Del 3
Spesielle tema

8 2030-agendaen med bærekraftsmålene – status for måloppnåelse og Norges bidrag

2030-agendaen med de 17 bærekraftsmålene og 169 delmålene ble vedtatt i 2015 av alle FNs medlemsland og utgjør rammeverket for norsk utviklingspolitikk, så vel som for innenriks- og utenrikspolitikken. Bærekraftsmålene ser de tre dimensjonene av bærekraftig utvikling, miljø, økonomi og sosial utvikling, i sammenheng. De er forankret i de internasjonale menneskerettighetene og skal gjennomføres i tråd med statenes internasjonale forpliktelser.

Et sentralt prinsipp i 2030-agendaen er at ingen skal utelates. 2030-agendaen fremmer derfor økt likhet, likestilling og inkludering av minoriteter som både mål og forutsetning for å lykkes med bærekraftig utvikling. For Norge er det viktig å bidra aktivt til å inkludere dette prinsippet i vårt arbeid med bærekraftsmålene.

De senere årene har utfordringene verden står overfor blitt dypere, mer sammenvevede og mer alvorlige. På noen områder har utviklingen gått i riktig retning, som for eksempel utviklingen av viktige nullutslippsteknologier og vaksiner mot covid-19. Fremgangen har imidlertid stanset eller blitt reversert på mange andre områder, på tvers av de tre dimensjonene av bærekraftig utvikling. En positiv utvikling er blitt forhindret som følge av økende inflasjon, klimaendringer, miljøkrise, naturkatastrofer og mer sikkerhetspolitisk uro og krig. De sosioøkonomiske konsekvensene av alle krisene har forsterket den negative utviklingen, spesielt i lavinntektsland. FNs framdriftsrapport for bærekraftsmålene fra 2024 viser at fremgangen er svak. Bare 17 pst. av delmålene er på rett spor.

Skjerpes ikke innsatsen er det dermed trolig at mange av bærekraftsmålene ikke vil bli nådd i 2030 og mange heller ikke i 2050. I 2023 anslo FN-konferansen om handel og utvikling (UNCTAD) at finansieringsgapet for utviklingslandene er på om lag 4 000 mrd. USD per år frem mot 2030.

Utviklingstrekkene nevnt over, har medført press på de finansielle ressursene til bærekraftig utvikling, vanskeliggjort nødvendig internasjonalt samarbeid og trolig økt risikoen for spenninger og konflikt i verden. Bærekraftsagendaen befinner seg dermed i en dyp krise som må løses. Fremgang for bærekraftsmålene krever felles innsats fra myndigheter, sivilsamfunn, privat sektor og akademia i alle land, men også mellomstatlig og multilateralt samarbeid. Utenriksdepartementet har derfor et overordnet ansvar for bærekraftsmål 17 som skal bidra til å styrke gjennomføringsmidlene og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling.

I dette bildet er det viktig å sikre at norsk utenriks- og utviklingspolitikk støtter opp om en fortsatt bærekraftig utvikling, slik at dagens mennesker og kommende generasjoner arver en planet der også de kan leve gode liv.1

Under følger en statusoppdatering for måloppnåelse og Norges internasjonale bidrag for bærekraftsmålene.

Mål 1: Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Fremgang på bærekraftsmål 1 går tregere enn tidligere. Andelen av verdens befolkning som levde i ekstrem fattigdom sank fra 15,7 pst. i 2010 til 8,3 pst. i 2019. Selv før pandemien så takten i fattigdomsreduksjonen ut til å bremse opp, slik at målet om å utrydde ekstrem fattigdom ikke ville nås.

Med tilbakeslagene covid-19 påførte kampen mot global fattigdom, er det anslått at andelen ekstremt fattige i verden steg i 2020, for første gang siden 1998, for så å falle igjen. Nivået fra før pandemien ble passert i 2023. Natur- og klimakrise, gjeldskrise og levekostnadskrise er blant faktorene som gjør det vanskeligere å redusere fattigdommen.

Regjeringens hovedmål i utviklingspolitikken er å bidra til samfunnsendring gjennom å bekjempe ulikhet og fremme økonomisk utvikling og velferd i utviklingsland. Hovedveien ut av fattigdom går gjennom bærekraftig økonomisk vekst, jobbskaping, et velorganisert arbeidsliv og rettferdig fordeling. Norges offisielle utviklingsbistand (ODA) i 2023 utgjorde 58,6 mrd. kroner. Norge var på topp med en andel på 1,09 pst. av brutto nasjonalinntekekt (BNI) til bistand.

FN har vedtatt et mål om at 0,7 pst. av BNI skal gå til offisiell utviklingsbistand (ODA). I 2023 var det bare fem medlemsland av OECDs utviklingskomité som nådde dette målet: Norge, Luxembourg, Sverige, Tyskland og Danmark. Samlet var den internasjonale bistanden i 2023 historisk høy. Dette er femte året på rad at ODA er rekordhøyt. Til sammen ga medlemslandene av OECDs utviklingskomité 223 mrd. USD, en økning på 1,8 pst. fra året før (målt i faste priser). Det tilsvarer likevel bare 0,37 pst. av BNI i OECD-landene. OECD forklarer at økningen i 2023 i hovedsak er knyttet til økt støtte til Ukraina.

Mål 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk

Utviklingen for bærekraftsmål 2 går i negativ retning. Siden 2014 har sult og matusikkerhet økt. Mellom 713 og 757 millioner mennesker opplevde sult i 2023, og anslagsvis 2,33 milliarder mennesker var rammet av moderat eller alvorlig matusikkerhet (SOFI-rapporten 2024). Dette er en stor økning i forhold til 2020, men utviklingen har flatet ut i 2023. Klimaendringer, krig, konflikter og fattigdom er hovedårsakene til økende sult. Periodevis rekordhøye priser på mat, energi og kunstgjødsel rammer de fattigste hardest. Som et resultat av denne utviklingen har sultbekjempelse blitt en større del av Norges humanitære innsats.

Regjeringen har styrket innsatsen for økt bærekraftig matproduksjon og god ernæring. Småskala matprodusenter er en sentral målgruppe fordi ¾ av verdens fattigste bor på landsbygda i utviklingsland. Småskala matprodusenter står for om lag 80 pst. av maten som konsumeres i utviklingsland.

Regjeringens strategi Kraftsamling mot svolt – ein politikk for auka sjølvforsyning ble lansert høsten 2022. Den har som hovedmål å bidra til økt lokal og nasjonal matsikkerhet gjennom satsing på klimarobust småskala matproduksjon og småbønders og fiskeres deltakelse i lokale og regionale matverdikjeder. Afrikanske land prioriteres spesielt, fordi en anslår de vil importere mat for om lag 110 mrd. USD i 2025 (AfDB), til tross for at de har potensial til å brødfø seg selv.2 Økt matsuverenitet er et afrikansk mål som Norge støtter. Stortinget vedtok i 2023 en ettårig ekstrabevilgning til utviklingsland for å håndtere virkningene av krigen mot Ukraina (jf. Prop. 44 S (2022–2023)). Matsystemene forårsaker en tredel av drivhusgassene, bruker 70 pst. av vannressursene og står for 80 pst. av tap av biologisk mangfold. Matstrategien skal også bidra til å oppnå Norges klimafinansieringsmål, med fokus på tiltak for klimatilpasning. Norge prioriterer sammenhengen mellom plantehelse, dyrehelse, folkehelse og miljø (ofte omtalt som «én helse»).

