Del 1
Innledende del
1 Innledning
Verden har blitt mer urolig. Utenrikspolitikk påvirker handlingsrommet i innenrikspolitikken i større grad enn tidligere. En krevende geopolitisk situasjon fører også utviklingspolitikken og utenrikspolitikken tettere sammen.
Russlands folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina er en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet og forrykker sikkerhetsordenen på vårt eget kontinent. Støtte til Ukrainas frihetskamp er nødvendig for Europas og Norges trygghet og sikkerhet. Norge må derfor bruke en større andel av våre samlede ressurser på vår egen trygghet, på å støtte Ukraina og på å håndtere direkte og indirekte konsekvenser av krigen.
Regjeringen foreslår å utvide Nansen-programmet for Ukraina, både gjennom en økning av rammen fra 75 mrd. kroner til minst 134,5 mrd. kroner, og en forlengelse av programmets varighet fra 2027 til 2030.
Målet er at Ukraina skal kunne bestemme over egen framtid. Gjennom Nansen-programmet gir Norge militær og sivil støtte, inkludert humanitær bistand. Fordelingen mellom militær og sivil støtte er fleksibel og basert på Ukrainas behov. Ukraina er nå den klart største mottakeren av norsk bistand.
Angrepskrigen mot Ukraina legger også premissene for vårt eget forhold til Russland. Den bilaterale kontakten er nedskalert til et minimum. Det er strammet inn på russeres mulighet til å reise til Norge. Norske myndigheter deltar i samarbeidet om økonomiske sanksjoner. Regjeringen har med noen få tilpasninger sluttet opp om alle EUs sanksjonspakker mot Russland og Belarus.
Regionalt samarbeid for å ivareta fred og sikkerhet styrkes. Norges medlemskap i NATO, men også vår tilknytning til EU, er av særlig betydning. Finsk og svensk medlemskap i NATO styrker mulighetene for tettere militært og sivilt samarbeid, ikke minst nord i Norden. Infrastruktur, transport og det grønne skiftet er viktige stikkord. Norges lederskap i Arktisk råd fortsetter i 2025. Det er krevende i dagens situasjon, men rådet er fremdeles det viktigste internasjonale samarbeidsforumet for arktiske spørsmål.
Klimaendringene har svært alvorlige konsekvenser både for Norge og verden. Vi skal fortsette å prioritere klima og natur, særlig støtte til klimatilpasning. Norges klimafinansiering i 2023 var på om lag 16,6 mrd. kroner. Det er mer enn 2,5 mrd. kroner over målet fra Glasgow. Norge har lovet å minst tredoble støtten til klimatilpasning innen 2026.
Matsikkerhet er også et spørsmål om global sikkerhet, og en hovedprioritet i utviklingspolitikken. Den norske strategien for matsikkerhet i utviklingspolitikken, lansert i 2022, har fått god mottakelse og Norge har blitt en viktig premissleverandør på området internasjonalt. Sammen med Brasil og Sierra Leone leder Norge en allianse som skal fremme endring av matsystemene i et klimaperspektiv. I 2023 bevilget Stortinget en krisepakke på 5 mrd. kroner til utviklingsland som var særlig rammet av konsekvensene av krigen mot Ukraina. Målet var å motvirke de alvorlige globale effektene av krigen gjennom humanitær bistand og støtte til matsikkerhet. Resultatene har så langt vært gode.
Folkeretten er rammen rundt norsk utenrikspolitikk. Norge er en tydelig stemme for internasjonalt samarbeid og forankring i felles regelverk. Betydningen av dialog på tvers av regioner har blitt forsterket som følge av Russlands fullskalakrig mot Ukraina og krigen mellom Hamas og Israel. Respekt for folkeretten, staters territorielle integritet og et velfungerende internasjonalt samarbeid er avgjørende for sikkerhet og velstandsutvikling både i Norge, i Europa og i resten av verden. Regjeringen vil fortsette å påpeke brudd på folkeretten, uansett hvor de forekommer og hvem som er ansvarlige.
Støtte til FN er en av grunnpilarene i norsk utenrikspolitikk. I en verden preget av økende motsetninger og økt spenning blir FNs rolle som aktør og som arena for dialog, samarbeid og utvikling enda viktigere.
Europa endres i takt med de geopolitiske omveltningene. EU-samarbeidet utvikles raskt på områder som ikke dekkes av Norges avtaleverk med EU. Grønn omstilling er EUs sentrale vekststrategi. Det er derfor viktig at vi kobler oss på dette samarbeidet. Regjeringen har også styrket det praktiske sikkerhets- og forsvarssamarbeidet med EU, bl.a. gjennom en egen partnerskapsavtale om sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid.
