Del 2
Budsjettforslag

4 Nærmere omtale av bevilgningsforslaget

Programkategori 08.10 Administrasjon (kap. 300)

Utgifter under programkategori 08.10 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 08.10 fordelt på postgrupper

Kap. 300 Kulturdepartementet

Innledning

Kulturdepartementet har ansvar for den statlige politikken og forvaltningen på områdene kultur, likestilling og diskriminering, medier, idrett, frivillighet, pengespill og lotteri.

Under Kulturdepartementets budsjettområde er det foreslått flere tekniske omposteringer som medfører at ulike tilskuddsformål er overført til nye budsjettposter i statsbudsjettet for 2021. Formålet med endringene er blant annet å få en tydeligere formålsinnretning på budsjettpostene. Under kap. 300 er det foreslått opprettet to nye budsjettposter, jf. omtale under post 78 og post 79.

Budsjettforslag 2021

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke departementets egne lønns- og driftsutgifter. Bevilgningen foreslås redusert med 153 000 kroner for å styrke Statens innkjøpssenter.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som departementet får i merinntekter på kap. 3300, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke særskilte driftsutgifter i Kulturdepartementet som ikke naturlig dekkes av bevilgningen på post 01.

Post 78 Tilskudd til priser og konkurranser m.m.

Kulturdepartementet fordeler tilskudd til ulike prisutdelinger og konkurranser på kultur- og medieområdet. Disse har tidligere vært budsjettert under ulike budsjettkapitler og -poster. Bevilgningene til slike formål foreslås fra 2021 samlet under posten og fordelt på følgende:

• 5,8 mill. kroner til Den internasjonale Ibsenprisen

• 3,4 mill. kroner til Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse og Prinsesse Astrids Musikkpris

• 300 000 kroner til Kulturdepartementet sin nynorskpris for journalistar

• 225 000 kroner til Den Norske Forfatterforeningens ytringsfrihetspris

• 100 000 kroner til Arne Bendiksens talentpris

Post 79 Til disposisjon

Kulturdepartementet mottar gjennom budsjettåret ulike søknader fra enkelttiltak og prosjekter som ikke hører inn under andre tilskuddsordninger eller budsjettposter på Kulturdepartementets budsjett. Det er således nødvendig for departementet å disponere enkelte midler som kan dekke nye behov som oppstår i budsjettåret. Bevilgningen på posten foreslås stilt til departementets disposisjon.

Bevilgningsforslaget på posten medfører en videreføring av tilskuddsmidler som i tidligere år er stilt til departementets disposisjon, men som da har vært fordelt på to budsjettposter under henholdsvis kap. 315 Frivillighetsformål og kap. 325 Allmenne kulturformål. Fra 2021 foreslås disposisjonsbevilgningen samlet under en budsjettpost på kap. 300 Kulturdepartementet.

Bevilgningsforslaget inneholder også 1 mill. kroner til 1000-årsjubileet på Moster.

Rapport 2019

Organisering og drift av departementet

Tros- og livssynsfeltet ble i 2019 overført til Barne- og familiedepartementet. Samtidig overtok Kulturdepartementet ansvar for likestilling og diskriminering.

Departementet skal være et utviklingsorientert og effektivt faglig sekretariat for den politiske ledelsen. Departementet skal samtidig være en tydelig etatsstyrer og utføre forvaltningsoppgaver på en god måte. For å nå målene arbeider departementet blant annet med kontinuerlig utvikling av organisasjon, ledelse og medarbeiderskap.

Underliggende virksomheter

Kulturdepartementet har følgende underliggende virksomheter: Arkivverket (Riksarkivet og statsarkivene), Diskrimineringsnemda, Kunst i offentlige rom (KORO), Kulturtanken, Riksteatret, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Lotteri- og stiftelsestilsynet, Medietilsynet, Nasjonalbiblioteket, Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, Norsk filminstitutt, Norsk kulturråd, Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek og Språkrådet.

Tilskuddsforvaltning

Tilskuddsbevilgninger utgjør den klart største delen av Kulturdepartementets budsjett. Om lag 90 pst. av de samlede bevilgningene på kulturbudsjettet er tilskudd. Mer enn halvparten av budsjettet er fordelt på ulike enkelttilskudd (øremerkede tilskudd), mens de øvrige tilskuddsbevilgningene er fordelt på ulike søkbare ordninger. Enkelttilskuddene har til nå i det meste vært forvaltet og utbetalt av departementet. De søkbare ordningene forvaltes i hovedsak av underliggende virksomheter.

Kap. 3300 Kulturdepartementet

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter fra egenbetalinger i forbindelse med seminarer, konferanser m.m., jf. kap. 300, post 01.

Programkategori 08.15 Frivillighetsformål (kap. 315)

Utgifter under programkategori 08.15 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 08.15 fordelt på postgrupper

Innledning

Programkategorien omfatter bevilgninger til frivillighetsformål, herunder idrett og frivillig kulturliv.

Departementets hovedoppgaver på disse feltene er:

• forvaltning av tilskudd til frivillige organisasjoner

• samordning av statlig frivillighetspolitikk

Den statlige frivillighetspolitikken omtales i del III, kap. 7 Frivillighetspolitikken.

Bevilgningene under programkategorien foreslås for 2021 økt med om lag 586 mill. kroner, eller tilsvarende 30 pst. Ordningene for merverdiavgiftskompensasjon foreslås økt med til sammen 223,4 mill. kroner. Den øvrige økningen skyldes i hovedsak at tilskuddene til frivilligsentraler og studieforbund på frivillighetsområdet foreslås overført til Kulturdepartementets budsjett, jf. omtale nedenfor og under kap. 315.

Mål

Frivilligheten skal være fri fra politisk styring. Statens mål for frivillighetspolitikken skal støtte opp om et levende sivilsamfunn der alle får delta.

De overordnede og nasjonale målene som Stortinget har sluttet seg til ved behandlingen av Innst. 254 S (2018–2019), jf. Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken, vil gjelde for bevilgningene til frivillig sektor.

Det overordnede målet for den statlige idrettspolitikken er idrett og fysisk aktivitet for alle.

Frivillige organisasjoner er særlig berørt av myndighetenes pålegg, forbud og råd i forbindelse med covid-19-pandemien. Flere melder om reduserte inntekter som følge av redusert aktivitet og frafall av medlemmer i 2020, samtidig som det er behov for å utvikle nye opplegg for aktivitet og inntektsskaping. Selv om samfunnet gradvis åpnes opp, og flere aktiviteter innenfor frivillighet og idrett kan gjennomføres, er det grunn til å anta at det vil være restriksjoner som begrenser og krever tilpasning av aktiviteten også i 2021. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn nye støtteordninger til frivillighet og idrett, for å stimulere til aktivitet og legge til rette for at det kan gjennomføres arrangementer innenfor de begrensninger som smittevernreglene setter.

Aktuelle saker

Covid-19-stimuleringsordninger for frivilligheten og idretten

Regjeringen var raskt på plass med kompensasjonsordninger for frivilligheten og idretten som følge av at arrangementer og aktivitet ble direkte påvirket av pålegg eller råd gitt av myndighetene i forbindelse med covid-19-utbruddet. For 2021 foreslås nye støtteordninger til frivillighet og idrett, jf. kap. 325, post 77. Hensikten er å gi insentiver til å utvikle og gjennomføre arrangementer og aktiviteter som er tilpasset smittevernsituasjonen. Det skal for eksempel kunne gis støtte til utvikling av nye tilbud til medlemmene og befolkningen, dekning av ekstrakostnader som følge av smittevern eller tilskudd til engangskostnader for å omstille virksomheten. Det vil også gis støtte til gjennomføring av større publikumsarrangementer.

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

I 2021 er merverdiavgiftskompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner foreslått økt med 118,9 mill. kroner slik at ordningen blir på 1,8 mrd. kroner. Målet i opptrappingsplanen som regjeringen varslet i Frivillighetsmeldingen, er dermed innfridd.

Ordningen er et sentralt virkemiddel for å styrke organisasjonenes selvstendige stilling og legger til rette for lokal aktivitet og deltakelse. Ordningen er enkel og ubyråkratisk og bidrar til at frivilligheten kan utvikle seg på egne premisser.

Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

I 2021 er ordningen for merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg foreslått økt med 104,5 mill. kroner til totalt 299 mill. kroner.

Statens viktigste virkemiddel for å bidra til idrett og fysisk aktivitet er tilskudd til bygging av idrettsanlegg. Kompensasjonsordningen kommer idrettslag og foreninger som bygger anlegg til gode og er foreslått økt i budsjettet for 2021.

Stortingsmelding om den statlige idrettspolitikken

Regjeringen skal legge fram en melding til Stortinget om idrettspolitikken. I meldingen skal regjeringen drøfte viktige veivalg i idrettspolitikken, herunder sentrale mål og prioriteringer, målgrupper og statens rolle i idrettspolitikken.

Tilskudd til studieforbund

Regjeringen har besluttet å dele tilskuddsordningen for studieforbund mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet. Regjeringen anerkjenner at alle studieforbund driver opplæringsvirksomhet, men at man ved å dele tilskuddsordningen i større grad vil kunne nå både kompetansepolitiske og integreringspolitiske mål på den ene siden, og frivillighetspolitiske og kulturpolitiske mål på den andre.

10 av 14 studieforbund overføres til Kulturdepartementet med tilhørende budsjettmidler. Dette er Studieforbundet kultur og tradisjon, Studieforbundet natur og miljø, Studieforbundet Solidaritet, Idrettens studieforbund, Musikkens studieforbund, Kristelig studieforbund, Studieforbundet Funkis, Samisk Studieforbund, Senterpartiets studieforbund og Venstres Opplysnings- og Studieforbund. I tillegg overføres tilskudd til Voksenopplæringsforbundet (Vofo).

Det er voksenopplæringsloven som gjelder for godkjenning av statstilskudd for godkjente studieforbund og vilkår for slike tilskudd. I forbindelse med delingen av ordningen er voksenopplæringsloven revidert, og det utarbeides en ny forskrift for Kulturdepartementets del av ordningen.

Frivilligsentraler

I perioden 2017–2020 har tilskudd til frivilligsentralene ligget på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Midlene overføres til Kulturdepartementet i 2021. For regjeringen er det viktig med en aktiv lokal frivillighetspolitikk. Dette inkluderer frivilligsentraler. Tilskudd til frivilligsentralene vil i 2021 bli overført til kommuner med frivilligsentraler for videre utbetaling til frivilligsentralene i egen kommune. Se også omtale under kap. 315, post 60.

Kap. 315 Frivillighetsformål

Innledning

Kapitlet omhandler tilskudd til frivillig sektor, herunder tilskudd til idrettsformål.

Bevilgningene under kapitlet bygger opp under de overordnede målene for den statlige frivillighetspolitikken, den statlige idrettspolitikken og nasjonale mål i Kulturmeldingen.

En stor del av oppgaveløsningen skjer i frivillige organisasjoner. De frivillige organisasjonene setter selv mål for sin virksomhet og sin utvikling. Den endelige måloppnåelsen på området vil derfor være avhengig av flere aktører.

Under kapitlet er det foreslått flere tekniske endringer som både skyldes at bevilgninger til tilskuddsformål er foreslått overført til Kulturdepartementet fra andre departementer, og har til formål å gi budsjettpostene en tydeligere formålsinnretning. Flere budsjettposter har som følge av dette fått ny betegnelse. Endringene framkommer ellers i omtalen av budsjettforslaget nedenfor.

Bevilgningen på post 76 Tilskudd til fritidsaktivitet for barn og unge er foreslått teknisk overført til andre budsjettposter, jf. omtale under post 78 nedenfor og kap. 325, post 78. Det samme gjelder for bevilgningen under post 79 Til disposisjon, jf. omtale under post 78 og 86 nedenfor og kap. 300, post 79. Postene er som følge av dette foreslått avviklet.

Mål og strategier for 2021

Bevilgningene til frivillighetsformål skal bygge opp under en selvstendig frivillig sektor med bred deltakelse og høy aktivitet, jf. programkategori 08.15. Det overordnede målet for den statlige idrettspolitikken er idrett og fysisk aktivitet for alle. Bevilgningene til frivillighetsformål bygger også opp under de overordnede og nasjonale målene i Kulturmeldingen, jf. omtale i del I. Blant annet bidrar frivillig sektor til et fritt og uavhengig kulturliv, som gir tilgang til og øker folks bruk av kunst- og kulturuttrykk, og som tilbyr møteplasser og bygger fellesskap.

Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken fastsetter de frivillighetspolitiske målene:

• 1. Bred deltakelse

• 2. En sterk og uavhengig sektor

• 3. Forenklingsreform

• 4. En samordnet frivillighetspolitikk

Disse målene er lagt til grunn for bevilgningene til frivillig sektor, herunder idrett.

Covid-19-pandemien har påvirket frivillig sektor på en rekke ulike måter. Ønsket om å gjenoppta aktivitet og gjøre tilpasninger som ivaretar smittevernhensyn er gjennomgående. Utfordringene og behovene til lokale lag og foreninger er imidlertid svært varierende. Dette gjør at frivillig sektor trenger ulike tiltak som er målrettet mot ulike deler av virksomheten. Ved å opprettholde og styrke bevilgningene til frivillighetsformål bidrar regjeringen til å gi sektoren forutsigbarhet og fleksibilitet for planlegging og gjennomføring av aktivitet. På denne måten bygger vi opp under en selvstendig frivillig sektor med bred deltakelse og høy aktivitet. Dette er viktig også i perioder med smittevernrestriksjoner.

For å stimulere til aktivitet vil derfor regjeringen også videreføre særskilte tiltak for frivilligheten og idretten gjennom egne ordninger, jf. omtale under kap. 325, post 77. Samlet sett vil dette bidra til å legge til rette for omstilling og endring som organisasjonene selv må planlegge for utfra den gjeldende situasjonen. Som i 2020 vil tilskudd utbetales så fremt det kan vises til at det gjennomføres en form for aktivitet som er innenfor formålet. Departementet vil generelt søke å finne fleksible løsninger i dialog med organisasjonene for å stimulere til aktivitet.

Budsjettforslag 2021

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten skal gå til forskning, utredning og andre utviklingsoppgaver mv. på frivillighetsområdet.

Forskning og kunnskapsutvikling er et sentralt virkemiddel for å nå frivillighetspolitiske mål. Kulturdepartementet samordner og er oppdragsgiver for forskningsprogrammet Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, som er et samarbeid mellom flere departementer.

Senteret forsker på frivillig innsats, frivillig organisasjonslandskap, nye former for samfunnsengasjement og frivillighetens samfunnseffekter. I tillegg er formidling og utvikling av nettsiden sivilsamfunn.no sentralt. Senteret er basert på et forpliktende samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning og NORCE Norwegian Research Centre AS.

På posten er det også avsatt midler til videreutvikling av Frivillighetsregisteret.

Post 60 Tilskudd til frivilligsentraler

Bevilgningen på posten skal gå til frivilligsentraler i kommunene.

I forbindelse med behandlingen av Kommuneproposisjonen, jf. Innst. 383 S (2019–2020), Prop. 105 S (2019–2020) fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak, vedtak 724:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at finansiering av frivilligsentraler overføres til et øremerket tilskudd på Kulturdepartementets budsjett fra 2021 for å sikre finansiering til frivilligsentraler i både små og store kommuner.»

I perioden 2017–2020 har tilskudd til frivilligsentralene ligget på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd – med særskilt fordeling, jf. tabell c-k.

Frivillig aktivitet finner sted i lokalsamfunnene. I Frivillighetsmeldingen, Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken, påpeker regjeringen at det er viktig med en aktiv lokal frivillighetspolitikk. Dette inkluderer frivilligsentraler.

Kulturdepartementet vil i 2021 overføre midler til kommunene for videre utbetaling til frivilligsentralene. Dette vil sikre forutsigbarhet både for kommunene og de eksisterende frivilligsentralene. Det vil også sikre tid til en tilstrekkelig utredning av framtidig fordeling av midlene. Etter at tilskuddsordningen er gjennomgått, vil regjeringen komme tilbake med eventuelle forslag til endringer i innretningen. Dette vil skje i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.

Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Bevilgningen på posten skal kompensere for kostnader frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester i den frivillig- og ikke-fortjenestebaserte delen av virksomheten. Det gis kompensasjon innenfor rammen Stortinget har bevilget for det enkelte år. Dersom bevilgningen ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortingen være lik for alle godkjente søknader. Ordningen forvaltes av Lotteritilsynet og Lotterinemnda er klageinstans.

Det foreslås en økning på 118,9 mill. kroner, tilsvarende 7 pst. fra Saldert budsjett 2020. Økningen er en del av opptrappingsplanen som regjeringen varslet i Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken. Av bevilgningen avsettes 1,5 mill. kroner som tilskudd til Lotteritilsynets utvidete oppgaver med forvaltning av tilskuddsordninger.

Søkere, underledd og aksjeselskap må være registrert i Frivillighetsregisteret. Mottakere må kunne dokumentere at frivillig innsats er en viktig del av virksomheten det søkes om kompensasjon for. I organisasjoner som består av flere organisasjonsledd, skal søknaden fremmes av sentralleddet på vegne av hele organisasjonen. Organisasjonene rapporterer ikke på bruken av midlene.

Ordningen ble sist gjennomgått i 2014–2015. Regjeringen vil se nærmere på hvordan merverdiavgiftskompensasjonen til frivillige organisasjoner fungerer i sammenheng med andre tilskuddsordninger med sikte på å nå frivillighetspolitiske mål, jf. Meld. St. 10 (2018–2019).

For nærmere omtale av mål, kriterier for tildeling og oppfølging og kontroll, se Prop 1. S (2019–2020).

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

Bevilgningen på posten skal gå til prosjektstøtteordningen LNU Kultur. Ordningen administreres av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Ordningen skal bidra til å skape mer kulturaktivitet i landsdekkende barne- og ungdomsorganisasjoner.

Fra statens side vil kontroll og oppfølging av tilskuddet gjelde LNUs disponering av midlene. For nærmere omtale av mål, kriterier for tildeling og oppfølging og kontroll i ordningen, se Prop. 1 S (2019–2020).

De siste årene har det vært midler igjen i ordningen. Derfor er det foreslått å justere tilskuddet ned med 0,5 mill. kroner til 4,0 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til studieforbund m.m.

Bevilgningen på posten skal gå til tilskudd til studieforbund og tilskudd til Voksenopplæringsforbundet (Vofo). Det foreslås en bevilgning på 163 mill. kroner på posten, 153 mill. kroner i tilskudd til studieforbund og 10 mill. kroner i tilskudd til Vofo. Dette er samme nivå på tilskuddet som i 2020.

Tilskudd til studieforbund

Bevilgningen på posten skal gå til opplæring i regi av frivillig sektor og skal redusere opplæringskostnader for deltakerne.

I statsbudsjettet for 2020 varslet regjeringen at tilskuddet til studieforbund skal deles mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet. 10 av 14 studieforbund overføres til Kulturdepartementet fra 2021, jf. programkategori 08.15 under aktuelle saker. Det innebærer at om lag 70 pst. av tilskuddet rammeoverføres til Kulturdepartementet fra 2021.

Det tas sikte på å gjennomføre en evaluering av delingen og ordningen innen fem år.

Mål

Studieforbundsordningen skal bidra til folkeopplysning og kompetanse på siden av vanlig utdanning.

Tilskuddet skal bidra til at studieforbundene kan drive opplæring i samsvar med ett eller flere av de overordnede målene for studieforbundsordningen, jf. voksenopplæringsloven.

Opplæring og deltakelse i frivillige organisasjoner skal ivaretas, og ordningen skal bidra til å bevare et mangfoldig kulturliv, og ta vare på kulturarven gjennom læring.

Tilskuddet skal bidra til å redusere utenforskap og fremme inkludering blant voksne.

Kriterier for tildeling

Opplæringen skjer i regi av godkjente studieforbund, jf. voksenopplæringsloven paragraf 5.

En mindre del av tilskuddet kan brukes til å refundere kostnader til opplæring i samisk språk som blir gjennomført av godkjente studieforbund, jf. forskrift til samelova om rett til opplæring i samisk.

Oppfølging og kontroll

Kompetanse Norge forvalter tilskuddsordningen og fører tilsyn med tilskuddsmottakerne.

Voksenopplæringsloven gjelder for godkjenning av statstilskudd til godkjente studieforbund og vilkår for slikt tilskudd. I forbindelse med delingen av ordningen ble voksenopplæringsloven revidert, og det utarbeides en ny forskrift for Kulturdepartementets del av ordningen, jf. Prop. 96 L (2019–2020).

Tilskudd til Voksenopplæringsforbundet

Tilskuddet til Voksenopplæringsforbundet overføres fra Kunnskapsdepartementet til Kulturdepartementet og videreføres på samme nivå som 2020.

Voksenopplæringsforbundet (Vofo) er fellesorganet for de godkjente studieforbundene. Tilskuddsordningen skal bidra til drift av Vofo slik at de kan gjøre studieforbundene bedre i stand til å tilby voksne fleksibel og brukertilpasset opplæring av høy kvalitet.

Vofo skal arbeide for mer kunnskap om og utvikling av voksenopplæring som blir gitt gjennom medlemsorganisasjonene. Dette inkluderer fellesoppgaver for organisasjonene som aktivitetsrapportering fra studieforbund og bruk av statstilskudd.

Post 75 Herreløs arv til frivillige organisasjoner

Bevilgningen på posten tilsvarer regnskapsførte inntekter fra herreløs arv fra to år tidligere. Herreløs arv er midler fra dødsbo der avdøde ikke har arvinger. Disse midlene skal fordeles til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge. Staten hadde i 2019 ikke inntekter fra herreløs arv som tilfaller ordningen i 2021. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, som forvalter og fordeler midlene fra ordningen, har imidlertid gjenstående midler fra tidligere år som vil komme til fordeling i 2021.

Post 78 Frivillighetstiltak

Bevilgningen skal dekke tilskudd til ulike tiltak på frivillighetsområdet. Bevilgningen på posten foreslås fordelt på følgende formål i 2021:

I tilskuddet til Frivillighet Norge er det innarbeidet en økning på 3 mill. kroner til arbeid med Frivillighetens år 2022.

Bevilgningen til områdesatsinger er avsatt til tiltak på frivillighetsområdet, kunst og kultur særskilt rettet mot barn og unge i Groruddalssatsingen i Oslo kommune1. For nærmere omtale av områdesatsinger, se Kommunal- og moderniseringsdepartementet Prop. 1 S (2020–2021), Programkategori 13.90 Planlegging, byutvikling og geodata.

Tilskuddet til Norges Sjakkforbund er en videreføring av støtten til prosjektet Sjakk og samfunn. Prosjektet skal fremme sjakk for nye grupper gjennom samarbeid med eksempelvis kriminalomsorgen, eldreomsorgen og asylmottakene.

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Bevilgningen på posten skal kompensere for kostnader som idrettslag og foreninger har til merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Dersom bevilgningen ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortningen være lik for alle godkjente søknader. Ordningen forvaltes av Lotteritilsynet.

For nærmere omtale av mål, kriterier for tildeling og oppfølging og kontroll, se Prop. 1 S (2019–2020).

Post 86 Idrettstiltak

Bevilgningen på posten dekker i hovedsak tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge og driftstilskudd til enkelte særskilte idrettsanlegg mv. Bevilgningen foreslås fordelt på følgende formål i 2021:

Om tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge

Bevilgninger tildeles på bakgrunn av søknad. Tilskudd til internasjonale sykkelritt i Norge kan gis til sykkelritt som kan ha deltakende lag på UCI Women's World Tour og UCI World Tour-nivå. For å bidra til å utvikle kvinnesykling vil internasjonale sykkelritt for kvinner i Norge bli prioritert.

De statlige tilskuddene til idrettsarrangementene skal utgjøre et bidrag til gjennomføringen av arrangementet. Det innebærer ikke at staten påtar seg noen økonomiske forpliktelser ut over tilskuddet, eller har et ansvar for arrangementets totalbudsjett.

For å motta statlig tilskudd til idrettsarrangementer er det en forutsetning at arrangementet er fullfinansiert. Det forutsettes også et godt antidopingarbeid og en antidopingavtale godkjent av Stiftelsen Antidoping Norge (ADNO). En slik avtale innebærer at tilskuddsmottaker enten er bundet av regelverket til World Anti-Doping Agency (WADA), eller har et antidopingprogram som er i overensstemmelse med dette regelverket.

Rapport 2019

Forskning og utredning

Å fremskaffe ny forskning og følge utvikling og endring over tid i frivillig sektor er hovedformålet med forskningen ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. I tillegg til vitenskapelig publisering har senteret en omfattende formidlingsvirksomhet rettet mot frivillig sektor, offentlige myndigheter, forskningsmiljøer og allmennheten. Senteret publiserer forskningsrapporter og hovedfunn fra utvalgte rapporter, og arrangerer seminarer i tilknytning til lansering av nye rapporter m.m. Senterets forskning og øvrige aktiviteter er tilgjengelig på senterets nettside sivilsamfunn.no.

Herreløs arv til frivillige organisasjoner

Rapport om fordeling av LNU aktivitetsstøtta – Herreløs arv for 2019 viser at det er tildelt om lag 15,1 mill. kroner til 70 prosjekter i regi av 57 ulike organisasjoner. Av de 70 prosjektene som fikk støtte var 21 av dem rettet mot barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Videre ble 11 gjennomført i regi av regionale organisasjoner og 59 i regi av nasjonale organisasjoner. Rapporten fra LNU viser et mangfold av organisasjoner som fikk støtte samtidig som noen prosjekttyper gikk igjen flere ganger.

Tildelingen i 2019 er et resultat av to tildelingsrunder med til sammen 188 søknader fra 123 ulike organisasjoner, og baserer seg på en halvpart av budsjettmidler over to år, en ordning LNU fikk godkjent i 2019 for å utjevne til dels store variasjoner i årlig beløp. En slik ordning bidrar til at midlene ikke følger årshjulet i budsjettproposisjonen.

LNU aktivitetsstøtta – Herreløs arv evalueres i 2020 for å gjennomgå erfaringer og vurdere behov for justeringer.

Tilskudd til fritidsaktivitet for barn og unge

I regjeringens strategi mot barnefattigdom er bibliotekene omtalt som viktige møteplasser for barn og unge i kommunene. Det ble bevilget 5 mill. kroner til Nasjonalbiblioteket i 2019, blant annet til møteplasser og fritidsaktiviteter for barn og unge i lavinntektsfamilier.

I 2019 ble det bevilget 5 mill. kroner til områdesatsing, Groruddalssatsingen i Oslo kommune. Midlene er benyttet innenfor programområdet nærmiljø til tiltak innen frivillighet, kunst og kultur.

Tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer

I Granavollplattformen framheves betydningen av at internasjonale idrettsmesterskap legges til Norge. Det ble gitt støtte til følgende internasjonale idrettsarrangementer i Norge i 2019:

• X Games, 15 mill. kroner

• Raw Air for kvinner, 1 mill. kroner

• VM i orientering, 2 mill. kroner

• Internasjonale sykkelritt (Ladies Tour of Norway, Tour of Norway og Tour des Fjords), 10 mill. kroner

• Arctic Race of Norway, 15 mill. kroner

Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Formålet med ordningen er å lette finansieringen av anleggsinvesteringer for idrettslag og foreninger, og dette ivaretas på en god måte gjennom ordningen. Lotteritilsynet godkjente 517 søknader om kompensasjon. Samlet godkjent søknadssum var 271 mill. kroner. Alle søkere fikk 100 pst. innvilgelse av godkjente søknadsbeløp.

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Merverdiavgiftskompensasjonsordningen er den største ordningen for frivillig sektor og når hele bredden av frivillig sektor både geografisk, på ulike organisasjonsnivå og på tvers av sektorer. Flertallet av mottakerne er små lag og foreninger på lokalt nivå og det kreves ingen rapportering på bruk av midlene.

I 2019 mottok 21 778 frivillige lag og organisasjoner 1 607 mill. kroner gjennom ordningen. Innvilgelsesprosenten var på 81,9 pst. av godkjent søknadsbeløp på 1 963 mill. kroner. I 2018 var innvilgelsesprosenten på 74,5 pst. Godkjent søknadsbeløp i 2018 var 1 908 mill. kroner. Rundt 95 pst. av tildelt beløp går til organisasjoner som benytter forenklet søknadsmodell. I organisasjoner som består av flere organisasjonsledd fremmes søknaden av sentralleddet på vegne av hele organisasjonen. Dette bidrar til en vesentlig forenkling for små lag og foreninger.

Fra søknadsåret 2019 må alle mottakere, inklusive underledd være registrert i Frivillighetsregisteret. Endringen er gjort etter høring og i samråd med Frivillighet Norge, Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) som deltar i en referansegruppe for ordningen. Endringene er i tråd med flertallet av høringsinnspillene. Det var rundt 2000 færre mottakere i ordningen i 2019 enn året før, blant annet grunnet krav om registrering i Frivillighetsregisteret for alle mottakere og presisering om at privatøkonomiske interesser ikke skal motta kompensasjon. Det forventes at antall mottakere vil øke i 2021. Departementet vil foreta en gjennomgang av konsekvensene av endringene i regelverket i 2020/2021.

LNU Kultur

Ordningen bidrar til å stimulere og realisere kulturaktiviteter i mange barne- og ungdomsorganisasjoner. Dette er i tråd med målene for ordningen.

Ordningen når stadig nye søkere og grupper av organisasjoner. Det var en betydelig økning i antall søknader i 2019, både det totalt omsøkte beløpet på 7,2 mill. kroner og summen av utdelte midler på 4 mill. kroner var høyere enn noe annet år. LNU Kultur ble tildelt 4,5 mill. kroner over statsbudsjettet 2019. Ved årsslutt i 2019 var det om lag 1,4 mill. kroner i restmidler. Disse midlene skal gå til utdeling i restmiddelrunden i 2020.

Politiutgifter ved idrettsarrangement for barn og unge

Ordningen ble avviklet i 2019 og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har fått overføre et restbeløp på 1,2 mill. kroner til 2020.

Programkategori 08.20 Kulturformål (kap. 320–329)

Utgifter under programkategori 08.20 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 08.20 fordelt på postgrupper

Innledning

Programkategorien omfatter bevilgninger til kunst- og kulturformål. Midlene til formålet skal bidra til et fritt og uavhengig kulturliv hvor flere gis tilgang til et mangfold av kunst- og kulturuttrykk av ypperste kvalitet. Midlene skal også bidra til å ta vare på og formidle kulturarv, styrke språk som kulturbærer og fremme mangfold, inkludering, dannelse og demokratisk deltakelse.

Statlige midler til kulturformål forvaltes etter prinsippet om armlengdes avstand. Dette innebærer at tilskuddsmottakerne er faglig uavhengige, og at beslutninger som krever kunst- og kulturfaglig skjønn, ikke underlegges statlig styring.

Under programkategori 08.20 er det gjort flere tekniske overføringer og endringer. Ulike stipendordninger som til nå har vært budsjettert under kap. 321 er foreslått overført til kap. 320. Kulturrådet forvalter fra før disse ordningene. Tilsvarende er utgiftene til vederlagsordninger for kunstnere som er regulert i avtaler mellom departementet og organisasjoner for opphavere, foreslått overført fra kap. 321 til kap. 337, jf. omtale under kat. 08.30 og kap. 337. Kap. 321 foreslås som følge av dette avviklet.

I tillegg foreslås en rekke av driftstilskuddene til kulturinstitusjoner og -organisasjoner som til nå har vært budsjettert under ulike fagkapitler på 78-poster med benevnelsen Ymse faste tilskudd, overført til nye budsjettposter under kap. 320. Formålet med endringene er blant annet å få en tydeligere formålsinnretning på budsjettpostene. I tillegg foreslås forvaltningen av slike driftstilskudd overført fra departementet til relevante underliggende etater, især til Norsk kulturråd. Stortinget skal fremdeles fastsette størrelsesnivået på slike tilskudd. De tekniske endringene er nærmere beskrevet under de ulike budsjettkapitlene.

Mål

De overordnede, nasjonale målene som Stortinget sluttet seg til gjennom Innst. 258 S (2018–2019), jf. Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida, gjelder for bevilgningene til kulturformål. Målene er nærmere beskrevet i del I og kan også brukes som rettesnor for fylkeskommuner og kommuner i det kulturpolitiske arbeidet.

I hvilken grad kunst og kultur får stor verdi for den enkelte og for fellesskapet, er avhengig av kvaliteten og relevansen på det som blir skapt og presentert. Det er et mål å legge til rette for at enkeltkunstnere og kulturinstitusjoner holder høy kvalitet og er verdsatt på sitt felt, både nasjonalt og internasjonalt.

Det er et mål å ta vare på og formidle kulturarven for at alle skal ha enkel tilgang til den, og for at mest mulig kulturarvmateriale blir bevart og gjort tilgjengelig for framtiden.

Det er videre et mål å styrke norsk språk, de samiske språkene, de nasjonale minoritetsspråkene og norsk tegnspråk som grunnleggende kulturbærere.

Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle, og statens bevilgninger til feltet skal bidra til dette. En bredere representasjon blant kunstnere og beslutningstakere vil gi større mangfold og mulighet til å engasjere et bredere publikum.

Et kulturliv som oppleves relevant og representativt, vil nå ut til flere. Gjennom å vekke engasjement og legge til rette for meningsbrytninger og et mangfold av ytringer kan økt tilgang til og bruk av kunst- og kulturuttrykk bidra til dannelse og kritisk refleksjon. Et kulturliv som tilbyr møteplasser og fremmer fellesskap, kan bidra til inkludering og demokratisk deltakelse.

Bevilgningene skal bidra til et kulturliv som fornyer seg og viser evne til omstilling gjennom innovasjon, kunstnerisk risiko og kunnskapsutvikling, og som har internasjonal gjennomslagskraft og fremmer interkulturell forståelse. Ved å styrke kunnskap om kultur som næring og bidra til at kunst og kulturproduksjoner når et større publikum og marked, kan et større verdiskapingspotensial realiseres, og flere kunst- og kulturarbeidere kan livnære seg av det de skaper.

Kulturlivets rammer er basert på den samlede innsatsen fra staten, fylkeskommunene, kommunene og en rekke private aktører og finansiører. Enkelte oppgaver innenfor kategorien blir løst av statlige virksomheter. For en stor del er det private aktører som bidrar til måloppfyllelsen, og statens rolle er ofte indirekte gjennom å sikre rammevilkårene for disse. Et godt samspill mellom privat og offentlig engasjement og finansiering er avgjørende for den endelige måloppnåelsen på området.

Kunst- og kultursektoren har blitt hardt rammet av covid-19-pandemien. En rekke kulturarrangementer har blitt avlyst, stengt eller utsatt etter pålegg eller råd fra helsemyndighetene i forbindelse med virusutbruddet. Kulturtilbudet er blitt sterkt redusert fordi det ikke er lønnsomt å gjennomføre arrangementene.

Regjeringen har opprettet en midlertidig ordning for kompensasjon for tapte billettinntekter, deltakeravgifter og merutgifter ved avlysning, stenging eller utsettelse av arrangementer. Ordningen omfatter også kompensasjon til underleverandører. I lang tid framover vil det trolig være krav om begrensninger i antall publikummere og til den fysiske avstanden mellom publikummere. Disse kravene innebærer at mange kulturarrangementer i dagens situasjon enten vil bli avlyst eller ikke bli planlagt i det hele tatt. Det er derfor nødvendig å stimulere til økt aktivitet innenfor de begrensningene myndighetene setter til antall publikummere og avstand.

Regjeringen har derfor foreslått å etablere en stimuleringsordning for å skape aktivitet i kultursektoren, jf. kap. 325, post 77. Stimuleringsordningen gjelder kulturarrangementer og vil bidra til et bredt kulturtilbud over hele landet og økt aktivitet i kultursektoren. Ordningen er rettet mot aktører som ikke mottar betydelig offentlig støtte. Ordningen forutsetter at alle involverte underleverandører honoreres av arrangører i tråd med inngåtte avtaler. Et rikt og variert kulturliv og et bredt tilbud av kulturarrangementer som er tilgjengelig for alle over hele landet, er viktigere enn noen gang. Regjeringen mener derfor det er behov for å gi insentiver for at kulturarrangementer blir gjennomført.

En stimuleringsordning som henvender seg til arrangørleddet alene, evner ikke å ivareta mangfoldet av kulturaktører. Den store variasjonen av aktører som er involvert i kunst og kultur, lar seg vanskelig dekke av én enkelt stimuleringsordning, og det er derfor behov for å se ordningen i sammenheng med eksisterende ordninger på kulturfeltet og vurdere styrking av disse.

Til tross for de innførte virkemidlene og tiltakene vil måloppnåelsen på kulturområdet i 2020 og 2021 svekkes som følge av covid-19-pandemien. Dette gjelder særlig målene om tilgjengeliggjøring, publikumsoppslutning og fellesskapsarenaer. Regjeringen venter at de negative konsekvensene tilknyttet pandemien vil vedvare for norsk kulturliv i 2021.

Mange av kunst- og kulturinstitusjonene får hovedandelen av sine inntekter som offentlige tilskudd. Ved behandlingen av Prop. 127 S (2019–2020) vedtok Stortinget en bevilgning på 200 mill. kroner til museer og musikk- og scenekunstinstitusjoner for å stimulere til aktivitet, jf. Innst. 360 S (2019–2020). Regjeringen foreslår i budsjettet for 2021 en ytterligere bevilgningsøkning på 200 mill. kroner til museer og musikk- og scenekunstinstitusjoner for første halvår 2021, jf. kap. 323, post 70 og kap. 328, post 70.

For å opprettholde produksjon og aktivitet som sikrer publikum et variert kunst- og kulturtilbud over hele landet, og samtidig gi kunstnerne forutsigbarhet over tid, ble det i forbindelse med behandlingen av Prop. 127 S (2019–2020) vedtatt 70 mill. kroner til midlertidige kunstnerstipend for å opprettholde aktivitet og motvirke langtidsledighet blant kunstnere og 30 mill. kroner til et krisefond for utøvende kunstnere for avlyste oppdrag. Regjeringen foreslår å styrke de ordinære kunstnerstipendene midlertidig med ytterligere 100 mill. kroner i 2021. De ordinære arbeidsstipendene er viktige for utviklingen av kunstnerskap og er med på å sikre et fritt og uavhengig kulturliv.

Aktuelle saker

Kunstnermelding

I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2018, jf. Innst. 14 S (2017–2018), ble regjeringen bedt om å komme tilbake til Stortinget med en egen kunstnermelding, jf. anmodningsvedtak nr. 199. Kunstnermeldingen vil gjennomgå statens kunstnerpolitiske virkemidler for å få et grunnlag til å utforme passende tiltak for framtiden. Stortingsmeldingen vil bygge videre på kulturpolitikken som er lagt i Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida. Kunstnermeldingen skulle etter planen legges fram i første kvartal 2020, men har blitt utsatt på grunn av de store konsekvensene covid-19-pandemien har for kunstnerne.

Scenekunststrategi

I tråd med Stortingets anmodningsvedtak nr. 201 av 12. desember 2017 arbeider departementet med en strategi for scenekunst. Etter planen skulle strategien legges fram høsten 2020. På grunn av covid-19-pandemien er kulturlivet, herunder scenekunstfeltet, i en ekstraordinær situasjon som følge av de omfattende smitteverntiltakene. Kulturdepartementet vurderer det som nødvendig å få mer oversikt over pandemiens langsiktige konsekvenser for scenekunstområdet før en helhetlig strategi kan presenteres. Regjeringen mener imidlertid at det innenfor dansefeltet er nødvendig å iverksette noen tiltak allerede fra 2021 og foreslår en satsing på dans på 11 mill. kroner i 2021, jf. omtale på kap. 320, post 74 og 75.

Barne- og ungdomskultur

Regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om barne- og ungdomskultur. Gjennom meldingen ønsker regjeringen å løfte fram kunst og kultur for, med og av barn og unge. Formålet er å heve statusen og kvaliteten på kunst og kultur som skapes for og formidles til barn og unge.

Stortinget har bedt regjeringen legge fram en stortingsmelding om en styrket kulturskole for framtiden. Kulturskolen vil inngå i barne- og ungdomskulturmeldingen. Ved å la kulturskolen inngå i stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur vil regjeringen legge til rette for en god og grundig behandling av dette sentrale kulturtilbudet for og med barn og unge. Samtidig gir det anledning til å se de ulike virkemidlene innen barne- og ungdomskulturfeltet i sammenheng for i enda større grad å komme barn og unge til gode.

Språklov og språkmelding

Regjeringen la våren 2020 fram Prop 108 L (2019–2020) Lov om språk (språklova) med forslag til en helhetlig språklov. Proposisjonen har en meldingsdel som tar opp aktuelle språkpolitiske utfordringer. Vurderingen som ligger til grunn for lovforslaget, er at det norske språket er sterkt og vitalt, men er under press fra engelsk på flere viktige samfunnsområder. Nynorsk er under betydelig press, og det samme er samisk, de nasjonale minoritetsspråkene og norsk tegnspråk. Formålet med loven er å gi det norske språket lovfestet status og sterkere vern. Loven definerer også statusen til de andre språkene som staten har ansvar for. Lov og melding skal danne et sterkt fundament for en aktiv og sektorovergripende språkpolitikk.

Museumsmelding

Museumsmeldingen skal bygge på de overordnende politiske føringene fra stortingsmeldingen om kultur, Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida. Regjeringsplattformen slår fast at regjeringen vil gjennomgå statlige virkemidler og finansiering av museene etter konsolideringsprosessen for å sikre forutsigbare rammer. I museumsmeldingen skal situasjonen for sektoren gjennomgås i lys av museumsreformen, og meldingen vil se på framtidsutfordringer for sektoren som helhet. Meldingen skal gjennomgå status for det norske museumslandskapet i dag, inkludert museene under Sametinget, med aspekter som profesjonalisering, digitalisering, eierskapsstrukturer, bygg, økonomi, museenes ulike samfunnsoppdrag og -roller samt museenes kjerneoppgaver. Meldingen skal slik oppsummere museumsreformens effekt på sektoren. Samtidig skal meldingen peke framover og se på muligheter og utfordringer for fornyelse og utvikling av museene inn i en ny tid.

Nasjonal bibliotekstrategi

Nasjonal bibliotekstrategi for perioden 2020–2023 ble lagt fram av regjeringen i september 2019. Strategien beskriver hvordan staten best kan bidra til en god utvikling av bibliotekene og inspirere kommunene til egen satsing. Strategien gjelder for et samlet bibliotekfelt og legger vekt på at bibliotekene skal styrkes som en del av grunnstammen i demokratiet. Folkebibliotek, skolebibliotek og fag- og forskningsbibliotek skal i strategiperioden utvikle seg som relevante og viktige institusjoner for å bidra til folkeopplysning og dannelse i befolkningen. Det legges fram konkrete tiltak langs tre hovedlinjer som sammen vil bidra til å oppnå målet: (i) aktiv formidling, (ii) samarbeid og utvikling og (iii) infrastruktur. Tiltakene finansieres fra spillemidler til kulturformål.

Som en konsekvens av at bibliotekene ble stengt som følge av covid-19-utbruddet, ble midler som skulle gått til oppfølging av bibliotekstrategien i 2020, omdisponert til innkjøp av e-bøker og digital formidling i folkebibliotekene for å sikre et godt digitalt bibliotektilbud mens biblioteklokalene var stengt. Strategiperioden ble derfor forlenget med ett år, og går fra 2020 til 2024.

Arkivlov

Utredningen fra Arkivlovutvalget, NOU 2019: 9 Fra kalveskinn til datasjø, ble sendt på høring i 2019. Formålet med høringen var å få synspunkter på Arkivlovutvalgets lovutkast. Kulturdepartementet vurderer nå forslagene og høringssvarene og vil sende et revidert forslag om endringer i arkivloven, eventuelt ny arkivlov, på høring. Deretter vil departementet fremme en lovproposisjon for Stortinget.

Digitalisering av kulturarv

I 2020 fikk Nasjonalbiblioteket en økning i budsjettet for å styrke satsingen på digitalisering av kulturarvmateriale fra arkiver, bibliotek og museer. Det er bl.a. forutsatt opprettet 70 nye arbeidsplasser ved avdelingen i Mo i Rana, og anskaffet nytt digitaliseringsutstyr. Nasjonalbiblioteket har etablert Senter for kulturarvdigitalisering, som skal sørge for god kontakt og dialog mellom Nasjonalbiblioteket og institusjoner i arkiv-, bibliotek- og museumssektoren. Digitalisering av papirmateriale, fotografi, film og lydopptak skal sikre framtidig bevaring og bedre tilgangen til dette kulturarvmaterialet. Det er en stor mengde materiale som skal digitaliseres, og arbeidet vil pågå i mange år framover.

I samarbeid med Nasjonalbiblioteket har Arkivverket digitalisert de mest brukte arkivene. Digitalisert materiale blir publisert i Digitalarkivet, og arkivbrukerne får dermed tilgang til arkivene når som helst og fra hele landet. Regjeringen foreslår å videreføre denne satsingen.