Et viktig tiltak for genetisk mangfold og matsikkerhet er Svalbard globale frøhvelv, driftet i samarbeid mellom Landbruks- og matdepartementet, Nordisk Genressurssenter og Global Crop Diversity Trust. Dette sikrer langtidsbevaring av frø fra over 6 000 plantearter.

Norge har sterke kompetansemiljøer innen sjømat og klimatilpasset landbruk med utstrakt faglig samarbeid i en rekke utviklingsland.

Støtte til kunnskapsbasert landbruksutvikling gjennom bl.a. Den konsultative gruppen for internasjonal landbruksforskning (CGIAR) gir gode resultater. Støtten bidrar til bl.a. værvarslingstjenester og mer klimahardføre frøsorter.

Mål 3: Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder

Det er positivt at det er gjort betydelige framskritt siden årtusenskiftet for å bedre helse og livskvalitet. Bl.a. har det vært en betydelig reduksjon i barne- og mødredødelighet og i dødeligheten av smittsomme sykdommer som malaria, tuberkulose, polio og hiv/aids.

Utviklingen på bærekraftsmål 3 globalt har likevel på flere områder stagnert eller gått i feil retning. Særlig bekymringsfullt er underliggende faktorer som luftkvalitet og fedme. Belastningen på helsesystemer under covid-19 førte også til en reversering av den positive utviklingen bl.a. når det gjelder vaksinasjonsdekning og forekomsten av tuberkulose og malaria i flere lavinntektsland. Helsekriser, inkludert flom og tørke, og konflikter, som i Ukraina, Sudan og Gaza, har hatt betydelige negative helsekonsekvenser. Dette gir akutte kriser for folk og helsesystemer, men påvirker også langsiktig helse og faktorer som påvirker helse. Forekomsten av hjerte- og karsykdommer, kreft, luftveissykdommer, diabetes og psykiske lidelser øker. Disse ikke-smittsomme sykdommene står samlet for over 70 pst. av dødsfallene i verden. Veksten er spesielt høy i lav- og mellominntektsland, som er dårlig forberedt til å håndtere den økende byrden av ikke-smittsomme sykdommer samtidig som smittsomme sykdommer fortsatt utgjør en stor andel.

Global helse er en hovedprioritering i norsk utviklingspolitikk. Norge bidrar til universell helsedekning, helsefremmende arbeid og helsesikkerhet i de fattigste landene, styrking av seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, fremme av mødre- og barnehelse og globalt samarbeid om pandemiberedskap, -forebygging og -respons. Norsk bistand legger vekt på institusjonssamarbeid for å styrke landenes primærhelsetjenester og folkehelsefunksjoner, som et ledd i arbeidet med å sikre universell helsedekning. Det legges også vekt på kampen mot smittsomme sykdommer, og da særlig gjennom de store globale helse-initiativene.

Norge har vært ledende i prosessen som etablerte Lusaka-agendaen. Denne har som mål bl.a. å få de nevnte globale helseinitiativene (f.eks. Vaksinealliansen Gavi, Det globale fondet for bekjemping av aids, tuberkulose og malaria, Global Financing Facility m.fl.) til å jobbe bedre sammen, slik at de effektivt kan bidra til å styrke helsesystemene i landene de jobber i.

Mål 4: Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle

Det er fremgang på bærekraftsmål 4, men fremgangen går for sakte og for ujevnt. God og relevant utdanning er avgjørende for å nå mange av de andre bærekraftsmålene. Det gjelder bl.a. høy sysselsetting, bærekraftig økonomisk vekst, sosial utjevning og fattigdomsbekjempelse. De fleste av verdens barn får grunnutdanning, også i fattige land, men det er likevel om lag en kvart milliard barn og unge i verden som ikke går på skole.

Kvaliteten på utdanningen er lav i mange land, og antall barn og unge med lavt kunnskapsnivå har økt. Det er estimert at 70 pst. av 10-åringer i lav- og mellominntektsland ikke kan forstå en enkel tekst, mens tallet før pandemien var 57 pst.3

FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO) sin vurdering er at bærekraftsmål 4 om kvalitetsutdanning ikke vil nås4. Over halvparten av alle barn som ikke går på skole i dag bor i land preget av krise og konflikt. Jenter er fortsatt underrepresentert i utdanning i utviklingsland. Utdanning av jenter reduserer risikoen for barneekteskap og tidlig graviditet. UNESCO har også estimert at det trengs en ekstra innsats på over 90 mrd. USD hvert år fram til 2030 hvis man skal være i nærheten av å nå målet om kvalitetsutdanning for verdens barn.

Utdanning er et viktig innsatsområde i utviklingspolitikken. Det blir særlig lagt vekt på utdanning i kriser og konflikt, jenters utdanning og seksualitetsundervisning, og utdanning og klima. Det blir også lagt vekt på skolemat og yrkesopplæring i sentrale næringer som klimasmart landbruk, ren energi og matsikkerhet. En stor del av utdanningsbistanden kanaliseres gjennom multilaterale organisasjoner og fond som FNs barnefond (UNICEF), UNESCO, Det globale partnerskapet for utdanning og Education Cannot Wait. Arbeid for å sikre bedre beskyttelse av utdanningsinstitusjoner, bl.a. gjennom oppfølging av den internasjonale erklæringen om trygge skoler, inngår som en del av den humanitære innsatsen.

Norske og lokale sivilsamfunnsorganisasjoner og myndigheter i partnerland er også viktige kanaler for norsk støtte til utdanning.

Mål 5: Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling

Det er fremgang på bærekraftsmål 5, men det går for sakte. Bare 56 pst. av kvinner i alderen 15-49 år som er gifte eller samboere, kan gjøre selvstendige valg om seksualitet og svangerskap.5 245 millioner kvinner er årlig ofre for fysisk eller psykisk vold fra sin partner, kvinner utfører daglig 2,8 timer mer ubetalt hus- og omsorgsarbeid enn menn og bare 26,7 pst. av alle parlamentsmedlemmer er kvinner.

Internasjonalt er Norge tydelig i forsvaret for likestilling og jenters og kvinners rettigheter. Regjeringen la fram en ny handlingsplan for kvinners rettigheter og kjønnslikestilling i utenriks- og utviklingspolitikken i oktober 2023. Norge prioriterer særlig støtte til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, inkludert familieplanlegging, prevensjon og trygge aborter. Å motvirke vold mot kvinner, å styrke deres økonomiske og politiske deltakelse og å styrke rollen til kvinner i arbeidet med klima, energi og matsikkerhet er andre prioriterte innsatser i planen.

