Del 1
Innledende del

1 Regjeringens nærings-, fiskeri- og havpolitikk

I 2030 skal Norge ha gjennomført betydelige kutt i klimagassutslippene. På noen få år skal hele norsk næringsliv endre seg mot et samfunn med lavere utslipp. Omstillingen vil kreve mye av bedrifter, ansatte og samfunnet ellers, men den vil samtidig bringe med seg betydelige muligheter for grønn næringsutvikling, verdiskaping og jobbskaping som norsk næringsliv har gode forutsetninger for å utnytte.

I denne sammenhengen har næringspolitikken en viktig oppgave i å legge til rette for gode samlede rammevilkår for bærekraftig verdiskaping, som belønner utslippskutt og gir insentiver til utvikling av grønne løsninger, og som gjør næringslivet i stand til å gripe mulighetene som finnes i den grønne omstillingen. Framtiden presser mot ruta, men grepene vi gjør i næringspolitikken allerede i 2023, vil sette oss på riktig vei mot lavutslippssamfunnet.

Regjeringen har i Hurdalsplattformen tatt utgangspunkt i fire mål for næringspolitikken som også ligger til grunn for utformingen av virkemidler og tiltak:

• Vi skal få flere i jobb.

• Vi skal skape aktivitet i hele landet og styrke investeringene på fastlandet.

• Vi skal øke eksporten utenom olje og gass med 50 pst. innen 2030.

• Vi skal omstille den norske økonomien til lavutslippssamfunnet, hvor et delmål på veien dit er å kutte norske klimagassutslipp innen 2030 med 55 pst.

Som et delmål på veien mot netto nullutslipp og lavutslippssamfunnet har regjeringen satt et omstillingsmål for hele økonomien i 2030. Dette er formulert i regjeringsplattformen som et mål om å kutte norske utslipp med 55 pst. sammenlignet med 1990. Det er et tydelig signal om at det norske næringslivet skal omstille seg i retning lavutslippssamfunnet. Nærings- og fiskeridepartementet skal gå sammen med næringslivet, skape samarbeidsflater, fremme grønne løsninger og la privat kapital og entreprenørskap være en sentral drivkraft i omstillingen.

Omstillingsmuskelen er godt trent i Norge, vi har tilpasset oss verden rundt oss og ikke tviholdt på strukturer som er tilpasset en annen tid. Det er erfaringer som vil hjelpe oss i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Også denne gangen må framskrittet skje så fort vi klarer å gå. Vi vil se endringer som stiller krav til oss alle og fører til kostnader for samfunnet og en ny næringsstruktur. Også i lavutslippssamfunnet skal Norge ha et lønnsomt næringsliv. Næringspolitikken må derfor være utformet for å sikre høy omstillingsevne i økonomien.

At norsk økonomi har god omstillingsevne, gjør at vi lettere får opp aktiviteten i økonomien etter uforutsette hendelser som kraftige oljeprisfall eller koronapandemien. Når bedriftene raskt kan komme i gang med å skape jobber etter en nedgang i aktiviteten, forkorter det perioden folk går arbeidsledige eller permitterte, og fallet i kompetanse begrenses. Det fanger også opp tilstrømmingen av ny arbeidskraft, enten det er unge som skal ha sin første jobb, eller mennesker som kommer til Norge som innvandrere. Jobbskapingen i Norge øker ofte etter økonomiske nedgangstider, samtidig som nedleggelsene blir færre. Netto positiv jobbskaping kan være en indikasjon på en omstillingsdyktig økonomi.

God omstillingsevne påvirker enkeltmennesker i samfunnet og kan redusere den kortsiktige arbeidsledigheten ved at nye arbeidsplasser raskt blir etablert. Bedrifter som legges ned, kan bety store økonomiske og sosiale kostnader for enkeltmennesker og familier. Hvis det er lett å komme ut i nytt arbeid og kompetansen blir brukt andre steder i økonomien, vil disse kostnadene være lavere enn om man må gå i lengre tid uten arbeid. Gevinsten av omstilling tilfaller dermed både arbeidstakere, eiere av bedriftene og hele samfunnet. I sum bidrar dette til økt samlet verdiskaping.

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for å føre en framtidsrettet nærings-, sjømat- og havpolitikk. Det innebærer et bredt og langsiktig blikk på hva som er nødvendig for å skape størst mulig verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Politikken skal legge til rette for et høyest mulig nivå på velferd og verdiskaping både for nåværende og kommende generasjoner. Departementet skal bidra til et sterkt norsk næringsliv og en bærekraftig forvaltning av viktige naturressurser. Næringer som skipsfart er både en verdiskapende næring og viktig infrastruktur for hele samfunnet. Havner og farleder er viktige for både skipsfart-, havbruk- og fiskerinæringene, i tillegg til at de er en viktig forutsetning for bosetting og verdiskaping langs kysten.

Næringspolitikkens oppgave er å legge til rette for at næringslivet skal skape verdier. Verdiskapingen i Norge skjer både i privat og offentlig sektor – som er gjensidig avhengig av hverandre. Ved å sørge for lett tilgjengelige og målrettede virkemidler, effektive offentlige myndigheter og kontinuerlig arbeid mot hindringer for verdiskaping, bidrar offentlig sektor med rammebetingelser for lønnsom aktivitet i hele landet. Nærings- og fiskeridepartementet skal bidra til at andre departementer får innsikt i – og fører – en framtidsrettet næringspolitikk i tråd med målet om størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer.

1.1 Utviklingen i norsk økonomi

Pandemien skapte store forstyrrelser i verdensøkonomien, men i løpet av 2021 og i starten av 2022 har vi hatt økt vekst både i Norge og hos våre handelspartnere. I dag er arbeidsledigheten i Norge lavere enn på mange år, og sysselsettingsraten stiger igjen, noe som tyder på høy kapasitetsutnyttelse i økonomien. Norges Bank viser til at mange bedrifter har utfordringer med å få tak i arbeidskraft og innsatsvarer.

På den annen side har krigen i Ukraina bidratt til nye utfordringer for norsk og internasjonal økonomi. Vi ser det på høyere gasspriser, som også er en av de viktigste årsakene til høyere elektrisitetspriser i det europeiske markedet. Tilgangen på viktige matvarer, drivstoff og andre innsatsfaktorer har blitt påvirket av krigen i Ukraina og har ført til høyere matvarepriser og høyere priser på råvarer generelt. Sammen med ettervirkninger av pandemien i bl.a. Kina og flaskehalser i de internasjonale verdikjedene har dette gitt en høy prisvekst generelt i økonomien. Historisk sett har høy prisvekst vært koblet til negative virkninger som økt arbeidsledighet. Dette er en bekymring i mange land i verden, og det preger politiske prioriteringer. Regjeringen har derfor vært tydelig på at for å redusere prispresset, bør oljepengebruken reduseres i 2023.

1.2 Hovedutfordringer

Vi står i en rekke krevende utfordringer for næringslivet og samfunnet ellers. Europeiske energipriser er som nevnt på et høyt nivå og gir økte kostnader for næringsliv og innbyggere i hele Europa. De høye prisene er et resultat av høy etterspørsel og redusert tilbud, og tiltak som svekker prissignalene i markedet kan gå utover både investeringsviljen i energimarkedet, tiltak for å redusere energibruken, samt potensielt øke risikoen for at en havner i en rasjoneringssituasjon. Samtidig oppleves situasjonen som krevende for deler av norsk næringsliv, og konsekvensene kan bli betydelige for norske bedrifter og arbeidsplasser dersom de høye prisene vedvarer eller stiger ytterligere utover vinteren og inn i 2023. Regjeringen har jobbet tett sammen med partene i arbeidslivet for å finne løsninger som ivaretar de ulike hensynene.

Mangelen på arbeidskraft er også en utfordring for næringslivet. Mangelen på folk demper aktiviteten i mange bransjer, som i serviceyrker, reiseliv og transport. Bedriftene klarer ikke å møte etterspørselen fra markedet, og verdier blir ikke skapt. Samtidig gir denne situasjonen muligheter for å få flere av dem som har vært ute av arbeidsmarkedet av ulike årsaker, inn i arbeidslivet. Knappheten på arbeidskraft gjør det lettere å prøve seg i nye bransjer og bygge opp ny kompetanse som arbeidslivet har behov for. Regjeringen vil legge til rette for å inkludere flere og skape trygge rammer i arbeidslivet.

Omstillingen til et lavutslippssamfunn er vår tids største utfordring. Mange norske bedrifter har allerede gjort en betydelig innsats for å kutte sine klimautslipp, og dette arbeidet må fortsette kontinuerlig. Uten en helhetlig og kraftfull politikk for å skape nye grønne arbeidsplasser og videreutvikle det eksisterende næringslivet, vil vi ikke nå klimamålene vi har satt oss. Nærings-, fiskeri- og havpolitikken må også legge dette til grunn.

Regjeringen vil bidra til å skape nye arbeidsplasser som vil være lønnsomme også på vei inn i et lavutslippssamfunn. Vi skal også bidra til at eksisterende arbeidsplasser og virksomheter kan omstille seg i tråd med kravene som vil stilles i et lavutslippssamfunn. Derfor må alle næringspolitiske virkemidler dra i samme retning, og fremme bærekraft i alle næringer.

Samtidig skal vi ta vare på kompetansen som finnes i norsk arbeidsliv og i norske virksomheter. Omstillingen skal skje gjennom å trekke på det vi har lært i tidligere omstillinger og i utviklingen av norske lønnsomme næringer. Både hver enkelt arbeidstaker og virksomhetene som helhet sitter på kunnskap og læring som er verdifull for morgendagens næringsliv.

2 Nærings- og fiskeridepartementets hovedsatsinger

2.1 Hovedsatsing – Grønt industriløft

Norge har gode forutsetninger for å lykkes i det grønne skiftet, men det krever større ambisjoner, høyere tempo, bedre gjennomføringsevne og mer systematisk samarbeid enn i dag. Oppnåelsen av klimamålene vil kreve gjennomgripende omstilling i norsk næringsliv, og vi har dårlig tid. Samtidig vil Norges befolkning bli stadig eldre i årene framover, og andelen yrkesaktive vil falle. For å opprettholde god levestandard og finansiere velferdsstaten i framtiden er vi avhengige av økt produktivitet og verdiskaping i økonomien. Disse utfordringene ligger til grunn for et grønt industriløft. Målet er å gjøre Norge til en grønn industri- og energigigant basert på våre naturressurser, kunnskapsmiljøer, industrielle kompetanse og historiske fortrinn. Dette skal bidra til å skape lønnsomme og attraktive jobber i hele landet, øke de grønne investeringene, styrke eksporten og kutte norske klimagassutslipp i tråd med våre ambisiøse klimamål.

I veikartet for grønt industriløft har regjeringen presentert ambisjoner, virkemidler og 100 tiltak. Innsatsområdene for satsingen er grønne industriprosjekter innenfor nye næringer som havvind, hydrogen, CO₂-håndtering og batterier, større grønne prosjekter i eksisterende fastlandsindustri, som prosessindustrien, maritim industri og skog- og trenæringen og annen bioøkonomi. Dette er områder som er sentrale i arbeidet med å utvikle et utslippsfritt energisystem og samfunn, som gir muligheter for bærekraftig produksjon i framtiden, og med forventet stor framtidig etterspørsel i markedene. I lys av dette har regjeringen allerede lansert Norges batteristrategi. Batterier kan bidra til reduserte globale klimautslipp og omstilling til fornybarsamfunnet og samtidig bidra til økt verdiskaping og arbeidsplasser i Norge.

Rammebetingelsene for grønn industri favner bredt, og omfatter mange politikkområder. Det er først og fremst bedriftenes eget ansvar å utnytte markedsmulighetene i det grønne skiftet. Regjeringen kan legge til rette for å utløse private initiativer gjennom gode rammebetingelser og en aktiv nærings- og industripolitikk. Det løftet som må til, vil kreve at staten engasjerer seg mer gjennom en kraftfull verktøykasse. Regjeringen vil dimensjonere virkemiddelapparatet og stille opp med målrettet risikoavlastning for å kunne møte det økende behovet for garantier og lån til grønne industriprosjekter til gode, bedriftsøkonomisk lønnsomme prosjekter innenfor de sju satsingsområdene i grønt industriløft. Dette kan omfatte ulike varianter av lån, garantier og egenkapital. Virkemiddelapparatet har anslått at behovet for slik statlig risikoavlastning til grønt industriløft kan være i størrelsesorden 60 mrd. kroner fram mot 2025. Regjeringen vil gjennomgå hele virkemiddelapparatet for å spisse innsatsen ytterligere mot grønn omstilling i næringslivet og bygge opp under grønt industriløft.

Arbeidet med det grønne industriløftet vil pågå kontinuerlig for å kunne tilpasses en verden i rask endring. Regjeringen vil følge opp de tiltak som er lansert i veikartet for grønt industriløft og Norges batteristrategi og føre en helhetlig politikk for næring, industri, energi, klima og miljø som er effektiv, resultatorientert og som trekker i samme retning.

Raskere omstilling og utvikling krever både en velkoordinert innsats på ulike myndighetsnivå, og et tettere samspill mellom næringsliv og myndigheter. Vi vil også være tjent med å styrke industrielle partnerskap med andre land og EU, for gjensidig interesse og nytte.

Stabil og langsiktig tilgang til råvarer med lavt klima- og miljøfotavtrykk er en forutsetning for å utvikle grønn industri. Regjeringen vil at Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring, legge til rette for gjenbruk og resirkulering av råvarer og samarbeide tett med Europa for å sikre kritiske verdikjeder. Regjeringen tar sikte på å legge fram en mineralstrategi i løpet av høsten 2022.

2.1.1 Hovedprioriteringer 2023

• Legge til rette for økt verdiskaping innenfor bærekraftige rammer og flere grønne, innovative og lønnsomme jobber over hele landet gjennom oppfølging og videreutvikling av veikartet for grønt industriløft.

• Styrke samarbeidet med partene i arbeidslivet, industrien, kunnskapsmiljøer og klima- og miljøbevegelsen for å få et best mulig kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling, bl.a. gjennom opprettelsen av et grønt industriråd og satsing på klimapartnerskap med næringslivet.

• Legge til rette for grønn industriutvikling gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, bl.a. gjennom grønn nærings- og eksportomstillingspakke.

• Mobilisere mest mulig privat kapital til det grønne skiftet bl.a. gjennom internasjonalt konkurransedyktige ordninger for risikoavlastning.

• Tilrettelegge for at norsk industri kan videreutvikle internasjonale nettverk, benytte digital infrastruktur og testfasiliteter og motta støtte gjennom EUs næringsrettede programmer.

• Legge fram en mineralstrategi for økt lønnsom utvinning og bearbeiding og en mer effektiv ressursutnyttelse av mineraler og kritiske råvarer innenfor bærekraftige rammer.

2.2 Hovedsatsing – Grønn omstilling i næringslivet

Regjeringen vil skape lønnsomme jobber over hele landet, styrke investeringene på fastlandet, øke norsk eksport utenom olje og gass og kutte Norges klimagassutslipp. Dette krever en aktiv næringsomstillingspolitikk som tar i bruk et spekter av effektive virkemidler og som spiller på lag med små og store bedrifter i hele Norge.

Regjeringen ønsker å legge til rette for en dreining i næringslivets aktiviteter mot mer klima- og miljøvennlige løsninger i hele landet. Grønn omstilling og en mer effektiv og sirkulær økonomi med økt gjenbruk kan bidra til framvekst av ny industri, opprettelse av nye arbeidsplasser og redusert press på naturressursene våre. For å stimulere til grønn omstilling i næringslivet vil regjeringen prioritere grønne innovasjonsprosjekter. Grønn omstilling og konkurransekraft er bl.a. førende i de målrettede ordningene Grønn plattform og Grønne vekstlån. Regjeringen har i 2022 også utvidet Eksportfinansiering Norges handlingsrom for å støtte opp om økt eksport og grønn omstilling.