Regjeringen følger opp Norges forpliktelser i EØS-avtalen og de rundt 100 andre avtalene som regulerer EØS-samarbeidet og vårt forhold til EU. EØS-avtalen bidrar til å sikre våre interesser og verdier. EØS-avtalen oppdateres i takt med at EU utvikler sitt regelverk. Regjeringen har trappet opp innsatsen for å redusere dette etterslepet. Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til sosial og økonomisk utjevning, og til å forsterke samarbeidet med EU om felles kjerneverdier som rettsstat, demokrati og menneskerettigheter. Midlene støtter også opp om den grønne omstillingen og bidrar til motstandsdyktige og inkluderende samfunn.
Den grønne omstillingen i Europa og verden skjer raskt. Det bidrar til å skape nye verdikjeder og avhengighet av nye, kritiske råvarer som igjen kan påvirke staters geopolitiske interesser. Det grønne skiftet vil fortsette å prege utenrikspolitikken de kommende årene. Norges grønne allianse med EU er viktig og vil gi muligheter for grønn verdiskapning, sikkerhet og velferd. Norge forblir en stabil og forutsigbar gassleverandør til Europa samtidig som vi bidrar til grønn omstilling av energi og industri.
Demokratiet på globalt nivå har de senere årene blitt svekket. Autoritære krefter strammer grepet i flere land. Menneskerettighetene utfordres. 30 år etter Kairo-konferansen om befolkning og utvikling er det igjen økt motstand mot kvinners rettigheter og likestilling, ikke minst seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, og mot rettighetene til LHBT+-personer. Gjennom aktiv deltakelse i forhandlinger i FN og bistand til å fremme retten til å bestemme over egen kropp bidrar Norge til å forhindre tilbakeslag på disse områdene.
Økt spenning i verden har understreket betydningen av å verne om og styrke demokratiene i Europa. I dette arbeidet spiller Europarådet og OSSE viktige roller. Norge må vurdere hvordan vi best kan styrke demokrati, rettsstat og menneskerettigheter i Europa, og dermed vår egen sikkerhet, gjennom vårt arbeid i Europarådet og OSSE.
I et krevende sikkerhetspolitisk landskap fortsetter Norge å arbeide for nedrustning og rustningskontroll.
Regjeringen prioriterer Norges freds- og forsoningsinnsats med målrettede bidrag. Norge er engasjert i en rekke land der det pågår konflikter, eller hvor skjøre fredsprosesser er kommet i stand. Denne innsatsen krever at vi er villige til å snakke med alle parter i en konflikt, også de vi er dypt uenige med.
Situasjonen i Gaza er fortsatt kritisk. Etter terrorangrepet mot Israel 7. oktober 2023 og den påfølgende krigen i Gaza, økte Norge den humanitære bistanden. Behovet vil fortsette å være betydelig i lang tid framover. Det er avgjørende at krigen tar slutt og at mye mer humanitær hjelp både kommer inn i Gaza og når fram til sivilbefolkningen. Regjeringen fortsetter arbeidet for en tostatsløsning mellom Israel og Palestina. En løsning på konflikten vil virke stabiliserende på hele Midtøsten og andre deler av Europas nære nabolag. Det er i Norges interesse.
Afrikanske land får stadig økt betydning i internasjonal politikk. Norge har historisk sett gode relasjoner med mange afrikanske land. Regjeringen fornyer og styrker de politiske og økonomiske relasjonene med disse landene gjennom den nye Afrika-strategien. Samtidig forverrer sitasjonen seg i mange afrikanske land. Sudan er blitt en av verdens største humanitære kriser. Norge støtter de internasjonale forsøkene på å stanse krigshandlingene, og for å sikre humanitær tilgang. Regjeringen arbeider for å sikre bedre samspill mellom humanitær innsats, langsiktig utviklingssamarbeid og arbeid for fred og forsoning.
Regjeringens strategi for humanitær politikk vektlegger beskyttelse av sivile fra vold, overgrep og bekjempelse av sult. Målet for den humanitære innsatsen er å redde liv, lindre nød og opprettholde kriserammede menneskers verdighet.
Det er seks år igjen til verden skal nå bærekraftsmålene. FNs framdriftsrapport fra 2024 viser at bare 17 pst. av delmålene er i rute. Uten økt innsats er det sannsynlig at de fleste av bærekraftsmålene ikke vil bli nådd i 2030. De siste årene har utfordringene verden står overfor blitt dypere og mer sammenvevde. Et fortsatt høyt bistandsbudsjett er en viktig del av Norges bidrag til en mer stabil verden.
Viktige virkemidler for å forhindre økonomisk og sosial ulikhet i verden er å bremse ulovlig kapitalflyt, skatteunndragelse og korrupsjon. Regjeringen har derfor styrket den internasjonale innsatsen for effektive og rettferdige skattesystemer. Norge deltar i forhandlinger om en FN-konvensjon om internasjonalt skattesamarbeid, der tiltak mot ulovlig kapitalflyt er et sentralt mål. Vi har også en framtredende rolle i prosessene fram mot den neste globale konferansen om finansering for utvikling i 2025.
