Del 3
Omtale av særlege tema

7 Fordrivne frå Ukraina

Regjeringa si handtering av fordrivne frå Ukraina

Over halvanna år har gått sidan Russland gjekk til angrep på Ukraina og førte millionar av menneske på flukt. Frå utbrotet av krigen til utgangen av juni 2023, hadde om lag 4,4 millionar ukrainarar fått mellombels kollektiv vern i EU-landa, Noreg, Island, Sveits og Liechtenstein. Sidan krigens utbrot har om lag 60 000 ukrainske borgarar søkt om vern i Noreg. Regjeringa har vidare tilbydd å hente inntil 2 500 fordrivne frå Ukraina som oppheld seg i Moldova, og evakuere inntil 550 pasientar og deira pårørande frå nabolanda rundt Ukraina. På grunn av mindre interesse for ordninga enn venta, har talet for Moldova seinare blitt justert til 500. Ved starten av september 2023 har det komme over 230 personar gjennom overføring frå Moldova og ca. 440 gjennom Medevac (medrekna pårørande).

Utlendingslova § 34 opnar for at det kan innførast ei ordning med mellombels kollektivt vern i ein massefluktsituasjon. Regjeringa sette i verk denne ordninga for fordrivne frå Ukraina i mars 2022. Opphald blir gitt for eitt år, og kan forlengast i inntil tre år. I januar 2023 blei løyvinga forlenga med eitt år. Grunnlaget for å oppretthalde ordninga med kollektivt vern for flyktningar frå Ukraina må derfor jamleg vurderast i lys av situasjonen i Ukraina.

Regjeringa vil at fordrivne skal ha eit godt opphald i Noreg med ein meiningsfull kvardag, samtidig som utgangspunktet er at opphaldet i Noreg er mellombels. Regjeringa ønsker å sikre at dei fordrivne raskt kan delta i det norske samfunnet. Barn skal få gå på skole eller i barnehage og vere sosiale med andre barn, og det skal leggast til rette for at vaksne raskt kjem i arbeid eller annan aktivitet.

Høge innreisetal stiller store krav til kapasiteten i alle ledd, frå registrering av søknader og innkvartering i mottak til busetting i kommunane. Det fører òg til auka press på grunnleggjande velferdstenester som barnehage, skole og helsetenester, i både vertskommunar for mottak og busettingskommunar. For å legge til rette for rask busetting og integrering av eit høgt antal fordrivne frå Ukraina, vedtok Stortinget 7. juni 2022 mellombelse endringar i fleire lover, inkludert barnevernlova, opplæringslova, helselovgivinga, barnehagelova, plan- og bygningslova og integreringslova, jf. Prop. 107 L (2021–2022) og Innst. 352 L (2021–2022). Dei mellombelse reglane er forlengde til 1. juli 2024 med enkelte endringar, jf. Prop. 90 L (2022–2023) og Innst. 363 L (2022–2023). Reglane skal samla bidra til å gjere det enklare for kommunane å handtere og planlegge for ein situasjon med framleis høge innkomstar. Fleire av regelverksendringane og forskriftsheimlane er enno ikkje tekne i bruk. Det er dermed rom for å setje i verk fleire tilpassingar i regelverket dersom det blir nødvendig. Dei mellombelse reglane sluttar å gjelde 1. juli 2024. Om det på dette tidspunktet er behov for å føre vidare enkelte eller fleire av lovendringane, må det skje ved eit nytt lovvedtak. Regjeringa vil i lys av utviklinga framover, også vurdere om det er behov for å foreslå andre reglar enn dei som gjeld no, for å kunne handtera situasjonen framover.

Prop. 1 S (2023–2024) bygger på dei siste prognosane frå Berekningsgruppa for utlendingsforvaltninga (BGU) frå juni. Dette er i tråd med etablert praksis. Ifølge desse prognosane kan vi forvente samla 35 000 fordrivne frå Ukraina til Noreg i løpet av 2023, og ytterlegare 20 000 i 2024. Det er ei rekke budsjettpostar under fleire departement som blir påverka av desse prognosane, og derfor blir prognosane sett på eit tidleg tidspunkt. Det er stor usikkerheit knytt til prognosane, da det er vanskeleg å berekne kor mange som kjem. Vi veit ikkje korleis krigen og migrasjonsstraumane kjem til å utvikle seg, og på kva tidspunkt ein eventuell retur til eit trygt Ukraina vil vere mogleg. I planlegginga av statsbudsjettet for 2024 legg regjeringa til grunn at dei aller fleste fordrivne som kjem frå Ukraina og har fått mellombels kollektivt vern i Noreg i 2022 og 2023, òg blir verande i 2024. I vekene etter sommaren har innkomstane av fordrivne frå Ukraina vore høgare enn lagt til grunn i prognosane. Regjeringa følger situasjonen nøye og er forberedde på å kunne komme raskt attende til Stortinget om situasjonen krev det.

For å sikre at utlendingsforvaltninga er i stand til å handtere ein situasjon med ekstraordinært høgt nivå av innkomstar, blei løyvingane til administrativ kapasitet i politiet, UDI og IMDi auka i 2023. Regjeringa foreslår å vidareføre 362,6 mill. kroner i mellombels kapasitet som skal bidra til å handtere den store pågangen vi også reknar med i 2024.

Regjeringa foreslår ei rekke løyvingar i 2024 for å kunne handtere flyktningstraumen frå Ukraina. Det er integreringstilskotet som utgjer hovudfinansieringa av arbeidet med busetting og integrering i kommunane, saman med tilskot til norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar, tilskot til busetting av personar med nedsett funksjonsevne eller åtferdsvanskar og særskilt tilskot til busetting av einslege mindreårige flyktningar.

Registrering og mottak

For effektivt å registrere og raskt få dei fordrivne inn i mottak, er kapasiteten for registrering auka gjennom ei rekke tiltak, som forenkling av sjølve registreringsprosessen, omdisponering av eit stort tal stillingar til utlendingseininga i politiet og styrking av politidistrikta.

På grunn av dei mange fordrivne frå Ukraina har det vore nødvendig å utvide mottakskapasiteten vesentleg. For å få til ei effektiv innkvartering har det vidare blitt lagt til rette for utvida bruk av ordninga for alternativ mottaksplass (AMOT), der kommunane kan få tilskot frå UDI for å sørge for innkvartering av fordrivne frå Ukraina som eit alternativ til plassering i eit asylmottak. I 2023 har regjeringa ei overskridingsfullmakt knytt til mottakspostane for at kapasiteten skal kunne skalerast i tråd med endringar i talet på fordrivne som kjem. Ei slik fullmakt blir foreslått også i 2024, med ei beløpsgrense på 3 mrd. kroner.

Politiet og PST har hatt ein stor auke i arbeidsmengda i samband med registrering av asylsøkarar frå Ukraina. I tillegg har UDI fått mange fleire oppgåver med blant anna innkjøp, oppfølging av kontraktar, logistikk og kommunikasjon. UDI, politiet og PST har fått tilført ekstra midlar for å handtere desse oppgåvene i tillegg til at det blei gjennomført nødvendige omprioriteringar i etatane. For å bidra til fortsett god handtering av asylsøkarar frå Ukraina, foreslår regjeringa å vidareføre auka løyve på 260 mill. kroner til UDI og politiet også i 2024.

Sjå meir om registrering og mottak av flyktningar og fordrivne frå Ukraina i Prop. 1 S (2023–2024) for Justis- og beredskapsdepartementet.

Busetting i kommunane

Personar som har fått innvilga mellombels kollektivt vern, er omfatta av tilbodet om å bli busette med offentleg hjelp. Busetting med offentleg hjelp for flyktningar er ikkje ein lovregulert rett eller plikt. Det er frivillig for kommunane å busette flyktningar, og busettinga skjer etter avtale mellom Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) og kommunen. Kommunar som buset flyktningar, får tilskot frå staten.

Det blei busett rekordmange flyktningar i 2022. Totalt blei over 31 000 flyktningar busett i små og store kommunar over heile landet. 27 000 av dei var fordrivne frå Ukraina. Busettinga skjedde også historisk raskt. For fordrivne frå Ukraina var den gjennomsnittlege ventetida frå vedtak om opphald til busetting i ein kommune på 1,8 månader, og litt høgare for andre flyktningar. I 2023 har kommunane per 1. september vedtatt å busette ytterlegare 34 300 flyktningar. Om lag 19 000 flyktningar er busett, derav 16 500 fordrivne frå Ukraina. I tillegg er 5 000 på veg til å bli busett i ein kommune. Ventetida er fortsatt låg, og ligg per 1. september på 2,3 månader i snitt frå vedtak om opphald til busetting for fordrivne busett i 2023.

Stortinget har vedtatt mellombelse endringar i fleire lover som skal gjere det enklare for kommunane å busette og handtere mange flyktningar. Det er vedtatt vidareføring av mellombelse beredskapsheimlar i plan- og bygningslova som følge av mange fordrivne frå Ukraina med verknad til 1. juli 2024. Dette inneber blant anna mellombelse beredskapsheimlar som sikrar rask etablering av flyktningmottak, omsorgssenter, barnehagar og skolar, og raskare tilgang på bustader. Beredskapsheimlane gir kommunane moglegheit til å gi mellombelse unntak frå blant anna krav til søknad om løyve og frå kommunale planar. Det er også vedtatt ein ny mellombels heimel i husleigelova som opnar for at fritidsbustader kan leigast ut som bustad med ei minstetid på eitt år i staden for tre år, som er hovudregelen. Dei mellombelse heimlane er viktige for å gi kommunane handlingsrom og fleksibilitet i ein ekstraordinær situasjon.

I revidert nasjonalbudsjett blei det vedtatt ei mellombels gjeninnføring av tilskot til utleigebustader. Det blei vedtatt ei tilskotsramme på 400 mill. kroner for 2023, og samtidig opna for at Husbanken kan gi tilskot til istandsetting av utleigebustader. Kommunane kan i 2023 søke Husbanken om tilskot til kjøp, bygging og istandsetting av bustader. I tidlegare flyktningtoppar har tilskot til utleigebustader vore viktig for å skaffe nye bustader raskt. Det er behov for mange fleire utleigebustader til flyktningar, studentar og andre no. Mange som har ein bustad er usikre på om dei kan leige ut bustaden og korleis dei går fram for å leige han ut. Informasjon om utleige har tidlegare heller ikkje vore samla på ein stad. Derfor er nettsida boligdugnaden.no lansert. På boligdugnaden.no er viktig informasjon om utleige, samla på ein stad. Målet med boligdugnaden.no er å trygge og motivere fleire privatpersonar til å leige ut ein bustad eller fritidsbustad.

I 2023 får også kommunane eit ekstratilskot på 50 000 kroner for kvar flyktning dei buset utover det antalet kommunen opphavleg er bedd om av IMDi. For å bidra til raskare busetting av personar med omfattande pleie- og omsorgsbehov, er maksbeløpet for ekstratilskot ved busetting av personar busett frå to av UDI sine særskilde buløysingar, auka frå 1,52 mill. kroner til 2,5 mill. kroner frå og med 2023. IMDi fekk ein mellombels styrking i 2022 og 2023 på grunn av ein auke i arbeidet med busetting, kartlegging og kvalifisering. For at IMDi skal ha kapasitet til å handtere eit høgt antal fordrivne frå Ukraina også neste år, foreslår regjeringa å auke driftsløyvinga til IMDi med 55 mill. kroner i 2024.

I samarbeid med statlege aktørar og kommunesektoren held Arbeids- og inkluderingsdepartementet fram arbeidet med å tilpasse busettingsprosessen til situasjonen. Behovet for ytterlegare tilpassingar blir vurdert laupande i lys av antal fordrivne som kjem, kunnskap om korleis situasjonen utviklar seg, og om samansetninga blant dei som kjem til Noreg. Tett dialog og kommunikasjon med statsforvaltarane, fylkeskommunane og kommunesektoren er nødvendig, og praksisendringar blir drøfta med KS.

Raskt ut i arbeid og annan aktivitet

Regjeringa er opptekne av at det skal leggast til rette for at vaksne så raskt som mogleg kjem i arbeid eller annan aktivitet. Samtidig har regjeringa også vurdert at ukrainske flyktningar har behov for noko kvalifisering, og at dei skal likestillast med andre flyktningar, sjølv om dei har mellombels opphald. Regjeringa har derfor gjort fleire tilpassingar i regelverket. Personar med kollektivt vern har rett, men ikkje plikt til deltaking i introduksjonsprogram. Det er lagt til rette for at dei skal kunne tre inn og ut av programmet og at programmet ikkje må vere på fulltid. Varigheita av norskopplæring er dessutan avgrensa til eitt år frå oppstartstidspunktet.

Ein stor andel av dei fordrivne frå Ukraina har valt å nytte seg av retten til introduksjonsprogram og språkopplæring før dei går ut i arbeid. Per 1. august 2023 var det 19 779 personar med mellombels kollektivt vern som hadde rett til introduksjonsprogram. Av desse, var 14 423 registrert som deltakarar i program. På same tid var 14 739 fordrivne av dei 21 613 med rett til opplæring, registrert som deltakarar i norskopplæring. At så mange vel å takke ja til introduksjonsprogram og norskopplæring er ei viktig årsak til at ein relativt liten del har blitt sysselsett så langt. Samanlikna med tidlegare flyktninggrupper i Noreg har ukrainarane ein høg andel sysselsette med butid under eitt år, men samanlikna med andre land i Norden og Europa er delen sysselsette låg. Arbeids- og velferdsdirektoratet reknar med at i overkant av 4 600 fordrivne frå krigen i Ukraina har fått jobb i Noreg sidan Russland sin fullskalainvasjon av Ukraina 24. februar 2022.

Fleire fordrivne frå Ukraina og andre innvandrarar har behov for å lære seg norsk for å komme enklare ut i arbeid eller annan aktivitet. Den kommunale norskopplæringa skjer på dagtid i mange kommunar, noko som kan vere eit hinder for å komme raskt i arbeid. Regjeringa foreslår å løyve 30 mill. kroner for å legge til rette for etablering av eit nasjonalt tilbod om digital lærarstyrt norskopplæring, med mål om å betre tilgangen på fleksible tilbod for norskopplæring på kveldstid og helg der deltakarane kan kombinere opplæringa med jobb. Tilbodet kjem også andre nykomne innvandrarar til gode.

For å få ein overordna analyse av arbeidet med å få ukrainske fordrivne sysselsett, og innspel og forslag til tiltak som ved behov kan bidra til å styrke arbeidet med å få fordrivne ut i arbeid, sette regjeringa 22. mai ned ei hurtigarbeidande arbeidsgruppe. Gruppa leverte sin rapport til Arbeids- og inkluderingsdepartementet i midten av august 2023. På bakgrunn av analysen av igangsette tiltak og foreløpige resultat knytt til arbeidsmarknadsintegreringa av ukrainarar, har arbeidsgruppa vurdert behovet for eventuelle politikkendringar og nye tiltak som kan bidra til å nå regjeringa si målsetting om rask overgang til arbeid for ukrainske flyktningar. I rapporten foreslår arbeidsgruppa tiltak retta mot kommunikasjon, samarbeid, norskopplæring og NAV for å auke arbeidsdeltakinga blant fordrivne frå Ukraina. Gruppa meiner det ikkje er behov for vesentlege politikkendringar eller nye innsatsar, og har i sin rapport lagt vekt på korleis eksisterande tiltak, verkemiddel og pågåande prosessar kan justerast og supplerast.

Fordrivne frå Ukraina som etter busetting i ein kommune ikkje kan sørge for livsopphaldet sitt gjennom arbeid eller ved å gjere gjeldande økonomiske rettar, har krav på økonomisk sosialhjelp. I 2022 var det ein omfattande auke i mengda mottakarar av økonomisk sosialhjelp som starta i august. Auken har langt på veg samanheng med fordrivne frå Ukraina som begynte å komme til Noreg etter at Russland invaderte Ukraina i slutten av februar 20221.

Utgifter til økonomisk sosialhjelp i 2024 vil påverkast av kor mange fordrivne som blir busett i kommunane, kor raskt dei kjem i gang med introduksjonsprogram og i kva grad desse kan vareta livsopphaldet sitt ved hjelp av eigne midlar etter enda introduksjonsprogram. Nokre av dei fordrivne som deltek i introduksjonsprogram kan i tillegg ha behov for supplerande sosialhjelp i programmet.

Talet på fordrivne frå Ukraina som kjem til Noreg vil også kunne påverke kommunane sin bruk av ressursar for å gi opplysing, råd og rettleiing. Dette er ei kommunal teneste alle fordrivne frå Ukraina har rett til i medhald av sosialtenestelova § 17.

Frivillige organisasjonar arbeider for inkludering av ukrainske flyktningar

Frivillige organisasjonar gjer eit viktig arbeid når det gjeld integrering og inkludering av flyktningar. Organisasjonane jobbar både i mottak og i lokalsamfunn med å tilby språktrening, møteplassar, kurs og fritidsaktivitetar innan kultur, idrett og friluftsliv. Det frivillige arbeidet bidrar til å skape tillit og tilhøyrsel, i tillegg til å løyse viktige samfunnsoppgåver.

Mange av dei som kjem til Noreg frå Ukraina, er barn og unge som har behov for ein stabil kvardag gjennom å bli inkluderte i aktivitetar med andre barn og ta opp igjen aktivitetar dei gjorde i heimlandet. Dei vaksne skal også få høve til å delta i fellesskapar og meiningsfulle aktivitetar i regi av frivillige organisasjonar.

Oppfølging av barn og unge

Krigen i Ukraina har ført til at fleire utsette barn og unge har komme til Noreg. Regjeringa vurderer fortløpande kva tiltak som er nødvendige for å sikre gode tilbod til barn og unge som kjem til Noreg som følge av krigen i Ukraina.

Stortinget har vedtatt mellombelse endringar i barnehagelova og opplæringslova som skal bidra til å gjere det lettare for kommunane å busette mange nye barn og unge. Det er i 2023 løyvd 20 mill. kroner til tiltak som skal bidra til betre bemanning og auka kompetanse i barnehage og skole om nykomne barn, unge og vaksne. Ifølge kommunane er dei største utfordringane når det gjeld å gi fordrivne barn og unge frå Ukraina eit tilfredsstillande barnehage- og skoletilbod, knytt til å skaffe nok og kvalifisert personale. Løyvinga skal blant anna bidra til å utvikle etter- og vidareutdanningstilbod i innføring i norsk barnehage og skole for personar som har relevant pedagogisk utdanning frå utlandet, og til å utvide ordninga med fleksibel opplæring. Regjeringa foreslår å vidareføre denne løyvinga med 20,9 mill. kroner i 2024.

Ungdom som har fullført grunnskole eller tilsvarande, har etter søknad rett til vidaregåande opplæring. Som hovudregel er søknadsfristen 1. mars, men fylkeskommunen kan ta omsyn til søknader som kjem seinare. Alle fylkeskommunane har ulike typer innføringstilbod og språkopplæring til ungdom som søker vidaregåande. Mange har også løpande inntak, men det er ei utfordring for dei å ha tilstrekkeleg oversikt over målgruppa for vidaregåande opplæring, slik at dei kan planlegge for eit tilbod. Nokre fylkeskommunar har begrensningar i kapasitet, fordi dei allereie har mange ungdommar i vidaregåande opplæring. Framleis tek mange ungdommar imot digital opplæring frå Ukraina eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap i kommunane.

Høgare utdanning

I 2022 blei det løyvd midlar tilsvarande 1 000 studieplassar ved universitet og høgskular retta mot studentar som følge av krigen i Ukraina. Løyvinga er mellombels og skal fasast ut med normal studieprogresjon eller dersom plassane ikkje blir brukte, jf. Innst. 270 S (2021–2022) og Prop. 78 S (2021–2022). Løyvinga blei redusert til 500 plassar i 2023 fordi talet på studentar som til da hadde fått tilbod, og anslag på talet fordrivne som kjem frå Ukraina, tydde på at behovet var mindre. På bakgrunn av rapportering frå dei institusjonane som fekk midlar til studieplassane, foreslår regjeringa å føre vidare løyvinga tilsvarande 500 studieplassar i 2024.

I 2022 oppretta regjeringa ei mellombels stipendordning for ukrainske, russiske og belarusiske studentar som var i Noreg før krigen starta. Ordninga gjaldt for studentar som finansierte studieopphaldet sjølve, og som mista tilgangen til midlane på grunn av krigen. Frå 2023 gjaldt ordninga berre for ukrainske studentar og frå 2024 vert ordninga avvikla. Studentar med flyktningstatus har tilgang til finansiering frå Lånekassa tilsvarande som norske studentar.

Russland er suspendert frå gjeldande strategi for høgare utdannings- og forskingssamarbeid med prioriterte land utanfor EU.

Helse- og omsorgstenester for personar med mellombels kollektivt vern

Asylsøkarar og personar med mellombels kollektivt vern i Noreg har same rett til helsetenester som resten av befolkninga. Helsedirektoratet har oppdatert den nasjonale rettleiaren om helsetenester til asylsøkarar, flyktningar og familiesameinte og vil tilpasse denne ytterlegare ved behov. Direktoratet har omsett informasjon om rettar og tilgang til helsetenester for fordrivne frå Ukraina.

