Del 1
Innledende del

1 Hovedmål og prioriteringer

Norge trenger et forsvar for å ivareta det grunnleggende og tidløse ansvaret det er å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Forsvaret av Norge, og innretningen av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, har siden andre verdenskrig vært basert på erkjennelsen av at sikkerhetsutfordringene mot Norge overgår det Norge vil være i stand til å stille opp med av kapasitet alene. Den helhetlige ivaretakelsen av norsk sikkerhet må, nå som tidligere, hvile på både god utnyttelse av samfunnets samlede evne til å understøtte forsvarsevnen og på kollektiv og bilateral støtte og garanti i rammen av NATO. Forsvaret av Norge ivaretas gjennom nasjonal innsats ute og hjemme, og tilrettelegging for alliert innsats i Norge og i våre nærområder.

Langtidsplanen for forsvarssektoren, jf. Stortingets behandling av Innst. 87 (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021), bygger videre på prioriteringene og satsingen i forrige langtidsplan, jf. Prop. 151 S (2015–2016) og Prop. 2 S (2017–2018). Den negative sikkerhetspolitiske utviklingen vi har sett de siste årene, fortsetter. Norge står overfor et mer alvorlig sikkerhetspolitisk landskap, og vi må forholde oss til økt konkurranse og konfrontasjon mellom stormaktene. Det er viktig å arbeide målbevisst for å unngå at vi mister innflytelse på viktige faktorer for norsk sikkerhet. Stormaktene moderniserer sine maktmidler, og Russland og Kina utvider samtidig viljen til å operere i gråsonen mellom fred og konflikt. Norsk og alliert sikkerhet utfordres hyppigere og på stadig nye måter. Statlige og ikke-statlige aktørers bruk av sammensatte virkemidler gjør skillet mellom samfunns- og statssikkerheten mindre tydelig. I en situasjon der marginene kan være små, blir det mer krevende for småstater som Norge å ivareta sitt sikkerhetspolitiske handlingsrom.

Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk og Forsvarets innsats skal bidra til å forebygge og forhindre væpnet konflikt. I den nye sikkerhetspolitiske situasjonen blir balansen mellom avskrekking og beroligelse stadig viktigere, men også mer krevende å ivareta. Spesielt har nordområdenes fornyede og økte strategiske betydning for stormaktene direkte konsekvenser for Norges sikkerhetspolitiske handlingsrom. Det er nødvendig med et sterkt nasjonalt forsvar for å møte disse utfordringene, sammen med NATO og våre allierte.

Utviklingen av Forsvaret går i riktig retning, og Norge står i dag bedre rustet til å ivareta våre sikkerhetsinteresser sammenliknet med da forrige langtidsplan ble lagt frem. I inneværende langtidsplan legger regjeringen til rette for en fortsatt styrking og modernisering av Forsvaret. Forsvaret vil videreføre et høyt aktivitetsnivå. Beredskapen og Forsvarets operative evne styrkes gradvis. Satsingene som regjeringen anbefalte, og som Stortinget sluttet seg til ved behandling av langtidsplanen, fortsetter og realiseres i hovedsak i tråd med forutsetningene i planen. Regjeringen har i langtidsplanen også lagt grunnlaget for en fortsatt styrking av forsvarsevnen gjennom nye og viktige satsinger utover i tid. Regjeringen legger derfor opp til å prioritere betydelige ressurser til forsvarssektoren også i årene som kommer.

Også inneværende langtidsplan baserer seg på en nøye avstemt balanse og en gjensidig avhengighet hvert enkelt år mellom økte bevilgninger, modernisering og reform. Modernisering og reform er krevende, men også helt nødvendig som et bidrag til å styrke forsvarsevnen og legge til rette for at det skapes mest mulig forsvarsevne ut av hver krone.

Regjeringen foreslår et forsvarsbudsjett for 2022 på om lag 69 mrd. kroner. Regjeringens budsjettforslag følger opp satsingene og de økonomiske forutsetningene i langtidsplanen, og innebærer derfor også i 2022, for sjette år på rad, en betydelig bevilgningsøkning. Regjeringen viser med dette at den står ved sin flerårige ambisjon om å styrke forsvarsevnen, herunder en vesentlig styrking av beredskapen og en modernisering til et fremtidsrettet forsvar.

Forsvar av landet og trygghet for befolkningen er en av statens viktigste oppgaver. Evnen til å håndtere kriser og væpnet konflikt på eget og alliert territorium har høyeste prioritet. Forsvaret skal, sammen med våre allierte, håndtere trusler, anslag og angrep mot Norge og andre allierte innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar.

Skulle Norge eller allierte bli utsatt for press, anslag eller angrep, må Forsvaret kunne reagere raskt og med relevante styrker. I en uforutsigbar verden er det viktig at Forsvaret videreutvikles som et forebyggende sikkerhetspolitisk instrument. Dette innebærer at Norge, innenfor rammen av NATO, må råde over relevante og tilstrekkelige maktmidler.

1.1 Mål og oppgaver i forsvarssektoren

Sikkerhets- og forsvarspolitiske mål

Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk har som mål å verne om norsk suverenitet, territoriell integritet, vårt demokratiske styresett og vår handlefrihet mot politisk, militært og annet press ved å bidra til å:

• Beskytte Norges befolkning, territorium, sentrale samfunnsfunksjoner og infrastruktur mot trusler, anslag og angrep fra både statlige og ikke-statlige aktører.

• Forhindre væpnet konflikt og fremveksten av trusler mot norsk og alliert sikkerhet.

• Fremme fred, stabilitet og videre utvikling av den internasjonale rettsorden.

• Forsvare Norge og allierte mot trusler, anslag og angrep i en alliert ramme.

De sikkerhets- og forsvarspolitiske målene utrykker hva regjeringen vil oppnå med sikkerhets- og forsvarspolitikken, og utgjør i sum forsvarssektorens samfunnsmål. Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske mål er tilpasset den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen.

Gjennom daglige operasjoner hjemme og ute, bidrar Forsvaret til å beskytte befolkningens trygghet og velferd, til å hindre væpnet konflikt og trusler mot vår og alliert sikkerhet, samt fremme internasjonal fred, stabilitet og videre utvikling av den internasjonale rettsorden.

Forsvaret er statens fremste virkemiddel for å kunne ivareta Norges sikkerhet mot eksterne trusler, anslag og angrep. Øvrige etater i forsvarssektoren skal understøtte Forsvaret, slik at Forsvarets oppgaver kan løses på en mest mulig effektiv måte og være rådgivere for Forsvarsdepartementet innenfor egne områder.

Forsvarskonsept

Forsvarskonseptet beskriver sammenhengen mellom de sikkerhets- og forsvarspolitiske målene og Forsvarets oppgaver med tilhørende ambisjon. Forsvaret av Norge er en kontinuerlig innsats på og utenfor norsk territorium i fred, krise og væpnet konflikt. Dette bidrar til både avskrekking og beroligelse. Forsvaret av Norge skjer langs tre hovedlinjer: den nasjonale forsvarsevnen, det kollektive forsvaret i NATO og bilaterale forsterkningsplaner med nære allierte. De tre hovedlinjene må understøttes av et moderne og forberedt totalforsvar som også styrker nasjonens motstandskraft og utholdenhet, samt reduserer sårbarheten mot sammensatte trusler eller annen sikkerhetstruende virksomhet. Denne helhetlige tilnærmingen til forsvaret av Norge utgjør forsvarskonseptets kjerne. Forsvaret av Norge forutsetter et sterkt nasjonalt forsvar som legger til rette for og understøtter den allierte dimensjonen samtidig med en troverdig evne til å forsvare landet med nasjonale kapasiteter.

Forsvarets oppgaver

Forsvarets oppgaver er Stortingets og regjeringens overordnede oppdrag til Forsvaret. Forsvarets planverk, struktur og operative kapasiteter skal utvikles for å kunne løse oppdrag innenfor rammen av disse. Forsvarets ni overordnede oppgaver er redegjort for i inneværende langtidsplan og sammenfattes som følger:

1. Sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar.

2. Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trusler, anslag og angrep, innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar.

3. Avverge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser med nasjonale ressurser, herunder legge til rette for alliert engasjement.

4. Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom overvåking og etterretning.

5. Hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter.

6. Ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede områder.

7. Delta i flernasjonal krisehåndtering, herunder fredsoperasjoner.

8. Bidra til internasjonalt samarbeid på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området.

9. Bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver.

Forsvarets oppgaver fastslår Forsvarets rolle i forsvaret av Norge. Sammenhengen mellom den nasjonale og allierte innsatsen er styrende for forsvaret av Norge og Forsvarets utvikling. Forsvaret skal både følge utviklingen i vår omverden, varsle om trusler mot vår sikkerhet, avskrekke og om nødvendig forsvare Norge mot væpnet angrep. Oppgavene 1–7 er dimensjonerende for Forsvaret, og Forsvaret organiseres, utrustes, bemannes, ledes, utdannes og øves primært for å løse disse oppgavene.

Det overordnede ambisjonsnivået for Forsvarets oppgaver stadfestes gjennom beskrivelsen av de enkelte oppgavene, herunder hvilke sentrale evner eller kapabiliteter Forsvaret trenger for å løse oppgavene. Forsvarets innretning og struktur skal utvikles i tråd med de sikkerhets- og forsvarspolitiske målene og forsvarskonseptet. De øvrige etatene skal understøtte Forsvaret slik at oppgavene kan løses på en mest mulig effektiv måte. I tillegg skal virksomhetene i forsvarssektoren øke sitt bidrag til at Norge oppnår FNs bærekraftsmål.

1.2 Utvikling av forsvarssektoren i perioden 2021–2024

Operativ evne

Gjennom den betydelige satsingen på Forsvaret i forrige langtidsplan startet regjeringen på et omfattende og langsiktig arbeid for å styrke, modernisere og videreutvikle forsvarssektoren. Dette arbeidet videreføres av regjeringen i perioden 2021–2024, og flere tidligere igangsatte investeringer fullføres.

Noen av de største utfordringene for Forsvaret har vært knyttet til drift, og har gitt utslag i utilstrekkelig vedlikehold og beredskapslogistikk, samt manglende bemanning, tilstedeværelse, trening og øving. Et av de største økonomiske løftene i forrige langtidsplanperiode hadde til hensikt å bedre på dette. Satsingen har hatt positiv effekt, og vil fortsette også de kommende årene for at Forsvaret skal kunne løse sine pålagte oppgaver. Forsvarets evne til logistisk understøttelse styrkes ytterligere i perioden 2021–2024 for å øke reaksjonsevnen, tilgjengeligheten, utholdenheten og slagkraften i Forsvarets struktur.

For å utvikle Forsvarets operative evne vil regjeringen utvikle forsvarsstrukturen og styrke sektorens økonomiske rammer, samtidig som Norge vil bruke betydelige ressurser på å investere i kapasiteter som NATO etterspør. Utviklingen av strukturen må ses i sammenheng med vår kollektive evne i NATO, samt våre bilaterale forsterkningsplaner og relasjoner med nære allierte. Dette vil bidra til å øke Forsvarets operative evne, den nasjonale forsvarsevnen og til å styrke NATOs kollektive forsvar.

Den langsiktige utviklingen av basestrukturen skal, i tillegg til det daglige behovet for styrkeproduksjon og fredstidsoperasjoner, understøtte nasjonale og allierte forsvarsplaner. Det er også nødvendig å videreutvikle Forsvarets skyte- og øvingsfelt for å imøtekomme nye behov og krav, og bedre legge til rette for felles trening og øving for utenlandske og norske avdelinger.

Fra 2021 er det prioritert å gradvis øke bemanningen i strukturen. Førstegangstjenesten videreutvikles, og de prinsippene som allerede er vedtatt for Hæren gjøres gjeldende for hele Forsvaret. Grunnutdanning legges utenfor de operative avdelingene. Kombinert med økt bemanning og nytt materiell vil dette på sikt styrke den operative evnen og øke tilgjengeligheten, reaksjonsevnen og utholdenheten på den operative strukturen. I tillegg vil det gjøres en rekke tiltak som styrker evnen til alliert mottak og bidrar til å øke robustheten og kampkraften i Forsvaret.

I perioden 2021–2024 vil Forsvaret fortsette innfasingen av nye F-35 kampfly. I tillegg vil Forsvaret starte innfasingen av nye P-8 Poseidon maritime patruljefly og nye kystvaktfartøyer. Det landmilitære nærværet i nord styrkes og Finnmark landforsvar videreutvikles som avdeling. Ledelseselementet i Finnmark landforsvar, ved Garnisonen i Porsanger, vil etter planen være ferdig etablert i løpet av 2021. Porsanger bataljon er under stegvis oppbygging frem mot 2025. Jegerkompaniet, som tidligere er besluttet etablert ved Garnisonen i Sør-Varanger, fikk initiell operativ kapasitet i 2020, og det arbeides videre mot full operativ kapasitet i 2022. Den videre mekaniseringen av Brigade Nord fortsetter, herunder omvæpningen av 2. bataljon på Skjold. Avdelingen videreutvikles fra en lett infanteribataljon til en mekanisert bataljon, og avdelingen vil i løpet av 2021 oppnå initiell operativ kapasitet. Det vil også bli lagt ytterligere til rette for samtrening mellom norske og allierte styrker i Indre Troms.

Totalforsvaret

Totalforsvarskonseptet innebærer at både sivile og militære ressurser kan nyttes til å løse utfordringer mot både samfunnssikkerheten og statssikkerheten. Det handler om en best mulig utnyttelse av tilgjengelige, men begrensede ressurser, og er derfor god samfunnsøkonomi.

Forsvaret har strategiske avtaler med flere private virksomheter. Det skal fortsatt fokuseres på å inkludere private virksomheter i Forsvarets forsyningssikkerhet når det er hensiktsmessig. Det skal også arbeides videre med å sikre forhåndsrekvirering av sivile ressurser på områder der dette vurderes som nødvendig. Øvelser vil i årene fremover blant annet bli brukt som et virkemiddel for å videreutvikle sivil støtte til Forsvaret. Ved sivil støtte til militære operasjoner skal Norges folkerettslige plikt til å beskytte sivile mot farene ved militære operasjoner ivaretas. Det skal arbeides videre med å sikre at disse prinsippene ivaretas i forberedelsene for sivil understøttelse av Forsvaret.

Det vurderes fortsatt å etablere et tverrfaglig totalforsvarsråd på etats- og direktoratsnivå. Gjennom et slikt organ vil forsvarssjefen, innenfor myndigheten han er tildelt på krigsskueplass, få en arena for koordinering og oppgaveprioritering overfor sivile etater og forvaltingsorganer. Rådet må være avgrenset til de fagområder og den myndighet som deltakerne i rådet representerer, og den beslutningsmyndighet forsvarssjefen er gitt på krigsskueplass.

Sivilt-militært samarbeid og sivilt beredskapsarbeid har de senere årene fått fornyet oppmerksomhet også i NATO. NATOs sju grunnleggende forventninger (Seven Baseline Requirements) til medlemslandenes motstandsdyktighet på sivil side har i Norge vært reflektert i arbeidet innenfor Totalforsvarsprogrammet, under ledelse av Justis- og beredskapsdepartementet. Totalforsvarsprogrammet ble avsluttet ved utgangen av 2020, men arbeidet med å videreutvikle totalforsvaret og øke motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner vil fortsette også i 2022.

Samarbeidet mellom Forsvaret og politiet er over flere år forbedret gjennom en rekke tiltak. Samarbeidet skal videreutvikles i 2022 gjennom dialog, øvelser og andre felles kompetansetiltak. Forsvarets helikoptre skal kunne bistå politiet ved ledig kapasitet. Redningshelikoptrenes rolle i kontraterrorberedskapen videreføres. Forsvaret har forlenget avtalen med SAS om medisinsk luftevakuering med ett fly ut 2022. Det arbeides med å få på plass en ny løsning for strategisk luftevakuering.

Stortinget har i 2021 vedtatt regjeringens forslag til endringer i forsvarsloven for å regulere Forsvarets bistand til andre offentlige myndigheter enn politiet og til andre beredskapsaktører. Det vil bli fastsatt en forskrift om hva denne bistanden skal omfatte, og om prosedyrene for, og utgiftsfordelingen ved, slik bistand. Forskriften vil bli en parallell til instruks om Forsvarets bistand til politiet.

Samarbeidet mellom, og informasjonsformidlingen fra, etterretnings- og sikkerhetstjenestene (EOS-tjenestene) er styrket over en rekke år, men skal ytterligere videreutvikles som ledd i arbeidet med forbedret nasjonal situasjonsforståelse.

Nordområdene

Regjeringen la frem en ny stortingsmelding om nordområdene høsten 2020, Meld. St. 9 (2020–2021) Mennesker, muligheter og norske interesser i nord. Nordområdene vil også i årene fremover være et sentralt satsingsområde. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i nord har blitt mer krevende, blant annet som følge av russisk militær modernisering og økt øvingsaktivitet. Samtidig viser USA, Storbritannia og andre sentrale allierte større interesse for å øve og trene i våre nærområder sammen med norske styrker, noe som er positivt og i samsvar med våre egne politiske prioriteringer.

Forsvarets tilstedeværelse og aktivitet i nord forblir en viktig del av regjeringens satsing i regionen. Overvåking, suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse og tilstedeværelse, særlig i havområdene i nord, bidrar til stabilitet og forutsigbarhet. I løpet av de siste fem årene har aktiviteten økt blant annet i form av mer trening med Heimevernet, flere øvingsdøgn for Hærens avdelinger, stasjonering av ubåt ved Ramsund, mer maritim aktivitet og i perioder økt flyging med maritime patruljefly. Videre er investeringen i tre nye havgående, helikopterbærende og isforsterkede kystvaktfartøyer forsert, slik at innfasingen av fartøyene starter allerede i løpet av 2022. Oppbyggingen av nye avdelinger i rammen av Finnmark landforsvar er godt i gang.

NATO

Omstillingen av NATO, i tråd med beslutningene fra toppmøtet i 2021, vil fortsette i 2022. I dette arbeidet vil fortsatt styrking av evnen til kollektivt forsvar stå sentralt. En viktig del av denne oppfølgingen er implementering av NATOs helhetlige konsept for avskrekking og forsvar av det euro-atlantiske området (DDA). Dette konseptet er en strategisk overbygging som svarer på et behov for en mer overordnet og helhetlig tilnærming til avskrekking og forsvar, og som knytter sammen summen av ulike beslutninger og tilpasningstiltak i NATO siden 2014. En viktig sak for Norge fremover vil bli den videre oppfølgingen av NATOs styrkestruktur, som skal justeres for å følge opp endringene knyttet til DDA og ny planverksstruktur, slik at denne er bedre tilpasset kollektivt forsvar.

Et viktig arbeid i 2022 vil være oppfølging av NATO-toppmøtets beslutning om å fornye alliansens gjeldende strategiske konsept fra 2010, med mål om godkjenning på toppmøtet i 2022. Det strategiske konseptet er NATOs viktigste overordnede styringsdokument for alliansens innretning og prioriteringer. Siden etableringen i 1949 har NATO revidert det strategiske konseptet sju ganger. Det er viktig at konseptet har et langsiktig perspektiv og legger til rette for alliansens tilpasning til fremtidige sikkerhetsutfordringer. Når det strategiske konseptet er godkjent vil det deles offentlig.

NATO arbeider med et bredt, balansert og koordinert sett av tiltak for å sikre at NATOs forsvars- og avskrekkingsevne er effektiv. Samtidig har allierte forpliktet seg til fortsatt effektiv nedrustning, ikke-spredning og rustningskontroll.

Rapportering av forsvarsutgifter til NATO

Byrdefordeling forblir et viktig tema i NATO. Under toppmøtet i Brussel sommeren 2021 viste oppdaterte tall fra NATO at Europa og Canada har snudd en fallende trend i forsvarsutgifter, og har nå økt forsvarsbudsjettene sju år på rad. Et økende antall land er på, eller nærmer seg, målet om å bruke to pst. av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar. Blant disse er Norge. Landenes oppfølging er gjenstand for årlig evaluering.

Den betydelige styrkingen som regjeringen legger opp til i langtidsplanen viser at den står ved målsettingen om å bevege seg ytterligere i retning av å bruke to pst. av BNP på forsvarsformål, og å bruke minimum 20 pst. av forsvarsbudsjettet på investeringer, i tråd med enigheten fra NATOs Wales-toppmøte i 2014. Dette vil gjøres gjennom en årlig økning i forsvarsbudsjettet. Regjeringen har styrket Forsvaret hvert år etter 2013, og vil fortsette styrkingen frem mot 2028, i tråd med langtidsplanen. Regjeringen foreslår også for 2022 en betydelig, reell økning i forsvarsbudsjettet, og en investeringsandel på om lag 30 pst. Regjeringen viderefører i 2022 nivået på Norges bidrag til internasjonale operasjoner, herunder bidrag til Irak og til NATOs fremskutte nærvær i Litauen.

De makroøkonomiske konsekvensene av koronapandemien vil påvirke Norges BNP, og følgelig også andel av BNP brukt på forsvar. Usikkerheten rundt disse beregningene er stor. For 2022 er forsvarsutgiftenes andel av BNP estimert til om lag 1,9 pst.

Sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid med nære allierte

For å legge til rette for en sømløs og rask forsterkning ved behov er det avgjørende å styrke det operative samarbeidet med nære allierte i norske nærområder, også i fredstid. Samarbeidet med nære allierte understøtter og komplementerer NATO-samarbeidet og bidrar dermed til økt samlet alliert forsvarsevne. I kjølvannet av endret sikkerhetssituasjon i våre nærområder styrkes det bilaterale og flernasjonale samarbeidet, i tråd med utviklingen i NATO.

USA er vår viktigste allierte. Det praktiske, bilaterale samarbeidet er basert på viktige gjensidige sikkerhetspolitiske interesser, og samarbeidet kjennetegnes av direkte og effektiv dialog på alle nivå. Avtalen med U.S. Marine Corps (USMC) om forhåndslagring og forsterkning er sentral for forsvaret av Norge, og USMCs trening og øving i Norge videreføres. Øvings- og treningsaktiviteten vil fortsatt bli videreutviklet i retning av mer periodevis tilstedeværelse tilknyttet øvingsvirksomhet. Det legges opp til økt samtrening og felles konseptutvikling med norske, amerikanske og andre allierte styrker, noe som vil bidra til utviklingen av Forsvarets operative evne.

Den tette dialogen med vår nærmeste allierte om forsterkningsplanverk og -kapabiliteter fortsetter i 2022. Arbeidet med å fornye avtalen om Collocated Operating Bases følges aktivt opp, slik at den kan tilpasses fremtidig utstyr og basestruktur.

Forsvarssamarbeidet med USA er grunnleggende for norsk sikkerhet, og det tas sikte på å legge frem tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid med USA (Supplementary Defense Cooperation Agreement – SDCA) for Stortinget i vårsesjonen 2022.

Tilpasset infrastruktur, også i et alliert perspektiv, er en forutsetning for evnen til å gjennomføre både NATOs og USAs oppdaterte planverk for forsvaret av Norge og Europa. Tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid med USA vil blant annet legge til rette for fremtidige amerikanske infrastrukturtiltak i Norge innenfor rammen av European Deterrence Initiative (EDI). Dette kan få betydning for prioriteringer knyttet til utviklingen av norsk basestruktur, og vil også måtte ses i sammenheng med eventuelle infrastrukturinvesteringer i regi av NATO.

Samarbeidet med sentrale europeiske allierte vil videreutvikles i 2022. Storbritannia fremstår i økende grad som Norges viktigste europeiske allierte. Egne avtaler med Storbritannia og Nederland legger til rette for økt nærvær og trening og øving med norske styrker. Avtalene åpner også for muligheten til å integrere britisk og nederlandsk marineinfanteri sammen med det amerikanske marineinfanteriet i konseptene for å forsterke Norge. Dette arbeidet vil videreføres i 2022. Det tette operative samarbeidet med Storbritannia i våre nærområder vil videreføres. Vår felles investering i nye maritime patruljefly er også et viktig grunnlag for tettere samarbeid med USA og Storbritannia, både bilateralt og trilateralt. Storbritannia har tatt en regional lederrolle gjennom det flernasjonale Joint Expeditionary Force (JEF), som samler et bredt medlemskap fra nordeuropeiske land. Videreutviklingen av JEF, som en viktig ramme for operasjoner, forsterkning, kapabilitetsutvikling og krisehåndtering, vil prioriteres videre. Samarbeidet med Tyskland og Frankrike har strategisk betydning for Norge. Samarbeidet med begge land er i positiv utvikling og vil videreføres i 2022.

En mer utfordrende sikkerhetssituasjon i våre nærområder påvirker våre nordiske partnere Finland og Sverige så vel som våre allierte. Det nordiske forsvarssamarbeidet, herunder NORDEFCO, vil videreføres i 2022 og ta utgangspunkt i programerklæringen, Visjon 2025, som går ut på å tilrettelegge for samarbeid i fred, krise og konflikt. Øvelsessamarbeidet forblir et sentralt satsingsområde for det nordiske samarbeidet. Forsvarsdepartementet vil også undersøke mulighetene for utvidet totalforsvarssamarbeid i nordisk ramme.

Europeisk sikkerhet og forsvar

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i og rundt Europa understreker behovet for et nært samarbeid mellom NATO og EU. NATO har ansvaret for det kollektive forsvaret av medlemslandene. Samtidig har dagens sikkerhetssituasjon ført til en større vilje blant EUs medlemsland til å styrke Unionens evne til å ivareta ytre og indre sikkerhet. Dette har ført til iverksettingen av flere nye forsvarsinitiativer som EUs forsvarsfond (EDF), permanent strukturert samarbeid (PESCO), og forsvarsplanleggingssystemet CARD (Coordinated Annual Review on Defence). EDF innebærer at EU for første gang tar en aktiv rolle i å understøtte det flernasjonale forsvarsindustrielle samarbeidet i Europa.

Utfordringene knyttet til koronapandemien har fått konsekvenser også for EU. Internt i medlemsstatene har forsvaret gitt støtte til sivil sektor, og helse blir heretter å regne som et sikkerhetsanliggende i EU.

En større rolle for EU på det sikkerhetspolitiske området, i nært samarbeid med NATO, vil være et bidrag til byrdefordeling over Atlanteren. Fra norsk side legger vi derfor stor vekt på den fornyede viljen til økt samarbeid mellom de to organisasjonene. Dette er nødvendig for å håndtere dagens utfordringer knyttet til kriser i Europas nærområder, migrasjon, pandemier, sammensatte trusler og nye geopolitiske utfordringer. I lys av disse samlede utfordringene har EU innledet en ny gjennomgang av sin strategi (Strategic Compass), som vil være Unionens første forsøk på å komme frem til en felles trusselanalyse og felles strategiske mål.

I lys av at EU styrker sin rolle som sikkerhetspolitisk aktør er det særlig fire områder som vil prioriteres i Norges samarbeid med EU på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området. Det første er å videreutvikle den løpende politiske dialogen og samordningen med EU. Det andre er å legge til rette for best mulig vilkår for norsk forsvarsindustri. Fra 2021 deltar Norge i både EDF og PESCO. Det tredje er å styrke det praktiske samarbeidet. I dette inngår også at Norge vil kunne tilby kunnskap og ressurser som er etterspurt i EUs militære og sivile operasjoner. Det siste er å bidra til intensivering av samarbeidet EU–NATO, og her har Norge prioritet på arbeidet for å bedre evnen til militær mobilitet i Europa.

Internasjonal innsats

Norge bidrar til internasjonal stabilitet ved å styrke NATOs evne til kollektivt forsvar. Norge vil også bidra til internasjonale krisehåndteringsoperasjoner ledet av NATO, FN og koalisjoner. Gjennom å støtte reform av væpnede styrker i fellesskap med land utenfor NATO legges også grunnlag for internasjonal sikkerhet.

Norge vil i 2022 bidra til kollektivt forsvar ved å stille et bidrag fra Hæren som del av NATOs fremskutte nærvær i Baltikum (Enhanced Forward Presence, eFP). Bidraget vil inngå i en tyskledet bataljonstridsgruppe i Litauen. Norge vil opprettholde målsettingen om langsiktig deltakelse i NATO Response Force (NRF). Norge tar i 2022 sikte på fortsatt deltakelse med fartøyer i NATOs stående maritime styrker. I rammen av programmet Cooperative Deployment deltar Norge med én fregatt i en USA-ledet flåtegruppe i en avgrenset periode i 2021–2022. Dette er viktig for å øve amerikanske forsterkningsplaner til Europa, og dermed øke troverdigheten av NATOs kollektive forsvar. Norge vil videreføre innmelding av fartøyer og fly i NATOs beredskapsinitiativ (NATO Readiness Initiative, NRI).

Regjeringen vil i 2022 videreføre norsk deltakelse i internasjonal krisehåndtering. Koalisjonsoperasjonen Inherent Resolve (OIR) i Irak tilpasses stadig trusselen fra ISIL. Det tas sikte på å videreføre deltakelse i samme omfang som i dag, med justering av innretningen i tråd med løpende behov. Regjeringen vil også vurdere bidrag til NATOs treningsmisjon i Irak (NATO Mission Iraq, NMI). Norge avsluttet i 2021 sitt mangeårige bidrag i Afghanistan, og det legges ikke opp til nye, militære bidrag i Afghanistan i 2022. Innsats i FN-operasjoner i Mali, Midtøsten og Sør-Sudan videreføres (henholdsvis MINUSMA, UNTSO og UNMISS), og likeledes deltakelse i Multilateral Force and Observers (MFO) i Sinai. Det vurderes deltakelse i ulike flernasjonale tiltak for å styrke land i Sahel-regionen sin evne til å håndtere trusler fra voldelige ekstremister.

Bidrag til sikkerhet i fellesskap vil skje gjennom støtte til reform og effektivisering av de væpnede styrkene i Bosnia-Hercegovina, Georgia, Jordan, Montenegro, Nord-Makedonia, Serbia og Ukraina. Det legges vekt på å fremme regionale samarbeid mellom land Norge samarbeider med.

Regjeringen vil løpende vurdere behov for å innlede, avslutte og tilpasse norsk militær internasjonal innsats.

Kampflyanskaffelsen med baseløsning

F-35 vil være et bærende element i Forsvarets fremtidige operative evne. Overgangen fra F-16 til F-35 innebærer som planlagt noe lavere kampflyaktivitet i en overgangsperiode. Fra og med 2022 vil F-35 være det eneste operative kampflyet i Norge. 52 F-35 kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester er satt i bestilling gjennom det flernasjonale partnerskapet og leveres med seks fly hvert år frem til 2024.

For nærmere omtale av kampflyanskaffelsen med baseløsning, vises det til Del I, 4. Investeringer og Del II, 5. Nærmere omtale av bevilgningene mv., kapittel 1760.

Videreutvikling av IKT-virksomheten i forsvarssektoren

IKT-løsningene som benyttes i forsvarssektoren skal bidra til økt operativ evne og økt effektivitet. Derfor skal virksomhetene i sektoren styrke sin evne til å ta i bruk og utnytte ny teknologi raskt og effektivt. For å nå denne målsettingen skal forsvarssektoren blant annet samhandle bedre med det sivile markedet og ta i bruk nye plattformer og metoder for å etablere og videreutvikle IKT-løsninger.

Nødvendig sikkerhet skal bygges inn i IKT-løsningene og vedlikeholdes gjennom hele livsløpet til systemene. Realiseringen av IKT-strategien i sektoren fortsetter. Målet med strategien er at forsvarssektoren samlet sett utnytter IKT mest mulig effektivt og på en måte som bedre understøtter innovasjon. Ansvaret for å utøve og videreutvikle den strategiske IKT-styringen i sektoren, er lagt til forsvarssjefen.

Videreutvikling av evnen til å håndtere og utnytte cyberdomenet i operasjoner

Prop. 60 S (2018–2019) Investeringar i Forsvaret og andre saker omtaler blant annet videreutvikling av cyberdomenet i militære operasjoner, herunder organisering, roller og ansvar. Forsvarssektorens evne til å forebygge, avdekke og håndtere trusler i det digitale rom skal styrkes for å beskytte Forsvarets egen virksomhet. Satsingen på cyberområdet vil styrke den operative evnen og redusere Forsvarets sårbarheter i cyberdomenet.

Forsvarssektoren skal følge med på den digitale utviklingen og settes i stand til å håndtere også nye trusler. Etterretningstjenesten skal videreutvikle sin evne i fred, krise og væpnet konflikt til å følge, attribuere, varsle og aktivt motvirke digitale trusler før hendelser inntreffer. Evnen og kompetansen til offensive cyberoperasjoner skal videreutvikles. Kompetanse om cyberoperasjoner i sektoren skal styrkes på ulike nivå.

Økonomiske rammer og forutsetninger – en bærekraftig forsvarssektor

Forrige langtidsplan utgjorde en betydelig satsing på forsvarssektoren og la til rette for en bedre balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. Bevilgningsnivået for 2020 lå nominelt nesten 12 mrd. kroner over nivået for 2016, hvorav over 8 mrd. kroner var knyttet til tiltak i langtidsplanen i perioden 2017–2020. I inneværende langtidsplan legger regjeringen opp til en videre satsing, og planlegger med en varig bevilgningsøkning til tiltak i planen på over 8 mrd. kroner frem til og med 2024. Det legges opp til at materiellinvesteringer vil øke ytterligere sammenliknet med nivået for 2020. Materiellinvesteringer vil i gjennomsnitt ligge på om lag 30 pst. av budsjettet i perioden. Maritime patruljefly, nye undervannsbåter, forsyningsberedskap og mer materiell til Brigade Nord er de mest ressurskrevende områdene. Innhenting av etterslepet i forrige langtidsplan knyttet til vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger har gitt god effekt. Regjeringen vil fortsatt prioritere dette området.

Regjeringen legger opp til å øke bemanningen i Forsvaret. Økt personellvolum vil gradvis gi styrket operativ evne, og bidra til økt nasjonal beredskap, reaksjonsevne og utholdenhet. Regjeringen vil også videreføre et høyt nivå på trening og øving. Sikkerhetssituasjonen gjør det nødvendig å planlegge med skjerpede klartider, noe som forutsetter en høyere tilgjengelighet på personellet. For enkelte avdelinger vil trening og øving styrkes ytterligere.

Forsvarssektoren innehar en betydelig og variert eiendomsportefølje som totalt utgjør om lag 4 mill. kvm eiendomsmasse. Utgifter til investeringer og drift av sektorens eiendomsmasse utgjør rundt 15 pst. av forsvarsrammen. Det gjennomføres tiltak for å forbedre ressursbruken innenfor sektorens eiendom, bygg og anlegg. Prioriterte investeringsbehov knyttet til operative kapasiteter gjør det krevende på kort sikt å kunne forbedre tilstandsgraden til eksisterende bygg og anlegg.

Langtidsplanen legger til grunn at det gjennom arbeidet med fortsatt modernisering og effektivisering i sektoren skal frigjøres minst 1,9 mrd. kroner innen utgangen av 2024 til prioriterte områder i sektoren. Flere av tiltakene krever bruk av omstillingsmidler for å la seg realisere, og det er avsatt omstillingsutgifter i perioden.

Modernisering og effektivisering

For å legge best mulig til rette for det videre arbeidet med modernisering og effektivisering for perioden 2021–2024, har Forsvarsdepartementet, med faglig støtte fra FFI, og i dialog med berørte etater, identifisert nye tiltaksområder for denne perioden. Arbeidet ble presentert gjennom FFI-rapporten Hvordan skape økonomisk handlingsrom i den nye langtidsplanen? – potensial for forbedring og effektivisering 2021–2024. Rapporten peker på et spenn i potensialet for varig ressursfrigjøring fra 1,6 til 3 mrd. 2020-kroner innen utgangen av 2024, og presenterer forbedringer i kvaliteten på sektorens leveranser innenfor flere av sektorens sentrale virksomhetsområder. I inneværende periode legges det til grunn at det gjennom arbeidet med fortsatt forbedring og effektivisering i sektoren skal frigjøres minst 1,9 mrd. 2020-kroner innen utgangen av 2024, som bidrar til prioriterte områder i sektoren.

De betydeligste potensialene for forbedring og effektivisering er identifisert innenfor forbedringer av driftsanskaffelsesområdet, mer effektiv utnyttelse av sektorens eiendom, bygg og anlegg, bedre gjennomføring av materiellanskaffelser og tilrettelegging for drift, og generelt en bedre utnyttelse av digitale verktøy.

Både forsvarssektoren selv, omgivelsene rundt, og de teknologiske mulighetene er i kontinuerlig utvikling, noe som stadig muliggjør bedre og mer hensiktsmessige måter å utvikle sektoren på. Gjennom profesjonalisering, modernisering, innovasjon og digitalisering skal sektorens sentrale leveranser forbedres og effektiviseres.

For å bidra til at sektoren skal nå målet om å fornye, forenkle og forbedre er det særlig viktig at det gjennomgående i sektoren arbeides mer målrettet med innovasjon.

Innovasjon i forsvarssektoren skal prioriteres og synliggjøres blant annet for å forbedre sektorens leveranser, og det skal legges til rette for læring og deling på tvers i sektoren.

For å koordinere arbeidet med realisering av kvantitative og kvalitative effekter og gevinster på tvers av sektorens virksomheter, er det etablert et program for modernisering og effektivisering. Programmet er plassert i Forsvaret med representanter fra de øvrige virksomhetene.

Personell og kompetanse

Personell og kompetanse er en grunnleggende forutsetning for styrking av Forsvarets operative evne. Regjeringen vil i perioden 2021–2024 øke antall ansatte og vernepliktige mannskaper i Forsvaret. Økt personellvolum vil gradvis gi styrket operativ evne, og bidra til økt nasjonal beredskap, reaksjonsevne og utholdenhet. For å øke tilgangen på relevant kompetanse vil regjeringen i perioden videreutvikle verneplikten, reservistordningen, samt samarbeidsordninger med allierte, næringslivet og andre sektorer.

For å styrke evnen til å rekruttere og beholde personell, fortsetter arbeidet med å videreutvikle rekrutteringsprosessene slik at forsvarssektoren etterspør den riktige kompetansen. Forsvarssektoren skal nyttiggjøre seg av et bredt rekrutteringsgrunnlag for å tilrettelegge for nødvendig kompetansemangfold. Innsatsen for å motvirke og håndtere mobbing og trakassering er en viktig del av dette arbeidet, og oppfølging av inkluderingsdugnaden og integreringsløftet likeså. Verneplikten gir et unikt grunnlag for å tiltrekke seg andre typer kompetanser enn den sektoren i dag primært selekterer inn. Et aktuelt eksempel er behovet for digital kompetanse, der også det sivile samfunnet opplever knapphet på ressurser.

I pensjonsreformen er et viktig element å få folk til å stå lenger i jobb. Forsvaret har av operative og beredskapsmessige hensyn et funksjonelt behov for en arbeidsgiverstyrt avgangsmekanisme, med plikt til å fratre for hele eller deler av yrkesgruppen i de øvre alderskategorier. Samtidig er det et handlingsrom for alternative løsninger til dagens modell. Regjeringen legger derfor til grunn at Forsvarets særaldersgrense skal endres i denne langtidsplanperioden. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med et forslag om lovendring.

Karriere- og kompetanseutviklingsmuligheter er viktige motivasjonsfaktorer for å bli værende på en arbeidsplass. Det skal også vurderes å videreutvikle lønns- og insentivsystemene i tråd med nye behov. Eksempelvis kan det være behov for en større differensiering, herunder mer målrettet bruk av virkemidler mot konkurranseutsatte kompetanseområder og tjeneste i utkantstrøk.

For å oppnå de ønskede effektene ved ordning for militært tilsatte (OMT) vil det være behov for å jobbe videre med sammenhengen mellom vedtatt struktur og den faktiske bemanningen, samt at det etableres en oversikt over den enkeltes kompetansedata. For å sikre at ordningen virker i henhold til intensjonen må det arbeides videre med regelverk og daglig forvaltning, samt sikre at ordningen innarbeides i organisasjonskulturen.

For å ivareta sitt samfunnsansvar må forsvarssektoren løse sine oppgaver og forvalte sine ressurser på en måte som skaper tillit, støtte og legitimitet i befolkningen. Dette krever kontinuerlig oppmerksomhet om integritetsbygging, verdier og organisasjonskultur.

En styrking av kompetanseproduksjonen aktualiserer behovet for å tenke optimalisering og samordning av utdanning på tvers av forsvarsgrener og øvrige driftsenheter ytterligere. Regjeringen vil legge til rette for å øke kvaliteten, effektiviteten og relevansen i fag- og funksjonsutdanningen i Forsvaret. Læringsteknologi er et område i rivende utvikling, og gir helt sentrale verktøy for å møte et individualisert og økende kompetansebehov på en attraktiv og effektiv måte. Bedre utnyttelse av læringsteknologi vil bidra til et relevant, fleksibelt og effektivt utdanningssystem.

Det vil i perioden bli etablert et felles HR-senter i sektoren som skal gi kvalitative gevinster gjennom en enklere og bedre opplevelse for brukerne i alle virksomhetene.

Meld. St. 15 (2019–2020) Også vi når det blir krevet. Veteraner i vår tid ble behandlet i Stortinget 15. oktober 2020. Meldingen gir en fremstilling av veteranpolitikken gjennom de siste ti årene og peker ut veien videre for veteranarbeidet. Regjeringen vil særlig følge opp meldingens tre prioriterte områder: ivaretakelse av veteraners familier og barn, øke kompetansen om veteraners utfordringer i det sivile hjelpeapparatet og bidra til økt forskning i form av blant annet en overordnet strategi for norsk veteranforskning i og utenfor forsvarssektoren.

Status etter første år i planperioden (prognose for 2021)

Den forrige langtidsplanen innebar en betydelig styrking av Forsvaret, noe som har økt tilgjengeligheten og utholdenheten, og styrket så vel Forsvarets operative evne som den samlede nasjonale beredskapen. I 2021 er det viktige arbeidet med styrkingen av Forsvaret videreført.

Den vedtatte bemanningsøkningen i Forsvaret er godt i gang, og det forventes at målsettingen nås mot slutten av året. Samtidig har Forsvaret som planlagt satt i gang betydelige innkjøp for å bedre forsyningsberedskapen og beredskapsbeholdningen på flere områder.

Til tross for betydelige globale logistikk- og leveranseutfordringer gjennomføres materiellinvesteringene og planlagte infrastrukturtiltak i 2021 i hovedsak etter planen. Blant annet er det signert kontrakter om anskaffelse av viktig materiell som nye ubåter og kystvaktfartøyer, i tillegg til at oppgradering av CV-90 kamp- og støttevogner og Skjold-klassen korvetter pågår for fullt. Likeså er leveransen av de nye F-35 kampflyene i rute.

Oppbyggingen av den landmilitære kapasiteten og fotavtrykket i Finnmark går også i all hovedsak som planlagt i 2021, og det samme gjelder de store utbyggingene på Luftforsvarets baser på Ørland og Evenes.

Regjeringen har i tråd med langtidsplanen fortsatt styrkingen av Etterretningstjenesten for å ytterligere øke kapasitet, kompetanse og relevans innenfor tjenestens ansvarsområde. Styrkingen bidrar til en teknologisk og kapasitetsmessig modernisering av tjenesten og vil fortsette i årene som kommer.

Gjennom første del av 2021 har, som følge av pandemien, en rekke øvelser blitt forskjøvet til senere på året, og det er fortsatt usikkert om trening og øving i sum for 2021 kan gjennomføres som planlagt. Til tross for pandemiens begrensinger har Forsvaret opprettholdt sin evne og levert på sine oppgaver hjemme og i utlandet.

Situasjonen i Afghanistan satte naturlig nok sitt preg på sommeren, og Forsvarets planlagte bidrag andre halvår ble avsluttet 30. august. De siste dagene med norsk personell i Afghanistan, der Forsvaret bidro med evakuering av norske borgere, ble spesielt krevende. God gjennomføringsevne og godt samarbeid med våre allierte bidro til at alle oppdrag ble løst på en god måte i avslutningsfasen i Afghanistan.

1.3 Hovedprioriteringer og økonomiske rammer for 2022

Regjeringens budsjettforslag for 2022 legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 69 030,4 mill. kroner og en inntektsramme på 6 375,7 mill. kroner. Hovedstørrelsene i budsjettforslaget sammenliknet med saldert budsjett for 2021 er angitt i tabellen under:

Den nominelle økningen av forsvarsbudsjettet er på 4 264,2 mill. kroner (om lag 6,6 pst.) sammenliknet med saldert budsjett for 2021. Regjeringens forslag til bevilgningsramme for forsvarssektoren er, korrigert for pris- og lønnskompensasjon og tekniske endringer, økt med 2 360,9 mill. kroner (om lag 3,6 pst.).