Økt geopolitisk spenning og rivalisering har medført en tettere kobling mellom handelspolitikken og sikkerhetspolitikken. Det er ikke i Norges interesse at det skapes blokkdannelser i handelspolitikken og at verdenshandelen fragmenteres. Regjeringen arbeider for en åpen verdenshandel basert på felles regler, regulert gjennom Verdens handelsorganisasjon (WTO). Samtidig må også Norge tilpasse handelspolitikken til en mer urolig tid. Vi må være årvåkne når det gjelder handel og investeringer som kan påvirke Norges sikkerhet. Det gjør Norges nære økonomiske og politiske samarbeid med europeiske land viktigere enn før.
Utenrikstjenestens oppsett og ressursbruk skal være effektiv, fleksibel og tilpasset det internasjonale landskapet i ivaretakelsen av norske interesser. Antall utenriksstasjoner er redusert de siste årene, og personellressursene omdisponeres til utenrikstjenestens prioriterte områder. Bemanning av europeiske stasjoner med sikkerhetspolitisk betydning prioriteres. Et nytt system for rotasjon av utenrikstjenestens personell er iverksatt fra 2024.
Regjeringen spisser departementets overordnede styringsrolle. Utenriksdepartementets ressurser konsentreres rundt departementets kjerneoppgaver. Politikkutviklings- og styringskompetansen i Utenriksdepartementet styrkes, mens forvaltningsoppgaver skilles ut til underliggende etater. Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner opprettes 1. januar 2025.
Det grunnleggende sikkerhetsnivået på utenriksstasjonene må heves for å ivareta utsendte, medfølgende og lokalt ansatte, og sikre våre verdier og interesser i en verden som er preget av større uforutsigbarhet og usikkerhet. Et regjeringsforankret arbeid er igangsatt i 2024 for å styrke den fysiske sikringen av utvalgte stasjoner. Parallelt er utenrikstjenestens oppsett for krisehåndtering blitt oppdatert for bedre å kunne møte komplekse kriser
2 Effektiv drift og forvaltning av utenrikstjenesten
Utenriksdepartementet har fulgt opp virksomhetsstrategien Strategi 25 med tiltak for å styrke samhandling, modernisering og effektivisering av utenrikstjenesten.
UD 2025
UD 2025 er en samlebetegnelse for større reformprosesser utenrikstjenesten gjennomfører for å nå målene i Strategi 25. Reformene skal sette utenrikstjenesten i stand til å ivareta norske interesser overfor utlandet på en best mulig måte under endrede forutsetninger. Konkret handler dette om effektiv ressursutnyttelse og kompetanseutvikling, om godt samvirke med departementsfellesskapet og om god ivaretakelse av medarbeidere.
Reformprosessene inkluderer oppfølging av områdegjennomgangen av utenrikstjenesten, utvidet bruk av fellesdepartementale tjenester, digitalisering, rendyrking av kjerneoppgaver og en rekke andre effektiviseringstiltak.
Områdegjennomgangen av utenrikstjenesten
En områdegjennomgang er et verktøy for regjeringen for å oppnå bedre måloppnåelse på et budsjettområde og økt handlingsrom i budsjettene. Områdegjennomgang av utenrikstjenesten ble gjennomført i 2021 for å frigjøre ressurser og samtidig sørge for en utenrikstjeneste som er tilpasset sine kjerneoppgaver.
Regjeringen har vedtatt oppfølging med bakgrunn i gjennomgangen og påfølgende utredninger, nedfelt i en gevinstrealiseringsplan som løper til 2028. I 2025 utgjør summen av effektiviseringstiltak 35 mill. kroner. Halvparten av dette skal reinvesteres i utenrikstjenesten. Reinvesteringene skal benyttes strategisk for å bygge en moderne utenrikstjeneste som kan ivareta norske interesser på best mulig måte i dagens sikkerhetspolitiske situasjon og over tid. Oppfølgingen av områdegjennomgangen er en viktig del av Utenriksdepartements reformagenda.
Fornye, forenkle, forbedre
Utenrikstjenesten arbeider systematisk med å rendyrke tjenestens kjerneoppgaver og med å fornye, forenkle og forbedre egne arbeidsprosesser bl.a. gjennom digitalisering.
Utenriksdepartementet har gjennomført en prosess for vurdering av hvilke oppgaver som kan overføres til andre virksomheter og hvilke oppgaver som kan nedprioriteres eller avvikles. Formålet er at Utenriksdepartementet skal spisse sin virksomhet mot utenriks- og utviklingspolitiske oppgaver og identifisert kjernevirksomhet. Det gjennomføres en intern reorganisering for å etablere en mer hensiktsmessig struktur som skal bidra til økt effektivitet og høyere måloppnåelse. Samtlige avdelinger er gjennomgått og det er gjort en rekke strukturendringer. Antall avdelinger i Utenriksdepartementet er redusert fra ni til åtte.