Regjeringen foreslår å omprioritere deler av midlene i det næringsrettede virkemiddelapparatet til en grønn nærings- og eksportomstillingspakke. Elementene i denne pakken er beskrevet i boks 2.1 under. Omprioriteringene gir uttrykk for en spissing av virkemiddelapparatet inn mot grønn omstilling. Regjeringen vil som ledd i dette innføre et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030, og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling, og er f.eks. ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Virkemiddelapparatet skal mobilisere gode prosjekter som bidrar til grønn omstilling eller svarer til andre viktige formål, bl.a. innenfor områdene som er pekt ut i regjeringens veikart for et grønt industriløft. Samlet skal grepene regjeringen foreslår, få fart på omstillingstakten, eksportinnsatsen og industriutviklingen i hele Norge og bidra til at vi får mer næringsutvikling og grønn omstilling ut av midlene som kanaliseres gjennom virkemiddelapparatet.

Anskaffelser i regi av det offentlige betyr også mye for utviklingen i næringslivet, for grønn omstilling og for arbeidslivet. Årlig kjøper det offentlige varer og tjenester for over 650 mrd. kroner. Regjeringen vil benytte denne innkjøpsmakten til å bidra til økt etterspørsel etter klima- og miljøvennlige løsninger som kan medvirke til å styrke markedene for bærekraftige produkter og tjenester, samt fremme mer sirkulær økonomi og grønn innovasjon.

I tillegg vil regjeringen prioritere å føre en aktiv konkurransepolitikk som fremmer grønn innovasjon og bærekraftig omstilling. Bedrifter i markeder med velfungerende konkurranse stimuleres til å bruke ressurser effektivt og tenke nytt for å omstille seg. Effektiv håndheving og streng sanksjonering av alvorlige brudd på konkurransereglene vil kunne gi viktige bidrag til den grønne omstillingen i norsk økonomi i form av lavere priser, bedre kvalitet på klima- og miljøvennlige produkter og økt innovasjon.

Havbruksnæringen er i rask utvikling, og det utvikles nye næringer som havvind, tare, skjell, torskeoppdrett, CO₂-lagring, mineraler på havbunnen m.v. Det er behov for økt kunnskap knyttet til lokalisering, regelverksutvikling og effekter av næringsvirksomhet på miljø og andre næringer. Regjeringen har som mål at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene. For å lykkes med å produsere flere bærekraftige fôrvarer i Norge og utnytte ressursene mer effektivt og sirkulært, vil det være behov for god samhandling og koordinering, fra grunnleggende kunnskapsoppbygging til at nye innovasjoner og teknologiske løsninger tas i bruk.

2.2.1 Hovedprioriteringer 2023

• Legge til rette for en dreining i næringslivets forsknings- og innovasjonsaktiviteter mot mer klima- og miljøvennlige løsninger i hele landet.

• Fremme forskning, innovasjon og grønn omstilling i næringslivet gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet.

• Legge til rette for verdiskaping i næringslivet basert på effektive og sirkulære løsninger.

• Tilrettelegge for at næringslivet kan nyttiggjøre seg av EUs næringsrettede programmer, inkludert Horisont Europa og InvestEU, i omstillingsarbeidet.

• Endre anskaffelsesregelverket og vurdere andre tiltak som bedre fremmer klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser.

• Føre en aktiv konkurransepolitikk som fremmer grønn innovasjon og bærekraftig omstilling.

2.3 Hovedsatsing – Hele Norge eksporterer

Regjeringen har igangsatt eksportreformen «Hele Norge eksporterer» for å nå Hurdalsplattformens mål om å øke eksporten utenom olje- og gass med 50 pst. innen 2030. Norge har en liten og åpen økonomi, og mange norske bedrifter er avhengige av å lykkes på det internasjonale markeder.

Gjennom «Hele Norge eksporterer» vil myndighetene, næringslivet og virkemiddelapparatet samarbeide om å nå eksportmålet gjennom en styrking og effektivisering av arbeidet med eksport og arbeide for å skape en felles eksportkultur hvor alle bidrar aktivt til å nå eksportmålet. For å sørge for medvirkning og medfinansiering fra næringslivet er det opprettet et Nasjonalt eksportråd bestående av representanter for næringslivet og partene i arbeidslivet, som både skal gi innspill til større eksportfremmesatsinger og gi regjeringen råd om strategisk innretning av eksportarbeidet. Det er besluttet at de to første strategiske eksportfremmesatsingene blir havvind og mer og grønnere maritim eksport. Departementet vil i 2023 følge opp disse gjennom særskilte oppdrag til Innovasjon Norge i tett samarbeid med de øvrige næringsrettede virkemiddelaktørene og utenrikstjenesten.

Eksportfremmearbeidet må ses i sammenheng med resten av næringspolitikken, som bl.a. Grønt industriløft, arbeidet med å forenkle virkemiddelapparatet og etableringen av industripartnerskap med viktige samarbeidsland.

Det grønne skiftet vil kreve store investeringer. Staten skal være en pådriver og en aktiv tilrettelegger for nye, lønnsomme næringer og bedrifter, og for verdiskapende eksport. I 2022 utvidet regjeringen handlingsrommet til Eksportfinansiering Norge (Eksfin) slik at det kan gis lån og garantier til eksportrettede investeringer og klimavennlige investeringer som har eksportpotensial. Privat kapital skal lede an, og regjeringens mål er å mobilisere mest mulig privat kapital. Regjeringen følger videre opp at aktørene har god innsikt om og er relevant for ulike regioner og næringer. Dette fordrer bl.a. at det er godt samspill mellom Innovasjon Norge som førstelinje for virkemiddelapparatet og deres regionkontorer over hele landet og Eksfin.

EU er Norges viktigste handelspartner og EØS-avtalen er vår viktigste handelsavtale. For å nå Hurdalsplattformens mål om å øke eksporten utenom olje- og gass med 50 pst. er det avgjørende at vi er del av et homogent indre marked i Europa. EØS-avtalen ligger til grunn for Norges forhold til Europa.

God markedsadgang er helt avgjørende for at norsk sjømat fortsatt skal lykkes i internasjonale markeder. Nærings- og fiskeridepartementet arbeider for at sjømaten skal møte konkurransedyktige tollbetingelser og lave handelsbarrierer i eksportmarkedene. Regjeringen er opptatt av å stimulere til at utviklingen innen sjømatnæringen forsterkes.

2.3.1 Hovedprioriteringer 2023

• Følge opp eksportreformen «Hele Norge eksporterer», herunder utvikle strategiske eksportsatsinger for utvalgte sektorer.

• Opprettholde trykket på å fremme frihandel og forutsigbar markedsadgang for norsk næringsliv.

• Påvirke prosesser og regelverksutvikling i EU, herunder tilknyttet Europas grønne giv som har betydning for norsk næringsliv og norske strategiske eksportområder, og tilrettelegge for at næringslivet kan nyttiggjøre seg av EUs programmer.

• Utløse lønnsomme prosjekter gjennom virkemiddelapparatet som bidrar til grønn omstilling og økt eksport.

• Sikre stabil, god og konkurransedyktig markedsadgang for norsk sjømat i eksisterende og prioriterte nye markeder, herunder forbedringer i tollregimet for sjømat til EU og forberedelser til innføring av veterinær grensekontroll i Storbritannia.

2.4 Hovedsatsing – Mangfold og likestilling i næringslivet

Høy yrkesdeltakelse er viktig for å opprettholde velferdsstaten. Å legge til rette for at alle kan delta i yrkeslivet gjennom f.eks. gode foreldrepermisjonsordninger, tilgang på barnehager og økonomisk trygghet for arbeidstakere og næringsdrivende, er viktige likestillingstiltak.

I Hurdalsplattformen framgår det at regjeringen skal føre en offensiv likestillingspolitikk, som gjør at alle blir inkludert i samfunnet uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne og etnisitet. Økt likestilling mellom kjønnene er et politisk mål. Krav til kjønnsrepresentasjon i styrene i f.eks. allmennaksjeselskaper har gjort at kvinneandelen i disse selskapene har økt til lovens minstekrav.

Bare 20 pst. av styremedlemmene, 25 pst. av gründerne og 12 pst. av topplederne i de 200 største selskapene i Norge er kvinner. Dette vil regjeringen gjøre noe med. På lang sikt vil mangfold i næringslivet kunne skape mer innovasjon, bedre arbeidsmiljøer, bedre beslutninger og forbedre lønnsomheten. Det er vårt felles ansvar å utnytte samfunnets ressurser fullt ut. Det at alle har mulighet til å delta, er også en av grunnpilarene i vårt demokrati.

2.4.1 Hovedprioriteringer 2023

• Identifisere og innhente innspill til tiltak for å bedre kjønnsrepresentasjonen i norske selskaper.

• Vurdere og foreslå tiltak som kan bidra til bedre kjønnsrepresentasjon i styrer og ledelse i norske selskaper.

2.5 Hovedsatsing – En enklere hverdag for bedriftene

Regjeringen vil redusere næringslivets kostnader ved å forenkle eksisterende regelverk og gjøre det lettere for bedrifter å håndtere nødvendige rapporteringsplikter. Ny teknologi og digitale løsninger gir muligheter for forenklinger og mer effektive prosesser, samtidig som det gir bedre kontrollmuligheter for myndighetene. Videreutvikling av gode digitale løsninger vil derfor stå sentralt i forenklingsarbeidet framover. Det er et mål at opplysninger som det offentlige innhenter, skal lagres og kategoriseres på en slik måte at de samme opplysningene innhentes kun én gang.

Regjeringen legger vekt på gode beslutningsgrunnlag før nye reguleringer vedtas. Derfor er bl.a. Regelrådets arbeid for å vurdere kvaliteten på konsekvensvurderinger før næringsrelatert regelverk blir vedtatt, et viktig bidrag inn i forenklingsarbeidet. Departementet vil følge opp dette viktige arbeidet med mål om størst mulig effekt, og vil vurdere måloppnåelse og forbedringspotensial nærmere.

Konkurransepolitikken er et sentralt virkemiddel for å fremme effektiv ressursbruk og økt verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. For å oppnå målet om effektiv ressursbruk er det viktig med et godt utformet konkurranseregelverk, effektiv håndheving og streng sanksjonering av alvorlige brudd på konkurransereglene. Gevinster som følge av bedre konkurranse gitt ved lavere priser, høyere kvalitet, bedre utvalg, samt økt innovasjon og omstilling kan komme både forbrukere og næringsliv til gode.

Arbeidslivskriminalitet og sosial dumping representerer fremdeles en utfordring for norsk arbeidsliv. Regjeringen vil arbeide med nye og effektive tiltak gjennom utvikling av Norgesmodellen for offentlige anskaffelser. I første omgang vil bransjer med særlig risiko for arbeidslivskriminalitet, som bygge- og anleggsnæringen og renholdsbransjen, prioriteres. Regjeringen vil se på regelverksendringer, tiltak for bedre veiledning og utvikling av digitale hjelpemidler.

2.5.1 Hovedprioriteringer 2023

• Revidere og videreutvikle selskapsretten (aksjelovene, samvirkeloven, selskapsloven mv.) for å bidra til forenkling for næringslivet og til etterlevelse av internasjonale forpliktelser.

• Redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med 11 mrd. kroner innen 2025.

• Legge til rette for forenkling, opprydding i regelverk og bedre samarbeid mellom myndighetene og havbruksnæringen for å sikre mer helhetlig forvalting.

• Effektiv håndheving av lov om god handelsskikk, og derigjennom bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser og ivaretakelse av forbrukernes interesser.

2.6 Hovedsatsing – Videreutvikling av det næringsrettede virkemiddelapparatet

Det næringsrettede virkemiddelapparatet er en del av verktøykassen i næringspolitikken sammen med de mer generelle rammebetingelsene for næringslivet. For å nå målene i næringspolitikken må det næringsrettede virkemiddelapparatet være omstillingsdyktig og tilpasset framtidens næringsliv. Et viktig prinsipp er at brukerne skal møte én vei inn til det næringsrettede virkemiddelapparatet.

Regjeringen ønsker å vurdere organisering av ansvar for ordninger og programmer, men også organisering av hvordan aktørene samarbeider kan vurderes. Regjeringen har videre en ambisjon om at antallet programmer og ordninger skal reduseres, og at det skal gis et bredere tilbud som forsterker og ikke overlapper. Videre ønsker regjeringen å legge til rette for en dreining av virkemidlene for å raskere få til grønn omstilling i næringslivet. Som en del av dette arbeidet må rapportering og måling av effekt bedres.

Brukervennligheten kan bedres både gjennom forenkling, tilgjengeliggjøring og bedret effekt på tvers av aktørene. Det er igangsatt flere initiativ for å forenkle og bedre brukervennligheten hos de næringsrettede virkemiddelaktørene. Det er gitt et oppdrag til Innovasjon Norge om å opprette en digital inngang til virkemiddelapparatet sammen med Forskningsrådet, Eksportfinansiering Norge og Siva. En pilot av løsningen er igangsatt, og her deltar bl.a. Agder og Vestland fylkeskommune. Det er også igangsatt en evaluering av Investinor med sikte på å få et bedre kunnskapsgrunnlag for den videre utviklingen av næringspolitiske virkemidler rettet mot kapitaltilgang for bedrifter i tidlig fase.

2.6.1 Hovedprioriteringer 2023

• Videreutvikle det næringsrettede virkemiddelapparatet, med sikte på å forenkle, tilgjengeliggjøre og bedre effekten av ordningene som skal bidra til at norske bedrifter kan vokse.

2.7 Hovedsatsing – Samarbeid med EU og utvalgte land

Regjeringen vil omstille norsk næringsliv og samtidig øke eksporten fra Norge. Dette vil bidra til verdiskaping og styrke norske muligheter til å skape arbeidsplasser i hele landet. Et forsterket samarbeid med utvalgte handelspartnere, som EU, Tyskland, USA og Sverige gjennom grønne strategiske industripartnerskap, er et virkemiddel for å lykkes med den grønne omstillingen. De strategiske industripartnerskapene skal styrke norsk næringslivs muligheter i det grønne skiftet, bidra til økt næringslivssamarbeid med viktige markeder og bidra til å bygge opp nye næringer og integrerte verdikjeder.

Industripartnerskapene tar utgangspunkt i regjeringens grønne industriløft og de sju sektorene som inngår der. Prioriteringene og innsatsområdene i partnerskapene vil variere over tid, avhengig av hvilke samarbeidsmuligheter som finnes.

2.7.1 Hovedprioriteringer 2023

• Videreutvikle strategiske industripartnerskap med sentrale handelspartnere som EU, Tyskland, USA og Sverige.

2.8 Hovedsatsing – En politikk for hav, fiskeri, havbruk og mat fra havet

Havet bidrar til inntekter og arbeidsplasser langs hele kysten og er et viktig utgangspunkt for noen av landets mest innovative bedrifter og kunnskapsmiljøer innen bl.a. olje- og gassvirksomhet, matproduksjon og skipsfart. Ressursene fra havet skal utnyttes og forvaltes på en måte som skaper flere trygge helårsarbeidsplasser, bidrar til større verdiskaping lokalt og nasjonalt, kutter klimagassutslipp og ivaretar havet som et viktig og trygt matfat og sikker transportåre.

For å nå Hurdalsplattformens mål om å øke eksporten av varer utenom olje og gass med 50 pst. innen 2030 må eksisterende og nye næringer med havet som utgangspunkt lykkes. Tilsvarende må den grønne omstillingen av havnæringene lykkes for å nå omstillingsmålet om å kutte norske klimagassutslipp med 55 pst. innen 2030.

