Del 2
Budsjettforslag

5 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv.

Programområde 04 Militært forsvar

Programkategori 04.10 Militært forsvar mv.

Kapitlene i budsjettet

I forsvarsbudsjettets budsjettkapittelstruktur har virksomhetene, med unntak av Forsvaret, hatt hvert sitt budsjettkapittel, med én driftspost og nødvendige investeringsposter. For Forsvaret er tildelingen for 2020 fordelt på ni budsjettkapitler med tilhørende poster, herunder åtte ordinære driftsposter, én spesiell driftspost og to tilskuddsposter. Dette begrenser forsvarssjefens muligheter til å omdisponere budsjettmidler i gjennomføringen av virksomheten. De foreslåtte endringene vil samle den største delen av Forsvarets avdelinger under ett budsjettkapittel.

En mindre oppdelt budsjettkapittelstruktur vil bidra til en mer effektiv gjennomføring av budsjettarbeidet og redusere antallet transaksjoner i revidert nasjonalbudsjett og nysalderingen. Det vil legge til rette for en bedre styring av sektoren og bygge opp under regjeringens målsetting om forenkling og avbyråkratisering. Samtidig vil en samling av Forsvarets tildelinger på færre kapitler og poster bedre legge til rette for økonomisystemer og -prosesser i samsvar med økonomiregelverket i staten. Endringen vil styrke forsvarssjefens mulighet og evne til å raskere følge opp Stortingets og regjeringens føringer gjennom omdisponeringer mellom ulike formål, uten at informasjon til Stortinget om bevilgningsforslagets formål svekkes.

Fra 2021 foreslår regjeringen derfor å innføre ny kapittelstruktur for Forsvaret som innebærer at bevilgningene under kapitlene 1720 Felleskapasiteter i Forsvaret, 1731 Hæren, 1732 Sjøforsvaret, 1733 Luftforsvaret, 1734 Heimevernet, 1790 Kystvakten, 1792 Norske styrker i utlandet samt en andel fra kapittel 1761 Nye kampfly med baseløsning, post 01 er samlet under nytt kapittel 1720 Forsvaret.

Videre foreslås det at de tidligere bevilgningene under kapittel 1761 Nye kampfly med baseløsning fordeles på henholdsvis kapittel 1700 Forsvarsdepartementet, post 01, kapittel 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg, post 47, kapittel 1720 Forsvaret, post 01 og kapittel 1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold, post 01 og 45. Lønnsutgiftene for Kampflyprogrammet på kapittel 1761 er foreslått fordelt til henholdsvis kapittel 1700 Forsvarsdepartementet og kapittel 1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold, og deretter er en andel fra hver av disse etatene teknisk overført til kapittel 1720 Forsvaret. Materiellinvesteringene er fortsatt fordelt til Forsvarsmateriell, men er samlet sammen med øvrige materiellinvesteringer under kapittel 1760, post 45. Investeringer i eiendom, bygg og anlegg på Ørland og Evenes er fortsatt fordelt til Forsvarsbygg, men er samlet sammen med øvrige investeringer i eiendom, bygg og anlegg under kapittel 1710, post 47.

Tilsvarende endringer som beskrevet over er gjort for inntektskapitlene.

Da innledende tabeller under hvert budsjettkapittel også inneholder regnskap for 2019 og saldert budsjett for 2020 vil de gamle budsjettkapitlene fortsatt vises i proposisjonen.

Det nye kapitlet 1720 Forsvaret består av alle driftsenhetene i Forsvaret unntatt Etterretningstjenesten og Redningshelikoptertjenesten. Innledningsvis i kapittel 1720 er det lagt inn en tabell som viser budsjett for 2020 og forsvarssjefens planlagte fordeling av bevilgningen for 2021 på driftsenhetene på kapitlet.

For en del av budsjettpostene er det satt inn en tabell som viser en mer detaljert nedbrytning av endringene på posten fra 2020 til 2021. I tabellene fremgår kompensasjoner som er lagt til posten. I tillegg fremgår tekniske endringer, som blant annet er flytting av oppgaver og organisatoriske endringer, med tilhørende ressurser, som endrer bevilgningen uten at det har økonomisk betydning for virksomheten. Videre inngår frigjøring av midler til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Deretter fremkommer de budsjettmessige endringene inndelt i hva som er direkte knyttet til oppfølging av regjeringens forslag til ny langtidsplan og øvrige reelle endringer i 2021.

Under kapittel 1720 Forsvaret, post 01 er det i tillegg lagt inn en tabell som viser de bevilgningsmessige økningene i 2021 til oppfølging av regjeringens forslag til ny langtidsplan.

De følgende to tabellene viser prosentvis nominell endring på de forskjellige budsjettkapitlene og -postene. I forslaget for 2021 er det lagt inn priskompensasjon.

Våren 2020 ble det besluttet å utsette årets lønnsoppgjør for det statlige tariffområdet til høsten 2020. Som følge av dette er virkninger for 2021-budsjettet av inneværende års lønnsoppgjør for ansatte i det statlige tariffområdet foreløpig ikke innarbeidet i departementenes budsjettrammer. Oppgjøret startet tirsdag 1. september. Regjeringen vil komme tilbake til virkninger for 2021-budsjettet av oppgjøret.

I nominell endring på utgiftssiden inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med en reduksjon på 199,4 mill. kroner samlet for forsvarssektoren.

I henhold til etablert praksis inkluderer utgiftssiden budsjetterte inntekter. Dersom inntektene blir lavere enn budsjettert, vil forsvarsrammen bli tilsvarende redusert. Dersom inntektene blir større enn budsjettert, gjelder Forsvarsdepartementets generelle merinntektsfullmakt.

Utgifter under programkategori 04.10 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 04.10 fordelt på kapitler

Kap. 1700 Forsvarsdepartementet

I tillegg til Forsvarsdepartementets driftsutgifter, dekker kapitlet utgifter til blant annet den særskilte kompensasjonsordningen for veteraner, tilskudd til frivillige organisasjoner, forskning og utvikling, Norges tilskudd til NATOs ulike driftsbudsjetter samt uforutsette utgifter som trenger rask avklaring.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker Forsvarsdepartementets ordinære driftsutgifter, utgifter til Forsvarets materielltilsyn, internrevisjonsfunksjonen i forsvarssektoren, Norges faste delegasjon til NATO, Militærmisjonen i Brussel, forsvarsråder, forsvarsattacheer og militærrådgivere ved norske utenriksstasjoner samt deler av den personlige staben til generalsekretæren i NATO. Posten dekker videre utgifter knyttet til blant annet beredskap, krisehåndtering og forsvarssektorens miljødatabase.

Fra 2021 foreslår regjeringen å innføre ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet som innebærer at en andel lønnsutgifter fra kapittel 1761, post 01 er flyttet til kapittel 1700, post 01.

Posten foreslås økt nominelt med 47,7 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2020. Nedenfor følger endringene fra 2020 til 2021:

Overføringen fra kap. 1761, post 01, på 14,0 mill. kroner gjelder Forsvarsdepartementets ansatte i kampflyprosjektet. Den tekniske reduksjonen på 48,7 mill. kroner som foreslås på posten er hovedsakelig knyttet til omdisponering av prosjekter med tilhørende midler. Dette gjelder blant annet hav- og miljøkartlegging og Identifikasjonslaboratoriet samt driftsmidler fra Kampflyprogrammet til Forsvaret. Videre foreslås det at Forsvarsdepartementet skal effektivisere for 4,2 mill. kroner i 2021. Dette tiltaket er knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Hensyntatt tekniske endringer, kompensasjoner og effektivisering foreslås en økning på posten på 80,3 mill. kroner. Økningen er knyttet til norsk medlemskap i FNs sikkerhetsråd og felles IKT-prosjekt for departementsfellesskapet.

FNs sikkerhetsråd

Norge er valgt inn i FNs sikkerhetsråd for en periode på to år fra 1. januar 2021. Norge vil før formell tiltredelse i sikkerhetsrådet ha status som observatør. Denne perioden begynner 1. oktober 2020. For å ivareta den forventede økningen i saksmengde knyttet til Norges plass i FNs sikkerhetsråd i 2021 legges det opp til en moderat styrking av posten. Arbeidet påregnes i særlig grad å omfatte saksforberedelser til møter i sikkerhetsrådet.

Styrke FNs fredsoperative virksomhet

Fredsoperasjoner er et av FNs mest sentrale og etterspurte virkemidler for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. Norge er opptatt av å bidra til at arbeidet med å reformere FNs fredsbevarende og politiske operasjoner styrkes. Gjennom å ha blitt valgt inn som medlem av sikkerhetsrådet for årene 2021 og 2022 vil Norge ha en vesentlig større mulighet til å påvirke viktige prosesser i FN. Det forventes betydelig økt arbeidsmengde i Forsvarsdepartementet og intensivert samvirke mellom departementet og delegasjonen i FN i dette tidsrommet. Forsvarsdepartementet vil vurdere og tilpasse sitt bidrag fortløpende i løpet av medlemskapsperioden i sikkerhetsrådet. Det flerårige arbeidet med utarbeidelsen av håndbok for beskyttelse av sivile i væpnede konflikter og bekjempelse av konfliktrelatert seksualisert vold ble ferdigstilt og lansert i 2020. Norge har initiert et arbeide med interaktive læringsplattformer med potensial for bruk i en FN-ramme. Norge vil i 2021 videreføre dette arbeidet og støtte til ulike reformtiltak i FN, og arbeide med identifisering av ytterligere nye initiativ og tiltak.

Forsvarsattacheer, forsvarsråder og militærrådgivere

Forsvarsattacheene og militærrådgiverne er Forsvarsdepartementets militære representanter, mens forsvarsrådene er Forsvarsdepartementets sivile representanter ved norske utenriksstasjoner. Representantene har ansvar for koordinering og oppfølging av forsvarssamarbeid, forsvarsmateriellsamarbeid samt oppfølging av sikkerhets- og forsvarspolitiske forhold i de land eller organisasjoner de er akkreditert og sideakkreditert til. Den norske NATO-delegasjonen ivaretar Norges interesser i NATO-hovedkvarterets stående komiteer og arbeidsprosesser. Attachéordningen vurderes kontinuerlig, og personellets lokalisering endres etter behov. Behovet knyttes blant annet til sikkerhetspolitisk viktighet, forholdet til nære allierte og prioriterte samarbeidspartnere samt omfang av bilateralt forsvarsrelatert samarbeid. Norge har innenfor denne ordningen i dag representasjon ved 13 ambassader og ved fire organisasjoner (NATO, FN, OSSE og EU).

Militærmisjonen i Brussel

Militærmisjonen i Brussel (MMB) er regjeringens militære representasjon ved NATOs hovedkvarter. Misjonen ivaretar Norges interesser og er stedlig militær representasjon i både NATO og EU. MMB spiller en sentral rolle i Forsvarsdepartementets og Forsvarets beslutningsprosesser knyttet til håndteringen av militærfaglige spørsmål i NATO og EU. MMB har også en administrativ støttefunksjon for alle norske militære og sivile stillinger i Belgia og for enkelte andre norske stillinger i NATOs kommandostruktur. MMB og Norges delegasjon til NATO er samlokalisert i NATOs hovedkvarter.

Forskning på personellområdet

Bevilgningene over kapittel 1700 post 01 foreslås redusert med 11,673 mill. kroner. Fra 2021 er midlene flyttet til kapittel 1716, post 51 for å tilfredsstille økonomireglementets krav til postering av utgifter på en bedre måte. Midlene knytter seg til forskningsområde 5 i forsvarssektorens FoU-strategi, herunder FFIs forsknings- og utviklingsaktiviteter på personell- og kompetanseområdet tilknyttet det flerårige forskningsprosjektet Tverrfaglig forskning på kompetanse, personell og økonomi i forsvarssektoren.

I 2021 vil midler til forskning på personellområdet prioriteres til å fremskaffe kunnskap om nye og kostnadseffektive tiltak som bidrar til at forsvarssektoren blir en mer moderne kompetanseorganisasjon. Forsvarsdepartementet vil blant annet iverksette prosjekter knyttet til utvikling av seleksjonskriterier for å imøtekomme behovet for et bredere kompetansemangfold, digitalisering og videreutvikling av lønns- og insentivsystemer.

Internrevisjon

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har inngått avtale med Forsvarsdepartementets internrevisjon om leveranse av internrevisjonsfunksjon. Godtgjørelse av funksjonen utgjør 1,2 mill. kroner (2021) som indeksreguleres årlig. Dette inkluderer alle utgifter for avtalt internrevisjonsleveranse, herunder lønn, reiser, kompetanseheving og sertifiseringer. Som følge av inngått avtale foreslås rammeoverført 1,2 mill. kroner fra NSMs budsjettkapittel 457 post 01 til Forsvarsdepartementets budsjettkapittel 1700 post 01.

Felles IKT-løsning for departementsfellesskapet og regjeringen

Med utviklingen av digitale trusler, er sikkerheten i IKT-løsningene som benyttes av departementene av stor betydning. Det er pr. dags dato fem ulike IKT-løsninger i departementsfellesskapet. Nasjonal sikkerhetsmyndighet har tydelig uttalt at sikkerheten svekkes ved mange ulike IKT-løsninger. En felles IKT-løsning for departementene vil bidra til å øke informasjonssikkerheten i departementsfellesskapet og regjeringen. Det er derfor besluttet at Statsministerens kontor, alle departementer, Norges utenriksstasjoner og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon skal migreres til Forsvarsdepartementets løsning. Forsvarsdepartementet leder og gjennomfører arbeidet. De økte utgiftene gjelder blant annet økt kapasitet til sentral maskinvare, lagringskapasitet, økt behov for dataromskapasitet, lisensutgifter samt utvidelse av nettverksinfrastruktur inkludert sikkerhet og overvåking.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, overslagsbevilgning

Statens pensjonskasse forvalter den særskilte kompensasjonsordningen for personell som har pådratt seg psykiske belastningsskader i utenlandsoperasjoner mellom 1978 og 2010. Statens pensjonskasse utarbeider også prognoser for utbetalinger under ordningen. Prognosene gjelder for utbetalinger etter 35G- og 65G-ordningene samlet. Det er likevel knyttet stor usikkerhet til utgiftene etter den særskilte kompensasjonsordningen. Statens pensjonskasse opplyser at anslagene i prognosene er usikre, og sensitive for endringer i de underliggende driverne. Usikkerheten beror i stor grad på antall erstatningskrav som blir innvilget, ventetid for spesialisterklæringer og gjennomsnittlig utbetalingsbeløp.

Statens pensjonskasse forvalter også utbetalinger etter forsvarsloven § 55, som gjelder erstatning for skade pådratt i internasjonale operasjoner etter 2010. Det er naturlig at disse sakene budsjetteres sammen med de eldre sakene på post 21.

Dette er også i samsvar med Meld. St. 15 (2019–2020) om å innføre «intopserstatning» som fellesbetegnelse på den særskilte kompensasjonsordningen, billighetserstatningsordningen etter forsvarstilsatteforskriften og erstatning etter forsvarsloven § 55.

