Del 1
Innleiing

1 Mål og hovudprioriteringar

1.1 Regjeringa sine mål med samferdselspolitikken

Regjeringa la fram Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036 i mars 2024. Det overordna målet for transportpolitikken er: Eit effektivt, miljøvennleg og trygt transportsystem i heile landet i 2050.

Satsinga i transportsektoren har over tid gitt kortare reisetider på veg og jernbane, fleire togavgangar og ei positiv byutvikling med betre kollektivtilbod og gang- og sykkelvegar. Transporttilbodet i distrikta er blitt meir attraktivt m.a. gjennom lågare prisar på ferjer og regionale flyruter og gratis ferjer. Regjeringa vil fortsette å byggje ny infrastruktur, men vil snu ei utvikling der vegar, bruer, signalanlegg og annan kritisk transportinfrastruktur ikkje blir vedlikehaldne i takt med behovet. Vedlikehaldsetterslepet aukar risikoen for ulykker, reduserer framkome og gir næringslivet lite føreseielege høve. Svikt i infrastrukturen utfordrar samfunnstryggleiken, og klimaendringane gir auka utfordringar for framkoma og trafikktryggleiken.

Regjeringa vil føre ein ansvarleg transportpolitikk og prioriterer drift, vedlikehald og utbetringar. Nye investeringsprosjekt skal gjennomførast der det er nødvendig. Samstundes skal klimagassutsleppa reduserast, og vi skal unngå nedbygging av verdifull natur og dyrka mark. Transportsystemet i heile landet skal bli sikrare og meir motstandsdyktig mot ekstremvêr, ras, skred og flaum. Satsinga på drift og vedlikehald skal sørge for at infrastrukturen i større grad kan bli halden open, òg når den blir sett under press. Den endra tryggingspolitiske situasjonen gjer at trussel- og risikobiletet må forståast på ein annan måte enn før. Regjeringa vil ta meir omsyn til militær mobilitet i vurderinga og prioriteringar av tiltak i transportinfrastrukturen.

Vegar, jernbana, kollektivtilbodet, ferjer, kystruta, flyplassar og posttenester bind Noreg saman og er avgjerande for busetnad og arbeidsplassar i heile landet. Auka framkome og betre tryggleik ligg til grunn for regjeringas samferdselspolitikk, slik at folk og varer kjem raskt og trygt fram. Visjonen om null drepne og hardt skadde ligg til grunn i arbeidet for å nå etappemålet om maksimalt 350 drepne og hardt skadde i vegtrafikken i 2030.

Det offentlege må sørge for god infrastruktur som skaper levande lokalmiljø og legg grunnlag for lønnsame og trygge arbeidsplassar i heile landet. Behova til industrien og regjeringa sitt arbeid for å auke eksporten er òg viktige i denne samanhengen. Framtidas transportsektor må vere klimavennleg, og klimagassutsleppa skal reduserast.

Hovudprioriteringane i budsjettforslaget for Samferdselsdepartementet tek utgangspunkt i måla i Nasjonal transportplan 2025–2036

• enklare reisekvardag og auka konkurranseevne for næringslivet

• bidra til oppfylling av Noregs klima- og miljømål

• nullvisjon for drepne og hardt skadde

• effektiv bruk av ny teknologi

• meir for pengane

Dei transportpolitiske måla heng saman med og bidreg til FNs berekraftsmål retta mot transportsektoren.

For å nå måla har regjeringa i Nasjonal transportplan 2025–2036 lagt opp til ei statleg ramme på 1 255 mrd. 2025-kr for heile perioden. I tillegg er det lagt til grunn om lag 105 mrd. 2025-kr i bompengar. Samla utgjer dette nær 1 360 mrd. 2025-kr i planperioden.

Statsbudsjettet for 2025 er det første i oppfølginga av Nasjonal transportplan 2025–2036. Som det går fram av meldinga, legg regjeringa opp til ein auka i ressursinnsats i planperioden. Regjeringa tek sikte på å fase ressursane til transportinfrastruktur inn gradvis. Ressursbruken i det einskilde budsjettåret vil bli tilpassa det samla økonomiske opplegget i statsbudsjettet. Tabell 1.1 viser status for oppfølginga av Nasjonal transportplan 2025–2036 i budsjettforslaget for 2025. Gjennomsnittleg ramme for første del av planperioden er brukt som referanse.

Det er foreslått å løyve 95,2 mrd. kr til formål under Nasjonal transportplan. Dette er ein reell auke på 1,7 mrd. kr frå saldert budsjett 2024. Formål under Nasjonal transportplan inkluderer òg den ikkje-avgiftsfinansierte delen av verksemda til Kystverket og delar av rammetilskotet til fylkeskommunane (opprusting og fornying av fylkesvegnettet, kompensasjon for å følgje opp forskrift om tunnelsikkerheit og ras- og skredsikringstiltak på fylkesveg). Innanfor løyvingsforslaget blir det lagt til grunn rasjonell gjennomføring av igangsette prosjekt og oppstart av fleire nye store og mindre investeringsprosjekt på veg, jernbane og i dei største byområda. I tråd med prioriteringane i transportplanen er det lagt til grunn prioritering av vedlikehald og fornying. Hovudprioriteringane i budsjettet for 2025 er nærmare omtalte i kapittel 1.2. Sjå òg Prop. 1 S (2024–2025) for Nærings- og fiskeridepartementet.

Nokre av ansvarsområda til Samferdselsdepartementet er ikkje ein del av dei økonomiske rammene i Nasjonal transportplan 2025–2036.

Der marknaden ikkje leverer eit tilfredsstillande flyrutetilbod på kommersielle vilkår, kjøper staten flyrutetenestar. Regjeringa held fram med å satse på eit godt tilbod gjennom kjøp av innanlandske flyruter.

Føremålet med staten sitt kjøp av sjøtransporttenester frå Hurtigruten Coastal AS og Havila Kystruten AS er å sikre eit dagleg tilbod heile året mellom Bergen og Kirkenes for distansereisande og for godstransport nord for Tromsø.

Regjeringa vil sikre eit godt posttilbod, tilpassa den endra etterspurnaden etter posttenester. Det overordna målet for regjeringas postpolitikk er at brukarar over heile landet skal ha tilgang til gode og framtidsretta posttenester, og at det blir gitt eit likeverdig tilbod av leveringspliktige posttenester til ein overkommeleg pris for brukarane.

1.2 Hovudprioriteringar i budsjettet for 2025

Hovudprioriteringane i budsjettforslaget for Samferdselsdepartementet er

• oppfølging av Nasjonal transportplan 2025–2036

• vedlikehald og utbygging av nye riksvegar

• mindre investeringstiltak i dei fire største byområda

• drift, vedlikehald og fornying av jernbaneinfrastruktur

Regjeringa prioriterer eit trygt og framkommeleg vegnett i heile landet. Som oppfølging av Nasjonal transportplan 2025–2036 foreslår regjeringa at vedlikehald av riksveg blir auka med 1,1 mrd. kr. Dette gir rom for å betre tilstanden på viktige delar av infrastrukturen, inkl. tunnelar. Regjeringa foreslår 23,3 mrd. kr til investeringar på riksveg, m.a. til utbygging av nye vegar. Det er prioritert prosjektstart i 2025 på E45 Kløfta i Finnmark og Fellesprosjektet Vossebanen/E16 Arna–Stanghelle i Vestland med raskast mogleg framdrift.

Satsinga på attraktive og klimavennlege byar med god framkome og betre kollektivtilbod gjennom byvekst- og belønningsavtalane blir vidareført. Det er sett av midlar i 2025 til å starte opp fleire nye mindre investeringstiltak i dei fire største byområda. Vidare er det sett av midlar til å følgje opp nye byvekstavtalar for Kristiansandsregionen og Nedre Glomma.

I samsvar med prioriteringane i Nasjonal transportplan 2025–2036 om å ta vare på det vi har foreslår regjeringa 3,2 mrd. kr meir til drift, vedlikehald og fornying av jernbaneinfrastrukturen.

Avinors økonomi

Det er behov for ei varig styrking av Avinor AS’ finansielle resultat. Selskapet blir gitt høve til å reelt auke lufthamnavgiftene til flyselskapa for å dekkje nødvendig resultatforbetring, over ein periode på inntil fem år. Staten vil bidra ved å redusere den fiskale flypassasjeravgifta med ein heilårsverknad på 600 mill. kr, jf. nærmare omtale i Prop. 1 LS (2024–2025) Skatter og avgifter 2025. Regjeringa vurderer flypassasjeravgifta i dei årlege budsjetta. Selskapet må òg gi eit bidrag gjennom resultatforbetring i eigen verksemd. Slik bidrar både Avinor, flyselskapa og staten til løysinga.

Nærmare om budsjettforslaget

Administrasjon, forsking og utvikling

Samla budsjettforslag til administrasjon m.m. er på 504,2 mill. kr.

Det er foreslått å løyve 323,5 mill. kr på Samferdselsdepartementets budsjett over kap. 1300. Forslaget omfattar drift av departementet, spesielle driftsutgifter til utgreiingar mv., kontingentar til internasjonale organisasjonar og tilskot til trafikktryggleiksformål.

Vidare omfattar programkategorien løyvingar til forsking og utvikling over kap. 1301. Her er det samla foreslått å løyve 180,7 mill. kr. Løyvinga vil i hovudsak gå til samferdselsforsking, inkl. ei ny senterordning for forskning, Transport 2050. Tilskotsordninga til pilotprosjekt for fossilfrie anleggsplassar blir vidareført.

Luftfartsformål

Samla budsjettforslag til luftfartsformål er 5 412,2 mill. kr. Som oppfølging av Nasjonal transportplan 2025–2036 foreslår regjeringa å løyve 50 mill. kr for omstilling til null- og lågutsleppsluftfart.

Det er foreslått å løyve 2 425,1 mill. kr til kjøp av innanlandske flyruter. I forslaget til løyving er det tatt høgde for eit heilt driftsår i ny avtaleperiode i det statlege kjøpet av flyruter (FOT-ruter). Nye FOT-ruteavtalar har gitt halverte maksimaltakstar på billettar, nye ruter og auka kapasitet.

Til ny lufthamn ved Mo i Rana og flytting av Bodø lufthamn er det foreslått eit tilskot til Avinor på i alt 2 516 mill. kr.

Det er det foreslått å løyve 327,0 mill. kr til Luftfartstilsynet.

Til Statens havarikommisjon er det foreslått å løyve 101,3 mill. kr.

Vegformål

Til vegformål er det i alt foreslått å løyve 46 891,5 mill. kr.

Det er foreslått å løyve 40 115,5 mill. kr til Statens vegvesen og 6 755,0 mill. kr til Nye Veier AS.

