Del 1
Innledning

1 Regjeringens kultur- og likestillingspolitikk

Kulturpolitikken

De nasjonale målene som ble fremmet av regjeringen i kulturmeldingen høsten 2018, og som Stortinget sluttet seg til gjennom behandling av Innst. 258 S (2018–2019), står fast. De overordnede målene for kulturpolitikken er et fritt og uavhengig kulturliv som:

• skaper kunst- og kulturuttrykk av ypperste kvalitet

• fremmer dannelse og kritisk refleksjon

• tar vare på og formidler kulturarven

• skaper og formidler et kulturtilbud som blir opplevd som relevant, og som representerer befolkningen

• er tilgjengelig for alle og oppmuntrer den enkelte til å oppleve og delta i kulturaktiviteter

• tilbyr møteplasser og bygger fellesskap

• fornyer seg og viser evne til omstilling

• har internasjonal gjennomslagskraft og fremmer interkulturell dialog

• styrker norsk språk, de samiske språkene, de nasjonale minoritetsspråkene og norsk tegnspråk som grunnleggende kulturbærere

For å nå målene er vi avhengige av samarbeid mellom forvaltningsnivåer, de ulike aktørene i kulturlivet og med frivilligheten. Vi trenger et kunst- og kulturliv av høy kvalitet, som er og oppleves som inkluderende, mangfoldig, og som reflekterer vår samtid og de vi er i dag. Vi trenger et kulturliv som bygger identitet, dannelse og kompetanse, og som åpner for meningsytringer og refleksjon. Og vi trenger et kunst- og kulturliv som inspirerer til kreativitet og nyskaping, og som hjelper oss å se framover. Behovet for kreativitet og nyskaping har blitt særlig understreket i situasjonen samfunnet nå står i som følge av covid-19.

I mars foretok regjeringen de mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid for å få kontroll på en pandemi som nærmest eksponentielt spredte seg til hele verden. Covid-19-pandemien har rammet store deler av samfunnet vårt hardt, og kunst- og kulturlivet, er særlig utsatt. Aktørene innenfor kulturlivet var blant de første som måtte stenge ned og avbryte sin aktivitet og er trolig også blant de siste som kan gjenoppta normal virksomhet. Mest sannsynlig vil det også i 2021 være betydelige begrensninger med hensyn til hvor store publikumsgrupper som kan samles, og hvilke arrangementer som kan gjennomføres.

I en situasjon som denne, som både er uforutsigbar og krevende, kan det være lett å resignere. Men kulturlivets evne til å tenke nytt for å skape kunst og kultur til folket, i en vanskelig tid med smittevernreguleringer og begrensede muligheter for fysiske møter og arrangementer, har vært stor. Denne våren og sommeren har vist oss kulturens samlende kraft, nærmest i nytt monn. Vi har sett mange eksempler på kulturlivets, frivillighetens og idrettens evne til å tenke nytt og annerledes i en krevende situasjon.

Ingen vet hvor lenge pandemien vil vare, eller hvilke langsiktige konsekvenser den får. Men vi vet at situasjonen vil være uforutsigbar i en tid framover, og at dette fortsatt vil ha konsekvenser for produksjon og formidling av kunst og kultur. Vi vet at et rikt og mangfoldig kulturliv er en forutsetning for ytringsfrihet og et velfungerende demokrati, og at kunst og kultur kan danne, forme og styrke fellesskap.

Det har derfor vært viktig for regjeringen å fremme ulike tiltak for å bistå kultursektoren i denne krevende tiden vi nå står i. Kulturdepartementet har hatt tett dialog med aktørene på området om hva som skal til fra statens side for å holde sektoren i gang i 2021.

Regjeringen ønsker å bidra til et rikt, mangfoldig og bærekraftig kulturliv, både nå og i framtiden. Spørsmålet som man har muligheten til å stille nå, handler om hva slags kunst- og kulturliv samfunnet ønsker å ha.

Framover skal kulturlivet gjenåpnes i en ny virkelighet formet av pandemien. Regjeringen ønsker dialog med sektoren om dette. De offentlige ordningene for kunst og kultur i Norge er noen av de fremste i verden, fordi vi som samfunn vet hvilken betydning kunst og kultur har for menneskers liv. Men nettopp fordi kultursektoren reflekterer et samfunn i stadig endring, må også de offentlige ordningene sikre utvikling. Løsningen er ikke nå å videreføre midlertidige kompensasjonsordninger som stiller kulturlivet i bero, i påvente av at alt skal vende tilbake til normalen.

Regjeringen har siden covid-19-pandemien nådde landets grenser i mars foreslått tilleggsbevilgninger på Kulturdepartementets budsjett i 2020 som til sammen utgjør nær 5,7 mrd. kroner. Støtten til kultur, frivillighet, idrett og medier har til nå hovedsakelig bestått i å kompensere for deler av inntektstapene som har rammet sektoren etter at myndighetene ble nødt til å innføre omfattende smitteverntiltak. Disse ordningene har bidratt til å sikre deler av økonomien i sektoren og forhindret at flere arbeidsplasser har gått tapt og at aktivitet er opprettholdt. I dialog med sektoren er ordningene justert, utvidet og forlenget.

Men i en uforutsigbar tid som denne kan vi ikke forholde oss passive og vente, eller handle utelukkende med et tilbakeskuende perspektiv. Blikket må rettes framover. Som samfunn vet vi ikke når verden blir «normal» igjen, ei heller om den blir det. Derfor ønsker regjeringen å se dette som en mulighet til å peke ut en retning. Ikke for å instruere, men for å inspirere. I kulturmeldingen skrev regjeringen at kulturfeltet er en del av den bærende infrastrukturen i samfunnet vårt. Nå er tiden inne for å vise det.

Kunst og kultur har en unik posisjon til å gi rom for ytringsmangfold, minske avstand og binde mennesker sammen. Det overordnende målet er at kunst- og kulturlivet, frivilligheten og idretten skal inkludere alle, uavhengig av for eksempel kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering, funksjonsevne og/eller sosial og økonomisk bakgrunn og bosted. Samhold og fellesskap skapes best gjennom inkluderende og bred deltakelse. Kulturdepartementets mål er et krafttak for mangfold.

Økt mangfold kommer ikke av seg selv. Det krever systematisk og langsiktig arbeid. Det er behov for økt kompetanse om inkludering og et mer målrettet likestillingsarbeid. Mangfold må prioriteres i kunst- og kulturlivet, idretten og frivillighetssektoren i tiden framover.

Derfor vil kulturpolitikken i 2021 fra regjeringens side i hovedsak handle om å stimulere til kunst- og kulturaktivitet innenfor det gjeldende smitteverntiltak tillater. Samfunnet er i endring, og kulturpolitikken vil både måtte følge endringen og innrettes til beste for kulturen.

Kulturdepartementets hovedoppgave framover blir å bidra til at vi har et levende og mangfoldig kulturliv mens pandemien pågår, men også når pandemien er over. Det blir ikke som før, men vi skal utvikle oss sammen for å gjøre kulturlivet ytterligere relevant, representativt og rikt. Vi skal nå de kulturpolitiske målene, og regjeringen skal gjøre sitt for å sikre at de nødvendige rammene er på plass.

Mediepolitikken

Kulturpolitikk er ytringsfrihetspolitikk. Ytringsfrihet er både grunnlaget og målet for mediepolitikken. Mediepolitikken må legge til rette for god nyhetsproduksjon over hele landet, og en bred offentlig samtale i det digitale mediesamfunnet. Et blikk rundt i verden viser oss kanskje tydeligere enn noen gang verdien av medier vi kan stole på, som drives etter solide redaksjonelle og etiske prinsipper. Medier vi godt kan være uenig med i sak, men som vi vet driver etter et ønske om å få fram viktig og korrekt informasjon og bidrar til en åpen og opplyst diskusjon. Et slikt mediesystem har vi i Norge, og den virkelige verdien av dette ser vi ikke før vi mister det.

Medielandskapet har endret seg betydelig de siste årene, og digitaliseringen har skapt nye måter å både produsere og konsumere nyheter og medieinnhold på. For å skape en mediepolitikk som står seg over tid foreslo regjeringen en rekke tiltak i Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfald og armlengds avstand. Mediepolitikk for ei ny tid. Stortinget sluttet seg til disse, jf. Innst. 365 S (2018–2019). Mange av disse tiltakene er nå gjennomført, blant annet ble kringkastingsavgiften avviklet 1. januar 2020, og NRK finansieres nå over statsbudsjettet. Videre er produksjonstilskuddet omfordelt i favør av små, lokale medier fordi regjeringen ønsker å legge til rette for lokale medier i hele landet og bevare et finmasket nett av lokale nyhetsmedier. Regjeringen foreslår i Prop. 138 L (2019–2020) Lov om økonomisk støtte til mediene (mediestøtteloven) en ny lov om mediestøtte. Loven skal legge til rette for et mangfold av redaktørstyrte journalistiske medier over hele landet ved å bidra til forutsigbare økonomiske rammer for medienes virksomhet og en styrket uavhengighet i forvaltningen av mediestøtten.