Videre besluttet regjeringen i juni 2023 å etablere et Direktorat for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) for å ivareta direktoratsoppgaver på disse sentrale fagområdene. DEKSA skal fra 1. januar 2025 ha ansvar for utstedelse av tillatelser, veiledning og den utøvende kontrollen med eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi, tjenester og kunnskap. Direktoratet vil også forberede regelverksutvikling, veilede og behandle enkeltsaker i henhold til sanksjonsregelverket. DEKSA vil være underlagt Utenriksdepartementet, hvor politikkutvikling og ledelse av det internasjonale arbeidet med eksportkontroll og sanksjoner fortsatt vil ligge.
I 2024 er også flere forvaltningsoppgaver og tilhørende årsverk på bistandsfeltet flyttet til Norad. Oversettelsestjenester er flyttet fra Utenriksdepartementet til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). Fra 1. januar 2025 overtar Departementenes digitaliseringsorganisasjon (DIO) ansvaret for leveranse av IKT-tjenester til Utenriksdepartementet og utenrikstjenesten.
Departementet benytter ulike arbeidsformer som prosjektorganisering, porteføljestyring av digitale prosjekter og aktiviteter, samt fagteam på tvers av organisatoriske enheter for å forbedre og forenkle måten å jobbe på. Både teambasert arbeid og forbedring av porteføljestyringen har hatt høy oppmerksomhet det siste året og vil ha det også i årene fremover. Et rammeverk for gevinstrealisering er utarbeidet for å profesjonalisere departementets mål- og resultatstyring. Lean-metodikk prøves ut for å effektivisere arbeidsprosesser ved å systematisere og forenkle måten det jobbes på i departementet og på utenriksstasjonene. Dette gjøres gjennom forenklingsgjennomganger for oppgaver og prosesser, i tråd med regjeringens arbeid med tillitsreform i offentlig forvaltning. Ved å etablere fagteam på tvers av organisatoriske enheter og dermed involvere fagseksjonene og utenriksstasjonene tett i den digitale utviklingen oppnår departementet å få digitale løsninger ut til de ansatte på en raskere måte enn tidligere.
Utenrikstjenestens digitaliseringsstrategi vektlegger økt digitalisering og digital transformasjon, og er sentral i fornying og forbedring av utenrikstjenestens arbeidsprosesser. Utenrikstjenestens digitaliseringsstrategi gjelder for perioden 2020–2025. Hovedmålet i strategien er at teknologi skal utnyttes «for å effektivisere, modernisere og forbedre utenrikstjenesten evne og kapasitet til å levere på samfunnsoppdraget vårt». Gjennom kontinuerlig digitalisering oppnår Utenriksdepartementet bedre analyser, færre rutineoppgaver, enklere arbeidsprosesser og bedre tjenester. Innføring av Microsoft 365 har også gitt utenrikstjenesten bedre muligheter for samhandling mellom departementene.
Nulltoleranse for økonomiske misligheter
Utenriksdepartementet har nulltoleranse for økonomiske misligheter og annet misbruk av fellesskapets midler. Nulltoleransen innebærer at Utenriksdepartementet vil reagere på et hvert avvik fra de forutsetninger som ligger til grunn for bruk av departementets midler. Nulltoleranse gjelder for alle midler, også de som forvaltes av Norad, Norec, Norfund, Norges forskningsråd og for midler hvor forvaltningen er delegert til andre departementer og virksomheter.
Norsk bistand til utviklingsformål og andre tilskuddsordninger er eksponert for risiko, særlig i omgivelser preget av korrupsjon, svakt styresett, ekstrem fattigdom og i krig og konflikt. Nulltoleranse for misligheter betyr ikke nulltoleranse for risiko, men risikoen må være kartlagt og kjent. Utenriksdepartementet tilstreber å redusere risikoen gjennom gode forvaltningssystemer, kvalitetssikring og systematisk oppfølging og kontroll av midlene.
Mistanke om økonomiske misligheter skal rapporteres skriftlig og uten ugrunnet opphold til Sentral kontrollenhet i Utenriksdepartementet eller annen utpekt institusjon (eksempelvis Internrevisjonen i Norad). Tilskuddsmottakere har selv ansvar for å undersøke avvik i forvaltningen av midler, men Sentral kontrollenhet og Internrevisjonen i Norad kan bistå i slike undersøkelser, og kan selv beslutte granskning. Alle avvik skal følges opp på en systematisk og forholdsmessig måte. Dette arbeidet legges til grunn for viktige forbedringstiltak.
Retningslinjene for nulltoleranse åpner for at midler på visse vilkår kan betales tilbake til prosjektet i stedet for til Utenriksdepartementet eller Norad. På den måten oppmuntres samarbeidspartnere til å sørge for gode rutiner for risikohåndtering og til selv å avdekke og rapportere avvik og misligheter.
Også ved norsk støtte gjennom multilaterale organisasjoner forventes nulltoleranse for økonomiske misligheter. Utenriksdepartementet forventer at organisasjonene har gode rutiner for risikohåndtering, internkontroll og rapportering. Ansvaret for å forebygge, avdekke og håndtere økonomiske misligheter ligger hos de multilaterale organisasjonene selv. Norge arbeider både gjennom deltakelse i styrende organer og på andre måter for å styrke multilaterale organisasjoners arbeid for nulltoleranse.
