Del 1
Innledende del

1 Innledning

Utenrikspolitikk har blitt både vanskeligere og viktigere for å forsvare norske interesser, norsk velferd og sikkerhet. Utenrikspolitiske utfordringer påvirker våre liv sterkere enn på svært lenge.

Russlands fullskala angrepskrig mot et naboland forrykker sikkerhetspolitikken på vårt kontinent. Norge må bruke en større andel av våre samlede ressurser på vår egen trygghet, på å støtte Ukraina og på å håndtere direkte og indirekte konsekvenser av krigen.

Støtte til Ukrainas frihetskamp er nødvendig for Europas og Norges sikkerhet. Regjeringens mål er et Ukraina som kan bestemme over egen framtid. Derfor bidrar regjeringen gjennom Nansen-programmet for Ukraina med militær, sivil og humanitær støtte. I 2022 ga Norge om lag 10,7 mrd. kroner i støtte til Ukraina og andre land i regionen som ble berørt av Russlands invasjon av Ukraina. Om lag 4,4 mrd. kroner gikk til militær støtte, mens den ikke-militære støtten ble fordelt med 2,6 mrd. kroner i humanitær bistand og 3,7 mrd. kroner til annen sivil støtte.

I 2023 er det satt av til sammen 18,7 mrd. kroner i militær støtte og sivil og humanitær bistand. Det er budsjettert med 8,7 mrd. kroner i ikke-militær støtte. Regjeringens støtte til myndighetene i Kyiv har bidratt til å holde den ukrainske statens kjernefunksjoner i gang, gjenoppbygge ødelagt infrastruktur og opprettholde Ukrainas motstandskraft.

Norge bidrar til å sikre at ukrainske hjem og offentlige institusjoner har gass- og vannforsyning, at ukrainske barn har skoler å gå på og at det er lærere i klasserommene, og at ukrainske menn, kvinner og barn kan få den helsehjelpen de trenger. Regjeringen har bidratt til sikkerhet på atomanleggene og til krigsforsikring og garantiordninger for privat sektor. Rydding av miner og eksplosiver og humanitær assistanse til husly, mat, vann og sanitær, utdanning, helsehjelp og psykososial støtte, samt beskyttelse mot seksualisert og kjønnsbasert vold, har blitt prioritert i den humanitære innsatsen.

Et annet viktig norsk bidrag er medisinsk evakuering av ukrainske pasienter til Norge og andre europeiske land, gjennom EUs sivile beredskapsmekanisme. Norsk støtte gis i tråd med Ukrainas prioriteringer og i samarbeid med våre partnere.

Forholdet til Russland er kaldere enn det har vært på mange tiår. Konsekvensene av det kjølige forholdet til Russland merkes best i nord. Sanksjoner rammer også lokale norske bedrifter hardt. Samarbeidet over grensen har i praksis opphørt, med noen få kritiske unntak som fiskeriforvaltning og grensekontroll.

Norge overtok i mai lederskapet i Arktisk råd fra Russland. Arbeidet i rådet påvirkes av Russlands angrepskrig mot Ukraina. Samtidig er det i Norges interesse at Arktisk råd fortsetter å være det viktigste internasjonale samarbeidsforumet for arktiske spørsmål.

Klimaendringene forårsaker og forsterker kriser, og øker sannsynligheten for flom, hetebølger og tørke i nye områder. Nordmenn på reise i utlandet sommeren 2023 har møtt ekstrem varme; nordmenn hjemme har møtt ekstrem nedbør. Regjeringen har økt innsatsen for å redusere klimagassutslippene både her hjemme og ute i verden. Samtidig må vi forberede oss bedre på de klimaendringene som uansett vil komme fremover.

Bare i løpet av de neste 25 årene kan så mye som 5 pst. av Afrikas befolkning, 113 millioner mennesker, måtte forlate hjemstedene sine på grunn av effekter av klimaendringene.

Norges klimafinansiering i 2022 var på om lag 15,5 mrd. kroner. Det er 1,5 mrd. kroner over målet fra Glasgow, blant annet grunnet høy mobilisering av privat kapital. Målet om å minst tredoble støtten til klimatilpasning gjenstår. Regjeringen skal fortsette å prioritere klima, og særlig klimatilpasning, framover. Målet om 14 mrd. kroner i årlig klimafinansiering står fast.