Om lag 50 pst. av opptrappingen i 2022 knyttet til tiltak i Prop. 14 S (2020–2021) går til økte investeringer i nytt materiell. Opptrappingen i 2022 bidrar videre blant annet til etablering av tre nye kadrebataljoner, helårseffekten av personelløkningen i 2021, styrking av CBRN-vern og eksplosivrydding, levetidsforlengelse for minerydderfartøyer, ny Maritime Mine Counter Measures-kapasitet, økt aktivitet ved innfasing av nye F-35 kampfly, NH90-helikoptre, P8 maritime patruljefly og kystvaktfartøyer og videre styrking av Etterretningstjenesten. Opptrappingen tar også høyde for planlagt økning i investeringer i infrastruktur. Videre foreslås en styrking av budsjettet på 345,3 mill. kroner for å dekke valutajusteringer for større investeringsprosjekter. Det er også tatt høyde for at den erfarte kostnadsveksten, som følger av behovet for høyteknologisk og svært avansert utstyr i Forsvaret, vokser raskere enn kostnadsveksten for øvrig i samfunnet.

Regjeringen foreslår videre å styrke forsvarsbudsjettet med 55,0 mill. kroner i 2022 til en felles IKT-løsning for departementsfellesskapet, hvor Forsvarsdepartementet leder prosjektet i tett samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Regjeringen foreslår i tillegg inntektsreduksjoner med tilsvarende utgiftsreduksjoner, på 190,0 mill. kroner. Inntektsreduksjonene skyldes i hovedsak mindreinntekter fra Justis- og beredskapsdepartementet knyttet til Redningshelikoptertjenesten og reduserte inntekter knyttet til avhending av infrastruktur.

Regjeringen foreslår også en rekke omdisponeringer innenfor forsvarsrammen, som bygger opp under prioriteringene i langtidsplanen.

I tillegg til regjeringens forslag om vesentlig økte bevilgninger, bidrar forsvarssektoren selv i perioden 2021–2024 gjennom sitt forbedrings- og effektiviseringsarbeid i stor grad til å legge grunnlaget for en langsiktig og bærekraftig utvikling av forsvarsstrukturen, med reell balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi.

Tabell 1.2 viser de økonomiske forutsetningene frem mot 2024, slik det fremgår av langtidsplanen etter Stortingets behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) og budsjettøkningen i 2022 som er knyttet til oppfølging av langtidsplanen.

For perioden 2021 til 2024 vil tabellen bli oppdatert årlig i forbindelse med fremleggelsen av Prop. 1 S.

Omregnet til 2022-kroneverdi er de økonomiske forutsetningene som ligger til grunn i langtidsplanen, jf. Stortingets behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021), et bevilgningsnivå i 2024 som er om lag 9 mrd. 2022-kroner høyere enn saldert budsjett for 2020. Den konkrete opptrappingen de enkelte år vurderes i forbindelse med de årlige budsjettproposisjonene.

Den foreslåtte økningen i 2022 som er knyttet til formål i langtidsplanen fordeler seg på de ulike budsjettkapitlene som vist i tabell 1.3. Norsk deltakelse i EDF ble besluttet gjennom Stortingets behandling av langtidsplanen, men programkontingenten for norsk deltakelse i EDF finansieres ut over den planlagte LTP-opptrappingen som vist i tabell 1.2 og 1.3, slik at disse utgiftene ikke går ut over tiltak som ligger i langtidsplanen.

I tillegg finansieres utgifter til Sikker teknisk infrastruktur for nytt regjeringskvartal og merutgifter til en felles IKT-løsning for departementsfellesskapet over forsvarsbudsjettet.

For nærmere omtale vises det til egne tabeller og omtaler under respektive budsjettkapitler i Del II, kapittel 5. Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv.

Regjeringens budsjettforslag legger til rette for å særlig prioritere følgende områder i 2022:

• Regjeringen fortsetter det viktige arbeidet med å redusere klartider for utvalgte avdelinger, bedre Forsvarets reaksjonsevne og utholdenhet og styrke beredskapen.

• Bemanningsøkningen i Forsvaret fortsetter i tråd med langtidsplanen. Utgiftsøkningen i 2022 legger til rette for å fullføre den planlagte økningen i 2021 og helårseffekten i 2022.

• Øving og trening, spesielt med allierte, vil ha et betydelig fokus også i 2022. I mars gjennomføres invitasjonsøvelsen Cold Response. Formålet med øvelsen, som i omfang vil ligge tett opp mot det vi så under øvelse Trident Juncture i 2018, er å sikre evne til fremføring, mottak og integrering av allierte styrker i forsvaret av Norge. Øving av totalforsvaret inngår som en sentral komponent i Cold Response 2022.

• Regjeringen fortsetter byggingen av et moderne forsvar for fremtiden og foreslår en betydelig bevilgningsøkning til materiellinvesteringer, som blant annet vil gå til nye ubåter, nye maritime patruljefly, oppgradering av nye CV-90 kamp- og støttevogner, modernisering av kampnære IKT-systemer, oppgradering av Skjold-klassen korvetter, transportpanservogner og artillerilokaliseringsradar til Hæren, militær luftromsovervåking, nye kystvaktfartøyer og en rekke andre materiellanskaffelser.

• Driftsbudsjettet til Luftforsvaret foreslås ytterligere styrket for å legge til rette for innfasing og drift av F-35 kampfly, utfasing av F-16, og innfasing av P-8 maritime patruljefly og NH90 maritime helikoptre.

• Regjeringen prioriterer nordområdene. Den landmilitære kapasiteten og fotavtrykket i Finnmark fortsetter gjennom etablering og drift av det nye jegerkompaniet ved Garnisonen i Sør-Varanger. Videre fortsetter oppbyggingen i Artilleribataljonen med etableringen av kampluftvern og innfasing av nye artilleriskyts, og oppbygging og etablering av Porsanger bataljon ved Garnisonen i Porsanger.

• Regjeringen legger til grunn et fortsatt høyt nivå på øving av hele Heimevernets områdestruktur og fortsetter å legge til rette for økt evne til objektsikring. Samtidig fortsetter moderniseringen av Heimevernet gjennom flere materiellprosjekter for personlig utrustning og våpen og nytt avdelingsutstyr for innsatsstyrkene og områdestrukturen i HV-17 (Finnmark heimevernsdistrikt). Ordningen med seks måneders førstegangstjeneste ved Garnisonen i Porsanger for vernepliktige fra Finnmark, som etter endt utdanning overføres direkte til HV-17, har så langt hatt god effekt og vil bli videreført.

• Regjeringen vil i tråd med inneværende langtidsplan fortsette styrkingen av Etterretningstjenesten for å ytterligere øke kapasitet, kompetanse og relevans innenfor tjenestens ansvarsområde. Styrkingen bidrar til en teknologisk og kapasitetsmessig modernisering av tjenesten.

• Etableringen av kampflybasen på Ørland og fremskutt base for både kampfly og nye maritime patruljefly på Evenes fortsetter i samsvar med planen. I tillegg foreslår regjeringen å sette av betydelige midler til tiltak innenfor eiendom, bygg og anlegg, herunder en satsing på flere tiltak på Porsangmoen.

Personell og kompetanse

Implementering av ordningen for militært tilsatte og vedtatte endringer i utdanningssystemet har lagt til rette for en nødvendig justering av Forsvarets personell- og kompetansestruktur for en mer fremtidsrettet og bærekraftig bemanning. I 2022 skal Forsvaret øke utdanningskvoter og styrke fagutdanningen for å ivareta nødvendig personellvekst i årene som følger. Bedre utnyttelse av læringsteknologi skal bidra til et relevant, fleksibelt og effektivt utdanningssystem.

Forsvarsdepartementet mottok i 2020 råd og anbefalinger til tiltak fra Svendsen-utvalget om hvordan Forsvaret kan bedre sin evne til å rekruttere, beholde, utvikle og avvikle kompetanse, basert på relevant lærdom fra privat næringsliv og andre offentlige virksomheter. Departementet mener utvalgets råd i stort er viktige og riktige for å møte regjeringens ambisjoner fremover, og samsvarer med nyere vedtatt politikk og tematikk fremhevet av NATO. Forsvarsdepartementet deler utvalgets syn på den sterke sammenhengen mellom økt innovasjonsevne og teknologianvendelse, og kompetanse, mangfold, ledelse og kultur. Forsvaret har allerede iverksatt en rekke relevante tiltak parallelt med, og i kjølvannet av Svendsen-rapporten, og Forsvarsdepartementet vil anvende utvalgets råd som grunnlag for videre utvikling av mål og ambisjoner i styringen av forsvarssektoren.

Antallet vernepliktige som gjennomfører førstegangstjeneste øker noe i 2022 sammenliknet med 2021.

Forsvaret skal i større grad benytte reservister der det kan bidra til økt tilgjengelighet, robusthet eller utholdenhet. Forsvaret har fått i oppdrag å videreutvikle et personellkonsept basert på mer aktiv bruk av reservister for å styrke den operative evnen i krise og væpnet konflikt. Arbeidet med å innføre en ny godtgjøringsmodell for reservister fortsetter i 2022.

Regjeringen vil særlig følge opp prioriterte områder fra veteranmeldingen i 2020. En overordnet strategi for norsk veteranforskning i og utenfor forsvarssektoren ferdigstilles i 2022.

Erstatningsordningene for veteraner er under utvikling. Bakgrunnen er forslag fra en ekstern arbeidsgruppe, samt ulike anmodningsvedtak. Det er innført klageadgang i enkelte saker og nye regler om foreldelse. Sekretariatet for klagenemnda flyttes fra Forsvarsdepartementet til Statens sivilrettsforvaltning fra 2022. Anmodningsvedtak om håndtering av spesialisterklæringer følges opp ved forskriftsendring. Forsvarsdepartementet følger også opp anmodningsvedtak om å sikre adgang til gjenopptak der vedtak kan være fattet i strid med gjeldende rett. Endringene vil styrke veteranenes rettssikkerhet.

Økt ansvarliggjøring av statlige virksomheter for egne pensjonskostnader – innføring av ny premiemodell fra 2022

Effektiv bruk av ressurser i staten krever riktig prising av innsatsfaktorene. Pensjonspremie er et viktig kostnadselement, og påvirkes blant annet av den enkelte virksomhets lønnsutgifter og de ansattes uttak av tidligpensjon. Det pågår et arbeid med å modernisere premiesystemet i Statens pensjonskasse. Fra 2022 innføres en ny virksomhetsspesifikk og hendelsesbasert premiemodell for betaling av pensjonspremie for statlige virksomheter. Den nye premiemodellen tar løpende hensyn til de faktiske hendelser i medlemsbestanden, så som lønnsendringer og uttak av pensjon, slik at premiereserven er à jour med medlemmenes opptjening. Dette skal bidra til økt ansvarliggjøring av statlige virksomheter for egne pensjonskostnader. Pensjonspremien for de statlige virksomhetene vil fra samme tidspunkt bli beregnet etter nytt pensjonsregelverk, herunder påslagspensjon og nye samordningsregler, samt ny dødelighetstariff.

Innføringen av ny modell skal være om lag budsjettnøytral på innføringstidspunktet ved at de berørte virksomhetene får en reduksjon eller en økning i bevilgningen i tråd med endret premie. Beregningene er basert på en sammenlikning av nytt premienivå for 2022 med hva pensjonspremien ville blitt for 2022 med dagens premiemodell. Ettersom virksomhetene også betaler arbeidsgiveravgift av pensjonspremien, innebærer en endring av premienivået også endringer i arbeidsgiveravgiften virksomhetene skal betale. Det er hensyntatt i beregningene. Innføring av den nye premiemodellen innebærer økte pensjonsutgifter for forsvarssektoren på om lag 329,4 mill. kroner i 2022 og bevilgningene til virksomhetene er i sum økt tilsvarende.

Det vises til Arbeids- og sosialdepartementets Prop. 1 S (2021–2022) for nærmere omtale.

Budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner

Pandemien har krevd økt bruk av digitale møter og gitt statlige virksomheter en mulighet til å redusere reiseomfanget både på kort og lang sikt. Selv om reiseaktiviteten vil gå opp igjen når samfunnet nå nylig har åpnet opp, vil nivået på reiseaktiviteten trolig være varig redusert. Dette vil redusere reiseutgifter i virksomhetene og spare reisetid for de ansatte. Regjeringen foreslår et varig gevinstuttak på 5 pst. av reiseutgiftene slik de var før pandemien fra og med 2022. For forsvarssektoren utgjør dette i alt 62,0 mill. kroner. Virksomhetenes driftsposter er redusert forholdsmessig, se omtale av gevinstuttaket i den enkelte virksomhet under Del II, 5. Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv..

Forsvarsdepartementet viser videre til Prop. 1 S (2021–2022) Gul bok for nærmere redegjørelse av gevinstuttaket.

1.4 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Forsvarsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2020–2021 samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 580 S (2020–2021) mente ikke var utkvittert. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt Forsvarsdepartementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

Stortingssesjon 2020–2021

Veteraner – kartlegging av prioriterte områder

Vedtak nr. 31, 15. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen legge frem en kartlegging av prioriterte forskningsområder relatert til forsvarspersonell i utenlandstjeneste. Denne skal legge grunnlaget for en strategi for norsk veteranforskning.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Innst. 20 S (2020–2021) til Meld. St. 15 (2019–2020) Også vi når det blir krevet – Veteraner i vår tid.

Forsvarsdepartementet følger opp vedtaket som ledd i arbeidet under Forum for veteranforskning med bred militær og sivil deltakelse. Forumet har blant annet som målsetting å utarbeide en overordnet strategi for norsk veteranforskning i og utenfor forsvarssektoren.

Veteraner – foreldelse tidligst tre år etter uførevedtak

Vedtak nr. 33, 15. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at veteraner med krav på erstatning for psykiske belastningsskader fra utenlandsoperasjoner ikke rammes av foreldelse før tidligst 3 år etter vedtak om uføretrygd og innvilget yrkesskade begrunnet i psykisk belastningsskade. Regjeringen bes utforme forslaget slik at endringen gis tilbakevirkende kraft, slik at den også omfatter veteraner skadd før 2010, og slik at veteraner som allerede har blitt nektet erstatning på bakgrunn av foreldelse, får anledning til å søke på nytt.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 21 S (2020–2021) til Dokument 8:101 S (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å sikre rettmessig erstatning for norske veteraner med psykiske skader.

Vedtaket er fulgt opp. Lovendringer ble fremmet i Prop. 59 L (2020–2021) 11. desember 2020, og vedtatt av Stortinget ved Lovvedtak 68 (2020–2021) til Innst. 223 L (2020–2021). Lov- og forskriftsendringer trådte i kraft 1. juli 2021.

Det vises også til omtale av vedtak nr. 34 nedenfor, samt til informasjonssak i Del III, 6.3 Forslag fra arbeidsgruppe om erstatnings- og kompensasjonsordningene for veteraner, hvor det blant annet fremgår at regjeringen i 2018 nedsatte en bredt sammensatt arbeidsgruppe for å gjennomgå og vurdere erstatnings- og kompensasjonsordningene for veteraner fra internasjonale operasjoner.

Veteraner – tyveårsfristen for foreldelse

Vedtak nr. 34, 15. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at den ytre tyveårsfristen for foreldelse ikke benyttes for å nekte erstatning til veteraner som ellers oppfyller vilkårene for erstatning.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 21 S (2020–2021) til Dokument 8:101 S (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å sikre rettmessig erstatning for norske veteraner med psykiske skader.

Vedtaket er fulgt opp. Lovendringer ble fremmet i Prop. 59 L (2020–2021) 11. desember 2020, og vedtatt av Stortinget ved Lovvedtak 68 (2020–2021) til Innst. 223 L (2020–2021). Lov- og forskriftsendringer trådte i kraft 1. juli 2021.

Det vises også til omtale av vedtak nr. 33 ovenfor.

Veteraner – spesialisterklæring

Vedtak nr. 35, 15. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at spesialisterklæring om varig psykisk belastningsskade ikke settes til side av Statens pensjonskasse eller erstatningsordningenes klageorgan, uten at erklæringen først sendes tilbake til den aktuelle spesialisten for en kommentar eller tilleggserklæring. Dersom Statens pensjonskasse eller klageorganet mener at erklæringen fortsatt ikke er tilfredsstillende, må det hentes inn en ny medisinsk vurdering.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 21 S (2020–2021) til Dokument 8:101 S (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å sikre rettmessig erstatning for norske veteraner med psykiske skader.

Forsvarsdepartementet sendte et forslag til forskriftsendringer på høring 17. juni 2021.

Veteraner – vedtak som kan være i strid med gjeldende rett

Vedtak nr. 36, 15. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringa sikre at veteranar kan få ta opp saka si på nytt der vedtak frå Statens pensjonskasse og/eller klagenemnda kan vere i strid med gjeldande rett.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 21 S (2020–2021) til Dokument 8:101 S (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å sikre rettmessig erstatning for norske veteraner med psykiske skader.

Adgang til gjenopptak ble ikke utredet av arbeidsgruppen som gjennomgikk og vurderte erstatnings- og kompensasjonsordningene for veteraner i 2019. Forsvarsdepartementet utreder nå hvordan vedtaket kan imøtekommes, herunder om dette er mulig innenfor det etablerte systemet eller om et nytt organ bør opprettes. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med status for saken.

Veteraner – finansiering av juridisk hjelp

Vedtak nr. 37, 15. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at dagens ordning for finansiering av juridisk hjelp for veteraner, herunder advokatbistand og reiseutgifter, opprettholdes.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 21 S (2020–2021) til Dokument 8:101 S (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å sikre rettmessig erstatning for norske veteraner med psykiske skader.

Vedtaket er fulgt opp. Anmodningen ivaretas ved at dagens situasjon opprettholdes.

Utdanne nok personell til HV etter modell fra Finnmark

Vedtak nr. 123, 1. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen se på muligheten for å utnytte eksisterende EBA og etter behov opprette midlertidig rekruttutdanning for å utdanne nok personell til HV etter modell fra Finnmark, innenfor budsjettrammen.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.

Forsvarsdepartementet følger opp vedtaket. Det vises til informasjonssak i Del III, 6.7 Rekruttutdanningen i Forsvaret, samt til omtale av vedtak nr. 131 og 136 nedenfor.

Vurderinger om standardisert fartøyklasse

Vedtak nr. 124, 1. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen på egnet vis fremme en sak om erstatning av dagens kystvakt- og støttefartøy, herunder en vurdering av en fremtidig standardisert fartøyklasse, og komme tilbake med mulige forseringer i Prop. 1 S (2021–2022).»

Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.

Forsvarsdepartementet følger opp vedtaket. Det vises til informasjonssak i Del III, 6.5 Vurderinger om standardisert fartøyklasse, hvor det fremgår at Forsvarsdepartementet har iverksatt et arbeid i forsvarssektoren med å vurdere en standard fartøyklasse i Sjøforsvarets struktur. Stortinget vil bli holdt orientert om utviklingen i saken på egnet vis.

Sette ned en forsvarskommisjon

Vedtak nr. 125, 1. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2021 sette ned en forsvarskommisjon med bred faglig og politisk sammensetning for å vurdere de sikkerhetspolitiske utfordringene for Norge, med sikte på å skape et bredest mulig grunnlag for videre utvikling i forsvarssektoren.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.

Forsvarsdepartementet følger opp vedtaket. Regjeringen vil nedsette forsvarskommisjonen innen utgangen av 2021.

Styrke Cyberforsvaret med 10 nye spesialiststillinger

Vedtak nr. 126, 1. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen styrke Cyberforsvaret med 10 nye spesialiststillinger i 2021, ut over den øvrige økningen i antall årsverk.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.

Vedtaket er fulgt opp. Forsvaret er gitt i oppdrag å styrke bemanningen med 310 årsverk i 2021, herunder ti spesialiststillinger til Cyberforsvaret. Det vises også til vedtak 129, samt til Del II, 5. Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv., Kapittel 1720 Forsvaret, Personell, utdanning og kompetanse.

Sikre den videre moderniseringen av Heimevernet

Vedtak nr. 127, 1. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre den videre moderniseringen av Heimevernet, og at det innfases nytt materiell som kjøretøy og utrustning. Dette bør inkludere investeringer for å styrke kapasiteten til desentralisert lagring. Økt utnyttelse av teknologi for å øke Heimevernets evne til å gjennomføre sikringsoppdrag bør prioriteres. Stortinget ber videre regjeringen sikre at påbegynte tiltak for å gi Heimevernet tilstrekkelig tilgang på personell til områdestrukturen i hele landet utvikles ytterligere. Stortinget understreker at Heimevernet utgjør en betydelig ressurs for ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver, og at dette må følges opp i neste langtidsplanperiode.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.

Vedtaket er fulgt opp. Regjeringen viderefører moderniseringen av Heimevernet, i samsvar med Stortingets anmodningsvedtak, gjennom flere materiellprosjekter for modernisering av personlig utrustning og våpen. Videre skal innsatsstyrkene og områdestrukturen i HV-17 (Finnmark heimevernsdistrikt) styrkes med nye kapasiteter, slik at disse, sammen med hæravdelingene i Finnmark, utgjør et mest mulig helhetlig og sammensatt samvirkesystem. Heimevernets understøttelse av et mobilt og containerbasert forsyningssystem, basert på leveranser fra sivile leverandører, videreføres og videreutvikles. Det vises også til Del II, 5. Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv., Kapittel 1720 Forsvaret, Heimevernet.

Nye helikoptre til dedikert helikopterstøtte for Hæren

Vedtak nr. 128, 1. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den planlagte anskaffelsen av nye helikoptre til spesialstyrkene fra 2024, også anskaffe nye helikoptre til dedikert helikopterstøtte for Hæren. De nye helikoptrene skal organiseres i en skvadron på Rygge, og en skvadron på Bardufoss for å understøtte og samvirke med Hæren. Det henstilles til regjeringen å komme tilbake til Stortinget med en egen sak om anskaffelsen av helikoptrene, herunder antall.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en egen sak om anskaffelsen av helikoptrene, herunder antall. Det vises også til sak om fremtidige prosjekter i Del I, 4. Investeringer, 1107 Ny helikopterkapasitet. Hensikten med prosjektet er å anskaffe helikopterkapasitet til både Forsvarets spesialstyrker og Hæren. Det pågår nå et arbeid med en konseptvalgutredning.

Forsere en økning i antall årsverk i Forsvaret til 300 i 2021

Vedtak nr. 129, 1. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen forsere en økning i antall årsverk i Forsvaret til 300 i 2021, og innrette økningen i tråd med anbefalingene i Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR).»

Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.

Vedtaket er fulgt opp. Forsvaret er gitt i oppdrag å styrke bemanningen med 310 årsverk i 2021, i tråd med rammene og prioritetene i langtidsplanen, herunder ti spesialiststillinger til Cyberforsvaret. Det vises også til vedtak 126, samt til Del II, 5. Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv., Kapittel 1720 Forsvaret, Personell, utdanning og kompetanse.

Sikre at kvalitetsreformen i Heimevernet fortsetter

Vedtak nr. 130, 1. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at kvalitetsreformen i Heimevernet fortsetter, med årlig trening for alle HV-distrikter og fortsatt innfasing av nytt materiell, innenfor rammen på 40 000 soldater.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.

Vedtaket er fulgt opp. Regjeringen viderefører kvalitetsreformen i Heimevernet, i samsvar med Stortingets anmodningsvedtak, gjennom å gi personell uten befalsutdanning særskilt opplæring for å dekke kompetansebehovet i leder- og befalsstillinger. Rekruttering av personell til førstegangstjeneste fra Finnmark og enkelte andre områder er fortsatt utfordrende. Ordningen med seks måneders førstegangstjeneste ved Garnisonen i Porsanger for vernepliktige fra Finnmark, som etter endt utdanning overføres direkte til HV-17, har så langt hatt god effekt og vil bli videreført. Det vises også til Del II, 5. Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv., Kapittel 1720 Forsvaret, Heimevernet.

Utrede å benytte Haslemoen og Drevjamoen

Vedtak nr. 131, 1. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede å benytte Haslemoen og Drevjamoen som supplement til rekruttskolen som lokaliseres på Terningmoen, og på egnet måte komme tilbake til dette i forbindelse med Prop. 1 S (2021–2022).»

Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.

Forsvarsdepartementet følger opp vedtaket. Det vises til omtale av vedtak 123 og vedtak 136.

Konkurranseutsettingen av renholdet i Forsvaret

Vedtak nr. 132, 1. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen avklare konsekvensene knyttet til økonomi, arbeidsmiljø og beredskap som følge av konkurranseutsettingen av renholdet i Forsvaret.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.

Forsvarsdepartementet har fulgt opp vedtaket. Det vises til informasjonssak i Del III, 6.6 Renholdstjenestene i forsvarssektoren, hvor det blant annet fremgår at utsettingen av renholdet har frigjort betydelige midler. Det er ikke grunnlag som indikerer at det generelle arbeidsmiljøet er svekket som en følge av at sivile leverandører har overtatt ansvaret for renholdstjenestene. Sikkerhets- og beredskapshensyn i fred, krise og krig er inkludert i vurderingene når kontraktene reforhandles.

Utredning om bruk av ikke-militært ansatte

Vedtak nr. 133, 1. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen innen 2022 legge fram en utredning om bruk av ikke-militært ansatte og forhold knyttet til krigens folkerett og ikke-militært personell som legitime militære mål.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.

Forsvarsdepartementet har iverksatt en kartlegging om bruk av ikke-militært ansatte og forhold knyttet til krigens folkerett og ikke-militært personell som legitime militære mål, og vil informere Stortinget om oppfølgingen av vedtaket i 2022.

Forsvarsbudsjettets eksponering mot valutasvingninger

Vedtak nr. 134, 1. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere måter å redusere forsvarsbudsjettets eksponering mot valutasvingninger på, i forbindelse med anskaffelser av forsvarsmateriell, og komme tilbake til Stortinget med en vurdering i revidert nasjonalbudsjett 2021.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.

Vedtaket er fulgt opp. Regjeringen har informert Stortinget i Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021 om at regjeringen vil foreslå å valutajustere store investeringsprosjekter i forsvarssektoren i budsjettfremleggene fra og med 2022, og at regjeringen vil komme tilbake med et konkret forslag til justeringer i budsjettfremlegget for 2022. I Innst. 600 S (2020–2021) tar utenriks- og forsvarskomiteen omtalen til orientering, og viser for øvrig til Stortingets behandling av stortingsmeldingen om oppfølging av anmodningsvedtak våren 2022. Forsvarsdepartementet viser også til omtale i Del I, 4. Investeringer.

Evt. forslag om å flytte ledelseselementer til Nord-Norge

Vedtak nr. 135, 1. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte og senest i revidert i nasjonalbudsjett våren 2021 med eventuelle forslag om å flytte ledelseselementer i Forsvaret til Nord-Norge, for eksempel ledelse og stab i Forsvarets spesialstyrker til Reitan/Bodø.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.

Vedtaket er fulgt opp. Regjeringen har orientert Stortinget om saken i Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021. I Innst. 600 S (2020–2021) tar utenriks- og forsvarskomiteen omtalen til orientering, og viser for øvrig til Stortingets behandling av stortingsmeldingen om oppfølging av anmodningsvedtak våren 2022.

Personell til HV på Drevjamoen etter modell frå FLF

Vedtak nr. 136, 16. desember 2020

«Stortinget ber regjeringa greie ut utnytting av eksisterande EBA og etter behov opprette mellombels rekruttutdanning for å utdanne personell til HV på Drevjamoen etter modell frå Finnmark landforsvar.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.

Forsvarsdepartementet følger opp vedtaket. Det vises til omtale av vedtak 123 og vedtak 131.

Tollbugata 10 som gave til Stiftelsen Den Gamle Krigsskole

Vedtak nr. 355, 16. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at den fredede eiendommen Tollbugata 10, slik den i dag fremstår, gis som gave til Stiftelsen Den Gamle Krigsskole for en symbolsk sum. Vilkåret skal være at stiftelsen utvikler denne eiendommen, som er spesielt rik på historiske og kulturelle verdier, slik at den blir tilgjengelig for allmennheten og dermed kan formidle betydningen den har hatt for norsk samfunnsutvikling.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 7 S (2020–2021) til Prop. 1 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp. Eierskapet til Tollbugata 10 er overdratt til Stiftelsen Den Gamle Krigsskole den 9. juli 2021 for en symbolsk sum på 10 kroner. Stortingets vilkår er ivaretatt ifm. overdragelsen.

Overlevelse for små og mellomstore teknologibedrifter

Vedtak nr. 356, 16. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen, på egnet måte og så raskt som mulig, orientere Stortinget om til hvilke formål (anskaffelser) tilleggsbevilgning på 50 mill. kroner for å fremskynde planlagte kjøp av produkter og tjenester fra små og mellomstore teknologibedrifter, ble disponert, hvilke bedrifter som har blitt tildelt oppdrag og hvordan ordningen har bidratt til å sikre overlevelse for små og mellomstore teknologibedrifter som leverer egne produkter/tjenester direkte til forsvarssektoren.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 7 S (2020–2021) til Prop. 1 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp. Regjeringen har informert Stortinget om oppfølgingen i Prop. 123 S (2020–2021) Investeringar i Forsvaret og andre saker. Utenriks- og forsvarskomiteen hadde ingen kommentarer til dette ved behandlingen av Innst. 496 S (2020–2021).

Forsvarets evne til å sikre offensive cyberoperasjoner

Vedtak nr. 744, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre finansiering for videreutvikling av Forsvarets evne til å sikre offensive cyberoperasjoner mot blant annet trusler i det digitale rom.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 275 S (2020–2021) til Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden.

Vedtaket er fulgt opp. I møtet med trusler i og gjennom det digitale rom, har Norge en rekke ulike virkemidler som kan benyttes. Disse inkluderer forebyggende tiltak, håndtering og mottiltak, og offensive cyberoperasjoner er ett av dem. Ansvaret for å gjennomføre offensive cyberoperasjoner er lagt til Etterretningstjenesten. Regjeringen viderefører satsingen på Etterretningstjenesten, herunder å sette tjenesten i stand til å håndtere nye trusler i det digitale rom. Evnen og kompetansen til offensive cyberoperasjoner skal videreutvikles, jf. også Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.

Ivaretakelse av de nasjonale kulturhistoriske verdiene på Kjeller

Vedtak nr. 1099, 2. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget med en plan for hvordan staten kan bidra til at de nasjonale kulturhistoriske verdiene på Kjeller blir ivaretatt.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 543 S (2020–2021) til Dokument 8:241 S (2020–2021) Representantforslag om en permanent løsning for småflyaktiviteten i Oslo-området og luftfartøyvernsenter på Kjeller.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om oppfølging av vedtaket. Forhold knyttet til ivaretakelse av nasjonale, kulturhistoriske verdier på Kjeller vil bli inkludert i det videre arbeidet knyttet til avhendingen av Kjeller base, og koordineres med pågående prosesser hos Riksantikvaren og Lillestrøm kommune. Det vises også til omtale av avviklingen av Kjeller base i Del III, 6.8 Avhending av Kjeller base.

Logistikkstøtte knyttet til alliert mottak og beredskapssituasjoner

Vedtak nr. 1179, 9. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere å inngå langsiktige avtaler med relevante aktører for å sikre tilstrekkelig logistikkstøtte knyttet til alliert mottak og beredskapssituasjoner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 507 S (2020–2021) til Meld. St. 17 (2020–2021) Samarbeid for sikkerhet. Nasjonal forsvarsindustriell strategi for et høyteknologisk og fremtidsrettet forsvar.

Forsvarsdepartementet har fulgt opp vedtaket gjennom at Forsvaret allerede har inngått og inngår avtaler med relevante strategiske partnere. Det pågår nå et arbeid med videreutvikling av prosessen for inngåelse, bruk og forvaltning av strategiske avtaler. Det vises til informasjonssak i Del III, 6.4 Strategiske avtaler for å sikre tilstrekkelig logistikkstøtte.

Statlig bidrag til istandsettelsen av Den gamle krigsskole

Vedtak nr. 1187, 9. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede og avklare hvorvidt eventuelle fremtidige tilskudd og/eller driftsmidler til Stiftelsen Den Gamle Krigsskole i forbindelse med bygningsmassen i Tollbugata 10 i Oslo bør utløses via Kulturdepartementet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 494 S (2020–2021) til Dokument 8:278 S (2020–2021) Representantforslag om statlig bidrag til istandsettelsen av Den Gamle Krigsskole i Oslo.

Forsvarsdepartementet har igangsatt et tverrsektorielt arbeid for å utrede fremtidig ivaretakelse av forsvarssektorens kulturhistoriske eiendommer, inkludert eventuell støtte/tilskudd til eiendommer som tidligere har vært i sektorens eie. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.

Overdragelse av kommandantboligen i Bergen

Vedtak nr. 1345, 18. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere om og i så fall hvordan Kommandantboligen i Bergen kan overdras til Bergen militære samfunn.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 600 S (2020–2021) til Meld. St. 2 (2020–2021) Revidert nasjonalbudsjett for 2021.

Vedtaket er fulgt opp. Forsvarsdepartement har gjennom lang tid jobbet med ulike alternativer for å finne en løsning på forsvarssektorens eierforhold og Bergen militære samfunns (BMS) bruksrett til Kommandantboligen. Forsvarsdepartementet fastholder tilbudet til BMS om å overta Kommandantboligen til 2,1 mill. kroner, og legger til grunn at BMS står ved styrets tidligere uttrykte hensikt om å kjøpe Kommandantboligen for dette beløpet. Det vises til omtale i Del II, 5. Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv., Kapittel 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg, Post 47 Salg av eiendom.

Stortingssesjon 2019–2020

Evaluering av ny etterretningstjenestelov

Vedtak nr. 676, 11. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for en uavhengig evaluering av den nye etterretningstjenesteloven fra full ikrafttredelse. Evalueringen skal være offentlig og foreligge senest fire år etter at loven er satt i kraft. Evalueringen skal gjelde lovens virke og mulighet for kontroll av dens bestemmelser, inkludert ressurssituasjonen, kompetanse og virkemidler hos EOS-utvalget og domstolene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 357 L (2019–2020) til Prop. 80 L (2019–2020) Lov om Etterretningstjenesten (etterretningstjenesteloven) og Lovvedtak 134 (2019–2020).

Regjeringen vil sørge for en uavhengig evaluering av den nye etterretningstjenesteloven fra full ikrafttredelse slik Stortinget ber om. Det er en viss rettslig usikkerhet knyttet til etterretningstjenesteloven paragraf 7-3, og derfor utsettes ikrafttredelsen av denne paragrafen i påvente av en nærmere analyse. Regjeringen vurderer at en utsatt ikrafttredelse av paragraf 7-3 medfører en forskyvning i når evalueringen skal foreligge, da fristen er formulert å løpe fra full ikrafttredelse. Det vises også til Del II, 5. Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv., Kapittel 1735 Etterretningstjenesten.

Stortingssesjon 2018–2019

NH90 – oppfølging og vurdering om alternative helikoptre

Vedtak nr. 502, 7. mai 2019:

«Stortinget ber regjeringen om å holde Stortinget løpende oppdatert om den videre oppfølging av saken, herunder komme tilbake til Stortinget på egnet måte med vurderinger av om alternative helikoptre kan være mer formålstjenlig for deler av Luftforsvarets behov grunnet forventede driftskostnader og flytid.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 237 S (2018–2019) til Dokument 3:3 (2018–2019) Riksrevisjonens undersøkelse av anskaffelsen og innfasingen av maritime helikoptre til Forsvaret (NH90).

Forsvarsdepartementet redegjør i omtalen av prosjekt 7660 i Del I, 4. Investeringer, om status for anskaffelsen og innfasingen av NH90 i Forsvaret.

Vedtaket er fulgt opp. Regjeringen har informert Stortinget i Prop. 123 S (2020–2021) Investeringar i Forsvaret og andre saker om at Forsvaret nå vurderer at det er mulig at andre helikoptre kan være formålstjenlige for å dekke deler av Forsvarets behov for maritim helikopterkapasitet gjennom en løsning med innleie av helikopterkapasitet, og at regjeringen undersøker en slik løsning nærmere. Dette vil være et supplement til NH90 og gjelde deler av behovet som ikke krever en like spesialisert og høyteknologisk plattform som NH90. I Innst. 496 S (2020–2021) imøteser utenriks- og forsvarskomiteen at Stortinget blir holdt orientert på egnet vis.

Stortingssesjon 2016–2017

Lovhjemmel for å ivareta rettighetene for fanger

Vedtak nr. 576, 18. april 2017:

«Stortinget ber regjeringen utrede en egen lovhjemmel for å sikre at fanger som holdes av norske styrker i forbindelse med væpnet konflikt får ivaretatt sine rettigheter, samt hvordan rettighetene til personer som holdes fanget av norske soldater kan ivaretas i våre internasjonale operasjoner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 248 S (2016–2017) om Redegjørelse av utenriksministeren og forsvarsministeren om Afghanistan, inkludert rapporten fra det regjeringsoppnevnte utvalget som har evaluert og trukket lærdommer av Norges sivile og militære innsats i Afghanistan for perioden 2001–2014. Forslaget ble fremmet av Miljøpartiet De Grønne etter at innstillingen var fremmet for Stortinget.

Forsvaret har på oppdrag fra Forsvarsdepartementet utført en utredning av temaet frihetsberøvelse i militære operasjoner, som et grunnlag for det videre arbeidet med problemstillingen. Det pågår nå et arbeid i Forsvarsdepartement med å utrede behovet for lovforankring, i dialog med Utenriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Utredningen skal ferdigstilles i løpet av 2021. Regjeringen tar sikte på å informere Stortinget om saken våren 2022.

2 Tryggings- og forsvarspolitikk

2.1 Tryggings- og forsvarspolitiske mål

Norsk tryggingspolitikk har som føremål å sikra Noreg sin suverenitet, territoriale integritet, vårt demokratiske styresett og vår politiske handlefridom mot politisk, militært og anna press. NATO og det transatlantiske tryggingsfellesskapet er berebjelken i norsk tryggingspolitikk. Noreg vil medverke til å førebyggja væpna konflikt, og arbeida for fred og stabilitet innanfor ein global, multilateral rettsorden tufta på prinsippa som er nedfelte i FN-pakta.

Forsvaret er eit grunnleggjande og avgjerande tryggingspolitisk verkemiddel for å sikra norsk suverenitet, norske rettar og for å bevara norsk handlefridom mot militært og anna press. Bruk av samansette verkemidlar aukar og brukast for å destabilisere og teste statar i fredstid. Det tradisjonelle skiljet mellom statstryggleik og samfunnstryggleik blir mindre tydeleg.

Forsvaret skal, saman med allierte, ha ein avskrekkande effekt ved at kostnadane ved å trua eller angripa Noreg ikkje står i høve til ein mogleg gevinst. I tillegg skal Forsvaret, saman med allierte, sikra kollektivt forsvar av Noreg og andre allierte mot truslar, anslag og åtak. Ved deltaking i internasjonale operasjonar og kapasitetsbygging i utvalde land, skal Forsvaret førebyggje krig og medverke til tryggleik og stabilitet.

Forsvaret skal medverke til samfunnstrygging gjennom støtte til, og samarbeid med, sivile styresmakter ved terroråtak og andre alvorlege hendingar, ulykker og naturkatastrofar.

2.2 Utviklingstrekk og utfordringar

Nokre sentrale utviklingstrekk

Verda er i endring på eit anna vis enn kva vi har vore vane med dei siste tiåra. Stormaktsrivalisering kjenneteiknar dei framveksande tilhøva, og rivaliseringa er kvassare og klårare enn tidlegare. Med auka rivalisering blant dei største statane, vert dei små statane meir sårbare. Risiko for konflikt aukar, også i nordområda. Som utsett småstat har Noreg handtert denne utfordringa gjennom NATO-medlemskap og eit nært tilhøve og støtte til det internasjonale, regelbaserte systemet. No er eit slikt felles system under press. Ei årsak til rivaliseringa er at stormaktene har ulike syn på kva køyrereglar som bør gjelda for internasjonalt samkvem. Eit relatert høve er korleis engasjement gjennom fleirnasjonale kanalar og mekanismar tener deira interesser, og i kva for ein grad. Den auka rivaliseringa uttrykkjer seg på både militært og økonomisk nivå, samt gjennom ein aukande teknologisk kappestrid, særleg mellom USA og Kina.

Enkelte av utviklingstrekka man har sett dei siste åra har også vore synlege under koronapandemien. Pandemien kunne vore ein moglegheit for auka samhandling mellom stormaktene. Dette har ikkje vore tilfellet. Trusselaktørar har utnytta sårbarheiter som har oppstått under pandemien, særskilt innanfor cyberdomenet og utfordringar knytte til bruk av heimekontor. Som følgje av pandemien har det vore færre arenaer kor statar kan møtast. Dette har påverka moglegheitene for, og hyppigheten av, dialog og samarbeid i breitt. Dei økonomiske følgjene av koronapandemien vil kunne innskrenke handlingsrommet til fleire land. Dette kan få konsekvensar for prioritering av forsvar og tryggleik.

Faren aukar for at småstatar sin innverknad på eigen tryggleik blir marginalisert. Samtidig aukar faren for at strategiske misforståingar, ufullstendige avgjerdsgrunnlag, ikkje-intendert eskalering og påverknad frå ein region eller eit domene leiar til konflikt. Kombinert med den auka risikoviljen til aktørane i den tryggingspolitiske gråsona under terskelen for væpna konflikt, bidreg dette til uoversiktlege, uføreseielege og krevjande sikkerheitsomgivnader. Den strategiske konkurransen om økonomiske og politiske interesser, verdigrunnlag og innverknad utspillast på tvers av alle samfunnsområde. Verkemiddelbruken er brei og omfattar ulike strategiar for å påverke, inkludert å styrke eller svekke alliansar, søke eller oppretthalde teknologiovertak, sikre eigen økonomisk vekst og velstandsutvikling, regional innverknad og tryggleik, samt vern av politisk ideologi.

Militær opprusting og modernisering bidrar til at handlingsrommet for bruk av samansette strategiar som del av strategisk konkurranse, aukar. Samtidig utspiller den strategiske konkurransen og konfrontasjonen seg i aukande grad i domene og på område som tradisjonelt ikkje er assosiert med nasjonal tryggleik, som cyber- og romdomenet, informasjonsmiljøet eller i det elektromagnetiske spekteret. Dette flytter rivaliseringa til område som er mindre regulert og meir abstrakte med tanke på å forstå eigne sårbarheiter, utfallet av offensive handlingar, samt eiget handlingsrom. Dette kan påverke stabiliteten negativt.

NATO har tilpassa seg nye utfordringar. For Noreg er NATO grunnpilaren og den sentrale ramma for tryggleiken vår. Noreg er ein aktiv medspelar og arbeidar for å oppretthalda alliansen sine kjernefunksjonar og formål. Heilt sentralt i det transatlantiske tilhøvet står det tverrpolitiske kravet om jamnare byrdefordeling mellom USA og Europa. Det er brei semje i NATO om at ei endra fordeling er naudsynt.

Ein må òg sjå stormaktrivaliseringa i samanheng med at fleirnasjonale institusjonar og løysingar har kome meir under press. I konkurransen og den opne rivaliseringa mellom dei store statane vert eigne nasjonale interesser oftare sette fyrst. Forvitringa av slike institusjonar og høve til breie løysingar plasserer difor småstatane i ein vanskelegare situasjon. Framveksten av Kina som stormakt har vorte definerande og dimensjonerande for USA og amerikansk politikk i høve til omverda. Kinas utvikling som ei stormakt vert òg reflektert i auka evne til nærvær i ulike delar av verda. Kinas rekkjevidde og evne til påverknad aukar. Kina har dei siste åra kome høgare på EU og NATO si dagsorden. Kina har ei særskilt måte å operere på som utfordrar oss på nye vis. Den uttalte interessa for Arktis har utgangspunkt i tilgang på naturressursar og utsiktane til ei handelsrute i nord. Russland og Kina styrkar sitt strategiske samarbeid. Dette kan ha eit destabiliserande potensial på sikt.

Kappestriden mellom USA og Kina gjeld ikkje berre ny teknologi, men òg kva slags nye kapasitetar partane klarar å produsera. Kina har mål om å bli minst muleg avhengig av andre, samtidig som dei søker å auke andre si avhengighet av dei sjølv. Fleire og rimelege militære plattformar kan utfordra og trua store og kostbare plattformar. USAs dominerande militærmakt vert utfordra.

Utviklinga har dessutan fleire kjenneteikn som påverkar politikken i vår del av verda. Oppslutninga om populistiske parti aukar i fleire vestlege land. Protestar mot det etablerte og mot eksisterande løysingar får auka oppslutnad. Politiske parti som i tiår har fått stor og kontinuerleg oppslutnad, vert svekka. Nye parti og rørsler som krev politisk skifte vert styrka, og kan ta over styringa. Det vert vanskelegare å planleggja når den politiske turbulensen og politiske motsetnader i vestlege land aukar.