Helse- og omsorgsdepartementet følgjer situasjonen med flyktningstraumen frå Ukraina nøye, blant anna for å følge med på at det er stor nok kapasitet i helse- og omsorgstenestene. Kommunane har i hovudsak meldt om at kapasiteten i helsetenestene jamt over er god.

For å bidra til å sikre at kapasiteten i tenestene ikkje blir overskriden, har Stortinget gjort mellombelse endringar i helselovgivinga som opnar for at Helse- og omsorgsdepartementet kan gjere heilt eller delvis unntak frå enkelte plikt- og rettsreglar i pasient- og brukarrettslova, spesialisthelsetenestelova og helse- og omsorgstenestelova.

I møte med flyktningstraumen frå Ukraina har spesialisthelsetenestene tatt høgde for større tilstrøyming til tenestene og utfordringar blant anna når det gjeld manglande dokumentasjon om sjukdom og tidlegare behandling, behov for ekstraordinære smitteverntiltak, særlege behov for tenester innan psykisk helse og rettleiing av kommunehelsetenesta innan traume- og krisehandtering. Det er bedt om at kapasiteten i spesialisthelsetenesta til å gjennomføre tuberkulosekontroll blir justert opp.

Noreg deltar også i det europeiske samarbeidet for medisinsk evakuering av pasientar frå Ukraina, som skjer gjennom EUs ordning for sivil beredskap UCPM (medevac). Ordninga omfattar alvorleg sjuke og skadde pasientar, og nokre av dei blir følgde av pårørande. I 2022 blei Nasjonalt koordineringssenter for medisinsk evakuering av ukrainske pasientar (NKS) etablert ved Oslo universitetssykehus. Ved utgangen av juli i år hadde Noreg bidratt med transportkapasitet til over 1 100 pasientar til Noreg og andre europeiske land. Omtrent alle sjukehus i Noreg har teke i mot pasienter gjennom medevac-ordninga. Regjeringa har bestemd at tilbodet om medisinsk evakuering av pasientar skal forlengast ut februar 2024, og at ein skal ta imot inntil 550 pasientar i spesialisthelsetenesta. Ved starten av september har det komme om lag 280 pasientar. Det vert foreslått å løyve 200 mill. kroner til tiltaket i 2024.

8 FNs berekraftsmål

FN vedtok i september 2015 berekraftsmål for perioden fram mot 2030 (Agenda 2030). Måla forpliktar Noreg både internasjonalt og nasjonalt. I Prop. 1 S (2023–2024) for Kommunal- og distriktsdepartementet gis ein samla omtale av nasjonal og internasjonal oppfølging av alle berekraftsmåla.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvar for koordineringa av berekraftsmål 1. Departementet har òg eit ansvar for bidrag til delmål under berekraftsmåla 5 og 8.

Berekraftsmål 1 Utrydde fattigdom

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for å koordinere innanlandsk oppfølging av berekraftsmål 1 om å utrydde alle former for fattigdom. Berekraftsmål 1 blir følgt opp nasjonalt gjennom innsatsen for å redusere fattigdom og utjamne økonomiske og sosiale forskjellar. Oppfølginga av mål 1 må sjåast saman med oppfølging av dei andre berekraftsmåla, særleg mål 8 om anstendig arbeid mv. og mål 10 om mindre ulikskap.

Regjeringa sitt mål er eit samfunn med små forskjellar. Fattigdom skal reduserast, særleg fattigdom som rammar barnefamiliar. Regjeringa vil føre ein politikk som reduserer dei økonomiske, sosiale og geografiske forskjellane i samfunnet.

Viktige grep for å utjamne forskjellar og redusere fattigdom er å inkludere fleire i arbeid, gode velferdsordningar og meir rettferdig og omfordelande skatt. Innsatsen i arbeids- og velferdspolitikken for å inkludere fleire i arbeid er sentral i innsatsen mot fattigdom. Velferdstenestene skal bidra til at alle får nødvendig bistand, slik at dei kan delta i arbeidslivet og på andre arenaer i samfunnet. Offentlege og universelle velferdsordningar bidrar til like moglegheiter og til å redusere forskjellar i levekår.

Fattigdom er eit samansett og komplekst problem, og heng ofte saman med andre levekårsutfordringar, som manglande deltaking i arbeidsmarknaden. Manglande deltaking i arbeidsmarknaden har ofte si årsak i utfordringar knytt til helse, låg utdanning og låge kvalifikasjonar, eller manglande norskkunnskapar. Fattigdom og låginntekt kan ha konsekvensar for buforhold, helse og sosiale tilhøve. Helsepolitikken, utdanningspolitikken, integreringspolitikken, bustadpolitikken, oppvekst- og familiepolitikken mfl. har derfor òg stor betydning for å motverke ulike sider av fattigdom.

Fattigdom og låginntekt har òg konsekvensar for barn si oppvekst og deltaking. Regjeringa vil legge fram ei stortingsmelding om sosial mobilitet og sosial utjamning med vekt på barn og unge og deira familiar. Formålet med meldinga er å forsterke politikken for å redusere sosiale forskjellar og motverke at dårlege levekår går i arv. Meldingsarbeidet er eit samarbeid mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Meldinga skal blant anna sjå på betydninga av dei første leveåra til barnet, inklusive svangerskapet, skole og utdanning, overgangar frå barn til ungdoms- og vaksenliv, og frå utdanning til arbeid. Meldinga skal følge opp venta rapport frå ekspertgruppa for barn i fattige familiar, og rapport frå ekspertgruppa som ser på betydninga av barnehage, skole og SFO for sosial utjamning og sosial mobilitet. Arbeidet vil sjåast i samanheng med samfunnsoppdraget om å inkludera fleire barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv. Forsking, innovasjon og utprøving av tiltak er viktige element i samfunnsoppdraget.

Den samla innsatsen mot fattigdom omfattar innsatsar og tiltak under Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Prinsippet om sektoransvar gjeld, og inneber at omsynet til fattigdom skal følgast opp innanfor ansvarsområda til sektordepartementa.

Regjeringa vil prioritere desse tiltaka i 2024:

• Redusert maksimalpris i barnehage frå 3 000 kroner til 2 000 kroner frå 1. august 2024 (Kunnskapsdepartementet).

• 127 mill. kroner til ei tilskotsordning for utstyr og læringsarenaer for meir praktisk, variert og relevant læring i skolen (Kunnskapsdepartementet).

• Prisjustering av barnetillegga for mottakarar av arbeidsavklaringspengar, dagpengar og kvalifiseringsstønad (Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 36 mill. kroner).

• Endring slik at forsørgaren får utbetalt barnetillegg sjølv om barnet har eiga inntekt (Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 6,2 mill. kroner).

• 100 mill. kroner til tiltak innan psykisk helse, rus og helsestasjons- og skolehelsetenesta og 150 mill. kroner i auka rammetilskot til kommunane grunna behov på psykisk helse- og rusfeltet (Helse- og omsorgsdepartementet).

• Oppfølging av tiltak i handlingsplan for deltaking i kultur-, idretts- og friluftsaktivitetar (Kultur- og likestillingsdepartementet, 10 mill. kroner).

• Områdesatsingar i byar (Kommunal- og distriktsdepartementet, 33,5 mill. kroner).

Nedanfor er det ein omtale av innsatsar og tiltak som har særleg betydning for innsatsen mot fattigdom og oppfølginga av berekraftsmål 1. Sjå budsjettproposisjonane til dei ulike departementa for ein meir utførleg omtale.

Delmål 1.1 Innan 2030 utrydde all ekstrem fattigdom

Ingen i Noreg lever i ekstrem fattigdom slik ekstrem fattigdom er definert av FN. Delmål 1.1 er derfor ikkje relevant å følge opp innanlandsk i Noreg.

Delmål 1.2 Innan 2030 minst halvere prosentandelen av menn, kvinner og barn i alle aldrar som lever i fattigdom, i samsvar med nasjonale definisjonar

Regjeringa sitt mål er eit samfunn med små forskjellar, og redusert fattigdom. Det er ikkje ein offisiell definisjon av fattigdom eller fattigdomsgrense i Noreg. Ein indikator for kor mange som er i risiko for fattigdom, er kor mange som har inntekt under eit bestemt nivå i inntektsfordelinga, for eksempel 60 pst. av medianinntekta, i ein bestemd periode (EU60). Desse har økonomiske ressursar som ligg betydeleg under det generelle inntektsnivået i samfunnet. Om låginntekt som indikator på fattigdom, sjå del I, punkt 3.5 Utviklinga for låginntektsgrupper. Sjølv om forskjellane i inntekt og levekår er mindre enn i andre land, er det òg i Noreg tendensar til aukande forskjellar i inntekt. Andelen av befolkninga med vedvarande låginntekt har auka sidan 2010. Inntektene til låginntektsgruppa har også vakse noko mindre enn veksten i medianinntekta. Dei siste tala vi har, viser ei nedgang. I perioden 2019–2021 hadde 9,9 pst. av befolkninga vedvarande låginntekt (studentar er haldne utanfor). Dette er ein nedgang på 0,2 prosentpoeng frå førre treårsperiode (2018–2020).

Det er små forskjellar i omfanget av vedvarande låginntekt mellom menn og kvinner. Forskjellane har òg blitt mindre. I 2009 var andelen kvinner med vedvarande låginntekt 2,1 prosentpoeng høgare enn for menn. I 2021 er forskjellen redusert til 1,2 prosentpoeng. Det er framleis ein noko større andel kvinner enn menn i hushald med vedvarande låginntekt. I 2021 hadde 10,5 pst. av kvinner og 9,3 pst. av menn vedvarande låginntekt. Forklaringa, når ein nyttar EU60 for å måle vedvarande låginntekt, er i første rekke at det er ein større andel kvinner enn menn i låginntektsgruppene einslege minstepensjonistar og einslege med barn.

Det har over tid vore ein sterk auke i talet på barn i hushald med vedvarande låginntekt. Andelen auka frå 3,3 pst. i 1999–2001 til 11,7 pst. (om lag 115 000 barn) i 2018–2020. Auken i talet på barn i hushald med låginntekt har vore sterkare enn for heile befolkninga. Andelen barn i hushald med vedvarande låginntekt i 2019–2021 gjekk ned til 11,3 pst. (110 700 barn), ein nedgang på 0,4 prosentpoeng frå treårsperioden før. Dette er den første nedgangen i talet på barn i låginntektsfamiliar sidan 2011. Det er for tidleg å seie om nedgangen er ei mellombels endring eller ikkje. Nedgangen heng truleg saman med auken i barnetrygd for barn mellom 0–6 år, mindre barnekull, og lågare innvandring til Noreg i denne perioden.

Seks av ti barn som veks opp i hushald med vedvarande låginntekt har innvandrarbakgrunn. Det er mange med låginntekt blant innvandrarar med flyktningbakgrunn. Mange nykankomne flyktningar har svak tilknyting til arbeidsmarknaden. Nokre innvandrargrupper har låg inntekt også etter å ha budd lenge i Noreg.

Arbeid og inntekt

For personar i yrkesaktiv alder heng fattigdom og låginntekt for ein stor del saman med manglande eller låg deltaking i arbeidsmarknaden. Arbeid gir inntekt og økonomisk sjølvstende og betrar levekåra og livssituasjonen til enkeltpersonar og familiar. Arbeid gir også fellesskap og nettverk. Regjeringa si innsats for at flest mogleg kan delta i arbeidslivet er viktig for å motverke fattigdom og låginntekt. Arbeids- og velferdspolitikken skal legge til rette for at flest mogleg kan forsørge seg sjølve gjennom arbeid. Arbeids- og velferdsforvaltninga rår over ei rekke tiltak og verkemiddel for personar som treng arbeidsretta bistand og oppfølging. Inntektssikringsordningane skal gi økonomisk sikkerheit for personar som ikkje kan arbeide.

Enkelte grupper opplever særlege utfordringar med å få innpass i arbeidslivet og har behov for bistand som styrker sjansane deira for å komme i jobb. For å styrke innsatsen for unge, har regjeringa innført ein ungdomsgaranti i Arbeids- og velferdsetaten som gjeld frå 1. juli 2023. Ungdomsgarantien skal sikre at unge mellom 16 og 30 år som treng hjelp for å komme i arbeid får tidleg innsats, tett og tilpassa oppfølging så lenge det er nødvendig. Ei betre samordning av tenester frå arbeids- og velferdsforvaltninga, helsetenestene og utdanningssystemet skal motverke at ungdom og unge vaksne fell på utsida av skole og arbeid. Målet er at fleire skal fullføre utdanning og komme i jobb.

Regjeringa vil legge fram ei melding til Stortinget som drøfter innretninga av arbeidsmarknadspolitikken med sikte på at fleire arbeidsledige og personar med nedsett arbeidsevne skal få eller behalde arbeid. Meldinga vil bli lagt fram våren 2024.

Innsatsen for inkludering av unge og andre utsette grupper i arbeidsmarknaden er nærmare omtalt i del II, under hovudmål 4 God inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet.

Mange nykomne flyktningar har svak tilknyting til arbeidsmarknaden. Nokre innvandrargrupper har låg inntekt også etter å ha budd lenge i Noreg. Integreringslova legg til rette for at fleire nykomne flyktningar kan ta formell utdanning innanfor ramma av introduksjonsprogrammet, og set tydlegare krav til norskkunnskapar. Kvalifisering, utdanning og arbeid er viktige innsatsområde. Auka sysselsetting og deltaking på andre samfunnsarenaer vil betre levekåra og redusere utanforskap blant innvandrarar. Når det gjeld flyktningane frå Ukraina, har Stortinget i juni 2022 vedtatt mellombelse endringar i fleire lovar. Dette skal bidra til å gjere det enklare for kommunane å busette raskt, og til at kommunar og fylkeskommunar kan handtere situasjonen og tilpasse tenestetilbodet sitt. Regjeringa vil styrke det arbeidsretta integreringsarbeidet i kommunane, og kompetanselinja i norsk integreringspolitikk. Regjeringa satsar vidare på tilskotsordninga Jobbsjansen slik at fleire kvinner med innvandrarbakgrunn kan få kvalifisering for å komme ut i arbeid.

Regjeringa er i gang med ein stortingsmelding om integrering, der eitt av hovudmåla er å få fleire i jobb som eit bidrag for å hindre fattigdom.

Sjå meir omtale i del II, under hovudmål 5, God integrering av innvandrarar i arbeid og samfunn.

Skatt

Skattesystemet bidrar til omfordeling gjennom å finansiere offentlege tenester og overføringar. Regjeringa har dei siste åra redusert inntektsskatten for dei med inntekter under 750 000 kroner, og inntektsskatten er redusert mest for dei med dei lågaste inntektene.

Utdanning

Utdanning og kunnskap legg grunnlaget for ein varig og stabil tilknyting til arbeidslivet for enkeltpersonar og er dermed heilt sentralt for å førebygge fattigdom. Utdanning og kunnskap bidrar til å skape likeverdige moglegheiter for alle uavhengig av bakgrunn, og til å fremme sosial mobilitet. Eit godt barnehagetilbod og ein god fellesskole er ein nøkkel til å motverke sosiale forskjellar og til å skape eit meir rettferdig samfunn. Utdanning skal bidra til eit berekraftig samfunn med små forskjellar og høg tillit. Regjeringa har utnemnt ei ekspertgruppe som ser på betydninga av barnehage, skole og SFO for sosial utjamning og sosial mobilitet. Ekspertgruppa skal legge fram si rapport våren 2024.

Barnehagar og skoler som løftar alle barn og unge, uavhengig av bakgrunnen til foreldra, er viktig for å skape likeverdige moglegheiter for alle. I 2024 foreslår regjeringa å løyve 80 mill. kroner til auka pedagogtettleik i barnehagar i levekårsutsatte område og 15 mill. kroner til å auke bemanninga på skoler i levekårsutsette område. Regjeringa foreslår å løyve 218 mill. kroner i tilskot til tiltak for å styrke den språklege utviklinga for minoritetsspråklege barn i barnehage i 2024.

Regjeringa har gjennomført ei rekke tiltak for å fjerne økonomiske hindringar for bruk av barnehage og skolefritidsordning (SFO). Maksprisen i barnehagar blei sette ned 1. august 2022, frå 3 315 kroner til 3 050 kroner per måned. Maksprisen blei redusert ytterlegare til 3 000 kroner per månad frå 1. januar 2023. I statsbudsjettet for 2024 foreslår regjeringa å redusere foreldrebetalinga ytterlegare, slik at maksimalprisen vert redusert frå 3 000 kroner til 2 000 kroner frå 1. august 2024. Regjeringa foreslår ein ytterlegare reduksjon i maksimalprisen i kommunar med sentralitetsindeks 5 og 6, slik at maksprisen i desse kommunane frå 1. august 2024 vert 1 500 kroner. Frå 1. august 2023 blei det innført gratis barnehage for tredje barn i familien som går i barnehage, og gratis barnehage for alle i tiltakssona i Finnmark og Nord-Troms.

SFO er ein viktig arena som gir alle barn, uavhengig av bakgrunn, tilgang til ein felles arena for leik, vennskap og kultur- og fritidsaktivitetar. Likevel er det framleis elevar som ikkje deltek i SFO på grunn av familien sin økonomi. Regjeringa vil at alle barn skal ha høve til å delta i SFO. Frå hausten 2022 er det innført 12 timer gratis SFO for alle elevar på 1. trinn. Frå hausten 2023 blir ordninga med 12 timer gratis SFO utvida til også å gjelde 2. trinn. Det gjer at ytterlegare 60 000 elevar og deira familiar kan spare om lag 20 000 kroner i året per SFO-plass.

I samband med ei stortingsmelding om 5.–10. trinn foreslår regjeringa å løyve 127 mill. kroner til ei tilskotsordning for utstyr og læringsarenaer for meir praktisk, variert og relevant læring i skolen. Det foreslås også å innføre ei ny åtteårig rentekompensasjonsordning med ei total ramme på 8 mrd. kroner til kommunane for investeringar i læringsarenaer og større utstyr som bidrar til meir praktisk og variert opplæring.

Gjennomføring av vidaregåande opplæring er viktig for å få ei stabil tilknyting til arbeidslivet. Med innføring av fullføringsrett, som er vedtatt av Stortinget ved behandlinga av ny opplæringslov, får alle rett til opplæring til dei har fullført og bestått vidaregåande opplæring. Samtidig blir målgruppa til oppfølgingstenesta utvida til å gjelde fleire unge. I statsbudsjettet for 2024 foreslår regjeringa over 1 mrd. kroner for at fleire skal fullføre vidaregåande opplæring, blant anna gjennom tilskot for at fleire skal få læreplass.

Sjå Prop. 1 S (2023–2024) for Kunnskapsdepartementet for nærmare omtale.

Helse

Regjeringa vil legge betre til rette for at menneske med helseproblem kan stå i arbeid. Gjennom Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil regjeringa sjå verkemidla frå arbeids- og helsesektoren meir i samanheng, for å inkludere og behalde fleire med helseutfordringar i arbeidslivet.

Regjeringa la fram ei stortingsmelding om folkehelse våren 2023, jf. Meld. St. 15 (2022–2023). Å utjamne sosiale helseforskjellar er eit hovudmål i folkehelsepolitikken. Tiltak skal innrettast slik at tiltaka verkar best for dei som treng det mest, men samtidig vere bra for alle. Universelle tiltak og tenester, levekår, levevanar og helsevenlege omgivnader har betydning for helse og livskvalitet for kvar enkelt. Meldinga varslar at regjeringa vil legge fram ein nasjonal livskvalitetsstrategi i 2024 og ein veivisar for folkehelsetiltak mot einsemd.

I Hurdalsplattforma er ambisjonen å styrke helsestasjonane og skolehelsetenesta og gradvis innføre eit enkelt dagleg, sunt skolemåltid og dagleg fysisk aktivitet i skolen. Regjeringa har lagt fram ein Opptrappingsplan psykisk helse, jf. Meld. St. 23 (2022–2023). Planen har tre innsatsområde: helsefremjande og førebyggande psykisk helsearbeid, gode tenester der folk bur og tilbodet til personar med langvarige og samansette behov. Regjeringa har auka det øyremerka tilskotet til helsestasjons- og skolehelsetenesta med 45 mill. kroner i 2023. I statsbudsjettet for 2023 blei det satt av 150 mill. kroner til opptrappingsplan for psykisk helse, førebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet og helsestasjons- og skolehelsetenesta. Regjeringa foreslår i 2024 100 mill. kroner til tiltak innan psykisk helse, rus og helsestasjons- og skolehelsetenesta og 150 mill. kroner i auka rammetilskot til kommunane grunna behov på psykisk helse- og rusfeltet. Regjeringa vil og legge fram ei førebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet, irekna eit nasjonalt program for rusførebyggande arbeid blant barn og unge.

Dei kommunale helse- og omsorgstenestene, irekna fastlegeordninga, er grunnpilaren i helse- og omsorgstenestene, og bidrar til enkel tilgang til helsehjelp for heile befolkninga. Regjeringa vil styrke og utvikle fastlegeordninga for å sørge for ei tilgjengeleg og sterk offentleg teneste for alle, og gjennomførte i 2023 ei historisk sterk satsing.

