Del 3
Andre saker

5 Fordelingen av Norsk Tippings overskudd

5.1 Fordelingen av Norsk Tippings overskudd – totalt

Fordelingen av overskuddet fra spillevirksomheten i Norsk Tipping AS er regulert i lov 18. mars 2022 nr. 12 om pengespill (pengespilloven). Midler fra Norsk Tippings overskudd omtales som spillemidler.

Det fordeles midler av overskuddet fra Norsk Tippings bingoterminaler og midler til tiltak mot spilleproblemer. Ved behov settes det av midler til annen egenkapital. Videre fordeles det midler til helse- og rehabiliteringsformål, til idrettsformål, til kulturformål og til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. I tillegg fordeles midler gjennom Grasrotandelen. Fordelingen av Norsk Tippings overskudd er regulert i § 12 og Grasrotandelen i § 13.

Årsresultatet til Norsk Tipping AS i 2022 til fordeling i 2023 var 6 582 mill. kroner. Dette er 296 mill. kroner mer enn det som ble fordelt til formålene i 2022.

5.2 Fordelingen av Norsk Tippings overskudd til kulturformål

I pengespilloven § 12 første ledd nr. 5 framgår det at fordelingen til kulturformål er 18 pst. av Norsk Tippings overskudd etter fordeling som fastsatt i nr. 1–4.

Hovedfordelingen av spillemidler til kulturformål fastsettes av Kongen i statsråd etter at generalforsamlingen i Norsk Tipping AS er avholdt. Det samlede overskuddet til fordeling på kulturformål i 2023 var 966 mill. kroner. Fordelingen for 2023 ble fastsatt ved kongelig resolusjon 5. mai 2023.

Departementet er gitt fullmakt til å disponere ufordelte midler, ikke utbetalte midler og opptjente renter av innestående spillemidler til kulturformål.

Nedenfor følger omtale av tiltakene det er tildelt midler til i 2023, jf. tabellen over.

Den kulturelle skolesekken

Tilskuddet til Den kulturelle skolesekken (DKS) forvaltes av den statlige virksomheten Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge. Tilskuddet fordeles videre til fylkeskommuner og kommuner i DKS-ordningen etter en fordelingsnøkkel som tar hensyn til elevtall i grunnskole og videregående skole, geografiske avstander og infrastruktur.

På oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet gjennomførte analyseselskapet Oxford Research i samarbeid med Høgskolen på Vestlandet en utredning om DKS i perioden mars 2022 til mars 2023. Formålet med utredningen var å innhente kunnskap om hvordan DKS fungerer gjennom en kartlegging av DKS og en evaluering av den nasjonale fagetaten for DKS, Kulturtanken. Rapporten gir kunnskap om muligheter og utfordringer for videre utvikling av DKS-ordningen og Kulturtanken. På bakgrunn av anbefalingene i rapporten, foreslår Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet at målene for virksomheten Kulturtanken revideres, jf. omtale i Del II, kap. 325. De nasjonale målene for DKS, som Stortinget sluttet seg til i behandling av Meld. St. 18 (2020–2021), jf. vedtak av 8. juni 2021 i sak 29, videreføres.

Frifond

Formålet med Frifond er å stimulere barn og unges lokale aktivitet og deltakelse, og å bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners og gruppers medlemsbaserte virke på lokalt nivå. Frifondmidlene skal nå ut til et bredt spekter av organisasjoner, frittstående grupper og foreninger med ulike formål og aktivitetsgrunnlag.

Departementet gir tilskudd til paraplyorganisasjonene Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og Norsk musikkråd, som fordeler midlene videre til lokal aktivitet gjennom Frifond. Den største andelen av midlene fordeles gjennom ordningen Frifond organisasjon til lokale lag gjennom sentralleddet til landsdekkende, frivillige og demokratiske organisasjoner med barne- og ungdomsaktivitet. I tillegg fordeler paraplyorganisasjonene midler direkte til frittstående grupper i ordningene Frifond barn og unge, Frifond musikk og Frifond teater.

Regionale kulturbygg

Desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg gir tilskudd til kulturhus, flerbrukslokaler eller spesiallokaler for kunst og kultur. Midlene kan benyttes til nybygg, ombygging og modernisering av kulturbyggene, men ikke til vedlikehold eller drift. Midlene fordeles til fylkeskommunene etter en nærmere fastsatt fordelingsnøkkel. Søknader fremmes gjennom kommunen der bygget skal ligge. Tilskudd kan utgjøre inntil 1/3 av godkjente prosjektkostnader for kulturbygget.

Arkivtiltak

Arkivverket forvalter tilskudd til prosjekter og utviklingstiltak på arkivfeltet. Tilskuddene skal gå til enkeltprosjekter, til landsomfattende eller regionale samarbeidstiltak og til utvikling av fellesløsninger.

Bibliotektiltak

Nasjonalbiblioteket forvalter prosjekt- og utviklingsmidler som skal stimulere til utvikling av norske folke- og fagbibliotek. Midlene skal gå til oppfølging av tiltak i nasjonal bibliotekstrategi, herunder arbeid med lesestimulering i bibliotek. Utviklingsmidlene finansierer blant annet felles infrastrukturtiltak i regi av Nasjonalbiblioteket, til disposisjon for alle bibliotek, jf. omtale under Del II, kap. 326.

Museumstiltak

Kulturdirektoratet forvalter midlene som er avsatt til museumsfeltet. Midlene fordeles til sikringstiltak samt treårige utviklingsprogrammer for museumssektoren. Titlene på programmene for perioden 2021–2023 er:

• Digitalisering – mangfold, dialog og samarbeid

• Forskning – forskningskompetanse, samarbeid og infrastruktur

• Museene som samfunnsaktører – mangfold, relevans og bærekraft

Programmene skal stimulere til kompetanseheving, samordning og metodeutvikling i museene. Ny programperiode vil være 2024–2026. Titlene på de nye utviklingsprogrammene vil bli offentliggjort på Kulturdirektoratets nettsider i løpet av høsten 2023.

Tiltak for publikumsutvikling, mangfold og inkludering

Flere museer og en rekke institusjoner på musikk- og scenekunstfeltet har i 2023 fått tilskudd som skal bidra til mer mangfold og inkludering i kulturlivet. Dette er en oppfølging av tilskudd som har vært bevilget over statsbudsjettet i perioden 2020–2022. I tillegg er det gitt 3 mill. kroner til Kvääniteatteri, 1 mill. kroner til Musikk i Innlandet og 1,3 mill. kroner ekstra til Det Norske Teatret til satsingen i Groruddalen, herunder aktiviteten på Rommen Scene.

Leselyststrategi og litteratur

Hensikten med satsingen er å få flere til å lese og gjøre litteraturen mer tilgjengelig for folk i hele landet. Gjennom arbeidet med en ny leselyststrategi ønsker regjeringen å skape en kultur for lesing, slik at lesing blir noe som kan gi glede gjennom hele livet.

Ungdom og Fritid

Ungdom og Fritid – Landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus fikk tidligere tilskudd gjennom Frifond. Nå fordeles fondsmidlene direkte til Ungdom og Fritid. Tilskuddet skal fordeles videre etter søknad til de lokale medlemsklubbene. Bidraget skal brukes til å styrke ungdommers egne initiativer og aktiviteter, slik at flere skal ha tilgang til et fritidstilbud uten kostnader. I tillegg til 11 mill. kroner i fondsmidler, får Ungdom og Fritid et tilskudd på 2 mill. kroner til arbeidet med dataspillkultur og 2 mill. kroner som engangstilskudd til 70-årsjubileet.

Scenekunsttiltak

Kulturrådet forvalter det meste av spillemidlene til scenekunsttiltak gjennom

• ordninger som ivaretar etablering av nye formidlings- og visningsarenaer for scenekunst

• ordninger som ivaretar formidling, gjestespill og arrangørstøtte på scenekunstfeltet

• ordningen for tidsskrift og kritikk

Talent Norge får tilskudd til talentutviklingsprogrammet Scenekunstløftet.

Kulturfrivillighet

Rom for deltakelse – regjeringens kulturfrivillighetsstrategi (2023–2025) ble lansert våren 2023. Tilskudd til det frivillige kulturlivet er en viktig del av regjeringens kulturpolitikk.

Tilskudd til det frivillige kulturlivet bidrar til gode fritidsopplevelser i hele landet. Frivillige kulturorganisasjoner spiller en viktig rolle i å skape gode møteplasser for lokalbefolkningen, og gir barn og unge tilgang til å utfolde seg kreativt og lære seg ferdigheter innen musikk, dans eller sang. Det frivillige kulturlivet arbeider med inkludering og når et bredt utvalg av befolkningen. Tilskuddene bidrar til å skape et mangfoldig og levende kulturliv i hele landet.

Kulturrom

Tilskuddet til Kulturrom går til øvingslokaler og gode tekniske vilkår for fremføring av musikk, dans og teater over hele landet. Kulturrom fordeler tilskudd på to områder; Teknisk utstyr til kulturrom og Bygg og utbedring av kulturrom.

Amatørteatertiltak

Kulturdirektoratet forvalter midler til tilskuddsordninger på amatørteaterfeltet, både en driftstilskuddordning og ordninger for aktivitet, herunder ordningen Historiske spel. Direktoratet fordeler også tilskudd til enkelte navngitte amatørteatre.

Nasjonale musikkorganisasjoner

Norsk musikkråd viderefordeler tilskudd gjennom ordningen Nasjonale musikkorganisasjoner. Ordningen sikrer drift av og aktiviteter i frivillige, demokratiske nasjonale musikkorganisasjoner i hele landet.

Instrumentfondet

Instrumentfondet er en tilskuddsordning for kjøp av instrumenter for skolekorps og orkester. Formålet med ordningen er å stimulere til rekruttering og inkludering i barne- og ungdomsorkester, samt å gi orkestrene mulighet til å anskaffe kvalitetsinstrumenter av mer varig karakter. Norges Musikkorps Forbund og De Unges Orkesterforbund (UNOF) fordeler midler gjennom Instrumentfondet.

Tilskuddsordning for korps og orkester

I 2023 blir det opprettet en ny tilskuddsordning for korps og orkester, for at flere barn og unge skal delta. Ordningen administreres av Norsk musikkråd. Midlene fordeles lokalt, til tiltak som kan bidra til rekruttering og inkludering. Hvilke tiltak som skal motta midler avgjøres i et samarbeid mellom lokale, regionale og nasjonale musikkorganisasjoner. Totalbeløpet til ordningen fordeles i tråd med antall barn og unge (6–19 år) i hver fylkeskommunene.

Sang og kor

Spillemidler til sang og kor fordeles til Krafttak for sang, Norges Korforbund til Aktivitetsmidler for kor og Foreningen norske kordirigenter til ordninger for kordirigenter.

Akademier

Folkeakademienes Landsforbund og Norske kirkeakademier mottar tilskudd av spillemidler til arbeidet med kunnskap og kulturopplevelser i vid forstand.

Tiltak ifm. kulturfrivillighetsstrategi

De Unges Orkesterforbund har fått tilskudd på 2 mill. kroner til Orkesteråret 2024. Forbundet har 50-årsjubileum i 2024 og arrangerer Orkesteråret for å øke kunnskap og rekruttere flere barn og unge til orkester over hele landet.

Det er avsatt totalt 2,5 mill. kroner for å stimulere til etablering av regionale kulturråd eller kulturkretser som kan medvirke i relevante saker og planprosesser på lokalt og regionalt nivå.

Kulturalliansen har fått tilskudd på 500 000 kroner til kartlegging av lokaler til kulturfrivilligheten.

Andre tiltak

Tilskuddsordningen Kulturstøtta (tidligere LNU Kultur) er fra 2023 finansiert av spillemidlene. Det er også gitt tilskudd til Tvibit i Tromsø. For å sikre at studieforbundene totalt sett fikk tilsvarende tilskudd i 2023 som i 2022, ble det også i 2023 gitt tilskudd av spillemidler til kulturformål i tillegg til tilskudd over statsbudsjettet.

I hovedfordelingen 2023 gjensto det 9,6 mill. kroner til senere fordeling. Disse midlene fordeles på ulike tiltak innenfor kulturformål.

5.2.1 Overskuddet til kulturformål i 2024

Prognosen fra Norsk Tipping AS i august 2023 tilsier et årsresultat på 7 050 mill. kroner, en økning på 468 mill. kroner fra årsresultatet i 2022. Beløpet som fordeles til kulturformål i 2024 vil i så fall bli 1 041,5 mill. kroner, en økning på 75,5 mill. kroner fra 2023.

Det er foreslått at flere tiltak som tidligere ble finansiert på kap. 325, post 78 skal finansieres av spillemidler til kulturformål fra 2024.

Overføringen fra statsbudsjettet til spillemidlene ses i sammenheng med Rom for deltakelse – regjeringens kulturfrivillighetsstrategi (2023–2025). I strategien er det varslet at tildelinger fra spillemidlene i større grad vil innrettes mot kulturfrivillighet, og særlig tiltak for barn og unge.

I 2024 skal det etter planen etableres en ny ordning for barne- og ungdomstiltak på høyt kunstnerisk nivå. Ordningen vil omfatte noen av tiltakene som nå er foreslått overført til spillemidlene. Kulturtanken vil få i oppdrag å utvikle ordningen, i dialog med aktørene. Målet er å skape bedre forutsigbarhet for aktører som jobber med kulturtiltak for barn og unge på høyt kunstnerisk nivå, sikre åpenhet og gi flere aktører mulighet til å søke og motta midler gjennom ordningen. Ordningen vil etter planen gjelde fra fordelingen av spillemidlene i 2025.

Endelig fordeling av spilleoverskuddet til kulturformål i 2024 vil bli fastsatt av Kongen i statsråd etter at generalforsamlingen i Norsk Tipping AS er avholdt og regnskapet for 2023 er godkjent.

5.3 Fordelingen av Norsk Tippings overskudd til idrettsformål

I pengespilloven § 12 første ledd nr. 5 framgår det at fordelingen til idrettsformål er 64 pst. av Norsk Tippings overskudd etter fordeling som fastsatt i nr. 1–4.

Hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformål fastsettes av Kongen i statsråd etter at generalforsamlingen i Norsk Tipping AS er avholdt. Det samlede overskuddet til fordeling på idrettsformål i 2023 var 3 435 mill. kroner. Fordelingen for 2023 ble fastsatt ved kongelig resolusjon 5. mai 2023.

Departementet er gitt fullmakt til å disponere ufordelte midler, ikke utbetalte midler og opptjente renter av innestående spillemidler til idrettsformål. Det er gitt tilskudd av slike midler til ulike tiltak i 2023.

Nedenfor følger omtale av tiltakene det er tildelt midler til i 2023, jf. tabellen over.

Idrettsanlegg – tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet

Idrettsanlegg i kommunene

Statens viktigste virkemiddel for å bidra til idrett og fysisk aktivitet for alle er tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg. Tilskuddene delfinansierer bygging av anlegg for organisert idrett, friluftsliv og annen egenorganisert aktivitet, fra større konkurranseanlegg til mindre anlegg i barn og unges nærmiljø. Barn og unge (6–19 år) er hovedmålgruppen. Tilskuddene skal også legge til rette for at personer med funksjonsnedsettelse kan delta på lik linje med andre, og at inaktive kan komme i gang med aktivitet.

Det er fylkeskommunene som foretar detaljfordelingen av tilskudd til idrettsanleggene i kommunene. Som hovedregel kan det søkes om tilskudd på inntil 1/3 av godkjent kostnad til bygging og rehabilitering av ordinære anlegg.

Løypetiltak i fjellet og overnattingshytter

Det gis tilskudd til bygging og rehabilitering av overnattingshytter i fjellet, i lavlandet og ved sjøen. I tillegg gis det tilskudd til løypetiltak i fjellet, bl.a. opparbeiding og remerking av løyper og tilskudd til broer mv. Den Norske Turistforening (DNT), Friluftsrådenes Landsforbund og Norsk Friluftsliv har ansvar for fordelingen av tilskuddene.

Utstyr

Det gis tilskudd til utstyr via Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF), både til den ordinære utstyrsordningen, hvor særforbundene kan søke om tilskudd til godkjent utstyr, og til en egen ordning for rekrutteringsutstyr for personer med funksjonsnedsettelse.

I tillegg gis det tilskudd til utstyr via Norges Bilsportforbund.

Nasjonalanlegg/spesielle anlegg

Nasjonalanlegg skal brukes til presentasjon av internasjonal eliteidrett og kunne være arenaer for internasjonale mesterskap og konkurranser i Norge. Det er videre et mål at nasjonalanleggene skal fungere som sentre for de respektive særidrettene. Tilskudd gis til investeringer i form av utbygging, ombygging eller rehabilitering. I 2023 har følgende anlegg status som nasjonalanlegg: Holmenkollen (ett for ski, nordiske grener og ett for skiskyting), Hafjell (alpine tekniske disipliner), Kvitfjell (alpine fartsdisipliner), Vikersund (skiflyging), Vikingskipet (skøyter) og Ullevaal Stadion (fotball).

Tilskudd til spesielle anlegg gis etter særskilt vurdering fra departementet. Den største delen av avsetningen i 2023 gjelder sluttutbetaling av tilskudd til anlegget i Granåsen ifm. VM i nordiske grener 2025.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Idrettsforskning er en forutsetning for en kunnskapsbasert utvikling på idrettsområdet og for den statlige idrettspolitikken. Avsetningen skal blant annet dekke tilskudd til fire forskningssentre: Senter for idrettsskadeforskning og Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett ved Norges idrettshøgskole og Senter for idrettsanlegg og teknologi og Senter for toppidrettsforskning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Tilskudd til drift og utvikling av Anleggsregisteret, som forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet, og Gode idrettsanlegg, som forvaltes av NTNU, dekkes også av avsetningen til forsknings- og utviklingsarbeid.

Spesielle aktiviteter

Antidopingarbeid mv.

Det avsettes bl.a. midler til nasjonalt og internasjonalt antidopingarbeid, som tilskudd til Stiftelsen Antidoping Norge (ADNO), til Norges laboratorium for dopinganalyse og Norges bidrag til World Anti-Doping Agency (WADA).

Gjennom UNESCOs antidopingkonvensjon (International Convention against Doping in Sport) og Europarådets antidopingkonvensjon (The Anti-Doping Convention) har Norge internasjonale forpliktelser på antidopingområdet.

Fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag

Det fordeles midler til tilskuddsordningen Inkludering i idrettslag. Ordningen skal bidra til å inkludere nye grupper i idrettslagenes aktivitetstilbud ved å motvirke økonomiske og kulturelle barrierer som hindrer deltakelse. Midlene skal gå til tiltak for barn og ungdom med innvandrerbakgrunn, særlig jenter, og barn og ungdom fra familier med lav betalingsevne.

I tillegg fordeles midler til tiltak innenfor paraidrett (idrett for personer med funksjonsnedsettelse), blant annet til arrangementer. Det gis også tilskudd til opprettholdelse og videreføring av tradisjonelle samiske idrettsaktiviteter.

Friluftstiltak for barn og ungdom

Friluftsliv, særlig i form av lavterskeltilbud i nærområdene, er viktig for å nå mål om redusert inaktivitet. Tilskuddet skal primært stimulere barn og ungdom mellom 6 og 19 år til å drive friluftsliv.

Midlene til friluftstiltak for barn og ungdom fordeles til Norsk Friluftsliv og Friluftsrådenes Landsforbund og går bl.a. til nærmiljøanlegg, friluftsskoler, friluftsdager, Barnas turlag og bynært friluftsliv.

Egenorganisert fysisk aktivitet

Selv om det er et mål at flest mulig skal få muligheten til å delta i idrettsaktivitet, vet vi at ikke alle ønsker å drive med organisert idrett. Det er viktig å legge til rette for aktivitet også for denne gruppen. Det fordeles midler gjennom tilskuddsordningen Frifond barn og unge til slik aktivitet. Barn og ungdom som driver egenorganisert fysisk aktivitet utenfor rammene av den organiserte idretten, kan søke om tilskudd til aktiviteten sin fra denne ordningen.

Det gis også tilskudd til Tverga, ressurssenteret for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet i Norge. Senteret skal legge til rette for aktivitet i hele landet og ivareta interessene for barn og unge som står utenfor den organiserte idretten. Tverga skal også gi bistand og fremme kunnskap og kompetanse om egenorganisertes erfaringer og behov.

Arrangementstilskudd

Arrangementsstøtte idrett og fysisk aktivitet – internasjonale idrettsarrangementer er en tilskuddsordning der aktører med begrensede kommersielle inntektsmuligheter kan søke om tilskudd til å arrangere europa- eller verdensmesterskap for senior innenfor idrett eller fysisk aktivitet. Ordningen er forbeholdt frivillige, medlemsbaserte organisasjoner, eller arrangementsselskap som er majoritetseid av slike organisasjoner og som kan dokumentere at de oppfyller nærmere oppsatte kriterier.

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF)

Statens overordnede mål for tilskuddet til NIF er å

• bidra til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon

• bidra til å opprettholde og utvikle et godt aktivitetstilbud i den organiserte idretten

• bidra til å bevare og sikre NIF som en åpen og inkluderende organisasjon og til at idrettslagene er arenaer for meningsdannelse og verdifulle rammer for sosialt fellesskap

Målene og prioriteringene skal reflektere behovene blant medlemmer og medlemsorganisasjoner. For staten er det viktig å styrke de frivillige organisasjonene på deres egne premisser. Målene for tilskuddet er formulert på et overordnet nivå i tilskuddsbrevet til NIF. I tilskuddsbrevet gir departementet blant annet føringer om at NIF skal prioritere arbeidet med å redusere økonomiske hindringer for barn og unges deltakelse i idrett, arbeidet med å sikre god kjønnsbalanse i alle organisasjonsledd samt arbeidet med inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne og inkludering av jenter med minoritetsbakgrunn. NIF formulerer konkrete mål for arbeidet og prioriterer bruk av spillemidler til grunnstøtte til NIF sentralt og regionalt, grunnstøtte til særforbund, tilskudd til barn, ungdom og bredde og tilskudd til toppidrett.

Tilskudd til lokale lag og foreninger

Tilskudd til lokale lag og foreninger, også kalt lokale aktivitetsmidler (LAM), er midler til lokalidretten i Norge. Midlene går i sin helhet til idrettslag og foreninger og skal bidra til økt aktivitetstilbud og til å holde kostnadene i lagene nede. LAM-ordningen er en grunnstøtteordning som gir store rom for lokale tilpasninger og prioriteringer.

Mangfolds- og inkluderingsordning mv.

Det er etablert en søknadsbasert ordning for tilskudd til mangfolds- og inkluderingstiltak i idrett og fysisk aktivitet med virkeperiode 2022 og 2023. Ordningen er finansiert av statsbudsjettmidler, spillemidler til idrettsformål og private midler (OBOS, Stiftelsen VI og Sparebankstiftelsen DNB).