Regjeringen viderefører målet om at minst 50 pst. av all bilateral bistand skal ha kjønnslikestilling som hoved- eller delmål.

FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women), FNs befolkningsfond (UNFPA) og sivilsamfunnsaktører er sentrale samarbeidspartnere i arbeidet for kjønnslikestilling.

Kjønnsperspektivet ligger til grunn for norsk humanitær innsats. Kvinners deltakelse i planlegging og gjennomføring av humanitær innsats er prioritert. Norge har videreført internasjonalt lederskap i bekjempelse av seksualisert og kjønnsbasert vold (SGBV) og i å bedre tilgangen til seksuelle og reproduktive helsetjenester i humanitære kriser. Gjennom FN, Røde Kors-bevegelsen og norske sivilsamfunnsorganisasjoner har Norge bidratt til beskyttelse mot SGBV og styrket den operative responsen til overlevende. Jenter og kvinner er særlig utsatt for SGBV, men gutter og menn rammes også, og Norge har jobbet for økt bevissthet om dette. Under den internasjonale konferansen om beskyttelse av barn i væpnet konflikt, som ble holdt i Oslo i juni 2023, satte Norge beskyttelse av barn mot SGBV på den internasjonale agendaen.

Gjennom FN og internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner støttes arbeid for å bekjempe barneekteskap og kjønnslemlestelse.

Norges gjennomføring av Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 og tilhørende resolusjoner er styrket gjennom regjeringens femte handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet som ble lansert i 2023. Tre departementer utarbeider egne oppfølgingsplaner av handlingsplanen; Justis- og beredskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet. I lys av sikkerhetssituasjonen i Europa, er det lagt større vekt på nasjonale målsettinger og samspill mellom nasjonal og internasjonal innsats, samt at klima, fred og sikkerhet er inkludert. Norges prioritering av inkludering av kvinner i alt freds- og sikkerhetsarbeid gjennom sikkerhetsrådsperioden er videreført.

Mål 6: Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle

Det er for lite fremgang på bærekraftsmål 6. Omtrent 2,2 milliarder mennesker mangler tilgang til trygt drikkevann, og 3,4 milliarder har ikke tilgang til gode sanitærløsninger.

Befolkningsvekst og klimaendringer fører til økt vannmangel mange steder og setter naturressursene under press. Klimaendringene forsterker forørkning, vannmangel og forringelse av landområder. Dette påvirker mat- og vannsikkerheten, menneskers helse og livsgrunnlag, infrastruktur og økosystemers tilstand.

Norges innsats for bærekraftsmål 6 er primært gjennom tiltak innen humanitær bistand, helse, utdanning og utvikling på landsbygda. Kirkens Nødhjelp er den største samarbeidspartneren for regjeringen innen vann, sanitær og hygiene (WASH).

Mål 7: Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris

Det er til dels god fremgang på bærekraftsmål 7. 91 pst. av verdens befolkning har tilgang til elektrisitet, en økning fra 83 pst. i 2010. I 2022 manglet fortsatt om lag 685 millioner mennesker tilgang til elektrisitet, og det er et stort skille mellom byer og landlige strøk. Omkring 2,1 milliarder mennesker bruker ineffektive og forurensende kokeovner. Situasjonen er særlig utfordrende i Afrika sør for Sahara, der om lag 570 millioner mennesker mangler tilgang til elektrisitet. Ifølge FN vil over 660 millioner mennesker fortsatt være uten tilgang i 2030 med dagens politikk og investeringer.

Andelen fornybar energi i den globale energimiksen øker, og investeringene dreies i økende grad mot fornybar energi. Investeringer i vindkraft og solkraft øker raskt, mens vannkraft fremdeles er den største fornybare energikilden. Gitt fortsatt økning i energiforbruket øker ikke andelen fornybar energi i den globale energimiksen nevneverdig.

For å nå klima- og bærekraftsmålene må den globale innsatsen styrkes, og investeringene må minst firedobles fram mot 2030. Norge støtter internasjonale initiativ som bidrar til varig energiomlegging og utfasing av kullkraft i utviklingsland. Norge er partner til større internasjonale program ledet av G7-landene for rettferdig omstilling av energisektoren og utfasing av kullkraftverk i Indonesia og Vietnam. Statsminister Støre leder Den globale energialliansen (Global Energy Alliance for People and Planet – GEAPP). Alliansen bidrar til å mobilisere privat og offentlig kapital til fornybar energi i utviklingsland.

Norfund er Norges hovedinstrument for utbygging av fornybar energi i utviklingsland. I 2023 forpliktet Norfund 1,4 mrd. kroner til investeringer i fornybar energi (innenfor utviklingsmandatet). Disse investeringene vil gi 0,56 GW i økt produksjonskapasitet. Klimainvesteringsfondet ble operativt i 2022. Norfund har gjennom dette forpliktet 3,8 mrd. kroner til investeringer i prosjekter i særlig Sør-Afrika og India. For 2023 bidro Norfunds forpliktede midler til finansiering av 4,2 GW fornybar energi og til forventede unngåtte klimagassutslipp på 8,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Fondet får en årlig kapitaltilførsel på 1 mrd. kroner fra statsbudsjettet og 1 mrd. kroner fra Norfund.

Den norske innsatsen for fornybar energi vektlegger tiltak som forbedrer investeringsklimaet og energiforvaltningen i samarbeidslandene, bygger ut strømnettet, støtter lokale strømløsninger, og bidrar til ren matlaging, energieffektivisering, og utfasing av kull. Innsatsen er særlig rettet mot land i Afrika. Kunnskapsprogrammet Energi for utvikling ble lansert i 2022. I 2023 startet planlegging av landprogram i Nepal og Malawi og kartleggingen av muligheter for samarbeid i andre aktuelle afrikanske land.

Mål 8: Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.

Det er delvis tilbakegang på bærekraftsmål 8. Omtrent halvparten av verdens befolkning tjener så lite at de ikke kan leve av lønnen sin. Å skape anstendige arbeidsplasser fram mot 2030 er en økende utfordring for alle land. Globalt går sysselsettingen ned og arbeidsledigheten opp.

En lønnsom og ansvarlig privat sektor som bidrar til jobbskaping og skatteinntekter er nøkkelen til bærekraftig vekst og fattigdomsreduksjon. Tilgang til markeder og finansiering, bedre rammevilkår og tilgang til ren energi er viktige forutsetninger for at næringslivet i utviklingsland kan få inntekter og skape arbeidsplasser.

Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund) er det viktigste norske verktøyet for å fremme bærekraftig næringsutvikling i fattige land. Gjennom investeringer, lån og garantier bidrar Norfund til å utvikle levedyktig, lønnsom virksomhet som ellers ikke ville blitt satt i gang på grunn av høy risiko. Norfund ble tilført 1,68 mrd. kroner over statsbudsjettet i 2023 til utviklingsmandatet.

Norge har tidligere ledet forhandlingene om FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UN Guiding Principles – UNGP) i FNs Menneskerettighetsråd, men har gitt rollen videre til Sveits. Videre støtter Norge en rekke bistandsprogrammer i regi av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) der hovedmålet er å skape bærekraftige, anstendige arbeidsplasser og fremme arbeidstakernes rettigheter.