Posten dekker både forvaltning og utbetaling knyttet til intopserstatning.

FN har en egen erstatningsordning for veteraner skadet i FN-ledede operasjoner. Fra og med 2021 dekker posten også utgifter knyttet til forvaltning av et system for fremsendelse av erstatningskrav til FN på vegne av norske veteraner.

Posten foreslås videreført på om lag samme nivå som saldert budsjett for 2020. For nærmere omtale av dette temaet vises det til del I, 1. Hovedmål og prioriteringer, der anmodningsvedtak nr. 56 og nr. 57 omtales, samt del III, informasjonssak 6.8 Arbeidsgruppe for gjennomgang av erstatnings- og kompensasjonsordningene for veteraner.

Post 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet

Posten vil bli benyttet til dekning av uforutsette utgifter som trenger rask avklaring. Bevilgningen på posten foreslås videreført på samme nivå som i saldert budsjett for 2020.

Post 71 Overføringer til andre

Bevilgningen på posten foreslås økt nominelt med 2,8 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2020. Økningen tilsvarer priskompensasjonen.

Kapasitetsbygging i forsvarssektoren

Kapasitetsbygging i forsvarssektoren omfatter tiltak for å bistå konfliktutsatte staters lovlige myndigheter i reform av forsvarssektoren. Tiltakene skjer innenfor rammen av bilateralt samarbeid så vel som innenfor flernasjonale operasjoner og koalisjonsoperasjoner. Tiltakene kan være i hele spekteret fra langsiktig institusjonsbygging til støtte i skarpe operasjoner. Langsiktig innsats i 2021 omfatter støtte til Georgia, Ukraina, Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Montenegro og Serbia. I tillegg gjennomfører Forsvarsdepartementet prosjekter innenfor sikkerhetssektorreform i Ukraina og fem land på Vest-Balkan finansiert over UDs bistandsbudsjett. Norge leder utviklingen av Nordic-Baltic Assistance Program (NBAP). Dette er et åttelandssamarbeid som støtter NATO-, EU-, og FN-ledet kapasitetsbygging ved å tilby nøkkelferdige moduler som kan plugges inn i disse organisasjonenes programmer og operasjoner. NBAP danner kjernen i NATOs støttepakke til Georgia. NBAPs medlemsland vurderer å yte liknende innsats i rammen av NATOs treningsmisjon i Irak.

Midlene er fra 2020 flyttet fra post 01 til post 71 for bedre å tilfredsstille økonomiregelverkets krav til postering av utgifter.

Støtte til frivillige organisasjoner på forsvarsområdet

Forsvarsdepartementet ønsker å stimulere til at samfunnet bidrar til og støtter opp om Forsvarets mål og virksomhet, samt bidrar til økt kunnskap om, og forståelse for, norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Organisasjoner og virksomheter som bidrar til dette kan søke om midler fra denne posten. Tilskuddsordningens formål og bestemmelser for tildeling fremgår av forskrift om tilskudd til frivillig aktivitet på forsvars- og sikkerhetsområdet.

Tildelingen til forsvarsrelaterte organisasjoner foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2020.

Støtte til historie- og minnekulturprosjekter relatert til andre verdenskrig

Forsvarsdepartementet tildeler midler etter søknad til mindre historie- og minnekulturprosjekter relatert til andre verdenskrig. Tilskuddsordningens formål og bestemmelser for tildeling fremgår av forskrift om tilskudd til frivillig aktivitet på forsvars- og sikkerhetsområdet.

Tildelingen til prosjekter relatert til andre verdenskrig og kulturhistoriske hendelser foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2020, med en teknisk endring som følge av fastsettelse av ny forskrift for tilskuddsordningen.

Nasjonalt opplysningskontor i tilfelle krig og annen væpnet konflikt

I tråd med Genèvekonvensjonene III og IV av 12. august 1949, om henholdsvis behandling av krigsfanger og beskyttelse av sivile i krigstid, samt Tilleggsprotokoll I av 1977 til Genèvekonvensjonene, har statspartene en plikt til å etablere og drifte et nasjonalt opplysningskontor. Dette skal opprettes straks etter fiendtlighetenes åpning eller okkupasjon, og skal motta og videresende opplysninger om krigsfanger og beskyttede personer som befinner seg i statens makt. Norges Røde Kors påtok seg i 2007 dette ansvaret på vegne av Norge gjennom avtale med Forsvarsdepartementet. Det årlige tilskuddet inkluderer utgifter til å delta på møter, trening og øvelser på dette området.

Tildelingen til Nasjonalt opplysningskontor foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2020.

Stiftelsen Akershus Festning for kunst og kultur

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur (SAKK) ble etablert av Forsvarsdepartementet i 1989. Stiftelsens formål er å styrke, organisere og koordinere kulturell virksomhet på Akershus festning, med de særskilte begrensninger festningen har som et verneverdig, historisk og militært område i sentrum av Oslo. Samarbeidet med andre kulturinstitusjoner står sentralt. Videre har stiftelsen en målsetting om å styrke kunnskapen om Norges historie og å åpne festningsområdet ytterligere for kunst og kulturutfoldelse.

Tildelingen til SAKK foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2020, med en teknisk endring som følge av fastsettelse for ny forskrift om tilskudd til frivillig aktivitet på forsvars- og sikkerhetsområdet.

Støtte til Narvik Krigsmuseum ved Stiftelsen Narviksenteret

Som nasjonalt og internasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter utvikler og formidler Stiftelsen Narviksenteret kunnskap om krigen 1940–1945, med særlig vekt på Nord-Norge. Stiftelsen har overtatt driften av Narvik Krigsmuseum, tidligere Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum.

Tildelingen til museet foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2020.

Post 73 Forskning og utvikling

Bevilgningene på posten foreslås økt nominelt med 58,2 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2020. Foreslått økning er knyttet til forskning og materiellutvikling samt FoU på sikkerhetspolitikk og materiellutvikling. I tråd med regjeringens forslag til ny langtidsplan og for å sikre fremtidig tilgang på rettidig og relevant kunnskap til den langsiktige utviklingen av forsvarssektoren skal det prioriteres ressurser til revisjon av sektorens FoU-strategi.

Tilskuddet til det treårige forskningsprosjektet i regi av Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress fortsetter i 2021. Forskningsprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Forsvarsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet om psykisk helse og hverdagsliv i familien etter internasjonale operasjoner.

Forskning på sikkerhets- og forsvarspolitiske problemstillinger er av økende interesse og betydning i en tid med rask endring i Norges sikkerhetspolitiske omgivelser og i teknologiske forhold av sikkerhetspolitisk betydning. Det er en målsetting å bidra til et høyt kunnskapsnivå og en informert offentlig debatt om tema av interesse for forsvarssektoren. Forskningsstøtten vil bli gradvis vridd mot forskning som fokuserer på implikasjoner for Norge og nærområdene som følge av endringene i Norges omgivelser, i tillegg til forskning for å forstå bedre sikkerhetspolitiske implikasjoner som følger Kinas økende internasjonale betydning. I 2021 vil støtten omfatte både kortvarige prosjekter på inntil ett år og langvarige prosjekter. Kortvarig prosjektstøtte baseres på faglige kriterier som revideres årlig for å gjenspeile relevante temaer. Langsiktige prosjekter vil være støtte til flerårige forskningsprogrammer og doktorgradsstipender. Støtten skal styrke forskning som bidrar til kunnskap om sikkerhetspolitiske utviklingstrekk som også Norge må forholde seg til. Forskningen konsentreres om geografiske og tematiske områder som er særlig relevante for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Samarbeid med relevante utenlandske institusjoner bidrar i tillegg til å fremme norske interesser og synspunkter i utlandet.

Forsvarsdepartementet støtter sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning for å bidra til å opprettholde og styrke et fagmiljø på dette feltet i Norge. Forsvarsdepartementet stiller 0,5 mill. kroner til rådighet for Norges forskningsråd for 2021. Det legges til grunn at de midler som stilles til disposisjon for Forskningsrådet blir brukt på områder som er relevante for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Den gjensidige relevansen mellom sivil forskning og forsvarsforskning øker. Støtteordningen for små og store bedrifter som ønsker å utvikle forsvarsteknologi er et viktig bidrag til nyskapning og arbeidsplasser. Ordningen har fått økt betydning under koronakrisen. Norske bedrifter kan søke Forsvarsdepartementet om midler til samarbeidsprosjekter mellom forsvarssektoren og industrien. Denne ordningen er beskrevet nærmere i Meld. St. 9 (2015–2016) Nasjonal forsvarsindustriell strategi. Meldingen inneholder blant annet åtte teknologiske kompetanseområder som Forsvarsdepartementet prioriterer når søknadene vurderes. Søknader som blir godkjent vil bli fulgt opp av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), som ivaretar det faglige og merkantile ansvaret for slike samarbeidsprosjekter. Prosjektene varer normalt fra ett til fire år, og vil i de fleste tilfeller innebære utvikling av prototyper. På regjeringen.no, under Forsvarsdepartementet/forsvarsindustri, kan bedriftene finne mer informasjon om denne ordningen. Her ligger mal for søknad og mal for kontrakt som Forsvarets forskningsinstitutt eventuelt vil inngå med de virksomhetene som får godkjent sin søknad. Forsvarsdepartementet foreslår å bruke inntil 116 mill. kroner på denne ordningen i 2021.

Post 78 Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter

Bevilgningene på posten foreslås økt nominelt med 28,2 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2020. Økningen på posten skyldes hovedsakelig endret fordelingsnøkkel i NATO som har medført en økning av Norges andel av alliansens drifts- og investeringsbudsjetter.

Posten dekker Norges bidrag til driftsbudsjettene i NATO, inkludert drift av kommandostrukturen og overvåkings- og kommunikasjonssystemer. Dette inkluderer blant annet driftsutgiftene knyttet til samarbeidet innenfor NATO Airborne Early Warning and Control (NAEW&C), NATO Alliance Ground Surveillance (AGS), NATO Communications and Information Agency (NCIA) og NATO Support and Procurement Agency (NSPA) med tilhørende programmer. Posten dekker også øving av NATO-styrker, pensjonsutbetalinger og den fellesfinansierte delen av NATO-ledede operasjoner. Videre dekker posten utgifter forbundet med Norges tilknytning til materiellsamarbeidet innenfor rammen av det forsvarspolitiske samarbeidet i EU, samt til flernasjonalt samarbeid innenfor områdene strategisk lufttransport og tankfly.

Kap. 4700 Forsvarsdepartementet

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås økt nominelt med 1,6 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2020.

Inntektene gjelder i all hovedsak viderefakturering av husleie og andre driftsutgifter knyttet til Forsvarsdepartementets lokaler på Akershus festning, samt brukerbetaling for tilkobling til Nasjonalt BEGRENSET Nett.

Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Forsvarsbygg skal gjennom modernisering og forvaltning av sektorens bygningsmasse og infrastruktur bidra til utvikling av Forsvarets operative evne. Forsvarsbygg er totalleverandør av eiendomstjenester til forsvarssektoren og forvalter sektorens eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Virksomheten dekker sine utgifter gjennom bevilgninger, husleie fra brukerne og betaling for utførte oppdrag.

Det vises til proposisjonens del I, 4. Investeringer, for omtale av EBA-investeringsporteføljen.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter utgifter knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold, utskiftinger og utvikling av forsvarssektorens EBA, inkludert bygninger og festningsmurer ved de nasjonale festningsverkene. Videre omfatter posten blant annet utgifter til miljøtiltak, beredskapsarbeid, tilrettelegging for allmenn verneplikt og oppdrag som gjennomføres for andre virksomheter. I tillegg omfatter også posten midler til det nye prosjektet Sikker teknisk infrastruktur fase 2, jf. nærmere omtale om nye prosjekter under del I, 4. Investeringer.

Posten foreslås økt nominelt med 435,4 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2020. Nedenfor følger endringene fra 2020 til 2021:

I økningen ligger det at Forsvarsbygg skal effektivisere for 22,1 mill. kroner i 2021, knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Posten foreslås økt hovedsakelig som følge av høyere aktivitet på oppdragsfinansierte aktiviteter innenfor forsvarssektoren, herunder også NATO-finansierte aktiviteter, som følges av en tilsvarende inntektsøkning samt til utbetalinger til prosjektet Sikker teknisk infrastruktur fase 2. Hensyntatt tekniske endringer, kompensasjoner og effektivisering foreslås det en økning på posten med 380,6 mill. kroner.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Posten foreslås økt nominelt med 140,4 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2020.

Posten omfatter investeringer i eiendom, bygg og anlegg, inkludert til fasiliteter for nye kampfly, som tidligere har vært bevilget over kapittel 1761, post 47. Det gjennomføres investeringsprosjekter for å ivareta krav innenfor arbeidsmiljø, helse, miljø og sikkerhet og andre tiltak for å oppfylle krav i lover og forskrifter. Videre vil det bli prioritert å gjennomføre omstillingstiltak for å understøtte vedtatte flyttinger, og investeringer i EBA som følger av langtidsplanen, herunder til grunnsikring av skjermingsverdige objekter for å møte kravene i sikkerhetsloven. Posten omfatter også tiltak som er nødvendige for å ivareta fornyelse av bygningsmassen. Reduksjonen under øvrige endringer er hovedsakelig knyttet til reduserte avhendingsinntekter og andre reduksjoner i tråd med langtidsplanen for 2017–2020, jf. Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016).

I 2021 foreslår regjeringen å redusere bevilgningen på posten med 168,5 mill. kroner knyttet til reduksjon av inntekter ved salg av eiendommer, jf. omtale under kapittel 4710, post 47. Investeringer til fasiliteter for F-35 foreslås redusert sammenliknet med saldert budsjett for 2020, i tråd med gjennomføringsplanen for utbyggingen på Ørland og Evenes. Reduksjonen på posten er også knyttet til andre omdisponeringer i tråd med inneværende langtidsplan. Posten foreslås styrket med 74,0 mill. kroner til tiltak i regjeringens forslag til ny langtidsplan. Hensyntatt tekniske endringer og kompensasjoner foreslås det en reduksjon på posten med 727,3 mill. kroner.

Status i de enkelte investeringsprosjektene er omtalt under del I, 4. Investeringer. Nærmere omtale om bevilgninger til kampflyanskaffelsen er i tillegg omtalt under kap. 1760, post 45.

Kap. 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås økt med 480,2 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2020.

Posten omfatter inntekter knyttet til blant annet forvaltning, drift, vedlikehold, utskiftinger og utvikling av forsvarssektorens EBA samt oppdrag som gjennomføres for andre virksomheter, med tilsvarende utgifter på kapittel 1710, post 01. Posten foreslås økt hovedsakelig som følge av økte inntekter relatert til NATO-finansierte prosjekter. Økningen samsvarer med tilsvarende endringer på kapittel 1710, post 01. Posten foreslås videre økt som følge av høyere aktivitet på oppdragsfinansierte aktiviteter innenfor forsvarssektoren.