Heilskapsbiletet er difor meir krevjande å handtere. For Noreg, med si sårbare strategiske plassering og sitt naboskap til Russland, må utviklinga vurderast jamleg. Russland vert ståande som ein dimensjonerande faktor for Noreg sitt forsvar og norsk tryggingspolitikk og ein strategisk utfordring for NATO. Russland har dei seinare åra vist auka evne og vilje til maktprojeksjon, inkludert bruk av militærmakt. Russland har fersk røynsle med bruk av nye kapasitetar og våpensystem. Russland styrker også sine kapasitetar i nordområda og infrastrukturen sin i Arktis. Samstundes er Russland tent med stabilitet i desse områda, som er økonomisk viktige og militært sensitive i eit russisk perspektiv.

Europa har tradisjonelt vore sentralt for norsk tryggleik. Samarbeidet i NATO og det regulerte tilhøvet vårt til EU har danna ryggraden og grunnlaget for norsk tryggleik. I ei verd der skiljelinjer og motsetnadar veks mellom dei store statane, vert Europa meir pressa i høve til konkurransen mellom USA og Kina. Noreg følgjer nært prosessen i EU om å auka europeisk samarbeid om forsvar og tryggleik. EU vil med omsyn til forsvar og tryggleik aldri kunne erstatta NATO, men kan ha potensial til å utvikla eit supplement, som det kan bli viktig for Noreg å kunna relatera seg til.

Eit supplement til vårt tilhøve til NATO og EU, er nærare regionalt samarbeid og dialog samt bilateralt samarbeid med nære allierte. Løypande kontakt og samordning mellom likesinna statar bidreg til å fremja stabilitet i vår del av verda.

Sosial og politisk stabilitet i Europa er òg utfordra av migrasjon frå område sør og søraust for verdsdelen. Den raske befolkningsveksten i fleire av desse områda, forsterka gjennom svak statleg styring og til dømes strid i mange aktuelle statar, saman med miljø- og klimautfordringar, representerer eit potensielt aukande problem for Europa som òg har tryggleiksaspekt.

Stormaktrivaliseringa og svekkinga av vilje til fleirnasjonale løysingar kan trua med å redusera FN sin rolle og evne til å handla. Det vert difor viktigare å verna om og styrka FN.

Fleire land i Aust- og Sør-Asia har atomvåpen og utviklar nye kapasitetar, mellom anna langtrekkjande missilar. Usemje om grenser og sjøområde har potensial til å utløyse alvorlege konfliktar. Internasjonal terrorisme er ein vedvarande utfordring. Faren for spreiing av masseøydeleggingsvåpen og teknologi for langtrekkjande presisjonsstyrte våpen er framleis stor og urovekkande. Trusselen frå land utanfor det euro-atlantiske området mot NATOs territorium frå moderne våpen og missilar med ulik rekkevidde held fram. Avstandane vert mindre i ei globalisert verd, og tryggingspolitiske krisar andre stadar i verda kan lettare få følgjer for Noreg.

Faren for open konflikt vert påverka av evna til bruk av samansette verkemiddel, som kan tilsløra strid. Den generelle utviklinga med auka rivalisering og motsetnader gjer at ein på si side ikkje kan sjå vekk frå direkte konflikt. Dei nye og nemnte faktorane i internasjonal politikk kan påverka eller endra tap-/nyttekalkylar, som kan medverka til å utløysa strid. Det vert vanskelegare å føresjå kor utviklinga fører, og det vert meir krevjande å planleggja i ei meir ustabil verd. Behovet for å gardera seg aukar.

Russland

Vår plassering attmed dei viktige russiske baseområda på Kola gjer at det er særs viktig for Noreg å følgje tett med på russisk militær utvikling i nord. NATO-medlemskapet er avgjerande for at Noreg skal kunne handtere det asymmetriske naboskapet med naudsynt fast og føreseieleg politikk. Russland si vilje til å bruke makt og den russiske utanrikspolitiske framferda i Europa og andre område uroar. Krigen i Georgia i 2008, anneksjonen av Krim i 2014, den russiske krigføringa i Syria frå 2015 og etableringa av russisk militært nærvær i Nagorno-Karabakh i 2020 er døme på at Russlands militære styrker er sentrale utanrikspolitiske verktøy for styresmaktane. Russland syner også ei evne til å kombinere dette med eit breitt spekter av verkemiddel. Dette ser vi gjennom Russland sin bruk av desinformasjons- og påverkingsoperasjonar, påverking av val, forsøk på giftdrap og fleire døme på cyberåtak. Åtferda viser ei uroande vilje til å ta risiko.

I 2020 opplevde Noreg eit alvorleg cyberåtak mot Stortinget, som regjeringa meiner at Russland sto bak. Tidlegare har det òg vore døme på at russiske fly har simulert åtak mot mål i Noreg, og at forstyrring av GPS-signal i samband med russisk militær øvingsverksemd på Kola har ramma norsk sivil luftfart og beredskap. Dette er ikkje åtferd som fremjar godt naboskap og samarbeid. Russlands åtferd og militære utvikling er i seg sjølv ei viktig påminning om kvifor Noreg ikkje bør stå aleine i tryggingspolitikken, men saman med allierte.

Russland har sidan 2008 gjennomført ein betydeleg styrking av militærmakta. Moderniseringa har gitt ein vesentleg meir fleksibel og mobil organisasjon med høgare reaksjonsevne, òg gjennom fleire og meir komplekse øvingar og militære operasjonar. Den russiske militærevna gir landet fleire handlingsalternativ i heile krise- og konfliktspekteret. Sjølv etter koronapandemien ser det ut til at forsvarsbudsjetta legg til rette for fortsatt militær modernisering. Vi kan forvente at dei russiske kapasitetane i nord framleis vil vere høgt prioritert gitt den sentrale rolla som Nord-Atlanteren og Barentshavet speler i det russiske forsvarskonseptet.

Det er eit høgt nivå av russisk militær øvingsverksemd i nord. Gjennom øvingar har Russland vist ei evne til å forstyrre allierte forsyningslinjer over Atlanteren. Dette er ei strategisk utfordring for NATO. I eit slik scenario kan Noreg hamne bak dei framskotne russiske forsvarslinjene, med avgrensa høve til å få allierte forsterkningar. Russland har styrkt både den konvensjonelle evna og kjernevåpenkapasiteten, som gjennom mange år har vore ein sentral del av det russiske forsvarskonseptet. I løpet av det neste tiåret vil den russiske militærmakta disponere fleire typar våpen med stor hastighet, lang rekkjevidde, moderne presisjonseigenskapar og høg gjennomtrengingsevne. Dei langtrekkjande presisjonsvåpna set Russland i stand til å gjennomføre åtak frå store avstandar, og med kort varslingstid. Russland har militær kapasitet til å engasjera mål i alle delar av norsk territorium.

Den strategiske utviklinga i Nord-Atlanteren har innverknad på fleire av regjeringa sine prioriteringar i styrkinga av forsvaret av Noreg. Den russiske militære utviklinga er difor ein sentral faktor i den samla vurderinga av tryggings- og forsvarspolitiske utfordringar i norske nærområde. Den russiske militære utviklinga styrker betydinga av tett og forpliktande samarbeid med NATO og våre nærmaste allierte for å vareta norsk tryggleik.

Det bilaterale forsvarssamarbeidet med Russland blei suspendert i 2014 på grunn av dei russiske folkerettsstridige handlingane i Ukraina. Dette var i tråd med NATOs avgjersler om å suspendere det praktiske, militære samarbeidet innanfor ramma av NATO-Russlandrådet. Noreg har halde fram med samarbeid på nokre område som er avgjerande for å vareta tryggleiken til sjøs og i lufta, og ein stabil og føreseieleg situasjon i nærområda våre. Dette gjeld samvirket innanfor kystvakt, grensevakt, søk og redning og mekanismane i Incidents at Sea-avtalen. I tillegg er den direkte linja mellom Forsvarets operative hovudkvarter (FOH) og Nordflåten framleis open. Det blei i 2019 semje om å etablera ein kommunikasjonskanal mellom dei to landa sine forsvarsstyresmakter. Koronapandemien som starta i mars 2020 har påverka aktivitetane i det bilaterale samarbeidet, og det vil vere viktig å komme tilbake til same aktivitetsnivå som før pandemien så snart som mogleg.

NATOs tosporstilnærming ligg fast, og det er viktig å halde oppe politisk dialog i ei tryggingspolitisk krevjande tid. Noreg medverkar til NATO sin politikk om avskrekking og forsvar, og kombinerer denne med dialog. Med det krevjande tilhøvet mellom NATO og Russland er det avgjerande å unngå misforståingar og uønskt eskalering. Dialog og tillitsskapande tiltak spelar ei rolle i ein slik kontekst. I 2018 tok Noreg opp igjen embetssamtalar med dei russiske forsvarsstyresmaktene. Siktemålet med fornya dialog er å medverke til å auke den gjensidige forståinga av forsvars- og tryggingspolitiske prioriteringar og vareta stabiliteten i nord.

Nordområda

Regjeringa si satsing på nordområda held fram. Nordområda er Noregs viktigaste strategiske område og regjeringa leverte ei nordområdemelding til Stortinget hausten 2020, jf. Meld. St. 9 (2020–2021) Mennesker, muligheter og norske interesser i nord. Regionen er framleis prega av stabilitet og samarbeid. Samstundes er Russland ei større tryggingspolitisk utfordring for Noreg og våre allierte enn på lenge. Det observerast auka militær aktivitet i nærområda våre. Dei overordna norske måla knytte til stabilitet og samarbeid ligg fast. Tryggings- og forsvarspolitikken er eit av grunnelementa i nordområdearbeidet til regjeringa.

Forsvaret i nord skal gjennom daglege operasjonar og nærvær medverke til stabilitet og hindre potensialet for konflikt. Forsvaret har ei sentral rolle i suverenitetshevding, overvaking og utøving av mynde til lands, til havs og i lufta og har auka aktiviteten og nærværet i nord. Samla medverkar nasjonalt og alliert nærvære i nord òg til truverdig avskrekking.

Regjeringa legg vekt på å engasjere nære allierte i nordområda. Det er viktig for Noreg at allierte har kjennskap til den politiske og militære utviklinga i området, og har ei oppdatert situasjonsforståing av militær og anna relevant aktivitet i regionen. Fleire allierte land, spesielt USA og Storbritannia, viser stadig større interesse for utviklinga i nord, og har ytra ynskje om tettare samarbeid og auka nærvær i nord i form av trening og øving. NATO-øvinga Trident Juncture i november 2018 var ei viktig kjelde til erfaring for den vidare utviklinga av alliert nærvære i Noreg. Regjeringa held fram å leggja til rette for meir alliert trening og øving i Noreg, blant anna under Cold Response 2022 som blir ein av dei største og den mest komplekse øvinga i Noreg sidan den kalde krigen. Det er viktig at denne går føre seg innanfor rammene av etablerte nasjonale retningslinjer for alliert aktivitet i Noreg. Regjeringa ynskjer å vere ope og transparent om øvinga for å bidra til å unngå misforståing og unødig eskalering.

Regjeringa si vurdering er at eit synleg, militært nærvære i nord medverkar til stabilitet og ei føreseieleg utvikling. Samstundes er det viktig at den samla militære aktiviteten skjer på ein måte og i eit omfang som ikkje skapar uro eller rokkar ved stabiliteten i nordområda.

Med minkande havis i Arktis har det i fleire år vore aukande kommersiell interesse for transitt gjennom Nordaustpassasjen. Trafikken er førebels avgrensa, og det ligg ikkje an til omfattande kommersiell trafikk mellom aust og vest via nordområda i nær framtid. Derimot har det vore ein kraftig vekst i trafikken langs enkelte strekningar. Dette inkluderer ei skarp auke i frakt av flytande naturgass frå Russland ned langs norskekysten. Regjeringa ser positivt på at kommersiell, berekraftig aktivitet i nordområda aukar. Dette er i samsvar med norsk nordområdepolitikk. Samstundes inneber trafikken òg ein auka risiko for ulykker og hendingar med akutt forureining i nærområda våre.

Samansette verkemiddel truar nasjonal tryggleik

Samansette verkemiddel er nemninga på ein framgangsmåte der ein stat bruker kombinasjonar av alle tilgjengelege verkemiddel for å påverke oss og for å skaffe informasjon. Verkemidla kan vere diplomatiske, informasjonsmessige, militære, økonomiske og finansielle, etterretningsmessige og juridiske, og dei brukast enkeltvis eller kombinerast slik at dei understøtter og forsterkar kvarandre. Strategiske oppkjøp for å få tilgang på teknologi eller infrastruktur, samt tilrettelegging for bruk og deretter innsamling av store mengder forbruksdata, er døme på korleis aktørar kan skape dilemma som utfordrar vår nasjonale tryggleik på lang sikt.

Ikkje sidan slutten av den kalde krigen har Noreg og våre allierte stått overfor eit slikt omfang av samtidige tryggleiksutfordringar – mot staten, samfunnet og individet. Samansett og sektorovergripande verkemiddelbruk gjer skillet mellom fred og væpna konflikt mindre tydeleg, utfordrar på tvers av roller og juridiske ansvarsområde og utnyttar motparten sine sårbarheiter. På den måten er samansette truslar og samansett verkemiddelbruk med på å gjere skiljet mellom statstryggleik og samfunnstryggleik mindre tydeleg. I løpet av det siste året har vi blitt minna på korleis våre nasjonale tryggleiksinteresser utfordrast gjennom oppkjøp, digitale åtak, framand etterretningsverksemd og utnytting av forskingssamarbeid for å røve til seg intellektuell kapital. Dataåtaket mot Stortinget var ei alvorleg hending som ramma vår viktigaste demokratiske institusjon. Å forstå truslar på tvers av statstryggleiksområdet og samfunnstryggleiksområdet har fått auka betyding for nasjonal tryggleik. Det sivilt-militære samarbeidet må utviklas heilskapleg og kontinuerleg slik at sårbarheiter på tvers av statstryggleik og samfunnstryggleik reduserast.

I møte med samansette truslar kan deteksjon, identifikasjon og attribusjon vere krevjande. Aktørane som står bak vil ofte søke å innrette verkemidla slik at det er vanskeleg å avdekke den eigentlege intensjonen deira. Samansett verkemiddelbruk er gjerne distribuert breitt, langsiktig i si tilnærming og kombinerer ope, fordekte og skjulte metodar. Enkelthendingar kan inntreffe i ulike sektorar, innanfor privat og offentleg verksemd, på tvers av domene og forskyvd i tid i forhold til kvarandre. Dette kompliserer nøyaktig identifikasjon av det som er mest skadeleg eller viktig, og truslanes verkelege djupn, kompleksitet og verknad fortsetter å vere ukjent eller underforstått når ein sett i verk mottiltak. Samansette truslar utfordrar tidleg varsling, felles situasjonsforståing og effektiv og samordna handtering. Samordning mellom ulike sektorar og nivå for å bygge felles forståing av truslar mot nasjonal tryggleik fortsett difor å vere ei hovudutfordring.

Norsk velstand, velferd og økonomisk utvikling avheng av at vi fortset å ta i bruk dei moglegheitene som teknologi gir. Digitalisering, teknologiutvikling og samanknyting bidreg til at talet på sårbarheiter aukar, at verdikjeder og avhengigheiter vert meir uoversiktlege og at våre verdiar blir meir krevjande å beskytte. Dette understreker og forsterkar betydinga av digital tryggleik. Det er semje i NATO om at åtak i det digitale rommet kan få like alvorlege konsekvensar som åtak med konvensjonelle våpen.

Strategisk konkurranse mellom stormaktene har forsterka og fornya den strategiske betydinga av både Arktis og det ytre rom. Noregs territorium i både dei nordlege og sørlege polarområda gjer at desse to utviklingstrekka konvergerer i norske nærområde. Rombaserte tenester står sentralt i militære operasjonar og etterretning, og dei vert ein stadig viktigare komponent i samarbeidet vårt med allierte, partnarar, og NATO-fellesskapet. Samtidig som Noreg vidarefører og styrkar sine romprogram med fokus på verksemd på havet og i Arktis, representerer norsk romsektor ein nisjekapasitet av global interesse. Regjeringa vil styrke norske styresmakter si situasjonsforståing i verdsrommet gjennom tverrsektorielt samarbeid. Evna til situasjonsforståing i rommet må etablerast i samarbeid mellom Forsvaret, sivile aktørar og nære allierte. Etter kvart som satellittsystem får stadig større betyding for stats- og samfunnstryggleiken, kan desse bli attraktive mål for fiendtlige åtak som fører til ein betydeleg risiko for samfunnet si funksjonsevne og totalforsvaret si operative evne. Det ytre rommet og romverksemda må i større grad bli forstått i konteksten av nasjonal tryggleik.

Den teknologiske utviklinga går føre seg i eit omfang og med ein hastigheit og ein potensiell effekt på samfunnet som har likskapstrekk med ein teknologisk revolusjon. Endringane påverkar alle politikkområde og sektorar og forsterkar ei igangsett maktforskyving mellom stormaktene på ulike område som militær evne, økonomisk vekst og politisk innverknad. Konsekvensane for samfunnet og for forsvarssektoren er samansette og krevjande å sjå på førehand. Utviklinga innanfor kunstig intelligens, autonome system, kvantedata og mellom anna hypersoniske våpen og laservåpen understrekar dette biletet. Denne teknologiske utviklinga introduserer også nye truslar og sårbarheiter. Det er difor avgjerande å forstå trusselen, kva for verdiar den påverkar, kva for sårbarheiter som oppstår og korleis desse sårbarheitene kan reduserast og handterast.

Terrorisme

Terrorisme er fyrst og fremst ein trussel mot samfunnstryggleiken, men terroren kan ramme og lamme både samfunn og regionar. Valdelege ekstremistar er ei alvorleg tryggingsutfordring for Noreg og andre europeiske land. Terrornettverk som blant anna ISIL og Al-Qaida har vist evne til å utføre terroråtak globalt. Situasjonen i Midtausten er framleis uroleg, og sjølv om ISIL er territorialt nedkjempa utgjer dei framleis ein trussel. Noreg må vere medvitne om at framandkrigarar som returnerer til vestlege land med kamperfaring kan utgjera ein fare for at menneske i sårbare lokalmiljø kan verte ytterlegare radikaliserte. Dei siste åra har ein sett ei forverring av tryggleiken i Sahel og Nord-Afrika, mellom anna som følgje av framveksten av valdeleg ekstremisme og framandkrigarar som har flytta seg frå Midtausten. Ustabile nærområde har direkte implikasjonar for Noreg og europeisk tryggleik. Forsvaret vil i 2022 halde fram med støtta til Irak i landet sin innsats for å nedkjempe ISIL. Dette hender i ramma av den internasjonale koalisjonen for slå ISIL, som er satt saman av ei rekke militære, humanitære og diplomatiske deler. Forsvaret tar sikte på auke Forsvarets innsats for å sette land i Sahelregionen i stand til å betre ta vare på eigen tryggleik.

Masseøydeleggingsvåpen

Spreiing av masseøydeleggingsvåpen er ein alvorleg trussel mot internasjonal tryggleik. Spreiing av kjernevåpenkompetanse til ustabile statar og aktørar står i ei særstilling med potensialet dei har for å gjere skade. Masseøydeleggingsvåpen og spreiing av teknologi for langtrekkande leveringsmiddel vil kunne true europeisk tryggleik. Det internasjonale klimaet for nedrusting og ikkje-spreiing av masseøydeleggingsvåpen er prega av aukande polarisering, og stormaktsmotsetningar gjer seg gjeldande. Det er ei norsk målsetting å bevare og styrke internasjonal einigheit om nedrusting, ikkje-spreiing og rustingskontroll.

NATO og det transatlantiske samarbeidet

NATO-alliansen skal vere ein effektiv tryggingspolitisk garantist for alle medlemslanda. NATO er både ein politisk og militær tryggingsallianse, der medlemslanda solidarisk er klare til å verne felles territorium, verdiar og interesser. NATO er ein unik tryggingsorganisasjon med ein integrert militær struktur, eit integrert kommandoapparat og ei permanent tilgjengeleg politisk avgjerdsmekanisme. Verdifellesskapet mellom medlemslanda er viktig for å styrke evna til planlegging, konsultasjonar og gjennomføring av vedtak.

Som følge av den tryggingspolitiske utviklinga må NATO sitt strategiske utsyn famne breitt. I tillegg må NATO vere i stand til å handtere grenseoverskridande utfordringar som nemnt i avsnitta ovanfor.

Etter to tiår prega av krisehandtering utanfor NATO-området, har prioriteringa av avskrekking og kollektivt forsvar av allierte land sitt territorium festa seg i heile alliansen. NATO har styrka evna til kollektivt forsvar. NATO held òg fram med å tilpasse seg ein varig endra tryggingspolitisk situasjon. Dette er i samsvar med norske interesser og prioriteringar. NATO sitt toppmøte i juni 2021 stadfesta den styrka evna til alliansen til kollektivt forsvar samtidig som den vidare utviklinga vert forankra gjennom mellom anna NATO sitt nye konsept for avskrekking og forsvar av det euroatlantiske området.

Den militærstrategiske utviklinga på russisk side, og dei strategiske utfordringane denne utviklinga utgjer for Nord-Atlanteren, har fått mykje merksemd i NATO. Den endra kommandostrukturen og arbeidet med å sjå på NATO sin maritime profil er med på å svare på denne utviklinga. NATO-hovudkvarteret i Norfolk i USA, som mellom anna vil ha ansvar for Nord-Atlanteren og forsterkingar over Atlanterhavet, er særs viktig. Joint Force Command (JFC) i Norfolk oppnådde Initial Operating Capacity (IOC) i september 2020.

Fleire land moderniserer kjernevåpenarsenala sine og nye leveringsplattformar utviklast. Dette har følgjer for NATO. Under toppmøtet i juni 2021 stadfesta alliansen at kjernevåpen inngår som ein del av den samla strategien til NATO. Det er samstundes inga endring i den grunnleggande strategien til NATO for kjernevåpen, og mogleg bruk av slike våpen vil vere siste utveg.

For å nå målet om at NATO har dei naudsynte kapabilitetane som er definerte gjennom NATO Defence Planning Process (NDPP), må det til ei styrking av den europeiske forsvarsevna. Det er særleg viktig at evna til kollektivt forsvar vert varetatt i samanheng med utviklinga av kapabilitetar.

NATO-samarbeidet er tufta på transatlantisk solidaritet og samarbeid, der aktiv amerikansk deltaking er avgjerande både for forsvaret av alliansen og for avskrekkinga. Både for alliansen og Noreg er det avgjerande at amerikanske styresmakter held fram engasjementet og støtta til NATO. USA står for ein stor del av dei totale forsvarsutgiftene i NATO, og har over tid signalisert auka forventningar om at dei europeiske allierte må medverke meir. Merksemda knytt til alliert byrdefordeling vil halda fram òg i 2022.

NATO har slått fast at spreiing av masseøydeleggingsvåpen og ballistisk missilteknologi er ein aukande trussel. Frå norsk side støttar regjeringa etableringa av eit alliert missilforsvar og utviklinga av dette held fram.

EU

Noreg og EU har i stor grad samanfallande tryggingspolitiske interesser. EU har i dei seinare åra, og særleg i samband med Ukraina-krisa, blitt ein stadig viktigare utanriks- og tryggingspolitisk aktør. Samtidig er NATO ramma for kollektivt forsvar av landa som er medlem både i NATO og EU. Forholdet mellom NATO og EU er særleg viktig for å kunne sikre ein brei respons i møtet med fleirnasjonale og grenseoverskridande tryggleiksutfordringar. Det er stor semje i begge organisasjonane om å styrke samarbeidet for betre å kunne handtere den strategiske utviklinga i Europa sine nærområde.

Arbeidet i EU med tryggleiks- og forsvarspolitikk (Common Security and Defence Policy, CSDP) er i stadig utvikling. Det gjeld også iverksettinga av dei nye forsvarsinitiativa, Det europeiske forsvarsfondet (EDF) og permanent strukturert samarbeid (PESCO). EDF har ein forskingsdel og ein del som skal gi støtte til forsvarsindustrien med prosjektkostnader i utviklingsfasen. Det er semje i Det europeiske rådet om at fondet skal vere på 8 mrd. euro i neste langtidsbudsjett (2021–2027). Noreg har sidan 2021 delteke i EDF. Noreg deltek i EDF under EØS-avtalen, på same måte som dei andre EU-programma som Noreg deltek i. Gjennom handsaminga av Prop. 174 S (2020–2021) har Noreg forplikta seg i å delta i EDF for perioden 2021–2027. Frå norsk side har vi også hatt som mål å komme med i PESCO-prosjekt av særleg interesse, og etter søknad har EU opna for at tredjelandet Noreg kan delta i prosjektet om militær mobilitet i løpet av 2021.

Direktivet for forsvarsmateriell og tryggingsanskaffingar inneber at sal av forsvarsmateriell har blitt del av den indre marknaden og fell inn under EØS-avtalen. Difor er direktivet også implementert i Noreg. Samarbeidsavtalen med det europeiske forsvarsbyrået (European Defence Agency, EDA) gir oss anledning til å delta aktivt i byrået sine prosjekt og program.

Nordeuropeisk og nordisk forsvarssamarbeid

Regjeringa legg vekt på å halde fram med eit aktivt og omfattande regionalt samarbeid. Eit nærare forsvarssamarbeid i Norden medverkar til å styrke tryggleiken og stabiliteten i regionen vår. Dette er òg i NATO si interesse. Det er i dag ei tett kopling mellom samarbeid i ramma av det nordiske Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO), det nordisk-baltiske samarbeidet, samt i Nordsjø- og Northern Group-samarbeidet. Sistnemnde er eit uformelt samarbeid som, i tillegg til dei nordiske og baltiske landa, inkluderer Tyskland, Storbritannia, Nederland og Polen. Slik vert fleire nære allierte tatt med i sentrale spørsmål som vedkjem det nordeuropeiske området.

Eit viktig samarbeidsområde som er under utvikling er knytt til den britisk-leia Joint Expeditionary Force (JEF) der Noreg deltar. JEF er i god utvikling, og den fyrste JEF-operasjonen blei gjennomført i Østersjøen i mars 2021. Det tysk-leia Framework Nation Concept (FNC) er òg eit samarbeidsområde innanfor kapabilitetsutvikling og større styrkeformasjonar, og Noreg deltek aktivt i fleire kapabilitetsaktivitetar. Begge desse samarbeidsområda knyter nære allierte nærare til Noreg innanfor rammene av alliansen.

Dagens tryggingspolitiske situasjon har ført til auka felles situasjonsforståing og tryggingspolitisk utsyn mellom dei nordiske landa. Eit bakteppe er at EU-landa Sverige og Finland har auka samarbeidet sitt med NATO og USA. Nærområda vert prioriterte i aukande grad. Eit meir likt tryggingspolitisk utsyn har ført til ein tettare dialog og meir samarbeid, mellom anna innanfor trening og øving. Dette har resultert i eit behov for, og ynskje om, tettare tryggingspolitisk dialog og samarbeid i ramma av NORDEFCO, men også bilateralt og trilateralt samarbeid mellom dei nordiske landa. Visjonen for NORDEFCO-samarbeidet slår mellom anna fast at dei nordiske landa skal legge til rette for «samarbeid i fred, krise og konflikt». Den tilhøyrande handlingsplanen gir konkrete mål mellom anna innanfor øving og trening, totalforsvarssamarbeid, internasjonale operasjonar, samarbeid om cyber- og hybridtruslar, kapabilitetsutvikling og logistikk- og materiellsamarbeid. Dette er viktig grunnlagsarbeid for å kunne sette i gang militært samarbeid på kort varsel. Mogleg vidareutvikling av det nordiske samarbeidet om samfunnssikkerheit og totalforsvar vil verte undersøkt i konsultasjon med andre departement og etatane deira. I 2020 inngjekk Noreg, Finland og Sverige ein intensjonsavtale om samarbeid om operasjonsplanlegging. Avtalen går ut på å legge til rette for samarbeid om operativt planverk mellom dei tre landa med sikte på koordinering av operasjonar på Nordkalotten. Det er ein ambisjon om å utvide dette samarbeidet i ei større nordisk ramme. Dette er også i tråd med NORDEFCO-visjonen for 2025. Noreg har formannskapet for NORDEFCO i 2022.

FN

FN-pakta gir Tryggingsrådet i FN ansvar for å setje i verk kollektive tiltak for å fremje fred og global tryggleik. I tillegg til maktbruk legitimert av folkeretten er FN den einaste globale instansen som kan legitimere bruk av makt, og den viktigaste arenaen for å søke mellomstatlege løysingar på truslar mot internasjonal fred og tryggleik.

I ein periode etter årtusenskiftet var det ei auke i talet på fredsoperasjonar. Denne tendensen har snudd, og er svakt på veg ned. Det er likevel framleis i dag 14 fredsoperasjonar, med innsats av om lag 110 000 personell frå over 100 medlemsland. Dei fleste av konfliktane er interne, prega av ein vanskeleg tryggleikssituasjon, mange krigførande partar og vald mot sivilbefolkninga. Vern av sivile er difor ein hovudoppgåve for FN sine fredsoperasjonar. Stadig fleire FN-leda operasjonar har dei seinare åra blitt utrusta med robuste mandat, der styrkane har vore autoriserte for å bruke militærmakt for å verne sivile.

Det er viktig for internasjonal fred og tryggleik at FN lykkast som fredsbevarande organisasjon. Noreg har over tid vore ein pådrivar for at målretta støtte kan gi FN betre føresetnadar for å løyse dei komplekse oppgåvene som moderne fredsoperasjonar inneber. I arbeidet med å reformere FN sine fredsoperasjonar har Noreg derfor mellom anna retta fokuset mot bruk av ny teknologi. Noreg har også vore ein pådrivar for at FN skal kunne betre situasjonsforståinga si på bakken i område som er utsette for konflikt, for å betre kunne vareta tryggleiken til eiget personell og sivilbefolkninga.

Noreg vil fortsette arbeidet med å styrke FN si fredsbevarande evne. Dette vil skje gjennom militær deltaking i FN sine fredsbevarande operasjonar, gjennom samarbeid med mottakarland om opplæring og bygging av kapasitet, gjennom å tilby ekspertise til arbeidsgrupper og prosjekt, samt gjennom bistand til FN sitt planleggingsapparat.

Det er avgjerande med tydelege mandat frå Tryggingsrådet i FN, og vilje og evne til å gjennomføre desse. Noreg blei 17. juni 2020 valt inn i Tryggingsrådet for perioden 2021–22. Tryggingsrådet er det einaste organet i verda med mandat til å fatte bindande vedtak for alle medlemslanda på freds- og tryggleiksområdet, og medlemskap gir Noreg ein unik moglegheit til å påverke og vere synleg. Tryggingsrådet har, med referanse til prinsippet om Responsibility to Protect, vist seg handlekraftig ved å reagere på akutte situasjonar der ingen stormaktinteresser vert utfordra. Den aukande stormaktrivaliseringa kan gjere det meir krevjande å nå semje i Tryggingsrådet. Det vil vere i Noreg og FN sine interesser at folkeretten blir forsvart, inkludert å bidra til å styrke Tryggingsrådet si evne til å bevare internasjonal fred og tryggleik.

2.3 Tryggings- og forsvarspolitiske prioriteringar

Noreg står i ein ny tryggingspolitisk situasjon der risikoen for at norsk innflytelse over norsk tryggleik minkar. Endringane i dei tryggingspolitiske omgjevande våre kan endra seg raskt og Noreg vil måtte gjera meir for å oppretthalde innflytelse over og påverka eigen tryggleik. Samstundes kviler norsk tryggleik, som tidlegare, på kollektiv og bilateral støtte og garanti i ramma av NATO, samt god utnytting av samfunnets samla evne til å understøtte forsvarsevna. Dei tryggings- og forsvarspolitiske prioriteringane blei lagt fram som del av langtidsplanen for forsvarssektoren, Prop. 14 S (2020–2021). Langtidsplanen byggjer vidare på prioriteringane og satsinga i førre langtidsplan, og utleiar i tillegg eit forsvarskonsept som beskriv samanhengen mellom dei tryggingspolitiske måla og Forsvaret sine oppgåver. Konseptet utgjer noko av grunnlaget for korleis tryggings- og forsvarspolitikken skal utviklast i åra som kjem.

Forsvaret av Noreg skjer langs tre etablerte tryggingspolitiske hovudlinjer, som i gjeldande langtidsplan er presisert i form av det ovannemnte forsvarskonseptet: den nasjonale forsvarsevna, det kollektive forsvaret i NATO og bilaterale forsterkningsplanar med nære allierte. Desse tre hovudlinjene støttast av eit forberedt totalforsvar som styrker nasjonens motstandskraft og uthald, samt reduserer sårbarheita mot samansette truslar. Tette relasjonar til sentrale allierte, interoperabilitet, trening og øving, nærvær og alliert støtte har betyding for avskrekking og for norsk og alliert forsvarsevne i fred, krise og væpna konflikt. Slike relasjonar er òg viktige for å roe. Norsk tryggings- og forsvarspolitikk skal leggja til rette for at allierte forsterkingar om ynskjeleg er på plass så tidleg som mogleg i ein situasjon som kan utvikle seg til ein krisehandteringsoperasjon eller ein rein militær operasjon. Noreg må likevel kunne handtera tryggingspolitiske kriser, anslag og åtak av eit visst omfang, og sjølv halde oppe ein beredskap som gjer oss i stand til å kunne engasjera ein motstandar i alle domene, inntil alliert støtte er på plass. Ei slik evne vil, saman med planar for allierte forsterkingar, konkrete førebuingar for slik forsterking og ein tydeleg kommunisert garanti om alliert støtte, verke avskrekkande. Alliert øving, trening og nærvære i Noreg er ikkje i konflikt med basepolitikken. Nettopp på grunn av norsk basepolitikk er det avgjerande å ha allierte som øver og trenar i Noreg, i kortare eller lengre periodar.

Styrke Forsvaret si operative evne

Forsvaret sine daglege operasjonar i fredstid dannar grunnlaget for å oppdaga, varsla, avverja og om naudsynt handtera tryggingspolitiske episodar og kriser. Varsling til rett tid er utgangspunktet for gode og raske avgjerder. God situasjonsforståing i nærområda våre er naudsynt for å kunne fatte gode avgjerder og for å bruke Forsvaret best mogleg. Forsvaret må ha tilstrekkeleg evne til nærvære og overvaking for å kunne handtera situasjonar som oppstår, om naudsynt saman med allierte. Noreg er ein maritim nasjon med ansvar for store havområde, og maritim overvaking er ein premiss for god situasjonsforståing. Den auka satsinga på Sjøforsvaret sitt nærvær i nord vert vidareført, trass i den reduserte kapasiteten til fregattvåpenet etter forliset av KNM Helge Ingstad. Førebuingane til mottak av nye P-8 maritime patruljefly held frem, dette vil på sikt gje ein betydeleg styrking av den maritime overvakinga. Etterretningstenesta skal òg føra vidare evna si til å medverke til at nasjonale styresmakter har tilstrekkeleg situasjonsforståing. Effektiv krisehandtering på nasjonalt nivå fordrar òg evne til å ta strategiske avgjerder raskt, på tvers av sektorar, og opp mot allierte, NATO, eller FN og andre samarbeidspartnarar. Den nasjonale forsvarsevna er avhengig av eit koordinert og øvd krisehandteringsapparat på alle nivå for å sikra samordna avgjerder mellom ulike sektorar, mellom politisk og militært nivå, og mellom Noreg og allierte.

Forsvaret si operative evne er eit produkt av reaksjonsevne, kampkraft og uthald. Reaksjonsevne handlar om evna til å vere på rett stad, til rett tid, og med rett kapasitet for å oppnå ynskja effekt. For at Forsvaret i ein krisesituasjon skal kunne reagere tilstrekkeleg raskt, må dei operative kapasitetane og støttefunksjonane vere tilgjengelege på kortare tid. Forsvaret må ha relevant kampkraft og uthald til å gjennomføra operasjonar over tid. Regjeringa prioriterer å vidareføre styrkinga av reaksjonsevna og uthaldet til Forsvaret, gjennom styrka bemanning og fortsatt satsing på beredskapsbehaldningar.

Med bakgrunn i dei auka krava til Forsvarets reaksjonsevne har regjeringa ført inn ein aktiv reserve. Som følgje av denne auka satsinga på reservistar er det utarbeida eit høyringsnotat om lovendring som mellom anna vil bidra til ein meir føreseieleg tilførsel av sivil og spesialisert kompetanse til Forsvaret gjennom å opne for kontraktbasert reservistteneste. Forslaget er nå ute på alminneleg høyring med frist 30. november 2021.

Vidare skal Forsvaret i dei næraste åra fase inn ei rekkje nye kapasitetar og gjennomføre fleire oppgraderingar av eksisterande kapasitetar for å sikre teknisk og operativ relevans. Dette vil på sikt auke Forsvaret si operative evne og bidra til å tette gap innanfor eksisterande planverk og NATO sitt kapabilitetsmål for Noreg.

Forsvarssektoren skal betre førebyggjande tryggingstiltak mot digitale åtak, og utvikla vidare evna til å avdekkja slike åtak. Ein må oppdaga truslar i det digitale rommet tidleg. Ein skal òg utvikla vidare evna til å handtera digitale åtak ved å setja i verk relevante mottiltak. Etterretningstenesta har ansvar for offensive cyberoperasjonar og har ansvar for å samordna offensive og defensive cyberoperasjonar. Cyberforsvaret utfører defensive tiltak i Forsvarets egen IKT som en del av integrerte fellesoperasjoner.

Utnytting av verdsrommet skal i auka grad medverke til å styrkja den operative evna til Forsvaret. Nasjonalt og internasjonalt sivilt-militært samarbeid vil stå sentralt i forsvarssektoren si vidare utnytting av verdsrommet.

Norsk tryggings- og forsvarspolitikk legg vekt på militært nærvære i land-, sjø-, luft- og cyberdomena. Å vere til stades regelmessig i form av daglege operasjonar kommuniserer norske interesser og prioriteringar, verkar stabiliserande, sikrar naudsynt politisk og militær situasjonsforståing og gir kortare reaksjonstid. For å skapa ein føreseieleg og stabil situasjon, er det difor viktig å prioritera militært nærvære med relevant operativ evne i nord, både på eige territorium og i dei maritime nærområda våre. Arbeidet med å etablere Finnmark Landforsvar, medrekna mellom anna Porsanger bataljon og ei kompanistridsgruppe ved Garnisonen i Sør-Varanger, vil fortsette også i 2022. Dette er eit viktig signal om styrking av nærværet i nord. Auka trening og øving i nord, både med nasjonale og allierte styrkar, er eit anna viktig signal om dette. I mars 2022 har Noreg invitert til vinterøvinga Cold Response. Øvinga samlar opp mot 40 000 allierte og norske soldatar. Føremålet med øvinga er å sikre at eigne og allierte soldatar har evne til å gjennomføre fleirnasjonale operasjonar under krevjande vinterforhold. Fredstidsnærvære vert teke hand om gjennom ein kombinasjon av operativ aktivitet og trening og øving med nasjonale, fleirnasjonale og allierte styrkar. Nærvære over tid fordrar militær infrastruktur med gode trenings- og øvingsområde i strategisk viktige og operativt relevante område. Alliert nærvære skjer innanfor ramma av norsk basepolitikk.

Forsterkning av Noreg med allierte styrkar har vore sentralt i norsk tryggingspolitikk og -strategi gjennom heile etterkrigstida. Ein aktiv alliansepolitikk er difor heilt naudsynt. Utviklinga i dei tryggingspolitiske omgivnadane dei siste åra har gjort alliert nærvære og forsterkningar stadig viktigare for truverdigheita til Noregs avskrekkings- og forsvarsevne. Det vert viktigare å knytte NATO og nære allierte tettare til Noreg og norske interesser i det daglege, i kriser og i konflikt. USA er vår viktigaste allierte, og avtalane om amerikansk førehandslagring er særleg viktige. Desse avtalane skal vidareførast og vert i aukande grad vidareutvikla og harmoniserte med allierte og nasjonale planverk.

Vi må leggja forholda til rette for at alliert støtte kan kome trygt og raskt på plass. Ved ei alvorlig tryggingspolitisk krise eller væpna konflikt, må Noreg ha tilstrekkeleg evne til effektivt mottak av og støtte til allierte forsterkningsstyrker, slik at desse raskt kan delta i operasjonar. Utviklinga av evna til operativt samvirke mellom norske styrker og allierte forsterkningsstyrker vil halde fram.

Det er eit stort behov for internasjonal innsats for fred og tryggleik, både i form av internasjonale operasjonar og kapasitetsbygging. Slik innsats kan inkludere tryggleikssektorreform for å betre eit land si evne til å vareta eigen tryggleik, men det kan òg omfatte freds- og stabiliseringsoperasjonar. Forsvaret vil halde oppe evna til internasjonal innsats i 2022.

Norske militære styrkar skal i størst mogleg grad søke samarbeid med nære allierte og utvalde partnarar ved internasjonale bidrag. Internasjonal innsats i allierte rammer er ei investering som skal trygge at òg Noreg mottar alliert støtte om vi treng det. Dette gjeld særskilt i NATO-leia operasjonar eller anna form for militær innsats, jamfør deltakinga i NATO sitt nærvære i austlege medlemsland (eFP). Internasjonal innsats inkluderer i tillegg til deltaking i internasjonale operasjonar, ulike former for trening og øving i utlandet, deltaking i styrkeregister, roande tiltak og kapasitetsbygging. Omfanget av slik deltaking må avstemmast med behovet for nasjonal beredskap.

I 2022 vil Noreg halde fram innsatsen i dei NATO-leia operasjonane i Baltikum, koalisjonsoperasjonen Inherent Resolve i Irak samt FN-operasjonar i Midtausten og Afrika. Noreg tar òg sikte på utvida innsats for å sette land i Sahelregionen i stand til å betre ta vare på eigen tryggleik. Noreg vil fortsatt gje teljande tilskot til NATO sitt styrkeregister.

Bidra til NATO sitt kollektive forsvar

NATO-medlemskapet er kjernen i Noregs evne til truverdig avskrekking. Dette legg til grunn tilstrekkeleg politisk handlekraft og militær kampkraft til å avskrekke ein potensiell motstandar frå å true eller angripe medlemslanda i alliansen. Det er difor ein overordna prioritet å styrke NATO si evne til kollektivt forsvar (artikkel 5 i NATO-traktaten) gjennom å styrke medlemslanda si militære forsvarsevne og evne til samhandling (NATO-traktatens artikkel 3), og som transatlantisk konsultasjonsforum for tryggings- og forsvarspolitiske spørsmål (artikkel 4 i NATO-traktaten).

NATO-toppmøtet i juni 2021 anerkjente det omfattande arbeidet som er gjort med å styrke alliansen si evne til kollektivt forsvar sidan 2014. Dei mange enkelttiltaka vil nå kunne vidareutviklast gjennom etableringa av retningsgivande konsept, særleg det heilskaplege konseptet for avskrekking og forsvar av alliansen (DDA). Noreg har medverka aktivt i omstillinga av alliansen og i utarbeidinga av konseptet. Det vil vere i tråd med norske interesser at omstillinga vidareførast, og Noreg vil vektlegge følgjande område i NATO for å styrke evna til kollektivt forsvar:

• NATO-toppmøtet i 2021 var startskotet for å revidere det strategiske konseptet frå 2010. Styrkinga av den politiske dimensjonen av NATO sitt arbeid vil stå sentralt her, i tillegg til den vidare militære tilpassinga av alliansen.

• Implementere NATO sitt konsept for avskrekking og forsvar (DDA). Konseptet er ikkje ein forsvarsplan, men ei strategisk overbygging som har knytt saman summen av ulike slutningar og tilpassingstiltak i NATO sidan 2014. Såleis fungerer konseptet også som eit heilt sentralt referansedokument for vidare tilpassingar av NATO. Eit viktig aspekt er å auke koordineringa av nasjonal alliert aktivitet og NATO-aktivitet, for slik å legge til rette for at alliansen opptrer einsarta og ikkje bidrar til uintendert eskalering.

• Ein tilpassa styrkestruktur. NATO sin styrkestruktur er bygd opp av styrkar på beredskap for NATO. Utgangspunktet etter mange år med eit sterkt fokus på internasjonale operasjonar er krav til allierte om å ha deployerbare styrkar på høg beredskap for å operere utanfor alliansen sine geografiske område. I lys av ein endra tryggingspolitisk situasjon ser ein nå eit behov for å ha ein større del av nasjonale styrkar klare på høg beredskap for å kunne operere i eigne nærområde.

