Del 2
Budsjettforslag

6 Arbeids- og sosialdepartementets budsjettforslag for 2021

Det vises til omtale av regjeringens mål i del I hvor det framgår at det er fastsatt følgende tre hovedmål for arbeids- og velferdspolitikken:

1. Et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting

2. Økonomisk og sosial sikkerhet

3. Et sikkert og seriøst arbeidsliv

De tre hovedmålene påvirker hverandre gjensidig. Det er nær sammenheng mellom arbeid og velferd, både for den enkelte og for samfunnet. Høy sysselsetting og god produktivitetsutvikling er grunnlaget for verdiskapingen, og dermed avgjørende for å opprettholde et høyt velferdsnivå. Økonomisk og sosial sikkerhet gjennom gode velferdsordninger og inntektssikringsordninger er viktig både for den enkelte og for arbeidslivets omstillingsevne.

Under de tre hovedmålene er det fastsatt åtte delmål. De enkelte delmålene understøtter ikke bare ett enkelt hovedmål, men skal sammen bidra til de tre hovedmålene. En oversikt over hovedmål og delmål er vist i figur 6.1.

Både demografi og konjunkturer påvirker arbeidsledigheten og sysselsettingen. Smitteverntiltakene som er iverksatt for å begrense koronautbruddet, har store konsekvenser for aktiviteten i mange næringer. Etter hvert som aktiviteten tar seg opp igjen, er det viktig at velferdsordningene støtter opp om arbeidslinjen og nødvendig omstilling. Det økonomiske tilbakeslaget som følge av virusutbruddet forsterker utfordringene knyttet til å inkludere flere i arbeid. Det blir også viktig å ha oppmerksomhet på hvordan pandemien påvirker arbeidsforhold og arbeidsmiljø. I tillegg kommer usikkerheten om det videre smitteforløpet. Koronapandemien vil derfor påvirke innsats og måloppnåelse også i 2021. Dette er nærmere omtalt under de enkelte målene og innsatsene.

6.1 Et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting

Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er sentrale mål for arbeidsmarkedspolitikken. Et omstillingsdyktig arbeidsliv tilpasser seg raskt endret etterspørsel og bidrar til at bedriftene får tilstrekkelig tilgang på kompetent arbeidskraft, både for å sikre produksjon og unngå presstendenser i økonomien.

Arbeidsmarkedet har svekket seg som følge av koronapandemien og de omfattende smitteverntiltakene. Det gjør det mer krevende å nå regjeringens mål om høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. Regjeringen legger stor vekt på at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet, både på kort sikt og i tiden fremover. Selv om ledigheten har avtatt, er den fortsatt høy, og det er risiko for at den kan feste seg på et høyt nivå. Særlig utsatte grupper risikerer å møte tøffere konkurranse om de ledige stillingene.

Koronapandemien har rammet bredt, både yrkesmessig og geografisk, selv om konsekvensene i enkelte bransjer er større enn i andre. Inntektssikringsordningene har en viktig rolle som automatiske stabilisatorer for å holde etterspørselen oppe, og dermed bidra til å begrense den økonomiske nedgangen. Siden mars har en rekke midlertidige endringer forsterket denne rollen. De kraftfulle krisepakkene har lagt til rette for at aktiviteten i norsk økonomi har kunnet ta seg opp igjen fra et svært lavt nivå.

Tiltakene som er satt i verk for å møte situasjonen skal bidra til å hjelpe personer og virksomheter gjennom en vanskelig periode, og samtidig legge til rette for omstilling slik at vi er godt rustet framover.

Regjeringen vil legge til rette for at arbeidsledige kan ta arbeid innenfor nye yrker, gjennom omskolering og opplæring. Utdanningssektoren har blitt styrket, og Arbeids- og velferdsetaten har utvidet sitt tilbud på dette området. Samtidig har regjeringen gjennomført midlertidige endringer i dagpengeregelverket som har gjort det enklere å ta opplæring i ledighetsperioden.

Regjeringen satte i januar 2018 ned et sysselsettingsutvalg som skal analysere utviklingen i sysselsettingen i Norge, utviklingen i mottak av inntektssikringsytelser og foreslå tiltak som kan bidra til at flere kommer i arbeid. Arbeidets første fase ble avsluttet i mars 2019 ved overleveringen av NOU 2019: 7 Arbeid og inntektssikring – Tiltak for økt inntektssikring. Partene i arbeidslivet og fagekspertene fortsetter drøftingene i utvalget som ble satt ned i april 2019, med utgangspunkt i forslagene fra ekspertgruppen og eventuelle nye forslag for økt sysselsetting. Utvalgsarbeidet ble satt på vent pga. koronapandemien, og den opprinnelige fristen i juni ble utsatt. Utvalget skal etter planen legge fram sin rapport før årsskiftet 2020.

Et godt rammeverk er en forutsetning for et fortsatt omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting. Regjeringen legger til rette for et arbeidsliv med både trygghet og fleksibilitet for arbeidstakere, seriøse arbeidsgivere og et velfungerende trepartssamarbeid, og har nedsatt et partssammensatt utvalg som skal vurdere ulike tilknytningsformer og virksomhetsorganisering i arbeidslivet.

I en situasjon hvor arbeidsmarkedet er svekket er det særlig viktig at utsatte grupper ikke skyves lenger unna arbeidsmarkedet. Regjeringen vil derfor styrke inkluderingsdugnaden for å få flere av dem som står utenfor arbeidslivet inn i arbeid. Målet om at 5 pst. av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en ligger fast.

Unge er mer utsatt enn eldre aldersgrupper i arbeidsmarkedet. De yngste rammes sterkere når økonomien er svak, som nå. Kostnaden ved at ungdom blir stående varig utenfor utdanning og arbeidsliv er høy, både for den enkelte og samfunnet. Det er derfor viktig at flere unge kommer i arbeid og utdanning.

Innvandrere, særlig flyktninger og kvinner med innvandrerbakgrunn, har i gjennomsnitt lavere deltakelse i arbeidsmarkedet enn andre grupper. Regjeringens integreringsløft skal bl.a. legge til rette for at flere innvandrere kommer i jobb.

Blant personer som står utenfor arbeidslivet i Norge, er det mange som mottar offentlige ytelser. Risikoen for varig utenforskap øker med lengden på fraværet. Det er derfor viktig å redusere langtidsfraværet. Myndighetene og partene i arbeidslivet har fra 2001 inngått flere avtaler om et mer inkluderende arbeidsliv med mål om å bidra til høy sysselsetting gjennom å forebygge og redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Den siste avtalen gjelder perioden 2019–2022.

Standarden på arbeidsmiljøet i Norge holder et stabilt høyt nivå, men det er likevel utfordringer i enkelte yrker og næringer. Et mer målrettet og kunnskapsbasert forebyggende arbeidsmiljøarbeid er viktig for å opprettholde et høyt nivå på arbeidsmiljøet. Det vil samtidig bidra til å ivareta et sikkert og seriøst arbeidsliv, at flere skal kunne stå lenger i arbeid, at færre faller fra gjennom skader og sykdom og at flere som står utenfor arbeidslivet kan inkluderes. Utviklingen på bakgrunn av koronapandemien vil både på kort og lengre sikt kunne ha innvirkning på arbeidsmiljøforholdene. For nærmere omtale av arbeidsmiljøtilstanden se del I, og for nærmere omtale av arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet, se under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

6.1.1 Bidra til et velfungerende arbeids-marked med god utnyttelse av arbeidskraften

Et velfungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og god utnyttelse av arbeidskraften er en forutsetning for høy verdiskaping og for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn. Et velfungerende arbeidsmarked skal sørge for god tilgang på arbeidskraft til virksomheter som trenger det, og bidra til at personer som tilbyr arbeidskraft, kan få arbeid. Det er også viktig for å forebygge langvarig ledighet og varig utenforskap for den enkelte, slik at flest mulig er i arbeid og får brukt sine evner.

Dagpengeordningen

Dagpengeordningens hovedformål er å gi delvis kompensasjon i en begrenset periode for bortfall av arbeidsinntekt ved arbeidsledighet. Dagpengene beregnes på grunnlag av tidligere arbeidsinntekt. Dvs. at det er et betydelig innslag av forsikring innebygget i ordningen. Ordningen er også et viktig fordelingspolitisk virkemiddel. Samtidig er ordningen utformet med sikte på å motivere til aktiv jobbsøking, bl.a. gjennom aktivitetskrav, mobilitetskrav og sanksjoner. Det gjør dagpengeordningen også til et viktig arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel som skal bidra til overgang til arbeid.

For å møte situasjonen med høy ledighet og mange permitterte som følge av koronapandemien, ble det gjort midlertidige endringer i regelverket for dagpenger. Bl.a. ble kompensasjonsgraden i dagpengeordningen økt, og kravet til minsteinntekt ble redusert. Se også omtale av permitteringsordningen under, og ytterligere omtale i programkategori 33.30 Arbeidsliv.

Det ble i en periode fra 20. april og fram til 31. desember 2020 innført en ordning som gjør det lettere å ta opplæring og samtidig beholde retten til dagpenger, jf. omtale i Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020). Det tas sikte på at nytt regelverk kan iverksettes fra 1. juli 2021. På bakgrunn av dette foreslår regjeringen å forlenge den midlertidige ordningen fram til 1. juli 2021. Regjeringen arbeider med å utforme et permanent regelverk for å kombinere dagpenger og utdanning, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Det er rimelig at personer som selv kan lastes for at de er blitt arbeidsløse, eller for at de forblir uten arbeid, selv bærer en stor del av den økonomiske byrden ved å være uten arbeidsinntekt. For å ytterligere understreke ansvaret for egen arbeidsløshet, foreslår regjeringen å skjerpe sanksjonene i dagpengeordningen fra 1. januar 2021. Dette vil underbygge insentivene til ønsket atferd i arbeidsmarkedet, herunder aktiv arbeidssøking og tiltaksdeltakelse.

For å sikre rask tilgang på arbeidskraft der behovet er, legges det vekt på at arbeidssøkere må være villige til å bytte bosted eller skifte yrke. For å understreke at de som mottar dagpenger skal være reelle arbeidssøkere, legger regjeringen vekt på at mobilitetskravene i dagpengeregelverket skal håndheves strengt og konsekvent.

Se programkategori 33.30 Arbeidsliv for nærmere omtale av dagpengeordningen.

Permitteringsordningen

Permitteringsregelverket gjør det mulig for bedrifter å tilpasse arbeidskraftkostnadene i ekstraordinære situasjoner, og samtidig holde på kompetent arbeidskraft ved midlertidige innskrenkninger. Permitteringsregelverket skal også ta hensyn til at ledig arbeidskraft ikke bør gå uvirksom i tider med høy etterspørsel. Av hensyn til mobiliteten i arbeidsmarkedet er det viktig at arbeidsgiverne grundig vurderer behovet for permitteringene.

Kostnadene ved permitteringer blir fordelt mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og staten. Arbeidsgiver har en begrenset lønnsplikt under permittering, permitterte arbeidstakere får gjennom å motta dagpenger redusert sin inntekt, og staten utbetaler dagpenger.

For å møte situasjonen med høy ledighet og mange permitterte som følge av koronapandemien, ble det gjort midlertidige endringer i permitteringsregelverket. Arbeidsgivers lønnspliktperiode ved start av permittering (arbeidsgiverperiode I) ble redusert fra 15 til to dager, og det ble innført en ordning med full lønnskompensasjon (inntil 6G) for permitterte fra dag tre til 20, slik at alle permitterte fikk full lønn de første 20 dagene av permitteringen. Venteperioden på tre dager for å få utbetalt dagpenger ble midlertidig opphevet. Perioden med fritak fra lønnsplikt under permittering ble forlenget, dvs. at grensen på 26 uker ble midlertidig opphevet. Perioden ble først forlenget ut juni, og senere ut oktober 2020. Perioden med dagpenger under permittering ble utvidet tilsvarende.

Andre midlertidige endringer i dagpengeordningen gjelder også permitterte. Kravet til minsteinntekt for rett til dagpenger ble redusert til 0,75G siste 12 måneder, eller 2,25G siste 36 måneder. Kravet til arbeidstidsreduksjon ble redusert til 40 pst., og kompensasjonsgraden ble hevet til 80 pst. for inntekt under 3G.

Fra 1. september ble arbeidsgiverperiode I 10 dager. Regjeringen har foreslått å utvide arbeidsgivers fritak fra lønnsplikt og tilsvarende rett til dagpenger for permitterte, slik at permitterte kan få lønn eller dagpenger under permittering i inntil 52 uker innenfor 18 måneder, fra 1. november. Regjeringen legger til grunn at behovet for utvidet permitteringsperiode er midlertidig. Det legges derfor til grunn at maksimal periode med fritak fra lønnsplikt og dagpenger under permittering igjen blir 26 uker for permitteringer som iverksettes etter 30. juni 2021, dersom forholdene ligger til rette for det.

Når mulighetene til å permittere utvides, er det samtidig viktig å sikre at arbeidsgiver løpende vurderer nødvendigheten av fortsatt permittering. En ny arbeidsgiverperiode, slik som i perioden fra 1. juli 2016 og ut 2018, vil bidra til det. Regjeringen har derfor foreslått å innføre en arbeidsgiverperiode II på fem dager etter 30 ukers permittering, fra 1. januar 2021. Arbeidsgiverperiode II vil dermed gjelde alle som har vært permittert i 30 uker eller mer per 1. januar 2021.

Det gjelder i dag en rekke særregler for permitteringer i fiskeindustrien. Bl.a. har permitterte i fiskeindustrien kunnet motta dagpenger under permittering i en lengre periode enn permitterte for øvrig. Regjeringen foreslo i Prop. 1 S (2019–2020) å redusere perioden med dagpenger under permitteringer i fiskeindustrien fra 52 til 26 uker i løpet av 18 måneder fra 1. juli 2020. I Prop. 127 S (2019–2020) varslet regjeringen at iverksettingen ble utsatt. Iverksettingstidspunktet for redusert permitteringsperiode i fiskeindustrien foreslås nå satt til 1. juli 2021, dvs. samtidig som perioden med dagpenger under permittering reduseres til 26 uker for øvrige næringer, dersom forholdene ligger til rette for det.

Se programkategori 33.30 Arbeidsliv for nærmere omtale.

Motvirke langtidsledighet

De fleste arbeidsledige kommer vanligvis raskt over i arbeid igjen, men for en del blir ledigheten langvarig. Personer som har vært helt arbeidsledige i minst seks måneder regnes som langtidsledige. De som ble helt ledige fra og med midten av mars som følge av koronasituasjonen, og ikke har kommet tilbake i jobb, vil bli langtidsledige gjennom høsten. Overgangen til arbeid synker normalt med ledighetsperiodens lengde, men tiltar igjen ved utløpet av perioden med dagpenger. Utviklingen og sammensetningen av langtidsledige er kommentert under del I, punkt 3.2 Situasjonen i arbeidsmarkedet.

Arbeids- og velferdsetaten yter bistand til personer som etter noe tid med jobbsøking på egen hånd, ikke klarer å skaffe seg arbeid. Fra 2017 styrket regjeringen oppfølgingen av dagpengemottakere med kort tid igjen av dagpengeperioden. Innsatsen innebærer at dagpengemottakere med om lag et halvt år igjen av dagpengeperioden vil få oppfølgingssamtaler fra NAV-kontoret for å motiveres til forsterket jobbsøking. Informasjon om ledige stillinger, jobbsøkingsaktiviteter, avklaring av rettigheter til livsopphold og andre tiltak med sikte på overgang til arbeid, er aktuelle tema for oppfølgingssamtalen. Den forsterkede innsatsen videreføres i 2021.

Ved utgangen av 2019 var det registrert om lag 7 400 dagpengemottakere med mindre enn seks måneder igjen av dagpengeperioden, noe som er en reduksjon på 17 pst. siden utgangen av 2018. Ved utgangen av juni 2020 var det i alt om lag 11 900 dagpengemottakere med mindre enn seks måneder igjen av dagpengeperioden. Økningen gjennom 1. halvår 2020 har sammenheng med at færre har gått fra ledighet til jobb etter virusutbruddet, og at tidsbegrensingen på to år for å motta dagpenger midlertidig ble opphevet. Ved utgangen av juni 2020 mottok 41 pst. av målgruppen forsterket oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten.

Arbeidsmarkedstiltak

Arbeidsmarkedspolitikken skal bidra til høy sysselsetting og lav ledighet, bl.a. gjennom å motvirke utstøting av utsatte arbeidstakere, bedre mulighetene i ordinært arbeidsliv for personer med nedsatt arbeidsevne, og sikre et tilrettelagt arbeidstilbud for særlig utsatte grupper. I en situasjon med høy ledighet må arbeidsmarkedspolitikken innrettes særlig med sikte på å unngå økning i langtidsledigheten og sikre at utsatte grupper får den bistanden de trenger for å komme i arbeid.

Arbeidsmarkedstiltakene er sentrale virkemidler for å få flere over i arbeid. Tiltakene kan bidra til å gjøre personer som står utenfor arbeidslivet bedre kvalifisert, og forhindre at utsatte grupper varig faller ut av arbeidsmarkedet. Det er viktig at tiltakene understøtter aktivitet og jobbsøking.

Omfanget av arbeidsmarkedstiltakene tilpasses situasjonen i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten steg kraftig i 1. halvår 2020 som følge av utbruddet av koronaviruset og innføringen av smitteverntiltak. Ledigheten har nå gått betydelig ned, og den anslås å falle videre i 2021. Det legges likevel til grunn høyere ledighet i 2021 enn i 2019 og starten av 2020. For å få ledige raskere i jobb og motvirke at ledigheten fester seg på et høyt nivå, foreslår regjeringen å øke tiltaksnivået i 2021.

Noen grupper er særlig utsatte i arbeidsmarkedet. En betydelig andel av tiltaksplassene tildeles personer med nedsatt arbeidsevne. Blant ungdom og innvandrere fra land utenfor EØS-området, er det grupper som stiller svakere på arbeidsmarkedet. Det samme gjelder personer som har stått lenge uten arbeid. Disse gruppene er særlig prioritert for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak.

Arbeidsmarkedstiltakene er viktige virkemidler i inkluderingsdugnaden. Flere tiltaksplasser gir rom for økt innsats i dugnaden. I et arbeidsmarked med høyere ledighet og lavere etterspørsel i flere bransjer, er det viktig at utsatte grupper ikke skyves lenger unna arbeidsmarkedet, men får den bistanden de trenger for å kunne delta i jobb. Gjennom økt bevilgning til individuell jobbstøtte styrkes innsatsen for at flere med psykiske lidelser eller rusproblemer skal få innpass i arbeidslivet.

Det vises til nærmere omtale av inkluderingsdugnaden nedenfor.

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et tiltak for personer som mottar, eller i nær fremtid ventes å få innvilget uføretrygd, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Gjennom VTA tilbys det arbeid i skjermet virksomhet, eller på en ordinær arbeidsplass med oppfølging. VTA er det viktigste arbeidsmarkedstiltaket for utviklingshemmede. Antall plasser i VTA er økt vesentlig de siste årene. For å videreføre styrkingen av tiltaket, er det foreslått en økning av bevilgningen til VTA i 2021.

Se programkategori 09.30 Arbeidsmarked for nærmere omtale av arbeidsmarkedstiltakene.

Kompetanse for inkludering og omstilling

Regjeringen vil gjøre det lettere for arbeidssøkere som trenger det å få oppdatert eller ny kompetanse. Det kan bidra til å styrke omstillingsevnen i norsk økonomi og inkludere flere i arbeidslivet. For ledige og permitterte er det særlig viktig med kompetanseheving for personer uten formell eller med lite formell utdanning. Det gjelder særlig gruppen uten fullført videregående opplæring.

Det fylkeskommunale opplæringstilbudet innenfor videregående opplæring rettet mot ledige og permitterte er styrket. Dette er et opplæringstilbud som kan gi arbeidssøkere en formell kompetanse som arbeidslivet etterspør. Det kan skje både gjennom bruk av Arbeids- og velferdsetatens opplæringstiltak og gjennom ordningen med å ta opplæring i dagpengeperioden. Et tettere samarbeid mellom fylkeskommunen, Arbeids- og velferdsetaten og relevante utdanningsmiljø vil legge til rette for at flere arbeidssøkere kan fullføre videregående opplæring.

For å lykkes med regjeringens satsing på kompetanse, og legge til rette for at alle skal kunne lære hele livet, må det være et tett samarbeid mellom de sentrale aktørene både nasjonalt, regionalt og lokalt. Arbeids- og sosialdepartementet og Kunnskapsdepartementet vil ta et initiativ for et enda bedre samarbeid mellom aktører som fylkeskommunene, tilbydere av høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning, Arbeids- og velferdsetaten og partene i arbeidslivet.

Som et midlertidig tiltak i en situasjon med mange permitterte og ledige, har regjeringen fra 20. april 2020 innført en midlertidig ordning som gjør det lettere å ta opplæring som den enkelte selv tar initiativet til, og samtidig beholde retten til dagpenger.

Hovedregelen i dagpengeordningen er at opplæring som kombineres med dagpenger må godkjennes av Arbeids- og velferdsetaten etter søknad. Dette kravet er opphevet i den midlertidige ordningen. Ordningen omfatter alle ledige og permitterte. Studenter som mottar lån eller stipend fra Lånekassen er ikke med i ordningen.

Det tas sikte på at nytt regelverk kan iverksettes fra 1. juli 2021. På bakgrunn av dette foreslår regjeringen å forlenge den midlertidige ordningen fram til 1. juli 2021. Regjeringen arbeider med å utforme et permanent regelverk for å kombinere dagpenger og utdanning, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Arbeidsinnvandring

Arbeidsinnvandrere tilfører det norske samfunnet viktig kompetanse og bidrar til å dekke arbeidskraftsmangler i ulike sektorer. Dette er særlig viktig i tider med høy etterspørsel etter arbeidskraft. Dagens situasjon har endret arbeidsinnvandringens betydning for Norge. Se omtale av situasjonen i arbeidsmarkedet i del I, punkt 3.2 Situasjonen i arbeidsmarkedet.

Norge har gjennom mange år vært en del av et felles nordisk arbeidsmarked, og med EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen er Norge en del av det felles europeiske arbeidsmarkedet. EØS-avtalen sikrer fri bevegelse av arbeidskraft og fastsetter prinsippet om like konkurransevilkår i hele markedet.

Regjeringens hovedstrategi for å møte etterspørselen etter arbeidskraft er å mobilisere innenlandske arbeidskraftsressurser. Ved etterspørsel som ikke kan dekkes innenlands, er det lagt til rette for rekruttering av kompetanse fra EØS-området. Arbeids- og velferdsetaten samarbeider med andre europeiske arbeidskraftmyndigheter gjennom EURES-nettverket (European Employment Services) for å hjelpe arbeidsgivere som har behov for å rekruttere arbeidskraft fra utlandet, eller hjelpe personer som ønsker å søke jobb i andre EØS-land. I forbindelse med etableringen av det europeiske arbeidsmarkedsbyrået (European Labour Authority, ELA) skal EURES-aktiviteter bli en del av ELA.

Rekruttering av arbeidskraft fra land utenfor EØS omfatter i hovedsak faglært arbeidskraft, utsendte tjenesteytere og sesongarbeidere. Disse må ha oppholdstillatelse for å kunne arbeide i Norge. Søknad om oppholdstillatelse behandles av Utlendingsdirektoratet (UDI). Den årlige kvoten på 5 000 tillatelser til faglærte arbeidstakere etter forenklet prosedyre synes så langt å være godt tilpasset behovet. Fra årsskiftet vil britiske borgere være omfattet av regelverket for arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS. Det kan få betydning for senere vurdering av kvotens størrelse, og departementet vil følge utviklingen tett.

Servicesentra for utenlandske arbeidstakere (SUA) gir utenlandske arbeidstakere og deres arbeidsgivere rask saksbehandling og god veiledning om rettigheter og plikter i det norske arbeidslivet. I servicesenteret samarbeider Skatteetaten, politiet, Utlendingsdirektoratet og Arbeidstilsynet. Det finnes servicesentre i Oslo, Stavanger, Kirkenes, Bergen og Trondheim.

6.1.2 Innsats for å motvirke frafall og sykefravær i arbeidslivet

Norge har et høyere sykefravær enn land det er naturlig å sammenligne seg med, og det samlede sykefraværet har vært stabilt høyt over flere år. Analyser viser at utviklingen i langtidssykefraværet følger utviklingen i det samlede sykefraværet tett. Antall personer som har overgang til andre helserelaterte ytelser følger i stor grad utviklingen i langtidssykefraværet, jf. omtale i del I, punkt 3.5 Helserelaterte ytelser.Det betyr at å redusere sykefraværet også vil være et viktig bidrag for å hindre frafall fra arbeidslivet og overgang til mer langvarige helserelaterte ytelser. Særlig er det viktig å redusere langtidsfraværet. Det er både fordi flest dagsverk går tapt i forbindelse med lengre fravær, men også fordi sannsynligheten for frafall fra arbeidslivet øker med fraværets varighet.

Det samlede sykefraværet har vært relativt stabilt siden 2012. I 2019 utgjorde sykefraværet 5,8 pst. av alle avtalte dagsverk, uendret fra 2018.1 Siste tilgjengelige statistikk viser at det sesong-, influensa- og koronajusterte sykefraværet var på 5,7 pst. i 2. kvartal 2020. Det sesongjusterte sykefraværet (ikke influensa- og koronajustert) viste en økning i 1. kvartal fra 5,9 pst til 6,4 pst. I 2. kvartal gikk det tilbake til 5,9 pst. Økningen skyldes hovedsakelig koronapandemien og koronarelatert sykefravær.

Det er et sentralt mål å stimulere eldre til å stå lengre i arbeid. En nærmere omtale av yrkesaktiviteten blant eldre er omtalt i avsnittet Flere eldre står lenger i arbeid.

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen)

I desember 2018 ble regjeringen ved arbeids- og sosialministeren og partene i arbeidslivet, enige om en intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for perioden 2019–2022 (IA-avtalen 2019–2022). Oppfølgingen av IA-avtalen på nasjonalt nivå er ivaretatt gjennom det partssammensatte Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd under ledelse av arbeids- og sosialministeren. Den operative oppfølgingen ivaretas av en partssammensatt koordineringsgruppe ledet av Arbeids- og sosialdepartementet. En partssammensatt faggruppe følger og drøfter status og utviklingen i IA-målene.

IA-avtalen har to mål. Det ene målet er å redusere sykefraværet med 10 pst. sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018, dvs. til 5,2 pst. Det andre målet i avtalen er redusert frafall.

En nedgang i sykefraværsprosenten på 10 pst. tilsvarer, dersom antallet avtalte dagsverk holder seg stabilt, en nedgang på 13 000 tapte årsverk per år.2 Dersom det legges til grunn at både det trygdefinansierte og det arbeidsgiverfinansierte fraværet blir redusert med 10 pst., vil dette kunne gi en årlig besparelse for folketrygden på 4,2 mrd. kroner og om lag 2,6 mrd. kroner for arbeidsgiverne.

For å kunne vurdere målet om redusert frafall fra arbeidslivet ble den partssammensatte faggruppen under IA-avtalen bedt, med utgangspunkt i IA-avtalens definisjon av frafall, om å identifisere indikator(er) i 2019. Arbeidet skulle sluttføres våren 2020. Som følge av koronapandemien har faggruppen ikke konkludert på endelig frafallsindikator(er). For nærmere omtale av status på arbeidsmarkedet vises det til omtale i del I, punkt 3.2 Situasjonen i arbeidsmarkedet.

IA-avtalen skal stimulere til kunnskapsutvikling, både innenfor avtalens innsatsområder og om tiltak på arbeidsplassene og partssamarbeidet på arbeidsplassnivå. Det er satt av midler til utvikling av bedre data- og kunnskapsgrunnlag. Det er etablert et statistikkforum og et FoU-program, begge ledet av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Det er videre iverksatt FoU-aktiviteter for å evaluere bransjeprogrammene og arbeidsmiljøsatsingen. For nærmere omtale se kap. 601, post 22.

Redusere langtidsfraværet

Reduksjon av langtidsfraværet krever målrettet innsats fra alle de fire sentrale sykefraværsaktørene – den sykmeldte, arbeidsgiver, sykmelder og Arbeids- og velferdsetaten. Det har over flere år vært et omfattende lovregulert system for oppfølging av sykefravær, og det stilles ulike krav til hver enkelt av disse. Tidlig innsats, tett oppfølging, tilrettelegging og utprøving av arbeidsevne skal bidra til redusert sykefravær.

Arbeids- og velferdsetaten arbeider med utvikling av digitale løsninger for å sikre både bedre oppfølging og bedre brukermøter for sykmeldte. Det pågår en omfattende digitalisering av etatens arbeid med sykefravær, i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet. I 2018 ble det innført digital sykmelding og digital søknad om sykepenger over hele landet. Det er i den forbindelse også gjort endringer som gjør det mulig for 100 pst. sykmeldte arbeidstakere å prøve seg i jobb uten å gi særskilt melding til Arbeids- og velferdsetaten og uten å miste sin yrkesskadedekning.

Økt og bedre bruk av gradert sykmelding er et sentralt virkemiddel, da økt bruk av gradert sykmelding kan gi høyere yrkesdeltakelse og kortere sykefravær. Den gjennomsnittlige sykmeldingsgraden3 er litt redusert de siste tjue årene – fra 88,3 pst. i 2. kvartal 2001 til 85,9 pst. i 1. kvartal 2020. De tre siste årene har tendensen til stadig økt gradering snudd.

Konsekvent håndheving av aktivitetskravet for rett til sykepenger ved åtte ukers sykmelding kan bidra til å redusere sykefraværet. Arbeids- og velferdsetaten oppfølging av sykmeldte har de senere årene blitt styrket for å bidra til dette.

Hensikten med dialogmøte 2 er å snakke sammen om hva som skal til for å hindre at sykefraværet blir unødig langvarig. Aktørene (den sykmeldte, arbeidsgiver, Arbeids- og velferdsetaten og sykmelder) skal sammen se på muligheter og begrensninger og legge planer for det videre oppfølgingsarbeidet. I løpet av 2019 ble dialogmøte 2 avholdt nærmere 40 000 ganger. Gjennomføringen av dialogmøter er naturlig nok påvirket av koranapandemien. I løpet av 1. tertial 2020 ble dialogmøte 2 avholdt nærmere 10 000 ganger. Kunnskapsgrunnlaget om møtets virkninger begrenset.

En ny studie fra Frischsenteret4 antyder at dialogmøte 2 ikke reduserer gjennomsnittlig antall sykefraværsdager. Studien finner videre at verken tidlige eller sene møter reduserer fraværet og at det heller ikke er av betydning når innkalling til møtet sendes. Studien står i motsetning til tidligere studier som har funnet slike effekter.5 I dialog med partene i arbeidslivet vil Arbeids- og sosialdepartementet vurdere om det bør foretas endringer i føringene for gjennomføring av dialogmøte 2.

Beslutningsstøttesystem for sykmeldere skal gi faglig støtte til sykmeldere og sikre større forutsigbarhet og likebehandling i sykmeldingsprosessen. Prosjektet ble avsluttet i 2019. Systemet består bl.a. av beskrivelser av anbefalt sykmeldingslengde og gradering/arbeidsbelastning for om lag 250 ulike diagnoser, generelle råd om sykemeldingsarbeid og en forbedret statistikkløsning hvor hver enkelt sykmelder får kunnskap om egen sykmeldingspraksis. Fortsatt gjenstår noe arbeid knyttet til integrasjon med fastlegenes elektroniske pasientjournalsystemer (EPJ). Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet har i sluttrapport for prosjektet konkludert med at det er mulig at innføringen av beslutningsstøtte har ført til en liten reduksjon i variasjonen mellom fylkene med hensyn til gjennomsnittlig varighet av sykefraværene. Beslutningsstøtteverktøyene oppleves som et viktig bidrag i kvalitetsutvikling av sykmeldingsarbeidet. For at verktøyene skal oppleves nyttige for sykmeldere, må de være oppdaterte og til enhver tid faglig forankret. Det er etablert en forvaltningsgruppe med representanter fra myndigheter (Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet) og aktuelle brukere (sykemeldere).

Senter for kvalitet i Legekontor (SKIL) fikk i 2019 i oppdrag å utvikle en kursmodul i sykemeldingsarbeid. Utviklingsarbeidet har vært gjennomført i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet og partene i arbeidslivet. Målgruppen for kursmodulen er leger med rett til å sykmelde. Kursmodulen skal bygge på eksisterende faglige støtteverktøy for sykemeldere og skal understøtte IA-avtalens mål om lavere sykefravær og redusert frafall fra arbeidslivet. Kursmodulene omfatter følgende tema: grunnleggende regler for sykemelding, sykemeldingsforløpet, sykemeldingen, arbeidsaktivitet, dialog med de ulike aktører og utfordrende situasjoner. Kursmodulene vil bli prøvd ut i løpet av 2020 og våren 2021. SKIL skal innen utgangen av 2021 oversende rapport om effekter av gjennomført kursmodul på legers sykmeldingspraksis til Arbeids- og sosialdepartementet.

For å få rett til sykepenger er utgangspunktet etter dagens regelverk og praksis at det kreves personlig oppmøte hos lege for at lege skal kunne vurdere vilkår for å kunne skrive sykmelding. E-konsultasjon er etter vanlige regler ikke tillatt ved sykmelding. Det er knyttet til legens portvokterrolle for sykepenger. I forbindelse med koronapandemien er det i midlertidig forskrift gitt adgang til at sykemelding kan gis etter e-konsultasjon og uten fysisk oppmøte. Departementet vil kartlegge disse erfaringene.

NAV Arbeidslivssenter er et virkemiddel i IA-arbeidet. For i størst mulig grad å bidra til å nå målene i IA-avtalen er innsatsen fra NAV Arbeidslivssenter rettet mot prioriterte virksomheter med høyest sykefravær og størst potensiale for reduksjon. Da IA-avtalen nå omfatter hele arbeidslivet, er rollen til NAV Arbeidslivssenter endret sammenlignet med tidligere. For å sikre best mulige tjenester for virksomhetene, tilpasses tjenestene etter behovene til de ulike virksomhetene. For de fleste virksomheter er behovet økt kunnskap. Dette ivaretas gjennom bedre digitale tjenester, nettbaserte kurs, webinarer og gjennom Arbeidsmiljøsatsingen. For virksomheter med behov for økt kompetanse, tilbys målrettet informasjon og tjenester. Noen virksomheter har behov for støtte. Disse kan få prosessuell og tidsavgrenset støtte. Denne støtten innebærer et mer krevende samarbeid og forutsetter forpliktende innsats fra partene på den enkelte arbeidsplass.

HelseIArbeid er et tiltak i IA-avtalen og en modell for tjenestesamhandling om helsefremmende og forebyggende tiltak rettet mot arbeidslivet. Modellen sikter seg inn mot grupper som står i fare for å bli sykmeldt eller falle ut av arbeidslivet pga. muskel-, skjelett- og/eller psykiske plager. Tiltaket er nærmere omtalt under punkt 6.1.3.

Det er også etablert en ny ordning med tilskudd til ekspertbistand til bruk i enkeltsaker med lange og/eller hyppig gjentakende sykefravær. Videre skal det gjennomføres forsøk med kompetansetiltak for sykmeldte som pga. sykdom eller skade ikke kan komme tilbake til sin tidligere arbeidsgiver. Disse tiltakende er nærmere omtalt under kap. 2650, post 76.

Bedre forebyggende arbeid i virksomhetene

Arbeidskraften er Norges viktigste ressurs. Høy sysselsetting er grunnlaget for å opprettholde et bærekraftig velferdssamfunn, samtidig som det er av stor betydning for den enkelte å være i jobb. Trepartssamarbeidet, bl.a. om et mer inkluderende arbeidsliv, skal bidra til høy sysselsetting og mobilisering av arbeidskraft gjennom å forebygge og redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet.

Virksomhetene er selv ansvarlige for at arbeidsmiljøet på den enkelte arbeidsplass er fullt forsvarlig. Forbedret arbeidsmiljø handler om hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet. For mer effektivt å forebygge negative arbeidsmiljøforhold og eksponeringer og utvikle trygge, gode og produktive arbeidsplasser, må virksomhetene gjøre risikokartlegginger og iverksette tiltak ut fra virksomhetens behov. Tilpassede tiltak må være basert på oppdatert kunnskap om hvilke faktorer som har dokumentert betydning for arbeidshelse, sykefravær, frafall og arbeidsskader. Det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet må videre implementeres systematisk og inngå i virksomhetens drift, knyttet til de konkrete arbeidsoppgavene på arbeidsplassen. I forbindelse med koronapandemien har ansatte i enkelte bransjer stått i en krevende situasjon som har utfordret både arbeidsmiljøet og ansattes arbeidshelse. Viktigheten av å rette fokuset på arbeidsmiljøarbeid og betydningen av godt partssamarbeid forsterkes ytterligere i en slik situasjon.

Det er godt dokumentert at det foreligger årsakssammenhenger mellom arbeidsmiljøeksponeringer og redusert helse, jobbengasjement og sykefravær hos arbeidstakere. Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2018 (STAMI),6 viser at om lag 35 pst. av de med minst ett sykefravær på mer enn 14 dager siste år, oppga at fraværet var arbeidsrelatert. Det er store forskjeller mellom bransjer/yrker og virksomheter. Det er også tydelige sammenhenger mellom arbeidsmiljøforhold og evne eller beslutning om å stå lenger i arbeid. Arbeidsmiljøforhold har samtidig vesentlig betydning for bærekraftig inkludering, og kan bidra til å realisere potensialet i at arbeid skal gi god helse.

Det er også solid vitenskapelig dokumentasjon på at dårlig arbeidsmiljø er kostbart for samfunnet og for virksomhetene. Nyere forskning og kunnskapsoppsummeringer av bl.a. STAMI, viser at gode arbeidsmiljøforhold bidrar positivt til virksomhetenes resultater og produktivitet, såfremt arbeidsmiljøtiltakene er behovsprøvde og kunnskapsbaserte. Dette fordrer imidlertid at arbeidsmiljøet utvikles på basis av reelle behov på den enkelte arbeidsplass, og at tiltakene som iverksettes er knyttet til planlegging, organisering og gjennomføring av selve arbeidet. Dette er avgjørende for at arbeidsmiljøtiltakene skal ha virkning, og bør være styrende for det systematiske arbeidsmiljøarbeidet.

IA-avtalen setter arbeidsplassene i sentrum. Bedre forebyggende arbeidsmiljøarbeid er et satsingsområde i avtalen. Arbeidsmiljøsatsingen, som et av virkemidlene, bidrar gjennom en rekke forskjellige tiltak til kunnskap, kompetanse og verktøy for virksomhetene. Hensikten er å utvikle målrettet bransje- og arbeidsplassrettet kunnskapsutvikling, formidling og veivisning i forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Arbeidet skal bidra til virksomhetenes forebyggende arbeidsmiljøarbeid på de områder som i størst grad bidrar til å redusere sykefravær og frafall. Det arbeides bl.a. med å etablere en samlet nettbasert arbeidsmiljøportal for å formidle mest mulig målrettet og bransjerettet kunnskap, og bidra med økt kompetanse om verktøy og effektivt forebyggende arbeidsmiljøarbeid til bransjer/sektorer og virksomheter. Oppbyggingen av arbeidsmiljøportalen er et langsiktig arbeid som vil bygges ut over tid.

Den bransje- og sektorvise utviklingen innen arbeidsmiljø, sykefravær og frafall er viktig for å nå IA-avtalens nasjonale mål. I samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet er det etablert bransjeprogrammer i syv bransjer med særlig potensiale for å bedre det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet og redusere sykefravær og frafall. Det gjelder følgende bransjer: sykehus, sykehjem, barnehager, leverandørindustrien – olje og gass, næringsmiddelindustrien, rutebuss og persontrafikk, og bygg og anlegg. Bransjeprogrammene skal prøve ut ulike målrettede og kunnskapsbaserte tiltak rettet mot reelle behov på den enkelte arbeidsplass. Gjennomføring og oppfølging av bransjeprogrammene skjer først og fremst i regi av organisasjoner på bransjenivå og i samarbeid mellom partene på arbeidsplassene. Relevante etater bidrar på strategisk nivå.

For omtale av Arbeidsmiljøtilstanden, se del I, punkt 3.3. For nærmere omtale av arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet, se hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv. For omtale av Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt, se Programkategori 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet.

Flere eldre står lenger i arbeid

Ettersom det blir en større andel eldre i befolkningen, blir yrkesaktiviteten blant eldre stadig viktigere i årene som kommer.

Som følge av økt levealder, bedre helse og insentiver i pensjonssystemet er det grunn til å forvente økt arbeidstilbud fra eldre arbeidstakere. Kunnskap om pensjon, holdninger til eldre arbeidstakere og forebyggende tiltak som legger til rette for at folk ikke faller ut av arbeidslivet pga. mangelfull kompetanse og skadelige arbeidsmiljøbelastninger er sentralt for at flere skal kunne stå lenger i arbeid. Betydningen av en målrettet seniorpolitikk og arenaer for å synliggjøre seniorenes ressurser i arbeidslivet vil øke framover.

Et sentralt mål med pensjonsreformen er å stimulere eldre til å stå lenger i arbeid, og regelverket er utformet med det siktemålet. AFP og tjenestepensjonsordningene i privat sektor er lagt om slik at de støtter opp under prinsippene i folketrygdens alderspensjon og i 2018 ble det enighet om en omlegging av AFP og tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor som vil stimulere til å stå lenger i arbeid. De nye ordningene gjelder fra 2020 og omfatter årskull født fra og med 1963. Endringene vil dermed gradvis få effekt på uttak av pensjon fra 2025 og framover.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet en indikator for «forventet yrkesaktivitet etter 50 år». Ved beregning av indikatoren tas det hensyn til stillingsandel, slik at indikatoren viser forventet antall årsverk etter fylte 50 år som et gjennomsnitt for hele befolkningen. Indikatoren viser at det har vært en klar vekst i yrkesaktiviteten blant eldre de siste årene. I perioden før pensjonsreformen, fra 2001 til 2010, økte forventet yrkesaktivitet med 1,3 år. Fra 2011 til 2019 økte antall forventete yrkesaktive år etter 50 år med ytterligere 1,2 år, jf. figur 5.2. I 2019 kunne en 50-åring forvente å ha 12,1 gjenstående årsverk i arbeidslivet. Forventet yrkesaktivitet etter 50 år er høyere for menn enn for kvinner, men økningen har vært noe sterkere for kvinner enn menn. Kjønnsforskjellene er dermed noe redusert over denne perioden.

Nytt datagrunnlag om arbeidsforhold fra 2015 gir et brudd i tidsserien fra 2014 til 2015. Det er usikkert i hvilken retning dette bruddet trekker.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Økningen i sysselsettingsandelen blant eldre de senere årene kan skyldes flere forhold:

• Pensjonsreformen fra 2011 har gjort det mer gunstig å stå lenger i jobb, spesielt har jobbinsentivene blitt forbedret for arbeidstakere i privat sektor med rett til AFP

• Levealderen øker over tid, og dette har også medført en økning i antall friske leveår

• Kvinner er generelt mer yrkesaktive enn tidligere, og dette bidrar til å øke yrkesaktiviteten blant eldre kvinner

• Sysselsettingen blant seniorer øker med utdanningsnivået, og andelen med høyere utdanning har økt også blant de eldre

• Bedre helse, høyere utdanning og økt andel seniorer i arbeidsstyrken kan ha bidratt til mer positive holdninger til eldre arbeidstakere

Aldersgrensen i arbeidsmiljøloven ble hevet til 72 år i 2015 for å understøtte økt sysselsetting blant de eldste. Samtidig ble det innført en nedre grense på 70 år for såkalte bedriftsinterne aldersgrenser. Tidligere praktiserte mange bedrifter en aldersgrense på 67 år.

Innsatsen for å øke sysselsettingen blant seniorer og eldre arbeidstakere bør forsterkes ytterligere. I Granavolden-plattformen heter det at regjeringen vil øke den alminnelige aldersgrensen i staten til 72 år, slik den er i arbeidsmiljøloven. Et høringsnotat om økt aldersgrense i staten blir snarlig sendt ut på tre måneders høring.

Koronapandemien har påvirket sysselsettingen også blant seniorer, det vises til del I, punkt 3.2.

6.1.3 Inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet

Flere i arbeid og utdanning

Regjeringen legger stor vekt på å virkeliggjøre målet om et arbeidsliv hvor alle kan delta.

Inkluderingsdugnad

I 2018 tok regjeringen initiativ til en inkluderingsdugnad for å bidra til at flere med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en kommer over i ordinært arbeid. De første årene var det viktig å utnytte den positive utviklingen i arbeidsmarkedet til å få inkludert flest mulig i ordinært arbeidsliv fra grupper som over tid hadde stått svakt på arbeidsmarkedet. Fra og med mars 2020 har koronapandemien og de omfattende smitteverntiltakene ført til store endringer i arbeidsmarkedet. Antallet permitterte og ledige har økt, og tallet på ledige stillinger har gått ned. Dette har også gitt konsekvenser for inkluderingsdugnaden. I en slik situasjon er det viktig for regjeringen at inkluderingsdugnadens målgrupper ikke skyves lengre unna arbeidsmarkedet, men får den bistanden de trenger for å komme i jobb. Inkluderingsdugnadens målsetting ligger fast, og regjeringen legger opp til å styrke innsatsen i 2021.

Satsinger og tiltak som ledd i inkluderingsdugnaden i 2018–2020 – rapportering

For å senke terskelen inn i arbeidslivet og gjøre det lettere for arbeidsgivere å ansette personer fra inkluderingsdugnadens målgrupper, ble Arbeids- og velferdsetatens rekrutteringsbistand til arbeidsgivere styrket fra 2. halvår 2018. Styrkingen ble videreført i 2019 og 2020 og har gitt grunnlag for flere markedskontakter i etaten. Markedskontaktene skal skaffe oversikt over virksomhetenes behov for arbeidskraft, finne kandidater som kan være aktuelle for jobb i virksomhetene og sikre koordinert innsats for virksomheter med samarbeidsavtale om rekruttering og inkludering. Arbeids- og velferdsdirektoratet rapporterer om at satsingen har bidratt til å gi økt innsikt i arbeidsgiveres behov og en mer positiv holdning hos arbeidsgivere til samhandling med Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten har inngått flere samarbeidsavtaler om rekruttering, kvalifisering og inkludering med store nasjonale virksomheter, og avtalene gir også grunnlag for samarbeid lokalt. Oppfølging av de nasjonale avtalene har variert noe i 2020, da enkelte har vært hardt rammet av koronakrisen. Dette har påvirket bedriftenes evne til å inkludere utsatte grupper.

Fra 1. juli 2019 er det innført endringer i regelverket for ordningen med lønnstilskudd slik at den blir enklere for arbeidsgivere å ta i bruk. Lønnstilskudd er et effektivt virkemiddel for å få flere arbeidssøkere med redusert eller varierende produktivitet i arbeid. Endringene legger til rette for økt bruk av lønnstilskudd. Det er foreløpig vanskelig å se ønskede effekter av denne omleggingen av lønnstilskuddsordningen pga. situasjonen på arbeidsmarkedet i 2020.

Regjeringen har som ledd i inkluderingsdugnaden satt som mål at minimum 5 pst. av alle nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. De statlige virksomhetene rapporterer om resultater fra arbeidet med inkluderingsdugnaden og 5 pst.-målet i årsrapportene. Måloppnåelsen har i 2019 gått opp, sammenlignet med 2018. Samlet for departementene og de underliggende virksomhetene har 2,2 pst. av alle ansettelsene vært fra målgruppen. Fire departementsområder har oppnådd 5 pst.-målet. For å legge til rette for bedre måloppnåelse, er det fra 2020 iverksatt flere endringer i forskrift til statsansatteloven. Endringene innebærer bl.a. at minst en kvalifisert søker med hull i CV-en skal innkalles til intervju, og at personer med hull i CV-en også kan søke på stillinger som er del av statlig traineeprogram. Det er også åpnet for moderat kvotering i forbindelse med ansettelse av søker med hull i CV-en. DFØ tilbyr støtte og veiledning og vil også evaluere oppfølgingen av 5 pst.-målet i staten. For nærmere omtale, se Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Partene i arbeidslivet spiller en vesentlig rolle når det gjelder å fremme inkludering i arbeidslivet. Gjennom samarbeidsprosjektet med Arbeids- og velferdsetaten og partene i arbeidslivet, Vi inkluderer!, er målet å utvikle og prøve ut en samlende modell for inkludering i arbeid. Prosjektet pågår i NAV Vestland, NAV Trøndelag og NAV Oslo. Prosjektet ble i en periode stilt i bero som følge av koronapandemien.

Flere av dem som har hull i CV-en mangler den kompetansen som arbeidslivet etterspør. Et sentralt innsatsområde i inkluderingsdugnaden er å styrke mulighetene for opplæring slik at flere kvalifiseres til arbeid. Det er med virkning fra 1. juli 2019 gjort endringer i reglene for opplæringstiltakene i Arbeids- og velferdsetaten som innebærer at flere brukere får tilgang til et bedre opplæringstilbud som gir formell kompetanse, bl.a. innen fag- og yrkesopplæring. For å lykkes i dette arbeidet er det særlig avgjørende å legge til rette for et godt samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og fylkeskommunene.

Som en del av inkluderingsdugnaden er det også gitt midler til utvikling av nye moduler for videregående opplæring med lærefag innen helse- og oppvekstfag og bygg- og anleggsteknikk (helsearbeiderfaget, maler, rørleggerfaget, trevare- og bygginnredningsfaget). Etter utvidelsen med de nye fagene fra høsten 2019 er det kommet inn flere søknader til å delta i modulforsøkene. Modulstrukturert opplæring skal gjøre det enklere å kombinere opplæring og andre forpliktelser. Et slikt byggekloss-prinsipp der hver modul teller for seg, i tillegg til at de kan bygges sammen til et fagbrev, gir den enkelte mulighet til å bygge kompetanse over tid og få dokumentert denne. Det reduserer også risikoen for at deltakerne ikke klarer å gjennomføre, fordi hver modul er overkommelig og de ikke må «rykke tilbake til start» dersom de i en periode faller fra. Modulforsøkene for fag- og yrkesopplæring ble også styrket i forbindelse med Prop. 127 S (2019–2020).

Kompetansepluss, som er en tilskuddsordning for opplæring i grunnleggende ferdigheter, er også blitt styrket gjennom inkluderingsdugnaden. Kompetansepluss skal bidra til at voksne får nødvendig kompetanse til å mestre krav og omstilling i arbeidslivet. Økningen har medført at flere får tilbud om kurs i grunnleggende ferdigheter på arbeidsplassen. For nærmere omtale, se Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet.

Mange står utenfor arbeidslivet pga. psykiske helseproblemer. For å videreutvikle og styrke tilbudet for arbeidssøkere med psykiske lidelser, ble Arbeids- og velferdsetaten i 2019 tildelt midler til å ansette flere jobbspesialister for å bistå personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer med deltakelse i arbeidslivet. Innsatsen ble videreført og ytterligere forsterket i 2020. Individuell jobbstøtte (IPS) innebærer samarbeid mellom jobbspesialister og helsetjenesten, og skal gi koordinerte tilbud om arbeidsrettet oppfølging og behandling. I 2019 ble det også gitt støtte til etablering av nye tiltak med IPS over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

I 2019 innvilget Helsedirektoratet tilskuddsmidler til 73 virksomheter. Dette var en økning fra 53 virksomheter i 2018. Det er etablert IPS i alle landets fylker, men tilbudet har varierende kapasitet og utbredelse innenfor det enkelte fylke. For nærmere omtale, se Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Satsinger og tiltak som ledd i inkluderingsdugnaden i 2021

Arbeidsmarkedet har svekket seg som følge av koronapandemien og smitteverntiltakene som er satt i verk. Flere arbeidsledige skjerper konkurransen om de ledige stillingene. I en slik situasjon er det viktig at utsatte grupper ikke skyves lenger unna arbeidsmarkedet, men får den bistanden de trenger for å komme i arbeid.

Forslaget om økt tiltaksnivå i 2021 skal bidra til å få arbeidsledige raskere tilbake til jobb, og gir rom for å styrke inkluderingsdugnaden og ungdomsinnsatsen, herunder oppfølgingen av unge mottakere av arbeidsavklaringspenger. Arbeidsmarkedstiltakene er nærmere omtalt under programkategori 09.30 Arbeidsmarked.

Gjennom økt bevilgning til individuell jobbstøtte (IPS) legges det til rette for at flere med psykiske lidelser eller rusproblemer får innpass i arbeidslivet. I forbindelse med inkluderingsdugnaden legges det opp til å etablere et forsøk med IPS-ung. Målet er at flere unge med psykiske lidelser kommer over i ordinært lønnet arbeid. Styrking av individuell jobbstøtte kan også gi et viktig tilbud til unge mottakere av arbeidsavklaringspenger.

Departementet har iverksatt en evaluering av samarbeidet om IPS mellom Arbeids- og velferdsetaten og helsetjenesten. Formålet med evalueringen er å gi et bedre kunnskapsgrunnlag og belyse erfaringer, bl.a. i samarbeidet mellom sektorer, som kan bidra til kvalitetsforbedring av metoden og stimulere til videre bruk til beste for brukere og pasienter.

Det vises for øvrig til satsinger som sørger for tilgang til psykisk helsehjelp, bl.a. gjennom ordningen Rask psykisk helsehjelp og lovkrav til psykologkompetanse i kommunene, jf. omtale i Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Flere i inkluderingsdugnadens målgrupper har behov for kvalifisering. For å sørge for at flere får et hensiktsmessig opplæringsopplegg, opprettes egne opplæringskoordinatorstillinger i Arbeids- og velferdsetaten. Dette skal også være med på å styrke samarbeidet mellom Arbeids- og velferdsetaten og fylkeskommunen om tilbud innen videregående opplæring.

Det legges opp til en evaluering av Arbeids- og velferdsetatens opplæringstiltak i 2020/2021. Evalueringen skal bl.a. kartlegge om nytt regelverk fra 2019 har hatt betydning for innholdet i opplæringen og hvem som deltar.

Samarbeidsprosjektet mellom Arbeids- og velferdsetaten og partene i arbeidslivet, Vi inkluderer! videreføres i 2021. Prosjektet evalueres av Oslo Economics.

Innsatsen under inkluderingsdugnaden må ses i sammenheng med andre tiltak og satsinger for målgruppene, herunder strategi (2020–2030) og handlingsplan (2020–2025) for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelser. Regjeringen tar sikte på å legge fram en ny handlingsplan for universell utforming i 2021. Det vises til nærmere omtale av politikken for personer med funksjonsnedsettelse i Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet.

Innsats for personer med nedsatt arbeidsevne

Mange i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet pga. helseutfordringer, og mottar offentlig inntektssikring. Det er bekymringsfullt at mange får lange perioder utenfor arbeidslivet som kan gi økt sannsynlighet for uføretrygd og varig ekskludering fra arbeidslivet.

Med begrepet nedsatt arbeidsevne menes personer som pga. sykdom, skade eller andre hindringer har behov for ekstra oppfølging fra arbeids- og velferdsforvaltningen for å få eller beholde arbeid. Ved utgangen av juni 2020 var om lag 182 800 personer i alderen 18–66 år registrert med nedsatt arbeidsevne. Dette er en økning på 1 600 personer, eller 0,9 pst. fra samme tid i fjor. Andelen personer med nedsatt arbeidsevne som mottar arbeidsavklaringspenger var 63 pst. ved utgangen av 2. kvartal 2020. Dette er stabilt sammenlignet med samme periode i 2019.

Arbeids- og velferdsforvaltningen har ansvar for å tilby arbeidsrettet oppfølging til personer som trenger bistand for å komme i arbeid eller fortsette i et arbeidsforhold. Den enkeltes bistandsbehov fastsettes etter en arbeidsevnevurdering, og kan omfatte arbeidsrettede tilbud og annen oppfølging som medisinsk behandling, rehabilitering, sosial trening/oppfølging og tilrettelegging. Det er betydelig variasjon i hvilke behov den enkelte bruker har for bistand.

En stor andel av gruppen har behov for medisinsk oppfølging og rehabilitering før de kan være aktuelle for jobb eller arbeidsrettede tiltak. For andre er det mulig og hensiktsmessig å komme i gang med arbeidsrettede tiltak samtidig med at de mottar medisinsk behandling, jf. omtalen nedenfor om Arbeid og helse. Den arbeidsrettede bistanden til personer med nedsatt arbeidsevne skal være helhetlig og individuelt tilpasset for å bidra til raskere overgang til arbeid.

Mange med nedsatt arbeidsevne mottar inntektssikringsytelser. Regjeringen har gjennomført flere endringer i inntektssikringsordningene som skal bidra til at flere med nedsatt arbeidsevne kommer i arbeid. Se nærmere omtale av regelverksendringene under hovedmålet om økonomisk og sosial sikkerhet.

I den ekstraordinære situasjonen som følge av koronapandemien, er mange aktiviteter for mottakere av arbeidsavklaringspenger blitt satt på vent. Mulighetene for overgang til arbeid er også redusert. For å ta hensyn til dette, er stønadsperioden for flere grupper mottakere av arbeidsavklaringspenger forlenget gjennom midlertidig forskrift knyttet til koronapandemien. Disse midlertidige endringene er nærmere omtalt under programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet.

Arbeid og helse

Mange med ulike helseproblemer som står utenfor arbeidslivet har behov for samtidig bistand fra både arbeids- og velferdsforvaltningen og helse- og omsorgstjenestene for at målet om økt arbeidsdeltakelse og bedre helse skal nås. Dette gjør at helse- og omsorgtjenestene og arbeids- og velferdsforvaltningen må samarbeide for å kunne møte brukernes behov for tjenester. Målet er at flere med nedsatt arbeidsevne og med ulike helseproblemer, skal kunne delta i arbeidslivet.

Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet arbeider med å videreutvikle arbeid- og helseområdet som fagfelt. Som et ledd i dette arbeidet, har direktoratene utarbeidet en felles strategi. De har satt ned et nasjonalt fagråd for arbeid og helse, og er i gang med å utarbeide felles nasjonale faglige anbefalinger for tjenesteutøvere innen fagområdet arbeid og helse.

Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet vil i 2021 videreføre dette samarbeidet. Samtidighet i behandling og arbeidsrettet bistand gir i mange tilfeller raskere overgang til arbeid enn der arbeidsrettede tjenester gis etter eller sent i behandlingsforløpet. Å videreutvikle samarbeidet mellom helse- og arbeidsrettede tjenester er også et sentralt tema i inkluderingsdugnaden, der målet er å videreutvikle og styrke tilbudet for arbeidssøkere med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer slik at flere kan delta i arbeidslivet samtidig som de mottar behandling. Inkluderingsdugnaden er nærmere omtalt ovenfor og under kap. 634, post 01.

I alle fylkene er det inngått samarbeidsavtaler mellom NAV fylke og spesialisthelsetjenesten. Avtalene handler i hovedsak om felles oppfølging og tiltak rettet mot brukere med psykiske lidelser, rusmiddelproblemer og/eller muskel- og skjelettlidelser. Det samarbeides også om felles opplærings- og kompetansetiltak bl.a. gjennom at ansatte fra Arbeids- og velferdsetaten underviser om arbeid og helse og trygdemedisinsk arbeid i helsefaglige utdanninger. Se nærmere omtale i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon, kap. 765, post 73.

Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet samarbeider om å utarbeide en modell for et systematisk samarbeid mellom arbeidsrettede tjenester i Arbeids- og velferdsetaten og helse- og omsorgstjenester i kommunene for mennesker med lettere til moderate psykiske problemer. Det vises til nærmere omtale av arbeid og helse i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon kap. 781, post 21 og kap. 765, post 73.

I 2019 var det i 276 kommuner/bydeler (63 pst.) etablert et samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og Arbeids- og velferdsetaten om arbeidsrettet rehabilitering til personer med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer/-avhengighet.7

Det er godt dokumentert at tiltaket individuell jobbstøtte (IPS – Individual placement and support) gir gode resultater.8 Tiltaket er basert på at personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser skal raskest mulig over i ordinært, lønnet arbeid med bistand fra en jobbspesialist. Individuell jobbstøtte tilbys brukere som er under behandling i psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i spesialisthelsetjenesten, og psykisk helse- og rustjenester i kommunen. Bruker får individuell oppfølging fra en jobbspesialist for å komme i arbeid. Behandler er også en viktig del av oppfølgingen både frem mot og i jobb, og kan også være den som bidrar til jobbfastholdelse. Jobbspesialistene er en integrert del av behandlingsteamene i spesialisthelsetjenesten eller helsetjenesten i kommunen. Jobbspesialisten får sine brukere fra sitt behandlingsteam. Behandlingsteamet jobber sammen om at deltaker kommer i en jobb som de kan stå i over tid. I tillegg til å være en del av behandlingsteamet er jobbspesialisten også en del av et jobbspesialistteam, bestående av andre jobbspesialister og en felles faglig teamleder (metodeveileder).

Tiltaket er nærmere omtalt under Inkluderingsdugnaden. For informasjon om tilskuddsordningen viser til omtale under kap. 634, post 01 og til Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon under kap. 765, post 73.

HelseIArbeid er et tiltak i IA-avtalen og en modell for tjenestesamhandling om helsefremmende og forebyggende tiltak rettet mot arbeidslivet. Modellen sikter seg inn mot grupper som står i fare for å bli sykmeldt eller falle ut av arbeidslivet pga. muskel-, skjelett- og/eller psykiske plager. HelseIArbeid består av både et bedrifts- og et individtiltak. Ved utgangen av 2019 ble dette tilbudet gitt i Nordland, Troms og Finnmark og i deler av Rogaland. I tillegg hadde de tre NAV-fylkene Vestland, Møre og Romsdal og Trøndelag signert avtaler om pilotering av HelseIArbeid med deler av helsetjenesten i sitt fylke.