Under en krise som covid-19-utbruddet oppstår et enormt informasjonsbehov. I slike situasjoner er det spesielt viktig at vi har kritiske, velfungerende og uavhengige redaksjoner. Samtidig som publikum har vært storforbrukere av medieinnhold, har deler av mediebransjen opplevd at inntektene har falt. Det er derfor viktig at målene for bevilgningene til medieformål oppnås. Bevilgningene skal legge til rette for ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet. Mediebransjen har i flere år vært i en pågående omstillingsfase, der annonseinntektene har falt, mens brukerinntektene har økt, og den globale konkurransen har blitt sterkere. Samtidig stiller mediebrukerne stadig høyere krav til mediene, i tråd med den teknologiske utviklingen. Krisen illustrerer også at det fortsatt er viktig å stimulere til innovasjon, utvikling og nyskaping i mediebransjen. Videre er det et sentralt mål for regjeringen å opprettholde mediemangfoldet og å legge til rette for lokale medier i hele landet, slik at innbyggerne i Norge får tilgang til samfunnsviktig og undersøkende journalistikk.

Frivillighet og idrett

Så godt som alle politikkområder har innslag av frivillig aktivitet og frivillige organisasjoner. De frivillighetspolitiske målene er førende for den statlige frivillighetspolitikken, uavhengig av samfunnssektor. Kulturdepartementet koordinerer den statlige frivillighetspolitikken.

I Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken presenteres fire politiske mål for den statlige frivillighetspolitikken:

• bred deltakelse

• en sterk og uavhengig sektor

• en forenklingsreform for frivillig sektor

• en samordnet frivillighetspolitikk

Den organiserte idretten er Norges største frivillige bevegelse. Aktiviteten i egenorganiserte idrettsmiljøer er også i stor grad tuftet på frivillig innsats. Målene for frivillighetspolitikken er også gjeldende for idrettspolitikken. Dette gjelder spesielt målet om bred deltakelse.

Det overordnede målet for idrettspolitikken er idrett og fysisk aktivitet for alle. Statlige bidrag skal legge til rette for at alle som ønsker det, får mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet. Regjeringen ønsker å senke terskelen for deltakelse i frivillige organisasjoner innenfor idrett og friluftsliv og å holde kostnadene for å delta så lave som mulig. Statlige bidrag kommer fra spillemidler (overskuddet i Norsk Tipping AS) og statsbudsjettet. De største tildelingene av spillemidler til idrettsformål går til anleggsbygging, aktivitet i idrettslagene, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) sentralt og til særforbund og idrettskretser, jf. del III, kap. 5 Fordeling av spilleoverskuddet.

De største tildelingene fra statsbudsjettet går til ordningene for merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner og merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg.

Regjeringen var raskt på plass med kompensasjonsordninger for frivilligheten og idretten som følge av at arrangementer og aktivitet ble direkte påvirket av pålegg eller råd gitt av myndighetene i forbindelse med covid-19-utbruddet. Støtten til frivillige organisasjoner fra ordninger under ulike departementer bidrar til å gi forutsigbarhet og fleksibilitet for planlegging og gjennomføring av aktivitet. Departementene skal fortsatt søke å finne fleksible løsninger i dialog med organisasjonene, og i ordninger der medlemstall utgjør grunnlaget for tilskudd, skal 2019-medlemstall anvendes, jf. del III, kap. 7 Frivillighetspolitikken.

Regjeringen foreslår også særskilte støtteordninger for frivillighet og idrett i 2021, som skal stimulere til aktivitet og gi insentiver til å utvikle og gjennomføre arrangementer og aktiviteter som er tilpasset smittevernsituasjonen. Det skal for eksempel kunne gis støtte til utvikling av nye tilbud til medlemmene og befolkningen, dekning av ekstrakostnader som følge av smittevern eller tilskudd til engangskostnader for å omstille virksomheten. Det vil også gis støtte til gjennomføring av større publikumsarrangement innenfor de til enhver tid gjeldende smittevernregler.

Likestilling og ikke-diskriminering

Innsatsen for likestilling og mot diskriminering skal bidra til gjennomføring av menneskerettighetene i Norge og til en bærekraftig samfunnsutvikling. Diskriminering er et brudd på menneskerettighetene som rammer både enkeltpersoner og samfunnet. FNs bærekraftsmål er et sentralt utgangspunkt for utforming av nasjonal politikk. Kulturdepartementet koordinerer departementenes oppfølging av mål 5 om likestilling. Departementet har også ansvar for tiltak som bidrar til å oppfylle flere av de andre bærekraftsmålene, jf. del III, kap. 12 Oppfølging av FNs bærekraftsmål.

Arbeidet for likestilling og mot diskriminering må foregå på alle sentrale samfunnsområder og omfatter en særskilt innsats på områdene likestilling mellom kvinner og menn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, religion og alder. Det er særlig på samfunnsområdene utdanning og arbeidsliv at en styrket innsats for likestilling vil ha effekt både for enkeltindivider, og dermed for samfunnet.

Covid-19 og tiltakene som er iverksatt for å begrense spredning av smitte, har likestillingsmessige konsekvenser. Myndighetenes plikt til å arbeide for likestilling og ikke-diskriminering gjelder for all virksomhet og er viktig å ivareta også i en krisesituasjon for å unngå at enkelte grupper kommer dårligere ut. Kulturdepartementet følger konsekvensene pandemien har for likestilling og ikke-diskriminering. Det vises til nærmere omtale av likestillingskonsekvenser av covid-19 i del III, kap. 10 Likestilling i budsjettet og oppfølging av aktivitets- og rapporteringspliktene.

Departementet har følgende mål for arbeidet med likestilling og ikke-diskriminering i 2021:

• et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked

• færre barrierer mot deltagelse i utdanning og arbeidsliv

• ivareta rettighetene til lhbtiq-personer, bidra til åpenhet og aktivt motvirke diskriminering

• fremme universell utforming på de områdene utfordringene er størst

• effektivt håndhevingsapparat på likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet

• bekjempe rasisme, hat og diskriminering på grunn av etnisitet og religion

• fremme likestilling og ikke-diskriminering internasjonalt gjennom multilateralt samarbeid (FN, OECD, EU/EØS, Europarådet, nordisk samarbeid)

Hovedprioriteringer i 2021

Stimuleringsordninger i forbindelse med covid-19-pandemien

Smitteverntiltakene etter utbruddet av covid-19 har fått store konsekvenser for kultur-, frivillighets- og idrettssektoren. Framover skal aktiviteten i sektoren gjenopptas. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene på Kulturdepartementets budsjett for å stimulere til aktivitet. Det er usikkerhet knyttet til smittesituasjonen og hvilke smittevernbegrensninger som vil gjelde. Stimuleringsordningene foreslås innrettet med varighet første halvår av 2021.

• Regjeringen foreslår at det bevilges til sammen 2 250 mill. kroner til midlertidige ordninger som skal stimulere til aktivitet innen kultur-, frivillighets- og idrettssektoren. Utformingen av disse ordningene er omtalt nærmere under kap. 325, post 77.

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til museer og musikk- og scenekunstinstitusjonene med til sammen 200 mill. kroner. Av økningen skal 140 mill. kroner fordeles på institusjoner innen musikk og scenekunst og 60 mill. kroner til museumsinstitusjoner, jf. omtale under kap. 323 og kap. 328. De offentlig finansierte museene og musikk- og scenekunstinstitusjonene er viktige for hele Kultur-Norge. Mange av disse får en så stor andel av sine inntekter som offentlige tilskudd at de faller utenfor de øvrige stimuleringsordningene som er etablert for sektoren. Målet med tildelingen er å stimulere til aktivitet og at institusjonene skal kunne opprettholde publikumsrettet aktivitet selv med vesentlig lavere egeninntekter.

• Regjeringen foreslår å styrke ordningen for Statens kunstnerstipend med 100 mill. kroner til midlertidige stipend for å opprettholde kontinuitet i kunstnerisk produksjon. Da Stortinget behandlet Innst. 360 S (2019–2020), jf. Prop. 127 S (2019–2020) om endringer i statsbudsjettet for 2020 og økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet, ble det for å opprettholde aktivitet og motvirke langtidsledighet blant kunstnere bevilget 100 mill. kroner til to midlertidige ordninger for kunstnere. 30 mill. kroner ble fordelt til et krisefond for utøvende kunstnere for avlyste oppdrag, og 70 mill. kroner til midlertidige kunstnerstipend for alle kunstnergrupper. Det har vært stor etterspørsel etter ordningene, og særlig har pågangen på stipender vært stor. Regjeringen foreslår derfor å bevilge ytterligere 100 mill. kroner til midlertidige, ordinære arbeidsstipender for kunstnere. Stipendene er viktige for utviklingen av kunstnerskap og er med på å sikre et fritt og uavhengig kulturliv. Forslaget innebærer at det kan tildeles 309 midlertidige arbeidsstipendhjemler for å stimulere til produksjon og aktivitet i forbindelse med covid-19-situasjonen, jf. omtale under kap. 320, post 72.

Krafttak for mangfold – kultur, idrett og frivillighet for alle

Regjeringen ønsker:

• å bidra til økt mangfold av deltakere

  Et likestilt og mangfoldig kulturliv innebærer å legge til rette for deltakelse for alle. Ulikhet i sosial og kulturell kapital kan være barrierer mot deltakelse i kunst- og kulturlivet. Andre hindringer kan være fysiske, som manglende universell utforming. Regjeringen vil med sin satsing på tiltak for barn og unge bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Mange barn og unge i lavinntektsfamilier har ikke anledning til å delta i fritidsaktiviteter. Det gjør at de går glipp av opplevelser som gir trygghet og tilhørighet, og som kan være formende for deres utvikling. Krafttak for mangfold har som mål å sikre mulighetene til en mangfoldig deltakelse i kultur- og fritidsaktiviteter.

