Del 1
Innledning

1 Regjeringens kultur- og likestillingspolitikk

1.1 Hovedmål for kultur- og likestillingspolitikken

«Kultur er et helt samfunns identitet, det er ryggraden i et folk»1

Forfatter Tor Åge Bringsværd

Alle skal ha mulighet og frihet til å leve et godt og trygt liv slik de selv ønsker. Å utjevne forskjeller slik at alle kan delta fritt og på likefot, er fundamentet for regjeringens likestillingspolitikk og grunnsteinen i kulturpolitikken.

Det er viktig for samfunnet og demokratiet vårt at alle kan delta og bidra. Kunst, kultur, idrett, frivillighet, frie medier og offentlig debatt er opplevelser, arenaer og fellesskap som alle skal ha tilgang på. Det betyr mye for hver og en av oss, i livet vi lever.

Vi står overfor verdensomspennende utfordringer som klimaendringer, krig og økende oppslutning om antidemokratiske bevegelser. I møte med disse utfordringene spiller kunst- og kulturlivet, frivilligheten og frie medier en helt avgjørende rolle. Kunstnerisk frihet, ytringsfrihet, likestilling og like muligheter til deltakelse er helt grunnleggende forutsetninger for demokratiet vårt.

Regjeringen står fast ved hovedprioriteringene for kultur- og likestillingspolitikken, som er nedfelt i Hurdalsplattformen. Regjeringen vil:

• styrke og legge til rette for et åpent, mangfoldig og variert kunst- og kulturliv som er til for alle

• fremme frivilligheten og «den norske modellen», og legge til rette for at alle, spesielt barn og unge, har mulighet til å delta i idrett og fritidsaktiviteter

• sikre ytringsfriheten gjennom de frie og redaktørstyrte mediene, og legge til rette for at alle grupper i samfunnet har et godt medietilbud

• trappe opp arbeidet for likestilling og mot diskriminering på alle samfunnsområder

Arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål står sentralt for regjeringen og må foregå på alle samfunnsområder, særlig er klima- og miljømessig bærekraft et prioritert område. Kulturlivet og frivilligheten bidrar i høy grad til både sosial og økonomisk bærekraft. Regjeringen har som mål å stimulere til mer grønn omstilling i kultursektoren.

1.2 Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for 2024

Regjeringens budsjettforslag for Kultur- og likestillingsdepartementet i 2024 er på til sammen 24,5 mrd. kroner. Det er en økning på 1,2 mrd. kroner fra saldert budsjett 2023, eller tilsvarende 5,0 pst. Dersom anslagsendringene i strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner holdes utenfor, er økningen i budsjettforslaget på 1,8 mrd. kroner eller 7,7 pst.

Regjeringen er opptatt av at kulturinstitusjonene, kunstnerne, de frivillige organisasjonene, medievirksomhetene og andre som mottar statlig støtte over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett, skal ha gode og forutsigbare rammevilkår. En stor del av økningen i budsjettforslaget er derfor knyttet til lønns- og prisomregning av tilskuddsbevilgningene. Den ekstraordinære prisomregningen som ble innarbeidet i statsbudsjettet i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2023, jf. omtale i Prop. 118 S (2022–2023), er lagt til grunn og videreført i budsjettforslaget for 2024. Budsjettforslaget bygger videre på oppdaterte anslag for lønns- og prisvekst i 2024.

Forslaget til utgiftsbevilgninger dekker en stor bredde av virkemidler og tiltak, som både omfatter faste driftsbevilgninger til statlige virksomheter og statlig eide selskaper, samt driftstilskudd til en rekke kulturinstitusjoner, frivillige organisasjoner, medievirksomheter og aktører som skal bidra til å fremme likestilling. I tillegg kommer en rekke stipend-, vederlags- og tilskuddsordninger som er innrettet mot hele bredden av norsk kunst- og kulturliv.

Utover lønns- og prisjustering inneholder regjeringens budsjettforslag for Kultur- og likestillingsdepartementet i 2024 en rekke satsinger og prioriteringer. Prioriteringene bygger på regjeringens politikk, og er blant annet knyttet til arbeidet med å:

• utjevne sosiale forskjeller og gi like muligheter til deltakelse

• legge til rette for kunst og kultur i hele landet

• sikre arbeidsplasser og trygge arbeidsvilkår i kunst- og kultursektoren

• styrke arbeidet for likestilling og mot diskriminering på alle samfunnsområder

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget er nærmere omtalt nedenfor.

Like muligheter til deltakelse og gode rammevilkår for frivillig sektor

Regjeringen vil bekjempe ulikhet og urettferdighet i samfunnet. Kampen mot forskjells-Norge er en kamp for å bevare vår samfunnsmodell. Alle har rett til å kunne ta del i gode kulturopplevelser, fritidsaktiviteter og idrett. På få områder blir urettferdigheten tydeligere enn når barn og unge blir stående utenfor på grunn av foresattes økonomi eller bakgrunn. Regjeringen vil derfor styrke og verne om de generelle ordningene som skal sikre at alle, og spesielt barn og unge, har like muligheter til deltakelse.

I budsjettforslaget for 2024 er dette bl.a. ivaretatt gjennom følgende prioriteringer:

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til ordningen for merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner med 415 mill. kroner, dvs. en økning fra 2 025 mill. kroner til 2 440 mill. kroner i 2024. Samlet innebærer dette at ordningen er styrket med nær 700 mill. kroner fra Solberg-regjeringens budsjettforslag for 2022. Ordningen er det viktigste virkemiddelet for å styrke hele bredden av frivillig sektor og for å legge til rette for aktivitet og deltakelse over hele landet. Regjeringen vil med forslaget legge til rette for full merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner i 2024.

• Regjeringen går inn for full merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg, og foreslår å øke bevilgningen til ordningen med 89,8 mill. kroner. Ordningen skal bidra til bred anleggsutbygging i hele landet og støtter opp under regjeringens mål om at idrett og fysisk aktivitet skal være tilgjengelig for alle.

