Del 2
Budsjettforslag

5 Nærare om budsjettforslaget

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjonar

Programkategori 00.10 Det kongelege hus

Utgifter under programkategori 00.10 fordelte på kapittel

Innleiing

Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvaret for løyvingane til kongehuset. I tillegg til løyvingane under kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronninga og kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessa, blir følgjande midlar brukt til kongelege føremål i 2024:

Kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronninga

Post 01 Apanasje

Løyvinga dekker personlege utgifter for H.M. Kongen og H.M. Dronninga, medrekna utgifter til drift og vedlikehald av eigne eigedomar.

Det blir foreslått å løyve 14,8 mill. kroner.

Post 50 Det kongelege hoff

Det kongelege hoffet er H.M. Kongen sin organisasjon, som skal støtte H.M. Kongen og Kongefamilien. Det kongelege hoff førebur og legg til rette for kongefamilien sin offisielle verksemd, og utfører andre nødvendige støttande funksjonar.

Løyvinga blir brukt til kongehuset sine utgifter til offisielle oppgåver og drift av organisasjonen, mellom anna løn for alle tilsette. Løyvinga skal òg dekke utgifter til jamleg indre vedlikehald og utvikling av dei statlege kongelege eigedomane, Det kongelege slott, Bygdø kongsgard (hovudhuset m/sidebygning og park) og Oscarshall slott. Løyvinga blir foreslått auka med 3 mill. kroner, utover prisstigning, til løn og drift av tryggingsrelaterte IKT-tiltak.

Det kongelege hoffet rapporterer gjennom sin årsrapport på bruken av dei årlege løyvingane, der også årsrekneskap og revisorberetning kjem fram. Det kongelege hoffet beheld disposisjonsretten til utbetalte midlar dersom årsrekneskapen viser eit positivt driftsresultat, og det har ansvaret for å dekke eit eventuelt negativt årsresultat. Det kongelege hoffet rapporterer gjennom sin årsrapport på kor mykje av arbeidstida til dei tilsette som brukast til forvaltningsoppgåver, som mellom anna innhenting av tilbod og oppfølging av prosjekt på dei private kongelege eigedomane. Større/verdiaukane tiltak på dei private kongelege eigedomane blir finansierte av private midlar og blir utført av eksterne aktørar.

Det blir foreslått å løyve 258,5 mill. kroner.

Post 51 Særskilde prosjekt ved Det kongelege hoff

Løyvingar på posten skal dekke midlar til prosjekt som blir gjennomførte i regi av Det kongelege hoff. Sikringsprosjektet ved dei statlege og private kongelege eigedomane blir sluttført i 2023. Det kongelege hoff rapporterer om prosjektet i årsrapporten sin for 2022.

Det blir foreslått å løyve 6 mill. kroner til investeringar i nytt utstyr og system for å oppgradere delar av dei administrative IKT-systema og for å betre IKT-tryggleiken.

Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessa

Post 01 Apanasje

Løyvinga skal dekke kronprinsparet sine personlege utgifter, medrekna utgifter til drift og vedlikehald av eigne eigedomar.

Det blir foreslått å løyve 12,3 mill. kroner.

Programområde 13 Statsforvaltning og kommunesektoren mv.

Programkategori 13.00 Administrasjon

Utgifter under programkategori 13.00 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 13.00 fordelte på kapittel

Innleiing

Programkategorien omfattar utgifter til drift og administrasjon av Kommunal- og distriktsdepartementet og utgifter til felles forskings- og utgreiingsoppgåver innanfor departementet sine fagområde.

Programkategorien omfattar òg løyvingar til enkelte fagområde:

• Sikring av departementsbygningar.

• Arbeidet med nytt regjeringskvartal.

• Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa.

• Den sentrale arbeidsgivarfunksjonen i staten.

Mål for programkategorien

1. Statlege verksemder er kompetente arbeidsgivarar med attraktive arbeidsplassar

2. Departementa mottek effektive fellestenester med riktig kvalitet

3. Eit sikkert og effektivt nytt regjeringskvartal

Mål 1 Statlege verksemder er kompetente arbeidsgivarar med attraktive arbeidsplassar

Verksemdene i staten skal vere moderne og attraktive arbeidsgivarar som klarer å rekruttere, utvikle og halde på kompetente medarbeidarar. For å lukkast med dette, må verksemdene ha høg endringskapasitet, møte kompetansebehova for framtida og ha leiarar som er kompetente og tydelege i utøvinga av arbeidsgivarrolla. Dei må òg legge til rette for godt partssamarbeid, tillitsbasert leiing og medverknad for dei tilsette.

Dei statlege verksemdene må utnytte moglegheitene for effektivisering, auka produktivitet og kostnadseffektiv drift. Verksemdene må ta initiativ til å gjennomføre fornying og omstilling, mellom anna ved digitalisering, oppfølging av tillitsreforma og forbetring av tenesteproduksjonen. Det er ei viktig målsetjing å sikre stort mangfald og inkludering i dei statlege verksemdene.

Utvikling av nye tenester, utnytting av ny teknologi og digitalisering, har verknad på staten sitt kompetansebehov og medarbeidarane sine arbeidsoppgåver. Tilrettelegging av utviklingstilbod for leiarar, og tilbod om kompetanseutvikling for medarbeidarar, er eit prioritert område og eit av hovudemna i den statlege arbeidsgivarstrategien.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har ansvaret for å støtte og rettleie dei statlege verksemdene i utøvinga av arbeidsgivarrolla. DFØ driftar den digitale læringsplattforma, som er ein sentral del av kompetanseutviklingstilbodet i staten. DFØ driftar òg Statens arbeidsgivarportal, som formidlar informasjon, gir høve for verksemdene til å utveksle erfaring og kunnskap, og gir tilgang til fagpersonar som kan yte meir skreddarsydd støtte.

Lønsoppgjera i staten skal gjennomførast i tråd med frontfagmodellen. Regjeringa ønskjer på sikt å få til likelydande hovudtariffavtalar igjen. Allereie i forhandlingane i 2022, vart det gjort endringar i hovudtariffavtalane som gjorde at avtalane nærma seg kvarandre.

Regelverket som gjeld i staten, skal vere tilpassa ei moderne statsforvaltning. Forutan inngåing av hovudtariffavtalar, inngår arbeid med særavtalar og hovudavtalen i staten òg i arbeidet. Vidare inngår regelverksutvikling knytt til statstilsettelova, tenestetvistlova og karantenelova, og utvikling av administrative føresegner og personalpolitiske føringar og retningslinjer som staten som arbeidsgivar har ansvaret for.

Kommunal- og distriktsdepartementet er ein pådrivar ovanfor dei statlege verksemdene for gjennomføring av arbeidsgivarpolitiske føringar og vedtak, til dømes knytt til tillitsreforma, likestilling, ikkje-diskriminering, og inkludering. Dette arbeidet er knytt til berekraftsmål 5 og 10, som handlar om likestilling mellom kjønna og anstendig arbeid for alle.

Mål 2 Departementa mottek effektive fellestenester med riktig kvalitet

Gode og effektive felles administrative tenester er ein føresetnad for at departementa skal kunna vareta rolla som sekretariat for politisk leiing. Felles løysingar, samling av kompetanse, standardisering og digitalisering gir sterke fagmiljø, auka effektivitet og betre kvalitet i oppgåveutføringa. I tillegg gir det stordriftsfordelar som kostnadseffektiv drift og forvaltning. Derfor er det viktig å halde fram arbeidet med utvikling av felles administrative tenester. Dette kjem òg fram av strategien for departementsfellesskapet, Gode hver for oss. Best sammen (2021–2025).

Strategien for departementsfellesskapet har òg eit perspektiv som går ut over det å legge til rette for auka bruk av fellestenester gjennom å vektlegge samordna utvikling og gjennomføring av politikk. Eit viktig tiltak i så måte er forsøksordninga med kjernegrupper som ei ny arbeidsform i departementa. Kjernegruppene er kjenneteikna ved at dei er oppretta på områder med samansette og komplekse utfordringsbilete, der mål og målgrupper er felles på tvers av mange departement, samordningsbehovet er på eit høgare nivå og tidshorisonten er lengre enn i ordinære tverrdepartementale grupper. Per i dag er det etablert kjernegrupper på følgjande område: utsette barn og unge, kunnskapsgrunnlag for krisehandtering, klima og omstilling, vatn og avløp og kompetanse i staten og departementa.

Viktige fellessatsingar i departementsfellesskapet i tida framover er mellom anna arbeidet med innføring av ei felles sak- og arkivløysing for departementa, jf. omtalen under kap. 500, post 27. Vidare er etablering av Departementsakademiet i Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa (DSS) ein sentral aktivitet. Akademiet skal utvikle og tilby relevante kompetansetilbod over eit breitt spekter for alle tilsette i departementa. Topptilbodet i akademiet er ein erfaringsbasert master i offentleg forvaltning som frå 2023 blir levert av Universitetet i Bergen og NHH Executive.

Arbeidet med etablering av felles IKT-tenester for Statsministerens kontor, alle departementa, Noregs utanriksstasjonar og DSS er òg ei viktig fellessatsing. Program for felles IKT-tenester, i det følgjande omtala som Programmet, skal etablere ei felles funksjonell, sikker, kostnadseffektiv og moderne IKT-løysing for behandling og deling av digital informasjon internt og eksternt. Programmet blir styrt av Forsvarsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet i fellesskap. Kartlegginga til Programmet viser at det er potensial for større utnytting av teknologi for å effektivisere og optimalisere arbeidsprosessar i departementsfellesskapet.

Det skal etablerast ei ny verksemd underlagd Kommunal- og distriktsdepartementet, med ansvar for levering av IKT-tenester til departementsfellesskapet. Tilsette i IKT-miljøa i DSS, Utanriksdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet vil inngå i den nye verksemda. Verksemda skal i hovudsak vere lokalisert i Oslo. Eventuell lokalisering av nokre funksjonar utanfor Oslo skal underbygge målsettingane om sikre, kostnadseffektive og brukarvenlege tenester. Den nye verksemda vil levere plattformtenester og applikasjonar for forvaltning av ugradert skjermingsverdig informasjon. Plattformtenester og applikasjonar for forvaltning av låggradert informasjon (NBN) vil bli levert frå Forsvarsdepartementet. Programmet skal samle fagkompetansen til departementsfellesskapet innanfor IKT, og gjennom dette legge til rette for drift og forvaltning av IKT-tenester med høg effektivitet, høg grad av tryggleik og god brukarvenlegheit i samsvar med beste praksis.

Stortinget har ved behandling av Innst. 110 S (2022–2023) til Prop. 18 S (2022–2023), vedteke at Forsvarsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet kan setje i verk Programmet med ei kostnadsramme på 1 392 mill. 2023-kroner inkl. mva. (1 141 mill. 2023-kroner ekskl. mva.) for endringstrinn 1 og 2 i Programmet for perioden januar 2021 til våren 2025. Programmet er planlagt ferdigstilt i slutten av 2025. I Programmet er det mellom anna lagt til grunn at plattforma til DSS delvis skal kunne gjenbrukast. Som følgje av dataangrepet mot IKT-plattforma til DSS sommaren 2023, jf. omtalen under, vil Programmet vurdere ulike handlingsalternativ som inneber etablering av ei heilt ny plattform. Programmet vil òg vurdere om det er mogleg å forsere etableringa av plattforma til første halvår 2024. På grunn av dette kan det være aktuelt å planlegge delar av Programmet på nytt. Derfor er det noko uvisse i foreslått ramme for 2024 i Forsvarsdepartementet sin proposisjon. Det er førebels avsett 396 mill. kroner til Programmet i 2024.

Dataangrepet mot IKT-plattforma for 12 departement sommaren 2023

Sommaren 2023 vart IKT-plattforma for 12 departement og DSS utsett for eit dataangrep. Ein avansert og ressurssterk trusselaktør kom seg inn på e-postserverane på plattforma via løysinga for synkronisering av e-post for mobile einingar – «Ivanti Endpoint Manager». Tryggingsholet var ein såkalla 0-dags sårbarheit i programvara til Ivanti. Holet vart tetta kort tid etter at det vart oppdaga. Som følgje av at trusselaktøren var inne på serverane, vart e-postserverane på plattforma til DSS kompromitterte.

Kommunal- og distriktsdepartementet har sett i verk ei rekke risikoreduserande tiltak som følgje av dataangrepet. Departementet har bede DSS stengje ned serverane for synkronisering av e-post og dei kompromitterte serverane for e-post. DSS har, på oppdrag frå Kommunal- og distriktsdepartementet, etablert ei ny, mellombels løysing for e-post. Som eit risikoreduserande tiltak vart ikkje historisk data overført til ny løysing for e-post i sky. Kommunal- og distriktsdepartementet har òg sett i gang eit omfattande arbeid med å sjå på rutinar for saksbehandling både på ugradert nett og begrensa nett.

Mål 3 Eit sikkert og effektivt nytt regjeringskvartal

Kommunal- og distriktsdepartementet legg til grunn tett oppfølging og stram kostnadsstyring av prosjektet. Byggetrinn 1 består av bygging av A- og D-blokka, kjellar, arbeid på Ring 1 og perimetersikring òg rehabilitering av Høgblokka (H-blokka).

I revidert nasjonalbudsjett for 2023 vart kostnadsramma for byggetrinn 1 auka frå 22,6 mrd. kroner til 23,7 mrd. kroner (prisnivå per 1. juli 2023). Kostnadsramma vart justert på grunn av ekstraordinær prisvekst i byggenæringa, og auke i kostnadar til kjøp av Oslo hovudbrannstasjon. I prisnivå per 1. juli 2024 utgjer den nye kostnadsramma 24 mrd. kroner.

Av omsyn til tryggleiken i nytt regjeringskvartal kan passasjen under H-blokka likevel ikkje vere open, slik det har vore planlagt.

Kommunal- og distriktsdepartementet er, saman med Statsbygg og DSS, i gang med å planlegge sluttfasen av byggetrinn 1. Dette inneber mellom anna å planlegge for sjølve flytteprosessen, sørgje for god drift i departementa gjennom flytteperioden, og tilbakeføring av dei innleigde departementslokala til lågast mogleg kostnad.

I nytt regjeringskvartal vil IKT-løysingar for departementa bli organiserte i ei ny verksemd. Dette skal legge til rette for trygg og effektiv informasjonsbehandling i departementa i dei nye lokala.

Forprosjektet for byggetrinn 2 inneheld C-blokka, kjellararbeider (ein del av kjellararbeida er flytta frå byggetrinn 1), rehabilitering av Møllergata 13, 13b og 15 og kjøp av Møllergata 5 og 9 (flytta frå byggetrinn 1).

Omsynet til ei mest mogleg framdrifts- og kostnadseffektiv gjennomføring av byggetrinn 2 gjer at meir av det nødvendige kjellararealet blir etablert i byggetrinn 2. Regjeringsparken blir òg prosjektert, for at delar av parken kan etablerast i byggetrinn 2. Dette vil gi tilsette og brukarar av byen ein park i staden for ein byggeplass på eit tidlegare tidspunkt. I tillegg vil nødvendig rehabilitering av G-blokka etter planen bli gjennomført som ein del av byggetrinn 2.

Regjeringa vurderer både meir effektiv arealbruk for heile kvartalet, og om bruk av eksisterande bygg kan gi lågare kostnadar enn nybygg i byggetrinn 3.

Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2023 startløyving og kostnadsramme for ombygging av Hammersborg- og Vaterlandstunnelen (Ring 1). Ring 1 skal byggast om for å tilfredsstille krav til tryggleiken i nytt regjeringskvartal. Prosjektet blir gjennomført i regi av Statens vegvesen, i nært samarbeid med Statsbygg. I samband med Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2023 vart ny kostnadsramme satt til 3,6 mrd. kroner (prisnivå per 1. juli 2024).

Før Statens vegvesen bygger om Ring 1, må den gamle hovudbrannstasjonen i Møllergata/Hospitalgata bli riven. Det er no oppnådd semje med byrådet i Oslo om overtaking av hovudbrannstasjonen.

Kunnskapsdepartementet er oppdragsgivar for det nye 22. juli-senteret i nytt regjeringskvartal. Prosjektet fekk startløyving i samband med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2022. Nærare omtale er gitt i Prop. 1 S for Kunnskapsdepartementet.

Arbeidet med å etablere den nasjonale minnestaden etter 22. juli 2011 i regjeringskvartalet blir gjennomført i to fasar. I fase 1 blir det heldt ein konkurranse om oppdraget og utvikling av eit forprosjekt. Fase 2 omfattar detaljprosjektering og bygging. KORO har ansvaret for fase 1, i nært samarbeid med Statsbygg og 22. juli-senteret. Planen er at juryen kårar ein vinnar våren 2025. AUF og Støttegruppa etter 22. juli har peika ut kvart sitt jurymedlem.

Rammene og programmet for minnestaden er utvikla i dialog med m.a. Støttegruppa, 22. juli-senteret og departementa. Det er utarbeidd eit overordna mål for minnestaden: «Det nasjonale minnestedet etter terrorangrepene i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011 er et betydningsfullt sted å samles, minnes og reflektere for oss som samfunn, for alle berørte, og for de som mistet sine nære.»

Det er sett av 8,7 mill. kroner til arbeidet med minnestaden fram til og med 2024 over kap. 530, post 36. Etter at det er kåra ein vinnar, vil det bli fremma forslag om kostnadsramme for etablering av den nasjonale minnestaden.

KORO har òg ansvaret for kunstprosjektet i nytt regjeringskvartal. Det vart i 2021 satt av totalt 101,5 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2024) til utsmykking i byggetrinn 1, inkludert kunst i uteområda. Kunstnarar er valt til verka i bygolvet på Johan Nygaardsvolds plass ut mot Akersgata, og til «pyramiderommet» i A-blokka.

Arbeidet med energiløysinga for nytt regjeringskvartal og Sikker teknisk infrastruktur i regjeringskvartalet (STI) blir gjennomført som planlagt. Prosjekta skal vere ferdig høvesvis 2025 og 2024.

Eit viktig tryggingstiltak for nytt regjeringskvartal er etableringa av eit eksternt kontrollsenter for post og varer (EKPV) på Mastemyr i Nordre Follo kommune, for leveransar innanfor ytre perimeter. EKPV skal etter planen vere klart for bruk frå 2025. Det same gjeld etablering av ein trafikkontrollsentral for kontroll av trafikk innanfor perimeteret for nytt regjeringskvartal.

Forslag om løyvingar til nytt regjeringskvartal i 2024 blir omtalt under programkategori 13.30.

Kap. 500 Kommunal- og distriktsdepartementet

Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvaret for fornying av offentleg sektor, IT-politikk, elektronisk kommunikasjon, bustads- og bygningspolitikk, regional- og distriktspolitikk, økonomiske og juridiske rammevilkår for kommunesektoren, gjennomføring av val, planlegging og kart- og geodata, samar og nasjonale minoritetar, oppfølging av berekraftsmåla, personvern, statleg arbeidsgjevarpolitikk, sikkerheit og fellestenester for departementa, overordna ansvar for statlege bygg og statsforvaltarane og budsjettet for Kongehuset.

Kommunal- og distriktsdepartementets organisering i 2024:

Forstørr bilete

¹ Selskap eigd av Kommunal- og distriktsdepartementet (Kommunalbanken, Norid og Electronic Chart Centre AS), uavhengige institusjonar som mottar budsjettmidlar over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett (Sametinget og Kongehuset), verksemder under andre departement som mottek budsjettmidlar og oppdrag frå Kommunal- og distriktsdepartementet (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, Selskapet for industrivekst, Innovasjon Noreg, Noregs forskingsråd og Statens pensjonskasse) og stiftelse med basisfinansiering frå Kommunal- og distriktsdepartementet (Design og arkitektur Norge).

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekker i hovudsak løn, husleige og andre faste driftsutgifter i Kommunal- og distriktsdepartementet.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 20,4 mill. kroner for å dekke utgifter til nødvendig IKT-utstyr og lisensar som følgje av at dei tolv departementa på felles IKT-plattform i større grad skal arbeide på Nasjonalt BEGRENSET nett (NBN). Løyvinga skal dekke auka utgifter for alle dei tolv departementa.

I 2023 vart auka driftsutgifter til e-postsynkronisering i Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa finansiert ved brukarbetaling. Det blir foreslått å tilbakeføre midlar til Kommunal- og distriktsdepartementet ved å auke løyvinga med 113 000 kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 510, post 45.

Som ein del av nytt regjeringskvartal blir det etablert eit anlegg for Sikker teknisk infrastruktur (STI). Det vart i 2023 løyvd 3,2 mill. kroner til å opprette ein driftsorganisasjon for STI, jf. Prop. 118 S (2022–2023) og Innst. 490 S (2022–2023). Det blir foreslått å løyve 6,5 mill. kroner for å dekke utgiftene til driftsorganisasjonen i heile 2024.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 393 000 kroner for å dekke heilårsverknaden av å delfinansiere Departementsakademiet, jf. nærare omtale under kap. 510, post 01.

I 2023 vart ansvaret for å handsame klagesaker etter Finnmarkslova § 27 overført frå Kommunal- og distriktsdepartementet til Landbruks- og matdepartementet. Til dekning av heilårsverknaden blir det foreslått å redusere løyvinga med 240 000 kroner mot ein tilsvarande auke på kap. 1100, post 01 under Landbruks- og matdepartementet.

I samband med at Digitaliseringsdirektoratet frå 1. januar 2024 vil overta ansvaret for å forvalte tilskot til hjelpe- og rettleiingstilbod til innbyggarar med manglande eller låg kompetanse blir det overført eitt årsverk frå departementet til direktoratet. Det blir derfor foreslått å redusere løyvinga med 1,2 mill. kroner mot ein tilsvarande auke på kap. 540, post 01.

Det er behov for å overføre husleiemidlar frå Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og distriktsdepartementet. Det blir derfor foreslått å auke løyvinga med 3,2 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 1400, post 01 under Klima- og miljødepartementet.

Det er ønskeleg at Kommunal- og distriktsdepartementets driftsutgifter i størst mogleg grad blir samla på departementet sin driftspost. Det blir derfor foreslått å auke løyvinga med 3,3 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 571, post 21.

Frå 1. juli 2023 vart koordineringsansvaret for nordområdepolitikken overført frå Utanriksdepartementet til Kommunal- og distriktsdepartementet. Til dekning av heilårsverknaden blir det foreslått å auke løyvinga med 600 000 kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 100, post 01 under Utanriksdepartementet.

I samband med at ansvaret for å forvalte avtala med det norske Barentssekretariatet frå 1. januar 2024 blir overført frå Utanriksdepartementet til Kommunal- og distriktsdepartementet, blir det foreslått å auke løyvinga med 205 000 kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 100, post 01 under Utanriksdepartementet.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 143 000 kroner som følgje av innsparing knytt til meir effektive leigekontraktar for statlege verksemder.

Samla blir det foreslått å løyve 497,6 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3500, post 01, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 70

Løyvinga skal dekke departementet sitt behov for kjøp av statistikk, data, utgreiingar, evalueringar og formidling av kunnskap og gjennomføring av mellombels tiltak og prosjekt.

Rapport

Løyvinga vart i hovudsak nytta til prosjekt innanfor områda arbeidsgivarpolitikk, effektivisering og fornying, planlegging og bypolitikk, regional- og distriktspolitikk, bustad- og bygningspolitikk, urfolk og nasjonale minoritetar, departementslokalar og nytt regjeringskvartal.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

I 2021 fekk Direktoratet for forvaltning og økonomistyring i oppdrag å utvikle og etablere eit system for å samle inn og arbeide med løns- og personalopplysningar om dei tilsette i staten, til bruk i dei statlege lønsoppgjera. For å dekke varige utgifter til drift av systemet, blir det foreslått å redusere løyvinga med 3,2 mill. kroner mot ein tilsvarande auke over Finansdepartementets budsjett.

I 2023 vart løyvinga auka med 15,8 mill. kroner til delfinansiering av Kartverkets arbeid med utvikling av ny teknisk løysing for deling av kommunar og fylkeskommunar i matrikkelen (Ny Marty). Det blir foreslått å redusere løyvinga med 11,8 mill. kroner, slik at det står att 4 mill. kroner til dekning av utgifter i 2024.

Det er tidlegare overført midlar til Utanriksdepartementet til å dekke Kommunal- og distriktsdepartementets del av utgiftene til Høgnivåpanelet for ein berekraftig havøkonomi (Havpanelet). Som følgje av fleire gjevarland og fleire deltakande departement enn forutsett har departementet sitt bidrag til Havpanelet blitt redusert, og det blir foreslått å auke løyvinga med 234 000 kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 118, post 21 under Utanriksdepartementet.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 450 000 kroner i samband med at perioden til Handlingsplan mot antisemittisme 2021–2023 – en videreføring er ferdig. Det blir i staden foreslått å auke løyvinga til dei jødiske samfunna i Noreg med 3 mill. kroner, til vidareføring av tiltak frå handlingsplanen, på kap. 567, post 72. Vidare blir tilskot til Det jødiske museet i Trondheim foreslått vidareført, jf. omtale under kap. 500 post 70.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 500 000 kroner til gjennomføring av ein konferanse om FNs tiår for urfolksspråk 2022–2032 i Bodø, i samband med at Bodø er europeisk kulturhovudstad i 2024. Konferansen vil bli arrangert i samarbeid med Sametinget og andre samarbeidspartnarar.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 1,5 mill. kroner til koordinering, utgreiingar, kunnskapsformidling og nettverksarbeid som ein del av arbeidet med områdesatsingane, jf. omtale under kap. 590 post 65.

Samla blir det foreslått å løyve 77,4 mill. kroner.

Post 23 Husleige for fellesareal m.m.

Løyvinga skal dekke husleige for ledige areal i R5, kapitalkostnadar for Sikker teknisk infrastruktur (STI) – fase 1, utgifter til erstatningslokale og andre følgjekostnadar knytt til regjeringslokala.

Det blir foreslått å løyve 129,8 mill. kroner.

Post 25 Nytt regjeringskvartal, prosjektstyring, kan overførast

Løyvinga skal dekke innkjøp av fagleg bistand og utgreiingar til departementet sitt arbeid med nytt regjeringskvartal, medrekna vurderingar av sikkerheitsspørsmål, gevinstrealisering og prosjektstyring.

I 2022 vart det brukt midlar til å styrkje kapasiteten og kompetansen i departementet for å bidra til god styring av prosjektet. Det vart òg brukt midlar på bistand til arbeidet med gevinstrealisering, i tillegg til eksterne kvalitetssikringar av styringsunderlag i prosjektet.

I 2024 vil det bli brukt midlar til innkjøp av fagleg bistand og utgreiingar for å sikre god styring av prosjektet.

Det blir foreslått å løyve 4,5 mill. kroner.

Post 27 Sak- og arkivløysing, kan overførast

Løyvinga skal dekka utgifter for Kommunal- og distriktsdepartementet og Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa (DSS) til innføring av ny sak- og arkivløysing for Statsministerens kontor, departementa og DSS.

Rapport

Prosjektet for innføring av ny sak- og arkivløysing i DSS er ressurskrevjande og har vore forsinka. Som følgje av ekstern kvalitetssikring hausten 2021, setje Kommunal- og distriktsdepartementet i verk tiltak i 2022. Styringa av prosjektet vart flytta frå DSS til departementet i 2022. Det vart òg gjennomført ei teknisk og funksjonell vurdering og gjennomgang av løysinga.

Revidert målbilete for Program for felles IKT-tenester har påverka replanlegging, framdrift og utrullingsplanar for prosjektet. Pilotering av løysinga på plattforma til Forsvarsdepartementet er planlagt hausten 2023.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Dataangrepet mot plattforma til DSS sommaren 2023 har gjort at Kommunal- og distriktsdepartementet og Forsvarsdepartementet vurderer moglegheitene for å forsere etableringa av ny IKT-plattform. Den nye sak- og arkivløysinga skal bli lagt på ny IKT-plattform. Dersom det blir aktuelt å forsere arbeidet med ny felles IKT-plattform, kan det òg bli nødvendig å forsere innføringa av ny sak- og arkivløysing i departementa. På grunn av dette må prosjektet for ny sak- og arkivløysing legge nye planar.

For at prosjektet skal ha midlar til å kunne innføre løysinga i departementa så raskt som mogleg, blir det foreslått å auke løyvinga med 23,3 mill. kroner.

Det blir foreslått å løyve 66,4 mill. kroner.

Post 30 Nytt regjeringskvartal, ombygging av Ring 1, kan overførast

Løyvinga skal dekke ombygginga av Hammersborg- og Vaterlandstunnelen (Ring 1) for å vareta nødvendig sikkerheit for nytt regjeringskvartal.

Løyvinga vart i 2023 i hovudsak nytta til anskaffing og prosjektering. Samferdselsdepartementet er oppdragsgivande departement overfor Statens vegvesen som ansvarleg byggherre. Det blir elles vist til omtale under mål 3 Eit sikkert og effektivt nytt regjeringskvartal.

I 2024 skal løyvinga i hovudsak bli nytta til prosjektering og førebuing til anleggsstart.

Det blir foreslått å løyve 545 mill. kroner.

Post 50 Forskingsmidlar til Noregs forskingsråd m.m.

Løyvinga skal dekke Kommunal- og distriktsdepartementet sitt behov for langsiktig kunnskapsoppbygging i regi av Noregs forskingsråd. Løyvinga blir òg brukt til direkte støtte til forsking ved statlege forskingsinstitusjonar.

Rapport

Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med departementa og Forskingsrådet utarbeidd eit styringssystem for departementa si styring av Forskingsrådet. Samla måloppnåing for Forskingsrådet si verksemd i 2022 er omtalt i Kunnskapsdepartementet sin budsjettproposisjon for 2024. Nedanfor er det rapportert for programma som er finansiert over denne posten.

Demokratisk og effektiv styring og forvaltning (DEMOS)

DEMOS er eit tiårig program for 2015–2025. Prosjekta i DEMOS rettar seg spesifikt mot å bygge kompetente forskarmiljø som kan hevde seg internasjonalt. Temaområda er offentleg sektor, både på statleg, regionalt og kommunalt nivå, og forholdet mellom nivåa.

Forskingsrådet sitt program for forsking og innovasjon i kommunesektoren (INNOFFARENA)

Midlane skal bidra til innovasjon i kommunesektoren gjennom å utvikle ny kunnskap, og å sørgje for betre kopling mellom kommunesektoren, forskingsmiljø og andre kunnskapsaktørar.

Joint Programming Initiative Urban Europe (JPI Urban Europe)/Driving Urban Transitions (DUT)

Løyvinga finansierer norsk deltaking i JPI Urban Europe, som i perioden 2022 til 2028 vil drive det nye urbane partnarskapet Driving Urban Transitions under Horisont Europa. Partnarskapet har medfinansiering frå EU-kommisjonen og involverer 67 deltakande organisasjonar frå 28 land.

Samisk forsking (SAMISK)

Tildelinga skal fremje forsking av høg kvalitet som er relevant for politikkutvikling, forvaltning og for andre aktørar i samfunnet. Målet er å få meir kunnskap om historie, kulturarv, kulturuttrykk, språk, levekår og befolkningsutvikling, oppvekst og utdanning, samfunnsbygging, klima, miljø og næringsutvikling.

Forsking som gjeld nasjonale minoritetar (SAMKUL)

Forsking som gjeld nasjonale minoritetar blir finansiert gjennom Noregs forskingsråd sitt program Samfunnsutviklingas kulturelle føresetnadar (SAMKUL).

IKTPLUSS

Finansieringa har bidratt til å nå måla i langtidsplanen for forsking og høgare utdanning med fokus på mål 2 om auka verdiskaping i næringslivet og mål 3 om å møte store samfunnsutfordringar, og då innanfor departementet sitt sektoransvar.

Forskingsrådet sin strategiske IKT-portefølje (IKTPLUSS) dekker alle tema, sektorar og næringsområde. Prioriteringa av IKT-områda kunstig intelligens, maskinlæring, robotikk og digital sikkerheit vart vidareført i 2022. På grunn av store negative avsetjingar på posten, vart utlysingsnivået redusert i 2023.

Forskingsrådet administrerer òg Kommunal- og distriktsdepartementet sitt bidrag til Simula. I 2022 var departementet sitt bidrag til Simula på 45,5 mill. kroner, fordelt på ei grunnløyving på 21,8 mill. kroner og støtte til forskingssentera for robuste nett (CRNA), Simula UiB og Effektiv Digitalisering i Offentlig Sektor (EDOS). CRNA publiserte i 2023 mellom anna den årlege rapporten om norske mobilnett og ei rekke forskingsartiklar i internasjonale tidsskrift, og rettleia fem doktorgradstudentar. Simula UiB utdannar kryptologar. I 2022 publiserte Simula UiB ei rekke forskingsartiklar, og per 31. desember 2022 rettleia senteret ti doktorgradstudentar og åtte postdoktorar. EDOS skal framskaffe og spreie kunnskap om korleis offentleg sektor kan lykkast betre med å sikre gevinstar av digitaliseringsinvesteringar og unngå kostnadsoverskridingar. Ved utgangen av 2022 rettleia senteret 2 doktorgradsstudentar og 1 postdoktor.

For å sikre tilgang til superdatamaskinar deltar Noreg i EuroHPC-samarbeidet – eit samarbeid om å bygge europeiske superdatamaskinar og kompetansemiljø som skal sikre god utnytting av kapasiteten. Uninett Sigma2 er Noregs nasjonale kompetansesenter for tungrekning. Det er svært viktig at kompetansen hos aktuelle brukarar blir styrkt, og at til dømes industrien kan utnytte tilgang til superdatamaskinar til meir verdiskaping.

Sjå òg Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032.

Kapasitetsløft (tidlegare FORREGION)

Kapasitetsløft skal styrkje samarbeidet mellom forskings- og utdanningsmiljøa og næringslivet, og gi næringslivet tilgang til relevant utdanning og forsking i sin region på strategiske satsingsområde, i tråd med regionale planar og strategiar. Ordninga skal òg bidra til kunnskapsutvikling og erfaringsutveksling for å fremje kvalitet, læring og samarbeid mellom nasjonalt og regionalt nivå i arbeidet med forskingsbasert innovasjon.

I 2022 vart det sett i gang åtte nye seksårige kapasitetsløftprosjekt. Prosjekta viser god utvikling, og har god geografisk spreiing innan næringsområde som fiskeri og havbruk, energi, bygg og anlegg, IKT og samferdsle. Prosjekta skårar høgt på forskingskvalitet og medverkar til omstilling og innovasjon i dei aktuelle næringane i regionane.

ARENA – senter for europaforsking

Føremålet med tilskotet er å sikre forsking og kompetansebygging om EU og korleis norsk forvaltning er integrert i den framveksande fleirnivå-forvaltninga i Europa.

UiO – klart språk i juridisk utdanning og forsking

Føremålet er å utvikle klarspråk som fagfelt innanfor jussfaget, mellom anna at uteksaminerte studentar har utvikla ferdigheiter i og kompetanse om å skrive klare og forståelege juridiske tekstar, særleg klare lover og forskrifter.

Housing Lab

Housing Lab forskar på drivarane i bustadmarknaden, og samanhengar mellom bustadmarknaden, makroøkonomien og finansmarknadene. Senteret har produsert fleire forskingsartiklar som er publisert i anerkjende tidsskrift, og fleire relevante forskingsprosjekt er under arbeid.

Velferdsforskingsinstituttet NOVA ved OsloMet – BOVEL (nasjonalt senter for forsking om bustad og velferd)

Forskingssenteret BOVEL vart etablert i 2021 og er eit samarbeid mellom fleire forskingsinstitusjonar. BOVEL skal bygge opp kunnskap om samanhengane mellom bustadmarknaden, låginntekt og buforhold, og kva bustaden har å seie for andre velferdsområde. BOVEL skal auke interessa for forsking om bustad og velferd, og stimulere til samarbeid på tvers av forskingsinstitusjonar i heile landet. Senteret arbeider med fleire større forskingsprosjekt, mellom anna eit prosjekt om leigemarknaden og velferd. Det er òg sett i gang eit registerdataprosjekt, som grunnlag for studiar av samanhengen mellom bustad og andre velferdsområde.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Løyvinga skal underbygge og gi eit godt grunnlag for faglege og politiske vedtak, og medverke til at det finst kompetente forskingsmiljø innanfor departementet sitt sektoransvar.

Noregs forskingsråd er eit viktig verkemiddel for å nå regjeringa sine forskingspolitiske mål. Forskingsrådet har fem mål:

• auka vitskapeleg kvalitet

• auka verdiskaping i næringslivet

• å møte store samfunnsutfordringar

• eit velfungerande forskingssystem

• god rådgjeving

Måla er felles for alle departementa.

Løyvinga blir òg brukt til direkte støtte til forsking ved statlege forskingsinstitusjonar.

Det er ønskjeleg at alle løyvingane i Kommunal- og distriktsdepartementet som går til forskingsprogram blir samla på denne posten. Det blir derfor foreslått å auke løyvinga med 115,1 mill. kroner mot ein reduksjon på 90,3 mill. kroner på kap. 541, post 50 og ein reduksjon på 24,8 mill. kroner på kap. 553, post 74.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 1,3 mill. kroner i samband med at Handlingsplan mot antisemittisme 2021–2023 – en videreføring er ferdig. Det blir i staden foreslått å auke løyvinga til dei jødiske samfunna i Noreg med 3 mill. kroner, til vidareføring av tiltak frå handlingsplanen, på kap. 567, post 72.

For å frigjere midlar til andre føremål, blir ikkje løyvinga til ARENA vidareført i 2024. Av same grunn vil departementet seie opp avtala med UiO om Klart språk i juridisk utdanning og forsking.

Samla blir det foreslått å løyve 175,4 mill. kroner.

Av løyvinga blir 165,4 mill. kroner fordelt til Noregs forskingsråd. Løyvinga skal dekke Kommunal- og distriktsdepartementet sitt behov for langsiktig kunnskapsoppbygging i regi av Noregs forskningsråd, via forskingsprogramma. Løyvinga skal framleis bidra til å dekke behov for forsking om offentleg sektor, både på statleg, regionalt og kommunalt nivå, og tilhøvet mellom nivåa, satsing på innovasjon i kommunane, deltaking i JPI Urban Europe, samisk forsking og forsking som gjeld nasjonale minoritetar. Løyvinga skal òg bidra til å dekke behov for langsiktig oppbygging av kunnskap innanfor IT-forsking og forsking på elektronisk kommunikasjon, òg tryggleiksmessige, teknologiske og nærings- og samfunnsmessige forhold. For å bidra til arbeidet som blir utført av Noregs nasjonale kompetansesenter for tungrekning, får Uninett Sigma2 tilskot frå Noregs forskingsråd. Tilskotet er foreslått vidareført for 2024. Sjå òg omtale i budsjettproposisjonen til Kunnskapsdepartementet, kap. 285, post 51. Forskingsrådet skal framleis støtte og følgje opp Kapasitetsløftsprosjekt i samsvar med inngåtte avtalar. Sjå nærare omtale av ordninga Kapasitetsløft under Rapportering. Meld. St. 27 (2022–2023) Eit godt liv i heile Noreg – distriktspolitikk for framtida varsla ei styrkt satsing på forsking på distriktsutfordringar og regional utvikling. Meldinga legg vekt på at distriktspolitikken må omfatte fleire politikkområde og sjå desse i samanheng. Dette må òg vere reflektert i forskinga på distriktsutfordringar og regional utvikling. Kommunal- og distriktsdepartementet har innleia dialog med Forskingsrådet om korleis ei styrkt satsing kan skje i praksis, innan gjeldande budsjettrammer. Forskingsrådet skal i 2024 prioritere arbeidet med ei slik satsing.

Den resterande delen av løyvinga blir fordelt som direkte støtte til Velferdsforskingsinstituttet NOVA ved OsloMet, der forskingssenteret BOVEL blir tildelt 7,5 mill. kroner og Housing Lab 2,5 mill. kroner.

Post 51 (ny) Gjennomstrøymingsmidlar til forskingsinstitutt

Det blir foreslått at løyvingane i Kommunal- og distriktsdepartementet som går til gjennomstrøymingsmidlar via Forskningsrådet blir samla på éin ny post. Løyvinga skal dekke Kommunal- og distriktsdepartementet sitt behov for langsiktig kunnskapsoppbygging i regi av Noregs forskingsråd, via gjennomstrøymingsmidlar. Gjennomstrøymingsmidlar er definert som grunnløyving som går via Forskingsrådet til forskingsinstitutt og løyving til vitensenter.

Det blir derfor foreslått å løyve 48,4 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 541, post 50. Løyvinga inkluderer finansiering av Simula Research Laboratory. Løyvinga inkluderer ei grunnfinansiering og finansiering av forskingssentera CRNA, Simula UiB og EDOS. Det er ein føresetnad for å få stønad frå departementet at evalueringar blir gjennomført jamleg og at resultata er gode. Neste evaluering vil bli gjennomført i 2023/2024.

Post 70 Diverse føremål, kan overførast, kan nyttast under post 21

Løyvinga dekker kontingentar og enkelståande tilskot med namngjeven mottakar, som ikkje høyrer naturleg inn under andre budsjettpostar.

Løyvinga skal dekke om lag 300 000 kroner av Noregs årlege kontingent for medlemsskap i European Institute of Public Administration (EIPA) og årlege kontingentar for Services of General Interest (SGI Europe) på om lag 210 000 kroner og International Hydrographic Organization (IHO) på om lag 1 mill. kroner.

Løyvinga skal òg dekke nokon mindre stipendutbetalingar til mastergradstudentar innanfor økonomi og juss på bustad-, bumiljø- og byggområdet.

Det vil bli satt av 750 000 kroner til tiltak mot antisemittisme og om jødisk liv ved Jødisk museum i Trondheim. Midlane er ei vidareføring av eit tiltak frå handlingsplanane mot antisemittisme.

Det blir foreslått å løyve 2,9 mill. kroner.

Kap. 502 Tariffavtalte avsetningar mv.

Forhandlingar mellom Kommunal- og distriktsdepartementet og hovudsamanslutningane i staten som partar i hovudtariffoppgjeret i det statlege tariffområdet ligg til grunn for forslag til avsetningar på kap. 502.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 70

Staten og hovudsamanslutningane i staten avsette totalt 4 mill. kroner til kompetanseutvikling ved lønsoppgjeret i 2022. Avsetninga gjeld for tariffperioden 1. mai 2022 – 30. april 2024, og skal i hovudsak gå til felles tiltak i regi av dei sentrale partane. I 2022 og 2023 vart det løyvd 2 mill. kroner for kvart år, jf. Prop. 128 S (2021–2022) Endringar i statsbudsjettet 2022 under Finansdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet (Lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2022 m.m.) og Innst. 466 S (2021–2022).

Avsetninga er nytta til anskaffingar i samband med dei sentrale partane sine satsingar på forskings-, utviklings- og utgreiingsoppdrag. Dette er prosjekt der begge partar har interesser, mellom anna knytt til det felles regel- og avtaleverket til staten.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

I samsvar med planen skal løyvinga setjast til null i statsbudsjettet for 2024.

Det står att utbetalingar knytt til enkelte prosjekt òg våren 2024. For at løyvinga skal samsvare meir med tariffperioden og utbetalingane det enkelte år, blir det foreslått ein ny praksis der midlar på posten løyvast over tre år i staden for over to år.

For å dekke krav om attståande utbetalingar til prosjekt fram til 30. april 2024, blir det foreslått ei løyving på 1 mill. kroner i 2024. Departementet vil foreslå ein tilsvarande reduksjon av løyvinga i 2023 i samband med nysalderinga av statsbudsjettet for 2023.

Dersom partane forhandlar fram ei avsetning av kompetansemidlar ved lønsoppgjeret per 1. mai 2024, vil forslag til løyving som vanleg bli fremja i ein eigen proposisjon.

Post 70 Kompetanseutvikling mv., kan overførast, kan nyttast under post 21

Løyvinga gjeld tilskot til kompetanse- og omstillingsarbeid. Tilskotet skal legge til rette for god praktisering av medråderetten til dei tillitsvalde, utvikle og effektivisere staten, og dessutan fremje eit godt samarbeid mellom leiinga og medarbeidarar, og mellom partane i verksemda.

Staten og hovudsamanslutningane i staten avsette totalt 33 mill. kroner til kompetanseutvikling for tariffperioden 1. mai 2022 – 30. april 2024. Avsetninga skal i hovudsak gå til å styrkje kompetanseutvikling i verksemdene. I 2022 og 2023 vart det løyvd 16,5 mill. kroner for kvart år, jf. Prop. 128 S (2021–2022) og Innst. 466 S (2021–2022).

Det blir i tariffperioden mellom anna gjennomført utviklingsprosjekt og regionale samarbeidskonferansar.

Tal frå rekneskapen i 2022 viser ei mindreutgift. Grunnen til dette var koronasituasjonen i tariffperioden 2020-2022 som medførte ein ekstraordinær situasjon, der ikkje alle midlane vart brukte som planlagt og der tariffperioden vart kortare enn vanleg. Mellom anna vart fleire regionale samarbeidskonferansar og planlagde kompetanseprosjekt hos statlege verksemder avlyste. Statlege verksemder tilbakeførte derfor tilskot både i 2021 og i 2022.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

I samsvar med planen skal løyvinga settast til null i statsbudsjettet for 2024.

Det står att utbetalingar knytt til enkelte prosjekt våren 2024. For at løyvinga skal samsvare meir med tariffperioden og utbetalingane det enkelte år, blir det foreslått ein ny praksis der midlane på posten løyvast over tre år i staden for over to år.

For å dekke krav om attståande utbetalingar til prosjekt fram til 30. april 2024, blir det foreslått ei løyving på 1 mill. kroner i 2024. Departementet vil foreslå ein tilsvarande reduksjon av løyvinga i 2023 i samband med nysalderinga av statsbudsjettet for 2023.

Dersom partane forhandlar fram ei avsetning av kompetansemidlar ved lønsoppgjeret per 1. mai 2024, vil forslag til løyving bli fremja i ein eigen proposisjon.

Post 71 Opplæring og utvikling av tillitsvalde

Løyvinga dekker tilskot til opplæringstiltak for tillitsvalde til organisasjonane i staten innanfor mellom anna organisasjons- og tillitsvaldarbeid, miljø- og vernearbeid, sjukefråvær, medråderett, personalpolitiske spørsmål, omstilling, effektivisering og samfunnsøkonomi m.m. Retningslinjer for opplærings- og utviklingstiltak er fastsett i eigen særavtale mellom staten og hovudsamanslutningane (avtale om OU-midlar).

I mellomoppgjeret 2023 vart det einigheit om å auke avsetninga med 11,2 mill. kroner til 233,1 mill. kroner for 2023. Auken er basert på talet på årsverk og lønsmasse i statleg tariffområde per 1. oktober 2022, jf. Prop. 119 S (2022–2023) Endringar i statsbudsjettet 2023 under Finansdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet. (Lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2023 m.m.).

Løyvinga er brukt i samsvar med særavtalen om opplærings- og utviklingsmidlar.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Det blir foreslått å løyve 233,1 mill. kroner.

Post 72 Pensjonskostnadar tenestemannsorganisasjonane

Verksemder som er medlemmer i Statens pensjonskasse (SPK) skal betale ein aktuarielt berekna premie (arbeidsgivardel), slik det blir gjort i privat sektor.

Tenestemannsorganisasjonane betaler ikkje arbeidsgivardel for tilsette som har ulønt permisjon frå statleg verksemd for å ha verv eller vere tilsett i ein slik organisasjon. I samsvar med permisjonsavtalen betaler organisasjonane berre 2 pst. medlemsinnskot.

For å synleggjere det årlege bidraget staten har til tenestemannsorganisasjonane på pensjonsområdet, blir desse premiekostnadene budsjetterte på ein eigen post i statsbudsjettet. Posten inkluderer òg arbeidsgivaravgift.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Berekningar gjennomførte av SPK tilseier at premiekostnadene, inkludert arbeidsgivaravgift, vil utgjere 43 mill. kroner i 2024. Det blir derfor foreslått ei løyving på 43 mill. kroner.

Kap. 505 Bustadlånsordninga i Statens pensjonskasse

Under kap. 505 blir det budsjettert med forventa utbetalingar av nye lån, opptente renter ved årets utgang, forventa tap på utlån og driftsutgifter i samband med administrasjon av bustadlånsordninga i Statens pensjonskasse (SPK). Løyvingane under dette kapittelet er usikre og avhengige av utlånsramma, rentenivået i marknaden generelt og differansen mellom renta i bustadlånsordninga i SPK og rentenivået i marknaden.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekker kostnadene til SPK for å administrere bustadlånsordninga, jf. post 90. Hovuddelen av kostnadene blir dekt av lånekundane gjennom betaling av ulike former for gebyr, jf. kap. 3505, post 01.

Det blir foreslått å løyve 52 mill. kroner.

Post 70 Tap/avskrivingar

Løyvinga gjeld forventa tap på utlån i bustadlånsordning i SPK i 2024.

Tap på hovudstol blir anslått til 1,5 mill. kroner og opparbeidd rentegjeld blir anslått til 0,5 mill. kroner.

Det blir foreslått å løyve 2 mill. kroner.

Post 90 Utlån, overslagsløyving

Løyvinga dekker forventa brutto utlån til bustadlån i Statens pensjonskasse (SPK) og berekna opptente, men ikkje betalte renter på låna.

I hovudtariffavtalane i staten kjem det fram at bustadlån kan ytast med inntil 2,3 mill. kroner.

Kommunal- og distriktsdepartementet har fastsett Instruks for forvaltning av bustadlånsordninga i Statens pensjonskasse. Det kan givast lån til følgjande medlemer i SPK:

• Yrkesaktive medlemer.

• Dersom det ligg føre særskilde grunnar, kan SPK òg gi lån til barn som på grunn av at begge foreldra er døde må flytte frå tenestebustad.

• Pensjonistar, med unntak av pensjonistar med pensjon basert på oppsette rettar.

• Statsrådar og stortingsrepresentantar.

Lån blir innvilga til kjøp av eigen bustad, til refinansiering av bustadlån eller til å modernisere/pusse opp eigen bustad. Lån blir gitt mot tryggleik innanfor 80 pst. av marknadsverdien til bustaden. Lån har ei maksimal nedbetalingstid på 30 år, der 5 år kan vere avdragsfrie.

Forventa hovudstol per 31. desember 2024 blir anslått til om lag 74 100 mill. kroner. Uteståande lån per 31. desember 2024 er forventa å utgjere 51 400 lån. Det er lagt til grunn at det blir utbetalt 9 300 nye lån på i gjennomsnitt 2,058 mill. kroner i 2024. Vidare er det gjort vurderingar i samsvar med historiske erfaringstal når det gjeld talet på søknader, utbetalte lån, talet på innfridde lån og gjennomsnittleg utbetalt/innfridd beløp per lån.