Innenfor denne underposten avsettes også midler til områdesatsing i Oslo, delprogram nærmiljø – til tiltak som bidrar til fysisk aktivitet og idrett. Midlene er opprinnelig avsatt til satsingen i Oslo indre øst, men kan benyttes innenfor andre områdesatsinger i Oslo kommune ved behov.

Ekstrainnsats for deltakelse – deltakelse i idrettslag

Et tilskudd på 125 mill. kroner er en ekstrainnsats i 2023 for å bidra til at alle barn og ungdom (6–19 år) skal ha like muligheter til å delta i medlemsbaserte lag og foreninger som driver idrett eller fysisk aktivitet. Midlene fordeles over hele landet til geografiske områder der de sosio-økonomiske forskjellene er store. Fordelingen er basert på SSBs tall for antall og andel barn i familier med vedvarende lavinntekt. Midlene skal bidra til å holde foreldrebetalingen nede og begrense kostnadsdrivende aktiviteter.

5.3.1 Overskuddet til idrettsformål i 2024

Prognosen fra Norsk Tipping AS i august 2023 tilsier et årsresultat på 7 050 mill. kroner, en økning på 468 mill. kroner fra årsresultatet i 2022. Beløpet som fordeles til idrettsformål i 2024 vil i så fall bli 3 703,3 mill. kroner, en økning på 268,5 mill. kroner fra 2023.

Endelig fordeling av spilleoverskuddet til idrettsformål i 2024 vil bli fastsatt av Kongen i statsråd etter at generalforsamlingen i Norsk Tipping AS er avholdt og regnskapet for 2023 er godkjent.

5.4 Fordelingen av Norsk Tippings overskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner

I pengespilloven § 12 første ledd nr. 5 framgår det at fordelingen til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner er 18 pst. av Norsk Tippings overskudd etter fordeling som fastsatt i nr. 1–4.

Midlene til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fordeles av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Fordelingen til organisasjonene følger av forskrift 5. desember 2022 nr. 2123 om tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping. Tre beredskapsorganisasjoner mottar en andel av samlet tilskudd, uten søknad – Røde Kors 31,6 pst., Redningsselskapet 19,5 pst. og Norsk Folkehjelp 2,4 pst. Øvrige landsdekkende organisasjoner som oppfyller kriterier i forskriften kan søke om tilskudd fra resten av beløpet til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner.

Ordningen skal bidra til å trygge viktige samfunnsoppgaver på områdene helse, sosiale tjenester, krisehjelp, støttearbeid, natur- og miljøvern og dyrevern, i tillegg til å sikre at sentrale rednings- og beredskapsoppgaver videreføres.

Overskuddet i Norsk Tipping i 2022 til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner i 2023 var 966 mill. kroner. I tillegg blir det benyttet om lag 2,9 mill. kroner av opptjente renter fra tidligere år, slik at det totale beløpet til fordeling i 2023 er 968,9 mill. kroner.

5.5 Fordelingen av Norsk Tippings overskudd til helse- og rehabiliteringsformål

I pengespilloven § 12 første ledd nr. 4 framgår det at fordelingen til helse- og rehabiliteringsformål er 6,4 pst. av Norsk Tippings overskudd etter fordeling som fastsatt i nr. 1–3.

Midlene til helse- og rehabiliteringsformål fordeles av Stiftelsen Dam. Stiftelsen mottar 4/12 av forventet overskudd fra Norsk Tipping til helse- og rehabiliteringsformål som forskudd i januar. Resten av beløpet overføres i mai, når kongelig resolusjon om fordelingen er vedtatt.

Spillemidlene til helse- og rehabiliteringsformål går til forskning og helseprosjekter, drevet fram av frivillige helseorganisasjoner, som skal gi bedre helse for den norske befolkningen gjennom deltakelse, aktivitet og mestring.

I 2023 er det fordelt 367 mill. kroner av Norsk Tippings overskudd i 2022 til helse- og rehabiliteringsformål.

I 2022 fordelte Stiftelsen Dam 398 mill. kroner til nærmere 600 prosjekter gjennom stiftelsens ordinære programmer. I tillegg kommer de to pandemiprogrammene som ble avsluttet våren 2022.

5.6 Fordelingen av overskudd fra Norsk Tippings bingoterminaler

Overskuddet fra Norsk Tippings bingoterminaler fordeles i tråd med forskrift 17. november 2022 nr. 1978 om pengespill, kapittel 11. Forskriften er fastsatt av departementet.

I 2023 er det fordelt 44,8 mill. kroner til bingoformål. I 2022 ble det fordelt 35,5 mill. kroner.

5.7 Fordelingen til tiltak mot spilleproblemer

I 2023 er det avsatt 33 mill. kroner av overskuddet i Norsk Tipping fra 2022 til tiltak mot spilleproblemer, en økning fra 17 mill. kroner i 2022. Midlene som er avsatt i 2023 vil komme til fordeling i 2024.

Lov 18. mars 2022 nr. 12 om pengespill (pengespilloven) trådte i kraft 1. januar 2023. I § 12 første ledd nr. 2 framgår det at minst 0,5 pst. av Norsk Tippings overskudd settes av til tiltak mot spilleproblemer. Dette innebærer en betydelig økning av midler fra tidligere år. For å få en gradvis økning ble det i 2022 besluttet at det i 2023 skal benyttes 8 mill. kroner av tidligere avsatte, ikke utbetalte midler til formålet. Det vil altså bli fordelt totalt 25 mill. kroner i 2023.

Overskuddet fra Norsk Tipping til tiltak mot spilleproblemer fordeles til forskning, informasjon, forebygging og behandling i tilknytning til spilleavhengighet. Midlene går til tiltak i regi av bl.a. Medietilsynet, Lotteri- og stiftelsestilsynet, Helsedirektoratet og Norges forskningsråd.

5.8 Grasrotandelen

Grasrotandelen gjør det mulig for den enkelte spiller hos Norsk Tipping å gi 7 pst. av spillinnsatsen til et selvvalgt lag eller en selvvalgt forening. Ved spill på Multix, Bingoria, e-Flax, KongKasino, Yezz!, Oddsen og Oddsbomben er grasrotandelen 14 pst. av spillinnsatsen etter fratrekk for gevinster. For å kunne motta midler gjennom grasrotandelen må enheten være registrert i Frivillighetsregisteret og være registrert med deltakelse i grasrotandelen.

I 2022 ble 771 mill. kroner fordelt gjennom ordningen, en økning på 34 mill. kroner fra 2021. Midlene går til norske lag, foreninger og organisasjoner tilknyttet grasrotandelen. Grasrotmidlene går i hovedsak til små organisasjoner og er en viktig inntektskilde for lag og foreninger i hele Norge. At midlene er frie, bidrar til å fremme lokal frivillighet. 1,4 millioner givere sørger for at over 30 000 organisasjoner mottar grasrotmidler.

Grasrotmidlene utbetales direkte fra Norsk Tipping. Disse midlene skal ikke regnes som spilleinntekt ved beregningen av selskapets overskudd. Lotteri- og stiftelsestilsynet fører tilsyn med ordningen. Rammene for grasrotandelen følger av forskrift 5. desember 2022 nr. 2124 om grasrotandel.

6 En ansvarlig og aktiv pengespillpolitikk

De overordnede målene for pengespillpolitikken er å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill og å sikre at pengespill gjennomføres på en ansvarlig og trygg måte. Det regulerte markedet for pengespill består av de statlig kontrollerte aktørene Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS, den private spillsektoren med bingo- og lotterivirksomhet samt spill på skip. I tillegg finnes det et uregulert marked som i all hovedsak består av private aktører som tilbyr spilltjenester fra utlandet rettet mot det norske markedet via internett, uten å ha tillatelse til dette.

SPILLFORSK ved Universitetet i Bergen undersøker omfanget av data- og pengespillproblemer i Norge på oppdrag fra Lotteri- og stiftelsestilsynet. Befolkningsundersøkelsen som ble publisert i 2023 viser at antall nordmenn som defineres som problemspillere er halvert fra 55 000 i 2019 til 23 000 i 2022. Antall risikospillere er også redusert i samme periode, fra om lag 122 000 til 93 000. Årsaken til den store nedgangen er trolig sammensatt. Betalingsformidlingsforbudet, som forplikter norske banker og finansinstitusjoner til å stanse transaksjoner av innsats og gevinst i pengespill som ikke har tillatelse i Norge, har blitt mer effektivt i perioden. Videre trådte det 1. januar 2021 i kraft en ny bestemmelse i kringkastingsloven. Bestemmelsen gir Medietilsynet hjemmel til å pålegge den som eier eller disponerer nett som formidler fjernsyn eller audiovisuelle bestillingstjenester å hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til markedsføringen av pengespill i strid med norsk rett. Dette har bidratt til å begrense ulovlig markedsføring av pengespill. Undersøkelsen viser også at spillerne ser mindre reklame for pengespill i alle kanaler, og at det gjelder både lovlige norske pengespill og pengespill tilbudt av aktører uten tillatelse. I perioden har også tapsgrensene for Norsk Tippings kasinospill blitt strammet inn.

Antallet henvendelser til den nasjonale hjelpelinjen for spilleavhengige økte gradvis i perioden 2014 til 2017. De siste årene har antallet gått noe ned igjen, og det har vært en merkbar nedgang under koronapandemien, med generelt færre samtaler i 2020 enn i 2019. I 2021 kom tallet på kontakter til Hjelpelinjen tilbake til nivået før pandemien, og i 2022 har antallet samtaler om pengespill økt med 15 pst. Antall førstegangssamtaler om pengespill var stabilt fra 2021 til 2022. Det er fremdeles kasino- og oddsspill som oftest er omtalt som de mest problematiske spillene, og det er fortsatt spill hos utenlandske tilbydere som dominerer samtalene til Hjelpelinjen.

Til tross for at antall nordmenn med pengespillproblemer ifølge Befolkningsundersøkelsen er redusert, er det fortsatt viktig å ha en streng pengespillpolitikk som har ansvarlighet som hovedmål. Den nye pengespilloven og -forskriften som trådte i kraft 1. januar 2023 skal ivareta og styrke dette. Den nye loven vil sikre en helhetlig og konsekvent regulering, og samler forvaltningsansvaret for all pengespillpolitikk i Kultur- og likestillingsdepartementet.

I 2023 er det avsatt 33 mill. kroner til tiltak mot spilleproblemer, en økning fra 25 mill. kroner i 2022. Ny pengespillov ble vedtatt i mars 2022 og fastsetter at minst 0,5 pst. av Norsk Tippings overskudd skal gå til tiltak mot spilleproblemer, som er årsaken til økningen i avsetningen. Loven trådte i kraft 1. januar 2023, hvilket betyr at avsetningen som blir gjort i 2023 først blir utbetalt i 2024.

Avsetningen går til forskning, informasjon, forebygging og behandling i tilknytning til spilleavhengighet. Midlene går til tiltak i regi av bl.a. Medietilsynet, Lotteri- og stiftelsestilsynet, Helsedirektoratet og Norges forskningsråd.

Det er også et hensyn i pengespillpolitikken å legge til rette for at overskudd fra pengespill går til ikke-fortjenestebaserte formål. Norsk Tipping AS legger vekt på å drive effektivt for at mest mulig av selskapets inntekter skal komme samfunnet til gode. Dette vektlegger også departementet i eierstyringen av Norsk Tipping AS.

7 Frivillighetspolitikken

Frivillighetspolitikken er forankret i Hurdalsplattformens omtale av frivillighet og idrett. Den følger også opp Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken og tilhørende Innst. 254 S (2018–2019) som hadde bred oppslutning i Stortinget.

Frivilligheten er en bærebjelke i det norske samfunnet. Frivillige organisasjoner er sentrale aktører og møtesteder for interessefellesskap og samfunnsdeltakelse. Frivillige organisasjoner gir barn og voksne mulighet til å utvikle sosiale ferdigheter, vennskap og nettverk og til å oppleve mestring og tilhørighet. Deltakelse i fritidsaktiviteter bidrar til sosial inkludering og god fysisk og mental helse.

Frivilligheten utfører en rekke samfunnsoppgaver og spiller også en viktig rolle i å understøtte det offentlige tjenestetilbudet. Dette er blant annet synlig i bruker- og pårørendeorganisasjoner, som er sentrale i utviklingen av gode helse-, omsorgs- og velferdstjenester. På justis- og beredskapsfeltet er frivillige organisasjoner viktige bidragsytere, og frivillige i redningstjenesten er en integrert del av den norske beredskapsmodellen. Frivillige organisasjoner er representert i Heimevernets lands- og distriktsråd, og bidrar på den måten i beredskapsarbeid og i totalforsvaret. Frivilligheten spiller også en viktig rolle for utsatte grupper i samfunnet. Flere av tilskuddsordningene til Justis- og beredskapsdepartementet er rettet mot kriminalitetsforebygging og til å reintegrere domfelte under og etter soning, blant annet ved å fokusere på økt samfunnsdeltakelse og økt livsmestring. Liknende tiltak er også rettet mot utsatt ungdom, og er med på å fremme mestring og utvikling av trygge ungdomsmiljøer. Videre er frivillige organisasjoner helt sentrale i arbeidet med å integrere innvandrere og flyktninger, blant annet ved å tilby norskopplæring, kulturaktiviteter, ved å rekruttere barn til idretten og bidra til dialog mellom trossamfunnene. Dette ble svært synlig under pandemien, og frivilligheten har igjen mobilisert for å bidra til å integrere og inkludere flyktninger fra Ukraina.

Frivillige organisasjoner bidrar til å formidle kunnskap, informasjon og synspunkter mellom enkeltmennesket og storsamfunnet på en rekke ulike felt. Frivillige organisasjoner er aktive kunnskapsformidlere om alt fra landbruk, matproduksjon og matkultur til forsvars- og sikkerhetspolitikk. Forsvarsdepartementet forvalter en rekke tilskudd til frivillige organisasjoner. Tilskuddene skal stimulere til en opplyst forsvarspolitikk og økt kunnskap om og forståelse for norsk sikkerhetspolitikk. Andre tilskudd på Forsvarsdepartementets budsjett er rettet mot historie- og minnekulturprosjekter og veteranprosjekter. Videre er det gjennom deltakelse i organisasjonslivet mange lærer om de viktigste spillereglene i et demokrati, blant annet knyttet til medbestemmelse, flertallsbeslutninger og en åpen og tolerant ytringskultur. Barne- og ungdomsorganisasjonene og tros- og livssynssamfunnene er blant de viktigste arenaene for fellesskap og læring, og bidrar til myndighetskontakt, demokrati- og organisasjonsopplæring, dialog og fellesskap. Frivilligheten er derfor en helt sentral aktør i et demokratisk samfunn, og organisasjonene utgjør viktige arenaer for meningsutveksling.

7.1 Målene for frivillighetspolitikken

Regjeringen har fire hovedmål for frivillighetspolitikken:

• bred deltakelse og aktivitet i hele landet

• gode rammevilkår for en mangfoldig frivillig sektor

• enkle regelverk og ordninger

• en samordnet frivillighetspolitikk

Disse målene ligger til grunn for bevilgningene til frivillig sektor og for regjeringens prioriteringer, noe som utdypes videre i beskrivelsen av de fire målene under. Kultur- og likestillingsdepartementet samordner den statlige frivillighetspolitikken, mens det enkelte departement har ansvar for virkemidler og tiltak som berører frivillige organisasjoner i sin sektor. For en mer utfyllende beskrivelse av virkemidler og tiltak på ulike samfunnsområder vises det til omtale i de enkelte departementers budsjettproposisjoner. På Kultur- og likestillingsdepartementets område omtales virkemidler og tiltak for 2024 i programkategori 08.15, kap. 315 og kap. 325 (kategori 08.20).

7.1.1 Bred deltakelse og aktivitet i hele landet

Regjeringen har et overordnet mål om at alle som ønsker det skal ha muligheten til å delta i frivillige organisasjoner og i frivillig arbeid. Deltakelse i fritidsaktiviteter gir store gevinster, både for den enkelte og for samfunnet.

I Norge var det i 2019 nesten 100 000 frivillige organisasjoner, hvorav 3 875 hadde nasjonal utbredelse.1 Deltakelse i frivillige organisasjoner har ligget på et stabilt, høyt nivå de siste årene. Pandemien har imidlertid påvirket aktivitetsnivået i organisasjonene. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor viser at organisasjonene har hatt et lavere aktivitetsnivå under pandemien, at flere organisasjoner sliter med å rekruttere nye frivillige og nye medlemmer og at andelen frivillige i befolkningen har gått noe ned.2 Medlemsoversikten til Norges idrettsforbund viser også at antall aktive gikk noe ned under pandemien, men at antall medlemskap steg fra 2020 til 2021.3 Det er foreløpig for tidlig å slå fast om frafall av medlemmer og frivillige og utfordringer med å rekruttere nye er utviklingstrekk av midlertidig eller varig art.

Senke terskler for deltakelse

Både den statlige frivillighetspolitikken og frivilligheten selv legger til grunn at frivillige organisasjoner skal være inkluderende, mangfoldige, representative og med like muligheter for deltakelse for alle i befolkningen, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering, funksjonsevne og sosioøkonomisk bakgrunn. Barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter og organisasjoner er i stor grad påvirket av foreldrenes nettverk, utdanning, inntekt og yrkesdeltakelse. Det er store forventninger til foreldreinnsats i norsk frivillighet, og barn og unges deltakelse påvirkes av hvorvidt foreldrene involveres i frivillig arbeid. Regjeringen er bekymret for at barrierene for deltakelse ser ut til å øke. Det er en rekke kostnadsdrivere knyttet til deltakelse i fritidsaktiviteter, blant annet til kontingenter, transport og utstyr. For mange har det blitt dyrt å delta. Ungdataundersøkelsen i perioden 2020–2022 viser at 34 pst. av barna som lever i lavinntektsfamilier ikke deltar i fritidsaktiviteter.4 For å snu denne utviklingen kreves god koordinert innsats, der både frivilligheten og offentlige myndigheter trekker sammen.

Fritidserklæringen er en viktig rettesnor i regjeringens mål om økt deltakelse i fritidsaktiviteter. Fritidserklæringen, som ble fornyet og videreført i august 2022, er en intensjonsavtale mellom frivilligheten, regjeringen og KS. Erklæringen er viktig for å motvirke ulikhet i deltakelse, og slår fast at alle barn og unge skal ha rett til å delta jevnlig i fritidsaktiviteter med andre. Regjeringen har sett behovet for ekstraordinær innsats på dette området, blant annet som følge av pris- og rentestigningene. I 2023 satte regjeringen av 125 mill. kroner til idretten for å øke deltakelsen i idrettsaktiviteter i særlig utsatte områder. Regjeringen vil fortsette å prioritere dette området, og utarbeider nå en handlingsplan for deltakelse i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter, som etter planen skal ferdigstilles i 2024.

Kultur- og likestillingsdepartementet deltar i regjeringens arbeid med «Målrettet samfunnsoppdrag om inkludering av flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv». For å oppnå mål om å redusere ulikhet, som er sammensatte og komplekse utfordringer – såkalte samfunnsfloker, er det behov for å jobbe på tvers, se politikkområder i sammenheng og sikre et helhetlig virkemiddelapparat. Samfunnsoppdraget bidrar til dette. For å lykkes er det nødvendig å jobbe helhetlig, på alle arenaer der barn, unge og foreldrene er, som barnehage, skole, helsetilbud og fritidsaktiviteter. Regjeringen vil også komme med en stortingsmelding om sosial mobilitet og utjevning.

Målet om bred deltakelse i hele landet er også bærende for andre av regjeringens satsinger. Rom for deltakelse – regjeringens kulturfrivillighetsstrategi (2023–2025) ble lansert i 2023. Med strategien ønsker regjeringen å synliggjøre kulturfrivillighetens samfunnsbidrag. Ett av strategiens fire satsingsområder er å sørge for bred deltakelse og inkludering, og at alle skal ha tilgang til kunst og kultur uavhengig av hvem de er og hvor de bor.

Frivilligsentralene har også en viktig rolle i en lokalt forankret frivillighetspolitikk. Frivillig aktivitet drives der mennesker bor, og frivilligsentralene er viktige for å sikre lokal forankring og utbredelse i hele landet. Kultur- og likestillingsdepartementet har laget en ny tilskuddsordning for frivilligsentralene med virkning fra 2023. Ordningen skal bidra til å skape gode og forutsigbare rammevilkår for frivilligsentralene. Sentralene skal videre stimulere til frivillig innsats og være et bindeledd mellom kommunen og frivillig sektor. Lotteri- og stiftelsestilsynet forvalter ordningen.

Det vil i 2025 bli gjennomført et nytt Friluftslivets år. Norsk Friluftsliv er prosjektleder og prosjekteier for året, og støttes over Klima- og miljødepartementets budsjett. Friluftslivets år 2025 vil gi økt oppmerksomhet om friluftsliv og vil også løfte frem frivillighetens betydning. Et viktig mål er økt deltakelse i friluftsliv.

På helse- og omsorgsfeltet er det en rekke tiltak som er ment å fremme bred deltakelse og fysisk og psykisk helse. Helsedirektoratet, i samarbeid med Frivillighet Norge, arrangerer Møteplass for folkehelse to ganger årlig, blant annet med fokus på økt deltakelse og forebygging av ensomhet. I 2023 er temaet medvirkning. Helsedirektoratet forvalter også tilskudd der frivillige organisasjoner kan søke om støtte til å mobilisere mot ensomhet og utenforskap i skolen.

7.1.2 Gode rammevilkår for en mangfoldig frivillig sektor

Regjeringen ønsker å skape gode rammevilkår for å legge til rette for deltakelse og mangfold i frivilligheten. Gode rammevilkår for frivillig sektor innebærer blant annet forutsigbar finansiering, enkle regelverk og ordninger samt tilgang på egnede lokaler.

Kultur- og likestillingsdepartementet gir tilskudd til frivillige organisasjoner både fra statsbudsjettet og fra spillemidlene (overskuddet i Norsk Tipping AS som fordeles til ulike formål). Spillemidlene utgjør størsteparten av departementets overføringer til frivillig sektor. Spillemiddeloverskuddet var i 2023 rekordhøyt. I overkant av 3,4 mrd. kroner ble fordelt til idrettsformål, mens 966 mill. kroner ble fordelt til kulturformål. Frivillige organisasjoner mottar også midler gjennom andre spillemiddelformål og via Grasrotandelen, en ordning der spillere hos Norsk Tipping kan gi en andel av spilleinnsatsen til en frivillig organisasjon. Rundt 1,4 mill. grasrotgivere sørget for at over 771 mill. kroner ble fordelt til norske lag, foreninger og organisasjoner i 2022, en økning på 34 mill. kroner fra 2021. Se nærmere omtale i Del III, kapittel 5.