• Oppdateringa av operasjons- og beredskapsplanar. Alliansen sin omstilling for å møte den endra tryggingspolitiske situasjonen gjennom implementeringa av det nye konseptet for avskrekking og forsvar medfører ein gjennomgang av operasjons- og beredskapsplanar.

• Det er også semje om det såkalla NATO Warfighting Capstone Concept for utvikling av nødvendige forsvarskapabilitetar i eit 2040-perspektiv.

• NATO som ramme for trening og øving. Noreg er pådrivar for at meir av den treninga og øvinga allierte allereie i dag er ansvarlege for vert lagt inn i ramma av alliansen og får status som ein NATO-aktivitet. NATO bør i større grad vere utgangspunktet for allierte land sine militære aktivitetar.

Auka stormaktrivalisering og ein meir krevjande tryggingssituasjon globalt, men også i våre nærområde, understrekar viktigheita av at USA er engasjert og til stades i vår region. Dette fordrar ei betre transatlantisk byrdefordeling – politisk, militært og økonomisk – ved at europeiske land held fram med å auke forsvarsbudsjetta og bidreg med relevante kapasitetar for å løyse militære oppgåver òg utanfor NATO-området. Frå norsk side vert det lagt vekt på å føre fellesfinansiering og -løysingar for allierte kapasitetar vidare, både for eksisterande og nye kapasitetar. Noreg tar til orde for å tilpasse fellesbudsjetta i NATO for å medverke til at alliansen skal kunne gjennomføre oppdrag og oppgåver i tråd med dei auka politiske ambisjonane. Dette bidreg til solidaritet og samhald i alliansen og sørger for at naudsynte kapabilitetar fungerer.

Noreg vil vektlegga å bidra med sin del av NATO sine samla kapabilitetar slik at alliansen er i stand til å løyse oppgåvene sine. Det er eit mål for Noreg å bidra regelmessig og substansielt til ståande styrker og beredskapsstyrker i NATO. Noreg medverkar til å styrke NATO sitt kollektive forsvar gjennom å investere i forsvaret av Noreg.

Bi- og multilateralt samarbeid med allierte land

Dersom satsinga på alliert støtte i krise og krig skal vere truverdig, må styrker frå allierte land trene og øve i Noreg i fredstid. Ei fortsatt vidareutvikling av det nære samarbeidet med det amerikanske marinekorpset i form av trening og øving i Noreg vil medverke til dette. Intensivert samarbeid med utvalde allierte, innanfor ramma av basepolitikken, er viktig for bilateral og alliert forsterking av Noreg. Samarbeid vil i aukande grad vere nødvendig for å kunne skaffe, drifte og operere kapabilitetar Noreg har behov for, for å sikre evna til å operere saman med allierte, og for å drøfte felles tryggingspolitiske spørsmål.

I dagens tryggingspolitiske omgivnad får bilateralt og fleirnasjonalt samarbeid auka betyding, også som ein viktig del av NATO-samarbeidet. Dette nødvendiggjør prioritert samarbeid med utvalde allierte samt regionale samarbeidsordningar. Det er difor viktig for norsk sikkerhet at det fortsatt leggjast vekt på oppfølging og vidareutvikling av operativt samarbeid og forpliktande bilaterale avtaler med nære allierte. Vidareutviklinga av det nære forholdet til USA vil halde fram og er ein del av dette biletet. I april 2021 blei tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid med USA (Supplementary Defense Cooperation Agreement – SDCA) underteikna og offentleggjort. Avtalen er ein sak av stor viktighet slik at Stortinget etter Grunnlova § 26 må samtykke til inngåing før avtalen kan tre i kraft. Etter gjennomføring av alminnelig høring vil avtala leggjast fram for behandling i Stortinget gjennom ein Prop. S. Parallelt vil det bli lagt fram ein Prop. L om tilhørande lovendringar. Avtala vil vere viktig for vidareutvikling av forsvarssamarbeidet med USA og legge til rette for amerikanske infrastrukturinvesteringar i Noreg. Samarbeidet med USA knytt til avtala om førehandslagring og forsterkning held også fram. Dette inneber vidareføring av Marine Corps Prepositioning Program – Norway (MCCP-N) i Trøndelag, oppfølging av avtalen om Collocated Operating Bases (COB) med det amerikanske luftforsvaret, samt avtalen med den amerikanske marinen om førehandslagring av sjukehusmateriell. Vidareutviklinga av samarbeidet med USA må også sjåast i samanheng med dei norske investeringane i nye kampfly og maritime patruljefly. Innfasinga av desse plattformene vil prege det bilaterale forholdet til USA i lang tid framover. Det tette øvingssamarbeidet med det amerikanske marinekorpset i dei kommande åra vil styrke det bilaterale samarbeidet med USA ytterlegare. Det vert også tatt sikte på å vidareutvikle og forsterka samarbeidet med britiske og nederlandske marineinfanteristyrker.

Noreg vil prioritere å fortsette styrking av det bindande bi- og fleirnasjonale samarbeidet med dei nord-europeiske landa Storbritannia, Nederland og Tyskland. Storbritannia er vår viktigaste europeiske allierte. I tillegg til å vidareføre det tette policysamarbeidet vil fortsatt samarbeid innanfor det maritime domenet samt samarbeid knytt til våre nye felleskapasitetar som kampfly og maritime patruljefly, både bilateralt og i trilateral ramme med USA, prioriterast. Dette inneber eit utvida samarbeid innanfor trening, øving og operasjonar. Nederland er ein sentral samarbeidspartner, og relevant samarbeid er ytterligare styrka. Deriblant har Nederland ein lang tradisjon for å trene og øve i Noreg med sine marinekorpsstyrker, noko som fortset å vere ein særlig viktig del av det operative samarbeidet. Det forsvars- og tryggingspolitiske samarbeidet med Tyskland er også styrka. Vedtak om kjøp av ubåtar saman med Tyskland, avtalen om maritimt forsvarsmateriellsamarbeid, og det tette landoperative samarbeidet knytt til NATOs hurtigreaksjonsstyrke, og framskote nærvære i Baltikum medverkar til ytterligare forsterkning av relasjonane til Tyskland. Det forsvars- og tryggingspolitiske samarbeidet med Frankrike er også styrka. Det er ein auka frekvens i den tryggingspolitiske dialogen på alle nivå. Dette har samanheng med eit styrka fransk fokus på nordområda og Nord-Atlanteren, samtidig som man ser på moglegheiter for tettare samarbeid om handtering av dei store tryggleiksutfordringane i Sahel-regionen i Afrika. Mellom anna har Frankrike vore av dei europeiske allierte som har stilt med dei største styrkebidraga ifm. større øvingar i Noreg. Vidare deltek Noreg aktivt innanfor franskinitierte samarbeidsinitiativ som Sahelkoalisjonen og European Intervention Initiative (EI2).

EI2 er eit ikkje-bindande forum av europeiske land som har evne og vilje til å medverke til militære operasjonar innanfor ramma av EU, NATO, FN eller andre koalisjonar. Europa har felles interesse av å kunne respondere raskare og meir koordinert. Noreg ser EI2 som ein arena som vil kunne supplere andre eksisterande format og initiativ innanfor det forsvars- og tryggingspolitiske feltet. Dei nordeuropeiske landa har eit tryggingspolitisk og militært interessefellesskap som støtter opp om det breiare samarbeidet i NATO. Deltaking i fleirnasjonale samarbeidsforum innanfor alliansen er difor viktig. Samarbeid med andre allierte og NATO-partnarland vert prioritert der det er i norsk interesse. Vidareutviklinga av det nordiske forsvarssamarbeidet fortset i ramma av Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO) på område som gir tryggingspolitisk, kapasitetsmessig og operativt utbytte.

Sidan 2014 har Noreg delteke i den britisk-leia Joint Expeditionary Force (JEF) samt den tysk-leia Framework Nation Concept (FNC). Begge initiativa er med på å styrke interoperabiliteten mellom medlemslanda i alliansen, og med utvalde partnarland. JEF-samarbeidet er i positiv utvikling under britisk leiing. JEF blir nå og knytt nært opp til avskrekking og kollektivt forsvar av medlemslanda sine nærområde, noko Noreg har vore ein pådrivar for. Vidareutviklinga av JEF og samøving med dei andre JEF-landa vil verte prioritert vidare. Også FNC-samarbeidet er i utvikling, og det diskuterast forslag om å endre noko på innretninga av styrkeformasjonene som vert meldt inn frivillig i samarbeidet. Noreg har så langt kun medverka til kapabilitetssamarbeid, som inkluderer deltaking i enkelte kapabilitetsprosjekt. Noreg vil fortsette med deltaking i FNC.

Vidareutvikla totalforsvaret

Det sivile samfunnet sin støtte til Forsvaret har høg prioritet. I ein alvorlig krisesituasjon og i væpna konflikt vil Forsvarets behov for varer, tenester og tilgang til infrastruktur overstige det som Forsvaret disponerer. Støtta frå det sivile samfunnet må, saman med Forsvaret sine kapasitetar, kunne understøtte heile den nasjonale styrkestrukturen og allierte forsterkingsstyrkar på same tid. Drivstofforsyning, transport og helsetenester er prioriterte område.

Det sivilt-militære samarbeidet må fungere godt. Det er heilt naudsynt for å vidareutvikle relevant forsvarsevne, og for å nytte samfunnet sine samla beredskapsressursar på ein best mogleg måte. Oppslagsverket «Støtte og samarbeid» gitt ut av Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 gir er eit godt grunnlag for vidareutvikling av totalforsvaret.

Totalforsvarsprogrammet, som har vorte leia av Justis- og beredskapsdepartementet, blei avslutta ved utgangen av 2020. Programmet omfatta vidareutviklinga av det sivilt-militære samarbeidet og styrking av motstandsdyktigheten i samfunnskritiske funksjonar på sivil side. Justis- og beredskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet og andre aktuelle departement vil på egna måte føre vidare relevante deler av arbeidet også etter programmet er avslutta.

Samvirket mellom forsvarssektoren og sivilsamfunnet er omtalt gjennom handlingar og tiltak i Nasjonalt beredskapssystem (NBS), som omfattar Beredskapssystem for forsvarssektoren (BFF) og Sivilt beredskapssystem (SBS). Beredskapssystemet er heilt sentralt for å framstille korleis beredskapsplanverk og andre ordningar på militær og sivil side skal kunne verka saman der dette er naudsynt ved førebuing til, eller under, ei krise. Det nasjonale beredskapssystemet gjeld for handsaming av tverrsektorielle krisesituasjonar i fredstid, i tryggingspolitiske kriser og ved væpna konfliktar.

Regjeringa vil halde fram med å utvikla vidare Forsvaret si evne til støtte for samfunnstryggleik. Vidareutviklinga skal mellom anna skje gjennom sivil-militær trening og samøving på alle nivå samt sikring av eit godt utvikla avgjerds- og krisehandteringsapparat. Sjølv om militære behov vil vere dei viktigaste for å utvikle Forsvaret sin struktur og sine kapasitetar, vil dei sivile behova på nokre område i større grad påverke innretning og dimensjonering av militære strukturar og kapasitetar.

Forsvaret kan etter førespurnad yte bistand til sivile styresmakter. På fleire område er Forsvaret sine kapasitetar avgjerande for effektiv krisehandtering når det er behov for særskilt kompetanse og materiell, og når dei sivile ressursane ikkje strekk til. Det har i åra etter terrorhandlingane 22. juli 2011 vorte sett i verk ei rekkje tiltak for å betra forsvarssektoren sin støtte til sivil krisehandtering. Ein forenkla og forkorta instruks om Forsvaret sin bistand til politiet har vorte fastsett. Forsvaret har permanent helikopterberedskap og kapasitet til å støtta politiet ved maritime kontraterroraksjonar mot skip i kystnære farvatn. Forsvarets spesialstyrkar er på kontinuerleg nasjonal kontraterrorberedskap. Det er vidare lagt auka vekt på målretta øvingssamarbeid mellom Forsvaret, politiet og andre sivile styresmakter. Samarbeidet mellom Etterretningstenesta, Nasjonalt tryggingsorgan og Politiets tryggingsteneste er styrkt. Det er fastsett ein revidert instruks om vakthald og sikring av objekt ved bruk av sikringsstyrkar frå politiet og Forsvaret i fred, krise og væpna konflikt.

3 Rapport om verksemda i 2020

3.1 Forsvarsdepartementet

2020 var det fjerde året i langtidsplanen for forsvarssektoren for perioden 2017–2020, jf. Prop. 151 S (2015–2016) Kampkraft og bærekraft. Forsvarsdepartementet følgde i 2020 opp langtidsplanen i samsvar med vedtak i Stortinget.

Hovudprioriteringar i 2020 var å

• gjere dei samla kapabilitetane i Forsvaret meir tilgjengelege og uthaldande

• auke satsinga på vedlikehald, anskaffing av reservedelar og oppbygging av beredskapslager

• styrke den operative evna i Hæren, Sjøforsvaret og Heimevernet

• styrke anskaffingane i forsvarssektoren, særskilt arbeidet med hovudleveransen av nye kampfly, med ei baseløysing

• styrke evna til å medverke til IKT-tryggleik på tvers av samfunnssektorane

• føre vidare satsinga på utdanningsreforma i Forsvaret

Operativ evne

Trass i koronapandemien og ytterlegare skjerpa krav til beredskap har Forsvaret betra den operative evna gjennom 2020 på fleire område. Den rådande tryggingspolitiske situasjonen har kravd auka merksemd når det gjeld operativ evne og beredskap. Satsinga på å styrke den operative evna og gjere dei samla kapabilitetane i Forsvaret meir tilgjengelege og uthaldande har halde fram i 2020. Innfasinga av nytt materiell held fram, noko som medverkar til styrkt operativ evne. Krava til kor raskt Forsvaret skal kunne vere klart, blir skjerpa gradvis, og også i 2020 har fleire einingar betra reaksjonstida si. Utfordringane i Forsvaret krev merksemd på lang sikt for å oppnå den naudsynte operative evna og beredskapen. Satsinga på å ta att etterslepet i vedlikehald, reservedelar og oppbygging av beredskapslager har gitt resultat, og ein forventar at den positive utviklinga skal halde fram også i 2021. Større vekt på totalforsvaret har òg medverka til å betre den operative evna til Forsvaret.

Samarbeidet i NATO

NATO har sidan 2014 styrkt evna til kollektivt forsvar og avskrekking. Forsvarsministrane i alliansen godkjende i juni 2020 eit nytt konsept for avskrekking og forsvar av det euroatlantiske området (DDA). Med dette fekk NATO sitt første konsept for avskrekking og forsvar av alliansen sidan 1967. Konseptet er ikkje ein forsvarsplan, men ein strategisk overbygnad som knyter saman summen av ulike avgjerder og tilpassingstiltak i NATO sidan 2014. Såleis fungerer konseptet også som eit heilt sentralt referansedokument for vidare tilpassingar av NATO.

Noreg har teke ei aktiv rolle i alliansen gjennom arbeidet med å styrke NATOs evne til avskrekking og forsvar. Dette er spegla mellom anna ved at norske prioriteringar er godt følgde opp, spesielt knytt til vektlegginga av det maritime domenet, vidareutviklinga av kommandostrukturen i NATO, mellom anna ved at Joint Force Command (JFC) i Norfolk oppnådde Initial Operating Capacity (IOC) i september 2020, og ved at NATOs konsept for avskrekking og forsvar vektlegg daglege operasjonar. NATOs arbeid med avskrekking og forsvar inkluderer også ny teknologi, det ytre rom, motstandskraft, samansette truslar og eit effektivt forsvar mot digitale truslar. Desse temaa har kome høgare på agendaen i NATO, og Noreg følgjer dette tett.

Arbeidet med byrdefordeling blei ført vidare i 2020. Utviklinga hos dei fleste europeiske allierte går i riktig retning. Generalsekretærens årsrapport for 2020 viser at Noreg er ein av elleve allierte som bruker 2,0 pst. eller meir av BNP på forsvarsformål. I tillegg brukte Noreg i 2020 over 20 pst. av forsvarsbudsjettet på investeringar i tråd med Defence Investment Pledge (DIP) frå toppmøtet i Wales i 2014.

Med bakgrunn i opphøyret av Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty (INF-avtalen) og russiske missilkapasitetar har NATO utarbeidd eit breitt, balansert og koordinert sett av tiltak for å sikre at NATO har ei effektiv forsvars- og avskrekkingsevne. Samtidig har allierte forplikta seg til framleis effektiv nedrusting, ikkje-spreiing og rustingskontroll.

Noreg førte i 2020 vidare deltakinga i fleirnasjonale krisehandteringsoperasjonar og i NATOs styrkeregister. Noreg medverka i den USA-leidde koalisjonsoperasjonen Inherent Resolve i Irak og i NATOs Resolute Support Mission i Afghanistan, i tillegg til FN-operasjonar i Midtausten og Afrika. Ei bataljonsstridsgruppe blei stilt til rådvelde på høg beredskap for NATO Response Force. Noreg medverka til NATO-operasjonen Enhanced Forward Presence (eFP) i Baltikum. Norsk personell medverka òg til andre operasjonar og til kommandostrukturen i alliansen.

Forsvarsdepartementet heldt fram som fagleg rådgivar innanfor integritetsbygging og antikorrupsjonsarbeid i NATO og partnarlanda. Noreg er ein av fem leiarnasjonar i integritetsbyggingsarbeidet NATO driv.

Nordisk samarbeid

Utviklinga i nærområda våre og eit meir likt tryggingspolitisk utsyn har ført til tettare dialog og samarbeid mellom dei nordiske landa, blant anna gjennom trening og øving og i samband med internasjonale operasjonar. Det nordiske forsvarssamarbeidet, Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO) blei i 2020 utvikla vidare med utgangspunkt i ein ny visjon for samarbeidet. Her blir det slått fast at dei nordiske landa skal legge til rette for «samarbeid i fred, krise og konflikt». Den tilhøyrande handlingsplanen gir konkrete mål når det gjeld samarbeid om øving og trening, utvikling av kapabilitetar, totalforsvarssamarbeid, samarbeid med aktørar utanfor Norden og samarbeid om logistikk og materiell. Noreg, Sverige og Finland inngjekk hausten 2020 ein intensjonsavtale om styrkt samarbeid om operasjonsplanlegging. Avtalen går ut på å legge til rette for samarbeid om operativt planverk mellom dei tre landa med sikte på koordinering av operasjonar på Nordkalotten.

Øvingssamarbeidet er framleis ein viktig faktor i samarbeidet. Kampflytrening i nord held fram mellom Noreg, Finland og Sverige gjennom Cross Border Training, og dette samarbeidet har lagt grunnlaget for den store luftforsvarsøvinga Arctic Challenge Exercise (ACE), som blir gjennomført annakvart år. Dei nordiske landa har delteke i FN-operasjonane i Mali. Dette er eit godt eksempel på verdien av det nordiske samarbeidet.

Samarbeid med nære allierte

Det fleirnasjonale tryggings- og forsvarspolitiske samarbeidet med nære allierte blei utvikla vidare i 2020.

USA er vår næraste allierte. Tett dialog på alle nivå i forsvarssektoren, amerikansk øving og trening på norsk jord, samarbeid i internasjonale operasjonar, i tillegg til tett koordinering og samvirke i operasjonar i norske nærområde medverka til å styrke samarbeidet ytterlegare i 2020. Strategiske materiellanskaffingar, som F-35 kampfly og P-8 maritime patruljefly, legg til rette for auka samarbeid mellom Noreg og USA. Dette blei ført vidare i 2020.

Rotasjonsordninga for einingar frå U.S. Marine Corps (USMC) heldt fram i 2020. Frå seinhausten 2020 blei denne justert i form av meir periodevis nærvære tettare knytt til førehandsplanlagd øvingsaktivitet saman med norske og andre allierte styrkar.

I 2020 blei det god framdrift i forhandlingane med USA om ein tilleggsavtale om forsvarssamarbeid (Supplementary Defense Cooperation Agreement, SDCA), noko som opna for ferdigstilling av forhandlingane i første kvartal 2021. Avtalen vil blant anna legge til rette for vidareutvikling av det mangeårige forsvarssamarbeidet med USA og amerikanske investeringar i infrastruktur i Noreg.

Samarbeidet med sentrale europeiske allierte blei òg styrkt i 2020. Storbritannia står i aukande grad fram som vår viktigaste europeiske allierte, og samarbeidet er inne i ei positiv utvikling. Britisk maritimt nærvær i nærområda våre er aukande. Det britiske marineinfanteriet øver og trenar i Indre-Troms, og det legg til rette for eit tett operativt samarbeid. Storbritannia og Noreg investerer begge i nye kampfly og maritime patruljefly. Dette er eit viktig grunnlag for styrkt samarbeid, både bilateralt og spesielt knytt til maritime patruljefly i ei trilateral ramme saman med USA. Samarbeidet Joint Expeditionary Force (JEF) blir utvikla vidare under britisk leiing. I februar 2020 blei JEF Readiness Declaration underteikna på NATOs ministermøte, ei erklæring som mellom anna framhevar at JEF-medlem som også er NATO-land bidrar til å støtte NATO Readiness Initiative (NRI).

Nederland er ein sentral samarbeidspartnar, og det tette bilaterale samarbeidet blei ført vidare i 2020. Øving og trening av det nederlandske marinekorpset i Nord-Noreg heldt fram med å vere ein særleg viktig del av det operative samarbeidet, og i januar 2020 blei samlokaliserte treningsfasilitetar i Indre Troms offisielt opna. I 2020 blei det vedteke å inngå eit styresmaktsamarbeid med Nederland om felles anskaffing av nye artillerilokaliseringsradarar til Hæren. Leverandør vil vere Thales Nederland.

Det forsvars- og tryggingspolitiske samarbeidet med Frankrike er styrkt dei seinare åra. Dette heng saman med at Frankrike er ein viktig aktør i både europeisk og transatlantisk tryggingspolitikk, og at det såleis er viktig for Noreg å ha auka innsikt og å kunne framheve norske perspektiv i saker som er viktige nasjonalt. Vidare viser Frankrike aukande interesse for nordområda og Nord-Atlanteren. Dei veksande tryggingsutfordringane i Sahel-regionen har vore eit sentralt tema i den strategiske dialogen.

Det gode samarbeidet med Tyskland blei ført vidare i 2020. Avgjerda om felles kjøp av ubåtar og det tette landoperative samarbeidet knytt til NATOs hurtigreaksjonsstyrke medverkar til det gode bilaterale forholdet.

Nordområda

Forsvarets nærvær og aktivitet i nord er ein viktig del av den samla nordområdepolitikken til regjeringa. Forsvarssektorens hovudbidrag til nordområdepolitikken er overvaking, suverenitetshevding, styresmaktutøving og nærvær i nord med relevante, godt trena og bemanna militære styrkar med tilgjengeleg materiell. Denne aktiviteten medverkar til stabilitet og føreseielege forhold i regionen. Regjeringa har sidan 2013 styrkt Forsvarets nærvær, tilgjengelegheit og beredskap i nordområda. Dei siste fem åra har regjeringa auka aktivitetsnivået i nord, både til havs, på land og i lufta. Frå 2016 vedtok regjeringa å ha kontinuerleg nærvær med ein ubåt stasjonert ved Ramsund orlogsstasjon. Auka øving og trening av Heimevernet i nord har blitt prioritert. Aktiviteten med maritime patruljefly har auka i perioden, og regjeringa set i verk tiltak for å legge til rette for mottak av dei nye maritime patruljeflya (P-8). Desse flya vil styrke beredskapen i nord og medverke til å skape betre situasjonsforståing i nordområda.

Regjeringa har, for å sikre tilgjengelegheit allereie frå 2022, forsert investeringa i tre nye havgåande, helikopterberande og isforsterka kystvaktfartøy som skal patruljere i norske havområde. I 2020 auka regjeringa Sjøforsvarets høge aktivitetsnivå i nord ytterlegare. Luftforsvarets aktivitet heldt fram på om lag same nivå som i 2019. Hæren auka øvingsverksemda i nord i 2020 og heldt dermed fram utviklinga som blei sett i gang for delar av Brigade Nord frå 2017.

Stortinget har vedteke å styrke nærværet i det nordlegaste fylket vårt. For å følgje opp dette blei det mellom anna etablert ei felles leiing for landoperasjonar i Finnmark i ramma av Finnmark landforsvar. Det landmilitære nærværet i Finnmark blei styrkt. Forsvaret heldt i 2020 fram etableringa av jegerkompaniet ved Garnisonen i Sør-Varanger (GSV). Ved Garnisonen i Porsanger (GP) heldt Forsvaret fram etableringa av Porsanger bataljon. Grensevakta, Porsanger bataljon og Heimevernsdistrikt 17 (HV-17) inngår som del av Finnmark landforsvar. Ein innsatsstyrke blei etablert i HV-08 øyremerkt for overføring til og operasjonar i Finnmark. Inntil sommaren 2020 utnytta Hæren ledig kapasitet ved GP for å føre vidare ei pilotgrunnutdanning av rekruttar. Dette rekruttkompaniet blei flytta til Østerdal garnison og innlemma i Hærens rekrutt- og fagskole (HSRF).

Arbeidet med å auke og styrke samtrening og -øving i nord mellom norske og allierte styrkar heldt fram, i samsvar med langtidsplanen 2017–2020. Sidan 2013 har regjeringa investert om lag 4,3 mrd. kroner i eigedom, bygg og anlegg i dei tre nordlegaste fylka våre. Det er planlagt ytterlegare auka investeringar i Nord-Noreg i tida framover. Utbygginga av Evenes, for å etablere operasjonskapasitet for dei nye maritime patruljeflya og fungere som ein framskoten base for kampfly, held fram. Forsvarets nærvær i dei tre nordlegaste fylka set eit sterkt økonomisk fotavtrykk. Forsvarets kjøp av varer og tenester i denne regionen er kalkulert til å utgjere over 500 mill. kroner i året.

Personellområdet

Dei seinaste åra har det vore gjennomført grunnleggande og grundige reformer på personell- og kompetanseområdet.

Ordninga for militært tilsette som Stortinget vedtok å innføre frå 1. januar 2016, jf. Innst. 355 L (2014–2015) og Innst. 336 S (2014–2015) til Prop. 111 LS (2014–2015), blei òg prioritert i 2020. Forsvarsetatane blei ferdige med å implementere ordninga ved utgangen av 2020, og implementeringa av ordninga blei evaluert. Forsvaret har òg vidareutvikla ein militær stillingsstruktur som legg til rette for nye personellkategoriar. Målet med ordninga er å etablere ein balansert personell- og kompetansestruktur som vil medverke til å styrke den operative evna til Forsvaret.

Som del av arbeidet med å følge opp Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) blei det sett i gang ei full gjennomgåing av utdanningsverksemda i Forsvaret. I 2020 arbeidde ein vidare med justeringar etter utdanningsreforma, med mål om å tilpasse utdanningsverksemda til nye personell- og kompetansebehov. Nye utdanningsløp for master- og bachelorstudentar er sette i verk ved Forsvarets høgskule, og dei første studentane på den nye ordninga blir uteksaminerte sommaren 2021. Språk- og etterretningsskulen blei overført til Forsvarets høgskule i november 2020, og tilbyr ei akkreditert bachelorutdanning i språk og etterretning frå hausten 2021.

Arbeidet med å implementere allmenn verneplikt heldt fram i 2020, likeins tilpassing av personleg klednad og utrusting (PBU) og eigedomar, bygningar og anlegg (EBA).

Effektivisering

I tråd med effektiviseringsprogrammet til regjeringa gjer Forsvarsdepartementet eit kontinuerleg arbeid for å betre og effektivisere arbeidsoppgåver og arbeidsprosessar i forsvarssektoren.

3.2 Økonomiske rammer

Stortinget vedtok ei utgiftsramme for forsvarsbudsjettet for 2020 på 60 977,4 mill. kroner, jf. Innst. 7 S (2019–2020) til Prop. 1 S (2019–2020).

Dette var ein nominell auke på 2,1 mrd. kroner frå saldert budsjett året før, jf. Innst. 7 S (2018–2019) til Prop. 1 S (2018–2019), hovudsakleg knytt til styrking i samsvar med langtidsplanen 2017–2020. Ein stor del av opptrappinga av langtidsplanen i 2020 gjekk til auka investeringar i nytt materiell. Ei omfattande modernisering av strategiske kapasitetar tok til i 2018 og auka på frå 2019 og vidare i 2020, med ytterlegare utbetalingar til investeringar i strategiske kapasitetar, mellom anna knytte til nye maritime patruljefly, nye ubåtar og nytt artilleri til Hæren. Ut over den økonomiske styrkinga som følgde dei økonomiske planrammene i langtidsplanen, auka forsvarsramma ytterlegare i 2020 i samband med Stortingets vedtak om auka ambisjon for landmakta, jf. Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018), knytt til delt lokalisering av Bell 412-helikopter. Stortinget slutta seg vidare til forslaget frå regjeringa om å løyve 105,0 mill. kroner til mellombels tiltak for å redusere dei operative konsekvensane etter forliset av KNM Helge Ingstad.

Endringar i løyvinga gjennom året er vist i tabell 3.1. Ut over desse endringane hadde forsvarssektoren til disposisjon overførte midlar frå 2019 på til saman 2 765,9 mill. kroner.

3.3 Måloppnåing i Forsvaret

Leveransar, organisasjon og styrkestruktur

Forsvaret har i stort innfridd dei målsetjingane Stortinget sette for 2020 i langtidsplanperioden 2017–2020. Samtidig har dei tryggingspolitiske rammevilkåra endra seg, og krava til Forsvaret har blitt skjerpa. Det medverkar til å gjere det endå meir utfordrande for Forsvaret å handtere alvorleg krise og væpna konflikt.

Beredskap handlar om å vere klar til rett tid, på rett stad og med rett kapasitet. Krava til kor raskt Forsvaret skal kunne vere klart, blir skjerpa gradvis, og også i 2020 har fleire einingar betra reaksjonstida si. Betring i reaksjonsevna er avhengig av mellom anna treningsnivå, beredskapslager, materiellberedskap, personell og planverk. I tillegg er støttestrukturen, som logistikk, sanitet og IKT, avgjerande for at Forsvaret samtidig skal kunne bygge opp styrkar. Trass i at krava til beredskap er ytterlegare skjerpa, blei det også i 2020 rapportert om framgang i utviklinga av operativ evne på fleire område. Ein ser no eit varig resultat av satsinga på å ta att etterslepet i vedlikehald, reservedelar og beredskapslager, i tillegg til at det er høgare oppfyllingsgrad for personell. Ein forventar at den positive utviklinga skal halde fram også i 2021, og at den operative evna blir ytterlegare forbetra. Sjølv om Forsvaret framleis har utfordringar med dei mest krevjande oppgåvene, er det viktig å poengtere at Forsvaret leverte særs godt når det gjeld dei oppgåvene som ikkje krev omfattande og samtidig oppbygging av styrkar.

Forsvarets oppgåver

Leveransekravet til Forsvaret er gitt frå regjeringa og Stortinget som ni oppgåver, fordelte på beredskap for krise og krig, fredsoperative oppgåver og krisehandtering nasjonalt og internasjonalt.

Koronapandemien prega oppdragsløysinga i 2020, men Forsvaret har gjennom heile året halde oppe den operative evna, samtidig som støtte til sivilsamfunnet er teke hand om.

Forsvarsdepartementets vurdering av den operative evna i 2020 var i samsvar med vurderinga til forsvarssjefen. Generelt har Forsvaret mindre god evne til å løyse oppgåver i samband med handtering av alvorlege kriser og kollektivt forsvar. Evna til å løyse fredsoperative oppgåver er god, og evna til å løyse oppgåver i samband med krisehandtering nasjonalt og internasjonalt i den lågare delen av krisespekteret er svært god. Innføring av nye flysystem gir avgrensa tilgjenge i ein overgangsfase. Dette, saman med ei aldrande luftradarkjede, er moment som i sum fører til redusert evne til overvaking og etablering av situasjonsbilete. Det er sett i verk tiltak og materiellinvesteringar som tar tid, og prognosane framover er positive.

Operasjonar og dagleg verksemd nasjonalt

Dei kontinuerlege nasjonale operasjonane er ein sentral del av norsk tryggingspolitikk, og Forsvaret har også i 2020 løyst oppgåvene på ein god måte. Grensevakta løyste vakthald og Schengen-oppgåver i tett samarbeid med politiet. Kongevakta løyste også sine oppgåver i samarbeid med politiet. Kystvakta har levert 103,7 pst. av dei patruljedøgna som det blei stilt krav om for 2020. Det blei gjennomført 1 161 fiskeriinspeksjonar og 2 757 oppdrag på vegne av samarbeidande etatar og andre myndigheitsaktørar. Innfasinga av NH90 er stadig forseinka. NH90-helikoptera har starta operativ trening saman med fregattane, med gode resultat. Systemet leverer likevel altfor få flytimar sett opp mot behovet. Derfor er den operative støtta til Kystvakta og Marinen framleis marginal.

Det blei gjennomført nokre færre tokt enn planlagt med maritime patruljefly i 2020. Den reduserte aktiviteten er eit resultat av aldrande materiell og mangel på reservedelar, låg bemanning og den pågåande innføringa av nytt maritimt patruljefly (P-8).

Norsk luftrom blei overvakt av ei luftradarkjede, og ved 50 tilfelle blei kampfly i beredskap sende opp for å identifisere flygingar nær norsk luftrom.

Hæren

Trenings- og øvingsaktiviteten har på grunn av koronapandemien vore redusert samanlikna med tidlegare, jf. figur 3.1, og kanselleringa av øvinga Cold Response har gitt mindre grad av samtrening. Trass i pandemien har Hæren likevel i all hovudsak gjennomført annan aktivitet som planlagt i 2020. Hovudaktiviteten i Hæren i 2020 har vore vidareutvikling av brigadesystemet, etablering av Finnmark landforsvar og tilpassing av utdanningsaktiviteten som følgje av utdanningsreforma. I tillegg medverka Hæren med ressursar til det omfattande redningsarbeidet etter leirskredet i Gjerdrum.

Forstørr bilde

Arbeidet med å relokalisere og gjennomføre trening av allierte styrkar i Indre Troms er i rute. Hæren, og særskilt Brigade Nord, har eit utvida ansvar som vertskap for amerikanske, britiske og nederlandske marineinfanteristyrkar som trenar og øver i Indre Troms. Sjølv om noko alliert aktivitet har blitt kansellert eller redusert i omfang på grunn av pandemien, har dette samarbeidet blitt utvikla vidare i 2020. Det er no meir forpliktande og gir godt utbyte for alle partar. Mellom anna er dei utanlandske marineinfanteristyrkane rutinemessig involverte i øvingsverksemda til brigaden når dei er til stades i Indre Troms. Hæren har stilt styrkar til internasjonale operasjonar i heile 2020, mellom anna i NATO-operasjonen Enhanced Forward Presence (eFP) i Litauen og operasjon Inherent Resolve i Irak.

Den vidare mekaniseringa av Brigade Nord tok til i 2020, mellom anna omvæpninga av 2. bataljon på Skjold. Avdelinga blir utvikla vidare frå ein lett infanteribataljon til ein mekanisert infanteribataljon og vil etter planen oppnå initiell operativ kapasitet i 2021. Hæren fekk òg tilført nytt artilleri i 2020, og nye artilleriskyts og ammunisjonsvogner (K-9 og K-10) er tekne i operativ bruk i Brigade Nord. Hærens kampluftvern blei organisatorisk oppretta på nytt i 2018, og avdelinga vil etablere seg og bygge opp kapasiteten dei næraste åra.

Etableringa av auka landmilitært nærvær i Finnmark går hovudsakeleg etter planen. Oppbygginga av Finnmark landforsvar (FLF) blei vidareført i 2020 og er planlagd fullført i andre halvdel av 2020-åra. Leiingselementet i FLF, ved Garnisonen i Porsanger (GP), vil etter planen bli ferdig etablert i 2021. Porsanger bataljon er under stegvis oppbygning fram mot 2025. Jegerkompaniet, som tidlegare er vedteke etablert ved Garnisonen i Sør-Varanger (GSV), fekk initiell operativ kapasitet i 2020, og det blir arbeidd vidare mot full operativ kapasitet i 2022.

Hærens skole for rekrutt- og fagutdanning, som blei oppretta i 2019, har blitt utvikla vidare og gjennomfører no grunnleggande soldatutdanning for eit utval operative avdelingar.

Sjøforsvaret (Marinen og Kystvakta)

Sjøforsvaret har i 2020 stått for omfattande operative leveransar nasjonalt og internasjonalt. Marinen og Kystvakta har hatt høg aktivitet, jf. figur 3.2, inkludert svært høg aktivitet i nord, jf. figur 3.3. Noreg har medverka med fartøy og hatt kommando i NATOs ståande maritime styrkar, både i Standing NATO Maritime Group 1 (SNMG1) og Standing NATO Mine Countermeasure Group 1 (SNMCMG1). Oppdraga har gitt eit tydeleg norsk signal om alliansetilhøyrsle og vilje innanfor ramma av NATO. Sjølv om det er utfordringar knytte til struktur og årsverksrammer, har Sjøforsvaret evna å omstille seg til den skiftande tryggingspolitiske situasjonen.

Forstørr bilde

Forstørr bilde

Kystvakta overtok i 2020 den nasjonale slepebåtberedskapen. KV Bison og KV Jarl er innfasa på svært kort tid og har medverka til både auka aktivitet og betre dekningsgrad i ansvarsområda til Kystvakta.

Ferdigstillinga av KNM Maud blei forseinka som følgje av at kritiske klasseavvik framleis var opne, og framdrifta i garantiarbeida påverka av koronapandemien. Fartøyet er no i operativ drift.

Sjøforsvaret har i 2020 forsterka innsatsen på sikker drift, og arbeidet med læring etter ulykka med KNM Helge Ingstad i 2018 har framleis høg prioritet.

Det er framleis utfordringar med innfasinga av NH90 i Forsvaret, noko som i hovudsak kjem av ytterlegare forseinkingar frå leverandøren. NH90 helikopterleveransar, både til Marinen og til Kystvakta, har derfor vore låg gjennom heile 2020.

Luftforsvaret

I 2020 har vidare innføring av nye system, som F-35, NH90, AW101 SAR Queen og NASAMS III kravd mykje ressursar. Samtidig har Luftforsvaret halde oppe kontinuerleg NATO-beredskap med F-16, og i tillegg til patruljering med dei maritime patruljeflya har Luftforsvaret medverka til viktig overvaking og etterretning. Aktiviteten i Luftforsvaret har vore lågare enn planlagt i 2020, jf. figur 3.4. Årsaka er i hovudsak aldrande materiell og dårleg tilgang på reservedelar, saman med utfordringar med innfasinga av nytt materiell.

Forstørr bilde

Innfasinga av F-35 går etter planen. F-35 blei erklært initielt operative 6. november 2019, og i mars 2020 deployerte Luftforsvaret for første gong med F-35 til utlandet og NATO-oppdraget Iceland Air Policing. Utviklinga av Ørland som hovudbase og Evenes som framskoten base for F-35 har god progresjon fram mot full operativ evne med F-35 i 2025. I 2020 mottok Luftforsvaret seks nye kampfly til Ørland og heldt fram arbeidet med grundig testing, evaluering og trening.

Sea King- og Bell-helikoptera til Luftforsvaret har i heile 2020 stått i kontinuerleg beredskap til støtte for redningstenesta, politiet og Forsvarets eigne styrkar. Innfasinga av dei nye redningshelikoptera SAR Queen er godt i gang, og helikopteret overtok 1. september 2020 beredskapen på Sola som første base. Helikopterberedskapen med Bell 412 til støtte for politiet på Bardufoss blei erstatta av sivile helikopter innleigde av Justis- og beredskapsdepartementet frå 1. mai 2020. Forsvaret har òg hatt eit Bell 412-helikopter på Kirkenes for å styrke ambulanseberedskapen, dette oppdraget blei avslutta sommaren 2020. Som følgje av denne støtta blei flyttinga av Bell 412 og etableringa av spesialstyrkekapasitet med helikopter på Rygge forseinka. Arbeidet med å omfordele Forsvarets Bell-helikopter mellom Bardufoss og Rygge i tråd med Stortingets avgjerder vil bli sluttført i løpet av 2021. For NH90 er det dessverre framleis utfordringar med forseinka materielleveransar og med reservedelar, og helikopteret har levert vesentleg færre flytimar enn planlagt.

Luftforsvaret har gjennom hausten 2020 førebudd oppsetjing av endå eit bidrag til FN gjennom ein taktisk transportkapasitet i Mali. I perioden frå desember 2020 til mai 2021 deltok Luftforsvaret med eit C-130J Hercules transportfly og støttepersonell i FN-operasjonen MINUSMA i Mali.

Heimevernet

Heimevernet har kort reaksjonstid for lokal innsats og er ein landsdekkande ressurs. I tillegg til å stå i beredskap for krise og krig skal Heimevernet kunne yte støtte til sivilsamfunnet, mellom anna ved leiteaksjonar, ulykker og naturhendingar. Koronapandemien har i stor grad prega Heimevernets aktivitet i 2020. Heimevernet har mellom anna støtta politiet med utvida grensekontroll på fleire stader i landet og hjelpt Ullensaker kommune med mottakskontroll på Oslo lufthamn. I tillegg medverka Heimevernet med ressursar til det omfattande redningsarbeidet etter leirskredet i Gjerdrum.

Områdestrukturen i Heimevernet trenar og øver etter ein treårig modell, «2 + 1-modellen». Denne modellen inneber at mannskapa trenar i fem dagar to år på rad, medan spesialistar og befal trenar i sju dagar to år på rad. Det tredje året trenar berre spesialistar og befal i fem dagar. Modellen sikrar ei god og praktisk tilnærming til målet om at 70 pst. av områdestrukturen skal øve årleg. Målsetjinga er at 90 pst. av innsatsstyrkane skal trene og øve kvart år, med 15 dagar for mannskapet og 20 dagar for befalet. For Heimevernet har smitteverntiltak i samband med pandemien dessverre avgrensa høvet til å trene områdestrukturen i tråd med denne modellen, jf. figur 3.5.

Forstørr bilde

Figuren viser kor mange prosent av innsatsstyrkane og områdestrukturen som er øvd.

Heimevernet er under stadig utvikling, og det blir gjennomført fleire strukturelle grep. Omstillinga styrker samvirket mellom Heimevernets og Hærens avdelingar i Finnmark, og Heimevernsdistrikt 17 blir utvikla vidare og modernisert. Heimevernet har betra evna til å setje inn innsatsstyrkar i andre heimevernsdistrikt og har samtidig vidareutvikla sivil-militært samarbeid om bistand til samfunnet. Tilførselen av nye feltvogner av typen VW Amarok i 2020 har gitt Heimevernet auka mobilitet. Leveransen av nytt og moderne sambandsmateriell til områdestrukturen starta i 2020 og vil halde fram i 2021. Heimevernet har òg fått utlevert fleire rifler av typen HK 416. Dette styrker Heimevernets evne til å utføre oppdraga sine i heile krisespekteret.

Forsvarets spesialstyrkar

Forsvarets spesialstyrkar (FS) har halde ved lag den gode operative evna si gjennom heile året. Beredskapen og øvinga har vore tilfredsstillande også i 2020. FS’ bidrag til internasjonale operasjonar er ein viktig del av det totale bidraget frå Forsvaret, og det er ein kapasitet som er høgt verdsett av Noregs allierte.

Den dedikerte helikopterstøtta med Bell 412 til spesialstyrkane nådde eit viktig vendepunkt i 2020 gjennom deployering med spesialstyrkane til Jordan. Deployeringa stadfesta evna vår til å bidra med spesialstyrkehelikopter i utanlandsoppdrag.

Cyberforsvaret

Cyberforsvaret heldt gjennom 2020 fram med å styrke evna si til å støtte opp under Forsvarets operasjonar heime og ute ved å etablere, drifte og verne om informasjonsinfrastrukturen i Forsvaret. IKT blei nytta som verkemiddel for å betre samhandlinga i Forsvarets operasjonar og effektivisere styrkeproduksjon og forvalting i forsvarssektoren. Cyberforsvaret prioriterte oppgåver som berre kan løysast av Forsvaret, i tillegg til å vidareutvikle IKT som samhandlar med NATO.

Etterretningstenesta

Styrkinga av Etterretningstenesta heldt fram som planlagt i 2020 for ytterlegare å auke kapasiteten, kompetansen og relevansen innanfor ansvarsområdet til tenesta. Stortinget vedtok i juni 2020 ei ny lov om Etterretningstenesta. Den nye etterretningstenestelova tok til å gjelde 1. januar 2021 som planlagt, med unntak av kapittel 7 og 8, som handlar om tilrettelagd innhenting.