Rapport

I 2022 utbetalte Statens pensjonskasse 8 187 lån, som er om lag 65 pst. fleire enn i 2021. Den totale utlånsporteføljen gjekk opp frå 38,2 mrd. kroner til 45,5 mrd. kroner, ein auke på 19,1 pst. frå 2021.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Det er lagt til grunn at det blir utbetalt 180 lån per veke i 2024, ein auke på 30 lån per veke samanlikna med saldert budsjett for 2023. Auken er basert på endringar i rentebaneprognosen frå Noregs Bank sidan statsbudsjettet for 2023 vart utarbeida. I periodar med endring i rentenivå, vil renteendringar i bustadlånsordninga i SPK bli seinare sett i verk enn i marknaden elles. Stigande rentenivå vil av den grunn isolert sett medføre auka etterspurnad etter lån i SPK. Forventa søknadsinngang og talet på utbetalte lån tar utgangspunkt i at SPK får ein tilsvarande effekt av renteaukar i 2024 som i 2019, der styringsrenta vart auka tre gonger i løpet av året.

Det blir foreslått å løyve 19 400 mill. kroner. Anslaget inkluderer 137 mill. kroner i berekna opptente renteinntekter ved utgangen av 2024.

Kap. 3505 Bustadlånsordninga i Statens pensjonskasse

Under dette kapittelet blir det budsjettert med forventa innbetalingar av løpande og ekstraordinære avdrag, innfriingar av bustadlån og tilbakeføring av opptente renter ved inngangen til året knytt til bustadlånsordninga i Statens pensjonskasse (SPK). I tillegg blir det budsjettert med forventa gebyrinntekter frå lånekundane. Løyvingane er usikre og avhengige av rentenivået i marknaden generelt og differansen mellom renta i bustadlånsordninga i SPK og rentenivået i marknaden.

Post 01 Gebyrinntekter, lån

Posten omfattar innbetaling av gebyr frå låntakarane i bustadlånsordninga i SPK i form av termingebyr, etableringsgebyr, purregebyr o.l.

Det blir foreslått å løyve 47 mill. kroner.

Post 90 Tilbakebetaling av lån

Posten omfattar ordinære og ekstraordinære avdrag, innfriingar av bustadlån, tilbakeføring av berekna opptente, men ikkje betalte renteinntekter og tilbakeføring av tap.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Ordinære og ekstraordinære avdrag og innfriingar blir anslått til 9,3 mrd. kroner i 2024. Det er då lagt til grunn 475 innfriingar per månad, som er ei vidareføring frå saldert budsjett for 2023.

I tillegg blir det anslått 118 mill. kroner i tilbakeføring av berekna opptente renter per 1. januar 2024, og 2 mill. kroner i tilbakeføring av tap.

Det blir foreslått å løyve 9 400 mill. kroner.

Kap. 5607 Renter av bustadlånsordninga i Statens pensjonskasse

Post 80 Renter

Løyvinga gjeld renteinntekter, og opptente, ikkje betalte renter knytt til bustadlånsordninga i Statens pensjonskasse. Det er i overslaget for 2024 lagt til grunn ein auke i utlånsporteføljen, jf. kap. 505, post 90. Det er vidare lagt til grunn ei effektiv rente eksklusiv gebyr på 4,00 pst. i 2024.

Det blir foreslått å løyve 2 716 mill. kroner.

Kap. 506 Yrkesskadeforsikring

Post 01 Driftsutgifter, overslagsløyving

Løyvinga gjeld utgifter til yrkesskadeutbetalingar i 2024. Løyvinga skal òg dekke kostnadene til Statens pensjonskasse (SPK) for å administrere yrkesskadeordninga, jf. kap. 2470 Statens pensjonskasse under Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Alle som arbeider i teneste for arbeidsgivar, er omfatta av lov om yrkesskadeforsikring. Staten som arbeidsgivar er sjølvassurandør, men arbeidstakarar i staten har dei same rettane etter lova som andre arbeidstakarar. Arbeidstakarar som er omfatta av hovudtariffavtalane i staten, er i tillegg dekte av reglane i § 24 i hovudtariffavtalane om ytingar ved yrkesskadar. Utbetalingar frå desse to regelverka blir samordna, slik at arbeidstakar får erstatning etter det regelverket som gir høgast sum.

Yrkesskadeordninga omfattar personskadar som følgje av arbeidsulykker, og sjukdomar som følgje av påverknad frå skadelege stoff eller arbeidsprosessar. Erstatning skal ytast utan omsyn til om nokon har skuld i skaden. Vilkåret er at skaden skjer i arbeid på arbeidsstaden og i arbeidstida. Erstatning blir òg ytt når arbeidstakaren blir skadd ved ulykke på direkte reise mellom heim og oppdragsstad (utan at arbeidstakaren har vore innom sin faste arbeidsstad) og på tenestereise.

Frå 1. januar 1996 er yrkesskadeforsikringa i staten basert på eit premiesystem. Dette inneber at det blir kravd ein premie av arbeidsgivarar kvart år, som skal dekkje kostnadene for dei skadane som blir konstaterte dette året. Det gjeld òg om skaden blir meld og gjort opp fleire år seinare. Når SPK behandlar saker der skaden vart konstatert før 1. januar 1996, utbetaler SPK erstatninga for deretter å krevje summen refundert frå den aktuelle arbeidsgivaren med tillegg av eit administrasjonsgebyr. Skadar konstatert etter 1. januar 1996 blir dekte av innbetalt premie.

Etter lov om yrkesskadeforsikring er staten som sjølvassurandør ansvarleg for ei rekkje andre grupper som er definerte som arbeidstakarar. Dette er grupper som er sysselsette av staten, men som likevel fell utanfor statstilsettelova og hovudtariffavtalane.

Rapport

I 2022 var det ein auke på 11 pst. i innmelde skadesaker frå året før, medan utbetalingane sank med 2 pst. SPK hadde utbetalingar til 78 medlemer i yrkesskadesaker, mot 108 utbetalingar i 2021. Ikkje alle innmelde skadesaker resulterer i erstatningsutbetaling.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Anslaget for 2024 er basert på faktiske erstatningsutbetalingar dei seinaste åra og til no i 2023. Anslaget inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjeret i 2022 og 2023.

Det blir foreslått å løyve 95 mill. kroner.

Kap. 3506 Yrkesskadeforsikring

Post 01 Premieinntekter

Løyvinga dekker innbetaling av yrkesskadeforsikringspremie frå alle arbeidsgivarar som er omfatta av ordninga. Sjå omtale under kap. 506, post 01.

Det blir foreslått å løyve 85 mill. kroner.

Kap. 507 Gruppelivsforsikring

Post 01 Driftsutgifter, overslagsløyving

Løyvinga dekker utbetaling av gruppelivserstatningar og kostnadene til Statens pensjonskasse for å administrere gruppelivsordninga, jf. kap. 2470 Statens pensjonskasse under Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Utbetalte gruppelivserstatningar varierer frå år til år, mellom anna avhengig av kor mange prioriterte etterlatne avdøde har. Dette gjer at det er knytt uvisse til budsjetteringa av nivået kvart enkelt år.

I 2022 vart det utbetalt erstatning i 150 saker med til saman om lag 199 mill. kroner, mot 181 saker med til saman 199 mill. kroner i 2021.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Anslaget for 2024 er basert på erfarte erstatningsutbetalingar dei seinaste åra. Anslaget inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjeret i 2023 og 2024.

Det blir foreslått å løyve 240 mill. kroner.

Kap. 3507 Gruppelivsforsikring

Post 01 Premieinntekter

Posten omfattar innbetaling av premie for dei verksemdene som betaler gruppelivspremie direkte til Statens pensjonskasse. Sjå omtale under kap. 507, post 01.

Det blir foreslått å løyve 143 mill. kroner.

Kap. 510 Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa

Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa (DSS) skal levere gode og effektive fellestenester til departementa og Statsministerens kontor. DSS leverer tenester innanfor hovudområda HR-tenester, digitale tenester, fasilitetstenester (inkludert innkjøp) og vakt- og resepsjonstenester (inkludert tekniske sikringssystem).

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekker utgifter til løn og andre driftsutgifter for DSS. I tillegg dekker løyvinga utgifter til fellestenester for departementsfellesskapet og Statsministerens kontor.

Rapport

DSS leverte 38 tenester fordelte på fire tenesteområde ved utgangen av 2022. DSS gjennomførte ei mottakarundersøking i 2022 som viser at mottakarane er særs godt fornøgd med leveransane frå DSS.

I 2022 har DSS starta arbeidet med å fornye dagens IKT-plattform, for å forlengje levetida fram til ny IKT-verksemd er etablert. 12 departement bruker IKT-plattforma til DSS. Dette arbeidet er vidareført i 2023.

Utfyllande omtale av dataangrepet mot DSS si IKT-plattform sommaren 2023 står under mål 2.

DSS har i 2022 bidratt med mykje ressursar til arbeidet med felles sak- og arkivløysing for departementa, og til arbeidet med nytt regjeringskvartal. DSS har òg bidratt i arbeidet med oppfølging av departementsstrategien Gode hver for oss. Best sammen (2021–2025). Prosjektet for felles sak- og arkivløysing er forseinka og held fram inn i 2024, jf. nærare omtale under kap. 500, post 27.

DSS har i samarbeid med departementa i 2022 utarbeidd ein rettleiar for informasjonssikkerheit for departementa.

Delen reinhaldsarbeidarar i DSS med fagbrev har auka frå 16 prosent i 2010 til 67 prosent i 2022. Dette er vesentleg høgare enn for andre i bransjen. DSS har i 2022 hatt totalt 12 lærlingar, fordelt på to årskull, innanfor tryggingsfaget. DSS er no òg godkjend som læreplass innan faga service og administrasjon, i tillegg til medieteknikk. DSS skal rekruttera ein lærling i kvart av desse faga i 2023.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

DSS skal:

• styrkje arbeidet med IKT-sikkerheit og beredskap for departementa

• føra vidare arbeidet med felles saks- og arkivsystem for departementa

• bidra i arbeidet med Program for felles IKT-tenester for departementa

• bidra i arbeidet med nytt regjeringskvartal, m.a. gjennom klargjering av eksternt kontrollsenter for post og varer på Mastemyr, klargjering av trafikkontrollsentral i regjeringskvartalet, utarbeiding av tenestekonsept og bidrag til sluttfasen av byggetrinn 1

• bidra i oppfølginga av strategien for departementsfellesskapet 2021–2025

• i samråd med styringsgruppa for effektiv informasjonsutveksling mellom regjeringa og Stortinget (EIREST) og Stortingsadministrasjonen, føre vidare arbeidet med å effektivisere lovprosessen.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 24,3 mill. kroner som følgje av tiltak i samband med dataangrepet mot DSS si IKT-plattform sommaren 2023. Dette omhandlar mellom anna auka driftsutgifter til mellombels e-postløysing og utvida sikkerheitsovervaking av IKT-plattforma til DSS.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 4,2 mill. kroner som følgje av overføringar frå departementa, for å dekke varige auka utgifter for Departementsakademiet.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 2,5 mill. kroner for å skape handlingsrom for oppgåver innafor andre områder.

Det blir foreslått å løyve 762,9 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3510, postane 02 og 03, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast

Løyvinga skal dekke delar av IKT-tenestene som DSS leverer til departementa på felles IKT-plattform. Standardiserte løysingar som kvart enkelt departement har behov for, skal vera obligatoriske og løyvingsfinansierte.

Det blir foreslått å løyve 76,1 mill. kroner.

Post 22 Fellesutgifter

Løyvinga dekker husleige for fellesareal for departementa, avtalen til statsforvaltninga med Kopinor (ikkje forsvarssektoren) og drifts- og vedlikehaldsavtalar og utviklingskostnadar for nettstaden regjeringa.no.

Rapport

Om lag 114 mill. kroner av utgiftene gjekk i 2022 til å dekke husleige, energi og mottakaravhengige driftskostnadar for fellesareal i regjeringskvartalet. Til avtalen med staten med Kopinor, utanom forsvarssektoren, vart det utgiftsført om lag 10 mill. kroner. Om lag 17 mill. kroner er brukt til kjøp av tenester for drift og utvikling av regjeringa.no.

Regjeringa.no gir informasjon om arbeidet til regjeringa og departementa og dessutan formidling av pressekonferansar, reiseråd og informasjon om nasjonale og regionale tiltak.

I 2022 vart strategien for regjeringa.no revidert i samarbeid med departementa. På bakgrunn av dette vart det laga nye temaframsider og framsider for departementa, i tillegg til at det vart innført sikrare pålogging til publiseringsløysinga. Det vart òg etablert rutinar og inngått avtalar med underleverandørar, for å sikra at krava til underteksting av video blir varetatt.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

DSS skal:

• tilby fleksible, sikre, skalerbare og kostnadseffektive tenester som tar vare på behovet til regjeringa, Statsministerens kontor og departementa for kommunikasjon

• sikre at regjeringa.no er ein effektiv, stabil og mottakarvenleg kanal for kommunikasjon

• gi regjeringa god og framtidsretta støtte til produksjon av dokument til Stortinget og Noregs offentlege utgreiingar

• sørge for å utvikle tenesten for støtte til produksjon av dokument til Stortinget og Noregs offentlege utgreiingar i samråd med Statsministerens kontor og Kommunal- og distriktsdepartementet.

Det blir foreslått å løyve 151,5 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga skal dekke utgifter til investeringar, vedlikehald, utskifting av utstyr og utviklingskostnadar til tenesteleveransar innanfor hovudområda; HR-tenester, digitale tenester, fasilitetstenester (inkludert innkjøp) og vakt- og resepsjonstenester.

Rapport

Løyvinga vart mellom anna brukt til vidareutvikling av løysinga for dokumenta frå regjeringa til Stortinget og Noregs offentlege utgreiingar, vurdering av støttesystemet på HR-området til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) og dei ulike modulane, modernisering av løysing for spørsmål og svar frå Stortinget, oppdatering av samhandlingsløysinga for departementa, oppgradering av IKT-plattforma til DSS og modernisering av sentral nettverksinfrastruktur.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Løyvinga skal brukast til investeringar, vedlikehald og utskifting av utstyr innanfor områda der DSS leverer tenester til departementsfelleskapet.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 57 mill. kroner som følgje av at mykje av arbeidet med oppgradering av IKT-plattforma for departementa som DSS driftar, vart ferdigstilt i 2023.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 0,8 mill. kroner som følgje av redusert behov for driftsutgifter for løysinga for e-postsynkronisering.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 10,7 mill. kroner for å dekke utgifter til kjøp og etablering av ugradert og låggradert IKT-nettverksutstyr for IKT-tenestene til departementa i nytt regjeringskvartal.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 12,2 mill. kroner for å dekke diverse nødvendige investeringar for etablering av Eksternt kontrollsenter for post og varer på Mastemyr og trafikkontrollsentral i regjeringskvartalet.

Samla blir det foreslått å løyve 66,5 mill. kroner.

Post 46 Sikringsanlegg og sperresystem, kan overførast

Løyvinga dekker utgiftene til vedlikehald av elektroniske sikringsanlegg og sperresystem i regjeringsbygga. Løyvinga skal bidra til at tekniske sikringssystem og sperresystem støttar felles opp under grunnsikring for departementsbygningane i regjeringsbygga.

Rapport

Løyvinga vart i all hovudsak brukt til investeringar og vedlikehald av elektroniske tryggingssystem, kameraovervaking og teknisk sikringsutstyr, i tillegg til vedlikehald av køyretøysperrer.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Løyvinga skal dekke vedlikehald av tekniske sikringstiltak, mellom anna oppgradering av kameraovervaking av regjeringsbygga.

Det blir foreslått å løyve 13 mill. kroner.

Kap. 3510 Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa

Post 02 Diverse inntekter

På posten blir betaling ført for standard- og tilleggstenester til Høgsterett, Statsbygg og driftsinntekter for Statens servicesenter i Engerdal. Inntekter frå Statsbygg er i hovudsak betaling for bidrag inn i prosjekt nytt regjeringskvartal. Storleiken på beløpet varierer med arbeidet i prosjekta.

Det blir foreslått å løyve 44,3 mill. kroner.

Post 03 Brukarbetaling

På posten blir brukarbetaling ført for tilleggstenester til departementa og Statsministerens kontor.

Det blir foreslått å løyve 73,4 mill. kroner.

Programkategori 13.25 Statsforvaltarane

Utgifter under programkategori 13.25 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 13.25 fordelte på kapittel

Innleiing

Statsforvaltaren er Kongen og regjeringa sin representant i fylket og skal arbeide for at Stortinget og regjeringa sine vedtak, mål og retningslinjer kan bli følgt opp. Statsforvaltaren sitt ansvar er fastsett i instruksen for statsforvaltarane.

Regjeringa har gitt statsforvaltaren eit særleg ansvar for regional samordning innan samfunnssikkerheit og beredskap.

Statsforvaltarens fellestenester (STAF) leverer administrative tenester som støtter opp under samfunnsoppdraget til statsforvaltarane.

Mål for programkategorien

1. Nasjonal politikk er kjent og iverksett

2. Statleg verksemd er godt samordna på regionalt nivå

3. Rettstryggleiken er einskapleg varetatt

Mål 1 Nasjonal politikk er kjent og iverksett

Statsforvaltaren utfører sektoroppgåver på sentrale samfunnsområde på vegne av fleire departement. Departementa har direkte instruksjonsmyndigheit ovanfor statsforvaltaren på sine ansvarsområde. Som sektormyndigheit skal statsforvaltaren gjennom rettleiing, dialog, kontroll og tilsyn med kommunane, fylkeskommunane og andre offentlege og private tenesteleverandørar medverke til å setje i verk nasjonal politikk.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Statsforvaltaren skal gjennom tilsyn, klagesaksbehandling og tiltak som styrker kompetansen, bidra til at kommunane varetar sitt ansvar for dei sosiale tenestene på ein god måte og at kommunane yter forsvarlege sosiale tenester som oppfyller krav i regelverket. Statsforvaltaren skal bidra til at kommunen gjer konkrete, individuelle vurderingar som særleg varetek behovet til barna i samsvar med formålet til lova, og vere ein pådrivar for god tilgjengelegheit til dei sosiale tenestene.

Barne- og familiedepartementet

Statsforvaltaren skal bidra til at utsette barn og unge blir følgde opp og får samordna og heilskaplege kommunale tenester. Statsforvaltaren skal ha god oversikt over situasjonen og utfordringar i det kommunale barnevernet, og følge opp målet til regjeringa om auka kvalitet i barnevernstenestene. Statsforvaltaren skal hjelpe kommunane i gjennomføringa av ansvarsendringane som følgje av barnevernsreforma.

Statsforvaltarane skal bruke sine verkemiddel for å bidra til meir likeverdige barnevernstenester for eit mangfald av barn og unge.

Tilsyn er viktig for kvalitet og tryggleik i barneverntenestene. Tilsynet skal fokusere på den leiing og styring som er nødvendig for å sikre at tenestene møter behova til barna.

Statsforvaltaren skal vere ein pådrivar og legge til rette for at kommunane prioriterer tiltak for å motverke og førebygge fattigdom blant barnefamiliar.

Statsforvaltaren skal bidra til at kommunane varetar ansvaret for å avdekke og forebygge vald og overgrep, og at voldsutsette blir sikra eit heilskapleg krisesentertilbod.

Helse- og omsorgsdepartementet

Statsforvaltaren skal bidra til å setje i verk nasjonal politikk i helse- og omsorgstenestene, gjennom å gjere regelverksendringar, forventningar og tiltak i proposisjonar og meldingar kjent for kommunane.

Statsforvaltaren skal vere pådrivar for eit styrkt kunnskapsbasert og tverrsektorielt folkehelsearbeid på lokalt og regionalt nivå, mellom anna gjennom råd og rettleiing til kommunar og fylkeskommunar. Statsforvaltaren skal bidra til å støtte opp under innsatsen til kommunane for auka helsekompetanse i befolkninga, der òg livsløpsperspektivet blir varetatt.

Statsforvaltaren skal ha god oversikt over tilstand, utviklingstendensar og utviklingsbehov innanfor heile spekteret av helse- og omsorgstenester og folkehelsearbeidet i fylket. Basert på oversikta skal statsforvaltaren gi råd og rettleiing overfor aktørar i fylket og nasjonale styresmakter.

Statsforvaltaren skal støtte opp under målet om gode og likeverdige helse- og omsorgstenester gjennom heile livsløpet, og bidra til å implementere gjeldande strategiar og handlingsplanar i helse- og omsorgstenestene, og dessutan rettleia om faglege råd og tilrådingar for tenestene.

Beredskap og lovpålagde oppgåver vil òg i 2024 vere høgt prioritert. Departementet legg til grunn fire overordna prioriteringar innanfor statsforvaltaren sin iverksetterrolle på området: samhandling, under dette å støtte opp under helsefellesskapa, allmennlegetenesta inkludert legevakt, psykisk helse og ruslidingar og sosial forskjell i helse.

Tilsyn er eit viktig verkemiddel for å følge opp om tenestene har kvalitet, verknad og tryggleik som følge av regelverket og overordna styringskrav. Førebyggande tilsyn skal vere risikobasert med fokus på leiing, styring og internkontroll. Oppfølging av uønskte hendingar og tilsynssaker skal fokusere på tenestene sin eigen aktivitet for å rette forholda.

Justis- og beredskapsdepartementet

Statsforvaltaren skal bidra til at arbeidet med kommunal beredskapsplikt er tydeleg forankra i planar og prosessar etter plan- og bygningslova. Statsforvaltaren skal rettleie kommunar i å førebu og verne seg mot klimarisiko og naturfare. Endringar som følge av det grøne skiftet og nye energiformer må gis merksemd i samfunnssikkerheitsarbeidet. Den samla verkemiddelbruken skal vurderast og tilpassast kommunane sitt behov.

Statsforvaltaren er ein viktig pådrivar i arbeidet med å utarbeide beredskapsplanverk for hendingar med store tverrsektorielle konsekvensar. Statsforvaltaren skal bidra i arbeidet med utvikling av planar for handtering av flyktningar i krisesituasjonar. I arbeidet med sivile beskyttelsestiltak skal statsforvaltaren bidra inn i arbeidet på sentralt nivå med å vidareutvikle eit sivilt beskyttelseskonsept og basert på gjeldande regelverk, rettleie kommunane i deira planverk for evakuering.

Klima- og miljødepartementet

Statsforvaltaren er viktig for iverksetjinga av nasjonal klima- og miljøpolitikk. Statsforvaltaren skal bidra til å ta vare på natur og økosystem, redusere utslepp av miljøgifter og næringsstoff i naturen, og sørge for at klima- og miljøomsyn blir varetatt i samfunns- og arealplanlegging. Embeta har eit breitt spekter av oppgåver knytt til å setje i verk nasjonal klima- og miljøpolitikk, blant anna utøving av forvaltningsstyresmakt, formidling av kunnskap, og rettleiing til kommunar, næringsliv og andre aktørar.

Kommunal- og distriktsdepartementet

Statsforvaltaren skal vareta heilskap og effektivitet i areal- og samfunnsplanlegginga, jf. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023–2027. Statsforvaltaren skal òg bidra til å identifisere tiltak for meir effektive planprosessar og betre plankvalitet.

Statsforvaltaren skal bidra til sosialt berekraftige lokalsamfunn gjennom å rettleie kommunane til å ta bustadsosiale omsyn i planlegginga.

Det er eit overordna nasjonalt mål at kommunane utviklar ei berekraftig og sunn økonomiforvaltning. Statsforvaltaren skal fortsette å jobbe aktivt med kommuneøkonomi og prioritere oppfølging av kommunar i ROBEK og andre kommunar i økonomisk ubalanse.

Kunnskapsdepartementet

Statsforvaltaren har ei sentral oppgåve med å sørge for at statlege ordningar blir følgt opp og lagt til rette for av barnehage- og skuleeigarar. Dette gjeld mellom anna i arbeidet med lokal kompetanseutvikling, der samarbeid og partnarskap er berande element.

Landbruks- og matdepartementet

Statsforvaltaren er statleg sektorstyresmakt regionalt, og kompetansesenter for kommunane på landbruksområdet. I rolla som kompetansesenter bidrar statsforvaltaren til at nasjonal politikk blir gjennomført, og at kommunane blir medvetne deira samla rolle og ansvar som landbruksstyresmakt. God forvaltning og kontroll av økonomiske og juridiske verkemiddel utgjer ein viktig del av oppfølginga av kommunane.

Statsforvaltaren bidrar til eit berekraftig skogbruk med konkurransedyktige skog- og trebaserte verdikjeder, og sørgjer for at prioriteringane til regjeringa av skogtiltak i klimasamanheng blir følgde opp.

Statsforvaltaren er sentral i iverksetjing av jordbrukspolitikken, gjennom forvaltning av verkemiddel og dialog med næring, kommunar og regionalt verkemiddelapparat. Statsforvaltaren bidrar til at klimaavtalen med jordbruket blir følgt opp gjennom vidareformidling av kunnskap om det samla klimagassutsleppet frå jordbruket, innsats knytt til utsleppsreduksjonar og opptak av CO₂.

Statsforvaltaren er førstelinje for reindriftsnæringa, og gir råd og rettleiing for å legge til rette for auka produksjon og lønnsemd i næringa. Statsforvaltaren er reindriftsfagleg kontaktpunkt og bidrar til effektiv og kunnskapsbasert forvaltning av reindrifta.

Mål 2 Statleg verksemd er godt samordna på regionalt nivå

Statsforvaltaren er det einaste regionale organet med fullmakt til å ta initiativ til samordning overfor andre statlege etatar på same nivå. Oppgåva er i hovudsak grunngitt ut frå eit ønske om ei effektiv statsforvalting og omsyn til brukarar, og handlar om staten si evne til å realisere nasjonale mål på tvers av nivå og sektorar, og samordning av staten si styring av kommunane.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Statsforvaltaren skal, mellom anna gjennom tilsyn, bidra til at dei sosiale tenestene samarbeider med andre velferdstenester der det er naudsynt for brukarane, òg om barn og unge som har behov for eit samansett tenestetilbod.

Statsforvaltaren skal bidra til samarbeid mellom stat, fylkeskommunar og kommunar i arbeidet med busetjing av flyktningar. Enkelte statsforvaltarar deltek i Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger. Utvalet blir leia av Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi).

Barne- og familiedepartementet

Statsforvaltaren er pådrivar for samarbeid og samordning mellom kommunar, fylkeskommunar, sektorar, tenester og institusjonar som arbeider for og med barn og unge og familiane deira. Statsforvaltaren har ei viktig rolle i å følge opp kommunar med stor risiko for svikt i tenestene. Statsforvaltaren skal sørgje at barnekonvensjonen blir lagt til grunn i dette arbeidet. Førebygging av at barn og unge blir utsett for omsorgssvikt eller utviklar åtferdsproblem, jf. barnevernslova § 15-1, er eit kommunalt ansvar på tvers av alle sektorar og tenester. Statsforvaltaren skal sørge for at kommunen tar et heilskapleg ansvar, mellom anna ved at ansvaret til kommunane for førebygging blir gjort tydeleg for alle relevante tenester.

Tilsyn med barneverntenester skal ha vekt på tenestenes samarbeid med helsetenesta og andre velferdstenester for å bidra til at barn får nødvendige tenester av rett kvalitet og tryggleik.

Helse- og omsorgsdepartementet

Statsforvaltaren har ei viktig rolle som regionalt ledd i beredskapsarbeidet i sektoren. Statsforvaltaren skal bidra til koordinering og samordning. Rolla er viktig, mellom anna for å hjelpe kommunar med tilgang på tilstrekkeleg personell.

Statsforvaltaren skal etablere regionale forum for koordinering av relevant planverk, og dessutan sørge for koordinering og bidra til iverksetjing av tiltak ved atomhendingar. Statsforvaltaren skal bidra til å vareta omsynet til god folkehelse i regional og kommunal planlegging.

Statsforvaltaren skal bidra til at aktørane er koordinerte, og at innbyggarane opplever samanhengande tenester. Rapportar frå det førebyggande tilsynet til statsforvaltarane er av vesentleg betydning for god kunnskap om kvalitet i tenesta. Det bør vere eit særleg fokus på overgangar og samhandling mellom tenestene.

Justis- og beredskapsdepartementet

Statsforvaltaren skal legge til rette for felles arenaer og aktivitetar med andre regionale samfunnssikkerheitsaktørar, både offentlege og private. Dette gjeld både som del av det førebyggande arbeidet, og ved handtering av uønska hendingar. Statsforvaltarane skal integrere totalforsvaret i det kontinuerlege arbeidet med samfunnssikkerheit på regionalt og lokalt nivå.

Det må planleggast for å handtere langvarige kriser, og moglege samstundes hendingar, for å sikre tryggleik og velferd for befolkninga.

Klima- og miljødepartementet

I samarbeid med andre statlege aktørar skal statsforvaltaren bidra til at kommunane og næringslivet reduserer klimagassutsleppa sine og den samla sårbarheita i samfunnet for klimaendringar. Statsforvaltaren skal sørge for at klimaomsyn blir vareteke i alle sektorar, og at kommunane legg dei statlege planretningslinjene for klima- og energiplanlegging og klimatilpassing, og samordna bustad-, areal- og transportplanlegging, til grunn i planprosessar.

Kommunal- og distriktsdepartementet

Statsforvaltaren skal bidra til framtidsretta areal- og samfunnsplanlegging gjennom å gi eit heilskapleg bilete av statens forventningar og krav i planlegginga. Statsforvaltaren skal bidra til at oppfølging av nasjonale mål og ambisjonar blir tilpassa regionale og lokale forhold ved å samordne statlege motsegner før dei blir fremma for kommunane.

Statsforvaltaren skal bidra til regionalt samarbeid om dei tre innsatsområda i Nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken – Alle trenger et trygt hjem (2021–2024). Innsatsområda er at ingen skal vere bustadlause, barn og unge skal ha gode buforhold, og personar med nedsett funksjonsevne skal på lik linje med andre kunne velje kor og korleis dei bur.

Statsforvaltarane skal fortsette å samordne statleg tilsyn med kommunesektoren for å sikre koordinerte, effektive og lærande tilsyn.

Kunnskapsdepartementet

Statsforvaltaren skal bidra til at utsette barn og unge blir følgde opp og får samordna og heilskaplege kommunale tenester.

Statsforvaltaren skal rekruttere til, og følge opp deltakarar i Læringsmiljøprosjektet. Vidare skal statsforvaltaren følge opp kommunar og fylkeskommunar som har utfordringar med barnehage- og skulemiljø.

Landbruks- og matdepartementet

Statsforvaltaren samarbeider med anna regional statleg forvaltning, fylkeskommunar og kommunar i gjennomføringa av landbruks- og matpolitikken. Gjennom dette arbeidet bidrar statsforvaltaren til at regjeringa sin oppdaterte jordvernstrategi med nye tiltak og eit forsterka jordvernsmål følgjast opp. I tillegg bidrar statsforvaltaren til å legge til rette for at reindriftsinteressene blir tatt hand om i planprosessar og utbyggingssaker, og som leiar av beredskapsutvala i reindrifta.

Mål 3 Rettstryggleiken er einskapleg varetatt

Statsforvaltaren er klagemyndigheit for kommunale enkeltvedtak og tilsynsmyndigheit etter særlovgivinga. Tilsyn skal sikre at innbyggarane får oppfylt sine rettar til nødvendige tenester. Statsforvaltaren skal utføre disse myndigheitsoppgåvene med mest mogleg lik og einskapleg praksis.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Statsforvaltaren skal føre tilsyn med dei sosiale tenestene for å bidra til at brukarane får rettane sine oppfylt, og for å styrke føresetnadene til tenesta for å gjennomføre forbetrings- og kvalitetsarbeid, under dette sikre at omsynet til medverknaden til barna og barna sitt beste blir tatt vare på. Statsforvaltaren er klageinstans for enkeltvedtak treft etter sosialtenestelova.

Statsforvaltaren skal føre tilsyn med kommunane si oppfylling av plikter etter introduksjonslova og integreringslova, og er klageinstans for enkeltvedtak treft etter desse lovene med tilhøyrande forskrifter.

Barne- og familiedepartementet

Statsforvaltaren skal føre tilsyn med barneverntenesta, og særleg følge opp kommunar med store utfordringar på barnevernområdet, med råd og rettleiing og bruk av aktuelle tilsynsverkemiddel.

I tillegg skal statsforvaltaren føre tilsyn med at kommunane oppfyller pliktene etter krisesenterlova, føre tilsyn med familievernkontora, og behandle oppgåver knytt til ekteskapslovgivinga, trossamfunnsloven og gravplassloven. Statsforvaltaren skal òg bidra med å gi opplysningar om biologisk opphav og innsyn i adopsjonssaker gjort før 1999.

Helse- og omsorgsdepartementet

Statsforvaltaren er klagemyndigheit for kommunale enkeltvedtak og tilsynsmyndigheit etter særlovgivinga. Tilsyn skal bidra til å sikre at innbyggarane får nødvendige tenester som verker og som har rett kvalitet og tryggleik. Dei skal bidra til forbetring av tenestene, og til at svikt blir førebygd, avdekt og følgd opp.

Justis- og beredskapsdepartementet

Verjemålsforvaltninga sørger for rettstryggleiken til personar som treng hjelp til å handtere økonomiske og personlege forhold. Statsforvaltaren er lokal verjemålsmyndigheit og skal behandle sakar i første instans etter verjemålslova med tilhøyrande forskrifter, samt utlendingslova kapittel 11 A med tilhøyrande forskrifter. Statsforvaltaren har òg ansvaret for opplæring og tilsyn av verjer i sitt område.

Statsforvaltaren behandlar saker i første instans etter rettshjelpslova med tilhøyrande forskrifter. Statens sivilrettsforvaltning (SRF) er klageinstans og skal som etatsstyrar av statsforvaltarane på rettshjelpsområdet bidra til å sikre ein mest mogleg einsarta praksis og god kompetanse på rettsfeltet.

Klima- og miljødepartementet

Statsforvaltaren skal følge opp bedrifter og verksemder innanfor område der dei er forureiningsstyresmakt, og sjå til at løyva er oppdaterte i samsvar med nytt regelverk. Statsforvaltarane skal sikre likebehandling og einskapleg praksis slik at konkurransevilkåra for industrien blir tilnærma like i heile landet. Arbeidet med konsesjonsbehandling og tilsynsaktivitet er gebyrbelagd etter prinsippet om at forureinar betaler.

Kommunal- og distriktsdepartementet

Statsforvaltaren behandlar saker etter plan- og bygningslova både i første instans og i klagesaker over vedtak fatta i kommunen. Statsforvaltaren skal i si saksbehandling bidra til å sikre at måla for plan- og bygningspolitikken blir vareteke på best mogleg måte. Statsforvaltaren skal òg rettleie kommunar, private partar, næringslivet og eventuelt andre brukarar i plan- og bygningslovgivinga.

Statsforvaltaren skal behandle klagesaker etter ny lov om kommunane sitt ansvar på det bustadsosiale feltet.

Statsforvaltaren skal rettleie kommunar, folkevalde og private i kommunelova og tilhøyrande forskrifter. Statsforvaltaren skal sikre lik forståing av nye reglar om internkontroll i kommunelova når statsforvaltaren fører tilsyn med kommunane eller gir rettleiing.

Kunnskapsdepartementet

Myndigheitsoppgåver knytt til rettstryggleik er statsforvaltaren si viktigaste oppgåve på barnehage- og grunnopplæringsområdet. Tilsyn, klagebehandling og rettleiing er statsforvaltaren sine verkemiddel for å sikre at barn og unge får det tilbodet dei har rett på til rett tid. Statsforvaltaren skal ta mål av seg å bruke rett verkemiddel til rett tid.

Landbruks- og matdepartementet

Statsforvaltaren sørger for at system for kontroll og oppfølging av inntekts- og velferdspolitiske verkemiddel blir følgde, og sikrar likebehandling, rettstryggleik og kvalitet i lov- og tilskotsforvaltninga på landbruks- og matområdet.

Statsforvaltaren har system for internkontroll av tilskot til reindriftsnæringa, gjennomfører offentleg teljing av rein, og skal aktivt følge opp brot på reindriftslova og grensereinbeitelova.

Berekraftsmåla

Statsforvaltaren er ein sentral bidragsytar på fleire fagområde som støttar opp under berekraftsmåla. For å sikre ei balansert sosial, økonomisk og miljømessig utvikling skal statsforvaltarane bidra til at berekraftsmåla er godt kommunisert, og til at dei ligg til grunn for den kommunale og fylkeskommunale planlegginga.

Kap. 525 Statsforvaltarane

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga skal dekke ordinære løns- og driftsutgifter for statsforvaltarane og Statsforvaltarens fellestenester (STAF). Løyvinga skal medverke til forsvarleg gjennomføring av oppgåvene frå 13 departement.

Rapport

På det administrative området har embeta og STAF følgt opp gevinstrealiseringsplanen for statsforvaltarane. Planen vart laga i samband med endringar i statsforvaltaranes geografiske struktur og gjeld perioden 2020–2026. Det er per 2022 realisert årlege innsparingar på 14 mill. kroner. Frå 2022 til 2023 auka effektiviseringskravet med 5 mill. kroner, og av dette vart 2,5 mill. kroner ført tilbake til statskassen.

Det vart gjennomført landsomfattande tilsyn med ansvaret til NAV-kontora for varetaking av behovet til barn ved tildeling av økonomisk stønad i 2022 og 2023.

Statsforvaltaren i Oslo og Viken førte i 2022 eitt tilsyn med omsorga for einslege mindreårige asylsøkjarar som bur i asylmottak.

Statsforvaltarane har hatt god oppfølging av kommunane både når det gjeld barnevernsreforma og dei nye samarbeidsføresegnene i velferdslovene.

Statsforvaltarane gjennomførte forskriftsfesta tilsyn med barneverninstitusjonane og behandla klagar på brot på rettsforskrifta. Det vart gjennomført landsomfattande tilsyn med ansvaret til barneverntenesta for oppfølging av barn i fosterheimar.

Statsforvaltarane førte i 2022–2023 landsomfattande tilsyn med om barn i barne- og avlastingsbustader får habilitering og opplæring som samsvarar med behova deira. Det vart i 2022 òg ført tilsyn med poliklinikkar i psykisk helsevern for barn og unge, og med førebygging av tvang i psykisk helsevern for vaksne. Landsomfattande tilsyn med psykisk helsevern for vaksne heldt fram i 2023, då òg med tema førebygging av sjølvmord.

Statsforvaltarane tok i bruk nye behandlingsmåtar for tilsynssaker for å prioritere innsats ut frå risiko og ei vurdering av kor vesentleg det er, og med tilsynsaktivitetar som best bidrar til formålet.

Statsforvaltaren har følgt opp kompetanse- og rekrutteringsstrategiane til kommunane, i tråd med Kompetanseløft 2025. Oppfølging av kommunane i gjennomføringa av kvalitetsreforma «Leve hele livet» har samstundes vorte prioritert dei siste åra.

Statsforvaltaren har styrkt overvaking og oppfølging av allmennlegetenesta i kommunane, både fastlegedekkinga og legevaktordninga. Støtte til kommunane i deira arbeid med helsefellesskapa har vore sentralt, samt bistand til kommunane i deira arbeid med psykisk helse, rus og vald. Statsforvaltaren har gitt råd og rettleiing til kommunar om kommunedelplanar og annan planlegging på helse- og folkehelseområdet.

For utfyllande rapportering, sjå dei respektive fagdepartementa sine fagproposisjonar.

Figuren under viser utgiftene i 1 000 kroner på kap. 525 Statsforvaltarane, post 01 i 2022 fordelt på dei ulike departementa.

Forstørr bilete

Del administrative utgifter blir fordelt på departementa etter deira relative storleik. Det same gjeld Statsforvaltarens fellestenester. Kategorien «Andre» inneheld Samferdselsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Forsvarsdepartementet og Utanriksdepartementet.

Statsforvaltarens fellestenester (STAF)

STAF er ansvarleg for dokumentforvaltning, IKT og større innkjøp hos statsforvaltarane. I 2022 har STAF fortsett arbeidet med informasjonssikkerheit ved å innføre krav til multi-faktorautentisering og gjennom ein planlagt inntrengingstest frå Nasjonalt tryggingsorgan (NSM). Ei rekke tiltak er sett i verk som oppfølging av testen. STAF har gjort ei større organisasjonsendring i dokumentforvaltninga som er iverksett frå 2023.

Prisauken på IKT-utstyr og lisensar er langt over den ordinære prisauken, og det har ført til store utfordringar for STAF. Lønsutgiftene til IKT-kompetanse har òg auka merkbart. Dette reduserer dei reelle ressursane til STAF og fører til at enkelte oppgåver må nedprioriterast. Det er grunn til å tru at denne utviklinga held fram i 2024.

Prioriteringar for 2024

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Statsforvaltaren skal vere ein pådrivar for god tilgjengelegheit til dei sosiale tenestene ved NAV-kontoret, medrekna akutte førespurnader. Statsforvaltaren skal bidra til at kommunen gjer konkrete og individuelle vurderingar i samsvar med føremålet i lova, samt vere ein pådrivar for at det blir gitt råd og rettleiing etter sosialtenestelova, irekna økonomisk rådgjeving etter § 17. Statsforvaltaren skal vidare bidra til at alle som fyller vilkåra for deltaking i kvalifiseringsprogrammet får tilbod om program. I tillegg skal statsforvaltaren medverke til at tiltak i aktivitetsplikta for sosialhjelpsmottakarar under 30 år og andre aktivitetskrav blir individuelt tilpassa og retta mot arbeid eller utdanning for kvar enkelt tenestemottakar. Statsforvaltaren skal òg bidra til å vareta og styrke barne- og familieperspektivet i dei sosiale tenestene. Statsforvaltaren skal bidra i planlegging og gjennomføring av program for førebyggande sosialt arbeid og heilskapleg førebyggande innsats lokalt.

Risikovurderinga av sosiale tenester i NAV, som Statens helsetilsyn publiserte i 2022, avdekte svikt på fleire område. Resultatet frå risikovurderinga ligg til grunn for val av landsomfattande tilsyn med økonomisk rådgjeving i 2024.

Barne- og familiedepartementet

Statsforvaltaren skal støtte opp under plikta kommunane har til å samarbeide og samordne velferdstenestene både på systemnivå og overfor kvart enkelt barn og ungdom. Statsforvaltaren skal følge med på korleis kommunane handterer plikta til å avgjere kva for ei kommunal velferdsteneste som skal vareta koordineringsansvaret i kvar enkelt sak der det er ikkje er klarleik eller semje om dette.

Statsforvaltaren skal følge opp kompetansestrategien i barnevernet, og bidra til å identifisere og motivere barnevernstenester med behov for kompetanseheving og rettleiing. Statsforvaltaren skal vidare etablere og følge opp læringsnettverka i kommunane mellom anna på fosterheimsområdet og drøfte tilstanden og utviklingsbehovet i barnevernstenestene. Statsforvaltaren skal òg bidra til å styrkje styring og leiing i barnevernet, mellom anna ved nettverk for barnevernsleiarane.

I 2024 skal det gjennomførast ein landsomfattande tilsynsaktivitet som følger opp tidlegare tilsyn med arbeidet til barnevernet med undersøkingar.

Barne- og familiedepartement har kome til at avgjerda om økonomisk godtgjering, frikjøp og omfang av oppfølging av fosterforeldre er å rekne som enkeltvedtak etter forvaltningslova. I dag følger dette av privatrettsleg avtale mellom barnevernstenesta og fosterforeldra. At slike avgjerder reknast som enkeltvedtak etter forvaltningslova inneber at fosterforeldre får klagerett til Statsforvaltaren på barneverntenesta si avgjerd. Klagerett vil gi eit behov for noko meir ressursar til statsforvaltarane, jf. nærare omtale under budsjettforslag for 2024.

Helse- og omsorgsdepartementet

Statsforvaltaren skal hjelpe kommunane med å bidra til å fremme helse- og livskvalitet og jamne ut sosiale helseforskjellar, mellom anna gjennom å auke helsekompetansen i befolkninga. Statsforvaltaren skal gi rettleiing og bistand til kommunane innan psykisk helse- og rus, og vil få ei sentral rolle i arbeidet med implementering av den komande opptrappingsplanen for psykisk helse, og dessutan ny førebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet.

Statsforvaltaren skal hjelpe kommunane i arbeidet med å møte utfordringane i allmennlegetenestene inkludert legevakt, framfor alt i arbeidet med å rekruttere til og stabilisere fastlegeordninga. Statsforvaltaren skal bidra til at pasientar, brukarar og pårørande skal oppleva ei samanhengande helse- og omsorgsteneste.

Statsforvaltaren skal hjelpe og støtte kommunane i deira arbeid med strategisk kompetanseutvikling og planlegge for å møte dei venta demografiutfordringane. Statsforvaltaren skal mellom anna forvalte tilskotsordningar som er etablert for å støtte opp under høvet kommunane har til å nå sentrale målsetjingar, og dessutan sikre forsvarleg drift og innovasjon på helse- og omsorgsfeltet.

Statsforvaltaren skal prioritera førebyggande tilsyn i så stor grad som mogleg. Risikovurderingar skal ligge til grunn for prioriteringar av tilsyn.

I behandlinga av saker om mogleg svikt i tenestene skal statsforvaltaren velje dei tilsynsaktivitetane som i størst mogleg grad bidrar til auka kvalitet og tryggleik. Ansvaret for verksemdene for å førebygge, avdekkja og retta opp brot av helselovgivinga skal vektleggjast.

Helsetilsynet har vedteke ei satsing på tilsyn på helse- og omsorgstenester til eldre med ulike typar tilsynsaktivitetar og eit metodemangfald over tid. Den første tilsynsaktiviteten retter seg mot medisindispensere i heimetenestene og startar i 2024.

Statsforvaltarane skal føre tilsyn med meldeplikta til barnevernet etter ein rettleiar som Statens helsetilsyn og Utdanningsdirektoratet har samarbeidd om.

Kommunal- og distriktsdepartementet

Statsforvaltarane i Nordland, Vestland og Rogaland skal styrkje sitt bustadsosiale fagmiljø og rettleie kommunane i det bustadsosiale arbeidet. Dette er ein del av forsøket med overføring av oppgåver frå to regionkontor i Husbanken.

Statsforvaltarane skal følgje opp sitt ansvar etter plandelen i plan- og bygningslova slik det framkommer under dei tre måla for programkategorien.

Statsforvaltarens fellestenester skal gjennomføre innsparingar i tråd med gevinstrealiseringsplanen. I dette arbeidet må ein prioritere informasjonssikkerheita og dagleg drift av eksisterande system.

Kunnskapsdepartementet

Statsforvaltaren skal forvalte tilskotsordninga for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring og støtte, legge til rette for og stimulere barnehage- og skuleeigarar i deira arbeid med lokal kompetanseutvikling.

Statsforvaltaren skal støtte innføringa av ny opplæringslov med forskrifter.

Statsforvaltaren skal gjennomføre felles nasjonalt tilsyn. Temaet er om kommunen gjennom internkontroll sikrar at regelverket for spesialundervisning, spesialpedagogisk hjelp og skulemiljø blir etterlevd. Alle tilsyn skal vere innretta og gjennomførte på bakgrunn av ei risikovurdering slik at tilsyna er treffsikre og effektive. Statsforvaltaren må følge opp all risiko for brot på regelverket fortløpande. Det skal vere auka bruk av tilsyn som verkemiddel der risikovurderingane tilseier det.

Statsforvaltaren skal bidra til å etterleve regelverket i sektor òg på andre område, slik som til dømes spesialpedagogisk hjelp, spesialundervisning og opplæring i og på samisk. Dei skal ha særskild merksemd på elevar i vidaregåande opplæring.

Statsforvaltaren skal arbeide førebyggande og systematisk for å sikre at alle elevar har eit trygt og godt skulemiljø, og at alle barnehagebarn har eit trygt og godt barnehagemiljø.

Justis- og beredskapsdepartementet

Gitt den sikkerheitspolitiske situasjonen er det viktig at statsforvaltaren vidarefører si aktive samordningsrolle og bidrar til at totalforsvarsarbeidet blir integrert på regionalt og lokalt nivå. Statsforvaltaren er ein viktig pådrivar i arbeidet med å utarbeide beredskapsplanverk for hendingar med store tverrsektorielle konsekvensar.

Statsforvaltaren skal vere ein aktiv aktør på lokalt og regionalt nivå i arbeidet med å førebu og verne seg mot klimarisiko og naturfare.

Utviklinga av verjemålsfeltet vil fortsette i 2024 for å sikre høg kvalitet. Statsforvaltaren skal i 2024 særleg legge vekt på oppfølging av verjer og sørge for at dei får tilstrekkeleg kompetanse og god rolleforståing. Verjehavar skal få sine ønsker og behov varetekne. Statsforvaltaren skal følge opp at nye verjer gjennomfører tilgjengeleg e-opplæring.

Statsforvaltaren i Oslo og Viken skal føre tilsyn med omsorga for einslege mindreårige asylsøkjarar som bur i asylmottak.

Landbruks- og matdepartementet

Statsforvaltaren skal bidra til at regjeringa sin oppdaterte jordvernstrategi med nye tiltak og eit forsterka jordvernsmål blir følgd opp. Statsforvaltaren skal framleis legge vekt på arbeidet med tilskotsforvaltning og kontroll på heile landbruksområdet, der skogbruk og reindrift skal vere del av arbeidet.

Statsforvaltaren skal stimulera til god oppslutning om klima- og miljøtiltaka i jordbruket, implementere ny kunnskap i arbeid med miljøverkemidla, og bidra til at kunnskap når ut til kommunane og jordbruksnæringa.

Statsforvaltaren i Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark har ei viktig oppgåve i å legge til rette for at kommunane har kunnskap om reindrift, og kan vareta reindrifta i arealplanlegging. Statsforvaltaren skal ha dette som ei prioritert oppgåve i 2024, og skal samarbeide med Landbruksdirektoratet om å bygge opp sin kunnskap om arealforvaltning.

Klima- og miljødepartementet

Statsforvaltaren er viktig for å løyse klima- og naturkrisene. Statsforvaltaren skal bidra til å redusere klimagassutslepp og tilpasse samfunnet til eit endra klima, jobbe for økosystem i god tilstand og ta vare på den mest trua naturen, og bidra til å redusere utslepp av miljøgifter og næringsstoff i naturen. Statsforvaltaren skal prioritere arbeid med å vareta klima- og miljøomsyn på tvers av sektorar, og særleg prioritere å bidra til at kommunane tar klima- og miljøomsyn i plansaker.