I statsbudsjettet prioriterer regjeringen særlig de generelle og universelle ordningene som når ut til hele bredden av frivilligheten. De brede ordningene sikrer frivilligheten forutsigbar finansiering og fleksibilitet. Merverdiavgiftskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner er den største av disse ordningene, med en totalramme på over 2 mrd. kroner. Over 22 000 lag og foreninger mottok støtte fra ordningen i 2022, og det er ikke knyttet krav om rapportering til disse midlene. Regjeringen sikret full merverdiavgiftskompensasjon i 2021 og 2022, og går inn for det samme i 2024.

Hele 13 av 15 departementer gir tilskudd til frivillige organisasjoner. I tillegg til enkelttilskudd og tilskuddsordninger forbeholdt frivillige organisasjoner, kan frivillige organisasjoner motta midler fra tilskuddsordninger som også er åpne for andre søkere. Forskriftsfesting av tilskuddsordninger er et grep som bidrar til mer forutsigbar finansiering. Dette gjennomføres blant annet i Kunnskapsdepartementets tilskudd til nasjonale ressursmiljøer på grunnopplæringsfeltet. Her åpnes det også for flerårige tilskudd, noe som ytterligere bidrar til forutsigbarhet for frivilligheten. For mer informasjon om tilskudd til frivillige organisasjoner vises det til de enkelte departementenes budsjettproposisjoner.

Kultur- og likestillingsdepartementet har gjennom flere år kartlagt statlige tilskudd til frivillige organisasjoner – enkelttilskudd og tilskuddsordninger forbeholdt frivillige organisasjoner, samt tilskuddsordninger hvor frivillige organisasjoner kan søke. Fra og med 2023 erstattes Kultur- og likestillingsdepartementets tidligere oversikt over tilskudd til frivillige organisasjoner av en digital løsning – tilskudd.no. Nøkkeltallsfunksjonen i tilskudd.no viser at det i 2022 ble utbetalt i overkant av 12 mrd. kroner i statlige tilskudd til frivillige organisasjoner.

Enkle regelverk og ordninger

Regjeringen ønsker å legge til rette for at ordningene som etableres for frivilligheten skal være enkle å forstå. Det skal være enkelt å engasjere seg i frivillig arbeid. Forenklingsarbeidet skal legge til rette for at frivillige kan bruke mer tid på aktivitet og mindre tid på administrasjon, og understøtter dermed målene om bred deltakelse og aktivitet i hele landet. Flere ulike grep bidrar til forenkling, og forskriftsfesting av tilskuddsordninger, flerårige tilskudd og økt bruk av Frivillighetsregisteret som inngangskriterium i ordninger beregnet for frivillig sektor er alle viktige i denne sammenhengen.

Mye av forenklingsarbeidet handler om digitalisering. Regjeringen følger opp hovedprioriteringene i Digitaliseringsstrategien (2020–2025). Digitalisering av offentlig sektor skal gi en enklere hverdag for innbyggere, næringsliv og frivillig sektor, og ett av målene fram mot 2025 er at flere oppgaver løses digitalt og som sammenhengende tjenester. Strategien peker ut syv prioriterte livshendelser. Starte og drive en frivillig organisasjon er én av de prioriterte livshendelsene.

Nettsiden tilskudd.no gir oversikt over statlige tilskudd til frivillige organisasjoner, og inneholder relevant informasjon om tilskuddsordninger, tildelinger og tilskuddsmottakere. Løsningen driftes av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) og Kultur- og likestillingsdepartementet i samarbeid. Tilskudd.no er resultatet av prosjektet Digitilskudd, som i perioden 2019–2022 mottok 15 mill. kroner fra Medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter i staten, fra Digitaliseringsdirektoratet (Digdir). Informasjon og data som tilgjengeliggjøres på tilskudd.no registreres og lastes inn av departementer, forvaltere og andre som fordeler statlige tilskudd til frivillig sektor. Andre forenklingsløp, for eksempel opp mot Frivillighetsregisteret og tilbakemelding fra brukere av løsningen, vil gi retning for prioriteringer knyttet til videre drift og utvikling av nye funksjoner.

Rapporten om videreutvikling av Frivillighetsregisteret ble ferdigstilt våren 2022. Rapportens hovedfokus var på registreringsrett i Frivillighetsregisteret, bruken av Frivillighetsregisteret i offentlig forvaltning og hvordan registeret kan bidra til forenkling og bedre samordning i forvaltningen. Rapportens anbefalinger følges nå opp av Kultur- og likestillingsdepartementet, i samarbeid med Brønnøysundregistrene, Lotteri- og stiftelsestilsynet og frivillig sektor. Som en oppfølging av rapporten ble det i 2023 nedsatt en arbeidsgruppe med ansvar for å gjennomgå lov om register for frivillig virksomhet. Lovarbeidet vil i all hovedsak dreie seg om registreringsrett og forenklingsgrep. Videreutviklingen av Frivillighetsregisteret, inkludert revidering av frivillighetsregisterloven, må også ses i sammenheng med oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak nummer 558, 559 og 560. Anmodningsvedtakene knytter seg i stor grad til at Frivillighetsregisteret skal ha en mer sentral rolle i statlig forvaltning av tilskudd til frivillig sektor. Frivillighetsregisteret benyttes stadig mer som inngangskriterium i ordninger beregnet for frivillig sektor, noe som bidrar til økt bruk av registeret i forvaltningen.

Tilgang på lokaler

Frivillige organisasjoner er avhengig av lokaler for å kunne skape aktivitet. I den nye kulturfrivillighetsstrategien er tilgang på egnede lokaler ett av fire satsingsområder. I den forbindelse skal tilgangen på lokaler for kulturfrivilligheten kartlegges og den desentraliserte ordningen for tilskudd til kulturbygg gjennomgås. Mye aktivitet i regi av frivillige organisasjoner foregår i offentlig eide lokaler. Våren 2022 sendte Kultur- og likestillingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, sammen med KS og LNU ut brev til alle landets kommuner og fylkeskommuner med en oppfordring til å gi frivillige organisasjoner tilgang på skolelokaler. Responsen på brevet viser at det er stor vilje lokalt til å legge til rette for frivillig aktivitet i skolebygg.

Statens viktigste bidrag til idrett og fysisk aktivitet er tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg. Av 3,4 mrd. kroner i spillemidler til idrettsformål i 2023 var nesten 1,8 mrd. kroner tilskudd til idrettsanlegg. I tillegg bidrar regjeringen til anleggsbygging ved å legge til rette for full merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg.

Regjeringen har i Hurdalsplattformen slått fast at den vil ruste opp og bygge flere idrettsanlegg og lage en nasjonal plan for idrettsanlegg sammen med idrettsbevegelsen. Tilskuddsordningen over spillemidlene til bygging og rehabilitering av anlegg til idrett og fysisk aktivitet er statens viktigste verktøy på anleggsområdet. Høsten 2022 og vinteren 2023 ble det avholdt møter i alle fylker, samt i Oslo, med sentrale organisasjoner for å få innspill til hvordan tilskuddsordningen best kan innrettes for framtiden. Det var bred deltakelse i disse møtene fra organisert og egenorganisert idrett og fysisk aktivitet, friluftsliv, fylkeskommuner og kommuner. I tillegg til innspill i selve møtene har det kommet inn om lag 100 skriftlige innspill. Dette gir et godt grunnlag for det videre arbeidet. Kultur- og likestillingsdepartementet arbeider nå med å bearbeide de ulike innspillene og utarbeide forslag til en framtidig anleggsordning. Forslag til nytt regelverk vil sendes på høring.

7.1.3 En samordnet frivillighetspolitikk

Kultur- og likestillingsdepartementet har et koordinerings- og samordningsansvar for regjeringens frivillighetspolitiske mål. Utover dette er frivillighetspolitikken et ansvar på tvers av departementer, og følger sektorprinsippet.

En viktig prioritering for Kultur- og likestillingsdepartementet er å samordne og forenkle forvaltningen av tilskudd til frivillig sektor, jf. omtalen av forenkling og digitalisering over. En annen prioritering er å sørge for jevnlig og åpen dialog med frivillig sektor. Dette er avgjørende for å skape et godt beslutningsgrunnlag i saker av betydning for sektoren. Årlig støtte til frivillige organisasjoners interesse- og samarbeidsorgan, Frivillighet Norge, må også ses i denne sammenhengen.

Alle aspekter av frivillighetspolitikken fordrer oppdatert kunnskap om hele bredden av frivillig sektor. Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvar for og samordner forskningspolitikken på feltet sivilsamfunn og frivillig sektor gjennom forskningsprogrammer ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Formålet med forskningen er

• å øke og utvikle kunnskapen om frivillig sektors betydning og rolle i samfunnet

• å utvikle frivillighetspolitikken

• å styrke frivillig sektor gjennom forskningsbasert kunnskap

Forskningen ved senteret er basert på et samarbeid med flere departement og i dialog med frivillig sektor. Den gjeldende femårige forskningsperioden startet i 2020. Forskningen er sentrert rundt fire programområder:

• perspektiver på deltakelse

• frivillige organisasjoners rammevilkår

• endringer i frivillig sektor

• frivillighetens samfunnseffekter

Senteret har også fått i oppdrag å undersøke koronapandemiens konsekvenser for frivilligheten. Prosjektet vil særlig ta for seg økonomiske konsekvenser og problemstillinger knyttet til frafall og rekruttering. Senterets publikasjoner er tilgjengelige på nettstedet sivilsamfunn.no.

Kultur- og likestillingsdepartementet vil høsten 2023 opprette en tverrdepartemental samarbeidsgruppe med frivillighetspolitikk som tema. Samarbeidsgruppen skal blant annet ta for seg felles føringer i tilskuddsforvaltningen, forenkling og digitalisering og utveksling av kunnskap og oppdatert forskning om frivillig sektor.

8 Samfunnssikkerhet og beredskap

Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvar for egen beredskap og for å være klar til å delta i sentral håndtering ved nasjonale kriser. I Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet (samfunnssikkerhetsinstruksen) er det stilt krav til departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Kultur- og likestillingsdepartementet skal gjennom et godt egnet beredskapsplanverk, hensiktsmessig organisering og deltakelse i relevante øvelser være forberedt på å møte alle typer kriser i egen sektor.

Virksomhetene i kultursektoren er svært forskjellige mht. omfang, ansvarsområder og tilknytning/eierskap, og vil ha ulike roller og ansvar i en større krise. Hver enkelt virksomhet må dimensjonere sine planer, øvelser, kapasiteter og kompetanse, opp mot samfunnsoppdrag, ansvar og rolle innen samfunnssikkerhet og forebyggende sikkerhet. Kultur- og likestillingsdepartementet følger opp de underliggende virksomhetene gjennom styringsdialogen. Departementet stiller krav om at virksomhetene har oversikt over sine verdier og kartlegger risiko og sårbarhet på egne ansvarsområder, inklusive gjensidige avhengigheter til andre virksomheter og sektorer der dette er aktuelt. Virksomhetene skal ha oppdaterte beredskapsplaner og delta i eller selv gjennomføre beredskapsøvelser. Øvelser og uønskede hendelser skal evalueres og følges opp. Virksomhetens internkontroll og risikostyring på informasjonssikkerhetsområdet skal være en integrert del av virksomhetens styring og skal basere seg på gjeldende regler, anerkjente standarder og vurderinger av trusselbildet. Vesentlige hendelser som truer eller kompromitterer informasjonssikkerheten skal varsles til departementet.

Norsk rikskringkasting AS (NRK) er i en særstilling innenfor kultursektoren i kraft av sine nasjonale beredskapsforpliktelser. NRK er pålagt beredskap for å sikre at informasjon fra regjeringen når befolkningen over kringkastingsnettene under beredskap og i krig. Departementet er i nær dialog med NRK for å sikre at de oppfyller denne forpliktelsen. Det er inngått en egen avtale mellom Kultur- og likestillingsdepartementet og NRK som beskriver NRKs plikt til å stille mobil teknisk kapasitet til rådighet for regjeringen. NRKs beredskapsforpliktelser inngår i den kritiske samfunnsfunksjonen Styring og kriseledelse, jf. Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn – Samfunnssikkerhet. I tillegg har NRK inngått en avtale med Norsk Lokalradioforbund om å benytte lokalradioene for å komme ut med krisekommunikasjon. Avtalen regulerer forholdet mellom NRK og lokale radiostasjoner til oppfyllelse av forpliktelser etter gjeldende lover- og forskrifter.

Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) trådte i kraft 1. januar 2019, og alle sektorer arbeider med å implementere loven. Formålet med loven er å trygge de nasjonale sikkerhetsinteressene våre og å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. De nasjonale sikkerhetsinteressene blir beskyttet ved at departementene identifiserer grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF) innenfor sine ansvarsområder, virksomheter av avgjørende betydning for GNF underlegges sikkerhetsloven, og nødvendige sikringstiltak for skjermingsverdige verdier gjennomføres. For å ivareta lovens formål, vil GNF-prosessen være en kontinuerlig prosess. Denne prosessen kan føre til endringer når det gjelder identifiserte funksjoner og skjermingsverdige verdier, hvilke virksomheter som er av vesentlig og avgjørende betydning, og i hvilken grad en virksomhet er avhengig av eksterne ressurser (andre virksomheter). Hva som kreves for å oppnå et forsvarlig sikkerhetsnivå, kan også bli endret.

Kultur- og likestillingsdepartementet har fastsatt følgende grunnleggende nasjonale funksjoner i egen sektor:

• KUD GNF 1: Kultur- og likestillingsdepartementets virksomhet, handlefrihet og beslutningsdyktighet, omfatter departementets rolle som faglig sekretariat for politisk ledelse, utøvelse av myndighet, og styring og oppfølging av underliggende virksomheter.

• KUD GNF 2 Krisekommunikasjon til befolkningen, er knyttet til NRKs pålagte beredskap for å sikre at informasjon fra regjeringen når befolkningen over kringkastingsnettene under beredskap og i krig.

Kultur- og likestillingsdepartementet har identifisert virksomheter som er av vesentlig eller avgjørende betydning for GNF. Identifiserte GNF er meldt inn til sikkerhetsmyndigheten.

9 Likestilling i budsjettet og oppfølging av aktivitets- og redegjørelsespliktene

9.1 Overordnet om departementets arbeid for likestilling og mot diskriminering

Kultur- og likestillingsdepartementet har koordinerende ansvar for den statlige politikken for likestilling og mot diskriminering og for å koordinere oppfølgingen av tre av FNs ikke-diskrimineringskonvensjoner, jf. omtale under kap. 351 Likestilling og kap. 352 Nedsatt Funksjonsevne. Departementet bidrar aktivt inn i andre departementers arbeid med å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Aktivitets- og redegjørelsesplikten er en viktig del av rammeverket for departementets likestillingsarbeid. Kultur- og likestillingsdepartementet skal som offentlig myndighet arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering på alle diskrimineringsgrunnlagene som har et vern etter likestillings- og diskrimineringsloven § 6, jf. § 24. Plikten omfatter all virksomhet og innebærer at likestillings- og diskrimineringsperspektivet skal innlemmes i alle departementets ansvarsområder, både internt og i de enkelte sektorområdene. Aktivitetsplikten innebærer blant annet å forebygge trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold og motarbeide stereotypisering.

Redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven § 24 innebærer at departementet skal redegjøre for hva det gjør for å integrere hensynet til likestilling og diskriminering i sitt arbeid. Det skal redegjøres for hvordan prinsipper, prosedyrer og standarder for likestilling og diskriminering omsettes til handling. Departementet skal også vurdere resultatene av arbeidet og opplyse hvilke forventninger de har til dette arbeidet fremover. Redegjørelsesplikten trådte i kraft 1. januar 2020.

Kultur- og likestillingsdepartementet har, som arbeidsgiver, en plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Dette følger av likestillings- og diskrimineringsloven § 26. Departementet har i 2022 fulgt opp og gjennomført planlagte tiltak beskrevet i Handlingsplan for inkludering og mangfold i Kulturdepartementets sektor.

9.2 Kultur- og likestillingsdepartementets og underliggende virksomheters likestillingsarbeid som offentlig myndighet

9.2.1 Kultur- og likestillingsdepartementets likestillingsarbeid som offentlig myndighet

Pliktene som følger av likestillings- og diskrimineringsloven tar utgangspunkt i at det ikke er rimelig å overlate til enkeltpersoner som diskrimineres, å peke på forskjellsbehandling. Derfor må beslutningstakere arbeide med dette på eget initiativ.

Departementet arbeider bredt og målrettet for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Vi arbeider som forvaltningsorgan overfor egne underliggende virksomheter og overfor andre sektordepartement.

Styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten

Aktivitets- og redegjørelsespliktene er et viktig verktøy i arbeidet for et mer likestilt samfunn. Fra 1. januar 2020 ble pliktene styrket gjennom skjerpet aktivitetsplikt og redegjørelsesplikt for offentlige myndigheter og arbeidsgivere. Endringene betyr blant annet at også arbeidsgivere som jevnlig sysselsetter minst 20 ansatte kan bli pålagt en mer omfattende aktivitetsplikt enn tidligere, i tillegg til redegjørelsesplikt. Arbeidsgivere i alle offentlige virksomheter og private virksomheter over en viss størrelse skal kartlegge og redegjøre for lønnsforskjeller og ufrivillig deltidsarbeid i virksomheten annethvert år.

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) drifter ressurssidene med veiledning og maler for aktivitets- og redegjørelsespliktene og arbeider kontinuerlig med å videreutvikle det digitale veiledningsmateriellet, utvikle webinarer og opplæringsvideoer. I arbeidet med utvikling av veiledning og maler, samarbeider direktoratet med arbeidslivets parter, Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og de regionale likestillingssentrene.

Arbeidet med å veilede om aktivitets- og redegjørelsesplikten er en hovedsatsing i Bufdir og følges også opp av LDO.

Det vises til omtale av aktivitets- og redegjørelsespliktene (ARP) i kap. 351.

Arbeidet med mangfold i kultur, frivillighet og idrett

Kultur- og likestillingsdepartementet er opptatt av og har de siste årene arbeidet aktivt med å fremme mangfold i kultur, frivillighet og idrett. Målet er at kunst- og kulturlivet, frivilligheten og idretten skal oppleves som inkluderende, mangfoldig, representativ og med like muligheter for deltakelse for hele befolkningen.

Kulturdirektoratet har rollen som nasjonal koordinator for økt mangfold, inkludering og deltakelse i kultursektoren. Det er allikevel viktig å tydeliggjøre at kunst- og kulturinstitusjoner selv har ansvar for å skape et representativt og tilgjengelig kulturliv. Institusjonene skal utvikle egne strategier for å medvirke til økt relevans og representativitet i kulturlivet.

Arbeid mot hatefulle ytringer og netthets

Kultur- og likestillingsdepartementet prioriterer kunnskapsutvikling, møteplasser og informasjonstiltak i arbeidet mot hatefulle ytringer. Den lokale og nasjonale innsatsen videreføres, blant annet gjennom tilskuddsordningen for tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer.

Regjeringen vil særlig legge vekt på hets og hatefulle ytringer som foregår på nett, slik det er varslet i Hurdalsplattformen. Ytringsfrihetskommisjonens rapport danner et viktig grunnlag for å vurdere denne innsatsen.

Arbeid mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion

Kultur- og likestillingsdepartementet har det overordnede ansvaret for regjeringens arbeid mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn. Regjeringen skal legge fram en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering. Arbeidet med den nye handlingsplanen koordineres av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

En grunnleggende forutsetning for likestilt mulighet til å fremme en potensiell sak om diskriminering, er tilgjengelig informasjonen om diskrimineringslovgivningen, håndhevelse av denne og hvor man kan henvende seg for å få bistand i enkeltsaker til personer som er utsatt for rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion.

I tillegg til den nasjonale innsatsen, er det viktig at det også jobbes mot rasisme og diskriminering på lokalt nivå. Gjennom tilskuddordningen mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer legger regjeringen til rette for nasjonale, regionale og lokale initiativ som bidrar til fremme antirasisme, mangfold og dialog.

Likestilling mellom kvinner og menn

Regjeringens ambisjon er en styrket innsats i arbeidet med likestilling mellom kvinner og menn. Målet er at flere skal få større frihet og mulighet til å leve de livene de ønsker. Kultur- og likestillingsdepartementet koordinerer regjeringens likestillingspolitikk og vil følge opp denne ambisjonen i samarbeid med aktuelle sektordepartementer.

Kultur- og likestillingsdepartementet arbeider for å fremme likestilling mellom kvinner og menn, bl.a. gjennom stortingsmeldingen om seksuell trakassering.

Likestilling av personer med funksjonsnedsettelse

Kultur- og likestillingsdepartementets politikk for personer med funksjonsnedsettelse er forankret i menneskerettslige prinsipper om likeverd, likestilling, selvbestemmelse, deltakelse og inkludering. Regjeringen vil at folk skal kunne leve frie liv uavhengig av funksjonsnedsettelse. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) ligger til grunn for regjeringens politikk.

Politikken for personer med funksjonsnedsettelse omfatter alle samfunnsområder, og vernet av rettighetene går på tvers av sektorene. Strategien Et samfunn for alle, som gjelder for perioden 2020-2030 og handlingsplanen Et samfunn for alle (2020–2025) videreføres. Kultur- og likestillingsdepartementet koordinerer oppfølgingen av handlingsplanen, som er sektorovergripende og utarbeidet i samarbeid med åtte departementer.

Styrking av universell utforming i samfunnet

Det er et mål for regjeringen å styrke den universelle utformingen av samfunnet. Regjeringen stiller høye krav til universell utforming ved utbygging av boliger, infrastruktur og næringsområder og sørger for bedre etterlevelse av regelverk om universell utforming av IKT-løsninger i offentlig sektor. Det arbeides systematisk for universell utforming innenfor alle sentrale samfunnsområder. Regjeringens handlingsplan for universell utforming 2021-2025 Bærekraft og like muligheter– et universelt utformet Norge inneholder rundt 70 tiltak på sentrale samfunnsområder. Kultur- og likestillingsdepartementet koordinerer handlingsplanen som er utarbeidet i samarbeid mellom åtte departementer.

Nasjonal gjennomføring av EU-direktiver om tilgjengelighet

Kultur- og likestillingsdepartementet utredet i samarbeid med flere andre departementer hvilke konsekvenser EUs tilgjengelighetsdirektiv (EAA) vil få for norsk lovgivning. Direktivet stiller krav om tilgjengelighet til en rekke forskjellige typer varer og tjenester, herunder E-handel, finansielle tjenester og audiovisuelle medietjenester. Kultur- og likestillingsdepartementet har hovedansvar for å koordinere arbeidet med den nasjonale gjennomføringen av direktivet. Departementets arbeid ble i 2022 stilt i bero i påvente av avklaringer i de øvrige EFTA landene.

Handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold

Mange skeive opplever fordommer, diskriminering og hatkriminalitet. Skeive har dårligere livskvalitet og psykisk helse enn resten av befolkningen.

17. februar 2023 ble Regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026) lagt frem. Med handlingsplanen og de 49 tiltakene i den trapper regjeringen opp innsatsen for skeive, både nasjonalt og internasjonalt. Målet er å øke livskvaliteten til skeive, sikre deres rettigheter og bidra til større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold.

Kultur- og likestillingsdepartementet koordinerer arbeidet med å følge opp planen. En rekke departementer har ansvaret for ulike tiltak som skal gjennomføres i løpet av planperioden. Det vil være mulig å inkludere nye tiltak ved behov.

Høringsnotat om regulering av konverteringsterapi

Det er et viktig mål for regjeringen å sikre lhbt-personers rettigheter, bidra til åpenhet og aktivt motarbeide diskriminering. Å forby konverteringsterapi er en viktig del av dette arbeidet. Regjeringen har nedfelt i Hurdalsplattformen at konverteringsterapi skal forbys.

Et lovforslag om forbud mot konverteringsterapi ble lagt frem for Stortinget i 2023.

Lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering

Seksuell trakassering er fortsatt et omfattende problem i arbeidslivet. Diskrimineringsnemnda er etablert som et lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering. Dette tilbudet gir personer som utsettes for seksuell trakassering et raskt og kostnadsfritt alternativ til domstolsbehandling. I 2021 begynte man å se effektene av økt kunnskap om dette tilbudet til personer som utsettes for seksuell trakassering. Diskrimineringsnemnda behandlet i alt 23 saker om seksuell trakassering i 2022.

Internasjonal innsats

Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvar for å koordinere myndighetenes oppfølging av tre FN-konvensjoner: FNs kvinnekonvensjon, FNs konvensjon mot rasediskriminering og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Kultur- og likestillingsdepartementet samarbeider tett med Utenriksdepartementet om Norges internasjonale innsats for likestilling og kvinners rettigheter. I 2023 deltok Kultur- og likestillingsdepartementet på kvinnekommisjonen og på statspartsmøtet for FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

9.2.2 Underliggende virksomheters likestillingsarbeid som offentlig myndighet

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Blant Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Bufetats innsatsområder er prinsippet at brukernes behov skal settes først. Det gjøres blant annet ved å sikre at likestilling og arbeidet mot diskriminering ivaretas i alle deler av tjenesteapparatet gjennom likeverdige tjenester. Hensynet til likestilling er stadfestet i Bufdir og Bufetats overordnede strategier og på de enkelte fagområdene i virksomheten. Bufdir har en egen strategi for sitt arbeid som fagdirektorat på likestillingsfeltet.

Bufdir jobber med å framskaffe kunnskap om likestilling og diskriminering på sine fagområder gjennom FoU-oppdrag, undersøkelser blant organisasjoner, kommuner og brukere av sine tjenester, samt brukermedvirkning. Bufdir har også en avtale med SSB om koordinering av likestillingsstatistikk. Analyseavdelingen jobber med å fremskaffe og systematisere kunnskap om likestillingsutfordringer på Bufdirs ansvarsområder.

Bufdir har et sektorovergripende ansvar for oppfølging av aktivitets- og redegjørelsesplikten på likestillingsområdet, og skal være en rollemodell for alle arbeidsgivere og offentlige myndigheter.

Bufdir har også utviklet verktøy og veiledning for arbeidsgiveres rapporter om likestilling mellom kvinner og menn i virksomhetene. Videre er det utviklet verktøy og veiledning til arbeidsgivere og lønnssystemer som de kan bruke for å utarbeide rapporter om likestilling mellom kvinner og menn i virksomhetene. Veiledningsmateriellet skal hjelpe arbeidsgivere og offentlige myndigheter til å oppfylle de lovbestemte pliktene, samtidig som det aktive, målrettede og planmessige likestillingsarbeidet skaper reelle resultater. Bufdir følger opp aktivitets- og redegjørelsesplikten i egen organisasjon.

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Samfunnsoppdraget til Likestillings- og diskrimineringsombudet er å arbeide for å fremme likestilling og hindre diskriminering på alle diskrimineringsgrunnlag og alle samfunnsområder. Ombudet har en ambisjon om å være synlig og nyttig for folk.

Hvert år mottar ombudet over 2000 veiledningssaker der folk tar kontakt for å få svar på spørsmål om diskriminering. Det er mulig å kontakte ombudet både muntlig og skriftlig, og man kan også avtale møter. Ombudet tilbyr tolk og skjermtolk der det er behov for det. Målet er at de som tar kontakt skal få rask veiledning som er tilpasset dem og det de lurer på.

Ombudet holder kurs og foredrag for ulike målgrupper. De har som mål å treffe dem som selv opplever diskriminering, og andre instanser som hjelper dem som opplever diskriminering og kan stå i fare for å diskriminere.

Diskrimineringsnemnda

Diskrimineringsnemnda er et domstolslignende, uavhengig forvaltningsorgan som avgjør klager om diskriminering, trakassering og gjengjeldelse. Nemnda skal være et reelt lavterskelalternativ til domstolsbehandling i disse sakene. Det er gratis å få en diskrimineringssak behandlet i nemnda, og det er ikke krav til at partene må benytte juridisk bistand. Personer som ønsker å klage et forhold inn for nemnda, kan få veiledning, og hvis nødvendig, bistand til å utforme klagen. All informasjon er tilrettelagt, både med hensyn til tilgjengelighet og språk.

Nemnda fastslår om et forhold er i strid med likestillings- og diskrimineringsregelverket, eventuelt forbudet mot gjengjeldelse etter varsling. Nemnda kan pålegge stansing, retting og andre tiltak for å sikre at det diskriminerende forholdet opphører, og for å hindre gjentakelse. Diskrimineringsnemnda treffer vedtak om tvangsmulkt for å sikre gjennomføring av et pålegg dersom fristen for å etterkomme pålegget er brutt. Nemndleder kan også utstede hastepålegg om retting, stansing eller andre tiltak når en sak ikke kan avvente ordinær nemndbehandling.

Diskrimineringsnemnda har også myndighet til å tilkjenne oppreisning i arbeidsforhold og erstatning i enkle saksforhold, når en part har fremsatt krav om dette.

Kulturdirektoratet

Kulturdirektoratet har som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og å bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Direktoratet er blant annet sekretariat for de kollegiale organene Kulturrådet, styret for Fond for lyd og bilde og utvalget for Statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. Direktoratet jobber i henhold til sin strategi for perioden 2023–2030 for et nyskapende og mangfoldig kunst- og kulturliv, økt bruk av kunst og kultur for flere, og at kunst og kultur verdsettes høyt i samfunnet.

Som nasjonal koordinator for økt mangfold, inkludering og deltakelse i kulturlivet har Kulturdirektoratet bygget kunnskap og mobilisert til handling i kunst- og kulturlivet. Virksomheten jobber aktivt for at flere skal delta som publikum, kunstnere eller arrangører. Mangfoldsarbeidet er særlig rettet mot synlige minoriteter, personer med funksjonsnedsettelser, den samiske befolkningen og nasjonale minoriteter.

Det kollegiale organet Kulturrådet jobber for økt mangfold, både når det gjelder stemmer, uttrykk og estetiske praksiser. Mangfold – flere stemmer, uttrykk og estetisk praksis er ett av rådets to satsingsområder for perioden 2021-2024. Styret for Fond for lyd og bilde har i i sin strategi for perioden 2021–2025 kunstnerisk kvalitet og mangfold som prioritert område. Utvalget for Statens kunstnerstipend legger til rette for at enkeltkunstnere gjennom stipender skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv.

Medietilsynet

Arbeidet med likestilling er for Medietilsynet forankret i personalpolitikken og styringsdokumentene til virksomheten. Arbeidet med likestilling og diskriminering er en integrert del av arbeidet med flere av tilskuddsordningene tilsynet forvalter, bl.a. ved at innvandrere og språklige minoritetsgrupper er prioritert. Gjennom tilskuddsordningen for lokale lyd- og bildemedier kan driftstilskudd bli tildelt til lokalradiovirksomheter for etniske og språklige minoritetsgrupper.

I 2020 ga Kultur- og likestillingsdepartementet Medietilsynet i oppdrag om å prioritere tjenester mot personer med funksjonsnedsettelser og grupper som innvandrere og språklige minoriteter ved tildeling av tilskudd til innovasjon og utvikling i nyhets- og aktualitetsmedier. I tilsynsarbeidet følger Medietilsynet også opp i hvilken grad kringkasterne som skal gjøre tilbudet tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelser, oppfyller pliktene sine og eventuelt styrker arbeidet med å legge til rette for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I 2022 har Medietilsynet fulgt opp kringkasterne med skriftlige rapporteringer og dialog. Kjønnsforskjellene i mediebruk, medierepresentasjon og mediekompetanse, både i befolkningen generelt og hos barn og unge spesielt, er områder Medietilsynet undersøker og rapporterer om jevnlig. I 2022 var kjønnsforskjeller et tema for to rapporter knyttet til tema barn og unge på nett (hatefulle ytringer og gaming). Framover vil Medietilsynet vurdere om det er mulig å fange opp minoritetsgrupper i større grad. I Mediemangfoldsregnskapet kartlegger tilsynet kjønnsdimensjonen både i avsender-, innholds- og bruksmangfoldrapportene. På avsendersiden blir det blant annet sett på kjønnsbalansen i redaksjonene og på innholdssiden blir kilderepresentasjon i nyheter og debatt undersøkt. I 2022 avdekket undersøkelsen i innholdsmangfoldsrapporten at det er en skjev kjønnsbalanse i nyhetsmediene. Videre avdekket analyse et tydelig elitepreg i kildene som kommer til orde i media. I bruksmangfoldrapporten er både alder, kjønn, utdanning og inntekt sentrale dimensjoner for å belyse mediebruken til ulike grupper. Medietilsynet er også involvert i SSBs arbeid med å utvikle mediebruksundersøkelser, slik at medievanene til innvandrere kan bli kartlagt mer regelmessig. Første rapport ble lagt frem våren 2023.

Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet forvalter en rekke tilskuddsordninger som blant annet den toårige tilskuddsordningen for mangfolds- og inkluderingstiltak i idrett og fysisk aktivitet. Målet med ordningen er å sikre varig økt deltakelse i idretten. Målgruppen for ordningen er bl.a. jenter med minoritetsbakgrunn, personer med funksjonsnedsettelse og nåværende og fremtidige unge ledere og trenere som er jenter/kvinner, personer med funksjonsnedsettelser eller personer med minoritetsbakgrunn. Ordningen hadde en ramme på 100 mill. kroner i 2022 og tilsynet fikk inn søknader på totalt over 580 mill. kroner. I 2023 gjennomføres en ny søknadsrunde med en ramme på 100 mill. kroner.

Språkrådet

I Språkrådets strategi for 2020–2024 heter det at innbyggerne i Norge skal ha mulighet til å møte og bruke språket sitt, til det beste for den enkelte og samfunnet. Målet med strategien er blant annet å fremme likestilling og hindre diskriminering på språklig grunnlag. Strategien er fulgt opp med flere konkrete tiltak. Blant annet bidrar Språkrådet til å sikre at mangfold og likestilling gjenspeiles i Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Språkrådets arbeidet med å fremme klart og brukertilpasset språk og klart juridisk språk, bidrar til å sikre rettighetene til ulike grupper av språkbrukere og lik tilgang til informasjon.

Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge

Kulturtanken arbeider målrettet og planmessig for likestilling og mot diskriminering både som arbeidsgiver og offentlig myndighet. Kulturtanken ivaretar det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS) og forvalter statlige midler til ordningen. DKS tilbyr et mangfold av kunst- og kulturopplevelser til alle barn og unge i skolen. Det er derfor en målsetting at utøverne, produksjoner og apparatet som elevene møter speiler mangfoldet i samfunnet, og synliggjør forbilder og rollemodeller for å bidra til inkluderende og mangfoldige fellesskap. Fylkeskommunene og kommunene ivaretar en viktig oppgave for å sikre mangfoldet i DKS, blant annet med egne program tilpasset elever i tilrettelagt opplæring. Kulturtanken har over tid hatt en målrettet satsing for å øke andelen produksjoner med samisk innhold og andelen nynorske produksjoner på nasjonalt nivå.

KORO

KORO skal sikre at flest mulig møter et mangfold av kunst av høy kvalitet i offentlige bygg og på offentlige arenaer. I KOROs strategi for 2020–2024 heter det at KOROs produksjoner og arbeidsmåter skal fremme mangfold og likestilling. En intern arbeidsgruppe har utarbeidet en handlingsplan for KOROs kontinuerlige arbeid med mangfold og likestilling. Tiltakene er å etablere en kritisk praksis som vedvarende undersøker disse spørsmålene, iverksette tiltak innen personale, produksjon/program, publikum og samling, gjøre KORO til en relevant og attraktiv samarbeidspartner for flere aktører og gi råd til KOROs samarbeidspartnere i spørsmål knyttet til mangfold og inkludering.

Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket skal samle inn, registrere og bevare alt som publiseres i den norske offentligheten, og skal dermed være den fremste kilden til kunnskap om Norge og norske forhold. Nasjonalbiblioteket skal bidra til å øke interessen for kunnskap, historie og kulturarv ved å formidle innholdet i samlingen til et bredt, allment publikum. Nasjonalbiblioteket har også i oppdrag å digitalisere dokumentbasert kulturarv fra norske arkiv, bibliotek og museum, og å bidra til at kulturarven blir tilgjengelig for det norske folk. Nasjonalbiblioteket skal videre medvirke til at biblioteksektoren styrkes som formidler av litteratur, kunnskap og kulturarv, og legge til rette for at folkebibliotekene blir aktuelle og uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt.

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) ble innlemmet i Nasjonalbiblioteket 1. juli 2023. Nasjonalbiblioteket har dermed overtatt NLBs ansvar for å bidra til at personer med en funksjonsnedsettelse som medfører lesevansker, har samme tilgang til litteratur og bibliotektjenester som befolkningen ellers. Arbeidet bidrar til økt samfunnsmessig likestilling for denne delen av befolkningen.

Norsk filminstitutt

Norsk filminstitutt (NFI) er statens forvaltningsorgan på film- og dataspillområdet og skal, innenfor målsettinger, rammer og ressurser som til enhver tid er fastsatt av departementet, arbeide for å nå målene for den statlige politikken på feltet. NFI skal fremme mangfold og talentutvikling. NFI skal bidra til både skaper-, innholds- og brukermangfold. Ulike stemmer skal komme til uttrykk, og det skal finnes et bredt og variert tilbud av filmer, serier og spill som oppleves som relevant og representativt i alle deler av befolkningen. Dette betyr blant annet at NFI har et mål om kjønnsbalanse i tildelingene, og kvinneandelen i prosjekter med utviklings og produksjonstilskudd fra NFI var 52 prosent i 2022. NFI jobber også aktivt for en likestilt dataspillbransje.

Arkivverket

Arkivverket har en målsetting om at samfunnets historiske arkiver og data skal være lett tilgjengelig for alle. Arkivene er unike kilder som dokumenterer og gir kunnskap om samfunnsutvikling og vår felles historie, og på personnivå kan de gi innsikt i egen livshistorie og dokumentere dersom urett har skjedd. I arbeidet med å utvikle fellesløsningen Digitalarkivet for digital langtidsbevaring og tilgjengeliggjøring av historiske arkiv og data er et viktig brukerhensyn å tilrettelegge arkivene på en slik måte at de kan gjenfinnes uavhengig av forhåndskunnskap om hvordan offentlig forvaltning har vært og er organisert, den enkeltes funksjonsdyktighet, hvor en bor i verden eller på hvilket tidspunkt av døgnet det er behov for informasjonen. Bevaringsinstitusjoner både i privat, kommunal og statlig sektor inviteres til å ta i bruk løsningen slik at et størst mulig antall og variasjon av arkivmateriale fra hele landet kan søkes i, framvises og avspilles på ett og samme sted.

Mangfold i arkivene er også en sentral målsetting, og arkivene skal gjenspeile mangfoldet i samfunnet, i dag og for framtida. Viktige deler av samfunnets materielle og immaterielle kulturarv og identitet er underrepresentert i arkivbevarende institusjoner, og mange samfunnsgruppers historie kan ikke fortelles fullt og helt. Arkivverket har derfor utarbeidet en bevaringsplan over privatarkiver av nasjonal betydning som virksomheten skal bidra til å samle inn, bevare og tilgjengeliggjøre. En egen bevaringsplan for Samisk arkiv er under ferdigstillelse. Arkivverket koordinerer arbeidet med at tilsvarende bevaringsplaner utarbeides i det enkelte fylke slik at også arkiver av særlig betydning på regionalt og lokalt plan blir sikret og bevart.

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR)

NDR arbeider aktivt for å nå ut til nye grupper med sine tilbud.

I NDRs formidlingsplan, og i arbeidet med Nasjonaljubileet 2030 – Norge i tusen år, er målet å skape et publikumstilbud som engasjerer, inkluderer og utfordrer, og på den måten motvirke utenforskap og fremme toleranse.

NDR har sluttet seg til jubileumsplattformen for Nasjonaljubileet 2030 og vil hvert år fram mot 2030 belyse Olavsarvens påvirkning gjennom historien og hva den betyr for oss i dag gjennom tema som kulturmøte og endring, migrasjon og identitet og tilhørighet og fellesskap.

NDR ønsker å skape et publikumstilbud som er relevant og representativt, og vil utarbeide et skisseprosjekt for nye utstillinger i Erkebispegården som i større grad vektlegger temaer som demokratiutvikling og mangfoldet som er representert i anleggenes 1000-årige historie.

NDR ser involvering av aktører som representerer ulike kulturer og verdisett som en viktig suksessfaktor. I 2021 la NDR planer for samarbeidsprosjekter som skal bidra til å nå ut til nye grupper og bidra til et større mangfold av brukere, deltakere og utøvere. Arbeidet har fortsatt i 2022 med ulike prosjekter som involverte minoritetsspråklige elever i videregående skole, samarbeid med Sjiraffen kultursenter som tilbyr kunst- og kulturgrupper for mennesker med fysisk og psykisk funksjonshemming i alle aldre, og samarbeid mellom Trondheim Pride og Nidaros Domkirkes Sokn ifm. Skeivt kulturår 2022.

9.3 Kultur- og likestillingsdepartementets og underliggende virksomheters likestillingsarbeid som arbeidsgiver

Det følger av likestillings- og diskrimineringsloven § 26 at alle arbeidsgivere har en plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Selv om fellesføringen om rapportering på inkluderingsdugnaden ikke ble videreført for 2022, har Kultur- og likestillingsdepartementet fortsatt fulgt opp Handlingsplan for inkludering og mangfold i Kulturdepartementets sektor. Denne ble utarbeidet av departementet i samarbeid med underliggende etater i 2020.

Likestilling og mangfold i Kultur- og likestillingsdepartementet

Et mål i departementet er å ha et mangfoldig arbeidsmiljø, og vi arbeider aktivt for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Uavhengig av diskrimineringsgrunnlagene eller en kombinasjon av disse har Kultur- og likestillingsdepartementet en målsetting om at alle skal føle seg likestilt og inkludert.

Kultur- og likestillingsdepartementet etterstreber å gi rom for ansatte med ulik bakgrunn, og at organisasjonskulturen skal kjennetegnes av toleranse og respekt. For å sikre likebehandling og høy kvalitet i våre rekrutteringsprosesser har departementet en policy om at egne rekrutteringsrådgivere bistår og følger alle prosesser tett. Departementet har også egne retningslinjer for utøvelse av religion og livssyn, og alle ansatte har rett til å gi uttrykk for sin overbevisning om religion og livssyn på arbeidsplassen. Departementet har tilrettelagt for bønnerom i bygget, og tilrettelegger for feiring og utøvelse av religion. Det legges til rette for fri på religiøse høytidsdager så langt det er mulig, og departementet tilbyr to lønnede fridager i denne forbindelse.

Departementet har utarbeidet egne retningslinjer for å hindre mobbing og trakassering på arbeidsplassen, og har i 2022 oppdatert sine varslingsrutiner.

Slik det framgår av tabellen overfor var kjønnsfordelingen i Kultur- og likestillingsdepartementet 67 pst kvinner og 33 pst menn i 2022. I toppledergruppen, som består av stillingskategoriene departementsråd, assisterende departementsråd, ekspedisjonssjef og kommunikasjonssjef, er kjønnsfordelingen 43 pst kvinner og 57 pst menn. Både kjønnsfordelingen totalt og i toppledergruppen er den samme i 2022 som i 2021.

Det er en målsetting for departementet å ha en jevn kjønnsfordeling og gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er i forlengelse av dette foreslått flere tiltak i forbindelse med rekrutteringsarbeidet for å forsøke å justere skjevheten når det gjelder kjønnsbalansen i departementet.

Kultur- og likestillingsdepartementet evaluerer årlig, med de ansattes representanter, bruken av midlertidige stillinger og følger den generelle målsettingen om å begrense bruken av både deltidsstillinger og midlertidige stillinger.

Departementet legger til rette for at alle ansatte skal ha like muligheter for utvikling og forfremmelse. Det er også utarbeidet retningslinjer for lønnsfastsettelse i lønnspolitikken, for å redusere diskrimineringsrisiko, og for at den skal oppleves forutsigbar og rimelig

Departementet har ikke identifisert at det er ansatte som arbeider ufrivillig deltid. Dette kartlegges gjennom medarbeidersamtaler. Departementet har fleksible arbeidstidsordninger, og legger til rette for ansattes behov for fleksibilitet i ulike livsfaser. Departementet samarbeider ved behov med NAV og bedriftshelsetjeneste for å tilrettelegge etter ansattes behov. Det vektlegges å kunne tilrettelegge for personer som har eller har fått nedsatt funksjonsevne, slik at disse skal kunne fortsette å arbeide helt eller delvis.

I løpet av 2022 hadde 4 ansatte uttak av foreldrepermisjon i Kultur- og likestillingsdepartementet.

Virksomhetene under Kultur- og likestillingsdepartementet

Kulturdirektoratet

I Kulturdirektoratet er det både i virksomheten generelt og i ledergruppen en større andel kvinner enn menn. Lønn for kvinner utgjorde i 2022 96 pst. sammenlignet med menn. Dette er det samme som året før.

I 2022 har Kulturdirektoratet lært opp ledere, medarbeidere, verneombud og tillitsvalgte i likestilling og mangfold. Det er en fast del av virksomhetens årlige kompetanseplan fra 2022. Målet er å øke mangfold med flere og bredere perspektiver og på sikt å øke evnen til å lede og utvikle mangfold.