Den interne rapporten «Praktisering av nulltoleranseprinsippet i tilskuddsforvaltningen» (2021) anbefaler ulike tiltak og endringer ved praktisering av prinsippet. Ansvaret for å følge opp disse anbefalingene er delegert til Norad. Anbefalingene knyttet til risikodeling og sertifisering skal prioriteres. Rapportens anbefalinger følges også opp med kontinuerlige forbedringer i tilskuddsforvaltningen.
Tiltak mot seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering
Utenriksdepartementet har nulltoleranse for mobbing og annen utilbørlig atferd i utenrikstjenesten. Både i utenrikstjenesten og hos departementets samarbeidspartnere skal det være en kultur for å forebygge, varsle om og følge opp saker om seksuell utnyttelse, misbruk og seksuell trakassering.
Tiltak mot seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering har høy oppmerksomhet i det internasjonale utviklingssamarbeidet. Utenriksdepartementet forventer at samarbeidspartnere har etiske retningslinjer og gode system for å forebygge, avdekke og følge opp slike saker. Nulltoleranse for manglende tiltak og handlinger er forankret i tilskuddsavtalene og i interne regler og retningslinjer hos våre partnere, og departementet følger opp dette med partnere og tilskuddsmottakere.
Organisasjonene som mottar tilskudd skal varsle Utenriksdepartementet ved Sentral kontrollenhet når det er mistanke om seksuell utnyttelse, misbruk eller seksuell trakassering. Alle kan varsle direkte til departementet eller via ekstern varslingskanal. Det kan også varsles anonymt. Saker som gjelder seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering følges opp på tilsvarende måte som varsel om økonomiske misligheter. Norske partnere er gjort kjent med retningslinjene og Utenriksdepartementets forventninger til oppfølgingen.
Utlendingsfeltet
Utenrikstjenesten har 19 utenriksstasjoner som behandler utlendingssaker. 11 av disse er knutepunktstasjoner, som har ansvar for utlendingssaker fra flere land i sin region. Søknadene fremmes til knutepunktstasjonen via en ekstern tjenesteyter som tilbyr oppmøtesteder i 95 byer fordelt på 55 land.
Utenrikstjenesten har som mål å være en effektiv og serviceorientert førstelinje for utlendingsforvaltningen. Tjenesten skal legge til rette for ønsket besøk og innvandring til Norge, særlig for familie, turister, forretningsreisende og kvalifiserte arbeidstakere. Samtidig vil utenrikstjenesten videreføre en spesiell oppmerksomhet om ID-kontroll i visum- og oppholdssaker ved utenriksstasjonene.
Utenriksstasjonene fatter førsteinstansvedtak i nær alle visumsaker hvor Norge er hovedreisemål i Schengen-området. I de sakene stasjonene ikke selv fatter vedtak, hovedsakelig i arbeids- og oppholdssakene, forbereder de saker for vedtak i Utlendingsdirektoratet ved å innhente og verifisere opplysninger, intervjue søkere og gjennomføre DNA-tester. I et normalår tar utenriksstasjonene imot rundt 220 000 søknader om visum og oppholdstillatelser. De senere årene har antallet vært lavere grunnet covid-19 og krigen mot Ukraina, men nærmer seg nå tallene fra før pandemien.
Departementet har inngått nye avtaler med ekstern tjenesteyter for å sikre et godt tilbud til søkerne og en god ressursutnyttelse ved utenriksstasjonene. De nye avtalene trådte i kraft i januar 2024, og tilbudet til søkerne er opprettholdt på omtrent samme nivå som før.
3 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak
Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Utenriksdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2023–2024, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 239 S (2023–2024) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.
Tabell 3.1 Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer
Sesjon | Vedtak nr. | Stikkord | Rapportering avsluttes (Ja/Nei) |
---|---|---|---|
2023–2024 | 29 | Anerkjennelse av Palestina som egen stat | Ja |
2022–2023 | 539 | Eksportkontroll og kunnskapsoverføring | Nei |
Stortingssesjonen 2023–2024
Anerkjennelse av Palestina som egen stat
Vedtak nr. 29, 16. november 2023
«Stortinget ber regjeringen være forberedt på å anerkjenne Palestina som en egen stat på et tidspunkt der en anerkjennelse kan ha positiv innvirkning på en fredsprosess og uten forbehold om en endelig fredsavtale.»
Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av et representantforslag om anerkjennelse av Palestina som egen stat og norsk tilslutning til FNs apartheidkonvensjon, Innst. 26 S (2023–2024) jf. Dokument 8:237 S (2022–2023). Forslaget til anmodningsvedtak ble fremmet av Åsmund Aukrust på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
22. mai offentliggjorde regjeringen at Norge vil anerkjenne Palestina som stat. Anerkjennelsen trådte i kraft 28. mai 2024. Regjeringen har med dette fulgt opp Stortingets vedtak av 16. november 2023.