Som det framgår av IA-avtalen 2019–2022, er det ønskelig at tiltaket gjennomføres i større omfang enn i dag, men innenfor rammen av dagens regelverk og prioriteringsforskriften. Arbeidslivssentrene deltar i dette arbeidet.

Innsats for unge

Ledigheten blant unge har økt betydelig i forbindelse med koronapandemien. Erfaringsmessig kan dype og lange lavkonjunkturer ha særlig langvarige, negative konsekvenser for de mest sårbare unge i arbeidsmarkedet. Mange unge har lave formelle kvalifikasjoner og liten arbeidserfaring. Denne gruppen vet man har større problemer med å komme tilbake i jobb, og er nå mer utsatt for langvarig ledighet enn før koronapandemien.

Unge har potensielt et langt arbeidsliv foran seg. Tapet er derfor stort, både for den enkelte og for samfunnet, dersom personer allerede fra ung alder blir stående utenfor arbeidslivet. En rekke land og institusjoner, herunder OECD, har understreket viktigheten av tiltak for denne gruppen. Vi viser også til omtale av arbeidsmarkedet for unge i del I, punkt 3.2 Situasjonen i arbeidsmarkedet.

Innsats for unge i 2019 og 2020 – rapportering

Unge er en prioritert målgruppe både ved tildeling av arbeidsmarkedstiltak og gjennom forsterket oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten. Den forsterkede ungdomsinnsatsen som regjeringen iverksatte i regi av Arbeids- og velferdsetaten fra 2017 har vært et sentralt virkemiddel for å få flere unge i utdanning og arbeid. Ungdomsinnsatsen videreføres og styrkes i 2021. Den skal bidra til at unge under 30 år senest innen åtte uker tilbys en individuelt tilpasset arbeidsrettet oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten.

Det ble bevilget midler til forsterket oppfølgning av unge mottakere av arbeidsavklaringspenger i 2020. Styrkingen skjedde parallelt med at minsteytelsen i ordningen for nye mottakere under 25 år ble redusert for å bringe nivået nærmere gjennomsnittlig inntekt for de i samme aldergruppe som ikke mottar trygd. Unge mottakere av arbeidsavklaringspenger har ofte en sammensatt og diffus problematikk som ligger til grunn for deres nedsatte arbeidsevne. Tett, god og treffsikker oppfølging er særlig viktig for å kunne bedre de unges arbeidsevne og hjelpe dem inn i arbeid eller utdanning.

Den forsterkede innsatsen overfor unge på arbeidsavklaringspenger ble iverksatt fra 1. februar 2020. Pga. smitteverntiltak som følge av koronapandemien var det imidlertid betydelige begrensninger på gjennomføringen av enkelte arbeidsmarkedstiltak i en periode. Se mer om arbeidsmarkedstiltak i programkategori 09.30 Arbeidsmarked.

Unge som er registrert i Arbeids- og velferdsetaten følges opp av ungdomsveiledere eller tverrfaglige team. Ungdomsveiledere har færre brukere i sin portefølje enn andre veiledere ved NAV-kontorene. Rapporteringen fra Arbeids- og velferdsetaten tyder på at NAV-kontorene har samarbeidet tett med andre aktører som utdannings- og helsesektoren og arbeidsgivere om unge som er registrert i Arbeids- og velferdsetaten. Både ordinære arbeidsmarkedstiltak og lokalt initierte ungdomstiltak og aktiviteter som er spesielt tilpasset unges behov, er tatt i bruk.

Arbeids- og sosialdepartementet deltar i 0–24 samarbeidet (2015–2020). Dette arbeidet ledes av Kunnskapsdepartementet, og i tillegg deltar Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Målet er å styrke oppfølgingen av utsatte barn og unge i alderen 0–24 år for å hindre frafall i videregående opplæring og senere utenforskap i samfunnet. Departementene har gitt oppdrag til underliggende direktorater, som har jobbet med å skape et felles kunnskapsgrunnlag, samordne virkemidler, tverrfaglige utviklingstiltak og å bygge kapasitet for varig innsats på tvers av sektorer. Arbeids- og velferdsdirektoratet deltar i samarbeidet, som ledes av Utdanningsdirektoratet. Pga. situasjonen med koronapandemien vil 0–24-samarbeidet forlenges noe inn i 2021.

Ifølge statistikk fra Arbeids- og velferdsdirektoratet har 75 pst. av unge under 30 år som er registrert hos Arbeids- og velferdsetaten, vært i arbeidsrettet aktivitet eller medisinsk behandling de siste 30 dagene (status per desember 2019). Om lag halvparten har vært i dialog med sin NAV-veileder i løpet av den siste måneden, enten i personlige møter, per telefon, eller gjennom digital dialog.

Overgangen til arbeid for unge i 2019 fulgte samme mønster som den generelle utviklingen i 2019. Blant unge under 30 år som var registrert i Arbeids- og velferdsetaten i 2019, var overgangen til arbeid på omtrent samme nivå som i 2018. Dvs., overgangen blant unge arbeidssøkere økte med 1,2 prosentpoeng til 66 pst., mens den sank med 1 prosentpoeng til 42 pst. blant unge med nedsatt arbeidsevne.

En evaluering Fafo har gjennomført fra implementeringen av den forsterkede ungdomsinnsatsen i Arbeids- og velferdsetaten, viser at unge prioriteres og gis rask oppfølging av NAV-kontorene.9 Nesten alle (93 pst.) får et tilbud innen åtte uker. I følge rapporten har ungdomsinnsatsen hatt positiv effekt på sannsynligheten for at unge ledige går over i utdanningssystemet til formell utdanning. Videre har økt søkelys på unge og spesialisering av oppfølgingsarbeidet ført til kvalitative forbedringer for de unge som møter Arbeids- og velferdsetaten.

For øvrig viser vi til analyse av arbeidsmarkedssituasjonen for unge i del I, punkt 3.2 Situasjonen i arbeidsmarkedet.

Innsatsen for utsatte unge må også ses i sammenheng med oppfølgingen av FNs bærekraftsmål, delmål 8.6 om innen 2020 å redusere prosentandelen unge som verken er i arbeid, under utdanning eller opplæring vesentlig. Oppfølging av bærekraftsmålene omtales samlet i del III.

Satsinger og tiltak for unge i 2021

I lys av situasjonen på arbeidsmarkedet foreslår regjeringen en økt innsats rettet mot unge som står utenfor arbeid og utdanning. Det er særlig behov for å styrke tilbudet til unge som mangler formell kompetanse, og unge som trenger arbeidserfaring.

Forslag om å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak og forslag om videreføring av den midlertidige oppbemanningen ved NAV-kontorene i 2021, vil gi rom for å intensivere ungdomsinnsatsen gjennom:

• opplæringstiltak via Arbeids- og velferdsetaten. Dette vil møte behovet for rask tilførsel av ny kompetanse hos unge ledige, og vil bidra til at flere unge med lavt utdanningsnivå kan få tilbud om fag- og yrkesopplæring.

• digitale oppfølgingstiltak som gir bistand med sikte på ordinært arbeid.

• tilbud om sommerjobb i offentlige og private virksomheter. Departementet legger opp til å innføre et eget tilskudd til virksomheter som tar inn unge arbeidssøkere med bistandsbehov på sommerjobb.

• arbeidstrening i kombinasjon med mentor og inkluderingstilskudd.

Se nærmere omtale i programkategori 09.30 Arbeidsmarked.

Gjennom økt bevilgning til individuell jobbstøtte (IPS) styrkes innsatsen for at flere med psykiske lidelser eller rusproblemer skal få innpass i arbeidslivet. I forbindelse med inkluderingsdugnaden legges det opp til å etablere et forsøk med IPS-ung. Målet er at flere unge med psykiske lidelser kommer over i ordinært lønnet arbeid. Styrking av individuell jobbstøtte kan dermed også gi et viktig tilbud til unge mottakere av arbeidsavklaringspenger.

På Kunnskapsdepartementets område er det foreslått en videreføring i 2021 av innsats som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av Prop. 127 S (2019–2020):

• Tilskudd til fylkeskommunene for at flere ledige og permitterte kan fullføre videregående opplæring.

• Videreføring av studieplasser i det ekstraordinære opptaket i 2020 innen fagskoleutdanning og høyere utdanning.

• Videreføring av ekstraordinær økning i lærlingtilskuddet med helårseffekt.

• Tilskudd til fylkeskommunene for at avgangselever i videregående opplæring med hull i vitnemålet kan fullføre.

Se nærmere beskrivelse i Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet.

På Barne- og familiedepartementets område er det foreslått en styrking av Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge, som bl.a. vil legge til rette for arbeidsplasser for utsatt ungdom. Se nærmere beskrivelse i Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet.

Innsats for innvandrere

Innvandrere som har problemer med å skaffe seg arbeid på egen hånd, vil kunne motta arbeidsrettet bistand fra NAV-kontoret. Innvandrere fra land utenfor EØS-området er blant dem som prioriteres ved tildeling av arbeidsmarkedstiltak.

En av regjeringens prioriteringer for 2021 er å følge opp regjeringens integreringsstrategi, Integrering gjennom kunnskap – Regjeringens integreringsstrategi (2019–2022) og den nye Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven), jf. Innst. 389 L (2019–2020) og Prop. 89 L (2019–2020). Integreringsloven er den største endringen i integreringspolitikken siden innføringen av introduksjonsprogrammet for flyktninger i 2003. Loven skal bidra til at de som kommer til Norge og får opphold her, får benyttet kunnskapene og evnene sine og delta i arbeids- og samfunnsliv. Satsing på utdanning, kvalifisering og kompetanse står sentralt i loven, som samlet skal bidra til at flere innvandrere, og særlig flyktninger, raskt integreres i det norske samfunnet, får en varig tilknytning til arbeidslivet og blir økonomisk selvstendige. Det tas sikte på at loven vil tre i kraft fra 1. januar 2021. Se nærmere beskrivelse i Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet.

Arbeids- og velferdsetaten skal samarbeide med kommunen om introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere. Bl.a. har Arbeids- og velferdsetaten oppfølgingsansvaret for hurtigsporet – et kortere og tilpasset arbeidsrettet løp i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere som har en kompetanse som er etterspurt i arbeidsmarkedet. Hurtigsporet er resultat av et samarbeid mellom regjeringen og partene i arbeidslivet. Som følge av ny introduksjonslov fra 2021 har Arbeids- og velferdsetaten i samarbeid med Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) fått i oppdrag å gjøre om hurtigsporet til et standardisert element i introduksjonsprogrammet.

Departementet tar sikte på å legge fram en lovproposisjon høsten 2020, hvor det foreslås å innføre både norskopplæringsplikt og vurderingsplikt ved vedtak om økonomisk stønad overfor mottakere av økonomisk sosialhjelp som trenger bedre norskkunnskaper for å komme i arbeid. Tilstrekkelige språkkunnskaper er en nøkkel for varig tilknytning til arbeidslivet. Departementet anser at det er hensiktsmessig å investere i tiltak som øker språkkompetanse, for å gi sterkere tilknytning til arbeidslivet, og for å hindre tilbakefall til mottak av stønad. Se nærmere omtale under hovedmål om økonomisk og sosial sikkerhet.

Stortinget behandlet 5. mai 2020 Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å integrere flyktninger og innvandrere gjennom kvalifisering til arbeid, Dokument 3:4 (2019–2020). Riksrevisjonens hovedanbefaling er at Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet i fellesskap går gjennom det samlede virkemiddelapparatet og vurderer hvordan tiltak og samarbeid mellom etater og kommuner kan bedres med siktemål å styrke arbeidet med å integrere innvandrere gjennom kvalifisering og arbeid. Det er satt ned en interdepartemental arbeidsgruppe for å foreta en slik gjennomgang av virkemiddelapparatet, og gruppen vil i 2021 komme med vurderinger og råd om tiltak og samarbeid. Kunnskapsdepartementet leder gruppen der også Arbeids- og sosialdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet og aktuelle underlagte direktorat deltar.

6.2 Økonomisk og sosial sikkerhet

Mange av de som i perioder står utenfor arbeidslivet mottar helserelaterte ytelser. Gode velferds- og inntektssikringsordninger er viktige for å gi den enkelte økonomisk trygghet. Inntektssikringsordningene må samtidig stimulere til arbeid og gjøre det lønnsomt for den enkelte å utnytte sin arbeidsevne. Et økonomisk og sosialt sikkerhetsnett er også viktig for å øke evnen og viljen til å ta risiko og for arbeidslivets omstillingsevne. De sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen er det nedre sikkerhetsnettet i velferdsordningene. Tjenestene skal bidra til økonomisk og sosial trygghet, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.

Alderspensjon fra folketrygden gir et rimelig inntektsnivå i forhold til tidligere inntekt. Samtidig skal pensjonssystemet stimulere til at eldre arbeidstakere står lenger i arbeid. Pensjonsreformen begrenser veksten i utgiftene til alderspensjon og legger til rette for et økt arbeidstilbud, men er ikke alene tilstrekkelig for å sikre bærekraften i velferdsordningene.

Utover hensynene til insentiver og fordeling spiller også velferdsordningene en rolle som økonomiske stabilisatorer, og koronapandemien har vist dette. Folketrygdens regelstyrte utgifter har økt som følge av lavere aktivitet og høyere ledighet og bidratt til inntektssikring. Omfattende midlertidige endringer i ordningene har styrket velferdsordningenes rolle som stabilisator ytterligere ved at kraftfulle krisepakker har lagt til rette for at aktiviteten i norsk økonomi har kunnet ta seg opp igjen fra et svært lavt nivå.

6.2.1 Inntektssikring for de i yrkesaktiv alder

Noen mennesker er ikke i stand til å ta eller stå i inntektsgivende arbeid av helsemessige årsaker. Andre vil i perioder ikke finne arbeid. Inntektssikringsordningene i folketrygden gir økonomisk trygghet ved å sikre den enkelte inntekt. Dette gjelder både ved midlertidig inntektsbortfall som for eksempel ved arbeidsledighet eller sykdom, og når man trer ut av arbeidslivet pga. alder eller varig svikt i arbeidsevnen. Folketrygdens system for å sikre inntekt ved sykdom og ledighet er utformet slik at man i hovedsak opparbeider rettigheter gjennom arbeid. For flere ytelser er tidligere arbeidsinntekt også en forutsetning for å komme inn under ordningen. Ved at retten til og størrelsen på stønadsinntekter ofte avhenger av tidligere arbeidsinntekt, bidrar også inntektssikringsordningene til å fremme arbeidsdeltakelse.

Kompensasjonsgraden, eller hvor stor andel av den bortfalte inntekten som blir erstattet, er noe ulik i de forskjellige ordningene. I sykepengeperioden gis det full inntektskompensasjon opp til seks ganger folketrygdens grunnbeløp. De andre ordningene har en noe lavere kompensasjonsgrad. De fleste vil dermed få høyere inntekt dersom de går fra trygd til arbeid. Dette stimulerer til deltakelse i arbeidslivet. Når en tar hensyn til samspillet mellom livsoppholdsytelser, minstenivåer i disse, tilleggsytelser og skattesystem, kan det likevel være tilfeller hvor den økonomiske gevinsten av å arbeide framfor å motta trygd på kort sikt kan være liten eller fraværende. Dette vil særlig gjelde for personer med lave inntekter.

Med unntak av for uføretrygd stilles det aktivitetskrav i inntektssikringsordningene. Bruk av aktivitetskrav i inntektssikringsordningene kan bidra til færre passive mottakere og økt sysselsetting, og er et sentralt virkemiddel for å styrke den enkeltes muligheter for å komme i arbeid og bli selvforsørget. Krav til aktivitet kan bidra til økt arbeidstilknytning og kortere stønadsløp, men dette forutsetter systematisk og konsekvent håndheving. Det er et krav at dagpengemottakere skal være reelle arbeidssøkere og kunne, med visse forbehold, ta ethvert arbeid hvor som helst i landet. For de helserelaterte ytelsene fastsettes aktivitetskrav ut fra hva som er hensiktsmessig av helsemessige grunner. Det skal reageres ved manglende oppfyllelse av aktivitetsplikter. Det er innført plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet til mottakere av sosialhjelp under 30 år.

I forbindelse med koronapandemien har vilkårene for å få sykepenger, omsorgspenger og arbeidsavklaringspenger blitt midlertidig endret for å sikre inntekten til de som er syke, er i karantene, har omsorg for små barn eller som får sin arbeidsevne avklart av Arbeids- og velferdsetaten. Det er videre gitt mulighet for forlengelse av kvalifiseringsprogrammet. Dagpenge- og permitteringsregelverket ble også midlertidig endret for å styrke inntektssikringen til dem som har blitt ledige og permitterte i forbindelse med koronapandemien, og for å redusere bedriftenes kostnader.

Midlertidige tiltak i forbindelse med koronapandemien er nærmere omtalt under Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet og Programkategori 33.30 Arbeidsliv.

Bedre arbeidsinsentiver i inntektssikringsordningene

Norge har en høy andel stønadsmottakere, jf. omtale i del I, punkt 3.5 Helserelaterte ytelser. Denne gruppen utgjør størstedelen av de i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidslivet. Særlig bekymringsfull er veksten blant personer under 30 år.

Inntektssikringsordningene skal sikre et romslig velferdssamfunn som legger til rette for sosial og økonomisk utjevning. En høy andel sysselsatte gjør at mange har rett til stønad. Den høye andelen som mottar stønad kan imidlertid også være et uttrykk for at personer med helseproblemer og/eller manglende kompetanse har utfordringer med å få innpass i arbeidslivet.

Inntektssikringsordningene må utformes på en slik måte at de bygger opp under målet om flere i arbeid. Regjeringen har satt ned et sysselsettingsutvalg som skal analysere utviklingen i sysselsettingen i Norge, utviklingen i mottak av inntektssikringsytelser og foreslå tiltak som kan bidra til at flere kommer i arbeid. Arbeidets første fase ble avsluttet i mars 2019 ved overleveringen av NOU 2019: 7 Arbeid og inntektssikring – Tiltak for økt inntektssikring. Partene i arbeidslivet og fagekspertene fortsetter drøftingene i utvalget som ble satt ned i april 2019, med utgangspunkt i forslagene fra ekspertgruppen og eventuelle nye forslag for økt sysselsetting. Utvalgsarbeidet ble satt på vent pga. koronapandemien, og den opprinnelige fristen i juni ble utsatt. Utvalget skal etter planen legge fram sin rapport før årsskiftet.

Regelverket for arbeidsavklaringspenger

Da ordningen med arbeidsavklaringspenger ble innført i 2010, var målet tidligere og bedre oppfølging, og at flere skulle raskere tilbake til arbeidslivet. Samlet varighet på arbeidsavklaringspenger ble imidlertid ikke redusert sammenlignet med de tre tidligere ytelsene og overgangen til arbeid økte heller ikke. Dette var bakgrunnen for lovendringene som ble innført fra 1. januar 2018, jf. Prop. 74 L (2016–2017) og Innst. 390 L (2016–2017). Endringene skulle tydeliggjøre arbeidsavklaringspenger som en midlertidig og helserelatert ytelse. Sammen med iverksatte tiltak for å styrke og målrette det arbeidsrettede tilbudet i Arbeids- og velferdsetaten er målet en raskere avklaring av stønadsmottakers arbeidsevne og raskere overgang til arbeid. Endringene gjelder i hovedsak for nye tilfeller fra 1. januar 2018. Dette innebærer at effektene av regelendringene vil komme over tid.

I henhold til Prop. 74 L (2016–2017) om endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger er det enighet om at kommunene skal kompenseres for eventuelle større merutgifter som følge av regelendringene for arbeidsavklaringspenger fra 1. januar 2018. De ulike regelendringene vil ha potensiell effekt fra ulike tidspunkter, og de endelige effektene vil framkomme over tid. Det er etablert dialog mellom departementet og KS om kartleggingen av konsekvenser for kommunenes utgifter til økonomisk stønad. Kommunenes rammetilskudd ble økt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2019, jf. Prop. 114 S (2018–2019), og økningen ble videreført fra og med 2020. Regjeringen vil komme tilbake til eventuelt behov for ytterligere justeringer av rammetilskuddet.

Fra 1. februar 2020 ble minsteytelsen for arbeidsavklaringspenger til nye mottakere under 25 år redusert fra 2 G til 2/3 av 2 G, og ung ufør-tillegget ble avviklet for alle nye mottakere av arbeidsavklaringspenger, uavhengig av alder. Arbeids- og velferdsetatens oppfølging av unge mottakere av arbeidsavklaringspenger ble samtidig styrket.

Bakgrunnen for å redusere ytelsen er at det ikke bør være slik at det på kort sikt er mer lønnsomt for unge mennesker å gå på trygd enn å arbeide eller ta utdanning. Med en reduksjon i minsteytelsen for unge mottakere av arbeidsavklaringspenger er ytelsen nå lik kvalifiseringsstønaden og stønaden i introduksjonsprogrammet. Formålet med å avvikle ung ufør-tillegget for mottakere av arbeidsavklaringspenger, var å bidra til å redusere sykdomsfokuset i denne perioden og øke fokus på oppfølging med sikte på overgang til arbeid eller utdanning.

Den forsterkede innsatsen ovenfor unge på arbeidsavklaringspenger, som følge av ekstra tilførsel av midler, ble iverksatt fra 1. februar 2020. De ekstraordinære smittevernstiltakene i forbindelse med koronapandemien som trådte i kraft i mars skapte store utfordringer i gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltak og begrensede muligheter for aktivitet i det ordinære arbeidslivet. Regjeringen har stor oppmerksomhet rettet mot denne gruppen, og vil følge effekten av regelendringene og oppfølgingsarbeidet tett. Unge mottakere av arbeidsavklaringspenger vil også omfattes av innsatsen i 2021 i forbindelse med inkluderingsdugnaden og den forsterkede innsatsen for unge. Se nærmere omtale under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

Departementet følger effektene av regelverksendringene løpende, og Arbeids- og velferdsdirektoratet har fått i oppdrag å igangsette evalueringer av endringene i ordningen. Dette omtales nærmere under Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet, kap. 2651.

Forsøk med kommunalt ansvar for arbeidsavklaringspenger

Det framgår av Granavolden- plattformen at regjeringen vil vurdere en nasjonal forsøksordning hvor en andel av det statlige trygdebudsjettet overføres til utvalgte kommuner som får ansvar for å finansiere noe av trygden sammen med staten. Regjeringen besluttet i 2019 at forsøket skal gjelde ordningen med arbeidsavklaringspenger, og at det skal arbeides videre med et forsøk der kommunene får et helhetlig ansvar for ordningen med arbeidsavklaringspenger. Arbeids- og velferdsdirektoratet og KS fikk i januar 2020 et felles oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet der hovedformålet er å utarbeide et omforent forslag til hvordan et slikt forsøk med kommunalisering av arbeidsavklaringspenger konkret kan utformes. Utredningen skulle i utgangspunktet ferdigstilles innen 1. mai 2020. Koronapandemien har medført et ekstraordinært stort trykk på Arbeids- og velferdsetaten og kommunene. Utredningsarbeidet er derfor satt på vent inntil situasjonen i etaten og kommunene er normalisert.

Plikt til å delta i norskopplæring for mottakere av økonomisk sosialhjelp

Departementet tar sikte på å legge fram en lovproposisjon i løpet av høsten, hvor det foreslås å innføre både norskopplæringsplikt og vurderingsplikt ved vedtak om økonomisk sosialhjelp for mottakere som pga. manglende norskferdigheter ikke er selvhjulpne. Det tas sikte på at endringene i første omgang skal gjelde for stønadsmottakere under 30 år, som er samme målgruppe som i den allerede generelle aktivitetsplikten for mottakere av økonomisk sosialhjelp. Se nærmere omtale under punkt 6.2.4 Det sosiale sikkerhetsnettet.

Likeverdsreformen

Regjeringen vil gjøre hverdagen enklere for familier som venter eller har barn med behov for sammensatte tjenester. Flere av disse familiene opplever at samfunnet ikke i tilstrekkelig grad stiller opp. Regjeringen vil skape et samfunn som har bruk for alle og arbeider derfor med en likeverdsreform. Involverte departementer har ansvar for tiltak innenfor sin sektor. Arbeids- og sosialdepartementet vurderer endringer og tiltak som kan forenkle dokumentasjonskravene for målgruppen, og utreder mulige ordninger som kan sikre økonomisk trygghet for foreldre som har omsorg for alvorlig syke barn og som ikke har opparbeidet seg rett til pleiepenger.

6.2.2 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne

Endringer i grunnstønadsordningen

Formålet med grunnstønad er å kompensere for nødvendige, varige og løpende ekstrautgifter som funksjonshemmede og kronisk syke har. Grunnstønad gis etter seks satser. Det har over tid vært en sterk vekst i antall personer som mottar stønad til fordyret kosthold ved diett. De fleste nye mottakere av grunnstønad får nå innvilget stønad til fordyret kosthold pga. cøliaki og non-cøliakisk glutensensitivitet.

Satsene for grunnstønad til fordyret kosthold har blitt endret i to omganger de siste årene. Disse endringene ble gjort på bakgrunn av en ekstern gjennomgang av grunnstønadsordningen som pekte på at beregnede ekstrautgifter ved glutenfri diett var betydelig lavere enn stønaden som ble gitt. I statsbudsjettet for 2019 foreslo regjeringen satsene skulle reduseres fra sats 4 til sats 1 for alle mottakere, og at grunnstønad til personer med non-cøliakisk glutensensitivitet skulle opphøre. Som følge av Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2019 ble satsen for grunnstønad til fordyret kosthold ved glutenfri kost fra 1. mars 2019 satt til sats 3 for personer i alderen 5–30 år og sats 2 for øvrige aldersgrupper. Personer med non-cøliakisk glutensensitivitet ble gitt unntak fra kravet om at spesialdietten må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. I statsbudsjettet for 2020 ble satsen redusert til sats 2 for personer i alderen 5–30 år og sats 1 for øvrige aldersgrupper fra 1. april 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020) og Innst. 15 S (2019–2020).

Etter folketrygdloven har det som hovedregel vært en forutsetning for å få grunnstønad til fordyret kosthold at nødvendigheten av spesialdiett for den aktuelle sykdomsdiagnosen er vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Ut fra tilgjengelig informasjon og forskning, er vurderingen at non-cøliakisk glutensensitivitet ikke er objektivt diagnostiserbart, og det finnes ingen egen diagnosekode i ICD-10-systemet.10 Helsedirektoratet vurderer at det per i dag ikke finnes noen etablert eller enhetlig spesialdiett for non-cøliakisk glutensensitivitet som er anerkjent i medisinsk praksis. Det er således et medisinsk skille mellom den kroniske betennelsessykdommen cøliaki, hvor glutenfritt kosthold er den eneste form for behandling, og non-cøliakisk glutensensitivitet. På denne bakgrunn vurderer Arbeids- og sosialdepartementet at personer med non-cøliakisk glutensensitivitet ikke fyller hovedregelen om rett til grunnstønad til fordyret kosthold (folketrygdloven § 6-3 første ledd bokstav f).

Det foreslås derfor at grunnstønad til fordyret kosthold ikke lenger gis til personer med non-cøliakisk glutensensitivitet, og at det særlige unntaket for denne gruppen som ble innført fra 1. mars 2019 oppheves. Endringen iverksettes fra 1. juni 2021.

Se nærmere omtale av endringene i grunnstønadsordningen under programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

Hjelpemidler

Hjelpemidler og tilrettelegging er helt nødvendig for å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne kan delta i samfunnslivet på lik linje som andre. Tiltak etter folketrygdloven kapittel 10 skal sikre at personer med varig nedsatt funksjonsevne får tilgang til nødvendige og hensiktsmessige tiltak for å oppnå dette.

Det finnes i dag en rekke transportordninger for personer med funksjonsnedsettelse. Disse har i hovedsak blitt etablert enkeltvis, og uten noen overordnet plan. Det er i noen grad også en viss overlapp mellom ordningene, og det er flere aktører som har ansvar for de ulike ordningene. SINTEF ferdigstilte i desember 2019 en rapport der de har foretatt en helhetlig gjennomgang av transportordningene.11 SINTEF har en rekke ulike og til dels alternative forslag til endringer i de ulike ordningene. Regjeringen vil på egnet måte følge opp rapporten.

SINTEF har levert en evalueringsrapport om høreapparater og ortopediske hjelpemidler12 på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet. Dette er en oppfølging av rapporten fra ekspertutvalget på hjelpemiddelområdet13 som foreslo en ekstern utredning av ansvarsfordelingen for formidling og finansiering av høreapparater og ortopediske hjelpemidler. Utvalget mente det var grunnlag for å stille spørsmål ved om dagens ordning sikrer en effektiv forvaltning av denne typen hjelpemidler og om det gir god kostnadskontroll. Rapporten fra SINTEF skisserer fire alternative modeller for organisering av hjelpemidlene. Det tilrås at dagens modell med formidling av høreapparater og ortopediske hjelpemidler gjennom spesialisttjenesten og finansiering som rettighet gjennom folketrygden videreføres, men med visse justeringer og forbedringer. Det pekes bl.a. på at ansvaret for å fatte vedtak bør vurderes på sikt å flyttes fra Arbeids- og velferdsetaten til HELFO. Departementet vil følge opp rapporten på egnet måte.

Styrking av ordningen med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år

Ordningen med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år ble innført fra 1. juli 2014 som en rammestyrt ordning. Utgiftene har vært økende siden ordningen ble innført fra 1. juli 2014. Siden ordningen er rammestyrt, kan det gis avslag på søknad om aktivitetshjelpemidler hvis bevilgningen er brukt opp selv om vilkårene for å få tildelt aktivitetshjelpemidler er oppfylt. For at flere personer som oppfyller vilkårene for ordningen skal få tildelt aktivitetshjelpemidler, foreslås det å styrke ordningen med 30 mill. kroner som en midlertidig bevilgningsøkning i 2021.

Som følge av at ordningen hadde eksistert i fem år, ble det ansett hensiktsmessig å gjennomføre en evaluering for å se på hvordan ordningen har fungert, herunder hvordan ordningen kan innrettes slik at flest mulig i målgruppen kan nyttiggjøre seg denne. Oslo Economics har gjennomført evalueringen på oppdrag av Arbeids- og sosialdepartementet. I evalueringsrapporten, som ble ferdigstilt i juni 2020,14 påpeker Oslo Economics at ordningen har stor nytteverdi da denne har positiv innvirkning på brukernes livskvalitet og helse, og fremmer på denne måten folkehelse og likestilling. Oslo Economics skisserer noen mulige endringer i innretningen av ordningen, herunder bl.a. å justere egenandelen noe og stille økte krav til plan for bruk av hjelpemiddelet for å unngå tildeling av hjelpemidler som ikke blir benyttet. Arbeids- og sosialdepartementet vil følge opp rapporten til Oslo Economics på egnet måte. Brukerorganisasjonene, FFO og Norges Handikapforbund, vil bli involvert i dette arbeidet.

Styrking av tolketjenesten for hørselshemmede, døve og døvblinde

Tolking for hørselshemmede, døve og døvblinde utføres både av fast ansatte tolker ved NAV Hjelpemiddelsentral og av frilanstolker. Retten til tolk er hjemlet i folketrygdloven. Det har over tid vært misnøye på tolkeområdet, både blant brukere og tolker. Brukerorganisasjonene har bl.a. påpekt at tjenesten ikke er forutsigbar, fordi ikke alle innmeldte tolkeoppdragene blir dekt og at tolketjenestene ikke er av god nok kvalitet.

Arbeids- og velferdsetaten har utviklet en ny formidlingsløsning som innføres i hele landet i løpet av 2020, slik at formidling av tolkeoppdrag blir bedre og mer effektiv. Etaten har også tatt i bruk en ny løsning for fjerntolking, som vil være et godt og ressurseffektivt alternativ til fremmøtetolking i en del tilfeller. Slik fjerntolking vil kunne øke tilgjengeligheten til tolketjenester.

For å legge til rette for kvalitativt bedre tolketjenester, økt forutsigbarhet for brukeren og bedre muligheter for å ivareta prioriterte oppdrag, foreslås det å styrke Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning med 31,8 mill. kroner. Dette vil innebære at antall fast ansatte tolker i tolketjenesten økes med 34 årsverk fra 2021. 15,8 mill. kroner av styrkingen er dekt inn gjennom en overføring av hhv. 9,5 og 6,3 mill. kroner fra kap. 2661, post 73 og 76, som bl.a. går til dekning av utgifter til tolking i regi av frilanstolker. Dette innebærer en nettoøkning til formålet på 16 mill. kroner.

6.2.3 Pensjon

Pensjonspolitikken har som mål at pensjonssystemet skal være økonomisk og sosialt bærekraftig, og sikre både dagens og kommende generasjoner forutsigbare og gode pensjoner. Pensjonssystemet må derfor gi gode insentiver til arbeid, samtidig som det er fleksibelt slik man selv kan velge når og hvor stor andel som skal tas ut. Det må videre ha en god likestillings- og fordelingsprofil, oppleves som rettferdig, være mest mulig oversiktlig og forutsigbart, og ha god oppslutning i befolkningen.

Det er fra 2011 gjennomført en omfattende reform av pensjonssystemet som trygger framtidens pensjoner og bidrar til å styrke bærekraften. Reformen stimulerer til høy yrkesdeltakelse som igjen øker offentlige inntekter. Yrkesaktiviteten blant eldre har økt etter 2010, samtidig som reformen gir mulighet for en fleksibel overgang mellom arbeid og pensjon. Utgiftene til alderspensjon blir på lang sikt lavere enn om reformen ikke hadde blitt gjennomført, men utgiftene vil, selv med pensjonsreformen, fortsette å øke sterkt i årene framover som følge av at det blir flere eldre.

På lang sikt er det særlig levealdersjusteringen som bidrar til innsparinger. Nye årskull av alderspensjonister må ved økende levealder utsette uttaket av pensjon for å få like høypensjon som eldre årskull. Den nye reguleringen av alderspensjon fra 2011 gjelder for alle alderspensjonister og demper utgiftsveksten de første årene. Det er rimelig at også dagens eldre bidrar til å sikre et bærekraftig pensjonssystem.

Regjeringen vil fullføre pensjonsreformen i både privat og offentlig sektor, med et pensjonssystem som bidrar til at flere står lenger i arbeid. Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal evaluere om de langsiktige målene for reformen vil kunne nås, og vurdere behovet for justeringer som kan bidra til å sikre pensjonssystemets økonomiske og sosiale bærekraft.

Folketrygdens alderspensjon er bærebjelken i pensjonssystemet, og de øvrige pensjonsordningene er tilpasset denne. Innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden og levealdersjustering fra 2011 har gjort det nødvendig å justere en rekke tilstøtende ordninger, både i og utenfor folketrygden. Mye av dette arbeidet er gjennomført, men det pågår fortsatt arbeid på ulike områder som omtales nærmere nedenfor.

Offentlig tjenestepensjon

Regjeringen og partene i offentlig sektor kom til enighet om en ny pensjonsløsning for offentlig sektor 3. mars 2018. Avtalen omfatter både alderspensjon og avtalefestet pensjon (AFP).

Departementet fulgte opp avtalen med lovforslag i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordning, som ble vedtatt av Stortinget 5. juni 2019 jf. lov 21. juni 2019 nr. 26, Lovvedtak 72 (2018–2019), Innst. 314 L (2018–2019) og Prop. 87 L (2018–2019). De nye ordningene gjelder fra 2020 og omfatter årskull født fra og med 1963.

I tråd med avtalen fra 3. mars 2018, skal ny AFP i offentlig sektor utformes etter mønster av AFP i privat sektor, men det er foreløpig ikke fremmet lovforslag om ny AFP i offentlig sektor.

I pensjonsavtalen fra 3. mars 2018 framgår det at regelverket for personer med særaldersgrenser som er født i 1963 eller senere må tilpasses påslagsmodellen. I påvente av en endelig avtale om pensjon til personer med særaldersgrense har Stortinget vedtatt å videreføre en tidligpensjonsordning for personer med særaldersgrense for årene fram til fylte 67 år, jf. Prop. 87 L (2018–2019), Innst. 314 L (2018 –2019) og lovvedtak 72 (2018–2019). Regjeringen og partene i offentlig sektor har ikke lyktes med å oppnå enighet om nye pensjonsregler for personer med særaldersgrense.

Arbeids- og sosialdepartementet sendte 23. juni 2020 på høring forslag til endringer i aldersgrenseloven og sykepleierpensjonsloven. Endringene innebærer at personer med særaldersgrense 60, 63 eller 65 år skal få rett til å fortsette i stillingen etter aldersgrensen. Høringsnotatet inneholder ikke forslag om endringer i rettighetene til pensjon for personer med slik særaldersgrense.

AFP i privat sektor

LO og NHO gjennomførte en evaluering av AFP-ordningen i 2017, og både LO og NHO konkluderte etter evalueringen med at ordningen etter omleggingen i 2011 i hovedsak har fungert som forutsatt, men at det er enkelte forhold ved dagens ordning som bør utredes videre. Dette gjelder bl.a. at AFP-ytelsen kan være uforutsigbar for arbeidstakerne og arbeidsgiverne, og at de ufonderte forpliktelsene i AFP-ordningen med uendret premie forventes å øke i årene fremover. I evalueringsrapporten er dette synliggjort ved beregninger som anslår at de ufonderte forpliktelsene kan øke fra 13 mrd. kroner i 2016 til mellom 40 og 60 mrd. kroner i 2040.

LO og NHO ble i tariffoppgjøret i 2018 enige om å gjennomføre en felles utredning av en ny AFP-modell. Arbeids- og sosialdepartementet og Finansdepartementet bistår partene i utredningsarbeidet, under forutsetning av at ny AFP-ordning har et bærekraftig finansielt grunnlag over tid, understøtter målene med pensjonsreformen, herunder ved at den gir insentiver til å være i arbeid, og fungerer godt som en del av det samlede pensjonssystemet, jf. statsministerens brev til Riksmegleren 8. april 2018. Som det framgår av brevet legger regjeringen til grunn at statens økonomiske bidrag begrenses til det som med realistiske forutsetninger følger av en videreføring av dagens ordning.

Reform av ytelser til etterlatte

Regjeringen oppnevnte 2. oktober 2015 et offentlig utvalg med oppdrag å utrede etterlatteytelsene i folketrygden. Utvalget hadde i mandat å vurdere behovet for de enkelte etterlatteytelsene, og komme med tilråding om hvilke etterlatteytelser folketrygden skal ha i fremtiden og eventuelt utformingen av disse. Utvalget leverte sin rapport, NOU 2017: 3 Folketrygdens ytelser til etterlatte – forslag til reform, 2. februar 2017. Forslaget ble sendt på høring med høringsfrist 1. juni 2017.

Utvalgets forslag er til oppfølging i departementet, og det tas sikte på å følge opp utredningen med et lovforslag høsten 2020.

I påvente av reformen er det gitt midlertidige regler om et særskilt gjenlevendetillegg til en gjenlevende som mottar uføretrygd og til den delen av en gjenlevendes alderspensjon som gis etter folketrygdloven kapittel 20.

Gjenlevendetillegget til uføretrygden er tidsbegrenset, og gis for en periode på inntil fem år. Tillegget som gis til alderspensjonen etter folketrygdloven kapittel 20, gis bare til gjenlevende som er født i årene 1954 til og med 1957, og som tok ut pensjon innen utgangen av 2019. En vurdering av om gjenlevendetillegg skal gis til en gjenlevende som mottar uføretrygd og om tillegget til alderspensjon etter kapittel 20 skal utvides til å gjelde for flere årskull enn dem som i dag er omfattet, vil bli omfattet av departementets forslag til en samlet reform av folketrygdens ytelser til etterlatte.

Ved lov 20. desember 2019 ble det vedtatt at de særlige reglene som folketrygden har for ytelser til flyktninger, skulle oppheves. Det tas sikte på at lovvedtaket skal tre i kraft fra 1. januar 2021. Lovvedtaket omfattet ikke de særlige reglene som gjelder for flyktningers rett til etterlatteytelser fra folketrygden og til AFP i alderen 62 til og med 64 år for medlemmer i en offentlig tjenestepensjonsordning. Regjeringen vil i egen lovsak fremme forslag om at de særlige reglene for flyktninger for de nevnte ytelsene oppheves, slik at opphevelsen kan tre i kraft med virkning fra samme tidspunkt som de øvrige særlige reglene for flyktninger.

Alderspensjon til forsørgere

Departementet sendte 17. september 2019 på høring et forslag om å avvikle reglene om tillegg i alderspensjon for forsørgere. Det framgår av Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) at spørsmålet om pensjonsnivået til pensjonister som forsørger ektefelle over 60 år vil bli vurdert sammen med folketrygdens etterlattepensjoner, forsørgingstillegg og andre familierelaterte ytelser. Høringsnotatet om utfasing av forsørgingstillegg til alderspensjon i folketrygden følger opp spørsmålet om fremtidens ordninger til alderspensjonister som forsørger ektefelle og barn, samt spørsmålet om forhøyet minstepensjon til pensjonister som forsørger ektefelle over 60 år.

I høringsnotatet foreslår departementet følgende:

• det innføres ikke ordninger i ny alderspensjon som gir høyere alderspensjon til pensjonister som forsørger ektefelle eller barn

• forsørgingstillegg i gammel alderspensjon fases ut raskere og mer årskullnøytralt enn det som følger av gjeldene regler

• forhøyet minstepensjon ved forsørgingstillegg for ektefelle over 60 år fases ut etter gjeldende rett

Departementet jobber med å følge opp høringsforslaget og tar sikte på å fremme en proposisjon for Stortinget høsten 2020.

Alderspensjon til uføre

Innledning

Levealdersjustering av alderspensjonen innebærer at en må arbeide noe lenger for å få samme pensjon når befolkningens levealder øker, alternativt akseptere lavere pensjon. Dagens yrkesaktive er forventet å leve lenger enn tidligere generasjoner, og bedre helsetilstand i kombinasjon med lavere pensjonsnivåer for en gitt uttaksalder, vil sannsynligvis medføre at flere kommer til å stå lenger i arbeid og dermed kompensere for hele eller deler av levealdersjusteringen. Personer som mottar uføretrygd har varig nedsatt inntektsevne, og har dermed ikke samme muligheten til å kompensere for effekten av levealdersjusteringen. En utvikling med forlenget yrkesaktivitet blant arbeidsføre vil dermed kunne føre til økende forskjell mellom uføres og arbeidsføres alderspensjonsnivå dersom opptjeningsreglene for uføre holdes uendret. På lengre sikt antar derfor Arbeids- og sosialdepartementet at det vil være behov for å skjerme uføre for deler av levealdersjusteringen eller på annen måte sikre et rimelig forhold mellom uføres og arbeidsføres alderspensjon.

Fordi det var usikkerhet knyttet til hvordan arbeidsføre ville tilpasse seg de nye reglene for alderspensjon, ble det i 2011 etablert en skjermingsordning for uføre under antakelse av at de arbeidsføre ville kompensere for deler av levealdersjusteringen. Skjermingsordningen gir et tillegg i alderspensjonen til personer som er født i 1944–1953 og som mottok uføretrygd ved fylte 67 år. Tillegget skjermer mottakerne for 0,25 prosentpoeng (om lag halvparten) av virkningen av levealdersjusteringen. Skjermingstilleggets størrelse varierer med størrelsen på pensjonen og med årskull. Tabellen Gjennomsnittlig årlig skjermingstillegg for årskullene 1944–1952 på neste side viser gjennomsnittlig årlig skjermingstillegg justert for uføregrad for årskullene som hadde fått innvilget skjermingstillegg ved utgangen av 2019.

Gjennomsnittlig årlig skjermingstillegg for årskullene 1944–1952, kroner

I utsendt høringsnotat 17. september 2019 om alderspensjon til tidligere mottakere av uføretrygd foreslår departementet at alderspensjon til uføre født 1954 og senere skal levealdersjusteres på lik linje med alderspensjon til arbeidsføre. I høringsnotatet peker departementet på at selv om pensjonsreformen har bidratt til at vi står lenger i arbeid, er det fortsatt mange som går av tidlig, og et mindretall står i jobb til 67 år. Departementet skriver i høringsnotatet at en av hensyn til arbeidslinja må kunne akseptere at mange uføre vil få en noe lavere alderspensjon enn de ville fått dersom uførheten ikke hadde oppstått. Departementet viser til at uføre i mange tilfeller kan få høyere pensjon enn de som står i arbeid, og at det etter departementets vurdering ikke har vært behov for å gi uføre i de årskullene som så langt har hatt overgang til alderspensjon en skjerming for levealdersjusteringen. Departementet skriver videre at om ikke de arbeidsføres adferd endres i vesentlig grad, vil det heller ikke i de nærmeste årene være behov for å skjerme uføre fra effekten av levealdersjusteringen.

Høringsinstansenes syn

Fristen for å avgi høringssvar utløp 13. desember 2019. Det kom inn 34 høringssvar fra hovedsammenslutninger og fagforbund, organisasjoner mv., samt 143 høringssvar fra privatpersoner.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Arbeidsgiverforeningen Spekter og Akademikerne støtter departementets forslag. NHO viser til høringsnotatet hvor det heter at arbeidsføre så langt i liten grad har kompensert for effekten av levealdersjusteringen, og at uføres alderspensjon i dag ligger på et relativt høyt nivå sett i forhold til arbeidsføres alderspensjon. Spekter og Akademikerne viser også til forholdet mellom uføres og arbeidsføres alderspensjon, og at det på sikt vil være behov for en ny vurdering og eventuelle justeringer. Akademikerne uttaler i denne forbindelse:

«Akademikerne forutsetter at departementet følger utviklingen løpende, og at departementet kommer tilbake med forslag til en langsiktig løsning som kan iverksettes når arbeidsføre står så lenge i arbeid at tidligere uføres alderspensjon ikke lenger står i et rimelig forhold til arbeidsføres alderspensjon. Avklaring og forutsigbarhet er viktig.»

Spekter mener at alderspensjon til uføre reiser en rekke dilemmaer, hvor et rimelig pensjonsnivå for uføre må balanseres mot hensynet til arbeidslinja. Spekter uttaler at levealdersjusteringen er helt avgjørende for bærekraften i pensjonssystemet, og at en ikke bør legge opp til at store grupper helt eller delvis skjermes mot effekten av levealdersjusteringen. Spekter peker videre på at uføre har begrensede muligheter til å kompensere for levealdersjusteringen, og at en i en langsiktig løsning bør vurdere å øke uføres aldersgrense for opptjening til alderspensjon utover 62 år. Akademikerne uttaler at en justering av aldersgrensene i pensjonssystemet, herunder øvre alder for opptjening til alderspensjon for uføre og/eller overgang fra uføretrygd til alderspensjon, bør vurderes som mulige virkemidler på lengre sikt.

Arbeids- og velferdsdirektoratet uttaler at det vil være behov for å følge utviklingen i avgangsmønster og pensjonsnivåer, for å sikre et rimelig pensjonsnivå på alderspensjon for tidligere uføretrygdede. Kommunal Landspensjonskasse (KLP) har ingen merknader til det materielle innholdet i høringsnotatet, men bemerker i sitt høringssvar at det er ønskelig at reglene for opptjening av alderspensjon for uføre i de offentlige tjenestepensjonsordningene avklares så tidlig som mulig, og senest før utbetaling av ny offentlig tjenestepensjon startes (år 2025).

De øvrige organisasjoner, pasientforeninger mv. som har avgitt høringssvar er gjennomgående negative til departementets forslag. Cerebral Parese-foreningen, Fagforbundet Lillehammer, Foreningen Spekteret, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), FØL Norge, Landsforbundet for offentlige pensjonister (LOP), Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer, LO i Tromsø, LO Norge, LO-kommune, LO-stat, Nordland Eldreråd, Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), Organisasjonen for uføres rettigheter, Pensjonistforbundet, Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge, Samfunnsviterne, Senior Norge, Statistisk sentralbyrå (SSB), Statsbanenes Verkstedsarbeiderforening Oslo, Unio, Velferdsalliansen EAPN Norway og YS viser til at uføre ikke kan kompensere for levealdersjusteringen ved å stå lenger i arbeid. LO-kommune, LO-stat, Unio og YS uttaler i den forbindelse:

«Uføre kan ikke kompensere for levealdersjusteringen ved å stå lenger i arbeid slik yrkesaktive kan. Vi mener det derfor er urimelig å fjerne tillegget når de yrkesaktive faktisk har tilpasset seg pensjonsreformen ved å stå lenger i arbeid.»

Fagforbundet Lillehammer, Foreningen Spekteret, Forsvarets seniorforbund, FØL Norge, Hjernesvulstforeningen, Landsforbundet for offentlige pensjonister (LOP), Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer, LO Norge, LO-kommune, LO-stat, NORILCO, Organisasjonen for uføres rettigheter, Pensjonistforbundet, Pensjonistutvalget Fagforbundet Sel, Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge, Samfunnsviterne, Spondyloartrittforbundet Norge, Unio, Velferdsalliansen EAPN Norway og YS viser til at mange uføre har svakere økonomi før overgang til alderspensjon sammenliknet med arbeidsføre. Flere av disse peker videre på at uføre kan ha høyere kostnader til medisiner og tilrettelegging i hverdagen og at uføre kan ha begrensede muligheter til privat sparing. Pensjonistforbundet uttaler i den forbindelse:

«Som følge av at man ved overgang til uførhet får redusert inntekt, vil også grunnlaget for opparbeiding av sparing frem mot pensjonsalder være svakere sammenliknet med en arbeidsfør person. Det er åpenbart en stor økonomisk ulempe å bli ufør.»

Foreningen Spekteret, Forsvarets seniorforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), FØL Norge, Hjernesvulstforeningen, Jernbanepensjonistenes Forening – Hamar, Landsforbundet for offentlige pensjonister (LOP), Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer, LO Norge, LO Tromsø, LO-kommune, LO-stat, NORILCO, Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), Organisasjonen for uføres rettigheter, Pensjon for alle, Pensjonistforbundet, Pensjonistutvalget Fagforbundet Sel, Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge, Samfunnsviterne, Spondyloartrittforbundet Norge, Statsbanenes Verkstedsarbeiderforening Oslo, Unio, Velferdsalliansen EAPN Norway og YS uttaler at uførhet ikke er et valg, men en konsekvens av uforskyldt sykdom eller skade. Flere av disse viser til at uføreandelene blant de som nærmer seg pensjonsalder har blitt redusert, også etter pensjonsreformen. LO Norge uttaler:

«Ingen velger uførhet. Departementets forslag synes derimot å bygge på en antakelse om at dersom det er for gunstig å få uføretrygd sammenliknet med for eksempel å ta ut alderspensjon fra 62 år, så vil dette gi et økt press på uføreordningen. Det er ingenting i departementets egne tall som underbygger dette. Snarere har andelen uføre blant de eldste falt betydelig de siste ti årene, også etter at skjermingstillegget til uføres alderspensjon ble innført.»

Videre peker flere av høringssvarene på at arbeidsføre i gjennomsnitt står lenger i arbeid sammenliknet med før pensjonsreformen, og flere uttaler at det er som forventet at avgangsalderen faller blant arbeidstakere som før ikke hadde mulighet til å gå av med pensjon før fylte 67 år. Pensjonistforbundet viser til at det er begrenset mulighet til å kompensere for levealdersjusteringen i gammel opptjeningsordning, siden mange har full opptjening før fylte 67 år og dermed kun kan få en effekt av utsatt uttak. SSB viser til at pensjoneringsadferden blant arbeidstakere i privat sektor uten AFP-avtale ikke behøver å være representativ for hva som vil skje videre framover. SSB uttaler videre:

«Selv om tallgrunnlaget så langt ikke gir klar støtte til at skjerming av tidligere uføre har vært nødvendig, er observasjonene såpass sprikende at det ikke er dekning for den motsatte konklusjonen om at skjermingen ikke burde ha vært innført. Det gjelder i enda større grad en konklusjon om at skjermingen nå bør avvikles.»

Flere av høringsinstansene mener at en ikke bør legge stor vekt på arbeidsføres tilpasninger i vurderingen av behovet for å skjerme uføre mot effekten av levealdersjusteringen. LO-kommune, LO-stat, Unio og YS uttaler i den forbindelse at det uavhengig av arbeidsføres tilpasninger vil bli et tiltakende behov for skjerming framover, og at det må vurderes å gi uføre full skjerming for levealdersjusteringen etter en viss tid med innfasing av nye opptjeningsregler.

Flere av høringsinstansene viser til at med de nye opptjeningsreglene som fases inn fra 1954-kullet, vil uføre ikke få videre opptjening til alderspensjon etter fylte 62 år. Pensjonistforbundet uttaler i den forbindelse:

«Siden uføres alderspensjon skal stå i et rimelig forhold til arbeidsføres alderspensjon bør ikke pensjonsopptjeningen stoppe ved 62 år. Kombinasjonen av pensjonsopptjening som stopper ved 62 år, og full levealdersjustering ved 67 år vil gi for lav årlig alderspensjon. Grensen for når pensjonsopptjeningen stopper for uføre bør ses i sammenheng med når arbeidsføre i gjennomsnitt slutter å arbeide, eller eventuelt knyttes opp mot utviklingen i levealdersjusteringen.»

110 privatpersoner har avgitt høringssvar med merknader. Alle privatpersonene er negative til departementets forslag. Følgende momenter går igjen i de private høringssvarene:

• Mange uttrykker bekymring for uføres inntektsnivå som alderspensjonister

• Mange peker på at uføre har lav inntekt og/eller formue også før overgang til alderspensjon, og at de har begrensede muligheter for privat pensjonssparing

• Mange bemerker at uførhet ikke er et valg, og at det er urimelig å sammenlikne uføre med arbeidsføre som velger å gå av tidlig og/eller kan ta ut avtalefestet pensjon (AFP)

• Flere mener at forslaget går utover de svakeste i samfunnet

• Flere peker på at uføre kan ha høyere kostnader til medisiner og tilrettelegging i hverdagen

Departementets vurderinger

Innføringen av en midlertidig skjermingsordning for uføre født i årene 1944–1951 ble begrunnet med at uføre ikke har de samme mulighetene som arbeidsføre til å kompensere for virkningen av levealdersjusteringen, jf. Innst. 80 L (2011–2012).

Arbeids- og sosialkomitéen understreket i innstillingen at uføres alderspensjon skal stå i et rimelig forhold til arbeidsføres gjennomsnittlige alderspensjon, og sluttet seg til at en skjermingsordning for uføre basert på arbeidsføres tilpasning til levealdersjusteringen skulle vurderes på ny i 2018. I Prop. 57 L (2017–2018) foreslo departementet en utvidelse av skjermingsordningen slik at også årskullene 1952–1953 skjermes for 0,25 prosentpoeng av effekten av levealdersjusteringen. Utvidelsen var begrunnet med at en bred vurdering av uføres alderspensjon ikke ville foreligge i tide til å kunne implementere eventuelle endringer for årskullet 1952 innen utgangen av 2018 (fra 2019 hadde 1952-kullet overgang fra uføretrygd til alderspensjon). Stortinget sluttet seg til departementets forslag, jf. Innst. 356 L (2017–2018).

Departementet er enig med de høringsinstansene som påpeker at uføre ikke har samme mulighet som arbeidsføre til å kompensere for levealdersjusteringen. Dersom arbeidsføre i yngre årskull velger å stå lenger i arbeid, vil dette over tid gi større forskjeller i pensjonsnivåer mellom uføre og arbeidsføre. Før pensjonsreformen fikk uføre en alderspensjon på nivå med det de ville fått dersom de hadde stått i arbeid fram til normal pensjonsalder, som da var 67 år. Et slikt prinsipp er mer krevende å legge til grunn i et system med fleksibelt pensjonstidspunkt – en kan ikke uten videre anta at flertallet av de uføre ville stått i arbeid til akkurat 67 år dersom uførheten ikke hadde inntruffet. Av den grunn bør de arbeidsføres normale avgangsalder være en sentral indikator i vurderingen av nivået på uføres alderspensjon og graden av en eventuell skjerming for levealdersjusteringen.

I lys av avgangsmønsteret som en så langt har observert etter pensjonsreformen, vurderer departementet at aldersgrensene for opptjening og overgang til alderspensjon for uføre fortsatt virker rimelig. Blant de arbeidsføre som stod i jobb ved 61 år har to av tre sluttet i arbeid ved 67 år. Dette indikerer at selv om det har blitt færre som går av tidlig, har de arbeidsføre så langt i liten grad kompensert for effekten av levealdersjusteringen. Mange arbeidsføre har benyttet muligheten til å gå av før fylte 67 år, selv om dette gir et lavere årlig pensjonsnivå. De som har planer om å stå i arbeid til 62, 63, 64 eller 65 år, vil få høyere alderspensjon som ufør enn det de vil få dersom uførheten ikke inntreffer. Også uten skjermingstillegg vil uføres alderspensjon fortsatt være om lag 30 pst. høyere enn om de hadde gått av ved 62 år.

Departementet er enig med de høringsinstansene som påpeker at pensjoneringsadferden etter 2011 er påvirket av mange forhold, og at adferden som er observert så langt ikke behøver å være representativ for hva som skjer videre framover. Regelendringene som følger av pensjonsreformen har virket i kort tid, og det er først årskullene født 1949 og senere som har hatt mulighet til uttak av alderspensjon fra fylte 62 år. Det er derfor grunn til å følge med på den videre utviklingen i avgangsmønsteret, og kunne iverksette tiltak dersom arbeids- og pensjoneringsadferden endrer seg i vesentlig grad.

Flere høringsinstanser påpeker at uføre har begrensede muligheter i arbeidsmarkedet og at uføre ikke kan velge fritt mellom arbeid og offentlig forsørgelse. Departementet vil imidlertid bemerke at det ikke nødvendigvis er en klar grense mellom uførhet og arbeidsførhet, og at det kan være en betydelig restarbeidsevne blant personer som har fått innvilget en midlertidig eller varig helserelatert ytelse. Departementet viser til at det er et mål om at inntektssikringsordningene skal bygge opp under arbeidslinja. Kompensasjonsgraden i uføretrygden er på 66 pst., og nivået på uføres inntektssikring før fylte 67 år er dermed for mange en god del lavere enn det den inntekten de ville hatt dersom de kunne stått i arbeid. Departementet vurderer at en bør vektlegge arbeidslinja også i vurderingen av nivået på uføres alderspensjon, og dermed kunne akseptere at uføre får en noe lavere alderspensjon enn det de i gjennomsnitt ville fått dersom de hadde stått i arbeid.

Samlet vurderer departementet at det ikke har vært behov for å gi uføre i de årskullene som så langt har hatt overgang til alderspensjon en skjerming for levealdersjusteringen. Om ikke de arbeidsføres adferd endres i vesentlig grad, vil det heller ikke i de nærmeste årene være behov for å skjerme uføre fra effekten av levealdersjusteringen. Departementet vil på bakgrunn av dette ikke fremme forslag om å utvide dagens skjermingstillegg til også å omfatte årskull født 1954 og senere.

Virkningen av levealdersjustering er relativt liten hvert enkelt år, men den kan bli vesentlig over tid dersom levealderen øker slik befolkningsframskrivingene viser. Det er grunn til å forvente at arbeidsføre i framtiden vil å stå lenger i arbeid. Selv om uføre på kort sikt får en god alderspensjon sammenliknet med de som ikke blir uføre, kan dette dermed endres over tid. Departementet vil følge utviklingen i avgangsmønster og gjennomsnittlige pensjonsnivåer videre, med mål om å sikre rimelige pensjonsnivåer etter hvert som levealderen øker. Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal evaluere pensjonsreformen og vurdere behovet for justeringer som kan bidra til å sikre pensjonssystemets økonomiske og sosiale bærekraft. I mandatet bes utvalget om å utrede effekten av levealdersjusteringen for ulike grupper i samfunnet, herunder personer som mottar uføretrygd ved overgang til alderspensjon. Utvalget skal videre vurdere konkrete løsninger som kan sikre et rimelig forhold mellom alderspensjonsnivået til uføre og arbeidsføre.

Pensjonstrygden for fiskere

Pensjonstrygden for fiskere er en lovbestemt, pliktig tidligpensjonsordning (avtrappingspensjon) fra 60 til 67 år for personer som har eller har hatt fiske som hovednæring. Fiskere er normalt ikke ordinære lønnsmottakere (arbeidstakere) med fast inntekt. Fiskere som helt eller delvis har inntekt i form av lott blir i dag regnet som selvstendige næringsdrivende skatte- og trygderettslig. Pensjonstrygden er utligningsfinansiert, dvs. at ordningens inntekter i et år skal dekke pensjonsutgiftene i det samme året. Pensjonstrygden er garantert av staten. Dvs. at dersom inntektene ikke er tilstrekkelig til å dekke pensjonsutgiftene, plikter staten å dekke underskuddet dersom trygdens likviditetsfond er oppbrukt.

Det er forutsatt at Pensjonstrygden for fiskere skal være selvfinansierende. Effektivisering i næringen har imidlertid ført til en nedgang i antall aktive fiskere de siste 20–30 årene. Det har skapt en ubalanse mellom antall avgiftsbetalende fiskere og antall pensjonister, og pensjonsutgiftene har over noen år vært høyere enn inntektene. Det har derfor vært nødvendig med til dels betydelige bidrag fra likviditetsfondet. Fondet ble i sin tid bygget opp av den tidligere utførselsavgiften, som ble avviklet i 1993.