• å bidra til økt mangfold av utøvere

  Økt mangfold innebærer også å legge til rette for rekruttering av aktører med ulik bakgrunn. Samfunnsgrupper som er underrepresenterte på arenaer der kultur, idrett og frivillighet utøves, bør i større grad også inkluderes som utøvere og ansatte. Regjeringens forslag om å tilrettelegge for et bredt talentutviklingsarbeid er et eksempel på regjeringens ønske om å øke mangfoldet i rekrutteringen til kunst- og kulturlivet.

• å bidra til økt mangfold av kulturuttrykk og -tilbud

  Tilgjengelig og relevant kunst og kultur, idrett og frivillighet innebærer også å legge til rette for et mangfold av tilbud og kulturuttrykk. Regjeringens forslag om videre satsning på dataspill, forslag om å styrke dansefeltet og videre styrking av språkpolitikken er eksempler på regjeringens arbeid for et mangfoldig kunst- og kulturliv.

Arbeidet med økt mangfold er en hovedprioritering på tvers av Kulturdepartementets politikkområder. Det er vesentlig at kulturpolitikken legger til rette for at kunst- og kulturlivet, idretten og frivilligheten speiler mangfoldet som preger dagens samfunn. Målet er å ta et krafttak for mangfold.

Regjeringen satser på en mer mangfoldig kultur-, frivillighets- og idrettssektor, blant annet på følgende måter:

• Som følge av covid-19 har arrangementer og aktiviteter blitt avlyst og stengt, og mange har mistet tilgang til arenaer som gir gode fellesopplevelser, for eksempel i teateret, på kino, på konserter, på fotballbanen og i frivillig sektor. Regjeringen foreslår å videreføre de midlertidige støtteordningene for kultur-, frivillighets- og idrettssektoren. Dette er ordninger som sikrer et rikt og mangfoldig kulturtilbud under pandemien, men dette er også ordninger som muliggjør et krafttak for mer mangfold på disse områdene framover.

• Regjeringen foreslår å øke støtten til merverdiavgiftskompensasjonsordningen. Dette er den største tilskuddsordningen for frivillige organisasjoner. Med dette ønsker regjeringen blant annet å bidra til en mer mangfoldig og tilgjengelig frivillig sektor.

• Regjeringen vil støtte opp under institusjoner og virksomheter som bidrar til å øke mangfoldet blant aktører, deltakere og uttrykksformer. Det ble innarbeidet en satsing på kulturelt mangfold i statsbudsjettet for 2020. Satsingen innebar at det ble fordelt til sammen om lag 24 mill. kroner til ulike institusjoner og aktører som har søkt om midler til å gjennomføre prosjekter og tiltak som skal stimulere til mangfold, likestilling og integrering mv. Satsingen videreføres, og regjeringen foreslår å styrke innsatsen på dette området med ytterligere om lag 6 mill. kroner i 2021, slik at den totale satsingen nå utgjør om lag 30 mill. kroner. Økningen er fordelt til institusjoner og aktører som har søkt om midler til nye aktiviteter og tiltak på området. Fordelingen framkommer av omtalen under de enkelte budsjettkapitlene. Dette innebærer blant annet også at regjeringen viderefører Norsk kulturråds rolle som nasjonal koordinator i arbeidet med mangfold i kunst- og kulturlivet.

• Et mangfoldig og inkluderende kunst- og kulturliv fordrer også at barn og unge opplever og deltar i kunst- og kulturlivet og får skape kultur på egne premisser. Regjeringen foreslår 15,7 mill. kroner i økt bevilgning til barne- og ungdomskultur, jf. del om barn og unge nedenfor.

• Arbeidet med rekruttering av nye talenter er avgjørende for å øke mangfoldet i kunst- og kultursektoren. Regjeringen vil tilrettelegge for et bredt talentutviklingsarbeid for å øke mangfoldet i rekrutteringen til kunst- og kulturlivet. Til sammen foreslås det 29 mill. kroner til dette, jf. del om satsing på talenter nedenfor.

• Regjeringen foreslår å styrke dansefeltet med 11 mill. kroner. Det vil blant annet gi flere mulighet til å delta både som utøvere og publikummere.

• Regjeringens forslag til å styrke språkpolitikken innebærer også å sikre et kulturtilbud på både norsk og minoritetsspråk. Dette bidrar til bredde, mangfold og kvalitet i litteraturen, og god tilgjengelighet for alle.

• Ny tilskuddsordning mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer og styrkning av tilskuddsordning til Lhbtiq-organisasjonene er også ordninger som styrker regjeringens likestillingspolitikk og underbygger målet om et mer likestilt og mangfoldig samfunn.

Barn og unge

Regjeringen vil legge til rette for at alle barn og unge skal ha mulighet til å oppleve kunst- og kulturuttrykk, uttrykke seg gjennom kunst og kultur og delta i kulturaktiviteter sammen med andre – innenfor trygge rammer og uavhengig av geografi, økonomi, religion, funksjonsevne, seksuell orientering og kulturell bakgrunn. Dette vil regjeringen gjøre gjennom blant annet å styrke arbeidet med kunstproduksjoner rettet mot barn og unge og å styrke digitale satsinger på barne- og ungdomskulturfeltet. Satsingene på barn og unge er en del av regjeringens arbeid med barne- og ungdomskulturmeldingen. Regjeringen foreslår 15,7 mill. kroner i økt bevilgning til barne- og ungdomskultur, fordelt på følgende tiltak:

• Regjeringen foreslår å styrke Den kulturelle skolesekken (DKS) med 4 mill. kroner for å stimulere til mer nyproduksjon i DKS-ordningen.

• Regjeringen vil styrke arbeidet med kunst og kultur for og med barn og unge i kommunene. Regjeringen foreslår derfor 4 mill. kroner til et pilotprosjekt for å integrere barne- og ungdomskultur i kommunal planlegging. Pilotprosjektet skal fremme samhandling mellom ulike aktører og utvikle gode møteplasser for deltakelse og inkludering.

• Regjeringen vil sette av 4 mill. kroner til digitale satsinger på barne- og ungdomskulturfeltet. Det er behov for oppdaterte virkemidler som kommuniserer på unges premisser i form av ny teknologi til formidling, samspill, undervisning og til å gå nye veier for å forløse unges potensial innenfor kunst og kultur.

• Regjeringen foreslår 1 mill. kroner til oppstart av arbeidet med en nasjonal strategi for barn og medier. Arbeidet vil bli ledet av Medietilsynet.

• Regjeringen foreslår 2,7 mill. kroner til ulike virksomheter som har søkt om midler til målrettede barne- og ungdomstiltak.

Satsing på talenter

Regjeringen vil styrke arbeidet med talentutvikling, blant annet for å øke mangfoldet i rekrutteringen til kunst- og kulturlivet. Regjeringen foreslår 29 mill. kroner i økt bevilgning til talentsatsing.

• Satsingen innebærer at tilskuddet til Talent Norge økes med totalt 14 mill. kroner. Det foreslås 4 mill. kroner til å utvide Talent Norge Junior-satsingen for å bygge bro mellom de unge talentene og de profesjonelle utøverne. Videre foreslås det 2 mill. kroner til Talent Norges nordiske satsing for å innhente kunnskap for et mulig langsiktig nordisk samarbeid og mulig etablering av et Talent Norden. Talent Norges øvrige talentsatsingsprogrammer foreslås styrket med 8 mill. kroner.

• I satsingen ligger det også en økning på 15 mill. kroner til Norsk filminstitutts arbeid med talentutvikling. Satsingen er viktig for å oppnå en bredere rekruttering og få fram nye stemmer i norsk film. Norsk filminstitutt arbeider med en talentutviklingsstrategi hvor det blant annet legges opp til å åpne mer for nye talenter som ikke allerede er etablert i bransjen. For å få et større mangfold av stemmer inn på filmutdanningene er det også behov for å styrke filmsatsingen på barn og unge opp til 19 år.

Styrking av dans

Regjeringen foreslår å styrke dansefeltet med 11 mill. kroner. Flere profesjonelle dansemiljøer har vokst fram i ulike deler av landet etter flere år med prosjekttilskudd fra Norsk kulturfond, og regjeringen ønsker å ivareta disse. Økningen skal bidra til å styrke infrastrukturen for profesjonell dans, fremme produksjon og formidling av dans, legge til rette for økt aktivitet både regionalt, nasjonalt og internasjonalt, og gi dans som kunstform et løft.

Kultur og næring

Regjeringen forsterker satsingen på tiltak som styrker kunst- og kultursektorens økonomiske bærekraft og foreslår å styrke kunnskap om kultur som næring og kompetanse om entreprenørskap og forretningsdrift innen kulturnæringen. Mange gründere og bedrifter innen kulturell og kreativ næring har behov for råd og veiledning, og de økonomiske konsekvensene av covid-19-pandemien har forsterket dette behovet.

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til mentortjenester gjennom Innovasjon Norge for bedrifter innen kulturell og kreativ næring med 5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 325, post 71.

• EUs program for kultur og audiovisuell sektor, Kreativt Europa, skal videreføres for perioden 2021–2027. Regjeringen tar sikte på at Norge fortsatt skal delta fullt ut i dette programmet og foreslår at det settes av 67 mill. kroner til dette formålet i 2021, jf. omtale under kap. 325, post 75.

• Bodø ble i september 2019 utpekt som europeisk kulturhovedstad 2024 av Europakommisjonen. Regjeringen foreslår at staten bidrar med 50 pst. av samlet øvrig finansiering fra kommune, fylkeskommune og kommersielle aktører, slik at statens andel utgjør 1/3 av totalbudsjettet. Statens bidrag begrenses oppad til 100 mill. kroner (2020-nivå) fordelt over årene 2022–2024, jf. omtale under kap. 325 og forslag til romertallsvedtak IV.