Kulturdirektoratet har i 2022 også jobbet med å øke mangfold blant ansatte ved rekruttering til stillinger. Det er gjennomført ulike kompetansetiltak for ledere og HR-medarbeidere som rekrutterer og deltar i intervjuer.

Riksteatret

Riksteatrets likestillingsarbeid er forankret i teatrets ulike strategier, verktøy og retningslinjer. Teatret har utarbeidet egne retningslinjer for å hindre diskriminering, trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold, og et tilhørende varslingssystem. Hensynet til likestilling og diskriminering er ellers inkludert i den øvrige personalpolitikken. I 2022 satte Riksteatret ned et eget utvalg som fikk i oppgave å utarbeide tiltaksoversikt og handlingsplan for likestillingsarbeidet.

Kjønnsbalansen blant Riksteatrets faste ansatte er som helhet jevn, også på ledernivå. Det er noen skjevheter innenfor enkelte avdelinger, som kostyme- og lydavdelingen. Det er en utfordring at tilgang på søkere fra det underrepresenterte kjønnet er lav, men teatret prøver aktivt å motvirke skjevhetene ved å vektlegge kjønnsutjevning i ansettelsesprosessene. Midlertidige ansatte omfatter i hovedsak prosjektengasjerte frilanskunstnere på konkrete prosjekter. I 2022 har Riksteatret vært opptatt av å ansette flere kvinner i kunstneriske posisjoner, og har oppnådd en jevnere kjønnsfordeling på et felt der kvinner tradisjonelt har vært underrepresentert. Teatret jobber også kontinuerlig med en mangfoldig og representativ sammensetning av både skapende og utøvende kunstnere. RiksPitch-prosjektet har bidratt til bredere tilgang til forestillingsideér og større innholdsmangfold.

Det er en viktig oppgave for Riksteatret å bygge relasjoner til grupper som tradisjonelt ikke går, eller har mulighet til å gå på teater. Riksteatrets formidlingsarbeid og oppsøkende virksomhet særlig rettet mot ungdom utgjør en stor del av teatrets mangfold- og inkluderingsarbeid, bl.a. gjennom Riksteatrets billettfond. For å sikre et teatertilbud til barn og unge, uavhengig av bakgrunn og/eller økonomi, opprettet teatret i 2021 en priskategori kalt «Riks+». «Riks+» er et tilbud til alle landets organisasjoner, foreninger, kommuner og enkeltpersoner som jobber med inkludering og mangfold.

Det er ingen personer i ufrivillig deltid hos Riksteatret.

Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket hadde 556 ansatte i 2022. Kjønnsbalansen er relativt jevn, med en liten overvekt av menn. I 2022 er lederstillingene besatt av 46 pst. kvinner og 54 pst. menn. Den lønnsmessige forskjellen mellom kvinner og menn har økt litt. I 2021 tjente kvinnelige ansatte 97 pst. av sine mannlige kollegaer, mens tilsvarende prosent i 2022 var 95.

Nasjonalbiblioteket legger vekt på å oppfylle den pålagte aktivitetsplikten og følger opp alle ansettelsesprosesser basert på lovpålagte krav og anbefalinger. Blant annet arbeider Nasjonalbiblioteket for å fremme integrering, mangfold og likestilling, og virksomheten legger særlig vekt på å inkludere personer med funksjonsnedsettelser og hindre diskriminering av utsatte grupper. Nasjonalbiblioteket er fremdeles opptatt av å fremme likestilling og unngå diskriminering ved alle tilsettinger. Som tiltak innenfor aktivitetsplikten, arbeider Nasjonalbiblioteket målrettet med analyser basert på nøkkeltall av tilsattmassen for å minimere eventuelle diskrimineringsgrunnlag. Det gjøres blant annet ved hjelp av kartlegging, prosedyrer, revisjon av internkontroller og medarbeiderundersøkelser.

Arkivverket

Ved utgangen av 2022 hadde Arkivverket 334 ansatte, av dem 326 i faste stillinger. Kjønnsbalansen er relativt jevn, med en liten overvekt av kvinner. Lederstillingene besittes av 48 pst. kvinner og 52 pst. menn. Kvinnelige ledere har i snitt en høyere lønn enn sine mannlige kollegaer, mens det for øvrige stillinger er motsatt. For alle stillinger sett under ett har mannlige ansatte en høyere gjennomsnittslønn. Den lønnsmessige forskjellen har økt noe siden 2021. Kvinnelige ansatte tjente nær 95 pst. av det deres mannlige kollegaer tjente i 2022, mot 96 pst. i 2021. Arkivverkets prinsipper for likestilling er nedfelt i sentrale personalpolitiske dokumenter som virksomhetens lønnspolitikk, livsfasepolitikk og i tilpasningsavtalen om medbestemmelse. Etaten har stor aktivitet knyttet til rekruttering og ny kompetanse. Det er viktig for etaten å sikre god kvalitet i disse prosessene. Det er en stor variasjon i søkermassen til ledige stillinger. I rekrutteringsprosessene sikres likebehandling av kvalifiserte søkere med redusert funksjonsevne blir invitert til intervju. For å forhindre kjønnsbaserte lønnsforskjeller utarbeider Arkivverket oversikter over gjennomsnittslønn i ulike stillingsgrupper. Individuell lønnsplassering for nye medarbeidere skjer med utgangspunkt i gjennomsnittslønn for stillingsgruppen.

Språkrådet

Språkrådets likestillingsarbeid som arbeidsgiver er forankret i virksomhetens personalpolitikk og styringsdokumenter. Språkrådets ledelse arbeider målrettet og planmessig sammen med de tillitsvalgte og vernetjenesten for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Målet for lønnspolitikken er å jevne ut lønnsforskjeller som ikke kan grunngis, og dette følges opp blant annet i rekrutteringsprosesser og lokale lønnsforhandlinger. Nær 60 pst. av de ansatte i Språkrådet er kvinner. Gjennomsnittlig årslønn for kvinner og menn er omtrent like høy. Ufrivillig deltid kartlegges i medarbeidersamtaler gjennom året. I alle tilsettingsprosesser vurderer Språkrådet systematisk hvordan de kan bidra til at søkere med nedsatt funksjonsevne eller innvandrerbakgrunn, kan tilsettes.

Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek

Av de 39 faste og fire midlertidig ansatte i Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) i 2022, var det 30 kvinner og 13 menn. Det var 67 pst. menn i ledergruppen. NLB har ikke indentifisert vesentlige risikoområder på likestillingsområdet. Tiltak omfatter å følge med på status for likestilling og sikre at virksomhetens rutiner ivaretar hensyn til likestilling, for eksempel ved ansettelser. Kvinnenes gjennomsnittslønn var 85 pst. av gjennomsnittet for mennene. Forskjellene er i hovedsak knyttet til at menn og kvinner er tilsatt i ulike stillingsgrupper. Ved rekruttering forsøkes det å utjevne disse forskjellene.

For NLB er det naturlig å legge til rette for medarbeidere som har behov for det, enten det er knyttet til funksjonsnedsettelser eller andre helsemessige utfordringer. NLB samarbeider med bedriftshelsetjenesten og relevante fagmiljøer om dette.

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR) jobber planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering i virksomheten, og utfører sin aktivitetsplikt gjennom utarbeidelse og årlig oppfølging av handlingsplan for likestilling.

NDR legger ved rekruttering vekt på å få en balansert kjønns- og aldersfordeling innenfor de ulike stillingsgruppene og å rekruttere fra hele befolkningen, også internasjonalt. Kjønnsbalansen er god for virksomheten samlet sett, men skjev når det gjelder ulike funksjoner, for eksempel i publikumsrettet virksomhet og restaureringsarbeidet/verkstedet. Det er et mål for virksomheten å utjevne disse forskjellene. Ledergruppen består av fem personer, hvorav tre menn og to kvinner. Totalt sett ligger kvinners gjennomsnittslønn noe under menns gjennomsnittslønn.

Kulturtanken

Kulturtankens likestillingsarbeid er forankret i virksomhetens personalpolitikk og styringsdokumenter. Kulturtanken har som mål å ha en variert arbeidsstokk som avspeiler samfunnet vi lever i. Det innebærer å rekruttere medarbeidere med ulik kompetanse, fagkombinasjoner, livserfaring og erfaringsbakgrunn. For å nå dette målet har Kulturtanken flere aktiviteter og fokusområder, herunder kompetansehevende tiltak for rekrutterende ledere og ansatterepresentantene i ansettelsesrådet, årlig analyse for å avdekke utilsiktede lønnsforskjeller og rutiner for å hindre trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold.

Det er tilnærmet jevn fordeling av ansatte kvinner og menn i virksomheten, med 21 kvinner og 23 menn. Denne kjønnsbalansen gjenspeiles på mellomledernivå, med fordelingen tre kvinner og tre menn. Samlet gjennomsnittslønn for kvinner har gått litt opp, fra 94,7 pst. til 97,6 pst. av gjennomsnittslønnen for menn. Tillitsvalgte involveres i virksomhetens arbeid med oppfølging av aktivitetsplikten. I 2022 har arbeidsgiver og tillitsvalgte i samarbeid undersøkt og kartlagt ulike risikoer. I denne sammenheng ble alle diskrimineringsgrunnlagene vurdert. Under lokale lønnsforhandlinger har Kulturtanken prioritert kartlegging av mulige lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Det ble ikke funnet noen konkrete kjønnsmessige skjevheter i lønn. Områdene rekruttering og til dels forfremmelse og utviklingsmuligheter har blitt definert som risikoområder som virksomheten fortsatt vil ha fokus på. I 2022 har virksomheten jobbet spesielt med tilrettelegging og mulighet for å kombinere arbeid og familieliv.

Kunst i offentlige rom

Kunst i offentlige rom (KORO) er en relativt liten organisasjon med 29 ansatte. Samlet gjennomsnittslønn for kvinner har gått litt ned, fra 82 pst. til 80 pst. av gjennomsnittslønnen for menn. Dette skyldes for en stor del forskjellen på ledernivå. Gjennomsnittslønnen for kvinner i stillinger utenom ledergruppen er 96 pst. av gjennomsnittslønnen for menn i samme gruppe, mot 98 pst. i 2021. Selv om kvinnelige kunstnere er i flertall blant de innleide kunstnerne, ser KORO at mannlige kunstnere samlet har fått utbetalt et større beløp enn kvinnelige kunstnere. Det kan tyde på at mannlige kunstnere er tildelt større oppdrag. KORO vil fortsette sitt arbeid med likestilling og å hindre diskriminering etter samme mal som tidligere.

Medietilsynet

Medietilsynet (MT) hadde per 31. desember 2022 36 ansatte, hvorav 78 pst. kvinner og 22 pst. menn. MT opplyser at det er ønskelig å få en jevnere kjønnsfordeling blant de ansatte. Dette er tema i alle ansettelsesprosesser, og det blir lagt vekt på å ha kvalifiserte kandidater av begge kjønn med i finalerundene. Gjennomsnittslønnen for kvinner utgjorde 97 pst. av gjennomsnittslønnen for menn i 2022. MT jobber sammen med de tillitsvalgte og arbeidsmiljøutvalget for å fremme likestilling og å hindre diskriminering på grunnlag av bl.a. kjønn, etnisitet, funksjonsevne og seksuell orientering.

Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet (LS) hadde per 31. desember 2022 98 ansatte, hvor av 49 pst. kvinner og 51 pst. menn. Samlet gjennomsnittslønn for kvinner var 97,7 pst. av gjennomsnittslønnen for menn i 2022. LS jobber med likestilling og mot diskriminering i tråd med lovgivning og anbefalinger. For året 2022 har LS gjennomført en likestillings- og diskrimineringsanalyse og en kartlegging av lønnsforhold. Resultatene for både likestilling og lønnsforhold i organisasjonen var gode. Det framkom samtidig noen forbedringsområder som LS vil jobbe videre med gjennom en tiltaksplan.

Norsk filminstitutt

Norsk filminstitutt (NFI) hadde per 31. desember 2022 103 ansatte, hvorav 56 kvinner og 47 menn. Samlet gjennomsnittslønn for kvinner var 106 pst. av gjennomsnittslønnen for menn i 2022. NFI skal sikre skapermangfold, innholdsmangfold og brukermangfold slik at et bredere publikum kjenner seg igjen i, og har et aktivt forhold til historiene som blir fortalt i film, serier og dataspill. NFI har en handlingsplan for inkludering og representativitet i norsk film og filmkultur (2019–2023).

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) hadde per 31.12 2022 40 ansatte. Av de ansatte var 25 pst. menn og 75 pst. kvinner. LDO har som mål å rekruttere kvalifiserte medarbeidere som i størst mulig grad speiler befolkningen. Det er et stort fokus på likestilt rekruttering.

Diskrimineringsnemnda

Diskrimineringsnemnda er oppdelt i en nemnd og et sekretariat. Nemndsmedlemmene oppnevnes av Kultur- og likestillingsdepartementet og er ikke ansatt i Diskrimineringsnemnda. Det var i 2022 totalt 10 nemndmedlemmer, 6 varamedlemmer, og 6 ledere. Blant disse var 10 menn og 12 kvinner. Det var totalt 26 personer som var ansatt i sekretariatet per 31.12.2022, hvorav to var midlertidig ansatt som juridisk saksbehandler og juridisk rådgiver for digitalisering.

Av de juridiske saksbehandlerne og administrasjonsmedarbeiderne var 16 kvinner og 6 menn. Direktøren er mann og de 3 øvrige lederne er kvinner. Totalt arbeidet det altså 7 menn og 19 kvinner i sekretariatet, fordelt på 19,15 årsverk.

Institusjoner som mottar tilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet

Musikk- og scenekunstinstitusjonene

I musikk- og scenekunstinstitusjonene som fikk tilskudd fra kap. 323, post 70 i 2022, var fordelingen av årsverk på kvinner og menn henholdsvis 49 pst. og 51 pst. Institusjonenes styrer, inkludert varamedlemmer, hadde 51 pst. kvinner og 49 pst. menn. Andelen kvinnelige styreledere var 68 pst. De små operatiltakene er ikke medregnet her.

Museene

I museene som fikk tilskudd over kap. 328 i 2022, var andelen kvinner og menn i faste stillinger henholdsvis 58 pst. og 42 pst. Museenes styrer, inkludert varamedlemmer, hadde følgende kjønnssammensetning: 49 pst. kvinner og 51 pst. menn. Av styrelederne var 32 pst. kvinner.

Andre fagområder

Idrettsområdet

De aller fleste norske barn, uavhengig av kjønn, er innom den organiserte idretten. Per i dag er det tilsynelatende ingen kjønnsbarrierer når det gjelder rekruttering til idretten og jenter og gutter rekrutteres i omtrent samme grad inn i barneidretten. Samtidig faller jenter fra tidligere og raskere enn gutter, og ved overgangen til ungdomsidretten er guttene i flertall når det gjelder medlemskap. Blant voksne over 26 år er kvinneandelen 35,9 pst. Kvinner er underrepresentert som trenere og ledere og andelen blir mindre jo høyere opp man kommer i systemet. Kvinneandelen i idrettens styrer er 36,2 pst., andelen kvinnelige styreledere er 27,3 pst. og andelen kvinnelige administrative ledere er 26,8 pst. Samtlige kategorier ser en svak oppgang. Kvinneandelen blant generalsekretærer i særforbundene er 36 pst. Per mai 2022 er 12 av 55 særforbundspresidenter kvinner.

En bedre kjønnsbalanse vil styrke idretten. Idrettsforbundet lanserte i 2022 kampanjen #Gnist som en landsdekkende satsning på kjønnsbalanse og mangfold. Som ledd i kampanjen er det utarbeidet en verktøykasse som inneholder nyttige redskap og anbefalinger for idrettslag som skal rekruttere kvinner inn i leder- og trenerverv. Målet er å gjøre det enklere for lokale lag og foreninger å oppfordre kvinner i og rundt lagene til å bidra med sin kompetanse og personlige egenskaper.

Undersøkelser viser at barn og ungdom med minoritetsbakgrunn, spesielt jenter, i mindre grad er medlemmer av idrettslag enn gjennomsnittet i befolkningen. Det er et mål at flere jenter med minoritetsbakgrunn skal delta i idrett. Inkludering av jenter med minoritetsbakgrunn i idretten prioriteres gjennom tilskuddsordningen Inkludering i idrettslag.

Norsk idrett står sammen og sier #STOPP til rasisme, kjønnshets, homohets og alle andre former for diskriminering. For å tydeliggjøre idrettens klare standpunkt har NIF laget en samleside hvor alle organisasjonsledd i norsk idrett kan laste ned #STOPP-materiell til sine digitale flater.

Frivillighetsområdet

Rapporten Oppdaterte tall om frivillig innsats i Norge, 1998–2017 ser på utviklingstrekkene i frivillig innsats i den perioden. Funnene i rapporten viser at andel kvinner og menn som deltar i frivillig arbeid har utjevnet seg over tid. I 2017 var det ingen forskjell mellom kvinner og menn når man ser på frivillig arbeid samlet5.

I nasjonale organisasjoner var det i gjennomsnitt 47 pst. kvinner i styrene i 2013 og i 2019 var det 44 pst. I lokallagene var det i gjennomsnitt 50 pst. kvinner i styrene i 2009 og i 2019 var det 43 pst.6 Kvinners representasjon i styrer, både i lokale og nasjonale organisasjoner, har gått noe tilbake de siste årene.

Frivillig sektor har likestilling på dagsordenen. I Frivillighetspolitisk plattform 2019–20237 står det blant annet at frivillige organisasjoner skal:

• drive inkluderende rekruttering og arbeide for at medlemmer, frivillige, tillitsvalgte og ansatte skal reflektere mangfoldet i befolkningen på alle nivåer av organisasjonen

• være trygge arenaer for å møte andre på tvers av bakgrunn, kultur og alder, blant annet ved å tilby rusfrie arenaer

• ha retningslinjer som sikrer at personer ikke utsettes for trakassering av noe slag, og retningslinjer for å følge opp varslingssaker som ivaretar alle parters rettssikkerhet

10 Oppfølging av FNs bærekraftsmål

Innledning

Agenda 2030 med FNs bærekraftsmål ble vedtatt av FN i 2015. I april 2022 behandlet Stortinget Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening. Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030. Meldingen sier at bærekraftsmålene skal være en overbygning for regjeringens politikk, og at de tre dimensjonene, sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft, er like viktige.

Kultur er ikke et eget bærekraftsmål, og ingen av bærekraftsmålene omtaler områdene arkiv, bibliotek, museum, billedkunst, film og medier, frivillighet, idrett, musikk og scenekunst, opphavsrett, språk og litteratur, eller lotteri og pengespill. Til gjengjeld bidrar aktiviteter innenfor disse områdene i høy grad til at vi når mange av bærekraftsmålene, særlig målene som gjør Norge til et sosialt bærekraftig samfunn. Aktiviteter innen kunst, kultur, idrett og frivillighet bringer mennesker sammen på tvers av ulik bakgrunn. De utfordrer våre forestillinger og utvider vårt verdenssyn, inspirerer til samhold, og skaper gode og trygge rammer for menneskers liv. Offentlige tilskudd til aktivitetene bidrar til å sikre et tilbud til alle, uavhengig av hvem man er og hvor man bor. Aktiviteten bidrar særlig til bærekraftsmål 3, god helse og livskvalitet, bærekraftsmål 10, mindre ulikhet, bærekraftsmål 11, bærekraftige byer og lokalsamfunn, og bærekraftsmål 16, fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner. Departementets arbeid for frie medier og ytringer, arkiver og bibliotek representerer også solide bidrag til bærekraftsmål 16. De utgjør dessuten en nødvendig infrastruktur for god utdanning (bærekraftsmål 4) og innovasjon (bærekraftsmål 9). Regjeringen ønsker å styrke kunstnerøkonomien og legge til rette for at kunstnere og kulturarbeidere får bedre rettigheter og arbeidsmuligheter. Tiltak på dette området bidrar til bærekraftsmål 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst.

Likestilling mellom kjønnene er et eget bærekraftsmål, bærekraftsmål 5. I tillegg til det sektorovergripende ansvaret for likestillingsfeltet, har departementet også det nasjonale koordineringsansvaret for regjeringens arbeid med bærekraftsmål 5. Ansvaret handler i stor grad om å være pådriver for at alle sektorer bidrar til at Norge når målet.

Departementet har også det sektorovergripende ansvaret for å forhindre diskriminering pga. seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, religion og livssyn, etnisitet, nedsatt funksjonsevne og alder. Aktiviteter som bidrar til økt likestilling og forhindrer diskriminering bidrar til en rekke delmål, særlig under bærekraftsmål 10 om å forhindre ulikhet, mål 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn og mål 16 om å fremme fredelige og inkluderende samfunn for å sikre bærekraftig utvikling og sørge for tilgang til rettsvern for alle. Likestillingspolitikken bidrar også til bærekraftsmål 3 om å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle og bærekraftsmål 8 om anstendig arbeid for alle.

Likestilling og innsats mot diskriminering handler på samme måte som kultur om å sikre at Norge forblir og videreutvikler seg som et sosialt bærekraftig samfunn.

Under temaoverskriftene nedenfor beskrives innsatsen på de ulike områdene, og knytter den nærmere til relevante delmål. De ulike tiltakene er nærmere beskrevet i rapportene under kapitlene i Del II av budsjettproposisjonen. Hensikten er ikke å gi et detaljert og fullstendig bilde, men å vise hvordan konkrete prioriteringer innenfor bredden av departementets ansvarsområder bidro til økt sosial bærekraft i 2022.

Sosial bærekraft er viktig i seg selv. Det er samtidig viktig at aktiviteter som skaper sosial bærekraft, skjer på en klima- og miljømessig og økonomisk bærekraftig måte. Dette søker departementet å bidra til gjennom etatsstyring, eierstyring og tilskuddsforvaltning. For nærmere omtale av innsatsen på klima- og miljøområdet, se kapittel 11.

Frivillighet og idrett

Tilskudd til frivilligheten, herunder tilskudd til idrettsformål, gis med mål om å sikre bred deltakelse og aktivitet i hele landet, jf. rapport for 2022 under kap. 315. Frivillige organisasjoner og idretten i Norge bidrar gjennom sine aktiviteter både direkte og indirekte til å nå bærekraftsmålene. En sterk frivillighet bidrar til et bærekraftig samfunn. Aktiviteten bidrar til å fremme mental helse og livskvalitet, jf. delmål 3.4, og like muligheter og reduserte forskjeller i levekår, jf. delmål 10.3. Aktiviteten bidrar også til inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige byer og lokalsamfunn, jf. bærekraftsmål 11. Frivilligheten spiller også en viktig rolle for opplæring av aktive medborgere og framtidens ledere. Aktiviteten bidrar på den måten til kompetanseutvikling som er relevant for sysselsetting, anstendig arbeid og entreprenørskap, jf. delmål 4.4. Frivilligheten og idretten samler mennesker med ulik bakgrunn rundt et felles prosjekt eller en felles interesse, og legger til rette for utforsking av kulturelle identiteter, ytringsformer og språk, og gir tilgang til felles ytringsrom. Dette sikrer myndiggjøring og fremmer sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle, uavhengig av hvem du er, jf. delmål 10.2, lydhøre, inkluderende, deltakerbaserte og representative beslutningsprosesser på alle nivåer, jf. delmål 16.6 og allmenn tilgang til informasjon, jf. delmål 16.10.