Finansieringsgrunnlaget er en medlemspremie (9 254 kroner i 2020) fra fiskerne, en omsetningsavgift (0,30 pst. av førstehåndsverdien av råstoff levert fra norske fiskere) og et bidrag fra ordningens likviditetsfond. Medlemspremien har årlig blitt økt i takt med økningen i folketrygdens grunnbeløp. I 2020 økte medlemspremien med 25 pst. ut over den økningen som følger av at grunnbeløpet blir økt, og omsetningsavgiften økte fra 0,25 til 0,30 pst. for å sikre bedre balanse i kostnadsdelingen mellom næringen og staten i påvente av en varig løsning for ordningen.

I løpet av 2020 vil likviditetsfondet være brukt opp, og det forventes at statsgarantien utløses med et beløp på anslagsvis 35 mill. kroner i 2020, og deretter vel 50 mill. kroner årlig i de nærmeste årene, med uendret regelverk. Ordningen forventes ut fra visse forutsetninger å komme i balanse igjen mot midten av 2030-tallet. Med dagens ordning er nåverdien av statens forventede garantiansvar i perioden fram til midten av 2030-tallet beregnet til om lag 600 mill. kroner. Arbeids- og sosialdepartementet varslet i statsbudsjettet for 2020 en gjennomgang av pensjonstrygden for fiskere med sikte på å finne frem til en varig løsning, bl.a. i lys av pensjonsreformen, og næringen skal i forbindelse med dette arbeidet konsulteres på en egnet måte. Et alternativ til varig løsning som vurderes, er å videreføre ordningen, men tilpasse pensjonsalderen til alderspensjonsordningene i folketrygden og de offentlige tjenestepensjonsordningene. Et annet alternativ som vurderes er å lukke ordningen, slik at den bare omfatter de av dagens medlemmer som er over en viss alder, noe som på sikt vil føre til en avvikling av ordningen. De som ved en slik løsning blir stående utenfor pensjonstrygden, vil imidlertid som andre selvstendig næringsdrivende kunne etablere en egen innskuddspensjonsordning. I tillegg vil de som privatpersoner kunne sikre seg en egen pensjon, bl.a. gjennom skattefavorisert individuell pensjonssparing. Arbeidet med å finne fram til en ny, varig pensjonsløsning for Pensjonstrygden for fiskere pågår, og det antas at arbeidet kan ferdigstilles i løpet av første halvår 2021.

For å bedre økonomien i ordningen ytterligere, foreslås det at medlemsavgiften og omsetningsavgiften økes på samme måte som i fjor. Det vi si at medlemsavgiften økes med 25 pst. ut over den økningen som følger av at folketrygdens grunn-beløp øker, og at omsetningsavgiften økes med 0,05 prosentpoeng, det vi si fra 0,30 til 0,35 pst. Med en slik økning anslås nåverdien av statens samlede garantiansvar for pensjonstrygden redusert til om lag 300 mill. kroner.

Melding om trygdeoppgjøret

Som følge av koronasituasjonen ble årets lønnsoppgjør i frontfaget utsatt til høsten. For at trygdeoppgjøret, som normalt gjennomføres i mai, som tidligere skulle gjennomføres etter frontfaget, ble det besluttet at også årets trygdeoppgjør ble utsatt til høsten. Frontfaget endte på en lønnsvekst på 1,7 pst. i lønnsoppgjøret.

Folketrygdloven § 1-4 slår fast at folketrygdens grunnbeløp årlig skal reguleres med virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten. Forventet lønnsutvikling i reguleringsåret skal etter forskriftsbestemmelser settes lik regjeringens anslag for gjennomsnittlig årslønnsvekst for alle sektorer slik det framkommer i revidert nasjonalbudsjett (RNB). På bakgrunn av at oppgjøret i frontfaget i år kom etter RNB, ble det i forskriften tatt inn en særbestemmelse om at det for 2020 skal benyttes en årslønnsvekst på 1,7 pst., i samsvar med resultatet fra oppgjøret i frontfaget. Derfor ble det ved årets regulering av grunnbeløpet lagt til grunn en årslønnsvekst på 1,7 pst. til grunn i reguleringen.

Det ble 1. og 2. september gjennomført drøftingsmøter med pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner om tallgrunnlaget som legges til grunn for reguleringen.

Nytt grunnbeløp fra 1. mai 2020 er 101 351 kroner. Den prosentvise økningen i grunnbeløpet fra 1. mai 2020 er 1,50 pst. Uføretrygd, alderspensjon under opptjening og andre ytelser som reguleres gjennom endringer i grunnbeløpet, får også en økning på 1,50 pst. fra 1. mai 2020.

Regjeringen legger frem for Stortinget en melding om regulering av pensjoner mv. i 2020 i forbindelse med fremleggelsen av Prop. 1 S for 2021. Meldingen inneholder en redegjørelse for gjennomføringen og resultatet av trygdeoppgjøret, samt en redegjørelse for pensjonisters inntektsforhold.

6.2.4 Det sosiale sikkerhetsnettet

Det sosiale sikkerhetsnettet skal bidra til at alle får nødvendig bistand for å kunne delta i arbeidslivet og på andre arenaer i samfunnet.

Arbeids- og velferdsforvaltningen har ansvaret for gjennomføringen av arbeids- og velferdspolitikken og har en viktig rolle i forvaltningen av store deler av det sosiale sikkerhetsnettet. De sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen er det nedre sikkerhetsnettet i velferdsordningene. Sikkerhetsnettet omfatter også velferdstjenester og tiltak under andre departementer.

Frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører yter viktige bidrag for å hindre at folk blir stående varig utenfor arbeids- og samfunnslivet, og er en del av samfunnets sikkerhetsnett.

Redusert risiko for at levekårsutfordringer går i arv

Norge er et land med høy sosial mobilitet, og tendensen til at ulikhet går i arv er mindre enn i mange andre land. Økonomisk vekst som har kommet brede lag av befolkningen til gode, høy sysselsetting og omfattende velferdsordninger har bidratt til at risikoen for fattigdom er mindre i Norge enn i de fleste andre land. Likevel rammes enkeltpersoner og familier av fattigdom og lavinntekt også i Norge. Fattigdom kan påvirke helse, utdanningsmuligheter og sosialt liv, og føre til utenforskap.

Regjeringens mål er å bevare et samfunn med små forskjeller. Regjeringen vil redusere fattigdom og øke den sosiale mobiliteten gjennom å inkludere flere i arbeidslivet. Regjeringens førsteprioritet i velferdspolitikken er å bekjempe fattigdom, særlig blant barnefamilier, og sørge for at færre faller utenfor samfunns- og arbeidsliv. For å lykkes med å redusere fattigdom og risikoen for at levekårsutfordringer går i arv, kreves en tverrsektoriell innsats på flere politikkområder. Den samlede og tverrsektorielle innsatsen mot fattigdom er nærmere omtalt i del III i denne proposisjonen.

2030-agendaen med bærekraftsmålene er verdenssamfunnets arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Bærekraftsmål 1 om å utrydde fattigdom følges opp nasjonalt gjennom innsatsen for å redusere fattigdom og motvirke ulikhet. Se omtale i del III i denne proposisjonen.

Regjeringen har i sin regjeringsperiode tatt mange initiativ for å hindre at enkeltpersoner og familier faller utenfor arbeids- og samfunnsliv. Disse utfordringene krever like fullt en kontinuerlig og fornyet innsats. Samfunnet endrer seg, og årsakene til utenforskap er ofte sammensatte og gjensidig forsterkende. En politikk for å forebygge utenforskap må derfor omfatte et bredt spekter av politikkområder. Regjeringen tar sikte på våren 2021 å legge fram en stortingsmelding med en helhetlig politikk for å forebygge utenforskap og fremme inkludering av flere i arbeids- og samfunnsliv.

Meldingen vil presentere en bred analyse av utfordringene knyttet til utenforskap i dag og veivalg, strategier og mulige tiltak i videre innsats. Blant disse vil være strategier og tiltak knyttet til å inkludere flere i arbeidslivet, gi flere av de som står utenfor arbeidslivet mulighet for deltakelse og inkludering på andre samfunnsarenaer, styrke kompetanse og kvalitet på tjenestene som tilbys av arbeids- og velferdsforvaltningen og samarbeidet mellom relevante offentlige tjenester, samt samarbeidet med andre aktører som frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører for å fremme innovasjon og utvikling. I den helhetlige tilnærmingen vil det også legges vekt på kunnskaps- og kompetansetiltak og andre tiltak for å hindre at noen faller ut av arbeidslivet.

Kunnskap, kompetanse og utdanning er de viktigste enkeltfaktorene som påvirker sosial mobilitet. Gratis utdanning og gode studiefinansieringsordninger demper betydningen av familiebakgrunn og øker den sosiale mobiliteten. Regjeringen har gitt barnehagepolitikken en tydeligere sosial profil gjennom flere tiltak for å fjerne økonomiske hindringer for at barn får gå i barnehage. Gjennomføring av videregående opplæring er viktig for en stabil tilknytning til arbeidslivet og økonomisk uavhengighet i voksen alder. Regjeringen gjennomfører kompetansereformen Lære hele livet for at ingen skal gå ut på dato i arbeidslivet og for at flere skal kunne stå lenger i arbeid.

Deltakelse i arbeidslivet gir enkeltmennesker et selvstendig økonomisk livsgrunnlag, sosial tilhørighet og fellesskap. Svak eller manglende tilknytning til arbeidslivet er en viktig årsak til lav inntekt, og kan føre til dårligere levekår, helse og livskvalitet. Bred deltakelse i arbeidslivet bidrar til å motvirke økonomiske og sosiale forskjeller. Se omtale av inkluderingsdugnaden, ungdomsinnsatsen og andre tiltak for å inkludere flere i arbeidslivet under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting. Et av målene for regjeringens integreringsstrategi er at flere innvandrere får et stabilt og godt fotfeste i arbeidslivet.

De fleste barn i Norge vokser opp i familier med gode økonomiske vilkår. Samtidig er det barn og familier som faller utenfor sosiale fellesskap pga. svak økonomi og dårlige levekår. Det har over en tid vært en økning i andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Tiltak som bidrar til at foreldrene kommer i arbeid bedrer barnas og familiens levekår og muligheter.

Langvarig lavinntekt henger ofte sammen med andre levekårsutfordringer som familien har. Utfordringer knyttet til språk, helse, bolig og andre sosiale forhold kan hindre barna fra å delta på sosiale arenaer sammen med jevnaldrende. Dette kan ha negative konsekvenser for barnas levekår og livskvalitet, og påvirke barnas utvikling og livsmuligheter på lengre sikt. Det sosiale sikkerhetsnettet og den forebyggende innsatsen rundt utsatte familier er styrket. Regjeringen vil til høsten legge fram en ny samarbeidsstrategi for barn og unge som vokser opp i lavinntektsfamilier. Målet for strategien er å dempe de negative konsekvensene av å vokse opp i fattigdom, skape like forhold for alle barn, og gjennom dette hindre at lavinntekt og levekårsutfordringer går i arv.

Mange som står utenfor arbeidsmarkedet med langvarig lav inntekt har helseproblemer og utfordringer knyttet til psykisk helse og rus. Helsetjenestene inkludert tjenestetilbudet til rusavhengige og tiltak innen psykisk helse bidrar til bedre levekår og til å styrke den enkeltes forutsetninger for å delta i arbeidslivet.

Innsatsen for å skape trygge og gode boforhold for alle og den boligsosiale innsatsen er viktig for å bedre levekårene for vanskeligstilte. Regjeringen vil legge fram en strategi om den boligsosiale politikken høsten 2020. Staten bidrar til områdesatsinger i enkelte områder i storbyene med særskilte levekårsutfordringer.

Godt utbygde offentlige tjenester som utdanning, barnehager og helse- og omsorgstjenester reduserer forskjeller i levekår og legger til rette for deltakelse i arbeidslivet. Folketrygdens stønadsordninger gir inntekt ved sykdom, arbeidsledighet, uførhet, tap av forsørger og høy alder. Skattesystemet bidrar til omfordeling gjennom finansieringen av offentlige tjenester og overføringer.

De sosiale tjenestene i NAV-kontoret

Kommunene har gjennom sitt ansvar for de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen en sentral rolle i å fremme sosial og økonomisk trygghet. Dette ansvaret omfatter forebyggende sosialt arbeid og de individuelle tjenestene opplysning, råd og veiledning, økonomisk stønad, midlertidig botilbud, individuell plan og kvalifiseringsprogram.

Et flertall av mottakere av økonomisk stønad har et midlertidig og forbigående hjelpebehov, og mottar stønad kun i en kort periode, noe som også er i tråd med formålet med ordningen. Et betydelig mindretall mottar imidlertid stønad over lengre tid og har høy grad av stønadsavhengighet. Disse har gjennomgående svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet, og mange har helsemessige og sosiale problemer i tillegg.

Arbeids- og velferdsdirektoratet er fagdirektoratet for de kommunale sosiale tjenestene, og skal gjennom kompetansehevende og tilretteleggende tiltak bidra til at kommunene ivaretar sitt ansvar for de sosiale tjenestene på en god måte. Viktige innsatsområder også i 2021 skal være tiltak som understøtter lovens krav om individuelle vurderinger, barneperspektivet og tilgjengelighet til tjenestene.

Kvalifiseringsprogrammet er en lovpålagt oppgave for alle kommuner. Programmet er innrettet mot personer mellom 18 og 67 år med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Formålet med programmet er å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid. Deltakelse i kvalifiseringsprogrammet er en rettighet for de som fyller vilkårene i loven. Fra 1. januar 2019 ble det innført enkelte endringer i regelverket for kvalifiseringsprogrammet. Endringene gjelder inngangsvilkår, varighet og innhold i programmet, og skal samlet sett bidra til å gjøre programmet mer fleksibelt og tilgjengelig.

Antall deltakere i programmet økte fra i underkant av 5 500 ved utgangen av 2018 til om lag 6 700 ved utgangen av 2019. Det framgår av en rapport fra Arbeids- og velferdsdirektoratet at dette trolig har sammenheng med lovendringene som trådte i kraft 1. januar 2019. Det rapporteres samtidig om at det er stor variasjon i hvordan NAV-kontorene arbeider med programmet. Det rapporteres også om flere utfordringer, bl.a. knyttet til kompetansen om lovverket og forståelsen av programmet som en lovbestemt rettighet. Tiltak for å øke kunnskapen om kvalifiseringsprogrammet videreføres.

Stortinget har vedtatt en plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet for alle mottakere av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven, jf. Innst. 208 L (2014–2015).

Kommuner som har erfaringer med å stille vilkår om aktivitet, kan vise til gode resultater, og da særlig for unge sosialhjelpsmottakere. Dette var bakgrunnen for at regjeringen høsten 2016 foreslo, og fikk Stortingets tilslutning til, at det i første omgang innføres en plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet til mottakere av økonomisk stønad under 30 år. Aktivitetsplikt for denne gruppen ble innført fra 1. januar 2017.

En delrapport fra evalueringen fra juni 2019 basert på casestudier fra seks NAV-kontor beskriver hvordan lovendringen har blitt implementert, hva som har fungert godt og områder hvor ansatte og brukere mener det er rom for forbedringer. Sluttrapport fra evalueringen skal foreligge høsten 2020 og vil omfatte en analyse av effektene av lovendringen på sysselsetting, inntekt og overgang til utdanning for målgruppen.

For en vellykket integrering er det viktig at de som bor i Norge lærer seg norsk og kommer i arbeid eller utdanning. Regjeringen har i Granavolden-plattformen sagt at den vil stille krav om å delta i norskopplæring for mottakere av økonomisk sosialhjelp som pga. manglende norskferdigheter ikke er selvhjulpne. På bakgrunn av dette sendte departementet høsten 2019 på høring forslag om endringer i aktivitetsplikten i sosialtjenesteloven for å bidra til at kommunen tar ansvar for å hjelpe og stille krav til mottakere av økonomisk sosialhjelp som trenger bedre norskkunnskaper for å komme i arbeid. Departementet tar sikte på å legge fram en lovproposisjon høsten 2020, hvor det foreslås å innføre både norskopplæringsplikt og vurderingsplikt ved vedtak om økonomisk stønad. Årlige merkostnader for kommunesektoren er beregnet til om lag 60 mill. kroner. Merkostnadene skal dekkes innenfor kommunerammen.

Som følge av koronapandemien er det i forskrift gitt mulighet til unntak fra krav om aktivitet ved tildeling av økonomisk sosialhjelp dersom koronapandemien gjør det vanskelig eller umulig å gjennomføre planlagt aktivitet. Det er videre fastsatt at kvalifiseringsstønaden ikke skal falle bort for deltakere i kvalifiseringsprogrammet som har fravær underveis i programmet pga. koronapandemien. Fraværet skal heller ikke medregnes i programmets varighet. Dette gjelder for en periode på maksimalt seks måneder. For deltakere i kvalifiseringsprogrammet som nærmer seg slutten av programmet og ikke har fått utsatt programmet pga. koronapandemien, skal det i tillegg gjøres en konkret vurdering av om en forlengelse (på inntil seks måneder) kan bidra til å nå målet om arbeid.

Helsetilsynet har besluttet at fylkesmennene i 2020–2021 skal gjennomføre en landsomfattende undersøkelse om tilgjengelighet til sosiale tjenester i NAV-kontoret. Helsetilsynet vil i denne forbindelse også gjøre en undersøkelse knyttet til tilgjengeligheten i NAV Kontaktsenter og samhandling mellom kontaktsenteret og kommunene.

Koronapandemien kan forventes å føre til økt behov for og etterspørsel etter økonomisk rådgivning. Det iverksettes tiltak for å bedre tilbudet og tilgjengeligheten til økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning i arbeids- og velferdsforvaltningen. Det foreslås bl.a. å styrke kapasiteten og øke bemanningen ved den landsdekkende økonomirådstelefonen. Se nærmere omtale under kap. 621, post 21 og 63.

I Granavolden-plattformen fastslås det at barnetrygden for barn fra null til fylte seks år skal økes i stortingsperioden, og at regjeringen vil sørge for at dette også kan komme familier som er avhengige av økonomisk sosialhjelp til gode. Dette ble fulgt opp i statsbudsjettet for 2020. Under Barne- og familiedepartementets kap. 845 Barnetrygd, post 70 Tilskudd foreslår regjeringen å øke barnetrygden for barn opp til fylte seks år med ytterligere 300 kroner per måned med virkning fra 1. september 2021. Dette utgjør en årlig økning på 3 600 kroner. For å tydeliggjøre at kommunene skal la dette komme sosialhjelpsmottakere til gode, vil de statlige veiledende satsene for økonomisk stønad til livsopphold for kategorien barn 0–5 år bli økt tilsvarende fra samme tidspunkt. Kommunene har uansett rett og plikt til alltid å gjøre individuelle vurderinger av behov, og til å bruke skjønn ved utmåling av stønad. Med unntak av barns inntekter, har kommunene også rett til å vurdere inntektsgrunnlaget, herunder om barnetrygden skal inkluderes.

Departementet fastsatte våren 2020 i lys av koronasituasjonen enkelte midlertidige endringer i regelverket for tilskudd til utvikling av de sosiale tjenestene i NAV-kontoret for inneværende år, slik at omsøkte midler kan søkes omdisponert til annet arbeid med sosiale tjenester for å kunne håndtere situasjonen knyttet til virusutbruddet. Fylkesmannen er gitt fullmakt til å fatte vedtak på nye søknader om tilskuddsmidler og omdisponering av midler.

Regjeringen foreslo i Revidert nasjonalbudsjett 2020, og fikk Stortingets tilslutning til, å etablere en ny midlertidig tilskuddsordning over denne posten med formål å støtte omstilling og nye arbeidsmåter i de sosiale tjenestene i NAV-kontorene for å håndtere et forventet økt behov for sosiale tjenester i forbindelse med koronasituasjonen. Den midlertidige tilskuddsordningen vil gi kommunene et ekstra virkemiddel i 2020 i arbeidet med å bistå personer og familier som står i fare for å komme i en vanskelig eller forverret livssituasjon som følge av virusutbruddet gjennom å støtte omstilling og utvikling av nye arbeidsmåter i de sosiale tjenestene. Se nærmere omtale under kap. 621, post 63.

Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte 30. juni 2020 ut et høringsnotat med forslag til regelendringer for å gi bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for et samordnet tjenestetilbud. Høringsfrist er 1. november 2020. Det foreslås endringer i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven, barnevernloven, barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven, sosialtjenesteloven, NAV-loven, krisesenterloven, familievernkontorloven og introduksjonsloven. Forslagene går ut på å harmonisere og styrke samarbeidsbestemmelser og reglene om individuell plan, og lovfeste en tydelig plikt for kommunen til å samordne tjenestetilbudet overfor barn og unge. Det foreslås bl.a. å innføre en rett til barnekoordinator for familier med barn eller som venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne.

Sosialt entreprenørskap

Sosiale entreprenører utvikler og tar i bruk nye løsninger på sosiale og samfunnsmessige utfordringer. Regjeringen vil videreføre arbeidet med å bedre betingelsene for sosiale entreprenører slik at de kan bidra til å løse sosiale utfordringer i samfunnet, særlig ved å få flere inn i arbeidslivet.

Som ledd i oppfølgingen av rapporten Samarbeid om sosialt entreprenørskap fra en tverrdepartemental arbeidsgruppe ledet av Arbeids- og sosialdepartementet, ble det i 2019 igangsatt en kartlegging av omfang og erfaringer med samarbeid mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og sosiale entreprenører om tiltak for å inkludere flere i arbeid og samfunnsliv. Rapport fra kartleggingen skal foreligge høsten 2020.

Arbeids- og velferdsdirektoratet forvalter et tilskudd til sosiale entreprenører og sosialt entreprenørskap rettet mot bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon. Tilskuddsordningen videreføres i 2021. Se nærmere omtale under kap. 621, post 70.

Velferdsobligasjoner brukes om resultatbaserte avtaler mellom flere parter, som oftest offentlige myndigheter, investorer/stiftelser og private eller ideelle tjenesteleverandører, og har som formål å løse sosiale problemer på en ny måte. Arbeids- og velferdsdirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet har på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet satt i gang et arbeid med et pilotprosjekt med formål å teste ut velferdsobligasjoner som modell for utvikling og finansiering av nye tiltak for å forebygge tilbakefall til kriminalitet. Se nærmere omtale under kap. 621, post 63.

6.3 Et sikkert og seriøst arbeidsliv

De fleste i Norge arbeider under gode og forsvarlige arbeidsforhold. Arbeidsforholdene er jevnt over bedre enn i andre land. Selv om helhetsbildet er bra er det likevel utfordringer i enkelte yrker og næringer. Useriøse virksomheter kan forårsake alvorlige konsekvenser i form av utnyttelse av arbeidstakere, økt risiko for skade og seriøse virksomheter kan tape i konkurransen med useriøse. Et sikkert og seriøst arbeidsliv er derfor viktig både for virksomhetene og den enkelte arbeidstaker. I 2020 har arbeidslivet vært preget av de tiltakene som ble satt i verk pga. koronapandemien, hvor enkelte bransjer og virksomheter er blitt særlig hardt rammet. Viktigheten av bl.a. arbeidsforhold og arbeidsmiljøarbeid er også blitt ekstra tydelig i denne sammenhengen.

Vi står fortsatt overfor viktige utfordringer når det gjelder å bidra til et seriøst, trygt og fleksibelt arbeidsliv. I tillegg til innsatsen mot useriøsitet og arbeidslivskriminalitet, samt myndighetenes oppfølging og regulering av arbeidsforhold og sikkerhet, vil også innsatsen knyttet til det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet bidra til målet om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

For en nærmere omtale av arbeidsmiljøtilstanden, se del I, punkt 3.3. For omtale av det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet, se omtalen under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

6.3.1 Fleksibilitet og trygge rammer i arbeidslivet

Regjeringen legger til rette for et arbeidsliv med både trygghet og fleksibilitet for arbeidstakere, seriøse arbeidsgivere og et velfungerende og effektivt trepartssamarbeid.

Norsk arbeidsliv kjennetegnes generelt av raske omstillinger og høye krav i jobben, samtidig som de fleste arbeidstakere opplever stor grad av selvbestemmelse i sin arbeidssituasjon (Faktaboka 2018, STAMI). Utviklingen går i retning av økende spesialisering og høyere krav til kompetanse. Behovet for, og mulighetene til, mer fleksibilitet i arbeidslivet er økende. Mange arbeidstakere ønsker mer fleksibilitet for å gjøre det enklere å kombinere jobb og privatliv. Regjeringen vil legge til rette for at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet, og vil fortsette arbeidet med å modernisere og tilpasse regelverket til et omstillingsdyktig og velfungerende arbeidsliv.

Tilknytningsformer i arbeidslivet

Hovedregelen i norsk arbeidsliv er at arbeidstakere skal ha fast ansettelse. Slik er det også i praksis. Nærmere 80 pst. av alle sysselsatte har enten fast ansettelse i heltidsstilling, fast ansettelse i deltidsstilling over 20 timer i uken eller er selvstendig med egne ansatte eller arbeider innen primærnæringene. Andelen med fast tilknytning til arbeidslivet er høyere i Norge enn gjennomsnittet for OECD- og EU-landene.15

Midlertidig ansatte utgjorde 7,9 pst. av alle ansatte i 2019.16 Ifølge Statistisk sentralbyrås Arbeidskraftundersøkelse var andelen 7,5 pst. i andre kvartal 2020, 0,3 prosentpoeng lavere enn samme periode året før. Kartlegginger viser at det har vært små endringer i bruken av midlertidig ansettelse siden lovendringen i 2015, da det ble innført en generell adgang til midlertidig ansettelse i inntil tolv måneder, jf. tabell nedenfor. Det ble samtidig innført regler om karantene og kvote for denne adgangen. Departementet vil følge utviklingen på området videre og har satt i gang et nytt kartleggingsprosjekt om utviklingen i tilknytningsformene i arbeidslivet som gjelder perioden fram til 2022.

Om lag 1,5–2 pst. av årsverkene i norsk arbeidsliv utføres av arbeidstakere som leies ut fra bemanningsforetak. Erfaringsmessig svinger etterspørselen etter bemanningsforetakenes tjenester med konjunkturene. Innen bygge- og anleggsnæringen har det imidlertid i lengre tid vært en økende bruk av innleie. Tall fra 2018 tydet på at innleide arbeidstakere stod for om lag 6 pst. av årsverkene innen bygg. Andelen er høyere om en bare ser på arbeider- og håndverkeryrkene. I Oslo-området har bruken av innleie innen bygg ligget klart høyere enn landsgjennomsnittet.17 Bransjestatistikken fra NHO Service og handel viser at det skjedde en betydelig nedgang i innleieaktiviteten til bygg og anlegg i løpet av 2019. NHO Service og Handel mener dette skyldes de nye reglene som er innført for bemanningsbransjen. Deres tall for første halvår 2020 viser en generell nedgang i bruken av innleie fra bemanningsforetak, som følge av koronapandemien og fallet i oljeprisen i tillegg til regelendringene.

Det er bred enighet om at bruk av innleie av arbeidskraft ikke skal erstatte faste ansettelser, men være et supplement i særskilte situasjoner. For å sikre klarere rammer og større forutsigbarhet for både arbeidstakere og virksomheter i bemanningsbransjen, samt å redusere den høye innleieandelen i bygge- og anleggsvirksomhet ble det vedtatt endringer i arbeidsmiljøloven i 2018, med ikrafttredelse 1. januar 2019. Endringene omfatter en presisering i arbeidsmiljøloven av hva fast ansettelse innebærer, samt en presisering av at arbeidsavtalen skal gi forutsigbarhet for når arbeid skal utføres også der arbeid skal utføres periodevis. Det ble også vedtatt at alle virksomheter som ønsker å inngå lokal avtale om tidsbegrenset innleie, må være bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven. Lovendringene ble forberedt gjennom, og framgår av, Prop. 73 L (2017–2018), Innst. 355 L (2017–2018), og Lovvedtak 69 (2017–2018).

Departementet varslet i Prop. 73 L (2017–2018) også et arbeid med tiltak for bedre kontroll og håndheving for å redusere ulovlig innleie. Tilbakemeldinger og en kartlegging som Fafo har gjennomført etter oppdrag fra departementet,18 tyder på at det forekommer en god del brudd på innleiereglene og at bruddene i liten grad følges opp fra arbeidstakers side. Regjeringen fremmet på denne bakgrunn forslag om å gi Arbeidstilsynet kompetanse til å føre tilsyn med og gi pålegg og reaksjoner for brudd på innleie- og likebehandlingsreglene, jf. Prop. 61 LS (2019–2020). Forslagene innebærer at Arbeidstilsynet (samt Petroleumstilsynet og Luftfartstilsynet på sine områder) skal føre tilsyn med at vilkårene for innleie er til stede og at kravet til likebehandling av utleide arbeidstakere etterleves. Tilsynsmyndighetene skal kunne gi pålegg til virksomheter om å stanse ulovlig innleie og gi vilkår som innebærer likebehandling. Forslaget innebærer ikke at tilsynsmyndighetene kan gi pålegg om fast ansettelse eller utbetaling av korrekt lønn, dette må fortsatt håndheves privatrettslig av den enkelte. Forslaget omfatter også at tilsynsmyndighetene skal føre tilsyn med innleiers opplysningsplikt overfor bemanningsforetaket for å sikre likebehandling, jf. lov 69 av 19. juni 2020 med ikrafttredelse 1. juli 2020. Se også del I, punkt 2.3 Satsinger og hovedprioriteringer, samt omtale under programkategori 09.40 kap. 640 og kap. 642, om forslag til styrking av Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet.

Regjeringen har nedsatt et partssammensatt utvalg som skal vurdere ulike tilknytningsformer og virksomhetsorganisering i arbeidslivet. Utvalget skal bl.a. beskrive og vurdere relevante utviklingstrekk og eventuelle utfordringer i arbeidslivet når det gjelder tilknytningsformer og virksomhetsorganisering, herunder vurdere om det gjeldende rammeverket for tilknytningsformer er tilstrekkelig tydelig, hensiktsmessig og tilpasningsdyktig for dagens og framtidens arbeidsliv. Utvalget skal levere sin rapport innen 1. juni 2021.

Utviklingen i andel midlertidig ansatte for perioden 2013–2019

I perioden 2013–2019 har antallet midlertidig ansatte endret seg lite, mens andelen er blitt lavere som følge av flere sysselsatte.

Utviklingen i andel deltidsansatte for perioden 2013–2019

Fra 2013 til 2019 økte antallet kvinner som arbeider heltid med om lag 76 000 personer og for menn med om lag 48 000 personer. I samme tidsrom ble antallet kvinner som arbeider deltid redusert med om lag 23 000. Andelen kvinner som jobber deltid har i perioden falt fra 40 til 36 pst. For menn økte antallet som arbeider deltid med 19 000 personer.

Heltid/deltid

Andelen deltidsansatte i norsk arbeidsliv er om lag 25 pst. Det aller meste av deltidsarbeidet i Norge er frivillig. Om lag 10 pst. av alle som jobbet deltid i 2019, gjorde det såkalt ufrivillig (AKU). Ufrivillig deltid er en utfordring for de som rammes. Det er flest kvinner som arbeider deltid. Mønsteret er likevel slik at i de deler av arbeidsmarkedet der det er mye deltid for kvinner er det også mye deltid blant menn. Over tid har forskjellen mellom menn og kvinner avtatt, bl.a. i takt med at flere kvinner har fått høyere utdanning. I gjennomsnitt for 2019 var det 76 000 flere heltidssysselsatte kvinner enn i 2013 (AKU). I samme periode har andelen kvinner som jobber deltid falt fra 40 til 36 pst., jf. tabell over. Se også nærmere omtale under del I, punkt 3.2 Situasjonen i arbeidsmarkedet.

Arbeidsmiljøloven har siden 2005 hatt regler som gir deltidsansatte rett til å få utvidet sin stilling framfor at arbeidsgiver gjør en ny ansettelse i virksomheten. Fortrinnsretten er et av flere virkemidler for å legge til rette for heltidsarbeid. En lovendring fra 2014 gir deltidsansatte, som de siste tolv månedene jevnlig har arbeidet utover den avtalte arbeidstiden, rett til å få utvidet sin stilling tilsvarende det som har vært den faktiske arbeidstiden. En lovendring som trådte i kraft 1. januar 2019 fastslår at en deltidsansatt også kan ha fortrinnsrett til bare en del av en utlyst stilling.

Styrke det organiserte arbeidslivet

Organisasjonsgraden for arbeidstakere i Norge er lavest i Norden, men høy i internasjonal sammenheng. De siste ti årene har andel fagorganiserte ligget stabilt på 49–50 pst.

Samtidig er det utviklingstrekk som gjør at det kan være grunn til å se nærmere på utfordringer med å opprettholde, og eventuelt styrke, organisasjonsgradene i arbeidslivet.

Utfordringene er tatt opp i drøftinger mellom myndighetene og partene i arbeidslivet i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd. Det er satt ned en egen arbeidsgruppe under rådet for å se nærmere på hva myndighetene og partene kan gjøre sammen og hva organisasjonene selv vil sette i verk. Det er enighet om at det kreves et kontinuerlig arbeid for å fremme et organisert arbeidsliv og styrke organisasjonsgradene i arbeidslivet. Derfor vil temaet følges opp i den løpende dialogen mellom myndighetene og partene, bl.a. innenfor rammen av Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd. I løpet av 2020 gjennomføres det et kartleggingsprosjekt om arbeidsgiveres holdninger og tilslutning til tariffavtaler. I samarbeid med partene i arbeidslivet har departementet satt i gang flere andre forskningsprosjekter for å få oppdatert kunnskap om det organiserte arbeidslivet, erfaringer med allmenngjøringsordningen, medvirkning og medbestemmelsesordninger og utviklingen i bruken av ulike tilknytningsformer i arbeidslivet.

Varsling

Med virkning fra 1. januar 2020 er det vedtatt endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling. Endringene ble fremmet av regjeringen i Prop. 74 L (2018–2019), og var en oppfølging av Varslingsutvalgets innstilling.19 Lovendringene trådte i kraft 1. januar 2020.

Regjeringen vil også følge opp forslaget fra Varslingsutvalgets flertall om å etablere et lavterskeltilbud for saker om brudd på gjengjeldelsesforbudet ved varsling gjennom en nemndsløsning, som et supplement til domstolsbehandling. Regjeringen legger opp til at Diskrimineringsnemnda skal få myndighet til å behandle saker om gjengjeldelse av varslere, og sendte sommeren 2020 et høringsnotat om den praktiske gjennomføringen av en slik løsning på alminnelig høring.

Endringene i lovreglene og Arbeidstilsynets innsats knyttet til varsling, herunder utarbeidelse av en nasjonal veileder, bidrar til en oppfølgning av Stortingets anmodningsvedtak nr. 93 (2018–2019) om årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

EU har vedtatt et direktiv om vern av personer som varsler om brudd på nærmere angitt EU-regelverk. Regjeringen er i gang med å vurdere om, og eventuelt i hvilken grad, dette er EØS-relevant og hvilke konsekvenser det vil ha for det norske regelverket ved en eventuell innlemmelse i EØS-avtalen.

6.3.2 Seriøse og anstendige arbeidsvilkår

De aller fleste i Norge har gode og anstendige arbeidsvilkår. Useriøsitet er likevel en utfordring i deler av arbeidslivet, og innebærer bl.a. brudd på bestemmelser i arbeidsmiljøloven om arbeidskontrakter, arbeidstid, overtid mv. Det kan også innebære mangler ved opplæring, sikkerhetstiltak og innkvartering som arbeidsgiver har ansvar for. Pandemiutbruddet og økt økonomisk usikkerhet kan bidra til å forsterke utfordringene. Utenlandske arbeidstakere med begrensede språkkunnskaper og manglende kunnskap om rettigheter og plikter i det norske arbeidslivet er særlig utsatt for useriøs virksomhet. Konsekvensene er alvorlige. Det kan føre til utnyttelse av arbeidstakere, virke konkurransevridende, svekke rekrutteringen til utsatte yrker og bransjer, og seriøse virksomheter kan tape oppdrag og kunder til useriøse aktører. Utfordringene krever kontinuerlig og bred innsats.

Allmenngjøring av tariffavtaler er et viktig virkemiddel for å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, og å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet. Tariffnemnda som er et uavhengig forvaltningsorgan, fastsetter allmenngjøringsforskrifter. Etter krav fra en arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjon kan Tariffnemnda fastsette at lønns- og arbeidsvilkår som følger av en tariffavtale skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art som avtalen omfatter. Det er nå allmenngjorte forskrifter i ni bransjer. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet fører tilsyn med etterlevelsen av forskriftene.

I regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet, som sist ble revidert i 2019, er det bl.a. lagt økt vekt på forebyggende innsats. Se nærmere omtale av strategien i punkt 6.3.3 om innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.

Regjeringens mål er at det skal bli enklere å være seriøs og vanskeligere å være useriøs. Markedet for de kriminelle må gjøres så lite som mulig. Politiet, Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten og Arbeidstilsynet har som oppfølging av regjeringens strategi utarbeidet en felles strategi for hvordan arbeidslivskriminalitet kan forebygges. Samarbeid med organisasjonene i arbeidslivet og informasjon til forbrukere og oppdragsgivere er en del av dette arbeidet.

Ved at offentlige og private oppdragsgivere, samt forbrukere, får bedre informasjon og kunnskap om hvordan de går fram for å velge seriøse og lovlydige tjenestetilbydere, kan de bidra til å motvirke useriøsitet. Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten bidrar inn i Skatteetatens arbeid med å etablere en ny veiledningstjeneste med samordnet informasjon om hvordan forbrukere kan handle hvitt.

Offentlig sektor er en betydelig markedsaktør og har et særlig ansvar for å sørge for ryddige og seriøse forhold i norsk arbeidsliv. I 2018 og 2019 ble det gitt en fellesføring i tildelingsbrevene til alle statlige virksomheter om at de skal gjennomføre anskaffelsene sine på en måte som motvirker arbeidslivskriminalitet. På oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet har tidligere Difi20 utarbeidet en veileder om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Det siste året er det gjennomført tiltak for å gjøre veilederen bedre kjent og brukt. Arbeidstilsynet har gjennom tilsyn erfart at kommunene de har undersøkt i hovedsak ivaretar forskriftens krav ved inngåelse av offentlige kontrakter, men at oppfølgingen av kontraktene kan bli bedre. Arbeids- og sosialdepartementet vil i 2020 sette i gang et arbeid med å evaluere oppdragsgivernes etterlevelse av regelverket og fellesføringen, og på bakgrunn av dette vurdere eventuelle nye tiltak.

Det er viktig at utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere kjenner til sine plikter og rettigheter i det norske arbeidslivet. Informasjonstilbudet til denne gruppen er styrket. Gjennom Servicesentrene for utenlandske arbeidstakere (SUA) samarbeider Arbeidstilsynet, Skatteetaten, politiet og Utlendingsdirektoratet om å gi informasjon og veiledning til utenlandske arbeidstakere og deres arbeidsgivere. SUA er også viktig for å avdekke ulovlige arbeidsforhold og identitetsjuks. Et eget målrettet informasjonsarbeid overfor utenlandske arbeidstakere skal videre gjennomføres av Arbeidstilsynet, Skatteetaten, politiet, Utlendingsdirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet, for å sette ytterligere fokus på rettigheter og plikter for arbeidstakere i Norge. Det nye europeiske arbeidsmarkedsbyrået (ELA) vil bl.a. også kunne bidra til økt informasjonsutveksling og samarbeid for å hindre grenseoverskridende arbeidslivskriminalitet.

Treparts bransjeprogrammer – samarbeid om innsats i utsatte bransjer

Treparts bransjeprogrammer er et viktig virkemiddel for å målrette innsatsen overfor de deler av arbeidslivet hvor utfordringene er størst, og for å mobilisere arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter til i felleskap å dokumentere og ta fatt i felles erkjente utfordringer knyttet til arbeidsforhold og arbeidsmiljø.

Det første bransjeprogrammet ble etablert som et pilotprosjekt i renholdsbransjen allerede fra høsten 2010, og ble en etablert ordning fra 2012. I 2014 ble det etablert bransjeprogrammer innen uteliv og deler av transportnæringen, og fra høsten 2018 for bilbransjen. I september 2020 ble det lagt fram en rapport om arbeidsforholdene i bilbransjen. Det er også gjennomført en kartlegging av varebilmarkedet innen transportnæringen. Bransjeprogrammene har gjennomført og iverksatt flere informasjons- og veiledningstiltak for å bedre arbeidsforholdene i bransjene, og gir forslag til tiltak for å oppnå ryddige lønns- og arbeidsforhold.

Treparts bransjeprogrammer er etablert som en langsiktig satsing. Selv om flere av bransjeprogrammene har vært operative i flere år, gjenstår det fortsatt utfordringer i disse bransjene. På oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet har Deloitte AS gjennomført en evaluering av treparts bransjeprogram som arbeidsform. Resultatene fra evalueringen vil følges opp i samarbeid med partene i arbeidslivet.

6.3.3 Innsats mot arbeidslivskriminalitet

Arbeidslivskriminalitet skal avdekkes og bekjempes

Arbeidslivskriminalitet innebærer handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter. Et karakteristisk trekk er at det foregår systematiske brudd på lover og regler som gjelder en rekke ulike områder, dette er gjerne utført organisert på måter som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen.

For å styrke innsatsen mot useriøse og kriminelle forhold i arbeidslivet, la regjeringen i 2015 fram en egen strategi mot arbeidslivskriminalitet. Den ble utarbeidet etter dialog med hovedorganisasjonene i arbeidslivet, og er revidert i 2017 og 2019.

Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, Skatteetaten og politiet har utarbeidet en felles årsrapport for 2019 om innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Rapporten viser til at omfanget av arbeidslivskriminalitet ikke har økt de siste årene, og at det kan være indikasjoner på en viss reduksjon. Arbeidslivskriminalitet er likevel fortsatt et stort problem med alvorlige konsekvenser for berørte arbeidstakere, virksomheter og samfunnet for øvrig. Pandemiutbruddet vinteren 2020 og økt økonomisk usikkerhet kan videre få betydning for utviklingen av arbeidslivskriminalitet. Det er pekt på at støtteordningene til næringslivet og dagpengeordningen kan være attraktive å utnytte.

Regjeringen vil fortsette å styrke innsatsen for å avdekke og bekjempe arbeidslivskriminalitet med målrettede tiltak, økt kontroll og samarbeid mellom myndigheter og arbeidslivets parter. Innsatsen er forsterket i statsbudsjettet for 2020 og arbeid med ny revidering av strategien pågår. Det tas sikte på fremleggelse i første kvartal 2021.

Arbeidslivskriminalitet må forhindres og bekjempes gjennom et bredt spekter av tiltak. Forebygging, kunnskap og informasjon er fremhevet som viktige områder i strategien. Politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten samarbeider om en bred innsats innen forebygging og kontroll. Det er etablert syv arbeidslivskriminalitetssentre (a-krimsentre) hvor de fire etatene samarbeider om kunnskapsbygging, etterretning og felles kontroller. I tillegg er det et operativt samarbeid mot arbeidslivskriminalitet andre steder i landet som ikke dekkes av a-krimsentrene. Etatenes samarbeid er utviklet gjennom felles mål og resultatstyring, handlingsplaner og en felles styringsmodell for det tverretatlige a-krimsamarbeidet.

For å få en mest mulig effektiv innsats mot kriminelle aktører er det viktig for etatene å bruke de virkemidlene og sanksjonene som de samlet sett disponerer på en effektiv måte. Som et ledd i å styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet er det også etablert et nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES). Analyse- og etterretningssenteret skal utarbeide nasjonale trussel- og risikovurderinger og samle etterretning som vil gi et grunnlag for etatenes oppfølging. Politiet, Skatteetaten, Tolletaten, Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten deltar i dette arbeidet. Det skal gjennomføres en evaluering av NTAES som vil bli ferdigstilt i 2021.

Andre relevante myndigheter involveres også i det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet, dette gjelder bl.a. Statens vegvesen, Tolletaten, Utlendingsdirektoratet, Mattilsynet, DSB og kommunene. Det er også igangsatt tiltak for å redusere arbeidslivskriminalitet i samferdselssektoren. Statens vegvesen fikk i 2020 myndighet til å innhente opplysninger som Arbeidstilsynet trenger for tilsyn med gjeldende allmenngjøringsforskrifter for veitransport, og til å overføre disse opplysningene til Arbeidstilsynet. Samarbeidet med Statens vegvesen gir Arbeidstilsynet et bedre grunnlag for å velge ut virksomheter for kontroll og styrker dermed tilsynet med de allmenngjorte kravene til minstelønn og diett.

For å styrke håndhevingen av innleie- og likebehandlingsreglene har Arbeidstilsynet fått myndighet til å føre tilsyn med at vilkårene for innleie fra bemanningsforetak og kravet til likebehandling ved utleie av arbeidstakere er oppfylt. Petroleumstilsynet og Luftfartstilsynet har fått samme myndighet innenfor sine ansvarsområder. Tilsynsmyndighetene har samtidig fått myndighet til å ilegge sanksjoner som tvangsmulkt og overtredelsesgebyr dersom virksomhetene ikke gir tilsynet nødvendige opplysninger eller ikke retter seg etter et stansingsvedtak. Dette vil effektivisere tilsynet bl.a. på a-krimområdet. Se del I, punkt 2.3 Satsinger og hovedprioriteringer og under programkategori 09.40 kap. 640 og kap. 642 for forslag om styrking av Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet.

Adgang til deling av opplysninger, og etterfølgende behandling av disse, er sentralt i a-krimsamarbeidet og for at a-krimsentrene skal fungere etter sin hensikt. Justis- og beredskapsdepartementet har i den forbindelse sendt forslag til endringer i forvaltningsloven, som vil gi utvidet adgang til informasjonsdeling mellom offentlige myndigheter, på alminnelig høring. Høringsforslaget inneholder også en hjemmel til å fastsette forskrifter om informasjonsdeling og -behandling innenfor særskilte områder. Det tas sikte på å utarbeide en slik forskrift for a-krimsamarbeidet.

Såkalt lønnstyveri har fått økt oppmerksomhet i den senere tid. Begrepet omfatter forskjellige type situasjoner der arbeidsgiver ikke følger opp sine lønns- og betalingsforpliktelser overfor arbeidstaker. Regjeringen har startet et arbeid med å utrede arbeidsgivers straffeansvar i denne forbindelse, med sikte på å gjennomføre alminnelig høring av lovforslag om dette høsten 2020.

Utfordringene knyttet til arbeidslivskriminalitet er komplekse og grenseoverskridende, det er derfor også viktig med internasjonalt samarbeid på dette området. EU etablerte i 2019 et europeisk arbeidsmarkedsbyrå, European Labour Authority (ELA). Dette samarbeidsorganet vil bl.a. kunne bidra til styrking av felles innsats mot grenseoverskridende arbeidslivskriminalitet, herunder ved økte muligheter for samarbeid mellom relevante nasjonale etater. Norge deltar på de samarbeidsarenaer som inngår i arbeidsmarkedsbyrået. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en egen proposisjon om samtykke til å ta forordningen om ELA inn i EØS-avtalen. Arbeidstilsynet har i tillegg inngått samarbeid med tilsvarende tilsynsetater i Litauen, Latvia, Estland, Romania, Bulgaria og Polen.

Oppfølging av ILO og FNs bærekraftsmål om arbeidstakerrettigheter

ILO er en viktig arena for å fremme grunnleggende rettigheter i arbeidslivet og trepartssamarbeidet. Myndighetene og partene i arbeidslivet samarbeider om norsk oppfølging. Etter arbeidskonferansen sommeren 2019, ble det skissert ulike planer for hvordan organisasjonen best kan følge opp innholdet i den nye 100 års erklæringen for fremtidens arbeidsliv (ILO Centenary Declaration for the Future of Work). ILO har i tillegg gjennomført flere fagmøter, bl.a. et møte i februar 2020 om «Achieving Decent Work in Global Supply Chains». ILO har videre arbeidet målrettet med temaet «Covid-19 and the world of work», og har bl.a. overvåket medlemslandenes ulike tiltakspakker under pandemien og utarbeidet og publisert flere landoversikter på ILOs hjemmesider.

FN har utviklet et sett med bærekraftsmål for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Delmål 8.8 omhandler behovet for å beskytte arbeidstakerrettigheter og fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakere, herunder arbeidsinnvandrere og særlig kvinnelige arbeidsinnvandrere, samt arbeidstakere i vanskelige arbeidsforhold. Norge har gjennom sin arbeidslivsmodell, med samarbeid mellom arbeidslivets parter og myndighetene, en helhetlig tilnærming hvor beskyttelse av arbeidstakerrettigheter og like konkurransevilkår for bedrifter er viktig. De lover, forskrifter, strategier og handlingsplaner som er utarbeidet og implementert, sikrer den store majoriteten av arbeidstakere i Norge et trygt og sikkert arbeidsmiljø i samsvar med delmål 8.8. For noen deler av norsk arbeidsliv er det imidlertid utfordringer med useriøsitet og arbeidslivskriminalitet, og dette kan svekke måloppnåelsen. Innsatsen knyttet til utfordringer med useriøsitet og arbeidslivskriminalitet i norsk arbeidsliv vil bl.a. også støtte opp om dette, jf. omtalen over. For en samlet omtale av bærekraftsmålene vises til Nasjonalbudsjettet for 2020, se også del III.

6.3.4 Sikkerhet i petroleumssektoren

Redusert risiko for storulykke i petroleumssektoren

Over tid har HMS-nivået i petroleumsvirksomheten utviklet seg i en positiv retning, og myndighetene og partene er enige om at sikkerhetsnivået i næringen i Norge er høyt. Regjeringens ambisjon om at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende på HMS ligger fast og støttes av partene. Oljepris- og konjunktursvingninger, koronapandemien og andre omstillinger og endringer i næringen kan imidlertid påvirke dagens risikonivå. Et fortsatt høyt sikkerhetsnivå kan ikke tas for gitt. Det må jobbes kontinuerlig for stadig forbedring og tilpasning til skiftende utfordringer.

Storulykkeindikatoren,21 som reflekterer både antall alvorlige hendelser og hendelsenes potensial for tap av liv, viser en langsiktig positiv utvikling. I 2019 nådde storulykkeindikatoren sitt foreløpig laveste nivå. Dette indikerer at næringen har blitt bedre til å styre forhold som påvirker fremtidig risiko knyttet til storulykker. Til tross for positive resultater har petroleumsvirksomheten fremdeles en iboende risiko for storulykke. Det kreves derfor aktiv og kontinuerlig forebygging og risikostyring for å beholde et høyt sikkerhetsnivå og redusere risikoen for ulykker og uønskede hendelser.

Risikoen knyttet til arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten har også i hovedsak hatt en positiv utvikling over tid, men næringen har fortsatt arbeidsmiljøutfordringer. Det har vært et økende antall varsler og bekymringsmeldinger de siste årene knyttet til omstilling og effektivisering. Dette har bl.a. resultert i et økende press på partssamarbeidet i petroleumsnæringen, noe som kan få konsekvenser for HMS-nivået. De tiltak som myndighetene og selskapene har iverksatt pga. koronapandemien kan også påvirke sikkerhet og arbeidsmiljøfaktorer. Dette tydeliggjør viktigheten av selskapenes forebyggende arbeid og tilpasset oppfølging av risiko.

Koronapandemien har bidratt til å forsterke usikkerheter knyttet til både arbeidsmiljø, sikkerhet og industriens fremtidsutsikter. Myndighetenes tiltak under pandemien har bidratt til å stabilisere situasjonen. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet knyttet til den videre utviklingen, og en vedvarende lav oljepris vil kunne bidra til å forlenge usikkerheten. Klimautfordringene spiller en stadig sterkere rolle, endringstakten er fortsatt høy, og det er stor oppmerksomhet rettet mot å utvikle og ta i bruk mer ressurseffektive og miljøvennlige løsninger. Endringsprosessene er ofte komplekse, og det kan være utfordrende å gjennomføre helhetlige vurderinger av hvilke konsekvenser endringene kan få for sikkerhet og arbeidsmiljø. Dette vil kreve samarbeid og høy oppmerksomhet fra selskapene, partene og myndighetene og det er viktig at både selskapene og myndighetene følger med på utviklingen og vurderer risiko fortløpende.

Kunnskap og ny teknologi er i rask utvikling i petroleumsvirksomheten. Teknologiutvikling bidrar til høyere HMS-nivå og effektivitet, men kan også medføre nye utfordringer som næringen må håndtere. Bruk av digital teknologi som innebærer mer fjernstyring, autonome og helautomatiserte løsninger, er økende. Slike løsninger gjør petroleumsindustrien mer utsatt for sårbarheter i IKT-systemer og avanserte digitale trusler. Endringene i risikobildet krever at aktørene løpende har oppmerksomhet mot å forbedre sin IKT-sikkerhet og evne til å håndtere uønskede digitale hendelser.

De siste årene har det også i økende grad blitt utviklet og tatt i bruk nye driftskonsepter som enklere innretninger, og det introduseres nye og mer fleksible bemannings- og driftsmodeller for innretninger i senfase. Myndighetene og aktørene må følge opp at petroleumsvirksomheten er forsvarlig i alle faser – også når felt og innretninger nærmer seg avslutning og fjerning.

Bruken av såkalte flerbruksfartøy i petroleumsvirksomheten har fått mye oppmerksomhet. Departementet satte ned en partssammensatt arbeidsgruppe som la fram sin rapport i juli 2019. Arbeidsgruppen kom frem til en felles beskrivelse av utviklingen, men det er fremdeles uenighet mellom partene i spørsmålet om den rettslige reguleringen. Stortinget har i vedtak 21. april 2020 bedt regjeringen nedsette et partssammensatt utvalg for å vurdere tiltak som kan styrke norsk maritim kompetanse, sikre norske sjøfolk på norske skip og sikre norske rederiers konkurransekraft. Det vises til Stortingets behandling av representantforslag 18 (2019–2020) om å sikre norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Nærings- og fiskeridepartementet har på denne bakgrunn satt ned et nytt partssammensatt maritimt utvalg som bl.a. skal vurdere om det bør stilles krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel, og eventuelt hvordan. Utvalget skal ferdigstille sitt arbeid innen 31. desember 2020. Arbeids- og sosialdepartementet vil vurdere problemstillingene rundt flerbruksfartøy på sokkelen i lys av utvalgets vurderinger.

HMS-regimet i petroleumsvirksomheten er fleksibelt og tilpasningsdyktig, har bred støtte og anses å ha hatt stor betydning for den positive utviklingen og det høye sikkerhetsnivået vi har i norsk petroleumsvirksomhet. Norsk petroleumsvirksomhet er regulert gjennom lover og forskrifter som innebærer at alle sentrale aktiviteter i alle faser av petroleumsvirksomheten krever tillatelser, samtykker og godkjenninger fra myndighetene. Systemet bidrar til å gi myndighetene god styring og kontroll med petroleumsvirksomheten, fra leting etter petroleumsforekomster, utbygging og utvinning til avslutning av virksomheten. I Meld. St. 12 (2017–2018) Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten gis en bred gjennomgang av HMS-tilstanden i næringen og en vurdering av tilsynsoppfølging og regelverk.

En grunnleggende faktor for regimet er at det er virksomhetene selv som er ansvarlig for sikkerheten i norsk petroleumsvirksomhet. Myndighetenes strategi for kontinuerlig forbedring av sikkerhetsnivået er derfor å ansvarliggjøre aktørene i næringen slik at disse til enhver tid opptrer forsvarlig og i samsvar med regelverket. Myndighetenes oppfølging kommer i tillegg til, og ikke som erstatning for, selskapenes oppfølging av egen virksomhet.

Et velfungerende partssamarbeid er en viktig forutsetning for HMS-regimet i norsk petroleumsvirksomhet. God og åpen kommunikasjon og gjensidig tillit og respekt for hverandres roller og ansvar bidrar til dette. Det er samtidig viktig at samarbeidet mellom myndighetene og partene også bidrar til topartssamarbeidet i de enkelte selskapene, og at organisasjonene tar ansvar for å følge opp HMS-arbeidet i egen virksomhet og blant medlemmene.

HMS-regimet er også utgangspunkt for Petroleumstilsynets tilsynsstrategi, og myndighetenes oppfølging skal være sterk og tydelig når virksomhetene ikke etterlever regelverket og når grunnlaget for tilliten svekkes. Petroleumstilsynet må være tydelig i sin virkemiddel- og reaksjonsbruk og ta i bruk hele bredden av virkemidler i hele tilsynsområdet om nødvendig. Bruken av virkemidler og reaksjoner må innrettes slik at den samsvarer med alvorligheten i de forhold som avdekkes, og på en slik måte at virksomhetene tar sitt ansvar og sikrer etterlevelse av regelverket.

Myndighetenes oppfølging må ligge i forkant av utviklingen i næringen og baseres på de aktuelle risikoforhold. Kunnskap om risiko er et viktig grunnlag for næringens prioriteringer og myndighetenes oppfølging. Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) er et viktig grunnlag for felles virkelighetsforståelse av risikonivået i norsk petroleumsvirksomhet. RNNP må derfor sikres høy kvalitet og legitimitet. Myndighetene har iverksatt et prosjekt for videreutvikling av RNNP. I denne forbindelse er det gjort forbedringer i spørreundersøkelse for kartlegging av opplevd arbeidsmiljø, det arbeides med web-basert innrapportering av data, og det er utarbeidet en egen nettside for bedre presentasjon av resultater på nett.

Kunnskapsutvikling legger grunnlaget for å identifisere utfordringer, iverksette målrettede tiltak og videreutvikle sikkerhetsnivået. Myndighetenes bidrag til forskningen knyttet til HMS i petroleumsvirksomheten er i hovedsak organisert som del av Forskningsrådets store petroleumsprogram, PETROMAKS 2, jf. nærmere omtale under programkategori 09.00.

Se også del I, punkt 2.3 Satsinger og hovedprioriteringer og under programkategori 09.40 kap. 640 og kap. 642 for forslag til styrking av Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet.

Programkategori 09.00 Administrasjon

Utgifter under programkategori 09.00 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.00 fordelt på postgrupper

Kap. 600 Arbeids- og sosialdepartementet

• Overført fra 2019 til 2020:

• Post 01: 10 924 000 kroner

Arbeids- og sosialdepartementets oppgaver og prioriteringer følger av politikken som utformes og de mål som er fastsatt for arbeids- og velferdspolitikken.

Administrasjonens hovedoppgave er å tilrettelegge for en kunnskapsbasert, samordnet og helhetlig politikk på departementets ansvarsområde. Departementet skal være et utviklingsorientert og effektivt faglig sekretariat for politisk ledelse. Det skal være en tydelig og forutsigbar etatsstyrer og forvalter av gjeldende lover og annet regelverk.

Håndtering og oppfølging av EØS-saken har vært prioritert av Arbeids- og sosialdepartementet i 2019 og 2020. Oppfølging av flere av granskingsutvalgets læringspunkter som gjelder Arbeids- og sosialdepartementet er igangsatt. Dette vil kreve ressurser også i 2021.

Departementet har så langt lyst ut fire juridiske EØS-stillinger for å styrke departementets kapasitet og kompetanse. For å styrke fagkunnskapen ytterligere, vil departementet også koble seg tettere på akademia og relevante forskningsmiljøer.

Basert på erfaringer fra denne saken går Arbeids- og sosialdepartementet nå gjennom etatsstyringen med Arbeids- og velferdsetaten og andre underliggende etater. For nærmere informasjon om EØS-saken og oppfølging av den, se omtale under punkt 2 Profil og satsingsområder i del I av proposisjonen.

For å motvirke negative effekter av koronapandemien og de smitteverntiltakene som ble iverksatt i mars 2020, har Arbeids- og sosialdepartementet på kort tid måtte styrke eksisterende inntektssikringsordninger, etablere nye midlertidige ordninger, ha løpende dialog og styring for å sikre kapasitet i underliggende virksomheter, og avklare økonomiske og administrative konsekvenser av pandemien. I håndteringen av krisen har det vært både nyttig og nødvendig å ha tett dialog med partene i arbeidslivet. Det vises til nærmere omtale av Arbeids- og sosialdepartementets krisehåndtering i del III, punkt 11 Samfunnstryggleik.

Rapport 2019

Per 1. oktober 2019 var det 192 ansatte. Kvinneandelen var på 65,1 pst. Det vises til omtale av kjønnsfordeling for de ulike stillingskategoriene i del III, punkt 9 Likestilling og mangfald.

Regnskapet for 2019 under kap. 600, post 01 viste et forbruk på 217,1 mill. kroner. Midlene er nyttet til å dekke departementets ordinære driftsutgifter. Av det totale regnskapet ble 172,9 mill. kroner nyttet til å dekke lønn og sosiale kostnader og 44,2 mill. kroner til å dekke andre driftskostnader.

Budsjettforslag 2021

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker de ordinære driftsutgiftene som er nødvendige for at departementet skal kunne ivareta sine oppgaver. De største driftsutgiftene er knyttet til lønn, husleie, tjenesteavtaler med Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon og utvalgsutgifter.

Det foreslås å øke bevilgningen med 3 mill. kroner for å styrke departementets juridiske kompetanse bl.a. innenfor EØS-regelverket.

Det foreslås å redusere bevilgningen med kroner 13 000 som utgjør Arbeids- og sosialdepartementets andel i forbindelse med at Statens innkjøpssenter foreslås styrket med 10 mill. kroner. Det foreslås å øke bevilgningen tilsvarende under Finansdepartementets kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, post 01 Driftsutgifter.

For 2021 foreslås en bevilgning på 222,3 mill. kroner.

Kap. 3600 Arbeids- og sosialdepartementet

Bevilgningen under kap. 600 Arbeids- og sosialdepartementet, post 01 Driftsutgifter kan i 2020 overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3600, post 02, jf. romertallsfullmakt. Denne fullmakten er fjernet fra 2021 som følge av endringer i bestemmelsene knyttet til refusjoner og utgiftsdeling.

Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning mv.

• Overført fra 2019 til 2020:

• Post 21: 2 755 000 kroner

• Post 22: 24 271 000 kroner

Allmenn omtale

Sektorprinsippet i norsk forskningspolitikk innebærer at departementet har et overordnet ansvar for forskning innenfor departementets sektor og ansvarsområder. Ansvaret innebærer å bidra til forskning og kompetansebygging for sektoren, og å sørge for forskning for politikkutvikling og forvaltning. Myndigheter og forvaltningen selv utgjør en stor del av egen sektor og er viktige brukere av forskningens resultater.

Departementets investeringer i forskning og annen kunnskapsutvikling er et virkemiddel for å nå de fastsatte målene for arbeids- og velferdspolitikken, jf. målomtalen i del 1 Innledende del. Målene er:

• Et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting

• Økonomisk og sosial sikkerhet

• Et sikkert og seriøst arbeidsliv

Kunnskapsutviklingen skal bidra til god forståelse av hvordan samfunn, arbeidsmarked og arbeidsliv utvikler seg, herunder bidra til å avdekke årsaker og drivkrefter bak utviklingen. Videre legges det til grunn at forskningsinnsatsen skal bidra til treffsikker politikk og utvikling av gode og effektive tjenester og tiltak i møtet med store samfunnsutfordringer.

Departementet og sektoren trenger et variert kunnskapsgrunnlag med god kvalitet for at det skal fungere som grunnlag for beslutninger og veivalg. Noen områder er avhengig av forutsigbar og løpende statistikkproduksjon. Andre områder, som for eksempel arbeidsmarkedstiltak og reguleringer i arbeidslivet, må jevnlig evalueres og vurderes mht. måloppnåelse og effekt. Større samfunnsutfordringer og utviklingstrekk må møtes med langsiktig forskning basert på omfattende datagrunnlag og empiri. Eksempler er utfordringer og muligheter knyttet til globalisering og migrasjon, endringer i demografi og teknologi, digitalisering samt nødvendig omstilling i norsk økonomi og arbeids- og næringsliv.

Departementet ivaretar sektoransvaret for forskning og kunnskapsutvikling hovedsakelig gjennom fire virkemidler/aktører:

• Norges forskningsråd

• Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Departementets egne anskaffelser

Rapportering, strategier og tiltak for 2021

Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028 inneholder tiårige mål og prioriteringer og tre opptrappingsplaner for perioden 2019–2022. Planen gir uttrykk for hva regjeringen mener er særlig viktig å prioritere den kommende fireårsperioden. For nærmere omtale av regjeringens forslag til oppfølging av langtidsplanen i 2021 og den samlede FoU-innsatsen, se del III, punkt 5, i Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet. Arbeids- og sosialdepartementet bidrar til forskning og kunnskapsutvikling på flere av områdene som er omtalt i langtidsplanen. Det vises spesielt til de deler av planen som omtaler betydningen av forskning og kunnskapsutvikling for å møte samfunnsutfordringer på områder som bærekraftig velferd, arbeidsinkludering, fornyelse og bedre tjenester i offentlig sektor, integrering, utenforskap, fattigdom, samt helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten.

Departementets FoU-strategi for perioden 2019–2023 gjør rede for hvordan departementet vil ivareta sektoransvaret for forskning og strategiske kunnskapsbehov. I strategiperioden og framover skal departementet utvikle et godt kunnskapsgrunnlag for bredden i sektoransvaret og samtidig prioritere et godt kunnskapsgrunnlag for målet om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting. Et godt kunnskapsgrunnlag skal være av høy faglig kvalitet og i tillegg være relevant for måloppnåelse. Høy kvalitet i forskningen er en forutsetning for god nytteverdi for sektorens brukere og for at forskere skal kunne anvende resultater i den videre forskningen.

Departementet har ulike virkemidler som enkeltvis og i sammenheng skal bidra til at sektoransvaret ivaretas og kunnskapsbehov dekkes. Departementets tildeling til Norges forskningsråd skal i hovedsak bidra til langsiktig og målrettet kompetanse- og kunnskapsoppbygging innenfor departementets sektor og ansvarsområder. Det vises til omtale av Norges forskningsråd under kap. 601, post 50.

Departementets egne anskaffelser av forskning og utredningsvirksomhet har som hovedformål å gi departementet et godt kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og forvaltning på kort og mellomlang sikt. Anskaffelsene er ofte knyttet til pågående eller kommende utviklingsprosesser samt dagsaktuelle problemstillinger som krever presise beskrivelser av kunnskapsbehov. Det vises til omtale under kap. 601, post 21.

Arbeids- og velferdsdirektoratets midler til forskning og utredningsaktiviteter omtales under kap. 605, post 22. Arbeids- og velferdsdirektoratet skal gjennom sin rolle som rådgiver og faglig premissleverandør for departementet arbeide for at egen virksomhet er kunnskapsbasert, og direktoratet har over tid bygget opp sin kunnskapsfunksjon. Direktoratet skal som hovedregel ha ansvar for evalueringer av virkemidler, tjenester og tiltak på arbeids- og velferdsforvaltningens områder. Dette innebærer både kjøp av forskning i markedet og bruk av egen utrednings- og analysekompetanse i direktoratet.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale forskningsinstituttet for arbeidsmiljø og arbeidshelse i Norge. Det overordnede målet for STAMI er å frambringe og å formidle kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse. STAMI bistår med kvalitetssikret fagkunnskap til bl.a. departementet, Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, bedriftshelsetjenesten og partene i arbeidslivet. Det vises til omtale av STAMI under kap. 643.

Deltakelse i internasjonale organisasjoner er også en kilde til kunnskap for departementet. Departementet gir tilskudd til internasjonale organisasjoner under kap. 601, post 70.

Departementet yter tilskudd til Senter for seniorpolitikk, hvorav en andel går til forsknings- og utviklingsarbeid. Det vises til omtale under kap. 601, post 72.

Utgifter til arbeid med kunnskapsutvikling i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv for perioden 2019–2022 (IA-avtalen), samt enkelte administrative utgifter knyttet til oppfølging av avtalen, finansieres over kap. 601. Det vises til omtale under postene 22 og 71.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Allmenn omtale

Posten finansierer departementets egne anskaffelser av forskning og utredningsvirksomhet. Hovedformålet med anskaffelsene er å gi departementet et godt kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og praksis. Posten dekker hele bredden av departementets fagområde, men faglig fokus og innretning vil variere over tid avhengig av departementets kunnskapsbehov og kommende utviklingsprosesser. Posten finansierer hovedsakelig forskningsoppdrag, kunnskapsinnhenting i regi av utvalg og andre utviklingsprosesser, samt statistikk og analyser av utviklingen på departementets ansvarsområder. Årlig finansieres også internasjonalt samarbeid om utvikling og utveksling av kunnskap på departementets fagområde. Det omfatter bl.a. samarbeid i regi av OECD, ILO og EU-kommisjonen. Posten finansierer også kunnskapsoversikter og formidlingsaktiviteter.

Rapport

Nedenfor gis eksempler på oppdrag som ble ferdigstilt i 2019/2020:

• Håndheving av reglene om adgang til midlertidig ansettelse og innleie fra bemanningsforetak (Fafo-rapport 2019:38)

• Evaluering av treparts bransjeprogram som arbeidsform i arbeidet med å fremme bedre arbeidsforhold og bekjempe arbeidskriminalitet i utsatte bransjer (Deloitte)

• Resultater av Arbeids- og velferdsetatens oppfølgingstiltak (Proba Samfunnsanalyse, sluttrapport 2020-8)

• Forsøk med AAP som lønnstilskudd – en effektevaluering (Proba samfunnsanalyse, rapport 2019-13)

• Tilpasning til varig høy arbeidsinnvandring på det norske arbeidsmarkedet (Frischsenteret)

• Internasjonal sammenligning av intektssikringsordninger – trygdepolitikk og trygdemottak i åtte nordeuropeiske land (Institutt for samfunnsforskning, rapport 2019:14)

• Heving av aldersgrensen for stillingsvern. Hvordan har virksomhetene og de ansatte tilpasset seg? (Fafo-rapport 2019:27)

• Pensjon: for komplisert for folk flest? Befolkningens kunnskap om og holdninger til pensjonssystemet (Institutt for samfunnsforskning, rapport 2019:13)

Budsjettforslag 2021

Deler av midlene på posten er bundet opp i inngåtte avtaler og aktivitet som videreføres fra 2020 til 2021. Det omfatter bl.a. innhenting av statistikk og analyser for å belyse status, utviklingstrekk og utfordringer på departementets ansvarsområder, evalueringer og flerårige forskningsavtaler.

På noen utvalgte områder har departementet valgt å inngå langsiktige forskningsavtaler som i særlig grad skal bidra til systematisk oppbygging og vedlikehold av kompetanse og kunnskap i forskningsmiljøene og i departementet. Avtalene gir noe større rom for forskerinitierte problemstillinger og vinklinger enn det som er vanlig innenfor mer konkrete forsknings- og analyseoppdrag. Inngåtte avtaler som følges opp i 2021 er Pensjon og yrkesaktivitet blant eldre v/SSB, ISF, Fafo og Frischsenteret, og Tilknytningsformer i arbeidslivet v/ISF. Departementet planlegger også å lyse ut en ny flerårig forsknings- og utredningsavtale om det kollektive arbeidslivet høsten 2020.

Departementet viderefører flere avtaler med SSB, bl.a. delfinansieringen av forløpsdatabasen FD-Trygd, MOSART-modellen og utvikling av modeller for framskrivinger av framtidig kompetansebehov. FD-Trygd er en viktig kilde til data om arbeidsmarkedstilpasningen til målgrupper for arbeidsmarkedspolitikken, og for trygdeforskningen. Departementet henter inn kunnskap gjennom bruk og utvikling av MOSART-modellen bl.a. for å kunne vurdere langsiktige effekter av pensjonsreformen.

Departementet planlegger å inngå en avtale med et kompetansemiljø høsten 2020 for å få kunnskap om erfaringene med bruk av e-konsultasjon ved sykmelding i forbindelse med koronapandemien. Andre kunnskapsbehov relatert til koronapandemien kan delvis fanges opp av pågående aktiviteter som posten finansierer, eller gi grunnlag for nye anskaffelser i 2021.

Posten dekker også midler til etablering av et lavterskeltilbud for saker om gjengjeldelse pga. varsling. Jf. Prop. 74 L (2018–2019) Endringer i arbeidsmiljøloven (varsling), Innst. 315 L (2018–2019), der det bl.a. ble varslet en videre prosess for etablering av et slikt lavterskeltilbud. Regjeringen legger opp til at Diskrimineringsnemnda skal få myndighet til å behandle saker om gjengjeldelse av varslere, og sendte sommeren 2020 et høringsnotat om den praktiske gjennomføringen av en slik løsning på alminnelig høring.

Ny aktivitet som skal finansieres over posten i 2021 planlegges høsten 2020.

Det foreslås at posten styrkes med 5 mill. kroner for å følge opp EØS-saken og mer samarbeid med akademia. Ambisjonen er å styrke trygderettslig/EØS-rettslig forskning og kompetanse. Departementet vil høsten 2020 jobbe med å finne en god innretning på dette arbeidet. Kap. 601, post 50 Norges forskningsråd foreslås redusert tilsvarende.

Det foreslås at posten styrkes med 10 mill. kroner til en satsing på forskningsstøttet innovasjon og digitalisering av arbeids- og velferdstjenestene. Midlene foreslås omprioritert fra kap. 601, post 50 Norges forskningsråd. Satsingen avsettes til og skal planlegges som et samarbeid mellom Forskningsrådet og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

For 2021 foreslås en bevilgning på 76,2 mill. kroner.

Post 22 Kunnskapsutvikling i IA-avtalen mv., kan overføres

Allmenn omtale

Bevilgningen på posten dekker utgifter til kunnskapsutvikling i IA-avtalen 2019–2022, samt enkelte andre utgifter knyttet til oppfølging av avtalen. For en nærmere omtale av selve avtalen vises det til hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

For å oppnå målene for avtalen, må innsats og virkemidler på alle nivåer bygge på relevant kunnskap. I avtalen er det enighet om å satse på utvikling av bedre data- og kunnskapsgrunnlag. Det skal i den forbindelse satses på kunnskapsutvikling innenfor avtalens innsatsområder, og også kunnskap om tiltak på arbeidsplassen og om partssamarbeidet på arbeidsplassnivå. I tillegg er det behov for å utvikle et bedre data- og statistikkgrunnlag innenfor IA-avtalens område.

Som en del av IA-avtalen er det etablert bransjeprogrammer i syv bransjer. Tilskuddsmidler under ordningen bevilges under en egen post, kap. 601, post 71, mens utgifter til forvaltning av tilskuddsordningen, kunnskapsutvikling og evaluering av bransjeprogrammene bevilges under post 22.

Oppfølging av IA-avtalen innebærer et omfattende arbeid både for partene og myndighetene. Deler av de administrative utgiftene knyttet til dette, finansieres over bevilgningen på denne posten, herunder utgifter til faggruppen og koordineringsgruppen for IA-avtalen samt utgifter til utvikling av informasjonstiltak.

Rapport

Arbeids- og velferdsdirektoratet har et sentralt ansvar for utvikling av FoU og statistikk innen IA-avtalens områder, og er i 2020 tildelt 3,5 mill. kroner til drift av FoU-program og statistikkforum innen IA-avtalen, samt ledelse av sekretariatet for faggruppen.

Knyttet til bransjeprogrammene under IA-avtalen inngikk Arbeids- og sosialdepartementet i 2020 en flerårig avtale med Deloitte om evaluering av treparts bransjeprogram som virkemiddel i IA-avtalen. Videre er STAMI tildelt midler for å gjennomføre arbeidsmiljøkartlegginger av bransjeprogrammene. SSB skal i samarbeid med STAMI forberede en utvidelse av levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø. Kostnadene for forprosjektet og kommende utvidelse dekkes av midlene som er satt av til statistikk- og kunnskapsutvikling for IA-bransjeprogrammer. Arbeidstilsynet har forvaltningsansvar for oppfølging av tilskuddsordningen for bransjeprogrammene og er i 2020 tildelt 0,5 mill. kroner.

Arbeid med kunnskapsutvikling under IA-avtalen har blitt forsinket som følge av koronapandemien. Arbeid med FoU-program har startet, og en første utlysning planlegges gjennomført innen utgangen av 2020. Arbeid med statistikkutviklingsprosjekter startet opp tidlig i 2020, men har blitt satt på vent under koronapandemien. Vurderingen av konkrete statistikkutviklingsprosjekter er planlagt gjenopptatt i løpet av 3. kvartal 2020.

Budsjettforslag 2021

I tråd med IA-avtalen er det lagt til grunn at det skal benyttes 23,9 mill. kroner i 2021 til satsingen på et bedre data- og kunnskapsgrunnlag, administrative utgifter til faggruppen og koordineringsgruppen, samt utgifter til utvikling av informasjonstiltak.

Det er videre i oppfølging av IA-avtalen og i dialog med partene lagt til grunn at det skal benyttes 10 mill. kroner til felles kunnskapsutvikling og evaluering av bransjeprogrammene, samt forvaltning av tilskuddsordningen. Bevilgningen til tilskuddsordningen er omtalt under kap. 601, post 71.

For 2021 foreslås en bevilgning på 33,9 mill. kroner.

Post 50 Norges forskningsråd

Allmenn omtale

Norges forskningsråd (Forskningsrådet) er en sentral aktør i det norske forsknings- og innovasjonssystemet og et viktig virkemiddel for å nå regjeringens forskningspolitiske mål. Regjeringen har fastsatt fem mål for Forskningsrådet. Målene er:

• økt vitenskapelig kvalitet

• økt verdiskaping i næringslivet

• møte store samfunnsutfordringer

• et velfungerende forskningssystem

• god rådgiving

Målene er felles for alle departementene. Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med de andre departementene og Forskningsrådet utarbeidet et styringssystem for departementenes styring av Forskningsrådet. Arbeids- og sosialdepartementet styrer sine midler til Forskningsrådet i tråd med dette.

Departementets tildeling til Forskningsrådet skal bidra til langsiktig og målrettet kompetanse- og kunnskapsoppbygging innenfor departementets sektor og ansvarsområder. Bevilgningen fra Arbeids- og sosialdepartementet under post 50 går til programmer beskrevet nedenfor.

Forskningsrådet gjennomførte i 2019 en omlegging til porteføljestyring. Hvert porteføljestyre har ansvar for en portefølje av programmer og andre aktiviteter innenfor et tematisk område eller et fagområde. Departementets tildeling til Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM II), Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL (Velferd)) og Helse, miljø og sikkerhet i petroleumssektoren (PETROMAKS2) forvaltes av porteføljestyrene for hhv. Velferd, kultur og samfunn og Petroleum. Departementet har observatørrolle i porteføljestyret for Velferd, kultur og samfunn.

Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM II)

VAM II viderefører en bred og langsiktig satsing på forskning innen velferd, arbeidsliv og migrasjon. Programmet følger opp Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028 og målet om å møte store samfunnsutfordringer og sikre et bærekraftig velferdssamfunn. Departementets tildeling til programmet skal særlig bidra til et godt kunnskapsgrunnlag for regjeringens mål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting. Regjeringen vil øke kunnskapen om hva som kan bidra til at færre faller utenfor arbeidslivet og at flere står lenger i arbeid.

Programmet finansierer forskning som skal fremme kunnskap om velferd, levekår og ulikhet, et omstillingsdyktig, inkluderende og helsefremmende arbeidsliv, migrasjon og integrering, aktivt medborgerskap og velferdssamfunnets institusjoner.

Endringer og utviklingstrekk i samfunnet har betydning for hvordan arbeidsmarked og arbeidsliv utvikler seg og funger, hvordan arbeidskraften utvikles og utnyttes og hvordan store velferdsordninger påvirkes mht. måloppnåelse og effektivitet, økonomisk bærekraft og legitimitet. Programmet fremmer forskning som bl.a. ser på betydningen av demografi, globalisering og migrasjon, teknologiske endringer og omstilling i økonomien.

VAM II er en videreutvikling av forskningsinnsatsen til de avsluttede programmene VAM, Sykefravær, arbeid og helse samt Evaluering av pensjonsreformen (EVAPEN), alle finansiert med midler fra Arbeids- og sosialdepartementet.

HelseVel (Velferd) og praksisrettet FoU for utvikling av helse- og velferdstjenestene

Som en oppfølging av Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd ble programmet Praksisrettet forskning og utvikling for helse- og velferdstjenestene (PraksisVel) etablert i 2012. Målet med satsingen er å styrke forskningen for helse- og velferdstjenestene, i tillegg til å utvikle utdanningene innenfor dette fagfeltet. PraksisVel skal bidra til samarbeid mellom forskning, utdanning, yrkesutøvere og brukere, og styrke praksisrettet forskning og kunnskapsbasert praksis. Tjenestene og ytelsene fra arbeids- og velferdsforvaltningen er en del av praksisfeltet i denne satsingen.

Satsingen ble i 2015 innlemmet i programmet Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL). Programmets innretning og prioriteringer skal bl.a. følge opp den langsiktige prioriteringen Fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester i Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028. Forskningssvake og tverrsektorielle områder er vektlagt.

Forskning om Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten – delsatsing under PETROMAKS 2-programmet

Behovet for ny kunnskap for å opprettholde det høye nivået på helse, miljø og sikkerhet i forbindelse med petroleumsvirksomhet inngår i prioriteringen Hav i Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028.

Forskning med hovedvekt på helse, arbeidsmiljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten har siden 2002 hovedsakelig vært organisert som del av de store petroleumsforskningsprogrammene i Forskningsrådet (PETROMAKS/PETROMAKS2) finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet. HMS-forskningen i PETROMAKS blir fulgt opp av en egen referansegruppe med koblinger til partene i næringslivet. FoU-innsatsen innenfor helse, arbeidsmiljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten utgjør et eget temaområde på linje med fire andre forskningstema innen naturvitenskap og teknologi i PETROMAKS2.

Rapport

Rapporteringen nedenfor omfatter budsjettmessige føringer og sektorpolitiske prioriteringer gitt av Arbeids- og sosialdepartementet. Samlet måloppnåelse for Forskningsrådets virksomhet i 2019 er omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2021.

Forskningsrådet rapporterer at programsatsinger har bidratt til at Norge har solide forskningsmiljøer med kompetanse på velferd og arbeidsliv. Av rapporteringen framgår at forskningen har bidratt til ny og viktig kunnskap om spørsmål knyttet til de sektorpolitiske prioriteringene om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting, økonomisk og sosial sikkerhet samt et sikkert og seriøst arbeidsliv. Det gir et godt grunnlag for å videreutvikle forskningen på områder som vil være viktige i framtiden.

VAM-forskningen holder høy faglig kvalitet, noe som viser seg ved at flere forskere hevder seg internasjonalt gjennom publiseringer i vitenskapelig høyt rangerte tidsskrifter. Gjennom VAM-utlysningen Det nye arbeidslivet ble det i 2019 bevilget 77,5 mill. kroner til nye forskningsprosjekter for å styrke kunnskapsgrunnlaget om omstillingsdyktig arbeidsliv. VAM-programmet bidro også til en målrettet hasteutlysning i 2020 som finansierer prosjekter som forsker på de økonomiske og arbeidsmarkedsmessige konsekvensene av koronapandemien, og tiltak som ble satt i verk for å håndtere krisen.

HELSEVEL er fortsatt i en fase hvor porteføljen bygges opp. Forskningsrådet har arbeidet systematisk for å bidra til gode kompetansemiljøer og bedre kvalitet og relevans innen arbeids- og velferdstjenesteforskningen, bl.a. gjennom å lyse ut og bevilge midler til strategiske og miljøbyggende prosjekter. Forskningsrådet rapporterer at det har vært en positiv utvikling i søknadstilfang og kvalitet i prosjektene.

Departementet vurderer at Forskningsrådet følger opp de sektorpolitiske prioriteringene gjennom sine aktiviteter på en god måte, da særlig gjennom særskilte føringer i utlysningene, mer aktiv bruk av kompetanse- og samarbeidsprosjekter hvor forvaltningen kan være samarbeidspartner, prioriteringer ved søknadsbehandling og en større vektlegging av forskningens «impact» og anvendelse. På enkelte områder er det behov for å drøfte utfordringer og mulige strategier for utvikling av bedre kapasitet og kvalitet i forskningen, eksempelvis intervensjoner og effektevalueringer som metodisk område. Dette følges opp som del av styringsdialogen med Forskningsrådet.

Den overordnede vurderingen av HMS-forskningen i PETROMAKS 2 er at denne er innrettet i tråd med programmets mål og med de forventninger departementet har til programmet. Utviklingen har over tid gått i retning av betydelig høyere kvalitet på de innvilgede prosjektene. På oppdrag fra Forskningsrådet gjennomførte Rystad Energy en effektstudie av den offentlig finansierte petroleumsforskningen i 2019, og her blir det bl.a. vist til at implementering av teknologi som følge av petroleumsforskningen har hatt klare positive effekter innen helse, miljø og sikkerhet. Forskningsrådet rapporterer at HMS-forskningen i PETROMAKS 2 har bidratt til å styrke forskningsmiljøene og bygge opp norsk kompetanse på HMS-utfordringer i petroleumsnæringen.

Budsjettforslag 2021

Bevilgningen går til programmer og satsinger som er omtalt under Allmenn omtale ovenfor.

Det foreslås at posten reduseres med 5 mill. kroner til tiltak for å følge opp EØS-saken og mer samarbeid med akademia. Kap. 601, post 21 styrkes tilsvarende. Se omtale under kap. 601, post 21.

Det foreslås at posten reduseres med 10 mill. kroner til en satsing på forskningsstøttet innovasjon og digitalisering av arbeids- og velferdstjenestene. Midlene foreslås omprioritert til kap. 601, post 21 Spesielle driftsutgifter. Satsingen avsettes til og skal planlegges som et samarbeid mellom Forskningsrådet og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Departementet foreslår å trekke ut 41,8 mill. kroner som en ettårig reduksjon i 2021 for å redusere avsetningene som er knyttet til denne posten. Den ettårige reduksjonen i bevilgningene skal ikke føre til redusert aktivitet, og Forskningsrådet skal fortsette med å lyse ut midler på posten som om bevilgningen ikke var redusert. Forskningsrådet kan i 2021 legge opp til aktivitet med utgangspunkt i at disse midlene vil bli ført tilbake til posten i 2022.

For 2021 foreslås en bevilgning på 119 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til institusjoner og organisasjoner på departementets politikkområde og departementets forpliktelser knyttet til internasjonale avtaler. Store deler av bevilgningen er bundet opp av internasjonale avtaler og driftstilskudd til ulike organisasjoner.

Rapport 2019

Av en bevilgning på 25,7 mill. kroner har departementet utgiftsført 25,1 mill. kroner i 2019. I tillegg har Arbeids- og velferdsdirektoratet utgiftsført 0,1 mill. kroner.

Om lag 85 pst. av det totale regnskapet på posten knytter seg til departementets internasjonale forpliktelser, hvorav de to største gjelder EaSI-programmets PROGRESS-akse og Det europeiske arbeidsmiljøinstituttet i Bilbao.

Institusjoner og organisasjoner som ble tildelt midler i 2019 var:

Budsjettforslag 2021

Store deler av bevilgningen benyttes til å følge opp departementets internasjonale forpliktelser. Det gis tilskudd til Det europeiske arbeidsmiljøinstituttet i Bilbao som bistår EØS-land, Kommisjonen og andre beslutningstakere med faglig, vitenskapelig og økonomisk informasjon for å fremme bedre arbeidsmiljø, helse og sikkerhet på arbeidsplassene.

Fra og med 2021 skal Norge delta i en del av det nyopprettede programmet European Social Fund Plus (ESF+). ESF+ samler en rekke eksisterende fond og finansielle instrumenter på arbeids- og sosialområdet, herunder programmet Employment and Social Innovation (EaSI). Forslaget til ESF+/EaSI (2021–2027) vil i all hovedsak reflektere Progress-delen av det nåværende EaSI-programmet som Norge deltar i fram til utgangen av 2020.

Programmet dekker samarbeid på hele arbeids- og sosialområdet, og vil bidra til finansiering av ulike tiltak som kan gjennomføres for å nå målene, bl.a. analyse, utprøving av innovative tiltak, kapasitetsbygging og kommunikasjonstiltak.

Norge har gode erfaringer fra dagens deltakelse i det nåværende EaSI-programmet, herunder deltakelse i aktiviteter for å motvirke arbeidslivskriminalitet, aktiviteter for gjensidig utveksling av god praksis og erfaringer, ekspertgrupper og samarbeidsprosjekter, informasjonssamarbeid om trygdesaker (MISSOC), og Arbeids- og velferdsetatens deltakelse i samarbeidet mellom arbeidsmarkedsetatene i EØS. Tiltakene og aktivitetene i ESF+/EaSI vil også ha stort fokus på konsekvensene av koronapandemien innen arbeids- og sosialområdet.

De samlede kostnadene for deltakelse i ESF+/EaSI anslås til om lag 30 mill. kroner i gjennomsnitt per år i perioden 2021–2027. Kontingentens størrelse vil variere noe fra år til år over perioden, avhengig av aktivitet og kronekurs.

Det tas forbehold om at endelig beslutning om norsk deltakelse i EUs programmer i perioden 2021–2027 blir tatt etter at EUs langtidsbudsjett er vedtatt. Det vises for øvrig også til omtale av deltakelse i EUs programmer 2021–2027 i Utenriksdepartementets fagproposisjon.

Andre tilskuddsmottakere knyttet til internasjonale forpliktelser er:

• EUROFOUND (kontingent)

• Nordiska expertgruppen för kriteriedokument om kjemiska hälsorisker (driftsstøtte)

• Grensetjenesten Morokulien

• FN-sambandet (informasjonsvirksomhet om International Labour Organisation)

Bevilgningen nyttes også til å gi støtte til ulike institusjoner og organisasjoner og for 2021 foreslås å gi følgende tilskudd:

• Mental helse (tilskudd til drift av telefon for arbeidslivet)

• Norsk arbeidslivsforum (driftstilskudd)

Det er etablert et europeisk arbeidsmarkedsbyrå, European Labour Authority (ELA) i EU, og kontingent for norsk deltakelse vil dekkes under denne posten. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en egen proposisjon om samtykke til å ta forordningen om ELA inn i EØS-avtalen.

I forbindelse med etableringen av det europeiske arbeidsmarkedsbyrået (European Labour Authority) skal EURES-aktiviteter (under Arbeids- og velferdsdirektoratets kap. 605, post 01) overføres til ELA. Siden finansieringen i 2021 skal følge EURES-aktivitetene når disse overføres ELA, foreslås det en omdisponering av 8 mill. kroner fra kap. 605, post 01 til kap. 601, post 70.

Det foreslås avsatt 50 000 kroner til Kielland-nettverket for gjennomføring av minnekonsert for ofrene etter Alexander L. Kielland-ulykken.

For 2021 foreslås en bevilgning på 52,5 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til bransjeprogrammer under IA-avtalen mv., kan overføres

Den bransje- og sektorvise utviklingen innen arbeidsmiljø, sykefravær og frafall er viktig for å nå de nasjonale målene i IA-avtalen 2019–2022. I samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet er det etablert syv bransjeprogrammer som skal støtte opp under målene for IA-avtalen om å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Høsten 2019 la hvert bransjeprogram fram sin programplan, herunder en konkretisering av mål og tiltak, framdriftsplan osv. for programmet. I 2020 var bransjeprogrammene i gang med arbeidet, men koronapandemien har innvirket på den praktiske gjennomføringen av tiltak ute i virksomhetene. Bransjeprogrammene forventer å komme i gang for fullt i løpet av 2020.

Bevilgningen på posten dekker tilskudd til bransjeprogrammene. Tilskuddet skal gi økonomiske bidrag til bransjetiltak hvor hovedformålet er å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Tiltakene skal være målrettede, kunnskapsbaserte og rettet mot reelle behov på den enkelte arbeidsplass. Tilskuddet forvaltes gjennom en egen tilskuddsordning som administreres av Arbeidstilsynet.

I IA-avtalen er det fra 2020 lagt til grunn 80 mill. kroner årlig til gjennomføring og oppfølging av bransjeprogrammer.

Tilskuddsmidler til bransjeprogrammer utgjør 70 mill. kroner og bevilges under denne posten, mens utgifter til forvaltning av tilskuddsordningen, kunnskapsutvikling og evaluering av bransjeprogrammene utgjør 10 mill. kroner og bevilges under post 22.

For en nærmere omtale av bransjeprogrammer vises det til omtalen av IA-avtalen under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

Budsjettforslag 2021

I tråd med IA-avtalen er det lagt til grunn at det skal benyttes 80 mill. kroner i 2021 til bransjeprogrammer. Herav er det etter avtale med partene avklart at 10 mill. kroner benyttes til utgifter til kunnskapsutvikling, evaluering av bransjeprogrammene og forvaltning av tilskuddsordningen, jf. omtale under post 22. 70 mill. kroner skal benyttes til tilskudd knyttet til de syv bransjeprogrammene under IA-avtalen etter nærmere vilkår fastsatt i forskrift.

For 2021 foreslås en bevilgning på 72,2 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til Senter for seniorpolitikk

Senter for seniorpolitikk (SSP) er et nasjonalt kompetansesenter som skal stimulere og bidra til å utvikle god seniorpolitikk i private og offentlige virksomheter. Målet er at flere personer over 55 år fortsetter i arbeid. En hovedstrategi er å synliggjøre seniorenes ressurser i arbeidslivet. SSPs virksomhet skal være basert på aktuell, faktabasert og relevant kunnskap.

SSP har eget styre der arbeidslivets organisasjoner er representert. 30 organisasjoner var tilsluttet SSP ved utgangen av 2019. Tilskuddet går til daglig drift av senteret, herunder informasjon og rådgiving, utvikling og formidling av kunnskap og til holdningsskapende arbeid. Tilskuddet omfatter 2,5 mill. kroner som er øremerket til forsknings- og utredningsvirksomhet som SSP initierer.

Rapport

SSPs ulike publikasjoner og arrangementer har bidratt til oppmerksomhet om seniorer i arbeidslivet. SSP har et høyt aktivitetsnivå og har sammen med samarbeidspartnere arrangert en rekke frokostseminarer i 2019, i tillegg til øvrige foredrag og innlegg. En ny kommunikasjonsstrategi er blitt satt ut i livet, bl.a. med nye nettsider som letter informasjonssøk og spredning av informasjon.

FOU-arbeidet i 2019 omfattet bl.a. en videreføring av kartleggingsprosjekter om seniorenes situasjon i ulike bransjer, der prosjekter om varehandel og akademikeryrker ble ferdigstilt. Formålet er å bidra til en bedre seniorpolitikk i de aktuelle bransjene. Et nytt FoU-prosjekt ble etablert i 2019: «Et arbeidsliv under omstilling – er det plass for seniorene?». SSP har deltatt som samarbeidspartner i to kompetanseprosjekter og ett forskerprosjekt i regi av Norges forskningsråd (VAM-programmet). Alle prosjektene pågikk i perioden 2015–2019. Den årlige forskningskonferansen i oktober 2019 hadde stor deltakelse og presenterte nye forskningsresultater bl.a. fra disse prosjektene. Den årlige undersøkelsen Norsk seniorpolitisk barometer om oppfatninger av og holdninger til seniorer og andre seniorpolitiske spørsmål i arbeidslivet, er gjennomført i regi av SSP siden 2003.

SSP har et utstrakt samarbeid med organisasjoner, virksomheter og bedrifter om utvikling av seniorpolitikk i praksis. I 2019 signerte SSP og Arbeids- og velferdsdirektoratet en ny samarbeidsavtale som oppfølging av den nye IA-avtalen. SSP har også gjennomført andre samarbeidsaktiviteter med ulike organisasjoner, i tillegg til å ha holdt foredrag, eller bidratt faglig på annen måte, på nærmere 80 ulike arrangementer i 2019.

SSP arrangerte i juni 2019 en jubileumsmarkering og konferanse i anledning av sitt 50-årsjubileum. Til jubileumskonferansen utga SSP et kompendium med sammendrag av aktuelle forskningsrapporter og SSP-notater fra årene 2016–2019.

SSP har vedtatt en ny strategiplan for 2020–2023. SSP planlegger å styrke rådgivning og veiledning, som et nytt prioritert satsingsområde. Øvrige prioriterte satsingsområder er forsknings- og utviklingsarbeid (FoU), kommunikasjon og samfunnspåvirkning, og samarbeidsprosjekter.

Den pågående koronapandemien har endret planlagte aktiviteter for 1. halvår 2020. Restriksjonene som ble innført kansellerte for en periode alle eksterne aktiviteter. Samtidig har situasjonen medført at planlagte omstillinger er blitt forsert. Forskingsformidling er blitt styrket på digitale flater og det gjennomføres digitale seminarer.

Budsjettforslag 2021

SSP skal være det sentrale kunnskapssenteret på seniorpolitikk for arbeidslivets parter og myndighetene. SSP vil i 2021 fortsette sitt arbeid med å synliggjøre seniorenes ressurser i arbeidslivet, bidra til å utvikle et inkluderende arbeidsliv og arbeide for et utvidet samarbeid om seniorpolitikk mellom arbeidslivets organisasjoner og mellom organisasjonene og myndighetene. I tråd med ny strategiplan for 2020–2023 vil SSP i 2021 også forsterke og videreutvikle det nye satsingsområdet, rådgivnings- og veiledningstjenester.

SSP vil i 2021 prioritere sin innsats innenfor disse fire hovedområdene:

• Forsknings- og utviklingsarbeid, inkludert forskningsformidling

• Rådgivning og veiledning

• Kommunikasjon og samfunnspåvirkning

• Samarbeidsprosjekter

For 2021 foreslås en bevilgning på 17,3 mill. kroner.

Programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

Utgifter under programkategori 09.10 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.10 fordelt på postgrupper

Kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

Allmenn omtale

Bevilgningen dekker utgifter til særskilte utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen. For 2021 dekker bevilgningen utgifter knyttet til IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten. IKT-moderniseringen innebærer et langsiktig utviklingsløp, og har så langt bestått av tre prosjekter som skal etablere moderne systemløsninger for Arbeids- og velferdsetatens ytelsesforvaltning. Utviklingen av moderne systemløsninger under kap. 604 videreføres med oppstart av et prosjekt for utfasing av systemene Arena/Abetal. Disse systemene håndterer i dag bl.a. vesentlige ytelsesområder som dagpenger og arbeidsavklaringspenger. I tillegg til IKT-moderniseringen under kap. 604 er etaten i gang med en rekke viktige tiltak for tjenesteutvikling og digitalisering, jf. omtale under kap. 605, Rapportering, strategier og tiltak for 2021, Effektivisering gjennom digitalisering og omorganisering.

Modernisering av etatens IKT-systemer er nødvendig for å skifte ut svært gamle systemer som ikke tilfredsstiller krav til sikkerhet og brukervennlige tjenester. Systemene medfører unødvendig mye manuell behandling i ytelsesforvaltningen og gjør det vanskelig å implementere politiske reformer. Målene er å bidra til bedre tjenester for brukerne, en enhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning og bedre tjenester overfor offentlige og private samarbeidspartnere.

Moderniseringen gir bl.a. økt automatisering av vedtaksbehandlingen, nye selvbetjeningsløsninger for brukerne, digital samhandling med samarbeidspartnere og bedre integrasjon med viktige fellesløsninger i offentlig sektor. Dette vil bidra til bedre kvalitet i ytelsesforvaltningen og for de arbeidsrettede tjenestene, raskere saksbehandling og redusere risikoen for feilutbetalinger. Brukerne vil i stadig større grad oppleve at de ikke behøver å gi opplysninger til forvaltningen mer enn én gang. Moderniseringen er også et nødvendig tiltak for å skifte ut en gammel og kompleks systemportefølje som ikke gir tilfredsstillende IKT-sikkerhet på alle områder. I moderniserte løsninger er nødvendig informasjonssikkerhet definert som et absolutt krav

Prosjekt 1 og Prosjekt 2 er avsluttet. I Prosjekt 3 utvikles det nye løsninger for sykepenger, pleiepenger, omsorgspenger m.m.

Prosjekt 3 gjennomføres i tråd med prinsippet om «design to cost» og følger metoden for smidig utvikling. Framdriften og budsjettbehovet vil utvikle seg dynamisk underveis i prosjektperioden. Det ble i Prop. 117 S (2019–2020) lagt til grunn at prosjektet fortsetter i 2021, med en forskyvning fra 2019.

I tillegg til forskyvning av bevilgningen fra 2019, vil det også bli en forskyvning fra 2020. Arbeids- og velferdsetaten har i forbindelse med systemendringene som det har vært nødvendig å gjennomføre i forbindelse med koronapandemien, måttet trekke på kompetanse fra Prosjekt 3. Det medfører en forsinkelse i prosjektet, basert på anslått mindreforbruk i 2020. Basert på endelig mindreforbruk for 2020, vil det bli foretatt nødvendige justeringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021. Forsinkelsen tas igjen i 2021 sammen med øvrig planlagt gjenstående arbeid for 2021. Samlet sett innebærer dette en utgift på 379,5 mill. kroner som forskyves til 2021.

Forskyvning til 2021 vil ikke gjøre Prosjekt 3 dyrere, men vil gi god effektivitet for prosjektet i tråd med opprinnelig omfang av prosjektet (inkl. opsjoner).

Det planlegges oppstart av et prosjekt for utfasing av systemene Arena/Abetal i 2021. Disse systemene håndterer i dag vesentlige ytelsesområder som dagpenger og arbeidsavklaringspenger. I prosjektet er det også planlagt å modernisere tjenesteyting og forvaltning av arbeidsmarkedstiltakene. For å medvirke til at systemutviklingen i størst mulig grad gir bedre tjenester til brukerne og gevinster for etaten, vil det også bli vurdert forenklinger i regelverk som understøtter brukervennlige ordninger og en effektiv forvaltning.

Prosjektet skal legge til rette for å fase ut Arena tilsvarende den utfasingen av Infotrygd som skjer i forbindelse med Prosjekt 3. Omfanget av prosjektet gjør at det utredes i henhold til statens prosjektmodell med ekstern kvalitetssikring av konsept (KS1) og plangrunnlag (KS2).

KS1-rapporten forelå sommeren 2020. Hovedkonklusjon i rapporten er at prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og at ulike ambisjonsnivåer kan vurderes nærmere i forbindelse med detaljeringen i forprosjektet fram mot KS2. KS2 vil ferdigstilles våren 2020.

Prosjektet planlegges gjennomført i perioden 2021–2025 med en foreløpig anslått totalramme for prosjektet på 1,1 mrd. kroner (2020–kroner). På bakgrunn av rapporten fra KS1 foreslås det en oppstartbevilgning til prosjektet i 2021 på 60 mill. kroner. Denne bevilgningen vil først utløses når Stortinget har tatt en investeringsbeslutning for prosjektet. Regjeringen vil på bakgrunn av tilrådingen fra KS2 komme tilbake med forslag til endelig beslutning om igangsetting, videre framdrift og kostnadsramme i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.

Budsjettforslag 2021

For 2021 foreslås en bevilgning på 439,5 mill. kroner til Prosjekt 3 og utfasing av systemene Arena/Abetal i IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45

For 2021 foreslås en bevilgning på 254,8 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21

For 2021 foreslås en bevilgning på 184,7 mill. kroner.

Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten

• Overført fra 2019 til 2020:

• Post 01: 184 495 000 kroner

• Post 22: 2 732 000 kroner

• Post 45: 10 652 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeids- og velferdsforvaltningen består av den statlige Arbeids- og velferdsetaten og de delene av kommunenes tjenester som inngår i NAV-kontoret. Det statlig-kommunale samarbeidet i NAV-kontoret, partnerskapet, gir brukerne både statlige og kommunale arbeids- og velferdstjenester. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal fremme overgang til arbeid, sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter og bidra til sosial inkludering eller aktiv deltakelse i samfunnet.

Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for å gjennomføre den statlige delen av arbeids- og velferdspolitikken, og forvalter arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven (med unntak av kapittel 5) og andre lover hvor oppgaver er lagt til etaten. Etaten skal sikre rett ytelse og tjeneste til den enkelte og følge opp og kontrollere tjenester, ytelser og utbetalinger. Sentrale brukergrupper omfatter arbeidssøkere, mottakere av helserelaterte ytelser og familieytelser, pensjonister og brukere av hjelpemidler. Etaten yter også tjenester til arbeidsgivere og samhandler med aktører i ulike sektorer.

Arbeids- og velferdsdirektoratet leder Arbeids- og velferdsetaten og er fagdirektorat for etaten og for de kommunale sosiale tjenestene. Oppfølging av brukere og tilbud om tjenester finner i de fleste tilfeller sted ved de lokale NAV-kontorene. I 2019 var det i gjennomsnitt om lag 13 700 statlige årsverk og om lag 5 900 kommunale årsverk i arbeids- og velferdsforvaltningen.

I 2019 ble det utbetalt 477 mrd. kroner i statlige ytelser. Utgifter til kommunale stønader som NAV-kontorene forvalter og ytelser på vegne av Statens pensjonskasse kommer i tillegg. I 2019 behandlet Arbeids- og velferdsetaten om lag 3,97 millioner ytelsessaker, og om lag 2,7 millioner brukere fikk en utbetaling fra Arbeids- og velferdsetaten.

Rapportering, strategier og tiltak for 2021

Arbeids- og velferdsforvaltningen er sentral for gjennomføringen av arbeids- og velferdspolitikken. Forvaltningen er en viktig bidragsyter for å kunne nå regjeringens hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting og om økonomisk og sosial sikkerhet, og bidrar også til hovedmålet om et sikkert og seriøst arbeidsliv. I Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet la regjeringen fram flere hovedstrategier og tiltak for å videreutvikle arbeids- og velferdsforvaltningen. Tiltakene skal understøtte målet om flere i arbeid og færre på trygd. Tiltakene er ikke minst rettet mot å:

• Styrke de arbeidsrettede tjenestene – både overfor arbeidsgivere og brukere

• Vri ressurser til arbeidsrettede tjenester – for å styrke oppfølgingen av dem som trenger det

• Gi Arbeids- og velferdsetaten større handlingsrom til å tilpasse tjenestene til brukernes behov

• Gi brukerne bedre tjenester i digitale kanaler

• Skape større kompetansemiljøer og kunnskapsbaserte tjenester

• Legge mindre vekt på telling av gjennomførte aktiviteter og mer vekt på ledelse og resultater

Siden meldingen ble lagt fram, har regjeringen fulgt opp flere sentrale tiltak gjennom regelverksendringer og budsjettvedtak som er omtalt i egne proposisjoner og i statsbudsjettene de siste årene. Dette omfatter bl.a. endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger, ungdomsinnsatsen, innsats under inkluderingsdugnaden, aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år, omlegging av styringsprinsipp for arbeidsmarkedstiltakene, økt fleksibilitet i Arbeids- og velferdsetaten til selv i større grad å kunne utføre oppfølgingstjenester i egen regi, utvikling av digitale tjenester til brukerne og beslutning om færre regionale enheter i arbeids- og tjenestelinjen.

Arbeids- og velferdsetaten har i siste del av 2019 og så langt i 2020 vært i en ekstraordinær situasjon som følge av EØS-saken og koronapandemien. Dette har preget etatens prioriteringer, spesielt i 2020, sammenlignet med foregående år. Rapporteringene under de særskilte områdeoverskriftene nedenfor gjelder derfor først og fremst 2019. Strategier og tiltak under de samme overskriftene beskriver i hovedsak også en mer ordinær driftssituasjon.

EØS-saken preget Arbeids- og velferdsetaten høsten 2019 og i 2020. Betydelige ressurser har gått med på å rydde opp i de sakene hvor etaten har gjort feil og for å sikre at slike feil ikke skjer igjen.

Daværende arbeids- og velferdsdirektør ba etatens internrevisjon om å kartlegge fakta om hva som hadde skjedd i denne saken, og rapporten ble levert 11. desember 2019. Den daværende arbeids- og velferdsdirektøren redegjorde, i brev til Arbeids- og sosialdepartementet 22. januar 2020, for hvordan hun ville følge opp de forhold Internrevisjonen omtalte i sin rapport, og hvordan hun ville følge opp etatens EØS-rettslige forpliktelser.

Både internrevisjonsrapporten og granskingsrapporten (NOU 2020: 9) peker på flere læringspunkter som skal følges framover. Overordnet peker Granskingsutvalget på at mangel på kompetanse, kapasitet, kommunikasjon og kritisk tenking synes å ha preget det praktiske gjennomføringsarbeidet med trygdeforordningen i etaten.

Arbeids- og sosialdepartementet har bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om å igangsette et arbeid for å vurdere hvordan etaten best kan sørge for at problemstillinger og innspill fra ulike nivåer og ansatte blir fulgt opp på en hensiktsmessig måte. Direktoratet nedsatte en arbeidsgruppe som la fram resultatet av sitt arbeid og forslag til tiltak i september 2020

EØS-saken har blitt, og vil fortsatt bli, fulgt tett opp i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet.

For nærmere informasjon om EØS-saken og oppfølging av den, se omtale under punkt 2 Profil og satsingsområder i del I av proposisjonen.

I mars 2020 ble det gjennomført en rekke tiltak for å begrense spredningen av koronaviruset. I forlengelsen av dette vedtok Stortinget flere midlertidige endringer i eksisterende ordninger og innføring av nye midlertidige ordninger innenfor Arbeids- og velferdsetatens ansvarsområde. Så langt i 2020 har dette ført til en rekke omprioriteringer i Arbeids- og velferdsetaten. For systemmessig å gjennomføre de midlertidige regelverksendringene og håndtere en markant økning i omfanget av søknader om ytelser mv., har etaten vist stor omstillingsevne.

Etaten prioriterte i denne situasjonen å sikre livsopphold til de ledige/permitterte. Videre var det viktig å sørge for formidling av arbeidskraft til samfunnskritiske virksomheter. For å sikre god informasjon og tilgjengelighet, tok etaten i stor grad i bruk digitale tjenester, telefoni og video i stedet for fysiske brukermøter. I oppfølgingsarbeidet er unge og langtidsledige blitt prioritert.

Som et eksempel på omfanget Arbeids- og velferdsetaten stod overfor, mottok etaten i perioden 1. januar til 1. september 2020 om lag 561 000 søknader om dagpenger. Dette er nesten fem ganger så mange dagpengesøknader som etaten mottok i samme periode i 2019. Arbeids- og velferdsetaten økte saksbehandlingskapasiteten kraftig på dagpengeområdet. Likevel var det i en slik situasjon ikke til å unngå at det ble lange ventetider i en periode.

For å unngå at noen skulle gå for lenge uten nødvendige midler til livsopphold, etablerte Arbeids- og velferdsetaten allerede 30. mars 2020 en forskuddsordning for dagpenger. I tillegg til forskuddsordningen, har Arbeids- og velferdsetaten på rekordtid levert endringer og nyutvikling i IKT-løsninger for lærlinger, sykepenger, dagpenger, omsorgspenger og for næringsdrivende/frilansere samt en lønnskompensasjonsordning for permitterte.

I tillegg til interne omdisponeringer har det vært avgjørende at etaten har blitt midlertidig styrket med til sammen 900 mill. kroner i 2020 for å avhjelpe situasjonen. Etaten har likevel måttet skyve på en betydelig del av sine ordinære oppgaver. Dette gjelder forebyggende sykefraværsarbeid, gjennomføring av arbeidsrettede tiltak, klage- og ankesaker, kvalitetsundersøkelser og nøkkelkontroller. Digitale utviklingstiltak er skjøvet ut i tid. Arbeid med forsøk om kommunalt ansvar for AAP er nedprioritert. Videre har forebygging av trygdemisbruk og feilutbetaling hatt vesentlig lavere prioritet i siste halvdel av 1. tertial 2020 enn tidligere. A-krimsamarbeid og kontrollaktiviteter relatert til svindel i forbindelse med koronatiltakene er likevel prioritert.

Ettervirkningene av denne ekstraordinære situasjonen vil også prege etatens prioriteringer i 2021. Det vises til nærmere omtale under budsjettforslaget for kap. 605, post 01.

Arbeids- og velferdsetaten har også før den ekstraordinære situasjonen oppstod, prioritert ressurser inn mot formål med størst behov. Selvbetjenings- og dialogløsninger etableres for å forbedre og forenkle kommunikasjonen mellom etaten og brukerne, og utvikling av systemstøtte og tjenester legger til rette for bedre oppfølging av brukere for å øke overgangen til arbeid. Utviklingen av nye tjenester medfører at veiledere i en ordinær driftssituasjon i større grad vil kunne møte brukerne i flere kanaler, bruke mer tid på arbeidsrettet oppfølging og mindre tid på interne prosesser. I 2019 brukte medarbeidere i etaten mer tid enn tidligere til arbeidsrettet oppfølging. I forbindelse med følgene av koronapandemien har det også vært utviklet en rekke midlertidige løsninger med stor grad av selvbetjening gjennom automatisering. For at mest mulig ressurser skal komme brukerne til gode og for å sikre en robust forvaltning i møte med framtidens utfordringer, er det behov for fortsatt effektivisering og omstilling av arbeids- og velferdsforvaltningen.

Modernisering av IKT-systemene i etaten vil fortsatt gi et vesentlig bidrag til effektivisering, se nærmere omtale nedenfor og under kap. 604. Moderniseringen legger bl.a. til rette for automatisering av saksbehandlingen, og sammen med spesialisering av ytelsesforvaltningen gir det rom for omprioritering av ressurser internt i etaten. Organisasjonen tilpasser seg den nye kommune- og regionstrukturen, og ressurser som frigjøres i denne prosessen, vil komme brukerne av NAV-kontorene til gode.

Selv om de pågående effektiviserings- og omorganiseringsprosessene vil bedre tjenestetilbudet til brukerne og kvaliteten i ytelsesforvaltningen på sikt, er det erfaringsmessig risiko for at slike omstillinger kan føre til en midlertidig svekket måloppnåelse på enkelte områder. Departementet følger derfor prosessene tett og har en god dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Arbeidsrettede tjenester

Arbeids- og velferdsetaten arbeider for å fremme overgang til arbeid og bistår personer som trenger hjelp til å komme i arbeid. Dette omfatter både ordinære arbeidssøkere og personer som står lenger unna arbeidsmarkedet og som har et mer omfattende oppfølgingsbehov.

Gjennom styrket innsats under inkluderingsdugnaden satser etaten i samarbeid med bl.a. utdannings- og helsemyndighetene på ulike tiltak for å bidra til at flere med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en skal komme over i ordinære jobber, eller få tilpasset opplæring.

Etatens arbeidsrettede tjenester omfatter også bistand til arbeidsgivere, bl.a. i forbindelse med rekruttering og ved permitteringer og nedbemanning. Det har over tid vært et økt samarbeid med arbeidsgivere for å styrke inkluderingsarbeidet. Arbeids- og velferdsetaten har også en sentral rolle i sykefraværsarbeidet, og har bl.a. ansvar for å avholde dialogmøte 2 for sykmeldte.

Det vises til nærmere omtale av etatens arbeid for økt inkludering og oppfølging av IA-avtalen under punkt 6.1.3 Inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet og punkt 6.1.2 Innsats for å motvirke frafall og sykefravær i arbeidslivet. Videre vises det til omtale av arbeidsmarkedstiltak under kap. 634 og omtale nedenfor av arbeidet med videreutvikling av tjenestene for arbeidsgivere og brukere.

Ytelsesforvaltningen

Et sentralt mål for ytelsesforvaltningen er at brukerne skal få utbetalt rett ytelse til rett tid. For den ekstraordinære situasjon i 2020 viser vi til omtale innledningsvis under Rapportering, strategier og tiltak for 2021. Resultatene i ytelsesforvaltningen har bedret seg i 2019. På de fleste områdene fikk brukerne behandlet sine søknader om ytelser raskere i 2019 enn i 2018.

De største utfordringene med hensyn til saksbehandlingstid gjenstår for enkelte ytelser under ytelser utland og klage- og ankesaksbehandlingen.

For ytelser utland ligger f.eks. saksbehandlingstiden knyttet til medlemskap betydelig over målkravet. For å bedre saksbehandlingstiden er det bl.a. utviklet nytt saksbehandlingssystem. Dette har midlertidig medført omprioritering av ressurser og har medført lavere antall behandlede saker. I tillegg har omprioritering av ressurser til håndtering av EØS-saken begrenset muligheten til å bygge ned antall saker til behandling, sammenlignet med det som var opprinnelig plan.

Ytelsesforvaltningen har vært gjennom en omfattende omorganisering med spesialisering av saksbehandlingen. Gjennom spesialisering og organisasjonsutvikling, sammen med mer digitale saksbehandlingsløsninger, etableres større fagmiljøer innenfor de ulike ytelsesområdene. Målet med spesialiseringen er bedre måloppnåelse med bl.a. redusert saksbehandlingstid, bedre kvalitet og økt likebehandling.

Arbeids- og velferdsetaten arbeider målrettet og systematisk for å bedre kvaliteten i saksbehandlingen. Det ble gjennomført kvalitetsmålinger for til sammen elleve ytelser i 2019. Resultatene fra kvalitetsmålingene viser jevnt over at andelen korrekte vedtak ligger høyt. Men det er likevel på enkelte områder ikke full måloppnåelse sammenlignet med interne krav i etaten. F.eks. er kvaliteten på saksbehandlingen på sykepengeområdet sårbar. De nye sykepengeløsningene som utvikles i Prosjekt 3 i IKT-moderniseringen forventes å redusere denne sårbarheten.

Brukere kan klage på vedtak fattet av Arbeids- og velferdsetaten.22 Fra 2018 til 2019 har 11 av 17 områder forbedret gjennomsnittlig saksbehandlingstid i klagesaker. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i klagesaker er for lang for flere ytelser, med lengst saksbehandlingstid for gjenlevende, medlemskap og yrkesskade. Innsatsen for å forbedre saksbehandlingstider for klagesaker har vært prioritert, bl.a. gjennom styrking av området i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019.

Omgjøring trenger ikke nødvendigvis å bety at førstegangsvedtaket var feil. I en del saker kommer det til nye opplysninger sammen med klagen slik at vedtaket endres. Bedre systemstøtte vil på sikt føre til bedre dialog knyttet til dokumentasjon fra bruker. Dette vil kunne bidra til at avslags- og omgjøringsandelene avtar.

Som oppfølging av handlingsplanen for feilutbetalingsområdet fra 2016 satte Arbeids- og velferdsetaten i gang en rekke tiltak for å kunne forebygge, avdekke og håndtere feilutbetalings- og svindelsaker mer effektivt. I 2019 er handlingsplanen avsluttet, ettersom feilutbetalingsområdet nå anses å ha tilfredsstillende kvalitet. Det vil satses videre på forebyggende tiltak ved endringer både i regelverk og utvikling av bl.a. nye IKT-løsninger.

Som ledd i Arbeids- og velferdsetatens kontrollarbeid deltar etaten i det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Grov trygdesvindel er ofte muliggjort eller blir kombinert med annen arbeidslivskriminalitet. Arbeids- og velferdsetaten er derfor en viktig deltaker i a-krimsamarbeidet. Det vises til omtalen av innsatsen mot arbeidslivskriminalitet under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Hjelpemiddelforvaltningen

Saksbehandlingstiden for saker som gjelder hjelpemidler har økt noe fra 2018 til 2019, som følge av en økning i antall saker. Hjelpemiddelforvaltningen står overfor ulike utfordringer, hovedsakelig som følge av den demografiske utviklingen med en økende andel eldre i befolkningen, men også endrede forventninger blant brukerne. Et ekspertutvalg (Hjelpemiddelutvalget) gjennomgikk i 2016–2017 hjelpemiddelpolitikken.23 Utvalget foreslo enkelte utviklingstiltak på hjelpemiddelområdet. Arbeids- og velferdsdirektoratet har på oppdrag av Arbeids- og sosialdepartementet gjennomført en kartlegging av hjelpemiddelområdet med sikte på å effektivisere og forbedre området. Det er utarbeidet en handlingsplan med følgende utviklingsområder: digitalisering, styrket innsats for mestring og deltakelse i utdanning og arbeid, samt organisering og kompetanse. Det er et betydelig behov for digitalisering av hjelpemiddelforvaltningen. I 2019 ble det igangsatt arbeid med digitalisering av søknadsprosessen for hjelpemidler og bestillings- og formidlingsløsning for tolkeoppdrag for hørselshemmede, døve og døvblinde. Arbeidet med å videreutvikle bestillingsordningen for hjelpemidler og ordningen med brukerpass ble videreført i 2019. Det vises til nærmere omtale under hovedmål om økonomisk og sosial sikkerhet og i del I, punkt 4 Anmodningsvedtak (vedtak 430 og 431).

Bedre brukermøter

Arbeids- og velferdsetaten arbeider for å legge til rette for bedre brukermøter. Informasjon om personbrukernes og arbeidsgivernes erfaringer med, og vurderinger av, etatens tjenester innhentes gjennom årlige brukerundersøkelser. Resultatene fra personbrukerundersøkelsen i 202024 viser at andelen brukere som er tilfreds har sunket fra 77 til 66 pst. Andelen brukere som opplever å ha blitt møtt med respekt har sunket fra 81 til 77 pst., mens andelen brukere som har tillit har sunket fra 72 til 66 pst. Nedgangen antas å henge sammen med koronapandemien. Nedgangen er størst i den generelle tilfredsheten, mens respekt og tillit ligger på nivåer som ikke er helt ulikt tidligere år. Reduksjonen i brukertilfredsheten forklares i stor grad ved at arbeidssøkerne har blitt mindre fornøyde. Blant disse er 57 pst. fornøyde, mot 73 pst. året før.

Blant arbeidsgiverne er 79 pst. tilfredse, om lag tilsvarende som i 2019. Andelen er imidlertid 73 pst. blant de private virksomhetene som er hardest rammet av virkningene av koronapandemien. Totalt er 65 pst. av virksomhetene tilfredse med håndteringen av virkningene av koronapandemien. Blant virksomhetene med flest koronarelaterte utfordringer er 58 pst. tilfredse med håndteringen. 80 pst. av arbeidsgiverne svarer positivt på spørsmålet om tillit. Dette er uendret fra 2019. Som i 2019 blir nye digitale løsninger godt mottatt av virksomhetene. Brukermedvirkning står sentralt når Arbeids- og velferdsetaten utvikler sitt tilbud til brukerne. I 2018 ble det utarbeidet en strategi for brukermedvirkning i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Nav.no brukes stadig mer. I 2019 var det 70 millioner besøk på nettsiden, hvorav 41 millioner innlogginger. Dette er en betydelig økning i antall innlogginger fra 2018. Digitalisering av tjenestene endrer måten Arbeids- og velferdsforvaltningen tilbyr sine tjenester på. Utviklingen av digitale tjenester tar utgangspunkt i innbyggernes behov og forutsetninger. Det har blitt lansert flere nye digitale løsninger for både brukere og saksbehandlere, bl.a. ny løsning for søknad, innsyn i egen sak og saksbehandling av engangsstønad og foreldrepenger. Arbeidsgiverne har fått sin egen innloggingsside på nav.no. Etaten startet i 2019 også arbeidet med nye sykepengeløsninger. Brukerne er positive til de nye selvbetjenings- og dialogløsningene. Digitale tjenester gir i mange tilfeller grunnlag for å erstatte besøk på NAV-kontor med bruk av selvbetjening på nett.

