hovedmål for arbeidet med CO₂-håndtering

Regjeringen vil bidra til å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO₂ og har en ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO₂-håndteringsanlegg i Norge, gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv.

Det overordnede målet er å bidra til at CO₂-håndtering blir et kostnadseffektivt tiltak i arbeidet mot globale klimaendringer. Regjeringen presenterte sin strategi for arbeidet med CO₂-håndtering i Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2014–2015). Tiltakene i strategien omfatter forskning, utvikling og demonstrasjon og arbeidet med å realisere fullskalaprosjekt med spredningspotensial. Strategien omfatter også internasjonalt arbeid for å fremme CO₂-håndtering.

Ambisjonen om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO₂-håndteringsanlegg i Norge er ytterligere konkretisert i samfunns- og effektmål for prosjektet.

Olje- og energidepartementet har et ansvar for å bidra til at det overordnede målet nås. Viktige roller og oppgaver er tildelt Norges forskningsråd og Gassnova SF, som har som oppgave å fremme teknologiutvikling og kompetanseoppbygging for kostnadseffektive løsninger for CO₂-håndtering.

Olje- og energidepartementets mål og oppgaver

Olje- og energidepartementet skal legge til rette for utvikling av teknologi for fangst, transport og lagring eller alternativ bruk av CO₂ som reduserer utslippene av klimagasser og som får bred utbredelse.

Med bakgrunn i regjeringens strategi for arbeidet med CO₂-håndtering, vil departementet bidra til gjennomføring av tiltak som reduserer kostnader og teknisk og økonomisk risiko knyttet til fangst, transport og lagring av CO₂. Videre vil departementet legge til rette for en effektiv og helhetlig regulering av virksomheten.

Olje- og energidepartementet vil følge opp den videre planleggingen av fullskalaprosjektet. Et viktig mål for 2020 vil være å legge til rette for at Stortinget skal kunne fatte en investeringsbeslutning for prosjektet i løpet av 2020/2021. Departementet vil ferdigstille forhandlingene med industriaktørene om rammer for eventuell investering og drift av prosjektet, legge til rette for at det kan gjennomføres ekstern kvalitetssikring og notifisering av statsstøtten til ESA. Videre skal departementet legge til rette for gevinstrealisering og følge opp pågående arbeid i interimfasen av prosjektet.

Gassnova gjennomfører forhandlinger på vegne av staten om videre drift av TCM etter august 2020. Olje- og energidepartementet vil følge opp Gassnovas forhandlinger om ny avtaleperiode for TCM og ny notifisering av statsstøtten til ESA.

Olje- og energidepartementets resultatrapport for 2018

Departementet har i 2018 fulgt opp regjeringens strategi for arbeidet med CO₂-håndtering og la i 2018 fram en redegjørelse for status i arbeidet med et fullskala demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring av CO₂ i Norge i Prop. 85 S (2017–2018).

Departementet har ivaretatt eieroppfølgingen av Gassnova SF, herunder foretakets forvaltning av statens eierinteresser i teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad. Departementet har også hatt tett dialog med foretaket om oppfølgingen av arbeidet med å studere aktuelle prosjekter for fullskala CO₂-håndtering i Norge.

Olje- og energidepartementet har arbeidet videre med modningen av fullskala CO₂-håndtering i Norge. I Prop. 85 S (2017–2018) redegjorde regjeringen for status i arbeidet med et fullskala demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring av CO₂ i Norge. Arbeidet ble besluttet videreført til forprosjektering. Departementet har bedt Gassnova påse at industriaktørene gjennomfører forprosjektering av fangst, transport og lagring av CO₂ i tråd med inngåtte avtaler med Norcem og Fortum Oslo Varme om forprosjektering av CO₂-fangst, og med Equinor om CO₂-transport og -lagring. Equinor utfører sitt arbeid sammen med Shell og Total. I 2018 lyste Olje- og energidepartementet for første gang ut areal tilgjengelig for søknad om utnyttelsestillatelse for lagring av CO₂ på norsk kontinentalsokkel. Equinor leverte søknad høsten 2018.

