Del 3
Andre saker

6 Fornye, forenkle og forbedre

Økt produktivitet og en mer effektiv økonomi er sentrale forutsetninger for å nå Nærings- og fiskeridepartementets hovedmål om størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Departementets arbeid for økt produktivitet og en mer effektiv økonomi er derfor viktig for de fleste politikkområder.

Forenkling for næringslivet

Nærings- og fiskeridepartementet har et koordinerende ansvar for at forenklinger for næringslivet gjennomføres i tråd med regjeringens politikk. Regjeringen har som mål å redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med 11 mrd. kroner innen 2025. En interdepartemental arbeidsgruppe er etablert for å følge opp forenklingsarbeidet for perioden 2021–2025. Gruppen ledes av Nærings- og fiskeridepartementet. I tillegg deltar Finansdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.

Forenklingsarbeidet tar utgangspunkt i at reguleringer bør skje på en samfunnsøkonomisk effektiv måte. Regelverket skal være egnet til å ivareta gitte mål til en lavest mulig kostnad for næringslivet slik at ressursene i størst mulig grad kan brukes til bedriftenes kjerneaktiviteter. Nøkkelen til velbegrunnede og gjennomtenkte statlige tiltak er gode beslutningsgrunnlag. Regelrådets arbeid for å vurdere kvaliteten på konsekvensvurderinger før næringsrelatert regelverk blir vedtatt, er derfor et viktig bidrag inn i forenklingsarbeidet.

Forenklingsarbeidet for næringslivet har bred politisk oppslutning og følger hovedsakelig to hovedspor. Dels dreier det seg om å forenkle lover og forskrifter, og dels om å gjøre det enklere for bedriftene å håndtere rapporteringspliktene til myndighetene. Målet om en enklere hverdag for bedriftene oppnås ved å løse oppgaver på nye og smartere måter. Bruk av ny teknologi og gode digitale løsninger er derfor sentralt i forenklingsarbeidet.

Brønnøysundregistrene, Skatteetaten og Digitaliseringsdirektoratet med Altinn er eksempler på etater som ligger langt fremme internasjonalt i digitalisering og effektivisering av tjenester og kommunikasjon med næringsliv og innbyggere. Disse etatene henter inn og lagrer mange opplysninger fra bedrifter. Det er et mål at det offentlige bare skal innhente opplysninger én gang. Dette innebærer at privat sektor ikke skal behøve å rapportere samme opplysning flere ganger til det offentlige. Videre er det er viktig å utnytte digitale løsninger som åpner for forhåndsutfylling av skjemaer og direkte uthenting av informasjon fra bedriftenes fagsystemer. Slike løsninger fører til at rapporteringen langt på vei kan automatiseres, og at den kan skje raskt og kostnadseffektivt.

Offentlig-privat sektorsamarbeid om digitalisering er viktig i næringer som finans (DSOP), landbruk, havbruk og bygg (OPS). Samarbeidet bidrar til å øke konkurransekraften i den enkelte næring og til å modernisere den offentlige forvaltningens digitale kommunikasjon med næringene. Samarbeidsprosjektene med næringslivet har også økt oppmerksomheten om verdien av å dele næringslivsdata, og hvordan dette kan komme både forvaltning og privat sektor til gode.

Departementet har mottatt en rekke innspill til forenklinger fra næringslivets organisasjoner og fra enkeltbedrifter. Disse er til vurdering i ansvarlig departement. Generelt bidrar Digitaliseringsdirektoratets medfinansieringsordning til at tiltak som støtter opp under digitaliseringsstrategien gjennomføres, inkludert tiltak som kommer næringslivet til gode. Flere konkrete forenklingsprosjekter er i gang på ulike departementers ansvarsområder og i underliggende etater. F.eks. vil det på Finansdepartementets ansvarsområde realiseres gevinster fra Tolletatens prosjekt ekspressfortolling og Skatteetatens ny dialogbasert skattemelding for næringsdrivende, lønnsmottakere og pensjonister i denne stortingsperioden. Under Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområde bidrar økt bruk av opplysninger om arbeids- og inntektsforhold fra a-ordningen i NAVs saksbehandling til redusert rapporteringsplikt for arbeidsgivere. På Nærings- og fiskeridepartementets område er tiltak knyttet til tilsynskoordinering og virkemiddelapparatet eksempler på forenklingsarbeidet.

Regjeringen fortsetter arbeidet for en mer effektiv og samordnet tilsynspraksis overfor næringslivet. Dersom tilsynsmyndigheter har bedre kunnskap om virksomhetene, vil treffsikkerheten for tilsyn øke. Tilsynene bør i stor grad prioritere kontroll av virksomheter med høy risiko for alvorlige brudd, samtidig bør de som over tid kan vise til god etterlevelse av regelverket, kontrolleres sjeldnere. Datadelingstjenesten Tilda fra Brønnøysundregistrene er tilrettelagt for de rundt 80 tilsynsmyndighetene i Norge og utvalgte fagsystemleverandører. Tjenesten kobler tilsynsmyndigheter bedre sammen og gir god informasjonsflyt mellom tilsynene, der målet er koordinerte, effektive og mer målrettede tilsyn.

Regjeringen har etablert «én dør inn» til virkemiddelapparatet, slik at bedriftene kan få rask avklaring fra ulike tilskudds-, garanti- og låneordninger. Tiltaket er et skritt i retning av å forenkle og tilgjengeliggjøre det næringsrettede virkemiddelapparatet for næringslivet. Det vises til nærmere omtale av den videre utviklingen av det næringsrettede virkemiddelapparatet under programkategori 17.20.

Etatsrapportering

Etatene under Nærings- og fiskeridepartementet har de siste årene arbeidet for mer brukervennlige tjenester og en mer effektiv saksbehandling. Investeringene i digitalisering er intensivert i en rekke etater.

Brønnøysundregistrene

Gjennom registervirksomheten arbeider Brønnøysundregistrene kontinuerlig med å tilrettelegge for mer datadrevet utvikling. Brønnøysundregistrene arbeider med å forenkle og digitalisere for å redusere omfanget av unødvendig rapportering for næringslivet. Brønnøysundregistrenes virksomhet bidrar til å gi oversikt over opplysninger det offentlige allerede har innhentet og til å utvikle løsninger for gjenbruk av data.

Prosjektet for ny registerplattform i Brønnøysundregistrene (BRsys-prosjektet) skal utvikle mer moderne og automatiske løsninger som effektiviserer saksbehandlingen i Brønnøysundregistrene. I tillegg skal plattformen gi forenkling og besparelse for næringslivet og en mer kostnadseffektiv forvaltning. Det anslås at prosjektet fullføres i 2025, med endelig prosjektavslutning i 2026. Første versjon av registerplattformen er allerede levert.

I 2023 starter utvikling av Brukervennlige Registertjenester i Brønnøysundregistrene. Prosjektet skal utvikle innrapporterings- og tilgjengeliggjøringstjenester til og fra den nye registerplattformen, og vil sikre at gevinster fra plattformen kan realiseres.

Det vises for øvrig til omtale under kap. 904 Brønnøysundregistrene i programkategori 17.10 i del I.

Norges geologiske undersøkelse

NGU arbeider målrettet med å effektivisere prosessen fra innsamling av data i felt til ferdige digitale databaser, kart og innsynsløsninger tilgjengelig på NGUs nettside www.ngu.no. NGU leverer i økende grad tjenester gjennom maskinlesbare formater, som kan integreres mot løsninger som brukes av næringslivsaktører. Dette gir mer oppdaterte data, i tillegg til forenklet tilgang til og mer gjenbruk av geologisk informasjon.

Etter vannressursloven plikter aktører å rapportere inn grunnvannsboringer til den nasjonale grunnvannsdatabasen. NGU utviklet i 2018 en webbasert innrapporteringsløsning og applikasjon for mobiltelefon og nettbrett som har forenklet arbeidet for næringslivet. I dialog med borebransjen arbeider NGU for å ytterligere å forbedre løsningen. I 2021 har NGU oppdatert den nasjonale grunnvannsdatabasen med nye kartinnsyn som gjør det enklere for sluttbrukere å få tilgang og ta i bruk dataene i planlegging og gjennomføring av deres arbeid.

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Direktoratet gjennomfører et prosjekt for digital konsesjonsbehandling. Prosjektet omfatter digitalisering og forenkling av søknadsprosess for konsesjoner og driftsrapportering for de som har konsesjon. Prosjektet sluttføres i 2022.

Justervesenet

Justervesenet har brukt mye ressurser inn i prosjektet for deling av tilsynsdata, Tilda. Utveksling av tilsynsdata mellom ulike tilsynsmyndigheter vil forbedre Justervesenets risikovurderinger. Etter hvert som flere etater kobler seg til Tilda, vil mer data bli tilgjengelig og gjøre Tilda et godt verktøy for samhandling mellom tilsynsetater. Justervesenet har også arbeidet med utvikling av selvbetjeningsløsningen «Din side», som gjør det enkelt for brukere og andre å gi Justervesenet pålagt informasjon.

Kystverket

Den teknologiske utviklingen skyter fart, mens utviklinger i sjøtransporten er preget av tunge og langvarige trender. Det tar derfor tid før sjøtransporten tar ny teknologi i bruk. Kystverket legger vekt på å gjøre data tilgjengelig og modernisere og digitalisere tjenester rettet mot maritime brukere.

Kystverket har lansert en ny AIS-tjeneste (nais.kystverket.no) for publikum som gjør det mulig å følge skipstrafikken i sanntid. Regjeringen ønsker å øke verdien på offentlige data ved å gjøre dem mer tilgjengelig for alle, og denne tjenesten bidrar til dette.

Den digitale rutetjenesten til Kystverket (routeinfo.no) gir fartøy tilgang til anbefalte referanseruter og annen viktig informasjon ved planlegging av seilas, som f.eks. seilingsdistanser og gjeldende lokale forskrifter. Tjenesten er nå tilgjengelig for alle fartøy som går til havner langs kysten av Norge. Dette legger til rette for en mer effektiv planlegging av seilaser samtidig som det bidrar til bedre sjøsikkerhet.

I Kystdatahuset og BarentsWatch er data om skipstrafikken og norske kyst- og havområder gjort tilgjengelig for alle. BarentsWatch tilbyr åpne informasjonstjenester i tillegg til et skjermet system som støtter norske myndigheters operative arbeid i kyst- og havområdene.

Kystverkets lostjeneste har tatt i bruk VR-teknologi (virtual reality). Gjennom virtuell losing er det mulig å øve på krevende oppdrag, både ved å simulere ulike værtyper, innseilinger og ulike typer fartøy – men også å øve på samhandling med brobesetning og sjøtrafikksentraler (VTS). Målet er å redusere risiko og øke sjøsikkerheten.

Mange av fyrene langs kysten er i lange perioder ikke tilgjengelige på grunn av vær, miljøhensyn eller krevende landtilkomst. Kystverket har satt i verk et pilotprosjekt der det ses på mulighetene til å lage «digitale tvillinger» av fyrene som det kan navigeres i og omkring. Dette vil forbedre evnen til formidling, men også gjøre det enklere å bl.a. planlegge vedlikehold.

Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033 beskriver et nytt system med porteføljestyring av de store investeringene i transportsektoren. Kystverket skal videreføre arbeidet med å optimalisere de ulike prosjektene gjennom økt nytte og reduserte kostnader. Innenfor rammene av Nasjonal transportplan 2022–2033 skal Kystverket, på samme måte som vei- og jernbanesektoren, komme med en tilrådning om rekkefølgen på prosjektene i månedsskiftet april/mai.

Fiskeridirektoratet

Fiskeridirektoratet har i 2021 startet et program for informasjonsforvaltning. Hovedaktivitetene i 2021 har vært å kartlegge brukerbehov og forutsetninger for å etablere en intern datakatalog og identifisere hva som må til for å forbedre arbeidet med analyse, visualisering og formidling av data. Ved å sikre en optimal dataflyt vil tilgjengelige data bli utnyttet bedre internt, samtidig som de kan gjen- og viderebrukes av andre i både privat og offentlig sektor.

Fiskeridirektoratet har samtidig en rekke pågående prosjekter som vil forenkle dataflyten mellom direktoratet og næringen. I 2021 er det bl.a. utviklet et nytt IT-system for havbruksnæringens miljørapportering (såkalte B-undersøkelser), som gir enklere rapportering og økt nytte av dataene. Videre er det jobbet med forberedelser til utvikling av en ny felles søknadsløsning for akvakultur, på tvers av ulike myndigheter.

Sjøfartsdirektoratet

Digitalisering er en viktig del av Sjøfartsdirektoratets strategi, og utvikling av regelverk skal legge til rette for digitalisering. Direktoratet har i 2021 etablert et fjerntilsynssenter og jobber aktivt med å videreutvikle dette konseptet. I tillegg til å utføre fjerntilsyn har senteret ansvar for å etablere gode tilsyn gjennom prosedyrer, opplæring og tilby relevant informasjon til rederiene. Elektroniske fartøysertifikat er også en viktig del av det som tilbys brukerne. Direktoratet har i 2021 utstedt elektroniske sertifikat på noen utvalgte sertifikattyper. Planen er at alle fartøysertifikater skal være elektronisk tilgjengelige i løpet av 2022. MinSide Sjøfolk er blant de mest brukte digitale løsningene, og direktoratet i ferd med å etablere en automatisert utstedelse av personellsertifikater, der informasjon fra rederier, skoler og kurssteder blir rapportert til direktoratet. Andre viktige digitale tilbud omfatter eTinglysning i skipsregistrene, MinSide Fartøy og Elektroniske sertifikater. Sjøfartsdirektoratet har startet utvikling av nytt system for «Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk» som i større grad henter informasjon direkte fra Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret for å forenkle søknadnadsprosessen. Dette vil videre tilrettelegge for at Sjøfartsdirektoratet i større grad kan automatisere saksbehandlingen.

Sjøfartsdirektoratet arbeider for å ligge i forkant av andre flaggstater når det gjelder digitale løsninger og tjenester, slik at direktoratet kan tilby best mulig tilgjengelighet og servicenivå for den maritime næringen.

Sjøfartsdirektoratet skal være en pådriver for det grønne skiftet med fokus på høy sikkerhet og renere miljø. Sentralt i dette er den grønne omstillingen med alternative drivstoff og digitalisering i maritim næring. Digital skipsfart handler om teknologi som optimaliserer, effektiviserer eller gir økt sikkerhet for skip, mannskap eller miljø gjennom digitale løsninger, verktøy eller systemer. Eksempler på dette er e-navigasjon, digitale tvillinger, automatiserte systemer og fjernstyrte fartøy.

Eksportfinansiering Norge (Eksfin)

Eksfin er en sammenslåing av Eksportkreditt Norge AS og Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK). Fra 2023 er det lagt opp til en innsparing på 60 mill. kroner som følge av sammenslåingen. Etaten har iverksatt flere tiltak for mer effektiv drift og å gjøre tilbudet enklere og mer relevant for brukerne, særlig SMB. Eksfin har bl.a. på bakgrunn av samarbeid med banker utviklet en løsning som støtter opp under salg av tjenester. Eksfin er også en viktig bidragsyter i arbeidet med forenkling av virkemiddelapparatet.

Patentstyret

Saksbehandlingen i Patentstyret er i stor grad blitt digitalisert siden 2000, og effektiviteten oppleves som høy. Patentstyret gjennomfører en digitaliseringsstrategi som omfatter en rekke ulike prosjekter. Gjennom den arbeider etaten kontinuerlig med å forenkle og forbedre både egne prosesser og kundenes opplevelse.

Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet tar i bruk ny teknologi for å forbedre og effektivisere hav- og kystobservasjon. Instituttet har satt i gang anskaffelse av ubemannede forskningsfarkoster og nytt kystgående forskningsfartøy. Det er også tatt i bruk maskinlæring for ekkoloddata og optiske data. I tillegg har instituttet økt innsatsen rettet mot innhenting av data fra havbruksanlegg, fiskeriene og referanseflåten for å dekke økte kunnskapsbehov.

Havforskningsinstituttet følge opp arbeidet med digitalisering og videreutvikling av dataløyper fra datainnsamling til formidling, HI digital. Det er startet arbeid med en felles arkitektur som skal dekke behovet til ulike brukergrupper innen forvaltning, forskning, næring og media. I 2021 er det utviklet en tjeneste for registrering og formidling av algedata fra laboratorier til næringen.

Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet benytter tildelingen fra Nærings- og fiskeridepartementet bl.a. til få på plass digital infrastruktur for sømløse digital samhandling med næringen. Den nye infrastrukturen gjør at standardiserte data automatisk kan utveksles fra maskin-til-maskin og legger grunnlaget for en mer effektiv samhandling med forvaltningen og næringen, noe som er viktig for god beredskap.

Norsk Romsenter

Effektiv og sikker utnyttelse av romvirksomhet i offentlig forvaltning er et viktig innsatsområde for Norsk Romsenter. I 2021 demonstrerte Norsk institutt for luftforskning (NILU) at satellittdata kan brukes for å overvåke luftforurensing i de største byområdene i Norge. Utvikling av bretjenesten til Norges vassdrags- og energidirektorat og Norsk Polarinstitutt ble også fullført. Tjenesten benytter satellittdata for å kartlegge hvordan klimaendringene påvirker de norske isbreene.

Norsk nukleær dekommisjonering (NND)

NND arbeider med å etablere effektive, digitale verktøy for å støtte etatens arbeidsprosesser. Målet er at alle prosesser skal ha effektive verktøy som samler og koordinerer data på tvers av virksomheten. Arbeidet organiseres i en serie med prosjekter som bl.a. etablerer infrastruktur, effektive kontorstøttesystemer, nødvendige IT- sikkerhetsbarrierer, gode verktøy for kompetanse- og virksomhetsstyring og løsninger for sikkerhetsovervåking. NND benytter DFØs fellesløsninger der det er formålstjenlig.

Avvikling av Eksportstrategirådet

Gjennom eksportreformen «Hele Norge eksporterer» har regjeringen innført en ny modell for arbeidet med strategiske eksportfremmesatsinger. Oppgaven med å analysere, prioritere og beslutte enkelte større strategiske satsinger er flyttet fra Eksportstrategirådet til Nærings- og fiskeridepartementet. Videre er det etablert et Nasjonalt eksportråd bestående av representanter for næringslivet og partene i arbeidslivet, som skal gi innspill til større eksportfremmesatsinger og gi regjeringen råd om strategisk innretning på eksportarbeidet. Som en konsekvens av dette avvikles Eksportstrategirådet som etat. Regjeringen mener det ikke er behov for flere etater i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Eksportstrategirådets ansvar for å peke ut eksportsatsinger som andre virkemiddelaktører skulle gjennomføre, bidro til uklare ansvarslinjer og unødvendig byråkrati. Avviklingen av Eksportstrategirådet vil bidra til forenkling av virkemiddelapparatet ved at antall aktører reduseres. Det vil også frigjøre ressurser fra administrasjon til programmer og ordninger for næringslivet.

7 Samfunnssikkerhet og beredskap

Departementet har det overordnede koordineringsansvaret for matvareforsyning og drivstofforsyning, samt ansvar for bygg- og anleggsberedskap, skipsfartsberedskap, forebyggende sjøsikkerhet, maritim sikring, statlig beredskap mot akutt forurensing og for statlig varekrigsforsikring. I tillegg har departementet sikringsansvar for de nukleære anleggene og samfunnskritisk rombasert infrastruktur.