I 2022 har regjeringen blant annet gjort følgende:

• sikret full momskompensasjon til frivillige organisasjoner

• fordelt spillemidler til idretts- og kulturformål og til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner, jf. Del III, kapittel 5

• opprettet en tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som følge av ekstraordinære strømpriser

• arbeidet med strategi for kulturfrivilligheten, som ble lansert i april 2023 (strategien beskriver blant annet hvordan kulturfrivilligheten bidrar til bærekraft)

• etablert et nytt nettsted (tilskudd.no) med oversikt over statlige tilskudd til frivillig sektor, noe som gjør det enklere for frivilligheten å finne relevante tilskuddsordninger

• fastsatt forskrift for frivilligsentraler som gjennom ny tilskuddsordning gir samme tilskudd til alle frivilligsentraler, uavhengig av hvor i landet de ligger

Kulturdirektoratet, Kulturrådet og Kulturtanken m.m.

Bevilgningene til kulturformål skal bidra til et fritt og uavhengig kunst- og kulturliv som er åpent, inkluderende og mangfoldig. Gjennom bevilgningen til Kulturdirektoratet, Norsk kulturfond, Statens kunstnerstipend, Fond for lyd og bilde m.m. ble det i 2022 skapt og formidlet kunst og kultur innenfor et bredt spekter av sjangre og uttrykksformer i hele landet, jf. omtale under kap. 320.

Kulturdirektoratet er nasjonal koordinator for økt mangfold, inkludering og deltakelse i kultursektoren. I 2022 har dette medført særlig oppmerksomhet mot å inkludere samfunnsgrupper som er underrepresentert i kulturlivet i det operative arbeidet. I 2022 har dette primært omfattet synlige minoriteter og grupper som representerer flerkulturelt mangfold, den samiske befolkningen, nasjonale minoriteter og personer med funksjonsnedsettelser.

Kulturtanken har det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken, som skal sikre at alle barn og unge får møte et kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet. I tillegg bidrar Kulturtanken til det overordnede politiske målet om at alle barn og unge skal kunne delta i kunst og kulturaktiviteter uavhengig av hvor de bor og hvilken bakgrunn de har. For å styrke kunnskapsgrunnlaget i det videre arbeidet med bærekraftsmålene og vurdere handlingsalternativer utga Kulturtanken i samarbeid med Telemarksforsking i 2021 rapporten Kultur og berekraft – ei kartlegging av kunnskapsstatus og praksisar i kultursektoren.

Bevilgningene bidrar til flere av de samme delmålene som nevnt under omtalen av frivillighet og idrett ovenfor. Et inkluderende kunst- og kulturtilbud for alle barn der de bor er et viktig bidrag til bærekraftsmål 11.a. I tillegg bidrar de til delmål 8.3 ved å støtte kreative produktive aktiviteter, 8.5 ved å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne, 8.9 ved å fremme lokal kultur og 9.1 ved å bidra til å sikre at flere får tilgang til kulturaktiviteter. Kulturtankens arbeid for styrket samarbeid mellom kultursektoren og utdanningssektoren bidrar videre til FNs bærekraftsmål, 4.7 og 4.a.

I 2022 har regjeringen blant annet prioritert følgende tiltak:

• videreføring og økt tilskudd til produksjon og formidling av ulike kunst- og kulturtiltak over hele landet

• videreutvikling av kunst- og kulturfeltet

• videreutvikling av Kulturtanken som fagetat for barne- og ungdomskultur

Bygg og offentlige rom

Museer, scenekunst- og andre kulturinstitusjoner trenger bygninger som gir tidsmessige rammer for produksjon, formidling og andre funksjoner. Tilskuddsordningen for nasjonale kulturbygg bidrar med statlige investeringstilskudd til bygninger og lokaler som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon. Dette er et vesentlig bidrag til å sikre, forvalte og formidle kultur og kulturarv i hele landet. Aktiviteten bidrar til å gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige, jf. mål 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn, og særlig delmål 11.4 om innsatsen for å verne om og sikre kultur- og naturarv.

I Kunst i offentlige rom (KORO) sin strategi for 2020–2024 er ett av seks mål for virksomheten at produksjonene og arbeidsmåtene skal fremme mangfold, likestilling og et bærekraftig miljø. For å sikre dette er det lagt vekt på at KORO skal arbeide for å fremme kulturell heterogenitet og uttrykksmangfold i de kunstfaglige valgene og produksjonene.

Gjennom ordningen Nasjonale kulturbygg, jf. omtale under kap. 322, post 70, medvirker staten til å realisere og rehabilitere viktige bygg og annen infrastruktur for kulturinstitusjonene våre.

I 2022 er blant annet følgende tiltak ferdigstilt:

• Nybygg for Nasjonalmuseet ble åpnet for publikum 11. juni 2022 og har siden hatt en overveldende tilstrømning av publikum fra både inn- og utland.

• Saemien Sijte på Snåsa ble åpnet for publikum 17. juni 2022. Museet er en viktig arena for å forvalte, formidle, forske på og fornye sørsamisk identitet, språk og kulturarv.

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR)

NDR er en viktig aktør for å sikre og bevare steinarkitektur fra middelalderen. I rollen som nasjonalt kompetansesenter for restaurering av verneverdige bygninger i stein, holder NDR ved like og viderefører unike håndverkstradisjoner. Gjennom samfunnsoppdraget og gjennom tilpasninger i driften bidrar NDR til flere av bærekraftsmålene, særlig delmål 11.4 om styrking av innsatsen for å verne og sikre verdens kultur- og naturarv. NDR bidrar også til mål 4.4 om å øke antall unge og voksne som har kompetanse i yrkesfag, og mål 17.6 og 17.7 om partnerskap mellom flere interessenter.

I 2022 har NDR blant annet iverksatt følgende tiltak:

• gjort forberedelser til restaurering av søndre tverrskip

• arbeidet med tetting av taklekkasjer på Nidarosdomen

• ferdigstilt forvaltningsplan for Erkebispegårdskomplekset

• utført eksterne oppdrag i rollen som Nasjonalt kompetansesenter for restaurering av verneverdige bygninger i stein, samt videreutviklet ulike samarbeid, bl.a. med øvrige bygghytter innskrevet på UNESCOs liste over god vernepraksis

Musikk og scenekunst

Bevilgningene til musikk- og scenekunstinstitusjoner bidrar til produksjon og formidling av musikk- og scenekunstuttrykk av høy kvalitet, kunstnerisk utvikling og fornyelse, og et musikk- og scenekunsttilbud som er tilgjengelig for et bredt publikum i hele landet, jf. rapporten i kap. 323. Musikk- og scenekunstinstitusjonene utgjør et viktig fundament i norsk kunst- og kulturliv. De representerer en nasjonal infrastruktur for produksjon og formidling av musikk og scenekunst, og er viktige bidragsytere for å gjøre kulturlivet relevant og tilgjengelig for flere. Aktiviteten bidrar til å sikre like muligheter og redusere forskjeller i levekår, jf. delmål 10.3, samt utvikle effektive, ansvarlige og åpne institusjoner på alle nivåer, jf. delmål 16.6.

I 2022 har regjeringen blant annet iverksatt følgende tiltak:

• videreføring og økt tilskudd til musikk- og scenekunstinstitusjoner over hele landet

• fordeling av spillemidler til kulturformål, jf. kap. 5

Språk, litteratur og bibliotek

Bibliotek, språk, litteratur og immateriell kulturarv er i skjæringspunktet mellom kultur, utdanning, livslang læring og folkehelse. Sammen utgjør disse viktig demokratisk infrastruktur og bidrar til flere bærekraftsmål slik som mål 4 om god utdanning, delmål 9.1 om utvikling av pålitelig, bærekraftig og solid infrastruktur av høy kvalitet, delmål 10.3 om å sikre like muligheter og redusere forskjeller i levekår, og delmål 11.4 om styrking av innsatsen for å verne og sikre verdens kultur- og naturarv.

Med 23 millioner besøkende bare i folkebibliotekene har biblioteksektoren en unik mulighet til å nå befolkningen med kunnskap om 2030-agendaen, og bidrar derfor til at alle skal kunne tilegne seg nødvendig kompetanse om bærekraftig utvikling, jf. delmål 4.7. Mye av Nasjonalbibliotekets aktivitet kan knyttes til ulike bærekraftsmål. Den nasjonale bibliotekstrategien løfter fram bærekraftsmålene. Nasjonalbiblioteket har lagt stor vekt på bærekraftsmålene når virksomheten har lyst ut prosjektmidler til bibliotekene i perioden 2020–2023.

Nasjonalbiblioteket er vårt viktigste instrument for å ta vare på alle former for allment tilgjengelig informasjon. Etaten er også en viktig tjenesteyter for arkivinstitusjoner, bibliotek og museer i hele landet med oppdrag å digitalisere kulturarvsmateriale. Nasjonalbiblioteket har et særlig ansvar for bibliotektjenester til personer med funksjonsnedsettelser som gjør det vanskelig å lese visuell tekst.

I 2022 er blant annet følgende tiltak iverksatt:

• Ny språklov trådte i kraft 1. januar 2022. Loven skal styrke norsk språk og fremme likestilling mellom bokmål og nynorsk. I tillegg slår loven fast at samiske språk skal brukes, utvikles og styrkes. Loven skal bidra til at norsk tegnspråk og de nasjonale minoritetsspråkene i Norge blir vernet og fremmet.

Museer

Museer er sentrale aktører i den grunnleggende infrastrukturen for demokrati og frie ytringer, jf. omtale under kap. 328. Tilskudd til museer i Det nasjonale museumsnettverket innebærer blant annet å sikre og utvikle arenaer for kunnskapsopplevelser for alle. Museer som når ut til et bredt publikum, medvirker til refleksjon, gode samtaler og et tillitsbasert samfunn. Museene skal være trygge rom for meningsutveksling og diskusjon, og representere en motvekt til ekkokammer og konspirasjonsteorier. Museene besitter kunnskap innenfor materialbruk, tradisjonshåndverk og tradisjonelle former for samspill mellom kultur og natur. Museene forvalter også handlingsbåren kunnskap og annen immateriell kulturarv. Interessen for slik kunnskap er økende i vår tid, når bærekraft og samspill mellom natur og kultur for alvor er satt på dagsorden. Museene har en viktig rolle i dette arbeidet framover. Flere museer har utarbeidet egne bærekraftstrategier. Andre museer bruker FNs bærekraftsmål som en del av sin strategiplan, og noen har innlemmet et utvalg prioriterte bærekraftsmål i overordnet planverk. Museer bidrar derfor til en rekke bærekraftsmål, f.eks. mål 4 om god utdanning, mål 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn og mål 16 om fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner. Museer bidrar dessuten spesielt til å styrke innsatsen for å verne og sikre verdens kultur- og naturarv, jf. delmål 11.4.

I 2022 er blant annet følgende tiltak iverksatt:

• I arbeidet med implementering av UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven (2003-konvensjonen), har Kulturdirektoratet fulgt opp signaler og føringer i Norges andre periodiske rapport til UNESCO som ble levert i 2021. Periodiske rapporter gir interessante og ferske data og tall som kan brukes i arbeid med å målrette innsatsen både for statspartene og regionen, men også for UNESCO som helhet.

• 2003-konvensjonens bidrag inn i arbeidet med å nå bærekraftsmålene er blitt vektlagt de siste årene, og effekten av arbeidet kan sees i kommunikasjonen rundt konvensjonen og i aktivitet på feltet generelt. Stadig flere aktører relaterer eget arbeid til konkrete bærekraftsmål og bidrar i så måte til å løfte den kulturelle dimensjonen i FNs bærekraftsmål. Dette ble også understreket med en resolusjon under MONDIACULT 2022, UNESCOs kultur- og bærekraftskonferanse.

Arkivformål

Arkivene dokumenterer og er unike kilder til innsikt og kunnskap om vår samtid og fortid. Det å ha arkiver er en viktig del av infrastrukturen i Norge som rettsstat og demokrati, og er avgjørende for å sikre forsvarlig offentlig virksomhet, og å kunne dokumentere rettigheter og plikter både for offentlige myndigheter og private aktører. Tilgang til arkivene beriker kunnskapen om samfunnet, fremmer demokratiet og beskytter innbyggernes rettigheter. Arkivene bidrar derfor til en rekke bærekraftsmål slik som mål 4 om god utdanning, mål 9 om innovasjon og infrastruktur, mål 10 om mindre ulikhet og mål 16 om fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner. I tillegg bidrar arkivene til bærekraftige byer og lokalsamfunn, jf. mål 11, og vern av verdens kultur- og naturarv, jf. delmål 11.4.

I 2022 er blant annet følgende tiltak iverksatt:

• Digitalarkivet er utviklet som en nasjonal fellesløsning for digital langtidsbevaring og tilgjengeliggjøring av samfunnets arkiver. Både offentlige og private bevaringsinstitusjoner kan benytte løsningen som verktøy til selv å forvalte og gi tilgang til sine arkiver. Jo flere institusjoner som tar løsningen i bruk, dess enklere vil det være for innbyggerne å finne og bruke informasjonen i arkivene, uavhengig av hvor de bor. En viktig milepæl ble nådd i 2022 da løsningen for langtidsbevaring av digitalt skapte arkiver kom på plass. Halvparten av Norges kommuner er nå tilknyttet Digitalarkivet, noe som gjør fellesløsningen til en viktig del av nasjonens digitale infrastruktur. Arkivverket utvikler og forvalter fellesløsningen.

• Fjellanlegget i Mo i Rana ble tatt i bruk i 2022. Dette innebærer en betydelig utvidelse av den fysiske magasinkapasiteten for Arkivverket, og vil ha en viktig rolle i å sikre vår felles hukommelse for kommende generasjoner.

• Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark) har et nasjonalt bevaringsansvar for privatarkiver fra politiske partier og relaterte politiske bevegelser og organisasjoner. Arbark ferdigstilte i 2022 en bevaringsplan som gir en analyse av eksisterende samlinger og beskriver institusjonens framtidige bevaringspolitikk. Den retter særlig oppmerksomhet mot det å fremme likestilling mellom kjønnene og hvordan inkludere underrepresenterte samfunnsgrupper i samlingene.

Film- og dataspillformål

Film- og dataspillpolitikken bidrar til livskvalitet og bærekraftige lokalsamfunn (3, 10, 11) ved at det opprettholdes en kinostruktur over hele landet og at det arbeides mot en trygg og tilgjengelig dataspillkultur. De siste årene har Bygdekinoen vært et satsingsområde for regjeringens filmpolitikk, og det arbeides for å skape gode og trygge møteplasser for dataspill over hele landet. Den regionale filmpolitikken bidrar til å bygge talenter fra hele landet, særlig er arbeidet for barn og unge viktig. At det skapes og fortelles historier som gjenspeiler hele befolkningen (16) bidrar til å legge til rette for demokratiet og informasjons- og ytringsfriheten. Bevilgningene til film bidrar særlig til frie ytringer (16). Satsingen på norske dataspill bidrar til styrking av norsk som minoritetsspråk i verden (11.4). Innretningen av Norsk filminstitutts tilskuddsordninger legger til rette for likestilling og representativitet, rekruttering av nye talenter og produksjon av filmer for barn og ungdom.

I 2022 iverksatte regjeringen blant annet følgende tiltak:

• Iverksatte ekstraordinære ordninger som følge av Covid-19-pandemien som blant annet bidro til å opprettholde og stimulere produksjon, tilgjengeliggjøring, formidling, finansiering og lansering av norsk audiovisuelt innhold.

• Økte bevilgningene til Filmfondet og Norsk filminstitutts driftsbudsjett for blant annet å styrke arbeidet med mangfold og internasjonalisering.

• Økte bevilgningene over Filmfondet til utvikling av dataspill helt fram til ferdigstilling, samt til formidling av dataspill, herunder datatreff og andre typer spillarrangement.

• Bidro økonomisk gjennom Filmfondet til et nytt internasjonalt fond for filmmangfold, som delfinansierer filmprosjekter der underrepresenterte grupper har sentrale posisjoner.

• Styrket bevilgningene til regionale filmsentre, Bygdekinoen og Internasjonalt Samisk Filminstitutt.

Medieformål

Et mangfold av medier som befolkningen har tillit til er avgjørende for å legge til rette for et velfungerende demokrati, og for informasjons- og ytringsfrihet. Derfor er mediepolitikken viktig for å nå bærekraftsmål 16 om fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner. Bevilgningene på mediefeltet skal legge til rette for ytringsfrihet, pressefrihet, tilgjengelighet, nyhetsproduksjon over hele landet og en bredt anlagt offentlig samtale i det digitale mediesamfunnet. De siste årene har lokalmediene vært prioritert i mediestøtten, noe som også kan bidra til å oppnå bærekraftsmål 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn.

I 2022 iverksatte regjeringen blant annet følgende tiltak:

• Det ble vedtatt endringer i produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, og innovasjons- og utviklingstilskudd som sikrer mer til de minste lokalmediene og bidrar til et stabilt høyt antall små lokalaviser.

• Sikret fremme av norskprodusert innhold som reflekterer norsk språk, kultur og identitet og norske samfunnsforhold gjennom bevilgning til NRK og avtale om kommersiell allmennkringkasting.

Kompensasjons- og vederlagsordninger

Gjennom kompensasjonsordningen for kopiering av åndsverk til privat bruk bidrar regjeringen til å sikre opphavsrettighetene til skapere av kultur og underholdning innen blant annet TV, film og musikk. Dette medvirker til å sikre en fortsatt levedyktig kulturbransje, der rettighetshavere kan leve av det de skaper (3, 4, 8, 16).

Pengespill, lotterier og stiftelser

De overordnede målene for pengespillpolitikken er å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill og å sikre at pengespill gjennomføres på en ansvarlig og trygg måte. Dette bidrar til bærekraftsmål 3 om å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle. SPILLFORSK ved Universitetet i Bergen undersøker omfanget av data- og pengespillproblemer i Norge på oppdrag fra Lotteri- og stiftelsestilsynet. Befolkningsundersøkelsen som ble publisert i 2023 viser at antall nordmenn som defineres som problemspillere er halvert fra 2019 til 2022. Antall risikospillere er også redusert i samme periode.

I 2022 iverksatte regjeringen blant annet følgende tiltak:

• Den nye pengespilloven og -forskriften, som ble vedtatt i 2022 og trådte i kraft 1. januar 2023, ivaretar og styrker en streng pengespillpolitikk med ansvarlighet som hovedformål.

• Bevilgningen til Lotteri- og stiftelsestilsynet bidrar til å sikre et ansvarlig pengespilltilbud og beskytte sårbare spillere på flere måter, blant annet gjennom tilsynet med enerettsaktørene Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, og tilsynets arbeid med å holde utenlandske, uregulerte spillselskaper ute fra det norske markedet.

Likestilling og diskriminering

Det overordnede målet for likestillings- og diskrimineringspolitikken er at flere skal få større frihet og mulighet til å leve det livet de ønsker. Regjeringen vil ha en aktiv politikk for å bekjempe holdninger og handlinger som bidrar til diskriminering og forskjellsbehandling. Dette bidrar til sikring av flere bærekraftsmål, blant annet delmålene i bærekraftsmål 10, som 10.2 om å sikre myndiggjøring og fremme sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle, og 10.3 om å sikre like muligheter og redusere forskjellene i levekår, blant annet ved å avskaffe diskriminerende lover.

• Regjeringens tilskuddsordninger skal bygge opp under et sterkt sivilsamfunn med aktører som bidrar til økt likestilling. Ordningene skal bidra til å utvikle og styrke lokalt, regionalt og nasjonalt likestillingsarbeid, hindre diskriminering og bidra til inkludering og deltakelse.

• Strategier og handlingsplaner rammer inn regjeringens prioriteringer på de ulike diskrimineringsgrunnlagene. Kultur- og likestillingsdepartementet koordinerer arbeidet med å følge opp tiltak i gjeldende strategier og handlingsplaner.

• Regjeringen vil ivareta et sterkt og effektivt håndhevingsapparat på likestillings- og diskrimineringsområdet for å sikre at folk flest får ivaretatt sine rettigheter.

Universell utforming

Regjeringens handlingsplan for universell utforming 2021-2025 skal bidra til et bærekraftig og likestilt samfunn gjennom utforming av fysiske og tekniske omgivelser. Kultur- og likestillingsdepartementet koordinerer planen, som blant annet har tiltak innen transport, samfunns- og arealplanlegging og bygninger, boliger og anlegg. Dette er av særlig betydning for personer med funksjonsnedsettelse, som fremheves i bærekraftsmål 11, men også for eldre, barn og befolkningen generelt.

Likestilling mellom kjønnene

Mål 5. Likestilling mellom kjønnene: Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet

Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvaret for koordinering av regjeringens likestillingspolitikk, herunder koordineringsansvaret for oppfølgingen av FNs bærekraftsmål nr. 5. Hvert departement har ansvar for likestilling innenfor egne sektorer. Alle offentlige myndigheter har et lovpålagt ansvar for å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har som lovpålagt oppgave å følge opp aktivitets- og redegjørelsesplikten etter likestillings- og diskrimineringsloven §§ 24, 25, 26 og 26 a, samt rapporteringsplikten om likestilling og ikke-diskriminering etter regnskapsloven § 3-3 c. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er fagdirektorat for likestilling og gir også veiledning om aktivitets- og redegjørelsesplikten.

I World Economic Forums Gender Gap Report 2023 er Norge rangert på andre plass av 146 land, opp fra tredje plass i 2022. Rangeringen er basert på de fire hovedområdene yrkesdeltakelse og økonomi, utdanning, helse og politisk gjennomslag. Norge har redusert forskjellene mellom kvinner og menn med 3,4 prosent sammenlignet med 2022.

