Del 3
Spesielle tema

8 2030-agendaen med bærekraftsmålene – status for måloppnåelse og Norges bidrag

2030-agendaen med de 17 bærekraftsmålene og 169 delmålene ble vedtatt i 2015 av alle FNs medlemsland og utgjør rammeverket for norsk utviklingspolitikk, så vel som for innenriks- og utenrikspolitikken. Bærekraftsmålene ser de tre dimensjonene av bærekraftig utvikling, miljø, økonomi og sosial utvikling, i sammenheng. De er forankret i de internasjonale menneskerettighetene og skal gjennomføres i tråd med statenes internasjonale forpliktelser.

Et sentralt prinsipp i 2030-agendaen er at ingen skal utelates. Den er derfor en agenda som overordnet fremmer økt likhet, likestilling og inkludering av minoriteter som både mål og forutsetninger for å lykkes med utvikling. Norge har bidratt aktivt til å inkludere dette prinsippet i arbeidet med flere av de tematiske målene.

For å kunne oppnås, krever bærekraftsmålene felles innsats fra myndigheter, sivilsamfunn, privat sektor og akademia i alle land. Utenriksdepartementet har et overordnet ansvar for bærekraftsmål 17 som skal bidra til å styrke gjennomføringsmidlene og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling.

Siden 2019 har utfordringene verden står overfor blitt dypere og mer sammenvevede. På noen områder har utviklingen gått i riktig retning, som for eksempel utviklingen av viktige nullutslippsteknologier og vaksiner mot covid-19. Fremgangen har imidlertid stanset eller blitt reversert på mange andre områder på tvers av de tre dimensjonene av bærekraftig utvikling. En bærekraftig utvikling er blitt forhindret som følge av økende inflasjon og forverrede levekår, klimaendringer, miljøkrise, naturkatastrofer og mer sikkerhetspolitisk uro og krig. De sosioøkonomiske konsekvensene av covid-19 og krigen i Ukraina har forsterket den negative utviklingen, spesielt i utviklingsland.

Ifølge FNs generalsekretær António Guterres er bare 12 pst. av delmålene på rett spor. Like urovekkende er det at for 50 pst. av delmålene er fremgangen svak og utilstrekkelig, samt at utviklingen har stoppet opp eller gått bakover på mer enn 30 pst. av delmålene. Skjerpes ikke innsatsen er det trolig at mange av bærekraftsmålene ikke vil bli nådd i 2030 og mange heller ikke i 2050. Anslaget på finansieringsgapet for utviklingslandene sett under ett økte fra 2 500 mrd. USD før pandemien til 4 200 mrd. USD dollar i 2021.1

Utviklingstrekkene nevnt over øker risikoen for spenninger og konflikt i verden, gir mindre finansielle ressurser til utvikling og vanskeliggjør effektivt internasjonalt samarbeid. Dette kan i sin tur føre til et ytterligere forverret krisebilde. Bærekraftsagendaen befinner seg dermed i en dyp krise som må løses.

I dette bildet er det viktig å sikre at norsk utenriks- og utviklingspolitikk støtter opp om en fortsatt bærekraftig utvikling, slik at dagens mennesker og kommende generasjoner arver en planet der også de kan leve gode liv.2 Bærekraft er en stadig mer integrert del av sentralforvaltningens arbeid i samtlige departementer jf. Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030, vedtatt av Stortinget i 2022.

Under følger en statusoppdatering for måloppnåelse og Norges internasjonale bidrag, for alle bærekraftsmålene.

Mål 1: Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Fremgang på bærekraftsmål 1 har stagnert. Andelen av verdens befolkning som levde i ekstrem fattigdom sank fra 15,7 pst. i 2010 til 8,3 pst. i 2019. Selv før pandemien så takten i fattigdomsreduksjonen ut til å stoppe opp, slik at målet om å utrydde ekstrem fattigdom ikke ville nås.

Med tilbakeslagene covid-19 påførte kampen mot global fattigdom, er det anslått at andelen ekstremt fattige i verden steg i 2020, for første gang siden 1998, for så å falle igjen ned mot nivået før pandemien. Det anslås at andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom var på 8,4 pst. ved utgangen av 2022. Natur- og klimakrise, gjeldskrise og levekostnadskrise er blant faktorene som gjør det vanskeligere å redusere fattigdommen.

Norges offisielle utviklingsbistand (ODA) i 2022 utgjorde 49,6 mrd. kroner. Regjeringens hovedmål i utviklingspolitikken er å bidra til samfunnsendring gjennom å bekjempe ulikhet og fremme økonomisk utvikling og velferd i utviklingsland. Hovedveien ut av fattigdom går gjennom bærekraftig økonomisk vekst, jobbskaping, et velorganisert arbeidsliv og rettferdig fordeling.

Mål 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk

Utviklingen for bærekraftsmål 2 går i negativ retning. Siden 2014 har sult og matusikkerhet økt. Over 828 millioner mennesker sulter, og mer enn 345 millioner står i fare for å rammes av hungersnød. Dette er dobbelt som mange som i 2020. Klimaendringer, krig og konflikter er hovedårsakene til økende sult. Rekordhøye priser på mat, energi og kunstgjødsel rammer de fattigste hardest.

Regjeringen har styrket innsatsen for økt bærekraftig matproduksjon og god ernæring. Småskala matprodusenter er en sentral målgruppe fordi ¾ av verdens fattigste bor på landsbygda i utviklingsland, og småskala matprodusenter står for om lag 80 pst. av maten som konsumeres i utviklingsland.

Regjeringens strategi Kraftsamling mot svolt – ei strategi for auka sjølvforsyning ble lansert høsten 2022. Den har som hovedmål å bidra til økt lokal og nasjonal matsikkerhet gjennom satsing på klimarobust småskala matproduksjon og småbønders deltakelse i lokale og regionale matverdikjeder. Afrikanske land prioriteres spesielt, fordi Afrika importerer mat for om lag 75 mrd. USD årlig, men har potensial til å brødfø seg selv. Økt matsuverenitet er et afrikansk mål som Norge støtter.

Matsystemene forårsaker en tredel av drivhusgassene, bruker 70 pst. av vannressursene og står for 80 pst. av tap av biologisk mangfold. Matstrategien skal også bidra til å oppnå Norges klimafinansieringsmål, med fokus på tiltak for klimatilpasning. Norge prioriterer sammenhengen mellom plantehelse, dyrehelse, folkehelse og miljø (ofte omtalt som «én helse»).

Et viktig tiltak for genetisk mangfold og matsikkerhet er Svalbard globale frøhvelv, driftet i samarbeid mellom Landbruks- og matdepartementet, Nordisk Genressurssenter og Global Crop Diversity Trust. Dette sikrer langtidsbevaring av frø fra over 6 000 plantearter for framtiden.

Norge har sterke kompetansemiljøer innen sjømat og klimatilpasset landbruk med utstrakt faglig samarbeid i en rekke utviklingsland.

Støtte til kunnskapsbasert landbruksutvikling gjennom bl.a. Den konsultative gruppen for internasjonal landbruksforskning (CGIAR) gir gode resultater. Støtten bidrar til bl.a. værvarslingstjenester og mer klimarobuste frøsorter.

Mål 3: Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder

Utviklingen på bærekraftsmål 3 har stagnert eller går i feil retning. Pandemien har ført til større ulikhet i helsetilgang, og det har spesielt gått ut over sårbare grupper og personer med underliggende sykdommer. 2022 var preget av flere parallelle helsekriser, og blant disse flere klimarelaterte kriser, inkludert flom og tørke som har ført til en økning i mat- og vannrelaterte sykdommer. I tillegg har konflikter, som i Ukraina og Etiopia, hatt betydelige negative helsekonsekvenser. Forekomsten av hjerte- og karsykdommer, kreft, luftveissykdommer, diabetes og psykiske lidelser øker. Disse ikke-smittsomme sykdommene står samlet for over 70 pst. av dødsfallene i verden. Veksten er spesielt høy i lav- og mellominntektsland, som er dårlig forberedt til å håndtere den økte sykdomsbyrden.

Det er positivt at det er gjort betydelige framskritt siden årtusenskiftet på mange områder relatert til helse og livskvalitet. Blant annet har det vært en betydelig reduksjon i barne- og mødredødelighet og i dødeligheten av smittsomme sykdommer som malaria, tuberkulose, polio og hiv/aids. Covid-19 har imidlertid satt helsesystemer over hele verden på prøve, og det har oppstått økte utfordringer også for disse sykdommene.

Global helse er en hovedprioritering i norsk utviklingspolitikk. Norge bidrar til bedre helsedekning, helsefremmende arbeid og helsesikkerhet i de fattigste landene, styrking av seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, fremme av mødre- og barnehelse, og globalt samarbeid om pandemiberedskap, -forebygging og -respons. Norsk bistand legger vekt på institusjonssamarbeid for å styrke landenes primærhelsetjenester og folkehelsefunksjoner, som et ledd i arbeidet med å sikre universell helsedekning, og på kampen mot smittsomme sykdommer, og da særlig gjennom de store globale helse-initiativene.

Norges og Sør-Afrikas lederskap i det globale samarbeidet for å øke lands tilgang på koronavaksiner, testutstyr og medisiner (ACT-A) ble avviklet høsten 2022. Nesten 2 milliarder vaksinedoser og 200 millioner tester var levert. Det ble ikke registrert økning i covid-19 dødsfall i 2022. Norge er aktiv i det videre arbeidet med å sikre likeverdig tilgang til medisinske mottiltak mot epidemiske trusler.

Mål 4: Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle

Det er fremgang på bærekraftsmål 4, men det går for sakte. God og relevant utdanning er avgjørende for høy sysselsetting, bærekraftig økonomisk vekst, sosial utjevning og fattigdomsbekjempelse. De fleste av verdens barn får grunnutdanning, også i fattige land, men det er likevel 244 millioner barn og unge i verden som ikke går på skole.

Kvaliteten på utdanningen er lav i mange land, og antall barn og unge med lavt kunnskapsnivå har økt. Det er estimert at 70 pst. av 10-åringer i lav- og mellominntektsland ikke kan forstå en enkel tekst, mens tallet før pandemien var 57 pst.3

UNESCOs vurdering er at bærekraftsmål 4 om kvalitetsutdanning ikke vil nås4. Over halvparten av alle barn som ikke går på skole i dag bor i land preget av krise og konflikt. Jenter er fortsatt underrepresentert i utdanning i utviklingsland. Utdanning av jenter reduserer risikoen for barneekteskap og tidlig graviditet.

Utdanning er et viktig innsatsområde i utviklingspolitikken. Det blir særlig lagt vekt på utdanning i kriser og konflikt, jenters utdanning og seksualitetsundervisning, og utdanning og klima. Det blir også lagt vekt på skolemat og yrkesopplæring i sentrale næringer som klimasmart landbruk, ren energi og matsikkerhet. En stor del av utdanningsbistanden kanaliseres gjennom multilaterale organisasjoner og fond som UNICEF, UNESCO, Det globale partnerskapet for utdanning og Education Cannot Wait.

Norske og lokale sivilsamfunnsorganisasjoner og myndigheter i partnerland er også viktige kanaler for norsk støtte til utdanning.

Mål 5: Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling

Det er fremgang på bærekraftsmål 5, men det går for sakte. Kvinners rett til å bestemme over egen kropp er en av seks hovedsatsinger i utviklingspolitikken. Norge prioriterer særlig støtte til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Å motvirke vold mot kvinner, og å styrke deres økonomiske og politiske deltakelse, er andre prioriterte innsatser. Videre skal likestilling integreres på tvers av alle sektorer. Regjeringen viderefører målet om at minst 50 pst. av all bilateral bistand skal ha kjønnslikestilling som hoved- eller delmål.

FNs organisasjon for kvinners rettigheter likestilling (UN Women), FNs befolkningsfond (UNFPA) og sivilsamfunnsaktører er sentrale samarbeidspartnere i arbeidet for kjønnslikestilling.

Norge har tatt internasjonalt lederskap i bekjempelse av seksualisert og kjønnsbasert vold og i å bedre tilgangen til seksuelle og reproduktive helsetjenester i humanitære kriser. Gjennom FN og internasjonale sivil samfunnsorganisasjoner støttes arbeid for å bekjempe barneekteskap og kjønnslemlestelse.

I 2022 arbeidet Norge i FNs sikkerhetsråd spesielt med fornyelsen av FNs mandat i Afghanistan og med inkludering av kvinner i all innsats innen fred og sikkerhet. Arbeidet med utvikling av Norges femte nasjonale handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet startet i 2022. Norge har også støttet Ukraina sitt arbeid med oppdatering av den nasjonale handlingsplanen deres.

Mål 6: Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle

Det er for lite fremgang på bærekraftsmål 6. Omtrent 2,2 milliarder mennesker mangler tilgang til trygt drikkevann, og 3,4 milliarder har ikke tilgang til gode sanitærløsninger. Innsatsen må ganges med seks for å nå målet om trygt drikkevann for alle, med fem for å nå sanitærmålet og med åtte for å nå hygienemålet.

Befolkningsvekst og klimaendringer fører til økt vannmangel mange steder og setter naturressursene under press. Klimaendringene forsterker forørkning, vannmangel og forringelse av landområder. Dette påvirker mat- og vannsikkerheten, menneskers helse og livsgrunnlag, infrastruktur og økosystemers tilstand.

Norges innsats for bærekraftsmål 6 er primært gjennom tiltak innen helse, utdanning, utvikling på landsbygda og humanitær bistand. Kirkens Nødhjelp er den største samarbeidspartneren for regjeringen innen vann, sanitær og hygiene (WASH). Norge arbeider også med å fremme bærekraftig forvaltning av, og samarbeid om, grenseoverskridende vannressurser som Nilen og elvene i Himalayaområdet.

Mål 7: Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris

Det er til dels god fremgang på bærekraftsmål 7. 91 pst. av verdens befolkning har tilgang til elektrisitet, en økning fra 83 pst. i 2010. I 2021 manglet fortsatt 675 millioner mennesker tilgang til elektrisitet, og det er et stort skille mellom byer og landlige strøk. Omkring 2,3 milliarder mennesker bruker ineffektive og forurensende kokeovner. Situasjonen er særlig utfordrende i Afrika sør for Sahara, der om lag 566 millioner mennesker mangler tilgang til elektrisitet. Ifølge FN vil over 660 millioner mennesker fortsatt være uten tilgang i 2030 med dagens politikk og investeringer.

Andelen fornybar energi i den globale energimiksen øker, og investeringene dreies i økende grad mot fornybar energi. Investeringer i vindkraft og solkraft øker raskt, mens vannkraft fremdeles er den største fornybare energikilden.

For å nå klima- og bærekraftsmålene må den globale innsatsen styrkes, og investeringene må minst firedobles fram mot 2030. Norge støtter internasjonale initiativ som bidrar til varig energiomlegging og utfasing av kullkraft i utviklingsland. Norge er partner til større internasjonale program ledet av G7-landene for rettferdig omstilling av energisektoren og utfasing av kullkraftverk i Indonesia og Vietnam. Statsministeren leder alliansen «Global Energy Alliance for People and Planet» (GEAPP). Alliansen bidrar til å mobilisere privat og offentlig kapital til fornybar energi i utviklingsland.