• Regjeringen foreslår å videreføre strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner. Formålet med ordningen er å motvirke negative konsekvenser som høye strømpriser vil ha for frivillig sektor, og å bidra til at organisasjonene kan opprettholde sitt aktivitetsnivå. Ordningen har tilnærmet samme innretning som for husholdningene.

• Regjeringen vil prioritere frivilligsentralene, og legger med det til rette for frivillighet og engasjement i lokalsamfunnene. Tilskuddet til frivilligsentraler foreslås økt med 38 mill. kroner, noe som også vil legge til rette for opprettelse av flere sentraler i kommunene.

• Regjeringen har som mål at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta i fritidsaktiviteter, og vil derfor utarbeide en handlingsplan for deltakelse. I budsjettforslaget er det satt av 10 mill. kroner til å følge opp tiltak i handlingsplanen på Kultur- og likestillingsdepartementets område.

• Regjeringen vil bidra til at det utvikles et bærekraftig alternativ til gummigranulat på kunstgressbaner, og foreslår å bevilge 5,5 mill. kroner til formålet.

Lokalt og regionalt kulturløft

Kultur bidrar til å skape levende lokalsamfunn og et godt liv for den enkelte. Regjeringen vil derfor gjennomføre et løft for kulturen som skal komme hele landet til gode, og særlig satse på den lokale og regionale kulturen. Regjeringens kulturpolitikk støtter opp under et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv, og vil legge til rette for samspill mellom den profesjonelle og den frivillige kulturen. Regjeringen vil ivareta de samlende kulturinstitusjonene, og satse på det frie feltet.

I budsjettforslaget for 2024 er dette bl.a. ivaretatt gjennom følgende prioriteringer:

• Regjeringen foreslår å fordele til sammen 5,7 mrd. kroner i driftstilskudd til musikk- og scenekunstinstitusjoner (kap. 323) og museer (kap. 328). Det er en økning på 395 mill. kroner, eller tilsvarende 7,4 pst., fra saldert budsjett 2023. Ivaretakelse av kulturinstitusjonene er avgjørende for at befolkningen i hele landet skal ha tilgang på kunst og kultur av høy kvalitet.

• Regjeringen foreslår å øke tilskuddene til flere enkeltinstitusjoner for at disse skal kunne ta i bruk nye formidlingsarenaer og utvikle nye publikumstilbud. Det omfatter bl.a. nye driftstilskudd til Kvääniteatteri i Nord-Troms, Groruddalssatsingen til Det Norske Teatret, IBSEN Museum og Teater i Oslo og Kunstsilo i Kristiansand. I tillegg kommer økte driftstilskudd til flere regionale museer og kulturinstitusjoner over hele landet, som er nærmere omtalt i budsjettforslaget under Del II. Økningene framkommer også av vedlegg 2.

• Regjeringen foreslår å fordele i alt 50 mill. kroner i engangstilskudd til lokale kulturtiltak og prosjekter over hele landet. Forslaget støtter opp under regjeringens arbeid med å løfte fram den lokale og regionale kulturen. Formålet er å gi støtte til utviklingen av nye kulturtilbud over hele landet. En samlet framstilling av forslaget er gitt i vedlegg 3.

• Som ledd i regjeringens satsing på språk, leselyst og litteraturformidling foreslås det en økning på 11 mill. kroner til ulike litteraturtiltak og språktiltak. Departementet foreslår å styrke litteraturordninger under Kulturrådet med 7 mill. kroner, jf. kap. 320, post 55. Som oppfølging av regjeringens handlingsplan for norsk fagspråk foreslår departementet en økning på 3 mill. kroner til Nasjonalbiblioteket, jf. kap. 326, post 01. I tillegg foreslås det å øke tilskuddet til Nynorsk pressekontor med 1 mill. kroner.

• Regjeringen foreslår å gi tilsagn om statlig tilskudd til to nye byggeprosjekter under ordningen for nasjonale kulturbygg i 2024, med samlet tilsagn om 235 mill. kroner til å realisere Domkirkeodden historiesenter på Hamar og 95 mill. kroner til oppgradering av konserthuset Olavshallen i Trondheim. I tillegg foreslår regjeringen å bevilge 8 mill. kroner til videreføring av forprosjekt til nytt bygg for samlokalisering av Nordnorsk Kunstmuseum og Arktisk Filharmoni i Tromsø.

• Regjeringen foreslår å styrke tilskuddene til den regionale filmvirksomheten med 30 mill. kroner. Den regionale filmpolitikken skal både legge til rette for tiltak som er rettet mot talenter, barn og unge, og stimulere til regional bransjebygging. De økte bevilgningene skal bidra til at det finnes livskraftige filmmiljøer i hele landet. Satsingen er nærmere omtalt under Del II, kap. 334.

• Regjeringen vil legge fram en ny strategi for dataspillpolitikken. Som ledd i dette arbeidet foreslår regjeringen å styrke satsingen på dataspill med 10 mill. kroner, hvorav 2,5 mill. kroner skal nyttes til å styrke Norsk filminstitutts kunnskap og kompetanse om dataspillkultur og 7,5 mill. kroner til å styrke Filmfondets ordninger for utvikling og lansering av dataspill.

• Regjeringen foreslår å utvide tilsagnsfullmakten for insentivordningen for film- og serieordninger fra 100 mill. kroner til 130 mill. kroner. Utvidelsen innebærer at det kan lyses ut og tildeles tilsagn til nye prosjekter innenfor en samlet søknadsramme på om lag 84 mill. kroner i 2024. Insentivordningen har til formål å fremme kultur, historie og natur i Norge, samtidig som den skal bidra til økt aktivitet i den norske filmbransjen.