Vekst i havøkonomien og den grønne omstillingen vil kreve en helhetlig arealpolitikk for havområdene. Det forventes økte muligheter for bruk av havarealene i framtiden og økt konkurranse om bruken av arealene. Samtidig skal de som bruker havet i dag, være trygge på at de ikke fortrenges. Næringsplanene vil være et sentralt verktøy for å vurdere havnæringenes behov for areal og egnede områder for ulike typer næringsaktivitet. Planene skal legge til rette for god sameksistens mellom de ulike havnæringene og vurdere eventuelle muligheter for sambruk av arealer. Å se de ulike havnæringene i sammenheng kan bidra til en integrert og verdiskapende havøkonomi og gi økt forutsigbarhet for næringsaktørene.

Bærekraftige matsystemer skal sikre det økonomiske, sosiale og miljømessige grunnlaget for matsikkerhet og ernæring for dagens og framtidige generasjoner. Regjeringen vil sørge for at sjømat vektlegges sterkere når ernærings- og matpolitikk utformes, herunder verdikjeden etter kaikanten fram til konsum av mat fra havet som del av et sunt og bærekraftig kosthold.

Sunn mat fra havet er av stor betydning for norsk økonomi, og for verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten. Regjeringen vil legge til rette for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter fra sjømatnæringene og fremme mat fra havet i et nasjonalt og globalt perspektiv.

De marine ressursene tilhører det norske folket i fellesskap, og regjeringen vil sikre nasjonal råderett og kontroll over fiskeressursene og forvalte disse til det beste for dagens og framtidige generasjoner. For regjeringen står det sentralt å ivareta de distriktspolitiske målsettingene i fiskerilovgivningen om arbeidsplasser og bosettingen i kystsamfunn. Fiskeritillatelsene skal forvaltes på en måte som ikke bidrar til sentralisering verken innad i regioner eller mellom landsdeler.

Regjeringen vil sikre en variert, fiskereid og bærekraftig fiskeflåte som bidrar til økt aktivitet, økt verdiskaping og flere helårlige arbeidsplasser i lokalsamfunn langs hele kysten. Flåten skal sikres stabile, forutsigbare og gode rammebetingelser. Regjeringen vil også styrke ressurskontrollen og innsatsen mot fiskerikriminalitet, for å sikre rettferdig konkurranse og den langsiktige bærekraften i næringa.

Havbruksnæringen er av stor betydning for norsk matproduksjon og verdiskaping. Regjeringen vil legge til rette for videre vekst i havbruksnæringen. Vi vil intensivere regelverksutviklingen for havbruk til havs. Dette må skje på en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig måte. Politikken skal bygge opp under fortrinnet som ligger i oppdrett av fisk i kystnære strøk og fjorder, og samtidig stimulere til innovasjon, nye produksjonsformer og bruk av ny teknologi for å sikre økt bærekraft. Målet er at Norge skal lede an i utviklingen av verdens mest produktive og miljøvennlige havbruksnæring med produksjon av matressurser til et voksende verdensmarked.

Fôr står for over 70 pst. av klimagassutslippene fra havbruksnæringen. Samtidig blir over 90 pst. av råvarene til produksjonen av fiskefôr importert. Regjeringens mål er at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder. Det vil kunne bidra til å redusere klimagassutslippene og miljøavtrykket i matproduksjonen, og styrke verdiskapingen og sysselsettingen i Norge. For å lykkes med å utvikle flere bærekraftige fôrvarer lokalt og utnytte ressursene mer effektivt og sirkulært, vil det være behov for god samhandling og koordinering, fra grunnleggende kunnskapsoppbygging til at nye innovasjoner og teknologiske løsninger tas i bruk.

Regjeringen har store ambisjoner for utvikling av nye og eksisterende havnæringer. De som bruker havet i dag, skal være trygge på at de ikke fortrenges. Det må legges til rette for god sameksistens mellom havnæringene. Dette forutsetter et godt kunnskapsgrunnlag, utvikling av regelverket og god dialog på tvers av havnæringene.

2.8.1 Hovedprioriteringer 2023

• Fremme kunnskapsbaserte, bærekraftige akvatiske matsystem, inkludert i arbeid med hav, fiskeri, havbruk, mat fra havet, matsikkerhet og ernæring.

• Styrke kunnskapsgrunnlaget for sameksistens mellom havnæringene. Det er behov for økt kunnskap om effektene av havvind, havbruk til havs og mineralutvinning på havbunnen har på økosystemene og andre næringer.

• Fortsette arbeidet med å utvikle regelverk for havbruk til havs, herunder avsette og konsekvensvurdere arealer.

• Styrke arbeidet med å utvikle mer bærekraftig fôr for havbruks- og landbruksnæringen.

• Fremme en stortingsmelding om kvotesystemet.

• Sikre norske interesser ved forhandlinger av fiskeriavtaler.

• Forbedre fiskerikontrollen og bekjempe fiskerikriminalitet både nasjonalt og internasjonalt.

2.9 Hovedsatsing – Effektiv, sikker og klima- og miljøvennlig skipsfart, drift av havner og bruk av farvann

Den maritime næringen er en viktig hjørnestein i mange norske lokalsamfunn og skaper store verdier i hele landet. Kjernen i denne næringen er de norske sjøfolkenes maritime kompetanse og en helhetlig maritim verdikjede bestående av norske rederier, verft, finansaktører og utstyrsleverandører. Politikken må sikre gode vilkår for norske sjøfolk og at det legges til rette for aktivitet i hele verdikjeden.

Tilgang til norsk maritim kompetanse er en viktig del av konkurranseevnen til norsk maritim næring.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er et viktig virkemiddel for å bevare den norske maritim kompetansen og sørge for rekruttering av norske sjøfolk på norskregistrerte skip, og regjeringen vil videreføre ordningen. Regjeringen har også videre foreslått å innføre norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel. Lovens formål er å fremme et rettferdig og anstendig arbeidsliv i norske farvann, i norsk økonomisk sone og på norsk sokkel ved å sikre arbeidstakere på skip norske lønns- og arbeidsvilkår.

Sjøtransporten skal være konkurransedyktig, sikker, klima- og miljøvennlig, med effektive havner og farleder. Det høye sikkerhetsnivået i sjøtransporten skal opprettholdes, samtidig som ny teknologi tas i bruk. Det framgår av Hurdalsplattformen at en nullvisjon for ulykker også bør gjelde på sjøen. I 2022 fikk Sjøfartsdirektoratet i oppdrag å utarbeide det faglige grunnlaget knyttet til etablering av en nullvisjon for næringsfartøy. Beredskapen mot akutt forurensing skal være tilpasset miljørisikoen. Kystverket la i 2022 fram en oppdatert miljøsikkerhets- og beredskapsanalyse, og denne skal følges opp i årene som kommer for å ivareta beredskapen mot akutt forurensing.

For å sørge for verdiskaping og bosetting langs kysten er det viktig med effektive og sikre havner og farleder slik at vi kan legge til rette for en effektiv og konkurransedyktig sjøtransport og bidra til videre utvikling av fiskeriavhengige kystsamfunn.

For at Norge skal nå sine klimamål, må også klimagassutslippene fra skipsfarten reduseres. I årene som kommer, skal næringen kutte utslipp og øke digitaliseringen. Dette vil gi nye muligheter for aktivitet i næringen, og den maritime politikken skal bidra til å utvikle verdensledende norske industri- og kompetansemiljøer. Et grønt løft for maritim industri som del av grønt industriløft, kan bidra til videre vekst og arbeidsplasser, i tillegg til reduksjon av utslipp. Staten skal sammen med næringen arbeide for at utviklingen av skipsfart med lave utslipp og nullutslipp blir et viktig norsk bidrag til å redusere de globale utslippene.

2.9.1 Hovedprioriteringer 2023

• Innføre norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel.

• Arbeide videre med etablering av en nullvisjon for ulykker på næringsfartøy.

• Legge til rette for at maritim næring kan videreutvikle sin konkurranseevne og bidra til grønn verdiskaping og grønne arbeidsplasser.

• Opprettholde og videreutvikle farleder og en anløpsstruktur som sikrer både havbaserte næringer og næringslivet for øvrig et effektivt, sikkert og miljøvennlig sjøtransporttilbud over hele landet.

• Styrke havnene bl.a. ved å sluttføre gjeninnføringen av statlig ansvar for fiskerihavnene.

• Fortsette arbeidet med å lukke vedlikeholdsetterslepet på navigasjonsinnretningene.

• Videreføre arbeidet med å styrke den maritime trafikkovervåkingen.

• Følge opp utviklingen i lostjenesten og sørge for kostnadseffektiv drift av tjenesten.

• Legge fram en likestillingsstrategi for maritim næring.

• Fortsette arbeidet med digitalisering av tjenester og utvikling av nye digitale tjenester for å legge til rette for forenkling, effektivisering og økt sikkerhet i sektoren.

• Følge opp miljørisiko- og beredskapsanalysen fra 2022.

• Forprosjektere etablering av test- og øvingsfasiliteter for bekjempelse av akutt forurensing på Fiskebøl i Hadsel kommune i Vesterålen.

• Utrede det EØS-rettslige handlingsrommet for å stille krav og kriterier i anskaffelse av fartøy som kan bidra til at norske leverandører effektivt kan konkurrere om slike oppdrag.

• Sørge for god sameksistens mellom de ulike havnæringene, bl.a. ved å utarbeide næringsplaner for Nordsjøen, Barentshavet og Norskehavet.

2.10 Hovedsatsing –Aktivt statlig eierskap

Det framgår av Hurdalsplattformen at regjeringen vil utforme en ny eierskapsmelding med mål om at statlig kapital og eierskap skal bidra til økt eksport, utvikling av nye, grønne verdikjeder og flere lønnsomme arbeidsplasser. Det statlige eierskapet skal utøves mer aktivt for å fremme fellesskapets interesser knyttet til klima og bærekraft, lønns- og arbeidsvilkår, lokale ringvirkninger, læreplasser, kamp mot sosial dumping og moderasjon i lederlønninger.

Regjeringen har som ambisjon at utøvelsen av det norske statlige eierskapet skal være i tråd med ledende praksis internasjonalt. Staten skal være en aktiv eier med et langsiktig perspektiv på linje med gode og ansvarlige private eiere. Regjeringen vil fortsatt legge til rette for å videreutvikle og ytterligere profesjonalisere statens eierutøvelse, for å bidra til at fellesskapets verdier forvaltes og videreutvikles best mulig. Jevnlig videreutvikling av statens eierpolitikk gjennom eierskapsmeldinger og oppfølging av dette er regjeringens viktigste tiltak for å bidra til at statens eierskap forvaltes godt. Statens eierutøvelse bør utføres mest mulig kompetent og konsistent på tvers av departementene. God og enhetlig eierutøvelse styrker tilliten til staten som eier og bidrar til økt verdiskaping.

Regjeringen vil i løpet av høsten 2022 legge fram en stortingsmelding om statens direkte eierskap i selskaper (eierskapsmeldingen). I meldingen vil regjeringen redegjøre for hvorfor staten eier direkte i selskaper, hva staten eier, inkludert hva som er statens begrunnelse for eierskapet og statens mål som eier i hvert selskap og hvordan staten utøver sitt eierskap, inkludert statens prinsipper for god eierutøvelse og statens forventninger til selskapene.

2.10.1 Hovedprioriteringer 2023

• Føre en ansvarlig og forutsigbar eierutøvelse basert på fastlagte prinsipper for statlig eierstyring.

• Benytte eierdialogen aktivt til å følge opp selskapenes resultater og måloppnåelse, herunder selskapenes arbeid med statens forventninger om bl.a. klima og moderasjon i lederlønninger.

• Arbeide for at selskapene har kompetente og velfungerende styrer.

• Utvikle og forsterke det statlige eierskapet i omstillingen av norsk økonomi, i tråd med ambisjonene fra Hurdalsplattformen.

2.11 Hovedsatsing – Håndtering av nasjonalt atomavfall og atomanlegg

Staten har påtatt seg å finansiere opprydding etter Institutt for energiteknikks (IFE) atomreaktorvirksomhet på Kjeller og i Halden. Norsk nukleær dekommisjonering (NND) vil håndtere oppryddingen. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet stiller krav til og fører tilsyn og kontroll med oppryddingen.

Prosjektet er nå i en forberedelses- og planleggingsfase før selve oppryddingen som innebærer riving av anlegg og etablering av anlegg for permanent oppbevaring av radioaktivt avfall kan ta til. Oppryddingen er ventet å koste minst 24 mrd. kroner i investeringsperioder (P50, eksklusiv mva.) og forventes å pågå i om lag 50 år. En forutsetning for alt arbeidet er at det kan gjennomføres sikkert.

2.11.1 Hovedprioriteringer 2023

• Styrke sikkerheten ved IFEs atomanlegg.

• Legge til rette for å overføre atomanleggene fra IFE til NND, slik at staten får full kontroll med oppryddingen.

• Beholde, utvikle og styrke kompetanse i Norge på opprydding av atomavfall.

• Planlegge de enkelte tiltakene.

3 Hovedtrekkene i budsjettforslaget

En betydelig del av utgiftsbevilgningene på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett omfatter lån til Innovasjon Norge og Siva SF og lån som forvaltes av Eksportfinansiering Norge. I noen tilfeller gis det også bevilgninger til andre former for formuesomplasseringer som aksje- og egenkapitalinnskudd på departementets budsjett. Slike bevilgninger gis på poster i postgruppe 90–99, såkalte «under streken-midler», se utgiftstabellen fordelt på postgrupper under kap. 2.1 nedenfor. Disse 90-postene er til dels av teknisk karakter og kan ikke omdisponeres til andre formål.

Ordinære utgiftsbevilgninger dekker drift av statlige virksomheter, tilskuddsordninger o.l., og budsjetteres i postgruppene 01–89. Det er disse bevilgningene som utgjør den «reelle» utgiftsrammen for departementet, såkalte «over streken-midler». Både for vedtatt budsjett 2022 og foreslått budsjett 2023 utgjør summen av de ordinære utgiftene, dvs. sum før lånetransaksjoner, jf. tabellen over, om lag 40 pst. av departementets totale utgiftsramme. Dette er økt fra om lag 20 pst. i forutgående år, hovedsakelig som følge av at investeringsbevilgningen til Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) ble overført fra Olje- og energidepartementet for 2022.

Budsjettframlegget for 2023 innebærer utgiftsforslag på om lag 121,8 mrd. kroner. Det er en økning på 3,3 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2022, som hovedsakelig skyldes økning knyttet til SDØE og endringer i utlån til Innovasjon Norge og Eksportfinansiering Norge.

Forslaget til ordinære reelle utgiftsbevilgninger på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett utgjør 48,6 mrd. kroner. Dette er en økning på om lag 4,1 pst. i forhold til saldert budsjett 2022.

Figur 3.1 gir oversikt over den ordinære utgiftsrammen, dvs. eksklusiv lånetransaksjoner og eksklusiv petroleumsvirksomheten (SDØE), fordelt på noen hovedområder. Driften av departementet og de underliggende etatene med direktoratsfunksjoner (inkludert miljøtiltak og forvaltning av statlig eierskap) utgjør til sammen ca. 33 pst. av budsjettforslaget og omfatter ordinære utgifter til departementet, Justervesenet, Norsk akkreditering, Brønnøysundregistrene, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Norsk nukleær dekommisjonering, Sjøfartsdirektoratet, Konkurransetilsynet, Klagenemndssekretariatet, Dagligvaretilsynet, Regelrådet, Kystverket, Fiskeridirektoratet, Patentstyret, Klagenemnda for industrielle rettigheter, Eksportstrategirådet og drift av Eksportfinansiering Norge.

Forstørr bilde

Kategorien forvaltningsrettede forskningsinstitusjoner omfatter de underliggende etatene Norges geologiske undersøkelse og Havforskningsinstituttet (inkludert forskningsfartøy). I tillegg er tilskudd til Veterinærinstituttet (administrativt underlagt Landbruks- og matdepartementet) inkludert her.