I møte med en tilspisset sikkerhetssituasjon på vårt eget kontinent er det viktig å ikke miste resten av verden av syne. Krigen i Ukraina har synliggjort betydningen av dialog på tvers av regioner. Det er viktig å synliggjøre at det er Russlands krigføring som har bidratt til matmangel og energikrise, ikke Vestens reaksjoner. Og selv om perspektiver og prioriteringer i øvrige land og verdensdeler skiller seg fra Europas, er det grunnlag for bred enighet om viktigheten av å fastholde respekten for folkeretten og staters territorielle suverenitet.

Norges sikkerhet, velstand og handlingsfrihet avhenger av internasjonalt samarbeid gjennom velfungerende internasjonale institusjoner – ikke minst gjennom FN. I en verden preget av økende polarisering er det i norsk interesse å fortsette å prioritere internasjonalt samarbeid og bidra til å løse de store felles utfordringene verden står overfor.

Afrika blir stadig viktigere for hele bredden av utenrikspolitikken. Regjeringen vil lansere en ny Afrika-strategi som setter kursen videre for Norges samarbeid med afrikanske land.

I en verden preget av mange, sammensatte og langvarige kriser arbeider regjeringen for å sikre bedre samspill mellom humanitær innsats, langsiktig utviklingssamarbeid og arbeid for fred og forsoning.

Regjeringen støtter etableringen av et forskningssenter for geopolitikk, som skal styrke kunnskapen om internasjonale maktforhold og hvordan de påvirker norske interesser.

Det er seks år igjen for å nå bærekraftsmålene. På en rekke områder går utviklingen i feil retning, innen matsikkerhet, klimaendringer og med tilbakeslag for likestilling.

Verdenssamfunnet har gjennom bærekraftsmålene satt som mål å utrydde sult. Verden er på ingen måte i rute. FN har beregnet at antall som sulter har økt til over 800 millioner mennesker, og advarer mot fare for global matmangel.

Pandemien, klimaendringer og konflikter skaper utfordringer for innsatsen mot sult. Regjeringen har matsikkerhet som sin hovedprioritering i utviklingspolitikken, og vil gjennom strategien Kraftsamling mot svolt – ein politikk for auka sjølvforsyning levere en spisset innsats for å bidra til å endre matsystemene i utviklingsland og til økt selvforsyning.

Det er i dag et betydelig finansieringsgap for å nå bærekraftsmålene, og tradisjonell bistand er ikke nok. Det er avgjørende å tiltrekke private investeringer. Samtidig bidrar global uro til at global kapital søker trygge markeder og ikke investerer der behovene for fattigdomsreduksjon er størst.

Norfund bidrar til utvikling av lønnsomme virksomheter i sektorene fornybar energi, finans, grønn infrastruktur og vekstkraftige virksomheter, og støtter slik opp under flere av bærekraftsmålene. Norfund som en minoritetsinvestor har lang tradisjon i å mobilisere kapital fra private investorer og næringsliv. Norfund forvalter også statens klimainvesteringsfond med mål om å redusere eller unngå klimagassutslipp ved å investere i fornybar energi i utviklingsland med store utslipp fra kullkraft og annen fossil kraftproduksjon. Økningen i norsk klimafinansiering i 2022 kom særlig gjennom Norfunds mobilisering av privat kapital.

I en situasjon der finansieringsgapet for å nå bærekraftsmålene øker internasjonalt er det viktig for regjeringen å hele tiden se etter muligheter for å sikre en mer effektiv internasjonal innsats for bærekraftig utvikling. Ekspertgrupperapporten «Investeringer i felles fremtid» gav mange konkrete innspill, som regjeringen vil ta videre i arbeidet med å øke effektiviteten av den norske innsatsen.

Regjeringen styrker den internasjonale innsatsen for effektive og rettferdige skattesystemer og kampen mot korrupsjon og ulovlige kapitalflyt.

Norge har spilt og fortsetter å spille en sentral pådriverrolle innen FNs finansiering for utviklingsagenda – Addis Ababa Action Agenda. Når FN nå vender blikket mot den neste globale konferansen om finansiering for utvikling i 2025, vil Norge søke å videreføre sitt lederskap innen ett eller flere tematiske arbeidsspor frem mot konferansen – fortrinnsvis innen nasjonal ressursmobilisering og skattesamarbeid.