Norfund er Norges hovedinstrument for utbygging av fornybar energi i utviklingsland. I 2022 forpliktet Norfund 1,073 mrd. kroner til investeringer i fornybar energi (innenfor utviklingsmandatet). Disse investeringene vil gi 1,415 MW i økt produksjonskapasitet. Klimainvesteringsfondet ble operativt i 2022. Norfund har gjennom dette forpliktet 2,14 mrd. kroner til investeringer i prosjekter i Sør-Afrika og India som vil gi 2,443 MW i økt produksjonskapasitet og vil redusere forventede utslipp av klimagasser med 6,2 mill. tonn CO₂ ekvivalenter. Fondet får en årlig kapitaltilførsel på 1 mrd. kroner fra statsbudsjettet og 1 mrd. kroner fra Norfund. I 2022 ble det også gitt støtte til nye garantiinstrument gjennom internasjonale organisasjoner (MIGA og ATI). Kunnskapsprogrammet Energi for utvikling ble lansert i 2022. Den norske innsatsen fokuserer på tiltak som forbedrer investeringsklimaet og energiforvaltningen i samarbeidslandene, bygger ut strømnettet, støtter lokale strømløsninger, og bidrar til økt bruk av rene kokeovner, energieffektivisering, og utfasing av kull. Innsatsen er særlig rettet mot land i Afrika.

Mål 8: Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.

Det er delvis tilbakegang på bærekraftsmål 8. Omtrent halvparten av verdens befolkning tjener så lite at de ikke kan leve av lønnen sin. Å skape anstendige arbeidsplasser fram mot 2030 er en økende utfordring for alle land. Globalt går sysselsettingen ned og arbeidsledigheten opp.

En lønnsom og ansvarlig privat sektor som bidrar til jobbskaping og skatteinntekter er nøkkelen til bærekraftig vekst og fattigdomsreduksjon. Tilgang til markeder og finansiering, bedre rammevilkår og tilgang til ren energi er viktige forutsetninger for at næringslivet i utviklingsland kan få inntekter og skape arbeidsplasser.

Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund) er det viktigste norske verktøyet for å fremme bærekraftig næringsutvikling i fattige land. Gjennom investeringer, lån og garantier bidrar Norfund til å utvikle levedyktig, lønnsom virksomhet som ellers ikke ville blitt satt i gang på grunn av høy risiko. Norfund ble tilført 1,68 mrd. kroner over statsbudsjettet i 2022.

Norge har ledet forhandlingene om FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UN Guiding Principles – UNGP), om arbeidsgruppens mandat og om temaet ansvarlig næringsliv i FNs Menneskerettighetsråd. Sveits har nylig overtatt dette ansvaret. Videre støtter Norge en rekke bistandsprogrammer i regi av FNs spesialorganisasjon for arbeidslivet (ILO) der hovedmålet er å skape bærekraftige, anstendige arbeidsplasser og fremme arbeidstakernes rettigheter.

Handelsrettet utviklingsarbeid skal bidra til at utviklingsland er bedre rustet til å dra nytte av internasjonal handel som en kilde til utvikling. Norge bidrar til flere multilaterale fond opprettet for dette formålet, blant annet som en av de viktigste bidragsyterne til programmet Enhanced Integrated Framework (EIF), et program som eksplisitt nevnes under bærekraftsmål 8. EIF-rammeverket har bidratt til å styrke handel og nødvendig kapasitet ved institusjonene i de minst utviklede landene. Et annet eksempel er Norges støtte til at utviklingslandene kan oppfylle krav til mattrygghet og produktsikkerhet gjennom tilskudd til arbeidet i WTOs Standards and Trade Development Facility (STDF).

Regjeringen har en målsetting om å øke norsk eksport, bortsett fra olje og gass, med 50 pst. innen 2030. Dette legger føringer også for Utenriksdepartementets arbeid med næringsfremme. Potensialet er stort i fremvoksende markeder, noe som stiller økte krav til bedrifters aktsomhetsvurderinger av menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, både i egen virksomhet og i leverandørkjedene. Den norske Åpenhetsloven som trådte i kraft 1. juli 2022 tar opp dette, og bygger på internasjonalt anerkjente prinsipper for bedrifters samfunnsansvar. Norge er blant de første landene som har vedtatt nasjonal lovgivning på feltet.

Mål 9: Bygge robust infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon

Det er noe fremgang på bærekraftsmål 9, men fremgangen er for liten. I et bærekraftig og velfungerende samfunn er effektiv og god infrastruktur avgjørende. Eksempler er skoler og helseinstitusjoner, fysisk infrastruktur for transport og energi, og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. I mange utviklingsland er dette en betydelig utfordring, spesielt utenfor byene. Globalt har det vært store framskritt, særlig innen mobiltelefoni og mobiltjenester, og om lag 95 pst. av verdens befolkning bor i områder med mobil bredbåndsdekning. Likevel har mellom 2 og 3 milliarder mennesker fortsatt ikke tilgang til internett og det digitale gapet har vært særlig synlig gjennom pandemien. Tilgang hindres av bl.a. kostnader for bruk og innkjøp av mobile enheter, språkbarrierer, manglende digitale ferdigheter og kulturelle/religiøse barrierer. I deler av verden er det også et skille mellom kvinner og menn, der kvinner i større grad mangler tilgang.

Satsingen på digitalisering i utviklingspolitikken har gitt Norge en ledende rolle i arbeidet med å fremme globale digitale fellesgoder og åpen kildekode, åpne data og åpne modeller for kunstig intelligens som fundament for bærekraftig utvikling. Tilnærmingen med å gjøre fritt tilgjengelig havdata, skogdata, værdata, helseinformasjonssystemer og ID-systemer mv., har gitt utviklingsland umiddelbar tilgang til tidligere svært kostbar digital infrastruktur og ressurser. Digitalisering er en integrert del av Norges utviklingspolitikk.

Norge støtter forskning, innovasjon og digitalisering i utviklingsland. Gjennom programmet Visjon 2030 samarbeider næringsliv, forskning og sivilsamfunn om å fremme fattigdomsreduksjon i land som mottar norsk bistand. Norge har konkrete innsatser inn mot bl.a. økte digitale ferdigheter hos unge, støtte til inkubatorer og innovasjonsknutepunkt for unge entreprenører, inkludert personer med funksjonsnedsettelser. Norge har bidratt til økt mobilisering av finansiering og teknologier fra partnere for grunnleggende digital infrastruktur gjennom lederskapet i Alliansen for digitale fellesgoder.

Mål 10: Redusere ulikhet i og mellom land

Det er fremgang, men ikke tilstrekkelig, på bærekraftsmål 10.

Vedvarende økonomisk vekst siden årtusenskiftet bidro til at forskjellene mellom land minket og antallet lavinntektsland ble redusert. Den sterke økonomiske veksten i Asia siden 1980 har gitt det største bidraget til økonomisk utjevning mellom land. Forskjellene innad i land har imidlertid blitt større. Covid-19 bidro til å øke ulikheten også mellom land. Den negative utviklingen skyldes økonomisk krise, forsterket av økt konflikt og klimaendringer. De 10 pst. rikeste av verdens befolkning mottar 52 pst. av global inntekt, mens den fattigste halvparten kun tjener 8,5 pst. av totalen, iht. World Inequality Report 2022.

Stor økonomisk ulikhet kan gi sosial uro, svekke tillit mellom mennesker og forverre økonomiske og andre kriser. Innsats mot ulikhet er en av hovedprioriteringene i Hurdalsplattformen. Norge har gjennom mange år arbeidet mot ulovlig kapitalflyt og korrupsjon og for mer inkluderende globale systemer. Nasjonale og globale prosesser må virke sammen om man skal lykkes i å oppnå redusert ulikhet mellom land og innad i land.

Verdensbanken har satt inkluderende vekst for de 40 pst. fattigste i verden som et overordnet mål for sitt arbeid. Norge og de andre nordiske landene har vært pådrivere for at Verdensbanken har styrket sitt utviklingssamarbeid for progressive skattesystemer, bekjempelse av ulovlig kapitalflyt og kamp mot korrupsjon.

Norge gir preferanse til de minst utviklede landene i utenrikshandelen. I tillegg arbeider Norge for bekjempelse av ulikhet gjennom deltakelse i ILO og støtte til de multilaterale utviklingsbankene, spesielt Verdensbankens fond for de fattigste landene (IDA) og Afrikafondet.

Videre støtter Norge menneskerettighetsbaserte tilnærminger til ulikhet og støtter opp om internasjonale konvensjoner og gjennomføringsmekanismer mot diskriminering av kvinner, urfolk, personer med nedsatt funksjonsevne, LHBT+-personer, religiøse minoriteter og marginaliserte grupper.

Mål 11: Gjøre byer og samfunn inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige

Utviklingen på bærekraftsmål 11 går globalt i feil retning. Pandemien har ført til store endringer i migrasjonsmønstre, inkludert store bevegelser av mennesker inn og ut av byområder. Videre har klimaendringer og konflikter en tendens til å ha uforholdsmessig stor innvirkning på byer. Disse faktorene betyr at verden er langt fra å oppnå målet om bærekraftige byer. I mange utviklingsland har slumbeboere økt i antall, og dette truer målet om tilstrekkelig bolig for alle innen 2030.

Norge bidrar til å bekjempe luftforurensning i byer gjennom WHO, Verdensbanken og koalisjonen for klima og ren luft. Gjennom FN og Verdensbanken har Norge bidratt til at risikoreduksjon og katastrofeberedskap ble integrert i byutvikling og planlegging for å bygge motstandsdyktige byer. Norge støtter arbeidet for robuste og bærekraftige byer blant annet gjennom de multilaterale utviklingsbankene og FNs bosettingsprogram. Disse har bidratt til styresmaktenes arbeid med regulering av arealbruk, byplanlegging, bygging av boliger og infrastruktur, skattlegging og samfunnssikkerhet. Behovene til kvinner, ungdom, internt fordrevne og andre utsatte grupper er prioritert. Som oppfølging av prioriteringene i UNESCOs verdenssarvkomité i perioden 2017-2021 har Norge hatt særlig fokus på å sikre de universelle verdiene til natur- og kulturarven. En særlig innsats har vært knyttet til kapasitetsbygging, blant annet gjennom finansiering av World Heritage Leadership Programme som skal bidra til globale kompetansehevingstiltak på verdensarvsområdet.

Samarbeidet med EU gir gevinster for byer både i Norge og EU-landene, blant annet gjennom EØS-midlene (se egen omtale under). Norske byer deltar i en rekke EU-program, bl.a. er Oslo, Trondheim og Stavanger valgt ut til å være tre av 112 europeiske byer som skal bli klimanøytrale innen 2030 gjennom EUs samfunnsoppdrag om klimanøytrale og smarte byer.

Mål 12: Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre

Det er begrenset framgang på bærekraftsmål 12. Arbeidet for å oppnå målet skjer innenfor rammene av innsats mot samtlige hovedutfordringer for det globale miljøet, klima, biomangfold og forurensning. Avskogingsfrie verdikjeder er et satsingsområde hvor vi ser en viss fremgang. EUs Green Deal er en motor i konkrete tiltak for bærekraftig produksjon og forbruk der tiltakene ofte har effekter gjennom markedet langt utenfor EU. Det er imidlertid langt igjen til målet om å halvere matsvinn innen 2030. Om vi skal oppnå mål 12, er det behov for å frakople økonomisk vekst fra økt ressursbruk. Energieffektivisering og sirkulær økonomi er avgjørende for å fremme denne agendaen. Privat sektor har tredoblet rapporteringen på bærekraft siden 2015, men det er fortsatt behov for økt innsats fra privat sektor.

Utenriksdepartementet bidrar til regjeringens arbeid for en ambisiøs global avtale om plastforurensning. Under norsk formannskap vedtok FNs miljøforsamling i mars 2022 å nedsette en internasjonal forhandlingskomité om en rettslig bindende avtale. Komiteen hadde første møte i november 2022 og skal avslutte arbeidet innen utgangen av 2024. Norge leder en koalisjon sammen med Rwanda for å øke ambisjonsnivået i forhandlingene. Norge arbeider blant annet for rettslig bindende forpliktelser rettet mot hele plastens livssyklus og prioriterer tiltak så langt oppe i produksjonskjeden som mulig.

Bistandsprogrammet mot marin forsøpling har som målsetting å styrke avfallshåndtering i utviklingsland og fremme mer bærekraftig bruk av plastprodukter. Programmet gjør Norge til en av de største giverne til plastområdet globalt og bidrar til den høye profilen til Norge i plastforhandlingene.

Mål 13: Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem

Det er tilbakegang på bærekraftsmål 13. Klimaendringene er en global utfordring, men verden er ikke i rute med å begrense den globale oppvarmingen jf. målene i Parisavtalen.

Klima er et prioritert område i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Under klimaforhandlingene i Glasgow i 2021 annonserte Norge en dobling av klimafinansieringen senest innen utgangen av 2026. Innenfor dette målet skal støtten til klimatilpasning minst tredobles. Norges klimafinansiering var på om lag 15,5 mrd. kroner i 2022. Det er 1,5 mrd. kroner over målet fra Glasgow, bl.a. grunnet høy mobilisering av privat kapital (se omtale under kap. 163). Målet om å minst tredoble støtten til klimatilpasning gjenstår.

Støtten til klimatilpasning skal bidra til å styrke utviklingslands evne til å tilpasse seg klimaendringene og forebygge og håndtere klimarelaterte farer og naturkatastrofer. I 2022 ble det arbeidet videre med styrkingen av støtten til klimatilpasning og forebygging. Det ble blant annet inngått nye avtaler om styrking av vær- og klimatjenester og klimatilpasset landbruk.

Det grønne klimafondet er en hovedkanal for norsk multilateral klimafinansiering. Norge vil bidra med inntil 3,2 mrd. kroner til fondet i perioden 2024–2027. Videre bidrar Norge også med betydelig finansiering gjennom utviklingsbankene, som gir en vesentlig andel av sine midler til klimarelaterte tiltak, og gjennom FN-systemet. Dette stimulerer langsiktig og forutsigbar finansiering av både utslippsreduserende tiltak, klimatilpasning og forebygging av klimarelaterte katastrofer i utviklingsland. I tillegg støtter Norge klimatiltak gjennom det bilaterale samarbeidet på landnivå. Klima- og skoginitiativet er Norges største internasjonale enkeltsatsing på klimafeltet.

