Del 2
Budsjettforslag

6 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv.

Programområde 18 Olje- og energiformål

Programkategori 18.00 Administrasjon

Olje- og energidepartementet

Olje- og energidepartementet skal legge til rette for en samordnet og helhetlig petroleums- og energipolitikk.

Departementet ivaretar rollen som sektorforvalter, har ansvar for etatsstyringen av Oljedirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat og eieroppfølgingen av Petoro AS, Gassco AS, Statnett SF og Gassnova SF. Departementet forvalter også statens aksjer i Equinor ASA. Videre har departementet ansvar for forvaltningen av SDØE-ordningen og Fond for CO₂-håndtering.

Det ble utført 143 årsverk i Olje- og energidepartementet i 2019. Departementet har i tillegg en energiråd ved Norges delegasjon til EU i Brussel, en energiråd ved ambassaden i Washington og en energimedarbeider ved OECD-delegasjonen i Paris.

Departementets petroleums- og energipolitiske mål og oppgaver for 2021 og resultatrapport for 2019 beskrives under de aktuelle programkategoriene.

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Vedrørende 2020

Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post 21 og 70 økt med henholdsvis 20 og 2 mill. kroner, jf. Prop. 117 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020).

Videre ble post 72 økt med 10 mill. kroner ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020, jf. Prop. 127 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020).

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter lønnsutgifter og andre utgifter til drift av Olje- og energidepartementet. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 80 prosent.

Det foreslås en bevilgning på om lag 191,6 mill. kroner. Økningen fra saldert budsjett 2020 har i hovedsak sammenheng med prisjustering og økt husleie.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 50, 71 og 72

Posten omfatter utgifter til tjenester, oppdrag og prosjekter som er vesentlige for Olje- og energidepartementets arbeid, men som departementet ikke har kapasitet eller kompetanse til å utføre selv. Dette omfatter blant annet større utredninger og analyser, beslutningsstøtte, uavhengige vurderinger og evalueringer og annen kunnskapsutvikling. Videre omfatter posten utgifter til kulturminneundersøkelser i regulerte vassdrag i regi av Riksantikvaren.

Det foreslås en bevilgning på 17 mill. kroner og en bestillingsfullmakt på 7 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V.

Videre foreslås det en fullmakt til å overskride bevilgningen til dekning av meglerhonorar og utgifter til faglig bistand ved kjøp/salg av aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i Equinor ASA, jf. forslag til vedtak III.

Post 50 Overføring til andre forvaltningsorganer, kan overføres

Posten omfatter overføring til Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo til gjennomføring av den årlige energikonferansen gjennom Lektor2-ordningen1. Gjennom den årlige konferansen får lærerne relevant og oppdatert informasjon om energisektoren og økt kunnskap om teknologiske nyvinninger og anvendelse av teknologien i arbeidslivet.

Det foreslås en bevilgning på 0,5 mill. kroner.

Resultatrapport 2019

Energikonferansen ble arrangert i januar 2019 med 137 deltakere, hvorav 119 lærere eller skoleledere. Målet med konferansen var å gi deltakerne i nettverket relevant og oppdatert informasjon om energisektoren, presentere ny forskning og gi deltakerne økt kunnskap om teknologiske nyvinninger og anvendelse av teknologien i arbeidslivet. Konferansen var i tillegg en viktig møteplass hvor lærere og skoleledere som driver undervisningssamarbeid innen samme tema kunne utveksle erfaringer og ideer.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv.

Det foreslås en bevilgning på 8,5 mill. kroner til ulike internasjonale organisasjoner. Utbetalingene avhenger blant annet av valutakurs på betalingstidspunktet for de aktuelle betalingsvalutaene og endring i anslag for utbetaling i det enkelte budsjettår.

EUs byrå for samarbeid mellom nasjonale reguleringsmyndigheter på energiområdet, ACER

Innlemmelse av forordning 714/2009 om grensekryssende krafthandel og forordning 713/2009 i EØS-avtalen sikrer norsk deltakelse i EUs byrå for samarbeid mellom nasjonale reguleringsmyndigheter på energiområdet, ACER2. Det økonomiske bidraget til ACER anslås til om lag 400 000 euro.

Det internasjonale energiforum

Det internasjonale energiforum består av 72 land som samlet står for rundt 90 prosent av verdens produksjon og forbruk av olje og gass. Organisasjonen er en arena for global energidialog, og målsettingen er å skape forståelse for fellesinteresser blant medlemslandene, tilrettelegge for stabile markeder og global handel med energi og teknologi, styrke energisikkerheten på tilbuds- og etterspørselssiden og utvikle prinsipper og retningslinjer for transparente og robuste energimarkeder. Innsamling, analyse og spredning av informasjon er en sentral del av dette arbeidet, og sekretariatene til det internasjonale energibyrået (IEA) og OPEC3 yter viktige bidrag i så måte.

Arbeidet finansieres gjennom bidrag fra deltakerlandene. Norges økonomiske bidrag til Det internasjonale energiforum er beregnet til 150 000 amerikanske dollar.

Gasseksporterende lands forum

Gasseksporterende lands forum er en organisasjon for dialog mellom gassprodusenter og består av elleve medlemsland og ni observatørland. Målet for organisasjonen er å utveksle informasjon om temaer av felles interesse for gasseksporterende land. Deltakelse som observatør i forumet gir Norge mulighet til å utveksle informasjon om utviklingen i gassektoren, samt opprettholde kontakten med andre gassproduserende land og følge utviklingen i forumet.

Arbeidet finansieres gjennom bidrag fra deltakerlandene. Norges økonomiske bidrag til Gasseksporterende lands forum er beregnet til 120 000 amerikanske dollar.

Massachusetts Institute of Technology

Massachusetts Institute of Technologys Joint Program on the Science and Policy of Global Change er et forskningsprogram som har et tverrfaglig perspektiv på hvordan løse globale klimaproblemer. Deltakelse i programmet gir departementet faglig innspill på relevante områder, dialog med et bredt faglig og internasjonalt miljø med høy kompetanse og bidrar til økt teknisk forståelse av globale problemstillinger knyttet til energi, klima og samfunn.

Bidraget til Massachusetts Institute of Technologys forskningsprogram er beregnet til 100 000 amerikanske dollar.

The Oxford Institute for Energy Studies

Oxford Institute for Energy Studies er et anerkjent uavhengig energiforskningsinstitutt med fokus på tverrfaglig analyse av globale energispørsmål på tvers av olje-, gass- og elektrisitetsmarkedene. Instituttet arrangerer blant annet kurs, møteplasser for energimarkedseksperter og utgir forskningsrapporter og andre publikasjoner.

Deltakelse i olje- og gassprogrammene ved instituttet bidrar til å gi departementet økt forståelse av relevante problemstillinger knyttet til olje- og gassmarkedene og gir departementet tilgang på et bredt faglig miljø med høy kompetanse relatert til globale energispørsmål.

Bidraget til Oxford Institute for Energy Studies' naturgass- og oljeprogram er beregnet til 50 000 britiske pund.

International Energy Agency

Gas and Oil Technology Collaboration Programme (GOTCP) er et internasjonalt FoU-samarbeid under International Energy Agency (IEA) som skal bidra til innovasjon i petroleumssektoren. Et sentralt mål er å bidra til at olje og gass kan utvinnes på en bærekraftig måte. Argentina, Australia, Brasil, Canada, EU-kommisjonen, Norge, Sveits og USA deltar. Deltakelsen i GOTCP omfatter myndigheter, industri og forskningsmiljøer.

GOTCP arrangerer møteplasser for eksperter innenfor prioriterte teknologiområder og utarbeider studier og rapporter for medlemslandene og IEAs teknologinettverk. Gjennom GOTCP får departementet tilgang på internasjonal ekspertise og kvalitetssikret informasjon som inngår i kunnskapsgrunnlaget for departementets forsknings- og utviklingspolitikk.

Bidraget til Gas and Oil Technology Collaboration Programme er beregnet til 15 000 euro.

International Centre for Hydropower

International Centre for Hydropower har omfattende kursvirksomhet globalt der en deler norsk kompetanse og erfaring fra vannkraftutvikling, noe som er et viktig bidrag til å fremme bærekraftige vannkraftløsninger internasjonalt samt å profilere norsk vannkraftkompetanse i det globale markedet.

Bidraget til International Centre for Hydropower er beregnet til 35 000 kroner.

Post 71 Norsk Oljemuseum

Stiftelsen Norsk Oljemuseum er et nasjonalt senter for formidling av informasjon og kunnskap om petroleumsvirksomhetens utvikling og betydning for det norske samfunn. Museets hovedoppgave er å dokumentere og formidle den norske oljehistorien gjennom å samle inn, bearbeide og lagre relevant historisk kildemateriale, samt å gjøre denne informasjonen tilgjengelig gjennom utstillinger og annen publisering.

Driften av museet blir finansiert gjennom offentlige driftstilskudd fra stat, fylkeskommune og kommune, avkastning fra fondsmidler, bidrag fra oljeindustrien og egne inntekter.

Det foreslås et tilskudd på 14,7 mill. kroner til Norsk Oljemuseum.

Resultatrapport 2019

Norsk Oljemuseum hadde inntekter på om lag 33,5 mill. kroner i 2019, hvorav 14 mill. kroner i tilskudd fra Olje- og energidepartementet. Museet hadde et positivt årsresultat på om lag 1,4 mill. kroner, som ble overført til annen egenkapital. Annen egenkapital var om lag 52,7 mill. kroner per 31. desember 2019. Annen egenkapital utgjør tidligere «sponsorfond» som består av finansielle bidrag fra privat næringsliv, som fra og med 2016 ble tatt inn som en del av det ordinære regnskapet og balansen til museet. Det innebærer at avkastningen fra denne fondskapitalen føres som finansinntekt i museets regnskap. Disponering av denne inntekten skjer gjennom et årlig uttak av egenkapitalen, det vil si dekning av det tapet som fremkommer i museets regnskap – negativt årsresultat.

Nytt museumsmagasin ble åpnet i 2019. Etter mer enn ti års arbeid med utredning, prosjektutvikling og finansiering, ble prosjektet fullført innenfor den budsjetterte rammen på 62,6 mill. kroner.

Utstillingene ble gjennom året fornyet på flere områder: I «20 ting og en tang» fikk museet vist spennende objekter fra egen samling, utstillingen om energi og klimautfordringen ble erstattet av en ny og oppdatert versjon og Norsk oljemuseum markerte 50-årsjubileet for funnet av Ekofisk med å framheve elementer i utstillingen som omhandler Ekofisk-feltet. «Funnet som forandret Norge» ble tittelen på museets jubileumsmarkering som ble arrangert 25. oktober – på dagen 50 år etter funnet av Ekofisk. Som en del av jubileet ble også dokumentasjonsprosjektet «Industriminne Ekofisk» oppdatert. Arbeidet med Ekofisk-prosjektet har vært en hovedaktivitet gjennom 2019. Videre har «Kulturminne Statfjord» blitt overført til ny plattform på nettet og omdøpt til «Industriminne Statfjord».

Den nye energi- og klimautstillingen «Klima for endring», var det desidert største løftet for museets utstilling i 2019. Åpningen ble foretatt 7. mai av klima- og miljøministeren.

Museet har bidratt i skrivingen av boken «Subseahistorien – norsk undervannsproduksjon gjennom 50 år».

Museet har de tre siste årene hatt et jevnt stigende besøkstall med en ny rekordnotering i 2019 på 147 690 gjester, en økning på 11,3 prosent fra 2018. Totalt 9 806 skoleelever har besøkt museet i organisert pedagogiske opplegg.

Post 72 Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21

Det foreslås en bevilgning på 4,5 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt på 126 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VI. Tilsagnsfullmakten kan benyttes til å delta i samarbeid med andre europeiske lands myndigheter om fremtidige demonstrasjonsprosjekter for CO₂-håndtering i Europa.

Standard Norge

Det foreslås et tilskudd på 4 mill. kroner til sluttføring av det treårige prosjektet (2019–2021) som skal bidra til utvikling og bruk av standardiserte digitaliserte løsninger for NORSOK4-porteføljen. Formålet med prosjektet er å legge til rette for digital samhandling i norsk olje- og gassindustri som kan bidra til å redusere kostnader og øke sikkerheten.

Resultatrapport 2019

Det ble ferdigstilt 40 NORSOK-standarder som er tilgjengeliggjort for industrien. I tillegg har prosjektet:

• oppdatert metodikkbeskrivelse for etablering og strukturering av digitale krav

• publisert formelt vokabular for digitale krav

• digitalisert om lag 3 100 krav til dokumentasjon for undervannsanlegg i henhold til oppdatert metodikk

• utviklet verktøy for å lage og forvalte digitale krav i henhold til oppdatert metodikk

Tilskudd til samarbeids- og utviklingstiltak på petroleums- og energiområdet

Det foreslås å sette av 0,5 mill. kroner i tilskudd til samarbeids- og utviklingstiltak på petroleums- og energiområdet.

Mål for ordningen og målgruppe

Formålet med tilskuddsordningen er å styrke departementets kunnskap og arbeid med petroleums- og energipolitikk, herunder CO₂-håndtering. Dette omfatter støtte til virksomhet, tiltak eller samarbeid, herunder institusjoner som driver oppdragsforskning, universiteter og høgskoler. Dette kan omfatte forsknings- og utredningsprosjekter som bidra til økt eller ny kunnskap.

Tildelingskriterier og oppfølging

Departementet kan gi tilskudd til samarbeids- og utviklingstiltak innenfor petroleums- og energiområdet, etter en særskilt vurdering. Det vil bli lagt vekt på å støtte prosjekter og prosesser der forholdene ligger godt til rette for å oppnå resultater gjennom ulike samarbeid og fellesfinansiering eller prosjekter som bidrar til økt kunnskap og informasjonsspredning om viktige tema innenfor departementets ansvarsområder.

Det vil også være aktuelt å yte tilskudd til aktiviteter som bidrar til økt kunnskap og informasjonsspredning om CO₂-håndtering som klimatiltak. Det er foretatt en prioritering av viktige utslippsland hvor regjeringen ønsker en særskilt innsats innen CO₂-håndtering. Dette gjelder det sørlige Afrika, Indonesia, Kina og Gulfstatene. Det vil være spesielt aktuelt å støtte prosjekter og aktiviteter som bidrar til økt kunnskap om og aksept for CO₂-håndtering som klimatiltak i disse landene.

Departementet er ansvarlig for oppfølging og kontroll av ordningen. Ordningen kunngjøres på departementets nettsider.

Resultatrapport 2019

International Energy Agency

Departementet har utbetalt 2 mill. kroner i tilskudd til en studie som skulle vurdere og kvantifisere mulighetene for å erstatte kull med naturgass som et tiltak for å redusere CO₂-utslippene og forbedre luftkvaliteten.

Temaet for rapporten var substitusjon av kull med naturgass og konsekvensene dette kan ha for klimagassutslippene, luftkvaliteten og gassetterspørselen. Detaljert casestudier av USA, EU, Kina og India ble gjennomført. Generelt viser rapporten at det er gevinster i form av klimagassreduksjoner og forbedring av luftkvaliteten ved å bytte ut kull med naturgass eller andre energikilder med lavere utslipp enn kull.

Universitetet i Oslo

Departementet har gitt tilsagn om tilskudd på inntil 2 295 000 kroner i perioden 2018–2020, hvorav 765 000 kroner ble utbetalt i 2019. Tilskuddet har bidratt til å utvikle nettverk mellom norske og brasilianske FoU-aktører til gjennomføring av bilaterale konferanser om forsknings- og teknologisamarbeid innen olje og gass mellom Brasil og Norge i perioden 2018–2020. I 2019 ble Novemberkonferansen arrangert i Rio de Janeiro i samarbeid med brasilianske og norske forskningspartnere. Konferansen ble godt besøkt, både av brasilianske og norske forskere.

Universitetet i Bergen

Departementet har gitt tilsagn på inntil 0,5 mill. kroner, hvorav 0,4 mill. kroner ble utbetalt i 2019. Tilskuddet skal bidra til å styrke det bilaterale forskningssamarbeidet med USA, herunder Olje- og energidepartementets MoU med US Department of Energy. Tilskuddet skal også bidra til å styrke rekruttering til petroleumsfagene og sikre langsiktig tilgang på relevant kompetanse for petroleums- og energisektoren.

Kap. 4800 Olje- og energidepartementet

Vedrørende 2020

Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post 02 bevilget med 2,2 mill. kroner, jf. Prop. 117 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020).

Post 10 Refusjoner

Posten omfatter refusjoner fra andre offentlige virksomheter som Olje- og energidepartementet samarbeider med, blant annet NORAD.

Post 70 Garantiprovisjon, Gassco

Olje- og energidepartementet har stilt en garanti innenfor en samlet ramme på inntil 1 mrd. kroner for skader og tap på mottaksterminalene på kontinentet som har oppstått som følge av forsettlige handlinger hos ledende personell i Gassco AS, jf. garantifullmakt i Vedlegg 1.

Garantiprovisjonen er satt til 70 prosent av forsikringspremien på Gasscos ordinære ansvarsforsikring.

Programkategori 18.10 Petroleum

Utviklingstrekk

Petroleumssektoren

Petroleumsvirksomheten er Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Virksomheten er en viktig bidragsyter til å finansiere velferdsstaten. Næringen sysselsetter og bidrar til aktivitet over hele landet, og stimulerer til positiv nærings-, teknologi- og samfunnsutvikling.

I 2019 sto petroleumssektoren for 13 prosent av all verdiskaping i landet og utgjorde om lag 36 prosent av eksportinntektene. Petroleumsinvesteringene i 2019 utgjorde rundt en femtedel av alle investeringer i produksjonskapital i Norge. Selv små utbyggingsprosjekter på sokkelen ville vært store industriprosjekter om de ble gjennomført på land. Om lag 225 000 sysselsatte var direkte eller indirekte knyttet til petroleumsnæringen i 2017 (Menon Economics, 2019). Verdiskapingen per direkte sysselsatt i petroleumsnæringen i 2019 var om lag 19 mill. kroner, mot om lag 1 mill. kroner for fastlandsøkonomien samlet (Statistisk sentralbyrå, 2020).

Anslaget på totale utvinnbare petroleumsressurser har økt med i overkant av 100 mill. standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm³ o.e.) fra 2019. Det totale ressursestimatet for påviste og ikke påviste petroleumsressurser er på 15,7 mrd. Sm³ o.e. Estimatet over ikke påviste ressurser inkluderer også antatte ressurser på deler av norsk sokkel som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet. Av de totale ressursene var 48 prosent solgt og levert ved utgangen av 2019.

Aktivitetsnivået på norsk sokkel innenfor leting, utbygging og drift var i 2019 på et relativt høyt nivå. I 2019 ble det påbegynt 57 letebrønner, fordelt på 37 i Nordsjøen, 15 i Norskehavet og fem i Barentshavet. Letevirksomheten resulterte i ti funn i Nordsjøen, seks i Norskehavet og ett i Barentshavet med et samlet ressursestimat på 72 mill. Sm³ o.e., eller om lag en tredel av produksjonen samme år. Leteaktiviteten er ventet å avta noe det nærmeste året, som følge av Covid-19-pandemien og den brå nedgangen i oljeprisen. I perioden 2010 til 2019 ble det avsluttet om lag 330 undersøkelsesbrønner, hvor om lag 160 resulterte i funn. Dette innebærer en funnrate på nær 50 prosent, noe som er høyt i internasjonal sammenheng.

Dagens funnportefølje inneholder få store funn som forsvarer selvstendige utbygginger og betydelig produksjon over tid. For å opprettholde aktivitetsnivå, sysselsetting, verdiskaping og statlige inntekter over tid, er man derfor avhengig av at det gjøres nye store drivverdige funn. For å legge til rette for dette, er tildeling av attraktivt leteareal i konsesjonsrunder viktig.

I 2019 ble det produsert totalt 214 mill. Sm³ o.e. Dette er noe lavere enn produksjonen i 2018. Samlet produksjon ventes å stige frem mot 2024. Oppstarten av Johan Sverdrup-feltet i slutten av 2019, vil være den viktigste bidragsyteren til at total produksjon øker de neste årene.

Som følge av Covid-19-pandemien og midlertidig sterkt redusert etterspørsel etter olje, har Norge iverksatt produksjonsbegrensninger av råolje for å bidra til en raskere stabilisering av oljemarkedet. Produksjonsbegrensningen førte til kutt i produksjonen av råolje fra og med juni 2020. Reguleringsperioden opphører ved utgangen av 2020. Dette kuttet kommer på toppen av redusert produksjon som følge av utsatt oppstart av enkelte felt under utbygging.

Over halvparten av produksjonen på sokkelen er gassproduksjon. Totalt ble det produsert og solgt 113,2 mrd Sm³ (v/40MJ) gass i 2019. Av gasseksporten ble om lag 95 prosent eksportert til Europa via rørledninger. Resten ble eksportert som flytende nedkjølt naturgass fra LNG-anlegget på Melkøya. LNG herfra kan leveres til kunder også utenfor Europa.

Samlet investeringsanslag for petroleumsaktiviteten for 2019, inkludert lete- og fjerningskostnader, var om lag 189 mrd. kroner. Investeringene vil ligge på noenlunde samme nivå i 2020. Driftsutfordringer som følge av smitteverntiltak har gjort at selskapene har vurdert å skyve på investeringer og sette vedlikehold på vent. En del prosjekter under utbygging får utsatt oppstart. Smitterisikoen har blant annet blitt møtt med redusert bemanning på sokkelen. Stortinget har besluttet å gjennomføre midlertidige endringer i petroleumsskatten for å bedre likviditets- og finansieringssituasjonen. De midlertidige skatteendringene stimulerer til investeringer i petroleumsvirksomheten og vil bidra til å opprettholde aktivitetsnivået.

Per utgangen av september 2020 var det 88 felt i produksjon. Det gjøres investeringer på eksisterende felt slik at utvinningsgraden øker og levetiden forlenges. I 2019 mottok departementet utbyggingsplaner for Balder Future, Gullfaks Shetland/Lista fase 2, Duva, Solveig og Tor II. Departementet mottok også endret plan for utbygging og drift for Snorre- og Gullfaksfeltene i forbindelse med utbyggingen av vindparken Hywind Tampen. I 2020 har departementet mottatt plan for endret kraftløsning på Sleipner og plan for en ny utbygging på Hod-feltet i Nordsjøen. Det er videre ventet at myndighetene før utgangen av 2020 vil motta flere utbyggingsplaner, blant annet for Breidablikk-prosjektet.

Olje- og gassmarkedet

Nedstenging av samfunn verden over for å håndtere Covid-19-pandemien har hatt dramatiske effekter på oljemarkedet i første del av 2020. Ved inngangen til 2020 lå oljeprisen på om lag 70 USD/fat. I april falt prisen en kort periode til under 20 USD/fat, før den stabiliserte seg på 40-tallet fra juni.

Nedstengingen reduserte kraftig behovet for transporttjenester, og etterspørselen etter olje falt derfor umiddelbart. I april, hvor bortfallet var størst, falt etterspørselen med godt over 20 mill. fat per dag eller drøyt 20 prosent. Verden har aldri tidligere opplevd et tilsvarende etterspørselsfall. Tilbudssiden er lite fleksibel, og produksjonen fortsatte til tross for svakere etterspørsel. Dermed oppstod det i andre kvartal en situasjon med overproduksjon av olje. Det førte til at globale oljelagre ble fylt opp. Prisene ble presset ned. Oljemarkedet nærmet seg en situasjon hvor lagrene ble helt fulle og produksjon stod i fare for å måtte stanses.

En gruppe oljeproduserende land bestående av OPEC og en del land utenfor OPEC, herunder Russland (OPEC+), besluttet i april et historisk stort kutt i oljeproduksjonen for perioden mai til juli på nærmere 9 mill. fat per dag og videre om lag 7 mill. fat per dag ut 2020. I tillegg gjennomførte Saudi-Arabia og noen andre produsenter et ekstra kutt på 1,2 mill. fat per dag i juni.

I denne ekstraordinære situasjonen besluttet norske myndigheter i mai, på unilateral basis og for å ivareta norske interesser, også å kutte i norsk oljeproduksjon for perioden juni til desember 2020.

Amerikansk oljeproduksjon har hatt sterk vekst de senere år. Økt oppmerksomhet om kapitaldisiplin førte til at aktiviteten falt gjennom 2019. De lave oljeprisene i 2020 har bidratt ytterligere og fått store konsekvenser for produksjon av amerikansk skiferolje. Boreaktivitet og ferdigstillelse av brønner har falt betraktelig i tillegg til at noe produksjon er stoppet. Produksjonen falt med om lag 2 mill. fat per dag i løpet av to måneder våren 2020. Også i land som Canada og Brasil falt produksjonen.

De betydelige produksjonskuttene sammen med lettelser i smitteverntiltakene og gjenåpning av samfunnet som har gitt økt mobilitet og oljeforbruk har ført til bedre balanse i markedet, og prisene har styrket seg siden bunnen i april. Prisen for Nordsjøolje (Brent) har ligget relativt stabilt i området 40–45 USD/fat gjennom sommeren 2020. Det er imidlertid fortsatt relativt fulle lagre. Oljeforbruket forventes nå å komme opp igjen på nivået fra før Covid-19-pandemien i 2020 eller 2021.

Det er fortsatt stor usikkerhet om videre oljeprisutvikling. Endringer i pandemiens utbredelse og varighet vil påvirke oljeetterspørselen. Oljeforbruk henger nært sammen med økonomisk vekst. Verden er inne i en økonomisk krise og det er usikkerhet om den videre utvikling. Det er også en usikkerhet knyttet til produksjonsnivået fremover både fra land innenfor og utenfor OPEC+.

Fordi mange store oljefelt globalt har fallende produksjon, vil det på lengre sikt fortløpende kreves betydelig ny produksjon fra nye utbygginger bare for å opprettholde dagens produksjonsnivå. Oljeselskaper har måttet redusere sine investeringer i år. Det vil få betydning for tilbudet fra disse på sikt.

Ressursene på norsk sokkel er internasjonalt konkurransedyktige. De langsiktige globale tilbuds- og etterspørselsforholdene tilsier fortsatt at oljeprisnivået over tid vil understøtte en fortsatt lønnsom utvikling av ressursbasen på norsk sokkel.

I Europa har økt tilbud av flytende naturgass (LNG) og redusert etterspørsel etter gass på grunn av Covid-19-pandemien gitt fallende priser det siste året. Spotprisene på gass i det europeiske markedet var i første halvår 2020 på om lag 0,90 NOK/Sm³. I 2019 var gjennomsnittsprisen 1,50 NOK/Sm³.

Etterspørselen etter LNG i Asia, som står for 70 prosent av verdens LNG-import, er negativt påvirket av Covid-19-pandemien og har bidratt til at mer LNG er blitt eksportert til Europa. Pandemien og tiltakene for å begrense smitte har også redusert etterspørselen etter gass i Europa, særlig i industri- og kraftsektoren. Etterspørselsvirkningene av pandemien har imidlertid ikke vært like kraftige i gassmarkedet som i oljemarkedet.

De lave prisene på gass i første halvår har gjort eksport av LNG mindre lønnsom, og produsentene, særlig i USA, har kuttet ned på leveransene gjennom sommeren 2020. Det forventes både noe redusert tilbud av LNG og noe økt etterspørsel etter gass i Europa på kort sikt. Dette vil bidra til høyere priser i 2021 enn i 2020.

Investeringer i ny produksjonskapasitet for LNG er blitt kraftig redusert det siste året. Sammen med økt etterspørsel etter LNG i andre deler av verden fremover, kan det føre til mindre økning i LNG-eksporten til Europa på noe sikt.

Samtidig er gassproduksjonen i EU i jevn og irreversibel tilbakegang og Europas behov for å importere gass øker derfor også uten vekst i etterspørselen. Etterspørselen etter gass i Europa kan komme til å øke noe i kraftsektoren, der kraftverk basert på kull er under avvikling i flere land og kjernekraft skal avvikles i Tyskland. På den annen side er gasskraft utsatt for konkurranse fra stadig mer fornybar kraftproduksjon. Etterspørselen etter gass avhenger også av vinterværet i Europa, fordi mye av gassen brukes til oppvarming. Uvanlig høye gasslagre kan bidra til dempe prisutslagene et høyt vinterforbruk kan medføre.

Gass fra norsk sokkel er lønnsom og konkurransedyktig i det europeiske gassmarkedet også med de lave markedsprisene en har hatt i 2020. Nærhet til det europeiske markedet og en effektiv transportinfrastruktur bidrar til at gass fra norsk sokkel har lavere leveransekostnader enn gass fra de fleste andre eksportører.

Hovedmål for petroleumspolitikken

Hovedmålet i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv, jf. Prop. 80 S (2017–2018). Samtidig skal en stor andel av verdiskapingen tilfalle den norske stat, slik at den kan komme hele samfunnet til gode.

Forvaltningen av petroleumsressursene skal skje innenfor forsvarlige rammer når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Rollen som petroleumsprodusent skal fortsatt forenes med ambisjonen om å være verdensledende i miljø- og klimapolitikken. Det skal legges til rette for god sameksistens på havet der både olje- og gassvirksomheten og andre havnæringer videreutvikles.

Aktiviteten på norsk sokkel gir store muligheter til en positiv videreutvikling av norsk leverandørindustri, noe som gir store lokale, regionale og nasjonale ringvirkninger i norsk økonomi.

Gjennom forutsigbare rammevilkår skal det legges til rette for lønnsom produksjon av olje og gass fra norsk sokkel. Det skal satses på økt utvinning og utbygging av alle drivverdige funn. En aktiv utforskning av attraktivt leteareal skal påvise uoppdagede ressurser.

Oljedirektoratets hovedmål er å bidra til størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten gjennom en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning, der det tas hensyn til helse, miljø, sikkerhet og til andre brukere av havet.

Gassco AS skal som operatør for det norske transportsystemet for gass bidra til maksimal verdiskaping av gassressursene på norsk kontinentalsokkel gjennom sikker og effektiv drift og helhetlig utvikling av gasstransportsystemet på norsk sokkel. Som særskilt operatør innebærer dette oppgaver knyttet til systemdrift, kapasitetsadministrasjon og infrastrukturutvikling. Som alminnelige operatør på vegne av eierne innebærer dette styring av prosessanlegg, rørledninger, plattformer og gassterminaler i henhold til lovgivningens krav.

Statens eierskap i SDØE, Petoro AS og Equinor ASA skal bidra til at den statlige deltakelsen i petroleumsvirksomheten fører til høyest mulig verdiskaping for staten.

Olje- og energidepartementets mål og oppgaver

Olje- og energidepartementet skal legge til rette for en samordnet og helhetlig petroleumspolitikk slik at hovedmålet for politikken kan nås. Et overordnet mål er å sikre høy verdiskaping gjennom effektiv og miljøvennlig forvaltning av ressursene på sokkelen. Norsk petroleumsindustri skal fortsatt være ledende også innen helse, miljø og sikkerhet. Arbeids- og sosialdepartementet har det overordnede ansvaret for forvaltningen av arbeidsmiljøet og for sikkerhet og beredskap i petroleumsvirksomheten.

Departementet skal være en forvalter med et langsiktig perspektiv og legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass, blant annet gjennom forutsigbare rammevilkår.

Det er oljeselskapene som har ansvaret for, og utøver, den operasjonelle aktiviteten innenfor leting, utbygging og drift på norsk sokkel. Sentralt for å nå målene for politikken er derfor rettighetshavere som henter ut alle lønnsomme ressurser i sin portefølje på en sikker og effektiv måte. Departementet vil derfor videreføre arbeidet med å ha et effektivt og helhetlig rammeverk som er basert på kunnskap og fakta, og som legger til rette for at beslutningene til oljeselskapene også er gode for staten som ressurseier.

Departementet arbeider med å videreutvikle og opprettholde en helhetlig og effektiv petroleumspolitikk. Bærebjelkene i petroleumspolitikken, jf. Prop. 80 S (2017–2018), er å

• videreføre stabile og forutsigbare rammebetingelser

• tildele attraktivt leteareal

• aktiv innsats innen forskning og utvikling

Virkemidler for å oppnå ren, energieffektiv og lønnsom produksjon, for å fortsatt ha en effektiv og konkurransedyktig petroleumsnæring og for å videreføre en god samhandling med andre brukere av havet, skal videreføres. Kvoteplikt og CO₂-avgift vil videreføres som hovedvirkemidler i klimapolitikken på norsk sokkel, de strenge miljøkravene til norsk oljeproduksjon vil opprettholdes også i produksjonsfasen.

Denne petroleumspolitikken vil

• legge til rette for at potensialet i eksisterende felt og infrastruktur utnyttes

• legge til rette for at alle lønnsomme funn bygges ut

• legge til rette for at det regelmessig gjøres nye store funn og at påvisningen av nye ressurser fortsetter i modne områder

• støtte opp under næringens arbeid med omstilling, kostnadskontroll og ta i bruk nye, mer effektive tekniske og kommersielle løsninger

Departementet vil fortsette kartlegging av petroleumsressursene på norsk sokkel, også i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet.