Trygt arbeid – kunstnerkår

Regjeringen la den 9. juni 2023 fram Meld. St. 22 (2022–2023) Kunstnarkår. Meldingen presenterer regjeringens mål for kunstnerpolitikken framover. Regjeringens mål for kunstnerpolitikken er bl.a. å legge til rette for at kunstnere skal kunne virke nasjonalt og internasjonalt, og å sikre kunstnere rimelig betaling og gode arbeidsvilkår og at de kan virke over hele landet.

Regjeringen foreslår å følge opp flere av tiltakene som er varslet i kunstnermeldingen, gjennom bl.a. følgende prioriteringer i budsjettforslaget for 2024:

• Regjeringen foreslår å bevilge 488,7 mill. kroner til kunstnerstipendordningene. Det er en økning på 48,2 mill. kroner, eller tilsvarende 10,9 pst. fra saldert budsjett 2023. Økningen gir grunnlag for å opprette 44 nye stipendhjemler i 2024. I tillegg foreslås stipendsatsene økt fra ca. 229 000 kroner i saldert budsjett 2023 til ca. 318 000 kroner i 2024. Opptrappingen av ordningene under Statens kunstnerstipend står sentralt i arbeidet med å styrke kunstnernes arbeidsvilkår.

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til kompensasjons- og vederlagsordningene for rettighetshavere og kunstnere med 42,9 mill. kroner, jf. omtale under Del II, kap. 337. I forslaget inngår en økning på 15 mill. kroner i økt driftsstøtte til statlig støttede visningssteder, som skal øremerkes utstillingsvederlag og honorar til kunstnere. Offentlig finansierte institusjoner og visningssteder har et særlig ansvar for å sørge for rimelig betaling til kunstnere.

• Norsk scenekunst har gjennomgått stor utvikling og vekst de siste årene. Flere scenekunstgrupper har vokst ut av Kulturrådets ordninger, men er heller ikke som institusjoner å regne. Regjeringen har varslet at den vil etablere en ordning som gjør at disse aktørene kan drive langsiktig og forutsigbart, og foreslår i tråd med dette å etablere en ny tilskuddsordning for etablerte scenekunstgrupper under Norsk kulturfond med en ramme på 26 mill. kroner.

• Regjeringen har som mål at kulturaktører og kunstnere fra de nasjonale minoritetene og det samiske samfunnet skal kunne virke på egne premisser. Profesjonelle kompetansemiljø som forvalter disse gruppenes kunst og kultur, er en viktig forutsetning for dette. Regjeringen foreslår derfor et tilskudd til det samiske kunstnerkollektivet Dáiddadállu og det kvenske teateret Kvääniteatteri.

Et likestilt og mangfoldig samfunn

Arbeidet for likestilling og mot diskriminering skal foregå på alle samfunnsområder. Selv om vi er kommet langt i arbeidet med et likestilt, mangfoldig og trygt samfunn for alle i Norge, er det fortsatt arbeid som gjenstår. Regjeringen vil fortsette sitt arbeid for et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked, og vil i 2024 lansere en strategi for likestilling mellom kvinner og menn. Regjeringen tar også sikte på å legge fram en melding til Stortinget om arbeidet mot seksuell trakassering. Innsatsen for et tryggere, mer inkluderende og likestilt samfunn for lhbt+-personer vil bli fulgt opp gjennom regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026).

• Regjeringen vil bidra til et løft for likestillingen og foreslår samlet å styrke bevilgningene på likestillingsområdet med 18 mill. kroner. De økte midlene skal blant annet nyttes til å etablere en landsdekkende struktur for likestillingsarbeidet ved å opprette og drifte et femte likestillingssenter. Videre foreslås det satt av midler til arbeidet med den kommende strategien for likestilling mellom kvinner og menn, og til tiltak i arbeidet mot seksuell trakassering.

• Regjeringen foreslår å øke tilskuddene til organisasjoner som arbeider med å fremme likestilling på ulike diskrimineringsgrunnlag med 3,5 mill. kroner.

• Regjeringen foreslår å øke bevilgingen til Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda med 3,5 mill. kroner. Nemnda har de siste årene fått nye ansvarsområder, knyttet til bl.a. saker om seksuell trakassering og gjengjeldelse ved varsling. Økningen skal bidra til å sikre et godt diskrimineringsvern og skal redusere saksbehandlingstiden i nemnda.

Mediemangfold

Økonomisk usikkerhet, desinformasjon, teknologiutviklingen og de globale plattformselskapene skaper utfordringer for mediebransjen. Regjeringen vil understøtte medienes demokratiske funksjon og skape forutsigbarhet for bransjen med de fireårige økonomiske styringssignalene. I en tid med krig i Europa og sterke krefter som ønsker å svekke tilliten til myndighetene, er vi helt avhengige av et mangfold av kritiske redaktørstyrte medier. Vi trenger en levende offentlig debatt mellom borgere som har kritisk medieforståelse og digital motstandskraft. Regjeringen vil fortsette å jobbe for effektiv regulering av de store teknologiselskapene gjennom oppfølging av EU-reguleringer som tydelig plasserer mer ansvar hos plattformene.

• Stortinget vedtok ved behandlingen av Prop. 1 S (2022–2023) Kultur- og likestillingsdepartementet fireårige økonomiske styringssignaler for NRK og den direkte mediestøtten. Bevilgningene til den direkte mediestøtten og tilskuddet til NRK skal i perioden 2024–2026 justeres hvert år i takt med pris- og lønnsvekst. Bevilgningsforslagene er i tråd med dette vedtaket.

• Statens avtale med TV 2 om kommersiell allmennkringkasting på TV utløper 31. desember 2023. Departementet har i 2023 lyst ut en ny avtale for perioden 2024–2029 og mottok én søknad – fra TV 2. Departementet behandler nå søknaden med sikte på at staten inngår en avtale med TV 2 om et nytt femårig oppdrag. Avtalen innebærer at TV 2 kan få en årlig kompensasjon for nettokostnadene knyttet til oppdraget med inntil 150 mill. kroner i året.