Norge skal bidra til å fremskynde finansieringen og utbyggingen av fornybar energi og klimateknologi i utviklingsland og fremvoksende økonomier. Klimainvesteringsfondet, som forvaltes av Norfund, ble operativt i 2022. Klimainvesteringsfondet skal bidra til å redusere eller unngå klimagassutslipp ved å finansiere utbygging av fornybar energi i utviklingsland med store utslipp fra fossil kraftproduksjon, særlig kullkraft. Fondet skal utløse investeringer som ellers ikke ville blitt realisert og yte risikoavlastende kapital. Ved utgangen av 2022 var total avtalefestet portefølje på 2,14 mrd. kroner. Klimainvesteringsfondet bidro i 2022 til finansiering av 2 443 MW fornybar energi og til estimerte unngåtte klimagassutslipp på 6,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Mål 14: Bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling

Det er delvis tilbakegang på bærekraftsmål 14. Havet fortsetter å være truet av økende forsuring, tilbakegang i fiskebestander og økende marin forsøpling. Selv om det har vært noe fremgang i utvidelsen av marine verneområder og bekjempelse av ulovlig, uregulert og urapportert fiske gjennom årene, er det behov for å styrke arbeidet med helhetlig havforvaltning

Norge er en pådriver for at alle kyst- og havstater skal ha en helhetlig, økosystembasert havforvaltning. Statsminister Støre leder, sammen med Paulaus president, Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (Havpanelet), som i dag består av 17 stats- og regjeringssjefer. Storbritannia har sluttet seg til panelet det siste året. Landene i panelet har forpliktet seg til en ambisiøs tiltaksliste, inkludert etablering av planmessig, bærekraftig forvaltning av sine hav- og kystområder innen 2025.

Norge er en av de største bidragsyterne til FNs havforskningskommisjon, UNESCO-IOC (Intergovernmental Oceanographic Commission). Støtten går hovedsakelig til kapasitetsbygging og gjennomføring av havforskningsåret. Statsminister Støre deltar som høy beskytter i Havtiårsalliansen.

Gjennom kunnskapsprogrammet Hav for utvikling (Hfu) ble det i 2022 inngått en samarbeidsavtale med Indonesia. Det ble også arbeidet videre med avklaringer av tematiske områder for etablering av et samarbeid med Mosambik. En samarbeidsavtale med Mosambik er forventet inngått i løpet av høsten 2023.

Arbeidet som blir gjort innenfor Fisk for utvikling-programmet (Ffu) er viktig med tanke på matsikkerhet og ernæring. EAF Nansen-programmet er en sentral del av Ffu og bistår 32 kystland i Afrika og Bengalbukta med å utvikle en ansvarlig og bærekraftig fiskeriforvaltning. I 2022 startet arbeidet med planlegging av av en ny fase av programmet for 2024–2028.

Arbeidet gjennom Blue Justice-initiativet blir videreført. Initiativet er en oppfølging av den internasjonale erklæringen mot grensekryssende organisert kriminalitet i den globale fiskeindustrien (Københavnerklæringen), som nå har blitt signert av 60 stater.

Regjeringen bidrar til å styrke utvalgte utviklingslands evne til å oppfylle Den internasjonale sjøfartsorganisasjonens (IMOs) krav om reduksjon av klimagasser fra skipsfart.

Det har det siste året vært flere møteplasser for å styrke det nordiske samarbeidet om bærekraftig havforvaltning. På det nordiske statsministermøtet i Oslo i august 2022 ble det undertegnet en erklæring om bærekraftig hav og grønn omstilling.

Mål 15: Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold

Det er delvis tilbakegang på bærekraftsmål 15. Menneskelig aktivitet har endret naturen betydelig over hele kloden. Store deler av verdens våtmarksområder og skoger har gått tapt. Flere arter er truet av utryddelse. Globalt er endret bruk av arealer det som påvirker naturen mest, både på land og i ferskvann, tett fulgt av overhøsting, klimaendringer, forurensning og fremmede arter. Trenden med skogtap, landforringelse og utryddelse av arter er blitt verre og utgjør en alvorlig trussel mot planetens helse og mennesker.

Et rent og sunt miljø er en forutsetning for å nå bærekraftsmålene. Regjeringen støtter opp om det nye globale rammeverk for natur som ble vedtatt på partsmøtet i konvensjonen for biologisk mangfold i desember 2022. Rammeverket fastsetter at minst 30 pst. av land og hav innen 2030 skal bevares og forvaltes på en bærekraftig måte.

Norsk bistand støtter utviklingslands gjennomføring av globale avtaler på miljøområdet. Viktige samarbeidsaktører er FNs miljøprogram (UNEP) og Den globale miljøfasiliteten (GEF). Klima- og skoginitiativet er Norges største enkeltsatsing internasjonalt for å bidra til at verden når bærekraftsmål 15.

Kunnskapen og forståelsen av hvordan miljøeffekter ett sted henger sammen med adferd et helt annet sted er viktig å få fram. Regjeringen vil derfor bidra til kunnskap om konsekvensene av norsk politikk, adferd og verdiskaping i inn- og utland.

Mål 16: Fremme fredelige og inkluderende samfunn for bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer

Det er ingen eller lite fremgang på bærekraftsmål 16. Blant annet er fremveksten av anti-demokratiske strømninger og autoritære regimer bekymringsfull. Presset mot demokrati, menneskerettigheter, rettskjeden, opposisjon, sivilt samfunn og media har økt. Korrupsjon og andre former for økonomisk kriminalitet i land og på tvers av landegrenser hindrer bærekraftig utvikling. Likevel, antall land som har etablert nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner og fått på plass lover om informasjonstilgang for innbyggerne, har økt.

Norge er en pådriver i internasjonalt arbeid for å fremme menneskerettighetene, grunnleggende friheter og rettsstatsprinsipper. Norge har en rettighetstilnærming i nasjonal og internasjonal oppfølging av bærekraftsmålene. Menneskerettigheter, likestilling, anti-korrupsjon, klima og miljø er tverrgående hensyn i utviklingssamarbeidet.

Finansiell åpenhet, ansvarlighet og integritet er nødvendig for å fremme inkluderende samfunnsendring og økt mobilisering av ressurser for bærekraftig utvikling. Regjeringen vil at Norge skal ha en ledende rolle i arbeidet med å styrke internasjonale normer, standarder og operative tiltak for å forebygge og bekjempe korrupsjon, bestikkelser, skatteunndragelser, hvitvasking og tilhørende ulovlig kapitalflyt. Arbeidet foregår i første rekke i FN, OECD, Globalt Forum for åpenhet og utveksling av informasjon for skatteformål, Financial Action Task Force (FATF) og utviklingsbankene, men også i Europarådet og OSSE.

Faglig samarbeid om skatt, anti-korrupsjon, statistikk, digitalisering, likestilling og naturressursforvaltning utgjør viktige byggesteiner i den langsiktige utviklingsinnsatsen for godt styresett og ressursmobilisering, -forvaltning og -fordeling.

Norge er en partner i konfliktforebygging, konfliktløsning og fredsbygging. I dialog- og fredsprosesser der Norge har en rolle, fremmes kvinners og sivilt samfunns deltakelse i tråd med handlingsplanene for kvinner, fred og sikkerhet (Se også kapittelet om bærekraft og sikkerhetspolitikk under).

Mål 17: Styrke virkemidlene som trengs for å gjennomføre arbeidet og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling

Det er delvis fremgang på bærekraftsmål 17. Det har vært visse fremskritt innen områder som utviklingsbistand, pengeoverføringer og tilgang til teknologi. Likevel forblir finansiering av utvikling en stor utfordring, spesielt i lavinntektsland. Internasjonalt samarbeid er under press, men er helt nødvendig for å løse de globale utfordringene vi står overfor. For alle land vil bedre utnyttelse av egne ressurser, herunder begrensing av lekkasjer i form av ulovlig kapitalflyt, skatteunndragelse, korrupsjon og annen kriminalitet, være det viktigste bidraget for å nå bærekraftsmålene. Den globale tilliten mellom og innad i land er også under press og forsterker viktigheten av fortsatt innsats for fattige og sårbare land. Det er bekymring for at internasjonal bistand vil avta framover i takt med at mange land forventes å stramme inn offentlig pengebruk samtidig som utfordringene og behovene øker.

Samlet var den internasjonale bistanden i 2022 for fjerde år på rad historisk høy. Til sammen ga OECD-landene 204 mrd. USD, en økning på 13,6 pst. fra året før. Mye av økningen skyldtes imidlertid flyktningutgifter i giverland og støtte til Ukraina, og i mindre grad støtte til fattige og sårbare land. I 2022 var det fem medlemsland i OECDs utviklingskomité (DAC) som nådde FN-målet om at 0,7 pst. av bruttonasjonalinntekten (BNI) skal gå til offisielt utviklingssamarbeid: Luxembourg, Norge, Sverige, Tyskland og Danmark.

Fra norsk side gis arbeid med systemiske løsninger prioritet. Faglig samarbeid, bl.a. gjennom Kunnskapsbanken, legger til rette for god ressursforvaltning og økt mobilisering av nasjonale ressurser for bærekraftig utvikling. Norske bistandsfaglige samarbeidsprogram (Kunnskapsbanken) har som overordnet mål å styrke kompetanse og kapasitet i offentlige institusjoner i samarbeidsland på områder der Norge har relevant og etterspurt kompetanse. Norske offentlige institusjoner, etater og departementer er sentrale partnere, mens multilaterale partnere, akademia, privat sektor og sivilt samfunn supplerer innsatsen.

Norge investerer også betydelig i utviklingsforskning, gjennom norske forskningsmiljøer og forskningsinstitutter i sør og i samarbeid med internasjonale partnere.

Statistisk sentralbyrå samarbeider med en rekke land for å bidra til bærekraftige nasjonale statistikksystemer som gir pålitelig offisiell statistikk som faktagrunnlag for politikkutforming, evaluering og debatt. Norge deltar i og støtter OECDs utviklingskomités arbeid med regelverket for offisiell bistand og utvikling av statistikk. Norge deltar også i en arbeidsgruppe som er opprettet av FNs statistiske kommisjon og som har videreutviklet målingen av utviklingsfinansiering i tråd med 2030-agendaen.

Bærekraftsmålene og menneskerettighetene

Norge arbeider bredt for styrket respekt for menneskerettighetene og rettsstatlige prinsipper gjennom samarbeid med nasjonale, regionale og globale partnere og norsk medlemskap i regionale og globale organisasjoner. Overholdelse av menneskerettighetene, og et kompetent, upartisk og uavhengig rettsvesen, er forutsetninger for å sikre at ingen utelates fra en bærekraftig utvikling. Dette inkluderer at menneskerettighetene til ulike minoriteter, og personer i særlig sårbare situasjoner, ivaretas på linje med majoritetsbefolkningen.

Norges innsats for bærekraft i våre nærområder

EU

Samarbeid med resten av Europa, både EU og andre europeiske land, er en hjørnestein i Norges utenrikspolitikk. Selv om Norge ikke er medlem av EU, har Norge svært nære forbindelser med EU, herunder særlig gjennom avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS-avtalen). I tillegg til å garantere tilgang til det indre markedet, dekker EØS-avtalen samarbeid på andre viktige områder som forskning og utvikling, utdanning, sosialpolitikk, miljø, forbrukervern, turisme og kultur. Å bekjempe klimaendringer og fremme klimanøytral vekst er en viktig del av Norges samarbeid med EU og som medlemmer av EØS har Norge og EU et nært klimapartnerskap. Norge og EU har også en avtale fra 2019 om å samarbeide for å nå 2030-klimamålene. Norge deler EU-kommisjonens visjon «Europas grønne giv». Målet med strategien er å sikre en mer bærekraftig og sirkulær økonomisk utvikling med mindre forurensning og lavere klimagassutslipp, bedre helse, økt livskvalitet og nye arbeidsplasser. Den ambisiøse «Fit for 55»-pakken som EU la frem i 2021 inkluderer en rekke regelverk som har stor betydning for Norge. Pakken staker ut kursen for den industrielle og økonomiske omstillingen mot 55 pst. utslippskutt før 2030. Norge deltar aktivt i politikk- og reguleringsutvikling under Europas grønne giv i tråd med norske interesser. Store deler av dette vil være relevant for EØS-avtalen.

Statsminister Støre og kommisjonspresident von der Leyen annonserte i februar 2022 en ambisjon om et forsterket klima-, energi- og industrisamarbeid mellom Norge og EU. Denne enigheten ble fulgt opp gjennom året med blant annet politiske samtaler, og nedfelt i en grønn allianse som ble formelt inngått i april 2023. Denne grønne alliansen mellom Norge og EU gir regjeringen et politisk rammeverk for å videreutvikle samarbeidet med EU innenfor klima, miljø, energi, industri og grønn omstilling.

EØS-midlene – et viktig bidrag til å nå bærekraftsmålene

EØS-midlene er Norge, Island og Liechtensteins frivillige bidrag til økonomisk og sosial utjevning i 15 land i Europa. Midlene skal i tillegg bidra til å styrke de bilaterale relasjonene mellom Norge og mottakerlandene. For inneværende finansieringsmekanisme (2014–2021) utgjør EØS-midlene 2,8 mrd. euro. Fokus for innsatsen er rettet mot et grønt, inkluderende og konkurransedyktig Europa. Det er godt samsvar mellom EØS-midlene og bærekraftsmålene. Hele 14 bærekraftsmål støttes eksplisitt gjennom EØS-midlene.

Effektiv og bærekraftig bruk av naturressurser, energisikkerhet, redusert sårbarhet for klimaendringer og en overgang til lavkarbonøkonomi er viktig for økonomisk og sosial utvikling i Europa. God miljøforvaltning, klimatilpasning og økt bruk av fornybar energi er sentrale innsatsområder for EØS-midlene. Om lag 419 mill. euro av EØS-midlene er øremerket «Et grønt Europa».

EØS-midlene bidrar til vekst ved å støtte utviklingen av kunnskapsbaserte økonomier og konkurransedyktige arbeidsmarkeder. Tiltakene skal investere i utdanning, forskning, innovasjon, sysselsetting, og støtte mottakerlandenes komparative fortrinn innenfor kompetanse, kvalitet og likestilling. Gjennom å bekjempe ungdomsledighet og tilrettelegge for kvinners deltakelse og sosial dialog, er EØS-midlene med på å skape et sosialt og inkluderende arbeidsliv for alle. EØS-midlene er av betydelig merverdi på dette området gjennom arbeidet for innovative tilnærminger og muligheten for pilotprosjekter. Om lag 831 mill. euro av EØS-midlene er øremerket et konkurransedyktig Europa.

EØS-midlene fremmer velfungerende samfunn ved å støtte sosial inkludering og myndiggjøring av sårbare grupper, lik tilgang til utdanning, arbeid og helsetjenester, samt utvikling av kompetente og ansvarlige offentlige institusjoner. Innsatsen brukes på langsiktig forebygging, endring av samfunnsstrukturer, og muligheter for pilotprosjekter. Målet er å bidra til bærekraftig, inkluderende vekst og velstand, samt å styrke balansen mellom vekst og sosial utvikling. Mer enn 1 mrd. euro av programmidlene er øremerket dette formålet.