Post 47 Salg av eiendom

Posten omfatter netto inntekter fra salg av fast eiendom. For 2021 foreslås inntektskravet redusert med 161,4 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2020 som følge av at det er færre salgbare objekter i avhendingsporteføljen.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

Post 51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har som formål å drive forskning og utvikling for forsvarssektoren. Instituttet er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Styret er instituttets øverste organ, og er ansvarlig for instituttets virksomhet overfor Forsvarsdepartementet. Om lag 8,8 pst. av FFIs driftsinntekter kom fra oppdrag fra kunder utenfor forsvarssektoren i 2019.

Utviklingen fra den kalde krigens personellintensive invasjonsforsvar til et mer høyteknologisk og fleksibelt forsvar har styrket behovet for instituttets kompetanse og tjenester. Instituttets oppgave er, innenfor de gitte økonomiske rammer, å understøtte regjeringens viktige arbeid i å utvikle et tidsriktig, effektivt og relevant forsvar.

I tillegg til å gjøre en innsats innenfor moderne høyteknologi, yter FFI et betydelig bidrag til forsvarssektorens langtidsplanlegging. Dette arbeidet er ikke minst viktig i en tid med en mer omskiftelig verden hvor maktbalansen og trusselbildet endres oftere. Instituttet gjennomfører hovedsakelig analyser og utviklingsprosjekter for forsvarssektorens behov, men har også sivilt rettede prosjekter.

FFI er et tverrfaglig institutt som representerer fagene matematikk, fysikk, informasjonsteknologi, kjemi, biologi, medisin, psykologi, statsvitenskap og økonomi. Virksomhetens filosofi er å utvikle ideer til et effektivt og relevant forsvar. Instituttet har et aktivt samarbeid med ledende institusjoner i inn- og utland. Forskning og utvikling (FoU) utgjør kjernen i instituttets virksomhet og er inndelt i ti områder:

• Sikkerhetspolitikk.

• Forsvarspolitikk, struktur og organisasjon.

• Militære operasjoner.

• Totalforsvaret, samfunnssikkerhet og beredskap.

• Personell og kompetanse.

• Nettverk, kommando, kontroll og kommunikasjon.

• Etterretning, overvåking og oppklaring.

• Kampsystemer.

• Sensorsystemer, signaturtilpasning og elektronisk krigføring.

• Våpensystemer, virkninger og beskyttelse.

Disse FoU-områdene utgjør viktige innsatsområder som bygger oppunder et helhetlig forsvar. En løpende utvikling av forsvarsteknologi med mer effektive og presise våpen endrer bruksområdene og samspillet mellom personell og teknologi, og krever utvikling av nye konsepter og operasjonsscenarier.

I samsvar med etablerte prosedyrer for innrapportering av nettobudsjetterte virksomheters kontantbeholdning er det utarbeidet tre standardtabeller med nøkkeltall og kommentarer til FFIs regnskapstall for 2017, 2018 og 2019, jf. vedlegg 2 til denne proposisjonen.

Post 51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt

Regjeringen foreslår en basisfinansiering av FFI for 2021 på 244,4 mill. kroner, som vil utgjøre om lag 22,3 pst. av FFIs budsjetterte inntekter i 2021. Den nominelle økningen sammenliknet med 2020 er 45,4 mill. kroner som består av 6,3 mill. kroner i lønns- og priskomp minus om lag 1,0 mill. kroner i effektivisering. I tillegg kommer tekniske endringer som utgjør totalt 40,1 mill. kroner. Disse flyttes fra kapittel 1700, post 01 for å bedre tilfredsstille økonomireglementets krav til postering av utgifter. 11,7 mill. kroner av overføringen er avsatt til forskningsområdet Personell og kompetanse i forsvarssektorens FoU-strategi, herunder FFIs forsknings- og utviklingsaktiviteter på personell- og kompetanseområdet tilknyttet det flerårige forskningsprosjektet Tverrfaglig forskning på kompetanse, personell og økonomi i forsvarssektoren. Videre overføres midler til Hav og miljøkartlegging med 20,3 mill. kroner og til Identifikasjonslaboratoriet med 8,1 mill. kroner.

Kap. 1720 Forsvaret

Forsvaret er statens fremste virkemiddel for å kunne ivareta Norges sikkerhet mot eksterne trusler, anslag og angrep. Forsvarssjefen er landets høyeste militære embetsmann og regjeringens og forsvarsministerens nærmeste militære rådgiver i fred og krig. Han har ansvaret for Forsvarets virksomhet i samsvar med oppdrag og retningslinjer gitt av Kongen i statsråd og forsvarsministeren.

Fra 2021 foreslår regjeringen å innføre ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet som innebærer at bevilgninger under kapitlene 1720 Felleskapasiteter i Forsvaret, 1731 Hæren, 1732 Sjøforsvaret, 1733 Luftforsvaret, 1734 Heimevernet, 1790 Kystvakten, 1792 Norske styrker i utlandet samt en andel lønnsmidler fra kapittel 1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold, post 01, er samlet under nytt kapittel 1720 Forsvaret.

Sammenliknet med tidligere års budsjettproposisjoner vil regjeringen fortsatt gi informasjon om alle driftsenhetene som inngår i kapitlet, og alle driftsenhetene har derfor egen omtale hvor også vesentlige endringer i ansvar, oppgaver, satsinger og eventuelle innsparinger er beskrevet. Tabellen under viser forsvarssjefens initielle plan for fordeling av bevilgningen post 01 på de ulike driftsenhetene samt til norske styrker i utlandet samt tilsvarende for budsjett for 2020.

Post 01 Driftsutgifter

Hensyntatt sammenslåingen av kapitlene 1720, 1731, 1732, 1733, 1734, 1790 og 1792 foreslås posten økt nominelt med 1 047,7 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2020. Nedenfor følger endringene fra 2020 til 2021:

I nominell endring inngår at Forsvaret skal effektivisere for 163,1 mill. kroner i 2021. De tekniske endringene som foreslås er i hovedsak knyttet til overføring av driftsmidler fra Kampflyprogrammet. I tillegg er det rammeoverført et mindre beløp til Samferdselsdepartementet, jf. omtale under Forsvarets logistikkorganisasjon. Øvrige endringer reduserer kapittel 1720, post 01, med 505,5 mill. kroner. Her inngår blant annet styrkinger og sentrale midler i 2020 som ikke er videreført i 2021, samt midler som har vært benyttet til innhenting av etterslep på vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger som nå er omdisponert til investeringer.

Ut over dette foreslås budsjettet for Forsvaret økt med 1 350,9 mill. kroner til tiltak i regjeringens forslag til ny langtidsplan som vist i tabellen under. Hensyntatt tekniske endringer, kompensasjoner og effektivisering foreslås det en økning til Forsvaret med 845,4 mill. kroner.

Forsvarsstaben og Forsvarets fellestjenester

Forsvarsstaben utøver på vegne av forsvarssjefen strategisk ledelse av Forsvaret, herunder utøver Forsvarsstaben gjennomførings- og oppfølgingsansvaret for oppdrag fra Forsvarsdepartementet.

Forsvarets fellestjenester har et særskilt ansvar for å koordinere og videreutvikle kulturvirksomheten i Forsvaret. Kulturvirksomheten inngår i Forsvarets profesjonskultur, og leverer sentrale bidrag til utvikling av profesjonsidentiteten. Kulturvirksomheten omfatter Forsvarets kommandantskap, Forsvarets musikk og Forsvarets museer. De tre avdelingene skal forvalte Forsvarets kultur og en rekke tradisjoner. Forsvarets museer skal forvalte, formidle og forske på Norges krigs-, forsvars- og militærhistorie. Regjeringen vil se en videreutvikling av museumsvirksomheten i Forsvaret blant annet i sammenheng med Kulturdepartementets stortingsmelding om museer i 2021.

Forsvarets musikk videreføres med fem profesjonelle korps. I tråd med Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) skal 40 pst. av de samlede utgiftene til fire av korpsene i Forsvarets musikk finansieres av Kulturdepartementet. I Kulturdepartementets budsjettforslag for 2021 foreslås bevilgningen til korpsene videreført med 49,9 mill. kroner, jf. omtale under kapittel 323, post 22, i Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet. Bevilgningen til Forsvarets musikk foreslås videreført på 2020-nivå.

Forsvarets operative hovedkvarter

Forsvaret operative hovedkvarter (FOH) er forsvarssjefens overordnede, utøvende, operative enhet. Sjef FOH utøver operativ kommando over Forsvarets styrker, samt støtter og kontrollerer norske styrker som bidrar i internasjonale operasjoner.

FOH vil fortsette arbeidet med å styrke NATOs evne til å planlegge og lede operasjoner i Norge og på alliansens maritime flanke. For Norge er det et mål at alliansen skal ha en tydeligere rolle i nord, samt få økt kompetanse og situasjonsforståelse for alliansens maritime flanke. Sjef FOH er tillagt ansvar for planlegging, ledelse og gjennomføring av fellesoperative øvelser og tilrettelegging for utenlandsk trening og øving i Norge.

I samsvar med regjeringens forslag til ny langtidsplan legges det fra 2021 opp til bemanningsøkning i Forsvaret, hvorav deler av økningen foreslås ved Forsvaret operative hovedkvarter.

Hæren

Hæren skal bidra til å løse Forsvarets oppgaver ved å produsere landmilitære styrker som har relevant og nødvendig operativ evne for operasjoner i fred, krise og krig. Dette omfatter blant annet stridsevne, tilgjengelighet og utholdenhet innenfor gjeldende klartider.

Hærens kapasiteter skal produsere evne til å gjennomføre taktiske samvirkeoperasjoner i en fellesoperativ ramme. Denne evnen relaterer seg til de av Forsvarets oppgaver som omfatter forsvar av Norge innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar, samt å avverge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser. For å oppnå dette skal Hæren fortsette videreutviklingen av Brigade Nord med vekt på evne til gjennomføring av taktiske samvirkeoperasjoner i en fellesoperativ ramme.

Regjeringen legger opp til å videreføre et høyt aktivitetsnivå i Hærens avdelinger. Etableringen av et jegerkompani i grensevaktbataljonen på Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) fortsetter gjennom en gradvis oppbygging mot full operativ kapasitet innen 2022. Artilleribataljonen fortsetter oppbyggingen i henhold til plan for etableringen av kampluftvern og innfasing av nye artilleriskyts.

For å styrke den landmilitære tilstedeværelsen i Finnmark fortsetter oppbyggingen av en kavaleribataljon med støtteelementer ved Garnisonen i Porsanger i tråd med Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018). Avdelingen inngår som del av Finnmark landforsvar.

For å legge til rette for innfasing av den vedtatte strukturen i Hæren legger regjeringen i 2021 opp til å styrke materielldriften i Hæren. Videre legger regjeringen opp til å styrke Hærens evne til å understøtte en balansert drift av eksisterende materiell parallelt med innføring av nytt materiell i tråd med planene for investeringer. Styrkingen vil bidra til å bedre tilgjengeligheten på materiellet og beredskapen i Hæren.

I 2021 legger regjeringen opp til å styrke vertslandsstøtten og understøttelsen av trening, øving og samvirke i Norge mellom Hærens avdelinger og utvalgte allierte som vil være aktuelle i forsterkningsøyemed. Regjeringen er opptatt av å finne funksjonelle og effektive løsninger, slik at alliert tilstedeværelse i Norge gir best mulig utbytte for både utenlandske og norske avdelinger. Denne satsingen er i tråd med regjeringens nordområdepolitikk.

Regjeringen fortsetter styrkingen av materielldriften gjennom midler til effektforbedring materiell, som er den forsvarsspesifikke kostnadsveksten (utgiftsøkningen) til nytt materiell som innfases. Kostnadsveksten beregnes isolert for hver materielltype, og avhenger blant annet av graden av effektforbedring.

Regjeringen foreslår videre å øke bemanningen ved utvalgte avdelinger i Hæren i samsvar med regjeringens forslag til ny langtidsplan.

Det er satt av omstillingsmidler til Hæren for å legge til rette for etableringen av Kavaleribataljonen ved Garnisonen i Porsanger og for å gjennomføre omstillingen og omvæpningen av 2. bataljon.

Overordnede oppgaver

Hæren vil i all hovedsak bidra til å løse oppgavene knyttet til å hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter ved å nytte Grensevaktbataljonen på GSV og Hans Majestet Kongens garde (HMKG) til formålet. Gjennom tilstedeværelse og informasjonsinnhenting har Grensevaktbataljonen, med utgangspunkt i to moderne grensestasjoner (Pasvik og Jarfjord), evne til å reagere mot krenkelser av norsk suverenitet langs den norsk-russiske grensen. HMKG utfører kontinuerlig vakthold og sikring av kongehuset. I tillegg skal HMKG kunne løse oppdrag særlig i hovedstadsområdet relatert til samfunnssikkerhet innenfor rammen av bistandsinstruksen. Avdelingens øvrige oppdrag som seremonier, parader og musikk videreføres.

Hæren vil også i 2021 ha avdelinger og enheter med høy reaksjonsevne for raskt å kunne møte oppdukkende hendelser, men også for å kunne bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver.

Hæren viderefører i 2021 evne til å stille inntil en mekanisert bataljonsstridsgruppe for å delta i flernasjonal krisehåndtering. Videre vil Hæren være forberedt på å bidra i Operation Inherent Resolve i Irak, samt bidra med stabsoffiserer til øvrige pågående operasjoner og misjoner i utlandet. Som del av styrkingen av NATOs evne til avskrekking og kollektivt forsvar i Estland, Latvia, Litauen og Polen, vil Hæren også i 2021 være forberedt på å kunne bidra med styrker til et forsterket fremskutt nærvær, Enhanced Forward Presence (eFP), sammen med multinasjonale styrker i Litauen.

Organisasjon og styrkestruktur

Sjef Hæren med stab er lokalisert i Heggelia i Troms. Et taktisk ledelseselement (Nasjonalt landoperasjonssenter) settes opp av sjef Hærens stab, og bidrar til å styrke den operative ledelsen av landoperasjoner i Norge. Hærens tyngdepunkt i Indre Troms og Østerdal garnison videreføres innenfor rammen av Brigade Nord. Hæren vil fortsette omstillingen og fornyelsen i tråd med Stortingets tidligere beslutninger og regjeringens forslag til ny langtidsplan. Etableringen av Finnmark landforsvar for felles ledelse av landoperasjoner i Finnmark ble påbegynt ved Garnisonen i Porsanger i 2018. I 2021 fortsetter den videre oppbyggingen av en kavaleribataljon med støtteelementer ved Garnisonen i Porsanger. Bataljonen og tilhørende støtteelementer er planlagt fullt etablert ved Garnisonen i Porsanger i løpet av 2025. Det nye jegerkompaniet ved Grensevaktbataljonen på GSV fortsetter oppbyggingen mot full operativ kapasitet innen 2022.