Øving og trening, også med allierte

Det var i 2020 planlagt omfattande militær øvings- og treningsaktivitet for alle delar av Forsvaret. Hovudsatsingsområdet i 2020 var styrkt beredskap og redusert varslingstid. Forsvaret har også i 2020 lagt vekt på å auke det operative samarbeidet med allierte styrkar i Noreg. Øving og trening med allierte i Noreg og norske nærområde blei gjennomført, men koronapandemien førte til at vinterøvinga med allierte, Cold Response 2020, blei kansellert ved oppstart. I tillegg blei ei rekke andre øvingar anten nedskalerte eller utsette som følgje av pandemien.

Øvingsverksemda tok utgangspunkt i den operative statusen for styrkane våre og dei oppdraga dei skal løyse. Styrkar som stod i beredskap for episodar og kriser som kunne dukke opp, i tillegg til styrkebidrag til operasjonar i utlandet, fekk høgaste prioritet. Samtidig var det naudsynt å trene og øve på kommandostrukturen, med vekt på evna til å planlegge og leie operasjonar. Ein øvde på den nasjonale evna til krisehandtering og suverenitetshevding, og øvingssamarbeidet med sivile instansar og styresmakter blei styrkt. Som følgje av pandemien blei trenings- og øvingsaktiviteten noko redusert i forhold til det som blei planlagt.

Øvingsaktiviteten i 2020 har fordelt seg utover heile landet, men med eit tyngdepunkt frå Trøndelag og nordover. Heimevernet har gjennomført øvingar på regionalt og lokalt nivå, men også desse øvingane blei reduserte og i nokre tilfelle avlyste som følgje av pandemien.

Forsvar mot digitale truslar

Dagens situasjonsbilete og tryggingspolitiske utfordringar stiller store krav til Forsvarets evne til å verne seg mot digitale truslar. Cyberforsvaret og Etterretningstenesta har i 2020 vore med på å møte dei veksande utfordringane på dette området.

Cyberforsvaret styrkte evna si til å støtte opp under Forsvarets operasjonar heime og ute gjennom 2020 ved å stille krav til, etablere, drifte og verne om informasjonsinfrastrukturen i Forsvaret. Evna til å oppdage uønskte hendingar og handtere digitale åtak er betra gjennom dei første leveransane frå eit prosjekt som skal betre teknologien Forsvarets informasjonssystem nyttar til tryggingsovervaking.

Etterretningstenesta er eit viktig instrument for å forstå og motverke utfordringar i det digitale rommet. I 2020 har Etterretningstenesta mellom anna vidareutvikla evna til offensive cyberoperasjonar, i tråd med det overordna ansvaret dei har for militære cyberoperasjonar, jf. Prop. 14 S (2020–2021).

Nasjonalt cybertryggingssenter blei opna i 2019 og er ein del av Nasjonalt tryggingsorgan (NSM). Senteret legg til rette for eit felles risikobilete og felles situasjonsforståing og koordinert innsats ved alvorlege digitale åtak. Forsvaret stiller med personell i senteret. Felles cyberkoordineringssenter er samlokalisert med Nasjonalt cybertryggingssenter.

Arbeidet med forsvar mot digitale truslar i NATO

Arbeidet med å styrke forsvaret mot digitale truslar både i NATO og blant allierte held fram, og deling av informasjon om hendingar og handtering av desse har vore viktig. Noreg har éin representant ved det NATO-akkrediterte Cooperative Cyber Defence Centre of Excellence (CCD COE). Noreg rapporterte også i 2020 på cybererklæringa frå NATO, som blei vedteken på NATO-toppmøtet i 2016 for å styrke det allierte forsvaret mot digitale truslar. Tryggleik i militære verdikjeder var fokusområdet for 2020-rapporteringa. Forsvarsministrane i NATO vedtok i oktober 2020 å revidere NATOs politikk for forsvar mot digitale truslar.

Bidrag til tryggings- og forsvarspolitisk forsking

Forsking og utvikling (FoU) innanfor tryggings- og forsvarspolitikk var i 2020 retta inn mot fleire område, blant anna vidareføring av langsiktig grunnforsking gjennom tildeling av doktorgradsstipendiatstillingar og program for nasjonal tryggingspolitikk. Andre aktuelle FoU-aktivitetar var prosjekt i samarbeid med internasjonale forskingsinstitusjonar og tenketankar om norsk forsvars- og tryggingspolitikk i samvirke med allierte partnarar, som Tyskland, USA og Storbritannia. Vidare har det vore forska på tema som er knytte til teknologiutviklinga si rolle i tryggingspolitikken. Forskinga har inkludert utviklingstrekk både på russisk og på kinesisk side, politisk, økonomisk og militært, mellom anna om utviklinga i Arktis. I 2020 har det også vore bidrag frå Forsvarsdepartementet til studiar om høgreekstrem innverknad på russisk og europeisk tryggingspolitikk. Det har vore forska både på EUs strategiske rolle og på Noregs rolle som partnar med EU i det tryggingspolitiske samarbeidet i Europa. Det har vore arbeidd vidare med forsking om dei tryggingspolitiske tilhøva i Nord-Europa og perspektiv på kontakten med Russland. Det har også i 2020 vore bidrag frå Forsvarsdepartementet til forsking på korleis kjernevåpena verkar inn på den internasjonale tryggingspolitiske situasjonen. Det har vore forska på etiske problemstillingar som følgjer av digitalisering. Samtidig har Forsvarsdepartementet også støtta forsking om dei tryggingspolitiske tilhøva og militært samarbeid i Sahel-regionen i Afrika.

Kapasitetsbygging

Forsvarsdepartementet støttar ei rekke land i utviklinga av forsvarssektoren deira. Vekta ligg på å setje desse landa i stand til å ha god demokratisk kontroll over dei væpna styrkane sine og gjere dei budde på å ta del i fleirnasjonale fredsoperasjonar.

I 2020 støtta Forsvarsdepartementet slik verksemd blant land på Vest-Balkan (Bosnia-Hercegovina, Montenegro, Nord-Makedonia og Serbia) og i Svartehavsområdet (Georgia og Ukraina). Vekta låg på modernisering av militære skular og lærestader og støtte til militærfagleg samarbeid mellom landa i områda.

Ei viktig side av støtta er at ho legg grunnen for regelmessige samtalar med landa på politisk nivå og embetsnivå. Det er viktig som ledd i den innsatsen Forsvarsdepartementet legg ned for å ha god forståing av viktige tryggingspolitiske trekk i landa og i områda dei ligg i. Slike samtalar er òg viktige for å motivere landa til å knyte seg til vestlege tryggingssamarbeid leidde av FN og NATO.

I tillegg har Forsvarsdepartementet gjennom Centre for Integrity in the Defence Sector (CIDS) medverka med rådgiving innanfor godt styresett i forsvars- og tryggingssektorane på Vest-Balkan og i Ukraina. I 2020 blei Nord-Makedonia inkludert i prosjektet på Vest-Balkan (frå før er Montenegro, Bosnia-Hercegovina, Kosovo og Albania inkluderte). Støtta legg hovudvekta på integritetsbygging, personellforvaltning og innkjøp, mellom anna for å redusere faren for korrupsjon. Dette medverkar til auka stabilitet i landa og betrar evna deira til å stå imot utilbørleg ytre påverknad. Dette er i sin tur med på å minske risikoen for krig og konfliktar i nærområda våre. Støtta er finansiert av Utanriksdepartementet over bistandsbudsjettet, og aktiviteten er innanfor det internasjonale regelverket som gjeld arbeid med tryggingssektorreform.

Forsvarets støtte til samfunnstryggleik

Arbeidet med å vidareutvikle evna Forsvaret har til å støtte sivile styresmakter med å ta hand om samfunnstryggleiken, har halde fram også i 2020. Den operative evna til Forsvaret har hatt ei positiv utvikling, og det verkar òg inn på evna til å støtte sivile beredskapsaktørar.

Forsvaret har i 2020 gitt meir bistand til sivile styresmakter enn normalt. Dette kjem i stor grad av at Heimevernet har gitt mykje støtte til politiets grensekontroll under koronapandemien. Å støtte sivile styresmakter etter førespurnad har under pandemien vore ei av tre prioriterte oppgåver for Forsvaret. Forsvaret hjelpte også til med ei rekke ressursar i tilknyting til skredet på Gjerdrum. Vidare har blant anna luftambulansetenesta i Finnmark blitt støtta med Bell 412. Oppdraga til støtte for det sivile samfunnet har vore løyste tilfredsstillande, og Forsvaret har ytterlegare tilpassa evna si til å støtte samfunnet i krisesituasjonar.

Kontraterrorberedskapen blei også teken hand om i 2020, medrekna beredskapen mot maritime terroraksjonar mot skip i kystnære farvatn. Beredskapen for Bell-helikoptera på Rygge blei også i fjor ført vidare med ei klartid på éin time for å kunne gi rask støtte til politiet. Frå 1. mai 2020 blei helikopterberedskapen med Bell 412 til støtte for politiet på Bardufoss erstatta av sivile helikopter innleigde av Justis- og beredskapsdepartementet. Forsvarets beredskap med helikopterstøtte til politiet på Bardufoss er dermed avvikla.

Pandemien medførte utfordringar for øving og trening i forsvarssektoren, men det blei også i 2020 gjennomført øving mellom Forsvaret og sivile styresmakter.

Vern mot kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære middel og mot eksplosiv (CBRNE-vern)

Trass i utfordringar knytte til koronapandemien har det vore høg aktivitet innanfor CBRNE-vern i forsvarssektoren. Materiellprosjekta har framleis god framdrift. Personellsituasjonen er i betring, jamfør stortingsvedtaket om etablering av Forsvarets CBRN-kompani på Sessvollmoen. Samarbeid, samøving og utdanning i totalforsvaret har vore prioriterte gjennom året, og det blei mellom anna gjennomført ei storøving i Oslo sentrum med Forsvaret, naudetatane og Sporveien. Forsvaret har gjennom året ført vidare nasjonal beredskap for akutt handtering av eksplosiv.

FNs berekraftsmål

Forsvarsdepartementet har styrkt arbeidet knytt til FNs berekraftsmål og innsatsen for at forsvarssektoren skal oppnå ei mest mogleg berekraftig utvikling. Det er satt i gang eit systematisk arbeid i departementet for å følgje opp Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030. Sektoren har allereie gjort mykje på området, men det er framleis mykje som står att. Når det gjeld status, visast det til Del III, 8. Oppfylling av FNs berekraftsmål.

Norske styrkar i utlandet

Noreg tok del i koalisjonsoperasjonen mot ISIL (Operation Inherent Resolve, OIR) i 2020. Hovudvekta låg på kapasitetsbygging hos irakiske styresmakter og på vakthald og sikring. Noreg stilte òg med personell i Bahrain (Combined Maritime Forces, CMF) for å kjempe mot piratverksemd ved Afrikas horn.

I NATO-operasjonen Resolute Support Mission (RSM) i Afghanistan førte Noreg vidare spesialstyrkebidraget til støtte for den afghanske spesialpolitieininga Crisis Response Unit i Kabul. Noreg stilte i 2020 eit mekanisert infanterikompani til NATOs framskotne nærvær i Litauen (Enhanced Forward Presence, eFP). Forsvaret avslutta innsatsen i NATO-operasjonen KFOR i Kosovo og i NATO HQ Sarajevo i Bosnia-Hercegovina.

Noreg tok del i fleire av FNs fredsoperasjonar. I operasjonen MINUSMA i Mali stilte Noreg med leir for norsk personell og for avdelingane til andre land. Noreg har òg delteke med personell i FN-operasjonane UNTSO i Midtausten og UNMISS i Sør-Sudan. Noreg medverka dessutan med personell til MFO, ein styrke som overvaker Camp David-avtalen mellom Egypt og Israel. Avtalen mellom Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet om tilsyn med helsetenester til militært personell i teneste i utlandet er forlengd til 2029.

Dei ståande reaksjonsstyrkane til NATO

Noreg hadde avdelingar frå Hæren i beredskap for NATOs reaksjonsstyrkar (NRF) i 2020 og melde òg inn styrkar til den nye reaksjonsstyrken NATO Readiness Initiative (NRI). Noreg deltok òg i ein av NATOs ståande flåtestyrkar (Standing NATO Maritime Group 1, SNMG1) og i den ståande mineryddingsstyrken (Standing NATO Mine Countermeasures Group 1, SNMCMG1). Vi tok del i NATOs framskotne nærvær i Baltikum (Enhanced Forward Presence, eFP) og hadde periodevis kampfly på Island som ledd i NATOs luftpatruljering.

3.4 Økonomi

I planperioden 2017–2020 var det eit mål å gjere Forsvaret meir tilgjengeleg og uthaldande ved å styrke vedlikehaldet, kjøpe inn reservedelar og bygge opp beredskapslager. Vidare skulle meir trening og mannskap prioriterast, samtidig som det skulle investerast i nye, framtidsretta kapasitetar. Planen la til grunn ei løyving som er over 8 mrd. kroner høgare i 2020 enn i løyvingsnivået i 2016, som låg til grunn for planarbeidet. For gjennomføringsåret 2020 blei styrkinga på 2 409 mill. kroner. Løyvinga for 2020 ligg dermed om lag 8,2 mrd. kroner over løyvingsnivået for 2016 for tiltak i langtidsplanen. Kostnadseffektiv og rasjonell drift var ein føresetnad for å nå måla i perioden. Kampflyanskaffinga med baseløysing og vidareutvikling av Joint Strike Missile (JSM) trinn 3 blei gjennomført med ei mellombels styrking på 3 163 mill. kroner i 2020. Overførte løyvingar frå 2019 auka den disponible løyvinga med 2 765,9 mill. kroner, frå 61 400,8 mill. kroner til 64 166,7 mill. kroner. Rekneskapen viser ei mindreutgift på 2 316,0 mill. kroner samanlikna med den disponible løyvinga. På programområdet er det inntektsført meirinntekter på 321 mill. kroner. Det er overført til saman 2 550,3 mill. kroner til 2021 på postar som er merkte «kan overførast», og vanlege driftspostar.

3.5 Interne prosessar

Forsvarleg forvaltning og styring av verksemda

Forsvarleg forvaltning og styring av verksemda er ein føresetnad for forbetring i forsvarssektoren og for at ein skal nå måla og ressursane skal brukast optimalt. Dette arbeidet får mykje merksemd i styringsdialogen Forsvarsdepartementet har med dei underlagde etatane, og i styringa internt i etatane. Styring og kontroll er eitt av måla i langtidsplanen for forsvarssektoren 2017–2020, og det omfattande og langsiktige arbeidet med å forbetre styring og forvaltning av tildelte ressursar i sektoren blei ført vidare i 2020.

Det er ein uttalt ambisjon for forsvarssektoren å unngå merknader frå Riksrevisjonen. Det blir framleis lagt ned eit godt arbeid med å utvikle verksemdsrekneskapen i Forsvaret og Forsvarsmateriell. Ved revisjonen av desse etatane har Riksrevisjonen behov for å behandle gradert informasjon. Avgrensingane i revisjonen knytte til koronapandemien har ført til at Riksrevisjonen ikkje har vore i stand til å innhente tilstrekkeleg og formålstenleg revisjonsbevis for rekneskapsåret 2020, og det er derfor teke atterhald om fleire rekneskapslinjer i verksemdsrekneskapen for Forsvaret og Forsvarsmateriell. Vidare har Riksrevisjonen peikt på at Forsvarets praktisering av horisontal samhandling er i strid med bevillingsreglementet. Denne utfordringa er redusert med den justerte kapittelstrukturen for Forsvaret.

Forbetring og effektivisering

I 2020 blei det ført vidare tiltak i sektoren for å styrke evna til forbetring og effektivisering. Det samla målet for sektoren knytt til forbetring og effektivisering var 1,8 mrd. 2017-kroner innan utgangen av 2020. Samla status for sektoren ved utgangen av 2020 var noko lågare enn kravet.

Materiellanskaffingar

Materiellanskaffingar til Forsvaret skal medverke til å tilpasse den framtidige strukturen til oppgåver og utfordringar og betre den eksisterande strukturen der det trengst. Omfanget av og framdrifta i anskaffingane blir tilpassa dei gjeldande økonomiske rammene og strukturplanane og forhold på leverandørsida.

Statusen og framdrifta i dei enkelte materiellprosjekta, som er godkjende av Stortinget med ei total kostnadsramme på over 500 mill. kroner (kategori 1), er omtalte under prosjekta i Del I, 4. Investeringar.

Etaten Forsvarsmateriell har i 2020 overlevert materiell til ein verdi av 9,4 mrd. kroner til Forsvaret og inngått omkring 100 nye kontraktar om framtidige leveransar til ein samla verdi av inntil 4,6 mrd. kroner. Dette er sentrale bidrag i den pågåande moderniseringa av Forsvaret. Dei fleste leveransane skjedde til rett tid og med rett kvalitet, med unntak av NH90, der leverandøren har utfordringar i leveransane. Ulykka med fregatten KNM Helge Ingstad har prega verksemda i Forsvarsmateriell også i 2020. Den største utbetalinga i 2020 til materiellanskaffingar var knytt til leveringa av seks F-35-kampfly. Andre store leveransar til Forsvaret var nytt artilleri til Hæren, logistikk- og støttefartøyet KNM Maud, eitt NH90-helikopter i endeleg versjon, pansra køyretøy til Hæren og to SAR Queen redningshelikopter. Det er framleis utfordringar når det gjeld materiellforvaltninga av nokre enkeltsystem. Utfordringane gjeld først og fremst eldre materiell. Forsvarsmateriell medverka som føresett til effektiviseringa av materielldrifta i Forsvaret i 2020.

I eit tillegg til den bilaterale avtalen Naval Defence Material Cooperation Memorandum of Understanding frå 2017 mellom Tyskland og Noreg blei det hausten 2020 semje om at begge nasjonane i fellesskap skulle utvikle eit nytt sjømålsmissil for marinen sin. Fram til det nye missilet er klart til å bli implementert frå 2035, blei det semje om at begge nasjonane vil gjere seg nytte av det eksisterande Naval Strike Missile frå Kongsberg Defence & Areospace.

Stortinget slutta seg til leveranseplanen for hovudanskaffinga av kampfly med baseløysing, jf. Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013). I tråd med denne planen fekk Noreg levert seks F-35-kampfly i 2020. Alle flya blei leverte til kampflybasen på Ørlandet, der det ved utgangen av året var 21 F-35-fly i drift. I tillegg blei det levert naudsynt utstyr og våpen. 2020 var prega av operativ testing, utvikling av rutinar, utdanning og den første deployeringa til utlandet. Forsvaret har starta detaljplanlegging for at F-35 kan ta over NATOs beredskapsoppdrag (Quick Reaction Alert, QRA) i 2021.

Utviklinga av Joint Strike Missile (JSM) er i hovudsak ferdig. Det fleirnasjonale programkontoret har starta opp arbeidet med å integrere missilet på F-35.

Prosjektet for nye ubåtar har i løpet av året gjennomført forhandlingar med leverandøren av dei nye ubåtane, Thyssenkrupp Marine Systems (TKMS). Desse forhandlingane leia fram til ferdig forhandla kontrakt i første kvartal og kontraktsignering sumaren 2021.

Bygginga av dei to første skroga til nye kystvaktfartøy og forsert oppgradering av Skjold-klassa har kome i gang. Ei rekke kontraktar og mindre leveransar til prosjekt for spesialoperasjonar har sett dagens lys i løpet av året.

Program for kampnær IKT (tidlegare program for taktisk informasjonsinfrastruktur), det såkalla Mime-programmet, har gjennomført forhandlingar med Kongsberg Defence & Aerospace AS og har inngått ein intensjonsavtale om strategisk samarbeid.

Nybygg og nyanlegg

Forsvarsbygg gjorde ferdig 84 byggeprosjekt i 2020, mellom anna oppgradert taksebane på Evenes, nytt mannskapskjøkken til Hans Majestet Kongens Garde på Huseby, ammunisjonsbygg og perimetersikring på Ørland flystasjon og fleire prosjekt i program for utfasing av fossilt brensel. Forsvarsbygg har i 2020 arbeidd med eigedom, bygg og anlegg til nye kapasitetar for militær overvaking av militært luftrom, vidare utbygging av kampflybasane på Ørland og framskoten base for kampfly og nye maritime patruljefly på Evenes, planlegging av infrastruktur og vedlikehaldsfasilitetar for nye ubåtar på Haakonsvern og oppbygging av infrastruktur til Finnmark landforsvar og Garnisonen i Porsanger.

Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeid

Frå NATOs fellesfinansierte investeringsprogram for tryggleik (NSIP) fekk Noreg om lag 116 mill. kroner i 2020. Slike fellesfinansieringar er primært knytte til prosjekt for mottak av alliert støtte i krise og krig som det ikkje er venta at nasjonane skal finansiere åleine. Dei største tilskota til Noreg i 2020 blei til infrastruktur på Ørland og Evenes og til oppgraderingar ved Joint Warfare Centre i Stavanger.

Avhending av overskotsmateriell

Forsvaret avhenda i 2020 materiell ved sal for om lag 35 mill. kroner. Dette omfattar siste innbetaling frå sal av fem C-130H-maskinar som blei selde i 2019. I tillegg blei noko materiell avhenda ved vederlagsfrie overføringar der dette var tenleg. Dette omfatta mellom anna overføring til andre statlege aktørar i Noreg.

Industrielt og internasjonalt samarbeid om materiell

Regjeringa har ført vidare ein aktiv politikk for industrisamarbeid i samband med dei anskaffingane Forsvaret har gjort frå leverandørar i utlandet i samsvar med den nasjonale forsvarsindustrielle strategien, jf. Meld. St. 9 (2015–2016) Nasjonal forsvarsindustriell strategi. Dette er eit viktig verkemiddel for å medverke til vidareutvikling av den nasjonale forsvarsindustrien vår gjennom å sørgje for marknadstilgang til elles lukka marknader. På den måten er dette med på å sikre dei overordna tryggingsinteressene til nasjonen.

Strategien til regjeringa blei presentert for Stortinget i 2015. Eit viktig verkemiddel i arbeidet til regjeringa er å sikre eit godt samarbeid mellom forsvarssektoren og forsvarsindustrien basert på Forsvarets behov for kostnadseffektive leveransar av materiell og tenester. Eit berande element i strategien er tidleg dialog mellom aktørane, og regjeringa legg derfor stor vekt på å etablere velfungerande møteplassar for aktørane. Godt samarbeid er òg viktig i førebuingane til komande anskaffingar, som nye ubåtar og luftromssensorar.

I 2020 starta regjeringa arbeidet med ei ny stortingsmelding om samarbeid mellom norsk industri og Forsvaret. Meldinga er ei vidareføring og oppdatering av Meld. St. 9 (2015–2016). Bakgrunnen for arbeidet er dei endra tryggingspolitiske, geopolitiske og teknologiske rammevilkåra Noreg står overfor. Meld. St. 17 (2020–2021) Samarbeid for sikkerhet – Nasjonal forsvarsindustriell strategi for et høyteknologisk og fremtidsrettet forsvar blei lagt fram for Stortinget våren 2021.

Internasjonalt samarbeid er eit viktig verkemiddel for å skaffe materiell til Forsvaret. Bilateralt og multilateralt samarbeid gir positive politiske, militære, industrielle og økonomiske gevinstar og medverkar til å styrke anna forsvarssamarbeid med nære allierte og partnarar. Noreg har eit utstrekt materiellsamarbeid med fleire land, både innanfor og utanfor NATO. Samarbeidet i 2020 har, som i føregåande år, vore prega av anskaffingar av hovudmateriell til Luftforsvaret og Sjøforsvaret.

I desember vedtok Stortinget at Noreg skal delta i European Defence Fund (EDF) frå 2021 til 2027. EDF er eit nytt EU-program for forsvarsforsking og utvikling av forsvarskapabilitetar, og det vil vere første gong forsvarssektoren deltek i eit EU-program. Programmet skal medverke til felles utvikling av forsvarsmateriell og forsvarsteknologi i heile verdikjeda frå forsking til utvikling og produksjon. Det er avgjerande for høgast mogleg retur innan forsvarsforsking og kapabilitetsutvikling at sektoren førebur seg på ei aktiv deltaking og set i verk naudsynte nasjonale støtteaktivitetar som byggjer på det eksisterande verkemiddelapparatet. Sektoren vil derfor i tida framover få på plass aktivitetar som tar hand om norske interesser på best mogleg måte.

3.6 Menneske, læring og utvikling

Personellstruktur

Ved utgangen av 2020 hadde Forsvaret 16 437 årsverk. Det var ein auke på 520 årsverk frå 2019. Forsvarssektoren hadde totalt i overkant av 20 000 årsverk ved utgangen av 2020.

Forsvaret har ved inngangen til 2021 eit meirforbruk innanfor årsverk som blant anna kan knytast til urealiserte nedbemanningstiltak frå langtidsperioden 2017–2020. Dette kjem i hovudsak av forseinkingar i pålagde nedbemanningar i samband med nedlegging av avdelingar.

Forstørr bilde

¹ Avtalte årsverk er definert som talet på heiltidsjobbar og deltidsjobbar, rekna om til heiltidsjobbar. I utrekninga av avtalte årsverk er det altså ikkje korrigert for meirtid eller fråvær. Avtalte årsverk reflekterer i større grad planlagd arbeidsinnsats og blir nytta av Forsvarsdepartementet i plansamanheng (årsverksrammer).

For planperioden 2017–2020 og tidlegare år har årsverk vore rapporterte som talet på tilsette pr. 31.12. For betre å kunne følgje opp personell- og årsverksopptrapping i inneverande planperiode, 2021–2024, vil det frå og med 2021 bli rapportert på avtalte årsverk pr. 31.12 i Prop. 1 S. Dette inneber at tala for framtidig rapportering ikkje vil kunne samanliknast direkte med tala i figuren over. Som utgangspunkt for den vidare personellopptrappinga i samsvar med langtidsplanen for forsvarssektoren er Forsvaret gitt ein inngåande balanse for 2021 på 16 000 avtalte årsverk, jf. Prop. 14 S (2020–2021). Det inneber at all vidare rapportering av årsverk i Prop. 1 S vil kunne målast mot denne inngåande balansen.

Innføringa av ei ordning for militært tilsette starta i 2016, og målet var å avslutte implementeringa ved utgangen av 2020. Om lag 7 000 militært tilsette, noko som svarer til om lag 60 pst., blei spesialistar (OR) i den nye ordninga ved utgangen av 2020. Det er om lag 1 000 fleire enn i 2019. Arbeidet med å auke prosentdelen spesialiststillingar opp mot målet på om lag 70 pst. vil halde fram. I 2020 blei implementeringa av ordninga for militært tilsette sluttført. Mellom anna er alle nye utdanningsløp no sette i verk for offiserar og spesialistar.

Verneplikt

1. januar 2015 tok lovendringane om allmenn verneplikt til å gjelde. Verneplikt omfattar dermed både kvinner og menn fødde 1. januar 1997 eller seinare. Sommarinnrykket i 2016 blei det første innrykket der dei vernepliktige møtte etter at allmenn verneplikt tok til å gjelde. Arbeidet med å innføre allmenn verneplikt i Forsvaret har halde fram i 2020.

Forsvaret har ein grundig seleksjonsprosess for å velje ut personar til førstegongsteneste, og det er behovet til Forsvaret som styrer kor mange som blir kalla inn. Årleg hentar Forsvaret inn og behandlar personopplysingar frå rundt 60 000 kvinner og menn. Om lag 21 000 møter til sesjon, og mellom 8 000 og 10 000 blir kalla inn til førstegongsteneste. Det er omtrent 15 pst. av årskullet.

I 2020 fullførte totalt 7 811 personar førstegongstenesta, og 2 386 av dei var kvinner. Dette gav ein kvinnedel på 30,5 pst. blant dei som fullførte førstegongstenesta.

Førstegongstenesta varer no normalt i 12 eller 16 månader. Basert på erfaringane med differensiert lengde på førstegongstenestene i Hæren og Heimevernet vil dette i 2021 ha blitt innført i heile Forsvaret. Det er dei mest kompetansekrevjande stillingane som vil få 16 månaders teneste.

I 2020 har ein halde fram arbeidet med å betre tilgangen på uniformer og personleg utrusting i rett utforming og storleik til dei vernepliktige. Tilpassing av kasernar for å ta imot fleire kvinner til førstegongsteneste held fram.

Forsvaret er den største lærebedrifta i Noreg, med 28 ulike lærefag. I 2020 var det 544 lærlingar, 21,9 pst. av lærlingane var kvinner. Dei aller fleste lærlingar som går opp til fagprøve, greier prøven.

Vernepliktsundersøkinga

Vernepliktsundersøkinga 2020 hadde ein svarprosent på 47. Av dei som svarte, seier om lag åtte av ti at dei trivst godt eller svært godt i Forsvaret. Dersom førstegongstenesta hadde vore frivillig, ville nesten alle kvinner og menn valt å gjennomføre henne. Så å seie ingen er negative til kjønnsblanda rom. Kvinner som bur på kjønnsblanda rom, er dei mest positive. Vidare seier nær halvparten av både kvinner og menn at dei har blitt meir positive til vidare teneste i Forsvaret i løpet av førstegongstenesta. Prosentdelen som vil tilrå førstegongstenesta til andre kvinner og menn, er høg. Det store fleirtalet av dei som gjer førstegongsteneste, meiner Forsvaret er ein open og inkluderande organisasjon. Oppslutninga om verneplikta og tilliten til Forsvaret er framleis høg blant dei som gjer teneste.

Mangfald, likestilling og kompetanse

Forsvaret treng eit mangfald i samansetjinga av personell. Ettersom førstegongstenesta er eit grunnlag for rekruttering til utdanning og vidare teneste i Forsvaret, legg ein vekt på mangfald i seleksjonen til førstegongstenesta. Målet er at seleksjonen til førstegongstenesta skal spegle samfunnet når det gjeld geografisk tilhøyrsle, bakgrunn, kompetanse og kjønn. Innrettinga av seleksjonen til førstegongstenesta blir utvikla med dette som mål.

Kvinnedelen blant dei som blei tatt opp til grunnleggande offisersutdanning, inkludert grunnleggande offiserspåbygging i 2020, blei 28,4 pst., mot 27,8 pst. året før, ein auke på 0,6 prosenteiningar. Kvinnedelen i befalsutdanninga var 21,3 pst. i 2020, opp med 3,3 prosenteiningar frå 2019. Prosentdelen kan ikkje samanliknast direkte med tidlegare befalsutdanning, sidan rekrutteringsgrunnlaget no er personell som har gjennomført førstegongsteneste eller er militært tilsette.

Ein høgare prosentdel kvinner i Forsvaret er eit viktig bidrag til at Forsvaret skal få det mangfaldet det treng. Kvinnedelen totalt blant militært tilsette var 14,1 pst. i 2020, ein auke på 0,8 prosenteiningar frå året før. Kvinnedelen blant sivilt tilsette blei 33,3 pst. i 2020, ein auke på 0,4 prosenteiningar frå året før. Kvinnedelen samla sett var 19,3 pst., noko som er ein auke på 0,7 prosenteiningar samanlikna med 2019.

Svendsen-utvalets oppdrag var å utfordre Forsvaret med utgangspunkt i lærdommar frå privat næringsliv og andre offentlege verksemder innanfor det å tiltrekke, rekruttere, utvikle og avvikle kompetanse. Dei leverte rapporten Økt evne til å kombinere menneske og teknologi. Veier mot et høyteknologisk forsvar i juni 2020. Hovudbodskapet til utvalet er at den teknologiske utviklinga utfordrar innretninga av Forsvarets verksemd, den kulturelle forståinga av kva som er viktig, og korleis og kva for ein kompetanse som må utviklast og forvaltast. Utvalet meiner Forsvaret med dagens praksis for rekruttering og utvikling av personell og kompetanse ikkje vil klare å levere på ambisjonane til regjeringa om økt innovasjon og økt bruk av teknologi. Utvalet meiner Forsvaret må bruke handlingsrommet i tilgjengelege verkemiddel betre for å skaffe seg ytterlegare relevant kompetanse og vende seg til eit større mangfald i rekrutteringsbasen, særleg dei med teknologiinteresse- og erfaring. Utvalets rapport var ute på alminneleg høyring fram til desember 2020. Høyringsinnspela gir eit samla inntrykk av påskjønning av utvalets arbeid, og støtter i stort rapportens beskriving av tilstand og utfordringar i forsvarssektoren på ei rekke område.

Forsvarsdepartementet med underliggande verksemder er IA-bedrifter. Verksemdene i forsvarssektoren fekk i 2019 i oppdrag å arbeide systematisk for å realisere inkluderingsdugnaden regjeringa har sett i gang, med mål om at 5 pst. av nytilsette i staten skal vere personar med nedsett funksjonsevne eller med hòl i CV-en. Dette blei ført vidare i 2020. Det blei ein liten auke i måloppnåing i forsvarssektoren frå 1,13 pst. i 2019 til 1,39 pst. i 2020. Forsvarsdepartementet utvikla mot slutten av året i 2020 ein handlingsplan i tråd med inkluderingsdugnaden. Denne legg blant anna opp til tettare oppfølging i styringsdialogen. Resultata av denne vil bli tydelegare i løpet av 2021.

Kvinner, fred og tryggleik

I samband med handlingsplanen for kvinner, fred og tryggleik (KFS) gjennomførte Forsvaret i 2020 eit oppdrag som mellom anna medførte økt vekt på kjønnsperspektivet i planlegginga og gjennomføringa av operasjonar. Forsvaret utarbeidde også i 2020 ein heilskapleg gjennomføringsplan for alle oppdraga som treff Forsvaret i regjeringa sin handlingsplan. Forsvaret hadde personellbidrag i elleve internasjonale operasjonar i 2020. På grunn av koronapandemien blei ein del aktivitet redusert gjennom året, særleg kurs, som i hovudsak blei handtert digitalt.

Ein større del kvinner i operative einingar og i styrkebidrag til internasjonale operasjonar er ført vidare som eit av satsingsområda i handlingsplanen. Det er også eit mål at kvinnedelen i styrkebidrag i internasjonal teneste speglar kvinnedelen i nasjonal teneste. Fordi søknad til internasjonal teneste er frivillig og talet på personell i internasjonal teneste er lågt, blir variasjonane store frå kontingent til kontingent. Militært personell som førebudde seg på teneste i NATO eller FN, fekk i 2020 utdanning i temaet KFS. Forsvarets spesialstyrkar vidareførte prosjektet med ein egen jegertropp for kvinneleg personell i 2020. Eit mål med denne troppen er å få fleire kvinner inn i krevjande operativ teneste. I 2020 blei også 20-årsjubileet for FNs sikkerheitsresolusjon 1325 gjennomført, der mellom anna forsvarsministeren og utanriksministeren, så vel som justis- og beredskapsministeren deltok på eit seminar. Seminaret drøfta ei rekke ulike sider ved kvinner-, fred- og tryggleikstematikken. Det blei i 2020 også laga ei handbok for bruk i FN-operasjonar om korleis ein skal møte og hindre seksualisert vald i krig og konflikt.

Haldningar, etikk og leiing

Arbeidet med haldningar, etikk og leiing (HEL) blei ført vidare i 2020. Arbeidet bygger på verdigrunnlaga for forsvarssektoren og for kvar verksemd, lokale tiltaksplanar og formelle oppdrag frå Forsvarsdepartementet. Forsvarssektorens verdigrunnlag blei oppdatert i 2020. Målet er å integrere HEL-perspektivet i den daglege drifta. Det blei gjennomført tiltak som dilemmatrening, leiartrening og faglege samlingar i sektoren med vekt på etiske utfordringar.

Etableringa av seksjonen for integritet, etikk og forvaltningskompetanse i Forsvarsdepartementet har styrkt det strategiske arbeidet med integritet og godt styresett i sektoren. Seksjonen held fram arbeidet med kompetanseheving, rådgiving og systematisering innanfor HEL-porteføljen. Dessutan har ein ført vidare arbeidet som NATO-kompetansesenter og som fagleg rådgivar og kompetansetilbydar innanfor integritetsbygging og antikorrupsjonsarbeid. Seksjonen har samarbeidd med Forsvarsmateriell og forsvarsindustriens bransjeorganisasjon om å redusere risikoen for korrupsjon. Samarbeidsprosjekta på Vest-Balkan og i Ukraina har stått sentralt også i 2020.

Etisk råd for forsvarssektoren (ERF) var i 2020 involvert i ei rekke aktivitetar. Desse spørsmåla stod mest sentralt: vern av kulturminne, totalforsvaret og arbeidskontraktar, barnesoldatar og etiske utfordringar ved ny våpenteknologi.

Mobbing og seksuell trakassering

Forsvaret gjennomførte i 2020 den andre store spørjeundersøkinga blant alle tilsette og meinige for å kartlegge omfanget av mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret. Den første undersøkinga blei gjennomført i 2018.

Undersøkinga viste at både menn og kvinner opplevde mobbing og seksuell trakassering, men at kvinner er særleg utsette. Yngre personell er mykje meir utsette for både mobbing og seksuell trakassering enn dei eldre. Det er langt fleire menn enn kvinner som mobbar og trakasserer, men ikkje berre. Under halvparten av dei som har blitt mobba eller trakasserte, opplyser at dei har varsla om dette.

Forsvaret har frå 2019 sett i verk fleire strategiske tiltak for å følgje opp resultata frå den første undersøkinga, både sentralt i Forsvaret og i driftseiningane. Siktemålet med tiltaka har vore å forsterke arbeidet med å motverke og førebygge mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret. Blant desse tiltaka er revisjon og samling av interne regelverk, gjennomgang og forbetring av Forsvarets system for varsling, kvalitetssikring av Forsvarets leiarutdanning og tydeleggjering av leiaransvaret i varslingssaker. Temaet blir også behandla på alle leiarnivåa i organisasjonen og har høg prioritet i Forsvarets leiargruppe. Tiltaka er vidareførte i 2020.

Nokre av tiltaka har allereie hatt effekt, mens andre igjen må få verke over tid før ein kan sjå resultat. Forsvaret har vidare inngått ein samarbeidsavtale med Likestillings- og diskrimineringsombodet (LDO) om hjelp i arbeidet med å førebygge seksuell trakassering. Forsvaret vil halde fram med å gjennomføre undersøkinga annakvart år. Fleire tiltak vil bli sette i verk i 2021.

Forsvarsdepartementet har i 2020 instruksfastsett krav til sektoren om systematisk og målretta arbeid for å motverke mobbing og seksuell trakassering. I 2020 blei det gitt ut reviderte retningslinjer for sektoren, med ein tilhøyrande rettleiar retta mot dei som tar imot og behandlar varsel. Forsvarsdepartementet har òg sett i verk arbeidet med å utvikle ei eiga undersøking om mobbing og seksuell trakassering for dei andre verksemdene i sektoren, utanom Forsvaret.

Målet regjeringa har sett om minimum 30 pst. av kvart kjønn i befalsutdanninga og i den grunnleggande offisersutdanninga, er eit viktig tiltak for å betre kjønnskulturen og haldningar til at kvinner deltek i Forsvaret.

Helse, miljø og tryggleik

Forsvarets hovudarbeidsmiljøutval vedtek årleg Forsvarets handlingsplan for helse, miljø og tryggleik (HMS). Dette er hovudområda i denne handlingsplanen: Forsvarets verneteneste, Forsvarets bedriftshelseteneste, HMS i Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem (FIF), HMS-revisjon, IA og sjukefråværsførebyggande arbeid, Forsvarets helse- og medarbeidarundersøking, rusførebyggande arbeid, sjølvmordsførebyggande arbeid og HMS-kompetanse.

Forsvaret arbeider systematisk med å førebygge uønskte hendingar. Forsvaret har etablert ein HMS-modul i FIF om systemunderstøtting innanfor risiko- og hendingshandtering.

HMS inngår i utdanningar ved Forsvarets høgskule. Det blir kontinuerleg gjennomført kurs og opplæring innanfor HMS.

Særaldersgrense

Pensjonsreforma legg til rette for eit pensjonssystem som det er mogleg å betale for også i framtida. Eit viktig element er å få folk til å stå lenger i jobb, både gjennom økonomiske insentiv og gjennom høgare aldersgrenser. For forsvarssektoren er dette ei moglegheit fordi det legg til rette for å halde på viktig kompetanse i eit lengre perspektiv, og ei utfordring fordi Forsvaret er avhengig av ein relativt ung personellstruktur for å oppfylle operative krav.

Den 7. juni 2021 vedtok Stortinget å fjerne plikta til å gå av for andre yrkesgrupper med særaldersgrenser på 60, 63 og 65 år, jf. Stortingets behandling av Innst. 519 L (2020–2021) til Prop. 138 L (2020–2021) og Lovvedtak 160 (2020–2021). Lova tredde i kraft 1. juli 2021.

Forsvarsdepartementet har over tid vist til at Forsvaret har funksjonelt behov for ein arbeidsgivarstyrt avgangsmekanisme med plikt til å gå av for heile eller delar av den militære yrkesgruppa i dei øvre aldersgruppene. Dersom plikta til å gå av fell bort for militært tilsette med særaldersgrense på 60 år, vil det innebere at militært personell har rett til å stå i stillinga til den alminnelege aldersgrensa, som i dag er 70 år, men som er foreslått heva til 72 år. Dette vil påverke aldersstrukturen og auke risikoen for at ein aukande del av Forsvarets militært tilsette ikkje vil vere helsemessig og fysisk skikka til å oppfylle krav til stillinga. Ei slik utvikling vil kunne få vesentleg negativ innverknad på Forsvarets evne til å løyse oppgåver. Forsvarsdepartementet argumenterte derfor i utgangspunktet for ei endring av aldersgrensene framfor å fjerne plikta til å gå av. Forsvaret må likevel tilpasse seg utviklinga i samfunnet elles. Sett i lys av at andre yrkesgrupper med særaldersgrense no har rett til å stå i stillinga til den alminnelege aldersgrensa, er det derfor naturleg at dette også blir gjort gjeldande for militært tilsette med særaldersgrense, og at Forsvarets behov for ein personellstruktur i aldersmessig balanse blir sikra gjennom andre verkemiddel. Forsvarsdepartementet har sendt på alminneleg høyring eit forslag om korleis fjerning av plikta til å gå av kan gjennomførast for militært tilsette samtidig som Forsvarets operative evne blir sikra.

Veteranar

Det omfattande arbeidet regjeringa gjer for å anerkjenne, følgje opp og ta vare på personell før, under og etter teneste i internasjonale operasjonar, heldt fram i 2020. Forsvarsdepartementet la i samarbeid med seks andre departement fram ei melding til Stortinget om veteranpolitikken i 2020, Meld. St. 15 (2019–2020) Også vi når det blir krevet – Veteraner i vår tid. Målet med meldinga var å gjere opp status etter ti år med systematisk arbeid på feltet og peike ut vegen vidare. Profesjonalisering av soldatrolla, vidareutvikling av kompetanse og samhandling i det sivile hjelpeapparatet, og dessutan vidare forsking på feltet, mellom anna på korleis teneste i internasjonale operasjonar påverkar veteranen og hans eller hennar næraste, er peika ut som sentrale tema i meldinga. Forsvarsdepartementet følgjer opp temaet mellom anna ved å ha etablert eit Forum for veteranforsking med brei sivil og militær deltaking. Blant målsetjingane til forumet er å lage ein felles katalog over all relevant forsking på saksfeltet og å meisle ut ein overordna strategi. Det er ikkje sett noka avgrensing i tid for forumets arbeid.

Regjeringa vedtok i 2018 å etablere ei breitt samansett arbeidsgruppe som skulle gå gjennom og vurdere erstatnings- og kompensasjonsordningane for veteranar etter internasjonale operasjonar. Arbeidsgruppa konkluderte i rapporten frå januar 2020 med at ordningane har fungert etter intensjonen og styrkt det erstatningsrettslege vernet til veteranane. Arbeidsgruppa vurderte innrettinga på ei klageordning for veteranar som får saka si behandla etter forsvarslova § 55, i tråd med Vedtak 56 (2018–2019), jf. Innst. 28 S (2018–2019) til Dok 8:203 S (2018–2019). Modellen for klageordninga blei teken inn i stortingsmeldinga om veteranar, Meld. St. 15 (2019–2020). Det same blei framlegget om å flytte sekretariatet for klagenemnda frå Forsvarsdepartementet til Statens sivilrettsforvaltning og framlegget om å innføre nemninga «intopserstatning». Framlegga har seinare blitt sende på høyring. Framlegg til naudsynte lovendringar i samband med klageordninga blei fremja for Stortinget i Prop. 59 L (2020–2021) 11. desember 2020. Det same blei framlegg til lovendringar om nye reglar om forelding, i samsvar med Vedtak 33 og 34 (2020–2021), jf. Innst. 21 S (2020–2021) til Dok 8:101 S (2019–2020).