Regjeringen viderefører den internasjonale innsatsen for effektive og rettferdige skattesystemer og kampen mot korrupsjon og ulovlige kapitalstrømmer.

Norge er en pådriver for reformer i de internasjonale utviklingsbankene, spesielt Verdensbanken, slik at de effektivt kan bidra til en vesentlig økning av finansiering til globale utfordringer, som klima.

Europas sikkerhetsarkitektur er i ferd med å finne en ny form. Med Finland og Sverige i NATO, blir hele Norden for første gang på flere hundre år samlet i én allianse. Det er i Norges interesse. NATO blir sterkere. Og Norge blir tryggere.

Regjeringen følger opp Norges forpliktelser i EØS-samarbeidet, og bruker handlingsrommet i EØS-avtalen for å ivareta og fremme norske interesser overfor EU. Regjeringen arbeider også med å sikre norske interesser på områder der EU-samarbeidet videreutvikles utenfor rammene av Norges avtaleverk med EU.

Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til sosial og økonomisk utjevning, og til å fremme rettsstaten og menneskerettighetene. Ukraina-krigen har understreket viktigheten av å verne om og utvikle demokratiene i Europa.

Krigen i Ukraina har minnet oss på at energipolitikk også er sikkerhetspolitikk. Russland fortsetter å bruke energi som pressmiddel. Det er enda viktigere enn før at Norge forblir en stabil og forutsigbar gassleverandør til Europa, samtidig som vi bidrar til grønn omstilling av energi og industri.

Sammen med Norges nærmeste handels- og samarbeidspartnere i Europa øker regjeringen takten i den grønne omstillingen. Det koster, men det gir også muligheter for verdiskaping, nye arbeidsplasser, sikkerhet og velferd. Derfor er også den grønne alliansen med EU viktig. Det er en politisk ramme for et styrket samarbeid på klima, miljø, energi, industri, strategiske verdikjeder og klimadiplomati. Den kan være en inngang for norsk eksport og grønt industrisamarbeid.

Endring og uro i den globale økonomien, energikrisen og det grønne skiftet vil prege utenrikspolitikken i de kommende årene. Økonomisk uro og handelshindre hos Norges handelspartnere påvirker norske husholdninger og norsk næringsliv, gjennom dyrere strøm og varer, gjennom påvirkning på renter, inflasjon og valutakurs, og gjennom endrede forutsetninger for handel og investeringer både i og utenfor Norge.

Også Norge må tilpasse handelspolitikken til en mer urolig tid, med økt årvåkenhet rundt sikkerhetspolitiske hensyn til handel og investeringer. Samtidig skal Norge være en motvekt til en utvikling vekk fra åpen og regulert verdenshandel gjennom Verdens handelsorganisasjon (WTO). Sikkerhet må ikke misbrukes som påskudd for proteksjonisme. Det er ikke i Norges interesse at det skapes blokkdannelser og at verdenshandelen fragmenteres. Norge er en tydelig stemme i favør av åpen handel og multilateralt samarbeid, forankret i felles regler.

Verden er vitne til autoritære strømninger og svekkelse av demokratiet i stadig flere land. I denne verdikampen er kvinners rett til å bestemme over egen kropp og skeives rettigheter ofte spesielt utsatt. Norge arbeider for å styrke det normative rammeverket og omsette det i handling, og bygge allianser med land og aktører som jobber for likestilling, menneskerettigheter og demokrati.

I et krevende sikkerhetspolitisk landskap fortsetter Norge å arbeide for nedrustning og rustningskontroll. I mai 2023 kom den norskledede FN-ekspertgruppen om verifikasjon av kjernefysisk nedrustning til viktig enighet om rammer for dette arbeidet internasjonalt, og behovet for videre innsats.

Regjeringen prioriterer Norges fred- og forsoningsinnsats med målrettede bidrag. Norge er engasjert i en rekke land der det foregår konflikter eller skjøre fredsprosesser, som i Afghanistan, Colombia, Israel/Palestina og Jemen.

Utenrikstjenestens oppsett og ressursbruk skal være effektiv og tilpasset det internasjonale landskapet. I møte med blant annet en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon på vårt eget kontinent og et akselererende grønt skifte, er det nødvendig å prioritere Utenriksdepartementets ressurser.

