Del 3
Andre saker

5 Fornye, forenkle og forbedre

Økt produktivitet og en mer effektiv økonomi er sentrale forutsetninger for å nå Nærings- og fiskeridepartementets hovedmål om størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Departementets arbeid for økt produktivitet og en mer effektiv økonomi er derfor viktig for de fleste politikkområder.

Nærings- og fiskeridepartementet har et koordinerende ansvar for at forenklinger for næringslivet gjennomføres i tråd med regjeringens politikk.

Forenklingsarbeidet tar utgangspunkt i målet om å regulere på en samfunnsøkonomisk effektiv måte. Regelverket skal være egnet til å ivareta gitte mål til en lavest mulig kostnad for næringslivet slik at ressursene i størst mulig grad kan brukes til bedriftenes kjerneaktiviteter.

Forenkling dreier seg bl.a. om å fjerne unødvendige informasjonskrav og legge til rette for digitale rapporteringsløsninger. Å utforme regelverket slik at næringslivet enkelt kan forstå og oppfylle sine forpliktelser, er også en vesentlig forenkling. Klare regler, med lett tilgjengelige veiledere, er derfor et mål både ved revisjon av eksisterende og utarbeidelse av nytt regelverk.

Ulike offentlige etater henter inn og lagrer mye opplysninger fra bedriftene. Det er et mål at det offentlige bare skal innhente opplysninger én gang. Brønnøysundregistrenes virksomhet bidrar til å gi oversikt over opplysninger det offentlige allerede har innhentet og til å utvikle løsninger for gjenbruk av data. Digitale løsninger som åpner for forhåndsutfylling av skjemaer og direkte utlevering av informasjon fra bedriftenes IKT-systemer, fører til at rapporteringen langt på vei kan automatiseres, og at den kan skje raskt og kostnadseffektivt.

Regjeringen vil arbeide for en mer effektiv og samordnet tilsynspraksis overfor næringslivet. Dersom tilsynsmyndigheter har bedre kunnskap om virksomhetene, vil treffsikkerheten for tilsyn øke. Det er igangsatt et prosjekt ledet av Arbeidstilsynet og Brønnøysundregistrene som skal bidra med digitale verktøy for deling av data som kan bedre risikovurderingene i forkant av et tilsyn. Tilsynene bør i stor grad prioritere kontroll av virksomheter med høy risiko for alvorlige brudd, samtidig bør de som over tid kan vise til god etterlevelse av regelverket, kontrolleres sjeldnere.

Siden 2018 er det vedtatt forenklingstiltak som gir gevinster for næringslivet på om lag 3,6 mrd. kroner årlig, enten gjennom direkte sparte kostnader eller spart tid. Digitalisering av sykemeldingsprosessen og innføring av digitalt nabovarsel ved byggesøknader er eksempler på gjennomførte tiltak.

I 2018 satte regjeringen i gang en helhetlig områdegjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet, og de eksterne konsulentenes arbeid med denne ble ferdigstilt i januar 2020. Målet med gjennomgangen var å gjøre virkemiddelapparatet mer oversiktlig brukervennlig og effektivt. Områdegjennomgangen gir en rekke anbefalinger for forenkling og effektivisering. Det arbeides nå med hvordan disse anbefalingene skal følges opp, men oppfølgingen har under koronapandemien ikke hatt planlagt fremdrift. Oppfølgingen skal resultere i et mer fremtidsrettet, styrbart og kostnadseffektivt virkemiddelapparat

Etatene under Nærings- og fiskeridepartementet har de siste årene arbeidet for mer brukervennlige tjenester og en mer effektiv saksbehandling. Investeringene i digitalisering er intensivert i en rekke etater.

Eksempler på forenklingstiltak i Nærings- og fiskeridepartementets etater

Brønnøysundregistrene arbeider aktivt for å være en pådriver, rådgiver og partner i gjennomføringen av forenklingstiltak i offentlig forvaltning overfor næringsliv, frivillig sektor og innbyggere. For å bidra til dette har Brønnøysundregistrene bl.a. iverksatt forenklingsidéprosessen, en prosess som identifiserer forenklingstiltak med høy samfunnsøkonomiske nytte på tvers av etater og forvaltningsnivå. I 2019 mottok Brønnøysundregistrene 56 forenklingsidéer, hvorav 24 ble gjennomført.

I regjeringens digitaliseringsstrategi pekes det ut syv livshendelser som det skal utvikles sammenhengende digitale tjenester for i strategiperioden. Brønnøysundregistrene spiller en viktig rolle innenfor flere av disse livshendelsene, spesielt for livshendelsene «starte og drive en bedrift» og «starte og drive en frivillig organisasjon». Bl.a. arbeider Brønnøysundregistrene gjennom prosjektet «Selskapsetablering – offentlig-privat» med å forenkle prosessen for etablering og registrering av nye virksomheter gjennom en digital prosess hvor brukeren kan arbeide i sin foretrukne brukerflate, f.eks. en bank eller et økonomisystem. Prosjektet er en del av DSOP1-samarbeidet og er støttet av medfinansieringsordningen.

I 2016 inngikk Norsk Romsenter (NRS), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) en avtale om et kunnskapssenter for InSAR-data (satellittbaserte radardata) ved NGU. Senteret har bygd opp en infrastruktur for lagring av store datamengder, utviklet metoder for prosessering av satellittdata fra NRS og visning av resultater i en landsdekkende datakarttjeneste. I 2018 ble InSAR lansert som verdens første landsdekkende karttjeneste basert på radardata fra satellitt. Dataene brukes av kommuner, NVE, Statens Vegvesen, BaneNor og andre til å vurdere bl.a. bevegelse i ustabile fjellpartier, innsynkninger i byer, arealplanlegging og valg av traseer.

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har, for å forbedre sin saksbehandling og redusere konsesjonskøen, satset på digitalisering av saksbehandling og søknadsprosessen. I 2018 ble prosjektet «Mineraler for alle» ferdigstilt, der bl.a. kartfestet informasjon fra tidligere undersøkelser er integrert med relevant kartdata fra andre offentlige aktører. Dette innebærer at mineralske ressurser lettere kan ivaretas i offentlig arealplanlegging. I 2019 lanserte DMF nytt digitalt søknadsskjema for driftskonsesjon etter mineralloven som gir veiledning og opplysninger til søker. Dette gjør det enklere for søker å levere riktige opplysninger med en gang. I 2021 vil DMF fortsette digitaliseringen etter å ha fått innvilget søknad om Digital konsesjonsbehandling under medfinansieringsordningen i 2020.

Klagenemndssekretariatet har i 2020, uavhengig av koronapandemien, gjennomført et prosjekt med å etablere en ny IT-samhandlingsløsning som benyttes til nemndsmøter, samt mellom ansatte og ved eksterne møter. Det har gitt besparelser i reisekostnader, reisetid og telefonutgifter.

Fiskeridirektoratet har de siste årene forbedret flere av sine digitale løsninger for registre, digitale tjenester og internte fagsystemer. Det er utviklet et helt nytt akvakulturregister, med første leveranse til fylkeskommunens brukere våren 2020. På fiskeriområdet har nytt kvoteregister vært krevende å utvikle, men en løsning for NVG-sild2 er nå under testing. Oppdrettere melder nå rømming og gjenfangst i Min side, og det er implementert Min side-løsninger for hummerfiske og turistfiskebedrifter mv. Det er også kommet på plass et fagsystem for kontroll- og tilsynsarbeidet i direktoratet både for havbrukstilsynet og fiskerikontrollen. Samtidig erkjenner direktoratet at det er stort behov for bedre digitale løsninger og informasjonsforvaltning på en rekke områder, ikke minst innenfor fiskerikontrollen. Dette vil være en hovedsatsing for Fiskeridirektoratet i 2021 og årene fremover, jf. omtale under kap. 917.

Sjøfartsdirektoratet har over flere år arbeidet målrettet med å effektivisere sine prosesser og tilby gode digitale løsninger for den maritime næringen. Direktoratet har vedtatt en ny strategiplan for perioden 2020–2023 hvor det fremgår at regelverksutviklingen skal legge til rette for digitalisering. Direktoratet skal innen 2022 gjennomføre et digitaliseringsprogram for ytterligere å modernisere interne arbeidsprosesser og forenkle samhandlingen overfor næringen. Digitale løsninger for både sjøfolk og fartøy er lansert – «min side sjøfolk» og «min side fartøy». Ytterligere digitalisering skjer på en rekke områder, bl.a. arbeides det med å utvikle e-tinglysing og automatisering av personlige sertifikater. Disse prosjektene har mottatt midler fra Difis medfinansieringsordning. Gode digitale løsninger bidrar til økt tilgjengelighet og servicenivå for Sjøfartsdirektoratets brukere. Det er nødvendig at direktoratet kontinuerlig tilpasser seg samfunnet og brukernes behov for å oppnå visjonen om å være den foretrukne maritime administrasjonen.

6 Samfunnssikkerhet og beredskap

En rekke næringer og sektorer ligger innenfor Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområder. Nærings- og fiskeridepartementet har det overordnede koordineringsansvaret for matvareforsyning og drivstofforsyning, samt ansvar for skipsfartsberedskap, bygg- og anleggsberedskap og for statlig varekrigsforsikring. I tillegg har departementet sikringsansvar for de nukleære anleggene og samfunnskritisk rombasert infrastruktur.

Fagansvaret og sektoransvaret ligger til grunn for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Dette innebærer at en stor del av departementets beredskapsarbeid er knyttet til å legge til rette for at næringslivet kan levere de varer og tjenester samfunnet etterspør også i kriser. Gjennom næringsberedskapsloven har Nærings- og fiskeridepartementet et robust hjemmelsgrunnlag for å sikre tilgangen til varer og tjenester når samfunnet er utsatt for ulike former på påkjenninger. Loven vektlegger samarbeid mellom myndighetene og næringslivet, samtidig som den gir myndighetene hjemmel til å iverksette særskilte tiltak ved behov. I tillegg har departementet etablert formelt samarbeid med næringer som samfunnet er spesielt avhengig av i kriser, i form av Rådet for matvareberedskap, Rådet for drivstoffberedskap og Rådet for bygg- og anleggsberedskap. Innen skipsfarten er beredskapssamarbeidet mellom myndighetene og næringen ivaretatt gjennom NORTRASHIP-ledelsen. Gjennom næringsberedskapsrådene får departementet råd og utveksler informasjon om aktuelle sikkerhets- og beredskapsspørsmål med de aktørene som kjenner sektorene best. Disse samarbeidsorganene bidrar til at næringene er bedre rustet til å håndtere kriser, og til at Nærings- og fiskeridepartementet og næringene kan iverksette hensiktsmessige tiltak for å forebygge eller håndtere forsyningsproblemer.

Departementet har ansvar for å kunne håndtere alle typer kriser i egen sektor på en effektiv måte og bidra til å løse kriser som berører andre sektorer og viktige funksjoner i samfunnet.

Status og resultater

I arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap legger departementet ekstra stor vekt på de systemene og funksjonene som er definert som samfunnskritiske. Dette omfatter forsyning av mat og drivstoff, sjøtransport, lagring av og tilgang til viktig registerinformasjon og et delansvar innenfor satellittbaserte tjenester. Departementets mål innenfor næringsberedskap er å bidra til at næringslivet gjøres i stand til å levere de varer og tjenester samfunnet etterspør også i kriser. Tiltak er igangsatt med bakgrunn i bl.a. risiko- og sårbarhetsanalyser og i dialog med aktører i næringsberedskapsrådene og berørte etater og andre virksomheter.

I 2020 har utbruddet av covid-19 medført store konsekvenser både for samfunnet og næringslivet. Departementets beredskapssystemer har vært og er viktige i håndteringen av pandemien. Som en del av krisehåndteringen har departementet hatt tett samarbeid med næringslivet for å sikre tilgangen på varer og tjenester. Departementet har bl.a. gjennomført regelmessige møter både med bransjeorganisasjoner og departementets etablerte næringsberedskapsråd. Departementet vil følge situasjonen nøye i tiden fremover og fortsatt prioritere å legge til rette for at næringslivet er i stand til å ivareta den oppgaven.

For å kunne styrke og opprettholde robustheten i kritiske samfunnsfunksjoner på Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde, gjennomfører departementet regelmessig risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser). På oppdrag fra departementet har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap gjennomført en ROS-analyse av norsk drivstofforsyning som både tar utgangspunkt i sivile krisescenarier og en sikkerhetspolitisk krise. Rapporten ble ferdigstilt i september 2018. Departementet har gjennomgått rapporten og følger opp aktuelle tiltak i samarbeid med berørte departementer.

Som en oppfølging av tidligere ROS-analyser ble det besluttet at departementet, utvalgte underliggende virksomheter og departementets næringsberedskapsråd skal knytte seg til Nødnett. Implementeringen av Nødnett ble ferdigstilt i begynnelsen av 2020.

Departementet har også påbegynt en gjennomgang av Forsvarets forskningsinstitutts (FFIs) analyse av behovet for å etablere sektorvise responsmiljøer (sektorCert) for håndtering av IKT-sikkerhetshendelser i nærings- og fiskerisektoren. Rapporten ble ferdigstilt i 2019.

I 2020 har departementet også påbegynt en ROS-analyse av norsk skipsfartsberedskap. Analysen utføres av Forsvarets forskningsinstitutt. Formålet er å identifisere eventuelle sårbarheter som grunnlag for å bedre skipsfartsberedskapen og styrke NORTRASHIP-ledelsen som en strategisk ressurs for både norske og allierte myndigheter.

Departementet har økt oppmerksomhet på sivilt-militært samarbeid og har tett dialog med Forsvarsdepartementet om Forsvarets behov for støtte når det gjelder matvarer, drivstoff og skipsfartsressurser. Departementet deltar løpende i det sivile beredskapsarbeidet i NATO.

Videre omfatter departementets sektoransvar krav til og oppfølging av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i underliggende virksomheter. Det er lagt vekt på at etatene må ha gode krise- og beredskapsplaner basert på ROS-analyser, at øvelser gjennomføres, at sikkerhetstilstanden vurderes og at strategi og handlingsplan for informasjonssikkerhet følges opp. I tillegg gjelder særlige krav til etater som behandler sikkerhetsgradert informasjon eller råder over skjermingsverdige objekter. Departementet har en kriseorganisasjon og krisehåndteringsverktøy for håndtering av uforutsette hendelser og gjennomfører og deltar regelmessig i øvelser.

Implementering av ny sikkerhetslov

Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) trådte i kraft 1. januar 2019, og alle sektorer arbeider med å implementere loven. Formålet med loven er å trygge de nasjonale sikkerhetsinteressene våre og å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. De nasjonale sikkerhetsinteressene blir beskyttet ved at departementene identifiserer grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF) innenfor sine ansvarsområder. Virksomheter av avgjørende betydning for GNF underlegges sikkerhetsloven, og nødvendige sikringstiltak for skjermingsverdige verdier gjennomføres. For å ivareta lovens formål vil GNF-prosessen være kontinuerlig. Denne prosessen kan føre til endringer når det gjelder identifiserte funksjoner og skjermingsverdige verdier, hvilke virksomheter som er av vesentlig og avgjørende betydning, og i hvilken grad en virksomhet er avhengig av eksterne ressurser (andre virksomheter). Hva som kreves for å oppnå et forsvarlig sikkerhetsnivå, kan også bli endret.