I tillegg har Arkivverket fra og med 2020 fått økte budsjettrammer for å utvikle nye løsninger for langtidsbevaring av digitale arkiver og tilgjengeliggjøring av digitalt skapte arkiver. Det er lagt til grunn at investeringene i de nye løsningene skal fordeles over perioden 2020 til 2023. I utviklingsarbeidet har Arkivverket dialog med viktige samarbeidspartnere. Fellesløsning for langtidsbevaring vil redusere tap av digitalt arkivmateriale, øke fleksibiliteten i håndtering av nye typer digitale arkiver og legge til rette for integrering i nasjonale felleskomponenter. Fellesløsningen for tilgjengeliggjøring av alle typer arkiver i Digitalarkivet vil øke tilgangen til arkivene, øke muligheten for sammenkobling av informasjon og gi bedre informasjonssikkerhet og personvern.

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo skal etter planen åpne for publikum i 2021. Nybygget gir helt nye muligheter for formidling av et bredt spekter av visuelle kunstuttrykk. Samtidig etablerer dette helt nye rammer for optimal bevaring av nasjonale kunstskatter. Nasjonalmuseet vil fra høsten 2020 stå overfor omfattende logistiske utfordringer i forbindelse med flyttingen av samlingene fra nåværende bygninger og magasiner til den nye bygningen. Det samlede utstillingsarealet utgjør om lag 13 000 kvm, der det vil bli utstilt om lag 6 000 enkeltobjekter fra samlingene.

Nasjonale kulturbygg

Både museer og andre kulturinstitusjoner trenger bygninger og annen infrastruktur som gir tidsmessige rammer både til formidling og andre funksjoner. Tilskuddsordningen for nasjonale kulturbygg bidrar med statlige investeringstilskudd til bygninger og lokaler som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon. I tillegg til allerede vedtatte prosjekter foreslås det tilskudd til Norsk Skogfinsk Museums nybygg Finnskogens hus på Svullrya samt tilskudd til Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg til prosjektet Jakten på sølvet.

Gaveforsterkningsordningen

Gaveforsterkningsordningen innebærer at pengegaver fra private givere til kunst- og kulturvirksomheter i Norge utløser en statlig gaveforsterkning av gavebeløpet. Ordningen ble etablert i 2014 med gaveforsterkning på 25 pst. av gavebeløpet. Det var opprinnelig museer som var omfattet, men ordningen ble utvidet i 2016 til også å omfatte musikk-, litteratur- og scenekunstfeltet, visuell kunst og kulturbygg. Gaveforsterkningsordningen videreføres, men fra 2021 vil retningslinjene bli endret slik at ordningen blir rammestyrt. Ordningen finansieres over spillemidler, og midlene fordeles etter utløp av årlig søknadsfrist per 1. mai, jf. omtale under Del III, pkt. 5.2.1. Endringene gjelder fra 1. januar 2021.

Litteratur

Litteraturen står i en særstilling som bærer og formidler av det norske språket og av norsk skriftkultur. Det skal legges til rette for bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur, og god tilgjengelighet for alle. De fremste virkemidlene som benyttes for å nå de litteraturpolitiske målene, er Kulturrådets innkjøpsordninger, fastprisordningen, momsfritak for bøker, samt stipend og vederlagsordninger. Dette er viktige virkemidler også for å bevare og styrke norsk som samfunnsbærende fellesspråk.

Kap. 320 Norsk kulturråd

Innledning

Bevilgningene under kapitlet bygger opp under de nasjonale målene for kulturpolitikken om at alle skal få tilgang til et fritt og uavhengig kulturliv av ypperste kvalitet, som fremmer fornyelse, mangfold, inkludering, dannelse og demokratisk deltakelse, jf. omtale under programkategori 08.20.

Bevilgningene skal legge til rette for at enkeltkunstnere og kulturinstitusjoner holder høy kvalitet og er verdsatt på sitt felt, både nasjonalt og internasjonalt. Bevilgningene skal videre bidra til et kulturliv som fornyer seg og viser evne til omstilling gjennom innovasjon, kunstnerisk risiko og kunnskapsutvikling, som har internasjonal gjennomslagskraft og fremmer interkulturell forståelse. Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle, og statens bevilgninger til feltet skal bidra til dette. Et kulturliv som oppleves relevant og representativt, vil nå ut til flere. Et kulturliv som tilbyr møteplasser og fremmer fellesskap, kan bidra til inkludering og demokratisk deltakelse. Gjennom å vekke engasjement og legge til rette for meningsbrytninger og et mangfold av ytringer kan økt tilgang til og bruk av kunst- og kulturuttrykk bidra til dannelse og kritisk refleksjon.

Norsk kulturråd har flere utviklings- og forvaltningsoppgaver og er i tillegg statens viktigste aktør for det frie kunst- og kulturfeltet (det prosjektbaserte, ikke-institusjonelle feltet).

Bevilgningene skal bidra til å løfte fram kunstens og kulturens rolle i samfunnet og tilrettelegge for kunstnerisk virksomhet og utvikling.

Samlet foreslås det bevilgninger på om lag 2,1 mrd. kroner under kapitlet. Flere av budsjettpostene under kapitlet er nye eller overført fra andre kapitler, herunder poster som allerede forvaltes av Norsk kulturråd, jf. omtale nedenfor. På de tre nye postene 74, 75 og 76 samles flere tiltak fra andre utgiftskapitler på Kulturdepartementets budsjett og tiltak som over tid har mottatt tilskudd fra driftsstøtteordningene under post 55 Norsk kulturfond, men som bør vurderes ut fra flere kriterier enn kunst- og kulturfaglig skjønn.

Endringene vil bidra til økt likebehandling av tilskuddsmottakerne ved å kunne se lignende tiltak i sammenheng på tvers av fagfelt. Det vil også i større grad rendyrke Norsk kulturfond til prosjekter og tiltak som vurderes på kunst- og kulturfaglig grunnlag. Endringene framkommer i omtalen av budsjettforslaget nedenfor, jf. også vedlegg 2, 3 og 5.

Faste, årlige tilskudd til kulturfeltet over statsbudsjettet har i stor grad vært administrert og utbetalt fra Kulturdepartementet. Departementet tar sikte på å overføre flere slike oppgaver til relevante underliggende etater, herunder Norsk kulturråd. De planlagte endringene i tilskuddsforvaltningen har ingen praktiske konsekvenser for behandlingen av bevilgningsforslaget, jf. omtale i Del I Hovedinnledningen under avsnittet Fornyelse, forenkling og effektivisering. Det vil fortsatt være Stortinget som endelig fastsetter størrelsesnivået på slike tilskudd.

Mål og strategier for 2021

Målene for bevilgningene til Norsk kulturråd i 2021 er å

• fremme produksjon og formidling av ulike kunst- og kulturuttrykk

• utvikle rollen som kunnskapsprodusent

• utvikle kunst- og kulturfeltet

• stimulere til profesjonelt kunstnerisk virke

• styrke internasjonalt samarbeid

• bidra til at kunst- og kulturtilbudet oppleves som tilgjengelig, representativt og relevant

Kunst- og kultursektoren har blitt hardt rammet av covid-19-pandemien, jf. omtale under programkategori 08.20. Situasjonen har betydning for samtlige av Norsk kulturråds målområder.

Norsk kulturråd har et bredt virkemiddelapparat for å stimulere kunst- og kultursektoren gjennom tilskudd og utviklingsoppgaver, digitalisering og internasjonalisering. Covid-19-pandemien endrer forutsetningene for Kulturrådets muligheter til å nå målene for bevilgningene i 2021. Særlig gjelder det målene om formidling, tilgjengelighet og internasjonalt samarbeid. Fram til nå har nærmest alle planlagte kulturarrangementer blitt avlyst, utsatt eller gjennomført på andre måter enn planlagt. Norsk kulturråd har i 2021 likevel en særskilt oppgave i å stimulere til inkludering og representativitet, til mangfold blant publikum, mangfold i uttrykksformer og mangfold i deltakelse.

Covid-19-situasjonen skaper et stort behov for analyse, kunnskap og faglig overblikk over kultursektoren. Norsk kulturråd skal gjennom sin rolle som kunnskapsprodusent bidra til å gi departementet et bredt faglig grunnlag for den videre utviklingen av kulturpolitikken på virksomhetens fagområder.

Norsk kulturråd forvalter flere av regjeringens midlertidige kompensasjons- og stimuleringsordninger for kultursektoren. Covid-19-situasjonen har tydeliggjort at en fleksibel, effektiv og god forvaltning av Kulturrådets virkemidler er nødvendig for at virksomheten skal kunne oppnå fastsatte mål i 2021.

Bevilgningene under kapitlet består av driftsmidler til virksomheten Norsk kulturråd, statsstipend, tilskuddsmidler til kulturtiltak og avsetninger til Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend.

Kulturrådet er en statlig virksomhet ledet av en direktør underlagt departementets instruksjonsmyndighet samt de kollegiale organene som styrer Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend.

Midlene til Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend skal forvaltes etter prinsippet om armlengdes avstand. Hva gjelder det kunst- og kulturfaglige skjønnet, er de kollegiale organene derfor ikke underlagt departementets instruksjonsmyndighet i sitt arbeid og kan ikke instrueres når det gjelder enkeltvedtak om fordeling av tilskudd og stipend/garantiinntekter.

Norsk kulturråd har som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk. Virksomheten gir statlige tilskudd til kunst- og kulturprosjekter over hele landet, driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål.

Flere profesjonelle dansemiljøer og dansekompanier rundt om i Norge har vokst fram blant annet som følge av flere år med prosjekttilskudd fra Norsk kulturfond. Regjeringen ønsker å legge til rette for større forutsigbarhet for disse og foreslår å styrke dansefeltet med 11 mill. kroner, jf. omtale under del I. Økningen vil bidra til å styrke infrastrukturen for profesjonell dans, fremme produksjon og formidling av dans, legge til rette for økt aktivitet både regionalt, nasjonalt og internasjonalt og gi dans som kunstform et løft. 7,3 mill. kroner av økningen fordeles på de regionale kompetansesentrene for dans, som for 2020 mottok tilskudd fra Norsk kulturfond, jf. post 74. Økningen skal bidra til at regionale kompetansesentre for dans kan videreutvikle sin virksomhet, herunder arbeidet med kompetansehevende tiltak rettet mot profesjonelle dansere, koreografer og produsenter m.v. og publikumsrettede tiltak. Tilskuddet til Dans Sørøst-Norge ved Bærum kulturhus skal muliggjøre at Dans Sørøst-Norge får styrket sitt samarbeid internasjonalt, så vel som regionalt og nasjonalt. Videre foreslås det tilskudd til dansekompaniet Jo Strømgren Kompani og Verdensteatret, jf. post 75, samt økte tilskudd til Danse- og teatersentrum og Danseinformasjonen, jf. post 74.

Som et krisetiltak under covid-19-pandemien ble det i revidert nasjonalbudsjett for 2020 vedtatt 100 mill. kroner til to midlertidige ordninger for utøvende og skapende kunstnere. 70 mill. kroner ble bevilget til midlertidige kunstnerstipend for å opprettholde aktivitet og motvirke langtidsledighet blant kunstnere, og 30 mill. kroner ble bevilget til et krisefond for utøvende kunstnere for avlyste oppdrag i forbindelse med utbruddet. De ordinære arbeidsstipendene er viktige for utviklingen av kunstnerskap og er med på å sikre et fritt og uavhengig kulturliv. For å opprettholde produksjon og aktivitet som sikrer publikum et variert kunst- og kulturtilbud over hele landet, og samtidig gi kunstnerne forutsigbarhet over tid, foreslår regjeringen å styrke de ordinære kunstnerstipendene midlertidig med ytterligere 100 mill. kroner i 2021.

Norsk kulturråd vil høsten 2020 lyse ut en ekstern evaluering av sin tilskuddsordning for musikkfestivaler og sine virkemidler for festivalene på kunstområdene scenekunst, litteratur, visuell kunst og tverrfaglige festivaler. Formålet med evalueringen er å få innsikt i effekter av og måloppnåelse for de aktuelle ordningene. Evalueringen skal gi grunnlag for å vurdere Kulturrådets eksisterende virkemidler for festivalene og hvilke eventuelle nye tiltak og satsinger som kan være relevante, herunder vurdere hvorvidt dagens modell skal kombineres med faste mottakere.

Budsjettforslag 2021

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for de ansatte i Norsk kulturråd og utgifter til drift av råd, styre og utvalg.

Virksomheten har utviklings- og forvaltningsoppgaver på kulturområdet. Dette innebærer blant annet tilskuddsforvaltning, statistikk og analyse (herunder FoU), oppgaver knyttet til nasjonal museumsutvikling, utvikling av kulturell og kreativ næring. Til virksomheten ligger også ansvar for internasjonalt samarbeid på kulturfeltet. Virksomheten er videre sekretariat for Norsk kulturfond, Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde og har rollen som nasjonal koordinator for økt mangfold, inkludering og deltakelse i kultursektoren.

Bevilgningen på posten foreslås økt med om lag 2 mill. kroner, hvorav 1 mill. kroner til forvaltning av tilskudd til amatørteaterformål, jf. omtale under post 76 nedenfor. Videre er posten økt med 0,8 mill. kroner til drift og forvaltning av innkjøpsordningene for litteratur.

Tilskuddsordningen Regional bransjeutvikling overføres fra Norsk kulturråd til regionene, jf. omtale på kap. 325, post 71. Som følge av bortfall av forvaltningsoppgaver knyttet til tilskuddsordningen, er posten redusert med 150 000 kroner.

Virkninger av lønnsoppgjøret i 2020 er foreløpig ikke innarbeidet i budsjettforslaget på posten, jf. omtale under del I.

Post 01 kan overskrides med inntil samme beløp som Norsk kulturråd får i merinntekter under kap. 3320, post 01 og regnskapsførte inntekter under kap. 3320, post 03, jf. forslag til vedtak II.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Fond for lyd og bilde forvaltes av et styre på sju medlemmer, som oppnevnes for tre år av gangen. Styreleder oppnevnes av Kulturdepartementet, mens øvrige medlemmer oppnevnes etter innstilling fra rettighetshaverorganisasjonene. Styret i Fond for lyd og bilde oppnevner faglige utvalg og underutvalg som behandler søknader om prosjektstøtte fra fondet. Det er p.t. 37 utvalgsmedlemmer totalt.

Posten gjelder også en kompensasjonsordning med individuell fordeling til rettighetshavere, jf. omtale under kap. 337, post 70.

Post 55 Norsk kulturfond

Bevilgningen på posten skal dekke tilskuddsordninger og avsetninger under Norsk kulturfond. Gjennom tildelinger fra Norsk kulturfond stimuleres et mangfold av kunst- og kulturuttrykk. Fondsavsetningen fordeles på bakgrunn av kunst- og kulturfaglige vurderinger og kan nyttes til enkeltstående og flerårige prosjekter og til tiltak av mer varig karakter.

Et utvalg tilskuddsformål som i 2020 har mottatt tilskudd fra Norsk kulturfond, er foreslått overført til andre budsjettposter, jf. omtale under post 74 og 75 nedenfor, samt omtale under kap. 325, post 78, kap. 326, post 80 og kap. 328, post 78. Bevilgningen på posten er som følge av dette redusert med om lag 178 mill. kroner mot tilsvarende økning under nevnte budsjettposter. Formålene som foreslås overført til andre budsjettposter på Kulturdepartementets budsjett, har gjennomgående mottatt faste, årlige driftstilskudd fra avsetningene til Norsk kulturfond.

Overføringen av tilskuddsformål fra Norsk kulturfond til andre budsjettposter er del av en opprydning som har som formål i større grad å rendyrke Kulturfondet til prosjekter og tiltak som vurderes på kunst- og kulturfaglig grunnlag, og ikke binde fondets midler opp i faste ordninger eller mottakere.

Tilskuddsformålene som flyttes fra fondet, vil på post 74 og 75 ses i sammenheng med tilsvarende tilskuddsformål som har mottatt faste, øremerkede driftstilskudd fra andre poster på kulturbudsjettet (tidl. 78-poster med benevnelsen Ymse faste tiltak).

Utover endringene som er omtalt ovenfor, foreslås bevilgningen på posten økt med 1 mill. kroner til tilskudd til utgivelse av tidsskrift på filmområdet, jf. tilvarende reduksjon på kap. 334, post 50. Posten er videre redusert med 0,5 mill. kroner som følge av at tilskuddsordningen for nasjonale minoriteter i 2020 ble overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, jf. Prop. 117 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020).

Samlet foreslås det en bevilgning på posten med 861,9 mill. kroner. Tabell 4.3 viser rådets fordeling av budsjettavsetningene mellom ulike fagområder i 2020. Fordelingen på fagområdene i 2021 vil bli fastsatt av Norsk kulturråd.

Norsk kulturfond forvaltes av det kollegiale organet Norsk kulturråd, som er et råd på ti personer oppnevnt av Kulturdepartementet for fire år av gangen. Oppnevningen er rullerende, slik at halvparten av rådets medlemmer står på valg hvert annet år.

Rådet oppnevner fagutvalg, der medlemmene sitter i to år av gangen. Sammensetningen av fagutvalgene sikrer bred kunstfaglig kompetanse og skal i tillegg ivareta kjønnsmessig likevekt og geografisk spredning. Det er p.t. ca. 125 utvalgsmedlemmer totalt.

Det er fagutvalgene som i all hovedsak behandler søknader til Kulturfondet etter en første gjennomgang av administrasjonen. Fra 2019 har rådet gitt fagutvalgene full myndighet til å fatte vedtak i enkeltsaker i de fleste tilskuddsordninger.

Rådet kan omgjøre utvalgenes vedtak til søkers gunst. Hvis det oppstår dissens i et fagutvalg, eller hvis saken er viktig eller prinsipiell i den forstand at den krever det brede skjønn som bare kan utøves av et samlet råd, løftes saken til rådet for endelig vedtak.

Institusjoner mv. med fast årlig tilskudd over statsbudsjettet skal som hovedregel ikke innvilges tilskudd fra Norsk kulturfond. Unntak kan vurderes, bl.a. for å fremme institusjonenes samarbeid med det frie feltet.

Post 71 Statsstipend

Bevilgningen på posten er foreslått overført til kapitlet fra kap. 321 og forvaltes allerede av Norsk kulturråd, jf. omtalen i innledningen til kapitlet.

Bevilgningen går til statsstipendiater. Ved inngangen til 2021 er det 17 statsstipendiater, og to av disse vil gå av med pensjon i løpet av året. Det vil ikke utnevnes nye stipendiater i 2021.

Post 72 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Bevilgningen på posten er overført til kapitlet fra kap. 321 og forvaltes allerede av Norsk kulturråd, jf. omtalen i innledningen til kapitlet.

Posten omfatter arbeidsstipend, arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere, diversestipend, diversestipend for nyutdannede kunstnere, æresstipend/-lønn, samt fire stipend til nordiske forfattere. Formålet er å utvikle kunstnerskap, sikre et fritt og uavhengig kulturliv og gi kunstnere forutsigbarhet over tid. Bevilgningen dekker også vederlag til stipendkomiteene, som gir sakkyndig innstilling om fordeling av midlene til utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere.

Samlet foreslås det en bevilgning på om lag 313 mill. kroner på posten. Det er en økning på om lag 105 mill. kroner fra Saldert budsjett 2020, jf. omtalen i innledningen av kapitlet. Av økningen er 100 mill. kroner forbeholdt 309 midlertidige stipendhjemler for å stimulere til produksjon og aktivitet i forbindelse med covid-19-situasjonen. Regjeringen foreslår å etablere fire nye arbeidsstipendhjemler, og det er foreslått å øke arbeidsstipendets størrelse med 6 405 kroner, noe som utgjør en økning på 2,3 pst. For øvrig foreslås bevilgningen fordelt på følgende stipendordninger:

Diversestipend og diversestipend for nyutdannede kunstnere

Det foreslås 16 mill. kroner til diversestipend og 16,9 mill. kroner til diversestipend for nyutdannede kunstnere i 2021. Stipendene foreslås videreført på samme nivå som i 2020. Utvalget for statens kunstnerstipend kan vurdere eventuell overføring mellom disse ordningene ut fra endringer i kunstnergruppenes sammensetning og behov.

Arbeidsstipend

Det foreslås 845 ordinære arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere, hvorav 309 er midlertidige. Utvalget for statens kunstnerstipend fastsetter antall kvoter fordelt mellom ordinære arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere. Arbeidsstipendets størrelse foreslås økt fra 276 805 kroner til 283 210 kroner, mens antallet hjemler foreslås økt fra 532 til 845.

Andre stipend

I bevilgningsforslaget er det innarbeidet midler til ulike stipendordninger som er under utfasing, herunder stipend for eldre fortjente kunstnere. I tillegg er det innarbeidet 200 000 kroner til en æreslønn.

Post 73 Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er overført til kapitlet fra kap. 321 og forvaltes allerede av Norsk kulturråd, jf. omtalen i innledningen til kapitlet.

Bevilgningen gjelder garantiinntekter, stipend for etablerte kunstnere og stipend for seniorkunstnere.

Det tildeles ikke nye garantiinntekter, da ordningen er under utfasing. I henhold til forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere kan kunstnere få sin garantiinntektshjemmel omdannet til tiårig stipend for etablerte kunstnere og seniorkunstnere.

Det foreslås en bevilgning på posten med 158,3 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke økte stipendsatser og midler til 490 langvarige stipender.

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter ved totalt 101 garantiinntekter og 389 stipend for etablerte kunstnere og seniorkunstnere i 2021. I løpet av 2021 vil det bli frigjort totalt 29 hjemler som kan tildeles som stipend fra måneden etter at de blir frigjort.

Stipendenes størrelse foreslås økt fra 276 805 kroner til 283 210 kroner.

Post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Bevilgningen omfatter tilskudd til drift og utvikling til organisasjoner og kompetansentre m.m. på kulturområdet. Formålene som foreslås dekket fra budsjettposten, har tidligere til dels vært budsjettert under andre utgiftskapitler på Kulturdepartementets budsjett (kap. 322, 323, 325, 326 og 328, post 78), og dels vært dekket av bevilgningen til Norsk kulturfond, jf. omtale under post 55 ovenfor.

Formålet med å samle disse tilskuddsformålene under samme budsjettpost er å legge til rette for større grad av likebehandling av tilskuddsmottakerne ved å kunne se lignende tiltak i sammenheng på tvers av fagfelt. Det legges opp til at Norsk kulturråd får ansvaret for den administrative behandlingen av søknader og utbetalinger av tilskudd. Det vil fortsatt være Stortinget som endelig fastsetter størrelsesnivået på tilskuddene, jf. omtale i del I.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til, går fram av vedlegg 2.

Bevilgningsforslaget innebærer en videreføring av driftstilskuddene til tiltakene. I tillegg foreslås det følgende økninger:

• 200 000 kroner til Balansekunst for å etablere ny virksomhet i Bergen

• 500 000 kroner til Music Norway for å styrke kunnskapsgrunnlaget om norsk musikkeksport

• 400 000 kroner til Norsk senter for folkemusikk og folkedans til digitalisering av analoge opptak

• 500 000 kroner til Kulturalliansen for kartlegging av lokaler for frivillig kulturlivsaktivitet

Økningen til Balansekunst er begrunnet i regjeringens satsing på mangfold, jf. omtale i del I. Økningen til Music Norway er en del av regjeringens internasjonale satsing, jf. omtale i del I. Økningen til Kulturalliansen er en del av regjeringens styrking av tilskudd til barn og unge, jf. omtale i del I.

Som en del av regjeringens satsing på dans foreslås det følgende økninger til de regionale kompetansesentrene for dans, jf. omtale i del I:

• 1,8 mill. kroner til Bærum kulturhus – Dans Sørøst-Norge

• 1,7 mill. kroner til Dansearena nord

• 1,2 mill. kroner til DansiT – Dansekunst i Trondheim og Midt-Norge

• 1 mill. kroner til RAS – Regional Arena for Samtidsdans

• 550 000 kroner til Dansekunst i Grenland

• 250 000 kroner til Bergen Dansesenter

• 250 000 kroner til Dans i Trøndelag

• 200 000 kroner til Scenekunst Sør

• 150 000 kroner til Fjelldansen

• 100 000 kroner til R.E.D. (Residency Eina Danz)

• 100 000 kroner til Dansekunst i Østfold

Danse- og teatersentrum flyttet i januar 2020 inn i nye lokaler i Halvbroren, som disponeres av Nasjonalbiblioteket, og ble med det samlokalisert med Music Norway og NORLA. For Danse- og teatersentrum medfører dette en årlig redusert husleie på 359 000 kroner som er frigjort til å styrke driften, herunder Sceneweb. For 2021 foreslås det en ytterligere økning av tilskuddet til Danse- og teatersentrum på 500 000 kroner, jf. kap. 320, post 74. Videre foreslås det 400 000 kroner til Danseinformasjonen under samme post. Økningene til Danse- og teatersentrum og Danseinformasjonen er en del av regjeringens styrking av dansefeltet, jf. omtale i del I.

Tilskuddene fra Norsk kulturfond til Midtnorsk jazzsenter, Sørnorsk jazzsenter, Vestnorsk jazzsenter og Østnorsk jazzsenter er lagt inn under tilskuddet til Norsk jazzforum, som vil få ansvaret for å fordele disse midlene fra 2021.

I tilskuddet til Statens kunstutstilling er det foreslått innarbeidet en økning på 330 000 kroner som en del av regjeringens tiltakspakke for å stimulere til aktivitet ved museer og musikk- og scenekunstinstitusjoner, jf. omtale under kap. 323, post 70 og kap. 328, post 70.

Post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

Bevilgningen omfatter tilskudd til drift og utvikling til kunst- og kulturtiltak som litteraturhus, kunstscener, kunsthaller, ensembler og kompanier m.m. på kulturområdet. Formålene som foreslås dekket fra budsjettposten, har tidligere til dels vært budsjettert under andre utgiftskapitler på Kulturdepartementets budsjett (kap. 323, 325, 326 og 328, post 78), og dels vært dekket av bevilgningen til Norsk kulturfond, jf. omtale under post 55 ovenfor.

Formålet med å samle disse tilskuddsformålene under samme budsjettpost, er å legge til rette for større grad av likebehandling av tilskuddsmottakerne ved å kunne se lignende tiltak i sammenheng på tvers av fagfelt. Det legges opp til at Norsk kulturråd får ansvaret for den administrative behandlingen av søknader og utbetalinger av tilskudd. Det vil fortsatt være Stortinget som endelig fastsetter størrelsesnivået på tilskuddene, jf. omtale i del I.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til, går fram av vedlegg 3.

Bevilgningsforslaget innebærer en videreføring av driftstilskuddene til tiltakene. I tillegg foreslås det følgende økninger:

• 400 000 kroner til Det Norske Kammerorkester til førskolekonserter på Rommen Scene

• 300 000 kroner til Det Norske Solistkor til Outreachprogram

• 200 000 kroner til Studium Actoris til inkludering av flere grupper i scenekunsttilbudet

• 800 000 kroner til Østfold Internasjonale Teater til utvidet turnéområde for kunst i det offentlige rom

• 1,5 mill. kroner til litteraturhus, fordelt med 500 000 kroner til litteraturhuset i Oslo, 300 000 kroner til litteraturhusene i Bergen, Trondheim og Fredrikstad samt 100 000 kroner til litteraturhuset i Skien.

Økningene til Det Norske Kammerorkester, Det Norske Solistkor, Studium Actoris og Østfold Internasjonale Teater er en del av regjeringens satsinger på mangfold, jf. omtale i del I. Økningene til litteraturhusene i Bergen, Fredrikstad, Oslo og Trondheim er en del av regjeringens satsing på språk og litteratur, jf. omtale i del 1.

Regjeringen ønsker å legge til rette for at etablerte scenekunstkompanier skal kunne fortsette sin virksomhet under stabile og forutsigbare forhold. For 2021 foreslås det et tilskudd på 3 mill. kroner til Jo Strømgren Kompani og 3 mill. kroner til Verdensteatret, som over flere år har mottatt tilskudd fra ordningen Basisfinansiering av frie scenekunstgrupper i Norsk kulturfond. Tilskuddet til Jo Strømgren Kompani er en del av regjeringens satsing på dans, jf. omtale under Mål og strategier ovenfor.

I bevilgningsforslaget på posten er det innarbeidet en økning på 5,9 mill. kroner som en del av regjeringens tiltakspakke for å stimulere til aktivitet ved museer og musikk- og scenekunstinstitusjoner, jf. omtale under kap. 323, post 70 og kap. 328, post 70. Midlene er fordelt på institusjoner som tilsvarende mottok ekstraordinær støtte etter Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2020.

Post 76 Tilskudd til amatørteaterformål

Bevilgningene på posten er foreslått overført til kapitlet fra kap. 323 post 78, jf. omtale i innledningen til kapitlet.

Bevilgningen skal gå til tilskudd til amatørteatre. Av den foreslåtte bevilgningen på 22,5 mill. kroner foreslås 12,2 mill. kroner satt av til tilskuddsordningen for amatørteater, som allerede forvaltes av Norsk kulturråd.

Utover dette foreslås bevilgningen på posten fordelt med:

• 0,9 mill. kroner til Stiftelsen Buskerud Teater

• 2,7 mill. kroner til Hålogaland Amatørteaterselskap (HATS)

• 3,2 mill. kroner til Stiftelsen Norsk Revyfaglig Senter

• 3,3 mill. kroner til Vestlandske Teatersenter

Det er i denne fordelingen foreslått en økning til Hålogaland Amatørteaterselskap på 300 000 kroner til utvikling av prosjektet Ung urfolk scene som en del av regjeringens arbeid med å styrke mangfold i kultursektoren. Det er videre foreslått en økning på 500 000 kroner til Stiftelsen Norsk Revyfaglig Senter til utvikling av prosjektene UngRevy og Digital Revysatsing som del av regjeringens styrking av tiltak for barn og unge, jf. omtale i del I.

1 mill. kroner er overført til post 01 for å dekke Norsk kulturråds forvaltning av tilskudd til amatørteaterformål, jf. omtale under post 01.

Rapport 2019

Rapporten nedenfor gir en samlet vurdering av måloppnåelsen basert på den årlige rapporteringen fra Norsk kulturråd om oppnådde resultater for 2019. Tallene er i all hovedsak hentet fra Kulturrådets årsrapport for 2019.

Målene for bevilgningen til Norsk kulturråd i 2019, herunder Statens kunstnerstipend, var å legge til rette for produksjon og formidling av ulike kunst- og kulturuttrykk, utvikle museumssektoren, styrke internasjonalt samarbeid på kulturfeltet samt lette etablering og stimulere til utvikling av profesjonelt kunstnerisk virke.

Samlet sett vurderer departementet måloppnåelsen for å være tilfredsstillende.

Produksjon og formidling av ulike kunst- og kulturuttrykk

Fond for lyd og bilde

Bevilgningen til Fond for lyd og bilde for 2019 var 42,8 mill. kroner, en økning på 3,9 mill kroner fra året før.

Styret var i 2019 opptatt av at tilskuddsordningene skal være relevante for dagens kunstnerpraksis. I tillegg til kunstnerisk kvalitet og bransjekunnskap skal tildelingene gi rom for nye stemmer og kunstuttrykk.

Det ble gitt tilskudd til prosjekter innenfor produksjon og formidling av lydopptak, turnévirksomhet, komponering og utvikling av tekst til musikk, samt produksjon og formidling av scenekunst, foto, videokunst og digital kunst. Det ble også gitt tilskudd til produksjon av kortfilm og dokumentarfilm, manus, originalmusikk i audiovisuelle produksjoner og til tverrkunstneriske prosjekter. Fond for lyd og bilde bidro også med midler til markedsføring av musikkutgivelser, markedsføring av kortfilmer og dokumentarer og til gjenopptakelse av sceneforestillinger på nye arenaer.

God geografisk spredning er ett av flere hensyn det legges vekt på i den samlede vurderingen av søknader til fondet. Fordelingen av fondets midler på fylkene basert på søkers adresse, viste at det var Oslo, Akershus, Hordaland og Trøndelag som mottok flest tilskudd i 2019. I 2019 ble det mottatt 2 634 søknader og 23,3 pst. av dem ble innvilget.

Norsk kulturfond

Et viktig mål for Kulturrådet er å sikre en dynamisk forvaltning av Kulturfondet gjennom å vurdere tilskuddsordningene kontinuerlig og på tvers av fagområder. I 2019 har rådet videreført arbeidet med å gjennomgå og justere retningslinjene for flere av ordningene. Arbeidet bidrar til en mer transparent og forutsigelig forvalting for søkerne. Det sikrer også at ordningene i fondet er best mulig tilpasset et kunst- og kulturfelt i stadig utvikling.

Rådet har som mål å sikre at midlene fra Norsk kulturfond kommer hele landet til gode. En geografisk oversikt over søkerne i 2019 viser at alle fylker er representert, og at daværende Aust-Agder og Finnmark var de eneste fylkene der mer enn femti prosent av søknadene fikk tilskudd. De fleste søknadene kommer fra kunstnere, organisasjoner og institusjoner som holder til i storbyområder. Mange av prosjektene som mottar tilskudd, har aktiviteter i langt flere fylker enn der søkeren har adresse. Rådet vil framover jobbe for å nå bedre ut til fylker med få søkere.

Sett bort fra innkjøpsordningene for litteratur mottok fondet 7 715 søknader i 2019, som er 866 flere enn året før. Antall tildelinger gikk opp fra 2 657 til 3 062. Tildelingsprosenten gikk opp fra 38 til 39.

Allmenne kulturformål

Kulturfondets avsetning for allmenne kulturformål ble også i 2019 benyttet til tverrgående tilskuddsordninger, samt rådets forsøksordninger og særskilte satsinger. I 2019 ble midlene brukt til tilskuddsordningene Rom for kunst (kunst- og kulturbygg), Aspirantordningen, Gjesteoppholdsstøtte for arenaer og Tverrfaglige tiltak.

Tilskuddene gikk bl.a. til utbedring og faglig utvikling av kulturbygg og arenaer over hele landet. Aspirantordningen skal motvirke strukturell diskriminering basert på etnisitet ved å gi bedre tilgang til arbeid i kunst- og kultursektoren, mens tverrfaglige tiltak stimulerer til nytenking og samarbeid på tvers av kunst- og kulturfeltene.

Under allmenne kulturformål ble det i 2019 mottatt 590 søknader, og 34 pst. av disse ble innvilget.

Visuell kunst

Kulturrådet brukte i 2019 avsetningen til visuell kunst til tilskudd til enkeltkunstnere, prosjektene og utstillingene deres. Selv om en overvekt av kunstnere i Norge bor i og omkring de større byene, er aktivitetene spredt utover hele landet, og rådet mener det er viktig å støtte opp under denne spredningen. Det er også et sentralt mål å sørge for et tilfang av nye stemmer, uttrykk og møteplasser. Prosjektstøtteordningene for visuell kunst bidro i 2019 til formidling av profesjonell samtidskunst og til at kunsten får en større og tydeligere plass i samfunnet.

Kulturrådets tilskuddsordninger på området ser hensynet til institusjoner, individuelle kunstnere og publikum i et helhetlig perspektiv. Avsetningen til visuell kunst ble i 2019 benyttet til tilskudd til produksjon, formidling og dokumentasjon av uttrykk innenfor alle sjangre. Det ble gitt tilskudd til utstillinger, visningssteder, kunstfestivaler, publikasjoner, manusutvikling, assistenter, utstyr og drift.

Under visuell kunst ble det i 2019 mottatt 1 422 søknader, og 35 pst. av dem ble innvilget.

Musikkformål

Avsetningen til musikkformål legger til rette for at musikkuttrykk av høy kvalitet blir skapt, produsert og formidlet til publikum over hele landet.

Det var i 2019 en utvikling i retning av at komponister og utøvere i større grad samarbeider om verk og det å skape musikk. Mer musikk blir til gjennom samspillsprosesser med låtskrivere, produsenter og studioproduksjon. I tillegg så man i større grad samarbeid på tvers av kunstfelt.

Tilskudd til komposisjon og konsertproduksjon gjør ny musikk og nye produksjoner tilgjengelige, og tildelinger til musikere og musikkensembler gjorde at det i 2019 kunne gjennomføres mange turneer som nådde et publikum i hele Norge og i utlandet.

Tildelingene bidro også til å utvikle utøvermiljøene og til mer profesjonelle produksjonsforhold. Økt oppmerksomhet om gjenbruk og videreutvikling av produksjoner og konsertprogram er en tendens i utøverfeltet.

Det er bedret kjønnsbalanse på noen områder av musikkfeltet. I 2019 var det kvinnelige komponister i 30–40 prosent av søknadene til tilskuddsordningen for bestillingsverk og produksjoner som fikk tildeling. På utøver- og platefeltet og arrangørfeltet var det fremdeles overvekt av menn.

Under musikkformål i 2019 ble det mottatt 3 204 søknader, og 44 pst. av dem ble innvilget.

Scenekunstformål

Avsetningen til scenekunstformål skal legge til rette for eksperimentering, utforsking, nyfortolkning og samarbeid på tvers av uttrykksformer og sjangre, og de ulike tilskuddsordningene skal bidra til å styrke scenekunstfeltets kunstneriske aktiviteter.

En viktig del av arbeidet i 2019 var å justere eksisterende tilskuddsordninger på bakgrunn av faglige evalueringer og dialog med aktører i feltet. Etter evaluering av tilskuddsordningen Basisfinansiering av frie scenekunstgrupper valgte rådet å justere ordningen og gi den nytt navn i tråd med endringene: Fri scenekunst – kunstnerskap. Den nye ordningen legger sterkere vekt på videre kunstnerisk utvikling som det sentrale kriteriet, og mindre vekt på fartstid, internasjonalt nedslagsfelt og etablert drift.

Det var i 2019 et godt tilfang av søknader om produksjonsstøtte til prosjekter rettet mot målgruppen barn og unge, og gjestespillordningen viste at norske produksjoner for et ungt publikum er etterspurt av internasjonale arenaer.

Under scenekunstformål ble det totalt mottatt 1 280 søknader i 2019, og 29 pst. av disse ble innvilget.

Litteraturformål

Avsetningen til litteraturformål skal stimulere til at mangfoldig litteratur av høy kvalitet blir skrevet på og oversatt til norsk, og legge til rette for at denne litteraturen når ut til publikum over hele landet. Innkjøpsordningene for litteratur utgjør hoveddelen av avsetningen og bidrar til økte forfatterinntekter, styrking av redaksjonelle miljøer og tilgjengeliggjøring av litteratur i skole- og folkebibliotekene.

I 2019 ble det satset på å inkludere samisk litteratur i tilskuddsordningene og satt i verk tiltak for å få inn søknader om oversettelse fra samisk til norsk fra 2020. Innkjøpsordningene ble utvidet til å gjelde innkjøp og distribusjon til skolebibliotek for å skaffe barn tilgang til et bredere utvalg titler enn de har i dag.

Innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur økte til 349 innkjøpte titler i 2019. Økningen skyldes trolig at stadig flere forfattere velger å utgi sine egne bøker, og at gebyret for forhåndsvurdering av bøker på ordningen har bortfalt slik at terskelen for å melde på bøker er lav.

Under litteraturformål ble det mottatt 353 søknader (unntatt innkjøpsordningene tidsskriftordning og skolebibliotekordning) i 2019, og 61 pst. av dem ble innvilget.

Kulturvernformål

Avsetningen til kulturvernformål skal stimulere til innsamling, dokumentasjon, bevaring og formidling av kulturvernmateriale i Norge. Kulturrådet har i 2019 gitt både prosjektstøtte til konkrete aktiviteter og driftsstøtte til landsdekkende organisasjoner med viktige funksjoner innenfor kulturvernfeltet. Mange av prosjektene som har fått støtte, har vært knyttet til konkret arbeid med dokumentasjon og formidling av ulike minoriteter og kulturelt mangfold i Norge, inkludert uttrykk og erfaringer som er knyttet til samisk kulturarv og historie, nasjonale minoriteter og nyere innvandrere.

Under kulturvernformål ble det i 2019 mottatt 285 søknader, og 47 pst. av søknadene ble innvilget.

Kunnskapsproduksjon

Kulturrådet arbeider kontinuerlig med å styrke kunnskapsproduksjonen om kunst- og kultursektoren, både for å sikre at Kulturrådets virkemidler er mest mulig treffsikre, og for å levere et godt kunnskapsgrunnlag til utviklingen av norsk kulturpolitikk.

I 2019 utga Kulturrådet publikasjoner om samlingsutvikling ved norske kunstmuseum på 2000-tallet, om visuell kunst i norsk forvaltning samt statistikk om visuell kunst i Norge. Rapporten Kunst i tall 2018 – inntekter fra musikk, litteratur, visuell kunst og scenekunst viderefører og oppdaterer tilsvarende målinger fra tidligere år. Som et resultat av en utredning knyttet til konserter og konsertarrangering ble boken Engasjement og arrangement utgitt.

Det ble i 2019 arbeidet med følgende forskningsprosjekter: Kunst som deling, delingens kunst, Digital kultur, estetiske praksiser og Kunst og sosiale fellesskap.

Utvikling av kunst- og kulturfeltet

Museum

Kulturrådet stimulerte i 2019 til faglig samarbeid og tiltak med overføringsverdi for hele museumssektoren for å sikre effektiv utnytting av ressursene, god kvalitet og utjevning av ressursmessige og geografiske ulikheter. Virkemidlene er tildeling av prosjekt- og utviklingsmidler, koordinering av faglige nettverk, faglig rådgiving og tilrettelegging for bruk av felles metodikk og standarder.

I forbindelse med arbeidet med ny stortingsmelding om museumsfeltet har Kulturrådet blant annet gjennomført en undersøkelse om bygningsvern, en nasjonal publikumsundersøkelse og dialogmøter med alle museene på regionnivå.

Kulturrådet innhenter årlig rapportering og statistikk for museene og beskriver utviklingstrekk på nasjonalt nivå og vurdering av hvert museum. De faglige vurderingene ble også i 2019 aktivt brukt i dialog og utvikling av museene, både av Kulturrådet, Kulturdepartementet og museene selv. Rapporteringen viser at sektoren i stor grad tok i bruk nye virkemidler for å nå ut til nye målgrupper og forvalte samlingene bedre. Det var en klar tendens til at museene søker å løse utfordringer rundt oppbevaringsforhold, digitalisering og tilgjengeliggjøring i fellesskap.

Kulturrådets tre utviklingsprogrammer for perioden 2018–2020 tar tak i sentrale utfordringer for den norske museumssektoren: behovet for økt digitalisering og digital tilgjengeliggjøring av museenes samlinger, museenes endrede makt- og ansvarsrolle i samfunnet og økt forskningsinnsats i norske museer. I 2019 ga Kulturrådet tilskudd på totalt 15,4 mill. kroner til 23 utviklingsprosjekter gjennom programmene.

Det ble i 2019 tildelt 9 mill. kroner i sikringsmidler til museene, fordelt på 49 ulike prosjekter. Midlene bidro til økt sikkerhet for kulturarvmateriale i museene gjennom forebyggende arbeid og økt planmessighet i sikringsarbeidet.

Gjennom programmet Digitalisering og digital samlingsforvalting ble det blant annet utformet en modell for avlevering av digitale samlinger for langtidsbevaring. Samarbeidsforumet for åpne kulturdata, der Nasjonalbiblioteket, Arkivverket, Riksantikvaren og Kulturrådet samordner innsatsen for å bedre tilgangen til åpne, offentlige kulturdata, kartla i 2019 datasett og gjennomførte standarder og autoritetsregistre.

Prosjekt kulturøkonomi

Som et ledd i arbeidet med kulturell og kreativ næring satte Kulturrådet i 2018 i gang et treårig utviklingsprosjekt med tittelen Kulturøkonomi. Prosjektet har som mål å styrke hele verdikjeden i kulturøkonomien ved å få kunst- og kulturuttrykk ut til et bredere og større marked. Prosjektet omfatter både det frie kunstfeltet, mindre bedrifter og etablerte kunst- og kulturinstitusjoner og har hatt særlig fokus på temaer som digitalisering, internasjonalisering og publikumsutvikling.

Kulturøkonomiprosjektet har fått gjennomført og publisert en rekke kartlegginger og rapporter for å dekke svakheter og mangler i kunnskapen om verdikjeder, økonomiske sammenhenger og utfordringer på de ulike kunstområdene. Det ble i 2019 etablert en ny tilskuddsordning for kulturinstitusjoner. Tilskuddene skal bidra til at institusjonene når et økt publikum og et større marked, og at egeninntektene i sektoren øker.

Tilskuddsordningen hadde i 2019 en ramme på 5 mill. kroner, som ble fordelt på 12 prosjekter.

Internasjonalt samarbeid på kulturfeltet

Kulturrådet har som mål å styrke det internasjonale samarbeidet på kulturfeltet og bidrar til samarbeid og utveksling innenfor hele Kulturrådets virkeområde. Kulturrådet har i 2019 videreført arbeidet med Kreativt Europa og EØS-midlene og med UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven.