For brukere som har behov for å oppsøke NAV-kontoret, for eksempel ved individuelle vurderinger om stønad til livsopphold, vil det være hensiktsmessig med en timeavtale slik at både bruker og veileder kan være forberedt og ha mulighet til å sette av tilstrekkelig tid. NAV-kontoret er også åpent for personer uten timeavtale og skal sørge for nødvendig bistand til brukere som ikke er på digitale plattformer, har lese- og skrivevansker, språkproblemer eller som av andre årsaker har vanskelig for å bruke selvbetjening og telefoni. NAV-kontoret er tilgjengelig for dem som trenger hjelp i en nødssituasjon.

Bemanningen hos NAV Kontaktsenter ble i 2019 økt fra om lag 930 til 960 årsverk. Grunnene til dette er flere oppgaver og økt saksbehandlingstid. Økt saksbehandlingstid har bl.a. sammenheng med at enklere henvendelser blir færre som følge av nye digitale løsninger, mens andelen komplekse henvendelser øker.

Kunnskapsbaserte tjenester

Arbeids- og velferdsforvaltningens brukere skal bli møtt av kunnskapsorienterte veiledere og saksbehandlere med høy kompetanse.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har siden 2016 styrket samarbeidet med universitets- og høgskolesektoren for å øke kvaliteten og relevansen i forskningen, utdanningene og kunnskapsutviklingen på forvaltningens tjenesteområder. Målet var å bygge opp to til fire strategiske samarbeidsavtaler med universitets- og høgskolemiljøer innen 2020. Et samarbeid og avtaler med OsloMet-Storbyuniversitetet, Høgskolen i Innlandet (HiNN), Universitetet i Tromsø-Norges Arktiske Universitet (UiT) og Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU-Trondheim) er allerede inngått. Arbeidet med en avtale med Universitetet i Oslo ble startet i 2020. Direktoratets samarbeid med to forskningssentre, Oslo Institute for Research on the Impact of Science (OSIRIS) ved Universitetet i Oslo og SFI-Big Insight ved Norsk regnesentral, ble også videreført i 2020.

Kunnskapstilfanget på arbeids- og velferdsfeltet er betydelig, både gjennom forskningsprogrammer, evalueringer av NAV-reformen, kunnskapsoversikter og en rekke FoU-prosjekter i regi av forvaltningen selv. Arbeids- og velferdsetaten hadde totalt ti offentlig sektor ph.d. stipendiater i 2020. Undersøkelser av effekter av tiltak og tjenester forvaltningen administrerer og iverksetter, suppleres med systematiske kartlegginger av erfaringer fra tjenesteytere og brukere. Kunnskapen som framkommer vil være et viktig bidrag til stadig kvalitetsforbedring av tiltak og tjenester framover.

Arbeids- og sosialdepartementet startet i 2015 sammen med Arbeids- og velferdsdirektoratet et arbeid for langsiktige prioriteringer av kunnskapsbehov i arbeids- og velferdssektoren. Arbeidet omfattet en plan for FoU og evalueringer i arbeids- og velferdsforvaltningen (2015–2019) innen de fire tematiske satsingsområdene arbeidsinkludering, arbeid og helse, interaksjon med brukere og innovasjon og læring. Plan og måloppnåelse ble evaluert i 2020. En ny plan for FoU og kunnskapsutvikling for neste fireårsperiode ble forsinket pga. koronakrisen, men vil etter planen foreligge i begynnelsen av 2021. Den nye planen skal sette retning for Arbeids- og velferdsetatens FoU-virksomhet i neste fireårsperiode (2021-2025), og sees i sammenheng med departementets FoU-strategi 2019–2023.

Arbeids- og velferdsdirektoratets rolle som fagdirektorat for etaten og de kommunale sosiale tjenestene skal fortsatt videreutvikles. Det innebærer både å ha oversikt over kunnskapsutviklingen på feltet, og å legge til rette for en lærende organisasjon hvor kunnskap kan formidles og tas i bruk i forvaltningen på hensiktsmessige måter lokalt, regionalt og sentralt. Direktoratets kunnskapsfunksjon og faglige rolle, som faglig rådgiver for departementet og som kompetanseorgan utad overfor sektoren, andre offentlige organer og allmennheten, skal også videreutvikles.

En evaluering av strategier og tiltak i Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet ble startet opp i 2018. Rapporten fra denne evalueringen forelå i 2020. Arbeids- og sosialdepartementet vil følge opp rapporten i dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Effektivisering gjennom digitalisering og omorganisering

Arbeidet med å utvikle gode digitale løsninger for brukerne og gjennomføre organisatoriske tilpasninger for økt kvalitet og effektivitet i saksbehandling og tjenesteproduksjon, er viktig for å kunne gi bedre oppfølging av de brukerne som trenger bistand for å komme i arbeid. Etaten har i perioden 2014–2019 hatt en dreining fra manuell saksbehandling til digitale løsninger. Dette har bidratt til å frigjøre ressurser i ytelseslinjen til styrket satsning på arbeidsrettet oppfølging gjennom styrking av NAV-kontorene.

Ressurskartlegging i etaten viser at det fra 2014 til 2018 har vært en styrking av den statlige bemanningen på NAV-kontorene for å bidra til tettere oppfølging. Dette omfatter både økt satsing på oppfølging i egenregi og en generell styrking av NAV-kontorene gjennom effektivisering og gevinstrealisering. Bemanningen på NAV-kontorene økte med 140 årsverk fra 2018 til 2019, i hovedsak knyttet til økt satsing på oppfølging i egenregi (jobbspesialister). Arbeids- og velferdsdirektoratet reduserer den ordinære og faste bemanningen stort sett på alle områder utenom IKT. Innenfor IKT bidrar nedgang i bruk av eksterne konsulenter til økt bemanning, siden utviklingsressurser ansettes i egen virksomhet. For 2020 har etaten styrket bemanningen midlertidig på flere områder knyttet til følgene av koronapandemien.

I tillegg til IKT-moderniseringen er etaten i gang med en rekke viktige tiltak for tjenesteutvikling og digitalisering som hver for seg vil kunne gi store positive virkninger for samfunnet og for effektiviseringen i forvaltningen. Bedre systemstøtte for arbeidsgivere og bedre systemer i oppfølgingsarbeidet vil kunne gi betydelige gevinster både for brukerne og etaten, bl.a. ved dialogtjenester som erstatter tungvinte arbeidsprosesser og sikrer bedre brukermedvirkning og eierskap til egen sak.

Hovedprosjektet for modernisering av nytt folkeregister gjennomføres av Skattedirektoratet. Arbeids- og velferdsetaten er deltager i prosjektet for de opplysninger etaten skal oppdatere i nytt folkeregister. Nytt folkeregister og tilknyttet ID-forvaltning er helt sentrale elementer i de fleste IKT-løsninger i etaten. Tilpasning av Arbeids- og velferdsetatens systemløsninger slik at de kan utnytte nye funksjoner, som umiddelbar oppdatering av informasjon og nye informasjonselementer fra nytt folkeregister, er et omfattende arbeid. Arbeidet med slike tilpasninger startet i 2017 og skal etter planen pågå fram til 2021. I perioden 2018–2020 ble Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning samlet sett styrket med engangsbevilgninger tilsvarende 115 mill. kroner for å dekke deler av etatens utgifter til arbeidet. For 2021 foreslås det bevilget 37 mill. kroner i engangsbevilgning, jf. omtale under postene 01 og 45. 50 pst. av de årlige netto besparelsene fra dette prosjektet skal bidra til økt handlingsrom i den ordinære budsjettprosessen, tilsvarende 3,1 mill. kroner i 2022, 4,55 mill. kroner i 2023 og 12 mill. kroner i 2024.

Prosjektet Digisos har gitt bedre tjenester for dem som søker om stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Arbeids- og velferdsdirektoratet og prosjektkommunene har gjennom KS sin FIKS-integrasjonsløsning valgt å videresende brukernes sosialsøknader fra Ditt NAV til kommunenes sosialsystemer. Nesten alle NAV-kontorene har tatt i bruk digital søknad om sosialhjelp som følge av koronapandemien.

I tråd med regjeringens Digitale agenda (Meld. St. 27 (2015–2016)) og regjeringens strategi for digitalisering i offentlig sektor arbeider også Arbeids- og sosialdepartementet sammen med forvaltningen for å tilpasse regelverket slik at det tilrettelegges for digital utvikling, forenkling og en effektiv forvaltning.

Partnerskap, kommune- og regionreform

Som følge av regionreformen har Arbeids- og velferdsetaten i 2019 gjennomført den største organisatoriske omstillingen siden arbeids- og velferdsforvaltningen ble etablert i 2006. I januar 2019 endret Arbeids- og velferdsetaten regionstruktur, og gikk fra 19 fylkesledd til 12 regionkontorer. Antall NAV-kontorer var redusert fra 423 i 2017 til 326 ved utgangen av 2019. Antall NAV-kontorer er forventet å synke ytterligere gjennom 2020. Reduksjon i antall ledd på regionalt nivå medfører at en større andel av ressursene flyttes til NAV-kontorene.

Partnerskapet mellom stat og kommune i NAV-kontorene utøves lokalt. Tjenesteinnholdet i NAV-kontorene vil variere, avhengig av samarbeidsavtalen som er inngått mellom etaten og den enkelte kommune. For å styrke partnerskapet og bidra til videreutvikling av NAV-kontorene, har KS og Arbeids- og sosialdepartementet inngått en samarbeidsavtale som konkretiserer viktige forpliktelser og målsettinger i samarbeidet mellom KS og Arbeids- og sosialdepartementet.

Økt handlingsrom for NAV-kontorene handler om at kommune og stat på lokalt nivå kan gi tjenester til brukerne ut fra felles mål og forventninger. Ikke minst betyr det større fleksibilitet i praktiseringen av arbeids- og velferdspolitikken i møte med den enkelte bruker. Det er iverksatt flere tiltak som tydeliggjør NAV-kontorenes ansvar for oppfølging av utsatte grupper.

Budsjettforslag 2021

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under posten skal dekke lønns- og driftsutgifter i Arbeids- og velferdsetaten.

For 2021 foreslås en bevilgning på 12 620 mill. kroner, som samlet sett innebærer en økning med 415,3 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2020. Dette inkluderer også prisjustering. Nedenfor oppsummeres de fleste forslagene til bevilgningsendringer på posten.

I mars 2020 ble det gjennomført en rekke tiltak for å begrense spredningen av koronaviruset. I forlengelsen av dette vedtok Stortinget flere midlertidige endringer i eksisterende ordninger og innføring av nye midlertidige ordninger innenfor Arbeids- og velferdsetatens ansvarsområde. Så langt i 2020 har dette ført til en rekke omprioriteringer i Arbeids- og velferdsetaten, jf. nærmere omtale under Rapportering, strategier og tiltak for 2021.

Ettervirkningene av dette vil også prege etatens prioriteringer i 2021. Det er behov for økte ressurser hos Arbeids- og velferdsetaten for å oppnå en normalsituasjon når det gjelder saksbehandlingstider i ytelsesforvaltningen. Etaten må også håndtere restanser på andre områder, bl.a. for klagesaker og feilutbetalinger, konkurser og lønnsgaranti. Restansene er en konsekvens av at saksbehandlere var omprioritert til saksbehandling av dagpenger i 2020. Oppfølging av arbeidssøkere vil intensiveres. Det vil også være behov for å avvikle/forvalte IKT-løsninger laget for implementering av koronarelaterte anmodningsvedtak. Det foreslås derfor en ettårig bevilgningsøkning på 500 mill. kroner til etaten i 2021.

Det foreslås å styrke tolketjenesten for hørselshemmede, døve og døvblinde ved å øke antall fast ansatte tolker i Arbeids- og velferdsetaten. Det innebærer en økning i bevilgningen på 31,8 mill. kroner, jf. omtale under punkt 2.3 Satsinger og hovedprioriteringer i del I og hovedmål om økonomisk og sosial sikkerhet. 15,8 mill. kroner av styrkingen er dekket inn gjennom en overføring av hhv. 9,5 og 6,3 mill. kroner fra kap. 2661, post 73 og 76, som bl.a. går til dekning av utgifter til tolking i regi av frilanstolker. Dette innebærer en nettoøkning til formålet på 16 mill. kroner.

Det er vedtatt å avvikle de særskilte bestemmelsene for flyktninger i folketrygden. I tillegg heves botidskravene til fem år for rett til en rekke ytelser. Samtidig utvides ordningen med supplerende stønad til også å omfatte uføre personer med flyktningstatus. Endringene skulle opprinnelig iverksettes fra 1. oktober 2020, men er nå utsatt til 1. januar 2021. I forbindelse med disse regelverksendringene ble Arbeids- og velferdsetaten i 2020 kompensert for engangskostnader knyttet til administrative forberedelser og IKT-utvikling. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen i 2021 med 33 mill. kroner.

Arbeids- og velferdsetaten har siden 2012 hatt en feil fortolkning og praktisering av retten til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre EØS-land. I den forbindelsen ble etaten i 2020 kompensert for engangskostnader på til sammen 40 mill. kroner. Disse midlene videreføres ikke i 2021.

Driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten foreslås økt med 95 mill. kroner som følge av forslaget om økt bevilgning til arbeidsmarkedstiltak i 2021, jf. omtale under kap. 634. Den økte bevilgningen knyttes til å anskaffe og administrere tiltakene.

Som ledd i inkluderingsdugnaden ble driftsbevilgningen i 2019 økt med 3,5 mill. kroner til Ringer i Vannet 2, senere kalt «Vi inkluderer». Satsingen forlenges. Se omtale av inkluderingdugnaden i hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting. Bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten foreslås også styrket med 11,5 mill. kroner i 2021 for å etablere opplæringskoordinatorstillinger i Arbeids- og velferdsetaten. Opplæringskoordinatorene skal legge til rette for at flere av etatens brukere kan få hensiktsmessige kvalifiseringstilbud, og bidra til et styrket samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og fylkeskommunen.

Regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform skal gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom til å finansiere satsinger på prioriterte områder i statsbudsjettet. For Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning er det lagt til grunn en innsparing som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen på 61 mill. kroner i 2021.

Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning ble i 2020 redusert med 33 mill. kroner som følge av gevinstuttak fra IKT-moderniseringens Prosjekt 2. Det foreslås en ytterligere reduksjon i bevilgningen med 3,5 mill. kroner i 2021 i den forbindelsen. Dette tilsvarer 50 pst. av de årlige netto besparelsene, som skal bidra til økt handlingsrom i den ordinære budsjettprosessen.

Driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten foreslås redusert med 3,7 mill. kroner som følge av gevinstrealisering knyttet til reduserte leiekostnader for statlige virksomheter.

Skatteetaten vil i 2021 og 2022 utvikle en løsning for å dele opplysninger fra a-ordningen til bruk i forbindelse med obligatorisk tjenestepensjon. Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning foreslås styrket med 8,3 mill. kroner for å dekke deler av Arbeids- og velferdsetatens utgifter til arbeidet med løsningen. Se nærmere omtale i Finansdepartementets fagproposisjon.

Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning har tidligere år blitt styrket for å dekke deler av etatens utgifter til arbeidet med å tilpasse etatens systemløsninger til nytt folkeregister. For 2021 foreslås det bevilget 37 mill. kroner i engangsbevilgning til prosjektet. Det innebærer en reduksjon i bevilgningen for prosjektet sammenlignet med 2020 på 3 mill. kroner, fordelt på postene 01 og 45 med hhv. 1,425 og 1,575 mill. kroner. Gevinstene fra prosjektet skal bl.a. bidra til økt handlingsrom i den ordinære budsjettprosessen, se nærmere omtale under Rapportering, strategier og tiltak for 2021, Effektivisering gjennom digitalisering og omorganisering.

Som følge av endret praksis for regnskapsføring av pensjonspremie belastes regnskapet til Arbeids- og velferdsetaten med sju premieterminer i 2020 i stedet for seks. Etaten ble kompensert for en ekstra teknisk engangsutgift i overgangsåret 2020. Det foreslås derfor å redusere Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning med 160 mill. kroner i 2021.

I 2020 ble endringer i regelverket for barne- og ektefelletillegg endret. Arbeids- og velferdsetaten ble i 2020 kompensert for administrative engangskostnader i den forbindelsen. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen i 2021 med 7,5 mill. kroner.

Refusjoner av husleie vil fra 2021 nettoføres, jf. Finansdepartementets rundskriv R-101. Det foreslås derfor en parallell nedjustering av kap. 605, post 01 og kap. 3605, post 05 med 3,5 mill. kroner.

I forbindelse med etableringen av det europeiske arbeidsmarkedsbyrået (European Labour Authority – ELA) skal EURES-aktiviteter overføres til ELA. Siden finansieringen i 2021 skal følge EURES-aktivitetene når disse overføres ELA, foreslås det en omdisponering av 8 mill. kroner fra kap. 605, post 01 til kap. 601, post 70.

Departementet har sendt på høring et forslag om gjennomføring av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/589 om det europeiske nettverket for sysselsettingstjenester (EURES). Forslaget innebærer endringer i EØS-arbeidstakarlova. Kostnadene vil bli dekket innenfor gjeldende budsjettramme under kap. 605, post 01.

Hos Datatilsynet opprettes det en regulatorisk sandkasse for personvern og kunstig intelligens. Arbeids- og velferdsetaten vil bidra med delfinansiering av dette gjennom en belastningsfullmakt på 1 mill. kroner i 2021. Det vises til nærmere omtale i fagproposisjonen for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

For 2021 foreslås en bevilgning på 12 620 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen nyttes bl.a. til utgifter til ordningen med tilretteleggings- og oppfølgingsavtale, ulike tiltak for å styrke arbeidet med arbeidsrettet rehabilitering og øvrige arbeidsmarkedstiltak for sykmeldte. Bevilgningen går også til tettere oppfølging og formidling til jobb av fremmedspråklige arbeidssøkere.

For 2021 foreslås en bevilgning på 35,1 mill. kroner.

Post 22 Forsknings- og utredningsaktiviteter

Arbeids- og velferdsdirektoratets FoU-midler er i hovedsak samlet under post 22. Bevilgningen nyttes bl.a. til evalueringer av virkemidler på arbeids- og velferdsforvaltningens områder. Arbeids- og velferdsdirektoratet utlyser FoU-midler både som enkeltoppdrag og i form av åpne utlysninger av prosjektmidler innenfor tematiske satsingsområder. Det vises til nærmere omtale ovenfor om kunnskapsbaserte tjenester. Som en oppfølging av IA-avtalen er det bevilget til sammen 3 mill. kroner i 2020 til evaluering av tilskudd til ekspertbistand og forsøk med kompetansetiltak for sykmeldte, jf. Prop. 48 S (2018–2019) og Innst. 231 S (2018–2019). Midlene til formålet foreslås videreført i 2021.

For 2021 foreslås en bevilgning på 60,2 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen nyttes bl.a. til ordinære IKT-investeringer i Arbeids- og velferdsetaten. Dette omfatter bl.a. utskiftning og oppgradering av utstyr som ikke lenger tilfredsstiller gjeldende krav til funksjonalitet og driftssikkerhet og utskiftning av programvare.

Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning har tidligere år blitt styrket for å dekke deler av etatens utgifter til arbeidet med å tilpasse etatens systemløsninger til nytt folkeregister. For 2021 foreslås bevilgningen under post 45 redusert med 1,575 mill. kroner i den forbindelsen, jf. nærmere omtale under kap. 605, post 01.

For 2021 foreslås en bevilgning på 315,2 mill. kroner.

Kap. 3605 Arbeids- og velferdsetaten

Post 01 Administrasjonsvederlag

Inntektene under post 01 består av vederlag for etatens administrasjon av enkelte andre ytelser enn folketrygdens egne ytelser.

Kildene for administrasjonsvederlag er:

• Kommunale tilleggsytelser

• Statens pensjonskasse

Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

For 2021 foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner.

Post 04 Tolketjenester

Under post 04 regnskapsføres inntekter fra tolketjenester som skal dekkes av andre instanser enn Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

De siste årene har det vært økning i inntekter på posten. Årsaken antas å være at det er bedre kjennskap til ordningen. Det foreslås å øke inntektene på post 04 Tolketjenester med 1,26 mill. kroner.

For 2021 foreslås en bevilgning på 4,1 mill. kroner.

Post 05 Oppdragsinntekter mv.

Under post 05 inntektsføres bl.a. oppdrag og kantinesalg i Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Refusjoner av husleie vil fra 2021 nettoføres, jf. Finansdepartementets rundskriv R-101. Det foreslås derfor en parallell nedjustering av kap. 605, post 01 og kap. 3605, post 05 med 3,5 mill. kroner.

For 2021 foreslås en bevilgning på 25,3 mill. kroner.

Post 06 Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag

Partene i bidragssaker skal betale gebyr ved offentlig fastsettelse og endring av underholdsbidrag. Gebyr ilegges når inntekten overstiger en fastsatt grense, som er 277 601 kroner. Gebyret utgjør ett rettsgebyr for hver av partene i bidragssaken. Rettsgebyret reguleres årlig og utgjør fra 1. januar 2020 1 172 kroner.

For 2021 foreslås en bevilgning på 26,4 mill. kroner.

Kap. 606 Trygderetten

• Overført fra 2019 til 2020:

• Post 01: 1 648 000 kroner

Allmenn omtale

Trygderetten er et domstolslignende forvaltningsorgan som skal treffe avgjørelser om enkeltpersoners rettigheter til trygd og pensjon. Trygderetten behandler saker fra Arbeids- og velferdsetaten og offentlige pensjonskasser der det er uenighet om retten til trygde- og pensjonsytelser.

Trygderetten er styrket de senere år og disponerte om lag 62 årsverk ved utgangen av 2019, en økning på 7,3 årsverk fra 2018.

Rapportering, strategier og tiltak for 2021

Nøkkeltall saksbehandling 2015–2019

Tabellen viser utviklingen på vesentlige indikatorer for ankebehandlingen i Trygderetten.

Arbeids- og velferdsetaten er ankemotpart i om lag 90 pst. av ankesakene.

I 2019 mottok Trygderetten 4 600 saker til behandling. Det er en økning på om lag 15 pst. sammenlignet med tidligere år. Saksinngangen til Trygderetten blir påvirket av bl.a. antall vedtak om pensjons- og trygdeytelser og restanse- og ressurssituasjonen i Arbeids- og velferdsetaten (NAV Klageinstans).

Størst saksinngang i 2019 var det på områdene uføreytelser, arbeidsavklaringspenger og sykepenger som samlet utgjorde 55 pst. av saksinngangen, en økning på 5 pst. fra 2018. Veksten i innkomne anker på uføretrygd har vært særlig sterk; nesten 33 pst. En vridning i saksinngangen påvirker saksbehandlingstider og medfører en økning i restanser. Dette er omtalt nærmere under budsjettforslaget.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2019 var på 7,3 måneder. Dette er en bedring sammenlignet med de to foregående år. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid økte betydelig i perioden 2014–2017 og har senere ikke kommet tilbake til akseptabelt nivå.

Saksbeholdningen i 2019 var på det høyeste nivå noensinne med i underkant av 3 000 saker. Det har likevel vært en reduksjon i saker som var mer enn ett år gamle.

Trygderetten har behov for å effektivisere driften. I 2019 har Trygderetten kartlagt og iverksatt effektiviseringstiltak i ankesaksbehandlingen. I løpet av 2020 er det innført elektronisk saksbehandling.

EØS-saken satte preg på Trygderettens virksomhet i 2019 og 2020. Granskingsrapporten (NOU 2020: 9) peker på flere læringspunkter som skal følges framover. Overordnet pekes det på behov for systematisk opplæring i EØS-rett og kunnskapsdeling innad i Trygderetten om særlige EØS-rettslige problemstillinger, samt at Trygderetten bør ha et selvstendig ansvar for å følge opp avgjørelser som etablerer tvil om hvorvidt Arbeids- og velferdsetatens rundskriv gir uttrykk for riktig rettsoppfatning på viktige områder.

Saken har blitt, og vil fortsatt bli, fulgt tett opp i styringsdialogen med Trygderetten.

For nærmere informasjon om EØS-saken og oppfølging av den, se omtale under punkt 2 Profil og satsingsområder i del I av proposisjonen.

Koronapandemien og bruk av hjemmekontor sammen med at mange saker behandles på papir, har ført til lavere produksjon og redusert saksinngang.

Budsjettforslag 2021

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under post 01 skal dekke lønns- og driftsutgifter i Trygderetten.

Før koronapandemien ble det anslått en sterk økning i saksinngang til Trygderetten de kommende år. Opprinnelig prognose for total saksinngang til Trygderetten årene 2020–2024 var 6 200 saker årlig. Koronapandemien har medført redusert kapasitet til klagesaksbehandling i NAV klageinstans slik at saksinngangen vil reduseres på kort sikt. Arbeids- og velferdsdirektoratet og Trygderetten har igangsatt et arbeid for å utarbeide bedre prognoser for ankeinngang til Trygderetten.

Trygderetten ser en vridning i sakssammensetningen der flere saker enn tidligere gjelder arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Dette har også medført en dreining i kompetansebehov ved at retten i flere saker settes med fagkyndige meddommere.

5 mill. kroner som ble bevilget i 2020 på bakgrunn av forslag i Prop. 1 S Tillegg 2 (2019–2020) videreføres i 2021. For 2021 foreslås en ytterligere styrking med 3,5 mill. kroner til tilsetting av fagkyndige rettsmedlemmer.

For 2021 foreslås en bevilgning på 91 mill. kroner.

Programkategori 09.20 Tiltak for bedrede levekår mv.

Utgifter under programkategori 09.20 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.20 fordelt på postgrupper

Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

• Overført fra 2019 til 2020:

• Post 21: 4 049 000 kroner

• Post 63: 39 789 000 kroner

• Post 70: 6 000 000 kroner

Kap. 621 omfatter bevilgninger til kompetanse- og kvalitetsutvikling av de sosiale tjenestene i kommunene og til tilskudd til frivillig arbeid for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Bevilgningene forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet, som ivaretar oppgaver på sosial- og levekårsområdet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen går til tiltak for å legge til rette for kompetanse- og kvalitetsutvikling i de sosiale tjenestene i kommunene. Størsteparten av midlene går til å dekke drift av Arbeids- og velferdsdirektoratets og Fylkesmannens kompetanse- og kvalitetsutviklingstiltak rettet mot kommuner og NAV-kontor, jf. kap. 621, post 63.

Arbeids- og velferdsdirektoratet er fagdirektoratet for kommunale sosiale tjenester. Direktoratet skal gjennom kompetansehevende og tilretteleggende tiltak bidra til at kommunene ivaretar sitt ansvar for de sosiale tjenestene på en god måte. Arbeidet med kompetansehevende og andre tilretteleggende tiltak videreføres i 2021.

Direktoratet samarbeider med Fylkesmannen om kompetanseutviklingstiltak for de sosiale tjenestene i NAV-kontorene. Viktige innsatsområder i 2021 skal være tiltak som understøtter lovens krav om individuelle vurderinger, barneperspektivet, og god tilgjengelighet til tjenestene.

Fylkesmannen har i samarbeid med NAV fylke særlige oppfølgingsoppgaver knyttet til kvalifiseringsprogrammet. Tiltak for å øke kunnskapen om kvalifiseringsprogrammet videreføres i 2021.

Fylkesmennene skal sette i verk kompetansehevende tiltak og legge til rette for erfaringsutveksling om oppfølging av utsatt ungdom i NAV-kontorene, i samarbeid med NAV fylke.

Arbeids- og velferdsdirektoratet skal, i samarbeid med fylkesmennene i 2021, fortsette arbeidet med å øke kompetansen i den økonomiske rådgivningen i NAV-kontorene gjennom kurs, samlinger og faglige fora for økonomiske rådgivere. Den landsdekkende økonomirådstelefonen i Arbeids- og velferdsetaten, NAV Økonomi- og gjeldsrådgivning, driftes av NAV Kontaktsenter Nordland og har som formål å gjøre økonomisk rådgivning lettere tilgjengelig. Økonomirådstelefonen er et lavterskeltilbud, som tilbyr enkel rådgivning med sikte på hjelp til selvhjelp. Servicegraden er god med lav gjennomsnittlig ventetid. Økonomirådstelefonen har i utgangspunktet vært bemannet med tre årsverk. Det foreslås å øke bemanningen med to årsverk til totalt fem årsverk gjennom å omdisponere 1,7 mill. kroner fra kap. 621, post 63. Det iverksettes også enkelte andre tiltak for å bedre tilbudet til personer som har behov for økonomisk rådgivning. Se også omtale under kap. 621, post 63.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i 2020 deltatt i samarbeidet om en rekke tverrsektorielle strategier og satsinger,

0–24-samarbeidet (2015–2020) har som mål å styrke oppfølgingen av utsatte barn og unge i alderen 0–24 år for å hindre frafall i videregående opplæring og senere utenforskap i samfunnet. Arbeids- og velferdsdirektoratet har deltatt sammen med Utdanningsdirektoratet og andre direktorater i arbeidet med å legge til rette for bedre samarbeid mellom sektorene og bedre koordinerte tjenester. Fylkesmennene er gitt likelydende oppdrag om å bidra inn i 0–24-samarbeidet. Pga. koronapandemien vil 0–24-samarbeidet forlenges noe inn i 2021.

Blant andre tverrgående satsinger er handlingsplan mot vold i nære relasjoner, handlingsplan mot menneskehandel og handlingsplanen mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Som ledd i dette arbeidet er det bl.a. utarbeidet en veileder for NAV-ansatte om saker som gjelder vold i nære relasjoner og menneskehandel. Veilederen oppdateres når ny kunnskap og nye tiltak foreligger. Det er i 2020 igangsatt et arbeid med å utrede nye måter å organisere arbeidet mot menneskehandel på. Direktoratet skal bidra inn i dette arbeidet. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil delta i samarbeidet om en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner for perioden (2020–2024) og ny handlingsplan om frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021–2024).

Budsjettforslag 2021

Posten foreslås økt med 1,7 mill. kroner som overføres fra kap. 621, post 63 for å styrke bemanningen ved den landsdekkende økonomirådstelefonen.

For 2021 foreslås en bevilgning på 87,1 mill. kroner.

Post 63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres

Bevilgningen går til tilskudd til kommunene til utvikling av de sosiale tjenestene i NAV-kontoret og prosjekter rettet mot sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Kommunene har gjennom sosialtjenesteloven ansvar for viktige fellesoppgaver for å sikre alle innbyggere gode levekår.

Midler over posten har fra 2017 vært samlet i en kommunerettet tilskuddsordning,

Tilskudd til utvikling av de sosiale tjenestene i NAV-kontoret

Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til utvikling av sosiale tjenester og tiltak i kommunene etter sosialtjenesteloven. Overordnede mål er et helhetlig og samordnet tjenestetilbud tilpasset brukernes behov og økt kvalitet på tjenestene. Målgruppen for ordningen er sosialt og økonomisk vanskeligstilte som har behov for sosiale tjenester, og andre som står i fare for å komme i en vanskelig livssituasjon. Kommunen i NAV-kontorene kan søke om tilskudd. Tilskudd gis for ett år av gangen og kan gis i inntil tre år. Tiltakene skal ta utgangspunkt i lokale utfordringer, sett i sammenheng med målene for ordningen. Ordningen skal støtte opp om nasjonale mål og prioriteringer. Det kan innenfor målene for ordningen også gis tilskudd til lokale tiltak som inngår i nasjonale forsøk og satsinger.

Det er i 2020 fordelt om lag 110 mill. kroner til nærmere 180 lokalt initierte prosjekter ved NAV-kontor fordelt på alle landets fylker.

Direktoratet har i 2020 startet opp arbeidet med å forberede utprøving av en ny type regionale utviklingsprosjekter, som skal gjøres til gjenstand for prosessevaluering. Formålet er å få mer robust kunnskap om resultater og overføring av erfaringer til andre NAV-kontor. Planlagt utviklingsarbeid har blitt noe forsinket grunnet arbeid med å bistå kommunene med å håndtere koronapandemiens konsekvenser for de sosiale tjenestene. Det er også lagt opp til en økt satsing på grunnkompetanse i kommunene. Flere landsomfattende tilsyn, samt rapporter fra arbeidet ved NAV-kontorene, viser at det er behov for å styrke grunnkompetansen for de sosiale tjenestene i NAV-kontoret. Denne satsingen må ses i sammenheng med andre satsinger på kompetanse i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet og Fylkesmannen.

Midlertidige tiltak i 2020 som følge av koronapandemien

Departementet fastsatte våren 2020 i lys av koronasituasjonen enkelte midlertidige endringer i regelverket for tilskudd til utvikling av de sosiale tjenestene, slik at omsøkte midler for 2020 kan søkes omdisponert til annet arbeid med sosiale tjenester for å kunne håndtere situasjonen knyttet til virusutbruddet. Fylkesmannen er gitt fullmakt til å fatte vedtak på nye søknader om tilskuddsmidler og omdisponering av midler.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2020 ble det vedtatt å etablere en ny midlertidig tilskuddsordning over denne posten med formål å støtte omstilling og nye arbeidsmåter i de sosiale tjenestene i NAV-kontorene for å håndtere et forventet økt behov for sosiale tjenester i forbindelse med koronasituasjonen. Målgruppen er sosialt og økonomisk vanskeligstilte som har behov for sosiale tjenester, og andre som står i fare for å komme i en vanskelig eller forverret livssituasjon som følge av virusutbruddet. Fylkesmannen gis fullmakt til å fatte vedtak om tilskudd over ordningen, og den økonomiske rammen er om lag 40 mill. kroner i 2020. Den midlertidige tilskuddsordningen vil gi kommunene et ekstra virkemiddel i arbeidet med å bistå personer og familier som står i fare for å komme i en vanskelig eller forverret livssituasjon som følge av virusutbruddet gjennom å støtte omstilling og utvikling av nye arbeidsmåter i de sosiale tjenestene.

Økonomi- og gjeldsrådgivning

Økonomisk rådgivning, herunder gjeldsrådgivning, er en del av veiledningsplikten som NAV-kontoret har etter sosialtjenesteloven. Formålet med økonomisk rådgivning er å bidra til at enkeltpersoner og familier med økonomiske problemer og gjeldsbyrder får kontroll og styring over egen økonomi. Tjenesten har i utgangspunktet alle kommunens innbyggere som målgruppe, men er også et virkemiddel for å unngå eller redusere behovet for økonomisk stønad.

Det er over flere år iverksatt tiltak for å heve kvalitet og kompetanse og bedre tilgjengeligheten i tilbudet til personer med økonomi- og gjeldsproblemer. Økonomisk rådgivning krever god, og i enkelte tilfeller spesialisert, kompetanse. Fylkesmannsembetene gjennomfører opplæring og kompetanseheving gjennom kurs, samlinger og faglige fora for ansatte i NAV-kontorene som jobber med økonomisk råd og veiledning. Det er utarbeidet faglig veiledningsmateriell for økonomiske rådgivere i NAV-kontorene. Det er etablert videreutdanningstilbud i økonomisk rådgivning ved Universitetet i Agder, Nord Universitet i Bodø og OsloMet. Det er videre etablert et interkommunalt kompetansesenter i Trøndelag for samarbeid om de tyngste gjeldssakene. Et interkommunalt kompetansesenter i Agder bistår kommunene i økonomirådgivningssaker etter en forretningsmodell. Det er også etablert et interkommunalt samarbeid i Rogaland med formål å følge opp personer under gjeldsordning, i samarbeid med Namsmannen i Sør-Vest politidistrikt. Gjennom det nasjonale forebyggingsprosjektet Fra minus til pluss er det utviklet en nettside, med råd om økonomi og økonomisk atferd. Prosjektet er avsluttet, men tiltaket driftes videre av NAV Drammen. Det er utviklet kursopplegg for kommuner som ønsker å tilby økonomikurs til sine innbyggere.

Mange kommuner har en lav stillingsandel innen økonomi- og gjeldsrådgivning, noe som gjør det vanskelig å opprettholde et godt fagmiljø. Det settes i 2021 av midler til å etablere en råd- og veiledningstjeneste (en direktelinje) for ansatte som arbeider med økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning i NAV-kontorene. Tjenesten vil bli lagt i tilknytning til et større fagmiljø innen økonomi- og gjeldsrådgivning. Bl.a. som følge av koronapandemien, er det et økt behov for og pågang på økonomi- og gjeldsrådgivning i NAV-kontorene. Det foreslås å utvide kapasiteten ved den landsdekkende økonomirådstelefonen gjennom å omdisponere 1,7 mill. kroner fra kap. 621, post 63 til kap. 621, post 21. Det iverksettes også enkelte andre tiltak for å bedre tilbudet til personer som har behov for økonomisk rådgivning. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil høsten 2020 utvikle en digital veiviser som vil samle informasjon om økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning i Arbeids- og velferdsetaten på nav.no. Direktoratet vil utvikle informasjon spesielt rettet mot selvstendig næringsdrivende og frilansere som har behov for privatøkonomisk rådgivning som følge av koronapandemien. Fagmateriell til bruk i undervisning og for veiledere i NAV-kontor vil bli oppdatert, digitalisert og tilgjengelig på nett.

Nærmere om nasjonale forsøk og satsinger

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i perioden 2016–2018 gjennomført en systematisk utprøving av en helhetlig oppfølgingsmodell og egne familiekoordinatorer i NAV-kontor for oppfølging av lavinntektsfamilier med barn. Målgruppen var familier som mottar økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. Familiene er fulgt opp på fire målområder: arbeid, bolig, økonomi og barnas situasjon. Prosjektet ble gjennomført som en randomisert kontrollert effektstudie med prosessevaluering av Sosialforsk i samarbeid med Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet. Sluttrapport fra evalueringen ble lagt fram høsten 2019. Forskerne fant verken en effekt av oppfølgingsmodellen eller ekstra oppfølgingsressurser (familiekoordinatorer) på overgangen til arbeid eller de andre målområdene. Familiekoordinatorene som brukte oppfølgingsmodellen rapporterte likevel om at de hadde bedre forutsetninger for en helhetlig og sosialfaglig oppfølging, og bedre relasjonell kompetanse og målrettethet i møter med foreldrene. Familiene som fikk tettere oppfølging av egen koordinator opplevde at familiesituasjon ble bedre, og at relasjonen og tilliten til NAV-kontoret bedret seg. NAV-kontorene som deltok i prosjektet styrket sitt barneperspektiv. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil se på hvordan erfaringer fra prosjektet og funn fra evalueringen kan følges opp.

Det nasjonale forsøket med NAV-veileder i videregående skole ble avsluttet i 2019. I forsøket prøvde lokale piloter i alle landets fylker ut en modell for samordning av tjenester der veiledere fra NAV-kontor inngikk som en del av elevtjenesten ved skolen. Målet har vært å øke gjennomføringen i videregående opplæring ved å hjelpe ungdom med levekårsutfordringer og sammensatte problemer på et tidlig tidspunkt. Elever som har fått oppfølging fra NAV-veiledere i skolen har fått bistand knyttet til bolig, hjemmesituasjon og andre sosiale problemer, helseutfordringer og økonomi. NIFU har gjennomført en studie av enkelte av pilotene i forsøket, men elevene i studien ble ikke fulgt opp lenge nok til at det kan konkluderes om effekt på andel som fullfører videregående opplæring. Arbeids- og velferdsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet vurderer at det er gjort verdifulle erfaringer i tverrfaglig arbeid med å forebygge frafall, og at forsøket synliggjør et behov for bistand fra arbeids- og velferdsforvaltningen for en elevgruppe med ulike levekårsutfordringer og sosiale problemer. For mange av pilotene er det besluttet en eller annen form for videreføring etter forsøksperioden. Enkelte steder videreføres samarbeidet med delt finansiering, andre steder avsetter NAV-kontoret egne ressurser for å fortsette samarbeidet med den videregående skolen. Det er også etablert samarbeid for erfaringsoverføring til andre videregående skoler som har utfordringer knyttet til frafall. For piloter i kommuner som ikke viderefører en modell der NAV-veileder er tilstede i videregående skole, er tilbakemeldingene at samarbeidet bl.a. blir videreført gjennom NAV-kontorets arbeid med ungdom.

Trøndelag fylkeskommune har gjennomført et prosjekt (2015–2018) for å prøve ut en modell hvor oppfølgingstjenesten har fått midler til å kjøpe tjenester fra to arbeids- og inkluderingsbedrifter. Formålet er å få flere unge utenfor opplæring og arbeid tilbake i utdanning. Målgruppen i prosjektet har vært ungdom som har stor risiko for å ikke gjennomføre videregående opplæring. Totalt 145 deltakere har fått tilbud om arbeidsrettede og helsefremmende aktiviteter. De arbeidsrettede aktivitetene har bestått av tilrettelagt arbeidstrening, oppfølging og sosial støtte fra tiltaksbedriftene, samt jobb- og karriereveiledning. En undersøkelse gjennomført av NTNU viser at deltakernes mestringstro, myndiggjøring og vurdering av egne fremtidsutsikter endret seg i positiv retning. Om lag 60 pst. av deltakerne hadde et skoletilbud eller en jobb etter endt deltakelse.

Som en del av 0–24-samarbeidet er det satt i gang en pilot for programfinansiering i tolv kommuner i tre fylker, Trøndelag, Innlandet, og Vestfold og Telemark. Programfinansieringen innebærer en sammenslåing av statlige tilskudd rettet mot barn og unge under flere departementer, også tilskuddsmidler fra denne posten. Midlene skal benyttes til å utvikle og gjennomføre tverrsektorielle og tverrfaglige tiltak for utsatte barn og unge og deres familier. Forsøket starter opp i 2020 og skal gå ut 2022. Piloten følgeevalueres. Se nærmere omtale under kap. 226, post 64 Programfinansiering av 0–24-samarbeidet i Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet.

I samarbeid med enkelte større byer bidrar staten med en særskilt innsats i enkelte områder i storbyene som har høy konsentrasjon av levekårsutfordringer. Disse områdene preges ofte av dårlige bomiljø, trangboddhet, høy arbeidsledighet, stor barnefattigdom, høy andel med lav utdanning, høy innvandrerbefolkning, høy kriminalitet mv. Mange står utenfor skole-, arbeids- og samfunnsliv. Områdesatsingene skal forbedre tjenester og nærmiljøkvaliteter der behovene er størst, slik at flere blir økonomisk selvstendige og aktivt deltakende i lokalsamfunn og storsamfunn.

Det er satt av 5 mill. kroner til Groruddalssatsingen over denne posten, og 4 mill. kroner til områdesatsingen i Oslo indre øst. Midlene går til kvalifisering til arbeid. Det er også avsatt 1 mill. kroner til områdesatsingen Oslo sør. Midlene videreføres i 2021.

Staten og Stavanger inngikk i 2017 et langsiktig samarbeid om områderettet innsats i de nordøstlige delene av Storhaug bydel. Et av satsingsområdene er sosialt entreprenørskap for å skape nye veier til velferd og arbeid. Det er satt av 3 mill. kroner til dette formålet. Midlene videreføres i 2021.

Se nærmere omtale av områdesatsingene i Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet har på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet satt i gang arbeidet med et pilotprosjekt med formål å teste ut velferdsobligasjoner som modell for utvikling og finansiering av nye tiltak for å forebygge tilbakefall til kriminalitet. Velferdsobligasjoner brukes om resultatbaserte avtaler mellom flere parter, som oftest offentlige myndigheter, investorer/stiftelser og private eller ideelle tjenesteleverandører, og har som formål å løse sosiale problemer på en ny måte.

Et utvalg av kommuner ble våren 2018 invitert til å søke om midler til utvikling av lokale prosjekter. Det ble innvilget tilskudd til Kristiansand kommune og et felles initiativ fra fem kommuner i Vestfold; Horten, Holmestrand, Tønsberg, Sandefjord og Larvik kommune. Kommunene ble våren 2019 invitert til å søke om tilsagn om tilskuddsmidler for å dekke deler av kommunens sluttoppgjør hvis de lokale prosjektene når målene som er satt.

Kommunene Larvik, Sandefjord, Tønsberg og Færder har i 2020 etablert et interkommunalt prosjekt med sikte på oppstart høsten 2020. Arbeids- og velferdsdirektoratet har i 2020 tildelt 300 000 kroner til en interkommunal koordinator for disse kommunene, samt 600 000 kroner til Larvik kommune til en tilrettelegger for prosjektet, med mulighet for å utvide tjenestene fra tilretteleggeren til eventuelt nye lokale pilotprosjekt. Oxford Research er gitt i oppdrag å gjennomføre en evaluering av pilotprosjektet, og skal etter planen levere første delrapport høsten 2020 som skal gi en kunnskapsstatus for feltet. Se ellers omtale under hovedmål om økonomisk og sosial sikkerhet og forslag til romertallsvedtak VI.

Våren 2020 ble det lagt fram en revidert handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Et av de nye tiltakene innebærer etablering av en nasjonal veiledningsfunksjon for arbeids- og velferdsforvaltningen mot radikalisering og voldelig ekstremisme ved NAV Grünerløkka. For informasjon om øvrige tiltak, se omtale i Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet. Som ledd i oppfølgingen av handlingsplanen, kan midler over denne posten gå til kompetanse- og utviklingstiltak og prosjekter knyttet til de sosiale tjenestene rettet mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017 ble det bevilget 5 mill. kroner til et pilotprosjekt for langtidsledige i en eller flere kommuner i Rogaland, jf. Innst. 401 S (2016–2017). Midlene ble tildelt Stavanger kommune som et enkelttilskudd. Målgruppen for pilotprosjektet var langtidsledige som har gått ut maksimal dagpengeperiode på 104 uker og som ikke mottok økonomisk sosialhjelp eller andre livsoppholdsytelser. Formålet med prosjektet har vært å sikre inntekt i en overgangsperiode på inntil ett år under jobbsøking, hindre overgang til helserelaterte ytelser og sørge for tilbud om arbeidsrelatert aktivitet. Prosjektet ble avsluttet i februar 2020. I prosjektperioden har det blitt opprettet prosjektarbeidsplasser i ulike tjenesteområder og virksomheter i kommunen. Det har vært totalt 34 deltakere i pilotprosjektet. Av disse har 18 kommet ut i ordinært arbeid.

På bakgrunn av avtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene om Statsbudsjettet 2017, ble det høsten 2017 igangsatt et treårig pilotprosjekt mellom Klepp, Time, Hå og Gjesdal kommune, organisasjonen No Limitation og Arbeids- og velferdsetaten. Målet var å sikre fleksibelt ettervern og jobb for tidligere innsatte ved å etablere gode, samordnede tjenester til brukerne fra de involverte partene (kommuner, Arbeids- og velferdsetaten, helsetjenesten, Kriminalomsorgstjenesten og No Limitation). Målgruppen for pilotprosjektet ble utvidet til også å omfatte personer med rusbakgrunn og/eller langvarige psykiske lidelser, som er målgrupper som til dels overlapper med tidligere innsatte. Pilotprosjektet, som avsluttes høsten 2020, evalueres av IRIS (International Research Institute of Stavanger).

Budsjettforslag 2021

Posten foreslås redusert med 1,7 mill. kroner som overføres til kap. 621, post 21 for å styrke bemanningen ved den landsdekkende økonomirådstelefonen.

For 2021 foreslås en bevilgning på 152,1 mill. kroner.

Post 70 Frivillig arbeid, kan overføres

Bevilgningen går til frivillige organisasjoner og private stiftelser som utfører arbeid for vanskeligstilte. Disse fungerer som talerør for sosialt og økonomisk vanskeligstilte og utfører likemanns- og selvhjelpsarbeid. Enkelte organisasjoner tilbyr tjenester og tiltak til målgruppen.

Det gis over posten tilskudd til Samarbeidsforum mot fattigdom. Samarbeidsforum mot fattigdom består av 13 landsdekkende organisasjoner. Representanter fra Samarbeidsforum mot fattigdom deltar på møter i Kontaktutvalget mellom regjeringen og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Kontaktutvalget hadde fire møter i 2019 og ett møte i 1. halvår 2020.

Det gis over posten også driftsstøtte til Batteriet fem steder. Batteriet Oslo er et landsdekkende ressurssenter for egenorganisering, selvhjelp og påvirkningsarbeid, og drives av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo. Batteriet Oslo er sekretariat for Samarbeidsforum mot fattigdom. Det er også etablert Batterier i Bergen, Trondheim, Bodø og Kristiansand. Disse er i kontakt med et stort nettverk av organisasjoner lokalt.

Tilskudd til organisasjoner og prosjekter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte

Det gis over posten driftstilskudd til organisasjoner som er drevet av sosialt og økonomisk vanskeligstilte og som arbeider mot fattigdom og sosial eksklusjon. Det gis også tilskudd til prosjekter og aktiviteter som er rettet mot fattigdom og sosial eksklusjon. Formålet med tilskuddsordningen er å styrke mulighetene for egenorganisering, selvhjelpsaktiviteter, brukerinnflytelse og interessepolitisk arbeid.

Samarbeidsforum mot fattigdom og de fem Batteriene mottar driftsstøtte fra ordningen. I 2020 er det i tillegg gitt driftstilskudd til 10 organisasjoner og tilskudd til 34 prosjekter. Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Tilskuddsordningen er evaluert av Ideas2Evidence. Ifølge evalueringen bidrar tilskuddet til mer robuste brukerorganisasjoner, et mangfold i arbeidsmåter og målgrupper, økt samarbeid mellom organisasjonene på fattigdomsfeltet, og aktiviteter innen egenorganisering, selvhjelp og påvirknings- og inkluderingsarbeid som oppleves som meningsfulle for målgruppen. Evaluator peker på at det er få og et stabilt antall organisasjoner som får driftstilskudd over ordningen, og at det er uheldig at det ikke har vært fornyelser blant tilskuddsmottakerne. Evalueringen vil bli fulgt opp. Forslag til nytt tilskuddsregelverk vil bli fastsatt som forskrift, og sendt på høring.

Tilskudd til aktivisering og arbeidstrening

Det gis over posten tilskudd til frivillige organisasjoner som tilbyr aktivisering og arbeidstrening til personer med liten eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet. Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til utvikling av nye tiltak og metoder for aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner. Det overordnede målet er å gi alle muligheter til å komme i arbeid og å bedre levekårene for de vanskeligst stilte. Målgruppen er personer som står svært langt fra arbeidsmarkedet, og som i mange sammenhenger er sosialt ekskludert. Siktemålet vil for enkelte være rehabilitering, inkludering og økt livskvalitet, mens andre vil kunne nyttiggjøre seg av mer arbeidsrettede tiltak med sikte på inkludering i arbeidslivet. Tiltakene omfatter et bredt spekter av tiltak fra sosial trening og hverdagsmestring til mer arbeidsrettede tiltak. Personer med rusproblemer og tidligere rusavhengige er en prioritert målgruppe for tiltak.

Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. I 2020 er det tildelt tilskudd til 73 prosjekter. Tilskuddet videreføres i 2021. Det vil bli igangsatt ekstern evaluering av tilskuddsordningen.

Tilskudd til sosialt entreprenørskap

Det gis over posten tilskudd for å stimulere til utvikling av sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører som retter sin virksomhet mot bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon. Formålet med tilskuddsordningen er også å bidra til at egenorganiserte som har erfart fattigdom og sosial eksklusjon stimuleres til utvikling av sosialt entreprenørskap. Målgruppen er sosialt og økonomisk vanskeligstilte som enten opplever eller står i fare for å oppleve fattigdom og sosial eksklusjon. Det er innenfor tilskuddsordningen også mulig å søke om utviklingstilskudd. Utviklingstilskuddet skal stimulere til utvikling av gode ideer og forretningsmodeller for søkere som er eller vil bli sosiale entreprenører på fattigdomsfeltet.

Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. I 2020 har 21 aktører mottatt tilskudd gjennom ordningen. Av disse har 16 mottatt tilskudd til videreføring av pågående aktiviteter og 5 til nye aktiviteter. Om lag en tredel av tilskuddsmottakerne har barn og unge som målgruppe. Personer med rusproblemer, tidligere innsatte og personer med innvandrer- eller flyktningbakgrunn er også i målgruppen for flere av aktørene. Tilskuddet videreføres i 2021.

Det vil bli igangsatt ekstern evaluering av tilskuddsordningen. Se kap. 621, post 63 for omtale av sosialt entreprenørskap som innsatsområde i en områdesatsing og pilotprosjekt med velferdsobligasjoner.

Tilskudd til humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere

Det gis over posten tilskudd til frivillige organisasjoner og kommuner som tilbyr overnatting, sanitære tiltak og matutdeling til EØS-borgere som tigger i Norge i kortere eller lengre perioder. Formålet med tilskuddsordningen er å bedre humanitære forhold for EØS-borgere som kommer til Norge uten egne midler og uten rett til offentlige ytelser. I tillegg til grunnleggende humanitære tiltak kan det gis tilskudd til helsehjelp, rådgivingstiltak og mer langsiktige prosjekter, som for eksempel arbeidsformidling. I 2020 ble det fordelt 20,6 mill. kroner i tilskudd til 18 tiltak. Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Tilskuddsordningen ble opprettet sommeren 2013 på bakgrunn av en økning i antall EØS-borgere som kom til Norge for å tigge. Ifølge en NOVA-rapport (NOVA Notat 2/18) har antallet tiggere vært stabilt eller synkende etter dette. Det er særlig tiltak i de større byene, hovedsakelig i Oslo, Bergen og Trondheim, som er finansiert av tilskuddet. Det legges til grunn at disse kommunene i dagens situasjon i større grad vil være i stand til å ivareta sine forpliktelser overfor denne sårbare gruppen uten statlige tilskudd, ev. i samarbeid med frivillige organisasjoner. Tilskuddet foreslås på denne bakgrunn redusert med 10 mill. kroner.

Budsjettforslag 2021

Tilskudd til humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere foreslås redusert med 10 mill. kroner. For 2021 foreslås en bevilgning på 119,3 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner mv.

Tilskuddsordningen skal gi økonomiske bidrag til pensjonistorganisasjoners drift og eldrepolitisk arbeid. Ordningen er regulert i en egen forskrift. Målet er økt engasjement og aktivitet på området. Målgruppen for tilskuddsordningen er landsdekkende pensjonistorganisasjoner som har som formål å fremme eldrepolitiske interesser, herunder pensjonistenes sosiale, økonomiske, helsemessige og kulturelle interesser, og styrke pensjonistenes stilling i samfunnet. Det er innvilget tilskudd til 9 organisasjoner i 2020, fordelt forholdsmessig etter antall medlemmer. Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Regjeringen vil møte frivilligheten med mest mulig ensartet praksis, holdninger og bruk av begreper. Kulturdepartementet fastsatte i 2016 felles definisjoner og dokumentasjonskrav for statlige tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner. Formålet er at felles definisjoner og krav til dokumentasjon skal bidra til at begrepene oppfattes på samme måte, og at medlemmer og lokallag beregnes og dokumenteres på samme måte uavhengig av tilskuddsordning. Det skal være enkelt å oppfylle kravene til dokumentasjon, og dette vil gjøre det mulig å bruke samme dokumentasjon i ulike ordninger.

For å harmonisere regelverket for tilskudd til pensjonistenes organisasjoner med definisjonene og dokumentasjonskravene som er innført for andre tilskuddsordninger, ble regelverket for tilskudd til pensjonistenes organisasjoner endret i juli 2018, med virkning fra tilskuddsåret 2020.

Budsjettforslag 2021

For 2021 foreslås en bevilgning på 14,6 mill. kroner.

Programkategori 09.30 Arbeidsmarked

Utgifter under programkategori 09.30 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.30 fordelt på postgrupper

Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

• Overført fra 2019 til 2020:

• Post 76: 177 526 000 kroner

• Post 77: 47 514 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeids- og velferdsetaten gir veiledning og oppfølging til jobbsøkere, kartlegger den enkeltes behov for bistand og gir informasjon om arbeidsmarkedet, jf. nærmere omtale av Arbeids- og velferdsetatens arbeidsrettede innsats under kap. 605. Dersom det er behov for mer omfattende oppfølging, kan Arbeids- og velferdsetaten tilby arbeidsmarkedstiltak.

Arbeids- og velferdsetaten har mange ulike arbeidsmarkedstiltak som personer med behov for bistand for å komme i arbeid kan delta på. Målet med de fleste arbeidsmarkedstiltakene er å styrke tiltaksdeltakernes muligheter for å skaffe seg eller beholde arbeid. Tiltakene kan også benyttes for å avklare arbeidsevne, eller gi et meningsfullt arbeid til personer som har vanskeligheter med å få arbeid på ordinære lønns- og arbeidsbetingelser.

Arbeidsmarkedstiltak skal tildeles ut fra den enkeltes behov for arbeidsrettet bistand. For ledige vurderes arbeidsmarkedstiltak vanligvis først etter en tid med jobbsøking. Noen tiltak med lengre varighet og tettere oppfølging er forbeholdt personer med nedsatt arbeidsevne.

Arbeidsmarkedstiltak er et viktig konjunkturpolitisk virkemiddel. Tiltakene er også sentrale virkemidler i inkluderingsdugnaden, innsatsen for unge, introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere, gjennomføringen av kvalifiseringsprogrammet og innsatsen for personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering.

Arbeidsmarkedstiltakene arbeidsrettet rehabilitering, avklaring, oppfølging og opplæring kjøpes etter regelverket for offentlige anskaffelser eller gjennomføres i det ordinære utdanningssystemet. Oppfølging kan også skje i Arbeids- og velferdsetatens egen regi. Videre gis det for flere arbeidsmarkedstiltak direkte tilskudd til arbeidsgivere og leverandører av tjenester til enkeltpersoner. De direkte tilskuddene til arbeidsgivere for tiltakene lønnstilskudd, inkluderingstilskudd og mentor utformes og tildeles på individuelt grunnlag som konkret kompensasjon for nedsatt produktivitet eller tilretteleggingskostnader. For tiltakene varig tilrettelagt arbeid (VTA) i skjermet virksomhet og arbeidsforberedende trening (AFT) er tilskuddene standardiserte per tiltaksplass og gis til forhåndsgodkjente tiltaksleverandører.

Utgiftene til arbeidsmarkedstiltak er fordelt på seks ulike poster under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak. Post 01 Driftsutgifter inneholder utgifter til Arbeids- og velferdsetatens produksjon av oppfølgingstjenester i egen regi. Hovedvekten av arbeidsmarkedstiltakene budsjetteres på post 76 Tiltak for arbeidssøkere. Tiltaket varig tilrettelagt arbeid budsjetteres på post 77 Varig tilrettelagt arbeid. Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser budsjetteres på post 78. Post 79 inneholder utgifter til funksjonsassistanse i arbeidslivet. I 2020 ble det som følge av koronasituasjonen opprettet en midlertidig kompensasjonsordning for forhåndsgodkjente tiltaksarrangører. Denne budsjetteres på post 70.

Rapport

Gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak

Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at det var en gjennomsnittlig tiltaksgjennomføring på om lag 55 400 plasser per måned i 2019 under kap. 634, post 01 Driftsutgifter og post 76 Tiltak for arbeidssøkere. Gjennomføringen av tiltaksplasser fordelte seg med om lag 14 400 plasser rettet mot ledige, og 41 000 plasser til personer med nedsatt arbeidsevne. I tillegg kommer tiltaksplasser i varig tilrettelagt arbeid, se omtale i eget avsnitt nedenfor.

I 1. halvår 2020 ble det gjennomført om lag 55 600 plasser i gjennomsnitt per måned, hvorav om lag 13 600 plasser for ledige og om lag 42 000 plasser for personer med nedsatt arbeidsevne.

Smitteverntiltak som følge av koronapandemien la betydelige begrensninger på gjennomføringen av enkelte tiltaksvarianter i 1. halvår 2020. Arbeids- og velferdsdirektoratet gjorde tilpasninger i sin instruks overfor tiltaksleverandører, slik at tiltakene likevel ble gjennomført som planlagt i stor grad. Bl.a. ble det stilt krav til Arbeids- og velferdsetatens leverandører om digital oppfølging og gjennomføring.

Det to mest brukte tiltakene i 2019 var arbeidstrening og oppfølging. Disse utgjorde til sammen om lag 40 pst. av tiltaksplassene.

Kvalifiseringsprogrammet retter seg mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, som har ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Arbeidsmarkedstiltak i statlig eller kommunal regi inngår som viktige elementer i programmet. Ved utgangen av 2019 oppga NAV-kontorene at om lag 59 pst. av deltakerne i kvalifiseringsprogrammet deltok i statlige tiltak som del av programmet. 14 pst. av deltakerne deltok i både statlige og kommunale tiltak, mens 27 pst. deltok i kun kommunale tiltak.

Prioriterte grupper ved tildeling av tiltak i 2019 var innvandrere fra land utenfor EØS-området, unge og langtidsarbeidssøkere. Blant innvandrere fra land utenfor EØS, arbeidssøkere under 30 år og langtidsledige deltok hhv. 25 pst., 22 pst. og 20 pst. på arbeidsmarkedstiltak i 2019, mot 19 pst. blant arbeidssøkere sett under ett. I gruppen personer med nedsatt arbeidsevne var andelene på tiltak for innvandrere utenfor EØS-området og unge under 30 år hhv. 29 pst. og 40 pst. i 2019, sammenlignet med 29 pst. for personer med nedsatt arbeidsevne samlet sett.

Utvikling, kvalitet, resultater

Ulike studier har vist at lønnstilskudd er et effektivt arbeidsmarkedstiltak for å få flere i arbeid. For å forenkle bruken av lønnstilskudd både for Arbeids- og velferdsetaten og arbeidsgivere, og dermed legge til rette for økt bruk, ble det fra 1. juli 2019 innført et standardisert refusjonssystem med faste satser for utmåling av tilskudd. For arbeidsledige dekker lønnstilskuddet 40 pst. av lønnskostnadene de første seks månedene, for så å trappes ned til 30 pst. i inntil seks nye måneder. For personer med nedsatt arbeidsevne dekker tilskuddet 60 pst. av lønnskostnadene det første året, og deretter 50 pst. i inntil ett år.