Fagansvaret og sektoransvaret ligger til grunn for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Dette innebærer at en stor del av departementets beredskapsarbeid er knyttet til å legge til rette for at næringslivet kan levere de varer og tjenester samfunnet etterspør, også i kriser. Næringsberedskapsloven gir Nærings- og fiskeridepartementet et robust hjemmelsgrunnlag for å sikre tilgangen til varer og tjenester når samfunnet er utsatt for ulike former for påkjenninger. Loven vektlegger samarbeid mellom myndighetene og næringslivet, samtidig som den gir myndighetene hjemmel til å iverksette særskilte tiltak ved behov. I tillegg har departementet etablert formelt samarbeid med næringer som samfunnet er spesielt avhengig av i kriser, i form av Rådet for matvareberedskap, Rådet for drivstoffberedskap og Rådet for bygg- og anleggsberedskap. Innen skipsfarten er beredskapssamarbeidet mellom myndighetene og næringen ivaretatt gjennom NORTRASHIP-ledelsen. Som følge av krigen i Ukraina og konsekvensene av denne opprettet departementet våren 2022 et ad hoc Råd for kjemisk prosessindustriberedskap. Gjennom næringsberedskapsrådene får departementet råd og utveksler informasjon om aktuelle sikkerhets- og beredskapsspørsmål med de aktørene som kjenner sektorene best. Disse samarbeidsorganene bidrar til at næringene er bedre rustet til å håndtere kriser, og til at Nærings- og fiskeridepartementet og næringene kan iverksette hensiktsmessige tiltak for å forebygge eller håndtere forsyningsproblemer.

Som ansvarlig for kystforvaltning har departementet en vesentlig rolle i å sikre sjøtransporten og havneberedskapen i kriser og krig. En fungerende sjøtransport er en viktig forutsetning for å sikre at samfunnet skal kunne fungere også under påkjenninger. Erfaringene fra pandemien og krigen i Ukraina viser at sjøtransporten er en robust og fleksibel transportform også under press. Dette vil vi legge til rette for at den skal være også framover.

Departementet tar del i prosesser knyttet til videreutvikling av totalforsvaret. Gjennom Kystverkets ansvar for operative tjenester og maritim infrastruktur er etaten en viktig bidragsyter i det norske totalforsvaret.

Departementet har ansvar for å kunne håndtere alle typer kriser i egen sektor på en effektiv måte. For å øke kunnskapsgrunnlaget har departementet tatt initiativ til utredninger på matvareberedskapsområdet og drivstoffberedskapsområdet.

Status og resultater

I arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap legger departementet ekstra stor vekt på de systemene og funksjonene som er definert som samfunnskritiske. Dette omfatter forsyning av mat og drivstoff, sjøtransport, lagring av og tilgang til viktig registerinformasjon og et delansvar innenfor satellittbaserte tjenester. Tiltak er igangsatt med bakgrunn i bl.a. risiko- og sårbarhetsanalyser og i dialog med aktører i næringsberedskapsrådene og berørte etater og andre virksomheter.

Utbruddet av koronaviruset hadde store konsekvenser både for samfunnet og næringslivet. Departementets beredskapssystemer har vært og er viktige i håndteringen av pandemi og andre kriser. Som en del av krisehåndteringen har departementet trukket veksler på tett samarbeid med næringslivet, herunder møter med departementets etablerte næringsberedskapsråd og kontakt med bransjeorganisasjoner. At forsyningen av matvarer og drivstoff fungerte så godt under pandemien, skyldes ikke minst det tette samarbeidet mellom departementet og næringslivsaktørene i Rådet for matvareberedskap og Rådet for drivstoffberedskap. Departementet har tilsvarende tett dialog med de samme aktørene om matvare- og drivstofforsyning under den pågående krigen i Ukraina. Videre har departementet besluttet å gjennomføre en analyse av fisk og sjømats betydning i matvareberedskapen. Departementet følger fortsatt situasjonen nøye og prioriterer å legge til rette for at næringslivet er i stand til å ivareta sine oppgaver.

For å kunne styrke og opprettholde robustheten i kritiske samfunnsfunksjoner på Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde gjennomfører departementet risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) innenfor sitt ansvarsområde. Forsvarets forskningsinstitutt har gjennomført en ROS-analyse av norsk skipsfartsberedskap. Rapporten ble ferdigstilt juni 2021. Det overordnede forskningsspørsmålet har vært å kartlegge hvordan skipsfarten kan være en ressurs for norske myndigheter og NATO-allierte nasjoner ved ekstraordinære hendelser i inn- og utland. Departementet vil følge opp med aktuelle tiltak i samarbeid med berørte departementer og NORTRASHIP-ledelsen.

Departementet har økt oppmerksomhet på sivilt-militært samarbeid og har tett dialog med Forsvarsdepartementet om Forsvarets behov for støtte når det gjelder matvarer, drivstoff og skipsfartsressurser. Departementet deltar løpende i det sivile beredskapsarbeidet i NATO.

Videre omfatter departementets sektoransvar krav til og oppfølging av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i underliggende virksomheter. Det er lagt vekt på at etatene må ha gode krise- og beredskapsplaner basert på ROS-analyser, at øvelser gjennomføres, at sikkerhetstilstanden vurderes og at strategi og handlingsplan for informasjonssikkerhet følges opp. I tillegg gjelder særlige krav til etater som behandler sikkerhetsgradert informasjon eller råder over skjermingsverdige objekter. Departementet har en kriseorganisasjon og krisehåndteringsverktøy for håndtering av uforutsette hendelser og gjennomfører og deltar regelmessig i øvelser.

Implementering av ny sikkerhetslov

Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) trådte i kraft 1. januar 2019, og alle sektorer arbeider med å implementere loven. Formålet med loven er å trygge de nasjonale sikkerhetsinteressene og forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. De nasjonale sikkerhetsinteressene blir beskyttet ved at departementene identifiserer grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF) innenfor sine ansvarsområder. Virksomheter av avgjørende betydning for GNF underlegges sikkerhetsloven, og nødvendige sikringstiltak for skjermingsverdige verdier gjennomføres. For å ivareta lovens formål vil GNF-prosessen være kontinuerlig. Denne prosessen kan føre til endringer når det gjelder identifiserte funksjoner og skjermingsverdige verdier, hvilke virksomheter som er av vesentlig og avgjørende betydning, og i hvilken grad en virksomhet er avhengig av eksterne ressurser (andre virksomheter). Hva som kreves for å oppnå et forsvarlig sikkerhetsnivå, kan også bli endret.

Nærings- og fiskeridepartementet har identifisert følgende grunnleggende nasjonale funksjoner i egen sektor:

GNF 1: Nærings- og fiskeridepartementets virksomhet, handlefrihet og beslutningsdyktighet

Funksjonen omfatter departementets rolle som faglig sekretariat for politisk ledelse, utøvelse av myndighet og styring og oppfølging av underliggende virksomheter.

GNF 2: Sikre at Forsvaret og forhåndsutpekte kritiske brukere får tilgang til tilstrekkelig drivstoff

GNFen innebærer å sikre tilstrekkelig tilgang til drivstoff til gjennomføring av kritiske transporter i regi av Forsvaret og kritiske transporter i regi av forhåndsutpekte sivile brukere.

GNF 3: Matvareforsyning

Funksjonen omhandler tilstrekkelig tilgang på matvarer, og ansvaret for verdikjeden er delt mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. I det videre arbeidet med GNF innen matvareforsyning vil det i første rekke legges vekt på behovene i de sivile og militære delene av totalforsvaret.

GNF Transport

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for den delen av GNF Transport som omfatter sjøtransporten. Dette innebærer tjenester, produksjon og andre former for virksomhet i sjøtransporten som er nødvendige for at transport av betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser kan gjennomføres.

Identifiserte GNF er meldt inn til sikkerhetsmyndigheten. Departementet har fattet vedtak om underleggelse av sikkerhetsloven for virksomheter som har avgjørende betydning for GNF. Videre har departementet utpekt skjermingsverdige verdier med utgangspunkt i identifiserte GNF.

Prioriteringer 2023

Arbeidet med samfunnssikkerhet, beredskap og intern sikkerhet vil bli videreført og utviklet med basis i relevante analyser, styringsdokumenter og i samarbeid med aktuelle aktører i sektoren og med øvrige departementer og virksomheter. Nærings- og fiskeridepartementet har initiert følgende utredningsarbeider:

• Analyse av fisk og sjømats betydning for matvareberedskapen. Analysen skal belyse hvordan produksjonen og distribusjonen av sjømat kan bidra til å sikre befolkningen et fullverdig kosthold i kriser, og hvilke sårbarheter som ligger i verdikjedene i møte med ulike forstyrrelser i forsyningskjedene. Analysens formål vil derfor være å se på hvordan vi i større grad kan benytte oss av fisk og sjømat som en del av kostholdet i Norge hvis det er mangel på andre matvarer. Denne vil foreligge tidlig vår 2023.

• Forskningsprosjekt om sårbarheter i globale forsyningslinjer. Analysen vil vurdere i hvilken grad framtidens globale og internasjonale markeder kan antas å fungere også i kriser. Analysen vil spesielt ta for seg sårbarheter i de globale forsyningslinjene med hensyn til viktige innsatsfaktorer, råvarer og produkter som importeres til Norge, og hvordan en situasjon med utilstrekkelig varetilgang i Norge gjennom import kan håndteres på en effektiv måte gjennom samarbeid mellom myndigheter og næringsliv for å sikre en mest mulig rettferdig fordeling av knappe ressurser til befolkningen. Prosjektet/rapporten vil foreligge vår 2023.

• Risiko- og sårbarhetsanalyse av strukturendringene innen raffinerinæringen. I utredningen skal det vurderes hvilke konsekvenser redusert produksjonskapasitet i Norge og Europa har for forsyningssikkerheten for drivstoff og hvordan beredskapen for fossilt drivstoff bør dimensjoneres i overgangen til det grønne skiftet.

På sikkerhets- og beredskapsområdet vil departementet for øvrig prioritere å:

• etablere en prioriteringsordning for drivstofforsyning i samarbeid med statsforvalterne og drivstoffnæringen

• følge opp aktuelle tiltak i risiko- og sårbarhetsanalysen av norsk skipsfartsberedskap

• følge opp Forsvarets forskningsinstitutts rapport om etablering av responsmiljøer i sektoren for håndtering av digitale angrep

• følge opp forskningsrapporten om husholdningenes innkjøps- og spisemønster under pandemien

• følge opp implementeringen av ny sikkerhetslov med forskrifter i departementet og i sektoren

• videreutvikle det formelle samarbeidet med næringer av betydning for samfunnskritiske eller samfunnsviktige funksjoner

• følge opp oppgaver innenfor totalforsvaret og oppgaver knyttet til det sivile beredskapsarbeidet i NATO

• fortsette arbeidet med god sikkerhet og krisehåndteringsevne i sektoren og ivareta det overordnede oppfølgingsansvaret for sikring av samfunnskritiske funksjoner

8 Klima- og miljørelevante saker

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljømålene kan nås. For en omtale av regjeringens samlede klima- og miljørelevante saker, vises det til Klima- og miljødepartementets fagproposisjon.

A. Klima- og miljøområder, mål og utfordringer

Regjeringen har satt et ambisiøst mål for å forsterke og videreutvikle omstillingen for at Norge skal bli et lavutslippssamfunn. Regjeringen satt et omstillingsmål for hele økonomien i 2030. Dette er formulert i regjeringsplattformen som et mål om å kutte norske utslipp med 55 pst. sammenlignet med 1990. Det innebærer at regjeringen har et nasjonalt mål om å omstille både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. Hensikten er at hele det norske næringslivet skal omstille seg i retning lavutslippssamfunnet.

Departementet arbeider for at norsk klima- og miljøpolitikk skal være så effektivt innrettet som mulig, og at norsk næringsliv skal kunne utnytte de mulighetene som oppstår når det legges større vekt på klima- og miljømål i politikkutformingen. En aktiv innovasjonspolitikk for å fremme utvikling og kommersialisering av mer miljøvennlige teknologier og løsninger er en viktig del av dette arbeidet.

Teknologisk utvikling er en forutsetning for å løse miljø- og klimautfordringene. Det kan dreie seg om utvikling av teknologier som reduserer bruk av miljøforringende innsatsfaktorer, reduserer miljø- og klimaskadelig avfall eller som bidrar til å fjerne forurensing etter at den er oppstått. Næringslivet og offentlige forskningsmiljøer har en avgjørende rolle i å utvikle og ta i bruk ny miljøteknologi og mer miljøvennlige prosesser og produkter. Utviklingen av miljøteknologi vil typisk springe ut fra og bygge videre på kunnskap i eksisterende virksomheter og forskningsmiljøer. Kommersialisering og spredning av miljøteknologi vil kunne gi gevinster for både næringslivet og klimaet. Myndighetenes oppgave er først og fremst å utforme riktige rammebetingelser som skaper insentiver og etterspørsel etter denne typen teknologi og produksjonsløsninger.

Riktig regulering og prising av miljø- og klimakostnader kan gi økte utgifter for virksomheter som forurenser, men også gi nødvendige insentiv til å investere i miljøvennlig produksjon, etterspørre miljøteknologi og bidra til bedre ressursbruk i samfunnet. Hvilke miljøpolitiske virkemidler som er mest hensiktsmessige, avhenger bl.a. av miljøpåvirkningens art og kostnaden og nytten av det enkelte tiltaket.

Klimaendringer er en global utfordring. For å nå målene om reduserte utslipp er vi avhengig av globalt samarbeid, bl.a. gjennom Parisavtalen og avtalen med EU om felles oppfyllelse av klimamålene.

Nasjonale tiltak som gjør at et land har strengere klimapolitikk enn andre land, kan gi bedriftene en konkurranseulempe. Dette kan føre til at landets bedrifter flytter sin virksomhet, eller velger å investere i land med svakere klimareguleringer (karbonlekkasje). Regjeringen vil ta hensyn til konsekvensene som særnorske miljøkrav kan ha for konkurranseevnen til norske bedrifter. Et viktig tiltak for å motvirke karbonlekkasje er CO₂-kompensasjonsordningen for kraftintensiv industri. Klima- og miljødepartementet notifiserte 19. august 2022 innretningen av den norske CO₂-kompensasjonsordningen for perioden 2021-2030 til EFTAs overvåkingsorgang ESA. ESA fattet 7. september 2022 vedtak i saken, der den notifiserte innretningen ble godkjent. Regjeringen arbeider overfor Kommisjonen for å ivareta hensynet til norsk industri, herunder sikre likebehandling av virksomheter med tilsvarende risiko for karbonlekkasje, forutsigbarhet for norsk industri og at insentivene for reduksjon av klimagassutslippene ivaretas.

Sjødeponering av avgang fra gruvedrift og bruk av prosesskjemikalier kan skape konflikter mellom hensynet til verdiskaping fra mineralutvinningen og andre næringer, og hensynet til naturmangfoldet. Det er derfor viktig med helhetlige avveiinger av fordelene og ulempene med mineralprosjekter.

Regjeringen jobber for å sikre grønn omstilling i Norge gjennom utslippsreduksjoner, økt sysselsetting, økt verdiskaping og økt grønn eksport. I Hurdalsplattformen og regjeringens arbeid er grønn skipsfart pekt ut som et satsingsområde for omstilling.

Statistisk sentralbyrå reviderte i 2021 utslippsstatistikken for innenriks sjøfart og fiske på grunn av feil i datainnsamlingen i årene 2012-2019. Dermed har det ikke vært en reduksjon i klimagassutslippene fra sektoren i denne perioden som tidligere rapportert; utslippene har vært mer eller mindre stabile. Ved tidligere publisering var 2019-utslippene fra innenriks sjøfart og fiske 19 pst. lavere enn i 2005, men de reviderte tallene tilsier at utslippene i 2020 er 16,2 pst. høyere enn i 2005.

Sjømatnæringen er avhengig av et sunt og rent hav. For å sikre en bærekraftig høsting av de viltlevende marine ressursene er det nødvendig med en helhetlig og økosystembasert forvaltning. Kunnskap om uønskede stoffer og næringsstoffer er viktig for utnyttelsen av marine ressurser og for å dokumentere at sjømaten er trygg og sunn. Langtransportert forurensing er hovedutfordringen, men også lokal forurensing påvirker marint miljø og mattrygghet.

Utslippsreduksjoner fra sjømatproduksjonen vil i hovedsak komme fra mer energieffektive fangstmetoder. Dette fordrer utvikling av bedre framdriftsmaskineri og mindre energikrevende fangstmetoder. En viktig nyvinning på dette området er elektrifiserte kystfiskefartøy.

Miljøhensyn skal være et grunnleggende premiss for videreutvikling og vekst i havbruksnæringen. Lakselussmitte fra oppdrett til villaks og sjøørret og genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks på villaksen er to av de viktigste miljøutfordringene i norsk havbruksvirksomhet på kort sikt. Andre områder som har betydning for havbruksnæringens totale miljøbelastning, er utslipp, produksjon og høsting av fôrråvarer og hvordan kystarealet til havbruksformål disponeres.

B. Rapportering for 2021 og status for 2022

Forskning og innovasjon

Miljøspørsmål og kunnskap om miljøproblemenes årsaker, virkninger og løsninger er sektorovergripende. Miljørelevant forskning og innovasjon inngår i mange av programmene og ordningene som er finansiert over Nærings- og fiskeridepartements budsjett.

Forskning og innovasjon spiller en sentral rolle i den grønne omstillingen av næringslivet og resten av samfunnet vårt. Kompleksiteten i klimautfordringene krever innovasjons- og forskningssamarbeid på tvers av sektorer, finansieringskilder og land. Det er bl.a. besluttet at Norge skal delta i EUs investeringsprogram InvestEU i perioden 2021–2027. Programmet gir næringslivet tilgang til EU-omfattende finansielle instrumenter, som kan komplementere nasjonale virkemidler. Minst 30 pst. av investeringene gjennom programmet skal bidra til å nå EUs klimamål. InvestEU-forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen i juli 2022 gjennom endringer i protokoll 31 og 32. Det ventes at norsk deltakelse kan formaliseres gjennom avtaler med Europakommisjonen i løpet av 2022. InvestEU er omtalt ytterligere i kap. 924.

I tillegg til internasjonale forsknings- og innovasjonsinitiativ er det en rekke ordninger i det nasjonale virkemiddelapparatet vårt som bygger opp under grønn omstilling i næringslivet. Grønn plattform er ett av tiltakene for grønn omstilling. Plattformen er en felles konkurransearena i regi av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Siva. Formålet med tiltaket er å skape samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig næringsliv som bidrar til grønn omstilling. Plattformen skal fremme grønn omstilling fra grunnleggende forskning til kommersialisering og innovasjon. Grønn plattform er omtalt i programkategori 17.20 Forskning og innovasjon.