Forskning for øvrig, romvirksomhet og innovasjon utgjør til sammen 33 pst. av budsjettforslaget. Forskningskategorien inkluderer departementets bevilgninger til Norges forskningsråd og tilskudd til forskningsinstituttet Nofima AS. Romvirksomhet har en sterk forsknings- og innovasjonskomponent og inkluderer utgifter til norsk deltakelse i internasjonalt romsamarbeid, inklusiv deltakelse i programmer i regi av Den europeiske romorganisasjonen (ESA) og EU-programmet for romvirksomhet m.fl. Kategorien innovasjon inneholder tilskudd til Innovasjon Norge, Siva SF, Design og arkitektur Norge, Ungt Entreprenørskap Norge og risikokapital til Nysnø Klimainvesteringer AS og Investinor AS.

Midler til drift og sikring av atomanlegg utgjør 4 pst. og omfatter bevilgninger til Norsk nukleær dekommisjonering og tilskudd til Institutt for energiteknikk (IFE).

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk utgjør 11 pst. av budsjettforslaget, mens øvrige tilskuddsordninger utgjør i underkant av 9 pst. De største utgiftene i den sistnevnte gruppen gjelder kommuners og fylkeskommuners vederlag for tildelte oppdrettstillatelser, tilskudd til kompensasjon for CO₂-avgift i fiskeflåten og tilskudd til delvis norsk deltakelse i de internasjonale programmene InvestEU og EUs program for det indre marked.

3.1 Oversikt over forslag til utgiftsbevilgninger

Utgifter fordelt på kapitler

Ansvaret for Kystverket ble i 2022 overført fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet, og utgiftsbevilgningene til etaten ble gitt på kap. 970 under egen programkategori 17.50 Kystforvaltning. For 2023 foreslås midlene bevilget på nytt kap. 916 under programkategori 17.10 Forvaltning og rammebetingelser, i likhet med de øvrige direktoratene på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Utgifter fordelt på postgrupper

Justeringer av de statlige virksomhetenes driftsbudsjetter

Driftsbevilgningene (post 01) for etatene er i likhet med de fleste andre postene justert for forventet prisvekst på varer og tjenester fra 2022 til 2023. Dette utgjør til sammen om lag 39 mill. kroner for de berørte etatene (samtlige av dem som har 01-poster). De er også justert som følge av lønnsoppgjøret i staten i 2022. Dette utgjør til sammen 83 mill. kroner. I tillegg er disse bevilgningene foreslått redusert som følge av en forventning om redusert reiseaktivitet i kjølvannet av pandemien (utgjør en reduksjon på til sammen 34 mill. kroner i forhold til før pandemien) og nedjustert som følge av at kompensasjon for omlegging av pensjonspremie i Statens pensjonskasse i 2022 ble beregnet for høy (utgjør 6,6 mill. kroner). I og med at flere av virksomhetenes driftsbudsjetter helt eller delvis er finansiert gjennom gebyrfinansiering, er også flere av gebyrinntektspostene justert som følge av dette.

Budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner

Pandemien har ført til endrede jobbreisevaner. Redusert reiseaktivitet vil både redusere reiseutgifter i virksomhetene og spare reisetid for de ansatte. Selv om reiseaktiviteten er høyere nå enn under pandemien, vil nivået på reiseaktiviteten trolig være varig redusert. I Saldert budsjett 2022 ble det lagt til grunn et gevinstuttak på om lag 7 pst. av reiseutgiftene før pandemien. I forbindelse med RNB 2022 ble gevinstuttaket økt til om lag 14 pst. i andre halvår 2022. Regjeringen foreslår å øke gevinstuttaket i 2023 til om lag 20 pst. av reiseutgiftene før pandemien. Dette innebærer et økt gevinstuttak under Nærings- og fiskeridepartement på om lag 24 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2022. Da utgjorde uttaket om lag 10 mill. kroner. Inntektsreduksjonene utgjør om lag 4,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2022.

Kompensasjonsberegning i forbindelse med innføring av ny premiemodell for statlige virksomheter fra 2022

Statens pensjonskasse innførte fra og med 2022 en ny hendelsesbasert og virksomhetsspesifikk premiemodell for statlige virksomheter. Det ble lagt opp til at omleggingen skulle være om lag budsjettnøytral på innføringstidspunktet, ved at de berørte virksomhetene fikk en reduksjon eller en økning i bevilgningen i tråd med endret premie, sammenlignet med hva som ville fulgt av gammelt premiesystem. Saken var omtalt i Arbeids- og inkluderingsdepartementets Prop. 1 S for 2022, side 28–29.

I etterkant av at kompensasjonsberegningene ble gjennomført, er det registrert forhold som tilsier at virksomhetene samlet er noe overkompensert. Dette skyldes at beregningene i saldert budsjett 2022 av pensjonspremier etter gammel premiemodell var basert på pensjonsgrunnlaget per 1. januar 2022. Grunnlaget ble ikke oppjustert for lønnsveksten gjennom året. Det betyr at premieanslagene etter gammel modell skulle vært noe høyere, som igjen betyr at kompensasjonen skulle vært noe lavere. Det vises til Arbeids- og inkluderingsdepartementets Prop. 1 S (2022–2023) for nærmere omtale. Nærings- og fiskeridepartementets driftsbevilgninger for 2023 er foreslått redusert med 6,6 mill. kroner som følge av dette, mens berørte gebyrinntektsposter er foreslått redusert med 2,2 mill. kroner.

Antall årsverk

I omtalen av de statlige virksomhetene under Nærings- og fiskeridepartementet er det oppgitt antall årsverk. Tallene er hentet fra virksomhetenes årsrapporter og følger Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) sin reviderte definisjon gjeldende fra og med 2020.

Tilskudd til navngitte mottakere

Tilskuddsmidler skal normalt lyses ut og fordeles på grunnlag av åpne søknadsprosesser og kjente tildelingskriterier, slik at flere får mulighet til å søke tilskudd og alternative tilnærminger for oppnåelse av mål og samfunnseffekter kan vurderes opp mot hverandre. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har gjennomført en områdegjennomgang av praksis for navngiving av tilskuddsmottagere i statsbudsjettet. Tilskudd der mottakeren er navngitt i budsjettproposisjonen utgjør unntak fra bestemmelsene i økonomiregelverket. Slike unntak kan være hensiktsmessige i enkelte tilfeller, f.eks. dersom det gjelder viktige formål uten alternative tilbydere, men navngitte mottakere kan også medføre mindre effektiv måloppnåelse fordi mottakeren unntas fra konkurranse og prioritering. Regjeringen har derfor startet et arbeid med å redusere antall navngitte tilskuddsmottagere i statsbudsjettet. Se Prop. 1 S (2022–2023) Gul bok for ytterligere beskrivelse. Nærings- og fiskeridepartementet har som del av arbeidet foreslått å avvikle eller omklassifisere syv enkeltstående tilskudd i budsjettframlegget for 2023. Samtidig er det foreslått et nytt øremerket tilskudd til selskapet Catch Certificate SA knyttet til utstedelse av fangstsertifikater for eksport av villfanget fisk, jf. nærmere omtale under kap. 919 Diverse fiskeriformål, post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene.

3.2 Oversikt over forslag til inntektsbevilgninger

Inntekter fordelt på kapitler

Ansvaret for Kystverket ble i 2022 overført fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet, og inntektsbevilgningene til etaten ble gitt på kap. 3970. For 2023 foreslås midlene bevilget på nytt kap. 3916, jf. begrunnelse for flytting av utgiftskapitlet under utgiftstabellen fordelt på kapitler ovenfor.

Den betydelige økningen fra 2022 til 2023 skyldes hovedsakelig økte inntekter fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, aksjeutbytte fra Equinor ASA og avdrag på lån til Innovasjon Norge.

3.3 Fordeling av statsrådenes konstitusjonelle ansvar

Fiskeri- og havministerens ansvar

Næringsministerens ansvar

Delt ansvar

Fordelingen av bevilgningene mellom statsrådene tilsvarer fordelingen på statsrådenes ansvarsområder for prosjekter og programmer som finansieres av bevilgningene.

3.4 Oversikt over tilsagns- og bestillingsfullmakter

Det har gjennom flere år vært gitt en fullmakt under kap. 900, post 21 til å foreta bestillinger eller inngå forpliktelser til særlige utredninger o.l. for inntil 7,5 mill. kroner ut over gitt bevilgning. Det foreslås å videreføre ordningen for 2023, jf. forslag til vedtak VII, 1.

Det foreslås å gi Norsk nukleær dekommisjonering (NND) fullmakt til å inngå avtaler om større investeringsprosjekter knyttet til opprydding etter den nukleære virksomheten på Kjeller og i Halden i 2023 ut over gitte bevilgninger med inntil 450 mill. kroner, jf. omtale under kap. 907, post 21 og forslag til vedtak VII, 2. Videre gis NND fullmakt til å inngå avtaler knyttet til opprydding etter virksomheten til statsaksjeselskapet AS Norsk Bergverk ved Søve i Telemark i 2023 ut over gitte bevilgninger med inntil 150 mill. kroner, jf. omtale under kap. 907, post 30 og forslag til vedtak VII, 3.

Det foreslås å gi Kystverket en bestillingfullmakt på inntil 745 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser knyttet til nybygg og større vedlikehold under kap. 916, post 30, jf. forslag til vedtak VII, 4. Videre foreslås tre tilsagnsfullmakter for Kystverket på inntil 36,1, 90 og 90 mill. kroner knyttet til henholdsvis tilskudd til fiskerihavneanlegg, tilskudd for overføring av gods fra vei til sjø og tilskudd til effektive og miljøvennlige havner, jf. omtale under kap. 916, postene 60, 70 og 71 og forslag til vedtak VIII, 1.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 35 mill. kroner til Petoro AS sin administrasjon og oppfølging av SDØE-ordningen som ikke dekkes under kap. 2440/5440, jf. omtale under kap. 954, post 70 og forslag til vedtak VIII, 1. Dette inkluderer utgifter til egen organisasjon og selskapets kjøp av eksterne tjenester, særlig knyttet til rådgivere og ekstern spisskompetanse.

Det foreslås å gi tre tilsagnsfullmakter til Innovasjon Norge på henholdsvis 400, 420 og 630 mill. kroner knyttet til innovasjonskontrakter, Grønn plattform og miljøteknologiordningen, jf. omtale under kap. 2421, post 50, 75 og 76 og forslag til vedtak VIII, 1.

Det foreslås en ny tilsagnsfullmakt til Siva SF på 55 mill. kroner knyttet til Grønn plattform, jf. omtale under kap. 2426, post 71 og forslag til vedtak VIII, 1.

Fullmakten knyttet til norsk deltakelse i industrirettede programmer i Den europeiske romorganisasjonen (ESA) foreslås videreført. Fullmakten innebærer at Nærings- og fiskeridepartementet gis mulighet til å gi tilsagn om tilskudd på inntil 125,9 mill. euro ut over gitt bevilgning til frivillige ESA-programmer, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 173,7 mill. euro, jf. nærmere omtale under kap. 922, post 71 og forslag til vedtak VIII, 2.

Det foreslås også en fullmakt til tapsavsetning knyttet til norsk deltakelse i EU-programmet InvestEU på inntil 1,3 mrd. kroner ut over gitt bevilgning. I tilfknytning til denne fullmakten foreslås det dessuten at den norske stat kan gis unntak fra forutsetningene i stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av tilskudd før det er behov for å dekke de aktuelle utgiftene, jf. nærmere omtale under kap. 924, post 70 og forslag til vedtak VIII, 3.

3.5 Oversikt over garanti- og garantiliknende ordninger

Garantiordninger

Nærmere om de enkelte garantiene

Innovasjon Norge

Landsdekkende garantiordning for realinvesteringer og driftskreditt

Det foreslås en ramme for nye garantier til realinvesteringer og driftskapital på 160 mill. kroner for 2023. Dette er samme beløp som vedtatt for 2022. En totalramme på 685 mill. kroner vil være tilstrekkelig til å dekke gammelt ansvar fra tidligere år og nye tilsagn på inntil 160 mill. kroner per år for 2022 og 2023, jf. nærmere omtale under kap. 2421 og forslag til vedtak IX, 1.

Eksportfinansiering Norge

Eksportfinansiering Norge (Eksfin) forvalter låne- og garantiordningene som tidligere ble forvaltet av Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og Eksportkreditt Norge AS, jf. omtale under programkategori 17.30.

Som følge av koronakrisen ble det etablert tre nye midlertidige ordninger under GIEK i 2020 og 2021 som ikke er videreført i 2022: garantiordning for norsk luftfart, re-forsikring av kredittforsikring og reisegarantiordning.

Nærmere omtale av og forslag til rammer for de ordinære garantiordningene omtales under kap. 2460 og forslag til vedtak IX, 2–6.

Andre garantier

Garanti til Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) ble opprettet i 1991. Banken eies av 69 land, den europeiske investeringsbanken (EIB) og Europakommisjonen. EBRDs hovedkontor ligger i London, hvor banken har et permanent styre med 23 styremedlemmer fra medlemslandene. Norge deler styrekrets med Finland, Latvia og Libanon.

EBRDs formål er å framskynde overgangen til åpne markedsorienterte økonomier og fremme utviklingen av en konkurransedyktig privat sektor i bankens 38 operasjonsland. Operasjonslandene ligger i de sentral- og østeuropeiske landene, de tidligere sovjetrepublikkene, Sentral-Asia og sørøst i Middelhavet. EBRD kan bl.a. gi lån, foreta egenkapitalinvesteringer eller gi garantier, men yter også rådgiving og teknisk assistanse i operasjonslandene. Banken opererer etter tre prinsipper:

• virksomheten skal ha positiv innvirkning på reformprosessen i operasjonslandene

• EBRDs finansiering skal komme i tillegg til kommersiell finansiering

• banken skal operere etter sunne bankprinsipper og drive kommersielt

I 2021 investerte EBRD om lag 10,4 mrd. euro i sine operasjonsland. EBRD har også i 2021 brukt mye av sin aktivitet til å motvirke de økonomiske utfordringene som følge av koronapandemien. I strategiperioden 2021-2025 har banken som gjennomgående strategi at den skal bidra til et lavkarbonsamfunn, bidra til økt sosial mobilitet og kjønnsbalanse, samt bidra til økt digitalisering. Banken har som mål at 50 pst. av årlige investeringer skal være grønne innen 2025. EBRD har betydelige eksponeringer i Ukraina, noe som vil gi utslag i regnskapet for 2022.

EBRDs grunnkapital er på 30 mrd. euro. Norges andel av grunnkapitalen utgjør 1,26 pst., dvs. 375,18 mill. euro. Av beløpet er 78,26 mill. euro innbetalt, mens det øvrige, 296,92 mill. euro, er garantikapital.

Andre garantiliknende ordninger

Institutt for energiteknikk (IFE) og Statsbygg, fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell

Pariskonvensjonen fra 1960 utgjør sammen med Brusselkonvensjonen fra 1963 det internasjonale regimet for erstatningsansvar for atomskade som gjelder i de fleste vesteuropeiske land, der i blant Norge. To endringsprotokoller fra 2004 til Pariskonvensjonen og Brüsselkonvensjonen trådte i kraft 1. januar 2022. Behovet for justeringer i nasjonalt regelverk og vedtak om den norske statsgarantien som følge av ovennevnte endringsprotokoller ble forberedt for flere år siden. Lov om endringer i atomenergiloven og om samtykke til ratifikasjon av endringsprotokollene ble vedtatt i 2007. Endringsloven1 har delt ikrafttredelse. Endringslovens kapittel II om ratifikasjon trådte i kraft i 2007, mens kapittel I om atomansvar har utsatt ikrafttredelse til endringsprotokollene trer i kraft.

De norske atomanleggene ble ved kongelig resolusjon av februar 2009 vedtatt å falle innenfor definisjonen lavrisikoanlegg, og IFEs erstatningsansvar for atomulykker og tilhørende statsgaranti ble satt til 80 mill. euro med praktisk virkning fra det tidspunkt endringsprotokollen 12. februar 2004 til Pariskonvensjonen trer i kraft.

