Del 1
Innleiande del

1 Innleiing

Arbeid til alle i eit trygt arbeidsliv og gode velferdsordningar er nøkkelen til meir rettferdig fordeling, integrering og fridom for den enkelte. Framveksten og utviklinga av velferdsstaten bygger på sterke fellesskap, høg tillit og små forskjellar.

Regjeringa legg arbeidslinja til grunn i arbeids- og velferdspolitikken. Alle som kan og vil jobbe, skal få moglegheit til å jobbe i eit sikkert og seriøst arbeidsliv.

Den norske arbeidslivsmodellen med høg organisasjonsgrad og godt partssamarbeid har gitt norsk arbeidsliv høg produktivitet, sterk konkurransekraft og stor omstillingsevne, og bidrar til eit samfunn med høg tillit og små forskjellar. Regjeringa legg stor vekt på trepartssamarbeidet i arbeidet med viktige samfunnsoppgåver.

I mange næringar er det stor etterspørsel etter arbeidskraft. I nokre av dei bransjane som slit mest med rekrutteringa, finn vi også dei største utfordringane når det gjeld seriøse og anstendige arbeidsvilkår. Regjeringa sin politikk for å ta vare på eit seriøst og anstendig arbeidsliv og styrke rettane til arbeidstakarane vil mellom anna bidra til at utsette bransjar blir tryggare og meir attraktive og derfor enklare å rekruttere til.

Regjeringa gjennomfører ei tillitsreform i offentleg forvaltning. Målet med reforma er å gi meir velferd og betre tenester til brukarane. Reforma skal utformast i samspel med brukarorganisasjonar, tillitsvalde og leiinga i alle store offentlege verksemder.

Integreringspolitikken skal bidra til å få fleire i arbeid, bygge sterke fellesskap og gode fellesarenaer, fremme likestilling og ta opp kampen mot negativ sosial kontroll.

Russlands angrepskrig i Ukraina har ført til ein stor auke i talet på flyktningar til Noreg. Rekordmange er busett i kommunar over heile landet, og mange vil bli busett også i året som kjem. Regjeringa arbeider for at dei fordrivne frå Ukraina skal komme raskt i arbeid og aktivitet.

Arbeid til alle i eit inkluderande arbeidsliv

Arbeidskrafta er vår viktigaste ressurs, og den ressursen må vi forvalte godt. Arbeid gir inntekt og betre levekår for den enkelte og for familiane. Høg sysselsetting er nødvendig for høg verdiskaping i samfunnet, og gjer at vi kan ha gode velferdsordningar. Arbeidsmarknadspolitikken til regjeringa skal også bygge bru mellom behovet for arbeidskraft hos arbeidsgivarane og dei som står utanfor. Mange av dei som står utanfor arbeid, treng kvalifisering og hjelp til å komme i jobb.

I året som kjem vil mange av dei fordrivne frå Ukraina bli klare for arbeid etter fullført introduksjonsprogram. Regjeringa sitt mål er at desse skal raskt i arbeid og aktivitet. Arbeid er det viktigaste verkemiddelet mot fattigdom, avlastar budsjetta til kommunane og legg til rette for integrering på arbeidsplassen og i kvardagslivet. Gode resultat avheng av at kommunane, Arbeids- og velferdsetaten og arbeidsgivarane samarbeider godt om blant anna arbeidsretta tiltak og fleksibel språkopplæring.

Det er viktig for regjeringa at det skal bli lettare for folk med nedsett arbeidsevne og helseproblem å utnytte arbeidsevna si, og at det skal bli enklare å kombinere trygd med inntektsgivande arbeid. Det er særleg viktig å få unge menneske som i dag mottek trygdeytingar, i arbeid og aktivitet.

Regjeringa har innført ein ny ungdomsgaranti for å sikre at unge som treng hjelp til å komme i arbeid, får tidleg innsats, tett og individuelt tilpassa oppfølging så lenge det er nødvendig. Ei betre samordning av tenester frå arbeids- og velferdsforvaltninga, helsetenestene og utdanningssystemet skal motverke at ungdom og unge vaksne fell på utsida av skole og arbeid. Målet er at fleire skal fullføre utdanning og komme i jobb.

Regjeringa jobbar vidare med å utforme og iverksette eit forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for nye unge uføre.

Regjeringa vil legge vekt på å gi NAV-kontora og tilsette i førstelinja større handlingsrom til å nyttiggjere seg av sin faglege kompetanse i arbeidet. Målet er at brukarane skal få betre tenester som er tilpassa ulike behov og livssituasjonar. Det betyr blant anna å utnytte det statleg-kommunale samarbeidet i NAV-kontora betre for å gi fagleg gode og lokalt tilpassa tenester og at dei tilsette reelt skal vere med på å bestemme. Regjeringa meiner det er viktig å legge til rette for god brukarmedverknad både på individ- og systemnivå.

Styrking av rettane til arbeidstakarane i eit sikkert og seriøst arbeidsliv

Regjeringa fortsett arbeidet med å sikre trygge arbeidsforhold og styrke rettane til arbeidstakarane. I nært samarbeid med partane i arbeidslivet blir det ført ein politikk som stimulerer til høgare organisasjonsgrad og tariffavtaledekning, og for å sikre eit seriøst og organisert arbeidsliv. Blant anna inneber dette at arbeidet med å auke bruken av faste tilsettingar direkte i den verksemda der arbeidet blir utført, og arbeidet med å auke bruken av heile stillingar fortsett.

Useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet utfordrar framleis deler av det norske arbeidslivet. Det er derfor viktig at Arbeidstilsynet er til stades og er synlege, og at det tverretatlege a-krimsamarbeidet blir oppretthaldt og vidareutvikla over heile landet. Regjeringa foreslår derfor både ei styrking av Arbeidstilsynet, i tillegg til ei styrking av det tverretatlege a-krimsamarbeidet i Innlandet fylke.

Integrering og mangfald

Regjeringa sin integreringspolitikk skal bidra til å få fleire i arbeid, bygge sterke fellesskap og gode fellesarenaer, fremme likestilling og kjempe mot negativ sosial kontroll. Integreringspolitikken skal legge vekt på raskare saksbehandling og arbeidslinja. Flyktningar skal bli busett raskt og treffsikkert i alle delar av landet. Alle innvandrarar skal bli møtt med dei same forventningane, og det skal vere mogleg for dei, som for alle andre, å kunne delta fullt ut på alle samfunnsområde.

Arbeidet med integrering vil også i året som kjem vere prega av Russlands invasjon av Ukraina. Millionar av menneske er ført på flukt, og rekordmange fordrivne har komme til Noreg. Regjeringa sette 11. mars 2022 i verk ei ordning med mellombels kollektivt vern for personar som har flykta frå Ukraina. Gjennom denne ordninga blir det gitt opphaldsløyve for eitt år, med høve til forlenging i inntil tre år. Regjeringa si integreringspolitikk omfattar med dette ei betydeleg gruppe fordrivne frå Ukraina.

Regjeringa vil at fordrivne skal ha eit godt opphald i Noreg med ein meiningsfull kvardag, samtidig som utgangspunktet er at opphaldet er mellombels. Rask busetting er viktig for å komme raskt i gang med livet i Noreg. Kommunane viser stor vilje og kapasitet til å busette mange flyktningar. Historisk mange fordrivne og andre flyktningar er i 2022 og 2023 busett i kommunar over heile landet, og busettinga går raskt.

Regjeringa har som mål at fordrivne frå krigen i Ukraina med mellombels kollektivt vern kjem raskt ut i arbeid eller anna aktivitet. Mange har behov for norskopplæring eller andre kvalifiserande tiltak før dei går ut i arbeid eller utdanning. Majoriteten av dei som er i målgruppa for introduksjonsprogram, har valt å delta i programmet. Det er eit mål å sikre vellukka arbeidsretting av programmet. Mange av dei som fekk mellombels kollektivt vern i 2022, vil vere ferdige med programmet i løpet av hausten 2023. Regjeringa arbeider for at desse skal komme raskt ut i arbeid. For å styrke arbeidslinja i norsk integreringspolitikk, er det viktig med godt samarbeid mellom integreringsmyndigheitene og andre statlege og kommunale aktørar, frivillige organisasjonar og partane i arbeidslivet.

Gapet mellom kompetansen den enkelte innvandrar har med seg og kompetansen arbeidslivet etterspør kan vere stort, særleg for flyktningar. Å investere i utdanning er viktig for at den enkelte skal få innpass i, og bli verande i, arbeidslivet. Fleire flyktningar skal få formell utdanning og betre norskferdigheiter innanfor ramma av introduksjonsprogrammet. Regjeringa ønsker også å styrke det arbeidsretta integreringsarbeidet i kommunane. Det er særleg behov for at fleire kvinner med innvandrarbakgrunn får tilbod om kvalifisering og kjem ut i arbeid eller ordinær utdanning. Regjeringa vil fortsette innsatsen for å auke kunnskap blant arbeidsgivarar om mangfald som ressurs gjennom ulike tiltak i regi av IMDi og i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet og partane i arbeidslivet.

Sivilsamfunnet og særleg frivillige organisasjonar er viktige aktørar som bidreg til integrering. Regjeringa ønsker å styrke dei frivillige organisasjonane si rolle i integreringsarbeidet.

Rasisme og diskriminering er barrierar for integrering på alle samfunnsarenaer. Arbeidet mot rasisme og diskriminering er derfor ein viktig del av innsatsen for å få til ei vellykka integrering. Regjeringa jobbar med ein handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunnlag av etnisitet og religion. Planen skal leggast fram seinhausten 2023.

Negativ sosial kontroll og æresrelatert vald er også barrierar mot full deltaking og likestilling. I tillegg til ein eigen handlingsplan om negativ sosial kontroll og æresrelatert vald, arbeider regjeringa også med ein ny opptrappingsplan om vald og overgrep mot born og vald i nære relasjonar. Tiltak mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vald inngår i planen.

Ekstremismekommisjonen som blei oppnemnd i 2022, skal ha ei brei tilnærming til ekstremismefeltet og innhente kunnskap som skal bidra til å gjere landet i stand til betre å førebygge radikalisering og framveksten av ekstremisme. Ekstremismekommisjonen sin rapport er venta våren 2024.

Gode velferdsordningar og mindre ulikskap i levekår

Det norske velferdssamfunnet har gode ordningar for inntektssikring og eit godt offentleg tilbod av tenester. Velferdsordningane er søkt utforma slik at dei kan bidra til velferd for den enkelte, jamn fordeling og god økonomisk vekst. Det er viktig for alle innbyggarar. Gode inntektssikringsordningar og offentlege velferdstenester bidrar samtidig til å redusere økonomisk ulikskap og er særleg viktig for å betre levekåra for utsette grupper. Regjeringa vil ha eit samfunn med eit sterkt økonomisk og sosialt sikkerheitsnett for dei som treng det permanent eller i fasar av livet. Den økonomiske sikkerheita som gode velferdsordningar gir, er viktig både for den enkelte og for omstillingsevna i arbeidslivet.

Regjeringa er opptatt av å balansere omsynet til inntektssikring og omsynet til arbeidslinja på ein god måte. Det skal lønne seg for den enkelte å utnytte arbeidsevna si og forsørge seg sjølv. Samtidig skal også folk som av ulike grunnar ikkje er i arbeid, ha ein økonomi som gjer at dei kan leve verdige liv og delta på ulike arenaer i samfunnet. Regjeringa vil redusere dei økonomiske, sosiale og geografiske forskjellane i samfunnet. Mange som står utanfor arbeidslivet, har samansette utfordringar når det gjeld mellom anna kompetanse, helse og bustad. Dei treng samordna bistand frå arbeids- og velferdsforvaltninga og andre tenester. Frivillige organisasjonar og sosiale entreprenørar er viktige aktørar som bidrar til å løyse sosiale utfordringar i samfunnet. Busetting av svært mange flyktningar på kort tid, gir press også på bustadpolitikken for utsette grupper i stort.

Kostnadsveksten den siste tida på mat, straum og drivstoff rammar i størst grad dei som har dårleg økonomi frå før. Regjeringa har gjennomført ei rekke tiltak for å motverke effekten av auka levekostnader i samfunnet, blant anna fleire tiltak for å betre situasjonen for utsette barnefamiliar, straumstøtte og endringar i bustøtteordninga. Frå 1. januar 2023 auka pensjonen for einslege minstepensjonistar. Vidare blei barnetillegga til mottakarar av arbeidsavklaringspengar, dagpengar og kvalifiseringsstønad oppjusterte frå 1. februar 2023. Frå 1. juli 2023 blei det gjort ei ekstraordinær prisjustering av statsbudsjettet, der blant anna tilskots- og stønadssatsar og dei statlege rettleiande satsane for økonomisk sosialhjelp blei oppjusterte. Sosialhjelpa er eit siste sikkerheitsnett for personar som ikkje kan sørge for sitt eige livsopphald gjennom arbeid, eigne midlar eller ved andre økonomiske ytingar.

Gode og føreseielege pensjonar for dagens og framtidige generasjonar

Pensjonssystemet skal bidra til ein trygg og verdig alderdom for alle, men samtidig vere berekraftig over tid og stimulere til deltaking i arbeid. Hovudprinsippa i pensjonsreforma, slik som levealdersjusteringa, fleksibelt uttak av pensjon og høvet til å kombinere pensjon og inntekt frå arbeid, ligg fast. Samtidig kan det på enkelte område vere behov for justeringar. Eit politisk breitt samansett pensjonsutval foreslår i NOU 2022: 7 ein modell for ein gradvis auke av aldersgrensene i pensjonssystemet for å sikre gode pensjonsnivå også for framtidige generasjonar. Vidare foreslår utvalet at nivået på minsteytingane prinsipielt bør følge velstandsutviklinga i samfunnet, og at dei derfor skal regulerast med lønnsveksten. Regjeringa vil følge opp utgreiinga frå Pensjonsutvalet med sikte på eit nytt breitt politisk forlik om pensjon og involvere partane i arbeidslivet i dette arbeidet.

Det samla pensjonssystemet er no i hovudsak tilpassa prinsippa i pensjonsreforma og støttar opp under målet om å få fleire til å stå lenger i arbeid. Men på nokre område gjenstår det noko arbeid, blant anna å regelfeste den avtalte omlegginga av AFP i offentleg sektor og regelfeste dei avtalte pensjonsreglane for personar med særaldersgrenser.

LO og NHO har greidd ut ei mogleg omlegging av AFP-ordninga i privat sektor, men det gjenstår for partane å bli einige om nivået på ytingane og finansieringa i ei reformert ordning. Regjeringa er innstilt på å gå i forhandling med partane med sikte på ei omlegging av ordninga.

Alderspensjon under utbetaling er frå 2022 regulert med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Dei nye reglane gir ei jamnare utvikling i alderspensjonane, og ein unngår at pensjonistane får ein nedgang i realinntekta når lønnstakarar får reallønnsvekst.

2 Profil og satsingsområde

2.1 Samla budsjettforslag fordelt på programområde og programkategoriar

Det samla budsjettforslaget for 2024 frå Arbeids- og inkluderingsdepartementet er på 653,3 mrd. kroner. Budsjettforslaget inneber ein samla vekst i utgiftene på om lag 71,2 mrd. kroner, eller 12,2 pst., samanlikna med saldert budsjett for 2023. I tråd med at regjeringa i revidert nasjonalbudsjett for 2023 avgjorde å overføre det konstitusjonelle ansvaret for Petroleumstilsynet (Havindustritilsynet frå 1. januar 2024) frå Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet, blir budsjettramma til Arbeids- og inkluderingsdepartementet redusert med om lag 394,6 mill. kroner i 2024.

Budsjettforslaget for 2024 for dei G-regulerte ytingane inkluderer anslått effekt av reguleringa av grunnbeløpet i folketrygda per 1. mai 2024 og overhenget frå trygdeoppgjeret frå 2023. Som følge av dette aukar utgiftsanslaget for 2024 med til saman 23,2 mrd. kroner.

Endringane samanlikna med saldert budsjett for 2023 blir påverka av at utviklinga i 2023 har avvike frå det som låg til grunn for budsjettforslaget for 2023. Årsaka er blant anna at veksten i sjukefråvær og antalet mottakarar av arbeidsavklaringspengar blei høgare enn det som var lagt til grunn i budsjettet. For å illustrere dette samanliknar tabellen under forslaget til budsjett for 2024 med siste anslag på rekneskap for 2023 for utgifter til folketrygda og saldert budsjett for 2023. I tillegg aukar utgiftene til busetting og integrering av dei mange fordrivne frå Ukraina.

Utgifter under folketrygda i mill. kroner¹

Ei oversikt over realveksten for sentrale ytingar i folketrygda under Arbeids- og inkluderingsdepartementet er gitt i tabellen Utviklinga i ytingane frå folketrygda etter stønadstype 2009–2024 under punkt 3.8 Utvikling i utgiftene frå folketrygda.

2.2 Satsingar og hovudprioriteringar

Budsjettforslaget frå Arbeids- og inkluderingsdepartementet bygger opp under ein velfungerande arbeidsmarknad og eit meir inkluderande arbeidsliv som skal stimulere til arbeid og sjølvforsørging.

Regjeringa sine tiltak og verkemiddel skal møte dei langsiktige utfordringane med å

• auke sysselsettinga

• skape eit sikkert, seriøst og meir inkluderande arbeidsliv

• utforme gode velferdsordningar

• bidra til god integrering og deltaking i arbeidslivet for flyktningar og fordrivne

Nedanfor følger ein overordna omtale av dei viktigaste satsingane og prioriteringane for 2024 på Arbeids- og inkluderingsdepartementet sine ansvarsområde.

2.2.1 Arbeidsmarknadspolitikken

Arbeidsmarknadspolitikken skal bidra til ein velfungerande arbeidsmarknad med god utnytting av arbeidskrafta. Det er sentralt å styrke jobbsjansane for personar som har problem med å skaffe seg arbeid på eiga hand. Det er vidare viktig å motverke utstøyting og diskriminering og sikre eit tilrettelagt arbeidstilbod for grupper som treng det.

Med unntak av ein topp våren 2022, har ikkje sysselsettinga vore høgare sidan hausten 2009. Arbeidsløysa er lågare enn gjennomsnittet dei siste 15 åra. Det er framleis mange ledige stillingar i arbeidsmarknaden. Med stor etterspørsel etter arbeidskraft har mange av dei som står utan arbeid, gode sjansar til å komme inn i arbeidsmarknaden. Samtidig er det mange som treng bistand for å komme i arbeid og som vil betre sine sjansar for å få jobb ved å delta i arbeidsmarknadstiltak.

Sjå også nærmare omtale i punkt 6.1 Et velfungerende arbeidsmarked med god utnyttelse av arbeidskraften, 6.4 God inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet og programkategori 09.30 Arbeidsmarked.

Arbeidsmarknadstiltak

Det er mange som treng bistand for å komme i arbeid og som vil betre sine sjansar for å komme i jobb ved å delta i arbeidsmarknadstiltak. Tal for registrerte ledige og tal for personar med nedsett arbeidsevne har auka det siste året og det er ikkje venta nokon nedgang i 2024. Løyvinga til arbeidsmarknadstiltak blei styrka i samband med behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett 2023. Regjeringa foreslår å auke løyvinga til arbeidsmarknadstiltak for 2024 slik at innsatsen kan vidareførast på same nivå som hausten 2023. Forslaget vil også gi grunnlag for at Arbeids- og velferdsetaten kan tilby tiltak i eigenregi på fleire NAV-kontor.

Ordninga Individuell jobbstøtte (IPS) skal bidra til at personar med moderate til alvorlege psykiske lidingar og/eller rusproblem kjem over i ordinært, lønna arbeid gjennom tett og samtidig oppfølging frå Arbeids- og velferdsetaten og helse- og omsorgstenesta. Frå 2021 er det også sett i gang eit forsøk for unge i målgruppa, IPS ung, der målet er at fleire gjennomfører utdanning og kjem i jobb. Forslag til løyving i 2024 gir grunnlag for å styrke IPS. Satsinga har samanheng med Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplanen for psykisk helse og Prop. 1 S (2023–2024) frå Helse- og omsorgsdepartementet.

Sjå nærmare omtale under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak.

Ungdomsgaranti

Ungdomsgarantien blei iverksett 1. juli 2023. Den gjeld for personar under 30 år som er registrert hos Arbeids- og velferdsetaten med behov for arbeidsretta bistand. Ungdomsgarantien skal sikre tidleg innsats og tett, individuelt tilpassa oppfølging, og nødvendig hjelp opp mot andre relevante instansar, blant anna utdanningssektoren og helsetenesta. Målet er at fleire skal fullføre utdanning og komme i arbeid.

I 2024 vil garantien gjelde for heile året. Regjeringa foreslår derfor å auke løyvinga til Arbeids- og velferdsetaten i 2024. Her inngår det også løyving til kompetansetiltak for å sikre god kvalitet i oppfølginga og utvikling av digitale tenester som er betre tilpassa unge sine behov.

Sjå nærmare omtale under kap. 605, post 01.

Fleire plassar i varig tilrettelagt arbeid (VTA)

Regjeringa foreslår å auke løyvinga til VTA, inkludert personellressursar i Arbeids- og velferdsetaten, med 82,4 mill. kroner. Det vil gi rom for om lag 500 fleire plassar i 2024.

Regjeringa legg også fram ein fireårig opptrappingsplan for VTA (2024–2027) som oppfølging av oppmodingsvedtak 605 av 18. april 2023. Sjå omtale av oppmodingsvedtak i punkt 4.

Sjå nærmare omtale under kap. 634, post 77.

Arbeids- og utdanningsreiser og funksjonsassistanse

Regjeringa foreslår å auke løyvinga til tilskot til arbeids- og utdanningsreiser og funksjonsassistanse i arbeidslivet med 37 mill. kroner samla i 2024 samanlikna med Saldert budsjett 2023.

Sjå nærmare omtale under kap. 634, post 78 og 79.

Ferietillegg til dagpengar

For å styrke inntektssikringa ved ferie, innførte regjeringa eit ferietillegg til dagpengar i 2023. Dei som tek imot sjukepengar på grunnlag av dagpengar fekk eit tilsvarande ferietillegg. Regjeringa foreslår at ferietillegget til dagpengar slik det blei utforma for 2023, blir vidareført i 2024. Tilsvarande tilrår regjeringa at ferietillegget til mottakarar av sjukepengar på grunnlag av dagpengar blir vidareført i 2024.

Sjå nærmare omtale under kap. 2541, post 70.

2.2.2 Integrering av flyktningar og fordrivne

Integreringspolitikken skal bidra til å få fleire i arbeid, bygge sterke fellesskap og gode fellesarenaer, fremme likestilling og ta opp kampen mot negativ sosial kontroll. Regjeringa sitt hovudmål i integreringspolitikken er at fleire skal komme i arbeid.

Russland sin angrepskrig i Ukraina har ført til ein stor auke i talet på flyktningar til Noreg. Sidan krigsutbrotet har det komme over 57 000 fordrivne frå Ukraina, per 1. september 2023. Samtidig kjem det også fleire frå andre land, som frå Eritrea, Syria og Afghanistan. Også i 2024 er det venta at det vil komme svært mange flyktningar samanlikna med eit normalår. Busetting og integrering av desse vil prege arbeidet også i året som kjem.

Regjeringa sitt utgangspunkt er at dei fordrivne er i Noreg mellombels, og at dei skal raskt i arbeid eller anna aktivitet. Dei som blir busett og er mellom 18–55 år, får tilbod om introduksjonsprogram og språkopplæring i busettingskommunen. For dei med utdanning frå før skal tilbodet primært førebu flyktningane på arbeid. I tida som kjem, vil eit stort antal komme ut av introduksjonsprogram. Regjeringa vil jobbe for at desse skal komme raskt i arbeid og kunne forsørgje seg sjølv. Det er bra både for den enkelte, for lokalsamfunnet og for kommunen. For å lykkast, er vi avhengige av innsats både frå kommunen, frå NAV, arbeidsgivarane og frå den enkelte flyktning.