Olje- og energidepartementet har arbeidet med de overordnede rammene for investering og drift av fullskalaprosjektet og har gjennomført forhandlinger med industriaktørene. Olje- og energidepartementet har fulgt opp arbeidet med å realisere gevinster fra fullskalaprosjektet.

Arbeidet med fullskalaprosjektet er underlagt statens ordning med ekstern kvalitetssikring (KS). KS1-rapporten ble lagt fram høsten 2016. Arbeidet med KS2-rapporten er delt opp i flere faser. I 2018 ble første del av KS2 ferdigstilt og ekstern kvalitetssikrer leverte oppdatert vurdering av prosjektet til Olje- og energidepartementet. KS2 del 2 vil gjennomføres før investeringsbeslutning.

Olje- og energidepartementet har deltatt som observatører i programstyret for CLIMIT, som er Norges forskningsråds og Gassnovas felles program for forskning, utvikling og demonstrasjon av CO₂-håndteringsteknologier.

Departementet samarbeidet også i 2018 tett med en rekke land gjennom internasjonale fora for å fremme fangst og lagring av CO₂. Dette gjaldt blant annet The North Sea Basin Task Force, som er et samarbeidsforum der myndigheter og industri fra Norge, Storbritannia, Nederland, Tyskland og Flandern deltar. Forumet arbeider for felles prinsipper for sikker transport og lagring av CO₂ i Nordsjøbassenget.

Et annet sentralt multilateralt samarbeidsorgan er Carbon Sequestration Leadership Forum (CSLF), der Norge samarbeidet med en rekke sentrale land, herunder USA, Canada, Australia og Saudi-Arabia, for å fremme CO₂-håndtering.

Departementet deltok i CO₂-håndteringsinitiativet under Clean Energy Ministerial (CEM). Et sentralt formål med CEM er å styrke samarbeidet mellom offentlige og private aktører på feltet.

Norge var tilsluttet «Mission Innovation» der 24 land samt EU-kommisjonen samarbeidet for å påskynde teknologiutvikling og innovasjon innen ren energi, deriblant CO₂-håndtering. Videre samarbeidet Norge tett med EU og deltok i en rekke av EUs organ og fora rettet mot blant annet utvikling av rammer og regelverk for sikker fangst og lagring av CO₂ i tillegg til generelt å fremme CO₂-håndtering som et klimatiltak.

Sammen med Norges forskningsråd arbeidet departementet for å få større oppmerksomhet om forskning, utvikling og demonstrasjon av nye teknologier for CO₂-håndtering, blant annet i forbindelse med utlysningsrundene i Horisont 2020.

Departementet har ledet myndighetsgruppa for Zero Emission Platform og har deltatt i ledelsen av en arbeidsgruppe for CO₂-håndtering innenfor arbeidet i SET-planen (EUs Strategic Energy Technology Plan). Gruppen består av representanter for myndigheter, industri og forskning og jobber sammen for å følge opp SET-planens implementeringsplan for CO₂-håndtering i Europa.

Departementet har sammen med blant annet Gassnova og Norges forskningsråd fulgt opp samarbeidsavtalen om forskning og teknologiutvikling mellom Olje- og energidepartementet og Det amerikanske energidepartementet (DoE). Det har blitt gjennomført bilaterale møter for å stimulere til flere samarbeidsprosjekter innenfor CO₂-håndtering mellom forskningsaktører og industri i begge land.

Gassnova SF

Gassnova er et statsforetak som forvalter statens interesser knyttet til CO₂-håndtering. Foretaket er lokalisert i Porsgrunn. Det ble utført om lag 40 årsverk i 2018.

Mål og oppgaver

Gassnovas hovedmåler å fremme teknologiutvikling og kompetanseoppbygging for kostnadseffektive og framtidsrettede løsninger for CO₂-håndtering.

CLIMIT-Demo

Gassnova skal gjennom sitt ansvar for demonstrasjonsdelen av CLIMIT-programmet gi økonomisk støtte til utvikling og demonstrasjon av teknologier for CO₂-håndtering som bidrar til:

• utvikling av kunnskap, kompetanse, teknologi og løsninger som kan gi viktige bidrag til kostnadsreduksjoner og bred internasjonal utbredelse av CO₂-håndtering

• utnyttelse av nasjonale fortrinn og utvikling av ny teknologi og tjenestekonsepter med kommersielt og internasjonalt potensial

Teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad

Teknologisenter for CO₂-fangst på Mongstad (TCM) skal bidra til økt utbredelse av CO₂-fangst globalt. Teknologisenteret er en arena for langsiktig og målrettet utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO₂-fangst og for internasjonal spredning av disse erfaringene. Målet er at kostnader og risiko ved fullskala CO₂-fangst skal reduseres.