Hæren vil i 2021 fortsette omstillingen av Brigade Nord. Brigaden videreføres med to mekaniserte bataljoner (Telemark bataljon og Panserbataljonen), mens den tredje bataljonen (2. bataljon) fortsetter omstilling og omvæpning fra en infanteribataljon til på sikt å være oppsatt som en mekanisert bataljon på linje med de to øvrige. I tillegg kommer ledelses-, kampstøtte- og logistikkavdelinger.

HMKG videreføres som en oppdragstilpasset lett infanteribataljon.

Hærens våpenskole er Hærens kompetanse- og utviklingsavdeling. Avdelingen holder til i Østerdal garnison, og avdelingen videreutvikles i tråd med vedtakene om omstillingen av landmakten og utdanningsreformen i Forsvaret. Regjeringen vil øke de operative avdelingenes reaksjonsevne ved å opprette en ny, felles rekruttskole for Hæren og fellesavdelinger på Terningmoen.

Hærens avdeling med ansvar for operasjonsstøtte slik som leirdrift og vedlikehold videreføres. Avdelingen holder til i alle Hærens garnisoner og ledes fra Bardufoss.

Personell, utdanning og kompetanse

Hæren har behov for motivert personell med riktig kompetanse for å løse komplekse oppgaver i fred, krise og krig.

Vernepliktige med høy motivasjon og riktig kompetanse samt riktig utdanning av personell til rett tid er viktige bidrag for å lykkes med de endringene som skal gjennomføres i Hæren. Dette stiller krav til at planlegging og gjennomføring av utdanning og kompetansehevende tiltak er tilpasset Forsvarets behov.

Vernepliktige i førstegangstjeneste er sentrale for rekruttering til fast tilsetting og utdanning i Forsvaret, og menige utgjør en vesentlig del av den operative bemanningen.

Arbeidet knyttet til mangfold, likestilling, holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Hæren. Gode holdninger og profesjonalitet skal prege all virksomhet.

Sjøforsvaret

Sjøforsvaret skal bidra til å løse Forsvarets oppgaver ved å produsere og operere sjømilitære styrker som har relevant og nødvendig operativ evne. Dette omfatter blant annet stridsevne, tilgjengelighet og utholdenhet innenfor gjeldende klartider.

Sjøforsvarets kapasiteter skal bidra til suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse, støtte opp om ivaretakelsen av norske interesser og kunne inngå i nasjonale og multinasjonale fellesoperasjoner i fred, krise og krig. Tilstedeværelse av Sjøforsvarets styrker bidrar til å skape stabilitet, troverdighet og forutsigbarhet, og er viktig for den daglige maritime sikkerheten i norske havområder. Sjøforsvarets struktur gir et sjøforsvar med betydelig operativ slagkraft og evne til tilstedeværelse i norske havområder, spesielt i nord.

Regjeringen foreslår å videreføre satsingen i Sjøforsvaret på vedlikehold, reservedeler og beredskapslogistikk i 2021. Dette bidrar til å redusere et etterslep, samtidig som styrkingen bidrar til et varig, bærekraftig vedlikeholdsnivå. Videre foreslås det å bibeholde den implementerte styrkingen av personellstrukturen på fregatt som styrker evnen til tilstedeværelsen i nord, og gir en mer robust evne til internasjonale bidrag, i tråd med forslaget til ny langtidsplan.

For å legge til rette for at Sjøforsvaret skal ha en vedvarende minemottiltakskapasitet foreslår regjeringen en levetidsforlengelse av Alta- og Oksøy-klassen mineryddefartøyer til nye autonome kapasiteter er operative.

Regjeringen har foreslått å gjennomføre en rekke tiltak for å redusere konsekvensene av tapet av fregatten KNM Helge Ingstad. I hovedsak inkluderer dette erstatning av reservedels- og ammunisjonsbeholdning, som bevilges på kapittel 1760, post 45. Logistikkfartøyet KNM Maud har nå dobbel besetning, og antall seilingsdøgn planlegges i 2021 å øke i forhold til opprinnelig plan. Dette vil gi de øvrige overflatefartøyene mulighet til å oppholde seg lenger i et operasjonsområde. I tillegg er logistikkfartøyer en etterspurt ressurs som kan være et selvstendig bidrag i allierte styrker og internasjonale operasjoner.

Videre foreslår regjeringen å forberede innfasingen av nye ubåter ved at det legges til rette for en fortsatt høy seilingsaktivitet med de eksisterende ubåtene. Den eksisterende ULA-klassen holdes operativ inntil ny klasse fases inn.

Regjeringen fortsetter styrkingen av materielldriften gjennom midler til effektforbedring materiell, som er den forsvarsspesifikke kostnadsveksten (utgiftsøkningen) til nytt materiell som innfases. Kostnadsveksten beregnes isolert for hver materielltype, og avhenger blant annet av graden av effektforbedring.

Regjeringen foreslår videre å øke bemanningen ved utvalgte avdelinger og fartøysklasser i Sjøforsvaret i samsvar med regjeringens forslag til ny langtidsplan.

Overordnede oppgaver

Sjøforsvarets oppgaver omfatter bidrag til forsvaret av Norge innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar. Gjennom trening og deltakelse i øvelser, nasjonalt og i utlandet, bygges kompetanse for effektivt å utnytte Sjøforsvarets kapasiteter i løsning av gitte oppgaver, selvstendig eller i samarbeid med andre.

Kontinuerlig tilstedeværelse med ubåt i Nord-Norge videreføres for å gi en maritim operativ tilstedeværelse og tilgjengelighet i nord.

Sjøforsvaret vil i 2021 delta med substansielle bidrag til NATOs Very High Readiness Joint Task Force (VJTF), Initial Follow-on Forces Group (IFFG) og Follow-on Forces Group (FFG). Som del av VJTF-beredskapen vil Sjøforsvaret periodevis delta med fartøyer i Standing Naval Maritime Group 1 (SNMG1), Standing Naval Mine Countermeasures Maritime Group 1 (SNMCMG1) og med et mindre antall offiserer til Naval Co-operation and Guidance for Shipping (NCAGS).

Organisasjon og styrkestruktur

Sjøforsvaret omfatter Marinen, basestrukturen og Kystvakten.

Sjef Sjøforsvaret med stab er lokalisert til Haakonsvern orlogsstasjon og har et helhetlig ansvar som styrkesjef. Et taktisk ledelseselement, Nasjonalt sjøoperasjonssenter, settes opp av sjef Sjøforsvarets stab og bidrar til å styrke den operative ledelsen av Marinens enheter. Fregattene viderefører sin kapasitet som mobil kommandoplattform for operativ ledelse på taktisk nivå. Styrkestrukturen i Marinen videreføres og videreutvikles i 2021.

Arbeidet med å redusere etterslepet i vedlikehold, anskaffe reservedeler og bygge opp beredskapsbeholdninger fortsetter, og vil bidra til økt operativ evne.

Personell, utdanning og kompetanse

Sjøforsvarets høyteknologiske plattformer bemannes av personell med riktig kompetanse for å kunne løse komplekse oppgaver i fred, krise og krig. Vernepliktige i førstegangstjeneste og lærlinger utgjør en vesentlig del av den operative bemanningen på fartøyene. I tillegg rekrutteres menige til videre tjeneste og utdanning i Forsvaret.

Arbeidet knyttet til mangfold, likestilling, holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Sjøforsvaret. Gode holdninger og profesjonalitet skal prege all virksomhet.

Luftforsvaret

Luftforsvaret skal bidra til å løse Forsvarets oppgaver ved å produsere og operere luftmilitære kapasiteter som har relevant og nødvendig operativ evne. Dette omfatter blant annet stridsevne, tilgjengelighet og utholdenhet innenfor gjeldende klartider.

Luftforsvarets kapasiteter skal bidra til luftovervåking, beredskap for myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse, nasjonalt og i utlandet, i hele spekteret fra fred til væpnet konflikt. Deler av den luftoperative strukturen er tilgjengelig på kort varsel for operasjoner hjemme og ute. Tilstedeværelse i nordområdene prioriteres.

Regjeringen vil i tråd med langtidsplanen fortsette styrkingen av Luftforsvaret i 2021. Luftforsvaret står midt i en stor omstilling med fornyelse på mange områder. Mye nytt materiell mottas, som vil bidra til å øke den operative evnen og beredskapen for Forsvaret. Ny og viktig kompetanse er under oppbygging. Flere baser har stor aktivitet med bygging av ny infrastruktur og klargjøring for mottak og drift av det nye materiellet. I sum vil dette gi et styrket og moderne luftforsvar.

Regjeringen fortsetter arbeidet med å gjenoppbygge grunnmuren ved å ta igjen vedlikeholdsetterslepet samt fylle opp Luftforsvarets beredskapslagre med materiell og reservedeler. Økningen vil bidra til at operative krav og klartider kan innfris.

En nødvendig satsing på NH90 maritime helikoptre vil bidra til innføringen av denne viktige kapasiteten i samsvar med gjeldende planer. Økningen går primært til kontrakter med leverandører for driftsunderstøttelse av ulike komponenter.

Stortingets vedtak om delt helikopterløsning med 15 Bell 412 transporthelikoptre lokalisert på Rygge og tre helikoptre på Bardufoss, skal kunne gi full effekt fra 2022. En delt helikopterløsning medfører et økt behov for driftsmidler, herunder til økt antall årsverk.

Tilrettelegging for understøttelse av alliert trening og øving fortsetter i 2021, og skal harmonisere med alliertes behov i gjeldende planverk. For å legge til rette for en balansert ivaretakelse av vertlandsansvaret og samtrening med allierte forslår regjeringen en styrking av Luftforsvaret.

I tråd med inneværende langtidsplan foreslår regjeringen en styrking til økt aktivitet, innfasing, drift og etablering av Quick Reaction Alert (QRA) med F-35 og utfasing av F-16. I løpet av 2021 vil Norge etter planen ha mottatt 34 av i alt 52 nye kampfly, og de nye kampflyene overtar gradvis større del av det operative ansvaret.

Regjeringen vil i forslaget til ny langtidsplan prioritere en oppgradering av luftvernsystemet NASAMS og videreutvikle dette med moderne sensorer, samt innføring av en komplementær kapasitet med kortere rekkevidde. Evenes er under oppbygging hvor luftvernskapasiteten styrkes.

Deltakelse i Iceland Air Policing videreføres i 2021.

Regjeringen fortsetter styrkingen av materielldriften gjennom midler til effektforbedring materiell, som er den forsvarsspesifikke kostnadsveksten (utgiftsøkningen) til nytt materiell som innfases. Kostnadsveksten beregnes isolert for hver materielltype, og avhenger blant annet av graden av effektforbedring.

Regjeringen foreslår videre å øke bemanningen ved utvalgte avdelinger i Luftforsvaret i samsvar med regjeringens forslag til ny langtidsplan.

Det er satt av omstillingsmidler for Luftforsvaret for å legge til rette for utskifting av hovedsystemer, etableringen av 334 skvadron (NH90) som en del av kampsystemet Fritjof Nansen-klasse fregatt på Haakonsvern orlogsstasjon i Bergen, styrking av på 337 skvadron (NH90) på Bardufoss og nedleggelse av Kjevik leir.

Overordnede oppgaver

Luftforsvarets oppgaver omfatter bidrag til forsvaret av Norge innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar. Luftromsovervåking og suverenitetshevdelse med F-16 kampfly på beredskap blir ivaretatt i henhold til operativ ambisjon i overgangsfasen hvor F-35 innfases. Tilstedeværelse i nordområdene prioriteres og synliggjøres gjennom aktiviteter som kontroll- og varslingstjeneste, kampflyenes evne til beredskap og ivaretakelse av NATOs kampflyberedskap (QRA), samt overvåking og patruljering med maritime patruljefly.

Luftforsvaret skal også kunne løse oppdrag innenfor ressurs- og miljøoppsyn over havområdene samt søk- og redningsoperasjoner (SAR). Beredskapen på Rygge med Bell 412 videreføres, med tilhørende aktivitet. Beredskapen med helikopter til støtte for politiet på Bardufoss ble avviklet 1. mai 2020 og bistanden til Helse Nord med et helikopter på ambulanseberedskap i Kirkenes ble avviklet 15. juli 2020. C-130J transportfly bidrar med transport av gods og personell i inn- og utland. Støtte til maritim kontraterrorberedskap videreføres. Trening og øving i Luftforsvaret i 2021 vil bidra til å løse oppdrag i nordområdene, herunder evnen til maritim luftovervåking og håndtering av eventuelle krenkelser av norsk territorium på en troverdig måte.

Organisasjon og styrkestruktur

Sjef Luftforsvaret er samlokalisert med Luftforsvarsstaben og Luftoperativt inspektorat på Rygge.

Luftforsvaret vil de kommende årene gjennomgå en nødvendig og omfattende endring og modernisering, inkludert innfasing av nye materiellsystemer. Den videre omstillingen mot et kraftig styrket og mer slagkraftig luftforsvar er omfattende. Moderniseringen vil bidra til økt kampkraft og bærekraftig drift.

Etablering av en ny basestruktur, utfasing av F-16 og innfasing av F-35 fortsetter som planlagt. Forsvarets evne til å ta vare på personellet og deres kompetanse vil være en kritisk suksessfaktor gjennom hele omstillingen i årene som kommer. Ved enhver omstilling vil det likevel være en risiko for midlertidig tap av kompetanse. Forsvaret har derfor iverksatt nødvendige tiltak for å legge til rette for fortsatt tilstrekkelig operativ leveranse med maritime patruljefly fra Andøya, og i budsjettforslaget er det satt av midler til omstilling for å beholde kompetanse i Luftforsvaret.

Mottak av F-35 skjer i henhold til plan. Den 6. november 2019 ble første operative evne (IOC) nådd. Det vil i løpet av 2021 etter planen være mottatt 34 fly. Utdanning av norsk personell foregår med norske fly ved det internasjonale treningssenteret for F-35 i USA. Utbyggingen av kampflybasen på Ørland fortsetter i 2021. Oppbyggingen av Evenes flystasjon er i gang, og 133 Luftving ble etablert der 1. januar 2020.

F-16 videreføres som kampflysystem, og helt nødvendige oppgraderinger blir foretatt i tråd med overgangsløpet mellom gamle og nye kampfly. Utfasingen av F-16 vil være balansert opp mot innfasingen av F-35. Kampflyberedskap (QRA) vil bli utført fra Bodø flystasjon med F-16 frem til F-35 overtar denne funksjonen fra Evenes flystasjon fra 2022.

Den operative virksomheten videreføres ved alle helikopteravdelingene. Flytting av Bell 412 til Rygge flystasjon styrker evnen til å bistå politiet, beredskapstroppen og spesialstyrkene i kontraterroroperasjoner. Operativ testing og evaluering av NH90-helikoptrene gjennomføres fortsatt ved Bardufoss flystasjon. Levering av NH90 i endelig utgave fortsetter i 2021. NH90-helikoptre, i 337 skvadron på Bardufoss flystasjon, innfases for bruk på Kystvaktens helikopterbærende fartøyer. NH90 integreres gradvis for bruk på fregattene i 334 skvadron på Haakonsvern orlogsstasjon.