Handelsrettet utviklingsarbeid skal bidra til at utviklingsland er bedre rustet til å dra nytte av internasjonal handel som en kilde til utvikling. Norge bidrar til flere multilaterale fond opprettet for dette formålet, bl.a. som en av de viktigste bidragsyterne til programmet Enhanced Integrated Framework (EIF), et program som eksplisitt nevnes under bærekraftsmål 8. EIF-rammeverket har bidratt til å styrke handel og nødvendig kapasitet ved institusjonene i de minst utviklede landene. Et annet eksempel er Norges støtte til at utviklingslandene kan oppfylle krav til mattrygghet og produktsikkerhet gjennom tilskudd til arbeidet i WTOs Standards and Trade Development Facility (STDF).

Regjeringen har en målsetting om å øke norsk eksport, bortsett fra olje og gass, med 50 pst. innen 2030. Dette legger føringer også for Utenriksdepartementets arbeid med næringsfremme. Potensialet er stort i fremvoksende markeder, noe som stiller økte krav til bedrifters aktsomhetsvurderinger av menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, både i egen virksomhet og i leverandørkjedene. Norge har klare forventninger til norske selskaper om at de opptrer ansvarlig og følger prinsippene. Denne forventningen er gjort juridisk bindende gjennom åpenhetsloven. Sammen med de tydelige forventingene i eierskapsmeldingen og de etiske retningslinjene til Statens pensjonsfond utland, har Norge et godt rammeverk for at norske selskaper skal opptre ansvarlig og bidra til anstendige arbeidsforhold. Norges utenriksstasjoner legger også til rette for dette gjennom informasjon og dialog med relevante bedrifter.

Mål 9: Bygge robust infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon

Det er noe fremgang på bærekraftsmål 9, men fremgangen er for liten. I et bærekraftig og velfungerende samfunn er effektiv og god infrastruktur, inkludert digital offentlig infrastruktur, avgjørende. Eksempler er skoler og helseinstitusjoner, fysisk infrastruktur for transport og energi, og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. I mange utviklingsland er dette en betydelig utfordring, spesielt utenfor byene. Globalt har det vært store framskritt, særlig innen mobiltelefoni og mobiltjenester, og om lag 95 pst. av verdens befolkning bor i områder med mobil bredbåndsdekning. Likevel har mellom 2 og 3 milliarder mennesker fortsatt ikke tilgang til internett og det digitale gapet har vært særlig synlig gjennom pandemien. Tilgang hindres av bl.a. kostnader for bruk og innkjøp av mobile enheter, språkbarrierer, manglende digitale ferdigheter og kulturelle/religiøse barrierer. I deler av verden er det også et skille mellom kvinner og menn, der kvinner i større grad mangler tilgang.

Digitalisering er en integrert del av Norges utviklingspolitikk. Satsingen på digitalisering i utviklingspolitikken har gitt Norge en ledende rolle i arbeidet med å fremme globale digitale fellesgoder og åpen kildekode, åpne data og åpne modeller for kunstig intelligens som fundament for bærekraftig utvikling. Tilnærmingen med å gjøre fritt tilgjengelig havdata, skogdata, værdata, helseinformasjonsystemer og ID-systemer mv., har gitt utviklingsland umiddelbar tilgang til tidligere svært kostbar digital infrastruktur og ressurser.

Norge støtter forskning, innovasjon og digitalisering i utviklingsland. Gjennom programmet Visjon 2030 samarbeider næringsliv, forskning og sivilsamfunn om å fremme fattigdomsreduksjon i land som mottar norsk bistand. Norge har konkrete innsatser inn mot bl.a. økte digitale ferdigheter hos unge, støtte til inkubatorer og innovasjonsknutepunkt for unge entreprenører, inkludert personer med funksjonsnedsettelser. Norge har bidratt til økt mobilisering av finansiering og teknologier fra partnere for grunnleggende digital infrastruktur gjennom lederskapet i Alliansen for digitale fellesgoder.

Mål 10: Redusere ulikhet i og mellom land

Det er fremgang, men ikke tilstrekkelig, på bærekraftsmål 10.

Vedvarende økonomisk vekst siden årtusenskiftet bidro til at forskjellene mellom land minket og antallet lavinntektsland ble redusert. Den sterke økonomiske veksten i Asia siden 1980 har gitt det største bidraget til økonomisk utjevning mellom land. Forskjellene innad i land har imidlertid blitt større. Covid-19 bidro til å øke ulikheten også mellom land. Den negative utviklingen skyldes økonomisk krise, forsterket av økt konflikt og klimaendringer. De 10 pst. rikeste av verdens befolkning mottar 52 pst. av global inntekt, mens den fattigste halvparten kun tjener 8,5 pst. av totalen, iht. World Inequality Report 2022.

Stor økonomisk ulikhet kan gi sosial uro, svekke tillit mellom mennesker og forverre økonomiske og andre kriser. Innsats mot ulikhet er en av hovedprioriteringene i Hurdalsplattformen. Norge har gjennom mange år arbeidet mot ulovlig kapitalflyt og korrupsjon og for mer inkluderende globale systemer. Nasjonale og globale prosesser må virke sammen om man skal lykkes i å oppnå redusert ulikhet mellom land og innad i land.

Verdensbanken har satt inkluderende vekst for de 40 pst. fattigste i verden som et overordnet mål, på linje med å utrydde ekstrem fattigdom. Norge og de andre nordiske landene har vært pådrivere for at Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene har styrket sitt utviklingssamarbeid for progressive skattesystemer, bekjempelse av ulovlig kapitalflyt og kamp mot korrupsjon.

Norge gir preferanse til de minst utviklede landene i utenrikshandelen. I tillegg arbeider Norge for bekjempelse av ulikhet gjennom deltakelse i ILO og støtte til de multilaterale utviklingsbankene, spesielt Det internasjonale utviklingsfondet (IDA) og Afrikafondet.

Videre støtter Norge menneskerettighetsbaserte tilnærminger til ulikhet og støtter opp om internasjonale konvensjoner og gjennomføringsmekanismer mot diskriminering av kvinner, urfolk, personer med nedsatt funksjonsevne, LHBT+-personer, religiøse minoriteter og marginaliserte grupper.

Mål 11: Gjøre byer og samfunn inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige

Utviklingen på bærekraftsmål 11 går globalt i feil retning. Klimaendringer og konflikter har en tendens til å ha uforholdsmessig stor innvirkning på byer. I mange utviklingsland har slumbeboere økt i antall, og dette truer målet om tilstrekkelig bolig for alle innen 2030.