Film og dataspill

Regjeringens bevilgninger til film og dataspill skal bidra til produksjon og formidling av audiovisuelt innhold på norsk og samisk som har høy kvalitet, og som er bredt tilgjengelig. Bevilgningene til Filmfondet foreslås økt med 25,7 mill. kroner til talentsatsing og opptrapping av dataspillsatsing. Utover dette videreføres bevilgningene til Filmfondet og regional filmsatsing, samt insentivordningens tilsagnsramme.

• Av økningen til Filmfondet foreslås 12 mill. kroner til talentsatsing, jf. omtale av Satsing på talenter ovenfor. Satsingen innebærer også en økning av Norsk filminstitutts driftsbevilgning på 3 mill. kroner. Satsingen omtales også under kap. 334.

• Regjeringen foreslår å trappe opp satsingen på dataspill med 5 mill. kroner i 2021, jf. omtale under kap. 334. Bevilgningen skal blant annet nyttes til tilskudd til utvikling av dataspill helt fram til ferdigstilling samt til formidling av dataspill, herunder datatreff og andre typer spillarrangement.

• Tilskudd til regionale filmfond forvaltes av Norsk filminstitutt og fordeles etter kriterier fastsatt i Prop. 1 S (2018–2019). Regjeringen foreslår en justering av fordelingsmodellen for å tilrettelegge for videre utvikling og vekst i filmbransjen i nord, jf. omtale under kap. 334, post 73.

Språk og litteratur

Regjeringen vil verne språk som uttrykk for vår felles kultur og kulturarv, og som en sentral infrastruktur i samfunnet. Regjeringen la våren 2020 fram Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk (språklova). Formålet med loven er å styrke norsk språk slik at det blir sikret som samfunnsbærende språk i Norge, og å fremme likestilling mellom bokmål og nynorsk. Loven skal videre bidra til vern og fremme av samiske språk, norsk tegnspråk og de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes. Kunsten, kulturlivet og mediene bidrar til å holde i hevd og utvikle norsk språk og minoritetsspråkene som Norge har ansvar for å ta vare på. Et norskspråklig og samiskspråklig kultur- og medietilbud legger også til rette for bred deltakelse og bruk i befolkningen. På denne måten er det språkpolitiske hensynet gjennomgående i kultur- og mediepolitikken. Litteraturen står i en særstilling som bærer og formidler av det norske språket og av norsk skriftkultur. Det skal legges til rette for bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur, og god tilgjengelighet for alle.

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til utvalgte språktiltak med 11,5 mill. kroner i 2021. I tillegg videreføres språksatsingen fra 2020 på 9,3 mill. kroner. Økningen for 2021 gjelder 3 mill. kroner til Språkrådet til oppfølging av ny språklov og revidert stedsnavnslov, 4 mill. kroner til arbeid med terminologi på norsk og 4,5 mill. kroner til ulike tiltak for å styrke nynorsk, tegnspråk og kvensk.

• Regjeringen foreslår å øke det samlede tilskuddet til litteraturhusene i Oslo, Bergen, Fredrikstad og Trondheim med 1,5 mill. kroner for å styrke driften.

Digitalisering av kulturarv

Kulturarvsmaterialet som forvaltes av arkiv, bibliotek og museer er et viktig grunnlag for dagens samfunn, fordi disse institusjonene er bærere av felles kultur og historie. Ved å ta i bruk digital teknologi kan en gjøre felles kulturarv og kunnskap om kulturarven tilgjengelig for flere. Det er derfor en prioritert oppgave for regjeringen å sikre at mest mulig kulturarvsmateriale blir bevart og gjort allment tilgjengelig for framtiden.

• Satsingen i 2020-budsjettet på digitalisering og formidling av kulturarven er videreført i budsjettet for 2021. Dette innbefatter 87 mill. kroner til Nasjonalbiblioteket i forbindelse med utvidet digitaliseringskapasitet ved anlegget i Mo i Rana og 40 mill. kroner til Arkivverket for nye løsninger for bevaring av digitale arkiver og digital tilgjengeliggjøring i Digitalarkivet. Bevilgningene til Nasjonalbiblioteket og Arkivverket er også foreslått økt i 2021.

• Fjellanlegget i Mo i Rana med sikringsmagasin for Nasjonalbiblioteket og arkivmagasin for Arkivverket blir etter planen ferdigstilt i november 2021. For dekning av husleie og driftsutgifter er bevilgningene samlet sett økt med 7,7 mill. kroner.

• For å kunne ta i bruk nytt arkivmagasin i Mo i Rana må det anskaffes stålkasser for transport og bevaring av arkivmateriale. Bevilgningen til Arkivverket foreslås på bakgrunn av dette økt med 3 mill. kroner.

Museer og kulturbygg

Regjeringen vil verne om norsk kulturarv og sikre at kulturarven formidles og er tilgjengelig, også i fremtiden. Regjeringen vil legge til rette for nasjonale kulturbygg som er gode arenaer som stimulerer til produksjon og formidling av kultur med høy kvalitet. Museer er viktige kulturarvsinstitusjoner som danner vår kulturelle ballast og utvider forståelsen av oss selv. Gjennom forvaltning og formidling av kulturarven bidrar museene til kunnskap, dannelse og kritisk refleksjon. Kulturarven representerer vår felles historie og medvirker til å skape identitet, innsikt, engasjement og tilhørighet.

• Den største enkeltsatsingen innenfor det visuelle kunstfeltet er for tiden nybygget for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen i Oslo. Regjeringen foreslår et tilskudd på 881,4 mill. kroner til Nasjonalmuseet i 2021, en økning på 91 mill. kroner i 2021. Museet skal etter planen åpnes for publikum i 2021.

• Tilskudd til KODE Kunstmuseer og komponisthjem foreslås økt med 9,5 mill. kroner til vedlikehold av Ole Bulls villa på Lysøen.

• Tilskuddet til Den Nationale Scene AS foreslås økt med 10 mill. kroner til prosjektering og til bruk for midlertidige prøvelokaler og verksteder

• Bevilgningen til museene i Det nasjonale museumsnettverket, jf. kap. 328, post 70, foreslås i tillegg styrket med 7,1 mill. kroner som blant annet skal dekke økte driftsutgifter ved museenes nye bygg og formidlingsarenaer.

• Nybygget for det sørsamiske museet og kultursenteret Saemien Sijte skal ferdigstilles i andre halvår 2021. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Sametinget med 2,7 mill. kroner knyttet til husleiekompensasjon og for å styrke museumsdriften ved Saemien Sijte i 2021, midlene bevilges over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Regjeringen foreslår i tillegg å sette av 2 mill. kroner til samarbeid og kompetanseoverføring knyttet til formidling av samiske gjenstander hos museer i Tyskland, over Kulturdepartementets budsjett.

• Regjeringen foreslår en bevilgning på i alt 266 mill. kroner til Nasjonale kulturbygg i 2021 samt en tilsagnsfullmakt på 634,5 mill. kroner til å ferdigstille prosjekter i senere år. I tillegg til viderføring av vedtatte prosjekter omfatter forslaget tilsagn om investeringstilskudd til to nye prosjekter i 2021. Det foreslås tilsagn om statlig medvirkning på i alt 106,6 mill. kroner til nybygget Finnskogens hus på Svullrya i Grue i regi av Norsk Skogfinsk Museum og tilsagn om i alt 26 mill. kroner for prosjektet Jakten på Sølvet ved Norsk Bergverksmuseum.

Frivillighet og idrett

Regjeringen vil legge til rette for bredde og mangfold gjennom gode støtteordninger for frivilligheten og idretten. Regjeringen vil sikre langsiktighet og forutsigbarhet for frivillige organisasjoner og gjør dette ved å styrke ordningene som når bredt og har få føringer.

Regjeringen anerkjenner frivillige organisasjoner som en viktig arena for læring, kunnskap og kompetanse. Forenkling og samordning av voksenopplæring som en del av frivillighets- og kulturpolitikken er en prioritering for regjeringen.

• Regjeringen vil trappe opp støtten til merverdiavgiftskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner med 118,9 mill. kroner til 1,8 mrd. kroner. Regjeringen innfrir dermed målet i Frivillighetsmeldingen om en ordning på 1,8 mrd. kroner i 2021.

• Merverdiavgiftskompensasjonsordningen for bygging av idrettsanlegg økes med 104,5 mill. kroner til 299 mill. kroner i 2021.

• Fra 2021 deles tilskuddsordningen for studieforbund mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet. Ti av 14 godkjente studieforbund overføres til Kulturdepartementet sammen med tilskudd til Voksenopplæringsforbundet. Dette utgjør 163 mill. kroner som går til voksenopplæring over Kulturdepartementets budsjett.

• Tilskudd til frivilligsentralene overføres fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Kulturdepartementet. Det foreslås en bevilgning på 206,8 mill. kroner. Dette er en videreføring fra 2020.

Mediestøtte

Regjeringen vil legge til rette for ytringsfrihet, pressefrihet, tilgjengelighet, nyhetsproduksjon over hele landet og en bredt anlagt offentlig samtale i det digitale mediesamfunnet. Slik skal bevilgningene understøtte medienes demokratiske funksjon. Bevilgningene til medieformål skal videre legge til rette for innovasjon, utvikling og nyskaping i mediebransjen. Regjeringen foreslår i Prop. 138 L (2019–2020) Lov om økonomisk støtte til mediene (mediestøtteloven) en ny lov om mediestøtte. Her foreslås det blant annet å lovfeste ordningen med fireårige økonomiske rammer for den direkte mediestøtten og tilskuddet til NRK. Tilskuddet til NRK og bevilgningen til de ulike tilskuddsordningene under den direkte mediestøtten foreslås derfor videreført i tråd med forslag til vedtak VIII i Prop. 1 S (2019–2020).