Regjeringa er samtidig opptatt av å ivareta den brede integreringspolitikken for alle grupper av innvandrarar og etterkommarane deira.

Fleksibel norskopplæring for flyktningar og fordrivne

Regjeringa ønsker at fordrivne frå Ukraina og andre flyktningar skal komme raskt ut i arbeid eller annan aktivitet. Samtidig har mange behov for å lære seg norsk. Den kommunale norskopplæringa skjer på dagtid i mange kommunar, noko som kan vere eit hinder for å komme raskt i arbeid. Regjeringa foreslår å løyve 30 mill. kroner for å legge til rette for etablering av eit nasjonalt tilbod om digital lærarstyrt norskopplæring. Målet er å betre tilgangen på fleksible tilbod for norskopplæring på kveldstid og helg der deltakarane kan kombinere opplæringa med jobb. Tilbodet kjem også andre nykomne innvandrarar til gode.

Sjå nærmare omtale under kap. 671, post 62.

Auka kapasitet i Integrerings- og mangfaldsdirektoratet for å handtere flyktningstraumen frå Ukraina

I 2022 og 2023 har IMDi fått mellombels auka løyving for å handtere den store flyktningstraumen frå Ukraina. IMDi vil framleis ha stor oppgåvemengde knytt både til høg busetting i 2024 og til å følge opp den rekordhøge busettinga frå dei føregåande åra. IMDi skal blant anna rettleie kommunane i arbeidsretta integreringsarbeid og vere pådrivar og samordnar i integreringspolitikken. Regjeringa foreslår at den mellombelse auken i løyvinga til IMDi blir vidareført med 55 mill. kroner.

Sjå nærmare omtale under kap. 670, post 01.

Arbeide mot rasisme og diskriminering i kommunane

Regjeringa foreslår 10 mill. kroner til tilskot til kommunar som jobbar aktivt med mangfald og ikkje-diskriminering, til tiltak og metodar av nasjonal interesse og med overføringsverdi til andre kommunar. Kommunane er sentrale aktørar i arbeidet med å forebygge og motarbeide rasisme og diskriminering. Tilskotet er eit tiltak i handlingsplanen mot rasisme og diskriminering, som regjeringa legg fram hausten 2023.

Sjå nærmare omtale under kap. 671, post 62.

Styrke arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vald

Regjeringa styrkar arbeidet mot negativ sosial kontroll, æresrelatert vald, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse med til saman 13,2 mill. kroner gjennom tre tiltak i budsjettet for 2024. Minoritetsrådgjevarane har spisskompetanse om tematikken, og dei gjer eit viktig arbeid med å følge opp elever og tilsette på vidaregåande skoler og ungdomskolar rundt i heile landet. Regjeringa foreslår å styrke ordninga med seks årsverk i 2024. Vidare foreslår regjeringa å styrke kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vald med to årsverk. Kompetanseteamet er eit nasjonalt, tverretatleg team som rettleiar tilsette i hjelpetenestene som møter utsette personar i sitt arbeid, og enkeltpersonar som sjølv tar kontakt for å få hjelp. Dei siste åra har det vore ein auke i talet på saker til teamet. Regjeringa foreslår også å utvide det nasjonale bu- og støttetilbodet til personar over 18 år utsett for negativ sosial kontroll og æresrelatert vald. Utvidinga inneber både ein styrking av det eksisterande tilbodet, og ein pilot med eit nytt tilbod til personar som er utsett for ufrivillig opphald i utlandet.

Sjå nærmare omtale under kap. 670, post 01, kap. 671, post 62 og kap. 858, post 01.

2.2.3 Forsøk med arbeidsorientert uføretrygd

Regjeringa jobbar vidare med å utforme eit avgrensa forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for uføre under 30 år, jf. Prop. 1 S (2022–2023), og har ein pågåande dialog med partane i arbeidslivet om konkretisering og gjennomføring av forsøket. Dette blir også gjort i samråd med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Det er framleis behov for ytterlegare dialog på ein del område. I forsøket skal ein kombinere to nye verkemiddel: at personar som har fått vedtak om (arbeidsorientert) uføretrygd skal få tett oppfølging frå Arbeids- og velferdsetaten, og at det blir avtalt mellom partane i arbeidslivet at lønna i desse tilfella kan settast lågare enn lønn fastsett på ordinære vilkår (trygdejustert lønn). Arbeidssøkarperioden skal inntektssikrast. Målgruppa for forsøket er ikkje dei som i dag kombinerer uføretrygd og ordinært arbeid, men unge under 30 år som elles ville fått 100 pst. uføretrygd. Utgiftene i 2024 vil vere knytt til systemendringar og drift av systemløysinga, opplæring i Arbeids- og velferdsetaten, saksbehandling og oppfølging. Regjeringa foreslår å auke driftsløyvinga til Arbeids- og velferdsetaten med 82,5 mill. kroner i 2024 for å dekke utgifter til igangsetting av forsøket. Forsøket skal også følgjast av ei prosess- og effektevaluering.

Sjå nærmare omtale i del II, under punkt 6.4 God inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet og programkategori 09.10, kap. 605, post 01.

2.2.4 Styrkt innsats mot useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

Styrkt a-krimsamarbeid i Innlandet

Konsekvensane av arbeidslivskriminalitet er alvorlege for dei arbeidstakarane som blir ramma. Det kan òg føre til dårlegare rekruttering til utsette yrke og næringar, og til svekt konkurranseevne for dei seriøse verksemdene.

Innlandet er eit område kor det har vore høg aktivitet i hyttebygging dei siste åra, og byggebransjen er ein bransje som erfaringsvis har vore svært utsett for arbeidslivskriminalitet. Andre utfordringar er til dømes utnytting av tilsette og manglande betaling av skatt og avgift i restaurantbransjen, og utfordringar rundt arbeidstid og underbetaling/lønnstyveri i landbruket.

Regjeringa foreslår å styrke a-krimsamarbeidet i Innlandet med 15 mill. kroner likt fordelt på Arbeidstilsynet, Skatteetaten, politiet og Arbeids- og velferdsetaten.

Sjå også omtale under punkt 6.2 Et sikkert og seriøst arbeidsliv, og kap. 640 Arbeidstilsynet.

Styrkt oppfølging av useriøsitet og sosial dumping

Dei fleste i Noreg arbeider under gode og forsvarlege arbeidsforhold, men det trygge, seriøse og organiserte arbeidslivet blir utfordra av useriøse aktørar, sosial dumping og lav organisasjonsgrad i utsette bransjar og verksemder. Regjeringa foreslår å styrke Arbeidstilsynet med 5 mill. kroner.

Arbeidstilsynet har ei særs viktig rolle i å hindre at menneske blir utnytta og utsette for sosial dumping. Arbeidstilsynet sitt fremste verkemiddel mot useriøsitet og sosial dumping er fysiske tilsyn og å vera synlege på arbeidsplassar. Ei slik styrking vil gjere Arbeidstilsynet i stand til å gjennomføre fleire og meir målretta tilsyn.

Regjeringa sin handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og tiltaka i handlingsplanen får støtte av begge dei ovannemnte styrkingane. Dei støttar også opp under arbeidet med ein Noregsmodell og seriøsitetskrav i offentlege anskaffingar.

Sjå også omtale under punkt 6.2 Et sikkert og seriøst arbeidsliv, og kap. 640 Arbeidstilsynet.

2.2.5 Utprøving av modellar for samhandling mellom arbeids- og helsesektoren

Regjeringa foreslår ei satsing på å prøve ut to modellar for systematisk tenestesamhandling mellom Arbeids- og velferdsetaten og helsetenestene i kommunane:

• Modell der NAV-rettleiar inngår i Rask psykisk helsehjelp-team (RPH).

• Modell der NAV-rettleiar inngår i et samarbeid på fastlegekontoret saman med fastlege og ev. kognitiv terapeut.

Målet er å prøve ut tidleg og samtidig oppfølging av brukarar som har behov for oppfølging frå begge sektorar. Målgruppa er særleg personar med milde til moderate psykiske helseproblem og/eller rusproblem.

Forslaget gjeld ein forberedande fase med eit avgrensa antal pilotar. Kostnadene til personellressursar i Arbeids- og velferdsetaten, administrative ressursar i Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet og følgeforsking er anslått til 18,7 mill. kroner, og blir finansiert både over Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Sjå nærmare omtale i del II under punkt 6.4 God inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet, programkategori 09.10, kap. 605, post 01 og Prop. 1 S (2023–2024) for Helse- og omsorgsdepartementet.

2.2.6 Endringar i barnetillegga

Rett til barnetillegg når barnet har eiga inntekt

I dag fell barnetillegga til arbeidsavklaringspengar, uføretrygd og kvalifiseringsstønad bort viss barnet har ei inntekt som overstig grunnbeløpet i folketrygda. Regjeringa foreslår ei endring slik at forsørgaren får utbetalt barnetillegget sjølv om barnet har eiga inntekt. Dersom retten til barnetillegg blir uavhengig av inntekta til barnet, blir det langt meir motiverande for unge å ta seg ein jobb. Det kan bidra til at barn og unge blir meir sjølvstendige, at dei kan få verdifull arbeidserfaring og at dei i større grad vil ha høve til å ivareta eigne interesser. Ei slik endring vil også gi desse familiane ein litt betre økonomi. Tiltaket er anslått å auke utgiftene for folketrygda med 6,2 mill. kroner.

Sjå nærmare omtale i del II under punkt 6.6 Inntektssikringsordninger som gir økonomisk trygghet og samtidig stimulerer til arbeid, programkategori 29.50, kap. 2651, post 70 og kap. 2655, post 70.

Prisjustering av barnetillegga

Regjeringa vil framover legge opp til at hovudregelen er ei årleg prisjustering av barnetillegga til dagpengar, arbeidsavklaringspengar og kvalifiseringsstønad i tråd med overslaget for konsumprisvekst. Formålet er å bidra til at stønadsmottakarar held kjøpekrafta oppe knytt til dei ekstrautgiftene som følger med å ha barn. Prisjusteringa er anslått å auke utgiftene til folketrygda med 36 mill. kroner i 2024. Meirutgifta på 2 mill. kroner for prisjustering av barnetillegg til deltakarar i kvalifiseringsprogrammet blir dekt gjennom prisjusteringa av kommuneramma.

Sjå nærmare omtale i del II under punkt 6.6 Inntektssikringsordninger som gir økonomisk trygghet og samtidig stimulerer til arbeid, programkategori 29.50, kap. 2651, post 70 og kap. 2655, post 70.

Barnetillegg til begge forsørgarar på tiltakspengar

Regjeringa foreslår at det blir gitt barnetillegg til begge foreldre som får tiltakspengar, tilsvarande som for mottakarar av dagpengar, arbeidsavklaringspengar og kvalifiseringsstønad.

Sjå nærmare omtale i del II under punkt 6.6 Inntektssikringsordninger som gir økonomisk trygghet og samtidig stimulerer til arbeid og kap. 634, post 76.

2.2.7 Styrking av tolketenesta for høyrselshemma, døve og døvblinde

Tolking for høyrselshemma, døve og døvblinde blir utført både av fast tilsette tolkar ved NAV Hjelpemiddelsentral og av frilanstolkar. For å auke talet på fast tilsette tolkar, blei driftsløyvinga til Arbeids- og velferdsetaten auka med 32 mill. kroner i 2023. Formålet var å legge til rette for kvalitativt betre tolketenester, at det i større grad skal vere høve til å vareta prioriterte oppdrag og meir føreseieleg for brukarane. For ytterlegare å styrke tolketenesta, foreslår regjeringa å auke driftsløyvinga til Arbeids- og velferdsetaten med 12,3 mill. kroner i 2024, som gir rom for å auke talet på fast tilsette tolkar med om lag 13 årsverk. Sjå programkategori 09.10 og 29.60 for nærmare omtale.

2.2.8 IKT-modernisering i Arbeids- og velferdsetaten

Ei modernisering av IKT-systema i Arbeids- og velferdsetaten er nødvendig for å skifte ut svært gamle system som ikkje tilfredsstiller krav til sikkerheit og brukarvennlege tenester. Systema medfører også unødvendig mykje manuell behandling i ytingsforvaltninga og gjer det vanskeleg å implementere politiske reformer. Målet er å utvikle gode sjølvbeteningsløysingar for brukarane, gi dei innsyn i eiga sak og gjere det mogleg for dei å ha digital kommunikasjon med forvaltninga.

IKT-moderniseringa inneber eit langsiktig utviklingsløp. Moderniseringa består i 2024 av Prosjekt 4

Prosjekt 4 skal legge til rette for å ta kritisk funksjonalitet ut av Arena og fase ut Abetal. Desse systema handterer i dag mellom anna vesentlege ytingsområde som dagpengar og arbeidsavklaringspengar. I prosjektet planlegg Arbeids- og velferdsetaten også å modernisere tenesteyting og forvaltning av arbeidsmarknadstiltaka.

For 2024 foreslår regjeringa ei løyving på 429 mill. kroner til Prosjekt 4 i IKT-moderniseringa i Arbeids- og velferdsetaten.

Sjå programkategori 09.10 for nærmare omtale.

2.2.9 Trygderetten

Trygderetten sitt budsjett auker som ein del av oppfølginga av NOU 2023: 11 Raskt og riktig. Dette skal gå til to formål: Å anskaffe eit nytt saks- og arkivsystem og å sette igang eit tidsavgrensa prosjekt over tre år (2024–2026) for å bygge ned restansar. For 2024 foreslår regjeringa ein auke i løyvinga til Trygderetten på 9,4 mill. kroner. Sjå programkategori 09.10 for nærmare omtale.

2.2.10 Pensjonsreforma

For å styrke berekrafta i pensjonssystemet og sikre ei god fordeling av byrder og gode mellom generasjonar blei pensjonsreglane lagde om frå 2011. Pensjonsreforma vil i betydeleg grad bidra til å dempe utgiftsveksten som følger av ei aldrande befolkning, samtidig som dei nye reglane gir gode insentiv til arbeid. Pensjonsreforma er ei grunnleggande endring av det norske pensjonssystemet, der mange av endringane kjem gradvis, og der full effekt av reforma ligg langt fram i tid. Regjeringa vil trygge framtidas pensjonar gjennom ein ansvarleg økonomisk politikk, og held fram med å gjennomføre pensjonsreforma.

Sjølv om hovudprinsippa i pensjonsreforma ligg fast, kan det på enkelte punkt vere behov for justeringar for å sikre at pensjonssystemet gir ein trygg og verdig alderdom for alle. Samtidig må pensjonssystemet vere berekraftig over tid. For å sikre berekrafta er det sentralt at fleire står lenger i jobb, slik at aldringa av befolkninga blir møtt med lengre yrkesliv. I tillegg var òg eit viktig mål at pensjonssystemet er sosialt berekraftig, der pensjonssystemet er og blir opplevd som rettferdig, og der byrder og gode blir jamt fordelte over generasjonane.

Regjeringa Solberg sette ned eit utval som skulle beskrive pensjonssystemet og evaluere om det er mogleg å nå dei langsiktige måla i reforma. Utvalet var breitt samansett, med medlemmer som var peikte ut av dei partia som har stilt seg bak pensjonsreforma gjennom tidlegare forlik og/eller regjeringsdeltaking. Utvalet leverte utgreiinga si (NOU 2022: 7 Et forbedret pensjonssystem) i juni 2022 med konkrete forslag til justeringar av pensjonssystemet, og utgreiinga har vore på høyring.

Pensjonsreforma har styrkt den økonomiske berekrafta betydeleg og sikrar ei betre fordeling av byrder og gode mellom generasjonar enn det som ville vore tilfellet dersom det gamle pensjonssystemet hadde blitt vidareført. Men reforma er likevel ikkje berekraftig dersom grupper av pensjonistar får urimeleg låge pensjonsnivå eller det blir urimeleg store forskjellar mellom ulike grupper pensjonistar. Regjeringa vil gå gjennom rapporten og høyringsinnspela og komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til endringar i systemet. Regjeringa vil arbeide for breie forlik i pensjonspolitikken, med mål om gode og føreseielege pensjonar for både dagens og framtidas generasjonar.

2.2.11 Budsjetteffekt av etterlatnereforma

Som eit ledd i oppfølginga av pensjonsreforma, har regjeringa vidareført arbeidet med etterlatnereforma som blei vedtatt av Stortinget i desember 2020. Nye reglar skal gjelde frå 1. januar 2024. Dagens gjenlevendepensjon blir erstatta av ei tidsavgrensa omstillingsstønad, og gjenlevendefordelane i alderspensjon og uføretrygd skal fasast ut. Barnepensjonen blir samtidig styrka. Avviklinga av dagens gjenlevendepensjon har små budsjetteffektar dei første åra etter omlegginga, og utgjer om lag 7 mill. kroner i mindreutgifter i 2024. Utfasinga av gjenlevendefordelane i alderspensjon og uføretrygd gir mindreutgifter på om lag 155 mill. kroner i 2024. Styrkinga av barnepensjonen betyr ein auke i utgiftene til denne ytinga. Barnepensjonen vil bli gitt med faste satsar til alle barn, satsane aukar, og alle barn vil få barnepensjon fram til dei fyller 20 år. Budsjetteffekten for 2024 er 1 136 mill. kroner. Samla budsjetteffekt av etterlatnereforma er anslått til 974 mill. kroner i 2024.

2.2.12 Administrative førebuingar i Statens pensjonskasse for innføring av ny offentleg tenestepensjon

Stortinget har vedtatt ny tenestepensjon i offentleg sektor, jf. Prop. 87 L (2018–2019), Innst. 314 L (2018–2019) og Lovvedtak 72 (2018–2019). Den nye tenestepensjonen vil få verknad for utbetalt pensjon når 1963-kullet fyller 62 år, dvs. frå 2025. Som følge av dette gjennomfører Statens pensjonskasse (SPK) administrative førebuingar. I 2023 er det gjennomført ei ekstern kvalitetssikring (KS2) av kostnadsrammer og usikkerheit for fase tre.

Departementet orienterte Stortinget om resultatet av KS2 våren 2023. På bakgrunn av KS2-rapporten tilrådde regjeringa overfor Stortinget i Prop. 118 S (2022–2023) Tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2023 at Pro 25 fase tre startar opp i 2023, med ei kostnadsramme på 391 mill. 2023-kroner inkl. mva. På bakgrunn av Innst. 490 S (2022–2023) blei dette vedtatt av Stortinget, jf. romartalfullmakt XIV. Departementet og SPK vil følge opp merknader og tilrådingar frå kvalitetssikringa.

Sjå nærmare omtale under programkategori 09.50.

2.2.13 Nytt system for bustadlånsordninga i Statens pensjonskasse

Statens pensjonskasse (SPK) administrerer bustadlånsordninga for medlemmer i SPK. I hovudtariffavtalane i staten går det fram at bustadlån kan ytast med inntil 2,3 mill. kroner. Ordninga er eit arbeidsgivarpolitisk verkemiddel som sorterer under Kommunal- og distriktsdepartementets (KDD) sektoransvar. Ordninga blir administrert av SPK etter KDDs Instruks for forvaltning av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Ved utgangen av 2022 var utlånsporteføljen i overkant av 45 mrd. kroner fordelt på om lag 39 000 lånekundar.

Dagens lånesystem har ein høg driftsrisiko, og det er derfor nødvendig å investere i eit nytt system innan relativt kort tid. Dagens lånesystem er over 20 år gammalt, og har avgrensa funksjonalitet når det gjeld å vareta personvernlovgivinga og andre regulatoriske føringar.

I 2023 blei løyvinga til SPK auka med 40 mill. kroner for å dekke kostnadene med å anskaffe eit nytt lånesystem for 2023. I 2024 blir det foreslått løyvd 22 mill. kroner slik at SPK kan dekke kostnadene i 2024 med å anskaffe eit nytt lånesystem. Eit nytt system vil bidra til at staten også framover kan vareta forpliktingane dei har ifølge hovudtariffavtalane. I tillegg vil eit nytt system bidra til betre brukarvennlegheit for lånekundane, mellom anna ved at SPK kan ta i bruk digitale fellesløysingar for innhenting av offentleg tilgjengelege data.

Det er lagt opp til at det månadlege termingebyret låntakarane betaler, blir auka med ti kroner, frå 50 kroner til 60 kroner, frå det budsjettåret avskrivingskostnadene inntreffer, truleg frå slutten av 2024 eller frå 2025.

3 Sysselsetting, levekår, integrering og utvikling i sentrale inntektssikringsordningar

3.1 Innleiing

Høg sysselsetting og høg samla produktivitet er grunnlaget for god verdiskaping. Ein omfattande offentleg finansiert velferdsstat er avhengig av høg yrkesdeltaking. For den enkelte betyr det å ha ein jobb både stabil inntekt, personleg utvikling og deltaking på ein sosial arena. At mange er i arbeid, er ei viktig årsak til den relativt jamne inntektsfordelinga i Noreg.

Situasjonen i den norske arbeidsmarknaden er framleis god, sjølv om veksten i sysselsettinga har vore meir avdempa i første halvår 2023 enn i fjor. Samtidig er det mange som står utanfor arbeidsmarknaden.

Samanlikna med mange andre land i Europa er yrkesdeltakinga blant kvinner og seniorar høg, mens sysselsettinga blant menn i alderen 25–54 år er som gjennomsnittet for EU og under nivået i blant anna Sverige og Tyskland. Gjennomsnittleg arbeidstid i Noreg per sysselsatt er om lag som gjennomsnittet i EU, mens målt per innbyggar er arbeidstida i underkant av gjennomsnittet i EU-landa.

Den demografiske utviklinga påverkar utgiftene til dei rettsbaserte ordningane i folketrygda. Vi lever stadig lenger. Befolkningsframskrivingar peiker i retning av at mens det no er fire personar i yrkesaktiv alder per person over 67 år, kan dette talet vere nesten halvert i 2060. Det har betydning for berekrafta i velferdsstaten. Ein stadig større del av ressursane i samfunnet vil i åra framover gå til å sikre ein trygg og verdig alderdom, noko som vil stille offentlege finansar, pensjonssystemet og dei andre velferdsordningane overfor store utfordringar. Ein auke i arbeidsinnsatsen òg blant eldre vil bidra til å styrke berekrafta i velferdsordningane.

God velferd i framtida er avhengig av god tilgang på arbeidskraft. Sjølv om arbeidsinnvandring har bidratt til høg aktivitet når etterspørselen har vore stor, kan ikkje det vere ei løysing på varig basis. Dei fleste europeiske land har dei same demografiske utfordringane knytte til aldring. Derfor må dei innanlandske arbeidskraftreservane mobiliserast først og fremst. I tillegg til å få fleire til å jobbe lenger er det viktig å inkludere fleire i arbeid og sørge for god bruk av den arbeidskrafta som allereie er i jobb, blant anna ved å legge til rette for at fleire kan jobbe heiltid.

I dag er det for mange i yrkesaktiv alder som står utanfor arbeidslivet. Andelen mottakarar av helserelaterte ytingar er høg samanlikna med andre OECD-land. Denne andelen har halde seg relativt stabil dei siste tiåra. Mange stønadsmottakarar kan dels vere eit uttrykk for at Noreg har ein godt utbygd velferdsstat med mål om økonomisk og sosial utjamning. Personar med låg formell kompetanse, personar med helseproblem, unge og nokre innvandrargrupper er overrepresenterte blant dei som har problem med å få eller halda på ein jobb. Unge utan vidaregåande opplæring risikerer å få ein ustabil yrkeskarriere med lengre periodar utan jobb og med låg pensjonsopptening.