Driftsutgiftene til Statens vegvesen er foreslått auka. Om lag 220 mill. kr gjeld nye tiltak for å styrke digitalisering, teknologiutvikling og teknisk vedlikehald og drift og forvaltning av system.

Det er foreslått å løyve 10 791,1 mill. kr til drift og vedlikehald av riksvegar over budsjettet til Statens vegvesen. I tillegg kjem midlar til drift og vedlikehald i det årlege bidraget til Nye Veier AS og til OPS-prosjekt. Vedlikehald av riksveg aukar med 1 100 mill. kr frå saldert budsjett 2024. Dette gir rom for å betre tilstanden på viktige delar av infrastrukturen, inkl. tunnelar. Til trafikant- og køyretøytilsyn er det foreslått å løyve 2 496,9 mill. kr.

Til investering i riksvegar er det i alt foreslått å løyve 23,3 mrd. kr. Det er sett av 16,5 mrd. kr på Statens vegvesens investeringspostar og 6,8 mrd. kr til Nye Veier, som i hovudsak driv utbyggingsaktivitet. I tillegg kjem om lag 15,2 mrd. kr i bompengefinansiering til riksveginvesteringar.

Av prosjekta med kostnad over 1 mrd. kr er det venta at delstrekningane E39 Betna–Hestnes i Trøndelag og E6 Svenningelv–Lien i Nordland og prosjekta rv. 4 Roa–Gran grense, inkl. Jaren–Amundrud/Almenningsdelet–Lygnebakken, i Innlandet og E16 Bjørum–Skaret i Akershus og Buskerud blir opna for trafikk i 2025.

Det er prioritert prosjektstart på E45 Kløfta i Finnmark og Fellesprosjektet Vossebanen/E16 Arna–Stanghelle i Vestland med raskast mogleg framdrift.

Det er lagt opp til rasjonell framdrift i igangsette prosjekt, og det blir anleggsstart i prosjekta

• E134 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2 i Akershus

• E134 Røldal–Seljestad i Vestland

• rv. 13 Lovraeidet–Rødsliane i Rogaland

• E6 Megården–Sommerset i Nordland

Nye Veier har førebels lagt opp til å starte anleggsarbeid for E39 Mandal–Blørstad, som er eit delprosjekt på E39 Kristiansand vest–Lyngdal vest i Agder.

Til riksvegferjedrifta er det foreslått å løyve 3 284,1 mill. kr. På sambandet rv. 80 Bodø–Røst–Værøy–Moskenes i Nordland er det planlagt mindre rutejusteringar ved oppstart av ny driftskontrakt frå 1. oktober 2025. Vidare omfattar løyvinga gratis ferje til samfunn utan vegsamband til fastlandet og i ferjesamband med under 100 000 passasjerar i året. Det er òg sett av midlar til å vidareføre lågare ferjetakstar.

Det er over Statens vegvesens budsjett foreslått i alt 542,2 mill. kr til tilskotsordningar som er retta mot fylkeskommunane og kommunane. Dette inkluderer ei ny tilskotsordning til militær mobilitet på fylkesvegar. I tillegg blir rammetilskotet til fylkeskommunane med særskild fordeling til fylkesveg reelt auka med 300 mill. kr. Tidlegare kap. 1320 Statens vegvesen, post 65 Tilskot til fylkesvegar, blir overført til rammetilskotet.

Tilskotet til reduserte bomtakstar utanfor byområda blir foreslått løyvd med 768,1 mill. kr.

Det er foreslått å løyve 21,0 mill. kr til Vegtilsynet.

Særskilde transporttiltak

Det er foreslått eit samla budsjett på 8 723,2 mill. kr til særskilde transporttiltak.

Det er foreslått å løyve 6 912,0 mill. kr i til transport i byområde mv. Forslaget er fordelt med 2 365,0 mill. kr i tilskot til store kollektivprosjekt og 4 547,0 mill. kr i andre tilskot til byområda. Regjeringa prioriterer m.a. midlar til fleire nye mindre investeringstiltak i byvekstavtalane for å betre tilhøva for kollektivtransporten, syklistar og fotgjengarar i dei fire største byområda. Det er vidare sett av midlar til å følgje opp byvekstavtale for Kristiansandsregionen og Nedre Glomma.

Det er lagt til grunn denne fordelinga av tilskotet til dei store kollektivprosjekta i 2025

• 1 610 mill. kr til Fornebubanen i Oslo og Akershus

• 290 mill. kr til Metrobuss i Trondheim

• 465 mill. kr til Bussveien på Nord-Jæren

Andre tilskot til byområda er fordelt med

• 612 mill. kr til tilskot til byvekstavtalar

• 170 mill. kr til belønningsordninga for betre kollektivtransport mv. i byområda

• 1 471 mill. kr til belønningsmidlar til byvekstavtalar

• 291 mill. kr til reduserte billettprisar på kollektivtrafikk

• 1 090 mill. kr til reduserte bompengar og betre kollektivtilbod i dei fire største byområda

• 60 mill. kr til å fjerne rushtidsavgift på Nord-Jæren

• 820 mill. kr til mindre investeringstiltak på kommunal og fylkeskommunal veg i byvekstavtalar

• 33 mill. kr i tilskot til mindre byområde som ikkje er omfatta av byvekstavtalane

Det er òg sett av i alt om lag 0,8 mrd. kr til mindre investeringstiltak over veg- og jernbanebudsjettet for å følgje opp byvekstavtalane. Midlane over vegbudsjettet vil gå til å byggje samanhengande sykkelvegnett og tiltak for betre framkome for kollektivtransporten, medan midlane på jernbanebudsjettet vil gå til stasjons- og knutepunktutvikling langs jernbana.

Til ordninga for utvida TT-tilbod til brukarar med særlege behov er det foreslått å løyve 350,6 mill. kr. Vidare er det foreslått å løyve 172,6 mill. kr til ordninga med forvaltning av system for nasjonal reiseplanleggar og elektronisk billettering. Det er prioritert ein auke på 30 mill. kr til ei digital satsing på meir saumlause reiser og betre bruk av data. Vidare er det foreslått å løyve 22,1 mill. kr til kjøp av tenester frå Entur AS og 37,5 mill. kr til auka samarbeid om data mellom transportverksemdene underlagt Samferdselsdepartementet.

Til avtalane med Hurtigruten Coastal AS og Havila Kystruten AS om kjøp av sjøtransporttenester på strekninga Bergen–Kirkenes er det foreslått å løyve 1 228,4 mill. kr. Den foreslåtte løyvinga blir fordelt mellom Hurtigruten Coastal AS og Havila Kystruten AS i samsvar med inngåtte avtalar.

Jernbaneformål

Det er foreslått å løyve 32 647,3 mill. kr til jernbaneformål.

Til Jernbanedirektoratet er det foreslått å løyve 32 534,5 mill. kr. Løyvinga dekkjer i hovudsak kjøp av tenester frå Bane NOR SF for drift og vedlikehald og planlegging og investeringar i jernbaneinfrastruktur, og kjøp av persontransporttenester med tog. Vidare dekkjer løyvinga drift av direktoratet, inkl. utgreiingsoppgåver, og tilskot til togmateriell, tilskot til overføring av gods frå veg til jernbane og tilskot til kulturminne i jernbanesektoren.

Til statleg kjøp av persontransporttenester med tog er det foreslått å løyve 5 976,2 mill. kr. Regjeringa prioriterer eit betre togtilbod på Meråkerbana, Trønderbana og Vossebana. Lågare pris på student- og barnebillettar blir vidareført.

Det er foreslått å løyve 6 596,7 mill. kr til drift og vedlikehald av jernbaneinfrastrukturen. I tråd med prioriteringane i Nasjonal transportplan 2025–2036 om å ta betre vare på eksisterande infrastruktur blir løyvinga til drift og vedlikehald foreslått auka med 1,7 mrd. kr. Løyvinga skal bidra til å nå måla om ein sikker og tilgjengeleg infrastruktur.

Som oppfølging av prioriteringane i Nasjonal transportplan 2025–2036 blir løyvinga til mindre investeringar og fornying skild ut på ein eigen budsjettpost. Løyvingsforslaget er på 7 445,0 mill. kr. Dette inneber 1,5 mrd. kr meir til fornying enn lagt opp til i saldert budsjett 2024.

Det er foreslått å løyve 11 667,2,2 mill. kr til investering og planlegging av jernbaneinfrastruktur. Samla legg regjeringa opp til at det skal bli brukt 13,7 mrd. kr til investeringar i 2025, der 2,0 mrd. kr kjem frå Bane NORs likviditetsbehaldning. Investeringsbudsjettet skal sikre rasjonell framdrift i dei store igangsette prosjekta på Vestfoldbana, Østfoldbana og Dovrebana, som skal gi eit betre tilbod gjennom fleire avgangar og raskare tog. Utbygginga av nytt signal- og tryggingssystem på jernbanenettet (ERTMS) og elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen held fram. Om lag 1,3 mrd. kr vil gå til vidare planlegging av nye effektpakkar og oppstart av einskilde tiltak i effektpakkane som er prioritert i Nasjonal transportplan 2025–2036.

For å ta vare på historisk togmateriell er det foreslått å løyve 40,9 mill. kr til tilskot til kulturminne i jernbanesektoren.

Til Statens jernbanetilsyn er det foreslått å løyve 112,8 mill. kr.

Posttenester

Til kjøp av posttenester er det foreslått å løyve 1 890,5 mill. kr.

Løyvinga omfattar m.a. 1 629,8 mill. kr til statleg kjøp av posttenester frå Posten Bring AS, ein auke på 10 pst. frå saldert budsjett 2024. Til avisomdeling i delar av landet der det ikkje er kommersielle avisbodnett er det sett av 135,5 mill. kr til kontrakten med Aktiv Norgesdistribusjon for omdeling av aviser på laurdagar, og 121,0 mill. kr til kjøp av avisomdeling på vekedagar etter kontrakt med Posten Bring.

2 Oppmodingsvedtak

2.1 Oppfølging av oppmodingsvedtak

Tabell 2.1 gir ein oversikt over oppfølginga av oppmodingsvedtak under Samferdselsdepartementet. Oversikten omfattar alle vedtaka frå stortingssesjonen 2023–2024 og dei vedtaka frå tidlegare stortingssesjonar som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 239 S (2023–2024) meinte ikkje var kvitterte ut. I tabellen går det fram om Samferdselsdepartementet no legg opp til å avslutte rapporteringa av oppmodingsvedtaket eller om departementet òg vil rapportere på vedtaket i budsjettproposisjonen for 2026.