Departementet vil videreføre dagens praksis med jevnlige konsesjonsrunder på norsk sokkel for å gi næringen tilgang på nye leteareal. Tilgang til nye leteområder er nødvendig for å gjøre nye funn og opprettholde verdiskaping, sysselsetting og statlige inntekter på lang sikt. Departementet vil videreføre årlige konsesjonsrunder i forhåndsdefinerte områder (TFO). Disse rundene omfatter størstedelen av de åpne områdene på norsk sokkel og der det foregår mest leteaktivitet i dag. Årets konsesjonsrunde i det forhåndsdefinerte området (TFO 2020) som omfatter areal i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet er lyst ut, og det tas sikte på tildeling i løpet av første kvartal 2021. TFO 2021 vil bli lyst ut første halvår 2021. Åpnet, tilgjengelig areal utenfor TFO-området er gjenstand for nummererte runder. Forslag til areal i 25. konsesjonsrunde har vært på høring og utlysning av 25. konsesjonsrunde forventes i løpet av høsten 2020. Det tas sikte på tildeling i løpet av første halvår 2021. Departementet vil følge opp rettighetshavernes leteaktivitet under utvinningstillatelsene.

Departementet vil foreta en grundig behandling av fremlagte planer for utbygging, anlegg og drift, samt disponering. Departementet vil som del av dette fortsatt stille krav til at selskapene synliggjør klimarisiko i sine utbyggingsplaner og at ringvirkninger på fastlandet utredes. Departementet har dialog med rettighetshaverne også i forkant av innlevering av plan for utbygging og drift (PUD). Departementet vil følge opp rettighetshavernes drift av feltene for å bidra til en effektiv ressursutnyttelse.

I lys av Stortingets vedtak om midlertidige skatteendringer som stimulerer til investeringer i petroleumsvirksomheten, vil departementet i 2021 ha særlig oppmerksomhet rettet mot tidsriktig utbygging av påviste ressurser.

Departementet vil utarbeide en plan for hvordan utslippene fra olje- og gassproduksjonen, innenfor dagens virkemiddelbruk reduseres med 50 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005. Departementet vil sluttføre arbeidet med de mest sentrale problemstillingene knyttet til null- og lavutslippsløsninger for fartøy i petroleumsproduksjon.

Departementet vil understøtte næringens arbeid med å øke verdiskapingen gjennom effektivisering, digitalisering og innovasjon.

Departementet vil legge til rette for å videreutvikle både olje- og gassvirksomheten og andre havnæringer.

Departementet vil videreføre arbeidet med økonomiske analyser av norsk petroleumsvirksomhet, herunder bidra med anslag til nasjonalbudsjettet og følge markedsutviklingen for olje og gass.

Departementet vil legge til rette for leting etter og utvinning av havbunnsmineraler i tråd med havbunnsmineralloven og gjennomføre åpningsprosess for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Departementet vil følge opp Oljedirektoratets arbeid med en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning gjennom styringsdialogen.

Departementet vil ha en god og aktiv oppfølging av Petoro AS med sikte på at selskapet ivaretar SDØE på en effektiv måte. Departementet vil på vegne av staten beholde andeler i utvinningstillatelser som tildeles, hovedsakelig basert på ressurspotensialet i den enkelte tillatelse. Ved tilleggstildelinger og feltnært areal vil departementet som hovedregel beholde en andel lik SDØE-andelen i den eksisterende tillatelsen.

Staten eier 67 prosent av aksjene i Equinor ASA. Departementet vil aktivt følge opp statens eierskap gjennom analyser og møter med selskapet.

Staten eier 100 prosent av aksjene i Gassco AS som er operatør for gasstransportsystemet på norsk sokkel. Departementet vil bidra til at Gassco er en effektiv og nøytral operatør for gasstransportsystemet.

Olje- og energidepartementets resultatrapport for 2019

Departementet bidro gjennom sitt arbeid i 2019 til å legge til rette for effektiv forvaltning av petroleumsressursene i et langsiktig perspektiv. Arbeidet har skjedd i nært samarbeid med Oljedirektoratet og Gassco AS innenfor selskapets ansvarsområde.

En forutsetning for å realisere de store verdiene i uoppdagede ressurser er at næringen får tilgang til interessante leteområder. Departementet har, i tråd med etablert politikk, arbeidet med konsesjonsrunder i det forhåndsdefinerte området (TFO-området) i 2019. I TFO 2018 ble det tildelt 83 nye utvinningstillatelser til 33 selskaper. Staten beholdt andeler i nye utvinningstillatelser i henhold til etablert politikk. TFO 2019 ble utlyst i mai 2019. Departementet mottok og behandlet søknadene som kom inn i runden i 2019.

Departementet har i 2019 prekvalifisert fire nye selskaper som rettighetshaver eller operatør på norsk sokkel. Departementet har fulgt opp selskapenes letevirksomhet i tråd med gjeldende petroleumspolitikk.

Departementet har godkjent plan for utbygging og drift (PUD) for feltene Duva, Solveig og Tor II, samt endret PUD for Gullfaks Shetland/Lista fase 2.

Departementet har, innenfor sitt ansvarsområde, fulgt opp selskapenes arbeid med pågående og fremtidige feltutbygginger og videreutviklingsprosjekter. De ulike rettighetshavergruppenes arbeid med felt i drift er fulgt opp i nært samarbeid med Oljedirektoratet.

Departementet har gitt årlige produksjonstillatelser for henholdsvis gass og væske, inkludert tillatelse til fakling.

Departementet har behandlet en rekke søknader om samtykke til overdragelser av deltakerandeler mellom ulike selskaper.

Det er inngått avtale mellom Norge og Danmark om transport av norsk gass i ny grenrørledning fra Europipe II til Danmark. Departementet har godkjent endret PAD for Europipe II for å legge til rette for oppkobling av denne rørledningen. Rørledningen bidrar til Baltic Pipe-prosjektet, som innebærer transport av gass fra Norge til Danmark og Polen.

Departementet har videreført arbeidet med økonomiske analyser av norsk petroleumsvirksomhet, herunder anslag til nasjonalbudsjettet.

Departementet har som sekretariat for Petroleumsprisrådet utarbeidet nødvendig beslutningsmateriale for fastsettelse av skattereferansepriser (normpriser) for olje.

Departementet er ansvarlig for implementeringen av gjeldende standarder under Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) og har jobbet med rapportering og har avholdt et åpent informasjonsmøte i tråd med kravene.

Departementet har deltatt i ulike internasjonale energiorganisasjoner som International Energy Agency (IEA), Gas Exporting Countries Forum (GECF) og International Energy Forum (IEF). I tillegg har departementet hatt dialog og bilaterale møter med en rekke sentrale energinasjoner.

Departementet har i 2019 fulgt prosessene for regelverksutviklingen i EU av betydning for markedet for naturgass og norsk gasseksport. Dette har inkludert deltakelse på møter både på embetsnivå og politisk nivå, samt innspill og kommentarer til pågående arbeid på gassområdet i Kommisjonen.

Staten v/Olje- og energidepartementet ble i 2016 saksøkt med påstand om at tildelingen av 23. konsesjonsrunde var ugyldig. Saken ble behandlet av Oslo tingrett høsten 2017. I dom av 4. januar 2018 ble staten frifunnet. Saken ble deretter anket av motpartene. Etter at Høyesterett avviste motpartenes anmodning om å la saken slippe direkte inn for Høyesterett, ble saken behandlet av lagmannsretten i november 2019. Borgarting lagmannsrett avsa dom i saken 23. januar 2020. Motpartenes anke ble forkastet. Motpartene anket deretter saken til Høyesterett, som har besluttet at anken skal behandles av Høyesterett i plenum. Saken starter 4. november, og det er satt av syv dager til behandlingen.

Departementet har startet arbeidet med en konsekvensutredning for mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen.

Departementet har gjennomført etatsoppfølging av Oljedirektoratet.

Departementet har fulgt opp statens eierinteresser i Equinor ASA, Gassco AS, Petoro AS og ivaretakelsen av SDØE-andelene.

Oljedirektoratet

Oljedirektoratet (OD) har en sentral rolle i forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel og er et viktig rådgivende organ for departementet innenfor petroleumsvirksomheten. OD utøver forvaltningsmyndighet i forbindelse med tildeling av areal, undersøkelser etter og utvinning av petroleumsforekomster på sokkelen. Dette omfatter også myndighet til å fastsette forskrifter og fatte vedtak i henhold til regelverket for petroleumsvirksomheten.

OD er videre departementets fagetat når det gjelder forvaltningen av havbunnsmineraler og skal også gi faglige råd om lagring av CO₂ på norsk sokkel.

OD skal være en aktiv pådriver for å realisere mest mulig av ressurspotensialet på sokkelen og skape størst mulig verdier for samfunnet. OD har videre et nasjonalt ansvar for data fra kontinentalsokkelen og har en oversikts- og formidlerrolle når det gjelder data, analyser og beslutningsgrunnlag.

OD har hovedkontor i Stavanger, samt et kontor i Harstad. Det ble utført 200 årsverk i 2019.

Mål

Oljedirektoratets hovedmål er å bidra til størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten på norsk kontinentalsokkel gjennom en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning, der det tas hensyn til helse, miljø, sikkerhet og til andre brukere av havet.

Hovedmålet søkes nådd ved at OD skal arbeide for å nå nærmere spesifiserte delmål. OD har også et delmål knyttet til havbunnsmineraler.

Arbeide for rasjonell arealforvaltning, tildeling av attraktivt leteareal og langsiktig ressurstilgang, herunder en effektiv og forsvarlig letevirksomhet

OD har en viktig rolle med å legge til rette for langsiktig ressurstilgang gjennom sine bidrag og faglige råd ved nye konsesjonsrunder samt oppfølging av leteaktiviteten. Direktoratet har ansvar for å ha kunnskap om petroleumspotensialet på norsk sokkel.

OD skal

• følge opp konsesjonspolitikken ved å legge forholdene til rette for rask og effektiv utforsking av tildelt areal

• bidra til effektiv utnyttelse av eksisterende og planlagt infrastruktur gjennom tidsriktig påvisning og innfasing av nye funn i et områdeperspektiv

• gjennomføre geologiske kartleggingsprosjekter og tolke innsamlede data for å øke kunnskapsnivået om petroleumspotensialet og komplettere datadekningen for uåpnede områder

• gjennomføre faglig arbeid og gi råd i forbindelse med departementets tildeling av utvinningstillatelser i konsesjonsrunder og følge opp pågående leteaktivitet

• følge opp og bidra aktivt til god sameksistens på havet gjennom videreutvikling av gode sameksistensordninger med andre næringer

• gi faglige innspill og være rådgiver for departementet i arbeidet med de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder

Arbeide for samfunnsøkonomisk lønnsom utvinning av olje og gass gjennom forsvarlig og effektiv leting, utbygging og drift

OD har en viktig rolle som pådriver for å sikre at muligheter for langsiktig verdiskaping blir vurdert innenfor leting, utbygging og drift på norsk sokkel. Direktoratet skal bidra til at aktørene innenfor sektoren, som har ansvaret for den løpende leting, utbygging, drift og disponering, arbeider aktivt for at tildelt areal utforskes, at funn bygges ut og at tiltak for å øke utvinningen fra felt i drift identifiseres og gjennomføres.

OD skal

• være en pådriver for rask og effektiv utforsking av tildelt areal

• være en pådriver for utvinning av alle lønnsomme ressurser i funn og felt, og følge opp framdrift i utvinningen av tidskritiske ressurser

• være pådriver for at helhetlige og kostnadseffektive områdeløsninger velges slik at infrastruktur utnyttes effektivt

• være en pådriver for utvikling og anvendelse av teknologi og metoder i alle deler av verdikjeden som gir god ressursforvaltning og størst mulig verdiskaping

• følge opp at muligheten for kraft fra land vurderes av rettighetshaverne for alle nye utbygginger og større ombygginger

• følge opp at rettighetshaverne planlegger og gjennomfører kostnadseffektive utbyggingsprosjekter som er i henhold til beste industripraksis og basert på erfaringsoverføring fra tidligere prosjekter, inkludert operasjonalisering av påseplikten

• følge opp feltene i driftsfasen og være en pådriver for god ressursforvaltning, størst mulig verdiskaping og at samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak blir identifisert og realisert, herunder økt utvinning og innfasing av tilleggsressurser

Effektivt innhente, gjøre tilgjengelig og formidle data, analyser og fakta om norsk kontinentalsokkel

OD har en viktig rolle som nasjonalt sokkelbibliotek gjennom å samle inn og gjøre data og informasjon tilgjengelig for å bidra til norsk sokkels attraktivitet og konkurransekraft.

OD skal

• legge til rette for mer effektiv digital innrapportering og deling av data, og forenklet digital saksbehandling

• utarbeide ressursregnskap og anslag for produksjon, kostnader, investeringer og utslipp på aggregert nivå basert på ODs prinsipper for ressursklassifikasjon

• gjøre data om ressurs- og aktivitetsstatusen på norsk kontinentalsokkel enkelt tilgjengelig, og formidle fakta og faglig kunnskap til myndigheter, næring og samfunn for øvrig

• spre fakta og kunnskap om status, fremtidige behov og utfordringer overfor myndigheter, næringen og samfunnet for øvrig

• gjennomføre aktiviteter i styringssystemet for informasjonssikkerhet i egen virksomhet i samsvar med eForvaltningsforskriften.

Legge til rette for undersøkelse og utvinning av mineralforekomster på kontinentalsokkelen

Havbunnsmineralloven ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Prop. 106 L (2017–2018). Formålet er å legge til rette for undersøkelse og utvinning av mineralforekomster på kontinentalsokkelen i samsvar med samfunnsmessige målsettinger. Direktoratet er departementets fagetat på dette området.

OD skal

• oppdatere og gjennomføre plan for kartlegging av de kommersielt mest interessante mineralforekomstene på norsk kontinentalsokkel

• opparbeide oversikt over eksisterende data som er relevante for mineralforekomster på norsk kontinentalsokkel

• videreføre arbeidet med en ressursvurdering av mineralforekomstene på grunnlag av innsamlede data og kartlegging

• bistå departementet i arbeidet med konsekvensutredning for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel

Resultatrapport 2019

OD har gjennom sin virksomhet fulgt opp og bidratt til å realisere regjeringens hovedambisjoner for petroleumsnæringen, herunder direktoratets mål slik de er beskrevet i Prop. 1 S (2018–2019).

Arbeide for langsiktig ressurstilgang, herunder en effektiv og forsvarlig letevirksomhet

I 2019 ble det påbegynt 57 letebrønner. Av disse ligger 37 i Nordsjøen, 15 i Norskehavet og fem i Barentshavet. Letevirksomheten resulterte i ti funn i Nordsjøen, seks i Norskehavet og ett i Barentshavet.

I det forhåndsdefinerte områder i 2019 (TFO 2019) ble det foretatt en utvidelse med til sammen 90 blokker basert på petroleumsfaglige vurderinger. Av disse ligger fem i Nordsjøen, 37 i Norskehavet og 48 i Barentshavet. OD vurderte søknader fra til sammen 33 selskap i løpet av høsten 2019. I januar 2020 fikk 28 selskap tilbud om til sammen 69 nye utvinningstillatelser på norsk sokkel. Av disse ligger 33 i Nordsjøen, 23 i Norskehavet og 13 i Barentshavet.

I den innledende perioden av leteaktiviteten følger OD opp arbeidsforpliktelser og frister i utvinningstillatelsene og ser til at rettighetshaverne følger opp sine forpliktelser i henhold til gjeldende regelverk. Videre ser OD til at lovpålagt rapportering og informasjon til myndighetene blir etterkommet. OD gir tillatelse til leteboring og følger opp boreoperasjonene med særlig vekt på datainnsamling og rapportering. Ved avsluttet boring sender OD ut en pressemelding.

OD ivaretar oppfølging innenfor området seismikk og sameksistens, tildeler undersøkelsestillatelser og koordinerer meldinger og tilbakemeldinger for alle undersøkelser på kontinentalsokkelen. Det ble gjennomført 111 undersøkelser i 2019. Undersøkelsene fordelte seg geografisk med 17 i Barentshavet, 22 i Norskehavet og 72 i Nordsjøen.

Som et ledd i ODs digitaliseringsstrategi er det satt i gang et prosjekt for å digitalisere innmeldingen av geofysiske undersøkelser og saksbehandlingsprosessen mellom de involverte etatene.

OD ser store muligheter for økt ressurstilvekst og for bedre samordning av olje- og gassfunn i nærheten av eksisterende infrastruktur. I 2019 ble det gjennomført en intern teknisk evaluering basert på sammenstilte leteresultater og rapporter fra ulike operatører, nye data fra letebrønner og seismikk i området rundt Njord-, Draugen- og Baugefeltene i Norskehavet. Oppdatert ressursoversikt og terskelverdier for økonomisk drivverdige forekomster ble definert. Resultatet fra arbeidet danner grunnlag for ODs oppfølging av selskapene.

I 2019 samlet OD inn om lag 1 000 km² 3D-seismikk i norsk område i Barentshavet nord over en struktur som geologisk også strekker seg over grensen til Russland. Innsamlingen vil gi detaljert kunnskap om ressurspotensialet i den norske delen av strukturen samtidig som dataene gir et viktig bidrag til å øke kunnskapsnivået om petroleumspotensialet i den østlige delen av Barentshavet nord.

OD har oppdatert estimatene for uoppdagede ressurser. Estimatene er basert på analyser av tilgjengelige data fra sokkelen og omfatter kartlegging og evaluering av mulighetene både i åpne områder og i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet. Det er fortsatt betydelig potensial for store verdier fra uoppdagede ressurser i alle havområder.

OD har deltatt i alle arbeidsgrupper som har utarbeidet det faglige grunnlaget for å oppdatere/revidere av helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene.

OD vurderte i 2019 fire selskaper for prekvalifisering. For å oppnå gode leteresultater, er det ønskelig med et mangfold av kompetente aktører som bidrar til større konkurranse. Aktørbildet på norsk sokkel er dynamisk og mangfoldig, og noen av de mellomstore selskapene har bygget seg opp til å bli betydelige aktører med høyt fokus på leting.

Departementet vurderer at OD i 2019 gjennom sitt arbeid har bidratt til å styrke den langsiktige ressurstilgangen.

Sikre en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning knyttet til utbygging og drift

OD legger ned et stort arbeid i å følge opp funn og felt på norsk sokkel og se til at det skapes størst mulig verdier for samfunnet fra petroleumsvirksomheten på en måte som tar hensyn til helse, miljø, sikkerhet og til andre brukere av havet.

Alle funn og felt på norsk sokkel følges opp av OD med en differensiert innsats, basert på en systematisk, årlig prioritering. OD publiserte i 2019 en ressursrapport med fokus på de fremtidige mulighetene for verdiskaping fra funn og felt.

I 2019 har OD blant annet prioritert oppfølging av utvinningstillatelser med tidskritiske ressurser og områdeutvikling for effektiv utnyttelse av eksisterende infrastruktur. OD har fulgt opp arbeidet som pågår i området mellom Oseberg og Alvheim i Nordsjøen, herunder vurdert ulike samordningsløsninger. OD har også fulgt utviklingen i Grane- og Halten-området.

OD har i 2019 arbeidet med utbyggingsplaner knyttet til prosjektene Solveig, Duva, Gullfaks Shetland Lista fase II, Tor II og Hywind Tampen.

Valg av kraftløsning skal bidra til best mulig ressursforvaltning og verdiskaping for området totalt. Direktoratet har fulgt opp at kraft fra land blir vurdert som energiløsning for nye utbygginger og ved større ombygginger på felt i drift.

OD har også i 2019 fulgt opp utvalgte prosjekter i utbyggingsfasen med formål om å bidra til erfaringsoverføring fra prosjekter i gjennomføringsfasen og redusere risikoen for kostnadsoverskridelser på kommende prosjekter.

OD har fulgt opp felt i drift. Ved utgangen av 2019 var det 87 felt i drift på norsk sokkel. Fire nye felt ble satt i produksjon i løpet av året; Johan Sverdrup, Trestakk, Utgard og Oda. I samarbeid med departementet gjennomførte OD våren 2019 en møteserie med utvalgte driftsoperatører. OD er opptatt av at alle potensielle tiltak for økt utvinning på felt i drift utredes og at tiltak besluttes og gjennomføres i henhold til planlagt framdrift. Dette inkluderer utvikling av tilleggsressurser som kan utnytte eksisterende infrastruktur, bruk av nye utvinningsmetoder og teknologi, og en tett oppfølging av effektene av økt gassuttak fra oljefelt. OD har gjort egne studier for å undersøke effekten av avanserte metoder for økt utvinning, blant annet polymerinjeksjon på Johan Sverdrup.

OD er opptatt av at avveiningen mellom uttak av olje og gass fra feltene håndteres på en måte som sikrer størst mulig verdiskaping i et langsiktig perspektiv. OD har fulgt opp Troll, Oseberg og Heidrun spesielt tett på dette punktet.

Ingen felt ble permanent nedstengt på norsk sokkel i 2019. OD har i 2019 arbeidet med avslutningsplan for Brynhildfeltet, Statfjord A, to innretninger på Valhallfeltet som ikke lengre er i bruk og rørledninger i forbindelse med Gyda og Ula.

Departementet vurderer at OD gjennom sitt arbeid innenfor utbygging og drift i 2019 har bidratt til effektiv ressursforvaltning og høy verdiskaping for samfunnet.

Være nasjonalt sokkelbibliotek og spre fakta og kunnskap

OD har utarbeidet ressursregnskap for 2019 som ble publisert på npd.no i februar 2020. Det viser at per 31. desember 2019 er de totale ressursene pa sokkelen 15,7 mrd. Sm³ oljeekvivalenter (o.e). Dette er 104 mill. Sm³ o.e. mer enn per 31. desember 2018. Om lag 48 prosent av ressursene som er igjen, er ennå ikke påvist.

Direktoratet har hentet inn data og opplysninger fra ulike rettighetshavere om aktivitetene i de enkelte utvinningstillatelsene. Innrapporterte data er kvalitetskontrollert og registrert i databaser for videre bruk.

Direktoratet har i 2019 prioritert arbeidet med informasjonssikkerhet. Dette arbeidet inngår i et digitaliseringsprosjekt som går over flere år. Risikovurderinger av ny arkitektur og nye arbeidsoppgaver har høy prioritet. Som en del av digitaliseringsprogrammet i OD ble det i 2019 arbeidet med å etablere ny teknisk infrastruktur for Sokkelbiblioteket.

Direktoratet formidler kunnskap om sokkelen, blant annet gjennom faktasidene på ODs nettsted, norskpetroleum.no og ved deltakelse på eksterne arenaer. I januar 2020 presenterte OD resultater fra olje- og gassvirksomheten i 2019 og prognoser for de nærmeste årene.

Departementet vurderer at OD gjennom sitt arbeid med å være nasjonalt sokkelbibliotek i 2019 har bidratt til å spre fakta og kunnskap på en effektiv og god måte.

Legge til rette for undersøkelse og utvinning av mineralforekomster på kontinentalsokkelen

OD har utarbeidet en strategi for innsamling av data for å kartlegge sulfidmineraler og jern-manganskorper på havbunnen på norsk sokkel. OD gjennomførte i 2019 kartleggingstokt i egen regi hvor det ble samlet inn data i den nordlige delen av Mohnsryggen i Norskehavet. Toktet påviste et nytt, aktivt sulfidfelt (Gnitahei), og verifiserte et tidligere, delvis kjent, inaktivt sulfidfelt (Mohnsskatten).

OD var også deltaker på et forskningstokt til Mohnsryggen, utført av Universitetet i Bergen. Her ble det blant annet samlet inn havbunnsdata med bruk av undervannsrobot for å bekrefte et mulig, nytt og aktivt felt. Feltet er enda ikke blitt påvist, men det er nå samlet inn data som indikerer tilstedeværelsen av hydrotermalfeltet.

OD bidro med innspill til departementet til arealer for en åpningsprosess for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Departementet vurderer at OD i 2019 har bidratt til å legge til rette for undersøkelse og utvinning av mineralforekomster på kontinentalsokkel på en god måte.

Kap. 1810 Oljedirektoratet

Vedrørende 2020

Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post 21 økt med 70 mill. kroner, jf. Prop. 117 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020).

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter lønnsutgifter og andre utgifter til drift av Oljedirektoratet. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 65 prosent.

Det foreslås en bevilgning på 309,5 mill. kroner.

Oljedirektoratet har inngått avtale med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring om leveranse av regnskapstjenester. På denne bakgrunn foreslås det å rammeoverføre 440 000 kroner til kap. 1605, post 01 fra 2021.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten omfatter utgifter til geologisk kartlegging av kontinentalsokkelen, herunder petroleumsressurser og mineraler på havbunnen. Som en oppfølging av innsamlingen av data i 2020 vil OD i 2021 gjøre nye undersøkelser og kartlegging for å gjøre ressursvurderinger av havbunnsmineraler ved Mohnsryggen i Norskehavet. I uåpnede områder er det kun staten som kan gjennomføre kartlegging. Innsamling av kunnskap for å øke den geologiske forståelsen og ressurspotensialet på norsk sokkel er avgjørende for å sikre god ressursforvaltning og ivareta norske nasjonale interesser.

Videre omfatter bevilgningen midler til et digitaliseringsprogrammet «Sokkelbiblioteket 2026» som omfatter oppgradering av teknisk infrastruktur og flytting av data til ny IT-plattform. Programmet vil også omfatte forbedringsprosjekter med effektiviseringstiltak og gevinster for næringen og andre etater. Det vises for øvrig til omtale i Del I, kapittel 5.1 Digitalisering som virkemiddel for forenkling og effektivisering.

Det foreslås en bevilgning på 65 mill. kroner og en bestillingsfullmakt på 10 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V.

Post 23 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

Posten omfatter utgifter til oppdrags- og samarbeidsprosjekter innenfor dataforvaltning og utvinningsteknologi, blant annet Diskos og Force. Videre omfatter det utgifter knyttet til ODs samarbeidsavtale med Norad om rådgiving innenfor petroleumsforvaltning for utviklingsland.

Det foreslås en bevilgning på 122 mill. kroner og en fullmakt til å overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekt under kap. 4810, post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter, jf. forslag til vedtak II.

Kap. 4810 Oljedirektoratet

Post 01 Gebyrinntekter

Posten omfatter gebyrinntekter fra konsesjonssøknader, undersøkelses- og utvinningstillatelser, seismiske undersøkelser, registreringer i petroleumsregisteret og refusjon av tilsynsutgifter.

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter

Posten omfatter inntekter fra oppdrags- og samarbeidsvirksomheten, jf. kap. 1810, post 23.

Petoro AS

Petoro er et statlig aksjeselskap som ivaretar Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) på et forretningsmessig grunnlag. Selskapet er lokalisert i Stavanger og utførte om lag 63 årsverk i 2019.

Petoro er forskjellig fra andre rettighetshavere på norsk kontinentalsokkel blant annet ved at selskapet

• ikke er eier, men rettighetshaver for statens deltakerandeler i utvinningstillatelser, felt, rørledninger og landanlegg. Petoro er heller ikke operatør.

• ikke selv står for salg av olje og gass som selskapet forvalter og er således ikke en aktør i olje- og gassmarkedene. Gjennom en egen instruks er Equinor ASA gitt ansvaret for avsetning av statens petroleum. Alle inntekter fra Equinors avsetning av volumer fra SDØE-porteføljen går direkte fra Equinor og inn på statens konto.

Mål

Petoros overordnede mål for ivaretakelsen av SDØE-porteføljen er å skape størst mulig verdi og oppnå høyest mulig inntekt til staten. På bakgrunn av rammer og føringer for Petoros virksomhet som følger av petroleumslovens kapittel 11, relevante stortingsdokumenter og selskapets vedtekter, har Olje- og energidepartementet som ansvarlig eierdepartement definert følgende hovedoppgaver for selskapet:

• ivaretakelse av statens direkte deltakerandeler i interessentskap der staten til enhver tid har slike

• overvåking av Equinors avsetning av den petroleum som produseres fra statens direkte deltakerandeler i tråd med Equinors avsetningsinstruks

• økonomistyring, herunder føring av regnskap, for statens direkte deltakerandeler

Ivaretakelse av statens direkte deltakerandeler

Petoro skal være en aktiv partner som gjennom helhetsvurderinger skal bidra til å maksimere verdien av SDØE-porteføljen. Arbeidet skal orienteres mot områder og oppgaver der selskapet med utgangspunkt i porteføljen, og i samspill med øvrige aktører på norsk sokkel, i særlig grad kan bidra til å øke verdiskapingen, hensyntatt statens samlede økonomiske interesser. Petoro vil i 2021 følge opp en rekke større prosjekter for økt utvinning fra modne felt, nye utbyggingsprosjekter og funn.

Petoro skal gjennom eget dybdearbeid, studier og verifikasjoner bidra til

• gode løsninger for videreutvikling av de modne feltene som har viktige milepæler i 2021

• gode driftsforberedelser for prosjekter i gjennomføringsfasen

• redusert usikkerhet i ressurs- og reservegrunnlag for funn og felt i planleggingsfasen og helhetlige løsninger som ivaretar fremtidig fleksibilitet

• fremdrift og modning av funn og nye prosjekter, herunder tiltak for reduksjon av klimagassutslipp

• økt boreeffektivitet på feltene i porteføljen

Globale smittevernstiltak for å hindre spredning av Covid-19 har ført til redusert økonomisk aktivitet og etterspørsel etter både olje og gass. Samtidig har Covid-19-utbrudd og smittevernstiltak påvirket prosjektfremdrift og planer for vedlikehold i SDØE-porteføljen. Videre har myndighetenes tiltakspakke for petroleumsnæringen medført at flere prosjekter forventes å bli modnet frem til beslutning. Dette vil påvirke Petoros arbeid i 2021 både hva gjelder utøvelse av påseplikten samt oppfølging av prosjektporteføljen.

Overvåking av Equinors avsetning av statens petroleum

Petoro skal overvåke at Equinor utfører avsetningen av statens petroleum sammen med sin egen i samsvar med avsetningsinstruks gitt til Equinor ASA, herunder at det er rettmessig fordeling av inntekter og kostnader mellom staten og Equinor.

Petoro skal overvåke avsetningen av statens petroleum med oppmerksomhet på markedssituasjonen, potensielle interesseulikheter samt saker av stor verdimessig betydning.

Økonomistyring

Petoro skal

• ivareta god økonomistyring og kontroll av SDØE i samsvar med Reglement for økonomistyring i staten og instruks for økonomistyring av SDØE

• utarbeide og følge opp budsjett og prognoser, forestå regnskapsføring og foreta periodiske avviksanalyser og rapportering av SDØEs finansielle tilstand og utvikling

Resultatrapport 2019

Petoro hadde et positivt årsresultat på om lag 1 mill. kroner, som ble overført annen egenkapital. Annen egenkapital var om lag 14 mill. kroner per 31. desember 2019.

Ivaretakelse av statens direkte andeler

Selskapet har i 2019 særlig prioritert arbeid knyttet til utvinningsstrategi, felt- og videreutvikling, boreeffektivitet og effektiv drift.

Petoro har rettet en spesiell innsats mot feltene Heidrun, Maria, Åsgard, Oseberg og Grane. Selskapet har gjennomført egne simuleringsstudier av Heidrun-feltets nordlige del og identifisert et potensial for boring av flere nye brønner og utvikling av ny infrastruktur. Gjennom egne studier har Petoro identifisert prosjekter som kan bidra til å øke Åsgardsfeltets utvinningsgrad. Petoro har gjennomført en studie for å kartlegge effekten av en stegvis opptrapping av gassproduksjonen på Oseberg frem mot 2022. Selskapet har også arbeidet med økt utvinning på Ormen Lange og Snøhvit. Selskapet har arbeidet med Breidablikkprosjektet som vil bidra til forlenget produksjonstid for Grane-feltet.

Selskapet har arbeidet med å identifisere tiltak for å øke produksjonen fra Maria samt å definere en langtidsløsning for utvikling av feltet som vil bidra til å øke reservene. Petoro har videre fulgt opp utbyggingsprosjektene Johan Sverdrup Fase 1 og 2, Johan Castberg, Snorre Expansion Project, Martin Linge, Dvalin og Troll fase 3. Petoro har arbeidet spesielt med driftsforberedelser til Johan Sverdrup fase 1 som startet med produksjon 5. oktober 2019. Petoro har hatt stor aktivitet knyttet til elektrifisering av felt og landanlegg. Plan for utbygging og drift for havvindparken Hywind Tampen, som vil redusere behovet for kraft fra gassturbiner og gi fornybar kraft til feltene Snorre og Gullfaks, ble levert departementet i oktober 2019.

Overvåking av Equinors avsetning av statens petroleum

Petoro har i oppfølgingen av Equinors avsetning av statens petroleum i 2019 hatt oppmerksomhet på saker av prinsipiell karakter og stor verdimessig betydning for staten. Petoro har blant annet i samarbeid med Equinor vurdert avregningspris for olje i avsetningsinstruksen gitt til Equinor. Avsetningsinstruksen ble på bakgrunn av dette oppdatert i 2020. Petoro har også gjennomført kontroller for å sikre at staten får sin rettmessige andel av kostnader og inntekter relatert til avsetningen.

Økonomistyring

Petoro har ivaretatt god økonomistyring og kontroll av SDØE i samsvar med Reglement for økonomistyring i staten og instruks for økonomistyring av SDØE.

Petoros bidrag til merverdi

Rystad Energy har på oppdrag fra departementet gjennomført en verdivurdering av SDØE-porteføljen per 1. januar 2020. Rystad Energy har i den forbindelse foretatt en vurdering av Petoros bidrag til merverdi for SDØE-porteføljen utover hva staten ville ha oppnådd uten en aktiv forvalter for årene 2018 og 2019. Det er analysert 28 prosjekter der Petoro mener å ha skapt merverdi for SDØE-porteføljen. Rystad Energy konkluderer med at Petoro bidrar til å skape betydelig merverdi for staten gjennom selskapets virksomhet i interessentskapene. Rystad anslår at merverdibidraget i årene 2018 og 2019 utgjør mellom 16 og 26 mrd. kroner. Det er knyttet usikkerhet til beregning av merverdibidraget. Anslaget er basert på Petoros egen dokumentasjon og Rystad Energys makroforutsetninger.