Endringene i utenrikstjenesteloven Stortinget vedtok i juni 2023 skal følges opp av en ny forskrift. Kvalifikasjoner skal fortsatt være viktigst når stillingene ute og hjemme skal besettes. Men det skal også kunne tas hensyn til byrdefordeling, kompetanseutvikling og familiemessige forhold.

Regjeringen spisser departementets overordnede styringsrolle. Utenriksdepartementets ressurser konsentreres rundt departementets kjerneoppgaver. Politikkutviklings- og styringskompetansen i Utenriksdepartementet styrkes, mens forvaltningsoppgaver skilles ut.

Både antall utenriksstasjoner og ansatte i utenrikstjenesten er redusert de siste årene. Departementet, underliggende etater og alle utenriksstasjoner skal bemannes med riktig person med riktig kompetanse på riktig sted, for å tjene norske borgere, norsk næringsliv og norske interesser. Samtidig må det grunnleggende sikkerhetsnivået på utenriksstasjonene heves for å sikre våre verdier og interesser i en verden som er preget av større uforutsigbarhet og der liv og helse kan settes på spill.

2 Effektiv drift og forvaltning av utenrikstjenesten

Utenriksdepartementet har gjennom egne virksomhetsstrategier – Strategi 2017, Strategi 2021 og Strategi 25 – systematisk over tid og med konkret oppfølging, gjennomført tiltak for samhandling, modernisering og effektivisering av utenrikstjenesten.

UD 2025

UD 2025 er en samlebetegnelse for de større reformprosessene utenrikstjenesten skal gjennomføre frem mot 2025 for å nå målene i Strategi 25, utenrikstjenestens virksomhetsstrategi. Strategi 25 skal gjøre utenrikstjenesten til en mest mulig effektiv, kompetent og samarbeidsorientert organisasjon som det er attraktivt å arbeide for. Overordnet skal Strategi 25 gjøre utenrikstjenesten i stand til å ivareta norske interesser overfor utlandet på en best mulig måte.

Reformprosessene inkluderer oppfølging av områdegjennomgangen, utvidet bruk av fellesdepartementale tjenester, digitalisering og interne forbedringer gjennom strukturendringer, rendyrking av kjerneoppgaver og en rekke effektiviseringstiltak.

Områdegjennomgangen av utenrikstjenesten

Områdegjennomgangen av utenrikstjenesten ble gjennomført i 2021 med formål å frigjøre ressurser og samtidig sørge for en utenrikstjeneste tilpasset sine kjerneoppgaver. En områdegjennomgang er et verktøy for regjeringen for å oppnå bedre måloppnåelse på et budsjettområde og økt handlingsrom i budsjettene. Utenriksdepartementet har vurdert alle foreslåtte tiltak i områdegjennomgangen. Regjeringen har vedtatt oppfølging med bakgrunn i gjennomgangen og påfølgende utredninger. Dette følges opp i en gevinstrealiseringsplan som løper til 2028. Oppfølgingen av områdegjennomgangen er en viktig del av Utenriksdepartements reformagenda. I 2023 utgjorde summen av frigjorte ressurser 40 mill. kroner fordelt på programområdene 02 og 03. Halvparten av dette skal reinvesteres i utenrikstjenesten. Reinvesteringene skal benyttes strategisk for å bygge en moderne utenrikstjeneste som kan ivareta norske interesser på best mulig måte i dagens sikkerhetspolitiske situasjon og over tid. De bør speile effektiviseringsmålene for områdegjennomgangen, og vil f.eks. bli benyttet til digitaliserings- og effektiviseringsprosjekter i utenrikstjenesten.

Fornye, forenkle, forbedre

Frem mot innflytting i nytt regjeringskvartal i 2025 arbeider utenrikstjenesten systematisk med å fornye, forenkle og forbedre egne arbeidsprosesser og rendyrke tjenestens kjerneoppgaver.