Norge bidrar til å bekjempe luftforurensning i byer gjennom Verdens helseorganisasjon (WHO), Verdensbanken og Koalisjonen for klima og ren luft. Gjennom FN og Verdensbanken har Norge bidratt til at risikoreduksjon og katastrofeberedskap ble integrert i byutvikling og planlegging for å bygge motstandsdyktige byer. Norge støtter arbeidet for robuste og bærekraftige byer bl.a. gjennom de multilaterale utviklingsbankene og FNs bosettingsprogram. Disse har bidratt til styresmaktenes arbeid med regulering av arealbruk, byplanlegging, bygging av boliger og infrastruktur, skattlegging og samfunnssikkerhet. Behovene til kvinner, ungdom, internt fordrevne og andre utsatte grupper er prioritert. Som oppfølging av prioriteringene i UNESCOs verdenssarvkomité har Norge hatt særlig fokus på å sikre de universelle verdiene til natur- og kulturarven.

Samarbeidet med EU gir gevinster for byer både i Norge og EU-landene, bl.a. gjennom EØS-midlene (se egen omtale under). Norske byer deltar i en rekke EU-program, bl.a. er Oslo, Trondheim og Stavanger valgt ut til å være tre av 112 europeiske byer som skal bli klimanøytrale innen 2030 gjennom EUs samfunnsoppdrag om klimanøytrale og smarte byer.

Mål 12: Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre

Det er begrenset framgang på bærekraftsmål 12. Arbeidet for å oppnå målet skjer innenfor rammene av innsats mot samtlige hovedutfordringer for det globale miljøet, klima, biomangfold og forurensning. Avskogingsfrie verdikjeder er et satsingsområde hvor vi ser en viss fremgang. EUs grønne giv er en motor i konkrete tiltak for bærekraftig produksjon og forbruk der tiltakene ofte har effekter gjennom markedet langt utenfor EU. Det er imidlertid langt igjen til målet om å halvere matsvinn innen 2030. Om vi skal oppnå mål 12, er det behov for å frakople økonomisk vekst fra økt ressursbruk. Energieffektivisering og sirkulær økonomi er avgjørende for å fremme denne agendaen. Privat sektor har tredoblet rapporteringen på bærekraft siden 2015, men det er fortsatt behov for økt innsats fra privat sektor.

Utenriksdepartementet bidrar til regjeringens arbeid for en ambisiøs global avtale om plastforurensning. Under norsk formannskap vedtok FNs miljøforsamling i mars 2022 å nedsette en internasjonal forhandlingskomité om en rettslig bindende avtale. Komiteen hadde første møte i november 2022 og skal avslutte arbeidet innen utgangen av 2024. Norge leder en koalisjon sammen med Rwanda for å øke ambisjonsnivået i forhandlingene. Norge arbeider bl.a. for rettslig bindende forpliktelser rettet mot hele plastens livssyklus og prioriterer tiltak så langt oppe i produksjonskjeden som mulig.

Bistandsprogrammet mot marin forsøpling har som målsetting å styrke avfallshåndtering i utviklingsland og fremme mer bærekraftig bruk av plastprodukter. Programmet gjør Norge til en av de største giverne til plasthåndtering globalt og bidrar til den høye profilen Norge har i plastforhandlingene.

Mål 13: Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem

Det er tilbakegang på bærekraftsmål 13. Klimaendringene er en global utfordring, men verden er ikke i rute med å begrense den globale oppvarmingen, jf. målene i Parisavtalen.

Klima er et prioritert område i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Under klimaforhandlingene i Glasgow i 2021 annonserte Norge en dobling av klimafinansieringen senest innen utgangen av 2026. Innenfor dette målet skal støtten til klimatilpasning minst tredobles. Norges klimafinansiering var på om lag 16,6 mrd. kroner i 2023. Det er over 2,5 mrd. kroner over målet fra Glasgow (se omtale under kap. 163 Klima, miljø og hav).

Støtten til klimatilpasning skal bidra til å styrke utviklingslands evne til å tilpasse seg klimaendringene og forebygge og håndtere klimarelaterte farer og naturkatastrofer. I 2023 ble det arbeidet videre med styrkingen av støtten til klimatilpasning og forebygging. Det ble bl.a. inngått nye avtaler om styrking av vær- og klimatjenester og klimatilpasset landbruk.

Det grønne klimafondet er en hovedkanal for norsk multilateral klimafinansiering. Norge vil bidra med inntil 3,2 mrd. kroner til fondet i perioden 2024–2027. Videre bidrar Norge også med betydelig finansiering gjennom utviklingsbankene, som gir en vesentlig andel av sine midler til klimarelaterte tiltak, og gjennom FN-systemet. Dette stimulerer langsiktig og forutsigbar finansiering av både utslippsreduserende tiltak, klimatilpasning og forebygging av klimarelaterte katastrofer i utviklingsland. I tillegg støtter Norge klimatiltak gjennom det bilaterale samarbeidet på landnivå. Klima- og skoginitiativet er Norges største internasjonale enkeltsatsing på klimafeltet.

Gjennom Green Voyage 2050-prosjektet bidrar regjeringen til å styrke utvalgte utviklingslands evne til å oppfylle Den internasjonale sjøfartsorganisasjonens (IMOs) krav og mål om utslippsreduksjon av klimagasser fra skipsfart.

Norge skal bidra til å fremskynde finansieringen og utbyggingen av fornybar energi og klimateknologi i utviklingsland og fremvoksende økonomier. Klimainvesteringsfondet, som forvaltes av Norfund, ble operativt i 2022. Klimainvesteringsfondet skal bidra til å redusere eller unngå klimagassutslipp ved å finansiere utbygging av fornybar energi i utviklingsland med store utslipp fra fossil kraftproduksjon, særlig kullkraft. Fondet skal utløse investeringer som ellers ikke ville blitt realisert og yte risikoavlastende kapital. I 2023 bidro Klimainvesteringsfondet til finansiering av 4,2 GW fornybar energi og til estimerte unngåtte klimagassutslipp på 8,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Ved utgangen av 2023 var total avtalefestet portefølje for fondet på 3,8 mrd. kroner.

Mål 14: Bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling

Det er delvis tilbakegang på bærekraftsmål 14. Havet fortsetter å være truet av økende oppvarming og forsuring, press på fiskebestander og marin forsøpling. Selv om det har vært noe fremgang i utvidelsen av marine verneområder og bekjempelse av ulovlig, uregulert og urapportert fiske gjennom årene, er det behov for å styrke arbeidet med helhetlig havforvaltning.

Norge er en pådriver for at alle kyst- og havstater skal ha en helhetlig, økosystembasert forvaltning av nasjonale havområder. Statsminister Støre leder, sammen med Palaus president, Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (Havpanelet), som i dag består av 18 stats- og regjeringssjefer. Seychellene har sluttet seg til panelet det siste året. Landene i panelet har forpliktet seg til en ambisiøs agenda, inkludert etablering av planmessig, bærekraftig forvaltning av sine hav- og kystområder innen 2025 (innen fem år for nye medlemmer) og alle andre kyst- og havstater innen 2030.

Norge er en av de største bidragsyterne til FNs havforskningskommisjon (IOC-UNESCO). Støtten går hovedsakelig til kapasitetsbygging i samarbeidsland og gjennomføring av havforskningstiåret 2021–2030. En konferanse som gjør opp status for tiåret gjennomføres i Barcelona i 2024. Statsminister Støre er høy beskytter i Havtiårsalliansen.