Kap. 1815 Petoro AS

Post 70 Administrasjon

Posten omfatter utgifter til Petoros administrasjon og oppfølging av SDØE-ordningen som ikke dekkes under kap. 2440/5440. Dette inkluderer utgifter til egen organisasjon og selskapets kjøp av eksterne tjenester, særlig knyttet til rådgivere og ekstern spisskompetanse.

Det foreslås en bevilgning på 357 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt på 35 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VI.

Videre foreslås en fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning under kap. 1815 Petoro AS, post 79 Erstatninger, eventuell erstatning til Norges Bank for netto rentetap og andre dokumenterte kostnader grunnet avvik i varslet og faktisk innbetaling av valuta fra SDØE til Norges Bank, jf. forslag til vedtak IV.

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Petoro AS er på vegne av staten ivaretaker av Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE). SDØE-ordningen innebærer at staten, på lik linje med øvrige aktører på norsk sokkel, betaler en andel av alle investeringer og driftskostnader i prosjekter tilsvarende statens deltakerandel. Staten får en tilsvarende andel av inntektene fra salget av produksjonen og andre inntekter.

Mål

Det overordnede langsiktige målet for forvaltningen av SDØE-porteføljen er å maksimere inntektene til staten fra det direkte eierskapet på norsk kontinentalsokkel. SDØE, kombinert med skatte- og avgiftssystemet, er et velegnet virkemiddel for å sikre staten en stor andel av verdiskapingen i petroleumsvirksomheten.

Produksjon av olje og gass er en grunnrentevirksomhet. Meravkastningen oppstår som en følge av at ressursene eksisterer i begrensede mengder. Grunnrenten vil imidlertid være avhengig av prisene på olje og gass samt utvinningskostnadene. Eksistensen av grunnrente er en hovedårsak til at staten vil fortsette å ta en betydelig andel av inntektene fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel gjennom skatter, avgifter og SDØE-ordningen. På den måten sikrer man at størst mulig andel av grunnrenten tilfaller staten som ressurseier.

SDØE-porteføljen

Porteføljen er sammensatt av utvinningstillatelser i letefasen, felt under utbygging og felt i drift. Videre er staten en stor eier i rørledninger og landanlegg. Ved utgangen av 2019 besto porteføljen av 200 utvinningstillatelser, 35 produserende felt og 16 interessentskap for rørledninger og landanlegg.

Rystad Energy har på oppdrag fra departementet gjennomført en verdivurdering av SDØE-porteføljen per 1. januar 2020. Nåverdien av SDØE ved inngangen til 2020 er beregnet til 1 044 mrd. kroner, en reduksjon på 49 mrd. kroner sammenliknet med forrige verdivurdering i 2018. Endringer i markedsforholdene forklarer mesteparten av verdireduksjonen fra 2018 til 2020. I 2018 steg oljeprisen etter flere år med svak pris, mens i 2019 var oljeprisen relativ stabil.

Uro på tilbudssiden og tiltak for å håndtere Covid-19-pandemien våren 2020, har ført til en sterk ubalanse i oljemarkedene og et kraftig oljeprisfall, i tillegg til svake gasspriser. Svekket forventning til den norske kronen og økt forventning til fremtidig produksjon demper noe av den negative priseffekten.

Kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Vedrørende 2020

Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post 24 redusert med 43 400 mill. kroner, jf. Prop. 117 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020).

Post 30 Investeringer

Posten omfatter SDØEs andel av investeringer på norsk sokkel. Dette gjelder investeringer i felt i drift, under utbygging og prosjekt under vurdering.

Det foreslås en bevilgning på 23 800 mill. kroner, en reduksjon på 4 200 mill. kroner fra saldert budsjett 2020. Dette skyldes i hovedsak redusert investeringsaktivitet som følge av endringer i markedssituasjonen. De største investeringene som er planlagt i 2021 omfatter feltene Troll, Johan Castberg, Oseberg, Snorre, Johan Sverdrup, Gullfaks, Heidrun, Martin Linge og Åsgard.

Kontraktsmessige forpliktelser relatert til investeringer i nye og eksisterende felt beløp seg til 25 700 mill. kroner per 31. desember 2019. Beløpet er basert på innrapportering fra operatørene.

Post 24 Driftsresultat

Underpost 24.1 Driftsinntekter

Driftsinntektene består av inntekter fra salg av petroleumsprodukter samt netto tariffinntekter knyttet til prosessering og transport av olje og gass.

Driftsinntektene anslås til 129 100 mill. kroner, en reduksjon på 13 200 mill. kroner fra saldert budsjett 2020. Dette skyldes i hovedsak reduserte prisforutsetninger for olje, gass, kondensat og NGL samt reduserte netto tariffinntekter, noe motvirket av økt anslag på olje- og gassproduksjon. Anslaget baserer seg på en oljepris på 424 kroner per fat sammenliknet med 476 kroner per fat i saldert budsjett 2020.

Underpost 24.2 Driftsutgifter

Driftsutgiftene består av utgifter til drift av anlegg, tariffutgifter, gasskjøp og gassadministrasjonsutgifter samt fjerningsutgifter. Utgifter til eventuelle redetermineringer under samordningsavtaler for petroleumsvirksomhet der staten er deltaker gjennom SDØE, dekkes også under posten.

Driftsutgiftene anslås til 28 600 mill. kroner, en økning på 1 100 mill. kroner fra saldert budsjett 2020. Dette skyldes i hovedsak høyere anslag på fjernings- og tariffutgifter og økt kjøp av tredjepartsgass, delvis motvirket av en reduksjon i anslaget for produksjonskostnader.

Forpliktelser knyttet til leie av rigger, forsyningsskip, produksjonsskip, helikoptre, beredskapsfartøy, baser og lignende beløp seg til 11 573 mill. kroner per 31. desember 2019. Beløpet representerer kanselleringskostnad.

Transport og øvrige forpliktelser beløp seg til 9 818 mill. kroner per 31. desember 2019. Dette er knyttet til gassalgsaktiviteten som hovedsakelig består av transport- og lagerforpliktelser i Storbritannia og på kontinentet, samt terminalkapasitetsforpliktelser knyttet til Cove Point terminalen i USA.

Forpliktelsene er basert på innrapportering fra operatørene.

Underpost 24.3 Lete- og feltutviklingsutgifter

Lete- og feltutviklingsutgifter er knyttet til leting etter olje- og gassressurser, samt bearbeiding og utvikling av konsepter fra funn som er gjort til beslutning om drivverdighet. Utgifter omfatter geologistudier, seismisk kartlegging, leteboring, avgrensningsboring, testing av funn, feltevaluering og konseptstudier.

Lete- og feltutviklingsutgifter anslås til 1 600 mill. kroner, en reduksjon på 500 mill. kroner fra saldert budsjett 2020. Dette skyldes i hovedsak redusert aktivitet som følge av endringer i markedssituasjonen.

Ved utgangen av 2019 var Petoro forpliktet til å delta i 13 brønner med en forventet kostnad for SDØE i 2020 på 1 000 mill. kroner.

Underpost 24.4 og post 30 Avskrivninger

Driften belastes med avskrivninger for å ta hensyn til kapitalslit og gi et mer korrekt bilde av ressursbruken. Dette er en kalkulatorisk kostnad uten kontantstrømseffekt, jf. motpost under kap. 5440, post 30.

Avskrivninger anslås til 24 900 mill. kroner, en økning på 2 000 mill. kroner fra saldert budsjett 2020. Dette skyldes i hovedsak oppstart av nye felt, fullt år med produksjon fra Johan Sverdrup og oppdaterte reserver.

SDØE-regnskapet blir avgitt både etter kontantprinsippet og etter regnskapsprinsippet/ NGAAP. I henhold til NGAAP bokføres avskrivninger basert på produksjonsenhetsmetoden og på linearitet. Ordinære avskrivninger på olje- og gassproduserende anlegg beregnes for hvert enkelt felt og feltdedikert transportsystem etter produksjonsenhetsmetoden. Denne metoden innebærer at investeringer avskrives i tråd med produksjonen det enkelte år. Avskrivningsnøkkelen er som følger: (Netto bokført verdi * produksjon i perioden)/ gjenværende reserver. Av praktiske årsaker benyttes salgsvolumene i perioden som en erstatter for produksjonsvolumene. Dette fordi salgsvolumene er tilgjengelig tidligere enn produksjonstallene og at de to volumene over tid er like. For avskrivningsformål benyttes en andel av Oljedirektoratets forventningsbaserte reserveanslag for utbygde reserver. Disse anslagene revideres årlig. Ordinære avskrivninger for transportsystemer samt stigerørsplattformer som benyttes av flere felt, blir beregnet lineært over gjeldende konsesjonstid. Andre driftsmidler blir avskrevet lineært over antatt økonomisk levetid.

Underpost 24.5 og post 80 Renter av statens kapital

Driften belastes med renter på statens kapital for å ta hensyn til kapitalkostnader og gi et mer korrekt bilde av ressursbruken. Dette er en kalkulatorisk kostnad uten kontantstrømeffekt, jf. motpost under kap. 5440, post 80.

Renter av statens kapital anslås til 2 300 mill. kroner, en reduksjon på 300 mill. kroner fra saldert budsjett 2020. Reduksjonen skyldes lavere investeringer.

Post 85 Renter på mellomregnskapet

På utgiftssiden oppstår det et mellomværende med staten som utgjør differansen mellom føring på kapittel/post i bevilgningsregnskapet og likviditetsbevegelser. Mellomværende omfatter differansen mellom kontantinnkalling og avregning fra operatør, arbeidskapital i avregning fra operatør, merverdiavgift og mellomværende med betalingsformidler med mer.

Som en del av statens felles eierskapsstrategi selger Equinor ASA statens petroleum sammen med sin egen. Inntekter fra salg av olje, våtgass og tørrgass vil etter kontantprinsippet normalt bli regnskapsført i SDØE-regnskapet samme måned som Equinor mottar oppgjør for salg. På tidspunktet for rapportering til det sentrale statsregnskapet vil det som følge av dette normalt ikke være et mellomværende på inntektssiden som inkluderes i mellomværende i kasserapporten for SDØE.

Det budsjetteres ikke med renter på mellomregnskapet. Dette beregnes ved årets slutt og regnskapsføres i statsregnskapet.

Fullmakt til å overskride bevilgningene

I henhold til samarbeidsavtalene for de fleste av utvinningstillatelsene på norsk sokkel, har staten en forkjøpsrett som kan utøves dersom det inngås en avtale om overdragelse av deltakerinteresser i tillatelsen. Staten kan overta andelen til den pris og de vilkår som er avtalt mellom partene. Forkjøpsretten gjelder både der SDØE har deltakerandeler og i utvinningstillatelser uten statlig deltakelse. Frist for utøvelse av forkjøpsretten er normalt innen 40 dager etter at departementet er underrettet om overdragelsen. På bakgrunn av den korte fristen foreslås det en fullmakt til at Kongen kan overskride bevilgningene under kap. 2440/5440 med inntil 5 mrd. kroner ved utøvelse av statens forkjøpsrett ved overdragelser av andeler i utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel, jf. forslag til vedtak III.

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Norpipe Oil AS eier og driver oljerørledningen fra Ekofisk til Teesside. Staten eier 5 prosent av aksjene i Norpipe Oil AS. Selskapets aksjonærer har gjennom aksjonæravtalen for Norpipe Oil AS en finansieringsplikt på inntil 500 mill. kroner dersom det skulle bli nødvendig å ta opp lån for å sikre vedlikehold, utvidelser og drift av anlegget. Det foreslås en fullmakt til at Olje- og energidepartementet ved behov kan utgiftsføre uten bevilgning under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, post 90 Lån til Norpipe Oil AS, inntil 25 mill. kroner i lån til Norpipe Oil AS for å dekke kapitalbehov som ikke kan dekkes over driften i selskapet eller på annen måte, jf. forslag til vedtak IV. Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget med bevilgningsforslag hvis det skulle bli aktuelt å trekke på lånerammen.

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser

Det foreslås en fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover bevilgningene under kap. 2440/5440 knyttet til løpende forretningsvirksomhet i interessentskapene, samt deltakelse i annen virksomhet som har tilknytning til leting og utvinning av petroleum og avsetning av statens petroleum etter avsetningsinstruksen gitt Equinor ASA, jf. forslag til vedtak VII.

Det foreslås en fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover bevilgningene under kap. 2440/5440 hvor øvre grense for statens forholdsmessige andel av investeringene i det enkelte prosjekt/fase utgjør inntil 5 mrd. kroner i forbindelse med deltakelse i utbyggingsprosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel og utviklingsprosjekter under Gassled eller andre interessentskap, jf. forslag til vedtak VIII.

Det foreslås en fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover bevilgningene under kap. 2440/5440 i forbindelse med kontraktsmessige forpliktelser i fasen før plan for utbygging og drift er godkjent eller før tillatelse til anlegg og drift er gitt, herunder forpliktelser knyttet til pre-interessentskapsfasen, jf. forslag til vedtak IX.

Fullmakt til å regnskapsføre kontantinnkallinger mot mellomværendet med statskassen

Det foreslås en fullmakt slik at Petoro kan regnskapsføre inn- og utbetalinger for SDØE mot mellomværendet med statskassen. Mellomværendet med statskassen oppstår når en kontantinnbetaling eller utbetaling ikke samtidig blir inntektsført eller utgiftsført på virksomhetens budsjettkapittel. Mellomværendet omfatter over-/underinnkalling av kontanter fra operatørselskapene (differansen mellom kontantinnkalling og avregning fra operatør), arbeidskapital, avregning fra operatør, merverdiavgift og mellomværende med betalingsformidler med mer, jf. forslag til vedtak XV.

Forskuddsinnbetalinger foretas løpende i henhold til operatørenes kontantinnkallinger. Mellomværendet er summen av forskuddsbetalte kostnader og endringer i arbeidskapital i avregningene. Som følge av virksomhetens natur vil det alltid være et mellomværende mellom SDØE og operatørene for ovennevnte. Ved utgangen av 2019 var mellomværende i kontantregnskapet om lag 3 659 mill. kroner i favør av staten.

Andre fullmakter

Det foreslås en fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor Petoro AS som forvalter av SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshavergruppe mot bruksrett, jf. forslag til vedtak X. Denne fullmakten vil gjelde prosjekter hvor Olje- og energidepartementet har fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning av at overføring av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

Det foreslås en fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne overdragelse (salg, kjøp eller bytte) av deltakerandeler for Petoro AS som forvalter av SDØE der det antas at ressursene (ressursklasse 1–8) i deltakerandelene som overdras på tidspunkt for overdragelsen er mindre enn 3 mill. Sm³ oljeekvivalenter, jf. forslag til vedtak XI.

Det foreslås en fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne at Petoro AS som ivaretaker av SDØE deltar i overdragelse eller samordning av andeler i utvinningstillatelser, jf. forslag til vedtak XII. Fullmakten bidrar til at Petoro AS kan delta i transaksjoner som del av den normale kommersielle virksomheten på sokkelen.

Det foreslås en fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne nødvendige transaksjoner for overdragelse av andeler for Petoro AS som forvalter av SDØE for å innlemme rørledninger og transportrelaterte anlegg med SDØE-andel i Gassled eller andre interessentskap, jf. forslag til vedtak XIII. Statens andel i Gassled eller andre interessentskap skal justeres for å gjenspeile innlemmelsen.

Det foreslås en fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel, jf. forslag til vedtak XIV.

Olje- og energidepartementet vil rapportere til Stortinget på eventuell bruk av andre fullmakter, vanligvis i departementets proposisjon om endringer i statsbudsjettet for inneværende år.

Kap. 5685 Aksjer i Equinor ASA

Vedrørende 2020

Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post 85 redusert med 4 650 mill. kroner, jf. Prop. 117 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020).

Post 85 Utbytte

Staten eier 67 prosent av aksjene i Equinor ASA. Equinor ASA betaler kvartalsvise utbytter. Styret vedtar utbytte for første, andre og tredje kvartal basert på fullmakt fra generalforsamlingen. Utbytte for fjerde kvartal (og for året totalt) vedtas av generalforsamlingen basert på styrets anbefaling. Utbetalingen av utbytte skjer om lag fire måneder etter at utbytte annonseres i forbindelse med fremleggelsen av selskapets kvartalsresultater. Statens utbytte fra Equinor inngår i inntektene fra petroleumsvirksomheten til Statens pensjonsfond utland.

Equinors styre har vedtatt et utbytte på 0,09 amerikanske dollar per aksje for første og andre kvartal 2020, dette er en reduksjon på 67 prosent sammenliknet med utbyttet for fjerde kvartal 2019. Reduksjonen har bakgrunn i den ekstraordinære markedssituasjonen og usikkerheten som Covid-19 har medført.

For budsjettformål legges det til grunn et tilsvarende utbytte per aksje for kvartalene som utbetales i 2021 som for utbytte for første og andre kvartal 2020. Dette er kun en teknisk framskriving og representerer ikke et syn på, eller forventning til, fremtidig utbytte.

Det budsjetteres med 7 500 mill. kroner i utbytte fra Equinor ASA i 2021.

Programkategori 18.20 Energi og vannressurser

Utviklingstrekk

Energisystemet er en sentral del av norsk økonomi, og alle viktige samfunnsfunksjoner er avhengige av en sikker energiforsyning.

Norge har store energiressurser og god tilgang på fornybar energi. Den store andelen fornybar energi gir lave utslipp av klimagasser fra energiforsyningen. Vår elektrisitetsproduksjon er basert på vannkraft, og etter hvert også vindkraft. Norges utgangspunkt er derfor annerledes enn i land hvor kull- og kjernekraft må erstattes med fornybar energi.

Tilgangen på vannkraft har lagt grunnlaget for at den norske energibruken har en høy andel elektrisitet. Norge har en stor kraftintensiv industri og elektrisitet blir i større grad enn i andre land benyttet til oppvarming i bygg. De senere årene har elektrisitet blitt tatt i bruk i nye sektorer og på nye bruksområder. I transportsektoren spiller elektrisitet en viktigere rolle.

Forsyningssikkerheten for strøm i Norge er god. Ny fornybar kraftproduksjon er under utbygging og det gjøres store investeringer for å styrke strømnettet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anslår at Norges kraftoverskudd vil fortsette å øke i årene fremover. Dette gir et godt grunnlag for fortsatt elektrifisering og næringsutvikling i årene som kommer.

Norsk kraftforsyning vil også påvirkes av utviklingen internasjonalt. Energimarkedene rundt oss er i endring, blant annet drevet frem av en ambisiøs politikk for reduksjon av klimagassutslipp og teknologiutviklingen på fornybar energi. Dette påvirker prisutviklingen på kraft i Norge og vår krafthandel med andre land. I årene som kommer vil den norske kraftforsyningen bli tettere integrert med det europeiske kraftmarkedet. Utviklingen i Europa er derfor av økende betydning for Norge og verdien av norske fornybarressurser.

Den norske regulerbare vannkraften har stor verdi for den norske kraftforsyningen, og er viktig for vår evne til å produsere kraft når behovet er størst. Vannkraftens egenskaper blir stadig viktigere med omstillingen som nå skjer i kraftmarkedene, både i Norge og landene rundt oss. Et større innslag av sol- og vindkraft krever tilgang på regulerbar kraftproduksjon for å balansere en mer varierende krafttilgang over timer, dager og uker. Også kraftutvekslingen mellom land blir viktigere.

Norge har fortsatt et stort potensial for utbygging av fornybar kraft. Regjeringen vil legge til rette for en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft og bevare og videreutvikle lønnsom vannkraft.

Evnen til å produsere når behovet er størst, skal vektlegges i konsesjonsbehandlingen av regulerbar vannkraft. Gevinsten av økt kraftproduksjon må avveies mot viktige miljø- og samfunnshensyn. Ved inngangen til annet halvår 2020 var 2,4 TWh ny vannkraftproduksjon under bygging. Også økt tilsig til vannkraftsystemet har gitt større normalårsproduksjon av vannkraft. NVE forventer at denne utviklingen fortsetter fremover. Per 1. januar 2020 er produksjonen av vannkraft i et år med normal nedbør beregnet til 139,7 TWh/år.

Vindkraft er i ferd med å bli en viktig del av den norske energiforsyningen. Norge har svært gode vindressurser, og vindkraft på land er trolig den teknologien som vil ha de laveste utbyggingskostnadene framover. I 2019 ble det bygget ut vindkraft tilsvarende 2,5 TWh, og det forventes en enda høyere utbyggingstakt i 2020 og 2021. Ved inngangen til annet halvår 2020 var 8,9 TWh under bygging. Dette skyldes blant annet at store kostnadsreduksjoner har gjort vindkraft på land i Norge mer konkurransedyktig. I årene etter 2021 forventes det begrenset utbygging. Kun et fåtall nye vindkraftprosjekter har i dag kommet langt i prosessen med å få konsesjon.

Våren 2020 la regjeringen frem Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen. Regjeringen vil legge opp til en god lokal og regional forankring i konsesjonsbehandlingen. Miljø og andre viktige samfunnsinteresser skal vektlegges sterkere, og tidsløpet fra planlegging til bygging av et vindkraftverk skal skjerpes inn.

Norske bedrifter er aktive i utbygging av vindkraft til havs i andre land, med utgangspunkt i erfaring fra olje- og gassnæringen, skipsfart, verftsindustri og fornybar energi. Med virkning fra 1. januar 2021 er områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II åpnet for søknader om konsesjon for utbygging av vindkraft til havs også i Norge.

Driftssikkerheten i kraftnettet i Norge er god og har hatt en positiv utvikling over flere år. Større innfasing av uregulerbar fornybar energi, både i Norge og i nabolandene våre, stiller økte krav til kraftsystemet. Et godt utbygd nett og et godt fungerende kraftmarked er avgjørende for forsyningssikkerheten for strøm. Samtidig må aktører som er helt avhengig av en uavbrutt strømforsyning selv ta ansvar for tilstrekkelig egenberedskap slik at de er forberedt ved et eventuelt bortfall av strømforsyningen.

Strømnettet skal driftes og utvikles i tråd med samfunnsøkonomiske kriterier. Etter en periode med moderate investeringer i transmisjonsnettet, har vi siden 2013 vært inne i en periode med betydelige investeringer under planlegging og gjennomføring i strømnettet. For perioden 2020–2024 forventer Statnett å investere for 4–6 mrd. kroner årlig.

Store deler av nettet er gammelt, og flere anlegg nærmer seg slutten av teknisk levetid. Også på lavere nettnivåer står vi overfor et betydelig investeringsbehov. Nye teknologiske løsninger og bruk av smarte styringssystemer vil kunne bidra til å styrke forsyningssikkerheten i årene fremover. Tiltak som er under gjennomføring bidrar til å bedre forsyningssikkerheten regionalt og nasjonalt, og legger til rette for nytt forbruk, ny fornybar kraftproduksjon og økt kraftutveksling med utlandet.

Tiltakene i strømnettet innebærer store investeringskostnader som brukerne av nettet må betale. I tillegg vil tiltakene kunne gi negative virkninger for natur og andre arealinteresser. Det er derfor viktig at det samlede investeringsomfanget ikke blir større enn nødvendig, og at investeringene gjennomføres på en kostnadseffektiv måte. Nye markedsløsninger og teknologi kan bidra til mer effektiv utnyttelse av strømnettet og til at fleksibiliteten i systemet utnyttes bedre.

Investeringene i strømnettet finansieres i hovedsak gjennom nettariffene. Nettselskapene skal utforme tariffer slik at de i størst mulig grad gir signaler om effektiv utnyttelse og utvikling av nettet.

Norge har i dag utvekslingskapasitet med Sverige, Danmark, Nederland, Finland og Russland. To nye utenlandsforbindelser, én til Tyskland og én til Storbritannia, er under bygging og skal etter planen settes i drift i 2020 og 2021. Til sammen vil dette øke Norges kapasitet for kraftutveksling med utlandet med 2 800 MW, eller 50 prosent.

Etablering av utenlandsforbindelser berører mange interesser, og i konsesjonsbehandlingen veies de samlede gevinstene ved økt kraftutveksling opp mot de samlede kostnadene. Kun prosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme tildeles konsesjon.

Utviklingen i energibruken påvirkes av langsiktige utviklingstrekk i samfunnet som økonomisk vekst, utvikling av mer energieffektiv teknologi, endret bosettingsmønster, befolkningsutvikling og endringer i næringsstruktur. Skatter, avgifter og direkte reguleringer på energi-, miljø- og klimaområdet vil påvirke hvordan vi bruker energi. I tillegg svinger energibruken mellom år på grunn av temperaturvariasjoner.

Innenlands energibruk var om lag 214 TWh i 2019. Av dette var elektrisitetsforbruket 115 TWh (54 prosent). Industri, transport og bygg står for 97 prosent av forbruket, med henholdsvis 74 TWh, 51 TWh og 83 TWh.

Siden 1990 har innenlands energiforbruk økt med 16 prosent. Veitransport har stått for mesteparten av økningen med en vekst på 40 prosent. Toppåret for energiforbruk var imidlertid i 2010, og det har siden den gang vært en utflating i forbruket.

Norge har store vannressurser og verdifull vassdragsnatur. Vannkraften er den viktigste økonomiske utnyttelsen av vannressursene, og gir viktig fleksibilitet i den norske kraftforsyningen. Det har stor betydning for kraftsystemet at vannkraften som er bygd ut kan opprettholdes og videreutvikles. Det skal samtidig legges til rette for miljøforbedringer i vassdrag med eksisterende vannkraftutbygging basert på gode avveininger av samfunnsmessig nytte og ulemper. I de nærmeste årene vil det bli behandlet flere saker om revisjon av vilkår i eldre vassdragsreguleringskonsesjoner.

Å ivareta sikkerheten ved vassdragsanlegg er en viktig oppgave. Brudd på dammer kan ha alvorlige konsekvenser, og det er derfor viktig at NVE fører et effektivt tilsyn basert på gode vurderinger av risiko. Klimaendringer forsterker utfordringene knyttet til damsikkerhet.

Flom og skred kan medføre skader på liv og helse, eiendom, infrastruktur og miljø. Norge har de senere årene opplevd flere flom- og skredhendelser med betydelige skader. Farekartlegging har avdekket flere fareområder og økt bevisstheten i samfunnet omkring risiko. Befolkningsvekst og økonomisk vekst bidrar til at skadepotensialet er voksende. Klimaendringer vil forsterke dette.

NVE bistår kommunene med å forebygge flom- og skredskader innenfor kartlegging, arealplanlegging, sikringstiltak, overvåking, varsling og beredskap. I arealplanleggingen skal NVE prioritere å gi innspill og uttalelser til overordnede kommuneplaner og områdereguleringsplaner. Videre bistår NVE kommunene med å forebygge skader fra overvann gjennom kunnskap om avrenning i tettbygde strøk (urbanhydrologi) og veiledning til kommunal arealplanlegging. NVEs bistand til kommunene prioriteres etter samfunnsøkonomiske kriterier slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko for skader.

Hovedmål for energi- og vannressursområdet

De overordnede målene på energi- og vannressursområdet er å

• legge til rette for en effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning

• bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene

• bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko

NVE har ansvar for å forvalte landets energi- og vannressurser, og er reguleringsmyndighet for energi. NVE har en sentral rolle og bistår kommunene i arbeidet med å forebygge flom- og skredfare.

Statnett er operatør og eier av transmisjonsnettet (TSO) og det systemansvarlige nettselskapet i Norge. Statnett har ansvar for en samfunnsmessig rasjonell drift og utvikling av transmisjonsnettet.

Olje- og energidepartementets mål og oppgaver

Olje- og energidepartementet skal legge til rette for et effektivt og velfungerende kraftmarked.

Departementet vil i 2021 arbeide videre med forbedringer og forenklinger i konsesjonsbehandlingen av produksjons- og nettanlegg, og følge opp forslagene i Meld. St. 28 (2019–2020) i lys av Stortingets behandling. I konsesjons- og klagebehandlingen vil departementet vektlegge samfunnsøkonomisk lønnsomhet gjennom gode avveininger av fordeler og ulemper.

Områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II er åpnet for søknader om fornybar energiproduksjon til havs med virkning fra 1. januar 2021. Departementet vil arbeide videre med å legge til rette for utvikling av vindkraft til havs. Blant annet vil departementet vurdere å fastsette kriterier i forskrift for å skille mellom søkere dersom flere ønsker å benytte samme areal.

Departementet vil arbeide videre med relevante prosesser knyttet til elektrifisering av nye sektorer og bruksområder, spesielt med fokus på å kartlegge muligheter og virkninger i kraftsystemet nasjonalt og regionalt.

Departementet vil fortsette arbeidet med å vurdere utviklingen av regelverket for nettariffer og et effektivt organisert strømnett.

Det europeiske kraftmarkedet blir stadig tettere integrert. Departementet vil arbeide videre for at det utfyllende regelverket under den tredje energimarkedspakken, såkalte nettkoder og retningslinjer, kan gjennomføres med tilpasninger i norsk regelverk.

EU-landene vedtok i 2018 og 2019 en rekke forslag til nye og reviderte rettsakter på energiområdet (Clean Energy for all Europeans). Departementet vil på ordinær måte vurdere konsekvensene og relevansen av nytt regelverk for Norge, og følge opp vedtatt regelverk i tråd med EØS-avtalen. Departementet vil fortsette arbeidet med å gjennomføre energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektiv II med nødvendige tilpasninger.

Departementet vil følge opp forvaltningen av elsertifikatsystemet, i god kontakt med Infrastrukturdepartementet i Sverige.

Departementet vil vurdere innretningen av energimerkeordningen for bygg. Det vil blant annet vurderes hvordan ordningen kan bli mer relevant for eksisterende bygg.

Departementet vil fortsette arbeidet med å bistå Justis- og beredskapsdepartementet i vurderinger av den kortsiktige og langsiktige forsyningssikkerhetssituasjonen på Svalbard.

Departementet vil følge opp NVEs arbeid med å forvalte de innenlandske energi- og vannressursene gjennom styringsdialogen.

Det er en prioritert oppgave for departementet å legge til rette for en sikker kraftforsyning gjennom god beredskap i kraftforsyningen. NVE er delegert viktige beredskapsoppgaver.

Departementet vil følge opp NVEs arbeid med å bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko, og arbeidet NVE gjør med å påse at sikkerheten ved vassdragsanlegg er tilfredsstillende.

Departementet vil bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene. Det innebærer både å ivareta miljøhensyn ved ny utbygging og å legge til rette for miljøforbedring i allerede regulerte vassdrag. Departementet vil følge opp vedtatte forvaltningsplaner etter vannforskriften og prioritere arbeidet med revisjon av konsesjonsvilkår i 2021.

Departementet vil følge opp statens eierskap i Statnett SF.

Olje- og energidepartementets resultatrapport for 2019

Departementet bidro i 2019 til effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene, en sikker kraftforsyning, et effektivt og velfungerende kraftmarked, en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene samt bedring av samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko. Arbeidet skjedde i et nært samarbeid med NVE og statsforetaket Statnett.

Kraftåret 2019 bar preg av tørken i 2018. Året startet med høye kraftpriser, og det hydrologiske underskuddet vedvarte gjennom store deler av 2019. Mye nedbør normaliserte etter hvert kraftsituasjonen. Ved årsslutt var magasinfyllingen nær normal i alle prisområder unntatt Nord-Norge, som fortsatt hadde lav magasinfylling. Samlet kraftproduksjon i 2019 ble 135 TWh. Av dette utgjorde vindkraft 5 TWh. Norge eksporterte om lag like mye kraft som vi importerte i 2019, med en nettoimport på 0,1 TWh for året som helhet. Gjennomsnittlig norsk kraftpris ble 38 øre/kWh i 2019, om lag 10 prosent lavere enn året før.

Leveringskvaliteten på strøm i Norge er god, og leveringspåliteligheten i 2019 var på 99,99 prosent. I gjennomsnitt opplevde en strømkunde 1,7 langvarige avbrudd (over 3 minutter) i 2019, og 1,6 kortvarige avbrudd (under 3 minutter). Gjennomsnittlig gjenopprettingstid per langvarige avbrudd var 1 time og 3 minutter.

Tydelige krav til beredskapsarbeid og utstrakt tilsyns- og informasjonsvirksomhet fra NVE, bidrar til å sette fokus på beredskap i selskapene. Departementet har også utpekt NVE som sektortilsyn etter lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven).

Departementet har i 2019 behandlet i alt 29 klagesaker knyttet til anleggsbidrag, fakturering, fellesmåling og installasjon av AMS.

Departementet har forvaltet statens eierskap i Statnett SF. Statnett er systemansvarlig for den norske kraftforsyningen, og et viktig sektorpolitisk foretak med ansvar for kritisk infrastruktur. Som eier holdt departementet seg orientert om blant annet foretakets investeringsportefølje, økonomi og drift.

Departementet har arbeidet videre med løsninger for at ordningen med opprinnelsesgarantier kan fungere bedre. I 2020 har NVE publisert en ny klimadeklarasjon for fysisk levert strøm og gjort endringer i informasjonen om varedeklarasjon for strømleverandører. Dette er nærmere omtalt i kapittel 9 Opphavsgarantiar for straum og ny klimadeklarasjon for fysisk levert straum i del III Omtale av særskilde tema.