• Medietilsynet vil i 2024 få flere nye oppgaver og bevilgningen er derfor foreslått økt med 2 mill. kroner. Dette skal bl.a. dekke kostnader knyttet til nye oppgaver tilsynet vil få ved gjennomføringen av endringsdirektivet til direktivet om audiovisuelle medietjenester.

1.3 Ytringsfrihet

Ytringsfriheten står sterkt i Norge. I en lang rekke internasjonale sammenligninger kommer Norge ut på topp: Ingen steder er pressefriheten bedre, og få steder er oppslutningen om ytringsfrihet som verdi, større. Dette legger til rette for et levende demokrati preget av bred deltakelse og høy grad av tillit. Og det legger til rette for frihet og utviklingsmuligheter for den enkelte.

Ytringsfrihetskommisjonen la i fjor høst fram en helhetlig gjennomgang av ytringsfrihetens stilling i Norge, for første gang siden tusenårskiftet. Utredningen fikk navnet En åpen og opplyst offentlig samtale. Tittelen refererer til myndighetenes grunnlovsfestede ansvar for å sørge for at det finnes velfungerende kanaler for utveksling av informasjon og meningsytringer i samfunnet, det såkalte infrastrukturkravet.

Medier, kunst- og kulturinstitusjoner og sivilsamfunnet er alle sentrale deler av infrastrukturen for formidling av ytringer og samfunnsdebatt. Mediene bidrar med faktasjekket og etterrettelig informasjon, fungerer som offentlig «vaktbikkje» og som arena for politisk debatt. Kunst- og kulturinstitusjoner – med teatre, konsertscener, biblioteker, museer, forlag, kinoer, kulturfrivilligheten osv. – er arenaer og tilretteleggere for uttrykk som kan underholde, provosere, bevege, engasjere og gi innsikt. Den offentlige samtalen hviler ikke minst på et aktivt og mangfoldig sivilsamfunn, med bl.a. frivillige organisasjoner, institusjoner og politiske partier. Arbeidet for likestilling og mot diskriminering legger også til rette for ytringsfrihet og bred samfunnsdeltakelse. Oppfølging av Ytringsfrihetskommisjonens utredning vil derfor berøre mange av departementets saksområder det kommende året.

2 Oversikt over budsjettforslaget for 2024

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler

Under Kultur- og likestillingsdepartementet blir stikkordet «kan overføres» foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

3 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Kultur- og likestillingsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2022–2023, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 186 S (2022–2023) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger om rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes, eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

Stortingssesjon (2022–2023)

Forsterke og utvide arbeidet med Frivillighetsregisteret

Vedtak nr. 558, 28. mars 2023

«Stortinget ber regjeringen forsterke og utvide arbeidet med Frivillighetsregisteret, blant annet slik at informasjon fra registeret danner grunnlag for samtlige søknadsordninger administrert på statlig nivå. Arbeidet skal gjøres i samråd med frivillig sektor.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 249 S (2022–2023) og Dokument 8:49 S (2022–2023) Representantforslag om en bedre støtteordning for organisasjoner og frivilligheten.

Kultur- og likestillingsdepartementet følger opp anbefalingene i rapporten Videreutvikling av Frivillighetsregisteret, i samarbeid med Brønnøysundregistrene, Lotteri- og stiftelsestilsynet og frivillig sektor. Brønnøysundregistrene har igangsatt et prosjekt, med støtte fra Medfinansieringsordningen, som tar sikte på at flere, og mer oppdaterte, opplysninger legges til Frivillighetsregisteret. Prosjektet sikter også mot å integrere Frivillighetsregisteret tettere med relevante statlige forvaltningssystemer, og skal også samordnes med tilskudd.no. Videre vil Kultur- og likestillingsdepartementet høsten 2023 starte arbeidet med å revidere frivillighetsregisterloven. Lovgjennomgangen tar blant annet sikte på å legge til rette for forenkling i forvaltningen overfor frivillig sektor. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Enhetlig definisjon av frivillige organisasjoner

Vedtak nr. 559, 28. mars 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at man i større grad bruker en enhetlig definisjon av «frivillig organisasjon» i den statlige forvaltningen, med utgangspunkt i registreringsrett i Frivillighetsregisteret.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 249 S (2022–2023) og Dokument 8:49 S (2022–2023) Representantforslag om en bedre støtteordning for organisasjoner og frivilligheten.

Kultur- og likestillingsdepartementet starter høsten 2023 arbeidet med å revidere frivillighetsregisterloven. Registreringsrett i Frivillighetsregisteret skal i den forbindelse gjennomgås. Som en oppfølging av lovarbeidet vil Kultur- og likestillingsdepartementet vurdere hvordan registreringsrett i Frivillighetsregisteret kan gjøres til felles inngangskriterium i ordninger som berører frivillig sektor. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Harmonisere og forenkle søkbare ordninger

Vedtak nr. 560, 28. mars 2023

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid for å harmonisere og forenkle de mange søkbare ordningene som forvaltes av departement, direktorat og statlig sektor, herunder vurdere mer samkjørte systemer for søknader og rapportering for statlige tilskuddsordninger, samkjørte søknadsfrister og tidspunkt for svar/utbetaling, og innføre raskere saksbehandling av tilskudd og regler for overføring av tilskudd til neste budsjettår når tildelingen kommer seint, og en tilrettelegging for at tilskudd i større grad gis som flerårige tilskudd og driftstilskudd. Arbeidet skal gjøres i samråd med frivillig sektor.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 249 S (2022–2023) og Dokument 8:49 S (2022–2023) Representantforslag om en bedre støtteordning for organisasjoner og frivilligheten.