• Regjeringen foreslår at tilskuddet til NRK settes til 5 879 mill. kroner (ekskl. tilskudd til merverdiavgift). Det er en økning på 153 mill. kroner fra 2020 og er i tråd med Stortingets vedtak om at NRKs økonomiske ramme for årene 2020 til 2022 skal justeres hvert år i takt med pris- og lønnsvekst, minus et effektiviseringskrav på 0,5 pst., jf. vedlegg 1.

• Kulturdepartementets avtale med TV 2 om kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting løper ut 2023. Avtalen skal bidra til å opprettholde mediemangfoldet, sikre en reell konkurrent til NRK og sikre riksdekkende nyhetssendinger utenfor Oslo. Tilskuddet videreføres i henhold til avtalen, og budsjettforslaget er basert på at statens økonomiske forpliktelser kan beløpe seg på inntil 135 mill. kroner i 2021.

• Det foreslås å bevilge 428,5 mill. kroner til ordningene under den direkte mediestøtten. I tråd med Stortingets forutsetninger tilsvarer det en videreføring av tilskuddet fra 2020, justert for pris- og lønnsvekst, jf. vedlegg 1.

• Bevilgningen til Medietilsynet foreslås økt med 2,3 mill. kroner i 2021. Medietilsynet vil i 2021 få nye arbeidsoppgaver med å håndheve en ny bestemelse i kringkastingsloven som gjør det mulig å hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til markedsføring av pengespill som ikke har tillatelse i Norge, jf. Prop. 45 L (2019–2020) Endringer i kringkastingsloven. Lovendringen trer i kraft 1. januar 2021. 1,3 mill. kroner av bevilgningsøkningen er knyttet til økt arbeidsmengde i Medietilsynet på grunn av ovennevnte lovendring og endringer i mediestøtteordningene. 1 mill. kroner av økningen er satt av til arbeidet med å utvikle og implementere en nasjonal strategi for barn og medier, jf. omtale ovenfor.

Likestilling og ikke-diskriminering

Regjeringens mål er at alle skal ha like muligheter og frihet til å treffe egne valg. Regjeringen vil arbeide for likeverd og like muligheter for alle, uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Kulturdepartementet har ansvar for å koordinere og samordne regjeringens likestillingspolitikk. I tillegg har Kulturdepartementet ansvar for en aktiv likestillingspolitikk innenfor egen sektor.

• Regjeringen foreslår å etablere en ny tilskuddsordning mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer. Ordningen skal blant annet bidra til å følge opp målsetningene i Handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion og Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer. Tilskuddsordningen skal være på plass fra 2021 og skal forvaltes av Bufdir. Hensikten er å styrke organisasjoner, kommuner og eventuelt andre aktører som jobber mot rasisme og diskriminering. Det er satt av 8 mill. kroner til formålet.

• Regjeringen foreslår å styrke eksisterende tilskuddsordningen til LHBTIQ-organisasjonene med 2 mill. kroner. Det er et stort udekket behov i forhold til søknadsmengden mot tilskuddsordningen. En styrket tilskuddsordning vil kunne bidra til flere aktiviteter og økt forutsigbarhet for organisasjonene.

• Regjeringen foreslår å bevilge 5 mill. kroner til arbeidet med TryggEst. TryggEst er et prosjekt og modell for økt kompetanse i kommunene i arbeidet med vern av utsatte voksne som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. I perioden 2018–2020 har TryggEst vært prøvd ut som en pilot, og regjeringen foreslår nå å videreføre arbeidet.

• Regjeringen legger opp til at Norge fra og med 2021 skal delta i EUs flerårige samarbeidsprogram for medborgerskap, likestilling, rettigheter og verdier (CERV), 2021–2027. Deltagelsen begrenser seg til programområdet for rettigheter, likestilling og ikke-diskriminering. Regjeringen har foreslått å sette av 16,4 mill. kroner til deltagelse i dette programmet.

Fornyelse, forenkling og effektivisering

Effektiv offentlig ressursbruk

Regjeringen har et mål om mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. For å sikre et bærekraftig velferdssamfunn er det hele tiden viktig å gjennomgå offentlig ressursbruk og tilstrebe best mulig bruk av skattebetalernes penger. Det innebærer prioriteringer av utgiftene i statsbudsjettet.

Regjeringen vil gjennomføre tiltak som bidrar til å forenkle og avbyråkratisere arbeidet innenfor offentlig forvaltning. Ny teknologi gir nye muligheter for tjenester og kontakt mellom innbyggerne og det offentlige. Offentlige tjenester og tilbud må tilpasses endringer i samfunnet.

Som ledd i arbeidet med å fornye, forenkle og effektivisere offentlig sektor har regjeringen innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reformen). Reformen forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. ABE-reformen er også en fast del av budsjettarbeidet, med et årlig krav om å realisere innsparinger på 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. De statlige virksomhetene under Kulturdepartementet er i likhet med andre statlige virksomheter omfattet av denne reformen.

Om lag 90 pst. av utgiftsbevilgningene på Kulturdepartementets budsjett er tilskudd, dvs. overføringer til virksomheter og aktører som ikke er en del av statsforvaltningen. Mange av tilskuddsmottakerne på Kulturdepartementets budsjett har likevel en betydelig andel offentlig finansiering. På samme måte som det stilles krav til offentlig ressursbruk, vil regjeringen også arbeide for å målrette de statlige overføringene til ulike tilskuddsmottakere. I budsjettforslaget for 2021 er det som i foregående år lagt til grunn et generelt innsparingskrav som omfatter de fleste utgiftsformål på Kulturdepartementets budsjett. Gevinstene av dette innsparingskravet, som totalt utgjør om lag 90 mill. kroner av en budsjettramme på om lag 23 mrd. kroner, er omfordelt til prioriterte formål i kulturbudsjettet.

Virkninger av lønnsoppgjøret 2020

Våren 2020 ble det besluttet å utsette årets lønnsoppgjør for det statlige tariffområdet til høsten 2020. Som følge av dette er virkninger for 2021-budsjettet av inneværende års lønnsoppgjør for ansatte i det statlige tariffområdet foreløpig ikke innarbeidet i departementenes budsjettrammer. Oppgjøret startet tirsdag 1. september. Regjeringen vil komme tilbake til virkninger for 2021-budsjettet av oppgjøret.

Styrking av tilskuddsforvaltningen

En stor del av kulturbudsjettet er fordelt på tilskudd til ulike institusjoner, organisasjoner og aktører innenfor kultur- og frivillighetssektoren. Noen av disse tilskuddene administreres av departementet, mens mange av tilskuddene blir administrert av underliggende etater. Erfaringene med at tilskudd administreres av underliggende etater er svært gode. Ved å la underliggende etater som er tettere på feltet og tilskuddsmottakere, gjøre den administrative behandlingen av søknader og utbetalinger av tilskudd, vil fagligheten i tilskuddsforvaltningen styrkes, og tilskuddsmottakerne vil oppleve mer likebehandling. Departementet vil derfor overføre mer av ansvaret for tilskuddsforvaltningen til underliggende etater fra 2021, jf. Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida og Innst. 258 S (2018–2019). Dette er på linje med tilskuddsforvaltningen i andre fagdepartementer.

De planlagte endringene i tilskuddsforvaltningen har for øvrig ingen praktiske konsekvenser for behandlingen av bevilgningsforslaget. Endringene omfatter kun øremerkede tilskudd som framkommer i budsjettproposisjonen. Kulturdepartementet legger opp til at det fortsatt skal være Stortinget som endelig fastsetter størrelsesnivået på slike tilskudd.

2 Oversikt over budsjettforslaget for 2021

Utgifter fordelt på kapitler

Regjeringen foreslår samlede utgiftsbevilgninger over Kulturdepartementets budsjett på vel 23,6 mrd. kroner. Det er en økning på over 3,7 mrd. kroner eller tilsvarende 18,7 pst. fra Saldert budsjett 2020.

Av den samlede økningen er vel 2,5 mrd. kroner knyttet til midlertidige støtteordninger for kultur-, frivillighets- og idrettssektoren i forbindelse med covid-19. Om lag 348 mill. kroner av økningen skyldes overføringer av utgiftsformål til og fra andre departementer, herunder overføring av tilskudd til frivilligsentraler og til studieforbund, jf. omtale under kap. 315 Frivillighetsformål. Justert for midlertidige økninger som følge av covid-19 og rammeoverføringer av utgiftsformål mellom departementene, er økningen i budsjettforslaget på Kulturdepartementets budsjett på om lag 822,5 mill. kroner eller tilsvarende 4,1 pst. sammenlignet med Saldert budsjett 2020.

I budsjettforslaget inngår også flere tekniske overføringer av utgiftsformål mellom utgiftskapitlene på Kulturdepartementets budsjett. Slike endringer er omtalt under det enkelte utgiftskapittel.

I tillegg til bevilgningene over statsbudsjettet kommer spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS som fordeles til kultur-, idretts- og frivillighetsformål. Tildelingene til disse formålene er omtalt under del III, kap. 5.