Nærings- og fiskeridepartementet har identifisert følgende grunnleggende nasjonale funksjoner i egen sektor:

GNF 1: Nærings- og fiskeridepartementets virksomhet, handlefrihet og beslutningsdyktighet

Funksjonen omfatter regjeringen og Kongen i statsråds evne og mulighet til å fatte avgjørelser og gi politiske føringer, departementets rolle som faglig sekretariat for politisk ledelse, utøvelse av myndighet, samt styring og oppfølging av underliggende virksomheter.

GNF 2: Sikre at forsvaret og forhåndsutpekte kritiske brukere får tilgang til tilstrekkelig drivstoff

GNF 3: Matvareforsyning

Funksjonen omhandler tilstrekkelig tilgang på trygge matvarer, og ansvaret for verdikjeden er delt mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. I det videre arbeidet med GNF innen matvareforsyning vil det i første rekke legges vekt på behovene i de sivile og militære delene av totalforsvaret.

Identifiserte GNF er meldt inn til sikkerhetsmyndigheten. Det vil bli fattet vedtak om utpeking av virksomheter og skjermingsverdige verdier med utgangspunkt i identifiserte GNFer. Alle vedtak fattet etter gammel sikkerhetslov, gjelder inntil nytt vedtak er fattet.

Prioriteringer 2021

Arbeidet med samfunnssikkerhet, beredskap og intern sikkerhet vil bli videreført og utviklet med basis i relevante analyser, styringsdokumenter og i samarbeid med aktuelle aktører i sektoren og med øvrige departementer og virksomheter. På sikkerhets- og beredskapsområdet vil departementet prioritere å:

• Fortsatt følge koronasituasjonen nøye og legge til rette for at næringslivet er i stand til å levere de varer og tjenester samfunnet etterspør.

• Følge opp aktuelle tiltak i ROS-analysen av norsk drivstofforsyning i samarbeid med Rådet for drivstoffberedskap og berørte departementer.

• Vurdere og følge opp risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk skipsfartsberedskap.

• Følge opp FFIs rapport om etablering av responsmiljøer i sektoren.

• Følge opp implementeringen av ny sikkerhetslov med forskrifter i departementet og i sektoren.

• Videreutvikle det formelle samarbeidet med næringer av betydning for samfunnskritiske eller samfunnsviktige funksjoner.

• Følge opp oppgaver innenfor totalforsvaret og oppgaver knyttet til det sivile beredskapsarbeidet i NATO.

• Fortsette arbeidet med god sikkerhet og krisehåndteringsevne i sektoren og ivareta det overordnede oppfølgingsansvaret for sikring av samfunnskritiske funksjoner.

7 Klima- og miljørelevante saker

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljømålene kan nås. For en omtale av regjeringens samlede klima- og miljørelevante saker vises det til Klima- og miljødepartementets fagproposisjon.

Mål, oppgaver og utfordringer

Departementet arbeider for at norsk klima- og miljøpolitikk skal være så effektivt innrettet som mulig, og at norsk næringsliv skal kunne utnytte de mulighetene som oppstår når det legges større vekt på klima- og miljømål i politikkutformingen. En aktiv innovasjonspolitikk for å fremme utvikling og kommersialisering av mer miljøvennlige teknologier og løsninger er en viktig del av dette arbeidet.

Å løse utfordringen med å utvikle og ta i bruk mer miljøvennlig teknologi er hovedsakelig en oppgave for næringslivet og offentlige forskningsmiljøer. Myndighetenes oppgave er først og fremst å utforme riktige rammebetingelser som skaper insentiver og etterspørsel etter miljøteknologi og produksjonsløsninger som bidrar til mindre forurensning og lavere klimagassutslipp.

Riktig regulering og prising av miljø- og klimakostnader kan gi økte kostnader for virksomheter som forurenser, men også gi nødvendige insentiv til å investere i miljøvennlig produksjon, etterspørre miljøteknologi og bidra til bedre ressursbruk i samfunnet. Hvilke miljøpolitiske virkemidler som er mest hensiktsmessige, avhenger bl.a. av miljøpåvirkningens art og kostnaden og nytten av det enkelte tiltaket.

Teknologisk utvikling er en forutsetning for å løse miljø- og klimautfordringene. Det kan dreie seg om utvikling av teknologier som reduserer bruk av miljøforringende innsatsfaktorer, reduserer miljø- og klimaskadelig avfall eller som bidrar til å fjerne forurensning etter at den er oppstått. Næringslivet har en avgjørende rolle i å utvikle og ta i bruk ny miljøteknologi og mer miljøvennlige prosesser og produkter. Utviklingen av miljøteknologi vil typisk springe ut fra og bygge videre på kunnskap i eksisterende virksomheter og forskningsmiljøer. Kommersialisering og spredning av miljøteknologi vil kunne gi gevinster for både næringslivet og klimaet.

Klimaendringer er en global utfordring. Parisavtalen ble vedtatt under Klimakonvensjonens 21. partsmøte i Paris og trådte i kraft 4. november 2016. Formålet med avtalen inkluderer å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2 grader celsius sammenlignet med førindustrielt nivå, og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader celsius.

Nasjonale tiltak, som gjør at et land har strengere klimapolitikk enn andre land, kan gi bedriftene en konkurranseulempe. Dette kan føre til at landets bedrifter flytter sin virksomhet, eller velger å investere i land med svakere klimareguleringer (karbonlekkasje). Dette vil ikke gi noen positiv klimaeffekt, men kan i stedet føre til økte utslipp globalt. Regjeringen vil ta hensyn til konsekvensene som særnorske miljøkrav kan ha for konkurranseevnen til norske bedrifter. Et viktig tiltak for å motvirke karbonlekkasje er CO₂-kompensasjonsordningen for kraftintensiv industri. Europakommisjonen lager nye retningslinjer for ordningen med CO₂-kompensasjon som skal gjelde for periode 2021–2030. Regjeringen arbeider overfor Kommisjonen for å ivareta hensynet til en ren norsk industri, herunder sikre likebehandling av virksomheter med tilsvarende risiko for karbonlekkasje, forutsigbarhet for norsk industri og at intensivene for reduksjon av klimagassutslippene ivaretas.

Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid er en strategi for hvordan Norge kan oppfylle utslippsbudsjettet fra EU for 2021–2030.

Norge meldte i februar inn et forsterket mål under Parisavtalen. Målet er å redusere utslippene med minst 50 pst., og opp mot 55 pst. sammenlignet med 1990-nivå. Gjennom klimaavtalen med EU har Norge allerede forpliktet seg til å samarbeide med EU om å redusere utslippene med 40 pst. innen 2030. Regjeringen ønsker også å oppfylle forsterkningen sammen med EU.

Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om klimaplan for 2021–2030 i løpet av 2020. Meldingen vil vise hvordan Norge kan oppfylle klimaforpliktelsen om å redusere utslippene med minst 50 pst. og opp mot 55 pst. I tråd med Granavolden-plattformen vil regjeringen også planlegge for innenlandske kutt i ikke-kvotepliktige utslipp på 45 pst. innen 2030. Om strengt nødvendig kan fleksibiliteten i EUs rammeverk benyttes.

Sjødeponering av avgang fra gruvedrift og bruk av prosesskjemikalier kan skape konflikter mellom hensynet til verdiskaping fra mineralutvinningen og andre næringer, og hensynet til naturmangfoldet. Det er derfor viktig med helhetlige avveiinger av fordelene og ulempene med mineralprosjekter.

Regjeringen har ambisiøse klima- og miljømål for den maritime næringen. Regjeringen vil stimulere til grønn vekst ved å legge til rette for økt utvikling og bruk av lav- og nullutslippsteknologier, deriblant energieffektiviseringstiltak og mer miljøvennlig drivstoff. Våren 2019 la regjeringen frem en handlingsplan for grønn skipsfart. I planen ligger regjeringens ambisjon om å halvere utslippene fra sjøfart og fiske innen 2030 til grunn. Tiltakene i handlingsplanen vil gi viktige verktøy for å nå dette målet. I 2020 ble det etablert en kondemneringsordning for skip i nærskipsfart. Det ble også opprettet en egen låneordning for skip i nærskipsfart og fiskeflåten. Regjeringen foreslår en låneramme på 600 mill. kroner til låneordningen for skip i nærskipsfart og fiskeflåten for 2021. Tiltakene skal bidra til å stimulere til en grønn flåtefornyelse og reduserte klimagassutslipp.

I 2020 ble det i tillegg gitt en ekstraordinær bevilgning på 65 mill. kroner til forsking og utvikling knyttet til grønn skipsfart gjennom forskningsrådet

Sjømatnæringen er avhengig av et sunt og rent hav. For å sikre en bærekraftig høsting av de viltlevende marine ressursene er det nødvendig med en helhetlig og økosystembasert forvaltning. Kunnskap om uønskede stoffer og næringsstoff er viktig for utnyttelsen av marine ressurser og for å dokumentere at sjømaten er trygg og sunn. Langtransportert forurensning er hovedutfordringen, men også lokal forurensning påvirker marint miljø og mattrygghet.

Miljøhensyn skal være et grunnleggende premiss for videreutvikling og vekst i havbruksnæringen. Lakselussmitte fra oppdrett til villaks og sjøørret og genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks på villaksen er de to viktigste miljøutfordringene i norsk havbruksvirksomhet på kort sikt. Andre områder som har betydning for havbruksnæringens miljøbelastning, er utslipp, produksjon/høsting av fôrråvarer og hvordan kystarealet til havbruksformål disponeres.

Nærings- og fiskeridepartementets arbeid med klima og miljø

Forskning og innovasjon

Miljøspørsmål og kunnskap om miljøproblemenes årsaker, virkninger og løsninger er sektorovergripende. Miljørelevant forskning inngår i mange av programmene og ordningene som blir finansiert over Nærings- og fiskeridepartements budsjett.

Gjennom behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2020 bevilget Stortinget 333 mill. kroner til Grønn plattform. Plattformen er en ny felles konkurransearena i regi av Innovasjon Norge, forskningsrådet og Siva, som skal fremme grønn omstilling. Formålet med bevilgningen er å skape samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig næringsliv som bidrar til grønn omstilling. Satsingen er forutsatt å være treårig. Grønn plattform skal fremme grønn omstilling fra grunnleggende forskning til kommersialisering og innovasjon.

Miljørettet forskning innenfor marin og maritim sektor inkluderer forskning både på miljøkonsekvenser av påvirkninger i marine økosystemer og hvordan virksomheter innenfor disse sektorene kan drives mer miljøvennlig.

I Norges forskningsråds utvelgelse av prosjekter gjøres det en vurdering av prosjektenes miljøvirkninger. I forskningsrådets totale portefølje i 2019 utgjorde forskning som kan føre til reduserte klima- og miljøavtrykk, i alt 3 mrd. kroner. Dette er en økning fra 2,5 mrd. kroner i 2018. Over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett skjer tildelingen til miljø- og klimarelevant forskning i hovedsak gjennom programmene BIA, Marinforsk, MAROFF, Havbruk og Forny2020 og bevilgninger til instituttene. Tiltakene dreier seg om teknologier som begrenser forurensning ved hjelp av rensing, mer miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser, mer effektiv ressurshåndtering og ressursutnyttelse og teknologiske systemer som reduserer miljøpåvirkningen.

Innovasjon Norge har de siste årene bidratt med betydelige midler til miljørettede prosjekter. I 2019 gikk 51 pst. av Innovasjon Norges tilsagn om lån og tilskudd – rundt 3,4 mrd. kroner – til slike prosjekter. Dette er en økning på 2 pst. fra 2018. Innovasjon Norge definerer et prosjekt som miljørettet dersom det har en miljøbegrunnelse. Eksempler er kommersialisering av miljøteknologi, forbedring av miljøkvalitet på foretakets produkt eller at prosjektet fører til at foretaket blir miljøsertifisert.

I tillegg til å gi finansiell støtte til prosjekter med en miljøprofil, bidrar Innovasjon Norge med nettverksaktiviteter og kompetansetjenester i prosjekter som har miljø som hovedinnretning. Bærekraftig utvikling er et viktig mål for flere av næringsklyngene i Innovasjon Norges klyngeprogram. I 2018 lanserte Innovasjon Norge en tjeneste for profilering av norske, grønne løsninger, kalt The Explorer. Dette er et digitalt utstillingsvindu for eksport av norske bærekraftige løsninger som skal gi bedrifter som leverer klima- og miljøvennlige løsninger, ekstra drahjelp for å lykkes i internasjonale markeder. The Explorer ble som planlagt lansert våren 2019 og hadde ved utgangen av året over 550 000 besøkende fra over 100 land. Tjenesten skal også bidra til å trekke internasjonale investorer til Norge.

Innovasjon Norge skal være en pådriver for å fremme innovasjon og utvikling av konkurransedyktige og bærekraftige nye teknologier og løsninger. Dette innebærer bl.a. at bærekraft, i form av effekter på samfunn og miljø, beskrives og vurderes i alle finansieringssaker. Bærekraftige prosjekter vil bli prioritert foran andre like gode prosjekter som i mindre grad er bærekraftige.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS finansierer FoU-prosjekter som skal bidra til nyskaping, økt verdiskaping og bærekraft i sjømatnæringen.

Handelspolitikk

Sammen med de øvrige EFTA-statene (Island, Liechtenstein og Sveits) legger Norge frem et kapittel om handel og bærekraftig utvikling i alle våre frihandelsavtaleforhandlinger. EFTA kom i 2019 til enighet om modernisering av kapitlet. Dette har medført at kapitlet også inneholder bestemmelser knyttet til likestilling, i tillegg til miljø og arbeidstakerrettigheter. Videre er det inntatt nye bestemmelser om handel og henholdsvis biologisk mangfold, klimaendringer og fiskeri og havbruk. Partene gis nå også mulighet til å forelegge en eventuell tvist til et ekspertpanel for uttalelse. Også ved reforhandling av tidligere inngåtte frihandelsavtaler gjennom EFTA har Norge som mål å innta et kapittel om handel og bærekraftig utvikling. Nærings- og fiskeridepartementet følger også arbeidet i OECDs arbeidsgruppe for handel og miljø.

Den OECD-tilknyttede eksportfinansieringsavtalen, Arrangement on Officially Supported Export Credits, regulerer betingelsene for GIEK og Eksportkreditt Norge AS sine garantier og lån, f.eks. minstenivå for renter og maksimale løpetider. Det legges her til rette for grønn energi ved at eksportkontrakter som faller innenfor virkeområdet til klimasektoravtalen kan tilbys gunstigere finansieringsvilkår (hovedsakelig lengre nedbetalingstider) enn øvrige eksportkontrakter. OECD har også egne retningslinjer for vurdering og håndtering av risiko for negativ miljøpåvirkning i offentlige eksportlån og eksportgarantier. Eksportkreditt Norge AS og GIEK følger disse retningslinjene, og aktsomhetsvurderinger knyttet til miljøpåvirkning utgjør en integrert del av virksomhetenes utlåns- og garantivirksomhet. Nærings- og fiskeridepartementet deltar i OECDs eksportfinansieringsgrupper, bl.a. i arbeidet med utvikling av retningslinjene på miljøområdet. Fornybar Energi utgjør 10 pst. av nytt garantiansvar for GIEK i 2019.