Over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett skjer tildelingene til klima- og miljørelevant forskning i hovedsak gjennom programmene Grønn plattform, Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN), Marinforsk, MAROFF, Havbruk og Forny2020 i Forskningsrådet og bevilgninger til forskningsinstituttene. Gjennom disse programmene kan næringslivet eksempelvis få støtte til utvikling av teknologier som begrenser forurensing ved hjelp av rensing, mer miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser, mer effektiv ressurshåndtering og ressursutnyttelse og teknologiske systemer som reduserer miljøpåvirkningen. Når Forskningsrådet velger ut prosjekter vurderes også prosjektenes miljøvirkninger. I 2021 utbetalte Forskningsrådet 808,56 mill. kroner til løpende prosjekter i næringslivet under LTP-området «Klima, miljø og miljøvennlig energi». Dette utgjør om lag 37 pst. av næringslivsporteføljen i 2021. I perioden 2017-20221 er det totalt utbetalt om lag 2,8 mrd. kroner fordelt på 991 klima- og miljørelevante prosjekter. Dette utgjør om lag 35 pst. av næringslivsporteføljen i perioden.

Miljørettet forskning innenfor marin og maritim sektor inkluderer forskning både på miljøkonsekvenser av påvirkninger i marine økosystemer og hvordan virksomheter innenfor disse sektorene kan drives mer effektivt, sirkulært og miljøvennlig.

Innovasjon Norge skal være en pådriver for å fremme innovasjon og utvikling av konkurransedyktige og bærekraftige nye teknologier og løsninger. Dette innebærer bl.a. at bærekraft, i form av effekter på samfunn og miljø, beskrives og vurderes i alle finansieringssaker. Bærekraftige prosjekter blir prioritert foran andre like gode prosjekter som er mindre bærekraftige. Innovasjon Norge forvalter også Miljøteknologiordningen og Grønne vekstlån som er rettet direkte mot grønn omstilling.

I 2021 gikk 61 pst. av Innovasjon Norges tilsagn om lån og tilskudd – rundt 5,6 mrd. kroner – til miljørettede prosjekter. Dette er en økning fra 49 pst. i 2020. Innovasjon Norge definerer et prosjekt som miljørettet dersom det har en miljøbegrunnelse. Prosjektene kan eksempelvis dreie seg om kommersialisering av miljøteknologi, forbedring av miljøkvalitet på foretakets produkt eller at prosjektet fører til at foretaket blir miljøsertifisert. I tillegg til å gi finansiell støtte til prosjekter med en miljøprofil, bidrar Innovasjon Norge med nettverksaktiviteter og kompetansetjenester i prosjekter som har miljø som hovedinnretning. Bærekraftig utvikling er et viktig mål for flere av næringsklyngene i Innovasjon Norges klyngeprogram. Innovasjon Norge tilbyr også tjenester som skal gi ekstra drahjelp til norske, grønne løsninger for å lykkes i internasjonale markeder.

Nysnø Klimainvesteringer AS («Nysnø») ble stiftet i desember 2017. Selskapets formål er å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til dette. Investeringene skal i hovedsak rettes mot ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering. Ny teknologi bidrar til det grønne skiftet og til å bygge framtidens lavutslippssamfunn. Kapitaltilgang i et hensiktsmessig omfang fremmer investeringer, og Nysnø er et virkemiddel for å bidra til kapitaltilgang for norske unoterte vekstbedrifter som kommersialiserer klimavennlig teknologi. Nysnø har i perioden 2017–2022 fått tilført til sammen 2 925 mill. kroner i kapital.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS finansierer FoU-prosjekter som skal bidra til nyskaping, økt verdiskaping og bærekraft i sjømatnæringen.

Handelspolitikk

Sammen med de øvrige EFTA-statene (Island, Liechtenstein og Sveits) legger Norge fram et kapittel om handel og bærekraftig utvikling i alle frihandelsavtaleforhandlinger. Kapitlet omhandler ivaretakelse av miljøhensyn gjennom forpliktelser om bl.a. handel og henholdsvis skogforvaltning, biologisk mangfold, klimaendringer, multilaterale miljøavtaler og fiskeri og havbruk. Partene gis også mulighet til å forelegge en eventuell tvist til et ekspertpanel for uttalelse. Også ved reforhandling av tidligere inngåtte frihandelsavtaler gjennom EFTA har Norge som mål å innta kapitlet om handel og bærekraftig utvikling.

Den OECD-tilknyttede eksportfinansieringsavtalen, Arrangement on Officially Supported Export Credits, regulerer betingelsene for Eksportfinansiering Norge (Eksfin) sine eksportgarantier og eksportlån, f.eks. minstenivå for renter og maksimale løpetider. Det legges her til rette for grønn energi ved at eksportkontrakter som faller innenfor virkeområdet til klimasektoravtalen, kan tilbys gunstigere finansieringsvilkår (hovedsakelig lengre nedbetalingstider) enn øvrige eksportkontrakter. OECD har også egne retningslinjer for vurdering og håndtering av risiko for negativ miljøpåvirkning i offentlige eksportlån og eksportgarantier. Eksfin følger disse retningslinjene, og aktsomhetsvurderinger knyttet til miljøpåvirkning utgjør en integrert del av virksomhetens utlåns- og garantivirksomhet. Nærings- og fiskeridepartementet deltar i OECDs eksportfinansieringsgrupper, bl.a. i arbeidet med utvikling av retningslinjene på miljøområdet. I 2021 sto fornybar energi, hovedsakelig offshore vind, for 40 pst. av nytt garantiansvar og 18. pst av nye lån innvilget under eksportkredittordningen. Av samlet portefølje utgjorde fornybar energi 15. pst av utestående garantier og 3 pst. av utestående lån. For å støtte opp under grønn omstilling og økt eksport, har regjeringen i 2022 utvidet eksportkredittordningen og alminnelig garantiordning slik at det kan gis lån og garantier til eksportrettede investeringer og klimavennlige investeringer som har eksportpotensiale. Det er også åpnet for finansiering av bunnfaste vindkraftprosjekter til havs, på lik linje med flytende vindkraftprosjekter. Det vises til omtale av eksportkredittordningen under kap. 2429 og eksportgarantier under kap. 2460.

Statlig eierskap

Staten er en langsiktig og ansvarlig eier. Fellesskapets verdier skal forvaltes på en måte som gir tillit hos allmennheten og bidrar til oppnåelse av statens mål som eier, som er høyest mulig avkastning eller mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål over tid. Det forutsetter at selskapene er bærekraftige. Videre er staten opptatt av at selskapenes virksomhet er ansvarlig. Staten som eier stiller tydelige forventninger på bærekraftområdet som inkluderer klima og miljø. Forventningene som stilles er bl.a.:

• Selskapene har en plan for bærekraftig verdiskaping.

• Selskapene er ledende i arbeidet med ansvarlig virksomhet.

• Selskapene arbeider for å redusere sitt klima- og miljøfotavtrykk.

Nærings- og fiskeridepartementet følger opp forventningene knyttet til klima og miljø i Meld. St. 8 (2019–2020) Statens direkte eierskap i selskaper – Bærekraftig verdiskaping i eierdialogen med selskaper med statlig eierandel. I Statens eierrapport for 2020 ble selskapenes klimagassutslipp rapportert for første gang. Antall selskaper som rapporterer sine klimagassutslipp for 2021 har økt noe, og det framgår av Statens eierrapport for 2021 at alle selskapene i kategori 1 og 2 (22 selskaper) nå rapporterer om sine klimagassutslipp. Blant de sektorpolitiske selskapene rapporter 20 av 43 selskap sine utslipp. Regjeringen vil i løpet av høsten 2022 legge fram en stortingsmelding om statens direkte eierskap i selskaper (eierskapsmeldingen).

Konkurransepolitikk

Hensynet til bærekraft vil prege alle deler av næringslivet framover, og aktører må tenke nytt for å omstille seg. Konkurranse fremmer bedriftenes insentiver til omstilling og innovasjon. Effektiv håndheving av konkurranseloven i relevante sektorer som energi- og transportsektoren kan gi viktige bidrag til den grønne omstillingen i norsk økonomi. Effektiv konkurranse kan gi lavere priser på klima- og miljøvennlige varer og tjenester og økt innovasjon. Effektiv håndheving av konkurranseloven er derfor et viktig bidrag til å realisere en bærekraftig utvikling.

Klima og utslipp

Klimatilpasning

Marint miljø, fiskeri og havbruk blir påvirket av klimaendringene. Fiskeri- og havbruksforvaltningen må tilpasse seg nye naturgitte forutsetninger. Både i programmer finansiert av Norges forskningsråd og ved Havforskningsinstituttet legges det ned en omfattende forskningsinnsats for økt kunnskap om havets rolle i klimasystemet og konsekvensen av klimaendringer for marine økosystem og ressurser. Forskningen viser at en rekke ulike klimafaktorer vil påvirke marine organismer.

Som følge av klimaendringer og stadig større isfrie områder er det store endringer i bestandsutbredelser og dynamikken i havøkosystemene. Derfor har både kompleksiteten i og arealet for ressurs- og miljøovervåking økt vesentlig de siste årene.

Opprydding etter industri og gruvedrift

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) er statens fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralressurser. På vegne av Nærings- og fiskeridepartementet gjennomfører DMF også tiltak for å redusere miljøkonsekvenser etter tidligere mineralvirksomhet i områder hvor departementet har et eier- eller forvalteransvar.

Miljødirektoratet har fastsatt en handlingsplan for forurensingstiltak i områder med antatt størst forurensingsrisiko. DMF har siden 1989 gjennomført tiltak i disse områdene, og tungmetallavrenningen av kobber og sink er blitt vesentlig redusert i perioden. DMF vurderer i samarbeid med Miljødirektoratet ytterligere tiltak i disse og andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

Løkken

Miljødirektoratet har gitt Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om å iverksette tiltak for å begrense forurensingen ved Løkken Gruver. Arbeidet med å utrede alternative tiltak har pågått i mange år. DMF har vurdert og sammenlignet alternative rensetekniske løsninger som kan oppfylle miljøkravene i pålegget. Miljødirektoratet ga i mai 2014 tilslutning til tiltaksplan for Løkken. DMF har ansvar for gjennomføring av tiltaksplanen. Det er tidligere avdekket et stort behov for renovering og ombygging av eksisterende anlegg fra 1990-tallet. I 2021 har DMF dokumentert at effekten av gjennomførte tiltak på Løkken er god. To av tre miljømål fra pålegget fra 2008 er oppnådd. I 2021 har DMF igangsatt et arbeid med å utarbeide en revidert tiltaksplan for å lukke det siste miljøpålegget om at «tilførsel fra Fagerlivatnet til Bjørnlivatnet skal opphøre». Nøytraliseringsanlegget hadde stort sett stabil drift i 2021, og DMF arbeider kontinuerlig med å vedlikeholde anlegget og forbedre installasjoner ut fra behov. Totalt for året er det behandlet 507 885 m³ gruvevann, og forbruket av kalk ved nøytraliseringsanlegget var 450 tonn.

Folldal

Nærings- og fiskeridepartementet er pålagt av Miljødirektoratet å gjennomføre tiltak for å redusere forurensingen fra gruveområdet i Folldal. Resultater fra overvåkingsprogrammet i Folldal viser høye tungmetallkonsentrasjoner, og at elva Folla er sterkt påvirket av tidligere gruvedrift.

DMF sendte i januar 2022 en helhetlig tiltaksplan for opprydding etter gruvedriften i Folldal til Nærings- og fiskeridepartementet. I utarbeidelsen av planen har DMF hatt som målsetting å finne fram til tiltak som er robuste og bærekraftige, som ivaretar kulturminnene i Folldal, og som gir minst mulig ulemper for lokalsamfunnet. Den helhetlige tiltaksplanen konkluderer med at det kreves tre tiltak for å oppfylle miljøpålegget:

• 1. Grøftesystemet må utbedres

• 2. Gruvemasser sikres mot avrenning ved at de dekkes til

• 3. Etablering av et renseanlegg med slamhåndtering

Etter departementets vurdering danner den helhetlige planen et godt utgangspunkt for å få løst miljøutfordringene, og Nærings- og fiskeridepartementet har gitt sin tilslutning til at DMF kan starte arbeidet med gjennomføring av tiltak 1. Tiltak 1 kan gjennomføres innenfor DMFs ordinære budsjettramme og uavhengig av tiltak 2 og 3. Det er knyttet noe usikkerhet til gjennomføring av tiltak 2 om tildekking av forurensede masser, da disse er viktige i et kulturminneperspektiv. DMF har med bakgrunn i dette løpende dialog med Folldal kommune og Riksantikvaren.

Sulitjelma

I Sulitjelma er utslippene av kobber til innsjøen Langvatnet fortsatt høyere enn kravene fra Miljødirektoratet. Etter pålegg fra Miljødirektoratet har DMF overvåket vannkvaliteten og kartlagt kilder og deres betydning for metalltransporten ut i Langvatnet. Resultater fra Sulitjelma viser at hovedbidraget til kobber- og metallforurensing i Langvatnet kommer fra Grunnstollen/Giken sammen med Furuhaugbekken. Det kan også være bidrag fra andre bekker som ikke er inkludert i dagens overvåkingsprogram. Fiskebestanden i Langvatnet ser ut til å være lite påvirket av dagen metallbelastning. Dersom kobberkonsentrasjonen i vannet fra Grunnstolen øker vesentlig i forhold til dagens situasjon, må behov for tiltak revurderes.

Søve

Staten har påtatt seg å bekoste og gjennomføre opprydding etter virksomheten til statsaksjeselskapet AS Norsk Bergverk ved Søve i Telemark i perioden 1953–1965. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet ga i 2014 Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om opprydding basert på departementets forslag til tiltaksplan.

Departementet kunngjorde oppryddingen i 2014 og 2016 uten at det lyktes å få på plass en egnet deponiløsning. Nærings- og fiskeridepartementet ga i 2020 Norsk nukleær dekommisjonering (NND) i oppdrag å forberede gjennomføring og oppfølging av en løsning for Søve-massene. NND gjennomførte i 2021 en anbudskonkurranse for en totalentreprise om opprydding av radioaktivt avfall på Søve. Tildeling av kontrakt ble påklaget, og klager begjærte en midlertid forføyning om å stanse kontraktsinngåelsen. Klager fikk medhold og avgjørelsen ble ikke anket. Det er besluttet at oppdraget skal lyses ut på nytt, og NND tar sikte på å gjennomføre ny konkurranse for en totalentreprise i løpet av høsten 2022, med forventet tildeling av kontrakt i første kvartal 2023. Det kan være aktuelt både å benytte et godkjent deponi og etablere en løsning lokalt.

Raufoss

Miljøtiltakene som er gjennomført i Raufoss Industripark siden 2004 har ført til en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i parken. Overvåking viser at vannkvaliteten i Hunnselva er i kontinuerlig forbedring, og miljøbelastningen fra industriparken til omgivelsene reduseres årlig. Oppryddingsprosjektet på Raufoss har oppfylt alle tidligere gitte pålegg fra Miljødirektoratet og miljømålene som er satt. I 2012 kom Miljødirektoratet med nye pålegg overfor Raufoss Næringspark ANS. Fra og med 2015 gikk prosjektet over i en overvåkingsfase som innebærer at gjenværende historisk grunnforurensing overvåkes gjennom overvåkingsprogrammer. Videre er det fortsatt behov for drift av enkelte tiltak i industriparken hvor forurenset vann pumpes opp og renses. Det kan også komme ytterligere forpliktelser under garantiene knyttet til historisk relatert forurensing i forbindelse med gravearbeider for bygg og annen infrastruktur.

Håndtering av nasjonalt atomavfall og atomanlegg

Staten har ut fra et samfunnsmessig hensyn tatt ansvar for finansiering av opprydding etter Institutt for energiteknikks nukleære forskningsvirksomhet i Halden og på Kjeller og etablert etaten Norsk nukleær dekommisjonering for å gjennomføre oppryddingen. Utredninger beregner at investeringskostnadene for oppryddingen alene kan bli på mer enn 24 mrd. kroner over flere tiår. Tallene er svært usikre. Meld. St. 8 (2020–2021) Trygg nedbygging av norske atomanlegg og håndtering av atomavfall beskriver problemstillinger og prosesser i oppryddingsarbeidet. Det vises for øvrig til omtale under programkategori 17.10, kap. 907 og kap. 908.

Maritim næring og kystområdet

Klimagassutslipp

Norsk maritim næring har i flere år ledet an i utviklingen av nye og mer klimavennlige løsninger. Gjennom nasjonale satsinger og virkemidler har næringen realisert teknologi, løsninger og forretningsmodeller som senere har dannet grunnlag for eksport til internasjonale markeder. Maritime lav- og nullutslippsløsninger er i dag et av norsk skipsfarts viktigste konkurransefortrinn. Utviklingen av nullutslippsløsninger har kommet lengst innenfor ferjesektoren. Ifølge DNV var det i 2021 139 skip i innenriks trafikk med grønn teknologi, en økning fra 121 skip i 2019. I 2021 var det 58 helelektriske fartøy, 25 plug-in batterihybride dieseldrevne fartøy, 39 LNG-drevne fartøy, 16 LNG- og batterihybride fartøy og ett hydrogenfartøy. Om lag 4 pst. av skipene i innenriks sjøfart brukte grønn teknologi i 2021. Ved utgangen av 2021 var om lag 90 ladeanlegg for bilferjer, passasjerferjer, hurtigbåter og turistbåter i drift.

Grønn skipsfart er en viktig del av det grønne skiftet og et satsingsområde for regjeringen, og skal bidra til vekst og arbeidsplasser langs hele kysten, i tillegg til reduksjon av utslipp. Maritim næring er et av de prioriterte områdene i regjeringens Veikart for grønt industriløft. Innovasjon Norge er gitt ansvaret for regjeringens styrking av eksportfremme av norske grønne løsninger, som vil være viktig for havnæringene.

Den offentlige støtten til forsknings- og innovasjonsprosjekter bidrar til å realisere regjeringens ambisjoner om grønn vekst i den maritime næringen. Klima- og miljøvennlig maritim virksomhet er ett av de prioriterte områdene i MAROFF-programmet i Norges forskningsråd. I 2021 gikk det til sammen 230 mill. kroner til maritime klima- og miljøprosjekter fra Norges forskningsråd og Skattefunn-ordningen. I 2021 ga Innovasjon Norge 795,5 mill. kroner i lån og tilskudd til totalt 86 maritime prosjekter med positiv miljøeffekt.

Innovasjon Norge administrerer havpilotordningen for pilotering og demonstrasjon av ny teknologi, systemer og prosesser innen maritime og marine næringer. I 2021 ble det øremerket 30 mill. kroner til tiltaket gjennom Miljøteknologiordningen. I løpet av året innvilget Innovasjon Norge over 150 mill. kroner i tilskudd til prosjekter innen maritim og marin næring gjennom Miljøteknologiordningen.

Formålet til Enova er å bidra til å nå Norges klimaforpliktelser og bidra til omstillingen til lavutslippssamfunnet. Enova benyttet i 2021 over 40 pst. av budsjettet til transportprosjekter, hvor maritim virksomhet utgjorde omtrent halvparten. Enova har i de senere årene hatt en sterk satsing rettet mot batterielektrifisering av sjøtransport. En lang rekke landstrømsprosjekter har også fått støtte, samt initiativ som tar i bruk ny og innovativ teknologi, f.eks. i form av skip som tar i bruk hydrogen som drivstoff.