Nordisk samarbeid

De nordiske landene samarbeider tett i oppfølgingen av bærekraftsmålene. De nordiske statsministerne vedtok i 2019 «Visjon 2030» om at Norden skal være verdens mest bærekraftige og integrerte region. Visjonen er førende for all aktivitet i Nordisk ministerråd. Den følges opp gjennom en handlingsplan for 2021–2024 med konkrete prosjekter langs tre strategiske prioriteringer: 1) Et grønt Norden, 2) Et konkurransedyktig Norden, og 3) Et sosialt bærekraftig Norden. Høsten 2022 ble det rapportert på status for arbeidet med handlingsplanen. Midtveisgjennomgangen viser at det er oppnådd konkrete resultater på en rekke områder. Et resultat er at man har styrket og videreutviklet det nordiske miljømerket Svanen for å hjelpe forbrukerne til å ta klimavennlige og bærekraftige valg. Det er også etablert en nordisk plattform for samarbeid innen sirkulær økonomi (Nordic Circular Hotspot). Gjennomgangen viser samtidig at «Et grønt Norden» fortsatt er det området der det gjenstår mest arbeid. Disse vurderingene vil være viktige inn i arbeidet med neste handlingsplan.

Østersjørådet

Norge er medlem av Østersjørådet. Sentralt for arbeidet i organisasjonen står 2030-agendaen, Parisavtalen og samarbeid om bærekraftsmålene. Handlingsplanen Baltic 2030 har seks fokusområder:

• partnerskap for bærekraftig utvikling

• overgang til en bærekraftig økonomi

• klimahandling

• likestilling og sosialt velvære for alle

• bærekraftige og robuste byer

• kvalitetsutdanning og livslang læring for alle

Særlig Russlands miljøutfordringer har lenge vært viet oppmerksomhet. Etter angrepet på Ukraina ble Russland suspendert fra rådet, og i mai 2022 trakk landet seg helt fra Østersjørådet. Rådet har etter Russlands uttreden konkludert med at arbeidet i Østersjørådet skal videreføres mest mulig uendret, inkludert mht. bærekraftig utvikling. Samtidig legges det vekt på å søke synergier mellom rådets arbeid og andre regionale fora for å unngå overlapp og duplisering.

Barentsrådet

Barentssamarbeidet har vært en hjørnestein i regionalt samarbeid i Arktis siden 1993. Barentsrådet har som mål å bygge en mer bærekraftig og motstandsdyktig Barentsregion i tråd med 2030-agendaen. Særlige innsatsområder er klima og miljø, helse, kultur, bærekraftig skogbruk og næringsutvikling, lavutslippstransport og infrastruktur, i tillegg til innsats for urfolk og ungdom. Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina ble møtevirksomhet og aktiviteter under det finske formannskapet etter hvert videreført uten Russland i et «Friends of the Presidency»-format, med vekt på samarbeid mellom Norge, Finland og Sverige. Det er i 2023 bl.a. initiert nytt samarbeid tilknyttet grønn omstilling i regionen.

Arktisk råd

Arktisk råd er det ledende mellomstatlige forumet for samarbeid mellom de arktiske statene og arktiske urfolk. Arbeidet i Arktisk råd utføres primært i seks arbeidsgrupper og en ekspertgruppe, som alle arbeider for å fremme Agenda 2030. Arbeidet omfatter reduksjon av utslipp av kortlevde klimadrivere, overvåking og vern av det arktiske miljøet, bevaring av biodiversitet, bærekraftig vekst og blå bioøkonomi. Rådet leverer vitenskapelig kunnskapsgrunnlag til FNs klimapanel og andre internasjonale organisasjoner om globale tiltak for å begrense utslipp av drivhusgasser og kortlevde klimadrivere. Etter Russlands invasjon av Ukraina ble Rådets arbeid en periode satt på pause. Aktiviteter uten Russland ble gjenopptatt i juni 2022. Norge overtok lederskapet i Arktisk råd i mai 2023 og har som mål å videreføre rådets viktige arbeid og gjennom dette bidra til innsatsen med bærekraftsmålene.

Bærekraft og sikkerhetspolitikk

Bærekraft er også relevant for sikkerhetspolitikken. Norge har arbeidet aktivt for at NATO skal sette klima høyere på dagsorden. NATOs nye strategiske konsept fra 2022 omtaler klimaendringer som en definerende utfordring for vår tid, og som en krise- og trusselmultiplikator som forsterker underliggende konflikter og geopolitisk konkurranse. NATO tar mål av seg å bli den ledende internasjonale organisasjonen for klima og sikkerhet, og organisasjonen har også mål om å kutte egne klimagassutslipp med 45 pst. innen 2030. Langsiktig arbeid med å fremme godt styresett og sterke institusjoner er også et bidrag til økt sikkerhet, jf. bærekraftsmål 16 (fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner). Siden 2007 har Norge vært en pådriver for å styrke NATOs arbeid med integritetsbygging og anti-korrupsjon i forsvars- og sikkerhetssektoren. Dette bidrar til å styrke institusjoner både hos allierte og i partnerland slik at de lettere kan oppnå bærekraftsmålene.

Bærekraft og handelspolitikk

Deltakelse i det regelbaserte multilaterale handelssystemet, inkludert implementering av Verdens handelsorganisasjons (WTO) rettigheter og plikter, styrker utenlandske investeringer, næringsutvikling og konkurransekraft i land. Norges viktigste handelspolitiske prioritet er å bevare og styrke WTO. Bærekraftig utvikling må være kjernen i WTO og de pågående reformdiskusjonene. Som giver bidrar Norge med teknisk bistand og kapasitetsbygging innen handel, da dette er viktige komponenter i en mulig tilnærming for utviklingsland.

Norge deltar i forhandlinger om klima, handel og bærekraft (ACCTS) sammen med Costa Rica, Fiji, Island, New Zealand og Sveits. Formålet er å bruke handelspolitiske virkemidler for å styrke innsatsen mot klimautfordringen, som liberalisering av miljøvarer og -tjenester, miljømerking og reduksjon av skadelige fossilsubsidier.

Norge forhandler også frihandelsavtaler hovedsakelig gjennom Det europeiske frihandelsforbundet (EFTA – European Free Trade Association). I alle nåværende og fremtidige frihandelsavtaler tilstrebes det å inkludere omfattende kapitler om handel og bærekraftig utvikling. Disse legger vekt på krav til miljø, klima og likestilling.

Bærekraft i Utenriksdepartementets virksomhet

Bærekraft er en viktig del av Utenriksdepartementets virksomhetsstrategi, Strategi 25. Strategien slår fast at departementet skal ha høye miljø- og klimastandarder og bærekraftige løsninger.

Utenriksdepartementet deltar i miljøledelse- og sertifiseringsprogrammet som benyttes i departementsfelleskapet, EMAS (Eco Management and Audit Scheme). Gjennom dette har Utenriksdepartementet god oversikt over departementets miljøbelastning. Områder som vurderes inkludere avfall, flyreiser, vann- og energibruk, innkjøp og anskaffelser. Hvert år publiseres resultatene fra gjennomgangen av den samlede miljøbelastningen av departementenes drift. I 2022 innførte departementet energieffektiviseringstiltak som reduserte departementets energibruk betydelig med over 35 pst. fra 2019 til 2022. I 2023 innfører departementet nye reisebestemmelser som blant annet skal bidra til å redusere antall tjenestereiser og derigjennom utslipp fra flyreiser.

9 Rapport om norsk utviklingssamarbeid 2022

Nedenfor rapporteres det på samlet volum og fordeling av Norges offisielle bistand i 2022 basert på bistand innrapportert til OECD, iht. kodeverket til OECDs utviklingskomité DAC. Dette omfatter bistand under Utenriksdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementet.

For 2022 utgjør norsk offisiell bistand 49,6 mrd. kroner, tilsvarende 0,86 pst. av BNI. Det vises til vedlegg 1–6 for mer detaljerte oversikter.

Gjennom finansieringsavtalen Funding Compact har FNs medlemsland forpliktet seg til mer fleksibel og forutsigbar finansiering gjennom økt kjernestøtte, mer tematisk støtte til enkeltorganisasjoner og økt bruk av fellesfond. FN-organisasjonene forpliktet seg på sin side til mer samarbeid, bedre resultater og større effektivitet.

Fordelingen mellom bistandstypene har holdt seg stabilt i de siste år med en fordeling på rundt 70 pst til øremerket bistand og rundt 25 pst. til kjernestøtte. I 2022 økte andelen øremerket bistand til 75 pst. mot en tilsvarende reduksjon til 20 pst. for andelen til kjernestøtte. Dette skyldes hovedsakelig støtte til Ukraina og utgifter til ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge. Uten dette ville forholdet mellom øremerket støtte og kjernestøtte ligget stabilt, som i foregående år.

Sektorfordelingen viser en økning i bistanden til miljø og energi på 3,7 mrd. kroner fra 2021 til 2022. Økningen kommer som følge av regjeringens satsing på ren energi og klima og at Norge bidro med 2 mrd. kroner til kjøp av gass til Ukraina gjennom EBRD.

ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge økte i 2022 som følge av Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Det var også rekordhøye bevilgninger på det humanitære området i 2022 grunnet tilleggsbevilgning som ble gitt til humanitær innsats i Ukraina og naboland etter krigens utbrudd.

I tillegg til den øremerkede bistanden går mye norsk bistand som kjernestøtte til de multilaterale organisasjonene. Hoveddelen av Verdensbankens og FN-organisasjonenes samlede midler går til lavinntektsland i Afrika og Asia. FN-organisasjonene fordeler midler iht. retningslinjer som Norge gjennom styrearbeidet har vært med på å vedta. Gjennom dialog og retningslinjer sikrer man at en stor andel av den tematiske støtten som kanaliseres gjennom multilaterale finansinstitusjoner går til de fattigste landene i Afrika.

Russlands fullskalainvasjon av Ukraina 24. februar 2022 er et tidsskille for Europa og en alvorlig trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Russlands angrepskrig truer Norges nasjonale interesser. Norges sivile støtte til Ukraina økte derfor markant i 2022. Støtten på Utenriksdepartementets budsjett gikk hovedsakelig til drift av den ukrainske staten, gjenoppbygging av sivil infrastruktur og innkjøp av gass, samt til humanitær bistand.

Økningen til Etiopia skyldes hovedsakelig at utbetalinger i klima- og skogsamarbeidet ble gjenopptatt. Utbetalingen ble satt på pause grunnet konflikten i Tigray, men startet opp igjen etter inngåelse av en fredsavtale. I tillegg ble det gitt en økt bevilgning på matsikkerhet grunnet tørke i landet. Også i Sør-Sudan og Somalia utløste matmangel som følge av tørke og flom, økte midler.

Økningen til Indonesia kommer av at landet har redusert sin avskoging betraktelig, hvilket innebærer økte resultatbaserte utbetalinger fra Norge i hht. det bilaterale klima- og skogpartnerskapet under Klima- og miljødepartementet.

Verdens matvareprogram (WFP) og FNs barnefond (UNICEF) var de to FN-organisasjonene som mottok mest multilateral bistand fra Norge i 2022.

Andelen av multilateral bistand gjennom Verdensbankgruppen økte i 2022 sammenlignet med 2021. Nivået på støtten gjennom de regionale utviklingsbankene økte også fra 2021 til 2022. For begge postene ligger økningen utenom kjernebidrag, med unntak av kapitalinnskudd til Nordic Development Fund (NDF). Økningen skyldes primært bidrag til fond knyttet til Ukraina, kanalisert gjennom Verdensbanken og Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD).

Antall flyktninger og fordrevne er rekordhøyt, og støtten til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har økt betydelig de siste årene.

Norges Røde Kors og Flyktninghjelpen er de to organisasjonene som mottar mest midler. Norges Røde Kors, Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp er fire av seks organisasjoner som Utenriksdepartementet inngikk flerårige partnerskapsavtaler med under kap. 150 Humanitær bistand, post 70 Nødhjelp og humanitær bistand. De fem største organisasjonene mottok om lag to tredjedeler av støtten til norske frivillige organisasjoner i 2022. Humanitær støtte til Ukraina gjennom det sivile samfunn er inkludert i disse tallene.

Norsk innsats gjennom sivilt samfunn ble støttet fra flere kapitler i henhold til formål, hvorav kap. 150 Humanitær bistand, kap. 170 Sivilt samfunn og kap. 159 Regionbevilgninger, står for de største andelene.

En mer detaljert oversikt på kapittel og post framgår av vedlegg 2 Bistand gjennom norske frivillige organisasjoner og stiftelser.

Støtten gjennom norske frivillige organisasjon har holdt seg stabilt på 15 pst. Støtten gjennom norske offentlige aktører viser en økning i 2022, noe som i hovedsak skyldes økte flyktningutgifter i Norge samt en økning i kapitaloverføring til Norfund.

51 pst. av total bistand ble kanalisert gjennom multilaterale organisasjoner, mens den både i 2020 og 2021 utgjorde 58 pst.

Støtte gjennom offentlige aktører i utviklingsland (stat-til-stat bistand) blir stadig redusert og utgjør nå under 1 pst. av total bistand.

10 Sektorovergripende miljø- og klimapolitikk

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljømålene kan nås. For en omtale av regjeringens samlede klima- og miljørelevante saker, se Klima- og miljødepartementets fagproposisjon.

Klima- og miljøområder, mål og utfordringer

Ifølge FNs klimapanel er rundt 3,5 milliarder mennesker i dag svært sårbare for klimaendringer. De fattigste landene er de mest sårbare. Regjeringen vil fortsette opptrappingen av støtten til klimatilpasning og forebygging av klimarelaterte katastrofer med utgangspunkt i strategien Klima, sult og sårbarhet. Innsatsen skal bidra til å bygge klimarobuste samfunn basert på landenes egne planer og prioriteringer og til å håndtere de negative følgene av klimaendringene.

Tap av biologisk mangfold og forringede økosystemer øker risikoen ytterligere for mennesker, miljø og utvikling. Regjeringen vil jobbe for å støtte opp om Det globale rammeverket for naturmangfold i 2023 i tråd med målene som ble vedtatt under Konvensjonen for biodiversitet på COP15. Regjeringen vil støtte tiltak i utviklingsland for gjennomføring av det nye globale rammeverket i tillegg til andre globale avtaler på miljøområdet.

Havretten vektlegger alle staters plikt til å bevare det marine miljø og rett til å utnytte egne ressurser. Dette ligger til grunn for norsk havpolitikk – både hjemme og ute. Klimaendringene, forurensing og overfiske har ført til et økende press på havmiljøet og marine ressurser over hele verden. I arbeidet for bærekraftige verdenshav vil regjeringen bruke norsk kompetanse og ressurser, og slik bidra til gode havbaserte løsninger som vektlegger miljø- og klimahensyn og bidrar til aktivitet og arbeidsplasser.

Plastforurensing og marin forsøpling er en av de raskest voksende miljøproblemene verden står overfor. Med havstrømmene blir avfall spredd til kyst og strender i nærheten av avfallskilden, men også til områder langt unna. Regjeringen vil lede an i innsatsen for å stanse plastforurensing og marin forsøpling.