Departementet arbeidet med revidering av energimerkeordningen for bygg, blant annet for at den skal bli mer relevant for eksisterende bygg. En rapport med forslag til endringer var på høring i 2019 og innspill fra berørte parter er et viktig underlag for videreutvikling av ordningen.

Departementet arbeidet med gjennomføringen av energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektiv II med nødvendige tilpasninger, og direktivene er i en pågående EØS-prosess. Forslag til endringer i energiloven og naturgassloven har vært på høring. Forskriftsendringer ble forberedt.

Departementet hadde ansvar for gjennomføring av forordninger under økodesigndirektivet og energimerkedirektivet. Energimerkedirektivet erstattes av ny rammeforordning for energimerking av produkter. Det er gjort endringer i forbrukermerkeloven, jf. Prop. 85 LS (2019–2020), til gjennomføring av energimerkeforordningen.

Departementet har i 2019 bistått Justis- og beredskapsdepartementet med vurderinger av tilstanden til energiverket og den løpende forsyningssikkerhetssituasjonen i Longyearbyen.

Departementet har i 2019 arbeidet med å utrede fremtidig energiforsyning på Svalbard, i tråd med Stortingets anmodning i Innst. 88 S (2016–2017). I juli 2018 mottok departementet en utredning av alternative energiløsninger fra Thema og Multiconsult. Gjennom 2019 har departementet og NVE kvalitetssikret utredningen, vurdert innspill som har kommet, og gjort nærmere samfunnsøkonomiske vurderinger av alternative energiløsninger.

Departementet har i 2019 fulgt og analysert utviklingen i de nordiske og nordeuropeiske kraftmarkedene. Det ble utformet en ny visjon for det nordiske kraftmarkedet frem mot 2030 med bred deltakelse fra nordiske markedsaktører, transmisjonsnettoperatører og regulatorer.

Departementet har fulgt prosessene for regelverksutviklingen i EU på energiområdet tett. EUs Ren energi-pakke ble vedtatt i 2018 og 2019. Departementet har gitt innspill til regelverket gjennom Grensehandelskomiteen og i samarbeid med relevante myndigheter i andre land. I 2019 har departementet arbeidet med å vurdere innholdet i de endelige og vedtatte rettsaktene. Departementet deltok i de regionale gruppene som er etablert under infrastrukturforordningen.

Stortinget samtykket 22. mars 2018 til at EUs tredje energimarkedspakke innlemmes i EØS-avtalen, jf. Prop. 4 S (2017–2018) og Innst. 178 S (2017–2018). Etter at det islandske Alltinget i september 2019 gjorde tilsvarende vedtak, har pakken trådt i kraft i EØS/EFTA-landene. I oktober 2019 fastsatte departementet nye og endrede forskrifter som skal sikre at kravene i tredje energimarkedspakke gjennomføres i norsk rett i tråd med EØS-avtalen og føringene fra Stortingets behandling.

Som en del av gjennomføringen av den tredje energimarkedspakken, ble Reguleringsmyndigheten for energi (RME) utpekt som uavhengig reguleringsmyndighet for kraft- og gassmarkedene i Norge. Videre trådte forskrift om Energiklagenemnda i kraft 1. november 2019. Energiklagenemnda er en uavhengig klageinstans for enkeltvedtak fattet av RME. Sekretariatsfunksjonen til Energiklagenemnda ble samordnet med Klagenemndssekretariatet (KNSE), som er opprettet av Nærings- og fiskeridepartementet i Bergen.

Departementet har åpnet for at nettselskap og kraftprodusenter frivilling kan inngå en avtale om tilknytning med vilkår om produksjonsbegrensning.

Departementet arbeidet med oppfølgingen av den tredje kontrollstasjonen for elsertifikatordningen og avgjorde fem klager på avslag på søknader om elsertifikater.

I 2019 var det færre klagesaker på konsesjon til produksjonsanlegg etter energiloven til behandling enn de siste årene. Det ble stadfestet et avslag til vindkraftverk gitt av NVE. Departementet har behandlet åtte klagesaker om kraftledninger.

Regjeringen ga ved kongelig resolusjon konsesjon til ett nytt vannkraftprosjekt og fem opprustings- og utvidelsesprosjekter med en samlet produksjon på om lag 200 GWh/år. Departementet avslo to søknader om konsesjon til større vannkraftverk. I tillegg fattet departementet endelig vedtak i 15 saker om små vannkraftverk. Det ble gitt konsesjon i fem småkraftsaker som ved utbygging vil kunne gi en produksjon på om lag 53 GWh/år.

Departementet har sluttbehandlet to saker om revisjon av konsesjonsvilkår.

Vannforvaltningsplanene etter vannforskriften ble fulgt opp med sikte på at miljømålene kan nås innen tidsfristene i planene.

Departementet mottok 1. april 2019 forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land fra NVE. Forslaget ble sendt på høring, og departementet arrangerte fem regionale innspillsmøter. Regjeringen valgte å ikke gå videre med forslaget til nasjonal ramme med utpekte områder. Departementet arbeidet høsten 2019 med en gjennomgang av konsesjonsbehandlingen av vindkraft på land.

Departementet fulgte opp NVEs arbeid med å forebygge risiko for flom- og skredskader. Vårflommen forløp i 2019 uten vesentlige skader. Kraftig styrtregn i slutten av juli førte imidlertid til flere store jordskred i Jølster, Førde og Gloppen. Vassenden i Jølster ble hardest rammet. I september raste store deler av fjellpartiet Veslemannen ut. Hendelsen var varslet, og ingen kom til skade.

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvar for å forvalte de innenlandske energiressursene. Videre har direktoratet ansvar for å forvalte Norges vannressurser og ivareta statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av flom- og skredskader. NVE er engasjert i forskning og utvikling (FoU) og internasjonalt utviklingssamarbeid innenfor sine ansvarsområder.

NVE har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Tønsberg, Hamar, Førde, Trondheim og Narvik. NVE har også kontorer på Stranda i Møre og Romsdal og i Kåfjord i Troms og Finnmark. Det ble utført 561 årsverk i 2019.

Mål

NVE skal i 2021 bidra til å nå fire hovedmål inkludert et antall nærmere spesifiserte delmål.

Bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene

NVE skal

• ha god oversikt over hydrologi og vannressurser i Norge og gjøre hydrologiske data og analyser lett tilgjengelig

• ha god kunnskap om konsekvensene for vannressurser og miljø av inngrep, andre fysiske påvirkninger og klimaendringer

• avveie miljø- og brukerinteresser når nye tiltak og endringer i eksisterende tiltak behandles

• påse at miljøkrav og sikkerhetskrav til nye og bestående vassdragsanlegg følges

• bidra til en god forvaltning av vassdragsvernet

• bidra til gjennomføring av vannforskriften med særlig hensyn til vannkraftproduksjon og en sikker energiforsyning

• bidra til å bevare og formidle norsk vassdrags- og energihistorie

Fremme en samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring og bruk av energi

NVE skal

• ha god kunnskap om ressursgrunnlag, utviklingen i kostnader og lønnsomhet og miljøeffekter for aktuelle energiteknologier

• ha god kunnskap om kostnader, virkninger av klimaendringer, kraftforbruk, produksjon og forsyningssikkerhet i kraftsystemet

• ha god kunnskap om utviklingen av energibruk, fordelt på ulike energibærere og formål og hvilke faktorer som påvirker denne

• ha god oversikt over de relevante utviklingstrekkene i det europeiske energisystemet, politikk- og regelverksutviklingen i EU og hvordan dette påvirker Norge

• bidra til samfunnsøkonomisk riktig ressursutnyttelse gjennom konsesjonsbehandling av anlegg for produksjon og overføring av energi

• påse at kravene til utbygging og drift av anlegg for produksjon og overføring av energi følges

• bidra til effektiv energibruk og utvikling av kraftnettet og produksjonsressurser gjennom regulering og tilsyn

Fremme en sikker kraftforsyning

NVE skal

• overvåke og analysere utviklingen i kraft- og effektbalansene på kort og lang sikt

• ha god oversikt over kraftsituasjonen i ulike regioner, og være forberedt på mulige knapphetssituasjoner og andre anstrengte kraftsituasjoner

• påse at sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen er god, gitt ny risiko som følge av klimaendringer, digitalisering og et nytt sikkerhetspolitisk bilde, og at kravene til sikkerhet og beredskap følges

Bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko

NVE skal

• øke kunnskapen i samfunnet om flom- og skredfare

• bidra til at det tas tilstrekkelig hensyn til flom- og skredfare ved arealplanlegging

• redusere risikoen for flom- og skredskader ved å bidra til fysiske sikringstiltak

• redusere konsekvensene av flom- og skredhendelser gjennom overvåking, varsling, og rådgivning

• fremme godt samarbeid og god koordinering mellom berørte aktører på flom- og skredområdet

• bistå kommunene med å forebygge skader fra overvann gjennom kunnskap om avrenning i tettbygde strøk og veiledning til kommunal arealplanlegging

Resultatrapport 2019

Bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene

NVE overvåker vannressursene i Norge ved hjelp av over 600 hydrologiske målestasjoner i elver og innsjøer, i tillegg til målinger av markvann, grunnvannstand, vanntemperaturer, bre, snø, is og sedimenttransport på utvalgte steder. De hydrologiske målestasjonene gir god oversikt over vannressursene og er viktig blant annet for NVEs flom- og jordskredvarsling. I 2019 har NVE arbeidet for å holde måleseriene oppdatert, og tatt i bruk ny teknologi for overvåking og kartlegging.

For å gjøre hydrologiske data lett tilgjengelig for gjenbruk har NVE klargjort en testversjon av den åpne karttjenesten NVE-Temakart. NVE har også satt i drift et åpent og skybasert program (API) for automatisert tilgang til hydrologiske tidsserier og metadata. Arbeidet for å bedre datagrunnlaget for håndtering av overvann har fortsatt i 2019.

NVE har fortsatt arbeidet med å ta i bruk nye verktøy for flomberegninger, med mål om å gi oppdaterte analyser av høyere kvalitet for både regulerte og uregulerte vassdrag.

I 2019 har NVE formidlet informasjon om klimaendringer og klimatilpasning. NVE har innenfor samarbeidet i Norsk klimaservicesenter fremstilt og formidlet kunnskapsgrunnlag om klimaendringer. NVE har også vært engasjert i flere FoU-prosjekter som vil øke kompetansen og beslutningsgrunnlaget ytterligere på viktige fagfelt fremover.

Helhetlig vannforvaltning er et viktig prinsipp i arbeidet som NVE gjør. I 2019 har NVE blant annet bidratt til å utarbeide en forvaltningsplan for Lærdalsvassdraget i Vestland fylke. Videre har NVE hatt økt oppmerksomhet på miljøtiltak i vassdrag i 2019 gjennom miljøtilpasning av både nye og eksisterende sikringstiltak.

I konsesjonsbehandlingen av tiltak i vassdrag har påvirkninger på miljø- og brukerinteresser blitt utredet og helhetlig avveid. NVE har prioritert å behandle søknader om planendringer for gitte vannkraftkonsesjoner som ikke er realiserte. NVE har i 2019 behandlet søknader om uttak av vann til settefisk, akvakulturanlegg, drikkevann og andre inngrep i vassdrag. Framdrift i arbeidet med revisjon av vilkår i eldre vassdragskonsesjoner har blitt prioritert, og NVE har i 2019 også kalt inn to kraftverk som ikke har konsesjon til konsesjonsbehandling. For å styrke vurderingene av hvilke konsekvenser ulike pålegg kan ha for regulerbarheten i kraftsystemet, har NVE etablert et samarbeid med Statnett.

NVE har i 2019 prioritert miljøtilsyn med vassdragsanlegg under bygging, da det fortsatt er et stort omfang av nye anlegg. Tilsynet har blant annet fokusert på anlegg i nasjonale laksevassdrag og på settefiskanlegg. Flere eldre konsesjoner blir tatt i bruk selv om de har ulike utfordringer som bratt terreng. I hovedsak har tilsynet avdekket at vannkraftaktører kjenner til kravene, men at forståelsen av hvordan disse skal etterleves kan være ulik. NVE har revidert Rettleiar for slepp av minstevassføring.

NVE har hatt høy aktivitet på arbeidet med damsikkerhet. NVE godkjenner vassdragsteknisk ansvarlige, fagansvarlige, flomberegninger og planer for nybygging og ombygging av dammer, vannveier og kraftverk. Dammer og vannveier skal klassifiseres i en av fem konsekvensklasser slik at det settes riktige krav til sikkerhet ved planlegging, bygging og drift av anleggene. I 2019 har NVE fattet vedtak om konsekvensklasse i over 530 saker. Alle dammer i konsekvensklasse 4, 3 og 2 har gyldig vedtak om konsekvensklasse, samt over 90 prosent av dammene i konsekvensklasse 1–0.

I 2019 har oppfølging av anleggene med størst bruddkonsekvenser blitt prioritert. NVE har fokus på at eiere følger opp og gjør nødvendige tiltak på anlegg, som er viktig for sikkerheten.

Vassdragsvernet omfatter 390 objekt som er vernet mot kraftutbygging. Ved vurdering av tiltak i vernede vassdrag legges det stor vekt på verneverdiene. NVE gir informasjon om vernede vassdrag på sine nettsider, vurderer potensielle konflikter med vassdragsvern i høringer av kommunale arealplaner og har innsigelseskompetanse knyttet til NVEs fagområder.

NVE har i 2019 også arbeidet med oppfølging av vannforskriften. NVE har prioritert å styrke koordineringen av NVEs totale sektoransvar, som også gjelder andre vassdragsinngrep enn kraftproduksjon og energiforsyning. I arbeidet har NVE lagt vekt på god informasjonsflyt, klar ansvarsfordeling og god oversikt over oppgavene som direktoratet skal ivareta. NVE har fortsatt arbeidet med å få oversikt over innholdet i de ulike vannforvaltningsplanene, og deltatt i arbeidsgrupper nasjonalt og på EU-nivå. Videre har NVE prioritert forberedelsen til ny planfase i vanndirektivet.

Gjennom tilskudd til Anno Norsk Skogmuseum, Kraftmuseet, det fredede kraftanlegget Tysso I og Telemarkskanalen, har NVE bidratt til bevaring og formidling av norsk vassdrags- og vannkrafthistorie. I tillegg har NVE vært engasjert i ulike prosjekter, og har gjennomført aktiviteter i egen regi blant annet knyttet til dokumentasjon og formidling.

Departementet vurderer at NVE i 2019 har lagt til rette for en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene.

Fremme en samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring, omsetning og bruk av energi

NVEs analysearbeid er viktig for å opprettholde og videreutvikle god kunnskap om utviklingen innen aktuelle energiteknologier, kraftproduksjon og -forbruk, forsyningssikkerhet og ulike energibærere. I 2019 har NVE blant annet gjennomført analyser av de nye energiteknologiene som er i raskest utvikling, og vurdert hvilke roller disse teknologiene kan få i energisystemet framover. NVE bruker kunnskapen fra analysearbeidet i arbeidet med forvaltningsoppgaver.

NVEs kraftmarkedsanalyse beskriver utviklingen av kraftmarkedet i Norden og Europa for øvrig fra 2019 mot 2040. Analyseperioden er forlenget med ti år fra fjorårets analyse, hvor NVE skisserte et utfallsrom til 2030. Analysen skal gi kunnskap om hvordan det norske kraftsystemet kan påvirkes av ulike utviklingstrekk, og gi et mulig utfallsrom for kraftpriser frem mot 2040 under ulike forutsetninger.

Høsten 2019 oppdaterte NVE langsiktige framskrivninger av kraftnettet i en rapport. Framskrivningene tegner langsiktige perspektiver for kraftsystemet og kraftpriser i Norden og Europa.

En viktig oppgave for NVE er å følge utviklingen i det europeiske energisystemet, og hvordan EUs politikk- og regelverksutvikling påvirker Norge. NVE har støttet departementet i arbeidet med implementeringen av regelverk i Norge. NVE har også arbeidet med tilpasninger til nye europeiske regler og identifisering av behov for endringer i eksisterende regelverk. I 2019 har NVE også gjort vurderinger av EUs Ren energipakke.

NVE har rollen som regulator for det norske nedstrømsmarkedet for gass. Naturgassforskriften har blitt endret som en del av gjennomføringen av EUs tredje energimarkedspakke. Forslag til endringer har vært på høring, og endringene i naturgassforskriften trådte i kraft 1. november 2019.

Gjennom konsesjonsbehandlingen av anlegg for produksjon og overføring av energi har NVE bidratt til å ivareta en god forvaltning av landets energiressurser. I 2019 har NVE fattet vedtak/levert innstillinger på om lag 150 kilometer med nye kraftledninger. Prosjekter som skal opprettholde eller bedre forsyningssikkerheten har blitt prioritert.

NVE la 1. april 2019 fram forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land. Kunnskapsgrunnlaget om vindkraft har blitt vesentlig styrket gjennom dette arbeidet.

Det har vært stort engasjement knyttet til vindkraftutbygging. I april varslet NVE at nye meldinger og søknader om vindkraft ikke ville bli tatt til behandling før nasjonal ramme for vindkraft var avklart. I juli sendte NVE brev til alle konsesjonærene om sterkere krav til involvering med lokale myndigheter og interessenter ved planlegging og bygging av vindkraftverk. I tillegg ble det i november sendt brev til konsesjonærene om at NVE ikke kom til å gi forlenget frist for idriftsettelse utover 2021.

NVE vurderte i 2019 mulige endringer i konsesjonsprosessen for vindkraft. Tilsynsvirksomheten til NVE er delt inn i hovedkategoriene vassdragsanlegg, energiforsyning og energibruk. I 2019 har NVE har gjennomført flere revisjoner, skriftlige kontroller, inspeksjoner og mottatt rapporter fra virksomheter for å påse at energimyndighetenes vilkår i tillatelser oppfylles.

NVE prioriterte i 2019 arbeidet med å gi en samlet vurdering av NorthConnects konsesjonssøknader. NVEs vurdering av søknadene ble oversendt til departementet i desember 2019.

NVE har styrket sitt arbeid med samfunnsøkonomiske vurderinger, blant annet gjennom arbeidet med NorthConnect. NVE har også satt i gang et arbeid for mer systematisk fremstilling av ikke-prissatte konsekvenser i bakgrunnen for konsesjonsvedtak og innstillinger.

NVE har i 2019 bistått departementet med vurderinger av nye energiløsninger på Svalbard, og bidratt i arbeidet med Klimakur 2030.

NVE har på oppdrag fra departementet bidratt til rapportering av Norges fornybarandel i henhold til EUs fornybardirektiv, og koordinert innspill fra andre institusjoner. I 2018 var Norges fornybarandel 72,8 prosent, som er over Norges fornybarmål for 2020 på 67,5 prosent.

For å legge til rette for velfungerende konkurranse, styrke insentivene til effektiv drift og utvikling av kraftnettet og tilrettelegge for bruk av ny teknologi, har NVE i 2019 utviklet det nasjonale regelverket for energimarkedet gjennom forslag til og vedtak av forskriftsendringer.

NVE har også arbeidet med forskrifter om selskapsmessig og funksjonelt skille. NVE har gitt omsetningskonsesjon til flere nyetablerte og omorganiserte selskap samt laget et system for automatisk håndtering av søknader slik at det blir enklere med fornyelse av omsetningskonsesjonene i 2020. Videre har NVE i 2019 blant annet fulgt opp innrapporteringen av måledata til Elhub for alle nettselskap samt ført tilsyn med strømleverandørers innrapportering av priser til strømprisportalen strompris.no.

Hvert år samler NVE inn og rapporterer økonomiske og tekniske data som blant annet blir brukt i regulering av nettselskapene. Disse tallene er nyttige for NVEs arbeid med å overvåke utviklingen i bransjen og i vurderingen av om det er behov for justeringer i reguleringen.

Endringer i forskrift om kontroll av nettvirksomhet og omgjøring av vedtak om inntektsrammer ble satt i kraft 1. januar 2019. Endringene underbygger formålet om effektiv drift, utnytting og utvikling av strømnettet. NVE har i 2019 vedtatt endringer som gjør det enklere for forbrukere å få utbetalt kompensasjon etter svært langvarige strømutbrudd. Endringene trer i kraft i 1. januar 2021.

Det føres også tilsyn med konsesjonsvilkårene for fjernvarme og at relevante bestemmelser i beredskapsforskriften blir fulgt opp.

NVE har i 2019 fulgt opp Statnetts utøvelse av systemansvaret. Rapporten «Driften av Kraftsystemet» publiseres årlig, og gir en oversikt over sentrale forhold i driften av kraftsystemet som har betydning for forsyningssikkerheten. Med bakgrunn i utviklingen i kraftmarkedene, EU-regelverk, og en mer kompleks systemdrift, har NVE i 2019 arbeidet med andre del av gjennomgangen av reguleringen av systemansvaret og leveringskvalitetsforskriften. NVE sendte våren 2019 forslag til endring i forskrift om systemansvaret i kraftsystemet på høring. Departementet vedtok endringene 1. november 2019, og systemansvarlig skal nå utarbeide retningslinjer for hele systemansvarsforskriften.

I 2018 startet NVE et arbeid med å gjennomgå Statnetts kostnader ved bygging av transformatorstasjoner i transmisjonsnettet. Resultatene ble publisert i NVE Ekstern rapport 2019:9. I 2019 ble det gjennomført en tilsvarende gjennomgang for kraftledninger. Resultatene ble publisert i RME Ekstern rapport 2019:2.

NVE har også arbeidet med å sammenligne effektiviteten i Statnett med andre europeiske systemdriftoperatører. Arbeidet startet i regi av CEER i 2017, og rapporten ble publisert på NVEs nettsider i september 2019.

NVE har forvaltet ordningene med elsertifikater og opprinnelsesgarantier. I 2019 har NVE bidratt til oppfølgingen av tredje kontrollstasjon for elsertifikatordningen, og har fulgt utviklingen i sertifikatmarkedet. Kontrollstasjonen omfattet vurdering av konsekvenser av ulike utforminger av en såkalt stoppregel for godkjenning av nye anlegg i Sverige.

NVE arbeider med å tilrettelegge for økt fleksibilitet for både produksjon og etterspørsel, for å fremme effektiv drift og utvikling av nettet. Blant annet vil smarte strømmålere (AMS), Elhub og felles nordisk balanseavregning (NBS) bidra til at brukerne, nettselskapene og andre aktører vil kunne utnytte de mulighetene digitaliseringen av strømnettet gir. I januar 2019 hadde 97 prosent av målepunktene fått installert AMS-måler, og arbeidet med installeringen fortsatte i 2019. Elhub ble satt i drift februar 2019.

NVE vedtok i 2018 forskriftsendringer om anleggsbidrag og betaling for nettutredninger som trådte i kraft 1. januar 2019. Endringen innebærer en forskriftsfesting av gjeldende forvaltningspraksis, og man har fått et klarere regelverk om anleggsbidrag. Bestemmelsen om anleggsbidrag er også utvidet til å gjelde i regional- og transmisjonsnettet. Endringen legger til rette for en mer samfunnsmessig rasjonell utnyttelse og utvikling av nettet.

NVE har i 2019 jobbet videre med et forslag om tariffer i distribusjonsnettet der kapasitet i større grad blir vektlagt (effekttariffer). Forslaget legger opp til en nettleiestruktur som i større grad reflekterer kostnadene de ulike kundene påfører nettet. Effektbaserte tariffer kan bidra til å jevne ut forbruket over timer og dager, slik at investeringer i nytt nett kan utsettes eller reduseres.

NVE har arbeidet med forordninger fra EU på økodesign og energimerking. Tett oppfølging av regelverksutviklingen i EU er nødvendig for å sikre at reglene også passer det norske energisystemet. NVE har også bidratt til å utvikle det nordiske og europeiske regulatorsamarbeidet gjennom deltakelse i CEER, ACER og det nordiske regulatorsamarbeidet Nord REG. I 2019 har NVE arbeidet med utvikling av europeiske markedsregler, nettkoder og EUs forordning om integritet og gjennomsiktige forhold i energimarkedet (REMIT). NVE har ledet arbeidsgruppen i ACER for balansering av kraftnettet i Europa.

Departementet vurderer at NVE i 2019 gjennom sitt arbeid har bidratt til samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring, omsetning og bruk av energi.

Fremme en sikker kraftforsyning

Arbeidet med sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen er viktig for forsyningssikkerheten. Det er stor oppmerksomhet både på tiltak som sikrer kraftforsyningen mot hendelser, og på beredskap for å håndtere hendelser og gjenopprette forsyningen ved utfall.

Hver høst og vår lager NVE interne prognoser for forsyningssituasjonen gjennom den kommende vinteren og våren. NVE følger spesielt med på utviklingen i enkelte områder hvor magasinsituasjonen er særlig viktig for evnen til å dekke forbruket gjennom vinteren.

NVE har i 2019 bistått Olje- og energidepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet med vurderinger av den løpende forsyningssikkerhetssituasjonen på Svalbard.

Økt digitalisering, endret trusselbilde og endret klima med mer uvær og sterk skogvekst, innebærer at energibransjen fortsatt må følges opp fremover, for å holde forsyningssikkerheten på et høyt nivå. NVE har også publisert et eget faktaark med en vurdering av tilstanden i kraftforsyningen, basert på ulike indikatorer.

NVE har gjennomført tre tilsyn sammen med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Kraftberedskapsforskriften er et av områdene der NVE har hatt flest tilsyn de siste årene. Dette er fordi forebyggende sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen er viktig for å opprettholde en stabil kraftforsyning. Avvik som fremkommer på tilsyn, viser at det er nødvendig med fortsatt oppmerksomhet på helhetlig beredskapsarbeid hos selskapene. Som eksempel må risikovurderinger føre til konkrete tiltak, og beredskapsplanen skal håndtere resterende risiko som ikke kan forebygges. 2019 var det første året der NVE hadde tilsyn etter de nye kravene til sikkerhet i digitale system og bryterfunksjonaliteten i AMS-målere. NVE har også gjennomført tre tilsyn etter kraftrasjoneringsforskriften i 2019.

NVE fortsatte å prioritere IKT-sikkerhet, særlig i tjenesteutsetting og tjenestekjøp. IKT-sikkerhet prioriteres også gjennom FoU og tiltak som øker IKT-kompetansen i kraftforsyningen. NVE har også hatt fokus på kraftsensitiv informasjon. Revidert kraftberedskapsforskrift trådte i kraft i januar 2019, der det er særlig fokus på blant annet å styrke IKT-sikkerheten og møte nye trusler. NVE har også fått hjemmel i energiloven til å kreve politiattest i forbindelse med personellkontroll, og kraftberedskapsforskriften vil bli revidert på dette punktet. Dette er viktig for å sikre kraftforsyningen mot innsidetrussel og etterretning. NVE har rollen som sektorvis responsmiljø (SRM) for IKT-hendelser i kraftforsyningen, og har satt ut oppgaver som varsling og analyse til KraftCERT.

NVE er beredskapsmyndighet og leder kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO). Revitalisering av totalforsvaret og deltakelse i NATO-øvelsen Trident Juncture har påvirket arbeidet i KBO også i 2019. NVE har bidratt til å holde oppmerksomheten på forebyggende sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen på et høyt nivå, også gjennom konferansen Energiberedskap 2019, årsmøte for kraftforsyningens distriktssjefer (KDS), foredrag, deltakelser i en rekke fagforum mv. NVE har også levert en oppdatert ROS-analyse for kraftforsyningen til departementet.

Videre har NVE vært aktiv innenfor Nordisk beredskapssamarbeid (NordBER). Samarbeidet involverer beredskapsmyndigheter og systemansvarlige nettselskap i de nordiske landene og bidrar til en felles forståelse av utfordringer og muligheter i kraftforsyningsberedskapen. NVE ledet arbeidsgruppen på IKT-sikkerhet i NordBER.

NVEs eget arbeid med beredskap har videreført det systematiske arbeidet med læring etter øvelser og hendelser ved å systematisk utvikle planverk og arrangere felles læringsarenaer.

Departementet vurderer at NVE i 2019 gjennom sitt arbeid har bidratt til å ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen.

Bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko

NVE har i 2019 arbeidet med faresonekartlegging for skred i bratt terreng for 18 kommuner. NVE har også videreført kartlegging av kvikkleiresoner i utsatt bosetning, og ferdigstilt kartlegging for seks kommuner på Vestlandet. NVE har produsert ett nytt og arbeidet med oppdatering av tre flomsonekart i 2019.

Tilgang på laserdata for å lage detaljerte høydemodeller er vesentlig for all farekartlegging. NVE bidrar i Geovekst-samarbeidet og arbeidet med «Ny nasjonal detaljert høydemodell».

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra NVE utført skredgeologisk kartlegging og kartlegging av løsmasser som underlag for farekartlegging av skred i bratt terreng og kvikkleireskred.

Ordningen med tilskudd for å kartlegge kritiske punkter i bekker og bratte vassdrag er videreført, og 19 nye kommuner fikk tilskudd for å kartlegge dette i 2019.

NVE har gitt mer enn 4 000 innspill og uttalelser i arealplansaker, og den sterke økningen i saksmengde de siste ti år ser ut til å flate ut. Innsigelse ble fremmet i 157 saker. NVE har arbeidet med verktøy og hjelpemidler til kommuner i arealplanlegging, og jobbet etter egen veileder om Nasjonale og vesentlige regionale interesser innenfor NVEs saksområder i arealplanlegging. NVE har prioritert særskilt opplæring og veiledning av kommuner med store utfordringer, innsigelse til planer der kommunen selv har bedt om bistand og i tillegg prioritert kommuner med høy risiko på naturfare eller andre interesser innenfor NVEs ansvarsområde. Formidling og veiledning fra NVE har bidratt til at kommunene i økende grad tar hensyn til flom- og skredfare i arealplanleggingen. I 2019 startet NVE arbeidet med overvann, i tråd med føringene i statsbudsjettet for samme år.

I 2019 har NVEs arbeid med sikringstiltak vært preget av oppfølging etter hendelser og stor aktivitet på ordinære tiltak. Bistanden dreies mot store sikringstiltak som det er spesielt vanskelig for kommuner å gjennomføre på egenhånd. NVE har sluttført 41 sikringstiltak, med flere under gjennomføring.

Blant tiltak som ble prioritert var hastetiltak etter høstflom i 2018 på Vestlandet og i Skjåk, som i stor grad ble avsluttet i løpet av 2019. NVE har også hatt stor aktivitet knyttet til krise- og hastetiltak etter flommen i juli i Jølster og Førde, og etter kvikkleireskredet i september i Nittedal. Arbeidet har fortsatt i 2020.

NVE har arbeidet tett med lokalstyret og Sysselmannen på Svalbard etter skredhendelsene i desember 2015 og januar 2017, og fullført flere sikringstiltak i 2019. I tillegg er flere tiltak på Svalbard ferdig detaljprosjekterte.

Andre tiltak som har blitt prioritert i 2019 er skredsikring i Kåfjord kommune og ved Fjordgård på Senja. NVE har gjennomført skredsikring ved Ulstadnes i Lom kommune, og det er videre arbeidet med sikring mot kvikkleireskred i Rissa i Indre Fosen, Stjørdal og Verdal. I tillegg arbeidet NVE med utredning og prosjektering av større sikringstiltak på Sør-, Øst- og Vestlandet.

NVEs overvåkings- og varslingstjenester for flom og skred på varsom.no har gitt viktig informasjon til kommuner, myndigheter, skianlegg og allmennheten. Flom- og jordskredvarslingen har publisert mer enn 25 nyhetssaker på varsom.no, og varslingen har også bidratt til kunnskapsdeling mellom statlige, regionale og kommunale aktører.

I 2019 sendte NVE ut 49 dager med varsel om jordskredfare, 68 dager med flomvarsel og 30 dager med varsel om kraftige regnbyger/styrtregn. I tillegg utarbeidet varslingstjenesten fire vårflomanalyser.

Varslingstjenesten med abonnementsløsning på SMS og e-post for varsling av flom og skred omfatter nå alle landbaserte naturfarevarsel fra Meteorologisk institutt. Tjenesten har nesten doblet antall brukere i 2019, med nær 10 000 i begynnelsen av 2020. NVE har også lansert en ny app for formidling av observasjoner, flom- og skredvarsel og farekart på norsk og engelsk.

NVE har fortsatt arbeidet med å øke oppmerksomheten om snøskredfare. I 2019 har NVE samarbeidet om dette med blant annet Universitetet i Tromsø, Innovasjon Norge og Avinor. I tillegg har snøskredvarslingen arrangert kurs for flere eksterne.

Snøskredvarslingen har sammen med Meteorologisk institutt og Statens vegvesen forbedret varslingssystemet og stasjonsnettet. I 2019 ble det etablert en ny varslingsregion, Heiane, i Rogaland og Agder. NVE ledet også den europeiske foreningen for snøskredvarsling, EAWS, som samarbeider for å standardisere og utvikle skredvarsling i Europa.

NVE har hatt normal drift på overvåkingen av høyrisikoobjektene for fjellskred. Det er brukt mye ressurser på beredskapssituasjoner ved Veslemannen. NVE gjennomførte en evaluering av hendelsene etter at store deler av Veslemannen raste ut 5. september 2019 sammen med kommune, fylkesmannen og politi. Med erfaring fra hendelsen deltar NVE i arbeidet med revidering av beredskapsplanverket.