2.2 Stortingssesjonen 2023–2024

Gjere infrastruktur på land for etablerte elektriske ferjer eller andre maritime fartøy tilgjengeleg for annan sjø- og landtransport

Vedtak nr. 35, 21. november 2023

«Stortinget ber regjeringa sette i gang eit arbeid der ein vurderer korleis og på kva måte infrastruktur på land for etablerte elektriske ferjer eller andre maritime fartøy kan gjerast tilgjengeleg for annan sjø- og landtransport, gjerne kommersielle lade- og landstraumaktørar.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Liv Kari Eskeland, Ove Trellevik, Olve Grotle, Alfred Jens Bjørlo, Mathilde Tybring-Gjedde, Svein Harberg og Kjell Ingolf Ropstad om utvida bruk av maritim ladeinfrastruktur, jf. Dokument 8:229 S (2022–2023) og Innst. 42 S (2023–2024).

Sjå omtale av oppmodingsvedtak 36 av 21. november 2023.

Korleis el-infrastrukturen for kommersielle ferjer og hurtigbåtar kan gjerast tilgjengeleg for andre brukarar og krav i komande anbod

Vedtak nr. 36, 21. november 2023

«Stortinget ber regjeringa sikre at det for komande offentlege anbod for kommersielle ferjer og hurtigbåtar blir vurdert korleis el-infrastrukturen kan tilgjengeleggjerast for andre brukarar, og stiller krav om dette i dei komande anboda.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Liv Kari Eskeland, Ove Trellevik, Olve Grotle, Alfred Jens Bjørlo, Mathilde Tybring-Gjedde, Svein Harberg og Kjell Ingolf Ropstad om utvida bruk av maritim ladeinfrastruktur, jf. Dokument 8:229 S (2022–2023) og Innst. 42 S (2023–2024).

Som ein del av forarbeidet til Nasjonal transportplan 2025–2036 bad Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet i brev av 23. juni 2023 Statens vegvesen å vurdere effektar av å tilpasse og opne ladeinfrastrukturen for ferjer for annan sjøtransport og tyngre køyretøy. Statens vegvesen konkluderte i brev av 3. oktober 2023 med at etablert ladeinfrastruktur for riksvegferjer ikkje passar for annan sjøtransport, både fordi ladeinfrastrukturen er tilpassa dei aktuelle ferjene og ikkje standardisert, og fordi å opne anlegga kan medføre forstyrringar i ferjetrafikken. For at tyngre køyretøy skal kunne bruke ferjeladerane må det ofte etablerast ny ladeinfrastruktur, noko som ikkje alltid er mogleg.

Etter Samferdselsdepartementets vurdering er det viktig å ta omsyn til at rommet for å leggje til rette for andre brukarar kan variere. I supplerande tildelingsbrev nr. 4 for 2024 gav Samferdselsdepartementet Statens vegvesen i oppdrag å utarbeide eit forslag til kriterium for under kva forhold det er formålstenleg å leggje til rette for at investeringar gjorde i nett- og/eller ladeinfrastruktur på anbodsutsette ferje- og hurtigbåtkontraktar kan kome andre fartøy/køyretøy til gode. Det er understreka at trafikktryggleik må tilleggjast vekt, og at marknadssituasjonen for kommersiell hurtiglading bør vere eit tema. Ein slik oversikt skal fungere som støtte for aktørar med ansvar for ferje- og hurtigbåtsamband. Statens vegvesen er òg bedt om å utarbeide ein rettleiar for korleis ei slik tilrettelegging kan gjennomførast i praksis. Korleis det kan leggjast til rette for at kommersielle aktørar kan tilby ladetenester skal vere ein del av dette. Statens vegvesen skal vidare vurdere om, og ev. korleis, tilbodsregimet bør nyttast for å auke tilgjengelegheita for andre brukarar til investeringar gjorde i nett- og/eller ladeinfrastruktur for ferjer og hurtigbåtar i riks- og fylkesvegsamband. Dei kommunar og fylkeskommunar dette gjeld, og bransjen skal involverast i arbeidet. Fristen for oppdraget er 1. november 2024.

Samferdselsdepartementet vil kome tilbake til saken på eigna måte.

Bestille fjerntog til Rørosbanen og sikre universell utforming av toga som blir bestilt

Vedtak nr. 37, 21. november 2023

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig fremme forslag om å gi Norske tog handlingsrom til å kunne bestille nye fjerntog til Rørosbanen. Bestillingen knyttes til anskaffelsen Norske tog gjennomfører for flere av de andre fjerntogstrekningene. Videre bes regjeringen sikre universell utforming av alle tog som bestilles til norske jernbanestrekninger.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Frank Edvard Sve, Morten Stordalen og Hans Andreas Limi om å anskaffe nye togsett til Rørosbanen, jf. Dokument 8:242 S (2022–2023) og Innst. 52 S (2023–2024).

Samferdselsdepartementet ga i supplerende tildelingsbrev nr. 1 for 2024 Jernbanedirektoratet i oppdrag å vurdere hvordan anmodningsvedtaket kan følges opp. Vedtaket er vurdert i sammenheng med utløsning av opsjonene i kontraktene med Alstom og Stadler og behov for å gjennomføre tiltak på infrastrukturen. Jernbanedirektoratet har foreslått å elektrifisere Trønderbanen mellom Stjørdal og Steinkjer og kjøpe nye elektriske regiontog som tillater omdisponering av moderne togsett av type 76 til Rørosbanen. Dette tar utgangspunkt i gjeldende anskaffelser samt ønsket utvikling av togtilbudet både regionalt og nasjonalt. Det settes i statsbudsjettet av midler til å planlegge for elektrifisering av Trønderbanen mellom Stjørdal og Steinkjer, med sikte på at dette tas i bruk i 2030, jf. omtale i Programkategori 21.50 Jernbaneformål i Del II. Det åpner for at Rørosbanen kan få nye tog ved omdisponering av kjøretøy av type 76.

I løpet av 2023–2024 gjennomførte Jernbanedirektoratet og Norske tog AS tilpasninger i nytt fjerntogmateriell som bedre ivaretar hensynet til universell utforming. Departementet har bedt de to virksomhetene utrede ytterligere tiltak som vurderes inn mot en ev. utløsing av opsjoner i fjerntoganskaffelsen.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Verkemiddelbruken for nullutsleppslastebilar og verkemiddelpakke for å nå måltala for nullutslepp i 2030

Vedtak nr. 73, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen om å styrke virkemiddelbruken for nullutslippslastebiler i 2024, og legge fram en virkemiddelpakke med sikte på å nå måltallene for nullutslipp i 2030.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2023–2024) Nasjonalbudsjettet 2024 og forslaget til statsbudsjett for 2024, jf. Innst. 2 S (2023–2024).

Regjeringen presenterte i Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036, en tungbilpakke der flere virkemidler er omtalt, jf. kapittel 7.5.1 i meldingen. Med budsjettforslaget for 2025 prioriteres midler for å følge opp tungbilpakken og regjeringens ladestrategi, jf. omtale under Programkategori 21.30 Veiformål i Del II. Videre vil gjennomføring av EUs regelverk om ladeinfrastruktur være et viktig bidrag for å nå måltallet for nullutslipp i 2030.

I 2023 presenterte Statens vegvesen i samarbeid med Nye Veier AS og Enova en plan for ladestasjoner for tunge kjøretøy langs riksvei. Enova, Oslo kommune og Vestland fylkeskommune har tilskuddsordninger som de neste årene vil gi flere offentlige tilgjengelige hurtigladestasjoner for tunge kjøretøy. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Enova i 2025, jf. Regjeringas klimastatus- og plan som er særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2024–2025) for Klima- og miljødepartementet.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Konsekvensar for driftsstabilitet og beredskap viss tungt vedlikehald av togmateriell ikkje skal lokaliserast i Noreg

Vedtak nr. 448, 9. januar 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Jernbanedirektoratet umiddelbart setter i gang en utredning av konsekvensene det vil ha for driftsstabilitet og beredskap dersom tungt vedlikehold av togmateriell ikke lenger vil være lokalisert i Norge. Utredningen må skje i samarbeid med relevante aktører.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Andreas Sjalg Unneland og Mona Fagerås om å sikre beredskap og driftsstabilitet på norsk jernbane, jf. Dokument 8:28 S (2023–2024) og Innst. 166 S (2023–2024).

Samferdselsdepartementet ga i supplerende tildelingsbrev nr. 3 for 2024 Jernbanedirektoratet i oppdrag å vurdere beredskapshensyn knyttet til vedlikehold av tyngre materiell og å foreta en helhetlig vurdering av nødvendig beredskap for å sikre jernbanens transportevne. Arbeidet bygges på eksisterende og pågående utredningsarbeid samt oppdatering av tidligere vurderinger der dette er nødvendig i lys av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen, nyere kunnskap og regelverk. Vurderingen skal gjøres i samråd med relevante aktører i jernbanesektoren, sivil beredskap og forsvarsmyndigheter.

Jernbanedirektoratet har i tråd med oppdraget levert en prosjektplan for arbeidet og leveranse om Fase 1 av utredningen. Denne handler om betydningen lokalisering av vedlikeholdstjenester har for beredskap og gir god innsikt i de nevnte forholdene. I Fase 2 vil det være en bredere og mer helhetlig vurdering av vedlikeholdets betydning for nødvendig beredskap for å sikre jernbanens transportevne. Denne skal etter planen leveres 29. november 2024. Sammen med relatert pågående utredningsarbeid vil dette kunne gi et godt samlet bilde av betydningen organisering og lokalisering av vedlikehold har for driftsstabilitet og beredskapsevne.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Luftfartstilsynets kapasitet til å gjennomføre tilsyn

Vedtak nr. 499, 29. februar 2024

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 med en vurdering av Luftfartstilsynets kapasitet til å gjennomføre tilstrekkelige tilsyn.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Mona Fagerås og Kirsti Bergstø om bedring av arbeidsvilkår i luftfarten, jf. Dokument 8:51 S (2023–2024) og Innst. 195 S (2023–2024).

Luftfartstilsynet er arbeidstilsyn for flygende personell, og tilsynets oppfølging av arbeidsmiljølovgivningen i luftfarten er et prioritert område i Samferdselsdepartementets etatsstyring. For å styrke tilsynets arbeid og oppfølging av arbeidslivet i luftfarten vedtok Stortinget å øke driftsbevilgningen til Luftfartstilsynet i 2023, jf. Prop. 118 S (2022–2023) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2023 og Innst. 490 S (2022–2023). Luftfartstilsynet har gjennomført nyansettelser som øker kapasiteten til å følge opp utenlandske operatører i Norge samt til å gjennomføre flere tilsyn. Departementet vurderer at Luftfartstilsynet har kapasitet til å gjennomføre tilstrekkelige tilsyn.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Tverrdepartemental og tverrsektoriell stortingsmelding om dronar

Vedtak nr. 581, 25. april 2024

«Stortinget ber regjeringen om at varslet stortingsmelding om droner er tverrdepartemental og tverrsektoriell, slik at oppdatert strategi omhandler hvordan droner utfordrer flysikkerheten og samfunnssikkerheten samtidig som den legger til rette for utvikling av ubemannet luftfart i Norge. En slik utvikling av ubemannet luftfart bør inkludere hele næringskjeden fra forskning og produksjon av droner, hensiktsmessig regelverksutvikling og en sikker luftfart på tvers av militær og sivil sektor.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Liv Kari Eskeland og Erlend Larsen om revisjon av Norges dronestrategi, jf. Dokument 8:88 S (2023–2024) og Innst. 256 S (2023–2024).