Oppfølging av anmodningsvedtaket krever koordinert innsats fra flere statlige etater. Revidering av frivillighetsregisterloven, som startes opp høsten 2023, vil berede grunnen for at registrering i Frivillighetsregisteret kan være inngangskriterium for statlige ordninger beregnet for frivillig sektor. Prosjektet som ledes av Brønnøysundregistrene har som målsetting at Frivillighetsregisteret skal inneholde flere og mer oppdaterte opplysninger, og at registeret skal bli tettere integrert med andre statlige forvaltningssystemer. Disse to prosjektene vil danne utgangspunkt for en mer enhetlig statlig forvaltning av tilskudd til frivillig sektor. Hele 13 departementer forvalter tilskudd til frivillig sektor, og det er derfor avgjørende at felles grep blir implementert i hele departementsfellesskapet. Kultur- og likestillingsdepartementet har tatt initiativ til å opprette et tverrdepartementalt forum for den statlige frivillighetspolitikken. Felles retningslinjer for statlige tilskudd til frivillig sektor og forenkling av statlige tilskuddsordninger vil drøftes i forumet.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vurdering av økonomiske levekår for personer med nedsatt funksjonsevne

Vedtak nr. 607, 18. april 2023

«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av Likestillings- og mangfoldsutvalget gjøre en vurdering av de økonomiske levekårene og tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne og deres nærmeste familie, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 224 S (2022–2023) og Dokument 8:77 S (2022–2023) Representantforslag om hva det koster å være funksjonsnedsatt – et offentlig utvalg som skal utrede de økonomiske levekårene for personer med nedsatt funksjonsevne og deres nærmeste familie.

Likestilling- og mangfoldsutvalgets utredning NOU 2023: 13 På høy tid – realisering av funksjonshindredes rettigheter ble overlevert kultur- og likestillingsministeren 2. mai 2023. Utredningen inneholder ingen særlig vurdering av økonomiske levekår.

Kultur- og likestillingsdepartementet har gitt Bufdir i oppdrag å innhente en undersøkelse av de økonomiske levekårene for personer med funksjonsnedsettelse og deres familier. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Løfte idrett og friluftsliv i områdesatsingsprogrammet

Vedtak nr. 637, 9. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen løfte idrett og friluftsliv som en satsing i sitt arbeid med områdesatsingsprogrammet ut 2024, og ha som mål å øke driftstilskuddet til idrettsklubber i levekårsutsatte områder.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 291 S (2022–2023) og Dokument 8:121 S (2022–2023).

Over Kommunal- og distriksdepartementets budsjett bevilges det tilskudd til områdesatsing i byer (kap. 590 Planlegging og byutvikling, post 65 Områdesatsing i byer). Tilskuddet har brede mål og kriterier, slik at kommunene har et handlingsrom for å prioritere innsatsen innenfor årlige handlingsplaner. Kriterier for tilskuddet er blant annet at innsatsen skal omfatte tiltak som bidrar til gode og trygge bo-, oppvekst- og nærmiljøer og inkludering og deltakelse på ulike samfunnsarenaer og i frivilligheten. Det er en forutsetning fra departementet at kommunene ser tiltakene som de får tilskudd til på kap. 590, post 65 i sammenheng med andre statlige midler til de geografiske områdene som satsingen omfatter.

Klima- og miljødepartementet har siden 2017 øremerket midler på kap. 1420 Miljødirektoratet, post 78 Friluftslivformål til utvikling av grønne områder i områdesatsingene i Oslo. I 2023 utgjør dette beløpet 5 mill. kroner. Disse midlene brukes sammen med kommunens midler til å utvikle og tilrettelegge turveier, parker og andre grøntområder for friluftsliv og rekreasjon. I tillegg kan det etter søknad gis midler til sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder innenfor alle områdesatsingene, gjennom ordningene på kap. 1420 Miljødirektoratet, post 30 Statlige erverv, bevaring av viktige friluftslivsområder og post 78 Friluftsformål.

Kultur- og likestillingsdepartementet har fordelt et tilskudd på 125 mill. kroner fra spillemiddeloverskuddet til idretten i levekårsutsatte områder som en ekstrainnsats i 2023. Oslo, Bergen, Trondheim, Drammen og Stavanger, som er kommuner som er en del av områdesatsingsprogrammet, er tildelt over 45 mill. kroner av midlene. Midlene skal bidra til å holde foreldrebetalingen og aktiviteter som er kostnadsdrivende nede.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Legge fram plan for å inkludere alle barn som ønsker det, i idrettslagene og friluftsliv lokalt

Vedtak nr. 638, 9. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for hvordan staten skal bidra til å inkludere alle barn som ønsker det, i idrettslagene og friluftsliv lokalt, slik at store kostnader ikke er til hinder for deltakelsen for den enkelte.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 291 S (2022–2023) og Dokument 8:121 S (2022–2023).

Regjeringen starter høsten 2023 arbeidet med en handlingsplan for økt deltakelse i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter. Frivillig sektor vil involveres i arbeidet. Regjeringen vil følge opp vedtaket med den kommende handlingsplanen for deltakelse.

Universell utforming av lydbøker

Vedtak nr. 796, 8. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen utrede universell utforming av lydbøker.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 461 L (2022–2023) og Prop. 82 L (2022–2023) Lov om omsetning av bøker (bokloven).

Regjeringen vil utrede problemstillingen og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Regulering av strømmemarkedet i bokloven

Vedtak nr. 797, 8. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan strømmemarkedet kan reguleres i bokloven, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Utredningen bør blant annet inkludere en endring av bokloven som sikrer ikke-diskriminering av innholdsleverandører av strømmetjenester for litteratur, samt en grundig vurdering av å opprette en særskilt uavhengig nemnd som skal vurdere mulige brudd på bokloven, enten for rådgivende uttalelser eller også med vedtakskompetanse.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 461 L (2022–2023) og Prop. 82 L (2022–2023) Lov om omsetning av bøker (bokloven).