775 mill. mennesker manglet tilgang til elektrisitet i 2022 ifølge Det internasjonale Energibyrået (IEA). Størstedelen av disse bor i Afrika sør for Sahara, hvor over 50 pst. av befolkningen fortsatt er uten tilgang på elektrisitet. Selv om veksten i fornybar energi økte, gikk andelen av fornybar i energiforbruket ned. Ca. 2/3 av de globale klimagassutslippene kommer fra produksjon eller bruk av karbonintensiv energi. Kullkraftverk er den største kilden til klimagassutslipp og må erstattes av fornybar energi.

Fortsatt mangler omtrent 2,3 milliarder mennesker tilgang til gode kokeløsninger, med omfattende utviklingsmessige og helsemessige konsekvenser. Regjeringen vil fortsette innsatsen for å skaffe tilgang til trygge og gode kokeløsninger. Norge har i samarbeid med mottakerlandene bidratt til energieffektivisering, bl.a. gjennom tilgang til moderne kokeovner.

Den globale matsikkerheten har blitt verre for hvert år siden 2014. 828 millioner opplever vedvarende matusikkerhet. Væpnede konflikter og klimaendringer er de viktigste årsakene til matmangel og sult. Afrika importerer mat for 75 mrd. USD hvert år. Det svekker økonomien. Samtidig har Afrika ressurser til å brødfø seg selv. Norge har som mål å øke lokal matproduksjon og lokal verdiskapning, redusere feil- og underernæring og redusere omfanget av sultkriser.

EØS-finansieringsordningene

Mange europeiske klima- og miljøutfordringer er grenseoverskridende og krever samarbeid på tvers av landegrensene. EØS-finansieringsordningene støtter tiltak som fremmer klima, miljø og fornybar energi. Midlene bidrar til at landene skal kunne oppfylle sine nasjonale og internasjonale forpliktelser, inkludert EU-direktiver. EØS-finansieringsordningene styrker også de bilaterale forbindelsene mellom Norge og mottakerlandene. Innenfor miljø og klima er miljøforvaltningens etater, herunder Miljødirektoratet, samt en rekke forskningsaktører og institusjoner aktive i flere land. Samarbeidet mellom norske aktører og partnere i mottakerlandene er positivt for Norges nasjonale miljøarbeid, ettersom forvaltningen får ny kunnskap gjennom europeisk samarbeid.

Rapport for 2022

Arbeidet med å styrke støtten til klimatilpasning og forebygging i klimasårbare utviklingsland har fortsatt i 2022. Det har bidratt til å styrke landenes kapasitet til å redusere de negative konsekvensene av klimaendringene. Støtten har inkludert vær- og klimatjenester som styrking av nasjonal værvarsling og opprettelsen av et nytt fond for innovativ finansiering av landbaserte værobservasjoner i de fattigste landene og små øystater. Formålet er å bidra til å dekke gapet i værobservasjoner. Norsk støtte har videre blant annet bidratt til å styrke land som Mosambik sin evne til risikovurdering og -forebygging og gjenoppbygging av mer robust infrastruktur etter ekstremvær.

Regjeringen har støttet tiltak i utviklingsland og globale avtaler på miljøområdet. Noen hovedkanaler for dette er Den globale miljøfasiliteten (GEF) og FNs miljøprogram (UNEP). Norge arbeidet aktivt for etablering av naturavtalen (Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework) som ble vedtatt på det 15. partsmøte under FN-konvensjonen om biologisk mangfold i desember 2022. Rammeverket tar sikte på å reversere tapet av biologisk mangfold og gjenopprette alle økosystemer innen 2050 ved blant annet bevaring eller bærekraftig forvaltning av minst 30 pst. av alt land og hav på jorden. Minst 200 mrd. USD per år skal mobiliseres fra både offentlige og private kilder til finansering av tiltak relatert til biologisk mangfold.

2022 ble kalt havets superår med FNs havkonferanse i Lisboa som høydepunkt, der hovedprioriteringer fra norsk side var Havpanelet og FNs havforskningstiår. Målet er at alle hav- og kyststater skal etablere helhetlige forvaltningsplaner for nasjonale farvann innen 2030 hvor hensynet til klima og miljø er viktige og styrende elementer. Havpanelets arbeid viser at det haster med å utvikle god havforvaltning globalt for å oppnå de miljømessige, økonomiske og sosiale målene i 2030-agendaen om bærekraftig utvikling. Havpanelet hadde i 2022 et særskilt fokus på å løfte frem betydningen av havet som klimaløser og akselerere utvikling av havbaserte klimaløsninger. FNs havforskningstiår (2021–2030) er et globalt løft for å heve kunnskapen om havene. Det er ingen formell kobling mellom Havpanelet og FNs havforskningskommisjons arbeid med havforskningstiåret, men det ble i 2022 knyttet tettere sammen med felles målsettinger om bærekraftig helhetlig havforvaltning.

Norge var en viktig pådriver for vedtaket i FNs miljøforsamling i februar 2022 om å opprette en forhandlingsprosess for å få på plass en rettslig bindende global avtale mot plastforurensning. Det første møtet i forhandlingskomiteen ble holdt i Uruguay i slutten av 2022. Norge og Rwanda etablerte en høyambisjonskoalisjon for forhandlingene i 2022, og koalisjonen teller i overkant av 50 land. Regjeringen videreførte bistandsprogrammet mot marin forsøpling i utviklingsland. I 2022 ble om lag 209 mill. kroner utbetalt til prosjekter i programmet.

Det er et stort behov for å engasjere privat sektor for å satse på fornybare energiinvesteringer i utviklingsland. Regjeringen har fått på plass en garantisatsing for private aktørers investeringer i fornybar energi i utviklingsland for å senke terskelen for private investeringer i land der risikoen er høy. Ordningen er på 1,5 mrd. kroner fordelt over fem år (2022–2027) og består av to deler. Den ene delen består av et garantisamarbeid med to internasjonale garantiinstitusjoner (det multilaterale investeringsgarantiselskapet MIGA og African Trade Insurance Agency). Den andre delen er en søknadsbasert subsidieordning til garantipremier som forvaltes av Norad.

Regjeringen opprettet Klimainvesteringsfondet i 2022. Fondet forvaltes av Norfund. Målet er å redusere eller unngå klimagassutslipp i utviklingsland som i dag har store utslipp fra fossil kraftproduksjon, særlig kullkraft. Det settes av 10 mrd. kroner over fem år for å oppkapitalisere fondet. Finansieringen kommer fra Stortingets årlige bevilgning over statsbudsjettet og overføring av totalt 5 mrd. kroner fra Norfunds overskuddskapital. I tillegg vil fondets kapital over tid kunne bidra til å utløse betydelige midler fra andre investorer.

I 2022 bidro Klimainvesteringsfondet til finansiering av 2 443 MW fornybar energi og til estimerte unngåtte klimagassutslipp på 6,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Ved utgangen av 2022 var total avtalefestet portefølje for fondet på 2,14 mrd. kroner.

Matsikkerhet er en av regjeringens hovedsatsinger i utviklingspolitikken. Regjeringen lanserte en ny strategi for matsikkerhet i 2022. Økte priser på gjødsel og såkorn fikk, sammen med økte matpriser, gjennomgående store negative følger for matsikkerheten i lavinntektsland. For småbøndene var det spesielt viktig at innsatsmidler var tilgjengelig i tide til vekstsesongen slik at de kunne holde matproduksjonen oppe. De mest sårbare landene og samfunnene mottok støtte både for å håndtere krisen og samtidig tilrettelegge for en langsiktig transformasjon til mer robuste og bærekraftige matsystemer.

EØS-finansieringsordningene

Miljø, energi, klima og lav-karbonøkonomi er blant prioriterte hovedsektorer under EØS-midlene for 2014–2021. Støtten til pilaren «Et grønt Europa» omfatter i alt 15 programmer med en samlet tildeling på om lag 419 mill. euro i tolv land.

I fuglereservatet Josefov Meadows i Tsjekkia, har tsjekkiske ornitologer fått støtte fra norske EØS-midler til å åpne gjengrodde dammer i et våtmarksområde. For å øke naturmangfoldet, beiter hester i området. Hestene gjødsler jorda og tiltrekker seg insekter, som er viktig mat for fuglene. Tiltakene har resultert i at sjeldne og truede fuglearter har kommet tilbake for å hekke. Fuglereservatet er åpent for publikum og brukes mye av skoleklasser og andre som vil lære om våtmarkers betydning for naturmangfold og klimatilpasning.

Med støtte fra EØS-midlene øker byen Snina i Slovakia sin motstandskraft mot klimaendringer. Støtten går til å utarbeide en klimaplan, flomreduserende tiltak, grønn infrastruktur, etterisolering av barnehager, ladestasjoner og ny offentlig belysning. Et av resultatene er et grønnere bymiljø gjennom installering av mer effektive parkeringsløsninger og lademuligheter for elbiler og elsykler. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) bidrar med sin ekspertise i prosjektet.

Planer for videre arbeid

Regjeringen vil fortsette å styrke innsatsen for klimatilpasning og forebygging med utgangspunkt i strategien Klima, sult og sårbarhet fra 2021. Det vil inkludere støtte til å håndtere tap og skade som følger av klimaendringene. Støtten skal ses i sammenheng med arbeidet for matsikkerhet hvor klimatilpasning er en viktig del av innsatsen. I tillegg vil støtten bidra til bedre sammenheng mellom støtten til humanitær innsats og langsiktig bistand.

Sunne og bærekraftige hav er nødvendig for å nå bærekraftsmålene og klimamålene. Norge er en pådriver for å løfte havspørsmålene høyt på den internasjonale dagsorden, og jobber aktivt for bedre beskyttelse av havet og bærekraftig ressursutnyttelse. Havspørsmål er viktige i Norges forhold til en rekke land, og det er stor interesse for norske havnæringer og for hvordan havet kan bidra til verdiskaping. Havbaserte klimaløsninger er viktige bidrag for å nå målene i Parisavtalen, og regjeringen vil sørge for at norsk kompetanse og ekspertise på områder som grønn skipsfart og bærekraftig havforvaltning bidrar inn i det internasjonale klimaarbeidet.

Forhandlingsprosessen om en global plastavtale fortsetter med høy norsk profil fram mot det avsluttende møtet mot slutten av 2024. Høyambisjonskoalisjonen vil være et viktig verktøy for å oppnå en ambisiøs avtale. Bistandsprogrammet mot marin forsøpling videreføres fram til utgangen av 2024. Programmet vil arbeide for å styrke nasjonale og regionale virkemidler for å forhindre marin forsøpling og mikroplast og på den måten støtte opp om forhandlingsprosessen om plastforurensing. Støtte til bedre avfallshåndtering og opprydning av plastavfall i samarbeidsland vil være sentralt. Programmet vil arbeide for å involvere privat sektor sterkere i innsatsen.

Tilgang til moderne energi og reduserte utslipp av klimagasser er sentrale forutsetninger for å nå bærekraftsmålene for fattigdomsbekjempelse og målene i Parisavtalen. Manglende tilgang og for lav andel fornybar energi krever satsing. Regjeringen vil, i tråd med Hurdalsplattformen, prioritere fornybar energi og gjøre ren energi til en hovedsatsing i norsk utviklingspolitikk.

Matsikkerhet har havnet høyt på den internasjonale agendaen. Norsk bistand til feltet er økt og skal både bidra til å avverge humanitære kriser og styrke matsikkerheten i utviklingsland. Det innebærer blant annet å bidra til et mer klimatilpasset og klimarobust landbruk i Afrika. Dette krever en helhetlig tilnærming til arbeidet og krever at tilskuddsmidler fra ulike poster virker sammen.

EØS-finansieringsordningene

Implementeringen av programmene vil fortsatt være hovedfokus. Totalt er det forventet at mottakerlandene årlig skal produsere 86 000 MWh med fornybar energi. Dette tilsvarer det årlige privatforbruket til om lag 5 100 husstander i Norge. Det årlige CO₂-utslippet i EØS-landene forventes å bli redusert med 980 000 tonn. Det tilsvarer det årlige utslippet til om lag 566 000 biler. Forventet årlig resultat fra energisparing er 810 000 MWh, noe som tilsvarer forbruket til rundt 30 000 hustander i Norge. Det vil i tillegg gjennomføres omfattende informasjonskampanjer for å øke forståelsen av klimaendringene og nødvendige tiltak.

11 Kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken

En likestilt verden er en rettferdig verden. Dette ligger til grunn for regjeringens satsing på likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken. En rettferdig verden er en likestilt verden: Handlingsplan for kvinners rettigheter og kjønnslikestilling i Norges utenriks- og utviklingspolitikk (2023–2030) ble lansert høsten 2023. Kjønnslikestilling handler om en rettferdig fordeling av makt, innflytelse og ressurser mellom jenter, kvinner, gutter, menn og personer som bryter med binære normer for kjønn og seksualitet. Patriarkalske maktstrukturer og restriktive kjønnsnormer basert på bl.a. kulturelle og religiøse tradisjoner fører til systematiske og strukturelle ulikheter mellom kjønnene. Gjennom handlingsplanen vil regjeringen bidra til endring av normer og maktrelasjoner og styrking av kvinners individuelle og kollektive påvirkningskraft og beslutningsmyndighet.

Kvinners rett til å bestemme over egen kropp er en av seks hovedsatsinger i utviklingspolitikken. Denne retten er under økende press internasjonalt. Høyreradikale krefter og religiøst motiverte organisasjoner og allianser fremmer ofte en konservativ agenda når det gjelder likestilling. De mener at familie og tradisjonelle verdier er truet av land og grupper som fremmer kjønnslikestilling. De er godt organisert og har solid finansiering. Det mobiliseres spesielt mot seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), inklusive abortrettigheter, seksualitetsundervisning og skeives rettigheter. Norge møter motstanden både i enkeltland, der rettighetene skal gjennomføres, og i FN-systemet og andre multilaterale fora, der normative rammeverk forhandles. Norge, sammen med andre likesinnede land, arbeider for å bidra til å bevare oppnådd enighet om kvinners rettigheter i internasjonale fora som FNs kvinnekommisjon og FNs befolkningskommisjon.

Effektene av covid-19 førte til reversering av framgangen i fattigdomsreduksjon i mange land, og forsterket ulikhetene mellom kjønnene. Likeledes rammer effektene av angrepskrigen mot Ukraina med økte globale matvare- og energipriser kvinner hardere enn menn. Beregninger fra FN anslår at minst 388 millioner kvinner og jenter levde i ekstrem fattigdom i 2022. Seksuell og kjønnsbasert vold øker, ikke minst i områder preget av konflikt. Dette rammer også skeive. Mødre- og spedbarnsdødelighet, uønskede graviditeter, farlige aborter og barneekteskap har også økt.

Klimaendringer bidrar til å forsterke disse kjønnsforskjellene. Kvinner har gjennomgående mindre tilgang til ressurser, inkludert eiendom, inntekt, kreditt, teknologi, utdanning og opplæring. De har også mindre innflytelse på, og lavere deltakelse i, politiske beslutningsprosesser som er avgjørende for tilpasning til klimaendringene. Norge har forpliktet seg til å bidra til at kvinner i større grad inkluderes i slike prosesser, både nasjonalt og internasjonalt.