Regjeringen tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om droner og ny luftmobilitet i 2025.

Gjennomgang av bompengeprosjektet Ryfast

Vedtak nr. 725, 6. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av bompengeprosjektet Ryfast, og snarest komme tilbake til Stortinget med tiltak som vil redusere bompengebelastningen for pendlere.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Roy Steffensen, Terje Halleland, Frank Edvard Sve og Morten Stordalen om å redusere bompengebelastningen i Ryfast, jf. Dokument 8:117 S (2023–2024) og Innst. 386 S (2023–2024).

Vedtaket følges opp i dialog med garantistene Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune. Garantistenes tilbakemelding vil inngå i grunnlaget for departementets videre oppfølging av saken.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Utbygging av E10 Nappstraumen–Å

Vedtak nr. 824, 20. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E10 Nappstraumen–Å i første seksårsperiode av Nasjonal transportplan 2025–2036.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036, jf. Innst. 439 S (2023–2024).

Det vises til omtale av anmodningsvedtak nr. 836 av 20. juni 2024.

Ladeinfrastrukturen på større ladeanlegg langs riksvegane

Vedtak nr. 825, 20. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ladeinfrastrukturen på større ladeanlegg langs riksveiene tilrettelegger for at det er mulig å ivareta døgn- og hviletider uten å måtte bryte disse for å flytte bilen etter endt lading.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036, jf. Innst. 439 S (2023–2024).

På døgnhvileplassene som Statens vegvesen har ansvaret for, vil det være ladeinfrastruktur som sikrer at kjøretøy kan lade over natten, samtidig som døgn- og hviletidsbestemmelser overholdes. På større ladeanlegg vil det legges opp til å samordne lading for tunge kjøretøy med gjennomføring av pause. Ved å tillate oppstilling mellom 15 og 45 minutter vil det i praksis også legges til rette for kortere pauser.

Samferdselsdepartementet er opptatt av at kommersielle ladeoperatører som tilbyr lading på døgnhvileplassene, har mulighet til å drive lønnsomt. Departementet vil derfor jobbe for å finne en fleksibel løsning der det vil være mulig å oppfylle kjøre- og hviletidsbestemmelser samtidig som ladeoperatørene kan drive lønnsomt.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Korleis ny teknologi kan takast i bruk for m.a. å oppdage om eit skred når vegen

Vedtak nr. 826, 20. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan ny teknologi kan tas i bruk for å oppdage om et skred når veien, hindre at biler kjører inn i skredområdet og å detektere om det er biler eller mennesker inne i området, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte senest våren 2025.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036, jf. Innst. 439 S (2023–2024).

Statens vegvesen har lenge arbeidet med nasjonal skred- og flomberedskap og -håndtering. I dette arbeidet har utvikling og bruk av ny teknologi vært en viktig satsing. Statens vegvesen startet i 2024 utviklingsprosjektet Teknologi for håndtering av naturfare. Formålet er å ta i bruk og utvikle ny teknologi rundt skredvarslingsanlegg og anlegg for nedsprenging av snøskred. I prosjektet vil det bl.a. bli undersøkt muligheter for å videreutvikle skredvarslingsanlegg gjennom bruk av fiberteknologi for å undersøke om det er mennesker eller biler i et område. Statens vegvesen er involvert i testing av slik teknologi i Grasdalen på rv. 15 Strynefjellet. Troms fylkeskommune er også i gang med å teste fiberteknologi til skredvarslingsformål.

Departementet vurderer at dette oppfyller intensjonen i anmodningsvedtaket.

Rv. 15 Strynefjellet, inkl. arm til Geiranger

Vedtak nr. 827, 20. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen framskynde rv. 15 Strynefjellet, inkludert arm til Geiranger i Nasjonal transportplan 2025–2036, og sikre oppstart i første seksårsperiode.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036, jf. Innst. 439 S (2023–2024).

Det vises til omtale av anmodningsvedtak nr. 836 av 20. juni 2024.

Oppstart av rv. 19 Moss i planperioden

Vedtak nr. 828, 20. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen ta rv. 19 ut av utviklingsporteføljen og sikre oppstart på prosjektet i planperioden.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036, jf. Innst. 439 S (2023–2024).

Det vises til omtale av anmodningsvedtak nr. 836 av 20. juni 2024.

Vidareføre Ringeriksbanen og ny E16 Skaret–Hønefoss (FRE 16) som eit fellesprosjekt

Vedtak nr. 829, 20. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen videreføre Ringeriksbanen og ny E16 Skaret–Hønefoss (FRE16) som et fellesprosjekt for å sikre den økonomiske nytten og bærekraften i prosjektet.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036, jf. Innst. 439 S (2023–2024).

Det vises til omtale av anmodningsvedtak nr. 836 av 20. juni 2024.

Finansieringa til fylkesveg og øyremerkt tilskotsordning for vedlikehald av fylkesveg

Vedtak nr. 830, 20. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen styrke finansiering til fylkesvei med fokus på trafikksikkerhet, nærings- og beredskapsveier, og videreføre den øremerkede tilskuddsordningen for vedlikehold av fylkesvei.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036, jf. Innst. 439 S (2023–2024).

I Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036 er det lagt opp til en økt satsing på fylkesvei, jf. kapittel 13.10, noe som vil sette fylkeskommunene i bedre stand til å ruste opp eget veinett med tiltak innen fornying, ras- og skredsikring, tunnelsikkerhet, i tillegg til trafikksikkerhet og nærings- og beredskapsveier.

Regjeringen foreslår å styrke finansieringen til opprusting og fornying av fylkesvegnettet over tabell C på Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett med reelt 300 mill. kr i 2025. Økningen er i tråd med prioriteringene i Nasjonal transportplan 2025–2036 og vil bidra til at fylkeskommunene kan forsterke sin innsats for å redusere etterslepet på fylkesveiene. Videre foreslås det i samsvar med Nasjonal transportplan 2025–2036 et nytt øremerket tilskudd på 50 mill. kr til opprusting av 14 bruer på fylkesveinettet som er kritiske for militær mobilitet, jf. omtale i Programkategori 21.30 Veiformål i Del II.

Samferdselsdepartementet vurderer at den delen av anmodningsvedtaket som gjelder å styrke finansieringen til fylkesvei er oppfylt.

Videre la regjeringen i Nasjonal transportplan 2025–2036 opp til å avvikle den øremerkede ordningen på kap. 1320 Statens vegvesen, post 65 Tilskudd til fylkesveier, på Samferdselsdepartementets budsjett og overføre midlene til rammetilskuddet til fylkeskommunene på Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett gjennom ordningen med særskilt fordeling til Opprusting og fornying av fylkesvegnettet over tabell C. Bakgrunnen for dette er at midlene på tabell C og på post 65 følger samme fylkesvise fordeling.

Samferdselsdepartementet vurderer at det ikke er hensiktsmessig å øremerke midler til det som er å regne som en ordinær driftsoppgave for fylkeskommunene. Det øremerkede tilskuddet utgjør en svært liten del av de samlede midlene fylkeskommunene bruker på fylkesvei hvert år. Overføring av midlene til rammetilskuddet er i tråd med de statlige retningslinjene for finansiering av kommunesektoren. Det å samle tilskuddene som rammetilskudd vil gi større grad av frihet til fylkeskommunene og vil redusere administrative kostnader både for fylkeskommunene og staten. Fylkeskommunene prioriterer fylkesvei i sine budsjetter. Samling av disse midlene over rammetilskuddet på tabell C gir også en bedre samlet oversikt over midlene til opprusting og fornying av fylkesveinettet.

Regjeringen legger på denne bakgrunn opp til å avvikle det øremerkede tilskuddet på kap. 1320, post 65, og overføre midlene til rammetilskuddet med særskilt fordeling til Opprusting og fornying av fylkesvegnettet over tabell C på Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett. Det foreslås derfor at anmodningsvedtaket oppheves, jf. forslag til romertallsvedtak.

Auke kapasiteten på Trønderbanen

Vedtak nr. 831, 20. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen sikre videre planlegging og oppstart av kapasitetsøkende tiltak for Trønderbanen som muliggjør to tog i timen mellom Trondheim og Steinkjer i løpet av planperioden.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036, jf. Innst. 439 S (2023–2024).

Det vises til omtale av anmodningsvedtak nr. 836 av 20. juni 2024.

Dobbeltspor Stokke–Torp–Sandefjord på Vestfoldbanen

Vedtak nr. 832, 20. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen starte opp prosjektet dobbeltspor Stokke–Torp–Sandefjord på Vestfoldbanen i første seksårsperiode av Nasjonal transportplan 2025–2036.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036, jf. Innst. 439 S (2023–2024).

Det vises til omtale av anmodningsvedtak nr. 836 av 20. juni 2024.

Auke kapasiteten på Ofotbanen

Vedtak nr. 833, 20. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen framskynde det kapasitetsøkende arbeidet på Ofotbanen i Nasjonal transportplan 2025–2026, og sikre oppstart i planperioden.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036, jf. Innst. 439 S (2023–2024).

Det vises til omtale av anmodningsvedtak nr. 836 av 20. juni 2024.

Evaluere dei nye rutetidene på FOT-rutene og konsekvensane av halv pris på fullprisbillettane

Vedtak nr. 834, 20. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen evaluere de nye rutetidene på FOT-rutene og konsekvensene av halv pris på fullprisbillettene, og finne forbedrede løsninger innenfor anbudsperioden.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036, jf. Innst. 439 S (2023–2024).

For å vurdere effektene og konsekvensene av halveringen av maksimalt tillatte billettpriser har Samferdselsdepartementet etter avtaleoppstart 1. april 2024 vært i dialog med Widerøe, som drifter det store flertallet av FOT-rutene. Widerøe har med bakgrunn i erfaringer fra driften, passasjerstatistikk mv., utarbeidet et forslag til styrket tilbud på enkelte FOT-ruter i Finnmark, Lofoten, Vesterålen, Helgeland og Namdalen, der det har vært synlige kapasitetsutfordringer bl.a. som en konsekvens av lavere billettpriser. Ruteendringene skjer innenfor gjeldende juridiske og økonomiske rammer i kontraktene og med selskapets eksisterende flykapasitet. Endringene kan tre i kraft fra og med 31. mars 2025, men Widerøe vil først innhente synspunkter lokalt fra bl.a. kommuner og fylkeskommuner.