Selv om Norge ligger nest øverst på statistikken over likestilte land, ønsker regjeringen å oppnå mer. Norge har fortsatt store likestillingsutfordringer. Regjeringen vil ha en sterkere innsats i likestillingspolitikken gjennom en strategi for likestilling mellom kvinner og menn. Likestillingsstrategien har seks hovedprioriteringer:

• økonomisk selvstendighet og et likestilt arbeidsliv

• færre kjønnsdelte utdanningsvalg

• et samfunn uten vold, seksuell trakassering og netthets

• frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold

• bedre kvinnehelse

• bedre likestilling for menn

Delmål som er særlig relevante for kultursektoren, er delmål 5.1 om å få slutt på alle former for diskriminering av jenter og kvinner, delmål 5.2 om å avskaffe alle former for vold mot alle jenter og kvinner og delmål 5.5 om å sikre kvinner fullstendig og reell deltakelse og like muligheter til ledende stillinger på alle nivå der avgjørelser tas, i det politiske, det økonomiske og det offentlige livet. Kunstnermeldinga omtaler utfordringen med at kvinnelige kunstnere har lavere inntekt enn mannlige kunstnere, og tar også opp seksuell trakassering i kulturlivet.

Kunst- og kulturlivet har flere trekk til felles med andre deler av arbeidslivet når det gjelder utfordringer knyttet til kjønnslikestilling. Lønnen til kvinner utgjorde i gjennomsnitt 87,6 pst. av lønnen til menn i 2022. Det er en forskjell på 12,4 pst. Blant kunstnere er forskjellen på 27 pst. Dette skyldes blant annet at menn og kvinner har ulike typer kunstneryrker. Kunstnerundersøkelsen 2013 viser at der er flest kvinnelege visuelle kunstnere, dansere og koreografer – som er kunstnergrupper som ligger lavt lønnsmessig. Menn utgjør hovedvekten av forfatterne og musikerne – som har høyere lønn. Man ser også at de norske kunstverkene som når et større marked og et større publikum i hovedsak er skapt av menn. Og det er flere mannlige kunstnere som får solgt sine verk til gallerier og museer. Det er fremdeles store forskjeller på hvem som blir kjøpt inn til museer og samlinger. Globalt utgjør kunst av kvinner 2 pst. av auksjonssalget.

Man ser de samme tendensene innenfor musikk. Musikken som spilles i strømmetjenestene og på orkesterscenene her i landet, er hovedsakelig komponert av menn. En undersøkelse som Komponistforeningen gjennomførte høsten 2019, viser at 96 pst. av musikken som blir fremført av norske orkestre, er laget av menn. Foreningen anslår at om lag 20 pst. av norske komponister er kvinner.

I musikkbransjen har flest menn høy inntekt, mens kvinner har en større del inntekter fra pedagogisk virksomhet, arrangement og offentlig støtte. Her ser man at offentlig støtte er med å jevne ut forskjeller. Men også bransjen har ansvar for å sette i gang tiltak som bidrar. En rekke festivaler, som Risør kammermusikkfest og Molde International Jazz festival har vært bevisste dette under programmeringen av årets festival og har satset på å få flere kvinnelige musikere fram på scenen. Regjeringen har et mål om et fritt og uavhengig kulturliv som er representativt, og som gir kunstnere like muligheter uavhengig av kjønn, funksjonsevne, etnisitet og bakgrunn ellers. Dette forutsetter et systematisk og målrettet likestillingsarbeid som bidrar til at man greier å oppfylle plikten til aktivt likestillingsarbeid etter likestillings- og diskrimineringslova, FNs bærekraftsmål og hovedprinsippet i bærekraftsmålene om at ingen skal utelates. Kulturelt mangfold og likestilling er viktige pilarer i bærekraftsmålene.

Delmål 5.1) Få slutt på alle former for diskriminering av jenter og kvinner i hele verden.

Regjeringen fører en offensiv likestillingspolitikk med mål om at alle blir inkludert i samfunnet, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne og etnisitet. Det skal arbeides målrettet for økt mangfold i arbeidslivet og bedre kjønnsbalanse i de kjønnsskjeve bransjene.

Internasjonalt har Norge en tydelig stemme for styrking av jenters og kvinners stilling og rettigheter. Det vises til Utenriksdepartementets budsjettproposisjon for nærmere omtale av likestillingssatsingen i Norges internasjonale arbeid.

Delmål 5.2) Avskaffe alle former for vold mot alle jenter og kvinner både i offentlig og privat sfære, inkludert menneskehandel, seksuell utnytting og andre former for utnytting.

Kvinner utsettes i større grad enn menn for alvorlig fysisk vold i nære relasjoner, seksuell trakassering, voldtekt, negativ sosial kontroll, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. En handlingsplan mot voldtekt ble lagt fram i 2019. En handlingsplan mot vold i nære relasjoner, med en egen samisk del, ble lansert i august 2021. Regjeringen vil legge fram en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner i løpet av høsten 2023. Også denne planen vil inneholde en egen samisk del.

Regjeringen har i Prop. 48 LS (2022–2023) Endringer i arbeidsmiljøloven (trakassering) og samtykke til ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet av 21. juni 2019 fremmet forslag for Stortinget om ratifikasjon ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet. Det ble også foreslått å presisere at vernet mot trakassering i arbeidsmiljøloven omfatter et vern mot seksuell trakassering, å innta definisjoner av trakassering og seksuell trakassering i loven, samt å presisere verneombudets oppgaver når det gjelder psykososialt arbeidsmiljø. Forslagene ble vedtatt av Stortinget i juni 2023. Regjeringen planlegger å legge fram en stortingsmelding om seksuell trakassering i 2024.

Skeive maktforhold og usikkerhet rundt konsekvenser for framtidig karriere kan gjøre det vanskelig å si fra om uheldige maktstrukturer, ukultur og seksuell trakassering i kulturlivet. Ifm. Metoo-kampanjen i 2017 samlet 624 norske skuespillere seg under oppropet Stille før opptak og fortalte historier om seksuell trakassering og overgrep i skuespillerbransjen. Oppropet Når musikken stilner fra 706 kvinnelige norske musikere og 295 sangere fortalte lignende historier fra musikkbransjen. I en undersøkelse innenfor film, TV, scene, musikk og spill fra 2018 svarer 32 pst. at de har vært utsatt for seksuell trakassering i løpet av karrieren sin. Kvinner opplever seksuell trakassering tre ganger så ofte som menn. Søkelyset på problemer knyttet til seksuell trakassering har de siste årene ført til større forståelse av grenser, relasjoner og makt. Det skal være trygt å arbeide i kunst- og kulturlivet. Kultur og likestillingsdepartementet gir tilskudd til Balansekunst, et samarbeid med 78 norske kunst- og kulturorganisasjoner som arbeider for et likestilt og mangfoldig kulturliv. Slike samarbeid er viktige for at kulturlivet selv skal ta tak i ukultur og seksuell trakassering. Regjeringen har økt tilskuddet til Balansekunst for 2023 blant annet for å styrke arbeidet mot seksuell trakassering i kulturlivet.

Risikoutsatte voksne, herunder personer med ulike funksjonsnedsettelser, høy alder eller andre utfordringer, er mer utsatt for vold og overgrep enn andre grupper. Dette gjelder særlig kvinner.

På vegne av Kultur- og likestillingsdepartementet driver Bufdir prosjektet TryggEst, en ny og helhetlig modell for håndtering av mistanke om vold og overgrep mot risikoutsatte voksne, som for eksempel utviklingshemmede og mennesker med funksjonsnedsettelse. Piloten TryggEst ble prøvd ut i 12 kommuner (2018–2020). Følgeforskning har kartlagt hvordan kommunene har arbeidet mot vold mot målgruppene de to årene før piloteringen startet. Forskningen viser at kommunene har hatt en seksdobling av antall saker etter innføringen av TryggEst. TryggEst er styrket, og det er åpnet for at nye kommuner kunne delta i programmet. Per april 2023 dekker TryggEst over 39 pst. av befolkningen.

Det vises til Justis- og beredskapsdepartementets og Barne- og familiedepartementets budsjettproposisjoner for nærmere omtale av regjeringens arbeid mot vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn.

Delmål 5.3) Avskaffe all skadelig praksis, som barneekteskap, tidlige ekteskap og tvangsekteskap, og kjønnslemlestelse.

Det er en absolutt 18-årsgrense for å inngå ekteskap i Norge. Etter en lovendring våren 2021 er det vedtatt at ekteskap inngått før 18 år etter utenlandsk rett, som en klar hovedregel ikke vil bli anerkjent i Norge. Lovendringen er ikke satt i kraft. Straffeloven har også egne bestemmelser mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Regjeringen har sendt forslag om forbud mot søskenbarnekteskap i ekteskapsloven på høring.

Arbeidet mot negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse følges opp gjennom handlingsplanen på området, Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2121–2024). Viktige innsatsområder er kompetanseheving av ansatte i hjelpetjenestene og styrking av rettsvernet for utsatte personer.

Det vises til Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettproposisjon for nærmere omtale av oppfølgingen av delmål 5.3.

Delmål 5.4) Anerkjenne og verdsette ubetalt omsorgs- og husholdsarbeid gjennom offentlige tjenester, infrastruktur og sosialpolitikk, og fremme delt ansvar i husholdet og familien, alt etter hva som passer i det enkelte land.

Norge har en god og fleksibel foreldrepengeordning som er med på å fremme delt ansvar i husholdet og familien. Det er innført tredeling av foreldrepermisjonen som gir begge foreldre verdifull tid med barnet det første leveåret og stiller kvinner og menn likere på arbeidsmarkedet. Det vises til Barne- og familiedepartementets budsjettproposisjon for mer detaljert omtale av foreldrepengeordningen.

Foreldre til barn med alvorlig funksjonsnedsettelse og sykdom er pårørende med store omsorgsoppgaver. De må ofte forholde seg til flere deler av det offentlige tjenesteapparatet. Mange opplever at det er utfordrende å forholde seg til hjelpesystemet og å få hjelp fra riktig instans, og bruker ofte mye ressurser på å koordinere og administrere tjenester framfor det å være foreldre. Dette er ansvarsoppgaver som ofte faller på kvinner.

Fra 1. august 2022 er det innført en egen rett til barnekoordinator. Dette skal gjøre det enklere for familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse. Barnekoordinatoren skal blant annet sørge for å koordinere det samlede tjenestetilbudet og passe på at kommunene ivaretar ansvaret for oppfølging og tilrettelegging for familien og barnet.

Pårørendestrategi og handlingsplan, Vi – de pårørende har tre hovedmål; 1. Anerkjenne pårørende som en ressurs, 2. God og helhetlig ivaretakelse av alle pårørende slik at pårørende kan leve gode egne liv og kombinere pårørenderollen med utdanning og arbeid, 3. Ingen barn skal måtte ta omsorgsansvar for familie eller andre. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å følge opp strategien slik at tiltakene fases inn i planperioden.

Delmål 5.5) Sikre kvinner fullstendig og reell deltakelse og like muligheter til ledende stillinger på alle nivåer der beslutninger tas, i det politiske, det økonomiske og det offentlige liv.

Norge er et av landene med høyest sysselsettingsgrad i Europa. En av årsakene er at sysselsettingen blant kvinner er relativt høy. I 2022 var i overkant av 67 prosent av kvinnene i alderen 15-74 år sysselsatt. Stadig flere kvinner jobber heltid. Likevel er det langt flere kvinner enn menn som jobber deltid. Regjeringen vil øke bruken av hele stillinger i offentlig og privat virksomhet, jf. endringer i arbeidsmiljøloven for å styrke retten til heltid. Heltidskultur er viktig for å sikre økonomisk frihet og sentralt for arbeidstakernes medvirkning, trygghet og forutsigbarhet.

Ungdommers utdanningsvalg er fortsatt kjønnstradisjonelle, noe som fører til et kjønnsdelt utdanningsmarked. Regjeringen har satt i gang arbeid for å bedre kjønnsbalansen i utdanningssektoren, blant annet med et pilotprosjekt ved Universitetet i Tromsø for å rekruttere flere gutter til helse- og omsorgsutdanning og en satsing for å få flere menn og personer med innvandrerbakgrunn til grunnskolelærerutdanning og barnehagelærerutdanning ledet av Høgskolen på Vestlandet. Regjeringen støtter også prosjektet Jenter og Teknologi.

Fortsatt tjener kvinner i gjennomsnitt mindre enn menn. I 2022 var kvinners lønn 87,6 pst. av menns lønn. Den viktigste forklaringen på forskjellen er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, dvs. at kvinner jobber i yrker og bransjer med lavere gjennomsnittslønn. Plikten til lønnskartlegging fordelt etter kjønn for alle offentlige og store private arbeidsgivere er en nøkkel til mer likestilling i arbeidslivet. CORE – Senter for likestillingsforskning skal framskaffe kunnskap om hvorvidt lønnskartlegging er gjennomført i ulike virksomheter, om resultater, og hvilke tiltak som er satt i gang. CORE skal også utrede mulighetene for å utvikle et system for å få oversikt over nasjonal status.

Ifølge CORE Topplederbarometer 2022 er kun 15,5 pst. av administrerende direktører kvinner i Norges 200 største selskaper. Færre enn tre av ti toppledere i toppledergruppene er kvinner. 41 selskaper har fått ny styreleder siden forrige måling (2020). 6 av disse var kvinner.

Det er stor forskjell på hva slags lederstillinger kvinner og menn får. Kvinner er i mindretall i operative stillinger med resultatansvar (19 pst. kvinner). Dette er stillinger som ofte anses som viktige å ha innehatt for å bli toppsjef. Kvinner er i flertall i stillinger med støttefunksjon (62 pst. kvinner). Dette er stillinger som langt sjeldnere leder til toppen. Kvinner innehar mellomposisjoner i langt mindre grad enn menn (32 pst. kvinner). Dette er stillinger med tett kobling til resultatansvar.

CORE – Senter for likestillingsforskning har gjennomført et forskningsprosjekt om hva som kan øke andelen kvinnelige toppledere i næringslivet. Den viser at kvinner oftere tar mer omsorgsansvar, noe som reduserer sannsynligheten både for å ha en stilling på høyt nivå med resultatansvar og høy inntekt. Menn har oftere partnere som arbeider mindre og som tar mer ansvar hjemme. Dermed har de bedre betingelser for å kunne fortsette å arbeide mer og si ja til jobbmuligheter med mer ansvar og lønn. Derfor blir det viktig å iverksette gode tiltak som kan bidra til bedre balanse mellom jobb og familieliv. Tredelt foreldrepermisjon og barnehagetilbud av høy kvalitet er slike tiltak.

På toppen i statlig sektor er det god kjønnsbalanse. I 2022 var 53 pst. av lederne i statlig sektor kvinner.

Regjeringen vil arbeide for mer kjønnsbalanse på toppen av privat næringsliv. I juni 2023 fremmet regjeringen Prop. 131 LS (2022–2023) Endringer i foretakslovgivningen mv. (kjønnssammensetning i styret) og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av direktiv (EU) 2022/2381 i EØS-avtalen. Regjeringen foreslår krav til kjønnssammensetningen i styret i norske foretak av en viss størrelse. Det foreslås en gradvis innføring fram til 1. juli 2028.

Når det gjelder politisk presentasjon er det 44,9 pst. kvinner på Stortinget og 40,5 pst. kvinner i kommunestyrene. 35 pst. av ordførerne er kvinner. Det er likevel partipolitiske forskjeller, noe som betyr at representasjonen på overordnet nivå ikke nødvendigvis gjenspeiler kjønnsfordelingen i de enkelte partiene.

Delmål 5.6) Sikre tilgang til god seksuell og reproduktiv helse og reproduktive rettigheter for alle, i samsvar med handlingsprogrammet fra den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling, handlingsplanen fra Beijing og beslutningsdokumentene fra deres respektive tilsynskonferanser.

Regjeringens strategi for seksuell helse Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022) samlet for første gang arbeidet for seksuell helse i en felles strategi. Det tas sikte på å lansere en ny strategi for seksuell helse fra 2024.

Det vises ellers til Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon for omtale av regjeringens oppfølging av dette delmålet.

Delmål 5.a) Iverksette reformer for å gi kvinner lik rett til økonomiske ressurser, mulighet til å eie og kontrollere jord og andre former for eiendom samt tilgang til finansielle tjenester, arv og naturressurser, i samsvar med nasjonal lovgivning.

Det er et uttrykt mål i landbrukspolitikken at kvinner og menn skal ha de samme mulighetene til å drive næringsvirksomhet i landbruket. For nærmere omtale og statistikk vises det til Landbruks- og matdepartementets budsjettproposisjon.

Delmål 5.b) Styrke bruken av muliggjørende teknologi, særlig informasjons- og kommunikasjonsteknologi, for å styrke kvinners stilling i samfunnet.

Norge er et av landene i verden med den aller høyeste andelen av kvinner som har tilgang til og bruker digital teknologi daglig. SSB Norsk mediebarometer for 2022 viser for første gang akkurat samme andel kvinner som menn som bruker internett. For aldersgruppen mellom 9–79 år bruker 93 pst. fra begge kjønn internett på en gjennomsnittsdag i 2022.

Det vises til Kommunal- og distriktsdepartementets budsjettproposisjon for nærmere omtale.

Delmål 5.c) Vedta og styrke god politikk og vedta gjennomførbar lovgivning for å fremme likestilling og styrke jenters og kvinners stilling på alle nivåer i samfunnet.

Norge har kommet langt når det gjelder likestilling. Kvinner og menn har de samme formelle rettighetene og pliktene. Gode velferdsordninger støtter opp under de formelle rettighetene. Norske kvinner er i dag i flertall i høyere utdanning og kvinner har lønnet arbeid i nesten samme grad som menn. Dette har i løpet av de siste tiårene bidratt til økonomisk utvikling og store samfunnsendringer. Likevel har vi likestillingsutfordringer i Norge i dag. Regjeringen vil sikre aktivt likestillingsarbeid og løfte samarbeidet med arbeidslivets parter om likestilling.

11 Omtale av klima- og miljøsaker

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktiviteten og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljømålene kan nås. Klima- og miljødepartementets fagproposisjon gir en samlet omtale av regjeringens klima- og miljørelevante saker.

Frivillighet og idrett

Sivilsamfunnet spiller en sentral rolle i arbeidet med å nå bærekraftsmålene innen klima og miljø. En rekke sivilsamfunnsorganisasjoner er pådrivere i arbeidet med å nå klimamålsettinger og er også kunnskapsleverandører på feltet.

Paraply- og samarbeidsorganisasjoner innen frivilligheten arbeider overordnet med klima og miljø i sivilsamfunnet, hovedsakelig som kunnskapsleverandører og koordinatorer for medlemsorganisasjoner. Frivillighet Norge har satt klima og miljø på dagsorden i en seminarrekke om sivilsamfunnets bidrag til bærekraftsmålene, og LNU har opprettet en verktøykasse og en informasjonsside om FNs bærekraftsmål.

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har tatt ansvar for arbeidet med bærekraftig utvikling innen idretten, herunder klima og miljø. Idrettens påvirkning på miljø og klima skjer gjennom bygging og drift av idrettsanlegg, og i selve aktiviteten – på treninger, arrangementer og reiser blant medlemmer i om lag 9 500 idrettslag. I 2022 vedtok idrettsstyret en bærekraftstrategi og NIF gjennomførte en vesentlighetsanalyse av NIFs og idrettens klima- og miljøavtrykk i samarbeid med konsulenthuset PwC. NIFs arbeid med bærekraft, klima og miljø er todelt; på den ene siden retter tiltakene seg mot egen virksomhet i NIF sentralt og i Olympiatoppen. På den andre siden gjennomfører NIF aktiviteter for å bidra til en bærekraftig idrettsorganisasjon og for å redusere klima- og miljøavtrykket i resten av idrettsorganisasjonen. NIF har vedtatt mål om å redusere egne klimagassutslipp med minst 55 pst. innen 2030. Basert på dette igangsatte administrasjonen arbeidet med NIFs handlingsplan for klima og miljø. Arbeidet startet med å iverksette klimaregnskap, miljøfyrtårnsertifisering av organisasjonen og av NIFs største arrangementer. NIF har også utviklet en grønn, digital verktøykasse for idretten og etablert et klima- og miljøfond.

Regjeringen ønsker å bidra til at det utvikles et reelt og bærekraftig alternativ til gummigranulat, i lys av EUs kommende omsetningsforbud. Regjeringen foreslår å bevilge midler til å kartlegge status og alternativer til gummigranulat på kunstgressbaner.

Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet

Departementet forutsetter at mottakere av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet følger bestemmelsene i plan- og bygningsloven og andre aktuelle forskrifter, for eksempel forurensningsforskriften, når det gjelder klima- og miljørelaterte saker. Det er et vilkår for alle søkere til ordinære anlegg, at anlegget er omtalt i en vedtatt kommunal plan som omfatter idrett og fysisk aktivitet. Alle ordinære anlegg8 vil derfor være omfattet av kommunale prosesser og prioriteringer også på dette området.

Det gis allerede i dag høyere tilskudd fra spillemidlene til baner uten gummigranulat, enn til de med, og søkere kan legge inn miljøtiltak som følge av lovpålagte krav9 som kostnadsgrunnlag når de søker om spillemidler til disse banene. Det er i tillegg mulig å søke om tilskudd til å rehabilitere lysanlegg etter 10 år, mot 20 år som er hovedregelen.

Kulturdirektoratet, Kulturrådet og Kulturtanken m.m.

En overveiende andel av Kulturdirektoratets direkte klimaavtrykk skyldes reiseaktivitet. I 2022 videreutviklet direktoratet digitale arenaer for å få ned klimaavtrykk fra reiseaktivitet. De forberedte også miljøsertifisering av virksomheten for gjennomføring i 2023.

I Kulturrådets strategi heter det at «Kulturfondet skal tilrettelegge for at produksjon, distribusjon og formidling av kunst og kultur bidrar til økt bærekraft i samfunnet.»

Gjennom Norsk kulturfond er det initiert internasjonalt samarbeid om å bidra til reduserte klimautslipp i kulturaktiviteter. Kulturrådet har et samarbeid med Arts Council England, Julie’s Bicycle og Statens kunstfond, Danmark, om økt bærekraft i internasjonal turnering og samarbeid på scenekunst- og musikkområdet. Pilotprogrammet skal gjennomføres i 2023-2024.

Videre har Kulturrådet vedtatt en framdriftsplan for klima- og miljøarbeidet som omfatter gjennomgang av forventninger og krav i retningslinjer, kunnskapsheving, mulig bistand til kultursektorens omstilling og formidling av gode eksempler. Arbeidet skal ikke påvirke kunstneres og kulturaktørers anledning til å uttrykke seg fritt og kritisk, men skal bidra til at kunst- og kulturaktivitet organiseres på måter som styrker det grønne skiftet i samfunnet.

Kulturtanken har arbeidet strategisk med klima og miljø. Kulturtankens nye strategi bygger på bærekraftsmålene og har som mål både å redusere eget klimaavtrykk og inspirere samarbeidspartnere til å gjøre det samme, blant annet gjennom verktøyark for grønnere turneer i DKS. I 2022 deltok flere ansatte på kurs i strategisk miljø- og bærekraftsledelse og etaten gjennomførte miljøsertifisering (Miljøfyrtårn) av egen virksomhet. Kulturtanken deltar også i forum for miljøledelse i direktoratene og opprettholder dialog med KS og fylkeskommunene.