NVE har fortsatt arbeidet med vurdering av drenering som aktuelt tiltak ved Åknes i Stranda kommune. Det er boret fire dype borehull som nå er instrumentert for å kartlegge og overvåke grunnvannforholdene i fjellet. I tillegg til utviklingsprosjekter med norske miljø, er NVE tilknyttet internasjonale fagmiljø i Italia, Canada og Hong Kong som vil bli involvert i kvalitetskontroll i den avsluttende fasen av prosjektet.

Gjennom ulike samarbeidsfora og ved konkrete hendelser, har NVE sørget for godt samarbeid og god koordinering mellom aktører på flom- og skredområdet.

NVE skal bistå kommunene med å forebygge skader fra overvann gjennom kunnskap om avrenning i tettbygde strøk (urbanhydrologi) og gi veiledning til kommunal arealplanlegging. I 2019 har NVE opprettet et treårig overvannsprosjekt, der alle regionkontorene har vært involvert. Det er utarbeidet prosjektplan, gjennomført rekruttering og prosjektorganisasjonen er etablert. NVE har også gjennomført flere informasjonstiltak om overvann.

Departementet vurderer at NVE i 2019 har bidratt til å bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko.

Reguleringsmyndigheten for energi

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) er reguleringsmyndighet for kraft- og gassmarkedene i Norge. RMEs oppgaver og ansvarsområder følger av Prop. 5 L (2017–2018) og Prop. 6 L (2017–2018), jf. Prop. 4 S (2017–2018) behandlet våren 2018, samt tilhørende forskrifter til energiloven og naturgassloven som ble fastsatt 1. november 2019. Oppgavene er knyttet til oppsyn med de nasjonale markedene for elektrisitet og naturgass, utvikling og oppfølging av markedsregelverket og samarbeid med andre norske myndigheter og andre lands reguleringsmyndigheter og internasjonale organisasjoner i samsvar med Norges EØS-rettslige forpliktelser.

RME fungerer i samsvar med de vedtatte lov- og forskriftsendringene som en egen og uavhengig enhet i NVEs organisasjon med et eget budsjett fastsatt av Stortinget gjennom bevilgningsvedtak, jf. kap. 1820, post 26.

Mål

RME skal i 2021 bidra til å nå sitt hovedmål, inkludert et antall nærmere spesifiserte delmål.

Fremme et samfunnsøkonomisk effektivt kraftmarked og et velfungerende kraftsystem

RME skal

• ha god oversikt over utviklingstrekkene i det europeiske energisystemet energipolitikken og energimarkedsregelverket i EU, og hvordan dette påvirker Norge

• ha oppsyn med elektrisitetsmarkedene og bidra til effektive markeder gjennom utvikling og håndheving av reguleringen

• bidra til effektiv drift, utnyttelse og utvikling av kraftnettet gjennom utvikling og håndheving av reguleringen

• følge opp systemansvarlig gjennom utvikling og håndheving av reguleringen

• bidra til å sikre at innenlands distribusjonsnett for naturgass driftes på en samfunnsmessig rasjonell måte

• delta aktivt i regionalt og europeisk regulatorsamarbeid

RME er fra 1. november 2019 utpekt av Olje- og energidepartementet som reguleringsmyndighet i medhold av energiloven § 2-3. Frem til 1. november 2019 bidro RME til å nå NVEs hovedmål. RME har derfor ingen egen resultatrapport for 2019, men inngår i NVEs resultatrapport.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Vedrørende 2020

Ved Stortingets vedtak av 31. mars 2020 ble post 22 økt med 100 mill. kroner, jf. Prop. 67 S (2019–2020) og Innst. 216 S (2019–2020).

Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post 01 økt med 2 mill. kroner, jf. Prop. 117 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020).

Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post 60 økt med 65 mill. kroner, jf. Prop. 127 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020). I tillegg ble tilsagnsfullmakten under posten økt fra 60 mill. kroner til 130 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter lønnsutgifter og andre utgifter til drift av NVE. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 75 prosent.

Det foreslås en bevilgning på 607,5 mill. kroner. Økningen fra saldert budsjett 2020 har blant annet sammenheng med at det foreslås å flytte 8 mill. kroner i lønnsmidler fra post 21.

NVE skal bistå kommunene med å forebygge skader fra overvann gjennom kunnskap om avrenning i tettbygde strøk og veiledning til kommunal arealplanlegging. Det foreslås en økning på 3 mill. kroner til nye stillinger for å bygge kompetanse og kapasitet i NVE på dette feltet.

NVEs ressursbehov til saksbehandling og tilsyn av vindkraftanlegg har økt. Blant annet er prosedyrene og kravet til kvalitet i saksbehandling av detaljplaner og miljø-, transport og anleggsplaner (MTA) skjerpet. Antall høringsuttalelser og klager har også økt. Det foreslås å øke bevilgningen med 2 mill. kroner. Tilsynsarbeidet er gebyrfinansiert. Det vises til forslag om tilsvarende inntektsøkning under kap. 4820, post 01.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten omfatter utgifter til prosjekter som skal bidra til å øke NVEs forvaltningskompetanse og kvalitet innenfor direktoratets ansvarsområder. NVE samarbeider med en rekke utdannings- og forskningsinstitusjoner både nasjonalt og internasjonalt.

Videre omfatter bevilgningen midler til digitaliseringsprogram i direktoratet som omfatter oppgradering og videreutvikling av IKT-systemene. Programmet innebærer også forbedringsprosjekter med effektiviseringstiltak og gevinster for næringen, NVE og andre etater. Det vises for øvrig til omtale i Del I, kapittel 5.1 Digitalisering som virkemiddel for forenkling og effektivisering.

Det foreslås en bevilgning på 27 mill. kroner og en bestillingsfullmakt på 10 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V. Reduksjonen fra saldert budsjett 2020 har sammenheng med flytting av 8 mill. kroner i lønnsmidler til post 01. Økningen motsvares delvis av en økning på 3 mill. kroner for å styrke det pågående digitaliseringsprogrammet.

Post 22 Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 45, 60 og 72

Posten omfatter utgifter til tiltak for forebygging av flom- og skredskader som gjennomføres i regi av NVE.

Det foreslås en bevilgning på 200 mill. kroner og en bestillingsfullmakt på 150 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V. Øvrige driftsutgifter dekkes under post 01.

Sikrings- og miljøtiltak

Det foreslås 130 mill. kroner til sikrings- og miljøtiltak i regi av NVE. Videre foreslås det 60 mill. kroner til skredsikring i Longyearbyen over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett (Svalbardbudsjettet).

Sikringstiltak er fysiske tiltak som enten skal beskytte eksisterende bebyggelse mot skredmasser og flomvann, hindre erosjon eller redusere sannsynligheten for at skred utløses. NVE prioriterer tiltak som gir størst samfunnsmessig nytte i form av redusert risiko for flom- og skredskader i forhold til kostnaden. Alle tiltak som staten bidrar til å realisere skal vurderes samlet med sikte på en best mulig nasjonal prioritering innenfor samlet tilgjengelig budsjettramme.

Miljøtiltak er tiltak som avbøter virkningene av fysiske inngrep som kanalisering og forbygninger i vassdrag. Eksempler på slike tiltak er åpning av avstengte sideløp og meandersvinger, etablering av vegetasjon, utlegging av stor stein for å skape variasjon i elva og tilførsel av gytegrus.

Bistand kan enten gis i form av at NVE tar på seg dette arbeidet på vegne av kommunen eller at det gis tilskudd der kommunen selv tar på seg oppgavene med utredning, planlegging og gjennomføring, jf. kap. 1820, post 60.

Det gis normalt ikke bistand til tiltak med en kostnad mindre enn 500 000 kroner. NVE kan dekke inntil 80 prosent av kostnadene ved et tiltak. Kommunen er ansvarlig for å dekke de resterende 20 prosent, jf. kap. 4820, post 40.

Kartlegging av flom- og skredfare

Det foreslås 50 mill. kroner til kartlegging av flom- og skredfare.

Fare- og risikokartlegging gir kunnskap om hvilke områder som er utsatt og hvilke konsekvenser flom og skred kan medføre. Slik kunnskap er en forutsetning for en systematisk og effektiv håndtering av flom- og skredrisiko.

NVE er ansvarlig for den statlige farekartleggingen når det gjelder flom og skred. Denne tar utgangspunkt i områder med eksisterende bebyggelse der de naturgitte forholdene medfører størst risiko. Effekter av klimaendring vil inngå i vurderingene av risiko. Kommunene vil fortsatt drive farekartlegging av både nyere og eldre bebyggelse som en del av ansvaret for arealplanlegging og for lokal beredskap. Statlige infrastruktureiere har som eiere og utbyggere et selvstendig ansvar for nødvendig kartlegging i tilknytning til sine anlegg.

Systematisk forebyggende arbeid innebærer å kartlegge farene, identifisere de områder der risikoen er størst og gjennomføre de tiltak som gir størst nytte for innsatsen. Gjennom gode farekart som avklarer hvilke områder som er utsatt, legges fundamentet for det øvrige forebyggende arbeidet.

Fjellskredovervåking

Det foreslås 20 mill. kroner til drift, utvikling og vedlikehold av anlegg for fjellskredovervåking.

Så langt er syv fjell vurdert å utgjøre en så høy risiko at de overvåkes døgnkontinuerlig; Åknes, Hegguraksla og Mannen i Møre og Romsdal, Jettan, Indre Nordnes og Gamanjunni i Troms og Joasetbergi i Sogn og Fjordane. Måledata overføres løpende til NVEs overvåkingssentre på Stranda i Møre og Romsdal eller Kåfjord i Troms og Finnmark. Formålet er å kunne varsle beredskapsmyndighetene i god tid slik at befolkningen kan evakueres før det går fjellskred.

Post 23 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

Posten omfatter utgifter til hydrologisk oppdragsvirksomhet og institusjonelle oppdrag, drift av hydrologiske målestasjoner for regulanter og andre kunder, samt oppdragsforskning og rådgivning i Norge og utlandet. Videre dekker posten utgifter til NVEs samarbeidsavtale med NORAD om rådgivning innenfor vann- og energisektoren. Innenfor samarbeidsavtalen skal NVE bidra til kompetanse- og institusjonsbygging i utvalgte samarbeidsland, med særlig vekt på fornybar energi og bærekraftig forvaltning av naturressurser.

Det foreslås en bevilgning på 89 mill. kroner og en fullmakt til å overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 4820, post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter, jf. forslag til vedtak II.

Post 25 Krise- og hastetiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser

Krisetiltak er tiltak som er nødvendige for avverge overhengende fare umiddelbart før, under og rett etter en flom- eller skredhendelse. Det kreves ikke distriktsandel for krisetiltak.

Hastetiltak er tiltak som må gjennomføres raskt for avverge eller redusere ytterligere skadeutvikling, men der det er tid til forenklet planlegging og saksbehandling. Distriktsandel for hastetiltak er 10 prosent, jf. kap. 4820, post 40.

Tilskudd til kommuner for utførelse av krise- og hastetiltak kan også dekkes under posten.

Det foreslås en bevilgning på 45 mill. kroner og en bestillingsfullmakt på 20 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V.

Post 26 Driftsutgifter, Reguleringsmyndigheten for energi

Posten omfatter lønnsutgifter og andre driftsutgifter til Reguleringsmyndigheten for energi (RME), jf. tidligere omtale. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 90 prosent.

Det foreslås en bevilgning på 62 mill. kroner. Økningen fra saldert budsjett 2020 har sammenheng med en styrking av RME sitt arbeid med tredje energimarkedspakke, videreutvikling av modeller og metoder for den økonomiske reguleringen, effektiv drift av kraftsystemet og tilrettelegging av et effektiv sluttbrukermarked.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 22

Posten omfatter utgifter til investeringer i instrumentering og utstyr til fjellskredovervåking, oppgraderinger og utvikling av det hydrologiske stasjonsnettet, urbanhydrologiske målestasjoner og målestasjoner for jord- og snøskredvarsling.

Det foreslås en bevilgning på 23 mill. kroner og en fullmakt til å overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 4820, post 03 Salg av utstyr mv., jf. forslag til vedtak II. Økningen fra saldert budsjett 2020 har sammenheng med økt behov for investeringer i fjellskredovervåkningsutstyr og utvikling av det hydrologiske stasjonsnettet for å styrke det urbanhydrologiske kunnskapsgrunnlaget for håndtering av vannmengder i byer og tettsteder.

Post 60 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72

Posten omfatter tilskudd til utredning, planlegging og gjennomføring av fysiske sikringstiltak mot flom og skred, og til miljøtiltak i vassdrag samt kartlegging av kritiske punkt i bekker og bratte vassdrag i regi av kommuner. Olje- og energidepartementet tar sikte på å forskriftsfeste ordningen med tilskudd til flom- og skredforebygging.

Det foreslås en bevilgning på 68 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt på 130 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VI.

Mål og målgruppe for ordningen

Ordningen skal bidra til gjennomføring av sikringstiltak som er nødvendige for å redusere faren for tap av menneskeliv og store verdier ved flom og skred som kan ramme eksisterende bebyggelse. Ordningen skal i tillegg bidra til gjennomføring av tiltak for bedring av vassdragsmiljøet der det er forringet av tidligere inngrep. Målgruppen er kommuner som ønsker å gjennomføre slike tiltak i egen regi.

Tildelingskriterier og oppfølging

Søknader om tilskudd til kommuner skal prioriteres etter samfunnsøkonomiske kriterier slik at samfunnet får størst mulig samfunnsøkonomisk nytte igjen i form av redusert risiko for flom- og skredskader. Alle tiltak som staten bidrar til å realisere skal vurderes samlet med sikte på en best mulig nasjonal prioritering innenfor samlet tilgjengelig budsjettramme.

Ved vurdering av søknader skal det legges vekt på om kommunen har gjort det som må anses som rimelig for å ta hensyn til kjent fare for flom og skred, herunder styring av arealbruken i forbindelse med arealplanleggingen og plassering av byggverk i forbindelse med byggesaksbehandlingen. Dersom det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til kjente farer, kan søknader avslås eller kravet om egenandel økes. Det samme gjelder dersom flom- eller skredfaren er en følge av terrenginngrep eller andre tiltak som kommunen eller annen part har ansvaret for.

Tilskudd kan gis til utredning, planlegging og gjennomføring av fysiske sikringstiltak mot flom og skred og til miljøtiltak i vassdrag. Videre kan det gis tilskudd til kartlegging av kritiske punkt i bekker og bratte vassdrag. Det legges til grunn at NVE normalt ikke skal gi tilskudd til sikringstiltak med en kostnad mindre enn kroner 500 000.

NVE er ansvarlig for oppfølging og kontroll av ordningen. Ordningen kunngjøres på NVEs nettsider.

Resultatrapport 2019

Det ble i 2019 utbetalt om lag 27 mill. kroner i tilskudd til kommuner til flom- og skredforebygging. De største utbetalingene knyttet seg til skredsikring i Hammerfest kommune og Vallabøen i Ørsta kommune. Det er gitt flere nye tilsagn om tilskudd til kommuner i 2019, som vil bli utbetalt når prosjektene er ferdigstilt.

Post 72 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 60

Det foreslås en bevilgning på 6 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt på 10 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VI.

Norges geotekniske institutt

Det foreslås et tilskudd på 4 mill. kroner til Norges geotekniske institutt (NGI) til drift og utvikling av Ryggfonn i Grasdalen (Stryn) som er et fullskala feltlaboratorium for snøskredforskning. Dette vil bidra til at Ryggfonn opprettholdes som nasjonal infrastruktur til bruk i forskningsprosjekter. Tilskuddet skal også bidra til å styrke fagmiljøet som en viktig del av den nasjonale forskningskompetansen innen snøskred.

Resultatrapport 2019

NVE har utbetalt 4 mill. kroner i tilskudd til snøskredforskning ved NGI. Midlene har blant annet finansiert driften av Ryggfonn, som er NGIs fullskala feltlaboratorium og er nasjonal infrastruktur for snøskredforskning. Midlene er også brukt til forskning på snøskredmodellering, skreddynamikk, sørpeskred, særlige relevante snøskredhendelser mot bygninger og snøskredvarsling. Midlene har bidratt til å styrke fagmiljøet som er en viktig del av den nasjonale forskningskompetansen på snøskred.

Tilskudd til flom- og skredforebygging og miljøtiltak langs vassdrag

Det foreslås 2 mill. kroner i tilskudd til utredning, planlegging og gjennomføring av fysiske sikringstiltak mot flom og skred, og til miljøtiltak i vassdrag i privat regi.

Mål og målgruppe for ordningen

Ordningen skal bidra til gjennomføring av sikringstiltak som er nødvendige for å redusere faren for tap av menneskeliv og store verdier ved flom og skred som kan ramme eksisterende bebyggelse og tiltak for forbedring av vassdragsmiljøet der det er forringet av tidligere inngrep. Målgruppen er private grunneiere, grunneierlag, borettslag, sameier og selskaper som ønsker å gjennomføre slike tiltak i egen regi. Ordningen omfatter tiltak som det er mer hensiktsmessig å gjennomføre i privat regi enn i regi av kommunen eller staten.

Tildelingskriterier og oppfølging

Søknader om tilskudd til private skal prioriteres etter tiltakets samfunnsøkonomiske kriterier slik at samfunnet får størst mulig samfunnsøkonomisk nytte igjen i form av redusert risiko for flom- og skredskader. Alle tiltak som staten bidrar til å realisere skal vurderes samlet med sikte på en best mulig nasjonal prioritering innenfor samlet tilgjengelig budsjettramme.

Ved vurdering av søknader skal det legges vekt på om søker har gjort det som må anses som rimelig for å ta hensyn til kjent fare for flom og skred, herunder plassering og utforming av byggverk, utforming og drenering av byggetomt og utearealer og lignende. Dersom det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til kjente farer, kan søknader avslås eller kravet om egenandel økes. Det samme gjelder dersom flom- eller skredfaren er en følge av terrenginngrep eller andre tiltak som søker eller annen part har ansvaret for.

Tilskudd kan gis til utredning, planlegging og gjennomføring av fysiske sikringstiltak mot flom og skred, og til miljøtiltak i vassdrag.

NVE er ansvarlig for oppfølging og kontroll av ordningen. Ordningen kunngjøres på NVEs nettsider.

Resultatrapport 2019

Det er ikke utbetalt tilskudd til private til flom- og skredforebygging i 2019, men det er gitt ett tilsagn om tilskudd som vil bli utbetalt når prosjektet er ferdigstilt.

Post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

Det foreslås å bevilge 20 mill. kroner i tilskudd til utjevning av overføringstariffer.

Mål og målgruppe for ordningen

Ordningen skal bidra til å redusere forskjeller i nettleien for kunder i distribusjonsnettet som følge av naturgitte forhold og høye overføringskostnader. Tilskudd skal bidra til en direkte reduksjon av nettleien for sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnettet i de områder av landet med høyest overføringskostnader. Tilskuddsordningen er utformet slik at den ikke fjerner nettselskapenes insentiver til å drive effektivt og holde nettleien lav.

Tildelingskriterier og oppfølging

Kriteriet for tildeling av støtte er nettselskapets gjennomsnittlige nettkostnad per kWh for uttak av kraft, hvor det tas hensyn til elavgift og merverdiavgift.

Avgifter legges til beregnet nettkostnad. Det foretas også justeringer slik at nettselskap med mange næringskunder ikke kommer dårlig ut av tilskuddsordningen på grunn av avgiftsfritakene til næringskunder.

Det fastsettes en terskelverdi for gjennomsnittlige nettkostnader, beregnet ut fra størrelsen på den årlige bevilgningen. Hvert distribusjonsselskap som omfattes av ordningen mottar tre fjerdedeler av differansen mellom terskelverdien og den gjennomsnittlige nettkostnaden i selskapet. Distribusjonsselskap der støtten blir mindre enn 1 øre per kWh omfattes ikke av ordningen. Tilskudd beregnes basert på siste tilgjengelige økonomiske og tekniske rapportering til RME, som er to år før året det gis tilskudd. Ved oppkjøp eller fusjoner, legger departementet opp til at beregnet tilskudd vil tilfalle selskapet som har overtatt kundene til tilskuddsberettiget selskap. Beregnet tilskudd vil kunne utbetales i inntil to år når det er samsvar mellom datagrunnlaget som brukes til beregning av tilskudd og den nye selskapsstrukturen. Dette gjøres gjeldende for fusjoner og oppkjøp fra og med 2021.

Tilskuddet trekkes fra selskapets tillatte inntekt før nettleien beregnes og bidrar slik til direkte reduksjon i nettleien for forbruker.

NVE ved RME er ansvarlig for tildeling av midler til det enkelte distribusjonsselskap og for oppfølging av ordningen. Utjevningsmidlene administreres lokalt av distribusjonsselskapene gjennom fastsettelsen av nettleien.

Post 74 Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 7,2 mill. kroner til museums- og kulturminnetiltak i 2021.

Telemarkskanalen

Det foreslås et tilskudd på 3 mill. kroner til Telemarkskanalen som skal benyttes til rehabilitering og vedlikehold av de vassdragstekniske anleggene. Tilskuddet skal bidra til å sikre at anleggene er i samsvar med krav etter NVEs «Retningslinjer for tilsyn og revurdering av vassdragsanlegg» samt «Forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg» og vannressursloven.

Resultatrapport 2019

NVE har utbetalt 4 mill. kroner i tilskudd til Telemarkskanalen til rehabilitering og vedlikehold av de vassdragstekniske anleggene. Arbeidet ble i hovedsak utført på Ulefoss, Vrangfoss og Løveid sluser, samt fornyelse av tappeluker, mudring og erosjonstiltak.

Kraftmuseet

Det foreslås et tilskudd på 2,35 mill. kroner til Kraftmuseet som skal dekke lønns- og prosjektmidler til ett årsverk ved museet og vedlikehold av det fredede kraftanlegget Tysso I. Tilskuddet skal bidra til å formidle og dokumentere historien innenfor energi- og vassdragssektoren med hovedvekt på vannkraft, kraftoverføring, flom, konsekvenser av inngrep, samt miljøtiltak og vern av vassdrag. Videre skal midlene benyttes til drift og videreutvikling av nettstedene flommer.no og vasskrafta.no, samt å utvikle og arrangere ulike aktiviteter for undervisningssektoren.

Resultatrapport 2019

NVE har utbetalt 2,75 mill. kroner i tilskudd til Kraftmuseet, herunder 0,9 mill. kroner til periodisk vedlikehold av det fredede kraftanlegget Tysso I. Museet har i 2019 lagt vekt på arbeid med kulturhistorieløsningen – Kraftlandet. Museet har også bidratt i arbeidet med NVEs digitale registreringsskjema for kulturminne og utført dokumentasjon av dammer som er kulturminner. I tillegg har de utarbeidet et undervisningsopplegg som benytter seg av materialet og tema knyttet til Alta-utstillingen, og bidratt til NVEs FoU-forprosjekt Kraftverk, arkitektur, funksjon og teknologi.

Anno Norsk Skogmuseum

Det foreslås et tilskudd på 1,85 mill. kroner til Anno Norsk Skogmuseum som skal dekke lønns- og prosjektmidler til ett årsverk ved museet. Tilskuddet skal bidra til å formidle og dokumentere historien innenfor energi- og vannressurssektoren med hovedvekt på vannkraft, kraftoverføring, flom, konsekvenser av inngrep, samt miljøtiltak og vern av vassdrag. Videre skal midlene benyttes til drift og videreutvikling av nettstedene flommer.no og vasskrafta.no, samt å utvikle og arrangere ulike aktiviteter for undervisningssektoren.

Resultatrapport 2019

NVE har utbetalt 1,85 mill. kroner i tilskudd til Anno Norsk Skogmuseum. Museet har i 2019 arbeidet med kulturhistorieløsningen – Kraftlandet. Videre har museet arbeidet med å utvide vandreutstillingen Kampen om Alta og plan for å innlemme Kampen om Alta i deres faste utstilling. Museet arbeider med en plan for en ny fast utstilling om klima og miljø knyttet til ferskvann, Vannets verden. De har også utført dokumentasjon av vindkraftutbygging på Kjølberget i Våler kommune.

Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Vedrørende 2020

Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post 01 økt med 2 mill. kroner, og det ble bevilget 100 000 kroner under ny post 03 Salg av utstyr mv., jf. Prop. 117 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020).

Post 01 Gebyrinntekter

Posten omfatter gebyrinntekter fra tilsyn med elektriske anlegg og fjernvarmeanlegg, godkjenning av anlegg under elsertifikatordningen, miljøtilsyn og tilsyn med utenlandskonsesjoner.

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter

Posten omfatter inntekter fra oppdrags- og samarbeidsvirksomheten, jf. kap. 1820, post 23.

Post 40 Flom- og skredforebygging

Posten omfatter innbetalinger fra kommuner for utførelse av sikrings- og miljøtiltak som er gjennomført i regi av NVE. Kommunene må normalt dekke en distriktsandel som utgjør 20 prosent av totalkostnaden for tiltaket.

Distriktsandel for hastetiltak er 10 prosent. Hastetiltak er tiltak som må gjennomføres raskt for å avverge eller redusere ytterligere skadeutvikling, men der det er tid til forenklet planlegging og saksbehandling.

Det kreves ikke distriktsandel for krisetiltak. Dette er tiltak som er nødvendige for å avverge overhengende fare under og rett etter en flom- eller skredhendelse. Det er også praksis for at distriktsandelen kan reduseres for tiltak som primært er begrunnet med allmenne hensyn.

Kap. 5582 Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet

Post 71 Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging

Ved konsesjoner gitt etter vassdragsreguleringsloven eller industrikonsesjonsloven, plikter kraftverkseierne å betale en årlig avgift til staten og berørte kommuner. Sektoravgiften til staten skal bidra til finansiering av forskning, utvikling, opplæring og informasjon innenfor energi- og vassdragsområdet. Avgiften til staten kan i ekstraordinære tilfeller dekke utgifter til å forebygge, erstatte og avbøte skader som følge av, eller i forbindelse med, kraftutbygginger eller reguleringer.

Post 72 Dam- og beredskapstilsyn

Tilsynet med sikkerheten av norske vassdragsanlegg utføres av NVE. Med hjemmel i vannressurslovens § 58, forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (damsikkerhetsforskriften) § 8-3 og forskrift om internkontroll etter vassdragslovgivningen § 12, skal anleggseier betale et gebyr for dette tilsynet. Gebyret fastsettes ut fra en dams bruddkonsekvens, høyde og oppdemt magasinvolum.

Beredskapstilsynet er hjemlet i energiloven § 9-6 som gir NVE rett til å «kreve gebyr fra enheter i Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) til dekning av utgiftene ved beredskapsmyndighetens arbeid med kraftforsyningsberedskap». Gebyret fastsettes for den enkelte KBO-enhet på grunnlag av installert ytelse i klassifiserte anlegg og nettstasjoner per 1. januar det år gebyret beregnes for.

Gebyrsatsene settes slik at gebyrene samlet ikke overskrider NVEs kostnader med tilsynsvirksomheten.

Gebyrene beregnes og innkreves av NVE en gang i året. Det skrives ut en faktura til alle aktørene som omfattes av tilsynsvirksomheten uavhengig om det faktisk er gjennomført tilsynsaktivitet hos den enkelte aktør. Utformingen og innkrevingen av finansieringen av tilsynsutgiftene fra aktørene i sektoren er å betrakte som en sektoravgift i tråd bestemmelser om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering. Inntekter fra beredskapstilsyn og tilsyn med damsikkerhet er i 2019 regnskapsført under kap. 4820, post 01 Gebyrinntekter.

Statnett SF

Statnett er systemansvarlig nettselskap i det norske kraftsystemet og har ansvar for å utvikle, drifte og vedlikeholde transmisjonsnettet på en samfunnsøkonomisk rasjonell måte.

Inntektene reguleres av NVE, som årlig fastsetter en tillatt inntekt. Tillatt inntekt skal over tid dekke kostnadene ved drift og vedlikehold av nettet, samt gi en rimelig avkastning på investert kapital gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet.

Kap. 5680 Statnett SF

Vedrørende 2020

Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post 85 økt med 126 mill. kroner, jf. Prop. 117 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020).

Post 85 Utbytte

Det er lagt til grunn en utbyttepolitikk på 50 prosent for budsjettårene 2020–2023, det vil si regnskapsårene 2019–2022. For regnskapsåret 2020 vil et utbytte på 50 prosent av resultat etter skatt, justert for endring i mer-/mindreinntekt utgjøre 908 mill. kroner basert på siste resultatanslag (1 816 mill. kroner). Endelig vedtak om utbytte fastsettes på foretaksmøte våren 2021 basert på faktisk resultat for 2020.

Programkategori 18.30 Forskning og næringsutvikling

Utviklingstrekk

Regjeringen vil legge til rette for verdiskaping og vekst, lønnsomme arbeidsplasser og omstilling av norsk næringsliv. Gjennom kunnskap, forskning og innovasjon, legges grunnlaget for nye jobber med høy verdiskaping og en utvikling som legger til rette for lavutslippssamfunnet i midten av dette århundret. Gode kompetansemiljøer og systemer for å stimulere til forskning og innovasjon øker konkurransekraften for norsk næringsliv og gjør det mer attraktivt å etablere næringsvirksomhet i Norge.

Norge har sterke forskningsmiljøer og en betydelig industriell virksomhet som bygger på bærekraftig utnyttelse av våre energi- og petroleumsressurser. Offentlig støtte til forskning, teknologi og næringsutvikling skal bidra til økt verdiskaping fra utnyttelsen av våre energi- og petroleumsressurser, utvikling av ny næringsvirksomhet, nye lavutslippsteknologier og at forskningsmiljøene og industrien videreutvikler sin kompetanse og internasjonale konkurranseevne.

Energinæringene er Norges aller største og viktigste næringer både nasjonalt og i eksportsammenheng. Særlig olje- og gassnæringen står i en særstilling som Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Nye eksportnæringer for lavutslippsløsninger vokser gradvis fram. Dette er verdikjeder med både små og store bedrifter som ofte leverer en kombinasjon av varer og tjenester. Flere har utspring i tradisjonelle næringer som petroleum og maritim sektor. Eksempler på næringer som har hatt en positiv eksportutvikling de siste årene er utstyr og installasjonstjenester til havvind, både bunnfast og i økende grad flytende, samt nullutslippsløsninger for maritim transport. Videre kan nye områder som CO₂-håndtering, hydrogen og havbunnsmineraler på sikt gi økte muligheter for verdiskaping og eksport for Norge.

Regjeringen la i juni 2020 frem en hydrogenstrategi. Et viktig mål for regjeringen er å øke antall pilot- og demonstrasjonsprosjekter i Norge, og gjennom dette bidra til teknologiutvikling og kommersialisering. Målet understøttes av en bred satsing på nullutslippsteknologier og -løsninger gjennom hele virkemiddelapparatet. Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova bidrar til utvikling og demonstrasjon av energi- og kostnadseffektive metoder og verdikjeder for produksjon, transport, lagring og bruk av rent hydrogen, blant annet gjennom felles utlysninger i PILOT-E-ordningen.

Forskning og teknologiutvikling

Petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel representerer langsiktige muligheter for verdiskaping. Staten har, som ressurseier, en særlig interesse av kompetansebygging og teknologiutvikling i petroleumssektoren.

Oljeprisfallet i første halvår 2020 og tiltak som ble iverksatt for å bremse koronapandemien fikk betydelige konsekvenser for norske energi- og petroleumsvirksomheter. Regjeringen iverksatte flere tiltak innen forskning og utvikling for å motvirke effektene av disse hendelsene og bidra til omstilling. Tiltakene bidro både til at bedriftenes eksisterende prosjekter ble opprettholdt og nye prosjekter ble satt i gang for å utvikle nye teknologier og løsninger for økt konkurransekraft og grønn omstilling.

Fallende oljeproduksjon i modne felt representerer en hovedutfordring som krever bedre teknologiske løsninger og produktivitetsøkning innen både leting, utbygging og produksjon for å øke utvinningsgraden. Med dagens planer, vil om lag halvparten av oljen bli liggende igjen. Det er derfor viktig å satse på forskning og teknologiutvikling for å utvikle løsninger som bidrar til at norsk sokkel forblir konkurransedyktig og sikre høyest mulig verdiskaping for fellesskapet.

Dette innebærer også å utvikle lavutslippsteknologier som bidrar til reduserte klimagassutslipp fra olje- og gassvirksomheten, og som legger til rette for fortsatt utnyttelse av olje- og gassressursene i et fremtidig lavutslippssamfunn. Regjeringen har høy oppmerksomhet på å løse klimarelaterte utfordringer i petroleumsvirksomheten. Opprettelsen av et senter for lavutslippsteknologier i 2019 er en viktig del av denne satsingen. Erfaringer fra gjennomførte prosjekter viser at forskning og utvikling av petroleumsteknologi på generell basis bidrar til mer miljøvennlige løsninger, også der det primære formålet ikke er miljøhensyn.

Den nasjonale FoU-strategien for olje- og gassektoren, Olje og gass i det 21. århundre (OG21), er med på å sikre en effektiv og målrettet forskningsinnsats, både innenfor offentlig og privat finansiert forskning. OG21 retter oppmerksomheten mot hovedutfordringene knyttet til en langsiktig og bærekraftig verdiskaping i næringen.

Fire teknologiområder er trukket frem i strategien:

• energieffektivitet og miljø

• leting og økt utvinning

• boring, komplettering og intervensjon

• produksjon, prosessering og transport

OG21 er også opptatt av at nye løsninger skal kunne tas i bruk så raskt som mulig og at de bidrar til reduserte kostnader, reduserte utslipp og økt lønnsomhet. Tverrgående temaer, som for eksempel digitalisering og mer innovative arbeidsprosesser ved bruk av ny teknologi, vektlegges i stadig større grad.