PILOT-E er et samarbeid mellom Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova som skal bidra til at nye produkter og tjenester innen miljøvennlig energiteknologi raskere skal bli utviklet og tatt i bruk. De tre aktørene samarbeider om å følge PILOT-E-prosjektene som får tilsagn gjennom utviklingsløpet, fra idé til marked. Gjennom PILOT-E-programmet har det gjennom flere utlysningsrunder blitt gitt støtte til innovative prosjekter knyttet til utslippsfri maritim transport.

Kystverket stiller utslippskrav der det er mulig på egne fartøyer og innleide transporttjenester, som tilbringertjenesten for los. Dette gjelder også ved vedlikeholds- og anleggsarbeid med innleide entreprenører.

De samlede utslippene fra fartøyene som inngår i tilbringertjenesten for los var i 2021 på om lag 6 600 tonn CO₂. Dette er en økning på 900 tonn CO₂, eller 16 pst., sammenliknet med 2020. Økningen henger sammen med økt aktivitet. Samtidig har fornyelse av fartøyene og mer optimalisert kjøring ført til at utslippsintensiteten til båtene (målt i gram CO₂ per nautisk mil) har gått ned med 28 pst. siden 2016.

Kystverkets tredje batterihybride multifunksjonsfartøy OV Hekkingen ble satt i ordinær drift i 2021. De samlede utslippene fra alle Kystverkets fartøyer var i 2021 på om lag 5 400 tonn CO₂, som er omtrent på samme nivå som året før.

I 2021 var utslippene fra utbyggingsprosjektene om lag 2 000 tonn CO₂. Tilsvarende tall for 2020 var 1 700 tonn CO₂.

Sjøfartsdirektoratets samarbeid med næringen og involvering i prosjekter for å utvikle ny teknologi er viktig for Norge både nasjonalt og internasjonalt. Med en større flåte under norsk flagg får Norge også større innflytelse på utforming av det internasjonale regelverket, noe som understøtter Norges pådriverrolle for et strengere klima- og miljøregelverk i Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO. IMO vedtok i 2018 en ambisjon om at utslippene fra internasjonal skipsfart skal reduseres med minst 50 pst. innen 2050 fra nivået i 2008. Samtidig ble det enighet om en visjon om å fase ut klimagassutslipp fra skipsfarten så raskt som mulig i dette århundret.

Miljø

NO_X-avtalen har vært et viktig tiltak for utvikling av norsk miljøvennlig flåte. Næringsorganisasjonene som er parter til miljøavtalen, har etablert Næringslivets NO_X-fond. Inneværende avtale mellom Klima- og miljødepartementet og de 15 næringsorganisasjonene for perioden 2018–2025 er forlenget til 2027 med et eget utslippstak for årene 2026-2027. Fondet har gitt hovedtyngden av sin støtte til prosjekter i maritim sektor som har stått for om lag 60 pst. av utslippsreduksjonene av NO_X. Ifølge NO_X-fondet har dets tiltak fra 2018 gitt en verifisert reduksjon av NO_X-utslipp på om lag 4 450 tonn per år. NO_X-reduserende tiltak som følge av redusert drivstofforbruk eller energiomlegging, gir også lavere CO₂-utslipp. Ifølge NO_X-fondet innebærer fondets tiltaksportefølje fra 2018 en reduksjon i de årlige CO₂-utslippene på ca. 2 mill. tonn.

Utslipp fra skip i havn er noen steder en lokal kilde til luftforurensing av nitrogendioksid (NO₂). Etablering av landstrømanlegg i havner bidrar til mindre luftforurensing, og per 2021 er det registrert 162 landstrømanlegg.

Kystverket jobber med å redusere plastforurensing fra egen virksomhet. Positivt plastregnskap er standardkrav i Kystverkets kontrakter for farvannstiltak. Det innebærer at entreprenøren skal dokumentere at det er samlet opp mer plast enn det som ble tilført til sjø.

Undersøkelser før farvannstiltak starter opp avdekker ofte forurensede sedimenter fra bl.a. havnevirksomhet, skipsverft, gamle avfallsfyllinger og avløp. Grundig planlegging og overvåking, skånsomme metoder for gjennomføring og avbøtende tiltak sikrer at forurensing ikke spres, og at den fjernes på en forsvarlig måte. Kystverket samarbeider med aktuelle kommuner og Miljødirektoratet om miljømudring i tilknytning til egne tiltak. Det ble gjennomført arbeid med å fjerne forurensede sedimenter i tiltakene innseiling Maurholen, innseiling Grenland og innseiling Bodø i 2021. Om lag 48 200 kubikkmeter forurenset sediment ble fjernet.

Fiskeri

Norge har lovfestet at forvaltningen av fiskeriressursene skal være bærekraftig og basert på best tilgjengelig kunnskap. Fiskerimyndighetene vurderer jevnlig bestandssituasjonen og behovene for å fastsette forvaltningstiltak i de ulike fiskeriene, for å sikre bærekraftig høsting. Riktig kvotefastsetting, andre reguleringstiltak og kontroll med at reguleringene følges er viktig for å unngå overbeskatning. Dette gjøres i tråd med anbefalinger fra ICES, havforskningsrådet for Nord-Atlanteren, siden Norge deler opp mot 90 pst. av de kommersielle fiskeressursene med andre land.

For de kommersielt viktigste fiskebestandene har forvaltningen et godt kunnskapsgrunnlag, som blir oppdatert årlig. Etter gjenoppbygging og restaurering av store bestander av bla. torsk og hyse har utviklingen i gytebestanden for de økonomisk viktigste fiskeriene de siste tretti årene dokumentert en god balanse mellom høsting og beskyttelse. Gjenoppbygging av tobis og makrellstørje viser at restaurering også virker for mindre bestander. Langsiktige høstingsregler har sammen med vern av yngel og småfisk gjennom stenging av områder, tekniske reguleringer, selektive redskap og utkastforbud bidratt til en positiv utvikling av de kommersielt viktige fiskebestandene. Havforskningsinstituttet beregner at om lag 44 pst. av alle norske havområder er underlagt effektive arealbaserte forvaltningstiltak.

For de mange øvrige bestandene er kunnskapsgrunnlaget varierende, og det gjøres årlige vurderinger av hvilke bestander som har behov for nye forvaltningstiltak eller hvor det er behov for økt kunnskap. Det ble i 2019 innført en rekke tiltak for kysttorsk sør for 62 grader nord og Havforskningsinstituttet kom i 2020 med et forslag til en gjenoppbyggingsplan for kysttorsk nord for 62 grader nord. Forvaltningen gjør nå grundige vurderinger av de gjeldende kysttorskreguleringene, i tillegg til en gjennomgang av havdelingsspørsmål for det kystnære fiske i nord.

Fiskeriforvaltningen arbeider for å sikre et mest mulig klima- og miljøvennlig fiske, både for å unngå skade på bunnhabitat og for å redusere fiskeflåtens energiforbruk. Forvaltningen arbeider også for å fremme utvikling og bruk av selektive fiskeredskaper og regulere fiskeriene slik at utkast av fisk og bifangst reduseres mest mulig.

Tapte fiskeredskap kan forårsake spøkelsesfiske, og havressursloven pålegger fiskere å søke etter tapte redskap og rapportere dersom redskapen likevel går tapt. I tillegg til forebyggende arbeid har Fiskeridirektoratet de siste årene forsterket sin oppryddingsinnsats. I 2021 er det utviklet nye løsninger for rapportering av egne og andres tapte fiskeredskap via kartplotter i BarentsWatch sin FiskInfo-tjeneste. Lokale opprensningstokt langs kysten har avdekket betydelige funn av redskap som stammer fra fritidsfiske. Fra 1. januar 2022 er det krav om å merke teiner og ruser i fritidsfiske. I tillegg er fritidsfiskeappen utviklet videre, slik at allmennheten enkelt kan rapportere tapte fiskeredskap.

Havbruk

Utviklingstillatelser ble etablert som en midlertidig ordning i november 2015 og avsluttet i november 2017. Ordningen har fått stor oppmerksomhet i næringen, og det kom inn totalt 104 søknader. Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor, f.eks. ved konstruksjon av prototyper og testanlegg, industriell design, utstyrsinstallasjon og fullskala prøveproduksjon. Per 5. august 2022 er det gitt tilsagn om til sammen 119 utviklingstillatelser til 24 søkere. I tillegg arbeides det med sikte på å gi tilsagn om utviklingstillatelser til ytterligere to søkere. Fiskeridirektoratet har fattet førsteinstansvedtak i alle 104 saker, men det gjenstår fortsatt et betydelig arbeid i Nærings- og fiskeridepartementet knyttet til klagebehandling.

Rømming

Figur 8.1 viser utviklingen i antall bekreftede rømmingshendelser og antall rømte oppdrettslaks fra 2015 til 2021.

Forstørr bilde

Kilde: Fiskeridirektoratet. Figuren viser tall fra årlig anonymisert statistikkrapportering. Kun bekreftede rømmingshendelser er inkludert.

Det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks har tallfestet innslagene av rømt fisk i 178 vassdrag i 2021. Av disse ble til sammen 79 pst vurdert til å ha lavt innslag av rømt oppdrettslaks (mindre enn 4 pst.), 14 pst. ble vurdert til å ha moderat innslag (mellom 4 og 10 pst.), mens 8 pst. ble vurdert til å ha et høyt innslag. Andelen vassdrag med høyt innslag har generelt vært lav de siste årene sammenlignet med tidligere år.

I strategien mot rømming fra akvakultur prioriteres fem satsingsområder:

• kunnskap

• erfaringsformidling og dialog

• sterk sikkerhetskultur

• effektivt sikkerhetsregelverk

• profesjonell beredskap

Havbruksnæringen er gjennom forskrift pålagt å organisere og finansiere utfisking i vassdrag med for høyt innslag av rømt oppdrettsfisk. Det ble som ledd i ordningen gjennomført tiltak i 31 elver i 2021, hvorav 22 førte til fangst av oppdrettsfisk. I tillegg kommer utfisking i regi av Fiskeridirektoratet.

Lakselus

Grensene for hvor mye lus det kan være på oppdrettsfisken, er satt svært lavt for å beskytte viltlevende laksefisk. På grunn av økende resistens mot lakselusmidler har bekjempelsen de siste årene blitt mer utfordrende.

Data for 2022 viser at nasjonalt nivå av lakselus på oppdrettsfisk fram til og med juli har vært likt som i 2021.

Figur 8.2 viser utvikling i gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per fisk i oppdrett. Den heltrukne linjen markerer tillatt nivå etter luseregelverket.

Forstørr bilde

Kilde: Lusedata.no

I 2021 var det en viss økning i forbruket av legemidler mot lakselus sammenliknet med 2020. De senere årene har legemiddelforbruket flatet ut, etter at bruken ble kraftig redusert i årene etter 2014. Årsakene til nedgangen i denne perioden er sammensatte. For det første har lakselusa i stor grad utviklet resistens mot legemidlene. For det andre har Nærings- og fiskeridepartementet strammet inn regelverket i 2017 og i 2019 for å redusere negative miljøeffekter av lakselusmidler. For det tredje har Mattilsynet de senere årene hatt forsterket innsats mot uforsvarlig legemiddelbruk.

Antall legemiddelbehandlinger mot lus ble redusert fra 3 294 i 2015 til 719 i 2021. Samtidig økte antallet medikamentfrie behandlinger (termisk, mekanisk, ferskvann og annet) i samme tidsrom fra 201 til 2 822, ifølge Veterinærinstituttets fiskehelserapport for 2021.

Mattilsynet har de siste årene prioritert å følge opp anleggene med de største luseproblemene og har brukt flere og strengere virkemidler enn tidligere. Ett av virkemidlene er redusert maksimal biomasse (MTB) på lokaliteter med alvorlige eller langvarige luseproblemer. Dette har vist seg å være effektivt.

Utslipp fra havbruksanleggene

Miljøovervåking av bunnen under og rundt oppdrettsanlegg skjer i samsvar med norsk standard NS 9410. I nærområdene til havbruksanleggene viser undersøkelsene at tilstanden er stabil med gode miljøforhold. Resultatene fra miljøundersøkelsene viser at på landsbasis har mer enn 90 pst. av lokalitetene god eller svært god miljøtilstand, rundt 7 pst. har dårlig tilstand og om lag 1 pst. svært dårlig tilstand. Dette har vært en stabil trend det siste tiåret.

Nærings- og fiskeridepartementet samarbeider med Klima- og miljødepartementet om et oppdatert regelverk for utslipp og overvåking av forurensing fra havbruksnæringen.

Elektrifisering av havbruksnæringen

Det pågår en betydelig elektrifisering av havbruksnæringen. I dag er allerede mer enn 70 pst. av fôrflåtene koblet til landstrøm. Dette har redusert klimautslippet betydelig. I 2020 ble den første helelektriske oppdrettslokaliteten åpnet (Bremnes Seashore). Dette innebærer at det i tillegg til fôrflåten legges strøm ut til merdene slik at arbeidsbåter kan koble seg til og benytte strøm framfor diesel når de utfører nødvendige operasjoner på anlegget. I tillegg bygges det stadig nye fullelektriske eller hybridelektriske arbeidsbåter i havbruksnæringen. I henhold til oppfølgingen av Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 tar regjeringen sikte på å innføre krav til null- og lavutslippsløsninger for servicefartøy i havbruksnæringen med en trinnvis innfasing fra 2024 der forholdene ligger til rette for det.

Sjømat

Økt konsum av sjømat er tiltak for å fremme klima og bærekraft. En endring i befolkningens kosthold i tråd med helsemyndighetenes anbefaling er identifisert som viktig for å nå ernærings- og klimapolitiske mål i Miljødirektoratets rapport Klimakur 2030 og er omtalt i Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030. Det arbeides med å øke sjømatinntaket i befolkningen i tråd med kostrådene, bl.a. gjennom kostholdsprogrammet Fiskesprell.

Nærings- og fiskeridepartementet følger også opp rapporten Grønn verdiskaping og økt bearbeiding i sjømatindustrien som vurderer muligheter for grønn omstilling og tilrettelegging for framtidig bærekraftig produksjon i sjømatindustrien. Rapporten foreslår tiltak som kan bidra til økt bearbeiding av bærekraftige sjømatprodukter i Norge. Som all matproduksjon kommer sjømat med et klima- og miljøfotavtrykk.

Det er viktig å videreføre en god og kunnskapsbasert ressursforvaltning for å sikre at uttaket av ville marine arter er bærekraftig. Samtidig må det legges til rette for at sjømatnæringen reduserer utslipp og miljøpåvirkning gjennom hele verdikjeden. Sjømaten må være sunn og trygg å spise, og det må være minst mulig svinn gjennom verdikjeden fram til forbruker. Det er nødvending med en helhetlig tilnærming og samarbeid mellom de ulike sektorer og aktører for å oppnå dette. Institusjoner som Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet, Nofima og Sintef bidrar med relevant kunnskap for å styrke bærekraften i verdikjeden.

Fiskesprell

Kostholdsvaner utvikles tidlig, og det nasjonale kostholdsprogrammet Fiskesprell er etablert for å øke sjømatkonsumet hos barn og unge (programmet er nærmere omtalt under kap. 900, post 77 Tilskudd til tiltak for økt sjømatkonsum). Som et ledd i klimaarbeidet innlemmes klima- og bærekraftsdimensjonen i Fiskesprell, og Klima- og miljødepartementet er blitt del av styringsgruppen for programmet.

Matsvinn

Mat som produseres og ikke blir spist er unødig bruk av ressurser, og har en uheldig påvirkning på miljøet. Matsvinn bidrar til nesten 10 pst. av de globale menneskeskapte klimagassutslippene. Å redusere matsvinn er derfor et viktig miljøtiltak. Matsvinnet fra sjømatindustrien (spiselige deler av sjømat som ansees som mat i Norge) var for 2020 beregnet å være 12 400 tonn. Målt i kilo per innbygger er matsvinnet i sjømatindustrien redusert fra 2,7 kilo i 2018 til 2,3 kilo i 2020.

Myndighetene og matbransjen inngikk i juni 2017 en samarbeidsavtale om reduksjon av matsvinn. Avtalen er signert av fem departement og tolv bransjeorganisasjoner. Formålet med avtalen er å halvere matsvinnet i hele matverdikjeden i Norge innen 2030, samtidig er det stilt et delmål om 15 pst. reduksjon i 2020 og 30 pst. reduksjon i 2025. Delmålet for 2020 ble ikke nådd, men matsvinnet ble redusert med om lag 10 pst. fra 2015 til 2020.

Strategier for å redusere matsvinn må rettes inn mot alle leddene i verdikjeden. Dette inkluderer utvikling av ny teknologi og produksjonsmetoder, bedre emballasje og søkelys på rask nedkjøling og ubrutt kjølekjede for å forlenge holdbarheten på matvarer. Størstedelen av matsvinnet skjer derimot i husholdningene, og kompetansen må økes også her. Reduksjon av matsvinn i verdikjeden på sjømat vil bidra til større matsikkerhet, bedre ernæring og til å fremme en bærekraftig utvikling. Å legge til rette for forskning, kunnskap og teknologi i hele matverdikjeden er viktig for å understøtte arbeidet med å utnytte ressursene og å redusere matsvinnet.

Trygg sjømat

Rene hav er en viktig forutsetning for havet som et trygt og sunt matfat. Kravene til dokumentasjon øker stadig, og overvåkingen må tilpasses nye problemstillinger. Forholdene i havområdene endrer seg også i takt med klimapåvirkning og miljøforandringer. Klimaendringer fører bl.a. til endret utbredelsesområde og diett for mange arter i havet, som igjen kan føre til endringer i nivåene av miljøgifter og næringsstoffer oppover i næringskjeden. Miljøgifter forblir i miljøet og i organismer lenge etter at utslipp stanses, samtidig som nye miljøgifter kommer til. Arbeidet med både miljøgifter og næringsstoffer er derfor viktig ikke bare for miljøet, men også for sjømattrygghet og folkehelse.

Havforskningsinstituttet overvåker årlig innholdet av uønskede stoffer i sjømat generelt, inkludert oppdrettsfisk fra norske kyst- og havområder, som bl.a. gir unike tidsserier. Funnene i norsk sjømat ligger med få unntak under grenseverdiene som er fastsatt i internasjonalt regelverk for handel med mat.

Forvaltningen har god dokumentasjon på innhold av miljøgifter og næringsstoffer i de viktigste kommersielle villfiskartene som høstes og i oppdrettsfisk. Selv om tilstanden generelt er god, finnes det utfordringer knyttet til miljøgifter for enkelte arter og i visse områder. Ved funn av uønskede stoffer over grenseverdier iverksetter myndighetene tiltak.