Digital teknologi får stadig større betydning for livene våre. Kvinner drar nytte av digital teknologi og en rekke enkeltprosjekter har vist seg å være effektive i å øke jenters og kvinners digitale kompetanse og samfunnsdeltakelse. Globale tall viser likevel at den digitale utviklingen har bidratt til å opprettholde og skape nye sosioøkonomiske, kulturelle og kjønnsmessige skillelinjer som begrenser kvinners muligheter. Jenter og kvinner har mindre tilgang og lavere digital kompetanse enn gutter og menn. Kvinner utsettes i stadig større grad for vold i form av overvåkning, hets og overgrep som springer ut av digital teknologi og digitale verktøy. Kvinner med nedsatt funksjonsevne, fra etniske minoriteter og marginaliserte grupper er mer utsatte. Likestilling og kvinners deltakelse prioriteres i norsk innsats for digitalisering for utvikling.

Kvinneorganisasjoner og menneskerettighetsforsvarere er viktige samarbeidspartnere for å fremme jenters og kvinners deltakelse på alle områder av samfunnet. De kjemper for kvinners rett til å ta beslutninger som angår egne liv, økonomisk uavhengighet og politisk deltakelse. Dialog og samarbeid med religiøse ledere og trosbaserte organisasjoner og nettverk som kan bidra til å fremme progressive stemmer, er også viktig for å fremme kjønnslikestilling.

Regjeringen har et mål om at minst 50 pst. av all bilateral bistand skal ha likestilling som hoved- eller delmål. Det omfatter spesifikke likestillingstiltak, inkludert støtte til arbeidet med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). Det innebærer også et kjønnsperspektiv i all bistand, inkludert de store satsingene som klima, ren energi, matsikkerhet, helse, utdanning og i arbeidet for et rettferdig arbeidsliv.

Statistikken nedenfor illustrerer utviklingen for perioden 2018–2022 i bruken av likestillingsmarkøren til OECDs utviklingskomité (DAC). Tabellen viser en økning i volum fra 11,4 mrd. kroner i 2021 til 12,9 mrd. kroner i 2022. Prosentvis er det en nedgang fra 41 pst. i 2021 til 35 pst. i 2022. Dette skyldes hovedsakelig den store økningen i bistandsbudsjettet knyttet til støtte til Ukraina og utgifter til flyktninger i Norge.

Forstørr bilde

¹ Øremerket bistand markert med likestillingsmarkøren som hoved- eller delmål. Kjernestøtte til multilaterale organisasjoner og administrasjon av bistandsforvaltningen er ikke inkludert, ettersom denne støtten ikke kan markeres med policymarkører.

Likestilling er også prioritert i det europeiske samarbeidet. Under EØS-midlene for 2014–2021 (jf. kap. 117 EØS-finansieringsordningene) er det to programområder som direkte fremmer likestilling; harmonisering av arbeidsliv og familie, og bekjempelse av vold i nære relasjoner og kjønnsbasert vold. Det er tildelt 35. mill. euro til likestillingsformål innen disse programområdene. Flere andre programområder i EØS-finansieringsordningene inkluderer også likestillingskomponenter. Dette gjelder bl.a. innenfor justissektoren, næringsliv og innovasjon, forskning og utdanning, helse, lokalutvikling, menneskerettigheter, inkludering av rom-folk og migrasjon. Sivilsamfunnsfondene omfatter likestilling som et viktig område for støtte til frivillige organisasjoner, og kvinner er en av flere målgrupper for det regionale sysselsettingsfondet for unge. Også LHBT+-organisasjoner er en målgruppe for sivilsamfunnsfondene. Så langt er det bevilget nærmere 47 mill. euro til kvinner- og likestillingsformål innenfor disse programområdene.

Nedenfor beskrives resultater på prioriterte innsatser i regjeringens arbeid med kjønnslikestilling i utenriks- og utviklingspolitikken.

Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter

Norge støttet tilgangen til jenters og kvinners rett til å bestemme over egen kropp gjennom multilaterale organisasjoner og internasjonale og nasjonale sivilt samfunnsorganisasjoner. Norge bidro til å øke tilgang til prevensjonsmidler og familieplanlegging gjennom UNFPA, International Planned Parenthood Federation (IPPF) og MSI Reproductive Choices (MSI). Den globale finansieringsfasiliteten for kvinners, barns og ungdoms helse har over en femårsperiode bidratt til at 25 millioner flere unge jenter og kvinner har fått tilgang på tjenester innen prevensjon og andre SRHR-tjenester. UNFPAs arbeid bidro i 2022 til at 13,3 millioner uønskede graviditeter ble unngått. Bruk av prevensjonsmidler er beregnet til å ha forhindret 3,7 millioner utrygge aborter. Samtidig har antall tenåringsgraviditeter økt de siste årene, blant annet som følge av nedstengingen av helsetjenester og skoler, samt redusert finansiering.

Seksualitetsundervisning i og utenfor skolen er viktig for unges kunnskap om SRHR, mangfold og likestilling. UNFPAs program om seksualitetsundervisning utenfor skolen nådde og involverte urfolksungdom, unge som lever med hiv, unge med funksjonsnedsettelser og skeiv ungdom i Colombia, Etiopia, Ghana og Malawi. Gjennom UNESCO bidro Norge til at 4,8 millioner elever i skoler i over 40 land fikk seksualitetsundervising, inkludert undervisning om hiv. Flere enn 60 millioner ungdom i og utenfor skolen ble, via globale medieplattformer, nådd med informasjon om helhetlig seksualitetsundervisning.

Sivilsamfunnsorganisasjoner bidro til kapasitetsbygging i helsevesenet og økt tilbud av ungdomsvennlige seksuelle og reproduktive helsetjenester. Deres pådriverarbeid førte også til styrking av formelle rettigheter innen SRHR og likestilling. Paraplyorganisasjonen Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS) bidro f.eks. i perioden 2019–2022 til at mer enn 8 500 kvinner og jenter fikk tilgang til trygg abort, grunnleggende helsetjenester og rettshjelp.

Kvinners deltakelse i innsats for matsikkerhet, klima og energi

Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) vil det å fjerne kjønnsforskjeller i matsystemene kunne bidra til 1 mrd. USD ekstra i globalt bruttonasjonalprodukt. I tillegg vil det redusere antallet mennesker som lever med usikker tilgang til mat med 45 millioner.

I regjeringens strategi Kraftsamling mot svolt, som ble lansert høsten 2022, legges det vekt på å styrke kvinnene som matprodusenter og som aktører i hele verdikjeden og i matsystemene. Norge støtter blant annet et felles FN-program, Rural Women Economic Empowerment (RWEE). Programmet fokuserer på småskala kvinnelige bønder i Niger, Nepal, Rwanda, flere Stillehavsøyer, Tanzania og Tunisia. Hele husstander inkluderes i programmets aktiviteter. En evaluering dokumenterte at programmet har bidratt til bedre levekår for kvinnene og deres familier, herunder bedre ernæring, økte inntekter, endringer i sosiale normer og økt selvtillit hos kvinnene.

Innen miljø- og klimainnsats har Norges partnerne jobbet for kvinners rettigheter og likestilling både gjennom integrerte og målrettede innsatser. I Togo og Mosambik fikk 25 000 kvinner og deres barn bedre helse pga. mye mindre røyk fra forurensende ovner. Dette var resultatet av Naturvernforbundets innsats for å forbedre vedovner i de to landene. En ny avtale med UNDP om opplæring til klimaforhandlere skal bidra til å øke representasjon av særlig kvinner fra det globale sør i klimaforhandlinger.

Flyktninghjelpens program NORCAP integrerer likestillingshensyn i tiltak som skal gi energitilgang til flyktninger og interne fordrevne. 58 pst. av de som deltok i utformingen av energitjenester i 2022 var kvinner. Gjennom NORCAP Accelerator-programmet økte andelen kvinnelige energieksperter fra 14 pst. i 2019 til 38 pst. i 2022. Utfordringen med manglende kvinnelige søkere til ekspertstillinger er forklaringen på at andelen ikke er økt som planlagt.

Norsk samarbeid om stipendordninger for mastergrader i miljøvennlig vannkraft ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) bidro til at åtte kvinner gjennomførte utdanning mellom 2019 og 2022. Kjønnsbalansen i opptaket begrenses av få kvinnelige søkere.

Jenters rett til utdanning

Gjennom støtte til UNICEFs globale utdanningsinnsats, bidro Norge i 2022 til at 37,9 millioner barn som ikke gikk på skolen, fikk tilgang til utdanning. Av disse var 49 pst. jenter. Norge har også støttet UNICEF i arbeidet med å bidra til inkluderende kvalitetsutdanning for 3 millioner jenter og gutter i 18 land gjennom kjønnstransformativ undervisning. I ti land har jenter og kvinner forbedret sine digitale ferdigheter og fått muligheter til utdanning i vitenskap, teknologi, ingeniør og matematikk.

Gjennom støtte til fondet for utdanning i krise og konflikt, Education Cannot Wait (ECW), bidro Norge til at vel 4,1 millioner barn og unge inkludert flyktninger og internt fordrevne i 30 land fikk støtte til utdanningstiltak i 2022. Av disse var 50 pst. jenter. ECW har i 2022 blant annet bidratt til opplæring av vel 72 000 lærere hvorav 50 pst. av hvert kjønn, tilgang til læremateriale for vel 2 millioner barn og unge og tilgang til skolemat for vel 319 000 barn.

Støtte til Programmet for yrkesopplæring og sysselsetting i Ghana, Kenya, Mosambik, Tanzania og Uganda bidro til at 43 000 personer fikk opplæring og 13 900 personer kom i arbeid. Kvinneandelen var henholdsvis 39 pst. og 34 pst.

I Malawi bidro UNICEF med norsk støtte til at over 2,4 millioner barn og unge, hvorav 1,5 millioner jenter fikk tilgang til utdanning, inkludert i kriser.

Kvinners politiske rettigheter og deltakelse

Norge arbeidet i FNs sikkerhetsråd for å øke andelen kvinner på alle nivåer av freds- og forsoningsprosesser, gjennomføring av fredsavtaler, og i operasjoner og oppdrag. Norge jobbet systematisk for mer kontekstspesifikke og konkrete referanser til kvinners deltakelse i fred- og sikkerhetsprosesser i mandatene til FNs fredsoperasjoner i blant annet UNAMA (Afghanistan), MONUSCO (DR Kongo) og UNMISS (Sør-Sudan), og i resolusjonen om fredsoperasjoner i overgangsfaser (S/RES/2594). Norge sørget også for at represalier mot kvinnelige fredsbyggere og menneskerettighetsforsvarere for deres engasjement i freds- og sikkerhetsprosesser formelt ble satt på Sikkerhetsrådets agenda, og støtter oppfølging av dette gjennom bidrag til Women, Peace and Humanitarian Fund.

Norge har gjennom engasjement i freds- og forsoningsprosesser støttet opprettelsen av nye dialoginitiativer, inkluderende fredsprosesser og utarbeidelse av nye nasjonale handlingsplaner. Gode eksempler er handlingsplanene for Jemen og Jordan.

Norge støtter NHOs program Female Future, et lederutviklingsprogram for kvinner. I 2022 fullførte 86 pst. av kvinnene i Tanzanias parlament kurs gjennom programmet. Dette har forbedret og økt kvinnenes selvbevissthet, aktive deltakelse i parlamentet og lederengasjement.

I Tanzania bidro også støtte til Pastoral Women’s Council med å styrke kvinners politiske deltakelse gjennom bedre tilgang til inntekter, naturressurser og beslutningsprosesser i Ngorongoro og Longido-distriktene. I 2022 fikk 202 kvinnegrupper tilgang til mikrokredittjenester og 177 kvinner vant politiske tillitsverv på landsby- og distriktsnivå.

Kvinners økonomiske rettigheter og deltakelse

Norge har, i samarbeid med de andre nordiske landene, vært en sentral pådriver for å styrke utviklingsbankenes bidrag for å legge til rette for deltakelse i produktiv og finansiell sektor, styrke kvinners myndiggjøring og lederskap, sikre tilgang til finansiering for kvinnelige entreprenører, og styrke kvinners kunnskap og kompetanse innen forretningsvirksomhet. Betydelige resultater er oppnådd det siste tiåret innen kvinners økonomiske rettigheter, samtidig som det er begrenset fremgang i å lukke kjønnsforskjeller på områder som tilgang til produktive ressurser som landrettigheter, bolig, teknologi og finansielle tjenester.

I samarbeid med International Finance Corporation (IFC), har Norge bidratt til å støtte rådgivning knyttet til utarbeidelse av kjønnsnøytrale lover, for å fremme økt deltakelse av kvinner i økonomien gjennom Verdensbankens «Women, Business and the Law» program. Women Entrepreneurs Finance Initiative (We-Fi) har også bidratt til å redusere gapet mellom kvinners og menns økonomiske deltakelse ved å bistå med lovreformarbeid og låneordninger til kvinnelige entreprenører. Siden oppstart i 2018 har We-Fi bistått over 50 000 små og mellomstore bedrifter eid av kvinner (WSMEs) i 60 land, hvorav 68 pst. er lavinntektsland5. Mer enn 40 000 WSME-er har fått økt tilgang til finansiering. Fondet har en mobiliseringsratio på 1:10, som betyr at for hver krone Norge investerer, så mobiliserer de multilaterale utviklingsbankene 10 kroner.

Norfund – Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland – er vårt viktigste virkemiddel for næringsutvikling og jobbskaping. Fondet er opptatt av likestilling i egen organisasjon, i de virksomhetene de investerer og i tilskuddsordningen Business Support Program. Eksempelvis støttet denne ordningen programmet Equity Bank`s Entrepreneurship, som hjelper mikro, små- og mellomstore bedrifter til å kunne vokse. Norfund krever at minst 50 pst. av deltakerne er kvinner, eller foretak eid av kvinner.

Norfund samler årlig data fra alle porteføljeselskaper, brutt ned på kjønn, slik at man kan analysere investeringer i et likestillingsperspektiv, på selskaps- og porteføljenivå. I 2022 økte andelen kvinnelige sysselsatte i porteføljeselskapene med 11 200, eller nærmere 10 pst. (dette gjelder kun i selskaper som har rapportert to år på rad). Samme tall for 2021 var 3 300 jobber og 3 pst. vekst.

I Pakistan har støtte gjennom UN Women gitt opplæring til over 3500 hjemmearbeidende kvinner, og bidratt til å forberede politiske og rettslige vedtak som sikrer rettighetene til kvinner som arbeidere hjemmefra.

Gjennom samarbeid med sivilsamfunnspartnere har CARE Norge over lengre tid engasjert seg i arbeidet med spare- og lånegrupper i flere land. Norsk støtte til deres arbeid i Rwanda har over tid resultert i nesten 40 000 slike grupper, med over 1 million medlemmer. I 2022 sparte medlemmene til sammen 25 mill. USD og lånte 22 mill. USD. 38 pst. av medlemmene har etablert egne bankkontoer, og 59 pst. har fått tilgang til formelle finansielle tjenester.