Gassnova skal

• legge til rette for at statens deltakelse i teknologisenteret kan nyttiggjøres best mulig blant annet gjennom kunnskapsspredning og teknologiutbredelse, slik at kostnader og risiko ved fullskala CO₂-fangst kan reduseres

• legge til rette for en langsiktig og god utnyttelse av anleggene og den etablerte infrastrukturen

• arbeide med å rekruttere flere eiere, annen finansiering, blant annet gjennom større bidrag fra aktører som bruker testanlegget, samt effektivisering av driften

• forberede ny avtaleperiode for TCM

Fullskala CO₂-håndtering

Gassnova skal påse at industriaktørene gjennomfører forprosjektering av fangst, transport og lagring av CO₂ i tråd med inngåtte studieavtaler med Norcem og Fortum Oslo Varme om forprosjektering av CO₂-fangst og med Equinor om konseptstudier og forprosjektering av CO₂-transport og -lager, herunder boring av undersøkelsesbrønn for CO₂-lagring. Gassnova skal også påse at transport- og lagerarbeidet blir samordnet med fangstaktørenes arbeid. Videre skal Gassnova arbeide med gevinstrealisering og støtte departementet i forhandlingene om rammer for investering og drift av et fullskalaprosjekt. Gassnova skal også utarbeide deler av underlaget for en investeringsbeslutning for et fullskala CO₂-håndteringsprosjekt. Prosjektet vil også være gjenstand for ekstern kvalitetssikring under KS-ordningen.

Resultatrapport 2018

Morselskapet Gassnova SF hadde et positivt årsresultat på om lag 6,6 mill. kroner, mens konsernet hadde et negativt årsresultat på om lag 11,4 mill. kroner som ble dekket av annen egenkapital. Annen egenkapital var om lag 26,9 mill. kroner i morselskapet og 3,4 mill. kroner for konsernet per 31. desember 2018. Konsernet har en fjerningsforpliktelse på 134 mill. kroner som skyldes at TCM Assets AS overtok anleggene ved testsenteret. Staten har garantert for dekning av statens andel av utgiftene som påløper for TCM Assets AS ved rivning av anleggene ved TCM, jf. Prop. 129 S (2016–2017) og Innst. 401 S (2016–2017).

Gassnova har i 2018 fulgt opp statens eierandel i TCM. Gassnova har lagt til rette for at statens deltakelse i TCM bidrar til kunnskapsspredning og teknologiutbredelse, slik at kostnader og risiko for fullskala CO₂-fangst kan reduseres. Det har i 2018 blitt utviklet en egen strategi for engasjementsoppfølgingen av TCM. Strategien peker på fire fokusområder: 1) Teknologiutvikling – Sikre at anlegget er konkurransedyktig og relevant for videre teknologiutvikling, 2) Kunnskapsspredning – Bidra til at kunnskap oppnådd ved TCM spres gjennom samarbeid med aktører som tar CCS i bruk, 3) Utvikle TCM som arena – Styrke og bredde involveringen av industri og forskningsaktører ved TCM og 4) Eierutøvelse – Sikre profesjonalitet i arbeidet som gjøres, ivareta statens interesser og mobilisere et sterkt partnerskap. Gassnova har arbeidet videre med å rekruttere nye eiere til TCM.