Regjeringa er i gang med å styrke den offentlege tannhelsetenesta. 19–20-åringar har i dag rett til å få dekt 75 pst. av utgiftene sine hos den offentlege tannhelsetenesta. Gjennom budsjettbehandlinga i 2022 og 2023 har regjeringa utvida tannhelsetilbodet ytterlegare for aldersgruppa unge vaksne til og med 24 år.

Sjå nærmare omtale i Prop. 1 S (2023–2024) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Familie, oppvekst og fritid

Regjeringa vil føre ein politikk som støtter opp om familiane, reduserer skilnadene i samfunnet og bidrar til å førebygge og redusere fattigdom blant barnefamiliar. Dei fleste barn i Noreg veks opp i ein trygg familie med gode økonomiske kår. Samtidig er det familiar som har så låg inntekt at det avgrensar høvet deira til å delta i samfunnet på ein fullverdig måte. Dette rammar barna og kan ha konsekvensar for dei langt fram i tid.

Ein oppvekst i fattigdom gir auka risiko for lågare deltaking i fritidsaktivitetar, dårlegare fysisk og psykisk helse- og buforhold, fråfall frå vidaregåande utdanning, lågare skoleprestasjonar og færre venner. Ein oppvekst i fattigdom kan òg føre til at barna fell utanfor arbeidslivet og opplever låg inntekt som vaksne.

Arbeidet regjeringa gjer for barn i fattige familiar, omfattar innsats på tvers av mange ulike departement, sektorar og forvaltningsnivå.

Dei fleste av tiltaka i Like muligheter i oppveksten – Samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier (2020–2023), som Solberg-regjeringa la fram hausten 2020, er følgt opp i strategiperioden.

I 2022 og 2023 har Tilskot til å inkludere barn og unge blitt styrkt med totalt 181 mill. kroner. Gjennom ordninga kan kommunar, frivillige og andre aktørar blant anna få tilskot til tiltak for å inkludere barn og unge i organiserte og uorganiserte fritidsaktivitetar, sommaraktivitetar og ferieleirar, og kulturelle opplevingar. I Revidert nasjonalbudsjett 2023 blei det også oppretta ei mellombels tilskotsordning på 15 mill. kroner til lokale fritidskasser i kommunane, som skal dekke utgifter til organiserte fritidsaktivitetar for barn og unge. I 2024 foreslår regjeringa å vidareføre ordninga Tilskot til å inkludere barn og unge. Dette inneber at ordninga i 2024 vil utgjere om lag 708 mill. kroner.

Regjeringa har sette ned ei ekspertgruppe om barn i fattige familiar. Ekspertgruppa skal vurdere kva slags typar av tiltak som har best effekt, og korleis den offentlege innsatsen bør prioriterast, for å i størst mogleg grad styrke oppvekstvilkåra til barn i fattige familiar og førebygge at fattigdom går i arv. Dette inneber òg å vurdere kva typar tiltak som vil vere mest treffsikre for å redusere delen og talet barn som veks opp i familiar med vedvarande låginntekt. Ekspertgruppa skal levere si rapport i oktober 2023.

Sjå Prop. 1 S (2023–2024) for Barne- og familiedepartementet, programkategori 11.10 Familie og oppvekst for meir omtale om korleis regjeringa følger opp berekraftsmål 1.2 når det gjeld fattigdom blant barn og barnefamiliar.

Deltaking i fritidsaktivitetar innan idrett, kunst og kultur gir barn og unge fysiske, kulturelle og sosiale opplevingar. Dei med meir økonomiske, sosiale eller kulturelle ressursar deltar i større grad i frivilligheita enn andre. Eit overordna mål i kultur-, idretts- og frivilligheitspolitikken er å bygge ned denne forskjellen. Det viktigaste grepet for bred deltaking er å oppretthalde dei universelle ordningane. Dei viktigaste universelle ordningane er meirverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjonar, Frifond-ordningane og LAM-ordninga (lokale aktivitetsmidlar) til lokale lag og foreiningar på idrettsområdet. Frå overskotet frå spelemidlane i Norsk Tipping i 2023 fekk idretten 125 mill. kroner ekstra for å styrke deltaking og inkludering i idretten lokalt. Regjeringa skal lage ein handlingsplan for like moglegheiter til å delta i kultur-, idretts- og friluftslivsaktivitetar for barn og unge i heile landet. Planen skal bidra til meir kunnskap om kva som driv sosial ulikhet i deltaking, få ned prisane på aktivitetar og å gi god og tilgjengeleg informasjon om aktivitetar og tilbod. Dette støttar opp om arbeidet med intensjonsavtalen Fritidserklæringen som regjeringa har underteikna saman med frivilligheita. Målet er at alle barn og unge skal ha moglegheit til å delta jamleg i fritidsaktivitetar saman med andre. Regjeringa foreslår å løyva 10 mill. kroner til oppfølging av tiltak i handlingsplan for deltaking i kultur-, idretts- og friluftsaktivitetar i 2024.

Frivilligsentralane bidrar til frivillig deltaking, fellesskap og aktivitetar for barn, unge, vaksne og eldre i heile landet. Tilskot til frivilligsentralane er auka med om lag 31 mill. kroner i 2023.

Tilgang til lokale er også viktig for å sikre aktivitet, og i 2022 og 2023 blei det gitt meir pengar til idrettsanlegg enn nokon gong tidlegare. Den kulturelle skolesekken (DKS) er ei anna viktig ordning som sikrar at alle barn og unge over heile landet får oppleve eit kunst- og kulturtilbod av høg kvalitet heilt gratis gjennom skolen. Biblioteka har blitt ein viktig plass der barn, unge og vaksne møtes og ulike arrangement finn stad.

I tillegg vil regjeringa støtte opp om tiltak for å rekruttere dei som i dag ikkje deltar i kultur og idrett. Tilskotsordninga Inkludering i kulturliv, som er særleg retta mot barn og unge som ikkje deltar i fritidsaktivitetar, er innført etter modell frå den tilsvarande ordninga Inkludering i idrettslag. Regjeringa la i april 2023 fram Kulturfrivillighetsstrategien Rom for deltakelse (2023–2025). Strategien går gjennom utfordringar for kulturfrivilligheita og peikar på tiltak innanfor fire innsatsområde, blant anna brei deltaking og tilgang på kulturaktivitetar.

Sjå meir omtale i Prop. 1 S (2023–2024) for Kultur- og likestillingsdepartementet.

Levekår i byar

Regjeringa har lagt fram Meld. St. 28 (2022–2023) Gode bysamfunn med små skilnader. Meldinga samlar regjeringa sin politikk for å halde ved lag og styrke den sosiale berekrafta i norske byar og nabolag, gjennom å legge til rette for gode levekår, høg livskvalitet og gode oppvekst- og nærmiljø. I enkelte byar og område med konsentrasjon av levekårsutfordringar har staten og kommunane avtalebaserte samarbeid om felles ekstra innsats, kalla områdesatsingar. Områdesatsingar er eit verkemiddel for å gjere ein ekstra innsats for tenesteutvikling og betre nærmiljøkvalitetar i levekårsutsette område. I 2023 blei områdesatsingane styrkt med 20 mill. kroner. Regjeringa foreslår i Statsbudsjettet 2024 å styrke ordninga med tilskot til områdesatsingar i byar.

Sjå meir omtale i Prop. 1 S (2023–2024) for Kommunal- og distriktsdepartementet.

Delmål 1.3 Innføre nasjonalt tilpassa sosiale velferdsordningar og tiltak for alle, inkludert minstestandardar, og innan 2030 oppnå ei vesentleg dekning av fattige og sårbare

Noreg har universelle velferdsordningar og gode offentlege velferdstenester. Inntektssikringsordningane i folketrygda gir økonomisk tryggleik for personar som ikkje kan arbeide. Stønadsordningane sikrar inntekt og kompenserer for særlege utgifter ved arbeidsløyse, fødsel, sjukdom, uførleik og alderdom. Folketrygda bidrar til utjamning av inntekt og levekår over livsløpet til den enkelte og mellom grupper av personar. Saman med tilgang til gratis eller sterkt subsidierte offentlege tenester som barnehage, skole og helsevesen, bidrar dette til at situasjonen til personar med låginntekt er betre i Noreg enn i mange andre land.

Ei rekke ytingar til livsopphald blir kvart år justert i tråd med endringar i grunnbeløpet. Dette gjeld blant anna uføretrygd og arbeidsavklaringspengar. Desse endringane i grunnbeløpet skal sikra at ytingane held tritt med lønnsveksten i arbeidslivet. Ei ekstraordinær prisjustering av statsbudsjettet blei vedtatt i Revidert nasjonalbudsjett 2023. Det inneber blant anna å auke stønads- og tilskotssatsar i folketrygda.

Barnetillegga for arbeidsavklaringspengar, kvalifiseringsstønad og dagpengar auka til 35 kroner per barn per dag frå 1. februar 2023. Før oppjusteringa av barnetillegga frå 1. februar 2023 har desse barnetillegga blitt nominelt vidareførte over mange år. Regjeringa vil framover legge opp til at hovudregelen er ei årleg prisjustering av barnetillegga for desse ytingane i tråd med anslått KPI. Regjeringa foreslår også ei endring slik at forsørgjaren får utbetalt barnetillegg sjølv om barnet har eiga inntekt.

Økonomisk stønad og dei sosiale tenestene i arbeids- og velferdsforvaltninga er det nedre tryggleiksnettet i velferdsordningane. Tenestene skal bidra til økonomisk og sosial tryggleik og fremme overgang til arbeid og sosial inkludering. Sosiale tenester og sosialfagleg arbeid er viktig i det heilskaplege tenestetilbodet til personar som opplever sosiale problem, men også i arbeidet i kommunane for å førebygge at slike problem oppstår. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har tatt initiativ til eit program for førebyggande sosialt arbeid og heilskapleg førebyggande innsats lokalt.

Ei endring i sosialtenestelova med verknad frå 1. september 2022 slår fast at barnetrygda skal haldast utanfor ved utmåling av økonomisk stønad. Lovendringa er eit verkemiddel for å betre økonomien til barnefamiliar som tar imot økonomisk stønad.

Frå 1. mars 2023 blei særfrådraget for einslege forsørgarar i skattesystemet avvikla og den utvida barnetrygda blei auka tilsvarande maksimal skatteverdi av frådraget i 2022. I tillegg blei utvida barnetrygd auka med 5 000 kroner i året. I Revidert nasjonalbudsjett 2023 blei barnetrygda for barn mellom 6 og 18 år auka med 200 kroner i månaden. I tillegg kjem prisomrekning av alle satsane, først frå 1. mars 2023 og deretter frå 1. juli 2023 som følge av den ekstraordinære prisomrekninga i revidert nasjonalbudsjett.

Regjeringa har sette i verk ei rekke tiltak for å motverke effekten av auken i levekostnader, blant anna gjennom å auke straumstøtta og bustøtta. I budsjettavtalen med SV i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2023 blei det bestemt å auke dei rettleiande satsane for økonomisk sosialhjelp med 10 pst. frå 1. juli 2023. Vidare har Kommunal- og distriktsdepartementet gitt instruks til Husbanken om å skjerme alle etterbetalingar i juni 2023, slik at ingen tapar bustøtte på etterbetalingar etter trygdeoppgjeret.

Den statlege bustøtta skal sikre at husstandar med låge inntekter og høge buutgifter kan bu i ein trygg og god bustad. Sidan desember 2021 har regelverket vore mellombels endra, slik at om lag 22 600 fleire enn vanleg får bustøtte. Dei som har fått bustøtte, har òg fått ekstra utbetalingar i fleire omgangar som hjelp til å dekke høge straumrekningar i perioden 2021–2023. Regjeringa foreslår at det mellombelse regelverket og dei ekstra utbetalingane til straum blir forlenga ut mars 2024. Sjå nærmare omtale i Prop. 1 S (2023–2024) for Kommunal- og distriktsdepartementet.

Barnetrygda auka for alle frå 1. mars 2023 da ho blei prisjustert med 2,8 pst. i 2023-budsjettet. Satsane for utvida barnetrygd auka frå 1 054 kroner per månad til 2 016 kroner med verknad frå 1. mars 2023. For einslege forsørgarar med låg inntekt auka barnetrygda med inntil 9 600 kroner i 2023, på grunnlag av ekstra barnetrygd og omlegging frå skattefrådrag og til auka utvida barnetrygd. Sjå nærmare omtale i Prop. 1 S (2023–2024) for Barne- og familiedepartementet.

Delmål 1.4 Innan 2030 sikre at alle menn og kvinner, særleg fattige og sårbare, har lik rett til økonomiske ressursar og tilgang til grunnleggande tenester, til å eige og kontrollere jord og andre former for eigedom, og til arv, naturressursar, ny teknologi og finansielle tenester, inkludert mikrofinansiering

Offentlege velferdstenester skal bidra til at alle får nødvendig bistand, slik at dei kan delta i arbeidslivet og på andre arenaer i samfunnet. Universelle og gode velferdsordningar bidrar til like moglegheiter og til å redusere forskjellar i levekår.

Bustad

Trygge og gode buforhold er viktig for å jamne ut forskjellar i levekår og sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge. Den sosiale bustadpolitikken skal førebygge at folk får utfordringar på bustadmarknaden, og gi hjelp til dei som ikkje klarar å skaffe og behalde ein eigna bustad. Bustøtte, startlån og lån til utleigebustader er viktige bustadsosiale verkemiddel.

Om lag tre firedelar av husstandane i Noreg bur i ein bustad dei eig sjølv. Husbanken sine startlån og lån til utleigebustader gjer at fleire kan kjøpe ein eigen bustad og at det blir tilgang på fleire eigna utleigebustader. Regjeringa har foreslått å auke låneramma til Husbanken med 3 mrd. kroner til 24 mrd. kroner for 2024. Låneramma går blant anna til startlån og lån til utleigebustader for vanskelegstilte. Regjeringa sende i juli 2023 på høyring forslag til endringar i burettslagslova og eigarseksjonslova som skal legge til rette for at både private og kommunale aktørar kan tilby fleire bustader med bustadkjøpsmodell. Bustadkjøpsmodellar er finansielle løysingar, som til dømes ulike former for leige til eige-kontraktar, som kan bidra til å gjere det enklare å kjøpe bustad.

Regjeringa vil våren 2024 legge fram ei melding til Stortinget om ein heilskapleg bustadpolitikk. Meldinga vil blant anna ta for seg eige- og leigemarknadene, utfordringar i distrikts- og pressområde og arbeidet for spesielt sårbare grupper.

Tilgang til grunnleggande tenester under straffegjennomføring

Innhaldet i kriminalomsorga sitt tilbod legg til grunn at domfelte har lik rett på offentlege tenester som andre. Det gjeld både dei som er innsette i fengsel og dei som gjennomfører straff i samfunnet. I dag gjennomfører fleire straffa si i samfunnet enn i fengsla. Det har ført til at ein større andel av dei som sit i fengsel er dømde for alvorlege lovbrot og ein større andel har psykiske helseutfordringar og behov for helse- og omsorgstenester. Tiltak i kriminalomsorga for å betre psykisk helse er viktig i arbeidet med utjamning av skilnader i befolkninga og kan bidra til at fleire domfelte kjem seg ut i utdanning og arbeid etter at dei har gjennomført straffa si. Regjeringa oppnemnte i juni 2023 eit offentleg utval som skal evaluere ordningane med forvaring, tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg, og greie ut ivaretakinga av sikta, domfelte og innsette med alvorlege psykiske lidingar eller utviklingshemming. Utvalet skal levere si utgreiing i september 2024.

Rettshjelp

Rettshjelpslova med forskrifter gir reglar om offentleg stønad til rettshjelp for dei som har behov for rettshjelp. I nokre sakstypar har søkaren krav på rettshjelp utan omsyn til inntekt og formue. I andre sakstypar er det berre søkarar med inntekt og formue opp til eit visst nivå som kan få stønad til rettshjelp. I tillegg er tilskotsordninga for frivillige rettshjelptiltak ei ordning som er retta mot utsette grupper og menneske som er i ein spesielt vanskeleg situasjon, og som kan oppfatte det som at terskelen for å oppsøke ordinær juridisk hjelp er høg.

Inntektsgrensene for å få innvilga behovsprøvd rettshjelp blei oppjusterte i både 2022 og 2023. Frå 1. januar 2023 er inntektsgrensene for fri rettshjelp auka til 350 000 kroner for einslege og til 540 000 kroner for ektefellar/par. Grensen for formue ble òg oppjustert i 2023. Regjeringa har lagt fram forslag til endringar i rettshjelplova for Stortinget. Forslaget inneber ein ny modell for behovsprøvd rettshjelp for at fleire personar skal bli omfatta av ordninga. Sjå meir omtale i Prop. 1 S (2023–2024) for Justis- og beredskapsdepartementet.

Ny teknologi

I Noreg er det god tilgang til nye teknologiske løysingar for alle ved at grunnleggande tenester frå det offentlege blir utforma for digitale løysingar som kan nyttast av alle.

Finansielle tenester

I Noreg er det god tilgang til finansielle tenester. Regulering og tilsyn skal på den eine side sikra at den enkelte har tilgang på finansielle tenester og har visse rettar overfor tenestetilbydaren, og på den andre sida bidra til at bankar og andre tilbydarar av finansielle tenester driv økonomisk forsvarleg og er i stand til å møta forpliktingane sine overfor kundane.

Delmål 1.5 Innan 2030 bygge opp motstandskrafta til fattige og personar i utsette situasjonar, slik at dei blir mindre utsette og sårbare for klimarelaterte ekstremhendingar og andre økonomiske, sosiale og miljømessige påkjenningar og katastrofar

Regjeringa la i juni 2023 fram ein plan for det nasjonale arbeidet med klimatilpassing for perioden 2024–2028, jf. Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn. Sjå omtale av berekraftsmål 12 om å motverka klimaendringane og konsekvensane av dei i Prop. 1 S (2023–2024) for Klima- og miljødepartementet.

Koronapandemien har vist at nokre grupper er meir utsette enn andre, til dømes enkelte innvandrargrupper som bur i levekårsutsette område.

Delmål 1.a) Sikre ei vesentleg mobilisering av ressursar frå mange ulike kjelder, blant anna gjennom styrkt utviklingssamarbeid, for å gje utviklingslanda, særleg dei minst utvikla landa, tilstrekkelege og føreseielege middel til å gjennomføre program og politikk for å utrydde alle former for fattigdom

Sjå omtale i Prop. 1 S (2023–2024) for Utenriksdepartementet.

Delmål 1.b) Opprette gode politiske rammeverk på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå basert på utviklingsstrategiar som gagnar dei fattige og tek omsyn til kjønnsperspektivet, med sikte på å auke investeringar i tiltak som motverkar fattigdom

Det politiske rammeverket i Noreg, med ein godt utbygd velferdsstat som sikrar alle tilgang til gratis utdanning og helsetenester samt stønadsordningar ved bortfall av arbeidsinntekt, gir eit godt rammeverk for å motverke fattigdom.

Berekraftsmål 5.3

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvar for å følge opp delmål 5.3 Avskaffe all skadeleg praksis, som barneekteskap, tidlege ekteskap og tvangsekteskap og kjønnslemlesting. Det er eit stort problem på verdsbasis, men er òg eit alvorleg problem for dei som blir utsette for det i Noreg. Flyktningar og innvandrar frå land der dette er vanleg, og barna deira i Noreg, er spesielt utsette.

Delmålet blir følgt opp gjennom handlingsplanen Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021–2024). Viktige innsatsområde er kompetanseheving for tilsette i hjelpetenestene og styrking av rettsvernet for utsette personar. Det er ei absolutt 18-årsgrense for å inngå ekteskap i Noreg. Etter ei lovendring våren 2021 er det vedtatt at ekteskap som er inngått før partane er 18 år etter utanlandsk rett, som ein klar hovudregel ikkje vil bli anerkjende i Noreg.

Berekraftsmål 8.6

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har eit delansvar for delmål 8.6 om å redusere prosentandelen unge som verken er i arbeid, under utdanning eller under opplæring. Innsatsen for ein velfungerande arbeidsmarknad med god utnytting av arbeidskrafta og god inkludering av utsette grupper i arbeidsmarknaden, jf. omtale under del II i denne proposisjonen, står sentralt i arbeidet med å nå dette målet. Situasjonen i arbeidsmarknaden for unge er omtalt i del I, punkt 3.2 Situasjonen i arbeidsmarknaden.

Dei fleste unge i Noreg fullfører utdanning og kjem i arbeid. Sysselsettinga for unge er høg, og det er få ledige samanlikna med mange andre land.

Prosentandelen unge i aldersgruppa 15–29 år som verken er i utdanning, opplæring eller arbeid (NEET), var 9,7 pst. i 2022, ifølge registertal frå Statistisk sentralbyrå. Hovudbiletet er at det har vore små bevegelsar i NEET-raten det siste tiåret. NEET-raten er høgast for dei eldste i aldersgruppa og lågast for dei under 20 år.