Det store fleirtalet i den norske befolkninga har høg levestandard og gode levekår. Ein godt fungerande arbeidsmarknad med høg sysselsetting og eit velorganisert arbeidsliv med koordinert lønnsdanning og små lønnsforskjellar utgjer eit viktig grunnlag for velferd og utjamning. Ein sterk velferdsstat med gode offentlege tenester og velferdsordningar som omfattar alle, er viktig for alle innbyggarar, men betyr ekstra mykje for utsette grupper. Også eit omfordelande skattesystem bidrar til å utjamne forskjellar i levekår. Det er tendensar til aukande inntektsforskjellar og ein større andel med vedvarande låginntekt, sjølv om forskjellane og førekomsten av låginntekt er mindre i Noreg enn i andre land.

Arbeidsmiljøstandarden i Noreg er høg. I enkelte bransjar og yrke er det likevel utfordringar når det gjeld helse og sikkerheit. Sosial dumping, useriøsitet og arbeidslivskriminalitet er framleis eit stort problem, med negative konsekvensar for arbeidstakarane det angår, seriøse verksemder og samfunnet elles. Ei utvikling med aukande inntektsforskjellar, bruk av atypiske tilknytingsformer i enkelte bransjar og at dei som utfører arbeid, ikkje får del i nødvendig kompetanseutvikling, kan bidra til eit meir todelt arbeidsliv og vil slik sett vere ein trussel mot den norske arbeidslivsmodellen. Målretta og kunnskapsbaserte tiltak, tilpassa regulering, kontroll og samarbeid mellom myndigheitene og partane i arbeidslivet bidrar til å redusere utfordringane i arbeidslivet.

3.2 Situasjonen i arbeidsmarknaden

Stabil utvikling i arbeidsmarknaden

Etter den sterke gjeninnhentinga etter koronapandemien i mesteparten av 2022, er sysselsettinga no på eit høgt nivå, og arbeidsløysa er låg. Sjølv om etterspørselen etter arbeidskraft framleis er god, har oppgangen i sysselsettinga dempa seg, og vore moderat så langt i år. Antalet registrerte lønnstakarar har auka med 2 000 personar i gjennomsnitt per månad gjennom første halvår. Tal for 2. kvartal viser at alle fylke har hatt vekst i sysselsettinga det siste året, og prosentvis har oppgangen vore om lag like sterk i privat og offentleg sektor. Det har også vore ei oppgang i alle næringar med unntak av forretningsmessig tenesteyting, der utleie av arbeidskraft inngår, sjå nærmare omtale nedanfor.

I overkant av 70 pst. av befolkninga i yrkesaktiv alder er sysselsette i 2. kvartal når ein justerer for sesongvariasjonar. Med unntak av ein topp våren 2022, har ikkje nivået vore høgare sidan hausten 2009. Sysselsettingsandelen har auka mest blant dei yngste det siste året, sjå figur 3.1, eit mønster som er typisk frå tidlegare konjunkturoppgangar. Sjølv om sysselsettinga har auka klart i Noreg i perioden etter koronakrisa, har auka i mange andre europeiske land vore enda sterkare.

Høg etterspørsel etter arbeidskraft bidrog til eit rekordhøgt antal ledige stillingar i 2022. I 2. kvartal 2023 var det 117 800 ledige stillingar, ifølge tal frå Statistisk sentralbyrå. Omfanget av ledige stillingar har gått ned med om lag 10 pst. frå fyrste kvartal, men er framleis på et høgt nivå. Statistikken over nye ledige stillingar meldt til Arbeids- og velferdsetaten viser at omfanget hittil i 2023 er noko lågare enn i fjor. Bedriftene i Norges Bank sine regionale nettverk stadfester også at knappleik på arbeidskraft har avtatt noko. Likevel melder framleis ein del bedrifter om historisk stor mangel på kvalifisert arbeidskraft.

Den registrerte arbeidsløysa har i hovudsak vore stabil det siste året. Det har likevel vore ei lita auke gjennom 1. halvår 2023. Ved utgangen av august var det registrert 54 600 heilt arbeidslause, som utgjer 1,9 pst. av arbeidsstyrken. Det er 0,3 prosentpoeng eller 6 700 personar høgare enn i august 2022. Samla var om lag 87 700 personar registrerte som arbeidssøkarar, dvs. heilt og delvis arbeidslause samt arbeidssøkarar på tiltak, ved utgangen av august 2023. Blant dei arbeidslause er det framleis mange særleg utsette grupper, blant anna unge under 30 år, enkelte innvandrargrupper, personar utan særleg utdanning og personar som har vore arbeidslause over lengre tid. Arbeidsløysa har auka i dei fleste yrke, fylke og aldersgrupper. Aktiviteten i bygge- og anleggsbransjen har vist svakare utvikling den seinaste tida, og arbeidsløysa har auka mest blant bygge- og anleggsarbeidarar i denne perioden. Samtidig bidrar fleire arbeidslause frå Ukraina til å trekke opp den samla arbeidsløysa. Videre er det no færre som har vore arbeidssøkarar i over eit år samanlikna med august 2022. Eldre arbeidssøkarar er overrepresentert blant dei som har vore arbeidslause i lang tid.

¹ Sesong- og brotjustert serie for AKU-tal. Siste observasjon er juli for registrert arbeidsløyse.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsetaten.

Arbeidsløysa målt i Arbeidskraftundersøkinga (AKU) er normalt høgare enn andelen som er registrert som heilt arbeidslause og personar på tiltak i Arbeids- og velferdsetaten, blant anna fordi AKU fangar opp fleire nykommarar i arbeidsmarknaden. Blant desse er til dømes dei som ikkje har opparbeidd seg dagpengerettar og som derfor ikkje melder seg som arbeidslause hos Arbeids- og velferdsetaten. Arbeidsløysa i AKU har vore stabil sidan årsskiftet, men har auka noko frå same tid i 2022, sjå figur 3.2 A. Ifølge AKU var arbeidsløysa 3,4 pst. av arbeidsstyrken i juli 2023.

Tal frå AKU viser at over 80 pst. av alle i alderen 20-66 år var i arbeidsstyrken (dvs. sysselsette eller arbeidslause) i 2022. Motstykket til at mange deltar i arbeidslivet er at det er færre som står utanfor arbeidsstyrken. Andelen utanfor arbeidslivet har gått ned dei siste åra. Ein analyse frå Arbeids- og velferdsetaten viser at mens 19,7 pst. i alderen 20-66 år stod utanfor arbeid ved utgangen av desember 2022, utgjorde denne andelen 21,5 pst. i 2017. Analysen beskriv utviklinga som eit døme på at fleire kjem i jobb, og at andelen som står utanfor arbeid har blitt redusert. Fordrivne frå Ukraina trekk opp tala, og utanom desse ville andelen vore 19,3 pst. ved utgangen av 2022.

Personar som er registrert med nedsett arbeidsevne og har behov for ekstra oppfølging frå NAV-kontoret for å få eller behalde arbeid, utgjer hovuddelen av utanforskapet slik det er definert i analyser frå Arbeids- og velferdsetaten. Ved utgangen av 2. kvartal 2023 var det 212 000 personar, tilsvarande 6,1 pst. av befolkninga i alderen 18-66 år, som var registrerte med nedsett arbeidsevne. Av desse mottek 67 pst. arbeidsavklaringspengar, mens 10 pst. mottek uføretrygd. Ytterlegare 6 pst. mottek ein annan form for statleg yting, og dei fleste av desse var registrerte med sjukemelding.

Mobiliteten i arbeidsmarknaden er stor, uavhengig av konjunktursituasjonen. Tal frå AKU viser at sysselsettinga auka med 22 000 personar frå 1. til 2. kvartal i 2023. Bak dette talet er det store personbevegelsar mellom ulike statusar. Nokre gjekk frå å vere arbeidslause til sysselsette (47 000). Andre gjekk frå å vere sysselsette til å bli arbeidslause (21 000). Mange personar utanfor arbeidsstyrken (truleg mange studentar) blei sysselsette (100 000), og mange gjekk motsett frå å vere sysselsett til å falle utanfor arbeidsstyrken (69 000), blant anna grunna alder, utdanning, permisjonar og sjukdom. Desse straumane gir eit bilete av dynamikken og mobiliteten i arbeidsmarknaden. Samtidig gir slike jobbstraumar uttrykk for ei kontinuerleg omstilling i arbeidsmarknaden. Også tal for nye og avslutta jobbar illustrerer ei slik omstilling. Bak ein auke på 48 000 jobbar frå 2. kvartal 2022 til 2. kvartal 2023, skjuler det seg ein bruttovekst på nesten 320 000 nye jobbar, og eit opphøyr på vel 270 000 jobbar, viser registertal frå SSB.

Arbeidstid

Om lag tre av fire jobbar heiltid (74 pst.), og det har vore små endringar frå kvartal til kvartal dei siste par åra. Etter ein klar auke i heiltidsandelen i 2022, var det ein nedgang frå 2. kvartal 2022 til 2. kvartal 2023. I enkelte næringar og yrker er deltidsandelen særleg høg. Det er langt fleire kvinner enn menn som jobbar deltid, men forskjellen har avtatt. Blant kvinner er det klart fleire som jobbar heiltid no enn for to år sidan, mens det er motsett for menn. I 2. kvartal jobba 82,3 pst. av mennene heiltid og 64,8 pst. av kvinnene. Samtidig har undersysselsettinga, det vil seie deltidssysselsette som har forsøkt å få ei lengre avtalt arbeidstid, avtatt frå 2,7 til 2,0 pst. frå 2. kvartal 2022 til 2. kvartal 2023. Det er fleire kvinner enn menn som er undersysselsette.

Deltid er meir vanleg blant innvandrarar, personar med låg utdanning og blant dei yngste og eldste i befolkninga. Høg deltidsandel blant unge skuldast i hovudsak at ein stor andel har utdanning som sin hovudaktivitet, og særleg gjeld det kvinner. Blant dei eldste er helsesituasjonen og moglegheitene til å kombinere pensjon og arbeid viktige forklaringar. Den relativt høge deltidsandelen i Noreg saman med lågare tariffbestemt arbeidstid, bidrar til at antalet arbeidde timar per sysselsett i Noreg er låg samanlikna med mange andre land, sjå figur 3.3. Deltidsarbeid inneber ei avgrensing i utnyttinga av arbeidskraftressursane, og det ligg eit betydeleg arbeidskraftpotensial i å få fleire til å jobbe heiltid.

Gjennomsnittleg utførte timeverk. Utførte timeverk svarar til antal faktiske arbeidstimar utført av alle sysselsette personar i løpet av eit år, og inkluderer tillegg for utført overtid og frådrag for fråvær pga. sjukdom, permisjon og ferie.

Kjelde: OECD.

Tilknytingsformer

Andelen mellombels tilsette har halde seg forholdsvis stabil i fleire år, sjølv om brot i statistikken gjer det vanskeleg å samanlikne nivå før og etter 2021. Frå og med 2021 skal arbeidsgivarar rapportere i a-ordninga om ei tilsetting er mellombels. Dette gjer at ein fangar opp fleire slike tilsettingar i statistikken. Tal frå den registerbaserte sysselsettingsstatistikken viser at over 330 000 personar hadde ei mellombels tilsetting i 4. kvartal 2022. Det utgjorde 12 pst. av dei sysselsette. Andelen med ei mellombels stilling var høgast innan undervisning, helse- og sosialtenester og overnatting og servering.

AKU viser færre mellombels tilsette enn den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Dette er ei intervjuundersøking der arbeidstakarar blir spurt om tilsettinga er fast eller mellombels. I 2. kvartal 2023 var 9,2 pst. av dei sysselsette mellombels tilsett. Det var ein auke på 1 prosentdel frå 2. kvartal 2022. Blant menn var 7,3 pst. tilsett i ei mellombels stilling i 2. kvartal, mens det same gjaldt 9,8 pst. av kvinnene. Andelen mellombels tilsette blir redusert med alder. Blant unge under 25 år er vel 26 pst. mellombels tilsett, mens andelen er 12 pst. i gruppa 25–29 år, og berre 3,6 pst. i aldersgruppa 40–54 år. Overnatting og serveringsverksemd, jordbruk, undervisning og helse- og sosialtenester er blant næringane med størst omfang av mellombels tilsettingar.

SSB har starta med å publisere kvartalsvis statistikk over jobbar i verksemder som leiger ut arbeidskraft. Utleige utgjorde 56 200 jobbar i 2. kvartal, ein nedgang på 9,4 pst. frå året før. Nedgangen var størst innanfor kontor- og handverksyrker. Samtidig har det vore ein auke i sysselsettinga i andre næringar. Ifølge SSB må nedgangen sjåast i samanheng med regelverksendringa for innleige av arbeidskraft som trådde i kraft 1. april 2023. Dei vanlegaste yrka for tilsette i utleigenæringa er barnehage- og skolefritidsassistent, kontormedarbeidar og tømrar/snikkar. Utanlandske pendlarar, det vil seie arbeidstakarar som ikkje er busett i Noreg, står for om lag ein firedel av jobbane i utleigenæringa. Det ligg ikkje føre eigen statistikk om kva verksemder som leiger inn arbeidskraft frå utleigefirma.

Nærmare om situasjonen i arbeidsmarknaden for unge

Mange unge har ei lausare tilknyting til arbeidsmarknaden, og sysselsettinga blant unge svingar derfor normalt meir med konjunkturane enn for andre aldersgrupper. I periodar med høg økonomisk vekst kjem fleire unge i arbeid, gjerne i deltidsstillingar i kombinasjon med utdanning. I periodar med mindre etterspørsel etter arbeidskraft er unge meir utsett enn grupper med meir arbeidslivserfaring, sjå figur 3.1. Andelen sysselsette i alderen 15–24 år var på eit rekordhøgt nivå i juni 2023, med 59,1 pst. Over halvparten av oppgangen i sysselsettinga blant unge det siste året har komme innan overnattings- og serveringsbransjen og i varehandelen. Sysselsettinga blant dei yngste har auka mykje meir enn aukinga i timeverka dei representerer. Det kan vere ein indikasjon på at jobbane har komme i form av deltid. Blant 19 – 24-åringar har veksten i timeverk vore lågare enn veksten i antal sysselsette, mens i eldre aldersgrupper har det vore større grad av likskap mellom utviklinga i antal sysselsette og veksten i timeverk. Unge har i likskap med eldre aldergrupper opplevd ei auke i den registrerte arbeidsløysa det siste året. Ved utgangen av august var den registrerte arbeidsløysa 2,7 pst. i aldersgruppa 20-24 år og 2,4 pst. i aldersgruppa 25-29 år.

Arbeidsmarknaden for unge er samla sett god, men det gjeld ikkje for alle. Antal unge med nedsett arbeidsevne har auka, og i juni 2023 var om lag 5 pst. unge under 30 år registrert med nedsett arbeidsevne hos Arbeids- og velferdsetaten, ein auke på 1 800 personar eller 4 pst. frå same månad i 2022. NEET-raten («Not in Employment, Education or Training»), som fortel noko om unge under 30 år som verken er under utdanning eller i arbeid, er høgast for dei eldste i aldersgruppa og lågast blant dei under 20 år. Over tid har det vore forholdsvis stor stabilitet i NEET-nivåa, sjå figur 3.4. I 2022 var 9,7 pst. i aldersgruppa 15-29 år utanfor arbeid og utdanning, ifølge registerbasert statistikk. Særleg er det mange unge med innvandrarbakgrunn eller helseutfordringar som står utanfor arbeid og aktivitet. Andelen unge med innvandrarbakgrunn utgjorde i 2022 om lag 30 pst. av NEET-gruppa. Arbeidsløysa blant ungdom i Noreg er forholdsvis låg i internasjonal samanheng. Det gjeld også for NEET-gruppa. Men tidlegare analyser har vist at andelen i NEET-gruppa som mottek helserelaterte ytingar, og som dermed kan ha ein lengre veg tilbake til jobb, er høgare i Noreg enn i mange andre land.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå.

Innvandring og nærmare om situasjonen i arbeidsmarknaden for innvandrarar

Innvandringa tok seg opp i 2022, men har falle litt hittil i 2023. I 2. kvartal 2023 var det ei netto innvandring på 6 344 personar, 11 324 færre enn same kvartal i 2022. Tala for 2. kvartal 2022 var særleg høge, noko som må sjåast i samanheng med krigen i Ukraina og flyktningane derfrå.

Arbeidsinnvandringa har auka blant ikkje-busette lønnstakarar. I 2. kvartal 2023 var det 2 757 fleire korttidsinnvandrarar enn i 2. kvartal 2022, ein oppgang på 3,4 pst. Personar frå EU-land i Aust-Europa står for meir enn halvparten av oppgangen. Antalet ikkje-busette lønnstakarar er likevel framleis noko lågare no enn i tida før pandemien.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsetaten.

Samanlikna med resten av befolkninga, deltar innvandrarar i mindre grad i arbeidsmarknaden. Forskjellen har likevel blitt mindre dei siste åra. Innvandrarar hadde den sterkaste oppgangen i sysselsetting frå 2. kvartal 2022 til 2. kvartal 2023, og andelen innvandrarar blant alle lønnstakarar auka frå 17,4 pst. i 2022 til 18 pst. i 2023. Ved utgangen av 2022 var sysselsettingsandelen 68,9 pst. blant innvandrarar i aldersgruppa 20–66 år, og om lag 77,4 pst. i befolkninga elles.

Det er store variasjonar i sysselsettinga blant innvandrarar, avhengig av landbakgrunn, kjønn og butid i Noreg. Andelen i jobb er forholdsvis høg blant innvandrarar frå land i Europa og Nord-Amerika, som i stor grad har komme som arbeidsinnvandrarar. Andelen er lågare blant dei frå land i Afrika og Asia, som primært har komme som flyktningar eller familegjenforente. Sysselsettinga er særleg låg blant kvinner i denne gruppa.

Arbeidsløysa blant innvandrarar har auka noko det siste året. Den registrerte arbeidsløysa blant innvandrarar var 4,7 pst. ved utgangen av august 2023, det vil seie opp 0,7 prosentpoeng frå same tid i fjor. For befolkninga elles var auka 0,1 prosentpoeng i same periode. Arbeidsløysa er klart høgare blant innvandrarar enn i befolkninga elles, men det er store forskjellar mellom ulike landgrupper, sjå figur 3.5.C. Innvandrarar utgjer no om lag 47 pst. av alle registrerte heilt arbeidslause.

Noreg står overfor ein situasjon kor historisk mange med fluktbakgrunn skal ut i det norske arbeidslivet. Samanlikna med andre europeiske land, er det relativt få fordrivne frå Ukraina som er sysselsett i Noreg så langt. Til tross for at deltaking i introduksjonsprogrammet er frivillig for personar med mellombels kollektivt vern, er erfaringa at mange takkar ja til å delta i programmet framfor å gå rett ut i arbeid. Ved utgangen av juli 2023 var om lag 4 000 fordrivne frå Ukraina i arbeid. 61 pst. hadde ei avtalt arbeidstid på minst 30 timer i veka. Arbeids- og velferdsdirektoratet antar at det vil vere ein betydeleg auke av fordrivne frå Ukraina som vil registrere seg som arbeidssøkarar og treng arbeidsretta oppfølging og tiltak frå Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsforvaltninga og kommunane vil ha ei viktig rolle i å integrere målgruppa i arbeidsmarknaden.

Nærmare om situasjonen i arbeidsmarknaden for eldre

Eldre har i stadig større grad tatt del i arbeidslivet. Andelen lønnstakarar har auka for alle årskulla i alderen 60–74 år frå 2010 til 2023, sjå figur 3.6. Etter pandemien har det vore ein kraftig auke i sysselsettinga blant eldre arbeidsøkarar i aldersgruppa 55-74 år. Sysselsettingsandelen er no på 51,4 pst., det høgaste nivået som er målt i denne statistikken nokon gang. Kombinasjonen av betre helse, høgare utdanning og ein gjennomgåande god arbeidsmarknad er viktige forklaringar i tillegg til pensjonsreforma frå 2011. Dei første åra etter 2010 var auka spesielt stor for aldersgruppa 62–66 år. Frå 2015 har aldersgruppa 67–68 år stått for den største auka, relativt sett. Dei siste åra har det også vore ein auke i gjennomsnittleg avtalt arbeidstid for dei eldste aldersgruppene. Sysselsettingsandelane er no gjennomgåande høgare enn før pandemien, og arbeidsløysa blant eldre har falt til låge nivå. Vidare byter eldre arbeidstakarar jobb i mindre grad enn yngre, og eldre som er arbeidslause har større vanskar enn yngre med å komme tilbake i jobb. Norsk seniorpolitisk barometer viser at eldre arbeidssøkarar gjennomgåande blir vurdert som mindre attraktive enn yngre arbeidssøkarar. Samtidig viser undersøkinga at arbeidsgivarane si grense for når ein kompetent arbeidssøkar er å betrakte som eldre, og derfor blir vurdert som mindre aktuell for å bli innkalla til intervju, har økt noko det siste tiåret.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå. Aa-registeret og a-ordninga.

3.3 Innvandrarar og integrering

I Noreg bur det litt over 1 mill. innvandrarar og norskfødde med to innvandrarforeldre, høvesvis 16 og 3,9 pst. av befolkninga. Dei har bakgrunn frå over 200 land. Ved inngangen til 2023 er det flest innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre frå Polen, Litauen, Somalia, Syria, Pakistan, Sverige, Ukraina, Irak, Eritrea og Tyskland. Personar med flyktningbakgrunn utgjer 5,1 pst. av totalbefolkninga og nær 32 pst. av alle innvandrarar i Noreg.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå.

Innvandrarar er komne til landet av ulike årsaker. Rundt 65 000 ikkje-nordiske statsborgarar innvandra til Noreg i 2022. Krigen i Ukraina har endra innvandringsbildet, og flukt var i 2022 den vanlegaste grunnen til innvandring. I 2022 kom i alt 8 900 arbeidsinnvandrarar til Noreg, og 16 300 personar innvandra av familiære årsaker. I alt 35 700 flyktningar fekk opphald på grunn av behov for vern, dei langt fleste fordrivne frå Ukraina (mellombels kollektiv vern), og om lag 4 200 personar fekk opphald på grunn av utdanning.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå.

Blant dei som sjølve har innvandra, er det relativt fleire som manglar utdanning eller berre har utdanning på grunnskolenivå, samanlikna med resten av befolkninga. Utdanningsnivået til ein del innvandrarar er ikkje kjent, og derfor kan det vere ei utfordring å komme med eksakte tal. I 2022 hadde 29 pst. av innvandrarar grunnskole som høgaste fullførte utdanning, mot 24 pst. i resten av befolkninga. På den andre sida er også delen som har utdanning på universitets- eller høgskolenivå, noko høgare blant innvandrarar enn i resten av befolkninga, høvesvis 41 pst. og 37 pst.

Samtidig er det betydelege forskjellar i utdanningsnivå blant innvandrarar, avhengig av innvandringsgrunn og landet dei kjem frå. Over halvparten av flyktningane i Noreg manglar utdanning på vidaregåande nivå sjølv etter mange års butid. Til forskjell har fire av fem av de kartlagte fordrivne frå Ukraina utdanning utover vidaregåande skole. Tre av fire som har innvandra for å studere, har utdanning på universitets- eller høgskolenivå. Blant arbeidsinnvandrarar er det 45 pst. som har høgare utdanning, noko som er ein relativt høg del.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå.

Innvandrarar har i gjennomsnitt lågare sysselsettingsgrad enn resten av befolkninga. I 2022 var 69 pst. av innvandrarane sysselsette, mot 80 pst. i resten av befolkninga.

Det er store variasjonar i sysselsettinga blant innvandrarar, avhengig av landbakgrunn, kjønn og butid i Noreg. Andelen i jobb er forholdsvis høg blant innvandrarar frå land i Europa og Nord-Amerika, som i stor grad har komme som arbeidsinnvandrarar, og låg blant innvandrarar frå land i Afrika og Asia som har komme som flyktningar. Sysselsettinga er særleg låg blant kvinner i denne gruppa. Sjå også nærmare omtale i pkt. 3.2 Situasjonen på arbeidsmarknaden.