Oppfølging av arbeidet med fullskala CO₂-håndtering var en sentral del av Gassnovas arbeid i 2018. Gassnova bisto departementet i arbeidet med et helhetlig fremlegg om arbeidet med fullskala CO₂-håndtering i Norge, jf. Prop. 85 S (2017–2018). Gassnova har i 2018 fulgt opp kontrakten som er inngått med Equinor om konseptstudier og forprosjektering av CO₂-transport og -lagring. Gassnova har også fulgt opp inngåtte studieavtaler med Norcem og Fortum Oslo Varme om forprosjektering av CO₂-fangst. Gassnova har også fulgt opp at transport- og lagerarbeidet er samordnet med fangstaktørenes arbeid og har ansvaret for de overordnede grensesnittene i prosjektet. Gassnova har blant annet opprettet komiteer for samordning av aktiviteter på tvers av CCS-kjeden. Industriaktørene deltar i komiteene. Sammen med aktørene har Gassnova modnet de tekniske og organisatoriske løsningen knyttet til det helhetlige perspektivet ved CO₂-håndteringskjeden, inkludert grensesnittene mellom aktørene.

Gassnova har arbeidet videre med gevinstrealisering av fullskalaprosjektet. Gassnova leverte en oppdatert gevinstrealiseringsplan høsten 2018. Planen er oppdatert og konkretisert i henhold til kvalitetssikrers tilbakemeldinger på arbeidet. I planen er det identifisert 38 tiltak som skal bidra til realisering av gevinstene i prosjektet. Hovedansvarlig og bidragsytere for gjennomføring av tiltakene er definert. Det er også tiltakenes verdi, ressursbehov og tidspunkt for gjennomføring. Parallelt med oppdateringen av planen, er det jobbet med ulike gevinstrealiseringsaktiviteter gjennom hele 2018. Gassnova har et overordnet ansvar for å koordinere gevinstrealiseringsaktivitetene, mens selve aktivitetene utføres av alle som er involvert i prosjektet.

Gassnova har forvaltet demonstrasjonsdelen av CLIMIT og vært leder for CLIMIT-programstyrets sekretariat. På oppdrag fra Finansdepartementet og Klima- og miljødepartementet ferdigstilte Menon i 2018 en rapport med en områdegjennomgang som vurderte støtteordningene i klimapolitikken for å kartlegge i hvilken grad klimabegrunnede støtteordninger er kostnadseffektive og hensiktsmessig innrettet. Menon konkluderte med at CLIMIT-Demo bidrar til videreutvikling av teknologien og muliggjør dermed læring og spredning av kunnskap. Dette øker sannsynligheten for teknologien blir mer kostnadseffektiv og attraktiv som klimatiltak. En vellykket utvikling av teknologi og løsninger for CO₂-håndtering fordrer at teknologien tas i bruk i stort omfang internasjonalt. Uten internasjonal spredning av kunnskapen er dette et svært dyrt tiltak for å redusere norske utslipp. Av 41 vurderte støtteordninger, ble CLIMIT-Demo anbefalt som ett av 13 gode klimatiltak som bør videreføres.

Det norske fullskala demonstrasjonsprosjektet har skapt økt interesse fra industriaktører som sluttbrukere av CO₂-håndteringsteknologi, og en rekke store bedrifter har mottatt støtte i 2018. Dette er en positiv utvikling som drar nytte av kompetansen som er bygget opp i norske forskningsmiljø og leverandører over flere år ved hjelp av støtte fra CLIMIT. Det økende søknadstilfanget fra sluttbrukere av teknologier som har blitt modnet fram gjennom CLIMIT-programmet bidrar også til et fornyet fokus for forskning og utvikling av CO₂-håndteringsløsninger.

Kap. 1840 CO₂-håndtering

Vedrørende 2019

Ved Stortingets vedtak av 21. juni 2019 ble post 72 Fullskala CO₂-håndtering økt med 150 mill. kroner, jf. Prop. 114 S (2018–2019) og Innst. 391 S (2018–2019).

Post 50 Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO₂-håndtering

Posten omfatter overføring til Norges forskningsråd som forvalter midlene til CLIMIT-FoU og overføring til Fond for CO₂-håndtering som finansierer CLIMIT-Demo og videreutvikling av Teknologisenter for CO₂-fangst på Mongstad.

Gassnova SF er ansvarlig for forvaltningen av midlene fra Fond for CO₂-håndtering.

Det foreslås en bevilgning på 160 mill. kroner.