Kulturrådet har hatt ansvaret for å koordinere arbeidet med EU-programmet Kreativt Europa i Norge, og i 2019 har elleve samarbeidsprosjekter med norske partnere fått støtte gjennom programmet. To av disse var større prosjekter med norsk prosjektledelse. En særskilt satsing i 2019 var konferansen Kultur over grenser i Bærum kulturhus, der en rekke europeiske tilskuddsordninger ble presentert. Konferansen ble gjennomført i samarbeid med nasjonale aktører med ansvar for nordiske og europeiske tilskuddsordninger, samt NOKU og Akershus fylkeskommune.

Også gjennom EØS-midlene får norske kunstnere og kulturaktører muligheten til å samarbeide med utenlandske partnere. I 2019 har Kulturrådet arbeidet med utforming av programmene og med informasjon til norske aktører. I løpet av året ble det i samarbeid med Riksantikvaren gjennomført en informasjonsturné som omfattet åtte norske byer.

Kulturrådet fordelte i 2019 1,675 mill. kroner til 20 prosjekter gjennom ordningen Norsk-islandsk kultursamarbeid.

Kulturrådet hadde i perioden 2017–2019 prosjektleder- og sekretariatsansvar for det nordiske prosjektet Inkluderende kulturliv i Norden. I desember 2019 arrangerte Kulturrådet en avslutningskonferanse for prosjektet, med deltakere fra hele Norden. Kulturrådet har i 2019 besøkt alle nordiske land og selvstyreområder representert i prosjektet, med mål om å dele erfaringer og kunnskap med relevante miljøer.

Kulturrådet legger vekt på å bidra inn i et aktivt, nordisk samarbeid om implementeringen av UNESCO-konvensjonen om immateriell kulturarv. I 2019 har det også vært dialog med UNESCO-sekretariatet om videre styrking av arbeidet med urfolksperspektivet innenfor rammen av konvensjonen.

Etablering og utvikling av profesjonelt kunstnerisk virke

Statens kunstnerstipend

Målene for bevilgningene til Statens kunstnerstipend i 2019 var å lette etablering og stimulere utvikling av profesjonelt kunstnerisk virke. Sammensetningen av de ulike stipendordningene retter seg mot ulike behov hos kunstnere som bidrar til å sikre innholdsproduksjon til et mangfoldig og nyskapende kunstliv i Norge.

Statens kunstnerstipend hadde en samlet avsetning på 341,5 mill. kroner i 2019 til ulike stipend. Stipendenes størrelse ble i 2019 økt til 268 222 kroner. Etterspørselen etter stipend er stor, og det kunstneriske nivået blant søkerne er høyt. Statens kunstnerstipend mottok i overkant av 8 500 søknader og tildelte 861 stipend. Stipendiatenes rapportering om bruken av tildelte midler viser at stipendene er et viktig virkemiddel både i etableringsfasen og i utviklingen av profesjonelle kunstnerskap.

Statsstipendiatene avgir årlig rapport om sitt arbeid til departementet. I 2019 var antall statsstipendiater 22. I løpet av året gikk én stipendiat av med pensjon.

Kulturell og kreativ næring

Kulturrådets arbeid med kulturell og kreativ næring har som mål å stimulere til økte inntekter og langsiktig utvikling for kunstnere og kulturaktører i Norge gjennom deres kunstneriske virksomhet. I hovedsak skjer dette gjennom prosjekttilskudd, kompetanseprogram og rådgivning. Arbeidet var i 2019 rettet mot feltene visuell kunst, musikk, scenekunst, litteratur, kulturvern, film, arkitektur, design, mote og spill.

Kulturrådet administrerte i 2019 to tilskuddsordninger for kulturelle og kreative næringer. Ordningen for næringsutvikling retter seg mot kunstnere og mindre virksomheter som arbeider med distribusjon, formidling, markedsføring eller salg av kulturelle uttrykk. Ordningen for regional bransjeutvikling støtter opp om de mindre virksomhetene ved å utvikle og styrke bransjestrukturer på regionalt nivå. Kompetanse- og entreprenørskapsprogrammet Ovasjon er et tilbud til kunstnere og mindre virksomheter som vil drive mer økonomisk bærekraftig.

Tilskuddsordningene for kulturelle og kreative næringer hadde i 2019 en samlet ramme på 19,8 mill. kroner, som ble fordelt på 54 prosjekter. Det kom inn 206 søknader til ordningene i 2019.

Kap. 3320 Norsk kulturråd

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter ved Norsk kulturråd, jf. kap. 320, post 01.

Administrasjonskostnader knyttet til forvaltning av spillemidler blir bl.a. ført på posten.

Post 03 Refusjoner

Posten gjelder eventuelle refusjoner, jf. kap. 320, post 01.

Kap. 322 Bygg og offentlige rom

Innledning

Bevilgningene under kapitlet bygger opp under de nasjonale målene om at bevilgningene til kultur- og kunstformål skal bidra til et fritt og uavhengig kulturliv som er tilgjengelig for alle og fremme mangfold, inkludering, dannelse og demokratisk deltakelse.

Egnede lokaler for kunst- og kultur legger til rette for at kulturlivet kan tilby møteplasser og arenaer for kulturaktiviteter og skape og formidle kunst og kultur av høy kvalitet tilgjengelig for alle. Det settes krav om at lokaler for kulturaktivitet som oppføres med statlige midler, skal ha høy arkitektonisk kvalitet. God arkitektur skal gi attraktive, funksjonelle og universelt utformede byggverk og omgivelser. Gode fysiske rammevilkår kan sikre at kulturarven kan bevares og formidles til et bredt publikum. God kunst i offentlige inne- og uterom legger til rette for at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet i samspill med omgivelsene, og fremmer kunstnerisk utvikling og fornyelse.

Kulturdepartementet har også et ansvar knyttet til styrking av den offentlige debatten og arenaer for kritisk refleksjon om arkitektur og kunst i offentlige rom.

Kapitlet omfatter den statlige virksomheten Kunst i offentlige rom (KORO) og investeringstilskudd til nasjonale kulturbygg. Kapitlet omfatter også omtale av statlige byggeprosjekter hvor Kulturdepartementet er oppdragsgiver.

Tilskuddene som i 2020 var budsjettert under post 78, foreslås overført til kap. 320, post 74, jf. omtale under kap. 320 og vedlegg 2. Avsetningen på posten til A.C. Houens Fonds Diplom foreslås overført til kap. 328, post 70, og innarbeidet i tilskuddet til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, som ivaretar forvaltningen av denne prisen.

Mål og strategier for 2021

Målene for bevilgningene til bygg og offentlige rom i 2021 er å legge til rette for

• produksjon, bevaring, formidling og etterspørsel av ulike visuelle kunstuttrykk

• oppføring av kulturbygg som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon

Covid-19-pandemien har skapt en utfordrende situasjon for mange kunst- og kulturinstitusjoner i hele landet, jf. omtale under programkategori 08.20. Virksomheter og tiltak under kap. 322 møter utfordinger knyttet til framdrift og økt usikkerhet for prosjektene.

Kunst i offentlige rom

KORO er statens fagorgan for kunst i offentlige rom og er organisert som en statlig etat under Kulturdepartementet. Virksomheten produserer og finansierer kunst i offentlige rom over hele Norge og ved norske konsulater og ambassader i utlandet.

Kjernevirksomheten til KORO er å produsere kunstprosjekter i nye statlige bygg. Det mest omfattende prosjektet for KORO i årene framover vil være kunstprosjektet for nytt regjeringskvartal. KORO vil være faglig og administrativt ansvarlig for beslutninger og gjennomføring av kunstprosjektet. Arbeidet vil skje i samarbeid med Statsbygg. Prosjektet om nytt regjeringskvartal er nærmere omtalt i Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 1 S (2020–2021).

KORO har det overordnede forvaltningsansvaret for statens kunstsamling i offentlige rom, som er bygget opp siden virksomheten ble etablert i 1977. Samlingen utgjør ca. 7 800 verk. Verkene befinner seg både innendørs og utomhus i offentlige rom i hele Norge, hvor folk ferdes og oppholder seg. Kommunikasjon og formidlingstiltak knyttet til kunsten er sammen med råd og veiledning om forvaltning av kunsten prioriterte oppgaver i KOROs arbeid for å ivareta statens kunstsamling i de kommende årene.

KORO forvalter i tillegg to søkbare tilskuddsordninger for hhv. leiebygg og eldre statsbygg (LES) og styrking av kunstproduksjon i lokalsamfunn over hele landet (LOK), samt utfasing av to tidligere tilskuddsordninger.

KOROs arbeid skal bidra til å utvikle samtidskunsten og til å gi kunstnerne oppdrag og inntekter. Den faglige virksomheten er underlagt prinsippet om armlengdes avstand.

Nasjonale kulturbygg

Gode arenaer stimulerer til produksjon og formidling av kultur med høy kvalitet. Målet med Nasjonale kulturbygg er å bidra med investeringstilskudd som delfinansiering til bygninger og lokaler for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon.

Byggeprosjektene skal dekke behovet for forsvarlig areal, økt funksjonalitet eller økt sikkerhet gjennom planlegging, ombygging eller nybygg. Bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet. Hovedregelen er at den maksimale statlige tilskuddsandelen er 1/3 av den delen av prosjektet som er i samsvar med målene for posten.

Statlige byggeprosjekter

Kulturdepartementet er oppdragsgiver for statlige byggeprosjekter i kultursektoren. Dette gjelder lokaler for statlige etater, enkelte store nasjonale institusjoner og samiske prosjekter, hvor gjeldende praksis er at bygg normalt oppføres i regi av Statsbygg på oppdrag fra Kulturdepartementet. Midler til slike statlige byggeprosjekter fremmes over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Regelverket for håndtering av slike byggesaker forvaltes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og det stilles også krav om ekstern kvalitetssikring for prosjekter som antas å ha et kostnadsnivå over terskelverdien fastsatt av Finansdepartementet.

Prosjektet om et nybygg for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen i Oslo er det mest omfattende prosjektet under gjennomføring. Nasjonalmuseets nye lokaler skal etter planen åpne for publikum i 2021. Målet med nybygget er å skape et vitalt, nasjonalt forsknings- og formidlingssenter for de visuelle kunstartene. Museet skal være en nyskapende møteplass der et bredt sammensatt publikum skal oppleve og få kunnskap om de visuelle kunstartene, og nybygget skal markere Nasjonalmuseet som en utstillings- og formidlingsarena på internasjonalt nivå. Nybygget innebærer en betydelig satsing på visuell kunst, og bygningen vil i seg selv utgjøre et eksempel på fremragende arkitektur.

Det er store behov for økt kapasitet for å dekke uløste magasinbehov for Nasjonalbiblioteket og Arkivverket. I 2017 ble bygging av et samlokalisert prosjekt om nytt sikringsmagasin og nytt arkivmagasin i Nasjonalbibliotekets anlegg i fjellet i Mo i Rana igangsatt. Arkivverket og Nasjonalbiblioteket samarbeider om å utvide og sikre magasinkapasiteten gjennom en magasinutvidelse på til sammen 110 000 hyllemeter og en mangedobling av den digitale magasinkapasiteten. Prosjektet forventes ferdigstilt i andre halvår 2021.

Nasjonalbiblioteket har også behov for lokaler for 70 nye medarbeidere ved sitt anlegg i Mo i Rana. Det er i 2020 igangsatt forprosjektering av utvidelse av anlegget til dette formålet.

Det er også flere uløste behov når det gjelder rehabilitering og oppgradering av lokaler for scenekunst. Statsbygg gjennomfører på oppdrag fra Kulturdepartementet forprosjektering av rehabilitering av Nationaltheatret. Regjeringen legger vekt på at Nationaltheater-bygningen må bevares samtidig som teatret også i framtiden skal ha lokaler som legger til rette for teaterdrift av høy kunstnerisk kvalitet.

Når det gjelder samiske kulturbygg, har Sametinget gjennom flere år lagt særlig vekt på å finne en god og snarlig løsning for det sørsamiske museet Saemien Sijte i Snåsa, som har behov for nye lokaler. Prosjektet om nybygg for Saemien Sijte ble igangsatt i 2019. Målet for prosjektet er at Saemien Sijte skal ha funksjonelle lokaler og uteområder slik at museet kan forvalte, formidle, forske på og fornye sørsamisk identitet, språk og kulturarv, være arena og møtested og fungere som samisk forsknings- og formidlingsinstitusjon og gi publikum økt kunnskap og forståelse om sørsamisk historie, kultur og tilstedeværelse. Nybygget for Saemien Sijte skal etter planen ferdigstilles i andre halvår 2021. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til Sametinget over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett med i alt 2,7 mill. kroner knyttet til husleiekompensasjon og for å styrke museumsdriften i 2021, jf. Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 560 Samiske formål, post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv.

Sametinget har også trukket fram nye lokaler for det samiske nasjonalteatret Beaivváš og et nytt samisk kunstmuseum som høyt prioriterte prosjekter i årene framover. Sametinget har igangsatt en utredningsprosess knyttet til ev. nytt samisk kunstmuseum. Stortinget sluttet seg i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020 til regjeringens forslag om midler til prosjektering og igangsetting av en forprosjektfase for et prosjekt om nybygg med samlokalisering av Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino.

Budsjettforslag 2021

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Kunst i offentlige rom (KORO), samt evaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeid og visse fellestiltak på departementets område.

Virkninger av lønnsoppgjøret i 2020 er foreløpig ikke innarbeidet i budsjettforslaget på posten, jf. omtale i del I. Bevilgningsnivået på posten foreslås for øvrig videreført fra 2020. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som KORO får i merinntekt på kap. 3322, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten gjelder hovedsakelig prosjektkostnader som KORO har i kunstprosjekter ved nye statlige bygg (oppdragsvirksomhet). Disse midlene finansieres i sin helhet ved inntekter fra statlige byggherrer/oppdragsgivere, hovedsakelig av Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennom Statsbygg. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som KORO får i merinntekt på kap. 3322, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Bevilgningen omfatter også KOROs prosjektkostnader for de søkbare tilskuddsordningene som KORO forvalter. Prosjektkostnadene knyttet til disse ordningene er budsjettert til om lag 5,6 mill. kroner i 2021.

Post 50 Kunst i offentlige rom

Bevilgningen på posten skal benyttes til lokalsamfunnsordningen (LOK), som ble etablert i 2019, samt utfasing av de tidligere tilskuddsordningene KOM og URO. Bevilgningsnivået på posten foreslås videreført fra 2020.

Departementet foreslår at KORO får fullmakt til å gi tilsagn til kunstproduksjon på inntil 7,3 mill. kroner utover bevilgningen i 2021 til disse ordningene, jf. forslag til vedtak III.

Post 70 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Bevilgningen på posten gjelder tilskudd til Nasjonale kulturbygg.

Prosjektsøknader 2021

Det kom inn 27 søknader til denne posten til vurdering til 2021-budsjettet, fordelt over hele landet og med alle de nye fylkene representert. Av disse søknadene var det 14 nye, og 13 søknader som ble fornyet fra tidligere år. De fleste prosjektene var knyttet an til museumsvirksomhet, men også scenekunst og bibliotek var representert blant søkerne. Som i tidligere år er alle søknadene oversendt for kvalitetssikring og vurdering av Norsk kulturråd.

Endret søknadsfrist til 2022-budsjettet

Det har fram til nå vært frist 1. mars hvert år for søknader om tilskudd fra posten Nasjonale kulturbygg til etterfølgende års statsbudsjett. Denne fristen flyttes nå fram to måneder, slik at fristen for søknader som skal vurderes i forbindelse med 2022-budsjettet, er 1. januar 2021.

Bevilgningsforslag 2021

Det er foreslått en bevilgning på 266,4 mill. kroner til nasjonale kulturbygg i 2021. I tillegg foreslår departementet en tilsagnsfullmakt på 634,5 mill. kroner utover bevilgningen for 2021, jf. forslag til vedtak III. Forslag til fordeling av bevilgning og nye tilsagn framgår av tabell og omtale nedenfor.

Kulturdepartementet foreslår at det gis tilsagn om tilskudd til to nye prosjekter i 2021. Begge prosjektene har vært omsøkt i flere år, og det er dokumentert at begge vil løse presserende behov ved sine respektive institusjoner. Søknadene er kvalitetssikret av Norsk kulturråd. De to prosjektene er:

Norsk Skogfinsk Museum – Finnskogens hus på Svullrya, Grue, Innlandet

Foreslått tilskudd: 5 mill. kroner samt tilsagn om ytterligere 101,6 mill. kroner i senere budsjettår, slik at den samlede statlige medvirkningen blir 106,6 mill. kroner.

Norsk Skogfinsk Museum (NSM) har ansvar for forvaltning, forskning og formidling av kulturen til skogfinnene. Denne folkegruppen er, i likhet med kvener, rom, romani og jøder, anerkjent som nasjonal minoritet, og som Norge ved regjeringens ratifikasjon av Europarådets rammekonvensjon av 1. februar 1995 har et særlig ansvar for å beskytte. Skogfinnene innvandret fra Finland gjennom Sverige og kom til Norge fra 1640-årene. De slo seg ned særlig i de sørnorske grensetraktene og benyttet svedjeteknikker (svijordbruk), som var godt egnet for dyrking av matvekster i de tynt befolkede barskogområdene, i dag kjent som Finnskogen. NSM har allerede fått en løsning for sitt magasinbehov gjennom Anno museums planlagte dokumentasjonssenter på Elverum, men museet har i tillegg lenge etterlyst et helårs formidlingstilbud ved museets hovedarena på Svullrya. Etter en arkitektkonkurranse landet museet på løsningen Finnskogens hus. En forutsetning for tilskuddet vil være at det faglige samarbeidet mellom NSM og Anno museum styrkes for å sikre en mer robust organisasjon for gjennomføring av prosjektet, og et større faglig nettverk som vil bidra til å gi den skogfinske kulturarven bedre vilkår.

Norsk Bergverksmuseum – prosjektet Jakten på sølvet, Kongsberg, Viken

Foreslått tilskudd: 3 mill. kroner samt tilsagn om ytterligere 23 mill. kroner i senere budsjettår, slik at den samlede statlige medvirkningen blir 26 mill. kroner.

Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg er et natur- og kulturhistorisk museum som forvalter det betydningsfulle kulturminnet Kongsberg Sølvverk med bygninger, gruver og samlinger over og under jord. Museet har verdens største og mest verdifulle samling av sølvstuffer, eller trådsølv, som er naturlig forekommende steiner på opptil nærmere 50 kg bestående av nesten helt rent sølv. I tillegg forvalter museet den verdifulle myntverksamlingen til Norges Bank. Museet har lenge arbeidet for å styrke arbeidet med sikring og formidling av den viktige historien knyttet til sølvverksdriften og myntproduksjonen. Prosjektet Jakten på sølvet omfatter produksjon av nye utstillinger og byggeteknisk oppgradering av Smeltehytta, Kongsberg Sølvverks gamle anlegg. Foruten private bidrag er Viken fylkeskommune og Kongsberg kommune også involvert i finansieringen av dette prosjektet, noe som har vært en forutsetning for statlig medvirkning.

Rapport 2019

Målene for bevilgningene til bygg og offentlige rom i 2019 var å legge til rette for produksjon, formidling og etterspørsel av ulike visuelle kunstuttrykk, samt oppføring av kulturbygg som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon.

Norsk kulturfonds avsetning til det visuelle kunstfeltet rapporteres under kap. 320.

Samlet sett vurderer departementet måloppnåelsen for bevilgningene til bygg og offentlige rom for å være tilfredsstillende.

Kunst i offentlige rom (KORO)

KORO har prosjektlederansvar i alle prosjekter som settes i gang i kunstordningen for statlige nybygg, og forvaltet i 2019 i tillegg to søkbare tilskuddsordninger, samt utfasing av to tidligere tilskuddsordninger.

Målet for bevilgningen til KORO er å sikre at flest mulig får tilgang til samtidskunst av høy kvalitet i offentlige inne- og uterom. Samlet sett vurderer departementet at måloppnåelsen for bevilgningene til KORO er tilfredsstillende, jf. rapport nedenfor.

I 2019 var KORO prosjektleder, produsent og/eller tilskuddsyter i 274 prosjekter. Av disse var 74 knyttet til statlige nybygg og leiebygg, og 200 knyttet mot regionale og lokale miljøer. Arbeidet med produksjon, formidling og forvaltning av kunst gjør at KORO er en stor oppdragsgiver for kunstnere, kuratorer og kunstkonsulenter.

Det er i 2019 gjennomført en omorganisering og omlegging av KORO, som ledd i oppfølgingen av en tidligere evalueringsrapport om KOROs virksomhet.

Fra 2019 er de to tidligere tilskuddsordningene KOM og URO erstattet av Lokalsamfunnsordningen (LOK). Uavsluttede prosjekter fra de to tidligere ordningene gjennomføres innenfor rammen av den nye ordningen. KORO mottok 137 søknader om støtte fra LOK-ordningen og tildelte tilskudd til 36 kunstprosjekter rundt om i landet. Med den nye ordningen legges det større vekt på samarbeid og mindre vekt på KORO som ren økonomisk bidragsyter.

Fra 2019 har Stortinget gitt KORO fullmakt til å benytte åremål for kuratorer som forestår utvikling og gjennomføring av kunstproduksjoner i KORO. I tillegg har KORO i 2019 gitt oppdrag og inntekter til 69 kunstnere og 32 kuratorer og kunstkonsulenter. Antall kunstkonsulenter/kuratorer har gått noe ned, bl.a. knyttet til avviklingen av KOM-ordningen og en dreining mot ansvar for flere prosjekter per kurator/team.

Produksjon av kunsten, og spesielt den bygningsintegrerte kunsten, strekker seg normalt over tre–fire år. De fleste kunstprosjektene omfatter mer enn ett kunstverk, og antallet varierer fra ett til flere titalls verk per prosjekt.

I ordningen for nye statlige bygg påtar KORO seg oppdrag fra statlige byggherrer og andre statsfinansierte oppdragsgivere. Blant de statlige byggherrene er Statsbygg den klart største oppdragsgiveren. Forprosjekt for kunstprosjektet i nytt regjeringskvartal hadde oppstart i 2019. Tilveksten av nye oppdrag i statlig ordning var ellers moderat, og det har vært en nedgang i det totale antall prosjekter. I 2019 økte antallet oppdrag fra helsesektoren, men samtidig ble det færre oppdrag fra tradisjonelle samarbeidspartnere som Forsvarsbygg og Bane NOR.

KORO har et overordnet ansvar for forvaltningen av kunst fra statlige prosjekter og kan pålegge tiltak. Arbeidet med forvaltning av kunstsamlingen har hatt høy prioritet i 2019. KORO har samarbeidet med lokale mottakerinstitusjoner over hele landet om forvaltningen av kunsten. Det er lagt vekt på preventiv forvaltning i alle nystartede prosjekter og i forbindelse med omplassering av verk fra samlingen. KORO har i 2019 innhentet digital rapport om samtlige kunstprosjekter og verk i KOROs samling fra mottakerinstitusjonene. KORO har igangsatt en gjennomgang av KOROs kunstverkdatabase og en oppdatering av billedmaterialet i databasen, og ved utgangen av 2019 var 65 pst. av samlingen gjennomgått. KORO har en målsetting om at alle verk i kunstsamlingen skal være fyldig dokumentert og tilgjengelig i de felles digitale platformene DigitaltMuseum og Primus.

KORO har i 2019 arbeidet målrettet med tiltak for å øke kunnskapen om fagfeltet kunst i offentlige rom gjennom foredragsvirksomhet, kurs, seminarer, nettverksbygging og konferanser.

KORO er fra 2019 organisert i fire seksjoner, hvor fagkompetansen fra alle fire seksjonene er involvert i alle prosjekter fra oppstart til ferdigstilling. Seksjon for kommunikasjon og formidling er ny fra 2019, og det ble igangsatt arbeid med revisjon og utvikling av infrastrukturen for KOROs kommunikasjonsarbeid.

Nasjonale kulturbygg

På denne posten gis det tilskudd og tilsagn om tilskudd som strekker seg over flere budsjettår. I 2019-budsjettet bevilget Stortinget tilskudd og tilsagn til i alt 26 ulike byggeprosjekter fra denne posten. Prosjektene omfatter både museer og scenekunstarenaer og har god geografisk spredning. Det største av prosjektene er det nye Munchmuseet i Bjørvika, som etter planen skal åpnes for publikum våren 2021. Av andre store prosjekter kan nevnes Bergen kommunes ombygging av Sentralbadet i Bergen til scenekunsthus, og Sørlandets kunstmuseums nye anlegg, Kunstsiloen i Kristiansand. Ansvaret for gjennomføringen av byggeprosjektene på denne posten ligger hos tilskuddsmottakeren. Departementet følger opp prosjektene ut fra framdrift og de rapporterte likviditetsbehovene.

Annet

Oslo arkitekturtriennale arrangeres hvert tredje år og gikk over åtte uker høsten 2019, med et bredt spekter av aktiviteter på en rekke arenaer. I løpet av året ble det gjennomført 177 arrangementer.

Poster på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett – statlige byggeprosjekter

Videreføring av igangsatte prosjekter – status

Nasjonalmuseets nybygg på Vestbanen

Stortinget vedtok igangsetting av prosjektet i juni 2013. Aktiviteter som ble gjennomført på byggeplassen i 2019, har hatt hovedvekt på innvendige arbeider, de store tekniske entreprisene, sikkerhetsdører, utomhusarbeider og fasadearbeider som muring og montering av vinduer. Utfordringer knyttet til enkelte entrepriser har ført til forsinkelser, og byggeprosjektet vil etter planen ferdigstilles i 2020. Det er gjennomført delvis innflytting i Nasjonalmuseets kontorlokaler i nybygget i november 2019.

Utgiftene til byggeprosjektet til Nasjonalmuseets nybygg på Vestbanen bevilges på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 2445, post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter.

Utgiftene til løst brukerutstyr i det nye museet bevilges over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Statsbygg organiserer og styrer brukerutstyrsprosjektet som en integrert del av byggeprosjektet, men likevel slik at det framgår at selve byggeprosjektet og brukerutstyrsprosjektet finansieres over separate budsjettposter.

Byggeprosjektet gjennomføres innenfor husleieordningen i staten, og etter ferdigstillelse vil bygningen eies og forvaltes av staten ved Statsbygg.

Fjellanlegget i Mo i Rana

Stortinget vedtok i desember 2016 igangsetting av prosjektet i 2017. Prosjektet er i gjennomføringsfase og skal etter planen ferdigstilles andre halvår 2021. Aktiviteter som ble gjennomført i 2019, har hatt hovedvekt på sprenging og sikring av nye bergrom i fjellet, og detaljprosjektering og igangsetting av bygging i bergrommene.

Utgiftene til byggeprosjektet for nytt sikringsmagasin for Nasjonalbiblioteket og nytt magasin for Arkivverket i Mo i Rana bevilges over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 2445, post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter.

Saemien Sijte

Stortinget vedtok i desember 2018 igangsetting av prosjektet om nybygg for Saemien Sijte i 2019. Aktiviteter som ble gjennomført i prosjektet i 2019, har hatt hovedvekt på utarbeiding av konkurransegrunnlag og kontrahering av totalentreprenør. Prosjektet er i gjennomføringsfase og skal etter planen ferdigstilles andre halvår 2021.

Utgiftene til byggeprosjektet for nybygg for Saemien Sijte bevilges over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 2445, post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter.

I tråd med gjeldende prosedyre for samiske kulturbygg vil prosjektet realiseres som et ordinært prosjekt innenfor husleieordningen i staten. Dette innebærer at Statsbygg vil være byggherre, eier, forvalter og utleier av nybygget.

Rehabilitering av Nationaltheatret

Stortinget vedtok i forbindelse med 2018-budsjettet bevilgning til oppstart av forprosjektering av rehabilitering av Nationaltheatret. Kulturdepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å føre prosjektet fram til ferdig forprosjekt, og arbeidet ble igangsatt i andre halvår 2018. Når forprosjektet er ferdigstilt, skal det gjennomgå ekstern kvalitetssikring KS2.

Utgiftene til forprosjektering av rehabiliteringen av Nationaltheatret bevilges over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, post 30 Prosjektering av bygg.

Utgiftene til prosjektering av teaterteknikk og brukerutstyr bevilges over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Samlokalisert prosjekt for Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole

Stortinget vedtok i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020 bevilgning til oppstart av forprosjektering av prosjektet om samlokalisert nybygg for Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole. Statsbygg har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet satt i gang forprosjektfasen medio 2020. Utgiftene til forprosjektering bevilges over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 2445, post 30 Prosjektering av bygg.

Kap. 3322 Bygg og offentlige rom

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter knyttet til prosjekter i regi av Kunst i offentlige rom (KORO) m.m., jf. kap. 322, post 01.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder inntekter knyttet til KOROs oppdragsvirksomhet ved kunstprosjekter ved nye statlige bygg, jf. kap. 3322, post 02, med tilsvarende utgiftspost kap. 322, post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres.

Kap. 323 Musikk og scenekunst

Innledning

Bevilgningene til musikk og scenekunst bygger opp under de nasjonale målene for kulturpolitikken om at alle skal få tilgang til et fritt og uavhengig kulturliv av ypperste kvalitet, som fremmer mangfold, inkludering, dannelse og demokratisk deltakelse, jf. omtale under programkategori 08.20.

Regjeringen ønsker å legge til rette for at musikk- og scenekunstinstitusjoner skal holde høy kvalitet og være verdsatt på sitt felt og i sitt område. Det er viktig at institusjonene arbeider aktivt for å være relevante og representative, for å nå ut til flere med det de tilbyr. Økt deltakelse vil bygge fellesskap som kan bidra til bedre inkludering og styrket demokrati. Bevilgningene skal også legge til rette for et musikk- og scenekunsttilbud som styrker befolkningens grunnlag for dannelse og kritisk refleksjon, gjennom å vekke engasjement og tilrettelegge for meningsbrytning og et mangfold av ytringer.

Bevilgningene skal bidra til å sikre rammevilkårene for institusjonenes produksjon og formidling av musikk og scenekunst og sette dem i stand til å bidra til den samlede måloppnåelsen i et langsiktig perspektiv.

Kapitlet omfatter bevilgningene til Riksteatret og 33 musikk- og scenekunstinstitusjoner landet rundt, tilskudd til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge og Kulturdepartementets andel av bevilgningene til Forsvarets musikk. Det gis også statlig tilskudd til festivaler, arrangører, scener, kompanier, ensembler og andre tiltak på musikk- og scenekunstområdet, jf. ulike poster under kap. 320.

Samlet foreslås det bevilgninger under kapitlet på 2,893 mill. kroner. Sammenlignet med saldert budsjett for 2020 utgjør det en reduksjon på om lag 104,5 mill. kroner. Reduksjonen skyldes at tilskuddsformålene som i 2020 var budsjettert på post 78, er foreslått overført til andre budsjettkapitler og -poster under Kulturdepartementets budsjett, jf. omtale under kap. 300, post 78, kap. 320, post 74, 75 og 76, kap. 323, post 70 og kap. 325, post 78, jf. omtale under programkategori 08.20 og vedlegg 2 og 3.

Tilskudd til Foreningen norske kordirigenter til ordninger for kordirigenter har til og med 2020 vært budsjettert under kap. 323, post 78. Tilskuddet planlegges avviklet på statsbudsjettet og finansiert av spillemidler til kulturformål fra 2021. Det legges til grunn at finansieringen i 2021 vil bli videreført på samme nivå som i 2020. Se også omtale under del III, pkt. 5 Fordeling av spilleoverskuddet.

Som følge av Stortingets behandling av Innst. 258 S (2018–2019), jf. Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida er ordningen med faste fordelingsnøkler knyttet til statens budsjettvedtak avsluttet. Post 71 og 73 foreslås derfor avviklet fra 2021, og tilskuddene på post 71 og 73 flyttes til post 70. Post 70 endrer navn til Musikk- og scenekunstinstitusjoner.

Mål og strategier for 2021

Målene for bevilgningene til musikk og scenekunst i 2021 er å legge til rette for

• produksjon og formidling av musikk- og scenekunstuttrykk av høy kvalitet

• kunstnerisk utvikling og fornyelse

• et musikk- og scenekunsttilbud som er tilgjengelig for et bredt publikum

Kultursektoren har blitt hardt rammet av covid-19-pandemien, og musikk- og scenekunstinstitusjonene er sterkt berørt. En rekke arrangementer har blitt avlyst, stengt eller utsatt. Institusjonene tilpasser nå driften og gjennomfører ulike aktiviteter innenfor de til enhver tid gjeldende smittevernbestemmelser. Nedgang i aktivitet og publikumsbesøk og reduksjon i egeninntekter påvirker institusjonenes muligheter til å bidra til å nå sektorpolitiske mål i 2021. Særlig målet om å tilgjengeliggjøre musikk- og scenekunsttilbud for et bredt publikum er utfordrende. De fleste av musikk- og scenekunstinstitusjonene får hovedandelen av sine inntekter som offentlige tilskudd, men mange er avhengige av betydelige egeninntekter for å kunne utøve sin virksomhet og gi publikum et godt tilbud. Arrangementsforbud og smittevernrestriksjoner har lagt og legger fortsatt betydelige begrensninger på den publikumsrettede aktiviteten. I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2020 vedtok Stortinget en tilleggsbevilgning på 200 mill. kroner for å opprettholde aktiviteten ved museene og musikk- og scenekunstinstitusjonene. For å stimulere til økt aktivitet videreføres den ekstraordinære økningen med 200 mill. kroner for første halvår 2021, jf. omtale under programkategori 08.20 og bevilgningsforslaget på kap. 323, post 70.

Musikk- og scenekunstinstitusjonene utgjør et viktig fundament i norsk kunst- og kulturliv. De representerer en nasjonal infrastruktur for produksjon og formidling av levende musikk og scenekunst. Institusjonene har ulik størrelse og profil, organisering og eierstruktur, og også ulike rammebetingelser når det gjelder økonomiske, geografiske, befolkningsmessige og markedsmessige forhold. Samlet bidrar de til måloppnåelsen på feltet, de skal ikke hver for seg innfri alle mål. Institusjonene definerer selv målene for sin virksomhet på bakgrunn av de nasjonale målene for kulturpolitikken og målene for bevilgningene til musikk og scenekunst.

På museumsfeltet ble ordningen med faste avtaler om fordeling av finansiering mellom forvaltningsnivåene avviklet i sammenheng med museumsreformen, jf. St.meld. nr. 22 (1999–2000) og Innst. S 46 (2000–2001). Som følge av Stortingets behandling av Innst. 258 S (2018–2019), jf. Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida avvikles ordningen med faste fordelingsnøkler knyttet til Stortingets budsjettvedtak fra 2021 også på musikk- og scenekunstområdet. Avviklingen medfører at standardavtalene som har blitt inngått mellom stat, fylkeskommuner og kommuner avsluttes, selv om det delte finansieringsansvaret videreføres. Regjeringen mener at stat, fylkeskommuner og kommuner bør være likeverdige partnerne og gjøre prioriteringer i tråd med nasjonale kulturpolitiske mål og forventninger, og lokale og regionale ønsker og behov. Kulturdepartementet vil legge til rette for årlige kontaktmøter med fylkeskommunene. Fylkeskommunene må ha dialog med kommuner og kulturaktører i sin region i forkant av disse møtene.

I tråd med Stortingets anmodningvedtak nr. 201 av 12. desember 2017 arbeider departementet med en strategi for scenekunst. Etter planen skulle strategien legges fram høsten 2020. På grunn av covid-19-pandemien er kulturlivet, herunder scenekunstfeltet, i en ekstraordinær situasjon som følge av de omfattende smitteverntiltakene. Kulturdepartementet vurderer det som nødvendig å få mer oversikt over pandemiens langsiktige konsekvenser for scenekunstområdet før en helhetlig strategi kan presenteres. Regjeringen mener likevel at det innenfor dansefeltet er nødvendig å iverksette noen tiltak allerede fra 2021 og foreslår en satsing på dans på 11 mill. kroner i 2021, jf. omtale på kap. 320, post 74 og 75.

Budsjettforslag 2021

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal i hovedsak dekke driftsutgiftene ved Riksteatret, utenom turnévirksomheten. Utgifter til turnévirksomheten dekkes av post 21, jf. omtale nedenfor.

Videre skal bevilgningen dekke husleie for Riksscenens lokaler, samt utgifter til evaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeid og visse fellestiltak på musikk- og scenekunstområdet.

Riksteatret tilbyr profesjonell scenekunst på om lag 70 faste spillesteder i hele landet og supplerer slik det øvrige scenekunsttilbudet.

Virkningen av lønnsoppgjøret i 2020 er foreløpig ikke innarbeidet i budsjettforslaget på posten, jf. omtale i del I. Den foreslåtte bevilgningen representerer for øvrig en videreføring av bevilgningsnivået fra 2020.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Riksteatret får i merinntekter under kap. 3323, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgifter til Riksteatrets turnévirksomhet, jf. omtale på post 01.

Den foreslåtte bevilgningen representerer en videreføring av bevilgningsnivået fra 2020.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Riksteatret får i merinntekter på kap. 3323, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 22 Forsvarets musikk

Bevilgningen på posten skal dekke 40 pst. av utgiftene til drift av fire av korpsene i Forsvarets musikk, jf. omtale under kap. 1720, post 01 i Prop. 1 S (2019–2020) Forsvarsdepartementet. Finansieringsordningen medfører ingen endringer i virksomhetsansvaret for korpsene, jf. Stortingets forutsetning om at personellet i Forsvaret musikk beholder sitt ansettelsesforhold i Forsvaret, jf. Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016).

Den foreslåtte bevilgningen representerer en videreføring av bevilgningsnivået fra 2020.

Post 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Bevilgningen på denne posten gjelder driftstilskudd til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge.

I bevilgningsforslaget på posten er det innarbeidet en økning som en del av regjeringens tiltakspakke for å stimulere til aktivitet ved museer og musikk- og scenekunstinstitusjoner, jf. omtale under post 70 nedenfor.

Post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner

Bevilgningen på denne posten gjelder driftstilskudd til nasjonale institusjoner, regionale institusjoner og distriktsinstitusjoner på musikk- og scenekunstfeltet, jf. tabell 4.11 nedenfor. Tilskudd til region-/landsdelinstitusjoner og region-/distriktsopera var tidligere budsjettert på hhv. post 71 og 73, men er nå foreslått overført til posten, jf. omtale i innledningen til kapitlet. For de institusjoner som mottok tilskudd over denne posten i 2020, vil staten fortsatt finansiere hele det offentlige driftstilskuddet.

Da Stortinget behandlet Innst. 360 S (2019–2020), jf. Prop. 127 S (2019–2020) om endringer i statsbudsjettet for 2020 og økonomiske tiltak i møte med covid-19-utbruddet, ble det vedtatt en samlet bevilgning til museene og musikk- og scenekunstinstitusjonene på 200 mill. kroner, som ble fordelt med 119,6 mill. kroner til museene og 80,4 mill. kroner til musikk- og scenekunstinstitusjonene. Målet med bevilgningen var å stimulere til aktivitet, og at institusjonene kunne opprettholde publikumsrettet aktivitet selv med vesentlig lavere egeninntekter. Museene fikk en større andel av midlene fordi sommersesongen er høysesong for mange av dem.

Musikk- og scenekunstinstitusjonene rammes ekstra hardt av smittevernbegrensningene og går nå inn i en sesong med høy aktivitet. Det foreslås derfor at bevilgningen på 200 mill. kroner videreføres for første halvår 2021, hvorav 140 mill. kroner benyttes til å styrke musikk- og scenekunstinstitusjonene i deres høysesong, mens 60 mill. kroner settes av til å styrke museene. Dette gjelder institusjoner som får mer enn 60 pst. av sine inntekter som offentlig tilskudd. Økningen foreslås fordelt forholdsmessig ut fra hva institusjonene hadde av billettinntekter og inntekter fra butikk- og kafésalg i 2019. Bevilgningen på posten er med bakgrunn i dette foreslått økt med 133,2 mill. kroner. Økningen er innarbeidet i forslaget til fordeling av bevilgningen på posten, jf. tabell 4.11 nedenfor.

Noen særskilte husleietilskudd som i 2020 var budsjettert på post 78, er nå foreslått innlemmet i det ordinære driftstilskuddet til enkelte institusjoner. Bakgrunnen for at disse tilskuddene tidligere ble gitt ved særskilte tildelinger, var at disse tilskuddene ikke skulle påvirke de fastsatte fordelingsnøklene for statlig og regional støtte til institusjonene, jf. omtalen innledningsvis. Hvilke husleietilskudd som er innarbeidet i tilskuddene, framgår i noter til tabell 4.11 nedenfor.

Regjeringen vil styrke arbeidet med kulturelt mangfold, integrering og likestilling, jf. omtale under del I. I statsbudsjettet for 2020 var det innarbeidet en økning på i alt 5,6 mill. kroner til utvalgte musikk- og scenekunstinstitusjoner som har særskilte satsinger inn mot kulturelt mangfold. Disse tilskuddene er videreført for 2021. I videre oppfølging av regjeringens satsing på området foreslås en ytterligere økning på 2,8 mill. kroner fordelt til følgende institusjoner:

• 0,5 mill. kroner til Hålogaland Teater til videreutvikling av mangfoldsarbeidet gjennom tiltaket Magisk mangfold

• 400 000 kroner til Kilden Teater- og Konserthus til bredere mangfold i teaterensemblet

• 400 000 kroner til Nordland Teater til prosjekt rettet mot flerkulturell ungdom

• 200 000 kroner til Opera Nordfjord til norsk uroppføring

• 300 000 kroner til Stavanger Symfoniorkester til utendørskonsert rettet mot et mangfoldig publikum

• 0,5 mill. kroner til Trøndelag Teater til prosjektet Trøndelag Teater i bevegelse

Tilskuddet til Oslo-Filharmonien foreslås økt med 0,5 mill. kroner til nytt repertoar for barn og unge, som en del av satsingen på kulturelt mangfold. Økningen inngår også som en del av regjeringens satsing på kulturtiltak for barn og unge, jf. omtale under del I.

Som et ledd i regjeringens satsing på språk og språktiltak, jf. omtale i del I, foreslås tilskuddet til Det Vestnorske Teateret økt med 250 000 kroner til utvikling av forestillingen Å finne heim i nynorsken. Tilsvarende foreslås tilskuddet til Teater Vestland økt med 0,6 mill. kroner til videreutvikling av Nynorskhuset i Førde. Dette kommer i tillegg til økningen på 1 mill. kroner til dette formålet i statsbudsjettet 2020.

Tilskuddet til Operaen i Kristiansund foreslås økt med 0,5 mill. kroner til Operakor Ung og kulturproduksjon for og med barn og unge. Økningen er en del av regjeringens satsing på kulturtiltak for barn og unge og inngår også i satsingen på kulturelt mangfold, jf. omtale i del I.

Utover dette foreslås tilskuddet til Den Nationale Scene økt med 10 mill. kroner til prosjektering og til bruk for midlertidige prøvelokaler og verksteder. Tilskuddet til Trondheim Symfoniorkester & Opera foreslås økt med 0,5 mill. kroner til utvikling av operasatsingen. Arktisk Filharmoni har nasjonal betydning som den nordligste profesjonelle orkesterinstitusjonen og tilskuddet foreslås økt med 0,6 mill. kroner til styrking av den kunstneriske virksomheten.

Nationaltheatrets hovedbygning er fra 1899 og har behov for rehabilitering. Forprosjektet for byggeprosjektet og brukerutstyrsprosjektet ble igangsatt i 2018 og skal etter planen ferdigstilles i 2021, jf. omtale under kap. 322. Nationaltheatret har et særlig ansvar for å bidra med teaterfaglig kunnskap i den videre utviklingen av rehabiliteringsprosjektet, og må sette av tilstrekkelige personalmessige ressurser til dette.

Rapport 2019

Rapporten omfatter tiltakene under kap. 323. I tillegg rapporteres resultatene for Beaivváš Sámi Našunálateáhter, som i 2019 mottok statlig tilskudd gjennom Sametinget fra bevilgningen på kap. 325, post 53.2

Målene for bevilgningene til musikk- og scenekunstformål i 2019 var å legge til rette for produksjon, formidling og etterspørsel av ulike musikk- og scenekunstuttrykk. Institusjonene avgir rapport om sin virksomhet til departementet. Rapportene inngår i en samlet vurdering av institusjonenes måloppnåelse.

For den enkelte institusjon varierer ofte aktiviteten, publikumsoppslutningen og det økonomiske resultatet fra et år til et annet. Samlet publikumsbesøk og produksjonsaktivitet ved musikk- og scenekunstinstitusjonene er likevel i hovedsak stabil.

Samlet sett vurderer departementet måloppnåelsen for bevilgningene til musikk- og scenekunstformål i 2019 for å være tilfredsstillende.