Statlig eierskap

Staten er en ansvarlig eier. Fellesskapets verdier skal forvaltes på en måte som gir tillit hos allmennheten. Høyest mulig avkastning eller mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål over tid forutsetter at selskapene er bærekraftige. Bærekraftig verdiskaping forutsetter at det enkelte selskap identifiserer og håndterer muligheter og risikoer både for selskapet og de som berøres av virksomheten. Videre er staten opptatt av at selskapenes virksomhet er ansvarlig. Staten som eier stiller tydelige forventninger på bærekraftområdet som inkluderer klima og miljø. Forventningene som stilles er bl.a.:

• Selskapene har en plan for bærekraftig verdiskaping.

• Selskapene er ledende i arbeidet med ansvarlig virksomhet.

• Selskapene arbeider for å redusere sitt klima- og miljøfotavtrykk.

Nærings- og fiskeridepartementet følger opp forventningene knyttet til klima og miljø i Meld. St. 8 (2019–2020) Statens direkte eierskap i selskaper – Bærekraftig verdiskaping i eierdialogen med selskaper med statlig eierandel.

Klima og utslipp

Klimatilpasning

Marint miljø, fiskeri og havbruk blir påvirket av klimaendringene. Fiskeri- og havbruksforvaltningen må tilpasse seg nye naturgitte forutsetninger. Både i programmer finansiert av Norges forskningsråd og ved Havforskningsinstituttet legges det ned en omfattende forskningsinnsats for økt kunnskap om havets rolle i klimasystemet og konsekvensen av klimaendringer for marine økosystem og ressurser. Forskningen viser at en rekke ulike klimafaktorer vil påvirke marine organismer.

Som følge av klimaendringer og stadig større isfrie områder er det store endringer i bestandsutbredelser og dynamikken i havøkosystemene. Derfor har både kompleksiteten i og arealet for ressurs- og miljøovervåking økt vesentlig de siste årene.

Opprydding etter industri og gruvedrift

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) er statens fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralressurser. Dette omfatter også oppfølging av eventuell forurensning etter tidligere gruvedrift. Ett av etatens mål er å redusere miljøkonsekvenser på hjemfalte gruveeiendommer underlagt departementet. DMF arbeider nå med tiltak for å begrense forurensningen etter tidligere gruvedrift på Løkken, i Folldal og i Sulitjelma.

Miljødirektoratet har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i gruveområder med antatt størst forurensningsrisiko. DMF har siden 1989 gjennomført tiltak i disse områdene, og tungmetallavrenningen av kobber og sink er blitt vesentlig redusert i perioden. DMF vurderer i samarbeid med Miljødirektoratet ytterligere tiltak i disse og andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

Løkken

Miljødirektoratet har gitt Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om å iverksette forurensningsbegrensende tiltak ved Løkken Gruver. Arbeidet med å utrede alternative forurensningsbegrensende tiltak har pågått i mange år. DMF har vurdert og sammenlignet alternative rensetekniske løsninger som kan oppfylle miljøkravene i pålegget fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet ga i mai 2014 tilslutning til tiltaksplan for Løkken. DMF har ansvar for gjennomføring av tiltaksplanen. Det er tidligere avdekket et stort behov for renovering og ombygging av eksisterende anlegg fra 1990-tallet. I 2019 har ferdigstillelse av nøytraliseringsanlegget og gode rutiner for drift av dette vært prioritert. Trinnvis gjennomføring av tiltak har vist seg å være viktig fordi effekter fra tidligere tiltak påvirker behovet for etterfølgende tiltak. Foreløpige analyser viser at tiltakene på Løkken har gitt god effekt. Resultater fra overvåkningsprogrammmet for Løkken viser at det er store variasjoner ved de ulike målestasjonene. Det er likevel en avtagende trend for kobberkonsentrasjonen i tilknyttet Løkken verk. Den avtagende trenden er forsterket etter oppstart av nøytraliseringsanlegget. Basert på vannovervåkning i 2019 er det ikke påvist noen negativ påvirkning av sekundær resipienten Orkla. Dermed er pålegg om vannkvaliteten i Orkla oppnådd.

Folldal

Nærings- og fiskeridepartementet er pålagt å gjennomføre tiltak for å redusere forurensningen fra gruveområdet i Folldal. Resultater fra overvåkningsprogrammet i Folldal viser høye tungmetallkonsentrasjoner, og at elva Folla er sterkt påvirket av tidligere gruvedrift.

I 2019 ble det gjennomført supplerende undersøkelser for å konkretisere effekten og gjennomførbarheten av aktuelle tiltak. Tildekking av kildeområdet (bergvelter) anses for å ha størst effekt, og er det anbefalte primærtiltaket. Mulighetene til å gjennomføre forurensningsbegrensede tiltak på bergveltene må ses i sammenheng med Riksantikvarens pågående fredningsprosess for Folldal verk. Riksantikvaren vil ikke ta stilling til dette før det foreligger en konkret plan for tildekking.

Sulitjelma

I Sulitjelma er utslippene av kobber til innsjøen Langvatnet fortsatt høyere enn kravene fra Miljødirektoratet. Etter pålegg fra Miljødirektoratet har DMF overvåket vannkvaliteten og kartlagt kilder og deres betydning for metalltransporten ut i Langvatnet. Resultater fra en konsulentutredning av tiltak i 2018 konkluderte med at omfattende forurensningsbegrensede tiltak ikke anbefales ved dagens situasjon. Primærkilden til forurensning er gruvevannet fra Grunnstolen som renner ut i Langvatnet. Sedimentet i innsjøen er en sekundærkilde. Fiskebestanden i Langvatnet ser ut til å være lite påvirket av dagen metallbelastning. Dersom kobberkonsentrasjonen i vannet fra Grunnstolen øker vesentlig i forhold til dagens situasjon, må behov for tiltak revurderes.

Søve

Staten har påtatt seg å bekoste og gjennomføre opprydding etter virksomheten til statsaksjeselskapet AS Norsk Bergverk ved Søve i Telemark i perioden 1953–1965. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet ga i 2014 Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om opprydding basert på departementets forslag til tiltaksplan.

Departementet har kunngjort oppryddingen i 2014 og 2016 uten at det har lykkes å få på plass en egnet deponiløsning. Departementet arbeider nå med mulige fremgangsmåter for å gjennomføre oppryddingen så raskt som mulig. Det kan være aktuelt både å benytte et godkjent deponi og å etablere en løsning lokalt. Nærings- og fiskeridepartementet ga i 2020 Norsk nukleær dekommisjonering i oppdrag å forberede gjennomføring og oppfølging av en løsning for Søve-massene.

Miljøtiltak Raufoss

Miljøtiltakene som er gjennomført i Raufoss Industripark siden 2004 har ført til en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i parken. Overvåking viser at vannkvaliteten i Hunnselva er forbedret de siste årene, og at miljøpåvirkningen fra industriparken er betydelig redusert. Oppryddingsprosjektet på Raufoss har oppfylt alle tidligere gitte pålegg fra Miljødirektoratet og miljømålene som er satt. I 2012 kom Miljødirektoratet med nye pålegg overfor Raufoss Næringspark ANS. Fra og med 2015 gikk prosjektet over i en overvåkingsfase. Det innebærer at de områder med historiske grunnforurensningen som ble vurdert hadde en utlekkingsrisiko, ble ryddet opp så det ikke skulle være fare for at den gjenværende forurensningen skulle lekke ut i grunnvann og videre ut i Hunnselva. Gjenværende historisk grunnforurensning overvåkes gjennom overvåkingsprogrammer. Miljødirektoratet kom i 2017 med endret tillatelse og fastsatte nye vurderingsgrenser. Det vil fortsatt være behov for overvåking av Hunnselva, samt oppfølging og videre drift av enkelte tiltak i industriparken hvor forurenset vann pumpes opp og renses. Det kan også komme ytterligere forpliktelser under garantiene knyttet til historisk relatert forurensning i forbindelse med gravearbeider for bygg og annen infrastruktur.

Opprydding etter norske forskningsreaktorer

Staten har ut fra et samfunnsmessig hensyn tatt et ansvar for finansiering av opprydding etter Institutt for energiteknikks nukleære forskningsvirksomhet i Halden og på Kjeller, gjennom å medfinansiere oppryddingen og etablere Norsk nukleær dekommisjonering. Utredninger beregner at oppryddingen kan koste mer enn 20 mrd. kroner i investeringer over flere tiår. Regjeringen vil legge frem en melding til Stortinget om saken i løpet av 2020.

Maritim næring

Norsk maritim næring har i flere år vist evne til å utvikle og ta i bruk nye og mer klimavennlige løsninger. Gjennom nasjonale satsinger og incentivordninger har næringen realisert teknologi, løsninger og forretningsmodeller som senere har dannet grunnlag for eksport til internasjonale markeder. Maritime lav- og nullutslippsløsninger er i dag et av norsk skipsfarts viktigste konkurransefortrinn. En viktig faktor i dette er det tette samarbeidet vi har i Norge mellom aktører i næringen, mellom næring og myndigheter, og på tvers av sektorer.

Grønn skipsfart er en viktig del av det grønne skiftet og et satsingsområde i regjeringens klimapolitikk. Regjeringen har ambisiøse miljømål for den maritime næringen og legger vekt på å stimulere til økt etterspørsel etter grønne transportløsninger til sjøs. Klima og miljø er ett av åtte prioriterte innsatsområder i regjeringens maritime strategi fra 2015. Handlingsplanen for grønn skipsfart ble lagt frem våren 2019. Den er et viktig verktøy for å nå regjeringens ambisjon om å halvere utslippene fra sjøfart og fiske innen 2030. I 2019 ble også regjeringens oppdaterte havstrategi lagt frem, hvor klima og grønn skipsfart er identifisert som en av tre områder som blir stadig viktigere for regjeringens havpolitikk fremover.

Satsing på grønn skipsfart skal bidra til vekst og arbeidsplasser langs hele kysten, i tillegg til reduksjon av utslipp. Regjeringen har ønsket å benytte veien ut av koronapandemien til å fremme utviklingen av en norsk grønn skipsfartsnæring. Våren 2020 bevilget Stortinget 635 mill. kroner til tiltak til grønn skipsfart. På Nærings- og fiskeridepartementets budsjett ble det gjennom behandlingen av revidert nasjonalbudsjett bevilget 75 mill. kroner til en kondemneringsordning for skip i nærskipsfart.

Ved behandling av Prop. 127 S (2019–2020) ble det vedtatt å bevilge 300 mill. kroner i tapsavsetning til en egen låneordning under Innovasjon Norge for skip i nærskipsfart og fiskeflåten med en låneramme på 600 mill. kroner. Tiltakene skal bidra til flåtefornyelse og reduserte klimagassutslipp. Regjeringen foreslår at låneordningen videreføres med samme ramme i 2021.

Sjøfartsdirektoratets samarbeid med næringen og involvering i prosjekter for å utvikle ny teknologi er også viktig for Norge som flaggstat. Med en større flåte under norsk flagg får Norge også større innflytelse på utforming av det internasjonale regelverket, noe som understøtter Norges pådriverrolle for et strengere klima- og miljøregelverk i FNs maritime organisasjon IMO. I april 2018 vedtok IMO en ambisjon om at utslippene fra internasjonal skipsfart skal reduseres med minst 50 pst. innen 2050 fra nivået i 2008. Samtidig ble det enighet om en visjon om å fase ut klimagassutslipp fra skipsfarten så raskt som mulig i dette århundret. IMOs klimaambisjon skal nå omsettes i konkrete krav.

Det ble videre gitt en tilleggsbevilgning på 65 mill. kroner til forsking og utvikling knyttet til grønn skipsfart gjennom forskningsrådet. Den offentlige støtten til maritime forsknings- og innovasjonsprosjekter bidrar til å realisere regjeringens ambisjoner om grønn vekst i den maritime næringen. Klima- og miljøvennlig maritim virksomhet er bl.a. ett av de prioriterte områdene i Maroff-programmet i Norges forskningsråd. I 2019 gikk det til sammen 164 mill. kroner til maritime klima- og miljøprosjekter fra Norges forskningsråd og Skattefunn-ordningen. I 2019 ga Innovasjon Norge betydelige støtte til prosjekter for grønn skipsfart, med henholdsvis om lag 167 mill. kroner i lån og 98 mill. kroner i tilskudd. Innovasjon Norge er gitt ansvaret for regjeringens styrking av eksportfremme av norske grønne løsninger, som vil være viktig for havnæringene.

Innovasjon Norge administrerer havpilotordningen for pilotering og demonstrasjon av ny teknologi, systemer og prosesser innen maritime og marine næringer. I 2019 hadde ordningen en bevilgning på 30 mill. kroner. Ordningen fikk stor oppmerksomhet fra næringen, og det ble gitt tilsagn om 27 mill. kroner til totalt 13 prosjekter i 2019. Søknader til ordningen har blitt vurdert sammen med andre virkemidler for innovasjon. For 2021 foreslås det øremerket et tilsvarende beløp.

Enovas formål er å bidra til reduserte klimagassutslipp og styrket forsyningssikkerhet for energi, samt teknologiutvikling som på lengre sikt også bidrar til reduserte klimagassutslipp. Enova benytter om lag en tredjedel av budsjettet til transportprosjekter, hvor maritim virksomhet utgjør den største delen. Enova har flere programmer som gir støtte til bl.a. prosjektering og bygging av klima- og miljøvennlige skip og ferger, energieffektiviserende tiltak og landstrømanlegg. Gjennom behandlingen av Prop. 127 S (2019–2020) ble overføringen til Klima- og energifondet økt med 2 mrd. kroner til Enovas arbeid for å stryke satsing på teknologiutvikling i industrien og bidra til grønn omstilling.

PILOT-E er et samarbeid mellom Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova som skal bidra til at nye produkter og tjenester innen miljøvennlig energiteknologi raskere skal bli utviklet og tatt i bruk. De tre aktørene samarbeider om å følge PILOT-E-prosjektene som får tilsagn gjennom utviklingsløpet, fra idé til marked. Det tematiske fokuset for den første utlysningen i 2016 var klima- og miljøvennlig maritim transport. Pilot-E sin utlysning i 2019 gjaldt to tema: Helhetlig leveransekjede for hydrogen og Utslippsfri bygg- og anleggsvirksomhet. Tolv søknader fra ulike bedriftskonsortier ble mottatt innen søknadsfristen, og totalt omsøkt beløp var 404 mill. kroner. Til sammen vil samarbeidspartnerne bidra med 95,1 mill. kroner. Innovasjon Norges andel er på 51,2 mill. kroner, hvor alt hentes fra Miljøteknologiordningen.

NO_X-avtalen har vært et viktig tiltak for utvikling av norsk miljøvennlig flåte. I 2017 ble det inngått en ny NO_X-avtale mellom Klima- og miljødepartementet og 15 næringsorganisasjoner for perioden 2018–2025. Næringsorganisasjonene som er parter til miljøavtalen, har etablert Næringslivets NO_X-fond. Næringslivets NO_X-fond har gitt hovedtyngden av sin støtte til prosjekter i maritim sektor, og tiltak i maritim sektor har stått for om lag 60 pst. av utslippsreduksjonene av NO_X. Tiltak som reduserer utslipp av NO_X som følge av redusert forbruk av drivstoff eller energiomlegging gir også lavere CO₂-utslipp.