Departementet benytter ulike arbeidsformer som prosjekter, porteføljestyring og team for å forbedre måten å jobbe på. Et rammeverk for gevinstrealisering er utarbeidet for å profesjonalisere departementets mål- og resultatstyring. Lean-metodikk prøves ut for å effektivisere arbeidsprosesser ved å systematisere og forenkle måten det jobbes på i departementet og på utenriksstasjonene, konkret ved å ha forenklingsgjennomganger for oppgaver og prosesser, i tråd med regjeringens arbeid med tillitsreform i offentlig forvaltning.

Utenrikstjenestens digitaliseringsstrategi vektlegger økt digitalisering og digital transformasjon, og er sentral i fornying og forbedring av utenrikstjenestens arbeidsprosesser. Utenrikstjenestens digitaliseringsstrategi gjelder for perioden 2020-2025. Hovedmålet i strategien er at «Vi skal utnytte teknologi for å effektivisere, modernisere og forbedre utenrikstjenesten evne og kapasitet til å levere på samfunnsoppdraget vårt».

Gjennom kontinuerlig digitalisering oppnår Utenriksdepartementet bedre analyser, færre rutineoppgaver og bedre tjenester ved en effektiv data- og informasjonsforvaltning. Det gir også bedre muligheter for samhandling mellom departementene.

Utenriksdepartementet gjennomfører en prosess (kjerneoppgaveprosessen) for vurdering av hvilke oppgaver som kan overføres andre virksomheter og hvilke oppgaver som kan nedprioriteres eller avvikles. Formålet er at Utenriksdepartementet skal spisse sin virksomhet mot utenrikspolitiske oppgaver og sin kjernevirksomhet. Det pågår prosesser for vurdering av saksfelt som kan overføres andre virksomheter.

Effektiv og kompetent forvaltning av tilskuddsmidler

Utenriksdepartementet har et felles system for tilskuddsforvaltning som dekker både programområde 02 Utenriksforvaltning og programområde 03 Internasjonal bistand, og gjelder for departementet, utenriksstasjonene, Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) og Norsk senter for utviklingssamarbeid (Norec). Systemet skal sørge for at Stortingets bevilgningsvedtak iverksettes som forutsatt og at tilskuddsmidler forvaltes i henhold til relevant regelverk og gjeldende føringer fastsatt i det digitale verktøyet for tilskuddsforvaltning «Grant Management Assistant». Systemet skal sikre ensartet forvaltningspraksis og at tiltakene gir resultater. Hensiktsmessig forvaltning innebærer at avtalene med de ulike tilskuddsmottakerne tilpasses risiko og gir tilstrekkelig kvalitetssikring, kontroll og nødvendig fleksibilitet. Det jobbes kontinuerlig med å styrke og effektivisere forvaltningen.

Forvaltning av internasjonal bistand

I 2023 ble ansvaret for forvaltningen av den sivile delen av Nansen-programmet for Ukraina delegert til Norad. Fra 2024 har regjeringen besluttet at forvaltningen av en større andel av bistandsmidlene vil bli delegert til Norad.

Med dette tar regjeringen ytterligere skritt i retning av en mer ordinær departements-/direktoratsmodell mellom Utenriksdepartementet og Norad.

Utenriksdepartementets ressurser spisses mot styring av norsk bistand, samt politikk- og strategiutforming. Det gir rom for å styrke norsk interessefremme i en krevende internasjonal situasjon. Norads fagmiljø på bistandsforvaltning styrkes for bredden av bistand.

Med dette avvikles hybridmodellen som ble innført i 2020, med et forvaltningsskille mellom utenriksministerens og utviklingsministerens poster på bistandsbudsjettet. Hybridmodellen har gjort det vanskelig å rendyrke ansvars- og oppgavefordelingen mellom departementet og direktoratet. Omleggingen legger til rette for mindre duplisering av arbeidsoppgaver og funksjoner, og vil kunne bidra til mer helhetlig forvaltning av bistanden.

Poster som dekker kjernestøtte til FN og utviklingsbankene der Stortinget har besluttet støttenivået, samt støtte til tiltak med høy politisk risiko, herunder fred- og forsoningsprosesser, skal fortsatt forvaltes i departementet. Utenriksstasjonene vil fortsatt forvalte bistand til lokale og nasjonale samarbeidspartnere.