Integrering er ein prosess som tek tid. For dei fleste innvandrarar som buset seg i Noreg, vil det ta tid å tileigne seg relevant kompetanse, finne jobb, lære norsk og knyte sosiale band i samfunnet. Det er ein positiv samanheng mellom butid og ei rekke indikatorar for integrering. I 2022 hadde kvar femte innvandrar budd i Noreg i under fem år, og litt under halvparten av alle innvandrarar hadde budd i landet i mindre enn ti år (SSB, 2022).

Både sysselsetting og deltaking i frivillige organisasjonar aukar i løpet av dei første åra i Noreg, og innvandrarar med lengre butid har både høgare inntekt og betre buforhold (IMDi – Indikator for integrering, Status og utviklingstrekk i 2022). Det er likevel store variasjonar mellom innvandrargruppene. Nokre grupper peikar seg ut ved å ha ein stor del med vedvarande lavinntekt sjølv etter lang butid (SSB, 2022).

Busetting

Utviklinga i talla på busette dei siste åra

Overføringsflyktningar og personar som får opphald i Noreg på bakgrunn av søknad om vern, er omfatta av tilbodet om busetting med offentleg hjelp. Busetting med offentleg hjelp for nykomne flyktningar er ikkje ein lovregulert rett eller plikt. Busettinga er frivillig og skjer etter avtale mellom staten ved Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) og ein kommune.

I 2022 og 2023 har krigen i Ukraina ført til eit betydeleg auka busettingsbehov. I 2022 blei over 31 000 flyktningar busett, derav 27 000 fordrivne frå Ukraina. I 2023 er kommunane bedd om å busette ytterlegare 38 000 flyktningar og fordrivne. Det er forventa at busettingsbehovet vil bli ekstraordinært høgt også i 2024. Samtidig er situasjonen i Ukraina uføreseieleg, og det er svært usikkert kor mange som vil søke opphald i Noreg framover.

I 2022 og 2023 har det vore ein historisk vilje til å busette flyktningar i kommunar over heile landet. Fleire tiltak er sett i verk for å gjere det enklare for kommunane å busette fleire flyktningar på kort tid. Mellombelse regelverksendringar har vore viktige for å gi kommunane handlingsrom og fleksibilitet i ein ekstraordinær situasjon til blant anna å sikre rask etablering av mottak, omsorgssenter, barnehagar og skoler, og raskare tilgang på bustader. Husbankens tilskot til utleigebustader er mellombels innført att i 2023, og inkluderer kjøp og istandsetting av bustader. I 2023 får òg kommunane eit ekstratilskot på 50 000 kroner for kvar flyktning dei buset utover det talet kommunen opphavleg er bedd om av IMDi.

Busettinga har gått mykje raskare enn tidlegare år. I snitt har det i 2023 for busette per 1. september teke om lag 2,6 månader frå ein flyktning får vedtak om opphald til han er busett i ein kommune. For fordrivne frå Ukraina er snittet 2,3 månader. Ventetida for overføringsflyktningar er 4,6 månader og for andre asylsøkarar er den i snitt 3,7 månader. Sjølv om busettinga samla sett går raskt, er det likevel krevjande for kommunane å bygge opp kapasitet, kompetanse og tenester for å busette det talet flyktningar det er behov for. Enkelte kommunar melder om kapasitetsutfordringar i bustadmarknaden, og at det blir meir krevjande å finne eigna bustader til busetting. I tillegg opplever fleire eit generelt press på det kommunale tenestetilbodet, som i flyktningtenesta og vaksenopplæringa, barnehagar og skolar, og fastlege- og helsetenester.

Nokre flyktningar med alvorleg nedsett funksjonsevne og/eller åtferdsvanskar ventar lenger enn ønskeleg på å bli busett ein kommune etter at dei har fått vedtak om opphald. For å bidra til raskare busetting er tilskotsordninga kommunane kan søke på ved busetting av personar som krev særskild oppfølging, styrka. Frå 2022 kan kommunane få tilskot i inntil 10 år for personar som blir busett frå UDIs særskilde buløysingar. Frå 2023 er maksbeløpet for ekstratilskotet ved busetting av personar busett frå to av UDIs særskilde buløysingar auka frå 1,52 mill. kroner til 2,5 mill. kroner. Auken gjeld personar som blir busett frå særskild bu- og omsorgsløysing for valdelege og utagerande bebuarar (Særbol) og særskild pleie- og omsorgsløysing for bebuarar med omfattande helse- og omsorgsbehov (Særpleie).

Kvalifisering og opplæring av nykomne innvandrarar

Ferdigheiter i norsk er viktig for å få tilgang til arbeid og utdanning, men også for å delta på andre samfunnsarenaer.

Talet på deltakarar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap i løpet av eit gitt år

I 2022 deltok 28 782 innvandrarar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne.

Tilbodet om opplæring skal vere på plass så snart som mogleg og seinast innan tre månader etter folkeregistrering i kommunen. Tala for 2022 viser, som åra før, at det er stor variasjon mellom kommunane når det gjeld oppstart av norskopplæring. Ein relativt stor del av dei med rett og plikt eller berre rett til opplæring fekk ikkje oppstart innan fristen. Norskprøveresultata er tilnærma uendra frå 2021 til 2022, i underkant av 50 pst. oppnådde B1/B2 på delprøvene i munnleg, lytting, lesing og skriving.

Fordrivne frå Ukraina har i utgangspunktet rett til opplæring i norsk i inntil eit år, men frå 1. juli 2023 kan kommunen og fylkeskommunen gi utvida norskopplæring til dei som har behov for det, for å oppnå eit minimumsnivå i norsk. Formålet med utvidinga er blant anna å legge til rette for at deltakarane kan bli fasa inn i arbeidslivet ved å lære norsk og jobbe samtidig.

Introduksjonsprogram blir i all hovudsak tilbydd flyktningar og familiemedlemmane deira som er busette i ein kommune etter avtale med IMDi. Introduksjonsprogrammet skal gi deltakarane grunnleggande ferdigheiter i norsk og grunnleggande innsikt i norsk samfunnsliv og førebu dei til arbeid eller utdanning.

Utviklinga i talet på deltakarar i introduksjonsprogram dei siste åra

I 2022 var det 17 879 personar som deltok i introduksjonsprogrammet, mot 10 595 deltakarar året før. Tal for 2022 viser at 52 pst. gjekk over til arbeid eller utdanning direkte etter avslutta program, ein auke frå 49 pst. i 2021. I 2022 gjekk 24 pst. direkte over i arbeid og 28 pst. gjekk over til utdanning.

Det har sidan innføringa av programmet i 2004 vore stor variasjon mellom kommunane i innhaldet i introduksjonsprogrammet. Det har vist seg at programmet ikkje dekker gapet mellom den kompetansen flyktningane har med seg, og det som krevst i den norske arbeidsmarknaden. Med integreringsloven er det tatt fleire grep for å redusere dette gapet. Det er sentralt å følge med på korleis endringane i lova blir etterlevd. Fafo si evaluering av etterlevelsen, som kjem ultimo 2023, vil gi viktig kunnskap for den vidare utviklinga av programmet. I dette arbeidet spiller IMDi og HK-dir ei viktig rolle med si rettleiing og oppfølging av den nye lova.

Det er gjort forenklingar og reduksjon i minstekrava til introduksjonsprogrammet for personar med mellombels kollektivt vern. Varigheita av programmet er langt på veg den same som for andre deltakarar i programmet. Programmet skal bestå av arbeids- eller utdanningsretta element og eit språktilbod og vera tilpassa individuelle behov. Deltakarar som har eller får barn i løpet av programmet skal gjennomføre foreldrerettleiing. Det blei frå juli 2023 opna for at kommunen kan gjera unntak frå krava om talet på rettleiingsmøte og rettleiingssamtalar dersom kapasitetsomsyn i kommunen gjer det nødvendig. Minstekrava til programmet er redusert, og det er gjort unntak frå krava om at programmet skal innehalde opplæring i samfunnskunnskap og kurs i livsmeistring. Unntaka er ikkje til hinder for at kommunane likevel kan tilby dette som del av programmet dersom dei har kapasitet. Programmet er noko meir fleksibelt enn for andre deltakarar, ved at personar med mellombels kollektivt vern har rett, men ikkje plikt til program. Vidare er det opna for introduksjonsprogram på deltid for denne gruppa. Dei som har gått ut i arbeid og derfor tidlegare avvist eller avbroten deltaking i programmet, har òg rett til å delta i program. Statsforvaltarane har eit særskilt oppdrag med å rettleie kommunane og fylkeskommunen om dei mellombelse reglane for personar med mellombels kollektivt vern.

Deltaking i samfunnslivet

Integrering handlar også om deltaking i det norske samfunnslivet, gjennom sterke fellesskap og gode fellesarenaer. Innvandrarar med lengst butid opplever meir tilhøyrsel til Noreg, og dei deltek i større grad i samfunnslivet.

I 2022 fekk 39 000 personar innvilga norsk statsborgarskap. Syrarar, polakkar og eritrearar utgjorde dei største landgruppene. Det har vore ein markert auke i overgangar til norsk statsborgarskap dei siste åra. Dette heng saman med lovendringa 1. januar 2020, som tillét eitt eller fleire statsborgarskap i tillegg til norsk statsborgarskap.

Frivillige organisasjonar er viktige arenaer for integrering og deltaking i samfunnet. Undersøkingar tyder likevel på at innvandrarar i mindre grad deltar i politiske verv og i frivilligheita enn resten av befolkninga. Lågare norskkunnskapar og dårlegare økonomi blir trekt fram som noko av forklaringa på dette. Barn og unge med innvandrarbakgrunn deltek også sjeldnare i fritidsaktivitetar enn unge i befolkninga ellers, og deltakinga er lågast blant innvandrarjenter.

Friheten til å bestemma over eige liv er grunnleggjande, og negativ sosial kontroll og æresrelatert vald er vedvarande utfordringar som truar deltaking i samfunnslivet og høvet til å gjere sjølvstendige val om eige liv og framtid. Derfor er arbeid mot negativ sosial kontroll eit stadig viktigare tema i norsk integreringspolitikk.

Diskriminering og negative haldningar hindrar også inkludering av innvandrarar i norsk samfunnsliv. Sidan 2013 har undersøkingar vist ein auke i positive haldningar til innvandring og mottak av flyktningar i den norske befolkninga. Denne auken heldt fram både under covid-19-pandemien og etter utbrotet av krigen i Ukraina i februar 2022. Likevel opplever personar med innvandrarbakgrunn framleis at dei blir møtt med fordommar og forskjellsbehandling.

Fordrivne frå Ukraina

Sidan mars 2022 har fordrivne frå krigen i Ukraina fått mellombels kollektivt vern i Noreg. Per 1. september har over 57 000 søkt om mellombels kollektivt vern sidan fullskalainvasjonen, og om lag 52 500 har fått innvilga søknadene sine. Personar som har fått innvilga mellombels kollektivt vern, er omfatta av tilbodet om å bli busett med offentleg hjelp. Per 1. september 2023 har om lag 43 500 fordrivne frå Ukraina blitt busett, og over 4 000 er på veg til å bli busett i ein kommune.

Det skal leggast til rette for at personar som har fått innvilga mellombels kollektivt vern, kjem raskt ut i arbeid eller annan aktivitet. Samtidig treng mange ukrainske flyktningar noko kvalifisering og språkopplæring før dei er klare for arbeidsmarknaden. Regjeringa har derfor lagt til grunn at tilbodet til denne gruppa i stor grad bør samsvare med tilbodet til andre flyktningar. Sjå omtale over for detaljar om tilbodet.

Ein stor del av dei fordrivne frå Ukraina har valt å nytte seg av retten til introduksjonsprogram og språkopplæring før dei går ut i arbeid. Per 1. september 2023 var det 19 779 personar med mellombels kollektivt vern som hadde rett til introduksjonsprogram. Av desse var 14 423 registrert som deltakarar i program. På same tid var 14 739 fordrivne av dei 21 613 med rett til opplæring, registrert som deltakarar i norskopplæring. At så mange vel å takke ja til introduksjonsprogram og norskopplæring, er ei viktig årsak til at ein relativt liten del har blitt sysselsett så langt. Samanlikna med tidlegare flyktninggrupper i Noreg har ukrainarane ein høg del sysselsette med butid under eitt år. Samanlikna med andre land i Norden og Europa, er delen sysselsette derimot låg.

Ifølge tal frå Arbeids- og velferdsetaten har omtrent 4 600 fordrivne frå krigen i Ukraina fått jobb i Noreg sidan Russlands fullskalainvasjon 24. februar 2022.

Kjelde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

For å få ein overordna analyse av arbeidet med å få ukrainske fordrivne sysselsett, og for å få innspel og forslag til tiltak som ved behov kan bidra til å styrke arbeidet, sette regjeringa 22. mai ned ei hurtigarbeidande arbeidsgruppe. Gruppa leverte rapporten sin til Arbeids- og inkluderingsdepartementet i midten av august 2023.

Arbeidsgruppa har vurdert behovet for nye tiltak som kan bidra til rask overgang til arbeid for ukrainske flyktningar. I rapporten foreslår arbeidsgruppa tiltak retta mot kommunikasjon, samarbeid, norskopplæring og tilbod frå NAV for å auke arbeidsdeltakinga blant fordrivne frå Ukraina. Gruppa meiner det ikkje er behov for vesentlege politikkendringar eller nye innsatsar, og har i sin rapport lagt vekt på korleis eksisterande tiltak, verkemiddel og pågåande prosessar kan justerast og supplerast.

For ein samla omtale av regjeringa si handtering av fordrivne frå Ukraina, sjå del III 1 Fordrivne frå Ukraina.

3.4 Arbeidsmiljøtilstanden

Dei fleste i Noreg arbeider under gode og forsvarlege arbeidsforhold. Analysar av europeiske arbeidsmiljødata viser at norske arbeidsforhold er jamt over betre enn i dei fleste land vi kan samanlikne oss med.1 Statens arbeidsmiljøinstitutts Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2021 viser at ni av ti arbeidstakarar er tilfredse med jobben sin. Men sjølv om det store biletet er bra, er det ikkje alltid samanfall mellom høg trivsel og godt arbeidsmiljø eller risikofritt arbeid. Det er framleis utfordringar i fleire bransjar og yrke, og delar av arbeidslivet er prega av høgt sjukefråvær og tidleg avgang.

I løpet av dei siste åra har digitaliseringa av arbeidslivet skote fart, med mange positive følger, men også endringar som for mange kan vere utfordrande. Organiseringa av arbeidet har i fleire verksemder endra seg betydeleg, med det utfallet at også arbeidsmiljøa er i endring.2 Den tydelegaste trenden er bruken av meir fleksible måtar å organisere arbeidet på. Arbeid som tidlegare har vore fysisk lokalisert til ei stasjonær eining og eit nettverk på eit einekontor til fastsette arbeidstider, blir no utfordra av mobile einingar og nettverk, digitale møteplassar og arbeid innanfor meir fleksible arbeidstider, noko som kan gjere det vanskeleg å planlegge og setje grenser mellom jobb og privatliv. Dette er pågåande endringar som kan påverke arbeidsmiljøet på kort og lang sikt og som vi treng meir kunnskap om.3

Mykje tyder på at arbeidsinnhald og måten å jobbe på kan endre seg vidare framover. Ny teknologi og arbeidsmetodar kan hjelpe til å redusere eksponeringa for farlege stoff og fysiske belastingar forbunde med manuelle arbeidsoperasjonar, samtidig som dei kan føre til nye utfordringar knytt til avansert utstyr, utvikling av nye materiale og handtering av avfall og resirkulering i samband med det pågåande grøne skiftet. Veksten i tenesteytande sektor, spesielt innan helse- og sosialsektoren, har ført til auka mengde yrke prega av kunde-, brukar- og pasientrelasjonar. Dette medfører utfordringar knytt til emosjonelle krav, rollekonfliktar, samt vald og truslar i enkelte yrkesgrupper. Fleire av dei tradisjonelle fysiske, kjemiske og mekaniske arbeidsmiljøeksponeringane er framleis utbreidd i mange yrke. I ei tid der kvalifikasjonskrava i arbeidslivet aukar, blir høva for kompetanseutvikling og læring på arbeidsplassen stadig viktigare. Det er sentralt å sikre medverknad og tilstrekkeleg opplæring for dei tilsette, spesielt når det gjeld innføring av ny teknologi og korleis dette påverkar arbeidsmiljøet.

Dei siste tiåra har merksemda rundt helse og tryggleik i samanheng med atypiske tilsetjings- og tilknytingsformer auka blant forskarar, arbeidsmiljøforvaltningar og arbeidslivet sine partar. Mellombelse tilsetjingar, deltidsarbeid, bemanningsbyrå og plattformøkonomi er eksempel på slike tilknytingsformer som kan innebere spesifikke utfordringar når det gjeld opplæring, helse og tryggleik. Sjølv om omfanget av slike ordningar i Noreg har vore relativt lågt og stabilt dei siste tiåra, er det viktig å fortsetje å vere merksame på utviklinga og effektane av ulike tilknytingsformer til arbeidslivet. Eit godt arbeidsmiljø har tradisjonelt vore ein konkurransefordel og ein av berebjelkane i eit berekraftig norsk arbeidsliv. Det har gitt grunnlaget for blant anna stort jobbengasjement og høve til å kunne stille høge krav i arbeidet. Det er viktig å oppretthalde ein høg arbeidsmiljøstandard også i den vidare utviklinga av arbeidslivet.

Dei største helseutfordringane blant yrkesaktive

Dei største helseutfordringane blant norske yrkesaktive, både når det gjeld omfang og kostnader i form av redusert helse, sjukefråvær og uførleik, er muskel- og skjelettplager og lettare psykiske plager som angst og depresjon. Førekomsten av sjølvrapporterte muskel- og skjelettplager har vist ein svak auke blant sysselsette dei siste 20 åra. Også førekomsten av psykiske plager har auka noko sidan 2009.

Det finst omfattande forskingslitteratur som knyter psykiske plagar til psykososiale arbeidsmiljøfaktorar. Muskel- og skjelettplager på si side kan ha samanheng med både psykososiale faktorar og mekaniske belastingar. Luftvegslidingar, som astma og kols, kan ha samanheng med innånding av partiklar, røyk, gassar og damp, mens hudkontakt med vatn, vaskemiddel, skjereoljar, løysemiddel mm. kan gi sjukdomar i hud og underhud. Årleg blir fleire hundre tilfelle utgreidde for mogeleg arbeidsbetinga luftvegs- og hudsjukdomar ved dei arbeidsmedisinske avdelingane i landet.

Også enkelte kreftformer er knytt til yrkeseksponering. Det er vurdert at rundt 3 pst. av alle krefttilfella blant menn kan tilskrivast kreftframkallande stoff på arbeidsplassen.4 For enkelte kreftformer er denne delen betydeleg høgare.

Arbeidsforholda har betyding for ytterlegare sjukdomsgrupper som har stor innverknad på helsetilstanden i befolkninga. Til dømes er høyrselsskade nært knytt til støyeksponering, men støy kan også knytast til hjarte- og karsjukdom. Her kan også organisatoriske faktorar, som lange arbeidsveker, spele inn. Skift- og nattarbeid kan vere ein risikofaktor for utvikling av diabetes. Overvakingsdata frå Statens arbeidsmiljøinstitutt indikerer at om lag 34 pst. av dei med minst eitt sjukefråvær på meir enn 14 dagar siste år oppgir at fråværet heilt eller delvis kjem av forhold på arbeidsplassen.5 Tidlegare vitskaplege studiar baserte på overvakingsdata indikerer at ein betydeleg andel av det legemelde fråværet som overstig 40 dagar i løpet av eit år, kan tilskrivast mekaniske eksponeringar6 og psykososiale risikofaktorar7 på arbeidsplassen.

Arbeidsskadar er antatt å utgjere om lag 11 pst. av alle skadetilfelle i Noreg, og det er særleg høg skaderisiko blant unge menn og utanlandske arbeidstakarar. Datagrunnlaget for arbeidsskadar er framleis noko usikkert, blant anna på grunn av underrapportering. Talet på registrerte arbeidsskadedødsfall har gått betydeleg ned i eit lengre tidsperspektiv, men det har vore nokså stabilt dei siste åra. I 2022 registrerte Arbeidstilsynet 28 arbeidsskadedødsfall, mot 31 i 2021 og 28 i 2020.

3.5 Utviklinga for låginntektsgrupper

Det store fleirtalet i den norske befolkninga har høg levestandard og gode levekår. Sett under eitt har inntektene til norske hushaldningar fått eit betydeleg løft dei siste 30 åra. Samtidig er inntektsfordelinga blitt skeivare, og dei økonomiske forskjellane mellom folk har auka. Inntektsutviklinga for tidelen av befolkninga med lågast inntekt har vore svakare enn for andre grupper, mens utviklinga i inntektene for tidelen med høgast inntekt har vore sterkare. Inntektsveksten i hushaldningane har vore svak dei siste åra.

Noreg er blant landa med lågast målt ulikskap i inntekt. Høg grad av likskap i Noreg og dei andre nordiske landa blir gjerne sett i samanheng med gode oppvekstvilkår for barn og unge, gratis utdanning, koordinert lønnsdanning og små lønnsforskjellar, eit omfordelande skattesystem og eit velorganisert arbeidsliv. Offentleg finansierte velferdstenester som barnehage, skole og utdanning og helse- og omsorgstenester er viktige for alle innbyggarar, og bidrar også til å fremme like moglegheiter. Verdien av offentlege tenester utgjer ein større del av inntekta for personar med låg inntekt enn for dei med høg inntekt. Offentleg finansierte velferdstenester bidrar dermed til å redusere forskjellar i levekår.

Det er forholdsvis høg grad av sosial mobilitet i Noreg, og tendensen til at ulikskap går i arv, er mindre enn i mange andre land. Samtidig ser vi at mobiliteten er størst blant dei som er i midten av inntektsfordelinga. Den sosiale mobiliteten blant dei lågaste inntektsgruppene har gått tilbake over tid.

Omfanget av låginntekt

Ein del av befolkninga har økonomiske ressursar som avvik betydeleg frå det generelle inntektsnivået i samfunnet. Nokre har så låg inntekt og levestandard at det avgrensar deltakinga i samfunnet.

Inntekt er ein sentral indikator på fattigdom, men det er også andre levekårsfaktorar som ikkje blir fanga opp av inntektsmålet aleine. Eit reint inntektsomgrep inkluderer kontantinntekter og stønader, men fangar blant anna ikkje opp verdien av offentlege tenester. Ein mykje brukt indikator på fattigdom og levekårsproblem er likevel andelen av personar i befolkninga med inntekt under eit gitt nivå. Kor stor andel av befolkninga som har låginntekt, og samansetninga av låginntektsgruppa, blir i stor grad påverka av korleis ein definerer låginntekt, sjå boks 3.2.

Det har over tid blitt fleire personar i Noreg med vedvarande låginntekt, og andelen har auka sidan 2010. Inntektene til låginntektsgruppa har også vakse noko mindre enn veksten i medianinntekta. Dei siste tilgjengelege tala viser likevel ein nedgang i siste treårsperiode. I treårsperioden 2019–2021 hadde 9,9 pst. av befolkninga, ca. 499 400 personar, ei inntekt under 60 pst. av medianinntekta. Dette var 0,2 prosentpoeng lågare enn i perioden før (2018–2020), ein nedgang på om lag 7 600 personar. Førekomsten av vedvarande låginntekt er større blant yngre som bur aleine, einslege forsørgarar, barnerike familiar, personar med innvandrarbakgrunn og aleinebuande minstepensjonistar enn i befolkninga elles. Samansetninga av låginntektsgruppa har endra seg over tid. Endra familiemønster, med fleire aleinebuande, har isolert sett bidratt til større førekomst av låginntekt, ettersom hushaldningar med berre ei inntekt er meir utsette for låginntekt enn hushaldningar med to inntekter. Andelen med låginntekt har over tid auka blant barnefamiliar med små barn og einslege forsørgarar, og dette må sjåast i samanheng med inntektsutviklinga for desse gruppene og auken i talet på personar med innvandrarbakgrunn. Førekomsten av låginntekt blant ungdom og unge vaksne har også auka. Utviklinga kjem av at fleire unge har fått ei svakare tilknyting til arbeidsmarknaden.