Det er flere grunner til at regjeringen mener at tidspunktet var riktig for å anerkjenne Palestina. I fraværet av en fredsprosess og politisk løsning på konflikten har utviklingen i altfor lang tid gått i feil retning. Verken palestinerne eller israelerne kan leve sine liv i sikkerhet. Krigen i Gaza har vist enda klarere at fred og stabilitet forutsetter en løsning på det palestinske spørsmålet. Krigen er et bunnpunkt i en langvarig, negativ utvikling i den israelsk-palestinske konflikten. Det er bred og forsterket internasjonal enighet om at den eneste, varige løsningen på konflikten er en tostatsløsning.
Ved å anerkjenne Palestina som stat, ønsker Norge å støtte moderate krefter - på begge sider - som ønsker politiske løsninger og som er på vikende front i en langvarig og grusom konflikt. Norge ønsker å bidra konstruktivt til pågående prosesser for å oppnå en tostatsløsning, herunder den arabiske fredsvisjonensom sentrale aktører i regionen utarbeidet etter 7. oktober 2023. Det kan ikke bli fred i Midtøsten uten en tostatsløsning. Det kan ikke bli en tostatsløsning uten en palestinsk stat. Med andre ord: Fred i Midtøsten forutsetter en palestinsk stat.
Stortingssesjonen 2022–2023
Eksportkontroll og kunnskapsoverføring
Vedtak nr. 539, 23. mars 2023
«Stortinget ber regjeringen snarest gjennomføre nødvendige endringer i eksportkontrollforskriften, slik at man får mer målrettet kontroll av kunnskap med militære anvendelser som overføres til utenlandske borgere og virksomheter.»
Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av et representantforslag om styrking av rikets sikkerhet og kontraetterretning, jf. Dokument 8:51 S (2022–2023) og Innst. 231 S (2022–2023).
Regjeringen besluttet 5. juni 2023 å opprette en ny etat for arbeidet med eksportkontroll og sanksjoner. Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) skal underlegges Utenriksdepartementet, og vil være operativt fra 1. januar 2025. Departementet mottar flere tusen saker per år. Antall saker og kompleksiteten i sakene øker. Næringslivets og akademias behov for veiledning i regelverket har økt. Forvaltningsoppgavene har blitt flere og mer arbeidskrevende. Den sikkerhetspolitiske situasjonen, utviklingen i trusselbildet rundt spredning av masseødeleggelsesvåpen, og økt bruk av sanksjoner i utenrikspolitikken, er viktige drivkrefter som ligger til grunn for den store saksmengden og den økte kompleksiteten. I tillegg har norsk støtte til Ukraina etter den russiske invasjonen ført til at flere oppgaver er blitt lagt til eksportkontrollarbeidet.
Etableringen av direktoratet vil skape et spesialisert fagmiljø og sikre en to-trinns klagesaksbehandling. Målet er å styrke kapasiteten til kontroll med eksporten av strategiske varer og teknologi fra Norge, og et styrket apparat for veiledning av næringsliv og kunnskapssektoren, kapasitet til gjennomføring av etterkontroller av levert forsvarsmateriell og annen avansert teknologi, slik Riksrevisjonen har påpekt behov for i Dokument 3:4 2020–2021.
Etableringen av nytt direktorat er et ledd i regjeringens oppfølging av Stortingets anmodning om fortgang i kontrollen med sensitiv kunnskap.
Utenriksdepartementet arbeider med å klargjøre, styrke og tydeliggjøre den eksisterende kontrollen med teknologi i eksportkontrollforskriften knyttet til kontroll med kunnskap som kan benyttes i masseødeleggelsesvåpen, deres leveringsmidler og konvensjonelle våpen. Regjeringen har besluttet å styrke kontrollen, tydeliggjøre hvilke fagområder som omfattes av kontrollen, og når man må søke om en lisens eller ikke. Departementet tar sikte på å gjennomføre endringer i eksportkontrollforskriften i løpet av tidlig 2025, parallelt med opprettelsen av DEKSA.