De nye redningshelikoptrene AW101 innfases gjennom operativ testing og evaluering på Sola. Flere helikoptre er levert til Norge. Leverandøren har utfordringer med utvikling og sertifisering av de nye redningshelikoptrene, med påfølgende forsinkelser for Forsvarets innføringsprogram. Videre har koronapandemien forsinket fremdriften, ettersom leverandøren er lokalisert i Nord-Italia og Storbritannia, samt at smitteverntiltak har begrenset Forsvarets bemanning i prosjektets innføringsprogram. Det ble planlagt å sette de første helikoptrene i drift første halvår 2020, jf. Prop. 24 S (2019–2020). Som følge av overnevnte utfordringer ble driftsoppstart av første helikopter forskjøvet til 1. september 2020. Det videre innfasingsløpet avhenger blant annet av varigheten av smitteverntiltak som er iverksatt i forbindelse med pandemien.

Luftforsvarets skolesenter er under etablering på Værnes. Luftforsvarets rekruttutdanning videreføres på Madla, i samarbeid med Sjøforsvaret.

Personell, utdanning og kompetanse

Luftforsvaret har daglig oppdrag over hele landet. Dette krever motivert personell med høy kompetanse som kan løse oppdrag i fred, krise og krig. Luftforsvaret skal fase inn nye kampfly, maritime helikoptre, redningshelikoptre og maritime patruljefly, og anvende disse på en effektiv og forsvarlig måte. Luftforsvaret skal rekruttere og beholde personell med riktig kompetanse, og forlenge tiden den enkelte står i samme stilling. Rekruttering og tilsetting i Luftforsvaret vil i større grad rettes inn mot vernepliktige i førstegangstjeneste, samt personell med relevant kompetanse fra sivil sektor. Luftforsvaret vil prioritere rekruttering mot kritiske kompetanseområder, eksempelvis flymekanikere og flygere.

Arbeidet knyttet til mangfold, likestilling, holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Luftforsvaret. Gode holdninger og profesjonalitet skal prege all virksomhet.

Heimevernet

Heimevernet (HV) skal bidra til å løse Forsvarets oppgaver ved å styrkeprodusere militære kapasiteter til innsatsstyrkene og områdestrukturen, slik at HV som helhet har relevant og nødvendig operativ evne til å løse sine oppgaver i fred, krise og krig. Dette innebærer blant annet reaksjonsevne i tråd med fastsatte reaksjonstider, stridsevne, tilstedeværelse, tilgjengelighet og utholdenhet.

Regjeringen foreslår å fortsette å legge til rette for økt evne til objektsikring i HV og legger til grunn et fortsatt høyt nivå på øving av hele HVs områdestruktur. I tillegg foreslår regjeringen å styrke driften og lagringskapasiteten for materiell, spesielt i de nordlige HV-distriktene (HV-16 og HV-17). Innfasingen av nye kjøretøy til HV ferdigstilles i 2021. Det foreslås også en liten økning knyttet til understøttelse av alliert trening og øving i Norge.

Innsatsstyrkene fortsetter å innarbeide, ivareta og videreutvikle nødvendig kompetanse i sjødomenet, herunder blant annet evnen til å sikre utvalgte nøkkelobjekter i kystsonen.

Overordnede oppgaver

HV har et territorielt ansvar som innebærer vakt og sikring av utpekte objekter og infrastruktur, territoriell overvåking og kontroll, tilrettelegging for og mottak av allierte forsterkninger og sivilt-militært samarbeid. HV skal også ha evne til nedkjemping av mindre, fiendtlige styrker, til grensevakt og til styrkebeskyttelse av nasjonale og allierte styrker. HV utgjør derfor et vesentlig bidrag til løsning av Forsvarets oppgaver med forsvar av Norge innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar, samt til avverging og håndtering av episoder og sikkerhetspolitiske kriser. HV er en sentral aktør i totalforsvaret og er med sin desentraliserte struktur et svært viktig bindeledd mellom sivile og militære myndigheter.

Som del av styrkeproduksjonen, og for å kunne ivareta det territorielle ansvaret, gjennomfører HV oppdragsrelaterte øvelser med relevante militære og sivile samvirkepartnere. HV utgjør også en betydelig ressurs for ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver, både for den militære og sivile sektoren, og kan bli anmodet om å bistå sivile myndigheter ved naturkatastrofer, ulykker, leteaksjoner og terrorhendelser.

Organisasjon og styrkestruktur

Sjef Heimevernet med stab er lokalisert på Terningmoen på Elverum. Et taktisk ledelseselement (Territorielt operasjonssenter) settes opp av sjef HVs stab og bidrar til å styrker den operative ledelsen av landoperasjoner i Norge og sivilt-militært samvirke i rammen av totalforsvaret.

HV er mobiliseringsbasert, og har elleve heimevernsdistrikter innenfor en ramme på 37 000 befal og mannskaper i områdestrukturen, og 3 000 befal og mannskaper i innsatsstyrkene. HVs innsatsstyrker skal kunne benyttes over hele landet der behovet er størst.

Distriktsstaben i Finnmark heimevernsdistrikt (HV-17) er samlokalisert med ledelseselementet i Finnmark landforsvar. HV-17 er styrket med blant annet økt mobilitet og kapasitet til sperreoppdrag. Innsatsstyrkene og områdestrukturen i HV-17 skal styrkes med nye kapasiteter, slik at disse, sammen med hæravdelingene i Finnmark, utgjør et mest mulig helhetlig og sammensatt samvirkesystem.

HV blir understøttet av et mobilt og containerbasert forsyningssystem, basert på leveranser fra sivile leverandører. Det er gode erfaringer med denne løsningen og den vil derfor bli videreført og videreutviklet.

Personell, utdanning og kompetanse

Heimevernets behov for militært personell er forutsatt dekket av styrkeproduksjonen i forsvarsgrenene. Tilgangen på befal fra forsvarsgrenene dekker imidlertid ikke HVs behov fullt ut. HV må derfor rekruttere personell uten befalsutdanning og gi særskilt opplæring til disse for å dekke kompetansebehovet i leder- og befalsstillinger.

De fleste avdelingene i HVs struktur vil nå full oppfyllingsgrad i 2020, men i Finnmark og enkelte andre områder er rekruttering av personell til førstegangstjeneste utfordrende. Prøveordningen med seks måneders førstegangstjeneste ved Garnisonen i Porsanger for vernepliktige fra Finnmark, som etter endt utdanning overføres direkte til HV-17, har så langt hatt god effekt og vil bli videreført.

Arbeidet knyttet til mangfold, likestilling, holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i HV. Gode holdninger og profesjonalitet skal prege all virksomhet, herunder forvaltningsområdet.

Kystvakten

Kystvaktens skal i fredstid bidra til suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse. Kystvakten skal også produsere sjømilitære styrker for sine krigsoppgaver. Dette omfatter blant annet stridsevne, tilgjengelighet og utholdenhet innenfor gjeldende klartider. De nordlige havområdene er fortsatt et prioritert område for Kystvaktens aktivitet.

Regjeringen foreslår å videreføre den åttende besetningen til Ytre kystvakt. Dette gjør Kystvakten mer robust, og bidrar til å opprettholde det høye antallet døgn kystvaktfartøyene skal seile. Ivaretakelsen av Kystvaktens oppgaver må ses i sammenheng med Forsvarets øvrige kapasiteter, som etterretning og overvåking, herunder maritim luftovervåking. Fartøystrukturen er gjennom Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) besluttet til 13 fartøyer fra 2018, hvorav åtte i Ytre kystvakt og fem i Indre kystvakt. Aktiviteten i 2021 vil være på et normalt nivå for strukturen. Kystvakten overtok fra 1. januar 2020 ansvaret for å ivareta den nasjonale slepeberedskapen på vegne av Samferdselsdepartementet. Oppgaven videreføres i 2021.

Overordnede oppgaver

Kystvaktens oppgaver er fastsatt i lov om Kystvakten (Kystvaktloven), som legger til rette for at Kystvakten best mulig kan bidra til det statlige oppsynet med kysten og havområdene. Innenfor ressursforvaltning bidrar Kystvakten gjennom effektiv overvåking, tilstedeværelse og jevnlige og målrettede inspeksjoner i områder med fangst og fiske. Nasjonal strategisk risikovurdering, utarbeidet av fiskeridirektøren, gir rammer for, og prioritering av, innsats og ressurskontroll knyttet til fiskeriene. Kystvakten bidrar til redningsberedskap, sjøsikkerhet, oljevernberedskap, slepeberedskap og andre sivile oppgaver som er fastsatt i kystvaktloven og avtaler med andre statlige etater. Kystvakten representerer Norge i internasjonalt kystvaktsamarbeid, som for eksempel Arctic Coast Guard Forum og North Atlantic Coast Guard Forum.

Organisasjon og styrkestruktur

Kystvaktens felles ledelse er lokalisert på Sortland. Innfasingen av nye maritime helikoptre (NH90) vil være en prioritert aktivitet for de helikopterbærende fartøyene også i 2021, hvilket vil gi et betydelig og utvidet dekningsområde for disse fartøyene. Potensialet vil kunne utnyttes fullt ut når alle helikoptrene er innfaset og operative. Fem av fartøyene som opererer i kystnære farvann er utstyrt med mindre, hurtiggående patruljefartøyer for å øke fleksibilitet og rekkevidde, samt redusere reaksjonstiden ved hendelser.

Det vises til del I, 4. Investeringer, hvor planlagte investeringsprosjekter for videre modernisering av Kystvakten omtales. Det er vedtatt en fornyelse av fartøystrukturen med tre nye helikopterbærende fartøyer av Jan Mayen-klassen. Dette vil gi Kystvakten fartøyer med betydelig bedre egenskaper og kapasiteter. Dette gjelder i særlig grad økt overvåkingskapasitet, mobilitet og økte kommunikasjonsmuligheter. Den operative evnen av en slik oppgradering vil forsterkes ytterligere med den parallelle innfasingen av nye maritime helikoptre. For å bedre evnen til luftovervåking for Kystvakten videreføres samarbeidet med Kystverket for bruk av Kystverkets overvåkingsfly.

Moderniseringen medfører at Forsvarets og Kystvaktens primære oppgaver innenfor suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i havområdene under norsk jurisdiksjon også i fremtiden kan ivaretas på en god måte.

Personell, utdanning og kompetanse

Forsvarets utdanningssystem ivaretar også Kystvaktens behov. Det foregår styrt utveksling av personell mellom Kystvakten og andre deler av Sjøforsvaret og Kystvakten ses således i sammenheng med Sjøforsvaret for øvrig. Utdanning, trening og øving rettes mot å videreutvikle kompetanse med tanke på suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse, og å løse Kystvaktens øvrige oppgaver.

Arbeidet knyttet til mangfold, likestilling, holdninger, etikk og ledelse videreføres. Gode holdninger og profesjonalitet skal prege all virksomhet, herunder forvaltningsområdet.

Forsvarets spesialstyrker

Forsvarets spesialstyrker (FS) vil også i 2021 ivareta nasjonal beredskap og samtidig bidra i internasjonale operasjoner. Enheten skal på anmodning yte bistand til justissektoren i forbindelse med kontraterroroperasjoner, med et særskilt oppdrag innenfor maritim kontraterror mot offshoreinstallasjoner. Evnen til å bistå politiet på anmodning, innenfor avklarte ansvarsforhold og med tilgjengelige ressurser, vil også i 2021 ha høy prioritet.

FS inkluderer Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen. I 2021 vil arbeidet med å omfordele Forsvarets Bell 412 helikoptre mellom Bardufoss og Rygge, i tråd med Stortingets tidligere beslutninger, sluttføres. Dette skaper forutsetning for å etablere en robust og kompetent helikopteravdeling på Rygge spesielt innrettet mot å støtte spesialstyrkene. Denne avdelingen vil, når den er fullt operativ, gi Forsvarets spesialstyrker økt operativ evne for å løse sine militære oppgaver både nasjonalt og internasjonalt, i tillegg til at den øker spesialstyrkenes evne til å bistå politiet med relevante kontraterrorkapasiteter.

Cyberforsvaret

Cyberforsvaret understøtter Forsvarets operasjoner hjemme og ute ved å stille krav til, etablere, drifte og beskytte Forsvarets informasjonsinfrastruktur. Cyberforsvaret skal styrke sin evne til å beskytte Forsvarets IKT, blant annet gjennom videreutvikling av IKT- responsmiljøet (milCERT) og evnen til å forebygge, avdekke og håndtere uønskede digitale hendelser rettet mot Forsvarets IKT i fred, krise og krig. Cyberforsvaret skal videre prioritere arbeidet med å fornye Forsvarets IKT. Forsvarets evne til å lede og samhandle i et fellesoperativt perspektiv og Forsvarets samhandling med øvrige aktører i totalforsvaret skal videreutvikles. Strategisk samarbeid med NATO, allierte, næringslivet og andre statlige virksomheter skal intensiveres for å legge til rette for raskere implementering av nye teknologiske muligheter.

Regjeringen fortsetter arbeidet med å gjenoppbygge grunnmuren ved å ta igjen vedlikeholdsetterslepet slik at operative krav kan innfris.

Det foreslås videre å fortsette styrkingen av materielldriften gjennom midler til effektforbedring materiell, som er den forsvarsspesifikke kostnadsveksten (utgiftsøkningen) til nytt materiell som innfases. Kostnadsveksten beregnes isolert for hver materielltype, og avhenger blant annet av graden av effektforbedring.

I samsvar med regjeringens forslag til ny langtidsplan legges det fra 2021 opp til bemanningsøkning i Forsvaret, hvorav deler av økningen foreslås i Cyberforsvaret.

Det vises for øvrig til omtale i del I, 1. Hovedmål og prioriteringer, om videreutvikling av IKT-virksomheten i forsvarssektoren.

Forsvarets logistikkorganisasjon

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) er på vegne av forsvarssjefen fagmyndighet for logistikk. FLO har gjennomgående ansvar for forsyningstjenester i Forsvaret og utfører tyngre vedlikehold. Vertslandstøttebataljonen settes opp som et operativt strukturelement av FLO, og ansvaret for strategisk luft- og sjøtransport er tillagt FLO. Nasjonalt logistikkoperasjonssenter (NLOGS) er et felles nasjonalt ledelseselement for logistikk, sanitet og vertslandsstøtte på det taktiske kommandonivået.

Understøttelse av Forsvarets stående styrker i Norge, styrkebidrag til NATO og øvrige operasjoner i utlandet har høy prioritet. I samarbeid med de øvrige delene av Forsvaret vil FLO fortsette arbeidet med å redusere etterslep på vedlikehold, reservedelsbeholdninger og beredskapslagre, slik at spesielt de stående styrkene har størst mulig operativitet og tilgjengelighet.

Gjennom videre strategisk samarbeid med forsvarsindustrien skal vedlikeholdsvirksomheten effektiviseres ytterligere på de områder dette er hensiktsmessig.