Gjennom EØS-midlene er det satt av 6 mill. euro til et bredt likestillingsprogram i Portugal for å fremme likelønn og motvirke stereotypier og kjønnsdeling i utdanning, opplæring og arbeidsliv.

Et liv fritt for vold og skadelige skikker

Støtte til FNs fellesprogrammer mot kjønnslemlestelse og barneekteskap var sentralt i arbeidet mot skadelige skikker. Gjennom en helhetlig og tverrsektoriell tilnærming, som retter seg mot alle nivåer i samfunnet, bidro norsk støtte til at 14 av 17 land i fellesprogrammet nå har lover som forbyr kjønnslemlestelse, og tilhørende nasjonale handlingsplaner som enten er igangsatt eller under utvikling. I Egypt, Kenya og Mauritania rapporteres det om nedgang i antall tilfeller i 2022.

Det globale programmet mot barneekteskap engasjerte over 6 millioner unge jenter gjennom fokus på livsmestring og helhetlig seksualitetsundervisning. I samme periode ble 94 retningslinjer eller juridiske instrumenter utarbeidet, foreslått eller vedtatt på nasjonalt og sub-nasjonalt nivå. Av disse har 28 blitt vedtatt. I Zambia var det globale programmet sentralt i utviklingen av ny lovgivning for barn som ble vedtatt i august 2022. (The Children’s Code Act)

Norsk støtte til FN-fondet Trust Fund to End Violence against Women, bidro til å støtte 186 kvinneledete, lokale sivilsamfunnsorganisasjoner i 70 land og territorier. Fondet har gitt støtte til kvinner som er særlig utsatt som følge av klimaendringer, ekstrem fattigdom, konflikt og tilbakegang i kvinners rettigheter. Fondet jobber på tvers av nasjonale myndigheter, sivilsamfunnsorganisasjoner, FN og med voldsofre.

I krig og konflikt utsettes jenter og kvinner, men også gutter, menn og seksuelle minoriteter for seksualisert vold som gir lidelse for den enkelte, og som virker destabiliserende for lokalsamfunn. Norge har tatt internasjonalt lederskap i bekjempelse av seksualisert og kjønnsbasert vold (SGVB). Fokus har vært på etterlevelse av relevante folkerettslige forpliktelser, forebygging og å fremme økt beskyttelse, sikre bedre SGBV-tjenester, samt å bedre tilgangen til seksuelle og reproduktive helsetjenester i humanitære kriser. Norge jobbet systematisk for å styrke Sikkerhetsrådets arbeid på disse områdene. Dette bidro til styrket språk om SGBV og konfliktrelatert seksuell vold i flere resolusjoner og mandater for FNs fredsbevarende operasjoner. I 2022 bidro Norge med i underkant av 400 mill. kroner fra det humanitære budsjettet til bekjempelse av seksualisert og kjønnsbasert vold, inkludert i Ukraina-responsen. Norges viktigste partnere var den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC), norske humanitære organisasjoner, med Kirkens nødhjelp i spissen, samt FN, inkludert en ny flerårig avtale med FNs befolkningsfond (UNFPA). Norske midler har spesielt gått til Afghanistan, Etiopia, Irak, Jemen, Jordan, Sahel, Tsjadsjøregionen, Syria samt Ukraina og berørte naboland. Gjennom norsk støtte til FN har millioner av overlevende etter kjønnsbasert vold fått tilgang til tjenester i mer enn 12 000 trygge områder støttet av UNFPA i 38 land.

Også utviklingsbankene bidrar betydelig i arbeidet mot kjønnsbasert vold. Verdensbanken støtter overlevende fra kjønnsbasert vold, arbeider med forebygging og med datasamling i partnerskap med andre aktører, inkludert lokale partnere. Arbeidet mot kjønnsbasert vold integreres i økende grad i storskalaprosjekter på tvers av ulike sektorer. Verdensbankens kjønnsdataportal gjør data om vold mot kvinner i 161 land tilgjengelig for beslutningstakere over hele verden.

Gjennom ambassadene i bl.a. Etiopia, Indonesia, Mali, Sri Lanka og Tanzania er det gitt støtte til å forebygge vold mot kvinner, styrke lovgiving og gi tilbud til kvinner som er utsatt for kjønnsbasert vold.

Gjennom EØS-midlene er det avsatt om lag 28 mill. euro til innsats mot kjønnsbasert vold og vold i nære relasjoner i Estland, Latvia, Litauen, Polen, Portugal, Romania, Slovakia og Tsjekkia. Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner, Istanbul-konvensjonen, ligger til grunn for programmene, og det er etablert et nettverk, Synergy, for involverte aktører i mottaker- og giverlandene.

12 Likestilling og ikke-diskriminering i utenrikstjenesten

Overordnede mål

Utenrikstjenesten har som strategisk mål å være en arbeidsplass som rekrutterer, utvikler og beholder dyktige medarbeidere uavhengig av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene. Det er også forbudt å diskriminere på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon eller alder, samt arbeidstaker som arbeider deltid eller er midlertidig.

Utenrikstjenestens personalpolitikk skal i samsvar med lovpålagte krav, bidra til at alle medarbeidere har like reelle muligheter til faglig, personlig og karrieremessig utvikling og til å bruke sin kompetanse. Likestilling og mangfold skal være integrert i hele departementets virksomhet og gjøres relevant i alle organisasjonsledd og på alle nivåer.

Kjønnsfordeling i Utenriksdepartementet

Mål

Det er departementets mål å ha en god kjønnsfordeling på alle nivåer og stillingskategorier.

Tilstandsrapport

Den overordnete kjønnsfordelingen viser en overvekt av kvinner i tjenesten samlet og i departementet.

Prosentvis andel kvinnelige ledere i utenrikstjenesten totalt er 54 pst. i 2022.

Tiltak

Antallet kvinner som søker stasjonssjefstillinger har hatt en positiv utvikling siste årene og ved utgangen av 2022 var 45 pst. av stasjonssjefene ved Norges utenriksstasjoner kvinner. Utenriksdepartementet vil fortsatt benytte tiltak for å opprettholde en god kjønnsbalanse i lederstillingene, herunder motivere kvalifiserte kvinner til å søke flere stasjonssjefsstillinger.

Lønn

Mål

Utenriksdepartementet har konkrete mål om kjønnsbalanse og likelønn, bl.a. i lønnspolitisk dokument og personalpolitisk dokument. Likestilling og mangfold skal være integrert i hele utenrikstjenesten og gjøres relevant i alle organisasjonsledd og på alle nivåer. Dette skal gjelde alle medarbeidere og skal bl.a. omfatte lønnsutvikling. Det skal ikke utvikle seg ubegrunnede lønnsforskjeller. Formuleringene er i tråd med bestemmelsene i likestillings- og diskrimineringsloven.

Tilstandsrapport

Arbeidsgiver utarbeider kjønnsdelt lønnsstatistikk fordelt på stillingskategorier før og etter lokale lønnsforhandlinger.

Totalt sett har menn noe høyere lønn enn kvinner, men det er små forskjeller innen de forskjellige stillingskodene. Generelt kan lønnsforskjellen forklares med at menn fortsatt har noe lenger tjenestetid enn kvinner, spesielt på høyeste ledernivå. Dette forholdet er i endring, ettersom antallet kvinner med ledererfaring øker.

Hovedsakelig skjer lønnsdannelsen i de lokale lønnsforhandlingene, der de fleste får sin lønnsutvikling.

Permisjoner/Fravær

Tilstandsrapport

Menn i utenrikstjenesten tar ut fedrekvoten under hjemmetjeneste, men ikke alltid under utestasjonering når mor f.eks. mangler rettigheter til permisjon og heller ikke oppfyller aktivitetskravet. Menn tar ofte ut mindre av fellesperioden.

Kvinner har et høyere sykefravær enn menn, men det totale sykefraværet er lavt og departementet ser ikke behov for konkrete tiltak som retter seg spesielt mot kvinner. Sykefraværet på individnivå følges opp i tråd med aktuelt (IA-avtalen, annet) regelverk og lovpålagte krav om tett oppfølging. Bedre opplæring av ledere og digitale løsninger gjør oppfølgingsarbeidet og kontakten med den sykemeldte raskere og enklere.

Ansettelsesforhold

1 pst. av stillingene i utenrikstjenesten er deltidsstillinger. Av disse er de fleste kvinner. Bakgrunnen for deltidsarbeidet er bl.a. kombinasjon av AFP med arbeid, helsemessige utfordringer eller studenter som arbeider deltid. Ingen medarbeidere er pålagt deltid. Gitt det lave antallet deltidsstillinger anses det ikke nødvendig å iverksette tiltak på dette området.

Mål

Utenriksdepartementet har som mål at bruken av midlertidige stillinger skal begrenses til det som følger av utenrikstjenestens særtrekk.

Tilstandsrapport

Som en følge av blant annet rotasjonsordningen og gruppeopptakene er 15 pst. av stillingene i utenrikstjenesten midlertidige. Dette gjelder i hovedsak personer som tilsettes fra andre offentlige etater/departementer i spesialiststillinger på en utenriksstasjon og som har permisjon fra egen etat mens de arbeider i en stilling med normert tjenestetid ute. Hovedtyngden av tilsatte i disse stillingene har altså fast arbeid i andre statlige virksomheter, og spesialutsendingene ved utenriksstasjonene utgjør eksempelvis en stor andel av denne gruppen. Ved gruppeopptakene av aspiranter og administrativt personell til utenrikstjenesten går de tilsatte gjennom en opplæringsperiode og blir fast ansatte ved utløpet av opplæringen. Kvinner utgjør et lite mindretall av de som er midlertidig ansatt i utenrikstjenesten.

Tiltak

Utenriksdepartementet legger stor vekt på å begrense bruken av reelle midlertidige stillinger.

Mangfold

Utenriksdepartementet har som personalpolitisk mål å sikre at utenrikstjenesten gjenspeiler mangfoldet i befolkningen. Departementet ønsker medarbeidere med ulike kompetanser, livserfaringer og perspektiver for å bidra til en best mulig oppgaveløsning. Et viktig element i dette arbeidet er at Utenriksdepartementets eksterne utlysningstekster er utformet slik at de er inkluderende og at departementet aktivt anmoder søkere om å informere om at de er i målgruppen. Dette gjelder også for Utenriksdepartementets to underliggende etater, Norad og Norec. Dersom det er kvalifiserte søkere med funksjonsnedsettelse, hull i CV-en eller innvandrerbakgrunn, skal minst én søker i hver av disse gruppene innkalles til intervju. Departementet ønsker å tilrettelegge for medarbeidere som har behov for det. En utfordring er at medarbeidere, som rekrutteres til utenrikstjenesten, vil veksle mellom tjeneste i Oslo og utlandet. De fleste stillingene ved utenriksstasjonene krever god fysisk og psykisk helse, noe som er spesielt viktig i en krise- og beredskapssammenheng. Det betyr at forholdene ved ulike utenriksstasjoner, der tilrettelegging ikke er fullt ut gjennomført, vil kunne variere for medarbeidere med nedsatt funksjonsevne.

Alle ansatte i utenrikstjenesten må sikkerhetsklareres. Dette vanskeliggjør mangfoldsarbeidet i utenrikstjenesten ettersom det dessverre viser seg mer utfordrende for kandidater med hull i CV-en og personer med flerkulturell bakgrunn å bli sikkerhetsklarert. I 2022 ble det ansatt totalt 134 nye personer i Utenriksdepartementet, Norad og Norec. Av disse var det fem personer med flerkulturell bakgrunn, og to med funksjonsnedsettelse eller hull i CV-en.

Norad – likestillingsredegjørelse

Norec – likestillingsredegjørelse

13 Redegjørelse for likestilling som offentlig myndighet

I Utenriksdepartementet skal arbeidet med likestilling og ikke-diskriminering være integrert i hele departementets virksomhet og gjøres relevant i alle organisasjonsledd og på alle nivåer. Fremme av likestilling og ikke-diskriminering er en sentral del av departementets virksomhet. Dette arbeidet foregår ved bruk av ulike virkemidler og på ulike arenaer. Det framgår av utenrikstjenestens virksomhetsstrategi for perioden 2022-2025 – Strategi 25, at tjenesten skal ha fokus på likestilling og mangfold.

Likestilling i bistanden

Norsk bistand skal være rettighetsbasert og fremme likestilling. Å styrke kvinners rett til å bestemme over egen kropp er et av regjeringens seks satsingsområder i utviklingspolitikken. Likestilling skal også integreres i øvrig bistand.

Det er et mål at minst 50 pst. av norsk bilateral bistand skal støtte kjønnslikestilling. Bistandsstatistikken for 2022 viser at volumet økte, men prosentandelen gikk ned, hovedsakelig på grunn av den store økningen i bistandsbudsjettet knyttet til støtte til Ukraina og utgifter til flyktninger i Norge. Dette er omtalt i del III, kapittel 12 Kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken. I dette kapitlet omtales også kjønnslikestilling i ulike tematiske bistandsinnsatser. Kjønnslikestilling er videre et tverrgående hensyn i all bistand. I tillegg kommer en målrettet satsing på kvinners rettigheter og likestilling, slik det framkommer under omtale av kap. 164 Likestilling.

Utenriksstasjonene, som har ansvar for storparten av den bilaterale delen av norsk bistand, jobber strategisk med partnere om kvinners rettigheter og likestilling. Likestillingsspørsmål er en integrert del av dialogen med partnere om nye initiativer og i oppfølgingen av løpende samarbeid. Interne strategier har kvinners rettigheter og likestilling som klar prioritering. Bekjempelse av vold mot kvinner, inkludert konfliktrelatert seksualisert vold, er et satsingsområde i flere land. Innsatsen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter løftes som særlig prioritering i likestillingsarbeidet. Norge har videre tatt en rolle i å øke bevisstheten om menns rolle for likestilling. Utenriksstasjonene er aktive i å profilere og løfte lokale likestillingstiltak og -samarbeid, ofte i nordisk krets.

Innsats for å fremme likestilling og bekjempe diskriminering er høyt prioritert i den målrettede satsingen på menneskerettigheter, slik det framkommer i omtalen av kap. 152 Menneskerettigheter. Dette inkluderer særskilte tiltak og satsinger for å bekjempe diskriminering ut fra kjønn, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Likeledes er det et målrettet arbeid for å styrke rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen la i 2022 frem en egen strategi for dette, Likestilling for alle – Styrket innsats for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i utviklingspolitikken (2022–2025). Arbeidet for tros- og livssynsfrihet inkluderer et særlig fokus på beskyttelse av religiøse minoriteter. Norge spiller også en aktiv rolle internasjonalt for urfolks rettigheter.

Innsats for å fremme kvinners rettigheter og likestilling er en integrert del av de tematiske menneskerettighetssatsingene. Eksempelvis innen arbeidet med ytringsfrihet er opplæring av kvinnelige journalister, både med sikte på profesjonalisering og rettet mot deres sikkerhet, høyt prioritert. Likeledes er det et sterkt fokus på støtte til og beskyttelse av kvinnelige menneskerettighetsforsvarere innenfor satsingen på menneskerettighetsforsvarere.