Fiskeri

Høsting av fiskeriressursene skal være bærekraftig og basert på best tilgjengelig kunnskap. Myndighetene vurderer jevnlig bestandssituasjonen og behovene for å fastsette forvaltningstiltak i de ulike fiskerienefor å sikre bærekraftig høsting. Riktig kvotefastsetting, andre reguleringstiltak og kontroll med at reguleringene følges er viktig for å unngå overbeskatning.

For de kommersielt viktigste fiskebestandene har forvaltningen et godt kunnskapsgrunnlag, som blir oppdatert årlig. For de mange øvrige bestandene er kunnskapsgrunnlaget varierende, og det gjøres årlige vurderinger av hvilke bestander som har behov for nye forvaltningstiltak eller hvor det er behov for økt kunnskap. I 2019 var de prioriterte bestandene kysttorsk (nord og sør), kongsnegl, sjøkreps og stillehavsøsters. Det ble i 2019 innført tiltak for kysttorsk sør for 62 grader nord. Fra og med 15. juni 2019 er alt fiske etter torsk innenfor grunnlinjen fra Telemark til grensen til Sverige forbudt. I tillegg er det i 14 definerte områder på Skagerakkysten innført forbud mot alt fiske, med unntak av anadrome3 bestander, i torskens gyteperiode – 1. januar til 30. april.

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider for å sikre et mest mulig miljøvennlig fiske, både for å unngå skade på bunnhabitat og for å redusere fiskeflåtens energiforbruk. Forvaltningen arbeider også for å fremme utvikling og bruk av selektive fiskeredskaper, samt å regulere fiskeriene slik at utkast av fisk og bifangst reduseres mest mulig.

Havressursloven pålegger som hovedregel sokning etter redskap som mistes og har fastsatt en rapporteringsplikt. Fiskeredskap går likevel tapt og kan forårsake spøkelsesfiske. Oppprydding av fiskeredskaper er derfor en av Fiskeridirektoratets oppgaver. Prioritering av opprenskingsområder foretas på bakgrunn av tapsmeldinger fra fiskere og erfaring. I 2018–2020 har Fiskeridirektoratet forsterket sin oppryddingsinnsats, bl.a. med tokt etter snøkrabbeteiner i Svalbardsonen. Det ryddes rundt 800 garn og 25–30 000 meter line årlig. De siste tre årene er det i tillegg ryddet så mye som 12 000 teiner, mot 250 i årene 2015–2017.

Fritidsfiskere kan også melde og se tapte redskap i kart i Fiskeridirektoratets applikasjon for fritidsfiske. Appen er spesielt mye brukt av dykkere som ønsker å rydde sjøbunnen. Fiskeridirektoratet arbeider også for å redusere spøkelsesfiske ved å bidra til redskapsutvikling. Bl.a. er det nå krav om bruk av flukthull med oppløselig bomullstråd i krabbeteiner, slik at tapte teiner ikke blir stående å fiske. Et annet viktig tiltak mot forsøpling i havet er Miljødirektoratets ordning «Fishing for litter», der fiskefartøy kan levere marint avfall gratis.

Håndheving av fiskeriregelverket er nødvendig for at regelverket skal virke etter sin hensikt. Ulovlig fangst og omsetning undergraver en bærekraftig og skånsom høsting av de marine ressursene. Nærings- og fiskeridepartementet har en sterk posisjon i det internasjonale arbeidet med å få slutt på ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) og fiskerikriminalitet. Samtidig er det behov for å styrke arbeidet nasjonalt. Et offentlig utvalg leverte høsten 2019 sine anbefalinger for å forbedre den nasjonale fiskerikontrollen, jf. NOU 2019: 21 Framtidens fiskerikontroll. Oppfølging av utvalgets hovedforslag er en prioritert oppgave for fiskeriforvaltningen i 2021 og årene fremover. Et sentralt virkemiddel er å utvikle teknologi og digitale løsninger som gir troverdig dokumentasjon på at fiskerireguleringene etterleves.

Utslippsreduksjoner fra sjømatproduksjonen vil i hovedsak komme fra mer energieffektive fangstmetoder. Dette fordrer utvikling av bedre fremdriftsmaskineri og mindre energikrevende fangstmetoder. En viktig nyvinning på dette området er elektrifiserte kystfiskefartøy. For å stimulere til økt endringstakt ble det innført full CO₂-avgift for fiskeflåten fra 1. januar 2020. Fiskeflåtens tidligere refusjonsordning for innbetalt CO₂-avgift er avviklet, men erstattet av en kompensasjonsordning for å lette omstillingen for næringen. Ordningen er innrettet slik at den skal gi incentiv for det enkelte fartøy til å drive mer klimavennlig. Kompensasjonsordningen for fiskeflåten vil trappes gradvis ned i perioden 2021–2024, slik at den vil være avviklet i 2025, jf. omtale under kap. 919, post 73.

Havbruk

Utviklingstillatelser ble etablert som en midlertidig ordning i november 2015 og avsluttet i november 2017. Ordningen har fått stor oppmerksomhet i næringen, og det kom inn totalt 104 søknader. Dette er særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer. Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor, f.eks. ved konstruksjon av prototyper og testanlegg, industriell design, utstyrsinstallasjon og fullskala prøveproduksjon. Per august 2020 har det blitt tildelt 103 utviklingstillatelser til 20 ulike prosjekter. Dette omfatter lukkende anlegg, oppdrettsanlegg lengere ut til havs, nedsenkbare merder og andre innovative løsninger som har som mål å redusere miljøbelastning fra havbruk.

Rømming

Tabellen viser at antall rømte oppdrettsfisk varierer fra år til år, men at tendensen ser ut til å være fallende. I 2019 ble det samlet inn og systematisert data om innslag av rømt oppdrettslaks i 200 vassdrag. Undersøkelser i 2019 viser at det er lav til moderat innblanding (<10 pst.) av rømt oppdrettslaks i 180 elver og høyt innslag (>10 pst.) i 20 elver. Innslag av rømt oppdrettslaks i elvene har hatt en fallende trend de siste ti årene.

I regjeringens strategi mot rømming fra akvakultur prioriteres fem satsingsområder: kunnskap, erfaringsformidling og dialog, sterk sikkerhetskultur, effektivt sikkerhetsregelverk og profesjonell beredskap.

Havbruksnæringen er gjennom forskrift pålagt å organisere og finansiere utfisking i vassdrag med for høyt innslag av rømt oppdrettsfisk. Det ble som ledd i ordningen tatt ut rømt oppdrettsfisk i 51 elver i 2019. I 2020 er det planlagt tiltak i 49 elver.

Lakselus

Grensene for hvor mye lus det kan være på oppdrettsfisken er satt svært lavt for å beskytte viltlevende laksefisk. På grunn av økende resistens mot lakselusmidler har bekjempelsen de siste årene blitt mer utfordrende.

Data for 2020 viser at nasjonalt nivå av lakselus på oppdrettsfisk lå litt høyere enn nivåene i 2019 på starten av året. Fra mars har nivåene ligget relativt likt.

Figur 7.1 viser utvikling i gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per fisk i oppdrett. Den heltrukne linjen markerer tillatt nivå etter luseregelverket.

Kilde: Lusedata.no

Fra 2015 til 2019 har det vært en nedgang på rundt 80 pst. i antall legemiddelbehandlinger mot lakselus. Årsakene til nedgangen er sammensatte. For det første har lakselusa i stor grad utviklet resistens mot legemidlene. For det andre har Nærings- og fiskeridepartementet strammet inn regelverket i 2017 og i 2019 for å redusere negative miljøeffekter av lakselusmidler. For det tredje har Mattilsynet de senere årene hatt forsterket innsats mot uforsvarlig legemiddelbruk.

Antall legemiddelbehandlinger mot lus ble redusert fra 3 394 i 2015 til 698 i 2019. Antallet medikamentfrie behandlinger (termisk, mekanisk, ferskvann og annet) økte i samme tidsrom fra 201 til 2 446, ifølge Veterinærinstituttets fiskehelserapport for 2019.

Mattilsynet har de siste årene prioritert å følge opp anleggene med de største luseproblemene og har brukt flere og strengere virkemidler enn tidligere. Ett av virkemidlene er redusert maksimal biomasse (MTB) på lokaliteter med alvorlige eller langvarige luseproblemer. Dette har vist seg å være et effektivt virkemiddel. Per 25. juni var det fattet vedtak om redusert MTB grunnet lakselus på 13 lokaliteter i 2020.

Utslipp fra havbruksanleggene

Miljøovervåking av bunnen under og rundt oppdrettsanlegg skjer i samsvar med norsk standard NS9410. I nærområdene til havbruksanleggene viser undersøkelsene at tilstanden er stabil med gode miljøforhold. Resultatene fra miljøundersøkelsene viser at på landsbasis har mer enn 90 pst. av lokalitetene god eller svært god miljøtilstand, i underkant av 7 pst. har dårlig tilstand og om lag 1 pst. svært dårlig tilstand. Dette har vært en stabil trend det siste tiåret.

Nærings- og fiskeridepartementet samarbeider med Klima- og miljødepartementet om et oppdatert regelverk for utslipp og overvåking av forurensning fra havbruksnæringen.

Elektrifisering av havbruksnæringen

Det pågår en betydelig elektrifisering av havbruksnæringen. I dag er allerede mer enn 70 pst. av fôrflåtene koblet til landstrøm. Dette har redusert klimautslippet betydelig. I tillegg ble den første helelektriske oppdrettslokaliteten åpnet i år (Bremnes Seashore). Dette innebærer at det i tillegg til fôrflåten legges strøm ut til merdene slik at arbeidsbåter kan koble seg til og benytte strøm fremfor diesel når de utfører nødvendige operasjoner på anlegget. I tillegg bygges det stadig nye fullelektriske eller hybridelektriske arbeidsbåter i havbruksnæringen. I henhold til regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart vurderes det å innføre krav til null- og lavutslippsløsninger for havbruksfartøy som opererer over et begrenset geografisk område.

Sjømat

Konsum av bærekraftig sjømat kan bidra til bedre klima og miljø, men sunt klima og miljø er også grunnleggende forutsetning for sjømat. Økt konsum av sjømat er tiltak for å fremme bærekraft. Departementet har ansvar for oppfølging av flere tiltak på sjømat i Handlingsplanen for bedre kosthold (2017–2023). En endring i befolkningens kosthold i tråd med helsemyndighetenes anbefaling er identifisert som viktig både for å nå ernæringspolitiske og klimapolitiske mål i Miljødirektoratets rapport Klimakur 2030. Det arbeides med å øke sjømatinntaket i befolkningen i tråd med kostrådene. Forutsetning for sjømatens bidrag er et sunt og rent naturmiljø, bærekraftig ressursforvaltning og produksjon, samt at nok, trygg og sunn sjømat kommer seg gjennom matkjeden og til slutt blir spist som del av befolkningens kosthold. Det er nødvending med helhetlig tilnærming og samarbeid mellom de ulike sektorer og aktører som har ansvar for og påvirker ulike elementer i matverdikjeden. Våre kunnskapsstøtteinstitusjoner, som Havforskningsinstituttet, Nofima, Sintef mv. har mandat til å fremme kunnskap til grunn for vurderinger om sunn og bærekraftig sjømat.

Fiskesprell

Kostholdsvaner utvikles tidlig, og det nasjonale kostholdsprogrammet Fiskesprell er etablert for å øke sjømatkonsumet hos barn og unge (programmet er nærmere omtalt under kap. 900, post 77 Sjømattiltak). Som et ledd i klimasatsingen vil klima- og bærekraftdimensjonen integreres i programmet sammen med ernæring.

Matsvinn

Mat som produseres og ikke blir spist, betyr unødig bruk av ressurser og miljøpåvirkning. Redusert matsvinn er idenitfisert som et viktig tiltak for å redusere klimagassutslippene. Strategier for å redusere matsvinn, langs hele verdikjeden, må til (teknologi, produksjon, emballasje, rask nedkjøling, ubrutt kjølekjede etc.). Størstedelen av matsvinn skjer i forbrukerleddet, og kompetansen må økes også her. Reduksjon av matsvinn i verdikjeden på sjømat vil bidra til matsikkerhet og ernæring og fremme en bærekraftig utvikling. Å legge til rette for forskning, kunnskap og teknologi i hele matverdikjeden er viktig for å understøtte arbeidet med å utnytte ressursene og redusere matsvinn. Myndighetene og næringen har undertegnet en avtale om reduksjon av matsvinn. Arbeidet følger opp FNs bærekraftsmål.

Trygg sjømat

Rene hav er en viktig forutsetning for havet som et trygt og sunt matfat. Kravene til dokumentasjon øker stadig, og overvåkingen må tilpasses nye problemstillinger. Forholdene i havområdene endrer seg også i takt med klimapåvirkning og miljøforandringer. Klimaendringer fører bl.a. til endret utbredelsesområde og diett for mange arter i havet, som igjen kan føre til endringer i nivåene av miljøgifter oppover i næringskjeden. Miljøgifter forblir i miljøet og i organismer lenge etter at utslipp stanses, samtidig som nye miljøgifter kommer til. Arbeidet med miljøgifter er derfor viktig ikke bare for miljøet, men også for sjømattrygghet og folkehelse.

Havforskningsinstituttet overvåker årlig innholdet av uønskede stoffer i sjømat generelt, inkludert oppdrettsfisk fra norske kyst- og havområder, som bl.a. generer unike tidsserier. Funnene i norsk sjømat ligger med få unntak under grenseverdiene som er fastsatt i internasjonalt regelverk for handel med mat.

Forvaltningen har god dokumentasjon på innhold av miljøgifter i de viktigste kommersielle villfiskartene som høstes og i oppdrettsfisk. Selv om tilstanden generelt er god, finnes det utfordringer for enkelte arter og i visse områder. Ved funn av uønskede stoffer over grenseverdier iverksetter myndighetene tiltak. På grunn av for høye nivåer av miljøgifter i atlantisk kveite ble det i 2017 innført utkastpåbud for all fisk over 2 meter/100 kg, og et fiskefelt i ytre del av Sklinnadjupet ble stengt for fiske av denne arten. Disse tiltakene gjelder fremdeles. I 2018 og 2019 har dette blitt fulgt opp bl.a. gjennom MAREANO-prosjektet med kartlegging av havbunnen for metaller og miljøgifter, og ny innsamling av kveiteprøver, for å lete etter sammenhenger mellom havbunnsforurensning og funn av uønskede stoffer i atlantisk kveite. Man har ennå ikke funnet forklaringen på de høye nivåer av miljøgifter i denne arten, og dette har blitt fulgt opp videre i 2020.

For blåkveite der det tidligere ble påvist høye nivåer av miljøgifter i et område langs eggakanten i Norskehavet, avtok miljøgiftnivåene over en tiårsperiode fra 2006–2015. Nye studier der man bruker Havforskningsinstituttets tidsserier, har nå vist at reduksjonen i kvikksølvnivå i blåkveite fra dette området trolig kan forklares ved en kombinasjon av endringer i blåkveitas diett og reduserte utslipp av kvikksølv til miljøet.

Med bakgrunn i overvåkning fra både Havforskningsinstituttet og Miljødirektoratet advarer Mattilsynet mot å spise selvfanget fisk og skalldyr fra forurensede fjorder og havner. Mindre utslipp av miljøgifter har gjort miljøtilstanden bedre flere steder. I noen tilfeller har derfor advarslene blitt mindre omfattende de siste årene. I andre områder synker nivåene av miljøgifter i fisk og skalldyr svært langsomt, til tross for utslippsreduksjoner.