Arbeidet med strategiske beredskapsavtaler med norsk næringsliv for å gi Forsvaret tilgang på nødvendige logistikkressurser i fred, krise og krig, fortsetter og utvikles videre. Det skal i denne sammenhengen legges særlig vekt på at avtalene gir Forsvaret sikker vare- og tjenesteyting i hele konfliktspekteret.

Regjeringen fortsetter arbeidet med å gjenoppbygge grunnmuren ved å ta igjen vedlikeholdsetterslepet, samt fylle opp beredskapslagrene med materiell og reservedeler slik at operative krav og klartider kan innfris. Satsingen på forsyningsberedskap økes betydelig for å bedre Forsvarets utholdenhet i krise og væpnet konflikt.

Det foreslås videre å bedre verkstedenes evne til å understøtte operativ struktur gjennom tilførsel verkstedmateriell og bedre kapasiteten. Også kapasiteten til Forsvarets sanitets veterinærgruppe foreslås styrket.

I samsvar med regjeringens forslag til ny langtidsplan legges det fra 2021 opp til bemanningsøkning i Forsvaret, hvorav deler av økningen foreslås i FLO.

Det foreslås videre styrking til flere tiltak for å bedre understøttelse av alliert trening og øving i Norge.

Samferdselsdepartementet forvalter landsomfattende sosiale rabattordninger med 50 pst. rabatt på enkeltbillett, som gjelder for barn, honnørreisende og vernepliktige. Ordningene gjelder som hovedregel på kollektivtransport som mottar offentlig tilskudd, mot fremvisning av gyldig moderasjonsbevis. Takster for vernepliktiges reiser med tog er regulert i egne avtaler mellom togoperatørene og FLO, og togreiser for vernepliktige har derfor vært unntatt de landsomfattende sosiale rabattordningene. Etter en gjennomgang av rabattordningene for vernepliktige anses det ikke hensiktsmessig med et eget unntak som gjelder vernepliktiges togreiser. Det foreslås derfor at landsomfattende sosiale rabattordninger for kollektivtransport blir utvidet til også å omfatte vernepliktiges reiser med tog, fra og med 2021. Denne løsningen sikrer at de vernepliktige mottar rabatt på togreiser uavhengig av FLOs avtaler med enkeltaktører. Endringen er av teknisk karakter og vil ikke ha innvirkning på kollektivtilbudet eller rabatten som tilkjennes de vernepliktige. 11,6 mill. kroner foreslås rammeoverført til Samferdselsdepartementet.

Forsvarets sanitet

Forsvarets sanitet (FSAN) er fagmyndighet innenfor sanitets- og veterinærvirksomhet i Forsvaret. FSAN styrkeproduserer og bemanner militærmedisinske kapasiteter til operativ virksomhet for FOH og de øvrige delene av Forsvaret.

Ved fortsatt å utvikle reaksjonsevne og utholdenhet, samt etablere en robust kompetansestruktur vil FSAN sikre understøttelse av operativ evne. Det sivilt-militære samarbeidet skal styrkes og herunder spesielt vektlegge utviklingen av en bærekraftig kompetansestruktur som evner å understøtte operativ evne i fred, krise og krig.

FSANs operative leveranser skal ivareta utviklingen av Forsvarets deployerbare ROLE 2-leveranser, herunder krav til interoperabilitet med sivile og allierte. Dette vil skape mulighet for multinasjonalt samarbeid, og bidra til videreutvikling av det sivilt-militære samarbeidet. Målet er en mer sammenhengende sanitetstjeneste i hele konfliktspekteret.

FSAN vil legge til rette for jevnlige kartlegginger av fysisk og psykisk helse for personell som har deltatt i internasjonale operasjoner inntil åtte år etter avsluttet tjeneste.

I samsvar med regjeringens forslag til ny langtidsplan legges det fra 2021 opp til bemanningsøkning i Forsvaret, hvorav deler av økningen foreslås i Forsvarets sanitet.

Forsvarets høgskole

Kjernevirksomheten ved Forsvarets høgskole (FHS) er utdanning og formidling, samt forskning og utvikling (FoU). FHS omfatter nå Krigsskolen, Sjøkrigsskolen, Luftkrigsskolen, Cyberingeniørskolen, Stabsskolen, Befalsskolen og Institutt for forsvarsstudier.

Ansvaret for all akkreditert og nivådannende utdanning i Forsvaret for offiserer og befal er nå samlet i én høyskole. Dette gir grunnlag for økt effektivisering og mer robuste fagmiljøer. Målet er mer felles utdanning for militært personell, økt faglig samarbeid på tvers av forsvarsgrenene og utvidet samarbeid med sivile utdannings- og forskningsinstitusjoner.

FoU ved FHS tar utgangspunkt i kravene til militær kjernekompetanse. FHS ivaretar forskningsbasert undervisning for forsvarssektoren, og ivaretar samfunnets behov for kunnskap om norsk og internasjonal sikkerhets- og forsvarspolitikk, militær ledelse og operasjoner, samfunnssikkerhet og beredskap, samt sivil-militære relasjoner. FHS vil fortsette å videreutvikle sine utdanningsprogrammer for offiserer og befal, samle og prioritere forskningsinnsatsen, og fortsette omstillingen innenfor rammen av utdanningsreformen i Forsvaret i et strategisk perspektiv.

Regjeringen foreslår noe økte utdanningskvoter ved Forsvaret høgskole i samsvar med regjeringens forslag til ny langtidsplan.

Forsvarets personell- og vernepliktssenter

Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS) utøver på vegne av forsvarssjefen forsvarssjefens arbeidsgiveransvar. Dette omfatter blant annet ivaretakelse av arbeidsgiverrolle innenfor delegerte avtaler, samt ivaretakelse av forhandlingsmyndighet på vegne av forsvarssjefen for særavtaler i Forsvaret.

FPVS har ansvaret for forvaltning av verneplikten. Forvaltningen omfatter blant annet gjennomføring av sesjon, innkalling til førstegangs- og repetisjonstjeneste, gjennomføring av opptak og seleksjon, styrkedisponering og kontinuerlig oppdatering av verneplikts- og tjenesteregisteret. FPVS forvalter tilbudet om stipend og lærlingeutdanning til soldater i førstegangstjenesten.

FPVS forvalter og kurser personell før, under og etter internasjonal tjeneste og operasjoner, herunder forsvarsattacheer og militærrådgivere. I tillegg håndteres lønns-, flytte- og reisekompensasjon for alt personell i Forsvaret. Ved behov ytes det også støtte til Forsvarets operative hovedkvarter og driftsenhetene i Forsvaret ved krisehåndtering med responstelefon, pårørendesenter og pårørendekontakter. Gjennom Forsvarets narkotikagruppe ivaretar FPVS ansvaret for forebygging, etterforskning og strafferettslig forfølging innenfor fagområdet doping og narkotika.

Dagens systemunderstøttelse for HR-tjenester baserer seg på Forsvarets Felles integrerte forvaltningssystem. Eksisterende teknologi videreutvikles innenfor alle domener for å ivareta Forsvarets fremtidige behov for personellforvaltning.

Norske styrker i utlandet

Norge vil også i 2021 aktivt bidra til internasjonal innsats. Regjeringen vil videreføre innsatsen mot internasjonal terrorisme, med hovedvekt på de norske bidragene til Operation Inherent Resolve og Resolute Support Mission. Videre vil regjeringen opprettholde internasjonal innsats for å bidra til NATOs kollektive forsvar gjennom deltakelse i NATOs forsterkede nærvær i Øst-Europa og innmeldinger til NATOs beredskapsstyrker, samt NATOs beredskapsinitiativ. Det nåværende nivået på engasjement i FN-operasjoner opprettholdes også. Det tas videre sikte på at Norge vil delta i en amerikanskledet flåtegruppe i rammen av konseptet Cooperative Deployment i en avgrenset periode.

Overordnede målsettinger

Deltakelse i internasjonale operasjoner og NATOs reaksjonsstyrker er en viktig og etablert del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk som tjener flere formål. Norsk deltakelse ute styrker evnen til å møte sikkerhetsutfordringer knyttet til hele spekteret av NATOs kjerneoppgaver, fra kollektivt forsvar til krisehåndtering og partnerskap. Videre er internasjonalt engasjement en viktig del av den internasjonale byrdefordelingen for å møte globale sikkerhetsutfordringer. Internasjonale bidrag er en integrert del av byrdefordelingsdiskusjonen i NATO og er dermed en viktig del av Norges allianseforpliktelser. Internasjonalt engasjement styrker også Norges posisjon i FN og FNs sikkerhetsråd, hvor Norge sitter som valgt medlem i 2021 og 2022. Deltakelse ute bygger verdifull kompetanse som videreutvikler både Forsvarets egen operative evne og kapasiteten til å operere sammen med nære allierte, og bedrer vår situasjonsforståelse og evne til nasjonal krisehåndtering i ustabile regioner. Den sikkerhetspolitiske utviklingen medfører økt behov og etterspørsel etter norske styrkebidrag til NATO og innenfor flernasjonal krisehåndtering. Dette legger press på Forsvarets struktur.

NATOs fremskutte tilstedeværelse i Estland, Latvia, Litauen og Polen

Som del av styrkingen av NATOs evne til avskrekking og kollektivt forsvar opprettholder alliansen et forsterket fremskutt nærvær (Enhanced Forward Presence, eFP) med multinasjonale styrker deployert til Estland, Latvia, Litauen og Polen. Dette innebærer at det er etablert en mekanisert bataljonsstridsgruppe i hver av de fire nasjonene. De fire stridsgruppene ledes av et multinasjonalt divisjonshovedkvarter i Polen. Norge har stilt med styrker til den tyskledede bataljonsstridsgruppen eFP i Litauen siden 2017, og planlegger å stille et betydelig land-bidrag ut 2022.

NATOs hurtigreaksjonsstyrke, Luftpatruljering på Island og NATO Readiness initiative

NATO har de siste årene økt reaksjonsevnen og volumet for NATOs hurtigreaksjonsstyrke (NRF). Norge opprettholder målsettingen om langsiktig deltakelse som bidrar til forutsigbarhet for nasjonale beredskapsstyrker, og alliansens behov for reaksjonsstyrker. Det er viktig å se sammenheng mellom deltakelse i NRF med styrkebidrag til NATOs fremskutte styrke i Baltikum, deltakelse i NATOs luftpatruljering på Island samt innmeldinger til NATO Readiness initiative (NRI). Norge viderefører sin innmelding til NRI med én fregatt, én ubåt og én skvadron F-35 i 2021. I 2021 vil Norge ha sjøstyrker på høy beredskap og landstyrker på lavere beredskap for NRF. I tillegg melder Norge inn et antall stabspersonell på NRF-beredskap til relevante hovedkvarter.

Irak

ISIL utgjør fortsatt en betydelig trussel. Til tross for at de har mistet all territoriell kontroll i Irak og Syria, opererer de fortsatt som en terrororganisasjon med tilgang til ressurser. Operation Inherent Resolve (OIR) vil tilpasses den nye situasjonen. Norge er beredt på at OIR fortsatt vil være et av Norges største internasjonale militære bidrag. Det er løpende kontakt med koalisjonens ledelse om den konkrete innretningen på våre bidrag for 2021. Fokus vil fortsatt være på å støtte irakiske myndigheter med trening og rådgivning av landets sikkerhetsstyrker i deres kamp mot ISIL. Norge tar også sikte på å bidra til NATO Mission Iraq (NMI), som skal utfylle OIRs kapasitetsbygging av irakiske sikkerhetsstyrker.

Jordan

Norge viderefører forsvarssamarbeidet med jordanske styrker. I 2021 planlegger regjeringen med et begrenset bidrag til trening, øving og kapasitetsbygging av jordanske sikkerhetsstyrker, herunder opplæring av kvinnelige soldater. Bidraget vil også legge til rette for bedret norsk situasjonsforståelse i regionen. Logistikkelementet i Jordan videreføres for å understøtte Forsvarets deltakelse i Irak. Det er opprettet en midlertidig stilling for en militærrådgiver ved ambassaden i Amman for kontinuitet og oppfølging av samarbeidet.

Afghanistan

Avtalen som er inngått mellom USA og Taliban har gitt håp om en fremtidig fredsavtale i Afghanistan, men flere faktorer har ført til at de planlagte intraafghanske fredsforhandlingene er forsinket. Det er viktig at NATO-allierte og partnernasjonene i Resolute Support Mission (RSM) demonstrerer samhold i den kommende perioden for å vise troverdighet overfor de involverte partene og Afghanistans befolkning. Dersom forhandlingene resulterer i en politisk løsning vil dette kunne endre den internasjonale tilstedeværelsen i landet, herunder det norske styrkebidraget. Inntil videre viderefører NATO RSM i dagens form, frem til det eventuelt kommer en ny beslutning om NATOs mandat. Hovedvekten på det norske bidraget i 2021 planlegges fortsatt å være opplæring og støtte til den afghanske spesialpolitienheten Crisis Response Unit 222 (CRU) i Kabul. CRUs hovedoppgave er å forhindre og bekjempe terrorisme i Kabul og omkringliggende provinser, men CRU er samtidig en nasjonal kapasitet med hele Afghanistan som ansvarsområde. Norge vil også videreføre et antall stabsoffiserer til RSMs kommandostruktur. Det norske sanitetsbidraget til den flernasjonale sanitetsenheten stasjonert på hovedflyplassen i Kabul videreføres til høsten 2021. Flyplassen er den primære inn- og utfartsbasen for alt personell tilknyttet NATO, og den har derfor en sentral rolle ved evakuering av personell.

Cooperative Deployment

Norge tar sikte på å delta med én fregatt i en amerikanskledet flåtegruppe under konseptet Cooperative Deployment i en begrenset periode i 2021–2022. Dette for å styrke evnen til norsk maritim deltakelse i aktiviteter som bygger opp under evne til kollektivt forsvar, fremme interoperabilitet med amerikanske sjøstridskrefter, og legge til rette for amerikansk forsterkning av Europa og Norge i krise og krig. Hovedaktiviteten planlegges til Atlanterhavet og Middelhavet, men det er mulig det blir deployeringer også utenfor NATOs kjerneområder. Endelig beslutning om deltakelse fattes når avtaler er ferdigforhandlet og tilstrekkelig informasjon om seilingsplaner foreligger.

Mali og Sahel

Sikkerhetssituasjonen i Sahel er alvorlig. Utviklingen i Sahel preges av økende sikkerhetstrusler og økt politisk ustabilitet. Landene i regionen trues av terrorgrupper med bånd til Al Qaida og ISIL. Norge vil videreføre sin innsats i FN-operasjonen Multidimensional Integrated Stabilisation Mission in Mali (MINUSMA) i 2020. Norge har tatt initiativ til videreføring av den flernasjonale rotasjonsordningen for transportflybidrag til MINUSMA ut 2022, og vil videreføre driften av den norske leiren (Camp Bifrost) til 2022. Dette tilrettelegger for andre nasjoners transportflybidrag i denne perioden, og gir forutsigbarhet for nære allierte og partnere. Norge planlegger også med gjennomføring av ny rotasjonsperiode i MINUSMA løpet av 2021. I tillegg viderefører Norge deltakelsen med stabsoffiserer i hele perioden.