Inntekter fordelt på kapitler

Under Kulturdepartementet blir stikkordet "kan overføres" foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49

3 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Kulturdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2019–2020 og alle vedtak fra tidligere stortingssesjoner hvor rapporteringen ikke ble varslet avsluttet i Prop. 1 S (2019–2020), samt de vedtakene som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 373 S (2019–2020) mente ikke var utkvittert. I enkelte tilfeller kan oppfølgingen av vedtakene være mer omfattende beskrevet under det aktuelle programområdet i proposisjonen. Det vil i disse tilfellene være en henvisning til hvor denne teksten finnes.

I kolonne 4 i tabell 3.1 angis det hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes, eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon. Rapporteringen på vedtak som innebærer at departementet skal legge fram en konkret sak for Stortinget, f.eks. proposisjon, stortingsmelding, utredning e.l., vil normalt avsluttes først når saken er lagt fram for Stortinget.

Selv om det i tabellen angis at rapporteringen avsluttes, vil det i en del tilfeller kunne være slik at oppfølgingen av alle sider av vedtaket ikke er endelig avsluttet. Dette kan f.eks. gjelde vedtak om anmodning til regjeringen om å ivareta særlige hensyn i politikkutformingen på et område, der oppfølgingen vil kunne gå over mange år. Stortinget vil i disse tilfellene holdes orientert om den videre oppfølgingen på ordinær måte, gjennom omtale av det relevante politikkområdet i budsjettproposisjoner og andre dokumenter.

Stortingssesjon (2019–2020)

Kompensasjonsordning for kultur, idrett og frivillighet

Vedtak nr. 407, 19. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen komme så raskt som mulig tilbake til Stortinget med en kompensasjonsordning for kultursektoren og en ordning for idrett og frivillighet. Ordningene skal innrettes som søknadsbaserte ordninger om kompensasjon for en andel av netto tapte inntekter i forbindelse med at et kultur- eller idrettsarrangement avlyses eller et kulturarrangement utsettes, som følge av myndighetspålagt stengning av et arrangement som var planlagt før myndighetspålegg. Søkere vil måtte dokumentere tapene, samt dokumentere at tapene ikke dekkes på annen måte. Offentlige virksomheter eller selskaper hvis hoveddel av inntektene består av offentlig driftstilskudd og arrangementer med færre enn 50 deltakere bør ikke omfattes av ordningen. Regjeringen bes utarbeide en forskrift med nærmere retningslinjer for ordningene og hvordan midlene skal fordeles.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 197 S (2019–2020) og Prop. 52 S (2019–2020).

Kulturdepartementet har opprettet kompensasjonsordninger i dialog med aktuelle sektorer. Det er utarbeidet forskrifter med retningslinjer. De opprinnelige ordningene er justert og forlenget ut 2020. Det er også foreslått en stimuleringsordning for å skape aktivitet i kultursektoren jf. omtale under kap. 325, post 77. Kompensasjonsordningen for kultursektoren forvaltes av Norsk kulturråd, og kompensasjonsordningen til idretts- og frivillighetssektoren forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Kompensasjon for ideelle organisasjoner mv.

Vedtak nr. 494, 7. april 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at virksomheter som har omfattende økonomisk drift, men ikke har «erverv til formål» og dermed ikke betaler skatt blir ivaretatt med en økonomisk kompensasjon, som f.eks. bedrifter for varig tilrettelagt arbeid, stiftelser, ideelle organisasjoner og en rekke virksomheter innen blant annet kultur og museumsdrift, ivaretas.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 232 L (2019–2020) og Prop. 70 LS (2019–2020).

Regjeringen foreslo i Prop. 127 S (2019–2020) å etablere en midlertidig kompensasjonsordning for forhåndsgodkjente tiltaksarrangører som har tapt salgsinntekter knyttet til tiltakene arbeidsforberedende trening (AFT) og varig tilrettelagt arbeid (VTA). Videre er anmodningsvedtaket fulgt opp innenfor kultursektoren og helse- og omsorgssektoren gjennom forslag i Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020. Vi viser bl.a. til utvidelse av kompensasjonsordninger slik at flere virksomheter innen museum og kultur og ideelle organisasjoner kan søke om kompensasjon for bortfall av billettinntekter. Dette omfatter blant annet museer, akvarier og enkelte idrettsanlegg, eksempelvis organisasjonseide alpinanlegg og klatreanlegg. For private leverandører av spesialisthelsetjenester som har avtale med de regionale helseforetakene, anses anmodningsvedtaket som fulgt opp gjennom foretaksmøtet 17. april 2020. Det er opprettet en tilskuddsordning for ideelle leverandører innenfor helse- og omsorgssektoren som ikke har avtale med regionale helseforetak eller kommune. Denne ordningen forvaltes av Helsedirektoratet. Stortingets flertall sluttet seg til forslagene fra regjeringen ved behandling av Innst. 360 S (2019–2020). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Midlertidig kompensasjonsordning for redaktørstyrte medier

Vedtak nr. 496, 7. april 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere en egen kompensasjonsordning bedre tilpasset medienes spesielle inntektsstruktur og raskt komme tilbake til Stortinget med forslag om dette.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 232 L (2019–2020) og Prop. 70 LS (2019–2020).

Regjeringen foreslo i Prop. 117 S (2019–2020) å opprette en midlertidig kompensasjonsordning for redaktørstyrte medier som har hatt et visst omsetningsfall som følge av covid-19-utbruddet. Formålet med ordningen er å bidra til at mediene kan opprettholde virksomheten både under og etter koronakrisen. Stortingets flertall sluttet seg til regjeringens forslag ved behandling av Innst. 360 S (2019–2020). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Effekter av koronakrisen på likestillingsfeltet

Vedtak nr. 537, 30. april 2020

«Stortinget ber regjeringen kartlegge effekten av koronakrisen på likestillingsfeltet, og komme tilbake til Stortinget med resultater og funn på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Redegjørelse av kultur- og likestillingsministeren om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer, 30. april 2020.

Kulturdepartementet har gitt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i oppdrag å følge og kartlegge likestillingskonsekvenser av pandemien på bakgrunn av kjønn og andre diskrimineringsgrunnlag. Alle departementer inkluderer en omtale av covid-19 i sin likestillingsredegjørelse i Prop. 1 S for 2021. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Medieansvarsloven – nyhetsbyråer som leverer kvalitetskontrollert innhold

Vedtak nr. 561, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede om medieansvarslovens virkeområde kan utvides til å omfatte nyhetsbyråer som leverer kvalitetskontrollert innhold, og hvordan dette kan gjøres uten å motvirke målet om å sikre et klart ansvarspunkt i mediene, og komme tilbake til Stortinget med sak på egnet vis innen vårsesjonen 2021.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 249 L (2019–2020), Lovvedtak 88 (2019–2020) og Prop. 31 L (2019–2020) Lov om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier (medieansvarsloven). Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Likebehandling av redaktørstyrte journalistiske mediers adgang til arenaer som er av offentlig interesse

Vedtak nr. 562, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at staten og offentlige organer likebehandler redaktørstyrte journalistiske mediers adgang til arenaer som er av offentlig interesse.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 249 L (2019–2020), Lovvedtak 88 (2019–2020) og Prop. 31 L (2019–2020) Lov om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier (medieansvarsloven).

Kulturdepartementet legger til grunn at det forvaltningsrettslige likhetsprinsippet om at forvaltningsorganer ikke skal utøve sin skjønnsmessige avgjørelsesmyndighet på en måte som innebærer usaklig forskjellsbehandling av borgerne, etterleves. Statens kommunikasjonspolitikk fastsetter videre at mediene skal ha lik rett til innsyn, og at alle medier skal behandles med respekt og imøtekommenhet når de etterspør informasjon. Under covid-19 er plassbegrensninger som følge av smittevernhensyn kompensert med strømming av møter og pressekonferanser. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Tilskudd til frivilligsentraler

Vedtak nr. 724, 17. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at finansiering av frivilligsentralene overføres til et øremerket tilskudd på Kulturdepartementets budsjett fra 2021 for å sikre finansiering til frivilligsentraler i både små og store kommuner.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 383 S (2019–2020) og Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021.

Tilskudd til frivilligsentraler foreslås overført fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Kulturdepartementets kap. 315 Frivillighetsformål, post 60 Frivilligsentraler i budsjettforslaget for 2021. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Inkludere underleverandører innenfor teknikk i kompensasjonsordningen for avlyste kulturarrangementer

Vedtak nr. 790, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen inkludere underleverandører innenfor teknikk i kompensasjonsordningen for avlyste kulturarrangementer, slik at disse skal kunne søke kompensasjon for tapte inntekter ved avlysning eller stenging av arrangementer i kultursektoren. Regjeringen fastsetter nærmere vilkår og betingelser ved inkludering i ordningen.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 360 S (2019–2020), Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 (2019–2020).

Den midlertidige kompensasjonsordningen for kultursektoren er forlenget og justert, og forskrifter er fastsatt. Regjeringen har sett behov for å inkludere, ikke bare underleverandører innenfor teknikk, men også enkelte andre underleverandører til kulturarrangementer i ordningen. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Følge med på toppfotballen og breddeidretten i lys av koronasituasjonen

Vedtak nr. 791, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen følge med på situasjonen for toppfotballen og breddeidrett, og fortløpende vurdere om det er behov for justeringer av eksisterende ordninger.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 360 S (2019–2020) og Meld. St. 2 (2019–2020) Revidert nasjonalbudsjett 2020.