Samferdselsdepartementet har videre satt i gang et arbeid for å utrede hvordan det regionale flyrutetilbudet kan videreutvikles og optimaliseres på lengre sikt. Konsekvensvurderinger av endrede rutetider og lavere billettpriser inngår i utredningsoppdraget, men vil først og fremst ha betydning for neste anbudsperiode.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Det statlege bidraget til Majorstuen stasjon

Vedtak nr. 835, 20. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen legge inn det statlige bidraget på 500 mill. kroner til Majorstuen stasjon i Nasjonal transportplan 2025–2036, i første seksårsperiode.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036, jf. Innst. 439 S (2023–2024).

Det vises til omtale av anmodningsvedtak nr. 836 av 20. juni 2024.

Innpasse prosjekt som det er fleirtalsvedtak på, i NTP-porteføljen

Vedtak nr. 836, 20. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak som innpasser de prosjekter det nå er flertallsvedtak for i Stortinget i NTP-porteføljen, senest i forbindelse med RNB 2025.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036, jf. Innst. 439 S (2023–2024).

Samferdselsdepartementet legger opp til å innpasse prosjektene som Stortinget har fattet vedtak om, innenfor en uendret økonomisk planramme for Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036. Departementet viderefører den overordnede fordelingen mellom transportformer og utgiftskategorier i transportplanen. Satsingen på drift, vedlikehold og mindre investeringstiltak som er lagt til grunn, vil følges opp i tråd med planens hovedstrategi om å ta vare på det vi har, utbedre der vi kan og bygge nytt når vi må. Denne prioriteringen er sterkt faglig anbefalt av transportvirksomhetene og fikk bred støtte under stortingsbehandlingen av meldingen, jf. Innst. 439 S (2023–2024).

Innenfor Statens vegvesens og Jernbanedirektoratets prosjektporteføljer vil noen prosjekter ha særskilt prioritet. Dette gjelder prosjektene som er prioritert og angitt med oppstart i første seksårsperiode i Nasjonal transportplan 2025–2036, samt prosjektene E10 Nappstraumen–Å, rv. 15 Strynefjellet (inkl. arm til Geiranger) og Stokke–Torp–Sandefjord på Vestfoldbanen i tråd med Stortingets anmodningsvedtak. Målet er å starte opp disse prosjektene i første seksårsperiode. For prosjektet Stokke–Torp–Sandefjord er det behov for å jobbe videre med å optimalisere infrastrukturløsningen som vil gi to tog i timen i grunnrute til Skien, med sikte på å redusere kostnadene og bedre den samfunnsøkonomiske lønnsomheten.

Ut over dette består porteføljene av øvrige prosjekter som regjeringen og Stortinget har prioritert. Rv. 19 Moss tas inn i planporteføljen til Statens vegvesen. Ringeriksbanen og E16 Skaret–Hønefoss videreføres som i dag som et fellesprosjekt under Nye Veier AS utenfor selskapets ordinære portefølje, i tråd med Stortingets anmodningsvedtak.

Anmodningsvedtakene om Ofotbanen og Trønderbanen følges opp i tråd med regjeringens prioriteringer i Nasjonal transportplan 2025–2036. Som det går frem av meldingen, kan det bli aktuelt å øke kapasiteten på Ofotbanen og legge enda bedre til rette for malmtransporten og persontrafikken. Viktige tiltak for å få til dette, er å bygge nye kryssingsspor som Søsterbekk, Horisontalen og Katterat, og tiltak for å øke aksellasten fra 31 til 32,5 tonn. Videre legger regjeringen opp til å øke togtilbudet fra timesintervall til halvtimesintervall i grunnrute på Trønderbanen mellom Melhus og Stjørdal, og to tog i timen til Steinkjer i utvidet rushtidsperiode. I videre planlegging skal Bane NOR sørge for at en ytterligere tilbudsforbedring med to tog i timen til Steinkjer i grunnrute kan komme raskest mulig på plass.

For de prioriterte prosjektene gjelder føringen i Nasjonal transportplan 2025–2036 om at dersom prosjektene ikke endres, gjennom optimalisering eller annen ny informasjon, skal disse gjennomføres først. Systemet med porteføljestyring gir fleksibilitet i den videre oppfølgingen. Gjennomføringen av porteføljene vil avhenge av ressursbruken i det enkelte budsjettår. Porteføljene vil kunne gjennomføres enda raskere dersom Stortinget bevilger tilstrekkelige midler i de årlige budsjettene til at de økonomiske rammene som er lagt til grunn i meldingen, overoppfylles.

Innenfor en uendret økonomisk planramme omprioriteres 500 mill. kr til tilskudd til Majorstuen stasjon i første seksårsperiode. Midlene hentes med lik fordeling fra rammen til byområdene og investeringsrammen til jernbaneformål i Nasjonal transportplan 2025–2036.

Det kan finnes avhengigheter mellom enkelte av prosjektene i porteføljene. Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet skal ta hensyn til slike avhengigheter mellom prosjekter når de kommer med sitt faglige råd om gjennomføringsrekkefølge for porteføljen, i tråd med kriteriene for porteføljestyring slik de fremgår av Nasjonal transportplan 2025–2036. Et eksempel på en slik avhengighet finnes på Nord-Jæren, der Samferdselsdepartementet vil arbeide videre med prosjektet E39 Smiene–Harestad for å sikre hensiktsmessig påkobling til E39 Rogfast, som er under bygging, jf. omtale under Programkategori 21.30 Veiformål i Del II.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket samt anmodningsvedtakene 824, 827, 828, 829, 831, 832, 833 og 835 som fulgt opp.

Direkte nattog frå Oslo til København og/eller Hamburg

Vedtak nr. 917, 21. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn trafikkstart senest innen 2030 for direkte nattog fra Oslo til København og/eller Hamburg, og gå i dialog med nødvendige myndigheter og operatører i løpet av 2024.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2023–2024) Revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Innst. 447 S (2023–2024).

I supplerende tildelingsbrev nr. 8 for 2024 ga Samferdselsdepartementet Jernbanedirektoratet i oppdrag å gå i dialog med nødvendige operatører om muligheten for å starte opp direkte nattog fra Oslo til København og/eller Hamburg med trafikkstart senest i 2030. Videre skal direktoratet oppdatere anslag for tilskuddsbehov for kjøp av nattogtrafikk på strekningen. De oppdaterte anslagene skal leveres innen 1. mars 2025.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Ev. tilskotsordning til langdistansebussar på strekningar utan tog og tilsvarande kommersielle tilbod

Vedtak nr. 918, 21. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 gi en vurdering av en eventuell tilskuddsordning til langdistansebusser på strekninger uten tog og tilsvarende kommersielle tilbud.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2023–2024) Revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Innst. 447 S (2023–2024).

I dag fins det både kommersielle og fylkeskommunale langdistansebusser. Disse binder byer og landsdeler sammen, særlig i områder uten togtilbud, og de er en viktig del av kollektivtilbudet i Norge. Samferdselsdepartementet er kjent med at flere fylkeskommuner har en anstrengt økonomi. Kollektivsektoren har opplevd høy prisvekst på kapitalkostnader, strøm og diesel. Antall reisende er i de fleste fylker tilbake på tilnærmet 2019-nivå, men inntektene er ikke høye nok til å følge kostnadsutviklingen.

Et viktig prinsipp er at kollektivtransporten som hovedregel finansieres gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene. Når inntektene fra staten kommer som frie midler, har fylkeskommunene ansvar og rett til å foreta prioriteringer på egne ansvarsområder. Ansvaret for lokal kollektivtransport er lagt til fylkeskommunene fordi de er nærmest til å vurdere omfang, rutetilbud og takster for det lokale kollektivtilbudet. En tilskuddsordning som retter seg mot et særskilt rutetilbud vil ikke være i samsvar med ansvarsdelingen i sektoren og hovedprinsippene for finansiering. Videre vil en slik tilskuddsordning være vanskelig å administrere, særlig med tanke på grensegangen mot de kommersielle ekspressbussene.

Samferdselsdepartementet vil imidlertid foreta en nærmere vurdering av å innføre en ev. tilskuddsordning og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Arbeidet med trikk til Bjerke/Tonsenhagen

Vedtak nr. 919, 21. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen sikre at Statens vegvesen deltar i det pågående arbeidet med trikk til Bjerke/Tonsenhagen, i dialog med Ruter, innenfor rammene av den lokalt reviderte avtalen om Oslopakke 3, og ha framdrift i oppfølgingen av anbefalingene fra samarbeidsprosjektet mellom Oslo kommune og Statens vegvesen om rv. 4. Det tas forbehold om tilslutning gjennom lokalpolitisk behandling og vedtak om Oslopakke 3 i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2023–2024) Revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Innst. 447 S (2023–2024).

Samferdselsdepartementet ba i supplerende tildelingsbrev nr. 11 for 2024 Statens vegvesen delta i det pågående arbeidet med trikk til Bjerke/Tonsenhagen i dialog med Ruter, slik det fremkommer av vedtaket. Statens vegvesen er videre bedt om å rapportere på status for dette arbeidet i årsrapporten for 2024.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

2.3 Stortingssesjonen 2022–2023

Vurdere korleis regelverket for autonome køyretøy kan medverke til teknologi- og industriutvikling

Vedtak nr. 71, 29. november 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan regelverket for testing av autonome kjøretøy bedre kan bidra til teknologi- og industriutvikling i Norge.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Liv Kari Eskeland, Erlend Larsen, Helge Orten, Svein Harberg, Aleksander Stokkebø og Sandra Bruflot om økt kompleksitet i testingen av autonome kjøretøy, jf. Dokument 8:273 (2021–2022) og Innst. 55 S (2002–2023).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2023–2024) at Statens vegvesen hadde utarbeidet en plan for å følge opp anmodningsvedtak nr. 71, 72, 73 og 74 av 29. november 2022, og at departementet ville følge opp arbeidet med planen i styringsdialogen med Statens vegvesen og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.

Statens vegvesen har utarbeidet forslag til nasjonal strategi for automatisert veitransport som departementet nå vurderer oppfølgingen av. Vegvesenet har i stor grad involvert berørte aktører i arbeidet med strategien. Videre støtter og deltar etaten i etablerte nettverk samt har et eget forum for automatisert transport. Statens vegvesen har også videreutviklet rammeverket og veiledningen for lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy. Viktigheten av regulatorisk tilrettelegging og internasjonalt samarbeid på dette området er også fremhevet i kapittel 9.4 i Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2026. Samferdselsdepartementet arbeider sammen med Statens vegvesen videre med å vurdere behov for ytterligere oppfølging, herunder behov for regulatoriske tilpasninger samt behov knyttet til fysisk og digital infrastruktur.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Foreslå varierte strekningar som kan førehandsgodkjennast for autonom køyring

Vedtak nr. 72, 29. november 2022

«Stortinget ber regjeringen sikre at det i samarbeid med industrien foreslås varierte strekninger som kan forhåndsgodkjennes for autonom kjøring.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Liv Kari Eskeland, Erlend Larsen, Helge Orten, Svein Harberg, Aleksander Stokkebø og Sandra Bruflot om økt kompleksitet i testingen av autonome kjøretøy, jf. Dokument 8:273 (2021–2022) og Innst. 55 S (2002–2023).

