Del 2
Budsjettforslag

4 Nærmere omtale av budsjettforslagene

Programområde 17 Nærings- og fiskeriformål

Programkategori 17.10 Forvaltning og rammebetingelser

Utgifter under programkategori 17.10 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 17.10 fordelt på postgrupper

Inntekter under programkategori 17.10 fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler

Kategorien omfatter bevilgninger til drift av Nærings- og fiskeridepartementet og de fleste av departementets underliggende virksomheter. Den omfatter også tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, tilskudd til drift og sikring av atomanlegg, beredskapsarbeid og enkelte tilskudd til miljøtiltak og næringsutvikling. Inntektene omfatter i hovedsak gebyrer, sektoravgifter, oppdragsinntekter og vederlag for oppdrettstillatelser.

Nedenfor følger nærmere omtale av departementets arbeid med næringslovgivning og forenkling, konkurransepolitikk, industri og tjenestenæringer. Deretter følger en omtale av enkeltnæringer i departementets portefølje: maritim næring, mineralnæringen, reiseliv, fiskeri, havbruk og sjømat.

Næringslivslovgivning og forenkling

Velfungerende markeder forutsetter at det finnes orden og oversikt over økonomiske ansvarsforhold. Lover, regler og systemer for utveksling av informasjon mellom næringslivet og offentlig sektor er viktige rammevilkår for næringslivet. Regjeringen har et mål om mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser, og vil arbeide for en enklere hverdag for folk og bedrifter. Ved å forenkle regelverket og fjerne unødvendige rapporteringsbyrder kan de økonomiske og administrative byrdene for næringslivet reduseres. Forenkling for den enkelte virksomhet kan også komme andre virksomheter, forbrukere og samfunnet til gode, og dermed bidra til økt samlet verdiskaping.

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for sammenslutningsretten. Det omfatter bl.a. de sentrale selskapslovene som aksjelovene, samvirkeloven, selskapsloven mv. Dette regelverket legger rammer for organiseringen av virksomheter. Gjennom sammenslutningslovgivningen reguleres rettigheter, plikter, ansvar og risiko for ulike organisasjonsformer. Selskapsrett har i de senere årene vært et prioritert område for EU, og på denne bakgrunn er det vedtatt flere direktiver og forordninger som i medhold av EØS-avtalen implementeres i norsk rett. Implementeringen bidrar til at norske virksomheter kan konkurrere på likeverdige vilkår med virksomheter fra EU-land, og gir forutsigbarhet for europeiske selskaper ved samhandling med norske virksomheter. Departementet forvalter også regelverket for registrering i bl.a. Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Opplysninger registrert i disse registrene sikrer at grunnleggende informasjon om virksomhetene har god kvalitet og gjøres kjent slik at allmennheten og det offentlige kan bygge på disse. Dette innebærer at virksomhetene ikke behøver å gi disse opplysningene flere ganger. Nærings- og fiskeridepartementet legger til rette for norsk næringsliv ved å arbeide for god kvalitet på denne informasjonen, forenkle regelverket og forbedre de digitale løsningene i Brønnøysundregistrene.

De aller fleste bedrifter følger gjeldende regelverk. Kontrollvirksomheten skal sikre etterlevelse og like rammebetingelser for aktørene, og skal være målrettet slik at innsatsen rettes inn etter en vurdering av risikoen for og konsekvensene av overtredelser.

Status og resultater

En av forutsetningene for vekst i næringslivet er at det etableres ny virksomhet. Nyetableringer av foretak gir en indikasjon på økt virksomhet. I 2019 ble det etablert 65 600 nye foretak1. Til sammenligning ble det i 2018 etablert 61 533 nye foretak. Totalt antall foretak var 423 062 per 1. januar 2019. De vanligste organisasjonsformene er enkeltpersonforetak og aksjeselskap.

Regjeringen har i de siste årene fremlagt flere proposisjoner innenfor sammenslutningsrettens område som forenkler og legger til rette for norske virksomheter. I 2019 la regjeringen frem første delproposisjon for implementering av direktiv 2017/828 av 17. mai 2017 (endringsdirektivet) om endring av direktiv 2007/36/EF (aksjonærrettighetsdirektivet) som skal bidra til å øke aksjeeiernes langsiktige engasjement i selskapene. Lovforslaget ble vedtatt av et enstemmig Storting i desember 2019, og har trådt delvis i kraft. Under covid-19-epidemien la regjeringen våren 2020 frem lover som la grunnlag for å avholde generalforsamlinger og årsmøter digitalt, slik at norsk næringsliv kunne fatte gyldige avgjørelser og holde hjulene i gang. Regjeringen forlenget også fristen for å avholde generalforsamlinger for de fleste norske virksomheter med to måneder.

Brønnøysundregistrene skal sørge for sikker, brukervennlig og effektiv registrering og tilgjengeliggjøring av informasjon. Med økt digital dialog med næringslivet kan saksbehandlingen skje raskere, enklere og med høyere kvalitet for både bedrifter og det offentlige. Bruk av digitale løsninger i Altinn gir tidsbesparelser for næringslivet, og kan på denne måten bidra til å øke den samlede verdiskapingen. Tilgjengeligheten til systemene (oppetid) har vært god i 2019, noe som er svært viktig både for registerdriften til Brønnøysundregistrene og forvaltningen av Altinn-plattformen.

Tjenesten eBevis er utviklet i samarbeid mellom Brønnøysundregistrene, Difi/Digitaliseringsdirektoratet og Skatteetaten og ble satt i produksjon i 2019 på Altinns datadelingsprodukt data.altinn.no. Tjenesten gir norske offentlige oppdragsgivere digital tilgang til lovpålagt dokumentasjon, direkte fra datakilden, i en offentlig anskaffelse.

Oppgaveregisteret en oversikt over hvilke rapporteringsplikter næringsdrivende har. Brønnøysundregistrene har i 2019 arbeidet for å heve kvaliteten gjennom pådriveraktiviteter mot relevante etater.

Fra 1. januar 2020 er forvaltningen av Altinn underlagt Digitaliseringsdirektoratet med Kommunal- og moderniseringsdepartementet som ansvarlig departement.

Prioriteringer 2021

Utvikle og forenkle sammenslutnings- og registerlovgivningen

Aksjelovene og det øvrige sammenslutningsregelverket, danner en viktig del av rammeverket for næringslivet. Det samme gjelder registerlovgivningen. Reglene må tilpasses teknologiske endringer slik at effektiviseringspotensialet som digitale løsninger åpner for, kan utnyttes. Samtidig må sammenslutningslovgivningen og annet regelverk bedriftene er underlagt, være konsistent. Forutsigbare og tydelige regler reduserer usikkerhet og fremmer verdiskaping. Regjeringen vil særlig prioritere behovene til små og mellomstore bedrifter.

I 2021 vil Nærings- og fiskeridepartementet fortsette arbeidet med å revidere og videreutvikle sammenslutningslovgivningen slik at næringslivet har et tydelig og hensiktsmessig regelverk. Dette omfatter i 2021 særlig aksjelovene, stiftelsesloven, regelverk for foreninger og selskapsloven. Vedlikehold av regelverket for registrering i Enhets- og Foretaksregisteret tar sikte på å ivareta det samme formålet. Departementet vil som en del av dette innarbeide regelverk som følger av EØS-avtalen slik at norske bedrifter kan konkurrere i det internasjonale markedet på like vilkår og slik at Norge følger opp sine forpliktelser etter EØS-avtalen. Målet er å gi næringslivet bedre rammebetingelser og dermed bidra til å styrke norske bedrifters konkurransekraft og øke den samlede verdiskapingen.

Konkurransepolitikk

Velfungerende markeder med effektiv konkurranse bidrar til at noen bedrifter blir mer produktive og tilbyr bedre produkter enn andre. Mindre effektive bedrifter blir utkonkurrert. Vellykket innovasjon gir bedrifter et konkurransefortrinn, og kan bidra til et bedre tilbud av varer og tjenester. Konkurransepolitikken er derfor et sentralt virkemiddel for å fremme effektiv ressursbruk og økt verdiskaping.

Økt globalisering og digitalisering har bidratt til at norske bedrifter opplever mer konkurranse fra internasjonale aktører. Dette krever at bedrifter i større grad enn tidligere må omstille seg for å være konkurransedyktige. Effektiv konkurranse kan dermed bidra til omstilling og vekst, og at bedrifter blir mer konkurransedyktige i internasjonale markedet.

Regjeringen vil legge til rette for et fritt og uavhengig næringsliv uten særbehandling eller konkurransehindrende avtaler, med fri flyt av varer og tjenester og fri tilgang til markedene. Regelverksveiledning, effektiv håndheving og streng sanksjonering av alvorlige regelverksbrudd har som mål å øke konkurransepolitikkens samfunnsøkonomiske gevinster.

Nærings- og fiskeridepartementet har det samlede ansvaret for konkurransereglene, reglene om offentlige anskaffelser og reglene om offentlig støtte.

Konkurranseloven og EØS-avtalens konkurranseregler forbyr konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av dominerende stilling, og gir hjemmel til inngrep mot konkurransebegrensende foretakssammenslutninger. Konkurransetilsynet håndhever konkurranseloven og EØS-avtalens forbudsbestemmelser. Konkurranseklagenemnda er klageinstans for tilsynets vedtak.

Regelverket om offentlige anskaffelser skal fremme effektiv ressursbruk og gi allmennheten tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. For å oppnå dette kreves det effektiv konkurranse, gode markedsanalyser og grundige vurderinger av behovene som de enkelte anskaffelsene skal dekke. Myndighetene skal sørge for riktig og hensiktsmessig utforming og tolkning av regelverket og følge opp det internasjonale samarbeidet om offentlige anskaffelser i EØS og WTO.

EØS-avtalens regler om offentlig støtte setter rammer for hvilke muligheter norske myndigheter har til å gi støtte til næringsvirksomhet. Tidligere måtte støttetildelinger som hovedregel godkjennes av ESA før støtten kunne iverksettes, men enklere meldingsordninger blir i økende grad benyttet. Det betyr at støttegivers egen vurdering av om støtten er i tråd med regelverket har blitt viktigere.

Det er støttegiver (departement, fylkeskommune, kommune og andre offentlige myndigheter og offentlig eide virksomheter) som har ansvar for at støtten er gitt i samsvar med regelverket, og for å melde støtten til ESA. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for å koordinere informasjon om ny støtte til ESA, og kan gi råd og veiledning om regelverket. Departementet har også en viktig oppgave med å sikre norske interesser i notifikasjons- og klagesaker om offentlig støtte som behandles i ESA.

Status og resultater

Konkurranselovgivningen

Håndhevingen av konkurranselovens forbuds- og inngrepsbestemmelser gir opphav til en rekke direkte virkninger for forbrukerne på kort og lengre sikt i form av lavere priser, høyere kvalitet, bedre utvalg og økt innovasjon. Den viktigste virkningen av konkurranseloven og Konkurransetilsynets håndheving er den indirekte virkningen av at alle foretak må forholde seg til reglene og unnlate å drive konkurranseskadelig atferd.

I forbindelse med covid-19-epidemien ble det foretatt midlertidige endringer i lov og forskrift som ga samferdselssektoren økt mulighet for å samarbeide for å sikre nødvendig infrastruktur, samt endringer som ga Konkurransetilsynet rom for å foreta tilstrekkelig kontroll av foretakssammenslutninger, også i en situasjon der utbruddet medførte vesentlig redusert kapasitet. De midlertidige endringene har bidratt til at flyruter som er nødvendige for infrastrukturen har vært holdt i drift. Det har også gjort at Konkurransetilsynet har kunnet foreta undersøkelser i fusjonssaker slik at midlertidige kapasitetsutfordringer ikke skal medføre at fusjoner i denne perioden skader konkurransen på lang sikt.

Konkurransen i dagligvaremarkedet

Konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet er utfordrende, med konsentrerte markeder i detaljist- og leverandørleddet og omfattende etableringshindre. På grunn at den utfordrende situasjonen har regjeringen funnet det nødvendig å iverksette tiltak. I november 2018 ba regjeringen Konkurransetilsynet om å styrke håndhevingen av konkurranseloven i dagligvaremarkedet. Regjeringen og Stortinget har fulgt opp dette med å stryke bevilgningen til Konkurransetilsynet både i 2019 og 2020. Styrkingen betyr at tilsynet bedre kan følge opp tips og klager, og kan behandle flere saker som omhandler mulige brudd på konkurranseloven. Økt kapasitet vil også gjøre det mulig å gjennomføre flere utredninger av mulige konkurranseproblemer, noe som vil gi bedre grunnlag for å vurdere aktuelle tiltak for å bedre konkurransen i markedet.

I Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, foreslår regjeringen at dagligvaresatsningen gjøres permanent. Når satsingen gjøres permanent, vil Konkurransetilsynet over tid kunne opprettholde den styrkede håndhevingen av konkurranseloven i verdikjeden for dagligvarer. I tillegg vil Konkurransetilsynet kunne videreføre den særlige markedsovervåkingen av verdikjeden.

I mai 2018 ba Stortinget regjeringen legge frem forslag om lov om god handelsskikk med tilsyn som innehar selvstendig beslutningskompetanse og utrede tiltak som vil virke konkurransefremmende og som legger til rette for nyetablering og fremmer innovasjon i mat- og dagligvaremarkedet, jf. anmodningsvedtak nr. 766 og 767 (2017–2018). I september 2019 fremmet regjeringen forslag til lov om god handelsskikk, som ble vedtatt i mars 2020. Det følger av loven at det skal opprettes et Dagligvaretilsyn som skal føre tilsyn med og håndheve loven, jf. kap. 913 Dagligvaretilsynet. Det vises for øvrig til del I, kap. 3 om oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak.

Håndheving av EØS-avtalens konkurranseregler

For å effektivisere konkurransereglene innførte EU i 2004 delvis nasjonal håndheving av EUs konkurranseregler. Denne reformen ble imidlertid ikke gjennomført i EØS-avtalen. Konsekvensen er at det ikke er etablert grensekryssende samarbeid om etterforskning og saksutredning mellom nasjonale tilsyn i EFTA-landene og nasjonale tilsyn i EUs medlemsstater. Dette innebærer også at etterfølgende EU-direktiver som bygger på at vedtak i konkurransesaker fattes av nasjonale tilsyn, ikke er tatt inn i EØS-avtalen. EØS-avtalens mål om lik regelutvikling oppfylles dermed ikke på konkurranserettens område.

Velferdstjenesteutvalget

Velferdstjenesteutvalget ble satt ned høsten 2018 for å gjennomgå offentlige finansierte velferdstjenester i Norge med sikte på å kartlegge pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester. Utvalget skal foreslå løsninger som kan sørge for at offentlige midler i størst mulig grad går til produksjon av faktisk velferd.

Utvalget skulle levere sin første delutredning i løpet av ett år, og andre delutredning skulle leveres innen to år. Utvalget ba om utsettelse av første delutredning begrunnet i at analysene har vært arbeidskrevende og tar mer tid enn hva som tidligere er lagt til grunn. Nærings- og fiskeridepartementet ga tilslutning til at delutredningene leveres samlet høsten 2020.

Offentlige anskaffelser

Offentlige anskaffelser spiller en stor rolle for ressursbruken i offentlig sektor og er et viktig marked for næringslivet. Det offentlige kjøper varer og tjenester for om lag 564 mrd. kroner (tall fra 2018) hvert år.

Regjeringen la frem Meld. St. 22 (2018–2019) Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser i april 2019. Målet med meldingen er å utvikle en mer helhetlig, effektiv anskaffelsespolitikk for å sette det offentlige i stand til å oppnå regjeringens ambisiøse mål på feltet.

Avdeling for anskaffelser i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har fra 1. september 2020 ansvar for å legge til rette for at offentlige virksomheter har god kompetanse og organiserer sine anskaffelser på en hensiktsmessig og effektiv måte. Nærings- og fiskeridepartementet har det overordnede faglige ansvaret for anskaffelsesområdet og styringen av DFØs prioriteringer på dette området. DFØs arbeid, også på anskaffelsesområdet, er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2019–2020) for Finansdepartementet.

Brudd på regelverket om offentlige anskaffelser kan klages inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) eller tas til domstolene. KOFA har en viktig rolle ved håndhevelsen og uttaler seg rådgivende i tvister om mulige brudd på regelverket. KOFA er et uavhengig tvisteløsningsorgan, som skal gjøre det rimeligere for leverandørene å få avgjort tvister om mulig brudd på regelverket.

Innovative anskaffelser kan bidra til at markedet leverer bedre og mer effektive løsninger til offentlige virksomheter. Det vises til omtale under kap. 900, post 81.

Offentlig støtte

I 2017 ble det i Norge totalt tildelt om lag 30 mrd. kroner i statsstøtte innenfor EØS-avtalens bestemmelser. Det har ikke vært mulig å ferdigstille tallene for 2018 før trykking på grunn av covid-19. Tallene vil bli publisert på ESAs hjemmeside så fort de foreligger (ESA state aid scoreboard). Hovedformålet med støtten i Norge de siste årene har vært å fremme energi- og miljøtiltak, regional utvikling og forskning, utvikling og innovasjon. Støtte til fiskeri- og landbrukssektoren omfattes ikke av det alminnelige EØS-regelverket for offentlig støtte.

I forbindelse med covid-19-utbruddet, ble det åpnet for å gi offentlig støtte etter EØS-artiklene 61 (2) b og 61 (3) b. Artikkel 61 (2) bokstav b åpner for at det kan gis «støtte som har til formål å bøte på skader som skyldes naturkatastrofer eller andre eksepsjonelle hendelser», og artikkel 61 (3) b åpner for støtte for å «bøte på en alvorlig forstyrrelse av økonomien i en av EUs medlemsstater eller en EFTA-stat». Slik støtte må notifiseres før den kan gis. Norge har notifisert 21 støtteordninger og tre ad-hoc støttetildelinger under disse to artiklene per 1. august 2020.

Prosedyreforordningen er det sentrale regelverket for saksbehandlingen på statsstøtteområdet. Forordningen regulerer hvilke prosedyrer EØS-landene må følge, dersom de gir offentlig støtte, og hvilke prosedyrer Kommisjonen og ESA må følge i sin håndheving av reglene. Den nye prosedyreforordningen gjør det enklere for håndhevingsorganene å avdekke og dokumentere om det gis ulovlig støtte på det indre markedet.

I EU trådte en revidert forordning i kraft i 2013. Den reviderte prosedyreforordningen gir bl.a. Kommisjonen mulighet til å avvise klager som ikke oppfyller visse minstevilkår, eller der klager ikke har tilstrekkelig tilknytning til saken. Forordningen gir også Kommisjonen myndighet til å kreve opplysninger direkte fra bedrifter, dersom myndighetene selv ikke har tilstrekkelig informasjon. Kommisjonen har også adgang til å ilegge overtredelsesgebyr og tvangsmulkt dersom bedriftene ikke gir opplysningene som etterspørres. Det er forutsatt at disse bestemmelsene benyttes i store og kompliserte saker av stor betydning for samhandelen og konkurranseforholdene på det indre marked. Kommisjonens praksis til nå viser at de nye fullmaktene er benyttet i et fåtall saker. Innlemmelse av prosedyreforordningen i EØS-avtalen og i norsk rett vil gi ESA samme kompetanse. Forordningen må gjennomføres i norsk rett gjennom en endring av lov om offentlig støtte.

Prioriteringer 2021

Effektiv håndheving og avdekking av konkurransekriminalitet

Konkurransetilsynet arbeider for å fremme og synliggjøre samfunnsøkonomiske virkninger av konkurransereglene. Effektiv håndheving, saksbehandling med høy faglig standard og streng sanksjonering av alvorlige brudd på konkurransereglene, bidrar til å øke omfanget på håndhevingens samlede direkte og indirekte virkninger.

Departementet vil fortsette arbeidet med å få på plass en løsning for desentralisert håndheving av EØS-avtalens konkurranseregler, slik at rettsutviklingen på dette området ivaretas.

Legge til rette for økt konkurranse innenfor detaljhandel og distribusjon av matvarer og andre dagligvarer

Stortinget vedtok i mai 2018 at det skal utredes tiltak som vil virke konkurransefremmende og legge til rette for nyetablering og innovasjon. Forbud mot prisdiskriminering fra dominerende leverandører og forhold knyttet til distribusjon vil inngå i disse utredningene. Regjeringen la frem Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane 19. juni 2020. Meldingen inneholder en rekke tiltak som har til formål å styrke konkurransen i dagligvaremarkedet. Det vil være en prioritert oppgave for departementet i 2021 å følge opp tiltakene i meldingen. Det vises til omtale under kap. 911 Konkurransetilsynet.

Følge opp rapport fra Velferdstjenesteutvalget

Velferdstjenesteutvalget legger frem sin rapport høsten 2020. Der skal utvalget foreslå tiltak som kan bidra til mer effektiv ressursutnyttelse der det offentlige bruker private aktører til levering av velferdstjenester. Potensielle tiltak kan være knyttet til konkurranse, bedre bruk av anskaffelsesregelverket eller regulatoriske endringer.

Legge til rette for mer effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser

Regjeringen la 10. april 2019 frem Meld. St. 22 (2018–2019) Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle anskaffelser. Meldingen inneholder en rekke tiltak som skal sørge for at offentlige midler brukes riktig, og samtidig bidrar til innovasjon, et konkurransedyktig næringsliv og effektivisering i offentlig sektor. Målet er gode offentlige ytelser med kvalitet som dekker brukernes behov, god konkurranse og reduserte kostnader ved å gjennomføre anskaffelser. Anskaffelsene skal i tillegg bidra til å løse andre viktige samfunnsoppgaver som klimautfordringen og bekjempelse av arbeidslivskriminalitet. Å gjennomføre gode anskaffelser som oppfyller alle disse forventningene, er krevende. Dette krever profesjonalisering av innkjøpene, gjennom bl.a. økt satsing på kompetanse, bedre styring, ledelse og organisering og mer samordning. Oppfølging av tiltakene i meldingen har vært en prioritert oppgave i 2020. Arbeidet med de fleste av tiltakene er i gang. Noen er avsluttet, mens mange av tiltakene krever oppfølging over flere år.

Revidering av statsstøtteregelverket

EU-kommisjonen igangsatte i 2019 en evaluering og revidering av statsstøtteregelverket. På grunn av covid-19, har EU-kommisjonen valgt å forlenge store deler av regelverket frem til 31. desember 2021 slik at man får bedre tid til revisjonsprosessen. Regjeringen arbeider for å ivareta norske interesser i denne prosessen. Departementet koordinerer arbeidet og innspillene til EU-kommisjonen fra norske myndigheter. Kommisjonen tar sikte på at eventuelle endringer i regelverket skal tre i kraft i 2022.

Vurdere tiltak som sikrer like konkurransevilkår mellom offentlige og private aktører

ESA åpnet i 2015 en sak mot Norge. ESAs foreløpige vurdering er at skattefritak for offentlig økonomisk aktivitet som ikke drives gjennom separate, utskilte selskaper, er i strid med EØS-avtalens regler om offentlig støtte. ESA peker også på at offentlig økonomisk aktivitet organisert på denne måten ikke kan gå konkurs. ESAs foreløpige vurdering er at dette innebærer implisitte garantier i strid med EØS-avtalen.

En ekstern arbeidsgruppe, ledet av professor dr. juris Erling Hjelmeng, har på oppdrag fra departementet vurdert hvilket handlingsrom Norge har innenfor EØS-avtalen på dette området og foreslått tiltak. I januar 2020 mottok departementet en samfunnsøkonomisk analyse fra Oslo Economics hvor de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å både ikke innføre tiltak og av de foreslåtte tiltakene var vurdert.

Undersøkelsene tyder på at mange av de tjenestene som det offentlige tilbyr i markedet, er knyttet til salg av restkapasitet og tjenester der det offentlige har samdriftsfordeler ved å tilby både ikke-økonomiske og økonomiske tjenester. Kartleggingen viser at den økonomiske aktiviteten som skjer i kommunene i hovedsak er av mindre omfang og omsetning. Fylkeskommunene og staten har større omfang av økonomisk aktivitet målt i omsetning, men fordelt på færre sektorer enn kommunene.

ESA-saken omfatter ikke tjenester som på grunn av måten de er finansiert og organisert på, faller utenfor EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Saken ESA åpnet, handler om hvordan det offentlige organiserer og finansierer økonomisk aktivitet, altså salg av varer og tjenester i et marked. Kommunale, fylkeskommunale og statlige fullfinansierte velferdstjenester er derfor ikke omfattet. Dette gjelder bl.a. barnehager, skoler, helse- og omsorgstjenester, SFO og kulturskoler.

Det er en prioritert oppgave å finne samfunnsøkonomisk fornuftige løsninger og sikre at det offentlige er i stand til å løse sine oppgaver på en god og effektiv måte.

Ny lov om prosedyrer i saker om offentlig støtte

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med et forslag til ny lov om prosedyrer i saker om offentlig støtte (offentlig støtteloven). Forslaget ble sendt på høring sommeren 2020. Formålet med lovforslaget er å sikre en klar og helhetlig regulering av støtteprosessen på nasjonalt nivå.

Endringer i konkurranseloven

Konkurranseregelverket skal være et godt verktøy for å bidra til effektiv konkurranse. For at regelverket fungerer som tilsiktet, er det nødvendig å fange opp og eventuelt justere bestemmelser som ikke støtter opp under dette målet. Departementet vurderer derfor løpende behovet for justeringer i regelverket, bl.a. basert på innspill fra myndigheter og private aktører. Departementet vil i 2021 vurdere hvordan endringer i EUs konkurranseregelverk kan ivaretas i norsk rett. Departementet vil også prioritere gjennomgang av reglene for Konkurranseklagenemnda med sikte på å øke effektiviteten i nemnda og å foreta justeringer i lys av nemndens egen vurdering av sin status som tribunal.

Industri og tjenestenæringer

Status og resultater

Industrien

Regjeringen følger opp tiltakene i Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende for å legge til rette for en bærekraftig industri, bidra til at kapitalmarkeder fungerer, sikre tilgang på kompetanse og satse videre på forskning, innovasjon og teknologiutvikling.

Industrien står for om lag 8,5 pst. av samlet verdiskaping i fastlands-Norge. Industrisysselsettingen er redusert over tid i Norge, slik som i mange andre vestlige land. Samtidig har produktiviteten økt, mens antall sysselsatte i industrien falt med nesten 40 pst. fra 1970 til 2019, økte verdiskapingen med over 50 pst. i samme periode.

I 2. kvartal 2020 utgjorde sysselsettingen i industrien om lag 218 000 personer. Sysselsettingen i industrien har de siste årene gått ned i perioder med lavkonjunkturer, f.eks. oljeprisfallet i 2014 og koronakrisen.

Særlig den eksportrettede delen av industrien og leverandørnæringene har blitt rammet som følge av covid-19-pandemien. I starten medførte pandemien at mange bedrifter reduserte aktiviteten eller stengte virksomheten. Nedstengingen og lavere aktivitet hjemme og ute har redusert etterspørsel hos sentrale handelspartnere. Særlig rammet er industribedrifter med sammensatte verdikjeder, mindre bedrifter, bransjer med kort ordremasse og bedrifter som leverer varer og tjenester til petroleumssektoren.

Utviklingen i industrien er preget av betydelig variasjon mellom bransjene. Samtidig er det slik at ulike industrigrener og bransjer i stadig større grad glir over i hverandre, og at tjenester blir en stadig mer integrert del av industriell virksomhet.

Leverandørindustrien (teknologi-, verksted- og leverandørindustri) har siden 2000 hatt størst vekst i verdiskapingen i industrien og er den klart største grenen. I 2013 var investeringene på norsk kontinentalsokkel på et rekordhøyt nivå. Fra 2014 snudde dette som følge av fall i oljepris og reduserte investeringer på norsk kontinentalsokkel og internasjonalt. Den petroleumsrettede leverandørindustrien har vist en betydelig omstillingsevne og styrket sin kostnadsmessige konkurransekraft på kort tid. Siden 3. kvartal 2016 har produksjonsnedgangen i leverandørindustrien avtatt og flatet ut, før koronapandemien og oljeprisfallet våren 2020 på nytt har ført til betydelig nedgang for denne delen av norsk industri.

Internasjonale lavkonjunkturer, konkurranse fra lavkostland, økte kraftpriser og relativt sterk kronekurs har lenge vært utfordringer for prosessindustrien. Norsk prosessindustri har satset betydelig på effektivisering av produksjonen, produktutvikling og tatt i bruk ny teknologi. Norsk prosessindustri er svært eksportrettet og covid-19-pandemien har ført til redusert global etterspørsel etter mange av de produktene de produserer.

Næringsmiddelindustrien, med unntak av sjømatindustrien, produserer i stor grad for det norske markedet og er ikke utsatt for konjunktursvingninger i like stor grad som annen industri. Over tid har næringsmiddelindustrien hatt en stabil utvikling og i forbindelse med koronapandemien våren 2020 har næringsmiddelindustrien økt sin produksjon noe.

Produksjon av forbruksvarer (forbruksvareindustrien) består av et mangfold av bransjer, f.eks. møbel- og interiørindustri og tekstil- og konfeksjonsindustri, og er sammensatt av næringer og bedrifter med ulike typer av muligheter, utfordringer og særpreg. Produksjonen av forbruksvarer i Norge er redusert over tid. Det må ses i lys av at produksjonen er relativt arbeidsintensiv og at det norske kostnadsnivået er relativt høyt. Likevel ser vi virksomheter som satser på automatisert produksjon eller nisjeprodukter. Flere bedrifter innenfor dette segmentet har hatt nedgang i produksjonen i forbindelse med koronapandemien våren 2020.

Industrien har over tid vist en betydelig omstillingsevne. Nærhet til kompetansemiljøer, sikkerhet for leveranser og graden av fleksibilitet blir stadig viktigere. Digitaliseringen og utviklingen av nye digitale teknologier som kunstig intelligens, tingenes internett og virtuell virkelighet skaper nye muligheter og påvirker hvordan bedrifter, logistikk og verdikjeder organiseres, og hvordan bedrifter utvikler relasjoner til kundene. Regjeringen har mottatt strategien fra Digital21 med råd om hvordan næringslivet i større grad kan utvikle og ta i bruk kompetanse og teknologi i takt med den økende digitaliseringen. Regjeringen har også etablert et topplederforum for digitalisering i industrien og strategiforumet Prosess21 som ser på hvordan prosessindustrien best kan bidra i overgangen til lavutslippssamfunnet.

Bygg- og anleggsnæringen

Bygg- og anleggsnæringen står for om lag 8 pst. av samlet verdiskaping i fastlands-Norge. Næringen sysselsetter om lag 250 000 personer. I perioden 1970–2019 har antall ansatte mer enn doblet seg samtidig som verdiskapingen er tredoblet. Bygg- og anleggsnæringen er relativt jevnt spredt utover hele landet, og antall ansatte og omsetningen henger sammen med innbyggertallet i de ulike regionene. Næringen har også i de siste årene hatt god vekst, noe som er positivt for industri som produserer byggevarer, men også for deler av tjenestesektoren og handelen.

Bygg- og anleggsnæringen berøres av flere av de samme trendene som industrien, slik som digitalisering, raskere teknologisk utvikling, behov for mer miljø- og klimavennlig produksjon, og tilgang på kompetent arbeidskraft.

Tjenestenæringene

Tjenestenæringene, definert som privat tjenesteyting, står for om lag 40 pst. av verdiskapingen i Norge, og sysselsetter om lag 40 pst. av arbeidsstyrken. Vare- og tjenesteproduksjon er ofte knyttet sammen i verdikjeder. Varer skal ikke bare produseres, men også utvikles, designes, markedsføres, selges og transporteres. Tjenester har fått en økende betydning som innsatsfaktor i varer og i andre tjenester. Delvis skyldes det at tjenester som bedriftene tidligere selv produserte, nå i økende grad kan kjøpes i markedet fra tjenestebedrifter som f.eks. renhold, kantine og IKT-tjenester. Videre selges tjenester og varer i økende grad som komplementære goder, og produkter får i økende grad et tjenesteinnhold. Tjenesteinnholdet i produktene synes også å bli en stadig viktigere konkurranseparameter for bedrifter i avanserte økonomier.

Restriksjonene og endringene i norsk økonomi som følge av koronapandemien i mars 2020, rammet i første rekke deler av tjenestenæringene. Virksomheter som f.eks. frisører og treningssentre, ble pålagt av myndighetene å stenge. Andre deler av tjenestenæringene, som f.eks. reiselivsnæringen og faghandelen, opplevde et kraftig fall i etterspørselen. Dette var bakteppet for at regjeringen hurtig kom på banen med tiltak for å hindre at lønnsomme virksomheter skulle gå konkurs. I lys av nedgangen i smittesituasjonen, og den gradvise lempelsen av smitteverntiltak inn mot sommeren 2020, tok aktiviteten seg gradvis opp igjen innenfor mange tjenestenæringer.

Handelsnæringen, ofte omtalt som varehandelen, er av stor betydning for norsk økonomi og verdiskaping. Med nesten 359 000 ansatte i 2019 er varehandelen den største sysselsetteren i privat næringsliv, og bidrar til rundt 10 pst. av samlet verdiskaping i fastlands-Norge. Næringen består av om lag 72 000 virksomheter, og er sammensatt av små og store aktører. Produktivitetsutviklingen i varehandelen har gjennomgående vært høyere enn i øvrig norsk næringsliv siden 1970-tallet. Næringen har vært en viktig bidragsyter til produktivitetsveksten i norsk økonomi de siste tiårene.

Regjeringen følger opp Meld. St. 9 (2018–2019) Handelsnæringen – når kunden alltid har nett. Handelsnæringen gjennomgår store endringer, bl.a. på grunn av økt digitalisering og netthandel. Teknologiske endringer griper inn i hele verdikjeden og utfordrer eksisterende forretningsmodeller, bl.a. som følge av nye muligheter til å kommunisere med kundene og mer effektiv logistikk. Handelsnæringen har blitt mer konkurranseutsatt. En fysisk butikk i Norge er nå gjerne i konkurranse med både norske og utenlandske nettbutikker.

Regjeringen ser betydningen av en velfungerende handelsnæring og ønsker å legge til rette for god omstilling i næringen innenfor bærekraftige rammer. Dette innebærer:

• at reguleringer fra myndighetene legger til rette for at næringen kan utvikle og ta i bruk nye forretningsmodeller

• at norsk handelsnæring står rustet til å møte konkurransen fra utenlandske aktører og utnytte de mulighetene som ehandel gir til å konkurrere på det internasjonale markedet

• at satsingen på digital kompetanse – både i utdanningen og i etterutdanningen – fortsetter, slik at norsk næringsliv og varehandelen kan utvikle og ta i bruk ny teknologi

• en streng konkurranselov som håndheves effektivt av konkurransemyndighetene

• en innovasjonspolitikk som bidrar til nye løsninger som ellers ikke ville blitt utviklet, og som stimulerer til økt konkurranse og nyskaping

• at næringen utvikler bærekraftige forretningsmodeller, bidrar til sirkulær økonomi og til at forbrukerne tar miljøvennlige valg

Handelsnæringen har vært sterkt berørt av situasjonen som følge av koronaviruset. Tall fra SSB viser at det var et fall i omsetning i mars og april 2020 i handelsnæringen samlet sett. Det har imidlertid vært stor variasjon innenfor næringen. Innenfor detaljhandelen var det redusert etterspørsel innenfor faghandelen, mens det var vekst innenfor enkelte områder som dagligvare og apotek. Salg og serviceyrker var blant de næringene som fikk flest antall permitterte i mars og april. En viktig forklaringsfaktor bak nedgangen innenfor handelsnæringen totalt finner vi innenfor engroshandelen. Engrosbedrifter som leverer til bedriftsmarkedet, som hoteller og restauranter, fikk redusert etterspørsel. Men også innenfor engroshandelen har det vært store variasjoner. Engrosvirksomhetene som leverer til dagligvaremarkedet fikk økt etterspørsel.

Helsenæringen består av bedrifter som utvikler og produserer varer og tjenester til bruk i privat og offentlig helse- og omsorgstjeneste eller til bruk i forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering av sykdom hos mennesker. Helsenæringen utgjør om lag 3 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. I perioden 2008–2016 økte verdiskapingen i helsenæringen med 32 pst., mens fastlands-Norge hadde en vekst på 13 pst. I Meld. St. 18 (2018–2019) Helsenæringen – Sammen om verdiskaping og bedre tjenester beskrives regjeringens politikk for å bidra til økt konkurransekraft i den norske helsenæringen og samtidig bidra til en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, i form av mer effektiv forebygging, behandling og omsorg.

Små og mellomstore bedrifter

Små og mellomstore bedrifter utgjør en svært stor del av norsk næringsliv. Bedrifter med under 50 ansatte sysselsetter over en million arbeidstakere i Norge. Disse bedriftene er viktige for å bygge og opprettholde livskraftige lokalsamfunn over hele landet, de er ofte innovative og fremtidsrettede og bidrar til å utvikle løsninger på utfordringene Norge og verden for øvrig står overfor. Regjeringen la høsten 2019 frem en strategi for små og mellomstore bedrifter, Småbedriftslivet. Regjeringens ambisjon er å bidra til at små og mellomstore bedrifter kan skape bærekraftig vekst, arbeidsplasser og at de får enda bedre muligheter til effektivt å produsere tjenester og varer som et velfungerende samfunn trenger.

Prioriteringer 2021

Regjeringen vil prioritere politikk som fremmer omstilling og bidrar til å skape nye arbeidsplasser både i industrien og tjenestenæringene. I den forbindelse vil bl.a. arbeidet i samarbeidsforum for digitalisering i industrien bidra til å fremme digitalisering og få innspill til videre utvikling og tiltak på området.

Regjeringen vil legge til rette for at norsk industri har gode samlede rammevilkår slik at industrien kan være i front når det gjelder energieffektivitet, lave utslipp og utvikling av miljø- og klimavennlige produkter. CO₂-kompensasjonsordningen for kraftintensiv industri bidrar til å motvirke faren for at landets bedrifter flytter sin virksomhet eller velger å investere i land med svakere klimareguleringer (karbonlekkasje). EU utarbeider nye retningslinjer for ordningen med CO₂-kompensasjon som skal gjelde for perioden 2021–2030. Regjeringen arbeider overfor EU for å ivareta hensynet til en ren norsk industri, herunder sikre likebehandling av karbonlekkasjeutsatte virksomheter og samtidig ivareta insentivene for reduksjon av klimagassutslipp.Videre vil regjeringen bidra til utslippsreduksjoner og bærekraftig vekst i prosessindustrien gjennom å følge opp det igangsatte strategiarbeidet i Prosess21 som leverer sine anbefalinger innen utgangen av 2020.

Handelsnæringen er i endring som følge av økt digitalisering og netthandel. Utviklingen i lys av koronapandemien har bidratt til utfordrende tider for deler av handelsnæringen, men også muligheter og insentiver for å utvikle og omstille virksomhetene. Departementet vil i 2021 følge opp stortingsmelding om handelsnæringen, for å legge til rette for god omstilling i næringen.

Videre vil regjeringen bidra til økt konkurransekraft i helsenæringen. Oppfølging av stortingsmelding om helsenæringen vil bli prioritert i 2021.

Regjeringen vil legge til rette for at små og mellomstore bedrifter kan skape bærekraftig vekst og arbeidsplasser og vil følge opp strategien for små og mellomstore bedrifter i 2021.

Maritim næring

Regjeringen arbeider for at norske rederier, sjøfolk og maritim industri har gode og fremtidsrettede rammebetingelser som legger til rette for en konkurransedyktig maritim næring. Målet er at norske maritime bedrifter har gode forutsetninger for å skape arbeidsplasser og verdier over hele landet.

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for helheten i den maritime politikken. Dette omfatter bl.a. tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, virkemidler for maritim forskning og utvikling, regelverket for sjøsikkerhet for nærings- og fritidsfartøyer, arbeidsmiljø og sikringsarbeid. Sentrale lover er skipssikkerhetsloven, skipsarbeidsloven, NIS-loven, lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs og deler av sjøloven.

Sjøfartsdirektoratet regulerer kontroll og sertifisering av norskregistrerte skip og mannskap og havnestatskontroll av utenlandske skip. Direktoratet er realregister gjennom skipsregistrene Norsk ordinært skipsregister (NOR) og Norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Det vises til nærmere omtale under kap. 910.

Maritim næring er global, og rammene fastsettes i stor grad internasjonalt. Norske myndigheter samarbeider med andre land for å sikre enhetlige krav til sjøsikkerhet, klima, miljø og sosiale standarder, åpne markeder og frihandel. Regelverksutviklingen skjer gjennom bl.a. FNs sjøfartsorganisasjon (IMO), EU, i kontrollsamarbeidet gjennom Paris MoU (Memorandum of Understanding), FNs arbeidslivsorganisasjon (ILO) og frihandelsavtaler. Utvikling av regelverk og prosedyrer i tilknytning til kriser, beredskap, terror og piratvirksomhet er viktige oppgaver. Departementet har også ansvaret for sjølovens regler om undersøkelse av sjøulykker og samarbeider med Statens havarikommisjon om dette.

Innovasjon Norge og Norges forskningsråd har både generelle og målrettede virkemidler som legger til rette for innovasjon og bærekraftig verdiskaping i maritim næring. Eksportfinansieringstilbudet i GIEK og Eksportkreditt Norge bidrar til en konkurransedyktig norsk verft- og leverandørindustri.

Status og resultater

Maritim næring har en sentral posisjon blant de norske havnæringene og i norsk næringsliv, og bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet. Norske maritime bedrifter og arbeidstakere forvalter teknologi og kompetanse som utgjør et internasjonalt konkurransefortrinn innenfor en rekke segmenter. Næringen består av rederier, verft og utstyrs- og tjenesteleverandører. SSB har på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet utarbeidet tall på verdiskaping og sysselsetting for maritim næring. I 2018 sto maritim næring for en verdiskaping på om lag 89 mrd. kroner og sysselsatte om lag 83 900 personer, ifølge foreløpige beregninger i nasjonalregnskapet utført av SSB. I 2019 var det om lag 20 600 norske sjøfolk. Antallet har holdt seg stabilt de siste årene.

Norge har hatt en stabil handelsflåte det siste tiåret på om lag 2 500 skip. Norge er verdens åttende største skipsfartsnasjon og kontrollerer om lag 3,11 pst. av verdens handelsflåte målt i dødvekttonn.

I 2020 ble den maritime næringen rammet av både koronapandemien og fallet i oljeprisen. Krisen har hatt en negativ effekt på etterspørselen etter skipsfartstjenester. I tillegg har smitteverntiltak ført til operasjonelle utfordringer for rederiene, særlig i forbindelse med mannskapsbytter. Redusert aktivitet i petroleumsnæringen rammet det maritime offshoremarkedet. Næringen har opplevd nedgang i aktivitet på tvers av alle segmenter og resultatet har vært tapt omsetning, permitteringer og skip i opplag.

Verftsnæringen sin økonomiske situasjon har vært utfordrende siden oljeprisfallet i 2014. Flere nybyggingsverft har gått fra i hovedsak å bygge offshorefartøy til å levere til andre markedssegmenter. Industrien står i dag i en krevende situasjon som følge av markedsutsiktene.

Maritim næring står overfor strengere miljøkrav og rask teknologisk utvikling som stiller nye krav til bedrifter, ansatte og myndigheter. Økt digitalisering, autonome løsninger og mer miljøvennlig teknologi er områder hvor Norge allerede er langt fremme. Samtidig er det behov for å fornye og videreutvikle forretningsmodeller, kompetanse og regelverk for skipsfarten. Både tradisjonell skipsfart og maritim virksomhet knyttet til annen næringsaktivitet til havs vil være viktig for næringen i årene fremover. Passasjertransport, havbruk, fiskeri og utnyttelse av havvind er eksempler på markedssegmenter som har stadig større betydning. I tillegg bidrar teknologi og kompetanse fra den maritime næringen til bærekraftig vekst og flere arbeidsplasser i andre havnæringer.

Virkemidler for en konkurransedyktig maritim næring

Regjeringens maritime politikk skal legge til rette for en konkurransekraftig næring i Norge. Strategien Maritime muligheter – blå vekst for grønn fremtid fra 2015 er det sentrale styringsdokumentet i utøvelsen av regjeringens maritime politikk. Havstrategien Ny vekst, stolt historie fra 2017 har et hovedmål om bærekraftig vekst og flere arbeidsplasser. I 2019 la regjeringen frem en oppdatert havstrategi, Blå Muligheter, som bygger videre på gjeldende havpolitikk og identifiserer tre viktige områder for regjeringens havpolitikk fremover: kompetanse og digitalisering, regional og lokal verdiskaping, og klima og grønn skipsfart.

Regjeringen tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om maritim politikk høsten 2020. Meldingen skal gi en helhetlig gjennomgang av den maritime politikken, herunder økonomiske rammevilkår for næringen og øvrige politikkområder og virkemidler av betydning for den maritime klyngen.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er et viktig virkemiddel for å bevare norsk maritim kompetanse og sikre sjøfolk på norskregistrerte skip konkurransedyktige betingelser. I 2019 ble det utbetalt om lag 1,8 mrd. kroner i tilskudd, og ordningen omfattet i gjennomsnitt om lag 11 900 sjøfolk. Oslo Economics har i 2020 evaluert ordningen på oppdrag for Nærings- og fiskeridepartementet. Evalueringen viser at ordningen bidrar til å opprettholde sysselsetning og rekruttering av norske sjøfolk, og til å sikre gode rammevilkår for norske sjøfolk.

Regjeringen foreslår i 2021 å gjøre endringer i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Det foreslås å innføre et makstak på utbetalingene på 200 000 kroner per sysselsatt fra 1. januar 2021. Det foreslås også å avvikle tilskuddsmodellen for lasteskip i utenriksfart i NIS. Det vises til nærmere omtale under kap. 909, post 73.

I 2016 endret regjeringen enkelte fartsområdebestemmelser for skip i NIS. Dette har bidratt til flere skip under norsk flagg og et stabilt antall sjøfolk i tilskuddsordningen for sjøfolk. Siden januar 2016 og frem august 2020 har antall skip i NIS økt fra 535 til 686. Antall skip i handelsflåten NOR er per august 2020 på 903.

Maritime forsknings- og innovasjonsprosjekter utløser betydelige midler i Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. MAROFF-programmet og den tverrgående havteknologisatsingen i forskningsrådet, miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge og Skattefunnordningen er eksempler på viktige virkemidler for maritim forskning og utvikling. Det vises til nærmere omtale under programkategori 17.20.

Maritim næring er ledende på klima- og miljøvennlig teknologi, og grønn skipsfart er et viktig satsingsområde i regjeringens maritime politikk. Satsing på grønn skipsfart skal bidra til vekst og arbeidsplasser langs hele kysten, i tillegg til reduksjon av utslipp. Regjeringen la frem Handlingsplan for grønn skipsfart 20. juni 2019. Planen inneholder en ambisjon om å halvere utslippene fra sjøfart og fiske innen 2030. Som oppfølging av handlingsplanen for grønn skipsfart har Nærings- og fiskeridepartementet gjennomført en ekstern studie som kartlegger nærskipsfartrederienes finansielle evne til flåtefornyelse. Rapporten viser at lav lønnsomhet, lav grad av egenkapital og stor konkurranse i markedet påvirker nærskipsrederienes mulighet til å finansiere nye fartøy.

Regjeringen ønsker å benytte veien ut av koronapandemien til å fremme utviklingen av en norsk grønn skipsfartsnæring. I revidert budsjett 2020 ble det bevilget 75 mill. kroner til en kondemneringsordning for skip i nærskipsfart. Ved behandling av Prop 127 S (2019–2020) ble det bevilget 300 mill. kroner i tapsavsetning til en egen finansieringsordning for skip i nærskipsfart og fiskeflåten med en låneramme på 600 mill. kroner. Låneordningen foreslås videreført i 2021. Disse ordningene skal sammen med støtte til forskning og utvikling knyttet til grønn skipsfart gjennom forskningsrådet bidra til en flåtefornyelse i nærskipsfarten og fiskeflåten.

Verftsindustrien opplever en utfordrende situasjon i kjølvannet av den økonomiske krisen utløst av covid-19. Regjeringen ønsker å bidra til å opprettholde aktiviteten og arbeidsplasser i norsk maritim verfts- og leverandørindustri. Det ble i 2020 vedtatt en verftspakke på 744 mill. kroner for perioden 2020–2024.

Kompetent arbeidskraft er et viktig konkurransefortrinn for norsk maritim næring. Gjennom prosjektet Markom2020 har det vært en målrettet satsing på å styrke det maritime utdanningstilbudet både på fagskole- og universitets- og høyskolenivå. Prosjektet har oppnådd de fleste av sine målsettinger og prosjektperioden løper ut i 2020. Regjeringen foreslår at Markom2020-prosjektet får forlenget ansvaret for arbeidet også i 2021, og at videre oppfølging deretter blir lagt til Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (DIKU). Satsingen på maritim kompetanse gjennom DIKU vil særlig rettes mot endrede kompetansebehov som følge av digitalisering og grønn skipsfart.

Den maritime næringen er avhengig av velfungerende internasjonale markeder og likeverdige rammebetingelser. Eksportfinansieringstilbudet bidrar til å gjøre norske verft og utstyrsleverandører mer konkurransedyktige. Det vises til omtale under programkategori 17.30.

Regjeringen la i 2019 frem Meld. St. 30 (2018–2019) Samhandling for betre sjøtryggleik. I meldingen fremgår det bl.a. at det vil etableres en maritim arktisk kompetansenode og gjennomføres en revisjon av lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter (småbåtloven). Arktisk kompetansenode etableres høsten 2020.

Prioriteringer 2021

Regjeringens hovedmål for den maritime næringen er bærekraftig vekst og verdiskaping. Gode rammebetingelser er viktig for næringen. Regjeringen arbeider for å opprettholde tilgangen på norsk maritim kompetanse og en betydelig flåte under norsk flagg. I løpet av høsten 2020 vil regjeringen legge frem en stortingsmelding om den maritime politikken.

Grønn skipsfart er et prioritert område, og regjeringen vil fortsette å legge til rette for videre grønn omstilling i maritim næring.

Regjeringen vil følge opp den helhetlige satsingen på havnæringene og regjeringens oppdaterte havstrategi fra 2019.

Meld. St. 30 (2018–2019) Samhandling for betre sjøtryggleik. omtaler bl.a. sikkerhet til sjøs og ulykker med fritidsbåter, og regjeringen vil arbeide videre for å sikre en effektiv og kompetent sjøfartsadministrasjon.

Mineralnæringen

Norge har betydelige mineralressurser som gjennom utvinning gir grunnlag for økt verdiskaping og arbeidsplasser, særlig i distriktene. Mineralressursene er helt nødvendige for bygg, veier og infrastruktur. Mineralressurser brukes også i industri- og vareproduksjon og er sentrale innsatsfaktorer i produkter basert på «grønne teknologier» som f.eks. vindmøller, solcellepaneler og el-biler, men også en lang rekke andre produkter, fra telefoner og nettbrett til maling og kosmetikk. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og bærekraftig vekst i næringen.

Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) regulerer mineralvirksomhet. Med hjemmel i denne loven gir Direktoratet for mineralforvaltning undersøkelses- og utvinningstillatelser og driftskonsesjon til mineralselskaper. Loven regulerer også selskapenes plikter ved start, drift, opphør og opprydding. Kommunale prioriteringer av arealbruk gjennom planprosesser er også av stor betydning for næringen. Bl.a. viktige rammebetingelser for næringen kan nevnes plan- og bygningsloven, forurensningsloven, naturmangfoldloven og kulturminneloven.

Gode geologiske oversiktsdata er en forutsetning for å kunne påvise utvinnbare mineralressurser. Slike data er et kollektivt gode med en rekke bruksområder. De finansieres derfor av staten, og kartlegges, samles inn og forvaltes av Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Status og resultater

Mineralnæringen består av virksomheter som tar ut og bearbeider mineraler og bergarter fra fast fjell eller løsmasser. Mineralnæringen omsatte i 2019 for 11,6 mrd. kroner, en nominell økning på 6,7 pst. fra 2018. Er Byggeråstoff omsatte for 7,2 mrd. kroner, industrimineraler 1,5 mrd. kroner, metallisk malm 1,9 mrd. kroner og naturstein 0,95 mrd. kroner og energimineraler 0,1 mrd. kroner. Næringen har for de fleste produkter en høy eksportandel. Samlet eksportandel målt i omsetning var 43 pst. i 2019 og utgjorde 5 mrd. kroner. Næringen sysselsatte 4 558 årsverk i 2019.

Etterspørselen etter mineralressurser på verdensmarkedet er nært knyttet til befolkningsvekst og økonomisk vekst, særlig i land som bygger mye infrastruktur, industri og bygg som krever mye mineraler. Prisnivåene var høye i begynnelsen av 2011 og har deretter gått ned. 2015/2016 var et bunnpunkt, mens prisene økte noe i 2017 og 2018. Siden har prisene gått ned, og har fortsatt nedover i første halvdel av 2020.

For byggeråstoff bestemmes konjunkturene i større grad av byggeaktivitet og utbygging av samferdselsprosjekter.

Prioriteringer 2021

Regjeringen vil legge til rette for ny aktivitet og bærekraftig vekst i mineralnæringen. Offentlig kartlegging av mineralressurser gir bedre kunnskap om ressursene og er av stor betydning for å tiltrekke private letebedrifter.

Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) er de siste årene styrket for å kunne utføre sine forvaltningsoppgaver mer effektiv og redusere saksbehandlingstiden for mineralnæringen. DMF skal innrette sin virksomhet på en måte som ivaretar helheten av den rollen direktoratet har som forvalter av mineralressurser, og fordele sin arbeidsinnsats innenfor ressursforvaltning, mineralutvinning, sikring og miljø og Svalbard på en måte som gir høyest mulig måloppnåelse.

Mineralloven fra 2010 fastsetter grunnleggende rammer for å drive mineralvirksomhet i Norge. Departementet vil arbeide for at mineralloven skal være et godt redskap for en god og bærekraftig ressursforvaltning til beste for samfunnet, verdiskapingen og fremtidige arbeidsplasser. Nærings- og fiskeridepartementet nedsatte våren 2018 et utvalg for evaluering av loven, og utvalget leverte sin innstilling 18. desember 2018. Departementet arbeider nå med oppfølging av evalueringen og utreder nå enkelte lovendringer med sikte på å fremme et lovforslag om enkelte justeringer i mineralloven vinteren 2021. Parallelt har regjeringen 23. juni 2020 nedsatt et offentlig utvalg ledet av Ernst Nordtveit som skal vurdere ytterligere endringer i mineralloven. Utvalget skal levere sin anbefaling i form av en NOU i slutten av 2021.

Reiseliv

Reiselivsnæringen brukes som samlebetegnelse på tjenestebransjer som selger en betydelig del av sin produksjon til turister eller andre reisende: overnatting, servering, transport, opplevelser (kultur/aktiviteter) og formidling (reisearrangører). Dette er bransjer som i stor grad utfyller og påvirker hverandres virksomhet.

Transport og servering er de to største reiselivsbransjene, bl.a. som en følge av at deres tjenester også i stor grad benyttes av lokalbefolkningen. Veksten er imidlertid høyest i opplevelsesbransjen, som har mangedoblet sin verdiskaping det siste tiåret.

Samlet sysselsatte reiselivsnæringen i Norge i 2018 om lag 169 000 årsverk og skapte verdier for 120 mrd. kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå. Dette utgjorde 7,1 pst. av sysselsettingen og 4,2 pst. av verdiskapingen i norsk fastlandsøkonomi.

Regjeringens reiselivspolitikk ble staket ut i Meld. St. 19 (2016–2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig (reiselivsmeldingen) fra 2017. Målet med reiselivspolitikken er – som for andre næringsområder – en høyest mulig verdiskaping innenfor bærekraftige rammer.

De viktigste virkemidlene innenfor Nærings- og fiskeridepartementets område ligger hos Innovasjon Norge og Norges forskningsråd, jf. nærmere omtale under programkategori 17.20. Reiselivsprosjekter finansieres i hovedsak gjennom de generelle ordningene i virkemiddelapparatet. I tillegg forvalter Innovasjon Norge øremerkede midler til å styrke markedsmulighetene for norske reiselivsaktører. Departementet gir også tilskudd til Visit Svalbard AS, jf. kap. 900, post 74.

Status og resultater for 2019 og hittil i 2020

Reiseliv har det siste tiåret vært en av verdens raskest voksende næringer. Fra 2014 og frem til koronautbruddet økte aktiviteten og omsetningen uavbrutt også i norsk reiselivsnæring. Hovedgrunnen til dette har vært den kraftige økningen i antall utenlandske besøkende til Norge, som målt i antall kommersielle overnattinger har vært på om lag 30 pst. I tillegg er antall cruiseturister doblet det siste tiåret. Viktige faktorer bak dette er økt interesse for og markedsføring av nordlys og norske reiselivsprodukter generelt, en svakere kronekurs (siden 2013) og høy vekst i antall reisende globalt. De siste årene har også markedet for forretningsreiser tatt seg opp, etter nedgang i etterkant av oljeprisfallet i 2014–15. Samlet sett har det gitt mange nye arbeidsplasser og bidratt til å øke reiselivets andel av norsk sysselsetting.

Korona-pandemien og effektene av denne innebærer et radikalt skifte/brudd i utviklingen. Hittil i 2020 har reiselivsnæringen vært preget av omfattende etterspørselssvikt, som følge av smitteverntiltak og reiserestriksjoner. I årets syv første måneder er det registrert 30 pst. færre overnattinger på hoteller, campingplasser ol. sammenlignet med samme periode i fjor. For utenlandske gjester er nedgangen på 68 pst. Nedgangen i antall flypassasjerer i denne perioden er på 71 pst. (på Avinors flyplasser).

Utsiktene for næringen er svært usikre, både mht. hvor raskt og i hvilken grad omsetningen vil ta seg opp igjen. Regjeringen har etablert flere generelle støtteordninger for å hjelpe næringslivet gjennom krisen, og mange av disse har hatt god effekt også på reiselivsbedrifter. Kompensasjonsordningen, lånegarantiordningen og endringene i permitteringsregelverket er noen av de mest benyttede. Det er i tillegg lansert egne ordninger rettet mot reiselivsnæringen, for bl.a. pakkereisearrangører og luftfarten.

I Prop. 142 S (2019–2020) om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet foreslår regjeringen ytterligere tiltak for å sikre omstilling og trygge arbeidsplasser i reiselivsnæringen. Regjeringen foreslår å etablere en kompensasjonsordning for reiselivsbedrifter med stort omsetningsfall for perioden 1. september–31. desember 2020. Tilskuddsordningen for bedriftsutvikling i reiselivsnæringen foreslås videreført og utvidet. Pga. strenge smitteverntiltak også for arrangementsbransjen foreslår regjeringen å opprette en ny støtteordning for store publikumsåpne arrangementer, herunder messer og matfestivaler. Regjeringen ønsker også å legge til rette for gjenoppbygging og omstilling av en hardt rammet reiselivsnæring på Svalbard, gjennom å opprette en midlertidig tilskuddsordning for reiselivet på Svalbard.

Prioriteringer 2021

Som følge av korona-pandemien er det stor usikkerhet knyttet til utviklingen i reiselivsnæringen fremover. Ingen vet når omsetningen igjen vil nå 2019-nivå eller om den kommer tilbake på trendvekst. På kort sikt er den avgjørende faktoren varigheten av pandemien, og smitteverntiltakene og reiserestriksjonene som følger med den. Utviklingen i reiselivsmarkedet på lengre sikt vil avhenge av ev. endringer i forbrukeratferd. Bedrifters og husholdningenes reisevaner har trolig blitt påvirket av korona-perioden, men det er vanskelig å si i hvilken grad og i hvilken retning.

Reiselivspolitikken i 2020 har vært preget av behovet for å dempe de økonomiske ringvirkningene av pandemien på kort sikt. Også i 2021 vil regjeringens politikk ha fokus på reiselivsnæringens utfordringer som følge av pandemien. Regjeringen vil løpende vurdere behovet for nye tiltak, i tråd med utviklingen. Målet er likevel at nye tiltak i 2021 i større grad vil vektlegge den langsiktige utviklingen av reiselivet

Det overordnede målet for regjeringens reiselivspolitikk i 2021 vil være å gjenoppbygge en konkurransedyktig reiselivsnæring, som på lenger sikt er både mer bærekraftig og lønnsom enn tidligere.

Arbeidet for gode generelle rammevilkår for reiselivsnæringen og utvidelse av reiselivssesongene har vært sentrale elementer i regjeringens politikk i en årrekke. Også i 2021 vil regjeringen ha fokus på tiltak som kan utløse økt aktivitet utenom reiselivets høysesonger. Utvikling av reiselivets produkter for å øke kvaliteten og mangfoldet i det norske reiselivstilbudet vil være viktig i så måte. En strategisk markedsføring av Norge som reisemål vil også kunne bidra til å øke etterspørselen og lønnsomheten i næringen året rundt.

Økt aktivitet i skuldersesongene kan føre til at flere reiselivsbedrifter satser på helårsdrift, noe som vil gjøre det lettere å rekruttere og holde på kompetent arbeidskraft. Gevinstene ved dette kan bli at flere bedrifter lykkes med å skape et stabilt og lønnsomt reiselivstilbud, noe som også kan bidra til å redusere eventuelle sosiale og miljømessige utfordringer på reisemålene. Regjeringen vil i 2021 prioritere arbeidet med å håndtere utfordringer knyttet til sosial og miljømessig bærekraft høyt, for å unngå stor belastning på naturressurser, kulturminner og lokalsamfunn. Dette er sentrale elementer ved reiseopplevelsen, som må ivaretas for å kunne skape verdier og arbeidsplasser innenfor reiseliv også i fremtiden. Arbeidet skal skje gjennom fortsatt dialog med reiselivsnæringen.

Regjeringen vil i 2021 vurdere ytterligere innstramminger i utslipp fra luft- og skipsfarten. Regjeringen vil også bidra til utviklingen av et mer bærekraftig reiseliv gjennom sitt reiselivsoppdrag til Innovasjon Norge, et av de mest sentrale virkemidlene for reiselivspolitikken. Et eksempel på dette er utvikling av ordningen «Merket for Bærekraftige reisemål», som bidrar til å gjøre norske reisemål både mer bærekraftige og mer attraktive.

Innovasjon Norge vil i mars 2021 legge frem en reiselivsstrategi som er utarbeidet sammen med næringen selv, som skal gi innspill til tiltak for å utvikle et mer lønnsomt og bærekraftig norsk reiseliv. Oppfølging av anbefalingene i strategien vil stå sentralt i regjeringens reiselivspolitikk i 2021.

Regjeringen vil i tillegg følge opp tiltakene i sin strategi for kultur og reiseliv fra 2019. Gjennom innsats på sentrale områder som markedskunnskap, kompetansebygging og tverrfaglig samarbeid skal regjeringen legge til rette for økt utvikling og markedsføring av lønnsomme kulturopplevelser.

Regjeringen vil videreføre sin satsing på utvikling, drift og vedlikehold av offentlig infrastruktur for transport. Det vil øke muligheten for at turister kan reise til og i Norge på en hurtig, trygg og forutsigbar måte, året rundt.

Sjømatnæringen

Norge er en ledende sjømatnasjon og sjømatnæringen er en viktig næring for Norge. Departementet har ansvaret for fiskeri- og havbruksforvaltning, sjømattrygghet, fiskehelse og -velferd, rammebetingelser for sjømathandel og markedsadgang for norsk sjømat.

Verdikjedeperspektivet fra fisken fanges til den kommer på middagsbordet er viktig for arbeidet på sjømatområdet. Fisken må forvaltes og produseres bærekraftig, råvarene som tas opp av havet må være trygge, sunne og av god kvalitet, slik at aktører senere i verdikjeden fritt kan velge hva de skal brukes til, og slik at produktene blir solgt og spist som del av et sunt kosthold. Alt marint råstoff bør utnyttes der det kan gi økt verdiskaping. De enkelte leddene i verdikjeden omtales enkeltvis under.