Miljøgifter og andre uønskede stoffer i oppdrettsfisk kommer hovedsakelig gjennom fôret. Innholdet av miljøgifter i fôret er regulert ved grenseverdier både for fôrråvarer og ferdig fôr. Grenseverdiene er fastsatt i det felles veterinære regelverket i EU gjennom EØS-avtalen. Havforskningsinstituttet overvåker uønskede stoffer i fôr og fôrråvarer på oppdrag fra Mattilsynet. I 2021 ble det ikke funnet bruk av ulovlige stoffer i oppdrettsfisk, og alle verdiene for miljøgifter og lovlig brukte stoffer lå godt under grenseverdiene. Det ble heller ikke funnet noen tungmetaller eller miljøgifter over de tillatte grenseverdiene i fôr og fôrråvarer til oppdrettsfisk, men det ble registrert forhøyede konsentrasjoner (under grenseverdiene) av noen uønskede stoffer. Dette gjaldt PFAS i én fiskeolje, 3-MCPD i én fiskeolje, glyfosat (sprøytemiddel) i ett insektmel, tetrabromotirisphenol-A (TBBP-A) i ett insektmel og polybromerte flammehemmere i to prøver av fullfôr. Resultatene fra 2021 tyder dermed på at det er behov for å styrke overvåkingen av noen stoffgrupper, som pesticider, polybromerte og perfluorerte forbindelser for å kartlegge variasjonen av disse. Med videre vekst i sjømatproduksjon fra oppdrett kreves tilsvarende store volumer av nye bærekraftige fôrvarer, fortrinnsvis lokalt og sirkulært produserte. Nye fôringredienser kan endre innholdet av uønskede stoffer og næringsstoffer og påvirke næringsopptaket fra fôret. Dette gjelder spesielt sirkulært produserte fôrvarer, som f.eks. insektsproduksjon, hvor en benytter reststrømmer fra andre matsystemer. Utfordringer knyttet til nye fôrråvarer er derfor et prioritert forskningsområde og kunnskap på området er helt nødvendig for å utvikle lovverket i takt med utviklingen i næringen. Havforskningsinstituttet overvåker også forekomsten av plantevernmidler og soppmidler i fiskefôr, og hvilken effekt de har på fiskens velferd og helse.

Det er økt interesse for utnyttelse av nye marine arter på ulike trofiske nivå til mat og fôrressurser. Havforskningsinstituttet innhenter og analyserer nå bl.a. mesopelagiske arter, filterfødere (blåskjell) og makroalger (tang og tare) for uønskede stoffer og næringsstoffer. I 2019 og 2020 har det blitt publisert flere arbeider på Havforskningsinstituttet med oversikt over næringsstoffer og fremmedstoffer i mesopelagiske arter for framtidig bruk som mat eller fiskefôr. Det er behov for økt kunnskap om næringsstoffer, samt hvordan totalbelastningen av stoffer som f.eks. plast, tungmetaller, radioaktive isotoper, organiske miljøgifter og oljekomponenter påvirker økosystemene og sjømaten.

Mikroplast er plastpartikler under fem millimeter, som stammer fra både direkte utslipp og nedbryting og slitasje av større plastgjenstander. Mikroplast er funnet i luft, vann, på sjøbunnen og i levende organismer slik som fiskefilet, og kan påvirke det marine økosystemet. Plast kan inneholde både miljøgifter og ansamle mikroorganismer på overflaten, og kan dermed potensielt bidra til økt spredning av begge deler. Havforskningsinstituttet åpnet i mai 2019 et avansert laboratorium for å styrke forskningen på effekten av de minste plastpartiklene. I 2020 startet Havforskningsinstituttet, gjennom det felleseuropeiske forskningssamarbeidet FACTS finansiert av JPI Oceans, å undersøke spredning av plast i vann og fisk i Nordeuropeiske farvann fra Tyskland til Svalbard. Tilgjengelig kunnskap peker på at de minste partiklene, den minste mikroplasten og nanoplasten, kan være problematiske for mattryggheten, som er akkurat den størrelsesfraksjonen som har vist seg å være mest utfordrende å kvantifisere. Det jobbes nå med egne prosjekter innen kvantifisering av de minste mikroplast-partiklene, inkludert nanoplast, med samarbeidspartnerne både nasjonalt og internasjonalt.

Tverrgående tema i fiskeri- og havbruksforvaltning

Kartlegging av marine naturtyper

MAREANO-programmet har siden 2005 drevet kartlegging av havbunnen i norske havområder gjennom systematisk innsamling av dybdedata og data om havbunnens geologi, landskap og naturtyper, biologiske mangfold og forurensing. Formålet med kartleggingen er bl.a. å bidra til en kunnskapsbasert forvaltning av de havbaserte næringene og de marine økosystemene gjennom bidrag til forvaltningsplanene for norske havområder. Kartleggingen gjennomføres av Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk. I 2021 ble det gjennomført dybdekartlegginger ved Spitsbergenbanken og Hopendjupet i Barentshavet på til sammen 1 090 km². Det er utført geologiske, biologiske og kjemiske prøvetakinger i Norskehavet og Barentshavet over et område på til sammen 24 388 km². Resultater og kart fra MAREANO-programmet publiseres løpende på www.mareano.no.

Fremmede arter

Havforskningsinstituttet kartlegger forekomst av fremmede arter gjennom programmer for hav- og kystovervåking. Det er miljømyndighetene som har ansvaret for arbeidet mot fremmede arter, med unntak av forvaltningen av kongekrabbe, som ligger til fiskeriforvaltningen.

Bestanden av kongekrabbe nådde sitt maksimum i 2008 og har etter den tid stabilisert seg på et lavere nivå. Det er lite som indikerer spredning av bestanden de siste årene.

Sykdom hos viltlevende akvatiske arter

Nærings- og fiskeridepartementet har det forvaltningsmessige ansvaret for å forebygge og bekjempe sykdom hos villfisk og andre viltlevende akvatiske arter. Sykdommer som kan true en art, blir prioritert. De mest aktuelle slike sykdommer er krepsepest hos edelkreps, og parasitten Gyrodactylus salaris hos atlantisk laks.

Krepsepest kan føre til total utryddelse av edelkrepsbestanden i et vassdrag. Signalkreps, som er en fremmed art i Norge, kan være smittet uten å bli syk. Ulovlig utsetting av signalkreps eller flytting av båter og utstyr som har vært brukt i smittede vassdrag, gir økt risiko for smittespredning. I 2021 ble det påvist krepsepest i ett nytt vassdrag, i Mysenelva i Hæravassdraget. I alt åtte vassdrag er i dag infisert.

Gyrodactylus salaris kan føre til at hele bestander av den atlantiske villaksen i elver går tapt. Parasitten angriper ikke laksefisk i sjø. Det er fram til i dag påvist Gyrodactylus salaris på laks og røye i 51 vassdrag i Norge. Ved utgangen av 2020 hadde åtte elver status som infiserte, mens fire elver er under friskmelding. Det siste tilfelle av Gyrodactylus salaris, ble påvist i Selvikvassdraget i Sande kommune i desember 2019.

Beskyttede områder

Norge har iverksatt en rekke beskyttende tiltak mot skadelig fiskeriaktivitet med hjemmel i havressursloven. Totalt er nær halvparten av norske havområder omfattet av områdebaserte fiskerireguleringer som bidrar til beskyttelse av bunnhabitatene. Særlig omfattende er det generelle forbudet mot bruk av bunnslept redskap i områder dypere enn 1 000 meter. Det generelle forbudet har imidlertid vist seg ikke å være tilfredsstillende i deler av Barentshavet, bl.a. fordi det er andre arter der enn lenger sør. I 2019 ble det derfor innført nye regler for å sørge for bedre beskyttelse av bløtkoraller, svamp og andre sårbare arter i disse områdene, inkludert stenging av ti områder for alt bunnfiske. I tillegg er en rekke områder med dypvannskorallforekomster beskyttet mot all bunnberørende fiskeriaktivitet.

Nærings- og fiskeridepartementet er involvert i arbeidet med beskyttelse og vern av marine områder under Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), den regionale fiskeriorganisasjonen for Nordøst-Atlanteren (NEAFC), og i oppfølging av FNs bærekraftsmål. Fiskeriforvaltningstiltakene som er hjemlet i havressursloven regulerer den aktiviteten med størst påvirkning på marin natur, og vil være et vesentlig bidrag til å nå globale mål. Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet gjennomførte i 2020 en revisjon av fiskeritiltakene basert på CBDs kriterier og fant at om lag 44 pst. av alle norske havområder er underlagt effektive arealbaserte forvaltningstiltak. Tiltakene er også i tråd med FN-resolusjoner, FN-avtalen om fiske på det åpne hav og FAOs retningslinjer.

C. Planer for videre arbeid

Forskning og innovasjon

Bevilgningene over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett bidrar bl.a. til utviklingen av nye grønne løsninger i næringslivet. Grønn plattform og Innovasjon Norges Grønne vekstlån er blant tiltakene som videreføres i 2023, og som er rettet direkte mot klima- og miljørelevant forskning og innovasjon i næringslivet. I tillegg videreføres de generelle ordningene for forskning og innovasjon i næringslivet, som i stor grad også går til klima- og miljørelevante prosjekter.

Regjeringen vil innføre et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030 og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er f.eks. ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Virkemiddelapparatet skal mobilisere gode prosjekter som bidrar til grønn omstilling eller svarer til andre viktige formål, bl.a. relatert til områdene som er pekt ut i regjeringens veikart for et grønt industriløft.

Regjeringen foreslår også å omprioritere deler av midlene i det næringsrettede virkemiddelapparatet til en grønn nærings- og eksportomstillingspakke. Omprioriteringene gir uttrykk for en spissing av virkemiddelapparatet inn mot grønn omstilling. Satsingen på Grønn plattform foreslås videreført med en utlysning på totalt 600 mill. kroner for perioden 2023 til 2025. Utlysningen gjøres med forbehold om Stortingets budsjettvedtak for 2024 og 2025. Se nærmere omtaler i kap. 2 i del I og i programkategori 17.20.

Mineralnæringen

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) skal arbeide for at Norges mineralressurser blir forvaltet og utnyttet til det beste for samfunnet. Dette omfatter også forsvarlig og bærekraftig forvaltning av mineralressurser og å redusere miljømessige konsekvenser av tidligere mineraluttak.

I 2023 skal DMF prioritere å følge opp den helhetlige planen for opprydding av gammel gruvevirksomhet i Folldal. I 2023 foreslås det bevilget 16 mill. kroner til å dekke kostnader til gjennomføring av miljøtiltak for å redusere forurensingen etter den tidligere gruvedriften i Folldal. Oppfølging av den helhetlige planen vil bl.a. være avhengig av nødvendige tillatelser fra aktuelle myndigheter. DMF skal også prioritere arbeidet med revidert tiltaksplan på Løkken og oppfylling av det siste delmålet i miljøpålegget her.

Maritim næring og kystområdet

Regjeringen vil fortsette å legge til rette for grønn omstilling i maritim næring. Regjeringen foreslår at låneordningen for skip i nærskipsfart og fiskefartøy videreføres med en ramme på 400 mill. kroner. Videre vil regjeringen spisse innretningen av de maritime forskingsmidlene mot grønn skipsfart, digitalisering og implementering av klima- og miljøvennlige løsninger. Å satse målrettet på teknologi og løsninger som gir effektivisering, lavere energiforbruk og løsninger som tar i bruk ikke-fossile energikilder er viktig for å gi ytterligere kraft til den grønne omstillingen i skipsfarten.

Skipsverftene vil spille en viktig rolle i det grønne skiftet, og et grønt løft for maritim industri kan bidra til videre vekst i næringen gjennom eksport av maritime lav- og nullutslippsløsninger. Tilskudd gjennom Grønn plattform vil kunne bidra til å sette verftene i en bedre posisjon til å bygge nye lav- og nullutslippsskip. Det vises til omtalen av Grønn plattform i programkategoriomtalen 17.20.

Sjøfartsdirektoratet vil fortsette arbeidet med å utvikle regelverk som åpner for bruk av ny teknologi og miljøvennlige løsninger for skip, samtidig som sikkerheten ivaretas. Arbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon IMO knyttet til utvikling av et klima- og miljøvennlig internasjonalt regelverk vil fortsatt være et prioritert område.

Det er forventet økt etterspørsel etter naturgass (LNG) som følge av at flere nye skip blir bygd med LNG-drift, i tillegg til at det er flere LNG-drevne cruiseskip i norske farvann som følge av NO_X-utslippskravene i verdensarvfjordene. Ved utgangen av 2021 hadde Enova gitt tilsagn om støtte til 30 landstrømanlegg som ennå ikke var satt i drift. EUs klimapakke «Klar for 55» inneholder også krav til utbygging og bruk av landstrøm i havn for containerskip, cruiseskip og større passasjerskip, og dette vil medvirke til mer utbygging av landstrøm i Norge. Det er også planlagt etablering av om lag 50 nye ladeanlegg for ferjer fram mot 2024.

Fiskeri og havbruk

Regjeringen vil prioritere stadig forbedring av kunnskapsgrunnlaget for bestandsestimater og sikre tilstrekkelig kontroll med bestandsuttaket. Oppfølging av tiltak for kysttorsk vil være en viktig prioritering. Regjeringen viderefører satsingen på forbedret kontroll med ressursuttaket og opprydding av tapte fiskeredskap og andre tiltak i Fiskeridirektoratets handlingsplan mot marin forsøpling. Norges innsats mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) og Blue Justice-initiativet for å bekjempe fiskerikriminalitet globalt er også høyt prioritert.

For å oppnå målsettingen om mer matproduksjon fra havet vil det være avgjørende å sikre tilstrekkelig tilgang til egnet areal for havbruksvirksomheten. Dette gjelder både for tradisjonelle anlegg i kystsonen, utslippsfrie lukkede anlegg lengere inn i fjordene og store offshoreanlegg lengre ut til havs. Videreutvikling av det nye produksjonsreguleringsregimet i havbruksnæringen er viktig for å sikre at den ønskede veksten i havbruksproduksjonen foregår innenfor miljømessig akseptable rammer.

Regjeringen prioriterer å legge til rette for velfungerende sameksistens mellom havnæringene. Det er behov for økt kunnskap for å kunne legge til rette for mest mulig optimal lokalisering av havvind og havbruk til havs og for å øke kunnskapen om effekter for økosystemene og andre næringer.

Sjømat

Regjeringen vil følge opp tiltak for å fremme akvatisk mat i arbeidet med klima og bærekraft, bl.a. gjennom ernærings- og kostholdsarbeidet og videreføre helhetlig overvåking av de viktigste fiskebestandene og sjømat for å kartlegge innholdet av uønskede stoffer og næringsstoffer. Kartlegging og kunnskapsoppbygging om uønskede stoffer, smittestoffer og næringsstoffer i nye marine arter som tas i bruk som mat og fôr, skal videreføres.

Regjeringen vil fortsette arbeidet med å styrke kunnskapsgrunnlaget om forekomst og betydning av mikroplast og nanoplast i det marine miljøet og i sjømat. Havforskningsinstituttet har forskning på plast i sjømat som et høyt prioritert område.

9 Oppfølging av FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2015. De 17 utviklingsmålene fastsetter en global fellesinnsats fram mot 2030, for å realisere en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig utvikling for alle. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for den nasjonale oppfølgingen innenfor flere av delmålene og har det nasjonale koordineringsansvaret for hovedmål 9 om å bygge robust infrastruktur, fremme bærekraftig industrialisering og innovasjon, og for hovedmål 14 som omhandler bevaring og bruk av hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.

Stortinget behandlet våren 2022 Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030. Nedenfor følger omtale av målene som er av særlig betydning for fiskeri- og havministeren og næringsministeren sine ansvarsområder.

Mål 2 – om matsikkerhet og ernæring

Bærekraftsmål 2 er å utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk. Begrepet landbruk brukes her i betydningen matproduksjon og inkluderer fiskeri og akvakultur. FNs bærekraftsmål 14 (om bevaring og bærekraftig bruk av hav og marine ressurser) omfatter også bl.a. fiskeri og akvakultur, men grunnen til å drive fiskeri og akvakultur ligger i FNs bærekraftsmål 2 om matsikkerhet, ernæring og bærekraftig matproduksjon, herunder i havet.

Bærekraftige matsystemer må ligge til grunn for å ivareta Bærekraftsmål 2. Bærekraftige matsystemer skal ifølge FN sørge for matsikkerhet og god ernæring for alle og sikre det økonomiske, sosiale og miljømessige grunnlaget for matsikkerhet og ernæring for framtidige generasjoner. Matsystemer knytter faktorer som klima, miljø, infrastruktur og institusjoner sammen med verdikjeden for mat og omfatter alle aktører. Det gjelder matproduksjon, videreforedling, distribusjon, salg og konsum. I tillegg omfattes den sosioøkonomiske og miljømessige effekten systemet har på omgivelsene. Matsikkerhet innebærer at alle har tilgang til nok, trygg og sunn mat som ivaretar ernæringsmessige behov og matpreferanser.

Departementets aktiviteter knyttet til bærekraftige akvatiske matsystem og matsikkerhet har en systemtilnærming som vil bidra til både hovedmålet og flere av delmålene. Omtale av arbeidet med bærekraftsmål 2 er derfor omtalt samlet. Disse delmålene er mest relevante for arbeidet på Nærings- og fiskeridepartementets sektor:

2.1) Innen 2030 utrydde sult og sikre alle mennesker, særlig fattige og personer i utsatte situasjoner, inkludert spedbarn, tilgang til nok, trygg og sunn mat hele året.

2.2) Innen 2030 utrydde alle former for feilernæring, innen 2025 nå de internasjonalt avtalte målene som omhandler veksthemming og avmagring hos barn under fem år og ivareta ernæringsbehovene til unge jenter, gravide, ammende kvinner og eldre personer

2.4) Innen 2030 sikre at det finnes bærekraftige systemer for matproduksjon og innføre robuste metoder som gir økt produktivitet og produksjon, som bidrar til å opprettholde økosystemene, som styrker evnen til tilpasning til klimaendringer, ekstremvær, tørke, oversvømmelse og andre katastrofer, og som gradvis bedrer arealenes og jordas kvalitet

Økt akvatisk produksjon av mat og fôr kan bidra til mer bærekraftig mat globalt. Norges kompetanse og løsninger for å produsere mat i akvatiske systemer har slik overføringsverdi til flere land. Flere norske forskningsmiljøer deltar i internasjonale forskningsprosjekter med mål om å utvikle bærekraftig oppdrett. Bl.a. bidrar Veterinærinstituttet med sin kompetanse på fiskehelse i flere Noradfinansierte prosjekter.

Matsikkerheten er generelt sett god i Norge, men vi har utfordringer knyttet til ernæring og sunt kosthold. Vi har gode rammeverk og forvaltningsinstitusjoner som sikrer at maten som tilbys, er trygg å spise. Havforskningsinstituttet overvåker innholdet av uønskede stoffer og analyserer næringsstoffer i ulike typer sjømat. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet gir dessuten forskningsbaserte råd til god forvaltning av fiskeri- og havbruksnæringen i Norge. Bl.a. overvåkes forekomsten av sykdom, bruk av legemidler i havbruksproduksjonen og innhold av nærings- og fremmedstoffer i sjømat. God fiskehelse og god miljøtilstand er viktig for bærekraftig vekst og bruk av økosystemene. Norges forskningsråd støtter forskning på bærekraftig matproduksjon og legger til rette for helhetlig kunnskapsutvikling på fagområdene mat, ernæring og helse. I tillegg gjennomføres flere tiltak for økt sjømatkonsum, jf. nasjonal handlingsplan for bedre kosthold.