Veteranar frå den andre verdskrigen og personell som har gjort teneste i internasjonale operasjonar, blei også i 2020 heidra og anerkjende då regjeringa markerte frigjerings- og veterandagen 8. mai på Akershus festning, men koronapandemien gjorde at mange av arrangementa i høve 75-årsdagen for frigjeringa av Noreg måtte avlysast. Seremonien på Akershus festning blei også redusert av same årsak.

Den nasjonale veterankonferansen blei avlyst i 2020 som følgje av pandemien.

Forsking og utvikling (FoU)

FoU-aktivitetane som blir finansierte over forsvarsbudsjettet, er i hovudsak innretta mot teknologi for militære formål, utvikling av konsept for militære operasjonar og støtte til og tilrettelegging for anskaffingar. Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) utfører ein vesentleg del av desse FoU-aktivitetane. FoU er òg grunnlaget for forskingsbasert undervising ved skulane til Forsvaret, og Forsvarets høgskule (FHS) er hovudaktøren innanfor forskingsbasert undervising. Institutt for forsvarsstudier ved FHS har i tillegg ei særskild rolle i det ansvaret for forsking på tryggingspolitikk som ligg til sektoren.

I en verden av total krig: Norge 1939–1945

I 2019 avslutta Forsvarsdepartementet den økonomiske støtta via Noregs forskingsråd til prosjektet I en verden av total krig: Norge 1939–1945. Den samla ramma for perioden 2015–2019 var 20 mill. kroner.

Prosjektet, som er lokalisert ved UiT Noregs arktiske universitet, er eit ambisiøst forsøk på å tolke Noregs rolle under andre verdskrig på ny. Det nordlege Europa er utsiktspunkt for prosjektet. Grunngivinga for dette valet er dei sterke politiske og strategiske interessene knytte til nordområda. Prosjektet tar sikte på å gi ut ei samla framstilling av Noreg under andre verdskrigen for eit breitt publikum og blir formelt avslutta i 2022.

3.7 Kulturverksemda i forsvarssektoren

Forsvarets musikk

Omorganiseringa av Forsvarets musikk, som tok til i 2018, heldt fram i 2020. På grunn av koronapandemien har Forsvarets musikk strøymt konsertar digitalt. Det blei gjennomført færre aktivitetar enn planlagd i 2020. Mellom anna blei det internasjonale arrangementet Norsk militær tattoo avlyst. Neste gjennomføring av arrangementet vil skje i 2022. Som følgje av pandemien blei inntektene til Forsvarets musikk i 2020 kraftig reduserte.

Forsvarets museum

Hovudoppgåvene til Forsvarets museum blei førte vidare i 2020. Forsvaret har mellom anna arbeidd for å forbetre gjenstandsforvaltninga og magasinsituasjonen, og ei utgreiing om sentralt museumsmagasin blei sett i gang. Koronapandemien gjorde at Forsvarets museum heldt stengt store delar av året. Marinemuseet i Horten, Bergenhus festningsmuseum og Luftforsvarsmuseet i Bodø heldt ope sommaren 2020. Forsvarsdepartementet, saman med Forsvaret, samarbeidde med Kulturdepartementet om eit bidrag til stortingsmeldinga om museum, Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet – Tillit, ting og tid som kom i 2021. Profesjonalisering, samarbeid med andre museum og betre forvaltning og formidling av krigs-, militær- og forsvarshistorie i heile landet har stått sentralt. Oppfølging og operasjonalisering av vedtaka tar til i 2021.

3.8 Forsvarsrelaterte organisasjonar

Forsvarsdepartementet er tilskotsforvaltar for mellom anna drifts- og prosjektstøtte til forsvarsrelaterte frivillige organisasjonar og verksemder. Tilskota skal stimulere sivilsamfunnet til aktivitet som fremjar kunnskap og merksemd om norsk tryggings- og forsvarspolitikk, eller som støttar opp om oppgåvene til Forsvaret. I 2020 blei det totalt delt ut om lag 60,5 mill. kroner i tilskot.

14 organisasjonar fekk driftsstøtte, totalt om lag 34,4 mill. kroner. Tilsvarande fekk 13 organisasjonar om lag 26,1 mill. kroner i prosjektstøtte. Dei seks organisasjonane som fekk høgast tilskot, fekk til saman om lag 58,1 mill. kroner eller omtrent 96 pst. av midlane. Av totaltildelinga fekk Det frivillige Skyttervesen om lag 31,4 mill. kroner eller omtrent 52 pst. av tilskota i 2020.

Ein årsrapport med oversikt over tilskot for 2020 vil bli lagd ut på nettsidene til Forsvarsdepartementet i løpet av 2021.

3.9 Forsvarsbygg, Forsvarsmateriell og Forsvarets forskingsinstitutt

Forsvarsbygg

Forsvarsbygg er eit ordinært bruttobudsjettert statleg forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet. Forsvarsbygg forvaltar nær 1 300 bygg og anlegg spreidde over heile landet og er Noregs største offentlege eigedomsforvaltar. Ved utgangen av 2020 hadde Forsvarsbygg 1 474 tilsette fordelte på 1 415 årsverk.

Forsvarsbygg har i hovudsak levert på investeringane og arbeidet med effektivisering for langtidsplanen for Forsvaret 2017–2020.

Dei totale utgiftene for 2020 utgjorde 8 238 mill. kroner. Av dette er 4 477 mill. kroner driftsutgifter og 3 761 mill. kroner utgifter til investeringar i eigedom, bygg og anlegg. Midlane er brukte målretta på eigedom, bygg og anlegg som understøttar Forsvarets operative evne og medverkar til ein meir berekraftig eigedomsportefølje.

Forsvarsbygg overleverte 84 byggeprosjekt til Forsvaret i løpet av året, ferdigstilte 32 underlag for nye prosjekt, og har motteke 53 oppdrag om å gjennomføre byggeprosjekt til eit samla estimat for kostnader på 2,9 mrd. kroner. Forsvarsbygg har gjennom året teke del i øvingar med Forsvaret.

Nokre av dei viktigaste prosjekta i 2020 var å legge til rette for eigedom, bygg og anlegg til militær overvaking av militært luftrom, vidare utbygging av kampflybase på Ørland og framskoten base for kampfly og nye maritime patruljefly på Evenes. Etablering av infrastruktur og fasilitetar for vedlikehald for nye ubåtar på Haakonsvern og vidare oppbygging av Finnmark landforsvar og Garnisonen i Porsanger er òg prioriterte prosjekt.

I 2020 gjennomførte Forsvarsbygg vedlikehald for om lag 557 mill. kroner og selde forsvarseigedomar for 227 mill. kroner. Salsinntektene er primært sal av bustader og sal av Soma leir i Stavanger. Forsvarssektoren har framleis behov for å avhende mykje eigedom, bygg og anlegg dei neste åra for å vere med på å finansiere forsvarsstrukturen i neste langtidsperiode. Fråtrekt kostnader til riving, opprydding og anna, blei netto inntekter 158 mill. kroner.

2,5 millionar personar vitja festningane i 2020. Dette er ein nedgang frå 2019, men likevel eit godt resultat med tanke på mange avlyste arrangement på grunn av koronaepidemien.

Forsvarsbygg har sidan tidleg på 2000-talet jobba med å fase ut bruk av fossilt brensel til oppvarming av bygg og anlegg. Planen for utfasing av fossilt brensel til oppvarming av bygg er realisert, med enkelte dispensasjonar. Det er ei målsetjing å vere ferdig med all utfasing av fossilt brensel seinast innan dispensasjonsperioden går ut i 2023.

Forsvarsbygg har i 2020 innført krav om miljøoppfølgingsplanar i alle utbyggingsprosjekt. Forsvarsbygg har òg starta eit innovasjonsprosjekt for å kunne bygge meir fleksibelt, berekraftig og ressurseffektivt framover. Prosjektet er støtta av Innovasjon Norge og NHOs program for leverandørutvikling.

Forsvarsbygg ferdigstilte naturrestaureringsprosjektet på Hjerkinn i 2020. Målsetjinga med å tilbakeføre 165 kvadratkilometer skytefelt til villmark er nådd, og området er innlemma i verneområdet for Dovrefjell.

Forsvarsmateriell

Forsvarsmateriell er eit ordinært bruttobudsjettert statleg forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet. Oppgåva til Forsvarsmateriell er å utruste Forsvaret og andre verksemder i sektoren med relevant og tidsrett materiell i tråd med den vedtekne langtidsplanen for å sikre kampkraft og berekraft.

I 2020 var talet på årsverk om lag 1 487. Grunnen til styrkinga var behovet for å ta høgd for den store auken i materiellinvesteringane. Totalramma for Forsvarsmateriell var om lag 18,6 mrd. kroner, og mindreforbruket på 1,4 mrd. kroner var knytt til forseinka framdrift i kontraktsinngåinga for nye ubåtar.

Forsvarsmateriell har i 2020 mellom anna arbeidd med å vidareutvikle kompetanseplanar for framtida, planar som skal styrke evna til å gjennomføre investerings- og forvaltningsverksemda. Vidare har det framleis vore retta merksemd på utvikling av internkontrollsystemet og IKT-området. Forsvarsmateriell legg stor vekt på å utvikle etaten vidare og effektivisere hovudprosessane. I 2020 blei avdelinga Luftkapasiteter omstilt for å kunne drive verksemda i tråd med det felles europeiske regelverket for luftdugleik (EMAR). Vidare blei avdelingane Landkapasitetar og Felleskapasitetar fusjonerte og effektiviserte for å oppnå stordriftsfordelar.

Oppfølging av den nasjonale forsvarsindustrielle strategien til regjeringa har ført til ni nye industrisamarbeidsavtalar med utanlandske leverandørar i 2020. Heile porteføljen på 41 løpande industrisamarbeidsavtalar hadde ved årsskiftet ei total forplikting på om lag 15,1 mrd. kroner. Dette kjem òg norsk forsvarsindustri og norske arbeidsplassar til gode.

I 2020 blei det selt materiell for om lag 35 mill. kroner. Brorparten av desse inntektene stamma frå sal av C-130H i 2019. Forsvarsmateriell har styrkt kapasiteten til å avhende materiell for å auke avhendinga av eldre materiellsystem dei komande åra, som F-16-kampfly, Sea King redningshelikopter og P-3 maritime patruljefly.

Dei største investeringane som er i gang omfattar kampflyprogrammet, arbeidet med anskaffing av nye ubåtar saman med Tyskland, maritime patruljefly (P-8), NH90-helikopter, nytt artillerisystem, nye kystvaktfartøy og sensorar for militær overvaking.

Forsvarets forskingsinstitutt

Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) blei etablert i 1946. Sidan 1995 har FFI vore organisert som eit forvaltningsorgan med særskilde fullmakter underlagt Forsvarsdepartementet. I 2020 hadde instituttet ei omsetjing på 1 055 mill. kroner, medan driftsutgiftene var i overkant av 1 031 mill. kroner.

Den globale tryggleikssituasjonen er utfordrande. Tryggingspolitikken og den geopolitiske maktbalansen blir utfordra av teknologiske gjennombrot innanfor område som informasjons- og kommunikasjonsteknologi, kunstig intelligens og stordata. Dagens trusselbilete viskar ut dei tradisjonelle skiljelinjene mellom militært og sivilt, mellom offentleg og privat, mellom det som er statstrygging og det som er samfunnstryggleik, når vi skal førebygge og handtere utfordringar. Det er eit sterkare press på nordområda, noko som stiller høgare krav til å halde på god situasjonsforståing og evna til suverenitetshevding og handtering av ulike hendingar i nord.

Dette stiller stadig høgare krav til FFIs djupne- og breiddeekspertise, både for forsvarssektoren og for sivile aktørar, og det blir spegla i FFIs prioriteringar for å møte eit stadig meir komplekst og uføreseieleg utfordringsbilete. Fellesoperativ evne og samvirke med både allierte og totalforsvarsaktørane blei styrkt gjennom 2020.

FFI har gjennom 2020 levert FoU-basert kunnskap og teknologi som har medverka til eit relevant og effektivt forsvar, eit sikkert samfunn og ein konkurransedyktig norsk forsvarsindustri. På eit overordna plan har FFI som forsvarsteknologisk rådgivar gjennom heile 2020 medverka med forsking, utvikling, rådgiving og oppdragsbasert verksemd for å styrke Forsvarets operative evne.

FFI speler ei strategisk viktig rolle for utviklinga av norsk forsvarsevne, også med tanke på Noregs rolle i NATO. Ein viktig milepåle i 2020 var inngåinga av samarbeidsavtalen mellom USA og Noreg om utvikling av ramjet-teknologien, Tactical High-speed Offensive Ramjet for Extended Range (THOR-ER). Avtalen mellom FFI, Nammo og USA er viktig både for statstryggleiken, for forsvarsindustrien og for Noregs strategiske posisjon blant dei allierte. Slike samarbeidsprosjekt er viktige for FFI, industrien og norsk forsvarsevne, og det er eit viktig bidrag til byrdefordelinga i NATO og medverkar til å posisjonere Noreg som ein strategisk viktig alliert. I europeisk samanheng blei det vedteke at Noreg skal delta i European Defence Fund (EDF), noko som vil vere med på å auke nasjonale investeringar i forsvarsforskinga og legge til rette for eit styrkt europeisk forsvarssamarbeid.

For FFI som for så mange andre blei 2020 påverka av koronapandemien. Instituttet evna likevel å levere på dei viktigaste og største oppgåvene i kjerneverksemda, minimerte konsekvensar for andre viktige leveransar og heldt oppe kritiske samfunnsfunksjonar. I tillegg assisterte instituttet styresmaktene med mellom anna kvalitetssikring av smittevernutstyr, utvikling av ein naudrespirator og handtering av desinformasjon. Instituttet viste tilpassingsevne og god oppdragsløysing under krevjande omstende, og erfaringane blir nytta til ytterlegare å styrke FFIs kriseberedskap.

FFI har gjennom 2020 lagt grunnlaget for å profesjonalisere verksemda ytterlegare. Instituttet styrkte kapasiteten og kvaliteten i det strategiske arbeidet og innanfor intern administrasjon, styring og leiing.

3.10 Gjennomføring av langtidsplanen for perioden 2017–2020

Langtidsplanen for perioden 2017–2020, Prop. 151 S (2015–2016) Kampkraft og bærekraft, anga og forankra hovudlinjene for utviklinga av forsvarssektoren i perioden. Hovudlinjene blei i stort vedteke gjennom Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017). Den vidare utviklinga av landmakta blei vedteke gjennom Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018) Videreutviklingen av Hæren og Heimevernet. Landmaktproposisjon.

Eit sentralt bakteppe til grunn for den vidare utviklinga av forsvarssektoren i perioden var den tryggingspolitiske utviklinga, som i stor grad aktualiserte allereie eksisterande utfordringar knytte til Forsvarets reaksjonsevne, tilgjengelegheit og uthald. Tiår med lågspenning heime, samtidig med store utanlandsbidrag frå Forsvaret, gjorde at det ikkje i tilstrekkeleg grad blei prioritert ressursar til dette. Forsvaret hadde derfor ikkje den nødvendige evna til å løyse dei viktigaste oppgåvene eller ha ei reaksjonsevne og uthald som svarte til det nye trusselbiletet. Utfordingane i Forsvaret var ved inngangen til perioden forsterka av ein streng økonomisk situasjon og den teknologiske utviklinga, som førte til auka krav til Forsvaret. Samla sett synleggjorde dette behovet for ei langt større satsing på Forsvaret for perioden.

Sentrale mål for perioden var derfor å prioritere tilgjengelegheit, uthald, aktivitetsnivå og å investere i strategiske kapasitetar. Behaldninga av militære kapasitetar må fungere, og ein auke i vedlikehald, reservedelar og beredskapsbehaldningar, ofte referert til som grunnmuren, var viktig for å oppnå dette. Beredskapslager skulle derfor fyllast opp med materiell og reservedelar, og arbeidet med å etablere eit bærekraftig vedlikehaldsnivå blei høgt prioritert. Frå rundt 2018 skulle tiltak som vil redusere og tilpasse strukturelementa sine klartider til gjeldande trussel og tryggingspolitisk situasjon prioriterast. Bemanning i prioriterte avdelingar skulle styrkast og aktivitetsnivået skulle aukast i forsvarsgreinene og Heimevernet (HV). Mot slutten av langtidsplanperioden, i 2019 og 2020, innebar prioriteringane at det skulle investerast i viktige framtidsretta strategiske kapasitetar.

Det er nødvendig med eit sterkt nasjonalt forsvar for å møta utfordringane saman med NATO og våre allierte. Regjeringa har tatt viktige grep slik at Forsvaret utviklast og rustast for å ivareta våre tryggingsinteresser. Satsingane som regjeringa anbefalte, og som Stortinget slutta seg til i inneverande plan, er under gjennomføring. Samtidig vidarefører regjeringa i inneverande langtidsplan grunnlaget for ein ytterligare og trinnvis styrking av forsvarsevna gjennom nye og viktige satsingar utover i tid.

Satsing på vedlikehald, reservedelslagre og beredskapsbehaldning

Eit av hovudmåla for langtidsplanperioden 2017–2020 var at det materiellet Forsvaret hadde skulle verke. Tidlegere prioriteringar medførte at beredskapsbehaldningar og reservedelslagre var på eit lågt nivå ved inngangen til perioden og det blei synleggjort eit behov for å byggje på grunnmuren. For å betre situasjonen blei det tidleg i perioden avsett midlar til anskaffing av beredskapsbehaldningar og reservedeler og til nødvendig vedlikehald. Totalt for perioden blei det løyvd om lag 2,5 mrd. kroner til dette formålet, noko som har bidrege til ein betre situasjon med ein gradvis oppbygging av grunnmuren.

Betring i reaksjonsevna er avhengig av mellom anna planverk, treningsnivå, beredskapslager og tilgjengeleg materiell og personell. I tillegg er støttestrukturen, som logistikk, sanitet og IKT, avgjerande for Forsvarets beredskapsevne. Satsinga på å ta att etterslepet på vedlikehald, reservedelar og beredskapslager har betra situasjonen, og det er nå høgare oppfyllingsgrad for personell og eit høgare treningsnivå. Forsvaret har rapportert at satsinga har medført både auka tilgjenge på styrkane og auka uthald. Forsvarets avdelingar har redusert klartidene betydeleg i perioden 2017–2020. Sjølv om utviklinga har vore positiv, står det fortsatt att utfordringar. Eksempelvis er det mangel på kritisk kompetanse innanfor enkelte fagområder, og behov for ytterlegare oppbygging av beredskapslagra for å auke uthalde. For å sikre den positive utviklinga og fortsette den nødvendige styrkinga av den operative evna, har regjeringa vidareført denne satsinga inn i gjeldande langtidsperiode.

Økonomi

Langtidsplanen for perioden 2017–2020 utgjorde ei betydeleg satsing på forsvarssektoren og la til rette for ein betre balanse mellom oppgåver, struktur og økonomi. Regjeringa har i denne perioden prioritert forsvarssektoren gjennom ein betydeleg auke i løyvingane. Løyvingsnivået for 2020 låg nominelt nesten 12 mrd. kroner over nivået for 2016, der over 8 mrd. kroner er ein reell auke knytte til tiltak i langtidsplanen 2017–2020.

Forstørr bilde

Investeringar i nytt materiell og eigedomar, bygningar og anlegg (EBA) har vore på eit høgt nivå i heile perioden, og har auka med over 20 pst. I overkant av 30 pst. av forsvarsbudsjettet går til investeringar i materiell og EBA. Sett opp mot NATOs ambisjon om at medlemsnasjonane skal nytta minst 20 pst. av budsjetta sine til investeringar har Noreg i perioden lege godt over denne. NATOs ambisjon er at medlemslanda nytter 2 pst. av BNP til forsvarsformål. Noreg har rørt seg gradvis mot dette målet i perioden, og i 2020 blei målsettinga oppfylt. Dette skuldast veksten i forsvarsbudsjetta, men var i stor grad også ein konsekvens av den negative innverknaden koronapandemien har hatt på norsk økonomi.

Forsvarssektoren betaler ein betydelig del av investeringsutgiftene i framande valuta, særlig i amerikanske dollar og euro, og er dermed utsett for svingingar i valutamarknaden. Den seinare tids svake kronekurs gir auka utgifter samanlikna med føresetnaden som låg til grunn ved inngangen til langtidsplanen 2017–2020. I tillegg er drivstoffutgiftene, spesielt for Sjøforsvaret og Luftforsvaret, sensitive for svingingar i oljeprisen, og har i periodar gitt meirutgifter i planperioden. Også forsvarssektoren blei påført meirutgifter som direkte følge av koronapandemien knytte til smitteverntiltak. Koronapandemien førte vidare til noko lågare trenings-, øvings- og reiseaktivitet som igjen gav lågare utgifter. I sum gjorde likevel meirutgiftene for valuta, drivstoff og koronapandemien det nødvendig med interne innsparingar og omprioriteringar i forsvarssektoren i perioden. Avhengig av prisutviklinga framover vil meirutgifter kunne medføre forseinkingar for enkelte investeringsprosjekt.

Utviklinga i den tryggingspolitiske situasjonen og den teknologiske utviklinga gjer det naudsynt å fortløpande modernisere Forsvarets struktur og kapasitetar. Nye, moderne og oppgraderte våpensystem er naudsynt for å utvikle Forsvarets operative evne, både nasjonalt og i operasjonar saman med våre allierte. Det er behov for å oppretthalde Forsvarets operative evne og relative effekt målt opp mot ein potensiell motstandar. Slik oppretthalding av relativ effekt gir eit kontinuerleg behov for oppgradering, og utgjer ein betydeleg kostnadsdrivande faktor. Det har i tidlegare periodar ikkje blitt tatt tilstrekkelig høgde for slik forsvarsspesifikk kostnadsvekst i forsvarsplanlegginga. I langtidsplanen 2017–2020 løyvde regjeringa samla 329 mill. kroner i driftsmidlar til inndekning av slik kostnadsvekst, noko som har sikra ein betre balanse mellom struktur, oppgåver og ressursar.

Det blei identifisert eit potensial for betydelege kvalitative forbetringar og økonomisk ressursfrigjøring innanfor sentrale verksemdsområder i sektoren i førre langtidsplan. I tidlegare planperiodar blei effektivisering i stort handtert lokalt i Forsvaret, mens det i planarbeidet for langtidsplanen 2017–2020 blei identifisert ei rekke sentrale tiltak og reformer. Sentrale område var til dømes utdanningsreforma, sentralisering av anskaffingar, forsyningar, betre investeringar og vedlikehald. Samla skulle dette gje gevinst frå effektivisering på 1,9 mrd. kroner. Ved utgangen av perioden viser ein gjennomgang gjort av Forsvarets forskingsinstitutt at sektoren ikkje nådde målsettinga heilt og at det blei frigjort til saman nesten 1,7 mrd. 2020-kroner. Særleg innanfor området forsyningar og vedlikehald har det vist seg utfordrande å nå dei gevinstane som det var planlagt med. For forsyningsområdet skuldast dette i stor grad endra føresetnader i perioden, der det blei klart at ein større del av lagerstrukturen til Forsvaret måtte vidareførast. For vedlikehaldsområdet er det fortsatt eit arbeid i gang for å konkretisere uttak av effektar og det er venta at desse kan hentast ut mot slutten av inneverande langtidsplan.

Forsvarssektoren innehar ein betydeleg og variert eigedomsportefølje med ei rekkje ulike eigedomar, bygg og anlegg. Totalt utgjer dette om lag 4 mill. kvm eigedomsmasse. Utgifter til investeringar og drift av sektorens eigedomsmasse utgjer om lag 15 pst. av forsvarsbudsjettet. Tiltak for å betre ressursbruken innanfor sektorens eigedom, bygg og anlegg var ein viktig del av dei overordna måla for ressursfrigjøring i sektoren i perioden. Forsvarets forskingsinstitutts gjennomgang av forbetringar og effektivisering viser at Forsvarsbygg i stor grad har lykkast i arbeidet sitt, og at det samla sett blei frigjort om lag 250 mill. 2020-kroner.

Sjølv etter den betydelege budsjettveksten i perioden 2017–2020, er det fortsatt behov for å modernisere og vidareutvikle forsvarssektoren slik at forsvarsevna betre svarer på den tryggingspolitiske utviklinga. Den langsiktige bærekrafta i forsvarsøkonomien avhenger av at den planlagde opptrappinga av forsvarsramma i åra framover blir halde oppe. Innanfor den betydelege auka av forsvarsramma som regjeringa legg opp til også i inneverande langtidsplan, har det vore naudsynt å finne rom for finansiering av drift som på nokre område har blitt dyrare enn tidlegare føresett. I sum er det etablert eit godt utgangspunkt for ei vidare styrking av forsvarssektoren med auka operativ evne i Forsvaret, og ein langsiktig balanse mellom oppgåver, struktur og økonomi. Langsiktigheit og forutsigbarheit om dei økonomiske rammevilkåra er naudsynte premissar for gjennomføringa av langtidsplanen.

Strukturutvikling og aktivitet

Langtidsplanen for 2017–2020 sørga for fleire endringar av strukturutviklinga, men bygde i stor grad vidare på avgjerder tatt i tidlegare periodar for utviklinga av Forsvaret. Innsatsen for å få på plass grunnmuren ved å etablere eit bærekraftig nivå på vedlikehald, reservedeler og beredskapsbehaldningar i Forsvaret har resultert i ein betre situasjon nå enn ved inngangen til planperioden. Det er likevel krevjande å drifte og oppretthalde adekvat operativ tilgjenge på enkelte av Forsvarets eldre materiellsystem. Gjennom fireårsperioden har det derfor vore eit særleg fokus på vedlikehald og anskaffing av reservedelar til desse systema, slik at nødvendig operativ evne kan oppretthaldast inntil dei etter planen skal utfasast og erstattast av nye kapasitetar.

I tillegg blei det i perioden prioritert auka aktivitet for utvalde einingar i Forsvaret. Meir trening og øving for Forsvarets avdelingar er eit viktig bidrag for å kunne auke den operative evna og redusere klartidene. Dei styrkane Forsvaret rår over skal vera godt trena og øvde med tilgjengeleg materiell for å kunne ivareta dei oppgåvene dei er sett til å løyse.

Frå 2018 har utbetalingane til å sette i gong investeringar for å fornye eksisterande materiell auka betydeleg, det er også etablert nye, strategiske viktige kapasitetar i samsvar med langtidsplanen. Nye kampfly, maritime patruljefly, nye ubåtar, nytt artilleri, nye kystvaktfartøy og kampluftvern til Hæren, samt nye kjøretøy, nye våpen, anna utstyr og kledning til Heimevernet er blant anskaffingane som bidreg til å auke forsvarsevna, sjølv om enkelte av investeringane av ulike årsaker er noko forseinka.

Langtidsplanen, jf. Prop. 151 S (2015–2016), la til grunn at vidareutviklinga av Hæren og Heimevernet skulle vurderast som ein del av landmaktutgreiinga. Denne utgreiinga blei gjennomført i 2017, og behandlinga av landmaktproposisjonen medførte justeringar i ambisjonen for Hæren og Heimevernet for langtidsplanperioden. For å underbygge Hærens operative evne, og for å ivareta den overordna innretninga på langtidsplanen, skulle følgjande operative prioritetar leggast til grunn for Hærens omstilling: 1) Fortsette bygginga av grunnmuren og arbeidet med å redusere klartider, og 2) tidlegast mogleg styrking av- og landmilitær nærvær i Finnmark. For HVs del blei det mellom anna bestemt at områdestrukturen skulle førast vidare med 37 000 mannskaper, og ikkje reduserast til 35 000, slik langtidsplanen opphavleg la til grunn.

Etableringa av eit nytt jegerkompani underlagt Grensevakta ved Garnisonen i Sør-Varanger vart satt i gong i perioden og revitaliseringa av Forsvaret i Finnmark gjennom etableringa av Finnmark landforsvar ligg føre planen. Strukturutviklinga i Hæren har i stor grad gått i samsvar med plan, og Hæren har blitt tilført artilleri og moderniseringa av CV-90 kampvogner ferdigstilles. Vidare har det vore ei positiv utvikling i Heimevernet i perioden og Forsvaret har sett i verk tiltak for å fylle personellstrukturen i dei distrikta der det tidlegare har vore utfordringar.

Sjøforsvarets operative evne skulle styrkast gjennom å forbetre vedlikehalds- og forsyningssituasjonen i perioden, ein gradvis auke av aktiviteten, auka tal besetningar gjennom fireårsperioden, samt styrking gjennom investering i nytt materiell innanfor prioriterte område.

Tilgjenge på Sjøforsvarets fartøy har auka grunna betre teknisk status på fartøya og styrka reservedelsbehaldning. Dette er eit resultat av ein eittårig auke i løyvinga i 2016 på 301,5 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehald av Sjøforsvarets fartøy, samt ei satsing på vedlikehald, reservedelar og beredskapsbehaldningar gjennom heile fireårsperioden.

Det er noko manglande måloppnåing for strukturutviklinga i Sjøforsvaret ved utgongen av langtidsplanperioden. Nytt logistikkfartøy, KNM Maud, skulle vært operativt i løpet av 2017. Fartøyet kom til Noreg vinteren 2019, og hadde deretter ein periode med teknisk og operativ innføring i Sjøforsvarets struktur. I fartøyets garantiperiode blei det klart at det var behov for å rette opp i fleire avvik. Omfanget av garantiarbeider og utbetringar som står att var større enn forventa, og blei i 2020 prioritert føre opptrening og oppøving. Koronapandemien har i tillegg ført til forseinking i dette arbeidet. Fartøyet har nå ein initiell operativ kapabilitet med kapasitet til å løyse rollen med å etterfylle drivstoff til havs. Det er framleis noko arbeid som er forventa fyrst gjennomført i løpet av 2022, dette inkluderer blant anna helikopterintegrasjon. Innføringa av NH90 helikopter på Kystvakta og fregattane er forseinka.

Forliset til KNM Helge Ingstad reduserte den sjøgåande, militære kapasiteten vesentleg. Regjeringa bestemte raskt at denne kapasiteten skulle rettast opp igjen, innanfor ramma av Forsvarets samla operative struktur generelt og ny framtidig overflatestruktur i Sjøforsvaret spesielt. Forsvaret har gjennomført midlertidige tiltak på dei operative fregattane for å ivareta fartøyas vatntette integritet og sikre fartøyas sjødyktigheit. Det er vidare sett i gong arbeid som vil gi permanent utbetring av årsaka til dei tryggingskritiske forholda. Rutinar og opplæring er gjennomgått i Sjøforsvaret med sikte på forbetring og læring frå ulykka. Ei rekke tiltak er sette i gong for å redusere dei negative, operative konsekvensane, og mykje av meirutgiftene til redningsaksjonen og dei følgjande tiltaka er finansierte ut over den planlagde styrkinga som langtidsplanen la opp til.

Luftforsvaret skulle i perioden gå gjennom nødvendige og omfattande endrings- og moderniseringsprosessar, inkludert innføring av nye materiellsystem. Det var ved byrjinga av perioden kjent og akseptert at Luftforsvarets evne til å løyse sine oppgåver med kampfly i perioden ville bli påverka ved overgangen frå gamle til nye system.

Det har i perioden vore utfordringar for Luftforsvaret innanfor personell og kompetanse som følgje av ut- og innføring av kapasitetar, og kompetansesituasjonen i Luftforsvaret har vist seg krevjande å handtere.

Innføringa av NH90 helikopter har vore svært krevjande, og ambisjonen i langtidsplanperioden blei ikkje nådd. Dette verka også på måloppnåinga for Sjøforsvaret og på Forsvarets evne til å ivareta ressurskontroll og forvaltning i havet.

I forbindelse med budsjettbehandlinga for 2019 blei det avgjort at det skal etablerast ei delt løysing med 15 helikopter på Rygge og tre helikopter på Bardufoss som tar vare på auka helikopterkapasitet til spesialstyrkane, og som samtidig gir Hæren helikopterstøtte frå Bardufoss. Løysinga er etablert. Innanfor Luftforsvaret blei det i perioden identifisert utfordringar knytte til luftradarkjeda og luftvernstridsgrupper. Luftradarkjeda er aldrande og har passert forventa levetid, og operative leveransar er svekka og kan forverrast. For luftvernstridsgrupper er det mellom anna utfordringar knytte til bemanning og kompetanse.

Luftforsvaret gjennomfører ein krevjande omstillingsprosess. Samtidig blir F-35 innført i tråd med planen. Etableringa av Ørland som hovudbase for kampflya har i all hovudsak gått etter rute og følgjer planen. Kampflya oppnådde initiell operativ evne (IOC) i 2019 og har vore på beredskap for NATO i forbindelse med Iceland Air Policing. Klargjering av Evenes som base for dei nye maritime patruljeflya, og som framskoten base for nye kampfly, har blitt prioritert i perioden.

Forsvarets deltaking i internasjonale operasjonar har lege på eit stabilt nivå i heile fireårsperioden, mellom anna med betydelege bidrag i Afghanistan, Irak og Mali. I tillegg har Forsvaret bidrege som ein del av NATOs Enhanced Forward Presence i Litauen. Noregs bidrag og personellet hausta internasjonal påskjønning for måten dei løyser oppdraga.

Allierte forsterkingar er avgjerande for forsvaret av Noreg. Regjeringa har i perioden lagt til rette for auka samtrening og samøving med allierte styrkar. Marineinfanteristyrkar frå USA, Storbritannia og Nederland som øver og trenar med norske styrkar i Indre Troms er eit viktig eksempel på dette.

Utdanningsreforma starta opp ved at krigsskulane og høgskulane i Forsvaret styringsmessig blei underlagde Forsvarets høgskule frå 1. august 2017, og er i stort fullført med enkelte justeringar undervegs. Ny militær ordning er innført og arbeidet med å etablere ein ny organisasjonsstruktur, tilpassa nye personellkategoriar, blei ferdigstilt ved utgongen av perioden. Hæren er i gong med tiltak for å vidareutvikle fyrstegongstenesta, mellom anna med differensiert lengde på tenesta og ved å trekke grunnutdanninga ut av operative avdelingar. Arbeidet med ta vare på og anerkjenne veteranar frå internasjonale operasjonar er ført vidare, og ble følgt opp gjennom St. Meld. 15 (2019–2020) Også vi når det blir krevet. Veteraner i vårt tid, som blei sendt Stortinget våren 2020.

Dei høge aktivitetskrava som blei sett for Forsvarets einingar i perioden har i stor grad blitt nådd, men for 2020 var aktiviteten for Hæren noko lågare enn planlagt som følgje av koronapandemien. Andre avvik er i hovudsak knytte til innføringa av nye NH90-helikoptre og tekniske utfordringar på aldrande P-3 maritime patruljefly. For NH90 er ambisjonsnivået utsett til inneverande langtidsplanperiode, primært som følgje av forseinkingar i leveransar, samt manglande tilgjenge på reservedelar.

4 Investeringer

4.1 Investeringer i forsvarssektoren

Forsvarsdepartementet har det overordnede ansvaret for investeringer i forsvarssektoren. Fornyelse og modernisering av materiell og eiendom, bygg og anlegg (EBA) er en viktig og nødvendig forutsetning for å opprettholde relevant operativ evne.

Investeringer utgjør en betydelig andel av sektorens samlede utgiftsramme. Det er vesentlig med langsiktighet og forutsigbarhet i investeringsarbeidet. Forsvarsdepartementets styring av investeringsvirksomheten gjøres i hovedsak gjennom etatene Forsvaret, Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg. Tett koordinering og samhandling mellom disse etatene, i tillegg til god styring, er viktig for å legge til rette for nødvendig gjennomføringskraft.

Forsvarsmateriell er et ordinært forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet. Forsvarsmateriell skal bidra til en kvalitetsforbedring og effektivisering av materiellinvesteringene og -forvaltningen. Forsvarsmateriells virksomhet skal understøtte sektorens mål om å skape forsvarsevne. Kjernefunksjonen til Forsvarsmateriell er å understøtte Forsvarets operative evne og beredskap gjennom å sørge for at Forsvaret får tilgang på kostnadseffektivt og sikkert materiell i tråd med vedtatte planer. Forsvarsmateriell skal avhende materiell som sektoren ikke lenger har behov for.

Forsvarsbygg er et ordinært forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet, med ansvar for å gjennomføre investeringer, forvaltning, drift, vedlikehold og avhending av EBA i forsvarssektoren. Forsvarsbyggs virksomhet skal understøtte sektorens mål om å skape forsvarsevne. Kjernefunksjonen til Forsvarsbygg er å understøtte Forsvarets operative evne og beredskap gjennom kostnadseffektive og funksjonelle EBA-tjenester og rådgivning. Forvaltning av sektorens EBA gjennomføres som en kombinasjon av egenproduserte tjenester og kjøp av varer og tjenester i det sivile markedet.

For å kunne bidra til en effektiv bruk av fellesskapets ressurser, og sikre bredden av kapasiteter i Forsvaret, er det nødvendig å ha en nøktern tilnærming til det som skal anskaffes. I tråd med Prop. 14 S (2020–2021) skal det være rettidige, nøkterne og fleksible løsninger som legges til grunn ved investering i nye materiellsystemer og EBA. Dette vil bidra til mindre tidsbruk og lavere anskaffelseskostnad knyttet til de enkelte prosjektene. Materiell som anskaffes skal i størst mulig utstrekning være ferdigutviklet, og for bygg og anlegg skal standardiserte løsninger benyttes der det er hensiktsmessig. Videre skal muligheten for å anskaffe brukt materiell eller tilgjengelig overskuddsmateriell vurderes i alle investeringsprosjekter. Der det er hensiktsmessig og tjener norske interesser skal det søkes å etablere flernasjonalt samarbeid med allierte og partnere. Dette gjelder både ved utvikling og kjøp.

Investeringsprosjektene i forsvarssektoren deles i to kategorier. Kategori 1-prosjekter, som er forsvarssektorens største og viktigste investeringer, og kategori 2-prosjekter, som er mindre i omfang, og som normalt ikke omtales i budsjettproposisjonen. Kategori 1-prosjektene legges frem for Stortinget for godkjenning, og senere ved eventuelle vesentlige endringer. Forsvarssektoren deler også prosjektene inn i to typer investeringsprosjekter: EBA-prosjekter og materiellinvesteringsprosjekter.

Materiellinvesteringsprosjekter med en kostnadsramme over 500 mill. kroner defineres som kategori 1-prosjekter. I tillegg kan enkelte prosjekter med en kostnadsramme under 500 mill. kroner fremmes for Stortinget dersom de er av spesiell karakter. EBA-investeringsprosjekter med en kostnadsramme over 200 mill. kroner defineres som kategori 1-prosjekter.

Investeringsfeltet omfatter også aktiviteter som internasjonalt materiellsamarbeid, forskning og utvikling.

Forsvarsdepartementet har løpende kontroll og oppfølging av investeringene. I gjennomføringen kan det bli nødvendig å endre ytelseskrav, leverings- og betalingsplaner i det enkelte prosjekt. For å legge til rette for god utnyttelse av ressursene arbeides det kontinuerlig med tiltak som skal håndtere den usikkerhet som alltid er til stede i investeringsporteføljen. Forsvaret er gitt i oppdrag å utøve en prosjekteierrolle for majoriteten av prosjektene på vegne av Forsvarsdepartementet.

Ugunstig vekslingskurs mellom norske kroner og de mest aktuelle utenlandske valutaer har gitt betydelige merutgifter i 2021, og har medført endring i tidsplaner for en del flerårige investeringsprosjekter som derved vil påvirke gjennomføring i 2022 og senere år.

For å redusere effekten av forsvarsbudsjettets eksponering mot valutasvingninger i forbindelse med anskaffelser av forsvarsmateriell, foreslår regjeringen å valutajustere store materiellinvesteringsprosjekter i de årlige budsjettprosessene fra og med forsvarsbudsjettet for 2022. En årlig valutajustering innebærer at forsvarsrammen (alt annet likt) vil reduseres i en periode med styrket kronekurs. I motsatt tilfelle, vil en svekket krone medføre at forsvarsrammen øker. Hensikten med å foreta årlige valutajusteringer av store investeringsprosjekter er å bevare kjøpekraften til forsvarssektoren og øke forutsigbarheten for at målene om økt forsvarsevne i langtidsplanen (LTP) blir nådd.

Modellen for konsekvensjustering av valuta omfatter valutakompensasjon av materiellprosjekter som er over 1 mrd. kroner (alle materiellprosjekter som er over terskelverdien til ekstern kvalitetssikring) og som er eksponert for utenlandsk valuta.

Valutajusteringen tar utgangspunkt i valutakursene som ble lagt til grunn for investeringsprosjektene på investeringstidspunktet. For prosjekter godkjent av Stortinget før siste LTP, legges kurser som ble benyttet i LTP-arbeidet til grunn.

Basert på denne modellen er det i budsjettet for 2022 foreslått å styrke kapittel 1760, post 45 med om lag 345 mill. kroner på grunn av forventet svakere norsk valuta enn lagt til grunn ved vedtatt LTP. Basert på endringer i valutakurser og utbetalinger gjennom året, vil regjeringen foreslå justeringer i revidert nasjonalbudsjett og nysalderingen i 2022.

Det legges til grunn at endringer i kostnadsrammene for investeringsprosjektene som følge av priskompensasjon og valutaendringer ikke krever særskilt godkjenning av Stortinget.

En stadig større andel av driftsbudsjettet i forsvarssektoren er eksponert mot utenlandsk valuta. Dette er som følge av at støtte og vedlikehold i innfasingsperioden av våpensystemer ofte er en del av kontraktene for anskaffelse. I tillegg benyttes leverandørstyrt vedlikehold og understøttelse i større grad enn tidligere. Regjeringen tar derfor sikte på å innføre en tilsvarende mekanisme for valutajustering av driftsutgiftene i forsvarssektoren, knyttet til store investeringsprosjekter, fra og med 2023-budsjettet.

4.2 Flernasjonale programmer i NATO

De viktigste flernasjonale programmene som Norge deltar i er luftbåren bakkeovervåking (NATO Alliance Ground Surveillance, AGS), luftbåren tidligvarsling og kontroll (NATO Airborne Early Warning and Control, NAEW&C (AWACS)), samt felles luftkommando- og kontroll system (Air Command & Control System, ACCS).

AGS omfatter anskaffelse av fem ubemannede fly av typen Global Hawk og bakkebaserte støttesystemer. Disse skal eies, driftes og opereres av NATO i fellesskap. Hovedbasen for NATO AGS Force er på Sicilia. Systemet vil gi alliansen en fremtidsrettet evne til å overvåke store landområder fra stor høyde og med lang rekkevidde. Norge er blant 15 NATO-land som deltar i anskaffelsen, mens alle medlemslandene vil bidra til drift og vedlikehold når systemet tas i bruk.

Anskaffelsesprosjektet er nå i sin sluttfase. Til tross for koronapandemien har leverandøren og involverte NATO-enheter i stor grad klart å følge den reviderte fremdriftsplanen. Fire av fem fly samt størstedelen av transportable og mobile bakkestasjoner og øvrig utstyr er godkjent og levert iht. kontrakten. Disse er formelt overført til alliansen og disponeres nå av NATO AGS Force for operativt bruk. På det femte flyet gjenstår det en del feilretting og kalibrering av viktige komponenter som leverandøren er ansvarlig for. Kontraktfestet levering av det siste flyet samt øvrig materiell forventes i løpet av 2021. De 15 anskaffende nasjoner tar deretter sikte på å legge ned sitt anskaffelsesbyrå og ansette en liten stab av eksperter som skal sørge for en ryddig avvikling av samarbeidsprosjektet, herunder å sikre en betryggende overføring av AGS Core System til alliansens driftsorganisasjon. Utgifter til dette omfattende og tidkrevende sluttarbeidet vil dekkes innenfor anskaffelsesprogrammets økonomiske ramme.

NAEW&C er et nøkkelelement i alliansens felles integrerte luftforsvar. I nærmere 40 år har den stående NATO-eide styrken med 17 avanserte AWACS-overvåkingsfly og tilhørende støttesystemer gitt tilgang til nødvendig varslings- og kontrollkapasitet. Programmet består i dag av 16 medlemsland, herunder Norge. For å tilpasse styrken til lavere driftsrammer er antall fly redusert til 14. Moderniseringen av flyenes radar og cockpit, for å imøtekomme operative behov frem mot 2025, er i hovedsak fullført.

For å sikre at kapasiteten forblir operativ frem til planlagt utfasing av flyene i 2035, er det nødvendig å forbedre kommunikasjonsløsninger i flyene. Levering av denne oppgraderingen på flyene er planlagt fra 2024. Koronapandemien innebærer en rekke utfordringer og økt risiko for programmet, men fremdriften har likevel stort sett vært som planlagt. Tidsplan og kostnadsramme ligger fast, men utviklingen følges nøye.