Budsjettforslag for 2024

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 15 mill. kroner. Dette skal gjennomførast ved reduksjon i oppgåvene til statsforvaltarane, etter retningslinjer fastsett av dei departementa som gjev oppgåver til statsforvaltarane.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med ytterlegare 5 mill. kroner på grunnlag av gevinstrealiseringsplanen for statsforvaltarane. Dette gjeld utgifter til dokumentforvalting, nokre administrative funksjonar og IKT-utgifter.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 543 000 kroner som følge av innsparing knytt til meir effektive leigekontraktar for statlege verksemder.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 1,4 mill. kroner til styrking av Statsforvaltaren i Rogalands landsdekkande rolle på petroleumsfeltet, med overføring frå kap. 700, post 70 under Helse- og omsorgsdepartementet.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 5,2 mill. kroner for å dekke fire stillingar som verneområdeforvaltarar, med overføring frå kap. 1420, postane 21 og 39 under Klima- og miljødepartementet.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 4 mill. kroner for å dekke ei ny oppgåve for statsforvaltarane som skal handsame klage på vedtak knytt til fosterheimar. Løyvinga blir finansiert med overføring frå kap. 854, post 21 under Barne- og familiedepartementet.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 229 mill. kroner til finansiering av verjemål, som har vore ei fast oppgåve for statsforvaltarane frå 2014, med overføring frå kap. 469, post 01 under Justis- og beredskapsdepartementet. Løyvinga gjeld løn og driftsutgifter til verjemålsmyndigheita hos statsforvaltarane. Justis- og beredskapsdepartementet har i lengre tid hatt dialog med Kommunal- og distriktsdepartementet om overføringa, og Statens sivilrettsforvaltning har hatt dialog med statsforvaltarane.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 6,4 mill. kroner til oppgåver innan gravplassforvaltinga, med overføring frå kap. 881, post 21 under Barne- og familiedepartementet.

Det blir foreslått å løyve 2 271,8 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekt på kap. 3525, post 02, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast

Løyvinga skal dekke løns- og driftsutgifter for tidsavgrensa oppgåver hos statsforvaltaren, finansiert av departement, direktorat, tilsyn og andre verksemder. Dette gjeld mellom anna handlingsplanar og ulike typar prosjekt. Løyvingane blir ført til inntekt på kap. 3525, post 01 medan utgiftene blir ført på kap. 525, post 21 når dei oppstår. Av omsyn til realistisk budsjettering, er løyvinga redusert med 100 mill. kroner både på inntektskapittelet og utgiftskapittelet.

Det blir foreslått å løyve 89 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekt på kap. 3525, post 01, jf. forslag til romartalsvedtak.

Kap. 3525 Statsforvaltarane

Post 01 Inntekter ved oppdrag

På posten førast inntekter frå andre som gir statsforvaltarane og Statsforvaltarens fellestenester oppdrag eller prosjekt. Midlane gis frå departement, direktorat, tilsyn eller andre verksemder. Av omsyn til realistisk budsjettering, er løyvinga foreslått redusert med 100 mill. kroner både på inntektskapittelet og utgiftskapittelet.

Det blir foreslått å løyve 89 mill. kroner.

Post 02 Diverse inntekter

På posten blir det ført refusjonar av ordinære driftsutgifter på kap. 525, post 01 frå andre statsforvaltarar, andre statlege verksemder eller andre organisasjonar.

Programkategori 13.30 Statlege byggeprosjekt og eigedomsforvaltning

Utgifter under programkategori 13.30 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 13.30 fordelte på kapittel

Innleiing

Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvar for bygge- og eigedomspolitikken i statleg sivil sektor. Departementet har ansvar for reglar og retningslinjer for korleis staten sine byggeprosjekt og leige av lokale skal gjennomførast. Det einskilde departement er ansvarleg for lokalanskaffingar i sin sektor. I statleg sivil sektor er det eit potensial for ei meir samla tilnærming til byggeprosjekt, eigedomsforvaltning og leige av lokale.

I byggeprosjekt der Statsbygg er byggherre, koordinerer departementet den budsjettmessige oppfølginga av prosjekta frå oppstart til ferdigstilling. I 2024 foreslår regjeringa å starte arbeidet med rehabilitering av Bergen tinghus og campussamling ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU).

Departementet skal legge til rette for at Statsbygg kan forvalte og utvikle eigedomane på ein god måte. Statsbygg forvaltar ein stor del av eigedomsmassen til staten og hjelper andre statlege verksemder i utgreiing av lokalbehov og ved leige av lokale i marknaden.

Det går føre seg fleire tiltak for auka kostnadseffektivitet i bygge- og eigedomsverksemda i statleg sivil sektor. Statsbygg jobbar målretta med å styrkje prosjektstyringa og dessutan redusere kompleksitet, arealbruk og kvadratmeterprisar i byggeprosjekt. Ei auka utnytting av eksisterande bygningsmasse kan redusere behovet for nybygg og bidra til redusert klimafotavtrykk og ressursbruk. Eit anna område med stort potensial for effektivisering er leigeutgiftene som staten har til kontorlokale i marknaden, som i dag utgjer om lag 6 mrd. kroner per år. Det er eit mål å redusere desse utgiftene med 15 pst. frå 2020 til 2029, men med generell kostnadsauke aukar òg leigekostnadene. For å ta ut det identifiserte potensialet for innsparing er det viktig å søkje nye og meir kostnadseffektive lokale. Bruk av Statsbygg som rådgivar, og koordinering og standardisering av leigeforholda til staten, har allereie gitt staten store reduksjonar i leigeutgifter.

Statsbygg har gjennomført ei rekke digitaliserings- og automatiseringstiltak for å effektivisere verksemda. Etableringa av samhandlingsplattforma statensinnleie.no har ført til ein vesentleg meir effektiv framgangsmåte for leige av lokale. Vidare blir det arbeidd med å innføre eit tilsvarande system for tomtesøk i marknaden, noko som vil effektivisere arbeidet både for tilbydarar og Statsbygg. I 2022 har arbeidet med effektivisering og digitalisering blitt intensivert, og Statsbygg har mellom anna etablert eit nytt rammeverk og plattform for utvikling og innovasjon, utarbeidd ein data- og analysestrategi samt danna eit målbilete for utvikling og transformasjon.

Stortinget har slutta seg til Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030, der det er utarbeidd felles klima- og miljøambisjonar for bygg og eigedomar i statleg sivil sektor. Desse gjeld for alle statlege verksemder, òg dei som sjølv gjennomfører byggeprosjekt og forvaltar dei eigedomane dei brukar.

Byggekostnadane har dei siste åra auka unormalt mykje, hovudsakleg drive av auka prisar på vareinnsats og transport. Prisauken på byggevarer og -materialar kjem av både materialmangel og auka produksjons- og fraktkostnader. Prisane på konstruksjonsmaterialar som trelast og stål har falle ein del frå toppen, men prisane på mange andre typar vareinnsats, særleg tekniske fag, har halde fram med å stige gjennom 2022 og i 2023. Råvare- og energiprisane internasjonalt har falle ein del frå toppnoteringane under pandemien, men er framleis høge. Lågare vekst i verdsøkonomien kan gi betre balanse i fleire marknader framover. Ringverknadene etter pandemien minkar no, og Kina har òg opna opp igjen i 2023. Krigen i Ukraina og sanksjonane mot Russland sørgjer likevel for at energi held fram med å vere relativt dyrt, sjølv om utsiktene for tilgang på energi i Europa har betra seg dei siste månadene.

Delar av byggenæringa har utfordringar med useriøse aktørar. Statsbygg samarbeider med næringa for å etablere rutinar og verktøy for å førebygge og avdekke brot på regelverk og seriøsitetskrav. Statsbygg jobbar målretta med tiltak mot useriøse aktørar, og stiller i kontraktane sine strenge krav om mellom anna faglærde, lærlingar og faste tilsetjingar.

Mål for programkategorien

1. Statlege verksemder har effektive og berekraftige lokale som støttar verksemdenes føremål

2. Statleg eigedomsforvaltning er verdibevarande, berekraftig og effektiv

Mål 1 Statlege verksemder har effektive og berekraftige lokale som støttar verksemdenes føremål

Lokale er ein viktig innsatsfaktor og skal vere tilpassa føremåla og funksjonane til verksemdene. For at statlege verksemder skal levere effektive tenester med høg kvalitet, må lokala vere føremålstenlege, funksjonelle og attraktive. Det er viktig å utvikle staten sine lokale på ein måte som tilfredsstiller behova på kort og lang sikt. Berekraftige lokale er kjenneteikna av mellom anna låge klimagassutslepp, positiv påverknad på lokalsamfunnet og anstendige forhold for dei som arbeider med eigedomen.

Innanfor eigen sektor skal departementa styrkje styringa av den samla eigedomsporteføljen. Samstundes skal Statsbygg bidra til funksjonalitet, fleksibilitet og attraktivitet i statlege eigedomar. Dette vil redusere ressursbruken og behovet for nybygg. Databasen Statens lokale er eit godt verktøy for analysar og porteføljestyring. Statsbygg tilrådde ombruk av eksisterande bygningsmasse for heile eller deler av behovet i sju av ti utgreiingsoppdrag i 2022.

I 2022 inngjekk staten 13 nye leigekontraktar med Statsbygg som rådgivar. Desse gav ein samla reduksjon i leigeutgifter for staten på om lag 306 mill. kroner i noverdi, berekna for levetida på kontraktane på ti år. Staten skal utnytte areala betre, og ikkje betale ei høgare leige enn nødvendig. Utviklinga går i riktig retning, men staten må halde fram med å redusere kostnadane. Departementa og Statsbygg skal derfor jamleg gjennomgå porteføljen av lokale. Statsbygg utarbeidde i 2022 ein rettleiar for leige av lokale i marknaden.

Staten avhendar fast eigedom der det statlege behovet fell bort og det ikkje er andre grunnar for statleg eigarskap. I 2022 selde Statsbygg eigedomar med ein netto salsvinst på om lag 1,7 mrd. kroner.

Statsbygg har dei siste fem åra (2018–2022) ferdigstilt 69 byggeprosjekt til ein sluttkostnad 3 pst. lågare enn samla kostnadsramme. I 2022 arbeidde Statsbygg med 73 byggeprosjekt, og 9 vart ferdigstilte. Dei største var Nasjonalbibliotekets nye fjellanlegg, den nasjonale minnestaden etter 22. juli på Utøyakaia og Statens hus i Vadsø.

Målt mot minstekrav i byggteknisk forskrift vart klimagassutsleppa for byggeprosjekta i 2022 reduserte med 35,5 pst. Berekninga inkluderer utslepp frå materiale og frå energi i drift over bygga sine normerte livsløp på 60 år. 44 pst. av gjeldande areal (BTA) i byggefase i 2022 er planlagd BREEAM-sertifisert med «Excellent».

Målretta arbeid med sikkerheit, helse og arbeidsmiljø (SHA) og seriøsitet bidrar til ei tryggare og meir seriøs næring. Skadefrekvensen ved byggeplassane til Statsbygg viser 36 skadar med og utan fråvær per million arbeidde timar i 2022. Delen arbeidsrelaterte personskadar med og utan fråvær per million arbeidstimar har dermed halde seg på eit høgt nivå i 2022. Statsbygg jobbar målretta saman med entreprenørane for å redusere skadefrekvensen.

Statsbygg er ein pådrivar for digitalisering og innovasjon. Det går føre seg fleire digitaliseringsprosjekt for å effektivisere arbeidsprosessar, auke kvalitet på leveransar, betre sikkerheit og redusere påverknaden på klimaet. I 2022 har Statsbygg mellom anna arbeidd med omstillinga av IT-funksjonen, utarbeidd ein data- og analysestrategi og digitalisert husleigeprosessen.

Mål 2 Statleg eigedomsforvaltning er verdibevarande, berekraftig og effektiv

Statsbygg er største eigedomsforvaltar i statleg sivil sektor. Eigedomsforvaltninga omfattar forvaltning, drift, vedlikehald og utvikling av bygningar og eigedomar som inngår i den statlege husleigeordninga. I tillegg forvaltar Statsbygg dei statlege kongelege eigedomane under kap. 531 Eigedomar til kongelege føremål og kulturhistoriske eigedomar under kap. 533 Eigedomar utanfor husleigeordninga.

I statleg sivil sektor er det òg verksemder som forvaltar den bygningsmassen dei sjølv nyttar. Regjeringa vil arbeide for at alle eigedomsforvaltarane er samordna, møter dei same forventingane og varetar eigedomsmassen på ein berekraftig og kostnadseffektiv måte.

Føringane og krava til Statsbygg si eigedomsforvaltning blir vurderte som godt tatt hand om i 2022. Det vart gjennomført vedlikehald og utbetringar for 1,2 mrd. kroner. Vedlikehaldet utgjorde 426 kroner per kvadratmeter for eigedomar i husleigeordninga. Statsbygg har ein godt vedlikehalden eigedomsportefølje, med unntak av deler av fengselsporteføljen under kap. 2445 Statsbygg og fleire av dei kulturhistoriske eigedomane under kap. 533 Eigedomar utanfor husleigeordninga.

Fengselseigedomane vart overførte til Statsbygg i 2009. I perioden 2009–2022 er det gjennomført vedlikehaldstiltak for om lag 2,5 mrd. kroner på fengselseigedomane. Vedlikehaldet har redusert risikoen for uønskt stenging av soningsplassar. Arbeidet med utskifting av gammal bygningsmasse bidrar til betre sikkerheits- og soningstilhøve og meir effektiv drift. Det er likevel framleis eit betydeleg vedlikehaldsetterslep i porteføljen, og arbeidet vil halde fram.

Statsbygg forvaltar ei rekke verna bygg og eigedomar klassifiserte som kulturhistoriske eigedomar. Forvaltning, drift og vedlikehald blir utført i nært samarbeid med vernestyresmakter. I 2022 vart arbeider på Villa Gjøa på Bygdøy og Kommandantboligen på Munkholmen ferdigstilt.

Tilstandsanalysane er eit viktig underlag for utviklings- og vedlikehaldsplanar på eigedomane, og Statsbygg gjennomfører rullerande tilstandsanalysar på eigedomane. Sidan 2019 har det blitt gjennomført tilstandsanalysar for ca. 73 pst. av total bygningsmasse. Bygningsmassen samla har berre mindre til moderate avvik, med unntak av fengselsporteføljen og porteføljen for kulturhistoriske eigedomar som framleis har eit stort vedlikehaldsbehov.

Statsbygg er i rute med å oppnå at eigedomane, unntatt fengsla, skal vere universelt utforma innan 2025. Det blir ikkje arbeidd vidare med universell utforming på enkelte kulturhistoriske eigedomar, der kostnadane blir svært høge.

Statsbygg har over mange år jobba med å effektivisere eigedomsdrifta og har over tid både redusert driftskostnadar per kvadratmeter og auka forvaltningsareal per driftsårsverk. Frå 2021 til 2022 vart driftskostnadar per kvadratmeter redusert frå 74 til 72 kroner og forvaltningsareal per driftsårsverk auka frå 10 228 kvadratmeter til 10 660 kvadratmeter. Krava til energibruk per kvadratmeter i eigedomsporteføljen vart òg innfridde.

Det vart i 2022 gjennomført ei rekke tiltak for ei meir berekraftig eigedomsforvaltning i samband med investeringsprosjekta og vedlikehald av bygningsmassen. Det vart i 2022 òg etablert eit nytt digitalt mottak der leigetakarar og andre statlege verksemder kan stille spørsmål om energieffektivisering og få råd om energitiltak. Som ein del av Statsbygg sin klimaplan mot 2025, er energieffektivisering på fastlandet og fornybar energiforsyning for utanlandseigedomane blant Statsbygg sine prioriterte satsingsområde.

I 2022 hadde Statsbygg åtte lærlingar. Tre var lærlingar i byggdriftarfaget, med læretida på eigedomane, og fem i IKT-drift.

Berekraftsmåla

Fleire berekraftsmål er relevante for bygge- og eigedomsverksemda. Statsbygg har over tid arbeidd systematisk med berekraft. For 2022 har dei publisert ein berekraftsrapport, noko som dei vil halde fram med i komande år. Til dømes arbeider Statsbygg, i samarbeid med andre statlege aktørar, for meir seriøsitet og mot arbeidslivskriminalitet, jf. mål 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst. Dei gir råd om lokalisering som skal bidra til mål 11 om berekraftige byar og lokalsamfunn og dei gir råd om løysingar i bygga som kan bidra til mål 7 om rein energi til alle og mål 13 om å stoppe klimaendringane. Bygge- og eigedomsverksemda i Statsbygg skal òg bidra med å bevare og auke naturmangfaldskvalitetar, jf. mål 15 om livet på land. Berekraftsmåla er reflekterte i Statsbyggs strategiske mål for 2021–2025 og skal vere retningsgivande for bygge- og eigedomspolitikken i statleg sivil sektor.

Kap. 530 Byggeprosjekt utanfor husleigeordninga

Løyvingane på kapittelet gjeld byggeprosjekt der Statsbygg er byggherre, mens oppdragsgivarane har ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehald av bygningane etter at dei er ferdigstilte.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overførast

Løyvinga dekker midlar til prosjektering av ordinære byggeprosjekt fram til fullført forprosjekt.

I 2022 vart løyvinga brukt til vidareføring av prosjektering for NTNU campussamling og rehabilitering av Nationaltheatret.

Det blir ikkje foreslått løyving på posten i 2024.

Post 31 Igangsetjing av byggeprosjekt, kan overførast

Løyvinga dekker midlar til oppstart av nye byggeprosjekt utanfor husleigeordninga.

I 2022 vart det løyva midlar til igangsetjing av eitt byggeprosjekt utanfor husleigeordninga, Norsk havteknologisenter. I 2024 blir det foreslått å løyve midlar til oppstart av NTNU campussamling. Prosjektet er venta ferdig 2030, innanfor ei kostnadsramme på 7 239 mill. kroner, i prisnivå per 1. juli 2024. Sjå Prop. 1 S (2023–2024) for Kunnskapsdepartementet for meir omtale av prosjektet.

Det blir foreslått å løyve 169 mill. kroner.

Post 33 Vidareføring av byggeprosjekt, kan overførast

Løyvinga dekker midlar til vidareføring av prosjekt som Stortinget tidlegare har vedtatt å starte opp. Løyvinga skal sikre optimal framdrift i prosjekt under oppføring.

I 2022 vart det brukt 2 020,8 mill. kroner på posten. Dei største prosjekta var nytt livsvitskapsbygg og Vikingtidsmuseet, begge ved Universitetet i Oslo.

Tabellen nedanfor viser prosjekt på kap. 530 der bygging blir vidareført i 2024:

Statsbygg kan fordele midlane på posten mellom dei ulike prosjekta, avhengig av framdrift og likviditetsbehov for det enkelte prosjektet i 2024.

Det blir foreslått å løyve 4 385 mill. kroner.

Post 34 Statens eigedom på Adamstuen, kan overførast

Som ei følgje av samlokalisering av verksemder i nye bygg ved Noregs miljø- og biovitskaplege universitet (NMBU) på Ås, vart lokala som NMBU, Veterinærinstituttet og Mattilsynet tidlegare har brukt på Adamstuen i Oslo, fråflytta i 2021. Hovuddelen av eigedomen vart seld til Oslo kommune i 2021. Den andre delen av eigedomen vart seld i 2022. Sjå omtale under kap. 5447 Sal av eigedom utanfor statens forvaltningsbedrifter. Det blir ikkje foreslått løyving på posten i 2024.

Post 36 Kunstnarisk utsmykking, kan overførast

Posten inneheld midlar til kunstnarisk utsmykking i statlege bygg under oppføring, òg for byggeprosjekt på kap. 2445 Statsbygg. Løyvinga blir disponert av Kunst i offentlege rom (KORO) som gjennomfører prosjekta. Kostnadar til kunstnarisk utsmykking blir ikkje tatt inn i grunnlaget for husleigeutrekninga.

Det blir foreslått å løyve 59,1 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga gjeld der Statsbygg får i oppdrag å prosjektere og skaffe brukarutstyr til byggeprosjekta. Det inkluderer òg brukarutstyr til byggeprosjekt på kap. 2445 Statsbygg, og nødvendige sikringstiltak på Nationaltheatret for å sikre drift. Eit brukarutstyrsprosjekt er eit separat prosjekt med eigne økonomiske rammer, og er ikkje del av byggeprosjektet, sjølv om delar av prosjekta normalt er tett integrerte. Oppdragsdepartementet er ansvarleg for gjennomføring av brukarutstyrsprosjektet, òg i dei tilfella Statsbygg hjelper til i anskaffingane.

I dei tilfella der Statsbygg skal forplikte for brukarutstyrsprosjektet ut over budsjettåret, må oppdragsdepartementet fremje forslag om slik fullmakt og delegere denne til Statsbygg.

Rapport

I 2022 vart midlane brukte til å skaffe brukarutstyr for UiO nytt livsvitskapsbygg, UiO Vikingtidsmuseet, Norsk havteknologisenter og fagskulen for brann- og redningspersonell. I tillegg vart det gjennomført sluttarbeid/sluttoppgjer for Nasjonalmuseet og NMBU Campus Ås. Vidare vart midlane brukte til prosjektering av brukarutstyr for nytt regjeringskvartal, Nationaltheatret inkludert sikring av eksisterande eigedom, NTNU campussamling og samlokalisering av Det samiske nasjonalteateret Beaivváš og Samisk vidaregåande skule og reindriftsskule i Kautokeino.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Løyvingane til brukarutstyr er foreslått vidareførte med 110 mill. kroner til nytt livsvitskapsbygg og 35 mill. kroner til Vikingtidsmuseet, begge ved UiO, 16,9 mill. kroner til fagskulen for brann- og redningspersonell, 26 mill. kroner til nytt regjeringskvartal og 906,6 mill. kroner til Norsk havteknologisenter, 10 mill. kroner til samlokalisering av Fiskeridirektoratet og Havforskingsinstituttet i Bergen og 9 mill. kroner til NTNU campussamling. I tillegg er det foreslått 30 mill. kroner til å vidareføre arbeidet med nødvendige tiltak på Nationaltheatret. Sjå Prop. 1 S (2023–2024) for Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kulturdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet for ytterlegare omtale av prosjekta.

Det blir foreslått å løyve 1 146,9 mill. kroner.

Kap. 531 Eigedomar til kongelege føremål

H.M. Kongen har disposisjonsrett til Det kongelege slott, hovudhuset på Bygdøy kongsgard med sidebygning og park, Oscarshall slott, Stiftsgarden i Trondheim og Gamlehaugen i Bergen. Ved Stiftsgarden og Gamlehaugen har Statsbygg ansvaret for bygningar, interiør og utandørsanlegg. Ved eigedomane i Oslo har Statsbygg ansvaret for ytre vedlikehald, tekniske installasjonar og større vedlikehaldsarbeid, medan Det kongelege hoffet har ansvaret for innvendig vedlikehald og parkanlegg. Eigedomane representerer store kulturhistoriske verdiar. Det kongelege hoffet og Statsbygg har eit nært samarbeid med Riksantikvaren om forvaltning av eigedomane.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekker utgifter til forvaltning, drift og vedlikehald av dei statlege kongelege eigedomane, som H.M. Kongen har disposisjonsrett til. Dette skjer i nært samarbeid med Det kongelege hoffet.

Det blir foreslått å løyve 31,8 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga dekker bygningsmessige arbeid av investeringsmessig karakter.

I 2022 vart midlane i hovudsak brukte til restaurering av Ridehallen og restaurering av tverrfløy og istandsetting av Stallgarden ved Det kongelege slott. I tillegg er løyvinga brukt til å dekke kostnadar til sikkerheitstiltak på Bygdøy kongsgard og til restaurering av fasadar ved Gamlehaugen.

I 2024 vil innvendig restaurering av Gamlehaugen, restaurering og rehabilitering av tverrfløy sør og nord i Stallbygget og istandsetting av Stallgarden med omkringliggande areal ved Det kongelege slott bli prioritert. I tillegg vil det bli igangsett førebuande arbeid for utskifting av tak på søre sidefløy på Slottet og utbetring av Slottsplassen.

Det blir foreslått å løyve 42,5 mill. kroner.

Kap. 533 Eigedomar utanfor husleigeordninga

Kapittelet omfattar forvaltning av kulturhistoriske eigedomar utanfor den statlege husleigeordninga. Samla bygningsareal er om lag 32 000 kvadratmeter og inkluderer Håkonshallen og Rosenkrantztårnet på Bergenhus festning, Munkholmen, Austråttborgen, Grotten, Bjørgan prestegard, staten sine eigedomar etter Røros koparverk, Villa Stenersen, Klemenskirken, Stavern fort på Citadelløya, Sjømennenes minnehall, fjell- og øydestover, Bygdøy kongsgard og den nasjonale minnestaden etter 22. juli på Utøyakaia. Statsbygg skal utøve fagleg godt vedlikehald av eigedomane i nært samarbeid med vernestyresmaktene. Det er konstatert betydeleg vedlikehaldsetterslep ved fleire av eigedomane. Statsbygg utarbeider jamleg tilstandsanalysar og har ein plan for ei berekraftig kulturminnefagleg sikring av porteføljen i ein tiårsperiode (2020–2029). Det er frå 2019 satt av 35 mill. kroner årleg til ekstraordinært vedlikehald og oppgradering av bygningsmassen, jf. Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekker utgifter til forvaltning, drift og vedlikehald av bygningsmassen.

I 2022 vart det utført vedlikehaldstiltak ved mellom anna Stavern Fort på Citadelløya, Munkholmen kommandantbustad og Håkonshallen.

Det blir foreslått å løyve 27,9 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3533, post 02, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga dekker utgifter til restaureringsarbeid ved eigedomane.

I 2022 utførte Statsbygg ekstraordinært vedlikehald og oppgradering av bygningsmassen, mellom anna på Rosenkrantztårnet, staten sine eigedomar på Røros, rehabilitering av eigedomane på Bygdøy (Hengsenga og Villa Gjøa), Villa Stenersen, Munkholmen og Austråttborgen. Den nasjonale minnestaden etter 22. juli på Utøyakaia vart ferdigstilt i 2022.

I 2024 blir det foreslått ei løyving på 35 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehald og oppgradering av bygningsmassen. Løyvinga skal mellom anna gå til rehabilitering av bygningsmassen på Bygdøy kongsgard, Håkonshallen, ved Villa Stenersen og Munkholmen.

Kap. 3533 Eigedomar utanfor husleigeordninga

Post 02 Diverse inntekter

På posten førast i hovudsak inntekter frå parkering ved Bygdøy kongsgard. Det blir foreslått å løyve 5,4 mill. kroner.

Kap. 2445 Statsbygg

Statsbygg er organisert som ei forvaltningsbedrift og forvaltar 2,96 mill. kvadratmeter bygningsmasse, fordelt på 2 224 bygningar. Verksemda har 845 årsverk, fordelte på hovudkontoret i Oslo og fire lokalkontor og driftspersonale på eigedomane. Kap. 2445 Statsbygg inneheld både drifts- og investeringsbudsjett. Post 24 Driftsresultat er driftsinntekter med frådrag av driftskostnadar og kapitalkostnadar, og overføringar til og frå reguleringsfondet. Investeringsbudsjettet, postane 30 til 49, inneheld løyvingar til prosjektering, bygging, kjøp av eigedom, og dessutan byggelånsrenter. Byggeprosjekta blir finansierte etter to ulike modellar, ordinære og brukarfinansierte byggeprosjekt. Ordinære byggeprosjekt blir fremma for Stortinget med forslag til kostnadsramme for kvart enkelt prosjekt og moglegheit for heil eller delvis husleigekompensasjon for brukaren. Kostnadsrammene for prosjekta blir rekna ut med basis i gjennomført forprosjekt og fastsett på eit nivå som inneber at ein med 85 pst. sannsyn skal greie å halde dei. Investeringa for brukarfinansierte byggeprosjekt blir finansiert gjennom husleige som blir dekt innanfor brukaren si eksisterande økonomiske ramme. Desse prosjekta blir behandla etter forenkla prosedyrar i tråd med eiga fullmakt frå Stortinget, jf. forslag til romartalsvedtak. Statsbygg har ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehald av alle byggeprosjekt under kap. 2445 Statsbygg, etter at dei er ferdigstilte.

Post 24 Driftsresultat

Driftsbudsjettet til Statsbygg skal dekke alle utgifter til forvaltning, drift og vedlikehald, utskiftingar ved eigedomane, og dessutan avskrivingar og renter av statens kapital.

Underpost 24.1 Driftsinntekter

Inntektene består i hovudsak av husleige. Husleiga dekker forvaltning, drift, vedlikehald, utskiftingar ved eigedomane, avskrivingar og avkasting på investert kapital. I tillegg blir det rekneskapsført netto inntekter frå sal av eigedom, fakturerte rådgivingstenester og inntekter frå andre oppdrag på denne underposten.

Underpost 24.2 Driftsutgifter

Driftsutgiftene består i hovudsak av forvaltning, drift og vedlikehald av eigedomsmassen og administrasjon og løn.

Underpost 24.3 Avskrivingar

Alle eigedelar blir avskrivne lineært. Normal avskrivingstid for nybygg er 60 år. Tekniske anlegg og andre særskilde bygningskomponentar har kortare avskrivingstid. Avskrivingane blir førte som ei driftsutgift i Statsbygg og blir utlikna av ei tilsvarande inntekt på Finansdepartementets kap. 5491 Avskrivingar på statens kapital i statens forvaltningsbedrifter, post 30 Avskrivingar, for å vise staten sine totale kostnadar basert på kontantprinsippet.

Underpost 24.4 Renter av statens kapital

Rentene førast som ei driftsutgift i Statsbygg, og motsvarast av ei tilsvarande inntekt på Finansdepartementet sitt kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forvaltningsbedrifter, post 80 Renter av statens faste kapital.

Underpost 24.5 Til investeringsføremål

Posten gjeld avsetning til investeringsføremål. Posten blir brukt når investeringar ut over løyving blir finansierte frå drifta, til dømes kjøp av eigedom.

Underpost 24.6 Til reguleringsfondet

Føremålet til reguleringsfondet er å utjamne variasjonar i driftsinntekter og -utgifter mellom år. Fondet skal òg dekke utgifter ved skadetilfelle på eigedomane. For at fondet skal verke slik det er meint, er det viktig å halde det på eit tilstrekkeleg nivå. Stortinget har slutta seg til at reguleringsfondet over tid bør vere om lag 1 pst. av balansen. Ved utgangen av 2022 utgjorde reguleringsfondet 994 mill. kroner, mens balansen var om lag 58 mrd. kroner. Departementet kan godkjenne overskriding av årlege løyvingar på investeringspostane ved bruk av midlar frå fondet. Det gjeld både tilførsel av likviditet for å halde optimal framdrift i byggeprosjekt under arbeid, og kjøp av eigedom på kap. 2445 Statsbygg, jf. forslag til romartalsvedtak.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Det blir foreslått eit driftsresultat på 334,6 mill. kroner, ei auke på 10 mill. kroner.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overførast

Løyvinga dekker utgifter til prosjektering av prioriterte ordinære byggeprosjekt fram til fullført forprosjekt.

Rapport

I 2022 vart midlane brukte til vidare prosjektering av nytt Oslo fengsel, Bergen tinghus, samlokalisering av Havforskingsinstituttet og Fiskeridirektoratet og byggetrinn 2 for nytt regjeringskvartal.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Det blir foreslått å løyve 376 mill. kroner til vidare prosjektering av byggetrinn 2 for nytt regjeringskvartal og 53 mill. kroner til vidare prosjektering av samlokalisering av Fiskeridirektoratet og Havforskingsinstituttet i Bergen. I tillegg blir det foreslått 10 mill. kroner til prosjektering av det samiske museet RiddoDouttarMuseat.

Samla blir det foreslått å løyve 439 mill. kroner.

Post 31 Igangsetjing av ordinære byggeprosjekt, kan overførast

Posten dekker utgifter til oppstart av nye byggeprosjekt innanfor husleigeordninga.

I 2022 vart det løyva midlar til oppstart av Blått bygg ved Nord Universitet, 22. juli-senteret og samlokalisert nybygg for Det samiske nasjonalteateret Beaivváš og Samisk vidaregåande skule og reindriftsskule i Kautokeino. I 2023 vart det løyvd midlar til å utvide Ullersmo fengsel.

Det blir foreslått å løyve 100 mill. kroner til oppstart av rehabilitering av Bergen tinghus. Prosjektet er venta ferdig i 2027, innanfor ei kostnadsramme på 1 180 mill. kroner, i prisnivå per 1. juli 2024.

Post 32 Prosjektering og igangsetjing av brukarfinansierte byggeprosjekt, kan overførast

Løyvinga dekker midlar til prosjektering og igangsetjing av brukarfinansierte byggeprosjekt på oppdrag frå departementa. Kommunal- og distriktsdepartementet har i eige rundskriv utarbeidd retningslinjer for gjennomføring av brukarfinansierte byggeprosjekt. Det blir foreslått å løyve 277 mill. kroner.

Post 33 Vidareføring av ordinære byggeprosjekt, kan overførast

Løyvinga dekker midlar til vidareføring av byggeprosjekt som Stortinget tidlegare har vedtatt å starte opp. Midlane skal sikre optimal framdrift i pågåande prosjekt.

Rapport

I 2022 vart det brukt 4 016 mill. kroner på posten. Dei største prosjekta var nytt regjeringskvartal byggetrinn 1, energiløysing for nytt regjeringskvartal, rehabilitering av tekniske anlegg ved Ila fengsel, fagskulen for brann- og redningspersonell og fjellanlegg for Nasjonalbiblioteket i Rana. I tillegg vart midlane brukte til prosjekter i avslutningsfase som mellom anna nybygg for Nasjonalmuseet og nytt museumsbygg for Saemien Sijte på Snåsa. Nytt sikringsmagasin for Nasjonalbiblioteket i Rana vart ferdigstilt i 2022 og rehabilitering av tekniske anlegg ved Ila fengsel vart ferdigstilt i 2023.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Tabellen nedanfor viser prosjekt på kap. 2445 Statsbygg som er under bygging i 2024:

Statsbygg kan fordele midlane på posten mellom dei ulike prosjekta, avhengig av framdrift og likviditetsbehov for det enkelte prosjekt i 2024. Under programkategori 13.00, mål 3 Eit sikkert og effektivt nytt regjeringskvartal, er det gitt ei nærare omtale av prosjekt nytt regjeringskvartal.

Det blir foreslått å løyve 5 306,1 mill. kroner.

Post 34 Vidareføring av brukarfinansierte byggeprosjekt, kan overførast

Løyvinga dekker utgifter til vidareføring av brukarfinansierte byggeprosjekt. I 2022 var 28 prosjekt i byggefase, og sju av desse vart ferdigstilte. Prosjekta vart ferdigstilte til avtalt tid. Prosjekta vart ferdigstilte innanfor eller under styringsramma, med unntak av to prosjekt. I brukarfinansierte byggeprosjekt forpliktar Statsbygg seg til ei husleige basert på styringsrammene (P50) for prosjekta. Sju prosjekt er venta ferdigstilte i 2023. Dei største prosjekta i 2024 er ny energisentral ved Universitetet i Stavanger, automatlager og lydlaboratoriet ved Nasjonalbiblioteket i Rana og bygg for fakultet for helse- og sosialvitskap ved NTNU.

Det blir foreslått å løyve 850 mill. kroner.

Post 39 Renter på byggelån, kan overførast

I tråd med ny økonomimodell for Statsbygg blir byggelånsrenter på investeringspostane 30–34 aktiverte i balansen til Statsbygg.

Det blir foreslått å løyve 667 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga dekker utstyr på eigedomane Statsbygg forvaltar, inkludert utbetringar, utskiftingar og installering av tekniske anlegg.

Rapport

Løyvinga for 2022 vart brukt til innkjøp som skal aktiverast i balansen og avskrivast. Dette gjeld investeringar i IKT og større utstyr til administrasjonen til Statsbygg og til drift av eigedomane. I tillegg vart det brukt midlar til bygningsmessige utskiftingar og utbetringar.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

I 2024 blir det foreslått å bruke 153 mill. kroner til innkjøp av utstyr og installering av tekniske anlegg på eigedomar som Statsbygg forvaltar, og 200 mill. kroner til bygningsmessige utskiftingar og utbetringar.

Samla blir det foreslått å løyve 353 mill. kroner.

Post 49 Kjøp av eigedomar, kan overførast

Løyvinga dekker kjøp av eigedomar og tomter til bruk i aktuelle byggeprosjekt.

I 2022 vart det mellom anna kjøpt eigedom til nytt regjeringskvartal (Møllergata 15), Nord Universitet (Kudalsveien 4) og kjøp av bustader i Longyearbyen.

I 2023 er det planlagt kjøp av mellom anna Oslo hovudbrannstasjon og Grubbegata 4-6 til nytt regjeringskvartal og to bygg til brannskulen i Tjeldsund, tomt til ungdomsheim i Bodø (Skoleveien 9), embetsbustad i Ottawa i Canada og bustader i Longyearbyen.

Det blir foreslått å løyve 77 mill. kroner.

Kap. 5446 Sal av eigedom, Fornebu

Post 40 Salsinntekter

På posten førast inntekter frå sal av gjenståande statlege areal på Fornebu. Gjenståande eigedomar vart selde i 2022.

Det blir ikkje foreslått løyving i 2024.

Kap. 5447 Sal av eigedom utanfor statens forvaltningsbedrifter

Post 40 Salsinntekter

Staten eigde to eigedomar på Adamstuen i Oslo som vart frigjorde etter at byggeprosjektet på Campus Ås vart ferdigstilt, jf. kap. 530, post 34. Den nordlege eigedomen var balanseført hos Statsbygg og inngjekk i forretningsdrifta til staten. Den sørlege eigedomen var forvalta av NMBU og Veterinærinstituttet og er utanfor forretningsdrifta til staten. Sala vart gjennomført i 2021 og 2022.

Det blir ikkje foreslått løyving i 2024.

Programkategori 13.40 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk

Utgifter under programkategori 13.40 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 13.40 fordelte på kapittel

Innleiing

Kommunal- og distriktsdepartementet har koordineringsansvaret for forvaltningspolitikken, regjeringa sin IT-politikk og sektoransvaret for elektronisk kommunikasjon.

Føremålet med forvaltningspolitikken er å fastsetje felles rammer for korleis forvaltninga bør arbeide og vere organisert. Dette skal gi innbyggarane rettstryggleik, bidra til at avgjerder er fagleg baserte, vareta demokratiske verdiar og fremje effektiv bruk av ressursane. Kommunal- og distriktsdepartementet har ei rolle som pådrivar og tilretteleggar for ei open og samordna forvaltning som har høg tillit i befolkninga. Kvar enkelt sektor, departement og underliggande verksemd har eit sjølvstendig ansvar for å organisere seg og arbeide slik at dei politiske måla blir nådd.

Føremålet med IT-politikken er å utvikle rammevilkår som understøtter digitaliseringa i sektorane, på tvers av sektorar og samfunnet som heilskap. Kommunal- og distriktsdepartementet har eit koordineringsansvar som mellom anna inneber å identifisere utfordringar på tvers av sektorar og å initiere, koordinere og følgje opp tverrgåande tiltak, irekna utvikling av strategiar og handlingsplanar. Departementet har òg eit særskilt ansvar for å arbeide for ei styrka og meir heilskapleg tilnærming til informasjonssikkerheit i forvaltninga. Digitalisering gir nye moglegheiter, men skaper òg nye sårbarheiter som gjer at arbeid med informasjonssikkerheit, inkludert digital sikkerheit, blir særleg viktig. Digitaliseringa av samfunnet skal skje på ein berekraftig og inkluderande måte, slik at flest mogleg blir inkludert i det digitale samfunnet. Den skal òg bidra til forenkling og effektivisering i både offentleg og privat sektor. Samstundes er det viktig å hindre at digitaliseringa bidrar til ei utvikling som sentraliserer oppgåver og arbeidsprosessar, svekker personvern eller forbrukarvern, aukar sårbarheita for digitale angrep, svekker konkurransen i dei digitale marknadene eller forsterkar digitale utanforskap. Digitaliseringa skal bidra til gode tenester, valfridom og medverking for innbyggarar gjennom meir brukarvenlege og samanhengande digitale tenester. Digitaliseringa skal òg understøtte ein sterk og effektiv offentleg sektor, og auke konkurranseevna og verdiskapinga i næringslivet. Staten og kommunane skal legge til rette for at digitaliseringa forenklar bedriftene sine administrative byrder.

Føremålet med ekompolitikken er å legge til rette for eit likeverdig tilbod av sikre elektroniske kommunikasjonstenester av høg kvalitet og til rimelege prisar over heile landet. Høghastigheits breibandnett og mobilnett med god kapasitet, er viktig for innbyggarar, næringsliv, forvaltning og kritiske samfunnsfunksjonar. Slike nett er ein føresetnad for oppgåveutføring, verdiskaping, innovasjon og samfunnssikkerheit på tvers av sektorar. Høg sikkerheit og beredskap i netta og tenestene, er òg ein føresetnad for at potensialet for digitalisering skal kunne utnyttast.

Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvaret for etatsstyringa av Digitaliseringsdirektoratet og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit. Staten eig òg 100 pst. av aksjane i Norid AS, som mellom anna forvaltar det norske toppnivådomenet .no. Kommunal- og distriktsdepartementet forvaltar staten sitt eigarskap i selskapet.

Departementet har vidare ansvaret for den faglege styringa av den sentrale arbeidsgivarfunksjonen i staten, organisering og innkjøpspolitikken, mellom anna gjennom Statens innkjøpssenter i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Finansdepartementet har ansvaret for etatsstyringa av DFØ. Den statlege arbeidsgivarpolitikken er nærare omtalt under programkategori 13.00. Kommunal- og distriktsdepartementet har det statlege oppfølgingsansvaret for stiftinga Design og arkitektur Norge (DOGA), sjå òg omtale under programkategori 13.90.

Mål for programkategorien

1. Forvaltninga i Noreg er effektiv, open, samordna og har høg tillit i befolkninga

2. Digitaliseringa i samfunnet gir gode vilkår for deltaking, verdiskaping og innovasjon i offentleg og privat sektor

3. Eit likeverdig tilbod av sikre elektroniske kommunikasjonstenester av høg kvalitet og til rimelege prisar over heile landet

Mål 1 Forvaltninga i Noreg er effektiv, open, samordna og har høg tillit i befolkninga

Forvaltninga skal tilby gode og effektive offentlege tenester, vere open og ha høg tillit i befolkninga. Mindre administrasjon og detaljstyring skal gi dei tilsette meir fridom og innbyggarane betre velferdstenester. Offentleg sektor skal vere sterk, og eigen kompetanse skal utviklast framfor å bruke konsulentar. Utviklinga av offentleg forvaltning skal forankrast i sentrale verdiar som demokrati, rettstryggleik, fagleg integritet og effektivitet. Sjå nærare omtale i del I pkt. 1.3 og omtale av løyvingar og verkemiddel som støtter opp under målet under kap. 500, 540, 541 og 542.

Kommunal- og distriktsministeren har ansvar for å koordinere regjeringa sitt arbeid med berekraftsmåla nasjonalt. Ein samla rapport om arbeidet i 2022 finn ein som eit digitalt vedlegg til denne budsjettproposisjonen. Kommunal- og distriktsministeren leiar Toppleiarforum for berekraftsmåla. Toppleiarforum er eit forum for utvikling av eit felles kunnskapsgrunnlag, deling av beste praksis og drøfting av målkonfliktar, interessemotsetnader og dilemma.

Mål 2 Digitaliseringa i samfunnet gir gode vilkår for deltaking, verdiskaping og innovasjon i offentleg og privat sektor

Regjeringa ønskjer ein sterk og effektiv offentleg sektor som gir innbyggarane gode tenester, valfridom og medråderett. Offentleg sektor skal vere effektiv, og gjennom digitalisering er målet å tilby forbetra offentlege tenester, fremje innovasjon og verdiskaping i næringslivet og sikre ein berekraftig og inkluderande samfunnsutvikling. IT-politikken grip på tvers av samfunnssektorane og ei viktig oppgåve er samordning av politikken.

Regjeringa vil følgje opp handlingsplanen for auka deltaking i eit digitalt samfunn som vart lagt fram våren 2023 og skal bidra til å styrkje digital deltaking og auka digital kompetanse i befolkninga, i takt med utviklinga i digitaliseringa av samfunnet.

Regjeringa skal legge fram ein heilskapleg nasjonal digitaliseringsstrategi på tvers av ulike sektorar, der målet er å legge til rette for arbeidsplassar, verdiskaping og betre offentlege tenester i heile landet.

Digitale fellesløysingar i forvaltninga speler ei avgjerande rolle i utviklinga av nye digitale tenester. Regjeringa foreslår å auke løyvinga til Digitaliseringsdirektoratet sitt arbeid med forsvarleg drift, sikring og forvaltning av fellesløysingane.

For å styrkje informasjonssikkerheiten i kommunane, jobbar Kommunal- og distriktsdepartementet med å få etablert eit eige responsmiljø for kommunesektoren – KommuneCERT.

Sjå nærare omtale i del I pkt. 1.4 og omtale av løyvingar og verkemiddel som støtter opp under målet under kap. 540, 541 og 542.

Mål 3 Eit likeverdig tilbod av sikre elektroniske kommunikasjonstenester av høg kvalitet og til rimelege prisar over heile landet

Regjeringa ser store moglegheiter i digitalisering og ny teknologi. Grunnleggande digital infrastruktur, som mobil- og breibandnett og datasenter med høg kvalitet og sikkerheit, er ein føresetnad for digitalisering og avgjerande for å bygge landet vidare i framtida. Det er viktig at alle kan delta i den digitale utviklinga.

Dei viktigaste linjene i norsk ekompolitikk skal ligge fast. Regjeringa vil vidareføre den marknadsbaserte tilnærminga til utbygging av nett og tenester og prinsippa om forsvarleg sikkerheit, minimumsregulering, teknologinøytralitet og effektiv marknadsregulering. Det er i hovudsak marknadsaktørane som skal finansiere vidare utbygging, og regjeringa vil legge til rette for dette.

Samstundes har utbygginga i Noreg kome så langt at det er mange av dei dyraste områda som står igjen å bygge ut. Dette er ofte område utan kommersielt grunnlag for investeringar. Regjeringa vil at staten skal ta eit større ansvar for utbygging av høghastigheits breiband til husstandar og verksemder i slike områder, og foreslår å auke løyvinga til dette. Regjeringa har som mål at alle husstandar og verksemder i Noreg skal ha tilbod om høghastigheits breiband med minst 100 Mbit/s nedlastingshastigheit innan utgangen av 2025.

Når alle blir meir avhengige av nett med høg kvalitet, er òg høg sikkerheit og beredskap avgjerande for tryggleik for folk og verksemder i heile landet. Regjeringa foreslår derfor òg i 2024 å bruke midlar på sikkerheit og beredskap i nett og tenester.

Sjå nærare omtale i del I pkt. 1.4 og omtale av løyvingar og verkemiddel som støtter opp under målet under kap. 541 og 543.

Berekraftsmåla

Innanfor området forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk bidrar Kommunal- og distriktsdepartementet til berekraftsmåla på ei rekke område. Deling og bruk av data gjer det mogleg å skape nye verdiar og meir effektive løysingar (mål 8 om økonomisk vekst). Utbygging av mobil- og breibandnetta i område der det ikkje er kommersielt grunnlag for det, betrar føresetnadene for innovasjon (mål 9 om infrastruktur og innovasjon), reduserer det digitale gapet og skaper meir likeverdige tilbod over heile landet (mål 10 om å redusere ulikskap). God informasjonssikkerheit og personvern er føresetnader for tillit. eID gjer at alle kan bevise den juridiske identiteten sin, eInnsyn gjer det mogleg å følge offentleg saksbehandling og sjølvbeteningsløysingar aukar effektiviteten i offentleg sektor (mål 16 om velfungerande institusjonar).

Kap. 540 Digitaliseringsdirektoratet

Digitaliseringsdirektoratet skal vere regjeringa sitt fremste verktøy for effektiv og samordna digitalisering av offentleg sektor og av samfunnet elles, og mellom anna bidra til digitalisering i næringslivet. Digitaliseringsdirektoratet skal, i nært samarbeid med andre aktørar både i offentleg og privat sektor, realisere regjeringa sine ambisjonar og mål for digitaliseringa av samfunnet. Eit sentralt mål er å skape samanhengande offentlege digitale tenester i verdsklasse som er tilgjengelege for alle. Digitaliseringsdirektoratet har staten og kommunane, næringsdrivande, frivillig sektor og innbyggarane som målgrupper.

Direktoratet skal bidra til samordna digitalisering gjennom å utøve sine fire roller som premissgivar, iverksettar, leverandør av fellesløysingar og tilsyn for universell utforming av ikt. Som premissgivar skal Digitaliseringsdirektoratet vere pådrivar, ha kunnskap, delta i internasjonalt samarbeid og gi råd som fremjar digitalisering, mellom anna offentleg sektor sitt arbeid med utvikling av samanhengande tenester, felles økosystem, deling av data og førebyggande informasjonssikkerheit. Som iverksettar skal direktoratet vere ein pådrivar for auka digitalisering og innovasjon, og betre informasjonssikkerheit i forvaltninga. Digitaliseringsdirektoratet er sekretariat for Digitaliseringsrådet og forvaltar òg finansielle verkemiddel som skal bidra til auka digitalisering og innovasjon i forvaltninga, som medfinansieringsordninga for digitaliseringsprosjekt og Stimulab.

Som leverandør arbeider Digitaliseringsdirektoratet med å vidareutvikle og utbreie fellesløysingar som Altinn og ID-porten, og å skape nye verdiar og digitale tenester med høg tillit. Oppgåver knytte til tilsynsrolla for universell utforming av ikt skal utøvast uavhengig av direktoratet sine andre oppgåver.

Digitaliseringsdirektoratet skal støtte opp om målet om at forvaltninga i Noreg er effektiv, open, samordna og har høg tillit i befolkninga og målet om at digitaliseringa i samfunnet gir gode vilkår for deltaking, verdiskaping og innovasjon i offentleg og privat sektor.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekker løn til tilsette, husleige og andre faste driftsutgifter.

Rapport

Ein god digital grunnmur i form av fellesløysingar og register er ein føresetnad for å kunne tilby og utvikle gode digitale løysingar raskt og kostnadseffektivt.

Bruken av Digitaliseringsdirektoratet sine fellesløysingar er meir enn tidobla sidan 2016 og auka eksplosivt under pandemien. Utviklinga stabiliserte seg noko i 2022, men årleg koplar mellom 1 000 og 2 000 nye offentlege digitale tenester seg på Digitaliseringsdirektoratet sine fellesløysingar, ein auke på 28 pst. frå 2021 til 2022, frå 9 257 til 11 846 tenester. Bruken av ID-porten viser ein forventa liten nedgang på 10 pst. frå rekordåret 2021 til 286 millionar innloggingar i 2022. Det er ein liten nedgang på 6 pst. i bruk av Kontakt- og reservasjonsregisteret i same periode til noko over 2 milliardar oppslag i 2022. Altinn formidla over 92 millionar sendingar for offentlege og private aktørar, noko som er ein nedgang på 3 pst. frå 2021. Bruken av eSignering auka 49 pst. Det vart gjennomført 2,4 millionar signeringar i 2022.

Digitaliseringsdirektoratet jobbar med å modernisere løysingane for å sikre nødvendig kapasitet og sikkerheiten i dei digitale tenestene i offentleg sektor. Direktoratet har gjennomført eit større moderniseringsarbeid av den tekniske infrastrukturen for ID-porten, Kontakt- og reservasjonsregisteret og Maskinporten. Digitaliseringsdirektoratet leiar òg eit omfattande og samfunnskritisk moderniseringsarbeid for å sikre overgangen frå dagens Altinn-løysning til Altinn 3.