OG21-strategien vil revideres i 2021. Noen områder peker seg allerede ut som strategisk viktige og omfatter blant annet lavutslippsteknologi, permanent plugging av brønner (jf. anmodningsvedtak nr. 682, 12. juni 2020), undergrunnsforståelse og digitalisering. Det er viktig at norsk sokkel forblir konkurransedyktig for å sikre høyest mulig verdiskaping for fellesskapet. Blant annet vil ny kunnskap og teknologi som muliggjør nye, lønnsomme funn og økt utvinningsgrad bidra til dette.

Innenfor energisektoren er forskning og utvikling viktig for å utnytte norske energiressurser enda mer effektivt og miljøvennlig og utvikle nødvendig teknologi og kompetanse for langsiktig verdiskaping og næringsutvikling. Dette inkluderer videreutvikling av en petroleumsrelatert leverandørindustri med robuste markedsmuligheter. Den offentlige innsatsen er rettet mot mer effektiv energiproduksjon, energioverføring og energibruk, økt energitilgang basert på miljøvennlig energi, bedre sikkerhet og fleksibilitet. Offentlig støtte skal også bidra til utvikling av et internasjonalt konkurransedyktig forskningsmiljø og næringsliv. Satsingen på forskning og utvikling er sentral for regjeringens mål om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050.

Energi21 er den nasjonale strategien for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny, klimavennlig energiteknologi. Strategien skal bidra til en samordnet, effektiv og målrettet forsknings- og teknologiinnsats, der økt engasjement i energinæringen står sentralt. Energi21 gir råd til myndigheter og næringsliv om innretningen og størrelsen på forsknings- og utviklingsinnsatsen som bør gjennomføres, og angir en prioritering mellom ulike satsingsområder. Strategien favner bredt og dekker teknologier innenfor fornybar energi, overføring, lagring og bruk av energi, CO₂-håndtering og energi til transportformål.

Energi21-strategien fra 2018 anbefaler å prioritere satsingen på energiteknologi på seks områder:

• digitaliserte og integrerte energisystemer

• klimavennlige energiteknologier til maritim transport

• solkraft for et internasjonalt marked

• vannkraft som ryggraden i norsk energiforsyning

• havvind for et internasjonalt marked

• klimavennlig og energieffektiv industri inklusive CO₂-håndtering

Satsingsområdet «Digitaliserte og integrerte energisystemer» ligger som en overordnet prioritering med bakgrunn i stor betydning for fremtidig forsyningssikkerhet, integrasjon av klimavennlige energiteknologier og samfunnets verdiskaping. I tillegg trekker Energi21 frem behovet for å videreutvikle en solid kunnskaps- og teknologiplattform for hele bredden av fagområder innenfor energi. Blant annet trekkes hydrogen som energibærer frem som et viktig satsingsområde i fremtidens klimavennlige energi- og transportsystem. Videre anbefaler strategien å styrke arbeidet med å påvirke EUs forskningsprogrammer, slik at EUs forskningsagenda inkluderer temaer av felles interesse for EU og Norge.

Styret for Energi21 vil i 2021 arbeide med å revidere strategien. Planen er å legge frem en ny strategi i 2022.

For norske energiforskningsmiljøer og energinæringen, er EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon den viktigste arenaen for internasjonalt forskningssamarbeid. Horisont 2020 hadde sitt siste virkeår i 2020 og etterfølges i 2021 av det nye rammeprogrammet Horisont Europa (2021–2027). Norske aktører har hatt svært god uttelling i søknadsrundene innenfor energidelen av Horisont 2020. I Horisont Europa er energiområdet slått sammen med klima og transport, slik at disse temaene ses mer i sammenheng. Det vil også være større fokus på partnerskap innenfor utvalgte temaområder og næringslivets deltakelse og muligheter for å implementere ny teknologi i markedet. De norske interessene og prioriteringene innenfor energiteknologiområdet er svært sammenfallende med innretningen av energidelen i Horisont Europa.

Mission Innovation er et globalt initiativ som ble lansert i forbindelse med klimaforhandlingene i Paris i 2015 (COP21) med mål om å påskynde teknologiutviklingen for ren energi. Norge deltar sammen med 24 andre land pluss EU-kommisjonen. I første fase av Mission Innovation var det et sentralt mål at deltakerlandene skulle søke å doble sine investeringer i utvikling av ny miljø- og klimavennlig energiteknologi i løpet av en fem-års periode. Arbeidet med neste fase av Mission Innovation er nå i gang, og fremover legges det opp til at samarbeidet i større grad vil handle om å løse felles utfordringer innen utvikling av miljøvennlig energiteknologi. Dette er forslått gjennomført gjennom utvikling av såkalte «missions» på spesielle områder. I dette arbeidet vil det også være sentralt å legge bedre til rette for økte private investeringer i sektoren. Beslutning om videreføring av Mission Innovation i en ny periode vil bli tatt i 2021 i forbindelse med det neste partsmøtet under Parisavtalen i Storbritannia i 2021.

Næringsutvikling og internasjonalisering

Forvaltningen av energiressursene har skapt en viktig og teknologirettet leverandørnæring som konkurrerer i et internasjonalt marked. Regjeringen vil bruke hele virkemiddelapparatet på en effektiv og samordnet måte, inkludert Norwegian Energy Partners, Innovasjon Norge og utestasjonene, for å bistå norske teknologibedrifter internasjonalt.

Industrien som leverer varer og tjenester til virksomheten på norsk sokkel og til andre petroleumsprovinser er Norges nest største næring målt i omsetning, etter produksjon og salg av olje og gass. Totalomsetningen for norske oljeserviceselskaper utgjorde 373 mrd. kroner i 2018, opp fra 340 mrd. kroner i 2017. Den internasjonale omsetningen utgjorde 102 mrd. kroner, en økning på 2 mrd. kroner fra 2017, og utgjorde om lag 27 prosent av totalomsetningen (Rystad Energy, 2018). Om lag 200 000 sysselsatte er direkte eller indirekte knyttet til petroleumsvirksomheten. Den petroleumsrettede leverandørindustrien har virksomhet i alle landets fylker og i de aller fleste kommuner, og er således også en svært viktig distriktsnæring.

Norske petroleumsrettede selskaper er regnet som verdensledende innen områder som seismikk, undervannsproduksjonssystemer, boreutstyr og servicefartøy. Grunnlaget for denne utviklingen er lagt gjennom en langsiktig FoU-innsats i industrien, i samarbeid med forskningsinstituttene og akademia. Denne innsatsen har gjort det mulig å løse teknologiske utfordringer for å utvikle ressursene på norsk sokkel på en effektiv og bærekraftig måte. Utforskning og utvinning av olje- og gassressurser til havs er karakterisert av at aktiviteten er kunnskaps-, teknologi- og kapitalintensiv. Denne innsatsen knyttet til utforskning og utvinning av petroleum gir positive læringseffekter, ikke bare mellom leverandørbedrifter innenfor næringen, men likeså mellom bedrifter i petroleumsnæringen og andre deler av økonomien. Petroleumsnæringen har bidratt til økt produktivitet og produksjon ikke bare i tradisjonell konkurranseutsatt fastlandsøkonomi, men også i skjermet sektor. Slik sett bidrar samspillet mellom leverandørindustrien og den tradisjonelle konkurranseutsatte fastlandsindustrien til en bredere, mer robust og kunnskapsrik næringsstruktur – i hele landet.

Petroleumssektoren er syklisk av natur og stadig i endring. Næringen har de siste årene vært gjennom en nødvendig omstillingsprosess. Økt effektivitet og nyskaping har bidratt til et betydelig forbedret kostnadsnivå blant aktørene på norsk sokkel. Innovasjon basert på FoU og nye samarbeids- og forretningsmodeller har gitt effektiviseringsgevinster. Det er fortsatt overkapasitet innenfor deler av næringen, og effektene av Covid-19 og eventuelt fortsatt lave oljepriser kan bli betydelige. Norske leverandører har klart å opprettholde konkurranseevnen, noe selskapene har vist ved å vinne en rekke store anbudskonkurranser, både på norsk sokkel og i utenlandske markeder.

Innenfor energinæringen, har Norge lang erfaring innen vannkraft og har bygget opp sterk kompetanse innen utbygging og drift, samt overføring, distribusjon og handel med elektrisk kraft. Norge har også kompetanse på samspillet mellom energi og miljø. Denne næringen er også i stor grad internasjonalt rettet. Det er muligheter for å ta en større andel av det økende globale markedet innenfor fornybar energi. Leveranser av varer og tjenester til denne næringen, (eksklusiv kraftomsetning) utgjorde i 2018 nær 30 mrd. kroner, inklusiv eksport. Fornybarnæringen eksporterte for drøyt 9 mrd. kroner, i tillegg til en internasjonal omsetning på i underkant av 6 mrd. kroner. Fornybarnæringen sysselsatte om lag 15 500 personer. I tillegg kommer om lag 14 000 årsverk i tilknyttede næringer som kraftnett og kraftmarked og -handel.

Forventningene til kraftpriser i tiden framover vil kunne påvirke graden av nye utbyggings- og opprustingsprosjekter. Dette er også med på å påvirke markedsbildet i Norge for leverandørindustrien til sektoren. Som for petroleumsnæringen, er det derfor viktig å fortsette med statlig bidrag til internasjonal satsing slik at bedriftene både kan vokse i nye markeder og balansere eventuelle negative effekter av markedssvingninger i Norge. Havvind peker seg ut som et nytt viktig teknologiområde. Det globale markedet er i sterk vekst, og åpner nye muligheter for en rekke norske selskaper. Mange av disse har tradisjonelt vært rettet mot petroleumsnæringen, men søker nå også å utnytte de mulighetene som ligger i teknologi- og kompetanseoverføring fra arbeidet med store og krevende prosjekter til havs. Av fornybarteknologiene hadde havbasert vindkraft den største eksporten og utenlandsomsetningen i 2018, med henholdsvis 4,4 og 1,8 mrd. kroner. Også antall sysselsatte i Norge er økende innenfor dette området og var i 2018 over 2 200 (Multiconsult, 2018).

Hovedmål innenfor forskning og næringsutvikling

De overordnede målene for forskning og næringsutvikling er å bidra til økt bærekraftig verdiskaping, sysselsetting og kompetanse i energi- og petroleumssektorene.

Forskning og teknologiutvikling

Forsknings-, utviklings- og demonstrasjonsvirksomheten skal bidra til økt verdiskaping og sikker, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av energi- og petroleumsressursene i et lavutslippsperspektiv. Regjeringen vil utvikle norsk næringsliv gjennom satsing på energi- og klimateknologi som kan være lønnsom over tid. Staten må legge til rette for dette gjennom forutsigbare rammevilkår, forskning, utvikling og støtte til piloter, demonstrasjon, risikoavlastning og markedsintroduksjon for ny teknologi. Regjeringen vil videreføre satsingen på petroleumsbasert forskning for å øke verdiskapingen, styrke internasjonal konkurransekraft og redusere klima- og miljøpåvirkningen fra virksomheten.

Forskningsinnsatsen har følgende delmål:

• sikre langsiktig kunnskaps- og teknologiutvikling

• fremme konkurransedyktighet og økt verdiskaping i energi- og petroleumsnæringene i Norge

• bidra med teknologi og løsninger som legger til rette for et lavutslippssamfunn innen 2050

Forskningsinnsatsen skal være langsiktig, men også tilpasningsdyktig til nye behov og endringer i samfunnet og rammebetingelsene. Offentlig støtte skal forsterke og utløse økt aktivitet i næringenes egen satsing på FoU. Midlene skal gå til prosjekter med samfunnsøkonomisk nytte, som ikke ville blitt realisert, eller blitt realisert i et mindre omfang uten støtte.

Olje- og energidepartementet har et overordnet ansvar for at disse målene nås. Viktige roller og oppgaver er tildelt Norges forskningsråd.

Næringsutvikling og internasjonalisering

Næringsutvikling og internasjonaliseringsarbeidet skal understøtte den energi- og petroleumsrettede leverandørindustriens arbeid med å skape og utnytte muligheter til videre utvikling av konkurransekraften nasjonalt og internasjonalt.

Regjeringen vil at Norge skal fortsette å eksportere varer og tjenester fra de store, tradisjonelle næringene hvor vi har opparbeidede konkurransefortrinn. Samtidig skal Norge være en leverandør av fremtidens løsninger i nye næringer. Norske bedrifter har gode forutsetninger for å ta del i raskt voksende globale markeder for lavutslippsløsninger. Offentlig støtte for næringsfremme internasjonalt skal bidra til at norske bedrifter lykkes i internasjonale markeder og bidra til å diversifisere norsk eksport. Olje- og energidepartementet har et spesielt ansvar for å følge opp energi- og petroleumsnæringen i dette arbeidet.

Olje- og energidepartementets mål og oppgaver

Olje- og energidepartementet skal legge til rette for en samordnet og helhetlig politikk for forskning, teknologi og næringsutvikling innenfor energi- og petroleumsområdet.

Virkemidlene departementet finansierer innenfor forskning, utvikling og internasjonalisering er i all hovedsak næringsrettede. Departementet deltar aktivt i regjeringens arbeid med områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Arbeidet ledes av Nærings- og fiskeridepartementet og ble ferdigstilt i 2020. Tiltak vil bli iverksatt i 2021.

Områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet ble ferdigstilt i 2020, og ga en rekke anbefalinger om innretning og organisering av virkemiddelapparatet.

Som følge av situasjonen og omstendighetene rundt koronautbruddet har oppfølgingen av områdegjennomgangen ikke hatt planlagt fremdrift. Arbeidet med oppfølgingen er tatt opp igjen, og Regjeringen kommer tilbake til oppfølgingen. Regjeringens oppfølging av områdegjennomgangen har klar ambisjon om en omlegging av virkemiddelapparat til et enklere og mer brukervennlig virkemiddelapparat til gode for næringsliv, gründere og forskningsmiljøer i hele landet.

Oppfølgingen skal resultere i et virkemiddelapparat som i økt grad er fremtidsrettet, styrbart og kostnadseffektivt og er bygd på en riktig rolledeling og grenseflater mellom aktørene. En sentral målsetting er at den samlede oppfølgingen skal stimulere til økt verdiskaping, eksport, grønn omstilling og innovasjon innenfor bærekraftige rammer.

Forskning og teknologiutvikling

Olje- og energidepartementet er det tredje største bevilgende sektordepartement til Norges forskningsråd. Departementet vil i forvaltningen av midlene til Forskningsrådet følge opp Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028. Langtidsplanen inneholder tiårige mål og prioriteringer og tre opptrappingsplaner for perioden 2019–2022.

Departementet vil videreføre den etablerte forvaltningen av FoU-bevilgningene gjennom Norges forskningsråd, der konkurranseutsetting av forskningsmidler står sentralt.

FoU-strategiene OG21 og Energi21 gir et godt og omforent grunnlag for en helhetlig og langsiktig satsing innenfor energi- og petroleumsforskningen. Departementet vil følge arbeidet i styrene for OG21 og Energi21 og påse at prioriteringene i strategiene blir ivaretatt gjennom Norges forskningsrådets virksomhet. Næringsrettet FoU er viktig for å opprettholde og styrke næringenes konkurransekraft.

Departementet vil følge aktiviteten ved forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) og petroleumsvirksomhet (PETROSENTER). Dette er konsentrerte og langsiktige satsinger på nye energi- og petroleumsteknologier, der forskningen skjer i et tett samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og forvaltning.

Deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid innen energi og petroleum er et viktig supplement til den nasjonale FoU-innsatsen, og bidrar til å styrke kompetansen i norske forskningsmiljøer og næringsliv. Departementet er opptatt av at de norske aktørene lykkes med sin deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa. Departementet legger til rette for dette gjennom deltakelse i relevante komitéer og møteplasser nasjonalt og i EU, inklusive styringsgruppen for SET-planen (EU Strategic Energy Technology Plan) og gjennom finansiering av sentrale virkemidler i Norges forskningsråd for å påvirke innretningen av EUs forsknings- og innovasjonssatsing i tråd med norske interesser. Sentrale internasjonale samarbeidsarenaer for FoU omfatter også IEA, så vel som USA og Brasil.

Næringsutvikling og internasjonalisering

Departementet vil arbeide for å opprettholde verdiskaping, sysselsetting og kompetanse på et høyt nivå i petroleums- og energinæringene.

Departementet vil bidra til å styrke petroleums- og energinæringenes konkurransekraft både i hjemmemarkedet og internasjonalt, herunder videreføre arbeidet med internasjonalisering av de norskbaserte petroleums- og energinæringene gjennom blant annet støtte til Norwegian Energy Partners. Departementet vil i tillegg arbeide for å realisere potensialet for kompetanseoverføring og økt synergi mellom petroleums-, fornybar- og maritime næringer.

Departementet er opptatt av å bidra til en mer målrettet bruk av de samlede ressursene i det norske virkemiddelapparatet på myndighetsnivå, blant annet gjennom tettere samarbeid med aktører innenfor «Team Norway». Departementet vil i samarbeid med Norwegian Energy Partners arbeide videre med dette, slik at den spesialiserte virkemiddelaktøren for energinæringene kan samarbeide mest mulig effektivt med andre aktører.

Olje- og energidepartementets resultatrapport for 2019

Olje- og energidepartementet har gjennom satsingen på forskning og teknologiutvikling arbeidet for å styrke kompetansen og innovasjonsevnen innenfor energi- og petroleumssektorene. Det har vært et tett samarbeid med Norges forskningsråd i dette arbeidet.

Arbeidet i FoU-strategiene OG21 og Energi21 ble fulgt opp av departementet, blant annet gjennom observatørrollen i strategistyrene. OG21 gjennomførte en studie om teknologi for økt kostnads- og energieffektivitet, som har blitt bredt publisert og kommunisert. Studien har skapt stort engasjement i industrien. Videre har OG21 og Energi21 sine prioriteringer og anbefalinger blitt kommunisert på viktige møteplasser gjennom hele året, herunder OG21-forum, som ble gjennomført med god deltakelse høsten 2019.

Departementet har deltatt som observatør i programstyrene for Forskningsrådets programmer PETROMAKS 2, DEMO 2000, ENERGIX og CLIMIT. I tillegg har departementet fulgt utviklingen i forskningssentrene for arktiske utfordringer og økt utvinning (PETROSENTER), og aktiviteten i de åtte teknologisk rettede forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME). I mai 2019 kunngjorde olje- og energiministeren tildeling av støtte til to nye samfunnsvitenskapelige FME-er. Olje- og energidepartementet delfinansierer de nye sentrene gjennom Forskningsrådet med 200 mill. kroner over åtte år.

Departementet har deltatt i internasjonale fora for FoU-samarbeid innenfor energi- og petroleumsområdet, hovedsakelig innenfor EU-samarbeidet, IEA og i Nordisk energiforskning. På EU-arenaen har departementet engasjert seg i arbeidet i EUs Strategic Energy Technology Plan (SET-planen), i første rekke gjennom deltakelse i styringsgruppen og den underliggende arbeidsgruppen for CO₂-håndtering. Norge ved Olje- og energidepartementet leder arbeidsgruppen sammen med Nederland. Departementet har også deltatt i programkomiteen for energidelen av EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020. Innenfor IEA-samarbeidet, har departementet vært engasjert i de teknologisk rettede styringsgruppene i IEA og i samarbeidsprogrammet Gas and Oil Technologies Collaboration Programme. Departementet har også i 2019 deltatt i møter i styret for Nordisk energiforskning.

Som et ledd i departementets kunnskapsinnhenting, ble det i 2019 gjennomført en rekke møter med ulike aktører innenfor petroleums- og energinæringene, herunder bedrifter, relevante interesseorganisasjoner og virkemiddelaktører. Videre ble det gjennomført studier av internasjonal omsetning og sysselsetting i petroleumsnæringen og i fornybarnæringen. Dette ga viktig innsikt om hvordan næringene påvirkes av markedssituasjonen nasjonalt og internasjonalt. Arbeidet med det bilaterale forsknings- og teknologisamarbeidet innen olje og gass mellom Brasil og Norge ble videreført. Norske universiteter, forskningsinstitutter og industri deltar i dette samarbeidet. Departementet har også støttet Forskningsrådets arbeid med å inngå FoU-samarbeid med Canada som vektlegger offshore petroleumsaktivitet i kaldt klima. Departementet har også en MoU med US Department of Energy. Med utgangspunkt i denne avtalen har partene samarbeidet om å styrke FoU-innsatsen for CO₂-håndtering. Departementet har involvert norske bedrifter og forskningsmiljøer i samarbeidet. Det ble inngått en MoU med Sør-Korea om samarbeid innen hydrogen og andre lavutslippsteknologier.

Departementet har også i 2019 deltatt i Departementenes Forskningsutvalg (DFU) og EØS Spesialutvalg for forskning, i regi av Kunnskapsdepartementet.

Kap. 1830 Forskning og næringsutvikling

Vedrørende 2020

Ved Stortingets vedtak av 31. mars 2020 ble post 50 økt med 130 mill. kroner, jf. Prop. 67 S (2019–2020) og Innst. 216 S (2019–2020).

Ved Stortingets vedtak av 19. juni 2020 ble post 50 og 72 økt med henholdsvis 135 og 20 mill. kroner, jf. Prop. 127 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020).

Post 50 Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er det sentrale organet for oppfølging av regjeringens forskningspolitiske prioriteringer. Forskningsrådet har ansvar for forskning på alle fagområder, med virkemidler som spenner fra grunnforskning til innovasjonsrettet forskning og kommersialisering av forskningsresultater.

Forskningsrådets tre hovedoppgaver er å finansiere forskning, gi forskningspolitiske råd og skape møteplasser. Forskningsrådet er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, administrativt underlagt Kunnskapsdepartementet.

Mål for Norges forskningsråd:

• økt vitenskapelig kvalitet

• økt verdiskaping i næringslivet

• møte store samfunnsutfordringer

• et velfungerende forskningssystem

• god rådgiving

Målene er felles for alle departementene. Kunnskapsdepartementet har utarbeidet et system for styring av Norges forskningsråd i samarbeid med de andre departementene og Forskningsrådet. Olje- og energidepartementet styrer sine midler til Forskningsrådet i tråd med dette.

Samlet resultat av Norges forskningsråds virksomhet i 2019 er omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2021.

Midler til drift av Norges forskningsråds virksomhet og forskningsprogrammene bevilges over Kunnskapsdepartementets kap. 285 Norges forskningsråd, post 55 Virksomhetskostnader.

Det foreslås om lag 735,5 mill. kroner til Norges forskningsråd i 2021. Endringen fra saldert budsjett 2020 knytter seg i hovedsak til ENERGIX og FME, jf. nærmere omtale under.

Gjennom programmene finansieres langsiktig grunnleggende forskning, anvendt forskning, teknologiutvikling, pilot- og demonstrasjonsprosjekter, samt samfunnsfaglig energi- og petroleumsforskning. Konkurranseutsetting av forskningsmidlene i programmene står sentralt.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er en integrert del av forskningen, men blir i hovedsak finansiert over Arbeids- og sosialdepartementets budsjett.

Mer informasjon om programmene finnes på www.forskningsradet.no.

Petroleum

Det vises til Stortingets anmodningsvedtak nr. 682, 12. juni 2020, hvor Stortinget ber regjeringen sikre vektlegging av brønnplugging. Både PETROMAKS 2 og DEMO 2000 vil bidra til at en slik prioritering blir gjennomført.

PETROMAKS 2 – stort program for petroleumsforskning

Det foreslås 195 mill. kroner til PETROMAKS 2, som støtter strategisk grunnleggende forskning, kunnskaps- og kompetansebygging, anvendt forskning og teknologiutvikling på petroleumsområdet. Programmet skal bidra til å nå målsetningene som er satt i OG21-strategien samt prioriterte mål for helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Teknologiutvikling knyttet til forbedret ressursutnyttelse vil fortsatt være et av innsatsområdene i petroleumsforskningen.

Gjennom støtte til kunnskaps- og teknologiutvikling skal programmet bidra til økt verdiskaping for samfunnet ved at norske petroleumsressurser utvikles og utnyttes effektivt innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Programmet har fem tematiske prioriteringer:

• reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø

• leting og økt utvinning

• boring, komplettering og intervensjon

• produksjon, prosessering og transport

• storulykker og arbeidsmiljø

Programmet har fire tverrgående prioriteringer som skal knyttes opp mot de fem temaområdene:

• nordområdene

• reduksjon av klimagassutslipp og energieffektivisering

• digitalisering

• utfordringer ved organisering, implementering og bruk av ny teknologi

PETROMAKS 2 vil også vektlegge utfordringer som krever tverr-/flerfaglige forskning og involvering av samfunnsvitenskapelige disipliner.

Programmet er viktig for forskerrekruttering og utvikling av fremtidens kompetanse i en petroleumssektor som fortsatt vil ha et betydelig rekrutteringsbehov i fremtiden.

DEMO 2000 – prosjektrettet teknologiutvikling

Det foreslås 70 mill. kroner til DEMO 2000. Programmet har som formål å kvalifisere norsk teknologi primært til bruk på norsk sokkel samt bidra til økt teknologieksport fra Norge.

Midlene skal bidra til å opprettholde og styrke kompetanse og kapasitet i leverandørindustrien. Programmet skal utløse nye teknologiprosjekter og vil derigjennom ha en viktig sysselsettingseffekt. Midlene skal også bidra til at mer miljøvennlig og energieffektiv teknologi blir demonstrert. Dette kan gi reduserte utslipp og mer kostnadseffektiv utnyttelse av petroleumsressursene.

DEMO 2000 skal bidra til å kommersialisere ny teknologi gjennom støtte til kvalifisering av teknologier og gjennomføring av pilot- og demonstrasjonsprosjekter. En viktig forutsetning for å oppnå økt utvinning av olje og gass, mer miljøvennlig produksjon med lave utslipp samt reduserte lete- og utvinningskostnader, er at industrien tar i bruk ny teknologi og tester ut nye løsninger. Erfaringsmessig er dette en utfordring, fordi uttesting av ny teknologi er forbundet med høye kostnader og høy risiko. Offentlig støtte gjennom DEMO 2000 bidrar til å utløse slike prosjekter. DEMO 2000 bistår også norske leverandør-/servicebedrifter og forskningsinstitutter med å gjennomføre piloter på utenlandsk sokkel, der dette kan hjelpe bedriftene med kvalifisering av ny teknologi og raskere kommersialisering i et globalt offshoremarked. Teknologien som testes ut må være relevant for norsk sokkel.

Programmet skal vektlegge kostnadseffektiv permanent plugging av oljebrønner i kommende utlysninger.

PETROSENTER – Forskningssentre for petroleum

Det foreslås 30 mill. kroner til forskningssentrene for petroleum (PETROSENTER). Sentrene skal ved konsentrert, fokusert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå løse utpekte utfordringer for utnyttelse av petroleumsressursene. Ett av sentrene er etablert for å utvikle lavutslippsteknologi for petroleumsvirksomheten. Næringsrettet forskerutdanning og langsiktig kompetansebygging er sentralt for sentrene.

Forsknings- og kompetansesenter for petroleumsvirksomhet i nordområdene og Arktis

Forskningssenteret har som mål å fremskaffe ny kunnskap om petroleumsressursene i Arktis og utvikle nødvendig kunnskap og metodikk for miljøvennlig leting. Universitetet i Tromsø er vertsinstitusjon og samarbeider tett med petroleumsindustrien og nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Ordningen skal også styrke tilbudet for master- og doktorgradsutdanning.

Forskningssenter for økt oljeutvinning på norsk kontinentalsokkel

Forskningssenteret har som mål å utvikle kunnskap, kompetanse og teknologi for utvikling og drift av reservoarer på norsk sokkel for å oppnå en høyere utvinningsgrad enn det som ligger i dagens vedtatte planer. Dagens vedtatte planer gir en gjennomsnittlig forventet utvinningsgrad på 46 prosent for olje og 70 prosent for gass på norsk sokkel. Selv en beskjeden økning i gjennomsnittlig utvinningsgrad for norsk sokkel vil kunne utløse store verdier for samfunnet. Universitetet i Stavanger er vert for senteret og samarbeider tett med NORCE og IFE. Senteret skal videre samarbeide med industrien slik at nye løsninger raskt kan tas i bruk. Forbedring av eksisterende og utvikling av ny utvinningsmetodikk er sentrale satsingsområder.

Forskningssenter for lavutslippsteknologi for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel

SINTEF Energi er vert for lavutslippssenteret som har som mål å utvikle nye teknologier og konsepter for offshore energisystemer, energieffektivisering og integrasjon av fornybar kraftproduksjonsteknologi for implementering på norsk sokkel. Senteret skal også utvikle teknologi som kan bidra til en betydelig reduksjon av utslipp fra eksisterende petroleumsinnretninger/-installasjoner. Lavutslippssenteret vil jobbe med å redusere kostnader for utslippsreduserende offshoreteknologier, og har som mål å utvikle minst 10–15 nye innovative lavutslippsløsninger. Senteret har en rekke FoU- og industripartnere nasjonalt og internasjonalt.

SEAPOP – Sjøfuglprogram

Det foreslås 3 mill. kroner til sjøfuglprogrammet SEAPOP (Seabird Population Management and Petroleum Operations). Økningen på 0,5 mill. kroner fra saldert budsjett 2020 knytter seg til kartlegging av sjøfuglers arealbruk, gjennom modulen SEATRACK (Seabird Tracking).

Programmet skal gi bedre kunnskap om utbredelse, tilstand og utvikling av norske sjøfuglbestander i lys av menneskelig aktivitet i havområdene og kystsonen, blant annet innenfor petroleumsvirksomheten.

DIV-INT – Annet internasjonalt samarbeid

Det foreslås 3 mill. kroner til The International Ocean Discovery Program, et internasjonalt, maringeologisk forskningsprogram rettet blant annet mot forskning i arktiske områder.

FRINATEK – matematikk, naturvitenskap og teknologi

Det foreslås 1 mill. kroner til ordningen Fri prosjektstøtte (FRIPRO) innen matematikk, naturvitenskap og teknologi.

Energi

ENERGIX – Stort program for energi

Det foreslås 235 mill. kroner til ENERGIX. Reduksjonen på om lag 40 mill. kroner fra saldert budsjett 2020 har sammenheng med at budsjettrammen for 2021 foreslås nedjustert med 51,5 mill. kroner som en ettårig reduksjon for å redusere avsetningen av overførte midler mellom budsjettår under programmet. Den ettårige reduksjonen skal imidlertid ikke føre til redusert aktivitet under programmet, og Forskningsrådet kan legge opp til et aktivitetsnivå i 2021 med utgangspunkt i at disse midlene vil bli ført tilbake til programmet i 2022. Hensyntatt ovennevnte økes rammen for budsjettildelinger med 11,5 mill. kroner.

ENERGIX skal bidra til:

• bærekraftig utnyttelse og bruk av de fornybare energiressursene

• reduksjon av norske og globale klimagassutslipp

• styrket nasjonal forsyningssikkerhet

• styrking av innovasjon i næringslivet og offentlig sektor

• videreutvikling av norske forsknings- og utdanningsmiljøer

Programmet skal bidra til å nå målsetningene som er satt i Energi21-strategien og karakteriseres av et tett samspill mellom næringsliv, akademia og myndighetene. Programmet støtter forskning på fornybar energi, energisystem og effektiv energibruk, inklusive forskning på miljøvennlig energi i transport. Programmet støtter også samfunnsfaglig energiforskning, inklusive energipolitikk og kompetanseoppbygging og forskning innenfor rettsspørsmål med tilknytning til energisektoren. Virkemidlene inkluderer støtte til forskerprosjekter, kompetanseprosjekter og innovasjonsprosjekter, og støtte til medvirkning i internasjonale fora og programmer, i første rekke rettet mot EU. ENERGIX samarbeider og koordinerer sine aktiviteter med forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) samt andre relevante forskningsprogrammer.

FME – Forskningssentre for miljøvennlig energi

Det foreslås 192 mill. kroner til Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) i 2021. Økningen på 15 mill. kroner knytter seg etablering av et nytt FME innen vindenergi. Hovedinnsatsen for senteret skal rettes mot havvind, men senteret skal også dekke forskning på landbasert vindenergi. Det vises til tilsvarende økning i 2020, jf. Prop. 127 S (2019–2020) og Innst. 360 (2019–2020).

Forskningssentrene arbeider med langsiktige, målrettede og tematiske satsinger innenfor fornybar energi, energieffektivisering, CO₂-håndtering og samfunnsvitenskap. Sentrene skal ha potensial for innovasjon og verdiskaping og er etablert for en periode på inntil åtte år, men vurderes etter fem års virksomhet.

Sentrene er satt sammen av sterke forskningsmiljøer og et stort antall brukerpartnere fra næringslivet og offentlig forvaltning. Brukerpartnere skal delta aktivt i senterets styring, finansiering og forskning. Forskningen i sentrene skal ligge på et høyt faglig nivå og styrke innovasjonsevnen i næringslivet. FME-ordningen skal også stimulere til utdanning av forskere og internasjonalt forskningssamarbeid på energiområdet.

Det er etablert åtte teknologiske FME-er innenfor områdene CO₂-håndtering, vannkraft, biodrivstoff, smarte energisystemer, energieffektivisering i industrien, solceller, nullutslipp i transport og nullutslippsområder i smarte byer. Det nye senteret på vindkraft, det niende teknologiske FME-et, blir utnevnt mot slutten av 2020 og vil få sitt første fulle driftsår i 2021.