Miljøgifter i oppdrettsfisk kommer hovedsakelig gjennom fôret. Innholdet av miljøgifter i fôret er regulert ved grenseverdier både for fôrråvarer og ferdig fôr. Havforskningsinstituttet overvåker uønskede stoffer i fôr og fôrråvarer på oppdrag fra Mattilsynet. I 2019 ble det ikke funnet tungmetaller eller miljøgifter over de tillatte grenseverdiene i verken fôr, fôrråvarer eller i oppdrettsfisken. Nye fôringredienser kan endre innholdet av uønskede stoffer og påvirke næringsopptaket fra fôret. Utfordringer knyttet til nye fôrråvarer er derfor et prioritert forskningsområde. Havforskningsinstituttet overvåker også forekomsten av plantevernmidler og soppmidler i fiskefôr, og hvilken effekt de har på fisken.

Det er økt interesse for utnyttelse av nye marine arter, og Havforskningsinstituttet innhenter og analyserer nå bl.a. mesopelagiske arter og makroalger (tang og tare) for uønskede stoffer og næringsstoffer. I 2019 og 2020 har det blitt publisert flere arbeider på Havforskningsinstituttet med oversikt over næringsstoffer og fremmedstoffer i mesopelagiske arter for fremtidig bruk som mat eller fiskefôr. Det er behov for økt kunnskap om hvordan totalbelastningen av stoffer som f.eks. plast, tungmetaller, radioisotoper, organiske miljøgifter og oljekomponenter påvirker økosystemene og sjømaten.

Mikroplast er plastpartikler under fem millimeter, som stammer fra både direkte utslipp og nedbryting og slitasje av større plastgjenstander. Mikroplast er funnet i luft, vann, på sjøbunnen og i levende organismer slik som fiskefilet, og kan påvirke det marine økosystemet. Plast kan inneholde både miljøgifter og ansamle mikroorganismer på overflaten, og kan dermed potensielt bidra til økt spredning av begge deler. Havforskningsinstituttet åpnet i mai 2019 et avansert laboratorium for å styrke forskningen på effekten av de minste plastpartiklene. I 2020 startet Havforskningsinstituttet, gjennom det felles europeiske forskningssamarbeidet FACTS finansiert av JPI Oceans, å undersøke spredning av plast i vann og fisk i Nordeuropeiske farvann fra Tyskland til Svalbard. Tilgjengelig kunnskap peker på at de minste partiklene, den minste mikroplasten og nanoplasten, kan være problematiske for mattryggheten, som er akkurat den størrelsesfraksjonen som har vist seg å være mest utfordrende å kvantifisere. Det jobbes nå med egne prosjekter innen kvantifisering av de minste mikroplast-partiklene, inkludert nanoplast, med samarbeidspartnerne både nasjonalt og internasjonalt.

Tverrgående tema i fiskeri- og havbruksforvaltning

Kartlegging av marine naturtyper

MAREANO-programmet har siden 2005 drevet kartlegging av havbunnen i norske havområder gjennom systematisk innsamling av dybdedata og data om havbunnens geologi, landskap og naturtyper, biologiske mangfold og forurensning. Formålet med kartleggingen er bl.a. å bidra til en kunnskapsbasert forvaltning av de havbaserte næringene og de marine økosystemene gjennom bidrag til forvaltningsplanene for norske havområder. Kartleggingen gjennomføres av Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk. I 2019 ble kartleggingen konsentrert om nye dypbdekartlegginger i Norskehavet og Barentshavet på totalt 60 000 km². Mollodypet er det største norske havdyp kartlagt så langt på 5 569 meters dybde vest av Svalbard. Det er utført geologiske, biologiske og kjemiske prøvetakinger ved Bjørnøya og Svalbard over et område på 8 106 km². Totalt er 283 950 km² dybdemålt siden 2005. Nye modelleringer fra sokkelkanten fra Møre til Lofoten viser et stort antall sannsynlige korallforekomster. Nye kart er bl.a. tilgjengeliggjort for fiskeflåten. Resultater og kart fra MAREANO-programmet publiseres løpende på www.mareano.no.

Fremmede arter

Havforskningsinstituttet kartlegger forekomst av fremmede arter gjennom programmer for hav- og kystovervåkning. Det er miljømyndighetene som har ansvaret for arbeidet mot fremmede arter, med unntak av forvaltningen av kongekrabbe, som ligger til fiskeriforvaltningen.

Bestanden av kongekrabbe nådde sitt maksimum i 2008 og har etter den tid stabilisert seg på et lavere nivå. Det er lite som indikerer spredning av bestanden nordover og til havs. Dagens forvaltning av kongekrabbe er basert på St.meld. nr. 40 (2006–2007) Forvaltning av kongekrabbe og Meld. St. 17 (2014–2015) Evaluering av forvaltningen av kongekrabbe. Øst for 26°Ø, der kongekrabben allerede er veletablert, forvaltes bestanden slik at det legges til rette for næringsaktivitet og sysselsetting. Samtidig er det et mål å avgrense ytterligere spredning av bestanden. Vest for 26°Ø er det derfor fri fangst og utkastforbud. Et høyt beskatningstrykk i det kvoteregulerte området øst for 26°Ø, samt det frie fisket og tilskuddsordningen i utrydningsfiske vest for 26°Ø, har redusert tettheten av kongekrabbe utenfor det kvoteregulerte området, og dermed også spredningshastigheten videre vestover. Kongekrabben forvaltes dermed i tråd med målet om å begrense ytterligere spredning av bestanden.

Sykdom hos viltlevende akvatiske arter

Nærings- og fiskeridepartementet har det forvaltningsmessige ansvaret for å forebygge og bekjempe sykdom hos villfisk og andre viltlevende akvatiske arter. Sykdommer som kan true en art, blir prioritert. De mest aktuelle slike sykdommer er krepsepest hos edelkreps, og parasitten Gyrodactylus salaris hos atlantisk laks.

Krepsepest kan føre til total utryddelse av edelkrepsbestanden i et vassdrag. Signalkreps, som er en fremmed art i Norge, kan være smittet uten å bli syk. Ulovlig utsetting av signalkreps eller flytting av båter og utstyr som har vært brukt i smittede vassdrag, gir økt risiko for smittespredning. Det er siden 2016 ikke påvist krepsepest i nye vassdrag. I alt syv vassdrag er i dag infisert.

Gyrodactylus salaris kan føre til at hele bestander av den atlantiske villaksen i elver går tapt. Parasitten angriper ikke laksefisk i sjø. Det er frem til i dag påvist Gyrodactylus salaris på laks og røye i 51 vassdrag i Norge. Ved utgangen av 2019 hadde åtte elver status som infiserte, mens fem elver er under friskmelding. Det siste tilfelle av Gyrodactylus salaris, ble påvist i Selvikvassdraget i Sande kommune i desember 2019.

Mattilsynet og Veterinærinstituttet har også i 2020 fått melding om syk og død villaks i Enningdalselva i Østfold. Det er fortsatt ikke klart hva laksen lider av, men sykdomsbildet blir kalt «red skin disease» og er registrert også i andre nordeuropeiske land.

Beskyttede områder

Norge har iverksatt en rekke beskyttende tiltak mot skadelig fiskeriaktivitet med hjemmel i havressursloven. Totalt er over 50 pst. av norske havområder omfattet av områdebaserte reguleringer som bidrar til beskyttelse av bunnhabitatene. Særlig omfattende er det generelle forbudet mot bruk av bunnslept redskap i områder dypere enn 1 000 meter. Det generelle forbudet har imidlertid vist seg ikke å være tilfredsstillende i deler av Barentshavet, bl.a. fordi det er andre arter der enn lenger sør. I 2019 ble det derfor innført nye regler for å sørge for bedre beskyttelse av bløtkoraller, svamp og andre sårbare arter i disse områdene, inkludert stenging av ti områder for alt bunnfiske. I tillegg er en rekke områder med dypvannskorallforekomster beskyttet mot all bunnberørende fiskeriaktivitet.

Nærings- og fiskeridepartementet er involvert i arbeidet med beskyttelse og vern av marine områder under Konvensjonen om biologiske mangfold og i oppfølging av FNs bærekraftsmål. Fiskeriforvaltningstiltakene som er hjemlet i havressursloven, bidrar i vesentlig grad til måloppnåelsen, samt til sektorintegrering av arbeidet med områdebaserte beskyttelsestiltak. Tiltakene er også i tråd med FN-resolusjoner, FN-avtalen om fiske på det åpne hav og FAOs retningslinjer.

Vannforvaltning

Nærings- og fiskeridepartementet deltar i arbeidet med implementering av EUs vanndirektiv gjennom vannforskriften, særlig i spørsmål knyttet til påvirkning på elver og kystvannforekomster fra havbruksnæringen. I 2015 forelå det ikke nok kunnskap til å ta med karakterisering av påvirkning fra lus og rømt fisk i vannforvaltningsplanene for planperioden 2016–2021. Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet arbeider med å oppdatere kunnskapsgrunnlaget om disse påvirkningsfaktorene, med tanke på å få dem med i karakteriseringen av vannforekomstene for kommende planperiode.

Prioriteringer 2021

Forskning og innovasjon

Bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett skal bidra til at det utvikles nye, grønne løsninger. Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge er en av ordningene som bidrar til dette. I 2021 foreslås det 583,6 mill. kroner til ordningen. I 2020 fikk ordningen en ekstrabevilgning på 184,5 mill. kroner gjennom tiltakspakke for gründere og vekstbedrifter. Målgruppen for miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge er bedrifter i hele landet som skal sette i gang pilot- og demonstrasjonsprosjekter innen miljøteknologi. Innen Norges forskningsråds programmer vil det bli gitt støtte til prosjekter som har en positiv betydning for klima og miljø. Forskningen på konsekvenser av klimaendringer for marine økosystem og ressurser vil bli videreført.

Grønn plattform ble innført i revidert budsjett 2020 og skal fremme grønn omstilling. Grønn plattform er en felles konkurransearena mellom Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Siva, og det er satt av 333 mill. kroner per år i tre år til plattformen. Formålet med ordningen er å skape samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig næringsliv som bidrar til grønn omstilling.

Nysnø Klimainvesteringer AS («Nysnø») ble stiftet i desember 2017. Selskapets formål er å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til dette. Investeringene skal i hovedsak rettes mot ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering. Ny teknologi bidrar til det grønne skiftet og til å bygge fremtidens lavutslippssamfunn. Kapitaltilgang er en viktig forutsetning for utvikling av ny teknologi. Nysnø har i perioden 2017–2020 fått tilført til sammen 1 725 mill. kroner i kapital. Selskapet har gjennomført flere investeringer. For 2021 foreslås selskapet tilført ytterligere 700 mill. kroner.

Mineralnæringen

Direktoratet for mineralforvaltning skal arbeide for at Norges mineralressurser blir forvaltet og utnyttet til det beste for samfunnet. Dette omfatter også forsvarlig og bærekraftig forvaltning av mineralressurser og redusere miljømessige konsekvenser av tidligere mineraluttak.

Maritime næringer

Regjeringen vil prioritere oppfølgingen av handlingsplanen for grønn skipsfart i 2021. Regjeringen har i 2020 opprettet en kondemneringsordning for skip i nærskipsfart og en egen låneordning for skip i nærskipsfart og fiskeflåten. Formålet med ordningene er å stimulere til en flåtefornyelse og utslippsreduksjoner i maritim næring. Regjeringen vil fortsette å legge til rette for videre grønn omstilling i maritim næring, og låneordningen foreslås videreført i 2021.

Regjeringen vil legge vekt på at Sjøfartsdirektoratet skal utvikle regelverk som åpner opp for bruk av ny teknologi og miljøvennlige løsninger for skip, samtidig som sikkerheten ivaretas.

Arbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon IMO knyttet til utvikling av et klima- og miljøvennlig internasjonalt regelverk vil fortsatt være et prioritert område.

Fiskeri og havbruk

Regjeringen vil prioritere stadig forbedring av kunnskapsgrunnlaget for bestandsestimater og sikre tilstrekkelig kontroll med bestandsuttaket. I 2021 styrkes satsingen på kunnskap om kystøkologien gjennom Havforskningsinstituttets Coastwatch-satsing. Oppfølging av oppbyggingsplanen for kysttorsk nord fra 2020 vil være en viktig prioritering, sammen med videreføring av tiltakene for kysttorsk i sør. Regjeringen prioriterer også å øke bevilgningene til kontroll med ressursuttaket og videreføre det økte bevilgningsnivået for opprydding av tapte fiskeredskap og andre tiltak for å redusere spøkelsesfiske. Norges innsats mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) og Blue Justice-initiativet for å bekjempe fiskerikriminalitet globalt er også høyt prioritert.

For å oppnå målsettingen om mer matproduksjon fra havet vil det være avgjørende å sikre tilstrekkelig tilgang til egnet areal for havbruksvirksomheten. Dette gjelder både for tradisjonelle anlegg i kystsonen, utslippsfrie lukkede anlegg lengere inn i fjordene og store offshoreanlegg lengre ut til havs. Videreutvikling av det nye produksjonsreguleringsregimet i havbruksnæringen er viktig for å sikre at den ønskede veksten i havbruksproduksjonen foregår innenfor miljømessige akseptable rammer.

Trygg og sunn sjømat

Helhetlig overvåkning av de viktigste fiskebestandene og sjømat for å kartlegge innholdet av uønskede stoffer og næringsstoffer vil bli videreført. Det er viktig fortsatt å knytte arbeidet med overvåkning av miljøgifter i sjømat til kartlegging av hav- og havbunnsforurensning.

I tillegg er det behov for kartlegging og kunnskapsoppbygging om uønskede stoffer, smittestoffer og næringsstoffer i nye marine arter som tas i bruk som mat og fôr. Forskning på nye arter er et prioritert område.

Kunnskapen om hvordan plastpartikler påvirker matsikkerhet og mattrygghet er mangelfull, og det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget om forekomst og betydning av mikroplast og nanoplast i det marine miljøet og i sjømat. Havforskningsinstituttet har forskning på plast i sjømat som et høyt prioritert område.

8 Oppfølging av FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2015. De 17 utviklingsmålene fastsetter en global fellesinnsats frem mot 2030, for å realisere en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig utvikling for alle. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for den nasjonale oppfølgingen innenfor flere av delmålene, og har det nasjonale koordineringsansvaret for hovedmål 9 om å bygge robust infrastruktur, fremme bærekraftig industrialisering og innovasjon, og for hovedmål 14 som omhandler bevaring og bruk av hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.

Innenfor næringsministerens ansvarsområde står bærekraftig industri- og teknologiutvikling sentralt, sammen med tilrettelegging for innovasjon, nye småbedrifter og bærekraftig turisme. Innenfor fiskeri- og sjømatministerens område er målene om bærekraftig forvaltning av hav og marine ressurser særlig viktige, sammen med arbeidet for matsikkerhet og ernæring.

Regjeringen forventer at norske selskaper med internasjonal virksomhet kjenner til og etterlever OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. OECDs kontaktpunkt i Norge veileder norske selskap i å kartlegge risiko for negativ effekt og skade forårsaket av egen virksomhet, av aktører i leverandørkjeden eller av forretningsforbindelser.