4 Tabelloversikter for budsjettforslaget
Programområder under departementet
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Betegnelse | Regnskap 2023 | Saldert budsjett 2024 | Forslag 2025 | Endring i pst. |
Programområde 02 Utenriksforvaltning | 11 812 608 | 6 332 818 | 7 732 921 | 22,1 |
Programområde 03 Internasjonal bistand | 55 617 968 | 48 398 112 | 46 411 233 | -4,1 |
Sum utgifter | 67 430 576 | 54 730 930 | 54 144 154 | -1,1 |
Programområde 02 Utenriksforvaltning | 305 114 | 332 914 | 351 675 | 5,6 |
Programområde 03 Internasjonal bistand | 2 164 | 0,0 | ||
Sum inntekter | 307 278 | 332 914 | 351 675 | 5,6 |
Utgifter fordelt på programkategorier
(i 1 000 kr) | |||||
---|---|---|---|---|---|
Kat. | Betegnelse | Regnskap 2023 | Saldert budsjett 2024 | Budsjettets stilling pr 1. halvår | Forslag 2025 |
02.00 | Administrasjon av utenrikspolitikken | 2 801 686 | 2 982 283 | 2 981 308 | 5 108 877 |
02.10 | Utenriksformål | 9 010 922 | 3 350 535 | 4 663 685 | 2 624 044 |
Sum programområde 02 | 11 812 608 | 6 332 818 | 7 644 993 | 7 732 921 | |
03.00 | Forvaltning av utviklingssamarbeidet | 2 500 457 | 2 805 930 | 2 760 884 | 856 734 |
03.10 | Utviklingssamarbeidet | 53 117 511 | 45 592 182 | 46 996 828 | 45 554 499 |
Sum programområde 03 | 55 617 968 | 48 398 112 | 49 757 712 | 46 411 233 |
Utgifter fordelt på kapitler
(i 1 000 kr) | |||||
---|---|---|---|---|---|
Kap. | Betegnelse | Regnskap 2023 | Saldert budsjett 2024 | Forslag 2025 | Endring i pst. |
Administrasjon av utenrikspolitikken | |||||
100 | Utenriksdepartementet | 2 743 936 | 2 915 228 | 4 983 011 | 70,9 |
103 | Regjeringens representasjon | 54 391 | 55 800 | 57 307 | 2,7 |
104 | Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet | 3 359 | 11 255 | 8 559 | -24,0 |
105 | Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner | 60 000 | 100,0 | ||
Sum kategori 02.00 | 2 801 686 | 2 982 283 | 5 108 877 | 71,3 | |
Utenriksformål | |||||
115 | Næringsfremme, kultur og informasjon | 75 400 | 83 183 | 79 217 | -4,8 |
116 | Internasjonale organisasjoner | 1 476 816 | 1 555 390 | 1 596 300 | 2,6 |
117 | EØS-finansieringsordningene | 7 058 443 | 1 391 000 | 629 000 | -54,8 |
118 | Utenrikspolitiske satsinger | 400 263 | 320 962 | 319 527 | -0,4 |
Sum kategori 02.10 | 9 010 922 | 3 350 535 | 2 624 044 | -21,7 | |
Sum programområde 02 | 11 812 608 | 6 332 818 | 7 732 921 | 22,1 | |
Forvaltning av utviklingssamarbeidet | |||||
140 | Utenriksdepartementet | 1 910 165 | 2 151 734 | 95 083 | -95,6 |
141 | Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) | 350 667 | 411 285 | 448 763 | 9,1 |
144 | Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec) | 239 625 | 242 911 | 312 888 | 28,8 |
Sum kategori 03.00 | 2 500 457 | 2 805 930 | 856 734 | -69,5 | |
Utviklingssamarbeidet | |||||
150 | Humanitær bistand | 6 154 083 | 4 331 289 | 4 766 481 | 10,0 |
151 | Fred, sikkerhet og globalt samarbeid | 1 405 691 | 1 251 277 | 1 170 678 | -6,4 |
152 | Menneskerettigheter | 956 106 | 938 617 | 868 617 | -7,5 |
153 | Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn | 4 009 265 | 2 669 504 | 2 059 504 | -22,9 |
159 | Regionbevilgninger | 14 026 192 | 12 006 343 | 11 693 826 | -2,6 |
160 | Helse | 3 648 976 | 3 976 297 | 3 853 381 | -3,1 |
161 | Utdanning, forskning og offentlige institusjoner | 2 067 885 | 1 751 067 | 1 646 367 | -6,0 |
162 | Næringsutvikling, matsystemer og fornybar energi | 6 955 139 | 5 830 012 | 5 960 012 | 2,2 |
163 | Klima, miljø og hav | 2 000 097 | 2 026 531 | 2 125 911 | 4,9 |
164 | Likestilling | 878 944 | 893 219 | 923 219 | 3,4 |
170 | Sivilt samfunn | 2 420 907 | 2 570 665 | 2 470 665 | -3,9 |
171 | FNs utviklingsarbeid | 937 500 | 946 099 | 946 200 | 0,0 |
172 | Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette | 3 161 862 | 2 630 780 | 2 968 689 | 12,8 |
179 | Flyktningtiltak i Norge | 4 494 864 | 3 770 482 | 4 100 949 | 8,8 |
Sum kategori 03.10 | 53 117 511 | 45 592 182 | 45 554 499 | -0,1 | |
Sum programområde 03 | 55 617 968 | 48 398 112 | 46 411 233 | -4,1 | |
Sum utgifter | 67 430 576 | 54 730 930 | 54 144 154 | -1,1 |
Inntekter fordelt på programkategorier
(i 1 000 kr) | |||||
---|---|---|---|---|---|
Kat. | Betegnelse | Regnskap 2023 | Saldert budsjett 2024 | Budsjettets stilling pr 1. halvår | Forslag 2025 |
02.00 | Administrasjon av utenrikspolitikken | 305 114 | 332 914 | 299 863 | 351 675 |