Fiskeri

Fiskeriområdet omfatter forvaltning og regelverk, inkludert næringsstruktur, reguleringen av og adgangen til å drive fiske og fangst, kvoteforhandlinger og internasjonale fiskeriavtaler.

Fiskeridirektoratet er rådgivende og utøvende organ innen fiskeriforvaltning. Hovedoppgavene er knyttet til fiskerireguleringer og ressurskontroll. Fiskeridirektoratet samarbeider med Havforskningsinstituttet, andre faglige etater og organisasjoner både nasjonalt og internasjonalt for å gi Nærings- og fiskeridepartementet best mulige kunnskapsbaserte råd og for å gjennomføre ressurskontroll.

Havets og kystens ressurser og miljø er fundamentet for marin verdiskaping. Vitenskapelige råd, gode forvaltningsprinsipper og god kontroll med høstingen av ressursene er avgjørende for å kunne realisere et høyt langtidsutbytte av bestandene. Kvotene svinger med bestandsstørrelsene. Innenfor disse biologiske rammene søkes det stabilitet i ressursfordelingen, for å sikre mest mulig forutsigbarhet for næringsaktørene.

Norge deltar i en rekke internasjonale fora der forvaltning av havets ressurser er tema. Gjennom internasjonalt samarbeid arbeider Norge for at forvaltningen av disse ressursene skal skje i tråd med anerkjente prinsipper som bærekraftig bruk, føre-var-prinsippet og økosystembasert forvaltning. Det inngås avtaler om felles forvaltning av delte fiskebestander for å sikre bærekraftig høsting og forvaltning av fiskeriene.

Korona-situasjonen innebærer utfordringer for dette arbeidet denne høsten, og vil kunne medføre at forhandlingene om avtaler osv. blir begrenset til de aller nødvendigste beslutningene om bestandsforvaltning for 2021.

Status og resultater

Lønnsomhet

Lønnsomheten for fiskeflåten varierer mye fra år til år, men har de siste 30 årene gjennomgående hatt en positiv utvikling, jf. figur 4.1. I toppåret 2016 ble driftsmarginen beregnet til hele 22,9 pst. I 2017 og 2018 sank den noe igjen, men er fortsatt rett under 20 pst. Samlede driftsinntekter for fiskeflåten har hatt tilsvarende trend siden 1990 og var i 2018 på 20 mrd. kroner.

Definisjon: Driftsmargin = (driftsresultat/driftsinntekter) * 100

Kilde: Fiskeridirektoratet

Det er flere underliggende årsaker til den positive utviklingen i lønnsomhet i perioden. Flere av de viktigste fiskebestandene er i langt bedre forfatning nå enn i 1990. Dessuten har tallet på fiskefartøy blitt redusert. Det har bidratt til lavere kostnader og høyere produktivitet, jf. figur 4.2.

Mens 20 475 personer hadde fiske som hovednæring i 1990, var det 14 264 i 2000. Foreløpige tall viser at det for 2019 er 9 438 personer som er registrert med fiske som hovednæring. Det er en nedgang på 83 personer fra 2018.

Kilde: Fiskeridirektoratet. Foreløpige tall for 2019

Fiskeriforvaltning

Det vises til Meld. St. 13 (2019–2020) Noregs fiskeriavtalar for 2020 og fisket etter avtalane i 2018 og 2019 for rapportering om de internasjonale fiskeriavtalene Norge har inngått for 2020 og fisket etter tidligere avtaler. Meldingen rapporterer også om status for de viktigste kommersielle fiskebestandene og om Norges arbeid i FNs havretts- og fiskeriresolusjoner.

Brexit får konsekvenser for samarbeidet om forvaltningen av felles fiskebestander. Utenfor EU blir Storbritannia en betydelig kyststat. Norge har ført politiske samtaler med både Storbritannias minister for fiskeri og EUs kommissær for fiskerisaker om brexit, for å berede grunnen for et nytt bilateralt samarbeid med Storbritannia og et nytt trepartssamarbeid mellom Norge, EU og Storbritannia. Nærings- og fiskeridepartementet har løpende utredet spørsmål i saken, og arbeidet gjøres i dialog med næringen.

Norge har i dag et kvotesystem som er stabilt og forutsigbart, men som gir lite fleksibilitet til aktørene. Regjeringen la 21. juni 2019 frem Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – en fremtidsrettet fiskerinæring. Tiltakene som ble foreslått, vil gjøre systemet mindre krevende for næringen og forvaltningen. I tillegg vil det bli mer fleksibelt, mer transparent og lettere å forstå. Stortinget behandlet meldingen våren 2020, og sluttet seg til de fleste av regjeringens forslag, jf. Innst. 243 S (2019–2020). Nærings- og fiskeridepartementet vil arbeide med oppfølgingen av meldingen i 2021. Målet er fortsatt bærekraftig forvaltning, økt verdiskaping i fiskerinæringen, bedre utnyttelse av hele fisken og aktivitet langs hele kysten.

Arbeidet med å bekjempe ulovlig, urapportert og uregulert (UUU) fiske og fiskerikriminalitet både nasjonalt og internasjonalt er høyt prioritert. Fiskerikontrollutvalget avla sin utredning NOU 2019: 21 Framtidens fiskerikontroll 29. november 2019. Utvalget ga råd om grunnleggende endringer i den nasjonale kontrollen. Hovedforslaget er å bygge etterlevelse inn i forvaltningssystemet ved å få på plass en heldigital dokumentasjonsløsning for norsk villfisk, gjennom et samarbeid mellom næring og forvaltning. Tiltaket vil redusere handlingsrommet for ulovlig fangst og omsetning, og samtidig kunne bedre konkurranseposisjonen til norsk villfisk i godt betalende markeder med høye miljøkrav. Utvalget fremmet også en rekke andre konkrete forslag som vil forsterke kontrollmyndighetenes evne til å forebygge og avdekke lovbrudd.

Nærings- og fiskeridepartementet ser kontrollutvalgets utredning og den påfølgende høringen som meget nyttig i arbeidet med å utvikle fiskerikontrollen. Arbeidet vil bestå av flere utviklingsløp, der enkelte tiltak kan innføres relativt raskt, mens andre har et lengre tidsperspektiv. Arbeidet har startet opp og vil bli høyt prioritert i 2021.

Regjeringen legger også stor vekt på internasjonalt samarbeid mot fiskerikriminalitet. 28 land har så langt sluttet seg til erklæringen mot grensekryssende organisert fiskerikriminalitet, som den norske fiskeri- og sjømatministeren initierte i 2018. Som oppfølging av erklæringen har Norge tatt initiativet «Blue Justice» som bistår utviklingsland i arbeidet mot fiskerikriminalitet. Gjennom BarentsWatch tilbyr Blue Justice samarbeidslandene en sikker og forutsigbar digital plattform for tverretatlig og internasjonal samhandling. Både UNDP, UNODC og flere partnere bidrar inn i Blue Justice-initiativet, bl.a. med kapasitetsbygging gjennom utvikling av opplæringsmateriell, workshops og webinarer.

Prioriteringer 2021

Nærings- og fiskeridepartementet har tre hovedprioriteringer på fiskeriområdet i 2021:

• følge opp de endringer i kvotesystemet som Stortinget vedtok våren 2020

• sikre norske interesser ved forhandlinger av fiskeriavtaler, særlig etter Storbritannias uttreden av EU

• forbedre fiskerikontrollen og bekjempe fiskerikriminalitet både nasjonalt og internasjonalt

Som en oppfølging av NOU 2019: 21 Framtidens fiskerikontroll fremmer regjeringen forslag om å ilegge fiskeriene en kontrollavgift, som skal bidra til finansieringen av en nødvendig utvikling av fiskerikontrollen, jf. kap. 5574, post 76. Avgiften er beregnet å gi en inntekt på 42 mill. kroner i 2021, som foreslås fordelt med 32 mill. kroner til Fiskeridirektoratet og 10 mill. kroner til departementets oppfølgingsarbeid, jf. omtale under kap. 917, post 01 og kap. 900, post 21.

Havbruk

Havbruksområdet omfatter bl.a. ansvar for forvaltning og regelverk, inkludert næringsstruktur, tildeling av konsesjoner, produksjonsbegrensninger, arealbruk og eierskap. Målet er å fremme en lønnsom og verdiskapende havbruksnæring innenfor miljømessig bærekraftige rammer.

Fiskeridirektoratet og Mattilsynet er rådgivende og utøvende organer innen forvaltning av havbruksnæringen. Hovedoppgavene til Fiskeridirektoratet er knyttet til produksjonsreguleringer og miljøhensyn, og hovedoppgavene til Mattilsynet er knyttet til mattrygghet, fiskehelse og fiskevelferd. Direktoratene samarbeider nært med Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og andre etater og miljøer nasjonalt og internasjonalt for å gi Nærings- og fiskeridepartementet best mulige råd.

Status og resultater

Produksjon og lønnsomhet

Førstehåndsverdien av produksjon av fisk fra havbruksnæringen var i 2019 på 71,9 mrd. kroner, mot 69,3 mrd. kroner i 2018.

Kvantumsutviklingen i akvakulturnæringen har over tid vært stigende. De siste årene har vi registrert en stagnasjon, men en økning fra 2017 til 2018 og igjen fra 2018 til 2019. I 2019 ble det solgt 1 357 304 tonn atlantisk laks, som var en økning på 5,9 pst. fra 2018, og 82 855 tonn regnbueørret, som var en økning på 21,5 pst. fra 2018. Gjennomsnittsprisen for laks holdt seg stabil i 2019, mens den for regnbueørret ble redusert. For ørret var reduksjonen i gjennomsnittspris 2,1 pst.

I 2019 ble det solgt 896 tonn torsk, som nesten er en dobling av kvantum i forhold til de tre foregående årene. Kvantum av torsk er mye redusert siden «toppårene» 2009 og 2010 hvor salget var rundt 21 000 tonn.

I 2019 ble det solgt 2 149 tonn skalldyr (kamskjell, østers, blåskjell og andre arter som kreps og hummer). Dette er en økning fra 1 721 tonn i 2018. Det er blåskjell som utgjør hoveddelen av salget.

*) Foreløpige tall for 2019

Kilde: Fiskeridirektoratet

I 2019 var 8 860 personer direkte sysselsatt i akvakulturnæringen. Dette antallet er noe stigende.

Utviklingen i gjennomsnittlig driftsmargin er svært markedsavhengig og viser store variasjoner fra år til år. Lakseprisen var fortsatt høy i 2018. Gjennomsnittlig driftsmargin ble redusert fra 33,9 pst. i 2017 til 32,4 pst. i 2018.

Gjennomsnittlig produksjonskostnad per kg gikk kraftig ned frem til 2000. Deretter var det en periode med utflating før kostnadene igjen begynte å stige i 2005. Gjennomsnittlig produksjonskostnad per kg, i nominell verdi, ble redusert med 2,1 pst. fra 2017 til 2018 og var i 2018 30,09 kroner. Fôrkostnader utgjør mer enn halvparten av produksjonskostnadene per kg produsert fisk. Endringer i denne kostnadsposten har derfor stor betydning for de totale produksjonskostnadene per kg.

Lønnsomhetsundersøkelsen for 2019 er ikke ferdig før til høsten 2020. Lakseprisen har vært høy også i 2019. Samtidig vet vi at kostnadene stiger, men dersom ikke kostnadsøkningen blir større enn inntektsøkningen kan en forvente driftsmargin på samme nivå som i 2018.

Definisjon: Driftsmargin = (driftsresultat/driftsinntekter) * 100

Kilde: Fiskeridirektoratet

Kapasitetsvekst

Regjeringen foreslo i Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett en handlingsregel for kapasitetsjustering i norsk lakse- og ørretoppdrett basert på produksjonsområder og miljøindikatorer. En forutsetning for vekst er at næringen drives innenfor miljømessig akseptable rammer. Stortinget har gjennom behandlingen av meldingen sluttet seg til hovedprinsippene i meldingen. Det nye systemet for kapasitetsjusteringer trådte i kraft 15. oktober 2017.

Andre kapasitetsvurdering etter det nye systemet ble utført i februar 2020. Av 13 produksjonsområder besluttet regjeringen at ni ble satt til grønt, to til gult og to produksjonsområder ble satt til rødt. Det er tildelt økt produksjonskapasitet i de områdene som ble satt til grønt, samt til de enkeltlokalitetene som tilfredsstiller vilkårene for unntak, dvs. at det på lokaliteten er oppnådd lave lakselus-tall med begrenset bruk av legemidler i en nærmere bestemt periode. For første gang får det røde lyset konsekvenser. To områder ble «røde» og må redusere sin produksjonskapasitet med 6 pst. Reduksjonen trådte i kraft 5. august 2020.

Andre tildeling av nye tillatelser etter det nye systemet ble gjennomført i 2020, og det ble tildelt en kapasitetsøkning på om lag 33 000 i de grønne områdene. Kapasitetsøkningen er utført ved at etablerte oppdrettere er tilbudt vekst på egne tillatelser til fastpris, samt gjennom en auksjon av ny tillatelseskapasitet som ble avholdt i august 2020. Fastpristildelingen og auksjonen medførte henholdsvis vederlag på 936 mill. kroner og 5 975 mill. kroner. All kapasitet er solgt og samlet vederlag for denne tildelingsrunden er dermed 6,9 mrd. kroner.

Arealstruktur

En avgjørende faktor for å kunne utnytte havbruksnæringens produksjonspotensial er tilgang på egnet areal til sjømatproduksjon og at arealet utnyttes på en best mulig måte.

Utviklingen har i store trekk gått fra en forvaltning som tok utgangspunkt i det enkelte oppdrettsanleggets påvirkning, til i stadig større grad vektlegge samlet effekt fra flere anlegg i et større område. Dette gradvise skiftet har vært nødvendig for å håndtere næringens sykdoms- og miljøutfordringer på en god måte.

Det nye systemet for kapasitetsjusteringer, som innebærer inndeling av kysten i produksjonsområder, og at miljøindikatorer skal avgjøre mulighetene for videre vekst, gir insentiver til å legge til rette for mer optimal arealstruktur for videre bærekraftig vekst i havbruksnæringen.

Utvikling av ny teknologi

Gode oppdrettslokaliteter er et knapphetsgode. Utvikling av ny teknologi kan bidra til å realisere nye driftsopplegg innen landbasert oppdrett, halvlukkede anlegg i skjermede fjorder, ulike anleggsformer lenger ut til havs, og en videreutvikling av dagens åpne merdteknologi. Dette kan legge til rette for oppdrettsvirksomhet i tidligere uegnede områder, og dermed også økt produksjon.

For å tilrettelegge for best mulig utvikling av den fremtidige havbruksnæringen, samtidig som sikkerhet, arbeidsforhold og ytre miljø blir ivaretatt på en forsvarlig måte, er det viktig at regelverket er oppdatert. Teknologiutviklingen går så raskt på dette området at preskriptivt regelverk fort kan hemme utvikling av nye løsninger. Det må derfor etableres et treffsikkert, men fleksibelt regelverk samtidig som en unngår overdimensjonering og unødvendige kostnader.

Utviklingstillatelser ble etablert som en midlertidig ordning i november 2015 og avsluttet i november 2017. Ordningen har fått stor oppmerksomhet i næringen, og det kom inn i alt 104 søknader. Dette er særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer. Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor, f.eks. ved konstruksjon av prototyper og testanlegg, industriell design, utstyrsinstallasjon og fullskala prøveproduksjon. Per 20. august 2020 er det gitt tilsagn om til sammen 103 utviklingstillatelser til 20 søkere. I tillegg arbeides det med sikte på å gi tilsagn om utviklingstillatelser til ytterligere to søkere. Fiskeridirektoratet har fattet førsteinstansvedtak i alle 104 saker, men det gjenstår fortsatt et betydelig arbeid i Nærings- og fiskeridepartementet knyttet til klagebehandling.

Bærekraftig havbruk

Ved behandling av Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett har Stortinget gjort klart hvilket miljøavtrykk som er akseptabelt når det gjelder lakselus. Stortinget sluttet seg også til en indikator for lakselus-påvirkning av villfisk basert på modellering og overvåkning. En rekke forskningsinstitusjoner er involvert i arbeidet med å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget og modellverktøyet knyttet til lakselusindikatoren. En ekspertgruppe utarbeider årlige rapporter om risiko for lakselusindusert dødelighet hos villfisk innenfor de enkelte produksjonsområdene. Rapportene inngår i det faglige grunnlaget for regjeringens beslutning om justering av produksjonskapasiteten i lakse- og ørretproduksjonen som skjer annet hvert år, siste beslutning ble tatt i januar 2020.

Tiltak mot rømming har vært prioritert både av myndighetene og næringen i de siste årene. Myndighetene har fastsatt strengere krav til teknisk utforming av anleggene og styrket tilsynet med at reglene overholdes. De fleste uhell skyldes nå menneskelig svikt og brudd på rutiner. Tilsvarende konstruksjonskrav til landbaserte oppdrettsanlegg, inkludert settefiskanlegg trådte i kraft 1. januar 2018.

Miljøutfordringene knyttet til havbruk er nærmere omtalt i kap. 8 Omtale av klima- og miljørelevante saker.

Tap og sykdom

Tapet i matfiskproduksjonen er fortsatt høyt. I 2019 var tapet ifølge Fiskeridirektoratet nesten 61 millioner laks og 3,6 millioner regnbueørret. Det høye tallet for tap av laks kan forklares av oppblomstringen av giftige alger i Nordland og Troms, som alene tok livet av om lag 8 millioner laks. Trekker man fra dette, er dødeligheten på nivå med 2018. Tap av fisk i pst. varier avhengig av beregningsmetode. Det er derfor satt i gang et prosjekt som har som mål å standardisere beregning av tap. De viktigste tapsårsakene har vært dårlig smoltkvalitet, sykdom og dårlig vannmiljø. Dødeligheten de første månedene i sjø er nå mer enn halvert siden 2009. Det er imidlertid betydelig økt risiko for dødelighet og redusert velferd utover i produksjonen. Dette kan i stor grad kobles til behandling mot lakselus, spesielt ved behandling av allerede syk eller stresset fisk. I Veterinærinstituttets spørreundersøkelse i forbindelse med Fiskehelserapporten 2019 er de tre viktigste årsakene til dødelighet hos laks oppgitt å være sykdommen CMS (kardiomyopatisyndrom/hjertesprekk), mekaniske skader etter avlusing og sårproblematikk.

Rensefisk er mye brukt tiltak mot lakselus. I 2019 ble det satt ut om lag 60,5 millioner oppdrettet og villfanget rensefisk, noe som er en sterk økning fra foregående år. Tall på dødelighet hos rensefisk i norske oppdrettsmerder ble for første gang gjort tilgjengelig gjennom Mattilsynets rensefiskkampanje i 2019. Middels dødelighet for alle rensefiskarter var 42 pst., men det er trolig store mørketall da rapporten avdekket at det svært sjelden ble talt opp gjenlevende rensefisk ved avslutning av produksjonen.

Pankreassykdom (PD) er fortsatt en av de mest alvorlige sykdommene i oppdrettsnæringen. Den fører til lidelser for fisken og store økonomiske tap for enkeltoppdrettere og en samlet næring. Antall utbrudd i 2019 var 152. I Veterinærinstituttets spørreundersøkelse er PD listet som den femte viktigste årsaken til dødelighet hos matfisk av laks og den viktigste årsaken til redusert tilvekst. Det var 10 stadfestede tilfeller av infeksiøs lakseanemi (ILA) i 2019, noe som er litt lavere enn i 2018. Utbruddene var spredt langs hele kysten.

Prioriteringer 2021

Nærings- og fiskeridepartementet vil legge til rette for fortsatt forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i havbruk, og gjennomgå ordningene for spesialtillatelser i havbruk med sikte på forenkling og effektivisering av forvaltning og tilsyn. I tillegg prioriteres det å arbeide for god velferd og helse hos fisken, herunder redusere tap i matfiskproduksjonen.

Sjømatindustri

Sjømatindustrien består av bedrifter langs hele kysten som tar hånd om fisken etter at den er fisket eller oppdrettet. Industrien bearbeider og omsetter sjømaten nasjonalt eller internasjonalt. Grovt sett kan sjømatindustrien deles inn i bedrifter som baserer seg på hvitfisk, laksefisk eller pelagisk fisk. Utnyttelse og videre bearbeiding av restråstoff er også en viktig del av denne industrien.

Det er et mål å styrke sjømatindustriens konkurransekraft og øke verdiskapingen i sjømatindustrien. Sjømatindustrien påvirkes i stor grad av det som skjer i primærleddet innenfor fiskeri og havbruk, med hensyn til bl.a. reguleringer, kvalitet, variasjoner og svingninger gjennom året og mellom år.

I villfisksektoren er det lovpålagt at all førstehåndsomsetning av fisk fra fisker må skje gjennom et fiskesalgslag. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for lov om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova), som regulerer omsetningen og fiskesalgslagenes rolle.

Status og resultater

Norsk sjømatindustri besto i 2018 av om lag 370 selskaper med omkring 11 300 årsverk. Lønnsomheten i fiskeindustrien har over tid vært svak. En stor andel av sjømaten eksporteres som ubearbeidet fisk og videre bearbeidingen skjer utenfor Norge. For å kunne øke lønnsomheten og sikre at mer av fisken bearbeides i Norge, må sjømatindustrien øke sin konkurransekraft.

Sjømatindustri og førstehåndsomsetning

Regjeringen la i forbindelse med stortingsmeldingen om fremtidens kvotesystem i fiskerinæringen frem en strategi om helårige arbeidsplasser i fiskeindustrien. Strategien omfatter bl.a. tiltak knyttet til råstofftilgang, førstehåndsomsetningen i regi av fiskesalgslagene, kvalitet, markedsadgang og forskning og utvikling.

Hvorvidt det er lønnsomt å bearbeide fisk i Norge handler for en stor del om kostnadsnivå i norsk sjømatnæring i det som er en global bearbeidingsindustri. Handelsvilkår kan også påvirke bearbeidingsgraden.

I følge Nofimas beregninger, så utgjør torsk, hyse og sei 95 pst. av bunnfiskartene som benyttes til foredling i Norge. Nær 50 pst. av torsken som landes av norske fiskere blir eksportert fersk eller fryst som ubearbeidet vare. For hyse og sei er andelene henholdsvis 85 og 30 pst. Mye av den fisken som eksporteres ubearbeidet, blir til filetprodukter i de landene eksporten skjer til, enten det dreier seg om Polen, Litauen, Kina, Storbritannia eller andre land. De ferdige varene selges i de samme markedene som produkter foredlet i Norge, og konkurrerer med norskproduserte produkter (f.eks. i EU). For laksefisk ble om lag 25 pst. bearbeidet i Norge. Her møter bearbeidede produkter høy toll i EU (13 pst. røkt laks).

Det eksisterer flere reguleringstiltak som skal gi industrien bedre tilgang til råstoff utenom sesongene. Ferskfiskordningen innen torskefiskeriene og bonusordningen for levendelagring av torsk er de beste eksemplene fra dagens reguleringssystem. Disse ordningene er opprettet for å tilgodese landindustriens behov for råstoff. For den fryste fisken er høye produksjonskostnader i Norge hovedårsak til den store eksporten – i hovedsak lønnskostnader. For den ferske fisken er både produksjonskostnadene og sesongmønsteret i fiskeriene viktige årsaker til den store eksporten.

I tillegg kan førstehåndsomsetningen påvirke hvorvidt det er råstoff tilgjengelig for norsk industri. Nærings- og fiskeridepartementet vurderer kontinuerlig hvordan førstehåndsomsetningen fungerer og har i budsjettet for 2020 og i strategien for helårlige arbeidsplasser varslet at det vil bli foretatt en gjennomgang av førstehåndsomsetningen. Førstehåndsomsetningen var også drøftet i strategien for helårige arbeidsplasser i fiskeindustrien, hvor det ble pekt på konkrete problemstillinger som vil omfattes av gjennomgangen. Departementet vil arbeide videre med gjennomgangen i 2021.

Nærings- og fiskeridepartementet har hjemmel til å pålegge fiskesalgslagene å gjennomføre tilsyn med råstoffkvalitet. Fra 1. januar 2015 er tilsynet gjennomført av Råfisklaget i de tre nordligste fylkene. Videreføring av kvalitetstilsynet i Råfisklaget skal vurderes før utløpet av 2020.

Restråstoff

Regjeringen la også i forbindelse med kvotemeldingen frem en strategi for økt verdiskaping av marint restråstoff. Mye av restråstoffet, det vil si det som ikke er det primære hovedproduktet etter sløying og eventuell videre bearbeiding av fisk og annen sjømat, utnyttes allerede i dag, men det er potensial for å benytte restråstoffet til produksjon av mer høyverdige produkter. I havfiskeflåten i hvitfisksektoren er det fremdeles mye restråstoff som ikke utnyttes, men utviklingen går i riktig retning.

Prioriteringer 2021

Regjeringen vil videreføre tiltak og ordninger som skal tilrettelegge for helårlige arbeidsplasser i fiskeindustrien, og følge opp strategiene for helårige arbeidsplasser i fiskeindustrien, herunder gjennomgangen av førstehåndsomsetningen, og økt verdiskaping av marint restråstoff som ble lagt frem sammen med stortingsmeldingen om fremtidens kvotesystem i fiskerinæringen.

Trygg, sunn sjømat av god kvalitet

Det er avgjørende at sjømaten som tilbys, tilfredsstiller de til enhver tid gjeldende krav fra myndigheter, marked og forbrukere om sunnhet, trygghet, god kvalitet og redelighet. Nasjonalt har departementet flere tiltak for å legge til rette for dette.

Mattilsynet har delegert myndighet med ansvar for regelverksutvikling, og er tilsyns- og overvåkingsorganet for sjømattrygghet, med ansvar for å innhente kunnskap og analysere tilstanden. Styringen av Mattilsynet er delt mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Mattilsynets virksomhet er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet

Havforskningsinstituttet overvåker, bl.a. på oppdrag fra Mattilsynet, uønskede stoffer i fôr, fôrråvarer, og i oppdrettet og villfanget sjømat for å dokumentere status for sjømattryggheten. Helhetlig kunnskap om uønskede stoffer og næringsstoffer i sjømat, og helseeffekter av sjømatkonsum, er vesentlig for å ivareta omdømme, omsetning og konsum av sjømat. Forskning og overvåking på sjømatområdet er nærmere omtalt under programkategori 17.20.

God kunnskap og vitenskapelig dokumentasjon er avgjørende for å nå målene i sjømatpolitikken. Som ledd i risikohåndtering på matområdet utfører Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) uavhengige faglige risikovurderinger for Mattilsynet. For at forvaltningen skal være godt faglig og vitenskapelig fundert, krever arbeidet god samhandling mellom VKM, Mattilsynet og andre kunnskapsinstitusjoner. VKMs virksomhet er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Nofima er et stort næringsrettet forskingsinstitutt med kompetanse på hele matsektoren. Sjømatforskningen til Nofima retter seg mot hele verdikjeden, fra produksjon til forbruk. Den bidrar bl.a. til konkurranseevne, mer bearbeiding og produktutvikling. Forskingen gir økt kunnskap om sjømatens plass i et sunt kosthold med basis i bærekraftig produksjon.

Fiskekonsumet er lavere enn det helsemyndighetene anbefaler. Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021) har satt mål om 20 pst. økning i inntak av fisk og sjømat. Godt omdømme og forbrukernes tillit er viktig. For å legge til rette for et økt konsum er det viktig med oppdatert kunnskap om sammenhengen mellom inntak av sjømat og helse. Videre bidrar FoU til god kvalitet og variert produktutvalg. Økt kunnskap om sjømat i befolkningen er viktig, herunder om sunt kosthold og praktisk tilberedning. Departementet har derfor en egen bevilgning til sjømattiltak, jf. kap. 900 post 77, som inkluderer både søknadsbaserte tiltak for barn og unge og kostholdsprogrammet Fiskesprell. Økt sjømatkonsum har, i tillegg til helse, også en klima- og bærekraftdimensjon. Fra 2020 vil derfor disse dimensjonene innlemmes i Fiskesprells arbeid.

Bærekraftig akvakultur, fiskeri og sjømat har en viktig, men ikke tilstrekkelig anerkjent rolle for matsikkerhet og ernæring. Økt synliggjøring og styrking av sjømatens betydning for matsikkerhet og ernæring har derfor over lang tid vært et overordet mål og en prioritert oppgave for norske myndigheter. Matsikkerhet forutsetter tilgang til nok, trygg og sunn mat, som dekker ernæringsmessige behov og preferanser. Arbeidet med matsikkerhet omfatter bl.a. bærekraftig høsting og produksjon, arbeid med å redusere matsvinn, hygienisk produksjon og overvåkning av uønskede stoffer. Arbeidet omfatter også å fremskaffe kunnskap om næringsstoffer, fôr, sunt kosthold, kvalitet, produktutvikling og matvaner. Arbeidet ses også i sammenheng med styrking av bærekraftige matsystemer, arbeidet med nasjonal folkehelsepolitikk og satsingen på hav. Det er utstrakt tverrdepartementalt samarbeid på området nasjonalt, men også internasjonalt knyttet til prosesser i FAO (FNs organisasjon for ernæring og landbruk), Verdens helseorganisasjon (WHO), FNs miljøprogram (UNEP), FNs matsikkerhetskomité (CFS) mv. som departementet tar del i. Det globale rammeverket som utvikles i de ulike fora under FN paraplyen legger føringer både for Norge og andre land under FN paraplyen. Internasjonalt leder Norge et globalt handlingsnettverk «Bærekraftig mat fra hav og innlandsvann for matsikkerhet og ernæring» under FNs ernæringstiår. Det vises til omtale under kap. 9 Oppfølging av FNs bærekraftsmål.

Status og resultater

Resultater fra Mattilsynets overvåking og tilsyn i 2019 viser at norsk sjømat er trygg. Det ble ikke funnet stoffer som er ulovlige å bruke eller uønskede stoffer, som legemiddelrester og miljøgifter, over fastsatte grenseverdier fra prøver tatt av oppdrettsfisk eller villfisk i 2019.

Miljøgifter i oppdrettsfisk kommer hovedsakelig gjennom fôret. Innholdet av miljøgifter i fôret er regulert ved grenseverdier både for fôrråvarer og ferdig fôr. I 2019 ble det ikke funnet tungmetaller eller miljøgifter over de tillatte grenseverdiene satt for fôrmidler.

Det var i 2019 to større utbrudd av matbåren sjukdom etter inntak av kommersielt omsatt østers, forårsaket av norovirus. Det ene tilfelle var stillehavsøsters som var høstet i Vestfold, det andre utbruddet var flatøsters fra Bergensområdet. Begge artene spises rå, uten varmebehandling som er tilfelle for blåskjell, og dette gir utfordringer knyttet til mattrygghet.

Mattilsynet har en viktig rolle i arbeidet med å legge til rette for markedsadgang for norsk sjømat, bl.a. ved å ha godt samarbeid med matmyndighetene i mottakerland og skape forutsigbare rammevilkår for eksport. I 2019 ble det utstedt 63 205 eksportattester for sjømatprodukter. Dette er en økning på 16,2 pst. sammenlignet med året før. Dels skyldes dette økt eksport av laks til Kina og dels at mer av sjømaten eksporteres med flyfrakt, som gir eksportpartier med mindre volum og dermed øker antallet sertifikater.

Nærings- og fiskeridepartementet har sammen med Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet fastsatt en ny mateksportforskrift som skal regulere eksport av all norsk mat til land utenfor EØS. Forskriften trådte i kraft 15. juli 2020 og er særlig viktig for sjømatnæringen. Forskriften samler krav og retningslinjer for eksport av mat på en plass, og vil bidra til et mer forutsigbart og effektivt system for eksportsertifikater.

Nærings- og Fiskeridepartementet har bidratt til at sjømatens rolle for matsikkerhet og ernæring er inkludert som en dimensjon i en rekke arbeider knyttet til hav, klima, bærekraft, matsikkerhet og ernæring.

Prioriteringer 2021

Arbeidet med å styrke mat fra havet sin rolle i et matsikkerhets- og ernæringsperspektiv, nasjonalt og globalt, videreføres. Tiltak gjennomføres i ulike deler av matkjeden, bl.a. i forbindelse med regjeringens satsing på hav, arbeid med å redusere matsvinn, øke matsikkerheten, handlingsplan for bærekraftige matsystemer, oppfølging av folkehelsearbeidet, og relevant løpende arbeid i nasjonale, nordiske og internasjonale fora. Arbeidet med det Globale Handlingsnettverket under FNs ernæringstiår videreføres.

Arbeidet med kontinuerlig overvåking av innholdet av uønskede stoffer og næringsstoffer for å kunne dokumentere helseeffekter av sjømatkonsum fortsetter. I et fremtidig perspektiv vil dokumentasjon om den samlede effekten av sjømatkonsum få enda større betydning. Det er viktig med et oppdatert kunnskapsgrunnlag om de etablerte kommersielle artene, samt om nye marine arter som til nå ikke har vært kommersielt utnyttet til mat.

Arbeidet med tiltak som bidrar til å øke sjømatkonsumet hos den norske befolkningen, videreføres, og klima- og bærekraft skal integreres i arbeidet med sunt kosthold. Kostholdsvaner skapes tidlig i livet, og tiltak rettet mot barn og unge er derfor prioritert.

Håndtering av nasjonalt atomavfall og atomanlegg

Status og resultater

Staten har siden 1947 delfinansiert nukleær forskningsvirksomhet ved Institutt for energiteknikk (IFE). I 2016 tok staten et medfinansieringsansvar for opprydding etter Norges nukleære virksomhet, og i 2018 opprettet staten Norsk nukleær dekommisjonering (NND) for å gjennomføre oppryddingen. Den siste operative reaktoren ble stengt i 2019, og IFE drifter nå atomanleggene i nedstengt tilstand i henhold til konsesjon. Det er en forutsetning for både drift og opprydding at arbeidet foregår på en sikker måte.

I 2019 og 2020 har det vært fokus på sikring av områdene, oppbygging av Norsk nukleær dekommisjonering (NND) og planlegging for den kommende oppryddingen, inkludert overføring av anlegg og personell fra IFE til NND. Det er lagt frem utredninger som anslår kostnadene for den kommende rivingen av IFEs atomanlegg og tilbakeføring av områdene til å kunne brukes til andre formål til 7 mrd. kroner og behandling av norsk brukt reaktorbrensel til 4 mrd. kroner. I tillegg har tidligere utredninger beregnet at oppbevaring av radioaktivt avfall vil koste ca. 10 mrd. kroner, slik at totalkostnaden for oppryddingen forventes å overstige 21 mrd. kroner (alle anslagene er eksklusiv mva.). Det er fortsatt stor usikkerhet i beregningene.

Regjeringen vil i løpet av 2020 legge frem en stortingsmelding om den forestående oppryddingen. Meldingen vil beskrive historikken bak anleggene, hva slags avfall Norge har og beskrive prinsipper og videre prosesser for oppryddingsarbeidet.

Prioriteringer 2021

I 2021 vil fokus fortsatt være på håndtering av brukt reaktorbrensel, planlegging av oppryddingen, inkludert utredning av oppbevaringsalternativer for radioaktivt avfall og å avslutte oppgraderingen av sikringen av anleggene. Regjeringen foreslår å bevilge totalt 691,4 mill. kroner til håndtering av atomavfall og atomanlegg i 2021, inkludert et lån til IFE på 40 mill. kroner til å dekke flyttekostnader for laboratorier og annen infrastruktur.

Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Vedrørende 2020:

Ved stortingsvedtak 31. mars 2020 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 200 S og Prop. 57 S (2019–2020):

• ny post 23 Spesielle driftsutgifter til administrasjon av garantiordning luftfart ble bevilget med 6 mill. kroner

• ny post 50 Tilskudd til tapsavsetning for garantiordning luftfart ble bevilget med 6 mrd. kroner

Ved stortingsvedtak 19. juni 2020 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 360 S, Prop. 117 S og Prop. 127 S (2019–2020):

• post 01 økt med 0,842 mill. kroner

• post 71 ble økt med 2,25 mill. kroner

• post 72 ble økt med 0,4 mill. kroner

• ny post 78 Tilskudd til Akvariet i Bergen ble bevilget med 5 mill. kroner

• ny post 79 Kompensasjonsordning for utgifter til lovpålagt vedlikehold i sesongbedrifter ble bevilget med 250 mill. kroner

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for viktige generelle rammebetingelser for næringslivet, som deler av regelverket for etablering og drift av næringsvirksomhet, næringsregistre, konkurransepolitikk, handelspolitikk, eierskapspolitikk og virkemidler for næringsrettet forskning og innovasjon. Departementet har i tillegg et særlig ansvar for enkeltnæringer som mineralnæringen, reiselivsnæringen, sjømatnæringene og den maritime næringen.

Viktige oppgaver er nasjonalt regelverksarbeid, styring av underliggende virksomheter og selskaper, internasjonalt arbeid og forvaltning av tilskudds-, låne- og garantiordninger. Det er i tillegg en viktig oppgave for departementet å sikre at næringspolitiske hensyn blir ivaretatt på alle nasjonale politikkområder som har betydning for verdiskaping, dvs. innen områder som finans, skatt og avgift, utdanning og forskning, energi og miljø, samferdsel og andre infrastrukturtiltak. Departementet leder regjeringens arbeid for å styrke konkurransekraften.

Departementets hovedmål er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, innenfor bærekraftige rammer. Departementet arbeider mot følgende delmål:

• effektiv bruk av samfunnets ressurser

• økt innovasjon og omstillingsevne

• bedrifter som lykkes i internasjonale markeder

Måloppnåelse for delmålene vil hver for seg og sammen bidra til å nå hovedmålet.

Departementet disponerte 307 årsverk i 2019. I tillegg har departementet tre nærings- og fiskeriråder ved EU-delegasjonen i Brüssel, to råder ved ambassaden i Washington DC, en råd ved ambassaden i Moskva og en råd ved ambassaden i London.

Resultater 2019

For nærmere omtale av departementets resultater i 2019 og status for forvaltningen av de ulike fagområdene vises det til kategoriomtalene. I tillegg er departementets arbeid med forenkling og effektivisering, samfunnssikkerhet og beredskap, forsyningssikkerhet, klima og miljø, oppfølging av FNs bærekraftsmål og likestilling omtalt i proposisjonens del III.

Status knyttet til koronapandemien hittil i 2020

Departementets aktiviteter har i hovedsak blitt gjennomført som planlagt, men i stor grad digitalt fra hjemmekontor. Arbeidsbelastningen og antall overtidstimer økte betraktelig som følge av arbeidet med forslag til ekstraordinære tiltak for å møte virusutbruddet og oppfølging av de vedtatte tiltakene. Dette har ført til at noen oppgaver har blitt forsinket. Det gjelder bl.a. oppfølging av virkemiddelgjennomgangen, jf. statusomtale under programkategori 17.20. Alle forhandlinger av frihandelsavtaler er blitt påvirket av pandemien, og sluttføring av forhandlingene med Mercosur og Kina er blitt forsinket. De igangværende forhandlingene med Storbritannia og Kina gjennomføres digitalt.

Prioriteringer 2021

Prioriteringene er beskrevet i hovedinnledningen i del I av proposisjonen og i de innledende omtalene under hver programkategori.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og pensjonsutgifter inklusiv arbeidsgiveravgift, husleie, reiseutgifter, administrative fellesutgifter og mindre investeringer. Av bevilgningen dekkes også nødvendige utgifter knyttet til forsyningsberedskap.

Det foreslås en bevilgning på 444 mill. kroner. Videre foreslås det at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3900, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten skal dekke utgifter knyttet til tjenester, oppdrag og prosjekter som er viktige for Nærings- og fiskeridepartementets arbeid, men som departementet ikke har kapasitet eller kompetanse til å utføre selv. Dette omfatter bl.a. større utredningsutvalg, evalueringer og prosjekter initiert av departementet.

Bevilgningen vil i 2021 bl.a. dekke rådgivningskostnader knyttet til ekstern kvalitetssikring og bistand til departementets oppfølging av oppryddingsprosjektet i Svea og Lunckefjell, jf. post 31, utgifter ved ny grunnforvaltningsordning på Svalbard, jf. omtale under kap. 3900, post 02, utvalgskostnader knyttet til gjennomgang av mineralloven, utarbeidelse av grensehandelsbarometer og forberedelser til EXPO 2020 som er utsatt til 2021, jf. omtale under programkategori 17.30.

Bevilgningen er foreslått økt med 10 mill. kroner i 2021 for å dekke kostnader til oppfølging av NOU 2019: 21 Framtidens fiskerikontroll. Midlene vil bl.a. benyttes til å dekke deler av kostnadene ved drift av et offentlig-privat samarbeid for digital utvikling innenfor fiskerisektoren.

Det foreslås en bevilgning på 74,8 mill. kroner i 2021.

Det foreslås en fullmakt til å inngå forpliktelser ut over gitt bevilgning på posten på 7,5 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V, 1. Videre foreslås en fullmakt til å overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 3900, post 02, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 22 Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres

Posten har finansiert utredninger, mindre investeringer og nødvendig drift av oppryddingsarbeidet. Frem til juni 2019 ble hele bevilgningen disponert av Nærings- og fiskeridepartementet.

I forbindelse med revidert budsjett 2019 fikk Norsk nukleær dekommisjonering (NND) fullmakt til å disponere 90,4 mill. kroner av bevilgningen, som en del av en prosess for å gi etaten større ansvar for oppryddingsarbeidet. Om lag halvparten av bevilgningen NND disponerte, ble utbetalt i 2019. At så lite ble utbetalt, skyldes primært at fremdriften på området er uforutsigbar. Dette skyldes at oppryddingen er en engangshendelse der sikkerhet i enhver operasjon er en forutsetning, og at tilstanden til mange av anleggene i begrenset grad har vært kjent. NNDs virksomhet er omtalt samlet under kap. 907.

Den delen av bevilgningen som ble disponert av Nærings- og fiskeridepartementet, har finansiert nødvendige utredninger av bl.a. IFEs økonomiske situasjon, fremtiden for JEEP II-reaktoren, kvalitetssikring av konseptvalgutredning og arbeid foretatt av Institutt for energiteknikk (IFE) og Statsbygg.

Det foreslås en bevilgning på 10,3 mill. kroner i 2021. Bevilgningen skal dekke kvalitetssikring av utredninger knyttet til brukt reaktorbrensel og oppbevaring av radioaktivt avfall og Nærings- og fiskeridepartementets styring og oppfølging av utredninger og store statlige investeringsprosjekter.

Post 31 Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres

Store Norske-konsernet består av morselskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) og flere hel- og deleide datterselskaper, bl.a. Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG). Konsernet har i dag om lag 130 ansatte. Staten eier 100 pst. av aksjene i SNSK.

I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2018 ble det besluttet at SNSKs kullvirksomhet i Svea og Lunckefjell skulle avvikles. Det ble samtidig bestemt å sette i gang opprydding i området med SNSG som ansvarlig byggherre og ved hjelp av underleverandører.

Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2019 ble det, etter forslag fra SNSK og på bakgrunn av anbefalinger fra den eksterne kvalitetssikringen, besluttet å dele oppryddingsarbeidet i to faser, dvs. at Lunckefjell (fase 1) gjennomføres først og deretter Svea (fase 2). Videre ble det ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2020 besluttet at også oppryddingen i Svea deles i to ulike faser, henholdsvis Svea fase 2A og fase 2B. Bakgrunnen for denne fasedelingen var at dette muliggjorde oppstart av oppryddingsarbeid i Svea fase 2A i 2020 i tråd med planen, samtidig som SNSK og miljømyndighetene fikk bruke nødvendig tid på å planlegge det mer komplekse området som omfatter Svea fase 2B. Ekstern kvalitetssikrer har sluttet seg til en slik fasedeling av oppryddingen.

Oppryddingsarbeidet i Lunckefjell (fase 1) startet tidlig våren 2019. Fase 1 avsluttes etter planen høsten 2020. Det ligger i dag an til at kostnadene for denne fasen blir på 434 mill. 2020-kroner, som er betydelig lavere enn opprinnelig fastsatt styringsramme på 624 mill. 2019-kroner.

Vesentlig arbeid i Svea fase 2A startet opp våren 2020 og arbeidet er foreløpig i rute i henhold til gjeldende fremdriftsplan. Det er ventet at anleggsarbeidet for fase 2A avsluttes innen utgangen av 2021.

Parallelt med oppryddingen i fase 1 og fase 2A har SNSK i 2020 arbeidet med å ferdigstille avslutningsplanen for arbeidet i fase 2B med tilhørende kostnadsanslag for denne fasen, samt utarbeidet kostnadsanslag for hele oppryddingsprosjektet (alle faser).

Oppryddingsprosjektet er berørt av koronapandemien som har bidratt til at usikkerheten for gjenstående arbeid i prosjektet er blitt større. Kostnadsanslaget for fase 2A er revidert med bakgrunn i dette, og effekter som følge av covid-19 er også hensyntatt i anslaget for fase 2B.

Ekstern kvalitetssikrer har gjort en vurdering av SNSKs anslåtte kostnader knyttet til avslutningsplanen for Svea fase 2B. Kvalitetssikringen peker på at store deler av prosjektets usikkerhet i liten grad er styrbar. Usikkerhet knyttet til prosjektorganisasjonens og SNSKs styring av prosjektet, samt eierstyring og interessenter, kan derimot påvirkes.

Kvalitetssikrer anbefaler en kostnadsramme (P85) for oppryddingen i Svea fase 2B på 1 265 mill. 2020-kroner og en styringsramme (P50) på 1 057 mill. 2020-kroner. Kostnads- og styringsrammen inkluderer effekter av koronaepidemien, som utgjør 44 og 33 mill. kroner for hhv. kostnads- og styringsrammen.

Kvalitetssikrer har i 2020 også gjort en vurdering av totalkostnaden for prosjektet. Totalkostnaden bygger på anslaget for Svea fase 2B og oppdaterte anslag for Lunckefjell fase 1 og Svea fase 2A basert på kostnader for utført arbeid per i dag og estimerte kostnader for gjenstående arbeid. Vurderingen av totalkostnaden for prosjektet inkluderer også effekter som følger av koronapandemien.

Kvalitetssikrer har beregnet den totale kostnadsrammen (P85) for prosjektet til 2 143 mill. 2020-kroner. Videre at styringsrammen (P50) for hele prosjektet utgjør 1 886 mill. kroner. Økte kostnader som følge av covid-19 er beregnet å utgjøre om lag 88 mill. kroner på den totale kostnadsrammen og om lag 76 mill. kroner på den totale styringsrammen. Styringsrammen fordeler seg på 422 mill. kroner for Lunckefjell fase 1, 408 mill. kroner for Svea fase 2A (påbegynt i 2020) og 1 057 mill. kroner for Svea fase 2B (ikke påbegynt).

Med bakgrunn i koronapandemien som bidrar til økt usikkerhet i prosjektet, har kvalitetssikringen gjort en revidering av kostnads- og styringsrammen for Svea fase 2A. Kvalitetssikrer anbefaler nå en kostnadsramme (P85) for oppryddingen i Svea fase 2A på 474 mill. 2020-kroner og en styringsramme (P50) på 408 mill. 2020-kroner. Det nye anslaget fra kvalitetssikrer for denne styringsrammen er betydelig over det tidligere anslaget på 330 mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2019–2020). Økningen på 78 mill. kroner skyldes flere forhold, hvorav de største er justering for covid-19 (38 mill. kroner) og et tillegg for prosjektering/anskaffelse for fase 2B som utføres i fase 2A (19 mill. kroner). Sistnevnte er en forskuttering som egentlig tilhører fase 2B og som gjøres for å opprettholde rasjonell fremdrift og som bidrar til kostnadseffektivitet. Den samlede reviderte styringsrammen for fase 1 og fase 2A er på 830 mill. kroner. Dette er likevel betydelig under den opprinnelige samlede styringsrammen på 954 mill. kroner. Den viktigste årsaken til at samlede kostnader for fase 1 og fase 2A er betydelig under opprinnelig styringsramme er at prosjektet har et godt samarbeid med miljømyndigheter, eier, entreprenør og en effektiv prosjektorganisasjon (beløpene er i 2020-kroner).

Kvalitetssikrer har i sitt anslag anbefalt og lagt til grunn at departementet gjennom prosjektet finansierer en udekket pensjonsforpliktelse på 41 mill. kroner i SNSG. Kvalitetssikrer fremhever at dette ikke er en typisk prosjektkostnad som er direkte relatert til oppryddingen. Ettersom det er en forpliktelse som har blitt underfinansiert som en konsekvens av beslutningen om nedleggelse av kullvirksomheten i Svea og Lunckefjell, er det likevel kvalitetssikrers vurdering at dette bør inngå som et kostnadselement i totalprosjektet.

Departementet viser til at oppryddingen i Lunckefjell fase 1 etter gjeldene fremdriftsplan avsluttes i løpet av 2020. I tråd med vurderinger fra SNSK og kvalitetssikringen legger departementet til grunn at anleggsarbeidet i Svea fase 2A ferdigstilles i løpet av 2021, samtidig med at oppryddingen i Svea fase 2B starter opp våren 2021. Departementet viser til at gjennomføringsperioden for oppryddingen i Svea fase 2B er beregnet til å ta om lag fire år. Videre har usikkerheten knyttet til gjennomføringsperioden for oppryddingsprosjektet økt som følge av covid-19, og departementet kan ikke utelukke forsinkelser.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020), sluttet Stortinget seg til en kostnads- og styringsrammen for Svea fase 2A på hhv. 410 mill. kroner og 330 mill. kroner. Departementet merker seg at kvalitetssikringen har kommet til at det nå knytter seg mer usikkerhet til Svea fase 2A enn da Stortinget behandlet Prop. 1 S (2019–2020). Departementet har ikke grunnlag for å ha avvikende syn fra ekstern kvalitetssikrer. Departementet foreslår derfor at kostnadsrammen (P85) og styringsrammen (P50) for Svea fase 2A justeres til hhv. 489 mill. 2021-kroner og 421 mill. 2021-kroner. Videre foreslår departementet en kostnadsramme (P85) for Svea fase 2B på 1 305 mill. i 2021-kroner, og en styringsramme (P50) på 1 091 mill. i 2021-kroner.

I Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 orienterte departementet Stortinget om at siste tilgjengelige kostnadsberegning for oppryddingsprosjektet i Svea og Lunckefjell var på om lag 2,5 mrd. kroner. Departementet viste også til at kvalitetssikringen ville gi mer informasjon om usikkerheten ved prosjektet, bedre kostnadsanslag og råd om hvordan usikkerheten kan reduseres. Kostnadsanslaget for hele oppryddingsprosjektet ble i statsbudsjettet for 2020 anslått til å ligge noe lavere enn de 2,5 mrd. som tidligere var anslått. Departementet viser til at kvalitetssikrer nå har beregnet den totale kostnadsrammen (P85) for prosjektet til 2 143 mill. 2020-kroner. Videre har kvalitetssikrer beregnet en styringsramme (P50) for hele prosjektet på 1 886 mill. 2020-kroner.

Departementet har merket seg at kvalitetssikrer i sitt anslag har anbefalt og lagt til grunn at departementet gjennom prosjektet finansierer en udekket pensjonsforpliktelse på 41 mill. kroner i SNSG. Videre har styret i SNSK anmodet om at det opprettholdes en ramme i oppryddingsprosjektet på minst 24 mill. kroner for 2024 for å dekke restforpliktelsen til pensjoner. Differansen på 17 mill. kroner skyldes at styret baserer seg på en oppdatert aktuarberegning. Departementet viser til at staten ved to tidligere tilfeller, jf. Prop. 52 S (2015–2016) og Prop. 1 S (2017–2018) har bidratt med kapital for å finansiere underdekkede usikrede pensjonsforpliktelser i SNSG. Styrets vurdering er at SNSK etter prosjektets avslutning ikke vil ha kontantstrøm eller frie midler til å dekke gjenstående udekket pensjonsforpliktelse. Ifølge styret har SNSK heller ikke eiendeler i balansen som kan selges for å dekke resterende pensjonsforpliktelse. Departementet anser at å dekke disse forpliktelsene vil være i tråd med hva andre ansvarlige eiere ville gjort. Videre har styret anmodet om det, samt fremhevet at det ikke ventes å være andre tilgjengelige midler i konsernet som kan finansiere restforpliktelsen. Dette er forhold departementet mener veier tungt. Departementet viser til kvalitetssikringens og styrets vurdering om at estimert restforpliktelse til pensjoner ved prosjektslutt, anslått til 24 mill. kroner, inkluderes i investeringsbeslutningen. Departementet understreker at pensjonsestimater er usikre, og at dette kan endre seg frem mot 2024.

Departementet har knyttet til seg spisset fagkompetanse som ledd i den videre oppfølgingen av oppryddingsarbeidet i Svea og Lunckefjell. Som tidligere år foreslår departementet å dekke kostnader knyttet til dette, og til kvalitetssikring av prosjektet, over kap. 900, post 21.

Det foreslås en bevilgning på 412,8 mill. kroner knyttet til opprydding i Svea fase 2A og fase 2B. I tillegg fremmes det forslag om fullmakt til å forplikte staten for inntil 1 171 mill. kroner ut over budsjettåret for gjennomføring av miljøtiltak i Svea fase 2A og fase 2B, jf. forslag til vedtak XI, 2. Departementet understreker at det er knyttet usikkerhet til kostnadene og vil komme tilbake til Stortinget dersom det foreligger ny informasjon som tilsier at anslagene knyttet til gjennomføring av miljøtiltak i Svea fase 2A og fase 2B må justeres.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Norge er medlem av en rekke internasjonale organisasjoner og kommisjoner som er viktige premissleverandører for utformingen av norsk nærings- og fiskeripolitikk. Formålet med det statlige tilskuddet til internasjonale organisasjoner er å:

• Bidra til at berørte næringer, bedrifter og organisasjoner i Norge får opplysninger om og kan dra nytte av gjeldende internasjonale ramme- og konkurransevilkår på de respektive områdene.

• Sikre at norske interesser blir ivaretatt på de aktuelle områdene.

• Medvirke til at norske myndigheter, organisasjoner og næringer/virksomheter får anledning til å påvirke utformingen av internasjonale lover og regelverk, konvensjoner og retningslinjer.

Bevilgningen dekker kontingentene til organisasjonene i tabell 4.2. Informasjon om organisasjonene finnes i vedlegg 1. Kriterier for måloppnåelse og tildelingskriteriene/beregningsregler er knyttet til hvert enkelt medlemsbidrag. Størrelsen på Norges kontingent utgjør som hovedregel en andel av organisasjonenes vedtatte driftsbudsjett basert på fastsatte fordelingsnøkler.

Størrelsen på flere av bidragene vil avhenge av kursutviklingen for de aktuelle betalingsvalutaene og eventuelle endringer i medlemskontingentene.

Det foreslås en bevilgning på 45,55 mill. kroner for 2021.

Post 71 Miljøtiltak Raufoss

Formålet med bevilgningen er å oppfylle statens garantiforpliktelser for historisk forurensning ved Raufoss Industripark i Oppland, jf. Innst. S. nr. 147 (2003–2004) og St.prp. nr. 40 (2003–2004). Miljøtiltakene som er gjennomført, har gitt en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i parken. Overvåking viser at vannkvaliteten i Hunnselva er forbedret de siste årene, og at miljøbelastningen fra industriparken til omgivelsene er betydelig redusert, bl.a. ved at det frem til 2020 er fjernet mer enn 508 tonn tungmetaller og 160 000 liter olje fra jordsmonn og grunnvann og fraktet til forsvarlig sluttdeponering i godkjente deponi. Tallene er ikke endret i særlig grad fra i fjor da jordmasser ligger på mellomlager i industriparken og forventes levert godkjent mottak i 2020 og dels fordi det ikke er store mengder olje som pumpes opp fra grunnvann lenger.

Oppryddingsprosjektet på Raufoss har oppfylt alle tidligere pålegg og miljømål fra Miljødirektoratet. I 2012 kom Miljødirektoratet med nye pålegg overfor Raufoss Næringspark ANS, hovedsakelig knyttet til miljøovervåking og rapportering, som følge av implementering av EUs vannforskrift i Norge. Det ble stilt krav om mer detaljert overvåking av Hunnselva, samt grunnvann, overflatevann og det nedlagte slamdeponiet i industriparken. Pålegget omfatter i tillegg drift og vedlikehold av tiltaksbrønner og oljeutskillere der det pumpes opp og renses forurenset vann. Miljødirektoratet endret tillatelsen og fastsatte vurderingsgrenser i 2017. Per 1. september 2020 var det utbetalt til sammen om lag 137 mill. kroner siden ordningen ble operativ.

Rammen for garantiene ble ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2018 utvidet til 168 mill. kroner. Utvidelsen tar høyde for å dekke kostnader innenfor den statlige garantien som i hovedsak er knyttet til fortsatt overvåking og oppfølging av krav til dokumentasjon i pålegget fra Miljødirektoratet frem til 2029, samt områder hvor det er avdekket mulig historisk relatert forurensning i grunnen som vil kunne kreve oppryddingstiltak. Det kan også komme ytterligere garantiforpliktelser, bl.a. dersom det avdekkes historisk relatert forurensning i forbindelse med gravearbeider for bygg og infrastruktur ved Raufoss Industripark.

Det foreslås å bevilge 2,1 mill. kroner til å dekke refusjon av kostnader i 2021 i forbindelse med de statlige garantiene for miljø- og forurensningsansvar på Raufoss. Videre foreslås det en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen innenfor garantirammen på 168 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 1. Dersom fullmakten benyttes, vil forslag til endret bevilgning bli fremmet i endringsproposisjon for 2021.

Post 72 Tilskudd til beredskapsordninger

Tilskuddet er todelt og omfatter det arbeidet Norsk Rederiforbund utfører innenfor skipsfartsberedskap etter avtale med Nærings- og fiskeridepartementet og det arbeidet Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) utfører som sekretariat for den lovbestemte ordningen for varekrigsforsikring.

Skipsfartsberedskap

Beredskapsarbeidet på skipsfartsområdet bygger på samarbeid mellom myndighetene og skipsfartsnæringen. Departementet har etablert NORTRASHIP-ledelsen, som ivaretar kontakten med rederinæringen og andre viktige aktører. I tillegg er det etablert et samarbeid hjemlet i avtale om at Norges Rederiforbund gjennom sin beredskapsavdeling planlegger og gjennomfører tiltak innen skipsfartsberedskap, på oppdrag fra eller i samarbeid med departementet. Tilskuddet skal dekke dette arbeidet, som bl.a. omfatter å skaffe til veie relevant skipskapasitet, forebygge og håndtere trusler mot sikker skipsfart.

Ordningen har som mål å sikre:

• drift, videreutvikling og øving av beredskapssystemer for skipsfarten

• mest mulig trygg skipstransport

• samarbeid og god informasjonsutveksling mellom myndighetene og rederinæringen

• at kompetanse og kapasitet hos næringen er tilgjengelig for myndighetene i en krisesituasjon

Skipsfart og det maritime området er strategisk viktig for Norge. Innenfor et mer uforutsigbart risikobilde har beredskapen vært rettet mot å forebygge piratvirksomhet og andre trusler mot skipsfarten. Innovasjon, teknologisk utvikling og digitalisering har påvirket skipsfartsnæringen. I tillegg har næringen utviklet seg i retning av økt internasjonalisering med komplekse eierstrukturer, mannskap fra forskjellige nasjoner og skip tilknyttet ulike flaggstater. Disse endrede rammevilkårene stiller nye krav til håndteringen av skipsfartsberedskapen.

I 2020 gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk skipsfartsberedskap. Analysen vil gi grunnlag for å identifisere og eventuelt iverksette målrettede og ressurseffektive tiltak for å bedre beredskapen på dette feltet. Departementet vil i 2021 prioritere å følge opp funn og anbefalinger i risiko- og sårbarhetsanalysen.

Varekrigsforsikring

Det betyr mye for samfunnet at forsyning og transport av viktige varer opprettholdes i en krisesituasjon. I de tilfeller hvor forsyningssikkerheten trues av at det private markedet for transportforsikring ikke er tilstrekkelig eller faller helt bort, har staten gjennom lov etablert varekrigsforsikring som et beredskapssystem. Ordningen forvaltes av GIEK etter retningslinjer fastsatt av departementet. Tilskuddet skal dekke dette arbeidet.

Ordningen har som mål å sikre:

• at myndighetene har et sekretariat for å vedlikeholde og eventuelt aktivisere beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring i en krise- eller krigssituasjon

• at myndighetene kan få bistand med faglige utredninger, råd, utførende arbeid og øvelser knyttet til varekrigsforsikring

I 2020 er det arbeidet med vedlikehold av ordningen i dialog med forsikringsbransjen gjennom et etablert Forsikringsforum. Departementet har arbeidet med høringsforslag til revidert og modernisert lov om statlig varekrigsforsikring.

For 2021 vil departementet vedlikeholde beredskapsordningen i dialog med forsikringsbransjen og arbeide med modernisering av hjemmelsgrunnlaget.

Budsjettforslag

Det foreslås en samlet bevilgning på 4 mill. kroner for 2021. Midlene foreslås fordelt til Norges Rederiforbund for arbeid med skipsfartsberedskap og til GIEK for arbeid med varekrigsforsikring.

Fullmakten til å inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for varekrigsforsikring forslås videreført med en ramme på 2 mrd. kroner, jf. omtale i Del III og forslag til vedtak IX, 2.

Post 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap Norge

Ungt Entreprenørskap Norge er en privat organisasjon som tilbyr utdanningsinstitusjoner bistand til å gjennomføre entreprenørskapsfremmende aktiviteter. I Norge er det 13 organisasjoner: Ungt Entreprenørskap Norge (nasjonal enhet) og 12 juridisk uavhengige fylkesorganisasjoner. Felles formål og vedtekter binder organisasjonene sammen.

I 2019 ga Nærings- og fiskeridepartementet et tilskudd på 29,9 mill. kroner til Ungt Entreprenørskap Norge. Tilskuddet har føringer om å bistå skolene i å gi elevene mulighet til å etablere en ungdomsbedrift. Bedriftsprogrammet ungdomsbedrift er sentralt blant organisasjonens entreprenørskapsfremmende aktiviteter. I en ungdomsbedrift får elevene erfaring i å etablere (registrere i Brønnøysundregisteret), drifte (utvikle og selge et produkt/løsning) og legge ned en virksomhet.

Ungt Entreprenørskap Norge skal bruke tilskuddet til å bidra til at flest mulig elever under videregående opplæring etablerer innovative ungdomsbedrifter. Elevene skal gis relevant bistand til å utvikle innovative løsninger og produkter. Ungdomsbedriftene skal registreres i Brønnøysundregistrene.

Det foreslås en bevilgning på 31,6 mill. kroner i 2021.

Post 74 Tilskudd til Visit Svalbard AS

Formålet med Nærings- og fiskeridepartementets tilskudd til Visit Svalbard AS er å støtte opp under selskapets arbeid for at reiselivsaktiviteten på øygruppen bidrar til å nå hovedmålene i svalbardpolitikken. Spesielt målet om bevaring av områdets særegne villmarksnatur og målet om å opprettholde norske samfunn på øygruppen.

Visit Svalbard AS er eid av Svalbard Reiselivsråd, som i 2019 besto av 75 bedrifter innenfor reiselivs- og reiselivsrelaterte næringer. Selskapets virksomhet er finansiert gjennom medlemsavgifter, salg av tjenester til Svalbard Reiselivsråd, deltakelse i prosjekter og tilskudd over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Visit Svalbard AS hadde i 2019 en omsetning på om lag 12 mill. kroner. Det statlige tilskuddet utgjorde 3,05 mill. kroner.