I tillegg er det etablert to samfunnsvitenskapelige FME-er innenfor energiomstilling. Forskningssenteret NTRANS forsker på energisystemets rolle i omstillingen til nullutslippssamfunnet, og INCLUDE skal frembringe kunnskap om hvordan vi kan realisere et sosialt rettferdig lavutslippssamfunn gjennom inkluderende prosesser og nære samarbeid mellom forskning og offentlig, privat og frivillig sektor.

PES2020 – Prosjektetableringsstøtte, Horisont Europa

Det foreslås 6,5 mill. kroner til støtteordningen PES2020, som skal styrke norske forsknings- og teknologimiljøers deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa. Det gis økonomisk støtte til å finne partnere, nettverk og relevante utlysninger, samt støtte til å skrive prosjektsøknader.

Resultatrapport 2019

Petroleum

PETROMAKS 2 og DEMO 2000 mottok 109 søknader til sine utlysninger hvorav 36 fikk tildelt midler. Prosjektene i porteføljen fordeler seg over et bredt spekter av innovasjonskjeden, helt fra sektorspesifikk grunnforskning til pilotering/demonstrasjon og kommersialisering av ny teknologi. Av det totale budsjettet i den målrettede porteføljen i 2019, ble om lag 40 prosent tildelt prosjekter i næringslivet.

Næringslivet er også viktige deltakere i noen av søknadstypene myntet på forskningsorganisasjoner. Det gjelder PETROSENTER og kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN) i PETROMAKS 2. Tas disse med, var minst 60 prosent av budsjettet i petroleumsporteføljen rettet mot deltakelse fra næringslivet.

PETROMAKS 2 og DEMO 2000 har som en oppfølging av Klimaforliket hatt en årlig øremerking til forskning rettet mot energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp tilknyttet olje- og gassproduksjon på norsk sokkel. Det skilles mellom prosjekter som er målrettet mot energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp, og prosjekter der resultatene vil ha potensial for økt energieffektivitet og reduksjon av klimagassutslipp. Støtte til målrettede prosjekter var 27 mill. kroner, mens støtte til prosjekter med potensial utgjorde 142 mill. kroner.

Av 257 prosjekter i petroleumsporteføljen var 95 knyttet til internasjonalt samarbeid.

Det ble gjennomført en effektevaluering av PETROMAKS 2, DEMO 2000 og PETROSENTER for perioden 2008–2018. Studien ble utført av Rystad Energy og bekrefter at petroleumsrettet FoU gir store verdier for det norsk samfunn og bidrar til løsninger som hjelper Norge å nå sine klimaforpliktelser. Noen av hovedfunnene er:

• Forskningsrådets støtte har medført økte reservevolumer på nærmere 900 mill. fat oljeekvivalenter i støtteperioden, med ytterligere volumoppside på 11 mrd. fat frem mot 2050. Sistnevnte tilsvarer fire ganger totalvolumet i Johan Sverdrup-feltet.

• Støtten har utløst kostnadsbesparelser på til sammen 18 mrd. kroner med ytterligere 1 200 mrd. kroner i fremtidig besparelsespotensiale. Sistnevnte tilsvarer nesten et helt statsbudsjett.

• Fremtidig adopsjon av teknologi støttet i perioden vil kunne medføre CO₂-utslippskutt på litt over 540 mill. tonn, noe som tilsvarer nåværende (2018) totale norske utslipp over en periode på omtrent ti år.

• Støtten har bidratt, direkte eller indirekte, til sysselsetting på 5 500 årsverk i perioden.

PETROMAKS 2 – stort program for petroleumsforskning

De målrettede petroleumssatsingene omfatter tematikk i tråd med OG21-strategien. PETROMAKS 2 har flest prosjekter innenfor temaområdene undergrunnsforståelse, boring og intervensjon og produksjon, prosessering og transport. PETROMAKS 2 støtter i tillegg prosjekter innen Tema 5 – Storulykker og arbeidsmiljø, med finansiering fra Arbeids- og sosialdepartementet.

Mange prosjekter i PETROMAKS 2 porteføljen har relevans for tverrgående tema som reduksjon av klimagassutslipp, energieffektivitet og miljø. Det samme gjelder digitalisering. IKT-relatert FoU er viktig for å møte mange av utfordringene i petroleumsvirksomheten.

PETROMAKS 2 har også bidratt med prosjektfinansiering til tverrgående satsinger som regjeringens havstrategi og bilaterale utlysninger med Russland og Brasil.

DEMO 2000 – prosjektrettet teknologiutvikling

Interessen for programmet var høy i 2019 med godt søknadstilfang og tildelingsnivå omtrent på samme nivå som i fjor.

I DEMO 2000 er porteføljen av prosjekter dominert av teknologier innen boring og brønn, etterfulgt av produksjon, prosessering og transport. Dette representerer også de største markedene for leverandørene til sektoren. Generelt vurderes tilfanget av søknader som er målrettet for energieffektivisering og lavere utslipp til luft å være for lavt i DEMO 2000 og det vil være nødvendig å stimulere til flere slike søknader. PETROSENTER for lavutslippsteknologi forventes å mobilisere til flere prosjekter som kan bli aktuelle for pilotering gjennom støtte fra DEMO 2000.

De tre målrettede virkemidlene innen petroleum utløser mer finansiering fra næringslivet enn minimumskravene tilsier for de ulike søknadstypene som forutsetter samarbeid med bedrifter. DEMO 2000 krever at hver krone fra Forskningsrådet skal utløse minst tre kroner fra næringslivet. Tall for prosjekter som var aktive i 2019 viser at hver krone fra DEMO 2000 i snitt utløser 4,6 kroner fra næringslivet.

PETROSENTER – Forskningssentre for petroleum

I juni 2019 var det offisiell åpning av et nytt PETROSENTER for lavutslippsteknologi for petroleumsbransjen ved SINTEF Energi AS. Forskningen i senteret er ventet å gi betydelige effekter i form av lavere klimagassutslipp fra sektoren, og senteret omfatter et stort antall forsknings- og industripartnere.

Petrosenteret ARCEX har gjennomført en rekke feltekspedisjoner og ny teknologi for å samle inn og gjøre data tilgjengelig har blitt tatt i bruk, for eksempel 3D-modeller laget av drone-filmer. Ekspedisjonene har vært i samarbeid med bedrifter og andre institusjoner.

Videre har det nasjonale IOR-senteret foretatt flømmingseksperimenter med polymerer i en større skala enn det som tidligere har vært gjort. Større eksperimenter reduserer usikkerheten i beregninger av utvinningsgraden som teknologien vil kunne lede til på feltskala. Lundin har delt alle sine data fra Edvard Grieg-feltet. Åpenhet rundt så store og viktige datasett er av uvurderlig betydning for forskningen ved senteret.

Sentrene bidrar til forskningssamarbeid med næringslivet og mobiliserer sentrene til økt antall søknader til PETROMAKS 2 og DEMO 2000.

MARINFORSK/SEAPOP – Sjøfuglprogram

Utfordringer knyttet til hvordan petroleumsnæringen påvirker marine økosystemer ved for eksempel utslipp, avvikling av offshore aktivitet, avfallshåndtering og seismikk har vært dekket, under temaområdet Påvirkning. Det har vært gjennomført én utlysning for hele bredden i dette temaområdet. Kun ett prosjekt med relevans for olje- og gassvirksomheten mottok støtte. Prosjektet studerer hvordan dyreplankton påvirkes av seismiske undersøkelser.

SEAPOP (Seabird Populations) har drevet med kartlegging av sjøfugl i tråd med målene i Forvaltningsplanen. I 2019 har programmet blant annet fortsatt overvåkingsprogrammet for bestander på 17 nøkkellokaliteter, et arbeid som har pågått siden 1980 for enkelte lokaliteter. Ny teknologi er tatt i bruk, som droner for kartlegging av vanskelig tilgjengelige områder, varmesøkende kamera og satellittbilder.

DIV-INT – Annet internasjonalt samarbeid

Det er utbetalt om lag 3 mill. kroner til The International Ocean Discovery Program (IODP). I 2019 har IODP utforsket områder nordøst for Den antarktiske halvøy og i Stillehavet med henblikk på fortidens klima og isutbredelse. I tillegg har planlegging av et boretokt til spredningsryggen sør for Island blitt startet. Norske forskere har deltatt i planleggingen av utforskningsprogrammet i disse områdene. Arbeidet har relevans både for petroleumsvirksomheten og for kartlegging av havbunnsmineraler på norsk sokkel.

FRINATEK – Fri prosjektstøtte for matematikk, naturvitenskap og teknologi

Det er utbetalt om lag 1 mill. kroner til satsingen på teknologifag gjennom FRINATEK – Fri prosjektstøtte for matematikk, naturvitenskap og teknologi.

Energi

ENERGIX – Stort program for energi

ENERGIX hadde i 2019 sitt sjuende driftsår og er godt etablert som et sentralt virkemiddel for omstillingen til fornybarsamfunnet. Gjennom utlysningene i 2019 bevilget programmet finansiering til 51 nye, store prosjekter med totalt 449 mill. kroner over de neste tre til fire årene. Det er i etterkant bevilget ytterligere ett prosjekt, samt tilleggsfinansiering til ti prosjekter med totalt i underkant av 40 mill. kroner.

I 2019 finansierte ENERGIX 307 pågående prosjekter med totalt 503 mill. kroner.

Veksten i bevilgningen til ENERGIX de siste årene har primært blitt anvendt innenfor temaområdene energisystem, energieffektivisering og energi til transport. Dette er i tråd med målsettingen om store reduksjoner i utslipp av klimagasser i Norge og nødvendig for å nå de ambisiøse målsettingene for 2030 og 2050, spesielt innenfor ikke-kvotepliktig sektor. Det samsvarer også godt med Energi21-strategiens prioriteringer.

Det er gjennomgående høy kvalitet på prosjektene som når opp i konkurransen om midler fra ENERGIX. Særlig antallet innovasjonsprosjekter for næringslivet (IPN) har økt, det samme har kvaliteten for disse prosjektene. Totalt kom det 56 slike søknader til ENERGIX i 2019, mot 48 fra året før. Andelen IPN-prosjekter med toppkarakterene 6 og 7 er også økende. Det er også en oppgang i antall kompetanseprosjekter (KPN), mens de smalere utlysningene innen rene forskerprosjekter har resultert i en nedgang i antall søknader.

Ved utgangen av 2019 ble det også tildelt nye PILOT-E prosjekter. PILOT-E er en felles samordnet finansiering i regi av Enova, Forskningsrådet (ENERGIX-programmet) og Innovasjon Norge. Målet for PILOT-E er å få frem nye, innovative ideer og bedrifter innen området miljøvennlig energiteknologi. I tildelingen i 2019 fikk til sammen fire prosjekter støtte innen temaene «utslippsfri teknologi innen hydrogenbasert transport» og «bygg- og anleggsvirksomhet». PILOT-E har på få år blitt et svært populært virkemiddel, spesielt blant næringslivsaktører. I alt deltok tolv konsortier med til sammen 79 partnere, derav 67 bedrifter og seks forskningsinstitusjoner, i konkurransen om støtte i denne tildelingsrunden.

PILOT-E har satt i gang til sammen 19 prosjekter som et resultat av de tre første utlysningene. Fra de første utlysningene realiseres det nå flere konkrete resultater.

Ett av disse ledes av Powel AS som sammen med TrønderEnergi har bygget et mikronett på Byneset utenfor Trondheim. Dette skal gjøre et gårdsbruk selvforsynt med fornybar energi ved hjelp av solceller, vindmølle, batteri og et hydrogenanlegg. Powel utvikler programvare for design og drift. Anlegget, som skal bli like stabilt som det vanlige strømnettet, er unikt i verdenssammenheng. Denne type mikronett kan bli et miljøvennlig alternativ til dyre investeringer i det sentrale distribusjonsnettet og til eksisterende mikronett som i dag er basert på fossile energikilder.

FME – Forskningssentre for miljøvennlig energi

De åtte teknologiske forskningssentrene for miljøvennlig energi var i 2019 inne i sitt tredje driftsår. Sentrene har svært høy forskningsaktivitet og mer enn 130 stipendiater er tilknyttet. Det er gjennomført en egenevaluering i regi av Forskningsrådet som viste generelt svært positive resultater, men i de fleste sentrene er det behov for å arbeide mer med kommunikasjon. En tilbakemelding i evalueringen, er at brukerpartnerne som deltar mest aktivt i FME-ene, gjennomgående også er mest fornøyd med sentrene.

De tre samfunnsvitenskapelige FME-ene som startet opp i 2011, CENSES, CREE og CICEP, hadde sitt siste driftsår i 2019. Det er utarbeidet sluttrapporter om forskningen og arbeidet i sentrene, som er tilgjengelige på sentrenes nettsider. Sentrene representerte noe nytt innenfor samfunnsfaglig forskning ettersom det ikke har vært vanlig med et så tett samarbeid med brukere innenfor samfunnsvitenskapene. Sentrene har resultert i om lag 60 PhD-er, 25 post docs og nærmere 300 masterstudenter. De har også bidratt med over 800 publikasjoner og en rekke oppslag i media. En internasjonal evaluering trakk fram det samfunnsvitenskapelige perspektivet på energiforskning som unikt siden denne typen forskning i stor grad er dominert av teknologiske problemstillinger.

På Energiforskningskonferansen i mai 2019 tildelte olje- og energiministeren senterstatus til to nye samfunnsvitenskapelige forskningssentre for miljøvennlig energi, INCLUDE og NTRANS.

INCLUDE med Universitetet i Oslo som vertsinstitusjon skal arbeide med mulighetene for energiomstilling gjennom økt kunnskap om hvordan folk lever, arbeider og reiser. I tett samarbeid med brukerpartnere, tester senteret ut hvordan norske kommuner kan bidra til en sosialt inkluderende overgang til lavutslippssamfunnet.

NTRANS med NTNU som vertsinstitusjon skal fokusere på rollen til energisystemet i avkarboniseringen av sektorer som energi, transport, industri og bygg, så vel som dagliglivet. Målet til NTRANS er å utvikle teori, metoder, kompetanse og kunnskap for å støtte interessenter og bidragsytere i planlegging og gjennomføring av omstillingen.

PES2020 – Prosjektetableringsstøtte, Horisont 2020

Det målrettede virkemiddelet PES2020, rettet mot å øke norsk deltakelse i Horisont 2020 (2014–2020), ga også i 2019 støtte til etablering av prosjekter rettet mot rammeprogrammet. Norske aktører hadde også i 2019 svært god uttelling innenfor energidelen av Horisont 2020. For perioden 2014–2019 var det norsk deltakelse i hvert femte prosjekt som fikk støtte fra Energiprogrammet. Av prosjektsøknadene med norsk deltakelse har 21 prosent oppnådd bevilgning fra Energiprogrammet i den perioden, mot 13 prosent for gruppen «alle andre land». Energiprogrammet hadde en norsk returandel på 4,1 prosent i perioden (regjeringens mål er 2 prosent for hele rammeprogrammet). Til sammen har norske aktører mottatt om lag 150 mill. Euro fra Energiprogrammet i Horisont 2020 ved utgangen av 2019. PES2020-ordningen var viktig for å oppnå de gode resultatene, og i dialog med aktørene hevder mange at de ikke hadde satset mot EU-arenaen uten slik støtte.

Post 51 Infrastruktur og markedsutvikling for hydrogen

Regjeringen har lagt fram en strategi for videre arbeid med hydrogen. Hydrogen er en energibærer som kan bidra til å redusere utslipp og til å skape verdier for norsk næringsliv. Økt bruk av hydrogen vil bidra til realisering av lavutslippssamfunnet, særlig innenfor maritim, tungtransport og industri. Høye kostnader, umodent marked og manglende infrastruktur er blant de sentrale barrierene for å øke bruken av hydrogen. Regjeringen ønsker å prioritere innsatsen der det ligger til rette for utvikling og bruk av hydrogen som energibærer i flere sektorer og bruksområder.

Det foreslås en bevilgning på 100 mill. kroner for å følge opp hydrogenstrategien, med særlig vekt på å støtte opp under utvikling og etablering av infrastruktur med fokus på knutepunkter og leveransekjeder som legger til rette for kommersiell bruk av hydrogen. Det legges opp til å bruke eksisterende virkemiddelapparat og -aktører slik at satsingen blir koordinert på en god måte med øvrige virkemidler og initiativ. For å benytte midlene best mulig legges det opp til at Forskningsrådet og Enova samarbeider om å innrette satsingen sammen med øvrige tiltak og i dialog med aktuelle aktører. Bevilgningen skal komme i tillegg til eksisterende midler. Virkemiddelaktørene vil bruke erfaringer fra andre samarbeidsprosjekter og -program for å innrette den økte satsingen på en god måte innenfor eksisterende arenaer. Satsingen vil bygge på etablerte ordninger med veldefinerte kriterier for støtte. Dette er en forutsetning for effektiv virkemiddelbruk og at ordningen kan bli operativ relativt raskt. I tråd med vanlig praksis er det virkemiddelaktørenes ansvar å vurdere hvilke prosjekter som bør støttes.

Post 70 Nordisk Energiforskning

Bevilgningen skal dekke Norges andel av finansieringen av Nordisk Energiforskning, som finansieres i fellesskap av de nordiske landene etter en fastsatt fordelingsnøkkel basert på landenes bruttonasjonalprodukt.

Nordisk Energiforsknings hovedmål er å understøtte det nordiske energisamarbeidet. Nordisk Energiforskning finansierer og fremmer det nordiske samarbeidet, skaper forskningsbaserte grunnlag for energipolitiske beslutninger og er et mellomledd mellom industri, forskning og politikere. Institusjonen har et spesielt fokus på bærekraftige og konkurransedyktige energiløsninger.

Det foreslås en bevilging på 10 mill. kroner, som er et anslag på det norske bidraget i 2021.

Resultatrapport 2019

Nordisk Energiforskning utlyste i 2019 nærmere 25 mill. kroner til nordisk og nordisk-baltisk forskningssamarbeid, og til syv utlysninger av analyseoppgaver. Forskningsmidlene har blitt fordelt på seks ulike områder hvor det er felles nordisk interesse. Områder med felles interesse er energilagring, digitalisering, CCUS, grønn transport, energimarkeder og bioenergi. Det har blitt benyttet midler for å forsterke det nordiske samarbeidet på disse områdene. Et eksempel er Nordisk Energiforskning sin deltakelse i den store internasjonale utlysningen for CCS-teknologi – ACT. Den første runden av det Baltisk-Nordiske forskningsprogrammet ble gjennomført og tre prosjekter fikk innvilget støtte. Disse prosjektene starter opp i 2020.

Konferansen Nordic Energy Research Forum, ble gjennomført og viste styrken av nordisk forskningssamarbeid.

Rapporten Tracking Clean Nordic Energy Progress ble publisert og fikk mye oppmerksomhet og positive tilbakemeldinger. Denne var også i tråd med erklæringen fra de nordiske statsministrene i Helsinki og målet om et karbonnøytralt Norden. Denne rapporten danner også et grunnlag for videre oppfølging fra Nordisk Energiforskning.

Post 72 Norwegian Energy Partners

Norwegian Energy Partners (NORWEP) er en stiftelse med formål å styrke det langsiktige grunnlaget for norsk verdiskaping og sysselsetting i energirelaterte virksomheter ved å tilrettelegge for fokusert internasjonal forretningsutvikling.

Det foreslås et tilskudd på 35 mill. kroner til NORWEP.

Mål og aktiviteter

NORWEPs nedfelte formål er operasjonalisert gjennom å arbeide for

• å opprettholde den sterke posisjonen norsk leverandørindustri har innenfor olje- og gassnæringen, og styrke norsk leverandørindustri sin posisjon innen fornybar energi

• at norske virksomheter innenfor energirelaterte næringer tar en økende andel av det

• sterkt voksende markedet globalt

• å bidra til både vekst og risikospredning ved å utnytte eksisterende kompetanser og styrker

• på tvers av flere bransjer, og dermed oppnå en bedre integrering av energirelaterte virksomheter i Norge

• at norske virksomheter bidrar til å utvikle og levere bærekraftige energiløsninger globalt

Den økende graden av digitalisering berører også energinæringene i sterk grad. Dette gir nye utfordringer men åpner også for mange nye muligheter for teknologiselskapene. Den norske energinæringen er allerede langt framme på mange områder innen digitalisering. Digital teknologi blir derfor et viktig satsingsområde for i årene som kommer.

Det er fortsatt mange prosjektmuligheter innenfor olje og gass internasjonalt. NORWEP vil opprettholde sine aktiviteter her, slik at Norge minst kan beholde, og helst øke, sin høye markedsandel på om lag 7 prosent av det globale markedet. Blant de prioriterte markedene for petroleumsnæringen er fortsatt Australia, Brasil, Canada, De forente arabiske emirater, Kina, Malaysia, Mexico, Storbritannia, Sør-Korea og USA. Internasjonale ingeniørsentre som Houston, London, Haag, Paris, Milano og Kuala Lumpur er viktige samarbeidspartnere hvor det tas sentrale beslutninger og gjøres ingeniørarbeid på prosjekter som blant annet skal til norsk sokkel. Prioriteringene vurderes fortløpende i tråd med den løpende markedsutviklingen.

Mulighetene for vekst i den norskbaserte fornybarnæringen er hovedsakelig i det internasjonale markedet, selv om det har vært relativt høy aktivitet innen landbasert vind i Norge, samt noen vannkraftrelaterte prosjekter. Norske aktører har fortsatt en forholdsvis liten andel av det sterkt voksende internasjonale markedet innenfor fornybar energi, men det er potensial for en økning. NORWEP arbeider systematisk med hele verdikjeden – leverandører, konsulenter og utviklere. Fornybarnæringen er mer sammensatt når det gjelder markeder og teknologier. Det er i realiteten snakk om flere ulike næringer som har en del fellestrekk.

Innsatsen innen fornybar energi/kraftsektoren vil ha hovedvekt på vannkraft, havvind og såkalte muliggjørende teknologier, det vil si kompetanse knyttet til kraftsystemer som naturlig hører til, herunder digitalisering.

For vannkraft vil fokus i utgangspunktet rette seg mot Afrika, Sør-øst Asia samt Europa.

For havvind er nordsjøområdet fortsatt det viktigste markedet. Det er imidlertid en trend med en kraftig vekst i markedene utover Europa, blant annet Nord-Amerika og deler av Asia. NORWEP vil derfor fortsette sitt arbeid med å kartlegge markedet for fremtidige behov, både geografisk og på prosjektnivå.

Innen solenergi er Kina, USA og Japan viktige markeder i tillegg til utviklingsregioner.

Det er fortsatt barrierer som hindrer norske selskaper i å ekspandere internasjonalt. Dette gjelder manglende klyngesamarbeid og nettverk, samt manglende internasjonaliseringskompetanse, risikoforståelse og nødvendige ressurser, både økonomisk og personalmessig. For små selskaper er det ekstra krevende å gå ut i internasjonale markeder. NORWEP tilbyr derfor rådgiving til partnerne innenfor disse områdene, og har et eget opplegg knyttet til antikorrupsjon. Ved å i større grad opptre samlet får særlig de små og mellomstore bedriftene lettere tilgang til myndigheter og kunder.

Et viktig område for NORWEP er å utforske nye teknologiområder der kompetanse fra både fornybar- og petroleumsnæringen kan utnyttes for å øke eksporten av norske varer og tjenester. Særlig innenfor havvind er det stor interesse fra selskaper som i dag hovedsakelig er leverandører til petroleumssektoren. Innenfor CO₂-håndtering og hydrogen er det også interessante muligheter, der NORWEP vil ha en naturlig rolle i å internasjonalisere norskbasert teknologi og kompetanse.

Resultatrapport 2019

NORWEP hadde et negativt årsresultat på om lag 3,2 mill. kroner, som ble dekket fra annen egenkapital. Annen egenkapital var om lag 13,3 mill. kroner per 31. desember 2019.

NORWEP har også i 2019 konsentrert innsatsen mot markeder og teknologiområder hvor de ser at norsk leverandørbransje har fordeler i form av kompetanse eller teknologi. Av totalt 96 arrangementer, inkludert større kundemøter og nettverksmøter i Norge og i utlandet, har 53 prosent vært innenfor fornybart og 45 prosent innenfor olje og gass. Totalt 1 944 personer fra partnerselskaper har deltatt på NORWEPs arrangementer.

NORWEPs 19 rådgivere har til sammen gitt 1 464 rådgivningstjenester, en økning på om lag 13 prosent fra 2018. Av dette omhandlet 47 prosent promotering av partnernes løsninger, 28 prosent knyttet seg til vurdering av markedspotensial og 9 prosent var problemløsninger.

NORWEP har etter departementets syn oppnådd målet om å opprettholde aktivitetsnivået for olje og gass og samtidig øke innenfor fornybar segmentet. NORWEP har styrket sin kompetanse innenfor fornybar energi med flere rådgivere og utvidet ansvarsområdet for andre rådgivere. De har utvidet sitt tjenestetilbud og markedsrapporter for fornybart, etablert måltall for bransjen både for havvind og vannkraft samt etablert søkbare databaser for teknologi og løsninger innenfor olje og gass, vannkraft og LNG/Midstrøm. Tilsvarende for havvind og sol skal ferdigstilles i løpet av første kvartal 2020.

I tillegg til kartlegging av markedsmulighetene gjennom årlige markedsrapporter for olje og gass, havvind og vannkraft, hadde NORWEP kontinuerlig oppdatering av prioriterte markeder og prosjekter. I 2019 var det totalt 67 for olje og gass, 73 for havvind og 58 for vannkraft.

NORWEP har videreført arbeidet med å utvikle gode rutiner for håndtering av risiko, spesielt innenfor antikorrupsjon. Partnerne får tilbud om trening på dette feltet.

Tilbakemeldingene fra virkemiddelgjennomgangen i 2019 konkluderte med at NORWEP er en kostnadseffektiv og viktig aktør i eksportsatsingen til Norge. Rapporten peker samtidig på utfordringen med å koordinere arbeidet med de ulike virkemiddelaktørene og at det derfor er spesielt viktig å ha fokus på godt samarbeid med disse.

Programkategori 18.40 CO₂-håndtering

Utviklingstrekk

Regjeringen vil bidra til å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO₂ og legge til rette for en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO₂-håndtering i Norge som gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv.

Rapportene til FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA) viser at det vil være nødvendig med fangst og lagring av CO₂ for å redusere globale klimagassutslipp i tråd med klimamålene til lavest mulig kostnader.

Det er relativt få anlegg i drift globalt, og det er behov for kostnadsreduksjoner og effektivisering for at CO₂-håndtering skal få ønsket effekt. Nye og flere prosjekter som gir læring, teknologisk utvikling og stordriftsfordeler vil redusere kostnaden.

Ifølge Global CCS Institute (GCCSI) er det i dag besluttet 58 prosjekter for storskala CO₂-håndtering i verden. Prosjektene er i ulike utviklingsfaser. Samlet har alle prosjektene en estimert CO₂-fangstkapasitet på om lag 127 mill. tonn CO₂ per år. Av disse er 20 prosjekter i drift, med en samlet CO₂-fangstkapasitet på i underkant av 40 mill. tonn CO₂ per år. CO₂-håndteringsprosjektene Gorgon i Australia og Alberta Carbon Trunk Line i Canada har startet drift det siste året. Gorgon har CO₂-håndtering på et gassprosesseringsanlegg, og skal fange og lagre 4 mill. tonn CO₂ per år. Dette prosjektet ligner på det norske Snøhvit-prosjektet og er et rent klimaprosjekt. Alberta Carbon Trunk Line vil i første fase frakte om lag 1,6 mill. tonn CO₂, fanget fra en mineralgjødselfabrikk og et raffineri som produserer hydrogen. CO₂-en blir benyttet til økt oljeutvinning. Røret har en kapasitet på 14,6 mill. tonn CO₂ per år, og kanadierne legger til grunn at nye CO₂-fangstprosjekter vil knytte seg til denne infrastrukturen over tid. I juli 2020 ble det offentliggjort at Petra Nova i USA har stoppet driften av sitt CO₂-fangstprosjekt på kullkraft som har vært i drift siden 2017 fordi man ikke lenger finner det lønnsomt. CO₂ som blir fanget fra kullkraftverket ble solgt til økt oljeutvinning, og med lav oljepris var det ikke lenger lønnsomhet i prosjektet.

Underlaget for statens investeringsbeslutning i et demonstrasjonsprosjekt for fangst og lagring av CO₂ er lagt frem i Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip – fangst og lagring av CO₂.

Prosjektet har fulgt et industrielt prosjektmodningsløp. I tråd med dette er det gjennomført et omfattende arbeid med ulike utredninger og studier; idéstudier, mulighetsstudier, konseptstudier og forprosjektstudier. Industriselskapene har modnet sine prosjekt med finansielle tilskudd fra staten. Prosjektet er kvalitetssikret etter statens prosjektmodell. Det er Atkins og Oslo Economics som har gjennomført kvalitetssikringen. Kvalitetssikring av konseptvalget ble fullført i 2016 (KS1). Kvalitetssikringen av de konkrete prosjektene (KS2) ble gjennomført i to deler for å tilpasse industriprosjektenes framdriftsplaner. KS2 del 1 ble levert i 2018, KS2 del 2 ble levert sommeren 2020. Videre er det gjennomført ulike utredninger av gevinstrealisering og nyttesiden av demonstrasjonsprosjektet, blant annet i lys av den siste utviklingen i EUs klima-, industri- og energipolitikk.

Forprosjektering av fangst av CO₂ fra Norcems sementfabrikk i Brevik og Fortum Oslo Varmes energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud i Oslo er gjennomført. Et partnerskap mellom Equinor, Shell og Total (kalt Northern Lights) har gjennomført forprosjektering av CO₂-transport og lager.

Prosjektet skal demonstrere at CO₂-håndtering er trygt og mulig, legge til rette for læring og kostnadsreduksjoner for etterfølgende prosjekter nasjonalt og internasjonalt. Det blir etablert infrastruktur med ekstra kapasitet, som andre prosjekter kan benytte seg av. Terskelen for å etablere nye CO₂-fangstprosjekter blir dermed lavere. Prosjektet kan også legge til rette for næringsutvikling gjennom å bevare, omstille og skape ny industri og næringsvirksomhet i Norge.

Selskapene skal eie og utvikle prosjektene. Staten og industriselskapene har forhandlet fram avtaler om statlig støtte til prosjektet. Dette inkluderer blant annet deling av investerings- og driftskostnader, fordeling av risiko, støtteperiodens varighet, ansvar etter nedstenging av CO₂-lager og grad av teknologioverføring i prosjektene. Industriselskapene har tatt betingede investeringsbeslutninger på bakgrunn av disse avtalene.

Departementet vurderer at prosjektet er modnet fram til det nivået det skal være ved investeringsbeslutning. Prosjektet regjeringen vil realisere har fått navnet Langskip og omfatter fangst av CO₂ fra Norcem sin sementfabrikk i Brevik i Porsgrunn kommune som første fangstanlegg og transport av CO₂ med skip til en mottaksterminal i Øygarden kommune med rør til en brønn der CO₂ skal bli injisert i en lagringsformasjon under havbunnen. Northern Lights vil gjennomføre transport og lagring av CO₂. Regjeringen vil bidra til å realisere CO₂-fangst ved Fortum Oslo Varmes avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud i Oslo kommune, under forutsetning av at Fortum Oslo Varme bidrar med tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder.

Prosjektet vil få statsstøtte i tråd med framforhandlede avtaler. Statsstøtte til Fortum Oslo Varme begrenses oppad til 2 mrd. kroner i investeringer og 1 mrd. kroner i driftsutgifter.

Langskip viser at det er nødvendig med internasjonalt samarbeid om teknologiutvikling og utslippsreduksjoner. Skal CO₂-håndtering bli et effektivt og konkurransedyktig klimavirkemiddel må det komme etterfølgende anlegg i Europa og verden.

Ved å realisere dette prosjektet går Norge foran og demonstrerer en hel kjede og investerer i en lagerinfrastruktur som blir tilgjengelig for aktører i andre land. Det er en klar forventning om at Europa nå følger etter og at restkapasiteten i lageret blir utnyttet av tredjeparter som ikke den norske stat finansierer direkte. Ytterligere norske fangstanlegg må konkurrere om investerings- og driftsstøtte fra generelle støtteordninger, herunder Enova og EUs innovasjonsfond. Staten vil ikke gå inn i direkte forhandlinger om statsstøtte med enkeltaktører.

Teknologisenter Mongstad (TCM) er en arena for utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO₂-fangst. Staten og dagens industrielle eiere av TCM har kommet til enighet om en ny driftsavtale for perioden fra utløpet av gjeldende avtale i august 2020 og ut 2023. Fra statens side er det ønske om økt industrideltakelse og -finansiering av teknologisenteret. EFTA Surveillance Authority har godkjent videre statsstøtte for en ny driftsperiode etter august 2020. Gassnova og dagens industrideltakere arbeider med å få med flere eiere, øke annen finansiering, blant annet gjennom større bidrag fra aktører som bruker testanlegget, samt effektivisering av driften.

Det er stor internasjonal interesse for TCM. Flere forskningsmiljøer og teknologileverandører tester teknologi for CO₂-fangst på TCM. Samarbeidet med Det amerikanske energidepartementet fortsetter. Amerikanske myndigheter har tildelt midler til amerikanske selskaper for testing på TCM.