For å bidra til å styrke de regionale landenes egen evne til å håndtere sikkerhetssituasjonen i området, vil Norge også bidra med et begrenset antall stabsoffiserer og instruktører til flernasjonale kapasitetsbyggingsaktiviteter i avgrensede perioder i Sahel, samt bidra med finansiering av et franskledet senter for opplæring av kontraterrorstyrker i Vest-Afrika. Det er opprettet en midlertidig stilling for en militærrådgiver som vil understøtte ambassaden i Bamako i dette arbeidet.

Vest-Balkan og Svartehavsregionen

Norge viderefører en stilling ved NATO HQ Sarajevo i Bosnia-Hercegovina 2021 og en stilling i Joint Training and Evaluation Center (JTEC) i Georgia. I tillegg gjennomføres annen kapasitetsbygging i disse landene og i Montenegro, Nord-Makedonia, Serbia og Ukraina.

Deltakelse i Joint Expeditionary Force.

I tillegg til NATOs beredskapsstyrker, har Norge innmeldte styrker i Joint Expeditionary Force (JEF). JEF er en flernasjonal beredskapsstyrke ledet av Storbritannia. Det planlegges med å styrke norsk tilstedeværelse ved relevante JEF-hovedkvarter i 2021. En eventuell innsetting av norske styrker forutsetter en politisk behandling. Det vil i forbindelse med den politiske behandlingen også tas stilling til utgiftsinndekningen.

Andre operasjoner

Norge vil videreføre tilpassede bidrag til ulike andre operasjoner innenfor rammene av NATO, EU og FN. Bidragene til United Nations Mission in the Republic of South Sudan (UNMISS), United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) samt Multinational Force and Observers (MFO) planlegges videreført på om lag samme nivå som i 2020. Regjeringen vurderer fortløpende behovet for å stille bidrag til andre internasjonale operasjoner.

Ivaretakelse av personell før, under og etter operasjoner i utlandet

Regjeringen foreslår 1,5 mill. kroner til uavhengig tilsyn av Forsvarets helsetjenester i utlandet. Mellomlanding for alle kontingenter, i forbindelse med hjemkomst etter tjeneste i operasjoner i utlandet, videreføres i 2021.

I tråd med Meld. St. 15 (2019–2020), blir det innført nye tiltak for å ivareta veteranfamilienes behov. Det skal gis kompensasjon for ulønnet foreldrepermisjon til hjemmeværende forelder der personell i internasjonale operasjoner ikke får tatt ut sin mødre- eller fedrekvote på grunn av tjenesten. Det forutsettes at samlet foreldrepengeperiode inkludert kompensasjon er uendret.

Det skal gis kompensasjon for stønadsdager med syke barn som den som er ute i internasjonale operasjoner ikke får tatt ut på grunn av tjenesten, etter at den som er hjemme har tatt ut egen kvote for stønadsdager med omsorgspenger.

Kjønnsperspektiv i operasjoner

Regjeringen har utarbeidet en egen handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet for perioden 2019–2022. Arbeidet med å implementere handlingsplanen, herunder integrering av kjønnsperspektivet i operasjoner, videreføres i 2021. Handlingsplanen er operasjonalisert som en integrert del av hele den internasjonale innsatsen, både når det gjelder lokal kapasitetsbygging og et kjønnsperspektiv integrert i operativ planlegging og operative rutiner.

Post 70 Tilskudd Afghan National Army Trust Fund

Det internasjonale samfunns finansiering av de afghanske sikkerhetsstyrkene kanaliseres blant annet gjennom Afghan National Army (ANA) Trust Fund (støttefond). Fondet ble opprinnelig opprettet i 2007. I oppfølgingen av ANA Trust Fund vektlegger regjeringen utvikling av en effektiv afghansk sikkerhetsstyrke, i tråd med ANA Trust Funds opprinnelige formål. For 2021 vil Norges andel utgjøre 60 mill. kroner. Det er opprettet en midlertidig stilling for en militærrådgiver ved ambassaden i Kabul, for å blant annet understøtte ambassadens arbeid med ANA Trust Fund.

Post 71 Overføringer til andre

Posten omhandler tilskuddsmidler til veteranrelatert virksomhet, og midler tildeles veteranorganisasjonene i form av drifts- og prosjektstøtte etter søknad. Tildelingene skjer etter gitte kriterier som det opplyses om på Forsvarets hjemmesider. Veteranorganisasjonene bidrar på denne måten til gjennomføringen av regjeringens veteranpolitikk.

Stiftelsen Veteranhjelp er etablert av Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner for å kunne gi øyeblikkelig hjelp til veteraner og nærmeste familie som befinner seg i en vanskelig økonomisk situasjon. Innenfor rammen på posten foreslår regjeringen et tilskudd til stiftelsen på 25 000 kroner for 2021.

Samlet bevilgning på posten foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2020.

Kap. 4720 Forsvaret

Fra 2021 foreslår regjeringen å innføre ny kapittelstruktur som innebærer at inntekter under kapitlene 4720 Felleskapasiteter i Forsvaret, 4731 Hæren, 4732 Sjøforsvaret, 4733 Luftforsvaret, 4734 Heimevernet, 4790 Kystvakten og 4792 Norske styrker i utlandet er samlet under nytt kapittel 4720 Forsvaret.

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås økt nominelt med 351,3 mill. kroner som i hovedsak er knyttet til sammenslåingen av flere kapitler.

Kap. 1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Justis- og beredskapsdepartementet overtok 3. mai 2019 det administrative ansvaret for oppfølgingen av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og kapittel 1723 er avviklet fra 2020.

NSMs budsjett for 2021 omtales i Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 S (2020–2021).

Kap. 4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Kapittel 4723 er avviklet fra 2020 og NSMs budsjett for 2021 omtales i Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 S (2020–2021).

Kap. 1731 Hæren

Fra 2021 foreslår regjeringen å innføre ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet som innebærer at bevilgninger under kapitlene 1720 Felleskapasiteter i Forsvaret, 1731 Hæren, 1732 Sjøforsvaret, 1733 Luftforsvaret, 1734 Heimevernet, 1790 Kystvakten og 1792 Norske styrker i utlandet er samlet under nytt kapittel 1720 Forsvaret.

Kap. 4731 Hæren

Fra 2021 foreslår regjeringen å innføre ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet som innebærer at inntekter under kapitlene 4720 Felleskapasiteter i Forsvaret, 4731 Hæren, 4732 Sjøforsvaret, 4733 Luftforsvaret, 4734 Heimevernet, 4790 Kystvakten og 4792 Norske styrker i utlandet er samlet under nytt kapittel 4720 Forsvaret.

Kap. 1732 Sjøforsvaret

Fra 2021 foreslår regjeringen å innføre ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet som innebærer at bevilgninger under kapitlene 1720 Felleskapasiteter i Forsvaret, 1731 Hæren, 1732 Sjøforsvaret, 1733 Luftforsvaret, 1734 Heimevernet, 1790 Kystvakten og 1792 Norske styrker i utlandet er samlet under nytt kapittel 1720 Forsvaret.

Kap. 4732 Sjøforsvaret

Fra 2021 foreslår regjeringen å innføre ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet som innebærer at inntekter under kapitlene 4720 Felleskapasiteter i Forsvaret, 4731 Hæren, 4732 Sjøforsvaret, 4733 Luftforsvaret, 4734 Heimevernet, 4790 Kystvakten og 4792 Norske styrker i utlandet er samlet under nytt kapittel 4720 Forsvaret.

Kap. 1733 Luftforsvaret

Fra 2021 foreslår regjeringen å innføre ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet som innebærer at bevilgninger under kapitlene 1720 Felleskapasiteter i Forsvaret, 1731 Hæren, 1732 Sjøforsvaret, 1733 Luftforsvaret, 1734 Heimevernet, 1790 Kystvakten og 1792 Norske styrker i utlandet er samlet under nytt kapittel 1720 Forsvaret.

Kap. 4733 Luftforsvaret

Fra 2021 foreslår regjeringen å innføre ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet som innebærer at inntekter under kapitlene 4720 Felleskapasiteter i Forsvaret, 4731 Hæren, 4732 Sjøforsvaret, 4733 Luftforsvaret, 4734 Heimevernet, 4790 Kystvakten og 4792 Norske styrker i utlandet er samlet under nytt kapittel 4720 Forsvaret.

Kap. 1734 Heimevernet

Fra 2021 foreslår regjeringen å innføre ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet som innebærer at kapitlene 1720 Felleskapasiteter i Forsvaret, 1731 Hæren, 1732 Sjøforsvaret, 1733 Luftforsvaret, 1734 Heimevernet, 1790 Kystvakten og 1792 Norske styrker i utlandet omtales under nytt kapittel 1720 Forsvaret.

Kap. 4734 Heimevernet

Fra 2021 foreslår regjeringen å innføre ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet som innebærer at inntekter under kapitlene 4720 Felleskapasiteter i Forsvaret, 4731 Hæren, 4732 Sjøforsvaret, 4733 Luftforsvaret, 4734 Heimevernet, 4790 Kystvakten og 4792 Norske styrker i utlandet er samlet under nytt kapittel 4720 Forsvaret.

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

Etterretningstjenesten er en viktig bidragsyter i arbeidet med å trygge norsk sikkerhet og norske interesser. Den sikkerhetspolitiske utviklingen, viktigheten av god situasjonsforståelse og et rettidig og godt beslutningsgrunnlag for militære og sivile myndigheter, stiller store krav til videreutvikling av Etterretningstjenesten.

Regjeringen vil i tråd med langtidsplanen fortsette styrkingen av Etterretningstjenesten for å ytterligere øke kapasitet, kompetanse og relevans innenfor tjenestens ansvarsområde. De økte bevilgningene bidrar til en teknologisk og kapasitetsmessig modernisering av tjenesten. Dette gjør Etterretningstjenesten bedre i stand til å utføre sine oppgaver i fremtiden.

Stortinget vedtok ny etterretningstjenestelov i juni 2020, og den trer i kraft 1. januar 2021. Loven er tilpasset en ny teknologisk virkelighet og legger til rette for at Etterretningstjenesten kan følge trusselaktørene i det digitale rom, samtidig som den ivaretar hensynet til personvernet og demokratiske og rettsstatlige verdier. Loven følger opp et anmodningsvedtak fra Stortinget, og et hovedformål er å gi Etterretningstjenestens virksomhet en sikker rettslig forankring, særlig med hensyn til den menneskerettslige utviklingen. Loven konkretiserer og avgrenser Etterretningstjenestens oppgaver, formaliserer metodebestemmelser og krav til notoritet, utdyper grunnvilkårene for informasjonsinnhenting og informasjonsdeling og fastslår bestemmelser knyttet til kontroll. Loven hjemler tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon. Systemet krever en anskaffelse og det vil ta noe tid før det er operativt. Loven skal evalueres, og evalueringen skal foreligge senest fire år etter at loven trer i kraft.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 176,8 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2020, i tråd med den planlagte utviklingen i inneværende langtidsplan og regjeringens forslag til ny langtidsplan.

Etterretningstjenesten vil i 2021 prioritere implementering av ny etterretningstjenestelov, og vil i utøvelsen av sine oppgaver særlig prioritere forhold av betydning for nasjonal sikkerhet.

Overordnede oppgaver

Etterretningstjenesten er Norges utenlandsetterretningstjeneste og har som oppgave å skaffe rettidig, pålitelig og relevant informasjon om verden rundt oss, som beslutningsgrunnlag for sivile og militære myndigheter. Hovedformålet er å bidra til å beskytte Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser.

Evne til å varsle om utenlandske trusler og innhente og analysere relevant informasjon er en grunnleggende forutsetning for forsvaret av Norge. Det er nødvendig å ha situasjonsforståelse til lands, over og under havoverflaten, i luften, i rommet og i det digitale domenet. Etterretningstjenesten støtter forsvarsplanleggingen og norske styrker som deltar i operasjoner i utlandet.

Sammen med Politiets sikkerhetstjeneste (PST), arbeider Etterretningstjenesten i Felles kontraterrorsenter (FKTS) innenfor kontraterrorfeltet og mot grenseoverskridende trusler. I Felles cyberkoordineringssenter (FCKS) samarbeider PST, Kripos, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Etterretningstjenesten for å motvirke trusler i det digitale rom. Etterretningstjenesten skal bidra til fortsatt videreutvikling av samarbeidet med de øvrige nasjonale etterretnings- og sikkerhetstjenestene.

Kap. 1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Forsvarsmateriell skal gjennom materiellanskaffelser og materiellforvaltning legge til rette for en modernisering av Forsvaret og bidra til utvikling av Forsvarets operative evne.

Fra 2021 foreslår regjeringen å innføre ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet som innebærer at bevilgninger under kapittel 1761 Nye kampfly med baseløsning splittes opp og fordeles på henholdsvis kapittel 1700, post 01, kapittel 1710, post 47, kapittel 1720, post 01 og kapittel 1760, post 01 og 45, jf. omtale under kapittel 1761.

I 2021 legges det opp til betydelige utbetalinger til nye kampfly, nye maritime patruljefly, nye ubåter og nye kystvaktfartøyer. I tillegg fortsetter utbetalingene til blant annet NH90-helikoptrene, og til anskaffelse av forskjellige pansrede kjøretøy til Hæren. For å følge opp det økonomiske løftet i langtidsplanen vil investeringsnivået videreføres på et høyt nivå også i 2021. Det vises til proposisjonens del I, 4. Investeringer, for omtale av materiellinvesteringsporteføljen.

Post 01 Driftsutgifter

Posten finansierer driftsutgiftene til etaten Forsvarsmateriell, og dekker gjennomføringsutgifter til materiellanskaffelsesprosjekter og utgifter knyttet til materiellforvaltning i forsvarssektoren. I tillegg omfatter posten bidrag til markedsføring av norskprodusert materiell som Forsvaret anvender eller planlegger å anskaffe, herunder markedsføring overfor utenlandske myndigheter og bidrag fra Forsvarets personell med brukerinnsikt og som referansekunder.

Posten foreslås økt nominelt med 175,8 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2020.

Nedenfor følger endringene fra 2020 til 2021:

De tekniske endringene som foreslås gjelder i hovedsak overføring av stillinger fra Forsvarsmateriell til Forsvaret, herunder fra Kampflyprogrammet og for strategiske anskaffelser.

Ut over tekniske endringer, kompensasjoner og effektivisering foreslås det en økning på 19,3 mill. kroner. I økningen ligger både forslag til styrkning og reduksjoner. Blant annet forslag til styrking til gjennomføring av IKT-investeringer, innfasing av NH90-helikoptre, styrket ammunisjonsforvaltning og forberedelser for fremtidig avhending av ulike materiellsystemer samt reversering av midlertidige styrkninger i 2020 og omdisponering knyttet til gjennomføring av kampflyanskaffelsen.