Mål 2 – om matsikkerhet og ernæring

Bærekraftig produsert sjømat har en viktig, men ikke tilstrekkelig anerkjent rolle innen matsikkerhet og ernæring. Det arbeides derfor for å synliggjøre bærekraftig fiskeri og akvakultur og sjømatens rolle som kilde til mat og viktige næringsstoffer. I forbindelse med FNs ernæringstiår (2016–2025), og som en oppfølging av bærekraftsmålene, har Norge tatt initiativ til et globalt handlingsnettverk. Nettverket skal fremme mat fra hav og innlandsvann sin viktige rolle for matsikkerhet og ernæring, dele kunnskap for å skape handling nasjonalt, som ivaretar de ulike elementene i matsikkerhet (tilgang til nok, trygg og sunn mat som dekker ernæringsmessige behov og matpreferanser) i hele verdikjeden – fra sunne hav til sunn befolkning. Nettverkets aktiviteter rapporteres til FNs generalforsamling. Nettverket har arrangert flere nettverksmøter og andre arrangementer med faglige innlegg. Nærings- og fiskeridepartementet leder arbeidet i tett samarbeid med Havforskningsinstituttet og en nasjonal arbeidsgruppe bestående av Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Norad og Miljødirektoratet, samt nestleder i Ernæringsrådet. Det er utviklet en nettside for deling av informasjon om nettverket: https://nettsteder.regjeringen.no/foodfromtheocean/

Kunnskap om sjømat og dens effekter på helse er viktig for anbefalinger knyttet til mat og ernæring. Havforskningsinstituttet overvåker og har bygd opp en database over innholdet av næringsstoffer og uønskede stoffer i ulike typer sjømat. Norges forskningsråd støtter forskning på bærekraftig matproduksjon og legger til rette for helhetlig kunnskapsutvikling på fagområdene mat, ernæring og helse. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS støtter forskning på livssyklusanalyser for sjømat, bærekraftig produksjon og sammenhengen mellom inntak av sjømat og helse.

I tillegg gjennomføres flere tiltak for økt sjømatkonsum, jf. nasjonal handlingsplan for bedre kosthold.

Mål 8 – om å fremme inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst og sysselsetting

Norge må som andre høykostland konkurrere på kunnskap som grunnlag for innovasjon og høyere produktivitet. Muliggjørende teknologier, som IKT, bioteknologi og nanoteknologi, vil påvirke hvordan Norge kan produsere konkurransedyktige varer og tjenester.

En forsterket satsing på avanserte produksjonsprosesser i tett samarbeid mellom næringsliv og offentlige kunnskapsmiljøer er viktig for å legge til rette for verdiskaping og arbeidsplasser i Norge, både innenfor nye og etablerte virksomhetsområder.

Regjeringen la frem Gründerplanen høsten 2015. Planen presenterte regjeringens politikk for å fremme flere gode gründere i Norge, bl.a. med tiltak for å styrke ordningen for pre-såkornfond, styrking av etablerertilskuddsordningen og tiltak for å skape flere møteplasser som samler gründere, kompetanse og kapital. Nye såkornfond, innovasjonslån og en ny skatteinsentivordning er andre tiltak som skal bidra til ytterligere fornyelse av norsk næringsliv.

Regjeringen arbeider for en bærekraftig utvikling av reiselivsnæringen som fremmer miljømessige, sosiale og økonomiske verdier. Norge er internasjonalt kjent som et bærekraftig reisemål, og det arbeides godt både på bedrifts- og destinasjonsnivå for å styrke Norges profil på dette området. Norge har, som det første landet i verden, implementert en nasjonal merkeordning for bærekraftige reisemål.

Reiselivsnæringen la i 2017 frem veikartet Mot et bærekraftig reiseliv. Nærings- og fiskeridepartementet samarbeider med berørte departement om hvordan myndighetene kan legge til rette for en bærekraftig utvikling i reiselivet.

Det har vært et betydelig fall i etterspørselen etter norske reiselivsprodukter i 2020. På grunn av reiserestriksjoner og andre smitteverntiltak som er innført for å begrense spredningen av covid-19, har det etter 14. mars vært svært redusert interesse for Norge som reisemål fra utenlandske turister. Vi ser imidlertid at flere norske borgere har feriert i eget land. Norske turister ønsker ikke de samme ferieopplevelsene i Norge som utenlandske turister gjør. Reisemål som tradisjonelt har hatt utfordringer knyttet til for mange gjester på samme sted til samme tid (spesielt cruisedestinasjoner), har i 2020 ikke opplevd disse utfordringene. Erfaringene så langt tyder ikke på at det har vært problematisk store belastninger på natur, miljø og lokalsamfunn som følge av reiselivsaktivitet i 2020.

Både i Norge og internasjonalt skjer det lovutvikling knyttet til ansvarlig næringsliv, og balansen mellom frivillige og lovpålagte tiltak i ferd med å forskyves i retning av sistnevnte. I Norge er Etikkinformasjonsutvalgets utredning og lovforslag fra november 2019 om åpenhet om virksomheters forhold til grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid i egen virksomhet og leverandørkjeder, en del av denne utviklingen. Nærings- og fiskeridepartementet har hatt ansvar for å utrede en lov mot moderne slaveri etter modell fra Storbritannia. Nærings- og fiskeridepartementet har konkludert med at Etikkinformasjonsutvalgets utredning dekker bekjempelse av moderne slaveri på en tilfredsstillende måte, og at det ikke er hensiktsmessig med en egen utredning på feltet.

Mål 9 – om bærekraftig industrialisering og innovasjon

Teknologisk utvikling gir behov for kontinuerlig omstilling og kompetansebygging i industrien for å sikre industriens fremtidige konkurransekraft. Regjeringens visjon er at Norge skal være en fremtidsrettet industri- og teknologinasjon. Topplederforum for digitalisering i industrien ble etablert i forbindelse med Meld. St. 27 (2016 – 2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende. Målet med forumet er å bidra til industriell nyskaping og bærekraftig verdiskaping, særlig med utgangspunkt i de muligheter som digital teknologi utgjør.

Regjeringen arbeider for at private investorer skal plassere kapital i oppstarts- og vekstbedrifter. Det er etablert flere programmer som skal avhjelpe utfordringer som nyetablerte foretak har når de skal finansiere utvikling og drift, bl.a. ordningen for pre-såkornfond, etablerertilskuddsordningen og tiltak for å skape flere møteplasser. Såkornfond, innovasjonslån og skatteinsentivordninger for både investorer og for ansatte som tildeles opsjoner i arbeidsforhold, er andre tiltak som skal bidra til ytterligere fornyelse av norsk næringsliv.

Tilgang til kapital og et velfungerende kapitalmarked er en nødvendig forutsetning for vekst, omstilling og innovasjon. Finansmarkedsreguleringen har bl.a. som mål å bidra til et velfungerende kapitalmarked, slik at alle deler av næringslivet har tilgang på finansiering til priser som reflekterer forventet avkastning og risiko. Hovedinntrykket av kapitalmarkedet i Norge er at verdipapirmarkedene fungerer godt, at norske finansforetak er solide og likvide, og at offentlige ordninger bidrar til å finansiere prosjekter som ikke finner ordinær markedsfinansiering. Samtidig er det et mål for regjeringen å forenkle tilgangen til risikokapital og kompetente investorer i tråd med Granavolden-plattformen.

Nysnø Klimainvesteringer AS er et statlig eid investeringsselskap som skal bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom lønnsomme investeringer i unoterte selskaper og/eller fond rettet mot unoterte selskaper, og med investeringsfokus på bedrifter i tidlig fase.

Regjeringen foreslår å bevilge 333 mill. kroner i 2021 til en ny felles konkurransearena i regi av Innovasjon Norge, forskningsrådet og Siva som skal fremme grønn omstilling. Formålet med bevilgningen er å skape et samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig næringsliv som bidrar til grønn omstilling. Grønn plattform skal fremme grønn omstilling fra grunnleggende forskning til kommersialisering og innovasjon.

Regjeringen vektlegger brede programmer som åpner opp for deltakelse fra hele næringslivet for å sikre at midlene går til prosjekter med mest potensial for verdiskaping. Det skal bidra til mer forskning og kunnskapsutvikling i næringslivet.

Mål 12 – om bærekraftig produksjon og forbruk

Effektive strategier for å redusere matsvinn bør utvikles på alle nivåer i verdikjeden. Dette omfatter bl.a. å identifisere årsaker til matsvinn og finne frem til mulige løsninger, nøkkelaktører og prioriteringer. Det er etablert en avtale mellom norske myndigheter og næringslivet om reduksjon av matsvinn. Norge har finansiert utvikling av praktiske retningslinjer i FAO for reduksjon av matsvinn i hele verdikjeden for sjømat, som ble lansert våren 2019.

Staten som eier gir tydelig uttrykk for sine forventninger til selskaper med statlig eierandel på ulike områder som skal bidra til måloppnåelse, jf. Meld. St. 8 (2019–2020) Statens direkte eierskap i selskaper – Bærekraftig verdiskaping. Det forventes bl.a. at selskaper med statlig eierandel har en plan for bærekraftig verdiskaping og er ledende i arbeidet med ansvarlig virksomhet. Det forventes videre at selskapene arbeider for å ivareta menneskerettigheter og arbeidstakerrettigeheter, reduserer sitt klima- og miljøfotavtrykk og forebygger økonomisk kriminalitet som bl.a. korrupsjon og hvitvasking av penger.

Det forventes også at selskapene er åpne om vesentlige forhold, mål og tiltak innenfor sitt arbeid med ansvarlig virksomhet. Statens forventninger til selskapene følges opp i eierdialogen med selskapene.

Mål 13 – om klima

De næringsrettede virkemidlene til Innovasjon Norge, Siva SF og Norges forskningsråd finansierer alle prosjekter som har positive miljøeffekter, selv om dette ikke er virkemidlenes hovedformål. En av de viktigste ordningene er miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge. Ordningen tilbyr finansiering til bygging av pilot- og demonstrasjonsanlegg innen miljøteknologi. Bedrifter får mulighet til å prøve ut og vise frem sine miljøteknologiløsninger, og arbeide for at produktene blir mest mulig tilpasset de nasjonale og internasjonale markedene de skal konkurrere i.

I 2017 fikk Innovasjon Norge også oppdraget med å lage en tjeneste for profilering av norske, grønne løsninger. Tjenesten skal gi ekstra drahjelp til bedrifter som leverer klima- og miljøvennlige løsninger i å lykkes i internasjonale markeder. Tjenesten skal også bidra til å trekke internasjonale investorer til Norge. Tjenesten ble lansert i 2018 under navnet The Explorer. The Explorer ble som planlagt lansert internasjonalt våren 2019 og hadde ved utgangen av året over 550 000 besøkende fra over 100 land.

I tillegg tilbyr GIEK og Eksportkreditt Norge eksportfinansiering til prosjekter som kan ha positive miljøeffekter. Den OECD-tilknyttede eksportfinansieringsavtalen legger til rette for grønn energi ved at det kan tilbys gunstigere finansieringsvilkår enn for øvrige eksportkontrakter. I tillegg er det begrensninger på finansiering av kullkraftverk, i hovedsak finansieres kun de mest effektive kullkraftverkene og kullkraftverk med operative karbonfangst og lagringssystemer.

Mål 14 – om bevaring og bærekraftig bruk av hav og marine ressurser

Regjeringen la i 2019 frem en oppdatert havstrategi, Blå muligheter. Regjeringens havpolitikk skal bidra til å utløse potensialet for videre jobb- og verdiskaping i havnæringene, som står for en stor andel av verdiskapingen og sysselsettingen i norsk økonomi. Dette sikres gjennom bærekraftig bruk og forvaltning av ressursene i havet.

Norge har siden 2018 vært hovedsponsor for FNs næringslivsplattform for hav, UN Global Compact Action Platform for Sustainable Ocean Business. Gjennom plattformen har havrelatert næringsliv utviklet et rammeverk for beste praksis for bærekraftig forretningsvirksomhet tilknyttet havet.

Norge investerer mye i forskning, kartlegging og overvåking av våre kyst- og havområder. Hav er en av satsingsområdene i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, og det har vært en vekst i bevilgningene til havforskning de siste årene.

Norske havområder er viktige for matproduksjon. Norge legger store ressurser i en kunnskapsbasert fiskeri- og havbruksforvaltning, der en bærekraftig, langsiktig og ansvarlig utnyttelse av naturressursene legges til grunn.

De kommersielt viktige fiskebestandene reguleres gjennom forvaltningsplaner for å sikre bærekraftige uttak. Forvaltningen er basert på en økosystembasert tilnærming, og det er fastsatt en rekke arealbaserte tiltak som ivaretar hensynet til naturmangfold. Konkurransen om bruken av kystsonen er økende i Norge. Økosystemtilstanden langs norskekysten er i hovedsak fortsatt god, men stadig mer omfattende bruk og påvirkning fordrer overvåking og oppsyn med utviklingen.

Havforskningsinstituttet kartlegger forekomster av fremmede arter gjennom programmer for hav- og kystovervåking. Å utrydde fremmede arter er ofte ikke mulig eller aktuelt ut fra et kost/nytteperspektiv, men det er et mål å holde kontroll med utviklingen slik at de ikke ødelegger viktige habitater eller endrer økosystemfunksjoner i negativ retning.

Klimaendringer, marin og landbasert forurensning, overfiske og ødeleggelser av viktige marine økosystemer er de største truslene mot verdens havområder. Disse problemene skyldes primært utilstrekkelig lokal og regional forvaltning. Norge legger sterk vekt på internasjonalt samarbeid om havrelaterte saker i FNs generalforsamling, FNs sjøfartsorganisasjon (IMO), FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), FNs kontor for narkotika og kriminalitet, og INTERPOL, i tillegg til de regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonene hvor Norge er medlem.

Som havnasjon har Norge tatt en lederrolle globalt og regionalt for å bekjempe marin forsøpling. Hovedansvaret for dette ligger til Klima- og miljødepartementet, men fiskerimyndighetene gjør en særlig innsats for å redusere forsøpling fra fiskeriene. Under norske havforskningstokt i våre tre havområder registreres forekomster av marint søppel, inkludert plast og mikroplast. I Barentshavet samarbeider Norge og Russland om registrering av plast tatt i pelagisk trål og bunntrål. For å redusere spøkelsesfiske med tapte fiskeredskaper gjennomføres opprydningstokt i regi av Fiskeridirektoratet. I 2018–2020 er innsatsen økt, og det er fjernet mer enn 12 000 teiner fra havbunnen, hvorav hovedtyngden er snøkrabbeteiner i Barentshavet.

Skipsfart spiller en viktig rolle i den globale handel. FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) utviklet konseptet bærekraftig maritimt transportsystem, for å vise skipsfartens rolle i transportkjeden globalt, og behovet for samarbeid i den maritime sektoren.

Norge har arbeidet aktivt for å sikre innlemmelsen av FNs bærekraftmål i IMOs strategiske plan og arbeidsprogrammene for relevante komiteer. Det overordnede målet om å bevare og bruke hav på en måte som fremmer bærekraftig utvikling, er sentralt i IMOs arbeid. I tillegg er det mange aspekter ved IMOs arbeid som kan linkes til flere bærekraftmål. Dette gjenspeiles i organisasjonens arbeidsplan og bistandsprogrammer.