Kompensasjonsordningen for frivillighets- og idrettssektoren som følge av covid-19-utbruddet forlenges fra 1. september til og med 31. desember 2020. Særskilte ordninger for frivilligheten og idretten vil også videreføres i 2021, men med en endret innretning av støtten – til stimuleringsordninger, jf. omtale under kap. 325, post 77. Helsemyndighetene gjør fortløpende vurderinger av smittesituasjonen, og det er god dialog med idretten om hvordan man kan sikre forsvarlige rammer for alle typer idrettsaktivitet så snart smittesituasjonen i samfunnet tillater videre gjenåpning. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Stortingssesjon (2018–2019)

Idrett som alkoholfri sone

Vedtak nr. 37, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen innlede et samarbeid med idrettens organisasjoner om å styrke arbeidet for å gjøre idrett til en alkoholfri sone.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad, Jorunn Gleditsch Lossius, Steinar Reiten og Knut Arild Hareide om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk. jf. Dokument 8:141 S (2017–2018) og Innst. 38 S (2018–2019).

Kulturdepartementet har regelmessig dialog med idrettens organisasjoner gjennom oppfølging av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) som tilskuddsmottaker og sentral samarbeidspartner på aktivitetssiden. Oppfølging av anmodningsvedtaket inngår i denne dialogen og er en del av regjeringens nasjonale alkoholstrategi, som ledes av Helse- og omsorgsdepartementet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Kjønnsnøytrale titler

Vedtak nr. 497, 30. april 2019

«Stortinget ber regjeringen å sørge for kjønnsnøytrale titler i alle av statens virksomheter. Arbeidet med nye titler må skje i samarbeid med partene i arbeidslivet.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer, 30. april 2019. Regjeringen har bestemt at kjønnsspesifikke titler skal endres til kjønnsnøytrale titler i alle statens virksomheter. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Endre forskrift om kringkasting

Vedtak nr. 706, 21. juni 2019

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om kringkasting slik at fotball-VM og fotball-EM for kvinner anses som begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning, på linje med andre tilsvarende idrettsarrangementer, og sikres vederlagsfri visning.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 391 S (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om revidert nasjonalbudsjett 2019, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019, og om endringer i skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2019.

Kulturdepartementet har igangsatt et arbeid med sikte på å følge opp anmodningsvedtaket ved en endring i kringkastingsforskriften. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon (2017–2018)

Kunstnermelding

Vedtak nr. 199, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen Kunstnermelding»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Innst. 14 S (2017–2018) og Prop. 1 S (2017–2018).

Kulturdepartementet har i lang tid arbeidet med en kunstnermelding. Covid-19 har imidlertid medført helt andre forhold for kunst- og kulturlivet enn før koronakrisen oppsto. Publikumsforbud og smittevernhensyn har medført inntektsnedgang for feltet. En langsiktig kunstnerpolitikk må baseres på et reelt kunnskapsgrunnlag og departementet har derfor utsatt kunstnermeldingen. Kulturdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Det frie scenekunstfeltet

Vedtak nr. 201, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018 legge fram en vurdering av situasjonen for det frie scenekunstfeltet, inkludert erfarne grupper som mottar støtte fra Norsk kulturfond, og grupper som får eller har fått støtte over kap. 323 post 71 og 78, og hvordan disse kan sikres forutsigbarhet.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 14 S (2017–2018) og Prop. 1 S (2017–2018).

I Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft ble det varslet en strategisk gjennomgang av scenekunstfeltet. Kulturdepartementet har igangsatt arbeidet med en scenekunststrategi. Regjeringen kommer tilbake til saken på egnet måte.

Handlingsplan mot rasisme og etnisk og religiøs diskriminering

Vedtak nr. 649, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og iverksette en ny nasjonal handlingsplan mot rasisme og etnisk og religiøs diskriminering.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag om å utarbeide og iverksette en handlingsplan mot rasisme og diskriminering, jf. Dokument 8:117 S (2017–2018) og Innst. 210 S (2017–2018). Handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion ble lansert 11. desember 2019. Videre la regjeringen fram Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer 23. septemer 2020. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Sterkere begrensninger på reklame for lovlige pengespillaktører

Vedtak nr. 690, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere sterkere begrensninger på reklame for lovlige pengespillaktører, samt vurdere om andre målemetoder enn pengebruk må brukes i reguleringen av omfanget.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018), jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. Oslo Economics har vurdert enerettsaktørenes markedsføringspraksis som en del av utredningen av enerettsaktørenes innretning og praksis. Rapporten ble levert 15. juni 2018. Som en følge av rapporten har Norsk Tipping blitt bedt om å endre deler av sin markedsføringspraksis. Departementet har også endret retningslinjene for markedsføring for Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Departementet sendte i juni 2020 et forslag til en ny lov om pengespill på høring. Anmodningsvedtaket følges opp i lovforslaget og tilhørende forskrifter. Regjeringen kommer tilbake til saken på egnet måte.

Lotteritilsynet – mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr

Vedtak nr. 691, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi Lotteritilsynet mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på forbudet mot markedsføring av uregulerte pengespill.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018), jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. Departementet sendte i juni 2020 et forslag til en ny lov om pengespill på høring, herunder forslag om at Lotteritilsynet skal kunne ilegge overtredelesgebyr. Regjeringen kommer tilbake til saken på egnet måte.

Lotteritilsynet – utvidet mulighet til å granske saker

Vedtak nr. 692, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at Lotteritilsynet skal få utvidet mulighet til å granske saker, blant annet med tilgang til offentlige registre, og til å kreve framlegging av opplysninger fra aktører som helt eller delvis medvirker til markedsføring eller gjennomføring av uregulerte pengespill.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018). jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. Departementet sendte i juni 2020 et forslag til en ny lov om pengespill på høring, herunder forslag om en utvidet plikt til å gi Lotteritilsynet informasjon og tilgang til lokaler. Regjeringen kommer tilbake til saken på egnet måte.

Innføring av DNS-blokkering av nettsidene til uregulerte spillselskaper

Vedtak nr. 695, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen stanse pengespill hos uregulerte pengespillselskaper ved å innføre DNS-blokkering av nettsidene deres. Regjeringen bes i budsjett for 2019 omtale fremdriftsplanen for dette arbeidet.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018). jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. Departementet sendte i juni 2020 et forslag til en ny lov om pengespill på høring, herunder forslag om at Lotteritilsynet kan pålegge DNS-varsling på nettsider som tilbyr pengespill rettet mot det norske markedet uten tillatelse. Innføring av et mer inngripende tiltak som DNS-blokkering utelukkes ikke på et senere tidspunkt, dersom ordningen med DNS-varsling etter evaluering viser seg å ha mangelfull effekt. Regjeringen kommer tilbake til saken på egnet måte.

Utrede tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag

Vedtak nr. 729, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag og komme tilbake til Stortinget med egen sak på egnet måte.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Departementet vil utrede saken og sende et forslag på alminnelig høring, og deretter komme tilbake til Stortinget. Utredningen vil skje i sammenheng med gjennomføringen av EUs digitalmarkedsdirektiv ((EU) 2019/790).

Vurdere regler om at leverandører av nettjenester må bidra til at rettighetshavere får vederlag

Vedtak nr. 730, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fortløpende vurdere om norske myndigheter kan gi regler som sikrer at leverandører av nettjenester som lagrer og tilgjengeliggjør store mengder av verk og annet kreativt innhold lastet opp av brukere, må bidra til at rettighetshaverne får vederlag for slik bruk av deres materiale.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Den såkalte «value gap»-problematikken gjelder i hele Europa og er omfattet av digitalmarkedsdirektivet ((EU) 2019/790). Anmodningsvedtaket vil bli behandlet i forbindelse med gjennomføringen av direktivet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utrede om strømming av åndsverk i klasserom skal bli vederlagspliktig

Vedtak nr. 731, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med sak om hvordan og hvorvidt verk som overføres i klasserommet, deriblant strømming fra Internett, kan likestilles med eksemplarframstilling i klasserommet, og dermed bli vederlagspliktig, slik at det blir mulig for partene å inngå avtalelisens også for strømming og annen overføring.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Regjeringen vil følge opp anmodningsvedtaket i forbindelse med den varslede gjennomgangen av åndsverklovens undervisningsbestemmelser. Dette vil skje når EUs digitalmarkedsdirektiv ((EU) 2019/790) skal gjennomføres i norsk rett, jf. også omtale i Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven). Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tiltak i melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede

Vedtak nr. 894, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding med forslag til tiltak for at utviklingshemmede skal få oppfylt sine menneskerettigheter på lik linje med andre.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtak nr. 894 blir oppfattet som Stortingets hovedvedtak knyttet til representantforslaget om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming. Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om rettighetene til utviklingshemmede. Vedtakene nr. 895–906, med unntak av vedtak 898, er knyttet til tema og innhold i stortingsmeldingen. Kulturdepartementet vil koordinere regjeringens oppfølging av vedtak 894 og tilknyttede vedtak under dette.