Regjeringen vil utrede problemstillingen og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vurdere endringer i fastprisreglene for lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet

Vedtak nr. 798, 8. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 vurdere om man lettere kan inkludere lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet i digitale læringstjenester i fastprisperioden, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det bør vurderes konsekvenser av å endre bokloven slik at omsetning ut over eksemplarsalg også tillates i fastprisperioden for lærebøker for høyere utdanning, og at fagbøker for profesjonsmarkedet enten får valgfri fastpris eller en fastprisordning som kun gjelder papirformat i seks måneder, eller at det legges opp til at fastprisperioden for denne bokgruppen kan reguleres i forskrift.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 461 L (2022–2023) og Prop. 82 L (2022–2023) Lov om omsetning av bøker (bokloven).

Regjeringen vil utrede spørsmålene i løpet av 2024 og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vurdere virkningen av bokloven i markedet

Vedtak nr. 799, 8. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen fortløpende vurdere virkningen av bokloven i markedet, herunder hvordan bokdefinisjonen fungerer og grenseoppgangen mellom bøker, læringsressurser og andre typer digitale produkter.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 461 L (2022–2023) og Prop. 82 L (2022–2023) Lov om omsetning av bøker (bokloven).

Loven trer i kraft 1. januar 2024. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når loven har virket i noe tid.

Utrede muligheten for bestemmelser for folkebibliotekene om digitalt utlån av digitale verk

Vedtak nr. 800, 8. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig utrede om det er mulig å fastsette bestemmelser for folkebibliotekene om digitalt utlån av digitale verk.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 461 L (2022–2023) og Prop. 82 L (2022–2023) Lov om omsetning av bøker (bokloven).

Kultur- og likestillingsdepartementet vil høsten 2023 sette ut et oppdrag om å utrede problemstillingen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ekstern gjennomgang av avanseregulering i bokmarkedet

Vedtak nr. 801, 8. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ekstern gjennomgang av avanseregulering, som varslet, for å avstemme de ulike innspillene fra bokbransjen, før bestemmelsen om slik regulering settes i kraft.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 461 L (2022–2023) og Prop. 82 L (2022–2023) Lov om omsetning av bøker (bokloven).

Kultur- og likestillingsdepartementet vil høsten 2023 sette ut et oppdrag om å utrede problemstillingen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon (2021–2022)

Følge opp veilederen «Møteplasser for dataspill og datakultur»

Vedtak nr. 403, 1. mars 2022

«Stortinget ber regjeringen følge opp veilederen «Møteplasser for dataspill og datakultur» og vurdere hvordan man ytterligere kan bidra til å gjøre det enklere for kommuner og andre som ønsker å utvikle attraktive, tilgjengelige og inkluderende møteplasser der barn og ungdom som er interesserte i datakultur, opplever å bli sett og kan føle seg trygge.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 155 S (2021–2022) og Dokument 8:24 S (2021–2022) Representantforslag om et løft for den digitale spillkulturen.

Regjeringen vil følge opp vedtaket med den kommende strategien for dataspillpolitikken.

Styrke samarbeidet for en sunnere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten

Vedtak 501, 28. april 2022

«Stortinget ber regjeringen om å ha god dialog med idretten for å styrke samarbeidet for en sunnere idrett og å bidra til å hindre kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 246 S (2021–2022) og Dokument 8:71 S (2021–2022) Representantforslag om en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten.

Regjeringen har løpende dialog med Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Det framgår av Kultur- og likestillingsdepartementets tilskuddsbrev til NIF for 2023 at idrettens arbeid mot spiseforstyrrelser «Sunn idrett» skal prioriteres innenfor rammen av det statlige tilskuddet.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten – sette ned kompetansegruppe

Vedtak 502, 28. april 2022

«Stortinget ber regjeringen sette ned en tverrfaglig, koordinerende kompetansegruppe hvor Norges idrettsforbund inviteres til administrativt å lede utarbeidelsen av et forslag til en handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 246 S (2021–2022) og Dokument 8:71 S (2021–2022) Representantforslag om en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten.

Regjeringen har invitert NIF til å nedsette og lede arbeidet med handlingsplan for en tryggere idrett, og for å forebygge kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser.

NIF har satt ned en arbeidsgruppe og utformet mandat for gruppas arbeid. Utvalget er bredt sammensatt og består av representanter for idretten, helsesektoren og forskningsmiljøer. Kultur- og likestillingsdepartementet bidrar med midler til utvalgsarbeidet.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten

Vedtak 503, 28. april 2022

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag til en handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten, som bygger på forslaget utarbeidet av en tverrfaglig, koordinerende kompetansegruppe. Dette forslaget til handlingsplan skal legges frem i et samarbeid mellom Kulturdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 246 S (2021–2022) og Dokument 8:71 S (2021–2022) Representantforslag om en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten.

Regjeringen har løpende dialog med NIF om saken. NIF rapporterer at arbeidsgruppa er godt i gang med arbeidet og vil legge fram sine erfaringer og anbefalinger i form av en handlingsplan mot slutten av 2023. Planen skal inneholde strategiske og operative forslag til løsninger i idretten og miljøet rundt, som foresatte, skoler, utdanningsinstitusjoner og helsevesen. Gruppen skal også komme med forslag til hvordan de forskjellige tiltakene kan finansieres.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon (2020–2021)

Stortingsmelding om seksuell trakassering

Vedtak nr. 755, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en stortingsmelding med en bred gjennomgang av ulike arbeidsfelt og sektorer i samfunnet, der det foreslås tiltak som kan bidra til å forebygge seksuell trakassering i det norske samfunnet. Arbeidet må omfatte alle typer trakassering, samt trusler og vold.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 270 S (2020–2021) og Dokument 8:135 S (2019–2020) Representantforslag om en norsk offentlig utredning om seksuell trakassering.

Regjeringen har igangsatt arbeid med en melding til Stortinget om seksuell trakassering. Den skal kartlegge omfanget av seksuell trakassering i arbeidslivet, innenfor skole og utdanning og på barn og voksnes fritidsarenaer. Meldingen vil gjøre rede for utfordringer og foreslå forebyggende tiltak.