Norge er en stor produsent av sjømat og verdens nest største sjømateksportør. Bærekraftig produsert akvatisk mat er viktig for matsikkerhet og ernæring. Det arbeides derfor for å synliggjøre og styrke betydningen av bærekraftig produksjon av akvatisk mat som kilde til mat med viktige næringsstoffer og som viktig element for bærekraftige matsystemer. I forbindelse med FNs ernæringstiår (2016–2025), og som en oppfølging av bærekraftsmålene, har Norge etablert et globalt handlingsnettverk. Nettverket fremmer betydningen av mat fra hav og innlandsvann for matsikkerhet og ernæring, deler kunnskap for å skape handling nasjonalt som ivaretar de ulike elementene i matsikkerhet (tilgang til nok, trygg og sunn mat som dekker ernæringsmessige behov og matpreferanser) i hele verdikjeden – fra sunne hav til sunn befolkning. Nettverkets aktiviteter rapporteres til FNs generalforsamling. Nettverket har arrangert flere nettverksmøter og andre arrangementer med faglige innlegg og høynivå deltakelse. I arbeidet med FNs Matsystemtoppmøte i 2021 arrangerte nettverket en serie webinarer som er registrert som uavhengige dialoger og som rapporterer til toppmøtet. Under FNs havkonferanse 2022 forpliktet Norge seg til å videreføre arbeidet med nettverket fram til 2030, slik at FNs ernæringstiår og FNs havforskningstiår kan ses i sammenheng. Nærings- og fiskeridepartementet leder arbeidet i tett samarbeid med Havforskningsinstituttet og en nasjonal arbeidsgruppe bestående av Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Norad og Miljødirektoratet, samt nestleder i Ernæringsrådet. Det er utviklet en nettside for deling av informasjon om nettverket: https://nettsteder.regjeringen.no/foodfromtheocean/.

Mål 8 – om å fremme inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst og sysselsetting

Bærekraftsmål 8 er å fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.

Gjennom de siste tiårene har Norge hatt høy økonomisk vekst, høy sysselsetting og lav arbeidsledighet sammenlignet med andre OECD-land, og BNP per innbygger ligger på et høyt nivå.

Delmål 8.2) Øke den økonomiske produktiviteten gjennom diversifisering, teknologisk fremgang og innovasjon, bl.a. med vekt på lønnsomme og arbeidsintensive sektorer

Det vises til omtale under mål 9 – om bærekraftig industrialisering, innovasjon og infrastruktur.

Delmål 8.3) Fremme en utviklingsrettet politikk som støtter produktive aktiviteter, opprettelse av anstendige arbeidsplasser, entreprenørskap, kreativitet og innovasjon, og stimulere til formalisering av og vekst i antallet svært små, små og mellomstore bedrifter, bl.a. ved å gi dem tilgang til finansielle tjenester

Det vises også til omtale under delmål 9.3 – øke tilgangen til finansielle tjenester.

Næringspolitikken skal bidra til lønnsomme arbeidsplasser i hele landet. Det næringsrettede virkemiddelapparatet er en del av verktøykassen i næringspolitikken sammen med de mer generelle rammebetingelsene for næringslivet. Flere undersøkelser viser at tilgangen til finansiering i Norge må anses som god, og virkemiddelapparatet spiller også en utfyllende rolle gjennom sine finansieringsordninger.

I perioden 2017–2019 ble det gjennomført en omfattende områdegjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Gjennomgangen viste at mye fungerer bra, og at brukerne stort sett er fornøyd med de enkelte aktørene hver for seg. Virkemiddelapparatet består imidlertid av en rekke aktører som forvalter et enda større antall virkemidler både på nasjonalt og regionalt nivå gjennom fylkeskommuner og kommuner. Dette bildet gjør at virkemiddelapparatet i sum oppleves som komplekst.

Regjeringens ambisjon er at brukerne skal møte én vei inn til det næringsrettede virkemiddelapparatet. For å følge opp denne ambisjonen mener regjeringen at brukervennligheten i virkemiddelapparatet må økes både gjennom forenkling, bedre tilgjengelighet og bedret effekt på tvers av aktørene. Det er gitt et oppdrag til Innovasjon Norge om å opprette en felles digital inngang til virkemiddelapparatet sammen med Forskningsrådet, Eksportfinansiering Norge og Siva. Virkemiddelaktørene har i tillegg fått i oppdrag å identifisere andre tiltak som kan redusere kompleksiteten og få i stand et mer helhetlig tjenestetilbud. Dette skal samlet gi innspill til framtidens virkemiddelapparat.

Eksportfinansiering Norge (Eksfin) har iverksatt flere tiltak for mer effektiv drift og å gjøre tilbudet enklere og mer relevant for brukerne, særlig små og mellomstore bedrifter. F.eks. har Eksfin, bl.a. på bakgrunn av samarbeid med bank, utviklet en løsning som støtter opp under salg av tjenester.

Delmål 8.8) Beskytte arbeiderrettigheter og fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakere, inkludert arbeidsinnvandrere og særlig kvinnelige innvandrere, og arbeidstakere i et usikkert arbeidsforhold

Eksfin vektlegger viktigheten av ansvarlige arbeidsvilkår i de transaksjoner som finansieres, samt oppfølgingen av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Særlig har fokus vært på arbeidsvilkår ved skipsverft, som er en arbeidsintensiv industri.

Både i Norge og internasjonalt skjer det lovutvikling knyttet til ansvarlig næringsliv, og balansen mellom frivillige og lovpålagte tiltak er i ferd med å forskyves i retning av sistnevnte. I Norge leverte Etikkinformasjonsutvalget i 2019 sin utredning og forslag til lov om virksomheters åpenhet om leverandørkjeder, kunnskapsplikt og aktsomhetsvurderinger. Barne- og familiedepartementet fremmet i april 2021 Prop. 150 L (2020–2021) Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven), som Stortinget vedtok i juni 2021 og som trådte i kraft 1. juli 2022.

Delmål 8.9) Innen 2030 utarbeide og iverksette politikk for å fremme en bærekraftig turistnæring som skaper arbeidsplasser og fremmer lokal kultur og lokale produkter

Regjeringen arbeider med utgangspunkt i at reiselivet er en framtidsnæring som skal bidra til å sikre verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet. Det skal arbeides målrettet for å gjøre næringen mer bærekraftig, for å sikre flere helårs arbeidsplasser i næringen og for at ikke konsekvensene av pandemien blir langvarige. Destinasjonsselskaper og regionalt samarbeid skal sikre grunnlaget for de lokalt forankrede reiselivsbedriftene.

Det var i 2021 en oppgang i etterspørselen etter norske reiselivsprodukter sammenlignet med 2020, men fremdeles langt under 2019 som var siste år før pandemien. I 2022 ser vi at etterspørselen øker igjen, og antall overnattinger på kommersielle overnattingssteder har flere måneder vist at etterspørselen er god, til og med høyere enn i 2019.

Nordmenn har gjennom pandemiårene i stor grad feriert i eget land. Dette mønsteret har endret seg i 2022, men fremdeles ønsker mange nordmenn å feriere i Norge. Norske turister ønsker ikke de samme ferieopplevelsene i Norge som utenlandske turister. Reisemål som tradisjonelt har hatt utfordringer knyttet til for mange gjester på samme sted til samme tid (spesielt cruisedestinasjoner), hadde i 2020 og 2021 ikke disse utfordringene. I 2022 har cruisetrafikken tatt seg opp, men erfaringene så langt tyder ikke på at det har vært problematisk store belastninger på natur, miljø og lokalsamfunn som følge av reiselivsaktivitet i 2022.

Mål 9 – om bærekraftig industrialisering, innovasjon og infrastruktur

Bærekraftsmål 9 er å bygge solid infrastruktur og fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og innovasjon.

I et velfungerende samfunn er effektiv og god infrastruktur avgjørende. Eksempler er skoler og helseinstitusjoner, fysisk infrastruktur for transport og energi, og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Delmål 9.1 om utvikling av pålitelig, bærekraftig og solid infrastruktur av høy kvalitet blir i hovedsak ivaretatt av andre departementer.

Delmål 9.2) Fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og næringsutvikling, innen 2030 øke industriens andel av sysselsetting og bruttonasjonalprodukt betydelig, i tråd med forholdene i de respektive landene og doble industriens andel av sysselsetting og bruttonasjonalprodukt i de minst utviklede landene

Delmål 9.3) Øke tilgangen til finansielle tjenester, inkludert rimelig kreditt, for små industribedrifter og andre bedrifter, særlig i utviklingsland, og styrke disse bedriftenes posisjon og integrere dem i verdikjeder og markeder

Tilgang til kapital og et velfungerende kapitalmarked er en nødvendig forutsetning for bærekraftig vekst, omstilling og innovasjon. Hovedinntrykket er at kapitalmarkedet i Norge fungerer godt, at norske finansforetak er solide og likvide, og at offentlige ordninger bidrar til å finansiere samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter som ikke finner ordinær markedsfinansiering. Samtidig er det et mål for regjeringen å forenkle tilgangen til risikokapital og kompetente investorer.

Som en del av oppfølgingen av Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 satt regjeringen ned et ekspertutvalg for å vurdere rammevilkårene og markedet for klimavennlige investeringer. Ekspertutvalget leverte sin rapport i juni 2022. Rapporten er nå sendt på høring med frist 31. oktober 2022.

Regjeringen arbeider for at private investorer skal bidra til utviklingen av oppstarts- og vekstbedrifter. Det er etablert flere programmer som skal avhjelpe utfordringer som nyetablerte foretak har når de skal finansiere utvikling og drift, bl.a. mandatet for fonds- og matchingsinvesteringer i Investinor, etablerertilskuddsordningen og tiltak for å skape flere møteplasser. Innovasjonslån og skatteinsentivordninger for både investorer og for ansatte som tildeles opsjoner i arbeidsforhold, er andre tiltak som skal bidra til ytterligere fornyelse av norsk næringsliv.

Nysnø Klimainvesteringer AS er et statlig eid investeringsselskap som skal bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom lønnsomme investeringer i unoterte selskaper og/eller fond rettet mot unoterte selskaper, og med investeringsfokus på bedrifter i tidlige faser.

Norsk deltakelse i InvestEU skal også bidra til nyskaping og omstilling av norsk økonomi gjennom ulike investeringsvirkemidler. Programmet ventes å bli implementert i Norge i løpet av 2022.

For å støtte opp under grønn omstilling og økt eksport har regjeringen i 2022 utvidet handlingsrommet til Eksfin slik at det kan gis lån og garantier til eksportrettede investeringer og klimavennlige investeringer som har eksportpotensial. Det er også åpnet for finansiering av bunnfaste vindkraftprosjekter til havs, på lik linje med flytende vindkraftprosjekter.

Delmål 9.4) Innen 2030 oppgradere infrastruktur og omstille næringslivet til å bli mer bærekraftig, med mer effektiv bruk av ressurser og mer utstrakt bruk av rene og miljøvennlige teknologiformer og industriprosesser, der alle land gjør en innsats etter egen evne og kapasitet

Norsk industri og næringsvirksomhet har over mange år måttet omstille seg og har gjennomgående god omstillingsevne. Industrien bidrar også til utvikling av produksjonsprosesser og produkter som er viktig i et lavutslippssamfunn. Det er samtidig behov for at næringslivet produserer mer klimavennlig og reduserer sine utslipp. Industri var lenge den største kilden til klimagassutslipp i Norge, men utslippene har gått ned. Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050.

Forskning og innovasjon har en sentral rolle på veien mot bærekraftsmålene. Kompleksiteten i utfordringene krever bedre tilrettelegging for innovasjons- og forskningssamarbeid på tvers av sektorer, finansieringskilder og land. Samtidig gir de sammensatte utfordringene behov for å se forskning, innovasjon og verdiskaping i sammenheng, både nasjonalt og internasjonalt. Norge deltar derfor bl.a. i Horisont Europa som er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, og EUs investeringsprogram InvestEU i perioden 2021–2027. Utvikling av bærekraftig infrastruktur er blant hovedprioriteringene i InvestEU og minst 30 pst. av investeringene gjennom programmet skal bidra til å nå EUs klimamål.

Regjeringen ønsker å legge til rette for en dreining i næringslivets forsknings- og innovasjonsaktiviteter mot mer klima- og miljøvennlige løsninger i hele landet. I 2023 vil regjeringen derfor bl.a. innføre et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030, og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Regjeringen foreslår også å omprioritere deler av midlene i det næringsrettede virkemiddelapparatet til en grønn nærings- og eksportomstillingspakke. Omprioriteringene gir uttrykk for en spissing av virkemiddelapparatet inn mot grønn omstilling. Se nærmere omtaler i kap. 2 i del I og i programkategori 17.20.

9.5) Styrke vitenskapelig forskning og oppgradere teknologien i næringslivssektorene i alle land, særlig i utviklingsland, bl.a. ved –innen 2030 – å stimulere til innovasjon, betydelig øke antallet ansatte (per million innbyggere) innenfor forsknings- og utviklingsvirksomhet og betydelig øke bevilgningene til offentlig og privat forskning og utvikling

De generelle næringsrettede virkemidlene i Innovasjon Norge, Siva SF og Norges forskningsråd finansierer prosjekter som har positive klima- og miljøeffekter, selv om dette ikke nødvendigvis er virkemidlenes hovedformål. I tillegg har man enkelte ordninger som har klima og miljø som formål.

Grønn plattform ble innført gjennom behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2020. Plattformen er en felles konkurransearena i regi av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva og bygger på allerede etablerte ordninger. Formålet med tiltaket er å skape et samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig næringsliv som bidrar til grønn omstilling. Plattformen skal bidra til at hele løpet fra forskning til kommersialisering og markedsintroduksjon ses i sammenheng, på tvers av de involverte virkemiddelaktørene. Se nærmere omtale i programkategori 17.20

Grønne vekstlån i Innovasjon Norge ble innført i 2022 og var operativ mot slutten av første halvår 2022. Ordningen er et låneprodukt med betingelser og risikoprofil som, sammenlignet med de ordinære betingelsene i innovasjonslåneordningen, premierer bedrifter og prosjekter som direkte bidrar til å realisere Norges forpliktelse om 55 pst. reduksjon av klimagassutslipp innen 2030. Formålet med ordningen er å bidra til å øke tempoet på grønn omstilling i næringslivet og bidra til at Norge når målet om 55 pst. reduserte klimagassutslipp innen 2030.

Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge er en viktig ordning for grønn omstilling i næringslivet. Ordningen tilbyr finansiering til utvikling, bygging og testing av ny miljøteknologi. Dette omfatter teknologier, prosesser, løsninger og tjenester som er bedre for miljøet enn det som brukes i dag. Bedrifter får mulighet til å prøve ut og vise fram sine miljøteknologiløsninger og arbeide for at produktene blir mest mulig tilpasset de nasjonale og internasjonale markedene de skal konkurrere i.

Mål 11 – om bærekraftige byer og lokalsamfunn

Bærekraftsmål 11 er å gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige.

Delmål 11.6) Innen 2030 redusere byenes og lokalsamfunnenes negative påvirkning på miljøet (målt per innbygger), med særlig vekt på luftkvalitet og avfallshåndtering i offentlig eller privat regi

Norges to atomreaktoranlegg ligger i tett befolkede områder i Halden og på Kjeller. Oppryddingen av atomavfallet vil på lengre sikt innebære tryggere og sikrere områder og mulighet til utvikling av områdene til andre formål.

Mål 12 – om bærekraftig produksjon og forbruk

Bærekraftsmål 12 er å sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre.

De siste 50 årene er verdens befolkning doblet og BNP firedoblet. Gevinsten har i mange land vært ulikt fordelt, og utviklingen har satt press på naturresurser, bidratt til forurensing, tap av naturmangfold, økt belastning på vannressurser og økte klimagassutslipp.

Delmål 12.3) Innen 2030 halvere andelen matsvinn per innbygger på verdensbasis, både i detaljhandelen og blant forbrukere, og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden, herunder svinn etter innhøsting

Effektive strategier for å redusere matsvinn bør utvikles på alle nivåer i verdikjeden. Dette omfatter bl.a. å identifisere årsaker til matsvinn og finne fram til mulige løsninger, nøkkelaktører og prioriteringer. Mindre matsvinn gir økt tilgang til mat uten at produksjonen øker, og dermed mindre press på klima og miljø. Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 har også identifisert redusert matsvinn som et viktig tiltak for å redusere ikke-kvotepliktige utslipp. I perioden 2015–2019 ble matsvinnet redusert med 12 pst., bl.a. som følge av bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn med aktørene i matverdikjeden. Målet med avtalen er at matsvinnet skal halveres innen 2030. I tråd med klimaplanen skal arbeidet med matsvinn også settes i sammenheng med økt utnyttelse av matressursene som blir høstet/dyrket, inkludert økt bruk av restråstoff.

Delmål 12.6 Stimulere selskaper, særlig store og flernasjonale selskaper, til å innføre bærekraftige arbeidsmetoder og integrere informasjon om bærekraft i sine rapporteringsrutiner

Staten som eier gir tydelig uttrykk for sine forventninger til selskaper med statlig eierandel på ulike områder som skal bidra til å nå statens mål som eier, jf. Meld. St. 8 (2019–2020) Statens direkte eierskap i selskaper – Bærekraftig verdiskaping. Det forventes bl.a. at selskaper med statlig eierandel har en plan for bærekraftig verdiskaping og er ledende i arbeidet med ansvarlig virksomhet. Det forventes videre at selskapene arbeider for å ivareta menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, reduserer sitt klima- og miljøavtrykk og forebygger økonomisk kriminalitet som bl.a. korrupsjon og hvitvasking av penger. Statens forventninger til selskapene følges opp i eierdialogen med selskapene. I Statens Eierrapport er det siden 2020 tatt inn informasjon om selskapenes klimagassutslipp og plan for bærekraftig verdiskaping.

Regjeringen forventer at norske selskaper kjenner til og etterlever OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Her ligger det en klar forventning om at selskaper gjennomfører aktsomhetsvurderinger for å unngå skade på mennesker, samfunn og miljø i egen virksomhet og i leverandørkjeden. Disse forventningene gjelder uansett hvor på kloden aktiviteten foregår og omfatter både private og statlig eide selskaper. Disse retningslinjene utgjør den globale standarden og de internasjonale kjørereglene for ansvarlig forretningsdrift. OECDs kontaktpunkt i Norge veileder norske selskaper i å kartlegge risiko for negativ effekt og skade forårsaket av egen virksomhet, av aktører i leverandørkjeden eller av forretningsforbindelser.

Delmål 12.7) Fremme bærekraftige ordninger for offentlige anskaffelser, i samsvar med de enkelte landenes politikk og prioriteringer

Offentlige anskaffelser skal bidra til innovasjon, et konkurransedyktig næringsliv og effektivisering i offentlig sektor. Målet er gode offentlige ytelser med kvalitet som dekker brukernes behov, god konkurranse og reduserte kostnader ved å gjennomføre innkjøp. Anskaffelsene skal i tillegg bidra til å løse andre viktige samfunnsoppgaver som klimautfordringen og bekjempelse av arbeidslivskriminalitet.