Informasjonssikkerheit og personvern er ein føresetnad for å bygge tillit til digitaliseringa av samfunnet. Digitale angrep mot nasjonale fellesløysingar er ein alvorleg sikkerheitsrisiko, og internasjonale hendingar påverkar stadig det digitale trusselbildet betydeleg. I 2022 gjorde internasjonale hendingar at sikkerheitssituasjonen vart skjerpa òg for Digitaliseringsdirektoratet gjennom fleire cyberangrep mot digitale løysingar. Hendingar innan informasjonssikkerheit kan òg kome av uhell, aktløyse eller naturhendingar. Våren 2023 opplevde fleire offentlege verksemder hendingar som syner viktigheita av å arbeide systematisk med heile informasjonssikkerheitsområdet. Gjennom 2022 og i 2023 fortsette derfor direktoratet å prioritere innsatsen for å styrkje forvaltninga si evne til å arbeide systematisk med informasjonssikkerheit. Direktoratet er pådrivar for at ulike rettleiingsaktørar samarbeider og samordnar arbeidet sitt for å gjere det enklare for kommunar og statlege verksemder å lykkast. Gjennom ulike prosjekt vil direktoratet søkje å løyse fleire av utfordringane forvaltninga har med informasjonssikkerheit.

Eit av dei viktigaste tiltaka i den gjeldande digitaliseringsstrategien «En digital offentlig sektor» handlar om å etablere samanhengande tenester innanfor sju prioriterte livshendingar. Digitaliseringsdirektoratet er ein pådrivar for arbeidet med livshendingar og andre samanhengande tenester. Eit tverrfagleg koordineringsteam rundt mottak av flyktningar frå Ukraina bidrog til at alle flyktningar har moglegheit til å bruke ID-porten som inngang til digitale tenester frå det offentlege. For livshendinga dødsfall og arv som Digitaliseringsdirektoratet har ansvaret for var endringa i arvelova ein viktig milepåle for løysinga digitalt dødsbu. Pågåande tiltak er til dømes digital gravferdsmelding, oppgjer etter dødsfall og digitalt dødsbu.

Nasjonal strategi for eID i offentlig sektor vart lansert i april 2023. Strategien slår fast at tilgang til ein eID som kan brukast for å nå offentlege tenester og gode løysingar for fullmakt og representasjon for dei som ikkje kan eller vil bruke digitale tenester sjølv, er viktig for å redusere digitalt utanforskap. Digitaliseringsdirektoratet har saman med departementet gitt ut ein rettleiar for bruk av eID i jobbsamanheng i offentleg sektor.

Deling og bruk av data er avgjerande for å skape verdiar og oppnå samanhengande tenester for brukarane. I 2022 har Digitaliseringsdirektoratet hatt fokus på å spreie kunnskap om juridiske, teknologiske og forretningsmessige forhold rundt datadeling. Saman med samarbeidspartnarar har direktoratet gjennom løysingar og samhandlingsarenaer lagt til rette for auka deling og gjenbruk av data. Auka tilgang til data er nødvendig for å hente ut effektar og nytta av ny teknologi i framtida.

I 2022 har Digitaliseringsdirektoratet følgt opp norsk deltaking i EUs rammeprogram for digitalisering, DIGITAL, og deltatt i ei rekke internasjonale aktivitetar i Norden og Baltikum. Digitaliseringsdirektoratet jobba òg med mobilisering av norske verksemder til deltaking i DIGITAL-programmet.

Eit utvida regelverk for universell utforming av ikt og ein kraftig auke i behovet for rettleiing pregar arbeidet til tilsynet for universell utforming av ikt. Som følgje av webdirektivet, som vart innført i norsk rett i 2022 og gjeld frå 1. februar 2023, aukar kravet til talet tilsyn vesentleg i åra framover. Derfor jobbar tilsynet med å digitalisere arbeidsprosessar for å kunne gjennomføre databaserte kontroller. Løysinga for tilgjengelegheitserklæring er ein del av dette arbeidet. I 2022 rulla tilsynet ut ei ny tilgjengelegheitserklæring for nettstader til 2 752 offentlege verksemder, som auka behovet for informasjon og rettleiing frå tilsynet betydeleg.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Digitaliseringsdirektoratet skal vidareutvikle rolla som fagdirektorat for å ha kunnskap og oversikt over tilstanden for digitale tenester i forvaltninga. Direktoratet skal fremje tiltak for å dekke felles behov og utfordringar i offentleg forvaltning på ein effektiv måte.

Direktoratet skal sørgje for at digitale fellesløysingar blir drifta, forvalta og vidareutvikla på ein berekraftig og forsvarleg måte. Ein viktig del av dette er å arbeide for at offentlege verksemder brukar fellesløysingane når dei utviklar digitale tenester.

Direktoratet har ei viktig rolle i utarbeiding og oppfølging av ny nasjonal digitaliseringsstrategi.

Digitaliseringsdirektoratet skal følgje opp tiltaka i ny strategi for eID i offentleg sektor og jobbe aktivt for å nå målet om at alle må ha moglegheit til å skaffe seg ein eID på det sikkerheitsnivået dei har behov for.

Digitaliseringsdirektoratet vil frå 1. januar 2024 overta ansvaret for å forvalte tilskot til hjelpe- og rettleiingstilbod til innbyggarar med manglande eller lav kompetanse, sjå nærare omtale under kap. 540, post 71. Det vil i denne samanhengen bli overført eit årsverk frå Kommunal- og distriktsdepartementet til Digitaliseringsdirektoratet. Løyvinga blir derfor foreslått auka med 1,2 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 500, post 01.

Midlar til drift og forvaltning av tilsyn for universell utforming av ikt løyvast på post 27. Da posten vart oppretta i 2022, vart ikkje lønskompensasjon overført til posten. For å kompensere for det, blir det foreslått å redusere løyvinga med 0,4 mill. kroner mot ein tilsvarande auke på post 27.

Det blir foreslått å løyve 159,6 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3540, post 03, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast

Løyvinga dekker utgifter til Digitaliseringsdirektoratet sine utviklingsoppgåver og it-prosjekt, og nyutvikling knytt til nasjonale fellesløysingar.

For rapportering sjå omtale under kap. 540, post 01.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Regjeringa har vedtatt å avvikle Startoff-programmet for å prioritere andre satsingar. Løyvinga blir derfor foreslått redusert med 2 mill. kroner.

Det blir foreslått å løyve 11,4 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3540, post 03, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 22 Bruk av nasjonale fellesløysingar

Løyvinga dekker utgifter for bruk av elektronisk ID på høgt sikkerheitsnivå skrive ut av private leverandørar, og elektronisk ID med lågare sikkerheitsnivå ved sending av SMS. På vegne av offentlege verksemder har Digitaliseringsdirektoratet inngått avtale med fleire private leverandørar. Forslaget til løyving er basert på forventa volum for bruk hos verksemdene som brukar ID-porten.

Løyvinga dekker òg utgifter for bruk av Digital postkasse til innbyggarar der det er inngått avtale med fleire private leverandørar, og kostnader for innlogging til postkassene via ID-porten og kostnader knytte til oppstart og signatur til tenesta for signering. Desse kostnadene blir dei enkelte verksemdene fakturert for, jf. kap. 3540, post 05. Det er usikkerheit knytt til løyvingsanslaget.

Løyvinga skal vere tilpassa faktisk bruk av løysingane i forvaltninga og gjeldande rammevilkår frå underleverandørar.

For rapportering sjå omtale under kap. 540, post 01.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Det blir foreslått å løyve 179 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3540, post 05, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 23 Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløysingar, kan overførast

Løyvinga dekker utvikling, forvaltning og drift av dei nasjonale fellesløysingane ID-porten, Digital postkasse til innbyggarar, Kontakt- og reservasjonsregisteret, eSignering, eFormidling, ELMA, eInnsyn, Altinn og data.norge.no. I tillegg budsjetterast utgifter til drift, forvaltning og utvikling av Maskinporten. Utgifter til utbreiing av eInnsyn, i kommunar og fylkeskommunar, og Maskinporten skulle dekkast av dei verksemdene som tar fellesløysingane i bruk. På grunn av usikkerheit med omsyn til meirverdiavgift og framtidige finansieringsmodellar må løysingane delvis sentralfinansierast.

Vidare dekker løyvinga nødvendige tilpassingar som følgje av samarbeid med EU og nordisk-baltisk samarbeid. Løyvinga dekker òg deler av arbeidet med strategi og samordning av nasjonale fellesløysingar slik at dei blir forvalta og vidareutvikla på ein heilskapleg måte.

Som ein del av oppgåvene med å drifte, forvalte og utvikle løysingane, utfører Digitaliseringsdirektoratet enkelte oppdrag knytt til utvikling av særskild funksjonalitet og tilleggstenester som er etterspurd av kundar og tenesteeigarar. Desse kostnadene blir fakturert vidare. Føring av inntekta skjer på kap. 3540, post 03.

For rapportering sjå omtale under kap. 540, post 01.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Fellesløysingane har ein sentral plass i tenesteproduksjonen i offentleg sektor og den digitale samhandlinga med innbyggarar og næringsliv. Dette er tenester som er heilt sentrale for å vareta den samfunnsstrukturen vi har i Noreg. Trusselsituasjonen er betydeleg og aktiviteten frå profesjonelle trusselaktørar er aukande. Det er viktig at fellesløysingane har tilstrekkeleg kapasitet til å dekke ikkje berre ein normal situasjon, men òg krisesituasjonar. Fellesløysingane må òg vidareutviklast slik at dei dekker endra regulatoriske føresetnader og nye behov.

Arbeid med å utvikle ei ny plattform (Altinn 3) som skal erstatte Altinn II vart starta i 2018. Prosjektet vart overført frå Brønnøysundregistera til Digitaliseringsdirektoratet 1. januar 2020. Bakgrunnen for arbeidet med ny plattform er at sentrale produkt i Altinn II er i ferd med å bli utdaterte, Altinn II innfrir ikkje krav til universell utforming og det er behov for å modernisere og auke sikkerheiten i løysinga, mellom anna for å gi større fleksibilitet ved å etablere frittståande og uavhengige produkt.

Våren 2023 vart det etablert eit tverretatleg program under leiing av Digitaliseringsdirektoratet og med dei største tenesteeigarane på Altinn-plattforma; Brønnøysundregistera, Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå (SSB). Programmet Nye Altinn skal utvikle Altinn 3 i Digitaliseringsdirektoratet og reetablere Brønnøysundregistera, SSB og Skatteetaten sine digitale tenester på den nye plattforma. Programmet skal òg bidra til å koordinere overgangen til Altinn 3 for alle tenesteeigarane som ikkje er med i programmet. Programmet skal etter planen vare til juni 2026. Våren 2023 vart programmet kvalitetssikra i samsvar med Statens prosjektmodell. Verksemdene vil hausten 2023 oppdatere og forbetre programmet sine planar i tråd med vurderingane frå ekstern kvalitetssikrar. Det er nødvendig å fortsette den eksterne kvalitetssikringa vinteren 2023/2024. Regjeringa tar sikte på å kome tilbake til Stortinget med ei nærare orientering om status for arbeidet med Altinn 3 i statsbudsjettet for 2025.

Fleire tenesteigarar har tatt Altinn 3 i bruk allereie. Samstundes står det att mykje utvikling på plattforma og eit stort tal digitale tenester som skal flyttast frå Altinn II til Altinn 3. Det er 29 tenesteeigarar som skal reetablere om lag 350 tenester og 520 skjema på den nye plattforma.

Arbeidet med å reetablere tenestene på den nye plattforma er krevjande mellom anna fordi det er svært stramme fristar, mange må jobbe saman og i parallell og alle tenester på Altinn II må vere reetablert på Altinn 3 innan juni 2026. Det krevst derfor god styring og oppfølging av programmet. Det er derfor viktig at verksemdene held fram arbeidet med modernisering av Altinn 3 og flytting av tenester i 2024.

På denne bakgrunnen blir det foreslått å løyve 200 mill. kroner til arbeidet med Altinn 3 i 2024. Løyvinga blir fordelt med 78,5 mill. kroner til Digitaliseringsdirektoratet på kap. 540, post 23, 90 mill. kroner til Skatteetaten på kap. 1618, post 22, 21,5 mill. kroner til Brønnøysundregistera på kap. 904, post 21 og 10 mill. kroner til SSB på kap. 1620, post 01. Denne fordelinga vil ved eventuelt behov bli foreslått justert i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2024.

Direktoratet har gjennomført eit større moderniseringsarbeid av den tekniske infrastrukturen for dei digitale fellesløysingane ID-porten, Kontakt- og reservasjonsregisteret og Maskinporten. I denne samanhengen er det mellom anna auka merksemd på å styrkje arbeidet med forsvarleg drift, sikring og forvaltning av fellesløysingane i Digitaliseringsdirektoratet. På denne bakgrunnen blir det foreslått å auke løyvinga med 4,4 mill. kroner.

Samla blir det foreslått å løyve 422,3 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3540, post 03, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekt, kan overførast

Rapport

Medfinansieringsordninga har sidan oppstarten i 2016 bidratt til å setje i gang 89 tiltak med samla prosjektkostnader på over 2 mrd. kroner. Prosjekta i perioden 2016–2023 oppgir samla netto gevinstar i offentleg sektor på over 1,3 mrd. kroner per år. Dette fordeler seg på statleg sektor med 347,5 mill. kroner per år og kommunal sektor med 909,1 mill. kroner per år.

I 2022 fekk 8 prosjekt tilsegn frå medfinansieringsordninga, med ei samla tilsegnsramme på 128,1 mill. kroner. I 2023 har 8 prosjekt fått tilsegn om til saman 132,5 mill. kroner i medfinansiering. Desse prosjekta har ein berekna netto noverdi på 1,4 mrd. kroner over 10 år, med vesentlege gevinstar hos innbyggarar og næringsliv. Mogleg innsparingspotensial i offentleg sektor er berekna til om lag 82,9 mill. kroner per år. Av dette er 70,9 mill. kroner i kommunesektoren.

I nye retningslinjer av 2023 kan det søkast om medfinansiering til digitaliseringstiltak med ei kostnadsramme på mellom 10 og 100 mill. kroner, og maksimal del for medfinansiering er 50 pst. Ordninga inneber at verksemder som mottar midlar, skal tilbakebetale 50 pst. av netto verksemdsinterne gevinstar gjennom budsjettreduksjon. Det krevst òg at andre statlege verksemder som får vesentlege gevinstar, godtar å realisere 50 pst. av netto gevinstane gjennom budsjettreduksjon.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Digitaliseringsdirektoratet skal forvalte medfinansieringsordninga i samsvar med retningslinjene for ordninga.

Det blir foreslått å løyve 136,3 mill. kroner.

Det blir foreslått ei tilsegnsfullmakt på 131,2 mill. kroner, jf. forslag til romartalsvedtak. Løyvinga og tilsegnsfullmakta gir ei tilsegnsramme på 140,6 mill. kroner.

Post 26 Stimulab, kan overførast

Stimulab – ei stimuleringsordning for designdrevet innovasjon i offentleg sektor – skal stimulere til meir og betre brukarorientert innovasjon i offentleg sektor. Brukarorientert designtenking kan betre samordning og føre til betre relevans og treffsikkerheit av tiltak, og dermed òg meir effektivitet i stat og kommune. Ordninga er retta inn mot å auke innovasjonskompetanse og -erfaring i offentlege verksemder, gjennom støtte og fagleg rettleiing til enkeltprosjekt. Ordninga brukar ei verktøykasse av innovative metodar med design som utgangspunkt som mellom anna eignar seg for å løyse komplekse og tverrgåande problemstillingar. Ordninga skal òg spreie kunnskap og erfaringar og utvikle kunnskap om brukarorientert innovasjon i offentleg sektor.

Tilskotsregelverket for Stimulab omfattar mellom anna tildelingskriterium. Prosjektet skal ha tydeleg brukarfokus og innovasjonspotensial, gjennomføringsevne og klar leiarforankring og eigen ressursinnsats, eit tydeleg vinstpotensial for samfunnet saman med lærings- og overføringsverdi til andre verksemder. Søkjarane skal ha eigenfinansiering. Ordninga rettar seg inn mot tidlegfasen i innovasjonsprosessen, og prosjekta må vere opne og ikkje ha ei førehandsavgjort løysing.

Inntil 15 pst. av budsjettet kan brukast til å spreie erfaring og kunnskapsutvikling om brukarorientert innovasjon og samordning i forvaltninga, nasjonalt og internasjonalt.

Rapport

Digitaliseringsdirektoratet forvaltar Stimulab-ordninga i eit samarbeid med DOGA. Sidan opprettinga i 2016 har i alt 47 prosjekt fått tilskot eller tilsegn om tilskot frå Stimulab (per juni 2023). Per juni 2023 var 34 prosjekt ferdigstilte. Den samla prosjektporteføljen dekker no eit breitt spekter av tema frå ulike offentlege verksemder og styresmaktsområde. For 2023 vart tillitsreforma og tverrgåande utfordringar prioritert i søkjekriteria. Som følgje av redusert løyving vart det i 2023 opna for større grad av eigenfinansiering frå prosjekta. Alle dei fire prosjekta som fekk tildelt midlar frå Stimulab i 2023, bidrar òg med eigne midlar.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Generelt skal Stimulab prioritere prosjekt som har forventa samfunnsøkonomisk vinst, òg utover kvart enkelt prosjekt. Som for dei seinaste åra vil prosjekt som krev samarbeid mellom fleire aktørar om problemstillingar som lett «fell mellom fleire stolar», på grunn av sektoransvar, manglande finansiering, samordningsutfordringar eller liknande, bli prioritert.

Fleire moglege prioriteringar for 2024 vil bli valde ut mot slutten av 2023 for søknadsprosess våren 2024.

Det blir foreslått å løyve 5,2 mill. kroner.

Post 27 Tilsyn for universell utforming av ikt, kan overførast

Løyvinga dekker drift og forvalting av tilsyn for universell utforming av ikt.

Rapport

Eit utvida regelverk for universell utforming av ikt (webdirektivet), som vart innført i norsk rett i 2022 og gjeld frå 1. februar 2023, medfører vesentleg auka krav til talet på tilsyn i åra framover. Prosjektet Digitalt datadrive tilsyn (DDT) har sidan 2021 arbeidd for å få på plass ein digital transformasjon av tilsynet. Sentral løysing for tilgjengelegheitserklæringar er utvikla i prosjektet. I 2022 ferdigstilte prosjektet dataplattformløysing for tilsynet. Dataplattforma vil vere kjernen i eit datadrive tilsyn, og gir tilsynet høve til å hente, behandle, lagre, få tilgang til, analysere og presentere data på tvers av ulike system.

Den sentrale løysinga for tilgjengelegheitserklæringar for nettstader vart i 2022 rulla ut til meir enn 2 700 offentlege verksemder. Til saman er det produsert meir enn 5 000 tilgjengelegheitserklæringar. Løysinga blir vidareutvikla i 2023, og i løpet av året skal det etter planen òg bli mogleg å opprette tilgjengelegheitserklæringar for mobilapplikasjonar i løysinga.

Tilsynet opplever òg stor auke i behovet for rettleiing. Utrulling av løysing for tilgjengelegheitserklæring og nye krav som kom med oppdateringa av det nasjonale regelverket er langt på veg årsakene til den store auken. Besøk på nettsida til uutilsynet.no auka med 50 pst. samanlikna med 2021.

Tilsynet samarbeider om regelverket både nasjonalt og internasjonalt, og har dialog med fleire instansar om saker knytte til diskriminering. Tilsynet arbeider med å bygge kunnskap om barrierar for ulike brukargrupper og å løfte fram område som krev tiltak.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Tilsynet skal prioritere å føre tilsyn. I tillegg skal tilsynet prioritere rettleiing om synstolking.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 0,4 mill. kroner til lønskompensasjon mot ein tilsvarande reduksjon på post 01, jf. omtale under post 01.

Tilsynet har i perioden 2021–2023 arbeidd med prosjektet Digitalt datadrive tilsyn (DDT). Årleg løyving til prosjektet har vore 9,5 mill. kroner. Prosjektet blir avvikla frå 2024 og løyvinga blir derfor foreslått redusert med 9,5 mill. kroner.

Samla blir det foreslått å løyve 19,1 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3540, post 04, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 29 Tenesteeigarfinansiert drift av Altinn, kan overførast

Løyvinga dekker utgifter til drift og driftsrelatert applikasjonsforvalting knytt til Altinn, utgifter til private leverandørar for SMS-varsling og driftsmessige endringar som den enkelte tenesteeigar har bestilt.

Utgiftene blir fakturert vidare til tenesteeigarane i samsvar med gjeldande fordelingsnøkkel i samarbeidsavtala mellom tenesteeigarane og Digitaliseringsdirektoratet. Inntektene frå tenesteeigarane blir budsjettert på kap. 3540, post 07.

For rapportering, sjå omtale under kap. 540, post 01.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Det blir foreslått å løyve 137,5 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3540, post 07, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 71 IT-tilskot

Standard Noreg

Føremålet er å støtte Standard Noreg sitt arbeid med IT-standardisering, og medverke til kompetanseoverføring mellom Standard Noreg og forvaltninga. Standard Noreg har eigenrett på å fastsetje og gi ut Norsk standard, og på denne bakgrunnen blir enkelståande tilskot brukt med Standard Noreg som tilskotsmottakar i staden for tilskotsordning som verkemiddel.

Digitaliseringsdirektoratet vil gjennom tilskotsbrev stille krav og vilkår for bruken av midlane og rapportering. Standard Noreg rapporterer årleg på bruken av tildelte midlar.

Standard Noreg deltek i Digitaliseringsdirektoratet sitt arkitektur- og standardiseringsråd, der dei særleg har hatt eit internasjonalt perspektiv.

Tilskotet skal mellom anna medverke til å fastsetje og utbreie bruk av standardar og styrkje norsk deltaking i det internasjonale standardiseringsarbeidet på IT-området. Det blir foreslått å løyve 922 000 kroner som tilskot til Standard Norge.

Hjelpe- og rettleiingstilbod til innbyggarar med manglande eller låg digital kompetanse

Føremålet med ordninga er å bidra til at alle innbyggarar blir gitt høve til å bli digitalt kompetente til å kunne bruke digitale verktøy og tenester frå offentlege og private aktørar. Tilskotsordninga blir foreslått med ei ramme på 8 mill. kroner. Ordninga skal bidra til etablering av varige hjelpe- og rettleiingstilbod til innbyggarar med manglande eller låg digital kompetanse. Ordninga bygger på strategien Digital heile livet og den tilhøyrande handlingsplanen for auka deltaking i eit digitalt samfunn.

Hovudkriteriet for måloppnåing er kor mange innbyggarar som får opplæring i samsvar med læringsmåla for digital kompetanse i løpet av tilskotsperioden på eitt år.

Kommunar, og frivillige aktørar i samarbeid med kommunen, kan søkje om tilskot til opplæringstilbod. Tilgjengelege midlar vil bli fordelt på grunnlag av mellom anna følgjande vurderingar:

• Grunngivinga til søkjaren for behovet for opplæring retta mot innbyggarar med særskilde behov for digital kompetanseheving.

• Skildringa og planen til søkjaren for utvikling av tiltaket og korleis det bidreg til rettleiing og opplæringstilbod til innbyggarane.

• Skildring av nødvendigheita av innkjøp av relevant utstyr for tilrettelegging av opplæringstilbodet.

• Skildring av korleis opplæringstilbod retta mot innbyggarane blir planlagt ført vidare og gjort varig etter gjennomført tiltaksperiode.

I 2022 tildelte departementet 8 mill. kroner i eingongsstøtte til 27 søkjarar i 45 kommunar som ønskjer å heve den digitale kompetansen til innbyggarane.

Tilskotsordninga vil frå 2024 bli forvalta av Digitaliseringsdirektoratet, inkludert å følgje opp rapporteringa for bruken av tilskotsmidlane etter dei krava og vilkåra som er sett i regelverk og tilskotsbrev. Føremålet er å styrkje koordineringa av innsatsen retta mot digital kompetanseheving som blir gjort i samarbeid med mellom anna KS, Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse, Seniornett og andre aktørar frå det offentlege, frivillige organisasjonar og næringslivet. Posten blir derfor foreslått auka med 8 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon under kap. 541, post 71.

Samla blir det foreslått å løyve 8,9 mill. kroner.

Kap. 3540 Digitaliseringsdirektoratet

Post 03 Diverse inntekter

På posten budsjetterast diverse inntekter i Digitaliseringsdirektoratet som ikkje kan netto inntektsførast på utgiftsposten ifølgje rundskriv R-101 Statens kontoplan for statsbudsjettet og statsregnskapet.

Det blir foreslått å løyve 2,3 mill. kroner.

Post 04 Tilsyn for universell utforming av ikt

På posten budsjetterast eventuelle inntekter knytte til tilsyn for universell utforming av ikt. Nivået på inntektene er usikkert. Det blir derfor ikkje foreslått ei løyving.

Post 05 Bruk av nasjonale fellesløysingar

På posten budsjetterast inntekter knytte til betaling frå offentlege verksemder for bruk av elektronisk ID på høgt sikkerheitsnivå som private leverandørar har ferda ut, og elektronisk ID med lågare sikkerheitsnivå og SMS-kostnadar. I tillegg budsjetterast inntekter frå verksemder for bruk av Digital postkasse til innbyggarar og til å logge inn til postkassene via ID-porten. Løyvinga dekker òg eingongskostnad for å ta i bruk eSignering og brukskostnadar for tenesta, sjå omtale under kap. 540, post 22.

Det blir foreslått å løyve 179 mill. kroner.

Post 07 Tenesteeigarfinansiert drift av Altinn

På posten budsjetterast inntekter knytte til drift og driftsrelatert applikasjonsforvalting av Altinn og SMS-varsling. I tillegg budsjetterast inntekter knytte til driftsmessige endringar som tenesteeigarane har bestilt. Digitaliseringsdirektoratet fakturerer vidare utgiftene til tenesteeigarane etter gjeldande fordelingsnøkkel i samarbeidsavtala mellom tenesteeigarane og Digitaliseringsdirektoratet v/Altinn, sjå omtale under kap. 540, post 29.

Det blir foreslått å løyve 137,5 mill. kroner.

Post 86 Tvangsmulkt

Digitaliseringsdirektoratet forvaltar og fører tilsyn etter forskrift om universell utforming av ikt-løysingar. Direktoratet kan gi påbod om at verksemder gjennomfører tiltak for å sikre at forskrifta oppfyllast og treffe vedtak om tvangsmulkt etter lov om likestilling og forbod mot diskriminering § 36.

Det er usikkert om tvangsmulkt vil bli pålagt. Det blir derfor ikkje foreslått ei løyving på posten.

Kap. 541 IT- og ekompolitikk

Post 22 Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken, kan overførast, kan nyttast under post 70

Løyvinga på posten brukast til tiltak for å gjennomføre og utvikle IT- og ekompolitikken.

Rapport

Løyvinga vart i 2022 brukt til oppfølging av tverrgåande digitaliseringstiltak og til finansiering av utgreiingar og rapportar for å styrkje kunnskapsgrunnlaget og utforminga av politikk innanfor IT- og ekompolitikken.

Vidare vart løyvinga brukt til oppfølging av Digital 21-strategien, mellom anna til koordinering av og mobilisering for norsk deltaking i EU-programmet DIGITAL og ei prøveordning med regulatorisk sandkasse for personvern og kunstig intelligens. Sandkassa er frå 2023 etablert som ei permanent ordning og finansiert over løyvinga til Datatilsynet.

Løyvinga vart òg brukt til tiltak for auka digital deltaking og kompetanse i befolkninga, jf. omtale under kap. 541, post 70, mellom anna til drift og vidareutvikling av gratis læringsressursar for dei som driv opplæring og rettleiing i grunnleggande digitale ferdigheiter i befolkninga (Digidel-ressursane) hos Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse.

Regjeringa har levert ein handlingsplan for auka deltaking i eit digitalt samfunn i 2023. Handlingsplanen skal medverke til at fleire blir inkludert i det digitale fellesskapet gjennom auka digital kompetanse i ulike livsfasar.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Det skal gjennomførast utgreiingar og tiltak som følgjer opp Hurdalsplattforma. Departementet skal utvikle og følgje opp ny nasjonal strategi for digitalisering. Vidare skal departementet følgje opp tiltak i Meld. St. 22 (2020–2021) Data som ressurs – Datadrevet økonomi og innovasjon og Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur – Mobil-, bredbånds- og internettjenester.

Løyvinga skal òg brukast til å dekke Kommunal- og distriktsdepartementet sin medlemskontingent til Digital Norway – Toppindustrisenteret AS. Det blir foreslått setje av 3 mill. kroner til Digital Norway.

Løyvinga skal òg i det vidare vere med å sikre koordinering av og mobilisering til norsk deltaking i EU-programmet DIGITAL og til å følgje opp handlingsplanen til regjeringa for auka deltaking i eit digitalt samfunn.

Samla blir det foreslått å løyve 15,9 mill. kroner.

Post 50 Forskingsprogram

Løyvinga til forsking under Kommunal- og distriktsdepartementet blir samla under kap. 500 Kommunal- og distriktsdepartementet, og denne posten blir avvikla. Løyvinga på 90,3 mill. kroner til IKTPLUSS blir foreslått overført til kap. 500, post 50. Løyvinga på 48,4 mill. kroner til Simula Research og forskingssentera blir foreslått overført til kap. 500, ny post 51. Sjå omtale av rapport for 2022 og prioriteringar for 2024 under dei to postane.

Post 60 Breibandutbygging

Mål for ordninga

Regjeringa har som mål at alle husstandar og verksemder i Noreg skal ha tilbod om høghastigheits breiband innan utgangen av 2025, jf. omtale under mål 3 ovanfor. Føremålet med ordninga om breibandstønad er å bidra til at alle husstandar og verksemder får eit tilbod om breiband med god kvalitet. Tilskotet skal bidra til utbygging av breiband i geografiske område der det ikkje er kommersielt grunnlag for investeringar. I tillegg kan midlane i ordninga brukast til å auke kapasiteten på breibandet i område der marknaden ikkje leverer tilfredsstillande kapasitet. Ordninga blir forvalta av fylkeskommunane. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit gir rettleiing til fylkeskommunane, mellom anna når det gjeld tekniske og statsstøtterettslege spørsmål.

Kriterium for måloppnåing

Hovudkriteriet for måloppnåing er talet på nye breibandsaksessar som blir realiserte gjennom ordninga.

Tildelingskriterium

Departementet fastset i samråd med Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit ei fordeling av midlane mellom fylkeskommunane, og kriterium for bruk av midlane.

Kriteria kan mellom anna gjelde krav til lokal medfinansiering, krav til undersøking av kommersielle planar, krav til hastigheit på breibandet som blir bygd ut, avgrensing mot fritidsbustadar, tidsfristar for gjennomføring av prosjekt og krav til teknologinøytralitet.

Oppfølging og kontroll

Fylka rapporterer til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit om prosjekta som skal få støtte og deretter om bruken av midlane så snart prosjekta er ferdige. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit gir ein samla rapport årleg til departementet.

Ordninga stiller mellom anna krav om internkontroll i fylkeskommunane og kontroll av informasjon frå tilskotsmottakarar.

Rapport

Det vart løyvd 304,6 mill. kroner til ordninga i 2022. Retningslinjene for bruk av desse midlane var basert på det som var gjeldande gruppeunntak for offentleg støtte (General Block Exemption Regulation – GBER) i Noreg ved inngangen til 2022, og tillét ikkje støtte til bygg som allereie hadde eit tilbod om breiband med minst 30 Mbit/s nedlastingshastigheit. Våren og sommaren 2022 fekk alle fylka oppdatert dekningsinformasjon på adressenivå frå mobiltilbydarane Telenor og Telia. Den nye dekningsinformasjonen innebar at langt fleire enn først antatt hadde tilbod om breiband med hastigheit på minst 30 Mbit/s. Som følgje av dei nye opplysningane frå tilbydarane, kunne mange bygg ikkje lenger inkluderast i utbyggingsprosjekta. Dette gjorde det vanskeleg for ein del fylke å lage utbyggingsprosjekt. Nytt GBER-regelverk vart implementert i norsk rett i juni 2022, og dette opna mellom anna for støtte til bygg som har inntil 100 Mbit/s. Kommunal- og distriktsdepartementet la etter dette til rette for at dei fylka som ønskte det, kunne bruke ubrukte midlar som var tildelt fylkeskommunane tidlegare, innanfor retningslinjene som ville gjelde for breibandstøtte for 2023. Retningslinjene for 2023 er baserte på den nye GBER. Fylka måtte formelt vente på oppdragsbrevet for 2023, men vart gjort kjende med hovudtrekka i ny GBER, slik at dei kunne planlegge prosjekta.

Om lag 150 mill. kroner av tildelinga i 2022 blir brukt innanfor retningslinjene for 2023. I støtteordninga for 2023 inngår statlege tilskot i et spleiselag som inkluderer lokal medfinansiering frå fylke og kommunar og delfinansiering frå ekomtilbydarar. Midlane som blir brukt innanfor 2022-retningslinjene utløyser samla utbyggingsprosjekt for om lag 418 mill. kroner. Det forventast at dette vil bidra til at om lag 4 000 husstandar får eit nytt eller betre breibandstilbod.

Ettersom stadig større delar av landet har fått eit tilbod, skjer utbygginga basert på statlege tilskot i stadig meir spreiddbygde område. Kostnadane per tilknytt husstand har derfor auka over tid og vil truleg auke òg framover. Samstundes kan eit større innslag av prosjekt basert på trådlaus teknologi kanskje trekke i motsett retning. For 2022-prosjekta var utbyggingskostnaden per husstand estimert til om lag 104 500 kroner, mot 61 000 kroner i 2021. Denne auken er større enn tidlegare år, og kan truleg i stor grad forklarast med bakgrunn i den nye dekningsinformasjonen sin påverknad på prosjekta som blir gjennomført.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Løyvinga skal bidra til å oppnå målet om at 100 pst. av husstandane og verksemdene har tilbod om breiband med minst 100 Mbit/s nedlastingshastigheit og minst 10 Mbit/s opplastingshastigheit innan utgangen av 2025. Retningslinjene for ordninga vil innrettast mot dette målet.

Retningslinjene for ordninga skal legge til rette for at alle relevante teknologiar kan brukast i utbyggingsprosjekt under ordninga. Det er vidare viktig å følgje opp og sjå dei ulike verkemidla på breibandområdet i samanheng, for å sikre at dei utfyller kvarandre på ein god måte. Tilskot til breibandutbygging på denne posten må avstemmast mot distriktspakka for raskt trådlaust breiband som vart innvilga i samband med 5G-auksjonen hausten 2021, jf. omtale under kap. 543, post 01, og mot innkjøpsordninga for funksjonell internettilgang, jf. omtale under kap. 543, post 71.

Det skal leggast vekt på å følgje opp fylkeskommunane for å sikre at tilskotet resulterer i gjennomføring av prosjekt med nye breibandstilknytingar raskt, mellom anna gjennom Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit si faglege rettleiarrolle.

Det blir foreslått å løyve 400 mill. kroner.

Post 70 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, kan nyttast under post 22

Løyvinga på posten dekker diverse tilskot og kontingentar innanfor forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk.

Tilskot til Norsk teknisk museum

Det blir foreslått eit tilskot på 5,7 mill. kroner til Norsk Teknisk Museum.

Etter at Telenor avvikla støtta selskapet gav til Telemuseet, vart Norsk Teknisk Museum og Telemuseet slått saman i 2018. Departementet gir støtte for å vareta arven på teleområdet.

Telemuseet var samlokalisert med Norsk Teknisk Museum før samanslåinga, og dei er no fullt integrerte som eitt museum. Det er ikkje høve til å trekke teleområdet ut av museet igjen, og derfor heller ikkje høve til å bruke ei generell tilskotsordning som verkemiddel.

Føremålet med løyvinga er å sikre bevaring av Telemuseet sine museale samlingar og kulturminne som dokumenterer norsk telehistorie frå 1855 og fram til i dag, og kompetanse på teleområdet. I tråd med føringane frå Stortinget frå 2018, jf. Innst. 13 S (2017–2018), blir det òg sett av midlar til regional verksemd.

I 2022 vart det arbeidd med å utvikle ei ny, stor IKT-utstilling med teleområdet som eit berande element. Utstillinga opna våren 2022. I tillegg har arbeidet med å ta vare på og gjere tilgjengeleg registrerte arkiver fortsett, og arbeidet med digitalisering har halde fram. Vidare er det utarbeidd ein sikringsplan for museet sine samlingar, og ei rekke tiltak for å sikre telesamlingane er inkludert i planen.

Kriterium for måloppnåing er at samlingane frå Telemuseet blir varetatt, at dei er tilgjengelege gjennom utstillingar eller på førespurnad, og at kompetansen på teleområdet er oppretthalden.

Departementet stiller krav og vilkår til bruken av midlane, inkludert om bruk på regional verksemd, og stiller krav om rapportering.

Tilskot til Seniornett Norge

Det blir foreslått eit driftstilskot på 3,37 mill. kroner til Seniornett Norge. Seniornett Norge er ein uavhengig, ideell organisasjon som arbeider for å styrkje den digitale kompetansen blant eldre gjennom opplærings- og informasjonstiltak. Seniornett er den einaste organisasjonen som arbeider med dette som mål der opplæring og kompetansetiltak blir gjennomført av frivillige som er i same aldersgruppe. Målet med driftstilskotet til Seniornett Norge er å styrkje aktivitetar retta mot målgruppa svake eller ikkje-brukarar av internett over 65 år over heile landet. Foreningen har ca. 9 000 medlemmer, og har per mai 2023 registrert over 200 lokalforeiningar.

Departementet har stilt krav og vilkår for bruken av midlar og rapportering, og følgjer opp rapporteringa frå Seniornett Norge opp mot desse. Viktige kriterium for måloppnåinga vil vere talet på lokalforeiningar, geografisk plassering av foreiningane og tilbodet av kurs og rettleiing i foreiningane.

I 2023 fekk Seniornett Norge eit driftstilskot på 3,48 mill. kroner for å styrkje kompetansen til eldre og deltaking på nett. Seniornett Noreg rapporterer på bruk av midlane gjennom årsrapport og revisorgodkjend rekneskap.

Tilskot til Nasjonalt program for leverandørutvikling

Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP) har som føremål å gi praktisk støtte til kommunar, fylkeskommunar og statlege verksemder slik at dei kan gjennomføre fleire lønsame innovative innkjøp som sikrar brukartilpassa tenester, effektivisering av offentleg sektor og utvikling av lokalt og nasjonalt leverandørmarknad.

Det blir foreslått eit tilskot på 470 000 kroner til LUP.

LUP er eigd av Forskingsrådet, Innovasjon Noreg, KS og NHO. Det er sistnemnte som mottek tilskotet og administrerer programmet. Partnarskapet utgjer samla sett ein kompetanse som er unik, og som ikkje let seg erstatte av ei generell tilskotsordning. Det likeverdige samarbeidet mellom stat, kommune og næringsliv har gitt programmet sterk legitimitet. Programmet har bidratt til innovasjonar i næringslivet og bidratt til å modernisere og effektivisere stat og kommune.

Partnarskapen kring LUP er eit viktig premiss for at Noreg har klart å motivere og mobilisere alle aktørane som er viktige for å lukkast med nasjonal utbreiing og effekt av innovative innkjøp. Arbeidet blir omtala av mellom anna KS som ei suksesshistorie som òg andre land ønskjer å lære av, mellom anna Center for offentlig-privat innovasjon (CO-PI) i Danmark.

Departementet stiller krav og vilkår for bruken av midlane og rapportering, og følgjer opp rapporteringa frå LUP. Det blir vist til nærare omtale av programmet i Prop. 1 S (2023–2024) for Nærings- og fiskeridepartementet, kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 81 Tilskudd til leverandørutviklingsprogrammet (LUP).

Kontingent til Open Government Partnership

Målet med det internasjonale samarbeidet Open Government Partnership (OGP) er å bidra til at offentleg sektor og det sivile samfunnet samarbeider om å skape ei meir open, velfungerande og brukarvenleg forvaltning som har høg tillit i befolkninga. OGP samarbeider med multilaterale organisasjonar som OECD og Verdsbanken.

Kommunal- og distriktsdepartementet er samordnar og pådrivar for Noregs OGP-handlingsplanar. Kommunal- og distriktsdepartementet har etablert eit interessentforum med deltakarar frå forvaltninga og det sivile samfunnet. Forumet skal bidra i arbeidet med å utvikle og implementere handlingsplanane.

Noregs fjerde OGP-handlingsplan vart sett i verk 1. juli 2019 og avslutta i 2021. På grunn av koronapandemien vart planen forlenga til ut 2022.

Noreg planlegg å legge fram sin femte OGP-handlingsplan i løpet av 2023. Planen skal gjelde frå 2024 og ut 2027. Handlingsplanen blir laga i samarbeid med det sivile samfunnet og i tråd med samskapingsprinsippa som OGP legg til grunn. Regjeringa og sivilsamfunnet har mellom anna prioritert meir openheit om innkjøp, antikorrupsjonsarbeidet, evaluering av einnsyn, digital inkludering og openheit rundt straffesaksdokument i denne planen.

Det blir budsjettert med ein medlemskontingent til OGP på om lag 2,2 mill. kroner i 2024.

Tilskot til OGP-rådet

Open Government Partnership rådet (OGP-råd) vart oppretta i 2019 for å hjelpe både forvaltninga og det sivile samfunnet i openheitsarbeidet. Rådet har òg hatt ei sentral rolle i å iverksetje tiltaka i Noregs handlingsplanar. Rådet har ei sjølvstendig pådrivarrolle og tar initiativ til å foreslå tiltak for auka openheit i samfunnet. Rådet er med på å setje openheit i både offentleg og privat sektor på dagsordenen mellom anna ved å lage videofilmar om temaet. Rådet spelar ei viktig rolle i arbeidet med å utarbeide den femte OGP-handlingsplanen.

Det blir budsjettert med eit tilskot til OGP-rådet på 341 000 kroner i 2024. Tilskotet skal forvaltast av Transparency International Norge på vegne av OGP-rådet. Midlane vil mellom anna bli brukt til ulike arrangement der målet er å nå grupper som vanlegvis ikkje tar del i det offentlege ordskiftet.

Kontingentar til internasjonale organisasjonar

Det blir budsjettert med 22,8 mill. kroner til å dekke kontingentane til Noreg si deltaking i Den internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU), Den europeiske post- og teleorganisasjon (CEPT) og Det europeiske nettverks- og informasjonssikkerheitsbyrået (ENISA).

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Som følgje av avviklinga av StartOff-programmet blir det foreslått å redusere tilskotet til Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP) med 1 mill. kroner.

Det blir foreslått å redusere tilskotet til Norsk teknisk museum med 1,4 mill. kroner for å finne rom til andre satsingar.

Tilskot til hjelpe- og rettleiingstilbod til innbyggarar med manglande eller låg digital kompetanse vil frå 2024 bli forvalta av Digitaliseringsdirektoratet. Posten blir derfor foreslått redusert med 8 mill. kroner mot ein tilsvarande auke under kap. 540, post 71.

Samla blir det foreslått å løyve 34,9 mill. kroner i 2024.

Kap. 542 Internasjonalt samarbeid

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekker utgifter til løn og drift for nasjonale ekspertar til EU-kommisjonen som del av deltaking i EU-programma. Det blir foreslått å løyve 5,1 mill. kroner.

Post 70 Internasjonale program, kan overførast

Løyvinga dekker EU-program som Noreg tar del i etter EØS-avtalen og som er knytt til utviklinga av informasjonssamfunnet og elektronisk forvaltning. EU-kommisjonen fastset i euro årleg medlemskontingent for norsk deltaking i EU-programmer på grunnlag av venta framdrift under det enkelte program. Utanriksdepartementet betaler samla kontingent mot seinare refusjon frå dei departement som er ansvarlege for dei enkelte programma.

Mål for ordninga

Løyvinga støttar opp om målet om at forvaltninga i Noreg er effektiv, open, samordna og har høg tillit i befolkninga og målet om at digitaliseringa i samfunnet gir gode vilkår for deltaking, verdiskaping og innovasjon i offentleg og privat sektor. Det er eit mål at norsk næringsliv og norske fagmiljø nyttiggjer seg den norske deltakinga i EU-program. Da må Noreg delta aktivt, koordinert og målretta. I samband med det strategiske nordisk-baltiske samarbeidet om digitalisering, er det eit viktig mål å støtte opp under det europeiske digitaliseringssamarbeidet og realiseringa av den indre, digitale marknaden. Å bli einige om viktige posisjonar eller innspel til EU-kommisjonen på område som er strategisk viktig for den nordiske regionen, er eit døme på korleis det nordiske samarbeidet konkret kan følgjast opp.

Kriterium for måloppnåing

DIGITAL er eit investerings- og kapasitetsbyggingsprogram for digital omstilling og bruk av innovative digitale teknologiar i samfunn og næringsliv. Programmet har ei ramme på 7,17 mrd. euro (i 2021-prisar) i perioden 2021–2027 og er fordelt på fem hovudområde: tungrekning (superdatamaskiner), data og kunstig intelligens, cybersikkerheit og tillit, avanserte digitale ferdigheiter og dessutan utrulling av digitale løysingar og beste bruk av digitale kapasitetar og styrkt interoperabilitet. I tillegg har EU foreslått å utvide programmet til å omfatta eit sjette satsingsområde, ei stor europeisk satsing på halvleiarteknologi (microchips). Dette kan utvide dei økonomiske rammene for programmet og dermed òg den norske kontingenten.

Regjeringa har vedtatt å jobbe for deltaking i EUs nye program for sikker global satellittkommunikasjon, Secure Connectivity Initiative (òg kalla IRIS2). Dette initiativet har koplingar til DIGITAL-programmet, men det er for tidleg å seie korleis eventuell norsk deltaking vil påverke DIGITAL. For ytterlegare omtale av Secure Connectivity Initiative, sjå Prop. 1 S (2023–2024) for Nærings- og fiskeridepartementet kap. 922 Romvirksomhet, post 73 EUs romprogrammer.

Programmet for eit digitalt Europa 2021–2027 (DIGITAL) er eit forholdsvis nytt program, og innhaldet er framleis under utvikling. Den nasjonale strategien for programmet som blir utarbeidd i 2023 vil angi mål for deltaking i programmet. Ved deltaking i EUs program for forsking og innovasjon har det vore vanleg å angi ein ambisjon for returdel, det vil seie kor stor prosentdel av dei konkurranseutsette midlane som endar opp i Noreg. Ein annan relevant indikator for å angi gevinstar frå deltaking er suksessrate, det vil seie kor stor del av dei norske søknadene som har blir innstilte for finansiering.

Ein slik prosentvis returdel og suksessrate vil vere aktuelle kriterium for måloppnåing for DIGITAL, men dette må utgreiast nærare. Delar av DIGITAL handlar dessutan om å bygge felleseuropeisk kapasitet innanfor område som superdatamaskiner, cybersikkerheit, avansert digital kompetanse og kunstig intelligens. Oppbygging av kapasitet innan superdatamaskiner inneber til dømes å finansiere kjøp, utvikling og bruk av nye tungrekningsverktøy som blir gjort tilgjengeleg for næringsliv, akademia og offentleg sektor. Nytta norske verksemder vil ha av denne kapasiteten, kan vanskeleg målast gjennom tradisjonelle mål som returdel og suksessrate, og det må bli eigne kriterium for måloppnåing utvikla for dette. Programmet gir òg indirekte effektar ved at Noreg er del av eit Europa som bygger kapasitet på strategisk viktige område som cybersikkerheit, tungrekning, sikker kommunikasjon og tilgang på halvleiarar.

Tildelingskriterium

Noreg betalar ein årleg kontingent til programmet. Programmet har eit eige sett med tildelingskriterium som EU fastset.

Oppfølging og kontroll

Kommunal- og distriktsdepartementet har det overordna ansvaret å koordinere oppfølginga av norsk deltaking i DIGITAL.

Digitaliseringsdirektoratet, Innovasjon Noreg og Noregs forskingsråd har saman eit fast ansvar for å følgje opp den norske deltakinga i DIGITAL, medrekna ansvaret for å sikre nødvendig nasjonal koordinering og mobilisering. Digitaliseringsdirektoratet har ansvaret for å samordne arbeidet til dei tre aktørane. Dei tre aktørane rapporterer om arbeidet til Kommunal- og distriktsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Rapport

Arbeidsprogrammet for dei første to åra i DIGITAL, 2021 og 2022, vart vedtatt av EU-kommisjonen i slutten av 2021. Dei første utlysingane for programmet vart publiserte i november 2021. Arbeidsprogrammet for 2023 og 2024 vart vedtatt i starten av 2023 og dei først utlysingane vart publiserte i mai 2023.

I 2022 har Digitaliseringsdirektoratet jobba som sekretariat for koordineringsgruppa for DIGITAL-programmet. Koordineringsgruppa er eit samarbeid mellom Digitaliseringsdirektoratet, Innovasjon Noreg og Noregs forskingsråd. Gruppa har jobba med å kommunisere moglegheitene som ligg i DIGITAL og å mobilisere norske aktørar til å delta i programmet. Gruppa har etablert nettsider med informasjon og har gjennomført digitale informasjonsmøte med føremål å promotere moglegheiter i DIGITAL for offentlege verksemder, næringsliv og forskingsmiljø i Noreg. Førebelse resultat viser at fleire norske aktørar har fått gjennomslag for søknadene sine. Noreg har òg arbeidd for å påverke utviklinga av programmet på EU-nivå, og har delteke i ekspertgrupper og sendt innspel til arbeidsprogramma.

Sidan norsk deltaking i DIGITAL vart vedtatt av Stortinget i 2021, har det blitt gjort tydeleg frå EU-kommisjonen at fleire utlysingar under programmet krev nasjonal medfinansiering. Kravet om medfinansiering gjeld for dei fleste satsingsområde, mellom anna for utlysingane knytt til etablering av digitale innovasjonsnav (EDIH) og test- og eksperimenteringsfasilitetar for kunstig intelligens (TEF). Det er grunn til å tru at den relativt lave returraten har samanheng med at Noreg er avskore frå å søkje midlar til medfinansiering frå fleire EU-fond, samstundes som Noreg heller ikkje har ei eiga ordning for nasjonal medfinansiering til norske aktørar.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Deltaking i programmet kan gi norske bedrifter, forskingsmiljø og offentleg sektor tilgang til nødvendige samarbeidspartnarar og ressursar innanfor alle DIGITAL sine satsingsområde. Det overordna målet for norsk deltaking i DIGITAL er å få mest mogleg igjen for investeringane i programmet. Det skal i 2023 utarbeidast ein eigen nasjonal strategi for deltaking i programmet.