Norge har vært en pådriver for å få etablert det felles europeiske forskningssamarbeidet JPI Healthy and Productive Seas and Oceans. Målet med JPI Oceans er å bidra til et rent og rikt hav som forsyner fremtidens generasjoner med mat og andre ressurser og tjenester, gjennom å utvikle langsiktige felles europeiske strategier for utvikling og forvaltning av havet.

I en lang periode har en dominerende andel av finansieringen fra GIEK og Eksportkreditt Norge vært relatert til aktører som har sin inntjening fra olje- og gassvirksomhet. På bakgrunn av dette har GIEK bidratt med sine erfaringer med å sette standarder i finanssektoren og gjennomføring av due diligence i verftssektoren og i FN sitt arbeid med å skape et globalt rammeverk for ansvarlig næringslivspraksis og bærekraftig vekst i havøkonomien. GIEK har så langt vært involvert i utviklingen av de ni prinsippene for bærekraftig hav og deltar i pågående utarbeidelse av veiledningsnotater for flere maritim-relaterte sektorer.

På verdensutstillingen Expo 2020 i Dubai har Norge valgt bevaring og bærekraftig bruk av hav og marine ressurser som tema for vår deltakelse, i tråd med bærekraftsmål 14. På grunn av koronapandemien er verdensutstillingen utsatt til 2021.

9 Likestilling

I dette kapitlet omtales status og virkemidler for likestilling innenfor Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde.

Likestilling i næringslivet

Næringslivet har selv hovedansvaret for å arbeide bevisst med likestillingsstrategi, målrettet rekruttering og virkemidler for å oppnå et større mangfold. Mangfold kan gi et bredere grunnlag for å ta gode beslutninger og det er et potensial å hente ut for norsk næringsliv ved å øke kvinners deltakelse. Et konkurransedyktig næringsliv bør rekruttere fra hele befolkningen.

Norge har i dag en høy andel sysselsatte kvinner, og flere kvinner enn menn fullfører høyere utdanning. Det er likevel store kjønnsforskjeller i utdannings- og yrkesvalg som innebærer at kvinner utgjør en uutnyttet ressurs i næringslivet. Færre kvinner enn menn er gründere, ledere og styremedlemmer. Bare en av tre gründere er kvinner. Selv om andelen kvinner i toppledergruppene i de 200 største selskapene i Norge har økt fra 22 pst. i 2018 til 25 pst. i 2020, er andelen fortsatt lav. Andelen kvinnelige styremedlemmer i selskaper som ikke omfattes av bestemmelsen om kjønnsrepresentasjon, er lav og synkende. Den har gått ned fra 21 pst. i 2018 til 19 pst. i 2020.

Regjeringen har bl.a. som mål å bidra til at flere kvinner blir gründere, øke andelen kvinnelige styreledere i selskaper med statlig eierandel og tilstrebe mest mulig lik representasjon mellom kvinner og menn i disse styrene.

Regjeringen lanserte i 2019 en handlingsplan for å få flere kvinnelige gründere med 13 tiltak som skal gjøre det enklere for kvinner å starte egen virksomhet og få den til å vokse.

For å samle kunnskap og skaffe til veie ny empiri om hva som skal til for å bedre kjønnsbalanse på toppen av næringslivet og hva som eventuelt motvirker en slik utvikling, lyste Nærings- og fiskeridepartementet og Kulturdepartementet høsten 2019 ut et forskningsprosjekt om likestilling i næringslivet. Oppdraget utføres av CORE – Senter for likestillingsforskning.

Likestilling og mangfold i eierskapsforvaltningen

Nærings- og fiskeridepartementet forvalter statens eierskap i 29 selskaper.

I henhold til statens prinsipper for god eierstyring er relevant kompetanse hovedhensynet ved statens arbeid med styresammensettingen. Staten vektlegger også kapasitet og mangfold ut fra selskapets egenart. Med mangfold menes ulik bakgrunn og kompetanse, bl.a. som følge av ulik arbeidserfaring, utdanning, kjønn, alder, geografisk tilhørighet og kulturell bakgrunn. Videre vil departementet tilstrebe en mest mulig lik kjønnsrepresentasjon ved valg av styremedlemmer. Kvinneandelen blant styreledere i selskapene det rapporteres på i Statens eierberetning, har økt de siste årene og var på 44 pst. per 31. mars 2020. Når det gjelder kvinner blant eiervalgte styremedlemmer, var andelen på 47 pst. per 31. mars 2020.

I Statens eierberetning for 2019 fremgår det at for selskaper med statlig eierandel ved utgangen av 2019 var gjennomsnittlig kvinneandel henholdsvis 42 pst. i konsernledelsen (mot 40 pst. ved utgangen av 2018), 39 pst. på nivået under konsernledelsen (34 pst. i 2018), 42 pst. totalt for disse to nivåene (37 pst. i 2018) og 40 pst. blant administrerende direktører (29 pst. i 2018).

Mangfold i bakgrunn og kompetanse gir ulike perspektiver som kan gi et bedre grunnlag for å treffe gode beslutninger. Selskaper med mangfold i bakgrunn og kompetanse og en kultur for åpenhet om ulike meninger kan dermed ha et konkurransefortrinn. Bevissthet om verdien av mangfold inkludert bedre kjønnsbalanse i selskapet er derfor sentralt. Nærings- og fiskeridepartementet er opptatt av at styret tar eierskap til selskapenes arbeid på området, og at styret vurderer om selskapet har en kultur som fremmer relevant mangfold. Hva som er relevant mangfold, vil variere, men vil foruten kjønn kunne være ulik arbeidserfaring, utdanning, geografi, kulturell bakgrunn, alder, funksjonsnedsettelse, seksuell legning og ikke-arbeidsrelaterte erfaringer.

I Meld. St. 8 (2019–2020) Statens direkte eierskap i selskaper – bærekraftig verdiskaping kommuniserer staten som eier forventninger til selskapenes arbeid med mangfold, inkludert kjønnsbalanse. Det forventes at selskaper med statlig eierandel arbeider planmessig med rekruttering og utvikling av medarbeidere og har tydelige mål og tiltak for å fremme økt relevant mangfold, inkludert kjønnsbalanse, i selskapet. For å fremme mangfold i selskapets ledelse er det vesentlig å arbeide godt med dette på alle nivåer. Tydelige mål og tiltak, samt styrets involvering, er sentralt for at arbeidet prioriteres og følges opp. Nærings- og fiskeridepartementet tar opp temaet mangfold og kjønnsbalanse og statens forventninger på området som del av eierdialogen med selskapene.

Likestilling og mangfold i virkemiddelapparatet

Innovasjon Norge

Gjennom Vekstprogrammet for kvinner og mangfold har Innovasjon Norge i 2019 arbeidet med å mobilisere kvinnelige gründere, gründere med flerkulturell bakgrunn og andre grupper som er underrepresentert blant norske gründere. Satsingen ble opprettet i 2016 som en oppfølging av tiltak fra regjeringens gründerplan Gode ideer – fremtidens arbeidsplasser. I 2019 arrangerte selskapet bl.a. gründercampen Emax på Lillehammer for 100 unge gründertalenter, hvorav 33 pst. kvinner og 20 pst. med flerkulturell bakgrunn. Selskapet har også siden 2017 arrangert et årlig seminar for seniorgründere, og støttet akseleratorprogrammet Charge Incubator som mobiliserer innvandrere til å prøve seg som gründere.

Innovasjon Norge synliggjør kvinnelige rollemodeller i næringslivet bl.a. gjennom den årlige kåringen av Female Entrepreneur. I 2019 var det tiårsjubileum for dette arrangementet, og det ble markert 8. mars med bl.a. en fotoutstilling på Rådhusplassen i Oslo av vinnerne i hele tiårsperioden. Selskapet fikk også nytt kunnskapsgrunnlag gjennom rapporten «Kvinnelig entreprenørskap i Norge – utviklingstrekk, hindre og muligheter», utarbeidet av Menon Economics på oppdrag for Innovasjon Norge.

I 2019 bidro Innovasjon Norge med 1,59 mrd. kroner til prosjekter som vurderes å være kvinnerettede. Det utgjør 27 pst. av totalt tilsagnsbeløp om lån og støtte, og 36 pst. av totalt antall tilsagn. Tallene innebærer en moderat positiv utvikling fra året før.

Siva SF

Siva har fokus på likestilling gjennom den ordinære programvirksomheten, som i 2019 omfattet Næringshageprogrammet og Inkubasjonsprogrammet. I Inkubasjonsprogrammet har andelen målbedrifter med kvinnelig ledelse (definert som daglig leder og/eller styreleder og/eller gründer) vært stabil de siste årene på rundt 21 pst., med unntak av en liten nedgang i 2016. Andelen bedrifter med kvinnelig ledelse har økt siden 2016, og 2019 har den høyeste kvinneandelen i perioden dette har blitt målt, med 27 pst. For alle årene gjelder at det var flest kvinner i stillingen som gründer, etterfulgt av daglig leder.

Tilsvarende andel i Næringshageprogrammet har vært svakt økende i perioden 2013–2019 fra 29 til om lag 35 pst. I 2017 var det en liten nedgang, men andelen har økt de siste to årene til 35 pst. i 2019.

Når det gjelder innovasjonsselskapene Siva hadde eierskap i, var andelen kvinner med stilling som daglig leder 39 pst. ved utgangen av 2019. Andel kvinnelige styreledere var 15 pst., og andel kvinnelige styremedlemmer var 38 pst.

Norges forskningsråd

Økningen i bevilgningene til de næringsrettede programmene de siste årene har gitt vekst i forskerutdanning og forskningskapasitet.

Forskningsrådet jobber for en god kjønnsbalanse ved utlysning av forskningsmidler gjennom programmene, ved å sikre god kjønnsfordeling blant innledere på møteplasser og deltakelse. Forskningsrådet har mål om 40 pst. kvinneandel blant nye prosjektledere. Ved utgangen av 2019 var prosjektledere fra universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren totalt sett på vei til å nå dette målet, selv om det er store variasjoner innad mellom fagområder og institusjoner. Næringslivsprosjekter ligger fremdeles et stykke unna dette målet, det samme gjelder for teknologiprosjekter. I programmet for næringslivsfinansiering (Brukerstyrt Innovasjonsarena) er andel kvinnelige prosjektledere 24 pst. Dette er tilsvarende resultat som foregående år. Andel kvinnelige doktorgradsstipendiater som er finansiert gjennom dette programmet i 2019 var 50 pst., mot 48 pst. i 2018.

Forskningsrådet har arbeidet med tiltak for å mobilisere flere kvinner til ordningen STUD-ENT. Tiltakene har fungert og i utlysningen for 2019 var om lag 44 pst. av prosjektlederne kvinner (mot 20 pst. i 2018). STUD-ENT skal støtte studenter ved universitet og høyskoler som har kunnskapsbaserte ideer med forretningspotensial.

I perioden 2013–2019 har andelen kvinnelige prosjektledere i Skattefunn økt fra 10 til 15 pst., mens andelen daglige ledere i Skattefunn-bedriftene har økt fra 8 til 11 pst. i samme periode. Skattefunn er en rettighetsbasert ordning og forskningsrådet har ikke samme mulighet til å prioritere prosjekter med kvinnelige prosjektledere som innenfor programmene.

Likestilling og mangfold i Nærings- og fiskeridepartementet

Likestillingsloven § 1 a, diskrimineringsloven § 3 a og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 3 pålegger statlige virksomheter en aktivitetsplikt. Aktivitetsplikten innebærer at statlige virksomheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. I tillegg skal virksomhetene redegjøre i årsrapportene for iverksatte og planlagt tiltak. Aktivitets- og redegjørelsesplikten gjelder kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet, religion m.m.

Som arbeidsgiver skal Nærings- og fiskeridepartementet arbeide for å fremme likestilling og mangfold i samfunnet og internt i departementet. Det er et mål for departementet å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning. Nærings- og fiskeridepartementet og departementets underliggende virksomheter arbeider systematisk med å gjennomføre regjeringens inkluderingsdugnad, dvs. rekruttere personer med innvandringsbakgrunn, nedsatt funksjonsevne eller personer som har hull i CV-en.

Rapportering for Nærings- og fiskeridepartementet i 2019

Nærings- og fiskeridepartementet er opptatt av å ha en rimelig kjønnsbalanse, både i departementets avdelinger og i ulike stillingstyper. I 2019 og 2018 var 60 pst. av de tilsatte i departementet kvinner. Kvinneandelen i stillingsgrupper på ledernivå tilsvarte andelen for menn i 2019. For avdelingsdirektører med personalansvar har kvinneandelen økt fra 52 pst. i 2018 til 64 pst. i 2019.

I 2019 var gjennomsnittslønnen for kvinner 91,7 pst. av gjennomsnittslønnen for menn. Det var en liten reduksjon sammenliknet med 2018. For stillingskategorien rådgiver var gjennomsnittslønnen for kvinner høyere enn for menn. For førstekonsulenter var gjennomsnittslønnen for kvinner lavere enn for menn i 2018. Gjennomsnittslønnen for stillingskategoriene rådgiver og førstkonsulent ble noe mer utjevnet.

Departementet har en likestillingstillitsvalgt i innstillingsrådet og uttalelsesrådet som kan uttale seg om innstilte kandidater før tilsetting. Til topplederstillinger skal det sørges for at det finnes aktuelle kvalifiserte kvinner blant søkerne. For øvrig følges statens prosedyrekrav for rekruttering til slike stillinger.

Departementet har rutiner som sørger for at det blir innkalt minst én søker med innvandrerbakgrunn til intervju for hver stilling som utlyses, dersom søkeren er kvalifisert. Minst en av de kvalifiserte søkerne som oppgir å ha nedsatt funksjonsevne, skal også kalles inn til intervju, dersom vedkommende faller inn under definisjonen i forskrift til lov om statens ansatte § 6.

Departementet deltar i Kommunal- og moderniseringsdepartementets traineeprogram for personer med høyere utdanning og nedsatt funksjonsevne, og har én person tilsatt i dette programmet.

Departementet hadde en lærling innen kontor- og administrasjon i 2019.

Nærings- og fiskeridepartementets etater

Tabell 9.3 gir en tilstandsrapport om kjønn for etatene under Nærings- og fiskeridepartementet. For en nærmere beskrivelse av hver enkelt etat vises det til etatenes årsrapporter, hvor det også fremgår hvordan etaten har ivaretatt aktivitetskravene for mangfold på andre områder, som etnisitet, nedsatt funksjonsevne m.m.

Tallene er hentet fra etatenes årsrapporter for 2019 eller ved forespørsel. Etater med under 15 ansatte er ikke tatt med i denne oversikten. Det omfatter Regelrådet, Klagenemdssekretariatet og Klagenemnda for industrielle rettigheter.

Likestillingsmessige konsekvenser av krisetiltakene knyttet til koronapandemien hittil i 2020

I forbindelse med koronavirusutbruddet ble det lagt frem en rekke tiltak for å avhjelpe situasjonen for næringslivet, bl.a. en styrking av flere ordninger under Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Siva. Både Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Siva vektlegger kjønnsbalanse i tildelinger under ordinære forhold. Pandemien har ikke endret på dette. Det er imidlertid for tidlig å si noe om de likestillingsmessige konsekvensene av tiltakene. Foreløpige tildelinger tilsier ikke store endringer i kjønnsbalanse, men utviklingstrekk, f.eks. flere eller færre utbetalinger til næringer hvor det typisk jobber flere kvinner enn menn, vil kunne gi utslag i fremtidig rapportering. Forskningsrådet viser i sin rapportering til departementet til at utlysninger til innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) og sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) ble styrket med midler fra krisepakkene for å bidra til omstilling og fart ut av krisen for det kunnskapsbaserte næringslivet. I tråd med det typiske trekket for teknologi- og næringstunge prosjekter er det noe skjevere kjønnsbalanse i disse tildelingene.