Det offentlige kjøper varer, tjenester og bygg- og anleggsarbeider for om lag 650 mrd. kroner hvert år. Regjeringen vil benytte denne innkjøpsmakten til å øke etterspørsel etter klima- og miljøvennlige løsninger som kan medvirke til å styrke markedene for bærekraftige produkter og tjenester, samt fremme mer sirkulær økonomi og grønn innovasjon. Innovative offentlige anskaffelser kan bidra til at markedet leverer bedre og mer effektive løsninger til offentlige virksomheter.

i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har ansvar for å legge til rette for at offentlige virksomheter har god kompetanse og organiserer sine anskaffelser på en hensiktsmessig og effektiv måte. Riksrevisjonens undersøkelse av grønne offentlige anskaffelser viser at offentlige innkjøp er et sentralt virkemiddel for å nå Norges klimamål, men at offentlige oppdragsgivere ikke i stor nok grad bidrar til å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger. Nærings- og fiskeridepartementet vil i styringsdialogen med DFØ følge opp anbefalingene i Riksrevisjonens undersøkelse. En helhetlig tilnærming til klima og miljø, standardiserte minimumskrav til miljø og et grønt kompetanseløft vil være viktige elementer i regjeringens arbeid med å styrke veiledningen om offentlige anskaffelser for å bygge kompetansen om klima- og miljøvennlige anskaffelser og fremme grønn omstilling.

Regjeringen vil etablere en Norgesmodell for offentlige anskaffelser med bl.a. nasjonale seriøsitetskrav for alle offentlige innkjøp som skal bidra til å forebygge arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Arbeidet er en viktig del av regjeringens innsats for å fremme det trygge og seriøse arbeidslivet og bevare den norske arbeidslivsmodellen.

Mål 13 – om klima

Bærekraftsmål 13 er å handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem.

I FNs sjøfartsorganisasjon IMO jobbes det for å kutte utslipp fra skipsfarten, som internasjonalt står for 3 pst. av verdens klimagassutslipp. Norge er en pådriver i dette arbeidet. Nasjonalt har regjeringen fokus på å bidra til grønn omstilling i maritim sektor.

13.1) Styrke evnen til å stå imot og tilpasse seg til klimarelaterte farer og naturkatastrofer i alle land

Eksfin tilbyr eksportfinansiering til prosjekter som kan ha positive miljøeffekter. Den OECD-tilknyttede eksportfinansieringsavtalen legger til rette for grønn energi ved at det kan tilbys gunstigere finansieringsvilkår enn for øvrige eksportkontrakter. I tillegg er det begrensninger på finansiering av kullkraftverk; i hovedsak finansieres kun de mest effektive kullkraftverkene og kullkraftverk med operative karbonfangst- og lagringssystemer.

Mål 14 – om bevaring og bærekraftig bruk av hav og marine ressurser

Bærekraftsmål 14 er å bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling. Det er fordelt på delmålene 14.1-14.7 og 14.a-14.c.

Regjeringen har i Hurdalsplattformen varslet at den vil styrke bestands- og ressursforskningen i havet, langs kysten og i fjordene, styrke innsatsen mot fiskeri- og miljøkriminalitet nasjonalt og internasjonalt og lede an i innsatsen for å stanse plastforurensing i havet.

Skipsfart spiller en viktig rolle i den globale handel. Norge har arbeidet aktivt for å sikre innlemmelsen av FNs bærekraftsmål i IMOs strategiske plan og arbeidsprogrammene for relevante komiteer. Det overordnede målet om å bevare og bruke hav på en måte som fremmer bærekraftig utvikling, er sentralt i IMOs arbeid. I tillegg er det mange aspekter ved IMOs arbeid som kan linkes til flere bærekraftsmål. Dette gjenspeiles i organisasjonens arbeidsplan og bistandsprogrammer.

Norge har siden 2018 vært hovedsponsor for FNs næringslivsplattform for hav, UN Global Compact Ocean Stewardship Coalition. Gjennom plattformen har havrelatert næringsliv utviklet et rammeverk for beste praksis for bærekraftig forretningsvirksomhet tilknyttet havet.

Hav er et av satsingsområdene i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, og det har vært en vekst i bevilgningene til havforskning de siste årene. Kontinuerlig kunnskapsinnhenting, god forvaltning og overvåkingsprogrammer sørger for bærekraftig bruk av havets ressurser og bevaring av økosystemene.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS finansierer forskning som skal bidra til å utvikle ny kunnskap for norsk sjømatnæring som muliggjør verdiskaping, bærekraft og innovasjon. Kunnskapen skal bidra til å realisere FNs bærekraftsmål.

Delmål 14.1) Innen 2025 forhindre og i betydelig grad redusere alle former for havforurensing, særlig fra landbasert virksomhet, inkludert marin forsøpling og utslipp av næringssalter

Som havnasjon har Norge tatt en lederrolle globalt og regionalt for å bekjempe marin forsøpling. Hovedansvaret for dette ligger til Klima- og miljødepartementet, men fiskerimyndighetene gjør en særlig innsats for å redusere forsøpling fra fiskeriene. Under norske havforskningstokt i våre tre havområder registreres forekomster av marint søppel, inkludert plast og mikroplast. Fiskeridirektoratet lanserte i 2021 en handlingsplan mot marin forsøpling fra fiskeri, havbruk og fritidsfiske. Planen er innrettet mot forebygging, men direktoratet har også økt innsamlingen av tapte fiskeredskaper og opprydding av forlatte blåskjellanlegg.

Delmål 14.2) Innen 2020 forvalte og beskytte økosystemene i havet og langs kysten på en bærekraftig måte for å unngå betydelig skadevirkninger, bl.a. ved å styrke økosystemenes motstandsevne og ved å iverksette tiltak for å gjenoppbygge dem, slik at havene kan bli sunne og produktive

Delmålet følges i Norge opp gjennom økosystembasert forvaltning av områder og arter, basert på kunnskap, overvåking og etterlevelse. Dette bidrar til at havet styrkes som grunnlag for bærekraftig matproduksjon og næringsvirksomhet. En helhetlig havforvaltning bidrar til måloppnåelse under flere av delmålene. Konkurransen om bruken av kystsonen er økende i Norge. Økosystemtilstanden langs norskekysten er i hovedsak fortsatt god, men stadig mer omfattende bruk og påvirkning fordrer overvåking og oppsyn med utviklingen.

Havforskningsinstituttet kartlegger forekomster av fremmede arter gjennom programmer for hav- og kystovervåking. Å utrydde fremmede arter er ofte ikke mulig eller aktuelt, men det er et mål å holde kontroll med utviklingen slik at ikke viktige habitater ødelegges eller økosystemfunksjoner endres i negativ retning.

Klimaendringer, marin og landbasert forurensing, overfiske og ødeleggelser av viktige marine økosystemer er de største truslene mot verdens havområder. Disse problemene skyldes primært utilstrekkelig lokal og regional forvaltning. Norge legger sterk vekt på internasjonalt samarbeid om havrelaterte saker i FNs generalforsamling, Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO), FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), FNs kontor for narkotika og kriminalitet og INTERPOL, i tillegg til de regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonene hvor Norge er medlem.

Norge har vært en pådriver for å få etablert det felles europeiske forskningssamarbeidet JPI Healthy and Productive Seas and Oceans. Målet med JPI Oceans er å bidra til et rent og rikt hav som forsyner framtidens generasjoner med mat og andre ressurser og tjenester, gjennom å utvikle langsiktige felles europeiske strategier for utvikling og forvaltning av havet.

Delmål 14.3) Begrense mest mulig og sørge for håndtering av konsekvensene av havforsuring, bl.a. gjennom styrket vitenskapelig samarbeid på alle nivåer

Norske fagmiljøer arbeider med å øke kunnskapen om effekter av klimaendringer og havforsuring for grunnleggende økologiske forhold som primærproduksjon, fordeling av ulike arters og bestanders størrelse og utbredelse, samt framtidig fangstpotensial. Havforskningsinstituttet gjennomfører årlig innsamling av data for å vurdere konsekvensene av havforsuring på økosystemene og endringer i menneskelig påvirkning.

Delmål 14.4) Innen 2020 innføre effektive tiltak for å regulere uttaket av fiskebestandene, få slutt på overfiske og ulovlig, urapportert og uregulert fiske og ødeleggende fiskemetoder, og iverksette vitenskapelig baserte forvaltningsplaner for å gjenoppbygge fiskebestandene på kortest mulig tid, i det minste til de nivåene som kan gi høyest mulig bærekraftig avkastning ut fra bestandenes biologiske særtrekk

Norge regulerer de kommersielt viktige fiskebestandene gjennom forvaltningsplaner for å sikre bærekraftige uttak. Norge deler rundt 90 pst. av fiskeressursene med andre land, og inngår en rekke internasjonale fiskeriavtaler årlig. Sammen med kontrolltiltak og forskningsinnsats utgjør det et helhetlig forvaltningsregime som sikrer et kontrollert og forutsigbart uttak av fiskebestandene. Norge har implementert relevant internasjonalt regelverk som skal forhindre UUU-fiske. En rekke arealverktøy anvendes i fiskerireguleringene, f.eks. forbud mot å fiske med visse redskap, tidsavgrenset fiske, åpning og lukking av fiskefelt og arealbaserte reguleringer som korallvern og forbud mot bunnfiske. Omtrent 44 pst. av alle norske havområder er underlagt effektive arealbaserte forvaltningstiltak.

I 2019 lanserte Norge «Blue Justice-initiativet» som skal bistå med å implementere den internasjonale erklæringen mot organisert kriminalitet i den globale fiskeindustrien som Norge tok initiativ til i 2018, og som nå har støtte fra 50 land. Initiativet og erklæringen adresserer både bærekraftsmål 14 og 16 ved at det arbeides med å styrke institusjoner i utviklingsland og bekjempe korrupsjon og organisert kriminalitet i fiskerinæringen.

14.5) Innen 2020 bevare minst 10 pst. av kyst- og havområdene, i samsvar med nasjonal rett og folkeretten og på grunnlag av den beste vitenskapelige kunnskapen som er tilgjengelig

Marine verneområder og andre arealbaserte bevaringstiltak er viktige verktøy for å ta vare på økosystemer og naturverdier, samtidig som det er mulig å drive bærekraftig næringsaktivitet. Fiskeriforvaltningen har de siste ti årene innført en rekke tiltak som bidrar til effektiv bevaring i 44 pst. av norsk økonomisk sone. I løpet av 2022 skal fiskeriforvaltningen og miljøforvaltningen vurdere hvilke effektive fiskeritiltak som kan meldes inn som effektive bevaringstiltak til konvensjonen om biologisk mangfold (CBD).

14.6) Innen 2020 forby visse former for fiskerisubsidier som bidrar til overkapasitet og overfiske, avskaffe subsidier som bidrar til ulovlig, urapportert og uregulert fiske, og dessuten unngå å innføre nye tilsvarende subsidier, samtidig som man erkjenner at en hensiktsmessig og effektiv særskilt og differensiert behandling av utviklingslandene og de minst utviklede landene bør være en integrert del av Verdens handelsorganisasjons forhandlinger om fiskerisubsidier

Norge har bygd ned fiskerisubsidiene og står kun igjen med noen små ordninger. Den norske flåtestrukturen er variert, og de mange fiskeriene reguleres på forskjellige måter. Det er mulighet for å ha fiske som binæring. Det er også etablert rekrutteringsordninger for å sikre at yngre fiskere velger fiske som yrke, i tråd med delmål 14.b.

Delmål 14.a) Styrke vitenskapelig kunnskap, bygge opp forskningskapasitet og overføre marin teknologi – og samtidig ta hensyn til kriterier og retningslinjer fra Den mellomstatlige oseanografiske kommisjon for overføring av marin teknologi – med sikte på å bedre tilstanden i havet og øke det marine artsmangfoldets bidrag til utviklingen i utviklingslandene, særlig i små utviklingsøystater og de minst utviklede landene

Norge investerer mye i forskning, kartlegging og overvåking og er et av de landene som bruker størst andel av forskningsressursene til havrelaterte problemstillinger.

FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling fra 2021–2030, skal bli et globalt løft for å heve kunnskapen om havene. Tiåret skal stimulere og koordinere forskningsinnsatsen nasjonalt og globalt, slik at bærekraftsmålene nås. Norge er nå en av de største bidragsyterne til havforskningstiåret gjennom støtte til FNs havforskningskommisjon (IOC). Norge deltar i havforskningstiårsalliansen (Ocean Decade Alliance). Det tverrdepartementale norske havbunnskartleggingsprogrammet Mareano og de årlige havforskningstoktene fra Havforskningsinstituttets side er eksempler på nasjonal innsats for både kompetanseheving og oppdateringer som grunnlag for forvaltningstiltak.

14.c) Styrke bevaring og bærekraftig bruk av havene og de marine ressursene ved å implementere folkeretten slik den er reflektert i FNs havrettskonvensjon, som utgjør rettsgrunnlaget for bevaring og bærekraftig bruk av havene og de marine ressursene, slik det framgår av punkt 158 i FN-rapporten «The Future We Want»

Norsk forvaltning etterlever alle relevante deler av FNs havrettskonvensjon og underliggende avtaler og vedtak, som FN-avtalen om fiske på det åpne hav, FNs fiskeriresolusjoner, retningslinjer, vedtak under FAO og FNs sluttdokument «The Future We Want» fra 2012. I praksis omfatter dette bl.a. utøvelsen av fiske både i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon, dvs. i de regionale fiskeriorganisasjonene som Norge er medlem av, og i Norges økonomiske sone.

10 Likestilling, inkludering og mangfold – oppfølging av aktivitets- og redegjørelsesplikten

10.1 Status for departementet og etatene i 2021

Status for departementet

Nærings- og fiskeridepartementet skal arbeide aktivt for å fremme likestilling, mangfold og inkludering blant sine ansatte. Alle mennesker har grunnleggende rett til gode og rettferdige arbeidsvilkår der ingen skal oppleve diskriminering på grunnlag av alder, kjønn, kjønnsidentitet, etnisitet, nasjonal opprinnelse, språk, religion og livssyn, funksjonsevne, seksuell orientering og tilhørighet. Departementet tilstreber å inneha en organisasjonskultur som gir rom og like muligheter gjennom fordeling av ressurser og anerkjennelse av mangfold og forskjellighet. I 2021 ble det gjennomført en medarbeiderundersøkelse i departementet som et tiltak for å kartlegge situasjonen og videre igangsette tiltak.

Rapportering for Nærings- og fiskeridepartementet i 2021

Nærings- og fiskeridepartementet er opptatt av kjønnsbalanse, både innad i departementets avdelinger, og i de ulike stillingskategorier. I 2021 er andelen kvinnelige ansatte på 56 pst., en nedgang på 4 pst. fra 2020 (60 pst.). Tilsvarende gjelder for stillingskategorien avdelingsdirektører, hvor kvinneandelen i 2021 var på 63 pst.

I 2020 var gjennomsnittslønnen for kvinnelige ansatte relativt til menn på 92,8 pst. I 2021 har denne andelen økt til 94,7 pst. Kvinner i førstekonsulentstillinger har høyere gjennomsnittslønn enn menn i 2021, men forskjellen har blitt mindre enn den var i 2020. I øvrige stillingskategorier har mannlige ansatte gjennomsnittlig høyere årslønn enn kvinnelige ansatte. For stillingskategorien fagdirektør har gjennomsnittslønnen for kvinner relativt til menn endret seg fra 94,3 pst. i 2020 til 99,4 pst. i 2021. Nærings- og fiskeridepartementet vil i 2022 kartlegge lønnsforskjeller på startlønnen til nyansatte i departementet.

Nærings- og fiskeridepartementet har en Likestillingstillitsvalgt i innstillingsrådet, samt et uttalelsesråd som kan uttale seg om innstilte kandidater før ansettelse finner sted. Til topplederstillinger skal det sørges for at det finnes aktuelle kvalifiserte kvinner blant søkerne. For øvrig følges statens prosedyrekrav for rekruttering til slike stillinger.

Departementet hadde en lærling innen kontor- og administrasjonsfaget i 2021.

Nærings- og fiskeridepartementet deltok i 2020 i statens inkluderingsdugnad som var initiert av forrige regjering. Det ble gjennomført en ny analyse av utviklingsområder i arbeidet med mangfoldsrekruttering og en handlingsplan for mangfoldsrekruttering, med ambisjon om å øke andelen ansettelser av personer med funksjonsnedsettelse, hull i CVen eller innvandrerbakgrunn. Sentralt for handlingsplanen har vært å øke kunnskapen om temaet, bedre informasjonsflyten, få til et tettere samarbeid og mer tilgjengelig informasjon om mulighetene for å få bistand i den enkelte rekrutteringsprosess. Nærings- og fiskeridepartementets mal for stillingsutlysninger er utformet slik at det framkommer enda tydeligere ønske om å motta søknader fra kandidater med nedsatt funksjonsevne eller hull i CVen. I 2021 tiltrådte 40 nye ansatte i departementet hvorav to var fra inkluderingsdugnadens målgruppe.

I 2022 har Nærings- og fiskeridepartementets utarbeide en intern handlingsplan for oppfølgingen av arbeidet innenfor likestilling, inkludering og mangfold. Departementet har også etablere et HR-nettverk med etatene.

Status for departementets etater

For en nærmere beskrivelse vises det til etatenes årsrapporter hvor det også framgår hvordan aktivitetskravene for mangfold på andre områder er ivaretatt.

Tallene er hentet fra etatenes årsrapporter for 2021 eller ved forespørsel. Etater med under 15 ansatte er ikke tatt med i oversikten. Det omfatter Regelrådet, Klagenemnda for industrielle rettigheter og Dagligvaretilsynet.

10.2 Departementets arbeid for likestilling, inkludering og mangfold som offentlig myndighet

Handel- og eksportnæringen

I 2020 ble EFTA-landene enige om å innta en egen bestemmelse i frihandelsavtalene om inkluderende økonomisk utvikling og like muligheter for alle. Departementet jobber for at det inntas forpliktelser om disse temaene i Norges frihandelsavtaler, noe som bl.a. er gjort i frihandelsavtalen med Storbritannia.

Maritim-, fiskeri- og havbruksnæring

2021 var kun 392 av 9 516 fiskere kvinner. Det tilsvarer en andel på under 4 pst. Departementet utarbeidet i 2021 en strategi for økt likestilling i fiskerinæringen. Det ble avsatt om lag 2,2 mill. kroner til ulike tiltak som skal fremme likestilling i næringen, og 11 tiltak har fått tilsagn om støtte hvor prosjektene skal gjennomføres i løpet av 2022. Tiltakene gjelder bl.a. holdningsskapende arbeid, etablering av nettverk for kvinnelige fiskere og kompetanseheving.

Fiskeri- og havministeren har gjennomført møter med relevante organisasjoner i fiskerinæringen hvor likestilling og diskriminering har vært tema. Det stilles klare forventninger til næringen hvor holdningsendringer er sentralt. Videre jobbes det aktivt med å rekruttere flere kvinner til næringen, både som tillitsvalgte og medlemmer i styrer, råd og utvalg i organisasjonene. Det er generelt lav kvinneandel i maritim næring. Kvinneandelen blant de som jobber om bord på skip ligger på 11 pst., mens kvinneandelen blant den bredere maritime næringen (leverandør, sjøfart, transport, tjenester, og verft) ligger på 21 pst.

Regjeringen arbeider med en likestillingsstrategi for maritim næring. Økt likestilling i maritim næring vil kunne bidra til høyere grad av innovasjon, verdiskaping og kompetanse i næringen. Fiskeri- og havministeren har avholdt tre møter med relevante aktører og næringen for å få innspill til det videre arbeidet med strategien. Det planlegges å legge fram strategien i løpet av 2023.

Ledelsen av norske selskaper

Gjeldende krav er at begge kjønn skal være representert med minst 40 pst. i styret i allmennaksjeselskaper, statsaksjeselskaper og statsforetak. Kravet gjelder ikke for private aksjeselskaper. I slike selskaper er kvinneandelen i styrer like under 20 pst, mens andelen er noe høyere i aksjeselskaper med over 250 ansatte.