Det overordnede målet med kunnskapsprogrammet Hav for utvikling (Hfu) er å bidra til en styrket, bærekraftig og inkluderende havøkonomi i partnerland. I 2023 ble det arbeidet videre med gjennomføring av en samarbeidsavtale med Indonesia som ble inngått i 2022. Det ble i 2023 også arbeidet videre med avklaringer av tematiske områder for etablering av et Hfu-samarbeid med Mosambik.

Arbeidet som blir gjort innenfor Fisk for utvikling-programmet (Ffu) er viktig med tanke på matsikkerhet, ernæring og sysselsetting. EAF Nansen-programmet er en sentral del av Ffu og bistår 32 kystland i Afrika og Bengalbukta med å utvikle en kunnskapsbasert og bærekraftig fiskeriforvaltning. Det er igangsatt en ny fase av programmet for 2024–2028.

Arbeidet gjennom Blue Justice-initiativet blir videreført. Initiativet er en oppfølging av den internasjonale erklæringen mot grensekryssende organisert kriminalitet i den globale fiskeindustrien (Københavnerklæringen), som nå har blitt signert av 60 stater.

De siste årene har det vært flere møteplasser for å styrke det nordiske samarbeidet om bærekraftig havforvaltning. Den felles statsministererklæringen om bærekraftig hav og grønn omstilling (2022) følges opp.

Avtale under FNs havrettskonvensjon om bevaring og bærekraftig bruk av marin biodiversitet i havområder utenfor nasjonal jurisdiksjon ble vedtatt i juni 2023 og undertegnet av Norges statsminister i september samme år. Nasjonalt pågår det nå en prosess for å undertegne og ratifisere avtalen i løpet av 2024.

Norge støtter internasjonale initiativ for å fjerne subsidier som fører til overkapasitet, overfiske og ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Norge var for eksempel en viktig bidragsyter til at WTO fikk på plass en avtale om reduksjon av skadelige fiskerisubsidier i 2022. Det blir nå forhandlet om uløste problemstillinger relatert til slike subsidier, for å sikre at en mer fullstendig WTO-avtale kommer på plass innen rimelig tid.

Regjeringen arbeider for en ambisiøs global avtale mot plastforurensning og finansierer tiltak mot plastforurensning gjennom et eget bistandsprogram. Se nærmere omtale under bærekraftsmål 12.

Mål 15: Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold

Det er delvis tilbakegang på bærekraftsmål 15. Menneskelig aktivitet har endret naturen betydelig over hele kloden. Store deler av verdens våtmarksområder og skoger har gått tapt. Flere arter er truet av utryddelse. Globalt er endret bruk av arealer det som påvirker naturen mest, både på land og i ferskvann, tett fulgt av overhøsting, klimaendringer, forurensning og fremmede arter. Trenden med skogtap, landforringelse og utryddelse av arter er blitt verre og utgjør en alvorlig trussel mot planetens helse og mennesker.

Et rent og sunt miljø er en forutsetning for å nå bærekraftsmålene. Regjeringen støtter opp om Naturavtalen som ble vedtatt på partsmøtet i konvensjonen for biologisk mangfold i desember 2022. Naturavtalen fastsetter at minst 30 pst. av land og hav innen 2030 skal bevares og forvaltes på en bærekraftig måte.

Norsk bistand støtter utviklingslands gjennomføring av globale avtaler på miljøområdet. Viktige samarbeidsaktører er FNs miljøprogram (UNEP) og Den globale miljøfasiliteten (GEF). Klima- og skoginitiativet er Norges største enkeltsatsing internasjonalt for å bidra til at verden når bærekraftsmål 15.

Kunnskapen og forståelsen av hvordan miljøeffekter ett sted henger sammen med adferd et helt annet sted er viktig å få fram. Regjeringen vil derfor bidra til kunnskap om konsekvensene av norsk politikk, adferd og verdiskaping i inn- og utland.

Mål 16: Fremme fredelige og inkluderende samfunn for bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer

Det er ingen eller lite fremgang på bærekraftsmål 16. Fremveksten av anti-demokratiske strømninger og autoritære regimer er bekymringsfull. Presset mot demokrati, menneskerettigheter, rettskjeden, opposisjon, sivilt samfunn og media har økt.

En positiv trend er likevel at antall land som har etablert nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner og fått på plass lover om informasjonstilgang for innbyggerne, har økt.

Norge er en pådriver i internasjonalt arbeid for å fremme menneskerettighetene, grunnleggende friheter og rettsstatsprinsipper. Norge har en rettighetstilnærming i nasjonal og internasjonal oppfølging av bærekraftsmålene.

Korrupsjon og andre former for økonomisk kriminalitet i land og på tvers av landegrenser hindrer bærekraftig utvikling. Finansiell åpenhet, ansvarlighet og integritet er nødvendig for å fremme inkluderende samfunnsendring og økt mobilisering av ressurser for bærekraftig utvikling. Regjeringen vil at Norge skal ha en ledende rolle i arbeidet med å styrke internasjonale normer, standarder og operative tiltak for å forebygge og bekjempe korrupsjon, bestikkelser, skatteunndragelser, hvitvasking og ulovlig kapitalflyt. Arbeidet foregår i første rekke i FN, OECD, Financial Action Task Force (FATF), Globalt Forum for åpenhet og utveksling av informasjon for skatteformål og utviklingsbankene, men også i Europarådet og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Den pågående diskusjonen om internasjonalt skattesamarbeid i FN er et steg i retning av målet om å sikre inkluderende prosesser og institusjoner.

Faglig samarbeid om skatt, anti-korrupsjon, statistikk, digitalisering, likestilling og naturressursforvaltning utgjør viktige byggesteiner i den langsiktige utviklingsinnsatsen for godt styresett og ressursmobilisering, -forvaltning og -fordeling.

Norge er en partner i konfliktforebygging, konfliktløsning og fredsbygging, og bistår utviklingsland i arbeidet med å forebygge og bekjempe globale sikkerhetsutfordringer som terrorisme og organisert kriminalitet. I dialog- og fredsprosesser der Norge har en rolle, fremmes kvinners og sivilt samfunns deltakelse i tråd med handlingsplanene for kvinner, fred og sikkerhet (jf. også punkt om bærekraft og sikkerhetspolitikk under).

Mål 17: Styrke virkemidlene som trengs for å gjennomføre arbeidet og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling

Det er delvis fremgang på bærekraftsmål 17. Det har vært visse fremskritt innen områder som utviklingsbistand, pengeoverføringer og tilgang til teknologi. Likevel forblir finansiering av utvikling en stor utfordring, spesielt i lavinntektsland. Internasjonalt samarbeid opplever nå vanskeligheter. Tilliten mellom land og innad i land er under press. Sammenvevde kriser setter lands økonomi på prøve.