ACCS-programmet skal levere et felles kommando- og kontrollsystem til bruk både i NATOs egen kommandostruktur og ved kontroll- og varslingsstasjoner i nasjonene. Programmet har blitt mer enn ti år forsinket, hovedsakelig grunnet leverandørens problemer med å ferdigstille programvaren. I alliansen følges utviklingen nøye, og studiene av fremtidige løsninger, inkludert mulige alternativer, fortsetter. En plan for overgangen til fremtidens kommando- og kontrollsystem forventes å foreligge innen sommeren 2022. Norge besluttet i 2018 å foreløpig ikke ta systemet i operativ bruk, da det fremdeles har store mangler i stabilitet og funksjonalitet. I påvente av NATOs valg av fremtidig løsning benyttes eksisterende systemer.

4.3 Nasjonal forsvarsindustriell strategi

Regjeringens politikk overfor forsvarsindustrien følger hovedlinjene i nasjonal forsvarsindustriell strategi, slik denne ble presentert i Meld. St. 17 (2020–2021). Strategien bidrar til å legge til rette for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser og Forsvarets behov. Videre skal strategien bidra til å opprettholde og videreutvikle en internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri.

Totalt planlegger forsvarssektoren å benytte om lag 20 mrd. kroner i 2022 relatert til materiellinvesteringer, og gjennomfører i tillegg omfattende kjøp av varer og tjenester over driftsbudsjettet. Det er derfor viktige forsvarsindustrielle aspekter knyttet til forsvarssektorens drift og investeringer.

Regjeringen legger til grunn at samarbeidet med industrien skal ta utgangspunkt i Forsvarets behov for materiell og tjenester, og baseres på kostnadseffektive løsninger. Særlig vil samarbeidet innenfor teknologiområder av spesiell betydning for Forsvaret prioriteres. Det er en målsetting at norsk forsvarsindustris mulighet til å vinne frem i utenlandske forsvarsmarkeder skal styrkes. I denne sammenheng vil det i enkelte tilfeller være nødvendig å benytte krav om industrisamarbeid som et særlig virkemiddel i forbindelse med forsvarssektorens anskaffelser fra leverandører i utlandet. Dette virkemiddelet er sentralt for å sikre forsvarsindustrien markedsadgang. De fleste av bedriftene som er involvert i industrisamarbeidet, utenom kampflyanskaffelsen, er små eller mellomstore.

Koronapandemien har vært en utfordring for forsvarsindustrien. Forsvarsdepartementet har lagt frem tiltakspakker, jf. Prop. 123 S (2020–2021), og gjort midlertidige justeringer i regelverket for å avhjelpe situasjonen. Dette har blant annet omfattet forsering av anskaffelser og oppgradering av materiell samt andre tiltak som har bidratt til å ivareta behovene knyttet til forsyningssikkerhet.

I 2017 ble det etablert en Naval Defence Material Cooperation Memorandum of Understanding (MoU) med Tyskland. Regjeringen ønsket med dette å etablere et bredt forsvarsindustrielt samarbeid mellom Norge og Tyskland, blant annet i forbindelse med anskaffelse av nye ubåter. Norsk og tysk industri har funnet sammen og etablert forpliktende samarbeid om utvikling og leveranse av kampsystemer til fremtidige ubåter. Dette vil gi norsk industri muligheter i et marked ut over den norsk-tyske anskaffelsen. I tillegg ble det signert et amendment til MoUen i 2020, som beskriver et tett missilsamarbeid i to steg. I steg 1 anskaffer Tyskland et større antall av det samme sjømålsmissilet Sjøforsvaret benytter fra Kongsberg Defence & Areospace, Naval Strike Missile. Steg 2 omfatter et bilateralt samarbeidsprosjekt om utviklingen av et helt nytt sjømålsmissil. Norsk forsvarsindustri vil være hovedansvarlig, men vil samarbeide tett med tysk forsvarsindustri.

Regjeringen legger videre stor vekt på opprettholdelsen og videreutviklingen av samarbeidet mellom norsk og amerikansk industri i tilknytning til kampflyanskaffelsen. Det etablerte industrisamarbeidet skal bidra til å styrke den norske industriens konkurranseevne, øke dens kunnskaps- og teknologibase og skape ringvirkninger til andre sektorer. Målsettingen for samarbeidet er over tid å sikre nasjonal verdiskaping i samme størrelsesorden som flyenes anskaffelseskostnad gjennom levetiden.

Norges deltakelse i utviklingsfasen har gitt norsk industri anledning til å konkurrere om deleproduksjon til fly og motor, og har så langt resultert i betydelige kontrakter til flere bedrifter. Det foreligger også et stort potensial for inngåelse av nye kontrakter med de amerikanske leverandørene i takt med den økende produksjonen av fly.

Når det gjelder understøttelse av F-35, foreligger det vesentlige industrielle muligheter. Norge ble i 2014, sammen med to andre europeiske nasjoner, utpekt til å etablere kapasitet for vedlikehold av motoren til F-35. Kongsberg Aviation Maintenance Services (KAMS) er av norske myndigheter utpekt til å etablere denne kapasiteten. Vedlikeholdskapasiteten for F-35-motoren skal gradvis bygges opp i takt med økende antall operative fly globalt.

Regjeringen legger stor vekt på at nasjonal materiell- og teknologiutvikling i tilknytning til kampflyanskaffelsen blir integrert i F-35, noe som forventes å innebære betydelige eksportmuligheter for norsk industri når disse er fullført og ferdig kvalifisert for F-35.

Norsk industris deltakelse i produksjonen av kampflyene, samt fremtidig vedlikeholdsaktivitet, vil representere betydelige muligheter for norsk industri. Det er lagt et godt grunnlag for at kampflyanskaffelsen over tid skal møte den politiske målsettingen om samlet nasjonal verdiskaping. Dette forutsetter at norsk forsvarsindustri fortsetter å være konkurransedyktig.

Innenfor de siste ti årene har omsetningen for norsk forsvarsindustri økt markant. Regjeringen vil jobbe målrettet for at norsk forsvarsindustri skal fortsette å lykkes i det internasjonale markedet.

4.4 Kampflyanskaffelsen – status og fremdrift

Stortinget vedtok gjennom behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) kjøp av inntil 52 F-35 kampfly. Stortinget har siden, gjennom behandlingen av Innst. 7 S (2019–2020) til Prop. 1 S (2019–2020), gitt bestillingsfullmakt til å anskaffe til sammen 52 kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester, inkludert våpen. Flyene er satt i bestilling gjennom det flernasjonale partnerskapet, som også inngår kontrakter for anskaffelsen av de norske flyene.

Det er forventet at Luftforsvaret ved utgangen av 2021 operer 34 fly, hvorav 24 fly i Norge og ti fly i USA for utdanningsformål. Grunnet situasjonen knyttet til koronapandemien, ble de planlagte leveransene av seks fly i 2021, noe forskjøvet innenfor kalenderåret. De tre første flyene ble levert på sensommeren, og de tre siste flyene er forventet levert i desember 2021. Det er planlagt med mottak av seks fly årlig inntil anskaffelsen av totalt 52 F-35 kampfly er fullført i løpet av 2024. Flyleveransene i 2022 og 2023 vil sannsynligvis også bli to til fire måneder forsinket i forhold til opprinnelig plan, men fortsatt leveres innenfor samme planlagte leveranseår. Årsaken er forsinket produksjon og komponentleveranser som følge av koronapandemien.

Luftforsvaret etablerte første operative evne (IOC) i november 2019 og fortsetter arbeidet med videre oppbygging mot full operativ evne (FOC) i 2025. Arbeidet med operativ testing og evaluering (OT&E) i særnorske forhold som vinteroperasjoner, operasjoner i nordområdene og samvirke med norske hær-, sjø-, og spesialstyrker fortsetter. En sentral milepæl i arbeidet frem mot FOC vil være etableringen av NATO Quick Reaction Alert (QRA) med F-35 på Evenes fra 1. januar 2022.

Tre norske F-35 fly ble våren 2021 overført til treningsbasen på Luke Air Force Base (Luke AFB) i USA. Dette ble gjort for å kunne utdanne et tilstrekkelig antall norske F-35 piloter. Totalt inngår nå ti norske fly i det flernasjonale partnerskapets treningsbase ved Luke AFB. Trening og øving i Norge inkluderer bruk av åtte taktiske simulatorer, som fungerer som et effektivt tillegg til flytrening i luften.

Situasjonen med koronapandemien har også bidratt til en noe lavere øvings- og treningsaktivitet enn planlagt. Dette påvirket imidlertid ikke NATO-oppdraget om luftmilitær beredskap på Island, som ble gjennomført i mars 2021, som planlagt.

Luftforsvaret har fortsatt noe lavere tilgjengelighet på F-35 kampfly enn forutsatt. Dette er delvis forårsaket av koronapandemien og delvis av et umodent globalt understøttelsessystem (GSS). Forsvaret jobber kontinuerlig sammen med det flernasjonale partnerskapet for å bedre dette. GSS er under stadig utvikling og støtter driften av norske F-35 i samarbeid med det nasjonale logistikksenteret på Ørland. Logistikkløsningen benytter seg i dag av datasystemet Autonomic Logistics Information System (ALIS), men dette vil i løpet av de neste årene fases ut og erstattes av et nytt system betegnet Operational Data Integrated Network (ODIN).

I USA er byggingen av Norway Italy Reprogramming Laboratory (NIRL) nå ferdigstilt og forberedelsene for produksjon av nødvendig nasjonal operativ programvare er i gang. På Ørland flystasjon er skvadrons-, vedlikeholds-, og forsyningsbygg for understøttelse av F-35-operasjoner tatt i bruk av Forsvaret. Det vises til omtalen av investeringen i underkapitlet eiendom, bygg og anlegg (EBA) for ytterligere status.

Det samlede kostnadsbildet

F-35-prosjektets oppdaterte usikkerhetsanalyser følger utviklingen i det samlede kostnadsbildet for anskaffelsen av F-35, og danner grunnlaget for styring og budsjettering av prosjektet. Usikkerhetsanalysene gir et oppdatert estimat for kampflyanskaffelsens forventede investerings- og levetidskostnader, og er et øyeblikksbilde av anskaffelsens kostnadselementer inkludert justerte prisestimater, oppdatert organisering, valuta og usikkerhetsbilde.

Den oppdaterte analysen viser en forventet investeringskostnad på 90,2 mrd. kroner. Dette estimatet ligger under prisjustert kostnadsramme på 91,2 mrd. kroner.

Sammenliknet med den prisjusterte styringsrammen på 80,0 mrd. kroner, som ble lagt til grunn da kampflyanskaffelsen ble vedtatt gjennom Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012), skyldes avviket en økt vekslingskurs mot amerikanske dollar. Dette motvirkes kun delvis av reduserte priser på flyene, logistikkutstyr og reservedeler. Forsvarsdepartementet har derfor gitt Forsvaret klarsignal til å utløse usikkerhetsavsetningen i prosjektet.

Da kampflyanskaffelsen ble vedtatt, ble det tatt hensyn til at vekslingskursen mot amerikanske dollar i investeringsperioden ville variere. Det ble lagt til grunn en markedsforventning om en gjennomsnittlig vekslingskurs på 6,47 kroner for perioden. Siden kampflyanskaffelsen ble godkjent i 2012 har faktisk vekslingskurs mot amerikanske dollar variert mellom 5,44 og 11,40 kroner. I usikkerhetsanalysen er det lagt til grunn faktisk valutakurs på utbetalingstidspunktet for de utbetalinger som allerede er gjennomført. For den resterende delen av anskaffelsen er det beregnet en vekslingskurs mot amerikanske dollar på 8,74 kroner. Valutausikkerhet håndteres i tråd med prinsippene beskrevet i underkapittel 4.1 over.

Det flernasjonale programkontoret (JPO) har forhandlet frem gode kontrakter med leverandørene, og har iverksatt en rekke initiativer for å redusere kostnadene i produksjonen. Vesentlige initiativer er inngåelsen av en felles bestilling av flyanskaffelser over flere år (Block Buy) og Multi-Year Contracting (MYC) for Norges flyanskaffelser med leveranse i 2023 og 2024. I tillegg til disse virkemidlene har JPO gjennomført en rekke tiltak gjennom forhandlinger og samarbeid med leverandørene for å redusere enhetsprisen på flyene. Flere kostnadsreduserende tiltak er kombinert i programmer. Eksempler på slike programmer er Blueprint for Affordability (BFA) I og II. BFA I er nå evaluert av JPO og har gitt god effekt på enhetsprisene. Disse programmene er hittil finansiert av USA, men partnerskapet har besluttet å starte et tilsvarende felles program i den hensikt å gi kostnadsreduserende effekter innenfor investering, vedlikehold og annen understøttelse i flyenes levetid. F-35-prosjektet har gjennom å erstatte en rekke prisestimater med kontraktsverdier, bekreftet store kostnadsbesparelser som følge av disse tiltakene.

Det er noe prisusikkerhet knyttet til våpenanskaffelsen, videreutviklingsprogrammet, samt evnen til å opprettholde tilstrekkelig kapasitet i den norske organisasjonen. Vekslingskursen mot amerikansk dollar er imidlertid det altoverskyggende usikkerhetselementet knyttet til utgiftsøkninger i programmet. Effekten av denne usikkerheten knyttet til forsvarsbudsjettet vil reduseres betraktelig ved innføring av prinsippet om valutajustering som beskrevet i underkapittel 4.1.

Levetidskostnader

På tilsvarende måte som for forventet investeringskostnad, beregner F-35-prosjektet årlig den forventede levetidskostnaden for kampflysystemet. Levetidskostnadene beskriver kampflyenes totale kostnader fra og med 2012 og ut levetiden i 2054, og utgjør, med en vekslingskurs på 8,74 mot amerikanske dollar, 316 mrd. kroner. Dette er 5 mrd. kroner lavere enn den prisjusterte levetidskostnaden oppgitt i St.prp. nr. 36 (2008–2009), som prisjustert utgjør 321 mrd. kroner.

Kostnadene inkluderer både materiell- og EBA-anskaffelser, samt tilhørende drifts- og videreutviklingskostnader for hele perioden. Driftsutgiftene for å operere F-35-systemet omfatter en rekke kostnadselementer, som for eksempel flytimepris, tungt vedlikehold, GSS, driftskostnader for våpen, systemforvaltning, systemspesifikk utdanningsvirksomhet og driftsorganisasjon.

I norske beregninger er dermed flytimepris en komponent i levetidsutgiftene som også omfatter de helhetlige driftsutgiftene for F-35. Både i det flernasjonale programmet og nasjonalt, pågår det arbeid etter samme modell som er gjennomført for anskaffelsen for å redusere driftsutgiftene.

7707 Joint Strike Missile (Utvikling/kvalifisering/integrasjon)

Utviklingsprosjektet for Joint Strike Missile (JSM) trinn 3, som Stortinget godkjente ved behandlingen av Innst. 278 S (2013–2014) til Prop. 98 S (2013–2014), har pågått siden høsten 2014. Utviklingen ble i all hovedsak ferdigstilt i løpet av høsten 2018, men enkelte teknologiområder i missilet vil fortsatt videreutvikles og oppdateres i perioden frem til fullført integrasjon av missilet på F-35. Arbeidet med integrasjon er i gang, og et nødvendig antall testmissiler til integrasjonen er i produksjon. Ferdig integrasjon er planlagt slik at missilet skal være operativt på norske kampfly når F-35-systemet når full operativ evne i 2025.

Parallelt med integrasjonen på flyet har prosessen med å anskaffe hovedleveransen av JSM missiler til Forsvaret pågått innenfor rammene av F-35-prosjektet (P-7602), og en kontrakt om anskaffelse av JSM er planlagt inngått i 2021.

7720 F-35 Oppgraderinger

Avgjørelsen om innkjøp av F-35 ble fattet i et levetidsperspektiv, som innbefatter at våpensystemet vil bli holdt oppgradert i hele systemets levetid for å ivareta den strategiske effekten av kampflyvåpenet. Norge har gjennom partnerskapsavtalen Joint Strike Fighter Memorandum of Understanding (JSF PSFD MOU) forpliktet seg til å bidra i den kontinuerlige videreutviklingen av F-35 våpensystem.

Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. S 496 (2020–2021) til Prop. 123 S (2020–2021) prosjekt 7720 F-35 oppgraderinger. Formålet med prosjektet er å opprettholde en kampflykapasitet som bidrar til nasjonal sikkerhet gjennom utvikling og implementering av felles kapabiliteter som opprettholder den operative ytelsen på våre F-35 kampfly mot forventet trusselbilde i 2030.

F-35-prosjektet deltar aktivt i prosessene knyttet til utviklingen av fremtidige oppgraderingstiltak på F-35. De første utgiftene knyttet til prosjektet på post 45 er forventet å starte i 2023.

Øvrige våpenanskaffelser

Deler av våpenbeholdningen som i dag er til bruk på F-16 vil bli videreført for bruk på F-35. I tillegg pågår en anskaffelse av kanonammunisjon, nye kortholds luft-til-luft-missiler, samt en første delbeholdning av medium rekkevidde luft-til-luft-missiler. I perioden frem mot full operativ evne i 2025, vil beholdningen av medium rekkevidde luft-til-luft-missiler økes, i tillegg til anskaffelse av langtrekkende presisjonsvåpen mot sjø- og bakkemål.

Forskning og utvikling

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) støtter kampflyanskaffelsen med forskning og utvikling (FoU). En vesentlig del av FoU-aktivitetene er knyttet til gjennomføringen av materiellprosjekter og våpen- og taktikkutvikling. Videre støtter FFI kampflyanskaffelsen i utarbeidelsen av antallsanalyser og økonomiske usikkerhetsanalyser.

Industrisamarbeid i tilknytning til kampflyanskaffelsen

Regjeringen legger stor vekt på opprettholdelsen og videreutviklingen av samarbeidet mellom norsk og amerikansk industri i tilknytning til kampflyanskaffelsen. Målsettingen for norsk industrideltakelse i programmet er å sikre nasjonal verdiskaping gjennom levetiden i samme størrelsesorden som flyenes anskaffelseskostnad.

Norsk deltakelse i produksjonsfasen av F-35 har resultert i flere store kontrakter for de norske bedriftene som er med i industrisamarbeidet. Når det gjelder deltakelse i levetidsunderstøttelse av F-35 har norsk industri en betydelig rolle innenfor spesielt vedlikehold av motor. Norge, ved Kongsberg Aviation Maintenance Services (KAMS), har ferdigstilt motordepotkapasitet på Rygge, som ett av to regionale motordepot for F-35 i Europa. Det nye motordepotet skal etter planen være klar til å utføre vedlikeholdsoppgaver i starten av 2022.

Norges industrideltakelse i både produksjon og vedlikehold av F-35 legger samlet et godt grunnlag for å nå målsettingen om den samlede nasjonale verdiskapingen.

Status i det flernasjonale samarbeidet

Det flernasjonale F-35-programmet har hatt god fremdrift til tross for koronapandemien. Utfordringer knyttet til distribusjon av deler og komponenter til produksjonen medfører at produsenten nå ligger to-tre måneder etter produksjonsplanen. Partnerskapet jobber nå med å finne den beste måten å ta igjen dette etterslepet. Fokuset i programmet dreies nå mer og mer mot understøttelse av den globale flåten, inkludert tiltak for å redusere understøttelseskostnadene. Det pågår arbeid med å videreutvikle F-35 for å holde våpensystemet oppdatert i takt med den teknologiske og operative utviklingen. De første videreutviklingene, inklusiv integrasjon av det norskutviklede JSM-missilet, er nå på kontrakt med leverandøren.

Det er til nå levert fly til partnernasjonene USA, Australia, Storbritannia, Nederland, Italia, Danmark og Norge. Det er forventet at Canada fullfører sin nedvalgprosess i løpet av 2022. Japan, Israel og Sør-Korea har mottatt fly som kunder utenfor partnerskapet. Belgia, Polen og Singapore har besluttet å anskaffe F-35. Finland og Sveits er i prosesser for valg av kampfly, og F-35 er med i pågående konkurranser. Den store interessen for flyet vil underbygge stordriftsfordelene ved F-35 i anskaffelse og drift.

Partnerskapsavtale uten Tyrkia

Ettersom amerikanske myndigheter besluttet å suspendere Tyrkias deltakelse i det flernasjonale partnerskapet F-35, valgte de øvrige partnerlandene å inngå ny partnerskapsavtale (JSF PSFD MOU). Forsvarsdepartementet deltok i forhandlingene høsten 2020, og ny partnerskapsavtale (New JSF PSFD MOU) trådte i kraft i september 2021. Det ble informert nærmere om dette i Prop. 123 S (2020–2021).

Den nye partnerskapsavtalen inneholder kun få vesentlige endringer. Det ene forholdet er at Tyrkia ikke lenger er partnerland. Et partnerskapssamarbeid uten Tyrkia vil medføre noe merkostnader for Norge og partnerskapet. Konsekvensene for enhetspriser på fly som skal leveres til Norge vurderes å være lav. Som følge av at samarbeidet fortsetter uten Tyrkia og tyrkisk industri vil noen komponenter øke i pris, og dette kan få betydning for flypriser og vedlikeholdskostnader. Det er vanskelig å si noe eksakt om merkostnadene til vedlikehold på nåværende tidspunkt.

Det andre forholdet er at kostnadstaket for felleskostnader er oppdatert for å reflektere forventede felleskostnader på forhandlingstidspunktet. Partnerskapsavtalen har på dette punktet stått uendret siden inngåelse av avtalen i 2007. De oppdaterte felleskostnadene samsvarer med levetidskostnadene som ble beregnet da kampflyanskaffelsen ble vedtatt.

4.5 Investeringer i materiell og eiendom, bygg og anlegg

Investeringene i 2022 rettes inn mot den strukturen som ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021).

For materiellinvesteringene legger regjeringen i 2022 opp til betydelige utbetalinger til nye maritime patruljefly, nye ubåter og nye kystvaktfartøyer. I tillegg fortsetter utbetalingene til nye kampfly og NH90-helikoptrene, samt til anskaffelse og oppgradering av forskjellige pansrede kjøretøy til Hæren og en rekke andre prosjekter.

I 2022 er det planlagt å benytte store deler av den foreslåtte bevilgningen til eiendom, bygg og anlegg (EBA) på Evenes. Det prioriteres også midler til å gjennomføre vedtatte investeringsprosjekter på Ørland, Porsangmoen og Haakonsvern. På flere lokasjoner gjennomføres det investeringsprosjekter for å tilfredsstille kravene i sikkerhetsloven.

Nye prosjekter for godkjenning presenteres med en kostnadsramme som inneholder alle nødvendige tiltak for å realisere prosjektets mål, uavhengig av utgiftenes plassering på kapittel og post. Det betyr at et materiellprosjekt kan inneholde ett eller flere EBA-tiltak, samtidig som EBA-prosjekter kan inneholde materiellanskaffelser.

Nye prosjekter og programmer for godkjenning

Det legges frem ett nytt prosjekt og ett nytt program for godkjenning i denne proposisjonen.

Program Mime – leveransebølge 1

Som en del av satsingen på IKT for bedret samhandling i Forsvarets operasjoner, besluttet gjennom Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) og Innst. 87 (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021), skal kampnære IKT-systemer i land-, luft- og sjødomenet moderniseres. Dette skal sikre relevant og tidsriktig evne til kommando- og kontroll, situasjonsforståelse og informasjonsdeling mellom enheter i Forsvarets operative struktur, med allierte og med totalforsvaret.

Forsvarsdepartementet har flere planlagte og godkjente materiellprosjekter innenfor området kampnær IKT, og har nå valgt å samle tiltakene innenfor dette området i et eget program for kampnær IKT, kalt Mime-programmet. De planlagte prosjektene 8043 Taktisk ledelsessystem for landdomenet og 8100 Kommunikasjon til kampplattformer, som er omtalt i Prop. 1 S (2020–2021), inngår som en del av programmet. Når prosjektene nå blir gjennomført som en del av et program, har regjeringen kommet frem til at det er formålstjenlig å vurdere tiltakene i enkeltprosjektene helhetlig innenfor rammene til programmet. Dette er i tråd med statens prosjektmodell for store investeringer.

Mime-programmet skal realisere kampnære IKT-systemer til Forsvaret gjennom flere toårige leveransebølger som blir gjennomført suksessivt frem mot 2030. Leveransebølge 1 skal ta frem flere ulike delleveranser innenfor kampnær IKT. Dette inkluderer blant annet en felles, taktisk IKT-plattform, anskaffelse av satellitterminaler, bakke-til-luft radioer, datalinkterminaler og programvare for kommando og kontroll. Leveransebølgen omfatter også oppstart av anskaffelsen av nye taktiske radioer til landstyrkene og en oppstart av fornyelse av kommando- og kontrollsystem for luftdomenet.

Mime-programmet skal også bidra til å realisere målsettingene i nasjonal forsvarsindustriell strategi i tråd med Meld. St. 17 (2020–2021). Programmet vil knytte til seg en norsk, strategisk partner, som vil få en viktig rolle innenfor innovasjon, utvikling, anskaffelse og integrasjon av materiell og systemer.

Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av Mime-programmet. Kvalitetssikringen er gjennomført både på programnivå og på leveransebølgenivå. Det vil bli gjennomført tilsvarende kvalitetssikring for fremtidige leveransebølger. Resultatene fra kvalitetssikringen ligger til grunn for den anbefalte kostnadsrammen. Forsvarsdepartementet vil følge opp de risikoene som er påpekt og tiltakene som ekstern kvalitetssikrer har anbefalt. Den foreslåtte kostnadsrammen for leveransebølge 1 er 2 902 mill. kroner medregnet merverdiavgift, gjennomføringskostnader og usikkerhetsavsetning. Leveransebølgens styringsramme blir satt til 2 570 mill. kroner medregnet merverdiavgift.

9360 Stridsvognkapasitet til Hæren

Hæren skal bidra til forsvaret av Norge i fred, krise og i væpnet konflikt ved å utgjøre den mobile og kampklare landmilitære komponenten av fellesoperativ og alliert innsats. Hærens evne til å påvirke en motstander skal bidra til å avgrense et militært angrep, sikre mottak av allierte styrker og ved behov gjenopprette territoriell integritet, også som en del av NATOs kollektive forsvar.

Hæren skal videreutvikles med nødvendige kapasiteter slik at Hæren har forutsetning for å ivareta sine oppdrag i en stadig mer tilspisset og uoversiktlig sikkerhetspolitisk situasjon. Dette innebærer en utvikling som gir større kampkraft, høyere reaksjonsevne og en mer robust struktur med økt utholdenhet.

Ved Stortingets behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) ble det besluttet at Brigade Nord skal videreutvikles til en mekanisert brigade med tyngdepunkt i Indre Troms. Brigade Nord utgjør, sammen med Finnmark landforsvar, kjernen i den mobile, landmilitære strukturen. Dette innebærer at Brigade Nord videreutvikles med fire mekaniserte manøverbataljoner med høy oppsettingsgrad og tilhørende taktiske og logistiske støtteavdelinger. Dette gjøres blant annet ved at den lettere oppsatte 2. bataljon omvæpnes, og at det opprettes en ny 4. mekanisert bataljon. Manøverbataljonene i Brigade Nord skal tilføres nye stridsvogner, og sammen med andre våpensystemer vil dette tilføre Hæren betydelig økt ildkraft, mobilitet og beskyttelse.

Formålet med prosjekt 9360 er å anskaffe moderne stridsvogner med evne til å bekjempe en fiendes landbaserte, mobile plattformer. Prosjektet omfatter også integrert logistikkstøtte, utdanningsmateriell og del- og støttesystemer. Prosjektets målsetting er å levere en løsning som er i tråd med den vedtatte langtidsplanen for forsvarssektoren, men der prosjektets endelige omfang og antall stridsvogner først blir besluttet etter gjennomførte kontraktsforhandlinger. Prosjektet skal anskaffe det stridsvognsystemet som gir best mulig balanse mellom kostnad, tid og operativ ytelse for kapasiteten.

Hæren anskaffet 52 brukte stridsvogner av typen Leopard 2 A4NO fra Nederland på begynnelsen av 2000-tallet. Vognene ble tatt i bruk fra 2003 etter en begrenset tilpasning til norske krav og behov. Et titalls vogner er ikke lenger en del av dagens operative struktur, og er dels ombygget til andre formål (støttekjøretøy) og dels brukt som reservedelsvogner.

Stridsvognene som kom fra Nederland ble bygd tidlig på 1980-tallet og er ikke oppgradert senere, med unntak av den begrensede tilpasningen til norske krav og behov. Siden vognene ble produsert har det funnet sted en betydelig militærteknologisk utvikling, spesielt innenfor digitalisering, sensorer og mine- og ballistisk vern.

De eksisterende stridsvognene nærmer seg slutten av sin tekniske og operative levetid. For å opprettholde kapasiteten inntil nye stridsvogner blir levert gjennomføres det en levetidsforlengelse i form av anskaffelser av kritiske komponenter og reservedeler. For å opprettholde Hærens kontinuerlige operative evne i leveranseperioden vil gjennomføringsplanen for leveransen av nye stridsvogner bli koordinert med utfasingen av Hærens eksisterende stridsvogn Leopard 2 A4NO.

Anskaffelsen gjennomføres som en konkurranse mellom to leverandører fra henholdsvis Tyskland og Sør-Korea. Valg av leverandør skal gjøres på grunnlag av det tilbudet som gir det samlet beste utfallet basert på blant annet operative, logistikkmessige, merkantile, industrimessige og sikkerhetspolitiske kriterier.

Etter endelig valg av leverandør skal det inngås én kontrakt for levering av stridsvogner, reservedeler og utdanningsmateriell. Det kan like fullt bli inngått mindre, separate kontrakter med norske og utenlandske leverandører om leveranser av del- og støttesystemer til vognene.

Det er planlagt med endelig valg av leverandør og signering av kontrakt i løpet av 2022. Dette vil muliggjøre leveranser av nye stridsvogner fra 2025.

Forsvarsdepartementet har innledet en myndighetsdialog med henholdsvis Tyskland og Sør-Korea i den hensikt å etablere en myndighetsavtale, der aktuelle elementer er sikkerhetspolitiske forhold, logistikksamarbeid, operativt militært samarbeid, muligheter for myndighet-til-myndighetssamarbeid, åpning av leverandørlandets forsvarsmarked for norske våpensystemer/-produkter, strategisk samarbeid mellom norske industribedrifter og leverandørlandets industri mv. Innholdet i myndighetsavtalen vil danne en viktig del av beslutningsgrunnlaget for valg av leverandør.

For anskaffelsen vil det bli inngått avtaler om industrisamarbeid tilsvarende verdien av anskaffelseskontrakten.

Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av prosjektet i samsvar med retningslinjene for store statlige investeringer. Resultatene fra kvalitetssikringen ligger til grunn for den foreslåtte kostnadsrammen. Forsvarsdepartementet vil følge opp de forhold som kvalitetssikrer har påpekt i den videre styring av prosjektet. Likeledes vil departementet sørge for at de usikkerhetsreduserende tiltakene som ekstern kvalitetssikrer har anbefalt blir fulgt opp innen prosjektet settes i gang.

Innføringen av en ny stridsvognkapasitet vil kreve etablering av ny eiendoms-, bygg- og anleggsmasse (EBA). Et prosjekt for EBA-delen av stridsvognanskaffelsen planlegges fremmet for godkjenning i 2023.

Prosjektets foreslåtte kostnadsramme er 19 343 mill. kroner inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. Kostnadsrammen er basert på valutakursnivå pr. 1. juni 2021 og vil bli gjenstand for justering ved endring i valutakursene.

Prosjektets styringsramme er 17 156 mill. kroner inkludert merverdiavgift.

Kostnadsrammen for prosjektet er i tråd med de planforutsetningene som ligger til grunn for langtidsplanen for Forsvaret, jf. Stortingets behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021).

Kategori 1-prosjekter

Materiellprosjekter – status og fremdrift

0011 Tilrettelagt innhenting

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2020–2021) til Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021).

Prosjektet er opprettet for å anskaffe et system for tilrettelagt innhenting. Systemet vil gi Etterretningstjenesten mulighet til å innhente elektronisk kommunikasjon som passerer Norges grenser, innenfor de begrensninger og forutsetninger som etterretningstjenesteloven setter.

Den nye etterretningstjenesteloven trådte i kraft 1. januar 2021, men den delen av loven som omhandlet tilrettelagt innhenting, kapitlene 7 og 8, ble utsatt i påvente av en rettslig analyse av EU-domstolens avgjørelse om kommunikasjonsvern og to storkammeravgjørelser fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Regjeringen har besluttet at kapitlene om tilrettelagt innhenting trer i kraft fra 1. januar 2022.

Det er en viss rettslig usikkerhet knyttet til etterretningstjenestelovens paragraf 7-3, og derfor utsettes innføringen av denne paragrafen i påvente av en nærmere analyse. Paragraf 7-3 handler om kravene som stilles til beslutningen om å pålegge ekomtilbydere tilrettelegging. Det må blant annet vurderes om beslutningsnivået og tidsperioden for slik tilrettelegging er utformet i tråd med kriteriene i de overnasjonale dommene. Utsettelse av innføringen av denne paragrafen er ikke til hinder for at de øvrige bestemmelsene i kapitlene 7 og 8 trer i kraft, men systemet for tilrettelagt innhenting vil ikke være operativt før også paragraf 7-3 er trådt i kraft, jf. også Del II, kapittel 1735 Etterretningstjenesten.

Dette innebærer at prosjektaktivitetene tilknyttet prosjekt 0011 kan fortsette som planlagt i 2022. Prosjektaktivitetene i 2021 har tatt høyde for at kapittel 7 og 8 i etterretningstjenesteloven ikke var trådt i kraft.

Anskaffelsen av et system for tilrettelagt innhenting utføres av Etterretningstjenesten, og er planlagt gjennomført innen 2025. Systemets planlagte kapasitet er vurdert som tilfredsstillende for dagens situasjon. Utvikling i trusselbildet mv. kan medføre behov for å øke kapasiteten i fremtiden.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 114 mill. kroner inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

2047 Videreføring av MPA- og ISR-kapasitet

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 127 S (2016–2017) til Prop. 27 S (2016–2017). Prosjektet skal anskaffe fem nye maritime patruljefly av typen P-8A Poseidon i forbindelse med utfasing av dagens P-3 Orion og DA-20 Jet Falcon. Kapasiteten maritime patruljefly ble besluttet videreført ved Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016). Forsvarsmateriell inngikk avtale med amerikanske myndigheter om anskaffelse av fly gjennom Foreign Military Sales-avtaleverket i mars 2017. Alle fem flyene er nå i produksjon ved Boeings anlegg i Seattle, og første fly blir levert til Norge i 2022.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme over kapittel 1760 er 11 207 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. I tillegg vil en del av utgiftene bli belastet kapittel 1735 Etterretningstjenesten.

2513 Logistikk- og støttefartøy

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70 (2008–2009). Prosjektet omfatter anskaffelse av et nytt logistikk- og støttefartøy til understøttelse av Forsvarets maritime kapasiteter. Dette vil gi betydelig økt operativ tilgjengelighet og evne til tilstedeværelse over tid. Fartøyet skal også kunne understøtte andre avdelinger i Forsvaret og samfunnet for øvrig i beredskapssammenheng. Fartøyet vil inngå som en viktig plattform i et moderne og alliansetilpasset forsvar.

Byggingen av det nye logistikk- og støttefartøyet, KNM Maud, ble ferdigstilt høsten 2018, og fartøyet er overlevert til Sjøforsvaret. Fartøyet ankom Norge vinteren 2019, og hadde deretter en periode med teknisk og operativ innfasing i Sjøforsvarets struktur. I fartøyets garantiperiode ble det klart at det var behov for å rette opp i flere avvik. Omfanget av gjenstående garantiarbeider og utbedringer var større enn forventet og ble i 2020 prioritert foran opptrening og oppøving. Koronapandemien har ført til noe forsinkelser i dette arbeidet. Fartøyet har nå evne til å løse rollen som såkalt fleet tanker. Det er fremdeles noen gjenstående arbeider som forventes gjennomført i løpet av 2022, dette inkluderer blant annet helikopterintegrasjon.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 2 476 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

2559 Landbasert transportstøtte

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Forsvaret anskaffet om lag 2 000 Scania lastevogner i flere varianter i perioden 1987–1996, og vognene nærmer seg slutten på sin tekniske levetid. Gjennom prosjektet anskaffes det nye lastevogner som erstatning for Scania-lastevognene. Innenfor sine fullmakter har Forsvarsdepartementet tidligere godkjent anskaffelser av de 125 høyest prioriterte lastevognene i ulike varianter. Disse lastevognvariantene anskaffes gjennom avrop på en felles norsk-svensk rammeavtale inngått med det tyske selskapet Rheinmetal M.A.N. Military Vehicles. Det er så langt mottatt 40 vogner fra leverandøren.

Den samme rammeavtalen ligger også til grunn ved anskaffelsene i prosjekt 2559. Prosjektet skal anskaffe om lag 290 nye lastevogner i ulike versjoner. Leveransene planlegges påbegynt ved årsskiftet 2021/2022.

Om lag 500 av Scaniavognene i best tilstand skal levetidsforlenges. Dette pågår, og gjøres i stor grad gjennom kjøp av reservedeler og komponenter som står i fare for å gå ut av produksjon. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 2 143 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

4018 Hånd- og avdelingsvåpen

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Forsvaret startet en moderniseringsprosess for hånd- og avdelingsvåpen i 2007. Prosjektet omfatter anskaffelse av avdelingsvåpen, og er i hovedsak en erstatning av dagens våpensystemer. Det anskaffes nye mitraljøser, maskingevær og et enhetlig øvingssystem til rekylfri kanon. Leveransene vil bidra til å gi Forsvaret økt operativ evne og beskyttelse for personellet i operasjoner.

Det er så langt levert et større antall mitraljøser. Øvrige leveranser følger i årene frem mot 2025.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 657 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

4019 Bekledning og beskyttelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å erstatte og videreutvikle beklednings- og beskyttelsesmateriell til militært personell i alle forsvarsgrenene og for Heimevernets innsatsstyrker. Det grunnleggende operative behovet er at Forsvaret har materiell som gir personellet tilstrekkelig stridsutholdenhet, stridseffektivitet, overlevelsesevne, mobilitet og beskyttelse mot ytre påvirkninger og trusler fra miljøet under alle operative forhold. Videre skal materiellet gi økt beskyttelse ved forbedret kamuflasje, og det skal gi personellet forbedret beskyttelse av syn og hørsel. Prosjektet gjennomføres i perioden 2014–2025.

Prosjektet består av flere delprosjekter, der delprosjekt 1 gjennomføres i samarbeid mellom nordiske land. Kontrakter for delprosjektene planlegges inngått fra 2022.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 862 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

5007 Artillerilokaliseringsradar

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 339 S (2019–2020) til Prop. 78 S (2019–2020). Hæren har i omkring 60 år hatt en kapasitet til å varsle om og lokalisere fiendtlige bombekastere, rør- og rakettartilleri og andre trusler avfyrt fra improviserte utskytingsinnretninger. Denne kapasiteten omtales som artillerilokaliseringsradar. De eksisterende radarene ble tatt i bruk i Hæren på slutten av 1990-tallet, og har nådd sin teknologiske levealder. Videre er det av hensyn til mannskapenes sikkerhet nødvendig å integrere en ny radar på et pansret kjøretøy.

Et nytt artillerisystem ble levert til Hæren i 2020. Artillerilokaliseringsradarene skal integreres med artillerisystemet. Radarene gir Hæren kapasitet til å lokalisere skytende fiendtlige våpensystemer hurtig og nøyaktig.

Prosjektet skal anskaffe fem artillerilokaliseringsradarer med tilhørende pansrede kjøretøy, logistikk og materiell for utdanning. Levering er planlagt å finne sted innen 2024.

Kontrakten er inngått og anskaffelsen gjennomføres i et materiellsamarbeid med Nederland.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 1 572 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5044 Feltvogner til Heimevernet

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2015–2016) til Prop. 1 S (2015–2016). Prosjektet skal tilføre Heimevernet (HV) et større antall upansrede feltvogner og tilhengere for økt laste- og transportkapasitet. HV skal være tilgjengelig på kort varsel, slik at enheter med god lokalkjennskap kan løse rene militære oppdrag, eller på anmodning støtte det sivile samfunn ved ulykker og større hendelser. HV-områdene må følgelig være organisert, utrustet og trent for slike oppdrag. Tilgang til relevante kjøretøyer gir økt mobilitet, og er en viktig forutsetning for oppdragsløsningen.

Kjøretøyene erstatter de upansrede feltvognene av typen Mercedes-Benz, som har vært benyttet i Forsvaret siden 1980-tallet.

Det er anskaffet 420 kjøretøyer for bruk med vanlig personbilførerkort, samt et antall tilhengere, gjennom en rammeavtale. For å redusere logistikk- og driftsutgiftene ble det anskaffet kommersielt tilgjengelige kjøretøyer og tilhengere som kan vedlikeholdes ved sivile verksteder i det enkelte HV-distrikt. Kjøretøyene er levert til Heimevernet. Det gjenstår noen mindre logistikkleveranser.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 601 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5045 Broleggerpanservogn

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Gjennom Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018), ble det besluttet at Hæren også i fremtiden skal ha en moderne stridsvognkapasitet som et viktig element i den mekaniserte strukturen. En mekanisert struktur er imidlertid helt avhengig av en rekke støttekjøretøyer for å sikre gjennomføringen av operasjonene.

Prosjektet skal tilføre Hæren seks broleggerpanservogner på moderniserte Leopard 2-chassis, samt nødvendig materiell for logistikk og utdanning. De eksisterende broene av typen Leguan som blir benyttet på dagens Leopard 1-vogner vil bli videreført da de tidligere er levetidsforlenget. Første vognleveranse er planlagt våren 2022. De resterende vognene er planlagt levert innen utgangen av 2023.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 790 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5049 Ingeniørpanservogn

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Gjennom Stortingets behandling av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 S (2017–2018), ble det besluttet at Hæren også i fremtiden skal ha en moderne stridsvognkapasitet som et viktig element i den mekaniserte strukturen. En mekanisert struktur er imidlertid helt avhengig av en rekke støttekjøretøyer for å sikre gjennomføringen av operasjonene.

Prosjektet skal tilføre Hæren seks ingeniørpanservogner på moderniserte Leopard 2-chassis, samt nødvendig materiell for logistikk og utdanning. Det er så langt levert én vogn. De resterende planlegges levert innen utgangen av 2022.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 781 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5436 Kampvogner til Hæren

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 387 S (2011–2012) til Prop. 93 S (2011–2012). Prosjektet omfatter oppgradering og ombygging av 103 eksisterende stormpanservogner av typen CV90 i kombinasjon med nyanskaffelse av vogner. Vognene vil tilføre Hæren økt kapasitet og kampkraft, og prosjektet er viktig for den fortsatte modernisering og videreutvikling av Hæren.

Prosjektet skal i alt levere 144 CV90-vogner i ulike versjoner: stormpanservogner, stridsledelsesvogner, stormingeniørvogner, oppklaringsvogner, multirollevogner (bombekaster og transport) og vogner for utdanningsformål. Det skal videre anskaffes blant annet fjernstyrte våpenstasjoner, kommunikasjonssystemer og ubemannede stridstekniske luft- og bakkefarkoster.

Alle vogner er mottatt fra leverandøren. Det gjenstår enkelte mindre leveranser av delsystemer som observasjonssensor- og kommunikasjonssystemer. Disse planlegges fullført innen 2023.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 11 765 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

1092 Oppgradering av kamp- og støttevogner til Hæren

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 360 S (2019–2020) til Prop. 127 S (2019–2020). Prosjektet omfatter oppgradering av 20 CV90 kamp- og støttevogner til Hæren.

I regjeringens langtidsplan er det lagt opp til å videreutvikle Brigade Nord med fire mekaniserte bataljoner, som alle settes opp med blant annet CV90 kamp- og støttevogner. Hæren har 20 CV90-chassis tilgjengelig, og disse bygges om for å dekke deler av det økte behovet. Prosjektet gjennomføres i perioden 2020–2023.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 888 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5447 Artillerisystem 155mm

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 83 S (2017–2018) til Prop. 12 S (2017–2018). Prosjektet skal anskaffe 24 artilleriskyts med tilhørende ammunisjonskjøretøy, punktmålsammunisjon, røykammunisjon, materiell for utdanning og logistikk. Leveranser av artillerisystemene startet ultimo 2019 og ble fullført i 2020. Øvrige anskaffelser er planlagt fullført i 2022.