Ansvaret omfatter IFEs atomanlegg på Kjeller og i Halden, Statsbyggs anlegg KLDRA Himdalen, midlertidig lagring av atomavfall på IFEs eiendom på Kjeller i påvente av overføring til Himdalen og all transport av radioaktivt materiale mellom IFEs egne anlegg og mellom IFEs og Statsbyggs atomanlegg. Statsgarantien gjelder ikke utenlandstransporter. Norsk nukleær dekommisjonering vil også omfattes av ansvaret om denne virksomheten overtar anlegg fra IFE og/eller Statsbygg. Ansvaret foreslås satt til 80 mill. euro. Det vises til omtale under kap. 908 og forslag til vedtak XI, 1.

Beredskapsordning for varekrigsforsikring

Lov om statlig varekrigsforsikring som en beredskapsordning trådte i kraft 1. januar 2014. Ordningen er nærmere omtalt under kap. 2460 Eksportfinansiering Norge. Iverksettelse av ordningen med hjemmel i loven medfører risiko for at staten kan pådra seg erstatningsutbetalinger ut over det som blir dekket av premieinnbetalinger. Ordningen med at Stortinget gir samtykke til å inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar på 2 mrd. kroner foreslås videreført i 2023, jf. forslag til vedtak XI, 2.

Statlig miljøgaranti på Raufoss

Staten påtok seg i 2004 ansvar for å dekke kostnader knyttet til opprydding av forurensing etter den tidligere virksomheten til Raufoss Ammunisjonsfabrikker AS, som var 100 pst. eid av staten, og Raufoss ASA, hvor statens eierandel var 50,3 pst. Ved behandlingen av St.prp. nr. 40 og Innst. S. nr. 147 (2003–2004) Statlig miljøansvar på Raufoss fattet Stortinget 23. mars 2004 følgende vedtak:

«Stortinget samtykker i at staten ved Nærings- og handelsdepartementet kan utstede garantier for miljø- og forurensingsansvar i Mjøsa og på Raufoss-området som følger av offentligrettslig miljøpålegg oppad begrenset til 50 mill. kroner.»

Bakgrunnen for vedtaket var at juridiske vurderinger viste at staten kunne holdes ansvarlig for eventuelle miljøforpliktelser knyttet til historisk relatert forurensing på Raufoss-området, samt deponering av ammunisjon m.m. i Mjøsa. Utbetalinger under fullmakten skjer på grunnlag av dokumenterte refusjonskrav for kostnader ved tiltak som omfattes av rettskraftige pålegg fra Miljødirektoratet. Garantien skal bare dekke kostnader knyttet til historisk forurensing. Rammen for garantiene har blitt utvidet flere ganger og utgjør nå 168 mill. kroner. Omtale av aktiviteter knyttet til garantiforpliktelsene og forslag om fullmakt til å kunne overskride bevilgningen innenfor gitt garantiramme er nærmere omtalt under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss.

For 2022 er det bevilget 3 mill. kroner til å dekke refusjon av kostnader i forbindelse med de statlige garantiene for miljø- og forurensingsansvar på Raufoss. Det foreslås en bevilgning på 4,1 mill. kroner for 2023. Utbetalingene i de enkelte år føres som innfrielse av refusjonsansvar og reduserer samtidig resterende fullmaktsramme for garantiforpliktelsene. Per 1. september 2022 var det utbetalt til sammen om lag 146 mill. kroner siden staten påtok seg garantiforpliktelsene i 2004. Det foreslås som tidligere år å videreføre fullmakten til å kunne overskride bevilgningen innenfor gitt garantiramme på 168 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 1.

Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard

Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet eier over 98 pst. av all grunn på Svalbard. Utleie av grunn til private er regulert av en standardavtale.

Stortinget vedtok i forbindelse med revidert budsjett for 2017, jf. Innst. 401 S (2016–2017), å ta inn en bestemmelse om en lånesikringsordning i standardavtalen. Dette innebærer at staten, dersom den sier opp en avtale eller nekter overføring av leieretten til ny leietaker, kan bli forpliktet til å innfri eksisterende lån med tinglyst pant i bygninger på grunnen som omfattes av avtalen. Ordningen er foreløpig ikke tatt i bruk, og dens mange begrensninger gjør at det er svært liten sannsynlighet for at den noen gang vil bli tatt i bruk. Ordningen vil likevel gi økt forutsigbarhet for långivere og dermed kunne legge til rette for ny næringsvirksomhet på Svalbard uten at dette går på bekostning av statens kontroll over grunnen.

Det foreslås å videreføre fullmakten til å gi garantier for lån i 2023 innenfor en samlet garantiramme for nye og gamle avtaler på 25 mill. kroner, og til å kunne utgiftsføre uten bevilgning utbetalinger innenfor en ramme på 10 mill. kroner under kap. 900, post 86, jf. forslag til vedtak X.

3.6 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Nærings- og fiskeridepartementet foreslås stikkordet knyttet til enkelte poster utenom postgruppen 30–49. Disse er oppført i tabellen nedenfor. Bruk av stikkordet begrunnes ut fra følgende to forhold:

• Bevilgningen gjelder bygg- og anleggs- og materiellbevilgninger.

• Utbetaling av tilsagn om tilskudd gitt i 2023 må helt eller delvis kunne foretas i 2024 eller senere budsjetterminer for å sikre at alle vilkår i tilsagnene er oppfylt før midlene utbetales.

Under Nærings- og fiskeridepartementet blir stikkordet «kan overføres» foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

4 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor følger tabell med oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer. I fjerde kolonne i tabellen angis det hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon. Rapporteringen på vedtak som innebærer at departementet skal legge fram en konkret sak for Stortinget, f.eks. proposisjon, stortingsmelding, utredning e.l., vil normalt avsluttes først når saken er lagt fram for Stortinget.

Selv om det i tabellen angis at rapporteringen avsluttes, vil det i en del tilfeller kunne være slik at oppfølgingen av alle sider av vedtaket ikke er endelig avsluttet. Dette kan f.eks. gjelde vedtak med anmodning til regjeringen om å ivareta særlige hensyn i politikkutformingen på et område, der oppfølgingen vil kunne gå over mange år. Stortinget vil i disse tilfellene holdes orientert om den videre oppfølgingen på ordinær måte, gjennom omtale av det relevante politikkområdet i budsjettproposisjoner og andre dokumenter.

Stortingssesjon 2021–2022

Et tydelig klima- og miljømandat for Eksfin og etablering av eget program for eksport av norsk, grønn teknologi og kompetanse

Vedtak nr. 35. nr. 2, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen: 2. 2. gi Eksportfinansiering Norge et tydelig klima- og miljømandat, etablere et eget program for eksport av norsk, grønn teknologi og kompetanse og melde tilbake til Stortinget om dette på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 1 (2021–2022) Finansinnstillingen – nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022)

Regjeringen har besluttet å utvide Eksportfinansiering Norge (Eksfin) sitt mandat, i tråd med redegjørelsen for Stortinget i Prop. 77 S (2021–2022). Regjeringen gir Eksfin mulighet til å gi langsiktig finansiering (lån og garanti) til bedrifter i Norge med klimavennlige investeringer og eksportpotensial. Dette innebærer at Eksfin kan finansiere klimavennlige investeringer også hvis prosjektet ikke gir eksportinntekter direkte, men har potensial for eksport framover. Formålet er å bidra til at samfunnsøkonomisk lønnsomme og klimavennlige investeringer får tilgang på langsiktig finansiering. Regjeringen har også, gjennom Veikart for grønt industriløft varslet, at man vil styrke Eksfin som virkemiddel for store industriprosjekter og foreta en «grønn spissing» av virkemiddelapparatet. Samlet bidrar dette til at Eksfin får en tydelig «grønnere» profil og portefølje framover.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Investeringer i presåkornfasen

Vedtak nr. 35. nr. 3, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen: 3. sikre at Investinor fortsetter satsingen på investeringer i presåkornfasen.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 1 (2021–2022) Finansinnstillingen – nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet framgår det at det nye mandatet for fonds- og matchinginvesteringer som ble tilført Investinor i 2020, også kan ivareta formålet med såkorn- og pre-såkornordningen framover. Det nye mandatet gir selskapet fleksibilitet når det gjelder investeringsfaser. Det er styret i selskapet som gjør de endelige vurderingene av investeringene, herunder også fordelingen mellom fasene. En stor andel av investeringene under mandatet for fonds- og matchinginvesteringer er i pre-såkornfasen, jf. ytterligere omtale under kap. 952 Investinor. Etter departementets vurdering tilsier resultatene fra fonds- og matchingmandatet så langt at det ikke er behov for ytterligere oppfølging av vedtaket.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Nullutslippløsninger for servicefartøy i havbruksnæringen

Vedtak nr. 35. nr. 12, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen: 12. 12. utrede et påbud om nullutslippsløsninger for servicefartøy i havbruksnæringen.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 1 (2021–2022) Finansinnstillingen – nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Nærings- fiskeridepartementet arbeider med oppfølgingen av vedtaket. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til hvordan Stortingets vedtak følges opp.

Opprettholde aktivitetskrav i kongekrabbefiske

Vedtak nr. 35. nr. 57, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen: 57. opprettholde dagens aktivitetskrav i kongekrabbefisket på 200 000 NOK.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 1 (2021–2022) Finansinnstillingen – nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Aktivitetskravet for å få full kvote i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe i 2022 er opprettholdt på 200 000 kroner.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Søknadsbasert tilskuddsordning for ungdomsfiske

Vedtak nr. 35. nr. 58., 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen: 58. øremerke 2 millioner kroner under kap. 900, post 75 til en ny nasjonal søknadsbasert tilskuddordning for kommuner som vil legge til rette for at ungdom får erfaring med fiske.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 1 (2021–2022) Finansinnstillingen – nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Frist for kommuner til å søke om midler var 20. mai. Ved søknadsfristens utløp var det kommet inn søknader fra ti kommuner og alle fikk støtte. Tilsagn ble gitt 2. juni 2022.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Nullvisjon for næringer til havs

Vedtak nr. 481, 8. april 2022

«Stortinget stiller seg positiv til ein nullvisjon for næringane til havs, og ber om at regjeringa kjem tilbake til Stortinget på eigna måte, slik statsråden har gjort greie for i svaret sitt.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:86 S (2021–2022) Representantforslag fra stortingsresentantene Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle om ein visjon om at ingen fiskarar skal omkome på havet i framtida, jf. Innst. 224 S (2021–2022).

Regjeringen vil følge opp saken og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Finnmarksløpet

Vedtak nr. 498, 26. april 2022

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med Finnmarksløpet for å vurdere videreføring av prosjektet ‘Finnmarksløpet – Et verktøy for promotering av Norge’ i 2022 og 2023, og melde tilbake til Stortinget om dette i revidert nasjonalbudsjett for 2022.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Dokument 8:105 S (2021–2022) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Silje Hjemdal, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt om Finnmarksløpet – Et verktøy for promotering av Norge, jf. Innst. 239 S (2021–2022).

Finnmarksløpet har tidligere søkt og fått økonomisk støtte fra ulike offentlige instanser, bl.a. fylkeskommune, Innovasjon Norge og direkte over statsbudsjettet. I statsbudsjettet for 2021 ble det gitt 5 mill. kroner i støtte til prosjektarbeid i regi av Finnmarksløpet. Det ble i næringskomiteens innstilling lagt vekt på at prosjektet «Finnmarksløpet – et verktøy for promotering av Norge» bør vurderes i det ordinære virkemiddelapparatet. Nærings- og fiskeridepartementet har innledet dialog med Finnmarksløpet for å vurdere videreføring av prosjektet «Finnmarksløpet – Et verktøy for promotering av Norge» i 2022 og 2023.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Grensekryssende fiske i Skagerrak

Vedtak nr. 562, 24. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen arbeide opp mot danske myndigheter for å sikre at det ikke forekommer to-sonefiske av kveite i Norges økonomiske sone sør for 62° nord og i Skagerrak mellom 20. november og 31. mars.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av den årlige stortingsmeldingen om Norges fiskeriavtaler. Meld. St. 8 (2021–2022) Norges fiskeriavtaler for 2022 og fisket etter avtalene i 2020 og 2021, jf. Innst. 293 S (2021–2022).

Fiskeri- og havministeren har tatt saken opp med EU-kommissæren for miljø, hav og fiskeri og den danske ministeren for fødevarer, landbrug og fiskeri. Saken er også tatt opp i et trilateralt møte under Nordisk ministerråd 20.-22. juni. Det tas sikte på å få løst saken i forbindelse med forhandlingene med EU (på vegne av Danmark og Sverige) høsten 2022.Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Dagligvare – hvordan aktører uten stor kapitaltilgang kan få innpass

Vedtak nr. 601, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan også aktører uten stor kapitaltilgang kan få innpass i dagligvarehandelen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022), Dokument 8:170 S (2021–2022) og Dokument 8:191 S (2021–2022), jf. Innst. 322 S (2021–2022).

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Dagligvare – rettferdig andel av verdiskapinga i verdikjeden for mat

Vedtak nr. 602, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som bidrar til at matprodusentene får en rettferdig andel av verdiskapinga i verdikjeden for mat.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022), Dokument 8:170 S (2021–2022) og Dokument 8:191 S (2021–2022), jf. Innst. 322 S (2021–2022).

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Dagligvare – usaklig forskjell i innkjøpsbetingelser

Vedtak nr. 603, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen følge opp vedtak 572 (jf. Innst. 185 S (2020–2021)) om usaklig forskjell i innkjøpsbetingelser.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022), Dokument 8:170 S (2021–2022) og Dokument 8:191 S (2021–2022), jf. Innst. 322 S (2021–2022). Vedtak nr. 572, 4. februar 2021, som det vises til, ble vedtatt under behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021). Vedtaket omhandler forskjeller i innkjøpspriser.

Nærings- og fiskeridepartementet er i ferd med å utarbeide utkast til forskrift om regulering av prisdifferensiering som etter planen skal på høring i 2022. Det vises til omtale under vedtak nr. 612, 31. mai 2022.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Dagligvare – vurdere terskelen for dominans i dagligvaremarkedet

Vedtak nr. 604, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere å senke terskelen for når aktører i dagligvaremarkedet anses som dominerende.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022), Dokument 8:170 S (2021–2022) og Dokument 8:191 S (2021–2022), jf. Innst. 322 S (2021–2022). Nærings- og fiskeridepartementet jobber med å utarbeide utkast til forskrift om regulering av prisdifferensiering, som etter planen skal på høring høsten 2022. En vurdering av terskelen for når en dagligvareaktør anes som dominerende vil inngå i forskriftsarbeidet. Det vises til omtale under vedtak nr. 612, 31. mai 2022.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Dagligvare – ytterligere konkurransefremmende tiltak

Vedtak nr. 605, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede ytterligere konkurransefremmende tiltak og fremme forslag som kan hindre dominerende markedsaktører i dagligvarebransjen i å misbruke sin markedsmakt til å svekke konkurransen og stå i veien for nye innovative aktører, herunder vurdere former for regulering av prisdifferanser, og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2022. Det er viktig at tiltakene som vurderes, bidrar til økt konkurranse, mer mangfold, lavere priser til forbrukerne og at det blir enklere for nye aktører å etablere seg i dagligvaremarkedet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022), Dokument 8:170 S (2021–2022) og Dokument 8:191 S (2021–2022), jf. Innst. 322 S (2021–2022).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å vurdere flere konkurransefremmende tiltak i dagligvarebransjen. Bl.a. er departementet i gang med å utarbeide utkast til forskrift om regulering av forskjeller i innkjøpspriser, som etter planen skal på høring høsten 2022. En vurdering av tiltak for å hindre dominerende markedsaktører i dagligvarebransjen fra å misbruke sin markedsmakt, herunder ulike former for regulering av prisdifferanser, vil inngå i forskriftsarbeidet. Videre har Konkurransetilsynet foreslått et nytt og mer fleksibelt markedsetterforskningsverktøy for å kunne komme med bransjespesifikke konkurransefremmende tiltak. En vurdering av dette verktøyet vil også inngå i forskriftsarbeidet. Det vises til omtale under vedtak nr. 612, 31. mai 2022.