Partnerskap mellom land og samarbeid mellom offentlig sektor, næringsliv, sivilsamfunn og akademia er en forutsetning for å løse de globale utfordringene. Mange av de fattigste landene trenger bistand utenfra for å akselerere denne prosessen. Mange fattige land opplever at finansieringsbehovene øker mer enn de tilgjengelige ressursene. Voksende ulikhet, klimaendringer, økende gjeldsproblemer, Russlands angrepskrig mot Ukraina, krigen i Gaza og ulike andre kriser bidrar til at behovet for bistand fortsatt er stort for mange.

Ved siden av bistanden, vil regjeringen i denne krisetiden opprettholde et aktivt norsk diplomati globalt og spille en brobyggerrolle over hindrene for effektivt samarbeid om bærekraftsmålene. Samtidig må verdenssamfunnet også stimulere mellominntektsland til å være med på å løse globale utfordringer, som klimakrisen og beredskap mot pandemier.

Fra norsk side gis arbeid med systemiske løsninger prioritet. Faglig samarbeid, bl.a. gjennom Kunnskapsbanken, legger til rette for god ressursforvaltning og økt mobilisering av nasjonale ressurser for bærekraftig utvikling. Norske bistandsfaglige samarbeidsprogram (Kunnskapsbanken) har som overordnet mål å styrke kompetanse og kapasitet i offentlige institusjoner i samarbeidsland på områder der Norge har relevant og etterspurt kompetanse. Norske offentlige institusjoner, etater og departementer er sentrale partnere, mens multilaterale partnere, akademia, privat sektor og sivilt samfunn supplerer innsatsen.

Velfungerende markeder og et rettferdig handelssystem er også grunnleggende for å skape arbeidsplasser og økonomisk vekst, og dessuten for å redusere fattigdom. Økt økonomisk åpenhet er også avgjørende for fattigdomsreduksjon og velstandsvekst. Det felles regelverket til verdenssamfunnet for internasjonal handel har vært under press de siste årene. Norge arbeider for å styrke multilaterale regelverk for handel og investeringer, slik at de bidrar til bærekraftig utvikling.

Statistisk sentralbyrå bidrar aktivt i det internasjonale samarbeidet for å utvikle offisiell statistikk av høy kvalitet som faktagrunnlag for politikkutforming, evaluering og debatt. De samarbeider samtidig med en rekke land for å bidra til en styrking av deres nasjonale statistikksystem. Norge investerer også betydelig i utviklingsforskning, gjennom norske forskningsmiljøer og forskningsinstitutter i sør og i samarbeid med internasjonale partnere.

Norec er en viktig kanal for norsk utviklingspolitikk og et verktøy for å styrke globale partnerskap gjennom utveksling. Over 200 partnere fra næringslivet, offentlig sektor og sivilsamfunn deltar fra hele verden. Norec spiller på denne måten en viktig rolle i å bl.a. nå målet om dobling av klimafinansiering innen 2026.

Bærekraftsmålene og menneskerettighetene

Norge arbeider bredt for styrket respekt for menneskerettighetene og rettsstatlige prinsipper gjennom samarbeid med nasjonale, regionale og globale partnere og norsk medlemskap i regionale og globale organisasjoner. Overholdelse av menneskerettighetene, og et kompetent, upartisk og uavhengig rettsvesen, er forutsetninger for å sikre at ingen utelates fra en bærekraftig utvikling. Dette inkluderer at menneskerettighetene til ulike minoriteter, og personer i særlig sårbare situasjoner, ivaretas på lik linje med majoritetsbefolkningen.

Norges innsats for bærekraft i våre nærområder

EU

Samarbeid med EU er en hjørnestein i Norges utenrikspolitikk. Norge har svært nære forbindelser med EU, gjennom avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS-avtalen) og nær hundre andre avtaler som er inngått. I tillegg til å gjøre Norge til en del av det indre markedet, sikrer EØS-avtalen samarbeid på andre viktige områder som forskning og utvikling, utdanning, helse, sosialpolitikk, miljø, forsvarsindustri, forbrukervern, turisme og kultur. Å bekjempe klimaendringer og fremme klimanøytral vekst er en viktig del av Norges samarbeid med EU og som medlemmer av EØS har Norge og EU et nært klimapartnerskap. Norge og EU har også en avtale fra 2019 om å samarbeide for å nå 2030-klimamålene. Norge støtter opp om «Europas grønne giv». Målet med strategien er å sikre en mer bærekraftig og sirkulær økonomisk utvikling med mindre forurensning og lavere klimagassutslipp, bedre helse, økt livskvalitet og nye arbeidsplasser. Den ambisiøse «Fit for 55»-pakken som EU la frem i 2021 inkluderer regelverk med stor betydning for Norge, der det aller meste nå er vedtatt og over i gjennomføringsfase. Pakken staker ut kursen for den industrielle og økonomiske omstillingen mot 55 pst. utslippskutt innen 2030.

Statsminister Støre og kommisjonspresident von der Leyen annonserte i februar 2022 en ambisjon om et forsterket klima-, energi- og industrisamarbeid mellom Norge og EU. Denne enigheten ble fulgt opp gjennom året med bl.a. politiske samtaler, og nedfelt i en grønn allianse som ble formelt inngått i april 2023. Den grønne alliansen mellom Norge og EU gir regjeringen et politisk rammeverk for å videreutvikle samarbeidet med EU innenfor klima, miljø, energi, industri og grønn omstilling.

EØS-midlene – et viktig bidrag til å nå bærekraftsmålene

EØS-midlene er Norge, Island og Liechtensteins frivillige bidrag til økonomisk og sosial utjevning i 15 land i Europa. Midlene skal i tillegg bidra til å styrke de bilaterale relasjonene mellom Norge og mottakerlandene.

For inneværende finansieringsmekanisme (2014–2021) utgjør EØS-midlene 2,8 mrd. euro. Fokus for innsatsen er rettet mot et grønt, inkluderende og konkurransedyktig Europa. Det er godt samsvar mellom EØS-midlene og bærekraftsmålene. Hele 12 bærekraftsmål støttes eksplisitt gjennom EØS-midlene.

Effektiv og bærekraftig bruk av naturressurser, energisikkerhet, redusert sårbarhet for klimaendringer og en overgang til lavkarbonøkonomi er viktig for økonomisk og sosial utvikling i Europa. God miljøforvaltning, klimatilpasning og økt bruk av fornybar energi er sentrale innsatsområder for EØS-midlene. Om lag 419 mill. euro av EØS-midlene er øremerket «Et grønt Europa».

EØS-midlene bidrar til vekst ved å støtte utviklingen av kunnskapsbaserte økonomier og konkurransedyktige arbeidsmarkeder. Tiltakene skal investere i utdanning, forskning, innovasjon, sysselsetting, og støtte mottakerlandenes komparative fortrinn innenfor kompetanse, kvalitet og likestilling. Gjennom å bekjempe ungdomsledighet og tilrettelegge for kvinners deltakelse og sosial dialog, er EØS-midlene med på å skape et sosialt og inkluderende arbeidsliv for alle. EØS-midlene er av betydelig merverdi på dette området gjennom arbeidet for innovative tilnærminger og muligheten for pilotprosjekter. Om lag 831 mill. euro av EØS-midlene er øremerket et konkurransedyktig Europa.