NEET-gruppa er samansett. Den består blant anna av arbeidsledige, unge med alvorlege helseproblem, personar som er heime med barn, og personar som tar ein pause frå arbeid og skole. Sjølv om delar av NEET-gruppa berre er mellombels utanfor utdanning eller arbeid, er det også godt dokumentert at det er mange i gruppa som har problem med å få fotfeste i arbeidslivet. Innvandrarar, personar med låg utdanning og personar som tar imot helserelaterte stønader, er overrepresenterte i NEET-gruppa.

Unge som treng hjelp til å komme i arbeid, er ei prioritert målgruppe, både ved tildeling av arbeidsmarknadstiltak og gjennom oppfølging frå Arbeids- og velferdsetaten. For å styrke innsatsen for unge har regjeringa innført ein ungdomsgaranti i Arbeids- og velferdsetaten frå 1. juli 2023. Ungdomsgarantien skal sikre tidleg innsats og tett, individuelt tilpassa oppfølging, og nødvendig hjelp opp mot andre relevante instansar, blant anna utdanningssektoren og helsetenesta. Ungdomsgarantien gjeld for unge mellom 16 og 30 år som har behov for arbeidsretta bistand frå Arbeids- og velferdsetaten. Målet er at fleire skal fullføre utdanning og komme i ordinært arbeid.

Berekraftsmål 8.8

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har del i ansvaret for delmål 8.8 om å verne arbeidstakarrettar og fremme eit trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakarar, inkludert arbeidsinnvandrarar, særleg kvinnelege innvandrarar, og arbeidstakarar i vanskelege arbeidsforhold.

Dei fleste i Noreg arbeider under gode og forsvarlege arbeidsforhold, og arbeidsvilkåra er jamt over betre enn i andre land. Likevel er det framleis utfordringar i enkelte yrke, bransjar og næringar.

Regjeringa legg vekt på eit breitt samarbeid mellom myndigheitene og partane i arbeidslivet for å sikre seriøse og trygge arbeidsforhold. I 2022 la regjeringa fram ein handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, som blir følgd opp i samarbeid med partane i arbeidslivet. Det er også lagt fram ein eigen handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren. Regjeringa er i gang med å utarbeide ein Noregsmodell med nasjonale seriøsitetskrav for offentlege innkjøp. Det er etablert eit omfattande samarbeid mellom offentlege myndigheiter i kampen mot arbeidslivskriminalitet, og regjeringa gjer framlegg om ytterlegare styrking av innsatsen i 2024, jf. omtalen i del I, punkt 2.2 Satsingar og hovudprioriteringar.

Utanlandske arbeidstakarar som har lite kjennskap til rettar og plikter i det norske arbeidslivet, er særleg utsette for dårlege arbeidsvilkår. På fleire område er det innført allmenngjering av tariffavtalar for å sikre utanlandske arbeidstakarar lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med dei vilkåra norske arbeidstakarar har, og hindre konkurransevriding til ulempe for den norske arbeidsmarknaden. Informasjonstilbodet til utanlandske arbeidstakarar blir følgd opp, blant anna gjennom eigne servicesenter og digitale tenester og rettleiing på dei offentlege etatane sine nettstader.

Tilstrekkelege språkkunnskapar i norsk og engelsk er ofte ein føresetnad for at innvandrarar skal ha kjennskap til rettar og plikter og kunne delta varig i arbeidslivet. Myndigheitene har her ei sentral rolle som pådrivarar og er dei som samordnar kvalifiseringstiltak for innvandrarar. Det blir blant anna gjort ein særleg innsats for at fleire kvinner skal komme i arbeid eller utdanning, i tillegg til ein innsats mot rasisme og diskriminering i arbeidslivet.

Gjennom Treparts bransjeprogram blir det lagt vekt på å følge opp bransjar med særlege utfordringar. Det er oppretta bransjeprogram innan reinhald, uteliv, delar av transportnæringa og bilbransjen.

I ein del tilfelle skjer det systematiske lovbrot som blant anna inneber utnytting av arbeidstakarar og arbeidslivskriminalitet. Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, Skatteetaten og politiet samarbeider om førebygging og kontroll i kampen mot arbeidslivskriminalitet. I sin felles årsrapport for 2022 viser etatane til at arbeidslivskriminalitet er mest utbreidd i arbeidsintensive bransjar med færre krav til kompetanse, omfattande bruk av enkeltpersonføretak og der det er høg bruk av ufaglært, mellombels og utanlandsk arbeidskraft. Samla sett finn etatane indikasjonar på at omfanget av arbeidslivskriminalitet utgjer eit alvorleg samfunnsproblem, men spørjeundersøkingar viser at færre verksemder opplevde utfordringar med arbeidslivskriminalitet i 2021 enn tidlegare år, særleg innan bygg og anlegg.

Regjeringa vil styrke arbeidstakarrettane og legge til rette for heile og faste stillingar som hovudregel i arbeidslivet. Frå 1. januar 2024 trer det i kraft endringar i arbeidsmiljølova som inneber ei tydeleggjering av arbeidstakaromgrepet, slik at grensa mot sjølvstendige oppdragstakarar blir klårare. Det blir også innført ein presumsjonsregel om at arbeidstakarforhold skal leggast til grunn med mindre arbeidsgjevar gjer det overvegande sannsynleg at det er tale om eit oppdragsforhold. Lovendringane inneber også at ansvaret for enkelte arbeidsgjevarfunksjonar skal gjelde for samtlege føretak som er ein del av eit konsern. Vidare er det gjort endringar som inneber at ein arbeidstakar med mellombels tilsetjing skal ha rett til fast tilsetjing etter tre års samanhengande tilsetjing. I inneverande år er det innført nye reglar som styrkar arbeidstakarane sin rett til heiltidsstillingar og som strammar inn reglane for å nytte innleige frå bemanningsføretak. Regjeringa har lagt fram forslag om endringar i arbeidsmiljølova som skal bidra til å gjennomføre EU-direktivet om tydelege og føreseielege arbeidsvilkår. Dette gjeld blant anna fleire og styrka krav til informasjon i den skriftlege arbeidsavtalen.

Noreg har gjennom sin modell med samarbeid mellom partane i arbeidslivet og myndigheitene ei heilskapleg tilnærming der arbeidstakarvern og like konkurransevilkår for verksemder er viktige omsyn. Dei lovene, føresegnene og handlingsplanane som er utarbeidde og blir implementerte, sikrar den store majoriteten av arbeidstakarar i Noreg eit trygt og sikkert arbeidsmiljø i samsvar med delmål 8.8. Innsatsen mot utfordringar med useriøsitet og arbeidslivskriminalitet i norsk arbeidsliv vil bidra til å oppretthalde dette.

For nærmare omtale av regjeringa si innsats når det gjeld rettar for arbeidstakarar og omtale av eit trygt og sikkert arbeidsmiljø, sjå del II, punkt 6.2 Et sikkert og seriøst arbeidsliv.

9 Likestilling og mangfald

Arbeids- og inkluderingsdepartementets arbeid med likestilling som offentleg myndigheit

Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider breitt og målretta for å fremme likestilling og hindre diskriminering gjennom dei ulike ordningane og tiltaka vi rår over.

Folketrygdlova er utforma slik at alle ytingar skal vere kjønnsnøytrale. Til dømes er svangerskapsrelaterte sjukepengar, svangerskapspengar og foreldrepengar likestilt med arbeidsinntekt som grunnlag for rett til dagpengar ved arbeidsløyse, sjukepengar og pleiepengar. Sjukepengar og pleiepengar bli kompensert med 100 pst. av berekningsgrunnlaget opp til 6 gangar grunnbeløpet. Dette taket gjer at personar med lav og middels inntekt får dekka heile inntektstapet ved for eksempel sjukdom, og det har derfor ein omfordelande verknad.

Departementet følger med på utviklinga på variablar som kjønn, alder og fødeland der dette er relevant.

Ordningane med hjelpemiddel til betring av funksjonsevna i arbeidslivet og dagleglivet skal gjere det enklare for personar med nedsett funksjonsevne å delta i arbeidsliv og i samfunnet på lik linje med alle andre.

Arbeidsavklaringspengar skal sikre inntekt for personar som får aktiv behandling, deltar på arbeidsretta tiltak eller får anna oppfølging med sikte på å skaffe seg eller behalde arbeid. Det er ikkje krav til tidlegare inntekt for å få arbeidsavklaringspengar. Personar med låg eller inga inntekt får ei minsteyting. Inntekt over seks gangar grunnbeløpet blir ikkje rekna med. Ordninga har derfor ein omfordelande verknad. Reglane er kjønnsnøytrale. Fleire kvinner enn menn tar imot arbeidsavklaringspengar, sjå omtale under del II, kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger. Uføretrygd skal sikre inntekt for personar som har fått inntektsevna varig nedsett på grunn av sjukdom, skade eller lyte. Det er ikkje krav til tidlegare inntekt for å få uføretrygd. Personar med låg eller ingen inntekt får ei minsteyting. Øvste grense for opptening er 6 G. Ordninga har derfor ein omfordelande verknad. Dersom ein person har fått opptening til alderspensjon på grunnlag av omsorgsarbeid i åra som inngår i berekningsgrunnlaget for uføretrygd, kan ein sjå bort frå desse åra når berekningsgrunnlaget blir fastsett. Regelen kan auke berekningsgrunnlaget for personar som har gått ned i inntekt i omsorgsåra og deretter blir ufør.

Omsorgspengar gis for like mange dagar til begge omsorgspersonane til barnet, slik at både mor og far har same rett til å vere borte frå arbeidet for å ta vare på eit sjukt barn.

Ordninga med pleiepengar ved omsorg for sjukt barn blei revidert i 2017. I evalueringa av endringane blei blant anna effektar på fordelinga mellom mødrer og fedrar undersøkt. Kvinner tar framleis imot pleiepengar i større grad enn menn, men utviklinga har gått i riktig retning.

Regelverket i folketrygda for alderspensjon er kjønnsnøytralt, i den forstanden at pensjonen blir berekna på same måte for kvinner og menn. Kjønnsnøytrale oppteningssatsar og kjønnsnøytrale delingstal sikrar at kvinner og menn med same oppteningshistorikk får same årlege pensjon. Sjølv om regelverket for å berekne pensjon er kjønnsnøytralt, er gjennomsnittleg utbetalt pensjon frå folketrygda høgare for menn enn for kvinner. Dette skuldast faktorar som forskjellar i arbeidsmarknadsdeltaking, lønnsnivå, stillingsprosent og avgangsalder. Alderspensjon i folketrygda har element som fører til likskap mellom kjønna trass forskjellar i arbeidsdeltaking, lønn og omsorgsarbeid. Slike element er eksempelvis minstenivå, oppteningstak, omsorgsopptening og etterlatteytingar. Alderspensjon i folketrygda fører totalt sett til ei klar omfordeling frå menn til kvinner. Dette gjeld både for gammal og ny oppteningsmodell. Kvinner tener på dei generelle omfordelingselementa, fordi dei generelt har lågare inntekter enn menn, og dei lever lenger.

Arbeidsmarknadstiltaka skal bidra til å betre moglegheitene i arbeidsmarknaden for personar som står utanfor. Dei skal og hindre at personar fell ut av arbeidslivet. Innvandrarar frå land utanfor EØS-området, unge og personar som har vore lenge ledige kan oppleve særlege utfordringar med å komme i arbeid. Desse gruppene er prioriterte for deltaking i arbeidsmarknadstiltak. Enkelte arbeidsmarknadstiltak skal bidra med støtte og tilrettelegging for at personar med nedsett funksjonsevne skal kunne vere i jobb, som tiltaka funksjonsassistanse i arbeidslivet og arbeids- og utdanningsreiser. Vi viser til omtale av arbeidsmarknadstiltak i programkategori 09.30 Arbeidsmarked.

Integreringspolitikken skal medverke til at innvandrarar får moglegheit til å delta i arbeid og samfunn, fremme likestilling og hindre diskriminering.

Retten til opplæring etter integreringslova skal gi nyankomne flyktningar grunnlag for å komme i arbeid, skaffe seg vidare utdanning og bli aktive deltakarar i samfunnet. Jobbsjansen er eit individuelt retta kvalfiseringsprogram som skal auke sysselsettinga og derigjennom økonomisk sjølvstende blant kvinner med innvandrarbakgrunn.

Lov om offentlege organer sitt ansvar for bruk av tolk mv. (tolkelova) bidrar til å sikre rettstryggleik og forsvarleg hjelp og teneste for personar som ikkje kan kommunisere forsvarleg med offentlege organ utan tolk.

Regjeringa skal legge fram ein ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering hausten 2023. Planen blir lagt fram av arbeids- og inkluderingsministeren, og må sjåast i samanheng med annan politikk for likestilling og ikkje-diskriminering. Handlingsplanen Friheit frå negativ sosial kontoll og æresrelatert vald (2021–2024) har tiltak mot negativ sosial kontroll, æresrelatert vald, tvangsekteskap og kjønnslemlesting. Arbeidet handlar om å vareta grunnleggande rettar, sikre fridom og likestilling for alle og kjempe mot vald og overgrep. Arbeidet på dette området skal bidra til å hindre utanforskap og helseplager og sikre likeverdige offentlege tenester for heile befolkninga.

Forboda mot diskriminering i arbeidslivet er regulert i arbeidsmiljølova og likestillings- og diskrimineringslova. Arbeidsmiljølova regulerer forbod mot diskrimering på grunn av alder, seksuell orientering, politiske oppfatningar og medlemskap i fagforeiningar eller politiske organisasjonar, deltidstilsette og mellombels tilsette. Verksemdene er ifølge arbeidsmiljølova ansvarlege for at det blir gjennomført eit førebyggande arbeidsmiljøarbeid, noko som og omfattar tema knytt til likestilling og diskriminering.

Utanlandske arbeidstakarar med manglande kunnskap om rettigheiter og pliktar i det norske arbeidslivet er særleg utsett for å få dårlege lønns- og arbeidsvilkår. Dei kan også oppleve å bli utnytta av useriøse og kriminelle aktørar til svart og ulovleg arbeid. Regjeringa sin handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet har fleire tiltak som bidrar til å avgrense desse problema, og til å betre vilkåra for utanlandske arbeidstakarar.

Manglande heiltidskultur er etter regjeringa sitt syn eit stort problem i deler av både offentleg og privat sektor, og det rammar særleg kvinner. Heiltid er viktig både i et likestillings- og samfunnsøkonomisk perspektiv, for å utnytte arbeidskraftpotensialet best mogleg, og det er viktig for den enkelte arbeidstakar. Regjeringa jobbar saman med partane i arbeidslivet for at hovudregelen i arbeidslivet skal vera tilsetting på heiltid.

ILO-Konvensjon nr. 190, som blei ratifisert av Stortinget i 2023, er ein internasjonal arbeidslivsstandard og anerkjenner alles rett til eit arbeidsliv fritt for vald og trakassering. Konvensjonen har relevans for likestilling og arbeidsliv og har blant anna fokus på kjønnsbasert vald og trakassering, herunder seksuell trakassering. Samtidig som Stortinget samtykka til ratifiseringa vedtok dei også lovendringar som blant anna presiserte at vernet mot trakassering i arbeidsmiljølova også inneber et vern mot seksuell trakassering.

Arbeids- og velferdsetaten

Ein viktig del av samfunnsoppdraget til Arbeids- og velferdsetaten er å medverke til eit inkluderande arbeidsliv med plass for alle.

Behova til kvar enkelt brukar blir lagt til grunn for kva type bistand dei får. Innvandrarar er blant dei prioriterte målgruppene for arbeidsmarknadstiltak, og arbeidssøkarar med innvandrarbakgrunn utanfor EØS har som gruppe høgare deltaking på tiltak enn arbeidssøkarar elles. Dei som har utfordringar med til dømes helse, skal få bistand som hjelper dei over i arbeid. Det er fastsett retningslinjer for å motverke diskriminering i samband med formidling til arbeid. Retningslinjene har som formål å motverke diskriminering av alle grupper som kan oppleve det i samband med arbeidsformidling i regi av etaten, til dømes på grunn av kjønn, alder, legning, nedsett funksjonsevne eller etnisitet.

Arbeids- og velferdsetaten har utvikla ei rettleiingsplattform som skal gi rettleiarane god kompetanse i å tilby tenester som treffer dei ulike behova til brukarane. Ein av fordjupingsmodulane tematiserer rettleiing av brukarar med innvandrarbakgrunn. Målet med modulen er å gi tilsette i etaten fleirkulturell kompetanse for å sikre god kommunikasjon i møte med brukarar med svake norskferdigheiter og andre migrasjonsrelaterte utfordringar. Nye tilsette blir gjort kjende med etaten si rolle som samfunnsaktør, samfunnsoppdraget og skal settast i stand til å skjønne kven som er brukarar. Det blir også gitt opplæring som skal gjera dei tilsette medvitne om at brukarane har ulike behov og føresetnader, og auke forståinga av kva for utfordringar ulike funksjonsnedsettingar kan innebere. Dei som jobbar i NAV Hjelpemiddel og tilrettelegging får til dømes tilbod om e-læring om «Kjønnsdelte hjelpemiddel». Det skal gi praktisk kunnskap og verktøy for å sikre likeverdige offentlege tenester gjennom auka medvit rundt normer om kjønn og funksjonsevne.

Den fysiske tilkomsten til sjølve NAV-kontoret kan vere ein risiko for diskriminering av til dømes rullestolbrukarar og synshemma. Etaten arbeider kontinuerleg med å sikre universell utforming av NAV-kontora. Det er også brukarer som slit med å bruke digitale tenester, og som ikkje utan vidare kan nytte den digitale løysinga for skjema og kommunikasjon med etaten. Etaten arbeider for at nav.no skal oppfylle krava til universell utforming. Det blir utarbeidd tilgjengeerklæringar som seier noko om i kva grad nettstaden innfrir krava. På denne måten får brukaren til dømes informasjon om brot på krav til universell utforming, og utfordringar det kan føre til. Brukaren kan melde frå om feil og manglar direkte til etaten, og ev. sende klage til Diskrimineringsnemnda. Etaten har i 2022 arbeidd for å redusere etterslepet når det gjeld tilgjengeerklæringar på nav.no. Ved utvikling av digitale løysingar blir det også gjort testar av nettsider og tenester ved bruk av hjelpeteknologiar som blant anna augestyring. Dette er særleg nyttig for å avdekke problem knytta til dårleg tilgang til tenestene, og for å gi dei som arbeider med tenestedesign og utvikling ei betre forståing for ulike funksjonsnedsettingar.

Gjennom etatens seviceklagesystem kan brukarar klage på servicen dei har fått, til dømes dersom dei meiner seg utsette for diskriminering eller seksuell trakassering. Systemet skal bidra til å sikre at uheldig praksis både på individ- og systemnivå blir fanga opp.

Statistikk som etaten utarbeider har med variablar som kjønn, alder og fødeland. Denne informasjonen er også med i dei fleste analysene som blir produsert og publisert. Dette kan vera med på å avdekke ev. systematiske skilnader i tilbodet til ulike grupper.

Arbeidet med å fremme likestilling og hindre diskriminering i etatens møte med brukarane, også utover dei som er omtala over, pågår kontinuerleg. Det blir jobba med å få meir systematikk i oppfølginga av aktivitetsplikta, og strukturere arbeidet slik at det får ei breiare involvering og forankring.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

IMDis visjon er å fremme like sjansar, rettar og plikter for alle i eit mangfalding samfunn. Arbeid for likestilling og mot diskriminering ligg i kjernen av IMDis samfunnsoppdrag og er ein integrert del av all verksemd i IMDi. Rasisme og diskriminering er barrierar for deltaking på alle samfunnsarenaer, og arbeidet på dette feltet er ein viktig del av innsatsen for å få til vellykka integrering.

IMDi tek hand om arbeidet med å busette flyktningar og legg til rette for at fleire innvandrarar deltek i arbeids- og samfunnslivet. Dei gir faglege innspel til vidareutvikling av integreringspolitikken og sørger for god samordning på integreringsfeltet. Dei forvaltar tilskotsordningar retta mot kommunane og frivillige organisasjonar. Dei produserer og formidler forsking, utgreiingar, statistikk og god praksis. Dei medverkar også til ein profesjonell og serviceinnstilt offentleg sektor. IMDi er fagstyremakt for tolking i offentleg sektor. Dei jobbar og mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnlemlesting

IMDi skal medverke til auka deltaking i og bruk av sivilsamfunnet for å oppnå målet om at innvandrarar har høg deltaking i samfunnslivet og lever eit fritt liv. IMDi skal særleg medverke til at fleire innvandrarkvinner deltek i samfunnslivet, tek utdanning og kjem i arbeid.

IMDi skal gjennomføre integreringspolitikken til regjeringa. Dei skal styrke kompetansen til kommunane, sektorstyresmaktene og andre samarbeidspartnarar når det gjeld integrering og mangfald. IMDi har ei sentral rolle som pådrivar og samordnar overfor aktørar på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå for å styrke kompetansen til kommunane, sektorstyresmaktene og andre samarbeidspartnarar om mangfald og innvandrarar i Noreg.