CLIMIT-programmet

CLIMIT er et program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO₂-håndtering, herunder vurdering av barrierer og insentiver knyttet til relevant teknologiutvikling og implementering. Programmet omfatter Norges forskningsråds støtte til forskning og utvikling (FoU-delen) og Gassnova SFs støtte til utvikling og demonstrasjon (Demo-delen). Gassnova har koordineringsansvar for sekretariatsfunksjonen som ivaretas i fellesskap mellom Gassnova og Norges forskningsråd. Programstyret, oppnevnt av Olje- og energidepartementet, har som oppgave å vedta programplan, utlysningstekster og beslutte tilsagn om tilskudd etter innstilling fra Gassnova og Norges forskningsråd.

Mål for programmet

CLIMIT har som hovedmål å bidra til å utvikle teknologi og løsninger for CO₂-håndtering. Programmet skal gjennom støtte til prosjekter i hele kjeden fra forskning til demonstrasjon bidra til utvikling av kunnskap, kompetanse, teknologi og løsninger som kan gi viktige bidrag til kostnadsreduksjoner og bred internasjonal utbredelse av CO₂-håndtering. Samtidig skal CLIMIT bidra til utnyttelse av nasjonale fortrinn og utvikling av ny teknologi og tjenestekonsepter med internasjonalt potensial.

Innsatsen i programmet skal være rettet mot teknologiutvikling. Det legges også vekt på å finne muligheter for fremtidig industrialisering og verdiskaping i norsk industri. Programmet henvender seg til norske bedrifter, forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler, gjerne i samarbeid med internasjonale bedrifter og forskningsinstitusjoner som kan bidra til å påskynde kommersialisering av CO₂-håndtering. En mindre del av CLIMITs portefølje settes av til samfunnsfaglig forskning. Vurderingene skal være forankret i arbeidet med å fremme utvikling, demonstrasjon og implementering av CO₂-håndtering.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

CLIMIT skal støtte forskning, utvikling og demonstrasjon av kunnskap, kompetanse, teknologi og løsninger for

• CO₂-fangst før, under eller etter kraftproduksjonen og i industrielle prosesser

• kompresjon eller annen håndtering av CO₂

• transport av CO₂

• langtidslagring av CO₂ i form av injeksjon og deponering

• bruk av CO₂ som medfører langtidslagring

Kriterier som tillegges vekt i søknadsbehandlingen er kommersielt potensial, faglig grunnlag, støttens utløsende effekt og verdiskaping i Norge. Norges forskningsråd og Gassnova er ansvarlig for tildeling av midler og oppfølgingen av programmet innenfor henholdsvis CLIMIT-FoU og CLIMIT-Demo. Tilskuddsordningene kunngjøres på programmets hjemmeside www.climit.no, via Gassnovas hjemmeside www.gassnova.no og via Norges forskningsråds hjemmeside www.forskningsradet.no.

Resultatrapport 2018

Det ble tildelt om lag 202 mill. kroner i støtte til 61 nye prosjekter i 2018.

CLIMIT deltar i ERA-Net Cofund ACT (Accellerating CCS Technologies) som er et internasjonalt samarbeid om kunnskapsdeling og fellesutlysninger. I andre utlysningsrunden for ACT, som ble startet i 2018, ble konsortiet utvidet fra ni til elleve deltakere med Frankrike og USA som nye deltakere. ACT mottok 47 skisser til søknader, hvorav 27 ble invitert til å sende inn full søknad i 2019.

CLIMIT-FoU

Forskningsdelen av CLIMIT bevilget støtte til 19 nye prosjekter for til sammen 57 mill. kroner i 2018. I løpet av året var det 64 aktive prosjekter med et totalt forbruk på 109 mill. kroner.

FoU-porteføljen er omtrent likt fordelt mellom fangst- og lagringsprosjekter med en mindre andel på transport. De siste årenes trend med sterkere fokus på lagring av CO₂ og fangst fra industri har fortsatt i 2018. I tillegg er det en økende oppmerksomhet rundt hydrogenproduksjon kombinert med CO₂-håndtering. En stor del av porteføljen innen fangst og verdikjedeanalyser er rettet mot hydrogenproduksjon med CO₂-fangst. Det ble også i samarbeid med ENERGIX tildelt støtte til forskningsprosjekter på hydrogen som har relevans for begge programmene. CLIMIT-FoU arbeider med å øke andelen samfunnsvitenskapelig forskning.