For å understøtte målet om å opprettholde norske samfunn på øygruppen har Visit Svalbard AS hatt spesiell oppmerksomhet knyttet til utvikling av et helårlig reiseliv i Longyearbyen. Attraktive reiselivsprodukter utenom høysesong kan bidra til å jevne ut etterspørselen etter Svalbard som reisemål. Det er rimelig å anta at helårlige arbeidsplasser kan bidra til å gjøre Svalbard attraktivt for norske arbeidstakere.

I 2019 er det registrert 162 949 gjestedøgn på kommersielle overnattingsbedrifter i Longyearbyen, en økning på 4,3 pst. fra 2018. Det gir en beleggsprosent på 64,1. Segmentet ferie/fritid økte, mens segmentet kurs/konferanser gikk ned. Antall ankomne gjester økte med 6,3 pst. fra 2018. Oppholdstiden per gjest var tilnærmet lik i 2019 som i 2018. I 2020 ble det innført omfattende restriksjoner for å unngå spredning av covid-19 til Svalbard. Reiselivsnæringen ble hardt rammet. Visit Svalbard AS har i forbindelse med koronakrisen hatt stort arbeidspress knyttet til oppgaver ved nedstenging og gjenåpning av reiselivsaktiviteten på Svalbard.

Visit Svalbard AS har som mål at all reiselivsutvikling på Svalbard skal være bærekraftig. For å understøtte målet om å bevare områdets særegne villmarksnatur arbeider Visit Svalbard med kompetansebygging blant aktørene og opplæring av guider og turledere. Målet er å skolere reiselivsaktørene med tanke på skånsom ferdsel i naturen og forebygge at aktiviteten bidrar til skader på flora, fauna og kulturminner.

Statens tilskudd til Visit Svalbard AS skal brukes til arbeid som gjør at reiselivsaktiviteten bidrar til å nå de svalbardpolitiske målene, herunder å samle næringen for å utvikle hensiktsmessige retningslinjer for reiselivsaktiviteten, fremskaffe informasjon om reiselivsaktivitet i området, bistå sentrale myndigheter i politikkutvikling og ivareta fellesoppgaver som drift av helårlig turistinformasjon.

Det foreslås en bevilgning på 3,15 mill. kroner til Visit Svalbard AS i 2021.

Post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

Formålet med bevilgningen er å kunne gi tilskudd til tiltak som er vesentlige i departementets arbeid med nærings- og fiskeripolitikken. Målgruppen er organisasjoner, virksomheter og forskningsmiljøer. Områder der det kan være aktuelt å gi støtte, er bl.a.:

• samarbeidsarenaer mellom viktige aktører i næringslivet

• samfinansiering av utredninger som skal bidra til bedre kunnskapsgrunnlag for nærings- og fiskeripolitikken

• informasjonstiltak

• internasjonale organisasjoner

• utprøving av tiltak

• andre prosjekter

Tiltakene vurderes ut fra hvor relevante de er for å gjennomføre regjeringens nærings- og fiskeripolitikk. Det legges vekt på tiltak som har forankring i politiske dokumenter, som bl.a. stortingsproposisjoner og -meldinger, handlingsplaner og strategier på Nærings- og fiskeridepartementets område. Det gis ikke støtte til tiltak som naturlig hører inn under andre tilskuddsordninger under Nærings- og fiskeridepartementet.

Kunngjøring av mulighet for å søke om tilskudd gjøres gjennom Prop. 1 S for Nærings- og fiskeridepartementet og på departementets nettside.

For 2021 foreslås det en bevilgning på 15,3 mill. kroner.

Av dette foreslås inntil 1,5 mill. kroner til Arktisk maritim kompetansenode og 1 mill. kroner til særskilte IMO bistandsprosjekter. Regjeringen har som mål å styrke den arktiske maritime kompetansen og samarbeidet mellom et bredt spekter av næringsaktører og kompetansemiljøer. Et tiltak i Meld. St. 30 (2018–2019) Samhandling for betre sjøtryggleik er etablering av en samarbeidsplattform for maritim arktisk kompetanse – en såkalt kompetansenode – under ledelse av Maritimt Forum. Departementet legger til grunn å dekke etableringskostnader med inntil 1,5 mill. kroner årlig over tre år. Midlene til bistandsprosjekter i regi av FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon IMO innen sjøsikkerhet, miljø og sikkerhet (security) bidrar til å støtte opp under regjeringens mål om Norge som ledende havnasjon, og arbeidet globalt med FNs bærekraftsmål.

Av beløpet er det lagt opp til å sette av 1 mill. kroner til Longyearbyen lokalstyre sitt næringsarbeid og 1 mill. kroner til Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) sitt arbeid med å gjøre Arctic Safety Center relevant for næringslivet, som ledd i næringsstrategien for Svalbard.

Det foreslås å flytte bevilgningen til å dekke husleiekostnader for bygg Akvariet i Bergen disponerer (4,7 mill. kroner) fra kap. 923, post 01 til kap. 900, post 75.

Post 76 Tilskudd til Standard Norge

Standard Norge er en nøytral og uavhengig medlemsorganisasjon for standardisering. Standard Norge utvikler standarder til nytte for samfunnet, den enkelte virksomhet og den alminnelige borger.

En standard inneholder krav og spesifikasjoner for hvordan en vare, tjeneste eller prosess skal lages eller gjennomføres. Standardisering er prosessen fra behovet for en standard inntreffer til en standard er ferdig utviklet. Bruk av standarder bidrar til mer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser ved å redusere handelshindringer, bidra til innovasjon og forenkling, og sikre at produkter og tjenester har tilsiktet kvalitet og egenskaper i samsvar med krav fra marked og myndigheter. Standarder er et kollektivt gode som mange aktører har nytte av. Markedet vil ikke nødvendigvis selv frembringe de standardene som er ønskelige for samfunnet som helhet.

En nordisk studie gjennomført av Menon Economics i samarbeid med Oxford Research og med støtte fra Nordic Innovation konkluderer bl.a. med at 28 pst. av veksten i BNP i de nordiske landene mellom 1976 og 2014 kan knyttes til standardisering. I tilsvarende periode konkluderer studien med at standardisering er forbundet med 39 pst. av veksten i arbeidsproduktivitet i Norden.

Nærings- og fiskeridepartementets tilskudd til Standard Norge skal bidra til økt verdiskaping. Standard Norge skal sikre en infrastruktur for standardiseringsarbeidet i Norge og ivareta norske interesser og forpliktelser på best mulig måte i internasjonalt standardiseringsarbeid. Standard Norge utvikler og forvalter standarder i Norge på alle områder unntatt elektro og telestandardisering. Standard Norge har enerett på å fastsette og utgi Norsk Standard og er det norske medlemmet i den europeiske standardiseringsorganisasjonen (CEN) og den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO).

Det er fastsatt tre mål for tilskuddet til Standard Norge:

• Standard Norges arbeid skal føre til en god infrastruktur for standardiseringsarbeid.

• Standard Norges arbeid skal føre til at internasjonale standarder i størst mulig grad er utviklet i samsvar med norske interesser.

• Standard Norges arbeid skal føre til at næringslivet og offentlige myndigheter har forståelse for standarders betydning, og at relevante fagmiljøer deltar aktivt i standardiseringsarbeidet.

Standard Norges arbeid blir hovedsakelig finansiert ved bidrag fra offentlige og private interessenter, royalties fra salg av standarder, medlemsavgifter og tilskudd over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1025/2012 om europeisk standardisering er implementert i norsk rett. Forordningen regulerer samarbeidet mellom de europeiske standardiseringsorganisasjonene, nasjonale standardiseringsorganisasjoner, EØS-statene og Europakommisjonen. Departementet legger til grunn at Standard Norge, som har status som nasjonal standardiseringsorganisasjon, følger opp de oppgavene som følger av forordningen.

Departementets styring av Standard Norge begrenser seg til oppfølging av at formålet med tilskuddet blir ivaretatt. Mens tilskuddet fra Nærings- og fiskeridepartementet hovedsakelig skal gå til drift og utvikling av en infrastruktur for standardiseringsarbeid, har andre departementer ansvar for standardisering på sine fagområder.

Det foreslås et øremerket tilskudd til standardisering innenfor fiskeri- og sjømatministerens ansvarsområde. Formålet er forenkling og effektivisering av internasjonal handel med fisk, fiskeprodukter og utstyr brukt i fiskeri- og havbruksnæringen, og å bidra til mer bærekraftig utvikling av næringen. Arbeidet omfatter også ledelse av standardiseringskomiteen for fiskeri og akvakultur i ISO, ISO/TC 234.

Det ble i 2019 fastsatt 1 309 nye standarder som Norsk standard, en økning på om lag 300 fra 2018. Ved utgangen av 2020 hadde Standard Norge 208 aktive standardiseringskomiteer, som fulgte om lag 66 pst. av komiteene i CEN og om lag 44 pst. av komiteene i SIO. Standard Norges årlige brukerundersøkelse blant komitedeltakerne viser at deltakerne er godt fornøyde med Standard Norge, med en brukerscore på 4,5 av 6. Egeninnsatsen fra norske aktører i utarbeidelse av standarder ble anslått til å ha en verdi på om lag 320 mill. kroner i 2019.

Det foreslås en bevilgning på 37,45 mill. kroner. Av dette øremerkes 1 mill. kroner til standardisering innenfor fiskeri- og sjømatministerens ansvarsområde. Økningen på 300 000 kroner fra 2020 skal gå til å dekke kostnader for Standard Norge knyttet til ledelse av standardiseringskomiteen for fiskeri og akvakultur. Den øvrige økningen vil inngå i det generelle tilskuddet til Standard Norge. Å styrke SNs arbeid, spesielt i en situasjon hvor næringslivet må tenke nytt og omstille seg som følge av situasjonen med covid-19, er viktig og vil kunne bidra til å opprettholde aktivitet i norsk næringsliv, og bidra til et velfungerende næringsliv. Midlene vil også bidra til å dekke en økning i medlemskapsavgiften i CEN, som har økt de siste årene som følge av endret finansieringsmodell for at CEN skal bli mer uavhengig av EU-kommisjonen og EFTA.

Post 77 Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres

Posten har som formål å stimulere til tiltak som på lengre sikt er med på å øke sjømatkonsumet hos den norske befolkning. Bevilgningen anvendes primært til å finansiere kostholdsprogrammet Fiskesprell, i tillegg til den søknadsbaserte tilskuddsordningen for sjømattiltak.

En vridning av kostholdet mot mer fisk kan gi en positiv helseeffekt for store deler av befolkningen i Norge. Regjeringen ønsker å styrke det forebyggende helsearbeidet og stimulere til et sunnere kosthold i tråd med helsemyndighetenes kostråd. En slik kostholdsendring vil også bidra til reduksjon av klimautslipp, det samme gjelder reduksjon av matsvinn. Teoretisk og praktisk kunnskap om våre sjømatråvarer samt positive matopplevelser er viktig for gode vaner og økt konsum. Slik kunnskap er også viktig i beredskapssammenheng. Arbeidet med økt sjømatkonsum har dermed både en helse, klima-, bærekraft- og beredskapsdimensjon. Gode vaner etableres tidlig og det er spesielt den yngre delen av befolkningen som spiser for lite sjømat. Positive matopplevelser og delaktighet i matlagingen legger grunnlaget for gode kostholdsvaner senere i livet.

Kostholdsprogrammet Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram for økt sjømatkonsum. Programmet er et samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Norges sjømatråd. Havforskningsinstituttet og Helsedirektoratet gir ernæringsfaglig støtte. Salgslagene gir råvarestøtte til innkjøp av fisk. Fiskesprell gir barn og unge gode sjømatopplevelser gjennom bla å kurse ansatte i barnehager og skoler, teoretisk og praktisk i tilberedning av sjømat, med basis i Helsedirektoratets kostråd. Det tilbys også undervisningsmateriell og støtte til råvareinnkjøp. Tilbudet er gratis for å kunne bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Arbeidet er organisert med et styre bestående av samarbeidspartnerne, en prosjektledelse administrativt plassert i Sjømatrådet, samt fylkeskoordinatorer i hvert fylke.

Fiskesprell følger skolens kalender. I 2018/19 ble det holdt Fiskesprellkurs for 2 389 ansatte i barnehager og SFO samt elever på videregående skole (Barne- og ungdomsarbeiderfag). Det ble holdt kurs for 1 300 studenter på barnehagelærer- og grunnskoleutdanningen. Det er gitt støtte til innkjøp av råvarer i mat- og helsefaget til 541 ungdomsskoler med 37 003 elever og 815 barneskoler med 31 534 elever. Oppskriftskonkurransen Kokkesprell involverte om lag 6 000 elever i 2019. I 2019 er det gjennomført 130 foreldrearrangementer i barnehager og skoler. Fra oppstart av programmet i 2007 til 2018 har nærmere 8 000 studenter i barnehage- og grunnskolelærerutdanning, samt andre relevante studentgrupper, fått Fiskesprellkurs som et ledd i sin utdanning.

Kostholdsprogrammet Fiskesprell fikk i 2020 økt støtte, bl.a. som et ledd i arbeidet med å nå klimapolitiske og ernæringspolitiske mål, og i lys av et fallende sjømatkonsum. Det vil fremover arbeides med å innlemme dimensjonene klima, bærekraft og beredskap i arbeidet.

Søknadsbasert tilskuddsordning for sjømattiltak. Denne ordningen er rettet mot institusjoner, organisasjoner, bedrifter og privatpersoner i Norge som jobber for å øke sjømatkonsumet hos barn og unge. Tiltaket skal komme felleskapet til gode og ha et nasjonalt, regionalt eller lokalt nedslagsfelt. Det gis ikke støtte til fullfinansiering av prosjekter. Tiltak der barn og unge aktivt deltar i tilberedningen av sjømaten, prioriteres. I 2019 fikk 38 små og store initiativ over hele landet støtte fra disse midlene. Som følger av covid-19-utbruddet ble fordeling av de søknadsbaserte sjømattiltakene fryst, jf. myndighetens forbud mot større samlinger av personer.

Det foreslås en bevilgning på 13,1 mill. kroner i 2021.

Post 78 Tilskudd til Akvariet i Bergen

Bevilgningen på posten har frem til 2019 dekket utgiftene til husleie for bygg som Stiftelsen Akvariet disponerer. Bygningen forvaltes av Statsbygg. Husleien dekkes i 2020 over driftsbudsjettet til Havforskningsinstituttet, kap. 923, post 01. Fra 2021 foreslås det å flytte bevilgningen til kap. 900, post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter.

I forbindelse med revidert budsjett 2020 ble det bevilget et ekstraordinært tilskudd på 5 mill. kroner til Akvariet i Bergen, jf. Innst. 360 S (2019–2020).

Post 81 Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling

Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP) er et privat program som har til formål å bidra til at flere offentlige virksomheter i stat og kommune gjennomfører innovative anskaffelser. LUP bistår et utvalg offentlige virksomheter som velger å gjennomføre innovative anskaffelser. Anskaffelsene blir eksempler som programmet løfter frem for å inspirere virksomheter som selv ikke er i direkte dialog med programmet til å gjennomføre innovative anskaffelser. LUP løfter derfor frem ulike anskaffelser slik at alle virksomheter kan finne en anskaffelse som gir gjenkjennelseseffekt både med hensyn til størrelse på virksomheten og nivå på anskaffelsen (spredningseffekt).

Bevilgningen til programmet i 2019 var 10,55 mill. kroner. LUP har bistått offentlige virksomheter med råd og veiledning i deres anskaffelsesprosesser. Resultater viser positiv effekt for de virksomhetene som har fått bistand fra LUP. Det er usikkerhet knyttet til om det foreligger spredningseffekt til de virksomhetene som ikke har vært i direkte kontakt med programmet.

Tilskuddet for 2021 skal bidra til at flere små, og mellomstore, offentlige virksomheter og kommuner gjennomfører innovative anskaffelser og dermed bidrar til flere arbeidsplasser i næringslivet. Det foreslås en bevilgning på 9,2 mill. kroner i 2021.

For 2021 er 1,7 mill. kroner overført fra posten til budsjettet til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring som overtar ansvaret for oppgaven som DIFI/Digitaliseringsdirektoratet har gjort for programmet.

Post 83 Tilskudd til Senter for hav og Arktis

Senter for hav og Arktis skal sammenstille, analysere og formidle kunnskap om hva ulike globale og regionale endringsprosesser betyr for den blå økonomien og grunnlaget for høsting og verdiskaping i nordområdene og Arktis. Resultatene skal formidles overfor både et nasjonalt og internasjonalt publikum.

Senteret ble etablert i 2018 og er lokalisert til Tromsø. Senteret har en styringsgruppe som sitt øverste organ. Nofima AS har arbeidsgiveransvar for de ansatte og leverer administrative tjenester.

Følgende mål legges til grunn for tilskuddet til senteret:

• Få et bedre bilde av sannsynlige utfordringer og muligheter i fremtiden, og styrke utviklingen av en blå økonomi som en del av nordområdepolitikken og internasjonalt samarbeid i Arktis.

• Styrke kunnskapsgrunnlaget for nasjonale og regionale strategier for næringsutvikling.

• Bidra til tettere samarbeid og overføring av erfaring og teknologi på tvers av ulike næringer og kompetanseområder knyttet til hav og Arktis.

• Legge senterets analyser, utredninger og fremskrivninger til grunn for diskusjon, profilering og formidling knyttet til fremtiden for den blå økonomien i nordområdene og Arktis. Norske og internasjonale konferanser og medier vil være naturlige kanaler.

Senter for hav og Arktis la i 2019 frem sine to første fagrapporter; en statusrapport for bærekraftig blå økonomi i den norske delen av Arktis og en fremtidsstudie for mulige utviklingsbaner i 2030 og 2050. Rapportene er utarbeidet av DNV GL. Det er satt i gang et prosjekt om sameksistens mellom havnæringene, der det vil bli lagt frem tre rapporter i løpet av 2020.

Senteret har lagt stor vekt på kunnskapsformidling og dialog mellom sivilsamfunn, næring, forvaltning og politikere. I 2019 er det gjennomført en møteserie langs hele kysten – Kystpuls – med tema knyttet til senterets arbeidsområde.

Senterets direktør deltar i ekspertgruppen til høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi som en av to norske deltakere. Senteret har derfor lagt vekt på å ha bred kontakt med relevante norske fagmiljøer.

Det foreslås en bevilgning på 5,3 mill. kroner i 2021.

Kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet

Post 01 og 02 Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære og spesielle driftsutgifter

Det foreslås bevilget 0,2 mill. kroner på post 01 og om lag 7,8 mill. kroner på post 02 i inntekter fra eksterne refusjoner og prosjektbidrag for 2021. Videre foreslås det merinntektsfullmakter knyttet til postene, jf. omtale under kap. 900, post 01 og post 21 og forslag til vedtak II, 1.

Staten ved NFD eier i dag 99,5 pst. av all grunn på Svalbard. Sentrale deler av denne grunnen ble inntil 31. mars 2020 forvaltet av Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) i henhold til leie- og forvaltningsavtalen mellom Staten ved NFD og SNSK. Fra 1. april 2020 forvalter NFD all statlig eid grunn på Svalbard direkte ved å opprette to nye stillinger i NFD, med fast tilholdssted i Longyearbyen. Endring i organiseringen av grunnforvaltningen er provenynøytral. Tidligere betalingsforpliktelser som staten ved NFD har hatt til SNSK i henhold til leie- og forvaltningsavtalen, bortfaller med ny organisering. Disse midlene vil, sammen med inntekter fra grunnleien, dekke kostnadene til stillingene med tilhørende infrastruktur i Longyearbyen.

For å sikre god kunnskapsoverføring mellom de nåværende grunnforvalterne i SNSK og de nye grunnforvalterne har Nærings- og fiskeridepartementet hatt en overlappingsperiode i 2020. Finansieringen av de nye stillingene dekkes over kap. 900, post 21 med inndekning i forventede leieinntekter over kap. 3900, post 02.

Post 30 Inntekter fra salg av gruveeiendom

Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet står som eier av flere gruveeiendommer etter hjemfall. Det budsjetteres ikke med inntekter fra salg av eiendommer i 2021. Dersom det viser seg aktuelt å gjennomføre salg i 2021, foreslås det at utgifter knyttet til avhending kan trekkes fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres på denne posten, jf. forslag til vedtak XV.

Post 86 Tvangsmulkt

I henhold til anskaffelsesloven kan Nærings- og fiskeridepartementet gi offentlige oppdrags-givere pålegg som er nødvendige for å sikre oppfyllelse av Norges internasjonale forpliktelser. Dersom slike pålegg ikke blir oppfylt, kan det ilegges tvangsmulkt. Pålegg som gir grunnlag for tvangsmulkt, vil bare være aktuelt i unntakstilfeller og vil normalt etterleves uten at det ilegges tvangsmulkt eller svært raskt etter ileggelse av tvangsmulkt. Det antas derfor at inntektene vil være lave.

Det foreslås en bevilging på 10 000 kroner i 2021.

Kap. 902 Justervesenet

Justervesenet skal bidra til økt verdiskaping gjennom å være nasjonal måleteknisk myndighet. Etaten skal sikre nasjonal og internasjonal tillit til norske målinger og måleresultater. Etaten forvalter regelverket for måleteknikk og fører nødvendig tilsyn med at bestemmelsene fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid etterleves. Etaten forvalter de nasjonale målenormalene og referansene, driver forskning og utvikling og gir råd og yter bistand innenfor måleteknikk i næringslivet og for offentlige myndigheter.

Justervesenet deltar i globalt samarbeid gjennom Meterkonvensjonen og International Organization of Legal Metrology (OIML), og i europeisk samarbeid gjennom European Association of National Metrology Institutes (EURAMET) og European Cooperation in Legal Metrology (WELMEC). Justervesenet disponerte 93 årsverk i 2019. Etaten har hoved- og distriktskontor på Kjeller i Akershus, i tillegg til distriktskontor i Tromsø, Trondheim, Bergen og Stavanger.

Det er fastsatt følgende mål for Justervesenet:

• Justervesenets tilsynsarbeid skal føre til at samfunnet har tillit til at måleresultater som er omfattet av gjeldende regelverk, er tilstrekkelig nøyaktige.

• Justervesenets arbeid med nasjonale normer, forskning og måletekniske tjenester skal føre til at målinger utført i næringslivet, forskningsinstitusjoner og forvaltningen, er sporbare og tilstrekkelig nøyaktige, både i nasjonal og internasjonal sammenheng.

• Justervesenets arbeid skal føre til en forsvarlig forvaltning og målrettet utvikling av regelverk på måleteknikkområdet.

Resultater 2019

Tilsyn

Måleresultater benyttes bl.a. som grunnlag for økonomiske oppgjør, f.eks. ved fylling av bensin eller kjøp av grønnsaker eller ferdigpakkede produkter. For den enkelte forbruker er det vanskelig selv å kontrollere om måleresultatene for oppgjøret er tilstrekkelig nøyaktig. På områder av vesentlig betydning, har myndighetene derfor satt krav til måleredskapene som benyttes. Justervesenet fører tilsyn med at virksomheter følger kravene slik at forbrukerne kan ha tillit til at måleresultatene, som deres oppgjør er basert på, er tilstrekkelig nøyaktige. Justervesenets tilsyn finansieres ved avgifter eller gebyrer. Finansiering ved årsavgift gir Justervesenet en fleksibilitet i valg av tilsynsmetoder som bidrar til at etaten kan utføre målrettede tilsyn. Finansiering av tilsyn ved gebyrer er beholdt på områder der det er stor variasjon mellom aktørene og i Justervesenets ressursbruk ved utførelser av tilsynet.

På områder der risikoen for målefeil vurderes som høy, gjennomfører Justervesenet årsaksanalyser for å vurdere hvilke aktiviteter som kan bidra til å redusere risikoen. Resultater av gjennomgangen i 2019 viser tre sektorer hvor risikoen ble vurdert som så høy at området følges spesielt i tiden fremover. Dette er veiing av lastebiler og annen veiing av pukk/grus og byggeråvarer, veiing ved landing av fisk og inn- og utmåling av melk og øl.

Mer aktiv bruk av risikovurdering og andre tiltak i tilsynsvirksomheten har medført et noe lavere antall tilsyn. Det ble i 2019 ført tilsyn med 13 747 objekter, mot 16 008 i 2018. Dette er en ønsket utvikling da Justervesenet ikke lenger bruker like mye ressurser på områder med lav risiko, og hvor det samtidig er et stort antall måleredskaper. Færre tilsyn med vekter i butikker og bensinpumper medvirker til denne endringen. Det er ikke vesentlig endring fra tidligere i andelen avvik som medfører risiko for feilmåling.

Justervesenet utviklet i 2018 et nytt IKT-system, som de har tatt i bruk fullt ut i 2019. Systemet gir bedre muligheter for digitalt samarbeid med brukere og kunder, og for mer effektiv analyse, planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsynsvirksomheten.

Laboratorievirksomhet

Justervesenets laboratorievirksomhet omfatter etatens måletekniske virksomhet. Måleteknikk dreier seg om målinger og måleredskapers generiske egenskaper. Justervesenets oppgaver innenfor måleteknikk er å forvalte en måleteknisk infrastruktur som skaper nødvendig tillit, nasjonalt og internasjonalt, til det norske målesystemet, og å tilby kalibrering av målenormer og måleinstrument med referanse til de nasjonale normene som Justervesenet har ansvar for. Det innebærer bl.a. å undersøke instrumenters nøyaktighet og om de er i samsvar med lovregulerte krav.

Den 20. mai 2019 trådte de nye endringene i SI-systemet i kraft. Endringene redefinerer fire av de syv grunnenhetene (kilogram, ampere, kelvin og mol), og markerer slutten på å bruke en fysisk gjenstand som definisjon på et kilogram. Kilogrammet vil i stedet realiseres gjennom eksperimenter knyttet til Plancks konstant. Alle de syv grunnenhetene vil da være knyttet mot fundamentale naturkonstanter. Justervesenet realiserer og vedlikeholder de nasjonale normalene for enheter i SI-systemet.

Justervesenet deltar i det europeiske forskningsprogrammet EMPIR. Deltakelsen er et viktig ledd i Justervesenets oppgave med å utvikle og spre kompetanse innenfor måleteknikk. I tillegg til grunnforskning vektlegges relevans for industri, helse, energi og miljø. Justervesenet har nå koordineringsansvar for to EMPIR-prosjekter; ett om utvikling av optiske detektorer og ett om utvikling av sporbarhet for måling av elektrisk effekt. Justervesenet er akkreditert for oppgavene som teknisk kontrollorgan etter måleinstrumentdirektivet og i direktivet om ikke-automatiske vekter. Teknisk kontrollorgan er en uavhengig tredjepart som kan dokumentere overfor produsent om måleredskapet oppfyller EØS-regelverkets krav. Justervesenets kalibrerings- og måletjenester resulterte i 2 157 kalibreringsbevis i 2019, mot 1 887 i 2018.

Justervesenet deltar jevnlig i sammenligningsmåling i regi av EURAMET og Meterkonvensjonen. I 2019 har Justervesenet bl.a. deltatt i to sammenligningsprosjekter, ett innenfor vekselstrømmåling og ett innenfor elektrisk effekt.

Regelverksutvikling

Justervesenets arbeid innenfor regelverksutvikling skal bidra til å sikre at norsk regelverksutvikling er harmonisert med internasjonale regler, og at regelverksutviklingen legger til rette for tilstrekkelig nøyaktige målinger i tråd med formålet i lov om målenheter, måling og normaltid. Som en del av dette utfører Justervesenet utredninger på ulike områder for å se på hvordan etaten kan legge til rette for nøyaktige målinger på samfunnsøkonomisk effektive måter.

Justervesenet forvalter lov om målenheter, måling og normaltid, i tillegg til edelmetalloven. Det er de seneste årene foretatt vesentlige endringer av regelverket for å legge til rette for mer samfunnsøkonomisk effektive tilsynsformer gjennom risikobasert tilsyn. I 2019 ble forslag til endringer i forskrift om målenheter og måling sendt på høring. Forslagene innebærer bl.a. nye definisjoner av SI-enhetene etter målenhetsdirektivet og oppheving av reglene for tilsynsperiode. Forslagene er viktige endringer for at Justervesenets regelverk skal være oppdatert i tråd med internasjonale avtaler og gjeldende direktiver, og for utviklingen av Justervesenets tilsyn. Justervesenet sendte i 2019 også på høring endringer i flere instrumentspesifikke forskrifter.

Justervesenet arbeider kontinuerlig med utviklingsprosjekter knyttet til regelverk og tilsyn med målinger. Målet med utredningsarbeidet er å ha et oppdatert og velfungerende regelverk og et effektivt tilsyn med at regelverket respekteres. I 2019 utredet Justervesenet bl.a. behovet for regulering og tilsyn av elektrisitetsmålere i ladere for elektriske biler og behovet for krav til gassmålere. Justervesenet avsluttet også utredningen om norsk medlemskap i Hallmarkingkonvensjonen, hvor konklusjonen ble at medlemskap fortsatt er hensiktsmessig.

Justervesenet ledet arbeidsgruppen som i februar 2019 leverte forslag om krav til mobile applikasjoner som kan brukes som alternativ til taksametre. Den videre gjennomføringen av regelverk knyttet til dette følges opp av Samferdselsdepartementet.

Oppsummering

Etter Nærings- og fiskeridepartementets vurdering har Justervesenet utført sine oppgaver innenfor tilsyn, laboratorievirksomhet og regelverksutvikling på en god måte i 2019.

Status knyttet til koronapandemien hittil i 2020

Justervesenets laboratorievirksomhet, utvikling og opprettholdelse av nasjonale normaler og kalibreringstjenestene har i hovedsak gått som normalt under pandemien. Det var i perioden mars til mai ikke mulig for Justervesenet å gjennomføre stedlig tilsyn. Dette har påvirket oppgaveløsningen i tilsyn betydelig, spesielt i hvitfisknæringen. Sistnevnte skyldes at nedstengingen sammenfalt med høysesongen for denne næringen. Gjennomføring av gebyrbelagt tilsyn ble også vesentlig redusert i perioden, noe som vil medføre lavere gebyrinntekter i 2020. Spesielt gebyrinntekter og inntekter fra tjenester i felt har blitt påvirket av pandemien.

Justervesenet har tatt i bruk digitale verktøy for gjennomføring av tilsyn og dialog med brukere. Etter mai har det vært tilnærmet normal gjennomføring av tilsynsaktiviteter, og det er etablert rutiner for å kunne gjennomføre tilsyn innenfor rammen av ansvarlig smittevern. Om lag 80 pst. av Justervesenets budsjett består av inntekter fra gebyrer, årsavgift og salg av tjenester.

Prioriteringer 2021

Justervesenet skal gjennomføre utredninger på områder hvor samfunnsmessige og teknologiske endringer kan gi behov for offentlig tilsyn.

Justervesenet skal omstille og tilpasse sin virksomhet ut fra forventede kommende endringer, som endringer i drosjeregelverket. Etaten skal vurdere alternative finansieringsmodeller til dagens modell for å sikre større fleksibilitet til å gjennomføre endringer i Justervesenet, spesielt knyttet til tilsynsaktiviteten.

Justervesenet skal benytte medlemskapet i EUs forskningsprogram til å utvikle kompetanse innenfor områder som er til nytte for norsk næringsliv.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og pensjonsutgifter og andre løpende driftsutgifter. Utgifter til lovpålagt tilsynsvirksomhet og laboratorievirksomhet belastes kundene gjennom gebyrer og avgifter. Det foreslås en bevilgning på 123,55 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3902, postene 01 og 03 og under kap. 5574, post 75, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 100 000 kroner. Tilsvarende beløp er ført til inntekt under kap. 3902, post 04. Bevilgningen er knyttet til salg av administrative tjenester til Norsk akkreditering. Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3902, post 04, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås å videreføre bevilgningen til investeringer, med 9,4 mill. kroner i 2021. Investeringene er nødvendige for å ta igjen vedlikehold og gjenanskaffelse av måleteknisk utstyr.

Kap. 3902 Justervesenet

Post 01 Gebyrinntekter

På posten føres gebyrinntekter fra kontroll med veiing og målinger fra en rekke bransjer. Kontrollene er bl.a. knyttet til fremstilling og omsetning av ferdigpakninger, distribusjon av flytende petroleumsprodukter, oljeraffineri, petrokjemisk- og prosessindustri, flytende gass fra store anlegg (LNG, luftgasser o.l.), pukk og grus og annen veiing på bilvekter, inn- og utmåling av melk og øl, tilsyn i tilknytning til farmasøytisk industri og helsesektor og omsetning av varer av edelt metall.

Det foreslås en bevilgning på 26,25 mill. kroner. Årsavgiften er omtalt under kap. 5574, post 75 nedenfor. Det foreslås en merinntektsfullmakt til posten, jf. omtale under kap. 902, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 03 Inntekter fra salg av tjenester

Posten er knyttet til laboratorievirksomheten, inntekter for oppgaver som teknisk kontrollorgan og andre oppdrag. Det foreslås bevilget 25,3 mill. kroner. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 902, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 04 Oppdragsinntekter

Det foreslås bevilget 100 000 kroner. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 902, post 21 og forslag til vedtak II, 1. Inntektene er knyttet til salg av administrative fellestjenester til Norsk akkreditering.

Post 86 Overtredelsesgebyr

Ved alvorlige overtredelser kan Justervesenet gi overtredelsesgebyr. Det foreslås bevilget 50 000 kroner.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Post 75 Tilsynsavgift Justervesenet

På posten føres inntekter fra avgifter knyttet til Justervesenets tilsynsvirksomhet. Dette omfatter tilsyn med taksametre, drivstoffmålere på bensinstasjon, målere for LPG (flytende propangass), vekter i dagligvarebutikker og postkontor, vekter ved fiskemottak og elektriske målere. Det foreslås å bevilge 46,65 mill. kroner. Reduksjonen på 3 mill. kroner sammenlignet med 2020 skyldes en forventning om overgang fra taksametre til heldigitale løsninger som følge av at nytt drosjeregelverk, med ikrafttredelse 1. november 2020. Dette vil med høy sannsynlighet etterfølges av nye krav til taksametre.

Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 902, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Kap. 903 Norsk akkreditering

Norsk akkreditering er det nasjonale akkrediteringsorganet i Norge og det øverste kvalitetssikringsnivå av varer og tjenester. Akkreditering er en formell anerkjennelse av at en virksomhets kvalitetssystemer og kompetanse er i samsvar med nasjonale og/eller internasjonale krav.

Norsk akkreditering skal se til at de som utfører samsvarsvurderinger (de som kontrollerer at spesifiserte krav knyttet til et produkt, en prosess, et system, en person eller et organ er oppfylt), er skikket til sitt virke. Det bidrar til trygge varer og tjenester, som forbrukerne kan ha tillit til. Akkreditering kan også lede til høyere kvalitet på og effektivisering av offentlige oppgaver.

Norsk akkreditering skal etterstrebe å dekke markedets behov for å behandle nye søknader om akkreditering og oppfølging av gjeldende akkrediteringer og dekke behovet i markedet for inspeksjon etter OECDs prinsipper for god laboratoriepraksis.

Akkreditering etter internasjonale standarder skaper tillit til rapporter og testresultater. Samtidig vil avtaler om gjensidig anerkjennelse av akkrediteringer internasjonalt kunne senke kostnadene for bedrifter, forbrukere og myndigheter, fordi samme testrapport kan brukes i flere land. Akkrediterte virksomheter kan kvalitetssikre teknisk krevende godkjenningsordninger på vegne av det offentlige. De kan kontrollere at eksempelvis utstyr til EU-kontroll av kjøretøy, oppdrettsanlegg og avløpsrenseanlegg er i tråd med regelverket, uten at en etat eller en kommune må ha denne kompetansen internt.

Norsk akkreditering er lokalisert i Lillestrøm og disponerte 25,5 årsverk i 2019.

Resultater 2019

Norsk akkreditering innvilget syv nye søknader om akkreditering og har en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på åtte måneder. Videre ble noen akkrediteringer avsluttet og noen slått sammen. Totalt antall akkrediteringer gikk opp fra 240 i 2018 til 249 i 2019. Fire søknader var ikke ferdigbehandlet ved utgangen av året. Antall innvilgede søknader om utvidelser av eksisterende akkrediteringer sank fra 120 til 83.

Etterspørselen etter akkreditering har de siste årene vært høy, men veksten har nå gått noe ned og antas å være avtagende fremover. Årsaken kan være at markedet i stor grad er dekket for de områdene der akkreditering allerede er tatt i bruk, men etaten vurderer at det fortsatt er et marked for nye akkrediteringsordninger. Det har vært en prioritert oppgave å redusere antall utestående søknader. Norsk akkreditering har kortet ned saksbehandlingstiden både gjennom effektivisering av akkrediteringsprosessen og ved prioritering av oppgaver. Det har bidratt til at saksbehandlingstiden fortsatt går ned, og at flere søknader behandles hvert år.

Departementet vurderer måloppnåelsen til Norsk akkreditering for 2019 som god. Det er behov for å videreføre arbeidet med å effektivisere og digitalisere prosesser.

Status knyttet til koronapandemien hittil i 2020

Etatens akkrediteringsaktiviteter har i hovedsak blitt gjennomført som planlagt, men digitalt fra hjemmekontor. Planlagte møter i internasjonale organisasjoner er gjennomført elektroniske. Den planlagte fagfellevurderingen av etaten er utsatt til 2021. Inntektsinngangen har per primo september vært noe lavere enn budsjettert for i 2020 selv om etaten i stor grad har opprettholdt aktivitetsnivået med hensyn på bedømminger, bl.a. fordi bedømming som krever fysisk tilstedeværelse, ikke har vært mulig å gjennomføre. Dette har ført til lavere tidsbruk på gebyrbelagte tjenester. Etatens utgifter har også vært noe lavere enn budsjettert, hovedsakelig pga. lavere reise- og oppholdsutgifter.

Prioriteringer 2021

Norsk akkreditering skal prioritere behandling av søknader om akkreditering innen gjeldende frister og delta i arbeidet med å videreutvikle den europeiske akkrediteringsordningen.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 54 mill. kroner som skal dekke utgifter til lønn, pensjon, løpende drift og kjøp av tjenester. I tillegg skal bevilgningen dekke informasjons- og utviklingsarbeid og internasjonale forpliktelser. Akkrediteringsoppdrag finansieres av Norsk akkrediterings kunder. Som følge av usikkerhet om omfanget av akkrediteringsoppdrag foreslås det at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3903, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Kap. 3903 Norsk akkreditering

Post 01 Gebyrinntekter og andre inntekter

Det foreslås en bevilgning på 49,8 mill. kroner på posten i 2021. Virksomhet knyttet til utføring av akkrediteringer, andre godkjenningsordninger og relaterte aktiviteter dekkes gjennom gebyrer. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 903, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Vedrørende 2020:

Ved stortingsvedtak 19. juni 2020 ble bevilgningen på post 01 økt med 10 mill. kroner, jf. Innst. 360 S og Prop. 127 S (2019–2020).

Bevilgningen på post 22 er fra 2020 overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, jf. omtale i Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettproposisjon under kap. 540, post 28.

Brønnøysundregistrene skal bidra til økt verdiskaping gjennom å være en nasjonal registerfører og datakilde. Etaten skal forvalte registerdata på en måte som gir trygghet, orden og oversikt for næringslivet, frivillig sektor, innbyggere og offentlig sektor.

Brønnøysundregistrene har følgende mål:

• Brønnøysundregistrenes registervirksomhet skal føre til at samfunnet har tillit til at registrerte data er sikre og korrekte.

• Brønnøysundregistrenes registerløsninger skal føre til en effektiv digital samhandling med næringslivet, frivillig sektor, offentlig sektor og privatpersoner.

Brønnøysundregistrene disponerte 539 årsverk i 2019. Dette er en reduksjon på ett årsverk sammenlignet med 2018. Etaten har hovedkontor i Brønnøysund, og har også kontorer i Oslo og Narvik. Høsten 2021 vil Brønnøysundregistrene flytte inn i nye lokaler i Brønnøysund. Som følge av overføringen av forvaltningen av Altinn fra Brønnøysundregistrene til Digitaliseringsdirektoratet per 1. januar 2020 ble antall årsverk i virksomheten redusert med om lag 108.

De totalt 17 registrene som Brønnøysundregistrene forvalter, inneholder informasjon om selskaper, foreninger, pantsettelser og annen informasjon om rettigheter og plikter som allmennheten eller myndighetene har behov for. Registrene gir rettsvern, trygghet og enkel adgang til oppdaterte opplysninger om bedriftene som forbrukere og næringsliv handler med. Korrekte og tilgjengelige opplysninger i registrene er av stor betydning både for å gjennomføre offentlige oppgaver og for allmennheten.

Resultater 2019

Rapporteringen er gruppert i henhold til gjeldende målstruktur i 2019.

Trygg og effektiv digital samhandling mellom virksomheter, privatpersoner og det offentlige

Brønnøysundregistrene bidrar til å skape en enklere hverdag for næringsliv, offentlig forvaltning og privatpersoner gjennom sikre og effektive digitale løsninger.

Brønnøysundregistrene gjennomførte i 2019 to brukerunderundersøkelser, én for etaten som helhet og én for Altinn. Undersøkelsene viser at brukerne føler seg trygge i samhandlingen med Brønnøysundregistrene. Brukerne har gjennomgående høy tillit til etaten, mener etaten bidrar til forenkling og effektivisering av offentlig forvaltning og at den oppbevarer data på en trygg og forsvarlig måte.

Effektiv samhandling med brukerne krever at Brønnøysundregistrene har mest mulig oppdatert og tilgjengelig informasjon, og at brukerne kan skaffe seg nødvendig informasjon fra Brønnøysundregistrenes registre. De siste årene har Brønnøysundregistrene hatt en økning i saksbehandlingstiden på sine tjenester, bl.a. som følge av høy saksinngang. Dette har resultert i en vesentlig lengre saksbehandlingstid under enkelte høyvolumperioder, særlig i Enhets- og Foretaksregisteret. For å redusere saksbehandlingstiden har Brønnøysundregistrene iverksatt flere tiltak, bl.a. ved midlertidig ansettelser i høyvolumsperiodene.

Økt grad av selvbetjening gjennom digitale kanaler for Brønnøysundregistrenes brukere medfører redusert behov for brukerveiledning over telefon. Samtidig er det de mer kompliserte sakene som krever slik brukerveiledning, noe som medfører at gjennomsnittlig samtaletid går opp.

Brønnøysundregistrene har stor oppmerksomhet på informasjonssikkerhet og arbeider kontinuerlig for å sikre kvalitet på data i alle deres registre. God informasjonssikkerhet krever imidlertid mye ressurser og tydelige prioriteringer i virksomheten. I 2019 har Brønnøysundregistrene registrert én sikkerhetshendelse.

Brønnøysundregistrene har i 2019 gjennomført det tredje året i utvikling av ny saksbehandlingsplattform (BRsys). Utvikling av de første tjenestene for Løsøreregisteret og sentrale deler av plattformen for de nye registertjenestene er ferdigstilt. Det er fortsatt for lav fremdrift i prosjektet, og Brønnøysundregistrenes egen gjennomføringsevne er fortsatt en av de største usikkerhetene ved prosjektet, i tillegg til løsningens innhold og omfang i 2019. Det er gjennomført ytterligere tiltak for å forbedre effektiviteten i leveransene i 2019. Grunnet forsinkelsen er det utarbeidet og besluttet en revidert prosjektplan, jf. nærmere omtale under post 45 nedenfor.

Virksomheter og privatpersoner etablerer nye forretningsmodeller og tjenester basert på tilgjengelige data og fellesløsninger

Brønnøysundregistrene arbeider for å legge til rette for innovasjon gjennom å utforske nye forretningsområder. I 2019 har Brønnøysundregistrene bl.a. arbeidet med å se på hvorvidt aksjeeierbok kan realiseres på blokkjeder ved å kombinere ny teknologi med nye forretningsmodeller. Det er også arbeidet med eTilsyn, et pilotprosjekt for å dele data mellom tilsyn, og det er for første gang brukt maskinlæring som et hjelpemiddel i saksbehandling i Enhetsregisteret.

I arbeidet med digitalt samarbeid mellom offentlig og privat sektor (DSOP) er det i 2019 arbeidet med forenklinger i konkursbehandling, hvor det bl.a. er utviklet pilotløsninger for utsendelse av maskinelle konkursvarsler til bankene. Maskin til maskin-løsninger sørger for umiddelbar stenging av konti til konkursbegjærte selskaper samt at bostyrer får oversikt over disse.

Virksomheter og privatpersoner får enkelt utført sine plikter, ivaretatt sine rettigheter og blir oppmerksom på muligheter gjennom digitale tjenester på tvers av forvaltningen

Næringslivet leverte om lag 22,6 mill. enkeltskjemaer til det offentlige via Altinn i 2019, en økning på om lag 2 mill. i forhold til 2018. Bruk av digitale løsninger i Altinn gir tidsbesparelser for næringslivet og kan på denne måten bidra til å øke den samlede verdiskapingen.

Det er etablert 103 nye tjenester i Altinn i 2019, som gir en total på 894 tjenester. Ved årsskiftet var det til sammen 57 tjenesteeiere i Altinn. Dette er en økning på fire fra 2018. I tillegg tilbød 421 av daværende 422 kommuner tjenester gjennom Altinn ved utgangen av 2019.

Altinn tjenester 3.0 skal erstatte dagens tjenesteplattform, Altinn tjenester 2.0. Den nye tjenesteplattformen vil kunne brukes, forbedres, utvides og bygges videre på av både offentlige og private virksomheter. I desember 2019 ble første del av den nye plattformen, Altinn Studios, satt i produksjon. Altinn Tjenester 3.0 vil gi fordeler både for brukere og tjenesteeierne, og for forvalter av tjenesteløsningen.

1. januar 2020 ble Altinn og forvaltning av Altinns løsninger overført til Digitaliseringsdirektoratet.

Oppgaveregisteret inneholder en oppdatert oversikt over hvilke rapporteringsplikter næringsdrivende har, og er et viktig verktøy for å kunne identifisere muligheter for samordning og forenkling av næringslivets administrative byrder. I 2019 har Brønnøysundregistrene arbeidet systematisk med å heve kvaliteten i registeret gjennom å være en aktiv pådriver mot aktuelle virksomheter.

Strukturert bruk av data fra Enhetsregisteret har økt betydelig i 2019, med om lag 40 mill. flere oppslag i 2019 enn i 2018. Økningen er særlig innenfor Brønnøysundregistrenes egen nettjeneste for åpne data og gjennom Difis (nå Digitaliseringsdirektoratets) datahotell. Til sammen innebærer dette at antallet oppslag i Enhetsregisteret via maskinlesbare tjenester har passert 880 mill.

Oppsummering

Totalt sett vurderer Nærings- og fiskeridepartementet måloppnåelsen til Brønnøysundregistrene som tilfredsstillende i 2019. Det er fortsatt utfordringer med fremdriften i prosjektet for utvikling av en ny registerplattform, som krever tett oppfølging fremover. Det er også utfordringer knyttet til Brønnøysundregistrenes rutiner for økonomistyring, som medførte at de i 2019 hadde et uhjemlet merforbruk på post 22.

KMPG gjennomførte i 2020, på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, en gjennomgang av Brønnøysundregistrenes økonomiske situasjon og rutiner for økonomistyring. KPMG pekte i sin rapport bl.a. på forbedringspotensial i Brønnøysundregistrenes budsjett- og planprosesser, virksomhetens interne rutiner og styringsdialogen mellom departementet og Brønnøysundregistrene.

Nærings- og fiskeridepartementet vil i 2021 samarbeide med Brønnøysundregistrene for å sikre en god utvikling av etaten fremover innenfor de rammer som er satt for virksomheten.

Nærings- og fiskeridepartementet vil ha tett oppfølging av Brønnøysundregistrene på dette området fremover, jf. omtale under prioriteringer for 2021.

Status knyttet til koronapandemien hittil i 2020

Brønnøysundregistrenes har prioritert å sikre opprettholdelse av drift av kjerneoppgaver, inkludert Enhetsregisteret. Brønnøysundregistrene har nedsatt en krisestab, og iverksatt tiltak som hjemmekontor og reisestopp for alle ansatte for å sikre drift av kjerneoppgaver basert på jevnlige risikovurderinger. Prosjekt for ny registerplattform har opplevd en nedgang i produktivitet i løpet av koronapandemien. Utviklingsarbeidet har vært periodevis nedprioritert til fordel for å sikre drift.

Brønnøysundregistrene har opplevd en generell nedgang av innkommende saker i registerforvaltningen, som bl.a. skyldes de midlertidige regelverksendringer for regnskapsregisteret m.m. Den reduserte saksinngangen har medført at etaten midlertidig har kunnet redusere restansene i mange av sine registre, samtidig som utsettelse av frister har gjort ressursdisponering vanskeligere. Etaten forventer økt saksinngang og økt saksbehandlingstid i løpet av høsten når de utsatte fristene løper. Det forventes en redusert saksinngang i 2020 relativt til 2019, som vil kunne påvirke Brønnøysundregistrenes gebyrinntekter i 2020.

Prioriteringer 2021

Brønnøysundregistrene skal gjennomføre en prosess for omstilling og effektivisering som et bidrag for å kunne håndtere kommende økte kostnader til bl.a. husleie i nytt bygg, drift av ny og gammel registerplattform og behov for investeringer og økte ressurser innenfor informasjonssikkerhet. KPMGs gjennomgang av Brønnøysundregistrenes økonomiske situasjon viser at det er rom for en slik effektivisering av organisasjonen.

Brønnøysundregistrene skal omstille sin virksomhet for å oppnå tilstrekkelig fleksibilitet internt til å utvikle og forvalte de registrene etaten har ansvar for, samtidig som virksomheten skal fortsette arbeidet med å være en pådriver for innovasjon i næringslivet gjennom bruk av data og digitale løsninger.

Den foreslåtte bevilgningsøkningen på 40 mill. kroner under post 01 skal benyttes til å opparbeide et mer effektivt system for intern virksomhetsstyring. Som en del av dette skal Brønnøysundregistrene sette av tilstrekkelig med ressurser til å øke nivået på arbeidet med informasjonssikkerhet, både i sine systemer og i organisasjonen som sådan.

Bevilgningen skal videre benyttes som et bidrag til å dekke kostnader til drift og forvaltning av to registerplattformer. Den skal også benyttes til å gjennomføre nødvendige investeringer ved flytting til nytt bygg, og til å dekke kostnader til drift, forvaltning og videreutvikling av etatens registre.

Formålet med omstillingsprosessen og den økte bevilgningen er samlet sett å etablere en mer robust finansiering av Brønnøysundregistrene for å sikre en forsvarlig drift, forvaltning og nødvendig utvikling av Brønnøysundrenes tjenester. Det skal gi grunnlag for en fleksibilitet internt til å utvikle og forvalte de registrene etaten har ansvar for innenfor gjeldende driftsbevilgning.

Brønnøysundregistrene skal arbeide målrettet for å ferdigstille nye leveranser i prosjektet for ny registerplattform. Etaten skal i 2021 prioritere å øke produktiviteten og fremdriften i prosjektet. Prosjektet skal videre prioritere overføring av Løsøreregisteret og Ektepaktregisteret på ny plattform, jf. omtale under post 45.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns-, pensjons- og driftsutgifter, mindre investeringer og utgifter forbundet med oppdrag. Bevilgingen skal også benyttes til flytting til nytt bygg, investeringer i informasjonssikkerhet og til videreutvikling av Brønnøysundregistrenes system for intern virksomhetsstyring, jf. omtale under prioriteringer.

Det foreslås en bevilgning på 395,7 mill. kroner i 2021. Det vises til omtale av bevilgningsøkning under Prioriteringer 2021 ovenfor.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3904, post 02, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utviklingsprosjekter knyttet til registrene. Det foreslås en bevilgning på 23,3 mill. kroner. Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3904, post 02, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 178,8 mill. kroner for 2021 til ny registerplattform for Brønnøysundregistrene. Brønnøysundregistrenes egne personalkostnader knyttet til prosjektet budsjetteres på post 01.

I Prop. 1 S (2016–2017) ble det lagt til grunn at prosjektet skulle gjennomføres i perioden 2017–2022. Utfordringer underveis i prosjektet, bl.a. tilgang til eksterne konsulenter og egen gjennomføringsevne, har medført forsinkelser og at prosjektperioden er utvidet til 2023. Prosjektet er et stort utviklingsprosjekt for Brønnøysundregistrene, og den største usikkerheten i prosjektet er fortsatt etatens egen gjennomføringsevne. Som følge av usikkerheten anskaffet Nærings- og fiskeridepartementet vinteren 2020 en ekstern gjennomgang av status og fremdrift i prosjektet. Gjennomgangen ble utført av A-2 Norge, og endelig rapport ble levert 4. mai 2020. Den viser at prosjektet er betydelig forsinket, og at det ikke er sannsynlig at det opprinnelige prosjektkonseptet i sin helhet vil kunne realiseres innenfor fastsatt kostnadsramme.

Det vurderes ikke som hensiktsmessig å stoppe prosjektet, da det uansett vil være behov for å erstatte utdaterte systemløsninger hos Brønnøysundregistrene. Det vurderes heller ikke som hensiktsmessig å foreslå noen økning i kostnadsrammen nå.

Det foreslås derfor at prosjektet videreføres, men at det nedskaleres til å omfatte overføring av Løsøreregisteret og Ektepaktregisteret (hovedleveranse 1), og Foretaksregisteret, Partiregisteret, Frivillighetsregisteret og Enhetsregisteret (hovedleveranse 3) til ny plattform. Det er i hovedsak gjennom overføring av disse registrene gevinstpotensialet for ny registerplattform ligger.

Brønnøysundregistrene vil i henhold til dette utarbeide en revidert fremdriftsplan og oppdatere det sentrale styringsdokumentet (SSD) for prosjektet, for å sikre reelle styringsdokumenter fremover. Den totale kostnadsrammen til prosjektet (p85) tas i bruk for å sikre prosjektet en forsvarlig og realistisk budsjettramme.

Nedskalering av prosjektet innebærer at færre registre enn opprinnelig planlagt blir overført til ny registerplattform. De resterende registrene, Akvakulturregisteret, EMAS-registeret, registeret over alternative behandlere, Jegerregisteret, Tros- og livssynssamfunnsregisteret og gebyrsentralen vil måtte overføres til ny registerplattform på et senere tidspunkt.

At ikke alle registrene overføres til ny registerplattform i første omgang, betyr økte kostnader for Brønnøysundregistrene, som i en periode må forvalte og drifte to registerplattformer, jf. omtale av prioriteringene for 2021.

Andre poster

Utgifter til kunngjøringer belastes Justis- og beredskapsdepartementets budsjett kap. 410, post 23 og kap. 440, post 21.

Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

Vedrørende 2020:

Bevilgningen på post 03 er fra 2020 overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, jf. omtale under kap. 3540, post 07.

Post 01 Gebyrinntekter

Gebyrinntektene kommer fra flere registertjenester og informasjonsavgivelse, hjemlet i ulike lover og forskrifter. Hoveddelen av tjenestene fra Brønnøysundregistrene er brukerfinansiert mot gebyrer.

I Ot.prp. nr. 61 (2002–2003) Om lov om endringer i rettsgebyrloven mv. og i selskapslovgivningen ble det vedtatt et prinsipp om at registrene skulle vurderes gruppevis ut ifra hvilke kunder det ytes tjenester for. Resultatet ble to registergrupper. Foretaksregisteret skulle dekke kostnader ved Enhetsregisteret, Regnskapsregisteret og Oppgaveregisteret. Løsøreregisteret skulle dekke kostnadene ved Konkursregisteret og Konkurskaranteneregisteret. Omfanget av de ulike registrene har endret seg mye siden 2003, og gjeldende gebyrstruktur for Brønnøysundregistrene er ikke tilpasset dagens kostnadsstruktur ved å drifte, forvalte og videreutvikle Brønnøysundregistrenes registre. Det har også medført at Brønnøysundregistrenes gebyrbetalte registre er overpriset. Gebyrene i Løsøreregisteret er anslagsvis overpriset med 200 mill. kroner i 2021. Videre er gebyrene i Foretaksregisteret anslagsvis overpriset med om lag 38 mill. kroner i 2021. Økningen i driftsbevilgningen på 40 mill. kroner, jf. omtale under kap. 904, post 01, hvor driftsutgiftene tilpasses det faktiske kostnadsnivået for å drifte og forvalte de gebyrbelagte registrene, medfører at overprisingen i praksis reduseres.

Nærings- og fiskeridepartementet tar sikte på å sende et forslag til ny gebyrstruktur for finansiering av Brønnøysundregistrenes tjenester på høring høsten 2020, med det formål å etablere en hensiktsmessig kostnadsfordeling mellom eksisterende registre i tråd med Finansdepartementets rundskriv R-112 om bestemmelser om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering.

Det foreslås en bevilgning på 521,5 mill. kroner i 2021.

Post 02 Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter

Det foreslås en bevilgning på 32,2 mill. kroner. Posten benyttes til å inntektsføre refunderte midler for oppdrag Brønnøysundregistrene påtar seg for andre.

Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten mot økte utgifter under kap. 904, postene 01 og 21, jf. forslag til vedtak II, 1.

Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse

Vedrørende 2020:

Ved stortingsvedtak 19. juni 2020 ble bevilgningen på post 45 økt med 10 mill. kroner, jf. Innst. 360 S og Prop. 127 S (2019–2020) til bygging av et nytt forskningsfartøy. Se nærmere omtale under post 45 nedenfor.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) skal bidra til økt verdiskaping gjennom å fremskaffe, bearbeide og formidle kunnskap om Norges geologiske ressurser på land og i havområder. NGU skal dekke samfunnets behov for geologisk basiskunnskap, bl.a. for næringsutvikling.

NGU har hovedkontor i Trondheim og et borkjerne- og prøvesenter på Løkken i Meldal kommune. Etaten disponerte 198 årsverk i 2019. Om lag 70 pst. av virksomheten finansieres med bevilgninger over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Resten finansieres med inntekter fra samfinansieringsprosjekter og eksterne oppdrag.

Det er fastsatt følgende hovedmål for NGU:

• NGUs virksomhet skal føre til at Norges geologi og geologiske ressurser er kartlagt på en måte som gir kartdata av god oppløsning, kvalitet og bruksverdi.

• Geologisk kunnskap som NGU besitter, skal være lett tilgjengelig og kostnadsfri for bruk innenfor næringsutvikling, samferdsel, samfunnssikkerhet, miljøspørsmål og areal- og naturforvaltning.

Kjernevirksomheten til NGU kan deles inn i datainnsamling, bearbeiding, lagring i nasjonale databaser og formidling av geologiske data fra fastlandet, grunnfjellet og de øverste lag på kontinentalsokkelen. For kontinentalsokkelen er det en avklart arbeidsdeling med Oljedirektoratet.

NGU ble evaluert i 2018. En egen evaluering av NGUs forskningsvirksomhet var planlagt i 2019, men er ikke gjennomført bl.a. som følge av regjeringens pågående gjennomgang av instituttpolitikken og regjeringens strategi for en helhetlig instituttpolitikk, hvor NGU er ett av forvaltningsinstituttene som vil kunne bli tettere knyttet til Norges forskningsråd.

Resultater 2019

Kartlegging

NGU har i 2019 kartlagt nye geologiske ressurser, og bidratt til en prosentvis økning i kartlagt areal.

Det er blitt gjennomført geofysisk kartlegging ved bruk av helikopter i deler av Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark som grunnlag for å kunne kartlegge løsmasser og lete etter mineralressurser og byggeråstoffer. Dekningsgraden for geofysiske data av høy kvalitet over norsk fastland var beregnet til 61,5 pst. ved utgangen av 2019, mot 55 pst. ved utgangen av 2018.

Videre er det gjort betydelig geokjemisk kartlegging i tidligere Hedmark fylke.

Oppfølging av geofysiske og geokjemiske data gjennom kartlegging på bakken er utført i Troms og Nordland, og detaljerte undersøkelser av utvalgte mineralressurser er gjennomført i Troms, Nordland, Trøndelag, Buskerud, Telemark og Vestfold.

Økt kartlegging av geologiske ressurser gir effekter for industri og næringsliv i form av bedre data og kunnskap om mulighetene til å finne ressurser, og med det effektivisere egen produksjon.

Geologisk kunnskap til bruk i arealplanlegging og utbygging

I kartleggingsprogrammet Mareano (marin arealdatabase for norske kyst- og havområder), med Havforskningsinstituttet, Kartverket og NGU som utførende deltakere, ble om lag 8 100 km² kartlagt i 2019. Det ble utgitt nye marine grunnkart for områder på om lag 900 km² i kystnære farvann i Nordland og Trøndelag. Marine grunnkart har stor nytteverdi for fiskeri- og havbruksnæringen, og for kommunene som bruker kartene til en rekke planleggingsformål.

NGU samarbeider med Statens vegvesen og Bane NOR om å utvikle bedre grunnlagsdata for planlegging og drift av tunneler. Bl.a. har Nye Veier bestilt aktsomhetskart, og det er etablert samarbeid om tolking av data for utbygging av E6, E18 og E39.

I arbeidet med å redusere radoneksponeringen i Norge er NGU gitt i oppdrag å tilrettelegge eksisterende data og gjøre nye kartlegginger. Bedre kart over risikoområder for radon er viktig beslutningsstøtte for Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. NGU er også rådgiver for Kriseutvalget for atomberedskap.

I forbindelse med utvikling av «Det økologiske grunnkartet» samarbeider NGU med Artsdatabanken og Miljødirektoratet om å øke kunnskapen om forekomster av arter, naturtyper og økosystemer. Geologi er en viktig kilde til variasjon, og både landformer, berggrunn, grotter og løsmasser er sentrale tema.

NGU gjennomfører skredfarekartlegging på oppdrag fra NVE. I 2019 ble 25 nye fjellparti risikoklassifisert og registrert i fjelskreddatabasene til NGU og NVE.

Gjennom å gjøre geologisk kunnskap tilgjengelig for arealplanlegging og utbygging gir NGU offentlig forvaltning et bedre kunnskaps- og beslutningsgrunnlag, som igjen kan bidra til bedre arealforvaltning.

Geologisk kunnskap om landets oppbygging og geologiske prosesser

Berggrunnskartlegging er prioritert i områder med mineralpotensial. Betydelige mengder data er samlet inn og lagt direkte inn i digitale kartdatabaser. I tillegg ble det i 2019 fremstilt 13 nye berggrunnskart. Berggrunnsdatabasen i målestokk 1:250 000 dekker hele landet, mens data i målestokk 1:50 000 nå er tilgjengelig for 60,5 pst. av Norges landareal. Ny kunnskap gjør at det er behov for oppdateringer, i tillegg til at det er behov for å etablere data for de resterende delene av landet i målestokk 1:50 000.

Kartleggingen av løsmasser prioriteres bl.a. ut fra NVEs nasjonale plan for skredfarekartlegging. For løsmasser er det produsert fire løsmassekart i målestokk 1:50 000, i tillegg til et stort antall detaljerte kart i områder som er prioritert i samråd med NVE.

Grunnvannsdatabasen og brønndatabasen oppdateres løpende. Det er registrert om lag 9 500 nye brønner i 2019, og ved årsskiftet var det registrert i alt om lag 105 000 brønner i databasen.

Skredfarekart brukes innenfor arealplanlegging, varsling, beredskap og sikringsarbeid. Berggrunn- og løsmassekart brukes også innenfor areal- og miljøplanlegging. Løsmassekartene spiller en viktig rolle i leting etter og vurdering av ulike typer råmaterialer og naturressurser i grunnen, f.eks. innenfor avfallslagring, jordbruk, anleggsvirksomhet og ved vurdering av naturfarer. Grunnvannsdatabasen har stor nytteverdi på flere områder. Brønnborere kan bruke opplysninger fra andre brønner i et område til å anslå sannsynlig dybde til fjell og vanngiverevne. Offentlig forvaltning kan bruke informasjonen ved arealplanlegging, f.eks. for å beskytte brønner med tanke på annen arealbruk eller ved å bruke opplysninger fra boringer til å forutsi egenskaper i undergrunnen.