Det vises til omtale av anmodningsvedtak nr. 71 av 29. november 2022.

Vurdere korleis kompleksiteten i testinga av autonome køyretøy kan aukast og tilpassast godkjenningsprosedyren for testane

Vedtak nr. 73, 29. november 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan kompleksiteten i testingen av autonome kjøretøy kan økes, og tilpasses godkjenningsprosedyren for testene.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Liv Kari Eskeland, Erlend Larsen, Helge Orten, Svein Harberg, Aleksander Stokkebø og Sandra Bruflot om økt kompleksitet i testingen av autonome kjøretøy, jf. Dokument 8:273 (2021–2022) og Innst. 55 S (2002–2023).

Det vises til omtale av anmodningsvedtak nr. 71 av 29. november 2022.

Endre regelverket slik at autonome køyretøy kan køyre i normal trafikk og i normal hastigheit på delar av vegnettet

Vedtak nr. 74, 29. november 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke regelverksendringer som må til for å åpne for muligheten til å kjøre autonome kjøretøy i normal trafikk og i normal hastighet, på utvalgte deler av det ordinære vegnettet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Liv Kari Eskeland, Erlend Larsen, Helge Orten, Svein Harberg, Aleksander Stokkebø og Sandra Bruflot om økt kompleksitet i testingen av autonome kjøretøy, jf. Dokument 8:273 (2021–2022) og Innst. 55 S (2002–2023).

Det vises til omtale av anmodningsvedtak nr. 71 av 29. november 2022.

Gjeninnføre plikta til å vere tilknytt ein drosjesentral og driveplikt og talavgrensing i drosjenæringa

Vedtak nr. 84, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen komme med nødvendige lov- og forskriftsendringer for å gjeninnføre plikten til å være tilknyttet en drosjesentral og driveplikt og antallsbegrensning i drosjenæringen i løpet av 2023.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

I Prop. 1 S (2023–2024) opplyste Samferdselsdepartementet det ville følge opp forslagene fra et offentlig utvalg (Drosjeutvalget) i delutredningen, NOU 2023: 22 På vei mot en bedre regulert drosjenæring, og høringsinnspillene med sikte på å legge frem en proposisjon for Stortinget med krav om sentraltilknytningsplikt. Videre redegjorde departementet for utvalgets arbeid med delutredning II.

Samferdselsdepartementet fremmet 15. desember 2023 Prop. 39 L (2023–2024) Endringer i yrkestransportloven (sentraltilknytningsplikt og justering av løyveplikten for drosje). Plikt for sentralen omfatter bl.a. å sørge for at en tilstrekkelig andel av drosjene som er tilknyttet sentralen, er utstyrt for transport for personer med nedsatt funksjonsevne. Stortinget vedtok forslaget 15. mars 2024. Lovendringene trådte i kraft 1. september 2024.

Drosjeutvalgets delutredning II, NOU 2024: 15 En bedre regulert drosjenæring, som bl.a. vurderer driveplikt og antallsbegrensning, ble lagt frem og sendt på høring 5. juli 2024 med høringsfrist 4. oktober 2024.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Nullutsleppskrav til all løyvebasert verksemd

Vedtak nr. 94, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om endring av yrkestransportloven slik at det stilles nullutslippskrav til all løyvebasert virksomhet der det er mulig i løpet av 2023.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Samferdselsdepartement opplyste i Prop. 1 S (2023–2024) at Statens vegvesen hadde fått i oppdrag å utrede om det er mulig, og hensiktsmessig, å stille krav om nullutslipp i løyvepliktig persontransport med motorvogn. Videre viste departementet til at det har innført krav til offentlige anskaffelser av personbiler, varebiler og bybusser i en egen forskrift, mens det var sendt på høring forslag til ny forskrift med nullutslippskrav for ferjer og hurtigbåter, og at departementet ville komme tilbake til saken på egnet måte.

På bakgrunn av oppdrag fra departementet om å utrede om det er mulig, og hensiktsmessig, å stille krav om nullutslipp i løyvepliktig persontransport med motorvogn, har Statens vegvesen utarbeidet et forslag. Samferdselsdepartementet vurderer nå forslaget og vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Vidareføre Ringeriksbanen og E16 Skaret–Høgkastet som eit fellesprosjekt

Vedtak nr. 104, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen videreføre Ringeriksbanen og E16 Skaret–Høgkastet som et fellesprosjekt og vurdere fremdriften og den økonomiske bærekraften i prosjektet frem mot ny NTP.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

I Prop. 1 S (2023–2024) opplyste Samferdselsdepartementet at det la opp til å komme tilbake til saken i meldingen om Nasjonal transportplan 2025–2036.

I Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036 la regjeringen opp til at fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 deles opp, ved at veiprosjektet E16 Skaret–Hønefoss overføres til Nye Veier AS’ ordinære portefølje og Ringeriksbanen føres tilbake til Bane NOR SF, jf. kapittel 13.8.2. Samferdselsdepartementet vurderer at dette anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Det vises også til anmodningsvedtak nr. 829 og omtale av dette i anmodningsvedtak nr. 836 av 20. juni 2024.

Pilot/utviklingskontrakt for å innfase null- og lågutsleppsfly for ei eigna rute

Vedtak nr. 117, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere en mulig pilot/utviklingskontrakt for innfasing av null- og lavutslippsfly for en egnet rute.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

I Prop. 1 S (2023–2024) viste Samferdselsdepartementet til Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart – Nasjonal luftfartsstrategi, der det går frem at regjeringen vil arbeide videre med en vurdering av en pilot/utviklingskontrakt, og at dette arbeidet skjer gjennom en arbeidsgruppe der Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Avinor AS og Luftfartstilsynet deltar. Videre opplyste departementet at det tok sikte på å komme tilbake om videre oppfølging i meldingen om Nasjonal transportplan 2025–2036.

I Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036 prioriterte regjeringen 1 mrd. kr til en fremskyndet omstilling til null- og lavutslippsluftfart i Norge. En pilot/-utviklingskontrakt kan være et aktuelt tiltak i oppfølgingen av meldingen.

Videre har Samferdselsdepartementet vært i dialog med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, Statens vegvesen og Sjøfartsdirektoratet for å utveksle erfaringer med innovative anskaffelser.

I første fase av oppfølgingen av meldingen er imidlertid satsingen rettet mot å legge til rette for testing og demonstrasjon av ny teknologi gjennom å etablere Norge som internasjonal testarena for null- og lavutslippsfartøy. Det foreslås derfor å bevilge 50 mill. kr til Luftfartstilsynet og Avinor for regulatorisk og faglig tilrettelegging samt til nødvendig infrastruktur for å etablere en testarena, jf. omtale i Programkategori 21.20 Luftfartsformål i Del II. Erfaringene fra testing og demonstrasjon, med tilhørende dialog med markedet, vil være et viktig grunnlag for videre vurderinger av om, og ev. når, en pilot/utviklingskontrakt er et egnet virkemiddel.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Ettermontering av kontaktlaus kortbetaling på ladeinfrastruktur

Vedtak nr. 464, 19. januar 2023

«Stortinget ber regjeringen stille krav om ettermontering av kontaktløs kortbetaling på eksisterende ladeinfrastruktur innen utgangen av 2025.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås og Kathy Lie om å sikre forbrukervennlig lading via kontaktløs kortbetaling («tæpping») direkte på alle offentlig tilgjengelige hurtig- og lynladere, jf. Dokument 8:19 (2022–2023) og Innst. 151 S (2022–2023).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2023–2024) at regjeringen vil sørge for at det stilles krav om ettermontering av kontaktløs kortbetaling på eksisterende hurtigladeinfrastruktur innen utgangen av 2025.

Krav om ettermontering av kontaktløs kortbetaling på eksisterende hurtigladeinfrastruktur vil bli gjennomført i forbindelse med at forordningen om utbygging av infrastruktur for alternative drivstoff ((EU) 2023/1804) AFIR, blir tatt inn norsk rett. Det er ventet at dette vil skje i løpet av 2025.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Plan for å handtere FOT-rutene viss det ikkje blir mogleg å erstatte dagens rutefly

Vedtak nr. 634, 2. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen lage en plan for hvordan FOT-rutene skal håndteres dersom det ikke blir mulig å erstatte dagens rutefly.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart – Nasjonal luftfartsstrategi, jf. Innst. 301 S (2022–2023).

I Prop. 1 S (2023–2024) opplyste Samferdselsdepartementet at regjeringen følger tett behovet for på sikt å skifte ut flyflåten som nå opererer de norske kortbanerutene, og at det et naturlig å vurdere dette i sammenheng med regjeringens mål om fremskyndet omstilling mot en null- og lavutslippsluftfart og arbeidet med meldingen om Nasjonal transportplan 2025–2036. Departementet viste også til arbeidet med null- og lavutslippsluftfart som var nærmere omtalt under anmodningsvedtak nr. 117 av 1. desember 2022.

Samferdselsdepartementet har satt ut et utredningsoppdrag der formålet er å vurdere hvordan myndighetene best mulig kan legge til rette for et godt flyrutetilbud i hele landet til en overkommelig pris, både for de reisende, men også for staten som kjøper. Utreder er bedt om å komme med et forslag som kan danne utgangspunkt for en plan som bl.a. vil følge opp vedtaket. Utredningen skal være ferdig våren 2025.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Plan for å redusere vedlikehaldsetterslepet på riks- og fylkesvegar

Vedtak nr. 755, 2. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på riksveier og på fylkesveier i samarbeid med fylkeskommunene, og komme tilbake med forslag til Stortinget som del av Nasjonal transportplan.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås og Kirsti Bergstø om å ta vare på veiene vi har, jf. Dokument 8:182 (2022–2023) og Innst. 374 S (2022–2023).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2023–2014) at det hadde gitt Statens vegvesen i oppdrag å koordinere en ny kartlegging av tilstanden på fylkesvei og foreslå en overordnet plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på riksveiene. Det var lagt opp til at de aktuelle planene kunne inngå i meldingen om Nasjonal transportplan 2025–2036.

I Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036 presenterte regjeringen en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på riksveiene. Regjeringens plan kan oppsummeres i fem punkter

• fokus skal vris fra ressursinnsats til måloppnåelse – utviklingen i veinettets tilstand følges med nye indikatorer

• innsatsen skal være datadrevet, tilstands- og kunnskapsbasert

• prioritere tilstrekkelige midler til drift og vedlikehold slik at veiens funksjon opprettholdes

• forbedre tilstanden gjennom investeringstiltak

• legge til rette for en mer effektiv bruk av midler til vedlikehold og mindre investeringer

Som en del av strategien med å ta vare på det vi har, prioriterer regjeringen også opprusting og vedlikehold av fylkesveinettet i Nasjonal transportplan 2025–2036. Regjeringen legger opp til økte rammer til fylkesvei som vil sette fylkeskommunene bedre i stand til å ta vare på fylkesveinettet.

Regjeringen prioriterer 30,6 mrd. kr i første seksårsperiode og 34,4 mrd. kr til fylkesvei i andre seksårsperiode. Dette innebærer en økning på 1 mrd. kr i årlig gjennomsnitt i første seksårsperiode sammenliknet med saldert budsjett for 2024. Dette er i tråd med Hurdalsplattformen og punktet om å utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier i samarbeid med fylkeskommunene. Fylkeskommunene har ansvar for eget veinett, og staten har tillit til at fylkeskommunene selv prioriterer de veistrekningene der behovene er størst.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Oppdatere kostnader for å innføre nullutsleppsferjer og -hurtigbåtar

Vedtak nr. 827, 13. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen om å få laget en ekstern rapport med oppdaterte kostnader for innføring av nullutslippsferjer og -hurtigbåter i samarbeid med ferje- og båtfylkene.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 112 S (2022–2023) Kommuneproposisjonen 2024, jf. Innst. 488 S (2022–2023).

I Prop. 1 S (2023–2024) for Samferdselsdepartementet ble det opplyst at kostnadene knyttet til nullutslippsferjer og -hurtigbåter er kartlagt i flere omganger, og at departementet på det grunnlaget ville vurdere hvordan vedtaket kan følges opp.

Samferdselsdepartementet, i samarbeid med Klima- og miljødepartementet, sendte et forslag til nullutslippskrav til ferjer og hurtigbåter på offentlig høring i 2023. Som en del av sitt svar på den offentlige høringen leverte KS en rapport fra Menon med oppdaterte kostnadsanslag for nullutslippsferjer og hurtigbåter. For å få et best mulig kunnskapsgrunnlag om nullutslippsferjer og hurtigbåter hadde Samferdselsdepartementet våren 2024 dialogmøter med samtlige ferje- og båtfylker.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Automatisk trafikkontroll der fartsgrensa er sett ned av omsyn til luft- eller støyforureining

Vedtak nr. 935, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 komme tilbake med forslag til kriterier for å etablere automatisk trafikkontroll for fart også der fartsgrensen er satt ned av hensyn til luft- eller støyforurensing. Parallelt med dette settes det i gang et arbeid med å utforme nødvendig hjemmelsgrunnlag.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2022–2023) Revidert nasjonalbudsjett 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2023–2024) at det hadde gitt Statens vegvesen i oppdrag om, i samråd med politiet, å utarbeide forslag til mulige kriterier for automatisk trafikkontroll (ATK) og vurdere behov for nødvendige endringer i hjemmelsgrunnlaget samt økonomiske og administrative konsekvenser ved slik ev. utvidet bruk av ATK.

I sin tilbakemelding viste Statens vegvesen til at kriteriene i dag åpner for at ATK unntaksvis kan etableres uavhengig av ulykkessituasjonen. Statens vegvesen foreslo derfor å utvide kriterienes punkt 3 med et punkt som gir unntak for strekninger der fartsgrensen er redusert og der fartskriteriet er oppfylt. Slike unntak kan være der fartsgrensen er redusert av hensyn til f.eks. luft- eller støyforurensing. Som ved øvrig etablering av ATK skal alternative fartsreduserende tiltak vurderes før ev. etablering. Samferdselsdepartementet deler Statens vegvesens vurdering av at en utvidet bruk av unntaksadgangen i retningslinjene vil være innenfor hjemmelsgrunnlaget for ATK. I samråd med politiet har Statens vegvesen endret retningslinjenes punkt 3.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

2.4 Stortingssesjonen 2021–2022

Basere anbod i fylkeskommunal ferje- og båttrafikk på nullutsleppsteknologi

Vedtak nr. 35, punkt 1, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at anbud i fylkeskommunal ferje- og båttrafikk så langt det lar seg gjøre skal baseres på nullutslippsteknologi, og kompensere fylkeskommuner for merkostnader knyttet til dette.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2021–2022) Nasjonalbudsjettet 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2023–2024) at det hadde sendt på høring forslag til en forskrift om nullutslippskrav for ferjer og hurtigbåter. Videre opplyste departementet at det ble tatt sikte på at kravet til ferjene innføres så snart som mulig, og at kravet til hurtigbåter gjelder fra 1. januar 2025. Det ble også varslet at regjeringen skulle se nærmere på hvordan fylkeskommunene skal kompenseres for dette, i tråd med Hurdalsplattformen. Departementet anså anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Ved behandlingen av Meld. St. 4 (2023–2024) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2022–2023, jf. Innst. 239 S (2023–2024), uttalte et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen fremhever at anmodningsvedtaket ikke kan utkvitteres før forslag er lagt frem og det er en plan for hvordan fylkeskommunene skal kompenseres for merkostnader. Flertallet stiller seg bak innspillet fra flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen og mener derfor at rapporteringen ikke anses avsluttet.»

Samferdselsdepartementet har vurdert de innkomne innspillene til høringsforslaget. Regjeringen vil innføre nullutslippskrav til offentlige anbud av ferjer og ferjetjenester fra 1. januar 2025, og det foreslås å bevilge 50 mill. kr for 2025 i økonomisk kompensasjon for kravet over fylkeskommunenes rammetilskudd, tabell C, på Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett. Kravet gjelder for anbud som kunngjøres etter 1. januar 2025. Regjeringen vil ikke innføre krav til hurtigbåter nå. Samferdselsdepartementet vurderer at det er stor usikkerhet omkring kostnadene ved nullutslipps hurtigbåter og at forholdene foreløpig ikke ligger til rette for et generelt nullutslippskrav. Regjeringen foreslår heller å styrke Hurtigbåtprogrammet i Miljødirektoratet med 200 mill. kr i form av økt tilsagnsfullmakt i 2025 for å finansiere pilotstrekninger etter søknad og konkurranse. Regjeringen tar sikte på å innføre krav til hurtigbåter på et senere tidspunkt.

Med dette legger regjeringen til grunn at anbud i fylkeskommunal ferje- og båttrafikk baseres på nullutslippsteknologi, og at fylkeskommunene kompenseres for dette.

Anmodningsvedtaket anses derfor som utkvittert.

Følgje opp skredfaktormodellen og vurdere alle relevante prosjekt på to sikringsnivå

Vedtak nr. 466, 5. april 2022

«Stortinget ber regjeringa følgje opp arbeidet som vert utført av Statens vegvesen i samband med skredfaktormodellen, og at alle relevante prosjekt vert vurderte basert på to sikringsnivå med tilhøyrande tiltak kostnadsanalysar. Vidare ber Stortinget regjeringa syte for at fylkeskommunane vert godt involverte i arbeidet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Liv Kari Eskeland, Helge Orten, Olve Grotle og Aleksander Stokkebø om auka fokus på og nye løysingar for rassikring av infrastruktur, jf. Dokument 8:91 S (2021–2022) og Innst. 225 S (2021–2022).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2023–2024) at som ein del av arbeidet med Nasjonal transportplan 2025–2036 skulle Statens vegvesen, i tett dialog med fylkeskommunane, gå gjennom reknemodellen for skredfaktor med mål om å gjere denne enklare og betre, og at framlegg til ny reknemodell for skredfaktor blei levert i august 2023.

Etter ein høyringsprosess mot fylkeskommunane har Statens vegvesen i 2024 gjort ferdig ein ny reknemodell for skredfaktor. Etaten har òg gjennom Nasjonal vegdatabank lagt til rette for at det på skredpunkt kan leggjast inn to ulike sikringstiltak med tilhøyrande kostnader. I oppdateringa av skredpunkt som blei levert som grunnlag for Nasjonal transportplan 2025–2036, leverte alle vegeigarar to ulike tiltak på skredpunkt der dei vurderte dette som aktuelt.

Korleis ny modell slår ut, blir testa i 2024. Basert på resultata vil ein vurdere om modellen skal takast i bruk. Samferdselsdepartementet vurderer at arbeidet med ny skredfaktormodell er godt i gang, og at fylkeskommunane er godt involverte i arbeidet.

Departementet vurderer at dette oppfyller intensjonen i oppmodingsvedtaket.

Heilskaplege nasjonale ras- og skredsikringsplanar for riks- og fylkesvegnettet

Vedtak nr. 470, 5. april 2022

«Stortinget ber regjeringa sette fortgang i arbeidet med å få utarbeidd heilskaplege nasjonale ras- og skredsikringsplanar som omfattar alle skredpunkt med høg og middels skredfare, både for riksvegnettet og for fylkesvegnettet. Planane skal vera ferdige før utgangen av 2023.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Liv Kari Eskeland, Helge Orten, Olve Grotle og Aleksander Stokkebø om auka fokus på og nye løysingar for rassikring av infrastruktur, jf. Dokument 8:91 S (2021–2022) og Innst. 225 S (2021–2022).

I Prop. 1 S (2023–2024) opplyste Samferdselsdepartementet at det hadde bedt Statens vegvesen levere oppdatert kartlegging for ras- og skredsikring på riks- og fylkesveg til arbeidet med Nasjonal transportplan 2025–2036.

Oppdatert kartlegging av skredpunkt på riks- og fylkesveg blei presentert i Nasjonal transportplan 2025–2036, jf. kapittel 13.6.7. Det er identifisert 461 skredutsette punkt på riksvegnettet. Av disse er 255 i høg eller middels kategori. Tilsvarande er det på fylkesvegnettet nær 1 700 skredutsette punkt, der 541 er i høg eller middels kategori. Kartlegginga blir lagt til grunn for ein nasjonal gjennomføringsplan for ras- og skredsikring av alle riks- og fylkesvegar med høg og middels skredfaktor. Heile planen er presentert i Nasjonal transportplan 2025–2036, kapittel 13.6.7, men er i korte trekk:

• Kartlegginga av skredpunkt på riksveg skal vere utgangspunkt for prioritering av skredsikringsprosjekt og tiltak på riksvegnettet.

• Fylkeskommunane kan leggje den oppdaterte kartlegginga av skredpunkt på fylkesveg til grunn som utgangspunkt for prioritering av skredsikringsprosjekt og tiltak på fylkesvegnettet.