Kvantifiserbare resultater i 2018 for forskningsdelen av CLIMIT:

• antall prosjekter: 64, hvorav 19 nye

• doktorgradsstipendiater: 28, hvorav 8 er kvinner

• publiserte artikler/monografier: 151

• antall nye/forbedrede produkter/prosesser/tjenester: 2

• antall nye/forbedrede metoder/modeller/prototyper: 23

CLIMIT-Demo

Demonstrasjonsdelen av CLIMIT har bevilget støtte til 42 nye prosjekter (inkludert en prosjektutvidelse) for til sammen 145 mill. kroner. Ved utgangen av 2018 besto porteføljen av 70 aktive prosjekter med en samlet støtte på 420 mill. kroner fordelt på prosjekter innen fangst (50 prosent), transport (15 prosent) og lagring (26 prosent). Blant søkere av støtte fra CLIMIT-Demo er det en økende andel av sluttbrukere av CO₂-håndteringsteknologi.

Den økende interessen for CO₂-håndteringsløsninger er også merkbar i CLIMIT-Demo, der industrien selv i større grad etterspør teknologi for å kutte utslippene. Teknologi som demonstreres har stor relevans for det norske fullskalaprosjektet, men det er også prosjekter som drives for å vurdere å dra nytte av infrastrukturen til det pågående fullskalaprosjektet. Et eksempel på dette er CO₂ Hub Nordland i Mo Industripark, som gjennomfører en studie av CO₂-håndtering for å kartlegge utslippspunkter og evaluere fangstteknologier samt se på utvikling av infrastruktur for transport og lagring. Svenske Preem tester fangstteknologi fra Aker Solutions på sitt raffineri i Lysekil. Prosjektet, som i tillegg til CLIMIT-støtte også er finansiert av Energimyndigheten i Sverige, vil også vurdere mulighetene for å koble seg på det norske fullskalaprosjektet. CLIMIT-Demo bidrar på denne måten ikke bare med teknologiutvikling som er viktig for å oppnå kostnadsreduksjoner og for fullskalaprosjektet, men også med utvikling av prosjekter som kan utnytte lagringskapasiteten i det planlagte fullskalaprosjektet.

Post 70 Administrasjon, Gassnova SF, kan overføres, kan nyttes under post 72

Posten omfatter utgifter til Gassnovas administrasjon og oppfølging oppdragene fra staten; CLIMIT-Demo, Teknologisenter for CO₂-fangst på Mongstad og fullskala CO₂-håndteringsprosjekt. Dette inkluderer utgifter til egen organisasjon og selskapets kjøp av eksterne tjenester, særlig knyttet til rådgivere og ekstern spisskompetanse.

Det foreslås en bevilgning på 110 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt på inntil 20 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VI.

Post 71 Tilskudd til Teknologisenter for CO₂-fangst på Mongstad

Posten omfatter utgifter til TCM DA som står for driften av testanleggene, hvor staten har en eierandel på 77,5 prosent. De øvrige eierne i driftsselskapet er Equinor, Shell og Total med 7,5 prosent eierandel hver. Eksisterende avtale utløper i august 2020. Gassnova SF ivaretar statens eierandel i TCM DA. Videre omfatter posten utgifter til TCM Assets AS, et datterselskap av Gassnova SF, som står som eier av anleggene ved teknologisenteret og betaler den kommunale eiendomsskatten.

Gassnova og dagens industrielle eiere av TCM DA forhandler om å få på plass en ny avtale for videre drift av TCM etter at nåværende avtale utløper i august 2020. Gassnova og dagens industrideltakere arbeider med å rekruttere flere eiere, øke annen finansiering, blant annet gjennom større bidrag fra aktører som bruker testanlegget, samt effektivisering av driften. Det forhandles om både kostnadsnivå og fordelingen mellom staten og industrien. Staten ønsker økt industrideltakelse og -finansiering. Staten vil ta stilling til bevilgning og videreføring av driften ved TCM når det foreligger utkast til ny avtale, senest i forbindelse med revidert budsjett for 2020.

Det foreslås en bevilgning på 143 mill. kroner, som utgjør statens bidrag til å dekke driftsutgifter til TCM DA til august 2020 og TCM Assets AS. Statens andel av investeringer og videreutvikling ved TCM dekkes fra Fond for CO₂-håndtering.