Regjeringa vil fortsette innsatsen for å auke kunnskap om mangfald som ressurs blant arbeidsgivarar gjennom ulike tiltak i regi av IMDi, og i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet og partane i arbeidslivet. Viktige verkemiddel i dette arbeidet er IMDis tilskotsordning til private og offentlege arbeidsgivarar, informasjon og rettleiingsteneste for arbeidsgivarar og utdeling av den årlege Mangfaldsprisen.

Regjeringa ønsker meir mangfald i arbeidslivet, IMDi initierer og formidlar kunnskap, utviklar og tilbyr vektøy og deler erfaringar om korleis verksemder kan auke det etniske mangfaldet på arbeidsplasser.

Negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, kjønnslemlesting og/eller æresrelatert vald kan ramme begge kjønn, men kvinner og jenter er meir utsette. Offentlege styresmakter har plikt til å handle når nokon blir utsett, og IMDi medverkar i det førebyggande arbeidet.

IMDi forvaltar ei rekke tilskotsordningar som har som formål å fremme likestilling og/eller motverke diskriminering.

IMDi har delansvar for gjennomføringa av fleire av handlingsplanane til regjeringa innanfor arbeidet for likestilling og mot diskriminering.

IMDi jobbar aktivt for å auke kunnskapsgrunnlaget om diskriminering og likestillling blant innvandrarar.

Statens pensjonskasse (SPK)

Som offentleg verksemd er Statens pensjonskasse (SPK) opptekne av at omsynet til likestilling og ikkje-diskriminering skal varetakast i alt løpande arbeid. SPK har som mål at kundane og medlemmane av ordninga, og andre som er i kontakt med SPK, skal få likeverdig tilbod og service.

SPK har fokus på kommunikasjon som ikkje fremmer stereotypiar, og sørger for god opplæring blant tilsette i haldningar og mot diskriminering.

Universell utforming – inkludert klart språk – er ein del av prosessen med å utvikle og forbetre tenestene til SPK. SPK har jobba med å forenkle strukturen på nettsidene, forenkle og forkorta tekstar og innhald, og redusert talet på nettsider for å forenkle navigasjon og søk. Vidare jobbar SPK tett saman med brukarane, og innsikt frå brukartesting er ein viktig del av arbeidet med å utvikle tenester. Dette for at SPK sine tenester skal bli meir tilgjengelege for alle. SPK har høgt fokus på at nettsidene skal fylle EU sitt webdirektiv om universell utforming, og tilgjengelegheitserklæringa viser at SPK er på god veg til å fylle krava.

Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet har innhald på nettsidene om vern mot diskrimering for å fremme likestilling og førebygge og handtere diskriminering på norske arbeidsplassar. Dei gir verksemder råd for å motverke diskriminering og fremme likestilling. Arbeidstilsynet kan rettleia nærmare om føresegnene, men har ikkje myndigheit til å gi pålegg. Eit unntak frå dette gjeld trakassering, der Arbeidstilsynet generelt har tilsynsmyndigheit etter andre føresegner i arbeidsmiljølova.

Gjennom Servicesentrene for utenlandske arbeidstakarar (SUA) samarbeider Arbeidstilsynet, Skatteetaten, politiet og Utlendingsdirektoratet om å gi informasjon og rettleiing til utanlandske arbeidstakarar og deira arbeidsgivarar om norsk arbeidsliv. Etatane arbeidar med å styrke og vidareutvikle desse servicesentra.

Likestilling i Arbeids- og inkluderingsdepartementet og underliggande verksemder

I alle offentlege verksemder skal arbeidsgivarar undersøke om det finst risikoar for diskriminering eller andre hinder for likestilling i verksemda, og annakvart år kartlegge lønn fordelt etter kjønn og bruken av ufrivillig tidsavgrensa arbeid.

I tillegg til aktivitetsplikt følger det av likestillings- og diskrimineringslova § 26 a at arbeidsgivarar i offentlege verksemder skal greie ut om den faktiske tilstanden når det gjeld likestilling mellom kjønna. Lova gir òg pålegg til arbeidsgivarar i offentlege verksemder om å gjere greie for iverksette eller planlagde tiltak for å fremme formålet om likestilling uavhengig av etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsetting, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Under følger ei oversikt over status for arbeidet med likestilling og mangfald i Arbeids- og inkluderingsdepartementet og dei underliggande verksemdene. Likestillings- og diskrimineringslova § 26 gir alle arbeidsgivarar pålegg om å arbeide aktivt, målretta og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering innanfor eiga verksemd.

Oversiktstabellar over tilsette og gjennomsnittleg lønn etter kjønn

Tabellen under gir ei oversikt over prosentdelen kvinner i Arbeids- og inkluderingsdepartementet og underliggande verksemder, totalt for verksemdene og i ulike stillingskategoriar.

Tilsette etter kjønn i Arbeids- og inkluderingsdepartementet og underliggande verksemder¹

Gjennomsnittleg antal veker foreldrepermisjon for kvinner og menn

Tala i tabellen under viser at kvinner i gjennomsnitt jamt over har lågare lønn enn sine mannlege kollegaer. Biletet er meir nyansert når ein ser på dei enkelte stillingskategoriane i verksemdene.

Kvinners del av lønna til menn etter stillingskategori per 31. desember 2022¹

Legemeldt sjukefråvær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet og underliggande verksemder

Tabellane under viser tal for legemeldt sjukefråvær i departementet og underliggande verksemder, totalt og fordelt på kjønn.

Legemeldt sjukefråvær i pst. per 31. desember 20221

Det har vore ein auke i sjukefråværet i alle verksemdene frå 2021 til 2022, bortsett frå i Maritim pensjonskasse.

Det legemelde sjukefråværet i Arbeids- og inkluderingsdepartementet var 4,7 i pst i 2022 mot 3,4 pst. i 2021. Det har vore ein auke i det legemelde sjukefråværet for både menn og kvinner. Til samanlikning var det gjennomsnittlege legemelde sjukefråværet i departementa 3,6 pst. i 2022, mot 3,0 pst. i 2021.

I det statlege tariffområdet var det gjennomsnittlege legemelde sjukefråværet 4,4 pst. i 2022. I Arbeids- og inkluderingsdepartementets sektor var det gjennomsnittlege legemelde sjukefråværet 6,1 pst. Tala i tabellen over viser at det legemelde sjukefråværet i 2022 ligg over nivået for det statlege tariffområdet i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Arbeids- og velferdsetaten, Arbeidstilsynet, Maritim pensjonskasse og Integrerings- og mangfaldsdirektoratet.

Legemeldt sjukefråvær menn og kvinner per 31. desember 2022¹

Tala viser at det framleis er stor forskjell mellom menn og kvinner i det legemelde sjukefråværet i dei fleste verksemdene i sektoren, bortsett frå i Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Statens pensjonskasse.

I det statlege tariffområdet var det gjennomsnittlege legemelde sjukefråværet blant menn 2,9 pst. i 2022, medan det var 3,9 pst. i Arbeids- og inkluderingsdepartementets sektor. Det legemelde sjukefråværet blant menn var høgare enn 2,9 pst. i alle verksemdene i sektoren bortsett frå i Trygderetten og Integrerings- og mangfaldsdirektoratet.

I det statlege tariffområdet var det gjennomsnittlege sjukefråværet blant kvinner 5,9 pst., i 2022, medan det var 7,2 pst. i Arbeids- og inkluderingsdepartementets sektor. Sjukefråværet blant kvinner var høgare enn 5,9 pst. i Arbeids- og velferdsetaten, Maritim pensjonskasse og Integrerings- og manfoldsdirektoratet.

Frå 2021 til 2022 har det vore ein auke i sjukefråværet blant både kvinner og menn i dei fleste verksemdene.

Nærmare om arbeidet med likestilling i verksemdene

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Auken i talet tilsette frå 2021 til 2022 skuldast i hovudsak at Integreringsavdelinga blei overført frå Kunnskapsdepartementet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet med verknad frå 1. januar 2022.

Kvinnedelen i departementet har auka dei siste åra, og 69 pst. av dei 239 tilsette er kvinner. Delen kvinner var til samanlikning 62,4 pst. i 2018. Av dei nyrekrutterte i 2022 var delen kvinner 75 pst., og 74 pst. av dei som slutta var kvinner.

Kjønnsperspektivet er ein del av personalpolitikken i departementet. Departementet fokuserer særleg på at kvinner og menn får same høve til fagleg utvikling, forfremming, alternative karrierevegar og karriereutvikling til høgare stillingar. Det er framleis slik at balansen mellom kjønna i dei ulike stillingskategoriane varierer, men det er no fleire kvinner enn menn i alle stillingskategoriane, bortsett frå blant toppleiarane, der delen kvinner er 44 pst. Blant mellomleiarane er delen kvinner 65 pst., og i stillingskategorien alternativ karriereveg er 62 pst. kvinner. I denne stillingskategorien har delen kvinner auka jamt dei siste åra. Det er ei overvekt av kvinner i dei lågare stillingskategoriane. Blant saksbehandlarar er kvinnedelen 71 pst., og i stillingsgruppa konsulentar er det berre kvinner.

Prinsippet om likelønn skal løysast på gjennom den lokale lønnspolitikken. Lønnsutviklinga i samanliknbare grupper skal vere uavhengig av etnisk bakgrunn, funksjonsevne, kjønn og alder. Sett under eitt er gjennomsnittleg lønn for kvinner i departementet lågare enn for menn, og utgjer 94,1 pst., ein auke på eitt prosentpoeng frå 2021. Som tala i tabellen over viser, er biletet meir nyansert når lønna til kvinner og menn blir samanlikna innanfor kvar stillingskategori. Kvinner tener i snitt meir enn menn i stillingskategorien toppleiarar. Blant mellomleiarane tener kvinner i snitt 98,6 pst. av menns lønn, i stillingskategorien alternativ karriereveg tener kvinner i snitt 90,1 pst. av menns lønn, og blant saksbehandlarane tener kvinner i snitt 102 pst. av menns lønn. Det er fleire kvinner enn menn i dei lågare stillingskategoriane, og det kan forklare noko av årsaka til forskjellen i gjennomsnittleg lønn mellom kjønna.

Utvida lønnskartlegging

Med den forsterka aktivitets- og utgreiingsplikta er det no krav om å undersøke om det førekjem diskriminering på grunnlag av kjønn der menn og kvinner utfører «likt arbeid» eller «arbeid av lik verdi». Departementet har gjennomført ei tilsvarande utvida lønnskartlegging som i 2021, og undersøkt lønnsutviklinga blant saksbehandlarane etter kjønn dei fire siste åra. I lønnskartlegginga blei det ikkje avdekt systematiske forskjellar i lønnsutviklinga mellom kjønna.

Ufrivillig deltid handlar om at medarbeidarar er tilsette i deltidsstilling sjølv om dei ønsker å jobbe heiltid. Departementet kunngjer med eitt unntak berre stillingar på heiltid. Ufrivillig deltid er derfor ikkje eit problem i departementet.

Inkludering og mangfald

Departementet deltar i det statlege traineeprogrammet for personar med høgare utdanning og nedsett funksjonsevne og hol i CV-en, og har til kvar tid ein trainee tilsett. Departementet rekrutterte to traineear gjennom programmet hausten 2021. Departementet skal rekruttere nye traineear hausten 2023. Delen søkarar som oppgav å ha nedsett funksjonsevne til ordinære stillingar, var 2,8 pst. i 2022 og delen som oppgav å ha hol i CV-en var 4 pst.

Tilsette med innvandrarbakgrunn utgjorde 10 pst. av dei tilsette i departementet ved utgangen av 2022, ein auke på 2,8 prosentpoeng frå 2021. Delen tilsette med innvandrarbakgrunn gjeld for både landgruppe 1 og landgruppe 2. Av totalt 1 203 søkarar til stillingar i departementet i 2022 opplyste 17 pst. at dei har innvandrarbakgrunn frå landgruppe 2.

Det blir jobba med å auke kompetansen på rekruttering i departementet gjennom ulike interne tiltak.

Gjennom arbeidet med aktivitetsplikta har ikkje departementet avdekt risikoar for diskriminering på nokon av personalområda. Samtidig er departementet saman med dei tillitsvalde einige om at departementet framleis bør ha særleg merksemd på området rekruttering – vegen inn i departementet.

Det legemelde sjukefråværet var 4,3 pst. i 2022, ein auke på 1 prosentpoeng frå 2021.

Arbeids- og velferdsetaten

Arbeids- og velferdsetaten hadde 14 972 tilsette ved utgangen av 2022, og 70 pst. av dei var kvinner. Kvinnedelen har lege stabilt på om lag 70 pst. dei sista åra.

Fordelinga av kvinner og menn varierer mellom dei ulike einingane, og det er flest kvinner i Arbeids- og tenestelina (NAV-kontora), med over 75 pst. kvinner i nokre fylke. Færrast kvinner er det i Arbeids- og velferdsdirektoratet, der kvinnedelen er 46 pst. I direktoratet er IT eit stort område som tiltrekker seg fleire menn enn kvinner. Dette speglar arbeidsmarknaden på området. Delen kvinner er størst i dei lågaste stillingskategoriane. Kvinnedelen blant toppleiarane var 55 pst. i 2022 og 65 pst. blant mellomleiarane. Arbeids- og velferdsdirektoratet kartlegg årleg kjønnsbalansen innanfor stillingsgruppene og følger opp dette med driftseiningane gjennom krav til tiltak og rapportering.

Sett under eitt er gjennomsnittleg lønn for kvinner i Arbeids- og velferdsetaten noko lågare enn for menn, og utgjer 93 pst. av menns lønn. Blant toppleiarane er lønna lik mellom kjønna, medan kvinnelege mellomleiarar i snitt tener 95 pst. av menns lønn. I stillingskategorien alternativ karriereveg tener kvinner i snitt 93 pst. av menns lønn. Blant saksbehandlarane tener kvinner i snitt 101 pst. av menns lønn. I dei ulike einingane tener menn gjennomgåande noko meir enn kvinner. Det er variasjon i kor stor forskjellen er i dei ulike driftseiningane i Arbeids- og tenestelina fylka imellom.

Gjennomgangen av lønnsstatistikken avdekte inga diskriminering.

Personalpolitikken i etaten viser at administrative og faglege karrierevegar er likeverdige, og at medarbeidarar kan ha høgare lønn enn leiarar. Ved rekruttering av nye medarbeidarar skal kompetansebehovet i etaten supplerast, og målsettinga om inkludering og mangfald skal følgast opp.

Utvida lønnskartlegging

Det er slått fast i personal- og lønnspolitikken i Arbeids- og velferdsetaten at det ikkje skal vere forskjell i lønna mellom kjønna, utan at det er sakleg grunn til det. Tala i tabellen over kan likvel tyde på lønnsforskjellar. Menn tener betre enn kvinner som mellombels tilsette og i stillingskategoriane mellomleiar og alternativ karriereveg. I kategorien saksbehandlarar ligg kvinner litt over menn, men dette er og den stillingskategorien med lågast lønn. Hos toppleiarane og mellombels tilsette har det jamna seg ut i løpet av 2022, og det er ein positiv trend blant mellomleiarane, nyrekrutterte og mellombels tilsette.

Tala gir ikkje eit fullstendig bilete av lønnsforskjellane mellom kjønna. Det einaste som er med i lønnskartlegginga er kjønn, lønn og arbeidsstilling, og ingen andre faktorar kan påverke resultatet. Systematiske lønnsforskjellar ligg føre dersom kvinner tener mindre enn menn, medan alt anna er likt, som utdanning, alder og ansiennitet.

Ufrivillig deltid

Arbeids- og velferdsetaten har ikkje opplysningar om ufrivillig deltid. Det er nokre få saker der deltidstilsette hevdar fortrinnsrett til heiltidsstillingar, men det betyr ikkje at deltidsstillinga er ufrivillig i utgangspunktet. Det kan vere fleire årsaker til at nokon søker seg til ei deltidsstilling, men ein endra livssituasjon kan medverke til at nokre deltidstilsette ønsker å jobbe heiltid.

Arbeids- og velferdsetaten har ein jamn andel av deltidstilsette, med eit gjennomsnitt på om lag 10 pst. i 2022. Det er ein reduksjon på 126 deltidstilsette frå 2021 til 2022. For heile Arbeids- og velferdsetaten blei det i 2022 tilsett 12 nye medarbeidarar i deltidsstillingar. Dette kan vere fordi etaten i stor grad lyser ut heiltidsstillingar og dermed reduserer risikoen for at nokon jobbar ufrivillig deltid.

Inkludering og mangfald

I tilpassingsavtalen for Arbeids- og velferdsetaten er partane einige om at etaten skal ha ein personalpolitikk som legg til rette for likestilling og mangfald når det gjeld etnisk bakgrunn, funksjonsevne, kjønn og alder. I 2019 drøfta og forhandla etaten seg fram til ein felles personal- og lønnspolitikk for heile etaten, på tvers av tariffområda. Denne skal reviderast i 2023.

Etaten er oppteken av at medarbeidarane i størst mogleg grad skal spegle folkesetnaden. Dette er viktig for å kunne levere gode tenester til brukarane. Det er eit krav at minst éin søkar frå kvar av dei underrepresenterte gruppene (personar med innvandrarbakgrunn, hol i CV-en eller nedsett funksjonsevne) blir kalla inn til intervju dersom det finst kvalifiserte søkarar blant dei.

Av dei nytilsette i Arbeids- og velferdsetaten i 2022 hadde 1 pst. nedsett funksjonsevne, 2 pst. hol i CV-en og 9 pst. oppgav å ha innvandrarbakgrunn.

Arbeids- og velferdsetaten er fast medlem i det statlege mangfaldsnettverket.

Arbeids- og velferdsetaten deltar i statens traineeprogram for personar med nedsett funksjonsevne og hol i CV-en og høgare utdanning. Dette er eit viktig tiltak for å sikre inkludering i arbeidslivet i 2023. I 2022 har etaten etablert eit internt støtteapparat for traineeprogrammet i staten. I tillegg har etaten lagt til rette for erfaringsutveksling og samhandling for HR-medarbeidarar på tvers av heile etaten.

Arbeids- og velferdsetaten har hatt ein jamn auke i talet på tilsette med innvandrarbakgrunn dei siste åra, både frå landgruppe 1 og frå landgruppe 2. Auken har vore størst for tilsette frå landgruppe 2. I 2022 hadde 13, 6 pst. av dei tilsette i etaten innvandrarbakgrunn. NAV-einingane i Oslo og Arbeids- og velferdsdirektoratet skil seg ut med ein høgare prosentdel tilsette med innvandrarbakgrunn, samanlikna med dei andre einingane. Dette speglar folkesetnaden i området.

Det legemelde sjukefråværet var 8,5 pst. i 2022, ein auke på 3,5 prosentpoeng frå 2021.

Trygderetten

Trygderetten er ei forholdsvis lita verksemd med 78 tilsette i 2022, og av dei er 62 pst. kvinner. Toppleiaren er ei kvinne, og kvinnedelen blant mellomleiarane er 50 pst.

Innan dei ulike stillingskategoriane har samansetninga vore meir eller mindre lik dei seinare åra. I stillingskategorien alternativ karriereveg er 50 pst. kvinner. Blant saksbehandlarane er andelen kvinner 50 pst. I lågare stillingskategoriar innan økonomi, personal, arkiv, IT, kontortenester mv. er kvinnedelen 82 pst. Tilsette som arbeider deltid, er i hovudsak kvinner, og ingen av dei har ufrivillig deltid.

Utvida lønnskartlegging

Sett under eitt er den gjennomsnittlege lønna for kvinner i Trygderetten lågare enn for menn, og utgjer 86 pst. av den gjennomsnittlege lønna til menn. Trygderetten skil seg frå dei fleste statlege verksemdene ved at dei to største stillingsgruppene, dommarane og rettsfullmektigane, har lik lønn. Rettsfullmektigane har ein lønnsstige med ansiennitet som kriterium for plassering av lønn.

Blant mellomleiarane tener kvinner i snitt 110 pst. av den gjennomsnittlege lønna til menn. Blant saksbehandlarane utgjer den gjennomsnittlege lønna til kvinner 93 pst. av den gjennomsnittlege lønna til menn. Blant kontortilsette er det ein stor kvinnedel, og denne stillingsgruppa har hatt ei jamn lønnsutvikling dei seinare åra, og kvinner tener 98 pst. av menns lønn. Det er ikkje avdekt lønnsforskjellar baserte på kjønn.

Trygderetten har ikkje identifisert utfordringar knytta til likestilling som det er grunnlag for å sette i verk tiltak mot. Trygderetten arbeider aktivt for at kvinner og menn i organisasjonen skal behandlast likt, uavhengig av kjønn. I tilpassingsavtalen for verksemda om medråderett er det nedfelt at uansett kjønn skal arbeidsoppgåver fordelast slik at alle tilsette får like mogleigheiter til å kvalifisere seg for avansement til leiande stillingar. I tillegg står det at uavhengig av kjønn er moglegheitene til å delta på kurs/faglige seminar til stades.

Ingen tilsette i Trygderetten har ufrivillig deltidsarbeid.