Det totale norske bidraget til DIGITAL er av EFTA estimert til 1,943 mrd. kroner. Estimatet er usikkert og vil avhenge av valutakursar og proporsjonalitetsfaktoren. Det blir foreslått ei løyving på 467,9 mill. kroner i 2024 til Noreg si deltaking i DIGITAL.

Programma CEF Digital og ISA² er avslutta. Det blir foreslått å løyve 8,9 mill. kroner til å dekke antatte etterslep i 2024.

Samla blir det foreslått å løyve 476,8 mill. kroner. Løyvingsforslaget er usikkert. Dei endelege kontingentkrava frå EU-kommisjonen vil ligge føre hausten 2024.

Kap. 3542 Internasjonalt samarbeid

Post 01 Refusjon frå Utanriksdepartementet

Enkelte bidrag til internasjonale organisasjonar kan i samsvar med statistikkdirektiva til Development Assistance Committee (OECD/DAC) godkjennast som offisiell utviklingshjelp (ODA). Inntektsanslaget for 2024 på 3,5 mill. kroner gjeld 18 pst. av bidraget til Den internasjonale teleunion, jf. kap. 541, post 70. Ein viser dessutan til omtale i Prop. 1 S (2023–2024) for Utanriksdepartementet kap. 151 Fred, sikkerheit og globalt samarbeid, post 74 Pliktige bidrag til FN-organisasjonar mv.

Det blir foreslått å løyve 3,5 mill. kroner.

Kap. 543 Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit

Post 01 Driftsutgifter, kan overførast

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit er det sentrale, utøvande tilsyns- og kontrollorganet på områda for post, elektronisk kommunikasjon og elektroniske tillitstenester i Noreg. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit er òg tiltenkt ei rolle som tilsynsmyndigheit for datasenter. Det blir tatt sikte på å foreslå Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit som tilsynsmyndigheit i ny ekomlov.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit skal bidra til å sikre brukarane i heile landet gode, rimelege og framtidsretta elektroniske kommunikasjonstenester. Etaten skal òg legge til rette slik at brukarane i heile landet får eit landsdekkande tilbod av postsendingar til overkommeleg pris og god kvalitet. Etaten har eit særskilt ansvar knytt til sikkerheit og beredskap i ekomnett og -tenester.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit skal bidra til effektiv bruk av ressursane i samfunnet ved å legge til rette for berekraftig konkurranse og stimulere til næringsutvikling og innovasjon på områda for post og elektronisk kommunikasjon.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit er eit ordinært statleg forvaltningsorgan under Kommunal- og distriktsdepartementet. Samferdselsdepartementet har ansvaret for saker på postområdet, jf. Prop. 1 S (2023–2024) for Samferdselsdepartementet.

Løyvinga på denne posten skal dekke løn til tilsette, husleige og andre faste driftsutgifter.

Rapport

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit har ei stor breidde av aktivitetar innanfor etaten sine mange fagområde, og gjennomførte ei rekke aktivitetar og prosjekt i 2022.

Krigen i Ukraina og den spente sikkerheitssituasjonen i Europa har prega trussel- og risikobiletet og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit sine prioriteringar av sikkerheitsaktivitetar i 2022. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit har gjennom året delt trusselinformasjon med bransjen og gjennom tett dialog med bransjen bidratt med anbefalingar om tiltak for å handtere risikoane. Den spente sikkerheitssituasjonen har vore tema på alle møtearenaar som omhandlar sikkerheit i regi av Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit, mellom anna Samvirkegruppen for sikkerhet og beredskap, ekomsikkerhetsforum og dei faste bilaterale kontaktmøta med dei største tilbydarane.

Programmet for forsterka ekom har blitt vidareført gjennom 2022, då det vart inngått avtalar om tiltak i ni kommunar i Ofoten, Vesterålen og Sør-Troms. Arbeidet med regionale analysar etter modell frå Finnmarks-analysen i 2020 vart vidareført i 2022. I 2022 vart Troms-analysen fullført og Nordlands-analysen starta.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit har døgnbemanna vaktordningar for monitorering og rapportering av sikkerheitshendingar på fysisk og logisk nivå, og etaten følgjer opp teieplikta og kommunikasjonsvernet i elektronisk kommunikasjon. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit har kontinuerleg følgd opp varslingspliktige hendingar, som til dømes utfall i fast- og mobilnett. I 2022 fekk Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit varsel om 123 unike hendingar, mot 143 i 2021.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit har i 2022 sett i operativ drift ein ny samhandlingsportal for cybersikkerheit for EkomCERT og nøkkelpersonell hos tilbydarane. Portalen sikrar effektiv varsling, informasjonsdeling og kunnskapsdeling om digitale truslar og hendingar i sektoren.

Vidare har Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit leia ei arbeidsgruppe beståande av Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit, NVE, Telenor, Telia og Elvia for å greie ut tiltak for å styrkje det beredskapsmessige samarbeidet mellom ekom- og kraftsektorane for å førebygge og handtere utfall.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit har hjelpt departementet i arbeidet med sikkerheitslova i ekomsektoren, inkludert arbeidet med at nye selskap blir underlagd lova. Det vart i 2022 ført tilsyn etter sikkerheitslova med åtte verksemder. I tillegg vart det ført fleire sikkerheitstilsyn etter ekomlova og lov om elektroniske tillitstenester.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit har saman med DSB, Politidirektoratet og mobiloperatørane Telenor, Telia og ICE arbeidd med anskaffing og implementering av eit nytt system for befolkningsvarsling, Nødvarsel, basert på Cell Broadcast-teknologi. Løysinga vart offisielt lansert i februar 2023, og støttar sending av befolkningsvarsel lokalt, regionalt og nasjonalt. Arbeidet med vidareutvikling av systemet fortset i 2023.

Frekvensar utgjer ein verdifull og avgrensa naturressurs som alle innbyggarar og verksemder har behov for. Frekvensar blir brukt til all trådlaus kommunikasjon, som mellom anna trådlause nett, mobilnett og radio- og fjernsynskringkasting. Departementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit forvaltar frekvensar i Noreg.

For å legge til rette for utbygging av den nyaste mobilteknologien (5G) og utbygging av breiband med høg kapasitet, slik at ein kan nå målet om høghastigheits breiband til alle husstandar og verksemder innan 2025, gjennomførte Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit i 2022 ei utgreiing av frekvensband som kan vere aktuelle å tildele til mobilkommunikasjon og 5G dei neste åra. Det er i tillegg opna for søknadar om tildeling av 5G-frekvensar til private nett for offentlege og private verksemder, noko som stimulerer til næringsutvikling og innovasjon.

Innanfor marknadsreguleringa har Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit fatta fleire vedtak som ledd i oppfølginga av gjeldande marknadsvedtak i mobil- og breibandmarknadane. Vedtaka skal bidra til auka konkurranse på infrastruktur- og tenestenivå. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit har i 2022 òg arbeidd med nye marknadsanalysar i dei same marknadane og sende i april og juni 2023 nye analysar av desse marknadane på høyring.

Myndigheitene har over tid følgd Telenor si utfasing av koparnettet tett for å vareta konkurranse, leveringspliktige tenester og samfunnskritiske brukarar. Telenor avslutta bruk av koparnettet for eigne sluttbrukarar ved utgangen av 2022, men er pålagd å oppretthalde tilgangen for eksterne grossistkundar fram til hausten 2025. I lys av den reduserte bruken av koparnettet har Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit i 2022 og 2023 fatta vedtak som gir Telenor moglegheit til å legge ned delar av koparnettet som ingen brukar lenger.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit har i 2022 utarbeidd ein rettleiar til offentlege aktørar om innplassering av infrastruktur for mobilnett. Føremålet med rettleiaren er å sikre effektive og einskaplege prosessar hos offentlege aktørar som mottar søknadar om innplassering, for å bidra til at det offentlege aktivt legg til rette for vidare utbygging av mobilkommunikasjonsnett.

Vidare har Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit bidratt til departementet sitt arbeid med den nye ekomlova, etter at utkast til lov og forskrifter var på høyring sommaren og hausten 2021, og bidratt i departementet sitt arbeid med å utarbeide ein handlingsplan for digital inkludering.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit gjennomførte i november/desember 2022 ei marknadsundersøking knytt til verksemders og privatpersonars reelle behov for og bruk av posttenester i Noreg. Målet for undersøkinga var å få betre innsikt og kunnskap om den norske postmarknaden. Resultata og dataane skal i 2023 analyserast og mellom anna brukast i arbeidet med vurderingar av behovet for leveringspliktige posttenester i Noreg.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit har sett i gang eit arbeid med å få oppdatert registrane over tilbydarane i postmarknaden basert på ei klargjering av definisjonane i postlova frå klageorganet si side.

Forlenging av frekvensløyve til FM-lokalkringkasting

Frekvensløyve for innehavarar av lokalradiokonsesjon som sender på FM, er utferda av Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit og varar til 31. desember 2026. Digitaliseringa av lydmedia fortset med auka lytting til digitalradio på DAB, internettradio og podkast. For riksdekkande radio vart FM-sendingane sløkt i 2017. For lokalradio går likevel digitaliseringa framleis føre seg, samstundes som FM fortset å vere ei viktig plattform for lokalradio når det gjeld lytting og inntekter.

Tidlegare har FM-løyva vore forlengt ved direktetildeling til eksisterande innehavarar ved to høve. Ved behandlinga av mediepolitiske styringssignal for 2023–2026 i Stortinget uttrykte eit fleirtal i komitéen ei forventning om at regjeringa gjer ei direkte forlenging av dagens løyve for lokalradioaktørar som sender på FM-nettet, fram til 2031, jf. Innst. 14 S (2022–2023). Regjeringa tar sikte på at direktetildeling av løyve for perioden 2027–2031 til eksisterande innehavarar av lokalradioløyve vil bli gjennomført i god tid før dagens løyve opphøyrer.

Sjå òg omtale av saka i Prop. 1 S (2023–2024) for Kultur- og likestillingsdepartementet.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit skal vidareføre arbeidet med å legge til rette for investeringar og kostnadseffektiv utbygging av breiband med høg kapasitet og auka konkurranse i breibandmarknadane, og skal følgje opp fylkeskommunane med nødvendig bistand for å legge til rette for at løyvinga til breibandutbygging skal kome til bruk raskt.

Det er òg viktig at Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit har oversikt over sikkerheitstilstanden i ekomnetta og vidarefører, foreslår og gjennomfører nødvendige tiltak for å vareta kravet om sikre og robuste nett og tenester, og at etaten bidrar i den operasjonelle oppfølginga av sikkerheitslova.

Den nye ekomlova og marknadsreguleringa vil vere bidrag til økt marknadsdynamikk og forbrukarvelferd. Det er ei sentral oppgåve å følgje opp konkurransen i breibandmarknadane og bidra til at sluttbrukarane har valmoglegheiter når det gjeld breibandleverandør. Ei anna viktig oppgåve for Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit er å fortsetje å legge til rette for utbygging av det tredje mobilnettet, for å styrkje konkurransen i mobilmarknaden og bidra til rimelegare prisar og innovative tenester.

Kunnskap om valmoglegheiter og rettar er vesentlege føresetnader for velfungerande konkurranse, og derfor vil Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit forsterke si rolle som rettleiar og tilretteleggar i sektoren. I tillegg er det ei viktig oppgåve for Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit å vidareføre arbeidet med å fremje digital inkludering.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit skal vidareføre arbeidet med å vere ein pådrivar for gjennomføring av mål og tiltak frå Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur – Mobil-, bredbånds- og internettjenester.

I tillegg skal Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit òg fortsetje å legge til rette for utrulling av 5G-mobilnett, raskt trådlaust breiband og tinga sitt internett (IoT) i heile landet, for å bidra til nye og innovative løysingar på tvers av sektorar og produktivitetsvekst og auka konkurransekraft for norsk næringsliv og industri. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit planlegg mellom anna å tildele 26 GHz-bandet i 2023 og 1500 MHz-bandet i 2024. Etaten skal òg følgje opp tidlegare utbyggingsforpliktingar og dekningskrav langs jernbane og veg og til husstandar og verksemder.

I 2023 vart løyvinga auka med 3,6 mill. kroner for å styrkje Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit si oppfølging av ansvaret etter sikkerheitslova og rolla i totalforsvaret. Tiltaket har ei ramme på 6 mill. kroner frå 2024. Løyvinga blir derfor foreslått auka med 2,4 mill. kroner.

Oppgåva med å overføre og etablere funksjonar for postnummersystemet som følgje av endringar i postlova skal fullførast. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit skal òg gjennom tilsynet sitt med postmarknaden ha eit godt grunnlag for å hjelpe Samferdselsdepartementet med analysar av marknaden, regelverksutvikling og internasjonalt arbeid på postområdet.

Det blir foreslått å løyve 260,1 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast

Rapport

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit skal ha tilgang til moderne og oppgradert utstyr som gjer at etaten er godt rusta til å løyse samfunnsoppdraget sitt. Løyvinga kan mellom anna brukast til måleutstyr til tilsynsverksemd på frekvensområdet, vidareutvikling av Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit sine IT-løysingar og IT-utstyr og utvikling av analysemodellar som brukast i arbeidet med reguleringa av ekommarknaden.

I 2022 har Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit brukt ein del av midlane til anskaffingar av utstyr til tilsyn med radiobaserte system, inkludert kjøp av mobilt måleutstyr og etablering av målestasjonar på sokkelen som følgje av tilleggsløyvinga til tiltak for å auke sikkerheita og beredskapen knytt til ekominfrastruktur på sokkelen, jf. Prop. 23 S (2022–2023) og Innst. 131 S (2022–2023). Vidare er det brukt midlar til IT-utstyr og måleutstyr til frekvenskontrollen.

Det blir foreslått å løyve 16,9 mill. kroner.

Post 70 Telesikkerheit og -beredskap, kan overførast

Det er behov for å styrkje beredskapsevna og gjere ekomnetta meir robuste, mellom anna på grunn av meir ekstremvêr, endra trusselbilete og auka avhengnad av elektronisk kommunikasjon og digitale tenester på tvers av alle sektorar.

Mål for ordninga

Det er eit mål med auka beredskap i krisesituasjonar og ved hendingar. Beredskapsavtalar med utvalde tilbydarar sørgjer for administrative og organisatoriske beredskapstiltak, lagring og vedlikehald av transportabelt beredskapsutstyr og investeringar i ekominfrastruktur og beredskapsmateriell. Dette skal bidra til auka beredskap i krisesituasjonar.

Eit anna mål er at utbygging av forsterka ekom i nye kommunar skal bidra til vesentleg forbedra sikkerheit og beredskap for den lokale kriseleiinga og befolkninga i tilfelle med langvarige straumbrot.

I tillegg er det eit mål at styrking av transportnetta og andre viktige punkt i infrastrukturen gir auka beredskap i sårbare regionar.

Vidare er det et eit mål å sikre forsvarleg drift av systemet for Nødvarsel i tilbydarane sine mobilnett, og av reserveløysing for kommunikasjon mellom Svalbard og fastlandet, i tillegg til gjere tiltak for å styrkje sjølve fibersambandet. Ny løysing for prioritet i mobilnetta over 4G- og 5G-nett har blitt lansert hausten 2023, mellom anna for å vareta krisehandtering.

Til sist er det eit mål å kunne bidra til å vareta sikkerheit og beredskap med dei raske endringane i den sikkerheitspolitiske situasjonen. Til dømes er fleire sikringstiltak implementert for ekominfrastrukturen på norsk sokkel etter Russland sin invasjon av Ukraina og eksplosjonane på gassrøyrleidningane Nord Stream.

Kriterium for måloppnåing

Kriterium for måloppnåing er at det finst avtalar som aukar beredskapen i krisesituasjonar, at det blir etablert forsterka ekom i nye kommunar, og at det blir gjennomført tiltak som aukar robustheita i sårbare regionar eller som aukar robustheita og sikkerheita i andre delar av ekominfrastrukturen der det blir vurdert som nødvendig. Vidare er forsvarleg drift av systema for Nødvarsel over mobilnetta og reserveløysinga for kommunikasjon mellom Svalbard og fastlandet eit kriterium for måloppnåing.

Tildelingskriterium

Tiltaka blir gjennomførte i medhald av ekomlova § 2-10 andre ledd etter konkrete vurderingar av sårbarheit, og midlar blir tildelte til tiltak som ikkje blir gjennomførte på kommersielt grunnlag, og som ikkje kan påleggast etter ekomlova § 2-10 første ledd.

Oppfølging og kontroll

Tiltaka blir gjennomførte i medhald av ekomlova § 2-10 andre ledd, og går ut over det tilbydarane vil gjere på kommersielt grunnlag og ut over det som kan påleggast utan kostnadsdekning. For å minimere tilskotsbehovet blir tiltaka konkurranseutsette der det er konkurransemessig grunnlag for å gjere det. Konkurranseutsetting blir sikra via kontraktar med tilskotsmottakarar, som gjennomfører konkurranseutsettinga. Desse mekanismane bidrar til effektiv bruk av dei statlege midlane.

Tiltaka blir vurderte i forhold til statsstøtteregelverket, inkludert vurdering av eventuell eigennytte for tilskotsmottakar som i så fall kjem til fråtrekk på tilskot.

For å sikre størst mogleg samfunnsmessig gevinst og synergieffektar, blir dei fleste tiltaka prioritert og administrert i samråd med lokale og nasjonale tilbydarar, Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) og statsforvaltarane.

Innhaldet og krava i både beredskapsavtalane og avtalane om forsterka ekom-utbygging, blir vurdert kontinuerleg. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit følgjer opp gjennomføring, mottar rapportering undervegs og stiller krav om sluttrapportering for å etterkontrollere alle tiltaka.

Rapport

Det vart løyva 260,5 mill. kroner til sikkerheit og beredskap i 2022, inkludert tilleggsløyvingar til mobilbasert befolkningsvarsling og oppgradert reserveløysing for kommunikasjon mellom Svalbard og fastlandet ved Stortingets behandling av Prop. 78 S (2021–2022) og tilleggsløyvingar til tiltak for å styrkje ekominfrastrukturen på sokkelen og oppgradert prioritetsabonnementsteneste ved Stortingets behandling av Prop. 23 S (2022–2023).

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit hadde beredskapsavtalar med seks ulike tilbydarar i 2022 og har inngått nye beredskapsavtalar med desse tilbydarane for 2023. I tillegg har Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit inngått ein avtale om drift av anlegg med fortifikatorisk sikring med Telenor.

Ordninga med prioritet i mobilnetta har til no berre fungert for 2G-nett. Hausten 2023 vart det innført ein ny ordning i 4G- og 5G-netta, og staten dekker kostnadar som tilbydarane har for denne oppgraderinga.

I program for forsterka ekom vart det i 2023 sett i gong tiltak i åtte nye kommunar i Nordland, Trøndelag og Møre og Romsdal. Tiltaka gir auka beredskap for mobildekninga for befolkninga og lokal kriseleiing, mellom anna ved langvarige straumbrot. Totalt er det løyvd midlar til slik forsterka mobilberedskap for 91 kommunar sidan oppstart i 2014.

Tiltaka for å styrkje transportnetta og andre sårbare punkt i netta i Finnmark vart fullført i 2022. Tilsvarande tiltak for Troms vart sette i verk i 2022 og 2023, og tiltaka vil auke sikkerheita og beredskapen for digital kommunikasjon i regionen og landsdelen. I 2022 og 2023 gjennomførte Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit òg ein omfattande risiko- og sårbarheitsanalyse for Nordland, som inkluderte både synfaringar og dialog med lokale myndigheiter, tilbydarar og statlege aktørar. Det blir planlagt å setje i verk tiltak for å styrkje Nordland i 2023 og 2024. Det er òg starta ei analyse av risiko og sårbarheiter i Trøndelag.

Tiltak for å styrkje sikkerheita og beredskapen knytt til ekominfrastrukturen på norsk kontinentalsokkel har blitt sett i verk i 2023, mellom anna undersøkingar av undersjøisk infrastruktur og nye system for å detektere uønskte hendingar. Ei treårig avtale for utvida reserveløysing for kommunikasjon til Svalbard vart inngått og etablert i 2022 og er vidareført i 2023, og systemet for mobilbasert befolkningsvarsling, Nødvarsel, vart lansert i februar 2023 og vil vidareutviklast gjennom året. Samla gir desse tilleggsløyvingane gjennom året vesentlege bidrag til auka samfunnssikkerheit og -beredskap.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

I 2024 skal Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit inngå nye beredskapsavtalar med utvalde tilbydarar, mellom anna for gjenoppretting av mobildekning, og avtale om vidare drift av fortifikatoriske anlegg med Telenor. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit skal setje i verk forsterka ekom i nye kommunar i 2024. Det langsiktige målet er å etablere eitt område i alle sårbare kommunar i landet med forsterka mobilkommunikasjon.

Midlar på posten skal i 2024 bidra til drift av systemet for mobilbasert befolkningsvarsling, Nødvarsel, og av reserveløysinga for kommunikasjon mellom Svalbard og fastlandet, og til styrking av fiberforbindelsen mellom Svalbard og fastlandet inkludert fullføring av pågåande tiltak.

I tillegg kan det bli aktuelt å gjennomføre andre tiltak på kort varsel i lys av den sikkerheitspolitiske situasjonen eller som følgje av ny kunnskap eller konkrete hendingar, inkludert til dømes ytterlegare tiltak knytt til infrastruktur på sokkelen.

Det blir foreslått å løyve 188 mill. kroner.

Post 71 Funksjonell internettilgang til alle, kan overførast

Mål for ordninga

Husstandar og små og mellomstore verksemder som ikkje kan få eit tilbod om funksjonell internettilgang gjennom marknadsbasert utbygging eller gjennom eksisterande offentlege verkemiddel, skal sikrast moglegheit for funksjonell internettilgang gjennom innkjøpsordninga.

Kriterium for måloppnåing

Hovudkriteriet for måloppnåing er talet på husstandar og små og mellomstore verksemder som får funksjonell internettilgang gjennom ordninga.

Tildelingskriterium

Kriterium for tildeling blir fastsetje i forskrift.

Husstandar og heilårlege og sesongbaserte verksemder med under 100 tilsette som ikkje har eit tilbod om funksjonell internettilgang, kvalifiserer for støtte gjennom ordninga. Funksjonell internettilgang skal forståast som breibandtilgang med moglegheit til tilkopling til internett som gir minimum 30 Mbit/s nedlastingshastigheit og minimum 5 Mbit/s opplastingshastighet.

Det skal vere ein eigenandel for støttemottakarar på 5 000 kroner og eit øvre tak for statleg støtte på 400 000 kroner.

Det vil bli fastsett ei rekke krav til tilbodet som blir etablert, irekna krav til minimumsnivå på datapakkar, krav om abonnementspris på nivå med marknadsprisar og krav til feilretting eller kompensasjon ved nedetid.

Oppfølging og kontroll

Ordninga skal forvaltast av Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit. Etaten vil kontrollere opplysningar i samband med søknadsbehandlinga og kontrollere at krav og forpliktingar som er fastsette i forskrifta blir oppfylte. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit vil rapportere til Kommunal- og distriktsdepartementet om bruk av ordninga. Ordninga skal evaluerast jamleg.

Rapport

Ordninga var ny frå 2022. Utkast til tilskotsregelverk var på høyring i 2021. I 2022 og 2023 har departementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit arbeidd vidare med å fastsetje forskrifta med tilskotsregler. Det har oppstått ein del praktiske spørsmål knytt til ordninga, inkludert om statsstøtteregelverk, og departementet tar sikte på at forskrifta skal tre i kraft i 2024.

Tenestene som blir tilbydd og behova for hastigheiter på breiband endrar seg raskt. Derfor er ordninga endra til at 30 Mbit/s er minimumshastigheit på breibandstilbodet som blir bygd ut, jf. omtale i Prop. 23 S (2022–2023) og Prop. 118 S (2022–2023). I same proposisjonar blir det opplyst at det er funksjonell internettilgang, og ikkje berre telefonteneste, som skal kunne anskaffast. Departementet understrekar at dei som får etablert funksjonell internettilgang, òg vil kunne bruke denne tilgangen til telefonteneste.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Det blir foreslått å løyve 10,6 mill. kroner.

Kap. 3543 Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit

Post 01 Diverse gebyr

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit sine utgifter på kap. 543, postane 01 og 45 blir i hovudsak dekka av inntekter frå sektoravgifter og gebyr. I tillegg skal inntektene dekke meirverdiavgift som blir belasta sentralt på kap. 1633, post 01.

I sjølvfinansieringsordninga inngår ikkje 10 mill. kroner i refusjon til drift av Radiostøykontrollen og 0,9 mill. kroner til å rettleie fylkeskommunane i samband med tilskot til breibandutbygging.

Det blir foreslått å løyve 322 000 kroner i gebyrinntekter. Dette består i hovudsak av gebyr knytt til løyve for radioamatørar og gebyr for radioutstyr i luftfartøy.

Post 70 Inntekter frå gjennomførde frekvensauksjonar

Posten vart oppretta i 2023, jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2022–2023) og Innst. 13 S (2022–2023). Posten omfattar inntekter frå gjennomførte frekvensauksjonar.

Frekvensar utgjer ein verdifull og avgrensa naturressurs, som er ein nødvendig innsatsfaktor for å kunne tilby mellom anna mobile ekomtenester og annan samfunnsviktig infrastruktur. Kommunal- og distriktsdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit forvaltar frekvensressursane i Noreg. Ved tildelingar av frekvensar der det er konkurranse om ressursane, brukar ein som hovudregel auksjon som genererer inntekter for staten.

Auksjonen av frekvensbanda omkring 2,6 og 3,6 GHz til mobilkommunikasjon og 5G vart halden av Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit i september 2021. Det vart opna for at vinnarane i denne auksjonen kunne betale auksjonsprovenyet over tid. Alle vinnarane i auksjonen valde dette. Anslått inntekt i 2024 frå auksjonen av dei nemnde frekvensbanda er 583,6 mill. kroner.

Det vil tilkome inntekter frå tildeling av frekvensbandet omkring 1 500 MHz i 2024. Vidare vil det kunne tilkome inntekter frå tildeling av 26 GHz-bandet da dette som utgangspunkt vil vere tilgjengeleg frå 2024. Dersom det blir gjort bruk av nedbetalingsordningar, vil betalinga sannsynlegvis fordelast over fem år. Det er ikkje mogleg å angi størrelsen på desse inntektene på førehand.

Det blir foreslått å løyve 583,6 mill. kroner.

Kap. 5570 Sektoravgifter under Kommunal- og distriktsdepartementet

Post 70 Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit

Sektoravgiftene og gebyra skal i hovudsak dekke Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit sine utgifter som er budsjettert på kap. 543, postane 01 og 45, og meirverdiavgift på kap. 1633, post 01.

Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit administrerer og tildeler 5-sifra nummer direkte til organisasjonar og verksemder. Inntektene blir ført på kap. 5583 Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvensar, post 70 Avgift på frekvensar mv. Sektoravgifter for å dekke kostnadane med å administrere ordninga blir inntektsført på kap. 5570, post 70.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 2,4 mill. kroner for å styrkje Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit på sikkerheitsområdet, jf. omtale under kap. 543, post 01.

Samla blir det foreslått å løyve 281,2 mill. kroner.

Programkategori 13.45 Personvern

Utgifter under programkategori 13.45 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 13.45 fordelte på kapittel

Innleiing

Kommunal- og distriktsdepartementet har det overordna ansvaret for personvernpolitikken og ansvaret for personopplysningsforskrifta. Departementet har òg det administrative ansvaret for Datatilsynet og Personvernnemnda. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for personopplysningslova. Arbeidet i departementa skal bidra til at det blir tatt omsyn til personvern i utforming av politikk og regelverk. Personvernomsyn og den generelle personvernreguleringa gjeld for alle sektorar. Kvart departement har ansvaret for å ivareta personvernregelverket og personvernomsyn i sin sektor. Personvernarbeidet i Kommunal- og distriktsdepartementet er nært knytt til departementet sitt arbeid med både forvaltningspolitikk og IT-politikk.

Mål for programkategorien

1. Eit godt personvern for alle

Mål 1 Eit godt personvern for alle

Personvern er ein menneskerett. Reglar som skal sikre personvernet finst i både Grunnlova, personopplysningslova og særlovgjeving. Reglane skal verne den enkelte mot at personvernet blir krenkt ved behandling av personopplysningar. Samstundes skal reglane verne den personlege integriteten til kvar enkelt. Kjennskap til reglane er viktig, og det er eit mål for regjeringa at innbyggarane skal få meir kunnskap om personvern.

Auka digitalisering og den teknologiske utviklinga kan utfordre viktige personvernomsyn. Regjeringa ønsker å verne innbyggarane mot digital overvaking og påverknad, mellom anna ved å stille strengare vilkår for deling av data frå private verksemder der slik deling inneber ein personverntrugsel. Departementets arbeid skal støtte opp om aktivitetar og tiltak i Datatilsynet i samsvar med dei oppgåvene tilsynet er gitt i personvernregelverket.

Berekraftsmåla

Godt personvern bidreg til å sikre at innbyggarane har tillit til samfunnet, og er derfor viktig for berekraftsmål 16 om fred, rettferd og velfungerande institusjonar. Eit godt personvern støttar oppunder utviklinga av effektive, ansvarlege og opne institusjonar. Det bidreg òg til å sikre allmenn tilgang til informasjon og verne om grunnleggande friheiter i samsvar med nasjonal lovgjeving og internasjonale reglar.

Kap. 545 Datatilsynet

Datatilsynet er eit forvaltningsorgan med både tilsyns- og ombodsoppgåver. Datatilsynet fører tilsyn etter personopplysningslova og personvernforordninga, pasientjournallova, helseregisterlova, helseforskingslova, politiregisterlova og lov om Schengen informasjonssystem. Verksemda bruker tilsyn, saksbehandling og andre verkemidlar i arbeidet med å kontrollere at regelverket blir følgd og at manglar blir retta. Datatilsynet deltek også aktivt i personverndebatten.

Post 01 Driftsutgifter

Rapport

Personvern er eit tema som gjer seg gjeldande på dei fleste samfunnsområde. Hovudmålet på personvernområdet er at alle skal ha eit godt personvern. For å nå dette målet er det viktig at den enkelte kjenner og kan vareta rettane sine, og at norske verksemder i både offentleg og privat sektor kjenner og etterlev pliktane sine. Rettleiing og informasjonsverksemd er derfor prioriterte oppgåver for Datatilsynet.

Rapporteringsperioden har vore prega av ein svært stor auke i saksmengda i Datatilsynet. Det kjem inn fleire klager, fleire avviksmeldingar og fleire innsynsførespurnader enn tidlegare. Totalt registrerte Datatilsynet 3 519 nye saker i 2022, mot 2 474 i 2021. Kvar sak inneheld fleire dokument enn tidlegare, og det vart journalført 229 fleire dokument i 2022 enn året før. Mange klager gjeld feil behandling av personopplysningar i register. Meldingar om avvik skuldast ofte feilsending eller feilpublisering av personopplysningar, eller manglande tilgangsstyring i store datasystem. I tillegg til at saksmengda aukar, blir sakene stadig meir omfattande og krevjande.

I rapporteringsperioden behandla Datatilsynet fleire slike store og krevjande saker. Mellom anna vart dei to store sakene om brot på informasjonssikkerheiten på Stortinget og i Østre Toten kommune ferdigbehandla i 2022. Tilsynet har òg behandla fleire saker som gjeld informasjonssamfunnstenester, med særleg fokus på innsamling og deling av personopplysningar i annonseindustrien. I tillegg til ordinære saker, legg Datatilsynet mykje ressursar i utvalde høyringssaker med potensielt store konsekvensar for innbyggarane sitt personvern. I 2022 var endringar i etterretningstenestelova og endringar i PSTs rett til å samle inn og lagre opent tilgjengeleg informasjon frå internett to slike høyringssaker.

Den auka saksmengda har også ført med seg ein stor auke i talet på førespurnader om dokumentinnsyn. I 2022 fekk Datatilsynet 6 916 slike førespurnader mot 3 671 i 2020. Behandling av innsynsførespurnader legg beslag på mykje ressursar i tilsynet.

Også det internasjonale arbeidet aukar i omfang. Datatilsynet er aktive i det europeiske personvernarbeidet. Dei deltek mellom anna i alle dei tolv undergruppene i Det europeiske personvernrådet (EDPB). EDPB behandlar også fleire store saker om behandling av personopplysningar med konsekvensar i fleire europeiske land. Det norske Datatilsynet deltek aktivt i dette arbeidet, anten som leiande tilsynsmyndigheit med ansvar for saka, eller som tilsynsmyndigheit som sakene vedkjem. Gjennom dette arbeidet har dei moglegheit til å påverke rettsutviklinga på personvernområdet i Europa.

I tillegg til saksbehandling, driv Datatilsynet ein telefonbasert rettleiingsteneste. I 2022 handterte tenesta 5 331 samtaler. Om lag 40 pst. av dei som kontaktar tenesta er verksemder, medan litt over 50 pst. er privatpersonar. Resten av samtalene kjem frå personvernombod. Spørsmåla femner breitt, og gjeld mellom anna kommuneadministrasjon, skule og barnehage, transport, telekom og helse.

Sidan 2021 har Datatilsynet drifta eit prøveprosjekt med ei regulatorisk sandkasse for personvernvenleg kunstig intelligens. Frå 2023 er sandkassa permanent, og femner personvernvenleg digitalisering og innovasjon. I sandkassa kan offentlege og private verksemder få tilpassa og dialogbasert rettleiing slik at dei kan utvikle og ta i bruk kunstig intelligens på ein personvernvenleg måte. Dette legg grunnlag for tillit mellom dei som tilbyr KI-baserte tenester og dei som bruker tenestene. I 2022 vart det publisert sluttrapportar frå seks prosjekt som omfatta mellom anna helse, arbeidsliv, skule og arkivering. I tillegg vart det tatt inn tre nye prosjekt i sandkassa. Det blir lagt vekt på at prosjekta skal vere innovative, samfunnsnyttige og bidra til eit godt personvern. Det er viktig at erfaringar frå prosjekta kjem flest mogleg til nytte. Ekstern kommunikasjon for å spreie læring frå prosjekta er derfor ein prioritert aktivitet.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Datatilsynet har ein særleg uavhengig stilling, jf. personopplysningslova § 20 og personvernforordninga artikkel 52. Som følgje av dette står Datatilsynet fritt til å foreta dei faglege prioriteringane under målet om eit godt personvern for alle. Løyvinga på posten skal nyttast i tråd med dei faglege prioriteringane tilsynet gjer, men likevel slik at 7 mill. kroner blir brukt til den regulatoriske sandkassa for personvernvenleg innovasjon og digitalisering.

Det blir foreslått å løyve 82,2 mill. kroner.

Kap. 3545 Datatilsynet

Post 01 Inntekter ved oppdrag

Posten vart avvikla frå 2023 og inntektene blir ført på post 85.

Post 85 Lovbrotsgebyr og tvangsmulkt

Inntekter som blir ført på denne posten kjem frå gebyr og tvangsmulkt for brot på personopplysningsreglane.

Kap. 546 Personvernnemnda

Personvernnemnda er klageorgan for vedtak fatta av Datatilsynet. Nemnda er ein del av det nasjonale verkemiddelapparatet for å sikre effektiv handheving av personvernreglane.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekker i hovudsak utgifter til løn og drift av Personvernnemndas sekretariat. Løyvinga skal også dekke reiseutgifter og godtgjersle til medlemane, og sakskostnader i saker der parten blir tilkjend dette.

Rapport

Personvernnemnda har sju medlemer som alle er oppnemnde for fire år om gangen med moglegheit for ei gjenoppnemning. Dei noverande medlemene er oppnemnde for perioden 2021–2024. Nemnda er breitt fagleg samansett og er godt rusta til å gjere krevjande vurderingar i saker der personvern skal vegast mot andre samfunnsomsyn. I 2022 behandla nemnda totalt 19 saker, mot 26 året før. Fleire av sakene har vore store og komplekse, og det har vore nødvendig å behandle dei over fleire møte. Til dømes vart to ulike saker om sletting i søkemotoren Google behandla i høvesvis to og tre møte.

Klagesakene som kjem inn til nemnda gjeld alt frå kameraovervaking, kredittvurdering, overvaking i arbeidstilhøve og informasjonstryggleik og behandling av personopplysningar i helsesektoren. Dette er eit klart teikn på at personvern gjer seg gjeldande på dei aller fleste samfunnsområde.

I april 2022 vart medlem Line Coll løyst frå vervet i nemnda då ho vart utnemnd til direktør i Datatilsynet.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Personvernnemnda si einaste oppgåve er å behandle klager over vedtak fatta av Datatilsynet. Nemnda skal ha som mål å skrive gode vedtak som kan gi rettleiing i seinare liknande saker. Samstundes skal saksbehandlingstida haldast så låg som mogleg.

Det blir foreslått å løyve 2,8 mill. kroner.

Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Utgifter under programkategori 13.50 fordelte på kapittel

Innleiing

Distrikts- og regionalpolitikken skal skape grunnlag for at folk skal kunne bu, arbeide og leve eit godt liv i heile Noreg. Regjeringa la i juni 2023 fram ei melding til Stortinget om distriktspolitikk. Distriktsmeldinga viser tiltak som allereie er sett i verk og saker under arbeid i departementa.

Programkategori 13.50 gir handlingsrom for å realisere distriktspolitikken. Det er ein målretta innsats mot særleg strategisk viktige område der utfordringane ikkje kan løysast av sektorpolitisk innsats aleine. Regjeringa foreslår at det blir løyvd om lag 1,5 mrd. kroner under programkategorien.

Ein vellykka distrikts- og regionalpolitikk føreset innsats på ei rekke politikkområde. Regjeringa syner mellom anna til forslaga om auka tilskot til breiband, auka løyve til eit forbetra FOT-rutetilbod, inkludert halvering av prisane og auka setekapasitet, reduserte barnehageprisar i kommunar i sentralitet 5 og 6, og tiltak for å styrkje lokalt politi. Regjeringa foreslår òg å auke Finnmarksfradraget og å styrkje ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift gjennom auka fribeløp.

Vedlegg 1 gir ei oversikt over verkemiddel under andre politikkområde, som enten er grunngitt i distriktspolitiske mål, eller som er særleg viktige for distriktsområde. Samla foreslår regjeringa å løyve om lag 67,4 mrd. kroner til dette, ein vekst på 11,6 pst. frå 2023.

Kommunal- og distriktsdepartementet har ei samordningsrolle i saker som har betyding for regional- og distriktspolitiske mål, og skal bidra til at regjeringa sin politikk i sum støttar opp under dette målet (sjå del 1 Ein aktiv distriktspolitikk). Departementet har òg eit særskilt ansvar for å samordne regjeringa sin nordområdepolitikk, koordinere regjeringa sitt arbeid med lokalisering av statlege arbeidsplassar og å arbeide for at EØS-regelverket for offentleg regionalstøtte gir handlingsrom for regional- og distriktspolitikken.

Det er fleire aktørar som bidrar i distrikts- og regionalpolitikken. Fylkeskommunane skal, ut frå regionale fortrinn og prioriteringar, gi oppdrag og fordele delegerte tilskot som skal mobilisere og utvikle verksemder og gründerar. Innovasjon Noreg, Siva og Noregs forskingsråd forvaltar verkemidla på oppdrag frå fylkeskommunane og departementet. Innovasjon Noreg skal utløyse verksemds- og samfunnsøkonomisk lønsam næringsutvikling og dei næringsmessige moglegheitene i regionane. Siva skal, gjennom fysisk og organisatorisk infrastruktur, utvikle oppstarts- og innovasjonsmiljø og verksemdfellesskap. Forskingsrådet skal arbeide for at næringslivet etterspør meir forsking og kunnskap, at verksemder forskar meir og at forskingsresultat i større grad blir tatt i bruk. Kommunane skal vere pådrivarar for lokal samfunns- og næringsutvikling, og sikre velfungerande tenestetilbod tilpassa lokale behov og føresetnadar.

Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret) skal arbeide for at kommunane blir gode samfunnsutviklarar. Senteret skal bidra til å koordinere og målrette lokal utviklingsinnsats gjennom samarbeid, nettverksbygging og erfaringsutveksling. Distriktssenteret forvaltar òg Merkur-programmet, som skal sikre område med få innbyggarar tilgang til grunnleggande private tenester, med vekt på daglegvarer og drivstoffstilbod.

Kommunal- og distriktsdepartementet tek over ansvaret for det norske Barentssekretariatet frå Utanriksdepartementet 1. januar 2024. Hovudvekta av Barentssekretariatet sine aktivitetar framover vil rette seg mot internasjonalt samarbeid med dei nordlege finske og svenske regionane, irekna urfolkssamarbeid, der hensikta er å fremje samfunnsutvikling i Nord-Noreg.

Mål for programkategorien

1. Næringsutvikling, verdiskaping og attraktive arbeidsmarknader i regionar og distrikt

2. Regional utvikling over landegrensene og i nordområda

3. Styrkt utviklingskapasitet og velfungerande tenestetilbod i distrikta

Mål 1 Næringsutvikling, verdiskaping og attraktive arbeidsmarknader i regionar og distrikt

Regjeringa vil føre ein politikk for sterkare fellesskap, utvikling og verdiskaping i heile landet.

Det er framleis låg arbeidsløyse og høg aktivitet i norsk økonomi, sjølv om veksten er i ferd med å bli dempa noko. Høg prisvekst, aukande rente og låg kronekurs pregar situasjonen, og utviklinga framover er usikker. Dei demografiske utfordringane, som er størst i distrikta, skapar kamp om arbeidskrafta og stiller store krav til omstilling og vidareutvikling av næringslivet. Næringslivet i distrikta må òg omstille seg for å møte klimakrav og marknadsmoglegheiter i det grøne skiftet.

To distrikts- og regionalpolitiske tilskot vart innlemma i rammetilskotet til fylkeskommunane i 2020, med særskild fordeling. I Prop. 112 S (2022–2023) Kommuneproposisjonen 2024 la departementet opp til at midlane til distrikts- og regionalpolitiske tilskot skal førast tilbake til øyremerka ordningar frå 2024. Departementet foreslår at midlane går inn i ordningar som er målretta mot sentrale utfordringar i distrikts- og regionalpolitikken i dag, innanfor rammene av føremålet med postane som vart innlemma. Sjå kap. 553, post 60 Kompetanse og arbeidskraft i distrikta og kap. 553, post 65 Omstilling og utvikling i område med særlege distriktsutfordringar.

Ein forsterka statleg lokaliseringspolitikk er ein del av innsatsen til regjeringa for ei meir balansert utvikling i landet. Regjeringa meiner at statlege arbeidsplassar bør vere spreidde geografisk og kome heile landet til gode. Hausten 2022 reviderte og styrkte regjeringa retningslinjene for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon. Regjeringa vil i tillegg legge betre til rette for desentralisert arbeid i statlege verksemder.

Regjeringa vil bidra til meir målretta og samordna innsats i distrikts- og regionalpolitikken ved hjelp av regionvekstavtaler. Regionvekstavtaler skal styrkje samordninga av ulike offentlege tiltak og verkemiddel, slik at den samla innsatsen treff betre. Regionvekstavtaler skal vere eit verktøy for meir effektiv og koordinert innsats frå staten og fylkeskommunen for å møte store samfunnsutfordringar i det enkelte fylke.

Under programkategori 13.50 støttar følgjande postar opp under målet:

• kap. 553, post 60 Kompetanse og arbeidskraft i distrikta

• kap. 553, post 61 Mobiliserande og kvalifiserande næringsutvikling

• kap. 553, post 65 Omstilling og utvikling i område med særlege distriktsutfordringar

• kap. 553, post 67 Utviklingstiltak i Andøy kommune

• kap. 553, post 69 Mobilisering til forskingsbasert innovasjon

• kap. 553, post 71 Investeringstilskot for store grøne investeringar

• kap. 553, post 74 Klyngjer og innovasjon

Mål 2 Regional utvikling over landegrensene og i nordområda

Regjeringa vil bidra til regional utvikling gjennom samarbeid over landegrensene og i nordområda.

Regjeringa definerer nordområda som Noregs viktigaste strategiske satsingsområde. Regjeringa ønskjer ein ny giv i nordområdepolitikken og ei positiv utvikling i Nord-Noreg, med trygge arbeidsplassar, tilgang til arbeidskraft, tenester nær folk og ein godt utvikla infrastruktur i heile regionen. God tilrettelegging for grenseoverskridande lokalt og regionalt samarbeid og kunnskapsutvikling skal bidra til å løyse utfordringar i nordområda. Kommunal- og distriktsdepartementet tek over arbeidet med å koordinere regjeringa sin nordområdepolitikk, og ansvaret for det norske Barentssekretariatet frå Utanriksdepartementet. Grensekryssande regionalpolitisk samarbeid i nord ligg i Kommunal- og distriktsdepartementet. Utanriksdepartementet har framleis ansvaret for internasjonalt og mellomstatleg samarbeid i Arktis. Målet er å styrkje innsatsen i nordområda. Regjeringa samarbeider med både nordiske, europeiske og arktiske statar for å ta vare på norske interesser i nordområda, og sikre at Arktis held fram med å vere ein fredeleg og stabil region.

Mange samfunnsutfordringar, som tilgang til kvalifisert arbeidskraft og berekraftig nærings- og transportutvikling, er grenseoverskridande og kan løysast gjennom internasjonalt samarbeid. Norske (grense)kommunar samarbeider òg over grensene om mellom anna utvikling av offentlege tenester og berekraftig forvalting av ressursane. Interreg-prosjekta kan utvikle seg til større satsingar med stor strategisk verdi for regionane.

Under programkategori 13.50 støttar følgjande postar opp under målet:

• kap. 553, post 63 Interreg, Arktis 2030 og det norske Barentssekretariatet

• kap. 553, post 76 Nordisk og europeisk samarbeid

Mål 3 Styrkt utviklingskapasitet og velfungerande tenestetilbod i distrikta

Regjeringa er opptatt av gode tenester nær folk, og ein offentleg sektor som er til stades i lokalsamfunnet. Alle kommunar bør vere attraktive for busetting, og ha eit velfungerande tenestetilbod tilpassa lokale behov og føresetnadar.

Utfordringar som følgje av spreidd busetting, auke i talet på eldre og reduksjon i folketalet stiller store krav til arbeid med utvikling av lokalsamfunnet og tenester. Dette krev at kommunane har tilstrekkeleg kompetanse og utviklingskapasitet for å legge til rette for ei positiv samfunnsutvikling, og for innovasjon og fornying i kommunen sine tenester og arbeidsformer. Distriktssenteret skal i samarbeid med regionale aktørar støtte opp om dette arbeidet i distriktskommunane. Distriktssenteret skal òg gjennom Merkur-programmet støtte opp om butikkar i lokalsamfunn med små marknader.

Bygdevekstavtaler skal bidra til busetting, tilgang på kompetent arbeidskraft og framtidsretta næringsutvikling. Ordninga blir testa ut og utvikla i nokre pilotkommunar i område med betydelege distriktsutfordringar, i forpliktande samarbeid med statlege aktørar og andre aktuelle samarbeidspartnarar. I 2022 vart fem pilotar valt ut til testing av avtaler som nytt distriktspolitisk verkemiddel. Hausten 2023 vert fleire pilotar valt ut til ein ny pulje.

Med pilot nærtenestesenter vil regjeringa teste ut ulike modellar for å gjere statlege publikumstenester meir tilgjengelege.

Under programkategori 13.50 støttar følgjande postar opp under målet:

• kap. 553, post 64 Pilot nærtenestesenter

• kap. 553, post 66 Bygdevekstavtaler

• kap. 554, post 01 Kompetansesenter for distriktsutvikling

• kap. 554, post 73 Merkur

Berekraftsmåla

Programkategori 13.50 omfattar ei rekke av berekraftsmåla, men det er særleg måla om økonomisk utvikling, innovasjon, berekraftige byar og lokalsamfunn, klima og miljø og samarbeid for å nå måla, som er relevante.

Dei næringsretta postane under 13.50 finansierer verkemiddel forvalta av Innovasjon Noreg, Siva og Forskingsrådet. Innovasjon Noreg rapporterer på miljøeffekten for sine tildelingar, klassifisert etter EU sin taksonomi for berekraftsmåla.1 Berekraft er sentralt i måltala i Siva sine nye næringshage- og inkubasjonsprogram. Det er først i Prop. 1 S (2024–2025) at Siva vil kunne rapportere på dette. Forskingsrådet legg vekt på at prosjekta skal bidra til berekraftig utvikling. Både Innovasjon Noreg og Siva rapporterer på indikatorar for økonomisk utvikling, innovasjon og geografisk nedslag.

Verkemiddelapparatet jobbar med å innføre felles standardar for rapportering av miljø og berekraft frå og med 2024, basert på EU sin taksonomi for berekraftsmåla. Løysinga vil innebere miljøklassifisering av alle prosjekt i ordningane som er omfatta. Arbeidet er omtalt under programkategori 17.20 hos Nærings- og fiskeridepartementet.

For alle næringsretta ordningar kan det vere målkonfliktar mellom økonomisk vekst og klima og miljø. Auka produksjon og auka investeringar kan føre til arealbruk, innsatsfaktorar (ressursbruk) og klimagassutslepp. Samstundes kan investeringar som bidrar til grøn omstilling redusere energibruken per produksjon, omstille produksjonslinjer til lågutsleppsløysingar, redusere ressursbruken per konsumeining (mellom anna gjennom sirkulære verdikjeder) og utvikle lågutsleppsløysingar og energiløysingar for vidaresal.

Mobiliserande og kvalifiserande næringsutvikling bidrar til sysselsetting og økonomisk vekst (mål 8), industri og innovasjon (mål 9), berekraftige lokalsamfunn (mål 11), og til grøn omstilling (mål 13–15). Om lag halvparten av midlane til Innovasjon Noreg går til prosjekt med positiv miljøeffekt. Bygdevekstavtaler vil særleg bidra til samarbeid for å nå måla (mål 17). Andre aktuelle mål vil variere mellom dei enkelte avtalane.

Investeringstilskot for store grøne investeringar bidrar til sysselsetting og økonomisk vekst (mål 8), industri og innovasjon (mål 9), berekraftig lokalsamfunn (mål 11), og til grøn omstilling (mål 13–15). Ordninga er berre retta mot prosjekt med positiv miljøeffekt.

Klyngjer og innovasjon bidrar til sysselsetting og økonomisk vekst (mål 8), industri og innovasjon (mål 9), berekraftige lokalsamfunn (mål 11), og til grøn omstilling (mål 13–15). Om lag to tredelar av midlane til Innovasjon Noreg går til prosjekt med positiv miljøeffekt.

Omstillingsmidlar til nye arbeidsplassar i kommunar med vesentleg reduksjon i sysselsettinga bidrar til sysselsetting og økonomisk vekst (mål 8), industri og innovasjon (mål 9) og berekraftige lokalsamfunn (mål 11).