Det nye systemet erstatter artillerisystem av typen M109G som ble anskaffet på slutten av 1960-tallet. Det nye systemet vil ha evne til å levere ildstøtte på avstander over 40 km på en effektiv og sikker måte.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 3 718 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

5475 Elektroniske mottiltak

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2017–2018) til Prop. 1 S (2017–2018). Formålet med prosjektet er å reanskaffe kapasiteten for å utføre elektroniske mottiltak (EMT). Det planlegges anskaffet et mindre antall systemer som skal monteres dels på pansrede kampstøttekjøretøyer av typen M113 F4 og dels på hjulkjøretøyer av en kommersielt tilgjengelig type. Alle systemene skal benyttes i Hæren. Leveransene planlegges i perioden 2022–2024.

Hæren har benyttet systemer for elektronisk krigføring i lang tid. Noen av systemene er fornyet gjennom mindre anskaffelser tidligere, men det gjenstår å fornye kapasiteten til å gjennomføre elektroniske mottiltak. EMT-systemer benyttes blant annet for å forstyrre en motstanders kommunikasjon, bryte motstanderens kommandokjede og forstyrre presisjonsvåpen som er avhengige av elektronisk kommunikasjon. I dagligtale omtales et slik EMT-system gjerne som et «jammesystem».

Hærens eksisterende EMT-systemer ble tatt i bruk på slutten av 1990-tallet. Systemene er oppsatt på beltegående kjøretøyer. Både EMT-systemene og kjøretøyene er i ferd med å nå slutten av sin tekniske og operative levetid.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 599 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

6023 Videreføring av NSM

Naval Strike Missile (NSM) er et langtrekkende presisjonsvåpen og utgjør Forsvarets hovedvåpen for overflatekrigføring, utviklet i et samarbeid mellom Kongsberg Defence & Aerospace (KDA), Forsvaret og Forsvarets forskningsinstitutt. Missilet ble tatt i bruk i Sjøforsvaret mellom 2012 og 2017, og vil i lang tid være sentral for Forsvarets evne til å levere presis og langtrekkende ildkraft i det maritime domenet. Missilsystemet er designet for en systemlevetid på om lag 20 år forutsatt et hovedvedlikehold etter ti år.

Prosjekt 6023 Videreføring av NSM består av to elementer, hvor det ene omfatter hovedvedlikehold av den eksisterende missilbeholdningen, planlagt gjennomført i perioden 2021–2029 for å sikre videre operativ drift av missilene på Nansen-klassen fregattene. Stortinget vedtok dette prosjektet gjennom behandling av Innst. 7 S (2020–2021) til Prop. 1 S (2020–2021). Det andre elementet omhandler en suppleringsanskaffelse av NSM til Skjold-klassen korvettene som en følge av Stortingets tilslutning til å videreføre denne fartøytypen frem mot 2030, jf. Stortingets behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021). Den totale beholdningen av NSM i Sjøforsvaret er i dag begrenset. Da NSM er hovedvåpensystemet på Skjold-klassen korvettene, anses en suppleringsanskaffelse som nødvendig for å opprettholde den maritime kampkraften og den operative evnen til disse overflatefartøyene. Stortinget vedtok suppleringsanskaffelsen av NSM til Skjold-klassen korvetter som en omfangsendring av prosjektet gjennom behandling av Innst. 496 S (2020–2021) til Prop. 123 S (2020–2021).

Den totale prisjusterte kostnadsrammen for prosjektet omfatter dermed både hovedvedlikeholdet og suppleringsanskaffelsen og er satt til 2 188 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, gjennomføringskostnader og usikkerhetsavsetting.

6086 AEGIS COTS Baseline Update

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å opprettholde ytelsen til Fridtjof Nansen-klassens våpensystemer ved at delsystemer eller komponenter, hvor ukurans vil kunne påvirke teknisk tilgjengelighet, skiftes ut. På denne måten sikres det at våpensystemet opprettholder sin operative og teknologiske relevans. Prosjektet skal oppdatere programvare og prosessorkraft, samt gjenanskaffe komponenter.

Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015) at prosjektets omfang skulle økes til å omfatte restaktiviteter fra prosjekt 6088 Nye fregatter. Prosjektet omfatter aktiviteter knyttet til klargjøring for helikopter, kommunikasjonssystemer, styre- og fremdriftssystem, radarsystem, sensorsystem og elektrisk anlegg.

Alle aktivitetene er igangsatt. For å oppnå mest mulig operativ tilgjengelighet for fregattene gjennomføres leveransene i hovedsak i forbindelse med hovedvedlikehold. Leveransene forventes dermed ferdigstilt i perioden frem til 2026.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er på 1 461 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

6192 Oppgradering av luftvernmissil til Fridtjof Nansen-klasse fregatter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 234 S (2013–2014) til Prop. 84 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å oppgradere Evolved Sea-Sparrow Missile (ESSM) for å forlenge levetiden til systemet, slik at behovet for beskyttelse mot kjente lufttrusler for fregattene ivaretas. Kravene til ESSM ble utviklet på 1990-tallet. Fremtidige, nye og endrede trusler gjør at det er behov for oppdateringer og videreutvikling av luftvernmissilsystemets ytelse og kapasitet. Oppdateringen og videreutviklingen av ESSM gjennomføres i et NATO-samarbeidsprosjekt, NATO Sea-Sparrow Project, som Norge deltar i. Prosjektet består i hovedsak av tre tiltak: 1) Deltakelse i utviklingen av missilet, 2) Anskaffelse av nye missiler av typen ESSM Block 2, og 3) Tilpasning av fregattenes våpensystem til de nye missilene og forlengelse av levetiden på eksisterende missiler av typen ESSM Block 1.

Anskaffelsen og innfasingen av missilene er planlagt til perioden 2024–2031. Fregattene skal i en planlagt midtlivsoppdatering gjennomgå en omfattende oppgradering og levetidsforlengelse. Dette tiltaket omfatter også en større oppgradering av fartøyenes kommando- og kontrollsystem og tilpasning til våpensystemene. Omfanget i prosjekt 6192 er i 2021 justert for å ta hensyn til dette og sikre en kostnadseffektiv helhetlig tilpasning til nye ESSM Block 2 missiler.

Konsekvensene for prosjektet som følge av KNM Helge Ingstad-havariet er til vurdering, for å påse at det reanskaffes relevante og tidsriktige missiler. Stortinget vil bli informert på egnet måte når dette er avklart.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er på 2 227 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

6345 Videre oppdatering av Ula-klasse ubåter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2008–2009) til St.prp. nr. 1 (2008–2009), og omfatter oppdatering og oppgradering av sensor- og våpensystemer på Ula-klasse ubåter. Prosjektet skal forbedre sikkerheten under dykking, navigasjonssikkerheten og sikkerheten om bord generelt, slik at nasjonale og internasjonale regelverk og sentrale NATO-krav oppfylles. Prosjektet ble startet opp i 2010 og er forlenget ett år med ferdigstillelse i 2022. Forlengelsen skyldes justering av pågående kontrakter som følge av høyt aktivitetsnivå og lavere tilgjengelighet på fartøyer for prosjektet.

Som følge av at viktige forutsetninger i gjennomføringsperioden er endret, herunder forsinket leveranse av NH-90 maritime helikoptre, er det truffet tiltak for å etablere LOFAR-kapasitet1 på Ula-klassen.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 1 719 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

Det vises også til omtale under prosjekt 6370 Mellomløsning Ula-klasse ubåter og fremtidig prosjekt 1103 Utvidet mellomløsning Ula-klassen ubåter.

6346 Nye ubåter

Prosjektet for nye ubåter ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet omfatter anskaffelse av fire nye ubåter.

Norge og Tyskland har inngått et omfattende, strategisk maritimt materiellsamarbeid, som omfatter nye ubåter, missiler, marine-til-marine samarbeid, forsknings- og utviklingssamarbeid samt industrisamarbeid. Tyskland skal anskaffe to ubåter av samme konfigurasjon som de norske.

Kontrakten for nye ubåter ble signert i juli 2021. Thyssen Krupp Marine Systems (tkMS) vil levere de norske og tyske ubåtene fra 2029 og utover. Produksjonen er samordnet for å oppnå stordriftsfordeler og synergier, og for å sikre identisk konfigurasjon på ubåtene. Ubåtsamarbeidet med Tyskland omfatter også utdanning, trening, vedlikehold, levetidsunderstøttelse, reservedeler, oppdateringer og oppgraderinger.

Det strategiske partnerskapet med Tyskland omfatter også industrisamarbeid. Samarbeidet er positivt for høyteknologisk kompetanseutvikling i Norge, og for eksportpotensialet til norskutviklede produkter. Primærfokus er samarbeid om videreutvikling av missiler og missilteknologi, og om kampledelsessystem til de nye norske og tyske ubåtene. Samarbeidet bidrar til å åpne opp det tyske markedet for en rekke norske forsvarsbedrifter, og en forpliktende industriavtale ble signert samtidig med ubåtkontrakten.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 46 029 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

6370 Mellomløsning Ula-klasse ubåter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015), og omfatter oppdateringer og utskifting av ukurante deler og anskaffelse av flere reservedeler til systemene om bord på fire Ula-klasse ubåter. Dette gjøres for å kunne holde ubåtene teknisk tilgjengelige frem til ny ubåtkapasitet innføres. Mellomløsningen bidrar til at Norge opprettholder en kontinuerlig ubåtkapasitet, og legger til rette for innføring av en ny kapasitet.

Ula-klassen var i utgangspunktet planlagt redusert fra seks til fire fartøyer fra 2022 for å sikre operative ubåter frem mot planlagte leveranser av nye ubåter fra 2028. Med bakgrunn i kontraktfestet leveringsplan for de nye ubåtene er det nødvendig å forlenge levetiden til et begrenset antall Ula-klasse ubåter ytterligere. Utredningsarbeidet vedrørende dette pågår, og regjeringen vil forelegge anbefalte tiltak for Stortinget på egnet måte.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 621 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

Det vises også til omtale under prosjekt 6345 Videre oppdatering av Ula-klasse ubåter og fremtidig prosjekt 1103 Utvidet mellomløsning Ula-klasse ubåter.

6401 Erstatning av Stingray Mod 0

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 62 (2007–2008) til St.prp. nr. 22 (2007–2008), og omfatter anskaffelse av nye lettvekttorpedoer. Torpedoene skal kunne benyttes av fregattene, NH90-helikoptre og P-3C Orion maritime patruljefly. Kontrakt ble inngått med BAE Systems i 2009, og det er også inngått en samarbeidsavtale mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og BAE Systems om vedlikehold og lagring av torpedoene. Samtlige torpedoer er levert. En mindre leveranse til øvingstorpedo gjenstår før prosjektet kan avsluttes.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 2 273 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

6615 Nye kystvaktfartøyer

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Prosjektet ble endret ved at omfanget i tidligere prosjekt 3049 Erstatning Nordkapp-klassen ble tatt inn som en del av prosjekt 6615. Antall kystvaktfartøyer ble økt fra ett til tre fartøyer. Sammenslåingen er tidligere omtalt i Prop. 151 S (2015–2016). Revidert prosjekt med ny kostnadsramme, basert på fremforhandlet tilbud fra norsk verft, ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Formålet med prosjektet er å anskaffe tre helikopterbærende kystvaktfartøyer med godkjent isforsterket skrog. Fartøyenes operasjonsområde skal i hovedsak være i de nordlige havområdene. Skroget på fartøyene må derfor ha en viss lengde og utforming for å oppnå god stabilitet, og fartøyene må ha evne til å operere under isforhold.

Hovedkontrakt for tre nye kystvaktfartøyer ble i 2018 inngått med Vard Group AS, Langsten, og vil bidra til å videreutvikle nasjonal kompetanse og kapasitet innenfor den maritime næringen.

Bygging av fartøyene er nå godt i gang på VARDs verft både i Romania og i Norge. Første skrog er ankommet Norge for utrustning og ferdigstillelse, og leveranse av første fartøy er planlagt i løpet av 2022.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 7 432 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

7628 Kampluftvern til Hæren

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015). Prosjekt Kampluftvern til Hæren er opprettet for å etablere en evne til å forsvare Hærens manøveravdelinger mot luftangrep. Kapasiteten ble besluttet etablert ved Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012). Prosjektet skal etablere et kampluftvernbatteri til Hæren, og vil blant annet benytte eksisterende og allerede innarbeidede løsninger i Forsvaret. Kampluftvernbatteriet vil bestå av ulike enheter for ildledning, kortholdsluftvern, luftvern med middels lang rekkevidde og nødvendige stabsfunksjoner for ledelse og logistikk. Anskaffelse av kortholdsluftvern gjennomføres som en rettet anskaffelse fra Kongsberg Defence & Aerospace AS. NASAMS luftvern med middels rekkevidde, som ble overlevert fra Luftforsvaret til Hæren i 2019, er nå tatt i bruk. Kontrakt på mobilt kortholdsluftvern ble inngått i oktober 2019. Til tross for noen utfordringer knyttet til koronapandemien, forventes kortholdsluftvernet levert i henhold til opprinnelig plan i 2023. Prosjektet planlegges avsluttet i 2024.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 056 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

7660 Helikopter til fregatt og kystvakt

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000–2001) til St.prp. nr. 1 (2000–2001). Prosjektet omfatter levering av 14 NH90-helikoptre til Kystvakten og Marinen. Kontrakt ble inngått mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og franske NATO Helicopter Industries (NHI) gjennom et felles nordisk anskaffelsesprogram, Nordic Standard Helicopter Programme (NSHP), i 2001. Helikoptrene skulle opprinnelig vært levert i perioden 2005–2008, men er vesentlig forsinket fra leverandørens side. Leveranseplanen ble revidert i 2017 hvor alle helikoptrene skulle leveres innen utgangen av 2019. Leverandøren har heller ikke klart å levere i henhold til revidert leveranseplan, og noe av grunnen til dette skyldes koronapandemien.

Norge mottok seks helikoptre i en foreløpig versjon i perioden 2011–2016. I 2017 ble det første NH90 helikopteret i endelig versjon mottatt av Forsvarsmateriell. Norge har nå mottatt tolv helikoptre, og ytterligere to helikoptre forventes levert frem mot midten av 2022. De seks helikoptrene som er levert i foreløpig versjon skal oppgraderes til endelig versjon og forventes å være ferdig oppgradert i 2023. Også dette arbeidet har blitt forsinket og fører til vesentlig lavere helikoptertilgjengelighet enn planlagt.

Det gjennomføres operasjoner med NH90 ombord på Kystvakten, men i mindre omfang enn planlagt på grunn av forsinkelsene. Arbeidet med innfasing av NH90 på fregattene er pågående. I 2023 forventer Forsvaret å ha en initiell operativ evne med NH90 ombord på fregattene.

Forsvarsdepartementets særskilte oppfølging av anskaffelsen og innfasingen av NH90 i Forsvaret, samt et eget programstyre i Forsvaret og Forsvarsmateriell, har gitt resultater i form av forbedret samordning i forsvarssektoren, knyttet til innsatsfaktorene, for best mulig utnyttelse av NH90. Likevel må det erkjennes at stadige forsinkelser fra leverandøren er krevende. Dette gjør at planer for omfattende oppbyggings- og innfasingsaktivitet må endres som følge av nye forsinkelser. Regjeringen har derfor satt i gang et arbeid med å vurdere innleie av sivil helikopterkapasitet. Hensikten er å supplere NH90-kapasiteten med innleid kapasitet for de oppgaver som ikke krever et like avansert helikopter som NH90. Forutsetningene for en slik løsning er at den er tilgjengelig når Forsvaret har behov for den, og at den kan brukes til relevante oppgaver og til en vesentlig lavere kostnad enn ved bruk av NH90 til de samme oppgavene. Innleie vurderes foreløpig som en midlertidig løsning. En beslutning om en eventuelt langsiktig løsning bør tas på bakgrunn av erfaringer som høstes med bruk av både NH90 og innleid kapasitet. Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 8 585 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

7806 Nye transportfly – anskaffelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 287 (2006–2007) til St.prp. nr. 78 (2006–2007). Prosjektet omfatter anskaffelse av fire nye transportfly av typen C-130J. Forsvaret inngikk avtale med amerikanske myndigheter gjennom Foreign Military Sales-avtaleverket. Første fly ble levert i november 2008, andre fly i juni 2009 og de to siste sommeren 2010.

I mars 2012 styrtet et C-130J transportfly i Sverige og fem offiserer omkom. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2012, jf. Innst. 375 S (2011–2012) til Prop. 111 S (2011–2012), vedtok Stortinget en tilleggsfinansiering på 720,0 mill. kroner for å erstatte det havarerte flyet. Forsvaret fikk tilgang til et nytt fly som opprinnelig skulle leveres til det amerikanske luftforsvaret. Erstatningsflyet ankom Norge allerede høsten 2012.

Prosjektet var opprinnelig planlagt avsluttet i 2013, men ble videreført for å kunne ivareta nødvendige ombygginger av erstatningsflyet til norsk konfigurasjon, samt ferdigstillelse av SATCOM-installering og leveranse av nye redningsflåter. Prosjektet planlegges avsluttet i 2024.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme, inkludert tilleggsbevilgningen er 6 044 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

8164 Modernisering av kryptoløsninger

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). Prosjektet omfatter anskaffelse av et høygradert og et lavgradert kryptosystem til forsvarssektoren.

I et moderne forsvar utveksles store mengder gradert informasjon mellom ulike systemer, og slik informasjon må beskyttes. Prosjektets hensikt er å modernisere kryptoløsningene, slik at fremtidige krav til kapasitet, beskyttelse, interoperabilitet, mobilitet og drift imøtekommes. Løsningene skal ivareta konfidensialitet, integritet og autentisitet2 for informasjonsutveksling mellom stasjonære, deployerbare og mobile enheter på alle graderingsnivåer. Systemene som tas frem vil være relevante for Forsvaret, totalforsvaret og eksport til allierte.

Det er viktig for Norge å ha nasjonal kontroll og nasjonal kompetanse innenfor kryptologi og kryptoteknologi, og det stilles derfor krav til norske leverandører. For høygraderte kryptoløsninger vil det bli gjennomført en direkteanskaffelse hos en norsk industripartner, da høygradert krypto er spesielt sensitivt.

Anskaffelsen var opprinnelig planlagt gjennomført i perioden 2020–2024, men er noe forsinket. Hovedårsakene til forsinkelsene er at den pågående pandemien har gjort det utfordrende å gjennomføre nødvendig gradert møtevirksomhet med leverandør, samt at avstanden mellom tildelt ramme og mottatt tilbud er betydelig. Hvis man ikke kommer til enighet om pris gjennom forhandlingene, og det anses nødvendig å endre rammene, vil dette bli lagt frem for Stortinget.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 705 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Eiendom, bygg og anleggsprosjekter – status og fremdrift

Eggemoen – nytt bygg for Forsvarets satellittstasjon

Prosjektet for nytt bygg for Forsvarets satellittstasjon på Eggemoen ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2017–2018) til Prop. 1 S (2017– 2018). Ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2019–2020) til Prop. 1 S (2019–2020) ble prosjektets kostnadsramme og omfang endret.

Prosjektet omfatter et administrasjonsbygg, nytt teknisk bygg, etablering av ny teknisk infrastruktur for antenner og tiltak for å ivareta grunnsikringen av objektet. Hensikten med prosjektet er å utvide og oppgradere satellittstasjonen, som er viktig for å opprettholde Forsvarets operative evne.

I 2021 har det pågått byggearbeider, og prosjektet er planlagt overlevert i mars 2022 med påfølgende prøvedrift og terminering ultimo 2022.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 307 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Evenes – beskyttelse og sikring av basen

Prosjektet for beskyttelse og sikring av Evenes flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Prosjektet omfatter en rekke tiltak som samlet skal utgjøre et balansert og helhetlig sikringskonsept for Evenes flystasjon. Blant annet skal ytre område rundt basen og eksisterende adkomstområder oppgraderes. Det skal etableres et overvåkingssystem, nytt vaktbygg med kontrollområde for kjøretøyer og nødvendige porter, bommer, barrierer og sperringer. Et post- og varemottak føres opp ved ytre vakt nord og en avfallsstasjon bygges i tilknytning til dette.

Alle deler av prosjektet er planlagt overlevert ultimo 2021, og sluttoppgjør og terminering av prosjektet vil pågå i 2022.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 466 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Evenes – fasiliteter for maritime patruljefly

Prosjektet for fasiliteter for P8 maritime patruljefly ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). På grunn av risiko for uønsket turbulens, var det nødvendig å flytte fasilitetene lenger sørover enn den opprinnelige lokaliseringen, og ved Stortingets behandling av Innst. 339 S (2019–2020) til Prop. 78 S (2019–2020) ble prosjektets kostnadsramme økt.

Byggeprosjektet omfatter etablering av en hangar med plass for tre P-8, der to plasser er knyttet til vedlikehold og én plass til vask av flyene. Videre inneholder prosjektet administrative fasiliteter, verkstedfasiliteter for P-8 samt teknisk lager og verksted- og lagerfasiliteter for bakkeutstyr og redningsutstyr. Det skal også etableres oppstillingsplasser for P-8, plattform for lasting av ammunisjon og utendørs spyleanlegg for flyene.

Grunnentreprisen og bygg for høyspent- og reservekraft er ferdigstilt i 2021. Entreprisene for bygg og utomhus ble kontrahert sommeren 2021, og arbeidene vil pågå i 2022. Prosjektet er planlagt overlevert ved årsskiftet 2023/2024.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 2 501 mill. kroner inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Evenes – fasiliteter for NATOs kampflyberedskap

Prosjektet for fasiliteter for NATOs kampflyberedskap (QRA) ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). Prosjektet omfatter tilpasning og oppgradering av fire av de spredte kampflyhangarene, som skal benyttes til oppbevaring, klargjøring og lettere vedlikehold av F-35 på QRA-beredskap. Videre blir hangar H2 tilpasset for å kunne ivareta vedlikehold av kampfly ut over normal flyklargjøring. Prosjektet vil også omfatte bygging av et vakt- og beredskapsbygg og fasiliteter for planlegging av operasjoner, trening og øving for NATOs kampflyberedskap, med tilhørende forlegning og mulighet for enkel forpleining. Som del av prosjektet vil det også bli etablert et oppfangingssystem (Runway Arresting gear, RAG) for kampfly på rullebanen.

Fasilitetene er i all hovedsak overlevert i henhold til planen i 2021, og prosjektet er planlagt terminert i første kvartal 2022.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 227 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Evenes – fornyelse og oppgradering av infrastruktur

Prosjektet for fornyelse og oppgradering av infrastruktur på Evenes flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Prosjektet omfatter oppgradering og økning av kapasiteten innenfor alle infrastrukturområder ved Evenes flystasjon. Tiltakene omfatter blant annet etablering av ny høyspent kraftforsyning, ny strømforsyning, nytt reservekraftanlegg, nye rør for vann og avløp, fjernvarme-/kjølerør, oppgradering av IKT-infrastrukturen på hele basen og ny adkomstvei fra administrativt område til det nye MPA-området sørvest på basen. Prosjektet har grensesnitt mot infrastruktur utendørs i prosjektet for fasiliteter for maritime patruljefly.

I 2021 har det vært fortløpende deloverleveringer av infrastruktur knyttet til bygg som ferdigstilles. Resterende deler av prosjektet har overlevering i 2022, og terminering er planlagt i første kvartal 2023.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 747 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Evenes – nye befalsforlegninger

Prosjektet for nye befalsforlegninger på Evenes ble igangsatt etter Stortingets behandling av Innst. 7 S (2018–2019) til Prop. 1 S (2018–2019). Utbyggingen på Evenes flystasjon innebærer at forlegningskapasiteten for befal må økes for å dekke det totale behovet. Dette er planlagt gjennomført i flere byggetrinn tilpasset personellplanen ved Evenes og tilgjengelige investeringsmidler. Prosjektet omfatter etablering av 94 kvarter fordelt på to forlegningsbygg med overdekket utendørs forbindelse.

Prosjektet ble overlevert sommeren 2021, og terminering er planlagt første kvartal 2022.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 236 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Evenes – sykestue, velferd og idrett

Prosjektet for sykestue, velferd og idrett på Evenes ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2019–2020) til Prop. 1 S (2019–2020).

Prosjektet omfatter etablering av et samlet bygg for funksjonene velferdstjeneste, undervisning, prestetjeneste, idrett, kantine og tillitsvalgtordning. Prosjektet omfatter også fasiliteter for basehelsetjenesten ved Evenes gjennom etablering av sykestue med direkte tilknytning til velferdsbygget.

I 2022 vil det bli arbeidet med å oppføre byggene med tilhørende utomhus arealer, og overlevering er planlagt i tredje kvartal 2022.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 345 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Haakonsvern – oppgradere infrastruktur og utfase fossilt brensel

Prosjektet for oppgradering av infrastruktur og utfasing av fossilt brensel på Haakonsvern ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Prosjektet omfatter tiltak innenfor høyspent og lavspent elektro, utskifting av vannledninger og etablering av grøfter med el-kabler og rør til fjernvarme og fjernkjøling. Forurensede masser fra grøfter leveres til godkjent mottak. Videre omfatter prosjektet utfasing av fossilt brensel ved at oljetanker og oljekjeler fjernes og erstattes med fjernvarme og fjernkjøling fra en ny energisentral basert på sjøvarme.

Grunn- og infrastrukturarbeider vil bli videreført i 2022, og energisentralen ferdigstilles. Prosjektet er planlagt å være ferdig ved årsskiftet 2023/2024.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 704 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Haakonsvern – vedlikeholdsfasilitet for nye ubåter med kaianlegg

Prosjektet for vedlikeholdsfasilitet for nye ubåter med tilhørende kaianlegg på Haakonsvern ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). Byggeprosjektet omfatter etablering av et bygg med to vedlikeholdshaller med tilhørende verksted og lager, et administrasjonsbygg med kontor og møterom, et kaianlegg og utomhusanlegg. Kaianlegget inkluderer skipsheis og kaihus for klargjøring av ubåtene før tokt. Utomhusanleggene omfatter transportsystem for ubåtene og infrastruktur.

I 2022 vil det pågå arbeid med tomteopparbeidelse og med prosjektering av kai og bygg. Prosjektet planlegges ferdigstilt tilpasset leveransen av nye ubåter.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 3 540 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Haakonsvern – oppgradere utrustningskai

Prosjektet for oppgradering av utrustningskai på Haakonsvern ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019).

Prosjektet omfatter oppgradering av utrustningskaia og punktvis utdyping av sjøbunnen for å oppnå nødvendig seilingsdybde. Eksisterende omformerstasjon oppgraderes og nytt omformeranlegg for landstrøm etableres. Prosjektet omfatter også to nye kaihus med punkter for tilknytning til blant annet vann, avløp og landstrøm. Videre blir det gjennomført nødvendige tiltak for sikkerhet rundt kaia.

Arbeidene med utbedringer og oppgraderinger vil bli videreført i 2022, og prosjektet er planlagt overlevert sommeren 2022.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 241 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Porsangmoen – boliger og forlegninger

Prosjektet for boliger og forlegninger på Porsangmoen ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 496 S (2020–2021) til Prop. 123 S (2020–2021).

Prosjektet omfatter kjøp av 19 boliger og bygging av 72 nye befalskvarter. Boligene er planlagt i Lakselv sentrum, og kvarterene i det eksisterende boligområdet utenfor leiren. Videre omfatter prosjektet bygging av en ny mannskapsforlegning for 192 vernepliktige i seksmannsrom med bad i tilknytting til hvert rom.

Bygging av kaserne og forlegning vil pågå i 2022, og alle tiltakene i prosjektet er planlagt overlevert innen utgangen av 2023.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 368 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Værnes – lager og forsyning av flydrivstoff

Prosjektet for lager og forsyning av flydrivstoff på Værnes ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2018–2019) til Prop. 1 S (2018–2019) ble prosjektets kostnadsramme endret.

Prosjektet omfatter etablering av tanker for flydrivstoff på en kai i Muruvik i Malvik kommune. I tillegg til tanker plassert i et oppsamlingsbasseng, omfatter prosjektet teknisk bygg med lager, verksted, pumper og reservekraft og et bygg med kaikontor. En ledning for drivstoff skal gå fra anlegget i Muruvik og inn til Værnes.

Prosjektet er overlevert til bruker i 2021. Det skal gjennomføres prøvedrift og eventuelt garantiarbeider, og prosjektet termineres tredje kvartal 2022.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 363 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Værnes – forsyningsbygg

Prosjektet for forsyningsbygg på Værnes ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2019–2020) til Prop. 1 S (2019–2020).

Det nye forsyningsbygget på Værnes vil legge til rette for en fremtidsrettet effektiv logistikktjeneste som støtter opp under den operative virksomheten i hele regionen. Det nye forsyningsbygget skal blant annet inneholde forsyningslager, depoter og administrasjonslokaler.

Byggearbeidene vil bli videreført i 2022, og prosjektet er planlagt overlevert innen utgangen av 2022.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 347 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – ytre perimeter

Prosjektet for etablering av ytre perimeter ved Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2016–2017) til Prop. 1 S (2016–2017). Prosjektet omfatter tiltak for nødvendig grunnsikring på basen i form av forsterking av ytre perimeter, inkludert hindring av personell og kjøretøyer, overvåkingssystem for deteksjon og verifikasjon, samt nytt adgangskontrollområde for effektiv og sikker kontroll. Arbeidene gjennomføres i fem faser, der fire av fasene er ferdigstilt og overlevert. Fase fem har avhengighet til ny hovedvakt og til utvikling i området mellom Hårberg skole og Kleivhaugen. Før fase fem kan iverksettes er det behov for omregulering av tidligere landbruksareal, og det er avdekket at det er behov for oppfølging av kulturminner. Denne parsellen kan ikke startes før avklaringer er på plass.

I 2022 vil det bli arbeidet med avklaringer av gjenstående trase ved Hårberg skole og produksjon av traseen ved eksisterende hovedadkomst.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 515 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – hovedrullebane

Prosjektet for forlengelse av hovedrullebanen ved Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2015–2016) til Prop. 1 S (2015–2016). Prosjektet innebærer en 286 meters forlengelse av hovedrullebane og parallellrullebane ved Ørland flystasjon. Selve rullebanen ble tatt i bruk i 2017.

Prosjektet er i hovedsak fullført, men enkelte restarbeider gjenstår. I 2022 vil det bli gjennomført tiltak knyttet til etablering av separasjonsdam. Prosjektet planlegges ferdigstilt høsten 2022.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 788 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – nye hangarer for F-35

Prosjektet for nye hangarer for F-35 ved Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet innebærer bygging av tolv hangarer, hver med plass til to F-35 kampfly og med en robust konstruksjon som gir tilstrekkelig beskyttelse mot inntrengning og ytre påvirkning. Hver hangar har rom og utstyr for klargjøring av flyene før oppdrag.

Alle hangarene er nå ferdige og overlevert. Tank- og prosessanlegg for flydrivstoff er under utførelse og er planlagt gjennomført innen utgangen av 2021, og er deretter klart for prøvedrift. I 2022 vil det pågå arbeid med ferdigstillelse, sluttoppgjør og prøvedrift på tank- og prosessanlegget.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 2 394 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – støytiltak Forsvarets bygg på flystasjonen

Prosjektet for gjennomføring av støytiltak på Forsvarets egen bygningsmasse på Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet innebærer å gjennomføre støyreduserende tiltak i henhold til reguleringsplanbestemmelsene og arbeidsmiljøloven på eksisterende bygningsmasse, som skal videreføres i forbindelse med etableringen av Ørland flystasjon som Forsvarets kampflybase. Støytiltak på egen bygningsmasse startet i 2017 og prosjektet er planlagt terminert primo 2022.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 238 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – støyreduserende tiltak utenfor baseområdet

Prosjektet for gjennomføring av tiltak for å redusere støykonsekvensene for bygningsmasse med støyømfintlig bruksformål utenfor baseområdet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 381 S (2016–2017) til Prop. 123 S (2016–2017). Prosjektet innebærer å tilby innløsning av bygninger med støyømfintlig bruksformål i rød støysone, og å gjennomføre støyreduserende tiltak på bygningsmasse med støyømfintlig bruksformål i gul støysone innen utgangen av 2019, i henhold til reguleringsplanens bestemmelser for Ørland flystasjon. I tillegg skal eventuell bygningsmasse som innløses i rød støysone avhendes, sikres eller rives.

I hovedsak ble innløsning og støyreduserende tiltak på boliger i Ørland kommune gjennomført innen fristen i reguleringsplanen. Støytiltak på boliger i rød støysone hvor boligeier takket nei til innløsning av boligen ble imidlertid først ferdigstilt i 2020. Det har i tillegg vært en prosess for å få avklart at fritidsboliger er omfattet av reguleringsplanvedtaket. Gjennomføring av støytiltak på fritidsboliger i Ørland og Orkland kommuner ferdigstilles i løpet av 2021. I 2022 vil aktiviteten i prosjektet bestå av avhending, riving og sikring, og øvrig ferdigstillelse. Avhending og riving av innløste boliger i rød støysone planlegges ferdigstilt i 2023.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 386 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader

Ørland – tilpasning Hårberg skole og nytt idrettsbygg

Prosjektet for tilpasning av tidligere Hårberg skole og nytt idrettsbygg på Ørland ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). Prosjektet omfatter gjenbruk av bygningene ved den gamle Hårberg skole og bygging av nytt idrettsbygg i tilknytning til denne. Velferdsbygget skal inneholde funksjoner som kantine, møterom, areal for prest og aktiviteter i forbindelse med religion og livssyn samt kontorfasiliteter. Idrettsbygget skal inneholde areal for hallidrett, styrketrening og trening av utholdenhet. Det skal også være våtrom, garderober, resepsjon og lager for utstyr.

Det nye idrettsbygget ble overlevert til bruker i juni 2021. Gamle Hårberg skole, som vil bli det nye velferdsbygget, overleveres i løpet av høsten 2021. Prosjektet er planlagt terminert i andre kvartal 2022.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 285 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – forsyningsbygg

Prosjektet for forsyningsbygg på Ørland ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). Det nye forsyningsbygget er etablert i forlengelsen av det allerede ferdigbygde forsyningslageret til F-35, og skal blant annet inneholde forsyningslager for intendantur, depoter og administrasjonslokale for den økte bemanningen ved flystasjonen.

Prosjektet ble overlevert til bruker i april 2021. Prosjektet termineres i 2022.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 233 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – oppgradering av taksebanene Y og A4-A7

Prosjektet for oppgradering av taksebanene Y og A4-A7 ved Ørland flystasjon ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 339 S (2019–2020) til Prop. 78 S (2019–2020).

Prosjektet omfatter utskifting av asfaltdekke på taksebanene Y og A4-A7 med etablering av ny lyssetting langs taksebanene. Samtidig vil man rette opp et avvik på eksisterende tverrfall for vannavrenning på taksebane Y, og etablere et nytt betongfundament for flytting av det mobile bremsewiresystemet (Runway arresting gear, RAG) ut av sikkerhetssonen langs taksebane Y. I tillegg skal prosjektet utvide den effektive banebredden til taksebane Y og øke bæreevnen på sikkerhetsområdet langs taksebanen til å møte NATO-kravene til nødrullebane/reserverullebane.

I 2022 vil det pågå resterende anleggsarbeider, asfaltering og arbeid med lysanlegget. Prosjektet planlegges ferdigstilt og overlevert innen utgangen av 2022.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 620 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Ørland – utbedring av hovedrullebane

Prosjektet for utbedring av hovedrullebanen på Ørland ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 496 S (2020–2021) til Prop. 123 S (2020–2021).

Prosjektet omfatter utskifting av masser for å lukke avvik på bæreevnen i sikkerhetsområdet langs den opprinnelige delen av hovedrullebanen. Det er også nødvendig å fornye banedekket på denne delen av rullebanen. Skadet asfaltlag blir frest bort, og det blir lagt nye asfaltlag. I hele rullebanelengden blir det gjennomført tiltak for å utvide baneskuldrene.

Det pågår arbeid med planlegging for en hensiktsmessig gjennomføring for å ta hensyn til at rullebanen kun skal være stengt en sesong. I 2022 er det planlagt å gjennomføre prosjektering og utlysning av konkurranse for å være klar til bygging i 2023. Prosjektet planlegges overlevert ultimo 2024 og terminering våren 2025.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 499 mill. kroner, inkludert innredning, merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Felles materiell- og eiendom, bygg og anleggsprosjekter – status og fremdrift

2078 Sensorer for militær luftromsovervåking

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019). Prosjektet skal anskaffe åtte nye sensorer for overvåking av norsk og nærliggende luftrom. Forsvaret har frafalt kravet om at to av sensorene skal være flyttbare. Prosjektet skal også anskaffe nødvendig eiendom, bygg og anlegg (EBA) med tilhørende infrastruktur (herunder vei, kraft og IKT) til lokasjonene hvor sensorene plasseres, samt tre regionale vedlikeholdssentre (Rygge, Ørlandet og Sørreisa). To radarleverandører leverte tilbud innen fristen i mai 2021. Kontraktsforhandlinger for radaranskaffelsen startet andre halvår 2021, og inngåelse av kontrakt forventes i 2022. Det planlegges med leveranser i prosjektet i perioden 2025–2029.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 8 566 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

8051 Oppgradering VLF-stasjon Novik

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 496 S (2020–2021) til Prop. 123 S (2020–2021). VLF (Very Low Frequency) stasjon Novik har vært i kontinuerlig drift i over 50 år, uten større tekniske oppdateringer. Stasjonen er en viktig bidragsyter til Norges og NATOs ubåtoperasjoner i nord. Prosjektet skal anskaffe ny senderstasjon og oppdatere aldrende infrastruktur for å sikre en fortsatt stabil og driftssikker VLF-tjeneste til Forsvaret. Prosjektet omfatter både teknisk og bygningsmessig infrastruktur. Prosjektets utbetalinger er planlagt i perioden 2021–2026, og prosjektet planlegges ferdigstilt i 2027.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 962 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

Prosjekter som er avsluttet

Mauken-Blåtind – sammenbinding av skytefelt

Sammenbinding og utvidelse av Mauken-Blåtind skyte- og øvingsfelt ble besluttet ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 145 (1996–1997) til St.prp. nr. 85 (1995–1996). Hensikten var å dekke Forsvarets øvingsbehov i Nord-Norge. Ved behandlingen av Innst. S. nr. 238 (1999–2000) til St.prp. nr. 58 (1999–2000) besluttet Stortinget at utbyggingen av feltet videreføres med en kostnadsramme for investering i eiendom, bygg og anlegg, samt grunnerverv og planarbeid. I 2006 inngikk staten og reindriftsnæringen en avtale om en ny trase og kjøp av beiterettigheter. Det reviderte prosjektet ble ved behandlingen av Innst. S. nr. 317 (2007–2008) til St.prp. nr. 55 (2007–2008) kostnadsberegnet med en ny ramme. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 462 mill. kroner.

Utbyggingen av skytefeltet er ferdigstilt innenfor kostnadsrammen. Det gjenstår noe mindre aktivitet i prosjektet med utbedring av vannforsyning til enkelte berørte grunneiere. Departementet vil følge opp disse mindre gjenstående aktivitetene, og rapportering til Stortinget avsluttes.

Ørland – vedlikeholdsbygg F-35

Prosjektet for vedlikeholdsbygg for F-35 ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015). Bygget inneholder fasiliteter for vedlikehold og reparasjon av flyene, samt undervisningslokaler for opplæring av verkstedpersonell på F-35.

Prosjektet er ferdigstilt og terminert innenfor prosjektets prisjusterte kostnadsramme på 1 489 mill. kroner.

Til informasjon

Investeringsprogrammet for sikring av skjermingsverdige objekter

Forsvarsdepartementet gjennomfører flere investeringsprosjekter hvor sikring for å tilfredsstille krav i sikkerhetsloven er inkludert. I tillegg gjennomføres et landsomfattende investeringsprogram (SVO-programmet) for å få tilfredsstillende sikring av øvrige skjermingsverdige objekter i Forsvaret. Programmet består av en rekke prosjekter som er planlagt pr. sted. I programmet gjennomføres fysisk sikring av objektene, som barrierer, deteksjon og verifikasjon.

Prosjektene igangsettes av Forsvarsdepartementet innenfor fullmakten til å starte opp og gjennomføre EBA-prosjekter med en kostnadsramme under 200 mill. kroner. Forsvarsdepartementet sendte oppdrag til Forsvarsbygg om å starte planleggingen i november 2016, og det ble i 2017 satt av 450 mill. kroner til SVO-programmet. Rammen er i dag 474 mill. 2022-kroner. Forsvaret er gitt ansvaret som prosjekteier for SVO-prosjektene.

Forsvaret har rapportert til departementet at det er god kontroll på porteføljen og god oversikt over forestående anskaffelser. Koronapandemien kan imidlertid fortsatt gi negativ påvirkning på markedssituasjon, prisnivå og leveringstid. Det er derfor fremdeles usikkerhet knyttet til løsninger og leverandørmarked, og dermed kostnad og tidspunkt for ferdigstillelse.

Basert på informasjon fra Forsvaret pr. august 2021, vil om lag 57 pst. av skjermingsverdige objekter med behov for investeringstiltak i SVO-programmet være tilfredsstillende fysisk sikret ved utgangen av 2021. Det anses derfor fremdeles at fysiske sikringstiltak på gjeldende liste over skjermingsverdige objekter kan gjennomføres innenfor rammen og innen utgangen av 2023.

Fremtidige prosjekter

1082 NH90 Block 2 oppgradering

NH90 skal etter planen utgjøre en sentral del av kampsystemet fregatt og til støtte for Kystvakten. NH90-helikoptrene ble besluttet anskaffet i 2001. I tiden som er gått siden spesifikasjoner og krav til de norske NH90-helikoptrene ble satt, har NATO, militær- og sivile luftfartsmyndigheter stilt nye og strengere krav til luftmateriell. Prosjektets hensikt er å oppgradere sensor-, navigasjons- og kommunikasjonsløsninger for å møte disse kravene. Oppgraderingen er derfor nødvendig for at NH90 skal kunne ha relevant funksjonalitet og operativ kapasitet for å kunne løse sine oppdrag. Prosjektet planlegges gjennomført i samarbeid med andre NH90 brukernasjoner.

Tiltaket er planlagt gjennomført gjennom et flernasjonalt utviklingsprogram fra 2023 og oppgradering av den norske NH90 vil gjennomføres fra slutten av 2020-tallet. Regjeringen vil legge frem prosjektet for Stortinget på et senere tidspunkt.

1103 Utvidet mellomløsning Ula-klasse ubåter

Langtidsplanen for forsvarssektoren, jf. Prop. 14 S (2020–2021), beskriver behovet for å levetidsforlenge et begrenset antall Ula-klasse ubåter frem til de nye ubåtene er operative. Dette innebærer tiltak ut over hva som gjennomføres i eksisterende prosjekter, og må ses i sammenheng med disse, herunder prosjekt 6370 Mellomløsning Ula-klassen ubåter.

Prosjektet vil ivareta behovet for å gjennomføre tiltak på Ula-klassen for å forhindre et kapasitetsgap i overgangen mellom gammel og ny ubåtklasse.

Regjeringen vil legge frem prosjektet for Stortinget på et senere tidspunkt.

Det vises også til omtale under prosjektene 6345 Videre oppdatering av Ula-klasse ubåter og 6370 Mellomløsning Ula-klasse ubåter.

1107 Ny helikopterkapasitet

Hensikten med prosjektet er å anskaffe helikopterkapasitet til både Forsvarets spesialstyrker og Hæren. Helikoptrene skal organiseres i en skvadron på Rygge til understøttelse av spesialstyrkene, og en skvadron på Bardufoss for å understøtte og samvirke med Hæren. Nye helikoptre til spesialstyrkene skal være bedre tilpasset spesialstyrkenes behov enn dagens helikopterkapasitet, og erstatte denne i perioden mellom 2024 og 2029. Det pågår nå et arbeid med en konseptvalgutredning.

Regjeringen vil legge frem prosjektet for Stortinget på et senere tidspunkt.

6359 Fremtidig maritim minemottiltakskapabilitet

Eksisterende kapasiteter for minejakt og minesveip, representert ved Oksøy- og Alta-klassen mineryddingsfartøyer, nærmer seg forventet teknisk levetid, og det er behov for tiltak for å videreføre kapabiliteten. Det pågår en betydelig utvikling innenfor teknologiske områder som er relevant for fremtidig maritim minemottiltakskapabilitet. Dette gir muligheter for redusert avhengighet av spesialiserte fartøystyper, muligheten til å flytte bemannede fartøyer ut av de områdene som vurderes å ha en forhøyet minetrussel og til å benytte modulære og ubemannede farkoster til å lokalisere og håndtere sjøminer.

Hensikten med prosjektet er derfor å fremskaffe en tidsriktig og relevant kapasitet til minemottiltak, basert på modulære og autonome systemer. De autonome systemene vil kunne operere ut fra land eller fra to moderfartøyer som skal fremskaffes av prosjektet.

Regjeringen vil legge frem prosjektet for Stortinget på et senere tidspunkt.