Institusjonene

Riksteatret og de 25 nasjonale og regionale musikk- og scenekunstinstitusjonene som mottok tilskudd under kapitlet i 2019, presenterte om lag 13 700 forestillinger, konserter og formidlingsaktiviteter for om lag 2,4 mill. publikummere i 2019. Antallet forestillinger, konserter og formidlingsaktiviteter og publikumsbesøket har økt sammenlignet med gjennomsnittet for årene 2015–2018. Dette skyldes til en viss grad at institusjonene nå rapporterer om formidlingsaktiviteter på en mer ensartet måte enn tidligere. Med formidlingsaktiviteter menes arrangementer som ikke primært er kunstnerisk aktivitet, men som for eksempel prøver å gi en dypere innsikt i og økt engasjement for institusjonenes kunstneriske aktiviteter, og å øke tilgjengeligheten til disse.

Riksteatret

Målene for Riksteatret i 2019 var at teatret skal gi et allsidig repertoar og et landsdekkende tilbud av scenekunstforestillinger, samt ha bred publikumsoppslutning og være en aktiv samarbeidspartner i scenekunstfeltet.

I 2019 presenterte Riksteatret et allsidig repertoar som ble vist på 73 spillesteder over hele landet. Teatret spilte 441 forestillinger for om lag 125 900 publikummere. I tillegg ble det holdt 312 formidlingsarrangementer, og publikum på disse arrangementene var 32 700. Det ble også vist 127 forestillinger i samproduksjon med andre teatre for om lag 29 400 publikummere på disse teatrenes scener. Totalt antall kunstneriske produksjoner var 12. Av disse var to innkjøpt og resten egenproduserte eller produsert i samarbeid med andre teatre og grupper.

Riksteatret legger vekt på samarbeid med andre institusjoner og aktører i scenekunstfeltet. Blant samarbeidspartnere i 2019 var Sogn og Fjordane Teater, Turnéteatret i Trøndelag, Teater Innlandet, Teatret Vårt, Nationaltheatret og Haugesund Teater.

Turnévirksomhet

Institusjonenes turnévirksomhet gir flere tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet. I 2019 gjennomførte orkestrene og scenekunstinstitusjonene vel 3 200 forestillinger, konserter og formidlingsarrangementer på turné i Norge for et publikum på om lag 458 700. Totalt sett har både publikum og antall forestillinger og konserter på turné økt sammenlignet med gjennomsnittet for årene 2015–2018.

Andre musikk- og scenekunsttiltak

Det ble i 2019 bevilget midler til faste tiltak, jf. post 60, 73 og 78, som også bidro til eller tilrettela for produksjon og formidling av musikk og scenekunst.

Beaivváš Sámi Našunálateáhter, som mottar statlig tilskudd gjennom Sametinget, viste 139 forestillinger for om lag 8 650 publikummere i 2019. 117 av teatrets forestillinger ble spilt på turné for et publikum på vel 7 230.

Det bevilges også tilskudd til flere mindre aktører og organisasjoner av landsomfattende karakter på musikk- og scenekunstområdet.

Kap. 3323 Musikk og scenekunst

Post 01 Ymse inntekter

Posten omfatter ymse inntekter ved Riksteatret, jf. kap. 323, post 01.

Post 02 Billett- og salgsinntekter m.m.

Posten gjelder salg av billetter og program ved Riksteatret m.m., jf. kap. 323, post 21.

Kap. 325 Allmenne kulturformål

Innledning

Bevilgningene til allmenne kulturformål bygger opp under de nasjonale målene for kulturpolitikken om at alle skal få tilgang til et fritt og uavhengig kulturliv av ypperste kvalitet, som fremmer mangfold, inkludering, dannelse og demokratisk deltakelse, jf. omtale under programkategori 08.20.

Det er særlig viktig at alle barn og unge skal ha tilgang til et kulturtilbud med høy kvalitet, aktualitet og relevans, og få anledning til å delta og utfolde seg i et fritt og uavhengig kulturliv.

Bevilgningene skal videre bidra til et kulturliv som fornyer seg og viser evne til omstilling gjennom innovasjon, kunstnerisk risiko og kunnskapsutvikling, som har internasjonal gjennomslagskraft og fremmer interkulturell forståelse. Bevilgningene skal også bidra til å styrke kunst- og kultursektorens økonomiske bærekraft.

Kapitlet omfatter bevilgningen til den statlige virksomheten Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge (DKS), midler til forskning og utvikling, kulturell og kreativ næring, norsk-russisk og annet internasjonalt arbeid i nordområdene, europeisk kultursamarbeid, Nobels Fredssenter og talentutvikling, samt tilskudd til en rekke institusjoner og tiltak som på ulike måter bidrar til å nå målene. I 2021 foreslås også midler til stimuleringsordninger for kultur, frivillighet og idrett i forbindelse med covid-19 under kapitlet.

Samlet foreslås det bevilgninger under kapitlet på om lag 2 667 mill. kroner. Sammenlignet med Saldert budsjett for 2020 er det en økning på 2 248 mill. kroner. Økningen skyldes bevilgningen til stimuleringsordninger til kultur, frivillighet og idrett i forbindelse med covid-19.

Det er foreslått flere tekniske endringer under kapitlet, herunder overføringer av tilskuddsformål til og fra budsjettposter på kapitlet. Disse er nærmere omtalt i budsjettforslaget på postene nedenfor.

Bevilgningen på post 79 Til disposisjon foreslås overført til kap. 300 Kulturdepartementet, ny post 79 Til disposisjon, jf. omtale under kap. 300, post 79. Denne posten foreslås derfor avviklet.

Mål og strategier for 2021

Bevilgningene til allmenne kulturformål skal i 2021 bygge opp under de overordnede nasjonale målene Stortinget sluttet seg til gjennom Innst. 258 S (2018–2019), jf. Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida, herunder blant annet å legge til rette for

• formidling av profesjonell kunst og kultur til barn og unge

• kulturforskning og kunnskapsutvikling

• støtte til talentutvikling

• internasjonalt kultursamarbeid

• kultursamarbeid over grensene i nordområdene

• kultur som næring

• kulturelt mangfold

Kunst- og kultursektoren har blitt hardt rammet av covid-19-pandemien, jf. omtale under programkategori 08.20. Smittevern og restriksjoner som følge av covid-19 vil ha effekt på måloppnåelsen for bevilgningen på kapitlet i 2021 og vil blant annet kunne påvirke mulighetene for formidling av profesjonell kunst og kultur til barn og unge. Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge vil videreføre samarbeidet med fylkeskommuner og kommuner om digitale tilbud og opprettholde dialogen om hvordan situasjonen kan håndteres for å sikre barn og unge et tilbud gjennom DKS-ordningen.

Kulturbransjene er spesielt hardt rammet av konsekvensene av covid-19. Produksjon og arrangementer utgjør en stor andel av kunst og kultursektorens aktivitet og økonomi. Pandemien rammer store deler av denne økonomien fordi smitteverntiltak begrenser mulighetene for aktiviteter som fordrer større forsamlinger, reise og fysisk deltakelse, for eksempel møter, øvelser, innspillinger, messer, konserter og forestillinger.

Det ventes at tilgjengelighet til og publikumsoppslutningen om arrangementsbaserte aktiviteter vil være betydelig svekket også i 2021. Regjeringen vil møte de pandemirelaterte utfordringene og foreslår stimuleringsordninger til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19 på 2 250 mill. kroner innrettet med en varighet på et halvt år inn i 2021.

Gjennom internasjonalt samarbeid legges det til rette for at norske kunst- og kulturaktører kan engasjere seg i samarbeid på tvers av landegrensene. Engasjementet i multilaterale organisasjoner som UNESCO, Europarådet og Nordisk ministerråd har som mål å fremme ytringsfrihet og kunstnerisk frihet. Kultursamarbeidet over grensene i nordområdene er særlig påvirket av restriksjonene som følger med pandemien. Kulturaktører i nord jobber i stor grad på tvers av landegrensene, og arbeidet er derfor sterkt preget og vanskeliggjort av stengte grenser og karantenebestemmelser.

Covid-19 har ført til at flere arenaer for inkludering og fellesskap har stengt ned, og flere aktører har under krisen måttet tenke nytt om hvordan de kan legge til rette for møteplasser. Kunst- og kulturlivet skal oppleves som inkluderende, mangfoldig og representativt for alle i befolkningen. Det tilrettelegges i stor grad for at mangfoldet av brukere øker. Det er viktig for å gi legitimitet til kulturpolitikken, men også fordi kultur har som formål å danne og bidra til gode referanser og utvikling. Derfor er bred samfunnsdeltakelse viktig. Dette krever systematisk og langsiktig arbeid og nettopp i en krisetid er det viktig at sektoren ikke senker ambisjonene, men holder fast ved og løfter mangfoldets kraft. Et viktig grep for økt mangfold i kunst- og kulturlivet er videreføringen av Norsk kulturråds rolle som nasjonal koordinator i arbeidet med mangfold i kunst- og kulturlivet. Kulturdepartementet vil videre gjennomgå departementets politikkområder for å få helhetlig oversikt over sentrale utfordringer, mulige virkemidler og mulige tiltak knyttet til økt mangfold. Innretningen av stimuleringsordninger vil også ta sikte på å fremme samarbeid og fellesskap på tvers av geografiske, økonomiske og sosiale skillelinjer. Kulturens mål er å forme og danne, og inkludere. Stimuleringsordningene vil være med på å bygge opp under kulturens kraft til å skape samhold og fellesskap, til å skape mangfold av deltakere, kulturtilbydere og kunst- og kulturuttrykk.

Departementet arbeider for tiden med en stortingsmelding om barne- og ungdomskultur, jf. Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida. Gjennom meldingen ønsker regjeringen å løfte fram kunst og kultur for, med og av barn og unge. Formålet er å heve statusen og kvaliteten på kunst og kultur som skapes for og formidles til og av barn og unge.

Stortinget har bedt regjeringen legge fram en stortingsmelding om en styrket kulturskole for framtiden. Kulturskolen vil inngå i barne- og ungdomskulturmeldingen. Ved å la kulturskolen inngå i stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur vil regjeringen legge til rette for en god og grundig behandling av dette sentrale kulturtilbudet for og med barn og unge. Samtidig gir det anledning til å se de ulike virkemidlene innen barne- og ungdomskulturfeltet i sammenheng for i enda større grad å komme barn og unge til gode.

For å øke mangfoldet i rekrutteringen til kunst- og kulturlivet er regjeringen opptatt av å legge til rette for et bredt talentutviklingsarbeid. Dette vil regjeringen gjøre gjennom å nå bredden av barn og unge, å sikre bindeleddet mellom bredde og spiss, samt å videreføre allerede eksisterende satsinger. Regjeringen har derfor bl.a. satt av midler til å styrke Talent Norges arbeid med talentutvikling og Norsk filminstitutts satsing på talenter, jf nærmere omtale under post 86 og kap. 334, post 50.

Som oppfølging av kulturmeldingen Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida skal Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet sammen legge fram en internasjonal strategi for kulturpolitikken. Formålet med strategien er å sørge for et virkemiddelapparat som støtter opp om utviklingen i kunstfeltene og -bransjene og de kulturpolitiske målsettingene, og som sikrer fleksibilitet, langsiktighet og en samordnet innsats. Dagens Kreativt Europa går ut i 2020. EU legger i sitt forslag vekt på å videreføre mål, innhold og struktur i dagens program til neste periode. Dette gir verdifull kontinuitet både i kultur- og mediedelen av programmet. EUs vedtak om nye programmer for perioden 2021–2027 ventes mot slutten av 2020, og Norge må gi endelig beskjed om deltakelse tidlig i 2021. Det tas forbehold om at endelig beslutning om norsk deltakelse i EUs programmer i perioden 2021–2027 blir tatt etter at EUs langtidsbudsjett er vedtatt. Det vises for øvrig også til omtale av deltakelse i EUs programmer 2021–2027 i Utenriksdepartementets fagproposisjon.

Bodø som europeisk kulturhovedstad 2024

Bodø ble i september 2019 utpekt som europeisk kulturhovedstad 2024 av Europakommisjonen. Totalbudsjettet for Bodø 2024 er på 300 mill. kroner. Regjeringen foreslår at staten bidrar med 50 pst. av samlet øvrig finansiering fra kommune, fylkeskommune og kommersielle aktører, slik at statens andel utgjør 1/3. Statens bidrag begrenses oppad til 100 millioner kroner (2020-nivå) fordelt over årene 2022–2024, jf. romertallsvedtak IV. Den europeiske dimensjonen i prosjektet er sentral og innebærer kontakt, samarbeid og nettverksbygging med både tidligere og kommende europeiske kulturhovedsteder.

Budsjettforslag 2021

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge samt evaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeid og andre typer fellestiltak på kulturområdet i departementets regi.

Kulturtanken ivaretar det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS) for alle kunst- og kulturuttrykk, og forvalter statlige midler til DKS-ordningen. Kulturtanken er organisert som en virksomhet under Kulturdepartementet, med et mandat fastsatt av Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet i fellesskap. Kulturtanken samarbeider med fylkeskommunene og kommunene, og ulike fagmiljøer på regionalt og nasjonalt nivå om utvikling av DKS-ordningen og kunst- og kulturformidlingen til barn og unge. Kulturtanken bidrar i tillegg bl.a. i arbeidet med barne- og ungdomskultur og til å bedre mulighetene for barn og unges deltakelse.

Virkninger av lønnsoppgjøret i 2020 er foreløpig ikke innarbeidet i budsjettforslaget på posten, jf. omtale i del I. Bevilgningen foreslås videreført fra 2020.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Kulturtanken får i merinntekter under kap. 3325, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen omfatter midler til forskning, utredninger og statistikk, samt spesielle driftsutgifter på Kulturdepartementets ansvarsområder, herunder digitaliserings- og omstillingsprosjekter. Midlene på posten nyttes både til prosjekter i regi av Kulturdepartementet og til prosjekter i regi av Kulturdepartementets underliggende virksomheter.

Bevilgningen foreslås videreført fra 2020.

Post 52 Norges forskningsråd

Posten omfatter bevilgninger til forskning på kulturområdet og forvaltes av Norges forskningsråd. Det bevilges midler til to forskningsprogrammer: KULMEDIA og SAMKUL. KULMEDIA skal bidra med ny kunnskap om kultur- og mediesektoren. Det bevilges også midler til KULMEDIA under kap. 335, post 73. SAMKUL-programmet skal bidra med ny kunnskap om kulturelle dimensjoner ved aktuelle samfunnsutfordringer.

Kulturdepartementet styrer midlene i samsvar med departementenes felles styringssystem for Forskningsrådet, som koordineres av Kunnskapsdepartementet.

Regjeringen har fastsatt fem mål for Norges forskningsråd: økt vitenskapelig kvalitet, økt verdiskaping i næringslivet, møte store samfunnsutfordringer, velfungerende forskningssystem og god rådgivning. Målene er felles for alle departementenes bevilgninger til Forskningsrådet.

Med bevilgningen til Norges forskningsråd legger staten til rette for kulturforskning og kunnskapsutvikling ved å bidra til finansiering av langsiktig forskning av høy kvalitet og til styrking av relevante forskningsmiljøer.

Bevilgningen foreslås videreført fra 2020.

For omtale av tverrsektoriell FoU-strategi på likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet, se programkategori 08.45.

Post 71 Kultur som næring

Bevilgningen på posten omfatter tiltak som skal bidra til å styrke kunst- og kultursektorens økonomiske bærekraft, og skal dekke utgifter knyttet til tiltak som styrker kunnskapen om kultur som næring og kompetansen om entreprenørskap og forretningsdrift. Videre skal bevilgningen dekke utgifter til tiltak som skal bidra til økt investering i og omsetning av kunst, kulturelle og kreative produkter, tjenester, talenter og rettigheter, samt til at kunst- og kulturproduksjoner og store arrangementer når et større publikum og marked. Bevilgningen på posten har til nå omfattet tilskudd til ordningen Regional bransjeutvikling, kreativ næring, forvaltet av Norsk kulturråd. Som oppfølging av regionreformen, og som varslet i kommuneproposisjonen for 2021, foreslås denne bevilgningen overført til fylkeskommunene fra 2021. Posten er som følge av dette redusert med 11,4 mill. kroner, mot tilsvarende økning på Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommunene, post 60 Innbyggertilskudd, jf. omtale i Prop. 1 S (2020–2021) Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Postens bevilgning til Norsk kulturråd foreslås videreført i 2021. Denne bevilgningen omfatter kompetanseprogram og tilskuddsordningen Næringsutvikling, kreativ næring og ordningen for institusjoner til utprøving av digitale formidlings- og forretningsmodeller. Tiltakene retter seg mot kunstnere, kulturinstitusjoner og mindre kulturbaserte bedrifter og skal bidra til økte inntekter ved at det som skapes, når et større publikum og marked.

Bevilgningen til Innovasjon Norge skal bidra til å forsterke selskapets innsats for den kulturelle og kreative næringen og gi bedrifter med vekstambisjoner og potensial enklere tilgang til finansielle strukturer og kompetanse som muliggjør entreprenørskap, verdiskaping og vekst. Bevilgningen til investor- og klyngeprogram, lån- og garantiordninger og eksportprogram foreslås videreført. Avsetningen til Innovasjon Norge foreslås økt med 5 mill. kroner. Den økte bevilgningen skal gå til mentortjenester og en egen utlysning for å rekruttere flere kvalifiserte mentorer. Dette skal bidra til at flere bedrifter innen den kulturelle og kreative næringen både vil få kjennskap til og kan benytte seg av denne tjenesten. Mange gründere og bedrifter i utvikling har behov for råd og veiledning, og de økonomiske konsekvensene av covid-19 har forsterket dette behovet.

Arctic Race of Norway er et årlig internasjonalt etapperitt over fire dager/etapper på landeveissykkel i Nord-Norge. Tilskuddet er næringspolitisk begrunnet.

Fordelingen av bevilgningen på posten framgår av tabellen nedenfor.

Post 72 Kultursamarbeid i nordområdene

Bevilgningene på posten omfatter tilskudd til norsk-russisk kultursamarbeid og arbeid med å utvikle kultursamarbeid over grensene i nordområdene. Bevilgningen til kultursamarbeid i nordområdene støtter opp om regjeringens nordområdeinnsats. Gjennom deltagelse i internasjonale samarbeidsfora i regionen og finansiering av kulturprosjekter og bidrag til utvikling av nettverk og samarbeidsarenaer bidrar satsingen til samarbeid og kommunikasjon over grensene i nordområdene.

Tilskuddet til Samovarteatret, som i 2020 var budsjettert på posten, foreslås overført til kap. 320, post 75, jf. omtale under denne posten.

Bevilgningen på posten foreslås for øvrig fordelt med om lag 2,8 mill. kroner til Artica Svalbard, 2,6 mill. kroner til Pikene på broen og 3 mill. kroner til kulturprogrammet Barentskult, tilsvarende bidraget fra de andre tilskuddspartene. Det fordeles videre midler til Barentssekretariatet på inntil 0,5 mill. kroner for bistand i det internasjonale kultursamarbeidet i nordområdene og 0,3 mill. kroner i bidrag til Den nordlige dimensjons kulturpartnerskap. Det settes av inntil 0,5 mill. kroner til utvikling av og deltakelse på møteplassen Arctic Arts Summit. Det tredje arrangementet i rekken gjennomføres med Canada som vertskap.

Resten av avsetningen fordeles etter utlysning til prosjekter for utvikling av norsk-russisk kultursamarbeid. Det norsk-russiske kultursamarbeidet følger treårige program som rulleres i samarbeid med det russiske kulturministeriet. Inneværende programperiode er 2019–2021.

Post 75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres

Posten skal dekke utgifter til norsk deltakelse i EUs program for alle kultursektorer, Kreativt Europa 2021–2027. Formålet med Kreativt Europa er todelt; fremme kulturelt og språklig mangfold og kulturarv og fremme konkurranseevnen i sektoren. Gjennom Kreativt Europa får norske kultur- og medieaktører tilgang til europeiske nettverk og prosjekter, faglig og kunstnerisk utvikling, økt kulturelt og språklig mangfold, større publikum og marked. Programmet er en unik samarbeidsarena der nærmere 40 land deltar, og det er også en viktig arena for politisk kultursamarbeid og erfaringsutveksling.

Ansvaret for å veilede norske søkere har til nå vært delt mellom Norsk kulturråd og Norsk filminstitutt. Forvaltningsordningen for neste periode er ikke besluttet.

Kulturdepartementet skal også delta i EUs flerårige samarbeidsprogram for medborgerskap, likestilling, rettigheter og verdier (CERV), 2021–2027. Posten skal dekke deltakelse i programområdet for rettigheter, likestiling og ikke-diskriminering. Se nærmere omtale under kap. 351.

Posten dekker i tillegg Norges årlige bidrag til Europarådets utvidede delavtale om europeiske kulturveier, og Norges årlige bidrag til fondet som er opprettet under UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven. Bidraget utgjør én prosent av Norges ordinære årlige bidrag til UNESCO.

Bevilgningen på posten økes fra 40 mill. kroner til 83,9 mill. kroner som følge av økte kostnader for deltagelse i programperioden 2021–2027.

Post 77 Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19

Smitteverntiltakene etter utbruddet av covid-19 har fått store konsekvenser for kultur-, frivillighets- og idrettssektoren. Aktørene på disse områdene var blant de første som måtte stenge ned og avbryte sin aktivitet, og er trolig også blant de siste som kan gjenoppta normal virksomhet. Det må påregnes at det også i 2021 vil være betydelige begrensninger med hensyn til hvor store publikumsgrupper som kan samles, og hvilke arrangementer som kan gjennomføres.

Gitt usikkerheten om nivå og varighet for smittebegrensninger foreslår regjeringen stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19 på 2 250 mill. kroner innrettet med en varighet på et halvt år inn i 2021. Det foreslås 1 185 mill. kroner til frivillighet og idrett og 1 065 mill. kroner til kultur, men med mulighet til å omfordele deler av midlene mellom ordningene dersom det skulle vise seg nødvendig ut fra behovet på de ulike sektorområdene. Dette vil være midlertidige stimuleringsordninger som raskt kan avvikles dersom smittevernrestriksjonene faller bort. Ordningene er rammestyrte, og innretningen vil fastsettes i forskrift. Det må vurderes om ordningene krever godkjenning av ESA før iverksettelse.

Stimuleringsmidler til kultursektoren

Vi trenger et bredt kulturtilbud som er tilgjengelig for alle over hele landet. Smittevernbegrensninger vil innebære at en rekke kulturarrangementer ikke lar seg gjennomføre i 2021.

Regjeringen foreslår derfor at det bevilges 1 065 mill. kroner til midlertidige ordninger som skal stimulere til økt aktivitet og omstilling innen kultursektoren innenfor de begrensningene myndighetene setter til antall publikummere og avstand. Stimuleringsmidlene skal bidra til å skape aktivitet med sikte på å oppfylle kulturpolitiske mål og stimulere til at de ordinære mekanismene og transaksjonene i næringskjedene trer i kraft igjen. Målet er at hele næringskjeden tas i bruk. Midlene skal bidra til at det fremdeles er høy aktivitet i norsk kulturliv, også etter at krisen er over. Stimuleringsordningene vil i 2021 i utgangspunktet ha samme innretning som stimuleringsordningen i 2020 og skal ses i sammenheng med øvrige virkemidler på kulturfeltet, jf. Prop. 142 S (2020–2021).

Stimuleringsmidler til frivilligheten og idretten

Frivilligheten og idretten har blitt hardt rammet av myndighetenes begrensninger tilknyttet covid-19. Ønsket om å holde aktiviteten i gang er gjennomgående, men usikkerheten om nivå og varighet for smittebegrensninger gjør det vanskelig å planlegge for aktivitet i 2021. Flere organisasjoner melder om reduserte inntekter, frafall av medlemmer som følge av manglende aktivitet, og behov for å utvikle nye opplegg for aktivitet og inntektsskaping som krever investeringer de ikke har økonomi til å finansiere. I denne situasjonen er det nødvendig for organisasjonene å tenke nytt for å generere inntekter. Det er også nødvendig å styrke kompetansen og spre informasjon om hvordan aktivitet kan gjennomføres.

Regjeringen foreslår nye støtteordninger til frivillighet og idrett, men endre innretningen på støtten til stimuleringsordninger. Hensikten er å gi insentiver til å utvikle og gjennomføre arrangementer og aktiviteter som er tilpasset smittevernsituasjonen. Det skal for eksempel kunne gis støtte til utvikling av nye tilbud til medlemmene og befolkningen, ekstrakostnader som organisasjonen har som følge av smittevern, eller tilskudd til engangskostnader for å omstille virksomheten. Det vil også gis støtte til gjennomføring av større publikumsarrangementer innenfor de til enhver tid gjeldende smittevernregler. En slik ordning vil utformes med henblikk på at arrangører gis insentiv til å gjennomføre arrangementet ved å redusere kostnadene og øke inntektene.

Det legges opp til ordninger der det tas høyde for at virkemiddelbruken kan variere i ulike deler av sektoren, og at det kan tildeles midler til samordnende tiltak i regi av sentralleddet i organisasjonene. De nye ordningene skal gjelde for organisasjoner som har sin hovedvirksomhet i Norge, og som er registrert i Frivillighetsregisteret. For å unngå unødvendig byråkrati og administrasjon vil det legges vekt på at ordningene skal være enkle, både for søker og forvalter. Ordningene vil forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet.

Post 78 Barne- og ungdomstiltak

Bevilgningen på posten omfatter i statsbudsjettet for 2020 tilskudd til ulike allmenne kulturformål, jf. Prop. 1 S (2019–2020). Fra 2021 foreslås det en endring i formålsinnretningen på posten, slik at den dekker tilskudd til ulike barne- og ungdomstiltak på kulturområdet. Hensikten med dette er blant annet å synliggjøre tiltak som er særlig innrettet mot å fremme deltakelse og aktivitet i kulturlivet blant barn og unge.

Som følge av endringen i formålsinnretningen foreslås flere tekniske overføringer til og fra budsjettposten. Tiltak som ikke er innrettet mot barn og unge, foreslås overført til andre budsjettposter, jf. omtale under kap. 320, post 74 og 75 og kap. 325, post 72, jf. også vedlegg 2 og 3. Tiltakene som inngår i bevilgningsforslaget på posten for 2021, framgår av tabellen nedenfor.

I foreslått fordeling er det innarbeidet økninger som del av regjeringens satsing på barn og unge, jf. omtale i Del I. Det foreslås en økning på 0,5 mill. kroner i tilskuddet til Assitej Norge. Denne økningen er også en del av regjeringens satsing på kulturelt mangfold, jf. omtale i Del I. Videre er det innarbeidet en økning på 0,2 mill. kroner til Noregs Ungdomslag til kartlegging av organisasjonseide hus og kulturbygg, og et tilskudd til Festspillene i Nord-Norge til NyUngKunst på 0,5 mill. kroner.

I tilskuddet til Assitej Norge er det også innarbeidet en økning på 110 000 kroner som en del av regjeringens tiltakspakke for å stimulere til aktivitet ved museer og musikk- og scenekunstinstitusjoner, jf. omtale under kap. 323, post 70 og kap. 328, post 70.

Nye tiltak, jf. barne- og ungdomskulturmeldingen

Regjeringen har besluttet at det skal legges fram en barne- og ungdomskulturmelding for Stortinget. Med bakgrunn i dette foreslås det å øke bevilgningen til barne- og ungdomstiltak med 12 mill. kroner, for å styrke barne- og ungdomskulturfeltet. Av tilskuddet foreslås 4 mill. kroner til å stimulere til mer nyproduksjon i Den kulturelle skolesekken for at flere barn og unge over hele landet skal oppleve kunstproduksjoner av høy kvalitet. Videre foreslås 4 mill. kroner til digitale tiltak innenfor barne- og ungdomskulturfeltet. For at kulturfeltet fortsatt skal være relevant for ungdom, er det behov for oppdaterte virkemidler som kommuniserer på unges premisser, og disse midlene skal stimulere til dette. Det foreslås også 4 mill. kroner til et pilotprosjekt som skal stimulere kommunene til å integrere barne- og ungdomskultur i kommunal planlegging. Nærmere informasjon om innretningen av tilskuddene vil bli lagt fram i barne- og ungdomskulturmeldingen.

Tilskudd til inkludering i kulturliv

Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge, forvalter en søknadsbasert ordning for barn og unges inkludering i kulturliv.

Mål

Formålet med ordningen Inkludering i kulturliv er å bidra til at barn og unge som ikke deltar i fritidsaktiviteter, får mulighet til å delta jevnlig i organiserte kulturaktiviteter sammen med jevnaldrende.

Kriterier for tildeling

Midlene skal fordeles til aktører i det frivillige kulturlivet som gjennom tiltak rettet mot barn (6–12 år) og ungdom (13–19 år) bidrar til å gi økt tilgang til fritidsaktiviteter. Regionale eller nasjonale organisasjoner som er registrert i Frivillighetsregisteret, kan søke og motta tilskudd. Tiltakene skal gjennomføres med tilknytning til aktiviteter i lokale foreninger og lag. Samarbeid mellom aktører lokalt anses å være en forutsetning for å nå ut med et bredt og mangfoldig tilbud til barn og unge.

Oppfølging og kontroll

Forvaltningen av tilskuddet er delegert til Kulturtanken. Søker må gjøre rede for hvordan tiltaket skal bidra til måloppnåelse, og hvordan arbeidet er planlagt gjennomført. Det vil bli foretatt en gjennomgang og vurdering av ordningen i etterkant av første tildelingsrunde.

Post 82 Nobels Fredssenter

Bevilgningen omfatter tilskudd til drift av Nobels Fredssenter. Hoveddelen av driftsutgiftene, utstillinger og fornyelser av disse, særskilte arrangementer og andre aktiviteter forutsettes dekket ved andre inntekter.

Post 86 Talentutvikling

Bevilgningen på denne posten gjelder Talent Norge AS, som stimulerer privat støtte til programmer for kunstfaglig utvikling av talenter på vei mot en profesjonell karriere. Virksomheten opererer innenfor alle kunstfelt og er et offentlig–privat samarbeid hvor statlig bevilgning utløser tilsvarende gaver fra private. Midlene deles ut over tid til hovedsakelig flerårige programmer og prosjekter.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 14 mill. kroner for å styrke regjeringens arbeid med talentutvikling. Det foreslås 4 mill. kroner til Talent Norge Junior-satsingen, for å bygge bro mellom de unge talentene og de profesjonelle utøverne. Det foreslås 2 mill. kroner til Talent Norges nordiske satsing for å innhente kunnskap for et mulig langsiktig nordisk samarbeid og mulig etablering av et Talent Norden etter modell av Talent Norge. Dette er et samarbeid mellom Talent Norge og Nordisk Kulturfond. Videre foreslås 8 mill. kroner til å styrke Talent Norges øvrige talentsatsinger. Økningene er en del av satsing på barn og unge, jf. omtale i del I, Hovedprioriteringer i 2021.

Rapport 2019

Kunstformidling i skolen

Kulturtankens virksomhet har som mål å sikre en effektiv og god forvaltning og styringsstruktur i Den kulturelle skolesekken (DKS), høy kunstnerisk og formidlingsmessig kvalitet på DKS-tilbudet innen alle kunstretninger, og samarbeid med kultur- og utdanningssektoren om innhold og kvalitet i DKS. Ved utgangen av 2019 var Kulturtanken bemannet med 44 årsverk. Kulturtanken forvaltet 288 mill. kroner i 2019 til fordeling fra overskuddet fra Norsk Tipping AS til Den kulturelle skolesekken. Den totale omsetningen i ordningen, inkludert bidrag fra fylkeskommuner og kommuner, var til sammen 548 mill. kroner i 2019. Kulturtanken samarbeider tett med både kunst-, kultur- og skolesektoren, samt kommuner og fylkeskommuner. Hovedprosjekt for ny nasjonal portal og fagsystem for Den kulturelle skolesekken ble lansert i oktober 2019. Prosjektet er støttet av medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekt forvaltet av Digitaliseringsdirektoratet (Difi).

Nobels Fredssenter

Nobels Fredssenter presenterer fredsprisvinnerne og deres arbeid, Alfred Nobel, samt problemstillinger knyttet til krig, fred og konfliktløsning. Senteret hadde et innholdsrikt program i 2019 med vel 70 ulike arrangementer, inkludert syv utstillinger. Norske og utenlandske turister utgjør den største gruppen av besøkende. Studenter, barn og skoleelever utgjør bortimot 30 pst. Besøkstallet har gått litt ned i 2019, noe som kan skyldes redusert framkommelighet og synlighet som følge av byggearbeidene utenfor. Butikken har likevel hatt 16 pst. omsetningsøkning. Besøkende på hjemmesiden økte fra 350 000 i 2018 til 423 000 i 2019.

Kultur som næring

Kulturdepartementet iverksatte i 2017 en målrettet satsing på kulturell og kreativ næring. Satsingen ble videreført og forsterket i 2018 og 2019. Bevilgningen til kulturell og kreativ næring i 2019 hadde som mål å bidra til vekst, verdiskaping og arbeidsplasser i næringen gjennom økt investering i og omsetning av kunst- og kulturproduksjoner. Det var også et mål at satsingen skulle bidra til økt kunnskap om kultur som næring.

For å bidra til økt investering i kulturelle og kreative produkter og tjenester, rettigheter og talenter, samt utvikling av flere vekstkraftige virksomheter innenfor kulturell og kreativ næring, fikk Innovasjon Norge en bevilgning på 32 mill. kroner til låneordninger, eksportprogram (Musikk ut i verden), bedriftsnettverk og klyngeprogram, investorprogram, internasjonal profilering av Norge som kunst- og kulturdestinasjon samt utredning om kulturturisme.

Kulturrådet fikk en bevilgning på 24,8 mill. kroner for å etablere en ny tilskuddsordning rettet mot etablerte kulturinstitusjoner til testing av nye metoder/modeller med vekt på digitalt marked, tilskuddsordningen Regional bransjeutvikling og tilskuddsordningen Næringsutvikling.

For å styrke aktørene som markedsfører og selger norsk kunst og kultur internasjonalt, fikk de seks organisasjonene i Norwegian Arts Abroad som er på Kulturdepartementets budsjett (Norsk filminstitutt, Music Norway, Norwegian Crafts, Danse- og teatersentrum, Office for Contemporary Art og NORLA), videreført bevilgningen på til sammen 6 mill. kroner.

Kulturdepartementet har igangsatt en følgeevaluering som skal vurdere innretningen på og effekten av regjeringens satsing på kulturell og kreativ næring. Sluttrapport vil foreligge ultimo 2022, og det vil bli lagt fram delrapporter underveis.

Kulturelt mangfold

I 2019 bevilget regjeringen til sammen 18 mill. kroner til ulike tiltak og prosjekter på kulturområdet som skulle stimulere til mangfold, integrering og bekjempelse av fattigdom. Balansekunst var en av organisasjonene som fikk støtte under dette formålet i 2019. Balansekunst er et samarbeidsprosjekt mellom 80 kunst- og kulturorganisasjoner som sammen og på eget initiativ arbeider for et likestilt og mangfoldig kulturliv. Balansekunst mottok i 2019 1,5 mill. kroner til arbeid mot seksuell trakassering og for økt likestilling i kulturlivet. I 2019 lanserte Balansekunst en merkeordning, Balansemerket, mot seksuell trakassering i kulturlivet. Gjennom denne ordningen tilbyr Balansekunst blant annet kursing, veiledning og verktøy for å bistå kunst- og kulturvirksomheter i deres arbeid for et trygt og inkluderende arbeidsmiljø.

Kultursamarbeid over grensene i nordområdene

For 2019 var målene for bevilgningene til kultursamarbeid i nordområdene på kap. 325, post 72 å legge til rette for kultursamarbeid over grensene i nordområdene.

Kulturdepartementet ga tilskudd blant annet til Pikene på broen, Samovarteateret, kulturprogrammet Barentskult og til Den nordlige dimensjons kulturpartnerskap.

Som del av nordområdearbeidet deltar Kulturdepartementet i Den nordlige dimensjons kulturpartnerskap (NDPC). En avtale om opprettelse av sekretariatet for kulturpartnerskapet ble ratifisert i desember 2019.

Det inngås treårige samarbeidsprogrammer for det bilaterale norsk-russiske kultursamarbeidet i nord. Samarbeidsprogrammet for perioden 2019–2021 ble signert i oktober 2019. Til oppfølging av programmet ble det etter utlysning gitt treårig støtte til prosjekter til utvikling av norsk-russisk kultursamarbeid i nord til ni nordnorske aktører innenfor urfolkskultur og scenekunstfeltet.

Norge har formannskapet i Barentsrådet i 2019–2021, herunder for arbeidet på kulturområdet. I Joint Working Group on Culture deles formannskapet med Västerbotten.

Det norske initiativet Arctic Arts Summit hadde som mål å etablere en arena for diskusjon om kulturfeltets og kulturpolitikkens bidrag til utvikling i nord, gjennom en bredt anlagt internasjonal konferanse i Harstad i 2017. Arctic Arts Summit ble i 2019 fulgt opp av Finland. Arctic Arts Summit ble gjennomført i Rovaniemi med bred internasjonal deltakelse fra hele det sirkumpolare nord.

Kreativt Europa

EUs program for kultur og audiovisuell sektor, Kreativt Europa, gir norske aktører innen TV, film, kunst og kultur muligheter til å samarbeide internasjonalt og til å nå ut til større publikum. Programdeltakelsen gir etter hvert store økonomiske bidrag til norske kulturaktører.

2019 var et godt år for Norge i kulturdelen av programmet. Av totalt 34 søknader med norske deltakere i 2019 fikk vi i delprogrammet KULTUR totalt 12 nye norske prosjekter med et bredt spekter av kunst- og kulturaktører fra hele landet. Støtten til Europeiske samarbeidsprosjekter med norsk deltakelse var på vel 95,5 mill. kroner. Av dette gikk rundt 16,75 mill. kroner direkte til de norske aktørene som var med som prosjektledere eller prosjektpartnere. Sju norske aktører er med i store samarbeidsprosjekter, hvorav to er prosjektledere. Sju norske aktører er partnere i små samarbeidsprosjekter. I tillegg er det også norske deltakere i nettverk og plattformer i regi av Kreativt Europa. Norge er nå deltaker i 34 pågående kulturprosjekter.

I 2019 fikk Norge tildelt status for Bodø som europeisk kulturhovedstad i 2024. Det følger ikke EU-midler med selve utnevnelsen. Kreativt Europa-programmet vil gi et tilskudd på rundt 15 mill. kroner når kulturhovedstadsåret starter i 2024.

Delprogrammet MEDIA i Kreativt Europa støtter norsk audiovisuell sektor. Seks norske produksjonsselskaper mottok nesten 9 mill. kroner i utviklingstilskudd til utvikling av 20–22 film- eller tv-prosjekter. To norske spillutviklere mottok over 3 mill. kroner i tilskudd til utvikling av to nye dataspill, og ett dokumentarprosjekt mottok produksjonstilskudd. Norske distributører mottok til sammen mer enn 5 mill. kroner i distribusjonstilskudd. Norske aktører deltar også i prosjekter som mottar finansiering under ordningene Access to Markets, Promotion of European Audiovisual Works Online og Bridging Culture and Audiovisual through Digital. Til sammen mottok den norske audiovisuelle bransjen i 2019 mer enn 22,5 mill. kroner fra Kreativt Europa.

Midtveisevalueringen (Menon Economics, april 2018) av den norske deltakelsen i Kreativt Europa viste at deltakelse gir verdier utover finansiering. Aktiv og forpliktende samhandling med andre europeiske aktører gir kunnskap og læring, faglig og kunstnerisk utvikling og økt kulturelt og språklig mangfold. Deltakelse åpner dører til andre og nye finansieringskilder og nettverk. Deltakelse gir muligheter for større publikum og marked og kan ha betydning for økonomi og aktivitet i kulturorganisasjoner.

Forskning

Kulturdepartementets bevilgning til Forskningsrådet har finansiert forskning av høy kvalitet innenfor departementets ansvarsområder, først og fremst på kultur- og mediefeltet. Gjennom finansiering av større forskerprosjekter som omfatter mange rekrutteringsstillinger, er det oppnådd økt kompetanse og kapasitet i forskningsmiljøene. Forskningen er godt forankret internasjonalt. Det kan vises til gode resultater for vitenskapelig publisering og høy aktivitet også i allmenn- og brukerrettet formidling. KULMEDIAs andre programperiode startet i 2019.

Forskningen på Kulturdepartementets sektorområder samsvarer med de langsiktige prioriteringene i Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028, og særlig innenfor området Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden. Samlet resultat av virksomheten til Norges forskningsråd i 2019 er omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2021.

Talentutvikling

Talent Norge har siden etableringen i 2015 bidratt til å bygge opp talentsatsinger verdt mer enn 335 mill. kroner. 141 mill. kroner er tildelinger fra Talent Norge, mens 195 mill. kroner er utløst av private bidragsytere. De 52 satsingene i porteføljen finansierer rundt 600 talentutviklingsplasser i året.

Talent Norge har i 2019 lagt til rette for erfaringsutveksling og kompetanseoverføring mellom selskapets satsinger og bidratt til å berike og styrke det profesjonelle kulturlivet gjennom utvikling av de fremste kunstneriske talentene i Norge i et samarbeid mellom staten og private aktører.

Kap. 3325 Allmenne kulturformål

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder Kulturtankens inntekter fra prosjektvirksomhet m.m., jf. kap. 325, post 01.

Kap. 326 Språk- og bibliotekformål

Innledning

Bevilgningene til språk og bibliotek bygger opp under regjeringens mål om et levende demokrati der alle er frie til å ytre seg, og der mangfold, skaperkraft og kreativitet er høyt verdsatt. Regjeringen skal arbeide for at språkene den norske stat har ansvar for, brukes, vernes og utvikles som uttrykk for kultur og identitet og som middel for kommunikasjon og samfunnsdeltakelse. Norsk er det nasjonale fellesspråket og det samfunnsbærende språket i Norge. Norge har et spesielt ansvar for å verne og fremme de samiske språkene, de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes samt norsk tegnspråk. Gjennom bevilgningene til språk- og bibliotekformål, men også kunst- og kulturformål generelt, legger regjeringen til rette for en norskspråklig offentlighet med bred deltakelse. Litteraturen er et uttrykk for kunstnerisk og intellektuell skaperkraft og kreativitet, og står i en særstilling i arbeidet med å ta vare på og fornye språket. Bibliotekene bevarer og formidler norsk språk og litteratur fra fortid og nåtid og er sentrale institusjoner for bevaring og formidling av norsk kulturarv. Som lokale møteplasser bidrar bibliotekene til leselyst, kunnskap, dannelse og refleksjon i befolkningen.

Det meste av bevilgningen under kapitlet går til driften av Nasjonalbiblioteket, jf. post 01. Språkrådet og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek budsjetteres også på post 01. Under kapitlet gis det ellers tilskudd til språkorganisasjoner og andre særlige tiltak innen språk- og bibliotekfeltet.

Post 78 Ymse faste tiltak foreslås avviklet. Tilskudd som tidligere ble budsjettert på denne posten til Norsk barnebokinstitutt og Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte, er foreslått overført til kap. 326, post 80 Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket. Videre er tilskuddet til Norsk forfattersentrum og NORLA overført til kap. 320, post 74 Organisasjoner og kompetansentre m.m., tilskuddet til litteraturhusene til kap. 320, post 75 Litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m., tilskuddet til Kristelig pressekontor til kap. 335, post 73 Medietiltak og Den norske Forfatterforeningens ytringsfrihetspris til kap. 300, post 78 Tilskudd til priser og konkurranser m.m.

Mål og strategier for 2021

Følgende mål er lagt til grunn for bevilgningene under kapitlet:

• Nasjonalbiblioteket skal sikre og bevare pliktavlevert materiale og andre samlinger, og arbeide for økt bruk av og interesse for samlingen.

• Nasjonalbiblioteket skal bidra til at biblioteksektoren styrkes som formidler av litteratur, kunnskap og kulturarv, og legge til rette for at folkebibliotekene blir aktuelle og uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt.

• Nasjonalbiblioteket skal digitalisere dokumentbasert kulturarv fra norske arkiv, bibliotek og museer, og bidra til at kulturarven blir tilgjengelig for det norske folk.

• Det skal legges til rette for at personer som på grunn av en funksjonsnedsettelse har vansker med å lese trykt tekst, har god tilgang til litteratur og bibliotektjenester.

• Språkrådet skal gjennom målrettede aktiviteter fremme norsk språks status og bruk på utsatte samfunnsområder.

• God tilgang for alle til et mangfoldig tilbud av norsk litteratur.

Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket er en statlig virksomhet som har som oppgave å samle inn, registrere, bevare og gi tilgang til publisert materiale fra alle publiseringsplattformer, og som gjennom dette er en viktig kilde til kunnskap om Norge og norske forhold.