Departementet jobber med tiltak for å lette tilgangen til attraktive butikklokaler i dagligvaremarkedet. Som en oppfølging av dette ble det sendt et utkast til forskrift om forbud mot negative servitutter og eksklusive leiekontrakter i dagligvaremarkedet på høring 5. juli 2022, med høringsfrist 5. oktober 2022. Det vises til omtale under vedtak nr. 609, 31. mai 2022.

I tillegg til dette skal departementet lyse ut en utredning om omfanget og virkningene på konkurransen av dagligvarekjedenes egne merkevarer (EMV) i løpet av høsten 2022. Det vises til omtale under vedtak nr. 606–608, og nr. 611, 31. mai 2022.

Regjeringen og departementet er dermed i gang med å vurdere flere tiltak som skal kunne bidra til bedre konkurranse i dagligvaremarkedet.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Dagligvare – felles merkeordning for kjedenes egne merkevarer (EMV)

Vedtak nr. 606, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et regelverk som pålegger kjedene en felles merkeordning for EMV, med kjedenavn, produsent og produktets opprinnelsesland, slik at forbrukerne kan gjøre opplyste valg.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022), Dokument 8:170 S (2021–2022) og Dokument 8:191 S (2021–2022), jf. Innst. 322 S (2021–2022). Nærings- og fiskeridepartementet skal utrede omfanget og virkningene på konkurransen av kjedenes EMV. Regjeringen vil vurdere arbeidet med en merkeordning i forbindelse med dette arbeidet. Det vises til omtale under vedtak nr. 607, 31. mai 2022.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Dagligvare – utrede virkningene av egne merkevarer på konkurransesituasjonen

Vedtak nr. 607, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen om å utrede og fremme sak til Stortinget på egnet måte om virkningene som vertikal integrasjon og EMV har på konkurransesituasjonen, prisene og utvalget. En slik sak må omfatte mulig utvidelse av kjedenes meldeplikt til Konkurransetilsynet til å omfatte kjøp eller leie av produksjonskapasitet, en begrunnelsesplikt ved forskjeller i påslag mellom EMV og uavhengige merkevarer og en hjemmel for Konkurransetilsynet eller Dagligvaretilsynet for å føre tilsyn med bruken av EMV i dagligvaremarkedet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022), Dokument 8:170 S (2021–2022) og Dokument 8:191 S (2021–2022), jf. Innst. 322 S (2021–2022).

Egne merkevarer (EMV) kan ha ulike virkninger for konkurranseforholdene i verdikjeden for mat. Hvorvidt EMV har flest positive eller negative virkninger på konkurransen, og dermed på priser, utvalg og innovasjon, er omstridt. Det er derfor behov for mer kunnskap. Nærings- og fiskeridepartementet skal lyse ut et oppdrag om omfanget og virkningene på konkurransen av kjedenes egne merkevarer i løpet av høsten 2022.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte

Dagligvare – vertikal integrasjon og egne merkevarer i dagligvarebransjen

Vedtak nr. 608, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen raskest mulig komme tilbake til Stortinget med en konkret plan for oppfølging av stortingsvedtak nr. 577 og 578 (2020 -2021) om vertikal integrasjon og egne merkevarer i dagligvarebransjen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022), Dokument 8:170 S (2021–2022) og Dokument 8:191 S (2021–2022), jf. Innst. 322 S (2021–2022). Vedtak nr. 577 og 578 (2020–2021) ble fattet under behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet skal utrede omfanget og virkningene på konkurransen av kjedenes egne merkevarer (EMV), og planlegger å lyse ut oppdraget i løpet av høsten 2022. Det er naturlig at anmodningsvedtakene det vises til, følges opp i den forbindelse. Det vises til omtale under vedtak nr. 607, 31. mai 2022.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Dagligvare – hindre bruk av negative servitutter

Vedtak nr. 609, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen om å vurdere hvordan en kan hindre bruken av negative servitutter på næringsareal, som hindrer etablering av nye dagligvareaktører.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022), Dokument 8:170 S (2021–2022) og Dokument 8:191 S (2021–2022), jf. Innst. 322 S (2021–2022). Nærings- og fiskeridepartementet sendte på høring utkast til forskrift om forbud mot negative servitutter og eksklusive leiekontrakter i dagligvaremarkedet 5. juli 2022, med høringsfrist 5. oktober 2022.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Dagligvare – konkurranse og mer åpenhet innenfor grossist- og distribusjonsleddet

Vedtak nr. 610, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å sikre konkurranse og mer åpenhet innenfor grossist- og distributørleddet i dagligvarehandelen, herunder tilsyn med priskalkylene for distribusjonstjenester.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022), Dokument 8:170 S (2021–2022) og Dokument 8:191 S (2021–2022), jf. Innst. 322 S (2021–2022).

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Dagligvare – definisjon av kjedenes egne merkevarer (EMV)

Vedtak nr. 611, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en mer presis definisjon på hva som regnes som kjedenes egne merkevarer (EMV), for å få en bedre oversikt over totalandelen i dagligvaremarkedet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022), Dokument 8:170 S (2021–2022) og Dokument 8:191 S (2021–2022), jf. Innst. 322 S (2021–2022). Nærings- og fiskeridepartementet skal utrede omfanget og virkningene på konkurransen av kjedenes egne merkevarer (EMV). Regjeringen vil vurdere en definisjon av hva som regnes som EMV i forbindelse med dette arbeidet.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Dagligvare – midlertidig forskrift om usaklig prisdiskriminering

Vedtak nr. 612, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen sende på høring en midlertidig forskrift i medhold av konkurranseloven A § 14 om usaklig prisdiskriminering, og eventuelt andre bestemmelser om usaklig prisdiskriminering. Følgende hensyn bør være en del av høringsutkastet:

• a. En operasjonell definisjon av vesentlig markedsmakt

• b. En operasjonell definisjon av hva som utgjør en varekategori

• c. En operasjonell definisjon av ulike innkjøpsbetingelser

• d. At dersom leverandører med vesentlig markedsmakt skal tilby dagligvarekjeder og grossister ulike innkjøpsbetingelser, skal leverandøren kunne begrunne ulikheten saklig. Det vises til vedtak 572 (jf. Innst. 185 S (2020–2021) for definisjon og konsekvenser av forskjeller i innkjøpsbetingelser som ikke kan begrunnes saklig.

Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget innen utgangen av 2022 med resultatene av høringen, og forslag til videre oppfølging. Det bør inngå i høringsgrunnlaget at forskriftene skal evalueres etter 3 år, og at evalueringen skal fremlegges for Stortinget.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022), Dokument 8:170 S (2021–2022) og Dokument 8:191 S (2021–2022), jf. Innst. 322 S (2021–2022). Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med utkast til forskrift om regulering av forskjeller i innkjøpspriser, som etter planen skal på høring høsten 2022.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tilrettelegging for testsentre for flytende havvind

Vedtak nr. 719, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen fortsette å legge til rette for at Norge skal ha ledende testsentre for flytende havvind, som Marine Energy Test Centre (Metcentre), for å utvikle verdensledende kompetanse i norsk industri.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) og seks representantforslag som også omhandler energispørsmål, jf. Innst. 446 S (2021–2022).

Regjeringen prioriterer satsinger som bidrar til grønn omstilling og industriutvikling. I det nylig framlagte veikartet for grønt industriløft beskrives nye ambisjoner, virkemidler og tiltak. Havvind er ett av satsingsområdene som presenteres i veikartet.

I tillegg til at de generelle ordningene i virkemiddelapparatet skal spisses i grønn retning videreføres Grønn plattform, der Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva samarbeider om å støtte store prosjekter gjennom hele løpet fra forskning til markedsintroduksjon. Regjeringen vil også videreføre Katapultordningen, slik at de fem etablerte katapultsentrene fortsatt kan bidra til utvikling og testing av ny teknologi og nye løsninger i samarbeid med næringslivet. Dette er viktig for videre innovasjon og teknologiutvikling innenfor områder der Norge har sterk kompetanse, som flytende havvind. Flere av katapultsentrene har også deltatt i konsortieprosjekter med finansiering fra Grønn plattform. Ordninger under Horisont Europa og den sterke satsingen gjennom EUs grønne strategi for et klimanøytralt Europa, representerer dessuten store muligheter for finansiering av prosjekter som bidrar til det grønne skiftet.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Offentlige innkjøp – krav til bærekraftig produksjon av batterier ved offentlige innkjøp

Vedtak nr. 725, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen gjennom offentlige innkjøp om å trinnvis innføre krav til bærekraftig produksjon av batterier for elektrisk transport kjøpt inn gjennom offentlige innkjøp. Dette skal skje så raskt som mulig i forbindelse med regjeringens arbeid med grønne anskaffelser.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) og seks representantforslag som også omhandler energispørsmål, jf. Innst. 446 S (2021–2022).

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Batteritoll – handels- og samarbeidsavtalen mellom EU og Storbritannia

Vedtak nr. 732, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen sikre norske batteriaktørers internasjonale konkurransedyktighet, blant annet ved å arbeide for at norske aktører ikke blir pålagt den varslede batteritollen som følge av handelsavtalen mellom Storbritannia og EU.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) og seks representantforslag som også omhandler energispørsmål.

Opprinnelsesreglene i frihandels- og samarbeidsavtalen mellom EU og Storbritannia (TCA) er gjennomgående strenge og setter klare begrensninger for bruk av innsatsmaterialer fra tredjeland for at en ferdigvare skal defineres som å ha opprinnelse i EU eller Storbritannia, og være berettiget til tollfri handel mellom de to områdene. Norge er i denne sammenhengen et tredjeland.

En særlig utfordring med opprinnelsesreglene i TCA er kravene til batterier i elbiler som skal eksporteres mellom EU og Storbritannia. For å oppnå tollfrihet for selve elbilen må elbilens batteripakke fra 1. januar 2027 være produsert (dvs. ha opprinnelse) i EU eller Storbritannia. Dette kravet kommer i tillegg til kravet om at verdien av tredjelandsmateriale brukt i elbilen maksimalt kan utgjøre 45 prosent av elbilens «pris fra fabrikk». Som et resultat vil bruk av norskproduserte batterier i elbiler produsert i EU eller Storbritannia – og som eksporteres til den andre parten – ilegges 10 pst. toll fra og med 1. januar 2027. Det antas at dette vil gjøre det mindre attraktivt for britisk og EUs bilindustri å benytte seg av norske batteripakker i elbiler som sådan.

Det har blitt gjennomført flere møter med EU og Storbritannia, både på politisk nivå og embetsnivå, for å diskutere mulige løsninger for å unngå denne tollen. I felleserklæringen om et nytt industripartnerskap mellom Norge og EU fra næringsminister Jan Christian Vestre og EU-kommisjonens visepresident Maroš Šefčovič 27. juni 2022, er å diskutere anvendelsen av opprinnelsesreglene i TCA på norske batterier utpekt som et særlige fokusområde i arbeidet med styrket samarbeid på batteri- og råvarer framover.

Vedtaket er under løpende oppfølging.

Produksjon og resikulering av batterier

Vedtak nr. 733, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en helhetlig verdikjede for batteriproduksjon og resirkulering av batteri i Norge.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) og seks representantforslag som også omhandler energispørsmål, jf. Innst. 446 S (2021–2022).

Regjeringen lanserte i juni 2022 dokumentet «Norges batteristrategi». Verdikjeden for batterier er ett av de syv innsatsområdene i regjeringens initiativ «Grønt industriløft» og kan bidra til reduserte globale klimagassutslipp, omstilling til fornybarsamfunnet og etablering av lønnsomme, grønne arbeidsplasser i Norge.

Batteristrategien oppsummerer eksisterende kunnskapsgrunnlag og konkretiserer regjeringens ambisjoner. Den viser hva som skal til for å bidra til å realisere det norske verdiskapingspotensialet i batteriverdikjeden på en miljømessig, bærekraftig måte.

Norge har gode forutsetninger for økt verdiskaping i flere deler av batteriverdikjeden i form av fornybar kraft, kritiske råvarer og industriell kompetanse. Sistnevnte særlig innenfor storskala industrialisering i prosessindustrien, maritim industriell kompetanse og mer generelt i forbindelse med utnyttelse av digital teknologi og materialkompetanse/resirkulering av materialer.

I Norges batteristrategi framgår det at regjeringen vil arbeide for at Norge utvikler en bærekraftig europeisk batteriverdikjede med høy ytelse, høy ressursutnyttelse og miljønytte og lave klimafotavtrykk. Regjeringen vil videre vurdere ny regulering og forbedret informasjonsdeling om produktinnhold i industrien. Oppfølging av EUs strategi for sirkulærøkonomi er en viktig del av dette.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Satsing på utvikling og produksjon av batterier og andre nye grønne næringer

Vedtak nr. 734, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2023, legge til rette for en industriell storsatsing på utvikling og produksjon av batterier og andre nye grønne næringer.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) og seks representantforslag som også omhandler energispørsmål, jf. Innst. 446 S (2021–2022).

Verdikjeden for batterier er ett av de syv innsatsområdene i regjeringens initiativ «Grønt industriløft» og kan bidra til reduserte globale klimagassutslipp og omstilling til fornybarsamfunnet samtidig som det kan skape nye grønne, lønnsomme arbeidsplasser i hele Norge, øke investeringene og eksporten og kutte utslipp.

Regjeringen lanserte i juni 2022 dokumentet «Norges batteristrategi». Av den framgår det at Norge skal videreutvikle en sammenhengende og lønnsom batteriverdikjede, som spenner fra bærekraftig mineralutvinning til resirkulering av batterier. Norges skal være et attraktivt vertsland for lønnsom aktivitet i hele batteriverdikjeden og tiltrekke seg de store batteriinvesteringene og gigafabrikkene.

Batteristrategien oppsummerer eksisterende kunnskapsgrunnlag og konkretiserer regjeringens ambisjoner. Den viser hva som skal til for å bidra til å realisere det norske verdiskapingspotensialet i batteriverdikjeden på en miljømessig, bærekraftig måte.

I Norges batteristrategi framgår det at regjeringen vil arbeide for at Norge utvikler en bærekraftig europeisk batteriverdikjede med høy ytelse, høy ressursutnyttelse og miljønytte og lave klimafotavtrykk. I strategien framgår det også at regjeringen vil dimensjonere virkemiddelapparatet for å kunne møte det økende behovet for garantier og lån til grønne industriprosjekter og stille opp med målrettet risikoavlastning, primært gjennom garantier og lån til gode, bedriftsøkonomiske lønnsomme prosjekter innenfor de syv satsingsområdene i Grønt industriløft. Dette kan omfatte ulike varianter av lån, garantier og egenkapital. Regjeringen vil komme tilbake til innretningen i de årlige statsbudsjettene. Økt statlig risikoavlastning forutsetter at det er gode prosjekter og privat investeringsvilje.

Regjeringen vil fortsette å styrke Eksfins rolle som virkemiddel for store nye prosjekter innen grønn industriutvikling. Regjeringen vil utrede behovet for økte rammer, muligheten til å ta økt risiko og se på eventuelle målrettede ordninger for å bidra til å realisere flere store, grønne industriprosjekter de neste årene.