Forvaltning, brukertilpasning og kommunikasjon

NGU arbeider kontinuerlig med å effektivisere produksjonen fra feltarbeid til ferdige databaser, kart og innsynsløsninger på nett. Tilgjengeliggjøring av data har vært en sentral del av utviklingen av NGUs nettside, ngu.no. Volum på data inn i NGUs databaser har økt i løpet av 2019, og antall unike brukere av ngu.no har økt fra 290 000 i 2018 til 365 000 i 2019. Antall nedlastede datasett fra ngu.no og GeoNorges API var over 19 000 i 2019.

Oppsummering

Det er Nærings- og fiskeridepartements vurdering at NGU samlet sett hadde en god måloppnåelse i 2019 ut fra tildelte bevilgninger og ressurser. NGU har økt kartleggingsgraden i tråd med forventningene fra departementet. NGU har tilgjengeliggjort data i flere av NGUs databaser, og det er økende bruk av disse.

Status knyttet til koronapandemien hittil i 2020

NGU har i hovedsak klart å opprettholde sin virksomhet i perioden og gjennomført planlagte tokt og feltoppdrag på en tilfredsstillende måte ut fra smittevernhensyn. NGU arbeider kontinuerlig med å redusere sårbarhet som vil kunne gjøre seg gjeldende ved økt smitte i befolkningen. Situasjonen har krevd en del kapasitet i organisasjonen, særlig i ledelsen og krisestaben.

Prioriteringer 2021

NGU skal planlegge sin virksomhet i et langsiktig perspektiv, bl.a. ved å fullføre påbegynt strategiprosess. NGU skal arbeide for å tydeliggjøre NGU sin rolle og fremgangsmåter for å nå de målene som er satt for virksomheten. Som en del av dette skal NGU utarbeide en langsiktig plan for kartlegging.

NGU skal legge til rette for enkel bruk av geologiske data og følge opp bruken og nytten av den gjennom målrettede brukerundersøkelser.

NGU skal arbeide systematisk og målrettet for å sikre gjennomføring av anskaffelsen av et nytt forskningsfartøy.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 189,4 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke lønns- og pensjonsutgifter, husleie, reiseutgifter, andre administrative utgifter og investeringer. Det foreslås satt av 29,3 mill. kroner til Mareano-programmet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Under denne posten føres utgifter til eksternfinansierte prosjekter. Det foreslås en bevilgning på 70,85 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3905, post 03 Oppdragsinntekter og andre inntekter, jf. forslag til vedtak II, 1. Videre fremmes det forslag om fullmakt til å kunne overskride posten mot tilsvarende kontraktsfestede inntekter i etterfølgende år, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Ved behandlingen av Innst. 360 S (2019–2020) vedtok Stortinget en startbevilgning på 10 mill. kroner i 2020 til bygging av et nytt forskningsfartøy til bruk innenfor marin forskning og maringeologisk kartlegging av kyst- og fjordområder. Samtidig ble det vedtatt en bestillingsfullmakt på 60 mill. kroner knyttet til anskaffelsen. NGU har startet anbudsprosessen på design av fartøyet, samt bygging og montering av tekniske instrumenter på fartøyet. NGU forventer å signere byggekontrakt våren 2021.

Det foreslås en bevilgning på 40 mill. kroner for 2021.

Post 80 Geoparker

Det foreslås at posten avvikles. NGU leder den nasjonale komiteen som gir anbefalinger til UNESCO om UNESCO Global Geopark. Det er derfor uheldig at NGU også tildeler støtte til drift av norske UNESCO Global Geoparks. For øvrig bør norske geoparker innrette seg slik at de er lønnsomme ut fra sin drift, og at eventuell støtte bør vurderes ut fra geologisk viktighet, kulturminne eller lignende i eksisterende generelle støtteordninger.

Kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse

Post 03 Oppdragsinntekter og andre inntekter

Det foreslås en bevilgning på 72,9 mill. kroner for 2021. Under posten føres eksterne inntekter fra oppdrag og bidrag fra eksterne deltakere til finansiering av samfinansieringsprosjekter. Oppdraget fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) knyttet til kartlegging av skredfare utgjør det største enkeltprosjektet. Samarbeidet med Norsk Romsenter og NVE om å drive et nasjonalt senter for bruk av satellittbaserte InSAR-data er også en viktig aktivitet. De øvrige oppdragsinntektene ventes i hovedsak å komme fra oljeselskaper, Norges forskningsråd, mineralindustrien, kommuner, fylkeskommuner, andre departementer og statlige etater.

Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 905, post 21 og forslag til vedtak II, 1, og en overskridelsesfullmakt knyttet til de samme postene, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Vedrørende 2020:

Ved stortingsvedtak 19. juni 2020 ble post 30 økt med 1,5 mill. kroner, jf. Innst. 360 S og Prop. 117 S (2019–2020).

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) skal bidra til økt verdiskaping gjennom å legge til rette for en langsiktig ressurstilgang basert på en forsvarlig og bærekraftig utvinning og bearbeiding av mineraler i Norge. DMF skal bidra til at Svalbards geologiske ressurser forvaltes og utnyttes best mulig til nytte for samfunnet.

Etaten er et statlig forvaltningsorgan lokalisert i Trondheim og på Svalbard. Virksomheten disponerte 47,5 årsverk i 2019.

DMF tildeler undersøkelsesrett og utvinningsrett til mineralske ressurser som staten eier, og gir driftskonsesjon for mineralvirksomhet på alle typer mineraler. DMF er høringsinstans og har innsigelseskompetanse i saker om mineralske ressurser etter plan- og bygningsloven. Videre kan DMF være ansvarlig myndighet for konsekvensvurderinger etter plan- og bygningsloven for større uttak av mineralressurser.

DMF administrerer og følger også opp en rekke miljøtiltak og sikringsarbeider ved gamle gruver.

På Svalbard er grunnlaget for DMFs virksomhet Bergverksordningen for Svalbard med utfyllende regler for petroleumsvirksomhet. DMF utsteder mineraltillatelser og utgir oversikter over geologiske funn på Svalbard. Bevilgning til virksomheten på Svalbard gis over eget budsjettkapittel i Svalbardbudsjettet, jf. Svalbardbudsjettets kap. 11 Bergmesteren.

Det er fastsatt følgende mål for DMF i 2021:

• DMFs bruk av virkemidler skal føre til en langsiktig, forsvarlig og bærekraftig forvaltning, utvinning og bearbeiding av mineraler.

• DMFs virksomhet skal føre til at tidligere mineralvirksomhet er forsvarlig sikret og at tiltak for å redusere miljøkonsekvenser på hjemfalte gruveeiendommer underlagt NFD er gjennomført.

• DMFs virksomhet skal føre til at Svalbards geologiske ressurser forvaltes og utnyttes på en best mulig måte for samfunnet.

• DMFs virksomhet skal føre til god kommunikasjon og brukerrettet veiledning innenfor etatens virksomhetsområder.

Resultater 2019

Forvaltning

DMF har over tid prioritert å utvikle tverrfaglig kompetanse og å gå over til en mer digital og moderne forvaltning. Økte bevilgninger har gitt rom for digitalisering, kompetansetiltak og flere ansatte, noe som har gitt økt kapasitet i etaten. I 2019 har DMF prioritert å styrke arbeidet med å ivareta mineralressurser i kommunale og regionale planprosesser. Arbeidet med å redusere konsesjonskøen for søknader om driftskonsesjon har også hatt høy prioritet. Konsesjonskøen er betydelig redusert de senere år, og ved utgangen av 2019 var det 204 restanser. Antallet ferdigbehandlede saker i 2019 var noe lavere enn tidligere år. Dette skyldes behandling av flere store og komplekse søknader, i tillegg til at DMF har omprioritert interne ressurser for å gjennomføre oppdraget om å styrke sin bergfaglige veiledning overfor bransjen.

DMF flyttet i 2019 til nye og mer tilpassede lokaler. Flyttingen ble gjennomført uten opphold i den daglige produksjonen.

Tilsynsvirksomheten er fortsatt lav som følge av begrenset kapasitet. Det er gjennomført 23 stedlige tilsyn for utvalgte virksomheter basert på en vurdering av risiko. Ved de 23 stedlige tilsynene i 2019 ble det avdekket totalt 27 avvik. Tilsynsplikten ivaretas hovedsakelig i form av postale tilsyn, som omfatter innhenting og kvalitetssikring av informasjon om nye uttak og uttak i drift.

Miljøtiltak

På vegne av Nærings- og fiskeridepartementet gjennomfører DMF tiltak for å redusere miljøkonsekvenser etter tidligere mineralvirksomhet i områder hvor NFD har et eier- eller forvaltningsansvar.

Miljødirektoratet har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i gruveområder med antatt størst forurensningsrisiko. I samarbeid med Miljødirektoratet vurderer DMF ytterligere tiltak i disse og andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

Løkken: Miljødirektoratet har gitt Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om å iverksette tiltak for å begrense forurensningen ved Løkken Gruver og har gitt tilslutning til en tiltaksplan. DMF har ansvar for å gjennomføre tiltaksplanen. Det er tidligere avdekket et stort behov for renovering og ombygging av eksisterende anlegg fra 1990-tallet. I 2019 har DMF prioritert ferdigstillelse av nøytraliseringsanlegget og gode rutiner for drift av dette. Trinnvis gjennomføring av tiltak har vist seg å være viktig fordi effekter fra tidligere tiltak påvirker behovet for etterfølgende tiltak. Foreløpige analyser viser at tiltakene på Løkken har gitt god effekt, jf. omtale under Kjemisk og biologisk tilstand nedenfor.

Folldal: Klima- og miljødepartementet har pålagt Nærings- og fiskeridepartementet å gjennomføre tiltak for å redusere forurensningen fra gruveområdet i Folldal. I 2019 ble det gjennomført supplerende undersøkelser for å konkretisere effekten og gjennomførbarheten av aktuelle tiltak. Tildekking av kildeområdet (bergvelter) anses for å ha størst effekt, og er det anbefalte primærtiltaket. Mulighetene til å gjennomføre forurensningsbegrensede tiltak på bergveltene må ses i sammenheng med Riksantikvarens pågående fredningsprosess for Folldal verk. Riksantikvaren vil ikke ta stilling til dette før det foreligger en konkret plan for tildekking. I revidert nasjonalbudsjett for 2020 ble DMFs bevilgning på kap. 906, post 30 økt med 0,9 mill. kroner for utarbeidelse av en slik plan. I tillegg må supplerende tiltak vurderes dersom målene i pålegget skal nås.

Sulitjelma: Resultater fra en konsulentutredning av tiltak i 2018 konkluderte med at omfattende forurensningsbegrensede tiltak ikke anbefales ved dagens situasjon. Primærkilden til forurensning er gruvevannet fra Grunnstolen som renner ut i Langvatnet. Sedimentet i innsjøen er en sekundærkilde. Fiskebestanden i Langvatnet ser ut til å være lite påvirket av dagens metallbelastning. Dersom kobberkonsentrasjonen i vannet fra Grunnstolen øker vesentlig i forhold til dagens situasjon, må behov for tiltak revurderes.

Kjemisk og biologisk tilstand i gruveområdene: DMF gjennomfører vannovervåkning av gruveområdene på Løkken, Folldal, Sulitjelma og Røros (Nordgruvefeltet). Formålet er å overvåke miljøtilstanden i vannforekomstene på årlig basis for å sikre at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om mulighetene for å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i vassdragene som påvirkes av avrenning fra gruveområdene. Overvåkningsprogrammene omfatter både vannkjemiske undersøkelser (hvert år) og biologiske undersøkelser (hvert tredje år). All overvåking er utført etter disse programmene, og data rapporteres til Miljødirektoratet.

Resultater fra Løkken viser at det er store årlige variasjoner ved de ulike målestasjonene. Det er likevel en avtagende trend for kobberkonsentrasjonen tilknyttet Løkken verk. Den avtagende trenden er forsterket etter oppstart av nøytraliseringsanlegget. Basert på vannovervåkning i 2019 er det ikke påvist noen negativ påvirkning av sekundær resipienten Orkla. Dermed er pålegg om vannkvaliteten i Orkla oppnådd.

Resultater fra Folldal viser høye tungmetallkonsentrasjoner, og at elva Folla er sterkt påvirket av tidligere gruvedrift. På bakgrunn av de gjennomførte undersøkelsene i Folldal er det konkludert med at de gamle veltene/slagghaugene er hovedkilden til forurensning, og at disse fortsatt er en aktiv kilde.

Resultater fra Sulitjelma viser at hovedbidraget til kobber og metallforurensning i Langvannet kommer fra Grunnstollen/Giken sammen med Furuhaugbekken. Det kan også være bidrag fra andre bekker som ikke er inkludert i dagens overvåkingsprogram. Grenseverdien i pålegget fra miljømyndighetene er ikke oppnådd.

Resultater fra Røros viser at vannkjemien i Orva er sterkt påvirket av avrenning fra Nordgruvefeltet. Dette påvirker også vannkvaliteten i Glomma. Nordgruvefeltet er ikke hjemfalt til staten.

Sikring

DMF har i 2019 gjennomført sikringstiltak i hjemfalte gruverom i Sulitjelma. Det ble i denne forbindelse oppdaget sprengstoff i de gamle gruvegangene som ble varslet og håndtert. Det ble videre gjennomført sikring av tidligere gjenfylt tunnelmunning ved Nysetergruvene. DMF har i 2019 også sørget for skilting av flere farlige gruveåpninger og startet et arbeid med å videreutvikle et gruvesikringsregister og aktsomhetskart. I tillegg har DMF gjennomført sikringstiltak på grunnlag av konkrete bekymringsmeldinger. Bekymringsmeldingene for ikke hjemfalte eiendommer vurderes og prioriteres ut fra grad av risiko for skade på mennesker og dyr. I 2019 ble det gjennomført igjenfylling av åpninger/hull i områder ved Sulitjelma gruver og Fines gruve på bakgrunn av slike bekymringsmeldinger.

DMF har i 2019 utarbeidet en femårsplan for videre arbeid med prioriterte oppgaver innenfor miljø og sikring.

Kommunikasjon og brukerorientering

DMF har de siste årene prioritert digitalisering av direktoratets oppgaver og kommunikasjon med eksterne aktører.

I perioden 2016–2018 gjennomførte DMF prosjektet Mineraler for alle (MIA) med støtte fra medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekt. Prosjektet har ført til økt kvalitet på geografiske data i bergrettighetsregisteret og gitt søkere tilgang til offentlige kartdata. Prosjektet har også gitt DMF et bedre verktøy i etatens behandlings- og oppfølgingsprosesser, bl.a. som følge av en forenklet søknadsprosess og økt kvalitet på mottatte søknader. Løsningen er en del av selvbetjeningsportalen «min side» på dirmin.no og DMFs eget fagsystem. Den fulle effekten fra prosjektet kom i 2019, og så langt er om lag 200 søknader behandlet ved bruk av løsningen, noe som har resultert i om lag 500 nye rettigheter til statens mineraler.

DMF har i 2019 utviklet og lansert et nytt digitalt søknadsskjema for søknad om driftskonsesjon etter mineralloven. Skjemaet er utviklet med vekt på brukeropplevelsen, og gir en rekke fordeler og forenklinger for både søker og for DMF. Det er bl.a. åpnet for en FastTrack-løsningen for uttak som tilfredsstiller nærmere angitte kriterier.

Oppsummering

Etter Nærings- og fiskeridepartementets vurdering hadde DMF samlet sett en god måloppnåelse i 2019 ut fra tildelte bevilgninger og ressurser. Måloppnåelse knyttet til tilsynsdelen av DMFs virksomhet har vært mindre god, men innsatsen på dette området vil kunne økes fremover i takt med at konsesjonskøen reduseres. Arbeidet med å redusere konsesjonskøen og utarbeidelse av nye digitale løsninger har vært spesielt viktig i 2019.

Status knyttet til koronapandemien hittil i 2020

DMF har i hovedsak klart å opprettholde sitt tjenestetilbud i perioden, men effektiviteten er noe redusert. Som følge av pandemien har det ikke vært mulig med stedlige tilsyn, og DMF legger opp til bruk av fjerntilsyn i 2020. DMF arbeider kontinuerlig med å redusere den sårbarheten som vil kunne gjøre seg gjeldende ved økt smitte i befolkningen. Situasjonen har krevd mye kapasitet særlig i ledelsen og krisestaben.

Prioriteringer 2021

DMF skal innrette sin virksomhet på en måte som ivaretar helheten av den rollen direktoratet har som forvalter av mineralressurser. Dette innebærer forvaltning i et langsiktig, forsvarlig og bærekraftig perspektiv. DMF skal fordele sin arbeidsinnsats ut fra hva som gir høyest mulig måloppnåelse. DMF skal spesielt arbeide for økt tilsynsvirksomhet. DMF skal utøve god veiledning overfor næringslivet og offentlig forvaltning.

DMF skal fortsette arbeidet med å utvikle effektive, digitale løsninger, bl.a. gjennom prosjektet for digital konsesjonsbehandling. DMF skal legge vekt på brukerorienterte løsninger i kommunikasjon og veiledning eksternt.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 60 mill. kroner i 2021. På Svalbardbudsjettet for 2021 foreslås det i tillegg bevilget om lag 2 mill. kroner under kap. 11 Bergmesteren, til drift av virksomheten på Svalbard.

Staten eier et område på Raudsand i Molde kommune i Møre og Romsdal etter hjemfall av tidligere gruveaktivitet. Området er i dag leid ut, og leietaker ønsker å kjøpe eiendommen. Statens eiendom på Raudsand ble annonsert for salg, med tilbudsfrist 30. august 2019. Ansvar for og oppfølging av miljø- og forurensningsspørsmålet vil bli håndtert i forbindelse med salget, herunder oppfølging av krav til nødvendig opprydding og sikring i tråd med pålegg fra Miljødirektoratet. Det pågår forhandlinger om salg med potensiell kjøper.

Post 30 Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 8,7 mill. kroner på posten i 2021. Midlene vil bli brukt til sikring av farlige gruveåpninger, tiltak for å redusere forurensningen fra gamle gruveområder og til vedlikehold og kontroll med tidligere gjennomførte forurensningstiltak. I tillegg vil deler av bevilgningen bli benyttet til arbeidet med nødvendige vedlikeholds- og sikringstiltak på gamle gruvebygninger som eies av Nærings- og fiskeridepartementet.

Post 31 Miljøtiltak Løkken, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 9,25 mill. kroner i 2021. Bevilgningen skal dekke kostnader knyttet til gjennomføring av tiltak i samsvar med tiltaksplan for Løkken gruver. Det foreslås å videreføre øvre ramme på 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken, jf. forslag til vedtak XI, 1.

Kap. 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Post 01 Leie av bergrettigheter og eiendommer

Inntektene kommer fra leie av bergrettigheter og utleie av gruveeiendommer. Det foreslås en bevilgning på 0,1 mill. kroner. Det foreslås også at bortfeste av gruver til museale formål kan skje vederlagsfritt, jf. forslag til vedtak XII.

Post 02 Behandlingsgebyrer

Inntektene kommer fra behandlingsgebyr for undersøkelses- og utvinningssøknader. Det foreslås en bevilgning på 0,8 mill. kroner i 2021.

Post 86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

Etter minerallovens §§ 66 og 67 kan Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard ilegge henholdsvis tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Gebyr kan ilegges ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av mineralloven og tvangsmulkt for å sikre at bestemmelsene i mineralloven eller vedtak i medhold av loven blir gjennomført.

Det foreslås en bevilgning på 1 mill. kroner i 2021.

Kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering

Vedrørende 2020:

Ved stortingsvedtak 19. juni 2020 ble post 30 redusert med 19,6 mill. kroner, jf. Innst. 360 S og Prop. 117 S (2019–2020).

Norsk nukleær dekommisjonering (NND) er et statlig forvaltningsorgan opprettet i 2018. Virksomheten er lokalisert i Halden. NND er nasjonalt organ for opprydding etter den nukleære virksomheten ved Institutt for energiteknikks (IFEs) anlegg på Kjeller og i Halden og for sikker håndtering av nukleært avfall. NND skal bidra til samfunnsøkonomisk gode løsninger innenfor sitt ansvarsområde og utføre oppgavene på en måte som sikrer tillit i samfunnet og befolkningen. NND skal som del av sitt oppdrag også håndtere opprydding av avfall fra Søve gruver.

For å sørge for klare ansvarsforhold, statlig kontroll og unngå kostnadsdrivende parallelle funksjoner hos IFE og NND, legges det opp til en så rask overføring av ansvar, nødvendig personell, oppgaver og atomanlegg fra IFE til NND som mulig. Dette er likevel neppe realistisk å gjennomføre før i 2024. NND hadde 15 ansatte ved utgangen av 2019.

Resultater 2019

2019 var et oppbyggings- og planleggingsår for NND. Etaten har lagt stor vekt på rekruttering av nøkkelmedarbeidere og etablering av digitale støttesystemer. NND har i løpet av året etablert gode samarbeidsrelasjoner med IFE og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Det vurderes samlet sett at NNDs arbeid på dette området har vært godt.

NND har begynt å planlegge oppryddingsarbeidet, gjennom bl.a. å utarbeide konseptvalgutredning for brukt brensel. NND leverte flere strategidokumenter til departementet som ledd i planleggingsarbeidet.

Status knyttet til koronapandemien hittil i 2020

Fremdriften i flere av NNDs prosjekter og utredningsoppgaver har blitt forsinket grunnet koronapandemien. Prosessene relatert til rekruttering av nye ansatte og innleie av prosjekterings- og utredningskompetanse har blitt forsinket. I tillegg har muligheten til å gjennomføre nødvendige befaringer, besøk på anlegg, møter og reiser vært begrenset. Det forventes dermed lavere måloppnåelse for virksomheten i 2020, og lavere utbetalinger enn budsjettert.

Prioriteringer 2021

Hovedprioriteringen for NND i 2021 vil være å legge til rette for overføring av nukleære anlegg og personell fra IFE. Videre skal NND i samarbeid med IFE prioritere utarbeidelse av planer for rivingen av de nukleære anleggene og å utarbeide beslutningsgrunnlag for etablering av nødvendige behandlingsanlegg, lagre og deponier for norsk radioaktivt avfall, inkludert avfall fra Søve.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 44,6 mill. kroner på posten i 2021. Reduksjonen i forhold til 2020 skyldes at enkelte innkjøp av tjenester i stedet skal finansieres over post 21. Bevilgningen skal dekke lønn, husleie og andre driftsutgifter.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Staten har av samfunnsmessige hensyn påtatt seg et medansvar for å finansiere fremtidig dekommisjonering (nedbygging og riving) av forskningsreaktorene på Kjeller og i Halden og oppbevaring av atomavfall fra norsk forskningsvirksomhet.

Bevilgningen skal benyttes til nødvendige oppryddingsrelaterte aktiviteter. Dette omfatter bl.a. videre utredninger om behandling av ikke-lagringsbestandig brukt reaktorbrensel, trygg lagring og deponering av reaktorbrensel og annet radioaktivt avfall, tredjeparters kostnader til å delta i ulike prosesser og planlegging av fremtidig dekommisjonering av reaktoranleggene. Utredninger knyttet til overføring av nukleære oppgaver, anlegg og personell fra IFE til NND kan også dekkes av denne posten. IFE skal bidra til finansiering av avfallshåndtering og dekommisjonering, jf. omtale under kap. 3907, post 01.

Det foreslås å bevilge 247,2 mill. kroner i 2021. Dette er en økning på 70 mill. kroner, som særlig er knyttet til utsending og midlertidig lagring av brukt brensel. I tillegg foreslås en bestillingsfullmakt på 188 mill. kroner ut over gitt bevilgning på posten for å kunne inngå avtaler om uttransportering av avfall og rehabilitering av anlegg med gjennomføring i 2022 og senere, jf. forslag til vedtak V.

Post 30 Opprydding Søve

Staten har påtatt seg å finansiere og gjennomføre opprydding etter virksomheten til statsaksjeselskapet AS Norsk Bergverk ved Søve i Telemark i perioden 1953–1965. Statens strålevern ga i 2014 Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om opprydding.

Nærings- og fiskeridepartementet ga i 2020 NND i oppdrag å forestå den videre forberedelsen og gjennomføringen av nødvendige miljøtiltak. NND skal høsten 2020 avholde en dialogkonferanse med mulige leverandører av løsninger for opprydding av radioaktivt avfall på Søve. Dette kan både være eksisterende løsninger/deponier eller inkludere utvikling av nye løsninger/deponier. Det foreslås en bevilgning på 22,2 mill. kroner til miljøtiltak ved Søve for 2021. Da det ikke er avklart løsning for deponering av massene, er det knyttet usikkerhet til bevilgningsbehovet.

Kap. 3907 Norsk nukleær dekommisjonering

Post 01 Innbetaling fra Institutt for energiteknikk

Det er et allment prinsipp at forurenser betaler for nødvendig opprydding. I dette tilfellet er det IFE som gjennom sitt eierskap og driftsansvar har det formelle juridiske ansvaret for finansiering av dekommisjonering av sine atomanlegg og avfallshåndtering. IFEs økonomiske situasjon tilsier imidlertid at instituttet bare kan bidra med et begrenset beløp. I 2021 vil det være innbetaling fra IFE på 8,5 mill. kroner. Reduksjonen fra 2020 følger av at IFE i 2020 overfører innestående beløp til staten og gjør opp sitt opparbeidede dekommisjoneringsfond.

Kap. 908 Institutt for energiteknikk

Vedrørende 2019 og 2020:

Bevilgningene til Institutt for energiteknikk (IFE) ble gitt over kap. 929. Midlene vil fra 2021 kun inneholde bevilgninger til håndtering av norsk atomavfall og atomanlegg. Bevilgningene foreslås derfor flyttet fra programkategori 17.20 Forskning og innovasjon, til programkategori 17.10 Forvaltning og rammebetingelser.

Institutt for energiteknikk (IFE) er et teknisk-industrielt forskningsinstitutt med virksomhet innen bl.a. nukleær forskning, reaktorsikkerhet, digitale systemer, fornybar energi og radiofarmasi. Instituttet er en selveiende stiftelse med om lag 600 ansatte og i underkant av 1,1 mrd. kroner i omsetning i 2019. IFE eier og drifter Norges to atomreaktorer, i Halden og på Kjeller. Reaktorene ble stengt for ordinær drift i henholdsvis 2018 og 2019, men må driftes også i nedstengt tilstand. Staten finansierer drift og sikring av reaktorene og oppryddingskostnader. Hovedmålet for bevilgningene er å ivareta sikkerhet ved nukleære anlegg, samt trygg og effektiv håndtering av nukleært avfall. I Halden er IFE vertskap for Haldenprosjektet, som er et internasjonalt prosjekt innen atomsikkerhet som staten delfinansierer. Inneværende programperiode løper ut 2020. Norges finansiering av prosjektet for kommende programperiode 2021–2023 foreslås dekket av bevilgningen til Norges forskningsråd under kap. 920, post 50, jf. nærmere omtale under denne posten.

IFE har ikke økonomisk mulighet til å dekke opprydningskostnadene etter reaktorvirksomheten, og staten tok i 2016 ut fra et samfunnsmessig hensyn et medansvar for finansiering av opprydding av atomavfall fra norsk nukleær forskningsvirksomhet. Det innebærer at staten under gitte forutsetninger vil dekke anslagsvis 98 pst. av oppryddingskostnadene. Det øvrige dekkes av IFE gjennom innbetalinger til kap. 3907, post 01. Bevilgninger til opprydningskostnadene gis på kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering.

Nærings- og fiskeridepartementet har innført en formell styringsdialog med IFE og utnevnte fra og med 2018 IFEs styre. IFEs nukleære anlegg og nødvendig personell tilknyttet disse skal så snart det lar seg gjøre overføres Norsk nukleær dekommisjonering. Dette vil neppe kunne la seg gjøre før i 2024.

Resultater 2019

IFE har i 2019 driftet Haldenreaktoren og anleggene på Kjeller i nedstengt tilstand, og kompetansen på anleggene har i hovedsak blitt opprettholdt. Samtidig har IFE pålegg knyttet til sikker drift og sikring av anlegg fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet hvor oppfølgingen ikke er avsluttet. IFE fikk i april 2020 et forelegg på 1 mill. kroner knyttet til tidligere hendelser ved kombinert lager og deponi for lav og mellomaktivt avfall (KLDRA) i Himdalen.

Haldenprosjektet har i 2019 fortsatt uten reaktor i drift. Bevilgningen til sikring har blitt brukt til å styrke sikkerhetsnivået i tråd med de pålegg som er gitt. IFE har i 2019 gjennomført en større omstilling som i stor grad har berørt det nukleære området.

Status knyttet til koronapandemien hittil i 2020

IFE iverksatte tidlig beredskap for å opprettholde sikker drift av reaktorene etter utbruddet av koronaviruset, og har opprettholdt nødvendig bemanning. Oppryddingsarbeidet og sikringsarbeidet er i noen grad forsinket bl.a. som følge av at dette arbeidet for en stor del avhenger av underleverandører.

Prioriteringer 2021

IFE skal ferdigstille arbeidet med å oppgradere sikringen av atomanleggene. Reaktoranleggene skal drives trygt og i henhold til konsesjonskravene, og pålegg om brenselshåndtering og andre pålegg skal følges opp. Kompetansen på de nukleære anleggene skal ivaretas og utvikles slik at reaktorene kan dekommisjoneres på en trygg og samfunnsøkonomisk god måte. IFE skal gjøre nødvendige forberedelser til riving av reaktorene. Det skal legges til rette for en rask og trygg overføring av anlegg og nødvendig personell til Norsk nukleær dekommisjonering (NND).

Budsjettforslag

Post 70 Tilskudd til drift av atomanlegg, kan nyttes under kap. 907 post 01

Tilskuddet skal dekke drift ved IFEs reaktorer i nedstengt tilstand og forberedelser til dekommisjonering. Det foreslås bevilget 314,3 mill. kroner i 2021.

Post 71 Tilskudd til sikring av atomanlegg

Tilskuddet skal finansiere oppgradering av sikringsnivået ved IFEs nukleære anlegg i tråd med de pålegg som er gitt av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Det foreslås bevilget 35 mill. kroner i 2021 for å kunne utføre gjenstående investeringer i oppgradering av sikring av anleggene.

Post 72 Lån til flytting av laboratorier og infrastruktur

Det legges opp til at de nukleære anleggene skal overføres fra IFE til NND så snart som mulig. Et foreløpig anslag er at dette kan skje fra årsskiftet 2023/2024. Dette innebærer at IFE må flytte en rekke laboratorier og IKT-infrastruktur knyttet til sin øvrige virksomhet ut av området som skal overføres til NND. For å sikre fremdriften i oppryddingsarbeidet vil staten tilby IFE et lån for å finansiere flyttingen.

Det foreslås en lånebevilgning på 40 mill. kroner for 2021.

Fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell

Statsgarantien for ansvaret foreslås satt til 80 mill. euro, jf. nærmere omtale under kap. 2.3 i del I av proposisjonen og forslag til vedtak IX, 1.

Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Vedrørende 2020:

Ved stortingsvedtak 19. juni 2020 ble posten økt med 89,7 mill. kroner, jf. Innst. 360 S og Prop. 117 S (2019–2020).

Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

Tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs skal sikre norsk maritim kompetanse, rekruttering av norske sjøfolk og konkurransedyktige vilkår for rederier med skip under norsk flagg. Tilskuddsordningen kompenserer delvis for kostnadsulempen ved å sysselsette arbeidstakere fra Norge og de andre EØS-landene. Sjøfartsdirektoratet forvalter ordningen på grunnlag av lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, og forskrift og oppdragsbrev fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet.

Tilskuddsordningen er regelstyrt og rettighetsbasert. Den omfatter arbeidstakere på skip registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Rederier kan søke om tilskudd på grunnlag av innbetalt forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for tilskuddsberettiget mannskap. I oppfølgingen av regjeringens maritime strategi og på bakgrunn av fartsområdeutvalgets rapporter ble ordningen forenklet og utvidet i 2016 og 2017. Etter endringene er ordningen utformet som åtte ulike tilskuddsmodeller med ulike vilkår og virkeområder:

• generell tilskuddsmodell for arbeidstakere på skip i NOR

• tilskudd for arbeidstakere på petroleumsskip i NOR

• tilskudd for arbeidstakere på passasjerskip i utenriksfart i NOR

• tilskudd for arbeidstakere på skip i NOR som betjener strekningen Bergen-Kirkenes

• tilskudd for arbeidstakere på seilskip i NOR

• generell tilskuddsmodell for arbeidstakere på skip i NIS

• tilskudd for arbeidstakere på lasteskip i utenriksfart i NIS

• tilskudd for arbeidstakere på konstruksjonsskip i NIS

Tilskuddet for sjøfolk på skip i modellene for petroleumsskip i NOR og konstruksjonsskip i NIS var i 2019 begrenset til kr 216 000 per år per arbeidstaker. Tilskuddet per arbeidstaker under modellen for skip i NIS er begrenset til 26 pst. av tilskuddsgrunnlaget.

Ordningen er godkjent av EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Bevilgningen for 2021 dekker seks terminer: 5.–6. termin 2020, og 1.–4. termin 2021.

Resultater 2019

I 2019 omfattet ordningen i gjennomsnitt om lag 11 900 sjøfolk. Dette er en økning fra 2017 og 2018. Ordningen omfattet i gjennomsnitt rundt 560 skip, fordelt på om lag 200 rederier. Fra 2018 til 2019 økte også antall rederier og skip i ordningen. Samlet utbetaling av tilskudd i 2019 var om lag 1,8 mrd. kroner. Bevilgningen dekket i 2019 fem terminer.

Tilskuddsmodellen for skip i NOR sto i 2019 for den største andelen av tilskuddsutbetalinger, mens tilskuddsmodellen for petroleumsskip i NOR også i 2019 sto for den største andelen sjøfolk. Gjennomsnittlig antall sjøfolk i petroleumsskip i NOR var likevel noe lavere enn i 2018, og nedgangen i antall sjøfolk i denne tilskuddsmodellen fortsatte dermed i 2019. Samtlige øvrige tilskuddsmodeller utenom seilskip i NOR opplevde i 2019 en vekst i antall sjøfolk.

Rederier som mottar tilskudd, skal bidra til opplæring av arbeidstakere til sjøs og er pålagt å ha et visst antall opplæringsstillinger om bord gjennom året. Rederiene betaler månedlig inn 500 kroner per arbeidstaker omfattet av ordningen til kompetansefondet under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Fondets utbetalinger bidrar positivt til antallet opplæringsstillinger blant norske rederier. I 2019 utbetalte stiftelsen tilskudd for over 2 500 stillinger. Tilskuddsmottakernes samlede kompetansefremmende bidrag til fondet beløp seg til om lag 79,6 mill. kroner.

På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet har Oslo Economics i 2020 gjennomført en evaluering av tilskuddsordningen for sysselsetning av sjøfolk. I evalueringen peker Oslo Economics på at ordningen har god måloppnåelse, at ordningen bidrar til å opprettholde sysselsetting og rekruttering og til å sikre gode rammevilkår for norske sjøfolk. Oslo Economics vurderer likevel at ordningen med dagens omfang og innretning ikke er samfunnsøkonomisk lønnsom. Oslo Economics vurderer imidlertid også at et bortfall av hele ordningen vil gi store negative og potensielt irreversible virkninger for den maritime næringen. Dersom alternativet er ingen ordning, tilsier dette en videreføring av ordningen.

Budsjettforslag 2021

Det foreslås en bevilgning på 1 902 mill. kroner til ordningen i 2021. Bevilgningen skal dekke utbetalinger av tilskudd for seks terminer.

Utbetalingene av tilskudd beror i stor grad på utviklingen i antallet tilskuddsberettigede sjøfolk i ordningen og lønnsnivået blant disse. I bevilgningsforslaget for 2021 legges det til grunn at om lag 12 000 sjøfolk vil være omfattet av ordningen.

For å begrense ytterligere vekst i de samlede utgiftene for tilskuddsordningen foreslås det å innføre et makstak på utbetalingene på 200 000 kroner per sysselsatt fra 1. januar 2021 i tilskuddsmodellene for petroleumsskip i NOR, konstruksjonsskip i NIS, skip i NOR, passasjerskip i NOR i utenriksfart, skip i NOR som betjener strekningen Bergen-Kirkenes og seilskip i NOR. Innføring av makstak vil innebære en redusert innlåsing av ressurser i næringen.

Det foreslås også å avvikle tilskuddsmodellen for lasteskip i utenriksfart i NIS. Denne modellen ble innført 1. juli 2017. Før innføringen var aktuelle sjøfolk omfattet av den generelle NIS-modellen hvor tilskuddet er begrenset til 26 pst. av innbetalt skatt, arbeidsgiveravgift og trygdeavgift. Rederier som tidligere mottok støtte gjennom tilskuddsmodellen for lasteskip i utenriksfart i NIS, vil fortsatt kunne benytte seg av den generelle tilskuddsmodellen for skip i NIS. Modellen er foreslått avviklet på bakgrunn av at dens effekt på innflagging og sysselsetting har vært lavere enn det som ble lagt til grunn ved opprettelsen av modellen.

Grensen for maksimalt tilskudd for sjøfolk på skip i NIS på 26 pst. av tilskuddsgrunnlaget foreslås videreført.

Kap. 3909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Post 01 Tilbakeføring av tilskudd

Sjøfartsdirektoratet fører kontroll med utbetalinger under tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Et av vilkårene for at rederier kan motta tilskudd, er at arbeidstaker det søkes om tilskudd for har rett til sjømannsfradrag etter skatteloven. Sjøfartsdirektoratet har i 2019 forsterket kontrollen av at kravet om rett til sjømannsfradrag er oppfylt. Denne kontrollen videreføres i 2021. På usikkert grunnlag legges det til grunn forventede tilbakebetalinger på 5,15 mill. kroner i 2021.

Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet

Sjøfartsdirektoratets samfunnsoppdrag er at det skal være en attraktiv sjøfartsadministrasjon med høye krav til sikkerhet for liv, helse, miljø og materielle verdier. Sjøfartsdirektoratets visjon er å være den foretrukne maritime administrasjonen. For å nå visjonen må direktoratet være kundeorientert, effektivt, synlig, kompetent og anerkjent.

Direktoratet er forvaltnings- og tilsynsmyndighet for fartøy med norsk flagg og utenlandske fartøy i norske farvann. Direktoratet ivaretar også funksjonen som realregister gjennom skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Sjøfartsdirektoratet har hovedkontor i Haugesund, avdeling for skipsregistrering i Bergen og syv regioner med tilsynskontorer langs kysten. Direktoratet disponerte til sammen 353 årsverk i 2019, hvorav 229 årsverk ved hovedkontoret i Haugesund, 22 årsverk ved Skipsregistrene i Bergen og 102 årsverk ved regionene.

Hoveddelen av direktoratets virksomhet er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. I saker som gjelder forurensning fra skip og vern av det marine miljøet, er direktoratet underlagt Klima- og miljødepartementet. Direktoratet bistår Kystverket bl.a. med skipsteknisk kompetanse under oljevernaksjoner, Petroleumstilsynet med å håndheve petroleumsloven på norsk sokkel og Statens havarikommisjon for transport i forbindelse med skipsulykker.

Sjøfartsdirektoratets hovedoppgaver er å forvalte og utvikle norsk og internasjonalt regelverk på skipsfartsområdet, føre tilsyn, overvåke risikobildet og drive forebyggende arbeid innen sjøsikkerhet. Videre forvalter direktoratet tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, jf. omtale under kap. 909.

Resultater 2019

Sikre og miljøvennlige fartøy

Sjøfartsdirektoratet registrerer ulykker med norske fartøy (NOR/NIS) og ulykker med utenlandske fartøy i norske farvann. 2019 karakteriseres ved en svak nedgang sammenlignet med rapporterte skipsulykker i 2018.

Det var 241 skipsulykker med næringsfartøy i 2019, mot 244 i 2018. Det ble registrert 266 personskader om bord på skip mot 225 i 2018. Økningen skyldes i vesentlig grad ulykken med Viking Sky i mars 2019 hvor 22 personer ble registrert som skadet. Det er registrert en nedgang i antall omkomne fra ti i 2018 til tre i 2019.

Direktoratet registrerer også ulykker med fritidsfartøy. I 2019 omkom 28 personer som følge av fritidsbåtulykker. Dette er fire flere enn i 2018. Det ble i 2019 lagt frem en handlingsplan mot fritidsbåtulykker. Videre ble det lagt frem en stortingsmelding om sikkerhet til sjøs, hvor det bl.a. fremgår at Sjøfartsdirektoratet har igangsatt et arbeid for å få et bedre statistikkgrunnlag knyttet til fritidsbåtulykker, samt utrede et forslag om innføring av et høyhastighetsbevis.

Sjøfartsdirektoratets inspeksjons- og revisjonsvirksomhet er et sentralt virkemiddel for å opprettholde en høy sikkerhetsstandard på norske og utenlandske skip i norske farvann. Direktoratet gjennomfører årlige risikovurderinger og velger ut områder som skal prioriteres. I 2019 var miljø prioritert. Det ble gjennomført til sammen 438 uanmeldte tilsyn på norskregistrerte skip. Tilsynet medførte tilbakehold av 64 skip. Dette er en nedgang fra 2018, hvor 117 skip ble tilbakeholdt. Hovedårsaken til tilbakeholdelsene var knyttet til redningsutstyr, skipssertifikater, brann og ISM. Risikobasert tilsyn har medført en generell økning av antall funn. Direktoratet gjennomførte 555 havnestatskontroller på utenlandskregistrerte skip og 2,5 pst. av skipene ble tilbakeholdt. Dette er en økning fra 2018 hvor 1,6 pst. ble tilbakeholdt.

Det var stor aktivitet innen nybygg, ombygginger og sertifikatbesiktelser.

Det ble i 2019 gjort vedtak om å utstede overtredelsesgebyr i 110 saker. Det ble ikke fattet vedtak om tvangsmulkt.

Sjøfartsdirektoratet har etablert egne prosjekter med dedikerte ressurser knyttet til godkjenning av alternative energikilder og autonome skip. Videre har direktoratet startet arbeidet med å utvikle krav til landkontrollsenter og autonome skip.

Direktoratet har deltatt i det internasjonale arbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon IMO hvor direktoratet leder Norges delegasjon til sjøsikkerhetskomiteen og miljøkomiteen. Sjøsikkerhetskomiteen har bl.a. sett på sikkerhetsrelaterte forhold ved bruk av lavsvovel drivstoff og vedtatt midlertidige internasjonale retningslinjer for testområder for autonome skip. I IMOs miljøkomité er det viktigste arbeidet fortsatt knyttet til reduksjon av klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart.

Sjøfolks kompetanse og velferd

Direktoratet har gjennom revisjoner og annen oppfølging ført kontroll med at skoler og kurssenter som inngår i den maritime utdanningen oppfyller internasjonale minimumskrav og relevant EU-regelverk.

Sjøfartsdirektoratet har gjennomført sertifiseringer etter ILOs konvensjon om sjøfolks arbeids- og levevilkår (MLC) og inspeksjoner på aktuelle fartøy. Majoriteten av tilsyn viser at arbeids- og levevilkårene om bord på norske og utenlandske skip er gode. Direktoratet deltar i 11-parts- og A-krim samarbeidet.

Sjøfartsdirektoratet har også i 2019 arbeidet med å videreutvikle dagens velferdstjeneste til en moderne tjeneste med vekt på elektroniske løsninger og helse og trivsel for sjøfolk.

NOR og NIS skal være attraktive kvalitetsregistre

NOR og NIS er realregistre som skal sikre rettsvern og realkreditt, og være et ledd i den offentlige kontrollen med skip og skips eierforhold. En betydelig flåte under norsk flagg og en kompetent sjøfartsadministrasjon er viktig for norsk verdiskaping og for å sikre innflytelse i internasjonale myndighetsfora.

Det har også i 2019 vært en økning i antall skip i NOR og NIS. Ved utgangen av 2019 var 20 820 fartøy registrert i NOR og 668 fartøy registrert i NIS. Dette er en økning på 313 fartøy i løpet av året i NOR og en økning på 53 fartøy i NIS. Antall norske sjøfolk på skip i NOR og NIS var om lag 20 600 i 2019. Den totale panteverdien i registrene var på om lag 3 mrd. kroner ved utgangen av 2019.

Oppsummering

Departementet mener at Sjøfartsdirektoratet i 2019 har bidratt til å opprettholde høy sikkerhet for liv, helse, miljø og materielle verdier. Sjøfartsdirektoratet er konkurranseutsatt, og service, brukervennlighet og kompetanse måles mot kvaliteten på tjenestene i andre lands sjøfartsadministrasjoner. Direktoratet har i 2019 arbeidet for at både nye og eksisterende brukere foretrekker Sjøfartsdirektoratet fremfor andre flaggstater. Omstillingen i maritim næring krever at direktoratet opprettholder og fornyer sin kompetanse, og at det arbeides for at internasjonalt regelverk legger til rette for bruk av innovative løsninger og økt digitalisering i årene fremover.

Status knyttet til koronapandemien hittil i 2020

Sjøfartsdirektoratet har håndtert både drifts- og tjenestetilbudet på en god måte i en svært krevende situasjon for den maritime næringen. Direktoratet opprettet tidlig en egen informasjonsside og ga nødvendige dispensasjoner og forlengelser knyttet til bl.a. sertifikater. Tilsynsvirksomheten er delvis gjennomført som «fjerntilsyn» ved bruk av bl.a. video og bilder. Enkelte oppdrag er blitt forsinket, men det dreier seg ikke om oppdrag som har betydning for sikkerheten til sjøs.

Prioriteringer 2021

Sjøfartsdirektoratet skal forvalte og videreutvikle regelverket på sjøsikkerhets- og miljøområdet og arbeide for ytterligere effektivisering av sine tjenester. Direktoratets tilsynsaktivitet skal være risikobasert. Direktoratet skal bidra til at skip skal være gode, seriøse og trygge arbeidsplasser bemannet med kompetente sjøfolk.

Det skal være en synlig og tydelig pådriver i det internasjonale regelverksarbeidet for sikkerhet og klima og miljø gjennom å delta i organisasjoner som IMO, ILO, Paris MoU og gjennom EØS/EU.

Direktoratet skal legge vekt på å møte næringens behov som følge av den grønne omstillingen i den maritime næringen, og videreutvikle den tekniske, maritime og juridiske kunnskapen knyttet til nye klima- og miljøvennlige løsninger.

Det skal også arbeide for å markedsføre Norge som flaggstat for å få flere norske rederier til å velge NOR og NIS.

Videre skal det fortsette sitt forebyggende og holdningsskapende arbeid for å redusere antall ulykker i både nærings- og fritidsbåtflåten.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 440,4 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke lønn, pensjonsutgifter og andre ordinære driftsutgifter.

Det foreslås en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 3910, post 03, jf. forslag til vedtak II, 1.

Andre utgifter

Sjøfartsdirektoratets utgifter knyttet til arbeid med deler av regelverket på miljøområdet, utarbeidelse og oppfølgning av forvaltningsplaner mv. belastes under Klima- og miljødepartementets kap. 1422, post 21.

Kap. 3910 Sjøfartsdirektoratet

Post 01 Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR

Skip i NOR (Norsk Ordinært Skipsregister) er i hovedsak underlagt kontroll av Sjøfartsdirektoratet. Gebyrene gir ikke full dekning for kontrollutgiftene. Gebyrene for skip og flyttbare innretninger i NOR omfatter førstegangsgebyr, årsgebyr, gebyr for flyttbare innretninger, andre NOR-gebyrer og gebyr for registrering av NOR-skip i Skipsregistrene.

Det foreslås en bevilgning på 223,65 mill. kroner. Grunnet covid-19 er gebyranslaget usikkert. Redusert aktivitet i maritim næring vil kunne medføre redusert gebyrinngang.

Post 02 Maritime personellsertifikater

Posten omfatter gebyr knyttet til personlige sertifikater og obligatorisk båtførerbevis. Anslaget er usikkert, og det kan komme en økning knyttet til utstedelse av personlige sertifikater. I 2014–2016 ble om lag 85–90 pst. av alle sertifikater med en utløpsdato utstedt med gyldighet på 5 år fra utstedelsesdatoen. Det ventes om lag 22 500 norske sertifikatsøknader og om lag 11 500 søknader om påtegning av utenlandske sertifikater i 2021. Videre forventes at det avlegges om lag 23 500 båtførerprøver i 2021, og at direktoratet utsteder 200 internasjonale båtførerbevis.

Det foreslås en bevilgning på 29,1 mill. kroner. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2021.

Direktoratet vil innføre en mindre årsavgift for fartøyer som hittil ikke har hatt krav om innbetaling av årsgebyr for å være registrert i Norsk Ordinært Skipsregister. Denne gruppen omfatter både fritidsfartøy og enkelte andre mindre næringsfartøy. Innføring av et årsgebyr vil bidra til å holde registeret oppdatert og korrekt, samt sikre god kvalitet på registrerte data.

Post 03 Diverse inntekter

Posten omfatter bl.a. refusjoner for oppdrag fra Petroleumstilsynet og Kystverket.

Det foreslås en bevilging på 450 000 kroner. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 910, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 04 Gebyrer for skip i NIS

Gebyrene for skip i NIS skal minst dekke virksomhetens kontrollutgifter og i tillegg norsk bidrag til IMO og andre utgifter knyttet til IMO-arbeidet. Gebyrene omfatter førstegangsgebyr, årsgebyr, andre NIS-gebyr og gebyr for registrering av NIS-skip i Skipsregistrene. Det foreslås en bevilgning på 56,1 mill. kroner under posten i 2021. covid-19 og redusert aktivitet i maritim næring kan medføre reduserte gebyrinngang. Regjeringen vil om nødvendig forelå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2021.

Post 86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

Bestemmelsene i skipssikkerhetslovens §§ 55 og 56 gir Sjøfartsdirektoratet hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på loven. Sjøfartsdirektoratet har hjemmel i skipssikkerhetslovens § 50 til å ilegge tvangsmulkt. Tvangsmulkt kan ilegges dersom pålegg ikke er innfridd innen den pålagte fristen som er gitt i vedtaket. Det foreslås en bevilgning på 4,8 mill. kroner. Anslaget er usikkert. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2021.

Kap. 911 Konkurransetilsynet

Konkurransetilsynet skal bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å fremme konkurranse til fordel for forbrukere og næringsliv. Konkurransetilsynet fører tilsyn med konkurranseforholdene og håndhever konkurranseloven og EØS-avtalens konkurranseregler. Konkurranseloven forbyr samarbeid som begrenser konkurransen og misbruk av dominerende stilling. Bedrifter har plikt til å melde fusjoner og oppkjøp til Konkurransetilsynet, og tilsynet kan gripe inn mot konkurranseskadelige oppkjøp og fusjoner.

Tilsynet kan også påpeke konkurransebegrensende virkninger av offentlige ordninger og reguleringer. Konkurransetilsynet skal i tillegg bidra til å fremme konkurranse og forhindre konkurranseskadelig atferd gjennom å øke kunnskap om konkurransereglene og fordelene ved velfungerende konkurranse i markedene. Økt kompetanse blant foretak om konkurransereglene forebygger brudd på konkurranselovens forbudsbestemmelser og bidrar til at håndhevingen blir mer effektiv.

Konkurransetilsynets hovedmål er «Velfungerende markeder hvor markedsaktørene etterlever konkurransereglene».

Konkurransetilsynet ligger i Bergen og disponerte 90,2 årsverk i 2019.

Resultater 2019

Håndheving av konkurranseloven

Konkurransekriminalitet

Misbruk av dominerende stilling og konkurransebegrensende samarbeid kan gi opphav til betydelige tap for forbrukerne, i form av varer og tjenester med lavere kvalitet og høyere priser. Det er derfor viktig med en effektiv håndheving av konkurranselovens forbud mot denne type atferd.

Konkurransetilsynet arbeidet i 2019 med flere saker som omhandler mulig brudd på forbudet mot misbruk av dominans. I 2019 fikk tilsynet fullt medhold i Konkurranseklagenemda for sitt vedtak fra 2018 om å ilegge Telenor et gebyr på 788 mill. kroner. Konkurransetilsynet mente Telenor i perioden 2010–2014 brukte sin dominerende stilling til å legge hindringer i veien for en videre utbygging av et tredje mobilnett. Etablering av et tredje nett var viktig for å øke konkurransen i mobilmarkedet og for å sikre norske mobilkunder tilgang til best mulig tjenester til lavest mulig pris. Konkurransetilsynet vurderte i 2019 mulig misbruk av dominans i markedet for salg av øl til serveringssteder. Saken ble avsluttet i 2020 etter avtale med bransjen om avhjelpende tiltak som skal bedre konkurransen i markedet, til fordel for forbrukere.

Arbeidet med kartellavdekking har vært prioritert høyt også i 2019. Konkurransetilsynet jobbet bredt med ulike typer saker i markeder som er viktige for norske forbrukere. I 2019 ble to ledende aktører i markedet for boligalarmer varslet om gebyrer på til sammen om lag 1,2 mrd. kroner. Konkurransetilsynet var også på bevissikring hos to aktører i avfallsbransjen. Konkurransetilsynet har videre jobbet med flere andre saker som omhandler mulig brudd på forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid, bl.a. i bokmarkedet, dagligvaremarkedet og drivstoffmarkedet. I 2019 trådte en ny, nordisk avtale i kraft, og den gjør kampen mot konkurransekriminalitet mer effektiv på tvers av de nordiske landegrensene.

Foretakssammenslutninger

Konkurransetilsynet har i 2019 gjennomført fusjonskontroll på en effektiv måte. Tilsynet mottok 107 meldinger om fusjoner og oppkjøp, og brukte om lag 20 pst. av sine ressurser til fusjonssaker og markedsovervåking tilknyttet fusjonskontroll. Konkurransetilsynet har gitt næringslivet forutsigbarhet og raske avklaringer. 96 pst. av alle meldinger om fusjoner og oppkjøp er klarert i fase én (innen 25 virkedager), og de fleste av dem tidlig i fase én. Tilsynet grep inn mot tre fusjoner og oppkjøp. Et minoritetserverv i alarmmarkedet ble godkjent på vilkår, og fusjonen mellom Tieto og Evry ble godkjent, ved at sak- og arkivsystemet til en av partene ble solgt ut. I én av sakene, Prosafe-Floatel, ble det nedlagt forbud. Den siste avgjørelsen ble påklaget, men partene trakk foretakssammenslutningen i 2020.

Konkurransetilsynet overvåker særskilte markeder med høy konsentrasjon. Opplysningsplikten for enkelte aktører, som omfatter alle foretakssammenslutninger uavhengig av terskelverdier, er en viktig del av fusjonskontrollen. For å kunne ivareta forbrukernes interesser er Konkurransetilsynet avhengig av å få tilgang til pålitelig og lovpålagt informasjon fra partene. I løpet av 2019 har tilsynet i to tilfeller sendt varsel om gebyr for henholdsvis brudd på opplysningsplikten og uriktige opplysninger i inngitt melding.

Særskilte markeder og synliggjøring

Konkurransetilsynet skal i henhold til konkurranseloven § 9 være en pådriver for økt bruk av konkurranse som virkemiddel for effektiv ressursbruk. En annen viktig direktoratsoppgave er å gi faglig begrunnede innspill til politiske beslutningsprosesser om hvilke reguleringer som hindrer eller fremmer konkurranse, og hvordan ulike politiske mål kan oppnås med minst mulig forstyrrelse av markedsdynamikken.

I tråd med Stortingets vedtak fra mai 2018, har regjeringen gitt Konkurransetilsynet flere oppdrag innenfor dagligvaremarkedet. For 2019 fikk tilsynet en tilleggsbevilgning på 6,5 mill. kroner. Økt kapasitet brukes til intensivering av både håndheving- og pådriveraktiviteter. Tilsynet har opprettet en prosjektenhet som arbeider for økt synlighet og har hatt tettere kontakt med markedsaktører.

Konkurransetilsynet har også intensivert oppfølging av tips og klager, og etterforskning av flere mulige brudd på konkurranseloven. I 2019 gjennomførte Konkurransetilsynet bevissikring hos flere aktører i dagligvaresektoren, bl.a. på bakgrunn av en undersøkelse av innkjøpsbetingelser til dagligvarekjedene. Konkurransetilsynet fant at noen leverandører hadde store forskjeller i sine priser til dagligvarekjedene for flere varer. En annen etterforskningssak i markedet som tilsynet jobbet med i 2019, hadde sin bakgrunn i en uanmeldt kontroll hos aktører i markedet i 2018. Etterforskningen skal bekrefte eller avkrefte mistanke om ulovlig samarbeid i form av utveksling av strategisk informasjon mellom kjedene. Fusjonskontroll er også en viktig del av tilsynets håndhevingsarbeid. Alle oppkjøp av dagligvarebutikker skal meldes. I én av de to ovennevnte saker om brudd på opplysningsplikt, varslet Konkurransetilsynet et gebyr mot NorgesGruppen i 2019.

I 2019 har Konkurransetilsynet også arbeidet med konkurransen i en digital økonomi. Konkurransetilsynet skal bidra til å legge til rette for at digitalisering bidrar til økt konkurranse til fordel for forbrukere og næringsliv. Konkurransetilsynet har holdt innlegg om konkurransen i en digital økonomi, bl.a. i forbindelse med perspektivmeldingen. Både OECD og EU er opptatt av dette, og Norge følger deres arbeid med dette. Temaet er også tatt opp i dialogen mellom de nordiske konkurransetilsynene.

Konkurransetilsynet har i 2019 kommet med flere påpekninger i ulike markeder. Bl.a. sendte tilsynet en påpekning til Helse- og omsorgsdepartementet for å bedre rammebetingelsene i apotekmarkedet, et viktig marked for en sårbar forbrukergruppe.

Mye av grunnlaget for regelverksutviklingen på konkurranseområdet skjer i EU-nettverket, og Konkurransetilsynet rapporterer om utviklingen til overordnet departement. Konkurransetilsynet har derved en viktig oppgave i å ivareta norske interesser ved utvikling av nytt regelverk og bidra til at Norge ivaretar sine forpliktelser etter EØS-avtalen.

Å være en synlig og aktiv pådriver innebærer at også håndhevingsarbeidet styrkes. Synliggjøring av de alvorlige konsekvensene ved å bryte konkurranseloven, gjennom størrelse på gebyrer, muligheten for personstraff og omdømmetap, virker forebyggende. Økt synlighet rundt lempningsordningen gir flere lempningssøknader. Antall tips har økt med hele 41 pst. fra 2018 til 2019.

Oppsummering

En samlet vurdering av oppnådde resultater viser at Konkurransetilsynet har oppnådd målene for 2019. Etter Konkurransetilsynets utredning i 2018–2019 rapporterer etaten på bakgrunn av en undersøkelse blant næringslivsledere at håndhevingen har effekt, ved at konkurranseskadelig atferd avsluttes eller endres. Dette indikerer etter Konkurransetilsynets anslag at konkurransereglene kan gi årlige milliardbesparelser for norske forbrukere.

Tilsynet skal veilede og gripe inn der effektene for forbrukere er størst. Når markeder endres, må Konkurransetilsynet være proaktiv og prioritere saker og problemstillinger som gagner forbrukere mest. For å oppnå og beskytte velfungerende markeder er det for 2021 særlig viktig å prioritere fusjonskontroll i markeder som har blitt berørt av den økonomiske krisen relatert til covid-19-utbruddet og påfølgende tiltak i 2020, samt kartellavdekking og konkurranse i dagligvaremarkedet og i den digitale økonomien.

Status knyttet til koronapandemien hittil i 2020

Frem til nå har tilsynet klart å opprettholde produksjon i prioriterte saker, samt tilgjengelighet for parter og andre aktører.

Fristene for behandling av foretakssammenslutninger har blitt forlenget, frem til 31. oktober 2020, ved vedtak av Stortinget, som forebyggende tiltak for å sikre at det fortsatt gripes inn mot konkurransebegrensende fusjoner og oppkjøp. Pandemien har store konsekvenser for norske markeder.

Transportbransjen fikk et midlertidig unntak fra konkurranselovens forbud mot å samarbeide som følge av korona-pandemien. Samarbeidet må ikke gå lenger enn det som er strengt nødvendig for å opprettholde samfunnskritiske funksjoner. Konkurransetilsynet må varsles dersom unntaket brukes. Unntaket ble forlenget for luftfartssektoren til 30. september 2020. I perioden mars–juni ble det meldt fire samarbeid. Det er per 1. september 2020 ikke meldt om ytterligere samarbeid. Konkurransetilsynet publiserer fortløpende oppdateringer om nye meldinger på sine hjemmesider.

Markeder må fungere også under krisen. Tilsynet ser hen til EU-kommisjonens veiledning for samarbeid av leveranse av kritiske varer og tjenester til covid-19-pasienter. Uforholdsmessig store prisøkninger på enkeltvarer vil ikke bli akseptert. Ved kriser kan Konkurransetilsynet ta i bruk pristiltaksloven. Konkurransetilsynet overvåker situasjonen, og det vil være en fortløpende vurdering hvilke virkemidler som skal benyttes. Tilsynet tilbyr uformell veiledning rundt samarbeidsinitiativ under koronakrisen og synliggjør gjennom informasjon på egne nettsider, avisinnlegg og uttalelser at konkurransereglene gjelder også i krisetider. Samtidig synliggjør Konkurransetilsynet at konkurranse kan bidra til å komme raskere gjennom krisen.

Prioriteringer 2021

Konkurransetilsynets hovedoppgave i 2021 vil være å fortsette en aktiv håndheving av konkurranseloven gjennom å bekjempe karteller, slå ned på misbruk av dominerende stilling og å gripe inn mot konkurransebegrensende fusjoner og oppkjøp. Konkurransetilsynet skal bestrebe seg på å håndheve konkurranseloven på en slik måte at lovbrudd sanksjoneres raskt og effektivt, og at kontrollen med fusjoner og oppkjøp blir så effektiv som mulig for både partene og tilsynet. På bakgrunn av koronapandemien er det grunn til å tro at antall konkurser vil øke i en periode fremover. Den økonomiske krisen krever en aktiv fusjonskontroll og ekstra oppmerksomhet i de markedene som er særlig berørt. Det kan bli kostbart på lang sikt for norsk økonomi hvis pandemien fører til at nære konkurrenter slår seg sammen. Fusjonskontroll er dermed ekstra viktig, både ved å vurdere mottatte meldinger om planlagte sammenslutninger, men også ved en kontinuerlig vurdering av hvilke markeder som er ekstra utsatt, og om det bør pålegges opplysningsplikt til aktører i disse markedene.

Konkurransetilsynet skal bidra til å fremme konkurranse og forhindre konkurranseskadelig atferd gjennom å spre informasjon om konkurransereglene og fordelene ved velfungerende konkurranse i markedene. Gjennom målrettede informasjonstiltak arbeider Konkurransetilsynet for å få inn flere og gode tips om konkurransekriminalitet. Konkurransetilsynet skal også fortsette å prioritere synlighet for å øke kunnskapen om tilsynets arbeid og næringslivets kjennskap til konkurransereglene. Kunnskap om regelverket bidrar til å forebygge konkurransekriminalitet og til at håndhevingen av konkurranseloven blir mer effektiv. Økt oppmerksomhet om konkurranse som virkemiddel for effektiv ressursbruk kan bidra til å utvikle bedre løsninger, herunder endringer i reguleringer som åpner for økt konkurranse. Konkurransetilsynet skal også arbeide for at det etableres et hensiktsmessig håndhevingssamarbeid med EU-land utenfor Norden.

Digitalisering bidrar til omfattende teknologisk utvikling og innovasjon. Tradisjonelle markedsstrukturer utfordres, hvilket kan bidra til økt konkurranse. Samtidig kan digitalisering resultere i markedsdominans og øke faren for ulovlig prissamarbeid. Konkurransetilsynet skal fortsette sitt arbeid knyttet til konkurranse i en digital økonomi, og bidra til å legge til rette for at digitalisering bidrar til økt konkurranse til fordel for forbrukere og næringsliv.