Interreg skal bidra til regional utvikling gjennom samarbeid over landegrensene og samarbeid for å nå måla (mål 17). Det overordna målet med EU sin regionalpolitikk er å jamne ut forskjellane mellom regionane (mål 10). Interreg bidrar vidare til rein energi til alle (mål 7), industri, innovasjon og infrastruktur (mål 9), berekraftige byar og lokalsamfunn (mål 11), livslang læring (mål 4) og til å stoppe klimaendringane (mål 13), men òg andre mål som støtter oppunder eit smartare, grønare og meir samanknytt Europa.

Distriktssenteret og Merkur-programmet skal særleg bidra til berekraftige byar og lokalsamfunn (mål 11) og samarbeid for å nå måla (mål 17).

Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling

Post 60 (ny) Kompetanse og arbeidskraft i distrikta

Mål for ordninga

Styrkje samsvaret mellom tilbod av og etterspørsel etter utdanning og kompetanse, mobilisere til utdanning og kompetanseheving, legge til rette for desentrale tilbod og å kvalifisere fleire til utdanning og arbeid, i tråd med etterspørselen etter arbeidskraft.

Kriterium for måloppnåing

Auka tilgjengelegheit av desentralisert og fleksibel utdanning og kompetansetiltak som møter lokale og regionale behov for kompetanse og arbeidskraft i distrikta. Styrkt innsats for mobilisering til utdanning og kompetanseheving i offentleg og privat verksemd. Styrkt samarbeid om og utvikling av nye måtar å jobbe på for å kvalifisere fleire som i dag står utanfor, inn i arbeidslivet.

Tildelingskriterium

Fordeling av midlane mellom fylkeskommunane tek utgangspunkt i at alle fylkeskommunane har regionale kompetansebehov og eit regionalt kompetansepolitisk ansvar og rolle, men der behovet for tilrettelegging for utdanning utover dei etablerte studiestadane er særleg stort i distriktsområda. Midlane blir fordelte mellom fylkeskommunane, med unntak av Oslo, med eit grunnbeløp på 3,5 mill. kroner og der resterande midlar blir fordelte gjennom ein distriktskomponent.

Det kan bli gitt tilskot til offentlege og private verksemder. Føremålet med tiltaket skal vere i tråd med regionale planar for næringsutvikling og kompetanseutvikling. Fylkeskommunane skal prioritere dei prosjekta som i størst grad bidrar til måloppnåing for ordninga.

Fylkeskommunane kan forvalte midlane sjølve eller etablere eigne regionale støtteordningar. Midlane skal ikkje rettast mot enkeltpersonar eller enkeltverksemder og kan ikkje finansiere ordinær drift av verksemder på permanent basis.

Oppfølging og kontroll

Midlane blir forvalta av fylkeskommunane, som sjølve vel korleis dei organiserer arbeidet. Kriteria for måloppnåing blir følgd opp gjennom årleg rapportering. Departementet skal i samarbeid med fylkeskommunane utarbeide forskrift for ordninga.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Etterspørselen etter kompetent arbeidskraft er stor mange stader, både i offentleg og privat sektor. Den demografiske utviklinga og omstilling i økonomien gir auka konkurranse og nye behov for kvalifisert arbeidskraft i arbeidsmarknadene. Det er behov for å styrkje samsvaret mellom tilbod på utdanning og etterspørsel etter nødvendig arbeidskraft og kompetanse, mobilisere fleire til relevant utdanning og kompetanseheving, legge til rette for betre desentrale tilbod og å vidareutvikle og styrkje samhandling omkring kvalifisering av fleire folk som i dag står utanfor arbeidslivet.

Midlane kan bidra til at fleire tilsette i offentlege og private verksemder i distrikta nyttar seg av etter- og vidareutdanningstilbod, bidra til at fleire unge og vaksne tar utdanning desentralisert eller fleksibelt, og kan legge til rette for regionalt og lokalt tilpassa tiltak som kan få fleire ut i arbeidslivet, gjennom styrkt samarbeid og fellesprosjekt mellom ulike aktørar. Midlane kan styrkje lokale eller regionale miljø med å legge til rette for og mobilisere til desentralisert utdanning. Ordninga skal bidra til å styrkje tilgangen på desentraliserte utdanningstilbod og tilbod om etter- og vidareutdanning som speglar behova for kvalifisert arbeidskraft i ulike område.

Det blir foreslått å løyve 62,9 mill. kroner, som er overført frå kap. 572, post 60 Innbyggartilskot, rammetilskotet til fylkeskommunane, til den nye ordninga. Fylkeskommunane kan sjølv prioritere innanfor målet for ordninga.

Departementet tildeler midlane til fylkeskommunane som tilskot utan krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romartalsvedtak. Det inneber at fylkeskommunane kan disponere midlane uavhengig av kva år løyvinga vart gitt.

Post 61 Mobiliserande og kvalifiserande næringsutvikling

Midlane blir tildelt fylkeskommunane, som gir oppdrag til Innovasjon Noreg og Siva for ein portefølje av verkemiddel retta mot verksemder, sjå boks 5.2. Fylkeskommunane har òg moglegheita til å gi oppdrag til Innovasjon Noreg og Siva for mobiliseringsarbeid. Innanfor måla og kriteria i ordninga, blir dei regionale oppdraga innretta etter regionale mål, behov og prioriteringar.

I 2022 omfatta post 61 òg ordninga Investeringstilskot for store grøne investeringar. Denne ordninga vart frå 2023 flytta til post 71. Rapport for 2022 er omtalt under post 71.

Mål for ordninga

Ordninga skal mobilisere verksemder til innovasjon og utvikling og føre til vekst i verdiskaping, sysselsetting og nyskaping i regionane. Vidare skal ordninga bidra til å utløyse ny aktivitet i næringslivet i distriktsområda som ikkje blir tatt vare på gjennom nasjonale verkemiddel. Ordninga skal òg hjelpe til å styrkje verksemdene si grøne konkurransekraft.

Innsatsen skal bli målt etter følgjande kriterium for måloppnåing:

• Utviklinga i verdiskaping, omsetning2, sysselsetting og nyskaping for verksemdene som deltek i programma, òg status og utvikling i programma. Kriteria varierer mellom verkemidla.

• Del av verkemidla som når fram til verksemder med kvinneleg leiar eller eigar, eller som blir definert som «kvinneretta».3

• Del av tildelingane som går til prosjekt med positiv miljøeffekt.

Tildelingskriterium

Fylkeskommunane har ansvaret for å utforme og finansiere oppdrag til Innovasjon Noreg og Siva i sitt fylke. Bruken av tilskotsmidlar skal vere forankra i regionale mål og planar, og i forpliktande partnarskap med næringslivet og regionale og lokale aktørar. Fylkeskommunane prioriterer fordelinga mellom verkemidla omtalt i boks 5.2.

Midlane blir fordelte til fylkeskommunane med ein distriktsdel og ein regionaldel.

Den distriktsretta delen skal utjamne geografiske forskjellar ved å kompensere for ulemper i distriktsområde, og utgjer 75 pst. av løyvinga. Midlane blir fordelte til fylkeskommunane etter tal på innbyggarar innanfor verkeområdet for distriktsretta investeringsstøtte,4 med høgare vekting på kommunar som skårar lågt på distriktsindeksen. I tillegg er det ei ekstra vekting per innbyggar i tiltakssona (Finnmark og Nord-Troms).

Den regionale delen skal legge til rette for vekst og utvikling i heile landet ved at kvart fylke realiserer sitt potensial. Fylkesfordelinga av den regionale delen blir vidareført frå tidlegare år, med mindre justeringar for nokre av fylka som blir delt med ein fast del mellom fylka.

For fylker som blir delte avtaler dei respektive fylkeskommunane korleis attståande midlar skal delast. Dette gjeld akkumulerte midlar på kap. 553, post 61 hos Innovasjon Noreg per 31. desember 2023, og eventuelle midlar på tidlegare kap. 550, post 62 hos Innovasjon Noreg. Kansellerte tilsegn og tilbakebetalingar av midlar over desse postane tilhøyrande dei delte fylka følgjer same fordelingsnøkkel som for akkumulerte midlar.

Oppfølging og kontroll

Ordninga blir følgd opp gjennom årleg rapportering, effektmålingar og eksterne evalueringar. Departementet har laga retningslinjer for posten i samråd med fylkeskommunane, Innovasjon Noreg og Siva, der oppgåvene og ansvarsområda til aktørane er omtalt.

Departementet samarbeider med fylkeskommunane, Innovasjon Noreg og Siva om vidareutvikling av verkemidla på budsjettposten.

Rapport

I saldert budsjett for 2022 vart det løyvd 717,2 mill. kroner til ordningane på posten. I tillegg vart det i 2022 løyvd 100 mill. kroner over post 61 til grønt investeringstilskot, som blir rapportert under post 71. I 2022 vart det òg vedtatt ei tilleggsløyve til Troms og Finnmark fylkeskommune på til saman 50 mill. kroner for å bidra til omstilling og utvikling av næringslivet i Aust-Finnmark som vart ramma av sanksjonar mot Russland jf. Prop. 78 S (2021–2022) og Innst. 270 S (2021–2022). Bruken av tilleggsløyvinga til Troms og Finnmark er rapportert i revidert nasjonalbudsjett for 2023. Troms og Finnmark fylkeskommune løyva 16 mill. kroner av tilleggsløyvinga til Innovasjon Noreg. Desse midlane inngjekk i Innovasjon Noregs tilgjengelege midlar for det regionale oppdraget i 2022. Desse midlane er overførbare mellom år i likskap med dei ordinære løyvingane over posten.

Rapporteringa under viser mottakarane sitt forbruk5 for 2022. Den inkluderer løyvinga frå fylkeskommunane for 2022 i tillegg til akkumulerte midlar under ordningane. Fylkeskommunane sine løyvingar for 2022 er omtala i deira oppdragsbrev til verkemiddelaktørane.

Fylkeskommunane har gitt oppdrag til Innovasjon Noreg, med følgjande rapportering for 20226:

Bedriftsutviklings- og investeringstilskot (415,4 mill. kroner)

Verksemder som har fått investeringstilskot og/eller bedriftsutviklingstilskot har ei signifikant betre årleg økonomisk utvikling (omsetning, verdiskaping og produktivitet) enn kontrollgruppa. Av bedriftsutviklingstilskotet gjekk 67 pst. av innvilga beløp til prosjekt med innovasjon på nasjonalt eller internasjonalt innovasjonsnivå. For investeringstilskotet var denne delen på 58 pst.

Kundeeffektundersøkinga for 2022 viser at støtta frå Innovasjon Noreg i stor grad var utløysande for at prosjekta vart gjennomført.

28 pst. av tildelingane gjekk til verksemder yngre enn 3 år og 71 pst. av tildelingane gjekk til verksemder med under 20 tilsette. Kvinneretta prosjekt utgjorde 25 pst. av tildelte beløp.

Distriktsretta risikolån og garantiar for driftskreditt (163 mill. kroner)

Lån og garantiar frå Innovasjon Noreg har ein god økonomisk effekt hos mottakarane, samanlikna med kontrollgruppa av verksemder som ikkje har fått slike lån. Mottakarar av lån har i gjennomsnitt høgare årleg meirvekst, spesielt på omsetning og verdiskaping, enn mottakarar av tilskot.

30 pst. av tildelingane for nye lån og garantiar gjekk til gründerar. 83 pst. av tildelte saker (lån og garantiar) gjekk i 2022 til verksemder med inntil 20 tilsette. Kvinneretta prosjekt utgjorde 24 pst. av tildelt beløp.

Etablerartilskot (50,7 mill. kroner)

Distriktsretta og landsdekkande etablerartilskot (høvesvis distriksrettet oppstartstilskudd og landsdekkende oppstartstilskudd 1 frå og med 1. januar 2024) har gitt mottakarane ein årleg meirvekst i omsetning, verdiskaping og sysselsetting. Kundeeffektundersøkinga for 2022 viser at dei aktuelle prosjekta i lita grad ville blitt gjennomført utan støtta frå Innovasjon Noreg.

Kvinneretta prosjekt utgjorde 37 pst. og 24 pst. av talet på tilsegn for høvesvis distriktsretta og landsdekkande etablerartilskot.

Bedriftsnettverk (42,6 mill. kroner)

18 nye bedriftsnettverk, med til saman 190 verksemder, vart tatt inn i programmet i 2022. Totalt var det 96 bedriftsnettverk i programmet ved utgangen av året, med til saman 950 verksemder. Nettverka har god geografisk spreiing, og omfattar verksemder i alle næringsgrupper.

Kundeeffektundersøkinga viser at 95 pst. av respondentane meiner ordninga er utløysande for prosjekta.

Menon Economics evaluerte ordninga i 2021 og fant at bedriftsnettverk bidrar effektivt til:

• Mobilisering av verksemder i nettverka og som eksterne partnarar.

• Samarbeid på område som marknadsaktivitetar, kompetanse og innovasjon.

• Innovasjon i medlemsverksemdene, særleg retta mot nye marknader og tenester.

• Økonomisk utvikling, særleg i form av auka omsetning og lønsemd.

Mentortenesten for gründarar (5,4 mill. kroner)

113 verksemder fekk tildelt mentor i 2022. Ei evaluering frå Menon Economics i 2018 viser at tenesten tilbyr skreddarsydd kompetanse tilpassa behova til gründarar og har lite overlapp med andre tenester. Tenesten er under langtidsevaluering gjennom eit forskingssamarbeid mellom Innovasjon Noreg og Universitetet i Oslo (UiO) som vart igangsett i 2019.

Miljøeffekt

Innovasjon Noreg rapporterte at talet på tilsegn med positiv miljøeffekt7 for 2022 er 59 pst. for verksemdsutviklings- og investeringstilskot, 78 pst. for distriktsretta risikolån og 25 og 47 pst. for høvesvis distriktsretta og landsdekkande etablerartilskot. Omlegging av systema for grøn rapportering frå 2024 gjer at tala ikkje vert samanliknbare på tvers av år.

Fylkeskommunane har gitt oppdrag til Siva, med følgjande rapportering for 20228:

Næringshageprogrammet (87,3 mill. kroner)

I 2022 var det rekordhøge 2 692 målverksemder9 som tok imot rådgivings- og utviklingstenester frå 39 næringshagar. Talet på inntak av nye målverksemder er 588. Det er 8 pst. lågare enn året før.

I perioden 2012–2021 har målverksemdene i næringshageprogrammet ei samla akkumulert omsetning på 571,4 mrd. kroner. I same periode har målverksemdene ei akkumulert verdiskaping på 168,7 mrd. kroner. Uavhengig av kva år omsetninga blir målt mellom 2012–2021 har omkring halvparten av verksemdene inntil fem mill. kroner i omsetning, medan éi av ti verksemder har ei omsetning på meir enn 50 mill. kroner. Meir enn halvparten av målverksemdene i næringshagane opplever vekst i verdiskapinga kvart år. Målverksemdene i næringshageprogrammet har ei betydeleg høgare omsetning og verdiskaping enn inkubatorverksemdene.

Tre av ti målverksemder i næringshageprogrammet hadde ein auke i sysselsettinga i perioden 2021–2022. Frå 2021 til 2022 hadde likevel alle verksemdene som tok del i næringshageprogrammet, med unntak av 2021-opptaket, ein liten nedgang eller inga endring i talet på tilsette. Éi av tre målverksemder i næringshageprogrammet hadde kvinneleg leiing i 2022 (36,5 pst.). I 2022 var det flest kvinnelege leiarar i stillinga som gründer, etterfølgd av dagleg leiar.

Inkubasjonsprogrammet (117,8 mill. kroner)

I 2022 var det 33 inkubatorar og det var totalt 2 291 inkubatorverksemder som nytta seg av inkubatorprogrammet. Det var 908 nye verksemder som vart tatt opp i løpet av fjoråret. Det er ein liten nedgang på 4,6 pst. samanlikna med rekordåret 2021. Delen aktive inkubatorverksemder med kvinner i leiande stillingar var 28,5 pst. i 2022.

I perioden 2012–2021 har inkubatorverksemdene totalt akkumulert omsetning på 92,8 mrd. kroner. Kva gjeld akkumulert verdiskaping er resultatet 18,6 mrd. kroner i same periode. Omkring halvparten av inkubatorverksemdene har inntil ein halv mill. kroner i omsetning. Vidare er det ein liten del som har meir enn fem mill. kroner i omsetning, og delen har vore aukande dei siste åra. Meir enn halvparten av inkubatorverksemdene opplever årleg vekst i omsetninga og/eller verdiskapinga.

Nye 10-årige næringshageprogram og inkubasjonsprogram

Det nye næringshageprogrammet og inkubasjonsprogrammet vart starta frå og med 1. januar 2023, og inneheld 39 næringshagar og 35 inkubatorar. Dei nye programma bygger på kunnskaps- og erfaringsgrunnlag frå programma som vart avslutta i 2022, samstundes som dei er vidareutvikla og fornya med relevante tenester som treff behova næringslivet har i dag. Dette inneber eit auka fokus på berekraft, digitalisering, industriutvikling, internasjonalisering og eksport, òg kompetanseutvikling og kopling mot FoU. I tillegg blir forsterka samspel vektlagt med andre verkemiddel og verkemiddelaktørar.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Løyvinga skal bli brukt til mobiliserande og kvalifiserande næringspolitiske verkemiddel i regi av Innovasjon Noreg og Siva. Ordningane gir små og mellomstore verksemder tilgang til kompetent risikokapital, gjennom ein kombinasjon av rettleiing, kompetanse og kapital som Innovasjon Noreg og Siva tilbyr verksemdene.

Reduserte klimagassutslepp og grøn omstilling skal bli vektlagt.

Søknader blir vurderte etter kvalitet. Innanfor disse rammene jobbar verkemiddelaktørane for å fremje berekraft og mobilisere kvinner til gründerskap.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 12,1 mill. kroner for å skape handlingsrom innanfor andre område.

Det blir foreslått å løyve 802,1 mill. kroner. Dette inkluderer gjennomføringskostnadar til Innovasjon Noreg og Siva.

Departementet overfører midlane til fylkeskommunane som tilskot utan krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romartalsvedtak. Fylkeskommunane kan dermed disponere midlane uavhengig av året løyvinga vart gitt.

Post 62 Kompetansepilotar, kan overførast

Mål for ordninga

Kompetansepilotar skal identifisere og mobilisere verksemdene sine behov for kompetansehevande tiltak, og kople og legge til rette for eit tilpassa tilbod på etter- og vidareutdanning i Distrikts-Noreg. Ordninga skal bidra til å utvikle og prøve ut nye metodar og modellar for å nå målet. Ordninga skal støtte fylkeskommuna si strategiske rolle og ansvar for regional kompetansepolitikk. Målgruppa er offentlege og private verksemder, med særleg vekt på små verksemder i Distrikts-Noreg.

Rapport

Alle midlane for heile pilotperioden 2020–2022 vart utlyst samstundes. Det er etablert 16 kompetansepilotar i regi av 10 fylkeskommunar. Alle prosjekta jobbar med å møte dei små verksemdene sine behov for kvalifisert arbeidskraft innanfor næringar og bransjar som er viktige for dei ulike stadene.

Gjennom pilotane har ein testa og utvikla ulike metodar for å identifisere behov for kompetanseutvikling og å mobilisere folk til utdanning. Eksisterande metodar for å legge til rette for etter- og vidareutdanning tilpassa lokale behov er blitt forsterka. Læring på tvers av pilotar og fylke er viktig. Kvart år er det gjennomført to felles arenaer for læring med alle prosjektleiarane. Ei følgjeevaluering gir kunnskap om arbeidet. Sluttrapporten frå evalueringa er ferdig ved årsskiftet 2023/24.

Post 63 Interreg, Arktis 2030 og det norske Barentssekretariatet

Posten omfattar tilskot til Noreg si deltaking i grenseregionale Interreg-program, tilskot til Arktis 2030, tilskot til det norske Barentssekretariatet og sekretariat for Regionalt nordområdeforum i Vadsø. Tilskot til transnasjonale og internasjonale Interreg-program blir omtalt under post 76.

Grenseregionale Interreg-program

Mål for ordninga

Målgruppene er lokale, regionale og nasjonale styremakter, aktørar frå lokalsamfunn og urfolk, privat næringsliv, forskings- og utviklingsaktørar og frivillige organisasjonar. Ordninga skal:

• bidra til regional utvikling gjennom samarbeid over landegrensene.

• bidra til a) eit smartare Europa, b) eit grønare Europa, c) eit meir samanknytt Europa, d) eit meir sosialt Europa og e) eit Europa nærare borgarane. Eit eige Interreg-spesifikt mål (ISO 1) om å styrkje kapasiteten i grenseoverskridande samarbeid kjem i tillegg. Innsatsen til Noreg vektlegg måla a, b, c og ISO 1.

• gi deltakarar tilgang på verktøy, kompetanse, erfaring og økonomiske verkemiddel til utviklingsprosjekt.

• støtte opp under EU sin grøne giv, berekraftsmåla og EU sitt nye europeiske Bauhaus.

Kriterium for måloppnåing

Indikatorar for å vurdere måloppnåing blir fastsetje i programdokumenta for kvart enkelt Interreg-program.

Tildelingskriterium

Tildelingskriterium blir fastsetje i tråd med EU sitt regelverk og formulert i programdokumenta for kvart program. Til dømes grenseregional meirverdi, kapasitet til gjennomføring, resultatorientering, berekraftig utvikling og bidrar til å nå målet med programmet. Midlane blir lyste ut og skal utløyse (minst) 50 pst. regional medfinansiering/eigenfinansiering.

Oppfølging og kontroll

Forvaltninga av midlane er delegert til fylkeskommunane, som rapporterer til departementet. Oppfølging og kontroll skjer i overvakings- og styringskomiteane til programma, der departementet og fylkeskommunane deltek saman med resten av programlanda. Krava til oppfølging og kontroll blir fastsetje gjennom EU sitt regelverk, og i programdokumenta for kvart program.

Rapport

Fylkeskommunane fekk til saman 50,9 mill. kroner i 2023 til deltaking i grenseregionale Interreg-program. Dei norska midlane utgjer ein mindre del av programbudsjettet, som i stor grad er finansiert av EU sitt regionale utviklingsfond. Det gir norske deltakarar tilgang til større ressursar og kapasitet i programma, som bidrar til å løyse samfunnsutfordringar på norsk side.

Ei samanstilling av evalueringsrapportar frå dei enkelte programma viser at deltaking har gitt tilgang til nye marknader for verksemder, etablering og utviding av næringsklyngjer, rådgivingstenester for verksemder og gründerar og utvikling av nye produkt. Programma bidrar òg til tilpassa digitale offentlege tenester for distriktsområde, sertifisering av grønare reiselivsprodukt og oppgradert utdanningstilbod/livslang læring.

Samarbeid om grenseoverskridande kollektivtransport har gitt auka tilgjengelegheit og meir berekraftig transport.

Fleire samiske prosjekt har vore viktige for å halda i hevd og formidle samiske språk, i tillegg til vidareutvikling av kulturberande aktivitetar for urfolk i nord.

Ny programperiode for 2021–2027 starta prosjektutlysingar i 2022. Programsekretariata rapporterer om høg etterspørsel etter prosjektmidlar.

Øresund-Kattegat-Skagerrak (ØKS) (12,1 mill. kroner)

Innsatsen var retta mot utviklingsprosjekt innan innovasjon, grøn økonomi, sysselsetting og transport, og berekraftsmål om god helse og livskvalitet, rein energi til alle og anstendig arbeid og økonomisk vekst. Programmet omfattar fylka Oslo, Viken, Vestfold og Telemark og Agder, og dessutan svenske og danske regionar i tilgrensande kystområde.

Sverige-Noreg (20 mill. kroner)

Innsatsen var retta mot samarbeid om innovasjon, utvikling av små og mellomstore verksemder, natur og kulturarv og berekraftig transport. Programmet omfattar grenseregionane på norsk og svensk side frå Viken til Trøndelag.

Interreg Aurora (12,4 mill. kroner)

Innsatsen var retta mot forsking og innovasjon, entreprenørskap, klima og miljø, kultur og arbeidsmarknad. Programmet omfattar Nordland, Troms og Finnmark, regionar i Nord-Finland og Nord-Sverige. Programmet har eit delprogram, Sápmi, som dekker heile det samiske området frå Innlandet til Troms og Finnmark, og dessutan alle samiske område i Sverige og Finland.

NEXT Kolarctic (6,3 mill. kroner)

EU si finansieringsavtale med Russland er suspendert, og NEXT Kolarctic er lagt på is. Midlar avsett til NEXT Kolarctic for 2021–2023 er brukt til å sluttføre prosjekt frå førre programperiode og fordelt mellom dei andre programma på post 63.

Pågåande prosjekt i Kolarctic CBC 2014–2020 har heldt fram utan russiske partnarar.

Innsatsen var retta mot samarbeid om kunnskaps- og næringsutvikling i små og mellomstore verksemder, forvaltning av grenseoverskridande natur og miljøressursar, utvikling av berekraftige energi- og transportløysingar, og dessutan mobilitet og grensekontroll. Folk-til-folk-samarbeid støtta opp om dialog og tillitsbygging over grensene i Barentsregionen.

Programmet har følgt opp erklæringa om Barentssamarbeidet frå 2013. Programmet omfatta fram til Russlands invasjon av Ukraina: Nordland, Troms og Finnmark, Norrbotten (Sverige), Lappland (Finland) og Murmansk, Arkhangelsk og Nenets (Russland).

Prioriteringar 2024

Deltaking i Interreg-programma skal bidra til måloppnåing i norsk regional- og distriktspolitikk, og i nordområdepolitikken.

I 2021 starta ein ny Interreg-periode som varer ut 2027. Noreg deltek i programma Øresund-Kattegat-Skagerrak, Sverige-Noreg og Interreg Aurora (post 63), og dessutan Nordlig Periferi og Arktis, Nordsjøen, Østersjøen, Interreg Europe, URBACT, ESPON og Interact (sjå omtale under post 76).

Grensekommunar er ofte distriktskommunar. Samarbeid over landegrensene skal gi høgare kapasitet og kompetanse hos aktørane for å løyse regionale og distriktspolitiske utfordringar.

Programma skal vere i tråd med prioriteringane frå fylkeskommunane. Det blir arbeidd for å mobilisere målgruppene (aktørane) til å delta i grensekryssande utviklingsprosjekt innanfor måla for ordninga.

Programma skal mellom anna styrkje samarbeid om felles utfordringar og auka tillit over landegrensene etter koronapandemien.

Arktis 2030

Mål for ordninga

Arktis 2030 skal vareta norske interesser i nord og Noregs rolle som ein ansvarleg og sentral polarnasjon. Programmet skal bidra til ein heilskapleg nordområdepolitikk i tråd med ambisjonane til regjeringa.

Innsatsen skal bli målt etter følgjande kriterium for måloppnåing innanfor fire innsatsområde:

• Kunnskap: Auka kunnskap om polare strøk og samfunn, kompetansebehov, forvaltning og miljø og naturressursar i nordområda.

• Infrastruktur: Auka kunnskap om og tilrettelegging for å møte infrastrukturbehov som følgje av auka aktivitet i nordområda.

• Miljøvern, tryggleik, beredskap og klimaendringar: Auka kunnskap om og kapasitet til førebygging og handtering av forureining og ulykker i nordområda. Auka kunnskap om klimaendringar, konsekvensar av dette og grøn omstilling.

• Næringsliv: Auka økonomisk aktivitet, næringsutvikling og verdiskaping i nordområda.

Tildelingskriterium

Det kan bli gitt tilskot til prosjekt som skal bidra til operativ bruk av nyutvikla kunnskap, teknologi og/eller kompetanse om nordområda. Prosjekt og tiltak skal legge FN sine berekraftsmål til grunn. Ved vurdering av prosjekta skal det bli lagt vekt på situasjonen for urfolk. Midlane kan både gå til forprosjekt og større fleirårige strategiske prosjekt. Både næringsliv, interesseorganisasjonar, offentlege aktørar og kunnskapsmiljø kan søkje om tilskot. Søkjarar treng ikkje vere lokaliserte i Nord-Noreg, men må tydeleg vise at resultata av aktivitetane som blir finansierte vil kome nordområda til gode. Fylkeskommunane kan finansiera tiltak og program i eigen regi.

Oppfølging og kontroll

Troms fylkeskommune har ansvaret for organisering av arbeidet, i nært samarbeid med Nordland og Finnmark fylkeskommunar. Direkte verksemdsretta tilskot skal bli forvalta av Innovasjon Noreg Arktis gjennom oppdragsbrev frå fylkeskommunen. Departementet har utarbeidd ei forskrift for ordninga: Forskrift om Kommunal- og moderniseringsdepartementet sine tilskotsmidlar til Arktis 2030.

Rapport

I 2022 vart det løyvd 48,2 mill. kroner til ordninga. 18 mill. kroner gjekk til verksemdsretta tilskot gjennom Innovasjon Noreg. Troms og Finnmark fylkeskommune rapporterer at dei tildelte prosjektstøtte for nærare 18 mill. kroner til ti forprosjekt og seks hovudprosjekt. Søknadene hadde god spreiing på dei fire innsatsområda og god geografisk spreiing.

Det norske Barentssekretariatet

Kommunal- og distriktsdepartementet tek over ansvaret for det norske Barentssekretariatet frå Utanriksdepartementet 1. januar 2024. Barentssekretariatet er eit ikkje-kommersielt selskap og er eigd av Nordland fylkeskommune og Troms og Finnmark fylkeskommune, medan sekretariatet og prosjektmidlar i hovudsak blir finansiert av Kommunal- og distriktsdepartementet.

Mål for ordninga

Tilskotet skal i hovudsak rettast mot internasjonalt samarbeid mellom aktørar i Nord-Noreg og finske og svenske regionar i nord, irekna urfolkssamarbeid. Føremålet er å fremje samfunnsutvikling i Nord-Noreg.

Barentssekretariatet skal fremje og finansiere samarbeidsprosjekt. Samarbeidet skal i utgangspunktet vere knytt til Barentsregionen, inkludert dei samiske områda. Samarbeidsprosjekt innanfor det nordlege Norden og/eller Arktis kan òg bli vurdert.

Barentssekretariatet skal vere eit ressurs- og kompetansesenter for grensekryssande samarbeid og nordområdesamarbeid. Sekretariatet skal arbeide med å hente inn og samordne kunnskap frå aktørar i regionen, og legge til rette for gjennomføring av prosjekt på tvers av landegrensene.

Barentssekretariatet skal hjelpe eigarane i samfunnsutviklingsrolla deira, gjennom å fremje, utvikle og styrkje samarbeid med aktørar først og fremst i finske og svenske regionar. Folk-til-folk-prosjekt med uavhengige russiske aktørar i det russiske sivilsamfunnet kan bli støtta i den grad slikt samarbeid finn stad.

Kriterium for måloppnåing

Måloppnåinga skal bli vurdert etter følgjande kriterium:

• Prosjektet har gitt meir/betre samarbeid mellom norske, finske og/eller svenske aktørar i nord, ev. og med aktørar frå andre regionar i Arktis.

• Prosjektet bidrar til samfunnsutvikling i Nord-Noreg.

Tildelingskriterium

Følgjande kriterium skal bli vektlagt i tildelinga av midlar:

• Barentssekretariatet kan dekke inntil 70 prosent av dei totale kostnadane i eit prosjekt. Eigen arbeidsinnsats blir akseptert som medfinansiering.

• Både offentlege, private og frivillige aktørar i Nord-Noreg kan søkje midlar.

• Prosjekt må ha svensk og/eller finsk medfinansiering.

• Ev. prosjektpartnarar frå andre regionar i Arktis, må òg ha eigen medfinansiering.

• Prosjekt som bidrar til nytenking, har stor overføringsverdi og er godt forankra i aktuelle søkjarorganisasjonar bør bli prioritert.

• Kjerneaktivitetane for prosjektet kan ikkje vere påbyrja før det blir søkt om støtte frå Barentssekretariatet.

Oppfølging og kontroll

Barentssekretariatet avgjer prosjekt etter vilkår som skal bli fastsett i forskrift om Kommunal- og distriktsdepartementet sitt tilskot til det norske Barentssekretariatet.

Kriterium for måloppnåing vil bli følgd opp gjennom dialog og årleg rapportering frå Barentssekretariatet til departementet. Korleis arbeidet i Barentssekretariatet og samarbeidsprosjekta som er støtta bidrar til samfunnsutvikling i Nord-Noreg, vil bli evaluert.

Rapport

Kommunal- og distriktsdepartementet rapporterer om første halvdel av 2024 i Prop. 1 S (2024–2025).

Sekretariat for Regionalt nordområdeforum

Regionalt nordområdeforum er ein arena for politisk dialog som skal styrkje situasjonsforståinga mellom nasjonalt og regionalt nivå og Sametinget om spørsmål som er særleg relevante for utviklinga i nord. Dei faste medlemmane i forumet er den politiske leiinga i Kommunal- og distriktsdepartementet, Utanriksdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, fylkeskommunane i Nord-Noreg og Sametinget. Forumet drøftar forslag og tiltak som er aktuelle i nordområda. Forumet har i 2023 jobba med å utarbeide ein strategi for betre samordning mellom nordområdepolitikken og anna nasjonal og regional innsats i nord. Innsatsen skal bli retta mot temaområde som klimaendringar og det grøne skiftet, attraktivitet for busetting, kompetanse, tilgang på arbeidskraft og integrering og internasjonalt samarbeid. Forumet skal òg bidra til at ungdom og unge vaksne i større grad blir involverte i arbeidet med å utvikle nordområdepolitikken.

Det vart i 2020 etablert eit sekretariat for forumet i Vadsø, lagt til Troms og Finnmark fylkeskommune. I 2022 vart det løyva 2,6 mill. kroner til drift av sekretariatet. Dette inkluderte 1 mill. kroner til ein ungdomskoordinator ved sekretariatet.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Det blir foreslått å løyve 42,0 mill. kroner til det norske Barentssekretariatet, som blir overført frå Utanriksdepartementet, av dette inntil 16 mill. kroner til drift og forvaltning. Det blir vidare foreslått å løyve 54,3 mill. kroner til dei grenseregionale Interreg-programma, 47,5 mill. kroner til Arktis 2030 og 1,6 mill. kroner til å drifte sekretariat for Regionalt nordområdeforum i Vadsø. Det blir foreslått ein reduksjon på 1 mill. kroner fordi den treårige løyvinga frå Kommunal- og distriktsdepartementet til prosjektstillinga som ungdomskoordinator er avslutta.

Det blir samla foreslått å løyve 145,4 mill. kroner. Dette inkluderer gjennomføringskostnadar.

Departementet tildeler midlane til fylkeskommunane og Barentssekretariatet som tilskot utan krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 64 Pilot nærtenestesenter, kan overførast

Mål for ordninga

Målet med pilot med nærtenestesenter er å teste ulike modellar for å gjere statlege publikumstenester meir tilgjengelege i område med lange avstandar. Etter fleire strukturendringar i staten har mange innbyggarar fått lengre reiseveg til statlege kontor for å få fysisk tilgang til tenester, som til dømes pass og arbeidsløyve til utanlandske arbeidarar. Samstundes er mange statlege tenester digitaliserte, men nytta av digitale tenester er avhengig av at innbyggarane har nok digital kompetanse. Mange har ikkje god nok digital kompetanse eller nok kunnskap om offentleg forvaltning. Staten vil invitere kommunar med servicetorg eller liknande til eit pilotsamarbeid om utvikling av nærtenestemodellar med samlokalisering av statlege og kommunale publikumstenester. Pilotane skal òg bidra til å styrkje innbyggarane sin digitale kompetanse, til dømes gjennom Digihjelpen.

Kriterium for måloppnåing

Hovudkriterium for ordninga er at ho har ført til betre tilgang på statlege publikumstenester. Ordninga skal bli evaluert.

Tildelingskriterium

Ordninga blir lyst ut i 2023, og skal gå over 3 år. Midlane skal dekke kommunane sine utgifter i samband med gjennomføring av pilotane. Kommunar med servicetorg eller liknande, og der innbyggarane har lang reiseveg til statlege publikumstenester, kan søkje på ordninga. I søknaden må kommunane mellom anna synleggjere kva statlege publikumstenester det er ønskeleg å teste i ein pilot. Før endeleg tildeling må samarbeid med aktuelle statlege etatar vere avklart. Kommunen må òg synleggjere om og på kva måte den kan bidra til rettleiing av innbyggarane i kor dei finn statlege digitale tenester, og heving av innbyggarane sin digitale kompetanse.

Oppfølging og kontroll

Departementet utbetaler midlar til kommunane etterskotsvis, på grunnlag av utbetalingsoppmoding frå kommunane, der det er gjort greie for kva pengane er brukt til.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Det blir foreslått å løyve 5 mill. kroner til pilot med nærtenestesenter. Midlane skal finansiere kommunane sine utgifter i samband med pilotarbeidet.

Post 65 Omstilling og utvikling i område med særlege distriktsutfordringar

Posten omfattar a) bistand og rettleiing til distriktskommunar med særlege utfordringar med strategisk utviklingsarbeid, b) tilskot til kommunar med langvarig nedgang i befolkning og sysselsetting av særleg omfattande grad, og c) tilskot til omstilling i kommunar eller regionar med vesentleg fall i sysselsettinga over relativt kort tid.

Pilot Statens hus og pilot for eit kystutviklingssenter i Aust-Finnmark har vore løyva over posten, jf. rapportering.

Bistand og rettleiing til distriktskommunar

Mål for ordninga

Auka utviklingskapasitet og strategisk arbeid i distriktskommunar, gjennom mellom anna nye måtar å løyse oppgåver, og styrkt strategisk samfunnsplanlegging.

Kriterium for måloppnåing

Fylkeskommunen bidrar til å styrkje kommunanes kompetanse og kapasitet til strategisk arbeid med samfunnsutvikling.

Tildelingskriterium

Fordeling av midlane mellom fylkeskommunane tek utgangspunkt i folketalet i kommunane som skårar lågast på distriktsindeksen.

Fylkeskommunane har ansvar for arbeidet i eige fylke i dialog med kommunar med behov for bistand og rettleiing. Fylkeskommunane skal gi ekstra bistand og rettleiing over tid til distriktskommunar med særlege utfordringar med strategisk utviklingsarbeid. Både fag- og prosessbistand, prosjekt og målretta tiltak er aktuelt. Fleire avdelingar og seksjonar i fylkeskommunen bør samordne seg og samarbeide om dette arbeidet, slik at kommunane får heilskapleg og godt koordinert rettleiing. Fylkeskommunen skal invitere med aktørar som Statsforvaltaren, Distriktssenteret, statlege etatar og virkemiddelaktørar der det er føremålstenleg. Rettleiing og bistand kan mellom anna bli knytt til plan- og strategiprosessar i kommunane. Ordninga kan bli brukt saman med dei andre ordningane på posten.

Oppfølging og kontroll

Midlane blir forvalta av fylkeskommunane.

Tilskot til kommunar med langvarig nedgang i befolkning og sysselsetting av særleg omfattande grad

Mål for ordninga

Styrkje kommunane sin kapasitet til å handtere situasjonen med langvarig nedgang i befolkning og sysselsetting av særleg omfattande grad. Auka attraktivitet for busetnad og næringsliv.

Kriterium for måloppnåing

Auka utviklingskapasitet og utviklings- og gjennomføringsevne i kommunen, auka attraktivitet for busetting og attraktivitet for næringsliv.

Tildelingskriterium

Fordeling av midlane mellom fylkeskommunane tek utgangspunkt i folketalet i kommunane som skårar lågast på distriktsindeksen. Kommunen skal få ein forsterka innsats over tid for å snu ei negativ utvikling. Fylkeskommunane skal legge følgjande kriterium til grunn ved tildeling: Kommunar med langvarig nedgang i befolkning og sysselsetting av særleg omfattande grad. I kva grad kommunen har utfordringar med forsørgjarbyrde, og del som står utanfor arbeidslivet kan òg bli vektlagt.

Oppfølging og kontroll

Fylkeskommunane har ansvar for arbeidet i eige fylke, og behandlar søknader frå kommunar og regionar.

Tilskot til omstilling i kommunar eller regionar med vesentleg fall i sysselsetting over relativt kort tid

Mål for ordninga

Styrkje næringsgrunnlaget og bidra til etablering av nye arbeidsplassar i kommunar eller regionar som opplever vesentleg nedgang i sysselsettinga over relativt kort tid.

Kriterium for måloppnåing

Kriteria for å vurdere måloppnåing er styrkt utviklingskapasitet og kompetanse for næringsutvikling i kommunen/regionen, og talet på arbeidsplassar som blir etablerte eller sikra. Frå 2024 skal målet om styrkt utviklingskapasitet og -kompetanse få større vekt enn i dag. Det er sett i gang eit arbeid med Innovasjon Noreg, to fylkeskommunar, fem kommunar og Distriktssenteret for å utvikle gode indikatorar. Kriteria skal bli rapportert på årleg, og i kva grad ein oppnår måla skal bli vurdert gjennom evaluering av det enkelte omstillingsprogram etter omstillingsperioden.

Tildelingskriterium

Ordinær omstilling: Fylkeskommunane har ansvar for omstillingsarbeidet i eige fylke, og behandlar søknader frå kommunar og regionar. Departementet har i fylkesfordelinga av ramma lagt til grunn fylkeskommunane sine innspel om kommunar og regionar der det er stor reduksjon i talet på sysselsette i hjørnesteinsverksemder/-næringar. Fylkeskommunane skal legge følgjande kriterium til grunn ved tildeling av omstillingsprogram: a) omfanget av reduksjonen i sysselsettinga i kommunen/regionen, b) i kva grad det er mogleg å pendle til andre arbeidsmarknader, c) den generelle arbeidsløysa i kommunen/regionen og d) eventuelle andre tilhøve som kan spele inn.

Ekstraordinær statleg omstilling: I heilt særskilde tilfelle kan staten løyve ekstraordinære statlege omstillingsmidlar direkte til ein kommune. Kriteria for dette er at reduksjonen i den direkte sysselsettinga i hjørnesteinsverksemda/-næringen bør vere betydeleg over ein treårsperiode, og reduksjonen bør som hovudregel utgjere minst 15 pst. av den totale sysselsettinga i kommunen. I absolutte tal bør nedlegginga som eit minimum ligge på 150 tilsette. Vidare blir det lagt vekt på reduksjonen i den indirekte sysselsettinga, i kva grad det er mogleg å pendle i den aktuelle bu- og arbeidsmarknadsregionen, og den generelle arbeidsløysa i kommunen/regionen.

Oppfølging og kontroll

Midlane blir forvalta av fylkeskommunane og Innovasjon Noreg.

Rapport

I 2022 følgde Innovasjon Noreg opp 20 omstillingsområde. Rapporteringa viste 232 nye arbeidsplassar, 371 sikra arbeidsplassar og 49 nye verksemder i 2022. Det var ingen omstillingsområder som vart avslutta i 2022, men fleire har siste programår i 2023. Oxford Research har evaluert omstillingsprogramma i mange kommunar tidlegare. I alle evalueringane vurderer Oxford at omstillingsprogrammet har hatt effekt for både vekst i talet på arbeidsplassar og auka samarbeid mellom verksemder. Ei utfordring som Oxford peikar på, er rekruttering av personar til både næringsliv og kommunar. I dei seinare åra har omstillingsområda arbeidde meir med nettverksbygging og samarbeidsarenaer.

Telemarksforsking har evaluert ordninga.10 Dei har gått gjennom og systematisert evalueringane av kvart enkelt omstillingsprogram frå 2004, òg intervjua fylkeskommunar og dei i Innovasjon Noreg med ansvar for ordninga. Dei har òg gjort analysar av arbeidsplassutviklinga i kommunane. Rapporten viser at dei fleste kommunane har hatt stor nytte av å delta i omstillingsprogrammet, men peiker samstundes på at ein ikkje kan bevise at å delta i ordninga har gitt effekt i form av varig vekst i arbeidsplassar. I rapporten blir utviklingsevne framheva som det viktigaste målet, særleg på lengre sikt, og Telemarksforsking tilrår å legge større vekt på dette.

Med utgangspunkt i evalueringa har departementet i samråd fylkeskommunane, Innovasjon Noreg og Distriktssenteret revidert ordninga. Kriteria for å vurdere måloppnåing er endra i tråd med evalueringa. Kriteriet om ein meir variert næringsstruktur er tatt ut. Næringsstrukturen i distriktskommunar generelt har med tida blitt meir spesialisert, og då innanfor næringar som kommunane har relative fortrinn i. Telemarksforsking meiner det er ein målkonflikt mellom å skape fleire arbeidsplassar og å få ein meir variert næringsstruktur, og dei foreslår i evalueringa å gå bort frå dette målet.

Pilot Statens hus

I 2021 vart pilotprosjektet Statens hus sett i gang i kommunane Lyngdal, Stad, Orkland og Narvik, jf. Prop. 1 S (2021–2022). Prosjektet skal føregå i perioden 2021–2024, og blir følgjeevaluert av Oxford Research.

Mål for ordninga

I pilot Statens hus samarbeider statlege etatar, kommune, fylkeskommune og statsforvaltar om å skape større statlege fagmiljø. Målet er å bidra til å styrkje samarbeidet i kompetanseklyngjer og eventuelt samlokalisere mindre einingar av statlege etatar i same bu- og arbeidsmarknadsregion. Føremålet er å styrkje det samla faglege, offentlege kompetansemiljøet i regionen, og gjere det lettare å halde på og rekruttere kompetanse i dei statlege etatane som finst på pilotstadene. Pilot Statens hus skal gi kunnskap som dannar grunnlag for vidare utvikling av lokaliseringspolitikk for mindre stader.

Rapport

Agder, Vestland, Trøndelag og Nordland fylkeskommune fekk tildelt 4 mill. kroner kvar, totalt 16 mill. kroner, som er fordelte til dei fire pilotkommunane for å dekke utgiftene for heile prosjektperioden. Dei fire pilotane har konkretisert måla sine gjennom ulike lokale delprosjekt. Pilotane har mellom anna mål om samlokalisering, kontorfellesskap for desentralisert arbeid, tenesteinnovasjon, førebyggande innsats retta mot unge, tiltak som kan redusere digitalt utanforskap, og samarbeid om analyse, kompetanseutvikling og rekruttering. Oxford Research følgjeevaluerer pilotane og har levert ein midtvegsrapport11. Dei peiker på at pilotane har valt ulike mål som tek utgangspunkt i lokale kvalitetar og utfordringar. Det er ein styrkje at pilotane har fått fridom til å velje lokale utfordringar og ambisjonar, men ulempa er at mange problemstillingar innanfor same pilot gjer at ressursane blir spreidde framfor å vere samla om prioriterte satsingar. Pilotane spissar arbeidet og prioriterer no færre delmål.

Pilot kystutviklingssenter

For å styrkje omstillinga av næringsliv og auke bustadsattraktiviteten i Aust-Finnmark, fekk Troms og Finnmark fylkeskommune i 2023 eit overordna ansvar for å utvikle eit pilotprosjekt for eit «kystutviklingssenter» med utgangspunkt i Kirkenes, i samarbeid med andre relevante aktørar og miljø i området. Fylkeskommunen har gitt Sør-Varanger Utvikling AS oppdrag om å lage eit forslag til prosjektstyringsplan for pilotprosjektet. I tråd med oppdragsbrevet frå departementet, har fylkeskommunen sendt forslaget til prosjektplan og framdriftsplan til departementet. Fylkeskommunen vil vurdere planen nærare og ha dialog med Sør-Varanger Utvikling AS om innretting av pilotprosjektet fram mot oppstart i byrjinga av 2024.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

To distrikts- og regionalpolitiske tilskot vart innlemma i rammetilskotet til fylkeskommunane i 2020, med særskild fordeling12. I Prop. 112 S (2022–2023) Kommuneproposisjonen 2024 har departementet lagt opp til at midlane til distrikts- og regionalpolitiske tilskot skal bli tilbakeført til ei øyremerka ordning på Kommunal- og distriktsdepartementet sitt budsjett frå 2024. Departementet foreslår at midlane skal målrettast mot sentrale utfordringar i distrikts- og regionalpolitikken i dag, innanfor rammene av føremålet med postane som vart innlemma.

Bistand og rettleiing til distriktskommunar: Distriktskommunane treng både generell rettleiing som er meint for alle kommunar, og meir særskilt oppfølging jf. NOU 2023: 9 Generalistkommunesystemet. Ein del distriktskommunar med særlege utfordringar med kapasitet og kompetanse på strategisk arbeid med lokalsamfunnsutvikling og samfunnsplanlegging treng bistand og rettleiing over tid, både fag- og prosessbistand som er tilpassa deira behov. Rettleiing kan mellom anna vere knytt til plan- og strategiprosessar i kommunane.

Tilskot til kommunar med langvarig nedgang i befolkning og sysselsetting av særleg omfattande grad: Den eksisterande omstillingsordninga er eit kriseverkemiddel retta mot område med vesentleg fall i sysselsettinga (næringsinngang). Departementet foreslår ei ny ordning retta mot kommunar med langvarig nedgang og aldring i befolkninga.

Tilskot til omstilling i kommunar/regionar med vesentleg fall i sysselsetting over relativt kort tid: Omstillingsmidlane skal bli brukt til å styrkje evna til næringsutvikling, det vil sei lokale tenester for næringslivet og stimulering av næringslivet si evne til omstilling og nytenking. Omstillingsmidlane brukast òg på prosessar som fører til investeringar og stadsutvikling som generelt gir eit meir attraktivt samfunn for innbyggarar og verksemder.

Innovasjon Noreg er eit nasjonalt kompetansesenter for regional omstilling. Dei følgjer opp omstillingsområda, vidareutviklar verktøy og medfinansierer mellom anna programma SMB Utvikling, Næringsvennleg kommune, kompetanseprogram for handel og service og vegen vidare etter omstillingsperioden. Innovasjon Noreg bestiller og finansierer sluttevalueringar av alle omstillingsprogram.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 1,1 mill. kroner for å styrkje ordningane.

Det blir samla foreslått å løyve 120,6 mill. kroner til desse ordningane, inkludert 51,0 mill. kroner som vert foreslått overført frå kap. 572, post 60 Innbyggartilskot, rammetilskotet til fylkeskommunane. Ein del av løyvinga går til Innovasjon Noreg til råd, verkemiddel, rettleiing og kvalitetssikring i omstillingsprosjekt. Nye ordningar må gi regionalt handlingsrom. Fylkeskommunane disponerer derfor løyvinga fritt mellom ordningane. Det er lagt opp til at innsatsen blir samfinansiert mellom stat, fylkeskommune og kommune.

Departementet tildeler midlane til fylkeskommunane som tilskot utan krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romartalsvedtak. Det inneber at fylkeskommunane kan disponere midlane uavhengig av året løyvinga vart gitt.

Fylkeskommunen har attståande midlar frå løyvinga til kystutviklingssenter i 2023 som kan overførast til 2024 for å finansiere eventuelle aktivitetar i pilotprosjektet. Det er derfor ikkje foreslått nye midlar i 2024.