Ved å tilgjengeliggjøre og formidle litteratur og kulturarv skal Nasjonalbiblioteket både være kilde til forskning, læring og språkutvikling og bidra til å skape identitet og tilhørighet. Nasjonalbiblioteket har status som forskningsinstitusjon. Språkbanken er en tjeneste i Nasjonalbiblioteket og inneholder digitale tekst- og taledata som danner grunnlaget for utvikling av språkteknologi på norsk.

Nasjonalbiblioteket har om lag 500 årsverk og er lokalisert på Solli plass i Oslo og i Mo i Rana, der det meste av bibliotekets samlinger er oppbevart. Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet er samlokalisert med Nasjonalbiblioteket på Solli plass. De tre virksomhetene har et utstrakt administrativt samarbeid.

Nasjonalbibliotekets samlinger øker i volum fra år til år, noe som gir utfordringer for lagringskapasitet og forsvarlig bevaring. For å møte utfordringene i årene framover startet arbeidet med bygging av nye sikringsmagasiner i fjellet i Mo i Rana i 2017. Magasinene skal etter planen ferdigstilles i 2021 og skal romme arkiver både for Nasjonalbiblioteket og Arkivverket. For nærmere omtale av byggeprosjektet i Mo i Rana, se kap. 322 Bygg og offentlige rom.

Gjennom et flerårig digitaliseringsprogram er nå en stor del av Nasjonalbibliotekets samling digitalisert og gjort søkbar på nett. Dette omfatter bl.a. alle historiske bokutgivelser på norsk, over 60 pst. av samtlige norske avisutgivelser og NRKs historiske radioarkiv. I tillegg omfatter det store mengder fotografi, filmer, plateinnspillinger og tidsskrift.

I 2020 fikk Nasjonalbiblioteket en betydelig økning i budsjettet for å styrke satsingen på digitalisering og formidling av kulturarvmateriale fra arkiv, bibliotek og museer. Satsingen innebærer bl.a. at det opprettes 70 nye arbeidsplasser ved digitaliseringsanlegget i Mo i Rana og anskaffes nytt digitaliseringsutstyr. Opprettelsen av nye arbeidsplasser ved anlegget i Mo i Rana har medført behov for større lokaler, og det er i 2020 satt i gang et forprosjekt med sikte på å utvide anlegget. Midlertidige lokaler er satt opp for å huse de nye medarbeiderne i påvente av nye permanente lokaler som er under prosjektering.

Nasjonalbiblioteket er statens utviklingsorgan for biblioteksektoren og skal bidra til utvikling og styrking av landets folke- og fagbibliotek. Driften av folkebibliotekene er en kommunal oppgave, mens universitetene og høgskolene har de største og viktigste fagbibliotekene. Nasjonalbiblioteket forvalter og tildeler prosjekt- og utviklingsmidler til folkebibliotekene og er hovedansvarlig for å følge opp Nasjonal bibliotekstrategi for perioden 2020–2024.

Under covid-19-utbruddet våren 2020 opprettholdt Nasjonalbiblioteket stor grad av digital aktivitet og formidling mens lokalet på Solli plass var stengt for publikum. Det digitale bibliotektilbudet ble styrket blant annet ved at folkebibliotekene fikk tilført midler til innkjøp av e-bøker.

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

Norsk lyd- og blindeskriftbiblioteks (NLB) oppgave er å legge til rette for at personer som på grunn av en funksjonsnedsettelse ikke kan lese trykt tekst, har samme tilgang til informasjon, litteratur og bibliotektjenester som befolkningen for øvrig. Gjennom sin virksomhet bidrar NLB til samfunnsmessig likestilling for en betydelig del av landets innbyggere. NLB har om lag 38 årsverk.

NLB produserer og låner ut bøker, tidsskrifter og aviser i punktskrift, lydformat og e-bokformat. Tilbudet omfatter allmenn litteratur for alle aldersgrupper, samt studielitteratur til studenter ved universiteter, høyskoler og fagskoler. Virksomheten er hjemlet i §§ 55 og 56 i åndsverkloven.

NLBs samarbeid med og pådriverarbeid overfor andre aktører har vist seg viktig for å sikre målgruppen et best mulig tilbud. NLB har et nært samarbeid med andre offentlige og private utgivere, opplærings- og utdanningssektoren, biblioteksektoren for øvrig og flere internasjonale organisasjoner. I Nasjonal bibliotekstrategi for perioden 2020–2024 legges det opp til økt samarbeid med folkebibliotekene. Nasjonalbiblioteket har en nøkkelrolle i å legge til rette for dette. Hensikten er at folkebibliotekene skal få økt kunnskap om NLB slik at de kan informere og veilede om NLBs tilbud i sitt formidlingsarbeid lokalt.

Digitalisering av bokbransjen kan i større grad komme målgruppen til gode ved at utgiverne velger digitale formater som gjør NLBs tilretteleggingsoppgave enklere. I noen tilfeller vil økt universell utforming gi leserne tilgang til litteratur uten ytterligere behov for tilrettelegging. I 2020 er det igangsatt et arbeid i regi av Statped, Forleggerforeningen og NLB om en veileder for universell utforming av digitale utgivelser. Arbeidet er viktig for å kunne imøtekomme kravet om universell utforming av digitale læremidler i skole og høyere utdanning. Det etablerte samarbeidet vil fortsette i 2021.

NLB produserer studielitteratur til studenter med sterk synshemming, mens alle studenter som har en funksjonsnedsettelse som gir lesevansker, kan låne studielitteratur fra NLB. I 2019 startet NLB i samarbeid med Høgskolen i Innlandet et prøveprosjekt for å dokumentere nytte og kostnader knyttet til å gi flere i målgruppen bedre tilgang til tilrettelagt studielitteratur. Kunnskapsdepartementet støtter arbeidet med 2 mill. kroner i 2020, og tilskuddet er foreslått videreført med 2 mill. kroner i 2021, jf. Kunnskapsdepartementets kap. 275 Tiltak for høgare utdanning og forsking, post 21 Særskilde driftsutgifter.

Under covid-19-pandemien har NLB lagt vekt på å opprettholde tjenesteleveransene til lånerne. Innlesingsvirksomheten i NLBs studioer har vært redusert, men drift, produksjon og utviklingsarbeid for øvrig har i stor grad blitt gjennomført som planlagt.

Språkrådet

Språkrådet er statens fagorgan for språkspørsmål og skal følge opp språkpolitikken som Stortinget har vedtatt. Språkrådet har om lag 32 årsverk.

Språkrådet skal arbeide for å styrke norsk språks status og bruk i samfunnet. Dette omfatter blant annet rådgiving, veiledning og tilsynsvirksomhet for å sikre at språkpolitikken følges opp som sektorovergripende politikkområde i det offentlige. Våren 2020 la regjeringen fram Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk (språklova), jf. omtale under programkategori 08.20. En betydelig oppgave for Språkrådet framover er å bidra til å sikre at språkloven etterleves, og at staten når språkpolitiske mål.

Språkrådet har ansvar for å forvalte de to skriftspråkene nynorsk og bokmål. Arbeidet med revisjon av Nynorskordboka og Bokmålsordboka fortsetter i 2021, i samarbeid med Universitetet i Bergen, jf. omtale under post 75. Revisjonsarbeidet skal sikre at alle språkbrukere får oppdatert tilgang til opplysninger om rettskriving. Videre er Språkrådet samordningsorgan for arbeidet med utvikling og tilgjengeliggjøring av norsk terminologi. Tilgang på norsk fagterminologi betyr at en kan utveksle spesialisert fagkunnskap på norsk, og det er en forutsetning for at norsk skal være et komplett og samfunnsbærende språk.

Språkrådet har ansvar for å bidra til å verne og fremme norsk tegnspråk og de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes.

Språkrådet har tilpasset virksomheten de begrensninger i reise- og møtevirksomhet som covid-19-pandemien har medført, men har opprettholdt høy aktivitet gjennom perioden for å nå fastsatte mål.

Budsjettforslag 2021

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker lønns- og driftsutgifter for Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet, foruten 5,6 mill. kroner til Statens kartverk for å ivareta forvaltningsoppgaver etter stedsnavnloven. Bevilgningen dekker dessuten enkelte utgifter i departementets regi.

Nasjonalbibliotekets nye sikringsmagasin i Mo i Rana vil etter planen være ferdig i siste kvartal 2021. Det foreslås en økning på 5,1 mill. kroner for å dekke økte utgifter til husleie og drift av dette magasinet i 2021.

Bevilgningen på posten foreslås videre økt med 3 mill. kroner til Språkrådet med bakgrunn i at revidert stedsnavnslov og forslag til ny språklov gir virksomheten utvidet ansvar og økte forvaltningsoppgaver.

Virkninger av lønnsoppgjøret i 2020 er foreløpig ikke innarbeidet i budsjettforslaget på posten, jf. omtale i del I.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomhetene får i merinntekter på kap. 3326, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten omfatter midler til bl.a. utvikling og drift av infrastruktur og fellestjenester for folkebibliotekene. Departementet kan gi Nasjonalbiblioteket oppdrag knyttet til slik utvikling. Det er et stort behov i biblioteksektoren for sentral utvikling og tilrettelegging av infrastruktur og fellestjenester, som felles biblioteksøk, nasjonalt autoritetsregister og bibliografiske data i riktig kvalitet. Posten skal også dekke utgifter til oppdragsvirksomhet i regi av Språkrådet og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek.

Bevilgningen foreslås videreført fra 2020. Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomhetene får i merinntekter på kap. 3326, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten gjelder Nasjonalbibliotekets investeringer. Bevilgningen skal i hovedsak dekke oppgraderinger og utskiftinger av den tekniske infrastrukturen, inkludert digitalt sikringsmagasin og investeringer i forbindelse med utvidelsen av virksomheten i Mo i Rana.

Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå som i 2020.

Post 73 Språkorganisasjoner

På denne posten gis det tilskudd til språkorganisasjoner og andre språktiltak. Bevilgningsforslaget er budsjettert og foreslås fordelt slik det framgår av vedlegg 4.

Det foreslås en økning på 3,4 mill. kroner som del av regjeringens satsing på språk. Av denne økningen skal 0,5 mill. kroner fordeles til Kainun institutti – Kvensk institutt, 0,5 mill. kroner til Norges Døveforbund, 0,2 mill. kroner til Nynorsk avissenter og 0,2 mill. kroner til Noregs Mållag for å skape rom for mer formidling av nynorsk litteratur til barn og unge. I økningen inngår også 2 mill. kroner til Nynorsk pressekontor for å videreutvikle et verktøy for automatisk oversettelse fra bokmål til nynorsk.

Post 74 Det Norske Samlaget

Bevilgningen på posten skal gå til Det Norske Samlagets arbeid med å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur gjennom å gi ut et bredt tilbud av bøker på nynorsk. Tilskuddet til Samlaget foreslås styrket med 0,2 mill. kroner.

Post 75 Tilskudd til ordboksarbeid

På denne posten gis det tilskudd til ordboksarbeid og arbeidet med utvikling og tilgjengeliggjøring av terminologi på norsk. Som en del av regjeringens satsing på språk er arbeidet med terminologi styrket med 4 mill. kroner. Av dette er 2 mill. kroner avsatt på posten til Standard Norges arbeid med å oversette og tilgjengeliggjøre standarder til norsk. Videre er 2 mill. kroner rammeoverført til Kunnskapsdepartementets budsjett, kap. 260 Universitet og høgskular, post 50 Statlege universitet og høgskular, til utvikling og drift av Termportalen i regi av Universitetet i Bergen, jf. omtale i Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk (språklova).

Arbeidet med revisjon av Nynorskordboka og Bokmålsordboka i regi av Språkrådet og Universitetet i Bergen foreslås videreført i 2021 med en avsetning på 5,8 mill. kroner på posten.

Tilskuddet til Universitetet i Bergens arbeid med digitalisering og utvikling av Norsk Ordbok videreføres med 2,2 mill. kroner. I tillegg videreføres økningen på 2 mill. kroner som ble lagt inn til det samlede ordboksarbeidet ved Universitetet i Bergen i 2020. Formålet med midlene er å styrke det samlede arbeidet med ordbøkene og å bidra til å sikre et vitenskapelig fagmiljø for leksikografi. Det er en målsetting å få til en infrastruktur for norsk språk og et samvirke mellom ulike ordboksbaser.

Det foreslås å videreføre tilskuddet til Det Norske Akademis ordbok på 2 mill. kroner. Det vises til omtale i språklovsproposisjonen, der departementet ber Universitetet i Bergen og Det Norske Akademi for Språk og Litteratur samarbeide om en plan for samordning av prosjektene.

Post 80 Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

På denne posten gis det tilskudd til ulike bibliotek- og litteraturrelaterte tiltak. Nasjonalbiblioteket forvalter bevilgningen og fastsetter den endelige fordelingen av tilskuddene på posten etter en faglig vurdering. Oversikt over tiltak som fikk midler fra denne posten i 2020, framgår av vedlegg 5.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 33,4 mill. kroner. Økningen er i hovedsak en konsekvens av at tilskuddsmottakere foreslås overført fra kap. 326, post 78, herunder Norsk barnebokinstitutt (12,7 mill. kroner) og Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (3,7 mill. kroner), og fra kap. 320, post 55, Leser søker bok (7,1 mill. kroner) og Foreningen !les (4,8 mill. kroner). Den resterende økningen omfatter blant annet 1,3 mill. kroner til bibliotektjeneste i fengsel som følge av at det i 2021 opprettes flere fengselsplasser, og 3,3 mill. kroner som dekker tiltak som i 2020 ble finansiert av spilleoverskuddet til Norsk Tipping AS.

Rapport 2019

Rapporten omfatter biblioteksektoren, med særlig vekt på Nasjonalbiblioteket og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek. Rapporten omfatter også Språkrådets virksomhet. Enkelte nøkkeltall fra litteraturfeltet er tatt med, jf. ellers rapporteringen under kap. 320 og kap. 321. Rapporten inneholder også omtale av prosjektet Norge som gjesteland på bokmessa i Frankfurt.

Bibliotek

For Nasjonalbiblioteket gjaldt følgende mål i 2019:

• Bevilgningene skal bidra til at biblioteksektoren styrkes som aktiv formidler av kunnskap og kulturarv, og legge til rette for at folkebibliotekene blir aktuelle og uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt.

• Nasjonalbiblioteket skal sikre og bevare pliktavlevert materiale og andre samlinger, arbeide aktivt for å gjøre samlingene og informasjon om disse tilgjengelig, samt bidra til utvikling av folkebiblioteksektoren og lokalhistoriefeltet.

Ved å utvikle og utvide samlingen har Nasjonalbiblioteket i 2019 tatt vare på det publiserte materialet og gjort en større del av vår felles historie og kulturarv tilgjengelig for samtiden og ettertiden. Det pliktavleverte materialet blir bevart i egne magasiner, i både fysisk og digitalt format. Alt materialet er registrert og katalogisert for å gjøre det lett å finne igjen for bruk.

Pliktavleveringen av analogt (ikke-digitalt) materiale viser en svak nedgang for de fleste materialtypene i 2019 sammenlignet med nivået i 2018. Avleveringen av bøker, som i flere år har vært stabil, gikk ned med 9 pst. fra 2018 til 2019. Avleveringen av tidsskrift gikk ned med 4 pst. i samme periode.

I løpet av 2019 har Nasjonalbiblioteket bl.a. digitalisert 11 000 bøker, 18 000 tidsskrifthefter, 500 000 fotografier, 2,3 mill. sider arkivmateriale fra Arkivverket og 4,7 mill. avissider. Ved utgangen av året var om lag 55 pst. av alle aviser utgitt i Norge, digitalisert. Over 30 mill. avissider er digitalt tilgjengelig i norske bibliotek.

Nasjonalbiblioteket fikk i 2019 tilført 10 mill. kroner for å starte digitalisering av truet audiovisuelt materiale fra arkiv, bibliotek og museer. I statsbudsjettet for 2020 ble Nasjonalbiblioteket styrket med 70 nye arbeidsplasser i Mo i Rana som kompensasjon for tapte arbeidsplasser i forbindelse med avviklingen av NRKs lisensordning og nedleggingen av lisenskontoret samme sted. Nasjonalbibliotekets planer for digitalisering av audiovisuelt materiale fra arkiv-, bibliotek- og museumssektoren ble dermed utvidet i tråd med planene for oppbemanning. Digitaliseringstiltakene som ble gjennomført i 2019, innebar en videreføring av digitaliseringen for Arkivverket og en prøvedigitalisering av lydmateriale fra Gudbrandsdalsmusea og Norsk Teknisk Museum.

Nasjonalbibliotekets hovedkanal for formidling av kulturarv til et bredt publikum er bygget rundt det digitale biblioteket nb.no og nettbasert formidling. Nettsidene til Nasjonalbiblioteket hadde 5,1 millioner besøk i 2019, en økning på 7 pst. fra året før. Antall avspillinger av Nasjonalbibliotekets podkaster og stømmetjenester var 114 871 i 2019, en økning på 256 pst. fra 2018. Totalt 41 700 personer besøkte arrangementer og utstillinger i Nasjonalbibliotekets lokaler i 2019, en økning på 29 pst. fra året før.

I 2019 ble Kartsenteret i Nasjonalbibliotekets lokaler på Solli plass ferdigstilt, og senteret åpnet i september samme år. Kartsenteret inneholder en omfattende historisk samling av trykte kart over Norge, Norden og nordområdene. Kartsamlingen består hovedsakelig av samlingen etter den amerikanske samleren William Ginsberg. Denne kartsamlingen ble kjøpt opp av Sparebankstiftelsen DNB og deponert hos Nasjonalbiblioteket, og den omfatter ca. 2000 kart, atlas, eldre geografiske bøker og reiseskildringer. De eldste kartene er fra 1482. Kartsamlingen er supplert med kart fra Nasjonalbibliotekets øvrige samling.

I 2019 var det 500 år siden den første norske boka ble trykket. Nasjonalbiblioteket hadde prosjektansvar for jubileet – Bokåret 2019. Jubileet ble markert gjennom hele året med bl.a. eget forskningsprosjekt, konferanser og utstillinger. Over 1 500 bokårsarrangementer ble gjennomført av biblioteker og andre aktører over hele landet. Bokåret 2019 ble finansiert av prosjekt- og utviklingsmidler til bibliotek, fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping AS. Av totalt 27 mill. kroner ble 14 mill. kroner fordelt til folke- og fylkesbiblioteker til bokårsarrangementer i bibliotekene, og 12 mill. kroner til leseorganisasjoner, institusjoner og andre som ville være med på markeringen av bokåret.

Nasjonalbiblioteket er med sine samlinger, sin fagkompetanse og sine publikumstjenester en viktig del av infrastrukturen for norsk forskning. I 2019 har Nasjonalbiblioteket deltatt i elleve forskningsprosjekter, hvorav ni med støtte fra Norges forskningsråd. Nasjonalbiblioteket har også bidratt med en rekke vitenskaplige artikler, fagskrifter og bøker.

I 2019 fikk Nasjonalbiblioteket 9,1 mill. kroner til digitale språkressurser til bruk i språkteknologi på norsk, jf. nærmere omtale under. Satsingen på språkteknologi skjer i samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og Språkrådet.

Nasjonalbiblioteket har bidratt i utarbeidingen av ny nasjonal bibliotekstrategi Rom for demokrati og dannelse. Se nærmere omtale av bibliotekstrategien under programkategori 08.20.

Hovedmålet for NLB i 2019 var å arbeide for at personer som på grunn av en funksjonsnedsettelse har vansker med å lese trykt tekst, har god tilgang til litteratur og bibliotektjenester. NLB produserer og låner ut allmenn litteratur og studielitteratur i tilrettelagte formater. Utstrakt utviklingsvirksomhet, pådriverarbeid og samarbeid med relevante aktører i Norge og internasjonalt har dessuten vært viktig for måloppnåelsen.

I 2019 var det registrert 81 245 lånere i NLB, en økning på 27 pst. fra året før. Mange av de nye lånerne er unge med dysleksi. Som del av regjeringens satsing på litteratur og bibliotek for barn og unge i budsjettet for 2019, har NLB styrket informasjons- og formidlingsarbeidet til denne delen av målgruppen. Det samlede utlånet var 927 635, en økning på 14 pst. fra året før. Økningen omfatter både folkebiblioteklitteratur og studielitteratur, lydbøker og punktskriftbøker. Flere utlån skjedde via nedlasting og strømming, mens antall utlån på cd gikk ned. Den samlede bestanden har økt slik at NLB kan tilby over 24 000 lydbøker og 6 000 punktskriftbøker fra folkebiblioteksamlingen, og nær 7 000 bøker fra studielitteratursamlingen.

NLB har også i 2019 prioritert utviklingsarbeid for å forbedre tilbudet til lånerne og effektivisere prosesser internt. Talesyntese er et dataprogram som gjør maskinlesbar tekst om til kunstig tale, og NLB har arbeidet med nye talesynteser for nynorsk og bokmål. Dette vil blant annet bidra til rask levering og bedre kvalitet på studielitteratur som produseres med talesyntese, dvs. 95 pst. av den samlede studielitteraturproduksjonen i lydformat. Det er utviklet en løsning for automatisert utvelgelse av bøker til lånere som abonnerer på bøker fra NLB, arbeid som før ble gjort manuelt. Lydhør, appen for lån og avspilling av lydbøker på nettbrett og telefon, er lansert i ny versjon. NLB har introdusert innleste lydbøker med synkronisert tekst, som kan være spesielt nyttig for personer med lesevansker. NLB har fortsatt arbeidet med å sikre at punktskriftlesere skal ha et godt og relevant tilbud og har ledet et internasjonalt samarbeid for at musikknoter i punktskrift skal være tilgjengelig for dem som trenger det.

I 2019 har NLB samarbeidet med Nasjonalbiblioteket om Nasjonal bibliotekstrategi. Målet er at folkebibliotekene skal settes i stand til å bruke NLBs tilbud i sitt arbeid med å utvikle bibliotektjenester for alle. Samarbeidet med Statped m.fl. om felles distribusjonssystem for lydbøker har fortsatt. Videre inngikk NLB, Universell (enhet ved NTNU som arbeider for universell utforming i høyere utdanning) og Forleggerforeningen et samarbeid som skal bidra til at mer av den litteraturen som gis ut, er tilgjengelig for alle.

Språk

Hovedmålet for Språkrådet i 2019 var å fremme norsk språks status og bruk på utsatte samfunnsområder gjennom målrettede aktiviteter.

For at norsk skal sikres som samfunnsbærende språk, må språkpolitiske spørsmål ivaretas i forvaltning og politikkutvikling på alle samfunnsområder. Språkrådet har bidratt til dette gjennom tverrsektorielle samarbeid. Et samarbeid med Brønnøysundregistrene, Difi og Skatteetaten har for eksempel resultert i en felles begrepskatalog for staten. Det betyr at ulike områder i forvaltningen samordner ulik forvaltningsterminologi på bokmål og nynorsk. Dette er en forutsetning for at ulike datasystemer kan «snakke sammen» på tvers av sektorer, og at det offentlige kan digitaliseres på en slik måte at innbyggerne får helhetlige og sømløse digitale tjenester på norsk. Etter universitets- og høyskoleloven § 1-7 har universiteter og høyskoler ansvaret for å vedlikeholde og videreutvikle norsk fagspråk. I 2019 har Språkrådet samarbeidet med en lang rekke aktører i sektoren for å styrke dette arbeidet. Samarbeidet gjelder for eksempel oppfølging av institusjonenes egne språkstrategier, og rådgiving i forbindelse med igangsetting av terminologiarbeid.

I budsjettet for 2019 styrket regjeringen satsingen på digitale språkressurser til bruk i språkteknologi på norsk med til sammen 10 mill. kroner. Samtidig etablerte Nasjonalbiblioteket og Språkrådet et strategisk og koordinert samarbeid om satsingen for å sikre at disse ressursene blir utviklet, gjort kjent og tatt i bruk. Satsingen har vært med på å legge til rette for at digitale tjenester og produkter blir reelt tilgjengelige for den norskspråklige befolkningen. Dette er et langsiktig arbeid som legger til rette for digitalisering av samfunnet på en måte som bidrar til å sikre norsk som samfunnsbærende språk.

Det omfattende arbeidet med å revidere Nynorskordboka og Bokmålsordboka i samarbeid med Universitetet i Bergen har fortsatt i 2019. Det ble i 2019 gjort 53,7 millioner søk i de to ordbøkene, 8,3 millioner flere enn i 2018. Økningen har sammenheng med at appen Ordbøkene blir stadig mer brukt; over en tredel av søkene i ordbøkene skjer i appen. Appen ble lastet ned til 32 000 telefoner/nettbrett i 2019. Interessen for Språkrådets rådgivingstjeneste er også stor. Aldri før har så mange benyttet seg av Språkrådets digitale svardatabase, samtidig som antallet enkelthenvendelser er høyt.

Språkrådet skal bidra til å synliggjøre og styrke norsk tegnspråk og de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes. Språkrådet har formalisert samarbeidet med Statped om tegnspråk, og med Kvensk institutt om kvensk. Det har vært dialog om mulige språkstyrkingstiltak med grupper som arbeider for romanes, og Språkrådet har deltatt på møter om normering av romani.

Språkrådet skal arbeide for et bedre og klarere forvaltningsspråk. I 2019 var Språkrådet medarrangør av den internasjonale klarspråkkonferansen PLAIN, som samlet deltakere fra 32 land i Oslo. Språkrådet har også arbeidet med utvikling av nettsiden klarspråk.no, der alle som ønsker å arbeide med klart språk i egen virksomhet, kan finne råd og veiledning. Lover og forskrifter påvirker beslutninger på alle nivåer i samfunnet, og de setter standard for andre tekster i det offentlige. Klarere språk i regelverket vil føre til klarere og bedre forvaltningsspråk på de områdene der reglene gjelder. Derfor har Språkrådet prioritert arbeidet med kvalitetssikring av språket i utvalgte lover og forskrifter. I perioden 2009–2019 har Språkrådet bidratt til å kvalitetssikre språket i til sammen 21 lover (hele tekster eller utdrag) og 5 forskrifter.

Språkrådet fører tilsyn med målbruken i sentrale statsorgan og gir veiledning i saker som gjelder lov om målbruk i offentleg teneste (målloven). De færreste statsorgan oppfyller mållovens krav om at begge målformer skal være representert med minst 25 pst. i allment tilgjengelige tekster. I 2019 har den gjennomsnittlige nynorskdelen på statlige nettsteder og i korte tekster gått noe ned fra året før. For lengre tekster har den økt fra 16 pst. i 2018 til 21,6 pst. i 2019. Økningen her kan skyldes at flere skriver årsrapport på bokmål og nynorsk annethvert år. Slik oppfyller de mållovskravet over tid, selv om det ikke gjenspeiles i den årlige rapporten isolert sett. I sosiale medier viser tallene en økning fra 12,9 pst. nynorsk i 2018 til 16,2 pst. nynorsk i 2019. Bare drøyt halvparten av alle skjemaer foreligger i begge målformer, slik målloven § 8 krever.

I 2019 vedtok Stortinget revidert stedsnavnlov som lovfester Språkrådet som stedsnavntjeneste for norsk og kvensk. Språkrådet har fått et tydelig overordnet ansvar for navnetilrådinger etter stedsnavnloven, og Språkrådet har gjennomført forsøk med ny organisering av tilrådingsarbeidet som har vist seg vellykket.

Litteratur

Det norske bokmarkedet falt med 4 pst. fra 2018 til 2019, til 4 950 mill. kroner. Bransjestatistikken fra Den norske Forleggerforening for totalmarkedet viser at fysiske bøker falt i omsetning, mens digitale produkter fikk en betydelig vekst – særlig strømming. Det var totalt 5,2 mill. lyttinger i strømmetjenestene Storytel og Fabel i 2019. Skolebokmarkedet hadde en nedgang på 14,3 pst. Denne nedgangen henger sammen med innføringen av nye læreplaner for grunnskole og videregående fra høsten 2020 (fagfornyelsen). Allmennmarkedet har falt de tre siste årene, etter flere år med stabil omsetning. Det er salget gjennom tradisjonelle kanaler som bokhandel, bokklubb og dagligvare som har en nedgang. Til gjengjeld er det sterk vekst i omsetning av digitale produkter. Forlagsomsetningen av e-bøker for allmennmarkedet økte med 24 pst. til et omsetningsnivå på 50 mill. kroner i 2019. Salget av lydbøker på fil vokste med 45 pst. til 169 mill. kroner drevet av strømmetjenestene, mens lydbok i fysiske formater falt med hele 52 pst. Omsetning av digitale læremidler økte med 13 pst. til 335 mill. kroner.

Norge var hovedgjesteland på den internasjonale bokmessa i Frankfurt i 2019. Gjestelandspaviljongen ble et samlingssted med stor publikumsappell, som bød på sterke visuelle opplevelser av norsk litteratur, kultur og samfunn. NORLA benyttet gjestelandsstatusen som en arena for å få fram stemmer fra Norge og satse på leseglede, og som en talerstol for å fremme ytringsfrihet. En pågående evaluering skal vurdere i hvor stor grad gjestelandsprosjektet oppnådde de konkrete målene for satsingen.

NORLA støttet oversettelse av 707 bøker til 47 språk i 2019, hvorav 404 skjønnlitterære titler, 168 fagbøker og 135 bøker for barn og unge.

Kap. 3326 Språk- og bibliotekformål

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter ved Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet, jf. kap. 326, post 01.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten omfatter oppdragsinntekter for Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet, samt gaver mv., jf. kap. 326, post 21.

Kap. 327 Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

Innledning

Kapitlet omfatter i første rekke bevilgning til Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR), en statlig virksomhet som forvalter Nidarosdomen og Erkebispegården, og har ansvaret for det statlige pilegrimsarbeidet. NDR skal ivareta det bygningsmessige vedlikeholdet av Nidaros domkirke og sørge for at kirken og Erkebispegården er tilgjengelige og presenteres for publikum på en god måte. Restaureringen av domkirken ble påbegynt i 1869 og regnes som avsluttet i 2001. Det antikvariske arbeidet er likevel en kontinuerlig prosess.

NDRs virksomhet er knyttet til det overordnete kulturpolitiske målet om å verne og formidle kulturarven. Det innebærer blant annet å vekke interesse for og formidle kunnskap om kulturarven blant folk og gjøre den tilgjengelig for framtidige generasjoner. Bevilgingen bygger opp under flere øvrige kulturpolitiske mål, som målet om at kulturlivet skal fremme dannelse og kritisk refleksjon og samfunnsmålet som sier at kunst og kultur av ypperste kvalitet skal inspirere, samle og lære oss om oss selv og omverdenen.

Det gis også tilskudd til vedlikehold av utenlandske krigsgraver i Norge under kapitlet.

Mål og strategier for 2021

• Nidarosdomen og Erkebispegården skal planmessig sikres, vedlikeholdes og restaureres basert på forskning og etter gjeldende internasjonale restaureringsprinsipper.

• Nidarosdomen og Erkebispegårdens historie skal gjøres tilgjengelig og formidles til publikum. Formidlingen skal skape refleksjon og forståelse, ta i bruk moderne metoder og være tilpasset ulike målgrupper.

• Nidaros domkirkes restaureringsarbeider skal opprettholde og videreutvikle sin posisjon som et nasjonalt kompetansesenter for restaurering av verneverdige bygninger i stein.

• Pilegrimsarbeidet skal bidra til verdiskaping og positiv utvikling langs St. Olavsveiene til Trondheim. Det skal ha en tydelig kirkelig forankring og samtidig være åpent og inkluderende for mennesker med ulik tro, kultur og tradisjon.

• Krigsgravene skal holdes i hevd og forvaltes med den verdighet deres egenart tilsier.

For å løse samfunnsoppdraget på en god måte også på lang sikt, er det sentralt at den særskilte håndverkskompetansen innen de kulturhistoriske restaureringsfagene som er samlet i virksomheten, sikres for kommende år. NDR har derfor de siste årene bevisst satset på lærlinger og kompetanseoverføring.

Det pågår en stadig utskifting av stein i ulike deler av Nidarosdomen, og tilgang til kleberstein av god kvalitet er avgjørende for å oppfylle NDRs overordnede mål. Den store utfordringen er å finne stein med god nok kvalitet. Etter mange års arbeid med å finne en løsning tar NDR nå sikte på å åpne et nytt brudd i Målselv i Troms i 2021.

Med en stadig eldre bygningsmasse står store vedlikeholdsprosjekter på agendaen i årene som kommer. Bygningene skal også forberedes på klimautviklingen og belastningen ved et villere og våtere klima.

NDRs langtidsplan for pilegrimssatsingen for perioden 2020 til 2037 ble ferdigstilt i desember 2019. I pilegrimssatsingens framtidige arbeid står tilpasning av kapasitet og utvikling av infrastruktur sentralt. Likeså tydeliggjøring av pilegrimstilbudet og arbeidets organisering overfor både samarbeidspartnere og brukere. Langtidsplanen vil utfordre både NDR som koordinerende organ og sentrale aktører i pilegrimsregionene med hensyn til kapasitet, kompetanse, økonomi, samarbeid og differensiering av ledene.

I 2020 utarbeides en formidlingsplan for NDR. Det arbeides med å konkretisere målsettinger for NDRs formidlingsvirksomhet fram til Olavsjubileet i 2030 og med en plan for digital utvikling. Arbeidet med nytt planverk er ytterligere aktualisert av covid-19-pandemien, som endret rammebetingelsene på vei inn i høysesongen 2020. Som følge av pandemien er antall besøkende til Nidarosdomen redusert og NDR må finne nye måter å nå publikum på. Perioden med nedstenging har blant annet blitt brukt til å bygge kompetanse og skaffe ny og verdifull digital erfaring hos NDR.

Budsjettforslag 2021

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke driftsutgiftene for Nidaros domkirkes restaureringsarbeider. Driftsutgiftene på posten er delvis finansiert gjennom salgs- og billettinntekter, jf. kap. 3327, post 01 og 02.

Virkninger av lønnsoppgjøret i 2020 er foreløpig ikke innarbeidet i budsjettforslaget på posten, jf. omtale i del I. Bevilgningen representerer for øvrig en videreføring av bevilgningsnivået på posten i 2020.

Post 01 kan overskrides med samme beløp som virksomheten får i merinntekter på kap. 3327, post 01 og 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 70 Utenlandske krigsgraver i Norge

Bevilgningen på posten er knyttet til at staten har ansvar for å forvalte og vedlikeholde 28 000 utenlandske krigsgraver i Norge.

Utgiftene til vedlikeholdet av krigsgravene dekkes av staten gjennom tilskudd til de lokale gravplassmyndighetene. I mange lokalsamfunn er krigsgravene viktige steder for minnemarkeringer og kunnskapsoverføring. Budsjettforslaget representerer en videreføring av bevilgningen til formålet i 2020. Falstadsenteret får et fast tilskudd på om lag 470 000 kroner for registrering og formidling av dokumentasjon om krigsgravene, jf. nettstedet krigsgraver.no, som har informasjon om krigsgravlagte i Norge.

Post 71 Tilskudd til regionale pilegrimssentre

Formålet med tilskuddet er å stimulere pilegrimsarbeidets fire arbeidsområder: miljø, næring, kirke og kultur. Tilskuddet forvaltes av Nidaros domkirkes restaureringsarbeider.

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider har vedtatt en langtidsplan for pilegrimssatsing, der oppretting av regionale sentre langs Kystpilegrimsleia er et sentralt tiltak. Bevilgningen på posten foreslås økt med 1 mill. kroner for å legge til rette for dette arbeidet.

Rapport 2019

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider

Følgende mål ble lagt til grunn for bevilgningen til Nidaros domkirkes restaureringsarbeider i 2019:

• Nidarosdomen og Erkebispegården skal planmessig sikres, vedlikeholdes og restaureres basert på forskning og etter gjeldende internasjonale restaureringsprinsipper.

• Nidarosdomen og Erkebispegårdens historie skal formidles til publikum. Formidlingen skal skape refleksjon og forståelse, ta i bruk moderne metoder og være tilpasset ulike målgrupper.

• Nidaros domkirkes restaureringsarbeider skal opprettholde og videreutvikle sin posisjon som et nasjonalt kompetansesenter for restaurering av verneverdige bygninger i stein.

• Pilegrimssatsingen skal bidra til verdiskaping og positiv utvikling langs St. Olavsveiene til Trondheim. Den skal ha en tydelig kirkelig forankring og samtidig være åpen og inkluderende for mennesker med ulik tro, kultur og tradisjon.

I 2019 har NDR fortsatt arbeidet med restaurering av Kongeinngangen – portal på sørsiden av Nidarosdomen, og av Artilleribygget i Erkebispegården. Dette er store og ressurskrevende oppgaver.

Arbeidet med ny innvendig belysning i Nidaros domkirke har pågått i perioden 2017–2019, og ny belysning planlegges innviet høsten 2020.

NDR har i 2019 jobbet med å sikre leveranser av riktig steinkvalitet til ulike behov, og har besluttet å satse på Grunnes-bruddet i Målselv i Troms. Det er utarbeidet en driftsplan for bruddet, som en del av den søknaden som skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning.

I rollen som Nasjonalt kompetansesenter for restaurering av verneverdige bygninger i stein (NKS), har NDR i 2019 bl.a. fått innpass i større langsiktige restaureringsoppdrag og gjennomført en meget vellykket europeisk steinhuggerfestival.

NDR har ferdigstilt ny langtidsplan for pilegrimssatsingen og ny digital plattform for pilegrimsleden. Videre jobbes det kontinuerlig med å bygge gode samarbeidsrelasjoner regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Bruken av pilegrimsledene har økt jevnt over flere år. Det illustreres bl.a. i antallet overnattingsdøgn på Gudbrandsdalsleden, som i de siste årene har hatt en årlig økning på rundt 1 000 døgn. Totalt ble det registrert 19 557 overnattingsdøgn på Gudbrandsdalsleden i 2019.

I 2019 var det 150 år siden restaureringen av Nidaros domkirke startet og NDR ble etablert. Målsettingen for NDRs 150-årsjubileum har vært å øke kjennskapen til og stoltheten over NDR lokalt og nasjonalt, spesielt med tanke på den unike håndverkskompetansen virksomheten ivaretar og utvikler for kommende generasjoner. Det har gjennom hele 2019 blitt nedlagt store ressurser i hele organisasjonen knyttet til ulike arrangementer og prosjekter som har blitt gjennomført i forbindelse med jubileet. Undersøkelser gjennomført før og etter jubileumsåret viser at målsettingen om økt nasjonal kjennskap til NDR er oppnådd. Fra november 2018 til januar 2020 var den nasjonale kjennskapen til NDR økt fra 28,3 pst. til 39,1 pst. Totalt sett opplevde NDR likevel en nedgang i registrerte besøkende i 2019. Dette er en generell tendens som NDR deler med landets museer forøvrig.

Utenlandske krigsgraver i Norge

Følgende mål ble lagt til grunn for bevilgningen i 2019:

• Krigsgravene skal holdes i hevd og forvaltes med den verdighet som deres egenart tilsier.

Departementet gjennomfører jevnlig inspeksjonsreiser til krigsgravplassene i Norge. Fra inspeksjonene rapporteres det om et jevnt over godt vedlikehold. Norske krigsgraver i utlandet blir vedlikeholdt og ivaretatt etter avtale med Commonwealth War Graves Commission.

Det store flertallet av krigsgraver i Norge er lokalisert i Oslo, Bergen, Trondheim, Narvik, Alstahaug og Saltdal. De lokale gravplassmyndighetene rapporterer årlig til departementet om virksomheten. I 2019 var tilskuddet til kirkelige fellesråd og kommuner for vedlikehold av krigsgraver på 2,9 mill. kroner. I 2019 er det også gjennomført forberedelser til navnemerking av de sovjetiske krigsgravene på Vestre gravlund i Oslo, og av Jørstadmoen krigsgravplass ved Fåberg utenfor Lillehammer.

Det er departementets vurdering at måloppnåelsen i 2019 har vært tilfredsstillende.

Kap. 3327 Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder i hovedsak salgs- og billettinntekter og refusjon for oppgaver som NDR utfører for andre, jf. kap. 327, post 01.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder i hovedsak inntekter fra utleie i Erkebispegården, jf. kap. 327, post 01.

Kap. 328 Museer m.m.

Innledning

Bevilgningene til museer og andre kulturverntiltak bygger opp under de nasjonale målene om å bidra til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av ypperste kvalitet, å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse, å tilby møteplasser og bygge fellesskap, samt å samle inn, bevare, dokumentere og formidle kulturarv. Museer er viktige kulturarvinstitusjoner som danner vår kulturelle ballast og utvider forståelsen av oss selv. Gjennom forvaltning og formidling av kulturarven bidrar museer til kunnskap, dannelse og kritisk refleksjon. Kulturarven representerer vår felles historie og medvirker til å skape identitet, innsikt, engasjement og tilhørighet. Regjeringen skal arbeide for å verne om vår mangfoldige kulturarv, vekke interesse for og formidle kunnskap om kulturarven og gjøre den tilgjengelig for framtidige generasjoner.

Kapitlet omfatter årlige driftstilskudd til museer i Det nasjonale museumsnettverket samt driftstilskudd til tre store seilskuter som er i aktiv drift som flytende kulturminner.

I tillegg omfatter bevilgningen midler til andre museums- og kulturverntiltak.

Mål og strategier for 2021

Målene for bevilgningene til museer og andre kulturverntiltak er å legge til rette for at

• museene er aktuelle og profesjonelle og utøver en aktiv samfunnsrolle

• museene formidler kunnskap og opplevelse

• museenes samlinger sikres og bevares best mulig samt gjøres tilgjengelige

• museene forestår forskning og utvikler ny kunnskap

Covid-19-pandemien har skapt en utfordrende situasjon for mange kulturinstitusjoner i hele landet, også for museer. Mange planlagte arrangementer har blitt avlyst eller utsatt. Museene tilpasser nå driften og gjennomfører ulike aktiviteter innenfor de gjeldende smittevernbestemmelsene. Nedgang i aktivitet og publikumsbesøk og reduksjon i egeninntekter påvirker museenes muligheter til å bidra til den sektorpolitiske måloppnåelsen i 2021.

I tiden framover vil det trolig være krav om smittevernbestemmelser som vil svekke måloppnåelsen. Dette gjelder særlig målene knyttet til museenes formidlingsaktivitet og evne til å gjennomføre ulike aktiviteter og større arrangementer. For å styrke museene og stimulere til økt aktivitet er det innarbeidet en ekstraordinær bevilgning i 2021, jf. omtale på post 70 nedenfor.

Museene har et bredt spekter av kjerneoppgaver utover publikumsrettet aktivitet. Mange av disse oppgavene vil kunne drives videre framover til tross for smittevernbegrensninger.

Under kapitlet bevilges det midler til en rekke institusjoner og tiltak som i ulik grad bidrar til å nå målene innenfor dette området. Institusjonene og tiltakene definerer selv målene for sin virksomhet innenfor rammene av de overordnede målene.

Museum

Det viktigste statlige virkemidlet på området er tilskudd til museer i Det nasjonale museumsnettverket, som er et resultat av museumsreformen. Reformen ble iverksatt i 2001 og pågår fremdeles. Ved årtusenskiftet var det om lag 350 museer som direkte eller indirekte mottok støtte fra Kulturdepartementet. Gjennom en sammenslåingsprosess av mindre og mellomstore museer er antallet museumsinstitusjoner som mottar statlig tilskudd, sterkt redusert. I 2021 omfatter Det nasjonale museumsnettverket 61 institusjoner. Målene med reformen har vært å profesjonalisere driften og styrke fagmiljøene ved de museene som mottar fast, årlig driftstilskudd fra Kulturdepartementet. Dette bidrar til å løfte kvaliteten på museenes arbeid og derved også tilbudet til allmennheten.

I enkelte deler av landet er det ønskelig å få iverksatt ytterligere konsolideringer for å oppnå mer bærekraftige institusjoner. Det pågår viktige prosesser i flere fylker, og fra statlig hold føres det en løpende dialog med involverte parter for å sikre framdrift og vurdere mulige løsninger.

Regjeringen arbeider med ny museumsmelding som skal legges fram våren 2021. Meldingen skal bl.a. gjennomgå situasjonen for sektoren i lys av museumsreformen og se på framtidsutfordringer og muligheter for utvikling av museumssektoren, jf. nærmere omtale under programkategori 08.20.

Museene skal gi både kunnskap og opplevelse. De skal være tilgjengelige for alle og være relevante og aktuelle samfunnsinstitusjoner som fremmer kritisk refleksjon og skaper innsikt. En aktiv formidling er derfor viktig både i et demokratisk perspektiv og i et allment kulturperspektiv. Det siste tiåret har formidlingsaktiviteten ved museene økt betydelig. Dette gjelder både økning i besøk og utvikling av ulike andre publikumsaktiviteter som bl.a. teaterforestillinger, konserter og seminarer. Museene er en viktig møteplass for et bredt sammensatt publikum. Flere museer har behov for mer og bedre arealer til formidling, mange museer arbeider med planer for nye og bedre helårs utstillingsarenaer.