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom en stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede

Vedtak nr. 895, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på utviklingshemmede rett til å uttrykke sin mening eller hevde sin rett på lik linje med andre.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – rett til arbeid

Vedtak 896, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på tiltak som sikrer utviklingshemmede retten til arbeid, herunder tilrettelagt yrkesfagutdanning.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – rett til helsetjenester

Vedtak 897, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på utviklingshemmedes rett til lik tilgang til helsetjenester av god kvalitet som resten av befolkningen.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – vergemålsloven

Vedtak 899, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der erfaringene med vergemålsloven gjennomgås og foreslå nødvendige lovendringer som sikrer den enkelte vergetrengendes medbestemmelse og rettssikkerhet.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – universell utforming skolebygg

Vedtak 900, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på tilrettelagt undervisning for utviklingshemmede elever i den ordinære skolen, herunder universell utforming av eksisterende skolebygg.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – kjøpe og eie bolig

Vedtak 901, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på at utviklingshemmede skal ha samme mulighet til å kjøpe og eie egen bolig som andre.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – likeverdige tjenester

Vedtak nr. 902, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre at tjenesteapparatet for mennesker med utviklingshemming innehar tilstrekkelig kompetanse til at utviklingshemmede får likeverdige tjenester innenfor ulike samfunnsområder, på linje med alle andre.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – koordinering av tjenester

Vedtak 903, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre god koordinering av tjenestene til utviklingshemmede i overgangssituasjoner og mellom løpende tjenester, internt i kommunene, og mellom kommune, fylkeskommune og stat.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Vedtak nr. 904, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes rettigheter der det legges vekt på å sikre at FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) fullt ut skal gjennomføres på alle relevante samfunnsområder, blant annet gjennom en helhetlig tilnærming på departementsnivå for hvordan man skal nå politiske målsettinger for utviklingshemmede, og sikre en koordinert innsats.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – fritidsaktiviteter og livssyn

Vedtak 905, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre alle muligheter til å drive med meningsfylte fritidsaktiviteter og muligheter for livssynsutøvelse.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – skolefritidsordning

Vedtak 906, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge fram en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter, der det foretas en kartlegging av om det er store forskjeller i praksis mellom kommuner og fylkeskommuner, når det gjelder skolefritidsordning/tilbud etter skoletid fra 4. årstrinn til og med videregående skole, herunder innhold i tjenestene og egenbetaling fra foreldrene, og gi en vurdering av i hvilken grad det er opplæringsloven eller lov om helse- og omsorgstjenester, som skal dekke slike tjenester, sett i lys av FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.

Stortingssesjon (2016–2017)

Lov om medieansvar

Vedtak nr. 431, 17. januar 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede lov om medieansvar, herunder legge til rette for en teknologinøytral lovgivning, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Utredningen bør blant annet omfatte redaktørens ansvar for redaksjonelt stoff, ansvar for brukergenerert innhold, kildevernets beskyttelse og adgangen til å etterforske medienes kilder.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er Innst. 155 S (2016–2017), jf. Dokument 8:102 S (2015–2016) Representantforslag om lov om medieansvar.

Ny medieansvarslov (lov om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier) ble vedtatt av Stortinget 7. mai 2020, jf. Innst. 249 (2019–2020) og Prop. 31 L (2019–2020), og trådte i kraft 1. juli 2020. Anmodningsvedtaket ble utkvittert av Stortinget i forbindelse med behandlingen av Innst. 373 S (2019–2020), og rapporteringen avsluttes.

Helhetlig vurdering av museumsreformen

Vedtak nr. 486, 7. mars 2017

«Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre en helhetlig vurdering av museumsreformen så langt og synliggjøre framtidsutfordringer i et helhetlig tilbud.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag 13 S (2016–2017). Forslaget ble fremmet av stortingsrepresentantene Hege Haukeland Liadal, Svein Harberg, Geir Jørgen Bekkevold, Ib Thomsen og Rasmus Hansson.

I samarbeid med museumsseksjonen i Norsk kulturråd er Kulturdepartementet i gang med å sammenstille eksisterende kunnskap og innhente ny kunnskap om museumsreformen så langt.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en museumsmelding som, i lys av museumsreformen, skal gjennomgå situasjonen for museumssektoren, inkludert de samiske museene. Meldingen vil også drøfte framtidsutfordringer og muligheter for museene, jf. Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida.

Hovedbingospill via internett

Vedtak nr. 638, 2. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen innen to år evaluere effektene av at det åpnes for at spillere kan delta i hovedbingospill via internett.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 250 S (2016–2017), jf. Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne – Ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk. Regelverksendringen trådte i kraft i januar 2019. Anmodningsvedtaket innebærer at effekten av regelverksendringen skal evalueres innen to år etter ikrafttredelse, dvs. innen januar 2021.

Kulturdepartementet ga i brev av 16. januar 2019 Lotteritilsynet i oppdrag å evaluere effektene av at det ble åpnet for hovedspill via internett. Lotteritilsynet skal ferdigstille sin evaluering innen 17. januar 2021. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Endring av forskrift til lov om lotterier mv.

Vedtak nr. 640, 2. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere en endring av Forskrift til lov om lotterier m.v. § 5, punkt 4, med mål om å myke opp forbudet mot interaktive trekninger distribuert via elektroniske kommunikasjonsnett slik at flere aktører kan gis tillatelse til for eksempel å selge skrapelodd via mobilapplikasjoner.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 250 S (2016–2017), jf. Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne – Ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk. Lotteritilsynet har utredet saken på oppdrag fra Kulturdepartementet. Arbeidet har vist at det er svært vanskelig å myke opp forbudet mot interaktive trekninger uten at det private lotterimarkedet liberaliseres. Det er både risiko for at de digitale spillene vil ligne på spillene til Norsk Tipping, og for at omfanget av det private lotterimarkedet vil utvides. De private lotteriene kan da bli en reell konkurrent til Norsk Tipping, noe som verken er ønskelig eller rettslig forsvarlig innenfor en enerettsmodell. Videre synes tilgang til spill på mobil å kunne bidra til å øke pengespillproblemer. Ifølge UiBs rapport Omfang av penge- og dataspillproblemer i Norge i 2019, som viser en økning i spilleproblemer sammenlignet med den forrige befolkningsundersøkelsen fra 2015, kan økningen blant annet skyldes at spill er lettere tilgjengelig over internett enn før, og at flere spiller på mobil nå. På denne bakgrunn vil departementet ikke foreslå en oppmykning av forbudet mot interaktive trekninger på nåværende tidspunkt. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Tiltak for å beskytte barn mot pornografi og økt seksualisering

Vedtak nr. 892, 13. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utnevne et tverrfaglig utvalg som har som formål å legge frem nye tiltak som i større grad beskytter barn mot pornografi og økt seksualisering.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er Innst. 433 S (2016–2017), jf. Dokument 8:74 S (2016–2017) Representantskapsforslag om flere tiltak for å beskytte barn mot pornografi.

7. juni 2019 nedsatte regjeringen et tverrfaglig utvalg som skal vurdere hvordan barn bedre kan beskyttes mot skadelig medieinnhold, særlig på elektroniske plattformer. Utvalgets mandat omfatter skadelig medieinnhold generelt, likevel med særlig vekt på pornografi og seksualisert innhold. I tråd med komiteens merknader i Innst. 433 S (2016–2017) er utvalget først og fremst bedt om å utrede forebyggende, holdningsskapende og kompetansehevende tiltak. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Stortingssesjon (2015–2016)

Tilskudd til frivillige organisasjoner – i større grad avtaler om tilskudd over flere år

Vedtak nr. 362, 17. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen i større grad gi tilskudd til frivillige organisasjoner gjennom avtaler over flere år.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 1 S (2015–2016) og Innst. 6 S (2015–2016).

Kulturdepartementet følger opp anmodningsvedtaket som del av oppfølgingen av Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken. Med bakgrunn i erfaringer fra ordninger med flerårige tilskudd vil utvidet bruk av slike tilskudd vurderes der det er hensiktsmessig. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Rammeverket for Kringkastingsrådet

Vedtak nr. 502, 1. mars 2016.

«Stortinget ber regjeringen foreslå avgrensing av Kringkastingsrådets mandat, samt endring i oppnevnelse av medlemmer til Kringkastingsrådet.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er Innst. 178 S (2015–2016), jf. Meld. St. 38 (2014–2015) Open og opplyst.

Kulturdepartementet fremmet 29. mars 2019 Prop. 58 L (2018–2019) med forslag til endringer i kringkastingsloven mv. Departementet foreslo bl.a. at reglene for oppnevning av Kringkastingsrådet endres slik at Stortinget oppnevner ti av Kringkastingsrådets fjorten medlemmer, samt at det fastsettes i forskrift at Kringkastingsrådet skal vike i saker som er klaget inn for Pressens Faglige Utvalg.

Anmodningsvedtaket om endring i oppnevnelse av medlemmer til Kringkastingsrådet er fulgt opp gjennom Stortingets behandling av Innst. 334 L (2018–2019) og lovvedtak 87 (2018–2019).

Kongen i statsråd fastsatte 13. desember 2019 en ny bestemmelse om Kringkastingsrådets mandat i forskrift om kringkasting § 1-9, med virkning fra 1. januar 2020. Bestemmelsen presiserer at den klare hovedregelen er at Kringkastingsrådet verken skal vurdere saker som er innklaget for PFU, eller problemstillinger som direkte reguleres i Vær Varsom-plakaten knyttet til enkeltprogrammer. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Stortingssesjon (2014–2015)

Nasjonalgalleriet

Vedtak nr. 60, 1. desember 2014

«Stortinget ber regjeringen vurdere om Nasjonalgalleriet kan være en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design uten ny totalrenovering.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2015 og forslaget til statsbudsjett for 2015.

Granavollplattformen uttrykker et ønske om å bevare Nasjonalgalleriet som kunstgalleri tilknyttet Nasjonalmuseet, forutsatt at det ikke påløper store kostnader til rehabilitering. I samarbeid med regjeringen utreder Sparebankstiftelsen DNB for tiden ulike alternativ for framtidig bruk av bygningen. Resultatet av dette utredningsarbeidet vil inngå i grunnlagsmaterialet for de videre vurderingene. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.