Mål og aktiviteter

Teknologisenter for CO₂-fangst på Mongstad (TCM) har som mål å skape en arena for langsiktig og målrettet utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO₂-fangst. Hovedmålet med TCM er å bidra til teknologiutvikling for økt utbredelse av CO₂-fangst globalt. Gjennom teknologisenteret skal det vinnes praktisk erfaring med design, oppskalering og drift av store CO₂-fangstanlegg. Det er videre et mål å bidra til internasjonal spredning av disse erfaringene, slik at kostnader og risiko for fullskala CO₂-fangst kan reduseres. Med bakgrunn i ovennevnte hovedmål arbeides det for å nå følgende delmål:

• legge til rette for en langsiktig og god utnyttelse av anleggene og den etablerte infrastrukturen ved at nye samarbeidspartnere knytter seg til teknologisenteret for å teste ut alternative teknologier

• industrielle selskapers deltakelse i TCM skal bidra til å sikre teknologisenteret industriell og kommersiell kompetanse og bidra til spredning av erfaringene fra teknologisenteret

TCM har vedtatt følgende strategi for perioden 2017 til 2020. Strategien har definert seks fokusområder:

• fremme videre utvikling av aminbaserte fangstteknologier

• tilrettelegge og utvikle flere åpne vitenskapelige testkampanjer

• utvikle allianser med internasjonale finansieringsinstitusjoner og FoU-miljøer

• økt kunnskapsdeling knyttet til CO₂-fangst, med særlig fokus på de norske fullskalaprosjektene

• utvide fokus geografisk og se på muligheter for bruk av CCS i flere bransjer

• identifisere og legge til rette for testing av nye og kommende fangstteknologier

Strategien peker også på behovet for å oppgradere eksisterende infrastruktur, og utvikling av nye og kommende teknologier. Testing av nye teknologier vil sannsynligvis foregå i mindre modulære enheter. Infrastruktur for nye teknologier planlegges som mindre modulære enheter.

Resultatrapport 2018

Anlegget har vært i kontinuerlig drift i 2018. Det er gjennomført to åpne vitenskapelige testkampanjer i 2018 i tillegg til avslutning av en testkampanje som startet opp i 2017. Kampanjene er gjennomført i samarbeid med flere eksterne partnere fra industri, forskning og akademia. Resultatene er publisert og presentert bredt i flere konferanser. Under konferansen GHGT-14 i Melbourne hadde TCM en egen teknisk sesjon. I tillegg til de åpne kampanjene forberedte det amerikanske selskapet Fluor en lengre kampanje med oppstart tidlig 2019.

TCM har i 2018 signert en samarbeidsavtale med Fortum Oslo Varme for å assistere i teknologivurderinger. Det er også signert en samarbeidsavtale med DNV GL, og gjennom denne vil TCM også indirekte bidra til Norcems fullskalaprosjekt. Samarbeidet med Guangdong-prosjektet i Kina er videreført og medarbeidere fra TCM har vært i Kina for å bidra. I tillegg har flere kinesiske delegasjoner besøkt TCM. Hensikten med samarbeidet er å bidra til teknologievaluering i forbindelse med bygging av et testsenter i Guangdong. Samarbeidet med Sintef er videreført i en ny avtale.

Det amerikanske energidepartementet tildelte 33,7 mill. USD i 2018 til fire amerikanske prosjekter for å teste avansert fangstteknologi på TCM.

Det er utbetalt 13,7 mill. kroner fra Fond for CO₂-håndtering til videreutvikling av TCM i 2018.

Post 72 Fullskala CO₂-håndtering, kan overføres, kan nyttes under post 70

Posten omfatter utgifter til å dekke industriaktørenes arbeid med planlegging av CO₂-fangst på Fortum Oslo Varmes energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud og Norcems sementfabrikk i Brevik frem til investeringsbeslutning. Videre skal posten dekke statens andel av utgiftene ved å bore en undersøkelsesbrønn for CO₂-lagring. Brønnen inngår i arbeidet med forprosjektering av fullskalaprosjektet for CO₂-håndtering.

Det foreslås en bevilgning på 215 mill. kroner.