Nulltoleranse for økonomiske misligheter

Utenriksdepartementet har nulltoleranse for økonomiske misligheter og annet misbruk av fellesskapets midler. Nulltoleransen innebærer at Utenriksdepartementet vil reagere på et hvert avvik fra de forutsetninger som ligger til grunn for bruk av departementets midler, både tilskuddsmidler og driftsmidler. Nulltoleranse gjelder for alle midler, også de som forvaltes av Norad, Norec, Norfund, Norges forskningsråd og for midler som er delegert til andre departementer og virksomheter.

Norsk bistand til utviklingsformål og andre tilskuddsordninger er eksponert for risiko, særlig i omgivelser preget av korrupsjon, svakt styresett, ekstrem fattigdom og i noen tilfeller også krig og konflikt. Utenriksdepartementet tilstreber å redusere risikoen gjennom gode forvaltningssystemer, kvalitetssikring og systematisk oppfølging og kontroll av midlene.

Mistanke om økonomiske misligheter skal rapporteres skriftlig og uten ugrunnet opphold til Sentral kontrollenhet i Utenriksdepartementet eller annen utpekt institusjon (eksempelvis Internrevisjonen i Norad). Tilskuddsmottakere har selv ansvar for å undersøke avvik i forvaltningen av midler, men Sentral kontrollenhet og Internrevisjonen i Norad kan bistå i slike undersøkelser, og kan selv beslutte granskning. Alle avvik skal følges opp på en systematisk og forholdsmessig måte. Dette arbeidet legges til grunn for viktige forbedringstiltak.

Retningslinjene for nulltoleranse åpner for at midler som har kommet på avveier kan betales tilbake til prosjektet i stedet for til Utenriksdepartementet eller Norad. På den måten oppmuntres samarbeidspartnere til å sørge for gode rutiner for risikohåndtering og til selv å avdekke og rapportere avvik og misligheter.

Også ved norsk støtte gjennom multilaterale organisasjoner forventes nulltoleranse for økonomiske misligheter. Utenriksdepartementet forventer at organisasjonene har gode rutiner for risikohåndtering, internkontroll og rapportering. Ansvaret for å forebygge, avdekke og håndtere økonomiske misligheter ligger hos de multilaterale organisasjonene selv. Gjennom deltakelse i styrende organer og på andre måter arbeider Norge for å styrke multilaterale organisasjoners arbeid for nulltoleranse.

I 2021 la en intern arbeidsgruppe fram en rapport om praktisering av nulltoleranseprinsippet. Rapporten anbefaler ulike tiltak og endringer ved praktisering av nulltoleranseprinsippet. Tiltakene skal øke fokus på forebygging av avvik, oppnå en mer effektiv implementering av nulltoleranseprinsippet, samt styrke tilskuddsmottakers rolle ved oppfølgingen. Oppfølgingen av rapportens anbefalinger er under arbeid og relevante tiltak vil deretter bli iverksatt fortløpende.

Utlendingsfeltet

Utenrikstjenesten har 20 utenriksstasjoner som behandler utlendingssaker. Dette er knutepunktstasjoner som har ansvar for utlendingssaker fra flere land i sin region. Søknadene fremmes til knutepunktstasjonen via en ekstern tjenesteyter som tilbyr oppmøtesteder i omtrent 130 byer fordelt på 56 land.

Utenrikstjenesten har som mål å være en effektiv og serviceorientert førstelinje for utlendingsforvaltningen. Tjenesten skal legge til rette for ønsket besøk og innvandring til Norge, særlig for familie, turister, forretningsreisende og kvalifiserte arbeidstakere. Samtidig vil utenrikstjenesten videreføre særskilt oppmerksomhet om ID-kontroll i visum- og oppholdssaker ved utenriksstasjonene.

Utenriksstasjonene fatter førsteinstansvedtak i nær alle visumsaker hvor Norge er hovedreisemål i Schengen-området. I de sakene stasjonene ikke selv fatter vedtak, hovedsakelig i arbeids- og oppholdssakene, forbereder de saker for vedtak i Utlendingsdirektoratet ved å innhente og verifisere opplysninger, intervjue søkere og gjennomføre DNA-tester. I et normalår tar utenriksstasjonene imot rundt 220 000 søknader om visum og oppholdstillatelser. De senere årene har tallene vært lavere grunnet covid-19 og krigen i Ukraina. I 2024 vil antall saker sannsynligvis nærme seg de tallene man så før pandemien.