Inkludering og mangfald

Trygderetten har som mål å ha ein høg gjennomsnittleg pensjonsalder og har sett som delmål å behalde medarbeidarar med nedsett funksjonsevne heilt eller delvis fram til pensjonsalder. Aktuelle verkemiddel er blant anna å la eldre, erfarne rettsmedlemmar vere fadrar for nytilsette og arbeide med praksisundersøkingar og anna utgreiingsarbeid i tillegg til ordinær saksbehandling. Andre tiltak er å tilby heimekontor og ha ei positiv haldning til graderte stillingar.

Trygderetten har ikkje sett konkrete mål for rekruttering av personar med innvandrarbakgrunn. Dersom det er kvalifiserte søkarar med innvandrarbakgrunn til ledige stillingar, blir alltid minst éin av dei kalla inn til intervju. Berre personar med norsk statsborgarskap kan tilsettast i embetet som rettsmedlem (dommar) og som rettsfullmektig.

Det legemelde sjukefråværet var 4,1 pst. i 2022, ein auke på 0,1 prosentpoeng frå 2021.

Maritim pensjonskasse

Maritim pensjonskasse er ei lita verksemd med 22 tilsette, og ein kvinnedel på 54,5 pst. Dette er ein auke frå 2021 da kvinnedelen var 50 pst. Kvinnedelen er 50 pst. i leiargruppa og 60 pst. blant saksbehandlarane.

Maritim pensjonskasse legg til rette for at alle tilsette skal ha same høve til utvikling av kompetanse, karriere og lønn. Verksemda gjennomfører årleg ei kartlegging og ein intern analyse av forholda for å sikre likestilling og hindre diskriminering. Dei legg stor vekt på omsynet til likestilling og ikkje-diskriminering i den lokale lønns- og personalpolitikken og arbeider for at alle tilsette skal ha dei same moglegheitene for utvikling av lønn, kompetanse og karriere.

Utvida lønnskartlegging

Resultet av kartlegginga viser for fyrste gong på fleire år er ei større skilnad mellom den gjennomsnittlege lønna til menn og kvinner. Kvinners del av menns lønn er 87,3 pst. når øvste leiar er medrekna. Utan øvste leiar utgjer lønna til kvinner 94,8 pst. av menns lønn. Dette er ei betydeleg endring i pst. frå 2021, da gjennomsnittleg lønn var tilnærma lik mellom kjønna.

I leiargruppa utgjer den gjennomsnittlege lønna for kvinner 85,7 pst. av menns lønn, mot 98,3 pst. i 2021. Blant saksbehandlarane utgjer den gjennomsnittlege lønna for kvinner 99,6 pst. av lønna til menn, mot 107 pst. i 2021.

Sjølv om tala for 2022 viser at kvinner sin del av lønna til menn er betydeleg lågare enn tidlegare år, viser analysen at skilnaden ikkje er knytt til kjønn, men til ei endring i leiargruppa som slår uforholdsmessig stort ut.

Kartlegginga og analysen har ikkje avdekt kjønnsbaserte forskjellar, eller nokon risiko for diskriminering eller hindre for likestilling når det gjeld lønn eller andre forhold.

Ingen tilsette i Maritim pensjonskasse har ufrivillig deltidsarbeid.

Inkludering og mangfald

I ei lita verksemnd med få rekrutteringar er det utfordrande å auke mangfaldet. For å auke mangfaldet har Maritim pensjonskasse spissa teksten i stillingsannonsane og kalla inn kvalifiserte søkarar som har oppgitt å tilhøyre målgruppene. Det er eit mål for verksemda å bidra i arbeidet med inkludering. Dei siste to åra har det vore ei betydeleg utskifting av personalet, utan at verksemda har klart å auke mangfaldet vesentleg. Blant anna er norskkrava til hinder for mange jobbsøkarar med annan etnisk bakgrunn. Verksemda vil vere særleg merksame på dette og vurdere kvalifikasjonskrava i rekrutteringane framover.

Verksemda har svært få søkarar med nedsett funksjonsevne eller hol i CV-en, og dei har ikkje vore kvalfiserte til stillingane dei har søkt på.

Verksemnda vil legge vekt på å auke mangfaldet framover. Ettersom det normalt er få rekrutteringar er det vanskeleg å talfeste eit mål, men målsettinga er å auke mangfaldet i løpet av en 2–4-årsperiode.

I 2022 var det legemelde sjukefråværet 6,4 pst., mot 6,7 pst i 2021.

Statens pensjonskasse

Statens pensjonskasse har totalt 456 tilsette og ein kvinnedel på 55,3 pst. I toppleiinga er kvinnedelen 37,5 pst. Kvinnedelen blant mellomleiarane er på 65 pst., 44,4 pst. i stillingskategorien alternativ karriereveg og 63,5 pst. blant saksbehandlarane.

Utvida lønnskartlegging

Sett under eitt er gjennomsnittleg lønn for kvinner i Statens pensjonskasse lågare enn for menn, og utgjorde 92,6 pst. av menns lønn i 2022. Menn tener jamt over noko meir enn kvinner i alle stillingsgruppene.

Verksemda analyserer lønnsforholda jamleg. Lønnsforskjellane mellom kvinner og menn er relativt små og har halde seg stabile. Resultata syner at innanfor kvar stillinskategori er menn og kvinner lønna relativt likt. Under lønnsforhandlingane har verksemda fokus på ikkje å diskriminere medarbeidarar i permisjon eller deltidsstillingar. Verksemda vurderer det slik at utfordringar og barrierar knytte til likestilling er små.

Statens pensjonskasse har liten eller ingen grad av ufrivillig deltid. Statens pensjonskasse har god praksis for at medarbeidarar som har behov for mellombels eller fast reduksjon av stillinga får det.

Inkludering og mangfald

I 2018 utarbeidde verksemda nye retningslinjer for å hindre diskriminering, trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vald, med eit tilhøyrande varslingssystem. Omsynet til likestilling og ikkje-diskriminering er elles inkludert i personalpolitikken og i iverksette tiltak.

Verksemda har eigne tilrettelagde rom som blir nytta til bønn og kvile. Toalett- og garderobeløysingar er godt tilrettelagd for kvinner, tilsette med nedsett funksjonsevne og transpersonar.

I 2021 var Statens pensjonskasse i ein læringsperiode om korleis dei skal jobbe meir fleksibelt og vidareutvikle hybride arbeidsformer. Det er stadfesta at Statens pensjonskasse skal vere ein moderne arbeidsplass, der tillitt er grunnsteinen i kulturen.

Statens pensjonskasse kommuniserer aktivt i utlysingar at dei har ei kontorløysing med universell utforming, og dei bruker ein tekst om mangfald i alle utlysingar. I tillegg er det gjennomført informasjonstiltak om inkludering retta mot leiarane. Verksemda har jobba særskilt med tilrettelegging for å gjere det lettare å kombinere arbeid med familieliv.

I 2022 har verksemda opplevt å få få søkarar i nokre kategoriar til dei utlyste stillingane sine. Utover dette er det ikkje avdekt nokon utfordringar med likestillingsarbeidet.

I 2022 var det legemelde sjukefråværet 4 pst., ein auke på 1,3 prosentpoeng frå 2021.

Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet har 759 tilsette, og kvinnedelen er 60 pst. Fordelinga av tilsette menn og kvinner har vore relativt stabil dei siste åra. Blant toppleiarane er kvinneandelen 50 pst. og blant mellomleiarane 58 pst. I stillingsgruppa saksbehandlarar er det overlegar, ingeniørar, inspektøarar, seniorrådgivarar og rådgivarar, og kvinner utgjer 60 pst. av dei tilsette i denne gruppa.

Arbeidstilsynet har ein god kjønnsbalanse i stillingar som kan samanliknast. Verksemda tar regelmessig ut statistikk for å følge utviklinga i kvar enkelt eining i etaten. Sett under eitt er den gjennomsnittlege lønna til kvinner i Arbeidstilsynet noko lågare enn for menn og utgjer 97 pst. av menns lønn. Blant toppleiarane er gjennomsnittleg lønn for kvinner 105 pst. av menns lønn, blant mellomleiarane er gjennomsnittleg lønn for kvinner 104 pst. av menns lønn og blant saksbehandlarane 98,8 pst. Det er berre i stillingskategorien konsulentar at lønna til kvinner har vore markant lågare enn lønna til menn, og den utgjer 90 pst. i 2022. Lønnspolitikken til Arbeidstilsynet sikrar kjønnsnøytrale kriterium for å fastsette lønn.

Utvida lønnskartlegging

Arbeidstilsynet hadde ein stor gjennomgang av lønnsbiletet i 2021. Etter omorganiseringa i 2020 blei det avdekt variasjonar i lønn som det var behov for å gjere noko med. Verksemda tilførte økonomiske midlar til ulike forhandlingar med dei tillitsvalde for å utjamne uønskte lønnsforskjellar. Arbeidet med lønns- og arbeidsvilkår held fram, og verksemda vil særskilt sjå på effektane av endringane i lønnsarbeidet i 2022.

I 2022 har Arbeidstilsynet saman med dei tillitsvalde gjort ei stor revidering av det lønnspolitiske dokumentet i verksemda, og fekk i hamn eit nytt lønnspolitisk dokument. Arbeidet med lønns- og arbeidsvilkår held fram kontinuerleg, og det blir utarbeidd statistikkar som skal gi eit godt bilete av lønnssituasjonen i verksemda.

Inkludering og mangfald

Arbeidstilsynet har hatt stabil arbeidskraft over mange år og har derfor mange tilsette i høg alder. Verksemda har eit større prosjekt, «Oppdatert, ikkje utdatert», for å tematisere det å vere senior i arbeidslivet og for å bidra til at tilsette vel å stå i arbeid lengst mogleg. Livsfase, helse og fritid er tema i den årlege utviklingssamtalen med alle medarbeidarane, der ein kan ta opp og diskutere behov for tilrettelegging og tilpassing. Det er inngått avtale om fleksibel arbeidstid som gjeld for alle medarbeidarane, der bruk av heimekontor kan legge til rette for å kombinere arbeidsliv og familieliv.

I rekrutteringsprosessen blir det lagt stor vekt på likebehandling og inkludering av grupper som kan ha vanskeleg for å få innpass i arbeidslivet. Likebehandlinga startar allereie i jobbanalysen, i kunngjeringsteksten og ikkje minst gjennom intervjuprosessen. Dei tilsette som er med i tilsettingsrådet, har fått eiga opplæring. Arbeidstilsynet har kurs i mangfaldsrekruttering i regi av DFØ, og har også fokus på dette området i 2023.

Arbeidsmiljøutvalet (AMU) i verksemda har eit særskilt fokus på tema som handlar om uheldig belastning, vald og truslar frå eksterne, og om tema som konfliktar, trakassering og utilbørleg åtferd. Tilsynskontora i Arbeidstilsynet går jamleg gjennom HMS-rutinane om vald og truslar og rutinen om konfliktar og trakassering.

Hausten 2023 skal Arbeidstilsynet utarbeide ein HR-strategi som blant anna skal handle om målsetting og prinsipp for likestilling og ikkje-diskriminering, som vil medverke til ei meir systematisk tilnærming til dette arbeidet.

I 2022 var det gjennomsnittlege legemelde sjukefråværet på 4,5 pst., ein auke frå 4,3 pst. i 2021.

Integrerings- og mangfaldsdirektoratet

Integrerings- og mangfaldsdirektoratet har 270 tilsette, med ein kvinnedel på 65,2 pst. Blant toppleiarane er delen kvinner 66,7 pst. og 61,5 pst. blant mellomleiarane. I kategorien alternativ karriereveg er kvinnedelen 56 pst. og blant saksbehandlarane er 65,2 pst. kvinner.

Utvida lønnskartlegging

Blant toppleiarane tener kvinner i snitt 94 pst. av menns lønn, blant mellomleiarane 100,7 pst. og 97,7 pst. blant saksbehandlarane. Blant tilsette i kategorien alternativ karriereveg tener kvinner i snitt 89 pst. av lønna til menn.

Sjølv om det er tilnærma likelønn mellom kjønna innanfor dei fleste stillingsgruppene, resulterer kjønnsfordelinga i direktoratet til at kvinner totalt sett tener 93 pst. av lønna til menn. Integrerings- og mangfaldsdirektoratet har fokus på likelønn mellom kjønna ved lokale lønnsforhandlingar og ved lønnsfastsetting i rekrutteringsprosessar.

3,4 pst. av kvinnene og 2,1 pst. av mennene jobba deltid per 31.desember 2022. Dette er ein nedgang frå 2021. Det er ikkje registrert ufrivillig deltid i direktoratet i 2022.

Inkludering og mangfald

Integrerings- og mangfaldsdirektoratet har som visjon å fremme like moglegheiter, rettar og plikter i eit mangfaldig samfunn. Arbeid for likestilling og mot diskriminering ligg i kjernen av samfunnsoppdraget og er ein integrert del av verksemda til direktoratet.

Integrerings- og mangfaldsdirektoratet har som mål å ha ei mangfaldig samansetning av medarbeidarar med omsyn til etnisk bakgrunn, kjønn, alder, funksjonsevne og seksuell orientering. Direktoratet har fokus på denne målsettinga ved rekruttering, i individuell oppfølging og i ein livsfaseorientert personalpolitikk.

I rekrutteringsprosessane skal det viast særskilt merksemd mot kva krav til kvalifikasjonar og personlege eigenskapar som blir stilte, for ikkje å ekskludere søkarar. Alle utlysingar inneheld oppfordring til personar i målgruppene om å søke på ledige stillingar. Rekrutterande leiar og HR-avdelinga sikrer at reglane for positiv særbehandling blir etterlevde.

Integrerings- og mangfaldsdirektoratet ønsker å ta i bruk mangfald som ein ressurs og har ein betydeleg andel tilsette med innvandrarbakgrunn, totalt 33 pst. i 2022. Av dei er 85 pst. frå landgruppe 2.

I 2022 var det legemelde sjukefråværet 4,9 pst., mot 4,1 pst. i 2021. Det har vore ein auke i det legemeldte sjukefråværet for både kvinner og menn.

10 Samfunnssikkerheit

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har det overordna ansvaret for samfunnssikkerheit og beredskap knytt til folketrygda sine pensjonar og ytingar, offentleg tenestepensjon o.a. Departementet har òg eit overordna ansvar for arbeidsmiljø- og sikkerheit i arbeidslivet på land (men her er ansvaret for storulykker plassert hos Direktoratet for samfunnssikkerheit og beredskap), introduksjon for nyankomne vaksne innvandrarar og busetting av flyktningar. Ved behov skal sektoren medverke til å dekke samfunnet sitt behov for arbeidskraft ved kriser i heile krisespekteret. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har eit overordna mål om å førebygge uønskte krisehendingar i eigen sektor. Det er òg eit mål å kunne handtere og minske følgene av alle typar krisehendingar og medverke til at kriser som rammer viktige funksjonar for samfunnet blir handtert på ein god måte. Ansvaret for førebygging og beredskap i petroleumsverksemda blei 1. juli 2023 overført frå Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet.

Krav til samfunnssikkerheitsarbeidet går fram av Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerheit (Samfunnssikkerheitsinstruksen) av 1. september 2017. Instruksen legg til grunn at departementa på sitt fagområde skal arbeidde systematisk med beredskapsplanverk og organisering av krisehandtering, øvingar, evalueringar og oppfølging av læringspunkt. Departementa skal òg kunne yte bistand til andre sektorar.

Underliggande verksemder har eit sjølvstendig ansvar for at omsynet til samfunnssikkerheit er ein integrert del av arbeidet med samfunnsoppdraget, og å bidra til samfunnssikkerheiten generelt. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i stor grad instruksfesta krav til verksemdenes arbeid. Desse instruksane er samordna med dei krav som gjeld for departementet. Arbeid i verksemdene som òg gjeld samfunnsikkerheit, er nærmare omtalt i dei ulike programkategoriane i del II.

Beredskap mot uønskte krisehendingar

Dei siste åra har vore prega av langvarige og gjennomgripande kriser, med behov for systematisk og heilskapleg tilnærming til både førebyggande beredskapsarbeid og handtering av hendingar. NOU 2023: 17 Nå er det alvor, viser til at vi er i ei beredskapsmessig brytningstid med stormaktsrivalisering, teknologisk utvikling, klimaendringar og demografiske endringar. Det kommer mange fordrivne som følge av krigen i Ukraina, se nærmare omtale av dette i del III kapittel 7. Den sikkerheitspolitiske situasjonen fører òg til auka utfordringar for den digitale sikkerheita og auka merksemd på sikkerheita til samfunnskritiske funksjoner. I møte med denne utviklinga har Arbeids- og inkluderingsdepartementet sett i verk ei rekke tiltak for å utvikle beredskapen i sektoren.

Departementet arbeider regelmessig med å følge opp handlingsplanar, strategiar og læringspunkt frå hendingar og øvingar, og å oppdatere krise- og beredskapsplanar baserte på ROS-analysar, øvingar og forbetringar i sikkerheitstilstanden. Departementet har i tillegg satt i gang tiltak for å auke den sikkerheitsfaglege kompetansen blant leiarar og medarbeidarar med ansvar for samfunnssikkerheitsmessige oppgåver.

Med utgangspunkt i nasjonale scenario for bortfall av kritiske infrastrukturar er sektoren i gang med å følge opp korleis bortfall av slike funksjonar kan påverke viktige oppgåver. Våren 2023 har departementet og verksemdene kartlagt eigne avhengigheiter til kritiske infrastrukturar som kraft, ekom, vann, datasentertjenester mm., samt varer, tenester og leverandørar som støtter opp under verksemdenes tenester og oppgåver. Dette bidrar til å auke kunnskapsgrunnlaget i sektoren, og er eit grunnlag for vidare arbeid med overordna risiko- og sårbarheitsanalysar (ROS) og førebyggande sikkerheitstiltak. Arbeidet med risikoanalysar av avhengigheiter til kritiske infrastrukturar er planlagt å vere ferdig i starten av 2024.

Departementet har gjennom året arrangert og deltatt i ulike krisehandteringsøvingar på tvers av sektorar og myndigheitsnivå. Øvingane har omhandla handtering av digitale angrep og utfordringar dersom rikets sjølvstende eller sikkerheit er i fare. Underliggande verksemder har òg arrangert eigne krisehandteringsøvingar og deltatt på øvingar som krev samhandling på tvers av sektorar og forvaltningsnivå. Departementet følger opp læringspunkt frå desse øvingane, og frå andre evalueringar og statusgjennomgangar. Eksempelvis arbeider departementet fortsatt med enkelte oppfølgingstiltak etter koronapandemien. Framover vil vi prioritere oppfølging av beredskapsheimlar som rører ved vårt ansvarsområde i ein krise/krig situasjon.

Digital sikkerheit

Avhengigheit til digitale infrastrukturar og system er eit gjennomgåande trekk ved dei tenestene sektoren har ansvar for. For å oppnå eit felles grunnlag for å handtere digitale sikkerheitsutfordringar er det etablert ei Nasjonal strategi for digital sikkerheit. Strategien legg blant anna til grunn eit overordna mål om å styrke den nasjonale evna til å avdekke og handtere digitale angrep. Verksemdene i sektoren har auka aktsemda for slike angrep, og det er det siste året gjennomført eigenvurderingar av beredskapen på dette området. Departementa blei utsett for eit digitalt angrep mot felles IKT-plattform sommaren 2023. Dette angrepet har tydeleggjort kor avhengige departementet og sektoren er av IKT-løysingar for både kommunikasjon og sikker saksbehandling. Det blir arbeidd med tiltak for å følge opp dette.

Samarbeid og informasjonsdeling mellom verksemdene i sektoren er ein avgjerande faktor i arbeidet med digital sikkerheit. Eit av tiltaka i Nasjonal strategi for digital sikkerheit er å etablere såkalla sektorvise responsmiljø for å handtere digitale angrep og andre uønskte digitale hendingar. Arbeids- og velferdsdirektoratet forvaltar eit slikt sektorvist responsmiljø på arbeids- og velferdsområdet. Arbeids- og velferdsdirektoratet, Arbeidstilsynet, Statens pensjonskasse, Maritim pensjonskasse, Trygderetten og Statens arbeidsmiljøinstitutt er medlemmer. JustisCERT er responsmiljø for Integrerings- og mangfaldsdirektoratet. Desse responsmiljøa deler informasjon om digitale truslar, og har etablert gode samarbeidsarenaer med Nasjonalt cybersikkerheitssenter. Responsmiljøa arbeider vedvarande med kartlegging av svakheiter og sårbarheiter på tvers av dei digitale infrastrukturane til deltakarane, øvingar og moglege forbetringar. Dette arbeidet vil helde fram i 2024.

Oppfølging av krav i sikkerheitslova

Lov om nasjonal sikkerheit (sikkerheitslova) stiller krav til departementet om å identifisere grunnleggande nasjonale funksjonar (GNF) innanfor sitt ansvarsområde, avdekke verksemder som er av vesentleg og avgjerande betydning for GNF, identifisere skjermingsverdige verdiar som støtter opp om GNF og kartlegge i kva grad ei verksemd er avhengig av eksterne ressursar (andre verksemder). Verksemder med vesentleg betydning for GNF skal underleggast sikkerheitslova og det skal setjas i verk nødvendige sikringstiltak av skjermingsverdige verdiar.