Låginntekt blant innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre

Førekomsten av vedvarande låginntekt blant innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre ligg framleis på eit høgt nivå, sjølv om andelen har gått noko ned både i 2020 og 2021. 27,2 pst. av alle innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre hadde, målt ut frå EU-60, vedvarande låginntekt i treårsperioden 2019–2021, ein nedgang på 1,3 prosentpoeng frå førre treårsperiode.

Omfanget av vedvarande låginntekt varierer betydeleg etter landbakgrunn, innvandringsgrunn og butid. Andelen er høgast for personar med landbakgrunn frå Asia, Afrika, Latin-Amerika og Aust-Europa. I denne gruppa var andelen på 35,9 pst. Inntektsnivået heng tett saman med deltaking i arbeid. Innvandrargrupper med låge sysselsettingsandelar har også større risiko for å hamne under låginntektsgrensa. Medianinntekta er lågast blant flyktningar og høgast blant arbeidsinnvandrarar. Sysselsettinga blant kvinner med innvandrarbakgrunn er noko lågare (61,7 pst.) enn blant menn med innvandrarbakgrunn (68,3 pst.). Mens 47 pst. av alle innvandrarar med kort butid (tre år) tilhøyrde hushaldningar med vedvarande låginntekt i 2021, var den tilsvarande andelen 20 pst. for dei med lang butid (ti år eller meir).

Barn i familiar med låginntekt

Det har over tid vore ein auke i andelen barn i hushaldningar med vedvarande låginntekt. Utviklinga er blant anna forklart av eit større innslag av barnefamiliar med svak yrkestilknyting. Mange av desse har innvandrarbakgrunn. Det har også vore ein auke i låginntekt blant barn i befolkninga elles, hovudsakleg blant barn som lever med einsleg forsørgar. Barn med bakgrunn frå landgrupper der familiane er store og yrkesaktiviteten blant mødrene er låg, er klart overrepresenterte i låginntektsgruppa. Av alle barn i hushaldningar med vedvarande låginntekt har seks av ti innvandrarbakgrunn.

I 2019–2021 var det for første gong sidan 2011 ein nedgang i talet på barn i husholdningar med vedvarande låginntekt. I alt levde om lag 11,3 pst. av alle barn (110 700 barn) i hushaldningar med vedvarande låginntekt målt med EU-60. Dette er 0,4 prosentpoeng lågare enn dei to føregåande treårsperiodane (11,7 pst., om lag 115 000 barn). Dette er den første nedgangen i talet på barn i låginntektsfamiliar sidan 2011. Det er for tidleg å seie om nedgangen er ei mellombels endring eller ikkje. Nedgangen heng truleg saman med auken i barnetrygd for dei yngste barna, og lågare innvandring til Noreg i denne perioden. På tross av nedgangen er andelen framleis høg. Andelen i 2021 er på same nivå som i 2018.

Låginntekt blant alderspensjonistar og uføretrygda

Låginntekt i andre grupper, blant anna alderspensjonistar, har gått betydeleg ned over tid. Pensjonistar har hatt relativt god inntektsvekst dei seinare åra. Årsaka er blant anna større yrkesaktivitet blant eldre og høgare pensjonsopptening blant nye pensjonistkull. Vidare er minste pensjonsnivå for einslege alderspensjonistar auka i fleire omgangar. Etter ein lengre periode med klar nedgang i andelen alderspensjonistar med vedvarande låginntekt, har andelen halde seg relativt stabil dei siste åra og er i dag på om lag åtte pst. Aleinebuande minstepensjonistar er framleis sterkt overrepresenterte i låginntektsgruppa. Om lag 69 pst. av aleinebuande minstepensjonistar hadde vedvarande låginntekt i perioden 2019–2021.

Andelen uføretrygda med vedvarande låginntekt auka i 2019–2021 og var på 13,4 pst., ein auke samanlikna med dei to føregåande treårsperiodane, der andelen var 11,3 pst. (2017–2019) og 12,3 pst. (2018–2020).

Levekår blant personar med låginntekt

Levekårsundersøkingane viser at låginntektshushaldningar i større grad enn andre hushaldningar rapporterer om materielle og sosiale manglar. Personar med låginntekt har oftare dårleg helse, bur oftare aleine og har mindre sosial kontakt enn andre. Barn i låginntektshushaldningar opplever oftare enn andre barn at dei ikkje har tilgang til dei same sosiale goda i form av fritidsaktivitetar, skoleaktivitetar og ferie som andre barn.

Eurostat har utvikla ein indikator for risiko for fattigdom og sosial ekskludering («at–risk-of-poverty» or social exclusion, AROPE) som dekker fleire levekårsfaktorar. Indikatoren fangar både opp dei som bur i hushaldningar med (årleg) låginntekt, dei som tilhøyrer hushaldningar med låg arbeidsintensitet, og dei som av økonomiske grunnar har betydelege materielle manglar. Ifølge AROPE-indikatoren er andelen av befolkninga med risiko for fattigdom og sosial ekskludering i Noreg blant dei lågaste i Europa. Om lag 16 pst. av befolkninga i Noreg var i risikosona for fattigdom eller sosial ekskludering i 2020, mot i overkant av 21 pst. i gjennomsnitt i EU.

Det er stor forskjell på å ha ei gitt kontantinntekt i eit land der sentrale velferdstenester er gratis eller subsidierte, og å ha den same inntekta i eit land der slike tenester må kjøpast i den private marknaden. Som følge av eit generelt høgt inntektsnivå er dessutan låginntektsgrensa høgare i Noreg enn i dei fleste andre land, og låginntektsgruppa vil ha ein høgare levestandard enn i land med eit lågare gjennomsnittleg inntektsnivå. Det kan likevel vere utfordrande å ha låg inntekt i eit land som Noreg, der store delar av befolkninga har høg levestandard og gode levekår.

Ved å inkludere verdien av offentlege tenester i inntektene til hushaldningane blir anslaga for ulikskap og fattigdom lågare enn det som er kjent frå den offisielle statistikken. Studiar har vist at ulikskapen i inntekt (basert på inntekt etter skattar og overføringar) i Noreg blir redusert med om lag 20 pst., dersom verdien av statlege og kommunale tenester blir lagd til inntektene til hushaldningane.8 Det er også anslått at andelen med låginntekt blir nærmare halvert dersom ein reknar med verdien av kommunale tenester.

Dei siste åra har det vore ein høg prisvekst på viktige varer som mat, straum og drivstoff. Det har òg vore ein auke i utlånsrenter og leigeprisar. Dei som har ein pressa økonomi frå før, er òg dei som blir hardast råka av dei auka kostnadane.

3.6 Utviklinga i helserelaterte ytingar

Mange mottakarar samanlikna med andre land

Andelen mottakarar av helserelaterte ytingar i Noreg ligg høgt samanlikna med dei fleste andre land.9 Helserelaterte ytingar omfattar her sjukepengar, arbeidsavklaringspengar og uføretrygd. Ifølge OECD er både sjukefråværet og den samla andelen mottakarar av arbeidsavklaringspengar og uføretrygd høgare i Noreg enn i samanliknbare land, jf. figur 3.14.

Panel A. I figuren inkluderer helserelaterte ytingar arbeidsavklaringspengar og uføretrygd for Noreg.

Panel B. Antal sjukefråværsdagar er basert på tal frå AKU som måler om intervjuobjekta var borte frå jobben delar av eller heile referanseuka grunna sjukdom eller skade. Tala i figuren er ikkje korrigert for at AKU-tal som regel undervurderer sjukefråværet samanlikna med administrative data. Nivået på sjukefråværsdagane avvikar dermed frå tala OECD nyttar i sin landrapport om Noreg (OECD Economic Survey – Norway 2019), der OECD gjer slike korrigeringar.

Kjelde: OECD.

At Noreg har mange mottakarar av helserelaterte ytingar, er dels eit uttrykk for eit godt utbygd velferdssystem med mål om sosial og økonomisk utjamning. Vidare fører ein høg andel sysselsette til at fleire har rett til inntektsrelaterte ytingar, og det påverkar også kva nivå dei kan få på ytingane.

Stabil andel mottakarar

Frå 2002 til 2010 låg andelen mottakarar av helserelaterte ytingar10 forholdsvis stabilt på rundt 18 pst., jf. figur 3.15. Andelen avtok så fram til 2019, men har dei siste tre åra auka og passerte i 2022 igjen 18 pst. Auken etter 2019 må sjåast i samanheng med koronapandemien. Talet på mottakarar av helserelaterte ytingar11 var ved utgangen av 2022 på knapt 630 000, som er rundt 120 000 fleire enn 20 år tidlegare.

Kjelde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

¹ Arbeidsavklaringspengar inkluderar forløparane rehabiliteringspengar, attføringspengar og tidsavgrensa uførestønad.

² Summane av andelane i figuren vil avvike noe frå figur 3.15 sidan det er mogleg å ta imot fleire av ytingane samtidig.

Kjelde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Andelen av befolkninga som mottar sjukepengar, har vore forholdsvis stabil sidan 2004, bortsett frå ein auke i 2020 som må sjåast i samanheng med koronapandemien, og ein ytterlegare auke i 2022 som kan skuldast etterverkingar av pandemien. I løpet av pandemiåra har det vore ein markant auke i det legemelde sjukefråværet, ein vekst som i stor grad kan tilskrives auka antal lengre sjukefråvær.12 Andelen av befolkninga som mottar arbeidsavklaringspengar, har gått ned frå 201113 fram til utbrotet av pandemien, sjå figur 3.16. Andelen med uføretrygd gjekk klart ned frå 2004 til 2009, etter innføringa av tidsavgrensa uførestønad. I dei påfølgande åra var andelen forholdsvis stabil, men har auka sidan 2016. Auken i uføretrygd må blant anna sjåast i samanheng med nedgangen i mottak av arbeidsavklaringspengar fram til 2019.14 Dei siste par åra har andelen mottakarar av arbeidsavklaringspengar igjen auka, og andelen mottakarar av uføretrygd har flata ut.

Overgang mellom ytingane

Det er ein nær samanheng mellom utviklinga i dei ulike helserelaterte ytingane. Blant dei som starta å ta i mot arbeidsavklaringspengar i 1. kvartal 2023, tar i underkant av 64 pst. i mot sjukepengar to månader tidlegare. Blant dei som slutta å ta i mot arbeidsavklaringspengar i 2. kvartal 2022, mottar i overkant av 32 pst. uføretrygd seks månader seinare (utan å kombinere dette med arbeid). Den reelle overgangen til uføretrygd var likevel større, ettersom det i tillegg var 12 pst. som kombinerte arbeid og uføretrygd. Statistikk for nye mottakarar av uføretrygd i 1. kvartal 2023 viser dessutan at 65 pst. av desse var registrerte som mottakarar av arbeidsavklaringspengar to månader forut for uføretrygd.

Mange kombinerer ei helserelatert yting med arbeid

Å ta i mot ei helserelatert yting er ikkje nødvendigvis det same som å stå utanfor arbeidslivet. Fleire av dei som mottar ei helserelatert yting, har eit arbeidsforhold som dei har mellombels fråvær frå. Andre kombinerer arbeid med ei gradert (delvis) trygdeyting. Mange mottar dessutan ei yting berre delar av året, og mange går tilbake til arbeid etter ei stund. Dette gjeld særleg tidleg i stønadsforløpet. Talet på mottakarar av helserelaterte ytingar speglar derfor ikkje antalet personar som står utanfor arbeidslivet.

Tilknytinga til arbeidslivet varierer mellom ordningane og speglar utforminga av desse. I sjukepengeordninga er gjennomstrøyminga av mottakarar stor.15 Dei aller fleste sjukepengemottakarar er også i eit arbeidsforhold. Nesten halvparten (49 pst.) av alle som var sjukmelde utover arbeidsgivarperioden på 16 dagar i 2022, kombinerte arbeid og sjukepengar gjennom bruk av gradert sjukmelding på eitt eller fleire tidspunkt av sjukepengeperioden. Av alle avslutta sjukefråværstilfelle med varigheit over 16 dagar i 2022 var meir enn ni av ti registrerte i arbeid seks månader etter ein avslutta sjukmeldingsperiode (enten berre i arbeid eller i arbeid kombinert med ei yting).

Også for mottakarar av arbeidsavklaringspengar er gjennomstrøyminga forholdsvis stor. Gjennomsnittleg tid ein mottar ytinga er om lag to år. Nær en av tre (31 pst.)16 av mottakarane av arbeidsavklaringspengar var i arbeid på eitt eller fleire tidspunkt i løpet av 2022. Av dei som slutta å ta i mot arbeidsavklaringspengar i løpet av 2022, var rundt 43,5 pst. i arbeid seks månader seinare. Av dei var drygt halvparten berre i arbeid, enten på heiltid eller deltid, mens resten kombinerte arbeid med ei yting – i mange tilfelle uføretrygd.

Det er svært få som sluttar å ta i mot uføretrygd og begynner å jobbe full tid, men ein del mottakarar av uføretrygd vil i periodar arbeide noko ved sida av uføretrygda. I løpet av 2022 var ein av fem (20 pst.) av alle som har tatt i mot uføretrygd, både gradert og full uføretrygd, i arbeid på eitt eller fleire tidspunkt.17

Nokre faktorar bak utviklinga

Forklaringa på utviklinga i bruken av helserelaterte ytingar over tid er samansett. Ettersom det er store forskjellar i mottak av desse ytingane mellom kjønn, aldersgrupper og befolkningsgrupper, vil endringar i befolkningssamansetninga på lengre sikt kunne påverke utviklinga i andelen mottakarar. I kva grad det er tilgjengeleg arbeid for personar med nedsett arbeids- eller inntektsevne, har også betydning for kor mange som tar i mot ytingane. Den høge andelen som mottar ei helserelatert yting, er dermed i nokon grad eit uttrykk for at personar med helseproblem har utfordringar med å få innpass i arbeidslivet. På kortare sikt kan også konjunktursituasjonen påverke utviklinga i bruken av ytingane. I tillegg kan regelendringar påverke både den samla bruken av ytingane og fordelinga mellom dei.

Ei rekke analysar utførte av Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at situasjonen og utviklinga i arbeidsmarknaden kan ha betydning for bruken av helserelaterte ytingar i befolkninga. Ein analyse av utviklinga i legemeldt sjukefråvær i perioden 2000–2012 viser for det første ein tendens til at færre nye sjukefråvær blei påbegynte ved høg arbeidsløyse. For det andre auka den gjennomsnittlege varigheita av sjukefråvær som starta i periodar da antal nye arbeidsledige auka.18 Andre analysar viser at ein auke i arbeidsløysa trekker i retning av ein auke i antal personar med oppbrukte sjukepengerettar19 og redusert sannsyn for overgang til arbeid for mottakarar av arbeidsavklaringspengar.20 Det ligg også føre analysar som peiker på at antal nye mottakarar av arbeidsavklaringspengar aukar når arbeidsløysa aukar.21 For ungdom i gråsona mellom arbeidsløyse og helseproblem som får innvilga arbeidsavklaringspengar i staden for dagpengar eller økonomisk sosialhjelp, er det påvist større risiko for overgang til varig uføretrygd.22 Nedgangskonjunkturar kan derfor gi uheldige langtidseffektar.

Vidare viser fleire analysar at utviklinga i sjukefråværet har stor betydning for antal nye mottakarar av andre helserelaterte ytingar. Når antalet som bruker opp sjukepengerettane går ned, blir overgangen til meir langvarige helserelaterte ytingar isolert sett også redusert.23

Sidan 2001 har det blitt fleire i dei eldste aldersgruppene i arbeidsdyktig alder i Noreg. Ettersom helsa blir dårlegare med alderen, bidrar dette isolert sett til at fleire mottar helserelaterte ytingar. I dei eldste aldersgruppene har samtidig ein stadig lågare andel tatt i mot helserelaterte ytingar frå 2002 og fram til koronapandemien slo inn i 2020, jf. figur 3.17. Ein studie har undersøkt betydninga av endringar i alderssamansetning og utdanningsnivå for veksten i helserelaterte ytingar frå 1994 til 2006. Studien finn at sjølv om ein aukande andel eldre isolert sett har bidratt til veksten, har høgare utdanningsnivå i befolkninga isolert trekt veksten ned. Det blir konkludert med at desse faktorane langt på veg utliknar kvarandre, slik at dei samla kan forklare svært lite, om noko, av endringa i mottak av helserelaterte ytingar i perioden.24 Utviklinga dei siste 20 åra må derfor forklarast med andre forhold.

Eksempel på slike forhold kan vere endringar i helsa til befolkninga og forhold på arbeidsmarknaden. Sidan 2002 har den forventa levealderen auka betydeleg, og høgare levealder er det tydelegaste målet på betra helsetilstand i befolkninga. Dette trekker isolert sett i retning av redusert mottak av helserelaterte ytingar. Dersom det er blitt lettare å vere i arbeidslivet med redusert helse samanlikna med tidlegare, vil også dette trekke i retning av ein lågare andel på helserelaterte ytingar.25 Endringar i regelverk, inkludert større satsing på aktivitetskrav, større vekt på kontakt med arbeidslivet i sjukdomsperioden, endringar i vilkår for stønadene og maksimale stønadsperioder, og endringar i regelverket for tilgrensande ordningar som alderspensjon, påverkar også utviklinga.

Kjelde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

For unge i alderen 18–29 år har andelen mottakarar av helserelaterte ytingar vore forholdsvis stabil og variert mellom 6,6 pst. og 7,2 pst. i perioden 2002 og fram til koronapandemien, jf. figur 3.17. Andelen unge mottakarar av sjukepengar er redusert, samtidig som den samla del av unge som mottar enten arbeidsavklaringspengar eller uføretrygd, har auka. Andelen unge uføretrygda står for mesteparten av auken. Noko av auken i denne andelen kjem av at fleire barn med alvorlege helseproblem veks opp og når vaksen alder. I tillegg har avviklinga av den tidlegare ordninga med tidsavgrensa uførestønad (2004–2010) ført til at fleire unge får innvilga uføretrygd på eit tidlegare tidspunkt i staden for først å gå på den mellombelse stønaden.26 Innføringa av arbeidsavklaringspengar med ei fast varigheit har bidratt til at avklaringa skjer raskare enn tidlegare. Sannsynet for at personar under 30 år får innvilga uføretrygd ti år etter å ha starta i eit oppfølgingsforløp på arbeidsavklaringspengar, har derfor auka i perioden 2012–2022 samanlikna med dei som starta i eit forløp med ei mellombels helseyting i perioden mellom 1993–2008.27 Dette auka sannsynet for uføretrygd har gitt færre som ti år seinare deltar i arbeidsstyrken utan helserelaterte trygdeytingar, men nokon fleire som kombinerer uføretrygd med arbeid. Det er også færre som er registrerte med nedsett arbeidsevne og ei mellombels helseyting ved start etter 2010; altså ein større andel som er endeleg «avklart».

Eit særtrekk ved den demografiske utviklinga er høg arbeidsinnvandring frå midten av 2000-talet fram til 2011. Den høge arbeidsinnvandringa har bidratt til å trekke ned andelen som mottar helserelaterte ytingar, fordi innvandringa har vore særleg stor i aldersgrupper med låg trygdetilbøyelegheit. I tillegg har nykomne innvandrarar i mindre grad opparbeidd seg trygderettar. Figur 3.18 viser at andelen mottakarar av helserelaterte ytingar blant busette som er fødde i Noreg, i heile perioden har vore større enn andelen blant alle busette. Differansen mellom gruppene auka fram t.o.m. 2014, og har deretter vore uendra fram t.o.m. 2019. I dei tre siste åra har differansen vore noko lågare.

Kjelde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Studiar har vist at fleire innvandrargrupper på lengre sikt har hatt fallande sysselsettingsandelar og auka overgang til helserelaterte ytingar.28 I den grad innvandrarar buset seg permanent i Noreg, vil effekten av innvandringa på mottak av helserelaterte ytingar i befolkninga dermed kunne endre seg over tid.

Mange potensielle årsverk går tapt

Den samfunnsmessige betydninga av mottak av helserelaterte ytingar i befolkninga kan illustrerast ved å sjå på tapte årsverk som følge av mottak av desse ytingane. Figur 3.19 viser utviklinga i denne størrelsen. Med tapte årsverk knytt til mottak av helserelaterte ytingar meiner ein her kor mange ekstra årsverk det ville utgjort dersom alle som hadde legemeldt sjukefråvær eller tok i mot arbeidsavklaringspengar eller uføretrygd, i staden hadde vore i heiltidsarbeid. Tala gir eit mål på ein teoretisk arbeidskraftreserve, og kan ikkje tolkast som eit realistisk anslag over kor mange som kan komme i arbeid.

Kjelde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

I motsetning til statistikken over talet på mottakarar (sjå omtale over) tar berekninga av tapte årsverk omsyn til kor stor andel av ei full yting kvar person mottar, og kor stor del av året personen mottar ei yting. Dette gjer at talet på potensielle årsverk som går tapt som følge av mottak av helserelaterte ytingar, er lågare enn andelen mottakarar av helserelaterte ytingar. Utviklinga over tid er likevel forholdsvis lik for dei to størrelsane.

Det er mange personar som står bak dei tapte årsverka som er presenterte i figur 3.19. I 2022 stod 1,6 millionar unike personar bak 582 000 tapte årsverk.29 Det inneber eit gjennomsnitt på 2,7 personar per tapte årsverk. Sidan det er store forskjellar i graderinga og varigheita på mottak av dei ulike ytingane, er det tilsvarande forskjellar i kor mange personar som står bak kvart tapte årsverk i dei ulike ordningane. Ettersom dei fleste sjukefråvær er korte, står det 9,1 personar bak kvart tapte årsverk i kategorien sjukefråvær. For personar som tar imot arbeidsavklaringspengar, står det 1,5 personar bak kvart tapte årsverk, mens det i kategorien uføretrygd står 1,1 personar bak kvart tapte årsverk.

Andelen tapte årsverk som har samanheng med mottak av helserelaterte ytingar, har variert lite over år. Frå 2001 til 2010 auka andelen noko, men har avtatt eller vore om lag uendra kvart år frå 2010 til 2019. Dei siste tre åra har andelen igjen auka noko. Alle dei tre ytingane har medverka til aukinga. Utviklinga i tapte årsverk blir påverka av dei same forholda som utviklinga i dei helserelaterte ytingane, jf. omtale over.

Sjølv om andelen tapte årsverk knytt til helserelaterte ytingar har vore om lag uendra over lengre tid, er samansetninga mellom dei ulike ytingane endra. Dagens fordeling er likevel om lag den same som i 2001. Figur 3.20 viser fordelinga av tapte årsverk knytt til sjukepengar, arbeidsavklaringspengar og uføretrygd som andel av totalt antal tapte årsverk i 2012 og 2022. Uføretrygd står for fleire tapte årsverk i 2022 enn i 2012. Dette er ei gruppe som generelt står lengre unna arbeidsmarknaden enn mottakarar av dei to andre ytingane.

Kjelde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

3.7 Pensjon

Figur 3.21 viser den historiske utviklinga i antal mottakarar av alderspensjon frå folketrygda i perioden 1980–2022 og framskrivingar til 2050. Ved utgangen av 2022 var det 1 018 000 mottakarar av alderspensjon frå folketrygda.