For å beholde og ytterligere øke sitt publikum må museene ha en enda tydeligere satsing på gode formidlingsstrategier. God formidling forutsetter institusjoner som har en kvalifisert tilnærming til både formidlingsoppgavene, kunnskapsutviklingen og bevaringsfunksjonene.

Forskning og kunnskapsutvikling anses som en av de sentrale oppgavene ved norske museer. For at museene kan drive meningsfull innsamlings-, dokumentasjons- og formidlingsvirksomhet, må de utvikle et faglig grunnlag som er etablert gjennom egen forskning. Det er stadig flere museer som har planer og strategier for å løfte den vitenskapelige kompetansen i institusjonene. Mange museer arbeider tett med andre forskningsmiljøer.

Formidling, forskning og kunnskapsutvikling baserer seg på det materielle grunnlaget som samlingene representerer. Dette betinger at samlingene forvaltes på en god og gjennomtenkt måte, med planer for utvikling og oversikt over tilstand, omfang og kvalitet. Det er viktig å utvikle museenes samlingsplaner for å integrere samlingsarbeidet tettere med forsknings- og formidlingsarbeidet. Flere museer har utfordringer knyttet til forvaltning av samlingene. Gode magasiner, tilgang til konserveringstjenester og håndverkere som mestrer gamle teknikker og ferdigheter, er knapphetsfaktorer.

Skværriggerne

Kulturdepartementet gir årlig driftstilskudd til tre store seilskuter som er i aktiv drift som flytende kulturminner. Det gjelder barken Statsraad Lehmkuhl og fullriggerne SS Sørlandet og Sk/S Christian Radich, som har hjemmehavn i henholdsvis Bergen, Kristiansand og Oslo. Disse tre skværriggerne ble bygd som skoleskip i første halvdel av 1900-tallet for opplæring av sjøfolk.

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Den største enkeltsatsingen innenfor det visuelle kunstfeltet er for tiden nybygget for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen i Oslo, jf. også omtale under kap. 322.

Nasjonalmuseet er landets fremste institusjon for samling, bevaring, dokumentasjon, forskning og formidling av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur.

Det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo skal etter planen åpne for publikum i 2021. Det nye museet blir Nordens største kunstmuseum med mer enn 90 utstillingsrom, og der ca. 6 000 gjenstander skal formidles i den nye, faste samlingsutstillingen. Den store lyshallen på hele 2 400 kvadratmeter skal brukes til skiftende utstillinger. Dette vil gi helt nye muligheter for formidling av et bredt spekter av visuelle kunstuttrykk. Samtidig etablerer bygget helt nye rammer for optimal bevaring av nasjonale kunstskatter.

Ideen om Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design ble lansert i St.meld. nr. 22 (1999–2000) Kjelder til kunnskap og oppleving, ABM-meldingen. Stortinget sluttet seg til dette, og Stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst ble opprettet av staten ved Kultur- og kirkedepartementet 1.7.2003. Virksomhetene ved de tidligere institusjonene Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Kunstindustrimuseet i Oslo og Norsk Arkitekturmuseum inngikk i det nye museet. Fra 1.7.2005 ble Riksutstillingers virksomhet innlemmet i Nasjonalmuseet, og i 2014 fikk museet forvaltningsansvaret for Villa Stenersen.

Stiftelsen Nasjonalmuseet har inngått avtaler med staten, Stiftelsen Kunstindustrimuseet i Oslo og Stiftelsen Arkitekturmuseet om drifts- og forvaltningsansvar for museumssamlingene. Ifølge avtalen mellom staten ved Kulturdepartementet og Stiftelsen Nasjonalmuseet tilhører de statlige samlingene fortsatt staten.

Fra første stund var det en forutsetning at Nasjonalmuseet måtte få helt andre bygningsmessige rammevilkår enn det de tidligere lokalene kunne gi, samt å samle aktivitetene på ett sted, bl.a. for å få til mer rasjonelle driftsforhold og bedre sikrings- og utstillingsforhold. Stortinget besluttet i 2013 å reise et nytt bygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo, jf. Prop. 108 S (2012–2013) Nybygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen og Innst. 337 S (2012–2013). Målet med nybygget er å skape et vitalt, nasjonalt forsknings- og formidlingssenter for de visuelle kunstartene. Museet skal være en nyskapende møteplass der et bredt sammensatt publikum skal oppleve og få kunnskap om de visuelle kunstartene, og nybygget skal markere Nasjonalmuseet som en utstillings- og formidlingsarena på internasjonalt nivå.

Nasjonalmuseet flytter sin tidligere virksomhet fra Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst og Kunstindustrimuseet til nybygget på Vestbanen. I tillegg avvikles større deler av de eksterne magasinene og verkstedsfasilitetene Nasjonalmuseet har disponert til nå. Museet tok i bruk kontorlokalene i nybygget i november 2019.

Ordning for forsikring av kunst- og kulturgjenstander

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2019–2020) i desember 2019 ble det vedtatt å erstatte den statlige forsikringsordningen for innlånt kunst fra utlandet slik at staten fra 2021 går over til å dekke visningsinstitusjonenes utgifter til kommersiell forsikring i stedet for å stille statlig fullgarantiforsikring for innlånte verk. Den nye ordningen administreres av Norsk kulturråd. Kulturdepartementet vil fastsette retningslinjer som angir vilkår for gjennomføring, samt ordningens omfang og avgrensning.

I forslaget til bevilgning på kap. 328, post 78 er det ført opp midler til denne ordningen.

Budsjettforslag 2021

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Bevilgningen på denne posten gjelder ordinært driftstilskudd til museer i Det nasjonale museumsnettverket. I 2021 omfatter museumsnettverket 61 enheter.

Ved behandlingen av Prop. 127 S (2019–2020) vedtok Stortinget en tilleggsbevilgning på 200 mill. kroner for å stimulere til aktivitet ved museer og musikk- og scenekunstinstitusjoner. Det foreslås at bevilgningen på 200 mill. kroner videreføres for første halvår 2021, hvorav 60 mill. kroner settes av til å styrke museene, jf. nærmere omtale under programkategori 08.20 og bevilgningsforslaget under kap. 323, post 70. Bevilgningen på posten er med bakgrunn i dette økt med 59,8 mill. kroner. Økningen er innarbeidet i forslaget til fordeling av bevilgningen på posten, jf. tabell 4.15 nedenfor.

Det foreslås videre å øke tilskudd til en rekke museer for å dekke økte driftsutgifter ved museenes nye bygg eller formidlingsarenaer. Dette gjelder Museum Nord (Hurtigrutemuseet), Nordlandsmuseet (Jektefartsmuseet), Museum Stavanger (Grafisk museum) og Norsk Folkemuseum (Bybygg). Videre foreslås økt tilskudd til Museene i Sør-Trøndelag knyttet til drift av Rindal museum, som fra 1. januar 2020 er en del av Museene i Sør-Trøndelag.

I bevilgningsforslaget er det innarbeidet en økning på 0,5 mill. kroner til Henie Onstad Kunstsenter og 0,5 mill. kroner til Stiklestad Nasjonale Kultursenter knyttet til institusjonenes arbeid med mangfold og inkludering.

Randsfjordmuseet og Valdresmusea har den siste tiden samarbeidet om en rekke prosjekter og bygget kompetanse rundt temaer mangfold og samfunnsrolle. Museene ønsker å styrke sitt samarbeid ytterligere. På bakgrunn av dette foreslås å øke tilskudd til begge museene.

Det foreslås videre økt tilskudd til Hardanger og Voss museum for å styrke museets satsing på immateriell kulturarv og videreføre museets samarbeid med Ole Bull Akademiet.

Av den foreslåtte økningen i tilskuddet til KODE Kunstmuseer og Komponisthjem er 9,5 mill. kroner knyttet til rehabilitering av Ole Bulls hjem på Lysøen. Departementet vil følge dette prosjektet nøye.

Det foreslås en økning i tilskuddet til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i 2021 knyttet til merkostnader ved faseforskyvning ved forsinkelser i byggeprosjektet og arbeidet for å gjennomføre prøvedrift, innflytting, og etablering av de nye utstillingene i nybygget på Vestbanen i forkant av at museet kan åpne for publikum. Samlet foreslås det et tilskudd til Nasjonalmuseet på 881,4 mill. kroner, en økning på 90,9 mill. kroner fra 2020.

Avsetningen på posten til A.C. Houens Fonds Diplom foreslås overført til kap. 328, post 70, og innarbeidet i tilskuddet til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design som ivaretar forvaltningen av denne prisen.

Tilskuddet til Jakob Sande-senteret i Fjaler, som i 2020 ble bevilget under kap. 325, post 79, videreføres og flyttes til kap. 328, post 70. Tilskuddet til Jakob Sande-senteret kanaliseres fra 2021 via Musea i Sogn og Fjordane.

Tilskuddet til Se Kunst i Nord-Norge (SKINN), som i 2020 ble bevilget under kap. 320, post 55, flyttes til kap. 328, post 70. Tilskuddet kanaliseres fra 2021 via Nordnorsk Kunstmuseum og er lagt inn i museets tilskudd.

Post 78 Andre museums- og kulturverntiltak

Bevilgningen skal dekke tilskudd til ymse faste tiltak på museums- og kulturvernområdet. Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2021 på posten, framgår av tabell 4.16 nedenfor.

Det foreslås noen tekniske endringer på posten. Tilskudd som i 2020 ble bevilget på denne posten til Kunstsentrene i Norge (KiN), Nordisk kunstnarsenter Dale (NKD), Norwegian Crafts, Office for Contemporary Art Norway (OCA) og Statens kunstutstilling (ved Norske Billedkunstnere), foreslås flyttet til kap. 320, post 74 Organisasjoner og kompetansentre m.m., jf. også vedlegg 2. Videre foreslås tilskudd som i 2020 ble bevilget på posten til Bergen Kunsthall, Bomuldsfabriken Kunsthall, Vestfossen Kunstlaboratorium, Designtreff BeyondRisør og Kunstnernes Hus, overført til kap. 320, post 75 Litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m., jf. også vedlegg 3.

I bevilgningsforslaget på posten er det innarbeidet en økning på 210 000 kroner som en del av regjeringens tiltakspakke for å stimulere til aktivitet ved museer og musikk- og scenekunstinstitusjoner, jf. omtale under kap. 323, post 70 og kap. 328, post 70. Midlene er fordelt på institusjoner som tilsvarende mottak ekstraordinær støtte etter Stortingets behandling av Prop. 127 S (2019–2020).

I bevilgningsforslaget på posten er det også innarbeidet et tilskudd på 2 mill. kroner til arbeidet med å få på plass en avtale mellom Norge, Tyskland og Sametinget for samarbeid om kompetanseoverføring knyttet til samiske gjenstander, slik at museene i Tyskland settes i stand til å presentere disse for sitt publikum.

I bevilgningsforslaget på posten er det videre ført opp midler til ordning for forsikring av kunst- og kulturgjenstander. I budsjettproposisjonen for inneværende år ble det opplyst at regjeringen ville foreslå å avvikle ordningen med statlig garantiramme for innlån av kunst fra utlandet til utstillinger i Norge og erstatte garantiordningen med en tilskuddsordning slik at museene selv kan inngå ordinære forsikringsavtaler i markedet. I tråd med dette foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner til dette formål i 2021. Ordningen vil bli forvaltet av Norsk kulturråd.

Rapport 2019

Rapporten omfatter museene under kap. 328.

Målene for bevilgningene til museer og visuell kunst for 2019 var å legge til rette for at

• museene er aktuelle og profesjonelle og utøver en aktiv samfunnsrolle

• museene formidler kunnskap og opplevelse

• museenes samlinger sikres og bevares best mulig samt gjøres tilgjengelige

• museene forestår forskning og utvikler ny kunnskap

• visuelle kunstuttrykk skapes, formidles og blir etterspurt

Institusjonene bidrar i ulik grad til å nå disse målene. Institusjonene er ulike både når det gjelder størrelse og bredde i forvaltningsansvar, og definerer selv mer konkrete mål for sin virksomhet innenfor rammene av de overordnede målene.

Samlet sett vurderer departementet måloppnåelsen for bevilgningene til museum og visuell kunst for å være tilfredsstillende.

Det nasjonale museumsnettverket

Rapporten bygger på innsendte rapporter og statistikk fra museene3 på Kulturdepartementets budsjett. Samlet sett viser rapporteringen at bevilgningen til museene er disponert i samsvar med målene og de faglige forventningene som kan stilles til profesjonell museumsdrift. Tall for hele museumssektoren blir publisert av Statistisk sentralbyrå og Norsk kulturråd.

Både når det gjelder formidling og forskning er arbeidet styrket i 2019, men forskning prioriteres i ulik grad av museene.

Fornying

Museene er aktuelle og profesjonelle og utøver en aktiv samfunnsrolle

Fremdeles foregår det konsolideringsprosesser i museumssektoren. Med virkning fra mai 2019 ble Bergen Sjøfartsmuseum en avdeling av Museum Vest. Høsten 2019 gikk Sunnmøre Museum og Kulturkvartalet sammen i den nye organisasjonen Musea på Sunnmøre. Her inngår også Folkemusikkarkivet for Møre og Romsdal.

De faglige museumsnettverkene ble etablert for å utvikle samarbeid og arbeidsdeling, sikre faglig sammenheng og god ressursutnyttelse, samt utvikle kompetanse og ny kunnskap i museumssektoren. Størstedelen av de rapporterende museene er med i ett eller flere av disse museumsnettverkene.

Museumsprogrammer utlyst av Norsk kulturråd er et annet sentralt virkemiddel for utvikling av museumssektoren. De tre programområdene for perioden 2018–2020 er Digitalisering og digital samlingsforvaltning, Samfunnsrolle, makt og ansvar og Forskning i museer. Programarbeidet gir grunnlag for langsiktighet i prosjekter og kunnskapsoverføring mellom museene. Programmene bidrar videre til å øke kvalitet, kunnskap og kompetanse i landets museer.

Det er fortsatt store variasjoner i museenes egen omtale av arbeidet med egen samfunnsrolle.

Blant de museene som synliggjør arbeidet med fornyelse, dominerer praksiser som: inkludering av marginaliserte grupper eller nye minoriteter, formidling av vanskelige eller oversette deler av historien, eller samarbeid med lokalsamfunnet på nye måter.

Rapporteringen på arenanivå vitner om et utbredt samarbeid med andre samfunnsinstitusjoner og organisasjoner, og ettersom slike partnerskap ofte skjer på eksterne arenaer, bidrar dette til at museenes formidling kan nå nye grupper som ikke faller inn under museets tradisjonelle brukere. Museene er viktige lokale møteplasser og samarbeidsarenaer med frivillige. I 2019 ble det utført frivillig innsats i et omfang som tilsvarer 215 ubetalte årsverk ved museene med tilskudd fra Kulturdepartementet. Til de samme museene var det knyttet vel 4 900 frivillige/ubetalte personer.

Vel 90 pst. av museene rapporterte at de arbeider med mangfold og inkludering.

Formidling

Museene formidler kunnskap og opplevelse

Museenes formidlingsarbeid kjennetegnes av stabil utstillingsproduksjon og stabilt arrangementsnivå. Antallet barn og unge som deltar i pedagogiske tilbud er stabilt, og museene arbeider målrettet for å gjøre det pedagogiske tilbudet attraktivt for skoleverket.

Museene på Kulturdepartementets budsjett hadde vel 6,5 mill. besøkende i 2019. Nedgangen fra forrige år skyldes i stor grad at Nasjonalmuseet i løpet av de siste tre årene har stengt de store besøksarenaene for publikum i forbindelse med flytting til det nye Nasjonalmuseet, som åpner i 2021. Kunstindustrimuseet ble stengt oktober 2016, Museet for samtidskunst september 2017 og Nasjonalgalleriet januar 2019. Oslo var derfor også det fylket som hadde størst besøksnedgang.

Blant årsakene som ellers oppgis som forklaringer på nedgang i besøkstall, er endret tellemåte, stengte enkeltarenaer, mellomår for større publikumsarrangementer, samt værforhold.

Formidlingsaktiviteten ved museene var høy også i 2019. Det ble rapportert om 2 170 utstillinger i 2019, av disse var om lag 725 nye. Siden 2011 har antallet nye utstillinger på landsbasis ligget nokså stabilt på rundt 700 i året, mens det i gjennomsnitt er blitt produsert vel 50 nye vandreutstillinger årlig i samme periode. Formidlingsvirksomhet rettet mot skoleverket er et prioritert område. Mange museer viser til jevnlig fornying av skoletilbudene. Halvparten av de totalt 4 860 kulturhistoriske bygningene var åpne for publikum, en andel som har vært stabil de siste fire årene.

80 pst. av museene har formidlingsplaner og 83 pst. rapporterte også om særskilt plan for formidling til de viktige målgruppene barn og unge. Disse målgruppene utgjorde 25 pst. av samlet besøk i 2019. For å få bedre kunnskap om dem som besøker museene, startet Kulturrådet arbeidet med å utvikle og gjennomføre en landsdekkende publikumsundersøkelse ved landets museer. I 2019 gjennomførte 62 museer de første innsamlingsperiodene, og undersøkelsen fortsetter i 2020.

Det er også et positivt trekk at museenes rapportering fortsatt vitner om et utbredt samarbeid med andre samfunnsinstitusjoner og organisasjoner. Museene er viktige arenaer i lokalmiljøet og tilbyr et bredere spekter av aktiviteter og publikumsarrangementer enn det som er målbart. Statistikken viser at museene gjennomførte om lag 6 700 åpne møter og om lag 1 900 konserter. Museene rapporterte at om lag 690 000 barn og unge har deltatt i organisert undervisning / pedagogisk tilbud. Av disse var det 212 000 elever som deltok på opplegg gjennom Den kulturelle skolesekken. Mange museer arbeider aktivt med formidling på ulike digitale flater, men dette blir i liten grad fanget opp av statistikken.

DigitaltMuseum er museenes felles publiseringskanal og leverer dessuten innhold til flere digitale tjenester. Nettstedet besøkes i økende grad og hadde ca. 4,1 mill. besøk i 2019.

Museene er også forvaltere og formidlere av immateriell kulturarv, og 87 pst. av museene rapporterte om arbeid på dette området.

Forvaltning

Museenes samlinger sikres og bevares best mulig samt gjøres tilgjengelige

Helhetsinntrykket er at museene arbeider godt med samlingsforvaltning, men intensiteten i arbeidet på dette området er noe varierende fra institusjon til institusjon. Oppbevaringsforholdene for museene har forbedret seg noe, men samlingenes størrelse og kompleksitet skaper utfordringer for mange museer, også med hensyn til oversikt og prioriteringer.

Museene under Kulturdepartementet forvaltet i 2019 nærmere 40,4 mill. objekter (kunsthistoriske, kulturhistoriske, arkeologiske og naturhistoriske gjenstander, samt fotografier, farkoster og kulturhistoriske bygninger) i sine samlinger. I tillegg kommer 32 505 dekar kulturlandskap, 1 779 dekar hageanlegg, levende samlinger og kildesamlinger/arkiv. Alle gjenstandskategorier med unntak av farkoster har hatt økning. For farkoster rapporteres det om én mindre i 2019 enn hva som var tilfellet for 2018. Ikke all økning skyldes tilvekst. Vel 30 pst. skyldes at flere museer har fått bedre oversikt over sine samlinger og derfor rapporterer et høyere tall for 2019 enn for 2018. Den reelle økningen er like i underkant av 3 mill. objekter, hvorav over 98 pst. er fotografier.

Mange museer har prioritert sikringsarbeidet og gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser som grunnlag for helhetlige sikringsplaner. Vel 90 pst. av museene har nå vedtatte planer for sikring. Også i 2019 var det mange søknader til den statlige ordningen for sikringsmidler til museene, forvaltet av Norsk kulturråd. Museumsstatistikken viser stabile lave tall for tilfeller av brann og tyveri, men det er likevel behov for videre satsing på området.

Forskning

Museene forestår forskning og utvikler ny kunnskap

Det overordnede inntrykket er at museene under Kulturdepartementet er i god utvikling når det gjelder forskning, med flere museer som har tatt tak i forskning på organisasjonsnivå. For 2019 oppga 71 pst. av museene at de hadde forskningsplan. Det ble rapportert om 80 ansatte med doktorgrad og at det var publisert 78 fagfellevurderte artikler i 2019. Forskningsaktiviteten målt i antall publikasjoner vil variere for langsiktige forskningsprosesser som ikke nødvendigvis gjenspeiles i den årlige statistikken som viser ferdigstilt arbeid. Mange museer arbeider tett med andre forskningsmiljøer, og museene deltok i formalisert FoU-samarbeid gjennom 233 prosjekter i 2019.

Universell utforming

Ved nye museumsbygg stilles det krav til universell utforming, men bevaringshensyn og fredningsbestemmelser knyttet til historiske bygninger er en utfordring for museumssektoren når det gjelder fysisk tilrettelegging. Av museene med tilskudd fra Kulturdepartementet opplyste 90 pst. at en eller flere av museets formidlingsareaer var tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. 70 pst. av museene oppgir at museet følger Difis retningslinjer for universell utforming av nettsider rettet mot allmennheten.

Økonomiske nøkkeltall

Museenes totale inntekter i 2019 utgjorde i underkant av 4,1 mrd. kroner. Gaver og sponsorinntekter utgjorde om lag 230 mill. kroner (21 pst.) av de totale egeninntektene. De fleste museene tar inngangspenger, men har ordninger der enkelte grupper besøkende slipper gratis inn eller det er fri inngang for alle til enkelte tider.

Museenes totale kostnader utgjorde vel 3,7 mrd. kroner i 2019. Lønns- og pensjonskostnadene er samlet sett ganske stabile, og utgjør sammen med drift, leie og vedlikehold av lokaler om lag 70 pst. av museenes utgifter.

Kap. 329 Arkivformål

Innledning

Målene for bevilgningene under kapitlet inngår blant annet i departementets overordnede mål om å ta vare på og formidle kulturarv. Som kulturarv er arkivene unike kilder til kunnskap om vår samtid og fortid, og er viktige for forskning og historieframstilling. Arkiver kan dokumentere at handlinger og hendelser har funnet sted, og at vedtak er fattet. Når enkeltpersoner og grupper har behov for å kjenne egen historie og kultur, vil innsyn i arkivene være avgjørende. Arkiver er i tillegg en del av infrastrukturen i Norge som rettsstat og demokrati. Arkiver er avgjørende for forsvarlig offentlig virksomhet og for dokumentasjon av rettigheter. Kontroll med offentlige organers myndighetsutøvelse krever mulighet for innsyn i arkivene. Tilgang til arkiver beriker kunnskapen om samfunnet, fremmer demokratiet og beskytter innbyggernes rettigheter.

Mål og strategier for 2021

Bevilgningene til Arkivverket i 2021 skal fremme følgende mål:

• velfungerende dokumentasjonsforvaltning og arkivering i offentlig sektor

• avleverte statlige arkiver er bevart og gjort tilgjengelig for bruk

• planmessig sikring, bevaring og tilgjengeliggjøring av privatarkiver

• nasjonale fellesløsninger for å langtidsbevare og gi tilgang til arkiver

Kapitlet omfatter drifts- og investeringsutgifter for Arkivverket, som budsjetteres på postene 01, 21 og 45. Kapitlet omfatter også tilskudd til to tiltak på arkivområdet, som budsjetteres på post 78.

I Meld. St. 7 (2012–2013) Arkiv, ble det vist til at den største utfordringen på arkivområdet er håndteringen av digitalt skapte arkiver. Utfordringen gjelder sikring av bevaringsverdig digital informasjon fra så vel manuelle som automatiserte prosesser, overføring av informasjon fra det opprinnelige systemet til en arkivversjon for langtidsbevaring og vedlikehold av arkivversjoner og befolkningens tilgang til det digitale arkivmaterialet. Økt tilgang til digitalt arkivmateriale er spesielt viktig for personer som har vanskelig tilgang til arkivinstitusjoners lesesaler, eller når lesesaler er stengt på grunn av f.eks. smittevernhensyn, slik det har vært under covid-19.

Arkivverkets oppgave er å bidra til effektiv dokumentasjonsforvaltning og sikre, bevare og tilgjengeliggjøre et bredt og allsidig utvalg av samfunnets arkiver. Arkivverket er statens arkivmyndighet og bevaringsinstitusjon for arkiver. Som direktorat og faglig myndighet har Arkivverket ansvar for arkivfaglige standarder, retningslinjer og forskrifter, og for tilsyn og veiledning med offentlig arkivarbeid. Som bevaringsinstitusjon har Arkivverket ansvar for å langtidsbevare, tilgjengeliggjøre og formidle statlige arkiver og prioriterte privatarkiver. Arkivverket skal iverksette nasjonal politikk på arkivfeltet, og bidra til utvikling og styrking av arkivsektoren.

I de senere år er bevilgningene til Arkivverket styrket for å iversette flere tiltak for å bedre håndtering av digitalt skapte arkiver. Tiltakene omfatter omstilling i Arkivverket, vedlikehold av digitalt arkivmateriale og effektiv overføring til bevaringsinstitusjoner eller -ordninger, ny og bedre løsning for langtidsbevaring av digitalt arkivmateriale og tilgang i Digitalarkivet til alle typer digitalt arkivmateriale.

Offentlige virksomheter har arkivplikt og skal overføre sine eldre og avsluttede arkiver til bevaringsinstitusjoner eller -ordninger for langtidsbevaring. Private bedrifter, organisasjoner og personer har verken arkivplikt eller plikt til å langtidsbevare arkivene. Det er en utfordring å sikre at privatarkiver også blir godt representert i den samlede nasjonale arkivbestanden. For å sikre at også slike arkiver inngår som en del av norsk kulturarv, blir privatarkiver bevart og gjort tilgjengelig i Arkivverket, i fylkeskommunale, kommunale og private arkivinstitusjoner, og i museer og bibliotek. Arkivverket har ansvar for nasjonal oversikt over verneverdige privatarkiver og for registrering av privatarkiver i bevaringsinstitusjoner.

Nye måter å løse oppgavene på i offentlig sektor, kombinert med økt kompleksitet, medfører at også Arkivverket må løse oppgaver på nye måter. Arkivverket vil motta store mengder arkiver i årene framover. For å håndtere denne veksten på en god måte, må omstillingen og oppgraderingen av Arkivverket videreføres.

Budsjettforslag 2021

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Arkivverket.

Arkivverket samarbeider med Nasjonalbiblioteket om bevaring og digitalisering av papirarkiver i Nasjonalbibliotekets lokaler i Mo i Rana. Bevilgningen til Arkivverket ble f.o.m. 2018 økt med 5 mill. kroner for å dekke utgifter til samarbeidsløsningen. Departementet foreslår at økningen videreføres i 2021.

Arkivverkets nye magasiner i Mo i Rana skal etter planen ferdigstilles i 2021, og det vil påløpe kostnadsdekkende husleie i løpet av fjerde kvartal 2021. Bevilgningen foreslås derfor økt med 2,6 mill. kroner til husleie og drift av magasinene.

Virkninger av lønnsoppgjøret i 2020 er foreløpig ikke innarbeidet i budsjettforslaget på posten, jf. omtale i del I.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Arkivverket får i merinntekter på kap. 3329, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Norsk helsearkiv er en avdeling i Arkivverket. Norsk helsearkivs virksomhet foreslås bevilget under Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, se omtale i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke utgiftene til Arkivverkets oppdragsvirksomhet. Det foreslås at bevilgningen videreføres på samme nivå som i 2020.

Bevilgningen kan bare benyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter fra oppdragsvirksomheten.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Arkivverket får i merinntekter under kap. 3329, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten skal gå til større anskaffelser og vedlikehold i Arkivverket.

I statsbudsjettet for 2020 ble posten økt med 35 mill. kroner for å utvikle nasjonale fellesløsninger for å gi brukerne tilgang i Digitalarkivet til også digitalt skapte arkiver og for langtidsbevaring av alle typer digitale arkiver. Det ble lagt til grunn at investeringene i de nye løsningene skal fordeles over fire år, slik at den samlede innsatsen på området vil utgjøre 140 mill. kroner. I utviklingsarbeidet har Arkivverket dialog med viktige samarbeidspartnere som KS, kommunale arkivinstitusjoner og pilotbrukere. Departementet foreslår at økningen videreføres i 2021.

Budsjettet for 2020 ble økt med 5 mill. kroner til investeringer i ny IT-infrastruktur i Arkivverket. Departementet foreslår at økningen videreføres i 2021.

For å kunne ta i bruk nytt arkivmagasin i Mo i Rana, må Arkivverket i 2021 anskaffe stålkasser for transport og bevaring av arkivmateriale i det nye magasinet. Bevilgningen foreslås på bakgrunn av dette økt med 3 mill. kroner.

Post 78 Arkivtiltak

Bevilgningen på posten omfatter driftstilskudd til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Fra posten gis også tilskudd til Stiftelsen Asta til forvaltning, vedlikehold og utvikling av informasjonssystemet Asta og Arkivportalen. Tilskuddet til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek foreslås videreført med 7,9 mill. kroner, og tilskuddet til Stiftelsen ASTA foreslås videreført med 1,2 mill. kroner.

Det er tidligere gitt tilskudd fra denne posten til Misjons- og diakoniarkivet, VID. Misjons- og diakoniarkivet er ikke en egen virksomhet, men inngår i VID vitenskapelige høgskole AS' seksjon for bibliotek, læringssenter og historisk arkiv. Fra 2021 vil driftstilskuddet til Misjons- og diakoniarkivet derfor inngå i driftstilskuddet til VID vitenskapelige høgskole, som bevilges over Kunnskapsdepartementets budsjett, kap. 260, post 70. Tilskuddet videreføres på samme nivå som i 2020.

Rapport 2019

Rapporten gjelder Arkivverkets virksomhet. Følgende mål ble lagt til grunn for bevilgningene til Arkivverket i 2019:

• nasjonens arkiver representerer en helhetlig samfunnsdokumentasjon

• velfungerende dokumentasjonsforvaltning i offentlig sektor

• sterke og synlige arkivinstitusjoner og fagmiljøer i alle deler av landet

• avleverte arkiver er bevart og tilgjengeliggjort uavhengig av lagringsmedium og format

Norsk helsearkiv på Tynset ble åpnet i juni 2019. Helsearkivet ivaretar funksjoner for mottak, digitalisering og tilhørende kassasjon, digital bevaring og tilgjengeliggjøring av helseopplysninger om avdøde pasienter i Norge. Brukere av materialet er forskere og pårørende. Ved utgangen av 2019 hadde Helsearkivet 45 ansatte. Helsearkivet har på kort tid etablert en effektiv digitaliseringsenhet, og hadde i 2019 digitalisert 6 mill. sider.

Arkivverket videreførte flere tiltak for modernisering av overføring av digitale arkiver til bevaringsinstitusjoner for langtidslagring. Gjennomførte piloter har vist at kostnadene ved produksjon av arkivuttrekk etter ny metode har blitt betydelig redusert sammenlignet med tradisjonelle metoder og praksis. Opprettelsen av Forvaltningsforum for produkteiere og brukere har ført til økt samarbeid. Et annet tiltak er modernisering og forenkling av Norsk arkivstandard (Noark). Standarden har nå færre krav, mer fleksibilitet og dermed større åpning for nye løsninger. Tiltakene vil redusere kostnader og medvirke til at flere digitale arkiver blir sikret for ettertiden. Arkivverket opprettet i 2019 en egen gruppe som skal hjelpe statlige organer med å overføre arkiver til Arkivverket.

Arkivverket har tilsyn med arkivarbeidet i offentlig sektor, og i 2019 brukte Arkivverket en risikobasert tilnærming for å velge ut hvilke virksomheter som skal få tilsyn. Tilsynene har spesielt omfattet håndtering av elektronisk arkivmateriale. Hos både statlige organer og kommuner har funn og pålegg fra tilsyn ført til økt hastighet på avlevering av papirarkiver og elektroniske arkiver til bevaringsinstitusjoner. Arkivverket utarbeidet i 2019 en veileder om arkivering og journalføring i departementene. Arkivverket igangsatte også arbeidet med tematiske veiledere knyttet til de vanligste feilene som avdekkes på tilsyn.

Arkivverket prioriterer å digitalisere arkivmateriale med høy etterspørsel blant arkivbrukerne. I 2019 prioriterte Arkivverket skanning av bl.a. folketellingen 1920. Det ble i 2019 skannet 4,3 mill. sider av Arkivverkets arkiver, og av dette ble 1,8 mill. sider skannet av Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. For å kunne gjøre folketellingen 1920 søkbar når den publiseres i Digitalarkivet i desember 2020, har Arkivverket igangsatt en stor frivillighetsdugnad for transkribering av folketellingsdata. Antallet frivillige økte i løpet av 2019 fra 150 til 450.

Arkiver kan søkes opp i Arkivportalen.no. Arkivverket har registrert 98 pst. av arkivene i Arkivportalen. I 2019 var det 25 institusjoner i tillegg til Arkivverket som tilgjengeliggjorde sine arkiver i Digitalarkivet. Arkivverket utviklet en testversjon for å vise multimedia i Digitalarkivet. Lydopptak og film vil dermed være tilgjengelig for søk og visning i Digitalarkivet.

Samisk arkiv arrangerte i 2019 to fotoutstillinger. Basert på intervjuopptak av sørsamiske morsmålstalere, har Samisk arkiv utviklet et vokalarkiv. Gjennom vokalarkivene får befolkningen mulighet til å høre morsmålstalere av et truet språk. Samisk arkiv har katalogisert og kvalitetssikret intervjuopptakene, og i 2019 ble vokalarkivet publisert i Digitalarkivet.

Det er etablert et nettverk av fylkeskoordinerende institusjoner som har regionalt ansvar for koordinering av arbeid med privatarkiver. I 2019 ble nettverket utvidet med Nasjonalbiblioteket, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Misjons- og diakoniarkivet, Skeivt arkiv, Norsk sjømatarkiv og Norsk bergindustriarkiv.

Kap. 3329 Arkivformål

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder salgs- og husleieinntekter i Arkivverket og inntekter fra ulike samarbeidsprosjekter og tjenester i Arkivverket, jf. kap. 329, post 01.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder oppdragsinntekter i Arkivverket, jf. kap. 329, post 21.

Programkategori 08.30 Medieformål m.m. (kap. 334–339)

Utgifter under programkategori 08.30 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 08.30 fordelt på postgrupper

Innledning

Programkategorien omfatter bevilgninger til film- og medieformål.

Mål

De overordnede, nasjonale målene som Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av Innst. 258 S (2018–2019), jf. Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida, gjelder også for film- og mediefeltet. Målene er nærmere beskrevet i del I.

Regjeringen vil legge til rette for ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet, for god nyhetsproduksjon over hele landet og en bredt anlagt offentlig samtale i det digitale mediesamfunnet. Dette fremmer dannelse og kritisk refleksjon samt styrker det norske og de samiske språkene. Mediepolitikken skal stimulere til innovasjon og nyskaping og samtidig opprettholde den frie pressens tradisjoner og grunnverdier i en ny tid. Lov- og forskriftsverket på medieområdet skal være oppdatert og mest mulig teknologinøytralt, understøtte medienes demokratiske funksjon og legge til rette for faktisk ytringsfrihet for borgerne. Regjeringen vil ha en mediestøtte som er forutsigbar, ubyråkratisk og med størst mulig avstand til politiske myndigheter.

Under covid-19-utbruddet oppsto et enormt informasjonsbehov blant publikum. I en slik situasjon er det spesielt viktig å ha kritiske, velfungerende og uavhengige redaksjoner. For regjeringen er det et sentralt mål å opprettholde mediemangfoldet, og det ble derfor opprettet en midlertidig kompensasjonsordning for redaktørstyrte medier med fall i omsetning som følge av covid-19-ubruddet. Formålet med ordningen er å bidra til at mediene kan opprettholde sin journalistiske virksomhet.

Alle grupper i samfunnet bør ha tilgang til gode kunst- og kulturopplevelser. Regjeringen vil legge til rette for at det produseres og formidles audiovisuelt innhold på norsk og samisk som har høy kvalitet, og som er bredt tilgjengelig. Det er et mål å stimulere til verdiskaping og investeringer i norsk innhold og sikre at de norske audiovisuelle bransjene har minst like gode rammebetingelser som andre næringer.

Covid-19-pandemien og smittevernbestemmelsene har hemmet produksjon av serier og film i 2020 og lagt begrensninger for kinovisning. Pandemien har blant annet ført til at produksjonene er blitt dyrere og mer uforutsigbare, og at ferdige filmproduksjoner er blitt holdt igjen fra markedet. For å møte utfordringene har det vært omdisponert midler til utvikling, produksjon og lansering av film- og serieproduksjoner. En del av de økonomiske tapene fra avlyste og utsatte filmvisninger på kino er dekket av Kulturdepartementet, gjennom egne ordninger for kompensasjon til arrangører og stimulering av arrangement. Norsk filminstitutt (NFI) har også iverksatt tiltak for å bøte på virkningene som pandemien har hatt. Til tross for disse tiltakene må det forventes at det vil bli vanskelig å nå alle målene for bevilgningene på filmfeltet.

Dataspillområdet har ikke blitt påvirket av covid-19-pandemien i særlig grad, sammenlignet med andre områder i kultursektoren.

De negative konsekvensene av pandemien for den norske filmbransjen vil trolig vedvare også i 2021. Svekket økonomisk bærekraft i bransjen og krevende forhold for produksjon av filmer og serier vil også kunne påvirke bredde, variasjon og kvalitet i filmtilbudet på lengre sikt. Det kan bli behov for å gjøre løpende tilpasninger i forvaltningen av tilskuddsordningene eller omdisponere midler i 2021 som følge av pandemien.

For å legge til rette for at befolkningen skal ha tilgang til kunst og kultur, er det tillatt å kopiere åndsverk til privat bruk. Rettighetshaverne kompenseres for kopieringen blant annet gjennom kompensasjonsordningen for kopiering til privat bruk. Måloppnåelsen i ordningen antas ikke å endres i betydelig grad som følge av covid-19-pandemien.

Ulike vederlagsordninger skal sikre at opphavere mottar betaling for offentlig bruk av deres verk. Ordningene bidrar slik også til at de kulturpolitiske målene om at alle skal få tilgang til et fritt og uavhengig kulturliv av ypperste kvalitet, som fremmer mangfold, inkludering, dannelse og demokratisk deltakelse, oppnås. Vederlagsordningene er i år flyttet til denne programkategorien fra kap. 321, post 75, programkategori 08.20.

En stor del av oppgaveløsningen skjer i regi av ikke-statlige aktører. Statens virkemidler inngår derfor i en større sammenheng. Måloppnåelsen er avhengig av innsats fra staten, de private aktørene og til en viss grad kommunesektoren. Statens rolle er ofte indirekte gjennom å sikre gode rammevilkår for aktørene. Dette skjer gjennom utforming av regelverk og økonomiske virkemidler.

Kategorien omfatter også bevilgninger til drift av Lotteri- og stiftelsestilsynet, jf. omtale av spillpolitikken i del III.

Aktuelle saker

Lov om økonomisk støtte til mediene

Regjeringen foreslår i Prop. 138 L (2019–2020) Lov om økonomisk støtte til mediene (mediestøtteloven) en ny lov om mediestøtte. Mediestøtteloven er en oppfølging av Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfald og armlengds avstand. Mediepolitikk for ei ny tid, hvor regjeringen varslet en ny modell for organisering og forvaltning av mediestøtten. Lovforslaget ble oversendt Stortinget 19. juni 2020. Loven skal legge til rette for et mangfold av redaktørstyrte journalistiske medier over hele landet, ved å bidra til forutsigbare økonomiske rammer for medienes virksomhet og en styrket uavhengighet i forvaltningen av mediestøtten.

Ny lov om pengespill

Stortinget besluttet i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne. Ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk at dagens tre lover på pengespillfeltet (pengespilloven, lotteriloven og totalisatorloven) skal slås sammen til én ny lov. Hensikten er å gi en mer helhetlig og konsistent regulering av feltet. Kulturdepartementet sendte 29. juni 2020 et forslag til ny pengespillov på høring. Forslaget viderefører enerettsmodellen, slik Stortinget la til grunn ved behandlingen av pengespillmeldingen.

Endringer i kringkastingsloven

Det har vist seg vanskelig å håndheve det gjeldende forbudet mot markedsføring av pengespill som ikke har tillatelse i Norge overfor utenlandske pengespillselskaper og audiovisuelle medietjenester som ligger utenfor norsk jurisdiksjon. Kulturdepartementet fremmet derfor i Prop. 45 L (2019–2020) Endringer i kringkastingsloven mv. (tiltak mot markedsføring av pengespill som ikke har tillatelse i Norge) forslag til endringer i lov om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (kringkastingsloven). Den nye bestemmelsen gjør det mulig å hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til markedsføring for pengespill som ikke har tillatelse i Norge. Formålet med lovendringen er å begrense markedsføring av pengespill uten norsk tillatelse av hensyn til sårbare spillere, og et ønske om å styrke enerettsmodellen som statens sosialpolitiske og kriminalpolitiske virkemiddel på pengespillområdet. Stortinget vedtok den nye bestemmelsen i kringkastingsloven 20. mai 2020, og lovendringen trer i kraft 1. januar 2021.

Riksblokk II

Kulturdepartementet har gitt Medietilsynet i oppdrag å kunngjøre en anleggskonsesjon til bruk for digitalradio for frekvensressursen Riksblokk II, etter at Norkring leverte tilbake sine tillatelser i Riksblokk II. Frekvensressursen utlyses i tråd med føringene fra Stortingets behandling av Meld. St. 8 (2010–2011) Digitalisering av radiomediet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt Nasjonal kommunikasjonsmyndighet et tilsvarende oppdrag knyttet til kunngjøring av en frekvenstillatelse for Riksblokk II. Tillatelsene vil gjelde for perioden fram til 31. desember 2031.

Gjennomgang av tilskuddsordningene på filmfeltet

Kulturdepartementet og Norsk filminstitutt startet i 2019 en gjennomgang av tilskuddsordningene med sikte på at de skal være bedre tilpasset endringene i det digitale og globale markedet, og at de bidrar til å nå filmpolitiske mål. Trendene i markedet er forsterket som følge av covid-19-pandemien og understreker behovet for å tilpasse innretningen av tilskuddsordningene. Departementet og Norsk filminstitutt utarbeider høsten 2020, etter dialog med bransjen, et forslag til endringer i forskriftene som regulerer tilskuddsordningene. Forslaget vil bli gjenstand for alminnelig høring før reviderte forskrifter etter planen skal tre i kraft 1. januar 2021.

Kap. 334 Film- og dataspillformål

Innledning

Bevilgningene under kapitlet bygger opp under nasjonale mål for kulturpolitikken om at alle skal få tilgang til et fritt og uavhengig kulturliv av ypperste kvalitet, som fremmer fornyelse, mangfold, inkludering, dannelse og demokratisk deltakelse.

Bevilgningene skal stimulere til verdiskaping og investeringer i norske filmer, serier og dataspill og sikre at den norske kulturnæringen har minst like gode rammebetingelser som andre næringer. For å styrke norsk språk, identitet og kultur er det et mål å legge til rette for at det produseres og formidles audiovisuelt innhold på norsk og samisk språk av høy kvalitet, og at dette er tilgjengelig for et bredt publikum. Bevilgningene skal videre stimulere til et tilbud av audiovisuelt innhold som styrker befolkningens grunnlag for dannelse og kritisk refleksjon, gjennom å vekke engasjement og tilrettelegge for meningsbryting og et mangfold av ytringer.

Tilskuddene til Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) som i 2020 er budsjettert på post 78, foreslås overført til post 73. Tilsvarende foreslås bevilgningen til Kulturdepartementet sin nynorskpris for journalistar, som også er budsjettert under denne posten i 2020, flyttet til kap. 300, post 78 (ny post). Tilskuddet til Nordiske mediedager foreslås flyttet fra post 78 til kap. 335, post 73. Post 78 foreslås avviklet.

Mål og strategier for 2021

Målene for bevilgningene på filmområdet er å legge til rette for

• et bredt og variert filmtilbud av høy kvalitet

• god formidling og tilgjengeliggjøring for publikum

• solid publikumsoppslutning

• en profesjonell filmbransje med sunn økonomi

Målene for bevilgningene på dataspillområdet er å legge til rette for

• et variert tilbud av norske dataspill av høy kvalitet

• en profesjonell og mangfoldig dataspillbransje

• gjennomslagskraft for norske dataspill

• en inkluderende og tilgjengelig dataspillkultur

Covid-19-pandemien har påvirket rammevilkårene for filmfeltet i 2020 på flere måter. Målene for bevilgningene til filmfeltet om formidling, tilgjengeliggjøring, publikumsoppslutning og bransjeøkonomi har blitt vanskeligere å nå. Denne situasjonen vil trolig fortsette inn i 2021. I tillegg vil det da kunne bli mer krevende å nå målet om et bredt og variert filmtilbud av høy kvalitet, blant annet fordi pandemien påvirker produksjon av filmer og serier. Det er mindre grunn til å forvente at målene på dataspillområdet blir vanskeligere å oppfylle i 2021 på grunn av pandemien.