Deltakere på arbeidsmarkedstiltak kan fra 1. juli 2019 tilbys yrkesopplæring i inntil tre år for å oppnå fagbrev, praksisbrev eller kompetansebevis gjennom lærekandidatordningen. Omleggingen åpner for et utvidet samarbeid med fylkeskommunen innenfor fag- og yrkesopplæring. Det skal så langt det er mulig legges til rette for at Arbeids- og velferdsetatens brukere kan tilbys tilrettelagt opplæring innenfor det offentlige utdanningssystemet. Der det ikke foreligger et tilrettelagt offentlig tilbud, kan opplæringen anskaffes gjennom anbud.

Anbudsutsettingen av avklarings- og oppfølgingstiltakene i 2015 hadde som mål å forenkle regelverket for arbeidsmarkedstiltakene, bidra til økt mangfold og sikre økt kvalitet i det samlede tiltakstilbudet. I Proba Samfunnsanalyses evalueringsrapporter fra 2017 og 2018 framgår det at Arbeids- og velferdsetaten har utformet anskaffelsene på en god måte, jf. omtalen i Prop. 1 S (2018–2019). Proba Samfunnsanalyse viser i rapport fra juni 2020 at anbudsbaserte oppfølgingstiltak har bedre resultater og lavere pris enn tidligere gjennomføringer i forhåndsgodkjente bedrifter og oppfølgingstiltak i Arbeids- og velferdsetatens egen regi. Utvidet oppfølging i etatens egen regi har noe bedre resultater enn anbudsbaserte oppfølgingstiltak, avhengig av deltakergruppe, men har samtidig betydelig høyere kostnader. Arbeids- og velferdsetaten vil fortsatt vektlegge tiltak som kan styrke konkurransen i leverandørmarkedet med sikte på mangfold og kvalitet i tilbudene.

Som ledd i styringen av arbeidsmarkedstiltakene, er det sentralt å videreutvikle kunnskapen om hva som er god tiltaksbruk. Arbeids- og velferdsdirektoratet vektlegger å gjøre resultater av evalueringer og analyser av arbeidsmarkedstiltak kjent for veilederne i NAV-kontoret, slik at denne kunnskapen kan benyttes ved valg av tiltak. Arbeids- og velferdsetaten er opptatt av å stille krav til kvalitet og resultater av arbeidsmarkedstiltakene, og følger opp dette overfor tiltaksleverandørene. Arbeids- og velferdsdirektoratet utvikler også statistikkverktøy som i større grad analyserer resultater i form av overgang til arbeid fra arbeidsmarkedstiltak.

Arbeids- og velferdsdirektoratet publiserer statistikk om arbeidssituasjonen for arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne seks måneder etter avgang fra arbeidsmarkedstiltak. Statistikken omfatter personer i alderen 16–66 år.25 For arbeidssøkere med avgang fra arbeidsmarkedstiltakene i 2018 var status for overgang til arbeid eller arbeid kombinert med offentlige ytelser seks måneder etter avgang 81 pst. for midlertidig lønnstilskudd, 60 pst. for oppfølgingstiltaket og 55 pst. for arbeidstrening. For personer med nedsatt arbeidsevne var overgangen til arbeid eller arbeid kombinert med ytelser 75 pst. for midlertidig lønnstilskudd, 45 pst. for oppfølgingstiltaket og 38 pst. for arbeidstrening. For personer med nedsatt arbeidsevne kombinerte flertallet arbeidsforholdet med samtidig å motta offentlige stønader. For arbeidssøkere er flertallet i arbeid uten å motta offentlige ytelser.

Gjennomføring av forsøk

I 1. halvår 2014 ble det iverksatt et forsøk med oppfølgingsmetodikken «Supported Employment». Formålet med forsøket er å kartlegge om denne tilnærmingen til individuell oppfølging fører til at flere personer med nedsatt arbeidsevne får og beholder arbeid i ordinært arbeidsliv. Forsøket ble avsluttet ved utgangen av 2019. Frisch-senteret evaluerer forsøket.

Fra 1. januar 2018 ble det i regi av Arbeids- og velferdsetaten iverksatt et forsøk med resultatbasert finansiering av oppfølging. Forsøket er utformet slik at eventuelle effekter av forsøket kan evalueres på en forskningsmessig god måte. Forsøket videreføres i 2021. Proba Samfunnsanalyse og Institutt for samfunnsforskning (ISF) evaluerer forsøket.

Det er fra 2018 igangsatt forsøk i seks kommuner hvor man prøver ut endringer i ansvarsdelingen for VTA-tiltaket mellom stat og kommune. Forsøket skulle i utgangspunktet avsluttes ved utgangen av 2020, men forlenges ut 2021. Forsøket er evaluert av Telemarksforsking.

Varig tilrettelagt arbeid

Det ble gjennomført om lag 10 900 plasser i varig tilrettelagt arbeid (VTA) i 2019. I 1. halvår 2020 ble det gjennomført om lag 11 450 tiltaksplasser i gjennomsnitt for perioden, hvorav om lag 9 020 i skjermet virksomhet og om lag 2 430 plasser i ordinær virksomhet.

Over tid har andelen av VTA-plassene som er i ordinær virksomhet økt gradvis. Siden tilskuddet til VTA i ordinær virksomhet er lavere enn til VTA i skjermet virksomhet, vil det totale antallet nye VTA-plasser være avhengig av fordelingen mellom VTA i skjermet og ordinær virksomhet.

Utviklingshemmede er en prioritert gruppe ved inntak på VTA-plasser. Plasser i ordinært arbeidsliv vektlegges ved etablering av nye plasser, i tråd med signalene fra Granavolden-plattformen. Ved utgangen av juni 2020 utgjør plasser i ordinær virksomhet i underkant av 22 pst. av alle plasser i VTA, mot 19 pst. i samme måned i 2019.

Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser

Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser skal bidra til at personer med forflyttingsvansker pga. nedsatt funksjonsevne kan være i ordinært arbeid, eller gjennomføre arbeidsrettet utdanning. I 1. halvår 2020 var det i gjennomsnitt 780 personer som mottok tilskuddet. I 2018 og 2019 var det henholdsvis om lag 760 og 770 personer i ordningen.

Departementet har gitt Nordlandsforskning AS i oppdrag å evaluere ordningen. Sluttrapporten skal foreligge i løpet av 2020.

Funksjonsassistanse i arbeidslivet

Funksjonsassistanse i arbeidslivet bidrar til at personer med sterk funksjonsnedsettelse kan være i arbeid. Tiltaket er et viktig virkemiddel for å sikre nødvendig tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen. I 2019 var det i gjennomsnitt 241 personer som mottok slik bistand. Antallet mottakere var stabilt i 1. halvår 2020.

Midlertidige tiltak som følge av utbruddet av koronaviruset

Arrangører av arbeidsmarkedstiltakene varig tilrettelagt arbeid (VTA) og arbeidsforberedende trening (AFT) har inntekter gjennom salg av varer og tjenester. Under koronapandemien har mange bedrifter mistet hele eller deler av disse salgsinntektene. Det er innført en midlertidig kompensasjonsordning for forhåndsgodkjente tiltaksarrangører som skal bidra til å hindre konkurser og sikre at deltakere i disse tiltakene får beholde sitt tilbud.

Kompensasjonsordningen skal dekke 80 pst. av tapte salgsinntekter knyttet til tiltakene AFT og VTA for perioden mars – mai 2020, sammenlignet med tilsvarende måneder i 2019. For å komme inn under ordningen må salgsinntektene i 2019 ha utgjort minst 20 pst. av virksomhetens samlede inntekter i 2019. Ordningen er regulert i Midlertidig forskrift om tilskudd til forhåndsgodkjente tiltaksarrangører som følge av covid-19.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst at 144 tiltaksbedrifter søkte om kompensasjon innen fristen. Per 8. september 2020 hadde direktoratet innvilget søknader for til sammen 89 mill. kroner. Bevilgningen er på 180 mill. kroner, og alle som tilfredsstiller søkekriteriene vil derfor få kompensasjon uten avkorting.

Budsjettforslag 2021

Regjeringen foreslår øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak rettet mot arbeidssøkere med 825 mill. kroner for 2021, inkludert personellressurser i Arbeids- og velferdsetaten knyttet til å anskaffe og administrere tiltakene. Beregningsteknisk tilsvarer foreslått bevilgning i 2021 under kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere og post 01 Driftsutgifter et samlet tiltaksnivå på om lag 63 000 plasser. For personer med nedsatt arbeidsevne finansieres ytterligere 11 400 plasser under kap. 643, post 77 Varig tilrettelagt arbeid.

Budsjettforslaget omtales nærmere nedenfor under de enkelte postene.

Valg av tiltakstyper gjøres ut fra hva som er mest hensiktsmessig for å få arbeidssøkere ut i jobb. Prisene på ulike tiltak varierer. Det realiserte tiltaksnivået vil derfor kunne avvike fra det som beregningsteknisk er lagt til grunn for bevilgningen.

Post 01 Driftsutgifter

Oppfølgingstjenester i Arbeids- og velferdsetatens egen regi omfatter utvidet oppfølging og individuell jobbstøtte, og er hjemlet i en egen forskrift.

I innsatsen med utvidet oppfølging følges metoden «Supported Employment», og i innsatsen med individuell jobbstøtte følges metoden «Individual Placement and Support». Både utvidet oppfølging og individuell jobbstøtte utføres av en jobbspesialist. I forbindelse med individuell jobbstøtte stilles det krav om samarbeid mellom jobbspesialisten og helsetjenesten for å bistå jobbsøkeren ut i arbeid.

Arbeids- og velferdsetatens innsats i form av utvidet oppfølging og individuell jobbstøtte under kap. 634, post 01 inngår i det samlede tiltaksnivået, jf. omtale ovenfor.

Budsjettforslag

I forbindelse med inkluderingsdugnaden foreslår regjeringen å styrke ordningen med individuell jobbstøtte med 50 mill. kroner i 2021. Styrkingen skal bidra til at flere med moderate og alvorlige psykiske helseproblemer kan få integrert helse- og arbeidsrettet bistand med sikte på overgang til arbeid. Satsingen skal gi rom for et forsøk innrettet mot unge. Dette vil også kunne gi tilbud til flere unge mottakere av arbeidsavklaringspenger.

For 2021 foreslås en bevilgning på 309,7 mill. kroner.

For å sikre nødvendig fleksibilitet i gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene foreslås følgende omdisponeringsfullmakt:

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 01 til kap. 634, post 76

Regjeringen foreslår at Arbeids- og sosialdepartementet gis fullmakt til å omdisponere inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 634, post 01 Driftsutgifter til kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere for å sikre fleksibilitet, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres

Økt tiltaksnivå i 2021

Forslaget til bevilgning under post 76 må ses i sammenheng med omtalen under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

Omfanget av arbeidsmarkedstiltakene tilpasses situasjonen i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten steg kraftig i 1. halvår 2020 som følge av utbruddet av koronaviruset og innføring av smitteverntiltak. Ledigheten har gått markert ned siden toppen, og den anslås å falle videre i 2021. Det legges til grunn at ledigheten vil ligge på et høyere nivå til neste år enn i 2019 og starten av 2020. Det krever en forsterket innsats i arbeidsmarkedspolitikken.

Regjeringens mål er å få folk tilbake i jobb. Jo lenger helt ledige blir stående uten jobb, jo større er risikoen for å falle varig ut av arbeidsmarkedet. De som sto utenfor arbeidslivet før koronapandemien, og som fortsatt står utenfor, vil oppleve hardere konkurranse om færre ledige jobber. Denne gruppen vil trenge mer bistand fra Arbeids- og velferdsetaten sammenlignet med før krisen. Studier og erfaring viser at godt tilpassede arbeidsmarkedstiltak har positiv effekt på overgang til arbeid, og vil være et målrettet tiltak for å inkludere flere i jobb.

Økt tiltaksnivå vil ivareta behovet for å øke tilbudet av arbeidsmarkedstiltak rettet mot ledige. Økningen gir også rom for å styrke inkluderingsdugnaden og ungdomsinnsatsen, herunder oppfølgingen av unge mottakere av arbeidsavklaringspenger.

Noen grupper er særlig utsatte i arbeidsmarkedet. Blant ungdom og blant innvandrere fra land utenfor EØS-området er det arbeidssøkere som stiller svakere. De er også ekstra utsatt ved lavkonjunkturer. Det samme gjelder personer som har stått lenge uten arbeid. Disse gruppene blir særlig prioritert for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak.

Arbeidsmarkedstiltakene er viktige virkemidler i inkluderingsdugnaden. Koronapandemien og smitteverntiltakene har medført store endringer i arbeidsmarkedet. Det er risiko for at inkluderingsdugnadens målgrupper øker, og at de møter et vanskeligere arbeidsmarked. Innsatsen under inkluderingsdugnaden vil derfor styrkes i 2021.

Arbeidsmarkedstiltak er også sentrale elementer i ungdomsinnsatsen i Arbeids- og velferdsetaten for å motvirke at unge forblir utenfor utdanning og arbeid. Ungdomsinnsatsen vil bli styrket i 2021.

Budsjettforslag

For 2021 foreslås en bevilgning på 7 956,5 mill. kroner.

I tillegg til bevilgningen i 2021 kommer behovet for tilsagnsfullmakter på 3 060,7 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Disse tilsagnsfullmaktene er knyttet til tiltaksplasser som gjennomføres i 2021, men hvor kostnadene kommer til utbetaling i 2022, og til opprettholdelse av tiltaksaktiviteten over årsskiftet 2021/2022.

For å sikre nødvendig fleksibilitet og god ressursutnyttelse i gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene, foreslås følgende omdisponeringsfullmakter:

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 01 til kap. 634, post 76

Det vises til omtale under kap. 634, post 01 Driftsutgifter.

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 79

Det vises til omtale under kap. 634, post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet.

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 77

Det vises til omtale under kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid.

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 77 til kap. 634, post 76

Regjeringen foreslår at Arbeids- og sosialdepartementet gis fullmakt til å omdisponere inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid til kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 77 Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et tiltak for personer som mottar, eller i nær framtid ventes å få innvilget uføretrygd, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. De viktigste diagnosegruppene i tiltaket er utviklingshemmede og personer med psykiske lidelser. Tiltaket tilbyr tilrettelagte arbeidsplasser i skjermede eller ordinære virksomheter. Tiltaket finansieres gjennom tilskudd etter faste satser.

Budsjettforslag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til VTA med 39 mill. kroner i 2021. Samlet sett øker det beregningstekniske tiltaksnivået med om lag 300 plasser sammenlignet med Saldert budsjett 2020.

Beregningsteknisk gir bevilgningen rom for å gjennomføre om lag 11 400 tiltaksplasser i varig tilrettelagt arbeid i 2021. Prisen per tiltaksplass varierer mellom skjermede og ordinære virksomheter. Fleksibiliteten Arbeids- og velferdsetaten har til å gjennomføre plassene i skjermede eller ordinære virksomheter kan derfor føre til at det gjennomførte nivået kan avvike noe fra det tiltaksnivået som beregningsteknisk ligger til grunn for bevilgningen.

For 2021 foreslås en bevilgning på 1 710,2 mill. kroner.

I tillegg til bevilgningen i 2021 kommer behovet for tilsagnsfullmakter på 951,8 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Disse tilsagnsfullmaktene er knyttet til tiltaksplasser som gjennomføres i 2021, men hvor kostnadene kommer til utbetaling i 2022, og til opprettholdelse av tiltaksaktiviteten over årsskiftet 2021/2022.

For å sikre nødvendig fleksibilitet og god ressursutnyttelse i gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene, foreslås følgende omdisponeringsfullmakt:

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 77 til kap. 634, post 76

Regjeringen foreslår at Arbeids- og sosialdepartementet gis fullmakt til å omdisponere inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid til kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere, jf. forslag til romertallsvedtak.

Forsøk med endringer i ansvarsdelingen for VTA-tiltaket mellom stat og kommune

Det er igangsatt forsøk i seks kommuner hvor man prøver ut endringer i ansvarsdelingen for VTA-tiltaket mellom stat og kommune. Forsøkskommunene har fått et større ansvar for oppgaver og tiltak knyttet til den aktuelle målgruppen. Formålet er å få kunnskap om fordeler og ulemper ved en eventuell overføring av ansvaret for varig tilrettelagt arbeid til kommunene. Forsøket skulle etter planen sluttføres i 2020, men regjeringen foreslår å videreføre det ut 2021.

For gjennomføring av forsøket foreslås følgende omdisponeringsfullmakt:

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 77

Regjeringen foreslår at Arbeids- og sosialdepartementet gis fullmakt til å omdisponere inntil 11 mill. kroner i 2021 fra kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid i forbindelse med forsøk med varig tilrettelagt arbeid i kommunal regi, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 78 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser

Arbeids- og utdanningsreiser (AU-reiser) skal bidra til at personer med forflytningsvansker pga. nedsatt funksjonsevne kan være i ordinært arbeid eller gjennomføre arbeidsrettet utdanning. Tilskuddet kan gis til personer som er i ordinært arbeid eller som gjennomfører arbeidsrettet utdanning for å skaffe seg eller beholde ordinært arbeid.

Budsjettforslag

For 2021 foreslås en bevilgning på 72,6 mill. kroner.

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 78

Regjeringen foreslår at Arbeids- og sosialdepartementets gis fullmakt til å omdisponere et beløp fra kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 634, post 78 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser på inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 634, post 78 i 2021, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet

Funksjonsassistanse kan gis til yrkesaktive personer som har omfattende fysiske funksjonsnedsettelser, og til blinde og sterkt svaksynte. Funksjonsassistanse må være nødvendig for at deltakeren skal kunne være i ordinært lønnet arbeid. Ordningen innebærer at en lønnet assistent bistår den enkelte funksjonshemmede med hjelp til praktiske formål i arbeidssituasjonen. Assistenten skal ikke utføre arbeidstakerens ordinære arbeidsoppgaver.

Budsjettforslag

For 2021 foreslås en bevilgning på 76,3 mill. kroner.

For å sikre nødvendig fleksibilitet i gjennomføringen av ordningen funksjonsassistanse i arbeidslivet, foreslås følgende omdisponeringsfullmakt:

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 79

Regjeringen foreslår at Arbeids- og sosialdepartementets gis fullmakt til å omdisponere et beløp fra kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 634, post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet på inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 634, post 79 i 2021, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 3634 Arbeidsmarkedstiltak

Budsjettforslag 2021

Post 85 Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak

Inntektene under post 85 kommer fra innfordringer av feilutbetalinger til tiltaksarrangører og enkelte tiltaksdeltakere.

For 2021 foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner.

Kap. 635 Ventelønn

Hovedtrekk ved regelverket

Ventelønnsordningen ga tjenestemenn som ble sagt opp uten egen skyld rett til ventelønn dersom bestemte vilkår var oppfylt. Virksomhetene måtte selv dekke ventelønnskostnadene gjennom refusjonsplikt. Arbeids- og velferdsetaten beregner og utbetaler ventelønn.

Ventelønnsordningen fases ut med virkning fra 1. mars 2016. Personer som før dette tidspunktet hadde fått utløst retten til ventelønn vil fortsatt ha disse rettighetene i samsvar med tidligere regelverk.

Rapport

Det har de siste årene vært en betydelig nedgang i antall mottakere av ventelønn. Fra 2018 til 2019 ble antallet redusert fra om lag 80 til 40 personer. Utbetalingene ble redusert fra om lag 21 mill. kroner i 2018 til 11,5 mill. kroner i 2019. De fleste mottakerne går ut den maksimale stønadsperioden, oftest til fylte 67 år. En viss andel går over på AFP eller uførepensjon. Noen få går over til arbeid. Av dagens ventelønnsmottakere er nesten alle 60 år eller eldre. Ved utgangen av 1. halvår 2020 var det 29 personer med rett til ventelønn, men kun 21 personer som mottok utbetaling fra ventelønnsordningen.

Budsjettforslag 2021

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

For 2021 foreslås en bevilgning på 4 mill. kroner.

Kap. 3635 Ventelønn mv.

Budsjettforslag 2021

Post 01 Refusjon statlig virksomhet mv.

Under posten føres refusjonspliktige inntekter fra statlige arbeidsgivere.

For 2021 foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner.

Programkategori 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet

Utgifter under programkategori 09.40 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.40 fordelt på postgrupper

Ansvarsområdet

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet omfatter arbeidsrett, arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv på land og på norsk kontinentalsokkel. Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene har ansvaret for forvaltning av arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, enkeltbestemmelser i petroleumsloven med tilhørende HMS-forskriftsverk og arbeidstvistlovgivningen. Forvaltningsansvaret inkluderer også bl.a. regelverk for medbestemmelse i selskapslovgivningen, ferieloven og lov om lønnsnemnd i arbeidstvister. Departementet har på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet etatsstyringsansvar for Arbeidstilsynet (kap. 640), Petroleumstilsynet (kap. 642) og Statens arbeidsmiljøinstitutt (kap. 643), administrativt ansvar for Riksmekleren (kap. 648) og Arbeidsretten (kap. 648).

Målbildet på Arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet omfatter både forebyggende arbeidsmiljøarbeid under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting og bl.a. innsatsen mot arbeidslivskriminalitet og sikkerhet i petroleumsvirksomheten under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv. Tilknytningsformer og nye former for organisering i arbeidslivet er omtalt under begge hovedmål.

Myndighetenes hovedstrategi for å nå målene er å støtte opp under arbeidsgiveransvaret og å bidra til at virksomhetene driver systematisk og forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og sørger for lovlige arbeidsforhold. Dette er i samsvar med arbeidsmiljølovens krav om at det er arbeidsgiver selv som skal sørge for et fullt forsvarlig og inkluderende arbeidsmiljø, og i samsvar med petroleumslovens krav om forsvarlig virksomhet.

Strategiske virkemidler

Tilsyn, veiledning og informasjon

Tilsynsmyndighetene velger hvilke bransjer og virksomheter innsatsen bør rettes mot, basert på kunnskap om risiko. Valg av virkemidler tar utgangspunkt i forholdene i den aktuelle bransjen og hva som vil bidra til mest effektiv påvirkning. Det er også viktig at myndighetenes fokus og prioritering av tema og arbeidsmiljøutfordringer svarer på bransjenes og de aktuelle virksomheters viktigste utfordringer.

I kampen mot arbeidslivskriminalitet rettes innsatsen mot aktuelle aktører basert på kunnskap fra de samarbeidene etatene. Basert på de ulike etatenes virkemidler, velges oppfølging og reaksjoner ut fra hva som gir mest effektiv måloppnåelse samlet sett.

Kunnskapsformidling, veiledning og informasjon er viktige virkemidler i oppfølgingen av virksomheter og bransjer/næringer for å bidra til at virksomhetene har tilstrekkelig kunnskap for å kunne arbeide forebyggende med HMS. I forbindelse med tilsyn i enkeltvirksomheter kan Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet benytte ulike reaksjoner dersom de avdekker brudd på regelverket. Reaksjonene må stå i forhold til alvorlighetsgrad og vesentlighet.

Regelverksutvikling

Regelverket på arbeidsretts-, arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet skal bidra til en god HMS-tilstand og gode arbeidsforhold i virksomhetene. Regelverket skal være brukervennlig og tilgjengelig, og det er også en målsetting at det er stabilt og forutsigbart. Samtidig må regelverket håndtere arbeidslivets stadige endringer og utfordringer. I tråd med EØS-avtalen gjennomfører Norge bl.a. EUs direktiver om arbeidsrett og arbeidsmiljø. Både rettspraksis og regelverksendringer i EU påvirker behovet for regelverksutvikling på feltet.

Kunnskapsutvikling

Det er store og sammensatte kunnskapsbehov knyttet til områdene arbeidsrett, arbeidsmiljø, arbeidshelse og sikkerhet. Oppdatert kunnskap om risikoforhold og årsakssammenhenger mellom arbeid og helse er avgjørende både for at virksomhetene og partene i arbeidslivet skal kunne følge opp sitt ansvar for å forebygge helseskader og ivareta arbeidstakerne, og for at myndighetene skal kunne følge opp sitt ansvar og sine oppgaver.

Arbeids- og sosialdepartementet ivaretar sitt overordnede sektoransvar for forskning på området arbeidsvilkår, arbeidsrett, arbeidsmiljø og sikkerhet gjennom tre sentrale strategiske virkemidler: Statens arbeidsmiljøinstitutt (kap. 643), relevante forskningsprogrammer i Norges forskningsråd (kap. 601), samt gjennom målrettede FoU-oppdrag knyttet til departementets forskningsbehov i forbindelse med politikkutforming og forvaltning (kap. 601).

Samarbeid – partssamarbeid

Den norske arbeidslivsmodellen, med bl.a. et utstrakt partssamarbeid, er en av forutsetningene for de gode resultatene som er oppnådd med et velfungerende arbeidsliv, et godt arbeidsmiljø, lav arbeidsledighet og høy yrkesdeltagelse.

Regjeringen vil legge til rette for et organisert arbeidsliv og et velfungerende trepartssamarbeid. Partssamarbeidet er ett av flere virkemidler i arbeidet for et seriøst arbeidsliv uten arbeidslivskriminalitet.

Kap. 640 Arbeidstilsynet

• Overført fra 2019 til 2020:

• Post 01: 46 765 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeidstilsynet skal legge premisser for og følge opp at virksomhetene holder et høyt nivå med hensyn til helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Arbeidstilsynet skal, på et faglig og selvstendig grunnlag, følge opp at virksomhetene ivaretar sitt ansvar etter arbeidsmiljølovgivningen, allmenngjøringslovgivningen og øvrig relevant regelverk som er tillagt Arbeidstilsynets myndighet.

Det tas sikte på at det høsten 2020 fremmes en Prop. L med forslag om å endre arbeidsmiljølovens virkeområde slik at all innaskjærs yrkesdykking skal være omfattet av arbeidsmiljøloven, med Arbeidstilsynet som tilsynsetat.

Arbeidstilsynets tilsynsmyndighet omfatter mer enn 250 000 virksomheter i det landbaserte arbeidslivet. Etatens utadrettede aktivitet er kunnskaps- og risikobasert. Dette innebærer at Arbeidstilsynets innsats rettes mot næringer, yrker og virksomheter der det er størst risiko for arbeidsrelaterte helseskader, useriøsitet og alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven. Etaten samarbeider med andre myndigheter og arbeidslivets parter for å bidra til et forsvarlig og seriøst arbeidsmiljø.

Arbeidstilsynet fungerer også som sekretariat for Rikslønnsnemnda, Tariffnemnda og Tvisteløsningsnemnda, som er egne forvaltningsorgan.

Arbeidstilsynet består av et direktorat og en ytre etat. Arbeidstilsynet har fra 1. januar 2020 endret sin organisering. Ny organisering er funksjonsbasert, og skal bidra til en mer enhetlig, effektiv og fremtidsrettet organisasjon. Arbeidstilsynet disponerte ved inngangen av 2020 om lag 571 årsverk jf. også likestillingsomtalen i del III.

Rapportering, strategier og tiltak for 2021

Arbeidstilsynets innsats bidrar både til at det forebyggende arbeidet i virksomhetene bedres, at virksomhetene sørger for forsvarlige arbeidsforhold og at flere kriminelle aktører avdekkes og stanses. Dette vil kunne bidra til regjeringens hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv, herunder bidra til å hindre frafall og gi økt inkludering, og slik også bidra til hovedmålet om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

Arbeidstilsynet har ulike virkemidler til rådighet i sitt arbeid: tilsyn, kunnskapsformidling, veiledning og samarbeid med parter og myndigheter. Etaten benytter virkemidlene sine slik at de får størst mulig forventet effekt. Arbeidstilsynet har også ansvar for forvaltningsoppgaver knyttet til behandling av meldinger og søknader/godkjenninger hjemlet i HMS-regelverket. Disse oppgavene innebærer myndighetsutøvelse, som også bidrar til bedre forebyggende arbeid i virksomhetene. Videre bidrar Arbeidstilsynet til informasjon og veiledning gjennom etatens faglige plattformer, slik som Arbeidstilsynets hjemmesider og Svartjenesten. Virksomheter, organisasjoner og publikum oppsøker her i økende grad informasjon og veiledning.

I 2019 gjennomførte Arbeidstilsynet om lag 12 360 tilsyn og om lag 640 selvstendige veiledninger. Ulike virkemidler og reaksjoner, og ulike former for tilsyn, krever ulik ressursinnsats avhengig av hvilken arbeidsmiljøutfordring som skal løses. Dette innebærer også at antall tilsyn vil variere fra år til år ut ifra hvilke næringer og tema som har fokus og hvilken effekt som ønskes oppnådd. Arbeidstilsynet utvikler kunnskap og metoder for å målrette og bli mer treffsikker i bruken av sine virkemidler. Effektiv etterretning, samarbeid i a-krimsentrene og mer effektiv veiledning vil slik i enkelte tilfeller kunne ha større effekt enn tilsyn, i andre tilfeller er tilsyn det virkemidlet som antas å gi best forventet resultat.

Grunnet koronapandemien har Arbeidstilsynet innrettet tilsynsaktiviteten sin slik at smittevern ivaretas både hos virksomhetene og tilsynsinspektører i tråd med de nasjonale retningslinjene. I denne perioden har tilsynet prioritert fysisk oppfølging av hendelser med stor alvorlighet og gjennomført postale tilsyn og videotilsyn der det har vært mulig. Arbeidstilsynet har ellers utviklet nytt materiell for nettbasert veiledning/informasjon og lagt vekt på kommunikasjon og veiledning gjennom digitale kanaler. Hvordan koronapandemien vil utarte seg videre vil ha innvirkning på Arbeidstilsynets aktivitet framover, og tilsynet vil tilpasse virkemidlene sine ut ifra situasjonen.

Bedre forebyggende arbeid i virksomhetene

I deler av arbeidslivet er det virksomheter som ikke i tilstrekkelig grad arbeider systematisk og forebyggende med kjente og til dels alvorlige arbeidsmiljøutfordringer. Næringene helse og sosial, bygg og anlegg, industri, transport, overnatting/servering, forretningsmessig tjenesteyting og jord/skogbruk/fiske ser ut til å ha størst forekomst av ulike arbeidsmiljøproblemer. Arbeidstilsynet erfarer at særlig små virksomheter kan ha mangelfulle risikovurderinger, og utfordringene varierer både mellom yrker og bransjer og fra arbeidsplass til arbeidsplass.

Arbeidstilsynet har et tett samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), for å sikre oppdatert og kunnskapsbasert tilstandsvurdering og risikobilde. På bakgrunn av risikobildet, prioriterer Arbeidstilsynet innsatsen mot næringer med stor opphopning av arbeidsmiljøproblemer. Arbeidstilsynet tilpasser bruken av virkemidler for på best mulig måte å påvirke virksomhetene til å arbeide forebyggende.

Arbeidsmiljø handler om arbeidets innhold og om hvordan virksomhetene organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet på den enkelte arbeidsplass. Virksomhetene må derfor gjøre risikokartlegginger på bakgrunn av oppdatert kunnskap om hvilke faktorer som har dokumentert betydning for arbeidsrelatert sykdom eller skade. Forebygging er et langsiktig og kontinuerlig arbeid, hvor bl.a. arbeidsgiveres og arbeidstakeres kunnskap om arbeidsmiljø, motivasjon, samarbeid og systematisk forebyggende arbeid er viktige faktorer for å lykkes.

Arbeidstilsynet samarbeider med STAMI, Arbeids- og velferdsetaten og Petroleumstilsynet om oppfølging av IA-avtalen 2019–2022. Det er etablert en egen arbeidsmiljøsatsing, herunder bl.a. en planlagt arbeidsmiljøportal og tiltak for veivisning og støtte til virksomheter innen IA-avtalens prioriterte områder. Det vises til nærmere omtale av virkemidlene under IA-avtalen under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting. Arbeidstilsynet skal tilrettelegge for en særskilt og ny kunnskapsformidlings-/veiviserfunksjon for å gi informasjon og anbefalinger til virksomhetene om forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Dette arbeidet bygger på faglig kunnskapsgrunnlag fra bl.a. STAMI og tar utgangspunkt i virksomhetenes behov for kunnskap og kompetanse om arbeidsmiljøarbeid. En slik faglig spissing, kombinert med virksomhets-/brukerretting og en rendyrking av kunnskapsformidlings- og veiviserrollen, vil også gi Arbeidstilsynet anledning til å prøve ut nye grep i påvirkningsarbeidet mot virksomhetene. Dette vil bl.a. kunne omfatte dialog med og støtte til bransjer/sektorer og virksomheter som trenger og ønsker veivisning i målrettet forebyggende arbeidsmiljøarbeid, fremfor tradisjonell tilsynsoppfølging. Dette vil være et særlig viktig virkemiddel overfor små og mellomstore virksomheter som har behov for konkret veiledning i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet.

Seriøse og anstendige arbeidsvilkår

Arbeidstilsynet vektlegger forebyggende aktivitet knyttet til lønns- og arbeidsvilkår og sikkerhet for utenlandske arbeidstakere, spesielt i næringer med høy andel utenlandske arbeidstakere og i næringer med allmenngjort lønn. Arbeidstilsynets veiledning og kunnskapsformidling om rettigheter og plikter i arbeidsforhold, bl.a. gjennom Servicesentrene for utenlandske arbeidstakere (SUA), er en viktig del av dette.

Arbeidstilsynets erfaringer fra gjennomførte tilsyn med offentlige oppdragsgivere i 2019 tilsier at det fortsatt er behov for videre oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Etaten har gjennomført flere veiledningstiltak rettet mot offentlige oppdragsgivere. Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, politiet og Skatteetaten har utarbeidet en felles strategi for hvordan arbeidslivskriminalitet kan forebygges. Veiledningstiltak og kunnskapsformidling til oppdragsgivere og forbrukere er en del av dette arbeidet.

I treparts bransjeprogrammer i transport, renhold og uteliv, har Arbeidstilsynet sammen med partene i arbeidslivet gjennomført flere veilednings- og informasjonstiltak for å øke kunnskapen om arbeidsmiljøutfordringer og forebygge useriøsitet i disse bransjene. Videre er det både i treparts bransjeprogram for transport og renhold utviklet et risikovurderingsverktøy for å hjelpe virksomheter til å gjennomføre lovpålagt risikovurdering knyttet til relevante arbeidsmiljøutfordringer. Bransjeprogrammet for uteliv arbeider med å utvikle Risikohjelpen for utelivsbransjen. I bransjeprogram for bil, som ble etablert høsten 2018, er det som et første tiltak gjennomført en kartlegging av forholdene i bilbransjen. Jf. også omtale av treparts bransjeprogrammer under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Innsats mot arbeidslivskriminalitet

Arbeidslivskriminalitet er fortsatt en utfordring i deler av arbeidslivet og innsatsen krever et bredt samarbeid mellom ulike myndigheter.

Arbeidstilsynet samarbeider med politiet, Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten og andre myndigheter, bl.a. i a-krimsentrene. Samarbeidet er viktig for å bygge felles kunnskap som grunnlag for å prioritere innsatsen, avdekke kriminelle aktører og nettverk, gjennomføre kontroller og aksjoner, og for å kunne følge opp virksomheter og aktører med et bredt sett av virkemidler og sanksjoner.

I tillegg til samarbeidet i a-krimsentrene skjer det også et operativt samarbeid mot arbeidslivskriminalitet flere andre steder i landet. Arbeidstilsynet samarbeider med Statens vegvesen som har etablert egne enheter for trafikk- og kjøretøyskriminalitet. Formålet med samarbeidet er å gjennomføre effektive kontroller med useriøsitet og arbeidslivskriminalitet i veitransportsektoren.

Arbeidstilsynet har samarbeidsavtaler med land som er store eksportører av arbeidskraft til Norge slik som Estland, Litauen, Polen, Romania og Bulgaria. Formålet med avtalene er å samarbeide om tiltak på kontroll og informasjons- og veiledningssiden, slik som felles samordnede kontroller for å gjøre det vanskeligere for utenlandske aktører å utføre arbeidslivskriminalitet i Norge.

Ettersom kriminelle aktører tilpasser og unndrar seg kontrolletatenes innsats, og fordi kriminaliteten er blitt vanskeligere å avdekke, er det særlig viktig å videreutvikle samarbeidet i a-krimsentrene, samt det internasjonale samarbeidet. Arbeidstilsynet vil også bidra inn i arbeidet knyttet til det europeiske arbeidsmarkedsbyrået (ELA).

Regjeringens forslag om å styrke håndhevingen av innleie- og likebehandlingsreglene ble vedtatt av stortinget 8. juni 2020, jf. Prop. 61 LS (2019–2020), innst. 294 L (2019–2020), og endringen trådte i krat fra 1. juli 2020. Lovendringen innebærer bl.a. at Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet har fått myndighet til å føre tilsyn med at vilkårene for innleie fra bemanningsforetak og kravet til likebehandling ved utleie av arbeidstakere er oppfylt, og ved behov kunne ilegge sanksjoner. Dette vil kunne effektivisere tilsynet bl.a. på arbeidslivskriminalitetsområdet.

Se del I, punkt 2.3 Satsinger og hovedprioriteringer, samt omtale under post 01 og kap. 642 for forslag om styrking av Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet.

For ytterligere omtale av utfordringer, strategier og tiltak knyttet til myndighetenes innsats for et sikkert og seriøst arbeidsliv vises det til omtale under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Budsjettforslag 2021

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønns- og driftsutgifter til Arbeidstilsynet. Dette skal bl.a. finansiere tilsyn, veiledning, kunnskapsinnhenting og informasjon, behandling av søknader, dispensasjoner, regelverksarbeid og internasjonalt arbeid.

For 2021 foreslås det en bevilgning på 725,8 mill. kroner, som samlet sett innebærer en endring på 35,9 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2020, inkludert prisjusteringer og justeringer som følge av ABE-reformen.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,8 mill. kroner som følge av gevinstrealisering knyttet til reduserte leiekostnader for statlige virksomheter. Videre foreslås bevilgningen redusert med 2,3 mill. kroner som følge av gevinstrealisering knyttet til Arbeidstilsynets IKT-prosjekt angående forenkling av byggesaksbehandling. Bevilgningen foreslås også redusert med 0,04 mill. kroner som følge av gevinstrealisering knyttet til Statens innkjøpsordning.

Bevilgningen foreslås økt med 38 mill. kroner knyttet til en satsing på seriøst arbeidsliv, herunder styrket oppfølging og håndheving av innleie- og likebehandlingreglene og oppfølging av sikkerhet og arbeidsforhold i leverandørindustrien for petroleumsnæringen. Videre innebærer satsingen også økt tilsynsvirksomhet på Svalbard. Jf. omtale i del I, punkt 2.3 Satsinger og hovedprioriteringer og omtale under kap. 642 Petroleumstilsynet.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 640, post 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3640, post 06 og post 07, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, regionale verneombud

Bevilgningen dekker kostnader som Arbeidstilsynet har ved å administrere ordningen med regionale verneombud i overnattings- og serveringsvirksomhetene og renholdsbransjen.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3640, post 08, jf. forslag til romertallsvedtak.

For 2021 foreslås en bevilgning på 16,6 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten ble fra 2020 overført til kap. 640, post 01.

Kap. 3640 Arbeidstilsynet

Post 04 Kjemikaliekontroll, gebyrer

Posten omfatter inntekter fra gebyrer i forbindelse med kjemikaliekontroll.

For 2021 foreslås en bevilgning på 4,9 mill. kroner.

Post 05 Tvangsmulkt

Inntektene under posten omfatter innkrevd tvangsmulkt som virksomheter er blitt ilagt pga. manglende oppfølging av pålegg fra Arbeidstilsynet.

For 2021 foreslås en bevilgning på 6,8 mill. kroner.

Post 06 Refusjoner

Posten omfatter bl.a. refusjoner for midlertidige utlegg, og innbetaling av kursavgift der Arbeidstilsynet tar deltakeravgift.

Arbeidstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 640, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

For 2021 foreslås en bevilgning på 3,4 mill. kroner.

Post 07 Byggesaksbehandling, gebyrer

De tjenester Arbeidstilsynet utfører for virksomhetene ved byggesaksbehandling, etter arbeidsmiljølovens § 18–9, gebyrfinansieres og inntektene føres på denne posten.

Arbeidstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 640, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

For 2021 foreslås en bevilgning på 22,4 mill. kroner.

Post 08 Refusjon utgifter regionale verneombud

Inntektene under posten er refusjon for utgifter til drift av regionale verneombud som administreres av Arbeidstilsynet. Utgiftene føres på kap. 640, post 21.

Arbeidstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 640, post 21 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

For 2021 foreslås en bevilgning på 16,9 mill. kroner.

Post 09 Overtredelsesgebyr

Posten omfatter inntekter fra overtredelsesgebyrer ilagt virksomheter for brudd på arbeidsmiljøregelverket. Gebyrordningen trådte i kraft 1. januar 2014.

For 2021 foreslås en bevilgning på 27,9 mill. kroner.

Kap. 642 Petroleumstilsynet

• Overført fra 2019 til 2020:

• Post 01: 11 741 000 kroner

• Post 21: 1 500 000 kroner

Allmenn omtale

Petroleumstilsynet skal legge premisser for, og følge opp at, aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå med hensyn til sikkerhet, helse, arbeidsmiljø og sikring. Petroleumstilsynet skal, på et faglig og selvstendig grunnlag, følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten ivaretar sitt ansvar etter petroleumslovgivningen, arbeidsmiljølovgivningen og øvrig relevant regelverk som er tillagt Petroleumstilsynets myndighet.

Petroleumstilsynets myndighetsansvar omfatter petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen, i tillegg til enkelte nærmere angitte petroleumsanlegg på land. Innenfor sitt myndighetsområde har Petroleumstilsynet også ansvar for å følge opp aktørenes sikringstiltak og beredskap mot bevisste anslag. Petroleumstilsynet er også delegert myndighet for sikkerhet på eventuelle fremtidige anlegg for transport og lagring av CO₂ i undersjøiske geologiske formasjoner på kontinentalsokkelen. Petroleumstilsynet er videre delegert forvaltningsansvaret for lov 4. juni 2010 nr. 21 om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova) § 5-1 fra Arbeids- og sosialdepartementet. Petroleumstilsynet disponerte ved inngangen av 2020 om lag 173 årsverk, jf. også likestillingsomtalen i del III.

Rapportering, strategier og tiltak for 2021

Petroleumstilsynets innsats bidrar til at risikoen for storulykker i petroleumssektoren reduseres og at selskapene arbeider bedre med forebyggende arbeidsmiljø, helse og sikkerhet og selv sørger for å ivareta sitt ansvar for forsvarlige arbeidsforhold i petroleumsnæringen. Petroleumstilsynet bidrar videre til å videreutvikle og forsterke regimet i næringen gjennom en sterk og tydelig tilsynsoppfølging.

Effektene av tilsynsinnsatsen vil ofte oppstå over tid, og Petroleumstilsynet må derfor se på måloppnåelse også i et langsiktig perspektiv. Petroleumstilsynets oppfølging og veiledning knyttet til forebygging av storulykker og arbeidsmiljøutfordringer i petroleumsnæringen vil kunne bidra til hovedmålet om et sikkert og seriøst arbeidsliv, herunder hindre frafall og bidra til økt inkludering, og slik også bidra til hovedmålet om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

Petroleumstilsynet tilpasser seg endringer i næringen fortløpende. Dette innebærer at tilsynet på en aktiv og systematisk måte tar stilling til effektiv virkemiddelbruk, og tar i bruk hele bredden av virkemidler og reaksjoner om nødvendig.

Både koronapandemien og vedvarende lav oljepris vil kunne ha konsekvenser for risikonivået i petroleumssektoren dersom kritiske funksjoner rammes. Petroleumstilsynet følger utviklingen tett, og tilpasser oppfølgingen av næringen til situasjonen. Petroleumstilsynet bidrar videre til et fortsatt sterkt partssamarbeid i petroleumsnæringen og opprettholder også i denne situasjonen god kontakt med partene og aktuelle myndigheter. Petroleumstilsynets tilsynsaktivitet har i 2020 grunnet koronapandemien vært innrettet slik at smittevern er ivaretatt i tråd med de nasjonale retningslinjene, og tilpasset med økt bruk av digitale løsninger.

Bedre forebyggende arbeid i virksomhetene

Arbeidsforhold og organisering av arbeidet i petroleumsnæringen har betydning for sikkerhet, arbeidsmiljø og helse. Systematisk arbeid for å redusere omfanget av arbeidsrelaterte helseskader er viktig for å sikre en fortsatt god langsiktig utvikling av arbeidsmiljøet i petroleumsnæringen. For en nærmere omtale av sikkerheten i petroleumssektoren, se også omtale under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Petroleumstilsynet har de senere årene rettet oppmerksomheten mot at omstillinger og effektiviseringstiltak i næringen ikke skal ha negative HMS-konsekvenser. Petroleumstilsynet har hatt oppmerksomhet rettet mot at medvirkningsordningene benyttes i omstillingsarbeidet og har lagt vekt på at selskapene, gjennom ledelse og styring av aktiviteter i en krevende situasjon, samtidig jobber for at et høyt HMS-nivå opprettholdes og utvikles.

Petroleumstilsynet prioriterer tilsyn med virksomhetenes systematisk forebyggende arbeid for å redusere arbeidsmiljørisiko relatert til personskader, fysisk og kjemisk eksponering, organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø, og ergonomi.

Som følge av effektivisering i næringen og usikkerheter knyttet til konsekvenser av koronapandemien har Petroleumstilsynet hittil i 2020 hatt økt oppmerksomhet mot HMS-konsekvenser knyttet til endringsprosesser og videreutvikling av etablerte trepartsarenaer og oppfølging av partssamarbeidet i næringen.

Petroleumstilsynet vil i samarbeid med Arbeidstilsynet, STAMI og Arbeids- og velferdsetaten arbeide videre med IA-arbeidsmiljøsatsingen. Det vises til nærmere omtale av virkemidlene under IA-avtalen under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting. Petroleumstilsynet vil bidra med å videreutvikle arbeidsmiljøportalen og innta en aktiv rolle knyttet til veivisning og bransjespesifikk erfaringsutveksling innen IA-avtalens prioriterte områder. Petroleumstilsynet vil følge opp bransjeprogrammet for leverandørindustrien i olje og gassvirksomheten, bidra til gode samarbeidsrelasjoner mellom partene og utforme relevante tema og problemstillinger for bruk i tilsynsvirksomheten.

Redusert risiko for storulykke i petroleumsvirksomheten

Petroleumstilsynet har en risikobasert og systematisk oppfølging av virksomhetenes ansvar for forebygging av storulykkerisiko. Forebygging av storulykker er en forutsetning for å kunne drive forsvarlig, og inngår derfor som et grunnleggende element i alle faser av petroleumsvirksomheten.

Meld. St. 12 (2017–2018) Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten gir en bred gjennomgang av HMS-tilstanden i næringen og en vurdering av tilsynsoppfølging og regelverk. I samsvar med meldingen ble tilsynsaktiviteten mot fartøysbruken på norsk sokkel i 2019 styrket innenfor rammene av petroleumsloven. Konsesjonssystemet med tilhørende tildelingskriterier, tidligfase, feltutbygging og senfase fikk også særskilt oppmerksomhet.

Rask utvikling innen digitalisering har stadig større betydning for petroleumsvirksomheten. Petroleumstilsynet har derfor også styrket sin innsats innen tilsyn med IKT-sikkerhet. Både næringen og Petroleumstilsynet har fortsatt arbeidet for å få kunnskap om HMS-muligheter og utfordringer knyttet til digitalisering, og hvordan disse utfordringene kan håndteres.

For å sikre en felles forståelse av utviklingstrekk og risikoforhold mellom næringen og myndighetene, bidrar Petroleumstilsynet til å utvikle og formidle relevant kunnskap om risikoforhold i petroleumsnæringen. Petroleumstilsynet samarbeider med STAMI for videreutvikling og oppfølging av RNNP.

Som følge av utviklingen i næringen og usikkerheter knyttet til konsekvenser av koronapandemien har Petroleumstilsynet hittil i 2020 hatt økt oppmerksomhet mot konsekvenser dette kan ha for storulykkesrisiko, herunder bl. a. knyttet til forsvarlig drift og nødvendig sikkerhetskritisk vedlikehold. Petroleumstilsynet følger nøye med på den videre utviklingen.

Seriøse og anstendige arbeidsvilkår

Petroleumstilsynet overvåker utviklingen og vurderer behov for oppfølging mot useriøsitet i petroleumsnæringen, spesielt ved bygge- og anleggsaktivitet eller omfattende bruk av innleid arbeidskraft. Petroleumstilsynet har samarbeidet med Arbeidstilsynet og politi- og skattemyndighetene om eventuell oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår for ansatte på landanlegg i petroleumsvirksomheten. Endring i rammebetingelser, tilknytningsformer m.m., samt hvordan selskapene tilrettelegger for en helhetlig oppfølging av innleide og utenlandske ansatte, er fulgt opp i tilsyn.

Se del I, punkt 2.3 Satsinger og hovedprioriteringer, omtale under post 01 og 03 og omtale under kap. 640 for forslag om styrking av Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet.

For ytterligere omtale av utfordringer, strategier og tiltak knyttet til myndighetenes innsats for et sikkert og seriøst arbeidsliv vises det til omtale under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Budsjettforslag 2021

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21

Bevilgningen under posten dekker lønns- og driftsutgifter for etaten og skal finansiere tilsyn, regelverksarbeid, informasjon, internasjonalt arbeid mv.

For 2021 foreslås det en bevilgning på 308,6 mill. kroner, som samlet sett innebærer en økning på 14,2 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2020, inkludert prisjusteringer og justeringer som følge av ABE-reformen.

Bevilgningen foreslås økt med 14 mill. kroner knyttet til en satsing på seriøst arbeidsliv, herunder styrket oppfølging og håndheving av innleie- og likebehandlingreglene og oppfølging av sikkerhet og arbeidsforhold i petroleumsnæringen og leverandørindustrien, jf. også omtale under post 03 og omtale i del I, punkt 2.3 Satsinger og hovedprioriteringer og under kap. 640 Arbeidstilsynet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten omfatter særlige utgifter til tilsyn med petroleumsaktiviteter som Petroleumstilsynet vil utføre på egen hånd, eller ved hjelp av bistand. Posten omfatter også bistandsetaters refunderbare kontrollutgifter. Utgiftene refunderes i sin helhet av gebyrer og sektoravgift fra operatørselskapene/kontraktørene som inntektsføres under kap. 3642, post 03 Gebyr tilsyn og kap. 5571, post 70 Petroleumstilsynet – sektoravgift. Videre dekker bevilgningen reisekostnader etc. som Petroleumstilsynet har i forbindelse med NORADs virksomhet. Utgiftene refunderes i sin helhet under kap. 3642, post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 642, post 21 kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3642, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak.

For 2021 foreslås en bevilgning på 31 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten ble fra 2020 overført til kap. 642, post 01.

Kap. 3642 Petroleumstilsynet

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Bevilgningen skal dekke refunderbare timer som Petroleumstilsynets ansatte utfører og reisekostnader mv. knyttet til NORADs virksomhet.

Petroleumstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 642, post 21 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

For 2021 foreslås en bevilgning på 8 mill. kroner.

Post 03 Gebyr tilsyn

Posten omfatter gebyrer for Petroleumstilsynets tilsyn med helse, miljø og sikkerhet i petroleumssektoren.

Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner knyttet til en satsing på et seriøst arbeidsliv, herunder styrket oppfølging og håndheving av innleie- og likebehandlingreglene, jf. også omtale under post 01 og omtale i del I, punkt 2.3 Satsinger og hovedprioriteringer, samt omtale under kap. 640 Arbeidstilsynet og kap. 642 Petroleumstilsynet.

For 2021 foreslås en bevilgning på 77,8 mill. kroner.

Post 06 Andre innbetalinger

Posten omfatter andre innbetalinger til Petroleumstilsynet.

Post 07 Leieinntekter bedriftshytte

Posten omfatter inntekter for framleie av bedriftshytte blant ansatte i Petroleumstilsynet, samt inntekter i forbindelse med konferanser og seminarer rettet mot petroleumsnæringen.

Kap. 5571 Sektoravgifter under Arbeids- og sosialdepartementet

Post 70 Petroleumstilsynet – sektoravgift

Posten skal dekke Petroleumstilsynets faktiske kostnader for oppfølging av næringen i tillegg til tilsynsgebyrer under post 03.

For 2021 foreslås en bevilgning på 122,1 mill. kroner.

Kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt

Allmenn omtale

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale forskningsinstituttet for arbeidsmiljø og arbeidshelse i Norge. STAMI fordeler ressursinnsatsen mellom forskning, arbeidsmiljøovervåkning, undervisning, kunnskapsformidling og andre forvaltnings- og arbeidslivsstøttende funksjoner. Instituttet skal arbeide med forskning og kunnskapsoppbygging knyttet til påvirkninger i arbeidsmiljøet som kan hindre arbeidsrelatert sykdom eller skade, og bidra til helsefremmende arbeid og et produktivt arbeidsliv. Instituttet skal så langt det er mulig dekke arbeidslivets behov for ny kunnskap om arbeidsmiljø- og arbeidshelseforhold generelt, og er tillagt et særlig ansvar for å opprettholde og videreutvikle kompetanse på forskning om arbeidsrelaterte kjemikalieskader.

STAMIs faglige nedslagsfelt dekker alle forhold av betydning for arbeidsmiljø og arbeidshelse. STAMI bygger sin virksomhet på flerfaglig integrering av vitenskapsbasert kunnskap om arbeidsliv og helse. Forskningen søkes i størst mulig grad kvalitetssikret og publisert i internasjonale tidsskrifter med fagfellebedømming. STAMI bistår med kvalitetssikret fagkunnskap til bl.a. Arbeids- og sosialdepartementet, Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, bedriftshelsetjenesten, partene i arbeidslivet mv.

STAMI har et fagråd med representasjon fra arbeidslivets parter, arbeidsmiljømyndighetene, samt andre brukergrupper og samarbeidspartnere.

STAMI disponerte ved inngangen av 2020 om lag 112 årsverk, jf. også likestillingsomtalen i del III bak.

Rapportering, tiltak og strategier for 2021

STAMI bidrar til kvalitetssikret kunnskap om årsakssammenhenger mellom arbeid og helse og arbeidsevne. Sikker kunnskap er viktig for å drive god forebygging og forbedring, særlig i en tid preget av høy endrings- og omstillingstakt. På arbeidsmiljøområdet er det spesielt viktig med en partsnøytral premissleverandør av kunnskap med høy vitenskapelig standard og tillit.

STAMI har i 2019 hatt en vekst i forskningsproduksjonen, både når det gjelder vitenskapelige artikler (83 artikler i fagfellebedømte tidsskrifter) og bredde i prosjektporteføljen (68 løpende forskningsprosjekter). Gjennomsnittet i 2019 på 2 vitenskapelige artikler pr. år pr. forskerårsverk indikerer en høy kunnskapsproduksjon. På basis av nasjonale arbeidsmiljøovervåkingsdata har STAMI i 2019 hatt særlig fokus på å formidle kunnskap om hvilke arbeidsmiljøfaktorer som er blant de viktigste å fokusere på i Norge, samt på sammenhengene mellom virksomheters arbeidsmiljø og deres kvalitet- og resultatoppnåelse. Gjennom sine aktiviteter identifiserer STAMI forebyggingspotensialet på arbeidsmiljømiljøområdet i Norge. Nyere studier viser at virksomheter som lykkes med å identifisere forbedringspotensial og gjennomføre målrettede og kunnskapsbaserte forebyggende arbeidsmiljøtiltak, forbedrer sine arbeidsprosesser og resultater, og kan gjennom dette potensielt styrke sin konkurransekraft.

STAMI vil i tråd med sin strategi fordele forskningsinnsatsen mellom tre hovedområder. Disse områdene gjenspeiler utfordringer knyttet til arbeidsrelatert sykdom i norsk arbeidsliv:

1. psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, herunder frafall, inkluderende arbeidsliv og nye organisasjonsformer,

2. mekaniske arbeidseksponeringer,

3. kjemisk, fysisk og biologisk arbeidsmiljø, herunder effekter av nanoteknologi og andre nye teknologier.

Et av STAMIs sentrale innsatsområder er Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA). NOAs målsetting er å utvikle et felles kunnskapsgrunnlag om status og utviklingen på arbeidsmiljøområdet for aktørene i arbeidslivet. NOAs viktigste oppgaver er å samle, analysere og formidle informasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader i Norge, samt tilrettelegge dette materialet for kunnskapsbaserte risikovurderinger og prioriteringer hos tilsynsetatene. NOA gjør data og informasjon tilgjengelig for alle aktørene på arbeidsmiljøfeltet, dvs. myndighetene, arbeidslivets parter, FoU-miljøer og allmennheten for øvrig.

NOA bidrar også, i samarbeid med bl.a. Arbeidstilsynet, til at det foreligger et omforent og helhetlig bilde av arbeidsmiljøtilstanden og risikoforholdene som grunnlag for oppfølging og iverksettelse av forebyggende tiltak i det landbaserte arbeidslivet.

For petroleumsområdet videreutvikles RNNP-arbeidet i samarbeid mellom Petroleumstilsynet og STAMI, og i dialog med partene i petroleumsnæringen, slik at det til enhver tid gir et best mulig grunnlag for å identifisere forbedringstiltak i næringen.

Som oppfølging av IA-avtalen 2019–2022 har det blitt etablert en arbeidsmiljøsatsing som har som formål å målrettet kunnskap, kompetanse og verktøy for virksomhetene i deres forebyggende arbeidsmiljøarbeid. STAMI har en sentral rolle i kunnskapsproduksjonen, og arbeid knyttet til etablering og oppbygging av arbeidsmiljøsatsningen har vært et viktig satsingsområde for STAMI i 2019. Det vises til nærmere omtale av virkemidlene under IA-avtalen under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

STAMI videreutvikler kontinuerlig metoder og kanaler for kunnskapsutvikling og -formidling for å styrke tilbudet til alle målgrupper og dermed legge til rette for forskningsbasert forebyggende virksomhet. STAMI har et særskilt ansvar for å følge med på, kvalitetssikre og hente hjem relevant kunnskap fra den internasjonale forskningsfronten, og omsette og formidle denne kunnskapen nasjonalt.

Budsjettforslag 2021

Post 50 Statstilskudd

Statens arbeidsmiljøinstitutt er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, med bevilgning som netto tilskudd til drift av instituttet. Instituttets inntekter fra bidragsforskningen har de siste årene utgjort om lag 10 pst. av instituttets totale budsjett. De øvrige inntektskildene er i all hovedsak offentlige midler fra andre finansieringskilder, hovedsakelig Norges forskningsråd og andre forskningsfond.

Bevilgningen er endret som følge av prisjusteringer og justeringer som følge av ABE-reformen.

For 2021 foreslås en bevilgning på 156,3 mill. kroner.

Kap. 646 Pionerdykkere i Nordsjøen

Allmenn omtale

Med bakgrunn i Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2002–2003), Innst. S. nr. 137 og 138 (2003–2004) ble stiftelsen Kontakttelefonen for pionerdykkere (Dykkerkontakten) opprettet, med bl.a. en døgnåpen telefontjeneste for oppfølging av tidligere nordsjødykkere.

Rapport

Dykkerkontakten har i 2019 hatt daglig leder i 20 pst. stilling samt 2 stillinger som hhv. kontaktsykepleier og sosionom. Svartelefontjenesten har også i 2019 vært døgnåpent bemannet, men hovedtyngden av henvendelsene har kommet på dagtid. Dykkerkontakten holder også seminar, samtalegrupper og kurs mv. Dykkerkontakten har i tillegg egen nettside for informasjon. I tråd med Stortingets beslutning, jf. Meld. St. 12 (2017–2018), tas det sikte på at Dykkerkontakten på noe sikt gradvis avvikles, og at eventuelt videre oppfølgingsbehov ivaretas i det ordinære helse- og velferdssystemet.

Budsjettforslag 2021

Post 72 Tilskudd, kan overføres

Posten dekker tilskudd til Stiftelsen Kontakttelefonen for pionerdykkere (Dykkekontakten). Stiftelsen er knyttet til Sjømannskirken og drifter bl.a. en kontakttelefon for tidligere nordsjødykkere. Stiftelsen har videre knyttet til seg relevant kompetanse på gjeldsrådgivning og annen rådgivning for å kunne hjelpe nordsjødykkere som er i en vanskelig situasjon.

For 2021 foreslås en bevilgning på 3,5 mill. kroner.

Kap. 648 Arbeidsretten, Riksmekleren mv.

• Overført fra 2019 til 2020:

• Post 01: 762 000 kroner

• Post 21: 1 527 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeidsretten er en spesialdomstol som behandler tvister om forståelse, gyldighet og eksistens av tariffavtaler. Den behandler også visse tvister om fortolkning av arbeidstvistlovens og tjenestetvistlovens regler, saker om brudd på fredsplikten og saker om erstatningsansvar for tariffbrudd og ulovlig arbeidskamp.

Riksmekleren skal mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, dvs. i tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler. Hovedoppgaven er å hjelpe partene til å unngå konflikt, og dermed bevare arbeidsfreden.

Arbeidsretten og Riksmekleren disponerte ved inngangen av 2020 om lag hhv. 4 og 2 ansatte, jf. også likestillingsomtalen i Del III bak.

Den 1. juli 2020 trådte det i kraft endringer i arbeidstvistlovens kapitler om mekling og Arbeidsretten, jf. Prop. 87 L (2019–2020), Innst. 314 L (2019–2020). I reglene om mekling er det kun gjort mindre endringer. I reglene om Arbeidsretten er det bl.a. vedtatt endringer som klargjør forholdet til domstolloven og tvisteloven samt en tydeliggjøring av forhandlingskravet som prosessforutsetning. Med lovendringen åpnes det også opp for forsterket rett i særlige saker og for forenklet sammensetning av retten dersom partene er enige om det og retten finner det ubetenkelig. Det er videre gjort endringer i flere bestemmelser for å gjøre loven mer tilgjengelig for brukerne.