Innlemme symbolspråk i språkloven

Vedtak nr. 788, 25. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om symbolspråk, der det foreslås hvordan retten til symbolspråk kan innlemmes i språkloven.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 253 L (2020–2021) og Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk.

Språkloven trådte i kraft 1. januar 2022. Språkloven gir ingen konkrete, individuelle rettigheter, bortsett fra de rettene som er videreført fra målloven, og som gjelder nynorsk og bokmål. Formålet med loven er å sikre status og vern for norsk, samiske språk, kvensk, romani, romanes og norsk tegnspråk.

Gjennom dialogmøter er det avklart at interesseorganisasjonene ønsker seg en anerkjennelse av ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon) som språk – ut fra en argumentasjon fra miljøene om at ASK er et språk på linje med de andre språkene som er omfattet av språkloven. Departementet anerkjenner på den ene siden det viktige likestillingsperspektivet som ligger i en slik argumentasjon. På den andre siden viser relevante språkfaglige miljøer til at ASK er et kommunikativt verktøy for å uttrykke språk, og at det ikke regnes som et språk i konvensjonell lingvistisk forstand. Språkloven omfatter nettopp konvensjonelle språk.

Muligheten til å kommunisere er en grunnleggende rettighet. Kommunikasjon påvirker tilgangen til og kvaliteten på offentlige tjenester. Det er viktig at offentlige myndigheter og virksomheter vurderer hensynet til personer som har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon når de utformer sektorpolitikk og tjenester. Kultur- og likestillingsdepartementet vurderer i samråd med berørte aktører og departementer hvordan dette ansvaret kan uttrykkes tydeligere i språkpolitikken og relevant regelverk. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon (2018–2019)

Endre forskrift om kringkasting

Vedtak nr. 706, 21. juni 2019

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om kringkasting slik at fotball-VM og fotball-EM for kvinner anses som begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning, på linje med andre tilsvarende idrettsarrangementer, og sikres vederlagsfri visning.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 391 S (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om revidert nasjonalbudsjett 2019, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019, og om endringer i skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2019.

Kultur- og likestillingsdepartementet har i høringsnotat om forslag til gjennomføring av endringsdirektivet til AMT-direktivet foreslått å legge til fotball-VM og fotball-EM for kvinner i listen over viktige begivenheter i kringkastingsforskriften. Høringen er avsluttet og departementet jobber videre med forslaget. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon (2017–2018)

Kunstnermelding

Vedtak nr. 199, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen Kunstnermelding»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Innst. 14 S (2017–2018) og Prop. 1 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom Meld. St. 22 (2022–2023) Kunstnarkår, som regjeringen la fram 9. juni 2023. Meldingen presenterer regjeringens mål for kunstnerpolitikken framover, jf. omtale under programkategori 08.20. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Innføring av DNS-blokkering av nettsidene til uregulerte spillselskaper

Vedtak nr. 695, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen stanse pengespill hos uregulerte pengespillselskaper ved å innføre DNS-blokkering av nettsidene deres. Regjeringen bes i budsjett for 2019 omtale fremdriftsplanen for dette arbeidet.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018). jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk.

Kultur- og likestillingsdepartementet sendte 21. september 2021 et lovforslag på høring om DNS-blokkering på nettsider med uregulerte pengespill. Departementet sendte 13. april 2023 på høring et tillegg til det opprinnelige høringsnotatet, med en redegjørelse for forslagets personvernmessige konsekvenser som hadde høringsfrist 25. mai 2023. Regjeringen vil fremme en lovproposisjon om forslaget for Stortinget høsten 2023.

Utrede tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag

Vedtak nr. 729, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag og komme tilbake til Stortinget med egen sak på egnet måte.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Departementet vil utrede saken og sende et forslag på alminnelig høring, og deretter komme tilbake til Stortinget. Utredningen vil skje i sammenheng med gjennomføringen av EUs digitalmarkedsdirektiv ((EU) 2019/790).

Vurdere regler om at leverandører av nettjenester må bidra til at rettighetshavere får vederlag

Vedtak nr. 730, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fortløpende vurdere om norske myndigheter kan gi regler som sikrer at leverandører av nettjenester som lagrer og tilgjengeliggjør store mengder av verk og annet kreativt innhold lastet opp av brukere, må bidra til at rettighetshaverne får vederlag for slik bruk av deres materiale.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Den såkalte verdigap-problematikken gjelder i hele Europa og er omfattet av digitalmarkedsdirektivet ((EU) 2019/790). Anmodningsvedtaket vil bli behandlet i forbindelse med gjennomføringen av direktivet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utrede om strømming av åndsverk i klasserom skal bli vederlagspliktig

Vedtak nr. 731, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med sak om hvordan og hvorvidt verk som overføres i klasserommet, deriblant strømming fra Internett, kan likestilles med eksemplarframstilling i klasserommet, og dermed bli vederlagspliktig, slik at det blir mulig for partene å inngå avtalelisens også for strømming og annen overføring.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Regjeringen vil følge opp anmodningsvedtaket i forbindelse med den varslede gjennomgangen av åndsverklovens undervisningsbestemmelser. Dette vil skje når EUs digitalmarkedsdirektiv ((EU) 2019/790) skal gjennomføres i norsk rett, jf. også omtale i Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tiltak i melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede

Vedtak nr. 894, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding med forslag til tiltak for at utviklingshemmede skal få oppfylt sine menneskerettigheter på lik linje med andre.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom Meld. St. 8 (2022–2023) Menneskerettar for personar med utviklingshemming – Det handlar om å bli høyrt og sett, som regjeringen la fram 4. november 2022. I meldingen redegjør regjeringen for det menneskerettslige grunnlaget for politikken for personer med utviklingshemming. Meldingen inneholder en analyse av hvordan situasjonen er i dag, sammen med en beskrivelse av tidligere politikk. Meldingen utdyper noen av de overordnede utfordringene på feltet, og innsatser for å møte disse utfordringene.