Statlig eierskap

Hensynet til likestilling, inkludering og mangfold er i eierpolitikken integrert både ved styrevalg og ved oppfølging av de statlig eide selskapene.

I henhold til statens prinsipper for god eierstyring er relevant kompetanse hovedhensynet ved statens arbeid med styresammensetting. Kapasitet og mangfold ut fra selskapets egenart skal også vektlegges. Med utgangspunkt i kompetansebehovene vil departementet bidra til at det enkelte styre har relevant mangfold ut fra selskapets egenart. Mangfold i det enkelte styre oppnås gjennom å rekruttere ulik relevant bakgrunn og kompetanse. Arbeidet med mangfold i styrevalgprosessen er operasjonalisert gjennom en etablert praksis for styrerekruttering. I tråd med en definert kompetansebeskrivelse arbeider departementet bl.a. med å identifisere både aktuelle menn og kvinner, samt særskilt kandidater med flerkulturell bakgrunn. Kvinneandelen blant styreledere i selskapene det rapporteres på i Statens eierrapport var på 41 pst. per 31. desember 2021. Andelen kvinner blant eiervalgte styremedlemmer var 48 pst. per 31.desember 2021.

Det følger av eierskapsmeldingen at det forventes at selskaper med statlig eierandel arbeider planmessig med rekruttering og utvikling av medarbeidere, og at de har tydelige mål og tiltak for å fremme økt relevant mangfold, inkludert kjønnsbalanse. Departementet følger opp statens forventninger til mangfold og kjønnsbalanse som del av eierdialogen med selskapene. I Statens eierrapport framgår det at for selskaper med statlig eierandel var gjennomsnittlig kvinneandel ved utgangen av 2021 henholdsvis 41 pst. i konsernledelsen (samme som i 2020) og 36 pst. på nivået under konsernledelsen (38 pst. i 2020). Kvinneandelen blant administrerende direktører var ved utgangen av 2021 34 pst. (38 pst. i 2020).

Innovasjon, forskning og gründerskap

Innovasjon Norge legger til grunn at økt mangfold bidrar til økt verdiskaping og innovasjon. Selskapet er derfor opptatt av å styrke deltakelsen til kvinner innen gründerskap, innovasjon og vekst. Innovasjon Norge rapporterer i sin årsrapport og sine tertialrapporter om andelen av tilsagn til kvinnerettede prosjekter. Av totale innvilgede tilsagn (i kroner) gjennom Innovasjon Norge gikk 28 pst. til kvinnerettede prosjekter i 2021, mot 23 pst. i 2020. Av tilsagn på virkemidler i Innovasjon Norge under Nærings- og fiskeridepartementets budsjett var andelen 25 pst. i 2021, mot 16 pst. i 2020. For lavrisikolån var det i 2021 30 pst. kvinnerettede prosjekter, mot 27 pst. i 2020.

Norges forskningsråd jobber for en god kjønnsbalanse ved utlysning av forskningsmidler gjennom programmene. Virksomheten har søkelys på en god kjønnsfordeling blant innledere på møteplasser og blant deltakere. Forskningsrådet har mål om 40 pst. kvinneandel blant nye prosjektledere. Ved utgangen av 2021 var prosjektledere fra universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren totalt sett på vei til å nå dette målet, selv om det er store variasjoner mellom fagområder og institusjoner. Næringslivs- og teknologiprosjekter ligger fremdeles et stykke unna dette målet.

For næringslivsfinansiering gjennom satsingen Brukerstyrt Innovasjonsarena under forskningsrådet var andel kvinnelige prosjektledere 32 pst. i 2021. Dette er en økning fra 24 pst. i 2019, og på samme nivå som i 2020. Andel kvinnelige doktorgradsstipendiater som er finansiert gjennom satsingen i 2021, var 39 pst., mot 44 pst. i 2020.

I perioden 2013–2021 har andelen kvinnelige prosjektledere i Skattefunn økt fra 10 til 16 pst., mens andelen kvinnelige daglige ledere i Skattefunn-bedrifter har økt fra 8 til 11 pst. i samme periode. Skattefunn-ordningen er en rettighetsbasert ordning, og Forskningsrådet har ikke mulighet til å prioritere prosjekter med kvinnelige prosjektledere.

Siva SF er medeier i over 70 innovasjonsselskaper som inngår i en nasjonal portefølje. Gjennom sitt eierskap bidrar Siva til at selskapene har fokus på likestilling i bred forstand. I innovasjonsselskapene var andelen kvinner i styrene 44 pst. i 2020 og har økt til 45 pst. i 2021. Innenfor programvirksomheten har Siva en målsetting om 40 pst. kvinneandel, målt som kvinner i ledende stillinger. Det har vært en positiv utvikling i kvinneandelen siden 2013, og denne utviklingen fortsatte også fra 2020 til 2021. I næringshageprogrammet var kvinneandelen 37,6 pst. i 2021, som er den høyeste andelen målt i perioden 2013–2021. I inkubasjonsprogrammet økte kvinneandelen fra 26,8 pst. i 2020 til 27,6 pst. i 2021, også den høyeste andelen målt i perioden.

11 Lederes ansettelsesvilkår i virksomheter heleid av staten og der eierskapet forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet

I henhold til rundskriv fra Finansdepartementet skal det gis en samlet framstilling av ansettelsesvilkårene til lederne i heleide statlige foretak i fagproposisjonene. For Nærings- og fiskeridepartementet omfatter oversikten selskapene nedenfor. Det gjøres oppmerksom på at godtgjørelsen til administrerende direktører for 2021 i disse selskapene også framgår av Statens eierrapport for 2021. Tallene er rundet av til nærmeste tusen kroner.

Argentum Fondsinvesteringer AS

Administrerende direktør Joachim Høegh-Krohn mottok 5 294 000 kroner i fastlønn i 2021. Opptjent bonus var 2 550 000 kroner. Annen godtgjørelse var 12 000 kroner, og pensjonskostnad var 181 000 kroner. Selskapet har en innskuddsbasert pensjonsordning. For fastlønn over 12 G betales det ikke inn til ordningen. Administrerende direktør har avtale om to års etterlønn, samt andre godtgjørelser dersom selskapet blir avviklet.

Baneservice AS

Administrerende direktør Ingvild Storås mottok 2 490 000 kroner i fastlønn for 2021. Det er ikke opptjent bonus i 2021. Annen godtgjørelse var 185 000 kroner. Administrerende direktør har en innskuddsbasert pensjonsordning, og pensjonskostnaden i 2021 utgjorde 92 000 kroner. Det er inngått avtale om å dekke kostnader til en tilleggsdekning for pensjon utover 12 G til maksimalt 16 G. Administrerende har avtale om 12 måneder sluttvederlagsperiode, eventuell annen lønn i denne perioden kommer til fradrag.

Eksportkreditt Norge AS

Otto Søberg var administrerende direktør fram til 1. juli 2021 og mottok 5 166 000 kroner i fastlønn og sluttvederlag for 2021. Videre utgjorde opptjent bonus 345 000 kroner, annen godtgjørelse 92 000 kroner og pensjonskostnaden 70 000 kroner, for den aktuelle perioden. Selskapet har ikke hatt administrerende direktør etter 1. juli 2021, da selskapet avsluttet sin virksomhet fra dette tidspunktet.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS (FHF)

Administrerende direktør Geir Andreassen mottok 1 618 000 kroner i lønn og feriepenger og 219 000 kroner i andre ytelser i 2021. Innbetalt pensjon var 181 000 kroner. Administrerende direktør er ansatt i åremålsstilling fram til 30. september 2025. Gjensidig oppsigelsesfrist er seks måneder. Ved oppsigelse fra FHFs side har administrerende direktør rett til å motta etterlønn tilsvarende 100 pst. av ordinær fastlønn på oppsigelsestidspunktet i seks måneder etter utløpet av oppsigelsestiden. Enhver inntekt og godtgjørelse som mottas i perioden kommer til fratrekk. FHF har en innskuddsbasert pensjonsordning. Ved forlengelse av åremålsstillingen ble avtalen fra 2013 om individuell tilleggspensjon videreført.

Flytoget AS

For 2021 mottok administrerende direktør Philipp Engedal 2 729 000 kroner i fastlønn og 202 000 kroner i annen godtgjørelse. Selskapets individuelle bonusordning for ledende ansatte ble avviklet med virkning fra 2021. For administrerende direktør ble fastlønnen som følge av dette økt med 15 pst. Pensjonskostnaden for 2021 utgjorde 284 000 kroner. Administrerende direktør har avtale om gjensidig oppsigelsestid på seks måneder. Pensjonsgrunnlaget er begrenset til 12 G.

Innovasjon Norge

Administrerende direktør Håkon Haugli mottok 2 349 000 kroner i fastlønn og 12 000 kroner i annen godtgjørelse i 2021. Ledende ansatte i Innovasjon Norge omfattes av samme pensjonsordninger som øvrige ansatte i selskapet. Innovasjon Norge har ingen bonusprogram for sine ledere. Administrerende direktør har avtale om fratredelsesvederlag. Vederlaget er seks måneders fastlønn ved fratredelsestidspunktet. Det vil opphøre dersom administrerende direktør får ny fast ansettelse i denne perioden.

Investinor AS

Administrerende direktør Terje Eidesmo mottok 2 939 000 kroner i fastlønn og feriepenger, 430 000 kroner i opptjent bonus, 130 000 kroner i annen godtgjørelse og 131 000 kroner i pensjonsgodtgjørelse i 2021. Selskapet har en innskuddsbasert pensjonsordning. For fastlønn over 12 G betales det ikke inn til ordningen. Ved foretakets oppsigelse har administrerende direktør rett på seks måneders etterlønn i tillegg til lønn i oppsigelsestiden. Etterlønnen reduseres med et forholdsmessig beløp beregnet på grunnlag av eventuell ny årsinntekt.

Mantena AS

Tidligere administrerende direktør Kjetil Hovland mottok 1 563 000 kroner i fastlønn i 2021 og innbetalinger til pensjon var 63 000 kroner. John Arne Ulvan ble ny administrerende direktør i selskapet fra 9. august 2021 og mottok 1 074 000 kroner i fastlønn i 2021. Pensjonskostnaden for 2021 var 95 000 kroner. I tillegg mottok økonomidirektør Vidar Leirvik 638 000 kroner i godtgjørelse ut over lønn fra sin faste stilling for å ha fungert som administrerende direktør i deler av 2021.

Mesta AS

Administrerende direktør Marianne Bergmann Røren mottok 3 281 000 kroner i fastlønn og 10 000 kroner i annen godtgjørelse for 2021. Opptjent variabel lønn for 2021 var 1 120 000 kroner. Den variable godtgjørelsesordningen er begrenset til 35 pst. av grunnlønn. Pensjonskostnaden utgjorde 87 000 kroner i 2021 basert på en innskuddsbasert pensjonsordning inntil 12 G. Administrerende direktør har avtale om seks måneders oppsigelsestid og 12 måneders etterlønn. Etterlønn avregnes mot annen inntekt i perioden.

Norges sjømatråd AS

Administrerende direktør Renate Larsen mottok 2 742 000 kroner i lønn og annen godtgjørelse i 2021. Administrerende direktør har ingen bonusordning eller annen incentivordning. Kostnadene til innskuddspensjon for administrerende direktør var 97 000 kroner, og pensjonsordningen for ledende personell avviker ikke fra den generelle pensjonsordningen i selskapet. Gjensidig oppsigelsestid for administrerende direktør er seks måneder. Ved selskapets oppsigelse har hun i tillegg til fastlønn og andre ytelser i oppsigelsestiden rett til en kompensasjon tilsvarende seks måneders fastlønn.

Nysnø Klimainvesteringer AS

Administrerende direktør Siri Kalvig mottok 2 629 000 kroner i fastlønn og feriepenger, 351 000 kroner i opptjent bonus og 129 000 kroner i pensjonskostnad i 2021. Selskapet har en innskuddsbasert pensjonsordning. For fastlønn over 12 G betales det ikke inn til ordningen. Ved foretakets oppsigelse har administrerende direktør rett på seks måneders etterlønn i tillegg til lønn i oppsigelsestiden. Etterlønnen reduseres med et forholdsmessig beløp beregnet på grunnlag av eventuell ny årsinntekt.

Petoro AS

Kjell M. Lund fungerte som administrerende direktør fra september 2020 til mai 2021. Lund mottok i 2021 en fastlønn på 3 151 000 kroner som inkluderer fungeringstillegg, samt annen godtgjørelse som inkluderer variabel lønn på 227 000 kroner og innskuddspensjon på 194 000 kroner.

Kristin F. Kragseth er ny administrerende direktør fra juni 2021. Kragseth mottok i 2021 en fastlønn på 2 241 000 kroner, samt annen godtgjørelse på 98 000 kroner. Kragseth inngår i selskapets kollektive ordning for variabel lønn som kan gi inntil 10 pst. av fastlønn i utbetaling dersom avtalte mål blir oppnådd. Administrerende direktør er medlem i selskapets innskuddsbaserte pensjonsordning for lønn opp til 12 G. I ansettelsesavtalen gjelder en gjensidig oppsigelsestid på seks måneder. Det er inngått avtale om etterlønn utover oppsigelsestiden svarende til seks måneders ordinær fastlønn. Kragseth har ikke krav på etterlønn om hun sier opp selv.

Posten Norge AS

For 2021 mottok administrerende direktør Tone Wille 5 718 000 kroner i fastlønn og 306 000 kroner i andre godtgjørelser. Bonusordningen for administrerende direktør ble avviklet per 1. januar 2019. Pensjonskostnaden i 2021 var 126 000 kroner. Pensjonen er innskuddsbasert og pensjonsgrunnlaget er begrenset oppad til 12 G. Sluttvederlag og lønn i oppsigelsestiden skal i sum ikke overstige 12 måneders lønn. Sluttvederlag reduseres forholdsmessig med ny årsinntekt.

Siva – Selskapet for industrivekst SF

Andreas Krüger Enge fungerte som konstituert administrerende direktør fra 1. juli til 31. desember i 2021 og mottok 878 000 kroner i fastlønn og 10 000 kroner i andre godtgjørelser. Ingrid Riddervold Lorange var administrerende direktør fram til 31. august 2021 og mottok 1 431 000 kroner i fastlønn, og 69 000 kroner i andre godtgjørelser. Administrerende direktør er omfattet av selskapets avtale om pensjonsordning i Statens pensjonskasse. Kostnadsført pensjon til konstituert administrerende direktør Andreas Krüger Enge utgjorde 78 000 kroner i 2021. Kostnadsført pensjon til avgått administrerende direktør Ingrid Riddervold Lorange utgjorde også 78 000 kroner i 2021. Det benyttes ikke bonuser eller andre former for resultatavhengig godtgjørelse.

Space Norway AS

Administrerende direktør Jostein Rønneberg mottok 1 576 000 kroner i fastlønn i 2021. Administrerende direktør har en innskuddsbasert pensjonsordning, der inntekt over 12 G ikke er pensjonsgivende. Pensjonskostnaden for administrerende direktør i 2021 utgjorde 99 000 kroner. Administrerende direktør har ingen incentivordning utover fast lønn og har samme avtale som øvrige ansatte med hensyn til pensjonsordninger og pensjonsalder.

Statkraft SF

Konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen mottok 5 838 000 kroner i fastlønn for 2021. Opptjent bonus i 2021 var 802 000 kroner. Ordningen er begrenset oppad til 25 pst. av brutto fastlønn. Annen godtgjørelse utgjorde 220 000 kroner. Pensjonskostnaden var 2 695 000 kroner. Konsernsjefen har en pensjonsalder på 67 år med en pensjonsytelse på 66 pst. av årslønnen forutsatt full opptjeningstid på 30 år.

Gjensidig oppsigelsestid er seks måneder. Det er avtalt en særskilt etterlønn ved oppsigelse fra arbeidsgiver med kortere frist enn ovennevnte, hvor konsernsjefen i et slikt tilfelle har rett til et sluttvederlag på inntil 12 månedslønner ut over avtalt oppsigelsestid, men som reduseres ved annen inntekt i utbetalingsperioden. Konsernsjefen har avtale om stillingsendring etter fylte 62 år, som innebærer at den ansatte tilbys en annen stilling med en lønn på 75 pst. av direktørlønnen med redusert arbeidstid fram til avtalt pensjonsalder om selskapet eller den ansatte ber om dette.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

For 2021 mottok administrerende direktør Jan Morten Ertsaas 2 050 000 kroner i fastlønn. Selskapets individuelle bonusordning for ledende ansatte ble avviklet med virkning fra 2021. For administrerende direktør ble fastlønnen som følge av dette økt med 10 pst. Annen godtgjørelse utbetalt til administrerende direktør i 2021 utgjorde 129 000 kroner og pensjonskostnaden utgjorde 187 000 kroner.

Pensjonsvilkårene er på linje med andre ansattes vilkår i selskapet og begrenset oppad til 12 G. Dersom selskapet sier opp ansettelsesforholdet, gis seks måneders etterlønn fra utløpet av oppsigelsestiden, med avkortning for eventuell annen inntekt i perioden.

12 Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter – Norsk Romsenter

Innledning

Det er i tilknytning til budsjettproposisjonen for 2023 utarbeidet tre standardtabeller med følgende nøkkeltall for Norsk Romsenter:

Tabell 12.1 Utgifter og inntekter etter art: Formålet med tabellen er å vise virksomhetens brutto utgifter og inntekter basert på kontantprinsippet og artsinndelt etter samme prinsipper som gjelder for de bruttobudsjetterte virksomhetene. Tall for årene 2019–2021 og 2022 er basert på henholdsvis virksomhetens regnskaper og interne budsjett.

Tabell 12.2 Inntekter etter inntektskilde: De fleste nettobudsjetterte virksomheter har flere inntektskilder, og formålet med tabellen er å gi en oversikt over de ulike inntektskildene. Tall for årene 2019–2021 og 2022 er basert på henholdsvis virksomhetens regnskaper og interne budsjett.

Tabell 12.3 Virksomhetens kontantbeholdning per 31. desember: Med spesifikasjon av de formål kontantbeholdningene skal benyttes til. Formålet med tabellen er å vise totale overføringer til neste budsjettår og sammensetningen av overføringene.

Tabeller med kommentarer

Kommentarer til tabell 12.2

Tildelinger fra internasjonale organisasjoner er overføringer fra den europeiske romorganisasjonen ESA, som bidrag til EASP-programmet på Andøya Space AS. Beløpet knytter seg til Frankrikes, Tysklands og Sveits sine deler av programmet.

Andre inntekter er inntekter fra avtaler Norsk Romsenter har med NASA, NOAA, USGS og ESA om å levere bakkestasjonstjenester til noen av deres romprogrammer. Disse inntektene motsvares av nærmest identiske utgiftsposter. Eventuelle forskjeller skyldes valutaeffekt.

Kommentarer til tabell 12.3

Andre avsetninger til vedtatte, ikke igangsatte formål er midler til finansiering av følgeprogrammer fra andre organisasjoner, hvor midlene ikke er satt i ansvar.

Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet er prosjekter som finansieres over nasjonale følgeprogrammer som ennå ikke er utbetalt.