For å ivareta interessene til norske brukere, er det avgjørende at konkurransemyndighetene kontinuerlig vurderer om håndhevingsverktøyet på konkurranseområdet er tilstrekkelig.

Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – Kampen om kundane gir føringer som er relevante for tilsynets satsing på dagligvare fremover. Stortingets vedtak fra 2018 var langsiktig, og dagligvaremarkedet vil være et prioritert område for Konkurransetilsynet i 2021 og i årene fremover. Konkurransetilsynet innretter sitt arbeid etter at dette er en langsiktig satsing, der tilsynet gjennom målrettet arbeid over flere år skal bidra til at forbrukerne får bedre og billigere produkter og et større utvalg, og evaluere de tiltakene som innføres i henhold til satsingen. Det foreslås derfor at bevilgningen til dagligvaresatsingen fra 2020 videreføres i 2021.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 120,8 mill. kroner for 2021. Bevilgningen skal dekke lønns- og pensjonsutgifter og andre løpende driftsutgifter, inkludert dagligvaresatsingen.

Kap. 3911 Konkurransetilsynet

Post 03 Refusjoner og andre inntekter

Inntektene på denne posten gjelder bl.a. eksterne refusjoner til Konkurransetilsynet for kurs og konferanser. Det foreslås en bevilgning på 200 000 kroner i 2021.

Post 86 Lovbruddsgebyr

Konkurransetilsynet kan ilegge gebyr for bl.a. brudd på konkurranselovens og EØS-avtalens forbud mot konkurransebegrensende samarbeid, forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling og påbudet om alminnelig melding av foretakssammenslutninger. Ved de mest alvorlige bruddene kan det ilegges gebyr på inntil 10 pst. av den årlige omsetningen til et foretak.

For å tvinge frem etterlevelse av et enkeltvedtak etter konkurranseloven kan Konkurransetilsynet gi tvangsmulkt som løper inntil forholdet er rettet opp. Det samme gjelder for å sikre at pålegg om å gi opplysninger etter kravene i loven blir oppfylt.

Det er knyttet stor usikkerhet til den samlede summen for gebyr og tvangsmulkt for 2021, bl.a. på grunn av eventuell klagebehandling og rettsbehandling. Det foreslås derfor en bevilgning på 100 000 kroner. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2021.

Kap. 912 Klagenemndssekretariatet

Klagenemndssekretariatet betjener i dag syv klagenemnder: Konkurranseklagenemnda, Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), Medieklagenemnda, Stiftelsesklagenemnda, Lotterinemnda, Frivillighetsregisternemnda og Energiklagenemnda. De to førstnevnte ligger under Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde, mens Medieklagenemnda, Stiftelsesklagenemnda, Lotterinemnda og Frivillighetsregisternemnda ligger under Kulturdepartementet.

1. januar 2020 ble den nye Energiklagenemnda opprettet, og sekretariatsfunksjonen ble lagt til Klagenemndssekretariatet. Energiklagenemnda er underlagt Olje- og energidepartementet.

Sekretariatet disponerte til sammen om lag 18 årsverk i desember 2019 og holder til i Bergen.

Resultater 2019

Klagenemndssekretariatet har i 2019 videreført arbeidet med å etablere og drifte et velfungerende og effektivt sekretariat for klagenemndene.

Klagenemndssekretariatet prioriterte særlig sakene til KOFA slik at saksbehandlingstiden kunne reduseres til et akseptabelt nivå. Dette førte til en nedgang i både saksbehandlingstid og restanser for KOFA i 2019. KOFA skal effektivisere håndhevelsen av brudd på regelverket om offentlige anskaffelser gjennom å løse konflikter på et lavere nivå enn i domstolene. Kort saksbehandlingstid er derfor helt sentralt for at formålet med nemnda skal videreføres.

Det var i 2019 en stor økning i antall innsynsklager til Konkurranseklagenemnda. Saksbehandlingstiden i Stiftelsesklagenemnda er betydelig redusert, og fremdriften har økt vesentlig i 2019. Saksbehandlingstiden i Lotterinemnda har økt i 2019, men antall avsluttede saker har også økt. Saksbehandlingstiden i Medieklagenemnda har økt i 2019, men det er god produksjon i nemnda.

Status knyttet til koronapandemien hittil i 2020

Noen av nemndene har opplevd vanskeligheter i forbindelse med koronautbruddet på grunn av manglende kapasitet til nemndsbehandling. Dette har ført til at noen saker ikke er blitt ferdigbehandlet så raskt som de ellers kunne blitt.

Prioriteringer 2021

Klagenemndssekretariatet skal være et velfungerende og effektivt sekretariat for klagenemndene. Det ble i 2020 igangsatt en midlertidig satsing for å få ned restansene i KOFA. Økende saksbehandlingstid vil kunne svekke legitimiteten til nemndene. Det foreslås derfor å delvis videreføre denne satsingen i 2021.

1. januar 2021 skal sekretariatsfunksjonen for Markedsrådet overføres fra Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklageutvalget (SEMFO) til Klagenemndssekretariatet. En viktig prioritering for Klagenemndssekretariatet i 2021 vil være å bidra til en god overføring, og påse at Markedsrådet integreres i organisasjonen slik det er gjort for de andre nemndene sekretariatet betjener.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 34,69 mill. kroner for 2021 som skal dekke lønns- og pensjonsutgifter og andre driftsutgifter for Klagenemndssekretariatet.

Grunnbemanningen i Klagenemndssekretariatet foreslås økt for å få ned saksbehandlingstiden. Konkurranseklagenemnda har lovpålagte frister for saksbehandlingen og må derfor prioriteres. Økende saksbehandlingstid vil kunne svekke legitimiteten til nemndene. Det foreslås derfor å styrke bemanningen.

1. januar 2021 skal sekretariatsfunksjonen for Markedsrådet overføres fra Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklageutvalget (SEMFO) til Klagenemndssekretariatet. 814 000 kroner er overført fra Barne- og familiedepartementets budsjett.

Det er behov for å øke bemanningen i sekretariatet med to årsverk som følge av at antall saker i nemndene under Kulturdepartementet er økt. Utover dette foreslås også bevilgningen økt som følge av økte honorarsatser i nemndene. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 2,3 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på Kulturdepartementets budsjett.

Olje- og energidepartementet har i 2020 gitt Klagenemndssekretariatet en fullmakt til å belaste kap. 1800 Olje- og energidepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 2,6 mill. kroner til sekretariatets arbeid med Energiklagenemnda. Midlene er rammeoverført Klagenemndssekretariatets budsjett for 2021.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3912, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Kap. 3912 Klagenemndssekretariatet

Post 01 Klagegebyr

Inntektene på denne posten er klagegebyr for Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Det foreslås en bevilgning på 0,9 mill. kroner.

Inntektene fra klagegebyr er redusert i 2019 og 2020 i forhold til tidligere år. Hovedgrunnen til det er at Klagenemnda for offentlige anskaffelser betaler gebyr tilbake til klager om bruddet «kan ha påvirket resultatet av konkurransen». Hvorvidt klagegebyret betales tilbake avhenger av hvilket brudd som er konstatert.

Det foreslås videre en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 912, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 02 Refusjoner og andre inntekter

Inntektene på denne posten knytter seg først og fremst til refusjoner for kurs og konferanser. Det foreslås en bevilgning på 200 000 kroner.

Post 87 Overtredelsesgebyr

Klagenemnda for offentlige anskaffelser har myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkteanskaffelser. Det er stor usikkerhet til anslaget på overtredelsesgebyr.

Konkurranseklagenemnda har myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på konkurranseloven og EØS-konkurranseloven. Det er stor usikkerhet til anslaget på overtredelsesgebyr.

På dette grunnlag foreslås det en bevilgning på 100 000 kroner.

Kap. 913 Dagligvaretilsynet

Stortinget besluttet ved lovvedtak 47 (2019–2020) av 12. mars 2020 om Lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden at det skal opprettes et nytt dagligvaretilsyn. Tilsynet skal håndheve den nye loven.

Nærings- og fiskeridepartementet vil høsten 2020 ansette leder for tilsynet. Leder vil få i oppgave å rekruttere medarbeidere med sikte på gradvis oppbygging fra 1. januar 2021.

Dagligvaretilsynet skal lokaliseres i Grenland sammen med Forbrukertilsynet.

Prioriteringer 2021

Hovedprioriteringen for Dagligvaretilsynet i 2021 vil være å etablere et operativt tilsyn for å utføre de oppgavene som Stortinget har vedtatt gjennom Lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden. Dagligvaretilsynet skal først og fremst drive veiledning og informasjonsarbeid overfor aktørene i dagligvaremarkedet. Tilsynet bør i oppstartfasen prioritere å tilegne seg informasjon om markedene som grunnlag for sitt videre arbeid. Slik informasjon kan hentes inn gjennom dialog med aktørene, tips og klager, eller ved bruk av lovens bestemmelser om opplysningsplikt.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 6,5 mill. kroner for 2021 som skal dekke lønns- og pensjonsutgifter og andre driftsutgifter for Dagligvaretilsynet i dets første driftsår.

Det er foreløpig usikkerhet knyttet til kostnader for leie av lokaler, innkjøp av utstyr og administrative kostnader knyttet til bl.a. renhold, arkiv, resepsjon, regnskap, lønn, IKT-tjenester og saksbehandlingssystem for 2021.

Det følger av lov om god handelsskikk at Dagligvaretilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på loven. Det foreslås ikke bevilgning til dette i 2021, ettersom tilsynet i første rekke skal forsøke å oppnå etterlevelse av loven ved hjelp av veiledning og informasjon om den, dens rekkevidde og anvendelse, jf. Prop. 33 L (2019–2020) pkt. 6.8.4. Det fremstår dermed ikke som nærliggende at tilsynet vil ilegge overtredelsesgebyr allerede første driftsår.

Dagligvaretilsynet vil etter hvert, basert på erfaring og kontakt med markedet, vurdere hvilke eventuelle kurs og konferanser det kan være hensiktsmessig å arrangere. Dette vil kunne medføre refusjonsinntekter. Det vurderes at dette ikke er aktuelt i 2021.

Kap. 915 Regelrådet

Regelrådet er et statlig forvaltningsorgan med en fri og uavhengig stilling innenfor de rammer som fastsettes gjennom tildelingsbrev. Departementet har ingen instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål.

Regelrådet skal bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom nytt eller endret regelverk. Rådet skal vurdere om konsekvensene for næringslivet av nye regler er tilstrekkelig kartlagt og om reglene er utformet slik at etaten når målene til en relativt sett lav kostnad for næringslivet. Regelrådet er et ledd i forenklingsarbeidet for næringslivet, som skal legge til rette for økt verdiskaping og konkurransekraft.

Rådet består av seks medlemmer, hvorav fem er faste og ett er vara. Disse bistås av et fast sekretariat som er lokalisert på Hønefoss. Sekretariatet har åtte fast ansatte. Regelrådet deltar i RegWatch Europe, det europeiske regelrådssamarbeidet. Rådet deltar også i møter i andre internasjonale organisasjoner.

Det er fastsatt følgende mål:

• Regelrådets arbeid skal føre til uttalelser til forslag til nytt eller endret regelverk som påvirker næringslivets rammebetingelser.

• Regelrådets arbeid skal føre til at forvaltningen får generell veiledning om utarbeidelse av konsekvensvurderinger og ansvarlig departement får bistand i arbeid med å vurdere konsekvensene av EØS-relevant regelverk.

• Regelrådets arbeid skal være i samsvar med den faglige utviklingen og praksisen på områdene regelforenkling og regulering.

Resultater 2019

Uttalelser til forslag til nytt og endret regelverk

Regelrådet har i 2019 kartlagt innholdet i 319 utredninger av regelverksforslag som berører næringslivet. Av de kartlagte regelverksforslagene vurderte Regelrådet at en av fire innebærer middels til høyt omfang av nye kostnader for næringslivet. Kartleggingen danner utgangspunkt for Regelrådets valg av saker til uttalelse.

Regelrådets uttalelser markeres med et grønt lys dersom Regelrådet vurderer at høringsforslaget er tilstrekkelig utredet, gult lys dersom utredningen har svakheter og rødt lys dersom forslaget er utilstrekkelig utredet. Regelrådet avga 38 høringsuttalelser i 2019, hvorav seks fikk grønt lys, 18 fikk gult og 14 fikk rødt lys. Regelrådets uttalelser bidrar til å opplyse saker, og flere høringsinstanser gir uttrykk for at de har hatt nytte av Regelrådets uttalelser. Siden Regelrådet opererer med forkortet høringsfrist, har andre høringsinstanser anledning til å bruke Regelrådets uttalelser i egne høringssvar. Regelrådet har gjennom et eget sporingsprosjekt begynt et arbeid for å si noe mer om virkningen av uttalelsene etter at høringsperioden er over. Prosjektet viser så langt bl.a. at der Regelrådet har gitt en rød uttalelse, er uttalelsen kommentert i om lag 70 pst. av sakene der det foreligger beslutningsdokumenter.

Veiledningsarbeid

Gjennom veiledning gir Regelrådet råd om hvordan utredninger kan bli enda bedre før de sendes på høring. Når Regelrådet avgir en rød (kritisk) uttalelse til forslag om et nytt eller endret regelverk, tilbyr Regelrådet et overleveringsmøte for å gi veiledning. Hensikten med slike møter er dialog om utredningsarbeid generelt og den konkrete høringen spesielt. I perioden august 2017–2020 har Regelrådet gjennomført 18 veiledningsmøter med åtte departementer og fem direktorater. Regelrådet har i 2019 også hatt flere veiledningsmøter med etater, råd og utvalg i forkant av regelverksutvikling. Videre har Regelrådet i 2019 deltatt i EØS-nettverket for etater for å få mer kunnskap om hvordan etatene arbeider med implementering av EØS-regelverk.

Regelforenkling og regulering

Regelrådet følger den faglige utviklingen og praksisen på områdene regelforenkling og regulering bl.a. gjennom deltakelse i internasjonale samarbeidsråd som RegWatchEurope, og dialog med bl.a. EUs regelråd, Regulatory Scrutiny Board, det svenske Regelrådet og Storbritannias Regulatory Policy Committee.

Etter Nærings- og fiskeridepartementets vurdering hadde Regelrådet en god måloppnåelse i 2019.

Prioriteringer 2021

Regelrådet skal fordele sin arbeidsinnsats på uttalelser, veiledning og utvikling på en måte som ivaretar samfunnsoppdraget i størst mulig grad.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 11,1 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke lønn og pensjon til de ansatte ved sekretariatet, honorering av rådsmedlemmer, husleie og andre driftsutgifter.

Kap. 917 Fiskeridirektoratet

Vedrørende 2020:

Ved stortingsvedtak 19. juni 2020 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 360 S og Prop. 117 S (2019–2020):

• post 01 økt med 2 mill. kroner

• post 22 økt med 21,9 mill. kroner

Fiskeridirektoratet er det sentrale rådgivende og utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen. Direktoratets hovedmål er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet, gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø.

Fiskeridirektoratets kjerneoppgaver er å forvalte fiskeri- og havbruksnæringene og drive ressurskontroll og tilsyn med regelverksetterlevelse. Direktoratet er en viktig aktør i marin arealforvaltning og leverer norsk offisiell statistikk om fiskeri og havbruk.

Direktoratet regulerer og kontrollerer fiske og fangst med sikte på å skape langsiktig balanse mellom høsting og beskyttelse av ressursene. Forvaltningen regulerer både hvem som kan fiske, og hvor mye, hvor og hvordan det fiskes. Vern av yngel og småfisk gjennom stenging av områder, tekniske redskapsreguleringer, ilandføringsplikt og langsiktige høstingsregler er viktige virkemidler i en god forvaltning. Fiskeridirektoratet samarbeider både med kontrollmyndighetene i andre land og med andre etater og politiet nasjonalt, for å følge opp etablerte fiskerireguleringer og bekjempe ulovlig fiske.

Fiskeridirektoratet har en sentral rolle i gjennomføring av regjeringens politikk knyttet til vekst i havbruksnæringen, både gjennom rollen som tildelingsmyndighet for tillatelser til akvakulturvirksomhet og ved oppfølging av fylkeskommunenes arbeid med tildelings- og lokalitetsklareringer.

Direktoratet har hovedkontor i Bergen, og fem regioner med til sammen 20 kontorer langs kysten. Fiskeridirektoratet disponerte 406 årsverk i 2019, en nedgang fra 419 i 2018.

Resultater 2019

Om lag halvparten av Fiskeridirektoratets 406 årsverk ble i 2019 brukt innenfor havressursforvaltningen, mens henholdsvis 80 og 25 benyttes til havbruksforvaltning og marine areal forvaltning. 69 årsverk ble brukt til IKT og støttefunksjoner.

Direktoratet har effektivisert sin administrasjon de siste årene og vridd ressurser fra administrasjon til havbruksforvaltning og IKT. Antallet årsverk er redusert med 5 pst. fra 2015 til 2019.

Havressursforvaltning

Utviklingen i gytebestand for våre viktigste fiskebestander og tall for lønnsomhet i fiskeflåten viser begge en langsiktig positiv utvikling de siste tretti årene. Det tyder på at forvaltningen langt på vei har lykkes i å nå målet om å finne en god balanse mellom høsting og beskyttelse, i dette lange tidsperspektivet. Gytebestandene både for bunnfisk og pelagiske arter har imidlertid gått noe ned igjen de siste årene. Verdien av førstehåndsomsetningen har likevel fortsatt å øke, på grunn av den gode prisutviklingen for viktige fiskeslag som makrell, torsk og sei de siste årene. Lønnsomheten i fiskeflåten er god, men varierer mellom flåtegruppene. Den er størst blant torsketrålere og de pelagiske fiskeriene, mens konvensjonelle havfiskefartøy og kystfiskeflåten har en noe lavere gjennomsnittlig driftsmargin.

I 2019 har Fiskeridirektoratet lagt ned mye arbeid for å tilrettelegge for alle endringene som Storbritannias uttreden av EU vil medføre. Det gjelder så vel avtaler og reguleringer, som digitale løsninger og deling av data mellom landene.

Fiskeridirektoratet tildeler tillatelser til å delta i fiskeriene og kontrollerer at vilkårene for tillatelsene blir overholdt. Nytt i 2019 var utlysningen av tillatelser til et begrenset fiske etter raudåte. Direktoratet behandlet om lag 3 000 fartøysaker i 2019. Det legges vekt på effektiv saksbehandling i fartøysaker for å hindre unødvendige driftsavbrudd.

I tråd med forvaltningsprinsippet i havressursloven vurderes alle bestander regelmessig, og det iverksettes tiltak for å oppnå en bærekraftig forvaltning. I 2019 prioriterte Fiskeridirektoratet tiltak rettet mot blålange, breiflabb, kveite, kysttorsk (sør og nord), kongsnegl, leppefisk, pigghå, reker sjøkreps, sjøpølse, skater, snøkrabbe, stillehavsøsters, vanlig uer og ål. Det ble i 2019 innført strenge tiltak for å beskytte kysttorsken i Oslofjorden og på Sørlandet. Det ble også iverksatt særskilte tiltak i rekefisket med hele 30 midlertidige stengninger av fiskefelt i de kystnære rekefiskeriene.

Oppfølging av at næringsaktørene etterlever regelverket er en viktig del av Fiskeridirektoratets aktivitet. Fiskeridirektoratets sjøtjeneste og regionskontor fører kontroll både på kystnære fiskefelt og ved landing. 774 kontroller medførte reaksjon i 2019. De fleste av disse gjaldt redskapskontroller og ulovlig fiske med teiner. Kontroll med at all fangst blir korrekt registrert og lovlig omsatt, er imidlertid mer krevende enn redskapskontroll. Til tross for at satsing på analyse og risikostyrt ressurskontroll har gitt økt treffsikkerhet i kontrollarbeidet, erkjenner Fiskeridirektoratet at handlingsrommet for lovbrudd i fiskerinæringen er for stort. Dette bekreftes av fiskerikontrollutvalget, som i NOU 2019: 21 Framtidens fiskerikontroll fremmet forslag om en rekke grunnleggende endringer i fiskerikontrollen.

Havbruksforvaltning

Havbruksforvaltning ble prioritert i 2019. Tilsynet med havbruksnæringen har de senere årene blitt styrket både med teknisk kompetanse, nye tilsynsmetoder og med mer nettbasert risiko- og erfaringsformidling og veiledning overfor næringen.

Behandling av søknader om utviklingstillatelser har vært svært ressurskrevende. Målet med ordningen er å få utviklet teknologi som skal bidra til å løse miljø- eller arealutfordringer. Søknadene viser at det er stor kreativitet og innovasjonsvilje i næringen. Fiskeridirektoratet avsluttet førsteinstansbehandlingen av samtlige søknader første halvår 2019. Samtlige klager på førsteinstansvedtakene er oversendt Nærings- og fiskeridepartementet til behandling.

Fiskeridirektoratet har også i 2019 mottatt mange søknader om tidsavgrensede tillatelser til særlige formål, som forskningstillatelser, tillatelser til stamfisk og visnings- og undervisningstillatelser. Behandlingen av disse sakene har tatt lengere tid en ønskelig, fordi direktoratet har prioritert behandlingen av utviklingstillatelsene.

Direktoratet har i 2019 fortsatt sitt arbeid med å forenkle og digitalisere havbruksforvaltningen. Målet er bl.a. å bedre datautveksling mellom havbruksnæringen og forvaltningen, slik at begge parter kan effektivisere sin ressursbruk.

Direktoratet har også i 2019 fortsatt arbeidet med forebygging og håndtering av effekter av rømming, samt etterlevelse av biomasseregelverket. Et risikobasert tilsyn med systemrevisjon som hovedverktøy skal sikre at direktoratet bruker tilsynsressursene der det oppnås størst effekt.

Antall innrapporterte rømmingshendelser er forholdsvis lavt og om lag uendret sammenlignet med 2017 og 2018. For 2019 mottok Fiskeridirektoratet 53 rapporter om rømmingshendelser fra oppdrettere på til sammen om lag 290 000 laks og 2 500 regnbueørret.

Overvåkningen av rømt oppdrettsfisk i elvene i 2018 viser at innslaget av slik fisk på gytefeltene var lavt i 153 av de overvåkede vassdragene, mens 19 hadde høye innslag. Rapport over rømt oppdrettsfisk i 2019 vil foreligge høsten 2020. Resultatene fra miljøundersøkelsene for bunnforholdene under og rundt oppdrettsanleggene viser at på landsbasis har mer enn 90 pst. av lokalitetene god eller svært god miljøtilstand. Dette har vært en stabil trend de siste ti årene.

Marin arealforvaltning

En viktig del av arbeidet med marin arealforvaltning er å ivareta fiskeri- og havbruksnæringens interesser i planprosesser i kystsonen og i arbeidet med forvaltningsplaner for havområdene. Direktoratet er en pådriver for kommunenes planlegging i de nære sjøområdene. I 2019 har direktoratet bl.a. levert høringsuttalelse til forslaget om å opprette 12 nye marine verneområder langs kysten.

Kartfestede data er avgjørende for forvaltningen av marine ressurser, havbruk og marin arealforvaltning generelt. Fiskeridirektoratet har store mengder data om fiskeri og havbruk, og stor etterspørsel etter geodata både fra interne og eksterne brukere, som kommuner og fylkeskommuner. Direktoratet har i 2019 forberedt implementering av en ny kartløsning, som bl.a. gir bedre muligheter for å integrere datakilder.

Direktoratet rydder hvert år opp tapte fiskeredskap, for å hindre spøkelsesfiske og forsøpling. Det ble i 2019 tatt opp over 1 200 teiner, 800 garn, 24 km liner og 57 km tauverk i et geografisk område som strakte seg fra Bergen til Svalbardsonen. Mengdene garn og line har vært stabilt over flere år, mens antallet teiner er mer enn 10 ganger høyere enn normalen. Det skyldes bl.a. opprensking av snøkrabbeteiner i Svalbardsonen.

Oppsummering

Indikatorene for verdiskaping og bærekraft i fiskeri- og havbruksnæringen indikerer at fiskeriforvaltningen når sitt hovedmål. Både fiskerinæringen og havbruksnæringen har god lønnsomhet, samtidig som bestandsutviklingen for de viktigste kommersielle fiskeriene er god, og miljøbelastningen fra havbruk er innenfor akseptable rammer.

Nærings- og fiskeridepartementet mener Fiskeridirektoratet fyller sin rolle som rådgiver og forvalter på en god måte, både innenfor fiskeri, havbruk og marin arealforvaltning. Det er likevel utfordringer, først og fremst innenfor fiskerikontrollen og digitaliseringsarbeidet i etaten.

Status knyttet til koronapandemien hittil i 2020

Sjømatnæringen har i mindre grad vært rammet av koronapandemien enn andre deler av næringslivet, og Fiskeridirektoratet har ikke forvaltet særskilte koronatiltak rettet mot fiskeri- eller havbruksnæringen.

Fiskeridirektoratet har opprettholdt driften på noenlunde normalt nivå i hele 2020 ved bruk av hjemmekontor og digitale møter. Direktoratet har opplevd stabil drift og lite fravær. Det ble iverksatt opplæringstiltak for å redusere faren for bemanningssvikt i sårbare funksjoner, som drift av det døgnåpne fiskeriovervåkingssenteret. Den største konsekvensen av koronapandemien for direktoratet har vært at man i en periode ikke gjennomførte tilstedeværende tilsyn og kontroll i bedriftene. I stedet økte man innsatsen på digitale kontroller. Fra midten av mai ble fysiske kontroller gjenopptatt.

Prioriteringer 2021

En hovedprioritering for Fiskeridirektoratet i 2021 og årene fremover vil være arbeidet med forbedringer i fiskerikontrollen i tråd med hovedlinjene i anbefalingene fra Fiskerikontrollutvalget (NOU 2019: 21). Satsingen krever betydelige investeringer i digital infrastruktur og spesialisert kompetanse.

En annen hovedprioritering vil være implementering av Stortingets vedtak ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økte verdiskaping, og konsekvensutredning hvor nødvendig i henhold til Stortingets vedtak. Digitale løsninger og informasjonsforvaltning vil også her være en sentral del av oppfølgingen.

Marin forsøpling er en økende utfordring. Fiskeridirektoratet skal derfor fortsette arbeidet med å forebygge spøkelsesfiske og annen forsøpling fra fiskeri- og havbruksnæringene.

På akvakulturområdet vil en viktig prioritering i 2021 være utviklingen av en felles digital løsning for behandling av søknader om akvakulturtillatelser på tvers av etats- og forvaltningsgrenser.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 457 mill. kroner i 2021. Bevilgningen skal dekke lønn, pensjon, husleie og andre driftsutgifter. Innenfor bevilgningsrammen foreslås det at Fiskeridirektoratets arbeid med fiskerikontroll styrkes med 32 mill. kroner. Midlene skal benyttes til investeringer i teknologi og digital infrastruktur, ansettelse av ny kompetanse og andre tiltak for å styrke kontrollarbeidet. Økningen er finansiert med inntekter fra en ny kontrollavgift for fiskeflåten, jf. nærmere omtale under kap. 5574, post 76 og i Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021. Omstillingen av fiskerikontrollen vil evalueres etter fem år. Evalueringen skal inkludere en vurdering av mulige gevinstuttak.

Det foreslås avsatt 8,8 mill. kroner til et felles digitalt søknadssystem for akvakultursøknader på tvers av alle involverte myndigheter. Satsingen foreslås finansiert med inntekter fra økt saksbehandlingsgebyr for akvakultursøknader, jf. kap. 3917, post 05.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3917, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke utgifter til ordningen for fiskeforsøk og utvikling, samt innsats mot marin forsøpling. Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner i 2021 til innsatsen mot forsøpling fra fiskeriene, mot tilsvarende reduksjon av kap. 919, post 22 Innsats mot marin forsøpling.

Det foreslås en bevilgning på 16,6 mill. kroner i 2021. Videre foreslås det at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3917, post 22, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

Bevilgningen motsvares av inntekter fra fiskeriforskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74. Avgiften skal dekke deler av kostnadene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen.

Det foreslås en bevilgning på 113,4 mill. kroner i 2021. Videre foreslås det at de tre utgiftsbevilgningene som er knyttet til fiskeriforskningsavgiften, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 74, jf. forslag til vedtak II, 2.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen gjelder utstyr til Fiskeridirektoratets kontrollfartøy. Det foreslås å bevilge 10,1 mill. kroner i 2021.

Kap. 3917 Fiskeridirektoratet

Vedrørende 2020:

Ved stortingsvedtak 19. juni 2020 ble det bevilget 5 121,48 mill. kroner på ny post 13 Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner, jf. Innst. 360 S og Prop. 117 S (2019–2020).

Post 01 Refusjoner og diverse inntekter

Inntektene på posten gjelder refusjoner fra andre etater og inntekter fra registrering av pant i akvakulturregisteret m.m., i hovedsak refusjoner for viderefakturert husleie fra Havforskningsinstituttet. Det foreslås en bevilgning på 6 mill. kroner på posten i 2021.

Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 917, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 05 Saksbehandlingsgebyr

Inntektene på denne posten gjelder tre typer gebyr for saksbehandling: gebyr for søknader om ervervstillatelser o.l., gebyr ved akvakultursøknader og innmeldingsgebyr i Merkeregisteret for fiskefartøy.

I henhold til Finansdepartementets rundskriv R-112 Bestemmelser om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering skal statlige gebyrer dekke kostnaden ved tjenesten som ytes, men ikke mer. Gebyrsatsene i Fiskeridirektoratet har de senere år i liten grad vært justert, og data fra første år med nytt timeregistreringssystem viser at gebyrene ikke dekker kostnadene. Inntektskravet på posten ble ikke nådd i 2019. Med bakgrunn i forbedret ressursstyring og timeregistrering fra 2019 har Fiskeridirektoratet startet en prosess for å få direktoratets praksis i tråd med rundskrivet.

Fiskeridirektoratet vil i 2021 foreta en moderat justering av gebyrsatsene på fiskeriområdet, for å oppnå gjeldende inntektskrav på posten. Fortsatt er ikke timeføringen god nok til å skille de ulike sakstypene på fiskerisiden. Det vil derfor arbeides videre med forbedringer av timeregistreringen, slik at man i løpet av et par år fullt ut følger kravene i R-112.

På havbruksområdet er det et stort behov for digitale løsninger som gir en mer effektiv behandling av søknader på tvers av etater og forvaltningsnivåer. Det fremmes på den bakgrunn forslag om å øke saksbehandlingsgebyret for akvakultursøknader med 8,8 mill. kroner mot en tilsvarende økning av Fiskeridirektoratets driftsbevilgning. Økningen innebærer en dobling av dagens gebyr. Gebyrøkningen skal finansiere et felles digitalt system for akvakultursøknader på tvers av alle involverte myndigheter og vil bidra til en mer effektiv saksbehandling og lavere gebyrer på lengre sikt.

Det foreslås en bevilgning på 28 mill. kroner i 2021.

Post 13 Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner

Inntektene på denne posten er vederlag for tildeling av oppdrettstillatelser eller vekst i eksisterende tillatelser. Det ble i 2020 tildelt nye tillatelser til fastpris og gjennom auksjon. Fastpristildelingen og auksjonen medførte henholdsvis vederlag på 936 mill. kroner og 5 975 mill. kroner. Det er ikke planlagt kapasitetsøkning i 2021, og det fremmes derfor ikke forslag om bevilgning for 2021.

Post 22 Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling

Posten gjelder fangstinntekter og andre inntekter knyttet til ordningen for fiskeforsøk og utvikling. Det foreslås en bevilgning på 4,82 mill. kroner i 2021. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 917, post 21 og forslag til vedtak II, 1.

Post 86 Forvaltningssanksjoner

Posten gjelder inntekter fra overtredelsesgebyr ilagt for brudd på fiskeri- og havbrukslovgivningen og administrativ inndragning av utbytte på havbruksområdet. Inntektene varierer fra år til år avhengig av mengde og type saker, klagebehandling og rettsoppgjør. Det foreslås en bevilgning på 1 mill. kroner i 2021.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Vedrørende 2020:

Ved stortingsvedtak 19. juni 2020 ble post 74 økt med 52,7 mill. kroner, jf. Innst. 360 S og Prop. 117 S (2019–2020).

Post 72 Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur

Inntekten fra sektoravgiften dekker Fiskeridirektoratets kostnader til kontroll og tilsyn med havbruk. En gjennomgang av kostnader til Fiskeridirektoratets havbrukstilsyn for 2019 viste at avgiften kun dekket om lag 80 pst. av de relevante utgiftene. Det fremmes forslag om å øke satsene for tilsynsavgiften med 20 pst. i 2021 slik at avgiften vil dekke tilnærmet anslått kostnad. Datagrunnlaget er fortsatt noe usikkert, og det kan derfor bli behov for ytterligere justering i 2022.

Det foreslås en bevilgning på 33,1 mill. kroner i 2021.

Post 73 Årsavgift Merkeregisteret

Det foreslås en bevilgning på 8,55 mill. kroner i 2021. Inntektene fra sektoravgiften dekker en del av statens kostnader knyttet til drift og vedlikehold av merkeregisteret og bruk av registret til statistikk- og forvaltningsformål.

Post 74 Fiskeriforskningsavgift

Posten omfatter inntekt fra fiskeriforskningsavgiften. Det foreslås en bevilgning på 324 mill. kroner i 2021. Dette er en økning på 56,7 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2020. Økningen skyldes økt anslag for verdien av førstehåndsomsetningen fra norske fiskerier i 2021.

Inntektene motsvares av utgifter på tre budsjettposter, jf. tabell 4.6.

Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten slik at eventuelle merinntekter kan motsvares av tilsvarende økte utgifter under de tre nevnte utgiftspostene, jf. forslag til vedtak II, 2.

Post 76 Kontrollavgift fiskeflåten

Som en oppfølging av anbefalingene i Fiskerikontrollutvalget (NOU 2019: 21) fremmes det forslag om å gjeninnføre en kontrollavgift for fiskeflåten. Formålet med avgiften skal være å bidra til å dekke forvaltningens arbeid med kontroll av fiskeriene. Kontrollavgift for fiskeflåten ble innført i 2005, men avviklet i budsjettet for 2013. Avviklingen ble sett i sammenheng med endringer i refusjon for CO₂-avgiften.

Det foreslås at en ny kontrollavgift innrettes etter modell fra den tidligere avgiften. Det innebærer at avgiften foreslås lagt på førstehåndsverdien for all fangst som til enhver tid er omfattet av salgslagenes enerett til førstehåndsomsetning etter fiskesalgslagsloven. Fiskers avgiftsplikt gjelder også når fangst leveres i utlandet, og når fisker selv overtar fangsten. Det foreslås at satsen settes til 0,22 pst. av brutto fangstverdi, og at avgiften kreves inn av fiskesalgslagene ved avregning av oppgjør til fisker. Det vises også til omtale i Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021.

Det foreslås at avgiften innføres i 2021, men at fartøy under 15 meter fritas for avgift i innføringsåret. Avgiften er anslått å gi en inntekt på 42 mill. kroner i 2021. Avvikling av fritaket for fartøy under 15 meter er anslått å gi en økning på 11 mill. kroner.

Det fremmes på denne bakgrunn forslag om en bevilgning på 42 mill. kroner, med en tilsvarende økning på Fiskeridirektoratets, jf. kap. 917, post 01, og Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, jf. kap. 900, post 21.

Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Vedrørende 2020:

Ved Stortingsvedtak 31. mars 2020 ble post 75 økt med 5 mill. kroner, jf. Innst 216 S og Prop. 67 S (2019–2020).

Ved stortingsvedtak 19. juni 2020 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 360 S og Prop. 117 S (2019–2020):

• post 60 ble økt med 2 271,4 mill. kroner

• post 73 ble redusert med 250 mill. kroner

Post 22 Innsats mot marin forsøpling

For å øke innsatsen mot marin forsøpling ble det gitt en ny bevilgning på 5 mill. kroner i 2020. Bevilgningen ble øremerket til økt aktivitet på området i samarbeid med andre aktører.

Det foreslås at bevilgningen i 2021 flyttes til Fiskeridirektoratets kap. 917, post 21, som allerede finansierer direktoratets innsats mot marin forsøpling, herunder opprenskningstokt og destruksjon av eierløse fiskeredskap. Det foreslås derfor at posten avvikles.

Post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Posten gjelder kommunenes og fylkeskommunenes andel av vederlag for tildelte oppdrettstillatelser. Formålet med tilskuddet er at kommuner som stiller arealer til disposisjon for havbruksnæringen, skal oppleve positive ringvirkninger fra aktiviteten.

I revidert budsjett for 2020 vedtok Stortinget nytt system for fordeling av havbruksinntekter fra kapasitetsjusteringene som i henhold til «trafikklyssystemet» gjennomføres annethvert år. Det ble besluttet at fra og med 2022 skal 60 pst. av inntektene ved kapasitetsjusteringer tilfalle staten. 40 pst. skal fordeles til havbrukskommuner og fylkeskommuner via Havbruksfondet. Fra kapasitetsjusteringen som er gjennomført i 2020, skal kommunesektoren tilføres 2,25 mrd. kroner i 2020 og 1 mrd. kroner i 2021. Dette innebærer at kommunesektoren totalt får 3,25 mrd. kroner av de samlede inntektene fra årets tildelingsrunde. Stortinget besluttet også å innføre en produksjonsavgift på laks, ørret og regnbueørret i statsbudsjettet for 2021. En produksjonsavgift på 40 øre per kilo sløyd fisk anslås å gi et proveny på om lag 500 mill. kroner, påløpt i 2021 og bokført i 2022. Det vises også til omtale i Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021.

I 2013 ble det utlyst tildeling av 45 grønne oppdrettstillatelser. Vedtak om utbetaling for kommunenes andel av inntektene gjøres etter hvert som tillatelsene er lokalisert. Det gjenstår å utbetale om lag 93,6 mill. kroner. Nærings- og fiskeridepartementet forventer at alle gjenstående tillatelser lokaliseres og utbetales i løpet av 2020.

I tråd med Stortingets vedtak foreslås det en bevilgning på 1 mrd. kroner i 2021.

Post 71 Tilskudd til velferdsstasjoner

Midlene på posten brukes til å delfinansiere velferdsstasjoner for fiskere drevet av Norges Fiskarlag og Den Indre Sjømannsmisjon. Det foreslås å bevilge 2,5 mill. kroner i 2021, fordelt med 1,375 mill. kroner til Norges Fiskarlag og 1,125 mill. kroner til Den Indre Sjømannsmisjon. Tilskuddet forvaltes av Fiskeridirektoratet.

Post 73 Tilskudd til kompensasjon for CO₂-avgift

Fra og med 2020 er fiskeflåtens tidligere refusjonsordning for innbetalt CO₂-avgift avviklet. For å lette omstillingen for næringen ble ordningen erstattet av en kompensasjonsordning, som trappes ned over tid. Det innebærer at mineralske produkter til fiske og fangst i nære farvann er ilagt CO₂-avgift på generelt nivå på utslipp av klimagasser, som tilsvarer om lag 544 kroner per tonn CO₂-ekvivalent.

I statsbudsjettet for 2020 ble kompensasjonsordningens omfang satt til 255 mill. kroner. Regjeringen foreslår at kompensasjonsordningen for CO₂-avgift for fiskeflåten trappes gradvis ned i perioden 2021–2024, slik at den vil være avviklet i 2025. Kompensasjonen for det enkelte år utbetales i påfølgende år i henhold til vedtatte føringer for ordningen. Garantikassen for fiskere står for forvaltningen av ordningen. Det foreslås en bevilgning på 255 mill. kroner i 2021, med en påfølgende nedtrapping med 51 mill. kroner årlig.

Post 74 Erstatninger, kan overføres

Bevilgningen dekker eventuell utbetaling av erstatning til fiskere etter to erstatningsordninger:

• erstatning som følge av beslagleggelse av fiskefelt etter vedtak i medhold av petroleumsloven § 8-2 og FOR 2008-12-12-1357

• kompensasjon til fiskere for tapt fangsttid ved lokalisering, opptak og ilandbringelse av skrap som ikke stammer fra petroleumsvirksomhet etter vedtak i medhold av petroleumsloven § 10-18 og FOR-2009-06-19-700

Sakene behandles i erstatningsnemnder. Fiskeridirektoratet er sekretariat for nemdene. De fleste sakene om erstatning gjelder økonomisk tap som følge av seismikkinnsamling. Det ble i 2019 utbetalt 2,1 mill. kroner i erstatninger under ordningene.

Det foreslås en bevilgning på 1,9 mill. kroner i 2021.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Posten foreslås å dekke utgifter til ordninger som skal bidra til utvikling og økt lønnsomhet for fiskeri- og fangstnæringen. For 2021 tas det sikte på å finansiere føringstilskudd, desimeringsfangst av kongekrabbe utenfor området for kommersiell fangst, tilskudd til selfangst og mottak av selskinn og -kjøtt, samt ordningen med garantilott for fiskere. Andre mindre ordninger kan også være aktuelle.

Føringstilskudd

Føring er frakt av fisk fra ett område til et annet. Formålet med ordningen er å opprettholde lokale fiskerimiljøer og en variert flåtestruktur, bidra til at ressursene utnyttes også i områder hvor det ikke er mottak i umiddelbar nærhet og bidra til en effektiv gjennomføring av fisket ved å føre fisk ut av overskuddsområder. Tilskuddet har vært bevilget over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett siden 2005, da hovedavtalen mellom staten og Norges Fiskarlag ble avviklet. I 2020 ble det avsatt 14 mill. kroner, mens fiskesalgslagene finansierte den resterende andelen opp til 23,4 mill. kroner gjennom bruk av såkalte inndratte midler. Fiskesalgslagene foretar inndragning av fangst, eller verdi av fangst, som er fisket ut over kvote eller på annen måte er tatt i strid med nærmere bestemmelser i havressursloven og deltakerloven. Disponeringen av de inndratte midlene er regulert i en egen forskrift.

Selfangst

Formålet med tilskuddet er å bidra til at de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt, og å legge til rette for en mer lønnsom selfangstnæring. Målgruppen for ordningen er rederier og mottak for selprodukter. Det har blitt satt som forutsetning for tilskudd at rederi har deltatt i norsk selfangst i løpet av de siste årene. Det er Fiskeridirektoratet som administrerer ordningen og utbetaler tilskuddene.

Det ble avsatt 2,5 mill. kroner til ordningen i 2020. Det gikk to fartøy på fangst i Vestisen. I tillegg mottok ett selmottak tilskudd.

Tilskuddsordningen i det frie fisket etter kongekrabbe

Formålet med tilskuddsordningen i det frie fisket etter kongekrabbe er å begrense spredningen av kongekrabbe utenfor kvoteregulert område. Det utbetales tilskudd for fangst og mottak av kongekrabbe under en viss størrelse fangstet utenfor kvoteområdet. Fiskeridirektoratet administrerer ordningen.

I 2019 ble det levert 276 tonn krabbe fra friområdet til en verdi av 31 mill. kroner. Enkeltfartøy har levert frikrabbe for over 2 mill. kroner. Dette er et litt større volum enn de to foregående årene.

Garantilott

Formålet med ordningen er å sikre fiskere en viss minsteinntekt i de ulike fiskeriene, dersom fisket av ulike årsaker skulle slå feil. Ordningen er hjemlet i forskrift om garantiordningen og administreres av Garantikassen for fiskere. Ordningen er regelstyrt, som innebærer at fiskere som tilfredsstiller vilkårene, er berettiget til garantilott.

Nivået på utbetalingene har holdt seg stabilt de siste årene. I 2020 ble det opprinnelig avsatt 800 000 kroner til ordningen. Regelverket for garantilott har blitt justert for 2020, for å fange opp mulige konsekvenser av koronapandemien. Bevilgningen ble for 2020 økt med 5 mill. kroner, jf. Innst. 216 S (2019–2020) og Prop. 67 S (2019–2020).

Det foreslås en samlet bevilgning på 15 mill. kroner i 2021.

Post 76 Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres

Bevilgningen motsvares av inntekter fra fiskeriforskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74. Avgiften skal dekke deler av kostnadene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen.

Midlene går til en tilskuddsordning for å finansiere bruk av fartøy og andre ekstrakostnader ved toktbasert fiskeriforskning. Målgruppen for ordningen er norske forskningsinstitusjoner utenom fiskeriforvaltningen og norskregistrerte private aktører som kan bidra med å innhente kunnskapsgrunnlag for en bærekraftig høsting av de viltlevende marine ressursene. Fiskeridirektoratet forvalter ordningen etter et regelverk som er fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet.

Det foreslås en bevilgning på 6,5 mill. kroner i 2021.

Det foreslås at bevilgningene på de tre postene som er knyttet til fiskeriforskningsavgiften, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 74, jf. forslag til vedtak II, 2.

Post 79 Tilskudd til informasjon om ressursforvaltning, kan overføres

Målet med bevilgningen er å fremme økt kunnskap, forståelse og aksept for bærekraftig forvaltning av levende marine ressurser, medregnet sjøpattedyr. Balansert og oppdatert kunnskap blir viktigere, fordi stadig flere prosesser i ulike internasjonale fora får økt påvirkning på fiskerisektoren. Det er fremdeles et problem at ulike arter, særlig sjøpattedyr, på ikke-vitenskapelig grunnlag utpekes som truede.

Tilskuddsordningen har vært administrert av Nærings- og fiskeridepartementet.

I 2019 ble det gitt 80 000 euro til European Bureau of Conservation and Development og 50 000 kroner til merkevareforeningen Norsk Hval.

Tilskuddet ble avviklet i 2020.

Programkategori 17.20 Forskning og innovasjon

Utgifter under programkategori 17.20 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 17.20 fordelt på postgrupper

Inntekter under programkategori 17.20 fordelt på kapitler

Programkategori 17.20 omfatter bevilgninger til offentlige virkemidler for forskning og innovasjon i næringslivet. I tillegg bevilges midler til forvaltningsrettet marin forskning. Inntektene knyttet til programkategorien er i hovedsak oppdragsinntekter, gebyrer, sektoravgifter og lånetransaksjoner.

Nedenfor følger nærmere omtale av departementets arbeid med næringsrettet forskning og innovasjon, samt marin forvaltningsrettet forskning. Her omtales også status og resultater for de to hovedområdene fra 2019, status knyttet til Koronapandemien i 2020 og prioriteringer for 2021.

Næringsrettet forskning og innovasjon

Mål

Regjeringen ønsker å legge til rette for omstilling mot et mer innovativt, kunnskapsintensivt og mangfoldig næringsliv. Regjeringens ambisjon er at Norge skal bli ett av de mest innovative landene i Europa. Departementets bevilgninger til forskning og innovasjon i næringslivet skal bidra til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer.

Verdiskaping og produktivitetsvekst krever både fornyelse og forbedring. Virksomheter og entreprenører må ta i bruk ny kunnskap, bruke eksisterende kunnskap på nye måter, utvikle nye produkter og løsninger og finne nye bruksområder. Innovasjon er en betegnelse for vellykket fornyelse og er den viktigste drivkraften for produktivitetsvekst. Innovasjon er derfor nødvendig for å opprettholde og utvikle Norges konkurranseevne og velstand.

Det meste av forskning og innovasjon i næringslivet foregår uten støtte fra det offentlige. Det er i utgangspunktet et sunnhetstegn da det viser at det er lønnsomt å investere i forskning og innovasjon. Samtidig har det offentlige en viktig rolle i ulike sammenhenger. Forskning og innovasjon som utføres og finansieres av en virksomhet, kan skape verdier for andre virksomheter. I slike tilfeller kan offentlig støtte til forskning og innovasjon bidra til økt aktivitet og større samlet verdiskaping. Offentlig støtte til forskning og innovasjon skal derfor bidra med midler til ordninger som gjør at næringslivet satser mer på forskning og nyskaping enn det ellers ville gjort.

En rekke faktorer har betydning for innovasjon i virksomhetene. Kunnskap, kompetanse, behov hos kunder, konkurransesituasjonen i markedene, initiativ blant medarbeiderne, internasjonalt samarbeid, tilgjengelig infrastruktur, institusjoner, regelverk, økonomiske rammebetingelser og mange andre forhold fremmer fornyelse og nye løsninger. En rekke politikkområder har derfor betydning for innovasjonsevnen, bl.a. utdannings- og forskningspolitikken, konkurransepolitikken, skattepolitikken, infrastrukturpolitikken, arbeidsmarkedspolitikken og politikk for offentlige innkjøp. Innovasjon krever et godt samspill mellom ulike aktører, og en helhetlig innovasjonspolitikk avhenger av samarbeid på tvers av mange departementer og politikkområder. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for å koordinere regjeringens politikk og virkemidler for å fremme innovasjon i næringslivet.

Aktører og virkemidler

Bevilgningene over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett til næringsrelevant forskning og innovasjon blir i hovedsak forvaltet av Innovasjon Norge, Siva, Patentstyret, Design og arkitektur Norge (DOGA), Norges forskningsråd, Norsk Romsenter og Nofima. I tillegg tildeles betydelig FoU-støtte gjennom Skattefunnordningen, som er den største støtteordningen for næringsrettet forskning og utvikling (FoU). Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS tildeler også midler til næringsrettet FoU.

Norge deltar i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Nytt rammeprogram, Horisont Europa, starter opp fra 2021, og regjeringen foreslår norsk deltakelse. Rammeprogrammet stimulerer norske aktører til forskning og innovasjonssamarbeid på tvers av deltakerlandene. Regjeringen foreslår også at Norge deltar i EUs romprogram og i delprogrammene COSME og Konkurranseprogrammet under EUs Indre markedsprogram i perioden 2021–2027 med finansiering over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Videre vurderes deltakelse i finansieringsprogrammet InvestEU i samme periode. Norge deltar også i internasjonalt samarbeid om FoU relatert til romvirksomhet i den europeiske romorganisasjonen ESA.

Flere andre aktører og virkemidler bidrar også til forskning og innovasjon. Til sammen utgjør disse aktørene et helhetlig virkemiddelapparat for næringsrelevant forskning og innovasjon. Virkemidlene for forskning og innovasjon i næringslivet bidrar til infrastruktur, tilførsel av kapital, kompetanse og forskning. Figur 4.6 illustrerer sammenhengene mellom målene om økt verdiskaping gjennom styrket omstillingsevne og vekstkraftige bedrifter og virkemidlene for forskning og innovasjon i næringslivet.

Virkemidler

Kapital

Virkemidlene for kapital bidrar til økt kapitaltilgang for bedrifter gjennom både direkte støtte og ved at støtten utløser privat kapital og kompetanse. Kapitalvirkemidlene omfatter lån, skatteinsentivordning for investeringer i oppstartsselskaper, tilskudd, garantier og egenkapital.

Forskning

Virkemidlene for forskning utløser forsknings- og utviklingsaktiviteter. Dette kan føre til nye eller forbedrede varer, tjenester og prosesser, eller at kunnskap blir utnyttet og videreutviklet i andre sammenhenger. Regjeringens FoU-virkemidler omfatter bl.a. støtte til forskningsprosjekter (skatterefusjon og tilskudd), kommersialisering av forskningsresultater fra offentlig finansiert forskning, rekruttering av FoU-personell, samarbeid mellom næringsliv og akademia og midler til mobilisering til og deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon (Horisont Europa).

Infrastruktur

Støtten til infrastruktur fremmer verdiskapende innovasjon og forskning. Virkemidlene inkluderer både fysisk infrastruktur og immateriell infrastruktur, som møteplasser, samarbeidsplattformer og tilgang til forskningsmiljøer med relevant kunnskap og kompetanse. Eksempler på virkemidler er eiendomsvirksomhet, inkubatorer, institutter, katapultordningen, klyngeprogram, pilot- og demonstrasjonsanlegg, satellittsystemer, forskningsfartøy, forskningsstasjoner, forskningsinfrastruktur, tildeling av industrielle rettigheter og støtte til laboratorier.

Kompetansetiltak

Støtten til kompetansetiltak går til veiledning og rådgivning for å fremme verdiskapende innovasjons- og forskningsaktiviteter. I tillegg til rendyrkede kompetansetjenester inngår ofte veiledning og rådgivning som del av andre virkemidler. Det dreier seg eksempelvis om rådgivning som skal bidra til økt forretningsforståelse, økt forståelse for designmetodikk, utvikling av forskningsprosjekter og veiledning i hvordan bedriftene kan forvalte sine immaterielle verdier.

Virkninger i bedriftene

Formålet med de offentlige virkemidlene for forskning og innovasjon er å utløse positive virkninger i virksomhetene som ikke ville vært utløst uten den offentlige innsatsen. For å få ønskede virkninger må virkemidlene også fungere godt i samspill.

Lønnsomme investeringer

Virkemidlene skal bidra til at flere samfunnsøkonomisk lønnsomme forsknings- og innovasjonsprosjekter som ellers ikke ville blitt realisert, utløses i næringslivet, bl.a. gjennom direkte finansiell støtte, risikoavlastning for private investorer og ved å gjøre det enklere for bedriftene å få banklån.

Økt samspill og bedre nettverk

Virkemidlene skal gjøre det enklere for bedriftene å samarbeide, utvikle og utnytte kunnskap gjennom bl.a. klynger, nettverk og forsknings- og innovasjonssentre.

Økt internasjonalisering

Virkemidlene skal stimulere norsk næringsliv til bedre å utnytte de mulighetene som en globalisert verden gir gjennom kompetansehevende programmer, infrastruktur, råd og veiledning.

Økt forretningskompetanse

Virkemidlene skal øke gründeres og bedrifters forretningskompetanse og evne til markedsorientering gjennom kompetansehevende programmer, infrastruktur, råd og veiledning.

Økt vilje og mulighet til oppstart

Virkemidlene skal stimulere til oppstart av ny virksomhet gjennom tilgang på kapital, kompetansehevende programmer, infrastruktur, råd og veiledning.

Mer forskningsaktivitet

Virkemidlene skal stimulere til økte FoU-investeringer i næringslivet gjennom infrastruktur, tilskudd og veiledning.

I tillegg til virksomhetene i figuren forvalter Finansdepartementet den rettighetsbaserte Skattefunnordningen som gir skattefradrag for forsknings- og utviklingsaktiviteter. Dette er den største støtteordningen for stimulering av økt forskning og utvikling i næringslivet.

Status og resultater

Styrket omstillingsevne og vekstkraftige bedrifter

Nyskaping og omstilling skjer kontinuerlig, og resultatene av de offentlige virkemidlene materialiserer seg ofte ikke før etter lang tid. Tiltakene for økt innovasjon og omstilling er styrket betydelig de siste årene, og det satses i større grad på brede, landsdekkende ordninger. I tillegg er Skattefunnordningen styrket.

Kostnadene til forskning og utvikling (FoU) i næringslivet viste tegn på stabilisering i 2018 etter en periode på nesten ti år med sterk vekst. 32,7 mrd. kroner gikk til FoU i næringslivet i 2018, en nominell økning på 2 pst. fra fjoråret. Målt i faste priser ser vi en liten nedgang på 1 pst.2 I motsetning til i mange andre OECD-land står tjenestesektoren for den største andelen av de samlede nasjonale FoU-investeringene (54 pst.). Stabiliseringen i FoU-kostnader skyldes da også særlig at foretak i tjenestenæringen totalt har hatt uendret FoU-innsats fra fjoråret sammenliknet med tidligere år. Samlet FoU-innsats i næringslivet utgjør under halvparten av de samlede nasjonale FoU-investeringene, noe som er betydelig lavere enn snittet for EU og OECD. Dette er delvis en følge av at norsk næringsliv er spesialisert i næringer med relativ lav FoU-intensitet.

De offentlige støtteordningene skal bidra til at næringslivet øker sitt aktivitetsnivå og investerer mer i FoU og innovasjon enn det de ellers ville ha gjort. Brukerne av virkemiddelapparatet er både nyetablerte virksomheter, innovative virksomheter som ønsker å vokse og eldre virksomheter med utstrakt forsknings- og utviklingsaktivitet. I tillegg til tilskudd bidrar de offentlige aktørene med finansielle instrumenter som skatterefusjon, lån, garantier og egenkapital, samt rådgivning, nettverkstilbud og profilering.

Regjeringens politikk for forskning og høyere utdanning er samlet i Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028, som ble lagt frem i oktober 2018. Langtidsplanen inneholder tiårige mål og prioriteringer og tre opptrappingsplaner for perioden 2019–2022. For nærmere omtale av regjeringens forslag til oppfølging av langtidsplanen i 2021 og den samlede FoU-innsatsen, vises det til del III, kap. 5, i Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet.

Næringslivets kompetansebehov

Norges konkurransekraft er avhengig av en arbeidsstyrke som har høy og relevant kompetanse og god omstillingsevne. Kompetanse er en nøkkelfaktor for verdiskaping og et prioritert satsingsområde for regjeringen. Behovet for ulike typer kompetanse vil kunne variere avhengig av næring og bransje. Norge må ha læringsarenaer og utdanningssystem som fanger opp skiftende kompetansebehov på en effektiv og god måte. Det innebærer at myndighetenes tilnærming må favne bredt og bidra til å dekke mange typer kompetansebehov. Dette omfatter å kunne tilby relevant utdanning av høy kvalitet, til både de som er i utdanning og til de som er i jobb og trenger ny eller endret kompetanse. Utvikling av tette koplinger mellom utdanningsinstitusjoner og nærings- og arbeidsliv (eksempelvis gjennom praksis, utveksling/mobilitet, gode møteplasser og dialog om kompetansebehov) både nasjonalt og regionalt er derfor et viktig tiltak.

For å oppnå dette ser regjeringen det som særlig sentralt å:

• Styrke samhandlingen mellom utdannings- og kompetansepolitikken og næringspolitikken og den næringsrettede forsknings- og innovasjonspolitikken, for å bidra til god verdiskapingsevne i norsk næringsliv.

• Videreføre satsingen på å lære hele livet, fagskoleutdanning, realfag og utvikling av digital og teknologisk kompetanse med god kvalitet og relevans.

• Legge til rette for kontinuerlig faglig fornyelse i utdanning, forskning og i næringslivet selv.

Regjeringen har igangsatt flere tiltak for å oppnå dette, inkludert en kompetansereform for at ingen skal «gå ut på dato» og heller skal kunne stå i arbeid lenger, igangsetting av arbeid med en stortingsmelding om arbeidsrelevans i høyere utdanning som legges frem til neste år og videreføring av yrkesfagsløftet, deriblant satsing på fagskolene.

Det å tilrettelegge for god samhandling mellom nærings- og arbeidslivet og forsknings- og høyere utdanningsinstitusjonene er gjennomgående i dette arbeidet. Denne tematikken er nærmere omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon.

Oppfølging av gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet

Regjeringen satte i 2018 i gang en helhetlig gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Formålet med gjennomgangen er å sørge for at vi får mest mulig verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser innenfor bærekraftige rammer ut av midlene som kanaliseres gjennom virkemiddelapparatet. Gjennomgangen skal bl.a. bidra til ryddige grenseflater og avklarte roller, brukervennlighet og et godt samspill mellom virkemidlene.

Deloitte med underleverandører Oxford Research og Menon Economics, samt danske Struensee, fikk i slutten av 2018 i oppdrag å etablere et kunnskapsgrunnlag gjennom en områdegjennomgang. Områdegjennomgangen omfatter Nærings- og fiskeridepartementets næringsrettede virkemidler, utvalgte næringsrettede virkemidler under Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet, samt skjæringsflater mot europeiske virkemidler.

Områdegjennomgangen ble ferdigstilt i januar 2020 og ga en rekke anbefalinger om innretning og organisering av virkemiddelapparatet.

Berørte aktører, fylkeskommuner og andre interessenter har vært involvert i arbeidet gjennom møter, intervjuer og foreleggelser av rapportutkast.

Som følge av situasjonen og omstendighetene rundt koronautbruddet har ikke oppfølgingen av områdegjennomgangen hatt planlagt fremdrift. Arbeidet med oppfølgingen er nå tatt opp igjen og regjeringen kommer tilbake til saken.

Oppfølging av norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon

Internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid er av stor betydning for Norge. Deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon er den største enkeltsatsingen fra norske myndigheter innen internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid. Deltakelse her gir tilgang på ny kunnskap, teknologi, nettverk, markeder og infrastruktur for norske bedrifter. Nytt rammeprogram, Horisont Europa, vil starte opp fra 2021. I Horisont Europa vil innovasjon få en styrket rolle og det er en egen innovasjonssøyle hvor Det europeiske innovasjonsrådet (European Innovation Council) utgjør hoveddelen.

Regjeringens ambisjon i inneværende programperiode er at Norge skal oppnå en returandel på minimum 2 pst. av midlene som blir lyst ut i programmet. Den samlede returandelen for Norge var 2,26 pst. per april 2020, og ambisjonen er dermed nådd. Nærings- og fiskeridepartementet har et særskilt ansvar for næringsrelevant forskning og innovasjon. Norges forskningsråd og Innovasjon Norge samarbeider for å styrke den norske deltakelsen. Det er gjennomført flere tiltak de siste årene, bl.a. styrking av prosjektetableringsstøtten og bedre synliggjøring av mulighetene som finnes i EUs forskningssamarbeid, ved mobiliseringskonferanser og møter. Ved oppstart av ny programperiode vil forskningsrådet og Innovasjon Norge fortsette arbeidet med å mobilisere norske deltakere og å få på plass et godt samspill mellom nasjonale virkemidler og EU-virkemidler.

Instituttpolitikken

Forskningsinstituttene er en sentral del av det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Instituttsektoren er samarbeidspartner og leverandør av FoU-tjenester for næringsliv og offentlig sektor, og bidrar til å overføre teknologi og kompetanse mellom aktører.

Nærings- og fiskeridepartementet har overordnet ansvar for flere forskningsinstitutter og tilfører midler til disse både gjennom et grunnfinansieringssystem som er administrert av Norges forskningsråd, og ved direkte driftsbevilgninger over departementets budsjett. Grunnbevilgningen fra Nærings- og fiskeridepartementet går til primærnæringsinstitutter og de teknisk-industrielle instituttene.

Kunnskapsdepartementet la i februar 2020 frem Strategi for helhetlig instituttpolitikk. Ambisjonen er at instituttsektoren skal utvikle kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og bidra til bærekraftig utvikling og omstilling, gjennom forskning av høy kvalitet og relevans. Strategien skal sikre at instituttpolitikken er helhetlig og oversiktlig, og at de ulike delene av politikken henger godt sammen. Det vises til omtale i Kunnskapsdepartementets Prop. 1 S (2020–2021).

Satsing på kunnskap og teknologi i havnæringene

Nærings- og fiskeridepartementet leder arbeidet med oppfølgingen av regjeringens initiativer på havområdet. I regjeringens oppdaterte havstrategi, Blå muligheter, som ble lagt frem i juni 2019, vises det til at forskning, kunnskaps- og teknologiutvikling er avgjørende for å utløse potensialet for videre verdiskaping i havnæringene og for å legge til rette for bærekraftig vekst. I 2019 gikk 1,7 mrd. kroner til forskning og innovasjon i havnæringene gjennom tildelinger fra forskningsrådet og om lag 2,2 mrd. kroner i lån, garantier og tilskudd fra Innovasjon Norge. I tillegg fordeles betydelige midler til FoU innenfor havnæringene gjennom Skattefunnordningen. I 2018 ble det opprettet en egen pilot- og demonstrasjonsordning for marin og maritim sektor i Innovasjon Norge. Ordningen hadde en bevilgning på 30 mill. kroner i 2020. For 2021 foreslås det øremerket et tilsvarende beløp under Miljøteknologiordningen.

Utvikling og implementering av lav- og nullutslippsløsninger i skipsfarten kan spille en nøkkelrolle for en mer bærekraftig maritim næring. Regjeringen har ønsket å benytte veien ut av koronapandemien til å fremme utviklingen av en norsk grønn skipsfartsnæring. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett, Prop. 127 S og Innst. 360 S. (2019–2020) ble innført flere tiltak, jf. omtale i kap. 920, post 50 og kap. 2421, post 54 og 79.