I Arbeids- og inkluderingsdepartementets sektor er det identifisert to grunnleggande nasjonale funksjonar. GNF 1: Arbeids- og inkluderingsdepartementets verksemd, handlefridom og vedtaksførheit er ein tverrsektoriell funksjon som omfattar departementets eigen rolle. GNF 2: Kritiske offentlege ytingar til befolkninga gjeld utbetaling av ytingar til livsopphald. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvar for å vurdere kva som er kritiske ytingar, medan Arbeids- og velferdsetaten har ansvar for sjølve utbetalingane.

Det å ivareta formålet med sikkerheitslova er ein vedvarande prosess. Arbeids- og inkluderingsdepartementet held no på med ei revisjon av skjermingsverdige verdiar i sektoren. Det er òg gjennomført ei ny kartlegging av avhengigheiter, nye skadevurderingar og nye vurderingar av sikringstiltak. Samtidig har Arbeids- og velferdsdirektoratet det siste året arbeidet med å lukke funn frå tilsynet frå Nasjonal sikkerheitsmyndigheit i 2022. Dette er følgd opp i samråd med departementet. Samla har dette bidratt til å gi eit betre kunnskapsgrunnlag om sikkerheitstilstanden i sektoren.

Departementet vil gjere ei ny innmelding av skjermingsverdige verdiar til Nasjonal sikkerheitsmyndigheit innan utgangen av 2023. Utkastene til ny struktur for grunnleggande nasjonale funksjoner vil følge same hovudprinsipp som tidlegare. Det blir planlagt tiltak for å avhjelpe dei risikoane som er avdekt.

11 Grunnbeløp, pensjon, trygd og stønader

Grunnbeløpet er ein faktor som blir brukt til å fastsette og berekne retten til og størrelsen på mange ytingar etter folketrygdlova. Grunnbeløpet blir blant anna brukt til opptening og berekning av pensjonsytingane frå folketrygda, fastsetting av inntektsgrenser for inntektsprøvde ytingar og fastsetting av det maksimale sjukepengegrunnlaget ein kan bruke ved berekning av sjukepengar. Grunnbeløpet blir regulert 1. mai kvart år. Når grunnbeløpet blir regulert, blir dei ytingane, inntektsgrensene, grunnlaga m.m. som blir berekna ut frå grunnbeløpet, regulerte tilsvarande.

Til grunn for den årlege reguleringa av grunnbeløpet ligg den forventa lønnsveksten i reguleringsåret justert for avvik mellom forventa og faktisk lønnsvekst dei siste to åra. Forventa lønnsvekst i reguleringsåret er lik overslaget for gjennomsnittleg årslønnsvekst i revidert nasjonalbudsjett. Faktisk lønnsvekst dei siste to åra er lik årslønnsveksten for lønnstakarar under eitt, som går fram av nasjonalrekneskapen som Statistisk sentralbyrå publiserer.

Frå 1. mai 2023 auka grunnbeløpet frå 111 477 kroner til 118 620 kroner. Dette er ein auke på 6,41 pst. Det gjennomsnittlege grunnbeløpet auka med 5,88 pst. frå 109 784 kroner i 2022 til 116 239 kroner i 2023. Alle ytingar som blir regulerte i tråd med grunnbeløpet, fekk dei same prosentvise aukingane.

Regulering av pensjon under utbetaling og satsar for minste pensjonsnivå og garantipensjon frå 1. mai 2023

Sidan innføringa av pensjonsreforma i 2011 har alderspensjonen frå folketrygda vore regulert på ein annan måte enn dei andre ytingane frå folketrygda. Medan dei andre ytingane blir regulerte i takt med endringane i grunnbeløpet, har alderspensjon under utbetaling vore regulert med endringane i grunnbeløpet, redusert med ein fast faktor på 0,75 pst. Også ytingar under utbetaling frå ei rekke andre pensjons- og trygdeordningar har vore regulerte på denne måten.

Frå og med 2022 blir alderspensjon under utbetaling frå folketrygda og ytingar frå ei rekke andre pensjons- og trygdeordningar regulert med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Regulering med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst vil venteleg gi same resultat på lang sikt som regulering med lønnsvekst fråtrekt ein fast faktor på 0,75 pst.

Reguleringa som er omtalt over, gjeld òg minste pensjonsnivå og garantipensjon, og dessutan andre lovfesta pensjonsytingar som i dag blir regulerte på same måte som alderspensjon under utbetaling frå folketrygda, eller som viser direkte til reguleringsavgjerdene i folketrygda for slik pensjon. AFP i privat sektor blir regulert i tråd med dei gamle reglane.

Til grunn for den årlege reguleringa ligg forventa lønnsvekst i reguleringsåret, justert for avvik mellom forventa og faktisk lønnsvekst dei siste to åra. Forventa lønnsvekst i reguleringsåret er lik overslaget for gjennomsnittleg årslønnsvekst i revidert nasjonalbudsjett. Faktisk lønnsvekst dei siste to åra er lik årslønnsveksten for lønnstakarar under eitt, som går fram av nasjonalrekneskapen som Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer. Veksten i konsumprisane frå revidert nasjonalbudsjett blir lagd til grunn for årets prisvekst, og det blir korrigert for avvik i vurdert prisvekst og faktisk prisvekst i det føregåande året. Faktisk prisvekst for året før reguleringsåret blir fastsett av SSB.

Lønnsveksten i 2023 blei i revidert nasjonalbudsjett anslått til 5,25 pst. For lønnstakarar under eitt var årslønnsveksten 4,3 pst. i 2022, ifølge førebelse tal frå nasjonalrekneskapen. Ved reguleringa i 2022 blei det lagt til grunn ein forventa lønnsvekst i 2022 på 3,7 pst. Det gjeld dermed eit positivt avvik eitt år tilbake i tid på 0,6 pst. som det skal takast omsyn til. Det gjeld ikkje avvik to år tilbake i tid.

Veksten i konsumprisane i 2023 blei anslått til 5,4 pst. i revidert nasjonalbudsjett. Faktisk prisvekst i 2022 er av Statistisk sentralbyrå fastsett til 5,8 pst. Det er da eit avvik i prisveksten i 2022 på 2,4 pst. Som skal takast omsyn til i årets regulering.

Drøftingane med pensjonistorganisasjonane, organisasjonane til dei funksjonshemma og arbeidstakarorganisasjonane blei haldne 15. og 23. mai.

På bakgrunn av anslaga blei det gjennomsnittlege grunnbeløpet auka frå 109 784 kroner i 2022 til 116 239 kroner i 2023. Nytt grunnbeløp frå 1. mai 2023 er 118 620 kroner. Gjennomsnittet av lønns- og prisvekst er på 6,91 pst. Det gir ein prosentvis auke i alderspensjon under utbetaling og satsane for minste pensjonsnivå og garantipensjon på 8,54 pst. frå 1. mai.

Per 1. mai 2023 utgjer satsane for minste pensjonsnivå i folketrygdlova § 19-8 187 801 kroner for låg sats, 217 359 kroner for ordinær sats, 228 726 kroner for høg sats, 257 040 kroner for særskild sats i sjette ledd bokstav a og 356 021 kroner for særskild sats i sjette ledd bokstav b. Satsane er knytte til sivilstatus og størrelsen på inntekta og pensjonen til ektefellen.

Følgande pensjonsytingar blir fastsette i høve til grunnbeløpet:

For alderspensjonistar svarer fullt tillegg for ektefelle til 25 pst. av minste pensjonsnivå med høg sats, medan barnetillegg svarer til 20 pst.

Andre stønader som Stortinget fastset¹:

Satsane for grunn- og hjelpestønad blir normalt prisjusterte med forventa konsumprisvekst. Frå 2023 til 2024 foreslår departementet at sats 1–4 for grunnstønad blir nominelt videreførte. Sats 5 og 6 for grunnstønad og satsane for hjelpestønad blir justerte i tråd med konsumprisindeksen.

12 Standardiserte nøkkeltal for nettobudsjetterte verksemder – STAMI

Finansdepartementet har i samråd med aktuelle departement etablert nye prosedyrar for rapportering av kontantbehaldningane i nettobudsjetterte verksemder per 31. desember med verknad frå statsrekneskapen for 2010. Det blei i samband med budsjettproposisjonen for 2011 utarbeidd tre standardtabellar med nøkkeltal:

Utgifter og inntekter etter art: Formålet med tabellen er å vise brutto utgifter og inntekter i verksemda ut frå kontantprinsippet og med inndeling etter art ut frå dei same prinsippa som gjeld for dei bruttobudsjetterte verksemdene (i heile kroner)

Inntekter etter inntektskjelde: Dei fleste nettobudsjetterte verksemdene har fleire inntektskjelder, og formålet med tabell 2 er å gi ei oversikt over dei ulike inntektskjeldene (i heile kroner)

Andre inntekter enn basisløyvinga er i hovudsak forskingsbidrag. Inntektskjeldene er i all hovudsak offentlege midlar frå andre finansieringskjelder, hovudsakleg Forskingsrådet og andre forskingsfond.

Kontantbehaldninga i verksemda per 31. desember i perioden 2018–2020 med spesifikasjon av formålet kontantbehaldninga skal nyttast til (i heile kroner)

Utanom avsetningar til arbeidsgivaravgift, feriepengar og pensjonsinnskot frå arbeidsgivaren inneheld kontantbehaldninga konkrete utgiftsforpliktingar i form av forskotsinnbetalte forskingsbidrag i dei enkelte prosjekta. Kontantbehaldninga inneheld òg delar av tidlegare års løyving som i framtidige år vil gå med til å skaffe vitskapleg utstyr i tillegg til dekning av periodevise høgare kostnader.

13 Nye internasjonale standarder fra ILO

På ILOs generalforsamling som ble avholdt i Genève i juni 2023 ble følgende konvensjon og rekommandasjoner vedtatt. Se omtale under del II, punkt 6.2 Et sikkert og seriøst arbeidsliv.

R208 – Rekommandasjon om lærlingeordning, 2023 (nr. 208)

Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalforsamling,

som er sammenkalt i Genève av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået til sin 111. sesjon 5. juni 2023,

som merker seg at arbeidsløsheten og undersysselsettingen globalt fortsatt er høy, at forskjellsbehandling fortsetter og at et arbeidsliv i rask endring, for eksempel som følge av utfordringene som klimaendringene fører med seg, forsterker kompetansegapet samt mangel på ferdigheter, noe som krever utvikling av lærlingordninger av god kvalitet som gir personer i alle aldre mulighet til jevnlig å utdanne, omskolere og videreutdanne seg,

som også merker seg at denne jevnlige utdanningen, omskoleringen og videreutdanningen bidrar til å fremme full, produktiv og fritt valgt sysselsetting og anstendig arbeid for alle,

som understreker betydningen av kvalitet i utdanning og opplæring for alle og tilgang til livslang læring av god kvalitet,

som minner om at alle mennesker har rett til å arbeide for både sin materielle velferd og sin åndelige utvikling på vilkår som sikrer frihet og verdighet, økonomisk trygghet og like muligheter,

som anerkjenner at det å arbeide for og utvikle lærlingordninger av god kvalitet kan føre til anstendig arbeid, bidra til effektive og virkningsfulle reaksjoner på utfordringer i arbeidslivet og fremme livslang læring for å styrke produktivitet, robusthet, overganger og egnethet på arbeidsmarkedet samt oppfylle de nåværende og fremtidige behovene til lærlinger, arbeidsgivere og arbeidsmarkedet,

som anerkjenner at det å arbeide for, utvikle og opprette lærlingordninger av god kvalitet også kan støtte entreprenørskap, selvstendig virksomhet, ansettbarhet, overgangen til den formelle økonomien, opprettelse av anstendig arbeid og bedriftenes vekst og bærekraft,

som tar i betraktning at et effektivt rammeregelverk for lærlingordninger av god kvalitet krever at lærlingordninger er nøye regulert, bærekraftig, har tilstrekkelig finansiering, er inkluderende og fri for diskriminering, vold, trakassering og utnyttelse, fremmer likestilling mellom kvinner og menn og kjønnsmangfold, tilbyr tilstrekkelig godtgjørelse eller annen økonomisk kompensasjon og tilgang til trygdeordninger, og leder til anerkjente kvalifikasjoner og forbedrer mulighetene til sysselsetting,

som vektlegger at lærlingordninger bør utvikles og reguleres, blant annet gjennom sosial dialog med sikte på å sikre dens kvalitet, for å gi lærlinger og bedrifter fordeler og beskyttelse, og styrke lærlingordningenes attraktivitet overfor mulige lærlinger og arbeidsgivere, inkludert svært små, små og mellomstore bedrifter,

som minner om Den universelle menneskerettserklæringen, Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, kulturelle og sosiale rettigheter,

som understreker relevansen til ILOs erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet (1998), som endret i 2022, ILOs erklæring om sosial rettferdighet for en rettferdig globalisering (2008), som endret i 2022, ILOs trepartserklæring om prinsipper for flernasjonale selskaper og sosialpolitikk, som endret i 2022, Konklusjonene om utvikling av bærekraftige foretak (2007) og ILOs hundreårserklæring om framtidens arbeidsliv (2019) for utvikling av lærlingordninger av god kvalitet og effektiv beskyttelse av alle lærlinger, særlig i lys av de omfattende endringene i arbeidslivet,

som minner om bestemmelsene i andre relevante ILO-instrumenter, særlig Konvensjon om sysselsettingspolitikk (nr. 122) og rekommandasjon (nr. 122), 1964, Konvensjon om yrkesrettleiing og yrkesopplæring som ledd i utvikling av menneskelige ressurser, 1975 (nr. 142), Rekommandasjon om sysselsettingspolitikk (tilleggsbestemmelser), 1984 (nr. 169), Konvensjon om privat arbeidsformidling, 1997 (nr. 181), Rekommandasjon om utvikling av menneskelige ressurser, 2004 (nr. 195) og Rekommandasjon om overgangen fra den uformelle til den formelle økonomien, 2015 (nr. 204),

som har besluttet å vedta en del forslag som gjelder lærlingordninger av god kvalitet, under punkt 4 på sesjonens dagsorden, og som har bestemt at desse forslagene skal gis form av en rekommandasjon,

vedtar i dag 16. juni 2023 følgende rekommandasjon, som kan kalles Rekommandasjon om lærlingordninger av god kvalitet, 2023:

I. Definisjoner, virkeområde og gjennomføringsmidler

1. For denne rekommandasjonen gjelder følgende definisjoner:

   1. Uttrykket «lærlingordning» bør forstås som en form for utdanning og opplæring som reguleres av en lærekontrakt, som gjør lærlingen i stand til å oppnå den kompetansen som kreves for å arbeide i et yrke gjennom strukturert og lønnet eller på annen måte økonomisk godtgjort opplæring som består av læring både på og utenfor arbeidsplassen, og som fører til en anerkjent kvalifikasjon.

   2. Uttrykket «formidler» bør forstås som en enhet, annet enn lærebedriften eller utdannings- og opplæringsinstitusjonen, som samordner, støtter eller bistår med å opprette en lærlingordning.

   3. Uttrykket «forprogram for lærlinger» bør forstås som en ordning som er utformet for å hjelpe mulige lærlinger å utvikle sin kompetanse for å forbedre deres egnethet på arbeidsmarkedet eller oppfylle de formelle opptakskravene til en lærlingordning.

   4. Uttrykket «godkjenning av realkompetanse» bør forstås som en prosess som gjennomføres av kvalifisert personale, for å identifisere, dokumentere, vurdere og attestere en persons kompetanse, som er oppnådd gjennom formell, ikke-formell eller uformell opplæring, på grunnlag av etablerte kvalifikasjonsstandarder.

2. Denne rekommandasjonen gjelder for lærlingordninger i alle bedrifter og sektorer av økonomisk virksomhet.

3. Medlemmene kan gjennomføre bestemmelsene i denne rekommandasjonen gjennom nasjonale lover og forskrifter, tariffavtaler, politikk og programmer eller andre tiltak som er i samsvar med nasjonal lovgivning og praksis.

4. Medlemmene bør gjennomføre bestemmelsene i denne rekommandasjonen i samråd med representative arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner.

II. Rammeregelverk for lærlingordninger av god kvalitet

1. Medlemmene bør innarbeide og fremme lærlingordninger av god kvalitet i relevante deler av sin politikk for utdanning, yrkesopplæring, livslang læring og sysselsetting.

2. Medlemmene bør opprette et rammeregelverk for lærlingordninger av god kvalitet, og kvalifikasjonsrammeverk eller -systemer for å lette godkjenningen av kompetanse som er oppnådd i lærlingtiden. Representative arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner bør delta i utformingen, gjennomføringen, overvåkingen og evalueringen av rammeverk, systemer, politikk og programmer for lærlingordninger av god kvalitet.

3. Medlemmene bør opprette eller utpeke en eller flere offentlige myndigheter med ansvar for å regulere lærlingordninger, der representative arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner bør vere representert.

4. Medlemmene bør sikre at de ansvarlige myndighetene har klart definerte ansvarsområder, har tilstrekkelig finansiering og arbeider i nært samarbeid med andre myndigheter eller institusjoner med ansvar for å regulere og levere utdanning og opplæring, arbeidstilsyn, sosial tryggleik, sikkerhet og helse i arbeidsmiljøet og offentlige og private arbeidsformidlinger.

5. Medlemmene bør vedta en prosess der representative arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner deltar, for å fastslå om et yrke passer for lærlingordninger av god kvalitet, og ta hensyn til

   1. kompetansen som er nødvendig for å arbeide i dette yrket,

   2. om en lærlingordning er et egnet middel for å skaffe seg slik kompetanse,

   3. hvor lang varighet lærlingordningen må ha for å oppnå slik kompetanse,

   4. nåværende og fremtidig etterspørsel etter ferdigheter, og muligheter for sysselsetting, i dette yrket,

   5. arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoners yrkesmessige ekspertise og ekspertise innen opplæring og arbeidsmarkedet,

   6. det store utvalget av nye yrkesområder, og nyutviklede produksjonsprosesser og tjenester.

6. Medlemmene bør i samråd med representative arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner opprette yrkesspesifikke eller allmenne standarder, etter hva som er relevant, for lærlingordninger av god kvalitet, ved å treffe tiltak som blant annet fastsetter

   1. minstealderen for adgang til sysselsetting, i samsvar med Konvensjon om minstealder for adgang til sysselsetting, 1973 (nr. 138), og Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste formene for barnearbeid, 1999 (nr. 182),

   2. sikkerhet og helse i arbeidsmiljøet, i samsvar med Konvensjon om sikkerhet og helse i arbeidsmiljøet, 1981 (nr. 155), og Konvensjon om rammeverk til fremme av sikkerhet og helse i arbeidslivet , 2006 (nr. 187),

   3. all utdanning, alle kunnskaper eller all realkompetanse som kreves for adgang til sysselsetting,

   4. ansvarsområdene til lærlinger, arbeidsgivere, utdannings- og opplæringsinstitusjoner samt formidlere,

   5. kvalifisert personales veiledning av lærlinger og arten av slik veiledning,

   6. en hensiktsmessig balanse mellom lærlinger og arbeidstakere på arbeidsplassen, med henblikk på å lykkes med lærlingløpet og sikre tilstrekkelig veiledning, og samtidig ta hensyn til behovet for å unngå å fortrenge arbeidstakere og fremme lærlingordninger i svært små, små og mellomstore bedrifter,

   7. lærlingordningens lengste og korteste forventede varighet,

   8. i hvilken grad lærlingordningens forventede varighet kan reduseres på grunnlag av realkompetanse eller fremskritt som er gjort i lærlingtiden,

   9. læringsutbytte eller læreplaner basert på relevant yrkeskompetanse, utdannings- og opplæringsbehovene til lærlinger og behovene på arbeidsmarkedet,

   10. en hensiktsmessig balanse mellom læring på og utenfor arbeidsplassen,

   11. tilgang til yrkes- og karriereveiledning og andre støttetjenester etter hva som er relevant, før, i og etter lærlingtiden,

   12. kvalifikasjonene og erfaringen som kreves av lærere, instruktører, bedriftsinterne ressurser og andre eksperter som er involvert i lærlingordningen,

   13. en hensiktsmessig balanse mellom lærlinger og lærere, idet det tas hensyn til behovet for å sikre utdanning og opplæring av god kvalitet,

   14. prosedyrene for vurdering og attestering av oppnådd kompetanse,

   15. oppnådd kvalifikasjon etter vellykket gjennomføring av læretiden.

7. Medlemmene bør treffe tiltak for å sikre en rettferdig og åpen prosess slik at læretiden kan gjennomføres i mer enn én bedrift, forutsatt at lærlingen samtykker til det, når dette anses som nødvendig for å gjennomføre læretiden.

8. Medlemmene bør fastsette vilkårene for at

   1. foretakene skal kunne tilby opplæring for lærlinger,

   2. utdannings- og opplæringsinstitusjoner skal kunne gi opplæring på og utenfor arbeidsplassen,

   3. formidlere kan samordne, støtte eller bistå i lærlingordningen.

9. Medlemmene bør treffe tiltak for jevnlig å

   1. utvikle og styrke kapasiteten til offentlige organer, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner samt utdannings- og opplæringsinstitusjoner,

   2. styrke lærebedriftenes opplæringskapasitet,

   3. øke kompetansen til lærere, instruktører, bedriftsinterne ressurser og andre eksperter som er involvert i lærlingordninger.