Tilskuddsordningene for filmfeltet, som forvaltes av Norsk filminstitutt, er de fremste virkemidlene for å nå målene for filmfeltet i en normalsituasjon. De er også av avgjørende betydning for å møte utfordringene som følger av covid-19-pandemien. I tillegg vil bevilgningsforslaget på kap. 325, post 77 stimulere til aktivitet også på filmfeltet.

Departementet og Norsk filminstitutt startet i 2019 en gjennomgang av tilskuddsordningene til filmproduksjon. Formålet med gjennomgangen er å tilpasse virkemidlene slik at de svarer bedre på filmpolitiske mål og endringer i markedet. Trendene i markedet er forsterket som følge av covid-19-pandemien og understreker behovet for å tilpasse innretningen til tilskuddsordningene. Etter planen skal prosjektet sluttføres når endrede forskrifter for ordningene trer i kraft fra 1. januar 2021.

Insentivordningen for film og serieproduksjoner ble etablert med virkning fra 1. januar 2016 og videreføres med samme tilsagnsramme til nye prosjekter i 2021 som i 2020. Departementet vil vurdere behovet for en mer grundig evaluering av ordningen i 2021.

Norsk filminstitutt er i gang med et strategiarbeid som vil gi grunnlag for ytterligere tilpasninger av organisasjonen. Ny strategi skal tydeliggjøre filminstituttets rolle og styrke virksomhetens effektivitet, slik at fellesskapets midler brukes mest mulig effektivt til å skape ønskede resultater. Ny strategi vil gi grunnlag for ytterligere tilpasninger av organisasjonens struktur, størrelse, sammensetning og kompetanse. Strategiarbeidet ses i sammenheng med andre pågående prosesser, som gjennomgangen av tilskuddsordningene. Norsk filminstitutt legger opp til at virkemidlene i større grad skal fungere som en katalysator som stimulerer bransjen til prestasjon, ikke minst internasjonalt.

Da Stortinget behandlet Innst. 83 S (2015–2016), jf. Meld. St. 30 (2014–2015) En framtidsrettet filmpolitikk, ble regjeringen bedt om å legge fram et forslag om medfinansiering av audiovisuelle produksjoner så snart et endringsdirektiv til EU-direktivet om audiovisuelle medietjenester var vedtatt. Direktivet for audiovisuelle medietjenester åpner for å pålegge aktører i verdikjeden en plikt til å bidra til finansiering av audiovisuelle produksjoner. Endringsdirektivet ble vedtatt i desember 2018. Regjeringen vil legge fram et forslag om at tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester må investere en andel av sin omsetning i norske audiovisuelle produksjoner. Regjeringen tar sikte på å legge fram et høringsnotat på nyåret med forslag om at tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester må investere en andel av sin omsetning i norske audiovisuelle produksjoner. Et lovforslag vil deretter bli lagt fram for Stortinget i tilknytning til gjennomføring av AMT-direktivet i norsk rett. Arbeidet med forslaget er blitt noe forsinket som følge av covid-19-pandemien og sen publisering av EU-kommisjonens tolkning av sentrale begreper i AMT-direktivet.

Kinobesøket utgjør normalt den største inntektskilden for norsk film, og kinoene gir et betydelig bidrag til måloppnåelse på filmområdet. Kinoene og Bygdekinoen er viktige møteplasser og arenaer for fellesskap for mange. Den digitale utviklingen i hjemmevideo- og seriemarkedet utfordrer kinoens posisjon i markedet og lokalsamfunn landet rundt. I tillegg har covid-19-pandemien og smitteverntiltakene satt kinoene i en vanskelig situasjon over en lengre periode.

For at hele befolkningen skal ha et godt og variert filmtilbud, og for å bidra til at filmene realiserer mer av sitt potensial, er det nødvendig med en aktiv filmformidling. Formidling innebærer f.eks. tilgjengeliggjøring av et mangfold av filmer på ulike plattformer og tilrettelegging for filmens møte med publikum i et kulturelt og pedagogisk perspektiv.

Departementet ønsker å se nærmere på hvordan det offentlige kan tilrettelegge for et godt og mangfoldig kino- og filmtilbud til hele befolkningen. Kulturdepartementet vil legge fram en strategi for kino og filmformidling for å utvikle politikken for dette området. Arbeidet er forsinket som følge av covid-19-pandemien, og departementet vil komme tilbake til dette.

I 2019 presenterte Kulturdepartementet dataspillstrategien Spillerom for perioden 2020–2022. Strategien setter mål for dataspillpolitikken, løfter dataspill som selvstendig kulturuttrykk, kunstform, næring og fritidsaktivitet, og den lanserer tiltak og satsinger som skal gjennomføres i strategiperioden. Kulturdepartementet følger nå opp strategien i samarbeid med Norsk filminstitutt. Filminstituttet har utarbeidet en egen forskrift om tilskudd til utvikling og formidling av dataspill, der virkemidlene tilpasses og utvides. Forskriften ble sendt på alminnelig høring 1. juli 2020 og skal tre i kraft i 2021.

Regjeringen foreslår å videreføre satsingen på dataspill ved å øke bevilgningene også i 2021, jf. omtale på postene 50 og 73. Som det framgår av Granavollerklæringen er dataspill en viktig kreativ næring som regjeringen vil legge til rette for. Regjeringen vil videreføre støtte til utvikling av dataspillteknologi til underholdning, læring og kulturformidling. Bevilgningen skal blant annet nyttes til tilskudd til utvikling av dataspill helt fram til ferdigstilling samt til formidling av dataspill, herunder datatreff og andre typer spillarrangement. Regjeringen vil legge til rette for en aktiv og bred formidling av dataspill og stimulere til levende og inkluderende spillmiljøer flere steder i landet.

Regjeringen foreslår å styrke arbeidet med talentutvikling på filmfeltet, jf. omtale på postene 01 og 50. Norsk filminstitutt arbeider med en talentutviklingsstrategi hvor det blant annet legges opp til å åpne mer for nye talenter som ikke allerede er etablert i bransjen. Nye talenter uten vesentlig profesjonell erfaring har vanskelig for å få innvilget tilskudd fra øvrige nasjonale tilskuddsordninger på filmområdet og utgjør en større risiko for filmprodusentene å satse på. Norsk filminstitutt går nå igjennom alle sine tilskuddsordninger og ser at bransjen kan bli bedre på rekruttering og til å få fram de nye stemmene i norsk film. Dette er ikke minst viktig i et mangfoldsperspektiv. Filminstituttet ønsker å stimulere en sunn og framtidsrettet utvikling av talenter gjennom en større satsing fra 2021.

For å få et større mangfold av stemmer inn på filmutdanningene er det også behov for en større satsing for å finne talenter blant barn og unge opp til 19 år. Både skolen, fritidsklubber, festivaler og filmverksteder er arenaer hvor barn og ungdom kan bli introdusert for film som kunstuttrykk og fordype seg i dette. De regionale filmsentrene har også et viktig ansvar for filmformidling og talentutvikling for barn og unge. Filmsektoren mangler en aktør som kan knytte satsingene sammen, og som kan skape et større geografisk og kulturelt mangfold i bransjen. Som en del av talentstrategien ønsker Norsk filminstitutt å samle kunnskapen om og spisse filmsatsingen på barn og unge, blant annet for å skape et større mangfold å rekruttere talenter fra.

Som et ledd i regjeringens satsing på å få flere utenlandske filmproduksjoner til Norge skilles filmkommisjonen ut av Norsk filminstitutt. Den etableres som en uavhengig stiftelse og flyttes til Bergen. Målet er at virksomheten skal være på plass i Bergen innen 1. januar 2021. Filmkommisjonen skal fungere som et bindeledd mellom den norske og den internasjonale film- og tv-bransjen. Formålet er å promotere Norge som innspillingsland og motivere utenlandske produsenter til å legge innspilling av sine filmer og dramaserier hit. Den nasjonale filmkommisjonen skal bidra til å realisere målet om en profesjonell bransje med sunn økonomi, ved å markedsføre Norge som innspillingsland og formidle henvendelser fra produsenter videre til regionale filmkommisjoner. De regionale filmkommisjonene skal fortsatt finansieres av regionene, mens den nasjonale filmkommisjonen finansieres av staten.

Regionale filmsentre og filmfond utgjør en viktig del av den nasjonale film- og dataspillpolitikken. Det er behov for støtteordninger og støttespillere innen film og dataspill både på regionalt og nasjonalt nivå.

Stortinget har, jf. Innst. 14 S (2018–2019), bedt departementet om å evaluere og klargjøre hva grunnlaget for satsingen på de regionale filmsentrene skal være, slik at det føres en enhetlig praksis for alle regionale filmsentre selv om regionene har ulike forutsetninger og utfordringer. Forvaltningen av tilskudd til regionale filmvirksomheter er delegert til Norsk filminstitutt, og midlene til filmsentre fordeles etter fordelingskriterier fastsatt i Prop. 1 S (2016–2017). Kulturdepartementet legger opp til en evaluering av satsingen på regionale filmsentre for å klargjøre formålet med statlige tilskudd til regionale filmsentre og sikre at praksisen for fordeling og bruk av de statlige midlene bidrar til å oppnå formålet. Regionale filmsentre kan bidra til å løfte filmmangfoldet i hele landet.

Tilskudd til regionale filmfond forvaltes av Norsk filminstitutt og fordeles etter kriterier fastsatt i Prop. 1 S (2018–2019). Kulturdepartementet har merket seg at dagens fordelingsmodell gjør at det kan ta tid for Filmfond Nord, som kom sist inn i ordningen med statlige tilskudd, å styrke sin uttelling i modellen. For å tilrettelegge for videre utvikling og vekst i filmbransjen i nord foreslår departementet å endre den nedre tilskuddsgrensen til 20 pst. av bevilgningen til regionale filmfond, jf. omtale under post 73 nedenfor.

Statens eierskap i Filmparken AS bidrar til å oppnå det filmpolitiske målet om en profesjonell filmbransje med sunn økonomi. I forkant av virusutbruddet økte etterspørselen etter studiokapasitet, særlig til dramaserier, som følge av konkurransen mellom digitale visningsledd. Til tross for midlertidig nedgang i etterspørselen under covid-19-pandemien ser den positive utviklingen ut til å vedvare. I 2019 gikk Filmparken AS med overskudd, og det arbeides framover med utvikling av selskapet i lys av ny markedssituasjon.

Budsjettforslag 2021

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsmidler til Norsk filminstitutt. Bevilgningen dekker også evaluerings- og utviklingsarbeid og enkelte fellestiltak på film- og medieområdet i departementets regi.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 3 mill. kroner til Norsk filminstitutts satsing på talentutvikling. Det er også satt av 12 mill. kroner til dette formålet på kap. 334, post 50.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 2,3 mill. kroner til Norsk filminstitutts arbeid med oppfølging av dataspillstrategi og utviklingsprogram for filmskapere. Post 50 foreslås redusert med tilsvarende beløp, jf. omtale nedenfor.

Av bevilgningen er 1 mill. kroner satt av til Filminstituttets arbeid i nettverket Norwegian Arts Abroad. Målet er å fremme eksport og profilering av norsk kultur i utlandet. Det er også satt av 1 mill. kroner til dette formålet på kap. 334, post 50.

Virkninger av lønnsoppgjøret i 2020 er foreløpig ikke innarbeidet i budsjettforslaget på posten, jf. omtale i del I.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomheten får i merinntekter på kap. 3334, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten omfatter oppdragsvirksomhet ved Norsk filminstitutt.

Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes oppdragsinntekter. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomheten får i merinntekter på kap. 3334, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 50 Filmfondet

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til filmfeltet, fra utvikling og produksjon til lansering, formidling og tilgjengeliggjøring av audiovisuelt innhold. Tilskudd til utvikling fram til ferdigsstilling og formidling og lansering av dataspill er også inkludert i bevilgningen. Det kan bli behov for å gjøre tilpasninger i forvaltningen av tilskuddsordningene eller omdisponere midler i 2021 som følge av covid-19-situasjonen. Slike tilpasninger og omdisponeringer er også gjort i 2020.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 12 mill. kroner til Norsk filminstitutts satsing på talentutvikling. Det er også satt av 3 mill. kroner til dette formålet på kap. 334, post 01.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 4,8 mill. kroner til satsing på dataspill. Deler av bevilgningen skal nyttes til tilskudd til formidling av dataspill, herunder datatreff og andre typer spillarrangement.

Av bevilgningen foreslås 2,3 mill. kroner overført til kap. 334, post 01. Midlene skal nyttes til Norsk filminstitutts arbeid med oppfølging av dataspillstrategi og utviklingsprogram for filmskapere. Videre foreslås posten redusert med 1 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 320, post 55. Overføringen er en konsekvens av at tilskuddet til utgivelser av tidsskrifter på filmområdet overføres fra Norsk filminstitutt til Norsk kulturråds tilskuddsordning for tidsskrift og kritikk.

På posten er 1 mill. kroner satt av til arbeid for å legge til rette for profilering og økt eksport av norsk kunst og kultur gjennom nettverket Norwegian Arts Abroad. Det er også satt av 1 mill. kroner til dette formålet på kap. 334, post 01.

Post 72 Insentivordning for film- og tv-produksjoner, kan overføres

Bevilgningen på posten dekker tilskudd til insentivordningen for film- og serieproduksjoner. Insentivordningen er en refusjonsbasert ordning hvor produksjoner som skal produseres helt eller delvis i Norge, og som oppfyller vilkårene for ordningen, kan søke om tilskudd på inntil 25 pst. av godkjente kostnader, jf. omtale i Prop. 1 S (2019–2020).

Den budsjetterte bevilgningen på posten skal dekke forventede utbetalinger i 2021 til produksjoner som det er gitt tilsagn om tilskudd til innenfor rammen av tidligere års bevilgninger. Tilsagnsrammen til nye prosjekter vil i 2021 bli videreført på samme nivå som foregående år.

I tidligere budsjettår er det lyst ut midler til nye prosjekter innenfor rammen av den disponible bevilgningen på posten. Fordi ordningen er refusjonsbasert og fordi tilskuddene som det gis tilsagn til, ikke forventes å komme til utbetaling før i senere budsjetterminer, foreslår regjeringen at det i stedet knyttes en tilsagnsfullmakt til bevilgningen på posten. For 2021 foreslås en tilsagnsfullmakt på 68,5 mill. kroner utover gitte bevilgninger, som kan benyttes til å gi tilsagn til nye produksjoner i 2021, jf. forslag til vedtak III.

Utbruddet av covid-19 har ført til forsinkelser i planlagte og pågående film- og serieproduksjoner. Dette gjelder både norske og internasjonale produksjoner som har fått tilsagn om tilskudd under ordningen. Tilskudd til flere produksjoner som var forventet ferdigstilt i 2021, vil derfor først kunne komme til utbetaling i 2022. I tråd med kravet til realistisk budsjettering foreslås bevilgningen på posten satt til 41,4 mill. kroner.

Post 73 Regionale filmtiltak m.m., kan overføres

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til ulike regionale filmtiltak med mer. Den regionale filmsatsingen er en del av den samlede nasjonale filmpolitikken og dekker i hovedsak tilskudd til regionale filmsentre og filmfond.

Tilskudd til regionale filmfond fordeles etter kriterier fastsatt i Prop. 1 S (2018–2019). Fordelingen baserer seg på den aktiviteten fondene genererer i bransjen over en treårsperiode, men slik at ingen av de tre filmfondene mottar mindre enn 4,5 mill. kroner. Departementet foreslår å erstatte denne statiske beregningen av nedre grense for tilskudd med en minimumsandel på 20 pst. av den samlede bevilgningen til regionale filmfond.

Departementet foreslår en økning på 0,5 mill. kroner til Internasjonalt Samisk Filminstitutt. Videre foreslås en engangsbevilgning på 0,2 mill. kroner i oppstartsmidler til Dataspillsenteret – norsk senter for spillutvikling. Fordelingen av bevilgningen på posten framgår av tabell 4.20 nedenfor.

Post 75 Internasjonale avtaler, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke faste, årlige tilskudd til tiltak som er forankret i internasjonale film- og medieavtaler. Det gjelder Eurimages, Nordisk Film & TV Fond og Det Europeiske Audiovisuelle Observatoriet.

Bevilgningen på posten foreslås videreført fra 2020.

Rapport 2019

Norsk filminstitutt har et bredt sett av tiltak og virkemidler som skal bidra til å oppfylle de filmpolitiske målene. Norsk filminstitutts virksomhet kan deles i de tre hovedfunksjonene tilskuddsforvalter, kunnskaps- og kompetansesenter og filmformidler. Til sammen fordelte Norsk filminstitutt om lag 665 mill. kroner i 2019 gjennom de ulike tilskuddsordningene for utvikling, produksjon, lansering og filmformidling samt gjennom innkjøpsordninger, stipender, insentivordningen og tilskudd til regionale filmvirksomheter. Det ble i 2019 igangsatt en stor gjennomgang av alle tilskuddsordningene for å vurdere om disse er innrettet på en måte som er tilpasset utviklingen i markedet og sikrer filmpolitisk måloppnåelse. Prosjektet ferdigstilles i 2020. Det er departementets vurdering at målene for filmpolitikken i stor grad ble oppnådd i 2019.

Et bredt og variert tilbud av høy kvalitet

Norsk filminstitutt kanaliserte nesten 490 mill. kroner i tilskuddsmidler til filmer, serier, dokumentarer og dataspill i 2019. Disse tilskuddsmidlene er Norsk filminstitutts viktigste virkemidler for å bidra til et bredt og variert tilbud av høy kvalitet. Norsk filminstitutt er den største finansieringskilden til film i Norge, og de offentlige tilskuddene er avgjørende for å utløse privat finansiering. Uten tilskuddsmidlene ville majoriteten av norske filmer, og en betydelig andel av norske dokumentarer og dataspill, trolig ikke blitt produsert.

Bredde og variasjon i tilbudet innebærer blant annet at norske filmer, serier, dokumentarer og dataspill skal oppleves som relevante og være representative for hele befolkningen. Bredde og variasjon i tilbudet ivaretas særlig av Norsk filminstitutts arbeid for inkludering og representativitet. Det ble i 2019 utarbeidet en egen rapport om kjønnsbalansen i norsk film og en kvantitativ kartlegging av mangfoldet blant hoved- og biroller i norske spillefilmer. Mangfold ble her definert som representasjon av kjønnsidentitet, seksuell orientering, urfolk, nasjonale minoriteter, innvandrere, funksjonsnedsettelse og synlig minoritetsbakgrunn. Norsk filminstitutts praksis med moderat kjønnskvotering i tilskuddsordningene bidro i 2019 til at den totale kvinneandelen for alle formater var på 52 pst.

Tilskuddsordningene legger også til rette for produksjon av filmer for barn. I 2019 tildelte Norsk filminstitutt over 130 mill. kroner til filmer rettet mot barn og unge, fordelt på 20 filmer. Det tilsvarte 31 pst. av de totale tilskuddene. Ni av totalt 21 kinopremierer i 2019 var rettet mot barn.

Det finnes flere sterke produksjonsmiljøer rundt i landet. Sammenlagt ble det gitt om lag 188 mill. kroner i produksjonstilskudd til formatene spillefilm, dramaserier, dokumentarer og kortfilm. Om lag 84 pst. av disse midlene gikk til produksjonsselskap med postadresse i Oslo og Akershus.

Andelen produksjonsmidler som gikk til Oslo i 2019, er tilnærmet lik andelen for 2018. Kun produksjonsselskap fra Oslo og Troms mottok produksjonstilskudd til spillefilm, og kun selskap fra Oslo mottok tilskudd til dramaserier. Produksjon av spillefilm er fortsatt særlig sentrert rundt Oslo, mens den geografiske spredningen er større for tilskudd til dataspill og dokumentar.

Tilskudd til regionale filmsentre og filmfond bidrar til å styrke produksjonsmiljøene i ulike deler av landet. I 2019 tildelte Norsk filminstitutt 110,5 mill. kroner til regional filmutvikling gjennom ordinære produksjonstilskudd og tilskudd til de regionale filmvirksomhetene.

Norsk filminstitutt tildelte over 27 mill. kroner til dataspill i 2019, hvorav 23 mill. kroner i utviklingstilskudd. 30 av totalt 84 søknader ble innvilget. Om lag en tredjedel av søknadene kom fra Oslo-området. Norske dataspill vant tre internasjonale priser i 2019, og flere norske spill gjorde seg bemerket internasjonalt.

Norsk filminstitutt benytter norsk films anerkjennelse internasjonalt som et mål på kvaliteten på norsk film. Norske kinofilmer, kortfilmer og dokumentarfilmer deltok 38 ganger på anerkjente, internasjonale festivaler i 2019 og vant seks priser.

Norske filmer og seriers tilgjengelighet og oppslutning i markedet gir en indikasjon på kvalitet. Selv om norske kinofilmer totalt sett gjorde det dårligere i 2019 enn året før, var besøket om lag på samme nivå som i 2017.

Filmene som mottok tilskudd etter markedsordningen i 2019, hadde 269 000 besøkende i snitt, mens tilsvarende tall for dem som ikke mottok forhåndstilskudd var 30 000 besøkende.

Norske dramaserier har vist en positiv utvikling de siste årene. Samlet tildeling i 2019 var 58 mill. kroner.

Norsk filminstitutts tilskudd som gis etter kunstnerisk vurdering, den såkalte konsulentordningen, er et viktig virkemiddel for å stimulere til filmer og serier av høy kunstnerisk kvalitet og kulturell verdi. Norsk filminstitutt tildelte om lag 165 mill. kroner til 125 prosjekter i 2019. Videre bidro Norsk filminstitutt med kompetanseutvikling gjennom kurs, verksteder og seminarer for bransjen.

God formidling og tilgjengeliggjøring for publikum

Norsk filminstitutt har det nasjonale ansvaret for filmformidling. Formidling av film og filmkultur handler om å tilrettelegge for økt tilgang til norske og utenlandske filmer utover det som er lønnsomt i markedet, samt sette filmene inn i et større kulturelt og samfunnsmessig perspektiv. Filmformidlingsarbeid kan også være av mer pedagogisk art og bidra til at barn og unge blir reflekterte og kritiske brukere av levende bilder.

Norsk filminstitutt bidro i 2019 til at alle disse aspektene ivaretas gjennom tilskudd til festivaler, cinematek- og klubbvirksomhet og tilskudd til distribusjon og filmkulturelle tiltak over hele landet. Filminstituttet tildelte til sammen 21,5 mill. kroner til 22 norske filmfestivaler i 2019. Til filmkulturelle og lokale kinotiltak ble det tildelt om lag 3,5 mill. kroner, og til distribusjon og versjonering ble det utbetalt 6,2 mill. kroner fordelt på totalt 92 tilskudd. Av dette ble om lag 3,3 mill. kroner gitt som tilskudd til kinodistribusjon av 30 filmer.

Det var om lag 67 000 besøkende på Cinematekets publikumsvisninger i 2019, en økning på nesten 8 000 fra året før.

Norsk filminstitutt arbeider for å gjøre norsk film synlig og tilgjengelig på ulike visningsplattformer. Alt i alt er tilgangen på nyere norske filmer god. I 2019 ble 68 filmer (dokumentarer og kortfilmer) og åtte dataspill tilgjengelig i norske bibliotek gjennom innkjøpsordningene. Norsk film er generelt godt tilgjengelig på kino og digitalt salg og leie, men er mindre tilgjengelig på abonnementsbaserte strømmetjenester. De siste årene har likevel tilgjengeligheten til norsk film på sistnevnte hatt en positiv utvikling, og i 2019 var 96 pst. av filmer med kinopremiere de siste fem årene tilgjengelig i minst én av disse tjenestene.

Norge var i 2019 fokusland under European Film Markets i Berlin. Det ble markert ved å bygge et eget hus til festivalen, Norway House, som hadde et bredt program med norsk innhold for mer enn 4 000 gjester fra 75 nasjoner. Huset ble et samlingssted for norsk filmbransje og deres utenlandske interessenter, samtidig som norsk film og filmkultur ble profilert under en av Norges største kulturelle satsinger internasjonalt noensinne.

Solid publikumsoppslutning

Publikumsoppslutning vurderes på bakgrunn av norske filmer og seriers markedsandel på kino, tv og strømmetjenester. 2019 var et gjennomsnittsår for norsk kinofilm med to millioner besøkende på kino, jf. tabell 4.21. Besøkstallet var en million lavere enn i 2018, som var et toppår. I 2019 ble norskandelen til spillefilm og serier på et utvalg strømmetjenester4 beregnet til å være henholdsvis 6,9 pst. og 16,7 pst., jf. tabell 4.22. Samme år ble norskandelen til kinodokumentarer og andre dokumenterarer beregnet til henholdsvis 9,4 pst. og 39,7 pst.

Norsk filminstitutt har tilskuddsordninger som stimulerer til å lage filmer med stort publikumspotensial, slik som tilskudd etter markedsvurdering og etterhåndstilskudd. Norsk filminstitutt tildelte 44 mill. kroner etter markedsvurdering i 2019. Filmene som var produsert med tilskudd fra markedsordningen, oppnådde betydelig høyere besøkstall enn annen film i 2019. Dette tyder på at ordningen fungerer i tråd med hensikten. Etterhåndstilskudd stimulerer til oppnåelse av blant annet målet om solid publikumsoppslutning. Norsk filminstitutt tildelte i 2019 totalt 166,5 mill. kroner i etterhåndstilskudd fordelt på 38 prosjekter, hvorav 156,8 mill. kroner til spillefilm. I 2018 ble det totalt delt ut 138 mill. kroner i etterhåndstilskudd, fordelt på 37 prosjekter. Av dette gikk 134,6 mill. kroner til spillefilmer. Tilskudd til lansering bidrar til at filmene når ut til publikum og realiserer sitt publikumspotensial i Norge og i utlandet. I 2019 ble 34,6 mill. kroner tildelt i lanseringstilskudd til spillefilm, dokumentar og dataspill i Norge, hvorav 30,3 mill. kroner til spillefilm. 7 mill. kroner ble tildelt i internasjonalt lanseringstilskudd til spillefilm, kortfilm, dokumentar, dramaserier og dataspill. Av dette gikk 48 pst. til spillefilm.

For å øke internasjonal publikumsoppslutning om norske audiovisuelle produksjoner legger Norsk filminstitutt til rette for at norske bransjeaktører kan delta på internasjonale arenaer. Norsk filminstitutt videreførte internasjonal satsing på dataspill i 2019, blant annet med en samling i samarbeid med svensk dataspillbransje.

En profesjonell bransje med sunn økonomi

Norsk filminstitutt skal legge til rette for at den audiovisuelle bransjen har økonomi til å drive på en god måte. Filmfondet er det viktigste virkemiddelet Filminstituttet har for å påvirke økonomien i den audiovisuelle bransjen. Gjennom tilskudd fra Fondet bidrar Norsk filminstitutt til kontinuitet i fagmiljøene og risikoreduksjon i de mest økonomisk kritiske fasene av audiovisuelle produksjoner. Særlig rammetilskuddene til produksjonsforetak og etterhåndstilskudd bidrar til profesjonalitet i bransjen.

Norsk filminstitutt skal bidra slik at den audiovisuelle bransjen har kompetanse til å drive på en profesjonell måte. I 2019 tilbød Norsk filminstitutt kurs og rådgivning for bransjen, tilskudd til kompetansetiltak, filmrekrutteringsstipend og stipend til kurs i utlandet. Norsk filminstitutts internasjonale arbeid og samproduksjonstilskudd bidrar også til kompetanseheving, og insentivordningen for film- og serieproduksjon styrker kompetanse og erfaring hos norske filmarbeidere gjennom samarbeid med utenlandske aktører.

Norsk filminstitutt bidrar også til kompetanse i og om bransjene gjennom kunnskap og statistikk om utviklingen innen økonomi, marked og publikum. I 2019 var Norsk filminstitutts analysearbeid både en videreføring av tidligere års arbeid og utvikling av nye spørsmål og metoder. Norsk filminstitutt har f.eks. undersøkt den norske befolkningens forbruk av filmer, serier og dokumentarer på strømmetjenester.

Kap. 3334 Filmformål m.m.

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter fra salg og distribusjon av film, video og dvd, inntekter fra Cinemateket i Oslo samt inntekter knyttet til mediedesken i EUs program for kultur og audiovisuell sektor, Kreativt Europa. I tillegg omfatter posten inntekter fra egenandeler for kurs og diverse andre inntekter ved Norsk filminstitutt.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder inntekter fra oppdragsvirksomhet ved Norsk filminstitutt, jf. kap. 334, post 21.

Kap. 335 Medieformål

Innledning

Bevilgningene under kapitlet bygger opp under de nasjonale målene for kulturpolitikken om et demokratisk samfunn med en åpen og opplyst offentlig samtale der alle er frie til å ytre seg.

Kapitlet omfatter driftstilskudd til den statlige virksomheten Medietilsynet. Kapitlet omfatter også tilskudd til NRK, kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting, produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, tilskudd til innovasjon og utvikling, tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, tilskudd til medietiltak, tilskudd til samiske aviser og distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark.

Gjennom å legge til rette for ytringsfrihet, pressefrihet, tilgjengelighet, nyhetsproduksjon over hele landet og en bredt anlagt offentlig samtale i det digitale mediesamfunnet, skal bevilgningene understøtte medienes demokratiske funksjon. Videre skal bevilgningene bidra til dannelse og kritisk refleksjon gjennom å vekke engasjement og ved å legge til rette for meningsbryting, et mangfold av ytringer og reell ytrings- og informasjonsfrihet.

Bevilgningene skal stimulere til innovasjon og nyskaping samt opprettholde den frie pressens tradisjoner og grunnverdier over tid.

Bevilgningene skal bidra til å styrke norsk språk, de samiske språkene og norsk tegnspråk som grunnleggende kulturbærere.

Bevilgningen til Klagenemndssekretariatet foreslås økt med 2,3 mill. kroner. Av disse skal 1,9 mill. kroner gå til å styrke grunnbemanningen for fire klagenemnder underlagt Kulturdepartementet (Stiftelsesklagenemnda, Lotterinemnda, Frivillighetsregisternemnda og Medieklagenemnda). 0,35 mill. kroner bevilges til å fullføre omlegging til ny felles modell for honorering av medlemmene i de fire klagenemndene, jf. Prop 1 S (2019–2020). Klagenemndssekretariatet finansieres over kap. 912 Klagenemndssekretariatet, post 01 Driftsutgifter på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, og økningen er overført dit.

Mål og strategier for 2021

I Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfald og armlengds avstand. Mediepolitikk for ei ny tid oppdaterte regjeringen målene for mediestøtten. Regjeringen vil ha en mediestøtte som er forutsigbar og ubyråkratisk, og som har størst mulig avstand til politiske myndigheter. Det er videre viktig at mediestøtteordningene i minst mulig grad gir insentiv til uheldige tilpasninger. Bevilgningene til medieformål skal legge til rette for

• ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet

• god nyhetsproduksjon over hele landet og en bredt anlagt offentlig samtale i det digitale mediesamfunnet

• innovasjon, utvikling og nyskaping i mediebransjen og samtidig opprettholde den frie pressens tradisjoner og grunnverdier i en ny tid

• lokale medier i hele landet og unngå geografiske hvite flekker (bevare et finmasket nett av lokale nyhetsmedier) ved å sørge for omfordeling til små, lokale aviser

• samfunnsviktig og undersøkende journalistikk og redusere tematiske hvite flekker

Konsekvenser av covid-19-utbruddet

Covid-19-utbruddet medførte et stort informasjonsbehov i den norske befolkningen. I en slik situasjon er kritiske, velfungerende og uavhengige medier særlig viktige. Regjeringen foreslo derfor å opprette en egen kompensasjonsordning for redaktørstyrte medier for å bidra til at mediene kan opprettholde sin journalistiske virksomhet. Enkelte medier har måttet permittere journalister og omstille seg som følge av reduserte inntekter. Det er utfordrende å vurdere hvordan covid-19-pandemien vil påvirke måloppnåelsen i 2021, men Kulturdepartementet mener at målene for mediestøtten trolig vil oppnås. Krisen illustrerer imidlertid at det er viktig fortsatt å stimulere til innovasjon, utvikling og nyskaping i mediebransjen. Videre er det viktig å opprettholde mediemangfoldet og legge til rette for lokale medier i hele landet, slik at innbyggerne i Norge får tilgang til samfunnsviktig og undersøkende journalistikk.

Midlertidig kompensasjonsordning for redaktørstyrte medier

Den midlertidige kompensasjonsordningen for redaktørstyrte medier som regjeringen foreslo å opprette etter covid-19-utbruddet, har en ramme oppad begrenset til 300 mill. kroner, jf. Prop. 117 S (2019–2020). Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2020 sluttet Stortingets flertall seg til regjeringens forslag, jf. Innst. 360 S (2019–2020). I en krisesituasjon er befolkningens informasjonsbehov stort. Redaktørstyrte medier har et særlig viktig samfunnsoppdrag i en slik situasjon. Formålet med ordningen er å bidra til at mediene kan opprettholde sin journalistiske virksomhet under og etter covid-19-pandemien. Ordningen forvaltes av Medietilsynet og reguleres i forskrift om midlertidig kompensasjonsordning for redaktørstyrte medier med fall i omsetning som følge av covid-19-utbruddet.

Endringer i produksjonstilskuddet

Regjeringen ønsker at utformingen av mediestøtten i minst mulig grad skal gi insentiv til uheldige tilpasninger. Departementet har derfor satt i gang en gjennomgang av produksjonstilskuddsordningen i samråd med Medietilsynet, med sikte på å redusere potensialet for uheldige tilpasninger.

Regjeringen varslet i Prop. 1 S (2019–2020) at produksjonstilskuddet skal omfordeles i favør av små, lokale aviser for å legge til rette for lokale medier i hele landet, unngå geografiske hvite flekker og legge til rette for innovasjon i bransjen. Bevilgningen til produksjonstilskuddet ble i 2020 økt med 40 mill. kroner. Økningen besto av 30 mill. kroner for å lette omleggingen for tilskuddsmottakere som blir berørt av den varslede omfordelingen av mediestøtten til fordel for små, lokale aviser samt en økning på 10 mill. kroner for justering for pris- og lønnsvekst. Medietilsynet har ved tildelingen av produksjonstilskuddet i 2020 økt støtten til små, lokale aviser med 30 mill. kroner, i tråd med målet for tilskuddet.

Endringer i tilskudd til samiske aviser

Departementet mener at dagens forskrift om tilskudd til samiske aviser bør justeres, ettersom innretningen av denne kan medføre uheldige utslag. Dette skyldes bestemmelsen om lik fordeling av produksjonstilskuddet mellom mottakere som kvalifiserer til tilskudd etter forskriften § 4 og at det ikke er satt et støttetak i ordningen. Dagens regelverk medfører at eksisterende tilskuddsmottakere risikerer uforholdsmessig store kutt i driftsstøtte fra ett år til et annet, dersom nye aktører kvalifiserer for ordningen. Departementet har hatt et forslag til to endringer i forskriften på høring. For det første vil departementet innta en bestemmelse om at tilskudd ikke kan overstige avisenes driftskostnader, for å ivareta ordningens legitimitet og formål. Videre vil departementet innta en bestemmelse om at aviser som har en gjennomsnittlig driftsmargin, inklusiv utbetalt produksjonstilskudd på over ti pst. de siste tre år, får en tilsvarende avkortning i tilskuddet. En slik begrensning ligger inne i den ordinære produksjonstilskuddsordningen for nyhets- og aktualitetsmedier og sikrer at aviser ikke overkompenseres. Departementet tar sikte på å gjennomføre forskriftsendring i løpet av høsten 2020, med virkning for fordeling av tilskudd i 2020. Departementet viser samtidig til at det i mediestøttemeldingen ble konkludert med at regjeringen skal sette i gang et arbeid for å gjøre tilskuddsordningen plattformnøytral. På bakgrunn av dette tar departementet sikte på å gjennomføre en fullstendig revisjon av tilskuddsordningen for samiske medier i løpet av 2021.

FM etter 2021 og lokalradio

FM-sendingene fra de riksdekkende radioaktørene Radio Norge, P4 og NRK ble avviklet etter en regionvis plan i 2017. Lokalradioer utenfor de store byene har anledning til å fortsette å sende på FM ut 2021. I Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfald og armlengds avstand. Mediepolitikk for ei ny tid varslet regjeringen at den ville komme tilbake til Stortinget i løpet av 2019 om vilkårene for en eventuell ytterligere forlengelse av FM-konsesjoner for lokalradio etter 2021. På oppdrag fra Kulturdepartementet har Medietilsynet utredet saken.

Medietilsynet oversendte i mai 2019 en rapport til departementet om lokalradio på FM. I rapporten anbefaler tilsynet at eksisterende FM-konsesjoner for lokalradio forlenges med fem år, til 31. desember 2026. Tilsynet begrunner dette med hensynet til blant annet lokalradioenes viktige betydning for det norske mediemangfoldet, og det faktum at mesteparten av inntektene til lokalradioene kommer fra FM-virksomheten.

Departementet legger til grunn at lokalradioene trenger mer tid til å gjennomføre den digitale overgangen og at en midlertidig forlengelse av konsesjonene vil ha positive økonomiske virkninger for lokalradioene. På bakgrunn av dette har departementet bedt Medietilsynet om å sette i gang et arbeid for at eksisterende FM-konsesjoner for lokalradio forlenges både i og utenfor slukkeområdene i fem år, fra 1. januar 2022 til 31. desember 2026.

Videre har Medietilsynet anbefalt en midlertidig utvidelse av tilskuddsordningen for lokale lyd- og bildemedier. Medietilsynets evaluering i mai 2019 konkluderte med at støttetaket var for lavt, og at ordningen derfor burde notifiseres slik at en får mulighet til å heve taket. Departementets forslag til endringer har vært på høring. Her foreslo Kulturdepartementet å åpne for driftstilskudd til digitalisering av lokalradio, og at det generelle tilskuddstaket i forskriften heves til 1,5 millioner kroner per foretak per år. I tillegg ble det foreslått en justering av dagens kriterier for investeringstilskudd til digitalisering og nye kriterier for driftstilskudd til digitalisering. Høringen ble avsluttet 4. september 2020. Endringene må notifiseres til og godkjennes av ESA før iverksettelse. Kulturdepartementet tar sikte på å sende notifikajonen til ESA i løpet av september 2020.

Budsjettforslag 2021

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Medietilsynet samt mindre utredningsoppgaver på medieområdet.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 2,3 mill. kroner, hvorav 1 mill. kroner er avsatt til arbeidet med å utvikle og implementere en nasjonal strategi for barn og medier. For øvrig er bevilgningsøkningen knyttet til nye oppgaver i Medietilsynet etter endringer i kringkastingsloven og mediestøtteordningene.

Virkninger av lønnsoppgjøret i 2020 er foreløpig ikke innarbeidet i budsjettforslaget på posten, jf. omtale i del I.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter ved oppdrag som Medietilsynet utfører på vegne av andre.

Posten foreslås redusert med 0,4 mill. kroner i 2021, som følge av at EU-prosjektet barn og medier i neste prosjektperiode vil ha kortere varighet, og at det i 2020-budsjettet lå inne kostnader knyttet til dataspillkonferansen som arrangeres annethvert år.

Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes oppdragsinntekter. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Medietilsynet får i merinntekter på kap. 3335, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 70 Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting

Bevilgningen på posten skal dekke kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting i henhold til kunngjøring av avtale om allmennkringkasting 23. juni 2017. Departementet inngikk avtale for kommersiell allmennkringkasting med TV 2 26. september 2018. Avtalen trådte i kraft 1. januar 2019 og varer til 31. desember 2023. Kompensasjonen skal bidra til å opprettholde mediemangfoldet, sikre en reell konkurrent til NRK og sikre produksjon av riksdekkende nyhetssendinger utenfor Oslo, jf. Innst. 235 S (2016–2017) og Meld. St. 14 (2016–2017) Kommersiell allmennkringkasting.

Budsjettforslaget på posten er basert på at statens økonomiske forpliktelser kan beløpe seg på inntil 135 mill. kroner i 2021, i henhold til avtalen.

Post 71 Mediestøtte

Bevilgningen på posten omfatter produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, tilskudd til samiske aviser og distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark. Forslag til fordeling av bevilgningen framkommer av tabell 4.23 nedenfor.

For å sikre forutsigbarhet i mediepolitikken har regjeringen foreslått å lovfeste en modell der den økonomiske rammen for mediestøtten fastsettes for fire år av gangen. Rammen blir fastsatt av Stortinget i romertallsvedtak, på grunnlag av en budsjettproposisjon hvor Kulturdepartementet hvert år etter stortingsvalg vil presentere størrelsen på de langsiktige økonomiske rammene. Stortingets flertall sluttet seg til etableringen av fireårige rammer for mediestøtten ved behandlingen av Innst. 365 S (2018–2019). I praksis betyr det at de økonomiske rammene for den direkte mediestøtten behandles av Stortinget hvert fjerde år. Kulturdepartementet foreslår at den direkte mediestøtten i perioden 2020 til 2022 årlig justeres for pris- og lønnsvekst, jf. vedtak VIII i Prop. 1 S (2019–2020).

Produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier

Produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier skal bidra til et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier over hele landet og kan gis til nyhets- og aktualitetsmedier på alle publiseringsplattformer, med unntak av kringkasting og lokalkringkasting. Produksjonstilskuddet forvaltes av Medietilsynet og fordeles i henhold til gjeldende forskrift.

Budsjettforslaget bygger på en videreføring av tilskuddsordningen fra 2020, justert for pris- og lønnsvekst, jf. vedtak VIII i Prop. 1 S (2019–2020).

Innovasjon og utvikling

I tråd med Stortingets behandling av Innst. S 400 (2017–2018), jf. Prop. 85 S (2017–2018), ble det i statsbudsjettet for 2018 vedtatt å opprette en tilskuddsordning for innovasjon og utvikling. Ordningen forvaltes av Medietilsynet etter forskrift som trådte i kraft 1. juli 2018.

Budsjettforslaget bygger på en videreføring av tilskuddsordningen fra 2020, justert for pris- og lønnsvekst, jf. vedtak VIII i Prop. 1 S (2019–2020).

Bevilgningen ble i 2020 økt med 10 mill. kroner som følge av vedtatte endringer i postloven, jf. Innst 302 L (2018–2019). Avisene vil ha behov for å omstille seg til en situasjon med færre omdelingsdager. Økningen ble innrettet mot digitalisering og omstilling i aviser som særlig berøres av endringer i postloven, noe som videreføres i tildelingen i 2021.

Tilskudd til samiske aviser

Bevilgningen omfatter tilskudd til samiske aviser og er regulert i forskrift. Tilskuddsordningen forvaltes av Medietilsynet. I tråd med Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfald og armlengds avstand. Mediepolitikk for ei ny tid tar regjeringen sikte på å sende på høring et forslag om å gjøre tilskuddsordningen til samiske aviser plattformnøytral våren 2021.

Budsjettforslaget bygger på en videreføring av tilskuddsordningen fra 2020, justert for pris- og lønnsvekst, jf. vedtak VIII i Prop. 1 S (2019–2020).

Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark

Bevilgningen omfatter det særskilte distribusjonstilskuddet til avisene i Finnmark. Tilskuddet kommer i tillegg til eventuelt produksjonstilskudd. Midlene fordeles av Medietilsynet.

Budsjettforslaget bygger på en videreføring av tilskuddsordningen fra 2020, justert for pris- og lønnsvekst, jf. vedtak VIII i Prop. 1 S (2019–2020).

Post 73 Medietiltak

Bevilgningen på posten skal dekke tilskudd til ulike tiltak på mediefeltet, herunder tilskudd til medieforskning og etterutdanning som skal bidra til økt kunnskap om medienes betydning for samfunnsutviklingen m.m.

KULMEDIA (2014–2018) har vært et handlingsrettet forskningsprogram under Forskningsrådet med hovedmål om å bedre kunnskapsgrunnlaget for utforming av kultur- og mediepolitikk. Det er besluttet å videreføre tilskuddet til forskning på kultur- og mediefeltet i en ny femårsperiode fra 2019.

Midlene til anvendt medieforskning blir fordelt av Medietilsynet på grunnlag av en innstilling fra Rådet for anvendt medieforskning.

For 2021 har Rådet for anvendt medieforskning (RAM) følgende mandat:

• Instille til Medietilsynet om fordeling av midler til forskning og utviklingsarbeid på mediefeltet, særlig relatert til mediemangfold og kritisk medieforståelse, samt problemstillinger relatert til dataspill (jf. handlingsplanen mot spilleproblemer). Aktuelle prosjekter skal ha en teoretisk forankring og en klar praktisk nytteverdi.

• Være en premissleverandør for Kulturdepartementet og legge til rette for forskning og utviklingsarbeid som departementet har behov for.