Romvirksomhet

Norsk romvirksomhet skal bidra til å oppnå mål innen en rekke politikkområder, slik som nordområdepolitikk, klima- og miljøpolitikk, samfunnssikkerhet, transportpolitikk og forskning. Målene for norsk romvirksomhet er fastsatt gjennom behandlingen av Meld. St. 10 (2019–2020) Høytflyvende satellitter – jordnære formål. En strategi for norsk romvirksomhet.

Norge deltar i europeisk romsamarbeid gjennom European Space Agency (ESA) og EUs romprogrammer for satellittnavigasjon (Galileo og EGNOS) og jordobservasjon (Copernicus). Deltakelsen sikrer Norge markedsadgang, tilgang til teknologi og tidlig innsikt i rombaserte infrastruktursystemer. Satsingen gir samfunnsgevinster i form av arbeidsplasser, forskning, teknologiutvikling og utvikling av nasjonal evne til å ivareta strategisk viktige oppgaver som miljø- og suverenitetsovervåking, fiskeriforvaltning, værvarsling, redningstjeneste og sjøsikkerhet.

Deltakelsen i ESAs og EUs programmer skjer gjennom flerårige forpliktelser til programmene. Forpliktelsene til ESAs programmer inngås på ESAs ministerrådsmøter, normalt hvert tredje år. Neste ministerrådsmøte i ESA er ventet i slutten av 2022. Forpliktelsene til EUs programmer følger EUs flerårige budsjetter, der forestående budsjettperiode løper fra 2021 til 2027.

Norsk Romsenter er statens strategiske, rådgivende, samordnende og utøvende organ for romvirksomhet og forvalter teknologiutviklingsordningen Nasjonale følgemidler. Norsk Romsenter arbeider for å sikre norsk industri kontrakter i internasjonale programmer og for å legge til rette for bedre utnyttelse av rombaserte tjenester i norsk forvaltning, næringsliv og forskningsmiljøer.

Det statseide selskapet Andøya Space Center AS leverer tjenester til forskning og næringsliv, bl.a. i form av oppskytning av forskningsraketter, slipp av forskningsballonger og testing av missilteknologi. Ved Stortingets behandling av Innst. 360 S og Prop. 127 S (2019–2020) ble det gitt et betinget tilsagn om inntil 282,6 mill. kroner i egenkapital og 83 mill. kroner i tilskudd for å etablere en oppskytningsbase for småsatellitter på Andøya.

Space Norway AS er et statseid selskap med drift knyttet til sjøfiberkabelen til Svalbard, satellittbakkestasjoner på Svalbard, Jan Mayen og Trollstasjonen i Antarktis, romrelatert infrastruktur for norske forvaltningsetater, og etablering og drift av satellittkommunikasjon i nordområdene. Se nærmere omtale under kap. 922.

Ocean Space Laboratories

Arbeidet med fornyelse av de marintekniske laboratoriene ved NTNU fortsetter. Konseptvalgutredningen (KVU) og kvalitetssikringsrapporten (KS1) ble levert i 2018. Kvalitetssikringen konkluderte med at investeringen vil være samfunnsøkonomisk lønnsom. Regjeringen valgte deretter konseptet Ocean Space Laboratories som innebærer bygging av nye laboratorier på samme sted som dagens anlegg, dvs. på Tyholt i Trondheim. I tillegg inngår et fjordlaboratorium med måleutstyr for studier av miljø og redskaper i sjøen utenfor Ålesund i Møre og Romsdal og Hitra/Frøya i Trøndelag. Laboratoriene vil tilpasses undervisnings- og forskningsbehovene for både nåværende og nye havnæringer. Prosjektavklaringsfasen ble avsluttet i juni 2019 ved at Statsbygg leverte rapporten Oppstart forprosjekt. Forprosjektet startet i januar 2020 og forventes avsluttet våren 2021. KS2 for utbyggingen startet i mai 2020 og forventes ferdig i juni 2021. Det vises til omtale under kap. 530, post 30 på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond ble i 2019 omdannet til Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS (FHF). FHF finansierer forsknings- og utviklingsoppgaver som fiskeri- og havbruksnæringen ønsker gjennomført. Selskapet finansieres av en FoU-avgift på 0,3 pst. av eksportverdien av fisk og fiskevarer. FHFs inntekter fra FoU-avgiften utgjorde 321,8 mill. kroner i 2019. Selskapet tar initiativ til og finansierer FoU-prosjekter med generell nytteverdi for hele eller deler av marin næring. Midlene gis som tilsagn til FoU-leverandører basert på FHFs strategier, utarbeidet i dialog med næringen.

Koronapandemien har så langt i 2020 ikke påvirket FHF i stor grad, og virksomhetens inntekter er i henhold til budsjett for perioden. Det er likevel usikkerhet knyttet til utviklingen i inntektsgrunnlaget videre i 2020. FHF har derfor innført en ekstraordinær sikringsmekanisme for å håndtere et eventuelt inntektsbortfall som følge av redusert verdi av norsk sjømateksport.

Marin forvaltningsrettet forskning

Nærings- og fiskeridepartementets tildelinger til marin forvaltningsrettet forskning skal bidra til et best mulig kunnskapsgrunnlag for en bærekraftig forvaltning av norske hav- og kystområder. Forvaltningen trenger kunnskap om tilstanden i økosystemene og bestandsutvikling, status for fiskehelse og fiskevelferd, sjømattrygghet og miljø, og konsekvenser av næringsvirksomhet. God kunnskapsutvikling og rådgivning gir grunnlag for utvikling av gode regelverk og økt verdiskaping i næringen, jf. figur 4.7 under. Marin forvaltningsrettet forskning danner i tillegg et viktig kunnskapsgrunnlag for flere internasjonale prosesser, bl.a. det internasjonale høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi og FNs forskningstiår for hav.

Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet er forvaltningens viktigste rådgivere innen marin forvaltningsrettet forskning. De skal levere data, forskning og kunnskap som grunnlag for god forvaltning og til bruk i nasjonal overvåking og beredskap, samt for næringsliv og samfunnet ellers. I tillegg kanaliseres en del av forskningsressursene gjennom Norges forskningsråd, jf. kap. 920, post 51, og gjennom Nofima, jf. kap. 928, post 72.

Institusjonenes forskningsfartøy, forskningsstasjoner og laboratorier utgjør en betydelig del av marin forskningsinfrastruktur i statlig eie. Det er nødvendig å ha god kapasitet for innhenting av marine data for forskning og forvaltning. Denne infrastrukturen er også tilgjengelig for bruk av andre forskningsinstitusjoner og næringslivet. Regjeringen foreslår at det settes i gang forprosjekt for samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet i et nybygg i Bergen. Et eventuelt nytt bygg skal legge til rette for kunnskapsutvikling og forvaltning for bærekraftig vekst i marin sektor. Havforskningsinstituttet arbeider med anskaffelse av et nytt kystgående forskningsfartøy, undervannsrobotikk og seildroner, noe som vil gi bedre og mer effektiv forskning og overvåking i kystsonen. Havforskningsinstituttet arbeider med å samle data fra offentlige og private aktører gjennom overvåkingskonseptet Coastwatch. Det vil også bli gjennomført oppgradering og ekstraordinært vedlikehold av instituttets forskningsfartøy.

En god forvaltning av fiskebestandene forutsetter et tett internasjonalt samarbeid om forskning og overvåking av havområder. Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) er det viktigste forumet for samarbeid om marin forskning i Nord-Atlanteren. EUs rammeprogram for forskning og det felleseuropeiske programsamarbeidet Healthy and Productive Seas and Oceans (JPI Oceans) er andre viktige arenaer for internasjonalt marint forskningssamarbeid.

Status og resultater

Den nyeste rapporten om samlet ressursinnsats til marin FoU kom i 20193. De samlede utgiftene til fiskeri-, havbruk- og marin-FoU utgjorde totalt om lag 5,6 mrd. kroner i 2017 dvs. vel 8 pst. av landets samlede FoU-ressurser. Av dette ble 53 pst., nær 3 mrd. kroner, finansiert av offentlige kilder. Sammenlignet med 2015 har andelen som var offentlig finansiert blitt noe redusert, mens næringslivets FoU-innsats har økt, særlig innen havbruksforskning. I underkant av en tredjedel av den offentlige finansieringen ble kanalisert gjennom Norges forskningsråd. Instituttsektoren er totalt sett den største forskningsutførende sektoren for fiskeri-, havbruk- og marin-FoU med 41 pst. av de samlede ressursene. Forvaltningsrettet forskning utgjør en stor andel av den offentlige FoU-innsatsen på området.

Gjennom den forvaltningsrettede forskningen utformes det råd knyttet til fiskeri, havbruk og kystmiljø. Dette gjelder bl.a. overvåking av mattrygghet, vurdering av bestandssituasjonen, utvikling av kvoteråd for de sentrale fiskebestandene, fiskehelse, risikovurdering av norsk fiskeoppdrett og råd knyttet til kapasitetsjustering i havbruk (trafikklyssystemet).

Tilstanden for de kommersielt sett viktigste fiskebestander er meget god, og bestandene høstes med godt utbytte. Det er imidlertid flere utfordringer i kystsonen hvor bl.a. kysttorsk er en av artene som det er iverksatt tiltak for.

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett i 2019 viser at lakselus og rømming fortsatt er de to største miljøutfordringene for havbruksnæringen. Helse og velferdssituasjonen til oppdretts- og rensefisk er også utfordrende. Fiskehelserapporten 2018 viser at behandling av lakselus fortsatt er den største utfordringen for fiskehelse og fiskevelferd i oppdrettsnæringen. Det er derfor viktig å ivareta fiskens helse og velferd i utviklingen som skjer innen havbruksteknologi og nye oppdrettsmetoder. Det er fortsatt behov for mer kunnskap for bedre å forstå hvordan oppdrettsnæringen påvirker kystøkosystemene.

Nivåene av uønskede stoffer i sjømat, fôr og fôrråvarer er generelt lave, og de samlede resultater fra overvåkningen i 2019 viser at norsk sjømat er trygg. Det ble ikke funnet stoffer som er ulovlige å bruke eller uønskede stoffer over fastsatte grenseverdier fra prøver tatt av oppdrettsfisk eller villfisk i 2019. Det ble heller ikke funnet tungmetaller eller miljøgifter over de tillatte grenseverdiene satt for fôrmidler. Det utføres kontinuerlig overvåking for å sikre data for både uønskede stoffer og næringsstoffer, slik at den samlede effekten av sjømatkonsum kan dokumenteres. Overvåkningen omfatter de viktigste kommersielle artene, men også nye marine arter som til nå ikke har vært utnyttet til mat eller fôr.

Norge deltar også aktivt i EUs forskningsprogrammer. Marine forskningstema er innlemmet i EUs forskningssatsinger på mat, miljø og klima. Per november 2019 har norske miljøer mottatt 75 mill. euro relatert til marin forsking, tilsvarende rundt 8 pst. av de totale midlene norske miljøer har mottatt så langt. Nesten hvert tiende prosjekt med norsk deltakelse i Horisont 2020 har innslag av marin forskning. I dette ligger forskning om økosystem, havets ressurser og muligheter innenfor fiskeri og havbruk, og effekter av havbruk på omliggende miljø.

Vinteren 2018–2019 ble det gjennomført et forskningstokt i Antarktis med det nye isgående fartøyet «Kronprins Haakon». Hovedformålet med toktet var å styrke kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av krill i Antarktis gjennom kunnskapsinnhenting om krill og økosystemet den lever i. På grunnlag av toktet er det gitt et oppdatert anslag på bestanden av krill i fiskerisonen i Sørishavet.

Status knyttet til koronapandemien hittil i 2020

I forbindelse med koronavirusutbruddet har det blitt bevilget ekstraordinære midler til en rekke ordninger på forsknings- og innovasjonsområdet i 2020, bl.a. til Grønn plattform og andre ordninger under Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Siva. Det vises til særskilt oversikt i proposisjonens vedlegg 3. Disse midlene skal bidra til at næringslivets evne til omstilling og vekst opprettholdes gjennom koronapandemien. Arbeidet til enkelte av virksomhetene på forsknings- og innovasjonsområdet har samtidig også blitt påvirket av pandemien og de nasjonale smitteverntiltakene. Status for arbeidet i de enkelte virksomhetene og de ekstraordinære bevilgningene utdypes i budsjettkapitlene som omhandler de enkelte virksomhetene.

Prioriteringer 2021

Regjeringen fremmer et forslag til statsbudsjett for 2021 som legger til rette for omstilling mot et mer innovativt, kunnskapsbasert og mangfoldig næringsliv.

Bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon og marin forvaltningsrettet forskning har økt betydelig siden regjeringen tiltrådte i 2013. Regjeringen foreslår å opprettholde et høyt nivå på bevilgningene til forskning og innovasjon, som skal legge til rette for langsiktig konkurransekraft, omstillingsevne og stimulere til vekst i privat, konkurranseutsatt næringsliv.

Regjeringen prioriterer de næringspolitiske virkemidlene som har høyest innovasjonsgrad og effektivitet og viderefører satsingen på de brede landsdekkende ordningene. Dette er virkemidler som stimulerer til forsknings- og utviklingsaktivitet i næringslivet. I tillegg til å opprettholde et høyt nivå på bevilgningene, foreslås en særlig innsats på prioriterte områder.

Regjeringen prioriterer europeisk samarbeid innen forskning, innovasjon og romvirksomhet og foreslår å avsette betydelig midler til programdeltakelse fra 2021–27.

Grønn omstilling

Grønn omstilling og konkurransekraft er prioritert bl.a. gjennom Grønn plattform som ble innført i revidert budsjett 2020. Grønn plattform er en felles konkurransearena mellom Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Siva, og det legges opp til å foreslå 333 mill. kroner årlig over tre år til plattformen. Formålet med ordningen er å skape samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig næringsliv som bidrar til grønn omstilling. Regjeringen fremmer utvikling av norsk grønn skipsfartsnæring, og opprettet i 2020 en kondemneringsordning for skip i nærskipsfart og en egen låneordning for skip i nærskipsfart og fiskeflåten. Låneordningen foreslås videreført i 2021. I tillegg ble det bevilget ekstra midler til forskning og utvikling knyttet til grønn skipsfart gjennom forskningsrådet.

De teknisk-industrielle instituttene

Grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene foreslås styrket med 50 mill. kroner, som del av opptrappingsplanene i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Dette gir instituttene mulighet til å styrke sin langsiktige kunnskapsoppbygging og evne til å bidra til nødvendig omstilling i næringslivet.

Forskningsdrevet innovasjon og omstilling i bredden av norsk næringsliv

Regjeringen vil gjennom bevilgningen til Norges forskningsråd for 2021 prioritere forskningsprosjekter i bredden av næringslivet. Denne støtten går til næringslivets egne FoU-prosjekter og skal bidra til at bedriftene investerer mer i FoU enn de ellers ville ha gjort, og/eller at prosjektene blir mer ambisiøse og at de gjennomføres raskere.

Satsing på den blå økonomien

Det foreslås å styrke den marine kunnskaps- og teknologioppbygging i Norges forskningsråd med 15 mill. kroner for å stimulere konkurransekraften i marine næringer.

Ocean Space Laboratories

Midler til det videre arbeidet med Ocean Space Laboratories for 2021 bevilges over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, jf. omtale under kap. 530, post 30.

Økt kunnskap om hav- og kystøkologi

Det er behov for å forbedre forskning og overvåking av kystsonen og det vitenskapelige grunnlaget for fiskeri- og havbruksrådgivingen. Økt kunnskap om kystøkosystemene og sammenhenger mellom hav- og kystøkosystemene vil bidra til bedre forskning og rådgivning. Det foreslås derfor å sette av 13 mill. kroner til å styrke overvåkingskonseptet Coastwatch, hvorav 11 mill. kroner tildeles Havforskningsinstituttet og 2 mill. kroner tildeles Veterinærinstituttet. Coastwatch skal utnytte eksisterende og bygge opp ny overvåkingsinfrastruktur til å samle inn data som kan gi informasjon om kystøkologien, drivere for sykdommer og f.eks, utbrudd av farlige alger. Satsingen omfatter også sammenkobling av datastrømmer mellom Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og Fiskeridirektoratet. Det vises til omtale under kap. 923 og kap. 928, post 50.

Satsing på datafattige bestander

Regjeringen foreslår å styrke rådgivningen for høsting på datafattige bestander av fisk, krepsdyr og sjøpattedyr. Det settes av 4,6 mill. kroner til dette over Havforskningsinstituttets budsjett, jf. kap. 923. Ved å øke datainnhentingen, bruke nye datakilder, modellering og ny teknologi – vil usikkerheten i rådgivningen for disse bestandene reduseres. Satsingen vil styrke grunnlaget for å ivareta forvaltningsprinsippet i havressursloven.

Forprosjekt for samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet

Regjeringen foreslår at det startes opp forprosjekt for samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet i et nytt bygg i Bergen. Det foreslås en forprosjektbevilgning i 2021 på 13 mill. kroner over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, jf. omtale under kap. 2445, post 30. Forventet kostnadsestimat for byggeprosjektet er 3 180 mill. kroner, fordelt med 2 546 mill. kroner i byggekostnad og 634 mill. kroner i brukerutstyr.

Norsk deltakelse i EUs romprogram 2021–2027

Regjeringen vil prioritere norsk deltakelse i EUs romprogram for perioden 2021–2027. I tillegg til satellittnavigasjon og jordobservasjon, vil neste periode også omfatte nye satsinger innen romovervåking (SSA) og satellittkommunikasjon for myndighetsformål (GOVSATCOM). Norges finansielle forpliktelse for den kommende perioden er anslått til totalt 331,3 mill. euro (2020-prisnivå). Utbetalingen i 2021, som følge av gamle og nye forpliktelser, anslås til 594 mill. kroner, jf. omtale under kap. 922.

Norsk deltakelse i EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon

Regjeringen vil prioritere deltakelse i Horisont Europa for perioden 2021–2027. Gjennom Horisont Europa får norsk næringsliv tilgang på læring, tilgang på internasjonale nettverk og markedskunnskap som styrker deres konkurranseevne, samt tilgang på infrastruktur som ikke tilbys nasjonalt. Kontingenten dekkes over Kunnskapsdepartementets budsjett. NFDs andel av finansieringen er beregnet til 38,8 mill. kroner, som overføres til KD.

Regjeringen vil vurdere delvis deltakelse i InvestEU for perioden 2021–2027. Under InvestEU samles EUs finansielle instrumenter og programmet gir betydelige muligheter som kan komplementere nasjonale ordninger. Norsk deltakelse i InvestEU avhenger imidlertid av den endelige innretningen på programmet, betingelser for deltakelse og totale kostnader.

Regjeringen vil videre prioritere deltakelse i delprogrammet COSME, som er et delprogram under Indre markedsprogrammet, og som er rettet mot små og mellomstore bedrifter og entreprenører. Gjennomsnittlig årlig kostnad er anslått til 47 mill. kroner. Programmet består av Enterprise Europe Network (EEN), klyngevirkemidler, skaleringsvirkmidler og en mentorordning.

Det tas forbehold om at endelig beslutning om norsk deltakelse i EUs programmer i perioden 2021–2027 blir tatt etter at EUs langtidsbudsjett er vedtatt. Det vises også til omtale av deltakelse i EUs programmer 2021–2027 i Utenriksdepartementets fagproposisjon.

Oppfølging av gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet

Områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet ble ferdigstilt i januar 2020 og ga en rekke anbefalinger om innretning og organisering av virkemiddelapparatet, det vises til nærmere omtale av gjennomgangen under Status og resultater over.

Som følge av situasjonen og omstendighetene rundt koronautbruddet har oppfølgingen av områdegjennomgangen ikke hatt planlagt fremdrift. Arbeidet med oppfølgingen er tatt opp igjen, og regjeringen kommer tilbake til oppfølgingen. Regjeringen har klar ambisjon om en omlegging av virkemiddelapparat til et enklere og mer brukervennlig apparat til gode for næringsliv, gründere og forskningsmiljøer i hele landet.

Oppfølgingen skal resultere i et virkemiddelapparat som i økt grad er fremtidsrettet, styrbart og kostnadseffektivt og er bygd på en riktig rolledeling og grenseflater mellom aktørene. En sentral målsetting er at den samlede oppfølgingen skal stimulere til økt verdiskaping, eksport, grønn omstilling og innovasjon innenfor bærekraftige rammer.

Ny romlov

Med bakgrunn i utviklingen i romsektoren og Norges internasjonale forpliktelser utarbeider Nærings- og fiskeridepartementet en ny lov om aktivitet i verdensrommet. Loven skal fastsette de overordnede rammene for fremtidens norske romvirksomhet. Romlovutvalget la frem sin rapport i februar 2020. Det tas sikte på at et lovforslag oversendes Stortinget til behandling i 2021.

Etablering av oppskytningsbase for småsatellitter på Andøya

Regjeringen har gitt et betinget tilsagn til Andøya Space Center AS om inntil 282,6 mill. kroner i egenkapital og 83 mill. kroner i tilskudd, for etablering av en oppskytningsbase for småsatellitter på Andøya (Andøya Space Port), jf. Innst. 360 S og Prop. 127 S (2019–2020). Nærings- og fiskeridepartementet har på bakgrunn av vedtak på generalforsamling i selskapet i august 2020 tilført selskapet 25,7 mill. kroner, som utgjør første transje av egenkapitalen.

Kap. 920 Norges forskningsråd

Vedrørende 2020:

Ved stortingsvedtak 31. mars 2020 ble post 50 økt med 250 mill. kroner til næringsrettet forskning og utvikling for å opprettholde forskningsbasert omstilling og innovasjon, jf. Innst. 216 S og Prop. 67 S (2019–2020).

Ved stortingsvedtak 19. juni 2020, ble det vedtatt en tilleggsbevilgning på 537 mill. kroner, jf. Innst. 360 S og Prop. 127 S (2019–2020). Tilleggsbevilgningen fordelte seg slik:

• 65 mill. kroner til grønn skipsfart

• 20 mill. kroner til marin forsking og utvikling av fiskefôr basert på norske råstoff

• 260 mill. kroner til økt grunnbevilgning til de teknisk-industrielle og marine primærnæringsinstituttene

• 192 mill. kroner til grønn plattform, felles konkurransearena med Innovasjon Norge og Siva

Vedrørende 2021:

I forhold til saldert budsjett 2020 er bevilgningsforslaget for 2021 endret som følger:

• Det foreslås opprettet en ny post 51 Tilskudd til marin forskning, for bedre å synliggjøre fiskeri- og sjømatministerens del av tilskuddet til Norges forskningsråd. 407,9 mill. kroner er foreslått overført fra post 50 til ny post 51.

• Post 50 endrer navn til Tilskudd til næringsrettet forskning, for å bedre synliggjøre næringsministerens ansvar. Departementets styring av Norges forskningsråd eller rådets mulighet for porteføljestyring endres ikke som følge av endringene.

Norges forskningsråd er det sentrale organet for oppfølging av regjeringens forskningspolitiske prioriteringer. Forskningsrådet har ansvar for forskning på alle fagområder, med virkemidler som spenner fra grunnforskning til innovasjonsrettet forskning og kommersialisering av forskningsresultater.

Forskningsrådets tre hovedoppgaver er å finansiere forskning, gi forskningspolitiske råd og skape møteplasser. Forskningsrådet er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter administrativt underlagt Kunnskapsdepartementet.

Forskningsrådets mål er:

• økt vitenskapelig kvalitet

• økt verdiskaping i næringslivet

• møte store samfunnsutfordringer

• et velfungerende forskningssystem

• god rådgiving

Målene er felles for alle departementene. Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med de øvrige berørte departementene utarbeidet systemet for departementenes styring av forskningsrådet.

Samlet måloppnåelse for forskningsrådets virksomhet i 2019 omtales i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon.

Tilskuddet fra Nærings- og fiskeridepartementet skal primært bidra til målet om økt verdiskaping i næringslivet, og målet om å møte store samfunnsutfordringer innenfor det strategiske området Hav.

Økt verdiskaping i næringslivet har følgende tre strategiske områder:

Økt konkurranseevne i nytt og eksisterende næringsliv

Forskningsrådet skal utløse forskningsbasert innovasjon som gir økt konkurranseevne i næringslivet. Forskningsrådet skal utløse økt FoU-innsats i bedriftene og økt kvalitet i prosjektene. Målet er uavhengig av bedriftenes størrelse og alder, næring og geografi.

Nærings- og fiskeridepartementet bygger opp under dette strategiske området gjennom tildelinger til forskning og internasjonalt forskningssamarbeid der næringslivets deltakelse prioriteres.

Styrket evne til omstilling i norsk økonomi

Forskningsrådet skal identifisere, bygge opp kunnskap og legge til rette for utvikling av forskningsmiljøer på områder som er viktige for omstilling i økonomien. Målet omfatter forskning som ikke nødvendigvis har umiddelbar anvendelse i dagens marked.

Nærings- og fiskeridepartementet bygger opp under dette strategiske området gjennom tildelingene til næringsrettet forskning og internasjonalt forskningssamarbeid.

Bedre samspill og kunnskapsoverføring mellom FoU-miljøer og næringsliv

Forskningsrådet skal fremme samspill og kunnskapsoverføring mellom offentlig finansierte forskningsinstitusjoner og næringsliv som fører til økt verdiskaping i norsk økonomi. Forskningsrådets virksomhet skal gi økt næringsrelevant kompetanse i FoU-miljøene og økt FoU-kompetanse i næringslivet. Forskningsrådet skal også bidra til at forskning ved offentlig finansierte institusjoner kommer til bedre utnyttelse i næringslivet, bl.a. gjennom kommersialisering av forskningsresultater.

Nærings- og fiskeridepartementet bygger opp under dette strategiske området gjennom tildelinger til kommersialisering, institutter og annen infrastruktur. Tilskuddet skal også bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av marin og maritim sektor.

Store samfunnsutfordringer innenfor det strategiske området Hav

Forskningsrådet skal bidra til konkurransedyktige havnæringer og til kunnskaps- og teknologiutvikling for forvaltning av økosystemer og ressurser i havområdene for å sikre et rent og rikt hav og produksjon av sunn og trygg sjømat. Sammen med en fortsatt satsing på forskning for de havbaserte næringene: fiskeri, havbruk, petroleum, maritim, fornybar energi og også nye næringer, vil dette kunne gi økt verdiskaping. Forskningsrådet skal arbeide for helhetlig kunnskap, samspill og kompetanseoverføring mellom og fra havnæringene og internasjonalt samarbeid.

Resultater 2019

Det rapporteres her på resultater for tildelinger for 2019 for de strategiske områdene som midlene retter seg mot. Rapporteringen for de to strategiske områdene økt konkurranseevne i nytt og eksisterende næringsliv og styrket evne til omstilling i norsk økonomi er slått sammen. Andre tiltak er tiltak som ikke faller inn under virksomhetsbudsjettet, slik som statistikk og kunnskapsgrunnlag, planlegging, utredninger og evalueringer. Midlene skal benyttet slik at de best mulig støtter opp om den langsiktige kunnskapsoppbyggingen hos forskningsrådet.

Økt konkurranseevne i nytt og eksisterende næringsliv og styrket evne til omstilling i norsk økonomi

Norges forskningsråd støttet forskning- og innovasjon i norsk næringsliv med om lag 4,9 mrd. kroner i 2019. Av dette gikk om lag 1,5 mrd. kroner til prosjekter som ledes av bedrifter, og øvrige midler gikk til næringsrelevant forskning i forskningsinstitusjoner. Dette er på tilsvarende nivå som i 2018.

Tildelingene fra Nærings- og fiskeridepartementet er som regel knyttet til kategorier av virkemidler fremfor enkeltprogrammer. Eksempelvis vil det kunne legges føringer for tildelinger til prosjekttypen innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) som inngår i flere programmer, fremfor enkeltprogram som Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA).

Forskningsrådet har innført porteføljestyring av tildelingene for å kunne bruke mer effektive arbeidsmetoder, forenkle søkeprosessen og få enda bedre måloppnåelse. Porteføljestyringen skal styrke koblingen mellom forskning og innovasjon og gi større helhet i og bedre sammenheng mellom virkemidlene. Full effekt av denne omleggingen vil først vises om noen år.

Forskning i og for næringslivet

Evnen til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap er blant de viktigste konkurransefaktorene for norsk næringsliv. Tildeling til forskning i og for næringslivet bidrar til å styrke konkurranseevnen i nytt og eksisterende næringsliv gjennom utvikling av nye eller forbedrede varer, tjenester og prosesser, eller ved at kunnskap blir utnyttet og videreutviklet i andre sammenhenger. Tildelingen skal også bidra til at foretak igangsetter forskningsprosjekter de ellers ikke ville igangsatt, eller som de ikke ville igangsatt i samme omfang.

Forskningsrådet bidrar til omstillingsevnen i norsk økonomi på ulike måter. Gjennom Skattefunn- og innovasjonsprosjekter får bedrifter støtte til FoU-prosjekter og samarbeid med andre bedrifter og FoU-institusjoner. Gjennom utvikling av sterke fagmiljøer og muliggjørende teknologier ved universiteter, høyskoler og institutter legges grunnlaget for fremtidens varer, tjenester og prosesser. Forskningsrådet arbeider aktivt for å koble forskningsmiljøene med eksisterende næringsliv og for å få etablert nye foretak basert på forskning. Forskningsrådet bidrar også til utvikling og implementering av nasjonale strategier gjennom f.eks. 21-prosesser, der et bredt spekter av interessenter setter felles retning for utviklingen på et næringsområde.

De mest sentrale virkemidlene for forskningsbasert innovasjon i bedrifter er Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) og Skattefunn. Disse virkemidlene treffer bredden i næringslivet og skal bidra til vekst og konkurransekraft i alle regioner og næringer. Tilgjengelige midler var 1,25 mrd. kroner i 2019. Av dette var om lag 75 pst. finansiert av Nærings- og fiskeridepartementet.

I 2019 var det en økning i antall nye bedrifter som søkte om og mottok støtte fra forskningsrådet. Mer enn 60 pst. av de nye bedriftene har ikke fått støtte fra forskningsrådet tidligere, og mer enn en av tre søknader kom fra bedrifter med under ti ansatte.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har analysert bedrifts- og samfunnsøkonomiske effekter av prosjektstøtte fra forskningsrådet til bedrifter. Analysen indikerer at forskningsrådets støtte til næringslivet virker utløsende på FoU. Videre viser analyser at det i gjennomsnitt er en stor økning i FoU-investeringer i nye bedrifter som får innovasjonsprosjekter. Tidligere undersøkelser fra SSB har vist signifikant høyere vekst i omsetning for bedrifter som er eldre enn tre år og som har fått støtte fra forskningsrådet.

Den teknologiske utviklingen er en sentral driver for omstilling og vekst i norske næringer, og teknologi er viktig for å løse store samfunnsutfordringer knyttet til energi, bærekraftig utnyttelse av naturressurser og helse. Andel prosjekter der IKT er en vesentlig del av prosjektinnholdet øker, og dette er en trend som er forsterket fra 2018. I over halvparten av søknadene til BIA er IKT en fundamental del av FoU-utfordringen. Digitalisering av prosessindustri, vareproduksjon og helse dominerer søkermassen. Fremtredende teknologiske områder er kunstig intelligens/maskinlæring, avanserte sensorer, IoT-løsninger og autonome systemer. Bredden i prosjektene er stor, både når det gjelder bedriftsstørrelse og prosjektinnhold. Forskningsrådets totale innsats knyttet til muliggjørende teknologier og industri og tjenestenæringer var på 1,8 mrd. kroner i 2019.

Nærings-ph.d.-ordningen bidrar til å styrke forskerrekrutteringen til næringslivet. Ordningen gir prosjektstøtte til bedrifter med ansatte som tar en doktorgrad i bedriften. Ph.d.-kandidatens forskning må ha klar relevans for bedriften. Frem til og med 2019 har ordningen bidratt til å øke forskerrekrutteringen til næringslivet med over 460 doktorgradsprosjekter. En gjennomgang viser at vel 70 pst. av kandidatene fortsetter i næringslivet etter fullført ph.d.-grad. Ordningen mottok 69 nye søknader i 2019, som er en økning fra 61 i 2018. Dette er det høyeste antallet mottatte søknader siden ordningen ble etablert i 2008.

Internasjonalt forskningssamarbeid

Internasjonalt forskningssamarbeid gir økt forskningskvalitet. Samtidig er internasjonalt forskningssamarbeid en inngangsport for næringssamarbeid og dermed tilgang til kunnskap, som er nødvendig for å konkurrere i et globalt marked.

Innsatsen mot internasjonalt forskningsarbeid er rettet både mot næringslivets og kunnskapsinstitusjoners deltakelse i internasjonalt samarbeid. Evalueringen av BIA viser at programmet bidrar til å rekruttere til internasjonalt samarbeid gjennom bl.a. finansiering av Eurostars. Eurostars støtter FoU-prosjekter i små- og mellomstore bedrifter under forutsetning av at de deltar i et internasjonalt samarbeid.

Norsk deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid går i stor grad gjennom EU. Deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020, var derfor særlig prioritert også i 2019. I 2018 nådde man for første gang regjeringens ambisjon om at 2 pst. av de konkurranseutsatte midlene i Horisont 2020 skal tilfalle norske aktører. I 2019 ble returandelen ytterlige forbedret, og norsk andel nådde 2,22 pst. eller 9,1 mrd. kroner. Næringslivet har hatt betydelig vekst i tildelingene fra rammeprogrammet, og i 2019 har store omstillingsprosjekter med flere norske deltakere oppnådd suksess. Forskningsrådet gjorde i 2019 flere grep både internt og i samarbeid med andre for å bidra til økt deltakelse i EUs rammeprogram.

Det er betydelige forskjeller i returandel i de ulike delprogrammene i Horisont 2020. Innenfor delområdet maritim transport er returandelen på 15 pst. Marine forskningstema er integrert i EUs forskningssatsing på mat, miljø og klima. Norsk retur innenfor det marine området er høyt og synliggjør at dette er et område hvor norske miljøer holder høy kvalitet og på mange områder er verdensledende. Per mai 2020 har Norge fått en returandel på 4,7 pst. innenfor Mat, hav og bioøkonomi og innenfor Klima, miljø, naturressurser og råmaterialer. Hvis vi kun ser på marine prosjekter, har Norge per november 2019 mottatt 75 mill. euro relatert til marin forskning, tilsvarende rundt 8 pst. av midlene. Nesten hvert tiende prosjekt med norsk deltakelse i Horisont 2020 har innslag av marin forskning. I dette ligger forskning om økosystem, havets ressurser og muligheter innenfor fiskeri og havbruk, og effekter av havbruk på omliggende miljø.

Forskningsrådet deltar i fellesprogramsamarbeidet JPI Sunne og produktive hav (JPI Oceans), som skal styrke marin og maritim forskning og teknologiutvikling i Europa. Gjennom deltakelse i JPI Oceans har Norge også innflytelse på innretningen av det nye forslaget til rammeprogram, Horisont Europa.

ERA-nettverket på «Blue Bioeceonomy» som forskningsrådet leder hadde sin første tildeling i 2019, med norsk deltakelse i 13 av de 19 prosjektene som ble innstilt til finansiering. Gjennom det internasjonale havteknologisamarbeidet MarTERA fikk norske havteknologimiljøer tildelt vel 70 mill. kroner til prosjekter som skal utvikle ny teknologi til bruk i havnæringene.

Bedre samspill og kunnskapsoverføring mellom FoU-miljøer og næringsliv

Kommersialisering

Støtte gjennom FORNY2020 skal bidra til at forskningsresultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner kommer til nytte og skaper verdier i samfunnet. Det å bidra til nyskaping og verdiskaping fra forskningsinstitusjonene er en del av forskningsrådets oppdrag.

Resultatene fra FORNY2020 de seneste år viser i hovedsak en god utvikling. Et nøkkeltall fra Teknologioverføringskontorene (TTOene) som forskningsrådet samarbeider med, viser at det ble innhentet 415 mill. kroner i fremmedkapital til TTO-spinouts etablert de siste fem årene mot 459 mill. kroner i 2018. Kommersialisering av forskningsdrevne innovasjoner innebærer ofte lange utviklingsløp med høy grad av risiko. Det må derfor forventes at resultater svinger fra år til år. Aktivitetene ved TTOene fra 2014–2019 viser at antall mottatte forretningsideer fra forskere ved offentlig finansierte forskningsinstitusjoner har økt fra 566 til 990. Fra 2018 til 2019 økte antall bedriftsetableringer fra 12 til 30.

Den siste innovasjonsundersøkelsen fra OECD og EU har pekt på at forskning fra norske forskningsinstitusjoner har resultert i lite patentering og nyskaping og lav ekstern næringslivsfinansiering. Menons rapport Insentiver for kommersialisering av forskning (2018) og Kapitaltilgangsutvalgets rapport fra 2019 peker også på denne trenden og foreslår tiltak. Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet har gjennom 2019 og 2020 sett på hvordan det er mulig å styrke kommersialisering av offentlig finansiert forskning, og vil samarbeide med andre relevante departementer i det videre arbeidet. TTO-enes rolle, insentiver og virkemidler som støtter oppunder kommersialiseringsaktiviteter, er sentrale elementer i det videre arbeidet. Departementene og forskningsrådet er i dialog om utviklingen av virkemidler på dette området, bl.a. gjelder dette utviklingen av FORNY. Målet er å øke kommersialiseringen av offentlig finansiert forskning. Tiltakene følger opp opptrappingsplanen for FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

STUD-ENT har som mål å mobilisere til entreprenørskap blant studenter og bidra til å styrke innovasjons- og entreprenørskapskulturen ved universiteter og høyskoler. Ideene må være basert på kunnskap opparbeidet gjennom studiene. STUD-ENT har en ambisjon om 50 pst. kvinnelige prosjektledere og har jobbet målrettet mot dette i 2019. I utlysningsrunden i 2019 endte andelen kvinnelige prosjektledere på 44 pst.

Tilskudd til institutter

Nærings- og fiskeridepartementet tildeler grunnbevilgninger til forskningsinstitutter gjennom Norges forskningsråd. Formålet med grunnfinansiering er å bidra til at instituttene kan tilby næringslivet og det offentlige god kompetanse og forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. Tildelingen går til teknisk-industrielle institutter og primærnæringsinstitutter. Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet har felles ansvar for grunnfinansiering av primærnæringsinstituttene. Primærnæringsinstitutter som mottok grunnfinansiering i 2019, var Nofima AS, SINTEF Ocean AS (primærnæringsarenaen), Veterinærinstituttet, Norsk institutt for bioøkonomi og Institutt for rural- og regionalforskning. Teknisk-industrielle institutter som mottok grunnfinansiering over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett i 2019 var Institutt for energiteknikk – IFE, Norce, Norges Geotekniske Institutt – NGI, NORSAR, Norsk Regnesentral – NR, Institutt for energiteknikk – IFE, NORSAR, SINTEF AS, SINTEF Energi AS, SINTEF Manufacturing AS og SINTEF Ocean AS (den teknisk-industrielle arenaen).

Grunnfinansieringen består av en fast del og en resultatbasert del: 1 pst. av grunnfinansieringen til primærnæringsinstituttene ble omfordelt etter oppnådde resultater, mens 10 pst. av grunnfinansieringen til de teknisk-industrielle instituttene ble omfordelt etter oppnådde resultater.

Samlet grunnfinansiering til primærnæringsinstituttene i 2019 var 281,4 mill. kroner, hvorav 171 mill. kroner fra Landbruk- og matdepartementet og 110,4 mill. kroner fra Nærings- og fiskeridepartementet. Totalt ble det tildelt 409,4 mill. kroner i grunnfinansiering til de teknisk-industrielle instituttene i 2019.

Nærings- og fiskeridepartementet tildelte også midler til Havforskningsinstituttet gjennom Norges forskningsråd. De strategiske instituttmidlene skal benyttes til kunnskaps- og kompetanseoppbygging på områder av strategisk betydning. I 2019 startet fire strategiske satsinger ved Havforskningsinstituttet. Samlet ramme for de strategiske satsingene var i 31,9 mill. kroner i 2019.

Instituttene har et stort internasjonalt engasjement, og inntekter fra EUs rammeprogram og øvrige ordninger utgjør en stadig viktigere finansieringskilde for norske forskningsmiljøer. Instituttene holder generelt et høyt vitenskapelig nivå.

Andre infrastrukturtiltak

Andre infrastrukturtiltak omfatter støtte til institusjoner som bidrar til en bred teknologidebatt, fremmer kunnskap om teknologi og naturvitenskap og formidler forskningsresultater. Forskningsrådet har en stor portefølje som bygger opp kunnskap i samspill mellom bedrifter og FoU-institusjoner, og utvikler forskningsmiljøer på områder som er viktig for omstilling i økonomien. Blant virksomhetene som finansieres, er Teknologirådet og Norges Tekniske Vitenskapsakademi. I 2019 ble det avsatt 10 mill. kroner til Teknologirådet og 1,45 mill. kroner til Norges Tekniske Vitenskapsakademi.

Stortinget besluttet i april 2019 å flytte bevilgningen til IKT-forskning og tilskudd til Simula Research Lab fra kap. 920, post 50 til kap. 500, post 50, jf. Innst. 236 S (2018–2019). Rapportering omtales under Kommunal- og moderniserings-departementet.

Skattefunn

Forskningsrådet administrerer Skattefunnordningen, i samarbeid med Innovasjon Norge og Skatteetaten.

Forskningsrådet mottok totalt 4 639 søknader i 2019, mot 4 569 i 2018. Av de mottatte søknadene i 2019 ble 70 pst. godkjent, mot 76 pst. året før. Totalt var det i fjor om lag 6 982 aktive Skattefunnprosjekter i 5 077 bedrifter, med gjennomsnittlig prosjektbudsjett på 4,5 mill. kroner mot 4,3 mill. kroner i 2018.

IKT-sektoren er den største næringssektoren i Skattefunn når det gjelder antall prosjekter, men også de andre næringssektorene har prosjekter med betydelig IKT-innhold. Omtrent halvparten av alle Skattefunn-prosjekter har IKT-relaterte aktiviteter og problemstillinger. Marin-/sjømatnæringen er den nest største næringen i Skattefunn, etterfulgt av petroleumsnæringen. Forskningsrådet har de siste årene gjennomført flere tiltak for å gjøre det enklere for bedriftene å benytte Skattefunn, bl.a. er søknadsskjemaet forenklet. I brukerundersøkelse fra 2019 viser at to tredjedeler av bedriftene har en form for samarbeid i prosjektene, f.eks. med FoU-institusjoner, kunder, underleverandører, andre bedrifter eller andre fagmiljøer.

Det strategiske området Hav – Økt verdiskaping fra havnæringene

Det strategiske området Hav omfatter de marine og maritime næringene, petroleumsvirksomhet og utvikling av nye havbaserte næringer. Samlet tildeling på området var i 2019 på 1,7 mrd. kroner.

Forskningsrådets havsekretariat skal ivareta den nasjonale koordineringen og oppfølgingen av FNs tiår for havforskning for bærekraftig utvikling (2021–2030). I tilknytning til havsekretariatet har forskningsrådet etablert en ekspertgruppe fra forskningsmiljøer, næringsliv og NGO for å involvere sentrale norske miljøer i prosessen.

Marin forskning

Forskningsrådets innsats på det marine området hadde et samlet volum på om lag 890 mill. kroner i 2019. Forskningsaktiviteten omfatter forskning for økte verdier fra fiskeri, havbruk og nye næringer basert på marine ressurser, forvaltning av økosystemer og ressurser i havområdene og forskning for et rent hav og sunn og trygg sjømat. Forskning på marine problemstillinger er også viktig i utviklingen av bioøkonomien.

Havbruksforskningen er dominerende innen marin forskning, og aktørene i havbruksnæringen har økt sin andel av forskningen betraktelig. Helse, avl, fôr og teknologi er viktige forskningsområder.

Oppdraget fra Nærings- og fiskeridepartementet knyttet til kunnskapsgrunnlaget for «Planmessig igangsetting av nye arter i oppdrett» ble avsluttet i desember 2019. Markedspotensialet, norske næringsaktørers interesse, det biologiske kunnskapsgrunnlaget og miljø er vurdert.

Innen forvaltningsforskningen har det vært økt satsing på økosystemforskning og forskning på effekter av havbruk.

Det har vært stor aktivitet knyttet til marin plastforsøpling. Det ble inngått en fireårig avtale med Handelens miljøfond som styrker forskningsrådets innsats innen plastforurensning.

Andelen innovasjonsprosjekter i næringslivet har økt de siste årene, bl.a. gjennom satsingen havteknologi på tvers av næringene. Satsingen har gitt økt kompetanse og teknologiutvikling bl.a. innenfor havbruksnæringen. Satsingen vil bli evaluert i 2020.

Det er høy kvalitet på norsk marin forskning, og på flere områder er Norge i den internasjonale forskningsfronten.

For 2021 foreslås det en særskilt bevilgning til marin forskning på ny post 51.

Maritim forskning

Midlene til maritim forskning skal stimulere til investeringer i forsknings- og innovasjonsprosjekter som styrker næringens konkurransedyktighet, omstillingsevne og som bidrar til forbedret samspill mellom forskningsmiljøer og næringen. Prosjekter knyttet til områdene autonomi, sikkerhet, digitalisering, klima- og miljøvennlig maritim virksomhet og nye muligheter i havnæringene er prioritert. Prioriteringene bygger bl.a. på anbefalingene i næringens helhetlige forsknings- og innovasjonsstrategi Maritim21. Norge er blant de fremste i verden på automasjon og autonome løsninger i skipsfarten, og forskningsrådet har støttet en rekke prosjekter på dette området. Løsninger for å redusere utslipp fra maritim virksomhet er et sentralt tema i porteføljen med viktige resultater innenfor bl.a. utslippsfrie ferger, renseteknologi for ballastvann og avgassrensing som gir reduserte utslipp av skadelige stoffer til luft og vann.

Den samlede innsatsen på det maritime området var i 2019 på om lag 382 mill. kroner. Dette inkluderer ikke innsatsen gjennom Skattefunn.

Oppsummering

Departementet mener at forskningsrådet langt på vei har nådd målene som var satt for bevilgningen i 2019. Forskningsrådets virksomhet bidrar til forskning og utvikling som på lengre sikt gir økt verdiskaping i norsk økonomi.

Forskningsrådets bidrag er utløsende for næringslivets egen forskningsinnsats, og forskningsrådets virkemidler, inklusiv Skattefunn, bidrar til styrket konkurranseevne og omstillingsevne i næringslivet, og økt kommersialisering av forskning.

Virkemidlene bidrar til å styrke næringslivets konkurranseevne og omstilling gjennom direkte støtte til bedriftenes innovasjonsprosjekter. Bedriftene som får støtte, vurderer selv at prosjektene bygger ny kunnskap og kompetanse, som styrker deres innovasjonsevne og gir økt konkurransekraft.

Det er en økende andel av digitalisering og bærekraft i søknadene og prosjektene som får støtte i forskningsrådets portefølje. Erfaringene fra 2019 har vist at større vekt på bærekraft i utlysningene kan stimulere til grønn konkurransekraft og samfunnsutvikling.

Norske bedrifter har meget god gjennomslagskraft i Horisont 2020. I tillegg har norske bedrifter teknologi og prosjekter som konkurrerer sterkt på den europeiske arenaen. De teknisk-industrielle instituttene er den viktigste norske samarbeidspartneren for bedriftene.

Forskningsinstituttene som mottar støtte, tilbyr næringslivet og det offentlige god kompetanse og forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet.

Forskningsrådet har innført porteføljestyring av investeringene for å kunne bruke mer effektive arbeidsmetoder, forenkle søkeprosessen og få enda bedre måloppnåelse.

Støtte til kommersialisering av forskningsresultater bidrar til at resultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner kommer til nytte og skaper verdier i samfunnet. Omfanget av nye ideer de siste årene gir en forventning om stigende resultater de nærmeste kommende år.

Forskningsrådets aktivitet bidrar til kunnskapsoppbygging og omstilling i næringer der Norge har særskilte fortrinn, som havnæringene. Det er høy kvalitet og relevans på norsk forskning knyttet til området Hav og stor konkurranse om midler gjennom forskningsrådets satsinger.

Status knyttet til koronapandemien hittil i 2020

Norges forskningsråd fikk i forbindelse med behandlingen av Prop. 67 S og Innst. 216 S (2019–2020) økt bevilgningen på post 50 med 250 mill. kroner til næringsrettet forskning. Disse midlene inngår bl.a. i en større løpende utlysning for Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) med puljevis vurdering av prosjekter. I første pulje ble det tildelt totalt 610 mill. kroner til 57 prosjekter. 30 av disse prosjektene var innenfor Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) med totalt 354,2 mill. kroner.

Forskningsrådet har ansvaret for fordelingen av midlene til de teknisk-industrielle instituttene som ble bevilget i forbindelse med behandlingen av Prop. 127 S og Innst. 360 S (2019–2020). Samtidig ble det også bevilget 192 mill. kroner til den nye felles konkurransearenaen Grønn plattform. Forskningsrådet samarbeider med Innovasjon Norge og Siva om denne plattformen.

Gjennom behandlingen av Prop. 127 S og Innst. 360 S (2019–2020) ble det også bevilget 65 mill. kroner til grønn skipsfart og 20 mill. kroner til marin forskning og utvikling av fiskefôrbasert på norske råstoff.

Forskningsrådet er administrativt underlagt Kunnskapsdepartementet. Det rapporteres derfor ytterligere om konsekvensene av koronapandemien for forskningsrådets arbeid i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon.

Prioriteringer 2021

Regjeringen foreslår å styrke satsingen på virkemidler for å øke forskningsbasert omstilling og innovasjon i næringslivet. Formålet er å legge til rette for økt verdiskaping i næringslivet, omstilling i norsk økonomi og å bidra til bedre samspill og kunnskapsoverføring mellom FoU-miljøer og næringsliv. For å øke konkurranseevne og styrke evne til langsiktig omstilling i norsk økonomi prioriterer regjeringen satsingen på virkemidler som skal fremme forskningsdrevet innovasjon og omstilling i både etablert og nytt næringsliv. Innovasjonsprosjekter i næringslivet er det viktigste virkemidlet for å oppnå dette.

På bakgrunn av konsekvensene for næringslivet av virusutbruddet foreslår regjeringen at Norges forskningsråd fortsatt prioriterer at næringslivets forskningsinnsats ikke stopper opp, og benytter handlingsrommet som finnes bl.a. knyttet til økt støtteintensitet.

Grønn omstilling og konkurransekraft er prioritert bl.a. gjennom Grønn plattform som ble innført gjennom revidert budsjett for 2020. Grønn plattform er en felles konkurransearena sammen med Innovasjon Norge og Siva, der det legges opp til å foreslå 333 mill. kroner årlig over tre år. Samarbeidet skal også omfatte Enova. Formålet med bevilgningen er å skape samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig næringsliv som bidrar til grønn omstilling.

Den teknologiske utviklingen, herunder digitalisering, robotisering og avanserte produksjonsprosesser, vil medføre store endringer for norsk industri. Dette underbygger behovet for en styrket satsing på muliggjørende teknologier som IKT, nanoteknologi og bioteknologi. Dette er teknologiområder som kan understøtte innovasjon innenfor de fleste næringer, og en forsterket satsing på disse teknologiene vil lette den omstillingen næringslivet nå står overfor.

FORNY2020 bidrar til å styrke verdiskaping gjennom kommersiell utnyttelse av forskningsresultater utført ved universiteter, høyskoler, helseforetak og institutter. Innenfor FORNY2020 er det satt av midler til en satsing på studententreprenørskap. Denne satsingen foreslås videreført i 2021. Norges forskningsråd skal i 2021 videreføre prosessen med utvikling av bl.a. FORNY-programmet, i samsvar med signaler fra Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet. Målet er økt kommersialisering fra forskning og økt verdiskaping.

Norge har ambisjoner om å være i førersetet i den globale utviklingen av havnæringene. Norge har komparative fortrinn i form av naturressurser og kompetanse innenfor havbaserte næringer, og det er et potensial for videre vekst i disse næringene. Kunnskaps- og teknologiutvikling er viktig for fremtidig bærekraftig vekst og nye arbeidsplasser innenfor disse næringene.

Statlig grunnfinansiering til forskningsinstituttene skal anvendes i tråd med Retningslinjer for statlig grunnfinansiering av forskningsinstitutter og forskningskonsern. Den statlige grunnfinansieringen skal brukes til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging og skal stimulere vitenskapelig kvalitet, internasjonalisering og samarbeid i hele bredden av instituttenes/konsernenes aktivitet. I 2020 er grunnbevilgning til de teknisk-industrielle og marine primærnæringsinstituttene økt med 260 mill. kroner som følge av den krevende situasjonen mange institutter opplevde i forbindelse med covid-19. Disse midlene vil også forvaltes utover i 2021.

For å styrke evnen til langsiktig kunnskapsoppbygging på områder av betydning for kunnskapsbasert nyskaping og omstilling i næringslivet, foreslås en økning av grunnfinansieringen til de teknisk-industrielle instituttene med 50 mill. kroner.

Det foreslås 113,5 mill. kroner i grunnfinansiering til primærnæringsinstitutter i 2021. 1 pst. av bevilgningen fordeles etter oppnådde resultater.

I 2021 er det oppstart av Horisont Europa, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon for neste programperiode 2021–27. Regjeringen vil prioritere deltakelse i Horisont Europa for denne perioden. Kontingenten dekkes over Kunnskapsdepartementets budsjett. Nærings- og fiskeridepartementet har overført 38,8 mill. kroner til Kunnskapsdepartementets budsjett til inndekning av kontingentutgifter. Norge har en ambisjon om å opprettholde en høy returandel. Et godt samspill mellom nasjonale og EU-virkemidler er en forutsetning for å oppnå dette. Forskningsrådet må i samarbeid med andre sentrale virkemiddelaktører fortsette arbeidet med å organisere mobiliseringsarbeidet på en effektiv måte.

Budsjettforslag

Post 50 Tilskudd til næringsrettet forskning

Det fremmes forslag om å bevilge 1 697,4 mill. kroner i 2021.

Regjeringen prioriterer innovasjonsprosjekter som fremmer omstilling i bredden av norsk næringsliv og foreslår å øke grunnfinansieringen til de teknisk-industrielle instituttene med 50 mill. kroner.

Grønn Plattform er foreslått videreført fra 2020 med 192 mill. kroner.

Innenfor rammen foreslås det avsatt 10,65 mill. kroner til Teknologirådet og 1,5 mill. kroner til Norges Tekniske Vitenskapsakademi. Regjeringen foreslår å gi statlig tilskudd til Haldenprosjektet for en ny programperiode 2021–2023, med et årlig tilskudd på 21 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VI, 1.

Det foreslås at øremerkingen på 1,3 mill. kroner for å tilby flere virkemidler for kunnskapsbasert næringsutvikling på Svalbard videreføres i 2021. Tiltaket er en del av oppfølgingen av regjeringens strategi Innovasjon og næringsutvikling på Svalbard som ble lagt frem i 2019.

Departementet foreslår å trekke ut 145,6 mill. kroner som en ettårig reduksjon i 2021 for å redusere de likvide avsetningene som forskningsrådet har knyttet til denne posten. Den ettårige reduksjonen skal ikke føre til redusert aktivitet, og forskningsrådet skal fortsette å lyse ut midler på posten som om bevilgningen ikke var redusert. Forskningsrådet kan i 2021 legge opp til aktivitet med utgangspunkt i at disse midlene vil bli ført tilbake til posten i 2022.

Post 51 Tilskudd til marin forskning

Tilskuddet til forskningsrådet knyttet til fiskeri- og sjømatministerens ansvarsområde foreslås bevilget på en egen post 51. Det fremmes forslag om en bevilgning på 407,9 mill. kroner i 2021. I saldert budsjett 2020 var 450,5 mill. kroner av tilskuddet på post 50 innenfor fiskeri- og sjømatministerens ansvarsområde.

Det foreslås å øke satsingen på kunnskaps- og teknologioppbygging med 15 mill. kroner for å styrke konkurransekraften i marine næringer. Satsingen skal også gi kunnskap og kompetanse for forvaltningen og bidra til produksjon av trygg og sunn sjømat.

Det foreslås 113,5 mill. kroner til grunnfinansiering av primærnæringsinstituttene i 2021.

Departementet foreslår å trekke ut 55,7 mill. kroner som en ettårig reduksjon i 2021 for å redusere de likvide avsetningene som forskningsrådet har opparbeidet gjennom flere år knyttet til denne posten. Den ettårige reduksjonen skal ikke føre til redusert aktivitet, og forskningsrådet skal fortsette med å lyse ut midler på posten som om bevilgningen ikke var redusert. Forskningsrådet kan i 2021 legge opp til aktivitet med utgangspunkt i at disse midlene vil bli ført tilbake til posten i 2022.

Kap. 922 Romvirksomhet

Vedrørende 2020:

Ved stortingsvedtak 19. juni 2020 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Innst. 360 S, Prop. 117 S og Prop. 127 S (2019–2020):

• post 50 ble redusert med 0,2 mill. kroner

• post 51 ble bevilget med 282,6 mill. kroner

• post 70 ble økt med 7,6 mill. kroner

• post 71 ble økt med 15,4 mill. kroner

• post 73 ble redusert med 19,6 mill. kroner

• post 76 ble bevilget med 83 mill. kroner

• post 95 ble økt med 94,7 mill. kroner

Bevilgningene dekker statlige bidrag til norsk romvirksomhet og omfatter driften av Norsk Romsenter, deltakelse i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet gjennom European Space Agency (ESA), EUs romprogrammer og bilaterale avtaler. I tillegg dekker bevilgningen FoU-støtte til norske bedrifter og fagmiljøer gjennom støtteordningen Nasjonale følgemidler, samt investeringer i nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter. Internasjonalt samarbeid gir Norge tilgang på infrastruktur som det ikke er hensiktsmessig eller mulig å bygge opp i nasjonal regi, mens den nasjonale satsingen bidrar til å dekke norske behov som ikke håndteres gjennom internasjonalt samarbeid. For å bidra til å løse kommunikasjonsutfordringene i nord er det også gitt tilsagn om egenkapital til Space Norway AS for å realisere et prosjekt basert på to satellitter som skal gi bredbåndsdekning i hele Arktis, jf. Innst. 330 S og Prop. 55 S (2017–2018). I tillegg er det gitt et betinget tilsagn til Andøya Space Center AS om inntil 282,6 mill. kroner i egenkapital og 83 mill. kroner i tilskudd, for etablering av en oppskytningsbase for småsatellitter på Andøya (Andøya Space Port), jf. Innst. 360 S og Prop. 127 S (2019–2020).

Post 50 Norsk Romsenter

Norsk Romsenter er statens strategiske, samordnende og utøvende organ for romvirksomhet og er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Virksomheten, lokalisert i Oslo, disponerte 37 årsverk i 2019. Etaten ivaretar Norges interesser i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet og driver rådgivning og utredning rettet mot norsk forvaltning og næringsliv. Norsk Romsenter forvalter ordningen med nasjonale følgemidler og midler til infrastrukturutvikling.

Som oppfølging av Meld. St. 10 (2019–2020) Høytflyvende satellitter – jordnære formål – En strategi for norsk romvirksomhet ble det våren 2020 utarbeidet nye mål for Norsk Romsenter. De nye målene består av ett samfunnsmål og fire brukermål og er utformet med bakgrunn i hvilke effekter som ønskes oppnådd for brukerne av Norsk Romsenter i et langsiktig perspektiv, og i mindre grad på enkeltoppgaver og aktiviteter. De nye målene som er satt for Norsk Romsenter er:

Samfunnsmål: Viktige samfunnsutfordringer løses effektivt ved bruk av romvirksomhet

Norsk Romsenter skal arbeide for at romvirksomhet utnyttes som et strategisk og kostnadseffektivt verktøy for å løse viktige samfunnsutfordringer innenfor ulike politikkområder som nordområdene, utenriks- og forsvarspolitikk, samfunnssikkerhet og beredskap, samferdsel, klima og miljø, fiskeri og landbruk.

Brukermål 1 Konkurransedyktig norsk romnæring i et internasjonalt marked

Norsk Romsenter skal arbeide for en konkurransedyktig norsk romnæring i et internasjonalt marked. Dette innebærer at norsk romnæring skal være i posisjon til å konkurrere om, og vinne, internasjonale kontrakter.

Brukermål 2 Romvirksomhet utnyttes for nyskaping og omstilling også utenfor romnæringen

Norsk Romsenter skal arbeide for at norske bedrifter og forsknings- og teknologimiljøer, også utenfor romnæringen, i økende grad utnytter romrelatert forskning, teknologi og tjenester for nyskaping og omstilling i næringslivet.

Brukermål 3 Effektiv og sikker utnyttelse av romvirksomhet i offentlig forvaltning

Norsk Romsenter skal arbeide for at offentlige aktører tar i bruk romvirksomhet på en effektiv og sikker måte for bedre å kunne løse sitt samfunnsoppdrag. Dette innebærer at det offentliges bruk av romvirksomhet er basert på løsninger som er formålseffektive og har god ytelse og dekning i norske interesseområder. Videre innebærer det god forståelse hos offentlige aktører hva gjelder sikker bruk av rominfrastruktur.

Brukermål 4 Riktig og relevant kunnskap om bruken av romvirksomhet

Norsk Romsenter skal arbeide for riktig og relevant kunnskap om bruk av romvirksomhet hos offentlige beslutningstakere, etater, forskningsmiljøer, næringslivet og befolkningen for øvrig.

Indikatorer for de nye målene utarbeides høsten 2020.

De gjeldende målene for Norsk Romsenter i 2019, som det rapporteres på nedenfor, er:

• Maksimal utnyttelse av Norges deltakelse i den europeiske romorganisasjonen ESAs programmer.

• Maksimal nytte av Norges deltakelse i EUs romprogrammer.

• Videreutvikling av nasjonal rominfrastruktur.

• Effektiv offentlig forvaltning og verdiskaping også utenfor romsektoren.

• Anerkjent rådgiver for norsk forvaltning og næringsliv.

Resultater 2019

Nytte av ESAs programmer

Norge deltar i ESA for å bidra til utvikling av ny teknologi og infrastruktur som kan ivareta norske brukerbehov, og for å utvikle norsk industri.

Ringvirkningsfaktoren for norske industriaktører beregnes av Norsk Romsenter og viser hvilken effekt de offentlige midlene til industriutvikling innen ESA har på utviklingen av norske virksomheter. Tabellen viser at ringvirkningene i 2019 var over årets mål. Mesteparten av Norges innbetalinger til ESAs programmer kommer tilbake til norske teknologibedrifter i form av utviklingskontrakter. Returandelen i ESAs obligatoriske programmer er lik måltallet for 2019, mens ESAs frivillige programmer viser en retur noe over måltallet for 2019. Når det gjelder norske bedrifters ESA-genererte salg, dvs. industriens rapporterte omsetning som utløses av ESA-deltakelsen, er resultatet høyere enn måltallet for 2019.

Nytte av EUs romprogrammer

Norsk deltakelse i EUs romprogrammer skal bidra til at Norge har innflytelse på beslutninger knyttet til samfunnsviktig infrastruktur. Deltakelsen legger også til rette for at norske aktører får den innsikten som er nødvendig for best mulig utnyttelse av EUs satellittsystemer for norske brukere. I EUs satellittnavigasjonsprogrammer Galileo og EGNOS deltar Norge, dog uten stemmerett, i de styrende og rådgivende organene. Etter inkluderingen av Galileo-forordningen i EØS-avtalen har norske aktører lik rett til å konkurrere om leveranser til programmet. Det pågår forhandlinger med EU om en avtale om norsk deltakelse i Galileos navigasjonsløsning for offentlige brukere (PRS). Man hadde en ambisjon om å sluttføre forhandlingene i 2019, men interne forhold i EU, bl.a. knyttet til brexit og deretter koronasituasjonen, har forsinket prosessen. Det er derfor fortsatt noe usikkert når forhandlingene kan sluttføres, men begge parter uttrykker et ønske om å kunne inngå en avtale så raskt som mulig. Målet er norsk deltakelse i EGNOS og Galileo på like vilkår som EUs medlemsstater.