Post 66 Bygdevekstavtaler, kan overførast

Mål for ordninga

Det overordna målet for bygdevekstavtalene som nytt distriktspolitisk verkemiddel er å bidra til busetting, tilgang på kompetent arbeidskraft og framtidsretta næringsutvikling i dei minst sentrale delane av Distrikts-Noreg. Det skal mellom anna skje gjennom samordning av verkemiddel og aktørar innanfor gjeldande økonomiske rammer, jf. Prop. 115 S (2021–2022).

Det er lagt opp til at staten og kommunane er hovudpartar i bygdevekstavtalene. Det vil òg vere aktuelt å invitere andre partar inn i avtalene.

Målgruppa for ordninga er dei minst sentrale distriktskommunane. Departementet har oppfordra til samarbeid mellom kommunar. Tilskotsordninga skal støtte ulike delar av prosessen før ei eventuell bygdevekstavtale er inngått (fase 1 av ordninga). Dersom det blir inngått ei avtale med staten, vil deltakande kommunar kunne søkje om midlar til gjennomføring av bygdevekstavtalene (fase 2 av ordninga).

Kriterium for måloppnåing

Kriterium for måloppnåing vert utarbeida i samarbeid med den enkelte pilot for den enkelte avtale.

Tildelingskriterium

Departementet vurderer søknadane basert på dokumentasjonen kommunane sender inn og eventuelt anna offentleg tilgjengeleg informasjon. Departementet har i tillegg innhenta råd frå relevante aktørar. Kriteria søknadane blir vurdert etter er a) betydinga innsatsen kan ha for busetnad, rekruttering av arbeidskraft og framtidsretta næringsutvikling, b) kor viktig innsatsen vil vere for den generelle samfunnsutviklinga lokalt, c) kor nærliggande resultata kan vere i tid, d) gjennomføringsevne i deltakarkommunane og e) i kva grad søknaden adresserer tverrsektorielle utfordringar.

Oppfølging og kontroll

Ordninga vert evaluert av SINTEF. Pilotane skal gjennom sine forslag til avtaler rapportere til departementet på tema dei ønskjer å samarbeide med staten om, mål for avtalen, òg gi ei kort utgreiing av kvifor akkurat desse temaa. Dei skal òg greie ut om korleis temaa og forslaga til aktivitetar heng saman med kommunale og regionale planar/planprosessar, og gi ei vurdering av korleis målet i avtalen kan bidra til å nå måla for ordninga.

Rapport

I 2022 vart det lyst ut 10 mill. kroner til utprøving av bygdevekstavtaler som nytt distriktspolitisk verkemiddel. Departementet fekk inn 25 søknader fordelte på 63 kommunar. Det kom søknader frå alle fylka. Av desse vart tre område i Finnmark og to i Trøndelag valt ut som nasjonale pilotar:

• Hasvik, Måsøy og Hammerfest

• Nordkapp, Porsanger, Lebesby og Gamvik

• Berlevåg, Båtsfjord, Nesseby og Tana

• Rindal og Holtålen

• Røyrvik, Grong, Lierne og Namsskogan

Dei fem første pilotane hadde frist 1. oktober 2023 til å levere utkast til bygdevekstavtaler med staten. Avtalene skal etter planen bli inngått som intensjonsavtaler for vidare samarbeid med aktuelle partar, med oppfølgjande handlingsplanar for konkret innsats. Dette hindrar ikkje at konkrete tiltak kan bli ein del av avtalen. For 2023 er det løyva 2 mill. kroner per pilot per år i to år til å støtte oppfølging av avtalene (fase 2 av ordninga). Departementet vil òg ha dialog med fylkeskommune og statsforvaltar i dei to fylka om deira rolle i oppfølging av avtalene.

I mars 2023 lyste regjeringa ut ytterlegare 15 mill. kroner til utprøving av bygdevekstavtaler i fleire område (pulje 2). Søknadsfristen var 23. juni og departementet har fått inn 17 søknader fordelte på i overkant av 60 kommunar i 9 fylke. Departementet vil i løpet av hausten velgje ut aktuelle pilotar til pulje 2 av ordninga.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Det blir foreslått å vidareføre ei løyving på 26,9 mill. kroner til gjennomføring av avtaler for pulje 1 og pulje 2. Det blir vidare foreslått ein auke på 50 mill. kroner for å utvide satsinga. Den auka løyvinga vil målrettast mot medfinansiering til konkrete tiltak i dei oppfølgjande handlingsplanane.

Løyvinga skal bli brukt til å styrkje ordninga på to område:

• som tilskot til å utvikle og teste tiltak og nye løysingar, nedfelt i handlingsplanar utvikla i samarbeid mellom aktuelle samarbeidspartnarar. Tiltaka skal vere lokalt tilpassa utfordringsbiletet i den enkelte pilot og ha mogleg overføringsverdi til andre distriktskommunar.

• forlenge avtaleperioden med to år, slik at den følgjer kommunestyreperioden i dei enkelte pilotane.

Det blir foreslått å løyve 76,9 mill. kroner.

Post 67 Utviklingstiltak i Andøy kommune

Mål for ordninga

Tilskotet skal bidra til fleire arbeidsplassar, utvikling og meir aktivitet i Andøysamfunnet, gjennom til dømes tilrettelegging for næringsutvikling, kapitalverkemiddel til næringslivet, kompetanseutvikling, og å bygge attraktive bu- og etableringsstadar for næringsliv og innbyggarar.

Kriterium for måloppnåing

Kriteria er styrkt næringsutvikling, sysselsetting, bustadsattraktivitet og utviklingsevne.

Oppfølging og kontroll

Kommunen skal sende departementet ein årsrapport for tilskotet innan 15. april påfølgande år. Årsrapporten skal følgje den overordna planen for Andøyfondet.

Rapport

Stortinget løyva i 2021 100 mill. kroner i tilskot til Andøy kommune. Tilskotet vart utbetalt til Andøy kommune 27. desember 2021. Departementet har etablert ei arbeidsgruppe med Andøy kommune, Nordland fylkeskommune, Nærings- og fiskeridepartementet, Siva og Innovasjon Noreg som i samarbeid har konkretisert kva midlane kan bli brukt til.

I tråd med tilskotsbrevet frå departementet vedtok kommunen ein plan for bruken av midlane frå Andøyfondet i juni 2023, innanfor dei fastsetje kriteria i tilskotsbrevet.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Det blir foreslått å løyve 20 mill. kroner til Andøyfondet, som eit øyremerka investeringstilskot til The Whale. Regjeringa legger opp til å medverke med ytterlegare 55 mill. kroner til The Whale over dei neste to budsjettåra.

Departementet tildeler midlane til Andøy kommune, som vil tildele midlane vidare som eit investeringstilskot til The Whale. All offentleg stønad til The Whale må bli tildelt i tråd med regelverket for statsstønad.

Post 68 Kommunal kompensasjonsordning til lokale verksemder

Mål for ordninga

Føremålet med ordninga var å setje kommunane betre i stand til å kompensere lokale verksemder som vart ramma av lokale eller nasjonale smitteverntiltak og som hadde omsetningsfall og/eller auka kostnadar som følgje av dette. Ordninga skulle óg fungere som ei ventilordning for verksemder som hadde falt heilt eller delvis utanfor den generelle kompensasjonsordninga.

Rapport

Ettersom smitteverntiltaka vart avvikla og det ikkje lenger var grunnlag for kompensasjon, vart attverande midlar ført tilbake til statskassa i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2022. Sjå Prop. 1 S (2022–2023) for utfyllande rapport.

Post 69 Mobilisering til forskingsbasert innovasjon

Posten omfattar ordningane Forskningsbasert innovasjon i regionane (FORREGION) og FoU-program innan marin bioteknologi i Nord-Noreg (Mabit)

Forskingsbasert innovasjon i regionane (FORREGION)

Mål for ordninga

FORREGION skal få fleire verksemder til å bruke forsking i innovasjonsarbeidet sitt. Programmet skal mobilisere næringslivet til å bruke andre verkemiddel for forsking, som Forskingsrådets nasjonale program eller internasjonale ordningar.

Kriterium for måloppnåing

Innsatsen blir målt etter følgjande kriterium for måloppnåing:

• Talet på verksemder som samarbeider med forskingsmiljø gjennom FORREGION.

• Talet på verksemder som søkjer midlar frå regionale, nasjonale og internasjonale program.

• Talet på verksemder som blir tildelte midlar frå regionale, nasjonale og internasjonale program.

Tildelingskriterium

Midlane til FORREGION blir fordelte til fylkeskommunane med utgangspunkt i tilskotsprofilen i 2021, som var basert på folketal, befolkningstettleik, aktivitetsnivå og særskilde behov. For fylka som blir delt frå 1. januar 2024 blir midlane delt i like delar. Fylkeskommunane forvaltar tilskotet og tildeler midlar til verksemder etter følgjande kriterium: kvalitet, relevans for utlysinga, forventa verknader, effektar og gjennomføring av prosjektet.

Oppfølging og kontroll

Kriterium for måloppnåing blir følgde opp gjennom årleg rapportering frå fylkeskommunane.

Departementet har i samråd med fylkeskommunane og Forskingsrådet fastsett ei forskrift for ordninga: Forskrift om Kommunal- og distriktsdepartementet sitt tilskot til Forskningsbasert innovasjon i regionane FORREGION forvalta av fylkeskommunane.

Rapport

2022 har vore første år der fylkeskommunane har hatt ansvar for ordninga. Som ein del av mobiliseringsdelen av programmet har over 1 400 verksemder tatt imot kompetansemekling i 2022. Det har mellom anna resultert i nærare 500 søknader frå verksemder, med bidrag frå kompetansemekling, til regionale, nasjonale og internasjonale program for forskingsfinansiering. Vidare har det vore gjennomført 137 forprosjekt og ei rekke nettverksmøte og annan mobiliseringsaktivitet som bidrar til å auka deltakinga til næringslivet i FoU-prosjekt, i nærast alle fylke.

FoU-program innan marin bioteknologi i Nord-Noreg (Mabit)

Mål for ordninga

Mabit skal bidra til auka verdiskaping i fiskeri- og havbruksnæring og i bioteknologisk industri, bidra til å styrkje forskingsdriven næringsutvikling og industrielle aktivitetar, og styrkje relevant fagkompetanse i desse næringane og fagmiljøa i Nord-Noreg.

Kriterium for måloppnåing

Innsatsen blir målt etter følgjande kriterium for måloppnåing:

• Talet på verksemder som samarbeider med forskingsmiljø gjennom Mabit.

• Talet på næringsaktørar som søkjer midlar frå regionale, nasjonale og internasjonale program gjennom Mabit.

• Talet på næringsaktørar som blir tildelt midlar frå regionale, nasjonale og internasjonale program gjennom Mabit.

• Talet på nyetableringar, lisensar og patent.

Tildelingskriterium

Følgjande kriterium skal bli vektlagt i tildelinga av midlar:

• kvaliteten på prosjektet,

• relevansen for prosjektet sett i forhold til utlysinga,

• forventa verknader og effektar av prosjektet, under dette skal òg berekrafta for prosjektet bli vurdert,

• gjennomføringsevne,

• forsking og innovasjonshøgde.

Oppfølging og kontroll

Departementet har i samråd med Nordland og Troms og Finnmark fylkeskommunar fastsett ei forskrift for ordninga: Forskrift om Kommunal- og distriktsdepartementet sitt tilskot til FoU-program innan marin bioteknologi i Nord-Noreg (Mabit).

Kriterium for måloppnåing vil bli følgd opp gjennom årleg rapportering frå Troms og Finnmark fylkeskommune, og frå 1. januar 2024 frå Troms fylkeskommune.

Rapport

Ordninga vart overført til Kommunal- og distriktsdepartementet 1. januar 2022. Rapportering for 2022 ligg ikkje føre. Forskrifta vart gjort gjeldande frå 21. februar 2023. For rapport for 2021, sjå kap. 920 Noregs forskingsråd, post 50 Tilskot til næringsretta forsking i Prop. 1 S (2022–2023) for Nærings- og fiskeridepartementet.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Fylkeskommunane skal forvalte midlane i tråd med regionale mål og planar. Fylkeskommunane skal samarbeide, planlegge og koordinere arbeidet med mobilisering til forskingsbasert innovasjon med Forskingsrådet og andre verkemiddelaktørar.

Troms og Finnmark fylkeskommune fekk frå 2022 oppdragsgivaransvaret for Mabit-programmet. Fylkeskommunen skal forvalte midlane i nært samarbeid med Nordland fylkeskommune, og frå 1. januar 2024 Finnmark fylkeskommune.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 4 mill. kroner for å styrkje ordningane.

Det blir foreslått å løyve 66,3 mill. kroner, høvesvis 60,2 mill. kroner til FORREGION og 6,1 mill. kroner til Mabit. Dette inkluderer gjennomføringskostnadar til fylkeskommunane.

Departementet tildeler midlane til fylkeskommunane som tilskot utan krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romartalsvedtak. Det inneber at fylkeskommunane kan disponera midlane uavhengig av året løyvinga vart gitt.

Post 71 Investeringstilskot for store grøne investeringar

Investeringstilskotet er organisert som ei nasjonal ramme forvalta av Innovasjon Noreg, og er retta mot større investeringsprosjekt i distrikta med fokus på berekraft og klimatilpassing. Føremålet med ordninga er å samle finansielle ressursar til større enkeltprosjekt i distrikta, som fylkeskommunane ikkje har kapasitet til å finansiere gjennom eigne midlar.

Ordninga vart oppretta i 2022 under post 61, men vart frå og med 2023 flytta til ny post 71. Ordninga rapporterast under post 71, òg for budsjettåret 2022.

Mål for ordninga

Ordninga skal bidra til grøn omstilling, verdiskaping og sysselsetting i distrikta. Målgruppa er industriverksemder som ønskjer å gjennomføre større berekraftige prosjekt.

Kriterium for måloppnåing

Ordninga blir målt på kriteria omstilling, berekraft, verdiskaping, sysselsetting og nyskaping.

Tildelingskriterium

Løyvinga kan berre bli brukt innanfor verkeområdet for distriktsretta investeringsstøtte13. Innovasjon Noreg skal avlaste risiko og vere utløysande for at prosjekt blir gjennomført.

Tilskot kan bli gitt til fysiske investeringar som til dømes produksjonslokale eller produksjonsutstyr, og til utviklingsarbeid for teknologi og verdikjeder. Ved behandling av søknader skal Innovasjon Noreg legge vekt på berekraft, klimatilpassing, sysselsetting og regional næringsutvikling, òg verksemdene si rolle i grøne og sirkulære verdikjeder.

Oppfølging og kontroll

Investeringstilskot for store grøne investeringar blir forvalta av Innovasjon Noreg. Innovasjon Noreg følgjer opp ordninga etter eige kriterium og standardar for oppfølging og kontroll, og med jamleg rapportering til departementet. Måloppnåing blir vurdert på bakgrunn av årleg rapportering, effektmålingar og eksterne evalueringar.

Rapport

I 2022 gav Innovasjon Noreg tilsegn til 5 prosjekt med til saman 100 mill. kroner under ordninga for grønt investeringstilskot. Midlane gjekk til verksemder innan prosessindustri og bioøkonomi med prosjekt for resirkulering og sirkulære energiløysingar.

Innovasjon Noreg rapporterer at ordninga i 2022 bidrog til å utløyse investeringsplanar på over 1,9 mrd. kroner og sysselsettingsplanar på om lag 200 stillingar. Fleire av prosjekta fekk òg støtte gjennom dei regionale midlane (post 61), og miljøteknologiordninga hos Nærings- og fiskeridepartementet.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 1,3 mill. kroner som følgje av ei gevinstrealisering for Innovasjon Noreg. Det blir foreslått å løyve 101,5 mill. kroner. Dette inkluderer gjennomføringskostnadar til Innovasjon Noreg. Prioriteringane følgjer mål, retningslinjer og programbeskriving for ordninga. Ordninga prioriterer prosjekt innan berekraft og klimaomstilling, og er øyremerkt investeringar i verkeområdet.

Departementet tildeler midlane til Innovasjon Noreg som tilskot utan krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romartalsvedtak. Det inneber at Innovasjon Noreg kan disponere midlane uavhengig av året løyvinga vart gitt.

Post 74 Klyngjer og innovasjon

Posten omfattar ordningane klyngjeprogrammet (Norwegian Innovation Clusters) og Innovasjonspartnarskap hos Innovasjon Noreg. Kapasitetsløft (tidlegare FORREGION) blir foreslått flytta til kap. 500, post 50 Forskingsmidlar til Noregs forskingsråd m.m. frå og med 2024, slik at løyvingar som går til forskingsprogram i Forskingsrådet blir samla på éin post i departementet. Til og med 2022 omfatta òg posten bioøkonomiordninga. Som følgje av opprettinga av Bionova vart finansiering og oppdrag for bioøkonomiordninga frå 2023 samla hos Landbruks- og matdepartementet.

I 2023 vart det under klyngjeprogrammet utlyst midlar til samarbeidsprosjekt med midlar frå tidlegare kap. 552, post 72. Denne utlysinga kom i tillegg til den ordinære løyvinga og drifta av programmet. Det planleggast tilsvarande utlysingar i 2024 og 2025.

Mål for ordninga

Norwegian Innovation Clusters (klyngjeprogrammet) skal bidra til auka verdiskaping og styrkt evne til innovasjon i deltakande verksemder gjennom samarbeid i klyngjer.

Innovasjonspartnarskap skal bidra til at offentleg sektor tek i bruk nye løysingar for samfunnsutfordringar i dag og i framtida.

Kriterium for måloppnåing

Felles kriterium for alle tilskota er innovasjon, samarbeid og kompetanse.

Klyngjeprogrammet blir i tillegg målt på økonomisk utvikling i dei deltakande verksemdene. Innovasjonspartnarskap blir òg målt på bruk av innovative løysingar i offentlege verksemder.

Tildelingskriterium

Samarbeidande verksemder kan søkje midlar frå klyngjeprogrammet til utvikling av klyngjesamarbeid. Det kan gis støtte til drift og prosjektgjennomføring til klyngjene, og deltakande klyngjer får tilbod om rådgiving og profilering av Innovasjon Noreg. Klyngjene søkjer opptak i dei ulike nivåa/fasane i programmet.

Offentlege verksemder kan søkje om å gjennomføre innovasjonspartnarskap. Midlane går primært til å finansiere utviklingsarbeid i verksemder, som del av innovative innkjøp.

Oppfølging og kontroll

Klyngjeprogrammet og innovasjonspartnarskap blir forvalta av Innovasjon Noreg. Drifta av klyngjeprogrammet er eit samarbeid mellom Innovasjon Noreg, Siva og Forskingsrådet.

Ordningane blir følgde opp av Innovasjon Noreg etter deira kriterium og standardar for oppfølging og kontroll, og med jamleg rapportering til departementet. Måloppnåinga blir vurdert på bakgrunn av årleg rapportering, effektmålingar og eksterne evalueringar.

Rapport

Norwegian Innovation Clusters

Programmet ga tilskot til prosjekt for totalt 168,4 mill. kroner i 2022. Av dette er 32,7 mill. kroner finansiert over posten, og resten er finansiert over budsjettet til Nærings- og fiskeridepartementet.

39 klyngjer har mottatt tenester frå programmet i 2022, i form av finansiering, rådgiving, nettverk, profilering, kompetanse og verktøy. Nye nettverk og tidlegare klyngjer har òg mottatt bistand. Det vart ikkje gjennomført utlysing for opptak av nye klyngjer for 2022 og 2023 som ei følgje av reduksjon i budsjettet for programmet. Rammene i programmet har i heilskap gått til å dekke lovnader ovanfor klyngjene som allereie er i programmet.

Klyngjeprogrammet involverer verksemder i alle fylke i landet, innan mellom anna fiske og oppdrett, industri, bygg og anlegg, helse, maritim og energi. Klyngjeprogrammet er viktig for innovativ omstilling i heile landet og verksemdene deltek i hovuddelen av søknadar som når opp i «Grønn plattform». Fleire av klyngjene deltek òg i eksportretta ordningar. Klyngjeverksemdene brukar meir forskings- og innovasjonsverkemiddel enn andre verksemder i næringslivet.

Verksemdene får auka verdiskaping og auka sysselsetting gjennom deltaking i programmet. Målingar viser at klyngjeverksemder har sterkare vekst i verdiskaping enn samanliknbare verksemder dei første tre åra dei er med i klyngja, og forskjellen varar ved.

Innovasjonspartnarskap

Det har ikkje vore løyva midlar til ordninga i 2022.

Bioøkonomiordninga

Programmet ga tilskot til prosjekt for totalt 49,6 mill. kroner i 2022. Av dette vart 13,4 mill. kroner finansiert over posten, og resten finansiert over budsjetta til andre departement.

Bioøkonomiordninga er ei viktig ordning for innovativ omstilling innan bygg i tre, digitalisering og automatisering i landbrukssektoren, og teknologi og grøne løysingar i fiskeri- og havbruksnæringa.

Etterspørselen etter ordninga var høg i 2022, både for nasjonale og distriktsretta midlar. Det er god geografisk spreiing på deltakarprosjekta.

Nasjonal og internasjonal innovasjonshøgd er på 71,5 pst. (vurdert av Innovasjon Noreg).

100 pst. av verksemdene rapporterer at støtta frå Innovasjon Noreg var utløysande for at prosjektet kunne gjennomførast, og 86 pst. rapporterer at ordninga har bidratt til auka kompetanse.

Kapasitetsløft

Sjå kap. 500 Kommunal- og distriktsdepartementet, post 50.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Det blir foreslått å flytte 24,8 mill. kroner til kap. 500 Kommunal- og distriktsdepartementet, post 50 Forskingsmidlar til Noregs forskingsråd m.m., for å flytte løyvinga til Kapasitetsløft.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 2,5 mill. kroner som følgje av at løyvinga i 2023 til Alvdal kommune for å bygge eit magasin for lagring av Kjell Aukrust sine verk blir avslutta.

Det blir foreslått å løyve 28,3 mill. kroner, som prioriterast til klyngjeprogrammet.

Klyngjeprogrammet vil frå 2024 implementere ei ny innretning. Midlane frå departementa går til gjennomføring av programmet, og driftsstøtte og prosjektmidlar til deltakande klyngjer.

Innovasjonspartnarskap skal i utgangspunktet ikkje prioriterast i 2024.

Departementet tildeler midlane til Innovasjon Noreg som tilskot utan krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romartalsvedtak. Det inneber at midlane kan disponerast uavhengig av året løyvinga vart gitt.

Post 76 Nordisk og europeisk samarbeid, kan overførast

Mål for ordninga

Posten omfattar tilskot til Noregs deltaking i transnasjonale og interregionale Interreg-program som dekker større europeiske regionar og anna internasjonalt samarbeid.

Grenseregionale Interreg-program blir omtalte under post 63 Interreg, Arktis 2030 og det norske Barentssekretariatet.

Kriterium for måloppnåing

Indikatorar for å vurdera måloppnåing blir fastsetje i programdokumenta for kvart enkelt Interreg-program.

Tildelingskriterium

Tildelingskriterium blir fastsetje i tråd med EU sitt regelverk og formulert i programdokumenta for kvart program. Til dømes grenseregional meirverdi, gjennomføringskapasitet, resultatorientering, berekraftig utvikling og bidrag til målet til programmet.

Oppfølging og kontroll

Forvaltninga av midlane er lagt til ulike styresmaktsorgan i landa innanfor programområda. Midlane blir disponerte av nasjonale og regionale representantar frå programlanda. Departementet kontrollerer at midlane er brukt i samsvar med føresetnadene gjennom overvakingskomiteen til programma.

Rapport

I 2022 har det vore aktivitet knytt til både Interreg-programma for perioden 2014–2020 og dei nye programma for perioden 2021–2027. Det vart gitt tilsegn på om lag 18,1 mill. kroner frå posten i 2022. Av dette er det gitt tilsegn for om lag 1,1 mill. kroner til OECD sitt program Local Economic and Employment Development (LEED) og Nordisk Atlantsamarbejde (NORA). Det er gitt om lag 1 mill. kroner i tilsegn til kontaktpunkta i 2022.

Interreg Nordlig Periferi og Arktis, Interreg Nordsjøen og Interreg Østersjøen har jobba innanfor områda økonomisk vekst, berekraftige lokalsamfunn, forsking, innovasjon og entreprenørskap, og konkurransekraft, klima, energi og miljø, berekraftig ressursforvaltning og grøn/smart transport og mobilitet.

Interreg Europe og URBACT har jobba med å styrkje høvesvis regionale og lokale myndigheiter sin kapasitet og kompetanse i arbeidet med å utvikle og gjennomføre strategiar og program for regional utvikling og byutvikling.

ESPON har jobba med å få fram samanliknbare fakta, analysar og scenario for utviklings-føresetnadene i europeiske regionar og byar gjennom ulike forskingsprosjekt.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Det blir foreslått å løyve 18,7 mill. kroner, høvesvis om lag 17,4 mill. kroner til Interreg, 500 000 danske kroner til driftstilskot til Nordisk Atlantsamarbejde (NORA) og 33 000 euro til ein nasjonal kontingent for deltaking i OECD LEED. Løyvinga til Interreg-programma inkluderer gjennomføringskostnadar og midlar til kontaktpunkta.

Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga skal dekke løn og andre driftsutgifter i Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret).

Distriktssenteret er eit nasjonalt kompetansesenter for lokal samfunnsutvikling. Distriktssenteret skal arbeide for at distriktskommunane blir gode samfunnsutviklarar. Senteret skal bidra til å styrkje utviklingskapasitet og utviklingsinnsats i kommunane, i samarbeid med nasjonale og regionale aktørar. Senteret skal òg gi faglege innspel til nasjonal politikkutvikling.

Rapport

Distriktssenteret arbeider med kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling. Dei samarbeider med fylkeskommunane og andre samarbeidspartar, og prioriterer kommunar i sentralitetsklasse 5 og 6. I 2022 hadde dei kontakt med minst 65 pst. av kommunane med sentralitet 6 og 33 pst. av kommunane med sentralitet 5.

Gjennom prosjekt som Distriktskommune 3.0, Veiledningspiloten, Aldersvenlege bustader og bumiljø, Gnist og andre aktivitetar har Distriktssenteret direkte oppfølging og tett kontakt med ein god del kommunar over tid.

Distriktssenteret har dei siste åra brukt mykje ressursar på å legge til rette for at metodar og verktøy er tilgjengelege digitalt på distriktssenteret.no. Dei har lagt stor vekt på brukartesting hos kommunalt tilsette, for å sikre at dette er nyttige verktøy i kommunane òg utan rettleiing. Likevel vil digitale verktøy berre vere eit tillegg til, og ikkje ei erstatning for direkte kontakt med kommunane. Evna til å bruke slike verktøy på eiga hand vil variere med kommunen sin kapasitet og kompetanse for utvikling.

På oppdrag frå Distriktssenteret gjennomførte Oxford Research hausten 2022 ei brukarundersøking blant alle kommunar i sentralitetsklasse 5 og 6. Undersøkinga viser at Distriktssenteret bidrar til å føre kommunane i rett retning når det gjeld kompetanse, utviklingsarbeid og utviklingskapasitet. Resultata viser at mange vurderer bidraget frå Distriktssenteret som nyttig i utviklingsarbeidet. Kommunane rapporterte auka brukareffektar, samanlikna med brukarundersøkinga i 2019. Dette indikerer at Distriktssenteret bidrar til å gjere kommunane til betre samfunnsutviklarar.

Oxford peika på at det kan vere behov for tettare samarbeid med fylkeskommunane for å nå dei kommunane som treng det mest. Dei anbefalte òg at det vart gjennomført ei strategisk analyse for å vurdere korleis Distriktssenteret kan skape størst mogleg effekt av innsatsen.

Distriktssenteret har òg levert kunnskap som har gitt meirverdi for nasjonal politikkutvikling, jf. årsmeldinga for 2022 for meir informasjon om resultata av arbeidet deira i fjor.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

I 2024 skal Distriktssenteret:

• Prioritere arbeidsmåtar og innsats som gjer at mange kommunar i område med særlege distriktsutfordringar drar nytte av arbeidet.

• Utvikle kunnskap og arbeidsformer som bidrar til at distriktskommunar tar i bruk gode løysingar for lokal samfunns- og tenesteutvikling.

• Bidra til å styrkje kapasitet og kompetanse i distriktskommunane på innovasjon, fornying og omstilling.

• Bidra til bustadutvikling i distriktskommunar, i samarbeid med Husbanken.

• Forvalte og utvikle Merkur-programmet, for å sikre eit best mogleg tenestetilbod i bygdene der butikkane ligg.

Det blir foreslått å løyve 35,6 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekt på kap. 3554, post 01, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 73 Merkur, kan overførast

Merkur-programmet er eit utviklings- og kompetanseprogram for utkantbutikkar. Programmet består av ulike kompetansetilbod og fem ulike tilskotsordningar.

Mål for ordninga

Merkur-programmet skal sikre innbyggarane i distrikta tilgang til ein nærliggande daglegvarebutikk med god kvalitet, med tilleggstenester som aukar omsettinga, sikrar vidare drift og gir innbyggarane i lokalsamfunnet betre tenester.

Programmet skal bidra til at daglegvaretilbodet held fram i område med spreidd busetting og liten marknad, og å styrkje samarbeidet mellom kommunar og butikkar, for å gi eit betre og samla tenestetilbod i desse områda. Programmet skal bidra til å styrkje den butikkfaglege kompetansen, auke talet på tilleggstenester i butikkane og styrkje grunnlaget for lønsam bokhandeldrift i distrikta.

Dagens verkemiddel i Merkur-programmet er følgjande:

Merkur Utvikling

I Merkur Utvikling går midlane i hovudsak til kurs, nettverkssamlingar, oppfølging frå Merkur-konsulentar og kundeundersøkingar.

Butikkar som oppfyller eitt av følgjande punkt kan vere med i kompetansedelen av Merkur-programmet: a) har ein nærmarknad på under 200 husstandar, b) er lokalisert til stader utan fast vegforbindelse eller c) har lang avstand, normalt 10 kilometer, til næraste alternative innkjøpsstad. Styret for Merkur-programmet kan unntaksvis godkjenne andre butikkar.

Investeringstilskot til daglegvarebutikkar

Målet er å bidra til at daglegvarebutikkar blir moderniserte, meir lønsame og gir innbyggarane i lokalsamfunnet betre tenester. Det blir gitt investeringsstøtte til fysiske investeringar i butikkane.

Kriteria for måloppnåing er omsettingsutvikling og overlevingsrate blant Merkur-butikkar. For mange butikkar er det viktig å finne fleire tilleggstenester som kan gi inntekter og som styrkjer butikken.

Ordninga gjeld heilårsopne daglegvarebutikkar i område med få innbyggarar som har eit varetilbod som dekker det alminnelege ernæringsbehovet og andre grunnleggande behov for daglegvarer, og som oppfyller krav til omsetningstal, kundegrunnlag og avstand til alternative innkjøpsstader, jf. Forskrift om tilskot frå Merkur-programmet (Merkur-forskrifta) for utfyllande regelverk.

Servicetilskot til dei minste daglegvarebutikkane

Målet er å bidra til at dei minste daglegvarebutikkane tilbyr tilleggstenester til lokalsamfunnet og det lokale næringslivet. Det skal bidra til å oppretthalde drifta.

Det gis tilskot til å dekke utviklings- og driftskostnadar, og mindre investeringar som bidrar til å nå målet med ordninga.

Kriteria for måloppnåing og tildelingskriteria er dei same som for investeringsstøtta.

Investeringstilskot til drivstoffanlegg/ladestasjon for elbil ved daglegvarebutikkar

Målet er å sikre drivstofftilgangen i distrikta.

Kriteria for måloppnåing er at talet på butikkar som har drivstoffanlegg/ladestasjon for elbil held seg/aukar, og at omsetningsutviklinga for butikken er positiv.

Ordninga gjeld i all hovudsak opprusting og etablering av drivstoffanlegg/ladestasjon for elbil ved Merkur-butikkar. Hovuddelen av støtte til ladestasjonar for elbil er gjennom støtte frå ENOVA. Anlegget skal vere avgjerande for å sikre lokalbefolkninga tilgang på drivstoff. Salsvolumet skal ikkje overstige 500 000 liter drivstoff per år.

Utviklingstilskot til bokhandlarar

Målet er å bidra til å styrkje grunnlaget for lønsam bokhandeldrift i distrikta.

Kriteria for måloppnåing er at butikken har auka omsetting.

Ordninga gjeld Merkur-bokhandlarar. Det kan gis tilskot til bokhandlarar som er den einaste bokhandelen på tettstaden, og som har ei omsetting på mindre enn 7 mill. kroner. Utviklingsstøtta skal bli brukt til tidsavgrensa tiltak, som skal utvikle bokhandelen som kulturarena og møteplass i lokalsamfunnet. Det gis støtte til tiltak for å styrkje og utvikle drifta av butikken, mellom anna til tilrettelegging for tilleggsfunksjonar.

Oppfølging og kontroll

Merkur-programmet blir forvalta av Distriktssenteret. Departementet oppnemner eit styre som gir strategiske føringar for arbeidet med Merkur-programmet. Styret fordeler midlane mellom dei ulike verkemidla i Merkur. Distriktssenteret forvaltar Merkur-programmet, og fører tilsyn med at krava i Forskrift om tilskot frå Merkur-programmet (Merkur-forskrifta) av 1. juni 2018 og tilskotsbrev til butikkane blir oppfylte.

Rapport

I 2022 vart det gitt 241 tilsegn på i snitt 223 000 kroner. Det har vore ein nedgang i talet på tilsegn om ordinær støtte, men det blir gitt meir støtte per søknad. Auka i støtte per tilsegn er markant, og skuldast truleg interessa for investering i ny teknologi. Totalt 43 butikkar fekk innvilga støtte på mellom 500 000 og 600 000 kroner.

85 pst. av dei ordinære støttemidlane i 2022 gjekk til investeringsstøtte, 10 pst. til servicestøtte og 4 pst. til drivstoffstøtte.

Totalt er det utbetalt 47,8 mill. kroner i støtte til nærbutikkar og bokhandlarar i 2022. Av desse er 0,3 mill. knytt til tilsegn gitt i 2020, 26,4 mill. kroner er knytt til tilsegn gitt i 2021 og 21 mill. kroner er knytt til tilsegn gitt i 2022. Det er naturleg at tilsegn som blir gitt eitt år, i hovudsak har utbetaling påfølgjande år og til en viss grad året etter det igjen. Det tar tid å fullføre investeringane.

I 2022 vart tilsegn tilsvarande 4,9 mill. kroner inndratt, anten fordi prosjekt ikkje vart gjennomført, eller at dei vart rimelegare enn venta. Inndratte midlar er stort sett gitt til nye tilsegn på 2022-ramma, medan ein mindre sum er overført til 2023-ramma.

Stor auke i kostnadar, spesielt til straum, gjorde at ei rekke Merkur-butikkar fekk store økonomiske utfordringar i 2022. Stortinget løyvde 23 mill. kroner til ekstraordinær straumstøtte for perioden september–desember jf. Prop. 142 S (2021–2022) og Innst. 34 S (2022–2023). Totalt vart det utbetalt om lag 11 mill. kroner i straumstøtte til Merkur-butikkar for 2022. Straumstøttemidlane som ikkje vart nytta i fjor, er overført til 2023, jf. Prop. 118 S (2022–2023) og Innst. 490 S (2022–2023). Midlane skal bli prioritert til å vidareføre straumstøtta og til ENØK-tiltak i Merkur-butikkar.

I arbeidet med å forvalte og utvikle Merkur-programmet har Distriktssenteret lagt stor vekt på korleis dei kan bruke programmet til å stimulere og legge til rette for at det òg i framtida eksisterer eit godt utbygd nettverk av nærbutikkar. Butikkane er viktige bidragsytarar for å skape attraktive lokalsamfunn. Distriktssenteret er opptekne av å utvikle butikkane til ein god møteplass med ulike tenester for folk i lokalsamfunna.

Sidan den første pilotbutikken med ny teknologi med høve til delvis sjølvbetent butikk opna våren 2020, har over 40 Merkur-butikkar investert i slik teknologi. Desse butikkane har hatt ei svært positiv omsetningsutvikling og styrkt si evne til overleving.

Pilotprosjektet «Framtidas nærbutikk i det flerfunksjonelle bygget» har starta. Pilotprosjektet vil gjennom innovasjon og utvikling legge grunnlaget for nye arbeidsmetodar for å utvikle lokalsamfunna, med nærbutikken som eit nav. Det kom inn 17 søknader om å delta som pilot i prosjektet. Nordmela Handleri og kafé (Andøya), Gamvik handel (Gamvik) og Joker Grue Finnskog (Grue) er dei tre pilotane i prosjektet.

Merkur-programmet har gjennom eit eige pilotprosjekt kartlagt energiforbruket i ti Merkur-butikkar i Agder. Erfaringane frå dette arbeidet skal gi mange svar om kva energieffektiviserande tiltak dei enkelte butikkane bør prioritere for å redusere utgifter til straum og drive meir berekraftig. Mellom anna ser vi at bevisstgjeringa ved systematisk overvaking i seg sjølv kan gi 10 pst. reduksjon av straumforbruket. Samstundes gir overvakinga grunnlag for prioritering av butikken sine ENØK-investeringar. Potensialet er stort, både for økonomiske innsparingar og meir berekraftig drift. Erfaringane frå prosjektet er viktige for vurderingane Distriktssenteret gjer rundt prioritering av støtte til investering i ENØK-tiltak i tida framover.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Det blir foreslått å auke løyvinga med 4,3 mill. kroner for å styrkje ordningane.

Hovuddelen av midlane til Merkur skal bli brukt til kompetansetiltak overfor butikkane, til utviklingsprosjekt som skal styrkje butikkane si lønsemd og til konkrete investeringar i butikkane som sikrar vidare drift. Dei minste butikkane i dei mest perifere områda skal bli prioritert.

Det blir foreslått å løyve 69,5 mill. kroner til Merkur-programmet.

Programkategori 13.60 Samiske føremål

Utgifter under programkategori 13.60 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 13.60 fordelte på kapittel

Innleiing

Samane er anerkjente som urfolk i Noreg. I tråd med Grunnlova § 108 har regjeringa som mål å legge til rette for at det samiske folket, som urfolk, kan sikre og utvikle språket sitt, kulturen sin og samfunnslivet sitt. Noreg har òg folkerettslege forpliktingar som legg føringar for samepolitikken, mellom anna ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i sjølvstendige statar og FNs konvensjon om sivile og politiske rettar artikkel 27.

Sametinget er det folkevalde organet til samane og regjeringa sin viktigaste premissleverandør og dialogpartnar i samepolitiske spørsmål. Regjeringa bygger vidare på dei institusjonelle og rettslege rammene som allereie er lagde for samepolitikken.

Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvaret for å samordne statleg politikk som gjeld samane i Noreg, og skal arbeide for heilskap og samanheng i politikken, på tvers av sektorar og forvaltningsnivå. Kvart fagdepartement har eit ansvar for å følgje opp statleg politikk overfor samane innanfor sin sektor.

Det er staten sitt ansvar å sikre at omsynet til samane blir ivaretatt og at dei folkerettslege forpliktingane blir etterlevde. Samstundes legg staten til grunn at kommunar og fylkeskommunar på eige initiativ, og som del av lokaldemokratiet, òg følgjer opp forpliktingane sine overfor dei samiske innbyggarane. Til dømes har kommunane eit ansvar for opplæring i samisk.

Mål for programkategorien

1. Samane kan sikre og utvikle språket sitt, kulturen sin og samfunnslivet sitt

2. Samane deltek i offentlege avgjerdsprosessar

3. Samane får gode og likeverdige tenester

Mål 1 Samane kan sikre og utvikle språket sitt, kulturen sin og samfunnslivet sitt

Å styrkje samiske språk og samiske institusjonar er viktig for å sikre og utvikle samisk kultur og samfunnsliv. Sametinget er den sentrale aktøren i dette arbeidet. Sametinget tar imot hovudløyvinga si over kap. 560, post 50, som dekker løyvingar til å styrkje og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv. Meir kunnskap gjer det enklare å sikre og utvikle språket, kulturen og samfunnslivet. Auka kunnskap i befolkninga om samar og samiske forhold kan òg motverke hatytringar, diskriminering, stereotypiar og negative haldningar. Samar kan oppleve hets og hatytringar fordi dei er samar når dei ytrar seg offentleg. Auka kunnskap kan gjere det lettare for samar å ytre seg og delta i det offentlege rommet utan å bli utsette for hets. Kommunal- og distriktsdepartementet støttar derfor fleire tiltak som gir auka kunnskap om samiske forhold, mellom anna gjennom ordninga med samiske vegvisarar over kap. 560, post 55. Endringar i samelovas språkreglar trer i kraft 1. januar 2024. Frå dette tidspunktet blir forvaltningsområdet for samiske språk delt inn i tre ulike kommunekategoriar, der rettane for språkbrukarane er ulike. Dei nye kategoriane er betre tilpassa behova i dei ulike kommunane i forvaltningsområdet. Dei kommunane som er innlemma i dag blir innplasserte i ein av dei to kategoriane som har det høgaste nivået av rettar. Den tredje kategorien senkar terskelen for at nye kommunar kan søkje om innlemming i forvaltningsområdet.

Mål 2 Samane deltek i offentlege avgjerdsprosessar

Det er eit sentralt politisk mål at samane skal ha reell innverknad på avgjerder som gjeld dei sjølve. Når det gjeld tiltak som er omfatta av kap. 560, post 50, som saker om bevaring og revitalisering av samiske språk og arbeid med å samle inn og sikre samisk tradisjonell kunnskap, er det naturleg at Sametinget tar avgjerdene. I andre saker står statlege styresmakter for avveging av interesser og ei endeleg avgjerd. Då er det viktig å sørgje for reell involvering før avgjerda blir fatta.

Forskrifter i samelova om konsultasjonar med samiske interesser har vore i kraft sidan juli 2021. Lovforskriftene skal legge til rette for meir effektive og betre konsultasjonar mellom offentlege styresmakter og Sametinget, eller andre samiske interesser. Lova forankrar konsultasjonsplikta for alle forvaltningsnivå, òg kommunar og fylkeskommunar. Lovfestinga av konsultasjonsplikta endrar ikkje på det kommunale sjølvstyret.

Mål 3 Samane får gode og likeverdige tenester

Målet om at samane får gode og likeverdige tenester gjeld tenester frå både staten, fylkeskommunane og kommunane. Det betyr at offentlege tenester må vere tilpassa behova til målgruppa for tenestene, mellom anna slik at samiske brukarar eller pasientar blir møtte av saksbehandlarar og personale med tilpassa språk- og kulturkompetanse. Det gjeld til dømes i møte med instansar som barnevernet, psykisk helsevern, familievernkontor, politi eller sjukeheim.

Regjeringa arbeider langs fleire linjer for å auke kunnskapen og kompetansen i samisk språk og kultur blant tilsette i det offentlege tenesteapparatet. I dei nye reglane i samelova som trer i kraft 1. januar 2024, er det no klart at det blir høve til å stille krav til samiskkunnskapar ved utlysing av stillingar, når det er behov for slik kompetanse. Retten til løna utdanningspermisjon til alle tilsette i offentlege organ som har behov for samiskspråkleg kompetanse blir òg utvida. Det overordna målet med Meld. St. 13 (2022–2023) Samisk språk kultur og samfunnsliv – Kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning, er at fleire skal velje samisk barnehagetilbod og samisk i heile grunnopplæringa, og at fleire ønskjer å ta ei samisk profesjonsutdanning eller anna samisk høgare utdanning.

Berekraftsmåla

Gjennom arbeidet sitt bidrar Sametinget og Internasjonalt reindriftssenter til å oppfylle berekraftsmål 11.4 om å styrkje innsatsen for å verne om og sikre kultur- og naturarv i verda.

I samelova er plikta til å konsultere Sametinget og samiske interesser for alle forvaltningsnivå forankra, dette gjeld òg for kommunar og fylkeskommunar. Lova legg til rette for gode demokratiske prosessar og skal sikre at samiske interesser kjem tidleg inn i prosessane, slik at dei har moglegheit til å påverke avgjerdene. Dette er i tråd med berekraftsmål 16.7 om å sikre lydhøyre, inkluderande, medbestemmande og representative avgjerdsprosessar på alle nivå.

Kap. 560 Samiske føremål

Post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv

Sametinget er eit folkevald, politisk organ. Det er eit sentralt politisk mål at samane skal ha reell innflytelse på avgjerder som gjeld dei sjølve. I sakar som gjeld samane, er det derfor naturleg at Sametinget fattar avgjerdene. Regjeringa er ikkje ansvarleg for Sametingets politiske verksemd, eller vedtaka som Sametinget gjer som politisk organ.

Rapport

Regjeringa legg årleg fram ei framoverskodande melding om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Meld. St. 13 (2022–2023) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høgare utdanning vart lagt fram for Stortinget 24. mars 2023. Sametingets årsmelding er særskild vedlegg til meldinga. Sametingets bruk av midlar løyva over statsbudsjettet går fram av årsmeldinga.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Løyvinga blir forvalta i heilskap av Sametinget. Sametinget gjer sjølvstendige prioriteringar som folkevald, politisk organ. Vedtaka til Sametinget kan lesast på sametinget.no.

Løyvinga blir foreslått auka med 3,6 mill. kroner til Sametingets språkarbeid knytt til oppfølging av Meld. St. 13 (2022–2023) Samisk språk, kultur og samfunnsliv.

Det samlokaliserte prosjektet med nybygg i Kautokeino skal etter planen vere klart for innflytting i løpet av 2024. Nybygget blir oppført som del av husleieordninga i staten, og omfattar nye lokale for Det samiske nasjonalteateret Beaivváš. Det er foreslått at løyvinga blir auka med 8,3 mill. kroner til dekning av husleige for Beaivváš i 2024.

Det blir foreslått å løyve 641,7 mill. kroner.

For ei samla oversikt over løyvingar til Sametinget og andre samiske føremål blir det vist til publikasjonen Løyvingar til samiske føremål i statsbudsjettet 2024 på regjeringa.no.

Post 51 Divvun

Løyvinga skal brukast til drift av Divvun-gruppa, som er ei eiga språkteknologisk eining ved UiT Noregs arktiske universitet. Divvun utviklar samisk språkteknologi og driftar mellom anna retteprogram for samiske språk til bruk på ulike dataplattformer.

Rapport

Språkverktøya frå Divvun blir brukte av stadig fleire, både til forsking og praktiske føremål. I 2020 vart den første grammatikkontrollen på nordsamisk lansert, og i 2023 vart grammatikkontrollar for lulesamisk og sørsamisk lanserte. Både grammatikkontrollane og andre program er under stadig oppdatering. Det gjeld òg mobiltastatur og korrekturverktøy. Divvun har omfattande internasjonalt samarbeid. I samarbeid med relevante språkmiljø har dei laga stavekontrollar for fleire minoritetsspråk, mellom anna for andre samiske språk i Norden og for kvensk. I 2022 har Divvun jobba vidare med eit prosjekt for taleteknologi med fokus på lulesamisk talesyntese. I samband med dette prosjektet har Divvun òg eksperimentert med talegjenkjenning, med lovande resultat. Divvun har hatt noko publikumsretta aktivitet i 2022, og har kontakt med brukarar både gjennom sosiale medium og ved besøk på institusjonar.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Divvun skal arbeide vidare med å oppdatere, halde ved like og forbetre språkverktøya, og å forenkle installeringa av verktøya. Vidare skal Divvun fullføre tekst-til-tale-prosjektet for lulesamisk og lanseringa av oppdaterte nettordbøker. Divvun skal utvikle ein sørsamisk talesyntese. Divvun skal òg arbeide vidare med å informere aktuelle brukarar om verktøya, og auke tilgjengelegheita si på sosiale medium. Samarbeidet med relevante miljø nasjonalt og internasjonalt skal førast vidare.

Som følgje av auka bruk av tenestene til Divvun, og behov for meir teknisk vedlikehald, er det behov for å styrkje drifta ved eininga. Det er òg behov for ei styrking av Divvuns utviklingsarbeid, slik at Divvun kan halde fram arbeidet med utvikling av nye, og vidareutvikling av eksisterande språkverktøy. Løyvinga blir foreslått auka med 4,4 mill. kroner.

Det blir foreslått å løyve 12,9 mill. kroner.

Post 55 Samisk høgskule

Løyvinga skal dekke drift av fagleg analysegruppe for samisk statistikk og drift av ordninga med samiske vegvisarar.

Rapport

Vegvisarordninga opplever stor pågang og har i 2022 hatt venteliste for skular som ønskjer besøk. Samisk høgskole har arbeidd vidare med å fylle nettsida samiskeveivisere.no med fagleg innhald og med synleggjering og publisering på sosiale medium.

Analysegruppa gir kvart år ut publikasjonen Samiske tall forteller – Kommentert samisk statistikk. I 2023 blir den femtande utgåva gitt ut.

Som medlem i analysegruppa inngår Samisk høgskole, UiT Noregs arktiske universitet, Nord universitet, Statistisk sentralbyrå og OsloMet – storbyuniversitetet. Samisk høgskole har sekretariatsansvar for gruppa.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Dei samiske vegvisarane skal halde fram arbeidet med å bidra til auka kunnskap om samar og samiske forhold blant unge i Noreg, under dette halde fram drifta og vidareutviklinga av nettsida samiskeveivisere.no som ein informasjonskanal. Informasjonsarbeidet til vegvisarane har som mål å motverke hets, hatytringar og fordommar mot den samiske befolkninga.

Som følgje av auka etterspørsel frå skular om besøk frå vegvisarane, blir løyvinga foreslått auka med 2 mill. kroner, slik at ordninga kan utvidast med to vegvisarar.

Analysegruppa skal innan 30. juni kvart år legge fram ein rapport til Kommunal- og distriktsdepartementet og Sametinget. Rapporten skal gi ei situasjonsskildring og analyse av utvalde, sentrale utviklingstrekk i det samiske samfunnet i Noreg.

Det blir foreslått å løyve 8,2 mill. kroner.

Kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter

Post 01 Driftsutgifter

Internasjonalt reindriftssenter i Kautokeino er ein fagleg sjølvstendig institusjon som vedtar eigne mål og resultatkrav innanfor dei rammene som departementet fastsett.

Senteret arbeider for berekraftig reindrift i nordområda, å styrkje samarbeidet mellom reindriftsfolk, å spreie kunnskap om verdas reindrift, ivaretaking av tradisjonell kunnskap og kunnskapsutvikling, og å støtte Verdensforbundet for reindriftsfolk og dei internasjonale aktivitetane deira.

Rapport

Internasjonalt reindriftssenter vidareutvikla i 2023 urfolkssamarbeidet sitt med institusjonar, organisasjonar og reindriftsfolk i Mongolia, Grønland, Kina, Nord-Amerika og Norden. Gjennom folk-til-folk-samarbeid i nordområda har senteret saman med Verdensforbundet for reindriftsfolk initiert prosjekt som vektlegg lokal kompetansebygging med eit særskild fokus på klimatilpassing.