Rapport

Arbeidsretten fikk i 2019 inn 37 nye saker, mot 24 i 2018. Det ble avsagt 18 dommer i 2019, mot 16 i 2018. Antall dager med hovedforhandlinger var 34 i 2019 mot 35 i 2018. Tiden fra stevning kom inn til Arbeidsretten til hovedforhandling ble holdt, var i 2019 på 6 måneder og 5 dager, mot 5 måneder og 20 dager i 2018.

Riksmeklerens saksmengde kan variere mye mellom år med hovedoppgjør og år med mellomoppgjør. Året 2019 var et mellomoppgjørsår. Det kom inn totalt 29 meklingssaker, 7 saker endte i konflikt. Dette er det høyeste antall meklingssaker i et mellomoppgjørsår siden 2009. I hovedoppgjørsåret 2018 var det mekling i 41 rikssaker, mot 114 i hovedoppgjøret 2016. I mellomoppgjørsåret 2017 var det mekling i 25 rikssaker, mot 23 i mellomåret 2015.

Budsjettforslag 2021

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter driftsutgiftene til Arbeidsretten og Riksmekleren mv.

For 2021 foreslås en bevilgning på 20,9 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 01

Saksmengden og utgiftene til institusjonene på kapitlet varierer, særlig i forhold til hvordan lønnsoppgjørene forløper, om det er hoved- eller mellomoppgjør og om oppgjørene er samordnet eller forbundsvise. Posten skal dekke utgifter ved institusjonene på kapitlet, samt kompetanseoppbygging og utredninger innen feltet kollektiv arbeidsrett.

For 2021 foreslås en bevilgning på 1,1 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til faglig utvikling

I 2008 ble det etablert et tiårig faglig utviklingsprosjekt ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo med formål om å ivareta den arbeidsrettslige kompetansen for fremtiden. Prosjektet videreføres i perioden 2018–2027. Det er avtalt en 50–50 fordeling av kostnadene fremover slik at myndighetene dekker 2 mill. kroner årlig og fakultetet dekker 2 mill. kroner årlig.

For 2021 foreslås en bevilgning på 2,1 mill. kroner.

Kap. 649 Treparts bransjeprogrammer

• Overført fra 2019 til 2020:

• Post 21: 145 000 kroner

Allmenn omtale

Myndighetene og partene i arbeidslivet samarbeider om treparts bransjeprogrammer, som er langsiktige satsinger for å fremme mer seriøsitet og bedre arbeidsforhold i utsatte bransjer.

Det er etablert treparts bransjeprogrammer innen renholdsbransjen, utelivsbransjen, bilbransjen og deler av transportnæringen.

Bransjeprogrammene følger utviklingen i bransjene, drøfter behovet for tiltak og iverksetter egne tiltak og initiativer, basert på tilgjengelig kunnskap om de aktuelle bransjene. Arbeidstilsynet tilrettelegger den operative aktiviteten fra myndighetenes side.

Rapport, strategier og tiltak for den operative oppfølgingen av bransjeprogrammene er beskrevet nærmere under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Budsjettforslag 2021

Post 21 Spesielle driftsutgifter – Treparts bransjeprogrammer

Midler på posten vil bli benyttet til departementets ivaretakelse av koordineringsbehov, informasjon, veiledning og kunnskapsinnhenting bl.a. knyttet til behov for nye bransjeprogrammer og endringer i og gjennomføring av allerede eksisterende programmer.

For 2021 foreslås en bevilgning på 2,5 mill. kroner.

Programkategori 09.50 Pensjoner mv. under Statens pensjonskasse

Utgifter under programkategori 09.50 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.50 fordelt på postgrupper

Inntekter under programkategori 09.50 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 09.50 fordelt på postgrupper

Allmenn omtale

Programkategorien omhandler både ytelsene som Statens pensjonskasse administrerer, og den administrative driften av Statens pensjonskasse som forvaltningsbedrift. Statens pensjonskasse forvalter Norges største tjenestepensjonsordning. Ytelsene fra Statens pensjonskasse omfatter:

• Alderspensjon

• Uførepensjon

• Enke- og enkemannspensjon

• Barnepensjon

Statens pensjonskasse administrerer også pensjonsordninger for bl.a. statsråder, stortingsrepresentanter, apotekvirksomhet, det kunstneriske personale ved Den Norske Opera & Ballett samt følgepersoner i utenrikstjenesten. I tillegg administrerer Statens pensjonskasse:

• Erstatning ved yrkesskade, jf. nærmere omtale under kap. 615.

• Gruppelivsforsikring (erstatning til etterlatte ved medlemmers død), jf. nærmere omtale under kap. 616.

• Enkelte særordninger for forsvarspersonell (kompensasjon for psykisk belastningsskade etter tjenestegjøring i internasjonale operasjoner m.m.).

• Engangserstatningsordning for vernepliktige m.m.

• Tariffbaserte personskadeerstatninger (særavtaler for reiser innenlands og utenlands, stasjonering i utlandet m.m.).

• Pensjoner av statskassen, jf. nærmere omtale under kap. 611.

• Avtalefestet pensjon (AFP).

• Boliglån for yrkesaktive medlemmer av Statens pensjonskasse og pensjonister, jf. nærmere omtale under kap. 614.

• Erstatning etter bilansvarsloven for personskade forårsaket av statens biler.

• Vartpenger.

Medlemmer

Staten har siden 1917 hatt en lovhjemlet tjenestepensjonsordning for sine embets- og tjenestemenn og for skoleverket. Statens pensjonskasse hadde ved utgangen av 2019 om lag 1 097 000 medlemmer. Av disse er det om lag 299 000 pensjonister, 297 000 yrkesaktive medlemmer og 14 000 som er delvis yrkesaktive i kombinasjon med pensjon. I tillegg har 487 000 medlemmer rett til oppsatt pensjon. Disse medlemmene har opparbeidet seg pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse, men er for tiden ikke ansatt i en medlemsvirksomhet.

Statsansatte (ansatte i staten som juridisk enhet) og kommunalt og fylkeskommunalt ansatte lærere har obligatorisk medlemskap i Statens pensjonskasse. De yrkesaktive medlemmene kan deles inn i fire hovedgrupper etter arbeidsgiver:

• Statsforvaltningen (36 pst.).

• Skoleverket i kommunal og fylkeskommunal sektor (36 pst.).

• Selskap og foretak (19 pst.).

• Stiftelser og organisasjoner mv. (8 pst.).

Overføringsavtalen

Det er inngått en Overføringsavtale mellom Statens pensjonskasse og andre leverandører av offentlige tjenestepensjonsordninger (kommunale pensjonskasser, livsforsikringsselskap og lovfestede pensjonsordninger). Overføringsavtalen skal sikre at medlemmenes pensjon ikke blir påvirket ved skifte av arbeidsgiver innenfor offentlig sektor. Statens pensjonskasse er koordinerende organ for Overføringsavtalen, og administrerer bl.a. regelverket for oppgjør mellom pensjonsordningene.

Kap. 611 Pensjoner av statskassen

Allmenn omtale

Pensjon av statskassen (billighetspensjon) er en særordning etablert gjennom praksis med hjemmel i Grunnloven § 75 bokstav i. Gjennom ordningen kan Stortinget, ut i fra en rimelighetsvurdering, gi pensjon til personer som ikke har kunnet tjene opp pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse på ordinær måte. De som får pensjon av statskassen er i hovedsak tidligere lokalt tilsatte arbeidstakere ved norske utenriksstasjoner som ikke er omfattet av adekvate lokale trygde- og forsikringsordninger.

Pensjon fra statskassen blir bare gitt unntaksvis, men representerer en viktig sikkerhetsventil som har stor verdi for de få det gjelder. Ordningen blir administrert i samarbeid med Utenriksdepartementet, og pensjonen utbetales gjennom utenrikstjenesten.

Rapport

Arbeids- og sosialdepartementet gir midlertidig tilsagn om pensjoner av statskassen etter søknad. Forslag til vedtak legges frem for Stortinget i en egen årlig proposisjon. Departementet ga tilsagn om ti nye pensjoner i 2019. I årene 2018 og 2017 ble det gitt tilsagn om hhv. 13 og 15 nye pensjoner.

Budsjettforslag 2021

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke forventede utbetalinger til pensjoner av statskassen. Utgiftsanslaget for 2021 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2020 og 2021. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2021 med 0,2 mill. kroner.

Anslaget for 2021 er på 16,4 mill. kroner. Dette er 0,1 mill. kroner høyere enn regnskap 2019, og 0,4 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2020. Anslaget for 2021 er basert på utbetalt beløp i 2019 og prognose for 2020.

For 2021 foreslås en bevilgning på 16,4 mill. kroner.

Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse

Allmenn omtale

Den delen av netto pensjonsutgifter som ikke blir finansiert av premieinnbetalinger, dekkes av staten ved tilskudd. I følge § 16 i lov om Statens pensjonskasse skal alle medlemmer betale innskudd med to pst. av pensjonsgrunnlaget. I følge § 18 skal alle medlemsvirksomheter, med svært få unntak, betale pensjonspremiens arbeidsgiverandel. Se nærmere omtale nedenfor om pensjonspremie under overskriften Premiebetaling til Statens pensjonskasse og synliggjøring av statens pensjonskostnader.

Inntektssiden utgjør i første rekke pensjonspremie fra medlemsvirksomhetene. Dette er innskudd for pensjonsrettigheter som skal utbetales langt fram i tid, mens utbetalingene er til dem som tidligere har vært yrkesaktive. Det er derfor ikke noen direkte sammenheng mellom utgiftene og inntektene på kapitlet i det enkelte budsjettår. Utgiftssiden utgjør i første rekke utbetalinger til alderspensjon, uførepensjon, enke- og enkemannspensjon, barnepensjon og avtalefestet pensjon (AFP). I tillegg blir det budsjettert avskrivinger, administrasjonsutgifter og renteutbetalinger. Det blir også budsjettert utbetalinger til yrkesskadeforsikring før 1. januar 1996 som ikke blir dekket av premieinnbetalinger.

Hovedtrekk ved regelverket og foreslåtte endringer

For de som i dag mottar alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon er tjenestepensjonsordningen en bruttoordning, dvs. at den sikrer et samlet nivå på tjenestepensjonen og folketrygden. Først beregnes brutto tjenestepensjon som ved full opptjeningstid utgjør 66 pst. av pensjonsgrunnlaget (sluttlønn) opp til 12 G før levealdersjustering. Netto tjenestepensjon beregnes ved at det gjøres fradrag for alderspensjon fra folketrygden etter bestemte samordningsregler.

I forbindelse med pensjonsreformen ble det gjort enkelte tilpasninger i offentlig tjenestepensjon. AFP-ordningen og bruttoordningen ble videreført med nødvendige tilpasninger til fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011, og med de tilpasningene som fulgte av Stortingets vedtak fra mai 2005. De viktigste endringene i reglene for offentlig tjenestepensjon som følge av pensjonsreformen er:

• Alderspensjonen levealdersjusteres på samme måte som alderspensjon fra folketrygden.

• Den enkelte kan kompensere for effekten av levealdersjusteringen ved å fortsette i stillingen etter 67 år, fram til bruttopensjonen er like høy som uten levealdersjusteringen.

• Alderspensjon under utbetaling reguleres på samme måte som i folketrygden.

Regler for samordning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordninger for årskull som omfattes av nye opptjeningsregler i folketrygden, og regler for hvordan tjenestepensjonen skal levealdersjusteres i disse tilfellene, ble vedtatt av Stortinget 4. juni 2018, jf. Prop. 61 L (2017–2018), Innst. 343 L (2017–2018) og lovvedtak 4. juni 2018. De nye samordningsreglene får virkning for utbetalt pensjon når 1943-kullet fyller 67 år, dvs. fra 2021.

Stortinget har vedtatt en ny tjenestepensjonsordning for medlemmer av Statens pensjonskasse. Den nye tjenestepensjonsordningen gjelder for årskull født i 1963 eller senere og ble iverksatt fra 1. januar 2020. Årskull født før 1963 skal beholde bruttordningen. Den nye tjenestepensjonsordningen følger opp avtalen som ble inngått 3. mars 2018 mellom Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor. Avtalen omfatter både alderspensjon og AFP.

Forslag til lovvedtak om den nye tjenestepensjonen ble fremmet 10. april 2019 ved Prop. 87 L (2018–2019). Stortinget har vedtatt lovendringene, jf. behandlingen av Innst. 314 L (2018 –2019) og lovvedtak 72 (2018–2019). Den nye tjenestepensjonen vil få virkning for utbetalt pensjon når 1963-kullet fyller 62 år, dvs. fra 2025.

Som i bruttordningen vil de nye reglene være like for kvinner og menn, og sikre en livsvarig utbetaling av pensjon. De nye ordningene vil gi bedre insentiver til å stå lenger i jobb og gjøre det lettere for offentlig ansatte å kompensere for effekten av levealdersjusteringen. Den nye alderspensjonen er utformet som en påslagsordning hvor:

• Alle år i jobb fram til 75 år gir pensjonsopptjening.

• Pensjonen beregnes uavhengig av folketrygden.

• Pensjonen kan tas ut fleksibelt fra 62 år og kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres.

I tråd med avtalen 3. mars 2018, skal ny AFP i offentlig sektor utformes etter mønster av AFP i privat sektor, men det er foreløpig ikke fremmet lovforslag om ny AFP i offentlig sektor.

I pensjonsavtalen som ble inngått 3. mars 2018 fremgår at regelverket for personer med særaldersgrenser som er født i 1963 eller senere, må tilpasses påslagsmodellen. I påvente av en endelig avtale om pensjon til personer med særaldersgrense har Stortinget vedtatt å videreføre en tidligpensjonsordning for personer med særaldersgrense for årene fram til fylte 67 år, jf. Prop. 87 L (2018–2019), Innst. 314 L (2018 –2019) og lovvedtak 72 (2018–2019).

Fra og med 2015 ble det innført ny uføretrygd i folketrygden, og skattereglene for uføreytelser ble lagt om. I den forbindelse ble det innført en ny uføreordning i offentlig sektor. Den nye uførepensjonen fra offentlige tjenestepensjonsordninger er en nettoordning der ytelsen beregnes uavhengig av folketrygden. Reglene for avkortning av uførepensjon mot arbeidsinntekt er lagt tett opp til reglene som gjelder for den nye uføretrygden i folketrygden.

Uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger er fremdeles avhengig av tjenestetid, mens ny uførepensjon fra de private tjenestepensjonsordningene er blitt en ren forsikringsordning der uførepensjonen beregnes uavhengig av tjenestetid. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av om uførepensjon i offentlig sektor bør legges om til en ren forsikringsordning når de nye uføreordningene har fått virke over noe tid og det foreligger mer informasjon om tilpassingen til det nye regelverket for uførepensjon i de private tjenestepensjonsordningene.

Opptjente pensjonsrettigheter

Verdien av opptjente pensjonsrettigheter og verdien av forventet utbetaling av AFP ble ved utgangen av 2019 estimert til om lag 562 mrd. kroner (ekskl. apotekvirksomhet), hvorav 421 mrd. kroner gjelder alderspensjon, 68 mrd. kroner gjelder etterlattepensjon, mens 28 mrd. kroner gjelder uførepensjon. Forventet utbetaling av AFP er beregnet til 45 mrd. kroner. Beregningene er basert på det regelverket som gjaldt ved utgangen av 2019.

Pensjoner fra Statens pensjonskasse – utviklingstrekk

Antallet pensjonister i Statens pensjonskasse økt kraftig fra år 2010 og fram til i dag. Antall alderspensjonister økte fra om lag 129 000 i 2010 til om lag 210 000 i 2019. Antall særalderspensjonister (pensjonister som går av ved særaldersgrense før de fyller 67 år) økte fra 8 600 i 2010 til 12 100 i 2019. Antall AFP-pensjonister gikk fra 13 200 i 2010 til om lag 12 300 i 2019. Fram til 2014 var det en nedgang i antall AFP-pensjonister. En årsak til dette var at tilbøyeligheten til å ta ut AFP gikk ned i perioden. Fra 2014 og fram til 2019 økte antall AFP-pensjonister.

I perioden 2019–2035 forventes en fortsatt høy vekst i antall alders- og særalderspensjonister. Deretter forventes veksten å avta. Det er forventet en svak nedgang i antall AFP-pensjonister i perioden. Framskrivingen er basert på dagens regelverk for AFP. I avtalen av 3. mars 2018 går det fram at dagens AFP, med virkning fra 2025, skal erstattes av en ny AFP etter mønster av AFP i privat sektor. Når ny livsvarig AFP erstatter dagens AFP, som er en ren tidligpensjonsordning, vil antallet AFP-mottakere øke markant over tid.

Antall uførepensjonister er tilbake på år 2000-nivå med ca. 42 000 etter år med vekst og deretter reduksjon. Antall uførepensjonister har vist en synkende tendens i flere år. I 2019 har reduksjonen i antall uførepensjonister flatet ut.

Premiebetaling til Statens pensjonskasse og synliggjøring av statens pensjonskostnader

Betalingen av pensjonspremie for yrkesaktive medlemmer i Statens pensjonskasse kan i dag deles inn etter:

• Virksomheter som ikke betaler pensjonspremie utover medlemsandelen på to pst. (kun 20 virksomheter).

• Virksomheter som betaler pensjonspremie uten at det gjennomføres et forsikringsteknisk oppgjør (blant andre statlige virksomheter).

• Virksomheter som betaler pensjonspremie med forsikringsteknisk oppgjør (i hovedsak fristilte statlige virksomheter).

Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet.

Det pågår et arbeid med å modernisere premiesystemet i Statens pensjonskasse, og som omfatter de fleste medlemsvirksomheter. Formålet er å gi den enkelte virksomhet et riktigere bilde av ressursbruken og synliggjøre pensjon som et viktig kostnadselement. Slik ansvarliggjøres virksomhetene i større grad for sine pensjonskostnader, for eksempel i forbindelse med lønnsøkninger.

I perioden 2017–2019 ble det, som et første trinn i moderniseringen av statlige virksomheter, innført en forenklet modell for betaling av pensjonspremie (lik arbeidsgiverandel på tolv pst. i tillegg til medlemsandelen på to pst.) til Statens pensjonskasse for de statlige virksomheter som tidligere ikke betalte slik premie. Regjeringen tar i framtiden sikte på ytterligere økt ansvarliggjøring av statlige virksomheter for deres egne pensjonskostnader. Det forberedes i denne forbindelse innføring av virksomhetsspesifikk premie (differensiert arbeidsgiverandel) for statlige virksomheter. Det tas sikte på iverksettelse av tiltaket fra og med 2022.

Av Statens pensjonskasses over tusen medlemsvirksomheter er det nå kun 20 virksomheter som ikke betaler arbeidsgiverandel. Disse virksomhetene (som alle er fra frivillig sektor) skal gradvis begynne å betale en forsikringsteknisk pensjonspremie fra og med 2021 (innføring av 1/3 hvert år), slik at de betaler en full pensjonspremie fra og med 2023. De berørte virksomhetene ble informert om tiltaket høsten 2018.

Statens pensjonskasse har innført hendelsesbasert premiemodell for mange medlemsvirksomheter. Premiemodellen tar hensyn til de faktiske hendelser i medlemsbestanden, slik at premiereserven er a jour i forhold medlemmets opptjening. Premiemodellen tilsvarer den som bransjen for øvrig bruker. Modellen innføres gradvis. Per 1. januar 2017 hadde 60 medlemsvirksomheter fått innført denne modellen. Fra 2018 fikk også grunnskoler og videregående skoler innført hendelsesbasert premiemodell. Det tas sikte på at øvrige medlemsvirksomheter, inkludert de statlige, vil få innført hendelsesbasert premiemodell fra 2022.

Det legges opp til en gradvis innfasing av beregning av pensjonspremie etter nytt pensjonsregelverk, herunder påslagspensjon og nye samordningsregler, samt ny dødelighetstariff. Nytt pensjonsregelverk m.m. vil fra og med 2021 bli hensyntatt i premiefaktureringen for grunnskoler og videregående skoler, og for de om lag 60 fristilte virksomhetene som betaler pensjonspremie med forsikringsteknisk oppgjør. Det tas sikte på at øvrige medlemsvirksomheter (inkludert de statlige) vil bli fakturert etter nytt regelverk fra 2022, samtidig med innføringen av hendelsesbasert premiemodell for disse virksomhetene.

Rapport

Utvikling i antall pensjoner 2018–2019 og anslag for 2020–2021

Netto økning i antallet pensjoner var på 8 400 i 2019, fra 320 000 til 328 400. Det er videre anslått en netto økning på 8 800 i 2020 og ytterligere 8 500 i 2021.

Budsjettforslag 2021

Det foreslås bevilget 9 637 mill. kroner i 2021, fordelt med 9 413 mill. kroner på post 01, -25 mill. kroner på post 22 og 249 mill. kroner på post 70. Dette er 4 013 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2020 og 6 296 mill. kroner høyere enn regnskap 2019. Økningen sammenlignet med 2020 skyldes i stor grad lavere premieinntekter, i hovedsak som følge av lavere forventet lønnsvekst både i 2020 og 2021. Det vises til nærmere beskrivelse nedenfor over endringer i anslaget sammenlignet med saldert budsjett 2020 og regnskap 2019.

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftsanslaget for 2021 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2020 og 2021. Anslaget for virkningen i 2021 av trygdeoppgjøret i 2020 og 2021 utgjør 445 mill. kroner under kap. 612, fordelt med 440 mill. kroner på post 01 og 5 mill. kroner på post 70.

Pensjonsutbetalinger

Utbetalingene for alderspensjoner, uførepensjoner og etterlattepensjoner er i sum ventet å utgjøre 27 534 mill. kroner i 2021. Dette er en økning på 2 427 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2019, og en økning på 1 301 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2020. Av dette utgjør anslaget for virkningen i 2021 av trygdeoppgjørene i 2020 og 2021 392 mill. kroner. Videre er det lagt til grunn en netto vekst i antall alderspensjoner, uførepensjoner, etterlattepensjoner med totalt 8 400, fra 325 400 i 2020 til 333 800 i 2021. Anslagene for de ulike pensjonsartene fremgår av tabellen ovenfor.

Avtalefestet pensjon

Det er budsjettert med en utbetaling på 3 726 mill. kroner til avtalefestede pensjoner i 2021. Dette er en økning på 122 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2019, og en reduksjon på 158 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2020. Av dette utgjør anslaget for virkningen i 2021 av trygdeoppgjørene i 2020 og 2021 53 mill. kroner.

Pensjonspremie

Anslaget for innbetaling av pensjonspremie er 21 477 mill. kroner. Dette er 2 296 mill. kroner lavere enn regnskap 2019 og 2 895 mill. kroner lavere enn i saldert budsjett 2020. Reduksjonen i anslaget sammenlignet med 2020 skyldes i hovedsak effekten av lavere estimert lønnsvekst i 2020 som får effekt på innbetalt premie i 2021. Videre er premiene for 2021 gjennomgående lavere enn i 2020 som følge av at det er lagt til grunn lavere lønnsvekstanslag for 2021 enn i saldert budsjett 2020.

Inntekter og utgifter til Statens pensjonskasse – postene 01, 22 og 70 (i 1 000 kroner)

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder differansen mellom premieinntekter og pensjoner utbetalt for tidligere opptjente rettigheter for medlemmer i Statens pensjonskasse.

For 2021 foreslås en bevilgning på 9 413 mill. kroner.

Post 22 Sluttoppgjør, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke sluttoppgjør for virksomheter som melder seg ut av Statens pensjonskasse. Det er lagt til grunn innbetaling av engangsoppgjør på 25 mill. kroner i 2021. Innbetalingen gjelder utmelding av Nets Branch Norway AS.

For 2021 foreslås en bevilgning på -25 mill. kroner.

Post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

Av de yrkesaktive medlemmene i Statens pensjonskasse er de aller fleste ansatte i statsforvaltningen, skoleverket, og i en del fristilte statlige virksomheter. I tillegg har enkelte ideelle og humanitære virksomheter medlemskap i Statens pensjonskasse.

Bevilgningen på posten gjelder differansen mellom premieinntekter og pensjoner utbetalt til ansatte i ikke-statlige virksomheter som er medlemmer av Statens pensjonskasse. Dette gjelder for eksempel ideelle og humanitære virksomheter.

For 2021 foreslås en bevilgning på 249 mill. kroner.

Kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Allmenn omtale

Postene omfatter arbeidsgiveravgift til folketrygden av beregnet arbeidsgiverandel og medlemsandel for virksomheter som ikke er pålagt å betale arbeidsgiverandel og medlemsandel direkte til Statens pensjonskasse. Kapitlet utgjør en teknisk beregning av arbeidsgiveravgiften.

Budsjettforslag 2021

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke beregnet arbeidsgiveravgift for arbeidsgiverandelen og medlemsandelen av pensjonsinnskuddet for virksomheter som ikke er pålagt å betale arbeidsgiverandel og medlemsandel direkte til Statens pensjonskasse. Arbeidsgiveravgiften i 2021 er beregnet til 1 mill. kroner. Dette er samme beløp som i regnskap for 2019 og samme beløp som i saldert budsjett 2020.

For 2021 foreslås en bevilgning på 1 mill. kroner.

Post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder beregnet arbeidsgiveravgift for arbeidsgiverandelen av pensjonsinnskuddet for andre medlemmer i Statens pensjonskasse som ikke betaler slikt innskudd direkte til Statens pensjonskasse. Arbeidsgiveravgiften i 2021 er beregnet til 21 mill. kroner, som er en reduksjon på 2 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2019 og en reduksjon på 3 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2020.

For 2021 foreslås en bevilgning på 21 mill. kroner.

Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Allmenn omtale

I hovedtariffavtalen i staten fremgår det at boliglån kan ytes med inntil 2,0 mill. kroner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fastsatt Instruks for forvaltning av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Det kan gis lån til følgende medlemmer i Statens pensjonskasse:

• Yrkesaktive medlemmer.

• Dersom det foreligger særskilte grunner, kan Statens pensjonskasse også gi lån til barn som grunnet begge foreldrenes død må flytte fra tjenestebolig.

• Pensjonister, med unntak av pensjonister med pensjon basert på oppsatte rettigheter.

• Statsråder og stortingsrepresentanter.

Lån blir innvilget til kjøp av egen bolig, til refinansiering av boliglån eller til å modernisere/pusse opp egen bolig. Lån blir gitt mot sikkerhet innenfor 80 pst. av markedsverdien til boligen. Lån har en maksimal nedbetalingstid på 30 år, der fem år kan være avdragsfrie.

Renten på boliglån i Statens pensjonskasse følger normrenten for rimelige lån i arbeidsforhold. Normrenten beregnes seks ganger i året og fastsettes på grunnlag av en basisrente. Basisrenten fastsettes av Finanstilsynet med utgangspunkt i uttrekk av priser på boliglån fra Finansportalen. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Arbeids- og sosialdepartementet.

Det blir ikke tilbudt faste renter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse.

Rapport

Utviklingen i Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

I 2019 utbetalte Statens pensjonskasse 8 532 lån, som er 128 pst. flere enn i 2018. Den totale utlånsporteføljen økte fra 42,7 mrd. kroner til 45,7 mrd. kroner, en økning på 7,0 pst. fra 2018.

Budsjettforslag 2021

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten gjelder kostnadene til Statens pensjonskasse for å administrere boliglånsordningen. Hoveddelen av disse kostnadene blir dekket av lånekundene gjennom betaling av ulike former for gebyr, jf. gebyrinntekter under kap. 3614, post 01.

For 2021 foreslås en bevilgning på 32 mill. kroner.

Post 70 Tap/avskrivninger

Bevilgningen på posten gjelder forventet tap på utlån i 2021. Tap på hovedstol anslås til 1,5 mill. kroner og opparbeidet rentegjeld 0,5 mill. kroner.

For 2021 foreslås en bevilgning på 2 mill. kroner.

Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke forventet brutto utlån til boliglån. Brutto innbetalinger bevilges på kap. 3614, post 90, jf. omtale under denne posten.

Anslaget på brutto utbetalinger er på 5 100 mill. kroner i 2021. Dette er 8 414 mill. kroner lavere enn regnskap 2019 og 5 200 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2020.

Anslaget for 2021 inkluderer utlån til opptjente, men ikke betalte renter per 31. desember 2021, med 18 mill. kroner. Forventet hovedstol per 31. desember 2021 utgjør 35 400 mill. kroner. Utestående lån per 31. desember 2021 er forventet å utgjøre 34 500 lån. Det er lagt til grunn et forventet gjennomsnittlig utbetalt beløp på 1,577 mill. kroner i 2021. Det er lagt til grunn 3 200 utbetalte lån i 2021.

Videre er det i budsjettforslaget for 2021 gjort vurderinger i forhold til historiske erfaringstall når det gjelder antall søknader, utbetalte lån, antall innfridde lån og gjennomsnittlig utbetalt/innfridd beløp per lån. Det er knyttet usikkerhet til utviklingen i flere av forutsetningene som er lagt til grunn for budsjettforslaget.

For 2021 foreslås en bevilgning på 5 100 mill. kroner.

Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Budsjettforslag 2021

Post 01 Gebyrinntekter, lån

Anslaget på posten gjelder innbetaling av gebyrer fra låntagerne i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse i form av termingebyr, etableringsgebyr, purregebyr o.l.

For 2021 foreslås en bevilgning på 28 mill. kroner.

Post 90 Tilbakebetaling av lån

Anslaget på posten skal dekke forventet innbetaling av avdrag på og innfrielser av boliglån. I tillegg skal bevilgningen dekke tilbakeføring av beregnet opptjente, men ikke betalte renteinntekter ved inngangen til året som er ført under kap. 614, post 90 Utlån.

For budsjettåret 2021 er det lagt til grunn innbetalinger på 10 300 mill. kroner. Dette er 100 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2020, og 194 mill. kroner lavere enn regnskap 2019. Anslaget inkluderer 33 mill. kroner i tilbakeføring av beregnet opptjente renter per 1. januar 2021, og 2 mill. kroner i tilbakeføring av tap/kostnadsbevilgning. Anslaget er basert på en reduksjon i forventet gjennomsnittlig innfridd beløp i forhold til saldert budsjett 2020. Forutsetningen om 700 innfrielser per måned i 2021 innebærer en økning på 50 sammenlignet med saldert budsjett 2020.

For 2021 foreslås en bevilgning på 10 300 mill. kroner.

Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Allmenn omtale

Kapitlet gjelder renteinntekter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, jf. kap. 614 og 3614. Renten på boliglån i Statens pensjonskasse følger normrenten for skattlegging av fordel av rimelige lån i arbeidsforhold.

Budsjettforslag 2021

Post 80 Renter

Anslaget på posten gjelder renteinntekter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, jf. kap. 614 og 3614. Anslaget på renteinntekter er på 378 mill. kroner i 2021. Dette er 573 mill. kroner lavere enn regnskap 2019, og 656 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2020. Det er i anslaget for 2021 lagt til grunn en reduksjon i utlånsporteføljen, jf. kap. 614 og 3614. Det er videre lagt til grunn en effektiv rente eksklusiv gebyrer på 1,00 pst. i 2021. Til sammenligning var det lagt til grunn en effektiv rente eksklusiv gebyrer på 2,50 pst. i saldert budsjett for 2020. Anslaget på post 80 inkluderer en reduksjon i beregnede opptjente renter i 2021 med 44 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2020.

For 2021 foreslås en bevilgning på 378 mill. kroner.

Kap. 615 Yrkesskadeforsikring

Allmenn omtale

Alle som arbeider i tjeneste for arbeidsgiver, er omfattet av lov av 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring. Staten som arbeidsgiver er selvassurandør, men arbeidstakere i staten har de samme rettighetene etter loven som andre arbeidstakere. Arbeidstakere som er omfattet av hovedtariffavtalen i staten, er i tillegg dekket av reglene i avtalen om ytelser ved yrkesskader. Utbetalinger fra disse to regelverkene blir samordnet, slik at arbeidstaker får erstatning etter det regelverket som gir høyest sum. Yrkesskadeordningen omfatter personskader som følge av arbeidsulykker, og sykdommer som følge av påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. Erstatning skal ytes uten hensyn til om noen har skyld i skaden. Vilkåret er at skaden skjer i arbeid på arbeidsstedet og i arbeidstiden.

Fra 1. januar 1996 er yrkesskadeforsikringen i staten basert på et premiesystem. Dette innebærer at det blir krevd en premie av arbeidsgivere hvert år, som skal dekke kostnadene for de skadene som blir konstatert dette året. Det gjelder også om skaden blir meldt og gjort opp flere år senere. Når Statens pensjonskasse behandler saker der skaden ble konstatert før 1. januar 1996, utbetaler Statens pensjonskasse erstatningen for deretter å kreve summen refundert fra den aktuelle arbeidsgiveren med tillegg av et administrasjonsgebyr. Skader konstaterte etter 1. januar 1996 blir dekket av innbetalt premie.

Etter lov om yrkesskadeforsikring er staten som selvassurandør ansvarlig for en rekke andre grupper som er definerte som arbeidstakere. Dette er grupper som er sysselsatt av staten, men som likevel faller utenfor tjenestemannsloven og hovedtariffavtalen.

Rapport

I 2019 hadde Statens pensjonskasse utbetalinger til 87 medlemmer i yrkesskadesaker, mot 102 utbetalinger i 2018.

Budsjettforslag 2021

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder utgifter til yrkesskadeutbetalinger i 2021. Bevilgningen skal også dekke kostnadene til Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift for å administrere yrkesskadeordningen, jf. kap. 2470. Utgiftsanslaget for 2021 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2020 og 2021. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2021 med 1 mill. kroner.

Anslaget for 2021 er på totalt 70 mill. kroner. Dette er 15,1 mill. kroner høyere enn regnskap 2019 og 23 mill. kroner lavere enn saldert budsjett for 2020. Forslaget til budsjett for 2021 er basert på faktiske erstatningsutbetalinger de siste årene.

For 2021 foreslås en bevilgning på 70 mill. kroner.

Kap. 3615 Yrkesskadeforsikring

Post 01 Premieinntekter

Anslaget på posten skal dekke innbetaling av yrkesskadeforsikringspremie fra alle arbeidsgivere som er omfattet av ordningen. Budsjetterte premieinntekter i 2021 er 79 mill. kroner. Dette er 39 mill. kroner lavere enn regnskap i 2019 og 22 mill. kroner lavere enn saldert budsjett i 2020.

For 2021 foreslås en bevilgning på 79 mill. kroner.

Kap. 616 Gruppelivsforsikring

Allmenn omtale

Bevilgningen gjelder § 23 i hovedtariffavtalen i staten.

Rapport

I 2019 ble det utbetalt erstatning i 159 saker med til sammen om lag 153 mill. kroner, mot 191 saker med til sammen 180 mill. kroner i 2018.

Budsjettforslag 2021

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder erstatningsutbetalinger og kostnadene til Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift for å administrere gruppelivsordningen, jf. kap. 2470. Utgiftsanslaget for 2021 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2020 og 2021. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2021 med 4 mill. kroner.

Anslaget for 2021 er på 187 mill. kroner. Dette er 33 mill. kroner høyere enn regnskap 2019, og 27 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2020.

For 2021 foreslås en bevilgning på 187 mill. kroner.

Kap. 3616 Gruppelivsforsikring

Post 01 Premieinntekter

Anslaget på posten skal dekke innbetaling av gruppelivspremie for de virksomheter som betaler gruppelivspremie direkte til Statens pensjonskasse. Budsjetterte premieinntekter i 2021 er 100 mill. kroner. Dette er 2,5 mill. kroner høyere enn regnskap i 2019 og 2 mill. kroner høyere enn saldert budsjett i 2020.

For 2021 foreslås en bevilgning på 100 mill. kroner.

Kap. 2470 Statens pensjonskasse

• Overført fra 2019 til 2020:

• Post 45: 26 172 000 kroner

Allmenn omtale

Statens pensjonskasse er en forvaltningsbedrift, jf. § 7 i bevilgningsreglementet. Dette innebærer at Statens pensjonskasses driftsbudsjett er nettobudsjettert. Statens pensjonskasse hadde gjennom 2019 et snitt på 389 årsverk. Ytelsene fra Statens pensjonskasse er nærmere omtalt under innledningen til programkategori 09.50.

Statens pensjonskasse skal utbetale rett ytelse til rett tid, og fastsette og kreve inn rett premie til rett tid. Videre skal Statens pensjonskasse sørge for at tjenester og informasjon er tilpasset medlemsvirksomhetenes og medlemmenes behov, samt sørge for effektiv drift og god gjennomføring av reformer. Styringsparametere og resultatkrav fastsettes i styringsdialogen mellom Arbeids- og sosialdepartementet og Statens pensjonskasse.

Rapportering, strategier og tiltak for 2021

Utbetaling av ytelser og innkreving av premie

Statens pensjonskasse skal utbetale rett ytelse til rett tid, samt fastsette og kreve inn rett premie til rett tid. Tabellen nedenfor viser resultatkravene for 2019 knyttet til disse målene, samt resultatene for 2019:

Administrative forberedelser til nytt pensjonsregelverk

Statens pensjonskasse vil i 2021 fortsette arbeidet med de administrative forberedelser slik at de kan forvalte det nye pensjonsregelverket (nye samordningsregler og ny offentlig tjenestepensjon, jf. omtale under kap. 612) effektivt og korrekt, og dermed opprettholde rettssikkerhet og trygghet for medlemmer og medlemsvirksomheter i Statens pensjonskasse.

Digitaliseringsrådet har gjort en vurdering og gitt sine anbefalinger av SPKs planverk for nye samordningsregler og ny offentlig tjenestepensjon. Et eksternt konsulentselskap har gjennomført kvalitetssikringer av kostnadsrammer og usikkerhet mv. knyttet til nye samordningsregler. Høsten 2020 vil det bli gjennomført ekstern kvalitetssikring av kostnadsrammer og usikkerhet for de administrative forberedelser for ny offentlig tjenestepensjon. Statens pensjonskasse følger opp merknader og anbefalinger fra kvalitetssikringene og Digitaliseringsrådets anbefalinger. De samlede forberedelser knyttet til det nye pensjonsregelverket i Statens pensjonskasse er omfattende, kostnads- og tidkrevende.

Informasjon og kunnskapsformidling

Statens pensjonskasse skal ha høy kompetanse om pensjon og gi objektiv og korrekt informasjon om pensjon, slik at både medlemsvirksomheter og medlemmer kan ta veloverveide valg. Det har vært fokusert mye på kompetanseheving i 2019, og dette arbeidet vil fortsette fremover i forbindelse med nytt regelverk samtidig som det er viktig for Statens pensjonskasse å løse flest mulig henvendelser og saker ved første kontakt. Det har vært en positiv utvikling når det gjelder å ha en mer proaktiv kommunikasjon med medlemmene om det nye pensjonsregelverket og tilpasse kommunikasjonen for ulike grupper av medlemmer. Tilbakemeldinger fra medlemsvirksomhetene og medlemmene er et viktig grunnlag i forbedringsarbeidet. I 2019 ble det gjennomført i underkant av 750 møter med medlemsvirksomheter, åtte strategiske møter med større medlemsvirksomheter, samt om lag 340 kurs med til sammen om lag 9 500 deltakere.

Tilfredsheten til medlemsvirksomhetene og medlemmene måles jevnlig. Ambisjonen er at både kunde- og medlemstilfredsheten skal være 80 pst. eller høyere. Resultatene viste en økning for 2019, og endte med et gjennomsnitt for året på 86 pst. tilfredshet for medlemsvirksomhetene og 83 pst. for medlemmene.

Selvbetjening

Første halvår 2019 har vært utfordrende i forhold til selvbetjening. Nytt samordningsregelverk medførte at store deler av Statens pensjonskasses medlemsmasse ikke kunne simulere sin egen pensjon på Min side. Dette er nå i all hovedsak på plass igjen. I 2019 jobbet Statens pensjonskasse frem nye prinsipper for betjening, og dette vil legges til grunn for fremtidig justering av løsninger på nett. Tjenestedesign og brukertesting har blitt innført som metode slik at de løsninger som tilbys er utviklet i tråd med det medlemmene og medlemsvirksomhetene ønsker. Dette blir viktig når løsninger knyttet til nytt pensjonsregelverk skal utvikles. Når kompleksiteten i spørsmålene øker, er det likevel naturlig for medlemmene å ta kontakt på telefon, e-post og chat. Selvbetjeningsgraden endte på 86 pst. i 2019, og dette var en økning fra 2018. Antall besøkende på spk.no hadde en økning på om lag 20 pst., og antall innlogginger på «Min side», både unike brukere og antall, økte med om lag 30 pst. sammenliknet med året før. Fra 2018 til 2019 var det en økning på om lag 19 pst. i antall henvendelser til kundesenteret. Antall e-poster økte med om lag 16 pst., chat økte med om lag 24 pst., mens antall telefonhenvendelser økte med i overkant av en pst. Statens pensjonskasse har også hatt en økning i lesere av pensjonsbloggen og medlemmer som følger dem på sosiale medier.

Post 24 Driftsresultat

Det foreslås en bevilgning på -17,0 mill. kroner på post 24 Driftsresultat for 2021.

Underpost 24.1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning

Inntektene til Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift er knyttet til betaling for de administrative tjenestene som blir utført for pensjonsordninger og andre produkter i Statens pensjonskasse forsikring. Vel 80 pst. av inntektene kommer fra administrasjon av de ulike pensjonsordningene, der inntekten knyttet til den statlige pensjonsordningen etter lov om Statens pensjonskasse utgjør det aller meste. Inntektsøkningen sammenlignet med saldert budsjett 2020 skyldes volumøkninger og inndekning av kostnadsøkninger som er omtalt under post 24.2.

Underpost 24.2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Lønnskostnader utgjør om lag halvparten av Statens pensjonskasses driftskostnader.

Driftsutgiftene øker med 46 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2020. Økningen skyldes det omfattende reformprogrammet som virksomheten er inne i. Dette medfører både direkte kostnadsøkninger til forvaltning av nye it-systemer, kunde- og medlemsbetjening, mv. og noe styrking av organisasjon og lokaliteter for å administrere den økte prosjektaktiviteten.

Underpost 24.3 Avskrivninger

Statens pensjonskasse avskriver aktiverte driftsmidler. Avskrivningene starter året etter at anleggsmiddelet er produksjonssatt. Det blir benyttet lineære avskrivninger der historisk kostpris på aktiverte driftsmidler blir avskrevet over tre til fem år. Investeringene i pensjonssystemet blir avskrevet over ti år. Dette fordi systemet har en forventet lengre levetid enn det som er normalt for andre investeringer. Avskrivningene reduseres i 2021 som følge av at delmoduler i pensjonssystemet (utviklet i prosjektet Perform 2008–2012) blir ferdig avskrevet.

Underpost 24.4 Renter av statens kapital

I samsvar med reglene for forvaltningsbedrifter, skal det beregnes rente for den kapital som er investert i bedriften.

Underpost 24.5 Til investeringsformål

Posten omfatter avsetning til egenfinansierte investeringer, jf. kap. 5470, post 30. Det er budsjettert med egenfinansiering på 60,0 mill. kroner i 2021. Dette inkluderer trekk fra reguleringsfondet med 35,0 mill. kroner, jf. omtale under post 24.6 Til reguleringsfondet.

Underpost 24.6 Til reguleringsfondet

Reguleringsfondet skal benyttes til å dekke svingninger i virksomhetens økonomi mellom ulike år og til å dekke uforutsette utgifter i det enkelte budsjettåret. Fondet er en del av egenkapitalen til forvaltningsbedriften. Det legges til grunn at fondet kan benyttes til gjenkjøp av bl.a. systemløsninger. I 2021 er det budsjettert med et trekk på 35,0 mill. kroner fra reguleringsfondet til investeringsformål, jf. omtale under post 24.5 Til investeringsformål.

Det fremmes forslag om at det blir gitt anledning til å omdisponere inntil 50 mill. kroner fra reguleringsfondet til investeringsformål, jf. forslag til romertallsfullmakt.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten gjelder investeringer i varige driftsmidler, herunder systemutvikling. Det foreslås en bevilgning på 163,6 mill. kroner for 2021. Dette er 26,5 mill. kroner høyere enn bevilgningen i saldert budsjett 2020. Bevilgningen foreslås økt med 30 mill. kroner slik at arbeidet med administrative forberedelser til innføring av ny offentlig tjenestepensjon, kan fortsette. Videre er avsetning til egenfinansierte investeringer redusert med 7,0 mill. kroner, jf. underpost 24.5 Til investeringsformål. Bevilgningen på post 45 er prisjustert fra 2020.

Videre skal posten bl.a. dekke arbeidet med innføring av nye regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden beregnet med ny opptjeningsmodell, samt investeringer knyttet til videreutvikling av fagsystemer for pensjon og premie.

For 2021 foreslås en bevilgning på 163,6 mill. kroner.

Balanse Statens pensjonskasse

Kap. 5470 Statens pensjonskasse

Post 30 Avsetning til investeringsformål

Bevilgningen på posten skal dekke avsetninger til investeringsformål til inntekt i statsregnskapet, jf. omtale under kap. 2470, underpost 24.5.

For 2021 foreslås en bevilgning på 60 mill. kroner.

Programkategori 09.60 Kontantytelser

Utgifter under programkategori 09.60 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.60 fordelt på postgrupper

Kategorien omfatter kontantytelser/tilskudd til visse lovregulerte pensjonsordninger utenom folketrygden, som helt eller delvis finansieres av staten. Det gjelder krigspensjon, pensjonstrygden for sjømenn, pensjonstrygden for fiskere, avtalefestet pensjon med statstilskudd (AFP), samt supplerende stønad til personer med kort botid i Norge.

Kap. 660 Krigspensjon

Hovedtrekk ved regelverket

Hovedformålet med krigspensjonen er å gi invalidepensjon til personer som har fått mén eller redusert arbeidsevne som følge av skade eller påkjenninger under krigsdeltakelse, motstandsvirksomhet, politisk fangenskap eller sjøtjeneste under andre verdenskrig.

Krigspensjonen er primært en invalidepensjon, og er hjemlet i fire lover:

• Lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner (militærloven), som omfatter militærpersoner som har fått mén som følge av skade, sykdom eller påkjenninger under tjenestegjøring i andre verdenskrig.

• Lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner (sivilloven), som gjelder personer som er påført skade ved krigsulykke i Norge, på norske skip eller i fiendtlig politisk fangenskap.

• Tilleggslov 29. juni 1951 nr. 34, som gjelder sjømenn med en fartstid på minst seks måneder under andre verdenskrig som ikke var utsatt for krigsulykke som angitt i sivilloven, og personell ved det norske feltsykehuset i Korea.

• Lov 22. mars 1968 nr. 2 om tillegg til krigspensjoneringslovene av 1946, som omfatter seks kategorier av krigsdeltakere og politiske fanger som var utsatt for usedvanlig hard påkjenning.

Det gjelder ett felles pensjonsgrunnlag for de såkalte innsats- og overgrepsgruppene, og ett for tilfeldige krigsrammede. For innsats- og overgrepsgruppene og tilfeldige krigsrammede under 67 år utgjør årspensjonen hhv. 442 680 kroner og 246 492 kroner.

For personer over 67 år utgjør pensjonen for de to gruppene hhv. 413 676 kroner og 230 352 kroner per 1. mai 2019. Pensjonene vil bli justert etter trygdeoppgjøret høsten 2021, med virkning fra 1. mai 2021.

Hovedprioriteringen framover er fortsatt å sikre de krigsskadde og deres etterlatte rett ytelse til rett tid.

Rapport

De aktuelle pensjonslovene regulerer forhold som ligger mange år tilbake i tid, og utgiftene til krigspensjon går ned for hvert år som følge av at antallet pensjonister synker.

Militære

Utgiftene til militære krigspensjonister i 2019 fordelte seg med 6,9 mill. kroner til invalidepensjon, 50,1 mill. kroner til enkepensjon og 0,03 mill. kroner til skadekur. Korrigert for den årlige reguleringen er dette en nedgang fra 2018 på 36 pst. for invalidepensjonistene og 15 pst. for enkepensjonistene.

I desember 2019 var det 43 militære invalidepensjonister og 431 militære enkepensjonister. Antall invalidepensjonister gikk ned med 31 pst. fra samme periode i 2017, mens antall enkepensjonister gikk ned med 16 pst. I 2019 var avgangen 19 invalidepensjonister og 88 enkepensjonister, mens det var en tilgang på 5 enkepensjonister (og ingen invalidepensjonister).

Gjennomsnittsalderen ved utgangen av 2019 var 93,5 år for invalidepensjonistene og 90,2 år for enkepensjonistene.

Sivile

Utgiftene til sivile krigspensjonister i 2019 fordelte seg med 48,6 mill. kroner til invalidepensjon, 112,5 mill. kroner til enkepensjon og 0,7 mill. kroner til skadekur. Korrigert for den årlige reguleringen er dette en nedgang fra 2018 på 12 pst. for invalidepensjonistene og 13 pst. for enkepensjonistene.

I desember 2019 var det 434 sivile invalidepensjonister og 1 088 sivile enkepensjonister. Antall invalidepensjonister gikk ned med 16 pst. fra samme periode i 2018, mens antall enkepensjonister gikk ned med 13 pst. I 2019 var det en avgang på 84 invalidepensjonister og 183 enkepensjonister, mens det var en tilgang på 17 enkepensjonister (og ingen invalidepensjonister).

Gjennomsnittsalderen ved utgangen av 2019 var 86,2 år for invalidepensjonistene og 89,0 år for enkepensjonistene.

Budsjettforslag for 2021

Utgiftsanslaget for 2021 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2021. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2021 med til sammen 3 mill. kroner under kap. 660, fordelt med 1 mill. kroner på post 70 og 2 mill. kroner på post 71.

For 2021 foreslås det bevilget 159 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning

Det legges til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere på om lag 350 pensjonister og en gjennomsnittlig ytelse på om lag 111 200 kroner.

For 2021 foreslås en bevilgning på 40 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning

Det legges til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere på om lag 1 200 pensjonister og en gjennomsnittlig ytelse på om lag 99 900 kroner.

For 2021 foreslås en bevilgning på 119 mill. kroner.

Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

Allmenn omtale

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs er en offentlig pliktig tjenestepensjonsordning som ble opprettet i 1948. Ordningen administreres av Pensjonstrygden for sjømenn.

De årlige utgiftene til pensjoner og administrasjon dekkes løpende etter et utligningsprinsipp. Etter lov om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 8 er inntektene avgift på arbeidstakere og rederier, tilskudd fra trygdens fond og lovbestemte tilskudd fra staten. Etter samme lov § 15 skal staten dekke den beregnede delen av pensjonsutgiftene som skyldes tillegg for fartstid under andre verdenskrig, enkepensjoner etter menn som var medlem i trygden før 1. september 1939 og utenlands hvalfangst. I tillegg har staten etter samme bestemmelse siden 1983 ytt et fast årlig tilskudd på 8. mill. kroner.

Hovedtrekk ved regelverket

Ordningen har blitt endret flere ganger, hovedsakelig for å tilpasses endringer i folketrygdloven, siste med virkning fra 1. januar 2020, jf. Prop. 118 L (2018–2019) Endringer i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn m. m. (ny pensjonsordning).

Trygden omfatter som hovedregel norske statsborgere, og personer med fast bopel i Norge som er tilsatt som arbeidstakere på skip og visse flyttbare innretninger som er innført i norsk skipsregister (NOR eller NIS) med minst hundre bruttotonn. Gjennomsnittlig antall yrkesaktive medlemmer var i overkant av 28 400 i 2019.

Ny pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs tråde i kraft med virkning fra 1. januar 2020. De som ansettes etter 2019, og medlemmer som per 1. januar 2020 ikke har fylt 50 år, får pensjon etter nye regler. Medlemmer som har opptjente rettigheter etter dagens regler, får rettighetene konvertert til en pensjonsbeholdning ved overgang til ny ordning. Medlemmer som hadde fylt 50 år ved årsskiftet følger gammelt regelverk fullt ut, og får ikke opptjening etter nye regler.

For personer som omfattes av gammel ordning kreves det minst 150 pensjonsgivende måneder (12,5 år) for å få pensjon, og minst 360 måneder (30 år) for full alderspensjon. Årlig pensjon utgjør 0,91 pst. av G per fartsmåned for overordnet sjømann, og 0,76 pst. av G for underordnet sjømann (0,65 pst. av G for fartstid før 1. mai 1993). Pensjonen ytes fullt ut ved siden av eventuell alderspensjon fra folketrygden. Alderspensjon under utbetaling reguleres som alderspensjon fra folketrygden. Det utbetales et engangsbeløp (tilbakebetaling av pensjonsavgift) etter nærmere regler for personer som ikke har opptjent nok fartstid til å få pensjon. Det kan ytes et pensjonstillegg til personer som har minst tre års fartstid de siste fem årene før pensjonering.

Alderspensjonen faller bort når pensjonisten har uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden for hel uførhet. Er ytelsen fra folketrygden gradert, faller en tilsvarende del av sjømannspensjonen bort. Tilsvarende gjelder når pensjonisten mottar full eller gradert avtalefestet pensjon i offentlig sektor fram til 65 år.

For personer som omfattes av ny ordning er opptjeningstiden for å få rett til pensjon tre år. Tidligste nedre uttaksalder er 62 år. Det er fleksibelt, nøytralt uttak av pensjon. Pensjon kan tas ut i perioden mellom 62–70 år, og utbetales i perioden mellom 62–80 år. Det er en minste utbetalingsperiode på syv år. Uttak av pensjon kan kombineres med fortsatt arbeid. Fortsatt arbeid i ordningen gir opptjening av pensjon frem til 70 år. Uttak av pensjon kan kombineres med uttak av pensjon fra andre ordninger. Pensjonen tjenes opp til en pensjonsbeholdning med 6,3 pst. av egen inntekt opp til et tak på 12 G.

Rapport, strategier og tiltak for 2021

Hovedprioriteringer for Pensjonstrygden for sjømenn i 2019 var å sikre de berettigede rett pensjon til rett tid, samt løpende analyser av trygdens økonomiske situasjon. Pensjonstrygden for sjømenn har hatt god måloppnåelse på daglig drift, og har fokus på en kvalitativ og effektiv administrasjon, brukerservice, samt forenkling og fornyelse. Virksomheten har en høy grad av automatisering, med bl.a. nettbaserte selvbetjeningsløsninger for kunder og medlemmer. Kunde- og medlemsundersøkelser viser at brukerne er fornøyd med løsningene.

Pensjonstrygden for sjømenn har bl.a. implementert robotteknologi knyttet til flere arbeidsprosesser. Pensjonstrygden for sjømenn har i det alt vesentligste ferdigstilt et arbeid med administrative og tekniske forberedelser knyttet til forslag til ny pensjonsordning og som trådte i kraft 1. januar 2020, jf. Prop. 118 L (2018–2019).

Pensjonstrygden for sjømenn har videreført utviklingsarbeidet med Arbeids- og velferdsdirektoratet for å finne fram til gode rutiner for utveksling av meldinger. Samhandlingen fungerer bra.

Trygdens inntekter er avhengig av antall aktive sjømenn som er pliktig omfattet av ordningen, samt hvilket inntektsnivå disse har. Dette betyr at trygdens økonomi er sensitiv for eventuelle endringer i medlemsmassen. Dette er knyttet til den generelle sysselsettingssituasjonen for sjømenn og offshorepersonell om bord på norske og utenlandske skip og installasjoner som disponeres av norske rederier. Dette har igjen sammenheng med rammevilkårene for norsk skipsfart og offshorevirksomhet. Om lag halvparten av den aktive medlemsmassen er sysselsatt innenfor offshoresektoren per juni 2020.

Trygden hadde et overskudd i 2019 på 55 mill. kroner som er tilført reguleringsfondet. Det tidligere grunnfondet på 186 mill. kroner ble avviklet i 2018, og midlene ble overført til reguleringsfondet. Det har styrket kapitalen i ordningen samt at det også gir mulighet for bedre fondsavkastning. Reguleringsfondet var ved utgangen av 2019 om lag 270 mill. kroner. Pensjonstrygdens styre har fra 2015 hatt ansvar for å forvalte reguleringsfondet etter eget forvaltningsreglement fastsatt av Stortinget. Departementet følger med på hvordan koronasituasjonen mv. påvirker reguleringsfondets verdier.

Til tross for koronasituasjonen og påfølgende permitteringer hos rederiene har Pensjonstrygdens medlemsmasse og premieinntekter ikke blitt vesentlig redusert. Inntektene og resultater er per juni 2020 om lag som budsjettert.

Som følge av koronasituasjonen fikk fondsporteføljen et fall på om lag 5,6 pst. i perioden mars–april 2020. Deretter har avkastningen på porteføljen hentet seg inn igjen, og er per august 2020 på 3,2 pst. som tilsvarer en verdiøkning i underkant av 8 mill. kroner.

Departementet har startet et langsiktig arbeid med å avklare Pensjonstrygden for sjømenns tilknytningsform til staten.

Budsjettforslag 2021

Post 70 Tilskudd

Utgiftsanslaget for 2021 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2021. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2021 med 0,5 mill. kroner under kap. 664.

Det forventes at trygden vil gå med overskudd i 2020 og 2021. Dette innebærer at reguleringsfondet vil øke ytterligere Statstilskuddet etter lovens § 15 forventes å utgjøre 29 mill. kroner. Det er lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere på om lag 1 200, og en gjennomsnittlig ytelse på om lag 17 800 kroner. Det faste årlige statstilskuddet, jf. ovenfor, utgjør 8 mill. kroner.

For 2021 foreslås en bevilgning på 29 mill. kroner.

Kap. 665 Pensjonstrygden for fiskere

Allmenn omtale

Pensjonstrygden for fiskere er en lovbestemt pliktig ordning for personer som har fiske som hovednæring. Det er ca. 5 000 aktive fiskere i ordningen og ca. 1 550 pensjonister. Pensjonstrygden er utligningsfinansiert, og finansieres av partene selv ved medlemspremie, omsetningsavgift (0,3 pst. av førstehåndsverdien av råstoff levert fra norske fiskere) og bidrag fra et likviditetsfond som er bygget opp. Trygden er garantert av staten, dvs. at hvis inntektene ikke er tilstrekkelig til å dekke pensjonsutgiftene, plikter staten å dekke underskuddet hvis det ikke er midler i likviditetsfondet. Det er Garantikassen for fiskere som administrerer pensjonstrygden.

Effektivisering i fiskerinæringen har ført til en nedgang i antall aktive fiskere de siste 20–30 årene, og dette har skapt en ubalanse mellom antall avgiftsbetalende fiskere og pensjonister. Som en følge av dette har pensjonsutgiftene vært høyere enn inntektene, og det har vært behov for betydelige bidrag fra likviditetsfondet. Fondet vil være oppbrukt i løpet av 2020, og det vil da bli ytt et tilskudd over statsbudsjettet til dekning av utgiftene ved ordningen. Uten endringer i ordningen er det anslått at staten må yte tilskudd til pensjonstrygden fram til 2034. Nåverdien av statens samlede forventede garantiansvar i perioden fra 2020–2034 er beregnet til om lag 600 mill. kroner. Arbeids- og sosialdepartementet har varslet en gjennomgang av pensjonstrygden for fiskere, med sikte på å få på plass en varig løsning tilpasset prinsippene i pensjonsreformen. Samtidig foreslår departementet tiltak i påvente at en varig løsning kommer på plass. Se omtale under punkt 6.2.3 Pensjon, Pensjonstrygden for fiskere.

Hovedtrekk ved regelverket og foreslåtte endringer

Pensjonstrygden for fiskere ble opprettet ved lov 28. juni 1957 nr. 12. Ordningen er en pliktig lovfestet tidligpensjonsordning for aldersgruppen 60 til 67 år for personer som er oppført på blad B i fiskermanntallet.

For rett til pensjon må man ha betalt premie i minimum 14,4 år (750 uker). Full pensjon oppnås ved betalt premie i 30 år (1560 uker). Full årlig pensjon utgjør 1,6 G. Pensjonen reguleres som alderspensjon i folketrygden. Pensjonen avkortes mot uføreytelser, arbeidsavklaringspenger og avtalefestet pensjon.

Ordningen er utlikningsfinansiert og er forutsatt å være selvfinansiert av partene gjennom medlemspremie og avgift på omsetning av fisk. Trygden er garantert av staten. For å bedre økonomien i ordningen foreslås det at medlemsavgiften økes med 25 pst. ut over den økningen som følger av at folketrygdens grunnbeløp øker, og at omsetningsavgiften økes med 0,05 prosentpoeng, det vi si fra 0,30 til 0,35 pst. Partene må forvente en ytterligere økning av satsene dersom en ny varig pensjonsløsning ikke kommer på plass.

Rapport

I 2019 var trygdens utgifter på 146,5 mill. kroner, hvor av pensjonsutgiftene utgjorde 138,9 mill. kroner, mens resterende var utgifter til refusjon av medlemspremie og administrasjonsutgifter. Inntekt fra medlemspremie var på 35,4 mill. kroner, mens omsetningsavgiften var på 51,3 mill. kroner. Underskuddet på 59,7 mill. kroner ble i all hovedsak dekket opp ved tilskudd fra likviditetsfondet. Ved utgangen av 2019 var fondet på 20,6 mill. kroner.

Budsjettforslag 2021

Post 70 Tilskudd

Det forventes at trygden vil gå med et underskudd i 2021 og det vil med gjeldende regelverk være behov for et statstilskudd på 54 mill. kroner.