Antalet har auka sterkt etter 2011 som følge av at ein da kunne ta ut alderspensjon frå 62 år, men veksttakten har vore fallande fram mot 2022. Fram mot 2025 er det anslått ein vekst i antal alderspensjonistar på om lag to pst. per år. Frå 2025 er det forventa noko større vekst som følge av innfasing av ny AFP i offentleg sektor. Etter 2030 fell veksttakten i framskrivingane gradvis til om lag ein pst. per år i 2050.

Kjelde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Frå 2022 til 2030 er utgiftene til alderspensjon frå folketrygda anslått å auke frå om lag 288 mrd. kroner til om lag 336 mrd. kroner. Det er ein vekst på 48 mrd. kroner, eller 17 pst. Berekningar frå SSB anslår at auken frå 2018 til 2060 vil vere 50 pst., 128 mrd. kroner målt i faste 2021-lønningar, og at auken ville vore dobbelt så stor utan ei pensjonsreform.30

Utover framskriving av utgifter til alderspensjon frå folketrygda over statsbudsjetta kan framtidige forpliktingar til pensjon også illustrerast ved berekningar av verdien av allereie opparbeidde pensjonsrettar. Ved inngangen til 2023 utgjorde opparbeidde rettar til alderspensjon frå folketrygda om lag 10 200 mrd. kroner. Det utgjer om lag 286 pst. av BNP for Fastlands-Noreg.

Levealderen i befolkninga aukar stadig, og dette bidrar til veksten i tal på mottakarar av alderspensjon. I 1980 var forventa levealder for menn 72 år og for kvinner 79 år.

I 2022 hadde den forventa levealderen for menn og kvinner auka til høvesvis 81 år og 84 år. Forventa levealder er i middelalternativet i SSBs befolkningsframskrivingar frå 2022 anslått å auke vidare til 89 år for menn og 91 år for kvinner i 2060.

Som følge av at fleire tar høgare utdanning, kjem mange seinare ut i yrkeslivet enn tidlegare. Talet på yrkesaktive per alderspensjonist og uføretrygda har sokke frå 3,5 da folketrygda blei etablert i 1967, til 2,1 i 202231 og er forventa å bli ytterlegare redusert til 1,5 i 2060. Denne utviklinga stiller offentlege finansar overfor store utfordringar i dei kommande åra, og pensjonsreforma frå 2011 er eit viktig bidrag til å sikre framtidas velferdsstat.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har anslått verknader av pensjonsreforma på utgiftene til alderspensjon frå folketrygda samla og fordelte på ulike komponentar i perioden 2011–2022. I figur 3.22 er dei ulike komponentane definerte slik:

• Skjermingstillegg er effekten av delvis skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjusteringa.

• Fleksibel pensjon er dei samla endringane i utgifter som heng saman med at den enkelte sjølv kan velje når pensjonen skal takast ut mellom 62 og 75 år. Dette inkluderer følgande effektar:

  • Meirutgiftene til personar som tar ut pensjonen før den gamle pensjonsalderen på 67 år, og dei seinare innsparingane etter 67 år ved at denne gruppa får livsvarig lågare alderspensjon.

  • Innsparinga som følge av at enkelte utset pensjonsuttaket til etter den gamle pensjonsalderen på 67 år, og seinare meirutgifter som følge av at denne gruppa får livsvarig høgare alderspensjon.

• Levealdersjustering inneber at alderspensjonen blir justert ut frå forventa levealder for kvart årskull. Effekten angir innsparinga som følge av levealdersjusteringa under føresetnad av uttak av alderspensjon ved 67 år.

• Endra indeksering er innsparinga som følge av at pensjonar under utbetaling blir regulerte lågare enn lønnsveksten.

Reforma har samla anslagsvis bidratt til å redusere utgiftene til alderspensjon i folketrygda med 5,2 mrd. kroner i 2022. Innsparingselementa i pensjonsreforma får aukande betydning over tid, blant anna som følge av levealdersjusteringa.

Frå 2015 er det anslått at veksten i utgiftene til alderspensjon har vore lågare med pensjonsreforma enn han ville vore utan reforma. 2021 er det første året pensjonsutgiftene er anslått å ha vore lågare med pensjonsreforma enn utan.

Effekten av fleksibel pensjon har til no blitt klart dominert av uttak av alderspensjon før 67 år. Meirutgiftene til alderspensjon frå folketrygda på grunn av fleksibel pensjonering har auka gradvis frå 2011 til 2016. Frå 2017 har desse meirutgiftene minka og er anslått til 13,4 mrd. kroner i 2022. Omfanget av tidleg uttak ser no ut til å stabilisere seg, og som følge av dei nøytrale uttaksreglane der tidleg uttak gir lågare årleg pensjon, vil dei auka utgiftene som følger av tidleg uttak, på kort sikt bli motverka av reduserte utgifter på lengre sikt. Denne effekten, kalla nøytralt uttak, vil komme gradvis, slik at dei auka utgiftene i form av tidleg uttak framleis vil dominere dei nærmaste åra. Få personar har førebels utsett uttaket av pensjon til etter 67 år.

Levealdersjusteringa ved 67 år har førebels hatt avgrensa effekt, da justeringa berre gjeld nye mottakarar av alderspensjon frå 2011. Innsparinga som følge av levealdersjusteringa blir redusert av at dei første årskulla er delvis skjerma for effekten av levealdersjusteringa. Innsparinga ved ei levealdersjustering ved 67 år er anslått til 8,3 mrd. kroner i 2022. Effekten av levealdersjusteringa vil bli sterkare over tid, og yngre årskull vil i betydeleg grad bidra til innsparing gjennom levealdersjustering. Innsparingar som følge av pensjonsreforma dei første åra er særleg knytte til ny regulering av pensjon under utbetaling, som gjeld alle alderspensjonistar. Ny regulering er isolert sett anslått å ha bidratt til innsparingar på 10,8 mrd. kroner i 2022 samanlikna med om alderspensjonen hadde vore lønnsregulert frå 2011. Innsparinga må sjåast i lys av den sterke auken i utgiftene til alderspensjon som følge av auken i talet på eldre.

Pensjonsreforma tar sikte på å etablere eit berekraftig pensjonssystem som gir ei rimeleg byrdefordeling mellom generasjonane. Mens levealdersjusteringa vil bidra til betydelege innsparingar frå yngre generasjonar, har bidraget frå dagens eldre i hovudsak samanheng med dei nye reglane for regulering av pensjon under utbetaling. Med dei utfordringane vi står overfor med finansiering av velferdsordningane, er det rimeleg at også dagens eldre bidrar til å sikre eit berekraftig pensjonssystem.

Kjelde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Frå 2022 er reglane for regulering av alderspensjon under utbetaling lagde om, slik at pensjonane blir regulerte årleg med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, jf. Prop. 41 L (2021–2022), Innst. 194 L (2021–2022) og Lovvedtak 50 (2021–2022). Dei nye reglane gir ei jamnare utvikling av pensjonane enn tidlegare, og ein unngår at alderspensjonistane får nedgang i realinntekta når lønnstakarane får reallønnsvekst, slik tilfellet har vore fleire gonger dei siste åra.

Figur 3.23 viser realveksten i median samla inntekt etter skatt for ulike aldersgrupper i perioden 2011–2021. For aldersgruppa 60 år og eldre sett under eitt har realveksten i samla inntekt etter skatt vore om lag 8 pst. Veksten har vore særleg sterk for aldersgruppa 62–66 år. Mykje av dette kjem av større yrkesaktivitet og at mange under 67 år tar ut pensjon mens dei framleis er i jobb. For dei over 66 år er særleg høgare pensjonar som følge av auka pensjonsopptening ei viktig årsak. I tillegg har pensjonane auka meir enn prisveksten i perioden. Det tekniske berekningsutvalet (TBU) viser i NOU 2023: 12 blant anna at veksten i gjennomsnittleg alderspensjon var relativt høg i årene 2012–2014. Veksten minka noko i åra 2015–2020 for deretter å auke igjen i 2021 og 2022.

Gjennomsnittleg alderspensjon har historisk auka meir enn grunnbeløpet ved at pensjonistar med høg opptening har komme til og erstatta pensjonistar med låg opptening som har falle frå. I perioden 2018–2022 har likevel veksten i gjennomsnittleg alderspensjon vore svakare enn veksten i grunnbeløpet.

Skattereglane behandlar pensjon gunstigare enn yrkesinntekt. For eksempel er trygdeavgifta lågare, og det er eit frådrag i inntektsskatt og trygdeavgift for pensjonistar opp til eit visst beløp på pensjonsinntekta som er dimensjonert slik at minstepensjonistar ikkje betaler skatt. Skattefrådraget blir trappa ned med størrelsen på pensjonen. Dette, kombinert med eit progressivt skattesystem der progressiviteten i skattereglane for pensjon er ekstra sterk, gjer at veksten i inntekt før og etter skatt varierer noko mellom dei ulike aldersgruppene.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå.

3.8 Utvikling i utgiftene til folketrygda

Her følger ei oversikt over utviklinga i realveksten for dei sentrale stønadene på Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområde og ei oversikt over utviklinga i talet på mottakarar og gjennomsnittleg yting.

Tabellen Utviklinga i utgiftene til folketrygda etter stønadstype 2009–2024 under viser utviklinga i utgiftene til folketrygda i nominell verdi og realvekst i pst. Dagpengar mv. er ikkje inkludert i tabellen. Beløpa for perioden 2009–2022 er baserte på rekneskapstal, mens beløpa for 2023 er anslag på rekneskap. For 2024 blir utgiftsanslag som følger av regjeringa sitt budsjettforslag i Gul bok 2024, brukte.

Tal for realvekst i tabellen under illustrerer utgiftsendringar utover endringar som kjem av generell prisvekst, lønnsvekst eller andre faste reguleringar som gjeld for dei ulike stønadene. Endringar i sjukepengeutgiftene kjem blant anna av endringar i fråværstilbøyelegheita og antal sysselsette. Auken i utgiftene til alderspensjon kjem av ein auke i antal pensjonistar og at nye pensjonistar i gjennomsnitt har høgare pensjon enn dei som fell frå. For uføretrygd og andre stønader illustrerer tala hovudsakleg endringar i antal mottakarar.

For sjukepengar kjem realveksten fram ved at utgiftene blir justerte for lønnsutviklinga. Utgiftene til arbeidsavklaringspengar, uføretrygd, einslege forsørgarar og etterlatne blir justerte for utviklinga i grunnbeløpet (G) i folketrygda, mens det for alderspensjon i åra etter 2011 er tatt omsyn til at dei fleste pensjonar under utbetaling har blitt justerte med G fråtrekt 0,75 pst.32 Realveksten viser dermed ikkje effekten av at alderspensjon i hovudsak har blitt regulert med ein lågare sats enn f.eks. arbeidsavklaringspengar og uføretrygd. Dette går fram av dei nominelle tala.

Samla sett har det vore ein realvekst i utgiftene til folketrygda kvart år sidan 2009. Utgiftsveksten i desse rettsbaserte ordningane har avgrensa handlingsrommet i budsjettpolitikken i betydeleg grad, og dette er forventa å gjelde også i dei kommande åra ved ei vidareføring av dagens regelverk.

Utviklinga i utgiftene til folketrygda etter stønadstype¹ 2009–2024. I nominelle mrd. kroner og gjennomsnittleg årleg realvekst²

Hovudtrekka i utviklinga som ligg til grunn for realveksttabellen, er:

Sjukepengar

I tillegg til sjukepengar, omfattar utgiftskapitlet også pleie-, opplærings og omsorgspengar. Sysselsettingsvekst bidrar til å trekke realveksten opp. Regelendringar som auka kompensasjonsgrad for sjukepengar til sjølvstendig næringsdrivande i 2017 og 2019 og pleiepengereforma frå 2017 bidrar også til auka vekst.

Realveksten var negativ i dei fleste av åra i perioden 2010–2018, som følge av nedgang i det trygdefinansierte sjukefråværet per sysselsett, før utviklinga snudde til ei oppgang i 2019. I 2020–2022 var realveksten i utgiftene sterkt prega av koronapandemien og mellombelse regelendringar for både sjukepengar og omsorgspengar. Dette bidrog til ein realvekst i utgiftene på 15,3 pst. i 2020, ein nedgang på 3,5 pst. i 2021 og ein ny vekst på 1,9 pst. i 2022. I 2023 er det forventa ein auke i utgiftene på 6,4 pst. Sterk vekst i både det trygdefinansierte sjukefråværet og i bruken av pleiepengar er skyld i dette. Realveksten i 2024 er anslått til -1,1 pst. Det svarer til ein reduksjon på om lag 0,7 mrd. 2024-kroner.

Arbeidsavklaringspengar

1. mars 2010 blei rehabiliteringspengar, attføringspengar og tidsavgrensa uførestønad erstatta av den nye ytinga arbeidsavklaringspengar. Auke i talet på mottakarar førte til realutgiftsvekst i åra 2010–2011, mens reduksjon i mottakarar førte til utgiftsnedgang i perioden 2012–2019. Mellombelse regelendringar, generelle forseinkingar i avklaringsløpa og ein lengre periode med ein auke i arbeidsløysa i samband med koronapandemien bidro til lav avgang frå ordninga og vekst i talet på mottakarar i perioden 2020–2022, og til realutgiftsvekst i åra 2021–2022. Talet på mottakarar har fortsatt å auke i 2023, noko som blant anna heng saman med at nye regler frå 1. juli 2022 i større grad enn før gir moglegheit til å ta imot ytinga utover varighetsgrensa på tre år, eller å få innvilga ein ny stønadsperiode. Realveksten i utgiftene til arbeidsavklaringspengar i 2023 er anslått til 5,8 pst. Veksten i talet på mottakarar er venta å flate ut i løpet av 2024, men det gir likevel ein anslått realvekst på 3,9 pst., tilsvarande ein auke på om lag 1,6 mrd. 2024-kroner.

Uførleik

Utviklinga i antal uføre heng særleg saman med befolkningsutviklinga og utviklinga på arbeidsavklaringspengar, sidan dei fleste nye uføre kjem frå arbeidsavklaringspengar. Det har vore ein realutgiftsvekst i alle åra frå 2010, unntatt i 2013 og 2014. Utgiftsveksten var særleg stor i 2018 og 2019, med 3,3 og 4,4 pst., som følge av regelendringane for arbeidsavklaringspengar i 2018. I perioden 2020–2022, og særleg i 2021 og 2022, var det lågare vekst som følge av mellombelse regelverksendringar for arbeidsavklaringspengar ifm. koronapandemien, i tillegg til at pandemien førte til forseinkingar i avklaringsløpa for mottakarar av arbeidsavklaringspengar. At det også etter pandemien har vore låg avgang frå arbeidsavklaringspengar, bidrar til å trekke ned utgiftsveksten for uføretrygd. I både 2023 og 2024 er det forventa ein realvekst på 1,3 pst. I 2024 svarer det til ein auke på om lag 1,6 mrd. 2024-kroner.

Alderspensjon

Høvet til å ta ut alderspensjon frå 62 år, mot tidlegare 67 år bidrog til at utgiftene til alderspensjon auka sterkt i åra etter 2010. Dei siste åra har det vore ein nedgang i delen som vel å ta ut alderspensjon før 67 år, og talet på alderspensjonistar under 67 år har gått ned etter 2018. Etter å ha bidratt til høgare utgifter dei første ti åra har pensjonsreforma sidan 2021 samla sett bidratt til å redusere utgiftene til alderspensjon. I 2024 er det anslått at pensjonsreforma isolert sett vil redusere utgiftene til alderspensjon med om lag 10 mrd. kroner.

Regelendringar som auka grunnpensjon og fleire aukingar av minste pensjonsnivå har trekt veksten opp dei siste åra, og i perioden 2021–2024 bidrar også endra reguleringsreglar til større vekst. Utgiftene til alderspensjon vil auke betydeleg også i åra som kjem, hovudsakleg som følge av at det blir fleire alderspensjonistar over 67 år. I 2023 er det anslått at realveksten i utgiftene til folketrygda til alderspensjon vil vere på 3,5 og her bidreg høg prisvekst til auka vekst. I 2024 blir realveksten for alderspensjon anslått til 2,3 pst., tilsvarande ein auke på om lag 7,2 mrd. 2024-kroner.

Stønader til einslege forsørgarar og etterlatne

Utgiftene til overgangsstønad og etterlatnepensjon har vore reelt avtakande i heile perioden. Nedgangen for overgangsstønad kan ha samanheng med større barnehagedekning, at fleire har delt omsorg, og at regelverket for å ta imot overgangsstønad har blitt stramma inn og gjort meir arbeidsretta. For etterlatnepensjon, som ein kan få til fylte 67 år, er årsaka til nedgangen høgare levealder og at stadig fleire enker og enkemenn er i arbeid. Frå 2024 vil etterlatnereforma føre til at nedgangen snur til ein betydeleg vekst som følge av større satsar og høgare øvre aldersgrense for barnepensjon. Realveksten i utgiftene til folketrygda til einslege forsørgarar og etterlatnepensjon mv. er anslått til 26,3 pst. frå 2023 til 2024, tilsvarande ein auke på om lag 1,0 mrd. 2024-kroner

Stønader til å dekke meirutgifter

Stønader til å dekke meirutgifter inkluderer grunn- og hjelpestønad, hjelpemiddel mv. og stønad til gravferd. Frå 2010 til 2019 var det omtrent null realvekst, men med noko variasjon over tid. Fleire eldre har trekt veksten noko opp, mens blant anna regelendringar har bidratt til noko lågare vekst. I 2020 var det ein realnedgang på 3,3 pst., hovudsakleg fordi koronapandemien førte til mindre etterspørsel etter hjelpemiddel og relaterte tenester. I 2021 og 2022 var det ein årleg realvekst på høvesvis 1,6 og -1,1 pst. I 2023 og 2024 er realveksten anslått til 4,8 og 2,8 pst. Årsaka er fleire eldre, auka tilgang av mottakarar på grunn- og hjelpestønad og innføringa av ei ny ordning med brillestøtte til barn frå 1. august 2022.

Mottakarar¹ av sentrale ytingar 2017–2024. Gjennomsnittstal for året (utvalde stønadsgrupper)

Gjennomsnittleg yting¹ for mottakarar av sentrale ytingar, 2017–2024. Tal i 2024-kroner²

3.9 Kommunale stønader

Økonomisk sosialhjelp

Figur 3.24 viser utviklinga i antal stønadsmottakarar og utgiftene til økonomisk sosialhjelp i løpet av året for perioden 2003–2022. Talet på sosialhjelpsmottakarar auka vesentleg i 2022 etter å ha gått ned dei tre føregåande åra. Det blei utbetalt totalt 7,4 mrd. kroner i økonomisk sosialhjelp i 2022. Dette var ein auke på 4,5 pst. i faste prisar samanlikna med 2021.

¹ Tal for 2003 og 2004 inkluderer mottak av introduksjonsstønad for nykomne innvandrarar.

Kjelde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

I løpet av 2022 mottok i alt 131 100 personar økonomisk sosialhjelp. Dette var 11 700 fleire enn i 2021, ein auke på nesten 10 pst. Antalet omfattar personar som mottar stønad i minst éin månad i løpet av året, og gjeld både personar som mottar økonomisk sosialhjelp i tillegg til anna inntekt eller stønad, og personar som har stønaden som hovudkjelde til forsørging. Sidan tala i figur 3.24 illustrerer talet på mottakarar som mottar sosialhjelp minst éin gong i løpet av året, kan desse tala ikkje samanliknast med behaldningstal for antal mottakarar av helserelaterte ytingar eller dagpengar. Ein analyse frå Arbeids- og velferdsdirektoratet33 syner at auken i antalet mottakarar i 2022 kom mot slutten av året, og at denne auken i særskilt grad kan knytast til nyankomne fordrivne frå Ukraina og i nokon grad til den høge prisveksten. I 2022 var 29 pst. av sosialhjelpsmottakarane under 30 år. Det er 1,5 prosentpoeng lågare enn nivået i 2021. Frå 2021 til 2022 auka likevel talet på mottakarar under 30 år med nærmare 400, ein auke på 1 pst. Talet har gått ned dei fem tidlegare åra.

I 2022 var andelen innvandrarar34 blant sosialhjelpsmottakarane på drygt 49 pst. Andelen har auka frå 46 pst. i 2021. Dette er ei fortsetting av ein lengre trend, og andelen var rundt 31 pst. i 2010. Auken over tid må sjåast i samanheng med ei større innvandrarbefolkning. I tillegg er innvandrarar overrepresenterte blant dei som ikkje har opptente rettar i folketrygda, blant anna når det gjeld dei helserelaterte ytingane. I 2022 auka talet på innvandrarar med sosialhjelp med 10 100 personar. Dette er ein sterk auke på 18,5 pst., etter at talet gjekk ned dei tre tidlegare åra. Einslege utan barn utgjer ein stor andel av sosialhjelpsmottakarane. I 2022 var 36 pst. av mottakarane av økonomisk sosialhjelp einslege menn utan barn, mens 25 pst. var einslege kvinner utan barn. Drygt 26 pst. av mottakarane forsørgde barn under 18 år. Rundt 13 pst. av mottakarane var par utan barn. Desse andelane har vore ganske stabile over fleire år.

Eit fleirtal av sosialhjelpsmottakarane har eit mellombels og forbigåande hjelpebehov. Likevel er det ein ikkje ubetydeleg andel av sosialhjelpsmottakarane som mottar stønad over lang tid, som er gjengangarar eller i høg grad avhengige av stønad. 38 pst. av mottakarane hadde stønad i seks månader eller meir i 2022, mens 19 pst. av mottakarane mottok stønad i ti til tolv månader. Dette omfattar både personar med sosialhjelp som supplering til anna inntekt og personar som hadde sosialhjelp som viktigaste inntekt. I gjennomsnitt fekk sosialhjelpsmottakarane stønad i 5,1 månader i løpet av 2022. Dette er 0,3 månader mindre enn i 2021, og må sjåast i samanheng med at auka i antal mottakarar i 2022 kom mot slutten av året. Yngre mottakarar har gjennomgåande kortare stønadsperiodar enn eldre.

For alle sosialhjelpsmottakarar sett under eitt var det 36 pst. av mottakarane i 2022 som hadde sosialhjelp som viktigaste inntekt ved siste mottak av stønaden. Dette var same andel som i 2021. Ein stor andel av sosialhjelpsmottakarane mottar økonomisk sosialhjelp som supplement til ytingar frå folketrygda. Om lag 30 pst. av mottakarane hadde trygd eller pensjon som hovudinntekt i 2022. Dette er ein reduksjon på 1 prosentpoeng frå 2021. Vidare hadde i underkant av 6 pst. av mottakarane introduksjonsstønad som hovudinntekt ved siste mottak av sosialhjelp. Det er ein auke med om lag 2 prosentpoeng frå 2021, og kan forklarast med dei mange fordrivne frå Ukraina som har komme til Noreg. Om lag 2 pst. av sosialhjelpsmottakarane hadde kvalifiseringsstønad som hovudinntekt i 2022.

I 2022 var det 17 pst. av sosialhjelpsmottakarane som heilt eller delvis var i arbeid ved det siste mottaket av stønaden det året. Denne andelen har auka noko dei siste åra. Halvparten av desse arbeidde heiltid, resten arbeidde deltid. Avhengig av størrelsen på arbeidsinntekta, vil stønaden då enten vere eit supplement eller vere den viktigaste inntekta.

Kvalifiseringsstønad

Kvalifiseringsprogrammet med tilhøyrande kvalifiseringsstønad er ei lovpålagd oppgåve for alle kommunar.