Regjeringen vil gjennomgå hele virkemiddelapparatet for å spisse innsatsen ytterligere mot grønn omstilling i næringslivet og bygge opp under grønt industriløft.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Batterispesifikke utdanningsløp, herunder etablere flere treparts bransjeprogram

Vedtak nr. 735, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for å tiltrekke kompetent arbeidskraft og starte arbeidet med å etablere batterispesifikke utdanningsløp i Norge, herunder etablere flere treparts bransjeprogram.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) og seks representantforslag som også omhandler energispørsmål, jf. Innst. 446 S (2021–2022).

Regjeringen lanserte i juni 2022 dokumentet «Norges batteristrategi». I strategien understrekes det at norsk industri skal ha tilgang til kompetent arbeidskraft. Gjennom trepartssamarbeidet skal det legges til rette for kontinuerlig kompetanseutvikling, og regjeringen fører en aktiv politikk for å inkludere flere i arbeidslivet. Norge har rike naturressurser, men det er arbeidskraft med rett kompetanse som er vår viktigste ressurs. Tilgang på tilstrekkelig mengde arbeidskraft med rett kompetanse vil være en sentral faktor å realisere regjeringens ambisjoner for batteriverdikjeden i Norge. Kompetansen må kontinuerlig vedlikeholdes og utvikles i bedriftene. For å opprettholde god konkurranseevne over tid er det sentralt å ha gode norske forskningsmiljøer og fagmiljøer innen batteriverdikjeden, i samarbeid med andre aktører i særlig Norden og Europa.

Batteriaktørene vil ha behov for mange typer kompetanse. De fleste ansatte i batteriverdikjeden er forventet å ha en yrkesfaglig bakgrunn, men det er også behov for teknologer med dyp innsikt innen batteriteknologi og tilhørende produksjonsteknologier. I tillegg vil aktivitet i batteriverdikjeden medføre etterspørsel etter underleverandører, servicefunksjoner og ulike tjenester lokalt, som hver for seg innebærer særskilte kompetansebehov.

Partene i arbeidslivet ved LO og Norsk Industri (leder), samt Prosess21, har satt i gang prosjektet BattKOMP for å kartlegge og analysere kompetansebehov forbundet med en storskala satsing på batteriindustri i Norge. Prosjektet er delt i tre; Del 1 har kartlagt det forventede kompetansebehovet til aktørene på ulike utdanningsnivå i batteriverdikjeden i Norge. Del 2 har kartlagt eksisterende tilbud og kompetanse som utdanningsinstitusjonene har i dag, fra fagbrev til høyere utdanning, og har sammenstilt dette og erfaringer fra Del 1 i form av en «gap-analyse». Del 3 av BattKOMP, som ennå ikke er gjennomført, vil se på mulige nye grep som skal sikre nødvendig kunnskapsløft (faglig og volumbehov) for framtidens batteriindustri gjennom utdanning og akademia for øvrig.

Regjeringen vil vurdere anbefalingene fra BattKOMP-prosjektet når del 3 er ferdigstilt. Dette vil utgjøre et viktig underlag for å vurdere kompetansegrunnlag, kompetansebehov og hvilket tilbud av ulike former for utdannings- og kompetansetilbud lokalt, regionalt og nasjonalt som er nødvendig for å understøtte regjeringens målsettinger for batteriverdikjeden.

Regjeringen har videreført treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling for industri- og byggenæringen. Gjennom dette bransjeprogrammet har flere fagskoler mottatt støtte til «Batterifagskolen» som er et videreutdanningstilbud rettet mot fagarbeidere som ønsker å jobbe i batteriindustrien. Dette er tilbud som er utviklet i samarbeid mellom fagskolene og industrien.

Regjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om kompetansebehov våren 2023. Stortingsmeldingen vil gjøre rede for regjeringens prioriteringer og videre politikk for å dekke kompetansebehovene til grønne industrier som batteriindustrien.

Bransjeavtaler – råstoff til Biogass produksjon

Vedtak nr. 754, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å opprette bransjeavtaler med landbruket og fiskeri- og havbruksnæringen med mål og tiltak for å øke leveransen av råstoff til biogassproduksjon. Klyngesamarbeid på tvers av bionæringene vil spille en viktig rolle i dette arbeidet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) og seks representantforslag som også omhandler energispørsmål, jf. Innst. 446 S (2021–2022).

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sirkulær økonomi i virkemiddelapparatet

Vedtak nr. 755, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen sørge for at sirkulær økonomi er et tverrgående satsingsområde for virkemiddelapparatet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) og seks representantforslag som også omhandler energispørsmål, jf. Innst. 446 S (2021–2022).

Det næringsrettede virkemiddelapparatet har en rekke tverrgående satsinger innenfor sirkulær økonomi. Satsingene inkluderer bl.a. følgende:

Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva, Enova og Gassnova inngikk i 2022 en ny samarbeidsavtale om grønn vekst. Avtalen viderefører et mangeårig samarbeid mellom aktørene og er en rammeavtale for aktiviteter knyttet til grønn omstilling. Intensjonen bak initiativet er å styrke samarbeid på områder som gir merverdi for brukerne, og som bidrar til økt måloppnåelse for den enkelte virkemiddelaktør. Avtalen regulerer hvordan samarbeid om virkemidler, mobilisering, systemutvikling og digitalisering best kan rigges.

Når det gjelder Forskningsrådet, har det vært en satsing siden 2020 for å styrke forskning og innovasjon på sirkulær økonomi. Forskningsrådets totale innsats på sirkulær økonomi har nært doblet seg fra drøye 100 mill. kroner i 2020 til snaue 200 mill. kroner i 2021. Satsingen har blitt noe redusert i 2022 på grunn av tiltak for å redusere Forskningsrådets negative avsetninger, men de hadde en utlysning på 72 mill. kroner i juni 2022. Forskningsrådet har også opprettet et eget budsjettformål for å synliggjøre tverrgående satsinger på sirkulær økonomi, og flere av Forskningsrådets porteføljer bidrar med midler til budsjettformålet.

Grønn plattform er en forsknings- og innovasjonssatsing som skal gi fart til den grønne omstillingen. Satsingen er et felles oppdrag til Siva, Innovasjon Norge og Forskningsrådet og bygger på etablerte ordninger og virkemidler hos de nevnte aktørene. Plattformen retter seg mot store prosjekter som kan dekke hele løpet fra forskning, kommersialisering, skalering og til markedsintroduksjon. Grønn plattform ble første gang utlyst i 2021 og i alt 12 store konsortieprosjekter innenfor energi, industri, sirkulærøkonomi og bioøkonomi er igangsatt gjennom en treårig investering på nær 1,2 mrd. kroner. Blant prosjektene som har fått finansiering, er prosjektet SirkTRE. Prosjektet fikk tildelt 106 mill. kroner for å utvikle en sirkulær verdikjede for trevirke.

Bionova etableres i 2023 og skal bl.a. være et verktøy for økt verdiskaping gjennom overgang til en mer sirkulær bioøkonomi basert på fornybare biologiske ressurser fra land og hav. I tillegg til å være et verktøy for å nå Norges klimamål for 2030 og målet om å være et lavutslippssamfunn i 2050. Bionova vil organiseres som en enhet i Innovasjon Norge og virkemidlene i Bionova vil samspille med andre virkemidler.

Europas grønne giv, som er EUs grønne vekststrategi for et klimanøytralt Europa, vil åpne opp nye muligheter for norsk næringsliv på det europeiske markedet. Strategien skal bringe EU mot klimanøytralitet i 2050 og gi et EU med mer sirkulær økonomi, mindre forurensing og bedre beskyttelse og restaurering av økosystemer og naturmangfold. Grønn omstilling og sirkulærøkonomi står også sentralt i flere av EU-programmene med norsk deltakelse, inkludert EUs rammeprogram for forskning og innovasjon Horisont Europa og EUs investeringsprogram InvestEU. Det er også et nordisk samarbeid om sirkulær økonomi hvor Norge deltar aktivt.

Gjennom statsbudsjettet for 2023 vil Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva også gis føringer om å styrke innsatsen og koordinere det tverrgående arbeidet innenfor sirkulær økonomi med utgangspunkt i virkemiddelaktørenes samarbeidsavtale om grønn vekst.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Videreføring av prosjektorganisasjonen for Ocean Space Centre

Vedtak nr. 840, 17. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen videreføre prosjektorganisasjonen i Ocean Space Centre i tråd med vurderingen som fremkommer i brev til finanskomiteen fra fiskeri- og havministeren datert 6. juni 2022 om at det vil være mulig å starte opp med deler av prosjektet mens prosjektet omarbeides og kostnadene vurderes.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2022 Meld. St. 2 (2021–2022), jf. Innst. 450 S (2021–2022).

Revidert oppdragsbrev i tråd med Stortingets vedtak ble oversendt til Statsbygg 22. juni 2022. Prosjektorganisasjonen for Ocean Space Centre videreføres i 2022.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Kystfiske – rapportering av posisjon og fangstmeldinger over mobilnettet

Vedtak nr. 841, 17. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen frita fartøy med fartsområde kystfiske eller mindre fra kravet om å ha satellittabonnement, slik at disse fartøyene kun rapporterer posisjon og fangstmeldinger over mobilnettet.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2022 Meld. St. 2 (2021–2022), jf. Innst. 450 S (2021–2022).

Vedtaket ble fulgt opp ved forskriftsendring 1. juli 2022, jf. FOR-2022-07-01-1289 Forskrift om endring i forskrift om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy (ERS-forskriften).

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Stortingssesjon 2020–2021

Sikre egenproduksjon – ordning med utleie av akvakulturtillatelser

Vedtak nr. 71, 12. november 2020

«Stortinget ber regjeringen om å utrede en ordning med utleie av tidsbegrensede akvakulturtillatelser for å sikre egenproduksjon i fiskeindustrien.»

Vedtaket ble truffet ved behandling Dokument 8:122 S (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Cecilie Myrseth, Terje Aasland og Åsunn Lyngedal om utleie av oppdrettstillatelser til egenproduksjon i fiskeindustrien, jf. Innst. 65 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å vurdere vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Oppfølging av kvotesystemet i kyst- og havfiske

Vedtak nr. 98, 24. november 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til hvordan anbefalingene i Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket skal følges opp på en måte som ivaretar det tredelte formålet i havressursloven og sikrer en forsvarlig forvaltning av kvotesystemet som skaper tillit hos alle aktører i fiskerinæringen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 3:6 (2019–2020) Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket, jf. Innst. 80 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å vurdere vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Mineralloven – forbedringer og forenklinger

Vedtak nr. 172, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen følge opp minerallovutvalget gjennom å foreslå forbedringer og forenklinger i mineralloven, herunder i avgrensningene mot annet regelverk, blant annet for å sikre at koordineringen er god og tidsbruken så lav som mulig. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2020–2021) og Prop. 1 S (2020–2021) Statsbudsjettet 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Mineralloven ble evaluert i 2018 av et utvalg som anbefalte at det ble vurdert endringer i loven på flere områder. Oppfølgingen av evalueringen har vært todelt. Regjeringen oppnevnte 23. juni 2020 et offentlig utvalg (Minerallovutvalget) som har fått et bredt mandat til å foreslå endringer i mineralloven. Utvalget leverte sin innstilling 1. juli 2022. Utvalgets rapport er sendt på høring med frist 1. november 2022. Nærings- og fiskeridepartementet vil etter høringen vurdere hvordan departementet skal følge opp saken.

Prop. L 124 (2020–2021) om endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.) ble behandlet i Stortinget 4. juni 2021 (behandlet andre gang 7. juni), og forslagene ble vedtatt med unntak av forslag om rekkefølgekrav som ble oversendt Minerallovutvalget for vurdering, jf. vedtak 1136.

Regjeringen følger opp saken og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Innkjøpspriser i dagligvaremarkedet

Vedtak nr. 572, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen klargjøre overfor Konkurransetilsynet at tilsynet i sitt arbeid må legge til grunn at leverandører med en dominerende stilling har et særlig ansvar for å vise at forskjeller i innkjøpsbetingelser er saklig begrunnet og ikke skader konkurransen. Det må legges til grunn at forskjeller i innkjøpspris fra dominerende leverandører, som ikke har en saklig begrunnelse gjennom forskjeller mellom kjedene i produksjons- eller distribusjonskostnader, eller ulik verdi på konkrete motytelser, skader konkurransen mellom kjedene. Det bør formidles til de ulike aktørene i bransjen, både på leverandør- og kjedeleddet, at selv om bevisbyrden ligger på leverandørene, er kjedene i like stor grad ansvarlige for å etterleve regelverket.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med utkast til forskrift om regulering av forskjeller i innkjøpspriser, som etter planen skal på høring høsten 2022. Det vises til omtale under vedtak nr. 612, 31. mai 2022.

Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til hvordan Stortingets vedtak følges opp.

Dagligvaremarkedet – regnskaps- og funksjonsmessig skille mellom leddene

Vedtak nr. 573, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen stille regnskapsmessig og funksjonsmessig skille mellom leddene i verdikjeden i dagligvarebransjen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021).

Et krav om å innføre et regnskapsmessig skille mellom leddene i verdikjeden har grenseflater mot flere av tiltakene i arbeidet med konkurransen i dagligvaremarkedet, bl.a. tiltak som omhandler kartlegging av lønnsomhet og selskapsstrukturer i verdikjeden for dagligvarer, og vurdering av konkurransevirkninger av dagligvarekjedenes samlede markedsmakt i ulike markeder. Disse tiltakene bør vurderes samlet siden de til dels omhandler samme problemstillinger. På denne måten kan man komme fram til mest mulig effektive og treffsikre tiltak.

Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til hvordan Stortingets vedtak følges opp.

Dagligvare – rabatter skal i større grad følge varen

Vedtak nr. 574, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak med forslag om hvordan man i dagligvarebransjen kan tilrettelegge for at rabatter som oppnås i forhandlingene mellom leverandører og kjeder, i større grad følger varen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021).

Formålet med at rabatter i større grad skal følge varen, er å styrke konkurransen til fordel for forbrukerne. Et tiltak må utformes slik at forhandlingene mellom aktørene og fastsettelsen av priser ikke utformes på en måte som fører til mindre effektive kontrakter mellom aktørene eller utilsiktede tilpasninger fra aktørenes side.

Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til hvordan Stortingets vedtak følges opp.

Fiskeflåten – strategi for fornyelse

Vedtak nr. 829, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en strategi for å fornye fiskeflåten, som utformes i samarbeid med næringen (etter modell av klimaavtalen med landbruket.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Arbeidet med grønn omstilling i fiskeflåten er tatt inn som en del av regjeringens arbeid med grønn skipsfart.

Regjeringen vil følge opp saken og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Innføre krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for transport av gods eller passasjerer

Vedtak nr. 834, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med å innføre krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for transport av gods eller passasjerer mellom norske havner, nærmere avgrenset mot skip i internasjonal fart.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021) og er i tråd med anbefalingen til det partssammensatte maritime utvalget om å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann. Utvalget har i rapporten «Forslag for å styrke norsk maritim kompetanse, sysselsetting og konkurransekraft» av 19. mars 2021 beskrevet sin anbefaling om å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i fire punkter. Disse samsvarer i hovedsak med Stortingets fire anmodningsvedtak nr. 834-837.

Det framgår av Hurdalsplattformen at regjeringen vil innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel. 30. mai 2022 sendte regjeringen på høring et forslag til lov om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel med høringsfrist 31. august 2022. Lovforslaget bygger på anbefalingene til det partsammensatte maritime utvalget (Holmefjordutvalget) og følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 834–837 (2020–2021).

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Innføre krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for passasjerskip i norske farvann

Vedtak nr. 835, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med å innføre krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for passasjerskip i norske farvann som er i direkte konkurranse med kystruten, samt på cruise hvor Norge er hovedreisemålet, avgrenset mot skip i internasjonal cruisevirksomhet.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021) og er i tråd med anbefalingen til det partssammensatte maritime utvalget om å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann. Utvalget har i rapporten «Forslag for å styrke norsk maritim kompetanse, sysselsetting og konkurransekraft» av 19. mars 2021 beskrevet sin anbefaling om å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i fire punkter. Disse samsvarer i hovedsak med Stortingets fire anmodningsvedtak nr. 834-837.