Sum programområde 02 | 305 114 | 332 914 | 299 863 | 351 675 | |
03.00 | Forvaltning av utviklingssamarbeidet | 2 164 | |||
Sum programområde 03 | 2 164 |
Inntekter fordelt på kapitler
(i 1 000 kr) | |||||
---|---|---|---|---|---|
Kap. | Betegnelse | Regnskap 2023 | Saldert budsjett 2024 | Forslag 2025 | Endring i pst. |
Administrasjon av utenrikspolitikken | |||||
3100 | Utenriksdepartementet | 305 114 | 332 914 | 351 675 | 5,6 |
Sum kategori 02.00 | 305 114 | 332 914 | 351 675 | 5,6 | |
Sum programområde 02 | 305 114 | 332 914 | 351 675 | 5,6 | |
Forvaltning av utviklingssamarbeidet | |||||
3140 | Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen | 2 164 | 0,0 | ||
Sum kategori 03.00 | 2 164 | 0,0 | |||
Sum programområde 03 | 2 164 | 0,0 | |||
Sum inntekter | 307 278 | 332 914 | 351 675 | 5,6 |
5 Utenriksministerens og utviklingsministerens ansvarsområder
Utenriksministeren har det administrative ansvaret for Utenriksdepartementet og utenrikstjenesten, herunder ansvaret for lønns- og driftsbudsjettet for Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene. Utenriksministeren har også ansvaret for Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA).
Utenriksministeren har i tillegg ansvaret for tilrettelegging, samordning og iverksettelse av norsk utenrikspolitikk, herunder samordning av EØS-saker og forholdet til EU, samt internasjonale forhandlinger, prosesser og globale samarbeidsstrukturer, herunder norsk FN-politikk.
Utenriksministeren har også ansvaret for utviklingspolitiske saker i OSSE-området, Midtøsten og Afghanistan samt arbeidet for sikkerhet, fred, forsoning, menneskerettigheter, flyktninger og vertssamfunn, også på landnivå.
Tabell 5.1 Utenriksministeren har ansvar for følgende kapitler og poster på Utenriksdepartementets budsjett:
Programområde 02 Utenriksforvaltning | |
---|---|
Kap. 100 | Utenriksdepartementet |
Kap. 103 | Regjeringens representasjon |
Kap. 104 | Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet |
Kap. 105 | Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner |
Kap. 115 | Næringsfremme, kultur og informasjon |
Kap. 116 | Internasjonale organisasjoner |
Kap. 117 | EØS-finansieringsordningene |
Kap. 118 | Utenrikspolitiske satsinger |
Programområde 03 Internasjonal bistand | |
---|---|
Kap. 151 | Fred, sikkerhet og globalt samarbeid |
Kap. 152 | Menneskerettigheter |
Kap. 153 | Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn, post 71 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og post 72 Bærekraftige løsninger og vertssamfunn |
Kap. 159 | Regionbevilgninger, post 70 Midtøsten, post 71 Europa og Sentral-Asia, post 72 Afghanistan og post 73 Ukraina og naboland |
Utviklingsministeren har ansvaret for utviklingspolitiske saker utenfor OSSE-området, Midtøsten og Afghanistan, utviklingssamarbeidet med FN-systemet, Verdensbanken, de regionale utviklingsbankene og øvrige globale fond og programmer, Norad, Norec og Norfund.
Tabell 5.2 Utviklingsministeren har ansvar for følgende kapitler og poster på Utenriksdepartementets budsjett:
Programområde 03 Internasjonal bistand | |
---|---|
Kap. 140 | Utenriksdepartementet, post 21 |
Kap. 141 | Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) |
Kap. 144 | Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec) |
Kap. 150 | Humanitær bistand |
Kap. 153 | Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn, post 70 Flyktninger og internt fordrevne |
Kap. 159 | Regionbevilgninger, post 75 Afrika, post 76 Asia og post 77 Latin-Amerika og Karibia |
Kap. 160 | Helse |
Kap. 161 | Utdanning, forskning og offentlige institusjoner |
Kap. 162 | Næringsutvikling, matsystemer og fornybar energi |
Kap. 163 | Klima, miljø og hav |
Kap. 164 | Likestilling |
Kap. 170 | Sivilt samfunn |
Kap. 171 | FNs utviklingsarbeid |
Kap. 172 | Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette |
Kap. 179 | Flyktningtiltak i Norge |
6 Oversikt ansatte
Antall ansatte 2023 | Årsverk 2023 | |
---|---|---|
Utenriksdepartementet (i Oslo) | 820 | 807 |
Utenriksdepartementet (utsendte ved utenriksstasjonene) | 642 | 642 |
Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) | 272 | 267 |
Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec) | 44 | 44 |
Kilde: SSB, tabell 12623 Ansatte i staten. Lokalt ansatte ved utenriksstasjonene og ansatte i Norfund er ikke med i oversikten.