Departementet er i ferd med å inngå nye avtaler med eksterne tjenesteytere for å sikre et videre godt tilbud til søkerne og en god ressursutnyttelse ved utenriksstasjonene. Nye avtaler vil tre i kraft fra januar 2024, og tilbudet til søkerne vil opprettholdes på omtrent samme nivå som i dag.

Tiltak mot seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering

Utenriksdepartementet har i en årrekke hatt nulltoleranse for mobbing og annen utilbørlig atferd i utenrikstjenesten. Både i utenrikstjenesten og hos departementets samarbeidspartnere skal det være en kultur for å forebygge, varsle om og følge opp saker om seksuell utnyttelse, misbruk og seksuell trakassering.

Tiltak mot seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering har høy oppmerksomhet i det internasjonale utviklingssamarbeidet. I forbindelse med oppfølgingen av departementets interne rapport fra 2021 om praktiseringen av nulltoleranseprinsippet, er arbeidet med å hindre seksuell utnytting, misbruk og trakassering forsterket ytterliggere. Utenriksdepartementet forventer at våre samarbeidspartnere har etiske retningslinjer og gode system for å forebygge, avdekke og følge opp slike saker. Nulltoleranse for manglende tiltak og handlinger er forankret i tilskuddsavtalene og i interne regler og retningslinjer hos våre partnere, og departementet følger opp dette med våre partnere og tilskuddsmottakere.

Organisasjonene som mottar tilskudd skal varsle Utenriksdepartementet ved Sentral kontrollenhet når det er mistanke om seksuell utnyttelse, misbruk eller seksuell trakassering. Alle kan varsle direkte til departementet eller via ekstern varslingskanal. Det kan også varsles anonymt. Departementet har oppdaterte retningslinjer for håndtering av varsel om seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering hos tilskuddsmottaker. Saker som gjelder seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering følges opp på tilsvarende måte som varsel om økonomiske misligheter. Våre norske partnere er gjort kjent med retningslinjene og Utenriksdepartementets forventninger til oppfølgingen.

3 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodningsvedtak under Utenriksdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2022–2023, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 186 S (2022–2023) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

Stortingssesjonen 2022–2023

Norges rolle i det internasjonale arbeidet for å identifisere, etterforske og straffeforfølge krigsforbrytelser i Ukraina

Vedtak nr. 468, 19. januar 2023

«Stortinget ber regjeringen ta en ledende rolle i det internasjonale arbeidet for å identifisere, etterforske og straffeforfølge krigsforbrytelser i Ukraina, for eksempel gjennom økte bevilgninger til Den internasjonale straffedomstolen, Den internasjonale domstolen og Den internasjonale kommisjonen for savnede personer samt til frivillige organisasjoner som bidrar til dokumentasjon av krigsforbrytelser.»

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av et representantforslag om en langsiktig og forpliktende plan for støtte til Ukraina, jf. Dokument 8:20 S (2022–2023) og Innst. 134 S (2022–2023). Regjeringen har innenfor Nansen-programmet for Ukraina (kap. 159, post 73) satt av midler til å støtte organisasjoner som arbeider for å identifisere, dokumentere, etterforske og straffeforfølge mulige krigsforbrytelser.

Norge intervenerer i saken Ukraina har anlagt mot Russland for Den internasjonale domstolen om folkemordkonvensjonen som påstått grunnlag for Russlands angrep på Ukraina. Norge intervenerer også i saken Ukraina har anlagt mot Russland for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, som gjelder Russlands militære operasjoner i Ukraina siden 24. februar 2022. Videre ble Norge i januar 2023 medlem av kjernegruppen av land som er for rettsforfølgelse av de ansvarlige for Russlands aggresjon.

I mars 2022 henviste Norge, sammen med et 40-talls andre land, situasjonen i Ukraina til Den internasjonale straffedomstols (ICCs) hovedanklager. Dette gjorde at ICC raskt kunne sette i gang etterforskning av krigsforbrytelser og mulige forbrytelser mot menneskeheten begått i forbindelse med krigen i Ukraina. Ingen har immunitet overfor ICC. Det betyr at i prinsippet kan denne etterforskningen lede til straffeforfølgning av det russiske lederskapet etter Roma-vedtektenes bestemmelser om kommandoansvar. 17. mars utstedte ICC også arrestordre mot president Vladimir Putin og «barneombud» Maria Lvova-Belova for bortføring av barn (en krigsforbrytelse). Norge støtter ICCs arbeid, blant annet gjennom sekonderinger av to etterforskere fra Kripos.