Anmodningsvedtak nr. 894 blir oppfattet som Stortingets hovedvedtak knyttet til representantforslaget om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming. Vedtakene nr. 895–906, med unntak av vedtak 898, er knyttet til tema og innhold i stortingsmeldingen. Kultur- og likestillingsdepartementet har koordinert regjeringens oppfølging av vedtak 894 og tilknyttede vedtak under dette.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede

Vedtak nr. 895, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på utviklingshemmedes rett til å uttrykke sin mening eller hevde sin rett på lik linje med andre.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Regjeringen la fram Meld. St. 8 (2022–2023) Menneskerettar for personar med utviklingshemming – Det handlar om å bli høyrt og sett 4. november 2022, se rapportering på vedtak nr. 894. Retten til å uttrykke sin mening og å få sine rettigheter oppfylt er sentrale tema i meldingen. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – rett til arbeid

Vedtak 896, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på tiltak som sikrer utviklingshemmede retten til arbeid, herunder tilrettelagt yrkesfagutdanning.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Regjeringen la fram Meld. St. 8 (2022–2023) Menneskerettar for personar med utviklingshemming – Det handlar om å bli høyrt og sett 4. november 2022. Meldingen har et eget kapittel om retten til arbeid. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – rett til helsetjenester

Vedtak 897, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på utviklingshemmedes rett til lik tilgang til helsetjenester av god kvalitet som resten av befolkningen.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Regjeringen la fram Meld. St. 8 (2022–2023) Menneskerettar for personar med utviklingshemming – Det handlar om å bli høyrt og sett 4. november 2022. Meldingen har et eget kapittel om retten til helse. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – universell utforming skolebygg

Vedtak 900, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på tilrettelagt undervisning for utviklingshemmede elever i den ordinære skolen, herunder universell utforming av eksisterende skolebygg.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Regjeringen la fram Meld. St. 8 (2022–2023) Menneskerettar for personar med utviklingshemming – Det handlar om å bli høyrt og sett 4. november 2022. Meldingen har et eget kapittel om retten til utdanning. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – kjøpe og eie bolig

Vedtak 901, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på at utviklingshemmede skal ha samme mulighet til å kjøpe og eie egen bolig som andre.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Regjeringen la fram Meld. St. 8 (2022–2023) Menneskerettar for personar med utviklingshemming – Det handlar om å bli høyrt og sett 4. november 2022. Meldingen har et eget kapittel om retten til bolig. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – likeverdige tjenester

Vedtak nr. 902, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre at tjenesteapparatet for mennesker med utviklingshemming innehar tilstrekkelig kompetanse til at utviklingshemmede får likeverdige tjenester innenfor ulike samfunnsområder, på linje med alle andre.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Regjeringen la fram Meld. St. 8 (2022–2023) Menneskerettar for personar med utviklingshemming – Det handlar om å bli høyrt og sett 4. november 2022. Kompetanse i tjenestene er et sentralt tema i meldingen. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – koordinering av tjenester

Vedtak 903, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre god koordinering av tjenestene til utviklingshemmede i overgangssituasjoner og mellom løpende tjenester, internt i kommunene, og mellom kommune, fylkeskommune og stat.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Regjeringen la fram Meld. St. 8 (2022–2023) Menneskerettar for personar med utviklingshemming – Det handlar om å bli høyrt og sett 4. november 2022. Koordinering er et sentralt tema i meldingen. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Vedtak nr. 904, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes rettigheter der det legges vekt på å sikre at FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) fullt ut skal gjennomføres på alle relevante samfunnsområder, blant annet gjennom en helhetlig tilnærming på departementsnivå for hvordan man skal nå politiske målsettinger for utviklingshemmede, og sikre en koordinert innsats.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Regjeringen la fram Meld. St. 8 (2022–2023) Menneskerettar for personar med utviklingshemming – Det handlar om å bli høyrt og sett 4. november 2022. Meldingen er utarbeidet i samarbeid mellom flere sentrale departementer, og CRPD ligger til grunn for meldingen og regjeringens politikk. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – fritidsaktiviteter og livssyn

Vedtak 905, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre alle muligheter til å drive med meningsfylte fritidsaktiviteter og muligheter for livssynsutøvelse.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Regjeringen la fram Meld. St. 8 (2022–2023) Menneskerettar for personar med utviklingshemming – Det handlar om å bli høyrt og sett 4. november 2022. Meldingen har et eget kapittel om retten til å delta i kultur- og fritidsaktiviteter. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – skolefritidsordning

Vedtak 906, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge fram en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter, der det foretas en kartlegging av om det er store forskjeller i praksis mellom kommuner og fylkeskommuner, når det gjelder skolefritidsordning/tilbud etter skoletid fra 4. årstrinn til og med videregående skole, herunder innhold i tjenestene og egenbetaling fra foreldrene, og gi en vurdering av i hvilken grad det er opplæringsloven eller lov om helse- og omsorgstjenester, som skal dekke slike tjenester, sett i lys av FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter.»

Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

Regjeringen la fram Meld. St. 8 (2022–2023) Menneskerettar for personar med utviklingshemming – Det handlar om å bli høyrt og sett 4. november 2022. Meldingen har et eget kapittel om retten til utdanning, der gratis SFO for elever med behov for det omtales. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Stortingssesjon (2014–2015)

Nasjonalgalleriet

Vedtak nr. 60, 1. desember 2014

«Stortinget ber regjeringen vurdere om Nasjonalgalleriet kan være en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design uten ny totalrenovering.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2015 og forslaget til statsbudsjett for 2015.

Statsbygg er gitt i oppdrag å se nærmere på muligheten for å etablere en ny moderne scene for Nationaltheatret på Tullinløkka. I den forbindelse skal det også vurderes om en del av arealbehovet kan dekkes ved å plassere publikumsarealer og en del andre teaterfunksjoner i deler av bygningen Nasjonalgalleriet. Det er naturlig å avvente utfallet av denne mulighetsstudien før det eventuelt arbeides videre med andre alternativer. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.