Senteret rapporterer om store endringar i urfolkssamfunn i Arktis på grunn av klimaendringar, globalisering og industriell utbygging. Senteret har vidareutvikla det internasjonale institusjonssamarbeidet sitt med universitet og forskingsinstitutt i Nord-Amerika og EU, mellom anna med Belfer Center ved Harvard-universitetet.

I partnarskap og samarbeid med desse miljøa har senteret starta opp utdanningsprogram i leiing, resiliens og klimatilpassing for arktiske urfolksungdommar i nordområda. Senteret har gjennom Global Environment Facility (GEF) fått finansiert det nye globale prosjektet sitt for resiliens i reindrifta, der kurs for urfolksungdom i utviklingsland står sentralt.

Senteret har gjennomført hovudprosjektfasen for Boaššu – NOMAD Indigenous FoodLab, med støtte over Kommunal- og distriktsdepartementets kap. 500, post 21. Senteret har jobba vidare med utvikling av konseptet og har gjennomført fleire FoodLab-arrangement nasjonalt og internasjonalt. Boaššu vart offisielt opna 16. august 2022.

Senteret er i gang med hovudprosjektfasen av FoU-prosjektet «Peatlands/ Reindeer Herders and Resilience», saman med FNs miljøprogram (UNEP), regjeringa i Mongolia, University of the Arctic (UArctic) og partnarar, med status som forvaltningseining under UNEP. Senteret samarbeider òg om urfolks matsystem med FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO).

Senteret har tatt aktivt del i Arktisk råds utvikling av metodar for deltakande miljøobservasjonar, mellom anna i samspel med aktørar i Alaska. Senteret har gjennomført leveransane sine til fleire større forskingsprosjekt, inkludert publisering av ei rekke vitskaplege artiklar innanfor felta klimatilpassing og urfolk sine matsystem. På grunn av krigen i Ukraina og sanksjonane mot Russland, har senteret sett alt institusjonelt samarbeid med Russland på pause.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Styret for senteret set sine eigne prioriteringar. Senteret har planar om å arbeide med nye kunnskapsstrategiar for urfolkssamarbeid i nordområda og å halde fram med arbeidet med berekraftsmåla og engasjement av urfolksungdom, med særleg fokus på klimatilpassing og motstandsdyktigheit. Senteret har òg planar om å halde fram arbeidet med urfolk sine matsystem, tradisjonell kunnskap og verdiskaping.

Det blir foreslått å løyve 6,6 mill. kroner.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast

Posten dekker utgifter knytte til eksternt finansierte prosjekt og har tilsvarande inntekter på kap. 3563, post 02.

For rapportering, sjå omtale under kap. 563, post 01.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Styret for senteret set sine eigne prioriteringar, jf. omtalen under post 01. Post 21 blir brukt til eksternt finansierte aktivitetar.

Det blir foreslått å løyve 3,1 mill. kroner.

Det blir foreslått at løyvinga på posten kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3563, post 02, jf. forslag til romartalsvedtak.

Kap. 3563 Internasjonalt reindriftssenter

Post 02 Diverse inntekter

På posten blir det ført inntekter knytte til eksternt finansierte prosjekt i regi av Internasjonalt reindriftssenter. Tilhøyrande utgifter blir ført på kap. 563, post 21.

Det blir foreslått å løyve 3,1 mill. kroner.

Programkategori 13.67 Nasjonale minoritetar

Utgifter under programkategori 13.67 fordelte på kapittel

Innleiing

Etniske, religiøse og/eller språklege minoritetar med langvarig tilknyting til landet blir rekna som nasjonale minoritetar. Jødar, kvener/norskfinnar, romar, romanifolk/taterar og skogfinnar er anerkjende som nasjonale minoritetar i Noreg. Når det gjeld spørsmål om kven som høyrer til ein nasjonal minoritet, skal styresmaktene legge vekt på sjølvidentifiseringa til den enkelte.

Noregs politikk overfor nasjonale minoritetar bygger på prinsippet om likeverd og ikkje-diskriminering og er forankra i internasjonale menneskerettskonvensjonar, som FN-konvensjonen om sivile og politiske rettar, Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoritetar og den europeiske pakta om regions- eller minoritetsspråk.

Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvar for å samordne statleg politikk som gjeld nasjonale minoritetar og skal arbeide for heilskap og samanheng i politikken, på tvers av sektorar og forvaltningsnivå. Kvart departement har ansvar for å følgje opp den statlege politikken innanfor sin sektor. Det er staten sitt ansvar å sikre at omsynet til nasjonale minoritetar blir varetatt. Staten legg til grunn at kommunar og fylkeskommunar følgjer opp aktuelle forpliktingar.

Mål for programkategorien

1. Dei nasjonale minoritetane deltek aktivt i samfunnet og kan uttrykke og vidareutvikle språka sine og kulturen sin

2. Dei nasjonale minoritetane deltek i offentlege avgjerdsprosessar

3. Dei nasjonale minoritetane får gode og likeverdige tenester

Mål 1 Dei nasjonale minoritetane deltek aktivt i samfunnet og kan uttrykke og vidareutvikle språka sine og kulturen sin

Det er eit mål at dei nasjonale minoritetane deltek aktivt i samfunnet og kan uttrykke og vidareutvikle språka sine og kulturen sin. Verkemiddel i språk-, kultur- og opplæringspolitikken er sentrale for å nå dette målet. Kunnskap om nasjonale minoritetar og kulturuttrykka deira kan motverke diskriminering, stereotypiar og negative haldningar. Kommunal- og distriktsdepartementet støtter derfor tiltak som kan gi større innsikt i situasjonen til dei nasjonale minoritetane.

Mål 2 Dei nasjonale minoritetane deltek i offentlege avgjerdsprosessar

Målet er avleidd av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoritetar artikkel 15, der det står at «partane skal skape dei føresetnadane som er nødvendige for at personar som høyrer til nasjonale minoritetar, er sikra effektiv deltaking i det kulturelle, sosiale og økonomiske livet og i offentlege saker, særleg dei som gjeld dei sjølve». Det skjer mellom anna gjennom tilskot til organisasjonane til dei nasjonale minoritetane, og gjennom å etablere arenaer for dialog mellom sentrale styresmakter og organisasjonane til minoritetane.

Mål 3 Dei nasjonale minoritetane får gode og likeverdige tenester

Nasjonale minoritetsgrupper har historisk erfaring med statleg diskriminering. Dette kan prege forholdet gruppene har til offentlege styresmakter i dag og påverke om, og korleis, dei oppsøkjer offentlege tenester. Kommunane har ansvar for å sikre innbyggarane gode og likeverdige tenester innanfor til dømes barnehage, grunnopplæring og ulike helse- og velferdstenester. Det er derfor viktig at kommunane har kjennskap til nasjonale minoritetar.

For å styrkje kunnskapen om nasjonale minoritetar i forvaltninga, har Kommunal- og distriktsdepartementet utarbeidd eit e-læringskurs om urfolk og nasjonale minoritetar, der målgruppa er tilsette i statsforvaltninga og i kommunane.

Berekraftsmåla

Kommunal- og distriktsdepartementet koordinerer oppfølginga av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoritetar artikkel 15, og bidreg slik til å nå berekraftsmål 16.7 om å sikre lydhøyre, inkluderande, deltakarbaserte og representative avgjerdsprosessar på alle nivå. Dette blir gjort gjennom å støtte dei nasjonale minoritetane sine eigne organisasjonar, og gjennom å etablere eigne arenaer for dialog mellom sentrale styresmakter og minoritetane sine organisasjonar. Det blir gitt støtte til organisasjonane via tilskotsordningane for nasjonale minoritetar, kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur og romanifolket/taterane. Departementet har faste årlege møte med dei enkelte interesseorganisasjonane og arrangerer òg eit felles dialogmøte éin gong i året, der alle dei nasjonale minoritetane er representerte.

Løyvinga på kap. 567, post 60 skal bidra til at romske barn gjennomfører skulegang, og speglar berekraftsmål 4.1 om å sikre at alle jenter og gutar fullfører gratis og likeverdig grunnskule og vidaregåande opplæring av høg kvalitet som kan gi dei eit relevant og reelt læringsutbytte. Eit sentralt prinsipp i berekraftsmåla er at ingen skal utelatast. Mange vaksne romar har lite skulegang, og romske barn har utfordringar med å fullføre skulegangen.

Kap. 567 Nasjonale minoritetar

Post 60 Romar, kan overførast

Målet for ordninga er å betre levekåra til norske romar, særleg gjennom tiltak i skulen.

Kriteria for måloppnåing er at romar deltek i tiltaka og får moglegheit til å bidra i utforminga av dei.

Midlane på posten skal dekke tiltak under skulelosordninga i Oslo kommune og tiltak retta mot romar i Lørenskog kommune. Dei fleste romar i Noreg bur i dag i Oslo og Lørenskog kommunar. Tilskotet gjeld òg oppfølging av romske elevar i andre nærliggande kommunar.

Departementet følgjer opp rapporteringa for bruken av tilskotsmidlane etter dei krava og vilkåra som er sette i regelverk og i tilskotsbrev.

Rapport

Skulelosane har arbeidd med å styrkje læringsutbyttet til elevar med rombakgrunn, redusere fråvær og auke delen elevar som fullfører grunnopplæringa.

Pandemien hadde store konsekvensar for deltakinga til romske barn på skulen. Skulelostenesta hjelpte i 2022 elevar, familiar og skular med å få elevane tilbake på skulen etter pandemien.

Skulelostenesta har eit tospråkleg førskuletilbod. Føremålet er å styrkje tospråklegheita til barna og den romske identiteten deira, og å lette overgangen til skule.

Lørenskog kommune sette i 2022 i gang tiltak for å redusere utfordringane som romar opplever i møtet med det kommunale tenesteapparatet og i nærmiljøet. I 2023 har Lørenskog vore opptekne av å nå barn og unge med tiltaka, skape gode møteplassar for dei og legge til rette for god tilknyting til skulen.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

I 2024 skal skulelosordninga, som blir drifta av Oslo kommune, halde fram med å hjelpe romske elevar og familiane deira og skular for å bidra til at fleire elevar fullfører skulen.

Samarbeidet mellom Oslo og Lørenskog kommunar held fram. Mange romske familiar har flytta til Lørenskog dei siste åra. Det er viktig at elevane, familiane og skulane òg der får nødvendig oppfølging.

Skulelosordninga vidarefører samarbeidet med Romano Kher.

Det blir foreslått å løyve 6,9 mill. kroner.

Post 70 Nasjonale minoritetar, kan overførast

Målet for ordninga er å styrkje nasjonale minoritetar sin kultur, språk og eigenorganisering. Det er eit særleg mål at organisasjonane til dei nasjonale minoritetane sjølve kan fremje interessene sine overfor ulike styresmakter.

Kriterium for måloppnåing for driftstilskotet er grada av eigenorganisering hos dei nasjonale minoritetane, om språk og/eller kultur blir styrkt, og grada av deltaking i offentlege avgjerdsprosessar.

Kriterium for måloppnåing for prosjekttilskotet er talet på arrangerte prosjekt, kurs og aktivitetar som fremjar føremålet, talet på personar som deltek eller blir nådde gjennom prosjekta, grad av kontakt mellom organisasjonane, og talet på barn og unge som blir nådde.

Tildelingskriterium

Tilskot over ordninga kan bli gitt både som driftstilskot til organisasjonane som representerer dei nasjonale minoritetane og som prosjekttilskot.

For å få driftstilskot er det krav om at organisasjonen har som føremål å fremje interessene og ivareta rettane til nasjonale minoritetar i Noreg. Tilskot blir gitt ut frå ei samla skjønnsmessig vurdering, mellom anna basert på talet på medlemmer, talet på lokallag og aktivitetar i organisasjonen.

Prosjekttilskot skal bidra til å styrkje nasjonale minoritetar sitt språk, kultur og identitet. Det er eit særleg mål å styrkje språk og identitet hos barn og unge. Tilskot blir gitt til frivillige organisasjonar, kommunar, institusjonar og føretak som har verksemd knytt til nasjonale minoritetar.

Oppfølging og kontroll

Kulturdirektoratet gir tilskot etter søknad og følgjer opp rapporteringa for bruken av tilskotsmidlane etter dei krav og vilkår som er sett i forskrift om tilskot til nasjonale minoritetar, og eventuelle retningslinjer fastsett av Kulturdirektoratet og i tilskotsbrev. Kommunal- og distriktsdepartementet er klageinstans. Kulturdirektoratet har ansvar for å evaluere ordninga.

Rapport

Av ei total ramme på om lag 8,2 mill. kroner i 2022 fordelte Kulturdirektoratet om lag 5,7 mill. kroner i driftsstøtte til sju organisasjonar og om lag 2,5 mill. kroner til 25 ulike prosjekt. Driftsmidlane bidrog til at organisasjonane kunne gjennomføre faste møte og arrangement, og delta i offentlege avgjerdsprosessar. Prosjekttilskota bidrog til å styrkje språket og kulturen til minoritetane, og til auka barne- og ungdomsarbeid blant minoritetane.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Det vil bli gitt tilskot til drift av organisasjonar og til prosjekt som bidreg til å styrkje nasjonale minoritetar sitt språk, sin kultur og sin identitet.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 1,45 mill. kroner for å styrkje kulturen og språka til dei nasjonale minoritetane, mellom anna for å kunne støtte større prosjekt.

Det blir foreslått å løyve 10,1 mill. kroner.

Post 72 Dei jødiske samfunna i Noreg

Målet for tilskotet er å bidra til å motverke antisemittisme, støtte opp om synleg jødisk kultur, identitet og samfunnsliv i Noreg og synleggjere jødisk kultur og identitet overfor skuleungdom.

Eit kriterium for måloppnåing er at personar som får informasjon gjennom tiltaka, opplever å ha fått auka medvit og kunnskap om jødar, jødedom og antisemittisme. Vidare er det eit måloppnåingskriterium at aktivitetar som fremjar jødisk kultur, identitet og samfunnsliv blir haldne oppe og gjort synlege.

Tildelingskriterium

Tilskotet blir tildelt til Det Mosaiske Trossamfund i Oslo (DMT) og Det jødiske samfunn i Trondheim (DJST).

Oppfølging og kontroll

Kommunal- og distriktsdepartementet følgjer opp rapporteringa for bruken av tilskotsmidlane etter dei krava og vilkåra som er sette i regelverk og i tilskotsbrev.

Rapport

I 2022 vart DMT tildelt 10,5 mill. kroner, mellom anna til oppfølging av informasjonstiltak i handlingsplanen mot antisemittisme, og andre tiltak og aktivitetar i deira regi. Midlane har mellom anna finansiert ordninga med jødiske vegvisarar.

Kommunal- og distriktsdepartementet sette hausten 2022 i gang ei ekstern evaluering av handlingsplanane mot antisemittisme frå 2016 og fram til 2023. Evalueringa vart lagt fram våren 2023 og viser at sjølv om det har vore positivt med ein brei innsats mot antisemittisme over fleire år, er det framleis nødvendig med særskilde tiltak mot antisemittisme.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Kommunal- og distriktsdepartementet vil gi tilskot til DMT og DJST til tiltak for å motverke antisemittisme og til aktivitetar som gjer jødisk kultur, identitet og samfunnsliv synleg i Noreg.

Det blir foreslått å løyve 13,8 mill. kroner. Av dette skal 12,3 mill. kroner gå til DMT og 1,5 mill. kroner til DJST. Midlane kjem i tillegg til tilskotet til Jødisk museum i Trondheim, som etter forslaget vil bli tildelt 750 000 kroner på kap. 500, post 70.

Post 73 Kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur, kan overførast

Målet for ordninga er å bidra til å revitalisere kvensk språk og fremje kvensk/norskfinsk kultur. Ordninga skal spesielt fremje kvensk språk og kvensk/norskfinsk identitet hos barn og unge.

Kriterium for måloppnåing er talet på arrangerte prosjekt, kurs og aktivitetar som fremjar føremålet, og talet på deltakarar på dei ulike tiltaka.

Tildelingskriterium

Frivillige organisasjonar, privatpersonar, kommunar og institusjonar kan søkje om prosjektstøtte til kulturføremål og tiltak som bidreg til å styrkje kvensk språk og identitet.

Nærare tildelingskriterium er fastsette i forskrift.

Over tilskotsordninga kan det òg søkjast om midlar til etablering og drift av kvenske språk- og kultursenter og til kvensk avis.

Oppfølging og kontroll

Troms og Finnmark fylkeskommune har forvalta tilskotsordninga til og med 2022. Frå 2023 har Kulturdirektoratet overtatt forvaltninga av tilskotsordninga.

Kulturdirektoratet gir tilskot etter søknad og følgjer opp rapporteringa for bruken av tilskotsmidlane etter dei krava og vilkåra som er sett i forskrift om tilskot til kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur, og eventuelle retningslinjer fastsett av Kulturdirektoratet og i tilskotsbrev. Kommunal- og distriktsdepartementet er klageinstans.

Kommunal- og distriktsdepartementet sette hausten 2022 i gang ein gjennomgang av Målrettet plan for kvensk språk 2017–2021 – videre innsats for kvensk språk. Føremålet var å sjå korleis planen samla sett har verka, korleis tiltaka fungerer og kva tiltak som vil vere viktige framover for å sikre kvensk språk. Gjennomgangen var klar i februar 2023 og viser at det i planperioden har vore ei positiv utvikling for kvensk språk på fleire område. Mellom anna er det etablert tre nye kvenske språksenter, og i 2023 vart det gitt tilskot til etablering av eitt senter til. Det er innført fleire tiltak på opplæringsfeltet, mellom anna styrking av kvensk barnehagetilbod og utvikling av informasjonsmateriell om retten til opplæring i kvensk. Rett til kvenskopplæring er no inne i opplæringslova. Det er laga ordningar for utvikling av læremateriell, og det er etablert ei ordning for gjeldslette for elevar som tar kvensk i grunnskulelærarutdanninga. Rapporten gir uttrykk for at det framleis er behov for vidare arbeid for å styrkje kvensk språk.

Rapport

Av ei total ramme på 11,118 mill. kroner i 2022 tildelte Troms og Finnmark fylkeskommune totalt 4,35 mill. kroner til drift av fire kvenske språksenter og eitt kvensk kultursenter, og 900 000 kroner i støtte til avisa Ruijan Kaiku. Det vart òg tildelt totalt om lag 4,8 mill. kroner til ulike språk- og kulturprosjekt.

Tilskota til drift av språksenter har bidrege til at det er gjennomført ei rekke språkkurs og kulturaktivitetar for kvenske barn og unge. Prosjekttilskota har bidrege til språk- og kulturutvikling på fleire nivå.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Det vil bli tildelt driftsmidlar til kvenske språk- og kultursenter og til kvensk avis. Det vil bli gitt prosjekttilskot etter søknad, til tiltak som bidreg til å oppfylle føremålet med tilskotsordninga.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 1,45 mill. kroner for å utvide driftsstøtta til språksentera og inkludere nye senter.

Det blir foreslått å løyve 12,7 mill. kroner.

Post 74 Kultur- og ressurssenter for norske romar

Føremålet med tilskotet er å vidareutvikle og drifte Romano Kher, som er eit kultur- og ressurssenter for romar, mellom anna for kultur- og kunnskapsformidling. Senteret skal fungere som ein stad der romar og majoritetsbefolkninga kan møtast.

Måloppnåinga blir i første omgang målt gjennom deltaking. Norske romar skal delta i avgjerdsprosessar som gjeld innhald og drift av senteret. På sikt skal senteret og tiltaka der evaluerast.

Tildelingskriterium

Tilskotsmottakar er Kirkens Bymisjon. Kirkens Bymisjon har etablert og driv senteret i samarbeid med norske romar. Løyvinga på posten dekker tilskot til drift og aktivitetar knytte til Romano Kher. Senteret er eit resultat av den kollektive oppreisinga frå staten til norske romar, i tillegg til brubyggertenesta som vart flytta frå Oslo kommune då Romano Kher vart oppretta. Bymisjonen har opparbeidd seg relevant erfaring, som er nødvendig for at tiltaket skal lukkast. Bymisjonen har derfor blitt vurdert som einaste aktuelle mottakar av tilskotet.

Oppfølging og kontroll

Departementet følgjer opp rapporteringa for bruken av tilskotsmidlane etter dei krava og vilkåra som er sette i regelverk og i tilskotsbrev.

Rapport

I november 2022 fastsette departementet eit nytt mandat for Romano Kher. Mandatet vart utforma gjennom ein brei medverknadsprosess med Romsk Råd, staben på Romano Kher og andre romar. Målet med mandatet er å klargjere oppdraget og departementet sine forventningar til Kirkens Bymisjon og arbeidet på Romano Kher.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Drifta til Romano Kher blir vidareutvikla etappevis med mellom anna kulturarbeid, tiltak retta mot barn og ungdom og enkelte arbeidsretta tiltak. Senteret skal òg halde kurs og foredrag for offentlege etatar.

Brubyggertenesta med individuell rettleiing og rettigheitsarbeid blir vidareført, med mellom anna bistand til romane i kontakt med det offentlege, arbeid for å motverke diskriminering og antisiganisme, og for å sikre likeverdige tenester til gruppa.

Det blir foreslått å løyve 18,3 mill. kroner. I løyvinga inngår midlar til Kirkens Bymisjons arbeid med brubyggertenesta for norske romar.

Det blir vidare foreslått ei tilsegnsfullmakt på 4,1 mill. kroner, jf. forslag til romartalsvedtak.

Post 75 Romanifolket/taterane, kan overførast

Føremålet med tilskotsordninga er å bidra til å utvikle og synleggjere kulturen, språket og historia til romanifolket/taterane.

Gjennom prosjektrapporteringa blir det vurdert i kva grad prosjektet har oppnådd dei måla som er sette i søknaden, om prosjektet har nådd målgruppa og kva resultat prosjektet har ført til i form av aktivitetar eller tiltak.

Tildelingskriterium

Privatpersonar, private og offentlege institusjonar, organisasjonar og andre verksemder kan søkje om tilskot til prosjekt som bidreg til å synleggjere, styrkje og føre vidare kulturen og historia til romanifolket/taterane, til å styrkje språket romani, til dokumentasjon og formidling av kunnskap om romanifolket/taterane sin situasjon, og til haldningsskapande arbeid.

Oppfølging og kontroll

Den kollektive oppreisinga til romanifolket/taterane blir forvalta av Kulturdirektoratet som ei tilskotsordning, i samsvar med eigen forskrift. Kommunal- og distriktsdepartementet er klageinstans. Kulturdirektoratet har ansvar for å evaluere ordninga.

Rapport

Kulturdirektoratet tildelte i 2022 tilskot på om lag 5,3 mill. kroner til 25 ulike prosjekt over tilskotsordninga til romanifolket/taterane.

Prosjekt av ulikt omfang, med ulike føremål og med ulike målgrupper fekk støtte, mellom anna til musikk- og teaterframsyningar, filmprosjekt, bøker, samlingsstad, informasjons- og sjølvhjelpsprosjekt og ulike arrangement.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Romanispråk skal framleis styrkast, og det vil bli etablert kulturarenaer og møteplassar i tråd med ein femårsplan Kulturdirektoratet utarbeidde i 2021 i samarbeid med ei faggruppe med medlemmar som er utnemnde av interesseorganisasjonane og fagpersonar på feltet.

Det vil bli prioritert å bevare, dokumentere, formidle og vidareføre romanifolket/taterane sin materielle og immaterielle kulturarv, som tradisjonar, fortellingar, handverk og musikk, i tråd med femårsplanen.

Enkeltaktørar vil få tilskot etter søknad til tiltak som bidreg til å oppfylle målet for ordninga.

Det blir foreslått å løyve 5,8 mill. kroner.

For at ubrukte løyvingar frå tidlegare år skal gå til det tiltenkte føremålet, blir det foreslått at Kommunal- og distriktsdepartementet får fullmakt til å overføre udisponert beløp på kap. 567, post 75 frå 2024 til 2025, jf. forslag til romartalsvedtak.

Programkategori 13.70 Kommunesektoren mv.

Utgifter under programkategori 13.70 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 13.70 fordelte på kapittel

Innleiing

Kommunar og fylkeskommunar er sjølvstendige, folkevalde forvaltningsnivå som har ansvaret for oppgåver som tenesteytarar, samfunnsutviklarar, myndigheitsutøvarar og demokratiske arenaer for innbyggarane. Kommunane har mellom anna ansvaret for barnehage, grunnskule, barnevern, helse-, omsorgs- og sosialtenester, tekniske tenester og kulturoppgåver. Fylkeskommunane har mellom anna ansvaret for vidaregåande opplæring, lokal kollektivtransport, fylkesvegar, tannhelse, regional utvikling og kulturoppgåver.

Departementa har sektoransvar for respektive område av kommunesektoren sitt tenestetilbod, mellom anna forvaltning og utvikling av lov- og regelverk og finansiering av reformer og nye tiltak.

Kommunal- og distriktsdepartementet skal bidra til at staten si styring av kommunesektoren er samordna, heilskapleg og konsistent. Departementet har eit særleg ansvar for at kommunesektoren har eit godt og framtidsretta lov- og regelverk, i første rekke gjennom utvikling og forvaltning av kommunelova. Departementet skal legge til rette for at landet har ein føremålstenleg kommunestruktur.

Kommunal- og distriktsdepartementet har i samarbeid med Finansdepartementet ansvaret for kommunesektoren sine inntektsrammer. Vidare har departementet ansvaret for inntektsfordelinga mellom kommunar og mellom fylkeskommunar gjennom utvikling og drift av inntektssystemet for kommunesektoren. Departementet har òg ansvaret for Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA) og for forvaltninga av staten sin eigarskap i Kommunalbanken AS.

Kommunal- og distriktsdepartementet har det overordna ansvaret for valordninga og valregelverket. Valdirektoratet har det operative ansvaret på statleg nivå for gjennomføring av stortings- og lokalval. Kommunane og fylkeskommunane har ansvaret for den praktiske valgjennomføringa. Departementet har òg ansvaret for tilskot til dei politiske partia.

Mål for programkategorien

1. Eit velfungerande demokrati

2. Eit velfungerande kommunalt sjølvstyre

3. Berekraftige, nyskapande og omstillingsdyktige kommunar

Mål 1 Eit velfungerande demokrati

Frie og hemmelege val er grunnleggande i demokratiet vårt. Tilliten til valinstituttet er høg, og det er viktig at den blir oppretthalden. Dette føreset at veljarane forstår korleis val blir gjennomført, og at teknologien som blir brukt ved val er sikker. I tillegg må det demokratisk representative systemet og sjølve valordninga ha legitimitet, og regelverket må vere i tråd med internasjonale forpliktingar.

Høg valdeltaking, representative folkevalde organ og gode kanalar for innbyggarmedverknad òg mellom val, er viktige føresetnader for eit velfungerande demokrati.

Det er mange ulike aktørar som har viktige roller og oppgåver for å kunne oppretthalde eit velfungerande demokrati. Dei politiske partia må ha rammevilkår for å gjere oppgåva si, kommunar og fylkeskommunar må ha handlefridom til å fylle rolla, og borgarane må få informasjon og vere trygge på å utøve dei demokratiske rettane sine. Det sivile samfunnet har òg ei viktig rolle for å legge til rette for dette.

Budsjettkapitla 577 Tilskot til dei politiske parti og 578 Valdirektoratet støttar opp under mål 1.

Mål 2 Eit velfungerande kommunalt sjølvstyre

Kommunesektoren forvaltar ein stor del av fellesskapet sine ressursar og har omfattande offentleg mynde. Kommunelova legg juridiske rammer for all kommunal verksemd og det kommunale sjølvstyret. Prinsippa for statleg styring av kommunesektoren, som til ei viss grad følgjer av kommunelova, legg til grunn økonomisk og juridisk rammestyring og dialog mellom forvaltningsnivåa. Staten si styring må balanserast mellom nasjonale omsyn som til dømes eit likeverdig tenestetilbod og rettstryggleik, og omsynet til lokal handlefridom. Det er den enkelte kommunen som er best i stand til å vurdere kva løysingar som skal til for å møte utfordringane i eigen kommune, og eit velfungerande lokalt sjølvstyre skal gi rom for lokale løysingar, innovasjon og utvikling. Lokale prioriteringar mellom ulike føremål er eit uttrykk for lokale preferansar og gir derfor meir velferd samla sett.

Ein føresetnad for at det kommunale sjølvstyret skal vere reelt, er at kommunesektoren i hovudsak er finansiert gjennom frie inntekter, som er skatteinntekter og rammetilskot. Dei frie inntektene er anslått å utgjere 72 pst. av kommunesektoren sine samla inntekter i 2024.

Budsjettkapitla 571 Rammetilskot til kommunar og 572 Rammetilskot til fylkeskommunar støttar opp under mål 2.

Mål 3 Berekraftige, nyskapande og omstillingsdyktige kommunar

Rammefinansiering av kommunesektoren gjennom skatteinntekter og rammetilskot gir rom for lokale prioriteringar og legg til rette for effektiv bruk av offentlege ressursar. Inntektsrammer som står i forhold til oppgåvene kommunesektoren er sett til å løyse, og ei rettferdig inntektsfordeling mellom kommunar, er føresetnader for eit likeverdig tenestetilbod i heile landet. I del I, pkt. 2 er det gjort greie for regjeringa sitt forslag til inntektsrammer for kommunesektoren i 2024.

I 2020 vart det nedsett eit offentleg utval som har gjennomført ein heilskapleg gjennomgang av inntektssystemet for kommunane. Utvalet leverte utgreiinga si til departementet i august 2022. NOU 2022: 10 Inntektssystemet for kommunene var på offentleg høyring til januar 2023. Regjeringa vil legge fram ein heilskapleg gjennomgang av inntektssystemet for kommunane i ei melding til Stortinget våren 2024, med sikte på at nytt inntektssystem for kommunane får verknad frå og med 2025.

Regjeringa la i Prop. 112 S (2022–2023) Kommuneproposisjonen 2024 fram forslag om eit nytt inntektssystem for fylkeskommunane, jf. Innst. 488 S (2022–2023). Det nye inntektssystemet bygger mellom anna på tilrådingane frå eit ekspertutval, som leverte utgreiinga si i desember 2022. Det nye inntektssystemet trer i kraft frå og med 2024. Departementet varsla i kommuneproposisjonen at endringar i mellom anna kriteriedata, sektorvekter og storleiken på det samla utgiftsbehovet kunne ha innverknad på dei endelege fordelingsverknadene av det nye inntektssystemet. Dei endelege fordelingsverknadene er vist i Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2023–2024) Grønt hefte (H-2548 N). I tråd med forslaget i kommuneproposisjonen vil dei endelege fordelingsverknadene bli dempa gjennom kompensasjons- og overgangsordningar.

Generalistkommuneutvalet la fram si utgreiing, NOU 2023: 9 Generalistkommunesystemet – likt ansvar – ulike forutsetninger i mars 2023. Utgreiinga var på høyring til 1. oktober 2023. Utvalet meiner at generalistkommunesystemet er under aukande press, mellom anna fordi skilnadene mellom føresetnadene i ulike kommunar til å vareta ansvaret sitt truleg vil bli større framover. Samstundes er utvalet tydeleg på at generalistkommuneprinsippet bør bli vidareført. For å lukkast med dette meiner utvalet at graden av statleg detaljstyring må reduserast og peiker vidare på at interkommunalt samarbeid og eit utjamnande inntektssystem er viktig.

Regjeringa vil legge til rette for auka kommunalt sjølvstyre med større grad av innovasjon og samarbeid mellom kommunar, bruke inntektssystemet til å jamne ut økonomiske skilnader mellom kommunar og bidra til godt samsvar mellom inntekter og faktiske oppgåver.

Auka effektivitet i oppgåveløysinga vil gi kommunane større handlingsrom som mellom anna kan brukast til å styrkje velferdstenestene. God økonomistyring, lokal tilpassing og nyskapande løysingar må derfor til for at kommunar og fylkeskommunar skal gi eit godt og likeverdig tilbod til innbyggarane i heile landet. Nye digitale løysingar skal gi betre og meir heilskaplege tenester, og vil kunne frigjere ressursar til å løyse andre oppgåver. Satsinga til regjeringa på mobildekning og breiband legg til rette for at slike løysingar kan takast i bruk i heile landet.

I møte med nye utfordringar må offentleg sektor vere utviklingsorientert. Regjeringa si tillitsreform dreier seg mellom anna om korleis offentleg sektor kan tenkje nytt om korleis oppgåver blir utført. Regjeringa har derfor invitert kommunar og fylkeskommunar til å delta i ei nasjonal forsøksordning (frikommuneforsøk) der ein kan søkje om fritak frå lover og reglar gjennom forsøk. Fristen for å sende førebels søknad var 8. september 2023.

Budsjettkapitla 571 Rammetilskot til kommunar, 572 Rammetilskot til fylkeskommunar og 575 Ressurskrevjande tenester støttar opp under mål 3.

Berekraftsmåla

Kommunesektoren er grunnmuren i det norske velferdssamfunnet og har ansvar for mykje av den sosiale og fysiske infrastrukturen som påverkar levekår og utviklingsmoglegheitene til befolkninga. Lokal innsats og lokale prioriteringar er avgjerande for arbeidet med ei rekke av berekraftsmåla. Variasjon som speglar ulike lokale preferansar er verdifullt i seg sjølv, og fylkeskommunar og kommunar er derfor nøkkelaktørar når det gjeld å realisere ei berekraftig samfunnsutvikling. Rammestyring styrkjer det lokale sjølvstyret og gir handlingsrom for kommunesektoren, samstundes som det legg til rette for eit likeverdig tenestetilbod i heile landet. Ei høg grad av rammefinansiering i form av skatteinntekter og rammetilskot, er ein føresetnad for at prioriteringar skal kunne gjerast lokalt og for kommunesektoren sitt arbeid med berekraft.

Kap. 571 Rammetilskot til kommunar

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast

Løyvinga går til forsking og utgreiing om kommuneøkonomi, kommunelova og anna juridisk rammeverk for kommunesektoren, lokaldemokrati og statlege tiltak retta mot kommunesektoren. Løyvinga omfattar òg drift og utvikling av inntektssystemet og driftsmidlar til Det tekniske berekningsutvalet for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). Løyvinga kan vidare finansiere større utviklingsprosjekt, inkludert utgreiingsstillingar i departementet knytt til tidsavgrensa prosjekt.

Rapport

I 2022 har det vore forsking, utgreiingar og evalueringar innanfor mellom anna følgjande tema:

• Inntektssystemutvalet for kommunane

• Ekspertutvalet for fylkeskommunane sitt inntektssystem

• Generalistkommuneutvalet

• Ressurskrevjande omsorgstenester i kommunane

• Lokale partilag og lister

• Tilstandsanalyse av det norske demokratiet

• Skjønsnemnd og overskjønsnemnd

• Indirekte val i nye kommunar.

I 2022 har posten òg finansiert mellom anna utgreiingar for Teknisk berekningsutval, nettstadene minsak.no og frie inntekter, database for kommunale organisasjonsdata og undersøkingar innan tema som interkommunalt samarbeid og møteoffentlegheit.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Det blir foreslått å løyve 23,2 mill. kroner. Dette inkluderer midlar til mellom anna utvalsarbeid, forsking på kommuneøkonomi, lokaldemokrati, juridisk rammeverk for kommunesektoren og statlege tiltak retta mot kommunesektoren.

Post 60 Innbyggartilskot

Hovuddelen av rammetilskotet blir fordelt gjennom innbyggartilskotet. Innbyggartilskotet blir i utgangspunktet fordelt med eit likt beløp per innbyggar, før det blir fordelt om gjennom utgiftsutjamninga, overgangsordninga og korreksjonsordninga for elevar i statlege og private skular. Sjå Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2023–2024) Grønt hefte (H-2548 N) for ei nærare omtale av innbyggartilskotet, utgiftsutjamninga og kostnadsnøkkelen for kommunane.

Til berekning av kor mykje kvar sektor skal utgjere i kostnadsnøkkelen og kor stort omfanget av utgiftsutjamninga skal vere, det vil seie samla utgiftsbehov, blir normalt sett siste tilgjengelege tal frå kommunerekneskap frå KOSTRA/SSB nytta. På grunn av koronasituasjonen, med ekstraordinære overføringar til kommunesektoren og endra aktivitet mellom dei ulike sektorane i 2020 og 2021, har rekneskapstal for 2019 vore nytta i utgiftutjamninga dei to siste åra. I statsbudsjettet for 2024 blir rekneskapstal frå 2022 nytta. Ved berekninga av samla utgiftsbehov blir det nytta konserntal, på same måte som for fylkeskommunane.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Det blir foreslått å løyve 169 718,5 mill. kroner i 2024. Dette er ein auke på 13 258,5 mill. kroner frå saldert budsjett for 2023. Auken må sjåast i samanheng med det samla økonomiske opplegget for kommunesektoren, jf. nærare omtale i del I, kapittel 2.

Post 61 Distriktstilskot Sør-Noreg

Tildeling av tilskotet tar utgangspunkt i distriktsindeksen, som er eit uttrykk for graden av distriktsutfordringar i ein kommune. Ved tildeling av distriktstilskot Sør-Noreg i 2024 blir distriktsindeksen frå 2017 brukt.

Distriktstilskot Sør-Noreg blir tildelt kommunar i Sør-Noreg (utanom kommunar i Namdalen, som blir tildelt Distriktstilskot Nord-Noreg) som oppfyller følgjande kriterium:

• har under 3 200 innbyggarar eller ein distriktsindeks på 46 eller lågare

• har gjennomsnittlege skatteinntekter per innbyggar dei tre siste åra som er under 120 pst. av gjennomsnittet i landet

Kommunar med færre enn 3 200 innbyggarar får eitt tilskot per kommune. Satsane er differensiert etter kommunane sin verdi på distriktsindeksen. Høgaste sats blir gitt til kommunar med distriktsindeks på 35 eller lågare. Kommunar med ein høgare verdi på distriktsindeksen får tilskot etter lågare sats, slik at kommunar med distriktsindeks over 46 får halvparten av høgaste sats.

Kommunar med 3 200 innbyggarar eller fleire får tilskot både per innbyggar og per kommune. Kommunar med distriktsindeks på 35 eller lågare får tilskot per innbyggar og per kommune med høgaste sats. Kommunar med høgare verdi på indeksen får tilskot med høvesvis 80, 60, 40 og 20 pst. av høgaste sats. Kommunar med distriktsindeks på 47 eller høgare får ikkje tilskot. Satsane for distriktstilskot Sør-Noreg i 2024 er prisjustert og vist i tabell 5.6.

Det blir foreslått å løyve 874,6 mill. kroner.

Post 62 Distriktstilskot Nord-Noreg

Distriktstilskot Nord-Noreg blir fordelt med eit kronebeløp per innbyggar til alle kommunar i Nord-Noreg og Namdalen. Kommunar med færre enn 3 200 innbyggarar får i tillegg eit småkommunetillegg etter same kriterium og satsar som distriktstilskot Sør-Noreg. Kommunar i Finnmark og tiltakssona i Troms som får småkommunetillegg, får tilskot etter ein høgare sats.

Ved tildeling av småkommunetillegget i distriktstilskot Nord-Noreg i 2024 blir distriktsindeksen frå 2017 brukt. Satsane for distriktstilskot Nord-Noreg i 2024 er prisjustert og vist i tabell 5.7.

Det blir foreslått å løyve 2 429,9 mill. kroner.

Post 64 Skjønstilskot

Kommunal- og distriktsdepartementet fordeler kvart år ein del av rammetilskotet til kommunar og fylkeskommunar etter skjøn. Føremålet med skjønstilskotet er å kompensere kommunar og fylkeskommunar for lokale tilhøve som ikkje blir fanga opp i den faste delen av inntektssystemet, og bidra til fornying og utvikling. Når det gjeld skjønstildeling til kommunane, fastset departementet tilskotsrammer til kvart enkelt statsforvaltarembete. Statsforvaltaren fordeler tilskotet til kommunane etter retningslinjer gitt av departementet. Frå og med 2024 blir det halde igjen ein felles reservepott for uventa hendingar som kan gå til både kommunar og fylkeskommunar. Basisramma til fylkeskommunane blir overført til innbyggartilskotet til fylkeskommunane frå og med 2024.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Regjeringa foreslår ei samla skjønsramme for 2024 på 1 000 mill. kroner i tråd med Stortingets behandling av Prop. 112 S (2022–2023) Kommuneproposisjonen 2024. Heile ramma blir foreslått løyvd på kap. 571, post 64.

Basisramma for kommunane blir foreslått sett til 800 mill. kroner, det same som i 2023. Statsforvaltarembeta har fordelt delar av basisramma til kommunane, og fordelinga er vist i Grønt hefte 2024.

Basisramma til fylkeskommunane på 332 mill. kroner, det same som i 2023, blir foreslått overført til innbyggartilskotet til fylkeskommunane. Dette vil sikre fordeling etter faste, objektive kriterium.

Basert på erfaringane frå tidlegare år blir det halde tilbake 175 mill. kroner av skjønstilskot til uventa hendingar (reservepotten). Det er ein auke på 55 mill. kroner samanlikna med 2023. Midlar blir flytta frå prosjektskjønsmidlane og frå reservepotten til fylkeskommunane. Midlane skal hovudsakleg nyttast til å kompensere kommunar og fylkeskommunar som har meirutgifter som følgje av naturskade eller andre kritiske, uventa hendingar. Det blir foreslått at både kommunar og fylkeskommunar kan søkje om kompensasjon frå reservepotten.

Vidare blir 25 mill. kroner foreslått sett av til utviklings- og fornyingsprosjekt (prosjektskjøn). Prosjektskjønet dekker mellom anna driftsutgifter og medlemskontingent i Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) med til saman 450 000 kroner. GKRS er ei ideell foreining og eit uavhengig organ som skal fremje og utvikle god kommunal regnskapsskikk. Medlemmar er Kommunal- og distriktsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, KS, NKRF – kontroll og revisjon i kommunene og Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund. Ein nærare omtale av kriterium for løyving av prosjektskjønsmidlar i 2024 er gitt i kommuneproposisjonen for 2024.

Nærare omtale av skjønsramma for 2024 og rapportering om bruk av skjønstilskot i 2022 er gitt i kommuneproposisjonen for 2024.

Ekstremvêret «Hans»

Ekstremvêret «Hans» og etterfølgjande flaum- og skredhendingar førte til omfattande skadar i mange kommunar og fylkeskommunar. Storsamfunnet skal stille opp når lokalsamfunnet blir ramma av store naturskadar. Kommunal- og distriktsdepartementet held kvart år tilbake delar av skjønstilskotet til kommunar og fylkeskommunar for å kompensere kommunesektoren for kostnader ved uventa hendingar.

Skjønstilskotet kan bli tildelt kommunar og fylkeskommunar som har hatt utgifter til naturskade, og som gjeld handtering av den akutte krisesituasjonen eller reparasjon av kommunal/fylkeskommunal infrastruktur, i tråd med gjeldande retningslinjer. Skjønstilskot kan ifølgje retningslinjene òg dekke utgifter som gjeld opprydding på kommunal/fylkeskommunal infrastruktur. I samband med ekstremvêret Hans blir retningslinjene mellombels utvida, slik at òg kommunane og fylkeskommunane sine kostnader til opprydding på anna enn egen infrastruktur kan inkluderast i søknad om skjønstilskot, der kostnadene ikkje blir dekt av andre ordningar. Kommunane må søkje om skjønsmidlar frå departementet gjennom statsforvaltaren. Fylkeskommunane kan sende søknad om skjønstilskot direkte til departementet.

Regjeringa tek sikte på å kome tilbake med forslag til ei tilleggsløyving i nysalderinga av statsbudsjettet for 2023.

Post 65 Regionsentertilskot

Regionsentertilskotet blir gitt til kommunar som slår seg saman og som etter samanslåinga får over om lag 8 000 innbyggarar. Tilskotet blir gitt med ein sats per innbyggar på 76 kroner og ein sats per samanslåing på 3,617 mill. kroner. Satsane er prisjustert i 2024.

Det blir foreslått å løyve 221,6 mill. kroner.

Post 66 Veksttilskot

Veksttilskotet blir gitt til kommunar med særleg høg auke i folketalet. For 2024 blir det foreslått tilskot til kommunar som gjennom siste treårsperiode har hatt ein gjennomsnittleg årleg vekst i folketalet som er høgare enn 1,4 pst. og skatteinntekter under 140 pst. av landsgjennomsnittet. Tilskotet blir gitt med ein sats per innbyggar over vekstgrensa. Satsen for veksttilskotet er prisjustert og utgjer 67 331 kroner i 2024.

Det blir foreslått å løyve 282,4 mill. kroner.

Post 67 Storbytilskot

Storbytilskot blir i 2024 foreslått tildelt Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Drammen. Tilskotet blir gitt med ein sats på 426 kroner per innbyggar. Satsen er prisjustert i 2024.

Det blir foreslått å løyve 671,3 mill. kroner.

Post 90 Forskot på rammetilskot

Skatteutjamninga i inntektssystemet fordeler om inntekter gjennom rammetilskotet og blir avrekna fortløpande basert på dei siste opplysningane om skatteinngangen. Sidan endeleg skatteinngang for 2024 ikkje er kjent før i februar 2025, kan departementet i den løpande skatteutjamninga ha behov for å utbetale forskot på rammetilskotet for 2025 i 2024. I forslag til romartalsvedtak blir det bedt om at det kan utbetalast opp til 500 mill. kroner i 2024 som forskot på rammetilskot til kommunane for 2025.

Kap. 3571 Tilbakeføring av forskot

Post 90 Tilbakeføring av forskot

Ved behandlinga av Prop. 1 S (2022–2023) fekk Kommunal- og distriktsdepartementet fullmakt til å utbetale opp til 1 000 mill. kroner i forskot i 2023 på rammetilskot for 2024 til kommunar, jf. Innst. 5 S (2022–2023). Det er framleis uvisse rundt skatteinngang og inntektsutjamning for siste utbetalingstermin i 2023, og ein kan derfor ikkje konkret angi storleiken på utbetalt forskot på rammetilskot i 2023 no og tilsvarande tilbakeføring av forskot i 2024. Det blir derfor ikkje fremja forslag om løyving for 2024.

Kap. 572 Rammetilskot til fylkeskommunar

Post 60 Innbyggartilskot

Hovuddelen av rammetilskotet blir fordelt gjennom innbyggartilskotet. Innbyggartilskotet blir i utgangspunktet fordelt med eit likt beløp per innbyggar, før det blir fordelt om gjennom utgiftsutjamninga, overgangsordninga og korreksjonsordninga for elevar i statlege og private skular. Sjå Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2023–2024) Grønt hefte (H-2548 N) for ei nærare omtale av innbyggartilskotet, utgiftsutjamninga og kostnadsnøkkelen for fylkeskommunane.

Til berekning av kor mykje kvar sektor skal utgjere i kostnadsnøkkelen og kor stort omfanget av utgiftsutjamninga skal vere, dvs. samla utgiftsbehov, blir det tatt utgangspunkt i rekneskapstal frå 2022. Sjå nærare omtale under kap. 571, post 60. Det blir òg tatt utgangspunkt i konserntal i staden for kassetal ved berekning av samla utgiftsbehov, jf. nytt inntektssystem for fylkeskommunane presentert i Prop. 112 S (2022–2023) Kommuneproposisjonen 2024.

Prioriteringar og budsjettforslag for 2024

Det blir foreslått å løyve 47 616,3 mill. kroner i 2024. Dette er ein auke på 4 756,3 mill. kroner frå saldert budsjett for 2023. Overføring av basisramma frå skjønstilskotet er inkludert i auken. Auken må vidare sjåast i samanheng med det samla økonomiske opplegget for kommunesektoren, jf. nærare omtale i del I, kapittel 2.

Post 62 Nord-Noreg-tilskot

Tilskotet blir utbetalt med eit likt beløp per innbyggar til fylkeskommunane i Nord-Noreg. Frå og med 2024 er satsen per innbyggar lik for alle fylkeskommunane. I 2024 er satsen 1 599 kroner per innbyggar.

Det blir foreslått å løyve 773,2 mill. kroner.

Post 64 Skjønstilskot

Det blir foreslått at kap. 572, post 64 Skjønstilskot blir avvikla. Basisramma blir foreslått overført til innbyggartilskotet til fylkeskommunane og midlar til uventa hendingar (reservepotten) blir foreslått samla under kap. 571, post 64.

Post 90 Forskot på rammetilskot

Skatteutjamninga i inntektssystemet fordeler om inntekter gjennom rammetilskotet og blir avrekna fortløpande basert på dei siste opplysningane om skatteinngangen. Sidan endeleg skatteinngang for 2024 ikkje er kjent før i februar 2025, kan departementet i den løpande skatteutjamninga ha behov for å utbetale forskot på rammetilskotet for 2025 i 2024. I forslag til romartalsvedtak blir det bedt om at det kan utbetalast opp til 200 mill. kroner i 2024 som forskot på rammetilskot til fylkeskommunane for 2025.

Kap. 3572 Tilbakeføring av forskot

Post 90 Tilbakeføring av forskot

Ved behandlinga av Prop. 1 S (2022–2023) fekk Kommunal- og distriktsdepartementet fullmakt til å utbetale opp til 400 mill. kroner i forskot i 2023 på rammetilskot for 2024 til fylkeskommunar, jf. Innst. 5 S (2022–2023). Det er framleis uvisse rundt skatteinngang og inntektsutjamning for siste utbetalingstermin i 2023, og ein kan derfor ikkje konkret angi storleiken på utbetalt forskot på rammetilskot i 2023 no og tilsvarande tilbakeføring av forskot i 2024. Det blir derfor ikkje fremja forslag om løyving for 2024.

Tilskot gjennom inntektssystemet i 2023 og 2024

Tabell 5.8 viser rammetilskot på kapittel og post til kommunar og fylkeskommunar i 2023 og 2024. Anslag på rekneskap 2023 er lik vedtatt løyving ved framlegging av denne proposisjonen. I korrigert anslag på rekneskap 2023 er det tatt omsyn til endringar frå 2023 til 2024 i oppgåvefordelinga mellom forvaltningsnivåa, regelendringar, innlemming av øyremerkte tilskot mv. Det gjer tala for 2023 og 2024 samanliknbare.

Endringar i oppgåver mv.

Regjeringa foreslår ein realvekst i kommunesektoren sine frie inntekter på om lag 6,4 mrd. kroner i 2024, jf. nærare omtale i del 1, pkt. 2. Veksten er korrigert for endringar i oppgåvefordelinga mellom forvaltningsnivåa, regelendringar, innlemming av øyremerkte tilskot, eingongsløyvingar mv. Tabell 5.9 viser endringane som veksten er korrigert for, med påfølgjande omtale. Korreksjonane blir gjort i rammetilskotet til kommunar og fylkeskommunar. Sjå òg Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2023–2024) Grønt hefte (H-2548 N). Den ekstraordinære løns- og prisveksten i 2023 ligg ikkje inne i berekningane av dei enkelte sakene, men det er tatt omsyn til dette ved at den generelle auken i rammetilskotet til kommunar og fylkeskommunar i revidert nasjonalbudsjett, er vidareført.