Ved utgangen av 2022 var det i overkant av 6 800 deltakarar i kvalifiseringsprogrammet, ein auke frå om lag 6 300 ved utgangen av 2021. Av dei som gjennomførte eller planmessig avvikla programmet i 2022, gjekk 51 pst. til arbeid (heiltid, deltid, med eller utan lønnstilskot) ved programslutt, 4 prosentpoeng fleire enn i 2021. Andelen deltakarar i kvalifiseringsprogrammet som er under 25 år, har dei siste åra lege på rundt 12 pst. Andelen deltakarar som er fødde i utlandet, har auka dei seinare åra og er no i overkant av 60 pst.

4 Oppmodingsvedtak

Oppfølging av oppmodings- og utgreiingsvedtak

Nedanfor er ein oversikt over oppfølginga av oppmodings- og utgreiingsvedtak under Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Oversikta inkluderer alle vedtak frå stortingssesjonen 2022-2023, og dei vedtaka frå tidlegare stortingssesjonar som kontroll- og konstitusjonskomiteen i lnnst. 186 S (2022–2023) mente ikkje var kvittert ut. Tabellen nedanfor visar også om departementet reknar med at rapporteringa om oppmodningsvedtaket no er avslutta eller om departementet vil rapportere konkret om vedtaket også i budsjettproposisjonen neste år.

Oversikt over oppmodings- og utgreiingsvedtak, ordna etter sesjon og nummer

Stortingssesjon (2022–2023)

Endringar i folketrygdlova mv. (synleggjering av folkerettslege forpliktingar til trygdekoordinering)

Vedtak 37, 26. oktober 2022

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en avklaring av forholdet mellom folketrygdlovens bestemmelser og EØS-retten.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 71 L (2021–2022), Innst. 33 L (2022–2023), Lovvedtak 2.

Oppmodingsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eit seinare tidspunkt.

Representantforslag om å betre ME-sjuke sine trygderettar

Vedtak 59, 24. november 2022

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverk og praksis for å sikre at man ivaretar CFS/ME-sykes rett til likebehandling med tanke på krav om hensiktsmessig behandling ved søknad om uføretrygd.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:271 S (2021–2022), Innst. 52 S (2022–2023).

I oppfølging av oppmodingsvedtaket har departementet i samråd med Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomgått regelverk og praksis knytt til behandling av krav om uføretrygd for personar med CFS/ME. Verken Arbeids- og velferdsdirektoratet eller Arbeids- og inkluderingsdepartement finn det formålstenleg å foreslå endringar i folketrygdlova eller forskrifter. Tidlegare har det vore ei eiga omtale av CFS/ME i rundskrivet. Dette kan ha skapt inntrykk av at det skjer ei anna og strengare behandling av denne gruppa, sjølv om dette ikkje har vore formålet med omtala i rundskrivet. Arbeids- og velferdsdirektoratet har derfor valt å fjerne den tidlegare omtala i rundskrivet. Direktoratet vil også gjennomføre eit par andre tiltak. Sjå nærmare omtale av oppfølging av oppmodingsvedtaket under del II, kap. 2655 Uførhet.

Departementet legg til grunn at endringa av rundskrivet mv. vil legge til rette for likebehandling av krav om uføretrygd mellom personar med CFS/ME og personar med andre diagnosar.

Med dette ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Representantforslag om å betre ME-sjuke sine trygderettar

Vedtak 60, 24. november 2022

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverk og praksis for å sikre at CFS/ME-syke under avklaring ikke blir underlagt krav om behandling som er utilgjengelig, eller som de får avslag på i det offentlige helsevesenet.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:271 S (2021–2022), Innst. 52 S (2022–2023).

Departementet viser til omtalen under oppmodingsvedtak nr. 59, 24. november 2022, og direktoratet sin gjennomgang av regelverk og praksis for krav om uføretrygd frå personar med CFS/ME. Sjå også nærmare omtale av oppfølging av oppmodingsvedtaket under del II, kap. 2655 Uførhet.

Med dette ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Oppheve Arbeidstilsynet sin øvre gebyrgrense

Vedtak 61, 24. november 2022

«Stortinget ber regjeringen betydelig heve den øvre grensen for ileggelse av overtredelsesgebyr samt sørge for at arbeidslivskriminalitet av grov karakter skal rutinemessig politianmeldes.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:278 S (2021–2022), Innst. 51 S (2022–2023).

Oppmodingsvedtaket er til behandling i departementet. Departementet tar sikte på å sende eit forslag om Arbeidstilsynet si øvre gebyrgrense på høyring i løpet av kort tid.

Eit meir tilgjengeleg Nav

Vedtak 63, 29. november 2022

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle landets Nav-kontor har en åpningstid og tilgjengelighet som sikrer brukere som ikke kan eller ikke er komfortable med å benytte seg av digitale og selvbetjente løsninger.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:1 S (2022–2023), Innst. 62 S (2022–2023).

Dette er følgt opp i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet. I tildelingsbrevet for 2023 er det presisert at arbeids- og velferdsforvaltninga skal vere tilgjengeleg digitalt, på telefon eller ved personleg frammøte. Arbeids- og velferdsdirektoratet skal legge til rette for at alle NAV-kontora har ei opningstid som sikrar god tilgjengelegheit til brukarane som ikkje kan eller ikkje er komfortable med å nytte seg av digitale og sjølvbetente løysingar.

Sosialtenestelova er samfunnets siste sikkerheitsnett. Den skal ivareta menneska i ein vanskeleg livssituasjon. Det kan handle om behov for råd og rettleiing, stønad til livsopphold og mellombels bustad.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i dialogen med fylkeskontora understreka at opningstider og tilgjengelegheit på NAV-kontora må ivareta alle brukarane sine behov. Dette er spørsmål som blir tatt opp i partnarskapsmøta med kommunane.

Den enkelte kommune og det enkelte NAV-kontor må avgjere korleis dei innafor ramma av sosialtenestelova sitt krav til forsvarlege tenester kan ivareta opningstider og tilgjengelegheit. Vurderingane skal legge vekt på at alle med akutt behov for sosialhjelp raskt skal få kontakt og hjelp frå sitt NAV-kontor, utan avtale på førehand.

Arbeids- og velferdsdirektoratet oppmoda i kommunebrevet alle kommunar som ikkje allereie har det, om å opprette ein bemanna vakttelefon for dei sosiale tenestene.

Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at meir enn 90 pst. av NAV-kontora no har ein vakttelefon for sosiale tenester som er tilgjengeleg for NAV Kontaktsenter (NKS). Enkelte av kontora som ikkje no har ein slik vakttelefon, kan ha ei anna løysing. Det kan for eksempel vere at det er lagt ut direktenummer til saksbehandlar eller leiar på kommunens nettsider.

Forutsetningane om at arbeids- og velferdsforvaltninga skal ha god tilgjengelegheit vil bli følgt opp som ein del av den ordinære styringsdialogen.

Med dette ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Utbetaling av eingongsbeløp til mottakarar av minstesats på uføretrygd

Vedtak 344, 19. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen sørge for utbetaling av et engangsbeløp på 3 000 kroner så raskt som mulig for alle som mottar en minstesats for uføretrygd i januar 2023. Utbetalingen skal ikke være skattepliktig, pensjonsgivende, oppgavepliktig eller trekkpliktig.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 1 S (2022–2023), Innst. 15 S (2022–2023).

Arbeids- og inkluderingsdepartementet fastsette 31. januar 2023 med verknad frå 1. januar 2023 ei forskrift om utbetaling av eit eingongsbeløp på 3 000 kroner (jamfør forskrift 31. januar 2023 nr. 132 om utbetaling av eit eingongsbeløp til uføretrygda). Beløpet blei utbetalt i februar 2023 til mottakarar som i januar 2023 hadde rett til uføretrygd etter ein av dei fem minstesatsane for minste årleg yting som er nemnt i folketrygdlova. Alle mottakarane fekk 3 000 kroner kvar, uavhengig av uføregrad, utbetalingsgrad og trygdetid. Det gjekk også fram av forskrifta, som no er oppheva, at beløpet verken var skattepliktig, pensjonsgivande, oppgåvepliktig eller trekkpliktig.

Med dette ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Representantforslag om meir fridom til å jobbe der du vil

Vedtak 491, 21. februar 2023

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget, på et egnet tidspunkt, med en oppsummering av kunnskapsinnhentingen og om utviklingstrekk for hjemmekontor og stedsuavhengige arbeidsplasser i arbeidslivet samt en vurdering av behovet for ytterligere tiltak i lys av dette.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:34 S (2022–2023), Innst. 188 S (2022–2023).

Departementet har gjennomført en større kartlegging av omfang, utviklingstrekk og konsekvensar ved bruk av heimekontor og annet fjernarbeid. Kartlegginga har vore avgrensa til ei tid kor heimekontor i stor grad har vore pålagt, og den følges derfor videre opp i perioden 2021-2026.

Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eit seinare tidspunkt.

Endringar i arbeidsmiljølova mv. (arbeidstakaromgrepet og arbeidsgivaransvar i konsern)

Vedtak 493, 21. februar 2023

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig utrede et lovforslag om å gi Arbeidstilsynet påleggskompetanse med hensyn til arbeidstakerbegrepet definert i § 1-8 og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 14 L (2022–2023), Innst. 181 L (2022–2023), Lovvedtak 41 (2022–2023).

Oppmodingsvedtaket er til behandling i departementet. Departementet har satt i gang eit utredningsarbeid for å gjennomgå Arbeidstilsynet sitt verkemiddelapparat i breitt. Oppmodingsvedtak 493, 530, 531 og 532 inngår i utredningsarbeidet. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eit seinare tidspunkt.

Representantforslag om ein tillitsreform i Arbeidstilsynet

Vedtak 530, 14. mars 2023

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag om en hjemmel for å ta beslag i relevante dokumenter som firmaer ikke vil vise frem under Arbeidstilsynets kontroller, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:70 S (2022 -2023), Innst. 196 S (2022–2023).

Oppmodingsvedtaket er til behandling i departementet. Departementet har satt i gang eit utredningsarbeid for å gjennomgå Arbeidstilsynet sitt verkemiddelapparat i breitt. Oppmodingsvedtak 493, 530, 531 og 532 inngår i utredningsarbeidet. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eit seinare tidspunkt.

Representantforslag om ein tillitsreform i Arbeidstilsynet

Vedtak 531, 14. mars 2023

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag som sikrer Arbeidstilsynet adgang til å hente informasjon fra flere aktører, en såkalt tredjepart, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:70 S (2022 -2023), Innst. 196 S (2022–2023).

Oppmodingsvedtaket er til behandling i departementet. Departementet har satt i gang eit utredningsarbeid for å gjennomgå Arbeidstilsynet sitt verkemiddelapparat i breitt. Oppmodingsvedtak 493, 530, 531 og 532 inngår i utredningsarbeidet. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eit seinare tidspunkt.

Representantforslag om ein tillitsreform i Arbeidstilsynet

Vedtak 532, 14. mars 2023

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og vurdere Arbeidstilsynets hjemler for tilsyn, informasjonstilgang og sanksjonsmuligheter etter arbeidsmiljøloven.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:70 S (2022 -2023), Innst. 196 S (2022–2023).

Oppmodingsvedtaket er til behandling i departementet. Departementet har satt i gang eit utredningsarbeid for å gjennomgå Arbeidstilsynet sitt verkemiddelapparat i breitt. Oppmodingsvedtak 493, 530, 531 og 532 inngår i utredningsarbeidet. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eit seinare tidspunkt.

Representantforslag om å hindre urimeleg tilbakebetaling for uføre som får seg jobb

Vedtak 533, 14. mars 2023

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som sikrer at uføre som kommer i arbeid, ikke skal få urimelige tilbakebetalingskrav for allerede utbetalt uføretrygd. Endringen må ikke innebære at dagens fribeløp svekkes eller fjernes.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:76 S (2022 -2023), Innst. 195 S (2022–2023).

Personar som mottar uføretrygd kan årleg tene inntil 0,4 gonger grunnbeløpet (G) utan at uføretrygda blir redusert. Delvis uføre kan i tillegg utnytte den delen av inntektsevna som ikkje har falt bort på grunn av uførleiken, og som ligg til grunn for den fastsette uføregraden. Høgare inntekt enn dette gjer at ytinga blir redusert høvesvis. Uføretrygda fell heilt vekk om inntekta blir høgare enn 80 pst. av den inntekta ein hadde rett før uførleiken. For mykje eller for lite utbetalt uføretrygd blir korrigert det følgjande året i form av eit etteroppgjer.

Som utgangspunkt skal uføretrygda for heile året krevast tilbake i etteroppgjeret om den årlege inntekta overstig 80 pst. av tidlegare inntekt. Arbeids- og velferdsetaten kan likevel la vere å gjere krav på tidlegare utbetalt uføretrygd som mottakaren hadde rett på, om overskridinga er på grunn av eit forsøk på å komme seg tilbake i arbeid. Departementet gjennomgår no reglane og tar sikte på å sende eit framlegg om endring av forskrifta på høyring i løpet av året. Sjå nærmare omtale av oppfølging av oppmodingsvedtaket under del II, punkt 6.6 Inntektssikringsordninger som gir økonomisk trygghet og samtidig stimulerer til arbeid.

Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Betre og raskare integrering i hele landet

Vedtak 580, 30. mars 2023

«Stortinget ber regjeringen arbeide for at bosetting i kommunene skjer raskt, slik at den enkelte flyktning tilbringer kortere tid på mottak.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:84 S (2022–2023), Innst. 250 S (2022–2023)

Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar, har svært mange flyktningar komme til Noreg. Framleis er det mange som kjem hit frå Ukraina, og frå andre deler av verda. Utlendingsmyndigheitene og kommunane legg ned eit stort arbeid for å busette flest mogleg raskast mogleg. Så langt har ventetida i mottak vore kort. Busettinga var særleg rask i 2022, og skjer framleis i eit høgt tempo. For busette flyktningar i 2023 er gjennomsnittleg ventetid frå vedtak om opphald til busetting på 2,6 månader per utgangen av august. Dette er klart lågare enn gjennomsnittet dei siste ti åra. Regjeringa har styrka kapasiteten i alle ledd, forenkla ordningar og foreslått tilpassingar i regelverk og tilskotsordningar til busettingskommunar. Ein føresetnad for rask busetting er kommunane si vilje og evne til å busette alle dei det gjeld. Når så mange skal busettast på så kort tid, kan kapasitetsutfordringar i kommunane over tid føre til at det blir vanskelegare å busette. Da kan ventetid i mottak auke. Regjeringa følgjer utviklinga og er klar til å handle raskt ved behov. Regjeringa arbeider med ei melding til Stortinget om integreringspolitikken. I meldinga vil vi komme tilbake til Stortinget med ei drøfting av arbeidet for at busettinga skjer raskt, samtidig som den skjer treffsikkert, styrt og spreidd. Med dette ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Menneskerettar for personar med utviklingshemming – regelendringar for å gi personar med utviklingshemming i VTA-O varig oppfølging

Vedtak 604, 18. april 2023

«Stortinget ber regjeringen sørge for nødvendige regelendringer for å gi personer med utviklingshemming i VTA-O varig oppfølging, uavhengig av hvilket fylke man bor i, og med et omfang tilsvarende det som praktiseres i HELT MED. Oppfølgingen må kunne gis også av andre enn Nav, eksempelvis HELT MED eller vekst- og attføringsbedriftene, gjerne ved at dagens tilskudd erstattes med varig oppfølging av både arbeidstaker og arbeidsgiver. Regjeringen bes komme tilbake med sin oppfølging i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Meld. St. 8 (2022–2023), Innst. 246 S (2022–2023).

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har starta arbeidet med å gjere nødvendige endringar i forskrift om arbeidsmarknadstiltak for å opne for å kombinere varig tilrettelagt arbeid i ordinær verksemd med oppfølging. Arbeid- og inkluderingsdepartementet planlegg å sende forslag om nye reglar på høyring tidleg i 2024. Departementet tar sikte på at den nye ordninga blir iverksett i 2025. I Prop. 1 S (2022–2023) varsla regjeringa at Arbeids- og velferdsetaten ville starte eit forsøk med forsterka oppfølging i VTA i ordinære verksemder. Arbeids- og inkluderingsdepartementet tolkar oppmodingsvedtak 604 som at Stortinget ber regjeringa starte arbeidet med nødvendige regelendringar utan å vente på resultata av eit forsøk. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vurderer det likevel som føremålstenleg å starte eit pilotprosjekt i nokre fylke parallelt med regelverksarbeidet. Føremålet med pilotprosjektet vil vere å samle erfaringar som skal hjelpe Arbeids- og velferdsdirektoratet å førebu implementeringa av ei ny ordning.

Sjå nærmare omtale av VTA under kap. 634, post 77.

Menneskerettar for personar med utviklingshemming – plan for fleire VTA-plassar

Vedtak 605, 18. april 2023

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 med en langsiktig og forpliktende plan for hvordan en skal sikre et betydelig løft for flere VTA-plasser.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Meld. St. 8 (2022–2023), Innst. 246 S (2022–2023).

Regjeringa vil styrke VTA med om lag 2 000 nye plassar innan utgangen av 2027. For 2024 foreslås det ei opptrapping på 500 plassar. Det vil vere behov for plassar både i førehandsgodkjente og i ordinære verksemder, noko Arbeids- og velferdsetaten vil vurdere ut frå lokale tilhøve og behova til søkarane.

Behovet for auka ressursramme til 2 000 fleire VTA-plassar er med satsar for 2024 om lag 360 mill. kroner. Det er lagt til grunn at 40 pst. av dei nye plassane blir lagt til ordinær verksemd. Regjeringa vil komme tilbake til løyvinga for enkeltår i dei årlege budsjettproposisjonane.

Sjå nærmare omtale av VTA under kap. 634, post 77.

Med dette ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Endringar i folketrygdlova (tilgang til å sjukmelde etter e-konsultasjon)

Vedtak 627, 27. april 2023

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av ordningen med sykmelding basert på elektronisk konsultasjon, senest innen fire år.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 42 L (2022–2023), Innst. 283 L (2022–2023), Lovvedtak 51 (2022–2023).

Arbeids- og inkluderingsdepartementet signerte juni 2023 avtale med Nasjonalt Senter for E-helseforskning om evaluering av sjukmelding etter e-konsultasjon. Formålet er å evaluere erfaringar og effektar av lovendringa. Forskarane vil undersøke kva erfaringar og haldningar legane og pasientane har med sjukmelding over e-konsultasjonar, kva som kjenneteiknar sjukmeldingane og kva betydning innføringa har for sjukefråværet. Prosjektperioden for oppdraget er 2023–2026.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget med informasjon om funna frå evalueringa på eigna måte.

Representantforslag om å styrke a-krimsentera

Vedtak 727, 1. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen sørge for at a-krimsentrene prioriterer operative kontroller, sanksjonering og etterforskning, samt at kunnskapsinnhentingen innrettes for å understøtte dette.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:198 S (2022–2023), Innst. 388 S (2022–2023)

Departementa har gjeve Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, politiet og Skatteetaten eit oppdrag knytt til vidareutvikling av a-krimsamarbeidet. Etatane skal gje tilbakemelding i samband med den årlege rapporten for 2023.

Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eit seinare tidspunkt.

Representantforslag om å styrke a-krimsentera

Vedtak 728, 1. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen sørge for at man i a-krimsamarbeidet prioriterer bruk av arrest og utlegg fra kriminelle aktører.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:198 S (2022–2023), Innst. 388 S (2022–2023)

Departementa har gjeve Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, politiet og Skatteetaten eit oppdrag knytt til vidareutvikling av a-krimsamarbeidet. Etatane skal gje tilbakemelding i samband med den årlege rapporten for 2023.

Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eit seinare tidspunkt.

Representantforslag om å styrke a-krimsentera

Vedtak 730, 1. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen sørge for at a-krimsentrene har en plan for samarbeidet med ikke-statlige aktører som er tett på ofrene for arbeidslivskriminalitet, samt at det etableres et kontaktpunkt / en tipsløsning.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:198 S (2022–2023), Innst. 388 S (2022–2023)

Departementa har gjeve Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, politiet og Skatteetaten eit oppdrag knytt til vidareutvikling av a-krimsamarbeidet. Etatane skal gje tilbakemelding i samband med den årlege rapporten for 2023.

Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eit seinare tidspunkt.

Vurdering av omlegging av fribeløpet i uføretrygda

Vedtak 937, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 komme tilbake med en vurdering av en omlegging av fribeløpet i uføretrygden, herunder en vurdering av en økning av fribeløpet inntil 1 G og andre endringer med mål om at uføre med restarbeidsevne i større grad enn med dagens regelverk kan kombinere arbeidsinntekt med uføretrygd.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Meld. St. 2 (2022–2023, Innst. 490 S (2022–2023).

Ettersom det er ulike omsyn som trekker i ulike retningar, ser departementet at det er behov for å samle inn kunnskap om ulike modellar for endringar i fribeløpet for å kunne svare ut oppmodingsvedtaket frå Stortinget.

Departementet tar derfor sikte på å lyse ut ei ekstern utgreiing innan kort tid, for å få eit tilstrekkeleg kunnskapsgrunnlag i høve med vurderinga av omlegging av fribeløpet.

På bakgrunn av dette foreslår departementet at oppmodingsvedtaket blir følgt opp ved ei vurdering av ei omlegging av fribeløpet i samband med statsbudsjettet for 2025. Sjå nærmare omtale i del II, punkt 6.6 Inntektssikringsordninger som gir økonomisk trygghet og samtidig stimulerer til arbeid.

Stortingssesjon (2021–2022)

Varig ordning for ferietillegg for dagpengar

Vedtak 35, punkt 55 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til varig ordning for ferietillegg for dagpenger med opptjening i 2022.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Meld. St. 1 (2021–2022), Innst. 2 S (2021–2022).

For å bidra til å styrke inntektssikringa ved ferie foreslo regjeringa å innføre eit ferietillegg til dagpengar i 2023. Dagpengemottakarar som hadde mottatt dagpengar i meir enn åtte veker i 2022, fekk utbetalt 9,5 pst. av utbetalte dagpengar som ferietillegg i 2023. I Prop. 1 S (2022–2023) varsla regjeringa at ho ville sjå nærmare på moglegheitene for å innføre ei ordning med ferietillegg til dagpengar frå 2024 som ligg nærmare ordninga med feriepengar for arbeidstakarar. I forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet for 2024 har det derfor blitt utgreidd ei ordning med ferietillegg til dagpengar der dagpengane blir stansa i juli, men med moglegheit for søknadsbasert unntak for dei som ikkje har tilstrekkeleg opptente feriepengar. Regjeringa har vurdert at ei slik ordning ikkje vil vere mogleg å gjennomføre i praksis, og foreslår derfor å vidareføre den ordninga som blei innført for 2023.

Med dette ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Utvikle betre modeller for oppfølging i VTA-O kor også andre kan vere ansvarleg for oppfølging

Vedtak 409, 3. mars 2022

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utvikles bedre modeller for oppfølging i VTA-O, hvor også andre aktører enn Nav – eksempelvis HELT MED – kan være ansvarlig for oppfølging, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, senest innen statsbudsjettet for 2023. Tilrettelagt oppfølging for personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv må være av varig karakter og ha et omfang tilsvarende det som praktiseres i HELT MED-modellen.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:45 S (2021–2022), Innst. 160 S (2021–2022).

I Prop. 1 S (2022–2023) varsla regjeringa at oppmodningsvedtak 409 skulle bli følgt opp gjennom eit forsøk med forsterka oppfølging i VTA i ordinære verksemder. Stortinget avslo utkvittering gjennom eit forsøk, og vedtok eit nytt oppmodingsvedtak om den same saka (oppmodingsvedtak 604, 18. april 2023). Arbeids- og inkluderingsdepartementet tolkar oppmodingsvedtak 604 som at Stortinget ber regjeringa starte arbeidet med nødvendige regelendringar utan å vente på resultata av eit forsøk. Sjå omtale under vedtak 604 av 18. april 2023. Vedtak 409 følges vidare opp gjennom dette vedtaket.