Mange av utenriksstasjonene samarbeider med en rekke lokale menneskerettighetsorganisasjoner som jobber mot diskriminering basert på seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Utenriksstasjonene har et langsiktig og strategisk perspektiv på innsatsen for å skape større aksept for universelle menneskerettigheter.

Freds- og forsoningsarbeid

I freds- og forsoningsarbeidet vektlegges prinsipper og mål om likestilling og ikke-diskriminering i alle prosesser og arbeid der Norge er involvert. Interseksjonalitet blir vektlagt og analysert i arbeidet og kjønnsperspektivet ivaretas i alle stadier av en fredsprosess. Kjønnssensitive konfliktanalyser blir systematisk utarbeidet, og setter fokus på hvordan konflikt påvirker ulike grupper, barrierer og tiltak for kjønnsbalanse i deltakelse, samt hvordan man best kan ivareta kjønnsperspektivet i fredsavtaler.

Humanitært arbeid

Kvinners rettigheter og likestilling gjenspeiles også i den humanitære innsatsen. I tråd med den humanitære strategien legger Utenriksdepartementet særlig vekt på beskyttelse av sårbare grupper, inkludert religiøse og seksuelle minoriteter, barn, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Som beskrevet i omtalen av kap. 150 Humanitær bistand post 70 Nødhjelp og humanitær bistand, har beskyttelse mot seksualisert og kjønnsbasert vold høy prioritet i den norske humanitære innsatsen. Norge jobber for å fremme forebygging og respons, sikre bedre tjenester i arbeidet mot seksualisert og kjønnsbasert vold, etterlevelse av relevante folkerettslige forpliktelser, samt å bedre tilgangen til seksuelle og reproduktive helsetjenester i humanitære kriser. Dette er synliggjort gjennom oppfølgingen av Norges nylige medlemskap i Sikkerhetsrådet og den internasjonale konferansen i Oslo om bekjempelse av seksualisert og kjønnsbasert vold i 2019. Alle partnerorganisasjoner må rapportere om integreringen av kjønnsperspektivet i sitt arbeid og oppgi kjønnsdelt data i rapporteringen til Utenriksdepartementet, der det er mulig.

Utenriksdepartementet legger også stor vekt på forebygging og oppfølging av seksuell utnyttelse og overgrep i dialogen med humanitære partnerorganisasjoner.

Likestilling og ikke-diskriminering i sikkerhetspolitikken

Utenriksdepartementet legger vekt på å følge opp handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet. Den nye handlingsplanen gjelder perioden 2023 til 2030. Planen er blant annet relevant for departementets arbeid med internasjonale fredsoperasjoner og dertil hørende prosesser i FN og NATO. Utenriksdepartementet har en egen spesialrepresentant for kvinner, fred og sikkerhet som arbeider for å styrke kvinners rolle i all innsats for fred og sikkerhet.

Norge er en aktiv pådriver i FNs og NATOs arbeid for kvinner, fred og sikkerhet. Regjeringen støtter også FN-sekretariatets arbeid med å sikre at kvinner og menns ulike behov vektlegges i planlegging og gjennomføring av operasjoner, og at personellet forholder seg aktivt både til kvinner og menn i vertslandet i all innsats for å legge til rette for langsiktig stabilitet og utvikling. I tillegg støtter Norge Canadas Elsie-initiativ for å øke andelen kvinner som deltar i FNs fredsoperasjoner.

Innenfor global sikkerhet og nedrustning støttes tiltak direkte rettet mot kvinner. Årsaken er at kvinner kan være viktige endringsagenter mot radikalisering, voldelig ekstremisme og organisert kriminalitet. Tiltakene skal også sikre at kvinner kjenner sine rettigheter i møte med ekstremisme. Kjønnsperspektivet står sentralt i Norges arbeid med nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet. I perioden da Norge satt i FNs sikkerhetsråd ble mandatet i 1540-komiteen utvidet til å omfatte kvinners fulle og meningsfulle deltakelse i alle aktiviteter. Kjønnsperspektivet kan øke forståelsen for at kvinner og jenter kan påvirkes på ulikt vis ved bruk av kjernefysiske, biologiske og kjemiske våpen. Kjønnsbalansen er også ivaretatt i Norges delegasjoner til møter og konferanser innen nedrustning og ikke-spredning.

Fremme av likestilling og ikke-diskriminering gjennom tilskuddsforvaltningen

Universelle menneskerettigheter som likeverd for alle uansett alder, etnisitet, funksjonsnedsettelse eller seksuell legning, og kvinners rettigheter og likestilling, er tverrgående hensyn i utviklingspolitikken. I tilskuddsforvaltningen skal det alltid vurderes om et prosjekt som støttes kan påvirke disse rettighetene negativt.

Hvis det er risiko for at prosjektet kan ha negativ innvirkning på menneskerettighetene, må konkrete risikoreduserende tiltak settes inn. I tilfeller hvor det er fare for alvorlige brudd på hensynet til kvinners rettigheter, likestilling eller menneskerettigheter, kan det være nødvendig å avslutte prosjektet eller samarbeidet med en partner. Organisasjonene som mottar tilskuddsmidler fra Utenriksdepartementet skal varsle departementet ved mistanke om seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering i utviklingssamarbeidet, enten direkte eller via ekstern varslingskanal, hvor det også kan varsles anonymt.

Norsk bistand skal være rettighetsbasert og fremme en rettighetsbasert utvikling. Med utgangspunkt i det internasjonale menneskerettighetslovverket skal bistanden bidra til å fremme bl.a. deltakelse, ikke-diskriminering og menneskelig verdighet.

EØS-finansieringsordningene

Likestilling og ikke-diskriminering inngår også som tverrgående hensyn i samarbeidet om EØS-finansieringsordningene. Det er et førende prinsipp at alle programmene som finansieres av midlene og forvaltningen av disse skal være basert på prinsippene for godt styresett, bærekraftig utvikling, likestilling og ikke-diskriminering. Polske kommuner og provinser/regioner som vedtok målrettede erklæringer mot LHBT+ eller såkalt LHBT+-ideologi ble en periode avskåret fra støtte, da de ikke lenger oppfylte målsettingene om aktivt å dele og fremme grunnleggende rettigheter og friheter. Suspensjonen ble først opphevet etter at de berørte kommunene fjernet sine erklæringer. Under EØS-midlene for 2014–2021 er det to programområder som direkte fremmer likestilling; harmonisering av arbeidsliv og familie, og bekjempelse av vold i nære relasjoner og kjønnsbasert vold. Til grunn for voldsprogrammet ligger Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, Istanbulkonvensjonen, og det er etablert et nettverk for involverte aktører i mottaker- og giverlandene. Egne komponenter for likestilling og ikke-diskriminering inngår også i flere andre programmer som mottar støtte av midlene, herunder rettsstat, justis, næringsutvikling og innovasjon, forskning, helse, menneskerettigheter, lokal utvikling, godt styresett, samt inkludering og myndiggjøring av rombefolkningen. I tillegg inngår likestilling og ikke-diskriminering som et særlig fokus i fondene for sivilt samfunn, ungdomsledighet og regionalt samarbeid.

Likestilling og ikke-diskriminering i multilaterale fora

Norge er en forkjemper for likestilling og ikke-diskriminering globalt, bl.a. gjennom vårt politiske engasjement i multilaterale fora. Norge forsvarer disse prinsippene bl.a. i forhandlinger i kvinnekommisjonen, befolkningskommisjonen og øvrige FN-fora, inkludert FNs menneskerettighetsråd. De norskledede FN-resolusjonene om menneskerettighetsforsvarere bidrar til å fremme og styrke internasjonale normer for beskyttelse av organisasjoner og personer som arbeider for å fremme menneskerettighetene til marginaliserte grupper. Dette er av relevans for alle angitte diskrimineringsgrunnlag, og kvinnelige menneskerettighetsforsvarere trekkes spesielt fram i flere av resolusjonene. Norge deltar også i en rekke koalisjoner og internasjonale initiativ for å fremme kvinners rettigheter, inkludert seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, rettigheter for LHBT+-personer, og rettighetene til tros- og livssynsminoriteter.

Kjernestøtten til henholdsvis FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) under kap. 164 Likestilling, post 71 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling, og FNs befolkningsfond (UNFPA) under kap. 164 Likestilling, post 72 FNs befolkningsfond, er særlig relevant for å motvirke diskriminering basert på kjønn, og fremme respekt for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Norge arbeider aktivt for å fremme en tydelig rettighetstilnærming i disse organisasjonenes arbeid gjennom styredeltakelse.

I Nordisk ministerråds handlingsplan for «Visjon 2030» fokuserer Ministerrådet i perioden 2021–2024 bl.a. på tillit og samhold i Norden gjennom særskilt fokus på bl.a. likestilling, inkludering og ikke-diskriminering. Fra 2020 er likestilling ett av tre tverrgående hensyn som skal være integrert i all virksomhet i regi av rådet. Nordisk ministerråd har også et eget nordisk samarbeidsprogram for likestilling (2019–2022). De nordiske utenriksministrene vedtok i 2020 å fortsette den nordiske innsatsen for kvinner, fred og sikkerhet, med sikte på full deltakelse av kvinner i konfliktforebygging og fredsarbeid. Østersjørådet har også en egen handlingsplan, «Baltic 2030 Action Plan», der likestilling inngår som ett av syv fokusområder.

Normativt arbeid

Norge arbeider for at framforhandlede konvensjoner, erklæringer, resolusjoner og andre relevante FN-dokumenter er kjønnssensitive og ikke-diskriminerende. Likestilling og inkludering er viktige prioriteter for Norge som medlem av FNs generalforsamling og er nedfelt i hovedinstruksen og komitéinstrukser.

Likestilling i internasjonale organisasjoner

Norge arbeider for likestilling og ikke-diskriminering når det gjelder rekruttering og personalbehandling i FNs sekretariat og mange organisasjoner, og i de internasjonale utviklingsbankene. Dette gjør vi løpende gjennom styrearbeid, årlige møter, resolusjonsforhandlinger og annen kontakt med de forskjellige organisasjonene.

Konsulær bistand

Utenrikstjenesten har et grunnleggende prinsipp om likebehandling i den konsulære bistanden som ytes norske borgere i utlandet. Alle konsulære saker er forskjellige, og det er ikke mulig eller riktig å håndtere alle saker på samme måte. Samtidig skal forskjellsbehandling på grunn av eksempelvis etnisk bakgrunn, kjønn, religiøs tilhørighet eller seksuell legning ikke finne sted. Likebehandlingsprinsippet er nedfelt i instruksverk for konsulær saksbehandling i utenrikstjenesten.

Integreringsrådgivere, som er utplassert ved enkelte norske utenriksstasjoner, yter bistand til enkeltpersoner og arbeider særskilt for å forebygge negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold. De bidrar samtidig med kompetanseheving av utenrikstjenesten.

I utenrikstjenestens reiseinformasjon i appen Reiseklar og på regjeringen.no er det informasjon om sikkerhet til norske LHBT+-personer på reise i utlandet. Utenriksdepartementet jobber for at reiseinformasjonen skal være så treffsikker og tydelig som mulig.

Utenrikstjenesten vektlegger generelt informasjonsarbeidet om konsulær bistand, men ser behov for å nå enda bedre ut med informasjon til norske borgere som har begrensede norskkunnskaper eller som har lite kontakt med det norske samfunnet. Vi søker alternative muligheter for å spre nyttig og viktig informasjon om reise og opphold i utlandet.

Likestilling og ikke-diskriminering på utlendingsfeltet

Utenrikstjenesten har tjenesteutsatt mottak av søknader om visum og oppholdstillatelser. I avtalen med tjenesteyteren (VFS Global) stilles det blant annet krav om at lokalene skal være tilgjengelige for personer med funksjonshemminger. Videre skal tjenesteyteren ha utstyr og ressurser tilgjengelig for å kunne bistå personer som ikke er datakyndige, eller av andre grunner ikke selv kan ferdigstille søknader på internett. Det stilles også krav om høy grad av profesjonalitet i møtet med brukerne av tjenestene, herunder en null-toleranse for diskriminering av søkere. Oppfølgingen av disse vilkårene gjøres ved regelmessige kontroller av søknadsmottakssenterne. Kontrollene gjøres enten av utenriksstasjonene, fra departementet, av andre Schengen-land som har tilsvarende samarbeid med tjenesteyteren eller av innleide konsulenter fra Norge.

Likestilling og ikke-diskriminering i arbeidet med kultur og protokoll

I planlegging og gjennomføring av program for statsbesøk og andre offisielle høynivåbesøk til Norge, samt kongelige besøk til utlandet, arbeides det aktivt for å integrere hensynet til likestilling og ikke-diskriminering. Prinsipper for fremme av likestilling og ikke-diskriminering brukes som både del av målformuleringer, programinnhold og deltakelse på programelementer for besøkene.

Utenriksdepartementet har ansvar for å utstede diplomat-, tjeneste- og spesialpass til tjenestepersoner i departementene og andre deler av det offentlige. I vurderingene som gjøres av om sikkerhetsmessig behov for offisielt pass er til stede, vil seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk kunne være relevante momenter.

Departementet arrangerer en rekke møter for utenlandske ambassadører og diplomater til Norge med statsråder og andre relevante aktører. Departementet legger vekt på å bruke denne plattformen til å formidle norske interesser og verdier, herunder norsk politikk for likestilling og mot diskriminering. Hensyn til kjønnsbalanse vektlegges videre i utformingen av program og sammensetningen av paneldeltakere til slike møter.

Over kap. 115 Næringsfremme, kultur og informasjon støttes en rekke kunst- og kulturprosjekter der temaet likestilling og ikke-diskriminering inngår, f.eks. er samisk kultur en særskilt satsing. Videre organiserer utenriksstasjonene mange arrangementer med fokus på likestilling og ikke-diskriminering.

14 Omtale av lederes ansettelsesvilkår i statlige foretak under Utenriksdepartementet

Norfund

Daglig leder i Norfund, Jan Tellef Thorleifsson, mottok i 2022 kr 3 187 938 i godtgjørelse, bestående av kr 2 966 629 i lønn, kr 201 069 i pensjon og kr 20 239 i andre godtgjørelser.

Godtgjøring av øvrige ansatte i Norfunds ledergruppe kommer frem av note 4 i Norfunds årsregnskap for 2022. Styret fastsetter lønn til daglig leder, og daglig leder fastsetter lønn til avdelingsledere som rapporterer til ham. Ved fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte følger Norfund regjeringens retningslinjer av 12. desember 2022.

Norfunds daglige leder har en pensjonsalder på 70 år. Daglig leder har avtale om etterlønn tilsvarende seks måneders lønn, jf. arbeidsmiljøloven § 15-16. Daglig leder mottar ikke bonus.

Daglig leder har en innskuddsbasert pensjonsordning der det avsettes 7 pst. av lønn fra 0 til 7 G og 20 pst. av lønn fra 7,1 til 12 G.