10. Medlemmene bør treffe tiltak for å sikre at lærlingordninger og -programmer overvåkes jevnlig og evalueres av ansvarlige myndigheter. Resultatene av overvåkingen og evalueringene skal brukes til å tilpasse og forbedre ordningene og programmene i tråd med dette.

III. Beskyttelse av lærlinger

1. Medlemmene bør treffe tiltak for å overholde, fremme og gjennomføre de grunnleggende prinsippene og rettighetene i arbeidslivet i forbindelse med lærlingordninger.

2. Medlemmene bør treffe tiltak for å sikre at lærlinger

   1. får tilstrekkelig godtgjørelse eller annen økonomisk kompensasjon, som kan økes på de forskjellige trinnene i lærlingutdanningen for å gjenspeile den gradvis økende kompetansen i faget,

   2. ikke blir pålagt å arbeide flere timer enn det som er fastsatt i nasjonal lovgivning og tariffavtaler,

   3. har rett til ferie med tilstrekkelig godtgjørelse eller annen økonomisk kompensasjon,

   4. har rett til fravær på grunn av sykdom eller ulykker, med tilstrekkelig godtgjørelse eller annen økonomisk kompensasjon,

   5. har tilgang til betalt fødselspermisjon samt foreldrepermisjon,

   6. har tilgang til trygdeordninger og mødrevern,

   7. har rett til organisasjonsfrihet og effektiv anerkjennelse av retten til kollektive forhandlinger,

   8. har rett til vern og til å få opplæring med hensyn til sikkerhet og helse i arbeidsmiljøet og i forbindelse med diskriminering, vold og trakassering,

   9. har rett til godtgjørelse for arbeidsrelaterte skader og sykdom,

   10. har tilgang til en effektiv klage- og tvisteløsningsordning,

   11. har rett til vern av personopplysninger.

IV. Lærekontrakt

1. Medlemmene bør sikre at lærlingordninger er regulert av en skriftlig kontrakt inngått mellom en lærling og en lærebedrift eller en offentlig institusjon, som dersom det er tillatt gjennom nasjonale lover og forskrifter, også kan undertegnes av en tredjepart, for eksempel en utdannings- eller opplæringsinstitusjon eller en formidler.

2. Medlemmene bør sikre at en lærekontrakt

   1. klart definerer partenes roller, rettigheter og forpliktelser,

   2. angir hvor læretiden skal finne sted,

   3. ikke inneholder noen bestemmelser som begrenser lærlingens muligheter til mobilitet på arbeidsmarkedet etter læretiden,

   4. inneholder bestemmelser knyttet til læretidens varighet, godtgjørelse eller annen økonomisk kompensasjon samt frekvens, arbeidstid, hviletid, pauser, ferier og permisjoner, sikkerhet og helse i arbeidsmiljøet, trygdeordninger, tvisteløsningsordninger og heving av lærekontrakten,

   5. identifiserer hvilke kompetanser, attesteringer eller kvalifikasjoner som skal oppnås, og eventuell ytterligere utdanning og støtte som skal gis,

   6. er registrert i henhold til vilkår som er fastsatt av den ansvarlige myndigheten,

   7. er undertegnet når læretiden starter,

   8. når lærlingen er mindreårig, er undertegnet på vegne av lærlingen av en forelder, verge eller juridisk representant, eller av lærlingen med samtykke av en forelder, verge eller juridisk representant, som påkrevd i nasjonale lover og forskrifter.

3. Medlemmene bør, i samråd med representative arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, utarbeide en mal for lærekontrakten som bidrar til konsekvens, ensartethet og overensstemmelse.

V. Likestilling og mangfold i lærlingordninger av god kvalitet

1. Medlemmene bør treffe tiltak for å fremme likestilling, mangfold og sosial integrering i lærlingordninger, idet det tas særlig hensyn til situasjonen og behovene til personer som tilhører en eller flere sårbare grupper eller grupper i sårbare situasjoner.

2. Medlemmene bør treffe passende tiltak for å fremme likestilling mellom kvinner og menn samt kjønnsbalanse i alle deler av lærlingordninger, også når det gjelder tilgang til læreplasser.

3. Medlemmene bør treffe effektive tiltak for å forebygge og avskaffe all diskriminering, vold og trakassering samt utnyttelse av lærlinger, og gi tilgang til egnede og effektive rettsmidler.

4. Medlemmene bør aktivt fremme læreplasser for voksne og personer med erfaring som ønsker å skifte bransje eller yrke, oppgradere sine ferdigheter eller styrke sin egnethet på arbeidsmarkedet, for å fremme full, produktiv og fritt valgt sysselsetting.

5. Medlemmene bør treffe tiltak for å fremme tilgang til lærlingordninger av god kvalitet som et middel for å lette overgangen fra den uformelle til den formelle økonomien og fra utrygt til trygt arbeid som er anstendig og gir tilgang til trygdeordninger og arbeidervern.

VI. Utvikling av lærlingordninger av god kvalitet

1. Medlemmene bør, i samråd med representative arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, treffe tiltak for å skape et miljø som tilrettelegger for lærlingordninger av god kvalitet, blant annet ved å

   1. utvikle og gjennomføre strategier, fastsette nasjonale mål og tildele tilstrekkelige ressurser til lærlingordninger av god kvalitet,

   2. integrere lærlingordninger av god kvalitet i nasjonale utviklingsstrategier og i politikk for utdanning, yrkesopplæring, livslang læring og sysselsetting,

   3. opprette sektor- eller yrkesspesifikke organer for å legge til rette for lærlingordninger av god kvalitet,

   4. utvikle og opprettholde robuste ordninger, for eksempel systemer for arbeidsmarkedsinformasjon og regelmessige samråd med representative arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, for å vurdere nåværende og fremtidig etterspørsel etter ferdigheter, med sikte på å utforme eller tilpasse opplæringen av lærlinger i tråd med dette,

   5. iverksette effektive og bærekraftige finansieringsmodeller,

   6. tilby insentiver og støttetjenester,

   7. utvikle robuste overvåkingsordninger, blant annet at den ansvarlige myndigheten samler inn data om andelen som fullfører, andelen som ikke består og andelen som består læretiden, for å vurdere effektiviteten av finansieringsmodeller og insentivordninger med henblikk på å opprette lærlingordninger av god kvalitet,

   8. tilrettelegge for offentlig-privat partnerskap for å bidra til lærlingordninger av god kvalitet innenfor nasjonale rammeregelverk,

   9. gi støtte til formidlere som samordner, støtter eller bistår ved opprettelse av læreplasser, når dette er hensiktsmessig,

   10. gjennomføre bevisstgjøringstiltak og holdningskampanjer med jevne mellomrom for å forbedre oppfatningen av og attraktiviteten til lærlingordninger av god kvalitet ved å fremheve fordelene med lærlingordninger overfor arbeidstakere, ungdommer, familier, lærere, karriereveiledere, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner samt arbeidsgivere, særlig svært små, små og mellomstore bedrifter,

   11. øke bevisstheten om lærlingers rettigheter og vern,

   12. opprette behovsbaserte forprogrammer for lærlinger med fokus på å øke andelen som deltar, fullfører og består blant personer som tilhører en eller flere sårbare grupper eller grupper i sårbare situasjoner,

   13. lette adgangen til videre yrkesutdanning og andre utdanningsmuligheter for lærlinger,

   14. sørge for fleksible utdanningsløp og karriereveiledning som støtter mobilitet, livslang læring og overførbarhet av ferdigheter og kompetanse,

   15. utvikle, støtte og oppmuntre til inkludering av mentorordninger i lærlingordningene,

   16. bruke nye teknologier og nyskapende metoder for å øke lærlingordningers effektivitet og kvalitet,

   17. utvikle lærlingordninger på felt knyttet til den grønne økonomien og en rettferdig omstilling, for å spre kunnskap og bygge opp kompetanse rettet mot fremtidens arbeidsliv.

2. Medlemmene bør fremme en kultur for livslang læring, utdanning, omskolering og videreutdanning, også med hensyn til kjernekompetanse.

3. Medlemmene bør, i samråd med representative arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, med sikte på å lette overgangen fra den formelle til den uformelle økonomien, treffe tiltak for å

   1. styrke kapasiteten til svært små, små og mellomstore økonomiske enheter ved å lette tilgangen til næringsutviklingstjenester og finansielle tjenester, forbedre sikkerhet og helse i arbeidsmiljøet, styrke undervisnings- og opplæringsmetoder samt den tekniske og forretningsmessige kompetansen til håndverksmestere,

   2. sikre at lærlingene har tilgang til læring utenfor arbeidsplassen og kan supplere sin læring på arbeidsplassen i andre virksomheter eller gjennom formidlere, når dette er hensiktsmessig,

   3. styrke kapasiteten til sammenslutninger av svært små, små og mellomstore økonomiske enheter, også gjennom økonomisk støtte, for å forbedre lærlingordningenes kvalitet,

   4. vedta en prosess for å anerkjenne relevant realkompetanse, også når den er tilegnet i den uformelle økonomien, og oppmuntre til opprettelse av overgangskurs.

VII. Internasjonalt, regionalt og nasjonalt samarbeid om lærlingordninger av god kvalitet

1. Medlemmene bør treffe tiltak for å

   1. styrke internasjonalt, regionalt og nasjonalt samarbeid og utveksle informasjon om god praksis i alle aspekter av lærlingordninger av god kvalitet,

   2. samarbeide for å tilby utvidede læringsmuligheter til lærlinger og å anerkjenne ferdigheter som er oppnådd gjennom lærlingordninger eller realkompetanse,

   3. bygge opp effektive partnerskap for å fremme lærlingordninger av god kvalitet, inkludert gjennom nasjonale, sektorvise eller yrkesfaglige trepartsorganer, globale og regionale allianser og lærlingnettverk,

   4. fremme anerkjennelsen av lærlingkompetanse på nasjonalt, regionalt og internasjonalt plan.

R207 – Rekommandasjon om et trygt og sunt arbeidsmiljø (konsekvensendringer), 2023 (nr. 207)

Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalforsamling,

som er sammenkalt i Genève av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået til sin 111. sesjon 5. juni 2023,

som minner om beslutningen om inkludering av et trygt og sunt arbeidsmiljø i ILOs rammeverk for grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet, vedtatt på dens 110. sesjon (juni 2022),

som har besluttet å vedta en del forslag med hensyn til endringer i Konvensjon om fremme av samvirkeforetak, 2002 (nr. 193), Rekommandasjon om utvikling av menneskelige ressurser, 2004 (nr. 195), Rekommandasjon om ansettelsesforhold, 2006 (nr. 198), Rekommandasjon om HIV og AIDS, 2010 (nr. 200), Rekommandasjon om minstestandard for sosial sikkerhet, 2012 (nr. 202), Rekommandasjon om overgang fra den uformelle til den formelle økonomien, 2015 (nr. 204) og Rekommandasjon om sysselsetting og anstendig arbeid for fred og motstandsdyktighet (resiliens), 2017 (nr. 205), i den hensikt å innarbeide i desse visse konsekvensendringer som følge av vedtak av beslutningen om inkludering av et trygt og sunt arbeidsmiljø i ILOs rammeverk for grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet,

som tar i betraktning at desse forslagene skal ha form av en rekommandasjon,

vedtar i dag 12. juni 2023 følgende rekommandasjon, som kan kalles Rekommandasjon om et trygt og sunt arbeidsmiljø (konsekvensendringer), 2023:

1. Ordene «ILOs erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet (1998), som endret i 2022» skal erstatte ordene «ILOs erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet og dens oppfølging, 1998» eller eventuelle varianter som finnes i fortalen til Rekommandasjon om fremme av samvirkeforetak, 2002 (nr. 193), Rekommandasjon om utvikling av menneskelige ressurser, 2004 (nr. 195), Rekommandasjon om ansettelsesforhold, 2006 (nr. 198), Rekommandasjon om overgang fra den uformelle til den formelle økonomien, 2015 (nr. 204) og Rekommandasjon om sysselsetting og anstendig arbeid for fred og motstandsdyktighet (resiliens), 2017 (nr. 205), og i avsnitt 8 nr. 1 bokstav a) i Rekommandasjon om fremme av samvirkeforetak, 2002 (nr. 193), avsnitt 35 i Rekommandasjon om HIV og AIDS, 2010 (nr. 200) og avsnitt 23 bokstav a) og avsnitt 41 bokstav c) i Rekommandasjon om sysselsetting og anstendig arbeid for fred og motstandsdyktighet (resiliens), 2017 (nr. 205).

2. Ordene «Konvensjon om sikkerhet og helse i arbeidsmiljøet, 1981 (nr. 155)» og «Konvensjon om rammeverk til fremme av sikkerhet og helse i arbeidslivet , 2006 (nr. 187)» skal legges til i kronologisk rekkefølge i det tredje avsnittet i fortalen til Konvensjon om fremme av samvirkeforetak, 2002 (nr. 193).

3. I Rekommandasjon om overgang fra den uformelle til den formelle økonomien, 2015 (nr. 204):

   1. skal ordet «åtte» erstattes med «ti» i det åttende avsnittet i fortalen,

   2. skal ordene «et trygt og sunt arbeidsmiljø» legges til som en ny bokstav e) i avsnitt 16,

   3. i vedlegget skal ordene «Konvensjon om sikkerhet og helse i arbeidsmiljøet, 1981 (nr. 155)» og «Konvensjon om rammeverk til fremme av sikkerhet og helse i arbeidslivet, 2006 (nr. 187)» slettes fra listen over instrumenter under undertittelen «Andre instrumenter», og legges til i kronologisk rekkefølge under undertittelen «Grunnleggende konvensjoner».

4. Ordene «ILOs erklæring om sosial rettferdighet for en rettferdig globalisering (2008), som endret i 2022» skal erstatte ordene «ILOs erklæring om sosial rettferdighet for en rettferdig globalisering, 2008» eller eventuelle varianter som finnes i fortalen til Rekommandasjon om minstestandard for sosial sikkerhet, 2012 (nr. 202), Rekommandasjon om overgang fra den uformelle til den formelle økonomien, 2015 (nr. 204) og Rekommandasjon om sysselsetting og anstendig arbeid for fred og motstandsdyktighet (resiliens), 2017 (nr. 205).

5. Generaldirektøren for det internasjonale arbeidsbyrået skal få utarbeidet offisielle tekster for rekommandasjonene nevnt i nr. 1 og 4, som endret ved denne rekommandasjonen, og skal oversende bekreftede kopier av desse tekstene til hvert medlem av organisasjonen.

C191 – Konvensjon om et trygt og sunt arbeidsmiljø (endringskonvensjon), 2023 (nr. 191)

Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalforsamling,

som er sammenkalt i Genève av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået til sin 111. sesjon 5. juni 2023,

som minner om beslutningen om inkludering av et trygt og sunt arbeidsmiljø i ILOs rammeverk for grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet, vedtatt på dens 110. sesjon (juni 2022),

som har besluttet å vedta en del forslag med hensyn til endringer i Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste formene for barnearbeid, 1999 (nr. 182), Konvensjon om mødrevern, 2000 (nr. 183), Konvensjon om sjøfolks arbeids- og levekår, 2006, som endret, Konvensjon om rammeverk til fremme av sikkerhet og helse i arbeidslivet, 2006 (nr. 187), Konvensjon om arbeidsvilkår i fiskerisektoren, 2007 (nr. 188), Konvensjon om anstendig arbeid for arbeidstakere i private hjem, 2011 (nr. 189), Konvensjon om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet, 2019 (nr. 190) og Protokoll av juni 2014 til Konvensjon om tvangsarbeid, 1930, i den hensikt å innarbeide i desse visse konsekvensendringer som følge av vedtak av beslutningen om inkludering av et trygt og sunt arbeidsmiljø i ILOs rammeverk for grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet,

som tar i betraktning at desse forslagene skal ha form av en internasjonal konvensjon,

vedtar i dag 12. juni 2023 følgende konvensjon, som kan kalles Konvensjon om et trygt og sunt arbeidsmiljø (konsekvensendringer), 2023:

Artikkel 1

1. Ordene «ILOs erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet (1998), som endret i 2022» skal erstatte ordene «ILOs erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet og dens oppfølging, 1998» eller eventuelle varianter som finnes i fortalen til Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid, 1999 (nr. 182), Konvensjon om mødrevern, 2000 (nr. 183), Konvensjon om sjøfolks arbeids- og levekår, 2006, som endret, Konvensjon om rammeverk til fremme av sikkerhet og helse i arbeidslivet, 2006 (nr. 187), Konvensjon om arbeidsvilkår i fiskerisektoren, 2007 (nr. 188), Konvensjon om anstendig arbeid for arbeidstakere i private hjem, 2011 (nr. 189) og Protokoll av juni 2014 til Konvensjon om tvangsarbeid, 1930.

2. Ordene «Konvensjon om sikkerhet og helse i arbeidsmiljøet, 1981 (nr. 155)» og «Konvensjon om rammeverk til fremme av sikkerhet og helse i arbeidslivet , 2006 (nr. 187)» skal legges til i kronologisk rekkefølge i det tredje avsnittet i fortalen til Konvensjon om sjøfolks arbeids- og levekår, 2006, som endret, det femte avsnittet i fortalen til Konvensjon om arbeidsvilkår i fiskerisektoren, 2007 (nr. 188) og det tolvte avsnittet i fortalen til Protokoll av juni 2014 til Konvensjon om tvangsarbeid, 1930.

3. Ordene «et trygt og sunt arbeidsmiljø» skal legges til som en ny bokstav e) til artikkel III i Konvensjon om sjøfolks arbeids- og levekår, 2006, som endret; som en ny bokstav e) til artikkel 3 nr. 2 i Konvensjon om anstendig arbeid for arbeidstakere i private hjem , 2011 (nr. 189); og i artikkel 5 i Konvensjon om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet, 2019 (nr. 190), etter ordene «arbeid og yrke».

4. Ordene «ILOs erklæring om sosial rettferdighet for en rettferdig globalisering (2008), som endret i 2022» skal erstatte ordene «ILOs erklæring om sosial rettferdighet for en rettferdig globalisering» eller eventuelle varianter som finnes i fortalen til Konvensjon om anstendig arbeid for arbeidstakere i private hjem , 2011 (nr. 189) og Protokoll av juni 2014 til Konvensjon om tvangsarbeid, 1930.

Artikkel 2

1. Ethvert medlem av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen som etter ikrafttredelsesdatoen for denne konvensjonen underretter generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrået om sin formelle ratifikasjon av noen av konvensjonene, eller av protokollen nevnt i artikkel 1, skal anses å ha ratifisert nevnte konvensjon eller protokoll som endret ved denne konvensjonen.

2. Hvert medlem skal ved ratifisering av denne konvensjonen erkjenne at det fortsatt vil vere bundet av bestemmelsene i alle konvensjonene eller protokollen nevnt i artikkel 1 som det tidligere har ratifisert, som endret ved denne konvensjonen.

Artikkel 3

De formelle ratifiseringene av denne konvensjonen skal meddeles til generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrået for registrering.

Artikkel 4

1. Med unntak av nr. 3 i denne artikkelen skal denne konvensjonen tre i kraft på den datoen ratifiseringen fra to medlemmer av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen er blitt registrert hos generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrået.

2. Konvensjonen skal deretter tre i kraft for hvert medlem på den datoen da ratifiseringen ble registrert.

3. Denne konvensjonen skal tre i kraft for Konvensjon om sjøfolks arbeids- og levekår, 2006, som endret, i samsvar med artikkel XIV i sistnevnte.

Artikkel 5

Denne konvensjonens ikrafttredelse skal gjøre at alle konvensjonene eller protokollen nevnt i artikkel 1 lukkes for ytterligere ratifiseringer i sin uendrede utgave.

Artikkel 6

1. Generaldirektøren for det internasjonale arbeidsbyrået skal underrette alle medlemmer av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen om registreringen av alle ratifiseringer og erklæringer som medlemmer av organisasjonen har meddelt.

2. Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrået skal meddele alle opplysninger om ratifiseringer og erklæringer som er blitt registrert i samsvar med bestemmelsene i de foregående artiklene, til FNs generalsekretær for registrering i samsvar med FN-paktens artikkel 102.

Artikkel 7

1. Dersom konferansen vedtar en ny konvensjon som innebere en revisjon av denne konvensjonen, skal, med mindre den nye konvensjonen bestemmer noe annet:

   1. et medlems ratifisering av den nye og reviderte konvensjonen automatisk innebere en umiddelbar oppsigelse av denne konvensjonen, dersom og når den nye og reviderte konvensjonen har trådt i kraft,

   2. denne konvensjonen ikke lenger vere åpen for ratifisering av medlemmene fra den datoen den nye og reviderte konvensjonen trer i kraft.

2. Denne konvensjonen skal i alle tilfeller fortsette å gjelde i sin gjeldende form og med sitt gjeldende innhold for de medlemmene som har ratifisert den, og som ikke har ratifisert den reviderte konvensjonen.

Artikkel 8

Den engelske, franske og spanske versjonen av teksten til denne konvensjonen har samme gyldighet.