Utgreie om sjølvstendige næringsdrivande og frilansarar skal opparbeide seg sterkare rettar til inntektssikring

Vedtak 456, 31. mars 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede om selvstendig næringsdrivende og frilansere skal opparbeide seg sterkere rettigheter til inntektssikring, inkludert forbedring av sykelønnsordningen og sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:92 S (2021–2022), Innst. 215 S (2021–2022).

Regjeringa arbeidar med å vurdere utvalde problemstillingar knytt til sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar sine sosiale rettar. Sjå nærmare omtale av det planlagde oppfølgingsarbeidet i del II, punkt 6.6 Inntektssikringsordninger som gir økonomisk trygghet og samtidig stimulerer til arbeid. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget i samanheng med Prop. 1 S for 2025.

Tilgjengelegheit og kvalitet i økonomisk rådgiving og gjeldsrådgiving

Vedtak 794, 15. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en rapport om dekningsgrad for gjeldsrådgivere, ventetiden for å få time hos en gjeldsrådgiver og hvilken kompetanse gjeldsrådgiverne har.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:200 S (2021–2022), Innst. 373 S (2021- 2022).

Det finst ikkje nyare undersøkingar om tilgang på og kvalitet i økonomisk rådgiving i NAV-kontora. På oppdrag av Arbeids- og inkluderingsdepartementet har Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2023 satt ut eit eksternt FoU-oppdrag for å få oppdatert kunnskap om tilgang på og kvalitet i tenesta. Økonomisk rådgiving vil òg vere tema for landsomfattande tilsyn med sosiale tenester i NAV for 2024–2025.

Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget når ny kunnskap frå FoU-oppdraget ligg føre.

Berekning av uføretrygd når inntektsevna tidlegare har vore nedsett pga. delvis uførleik utan at inngangsvilkåret for uføreytingar i folketrygda har vore oppfylt

Vedtak 813, 16. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av problemstillingen om at arbeidsfolk som blir syke, men som ønsker å fortsette i inntektsbringende arbeid utover 50 pst., får lavere uføretrygd dersom de på et seinere tidspunkt må søke uføretrygd fordi arbeidskapasiteten blir ytterligere redusert, og komme tilbake på egnet måte til Stortinget.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:189 S (2021–2022), Innst. 424 S (2021–2022).

Oppmodingsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Lovendringar for å styrke tilsette sitt vern mot natt- og alenearbeid

Vedtak 814, 16. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal utrede og legge frem forslag til lovendringer for å styrke ansattes vern mot natt- og alenearbeid. Særlig må det sikres at ansatte i varehandelen er tilstrekkelig beskyttet av arbeidsmiljølovens bestemmelser om kvelds-, helge- og nattarbeid. Partene må være representert i utvalget.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:208 S (2021–2022), Innst. 362 S (2021–2022).

Det blei nedsett eit departementsvalt utval i mars 2023, der partane er representerte. Utvalet skal blant anna kartlegge omfanget av og innhaldet i nattarbeid, aleinearbeid og helgearbeid i varehandelen og tilknytt verksemd. På bakgrunn av dette kunnskapsgrunnlaget vil utvalet vurdere behovet for endringar i regelverk eller andre tiltak, og legge fram forslag for å vareta omsynet til vernet til arbeidstakarane ved kvelds-, helge- og nattarbeid. Utvalet skal legge fram forslaga sine i ein rapport til Arbeids- og inkluderingsdepartementet innan 1. juni 2024 som deretter vil bli følgd opp på eigna vis.

Stortingssesjon (2020–2021)

Lovendringar for å redusere kravet til innbetaling av premie frå det tidspunktet den enkelte har kompensert for levealdersjusteringa

Vedtak 238, 11. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede lovendringer for å redusere kravet til innbetaling av premie fra medlemmer i SPK, kommunale pensjonskasser og andre offentlige brutto tjenestepensjonsordninger fra det tidspunktet den enkelte har kompensert for levealdersjusteringen.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:141 L (2019–2020), Innst. 71 L (2020–2021).

I innstillinga frå Arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag om å avvikle samordningsfella, sjå Dokument 8:53 L (2022–2023) og Innst. 175 L (2022–2023), viser komiteens fleirtal til vedtak 238 og ber regjeringa komme tilbake med omtale av problemstillinga i den varsla meldinga som følger opp pensjonsutvalets utgreiing (NOU 2022: 7 Et forbedret pensjonssystem).

Oppmodingsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringa vil omtale problemstillinga i stortingsmeldinga som følgjer opp pensjonsutvalets utgreiing. Regjeringa tar sikte på å legge fram meldinga i haustsesjonen 2023.

Styrke arbeidslinja for offentleg tilsette født i årene 1944–1962

Vedtak 239, 11. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med vurderinger av hvordan en ytterligere kan styrke arbeidslinjen for offentlig ansatte født i årene 1944–1962.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:141 L (2019–-2020), Innst. 71 L (2020–2021).

I innstillinga frå Arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag om å avvikle samordningsfella, sjå Dokument 8:53 L (2022–2023) og Innst. 175 L (2022–2023), viser komiteens fleirtal til vedtak 239 og ber regjeringa komme tilbake med omtale av problemstillinga og forslag til tiltak som styrker arbeidsinsentiva for årskulla 1962 og eldre i den varsla meldinga som følger opp pensjonsutvalets utgreiing (NOU 2022: 7 Et forbedret pensjonssystem).

Oppmodingsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringa vil omtale problemstillinga i stortingsmeldinga som følgjer opp pensjonsutvalets utgreiing. Regjeringa tar sikte på å legge fram meldinga i haustsesjonen 2023.

Rapportering om barn etterlatne i utlandet

Vedtak 530, 18. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen igangsette en utretning med mål om forsterket rapportering om hvor mange barn som er etterlatt i utlandet, og redegjøre for hvordan handlingsrommet for oppfølging kan forsterkes.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dok. 8:132 S (2020–2021), Innst. 89 S (2020–2021).

Institutt for samfunnsforsking fekk i desember 2022 i oppdrag frå Arbeids- og inkluderingsdepartementet å greie ut korleis ein kan styrke oppfølginga av barn og vaksne utsett for ufrivillige utanlandsopphald. Utgreiinga vil sjå på korleis ein kan få meir kunnskap om omfanget, korleis koordineringa mellom nasjonale instansar kan bli styrka og om handlingsrommet for oppfølging bør bli klargjort. Den vil vidare vurdere korleis ein ytterlegare kan styrke førebygginga av ufrivillige utanlandsopphald. Utgreiinga skal også vurdere innretning på integreringsrådgivarordninga, og om det er behov for å styrke eller justere denne. Rapporten vil bli lagt fram i desember 2023 og regjeringa vil orientere Stortinget på ein eigna måte.

Pensjonsutvalets vurderingar

Vedtak 615, 16. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen om å orientere Stortinget på egnet måte om Pensjonsutvalgets vurderinger når det gjelder minstenivåer, samt hvordan Pensjonsutvalgets innstilling vil bli fulgt opp.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:53 S (2020–2021), Innst. 221 S (2020–2021).

Pensjonsutvalet leverte innstillinga si, NOU 2022: 7 Et forbedret pensjonssystem 16. juni 2022. Utgreiinga har vore på høyring.

Regjeringa tar sikte på å legge fram ei stortingsmelding som følgjer opp pensjonsutvalets utgreiing i haustsesjonen 2023.

Studentar i utlandet kan ha deltidsjobb utan å miste medlemskap i folketrygda

Vedtak 686, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag slik at norske studenter i utlandet kan ha deltidsjobb ved siden av studiene uten å miste sitt medlemskap i folketrygden.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Meld. St. 7 (2020–2021), Innst. 247 S (2020–2021).

Oppmodingsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eit seinare tidspunkt.

Endringar i arbeidsmiljølova for yrkesdykking og losing, føresegn og rettar om sjukepengar

Vedtak 770, 23. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte redegjøre for Arbeidstilsynets oppfølging av arbeidsmiljøloven § 1-2 andre ledd bokstav a samt vurdere om det kan være hensiktsmessig å gjøre bestemmelser og rettigheter, som sykepengeregler, som i dag følger av skipsarbeidsloven, gjeldende for de aktuelle arbeidstakerne.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 68 L (2020–2021), Innst. 282 L (2020–2021), Lovvedtak 83 (2020–2021).

Oppmodingsvedtaket er kvittert ut gjennom behandling i Prop. 122 L (2022–2023). Med dette ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Endringar i arbeidsmiljølova for yrkesdykking og losing, kapteinen sitt ansvarsforhold, føresegn om arbeids- og kviletid

Vedtak 771, 23. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen ha tett dialog med partene i arbeidslivet for fortløpende å evaluere virkningene av arbeidsmiljøloven § 1-2 andre ledd bokstav a og eventuelt vurdere justeringer i regelverket, herunder sikre at kapteinens ansvarsforhold når dykking gjennomføres avklares, samt at bestemmelsene knyttet til arbeids- og hviletid i forbindelse med dykkeoperasjoner til sjøs klargjøres.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 68 L (2020–2021), Innst. 282 L (2020–2021), Lovvedtak 83 (2020–2021).

Oppmodingsvedtaket er kvittert ut gjennom behandling i Prop. 122 L (2022–2023). Med dette ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Endringar i arbeidsmiljøloven for yrkesdykking og losing, krav til arbeids- og kviletid

Vedtak 772, 23. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere innføring av en forskrift med krav til arbeids- og hviletid for selvstendig næringsdrivende og oppdragstakere som driver yrkesdykking fra skip i virksomhet. Forskriften skal gi samme vern for selvstendig næringsdrivende og oppdragstakere som for arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 68 L (2020–2021), Innst. 282 L (2020–2021), Lovvedtak 83 (2020–2021).

Oppmodingsvedtaket er kvittert ut gjennom behandling i Prop. 122 L (2022–2023). Med dette ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Forenkling av yrkesskadereglene

Vedtak 911, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen i samråd med partene i arbeidslivet legge frem et forslag til nødvendig forenkling av yrkesskadereglene som er i tråd med utviklingen i samfunnet og arbeidslivet, og som sikrer den enkelte arbeidstaker. Stortinget ber også regjeringen gjennomgå og om nødvendig oppdatere yrkessykdomslisten.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:150 S (2020–2021), Innst. 382 S (2020–2021).

Oppmodingsvedtaket er til behandling i departementet. Departementet heldt i samband med dette 15. mai 2023 eit innspelsmøte, der hovudorganisasjonane og enkelte interesseorganisasjonar gjorde greie for erfaringane sine med dagens yrkesskaderegelverk, og la fram forslag til forbetringar. Departementet opplyste samtidig om at Statens arbeidsmiljøinstitutt hadde fått i oppdrag å gjennomføra ei fagleg oppdatering av Yrkessykdomsutvalgets forslag til ei ny yrkessjukdomsliste i NOU 2008: 11 Yrkessykdommer. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eit seinare tidspunkt.

NAV-ombod

Vedtak 930, 18. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen om snarest mulig å opprette et eget, selvstendig Nav-ombud og avklare en mulig samlokalisering med et av de andre ombudene for å dra nytte av felles faglige og administrative ressurser.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 21 (2020–2021), kapittel 8, Innst. 408 S (2020–2021).

Våren 2023 blei NOU 2023: 11 Raskt og riktig lagt fram frå utvalet som føretok ein heilskapleg gjennomgang av klage- og ankesystemet i Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten. Høringsfristen gjekk ut 4. september 2023. Innretning og organisering av eit NAV-ombod vil naturlig bli vurdert i samband med oppfølginga av dette utvalets anbefalingar. Regjeringa vil på bakgrunn av dette gjere ein heilskapleg vurdering av korleis brukarane sin rettstryggleik skal bli ivaretatt best mogleg og komme tilbake til Stortinget på eit seinare tidspunkt.

Endringar i arbeidsmiljølova, tilfeldig uttrekk av meddommarar frå kvar av dei særskilt arbeidslivskyndige utvala

Vedtak 1149, 8. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede mulige endringer i arbeidsmiljøloven der dagens ordning med utnevning av særskilt arbeidslivskyndige meddommere i den enkelte sak etter forslag fra partene, erstattes med et tilfeldig uttrekk av meddommere fra hvert av de særskilt arbeidslivskyndige utvalgene.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:228 L (2020–2021), Innst. 586 L (2020–2021).

Oppmodingsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eit seinare tidspunkt.

Avkorting i uføretrygd for fosterforeldre

Vedtak 1200, 10. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om at uføre fosterforeldre ikke får avkortning i sin uføretrygd som følge av fosterhjemsoppdraget.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 133 L (2020–2021), Innst. 625 L (2020–2021), Lovvedtak 173-174 (2020–2021).

Innstillinga frå Fosterheimsutvalet (NOU 2018: 18) blei lagt fram 18. desember 2018. Utvalet foreslo ei omlegging av fosterheimsgodtgjeringa til ei skattefri, ikkje-pensjonsgivande yting. Det blei lagt til grunn at ei slik løysing vil sørge for at arbeidsgodtgjering verken gir avkorting i trygdeytingar eller fører til at fosterforeldre som får arbeidsevna si nedsett med 50 pst., mister rett til ytingar. Barne- og familiedepartementet skal vurdere alternative ordningar for godtgjering til fosterforeldre. Forslaget frå utvalet om å gjere godtgjeringa om til ein stønad vil inngå i denne vurderinga, sjå nærmare omtale i Prop. 1 S (2023–2024) frå Barne- og familiedepartementet. Regjeringa vil derfor komme tilbake til Stortinget etter å ha tatt stilling til korleis godtgjering til fosterforeldre bør bli utforma.

Reduksjon av ytingar under opphald i institusjon, likebehandling av pasientgrupper

Vedtak 1219, 11. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer i folketrygdlovens regler om reduksjon av ytelser under opphold i institusjon, herunder forskjellen mellom innlagte i somatiske og psykiatriske institusjoner, og komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer som sikrer likebehandling av pasientgrupper.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:274 S (2020–2021), Innst. 528 S (2020–2021).

Sjukepengar, arbeidsavklaringspengar, uføretrygd og pensjonar er alle ytingar frå folketrygda som skal dekke utgifter til livsopphald. Ved opphald i institusjon under statleg ansvar med fri kost og losji blir deler av utgiftene til livsopphald dekte av staten. Ved langtidsopphald blir derfor ytingane redusert. Ytingane skal ikkje bli reduserte om mottakaren forsørger ektefelle eller barn. For å sikre at mottakaren ikkje skal miste bustaden sin fordi han eller ho treng behandling, blir ytingane enten ikkje redusert eller redusert mindre for å kunne dekke faste og nødvendige utgifter til bustad.

I 1997 blei det innført eit unnatak for reduksjon i pensjonsytingane (inkludert uførepensjon, som no er erstatta av uføretrygd), for opphald i somatiske sjukehus. I forarbeida blei det peikt på at dei fleste av innleggingane på somatiske sjukehus var kortvarige, dvs. under fem månader, slik at ytingane i praksis sjeldan faktisk blei reduserte. Det blei vidare heldt fram at for bebuarar med langtidsopphald i psykiatriske sjukehus og spesialsjukeheim må det først finnast fram til ei alternativ form for eigenbetaling før ordninga med redusert pensjon kan avviklast. Det kan altså sjå ut til at unnataket først og fremst blei grunngitt med praktiske omsyn. Det blei ikkje gitt nokre unnatak for sjukepengar eller rehabiliterings- og attføringspengar (no arbeidsavklaringspengar). Det er mogleg at dette har samanheng med at reglane for uførepensjon og andre pensjonar var samla i ei lovføresegn, mens reduksjonsreglane for sjukepengar og forløparane til arbeidsavklaringspengar følgde av andre føresegn. Innføringa av unnataket frå reduksjon for nokre av ytingane til livsopphold ved opphald i somatiske sjukehus, har dermed ført til ulike reglar for reduksjon for ulike institusjonar, men også for ulike ytingar.

Under del II, kap. 2655 Uførhet, har departementet gjort greie for ulike alternativ, avvegingar og vurderingar, også sett opp mot reglane om reduksjon og bortfall under straffegjennomføring og betaling til kommunane ved opphald i kommunale institusjonar. Som det går fram der, vil departementet ikkje tilrå lovendringar. Departementet vil likevel gjennomgå reglane for unnatak frå reduksjon av ytingar når pasienten har faste og nødvendige buutgifter, for å sikre at formålet med denne føresegna blir oppnådd.

Med dette ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Evaluering av brillestøtteordninga

Vedtak 1342, 18. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen om å foreta en evalueringen av brillestøtteordningen for å se om endringene som ble foretatt, har hatt utilsiktede konsekvenser. Evalueringen skal også se på om de forskjellige støtteordningene er godt nok kjent for de som er i målgruppen. Evalueringen skal også se på om støtteordningene er riktig innrettet sånn at de som faktisk har behov, reelt sett får det.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Meld. St. 2 (2020–2021), Innst. 600 S (2020–2021).

Ei ny ordning med brillestøtte til barn blei innført i august 2022. Denne gjeld for barn under 18 år som har behov for synskorrigering av ulike årsaker. Ordninga kjem i tillegg til dei to andre ordningane som også dekker briller: Briller til behandling eller førebygging av amblyopi og briller og kontaktlinser for synshemma.

Departementet har lyst ut eit samla evalueringsoppdrag som skal undersøke dei tre ordningane med brillestøtte til barn. Prosjektet starta hausten 2023, og er venta levert våren 2024.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget med informasjon om funna frå evalueringa på eigna måte.

Stortingssesjon (2019–2020)

Juridisk og økonomisk medansvar for transportkjøparar/transporttingarar

Vedtak 626, 28. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av et objektivt juridisk og økonomisk medansvar for transportkjøpere/transportbestillere og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det objektive ansvaret må inkludere medansvaret for at lønns- og arbeidsvilkårene i sektoren er oppfylt. Utredningen må videre inneholde en vurdering av behovet for et register med virksomheter som oppfyller kravene til å drive med transporttjenester etter modell av for eksempel Renholdsregisteret. Utredningen må også vurdere en avgrensning av oppdragsgivere som skal omfattes av medansvaret.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 60 L (2019–2020), Innst. 293 L (2019–2020), Lovvedtak 105 (2019–2020).

Oppmodingsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eit seinare tidspunkt.

Rettshevdinga til å stanse køyretøy

Vedtak 627, 28. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og legge frem for Stortinget forslag om at Statens Vegvesen skal gis håndhevingsrett til å stanse kjøretøyer etter vedtak fra Arbeidstilsynet.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 60 L (2019–2020), Innst. 293 L (2019–2020), Lovvedtak 105 (2019–2020).

Regjeringa varsla i oktober 2022 i handlingsplanen mot sosial dumping i transportsektoren at den vil legge fram forslag om å gi Statens vegvesen myndigheit til å reagere mot køyring i strid med stansingsvedtak som Arbeidstilsynet har fastsett. Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Samferdselsdepartementet har bedd Arbeidstilsynet og Statens vegvesen greie ut og utarbeide utkast til høyringsnotat med forslag til nødvendige regelverksendringar for å innføre ein heimel for Statens vegvesen til å hindre vidare køyring i strid med slike stansingsvedtak. Utgreiinga skal òg skissere moglege løysingar til korleis ei slik ordning kan gjennomførast i praksis, på ein måte som tek vare på rettstryggleiken i transportføretaka og utan at ordninga blir unødvendig ressurskrevjande.

Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eit seinare tidspunkt.

Omsorgspengar til foreldre som må vere borte frå arbeidet deler av dagen

Vedtak 658, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre omsorgspenger gradert ned mot 50 pst., for foreldre som må være borte fra arbeidet deler av dagen.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Dokument 8:100 (2019–2020), Innst. 349 S (2019–2020).

Frå 1. januar 2023 er det presisert i folketrygdlova at arbeidsgivar kan gi rett til omsorgspengar for kortare periodar enn heile dagar, og arbeidsgivar har fått ei plikt til å drøfte med dei tillitsvalde om det skal vere slik rett til å ta ut omsorgspengar for delar av dag i den enkelte verksemda, jf. Prop. 7 L (2022–2023) og Innst. 106 L (2022–2023).

Med dette ser departementet oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Stortingssesjon (2017–2018)

Særaldersgrenser for tilsette i staten

Vedtak nr. 42, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere, i samråd med partene i arbeidslivet, om dagens system med særaldersgrenser for ansatte i staten og statlige virksomheter bør endres, i tråd med utviklingen i samfunns- og yrkesliv.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Meld. St. 1 (2017–2018), Innst. 2 S (2017–2018).

Regjeringa og partane i offentleg sektor gjorde i juni 2022 ein prosessavtale for det vidare arbeidet med særaldersgrensene for å følge opp pensjonsavtalens punkt om at regelverket for personar med særaldersgrenser som er født i 1963 eller seinare må tilpassas påslagsmodellen. Det følger av pensjonsavtalen frå 3. mars 2018 at arbeidet med særaldersgrensene har to ulike prosesser; først ein prosess om pensjonsreglar og deretter ein prosess om framtidige aldersgrenser. Partane i offentleg sektor blei 25. august einige om nye pensjonsreglar for personar som har særaldersgrenser som er fødd frå og med 1963. Dei nye reglane inneber at personar med særaldersgrenser får eit særalderspåslag til livsvarig pensjon som kommer på toppen av ordinær pensjon. Avtalen inneber vidare at tidlegpensjonsordninga avviklast frå og med 1965-kullet for de som har aldersgrense 65 år, samt at moglegheita til å ta ut pensjon før aldersgrensa fasast ut for dei som har aldersgrense 60 og 63 år. Dei nye reglane inneber også at særaldersgrensene og utbetalingsperioden for tidlegpensjon flyttast oppover i takt med aukinga av aldersgrensene i folketrygda.

Med ei eining om pensjonsreglane er partane innforstått med at det no setjast i gang eit arbeid for å vurdere det framtidige omfanget av særaldersgrenser. Arbeidet har som siktemål at offentleg sektor i større grad får nyttiggjort den kompetansen personar som i dag har særaldersgrenser har. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna tidspunkt og på eigna måte med resultatet av dette arbeidet.

Overgangsordning for fosterforeldre

Vedtak nr. 321, 15. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte, med en ytterligere vurdering av Stortingets anmodningsvedtak 11. mai 2017. Stortinget fastslår at regjeringen i sitt forslag etablerer en overgangsordning for fosterforeldre som mottar dagpenger eller AAP. Stortinget merker seg videre at det ikke er gjennomførbart å utvide ordningen ytterligere innen 1. januar 2018, også fordi det ikke er utredet hvordan ytterligere regelverksendringer knyttet til inntektsbegrepet og dets betydning for avkortning kan utformes.»

Vedtaket blei gjort ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), Innst. 15 S (2017–2018).

Regjeringa viser til at frå 1. januar 2018 skal arbeidsavklaringspengar og dagpengar ikkje avkortast ved arbeid som fosterforeldre. Innstillinga frå Fosterheimsutvalet (NOU 2018: 18) blei avgitt 18. desember 2018. Utvalet foreslo ei omlegging av fosterheimsgodtgjeringa til ei skattefri, ikkje-pensjonsgivande yting. Barne- og familiedepartementet skal vurdere alternative ordningar for godtgjering til fosterforeldre. Sjå omtale av vedtak 1200, 10. juni 2021.

5 Oversiktstabellar

5.1 Utgifter og inntekter fordelte på kapittel

Forslag til statsbudsjett for 2024 under programområde 09 Arbeid og sosiale formål, 29 Sosiale formål, folketrygda og 33 Arbeidsliv, folketrygda.

Utgifter fordelte på kapittel

Inntekter fordelte på kapittel

5.2 Bruk av stikkordet «kan overførast»

Under Arbeids- og inkluderingsdepartementet blir stikkordet «kan overførast» foreslått knytt til desse postane utanom postgruppe 30-49