10 Lederes ansettelsesvilkår i virksomheter heleid av staten og der eierskapet forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet

I henhold til rundskriv fra Finansdepartementet skal det gis en samlet fremstilling av ansettelsesvilkårene til lederne i heleide statlige foretak i fagproposisjonene. For Nærings- og fiskeridepartementet omfatter oversikten selskapene nedenfor. Det gjøres oppmerksom på at godtgjørelsen til administrerende direktører for 2019 i disse selskapene også fremgår av Statens eierberetning for 2019. Tallene er rundet av til nærmeste tusen kroner.

Ambita AS

Administrerende direktør Stig W. Seljeseth mottok 2 046 000 kroner i fastlønn for 2019. Opptjent bonus var 192 000 kroner. Andre ytelser var 150 000 kroner, og pensjon utgjorde 257 000 kroner. Selskapet har bare innskuddspensjon. Det utbetales en pensjonskompensasjon relatert til avviklingen av den tidligere ytelsesbaserte pensjonsordningen som utgjør 30 pst. av lønn som overstiger 12 G og som utbetales månedlig. Ansatte som kom dårligere ut etter overgang til innskuddsbasert pensjonsordning får en lønnskompensasjon begrenset oppad til 50 000 kroner årlig. Administrerende direktør er berettiget til etterlønn ved oppsigelse fra selskapets side som tilsvarer seks måneders fastlønn. Avtalen om sluttvederlag inneholder ikke bestemmelse om reduksjon av sluttvederlag ved ny årsinntekt.

Argentum Fondsinvesteringer AS

Administrerende direktør Joachim Høegh-Krohn mottok 4 958 000 kroner i fastlønn i 2019. Opptjent bonus var 2 404 000 kroner. Annen godtgjørelse var 11 000 kroner, og pensjonskostnad var 171 000 kroner. Selskapet har en innskuddsbasert pensjonsordning. For fastlønn over 12 G betales det ikke inn til ordningen. Administrerende direktør har avtale om to års etterlønn, samt andre godtgjørelser dersom selskapet blir avviklet.

Baneservice AS

Administrerende direktør Ingvild Storås mottok 2 355 000 kroner i fastlønn for 2019. Opptjent bonus var 730 000 kroner. Annen godtgjørelse var 170 000 kroner. Administrerende direktør har en innskuddsbasert pensjonsordning, og pensjonskostnaden i 2019 utgjorde 80 000 kroner.

Eksportkreditt Norge AS

Administrerende direktør Otto Søberg mottok 3 054 000 kroner i fastlønn for 2019. Opptjent bonus var 267 000 kroner. Annen godtgjørelse utgjorde 174 000 kroner. Pensjonskostnaden til administrerende direktør var på 136 000 kroner.

Electronic Chart Centre AS (ECC)

Det har blitt gjennomført lederskifte i ECC i 2019. Tidligere administrerende direktør Ralph Daber og ny konsituert daglig leder Kirsten Bøe mottok samlet 1 300 000 kroner i fastlønn for 2019. Annen godtgjørelse utgjorde 18 000 kroner, mens pensjonskostnaden utgjorde 26 000 kroner. Administrerende direktør har pensjonsordning gjennom Statens pensjonskasse og har ingen avtale om etterlønn ved opphør av ansettelsesforholdet.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS

Administrerende direktør Geir Andreassen mottok 1 540 000 kroner i lønn og feriepenger og 219 000 kroner i andre ytelser i 2019. Innbetalt pensjon var 193 000 kroner. Administrerende direktør var ansatt i åremålsstilling frem til 30. september 2019. Åremålet ble forlenget med seks år fra 1. oktober 2019 til 30. september 2025 med videreføring av tidligere ansettelsesvilkår. Gjensidig oppsigelsesfrist er seks måneder. Ved oppsigelse fra FHFs side har administrerende direktør rett til å motta etterlønn tilsvarende 100 pst. av ordinær fastlønn på oppsigelsestidspunktet i seks måneder etter utløpet av oppsigelsestiden. Enhver inntekt og godtgjørelse som mottas i perioden kommer til fratrekk. FHF har en innskuddsbasert pensjonsordning. Ved ansettelse av administrerende direktør 1. oktober 2013 ble det inngått en individuell pensjonsavtale. Ved forlengelse av åremålsstillingen ble avtalen om individuell tilleggspensjon videreført.

Flytoget AS

For 2019 mottok administrerende direktør Philipp Engedal 2 388 000 kroner i fastlønn, 217 000 kroner i annen godtgjørelse og 359 000 kroner i opptjent bonus. Pensjonskostnaden utgjorde 479 000 kroner. Administrerende direktør har avtale om gjensidig oppsigelsestid på seks måneder. Pensjonsgrunnlaget er begrenset opp til 12 G. Selskapet har gått over til ny innskuddsbasert pensjonsordning fra 1. januar 2019. Bonus for ledende ansatte kan maksimalt tilsvare tre måneders lønn inkludert feriepenger.

GIEK Kredittforsikring AS

Administrerende direktør Erica Blakstad mottok 1 790 000 kroner i fastlønn, 105 000 kroner i bonus og 16 000 kroner i annen godtgjørelse i 2019. Pensjonskostnaden for året utgjorde 256 000 kroner. Selskapet ble solgt til Coface SA 1. juli 2020.

Innovasjon Norge

Administrerende direktør Håkon Haugli tiltrådte 11. mai 2019 og mottok 1 265 000 kroner i fastlønn for 2019. Annen godtgjørelse utgjorde 8 000 kroner. Ledende ansatte omfattes av samme pensjonsordninger som øvrige ansatte i selskapet. Innovasjon Norge har ingen bonusprogram for sine ledere. Administrerende direktør har avtale om fratredelsesvederlag. Vederlaget er seks måneders fastlønn ved fratredelsestidspunktet. Det vil opphøre dersom administrerende direktør får ny fast ansettelse i denne perioden.

Investinor AS

Haakon H. Jensen fratrådte stillingen som administrerende direktør 18. januar 2019. Han ble avlønnet ut oppsigelsestiden som var til 30. april 2019. Jensen mottok 1 188 000 kroner i fastlønn, 14 000 kroner i annen godtgjørelse og 63 000 kroner i pensjonsgodtgjørelse i 2019. I perioden fra 18. januar til 1. oktober 2019 var finansdirektør Tor Helmersen fungerende administrerende direktør. I denne perioden mottok han et fastlønnstillegg på 423 000 kroner. Utover dette mottok han i 2019 en fastlønn på 1 469 000 kroner, bonus på 135 000 kroner, annen godtgjørelse på 12 000 kroner og pensjonsgodtgjørelse på 131 000 kroner. Terje Eidesmo tiltrådte som administrerende direktør 1. oktober 2019. Han mottok 688 000 kroner i fastlønn, 33 000 kroner i annen godtgjørelse, 55 000 kroner i pensjonsgodtgjørelse og 138 000 kroner i opptjent bonus. Selskapet har en innskuddsbasert pensjonsordning. For fastlønn over 12 G betales det ikke inn til ordningen. Dersom selskapet bringer ansettelsesforholdet til opphør, er administrerende direktør berettiget til å motta etterlønn i en periode på seks måneder etter en oppsigelsestid på seks måneder. Etterlønn avregnes mot annen inntekt i perioden.

Mantena AS

Administrerende direktør Kjetil Hovland tiltrådte i juni 2019 og mottok 1 156 000 kroner i fastlønn. Annen godtgjørelse var 66 000 kroner. Tomm Otto Bråten var administrerende direktør frem til januar 2019 og mottok 602 000 kroner i lønn og 38 000 kroner i annen godtgjørelse. Vidar Leirvik hadde stillingen som administrerende direktør midlertid fra februar til og med mai 2019 og mottok 633 000 kroner i lønn og 74 000 kroner i annen godtgjørelse.

Mesta AS

Arne Roald Larsen var konstituert som administrerende direktør i perioden 1. januar 2019 til og med 31. august 2019. Han mottok 1 800 000 kroner i fastlønn og en pensjonsgodtgjørelse på 466 827 kroner for 2019. Administrerende direktør Marianne Bergmann Røren tiltrådte 1. september 2019 og mottok 1 033 000 kroner i fastlønn for 2019 og 4 000 kroner i annen godtgjørelse. Hun har i tillegg mulighet for en variabel resultatlønn basert på selskapets driftsmargin, begrenset oppad til 35 pst. av grunnlønn. Det ble ikke betalt ut resultatlønn til administrerende direktør i 2019. Pensjonskostnaden utgjorde 32 000 kroner basert på en innskuddsbasert pensjonsordning inntil 12 G. Hun har avtale om seks måneders oppsigelsestid og 12 måneders etterlønn. Etterlønn avregnes mot annen inntekt i perioden.

Norges sjømatråd AS

Administrerende direktør Renate Larsen mottok 2 460 000 kroner i fastlønn og 176 000 kroner i annen godtgjørelse i 2019. Administrerende direktør har ingen bonusordning eller annen incentivordning. Kostnadene til innskuddspensjon for administrerende direktør var 60 000 kroner, og pensjonsordningen for ledende personell avviker ikke fra den generelle pensjonsordningen i selskapet. Gjensidig oppsigelsestid for administrerende direktør er seks måneder. Ved selskapets oppsigelse har hun i tillegg til fastlønn og andre ytelser i oppsigelsestiden rett til en kompensasjon tilsvarende seks måneders fastlønn.

Nysnø Klimainvesteringer AS

Administrerende direktør Siri Kalvig mottok 2 522 000 kroner i fastlønn i 2019. Annen godtgjørelse var 11 339 kroner og pensjonsgodtgjørelsen var 122 000 kroner. Selskapet har en innskuddsbasert pensjonsordning. For fastlønn over 12 G betales det ikke inn til ordningen. Ved foretakets oppsigelse har administrerende direktør rett på seks måneders etterlønn i tillegg til lønn i oppsigelsestiden.

Posten Norge AS

For 2019 mottok administrerende direktør Tone Wille 5 440 000 kroner i fastlønn og 289 000 kroner i andre godtgjørelser. Bonusordningen for administrerende direktør ble avviklet per 1. januar 2019. Pensjonskostnaden var 119 000 kroner. Pensjonen er innskuddsbasert og pensjonsgrunnlaget begrenset oppad til 12 G. Sluttvederlag og lønn i oppsigelsestiden skal i sum ikke overstige 12 måneders lønn. Sluttvederlag reduseres forholdsmessig med ny årsinntekt.

Siva – Selskapet for Industrivekst SF

For 2019 mottok administrerende direktør Ingrid Riddervold Lorange 2 064 000 kroner i fastlønn, og 97 000 kroner i andre godtgjørelser. Administrerende direktør er omfattet av selskapets avtale om pensjonsordning i Statens pensjonskasse. Kostnadsført pensjon til administrerende direktør utgjorde 165 000 kroner i 2019. Det benyttes ikke bonuser eller andre former for resultatavhengig godtgjørelse.

Space Norway AS

Administrerende direktør Jostein Rønneberg mottok 1 632 000 kroner i fastlønn i 2019. Administrerende direktør har en innskuddsbasert pensjonsordning, der inntekt over 12 G ikke er pensjonsgivende. Pensjonskostnaden for administrerende direktør i 2019 utgjorde 95 000 kroner. Administrerende direktør har ingen incentivordning utover fast lønn og har samme avtale som øvrige ansatte med hensyn til pensjonsordninger og pensjonsalder.

Statkraft SF

Konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen mottok 5 491 000 kroner i fastlønn for 2019. Opptjent bonus i 2019 var 921 000 kroner. Ordningen er begrenset oppad til 25 pst. av brutto grunnlønn. Annen godtgjørelse utgjorde 202 000 kroner. Pensjonskostnaden var 2 217 000 kroner. Konsernsjefen har en pensjonsalder på 67 år med en pensjonsytelse på 66 pst. av årslønnen forutsatt full opptjeningstid på 30 år.

Gjensidig oppsigelsestid er seks måneder. Det er avtalt en særskilt etterlønn ved oppsigelse fra arbeidsgiver med kortere frist enn ovennevnte, hvor konsernsjefen i et slikt tilfelle har rett til et sluttvederlag på inntil 12 månedslønner ut over avtalt oppsigelsestid, men som reduseres ved annen inntekt i utbetalingsperioden.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

For 2019 mottok administrerende direktør Jan Morten Ertsaas 1 749 000 kroner i fastlønn for 2019. Bonus opptjent i 2019 utgjorde 360 000 kroner, mens annen godtgjørelse utgjorde 155 000 kroner. Pensjonskostnaden til administrerende direktør utgjorde 159 000 kroner.

Pensjonsvilkårene er på linje med andre ansattes vilkår i selskapet og begrenset oppad til 12 G. Bonus kan maksimalt tilsvare tre måneders lønn. Dersom selskapet sier opp ansettelsesforholdet, gis seks måneders etterlønn fra utløpet av oppsigelsestiden, med avkortning for eventuell annen inntekt i perioden.

11 Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter – Norsk Romsenter

Innledning

Det er i tilknytning til budsjettproposisjonen for 2021 utarbeidet tre standardtabeller med følgende nøkkeltall for Norsk Romsenter:

Tabell 11.1 Utgifter og inntekter etter art: Formålet med tabellen er å vise virksomhetens brutto utgifter og inntekter basert på kontantprinsippet og artsinndelt etter samme prinsipper som gjelder for de bruttobudsjetterte virksomhetene. Tall for årene 2017–2019 og 2020 er basert på henholdsvis virksomhetens regnskaper og interne budsjett.

Tabell 11.2 Inntekter etter inntektskilde: De fleste nettobudsjetterte virksomheter har flere inntektskilder, og formålet med tabellen er å gi en oversikt over de ulike inntektskildene. Tall for årene 2017–19 og 2020 er basert på henholdsvis virksomhetens regnskaper og interne budsjett.

Tabell 11.3 Virksomhetens kontantbeholdning per 31. desember: Med spesifikasjon av de formål kontantbeholdningene skal benyttes til. Formålet med tabellen er å vise totale overføringer til neste budsjettår og sammensetningen av overføringene.

Tabeller med kommentarer

Kommentarer til tabell 11.2

Tildelinger fra internasjonale organisasjoner er overføringer fra den europeiske romorganisasjonen ESA, som bidrag til EASP-programmet på Andøya Space Center AS. Beløpet knytter seg til Frankrikes, Tysklands og Sveits sine deler av programmet.

Andre inntekter er inntekter fra avtaler Norsk Romsenter har med NASA, NOAA, USGS og ESA om å levere bakkestasjonstjenester til noen av deres romprogrammer. Disse inntektene motsvares av nærmest identiske utgiftsposter. Eventuelle forskjeller skyldes valutaeffekt.

Kommentarer til tabell 11.3

Andre avsetninger til vedtatte, ikke igangsatte formål er midler til finansiering av følgeprogrammer fra andre organisasjoner, hvor midlene ikke er satt i ansvar.

Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet er prosjekter som finansieres over nasjonale følgeprogrammer som ennå ikke er utbetalt.