• Medvirke til at resultatene blir gjort lett tilgjengelige.

Forslag til fordeling av bevilgningen på posten framgår av tabell 4.24 nedenfor:

Post 74 Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til lokalkringkastingsformål og digitaliseringstiltak i lokalradiosektoren. Ordningen forvaltes av Medietilsynet i henhold til forskrift om tilskudd til lokale lyd- og bildemedier. Tilskudd kan gis til lokalkringkastingskonsesjonærer, registrerte kringkastere, nasjonale sammenslutninger for lokale lyd- og bildemedier og anleggskonsesjonærer. Et foretak kan maksimalt motta 200 000 euro i tilskudd fra denne eller andre offentlige tilskuddsordninger over en periode på tre regnskapsår. Medietilsynets evaluering av støtteordningen fra mai 2019 konkluderte med at støttetaket var for lavt, og at ordningen derfor burde notifiseres slik at en får mulighet til å heve taket. Departementet har hatt forslag til endringer på høring, jf. omtale under innledningen i kapitlet.

Budsjettforslaget bygger på en videreføring av tilskuddsordningen fra 2020, justert for pris- og lønnsvekst.

Post 79 Norsk rikskringkasting – NRK

I Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfald og armlengds avstand – Mediepolitikk for ei ny tid foreslo regjeringen å avvikle kringkastingsavgiften 1. januar 2020, og at NRK fra samme tid finansieres gjennom bevilgning over statsbudsjettet. Stortingets flertall sluttet seg til regjeringens forslag, jf. Innst. 365 S (2018–2019). Fra og med budsjettåret 2020 finansieres NRK over statsbudsjettet.

Bevilgningsforslaget på posten er basert på en videreføring av bevilgningen for 2020, justert i takt med årlig pris- og lønnsvekst, og med fratrekk for et årlig effektiviseringskrav på 0,5 pst. Samlet foreslås et tilskudd til driften av Norsk rikskringkasting AS på om lag 5 879 mill. kroner i 2021.

Som følge av at kringkastingsavgiften ble avviklet 1. januar 2020, er virksomheten ved NRKs lisensavdeling i Mo i Rana lagt ned. I bevilgningsforslaget for 2020 ble det tatt hensyn til de innsparingene NRK vil ha ved at selskapet ikke lenger skal kreve inn kringkastingsavgift. NRK vil fortsatt ha kostnader til drift og avvikling av lisensavdelingen i en treårsperiode, anslått til 66 mill. kroner. Kompensasjon for disse kostnadene ble innarbeidet i rammetilskuddet for 2020 og er videreført i 2021.

Som beskrevet i Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfald og armlengds avstand – Mediepolitikk for ei ny tid, vil regjeringen innføre fireårige styringssignal for NRKs økonomiske ramme. Kulturdepartementet foreslår at NRKs økonomiske ramme for årene 2020–2022 justeres årlig i takt med pris- og lønnsvekst, minus et effektiviseringskrav på 0,5 pst, jf. vedtak VIII i Prop. 1 S (2019–2020).

Kringkastingsavgiften var merverdiavgiftspliktig med redusert sats på 12 pst. NRK hadde følgelig fradragsrett på anskaffelser til kringkastingsvirksomheten. For at selskapet ikke skal gis insentiver til økt egenproduksjon, eller lide tap som følge av overgang til ny finansieringsordning, foreslo regjeringen i Prop. 1 S (2019–2020) at det ilegges merverdiavgift med redusert sats på den statlige bevilgningen til NRKs kringkastingsvirksomhet.

Merverdiavgift etter lav sats av en statlig bevilgning på nærmere 5,9 mrd. kroner til NRKs kringkastingsvirksomhet vil i 2021 utgjøre om lag 705,6 mill. kroner. Bevilgningen som skal dekke NRKs utgående merverdiavgift, inngår i det samlede bevilgningsforslaget på om lag 6 585 mill. kroner.

Bevilgningen forvaltes av Medietilsynet, som forestår utbetalingene av de statlige overføringene til NRK.

Rapport 2019

Samtidig som forretningsmodellene til avisene, radio- og tv-virksomhetene er satt under press, er det norske medielandskapet fortsatt preget av stort mangfold og stabilitet. Samlet sett vurderer departementet at målene for bevilgningene til mediesektoren i hovedsak er innfridd, jf. rapport nedenfor.

Mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier

Ett av målene for 2019 var at bevilgningene under kapitlet skal legge til rette for god nyhetsproduksjon over hele landet og en bredt anlagt offentlig samtale i det digitale mediesamfunnet. I internasjonal sammenheng ligger antall aviser og utgiversteder i Norge stabilt på et svært høyt nivå. Produksjonstilskuddet har særlig bidratt til stabilitet i antallet små lokalaviser. Ved utgangen av 2019 ble det gitt ut 223 aviser på 172 ulike steder i Norge, hvorav 155 aviser mottok produksjonstilskudd. Totalopplaget for aviser tilsluttet Mediebedriftenes Landsforening og Landslaget for lokalaviser økte med 2,5 pst. fra 2018 til 2019. Det rene digitalopplaget økte med 12 pst., mens det rene papiropplaget falt med 13 pst.

Medietilsynet gjennomfører årlige undersøkelser av den økonomiske situasjonen i norsk presse og kringkasting. Som i 2018 hadde norsk avisbransje god lønnsomhet i 2019. Driftsresultatet var på 638 mill. kroner i fjor. I 2019 var avisenes driftsinntekter på samme nivå som i 2018, dvs. om lag 11,6 mrd. kroner. Inntektsfallet avisene har opplevd de seneste årene har følgelig bremset kraftig opp. Fra 2014 til 2017 mistet avishusene 2 mrd. kroner i driftsinntekter. Avishusene har mistet mer enn 29 pst. av reklameinntektene de siste fem årene, og reklameinntektene ble redusert med 234 mill. kroner i 2019. Fallet skjer på papir, mens de digitale reklameinntektene økte i 2019. De fleste avishusene har endret sin digitale strategi fra i hovedsak å hente inntekter fra salg av annonseplass på nett, til også å ta betalt for digitalt redaksjonelt innhold. De totale brukerinntektene til avisene økte med 2 pst. til nær 6,9 mrd. kroner i 2019 – dette utgjorde nesten 60 pst. av de totale driftsinntektene.

Medietilsynet opplyser at 155 aviser fikk produksjonstilskudd på til sammen 318 mill. kroner i 2019. Av de 155 avisene som mottok produksjonstilskudd i 2019 sendte 149 inn opplysninger til Medietilsynet om driftsøkonomien i 2019. Disse avisene hadde samlet et driftsunderskudd før produksjonstilskudd på 201 mill. kroner. Det er en resultatforverring på vel 16 mill. kroner fra 2018. Etter støtte hadde avisene samlet et overskudd før skatt på 137 mill. kroner i 2019, en økning på 4 mill. kroner fra året før. Innsendte opplysninger viser at 108 av 149 aviser gikk med overskudd etter støtte i 2019.

Innovasjon, utvikling og nyskaping

I 2019 var ett av målene for bevilgningene på medieområdet at det skal legges til rette for innovasjon, utvikling og nyskaping i mediebransjen. I statsbudsjettet for 2018 ble det vedtatt å opprette en tilskuddsordning for innovasjon og utvikling. Målet med innovasjonstilskuddet er å fremme mediemangfold og en opplyst offentlig samtale gjennom å stimulere til redaksjonell, innholdsrettet innovasjon og utvikling i nyhets- og aktualitetsmedier. I 2019 fordelte Medietilsynet 10 mill. kroner på 23 prosjekter innenfor denne støtteordningen. Det kom inn 35 søknader på samlet over 15 mill. kroner.

Kommersiell allmennkringkasting

Høsten 2018 inngikk TV 2 en femårig avtale med departementet om å levere kommersielle allmennkringkastingstjenester på tv fra 1. januar 2019 til 31. desember 2023. Året 2019 var dermed første år med ny TV 2-avtale om kommersiell allmennkringkasting. Medietilsynet skal årlig vurdere om TV 2 overholder sine forpliktelser i avtalen og vurderer at TV 2 har levert et bredt og variert programtilbud i 2019. I allmennkringkastingsrapporten for 2019 skriver Medietilsynet at det å ha to aktører som leverer allmennkringkastingsinnhold styrker det samlede mediemangfoldet. I et mediemangfoldsperspektiv er konkurranse mellom nasjonale nyhets- og aktualitetsmedier om å sette dagsorden positivt fordi konkurransen fremmer ulike perspektiver, vinklinger og saker, ifølge Medietilsynet. Tilsynet konkluderer med at TV 2 oppfyller de aller fleste kravene innenfor allmennkringkastingsoppdraget i 2019, men at TV 2 har brutt et av kravene til lokalisering av allmennkringkastingsvirksomheten. Dette vil føre til en reduksjon i kompensasjonen TV 2 mottar for allmennkringkastingsoppdraget. Reduksjonen skal tilsvare utgiftene for de ikke-oppfylte forpliktelsene.

Forskning på medieområdet

Tilgangen til informasjon har aldri vært større, men det betyr også at det blir stadig viktigere å kunne skille ut informasjon som er relevant og troverdig. Dette stiller økte krav til befolkningens mediekompetanse. Kritisk medieforståelse er et av de to viktigste arbeidsområdene for Medietilsynet. Kritisk medieforståelse handler om den kompetansen mediebrukerne må ha for å kunne orientere seg i medielandskapet på en aktiv og trygg måte, og ta informerte valg knyttet til medieinnholdet de produserer eller bruker. Medietilsynet arbeider med å hente inn og systematisere fakta og innsikt på feltet og utvikler råd og verktøy rettet mot ulike grupper i befolkningen, for eksempel foreldre og dem som jobber med barn og unge.

For å sikre et faktabasert grunnlag for utformingen av mediepolitikken og de regulatoriske virkemidlene på mediefeltet er det nødvendig å følge utviklingen i det norske mediemangfoldet jevnlig og systematisk over tid. Ikke minst er dette viktig etter at Stortinget har vedtatt en ordning med fireårige styringssignal for NRK og den direkte mediestøtten. Medietilsynet har derfor satt i gang arbeidet med å utvikle et mediemangfoldsregnskap som hvert år skal gi informasjon om tilstanden og utviklingen for mediemangfoldet i Norge. Medietilsynet presenterte den første delrapporten om avsenderdimensjonen i mediemangfoldet i februar 2020. Videre skal Medietilsynet presentere rapporter om bruks- og innholdsmangfold.

Gjennom bevilgninger til Norges forskningsråd bidrar Kulturdepartementet til finansiering av langsiktig forskning av høy kvalitet og styrking av relevante forskningsmiljøer. KULMEDIA skal bidra med ny kunnskap om kulturlivet og mediene.

Rådet for anvendt medieforskning (RAM) fordelte 3,8 mill. kroner til tolv forskningsprosjekter og seks mastergradstipender i 2019. I tillegg til den ordinære støtten på 3,8 mill. kroner til bruksrettet medieforskning, ble det i 2019 også øremerket 250 000 kroner til forskning på dataspill gjennom regjeringens handlingsplan mot spilleproblemer. Norsk mediebarometer, SSBs årlige undersøkelse om massemediebruk, ble tildelt 2,1 mill. kroner. Institutt for Journalistikk (IJ) mottok 5,2 mill. kroner til etterutdanning i mediebransjen. Landslaget for lokalaviser fikk 0,6 mill. kroner i kurstilskudd.

Norsk rikskringkasting

Norsk rikskringkasting (NRK) har vært finansiert ved en apparatbasert kringkastingsavgift fra etableringen i 1933 og fram til 1. januar 2020. Fra og med budsjettåret 2020 finansieres NRK over statsbudsjettet.

Rapport 2019

Det er samlet sett departementets vurdering at målet med kringkastingsavgiften ble innfridd i 2019, jf. rapportering nedenfor.

I 2019 hadde NRK AS 5,78 mrd. kroner i brutto inntekter fra kringkastingsavgiften. Fordelingen framgår av tabell 4.25.

Antall lisensbetalere var like i overkant av to mill. ved utgangen av 2019, en nedgang på 18 000 lisenser fra 2018. Inntektene fra kringkastingsavgiften økte med om lag 97 mill. kroner fra 2018 til 2019, mens annen driftsinntekt falt med ca. 74 mill. kroner. Reduksjonen i annen driftsinntekt skyldes i hovedsak at salgsgevinst fra NRKs eiendom i Kristiansand med til sammen 173 mill. kroner i 2018 er langt høyere enn tilsvarende salgsgevinster i 2019.

Regnskapet for NRK AS viser et underskudd på 206 mill. kroner. Konsernet fikk et underskudd på 199 mill. kroner i 2019. Underskuddet skyldes i hovedsak kostnader og avsetninger knyttet til avviklingen av kringkastingsavgiften og Lisensavdelingen i Mo i Rana.

NRK rapporterer hvert år om selskapets driftsøkonomi sett i et femårsperspektiv, med hovedvekt på de to siste årene i rapport om effektiv drift. I tillegg utarbeider NRK allmennkringkasterregnskap og årsregnskap.

Medietilsynet utarbeider hvert år en rapport om hvordan NRK oppfyller allmennkringkastingsforpliktelsene. Tilsynsresultatet for programåret 2019 viser at NRK i det store og hele oppfylte samfunnsoppdraget sitt i samsvar med kravene. I allmennkringkastingsrapporten for 2019 vurderer Medietilsynet at NRK bidrar til det norske mediemangfoldet, både gjennom å sikre et bredt og kvalitativt godt tilbud og gjennom å legge til rette for samarbeid med andre medieaktører. NRK hadde i 2019 høy kvalitet og stor bredde i både tematikk og sjangre, og et solid innholdstilbud som er kilde til innsikt, refleksjon, opplevelser og kunnskap. Medietilsynet vurderer at NRK bidrar til innholdsmangfold gjennom en stor sjangerbredde for brede og smale grupper, med innhold for alle aldersgrupper, ved å være til stede i hele landet og kringkaste nyheter fra distriktene til et nasjonalt publikum, og gjennom å tilby en omfattende utenriksdekning.

Generalforsamlingen trakk fram at det er positivt at Medietilsynet konkluderer med at NRKs samlede tilbud i 2019 hadde høy kvalitet, stor bredde i tematikk og sjangre og et innholdstilbud som er kilde til innsikt, refleksjon, opplevelser og kunnskap. Videre påpekte generalforsamlingen at det er positivt at NRK har oppfylt kravet til nynorsk på radio og tv, i tillegg til en økning av andelen nynorsk på nett. Kravet om 25 pst. nynorsk på nett er imidlertid ikke oppfylt, og generalforsamlingen forutsetter at Medietilsynets anmerkninger om nynorsktilbudet følges opp.

Det framgår av NRKs årsrapport for 2019 at 89 pst. av befolkningen hver dag brukte ett eller flere tilbud fra NRK i 2019, to prosentpoeng høyere enn i 2018. Fortsatt står kringkastet innhold for en stor del av bruken og relasjonen til publikum, men det har vært en kraftig nedgang i lineær, tradisjonell tv-seeing. Det ble konsumert i underkant av to timer lineær-tv i gjennomsnitt daglig i 2019, en nedgang på 10 minutter fra 2018. På lineær-tv var NRKs markedsandel på 40 pst. Samtidig økte bruken av strømmetjenester, og veksten for NRKs strømmetilbud var på 15 pst. fra 2018 til 2019. Mobil er plattformen som driver utviklingen på nett. NRK.no på mobil (ekskl. Yr) øker med 34 pst. sammenlignet med 2018, til over 900 000 unike daglige brukere. NRK har en markedsandel på 65 pst. i radiomarkedet. NRKs profilundersøkelse viser at 88 pst. mener NRK oppfyller målene om å sende troverdige nyhets-, informasjons- og dokumentarprogrammer «ganske godt» eller «meget godt». 74 pst. av de som betalte lisens i 2019, svarer at de i «meget» eller «stor grad» fikk valuta for pengene.

Kap. 3335 Medieformål

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder inntekter fra oppdragsvirksomheten ved Medietilsynet, jf. kap. 335, post 21. Posten foreslås redusert med 0,5 mill. kroner.

Post 70 Gebyr

Inntektene på kap. 3335, post 70 Gebyr omfatter gebyr for registrering og merking av videogram, som fastsettes årlig av Stortinget, jf. § 10 i lov om film og videogram.

Det foreslås at gebyret for merking og registrering av videogram settes til 60 øre per videogram i 2021, jf. forslag til vedtak V nr. 1.

Den sterke nedgangen i salg av dvd medfører at det registreres og merkes langt færre eksemplarer nå enn tidligere, og Medietilsynet vurderer at trenden med fallende omsetning av videogram kommer til å fortsette. Inntektene på posten er derfor foreslått redusert.

Kap. 337 Kompensasjons- og vederlagsordninger

Innledning

Det er etter åndsverkloven tillatt å kopiere åndsverk til privat bruk. Rettighetshaverne skal etter åndsverkloven § 26 gis en årlig kompensasjon over statsbudsjettet. Kapitlet inneholder kompensasjon for kopiering til privat bruk, som sikrer dette. Ordningen bidrar dermed til å oppnå det kulturpolitiske målet om tilgjengelighet. Ordningen må ses i sammenheng med kompensasjonsordningen til kollektive formål gjennom Fond for lyd og bilde, kap. 320, post 51.

Kapitlet inneholder også vederlagsordninger til rettighetshavere, som tidligere ble bevilget under kap. 321, post 75. Vederlagsordningene skal sikre vederlag til opphavere for offentlig bruk av deres åndsverk. Ordningene er regulert av avtaler mellom departementet og organisasjoner for opphavere innen aktuelle områder. Forvaltningen ivaretas av disse organisasjonene. Bevilgningene bygger opp under de nasjonale målene for kulturpolitikken om at alle skal få tilgang til et fritt og uavhengig kulturliv av ypperste kvalitet, som fremmer mangfold, inkludering, dannelse og demokratisk deltakelse.

Mål og strategier for 2021

Målet med bevilgningene er å sikre opphavere vederlag for offentlig bruk av sine åndsverk, og at rettighetshavere kompenseres for lovlig kopiering til privat bruk gjennom kompensasjonsordningen.

Regjeringen forventer ikke at måloppnåelse og strategi for kompensasjonsordningen for kopiering av åndsverk til privat bruk påvirkes av covid-19-pandemien i 2021.

Budsjettforslag 2021

Post 70 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

Posten gjelder en kompensasjonsordning for kopiering av åndsverk til privat bruk. Ordningen må ses i sammenheng med kompensasjonsordningen til kollektive formål gjennom Fond for lyd og bilde, kap. 320, post 51.

Bevilgningen på posten foreslås videreført fra 2020.

Post 71 Vederlagsordninger, kan overføres

Bevilgningene på posten skal dekke utgifter ved statens inngåtte avtaler om utstillingshonorar, bibliotekvederlag, visningsvederlag, samt vederlag for framføring av musikk i gudstjenester og seremonier i kirker og trossamfunn.

Bevilgningen på posten er økt med 3,3 mill. kroner til ordningen for visningsvederlag.

Utstillingshonorar

Pilotprosjektet utstillingshonorar ble evaluert i 2018, og evalueringen viser at ordningen ble godt mottatt. Bevilgningen på 6 mill. kroner og innretningen for utstillingshonoraret fortsetter i sin nåværende form i påvente av nærmere behandling i kunstnermeldingen.

Bibliotekvederlag

Bibliotekvederlaget er en kulturpolitisk ordning der staten årlig bevilger et kollektivt vederlag for utnyttelse av verk som er utgitt i Norge, og som disponeres for utlån i offentlige bibliotek. Ordningen er regulert i lov 29. mai 1987 nr. 23 om bibliotekvederlag. Fra 2019 er ordningen lagt om slik at vederlaget knyttes til bestanden av unike verk tilgjengelig for utlån, i stedet for antall fysiske eksemplarer i bibliotekenes samlinger. Med omleggingen er dermed ordningen tilpasset utviklingen i moderne bibliotekdrift, bl.a. ved å være uavhengig av hvorvidt verkene er tilgjengelige som fysiske eksemplarer eller digitalt. Bibliotekvederlagets størrelse fastsettes som tidligere etter avtale med forhandlingsberettigede organisasjoner. Filmvederlaget, som utbetales til Norsk filmvederlagsfond, er fra 2019 en del av bibliotekvederlaget.

Det er i 2019 inngått avtale om bibliotekvederlag for årene 2019–2021 som gir opphaverne et vederlag i 2019 på 126 mill. kroner og en årlig økning tilsvarende økningen i verkbestanden med en enhetspris justert i tråd med årlig prisvekst (konsumprisindeksen).

Visningsvederlag

Vederlaget gjelder visning av norsk og samisk visuell kunst i offentlige eller offentlig støttede institusjoners eie. Vederlaget fordeles til godkjente fond og forvaltes av organisasjoner for opphavere innen områder loven gjelder. Ordningen er regulert i lov 28. mai 1993 nr. 52 om vederlag for visning av billedkunst og kunsthåndverk mv. Avtalen om vederlagets størrelse ble inngått for perioden 2008–2010 og fornyes deretter automatisk for ett år av gangen, inntil den sies opp skriftlig. Vederlaget reguleres årlig ved at det først gis et tillegg på 4,25 pst. og deretter et tillegg lik rammen for lønnsoppgjøret i staten (samlet begrenset oppad til 8,25 pst.).

Vederlag for musikk brukt i gudstjenester m.m.

Vederlaget omfatter framføring av musikk i gudstjenester og seremonier i Den norske kirke og øvrige trossamfunn. Vederlaget utbetales gjennom TONO. De årlige avtalene framforhandles i løpet av høsten og tar hensyn til pris- og lønnsvekst samme år.

Rapport 2019

Norwaco utbetalte 44,5 mill. kroner i vederlag fra privatkopieringsområdet til Norwacos medlemmer, utenlandske og individuelle rettighetshavere og kringkastingsselskap i 2019.

I tråd med det som ble uttalt i budsjettproposisjonen for 2020, er departementet nå i gang med å se nærmere på kompensasjonsordningen. Det er utført en ekstern juridisk utredning av forskjellige sider av ordningen, og departementet vurderer videre oppfølgig av saken blant annet i lys av denne utredningen.

For 2019 ble det tildelt 6 mill. kroner til pilotprosjektet utstillingshonorar, fordelt på 24 statlig støttede visningssteder. Ordningen ble evaluert og anbefalt videreført.

For å sikre opphavere vederlag for offentlig bruk av åndsverk ble det i 2019 fordelt midler under følgende ordninger:

Kap. 339 Pengespill, lotterier og stiftelser

Innledning

Bevilgningene under kapitlet bygger opp under regjeringens overordnede mål om en ansvarlig pengespillpolitikk. Dette målet er nærmere omtalt i del III, 6 En ansvarlig og aktiv pengespillpolitikk. Kapitlet gjelder i sin helhet finansieringen av Lotteri- og stiftelsestilsynets arbeid. Lotteri- og stiftelsestilsynet er statens forvaltningsorgan på pengespill-, lotteri- og stiftelsesområdet.

Mål for 2021

Målene for bevilgningene til Lotteri- og stiftelsestilsynet er å

• sikre at pengespill og lotterier skjer i trygge former under offentlig kontroll

• forebygge negative konsekvenser av pengespill- og lotteritilbudet i Norge og ivareta hensynet til dem med spilleproblemer

• legge til rette for at overskudd fra pengespill og lotterier tilfaller helse- og rehabiliteringsformål, samfunnsnyttig og humanitært arbeid, idrett og kultur

• sikre en forsvarlig forvaltning av stiftelser

• sikre en forsvarlig forvaltning av ordningene for merverdiavgiftskompensasjon som gjelder for frivillige organisasjoner og bygging av idrettsanlegg

Covid-19-utbruddet førte til at fysiske pengespilltilbud som bingohaller og spilleautomater hos kommisjonærer ble stengt i en periode. I tillegg var tilbudet av sportsspill begrenset, ettersom idrettsarrangementer i Norge og ellers i verden ble stanset. Norsk Tipping har i 2020 sett en forsterket dreining av omsetningen mot digitale kanaler, blant annet som følge av covid-19-pandemien. Utover dette er det foreløpig vanskelig å vurdere effekten pandemien har hatt på pengespillmarkedet og spillerne.

Budsjettforslag 2021

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Lotteri- og stiftelsestilsynet. Utgiftene finansieres av avgifter og gebyrer fra lotterier og stiftelser samt overføringer fra Norsk Tipping og Norsk Rikstoto.

Bevilgningen til Lotteri- og stiftelsestilsynet foreslås økt med 2,5 mill. kroner i 2021 for å styrke tilsynets arbeid med kontroll av aktører på pengespillområdet. Økningen dekkes ved en økning i inntekter fra refusjon fra Norsk Tipping AS på 2,5 mill. kroner, jf. kap. 5568, post 73. Det blir i tillegg avsatt 1,5 mill. kroner på kap. 315, post 70 til tilsynets utvidete oppgaver med tilskuddsforvaltning av ordninger, jf. omtale på denne posten.

Virkninger av lønnsoppgjøret i 2020 er foreløpig ikke innarbeidet i budsjettforslaget på posten, jf. omtale under del I.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Lotteri- og stiftelsestilsynet får i merinntekter på kap. 3339, postene 02 og 04 og kap. 5568, post 71, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Lotteri- og stiftelsestilsynet får i merinntekter på kap. 3339, post 07, jf. forslag til vedtak II.

Rapport 2019

Målene for bevilgningene til Lotteri- og stiftelsestilsynet er å sikre at pengespill skjer i trygge former under offentlig kontroll og forebygge negative konsekvenser av pengespill. Videre skal bevilgningene legge til rette for at overskudd fra pengespill går til gode formål, sikre en forsvarlig forvaltning av stiftelser og en forsvarlig forvaltning av ordningene for merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner og bygging av idrettsanlegg. Samlet sett vurderer departementet at målene for bevilgningene til Lotteri- og stiftelsestilsynet er innfridd, jf. rapport nedenfor.

Pengespill og lotterier

I 2019 gjennomførte Lotteritilsynet en rekke tiltak for å sikre at pengespill skjer i trygge former, både gjennom å føre tilsyn med de lovlige aktørene på det norske markedet og ved å reagere mot pengespill som ikke har tillatelse i Norge og markedsføringen av slike spill.

Lotteritilsynet prioriterte særlig håndheving av betalingsformidlingsforbudet, som skal stoppe innskudd til og utbetalinger fra pengespillselskap som operer ulovlig i Norge. Et hovedgrep i 2019 var å pålegge norske banker og finansinstitusjoner å avvise pengespilltransaksjoner til og fra bestemte kontonummer knyttet til utenlandske pengespillselskap. I tillegg har tilsynet drevet opplysningsarbeid ved å sende ut informasjonsbrev om endringer i regelverket til 200 banker og finansinstitusjoner.

Lotteritilsynet har videre fortsatt å jobbe tett opp mot Apple for å sørge for at pengespillapper fra aktører uten tillatelse i Norge fjernes fra App Store. Etter at tilsynet oversendte Apple en oversikt over 30 pengespillapper som bryter med det norske regelverket, ble disse fjernet fra norske App Store.

Det ble også ført tilsyn med aktørene som har tillatelse til å tilby pengespill Norge. Lotteritilsynet gjennomførte bl.a. revisjon av Norsk Tippings og Norsk Rikstotos markedsføring og avdekket enkelte avvik. Det ble i tillegg gjennomført en egen revisjon av Norsk Tippings kasinospill, som avdekket to avvik og en revisjon av ansvarlig spilldistribusjon hos Norsk Rikstoto, som avdekket ett avvik.

Tallet på organisasjoner som får tillatelse av Lotteritilsynet til å tilby tradisjonelle lotterier og bingo er stabilt, men tallet på smålotterier (lotterier med en omsetning under 200 000 kroner) øker. Kontroller med lotteriverdige organisasjoner resulterte i at 246 organisasjoner mistet godkjenningen i 2019. De fleste mistet godkjenningen på grunn av manglende regnskapsrapportering.

Lotteritilsynet gjennomførte også flere kontroller med bingohaller i 2019. Et tverretatlig samarbeid mellom Lotteritilsynet og A-krimsenteret i Oslo og Akershus resulterte i at én av bingohallene ble permanent stengt.

For å øke kunnskapen om manipulering av idrettskonkurranser gjennomførte Lotteritilsynet i 2019 en trusselvurdering av syv utvalgte idretter i Norge. Funnene viser at fotball og hestesport er mest utsatt for manipulering.

Lotteritilsynet foretok også en risikovurdering av hvitvasking gjennom pengespill, og fant at risikoen er størst knyttet til sportsspill, spillterminaler og fysiske kasino på skip.

Forsvarlig forvaltning av stiftelser

I 2019 har Stiftelsestilsynet jobbet mer med forebyggende tilsyn enn tidligere. Dette skal gjøre brukerne i stand til å finne relevant og viktig kunnskap selv. I 2019 lanserte blant annet tilsynet den første selvtesten for stiftelser. Testen gjør det mulig for stiftelsene selv å kontrollere om de utfører de mest sentrale oppgavene i styrearbeidet på en god og forsvarlig måte.

I tillegg til å kontrollere søknader fra stiftelsene, har Stiftelsestilsynet utført en rekke tilsyn basert både på innkomne meldinger og tips, samt informasjon tilsynet selv har innhentet. Totalt har Stiftelsestilsynet vurdert eller åpnet større eller mindre tilsyn i 251 saker, mot 322 året før. Nedgangen skyldes i hovedsak at tematilsyn gjennomføres annet hvert år, og at slikt tilsyn ble gjennomført i 2018. Tilsynet hadde 18 store tilsynssaker i 2019, og i to av sakene ble stiftelsens styre avsatt.

Forvaltning av ordningene for merverdiavgiftskompensasjon

Det vises til rapport under kap. 315 Frivillighetsformål.

Kap. 3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

Post 02 Gebyr – lotterier

Bevilgningen på posten gjelder inntekter fra gebyrer for bl.a. behandling av søknader om godkjenning og autorisasjon av aktører i lotterimarkedet, jf. kap. 339, post 01.

Post 04 Gebyr – stiftelser

Bevilgningen på posten gjelder registreringsgebyret som stiftelser må innbetale ved første gangs registrering i stiftelsesregisteret, jf. § 3 i forskrift 21. desember 2004 nr. 1793 til stiftelsesloven.

Årsavgiften for stiftelser blir inntektsført på kap. 5568, post 71. Gebyrinntektene skal, sammen med årsavgiften for stiftelser, dekke kostnader ved drift av Lotteri- og stiftelsestilsynets virksomhet etter stiftelsesloven, herunder driften av stiftelsesregisteret.

Post 07 Inntekter ved oppdrag

Bevilgningen gjelder inntekter knyttet til oppdragsvirksomheten til Lotteri- og stiftelsestilsynet, jf. kap. 339, post 21.

Kap. 5568 Sektoravgifter under Kulturdepartementet

Innledning

Kapitlet omfatter årsavgift fra stiftelser, refusjoner etter kontroll av pengespill, avgift fra forhåndskontroll av film og kino- og videogramavgift.

Budsjettforslag 2021

Post 71 Årsavgift – stiftelser

Posten gjelder den årlige avgiften som alle stiftelser registrert i stiftelsesregisteret må betale i henhold til § 4 i forskrift 21. desember 2004 nr. 1793 til stiftelsesloven mv. Avgiften bidrar til å finansiere Lotteri- og stiftelsestilsynets arbeid på stiftelsesområdet, som blant annet innebærer å føre tilsyn og kontroll med at forvaltningen av stiftelsene skjer i samsvar med stiftelsens vedtekter, at stiftelsene har tilstrekkelig grunnkapital, og at kapitalen forvaltes på en forsvarlig måte. Tilsynet driver også Stiftelsesregisteret, som gir en oversikt over alle stiftelser, og driver informasjonsarbeid for å øke kunnskapen om regelverket og om stiftelser som organisasjonsform.

Post 73 Refusjoner – pengespill

Posten gjelder refusjoner for utgiftene ved Lotteri- og stiftelsestilsynets kontroll av Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS. Kontrollen innebærer å føre tilsyn med at Norsk Rikstoto og Norsk Tipping overholder regelverket for pengespill. Dette innebærer blant annet regler om utforming og omfang av reklame, hvilke spill som kan tilbys og hvordan spillene tilbys.

Bevilgningen foreslås økt med 2,5 mill. kroner for å styrke tilsynets arbeid med kontroll av aktører på pengespillområdet, jf. kap. 339, post 01.

Post 74 Avgift – forhåndskontroll av film for visning

Kinofilm som vises i Norge skal være gitt aldersgrense jf. §§ 3 og 4 i Lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv. Medietilsynet har ansvaret for å aldersklassifisere kinofilmer som skal vises i Norge jf. § 5 i lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv. For slik forhåndskontroll av bildeprogram krever Medietilsynet inn en avgift som budsjetteres på denne posten.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,5 mill. kroner i 2021.

Post 75 Kino- og videogramavgift

Inntektene omfatter avgift på visning av film og videogram i næring, jf. § 3 i lov om film og videogram. Avgiften utgjør 2,5 pst. av bruttoomsetning.

Inntektene omfatter også avgift per videogram for registrering av videogram for omsetning i næring. Avgiften for registrering av videogram foreslås videreført på samme nivå som i 2020, med kr 3,50 per videogram, jf. forslag til vedtak VI, nr. 2.

Avgiften anslås til om lag 32 mill. kroner for 2021, hvorav 29 mill. kroner er estimert avgift fra kino og 3 mill. kroner er estimert avgift fra videogram. Anslaget tilknyttet kinoavgiften er svært usikkert på grunn av at covid-19-pandemien gir uforutsigbar publikumsoppslutning for kinofilm. Norsk filminstitutt har ansvar for innkreving av avgiften fra kino, mens Medietilsynet har ansvar for innkreving av avgift fra videogram.

Programkategori 08.45 Likestilling og ikke-diskriminering (kap. 350–353)

Utgifter under programkategori 08.45 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 08.45 fordelt på postgrupper

Innledning

Programkategorien omfatter bevilgninger til likestillings- og ikke-diskrimineringsformål. Bevilgningene skal bl.a. gå til drift av underliggende virksomheter, tilskuddsordninger og navngitte mottakere som skal bidra til at frivillige organisasjoner og andre aktører kan arbeide for et mer likestilt samfunn. Kulturdepartementets hovedoppgaver på likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet er å:

• koordinere og samordne regjeringens politikk

• koordinere oppfølgning og rapportering på FN-konvensjonene på likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet

• forvalte likestillings- og diskrimineringsloven og lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven)

• forvalte tilskudd til frivillige organisasjoner og andre aktører på likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet

• utarbeide og følge opp strategier og handlingsplaner på området

Mål

Regjeringens overordnede mål for likestillingspolitikken er at alle skal ha like muligheter og frihet til å ta egne valg. Kulturdepartementet har ansvaret for koordinering av politikken på området likestilling og ikke-diskriminering. Sektordepartementene har ansvaret for likestillingspolitikken på egne sektorområder. Kulturdepartementet samordner innsatsen til regjeringen og følger utviklingen over tid.

FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW), FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD) og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) legger føringer for lovgivningen og politikken på likestillingsområdet. De viktigste lovene er likestillings- og diskrimineringsloven og lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven). Regjeringen etablerte et nytt håndhevingsapparat på likestillings- og diskrimineringsområdet i 2018. LDO gir veiledning om lovgivningen og fungerer som pådriverorgan. Diskrimineringsnemnda er et lavterskeltilbud for behandling av klager i diskrimineringssaker. Målet er mer effektiv saksbehandling av klagesaker, tydelige roller i forvaltningen, og innføring av sanksjoner ved brudd på diskrimineringsregelverket. I tråd med regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning og sektoransvaret for forskning arbeider Kulturdepartementet med å styrke det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget på likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet.

En stor del av bevilgningene på likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet går til tilskuddsordninger og navngitte mottakere. Dette kan være organisasjoner som jobber for å sette dagsorden på likestillingsområdet, driver med aktivt likestillingsarbeid og bidrar til at personer med nedsatt funksjonsevne blir inkludert på ulike arenaer. På den måten bidrar likestillingspolitikken til en mer likestilt hverdag for folk over hele landet. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er fagdirektorat for likestilling og ikke-diskriminering. Direktoratet skal utvikle kunnskap, ha oversikt over status, gjennomføre tiltak og forvalte tilskuddsordninger på vegne av Kulturdepartementet. Videre gis det tilskudd til viktige aktører som bidrar til å framskaffe mer kunnskap om utfordringene på likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet, som CORE – kjernemiljø for likestillingsforskning og likestillingssentrene.

Departementet har følgende mål for arbeidet med likestilling og ikke-diskriminering i 2021:

• et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked

• færre barrierer mot deltagelse i utdanning og arbeidsliv

• ivareta rettighetene til LHBTIQ-personer, bidra til åpenhet og aktivt motvirke diskriminering

• fremme universell utforming på de områdene utfordringene er størst

• effektivt håndhevingsapparat på likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet

• bekjempe rasisme, hat og diskriminering på grunn av etnisitet og religion

• fremme likestilling og ikke-diskriminering internasjonalt gjennom multilateralt samarbeid (FN, OECD, EU/EØS, Europarådet, nordisk samarbeid)

Aktuelle saker

Likestillingskonsekvenser av covid-19

Covid-19 og tiltakene som er iverksatt for å begrense smitte og å opprettholde aktivitet i næringslivet og samfunnet, kan få ulike konsekvenser for ulike personer avhengig av deres kjønn, alder, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuelle orientering, kjønnsidentitet osv. Likestillingskonsekvenser av covid-19 er omtalt i proposisjonens del III, pkt. 10.

Krafttak for mangfold – kultur, idrett og frivillighet for alle

Arbeidet med økt mangfold er en hovedprioritering på tvers av Kulturdepartementets politikkområder. Det overordnede målet er at kunst- og kulturlivet, idretten og frivilligheten skal inkludere alle, uavhengig av for eksempel kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering, funksjonsevne og/eller sosial- og økonomisk bakgrunn og bosted. Kulturdepartementets mål er et krafttak for mangfold. Krafttak for mangfold er omtalt i proposisjonens del I.

Tverrsektoriell FoU-strategi på likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet

Med diskrimineringsloven av 2018 ble den juridiske beskyttelsen mot diskriminering harmonisert på tvers av diskrimineringsgrunnlag. Bufdir har de senere år fått et helhetlig ansvar for å koordinere implementeringen av politikken på tvers av sektorer. Politikk og innsats framkommer i all hovedsak av tverrsektorielle handlingsplaner, meldinger og utredninger som fokuserer på et avgrenset tema eller en bestemt målgruppe, og som i varierende grad omfatter forsknings- og kunnskapsutviklingstiltak.

Som oppfølging av omtale av likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning og omtale av en tverrsektoriell FoU-gjennomgang på feltet, i Prop. 1 S (2018–2019) Barne- og likestillingsdepartementet, har Kulturdepartementet etablert et samarbeid med Norges forskningsråd, som skal munne ut i en tverrsektoriell forsknings- og innovasjonsstrategi for dette feltet. En innledende, tverrsektoriell kartlegging av foreliggende FoU, og kunnskapsmangler, startes i 2020. Kartleggingen etterfølges av et strategiarbeid med bred involvering av berørte aktører, herunder myndigheter, forskningsmiljøer og sivilt samfunn.

Tilskuddsordning mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer

Kulturdepartementet foreslår å etablere en ny tilskuddsordning i arbeidet mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer fra 2021. Tilskuddsordningen skal forvaltes av Bufdir. Hensikten er å styrke organisasjoner, kommuner og andre aktører som jobber mot rasisme og diskriminering. Ordningen skal bidra til å følge opp målsettingene i Handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion og Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer. Videre vil ordningen bidra til å bygge opp om regjeringens innsats mot hatefulle ytringer. Rasisme, muslimfiendtlighet og hatefulle ytringer er problemstillinger som er høyt på den politiske dagsordenen. Det finnes i dag ingen nasjonale tilskuddsordninger som direkte retter seg mot å hindre og forebygge rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet eller religion. Kulturdepartementet foreslår derfor 8 mill. kroner til denne ordningen.

Styrke tilskuddsordningen til lhbtiq-organisasjonene

Tilskuddsordningen skal bidra til bedre levekår og livskvalitet blant lhbtiq-personer, et sterkt sivilt samfunn og økt mangfold. En styrket tilskuddsordning vil gi bedre rammebetingelser og bidra til forutsigbarhet for organisasjonene. Organisasjonene har en viktig rolle i arbeidet med å endre holdninger, skape større åpenhet og økt trygghet på ulike sosiale arenaer. De bidrar også til deltakelse fra og styrket identitet for lhbtiq-personer. Kulturdepartementet foreslår at ordningen styrkes med 2 mill. kroner.

EUs rettighetsprogram (CERV)

Norge skal delta i EUs flerårige samarbeidsprogram for medborgerskap, likestilling, rettigheter og verdier (CERV), 2021–2027. Formålet med programmet er å ivareta og fremme like muligheter og grunnleggende rettigheter for den enkelte borger uavhengig av kjønn, etnisitet, religion eller tro, funksjonsevne, alder og seksuell orientering (lhbtiq). Deltakelse i programmet vil gi bedre utnyttelse av EØS-avtalens politiske og juridiske handlingsrom. I tillegg vil det bidra til demokratisk utvikling, politisk og sosial stabilitet i Europa og Norges nærområder med fokus på grunnleggende rettigheter, likestilling og ikke-diskriminering.

TryggEst

TryggEst er et prosjekt og modell for økt kompetanse i kommunene i arbeidet med vern av utsatte voksne som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. TryggEst skal blant annet sikre at saker blir avdekket, at saker ikke blir oversett eller glemt, og at den utsatte blir ivaretatt i et samarbeid mellom aktuelle tjenester. Det er allerede etablert en pilot og et nettverk der pilotkommunene blir kurset og utveksler erfaringer. I perioden 2018–2020 har TryggEst-modellen vært prøvd ut i kommunene Porsanger, Alta, Tromsø, Hitra, Kristiansund, Trondheim, Moss, Våler, Råde og Rygge, samt bydelene Ullern og Stovner i Oslo. Kulturdepartementet foreslår at det avsettes 5 mill. kroner til en styrking av programmet, slik at flere av landets kommuner på sikt kan ta det i bruk.

Kap. 350 Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

Innledning

Diskrimineringsnemnda er et uavhengig forvaltningsorgan, administrativt underlagt Kulturdepartementet. Nemnda er et kostnadsfritt lavterskeltilbud for behandling av saker etter diskrimineringslovgivningen og således et reelt alternativ til domstolsbehandling.

Diskrimineringsnemnda består i dag av fire avdelinger som hver består av en leder og to medlemmer. Det er i tillegg oppnevnt seks varamedlemmer. Nemnda har et faglig sekretariat som forbereder møtene i nemnda.

Mål og strategier for 2021

Departementets mål er å styrke og effektivisere håndhevingsapparatet på likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet. Håndhevingsapparatet på diskrimineringsområdet består av Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), som er et rent veilednings- og pådriverorgan, og Diskrimineringsnemnda, som er et lavterskeltilbud for behandling av diskrimineringssaker. Det er sendt på høring et forslag om at Diskrimineringsnemnda skal få myndighet til å behandle saker om gjengjeldelse etter varsling etter arbeidsmiljøloven. Det vises til nærmere omtale i Arbeids- og sosialdepartementets Prop. 1 S (2020–2021).

Budsjettforslag 2021

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker utgifter til lønn for ansatte og andre driftsutgifter ved Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda. I tillegg dekker posten godtgjørelse til medlemmene av Diskrimineringsnemnda og eventuelle vitner og sakkyndige som blir kalt inn.

Virkninger av lønnsoppgjøret i 2020 er foreløpig ikke innarbeidet i budsjettforslaget på posten, jf. omtale i del I. Bevilgningsforslaget representerer for øvrig en videreføring av bevilgningen fra 2020.

Rapport 2019

Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda hadde sitt første driftsår i 2018. Diskrimineringsnemnda har i 2019 hatt 13 nemndsmøter og behandlet 290 saker. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var på 261 dager. Til sammenligning hadde Diskrimineringsnemnda i 2018 16 nemndsmøter og behandlet 157 saker. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var på 414 dager.

Den 17. juni 2019 vedtok Stortinget å etablere et lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering. Dette innebærer at Diskrimineringsnemnda ble gitt myndighet til å håndheve forbudet mot seksuell trakassering i likestillings- og diskrimineringsloven. De nye reglene trådte i kraft 1. januar 2020.

Den 17. juni 2019 vedtok Stortinget endring i likestillings- og diskrimineringslovens regler om aktivitets- og redegjørelsesplikten. Dette innebærer en styrking av forpliktelsene for arbeidsgivere og offentlige myndigheter for å jobbe aktivt på likestillingsområdet. Diskrimineringsnemnda håndhever arbeidsgivernes redegjørelsesplikt. De nye reglene trådte i kraft 1. januar 2020.

Kap. 351 Likestilling- og ikke-diskriminering