CLIMIT er et program som støtter utvikling og demonstrasjon av teknologi og løsninger for CO₂-håndtering. Programmet administreres av Norges forskningsråd og Gassnova i samarbeid. Mange av prosjektene som gjennomføres med støtte fra CLIMIT bidrar med utvikling av teknologi og løsninger som kan tas i bruk og bidra til gevinstrealiseringen av fullskalaprosjektet. CLIMIT støtter blant annet utredningsprosjekter knyttet til fangst av CO₂ fra avfallsforbrenningsanlegg. Regjeringens ambisjoner om å realisere et CO₂-håndteringsanlegg i Norge har ført til økt interesse fra industrien om støtte til CO₂-håndteringsprosjekter. Langskip med sin løsning for lagring av CO₂ gjør at det blir mer attraktivt for industriaktører både nasjonalt og internasjonalt å vurdere, og utvikle, muligheter for fangst av CO₂.

Hovedmål for arbeidet med CO₂-håndtering

Regjeringen vil bidra til å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO₂ og legge til rette for en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO₂-håndtering i Norge som gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv.

Det overordnede målet er å bidra til at CO₂-håndtering blir et kostnadseffektivt tiltak i arbeidet mot globale klimaendringer. Dette omfatter forskning, utvikling og demonstrasjon og arbeid med å realisere et prosjekt med spredningspotensial. For å nå målet legges det også opp til et omfattende arbeid for å fremme CO₂-håndtering internasjonalt.

Ambisjonen om å realisere en kostnadseffektiv løsning for CO₂-håndteringsanlegg i Norge følges nå opp gjennom regjeringens forslag om å støtte etablering av en hel kjede bestående av fangst ved Norcem og eventuelt Fortum Oslo Varme, skipstransport og et lager med tilhørende infrastruktur.

Viktige roller og oppgaver er tildelt Norges forskningsråd og Gassnova, som har som oppgave å fremme teknologiutvikling og kompetanseoppbygging for kostnadseffektive løsninger for CO₂-håndtering.

Olje- og energidepartementets mål og oppgaver

Olje- og energidepartementet skal legge til rette for utvikling av teknologi for fangst, transport og lagring eller alternativ bruk av CO₂ som reduserer utslippene av klimagasser og som gir bred utbredelse av CO₂-håndtering internasjonalt.

Departementet skal arbeide for å fremme fangst og lagring av CO₂ internasjonalt, sammen med utenriksapparatet og andre berørte departementer.

Som omtalt i Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip – fangst og lagring av CO₂ vil departementet bidra til gjennomføring av tiltak som reduserer kostnader og teknisk og økonomisk risiko knyttet til fangst, transport og lagring av CO₂. Videre vil departementet legge til rette for en effektiv og helhetlig regulering av CO₂-håndtering i Norge.

Olje- og energidepartementet vil følge opp Norges forskningsråd og Gassnova SF, som er tildelt viktige oppgaver med å fremme teknologiutvikling og kompetanseoppbygging for kostnadseffektive løsninger for CO₂-håndtering.

Forutsatt Stortingets beslutning om investering i Langskip, vil dette også omfatte oppfølging av avtalene med Norcem, Northern Lights og eventuelt Fortum Oslo Varme samt andre aktiviteter for å sørge for en god gjennomføring av prosjektet. Det er lagt opp til at Gassnova, på vegne av staten, vil følge opp aktørenes prosjektstyring gjennom avtalt rapportering. Gassnova vil etter planen også koordinere arbeidet med gevinstrealisering og legge til rette for at relevante erfaringer deles med andre prosjekt og interessenter.

Olje- og energidepartementets resultatrapport for 2019

Olje- og energidepartementet har i 2019 fulgt opp regjeringens strategi for arbeidet med CO₂-håndtering, og arbeidet videre med modningen av prosjektet for fangst og lagring av CO₂. Departementet la til rette for forprosjektering og ekstern kvalitetssikring av prosjektet. Forprosjektering for CO₂-fangst fra anleggene til Norcem og Fortum Oslo Varme ble ferdig høsten 2019, og forprosjekteringen for transport og lagring kom langt (ferdigstilt våren 2020). Arbeidet med prosjektet har vært underlagt statens ordning med ekstern kvalitetssikring (KS), og ekstern kvalitetssikrer gjennomførte i 2019 vurderinger av prosjektet. Olje- og energidepartementet har arbeidet med de overordnede rammene for investering og drift av fullskalaprosjektet og har gjennomført forhandlinger med industriaktørene. I tillegg har departementet fulgt opp arbeidet med å realisere gevinster fra prosjektet.

Departementet har ivaretatt eieroppfølgingen av Gassnova SF, herunder foretakets forvaltning av statens eierinteresser i Teknologisenter Mongstad. Departementet har også hatt tett dialog med foretaket om oppfølgingen av arbeidet med å studere aktuelle prosjekter for CO₂-håndtering i Norge.

Departementet har deltatt som observatører i programstyret for CLIMIT, som er Norges forskningsråds og Gassnovas felles program for forskning, utvikling og demonstrasjon av CO₂-håndteringsteknologier.

Olje- og energidepartementet arbeider sammen med berørte departementer og utenriksapparatet for å fremme fangst og lagring av CO₂ internasjonalt. I 2019 kom en viktig regulatorisk avklaring for transport av CO₂ på tvers av landegrenser. Partene til Londonprotokollen ga støtte til et forslag om å tillate midlertidig ikrafttredelse av en endring til protokollen fra 2009, som tillater eksport av CO₂ for lagringsformål.

Norge samarbeider tett med EU og deltar i en rekke fora og organer rettet mot blant annet utvikling av rammer og regelverk for fangst og lagring av CO₂. Departementet har dialog med Europakommisjonen om fangst og lagring av CO₂, og i 2019 ble det gjennomført flere møter mellom statsråden og EUs energi- og klimakommissær. Fangst og lagring av CO₂ var et sentralt tema under den fjerde energikonferansen mellom Norge og EU, som ble arrangert i Brussel ved starten av året. Dette ble fulgt opp av en europeisk høynivåkonferanse om CO₂-fangst og lagring i Oslo, som ble arrangert av departementet i samarbeid med Europakommisjonen høsten 2019. Denne konferansen samlet over 400 deltakere fra mer enn 20 land.

Departementet har ledet myndighetsgruppa for Zero Emission Platform og deltatt i ledelsen av en arbeidsgruppe for CO₂-håndtering innenfor arbeidet i SET-planen (EUs Strategic Energy Technology Plan). Gruppen består av representanter for myndigheter, industri og forskning og jobber sammen for å følge opp SET-planens implementeringsplan for CO₂-håndtering i Europa. Videre sitter departementet i ekspertgruppa for Innovasjonsfondet, som er EUs støtteordning for innovativ klimateknologi. Fondet finansieres gjennom salg av kvoter i Det europeiske kvotesystemet, og skal støtte demonstrasjon av innovativ teknologi for å unngå klimagassutslepp, herunder CO₂-håndtering. Departementet har bidratt aktivt i utformingen av reglene for tildeling av støtte.

Sammen med Norges forskningsråd arbeidet departementet for å få større oppmerksomhet rettet mot forskning, utvikling og demonstrasjon av nye teknologier for CO₂-håndtering, blant annet i forbindelse med utlysningsrundene i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. I 2021 starter EUs nye rammeprogram Horisont Europa (2021–2027). Programmet skal blant annet gi støtte til utvikling og demonstrasjon av CO₂-håndteringsteknologier. Departementet arbeider sammen med Forskningsrådet for å påvirke denne satsingen i tråd med norske interesser.

Norge jobber med europeiske partnere gjennom regionale samarbeidsforum, som North Sea Basin Task Force og Nordic Baltic Networking group on Carbon Capture, Utilisation and Storage. The North Sea Basin Task Force arbeider for felles prinsipper for sikker transport og lagring av CO₂ i Nordsjøbassenget og består av myndigheter og industri fra Norge, Storbritannia, Nederland, Tyskland og Flandern. Et annet sentralt multilateralt samarbeidsorgan er Carbon Sequestration Leadership Forum (CSLF), der Norge samarbeidet med en rekke sentrale land, herunder USA, Canada, Australia, Saudi-Arabia og europeiske land for å fremme CO₂-håndtering. I 2019 organiserte de en workshop om produksjon av hydrogen med CO₂-håndtering.

Departementet leder sammen med USA, Storbritannia og Saudi Arabia CO₂-håndteringsinitiativet under Clean Energy Ministerial (CEM). Et sentralt formål med CEM er å styrke samarbeidet mellom offentlige og private aktører på feltet. I 2019 arrangerte initiativet en rekke webinarer, igangsatte et samarbeid med Oil and Gas Climate Initiative (OGCI) og et samarbeid med de store utviklingsbankene og andre finansinstitusjoner om mulige prinsipper for finansiering av CO₂-håndtering. Norge er også tilsluttet Mission Innovation (MI), der 24 land samt EU-kommisjonen samarbeider for å påskynde teknologiutvikling og innovasjon innen ren energi, deriblant CO₂-håndtering. Departementet deltar sammen med Forskningsrådet i oppfølgingen av MI.

Departementet har sammen med blant annet Gassnova og Norges forskningsråd fulgt opp samarbeidsavtalen om forskning og teknologiutvikling mellom Olje- og energidepartementet og det amerikanske energidepartementet. Det har blitt gjennomført bilaterale møter for å stimulere til flere samarbeidsprosjekter innenfor CO₂-håndtering mellom forskningsaktører og industri i begge land.

Gassnova SF

Gassnova er et statsforetak som forvalter statens interesser knyttet til CO₂-håndtering. Foretaket er lokalisert i Porsgrunn. Det ble utført om lag 40 årsverk i 2019.

Mål og oppgaver

Gassnovas hovedmål er å fremme teknologiutvikling og kompetanseoppbygging for kostnadseffektive og framtidsrettede løsninger for CO₂-håndtering.

CLIMIT-Demo

Gassnova skal gjennom sitt ansvar for demonstrasjonsdelen av CLIMIT-programmet gi økonomisk støtte til utvikling og demonstrasjon av teknologier for CO₂-håndtering som bidrar til

• utvikling av kunnskap, kompetanse, teknologi og løsninger som kan gi viktige bidrag til kostnadsreduksjoner og bred internasjonal utbredelse av CO₂-håndtering

• utnyttelse av nasjonale fortrinn og utvikling av ny teknologi og tjenestekonsepter med kommersielt og internasjonalt potensial

Teknologisenter Mongstad

Teknologisenter Mongstad (TCM) skal bidra til økt utbredelse av CO₂-fangst globalt. Teknologisenteret er en arena for langsiktig og målrettet utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO₂-fangst og for internasjonal spredning av disse erfaringene. Målet er at kostnader og risiko ved fullskala CO₂-fangst skal reduseres.

Gassnova skal

• legge til rette for at statens deltakelse i teknologisenteret kan nyttiggjøres best mulig blant annet gjennom kunnskapsspredning og teknologiutbredelse, slik at kostnader og risiko ved fullskala CO₂-fangst kan reduseres

• legge til rette for en langsiktig og god utnyttelse av anleggene og den etablerte infrastrukturen

• arbeide med å rekruttere flere eiere, annen finansiering, blant annet gjennom større bidrag fra aktører som bruker testanlegget, samt effektivisering av driften

Langskip (fangst og lagring av CO₂)

Gassnova skal

• på vegne av staten følge opp aktørenes prosjektstyring gjennom avtalt rapportering i prosjektet

• koordinere og følge opp arbeidet med gevinstrealisering i prosjektet i samarbeid med industriaktørene og legge til rette for at relevant erfaring og kunnskap blir delt med andre prosjekter og interessenter

Resultatrapport 2019

Morselskapet Gassnova SF hadde et positivt årsresultat på om lag 9,6 mill. kroner, mens konsernet hadde et positivt årsresultat på om lag 114,5 mill. kroner. Annen egenkapital var om lag 44,2 mill. kroner i morselskapet og 125,6 mill. kroner for konsernet per 31. desember 2019.

TCM Assets AS, et datterselskap av Gassnova SF, overtok anleggene ved TCM og har påtatt seg en forpliktelse til å rive anleggene mv ved testsenteret ved eventuell opphør av driften. Konsernet har på denne bakgrunn en fjerningsforpliktelse på 134 mill. kroner. Staten har garantert for dekning av statens andel av utgiftene som påløper for TCM Assets AS ved eventuell rivning av anleggene ved TCM, jf. Prop. 129 S (2016-2017) og Innst. 401 S (2016-2017). Statens garanti, som gir TCM Assets AS rett til å få refundert utgiftene til fjerning av anleggene ved testsenteret, er inntektsført i regnskapet til TCM Assets AS i 2019 og gir et overskudd for konsernet som inngår i egenkapitalen i konsernet.

Statens eierandel i TCM ivaretas av Gassnova. Statens deltakelse i TCM bidrar til kunnskapsspredning og teknologiutbredelse, slik at kostnader og risiko for fullskala CO₂-fangst kan reduseres. Gassnova har bistått Olje- og energidepartementet i prosessen for få godkjenning fra EØS-tilsynet ESA for videre statsstøtte i ny driftsperiode etter august 2020.

Oppfølging av arbeidet med det norske fullskala demonstrasjonsprosjektet for CO₂-håndtering har vært en sentral del av Gassnovas arbeid i 2019. Gassnova har fulgt opp industriaktørenes forprosjektering av fangst, transport og lagring av CO₂. Videre har Gassnova evaluert aktørenes sluttleveranser og laget en rapport som oppsummerer forprosjektfasen. Sammen med aktørene har Gassnova modnet den tekniske og organisatoriske løsningen knyttet til helheten ved CO₂-håndteringskjeden, inkludert grensesnittene mellom aktørene. Gassnova har også bistått Olje- og energidepartementet i arbeidet med forhandlingene om rammer for investering og drift av prosjektet. I denne sammenheng har Gassnova deltatt sammen med departementet i forhandlingene med industriaktørene og bidratt til å utarbeide avtaler og vedlegg.

Gassnova har arbeidet videre med gevinstrealisering av prosjektet, for å oppnå nytteeffekter og samordnet industriaktørenes bidrag til måloppnåelse. I 2019 har Gassnova bidratt til en oppdatert samfunnsøkonomisk analyse av prosjektet. Videre har Gassnova samarbeidet tett med departementet og industriaktørene om studieturer og dialog med andre land.

Gassnova har forvaltet demonstrasjonsdelen av CLIMIT og vært leder for CLIMIT-programstyrets sekretariat. Det norske fullskala demonstrasjonsprosjektet har skapt økt interesse fra industriaktører som sluttbrukere av CO₂-håndteringsteknologi, og en rekke store bedrifter har mottatt støtte i 2019. Dette er en positiv utvikling som drar nytte av kompetansen som er bygget opp i norske forskningsmiljø og leverandører over flere år ved hjelp av støtte fra CLIMIT. Det økende søknadstilfanget fra sluttbrukere av teknologier som har blitt modnet fram gjennom CLIMIT-programmet, bidrar også til en fornyet oppmerksomhet på og prioritering av forskning og utvikling av CO₂-håndteringsløsninger.

Kap. 1840 CO₂-håndtering

Post 50 Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO₂-håndtering

Posten omfatter overføring til Norges forskningsråd som forvalter midlene til CLIMIT-FoU og overføring til Fond for CO₂-håndtering som finansierer CLIMIT-Demo og videreutvikling av Teknologisenter Mongstad. Gassnova SF er ansvarlig for forvaltningen av midlene fra Fond for CO₂-håndtering.

Det foreslås en bevilgning på 164 mill. kroner.

CLIMIT-programmet

CLIMIT er et program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO₂-håndtering, herunder vurdering av barrierer og insentiver knyttet til relevant teknologiutvikling og implementering. Programmet omfatter Norges forskningsråds støtte til forskning og utvikling (FoU-delen) og Gassnovas støtte til utvikling og demonstrasjon (demodelen). Gassnova har koordineringsansvar for sekretariatsfunksjonen som ivaretas i fellesskap av Gassnova og Norges forskningsråd. Programstyret, oppnevnt av Olje- og energidepartementet, har som oppgave å vedta programplan, utlysningstekster og beslutte tilsagn om tilskudd etter innstilling fra Gassnova og Norges forskningsråd.

Deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid er høyt prioritet i CLIMIT. Programmet finansierer blant annet norsk deltakelse i det europeiske partnerskapet ACT, jf. omtale under resultatrapport 2019. Programmet er også knyttet til det europeiske samarbeidet i laboratorieinfrastrukturen ECCSEL. I tillegg er aktivitetene i CLIMIT godt koordinerte med NCCS (Norwegian CCS Research Centre) som er et forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) innen CO₂-håndtering støttet av Forskningsrådet.

Mål for programmet

CLIMIT har som hovedmål å bidra til å utvikle teknologi og løsninger for CO₂-håndtering. Programmet skal gjennom støtte til prosjekter i hele kjeden fra forskning til demonstrasjon bidra til utvikling av kunnskap, kompetanse, teknologi og løsninger som kan gi viktige bidrag til kostnadsreduksjoner og bred internasjonal utbredelse av CO₂-håndtering. Samtidig skal CLIMIT bidra til utnyttelse av nasjonale fortrinn og utvikling av ny teknologi og tjenestekonsepter med internasjonalt potensial.

Innsatsen i programmet skal være rettet mot teknologiutvikling. Det legges også vekt på å finne muligheter for fremtidig industrialisering og verdiskaping i norsk industri. Programmet henvender seg til norske bedrifter, forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler, gjerne i samarbeid med internasjonale bedrifter og forskningsinstitusjoner som kan bidra til å påskynde kommersialisering av CO₂-håndtering. En mindre del av CLIMITs portefølje settes av til samfunnsfaglig forskning. Vurderingene skal være forankret i arbeidet med å fremme utvikling, demonstrasjon og implementering av CO₂-håndtering.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

CLIMIT skal støtte forskning, utvikling og demonstrasjon av kunnskap, kompetanse, teknologi og løsninger for:

• CO₂-fangst før, under eller etter kraftproduksjonen og i industrielle prosesser

• kompresjon eller annen håndtering av CO₂

• transport av CO₂

• langtidslagring av CO₂ i form av injeksjon og deponering

• bruk av CO₂ som medfører langtidslagring

Kriterier som vektlegges i søknadsbehandlingen er kommersielt potensial, faglig grunnlag, støttens utløsende effekt og verdiskaping i Norge. Tilskuddsordningene kunngjøres på programmets nettside climit.no, via Gassnovas nettside gassnova.no og via Norges forskningsråds nettside forskningsradet.no.

Resultatrapport 2019

Det ble gjennom CLIMIT tildelt om lag 176 mill. kroner i støtte til 45 nye prosjekter i 2019.

CLIMIT deltar i det europeiske partnerskapet ERA-Net Cofund ACT (Accellerating CCS Technologies), som er et internasjonalt samarbeid om kunnskapsdeling og fellesutlysninger av CO₂-håndteringsprosjekter. Som et resultat av andre utlysningsrunden for ACT, ble ni nye prosjekter startet opp i 2019 med norske partnere. Konsortiet ble utvidet fra ni til elleve deltakende land med Frankrike og USA som nye land i andre utlysningsrunde. ACT styrker det europeiske samarbeidet innenfor CO₂-håndtering. I tillegg er det grunn til å tro at ACT i flere land har mobilisert til en satsing på FoU som ellers ikke ville funnet sted. Samarbeidet kan motivere utenlandske utslippskilder til å knytte seg opp til infrastrukturen for transport og lagring av CO₂ i det norske fullskala demonstrasjonsprosjektet for CO₂-håndtering.

CLIMIT-FoU

Forskningsdelen av CLIMIT bevilget støtte til 17 nye prosjekter for til sammen 73,6 mill. kroner i 2019. Dette inkluderer syv av de nye ACT prosjektene som finansieres over CLIMIT-FoU. I løpet av året var det 74 aktive prosjekter med et totalt forbruk på 115 mill. kroner.

FoU-porteføljen er omtrent likt fordelt mellom fangst- og lagringsprosjekter med en mindre andel på transport.

Innen fangst er en stor del av porteføljen rettet mot hydrogenproduksjon fra naturgass kombinert med CO₂-fangst. Det er god koordinering mellom programmene ENERGIX og CLIMIT, spesielt innen forskning på hydrogen. Programmene samarbeider om finansiering av prosjekter hvor hydrogen kan produseres enten fra fornybare kilder eller fra naturgass med CO₂-håndtering.

Innen lagring er porteføljen rettet mot områder som gir en bedre risikohåndtering slik at både kostnader og risiko knyttet til CO₂-lagring kan reduseres. Gjennom tett samarbeid med demodelen av CLIMIT kan kunnskap utviklet gjennom forskningsdelen lett fanges opp av industrirettede prosjekter.

CLIMIT har de siste årene hatt en ambisjon om å bygge opp en portefølje innen samfunnsvitenskapelig forskning og har foreløpig to prosjekt innen området. Programmet må ses i sammenheng med FME NCCS som blant annet har aktiviteter på verdikjedeanalyser og reguleringer. Samlet sett er aktivitetene i CLIMIT og FME når det gjelder samfunnsvitenskapelig forskning innen CO₂-håndtering i ferd med å komme opp på et ønsket nivå.

CLIMIT-Demo

Demonstrasjonsdelen av CLIMIT har bevilget støtte til 28 nye prosjekter for til sammen 103 mill. kroner, hvorav 100 mill. kroner går til 13 større prosjekter. Ved utgangen av 2019 besto porteføljen av 57 prosjekter med et samlet bevilget beløp på 380 mill. kroner.

De 100 aktive prosjektene i porteføljen i 2019 hadde en total budsjettramme på mer enn 1 060 mill. kroner, der CLIMIT har gitt i overkant av 520 mill. kroner i støtte fordelt på flere år. I disse prosjektene er det 165 tekniske og finansielle partnere fra 14 land. Den økende interessen for CO₂-håndteringsløsninger er merkbar i CLIMIT-Demo, der industrien selv i større grad etterspør teknologi for å redusere utslippene. CLIMIT støtter blant annet prosjekter der prosessindustrien ser på CO₂-fangst som en integrert del av den framtidige produksjonsprosessen med hensikt å redusere kostnadene for CO₂-fangst.

Teknologi som er utviklet og støttes i CLIMIT har stor relevans for det norske fullskala demonstrasjonsprosjektet, og det er også prosjekter som vurderer å dra nytte av infrastrukturen til norske fullskalaprosjektet. I Norge ligger de tre prosessindustriklyngene Eyde-klyngen, Øra-klyngen og CO₂-hub Nordland langt fremme når det gjelder å vurdere teknisk-økonomisk anvendelse av CO₂-håndtering. Klyngene består av industri med både norske og utenlandske eiere.

Det støttes også flere prosjekt som inkluderer både norske og svenske partnere med tilleggsstøtte fra Energimyndigheten i Sverige. Et eksempel er Svenske Preem som tester fangstteknologi fra Aker Solutions ved hydrogenproduksjonsenheten i sitt raffineri i Lysekil. Prosjektet vil også vurdere mulighetene for å koble seg på det norske fullskalaprosjektet.

Et annet eksempel som er viktig for gevinstrealiseringen av det norske fullskalaprosjektet er støtte til datainnsamling fra letebrønn i Smeaheia for å verifisere og bekrefte kvaliteten på CO₂-lagerforholdene. Målingene viser at området kan være en mulig back-up eller oppskaleringsløsning for Northern Lights sin del av prosjektet.

CLIMIT-Demo bidrar på denne måten ikke bare med teknologiutvikling som er viktig for å oppnå kostnadsreduksjoner for fullskalaprosjektet, men også med utvikling av prosjekter som kan utnytte lagringskapasiteten i det norske fullskalaprosjektet og framtidig utvidelse av lageret.

Post 70 Administrasjon, Gassnova SF, kan overføres

Posten omfatter utgifter til Gassnovas administrasjon og oppfølging oppdragene fra staten; CLIMIT-Demo, Teknologisenter Mongstad og Langskip-prosjektet – fangst og lagring av CO₂. Dette inkluderer utgifter til egen organisasjon og selskapets kjøp av eksterne tjenester, særlig knyttet til rådgivere og ekstern spisskompetanse.

Det foreslås en bevilgning på 105 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt på inntil 20 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VI.

Post 71 Teknologisenter for CO₂-fangst på Mongstad

Posten omfatter utgifter til TCM DA som står for driften av testanleggene, hvor staten er majoritetseier. De øvrige eierne i driftsselskapet er Equinor, Shell og Total, som hadde en eierandel på 7,5 prosent hver i 2019. I 2020 øker deres respektive eierandeler fra 7,5 til 8,7 prosent. Gassnova SF ivaretar statens eierandel i TCM DA. Videre omfatter posten utgifter til TCM Assets AS, et datterselskap av Gassnova SF, som står som eier av anleggene ved teknologisenteret og betaler den kommunale eiendomsskatten.

Gassnova og dagens industrielle eiere av TCM DA har kommet til enighet om en ny driftsavtale for perioden fra utløpet av gjeldende avtale i august 2020 og ut 2023. Gassnova og dagens industrideltakere arbeider med å rekruttere flere eiere, øke annen finansiering, blant annet gjennom større bidrag fra aktører som bruker testanlegget, samt effektivisering av driften. EØS-tilsynet ESA har godkjent videre statsstøtte for en ny driftsperiode etter august 2020.

Det foreslås en bevilgning på 165 mill. kroner, som utgjør statens bidrag til å dekke driftsutgifter til TCM DA og TCM Assets AS. Statens andel av investeringer og videreutvikling ved TCM dekkes fra Fond for CO₂-håndtering.

Mål og aktiviteter

Teknologisenter Mongstad (TCM) har som mål å skape en arena for langsiktig og målrettet utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO₂-fangst. Hovedmålet med TCM er å bidra til teknologiutvikling for økt utbredelse av CO₂-fangst globalt. Gjennom teknologisenteret skal det vinnes praktisk erfaring med design, oppskalering og drift av store CO₂-fangstanlegg. Det er videre et mål å bidra til internasjonal spredning av disse erfaringene, slik at kostnader og risiko for CO₂-fangst i industriell skala kan reduseres. Med bakgrunn i ovennevnte hovedmål arbeides det for å nå følgende delmål:

• legge til rette for en langsiktig og god utnyttelse av anleggene og den etablerte infrastrukturen ved at nye samarbeidspartnere knytter seg til teknologisenteret for å teste ut alternative teknologier

• industrielle selskapers deltakelse i TCM skal bidra til å sikre teknologisenteret industriell og kommersiell kompetanse og bidra til spredning av erfaringene fra teknologisenteret

Resultatrapport 2019

Det ble gjennomført flere testkampanjer ved anlegget i 2019, i samarbeid med eksterne partnere fra industri, forskning og akademia. Resultatene er publisert og presentert bredt i flere konferanser.

Det amerikanske teknologiselskapet Fluor testet sin teknologi i aminanlegget fra januar til juni, med støtte fra det amerikanske energidepartementet (DOE). På bakgrunn av denne testkampanjen har selskapet fått tildelt to studiekontrakter av DOE til nye fullskalaanlegg for CO₂-fangst og lagring i USA.

Den åpne vitenskapelige testkampanjen MEA 5 ble avsluttet i februar. Resultatene fra de siste MEA-kampanjene blir nå publisert i fem publikasjoner, som skal presenteres på konferansen GHGT-15 i Abu Dhabi i 2021.

Den åpne vitenskapelige testkampanjen ALIGN-CCUS startet opp i 2019, med et stort antall eksterne partnere og støtte fra EU. Dette er den første kampanjen med solventen «Caesar 1», som nå erstatter «MEA» som standard referanse-solvent. I 2019 har TCM hatt økt oppmerksomhet på å dele opparbeidet kompetanse på fangstteknologi. TCM har støttet Fortum Oslo Varme i teknologivurderinger knyttet til kjøringer av et pilotanlegg for CO₂-fangst på Klemetsrud. Gjennom en samarbeidsavtale med DNV GL, har TCM bidratt indirekte i teknologikvalifiseringen i Norcems fangstprosjekt. TCM har også bidratt med rådgivning på en designpakke for CO₂-fangst fra gasskraftverk, i forbindelse med prosjektet «Clean Gas» til Oil and Gas Climate Initiative-Climate Investments (OGCI-CI).

TCM har i 2019 også prioritert utvikling av nye og fremvoksende teknologier for CO₂-fangst. Høsten 2019 startet arbeidet med å utvikle et nytt testområde på TCM. Flere amerikanske selskaper har fått støtte fra DOE og vil teste sine membranteknologier på det nye området i 2020.

I 2019 har TCM DA effektivisert driften og redusert kostnader. Det har ikke vært vesentlige HMS-avvik eller brudd på utslippstillatelser på TCM i 2019. Det ble utbetalt 19,6 mill. kroner fra Fond for CO₂-håndtering til videreutvikling av TCM i 2019.

Post 72 Langskip – fangst og lagring av CO₂, kan overføres

Regjeringen foreslår å gi støtte til gjennomføring av et norsk demonstrasjonsprosjekt for fullskala CO₂-håndtering som omfatter fangst, transport og lagring av CO₂. Prosjektet har fått navnet Langskip. Regjeringen foreslår å realisere Norcem som første CO₂-fangstprosjekt og deretter Fortum Oslo Varmes fangstprosjekt, under forutsetning av at Fortum Oslo Varme får tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder. Northern Lights skal gjennomføre CO₂-transport og lagring. Det vises til Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip – fangst og lagring av CO₂ for nærmere gjennomgang av underlaget for regjeringens tilråding.

Kostnads- og risikofordelingen fremgår av de fremforhandlede avtalene med industriaktørene og innebærer at selskapene dekker en andel kostnadene i prosjektet, jf. Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip – fangst og lagring av CO₂ for en nærmere gjennomgang av kostnader og risikofordeling. Statens samlede kostnader vil avhenge av de faktiske kostnadene i prosjektet og kan dermed øke hvis kostnadene blir høyere enn forventet estimat (P50) som utgjør styringsrammen for prosjektet og opp til en avtalt maksimalgrense som utgjør kostnadsrammen (P85) for prosjektet.

Forslaget bygger på en samlet styringsramme på 16,8 mrd. kroner i statsstøtte til prosjektet og en samlet øvre kostnadsramme for staten på 19,2 mrd. kroner, fordelt med 13,1 mrd. kroner i investeringsstøtte og 6,1 mrd. kroner i driftsstøtte, jf. Forslag til vedtak XVI, punkt 2 og 3.

Det foreslås en bevilgning på 2 275 mill. kroner som omfatter tilskudd til etablering av CO₂-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik og til Northern Lights for etablering av transport- og lagerløsning for prosjektet. Det foreslås en fullmakt til Olje- og energidepartementet til å pådra staten forpliktelser til investering og drift i forbindelse med Langskip i tråd med ovennevnte forutsetninger og nærmere beskrivelse i Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip – fangst og lagring av CO₂, jf. forslag til vedtak XVI.

Kostnadsrammen for tilskudd til Fortum Oslo Varme foreslås avgrenset til maksimalt 2 mrd. kroner i investeringsstøtte og 1 mrd. kroner i driftsstøtte, jf. Forslag til vedtak XVI, punkt 3. Forventet estimat for samlet statsstøtte til Fortum Oslo Varme utgjør totalt 2,6 mrd. kroner til investeringer og drift. Fortum Oslo Varme må avklare om de ønsker å realisere prosjektet på disse vilkårene innen tre måneder etter avgjørelse om tildeling i andre utlysningsrunde av EUs Innovasjonsfond, men ikke senere enn 31. desember 2024.

Tabell 6.7 inkluderer ikke eventuell tilleggsstøtte i driftsfasen for fanget CO₂ som ikke er omfattet av kvoteplikt. Avtalene med fangstaktørene regulerer en kompensasjon for fanget CO₂ som ikke er kvotepliktig – tilleggsstøtte – som er satt lik kvoteprisen per tonn i det europeiske kvotesystemet fratrukket eventuell CO₂-avgift per tonn, jf. forslag til vedtak XVI, punkt 2b og 3b. Det vises til Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip – fangst og lagring av CO₂ for nærmere begrunnelse og beskrivelse av tilleggsstøtten.

I den fremforhandlede avtalen med Northern Lights er staten forpliktet til å dekke inntil 80 prosent av utgiftene ved eventuelle uforutsette eller ekstraordinære hendelser som medfører fare for lekkasjer og kostnader ved utslipp av CO₂ etter nærmere fastsatte regler for den forholdsmessige andelen av fanget CO₂ fra Norcem og eventuelt Fortum Oslo Varme, jf. forslag til vedtak XVI, punkt 4 til 6.

Videre er staten gjennom den fremforhandlede avtalen med Northern Lights forpliktet til å dekke inntil 80 prosent av utgiftene til avslutning, overvåking og fjerning for den forholdsmessige andelen av fanget CO₂ fra Norcem og eventuelt Fortum Oslo Varme etter inntil ti års drift, jf. forslag til vedtak XVI, punkt 6.

Det vises til Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip – fangst og lagring av CO₂, kapittel 6.2 Statens kostnader og risiko, for nærmere begrunnelse og beskrivelse av kostnadsdelingen ved uforutsette hendelser og ved avslutningen av lageret, herunder etterfølgende fjerning og overvåking.

I vedtak av 12. desember 2013 samtykket Stortinget i ambisjonen om å realisere minst ett fullskalaanlegg for fangst og lagring av CO₂ innen 2020, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og Innst. 9 S (2013–2014), vedtak XIX. Med bakgrunn i ovennevnte forslag anser departementet vedtaket som fulgt opp.