Post 44 Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel

Posten dekker de nasjonale utgiftene knyttet til gjennomføring av NATOs investeringsprogram for sikkerhet, samt prefinansiering av NATO-prosjekter i Norge når dette er nødvendig. Posten foreslås økt nominelt med 9,2 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2020. Økningen skyldes en varig teknisk endring hvor posten dekker prosjektstøtte fra Forsvarsbygg som tidligere ble belastet kapittel 1760, post 01, samt forsinkelser fra 2020 i NATO-prosjektene Ørland – Replace AWACS Platform og Augment the JWC training and exercise capability.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Posten omfatter utgifter til materiellanskaffelser til forsvarssektoren, inkludert nye kampfly med baseløsning som tidligere har vært bevilget over kapittel 1761, og flernasjonale investeringsprogrammer i NATO. For omtale av kategori 1-prosjektene, vises til del I, 4. Investeringer. Posten omfatter også utgifter til forsknings- og utviklingsaktiviteter (FoU) og innovasjon. Investeringsmidler kan også nyttes til tiltak for å redusere driftsutgifter, øke produktiviteten eller forbedre kvaliteten på leveranser innenfor vedtatt struktur og ambisjonsnivå.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarsbygg har en egen FoU-portefølje på denne posten. NSMs FoU-aktiviteter skal rettes mot utvikling av sikkerhetstiltak for å bedre sikkerhetstilstanden i samfunnet. FoU-aktivitetene vil i hovedsak være rettet mot økt kompetanse om forebyggende sikkerhet, utvikling av forebyggende IKT-sikkerhetstiltak, hendelseshåndtering og objektsikkerhet. For Forsvarsbygg vil FoU-aktivitetene i hovedsak rettes mot utvikling av bygningsmessige sikringstiltak.

Posten foreslås økt nominelt med 8 165,3 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2020, inkludert overføringen av kampflyinvesteringene fra kapittel 176, post 45.

Nedenfor følger endringene fra 2020 til 2021:

I nominell endring inngår tekniske endringer med en reduksjon på 7,0 mill. kroner som er knyttet til overføring av vedlikeholdssystemet for F-35 (ALIS) til drift på post 01.

Posten foreslås tilført 1 554 mill. kroner til investeringer i strategiske kapasiteter i tråd med den planlagte utviklingen i inneværende langtidsplan og regjeringens forslag til ny langtidsplan, herunder 120,0 mill. kroner til merutgifter i 2021 som følge av forsert oppgradering av CV90 kamp- og støttevogner og Skjold-klassen korvetter, jf. Stortingets behandling av Innst. 360 S (2019–2020) til Prop. 127 S (2019–2020).

Øvrige endringer på posten utgjør en økning på 349,7 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak planlagt omfordeling av midler til investeringer som har vært benyttet til innhenting av etterslep på vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger i Forsvaret.

Materiellinvesteringsporteføljen styrkes i budsjettforslaget i samsvar med den planlagte utviklingen i inneværende langtidsplan og regjeringens forslag til ny langtidsplan. Styrkingen vil blant annet gå til samarbeid om videreutvikling av sjømålsmissiler med Tyskland, nye maritime patruljefly, prosjekter innenfor informasjonsinfrastruktur samt til landbasert transportstøtte til Hæren.

Nye kampfly

Da kampflyanskaffelsen ble besluttet, ble det lagt opp til en midlertidig styrking av forsvarsbudsjettet med samlet inntil 28 mrd. 2012-kroner. Tabellen under synliggjør forventet fordeling mellom ordinær bevilgning på kapitlene 1710 og 1760 og den midlertidige styrkingen av kapitlene, som tidligere var samlet under kapittel 1761.

Investeringer i nye kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester foreslås økt nominelt med 767,2 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2020. Hovedgrunnen til økningen er at betalingsplanene for flyene i 2019 og 2020 ble justert basert på inngåtte kontrakter i USA. Flere utbetalinger ble som følge av dette skjøvet til 2021.

I løpet av budsjettåret kan det bli nødvendig å endre leverings- og betalingsplaner som følge av den usikkerhet som alltid vil være til stede i den årlige gjennomføringen av investeringer. Kontrakter og utbetalinger i 2021 vil kunne bli justert gjennom budsjettåret. Kostnadsrammen for hele kampflyanskaffelsen og for de enkelte prosjekter oppjusteres årlig i henhold til den faktiske priskompensasjonen. Regjeringen legger til grunn at endringer i økonomisk omfang for prosjekter som følge av priskompensasjon og valutaendring ikke krever særskilt behandling av Stortinget.

Ut over de direkte utgiftene til anskaffelsen påløper det programrelaterte utgifter til deltakelse i produksjonsavtalen for F-35, som i 2021 vil beløpe seg til om lag 150 mill. kroner.

Status for kampflyanskaffelsen med baseløsning er grundig omtalt under del I, 4. Investeringer.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel

Posten dekker nasjonal forskuttering av den fellesfinansierte andelen av NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. For autoriserte prosjekter forskutteres utgifter på grunnlag av prognoser for forbruk. Utgiftene refunderes fra NATO, og inntektsføres på kapittel 4760, post 48. Posten foreslås videreført på samme nivå som saldert budsjett for 2020.

Post 75 Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet

Posten dekker Norges tilskudd til de fellesfinansierte investeringene i NATO. Posten foreslås økt med 10,9 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2020. Økningen skyldes at NATO har besluttet å øke den samlede årlige investeringsrammen med 10 mill. euro. Videre har en endret fordelingsnøkkel i NATO medført en økning av Norges andel av alliansens drifts- og investeringsbudsjetter. Utbetalingene er avhengige av fremdriften i prosjekter i alle NATOs medlemsland, og kan i liten grad påvirkes av Norge.

Kap. 4760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Post 01 Driftsinntekter

Det pågår en prosess med å avhende et antall F-16 jagerfly som vil kunne gi inntekter fra og med 2021. Flyene som er aktuelle for salg i 2021 er utelukkende fly som er tatt ut av Forsvarets operative drift, og overlevert Forsvarsmateriell for avhending. Materiellet er blant annet underlagt bestemmelser fra amerikanske myndigheter ved salg, og en potensiell salgsinntekt er avhengig av at godkjenning fra amerikanske myndigheter foreligger. Gitt usikkerheten i fremdriften er det ikke budsjettert med inntekter for tiltaket i 2021. Posten foreslås videreført på om lag samme nivå som i 2020.

Post 45 Store nyanskaffelser, inntekter

Posten består av inntekter knyttet til fakturering av utlegg for Kongsberg Aviation Maintenance Services (KAMS). KAMS, tidligere AIM som nå oppkjøpt av Kongsberg Defence & Aerospace AS (KDA), skal sette opp motordepot i Norge for F-35. Utstyret som er nødvendig for å etablere motordepotet kan kun kontraheres mellom stater. Videre består posten av brukerbetaling for Nasjonalt BEGRENSET Nett (NBN) som Forsvarsdepartementet drifter på vegne av departementsfelleskapet.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, inntekter

Posten foreslås videreført på samme nivå som saldert budsjett for 2020. Posten gjelder refusjoner fra NATO i forbindelse med NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. Inntektene blir justert hvert år ut fra forventet fremdrift og forbruk i allerede godkjente prosjekter. Inntektene på post 48 er i hovedsak knyttet til refusjon av utgifter på kapittel 1760, post 48. Refusjon fra NATO på prosjekter som er prefinansiert vil også bli inntektsført på kapittel 4760, post 48.

Kap. 1761 Nye kampfly med baseløsning

Fra 2021 foreslår regjeringen å innføre ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet som innebærer at bevilgninger under kapittel 1761 Nye kampfly med baseløsning splittes opp og fordeles på henholdsvis kapittel 1700, post 01, kapittel 1710, post 47 og kapittel 1760, post 01 og 45. Lønnsutgiftene for Kampflyprogrammet er fordelt til henholdsvis Forsvarsdepartementet og Forsvarsmateriell, og deretter er en andel fra hver av disse etatene teknisk overført til Forsvaret. Materiellinvesteringene er fortsatt fordelt til Forsvarsmateriell, men er samlet sammen med øvrige materiellinvesteringer under kapittel 1760, post 45. Investeringer i eiendom, bygg og anlegg på Ørland og Evenes er fortsatt fordelt til Forsvarsbygg, men er samlet sammen med øvrige EBA-investeringer under kapittel 1710, post 47.

Kap. 4761 Nye kampfly med baseløsning

Fra 2021 foreslår regjeringen å innføre ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet som innebærer at inntekter under kapittel 4761 Nye kampfly med baseløsning er samlet under kapittel 4760, post 45.

Kap. 1790 Kystvakten

Fra 2021 foreslår regjeringen å innføre ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet som innebærer at bevilgninger under kapitlene 1720 Felleskapasiteter i Forsvaret, 1731 Hæren, 1732 Sjøforsvaret, 1733 Luftforsvaret, 1734 Heimevernet, 1790 Kystvakten og 1792 Norske styrker i utlandet er samlet under nytt kapittel 1720 Forsvaret.

Kap. 4790 Kystvakten

Fra 2021 foreslår regjeringen å innføre ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet som innebærer at inntekter under kapitlene 4720 Felleskapasiteter i Forsvaret, 4731 Hæren, 4732 Sjøforsvaret, 4733 Luftforsvaret, 4734 Heimevernet, 4790 Kystvakten og 4792 Norske styrker i utlandet er samlet under nytt kapittel 4720 Forsvaret.

Kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten

Post 01 Driftsutgifter

Redningshelikoptertjenesten utgjør en vesentlig del av Forsvarets daglige bistand til det sivile samfunn. I 2019 utførte 330 skvadron 1 461 søk-, rednings- og ambulanseoppdrag (jf. Justis- og beredskapsdepartementets årsrapport for 2019). Skvadronen har en spesiell kompetanse og særskilt utstyr til å utføre søk etter savnede personer, også under vann. Det er vesentlig at samfunnsberedskapen opprettholdes, og det omfattende vedlikeholds- og modifiseringsprogrammet SK 2020 for dagens Sea King-redningshelikoptre videreføres i 2021. Programmet skal anskaffe reservedeler for å gi en forutsigbar og god beredskap og tilgjengelighet i perioden frem til nye redningshelikoptre AW101 er innfaset. Utgiftene til Redningshelikoptertjenesten fordeles etter en fastlagt fordelingsnøkkel mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Denne er formalisert i en driftsavtale mellom de to departementene. Dette innebærer for 2021 at Justis- og beredskapsdepartementet dekker i underkant av 90 pst. av de budsjetterte utgiftene til operativ og teknisk drift samt den delen av budsjettet som omfatter SK 2021, mens Forsvaret dekker resterende drift. Arbeidet med revidert fremtidsplan for innfasing av nye redningshelikoptre pågår, og koordineres mellom Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.

Posten foreslås redusert nominelt med 53,8 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2020. Nedenfor følger endringene fra 2020 til 2021:

De tekniske endringene som foreslås er knyttet til sentralisering av anskaffelsesfunksjonen og flytting av vedlikeholdsutgifter til Forsvarets logistikkorganisasjon. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen er allerede trukket fra Justis- og beredskapsdepartementets overføring til Redningshelikoptertjenesten og fremkommer ikke under Forsvarsdepartementets bevilgning. Hensyntatt tekniske endringer og kompensasjoner foreslås det en reduksjon på 45,0 mill. kroner som i hovedsak skyldes justert inntektsanslag fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Oppdrag og organisering

Hovedoppgaven for 330 skvadron er å utføre søk- og redningsoppdrag så hurtig og sikkert som mulig. Luftforsvaret utdanner, trener og bemanner nødvendige besetninger for å gi en tilfredsstillende redningshelikoptertjeneste. Det inngår tolv Sea King-helikoptre i 330 skvadron som støtter redningstjenesten på permanent basis.

I tillegg til tilstedevakt for ivaretakelse av redningstjeneste inngår helikoptrene i statens luftambulansetjeneste. De inngår også i den nasjonale beredskapen for å støtte innsetting av militære og sivile kapasiteter i forbindelse med krisehåndtering i norske områder på land og til havs. Maritim kontraterrorberedskap, som ble reetablert i 2016, videreføres med eksisterende systemer, og vedlikeholder kapasiteten til hurtig innsetting av personell mot skip i fart i kystnære farvann.

Regjeringen signerte i desember 2013 kontrakt med AgustaWestland (nå Leonardo SPA) om levering av 16 nye redningshelikoptre, med opsjon på ytterligere seks helikoptre, av typen AW101. Avtalen omfatter tilhørende reservedeler, utstyr og opplæring og hjelpemidler til trening. I dag utdanner, trener, bemanner og vedlikeholder Forsvaret Sea King-maskinene og er totalleverandør av tjenesten. Med de nye helikoptrene av typen AW101 vil leverandøren være ansvarlig for at helikoptrene er tilgjengelig på basene. Forsvaret skal i tillegg til å være operatør utføre lett vedlikehold på helikoptrene.

De nye helikoptrene vil ha langt bedre rekkevidde, større fart og bedre evne til å operere i dårlig vær enn dagens Sea King-helikoptre. De nye redningshelikoptrene vil gi mer sikkerhet for folk på sjøen, langs kysten og i avsides områder over hele landet. Flere av helikoptrene har ankommet Norge. Det har vært utfordringer i arbeidet med å utvikle og sertifisere de nye redningshelikoptrene fra leverandøren sin side, noe som har fått konsekvenser for innføringen i Forsvaret, og har medført at arbeidet har blitt forsinket. I tillegg er håndteringen av situasjonen med koronaviruset krevende, blant annet som følge av at leverandøren er lokalisert i Nord-Italia og Storbritannia. Programmet for innføring i Forsvaret har også blitt påvirket av at mannskapet har vært mindre benyttet som følge av smitteverntiltak.

De første helikoptrene ble satt i drift 1. september 2020. Alle de nye redningshelikoptrene skal etter planen være i drift i løpet av 2022. Det videre innfasingsløpet er blant annet avhengig av hvor lenge ulike smitteverntiltak vil vare.

Kap. 4791 Redningshelikoptertjenesten

Post 01 Driftsinntekter

Forsvarets inntekter på kapitlet er den del av utgiftene som belastes Justis- og beredskapsdepartementet, og foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2020.

Kap. 1792 Norske styrker i utlandet

Fra 2021 foreslår regjeringen å innføre ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet som innebærer at bevilgninger under kapitlene 1720 Felleskapasiteter i Forsvaret, 1731 Hæren, 1732 Sjøforsvaret, 1733 Luftforsvaret, 1734 Heimevernet, 1790 Kystvakten og 1792 Norske styrker i utlandet er samlet under nytt kapittel 1720 Forsvaret.

Kap. 4792 Norske styrker i utlandet

Fra 2021 foreslår regjeringen å innføre ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet som innebærer at inntekter under kapitlene 4720 Felleskapasiteter i Forsvaret, 4731 Hæren, 4732 Sjøforsvaret, 4733 Luftforsvaret, 4734 Heimevernet, 4790 Kystvakten og 4792 Norske styrker i utlandet er samlet under nytt kapittel 4720 Forsvaret.

Kap. 4799 Militære bøter

Post 86 Militære bøter

Inntektene gjelder militære bøter.