Som del av oppdraget om å løfte barn og unges stemmer målbærer Kulturtanken barn og unges bærekraftsengasjement og sikrer at deres stemmer blir hørt, blant annet gjennom seminarer og et eget ungdomsråd. Kulturtanken deltar også i styringsgruppen for bærekraftige livsstiler i Norden på vegne av departementet.

Bygg og offentlige rom

Det nye Nasjonalmuseet åpnet i 2022. Museet er Miljøfyrtårnsertifisert og er et forbildeprosjekt i FutureBuilt. Dette er en ambisiøs satsning innen utvikling av klimanøytrale løsninger og arkitektur med høy kvalitet. Målinger gjort ved ferdigstillelse av bygget, viser at museet har redusert CO2-forbruket med nesten 48 pst. sammenlignet med referansebygg. Flere av byggene som er oppført med tilskudd fra kap. 322, post 70 Nasjonale kulturbygg, har også klimavennlige løsninger, deriblant Anno museums nye bevaringssenter og magasin på Elverum, som også ble åpnet i 2022.

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR)

Gjennom utførelsen av sitt samfunnsoppdrag og gjennom tilpasning i driften bidrar NDR til nasjonale klima- og miljømål knyttet til kulturminner og kulturmiljø innen områdene friluftsliv, klima og forurensning.

Nidarosdomen og Erkebispegården har en enestående verneverdi og er blant landets viktigste kirke- og kulturhistoriske bygningsverk. NDRs kontinuerlige sikring og vedlikehold av bygningene bidrar til en forsvarlig forvaltning av denne kulturarven.

Nasjonalt pilegrimssenter er en del av virksomheten ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider og fungerer som pådriver og koordinator for den nasjonale pilegrimssatsingen. Pilegrimsferdsel er «grønn» turisme, og sammen med andre initiativer utgjør miljøaspektet en viktig del av pilegrimssatsingen, både for miljøet, de ulike aktørene og for pilegrimene selv.

NDR har tatt flere grep knyttet til ansvarlig forbruk og produksjon, bl.a. strømsparing, miljøvennlig forvaltning av kjemikalier, reduksjon av avfallsmengden og bærekraftige ordninger for offentlige anskaffelser.

Musikk- og scenekunstinstitusjonene

Kulturfeltet har selv tatt ansvar for å utarbeide et grønt veikart, med strakstiltak for både selskaper og organisasjoner, enkeltaktører og kunstnere, og myndighetene. Grønt veikart for kunst og kultursektoren ble lansert våren 2021. I september 2022 ble det inngått en intensjonsavtale mellom Kultur- og likestillingsministeren og kultursektoren om klimakutt. Denne intensjonsavtalen skal også være grunnlaget for en senere klimapartnerskapsavtale mellom regjeringen og kultursektoren.

Kultursektoren står ikke samlet sett for de største klimaavtrykkene, men det er et potensiale for reduksjon i klimagasser og omstilling til grønn kulturproduksjon. Sektoren ønsket derfor å komme i gang med å sette sine klimatiltak i system i samarbeid med myndighetene.

Formålet med intensjonsavtalen er å utvikle kunnskapsgrunnlag og identifisere konkrete forslag til regjeringen og kultursektoren om hvilke tiltak som kan bidra til kutt av klimagasser. Målet er å redusere kultursektorens karbonavtrykk, og bidra til å gjøre Norge til et foregangsland på klima for resten av verden.

Avtalens overordnede visjon er at kultursektoren i 2030 er verdensledende innen grønn kulturproduksjon og -formidling, og bidrar til at Norge viser vei til klimanøytralitet innen 2050, i tråd med FNs klimamål og Parisavtalen.

Norsk teater- og orkesterforening har på vegne av musikk- og scenekunstinstitusjonene utarbeidet en overordnet bransjestandard på klima- og miljøområdet. Standarden består av seks tydelige mål som gir uttrykk for foreningens og bransjefellesskapets forventninger til seg selv.

I de årlige tilskuddsbrevene til institusjonene har Kultur- og likestillingsdepartementet lagt inn krav om rapportering av aktuelle miljø- og klimatiltak for den enkelte virksomhet. Rapporteringen for 2022 viser at mange har ambisjoner og vurderer bærekraft, klima og miljø inn i strategier, med konkrete tiltak for institusjonenes drift, produksjon og formidling. Flere institusjoner er sertifisert som miljøfyrtårn eller er i gang med å bli sertifisert.

Klima- og miljøhensynet ivaretas på flere nivåer i Riksteatret og teaterbransjen, fra mikro- til makronivå. Teatret har etablert en egen klimagruppe som analyserer konkrete endringer på de enkelte fagområdene innen teaterproduksjon. Dette har ført til endringer i innkjøp av og mer klimariktige valg i produksjonen. Det er gjennomført energisparende tiltak i teatrets lokaler, samt etablert et avfallssorteringssystem, som jevnlig analyseres med tanke på forbedringer. På sikt ønsker teatret å etterstrebe en utskiftning av turnébussene til en mer grønn profil, men per i dag er ikke distribusjonsnettet for verken hydrogen eller el-lading tilstrekkelig utbygget.

Teatret hadde i 2022 representanter på en internasjonal miljøkonferanse for scenekunstfeltet, og er en aktiv pådriver for at bransjeorganisasjonene skal samle seg om klima- og miljøarbeidet.

Språk, litteratur og bibliotek

Nasjonalbiblioteket har satt i gang et flerårig forsøksprosjekt for å undersøke mulige energibesparelser ved langtidslagring av materiale. Forsøket går ut på å redusere tiden klimaanlegg er aktive. Nasjonalbiblioteket undersøker effekter knyttet til endringer i inneklima som følge av kortere nedstengning av klimaanlegg. Hensikten er å finne ut om det er mulig å spare energi knyttet til klimaregulerte lokaler.

Nasjonalbiblioteket bidrar til klimamålene blant annet gjennom redusert reisevirksomhet og har innarbeidet rutiner for anskaffelser som ivaretar regjeringens krav om å utøve miljø- og samfunnsansvar ved anskaffelser. Virksomheten har også rutiner som sikrer resirkulering av papir og gjenbruk av datautstyr der det er aktuelt. Økt digital distribusjon av lydbøker til personer som har lånt bøker fra NLB, har bidratt til miljøgevinst ved at CD-utsendingene reduseres.

Virksomheten til Språkrådet påvirker i liten grad det ytre miljøet. Språkrådet vurderer klima- og miljøhensyn i alle aktiviteter der det er relevant og følger opp handlingsplanen for miljøledelse. De overordnede målene er god avfallssortering og -håndtering, redusert energibruk, mer vekt på miljøvennlig transport og miljøvennlige innkjøp. Språkrådet arbeider for å minske virksomhetens CO₂-avtrykk med god reiseplanlegging og bruk av digitale møteromsløsninger som alternativ til reising.

Museer

Museene bidrar til å spre kunnskap om sammenhenger og endringer i de natur- og kulturmiljøene som omgir oss. Museene forvalter kulturminner i form av bygninger og anlegg, i alt ca. 4 800 kulturhistoriske bygninger. Det er et stort udekt behov for istandsetting og restaurering av disse, ikke minst som følge av klimaendringer. Museene forvalter dessuten ca. 170 kulturlandskap og ca. 190 hageanlegg. I tillegg forvalter de også teknisk-industrielle kulturminner, flytende fartøy og museumsbaner, som alle har særskilte behov for vedlikehold.

Tilskuddsbrevene til museene for 2022 fastslår at museene skal ta selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og vurdere klima- og miljøtiltak i sin virksomhet.

Samtlige museer i Det nasjonale museumsnettverket rapporterer om tilpasninger for å redusere museets totale klimaavtrykk som ved energibesparelser i bygg og drift, miljøkrav i innkjøp og større samarbeid med lokale og regionale aktører. Kulturdirektoratet anslår at de fleste museene har satt i gang klima- og miljøtiltak i sine virksomheter, og rapporteringene tyder på et stadig økende søkelys på klima og miljø, og på en helhetlig tilnærming til bærekraft i museene.

En fjerdedel av museene rapporterer at en eller flere avdelinger i virksomheten var Miljøfyrtårnsertifisert i 2022. Andre miljøsertifiseringer som nevnes, er blant annet Fairtrade, DEBIO og BREEAM-NOR.

Tilnærmet alle museene rapporterer om tiltak som reduserer museets klimagassutslipp og økologiske fotavtrykk. Flere av museene viser til strømbesparende tiltak. Eksempelvis har Museumssenteret i Hordaland redusert strømforbruket med 25 pst. i 2022 med ENØK-tiltak. Andre tiltak inkluderer kildesortering, digital møtevirksomhet, montering av el-ladepunkt og innkjøp av elektriske biler. Flere museer stiller høyere krav til andre aktører på markedet gjennom miljøkrav i anbudsprosesser, ved kjøp av kortreiste varer og varer fra miljøsertifiserte leverandører til butikk og kafé.

Museum Stavanger og Ryfylkemuseet rapporterer om opprettelse av henholdsvis et bærekraftsutvalg og en arbeidsgruppe for klima og miljø for å sørge for iverksettelse og oppfølging av tiltak.

Enkelte museer jobber utadrettet med samarbeid om klima- og miljøtiltak. Nasjonalmuseet er en del av et næringslivsnettverk hvor lokale aktører går sammen for å bidra til å nå Oslos klimamål. Nynorsk kultursentrum har inngått avtale med fylkeskommunen om bærekraftskartlegging og er samtidig med i det internasjonale nettverket Citta Slow. Både Verdensarvsenter for Bergkunst – Alta Museum og Svalbard Museum samarbeider med lokale reiselivsaktører om et bærekraftig reiseliv.

Mange museer rapporterer om klimarelatert formidling, og om lag halvparten av museene er involvert i FoU-prosjekter som omhandler tematikken. Et eksempel er samarbeidet FLYT som finansieres gjennom Kulturdirektoratets utviklingsprogram for museum. Prosjektet FLYT har som mål å finne innganger til å tematisere bærekraft i formidling og forskning på museenes kjernetemaer. Prosjektet er et samarbeid mellom MiA – Museene i Akershus, Varanger museum, Helgeland Museum, Østfoldmuseene, Anno museum, UiT Norges arktiske universitet, NTNU, Universitetet i Oslo, ICOM, Viken fylkeskommune og Riksantikvaren og går over perioden 2021–2024.

Oppgaver knyttet til klima og miljø er viktig for mange museer. Romsdalsmuseet bemerker hvordan deres ansvar som samfunnsaktør er en sentral driver for forskning på og formidling av bærekraft. Museet samarbeider med Klimafestivalen, Besteforeldrenes klimaaksjon, DNT, Friluftsrådet, lokale husflidslag m.fl., hvor sosial og kulturell bærekraft gjennom gjenbruk, redesign og reparasjon står sentralt og utvikles videre i form av formidling på museet. En kjerneoppgave for Norsk Bergverksmuseum er å ivareta naturmangfold og kulturmiljø, og bærekraftspørsmål har fått økt fokus i museets formidling av Sølvverkets historie.

Kulturdirektoratet forvalter tilskuddsordningen for sikringstiltak ved museene. Det ble i 2022 tildelt i underkant av 11,5 mill. kroner til slike tiltak. Hovedsakelig går midlene til tiltak mot brann, deretter tyveri, ran og hærverk, og noe mot naturskade. Gjennom årene har flere museer fått midler til å utarbeide sikringsplaner, og ved inngangen til 2022 hadde 98 pst. av museene med driftstilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet helhetlige sikringsplaner.

For perioden 2021–2023 forvalter Kulturdirektoratet tre utviklingsprogram som til sammen skal bidra til å styrke museene:

• Digitalisering – mangfold, dialog og samarbeid

• Forskning – forskningskompetanse, samarbeid og infrastruktur

• Museene som samfunnsaktører – mangfold, relevans og bærekraft

Formålet med programmene er å bidra til utvikling i tråd med museumspolitiske føringer for museumssektoren. De skal sikre nødvendig kompetanse, organisasjon og verktøy for å løse museumsfaglige oppgaver, men skal også bidra til å styrke nytenkning, prioritering, dialog og kritisk refleksjon i museene. Denne kunnskapen bidrar til interne evalueringer og for videre relevant utvikling av Kulturdirektoratets virkemidler overfor sektoren.

Arkivformål

Arkivverket har gjennom flere år jobbet med energieffektivisering. Arbeidet ble intensivert i 2022. Felles tiltak for alle av Arkivverkets tjenestesteder er nedjustering av driftstider på ventilasjonsanlegg og nedjustering av kjernetemperaturen i lokalene. Arkivverkets arealbehov har også endret seg, og det ligger en miljøgevinst i arealeffektivisering. Resultatet blir bedre bruk og utnyttelse av eksisterende bygg, samtidig som det kan bidra til et redusert behov for nybygg for fremleietakerne.

Bruken av digitale møter er etablert praksis i Arkivverket, som har elleve arbeidssteder over hele landet. Selv om reiseaktiviteten har økt noe i 2022, er den lavere enn den ville ha vært uten slike møter.

Film- og dataspillformål

Norsk filminstitutt (NFI) har gjennom 2022 jobbet med å strukturere sitt arbeid innen bærekraft. I løpet av 2023 skal en ha på plass en handlingsplan for bærekraft for NFI, som også vil dekke klima og miljø. Som en del av dette arbeidet gjennomførte NFI en kartlegging i 2022 med mål om å utforske hvordan instituttet bør styre innsatsen for å drive bærekraftig virksomhetsstyring og hvordan instituttet kan tilrettelegge for at bransjene totalt sett får en strategisk tilnærming til bærekraft som er tilpasset bransjens aktører, både med utgangspunkt i å påvirke positivt og redusere negativ påvirkning på omverden.

Likestilling og diskriminering

Under FNs kvinnekommisjon (CSW66) i 2022 ble sammenhengen mellom klimaendringer og likestilling satt på dagsorden. Det arbeides også med denne problemstillingen på nordisk nivå. Nordisk ministerråd for likestilling og LGBTI (MR-JÄM) lanserte i 2022 en erklæring for å styrke det nordiske samarbeidet om likestilling i klimapolitikken. Erklæringen følges opp gjennom et tverrfaglig program som skal bidra til økt bevissthet, kunnskap og erfaringsutveksling om koblingen mellom kjønn og klimatiltak i Norden og internasjonalt. I 2022 hadde Norge ordførerskapet i Nordisk Ministerråd, og Kultur- og likestillingsdepartementet arrangerte blant annet et rundebord om klima og likestilling og deltok i forberedelsene og gjennomføringen av arrangementer som satte søkelys på sammenhengene mellom klimaendringer, klimatiltak og likestilling under FNs klimatoppmøte (COP27). Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn slår fast at klimaendringer kan påvirke likestilling negativt, og at det trengs mer kunnskap om likestillingskonsekvenser av klimaendringer og klimatilpasningstiltak. Regjeringen vil skaffe mer kunnskap om disse sammenhengene gjennom nasjonale klimasårbarhetsanalyser.

12 Forskning og utvikling på kultur-, frivillighets- og likestillingsfeltet

Forskning og kunnskapsinnhenting inngår i mange deler av Kultur- og likestillingsdepartementets arbeid og legger grunnlaget for en kunnskapsbasert politikkutvikling, faglig utvikling, lovgivning og forvaltning. Norsk forskningspolitikk er organisert etter sektorprinsippet. Det enkelte departement har ansvar for forskning og kunnskapsutvikling innenfor sine sektorer for å bidra til faglig utvikling og god måloppnåelse på de aktuelle områdene. Kultur- og likestillingsdepartementet har sektoransvar innenfor områdene kultur, medier, idrett, pengespill og lotteri. Kultur- og likestillingsdepartementet er også med på å stimulere til og koordinere forskning og kunnskapsutvikling på tvers av departementer og sektorer på de områder departementet har et koordineringsansvar for. Dette gjelder den statlige likestillings- og diskrimineringspolitikken og frivillighetspolitikken.

I tråd med sektoransvaret skal departementene:

• ha oversikt over sektorens kunnskapsbehov

• systematisk vurdere forskning som virkemiddel for å nå sektorpolitiske mål

• bidra til forskning og kompetanseutvikling for sektoren

• sørge for forskning for politikkutforming og forvaltning

• legge til rette for høy vitenskapelig kvalitet og relevans i forskningen

• være bevisst på hvilken kanal som velges for forskningsfinansiering

• samarbeide med andre departementer

• følge opp internasjonalt forskningssamarbeid innenfor sektoren

Kultur- og likestillingsdepartementet følger opp dette på ulike måter og de viktigste virkemidlene er:

• bevilgninger til Forskningsrådet

• bevilgninger til underliggende etater med FoU-ansvar

• tilskudd til forskningssentre

• tilskudd og bevilgninger til statistikkutvikling, blant annet til SSB

• fortløpende utlysninger/bestillinger av kunnskapsoppdrag, evalueringer og utredninger

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (2023–2032)

Et sentralt forskningspolitisk virkemiddel er Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Planen rulleres hvert fjerde år. Regjeringen la høsten 2022 fram Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2023–2032). Det er god kontinuitet i målene og prioriteringene mellom den nye planen og den forrige, men også gjort noen viktige endringer for å løfte fram bærekraft, helse, samfunnssikkerhet og tillit på en tydeligere måte. De tre målene er:

• styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

• miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft

• høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og høyere utdanning

I tillegg til målene har regjeringen seks prioriterte områder:

• hav og kyst

• helse

• klima, miljø og energi

• muliggjørende og industrielle teknologier

• samfunnssikkerhet og beredskap

• tillit og fellesskap

Behovet for langsiktig kunnskapsutvikling innenfor Kultur- og likestillingsdepartementet ansvarsområder blir løftet særlig fram under prioriteringen «Tillit og fellesskap». For en utdypende omtale vises det til Del III, kapittel 5 i Prop. 1 S (2023–2024) for Kunnskapsdepartementet.

Tematiske områder

Under følger en kort presentasjon av tematiske områder når det gjelder forskning og kunnskapsinnehenting på Kultur- og likestillingsdepartements områder.

Idrett, sivilsamfunn og frivillighet

Kultur- og likestillingsdepartementet er med på å finansiere forskningsinnsatsen ved blant annet Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett (Norges Idrettshøgskole) og ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor (Institutt for Samfunnsforskning). Sistnevnte fokuserer på temaer som rammevilkår for frivilligheten, endringer i organisasjonslandskapet i frivillig sektor og sivilsamfunnets samfunnseffekter. Et viktig felles tema ved begge ovennevnte sentre er perspektiver på deltakelse, både i barne- og ungdomsidretten og i frivillige organisasjoner generelt. Denne forskningen er viktig for å forstå hva som fremmer og hva som hemmer deltakelse i frivilligheten. Faktorer som sosioøkonomisk bakgrunn, kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering og funksjonsevne påvirker alle graden av deltakelse i frivillige organisasjoner. Forskningen er dermed med på å belyse sentrale ekskluderings- og inkluderingsmekanismer i det norske samfunnet, og utgjør et viktig bidrag når det gjelder kunnskap om utviklingen av sosiale ferdigheter, fysisk og mental helse og inkludering.

Likestilling og diskriminering

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har som Kultur- og likestillingsdepartementets fagdirektorat for likestilling og diskriminering, ansvar for å bidra til forskning og utvikling på dette feltet. En rekke forsknings- og evalueringsprosjekter gjennomføres hvert år som del av implementeringen av ulike meldinger, handlingsplaner og strategier. Direktoratet har de senere år utviklet et indikatorsett som blant annet dekker likestilling, diskriminering og levekår blant utsatte grupper. Det gis i tillegg årlige tilskudd til CORE, kjernemiljø for forskning om likestilling og til en likestillingskoordinator i Statistisk sentralbyrå.

Kultur- og likestillingsdepartementet har etablert et samarbeid med Forskningsrådet med sikte på å fremme en tverrsektoriell strategi for forskning og utvikling. Aktuelle departementer vil bli involvert i strategiutviklingen. Arbeidet skal bidra til en mer målrettet og helhetlig innsats for forskning og innovasjon på likestillings- og diskrimineringsfeltet, på tvers av samfunnssektorer og diskrimineringsgrunnlag. Formålet er å sørge for relevant og oppdatert kunnskap av høy kvalitet, som grunnlag for politikk, lov- og tjenesteutvikling, i årene framover.

Arbeidet med en ny FoU-strategi startet opp i 2022, og strategiarbeidet er et av regjeringens tiltak i ny Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2027.

Kunst, kultur og medier

Kultur- og likestillingsdepartementet kanaliserer i hovedsak midler til kultur- og medieforskning gjennom Norges forskningsråd. Forskningsrådet lyser ut midler til formålet gjennom porteføljen Velferd, kultur og samfunn. Porteføljen omfatter fag som medievitenskap og journalistikk, bibliotekvitenskap, sosiologi, statsvitenskap, økonomi, rettsvitenskap, kulturvitenskap, kulturhistorie, filmvitenskap, musikkvitenskap, og det er mye tverrfaglig samarbeid. Forskningen belyser kultur- og mediepolitiske temaer knyttet til blant annet digitalisering, samfunnsrolle og offentlighet, økonomiske endringstrekk og politikkutvikling i sektorene. Det forskes også på kunst og samisk identitetspolitikk. Faglig tyngdepunkt er i samfunnsvitenskap og humaniora.

Også underliggende virksomheter som Kulturdirektoratet, Medietilsynet, Norsk filminstitutt (NFI) og Kulturtanken bidrar på ulike måter til forskning og kunnskapsutvikling på det kultur- og mediepolitiske området gjennom sitt FoU-arbeid. Dette omfatter blant annet ny kunnskap om kunstfeltenes utvikling og kunstens rolle i samfunnet og barn og unges møter med kunst og kultur.

Bevilgninger til SSB sikrer statistikk på departementets områder og ligger til grunn for analyser og forskningsarbeider utført av vitenskapelige miljøer.

Medietilsynet innhenter og formidler kunnskap om den økonomiske og markedsmessige situasjonen for norske medier. Videre rapporterer tilsynet jevnlig om status for kritisk medieforståelse i befolkningen, befolkningens tillit til mediene og utviklingen i mediemangfoldet. Medietilsynet har de seneste årene styrket arbeidet med innsikt, analyse og kommunikasjon innenfor tilsynets arbeidsområder.

Deler av kultursektoren er også en forskende sektor. Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvar for arkiv- bibliotek- og museumsfeltet og gir for eksempel driftsstøtte til 61 museer i det nasjonale museumsnettverket. Kunnskapsarbeidet i disse institusjonene, og i Nasjonalbiblioteket og Arkivverket, bidrar til ny viten om den kulturarven som disse institusjonene ivaretar.