Den foreslåtte økningen i medlemspremien vil gi merinntekter på 11,1 mill. kroner for 2021, og behovet for tilskudd fra staten reduseres med tilsvarende beløp.

For 2021 foreslås en bevilgning på 42,9 mill. kroner.

Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Hovedtrekk ved regelverket

Staten gir tilskudd til AFP etter lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven). Statens tilskudd skal etter loven utgjøre en tredel av pensjonsutgiftene til AFP-pensjonistene. Staten skal også dekke utgiftene til et kompensasjonstillegg som ytes til arbeidstakere født i årene 1944 til 1962. I forbindelse med LO og NHOs evaluering av AFP i privat sektor ble det lagt frem en rapport 7. desember 2017. Av rapporten fremgår det at statens andel av AFP-utbetalingene, når kompensasjonstillegget medregnes, i 2016 utgjorde 45 pst. De øvrige utgiftene til AFP i privat sektor dekkes av arbeidsgiverne. I tillegg til å dekke en del av pensjonsutgiftene, bidrar staten indirekte til finansieringen ved at kompensasjonstillegget er skattefritt og at det er skattefritak for bedriftenes premieinnbetalinger, samt ved å dekke utgiftene ved Arbeids- og velferdsetatens administrasjon. Statens utgifter til AFP er i 2019 anslått til 2 490 mill. kroner.

Ytelsen er utformet som et livsvarig påslag til alderspensjonen fra folketrygden. Pensjonen beregnes på grunnlag av alle år med pensjonsgivende inntekt til og med det året arbeidstakeren fyller 61 år. Årskullene født i 1944–1962 mottar i tillegg et kompensasjonstillegg. Formålet med kompensasjonstillegget er å kompensere de aktuelle årskullene som hadde kort tid igjen til pensjonering og dermed begrensede muligheter til å tilpasse seg ny AFP. AFP beregnes slik at summen av de årlige utbetalingene skal være uavhengig av når pensjonen tas ut, dvs. samme nøytrale løsning som gjelder for alderspensjon fra folketrygden. AFP kan tas ut fra 62 år og fritt kombineres med arbeidsinntekt. AFP-ordningen er en kvalifikasjonsordning, dvs. at arbeidstakere må oppfylle bestemte krav for rett til ytelsen, herunder forutsettes at arbeidstaker er yrkesaktiv på uttakstidspunktet og dessuten ansatt i en bedrift som er omfattet av AFP-ordningen.

Arbeids- og sosialdepartementet fører tilsyn med Fellesordningen for AFP i privat sektor. Formålet med tilsynet er å sikre at administrasjon og finansiering av pensjonsordningen er i samsvar med bestemmelsene i AFP-tilskottsloven og vedtektene. I tråd med forskrift om tilsyn med ordninger for avtalefestet pensjon har departementet avholdt to tilsyn i 2019. Riksrevisjonen får kopi av referatene fra tilsynsmøtene.

Ifølge AFP-tilskottsloven skal arbeidsgivers premie fastsettes slik at den er tilstrekkelig til å dekke løpende utgifter og gi grunnlag for opplegg av et pensjonsfond. Pensjonsfondet skal, sammen med arbeidsgivernes erkjente plikt til fortsatt premiebetaling etter avtalenes eventuelle opphør, gi tilstrekkelig sikkerhet for dekning av arbeidsgivernes forventede framtidige forpliktelser. Ifølge årsrapport 2019 fra Fellesordningen for AFP i privat sektor tilsvarte pensjonsfondet 72 pst. av Fellesordningens pensjonsforpliktelser. Fellesordningens revisor har ingen vesentlige merknader til regnskapet for 2019.

LO og NHO gjennomførte en evaluering av AFP-ordningen i 2017, og både LO og NHO konkluderte etter evalueringen med at det er enkelte forhold ved dagens ordning som bør utredes videre. I tariffoppgjøret i 2018 ble LO og NHO enige om å igangsette et arbeid for å utrede et grunnlag for forhandlinger om endringer i dagens AFP-ordning, bl.a. med sikte på å øke fonderingsgraden i ordningen og avtale et regelverk som kan skjerme ordningen mot risiko. Regjeringen bistår LO og NHO i arbeidet, se nærmere omtale under punkt 6.2.3 Pensjon, AFP i privat sektor.

Rapport

Utgiftsutviklingen

Det er bare ordningene i privat sektor som får statstilskudd under kap. 666, post 70. I kommunal og statlig sektor dekker arbeidsgiver utgiftene fullt ut.

Utgiftene til AFP under kap. 666 i 2019 var på 2 492 mill. kroner, mot 2 207 mill. kroner i 2018. Målt i løpende priser var dette en økning på 284 mill. kroner, eller 12,9 pst. Økningen skyldes i hovedsak vekst i antall mottakere. Ettersom den nye AFP-ordningen i privat sektor fortsatt er under innfasing, må det forventes høy årlig vekst i antall mottakere og utgifter også i årene framover.

Viktige utviklingstrekk for grupper som omfattes av kap. 666, post 70

Antall mottakere av AFP med statstilskudd under kap. 666, post 70, tall ved utgangen av året 2017–2019

Ved utgangen av 2019 mottok 85 603 pensjonister AFP i privat sektor, hvorav 41 559 var under 67 år. Økningen fra utgangen av 2018 er på 9 167. Den årlige økningen i perioden 2011–2019 har vært på 9 000–10 000 personer hvert år.

Det har vært en omfattende vekst i antall mottakere av ny AFP i privat sektor. Dette skyldes i hovedsak at AFP nå gis som et livsvarig tillegg til alderspensjonen, og at den nye ordningen som ble innført i 2011 fortsatt er under innfasing. Antall mottakere av ny AFP som andel av befolkningen i alderen 62–66 år har økt fra 3,3 pst. i 2011 til 14,1 pst. i 2019.

Den fortsatte veksten i antall mottakere av ny AFP skyldes i liten grad endringer i tilgangen av nye mottakere, som har ligget på i underkant av 10 000 personer de siste tre årene. Ettersom AFP i privat sektor gis som et livsvarig påslag til alderspensjonen, og det første kullet som hadde mulighet til å ta ut AFP etter ny ordning var født i 1944, er det imidlertid begrenset med avgang fra ordningen.

Antall nye mottakere av AFP med statstilskudd under kap. 666, post 70, tall ved utgangen av året 2017–2019

Utviklingen i gjennomsnittlig AFP-pensjon

Ved utgangen av 2019 var gjennomsnittlig årlig pensjon 67 549 kroner for mottakere av AFP. Gjennomsnittlig pensjon var høyere for menn enn for kvinner.

Gjennomsnittlig pensjon. Per 31. desember 2015–2019, nominelle beløp, kroner

De fleste som tar ut AFP, starter uttaket ved 62 år. I 2019 gjaldt dette 86 pst. av de nye mottakerne. Andelen som tar ut ved 62 år har ellers variert mellom 55 og 85 pst. siden 2011. 97 pst. av de som tok ut AFP i 2019 tok ut ytelsen før de fylte 67 år. Utviklingen i andelen AFP-pensjonister i privat sektor som kombinerer pensjon med arbeid

Blant mottakerne av ny AFP i alderen 62–66 år var det 61 pst. som kombinerte pensjonen med arbeid ved utgangen av 2019, en økning fra 58 pst. ved utgangen av 2018. Muligheten til å kombinere arbeid og pensjon uten avkortning har ført til at mange som ellers ikke ville tatt ut pensjon, nå har tatt ut alderspensjon og AFP ved siden av arbeid. De i alderen 62–66 år som kombinerte AFP med arbeid, hadde en gjennomsnittlig avtalt arbeidstid på 33,5 timer per uke, noe som viser at de fleste arbeider opp mot heltid. Dette var svak økning sammenlignet med 2018.

Budsjettforslag 2021

Utgiftsanslaget for 2021 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2021. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2021 med 22 mill. kroner under kap. 666.

For 2021 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig statlig bidrag på om lag 30 100 kroner pr. mottaker og gjennomsnittlig antall pensjonister på 100 000 personer.

For 2021 foreslås en bevilgning på 3 010 mill. kroner.

Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år

Supplerende stønad ble innført fra 2006 og har som formål å garantere en minsteinntekt for personer med kort botid i Norge. Ordningen er ment som en avlastning av kommunenes utgifter til økonomisk stønad til den aktuelle gruppen. Stønaden er behovsprøvd.

Hovedtrekk ved regelverket og foreslåtte endringer

Stønaden er regulert i lov 29. april 2005 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg og er ikke en folketrygdytelse.

Ordningen sikrer personer som har fylt 67 år og som har liten eller ingen alderspensjon fra folketrygden, en inntekt på nivå med minste pensjonsnivå, men uten forsørgingstillegg. De eldre får dermed en mer stabil inntekt enn økonomisk stønad (sosialhjelp), som de må søke om fra måned til måned. Som følge av at folketrygdlovens særskilte bestemmelser for flyktninger bortfaller fra 2021, utvides ordningen til å omfatte også uføre flyktninger, slik at det ikke lengre bare er personer over 67 år som kan motta ytelser i ordningen.

Stønaden gis etter en streng behovsprøving. Ytelsen reduseres eller faller bort hvis mottaker eller ektefellen/samboer/registrert partner har pensjon, inntekt eller formue. Det er begrensninger på hvor lenge mottakere av stønaden kan oppholde seg i utlandet. Søknad må derfor settes fram ved personlig oppmøte og stønad gis bare for tolv måneder av gangen.

Personer født til og med 1953 har en minstesikring i alderspensjon i form av et minste pensjonsnivå. I nye opptjeningsregler som fases inn fra 1954-årskullet er garantipensjon minstesikringen. Utover i 2021 vil personer født 1954 med lav/ingen opptjening av inntektspensjon ha rett til uttak av alderspensjon etter hvert som de fyller 67 år. Med innfasing av nye opptjeningsregler vil det være mulig for personer med lav eller ingen opptjening av inntektspensjon og full trygdetid å ha en utbetalt alderspensjon som er lavere enn minste pensjonsnivå.

Supplerende stønad er med gjeldende regelverk knyttet til minste pensjonsnivå. Fra 2021 vil en person med kort trygdetid og lav eller ingen opptjening dermed kunne få (marginalt) høyere inntekt enn personer som har full trygdetid, men ellers lik opptjeningshistorikk. I tråd med at hensikten med ordningen er å sikre en samlet inntekt svarende til minsteytelsene i folketrygden, vil det bli foreslått at satsene i ordningen knyttes til nivået for garantipensjon etter folketrygdloven kap. 20, fra 2021.

Resultatrapport 2019

Antallet mottakere har økt noe fra ordningen ble innført i 2006, da det var 2 401 mottakere av supplerende stønad. Ved utgangen av 2019 var det 2 669 mottakere av supplerende stønad, som er tilsvarende antall som ved utgangen av 2018. Veksten fra 2006 har sammenheng med en vekst i antall innvandrere over 67 år.

Antall mottakere gikk vesentlig ned i løpet av 2016 som følge av regelendringer om begrenset rett til supplerende stønad til personer som var kommet til Norge på grunnlag av familiegjenforening med barn/slektninger. I løpet av 2016 gikk utgiftene til ordningen noe ned også pga. satsendring for mottakere som bor sammen med andre voksne personer i bofellesskap, uten at de definerer seg som samboere.

Om lag to tredeler av mottakerne er enslige og om lag 60 pst. er kvinner. Ved utgangen av 2019 fikk 89 pst. av mottakerne redusert ytelse, de aller fleste fordi de også mottok alderspensjon fra folketrygden. For fjerde år på rad, var i 2019 andelen kvinner med redusert ytelse høyere enn andelen menn med redusert ytelse, hhv. 89,9 pst. og 87,8 pst. Over tid har andelen med redusert ytelse økt, fordi mottakerne i gjennomsnitt har høyere opptjening av rettigheter ved alderspensjon enn tidligere.

I 2019 mottok 6,3 pst. av innvandrere over 67 år supplerende stønad. Mottakerne er hovedsakelig innvandrere fra land med lite utbygde sikringssystemer i Afrika, Asia og Øst-Europa utenfor EU. Mange har bodd lenge nok i Norge til å ha fått norsk statsborgerskap. Blant mottakerne i desember 2019 var 98 personer født i Norge.

Utgiftene til supplerende stønad var 319 mill. kroner i 2019. Gjennomsnittlig årlig ytelse var 121 343 kroner i 2019. Målt i faste kroner har gjennomsnittlig ytelse gått ned over tid, fordi mottakerne i stadig større grad har andre inntekter ved siden av.

Antall personer med supplerende stønad, andel med redusert ytelse og gjennomsnittlig ytelse, gjennomsnitt for året. 2017–2019

Utgiftsutviklingen 2017–2019

Budsjettforslag for 2021

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Utgiftsanslaget for 2021 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2021. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2021 med 6 mill. kroner under kap. 667.

Det legges til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere på om lag 2 900 og en gjennomsnittlig ytelse på om lag 121 400 kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 20 mill. kroner som følge av avvikling av folketrygdens særskilte bestemmelser for flyktninger og heving av folketrygdens botidskrav fra tre år til fem år.

Det foreslås at satsene i ordningen knyttes til nivået for garantipensjon fra 2021. jf. omtale under Hovedtrekk ved regelverket og foreslåtte endringer. Bevilgningen reduseres med 5,2 mill. kroner som følge av dette.

For 2021 foreslås en bevilgning på 349,8 mill. kroner.

Programkategori 29.20 Enslige forsørgere

Utgifter under programkategori 29.20 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 29.20 fordelt på postgrupper

Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far

Hovedtrekk ved regelverket

Formålet med stønadene bevilget under postene 70–73 er å sikre inntekt for foreldre som er alene om omsorgen for barn, og gi dem hjelp til å bli i stand til å forsørge seg selv gjennom arbeid. En mor eller far er definert som å ha aleneomsorg for et barn når vedkommende varig har klart mer av den daglige omsorgen enn den andre forelderen. Full overgangsstønad utgjør 2,25 G (grunnbeløpet i folketrygden). Den er inntektsprøvd og reduseres med 45 pst. for inntekt som overstiger halvparten av folketrygdens grunnbeløp.

Overgangsstønad kan som hovedregel gis i inntil tre år, fram til barnet fyller åtte år. Stønadsperioden kan utvides, f.eks. dersom den enslige moren eller faren er under nødvendig utdanning eller har særlig tilsynskrevende barn.

Det stilles krav om yrkesrettet aktivitet for å kunne motta overgangsstønad fra yngste barn fyller ett år. Aktivitetskravet kan fylles ved å være i arbeid som utgjør minst 50 pst. av full tid, under nødvendig og hensiktsmessig utdanning som utgjør minst 50 pst. av utdanning på full tid, eller ved å stå tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker.

Tilleggsstønader (i forbindelse med utdanning) og stønad til skolepenger, samt stønad til barnetilsyn for enslig mor eller far som er i arbeid, kan også gis på bestemte vilkår.

Forsørgelse av barn er foreldrenes ansvar. Når foreldrene ikke bor sammen, skal den forelderen som ikke bor sammen med barnet, betale underholdsbidrag til forsørgelse av barnet. Forskotteringsordningen har som formål å sikre et minstebidrag til barnets forsørgelse når bidraget fra den bidragspliktige er forsinket eller uteblir. Staten krever refusjon fra den bidragspliktige for det forskotterte bidraget. Barn under 18 år bosatt i Norge som ikke bor sammen med begge foreldrene, har rett til forskott på underholdsbidrag. Dette utbetales til den forelderen som barnet bor sammen med.

Bidragsforskottet er inntektsprøvd ut fra mottakerens inntekt, antall barn i husstanden og om vedkommende bor alene med barnet/barna eller ikke. Stønaden ytes i dag etter tre satser, redusert forskott (830 kroner per barn per måned), ordinært forskott (1 250 kroner per barn per måned) eller forhøyet forskott (1 670 kroner per barn per måned). Mottakerne med de laveste inntektene får utbetalt et tillegg på en tredel av ordinær forskottssats hvis barnet er over 11 år (totalt 2 090 kroner per barn over 11 år per måned). Retten til forskott faller bort ved inntekt over 534 400 kroner.

Det tas refusjon i innbetalt bidrag, og derfor må bidrag fastsettes eller avtales for at forskott skal kunne ytes. Før bidragsforskott blir utbetalt, skjer en automatisk kontroll av om bidrag er innbetalt fra den bidragspliktige. Forskott utbetales bare i den utstrekning forskottet overstiger innbetalt bidrag.

Rapport

Utgiftsutviklingen

Stønadsutgifter til enslig mor eller far, løpende kroner (i 1 000 kroner) ved utgangen av 2017–2019

Fra 2018 til 2019 falt utgiftene under kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far i sin helhet med 5,7 pst. målt i løpende kroner. Utbetalingene av overgangsstønad falt med 6,4 pst. Målt i fast G gikk utgiftene til overgangsstønad ned med 9,3 pst.

Fast G innebærer at regnskapstallene er justert for utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden, slik at de årlige utgiftene i større grad blir sammenlignbare. Nedgangen i utgifter målt i fast G skyldes en nedgang i antall mottakere av overgangsstønad.

I 1. halvår 2020 ble det regnskapsført 829 mill. kroner i overgangsstønad til enslig mor eller far under kap. 2620, post 70. Dette innebærer en nedgang i utgiftene til overgangsstønad på om lag 6,2 pst. sammenlignet med 1. halvår 2019.

Som tabellen ovenfor viser, falt utbetalingene til bidragsforskott på post 76 med 2,0 pst. målt i løpende kroner fra 2018 til 2019.

Mottakere av overgangsstønad

Ved utgangen av 2019 mottok om lag 10 450 personer overgangsstønad. Dette er en reduksjon på om lag 680 personer, eller om lag 6,1 pst. fra året før. Ved utgangen av 1. halvår 2020 mottok om lag 10 500 personer overgangsstønad. Dette er en reduksjon på om lag 6 pst. fra samme periode året før.

Ved utgangen av 2019 mottok om lag 6 700 enslige forsørgere stønad til barnetilsyn. Av disse mottok om lag 3 650 personer stønad til barnetilsyn uten å samtidig motta overgangsstønad, noe som er en nedgang på 4,5 pst. fra utgangen av 2018.

Statens utgifter til bidragsforskott

Utbetalingene til bidragsforskott gikk betydelig ned i 2003 da bidragsreformen ble gjennomført og bidragsforskott ble en inntektsprøvd ytelse. Utbetalingene til bidragsforskott har fortsatt å gå ned hvert år siden reformen. Utgiftene forventes fortsatt å gå nedover de kommende årene.

Statens utgifter til bidragsforskott var i 2019 på 717,6 mill. kroner, og refusjon i betalt underholdsbidrag fra de bidragspliktige var på 213,9 mill. kroner, jf. kap. 5701, post 73, dvs. at statens nettoutgifter var på 503,7 mill. kroner. For 2018 var utgiftene på 732,3 mill. kroner, og refusjon i betalt underholdsbidrag fra de bidragspliktige var på 240,9 mill. kroner, jf. kap. 5701, post 73, dvs. at statens nettoutgifter var på 491,4 mill. kroner.

Budsjettforslag 2021

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftsanslaget for 2021 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2021. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2021 med til sammen 36 mill. kroner under kap. 2620, post 70 Overgangsstønad.

Post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning

Det anslås at om lag 10 200 personer vil motta overgangsstønad i gjennomsnitt i 2021. Gjennomsnittlig ytelse anslås til om lag 164 800 kroner i 2021.

For 2021 foreslås en bevilgning på 1 650 mill. kroner.

Post 72 Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning

Stønad til barnetilsyn dekker 64 pst. av de dokumenterte utgiftene til barnetilsyn opp til en maksimumssats. Det anslås at om lag 4 600 personer vil motta stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid i 2021. Gjennomsnittlig ytelse anslås til om lag 26 800 kroner.

For 2021 foreslås en bevilgning på 120 mill. kroner.

Post 73 Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning

Post 73 omfatter stønad til skolepenger og alle tilleggsstønadene, herunder stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i utdanning og arbeidssøking. Noen av tilleggsstønadene gis etter faste satser.

For 2021 foreslås en bevilgning på 38 mill. kroner.

Post 76 Bidragsforskott

Anslaget fastsettes på bakgrunn av forventet endring av antall barn med bidragsforskott og endring i utbetaling per barn. Antall barn med rett til bidragsforskott er ventet å gå ned med 4,5 pst. fra 2019 til 2020 og med ytterligere 2,5 pst. i 2021.

Nedgangen i utgifter til bidragsforskott vil påvirkes av om det gjøres vedtak om underregulering etter barneloven § 73 andre ledd.

Tilstått forskott kan utbetales hvis underholdsbidraget ikke er innbetalt innen fastsatt frist. Hvis fastsatt bidrag er lavere enn tilstått forskott, blir differansen utbetalt. Om lag to tredeler av tilstått forskott kommer til utbetaling. Når forskott er utbetalt, blir innbetaling fra bidragspliktige ført som refusjon av bidragsforskott på post 73 under kap. 5701, Diverse inntekter. Det forventes at om lag 30 pst. av utbetalt forskott vil bli refundert i 2021.

For 2021 foreslås en bevilgning på 705 mill. kroner.

Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet

Utgifter under programkategori 29.50 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 29.50 fordelt på postgrupper

Programkategorien omfatter utgifter under kapitlene sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførhet. Under kapitlet sykepenger inngår sykepenger, pleie-, opplærings- og omsorgspenger samt utgifter til feriepenger av sykepenger etter reglene i folketrygdloven kapittel 8 og 9. Under kapitlet sykepenger inngår også midler til tilskudd til ekspertbistand og forsøk med kompetansetiltak for sykmeldte. Under kapitlet arbeidsavklaringspenger inngår arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 11 og 11 A og legeerklæringer. Under kapitlet uførhet inngår uføretrygd og menerstatning ved yrkesskade etter folketrygdloven kapittel 12 og 13.

De ulike helserelaterte ytelsene har ulike formål, og bl.a. kompensasjonsgrad, varighet og inngangsvilkår varierer mellom ordningene. Se nærmere omtale under hovedmål om økonomisk og sosial sikkerhet. Det er likevel en nær sammenheng mellom de helserelaterte ytelsene, jf. omtale i del I, punkt 3.5 Helserelaterte ytelser. Både sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd inngår for en del personer som ulike deler av ett og samme stønadsforløp, og utvikling i mottak av en ytelse vil dermed kunne påvirke de andre. Dermed bør også utgiftsutviklingen for de ulike ytelsene over tid ses i sammenheng.

Kap. 2650 Sykepenger

• Overført fra 2019 til 2020:

• Post 73: 1 975 000 kroner

• Post 76: 48 493 000 kroner

Hovedtrekk ved regelverket og foreslåtte endringer

Sykepenger skal gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive som er arbeidsuføre pga. sykdom eller skade. Sykepengeperioden er inntil ett år. For 2020 gjelder særlige regler knyttet til koronapandemien, jf. omtale under Rapport nedenfor. Etter vanlige regler skal arbeidsgiver betale sykepenger i inntil 16 kalenderdager (arbeidsgiverperioden). Selvstendig næringsdrivende og frilansere må selv dekke tapt arbeidsinntekt i de første 16 kalenderdagene av en sykepengeperiode. Sykepenger beregnes på grunnlag av tidligere inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet i folketrygden. Sykepenger til arbeidstakere og frilansere gis med 100 pst. av grunnlaget, mens selvstendig næringsdrivende får sykepenger med 80 pst. av grunnlaget. Sykepenger kan graderes ned til 20 pst. ved delvis arbeidsuførhet. Selvstendig næringsdrivende og frilansere kan mot særskilt premie tegne forsikring som omfatter sykepenger for de første 16 sykedagene og/eller sykepenger med 100 pst. av grunnlaget. Folketrygdloven og arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver, Arbeids- og velferdsetaten og den sykmeldte en rekke oppfølgings- og aktivitetskrav. Hensikten med disse kravene er å stimulere og hjelpe den sykmeldte så raskt som mulig helt eller delvis tilbake i arbeidslivet.

Pleiepenger og omsorgspenger skal kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med barns sykdom. Pleiepenger kompenserer også for bortfall av arbeidsinntekt ved pleie av nærstående i livets sluttfase. Opplæringspenger skal kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med opplæring for å kunne ta seg av og behandle barnet.

Pleiepenger kan gis dersom man har omsorg for barn under 18 år som pga. sykdom, skade eller lyte har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Fra 1. februar 2018 ytes pleiepengene uten hensyn til aldersgrensen på 18 år ved omsorg for en person med utviklingshemming med behov for kontinuerlig tilsyn og pleie pga. livstruende eller annen alvorlig sykdom. Pleiepenger ytes med 100 pst. kompensasjon. Ved behov kan inntil to omsorgspersoner få pleiepenger samtidig. Pleiepenger graderes mot antall timer barnet er i en etablert tilsyn- og avlastningsordning og kan graderes ned til 20 pst. Fra 1. juli 2019 er det innført regler for skjønnsmessig gradering av pleiepenger. Det innebærer at det skal tas hensyn til foreldre som pga. nattevåk eller konstant beredskap ikke kan skaffe seg arbeidsinntekt selv om barnet er under tilsyn av andre. Fra 1. januar 2020 gis det rett til fortsatte pleiepenger i en overgangsperiode på inntil seks uker eller tre måneder dersom barnet dør i stønadsperioden. Stortinget fattet tre anmodningsvedtak i desember 2018, se nærmere omtale i del I, punkt 4 Anmodningsvedtak.

Omsorgspenger tilstås arbeidstaker som må være borte fra arbeidet pga. omsorg for sykt barn under tolv år. Også her er det egne regler i 2020, se nedenfor. Til vanlig gis ytelsen i inntil ti stønadsdager for hvert kalenderår. Hvis vedkommende har ansvar for mer enn to barn, gis omsorgspenger i opptil 15 dager. Til arbeidstaker med kronisk syke eller funksjonshemmede barn kan det gis ti stønadsdager ekstra. Når arbeidstaker er alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager. Arbeidsgiver dekker de første ti stønadsdagene, mens folketrygden dekker omsorgspenger utover ti stønadsdager. Selvstendig næringsdrivende og frilansere dekker selv de første ti dagene, og får dekket ev. ytterligere dager på samme måte som arbeidstakere.

Rapport

Midlertidige tiltak som følge av utbruddet av koronaviruset

Som følge av koronapandemien er det fra mars 2020 gjennomført en rekke midlertidige utvidelser i ordningene med sykepenger og omsorgspenger som gjelder ut året.

Det gis sykepenger etter folketrygdloven for personer som må være borte fra arbeid pga. mistanke om covid-19. For å avlaste primærhelsetjenesten kunne arbeidstakere også bruke egenmelding i opptil 16 kalenderdager fra første fraværsdag. På bakgrunn av dagens smittesituasjon og signaler om tilstrekkelig kapasitet hos fastlegene, opphørte den utvidede egenmeldingsretten fra 1. juni 2020. Arbeidsgiver kan fortsatt velge å godta egenmelding i hele arbeidsgiverperioden slik det følger av ordinære regler. For å avhjelpe den økonomiske belastningen for bedrifter, er antall dager for arbeidsgiverfinansiering redusert fra 16 til tre dager for sykefravær som skyldes koronapandemien. Arbeidsgiver utbetaler sykepenger i hele perioden, men kan kreve refusjon fra trygden. Også frilansere og selvstendig næringsdrivende kan få sykepenger fra folketrygden f.o.m. fjerde dag for slikt sykefravær. Personer som får karanteneplikt ved hjemkomst til Norge etter å ha brutt nasjonale myndigheters reiseråd, kan nektes sykepenger.

I forbindelse med stengningen av skoler og barnehager i mars 2020 ble det innført midlertidige endringer i ordningen med omsorgspenger. Disse ga foreldre rett til inntekt, og reduserte samtidig virksomhetenes kostnader ved kraftig økt bruk av omsorgspengedager i denne situasjonen. Reglene gjaldt fra 13. mars til 30. juni 2020. Stengte barnehager eller skoler som følge av koronapandemien gir rett på omsorgspenger. Alle med rett til omsorgspenger fikk dobbel kvote, samtidig som arbeidsgivers finansieringsperiode ble redusert til tre dager. Videre fikk frilansere og selvstendig næringsdrivende rett til tilsvarende antall dager som arbeidstakere, fratrukket en venteperiode på tre dager. Foreldre fikk anledning til å overføre dager med omsorgspenger til hverandre mens barnehager/skoler var stengt.

Ettersom smittesituasjonen ble mer normalisert, ble kvoten med omsorgspengedager nullstilt fra 1. juli 2020. Alle foreldre er gitt rett på en normal helårskvote med omsorgspengedager fra samme tidspunkt. Dette gir en betydelig utvidet kvote for foreldre som var i ferd med å bruke opp den utvidede kvoten med omsorgspengedager som følge av stengte barnehager og skoler. Dersom lokale stengninger blir langvarige eller omfattende, kan man likevel risikere at heller ikke den nye årskvoten strekker til. Regjeringen innfører derfor en ny ordning med utvidet rett til omsorgspenger ved lokal stengning av skole eller barnehage.

Foreldre som har bekreftelse fra lege på at barnet ikke skal i barnehage/skole pga. særlige smittevernhensyn, er gitt rett på ubegrenset antall omsorgspengedager ut 2020.

Arbeidsgiverperioden på ti dager er også gjeninnført fra 1. juli 2020, noe som innebærer at arbeidsgiver må dekke eventuelle gjenstående dager av arbeidsgiverperioden på ti dager i 2020 før de kan kreve refusjon fra Arbeids- og velferdsetaten for omsorgspengedager etter 1. juli 2020. Tilsvarende er det gjeninnført en ventetid for frilansere og selvstendig næringsdrivende på samme antall dager.

Utgiftsutviklingen

Folketrygdens totale utgifter til sykepenger var 42 362 mill. kroner i 2019. Det tilsvarer en økning på 5,6 pst. sammenlignet med 2018.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

I 2019 ble det utbetalt sykepenger for 10,6 dager per sysselsatt lønnstaker. Dersom en justerer for gradert sykefravær, ble det utbetalt sykepenger for 8,3 dager per lønnstaker i 2019, se figur 6.4. Dette er en økning fra 2018 hvor det ble utbetalt sykepenger for 8,2 dager, og tilsvarer en vekst på 1,2 pst. Antall utbetalte sykepengedager i 2019 er litt høyere enn både i 2017 og 2018.

Utgiftene til sykepenger til arbeidstakere økte med om lag 6,2 pst. Denne veksten skyldes at antall sykepengetilfeller økte fra 2018 til 2019. Det gjennomsnittlige sykepengegrunnlaget økte med 3,2 pst i 2019, dvs. 0,3 prosentpoeng lavere enn den generelle lønnsveksten. Gjennomsnittlig sykepengegrad gikk litt opp, mens gjennomsnittlig varighet gikk litt ned. 95 pst. av sykepengeutgiftene til arbeidstakere (36 074 mill. kroner) gjelder sykepenger ved egen sykdom etter arbeidsgiverperioden på 16 dager.

Fra 2018 til 2019 gikk utgiftene til sykepenger til arbeidsledige ned med 13,6 pst. til 741 mill. kroner. Refusjon til ordningen for kronisk syke ble også redusert med 2,6 pst. til 678 mill. kroner. Utgiftene til refusjonsordningen for gravide var på 115 mill. kroner i 2019, en nedgang på 9,3 pst. fra 2018. Sykepenger til yrkesaktive midlertidig ute av inntektsgivende arbeid gikk ned med 1,3 pst., fra 223 mill. kroner i 2018 til 220 mill. kroner i 2019.

Sykepengeutgifter på post 70 Arbeidstakere mv. etter formål (mill. kroner)

Utgiftene til sykepenger til selvstendig næringsdrivende var 1 398 mill. kroner i 2019. Dette tilsvarer en økning på 1,3 pst. fra 2018 til 2019.

Utgiftene til pleie-, opplærings- og omsorgspenger økte med 27,2 pst. til 930 mill. kroner i 2019. Utgiftene til omsorgspenger kom på 41 mill. kroner for 2019, tilsvarende en vekst på 12,1 pst. fra 2018. Utgiftene til opplæringspenger gikk ned, til 55 mill. kroner. Nedgangen var på 3,7 pst. sammenlignet med utgiftene i 2018. Utgiftene til pleie av syke barn økte til i alt 802 mill. kroner. Dette tilsvarer en vekst på 31,9 pst. Veksten har sammenheng med at pleiepengeordningen for syke barn ble utvidet fra 1. oktober 2017. I 2019 mottok i alt 12 600 omsorgspersoner pleiepenger for om lag 9 600 barn. Sammenlignet med 2016 – det siste hele året med gammel ordning – har både antallet omsorgspersoner og antall barn omfattet av ordningen økt med over 50 pst. Antall pleiepengedager per tilfelle er langt lavere for den nye ordningen enn for de tidligere ordningene. I 2016 var gjennomsnittlig antall erstattede pleiepengedager per tilfelle på 21 dager for de som mottok pleiepenger for barn innlagt i institusjon, og 34 dager for de med alvorlig sykt barn. I 2019 var gjennomsnittlig antall dager per tilfelle 13 dager. Dette kan ha sammenheng med at flere barn og unge med mindre alvorlige lidelser nå omfattes av ordningen.

For å bidra til å nå målene i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble Tilretteleggingstilskuddet og Refusjon av bedriftshelsetjenester igangsatt i 2002. De totale utgiftene til tilretteleggingstiltakene var 279 mill. kroner i 2018 og 87 mill. kroner i 2019.

I løpet av 1. halvår 2020 er det regnskapsført 20 727 mill. kroner i sykepenger til arbeidstakere. Dette tilsvarer en nominell økning i utgiftene på 2 842 mill. kroner eller 15,9 pst. sammenlignet med utgangen av 1. halvår 2019. Utgiftsveksten har sammenheng med en økning i det trygdefinansierte sykefraværet, først og fremst som følge av at arbeidsgiverperioden ble redusert fra 16 til tre dager for fravær fra arbeid som skyldes koronapandemien. Om lag 2 029 mill. kroner av merutgiftene i 1. halvår antas å ha sammenheng med denne regelendringen. Disse regnskapstallene og statistikk for mars til juni 202026 reflekterer at langt færre enn først fryktet ble syke eller satt i karantene som følge av koronapandemien. I tillegg har mange jobbet på hjemmekontor, og det har blitt færre aktive arbeidsforhold fordi mange har blitt permitterte eller mistet jobben. Utgiftene anslås derfor til å bli lavere i 2020 enn tidligere antatt.

I 1. halvår 2020 er det regnskapsført 883 mill. kroner i sykepenger til selvstendig næringsdrivende, 212 mill. kroner mer enn 1. halvår 2019. Dette tilsvarer en økning på 31,6 pst. Veksten skyldes i hovedsak at egenfinansieringsperioden ble redusert til tre dager i forbindelse med koronapandemien, og at det ble gitt 80 pst. kompensasjon fra fjerde fraværsdag. Om lag 163 mill. kroner av merutgiftene i 1. halvår antas forårsaket av denne regelendringen. Utgiftene til sykepenger for selvstendig næringsdrivende ser også ut til å bli lavere enn først antatt. I tillegg til lavere smitte enn fryktet, har mange selvstendige næringsdrivende mistet oppdrag og kunder, og det ser ut til at langt flere har hatt hjemmekontor. Den nye midlertidige kompensasjonsordningen for frilansere og selvstendig næringsdrivende kan også ha bidratt til noe lavere merutgifter under denne posten.

¹ Regnskapstallene for juni er foreløpige.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Utgiftene til pleie-, opplærings- og omsorgspenger var på 967 mill. kroner etter 1. halvår 2020, 560 mill. kroner mer enn i 1. halvår 2019. Utgiftsøkningen var dermed på 137,3 pst. Veksten har først og fremst sammenheng med at det i forbindelse med koronapandemien ble besluttet å doble antallet dager med omsorgspenger, samt redusere arbeidsgiverperioden og egenfinansieringen for selvstendige og frilansere til tre dager. Om lag 385 mill. kroner av de regnskapsførte merutgiftene i 1. halvår antas forårsaket av disse regelendringene. Foreløpige statistikk- og regnskapstall for mars til juni tyder på lavere forbruk av omsorgspengedager enn ventet. Trolig har flere enn først antatt hatt mulighet til å kombinere hjemmekontor med hjemmeskole og stengte barnehager. Videre har flere foreldre uansett vært hjemme pga. økningen i permitteringer og arbeidsledighet. Utgiftene anslås derfor til å bli lavere i 2020, enn tidligere antatt.

For en nærmere beskrivelse av utviklingen i sykefraværet, vises det til omtale under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

Budsjettforslag 2021

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten har blitt endret i flere omganger gjennom 1. halvår 2020. I Revidert nasjonalbudsjett 2020 ble bevilgningen fastsatt til 45 020 mill. kroner.

På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år og anslag for resten av året legges det til grunn en økning i det trygdefinansierte sykefraværet tilsvarende 12 pst. for 2020. For 2021 legges det til grunn en nedgang i det trygdefinansierte sykefraværet på 6,5 pst. sammenlignet med det gjennomsnittlige nivået i 2020.

Den sterke utgiftsøkningen i 2020 skyldes i hovedsak koronapandemien, og må ses i sammenheng med de midlertidige regelendringene for arbeidstakere og frilansere omtalt under kap. 2650, rapport. Merkostnadene av disse endringene er nå på usikkert grunnlag anslått til om lag 3 080 mill. kroner i 2020.

Korrigert for effekten av de midlertidige regelendringene skyldes den anslåtte veksten i utgiftene i perioden 2020 og 2021 i hovedsak en vekst i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst). I budsjettforslaget for 2021 er det lagt til grunn en økning i sykepengegrunnlaget på 2,5 pst. i 2020 og 2,2 pst. i 2021. Sykepengeutgiftene påvirkes også av sysselsettingsutviklingen. Det er lagt til grunn en reduksjon i sysselsettingen på 1,6 pst. i 2020 og en økning på 0,6 pst. i 2021.

For 2021 foreslås en bevilgning på 39 640 mill. kroner.

Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten har blitt endret i flere omganger gjennom 1. halvår 2020. I Revidert nasjonalbudsjett 2020 ble bevilgningen fastsatt til 1 960 mill. kroner.

På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år og anslag for resten av året legges det til grunn en økning i det trygdefinansierte sykefraværet for 2020 for selvstendige på 25,2 pst. i 2020. For 2021 legges det til grunn en nedgang i det trygdefinansierte sykefraværet på 14,3 pst. sammenlignet med det gjennomsnittlige nivået i 2020.

Den kraftige utgiftsøkningen i 2020 skyldes i hovedsak koronapandemien, og må ses i sammenheng med den midlertidige regelendringen for selvstendige næringsdrivende omtalt under kap. 2650, rapport. Merkostnadene av disse endringene er nå på usikkert grunnlag anslått til om lag 250 mill. kroner i 2020.

Korrigert for effekten av de midlertidige regelendringene skyldes den anslåtte veksten i utgiftene i perioden 2020 og 2021 i hovedsak en vekst i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst). Det er lagt til grunn en økning i sykepengegrunnlaget på 3,6 pst. i 2020 og 2,2 pst. i 2021. Utgiftene påvirkes i tillegg av sysselsettingsveksten. Det er lagt til grunn en reduksjon i sysselsettingen på 1,6 pst. i 2020 og en økning på 0,6 pst. i 2021.

For 2021 foreslås en bevilgning på 1 500 mill. kroner.

Post 72 Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten har blitt endret i flere omganger gjennom 1. halvår 2020. I Prop. 127 S (2019–2020) ble bevilgningen fastsatt til 11 840 mill. kroner.

På bakgrunn av utviklingen hittil i år og anslag for resten av året legges det til grunn en utgiftsvekst på posten på 239 pst. i 2020. For 2021 legges det til grunn en reduksjon i de trygdefinansierte utgiftene på 60 pst. sammenlignet med gjennomsnittlig nivå for 2020.

Den sterke utgiftsøkningen i 2020 skyldes i hovedsak de midlertidige regelendringene som er innført under ordningen med omsorgspenger omtalt under kap. 2650, rapport. Merkostnadene av disse endringene er nå på usikkert grunnlag anslått til om lag 2 000 mill. kroner i 2020.

Korrigert for merkostnadene av de midlertidige regelendringene skyldes den anslåtte veksten i utgiftene i perioden 2020 og 2021 effekten av ny pleiepengeordning innført fra 1. oktober 2017 og endringer gjort i 2018, 2019 og 2020. Merkostnadene av ny pleiepengeordning fra 1. oktober 2017 og 100 pst. kompensasjon ved mottak av pleiepenger fra dag 261 til dag 1 300 anslås nå til 59 mill. kroner i 2021. Med virkning fra 1. januar 2020 ble også rett til pleiepenger etter barnets død gjeninnført og utvidet. Merkostnadene av tiltaket er anslått til 0,8 mill. kroner i 2021.

Den underliggende veksten i antall mottakere er for 2020 anslått til 5 pst. i 2020 og -1 pst. i 2021.

Utgiftene på posten påvirkes også av veksten i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst). Det legges til grunn en vekst i sykepengegrunnlaget på 1,7 pst. i 2020 og 2,2 pst. i 2021.

For 2021 foreslås en bevilgning på 1 250 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv., kan overføres

Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd og tilskudd til BHT-honorar er avviklet med virkning fra 1. januar 2019. Midlene er omprioritert til andre tiltak innenfor IA-avtalen, jf. Prop. 48 S (2018–2019) Endringer i statsbudsjettet 2019 under Arbeids- og sosialdepartementet (som følge av IA-avtalen 2019–2022) og Innst. 230 S (2018–2019).

Det foreslås ingen bevilgning under posten i 2021.

Post 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning

For 2021 er det lagt til grunn en feriepengeandel på 6,45 pst. av anslått utbetaling til sykepenger til arbeidstakere i 2020.

For 2021 foreslås en bevilgning på 2 730 mill. kroner.

Post 76 Tilskudd til ekspertbistand og kompetansetiltak for sykmeldte, kan overføres

Som ledd i den nye IA-avtalen er det opprettet et tilskudd til ekspertbistand. Formålet med tilskuddsordningen er å forebygge og redusere sykefravær i enkeltsaker med lange og/eller hyppig gjentakende sykefravær på den enkelte arbeidsplass. Tilskuddet skal dekke utgifter til bistand fra en ekspert for å løse ulike problem som leder til sykefravær, med sikte på å tilbakeføre arbeidstakeren til arbeid. Tilskudd kan gis i sykmeldingsperioden, men også mellom sykmeldingsperioder der hvor sykmeldingsperiodene forekommer hyppig. Tilskuddsordningen, som forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten, ble iverksatt 1. september 2019.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har igangsatt en evaluering av ordningen med tilskudd til ekspertbistand. Formålet med evalueringen er å innhente og synliggjøre erfaringer med tilskuddsordningen. Evalueringen gjennomføres av Arbeidsforskningsinstituttet i samarbeid med Proba samfunnsanalyse.

Regjeringen foreslår at det settes av 50,1 mill. kroner til tilskudd til ekspertbistand i 2021 under post 76, og 1,5 mill. kroner til evaluering av ordningen under kap. 605, post 22.

Som en del av den nye avtalen om et inkluderende arbeidsliv, skal Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomføre et forsøk med utvidet bruk av kompetansetiltak for sykmeldte. Arbeidsgivers ansvar for forebygging, tilrettelegging og oppfølging må være ivaretatt før opplæringen iverksettes. Bransjer med høyt sykefravær vil bli prioritert i forsøket.

Målgruppen er langtidssykmeldte arbeidstakere som pga. sykdom eller skade ikke kan komme tilbake til sin arbeidsgiver, og som har behov for kompetansetiltak for å bli kvalifisert til annet arbeid. Formålet med forsøket er å prøve ut om bruk av opplæringstiltak i sykmeldingsperioden kan få sykmeldte raskere tilbake i arbeid og forhindre varig avgang fra arbeidslivet. I forsøket vil det settes inn tiltak i en fase hvor det ellers er en begrenset tiltaksbruk. Deltakelse i forsøket vil være frivillig. Den sykmeldte beholder arbeidsforholdet under gjennomføring av opplæringen.

Manglende tilgjengelig kunnskap om sykmeldtes kompetanse og sammenhengen mellom kompetanse og sykefravær, gjorde det nødvendig å iverksette et forprosjekt i 2019. Kunnskapsgrunnlaget fra forprosjektet skal danne grunnlaget for innrettingen av forsøket. Det skal bl.a. utvikles og prøves ut verktøy for å identifisere målgruppen. Forprosjektet skal videre kartlegge målgruppens kompetanse og kompetansebehov, helseutfordringer og tilretteleggings- og oppfølgingsbehov.

Fem fylker deltar i forprosjektet og deretter i forsøket. Det er Viken, Innlandet, Agder, Nordland, og Troms og Finnmark.

Forsøket var planlagt med oppstart i august 2020. Koronapandemien har ført til at forprosjektet, og dermed oppstarten av forsøket, har blitt forsinket. Forsøket vil bli evaluert.

Regjeringen foreslår at det settes av 55,2 mill. kroner til forsøk med kompetansetiltak for sykmeldte i 2021 under post 76.

Midler til personellressurser til forsøket og midler til evaluering av forsøket og tilskuddet bevilges under hhv. kap. 605, post 01 og kap. 605, post 22.

For 2021 foreslås en bevilgning under post 76 på 105,3 mill. kroner.

Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger

Hovedtrekk ved regelverket

Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt for personer som får aktiv behandling, deltar på arbeidsrettede tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. For å ha rett til arbeidsavklaringspenger må arbeidsevnen være nedsatt med minst 50 pst. på pga. sykdom, skade eller lyte. Arbeidsavklaringspenger beregnes på grunnlag av tidligere pensjonsgivende inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). Ytelsen gis med 66 pst. av pensjonsgivende inntekt siste år, eller gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten de tre siste kalenderårene, regnet fra året før arbeidsevnen ble satt ned. Minsteytelsen er 2 G, og 2/3 av 2 G for personer under 25 år. Den reduserte minsteytelsen for personer under 25 år ble innført fra 1. februar 2020 og gjelder for nye mottakere. Ytelsen innvilges for inntil ett år av gangen.

Fra 2018 ble det innført en rekke endringer i regelverket. Hovedtrekkene i endringene var reduksjon i maksimal stønadsperiode, innstramming av vilkårene for forlengelse og tidsbegrensning av perioden det kan gis forlengelse. Sykdomskravet for å komme inn i ordningen ble også presisert. En nærmere omtale av endringene finnes i Prop. 1 S (2017–2018) på sidene 82–83. Maksimal stønadsperiode er nå tre år, og maksimal periode for forlengelse er to år. Dette gjelder tilfeller påbegynt i 2018 eller senere. Tilfeller påbegynt før regelendringene trådte i kraft faller inn under de gamle varighetsbestemmelsene. Maksimal forlengelse er likevel to år regnet fra 1. januar 2018. De som fikk forlengelse f.o.m. 1. januar 2018 ble vurdert ut fra de nye vilkårene for forlengelse og kunne maksimalt få forlengelse i to år (dvs. uansett om de hadde forlengelse før regelendringene trådte i kraft). Målet med regelendringene er kortere stønadsløp og høyere overgang til arbeid.

For 2020 gjelder særlige regler knyttet til koronapandemien, jf. omtale under Rapport nedenfor.

Tilleggsstønad skal kompensere for utgifter til bøker og undervisningsmateriell, reiser, flytting, barnetilsyn og bosted som stønadsmottaker har i forbindelse med deltakelse på arbeidsrettede tiltak.

Legeerklæringer gjelder dekning av honorar til erklæringer som Arbeids- og velferdsetaten innhenter fra leger og andre behandlere i tilknytning til behandling av krav om ytelser fra folketrygden. Posten omfatter også honorar til leger i forbindelse med deltakelse på dialogmøter for sykmeldte.

Rapport

Midlertidige tiltak som følge av utbruddet av koronaviruset

Forlengelse av stønadsperioder for arbeidsavklaringspenger er forskriftsfestet i § 5-1 i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien.

Arbeidsavklaringspenger kan gis i inntil tre år, og forlenges i to år hvis vilkår for forlengelse er oppfylt, jf. folketrygdloven § 11-12. I den ekstraordinære situasjonen som følge av koronapandemien, er mange aktiviteter og dermed framdrift for mottakere av arbeidsavklaringspenger blitt satt på vent. For å ta hensyn til dette, er stønadsperioden for mottakere av arbeidsavklaringspenger forlenget med seks måneder. Dette gjelder både den ordinære perioden på tre år (fire år for de som fikk ytelsen før 2018), og for de som mottar ytelsen på unntak inntil to år utover den ordinære perioden.

Stønadsperioden er også forlenget for personer som er avklart, og mottar arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker (§ 11-17) og personer som mottar arbeidsavklaringspenger under behandling av krav om uføretrygd (§ 11-18). Medlemmer som mottar arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker (§ 11-17) og som når sin maksimale stønadsperiode etter paragrafen 1. mars 2020 eller senere, får forlenget stønadsperioden til og med 31. oktober 2020. Medlemmer som mottar arbeidsavklaringspenger under behandling av krav om uføretrygd (§11-18) får forlenget stønadsperioden med seks måneder.

Forlengelse av stønadsperioden etter §§ 11-12 og 11-18 gjelder for personer som mottok arbeidsavklaringspenger 16. mars 2020 og for de som kommer inn i perioden forskriften gjelder. Forskriften gjelder til 31. oktober.

De midlertidige regelverksendringene som følge av koronapandemien medfører utsatte avganger fra ordningen.

Utgiftsutviklingen

I 2019 ble det utbetalt 29 486 mill. kroner til mottakere av arbeidsavklaringspenger. Dette er en reduksjon på 9,1 pst. sammenlignet med 2018. Fra 2018 til 2019 har det vært en reduksjon i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger og en økning i gjennomsnittlig utbetaling. Nettoeffekten er en reduksjon i utgiftene til arbeidsavklaringspenger.

I 1. halvår 2020 er det regnskapsført 14 853 mill. kroner i arbeidsavklaringspenger. Dette innebærer en nominell vekst i utgiftene på 2,3 pst. sammenlignet med 1. halvår 2019.27

Den nominelle veksten i utgifter til arbeidsavklaringspenger skyldes i hovedsak en utflating i antall mottakere i løpet av 1. halvår av 2020 og økningen i folketrygdens grunnbeløp. Det foreligger ikke datagrunnlag for å kunne anslå hvor mye av utgiftene i 1. halvår som kan henføres til utsatte avganger som følge av de midlertidige regelendringene i forbindelse med koronaepidemien. For 2020 som helhet anslås det imidlertid en samlet merutgift på 635 mill. kroner som følge av de midlertidige regelendringene.

I 2019 ble det utbetalt 175 mill. kroner i tilleggsstønader. Dette er en reduksjon på 45 mill. kroner eller 20,3 pst. sammenlignet med 2018. I 1. halvår 2020 er det regnskapsført 64 mill. kroner i tilleggsstønader. Dette innebærer en nedgang i utgiftene på 31,1 pst. sammenlignet med 1. halvår 2019.

Utgifter til legeerklæringer var 394 mill. kroner i 2019. Dette er en reduksjon på 7 mill. kroner eller 1,7 pst. fra 2018. I de fem første månedene av 2020 er det regnskapsført 157 mill. kroner til legeerklæringer. Dette innebærer en nedgang i utgiftene på 6,8 pst. fra samme periode i fjor.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger

Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger var om lag 114 900 i desember 2019. Dette er en reduksjon på om lag 9 100 fra desember 2018. Etter at arbeidsavklaringspenger ble innført i mars 2010, økte antallet mottakere fram til sommeren 2011. Deretter har antall mottakere avtatt, og i desember 2019 var antall mottakere av arbeidsavklaringspenger om lag 46 300 færre enn i mars 2010.

Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i desember 2017–2019. Etter kjønn

Den største nedgangen i antall mottakere var i 2018. Da ble antall mottakere redusert med om lag 16 700 fra desember 2017 til desember 2018. Den store nedgangen gjennom 2018 skyldes både høy avgang fra ordningen, og at tilgangen var lav. Når vi sammenligner med 2017, kan nedgangen i hovedsak forklares med økt avgang fra ordningen. Dette må ses i lys av regelendringene som ble iverksatt i 2018, og spesielt innstramming i vilkårene for å få unntak fra maksimal varighet. Den forsterkede avgangen fra ordningen i 2018 gjenfinnes bl.a. i en økning i antall og en noe økende andel personer som hadde overgang til uføretrygd. Arbeids- og velferdsdirektoratet beregnet også at om lag 1 900 flere mottok sosialhjelp i 2018 sammenlignet med 2017 som følge av innstramming i unntaksbestemmelsen fra maksimal varighet.

Nedgangen i antall mottakere i 2019 var lavere enn i 2018. Dette skyldes en lavere avgang mot slutten av året og en høyere tilgang gjennom hele året sett i forhold til 2018. Den lavere avgangen mot slutten av året kan bl.a. ha sammenheng med en reduksjon i antall mottakere med lang varighet. Noe av den økte tilgangen kan bl.a. ha sammenheng med at personer som gikk ut av ordningen med arbeidsavklaringspenger i 2018 pga. innstramming av vilkårene for unntak fra den generelle, maksimale varigheten, i 2019 har fått innvilget arbeidsavklaringspenger på nytt etter et karensår. Regelendringene som ble iverksatt fra 1. januar 2018, medførte generelt at de som har mottatt arbeidsavklaringspenger ut maksimal stønadsperiode ikke har ny rett til arbeidsavklaringspenger før etter en karensperiode på 52 uker. Det arbeides med å få fram et datagrunnlag for å kunne tallfeste denne utviklingen.

I tildelingsbrevet for 2018 fikk Arbeids- og velferdsdirektoratet i oppdrag å igangsette evalueringer av regelverksendringene. Det ble publisert to artikler i 2019. Den ene artikkelen viser at presiseringen av sykdomsvilkåret, innføring av karensperiode og endringene i kravene til medlemskap i folketrygden fra 1. januar 2018 samlet har medført en viss nedgang i antall søkere som har fått innvilget arbeidsavklaringspenger i 2018 sammenlignet med 2017.28 Det anslås at det ville vært om lag 2 400 flere som hadde fått innvilget sin søknad om arbeidsavklaringspenger i 2018 uten disse endringene. Den andre artikkelen undersøkte hvordan regelendringene har påvirket sannsynligheten for å avslutte arbeidsavklaringspenger med overgang til ulike utfall.29 Artikkelen viser at det er flest mottakere av arbeidsavklaringspenger med kort varighet, og færre mottakere med lang varighet. Artikkelen viser videre at sannsynligheten for å slutte å motta arbeidsavklaringspenger har økt vesentlig, særlig for personer med lang varighet.Det har blitt mer sannsynlig å avslutte både til uføretrygd, arbeid og sosialhjelp. At flere går over til uføretrygd har vært en langvarig trend som også delvis kan forklares av andre forhold.

Direktoratet publiserte i juni 2020 to artikler i tidsskriftet Arbeid og velferd om konsekvenser av ulike sider av regelverksendringene. Den ene artikkelen30 ser på effekter av innstramming i unntaksbestemmelsene, og ser spesifikt på de som nådde maksimal ordinær varighet på fire år i løpet av 2018. Undersøkelsen omhandler således en gruppe mottakere som hadde vært lenge i ordningen og som nådde maksimal stønadstid i løpet av det første året etter at regelverksendringene ble innført. Undersøkelsen viser at det var et stort fall i andelen som mottar arbeidsavklaringspenger utover fire år sett i forhold til tilsvarende gruppe i 2016 - det var dermed langt færre som fikk unntak fra maksimal stønadstid. Denne tidligere avklaringen av de som nådde maksimal ordinær stønadstid medførte at det tolv måneder etterpå var færre som mottok arbeidsavklaringspenger, kombinert med flere på uføretrygd, flere i arbeid og flere som mottok økonomisk sosialhjelp enn i 2016. De overordnede konklusjonene er at veksten i andel og antall med uføretrygd og sosialhjelp er en effekt av innstrammingen av unntaksbestemmelsene. Den økte andelen som var i arbeid tolv måneder etterpå skyldes derimot at flere i utgangspunkt var i arbeid mens de mottok arbeidsavklaringspenger, og kan sannsynligvis ikke knyttes til endringene i unntaksregelverket. Den andre artikkelen31 ser på effekten av innføring av en lavterskelsanksjon for arbeidsavklaringspenger. Artikkelens hovedfunn er at lavterskelsanksjonen er lite brukt, og at effekten på mottakers aktivitet er usikker. Det vil være behov for ytterligere analyser som utfyller og ser nærmere på virkningene av omleggingen av arbeidsavklaringspenger. Dette gjelder også endringen av minsteytelsen for nye mottakere under 25 år som ble innført fra 1. februar 2020. Arbeids- og velferdsdirektoratet har derfor fått utvidet sitt evalueringsoppdrag i tildelingsbrevet for 2020.

Regelendringene iverksatt i 2018 vil ha effekt på ulike tidspunkt, og det vil derfor ta tid før en får mer fullstendig kunnskap om effekter av alle sider av regelverksendringene. Dette vil en først kunne få etter at de ulike endringene har virket fullt ut. For eksempel vil full effekt av reduksjonen i maksimal ordinær stønadstid fra fire til tre år for nye mottakere først komme f.o.m. 2021, og det vil derfor ikke være mulig å få solid kunnskap om alle effekter av denne endringen før om noen år.

Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger som andel av befolkningen i alderen 18–66 år var 3,5 pst. i juni 2020. Tilsvarende andel i juni 2019 var også 3,5 pst. I juni 2020 var det om lag 118 400 mottakere av arbeidsavklaringspenger. Dette er om lag 500 færre enn i juni 2019.

Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i gjennomsnitt for 2019. Etter alder og kjønn

45,6 pst. av mottakerne av arbeidsavklaringspenger er i aldersgruppen 30–49 år, mens 33,2 pst. er 50 år og eldre. Andelen som er i aldersgruppen under 30 år er 21,2 pst. Andelen kvinner er 59,2 pst.

Personer med rett på arbeidsavklaringspenger på tiltak¹. Totalt antall og prosentvis andel på ulike tiltak. Årsgjennomsnitt, 2017–2019

Gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger på tiltak var om lag 24 100 i 2019. Dette utgjør om lag 21 pst. av alle mottakerne av arbeidsavklaringspenger.32 De fleste av disse var i arbeidspraksis (31,9 pst.), under opplæring (30,2 pst.) eller fikk oppfølging (24,2 pst.). Mange mottakere av arbeidsavklaringspenger er under aktiv medisinsk behandling og/eller delvis i ordinært arbeid, og inngår derfor ikke i tabellen ovenfor.

Status etter avgang fra arbeidsavklaringspenger viser at 54,1 pst. av de som avsluttet et stønadsløp på arbeidsavklaringspenger i 2019, mottok uføretrygd seks måneder etter at stønadsperioden ble avsluttet. Dette inkluderer 13,2 pst. som kombinerte mottak av uføretrygd med arbeid. Den samlede andelen som mottok uføretrygd var 3,8 prosentpoeng høyere enn i 2018. 16,8 pst. av de som sluttet å motta arbeidsavklaringspenger i 2019, var i arbeid seks måneder etter at stønadsperioden ble avsluttet uten samtidig å motta arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, overgangsstønad, tiltakspenger, dagpenger eller alderspensjon. Dette er om lag som i 2018. I tillegg var det 19,3 pst. som var i arbeid samtidig som de mottok en annen ytelse, inkludert de som kombinerte uføretrygd med arbeid. Tilsvarende andel i 2018 var 18,1 pst.

6 pst. av de som avsluttet en stønadsperiode med arbeidsavklaringspenger i 2019, mottok igjen arbeidsavklaringspenger seks måneder etter at stønadsperioden var avsluttet. Dette er om lag som i 2018.

17 pst. av de som avsluttet en stønadsperiode med arbeidsavklaringspenger i 2019, var etter seks måneder verken registrert i arbeid eller som mottakere av uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger.

Dette kan være personer som mottok andre ytelser etter folketrygden, tiltakspenger, kvalifiseringsstønad, økonomisk sosialhjelp, studielån, var privat forsørget eller var ordinære arbeidssøkere. Andelen er redusert med 3,4 prosentpoeng fra 2018.

Budsjettforslag 2021

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftsanslaget for 2021 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2021. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2021 med til sammen 620 mill. kroner under kap. 2651, post 70.

Post 70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten har blitt endret i flere omganger gjennom 1. halvår 2020, vesentlig som følge av koronapandemien. I Revidert nasjonalbudsjett 2020 ble bevilgningen fastsatt til 31 315 mill. kroner.

For 2021 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger på 122 800 og en gjennomsnittlig utbetaling per mottaker på 255 537 kroner.

Den budsjettmessige effekten av de midlertidige regelendringene i 2020 i forbindelse med koronaepidemien anslås til om lag 635 mill. kroner i 2020 og ytterligere 750 mill. kroner i 2021.

For 2021 foreslås en bevilgning på 31 380 mill. kroner.

Post 71 Tilleggsstønad, overslagsbevilgning

For 2021 er det lagt til grunn en økning på 7,5 pst. i antall mottakere av tilleggsstønader utenom barnetilsyn. Satser til tilleggsstønader utenom barnetilsyn prisjusteres med 3,3 pst. For barnetilsyn er det lagt til grunn en nedgang i volumet på 5 pst.

For 2021 foreslås en bevilgning på 146 mill. kroner.

Post 72 Legeerklæringer

Posten gjelder dekning av honorar til erklæringer som Arbeids- og velferdsetaten innhenter fra leger og andre behandlere i tilknytning til behandling av krav om ytelser fra folketrygden. Posten omfatter også honorar til leger i forbindelse med deltakelse på dialogmøter for sykmeldte.

For 2021 foreslås en bevilgning på 400 mill. kroner.

Kap. 2655 Uførhet