30. mars 2023 utløste 45 medlemsstater i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), etter konsultasjoner med Ukraina, OSSEs Moskva-mekanisme på tema tvungen fordrivelse eller deportasjon av barn fra krigsteatret i Ukraina til ukrainsk territorium midlertidig okkupert av Russland eller til Den russiske føderasjon. Cecilie Hellestveit ble valgt av Ukraina og de øvrige statene som en av mekanismens tre internasjonale eksperter, sammen med professor Veronika Bilkováog Elina Steinerte. Ekspertgruppen avleverte og presenterte rapporten for OSSEs permanente råd i Wien 4. mai 2023.

Norge støtter dokumentasjon og opplæring av ukrainske påtalemyndigheter og politi gjennom norske organisasjoner med særlig kompetanse på feltet. Norge vil støtte Europarådets nye handlingsplan for rettsstat, demokrati og menneskerettigheter. Støtte til FNs overvåking av menneskerettighetene (UN Human Rights Monitoring Mission) blir videreført. Støtte til EUs innsats for å bistå ukrainsk politi og påtalemyndighet (EU Advisory Mission) vurderes også. Utenriksdepartementet vil arbeide videre med støtte til ansvarliggjøring innenfor Nansen-programmet. Departementet anser med dette at vedtaket er fulgt opp.

Eksportkontroll og kunnskapsoverføring

Vedtak nr. 539, 23. mars 2023

«Stortinget ber regjeringen snarest gjennomføre nødvendige endringer i eksportkontrollforskriften, slik at man får mer målrettet kontroll av kunnskap med militære anvendelser som overføres til utenlandske borgere og virksomheter.»

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av et representantforslag om styrking av rikets sikkerhet og kontraetterretning, jf. Dokument 8:51 S (2022–2023) og Innst. 231 S (2022–2023). Utenriksdepartementet sendte forslag til endringer i eksportkontrollforskriften på høring våren 2022 og mottok mange substansielle innspill i høringsrunden. Høringen viser at det er behov for ytterligere vurderinger i samråd med utdannings- og forskningsinstitusjoner som berøres. I lys av høringssvarene vurderer departementet hvordan forskriftsendringen på best mulig måte kan gjennomføres. Dette arbeidet pågår. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte. Inntil videre fortsetter departementet å saksbehandle iht. gjeldende regelverk samt veilede bedrifter og akademiske institusjoner. I juni 2023 besluttet regjeringen å opprette en etat for eksportkontroll og sanksjoner underlagt Utenriksdepartementet. Etaten skal opprettes så snart som mulig. Etableringen av etaten vil sikre styrket kapasitet til saksbehandling og veiledning av kunnskapssektoren som berøres av eksportkontrollregelverket.

4 Tabelloversikter for budsjettforslaget

Programområder under departementet

Utgifter fordelt på programkategorier

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på programkategorier

Inntekter fordelt på kapitler

5 Utenriksministerens og utviklingsministerens ansvarsområder

Utenriksministeren har det administrative ansvaret for Utenriksdepartementet og utenrikstjenesten, herunder ansvaret for lønns- og driftsbudsjettet for Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene.

Utenriksministeren har i tillegg ansvaret for tilrettelegging, samordning og iverksettelse av norsk utenrikspolitikk, herunder samordning av EØS-saker og forholdet til EU, samt internasjonale forhandlinger, prosesser og globale samarbeidsstrukturer, herunder norsk FN-politikk.

Utenriksministeren har også ansvaret for utviklingspolitiske saker i OSSE-området, Midtøsten og Afghanistan samt arbeidet for sikkerhet, fred, forsoning, menneskerettigheter, flyktninger og vertssamfunn, også på landnivå.

Utviklingsministeren har ansvaret for utviklingspolitiske saker utenfor OSSE-området, Midtøsten og Afghanistan, utviklingssamarbeidet med FN-systemet, Verdensbanken, de regionale utviklingsbankene og øvrige globale fond og programmer, Norad, Norec og Norfund.

6 Oversikt ansatte