Det framgår av Hurdalsplattformen at regjeringen vil innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel. 30. mai 2022 sendte regjeringen på høring et forslag til lov om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel med høringsfrist 31. august 2022. Lovforslaget bygger på anbefalingene til det partsammensatte maritime utvalget (Holmefjordutvalget) og følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 834–837 (2020–2021).

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Innføre krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for skip som utfører stasjonær virksomhet

Vedtak nr. 836, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med å innføre krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for skip som utfører stasjonær virksomhet i norsk farvann, herunder hotellskip.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021) og er i tråd med anbefalingen til det partssammensatte maritime utvalget om å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann. Utvalget har i rapporten «Forslag for å styrke norsk maritim kompetanse, sysselsetting og konkurransekraft» av 19. mars 2021 beskrevet sin anbefaling om å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i fire punkter. Disse samsvarer i hovedsak med Stortingets fire anmodningsvedtak nr. 834-837.

Det framgår av Hurdalsplattformen at regjeringen vil innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel. 30. mai 2022 sendte regjeringen på høring et forslag til lov om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel med høringsfrist 31. august 2022. Lovforslaget bygger på anbefalingene til det partsammensatte maritime utvalget (Holmefjordutvalget) og følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 834–837 (2020–2021).

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Legge til grunn norske lønns- og arbeidsvilkår for skip som betjener nye havnæringer i norske farvann

Vedtak nr. 837, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen foreslå at norske lønns- og arbeidsvilkår også bør legges til grunn for skip som betjener nye havnæringer i norske farvann, herunder fremtidige havnæringer som ikke er kjent.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021) og er i tråd med anbefalingen til det partssammensatte maritime utvalget om å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann. Utvalget har i rapporten «Forslag for å styrke norsk maritim kompetanse, sysselsetting og konkurransekraft» av 19. mars 2021 beskrevet sin anbefaling om å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i fire punkter. Disse samsvarer i hovedsak med Stortingets fire anmodningsvedtak nr. 834-837.

Det framgår av Hurdalsplattformen at regjeringen vil innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel. 30. mai 2022 sendte regjeringen på høring et forslag til lov om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel med høringsfrist 31. august 2022. Lovforslaget bygger på anbefalingene til det partsammensatte maritime utvalget (Holmefjordutvalget) og følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 834–837 (2020–2021).

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Styrke og lovfeste tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk

Vedtak nr. 839, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som bidrar til at tilskuddsordningen for norske sjøfolk styrkes og blir mer forutsigbar gjennom lovfesting.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk ble lovfestet i 2017. Regjeringen har mottatt en ekstern studie for å kartlegge omfanget og effekten av kompetanseoverføringen blant sjøfolkene i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk.

Regjeringen har lagt fram et lovforslag om å innføre norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Regjeringen vil vurdere tilskuddsordningen opp mot eventuell innføring av norske lønns- og arbeidsvilkår.

Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan vedtaket følges opp.

Utrede handlingsrommet innenfor EØS-avtalen for å plassere offentlig oppdrag hos norske verft

Vedtak nr. 841, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede handlingsrommet innenfor EØS-avtalen for å plassere offentlige oppdrag hos norske verft. Utredningen bør særlig se på norske krav til standarder for utforming, utstyr, arbeidsspråk, lærlinger og HMS, samt krav om lokalt nærvær eller responstid.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet har igangsatt en ekstern utredning av handlingsrommet innenfor EØS-avtalen for å plassere offentlige oppdrag hos norske verft.

Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan vedtaket følges opp.

Representantforslag om å sikre en mer helhetlig havbruksforvaltning

Vedtak nr. 980, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å sikre en mer helhetlig og effektiv havbruksforvaltning.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Dokument 8:185 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt, Helge André Njåstad, Roy Steffensen, Sivert Bjørnstad og Terje Halleland om å sikre en mer helhetlig havbruksforvaltning, jf. Innst. 428 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet har satt ned et offentlig utvalg der en del av mandatet går ut på å vurdere hvordan en kunnskapsorientert forvaltning av havbruksnæringen kan foregå på en effektiv og samordnet måte. Utvalget skal levere sitt arbeid innen mars 2023.

Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan vedtaket følges opp.

Forenkling for næringslivet

Vedtak nr. 1111, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om 11 mrd. kroners reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til pålagte regler og skjemavelde fra det offentlige innen 2025.»

Vedtaket ble truffet under behandling av dokument 8:239 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt, Erlend Wiborg, Himanshu Gulati, Hans Andreas Limi og Sivert Bjørnstad om å redusere næringslivets administrative kostnader med 20 prosent innen 2025, jf. Innst. 565 S (2020–2021).

I regjeringserklæringen heter det: «Regjeringen vil redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med 11 milliarder kroner innen 2025.»

Regjeringen har etablert en interdepartemental arbeidsgruppe med representanter som skal følge opp forenklingsarbeidet for næringslivet.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Kartlegging av mineralressurser

Vedtak nr. 1135, 4. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak for å øke tempoet i kartleggingen av mineralressurser i Norge.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 124 L (2020–2021) Endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.), jf. Innst. 611 L (2020–2021) og Lovvedtak 156 (2020–2021). Norges geologiske undersøkelse (NGU) fikk i 2019 en økt bevilgning på 10 mill. kroner til økt geologisk kartlegging. Den økte bevilgningen er videreført i de etterfølgende årene. For 2023 foreslår regjeringen å styrke kartleggingen av mineralressurser med ytterligere 10 mill. kroner.

Regjeringen vil høsten 2022 legge fram en mineralstrategi, jf. vedtak 1137 der behovet for geologisk kartlegging for å legge til rette for privat leting og undersøkelser med sikte på utvikling av mineralprosjekter vil være blant temaene.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Mineralstrategi

Vedtak nr. 1137, 4. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en norsk mineralstrategi, der den norske mineralnæringen ses i sammenheng med EUs arbeid med å sikre tilgang på kritiske mineraler og metaller.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 124 L (2020–2021) Endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.), jf., Innst. 611 L (2020–2021) og Lovvedtak 156 (2020–2021).

Regjeringen arbeider med en mineralstrategi. Det tas sikte på at strategien legges fram innen utgangen av 2022. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Løse utfordringene Svinesundtersklene har for innseilingen til Halden

Vedtak nr. 1231, 15. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen få fortgang i prosjektet med å slipe og løse utfordringene Svinesundtersklene har for innseilingen til Halden.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033, jf. Innst. 653 S (2020–2021).

Dette farledstiltaket vil innebære inngrep både på norsk og svensk side av Ringdalsfjorden, og det krever derfor tillatelse fra myndigheter på begge sider av grensen. Uten en slik avklaring har det ikke vært grunnlag for å legge prosjektet inn i planrammen og investeringsporteføljen, som den går fram av Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033.

På bakgrunn av tidligere korrespondanse mellom norske og svenske myndigheter fikk Kystverket i 2017 i oppdrag å gjennomføre de undersøkelser og prosesser som er nødvendige for å få behandlet en tiltakssøknad på svensk side av grensen. Etaten har så langt gjennomført flere forundersøkelser og vært i kontakt med berørte svenske lokale og statlige myndigheter for å få avklart utredningskrav og videre søknadsprosess.

De undersøkelser som er gjennomført, har vist at Kystverket vil være avhengig av kunne inngå en samarbeidsavtale med Sjöfartsverket i Sverige for å kunne få fullført en søknadsprosess etter svensk regelverk. Norske myndigheter har på denne bakgrunn tatt kontakt med svenske myndigheter på overordnet nivå, med anmodning om en klarering på at et slikt samarbeid kan etableres. Videre håndtering og framdrift for det planlagte tiltaket i innseilingen til Halden vil avhenge av tilbakemeldingen fra svenske myndigheter. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon 2019–2020

Kvotemeldingen – fordeling mellom flåtegruppene

Vedtak nr. 549, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at fordelingen av kvoter mellom flåtegruppene ikke endres vesentlig».

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Regjeringen har fulgt opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil vurdere å komme tilbake til Stortinget med mulige alternative tilnærminger til dette i forbindelse med en ny Stortingsmelding om kvotesystemet som skal legges fram tidlig i 2023.

Kvotemeldingen – fordeling av strukturgevinst

Vedtak nr. 551, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ved utløp av tidsbegrensningen for strukturkvoter fordeles strukturgevinsten til den fartøygruppen fartøyet tilhører når tidsbegrensningen inntrer, og fordeles relativt etter grunnkvote. Ved opprettelse av strukturkvote fordeles strukturgevinsten som oppstår ved avkortning, til den fartøygruppen fartøyet tilhører, og fordeles relativt etter grunnkvote. For ringnotgruppen og pelagisk trål fordeles strukturgevinsten når tidsbegrensingen inntrer etter dagens gruppetilhørighet».

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Regjeringen følger opp vedtaket i arbeidet med ny melding til Stortinget om kvotesystemet. Ulike modeller for fordeling av strukturgevinster er nå konsekvensutredet av Fiskeridirektoratet.

Kvotemeldingen – kvotefleksibilitet i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N

Vedtak nr. 553, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N etableres kvotefleksibilitet over årsskiftet på fartøynivå, slik at et fartøy kan utnytte sitt kvotegrunnlag best mulig innenfor et kvoteår, på samme måte som i pelagiske fiskerier.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Nærings- og fiskeridepartementet ga i 2020 adgang til kvotefleksibilitet på fartøynivå i fisket etter torsk nord for 62° nord, fra 2020 til 2021. Ordningen er videreført til 2022. Fiskeridirektoratet arbeider med å få på plass et nytt kvoteregister som kan håndtere kvotefleksibilitet på fartøynivå.

Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan vedtaket følges opp.

Kvotemeldingen – om faktisk lengde og hjemmelslengde

Vedtak nr. 555, 7. mai 2020

«Det gis en overgangsperiode der fartøy med annen faktisk lengde enn hjemmelslengde kan velge å bringe fartøyets faktiske lengde i tråd med hjemmelslengde. Den faktiske utformingen må være gjennomført innen 31. desember 2023. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en konkret utforming av et slikt alternativ.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Regjeringen vil følge opp vedtaket i forbindelse med at ny melding om kvotesystemet legges fram for Stortinget.

Kvotemeldingen – avvikling av «samfiske med seg selv»

Vedtak nr. 556, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at eksisterende ordning med «samfiske med seg selv» i torskefisket avvikles innen 31. desember 2025.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Regjeringen vil følge opp vedtaket i forbindelse med at ny melding om kvotesystemet legges fram for Stortinget.

Kvotemeldingen – om konsekvensutredninger

Vedtak nr. 558, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen – før iverksettelse – foreta konsekvensutredning av eventuelle elementer i beslutningene ved behandlingen av lnnst. 243 S (2019–2020) som ikke er konsekvensutredet gjennom meldingen.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Fiskeridirektoratet har utarbeidet en rapport som viser forventet utvikling som følge av Stortingets vedtak nr. 551 om fordeling av strukturgevinst når tidsbegrensningene i strukturkvoteordningene utløper.

Ulike forslag for fordeling av strukturgevinst er sendt på høring fra Nærings- og fiskeridepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om videre oppfølgning av vedtaket i forbindelse med at en ny kvotemelding vil legges fram for Stortinget.

Stortingssesjon 2016–2017

Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse

Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 35, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning med mulighet for registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse etter modell fra Estland.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017, Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1-5 (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017).

Vedtaket refererer til Estland der det gis mulighet for såkalte e-Residency, som gir anledning til å stifte og administrere virksomhet uavhengig av opphold i landet. Estlands løsning bygger på sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere.

En sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere, både ved rekvirering av d-nummer og ved bruk av digital ID, er nødvendig for å innføre en lignende modell i Norge. Per i dag ligger ikke nødvendig funksjonalitet i ID-kort som utstedes til utenlandske statsborgere uten norsk fødselsnummer. Nærings- og fiskeridepartementet har også et pågående arbeid knyttet til direktiv (EU) 2019/1151, som bl.a. pålegger EØS-statene å ha regler som åpner for elektronisk stiftelse og registrering av aksjeselskaper, og elektronisk registrering av filialer, på tvers av EØS. Brønnøysundregistrene har allerede en slik løsning for aksjeselskaper stiftet av personer med norsk fødselsnummer eller d-nummer. Departementet vil i forbindelse med gjennomføringen av direktivet vurdere hvordan man best kan åpne for sikker elektronisk verifisering av utenlandske personers identitet.

Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan vedtaket følges opp.

Stortingssesjon 2013–2014

Informasjon om eiere av aksjeselskaper

Vedtak nr. 496, 16. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga, jf. Innst. 261 L (2013–2014).

Brønnøysundregistrene er gitt i oppdrag å etablere et register over reelle rettighetshavere, dvs. personer med bestemmende innflytelse i selskaper og andre juridiske personer. Registeret skal bidra til økt åpenhet om eierskap i norske selskaper og styrke innsatsen mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking. Norge er pålagt å opprette et slikt register via EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, som er tatt inn i EØS-avtalen. Et offentlig digitalt register vil både gjøre det enklere å rapportere og få tilgang til opplysninger om reelle rettighetshavere.

Regjeringen fremmet 9. april 2021 Prop. 136 LS (2020–2021) Endringer i aksjelovgivningen mv. (åpenhet om eierskap og deltakelse på generalforsamlingen) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 235/2020 og 236/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2017/828 og forordning (EU) 2018/1212. I proposisjonen ble det foreslått regler som vil gi økt åpenhet om eierskap i norske selskaper. Allmennheten har i dag innsynsrett i hvem som er direkte innført som aksjeeiere i aksjeeierregisteret. I proposisjonen ble det foreslått regler som også vil gi allmennheten innsynsrett i hvem som eier forvalterregistrerte aksjer. Forslaget slår fast et prinsipp om åpenhet om alle aksjeeiere i norske selskaper. Regjeringen foreslo også forskriftshjemmel for å gi regler om at alle allmennaksjeselskaper periodisk skal offentliggjøre oversikt over sine aksjeeiere. Den samme plikten skal gjelde for aksjeselskaper som har forvalterregistrerte aksjer. Det ble i proposisjonen også foreslått at allmennaksjeselskaper skal offentliggjøre oversikt over aksjeeiere som har deltatt på generalforsamling.

I Innst. 597 L (2020–2021) viser næringskomiteen til at samlet sett innebærer forslagene om innsynsrett og hjemmel til å gi forskrift om periodisk offentliggjøring en vesentlig utvidelse av allmennhetens tilgang til opplysninger om aksjeeiere. Næringskomiteen viser også til at forslagene til regler om økt åpenhet om aksjeeiere innenfor sitt virkeområde imøtekommer Stortingets anmodningsvedtak nr. 496 fra 16. juni 2014 om økt åpenhet om eierskap i norske selskaper.

Lov om endringer i aksjelovgivningen mv. (åpenhet om eierskap og deltakelse på generalforsamlingen) ble sanksjonert i statsråd 11. juni 2021. Det må fastsettes forskrifter før endringsloven kan tre i kraft.

Brønnøysundregistrene og Skatteetaten har vurdert alternative løsninger for en helhetlig og forenklet rapportering og tilgjengeliggjøring av eierskapsinformasjon i norske aksje- og allmennaksjeselskaper. Formålet med et helhetlig oppdrag er både å sikre oppdatert og korrekt informasjon om eierskap, samtidig som næringslivets totale oppgavebelastning knyttet til oppdatering av slike opplysninger reduseres. Brønnøysundregistrenes og Skatteetatens vurderinger ble oversendt Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet 28. juni 2021. Utviklingen av en løsning for informasjon om aksjeeiere må bygge på et solid rettslig fundament som støtter opp under regjeringens politiske målsettinger. Departementene arbeider nå med å gjennomgå utredningen og vurdere videre arbeid.

Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan vedtaket følges opp.