Norsk deltakelse i EUs jordobservasjonsprogram Copernicus i perioden 2014–2020 ble vedtatt av Stortinget i mai 2015, og Copernicus-rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen. Norge deltar i de styrende og rådgivende organene, dog uten stemmerett. Romsenteret arbeider for å sikre norske industriinteresser i programmet.

Det vises for øvrig til omtale under post 73 EUs romprogrammer.

Videreutvikling av nasjonal rominfrastruktur

Nasjonale aktiviteter skal bidra til å dekke behov som ikke kan løses gjennom internasjonalt samarbeid og fremme tiltak som øker brukernytten av Norges internasjonale satsing. Prioriterte oppgaver i 2019 har vært flerbruks dataprosessering og nasjonal oppfølging av EUs romprogrammer, samt videre utvikling av norske småsatellitter (AISSat og NorSat) og tilhørende bakkeinfrastruktur. Alle de fire AIS-satellittene for skipsidentifikasjon er i drift. NorSat-3 er klar for oppskytning, planlagt i andre halvdel av 2020. Utviklingen av NorSat-4 er i gang. Videreutviklingen av Copernicus gir norske offentlige og private brukere en vesentlig bedre tilgang til jordobservasjonsdata.

Effektiv offentlig forvaltning og verdiskaping også utenfor romsektoren

Nedlesning, prosessering og distribusjon av data fra Radarsat og Copernicus' Sentinel-satellitter er tilgjengeliggjort for norske brukere. Norsk Romsenter har i 2019 bidratt til at en rekke etater har faset inn Copernicus-data i deres forvaltningstjenester. Dette gjelder bl.a. Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norges geologiske undersøkelse, Kartverket, Norsk institutt for bioøkonomi og Miljødirektoratet. Norsk Romsenter og Innovasjon Norge samarbeidet i 2018 om utlysninger for bruk av satellittdata, men det ble besluttet å ikke gjennomføre utlysninger i 2019. Seks selskaper ble tatt opp i ESA-inkubatoren ESA BIC Norway på Kjeller høsten 2019, inkludert selskaper med teknologioverføringsaktiviteter. Romsenteret deltar i evalueringen sammen med Innovasjon Norge.

Rådgivning til norsk forvaltning og næringsliv

Norsk Romsenter har bistått Nærings- og fiskeridepartementet i arbeidet med den nye stortingsmeldingen om romvirksomhet. Romsenteret har også gitt departementet råd i arbeidet med å vurdere oppskytningsbase for småsatellitter på Andøya. Videre har Norsk Romsenter gitt faglig støtte til Klima- og miljødepartementet i arbeidet med klima- og skogovervåkning, til Samferdselsdepartementet for oppfølging av nasjonal strategi for posisjon, navigasjon og presis tid (PNT) og bistått Forsvarsdepartementet med rådgivning i arbeidet med koordinering og styring av romaktiviteter. Den industrielle viktigheten av samarbeid med ESA og EU har vært et gjennomgående tema i kommunikasjon på alle plattformer knyttet til ESAs ministerkonferanse Space19+.

Tabeller med økonomiske nøkkeltall for Norsk Romsenter er gjengitt i kap. 11 i proposisjonens del III Andre saker, jf. standardrapportering for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter.

Oppsummering

Norsk Romsenter har i stor grad oppfylt målene for 2019. Ringvirkningsfaktoren på 4,3 viser at de offentlige midlene til industriutvikling innen ESA fortsatt har en positiv effekt på utviklingen av norske virksomheter som deltar i ESA-prosjekter. Det er en positiv utvikling i returkoeffisienten i de frivillige programmene, og det anslåtte ESA-genererte salget lå godt over målet for 2019. Norsk Romsenter har bidratt til å videreutvikle nasjonal rominfrastruktur og vært en aktiv rådgiver for forvaltning og næringsliv. PRS-forhandlingene med EU om norsk deltakelse i Galileos navigasjonsløsning for offentlige brukere fortsetter i 2020.

Prioriteringer 2021

Norsk Romsenter skal særlig prioritere følgende oppgaver:

• Arbeide for en konkurransedyktig norsk romnæring i et internasjonalt marked

• Arbeide for økt bruk av romvirksomhet for nyskaping og omstilling også utenfor romnæringen

• Bidra til effektiv og sikker utnyttelse av romvirksomhet i offentlig forvaltning

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 89,8 mill. kroner i 2021. Bevilgningen skal dekke administrasjonsutgifter for Norsk Romsenter, og inkluderer om lag 24 mill. kroner til nasjonal administrativ oppfølging av Norges deltakelse i EUs romprogrammer.

Post 51 Egenkapital Andøya Space Center, kan overføres

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av Prop. 127 S (2019–2020) å gi Andøya Space Center (ASC) et betinget tilsagn om inntil 282,6 mill. kroner i egenkapital, for etablering av en oppskytningsbase for småsatellitter på Andøya (Andøya Space Port). Forutsetningene for vedtaket var at:

• 1. Egenkapitalen forventes å gi staten en finansiell avkastning som tilsvarer det en rasjonell markedsinvestor ville ha akseptert.

• 2. Løsningen er i samsvar med EØS-avtalens statsstøtteregler.

• 3. ASC legger frem en plan som sikrer at andre næringers interesser ivaretas på en forsvarlig måte, herunder avbøtende tiltak for ulempe som forårsakes for andre næringer. I arbeidet med planen skal ASC konsultere med relevante næringsaktører, herunder Norges Fiskarlag.

Forretningsmodellen for Andøya Space Port har blitt vurdert av Nærings- og fiskeridepartementet, med bistand fra eksterne rådgivere. Konklusjonen fra disse vurderingene er at det må gjennomføres en forberedende prosjektfase for Andøya Space Port, før en endelig investeringsbeslutning kan fattes og en fullskala utbygging iverksettes. Dersom den forberedende prosjektfasen gjennomføres på tilfredsstillende måte og med ønskede resultater, forventes egenkapitalen stilt til Andøya Space Port å gi staten en finansiell avkastning som tilsvarer det en rasjonell markedsinvestor ville ha akseptert. Statens samlede bidrag forventes i så fall å være i samsvar med EØS-avtalens statsstøtteregler. For å sette Andøya Space Center i stand til å gjennomføre den forberedende prosjektfasen tilførte Nærings- og fiskeridepartementet i september 2020 selskapet 25,7 mill. kroner i egenkapital. Dette utgjør første transje av kapitalen Stortinget bevilget i Prop. 127 S (2019–2020). I den forberedende prosjektfasen skal Andøya Space Center fullføre forarbeid og kontrakter for bygninger og infrastruktur, og få bekreftet betingelser for tredjepartsfinansiering. Andøya Space Center må også oppfylle Stortingets betingelse 3, dvs. utarbeide plan som sikrer at andre næringers interesser ivaretas på en forsvarlig måte. Tilfredsstillende gjennomføring av den forberedende prosjektfasen er en forutsetning for eventuell ytterligere utbetaling av egenkapital og tilskudd fra staten.

Dersom Andøya Space Port videreføres etter den forberedende prosjektfasen vil ytterligere kapital innen rammen satt av Stortinget tilføres selskapet i flere transjer, i takt med prosjektets løpende kapitalbehov. For 2021 er prosjektets kapitalbehov estimert til 31,5 mill. kroner.

Det vises for øvrig til omtale under post 76 Tilskudd Andøya Space Center.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 31,5 mill. kroner i 2021. Det foreslås at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 gis fullmakt til å kunne overskride bevilgningen innenfor rammen for egenkapitalen på 282,6 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 6. Egenkapitalen vil bli utbetalt etter behov.

Post 70 Kontingent i European Space Agency (ESA)

Medlemskapet i den europeiske romorganisasjonen ESA er av stor betydning for norsk industri, brukerinteresser og forskning. Kontingenten i ESA er obligatorisk og dekker ESAs administrasjon og vitenskapsprogram. Vitenskapsprogrammet har som mål å bidra til å utvide forståelsen av grunnleggende spørsmål som mulighetene for liv andre steder enn på jorden og de fundamentale kreftene i universet.

Nivået på ESAs budsjett bestemmes av ESAs ministerrådsmøter. Hvert land betaler en andel basert på størrelsen på nettonasjonalinntekten. Den norske kontingenten for 2018–2020 er satt til 2,72 pst. av ESAs budsjett. Andelen for kommende periode 2021–2023 fastsettes høsten 2020 og ventes å bli noe lavere. Dette vil det eventuelt bli justert for i revidert nasjonalbudsjett 2021.

Det foreslås å bevilge 262 mill. kroner i 2021.

Post 71 Internasjonal romvirksomhet

Norges deltakelse i ESAs programmer og Norges øvrige internasjonale avtaler om romvirksomhet bidrar til teknologisk utvikling i norsk industri, til å ivareta norske brukerinteresser, til å bygge nasjonal kompetanse og til å etablere romrelatert infrastruktur. Bevilgningen dekker også EASP-avtalen med Tyskland, Frankrike, Sveits og Sverige og bidrag til utdanningskontoret ESERO ved Andøya Space Center AS.

Norges innbetalinger til ESAs frivillige programmer følger av flerårige forpliktelser Norge har inngått i forbindelse med ESAs ministerrådsmøter. På ministerrådsmøtet i 2019 inngikk Norge forpliktelser for totalt 161 mill. euro for perioden 2020–2028. Størrelsen på Norges årlige innbetalinger følger fremdriften i programmene, men Norge har lagt inn et forbehold om at summen av årlige utbetalinger som følger av nye og eksisterende forpliktelser, fra og med 2020 ikke skal overstige 45 mill. euro. Dette tilsvarer om lag 480,6 mill. kroner for 2021. Neste ministerrådsmøte er ventet i slutten av 2022.

Norges gjenstående forpliktelser i de frivillige programmene i ESA i inneværende programperiode er forventet å utgjøre 209,8 mill. euro ved utgangen av 2020. Det foreslås at Stortinget samtykker til at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan gi tilsagn om tilskudd på 164,8 mill. euro ut over gitt bevilgning for å delta i de frivillige programmene i ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 209,8 mill. euro, jf. forslag til vedtak VI, 2.

EASP-avtalen fornyes for fem nye år med mindre det foreligger oppsigelse innen seks måneder før utløpet av gjeldende periode. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020 ga Stortinget fullmakt til å forplikte staten til EASP-avtalen for en ny femårsperiode fra 2021–2025. Avtalen gir forpliktelser på om lag 29,4 mill. kroner (2,75 mill. euro) per år.

ESAs programmer

Tabell 4.8 gir oversikt over ESAs frivillige programmer. Ved utgangen av 2020 forventes det at Norges gjenstående forpliktelser vil utgjøre 2,24 mrd. kroner, tilsvarende 209,8 mill. euro.

Nærmere om ESA-programmene

Jordobservasjon

ESAs jordobservasjonsprogram utvikler satellitter for værvarsling, miljøovervåking og forskning. Jordobservasjonssatellitter har de senere årene fått stadig større betydning for en rekke viktige samfunnsoppgaver, som miljø- og klimaovervåking, ressursforvaltning, samfunnssikkerhet og katastrofehåndtering. Størrelsen på Norges territorium og spredt bosetting gjør satellittbasert overvåking svært nyttig. Teknologi utviklet til og gjennom ESAs programmer har særlig hatt betydning for utviklingen av hav- og maritim overvåking i Norge. Det vises for øvrig til omtale under post 73 EUs romprogrammer.

Telekommunikasjon

ESAs telekommunikasjonsprogram ARTES (Advanced Research in Telecommunications Systems) skal styrke konkurranseevnen til medlemslandenes satellittkommunikasjonsindustri gjennom prosjekter for utvikling av teknologi, utstyr og systemer. Satellittkommunikasjonsindustrien er i stor grad markedsdrevet, men offentlige programmer spiller fortsatt en sentral rolle for å utvikle, og ikke minst teste, nye teknologier. Årsaken til dette er den store risikoen som er knyttet til å ta i bruk ny teknologi som ikke tidligere har blitt testet i verdensrommet. I tillegg dekker ARTES utviklingen av kommersielt orienterte tjenester basert på bruk av relevant rom-infrastruktur og data. Dette er et felt i betydelig utvikling og med forventninger om høy fremtidig verdiskaping og mange nye aktører. Satellittkommunikasjon står for den største delen av omsetningen innen norsk romvirksomhet. Hoveddelen av omsetningen er eksportrettet.

Teknologi

General Support Technology Programme (GSTP) er et viktig program for utvikling av basisteknologi i ESA. Norske bedrifter med spisskompetanse innen f.eks. offshoreteknologi, medisinsk teknologi og forsvarsteknologi har produkter og teknologi som kan ha synergier med romvirksomhet. GSTP gir disse bedriftene mulighet til å kvalifisere teknologi for levering til ESAs programmer og det kommersielle markedet. PRODEX er et annet program ESA har opprettet for å utvikle og utnytte eksperimenter på satellitter og som muliggjør norsk industriell deltakelse i utvikling av nye forskningsinstrumenter. PRODEX er blitt godt mottatt av norske FoU-miljøer og brukes hovedsakelig i forbindelse med validering av instrumentmålinger på nye jordobservasjonssatellitter.

Navigasjon

Navigation and Innovation Support Program (NAVISP) tilrettelegger for utvikling av innovative produkter, tjenester, konsepter, teknologier og systemer for å sikre europeisk konkurransekraft i det raskt voksende markedet for satellittnavigasjon og PNT-anvendelser (Posisjonsbestemmelse, Navigasjon og Tid). Norge har stor samfunnsøkonomisk nytte av satellittnavigasjon, og en betydelig anvendende industri innenfor nisjesegmenter som maritim virksomhet og luftfart. NAVISP gir tilgang til ESAs erfaring og spesialkompetanse innen PNT. Navigasjonssatellitter i samvirke med bakkebaserte sensorer og nye funksjoner i det europeiske systemet Galileo, åpner for stadig nye og krevende anvendelser.

Romtransport

ESAs romtransportprogram sikrer Europa uavhengig tilgang til verdensrommet gjennom utvikling av nye generasjoner bæreraketter. For Norge er deltakelse i programmet viktig for å kunne gi norsk næringsliv andeler i utvikling og produksjon av de europeiske bærerakettene Ariane og Vega og markedet for kommersielle oppskytninger. Norge deltar også i utviklingen av ESAs gjenbrukbare romfly Space Rider, og utnytter ESAs programmer til teknisk støtte til Andøya Spaceport og utvikling av hybridraketteknologi.

Romstasjon, mikrogravitasjon og utforskning

Norge deltar i ESAs program for bemannet romfart og utforsking. Programmet inneholder store og langvarige internasjonale samarbeidsprosjekter for utforskning av solsystemet, bl.a. for bemannet utforskning av månen og for å hente hjem prøver fra Mars (Sample Return Mission). I tillegg utnyttes den internasjonale romstasjonen (ISS) til forskning og teknologiutvikling. Norge legger særlig vekt på teknologiutviklingsløp som gir industrien leveransemuligheter i fremtiden, og som har synergier med andre aktiviteter i ESA og med nye kommersielle muligheter. Teknologioverføring fra andre bransjer kan gi Norge interessante roller i nye teknologiske romnisjer, som igjen kan bidra til innovasjon på landjorda.

Romovervåking

Norge deltar i ESAs romovervåkingsprogram. Målet er å utrede og legge til rette for europeisk egenevne innen sporing av satellitter og romsøppel, romværvarsling og overvåking og varsling av asteroider og kometer som passerer nær jorda. Norske fagmiljøer har hatt særlig stort fokus på romvær og romsøppel innen ESAs program.

Esrange Andøya Special Project (EASP)-avtalen

EASP-avtalen er et samarbeid mellom Tyskland, Frankrike, Sveits, Sverige og Norge om bruken av rakettskytefeltene i Kiruna og på Andøya. Avtalen bidrar med en betydelig del av inntektene til Andøya Space Center og finansierer norsk og internasjonal forskning som har betydning bl.a. for forståelsen av klimaendringer og for hvordan romvær påvirker satellittnavigasjonssystemer. Avtalen fornyes automatisk for fem år av gangen. Ved behandling av revidert nasjonalbudsjett 2020 ga Stortinget fullmakt til å forplikte staten for en ny femårsperiode fra 2021–2025. For 2021 er Norges forpliktelse anslått til 29,4 mill. kroner.

Radarsat

Post 71 har gjennom mange år dekket det norske bidraget til Radarsat-avtalen med Canada. Avtalen har vært til stor nytte for norske brukere, men på grunn av høy alder på satellitten vil ikke avtalen lenger videreføres i 2021. Siste innbetaling gjort over statsbudsjettet 2020 dekker imidlertid datatilgang ut 2022, noe som gjenspeiles i behovet for midler over post 74 til flerbruks dataprosessering i 2021 og 2022.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 510,2 mill. kroner. Av dette er 480,6 mill. kroner forventede utbetalingskrav til ESAs frivillige programmer, 29,4 mill. kroner til EASP-avtalen og 0,25 mill. kroner til ESAs utdanningskontor ESERO.

Post 72 Nasjonale følgemidler, kan overføres

Nasjonale følgemidler er en søknadsbasert støtteordning for romrelatert teknologi- og tjenesteutvikling. Formålet med ordningen er å styrke konkurranseevnen til norsk romrelatert næringsliv og bidra til utvikling av rombaserte varer og tjenester som kan dekke norske brukerbehov. Målgruppen for ordningen er norske bedrifter og forskningsmiljøer som har eller kan få leveranser til internasjonal romrelatert virksomhet eller til anvendelsesområder av stor betydning for Norge. Nasjonale følgemidler skal bidra til bedre utnyttelse av de norske investeringene i ESAs og EUs programmer, og skal legge til rette for best mulig industriretur i ESAs programmer.

Resultater 2019

Med ubrukte midler fra tidligere år ble det fordelt i alt 22,9 mill. kroner i nasjonale følgemidler. 27 bedrifter og organisasjoner mottok støtte til i alt 24 forskjellige prosjekter. 19 mill. kroner gikk til vare- og tjenesteproduserende industri og 3,9 mill. kroner til utdannings- og instituttsektoren.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 22,2 mill. kroner i 2021.

Post 73 EUs romprogrammer

Norge har deltatt i EUs to separate romprogrammer Galileo/EGNOS (satellittnavigasjon) og Copernicus (jordobservasjon) siden programmenes oppstart i henholdsvis 2009 og 2011. For neste programperiode 2021–2027 vil EU samle de to programmene i ett felles romprogram. Det nye programmet vil også omfatte nysatsingene GOVSATCOM (sikker satellittkommunikasjon for myndighetsformål) og SSA (romovervåkning). Regjeringen foreslår å videreføre Norges deltakelse i EUs nye romprogram for perioden 2021–2027, med forbehold om at endelig beslutning om norsk deltakelse tas etter at EUs langtidsbudsjett er vedtatt. Kostnaden for Norge i kommende syvårsperiode er foreløpig anslått til totalt 331,3 mill. euro (2020-prisnivå).

Galileo og EGNOS

EUs satsing på satellittnavigasjon skjer gjennom programmene Galileo og EGNOS. EGNOS er et støttesystem for det amerikanske GPS som gjør at brukere vil oppleve bedre ytelse i Europa enn ved bruk av GPS alene. EGNOS er klargjort for bruk på 31 norske flyplasser og krever ingen egen infrastruktur på den enkelte flyplass. Galileo er et selvstendig, globalt satellittnavigasjonssystem på lik linje med GPS. Galileo har siden desember 2016 vært operativt med et begrenset tjenestetilbud. Systemet består i dag av 22 operative satellitter og ventes ferdig utbygd i 2022. Galileo har bl.a. gitt vesentlig bedre ytelse for lokalisering av nødradiopeilesendere i nordområdene.

Norge har vært med på å utvikle teknologien og systemene bak Galileo og EGNOS siden dette arbeidet startet, først gjennom ESA og senere gjennom samarbeid med EU. I 2020 vedtok Stortinget å videreføre Norges deltakelse i programmene for perioden 2021–2027. Programmene er tatt inn i EØS-avtalen. Norges finansielle forpliktelse til programmene tilsvarer Norges BNP-andel av de totale programkostnadene for perioden 2021–2027, for tiden 2,51 pst. Norges gjenstående finansielle forpliktelser for programperioden 2014–2020 til Galileo og EGNOS var ved utgangen av 2019 er beregnet å utgjøre om lag 56,7 mill. euro.

Geografi, topografi og nærings- og bosettingsstruktur gjør Norge til et av de landene som vil få størst utbytte av Galileo og EGNOS. Deltakelse i programmenes styrende organer har gitt norske myndigheter mulighet til å påvirke programmene slik at de i størst mulig grad ivaretar norske interesser. Deltakelsen i programmene har også gitt norsk forvaltning og industri tidlig innsikt i systemer som leverer tjenester som samfunnet er avhengig av. Dette har bidratt til å posisjonere norsk industri i det voksende markedet for tjenester som nyttiggjør satellittnavigasjon, og har forberedt norsk forvaltning til raskt å kunne ta i bruk nye, samfunnsnyttige satellittnavigasjonstjenester. Norges deltakelse hadde ved utgangen av 2019 medført kontrakter til norsk industri for om lag 104 mill. euro.

Som følge av Norges deltakelse er det lokalisert bakkeinfrastruktur for Galileo og EGNOS på Svalbard, Jan Mayen, i Trondheim, Tromsø, Kirkenes og på Troll-basen i Antarktis. Den norske infrastrukturen sørger for bedre ytelse i områder som er viktige for Norge, norsk tilstedeværelse i områder av strategisk betydning og inntekter til norske operatører.

Copernicus

Copernicus er EUs jordobservasjonsprogram som skal støtte opp under bærekraftig ressursforvaltning, sikkerhet og beredskap, klima og miljø. Programmet omfatter bygging og drift av satellitter, sensorer og tilhørende tjenester og har allerede gitt en stor forbedring av den globale kapasiteten for bl.a. havovervåking, overvåking av klimaendringer og miljøtrusler, katastrofehåndtering og overvåking av rasfare. Norge har deltatt i utviklingen og utbyggingen av Copernicus siden programmet ble startet opp, og mange norske etater er nå storbrukere av Copernicus-data. 2020 er det siste året av den nåværende deltakelsesperioden 2014–2020. Norges gjenstående finansielle forpliktelser til Copernicus var ved utgangen av 2019 om lag 27,6 mill. euro.

Copernicus har nå til sammen syv Sentinel-satellitter i bane, og ytterligere en satellitt vil bli skutt opp senhøstes 2020. I den neste programperioden 2021–2027 vil det bli skutt opp en rekke satellitter for å sikre kontinuitet i dekningen, og i tillegg vil det bli introdusert satellitter for nye typer målinger, deriblant måling av CO₂ og sjøis.

Norsk deltakelse i Copernicus gir Norge mulighet til å delta i styrende og rådgivende organer for programmet, og i så måte bidra til at programmet får styrket dekning og ytelse over norske områder, i tillegg til å gi norsk forvaltning og næringsaktører de beste mulighetene til å nyttiggjøre seg data og tjenester fra programmet. Deltakelse er også en forutsetning for at norske næringsaktører får by på kontrakter som lyses ut under programmet. For perioden 2014–2020 ble det anslått at kontraktspotensialet for norske aktører i programperioden var på om lag 1 mrd. kroner, omtrent samme beløp som den norske programkontingenten. Foreløpige tall for 2014–2018 viser at norske aktører i inneværende periode allerede har vunnet Copernicus-relaterte kontrakter på om lag 113 mill. euro. Også for den neste programperioden 2021–2027 er det anslått at kontraktspotensialet for norske aktører er i samme størrelsesorden som den norske programkontingenten.

GOVSATCOM

GOVSATCOM (Governmental Satellite Communications) er en ny komponent i EUs romprogram fra 2021. Denne komponenten har som mål å betjene behov for satellittkommunikasjonskapasitet og relaterte tjenester hos sivile og militære myndigheter i EUs medlemsland, samt i tredjeland og for organisasjoner som har inngått egne avtaler med EU. Det er i første omgang ikke planer om å anskaffe egne EU-satellitter for dette formålet, men EU vil med GOVSATCOM i stedet legge til rette for deling og leie av tilgjengelig kapasitet på institusjonelle og kommersielle satellitter. Mot slutten av perioden 2021–2027 vil eventuelle udekkede behov vurderes dekket av nye initiativ fra EU. Siden sikkerhetskravene vil bli høyere enn for vanlig kommersiell satellittkommunikasjon, planlegges det likevel etablering av en egen bakkeinfrastruktur og ordninger for autorisering av utstyr, leverandører og brukere.

Flere norske myndighetsaktører vil dra nytte av deltakelse i et slikt europeisk samarbeid. Aktører som forvalter samfunnskritisk infrastruktur, vil kunne få tilgang til ulike typer sikker kommunikasjonskapasitet og -tjenester som supplerer anskaffelser fra kommersielle aktører og kapasiteter som Norge etablerer selv, bl.a. gjennom Space Norways prosjekt for å etablere bredbåndsdekning i Arktis (omtalt under post 95). Brukernytten vil være avhengig av ytelse og dekning over norske interesseområder, inkludert Arktis, utformingen av tjenestene som inngår/autoriseres, samt sikkerhetskravene som etableres. Norsk deltakelse i GOVSATCOM vil gi Norge mulighet til å påvirke slike beslutninger og vil i tillegg til brukernytte for sivile og militære myndigheter også gi norsk industri muligheter for ulike tjeneste- og utstyrsleveranser innen romprogrammet. Detaljene rundt norsk deltakelse i GOVSATCOM og sikkerhetsaspekter knyttet til deltakelsen vil kreve forhandling og etablering av en egen samarbeidsavtale med EU som et første skritt.

Space Situational Awareness (SSA)

Romovervåking, eller SSA, er nytt som egen komponent i EUs romprogram. Satsingen viderefører og utvider den eksisterende tjenesten for sporing av romobjekter, varsling av kollisjonsfare og beregning av manøvrer for å unngå kollisjon for satellitter og andre romobjekter som ble startet under forrige programperiode. I tillegg skal det etableres verdiøkende SSA-tjenester som f.eks. hendelsesovervåking, beregning av baner og risiko for forurensning ved retur av romobjekter til jorda, samt romværvarslingstjenester inn mot utvalgte sektorer. Det skal også startes en innledende samordning på europeisk nivå om faren for kollisjon med asteroider.

Med økt trafikktetthet i rommet, flere nasjonale satellitter, mulig ny oppskytningsaktivitet fra Andøya og økende antall ukontrollerbare objekter (romsøppel) er Norges behov for SSA-tjenester stadig stigende. Samfunnets økende avhengighet av teknologi har også gjort oss mer sårbare for effektene av solstormer og andre hendelser på solen («romvær»), og Norges plassering langt mot nord gjør oss ekstra utsatt. Det er imidlertid ønskelig å etablere en komplementær informasjonsstrøm og tilgang til komplementære SSA-tjenester fra europeiske systemer, i tillegg til de vi dag får gjennom samarbeidet med USA. Norsk medlemskap i SSA-komponenten av EUs romprogram gir interessante muligheter for norsk næringsliv og forskningsmiljøer i form av et marked for SSA-tjenester, finansiering av etablering og operasjon av nasjonale kapasiteter og økte muligheter for utveksling av data med andre deltakerland. Norsk involvering i SSA komponenten av EUs romprogram vil i en første fase omfatte forhandling med EU om en dedikert avtale.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 594 mill. kroner. Bevilgningen dekker gjenstående forpliktelser fra forrige programperiode 2014–2020 på 325,8 mill. kroner og medlemskontingenten for norsk deltakelse i EUs nye romprogram i 2021 på 268,2 mill. kroner. Her omfattes deltakelse i alle programmets delkomponenter Galileo og EGNOS, Copernicus, SSA og GOVSATCOM. Den årlige kontingenten fastsettes i euro av Europakommisjonen på grunnlag av forventet fremdrift for de enkelte delprogrammene. Eventuelle endringer i medlemskontingentene håndteres i revidert budsjett 2021. Det tas forbehold om at endelig beslutning om norsk deltakelse i EUs programmer i perioden 2021–2027 blir tatt etter at EUs langtidsbudsjett er vedtatt. Det vises for øvrig også til omtale av deltakelse i EUs programmer 2021–2027 i Utenriksdepartementets fagproposisjon.

Post 74 Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres

Posten omfatter midler til infrastrukturutvikling og tekniske støtteaktiviteter som skal løse særlige norske brukerbehov. Midlene benyttes til utviklingsprosjekter i norske etater og institutter og til å anskaffe tjenester og infrastruktur. Formålet er å øke nytten av Norges deltakelse i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet og skaffe til veie infrastruktur og tjenester som Norge har særlige behov for, men som det ikke er mulig eller hensiktsmessig å skaffe tilgang til gjennom internasjonalt samarbeid. Posten forvaltes av Norsk Romsenter.

Resultater 2019

Romsenteret har gjennom året fortløpende satt ut kontrakter knyttet til Galileo/EGNOS og Copernicus. De største aktivitetene har vært relatert til samarbeidet med Norges geologiske undersøkelse og Norges vassdrags- og energidirektorat om utviklingen av InSAR Norge (nasjonal tjeneste for måling av nedsynkning av landområder), samarbeid med Meteorologisk institutt om databasen satellittdata.no, og nær sanntids fellesprosessering av satellittdata fra Sentinel-1 for bruk i ulike etater og institutter. Det har også vært nær sanntids fellesprosessering av data fra Radarsat-2 for bruk i ulike etater og institutter. Nasjonal sikkerhetsmyndighet har fått støtte til nasjonal oppfølging av sikkerhetsmessige forpliktelser knyttet til deltakelsen i de europeiske satellittnavigasjonsprogrammene Galileo og EGNOS, samt jordobservasjonsprogrammet Copernicus. Det er gjennomført videre studier på satellitter og systemer for teknologiutvikling innen maritim overvåking.

Prioriteringer 2021

I 2021 foreslås det å videreføre arbeidet med utvikling av satellitter for skipsidentifikasjon (AIS) og arbeidet med flerbruks dataprosessering. Det vil også være behov for nasjonale tekniske oppfølgingsaktiviteter knyttet til Norges deltakelse i Galileo, EGNOS og Copernicus, samt oppfølging knyttet til de nye programelementene SSA og GOVSATCOM. For å få best mulig nytte av deltakelsen i Copernicus er det nødvendig å rette innsats mot å dekke nasjonale fellestjenester og bidra til teknisk utvikling og etablering av nye nasjonale tjenester.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 85 mill. kroner. Bevilgningen benyttes til utvikling av nasjonal infrastruktur og tekniske støtteaktiviteter. Av bevilgningen foreslås 74 mill. kroner til nasjonal oppfølging av Norges deltakelse i EUs romprogrammer, om lag 7 mill. kroner til skipsidentifikasjon/videreutvikling av AIS-konseptet og om lag 4 mill. kroner til flerbruks dataprosessering.

Post 76 Tilskudd Andøya Space Center, kan overføres

I tillegg til tilsagnet om egenkapital, jf. omtale under post 51, ble det i forbindelse med behandlingen av Prop. 127 S (2019–2020) vedtatt å gi Andøya Space Center et betinget tilsagn om inntil 83 mill. kroner i tilskudd for etableringen av Andøya Space Port. Forventet utbetaling i 2021 er 11 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på 11 mill. kroner. Det foreslås at Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 gis fullmakt til å overskride bevilgningen innenfor rammen for tilskuddet på 83 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 7. Tilskuddet vil bli utbetalt etter behov.

Post 95 Egenkapital Space Norway AS

For å bidra til å løse kommunikasjonsutfordringer i nord er det også gitt tilsagn om tilførsel av inntil 101 mill. USD i egenkapital til Space Norway AS for å realisere et prosjekt basert på to satellitter som skal gi bredbåndsdekning i hele Arktis, jf. Prop. 55 S (2017–2018) Space Norway AS og prosjekt for satellittkommunikasjon i nordområdene og Innst. 330 S (2017–2018). Kapitalen tilføres selskapet over flere år, i takt med prosjektets kapitalbehov. For 2020 er det bevilget 167,3 mill. kroner. I 2021 er prosjektets kapitalbehov estimert til 36 mill. dollar, tilsvarende 344,1 mill. kroner (basert på valutakurs per 2. juni 2020).

Det foreslås bevilget om lag 344,1 mill. kroner i 2021 i kapitaltilførsel til Space Norway AS. Videre foreslås en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen innenfor rammen for egenkapitalen på 101 mill. USD, jf. forslag til vedtak IV, 5. Egenkapitalen vil bli utbetalt etter behov.

Status på romområdet knyttet til koronapandemien hittil i 2020

Norsk Romsenter

Norsk Romsenter har i liten grad blitt påvirket i eget arbeid som følge av koronapandemien. Forebyggende tiltak ble raskt iverksatt, og bruk av hjemmekontor og videoløsninger har bidratt til at kapasiteten stort sett er opprettholdt på normalt nivå. Enkelte ESA-møter har blitt utsatt eller forsinket. Dette har delvis vært forårsaket av problemer med praktisk gjennomføring, men også av problemstillinger knyttet til formell håndtering av stemmegivning og sikkerhetssensitive saker. Norsk Romsenter har påpekt betydningen av å ha sikker IKT-infrastruktur knyttet til håndtering av sensitive tema, og at det må være juridisk holdbare prosesser i forbindelse med stemmegivning (eksempelvis digital stemmegivning over web) i beslutningssaker. Dette er fortsatt ikke endelig løst av ESA.

Romnæringen er en sektor med lange horisonter og har derfor så langt klart seg ganske godt. Likevel er testing, produksjon og finansiering av nye FoU-aktiviteter utfordrende for mange, spesielt bedrifter som har sine hovedaktiviteter i utsatte sektorer som olje eller luftfart. Norsk Romsenter har fokusert på kartlegging og individuell veiledning i denne perioden, i nær kontakt med NIFRO og Innovasjon Norge, hvis generelle tiltak har truffet romnæringen godt. I tillegg er dialogen med ESA og bedriftene trappet opp for å sikre nye kontrakter og utviklingsprosjekter for norsk industri, og sørge for at ESAs koronatiltak så langt som mulig kommer bedriftene til gode. ESA har i en vanskelig situasjon for organisasjonen klart å øke effektiviteten og vist fleksibilitet med hensyn til leveranser, utbetalinger og tidlig oppstart av nye FoU-kontrakter.

Space Norway

Koronapandemien har så langt påvirket Space Norways økonomi, arbeid og kundeforhold i begrenset grad. Selskapet har fått varsler om mulige forsinkede leveranser til prosjektet for satellittkommunikasjon i nordområdene, noe som potensielt kan påvirke fremdriften og økonomien i prosjektet. Space Norway følger derfor situasjonen hos leverandørene nøye.

Andøya Space Center

Pandemien har ført til betydelige omsetningstap for Andøya Space Center så langt i 2020. Eksempelvis har kurs- og utdanningsvirksomheten mistet ca. 80 pst. og besøkssenteret ca. 90 pst. av den planlagte aktiviteten for første halvår. Tre operative kampanjer og to studentoperasjoner til en samlet verdi av rundt 17 mill. kroner har også blitt kansellert. Totalt har konsernet så langt mistet rundt 20 mill. kroner i omsetning i 2020, som utgjør rundt 12 pst. av budsjettert årsomsetning. Konsernet forventer ytterligere tap i løpet av høsten. Andøya Space Center har få muligheter til å iverksette tiltak for å avhjelpe sine kunder, men i enkelttilfeller kan det være aktuelt å utsette gjennomføringen av aktiviteter til 2021.

Kap. 923 Havforskningsinstituttet

Vedrørende 2020:

Ved stortingsvedtak 19. juni 2020 ble post 01 redusert med 11 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 926, post 01, jf. Innst. 360 S og Prop. 117 S (2019–2020).

Instituttets hovedmål er: Havforskningsinstituttet skal være en ledende kunnskapsleverandør for forvaltningen nasjonalt og internasjonalt, for høsting, akvakultur, sjømat og forvaltning av marine økosystem.

Instituttet har følgende delmål:

• Havforskningsinstituttet skal levere råd og kunnskapsgrunnlag basert på beste tilgjengelige data og forskning.

• Havforskningsinstituttet skal levere internasjonalt ledende forskning.

• Havforskningsinstituttet skal generere, samle, forvalte og gjøre tilgjengelig relevante data av høy kvalitet for forskning, forvaltning og næringsutøvere.

• Havforskningsinstituttets faglige kjerneområder er fiskeri, havbruk, sjømat og økosystem.

Instituttet har en fri og uavhengig rolle i alle faglige spørsmål. Havforskningsinstituttet bidrar til verdiskaping gjennom sin rolle som data- og kunnskapsleverandør for forvaltning, forskning og næringen. En god dialog og informasjonsutveksling med næringen er viktig for å sikre legitimitet i kunnskapsgrunnlaget og rådgivningen.

Instituttet er et ordinært forvaltningsorgan med hovedkontor i Bergen og avdelinger i Tromsø og Arendal. Instituttet disponerte 957 årsverk i 2019, inkludert 198 årsverk i rederiavdelingen, jf. kap. 926. Instituttet forvalter en betydelig del av norsk marin forskningsinfrastruktur som laboratorier, fartøy og forskningsstasjoner på Austevoll, Masfjorden (Matre) og Arendal (Flødevigen). Fiskerifaglig senter for utviklingssamarbeid (CDCF) er organisert under Havforskningsinstituttet, men rapporterer til NORAD.

En betydelig del av instituttets aktivitet skjer som en direkte oppfølging av internasjonale og nasjonale forpliktelser i tilknytning til arbeid i Det internasjonale råd for havforskning (ICES), fiskeriavtaler, lovverk og reguleringer for fiskeri- og havbruks- og matforvaltningen, forvaltningsplanarbeid for norske havområder og vannforskriften.

Resultater 2019

Havforskningsinstituttet hadde i 2019 disse målene:

• Levere forskningsbaserte råd og tjenester til forvaltningen.

• Samle, forvalte og tilgjengeliggjøre data og kunnskap om sjømat og marine økosystemer.

• Levere internasjonalt ledende forskning.

• Organisasjonsutvikling, effektiv og sikker drift.

Samle, forvalte og tilgjengeliggjøre data om marine økosystemer

Sammen med forskningen utgjør datainnsamlingen det viktigste grunnlaget for rådgivningen fra instituttet. Samlet ressursbruk til innsamling, forvaltning og tilgjengeliggjøring av data i 2019 var 729 mill. kroner.

Datainnhentingen er basert på omfattende toktaktivitet, måleinstallasjoner, landbaserte eksperimentelle fasiliteter og modellering. Havforskningsinstituttet gjennomførte i 2019 samlet 2 791 fartøydøgn. Fartøytoktdøgn er fordelt med 55 pst. på egne fartøy og 45 pst. på leiefartøy.

De årlige økosystemtoktene i havområdene har gitt oppdateringer på miljø og økosystemtilstand i tillegg til å gi viktige data for fiskeriforvaltningen. Et omfattende kysttokt har gitt viktig ny kunnskap om bl.a. kyst- og fjordreker og kysttorsk. Antarktistoktet i 2018/2019 ga grunnlag for oppdaterte estimat for krillbestanden der det er høsting i Sørishavet.

Gjennom satsingen Havets helse kartlegges utbredelse av antibiotikaresistens i det marine miljøet, og det er startet kartlegging av fremmed- og næringsstoffer i nye fôringredienser fra det marine miljøet.

Som følge av teknologisk utvikling av bl.a. sensorer, er datamengdene som samles inn langt større enn tidligere. Det arbeides med effektivisering av dataløyper, og det er etablert løsninger for å publisere siterbare datasett. Det er også startet aktiviteter med maskinlæring for å effektivisere og automatisere tolkning av innsamlede data.

Levere internasjonalt ledende forskning

Forskningen er i hovedsak styrt av behovene innen rådgiving knyttet til havbruk, fiskerier, økosystem og trygg og sunn sjømat. Samlet ressursbruk til forskning i 2019 var 460 mill. kroner.

I 2019 har instituttet forsterket forskningen på kystøkologi og hav for å øke kunnskapen om miljøtilstand i kystområdene og optimal lokalisering av havbruksanlegg. Det er utarbeidet modeller for vandringen til laksesmolten og i hvilken grad de fanger opp lakselus på veien ut til havet.

Gjennom det omfattende økosystemtoktet i Barentshavet er det vist store endringer av havklima og fordeling av arter og samfunn over en relativt kort tidsperiode. Havforskningsinstituttets lange tidsserier om miljøforhold i Barentshavet har gitt grunnlag for å beskrive mekanismer knyttet til lagdeling og iskantproblematikk som kan forklare den særlig raske oppvarmingen i det nordlige Barentshavet de siste årene.

Instituttet har vist at det ligger muligheter for nye innsatsfaktorer til fiskefôr, bl.a. ved å bruke insekter som kan nyttiggjøre matavfall eller annet råstoff. Instituttet har også økt kunnskapen om mesopelagisk fisk4 og andre organismer som potensielt kan inngå som fôrressurser.

Instituttet etablerte i 2019 et nytt laboratorium for å karakterisere mikro- og nanoplast og forske på effektene av plastforurensning både i økosystemene og i marine råstoff. Havforskningsinstituttet bidrar i det internasjonale arbeidet med å samordne metodikk, for å få en felles forståelse av plastens syklus gjennom økosystemene.

Instituttet har godt gjennomslag i prosjektsøknader om ekstern finansiering både nasjonalt og internasjonalt. Publikasjoner fra Havforskningsinstituttet viser høy og økende grad av siteringer.

Levere forskningsbaserte råd og tjenester

Innsatsen innen rådgivning må ses i sammenheng med delmålene for data og forskning, som er kostnadskrevende og nødvendige forutsetninger for rådgivningen. Samlet ressursbruk til rådgiving i 2019 var 266 mill. kroner.

Rådgivningen er knyttet til høsting av levende marine ressurser i havet og langs kysten, havbruk, fiskeernæring og sunn og trygg sjømat, konsekvenser av petroleumsaktivitet og overvåking av det marine miljøet og økosystemer. De største brukerne av instituttets råd er Nærings- og fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og Oljedirektoratet.

Havforskningsinstituttet bidrar til rådgiving på over 50 høstbare bestander og arbeider med å videreutvikle økosystembasert rådgiving gjennom ICES. Innen havbruk har særlig oppfølging av trafikklyssystemet og arbeid med fiskevelferd vært prioritert. Modellene som beregner spredning av lus fra havbruksanleggene og effekten på villaks i de ulike produksjonsområdene, er utviklet videre. I 2019 er det jobbet med å tilpasse velferdsindikatorer for oppdrettslaks slik at disse også kan brukes på regnbueørret.

Organisasjonsutvikling og effektiv drift

Sammenslåingen av Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) fra 2018 har gitt nye muligheter til synergi og fagutvikling. I 2019 ble det arbeidet med samordning av metodikk for laboratoriene.

Havforskningsinstituttet arbeider med å utvikle forskningsstasjoner og laboratorier for forsøk med fisk og andre organismer. Behov og muligheter for oppgradering av fasilitetene i Bergen og ved forskningsstasjonene i Austevoll og Matre er under utredning. Det er etablert et laboratorium for forsøk i småskala med sebrafisk.

Instituttet tar i bruk ny teknologi for å forbedre og effektivisere hav- og kystobservasjon. I 2020 er det satt i gang anskaffelse av undervannsroboter og nytt kystgående forskningsfartøy. Utnyttelsesgraden er høy både for infrastruktur og timekapasiteten for vitenskapelig ansatte.

Instituttet har bidratt i arbeidet i ulike prosesser knyttet til utredningen av eventuell samlokalisering med Fiskeridirektoratet i nytt bygg.

Oppsummering

Instituttet har lagt vekt på helhetlig forskning og rådgivning for bærekraftig forvaltning av ressursene i hele kjeden fra hav til mat. Instituttet har økt innsatsen på overvåking og forskning knyttet til de viktigste kommersielle fiskebestandene og økt innsatsen for å redusere usikkerheten i bestandsrådgivningen. Overvåking, forskning og rådgiving innen havbruk er styrket, med særlig vekt på kunnskapsgrunnlaget for trafikklyssystemet for regulering av produksjonskapasiteten. Økt kunnskap om kystøkologi gir grunnlag for råd om bærekraft i havbruksproduksjon og lokalisering, samt bedre forvaltning av kystressurser og forvaltning av annen menneskelig aktivitet på kysten.

Havforskningsinstituttet har høy publisering per forskerårsverk sammenlignet med andre primærnæringsinstitutter. Sammen med økende antall siteringer og godt gjennomslag på søknader i konkurransearenaer i Norges forskningsråd og EU tyder dette på god kvalitet på instituttets forskning.

For informasjon om tilstanden til de marine ressursene vises det til Havforskningsinstituttets årlige risikovurdering av norsk fiskeoppdrett og oppdateringer av bestandsoversikten. En oversikt over kvoteråd mv. presenteres i den årlige meldingen til Stortinget om Norges fiskeriavtaler og fisket etter avtalene.

Status knyttet til koronapandemien hittil i 2020

Havforskningsinstituttet har i stor grad gjennomført sine leveranser hittil i 2020. Nødvendige smitteverntiltak har likevel medført konsekvenser for arbeid som forutsetter fysisk tilstedeværelse. Dette gjelder spesielt instituttets tokt, feltarbeid og laboratorievirksomhet. Det antas at tiltakene kan ha langtidseffekter som ikke er avdekket ennå, f.eks. i form av økt usikkerhet i forbindelse med rådgivning. Instituttet har benyttet anledningen til å foreta vedlikehold mv. på flere av fartøyene.

Prioriteringer 2021

Økt kunnskap om hav- og kystøkologi

Det er behov for å forbedre overvåkingen av kystsonen og det vitenskapelige grunnlaget for rådgivingen. Økt kunnskap om kystøkosystemene og sammenhenger mellom hav- og kystøkosystemene vil bidra til økt kunnskap om endringene som skjer i kystsonen og dermed til bedre rådgivning. Instituttet skal prioritere arbeidet med å styrke kystovervåkingen gjennom Coastwatch-konseptet. Innsatsen på området ble økt med 10 mill. kroner til algeovervåking mv. i 2020 og foreslås økt med ytterligere 13 mill. kroner i 2021, fordelt med 11 mill. kroner på Havforskningsinstituttets budsjett og 2 mill. kroner på Veterinærinstituttets budsjett. Målet med Coastwatch-konseptet er å få en bedre total overvåking gjennom å styrke egen innsamling av data, samtidig som data fra private og offentlige aktører samles og tolkes mer tverrfaglig som én datakilde. Det gir mulighet for å identifisere faktorer, forstå og forutsi samspill og dynamiske endringer av disse i tid og rom som drivere av f.eks. utbrudd av skadelige alger, sykdommer og velferdssituasjonen i oppdrett mv. Satsingen omfatter etablering av datainfrastruktur og sammenkobling av datastrømmer mellom Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og Veterinærinstituttet.

Videreutvikle velferdsindikatorer for oppdrett

God fiskevelferd er et viktig mål, og arbeidet med velferdsindikatorer for oppdrettsfisk er en prioritert oppgave for instituttet, i samarbeid med Veterinærinstituttet. Instituttene skal videreutvikle indikatorer både for ordinær drift og ved innføring av nye produksjonsformer og teknologi.

Styrke ressursforskningen – økt innsats på datafattige bestander

Det er behov for å styrke forskningen på kysttorsk og øke innsatsen på datafattige bestander. Instituttet vil derfor prioritere dette i 2021 og styrke samarbeidet med Fiskeridirektoratet om økosystembasert forvaltning.

På grunn av nye anslag for førstehåndsverdien av norske fiskerier beregnes det at inntektene fra fiskeriforskningsavgiften vil øke med 56,7 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2020, jf. omtale under kap. 5574, post 74. Dette motsvares av økte bevilgninger til fiskeriforskning og overvåking. 34,1 mill. kroner av økningen foreslås tildelt over Havforskningsinstituttets budsjett. Departementet foreslår å styrke rådgivningen for høsting på datafattige bestander av fisk, krepsdyr og sjøpattedyr. Ved å øke datainnhentingen, bruke nye datakilder, modellering og ny teknologi vil usikkerheten i rådgivningen for disse bestandene reduseres. Satsingen vil styrke grunnlaget for å følge opp forvaltningsprinsippet fra havressursloven om regelmessig å foreta bestandsvurderinger av alle bestander som høstes.

Helhetlig vurdering av sjømaten

Det er viktig med oppdatert kunnskap og dokumentasjon av den samlede helseeffekten av sjømatkonsum og et godt datagrunnlag for både fremmedstoffer og næringsstoffer.

Utvikling av infrastruktur for forskning og overvåking

Havforskningsinstituttet skal prioritere oppfølging av arbeidet med forprosjekt for samlokalisering med Fiskeridirektoratet i nytt bygg i Bergen.

Instituttet vil også fortsette arbeidet med å effektivisere forskning og overvåking gjennom å ta i bruk ny teknologi som seildroner og undervannsteknologi og følge opp styrkingen av forskningsinfrastrukturen gjennom anskaffelse av nytt kystgående forskningsfartøy og oppgradering av forskningsfartøy, jf. omtale under kap. 926.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter utgifter til lønn, pensjoner og kjøp av varer og tjenester. Det foreslås å bevilge 603,6 mill. kroner i 2021. Lønns- og driftskostnader knyttet til drift av forskningsfartøyer belastes under kap. 926, post 01. Bevilgningene til Mareano-programmet, Norsk nettverk for blå skog og Norsk institutt for naturforvaltning (NINA) sitt arbeid med styringsgruppen for trafikklyssystemet foreslås flyttet til kap. 928, ny post 21, og bevilgningen til husleietilskudd for Akvariet i Bergen foreslås flyttet til kap. 900, post 75. Det foreslås å øke bevilgningen til kystovervåking gjennom Coastwatch-konseptet med 11 mill. kroner, og det foreslås å øke forskning på datafattige bestander med 4,6 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten omfatter utgifter til eksterne oppdrag og som motsvares av oppdragsinntekter under kap. 3923, post 01. Eksterne oppdrag knyttet til drift av forskningsfartøyer belastes under kap. 926, post 21. Det fremmes forslag om å bevilge 427,8 mill. kroner i 2021. Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3923, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1. Videre fremmes det forslag om fullmakt til å kunne overskride posten mot tilsvarende kontraktfestede inntekter i etterfølgende år, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

Det foreslås å bevilge 204,1 mill. kroner i 2021. Bevilgningen motsvares av inntekter fra fiskeriforskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74. Avgiftsinntektene skal dekke deler av kostnadene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen.

Inntektene fra fiskeriforskningsavgiften varierer med verdien av førstehåndsomsetningen av fisk. Forslag til bevilgning for 2021 samsvarer med prognosene for avgiftsinntektene i 2021. Anslaget er imidlertid usikkert, og regjeringen vil eventuelt komme tilbake til Stortinget med forslag til endring av bevilgningen. Det er store svingninger i verdien av førstehåndsomsetningen av fisk. Usikkert anslag for avgiftsinntektene har de siste årene ført til betydelige overføringer mellom budsjettår. I planleggingen av bruken av midlene tas det høyde for at svingningene i avgiftsinntektene i minst mulig grad skal påvirke aktivitetsnivået.

Bevilgningene som er knyttet til fiskeriforskningsavgiften, foreslås å kunne overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 74, jf. forslag til vedtak II, 2.

Kap. 3923 Havforskningsinstituttet

Post 01 Oppdragsinntekter

Posten omfatter eksternfinansierte oppdrag og motsvares av utgifter på kap. 923, post 21. Det fremmes forslag om å bevilge 441,95 mill. kroner i 2021. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 923, post 21 og forslag til vedtak II, 1, samt en overskridelsesfullmakt knyttet til de samme kapitler og poster, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Vedrørende 2020:

Ved stortingsvedtak 19. juni 2020 ble posten økt med 3,9 mill. kroner, jf. Innst. 360 S og Prop. 117 S (2019–2020).

Post 70 Tilskudd

Regjeringen ønsker å videreutvikle et tett samarbeid mellom Norge og andre land i Europa. Dette målet oppnås bl.a. gjennom deltakelse i EU-programmer og bidrag til Europakommisjonens arbeid med det indre marked.

Årlig medlemskontingent for norsk deltakelse i EU-programmer fastsettes i euro av Europakommisjonen på grunnlag av ventet fremdrift under det enkelte program. Kontingenter betales samlet av Utenriksdepartementet, mot senere refusjon fra departementene som er ansvarlige for oppfølgingen av de enkelte programmene.

EØS-EFTA-landene har siden 2004 bidratt med finansiering av Europakommisjonens aktiviteter knyttet til gjennomføring og utvikling av det indre marked. Slike tiltak er positive for verdiskapingen og bidrar til at norsk næringsliv får like gode vilkår som øvrig europeisk næringsliv. Norge deltar i og bidrar med midler til delprogrammer og tiltak for et velfungerende indre marked. I programperioden 2021–2027 er disse delprogrammene slått sammen til et stort Indre Markedsprogram sammen med flere andre programelementer. Indre markedsprogrammet har som formål å bidra til og styrke videreutviklingen av et velfungerende indre marked. Programmet favner bredt, og ansvaret for finansiering og gjennomføring er fordelt på flere departementer. Det tas forbehold om at endelig beslutning om norsk deltakelse i EUs programmer i perioden 2021–2027 blir tatt etter at EUs langtidsbudsjett er vedtatt. Det vises for øvrig også til omtale av deltakelse i EUs programmer 2021–2027 i Utenriksdepartementets budsjettproposisjon.

Nærings- og fiskeridepartementets budsjett finansierer delprogram som dekker tiltak for å gjennomgå og utvikle det indre marked og informasjonstiltak rettet mot næringslivet og privatpersoner, tiltak for forbedring av samspillet mellom foretaksregistre og arbeid for forhindring av hvitvasking. Nytt under den nye programperioden er Norges deltakelse i delprogrammer som støtter små og mellomstore bedrifter og entreprenører (COSME) og utforming av konkurransepolitikken i EU.

Programdelene som går på videreutvikling av det indre marked for varer og tjenester og indre markedsverktøy, finansierer bl.a. evaluering av EØS regelverk, utvikling av informasjons- og opplæringsmateriell, samt drift og videreutvikling av indre markedsverktøyene SOLVIT og IMI.

Selskapsretten inngår som en av byggeklossene i det indre marked. Dette gjelder samspillet mellom foretaksregistrene, tilgang til og utnyttelse av digitale løsninger for å stifte, omdanne og drive selskaper, og vedlikehold av regelverk og utvikling av prinsipper for eierstyring og selskapsledelse som bl.a. skal motvirke at juridiske personer benyttes i kriminell aktivitet som eksempel hvitvasking, arbeidslivskriminalitet og bedrageri.

Delprogrammet COSME er rettet mot små og mellomstore bedrifter og entreprenører. COSME var tidligere et eget program hvor Norge ikke deltok i inneværende periode, men kun hadde en tredjelands-assosiering til Enterprise Europe Network (EEN). Full deltakelse i COSME gir i tillegg til EEN også tilgang til klyngevirkemidler, skaleringsvirkmidler og mentorordninger.

Delprogrammet som omhandler konkurransepolitikk i den digitale tidsalder, er nytt for kommende programperiode og er knyttet til EU-retten gjennom EØS-avtalen. Norske myndigheter kan gjennom programmet følge opp og bidra til utvikling og utforming av regelverket på konkurransefeltet.

Resultater 2019

Gjennomføring og utvikling av det indre marked

De totale utgiftene for norsk deltakelse i det indre marked og bidrag til ulike programmer og tiltak som skal forbedre hvordan det indre marked fungerer, var i 2019 på om lag 6,6 mill. kroner. I 2019 var aktivitetene bl.a. knyttet til mer effektiv forvaltning av det indre marked. Videreutviklingen av markedet for tjenester, arbeidet med markedsovervåkning og gjennomføring av regelverket for offentlige anskaffelser ble prioritert. Europakommisjonen fortsatte å styrke det administrative samarbeidet i EØS gjennom informasjonssystemet for det indre marked, samtidig med informasjonstiltak for bedrifter og borgere.

Indremarkedsprogrammet på området selskapsrett er for en stor del regelverksutforming og tilrettelegging for digitalisering. Som eksempler på utført arbeid kan nevnes direktiv for selskapsomdannelser, direktiv for digitalisering på området selskapsrett og direktiv om restrukturering av selskaper. Samtidig utvikles registersamarbeidet (Business Register Interconnection System – BRIS) som i dag omfatter 27 medlemsstater og i nær fremtid også vil inneholde opplysninger om ilagte karantener etter konkurs.

Prioriteringer 2021

Europakommisjonen forventer å videreføre aktivitetene i 2021 knyttet til gjennomføring og utvikling av det indre marked i tråd med dagens ordning. Midlene finansierer videreutviklingen av det indre markedet for varer og tjenester. Eksempler på aktiviteter vil være studier for å identifisere eksisterende eller potensielle hinder for et velfungerende indre marked innenfor gitte sektorer, støtte til grensekryssende myndighetssamarbeid om tilsyn med varer og støtte til det europeiske akkrediteringssystemet. Samtidig bidrar midlene også til drift og utvikling av hjelpeverktøy i det indre marked, som den uformelle problemløsningsmekanismen SOLVIT, informasjonstjenesten Ditt Europa og myndighetssamarbeidet i informasjonssystemet for det indre marked, IMI. Norsk deltakelse i disse aktivitetene gir norske borgere og bedrifter mulighet til å få kostnadsfri hjelp og rådgivning til å benytte sine rettigheter i det indre marked bedre.

Programmet for selskapsrett og hvitvasking inneholder ulike elementer. Det gjelder bl.a. utfordringer som digitalisering og endrede forretningsmodeller skaper for eierstyring og selskapsledelse. Det omfatter også tiltak som skaper kontakt med og innhenter opplysninger fra privat sektor, og aktører som representerer næringsaktørene. Samspillet mellom og tilgangen til opplysninger fra foretaksregistrene er en del av arbeidet og inngår som et sentralt element for å forbedre den digitale tilgangen for brukerne, og å gjøre denne sikrere. Dagens program arbeider med regelverket som gjelder styrerepresentanters forpliktelser og ansvar. Dette arbeidet vil fortsette inn i neste periode. Tilsvarene gjelder for utfordringer knyttet til hvitvasking og annen kriminalitetsforebygging, inkludert særskilte tiltak for å kunne benytte virtuell valuta. Innsatsen fremover omfatter dessuten oppmerksomhet overfor og betydning av de traktatfestede rettigheter som også gjelder for juridiske personer.

Det foreslås norsk deltakelse i delprogrammet COSME. COSME består av Enterprise Europe Network, klyngevirkemidler, skaleringsvirkmidler og mentorordninger som er rettet mot SMBer og entreprenører. COSME kan gjennom de ulike ordningene bedre norske SMBers markedsadgang og bidra til vekstmuligheter.

Det foreslås videre at Norge deltar i et nytt delprogram for konkurransepolitikk, kalt An Ambitious Competition Policy for a Stronger Union in the Digital Age. Hensikten med programmet er bidra til utvikling av konkurransepolitikk og -regelverk og en effektiv håndheving av reglene om offentlig støtte og konkurranse i fremtiden, sett i lys av digital utvikling. Programmet omfatter både kartellforebyggende lovgivning, regulering av fusjoner og offentlig støtte. Samarbeidet mellom europeiske konkurransemyndigheter, og med tredjeland, skal styrkes og utvides. Samtidig skal kunnskapen om konkurransepolitikken økes hos et større publikum som berøres av den. Det er sannsynlig at fremtidig samarbeid på konkurranseområdet mellom landene innenfor EØS-området vil foregå innenfor rammene av dette programmet.

Det foreslås også å sette av midler til sluttføring av ISA-programmet (Interoperability Solutions for EU Public Administrations ferdig) og til det nye ISA 2-programmet.

Budsjettforslag

De årlige medlemskontingentene for norsk deltakelse i EU-programmer fastsettes i euro av Europakommisjonen på grunnlag av forventet fremdrift under det enkelte program. EUs budsjett for 2021 var ikke klart i tide til å justere budsjettforslaget for 2021. Det tas forbehold om at endelig beslutning om norsk deltakelse i EUs programmer i perioden 2021–2027 blir tatt etter at EUs langtidsbudsjett er vedtatt. Eventuelle endringer i kontingentene vil bli håndtert i revidert budsjett 2021.

Kostnaden for å delta i programdelen som gjelder selskapsrett, er estimert til i underkant av 2 mill. kroner totalt og vil i gjennomsnitt være 280 000 kroner per år. Det foreslås satt av til sammen 11,1 mill. kroner til delprogrammene for videreutvikling og verktøy for det indre marked, programdelen som gjelder selskapsrett og ISA-oppfølgingen i 2021. Dette er en videreføring av revidert budsjett 2020, justert for anslåtte valutaendringer.

Kostnadene knyttet til konkurranseprogrammet er anslått til gjennomsnittlig 5,9 mill. kroner årlig i perioden. Totalbeløpet for hele programperioden er estimert til 41,7 mill. kroner. Når det gjelder COSME, er totalbeløpet for hele programperioden estimert til 287,4 mill. kroner. Her anslås det at kostnadene utover i perioden gradvis vil øke. Gjennomsnittlig kostnad er på anslagsvis 41 mill. kroner. For 2021 er det anslått at utgiftene til konkurranseprogrammet og COSME vil beløpe seg til 13,7 mill. kroner.

Til sammen foreslås en bevilgning på 24,8 mill. kroner for 2021.

Kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

Vedrørende 2020:

Ved stortingsvedtak 19. juni 2020 ble post 01 økt med 11 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 923, post 01, og post 45 ble økt med 65 mill. kroner, jf. Innst. 360 S, Prop. 117 S og Prop. 127 S (2019–2020).

Kapitlet omfatter drift og bemanning av forskningsfartøyene «Kronprins Haakon», «G.O. Sars», «Johan Hjort», «Kristine Bonnevie», «G.M. Dannevig», «Hans Brattström» og «Dr. Fridtjof Nansen» med tilhørende vitenskapelige instrumenter og utstyr. I tillegg omfatter kapitlet anskaffelse av nytt kystgående forskningsfartøy, undervannsrobotikk og seildroner.

Havforskningsinstituttet eier fartøy sammen med og utfører rederitjenester for en rekke institusjoner, bl.a. Universitetet i Bergen, Norsk Polarinstitutt, Norad/FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og Universitetet i Tromsø. Drift, lønnskostnader og investeringer i forskningsfartøy er derfor skilt ut på eget kapittel i statsbudsjettet.

Forskningsfartøyene er viktige verktøy for forskning og overvåking av hav- og kystmiljøet, de biologiske ressursene i havet og sammenhengen mellom disse. Fartøyene benyttes også til undersøkelse av geologiske og biologiske forhold på havbunnen. Rederidriften er dermed en sentral del av grunnlaget for en langsiktig forvaltning av våre marine ressurser.

Det er satt følgende mål for driften av forskningsfartøyene:

• Kapasiteten og utstyret på forskningsfartøyene skal utnyttes optimalt, og driften skal være best mulig koordinert og kostnadseffektiv.

• Fartøyene og vitenskapelig instrumentering skal vedlikeholdes og oppgraderes som nødvendig for å tilfredsstille myndighetskrav til sikkerhet for personell og materiell, og beskyttelse av det ytre miljøet.

Bruken av de havgående forskningsfartøyene koordineres gjennom en nasjonal toktkomité, slik at toktene kan ses i sammenheng og personell fra flere institusjoner kan delta på planlagte tokt. Det er også etablert et samarbeid om bruk av kapitalkrevende vitenskapelig utstyr om bord på fartøyene.