• Staten og fylkeskommunane samarbeider om å utvikle ein revidert skredfaktormodell.

Det er eit mål å utbetre flest mogleg av dei kartlagde skredpunkta i høg og middels kategori i løpet av planperioden.

Samferdselsdepartementet vurderer med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Framdriftsplan for å få dieseldrivne jernbanestrekningar over på nullutsleppsteknologi

Vedtak nr. 553, 10. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen legge frem en tidfestet fremdriftsplan for å få de gjenværende dieseldrevne jernbanestrekninger over på nullutslippsteknologi.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Liv Kari Eskeland, Trond Helleland, Nikolai Astrup, Helge Orten og Svein Harberg om satsing på hydrogen som energibærer for tog, jf. Dokument 8:129 S (2021–2022) og Innst. 280 S (2021–2022).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2023–2024) at departementet ville sette i gang en kvalitetssikring av konseptvalget (KS1) for reduserte utslipp av klimagasser fra jernbanen (KVU GREEN), jf. omtale av anmodningsvedtak nr. 709 av 10. juni 2022.

Metier og Vista analyse har kvalitetssikret KVU GREEN. Sluttrapporten ble levert 1. mars 2024. Samferdselsdepartementet jobber nå med å følge opp rapportene og vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Forsøksprosjekt med nullutsleppsteknologi på dieselbaserte banestrekningar

Vedtak nr. 709, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilken av dagens dieselbaserte banestrekninger som er best egnet for et forsøksprosjekt med nullutslippsteknologi og komme tilbake til Stortinget med et slikt forsøksprosjekt.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser og Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021), jf. Innst. 446 S (2021–2022).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2023–2024) at departementet ville sette i gang en kvalitetssikring av konseptvalget (KS1) for reduserte utslipp av klimagasser fra jernbanen (KVU GREEN), slik at departementet har anbefalingen fra konseptvalgutredningen, kvalitetssikrers vurderinger av grunnlaget og høringsinnspill før saken behandles. Videre opplyste departementet at det deretter ville få vurdert hvilken av dagens dieselbaserte banestrekninger som er best egnet for et forsøksprosjekt. Uansett hva den endelige konklusjonen blir, ville det med et normalt anskaffelsesløp sannsynligvis ikke være mulig å ha slik teknologi fullt implementert før etter 2030.

Relevant nullutslippsteknologi på jernbanen er forbi utprøvingsfasen og trenger ikke nærmere utprøving. Behovet vil dermed primært handle om å vurdere ulike løsninger i markedet, og hvordan de er egnet i norsk klima og topografi. Banestrekningen mellom Rognan og Bodø (Saltpendelen) kan være aktuell for utprøving av batteridrift med delelektrifisering. Samferdselsdepartementet vurderer at det er for tidlig å starte opp et prøveprosjekt nå, og at det heller bør vurderes på nytt i sammenheng med en ev. investeringsbeslutning for Nordlandsbanen, spesielt i lys av at nytten er relativt liten sett opp mot investeringskostnadene hvis dette ikke skjer samtidig.

Samferdselsdepartementet anser med dette at intensjonen med anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Nullutslepp eller biogass i alle nye anbod for ferjer og fossilfritt i nye anbod for hurtigbåtar

Vedtak nr. 842, 17. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig forskriftsfeste krav om nullutslipp eller biogass i alle nye anbud for ferger og krav om fossilfritt i nye anbud for hurtigbåter, og komme tilbake til Stortinget med forslag i statsbudsjettet for 2023.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2021–2022) Revidert nasjonalbudsjett 2022, jf. Innst. 450 S (2021–2022).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2023–2024) at det hadde sendt på høring forslag til en forskrift om nullutslippskrav for ferjer og hurtigbåter. Videre opplyste departementet at det ble tatt sikte på at kravet til ferjene innføres så snart som mulig, og at kravet til hurtigbåter gjelder fra 1. januar 2025. Det ble også varslet at regjeringen skulle se nærmere på hvordan fylkeskommunene skal kompenseres for dette, i tråd med Hurdalsplattformen. Departementet anså anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Ved behandlingen av Meld. St. 4 (2023–2024) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2022–2023, jf. Innst. 239 S (2023–2024), uttalte et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til uttalelsen fra flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre i brev av 15. januar 2024.»

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, deler det nevnte flertallets syn på at anmodningsvedtaket ikke kan utkvitteres før kravet til nullutslipp for hurtigbåter er innført.»

Samferdselsdepartementet har vurdert de innkomne innspillene til høringsforslaget. Regjeringen vil innføre nullutslippskrav til offentlige anbud av ferjer og ferjetjenester. Kravet gjelder for anbud som kunngjøres etter 1. januar 2025. Regjeringen foreslår å bevilge 50 mill. kr for 2025 i økonomisk kompensasjon for kravet over fylkeskommunenes rammetilskudd, tabell C, på Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett. Regjeringen vil ikke innføre krav til hurtigbåter nå. Samferdselsdepartementet vurderer at det er stor usikkerhet omkring kostnadene ved nullutslipps hurtigbåter, og at forholdene foreløpig ikke ligger til rette for et generelt nullutslippskrav. I stedet foreslår regjeringen å styrke Hurtigbåtprogrammet i Miljødirektoratet med 200 mill. kr i form av økt tilsagnsfullmakt i 2025 for å finansiere pilotstrekninger etter søknad og konkurranse. Med dette legger regjeringen opp til å forskriftsfeste et krav til ferjene i tråd med anmodningsvedtaket, mens det tas sikte på å innføre krav til hurtigbåter på et senere tidspunkt.

Anmodningsvedtaket anses som utkvittert.

2.5 Stortingssesjonen 2020–2021

Forskriftsendring knytt til endring av tillate totalvekt på 7 500 kg eller meir

Vedtak nr. 800, 13. april 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for en forskriftsendring knyttet til endring av tillatt totalvekt for kjøretøy på 7 500 kg eller mer.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Morten Stordalen, Tor André Johnsen, Hans Andreas Limi, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland om noen kjøretøytekniske forenklinger, jf. Dokument 8:106 S (2020–2021) og Innst. 311 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2023–2024) at det tok sikte på at et forskriftsforslag kunne sendes på offentlig høring i løpet av 2023.

Oppfølgingen har tatt mer tid enn ventet. Samferdselsdepartementet tar sikte på at et forskriftsforslag kan sendes på høring i løpet av 2024 og vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Medisinsk grunna dispensasjon for svaksynte etter førarkortregelverket

Vedtak nr. 960, 20. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om å myke opp adgangen til medisinsk begrunnet dispensasjon etter førerkortregelverket, slik at personer med nedsatt syn kan få førerrett i tråd med praksis som gjaldt frem til 2019.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud og Tor André Johnsen om medisinsk begrunnet dispensasjon for svaksynte, jf. Dokument 8:179 (2020–2021) og Innst. 432 S (2020–2021).

I Prop. 1 S (2023–2024) redegjorde Samferdselsdepartementet for tilrådingene i rapport fra Helsedirektoratet og Statens vegvesens i 2022. Departementet opplyste at det deler etatenes vurderinger om at det ikke er rettslig handlingsrom etter EØS-avtalen til å gjeninnføre en dispensasjonsadgang for helsekravene til førerkort, og at dagens regler der helsekravene for kjøreseddel for drosje er de samme som for førerkort for buss er godt begrunnet og burde videreføres. Videre opplyste departementet at det ser at det kan være grunn til å vurdere nærmere å innføre en utvidet dispensasjonsadgang for særegne tilfelle, en sikkerhetsventil med høy terskel og basert på individuell medisinsk vurdering, og ville i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet vurdere hvordan dette kunne følges opp videre.

I tildelingsbrevet for 2024 fikk Statens vegvesen, i samråd med Helsedirektoratet, i oppdrag å vurdere nærmere mulighetene for å innføre en smal, men reell sikkerhetsventil med høy terskel som kan gi grunnlag for i særegne tilfelle å gi unntak fra helsekravene for kjøreseddel etter en individuell medisinskfaglig vurdering og ev. en kjørevurdering. Fristen for utredning og tilråding er 31. desember 2024.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Permanent løysing for småflyaktiviteten i Oslo-området

Vedtak nr. 1098, 2. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget med en plan for en permanent løsning for småflyaktiviteten i Oslo-området. Inntil en slik plan foreligger og er realisert, må regjeringen medvirke til at dagens småflyaktivitet kan fortsette ved Kjeller flyplass.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik, Bengt Fasteraune og Ole André Myhrvold om en permanent løsning for småflyaktiviteten i Oslo-området og luftfartøyvernsenter på Kjeller, jf. Dokument 8:241 S (2020–2021) og Innst. 543 S (2020–2021).

I Prop. 1 S (2023–2024) opplyste Samferdselsdepartementet at kommunestyret i Lillestrøm besluttet våren 2023 å be kommuneadministrasjonen om ytterligere utredning av beslutningsgrunnlaget i saken.

Lillestrøm kommune har opplyst at saken om fremtidig utvikling av Kjeller flyplass etter planen skal behandles i kommunestyret i løpet av høsten 2024.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Innarbeide universell utforming av samferdselssektoren som eit overordna mål i all transportplanlegging

Vedtak nr. 1233, 15. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige endringer for å sikre at universell utforming av samferdselssektoren innarbeides som et overordnet mål i all transportplanlegging for å oppnå at Norge blir universelt utformet innen 2035.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033, jf. Innst. 653 S (2020–2021).

I Prop. 1 S (2023–2024) opplyste Samferdselsdepartementet at sammen med innspill fra transportvirksomhetene ville en utredning fra Transportøkonomisk institutt om kunnskapsgrunnlaget og arbeidet med universell utforming av transportsystemet, være grunnlag til arbeidet med Nasjonal transportplan 2025–2036.

Det vil være vanskelig å oppgradere samtlige små og store holdeplasser, stasjonsområder, tilkomster, transportmidler mv. i transportsystemet til å bli universelt utformet innen 2035. Regjeringens vurderinger av arbeidet med universell utforming er omtalt i kapittel 5.6 i Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036.

Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

3 Oversikt over budsjettforslaget mv.

3.1 Utgifter og inntekter fordelt på kapittel

Tabellane under viser løyvingane som blir foreslått på samferdselsområdet fordelte på utgifts- og inntektskapittel.

Utgifter fordelte på kapittel

Inntekter fordelte på kapittel

3.2 Bruk av stikkordet «kan overførast»

Under Samferdselsdepartementet blir stikkordet «kan overførast» foreslått knytt til desse postane utanom postgruppe 30–49.

3.3 Endringar i statsbudsjettet etter saldert budsjett 2024

Tabellane 3.1 og 3.2 viser løyvingsendringar etter saldert budsjett 2024.