Havforskningsinstituttet har bygd opp et betydelig internasjonalt nettverk innen prosjektering, bygging, drift og operasjon av forskningsfartøyer og vitenskapelig instrumentering. Andre land benytter instituttet som rådgiver på dette feltet.

Resultater 2019

Instituttets rederi administrerte og driftet 1 718 toktdøgn i 2019, hvorav 1 247 knyttet til instituttets egen aktivitet. De havgående fartøyene har i gjennomsnitt vært i drift 273 døgn, noe som er over målet på 260. For kystgående fartøy som bare har én besetning, var gjennomsnittlig utnyttelse 166 døgn, noe som var over målet på 155.

Det nye isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» gjennomførte tokt til Antartkis fra desember 2018 til mai 2019. Det ble gjennomført kartlegging av krill og miljøkartlegging i Antarktis og kartlegging av mesopelagisk fisk ved Kapp Verde-øyene.

Instituttet startet i 2019 på en revisjon av Fartøysutredningen fra 20155. Bakgrunnen for revisjon er den raske teknologiske utvikling av droner, bøyer og undervannsroboter for innsamling av marine data. Utviklingen gjør at andelen data som innhentes fra andre plattformer enn fartøy, forventes å øke fremover. Rapporten ferdigstilles i løpet av høsten 2020.

I 2020 ble det omdisponert midler på post 45 til anskaffelse av seildroner og undervannsroboter. Som en del av tiltakspakken for norsk verfts- og leverandørindustri er det satt i gang anskaffelse av nytt kystgående forskningsfartøy og oppgradering og større vedlikehold av eksisterende forskningsfartøy.

Prioriteringer 2021

Arbeidet med anskaffelsen av nytt kystgående forskningsfartøy vil være prioritert i 2021. Fartøyet er beregnet til å koste om lag 110 mill. kroner og skal etter planen leveres i første kvartal 2022. Det skal videre gjennomføres oppgradering og større vedlikehold av forskningsfartøy.

Havforskningsinstituttet har i år startet arbeidet med å revitalisere samarbeidet mellom forskningsinstitusjoner om bruk av forskingsfartøy og instrumenter. Bl.a. er det frigjort 20 dager til leie på instituttets forskningsfartøy. Instituttet vil arbeide med å styrke samarbeidet mellom institusjoners bruk av fartøy og instrumenter i 2021. Samtidig vil instituttet arbeide med å effektivisere datainnhentingen gjennom å anskaffe nytt kystgående fartøy, samt anskaffe og forberede bruk av nye plattformer som undervannsroboter og seildroner. Deler av dette vil være et ledd i styrkingen av kystovervåkingen, jf. bl.a. Coastwatch-satsingen.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter lønns- og pensjonskostnader for ansatte på Havforskningsinstituttets rederiavdeling og annet skipspersonell, utgifter til drift og vedlikehold av Havforskningsinstituttets fartøyer «G.O. Sars», «Johan Hjort», «G.M. Dannevig» og «Kristine Bonnevie» og instituttets del av kostnadene for «Kronprins Haakon» og «Harald Brattström». Det foreslås å bevilge 179,9 mill. kroner i 2021.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen blir motsvart av inntekter under kap. 3926, post 01 Oppdragsinntekter. Utgiftene omfatter lønn og drift av nye «Dr. Fridtjof Nansen» i henhold til trepartsavtalen mellom Norad, FAO og Havforskningsinstituttet, og Universitetet i Bergens andel av drift og lønn for «G.O. Sars», «Kristine Bonnevie» og «Hans Brattström». Videre dekker posten utstyr som omfattes av samarbeidsavtalen mellom Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen. Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Tromsø sine andeler av lønns- og driftskostnader på «Kronprins Haakon» er også budsjettert på denne posten.

Det foreslås en bevilgning på 160,85 mill. kroner i 2021. Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3926, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Videre foreslås en fullmakt til å kunne overskride posten mot tilsvarende kontraktsfestede inntekter i etterfølgende år, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen gjelder bygging av nytt kystgående forskningsfartøy og oppgradering og vedlikehold av fartøy. Det foreslås å bevilge 94,9 mill. kroner i 2021.

Kap. 3926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

Post 01 Oppdragsinntekter

Posten motsvares av tilsvarende utgifter under kap. 926, post 21 Spesielle driftsutgifter. Det fremmes forslag om å bevilge 161,05 mill. kroner i 2021. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 926, post 21 og forslag til vedtak II, 1, og en overskridelsesfullmakt knyttet til de samme kapitler og poster, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Kap. 928 Annen marin forskning og utvikling

Vedrørende 2021:

Tiltakene som foreslås på ny post 21, ble frem til 2020 finansiert innenfor driftsbevilgningen til Havforskningsinstituttet (kap. 923, post 01).

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten skal finansiere programmer og prosjekter der flere etater og virksomheter deltar. Det foreslås en bevilgning på 31,8 mill. kroner. Innenfor posten foreslås det å sette av 24,1 mill. kroner til Mareano-programmet6 og 4,1 mill. kroner til Norsk nettverk for blå skog. Det foreslås videre å sette av 3,6 mill. kroner til Norsk institutt for naturforsknings arbeid med styringsgruppen for trafikklyssystemet for kapasitetsjusteringer i norsk lakse- og ørretoppdrett. Dette systemet skal bidra til en forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i disse næringene og baserer seg på en bred kunnskapsvurdering hvor flere forskningsinstitusjoner deltar.

Post 50 Tilskudd til Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet er et biomedisinsk beredskaps- og forskningsinstitutt innen fiskehelse, dyrehelse, dyrevelferd og fôr- og mattrygghet. Instituttet bistår myndigheter, produsenter og andre over hele landet i å hindre spredning av smittestoffer og utvikling av sykdom hos dyr og mennesker.

Veterinærinstituttet er et forvaltningsorgan administrativt underlagt Landbruks- og matdepartementet, jf. omtale i Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet, kap. 1112, post 50. Instituttet disponerte 289 årsverk i 2019.

Tilskuddet over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett skal bidra til å utvikle en god vitenskapelig forståelse av sykdom og risiko for fiskehelse og fiskevelferd og enkelte områder innen sjømattrygghet. Tilskuddet benyttes inn mot kunnskapsutvikling, diagnostikk og analyser, kunnskapsformidling, beredskap og internasjonalt arbeid.

Instituttet er nasjonalt referanselaboratorium for listeførte sykdommer. Instituttet er også nasjonalt referansesenter for World Organisation for Animal Health (OIE) for utvalgte sykdommer og parasitter på fisk og for epidemiologi/risikovurdering for sykdommer hos akvatiske dyr. Formålet med referansefunksjonene er å sikre like og gode testresultater gjennom å harmonisere og øke kvaliteten i metodene de ulike laboratoriene som utfører analyser på fisk benytter. Dette er en viktig rolle da næringen i økende grad benytter private laboratorier.

Det er utviklet et felles mål- og resultatstyringssystem som ligger til grunn for styringen fra begge departementene. Instituttet har følgende mål:

Hovedmål: God helse hos dyr, fisk og menneske

Delmål:

• Kunnskapsbasert forvaltning

• God beredskap

• Konkurransekraftige bionæringer

Hovedmålet tar utgangspunkt i begrepet «én helse», hvor helse hos dyr, planter, miljø og mennesker henger sammen og må ses i sammenheng. Veterinærinstituttets hovedoppgave innen «én helse» er å generere kunnskap og opprettholde god beredskap mot sykdom som truer helse og velferd til landdyr og fisk, og mot sykdom som kan overføres til mennesker.

Resultater 2019

Instituttet erfarer en høy etterspørsel etter kunnskap innenfor instituttets kjerneområde, og peker på et fortsatt behov for langsiktig strategisk innsats og mer dokumentasjon og kunnskap. Utvikling av ny teknologi og nye driftsformer kan være med på å løse vesentlige utfordringer med fiskehelse og fiskevelferd, men kan også gi store utfordringer dersom de ikke tar tilstrekkelig hensyn til fiskens biologi.

Veterinærinstituttet har i 2019 levert forskning og data som planlagt om forekomst av sykdom og smittestoffer i fisk. Instituttet har god oversikt over de meldepliktige sykdommene, men peker på et behov for å få en mer helhetlig og god oversikt over sykdomsbildet generelt for å kunne ivareta sitt samfunnsansvar på en god måte fremover.

Kunnskapsbasert forvaltning

Instituttet utgir en årlig fiskehelserapport som summerer opp sykdomsstatus på akvatiske dyr i oppdrett. Generelt vurderer instituttet at dødeligheten for oppdrettsfisk og rensefisk fortsatt er for høy. Algeoppblomstringen i Nordland/Troms førte til at flere oppdrettsfisk døde i 2019 enn i 2018. Foruten lakselus er det virussykdommer som preger sykdomsbildet. Behandling mot lakselus, spesielt mekanisk behandling, er som i tidligere år den største utfordringen for velferden til oppdrettsfisk i Norge og viser viktigheten av at teknologiutvikling skjer på fiskens premisser. Antibiotikaforbruket i oppdrettsnæringen er fortsatt lavt. Rensefisk er den arten med flest behandlinger.

Ledelsen av fiskediagnostikk er lagt til kontoret i Harstad. Instituttet er, med støtte fra Difi, godt i gang med å digitalisere prøveflyten på fisk. Dette er et viktig ledd i instituttet sitt arbeid med å nytte kompetanse i hele organisasjonen, og få et mer effektivt og automatisert system for data og resultatformidling til sine brukere og samarbeidspartnere.

God beredskap

Mattilsynet utøver det nasjonale ansvaret for beredskap for fiskehelse og mattrygghet. Veterinærinstituttet har i 2019 levert kunnskapsstøtte og analyser om akutt sykdom, løpende overvåking, regelverksutvikling og kunnskap om mulige nye trusler til Mattilsynet i tråd med bestilling. Generelt erfarer instituttet at behovet for kunnskapsstøtte til forvaltningen øker.

Instituttet har i 2019 investert i nytt utstyr og utviklet nye og mer effektive metoder, som har muliggjort en dreining av ressurser inn mot saker med høyere vurdert risiko. Veterinærinstituttet har også arrangert ringtester for de private laboratoriene som ledd i sitt arbeid med å sikre gode testresultat på fiskebakterier og -virus uavhengig av laboratorium.

Konkurransekraftige bionæringer

En frisk fisk som vokser godt er avgjørende for å få en effektiv ressursutnyttelse, og er et viktig premiss for å oppnå FNs bærekraftsmål.

Samhandlingen med næringen skjer hovedsakelig gjennom oppdrag og prosjekter finansiert gjennom Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS (FHF) og direkte gjennom råd og seminarer. Instituttet har en betydelig portefølje finansiert av FHF. Instituttet har i samarbeid med flere andre forskningsinstitutter utarbeidet indikatorer for fiskevelferd og biosikkerhet, som gir mulighet for en mer kunnskapsbasert beslutning knyttet til drift og håndtering av fisken.

Status knyttet til koronapandemien hittil i 2020

For å opprettholde sin beredskap iverksatte Veterinærinstituttet flere tiltak for å unngå smitte av covid-19 hos kritisk personell. Dette har resultert i noe lavere kunnskapsproduksjon i 2020.

Prioriteringer 2021

Økt kunnskap om kystsonen og drivere for sykdom

Det er behov for å forbedre overvåkingen av kystsonen og det vitenskapelige grunnlaget for rådgivingen. Coastwatch skal bidra til økt kunnskap om kystøkosystemene, herunder faktorer som påvirker utbrudd av sykdom. Innsatsen på området foreslås styrket med 13 mill. kroner i 2021, fordelt med 11 mill. kroner på Havforskningsinstituttets budsjett og 2 mill. kroner på Veterinærinstituttets budsjett. Målet med Coastwatch-konseptet er å få en bedre total overvåking gjennom å styrke egen innsamling av data, samtidig som data fra private og offentlige aktører samles og tolkes mer tverrfaglig som én datakilde. Det gir mulighet for å identifisere faktorer, forstå og forutsi samspill og dynamiske endringer av disse i tid og rom som drivere av f.eks. utbrudd av skadelige alger, sykdommer og velferdssituasjonen i oppdrett mv. Satsingen omfatter etablering av datainfrastruktur og sammenkobling av datastrømmer mellom Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og Veterinærinstituttet. Veterinærinstituttet skal gjennom sin epidemiologiske kompetanse bidra til økt kunnskap om sykdomsdrivere i kystområdene.

Biosikkerhet og sykdomsutvikling

Veterinærinstituttet sitt arbeid med biosikkerhet er en kontinuerlig aktivitet og et viktig redskap for å forebygge og kontrollere infeksjonssykdommer. Arbeidet står sentralt i kunnskapsgrunnlaget for havbruksforvaltningen. Instituttet skal øke kunnskapen om de viktigste drivere for sykdomsutvikling i oppdrettsnæringen, og videreutvikle systemer for å få raskere og bedre oversikt over og kunnskap om overordnede årsaker og strukturer som bidrar til sykdomsutviklingen. Reduksjon av produksjonstap i havbruk skal prioriteres ved å skaffe bedre dokumentasjon på årsaker til dødelighet.

Arbeid knyttet til trafikklyssystemet, som skal bidra til en forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i lakse- og ørretoppdrett skal fortsatt prioriteres, jf. Meld. St. 16 (2014–2015) og omtale under post 21 over.

Veterinærinstituttet skal utvikle økt kunnskap om sporing av smittestoff og videreføre arbeidet med å utvikle nye og mer effektive metoder og rutiner for tidlig varsling, rask og presis fiskediagnostikk, både av kjente og ukjente/nye sykdommer. Instituttet skal ivareta sin rolle for nasjonale og internasjonale referanseoppgaver og bidra til økt rolleforståelse i matforvaltningen.

Videreutvikle velferdsindikatorer for oppdrett

God fiskevelferd er et viktig mål, og arbeidet med velferdsindikatorer for oppdrettsfisk er en prioritert oppgave for instituttet, i samarbeid med Havforskningsinstituttet. Instituttene skal videreutvikle indikatorer både for ordinær drift og ved innføring av nye produksjonsformer og teknologi.

Datagrunnlag

God beredskap er avhengig av god oversikt over nasjonal helsestatus og kjennskap til næringen. Den årlige fiskehelserapporten viser at grunnlaget for rapporten er svekket fordi instituttet har fått en mer fragmentert tilgang til prøver og data. Inntil det foreligger en forutsigbar løsning som sikrer instituttet et tilstrekkelig datagrunnlag, må instituttet, i dialog med aktørene arbeide for en så god tilgang til relevante data og prøver som mulig.

Konkurransekraftige bionæringer

Veterinærinstituttet besitter kunnskap og kompetanse om diagnostiske analyser og data som er relevante for en bærekraftig utvikling i bionæringene. Instituttet må gi nødvendig prioritet til denne type samarbeid, inkludert arbeidet knyttet til Offentlig Privat Sektorutvikling (OPS) – Havbruk.

Budsjettforslag

Tilskuddet skal dekke oppgaver innen forvaltningsstøtte (forskning, beredskap, diagnostikk, rådgivning og kartlegging av risikofaktorer) på helse og velferd hos fisk og andre akvatiske dyr og enkelte områder innenfor sjømattrygghet.

Det foreslås en bevilgning på 69,2 mill. kroner i 2021, herav en avsetning på 2 mill. kroner til bedre kunnskap om kystsonen gjennom Coastwatch-konseptet.

Post 72 Tilskudd til Nofima AS

Nofima AS er et av Europas største næringsrettede forskningsinstitutter som driver forskning og utvikling for havbruksnæringen, fiskerinæringen og land- og havbasert matindustri. Nofimas samfunnsoppdrag er å levere internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.

Nærings- og fiskeridepartementet forvalter statens eierandel på 56,84 pst. i selskapet. Selskapet har 171 ansatte, fordelt på lokaliteter i ulike deler av landet. Hovedkontoret ligger i Tromsø.

Nofima blir finansiert ved tilskudd over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, grunnbevilgninger fra Norges forskningsråd, strategiske instituttprogrammer over Landbruks- og matdepartementets budsjett og langsiktige forsknings- og utviklingsprogram tildelt fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS (FHF). Nofima får også inntekter gjennom oppdrag fra norsk næringsmiddelindustri og sjømatnæring, farmasøytisk industri, forvaltningen og konkurranseutsatte prosjektbevilgninger fra bl.a. Norges forskningsråd og EU.

Tilskuddet Nofima mottar fra NFD skal benyttes til drift av tyngre forskningsinfrastruktur og forskningsvirksomhet innenfor fiskeri og havbruk. Tilskuddet skal fremme økt verdiskaping i sjømatnæringen og finansiere aktiviteter innenfor tre hovedområder:

• utvikle og utnytte infrastruktur gjennom kostnadseffektiv drift som muliggjør langsiktig forskning

• Styrke kunnskapsgrunnlag for en effektiv fiskeri- og havbruksforvaltning

• forskning som fremmer bærekraftig verdiskaping i sjømatnæringen

Resultater 2019

Utvikle og utnytte infrastruktur

Størstedelen av tilskuddet til Nofima AS anvendes til drift av forskningsinfrastruktur. Det er et mål at infrastrukturen skal gjøres tilgjengelig også for eksterne brukere og driftes mest mulig effektivt.

Havbruksstasjonen i Tromsø eies av Universitetet i Tromsø og Nofima. Selskapet driver tre ulike forskningsanlegg: Fiskehelselaboratoriet, landanlegg og sjøanlegg. I tillegg drifter Havbruksstasjonen Senter for marin akvakultur med to avdelinger.

Havbruksstasjonen i Tromsø er et velholdt og rimelig moderne forskningsanlegg, selv om det ikke helt reflekterer dagens teknologi for moderne fiskeproduksjon på land. Det arbeides derfor med å etablere en egen avdeling for produksjon av fisk i resirkulerte vannsystemer (RAS) på anlegget. Dette etter ønske fra oppdrettsnæringen i regionen, Troms fylkeskommune og begge eierne. Arbeidet med oppføring av egen RAS-hall ble startet av Statsbygg ved utgangen av 2019. I tillegg arbeider Nofima med å etablere et RAS-minianlegg ved Fiskehelselaboratoriet som del av en intern strategisk satsing. Det gjennomføres 50–90 eksperimentelle studier hvert år i fasilitetene. Som for andre forskningsstasjoner for akvakultur er tilgjengelig kapasitet lavere enn teoretisk kapasitet. Dette skyldes behovet for vedlikehold, rengjøring og ombygging av utstyr mellom forsøkene. Ved Havbruksstasjonen estimeres det at 70 pst. av tilgjengelig kapasitet var utleid gjennom 2019.

Senter for marin akvakultur (SMAK) i Tromsø er etablert som et anlegg for «Det nasjonale avlsprogrammet for torsk». Avlsprogrammet drives på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet. Eiendom og bygg eies av Statsbygg og leies av Nærings- og fiskeridepartementet med Nofima som bruker. Anlegget er spesialdesignet med tanke på produksjon og oppfôring av familiegrupper av marin yngel, og torsk i særdeleshet. For å ivareta hensynet til vannkvalitet, dyrevelferd og biosikkerhet for avlskjernen vurderer Nofima å etablere et nytt vannbehandlingstårn på anlegget. Dette vil gi mulighet for desinfisering av alt inntak av sjøvann.

Nasjonalt senter for marin bioprosessering – Biotep i Tromsø – ble åpnet høsten 2013. Biotep er designet for oppskalering av produksjonsprosesser ved utnyttelse av restråstoff og annet råstoff. Anlegget brukes i hovedsak av bedrifter som utvikler nye prosesser og produkter fra slikt råstoff, for å teste prosessene i en industriell skala. Biotep er et state-of-the-art pilotanlegg som både små og store bedrifter kan bruke. I tillegg brukes det også i forskningsprosjekter. Anlegget er viktig for næringsutviklingen innen feltet. Det er også unikt i internasjonal sammenheng.

Forskningsstasjon for bærekraftig akvakultur på Sunndalsøra er et landbasert forskningsanlegg med ferskvann, sjøvann og resirkulert vann. Hovedaktiviteten ved stasjonen er forskning innen områdene ernæring, fôr og fôring, avl og genetikk, nye arter, kvalitet, forebyggende helsearbeid og produksjonsteknologi og miljø. Stasjonen er bl.a. vert for Senter for forskningsdrevet innovasjon innen oppdrett i lukkede systemer. Senteret skal legge grunnlaget for utviklingen av fremtidens lukkede oppdrettskonsepter. For å oppgradere stasjonen med tanke på bygningsmessige forhold, etterslep på vedlikehold og relevans som forskningsverktøy, har Nofimas styre vedtatt en rehabiliteringsplan som nå er under gjennomføring. Nofima finansierer selv tiltaket.

Utnyttelsen av tilgjengelig kapasitet ved forskningsstasjonen på Sunndalsøra var noe mindre i 2019 sammenlignet med 2018 pga. sykdom og driftsavbrudd. Det er i etterkant gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse for biosikkerhet, og nødvendige tiltak iverksatt. Det har ikke vært tilsvarende sykdomsutbrudd etter dette. I 2019 er det gjennomført forbedringer i organisering av personell, digitalisering av overvåkingssystem og koblet på fjernvarmesystem til Hydro Aluminium. Alle tiltak bidrar til mer kostnadseffektiv og sikker drift av forsøksstasjonen.

Den faglige virksomheten – Kunnskapsgrunnlag for forvaltningen

Nofima har betydelig aktivitet innenfor dette feltet. Aktivitetene dreier seg om innsamling, strukturering, bearbeiding og tilrettelegging av data som benyttes i forsknings- og utrednings-prosjekter. Det dreier seg om analyser av den næringsøkonomiske status og sjømatnæringens lønnsomhet, verdiskaping og innvirkning på bosetting og aktivitet i kystdistriktene samt om utvikling av kunnskap og modeller for drivere for verdiskaping, lønnsomhet og sysselsetting.

Forskning for verdiskaping

Nofima arbeider med temaer i hele verdikjeden fra fangst til marked. Selskapet utvikler kunnskapsgrunnlaget omkring markeder som Nærings- og fiskeridepartementet kan utnytte i sitt forvaltningsarbeid, gjennom langsiktig strategisk markedsforskning. Selskapet har også sett på muligheter og barrierer for norsk sjømat i Norge og i internasjonale markeder. Markedsforskningen omfatter både forbrukernivå og industrielle kunder til norsk sjømatnæring. Faglig har markedsforskningen fokusert på prosjekter som bidrar til faglig fornying og fordypning for å gjøre Nofima i stand til å levere forvaltningsrelevant kunnskap som også er nyttig for sjømatnæringen.

Nærings- og fiskeridepartementets bevilgning er også brukt til forskning på råvarekvalitet og til drift av Nasjonalt senter for fangstbasert akvakultur som det daværende Fiskeri- og kystdepartementet opprettet i Nofima i 2010. Tilskuddet er også brukt til forskning knyttet til avlsprogrammet på oppdrettstorsk. Etter en periode med liten interesse for torskeoppdrett har man i den senere tid sett en økning igjen, noe som bl.a. har vist seg i form av økende etterspørsel etter torskeyngel.

Status knyttet til koronapandemien hittil i 2020

Pandemien har så langt påvirket Nofima i liten grad, men det forventes noe lavere inntekter enn budsjettert i andre halvdel av 2020 grunnet bortfall av prosjektinntekter. Enkelte av Nofimas oppdragsgivere har utsatt forskningsprosjekter og noen aktører har avlyst deltakelse i søknader. Fremdriften i enkelte prosjekter har også blitt forsinket på grunn av pandemien. Selskapet har derfor igangsatt flere tiltak for å opprettholde kundekontakten, som f.eks. virtuelle møter og kurs. Nofima har også iverksatt smitteverntiltak for å sikre drift av laboratorier og kritiske funksjoner.

Nofima har mottatt en ekstraordinær grunnbevilgning på 20,3 mill. kroner til tverrfaglige prosjekter knyttet til bærekraft, grønn omstilling i næringslivet og digitalisering i forbindelse med pandemien. Midlene er ikke benyttet ennå, men Nofima arbeider for å sikre rask gjennomføring og tar sikte på å fordele midlene i løpet av høsten.

Prioriteringer 2021

Nofima skal arbeide videre med å utvikle kostnadseffektiv drift av selskapets forskningsinfrastruktur, med særlig fokus på forskningsstasjonen på Sunndalsøra og Havbruksstasjonen i Tromsø. Nofima skal videre prioritere arbeid med å tilrettelegge kunnskapsgrunnlaget for forvaltning og bærekraftig verdiskaping i sjømatnæringen.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 101,2 mill. kroner i 2021.

Kap. 929 Institutt for energiteknikk

Vedrørende 2020:

Ved stortingsvedtak 19. juni 2020 ble post 70 redusert med 10 mill. kroner, jf. Innst. 360 S og Prop. 117 S (2019–2020).

Vedrørende 2021:

Midlene til Institutt for energiteknikk (IFE) vil fra 2021 ikke lenger inneholde tilskudd til forskning, kun til håndtering av norsk atomavfall og atomanlegg. Bevilgningene foreslås derfor flyttet fra programkategori 17.20 Forskning og innovasjon, til nytt kap. 908 Institutt for energiteknikk under programkategori 17.10 Forvaltning og rammebetingelser. Finansieringen av Haldenprosjektet foreslås flyttes til kap. 920 Norges forskningsråd. Omtale av IFE inklusiv rapportering for 2019 er gitt under kap. 908.

Kap. 930 Design og arkitektur Norge

Post 70 Tilskudd

Stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA) skal fremme forståelse, kunnskap og bruk av design og arkitektur fra et næringsmessig og samfunnsmessig perspektiv. Hovedmålet for tilskuddet er at design- og arkitekturdrevet nyskaping skal bidra til å øke samlet verdiskaping. Dette skal gjøres gjennom å øke konkurranseevnen i næringslivet, fornye offentlig sektor og være en god design- og arkitekturpolitisk rådgiver for oppdragsgiver.

DOGA jobber aktivt med å utvikle effektive virkemidler for spredning av design- og arkitekturmetodikk og for å bli en tydeligere aktør i hele landet.

DOGA disponerte per 31. desember 2019 33,7 årsverk og er lokalisert i Oslo.

Resultater 2019

DOGA mottok om lag 70,1 mill. kroner i offentlige tilskudd i 2019, hvorav 65 mill. kroner fra Nærings- og fiskeridepartementet.

DOGA har styrket sin rolle som samarbeidspartner for øvrige aktører i virkemiddelapparatet og har arbeidet med å utvikle sin nasjonale rolle i 2019. Arbeidet med anbefalinger fra følgeevaluering av virksomheten og med områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet har bidratt til å forsterke DOGAs kompetansebidrag og spisse porteføljen ytterligere mot relevante prosjekter og aktiviteter.

Andelen av midler til bedriftsprosjekter i Designdrevet innovasjonsprogram (DIP-programmet) har holdt seg stabilt. I tillegg har DOGA i 2019 lansert en ny Guide for designdrevet innovasjon som skal sikre økt spredning av design- og arkitekturmetodikk som et innovasjonsverktøy for læring og inspirere både næringsliv og offentlig sektor til å ta i bruk designmetodikk.

DOGA har i samarbeid med Innovasjon Norge jobbet med en pilot for å stimulere til økt eksport i ferdigvare-, design- og merkevareindustrien, og har gjennomført et eksportutviklingsprogram rettet mot Tyskland hvor 10 bedrifter fra ulike deler av ferdigvareindustrien fra hele landet har deltatt og fått nyttige erfaringer for å videreutvikle sine eksportstrategier.

DOGA har samarbeidet godt med flere offentlige og private aktører for økt måloppnåelse og Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, Stimulab og Folketråkk er konkrete eksempler på dette.

DOGA har styrket sin nasjonale rolle i tråd med Plan for styrket nasjonal tilstedeværelse ved å synliggjøre DOGA som et aktuelt kompetansevirkemiddel gjennom økt bruk av digitale kanaler, tilstedeværelse i hele landet med ulike programmer og aktiviteter, samt uttesting av en ordning med søkbare regionale og nasjonale samarbeidsmidler.

Bruk av effektmålinger av ulike programmer og prosjekter bidrar til at innsatsen kan legges der virkemidlene kan antas å ha størst effekt.

Økt konkurranseevne i næringslivet

Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) skal stimulere norske bedrifter til økt bruk av design tidlig i innovasjonsprosessen. Programmet støtter prosjekter innenfor alle typer bransjer og samfunnssektorer. Programmet ledes av DOGA i samarbeid med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. Det gis støtte for å involvere designere i idéfasen av prosjektene. Det er fastsatt en rekke tildelingskriterier, bl.a. brukerbehov, designkompetanse, innovasjonsgrad, målbare effekter og at resultatene skal gjøres tilgjengelig for virksomheter i privat og offentlig sektor.18 bedrifter fikk til sammen 8,5 mill. kroner gjennom DIP i 2019, i tillegg utviklet DOGA en guide for designdrevet innovasjon for å tilgjengeliggjøre strategisk design for alle virksomheter, både private og offentlige.

I en etterundersøkelse i 2019 svarer om lag 83 pst. av bedriftene at det er sannsynlig eller svært sannsynlig at de vil benytte seg av designdrevet innovasjonsmetodikk i nye prosjekter, og om lag 66 pst. at de vil gjennomføre brukerstudier i nye prosjekter i egen regi. Deltakerbedriftenes egenvurdering av ordningen er derfor utpreget positiv.

DOGA er også opptatt av å profilere bruken av design og arkitektur for å nå ut til virksomheter i næringslivet og offentlig sektor. I den sammenheng gir det innarbeidede DOGA-merket for design og arkitektur anerkjennelse til norske virksomheter og utøvere som utmerker seg gjennom fremragende bruk av design og/eller arkitektur. DOGA-merket hedrer samarbeid mellom virksomheter. Prosjektene viser vellykket bruk av design og arkitektur for å skape innovative løsninger som gir samfunns- og miljømessige og økonomiske verdier. Alle norske virksomheter som har tatt i brukt arkitektur- og/eller designkompetanse i et prosjekt, både i næringslivet og offentlig sektor, kan søke om DOGA-merket.

DOGAs kompetansehevende tiltak i form av kurs (bl.a. tjenestedesign, informasjonsdesign og designledelse) er populære i næringslivet, offentlig sektor og designbransjen. Kursene i tjenestedesign etter AT ONE-metoden har blitt den mest etterspurte metoden for tjenestedesign i Norge. Evalueringer viser at kursene bidrar til økt designbruk i virksomhetene.

DOGA forvalter UDs «Stikk-ordning» med reisetilskudd for designere og arkitekter. Gjennom å åpne for økt kontakt og samarbeid med fagmiljøer og andre relevante grupper i inn- og utland skal ordningen også bidra til internasjonalisering av norsk design og arkitektur. Tilbakemeldinger fra mottakere er at støtten bidrar til å etablere viktige kontakter for å nå ut til et internasjonalt marked.

Fornye offentlig sektor

DOGA har prioritert arbeid med prosjekter som tar utgangspunkt i brukernes behov for å legge til rette for innovasjon og forbedring av tjenester og prosesser som bidrar til mer effektiv oppgaveløsing i offentlig sektor. På dette feltet jobber DOGA tett sammen med andre offentlige virksomheter.

Stimulab (Stimuleringsordningen for innovasjon og tjenestedesign) drives av Digitaliseringsdirektoratet og DOGA. Ordningen tilrettelegger for innovasjon av offentlige tjenester i samarbeid med markedet. DOGA var involvert i 21 offentlige innovasjonsprosjekter som kan vise til gode resultater. Ordningen tilbyr tverrfaglig støtte, veiledning og økonomiske midler til innovative utviklingsprosjekter i forvaltningen. Et eksempel er prosjekt Opptrinn, der DOGA sammen med bl.a. Byggenæringens landsforening og Brønnøysundregistrene har dannet et økosystem rundt samhandling i bygg- og anleggsnæringen.

DOGA har lansert veilederen Folketråkk som hjelper kommuner, utbyggere og arkitekter med å gjennomføre treffsikker medvirkning fra innbyggere i offentlige planprosesser som gir bedre og mer inkluderende løsninger.

DOGA deltar i et utviklingsprosjekt på arkitektur og folkehelse som undersøker hvordan det fysiske miljøet påvirker folkehelsen. Målet med prosjektet er å få en fast folkehelsekomponent i alle offentlige investeringer.

Smartere byer er et viktig grep for å fornye offentlig sektor, og DOGA har i 2019 lansert et nasjonalt veikart for smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn. Målet er å fremme utviklingen av bærekraftige, produktive og tilpasningsbaserte byer og lokalsamfunn, og flere kommuner har tatt det i bruk som utgangspunkt for en lokal smartby-strategi, bl.a. Sandnes, Molde og Narvik.

Gode design- og arkitekturpolitiske råd

DOGA har videreutviklet sin rolle som design- og arkitekturpolitisk rådgiver og har vært en støttespiller i arbeidet med Meld. St. 30 (2019–2020) En innovativ offentlig sektor – Kultur, ledelse og kompetanse. Dette har resultert i et samarbeid mellom KMD, AHO og DOGA om Framtidslaboratoriet: Norge 2040 som utforsker fremtidsscenarier for offentlig sektor gjennom design.

I tillegg har DOGA i samarbeid med bransjeorganisasjoner og andre aktører på arkitekturfeltet startet arbeidet med å utvikle en ny felles arkitekturpolitisk plattform for 2020–2021.

Status knyttet til koronapandemien hittil i 2020

I forbindelse med koronapandemien har DOGA utviklet nye tjenester for digital kompetansespredning og kommunikasjon for sine brukere. Stiftelsen opplever stor etterspørsel etter disse tjenestene. Aktiviteter som krever fysisk tilstedeværelse, er på den annen side kansellert. Dette har medført et inntektsbortfall som er beregnet til om lag 3 mill. kroner per ultimo august 2020. DOGA har iverksatt kostnadsbesparende tiltak og oppgir at de økonomiske konsekvensene av pandemien så langt er under kontroll.

Prioriteringer 2021

DOGA skal prioritere å bruke sine ressurser på aktiviteter med mest effekt. Utvikling og bruk av effektmålinger av ulike programmer og prosjekter skal vektlegges slik at innsatsen legges der virkemidlene kan antas å ha størst effekt og skal ses i sammenheng med ressursbruken. DIP er fortsatt et sentralt virkemiddel og skal fortsatt prioriteres. DOGA skal aktivt arbeide med å videreutvikle sin nasjonale rolle, også i dialog med regionale aktører og miljøer.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 67 mill. kroner til DOGA i 2021. Tilskuddet skal benyttes til å dekke senterets driftskostnader, de ulike aktivitetene og DIP.

Kap. 935 Patentstyret

Patentstyret behandler søknader om industrielle rettigheter, dvs. patent, varemerke og design i Norge, innvilger slike rettigheter og fører register over dem. I tillegg er etaten et kompetansesenter for immaterielle rettigheter, og skal stimulere til økt beskyttelse og bedre bruk av immaterielle rettigheter. Patentstyret ivaretar også nasjonale og internasjonale forpliktelser bl.a. som følge av norsk medlemskap i Det europeiske patentverket. Patentstyret bistår også ved en rekke frihandelsforhandlinger.

Patentstyrets virksomhet er regulert av lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettigheter (patentstyrelova) og tilhørende forskrift.

Patentstyret er en del av det norske innovasjonssystemet. Gjennom å legge til rette for at norske bedrifter kan sikre seg inntjening av egen nyskaping, strategisk markedsføring og design skal etaten bidra til innovasjon og økt verdiskaping.

Patentstyret er lokalisert i Oslo og disponerte 233,4 årsverk i 2019.

Patentstyrets hovedmål er:

• Større bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet fra immaterielle verdier

De tilhørende delmålene er:

• Flere gode rettigheter

• Bedre bruk av immaterielle verdier

Resultater 2019

Håndtering av søknader om patent, varemerke og design utgjør kjernen i Patentstyrets lovpålagte myndighetsoppgaver. Andre pålagte oppgaver er behandling av visse typer klager, regelverksarbeid, internasjonalt arbeid og råd og bistand til departementer.

Patentstyret utfører også informasjonsoppdrag for norsk og utenlandsk næringsliv og gjennomfører aktiviteter for å spre kunnskap om immaterielle rettigheter.

Flere gode rettigheter

Patentstyret skal tildele flere gode rettigheter. For å vurdere om Patentstyret når dette målet, skal etaten rapportere på indikatorer og gi støttende analyser innenfor områdene effektivitet, kvalitet og kundetilfredshet i søknadsbehandlingen.

Effektivitet i saksbehandlingen

I 2019 mottok Patentstyret over 20 000 søknader om patent, varemerke og design, hvorav 73 pst. av søknadene kommer fra utenlandske søkere som ønsker rettigheter i Norge. Hoveddelen av disse søknadene er varemerkesøknader.

I første tertial 2018 lanserte Patentstyret en ny digital søknadsveiviser for varemerker. Målet er å behandle varemerkesøknader som kommer gjennom veiviseren innen tre uker. For andre varemerkesøknader er målet å få avgjort sakene og registrert varemerkene i løpet av tre til seks måneder. Ved utløpet av 2019 var saksbehandlingstiden for varemerkesøknader innlevert via veiviseren om lag tre uker, om lag fem og en halv måned for varemerkesøknader som ble levert direkte til Patentstyret, og om lag åtte måneder for internasjonale utpekinger i Norge via Madrid-protokollen. Madrid-protokollen forenkler søknadsprosessen når man søker varemerkebeskyttelse i mange land samtidig. Saksbehandlingstiden for varemerker er redusert i 2019, på grunn av veiviseren som hjelper søker gjennom søknadsprosessen og interne effektiviseringstiltak. Patentstyret avgjorde 15 pst. flere varemerkesøknader i 2019 enn i 2018. Det høye antallet avgjorte søknader gjorde at tallet på varemerkesøknader under behandling gikk litt ned sammenlignet med året før.

Patentstyret har som mål at den som søker om registrering av design, skal få avgjort søknaden sin i løpet av to til tre måneder. I 2019 ble de fleste søknadene behandlet innen to måneder. Antall designsøknader per årsverk er på om lag samme nivå i 2019 som i 2018.

Patentstyret har som mål å vurdere om en patentsøknad er patenterbar innen syv måneder for minst 95 pst. av alle søknadene der Patentstyret er første granskingsmyndighet. Målet ble nådd i 2019. Patentstyret bruker normalt i underkant av 22 måneder på å ferdigbehandle førstesøknader.

I 2019 avgjorde Patentstyret om lag 25 pst. færre patentsøknader per årsverk enn i 2018. Patentstyret rapporterer at hovedårsaken til dette er at det i 2019 var færre patentsøknader som oppfyller forutsetningene for å kunne gis en forenklet behandling (fast track). Antall patentsøknader under behandling ble følgelig redusert med om lag 10 pst. fra 2018 til 2019.

Kvalitet i saksbehandlingen

I kvalitetsmålinger er det avdekket ett avvik i saksbehandlingen som har ført til feil resultat i en enkelt sak. Patentstyret oppfyller likevel etatens kvalitetsmål om at 96 pst. av sakene skal oppfylle riktig kvalitet. Det ble imidlertid avdekket flere forbedringsmuligheter knyttet til saksbehandlingsprosessene, som følges opp.

Antall klager på Patentstyrets avgjørelser til Klagenemnda for industrielle rettigheter (KFIR) har ligget mellom 100 og 150 i flere år. I 2019 kom det inn 124 klager. Hoveddelen av klagene gjelder som tidligere år varemerker. Tallet er å anse som lavt når det sammenlignes med det årlige antallet på avgjørelser som fattes av etaten, på rundt 20 000. I flertallet av klagene ble Patentstyrets opprinnelige avgjørelse opprettholdt.

Kundetilfredshet

Patentstyret gjennomfører årlig kundeundersøkelser blant kunder som har levert søknad om patent, varemerke eller designregistrering. Undersøkelsen viser at kundene i stor grad er godt fornøyd med Patentstyrets tjenester. Resultatene fra kundeundersøkelsene har vært stabile over tid. Etaten når sitt mål om en gjennomsnittsscore på 3,5 av 4 på alle områder.

Bedre bruk av immaterielle rettigheter

Bedre bruk av immaterielle rettigheter innebærer at Patentstyret skal arbeide for at norske bedrifter har tilstrekkelig kunnskap og bevissthet om riktig bruk av immaterielle rettigheter. På den måten vil Patentstyret kunne bidra til norske bedrifters lønnsomhet. Det er utfordrende å måle dette, men etatens bidrag til kompetanseoverføring og bedriftenes modenhet innen immaterielle verdier og rettigheter (IR-modenhet) gir verdifulle indikasjoner på effektene av Patentstyrets arbeid for dette målet.

Kompetanseoverføring

Målgruppene for etatens arbeid med kompetanseoverføring er primært universitets- og høyskolesektoren, virkemiddelaktører, næringslivsorganisasjoner, klynger og inkubatorer/næringshager.

I 2019 gjennomførte Patentstyret 25 arrangementer, inkludert seminaret Innovasjonskraft i samarbeid med Norsk Industri og Design og Arkitektur Norge (DOGA). I tillegg er kundekontakt gjennom infosenteret, kundesenteret og saksbehandlere viktige ledd i kompetanseoverføringen. Patentstyrets kundesenter besvarte 18 pst. færre telefonhenvendelser i 2019 enn i 2018. Etaten antar at nedgangen skyldes færre norske søknader. Tallet på henvendelser per e-post har imidlertid steget.

IR-modenhet

Begrepet IR-modenhet sier noe om hvor bevisst bedriftene utnytter sine immaterielle rettigheter og verdier. Sentrale størrelser som kan gi en indikasjon på bedriftenes modenhet, er bl.a. bruk av forundersøkelser, bruk av Patentstyrets søke- og varslingstjenester og antall norske søknader i andre land.

Antall forundersøkelser levert av Patentstyret på varemerkeområdet har steget i 2019, men gjennomførte forundersøkelser er lavere på design- og patentområdet i 2019 enn året før. De profesjonelle aktørene, dvs. patentfullmektigbyråene, er Patentstyrets største kundegruppe, og det er hos denne kundegruppen det er størst nedgang i bestillinger. Patentstyret gjennomførte en analyse i 2019 for å finne årsaker til nedgangen. Etaten videreutvikler tjenesten i tråd med svar fra analysen i 2020.

I 2018 var antallet søknader om industrielle rettigheter fra norske søkere til utlandet på nytt rekordhøyt (30 036). Antallet søknader levert til utlandet var nesten fem ganger høyere enn antallet levert av norske søkere til Norge (6 109) i 2018. Tall for 2019 er foreløpig ikke tilgjengelig. At antallet har økt over tid, tyder på økende IR-modenhet.

Status knyttet til koronapandemien hittil i 2020

Patentstyret har så langt ikke observert effekter på søknadsinngang eller opprettholdelse av rettigheter som entydig kan relateres til koronapandemien. Erfaringer fra tidligere kriser tilsier likevel at søknadsinngangen direkte til Patentstyret kan reduseres relativt raskt. I tillegg kan aktører la være å betale årsavgifter og fornyelser for å opprettholde rettigheter. Patentstyret har iverksatt flere tiltak for å avhjelpe situasjonen for sine brukere, som f.eks. forlengede betalingsfrister og gratis nettkurs.

Prioriteringer 2021

Patentstyret skal fortsette arbeidet med økt digitalisering og ytterligere effektivisering av søknadsbehandlingen. På grunn av økt søknadsinngang for varemerker er dette fortsatt en viktig prioritering fremover. Videre skal Patentstyret skal fortsette arbeidet med å bidra til næringslivets kompetanse på immaterielle verdier og rettigheter, bl.a. gjennom økt målretting av tiltak for å fremme kunnskap og samarbeid med andre aktører i virkemiddelapparatet.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 278,7 mill. kroner i 2021. Bevilgningen skal dekke lønn, pensjon, andre driftsutgifter og mindre investeringer. Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3935, post 04, jf. forslag til vedtak II, 1.

Kap. 3935 Patentstyret

Vedrørende 2020:

Ved stortingsvedtak 19. juni 2020 ble det som følge av endringer i patentloven og omklassifisering fra avgift til gebyr vedtatt å øke post 03 med 10 mill. kroner, mens kap. 5574, post 71 ble redusert tilsvarende, jf. Innst. 360 S og Prop. 117 S (2019–2020).

Post 01 Inntekter av informasjonstjenester

Posten omfatter i hovedsak inntekter fra forundersøkelser til primært norske kunder. Dette kan dreie seg om kartlegging av teknikkområder, om oppfinnelser kan patenteres eller varemerker registreres. Det foreslås en bevilgning på 4,5 mill. kroner i 2021.

Post 02 Inntekter knyttet til NPI

Posten omfatter inntekter fra oppdragsvirksomhet utført for Nordisk patentinstitutt (NPI). Det dreier seg om forundersøkelser for utenlandske kunder på patentområdet og granskning av internasjonale patentsøknader fra norske, danske, islandske og svenske patentsøkere. Det foreslås en bevilgning på 5,1 mill. kroner for 2021.

Post 03 Gebyrer immaterielle rettigheter

Posten omfatter inntekter fra gebyrer knyttet til Patentstyrets saksbehandling. Patentstyrets utgifter til utøvelse av myndighetsrollen går til behandling av patent-, varemerke- og designsøknader og fornyelse av slike rettigheter enkelte andre lovpålagte oppgaver og utvikling av kunderettede elektroniske tjenester.

Det foreslås en bevilgning på 107 mill. kroner i 2021.

Post 04 Ymse inntekter

Posten omfatter tilskudd fra Utenriksdepartementet og andre refusjoner knyttet til bistandsarbeid i utviklingsland som Patentstyret utfører. Pga. koronapandemien er prosjektene utsatt, og det forventes ikke inntekter på posten i 2021. Det foreslås imidlertid en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. forslag til vedtak II, 1.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Vedrørende 2020:

Ved stortingsvedtak 19. juni 2020 ble posten redusert med 10 mill. kroner mot tilsvarende økning av kap. 3935, post 03, jf. Innst. 360 S og Prop. 117 S (2019–2020).

Post 71 Avgifter immaterielle rettigheter

På posten føres inntekter fra avgifter knyttet til Patentstyrets søknadsbehandling. Det foreslås en bevilgning på 161,5 mill. kroner i 2021.

Posten omfatter de årlige fornyelsesavgiftene for å opprettholde beskyttelsen av patenter og fornyelsesavgifter for å opprettholde et varemerke i en ny periode på ti år.

Kap. 936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Klagenemnda for industrielle rettigheter er et faglig uavhengig statlig klageorgan som behandler klager på vedtak fattet av Patentstyret. Virksomheten er regulert av lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar (patentstyrelova) og forskriften til denne.

Klagenemnda er lokalisert i Oslo og sekretariatet utgjorde om lag fem årsverk per utgangen av 2019. De fleste klagesakene behandles av paneler satt sammen av deltakere fra nemnda og eksterne eksperter. Det er totalt rundt 25 eksterne eksperter tilknyttet nemnda, fordelt på teknisk og juridisk område. Departementet utnevner de eksterne ekspertene for perioder på tre år av gangen, etter forslag fra nemnda.

Klagenemndas hovedoppgave er å behandle klager på endelige vedtak fattet av Patentstyret etter patent-, varemerke- og designloven, dvs. i hovedsak avslag på og innvilgelse av søknader om patenter og varemerker, og i tillegg etter lov om planteforedlerrettigheter, foretaksnavneloven og edelmetalloven. Dette skal skje på en enkel, rask og effektiv måte sammenlignet med domstolsbehandling. Klagenemnda skal:

• bidra til økt rettssikkerhet på området industrielle rettigheter

• være en anerkjent instans innenfor industrielle rettigheter

Produksjonen og produktiviteten i etaten er ikke nevneverdig påvirket av koronapandemien eller tiltakene som er innført i denne sammenheng.

Resultater 2019

Klagenemnda skal bidra til økt rettssikkerhet på området industrielle rettigheter

For å kunne vurdere måloppnåelse skal nemnda rapportere på indikatorer relevant for balansen mellom antall nye og antall ferdigbehandlede saker, effektiv saksbehandling og kvalitet i saksbehandlingen.

Nemnda ferdigbehandlet i 2019 like mange patentsaker som det som kom inn og ferdigbehandlet alle restanser.

Klagenemda avholdt i 2019 muntlige forhandlinger i ni saker. Dette synes å ligge på et rimelig nivå ut fra hensynet til effektivitet og behovet for å gi partene anledning til å bli hørt. I 2019 ble det reist totalt ni søksmål mot Klagenemndas avgjørelser. Dette anses som lavt, men tilstrekkelig til å sikre en betryggende grad av domstolskontroll av nemndas avgjørelser.

Klagenemnda skal være en anerkjent instans innenfor industrielle rettigheter

For å kunne vurdere måloppnåelse skal nemnda rapportere på relevante indikatorer for hvorvidt nemnda følger utviklingen innenfor sitt fagfelt nasjonalt og internasjonalt, spesielt i EØS-området, og om nemnda sikrer faglig kvalitet og kompetansespredning på området industrielle rettigheter.

Nemnda deltok i 2019 på både nasjonale og europeiske faglige fora og videreutdanningstiltak for egne ansatte og eksterne medlemmer, samt bidro aktivt til kompetansespredning på fagområdet sitt i form av foredrag, gjennom nemndas nettside, Meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelser sin nye nettside og på andre måter.

Vurdering av måloppnåelse

Departementet mener Klagenemnda har etablert og opprettholdt en forsvarlig og effektiv virksomhet, og er anerkjent blant brukerne.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter lønns- og pensjonsutgifter og kjøp av varer og tjenester. Det foreslås en bevilgning på 8,1 mill. kroner i 2021.

Kap. 3936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Post 01 Gebyrer

Posten omfatter gebyrer for klager på Patentstyrets avgjørelser ved behandling av søknader om patent, varemerke, design og etter edelmetallloven, samt klager på avgjørelser om planteforedlerrettigheter og foretaksnavn fattet av henholdsvis Plantesortsnemnda og Foretaksregisteret. Klagegebyrene er satt betydelig lavere enn kostnaden med å behandle klagene, for at terskelen for å klage på Patentstyrets vedtak ikke skal være for høy.

Det foreslås en bevilgning på 750 000 kroner for 2021.

Kap. 2421 Innovasjon Norge

Vedrørende 2020:

Ved stortingsvedtak 31. mars 2020 ble det gjort følgende bevilgnings- og rammeendringer, jf. Innst. 216 S og Prop. 67 S (2019–2020):

• post 50 ble økt med 3 720 mill. kroner

• post 76 ble økt med 184,5 mill. kroner

• rammen for landsdekkende innovasjonslån ble økt fra 1,4 til 3,0 mrd. kroner

Ved stortingsvedtak 19. juni 2020 ble det gjort følgende bevilgnings- og rammeendringer, jf. Innst. 360 S, Prop. 117 S og Prop. 127 S (2019–2020):

• post 50 ble økt med ytterligere 250 mill. kroner

• ny post 52 tapsavsetning for Låneordning for pakkereisearrangører – tapsavsetning, ble bevilget med 750 mill. kroner

• ny post 54 Tapsavsetning – låneordning for nærskipsfart og fiskefartøy, ble bevilget med 300 mill. kroner

• post 70 ble økt med 4 mill. kroner til forvaltning av låne- og tilskuddsordning for pakkereisearrangører

• ny post 73 Tilskuddsordning for pakkereisearrangører, ble bevilget med 500 mill. kroner

• ny post 75 Grønn plattform, ble bevilget med 102,5 mill. kroner

• ny post 79 Tilskudd til kondemneringsordning for skip, ble bevilget med 75 mill. kroner

• ny post 91 Låneordning for pakkereisearrangører – lån, ble bevilget med 1 500 mill. kroner

• rammen for landsdekkende innovasjonslån ble økt med 600 mill. kroner til en ny låneordning for skip i nærskipsfart og fiskefartøy

Om Innovasjon Norge

Innovasjon Norge er statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet.

Innovasjon Norges hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse regionenes næringsmessige muligheter. Av hovedmålet er det utledet tre delmål:

• flere gode gründere

• flere vekstkraftige bedrifter

• flere innovative næringsmiljøer

Innovasjon Norge er organisert som et særlovsselskap. Selskapets styre har et selvstendig ansvar for selskapets virksomhet og resultatene som oppnås. Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet eier 51 pst. av selskapet, mens fylkeskommunene til sammen eier 49 pst. I tillegg til hovedkontoret i Oslo har Innovasjon Norge ti regionkontorer fordelt på steder over hele landet og 36 utenlandskontorer fordelt på 29 land. Ved utgangen av 2019 disponerte selskapet 751 årsverk, fordelt med 282 ved distriktskontorene, 162 ved utekontorene og 307 ved hovedkontoret. Økningen i antall ansatte ved hovedkontoret (om lag 30 årsverk i løpet av 2019) er i henhold til plan i selskapet, og er primært drevet av beslutningen om økt satsing på interne IT-ressurser og digitalisering.

Innovasjon Norge forvalter virkemidler innenfor finansiering, kompetanse, profilering, nettverk og rådgivning. Selskapet skal kombinere virkemidler ut fra den enkelte kundes behov og har frihet til å utforme og prioritere virkemidler innenfor gitte budsjettrammer. I tillegg skal selskapet forvalte virkemidlene i overensstemmelse med EØS-regelverket og føringer gitt i lov om Innovasjon Norge, gjennom Stortingets behandling av årlige budsjettproposisjoner og gjennom oppdragsbrev og øvrige føringer fra oppdragsgiverne.

Innovasjon Norges styre vedtok i desember 2019 en ny strategi for perioden 2020–2025. Den tar utgangspunkt i de endringene som skjer i næringslivet og samfunnet og noen hovedutfordringer. Viktige prioriteringer er sterkere regionale partnerskap, flere vekstbedrifter, økt eksport og internasjonalisering og å løse globale samfunnsutfordringer. Målet er å bidra til å utvikle et bredere, mer robust og bærekraftig norsk næringsliv.

Virkemidler i Innovasjon Norge på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett

Bedriftsnettverk er et tilbud til små og mellomstore bedrifter som ønsker å etablere forpliktende samarbeid. Etter et vellykket forprosjekt kan deltakerbedriftene i et bedriftsnettverk gå videre til andre tjenester som omfattes av Program for klyngeutvikling. Ordningen ble fra 2020 overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett i forbindelse med at oppdragsgiveransvaret ble overflyttet til fylkeskommunene.

Bioøkonomiordningen er en finansiell støtteordning som skal legge grunnlag for økt verdiskaping i biobaserte næringer gjennom en markedsorientert og bærekraftig utnytting av bioressursene, herunder innovativt bruk av tre.

Eksport og internasjonalisering. Innovasjon Norge tilbyr ulike rådgivnings- og kompetansetjenester for å bistå norske bedrifter i å eksportere sine varer og tjenester til utlandet. Gjennom sitt nettverk av kontorer i utlandet tilbyr selskapet bl.a. internasjonal markedsrådgivning og formidler informasjon til norsk næringsliv om markeds- og konkurranseforhold. Innovasjon Norge organiserer også næringslivsdelegasjoner og norsk deltakelse på viktige internasjonale messer.

Etablerertilskuddsordningen skal støtte gründere som har nye ideer med stort vekstpotensial. Tilskuddet kan brukes til å utvikle egen kompetanse, kjøpe kompetansetjenester av andre, tilpasse produktet eller tjenesten til markedet eller som sikkerhet for å innhente mer kapital. Etablerertilskudd gis i to faser; til markedsavklaring og til kommersialisering. Maksimalt tilskudd for begge fasene er normalt på til sammen om lag 700 000 kroner per prosjekt. Midlene tilhørende fase 1 av ordningen ble fra 2020 overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett i forbindelse med at oppdragsgiveransvaret ble overflyttet til fylkeskommunene.

Oppstartslån er en ordning for kommersialisering av oppstartsprosjekter (selskaper under fem år) med lav teknisk risiko eller prosjekter som raskt trenger mye kapital for å styrke veksten og internasjonaliseringen av selskapet. Oppstartslån gir gründeren mer kapital å bygge selskapet med, samtidig som det krever en annen forpliktelse enn å motta tilskudd. Lånet kan dekke inntil 60 pst. av selskapets kapitalbehov, og er oppad begrenset til 1,5 mill. kroner. Resterende kapitalbehov skal dekkes av ny kontant egenkapital eller konvertible lån.

Innovasjonskontrakter (tidligere kalt FoU-kontrakter) er tilskudd til forsknings- og utviklingssamarbeid mellom en leverandørbedrift og offentlig eller privat kunde. Formålet med samarbeidet skal være å utvikle et nytt produkt eller en ny løsning som ikke tilbys i dagens marked.

Innovasjonspartnerskap er offentlig-private partnerskap der Innovasjon Norge tilbyr risikoavlastning og veiledning til offentlige aktører som går sammen med næringslivet for å løse samfunnsutfordringer. Innovasjonspartnerskap legger til rette for at innovative gründere og vekstbedrifter kommer i posisjon til å utvikle og levere nye løsninger til store, offentlige markeder. Ordningen fremmer etterspørselsdrevet innovasjon, som kan være et effektivt verktøy for å løse samfunnsutfordringer.

Innovasjonslån kan benyttes til delfinansiering av investeringsprosjekter som handler om nyetablering, nyskaping, omstilling og utvikling, hvor det er vanskelig å finne tilstrekkelig risikovilje for gjennomføring i det private kredittmarkedet. Lånene skal stimulere til utvikling av innovative vekstbedrifter.

Investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa skal fremme næringssamarbeid mellom Norge og Russland, andre land som tidligere var republikker i Sovjetunionen og land i Sentral- og Øst-Europa som ikke er medlemmer av EU. Investeringsfondet kan nå også gjøre investeringer i selskaper og fond lokalisert i Nordland, Troms og Finnmark dersom dette bidrar til å oppnå formålet.

Kompetanse og rådgivning. Innovasjon Norge tilbyr ulike kompetansetiltak for etablerere, ansatte og ledere i bedrifter, styremedlemmer eller ulike aktører og interessenter i regionale næringsutviklingstiltak. Selskapet tilbyr også rådgivning til enkeltbedrifter og grupper av bedrifter. Tilbudene skal bidra til å få frem flere gode gründere og flere vekstkraftige bedrifter. Midler tilhørende Mentortjenesten, som tilbyr personlig veiledning og oppfølging til gründere i oppstartsfasen, ble i 2020 overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett i forbindelse med at oppdragsgiveransvaret ble overflyttet til fylkeskommunene.

Landsdekkende garanti kan tilbys i forbindelse med driftskreditt eller investeringslån, primært til små og mellomstore bedrifter som har utfordringer med finansiering grunnet manglende pantesikkerheter.

Lavrisikolån gis i hovedsak til prosjekter sammen med lån fra private banker på markedsmessige vilkår. Lavrisikolån brukes til å delfinansiere investeringer i bygninger, driftsutstyr, fiskefartøy og til investeringer i landbruket. Lånene bidrar til å utløse annen finansiering og er orientert mot de deler av markedet hvor konkurransen er moderat eller begrenset.

Miljøteknologiordningen gir tilskudd til pilot- og demonstrasjonsprosjekter for å bidra til kommersialisering av innovative løsninger basert på miljøteknologi. Ordningen skal bidra til flere vekstkraftige bedrifter.

Profilering. For å stimulere til økt verdiskaping i reiselivsnæringen innenfor bærekraftige rammer skal Innovasjon Norge bl.a. bidra til å profilere Norge som helårlig reisemål. Selskapet skal også profilere norsk næringsliv i utlandet og Norge som et attraktivt land å gjøre investeringer i.

Program for klyngeutvikling (Norwegian Innovation Cluster) skal bidra til å forsterke innovasjons- og fornyelsesevnen i regionale innovasjonsmiljøer gjennom økt samspill og samarbeid i næringslivet, og mellom næringsliv, kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktører. Nytt, revidert klyngeprogram ble implementert i 2020, og gjennom Stortingets vedtak av revidert nasjonalbudsjett 2020 fikk Innovasjon Norge fullmakt til å iverksette et nytt delprogram for modne klynger. Innretningen er nærmere omtalt under Prioriteringer 2021.

Tilskuddsfond for næringssamarbeid med Nordvest-Russland bidrar til å tilrettelegge kommersielle prosjekter av stor betydning for næringssamarbeidet med regionen.

Innovasjon Norges gjenværende midler i ordningene pre-såkornfond, såkornfond og koinvesteringsfond for Nord-Norge ble overført fra Innovasjon Norge til Investinor AS våren 2020, og formålet med ordningene inngår nå i investeringsmandatene for Investinor.

Grønn plattform er en ny, felles konkurransearena i regi av Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Siva, med formål å fremme grønn omstilling. Ordningen har en ramme på 333 mill. kroner årlig over tre år, fordelt på de tre aktørene. Plattformen vil bygge på etablerte ordninger, og skal bidra til at hele løpet fra forskning, kommersialisering og til markedsintroduksjon ses i sammenheng, på tvers av de involverte virkemiddelaktørene.

Låneordning for nærskipsfart og fiskefartøy skal bidra til å redusere klima- og miljøutslipp ved å finansiere flåtefornyelse. Ordningen supplerer innsatsen for grønn skipsfart i eksisterende ordninger rettet mot utvikling av miljø- og klimavennlige fartøy. Under ordningen kan det gis lån til kjøp av null- og lavutslippsfartøy eller til investeringer i et brukt fartøy som bygges om for å gi lavere utslipp. Ellers har ordningen lignende innretning som innovasjonslåneordningen.

Krav i statsstøtteregelverket – gruppeunntaket

Støtte som gis under ordninger som er innmeldt til ESA (EFTA Surveillance Agency) under det alminnelige gruppeunntaket (GBER) må gis i henhold til de spesifikke kravene som gjelder for den enkelte ordning.

Resultater 2019

Fordeling av midler

Tabell 4.15 viser fylkesvis fordeling av Innovasjon Norges tilsagn om tilskudd, lån og garantier over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Figur 4.8 viser hvordan disse midlene fordeler seg på ulike sektorer.

Innovasjon Norges ordninger som finansieres over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, har i hovedsak ingen føringer knyttet til geografi eller sektor.

Den landsdekkende lavrisikolåneordningen er åpen for alle næringer, men en stor andel går til investeringer i fiskefartøyer og i landbruket. Lavrisikolån gis i hovedsak på markedsmessige vilkår sammen med lån fra private banker.

Rapportering på Innovasjon Norges ordninger der det ikke gis årlige bevilgninger, dvs. såkornfond og andre fondsordninger, er ikke inkludert.

Effekter for hele selskapet

I 2019 ble det bevilget til sammen 4,1 mrd. kroner til Innovasjon Norge over budsjettene til flere departementer og fylkeskommuner. I tillegg disponerte selskapet rammer for nye utlån på til sammen ca. 3,7 mrd. kroner, hvorav 2,5 mrd. kroner til landsdekkende lavrisikolån og 1 200 mill. kroner til landsdekkende innovasjonslån. Innovasjon Norge disponerte også en ramme for landsdekkende garantier på totalt 160 mill. kroner i nye garantier i 2019. I tillegg gir selskapet tilsagn om distriktsrettede lån og garantier på oppdrag fra fylkeskommunene. I 2019 ga selskapet tilsagn om totalt 312 mill. kroner i distriktsrettede risikolån og garantier.

Den etterfølgende resultatrapporteringen er i hovedsak basert på mål- og resultatstyringssystemet for selskapet, jf. beskrivelse i boks 4.2.

• Høyere omsetningsvekst: Bedrifter som har fått støtte fra Innovasjon Norge, har i gjennomsnitt nær 9,0 prosentpoeng høyere årlig vekst i omsetning enn sammenligningsgruppen.

• Høyere produktivitetsvekst: Bedrifter som har fått støtte fra Innovasjon Norge, har i gjennomsnitt 4,0 prosentpoeng høyere årlig vekst i produktivitet enn sammenligningsgruppen.

• Høyere vekst i verdiskaping: Bedrifter som har fått støtte fra Innovasjon Norge, har i gjennomsnitt 8,3 prosentpoeng høyere årlig vekst i verdiskaping enn sammenligningsgruppen.