EØS-midlene fremmer velfungerende samfunn ved å støtte sosial inkludering og myndiggjøring av sårbare grupper, lik tilgang til utdanning, arbeid og helsetjenester, samt utvikling av kompetente og ansvarlige offentlige institusjoner. Innsatsen brukes på langsiktig forebygging, endring av samfunnsstrukturer, og muligheter for pilotprosjekter. Målet er å bidra til bærekraftig, inkluderende vekst og velstand, samt å styrke balansen mellom vekst og sosial utvikling. Mer enn 1 mrd. euro av programmidlene er øremerket dette formålet.

I arbeidet med EØS-midlene for inneværende finansieringsperiode har det vært samspill mellom 18 norske partnerinstitusjoner og søsterorganisasjonene deres i de 15 mottakerlandene i Europa. Partnersamarbeidet via EØS-midlene bidrar til at enkeltpersoner, virksomheter og offentlige etater blir styrket faglig, både i mottakerlandene og i giverlandene, og de får internasjonal erfaring og nye nettverk over landegrenser. Virksomheter får mulighet til å utvikle prosjektene sine og utvide tilgangen sin til nye markeder. Alle de norske fylkeskommunene er partnere i prosjekter som er støttet av EØS-midlene. EØS-midlene er en viktig plattform for politisk samarbeid på lokalt og nasjonalt nivå.

Nordisk samarbeid

De nordiske landene samarbeider tett i oppfølgingen av bærekraftsmålene. De nordiske statsministerne vedtok i 2019 «Visjon 2030» om at Norden skal være verdens mest bærekraftige og integrerte region. Visjonen er førende for all aktivitet i Nordisk ministerråd. Den følges opp gjennom en handlingsplan for 2021–2024 med konkrete prosjekter langs tre strategiske prioriteringer: 1) Et grønt Norden, 2) Et konkurransedyktig Norden, og 3) Et sosialt bærekraftig Norden. Bærekraft skal være integrert i alle prosjektene. Høsten 2022 ble det rapportert på status for arbeidet med handlingsplanen. Midtveisgjennomgangen viser at det er oppnådd konkrete resultater på en rekke områder. Et resultat er at man har styrket og videreutviklet det nordiske miljømerket Svanen for å hjelpe forbrukerne til å ta klimavennlige og bærekraftige valg. Det er også etablert en nordisk plattform for samarbeid innen sirkulær økonomi (Nordic Circular Hotspot). Gjennomgangen viser samtidig at «Et grønt Norden» fortsatt er det området der det gjenstår mest arbeid. Arbeidet med neste handlingsplan for 2025–2030 er i gang, og funnene fra evalueringen vil være viktig å ha med inn i neste planperiode.

Østersjørådet

Norge deltar i Østersjørådet der en av prioriteringene er å bygge bærekraftige og motstandsdyktige samfunn. Sentralt for arbeidet står 2030-agendaen, Parisavtalen og samarbeid om bærekraftsmålene. Handlingsplanen Baltic 2030 har seks fokusområder:

1. partnerskap for bærekraftig utvikling

2. overgang til en bærekraftig økonomi

3. klimahandling

4. likestilling og sosialt velvære for alle

5. bærekraftige og robuste byer

6. kvalitetsutdanning og livslang læring for alle

Rådet konkluderte etter Russlands uttreden i 2022 med at arbeidet i Østersjørådet skal videreføres mest mulig uendret.

Barentsrådet

Barentsrådet har siden begynnelsen i 1993 hatt bærekraftig utvikling som formål.

Særlig samarbeidene på miljø og helse, samt urfolk og ungdom har vært aktive. Det er etablert et nytt samarbeidsprogram på helse, og samarbeidet på miljø er videreutviklet. Russland trakk seg fra Barentsrådet høsten 2023, og det skjer nå en nyorientering mot samarbeid nord i Norden.

Arktisk råd

Arktisk råd er det ledende mellomstatlige forumet for samarbeid mellom de arktiske statene og arktiske urfolk. Arbeidet i Arktisk råd utføres primært i seks arbeidsgrupper og ekspertgruppen for svart karbon og metan, som alle arbeider for å fremme 2030-agendaen. Arbeidet omfatter reduksjon av utslipp av kortlevde klimadrivere, overvåking og vern av det arktiske miljøet, bevaring av biodiversitet, bærekraftig vekst og blå bioøkonomi. Rådet leverer vitenskapelig kunnskapsgrunnlag til FNs klimapanel og andre internasjonale organisasjoner om globale tiltak for å begrense utslipp av drivhusgasser og kortlevde klimadrivere. Etter Russlands invasjon av Ukraina ble rådets arbeid en periode satt på pause. Aktiviteter uten Russland ble gjenopptatt i juni 2022. Rådets åtte medlemsstater ble i slutten av februar 2024 enige om å åpne for digitale møter på arbeids- og ekspertgruppenivå. I samarbeid med Havforskningsinstituttet arrangerte det norske Arktisk råd-lederskapet en internasjonal konferanse i Tromsø i april 2024 om økosystembasert havforvaltning. Norge har lederskapet i Arktisk råd frem til mai 2025 og har som mål å videreføre rådets viktige arbeid og gjennom dette bidra til innsatsen med bærekraftsmålene.

Bærekraft og sikkerhetspolitikk

Bærekraft er også relevant for sikkerhetspolitikken. Norge har arbeidet aktivt for at NATO skal sette klima høyere på dagsorden. NATOs nye strategiske konsept fra 2022 omtaler klimaendringer som en definerende utfordring for vår tid, og som en krise- og trusselmultiplikator som forsterker underliggende konflikter og geopolitisk konkurranse. NATO tar mål av seg å bli den ledende internasjonale organisasjonen for klima og sikkerhet, og organisasjonen har også mål om å kutte egne klimagassutslipp med 45 pst. innen 2030. Langsiktig arbeid med å fremme godt styresett og sterke institusjoner er også et bidrag til økt sikkerhet, jf. bærekraftsmål 16 (fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner). Siden 2007 har Norge vært en pådriver for å styrke NATOs arbeid med integritetsbygging og anti-korrupsjon i forsvars- og sikkerhetssektoren. Dette bidrar til å styrke institusjoner både hos allierte og i partnerland slik at de lettere kan oppnå bærekraftsmålene.

Bærekraft og handelspolitikk

Deltakelse i det regelbaserte multilaterale handelssystemet, inkludert implementering av Verdens handelsorganisasjons (WTO) rettigheter og plikter, styrker utenlandske investeringer, næringsutvikling og konkurransekraft i land. Norges viktigste handelspolitiske prioritet er å bevare og styrke WTO. Bærekraftig utvikling må være kjernen i WTO og de pågående reformdiskusjonene. Som giver bidrar Norge med teknisk bistand og kapasitetsbygging innen handel, da dette er viktige komponenter i en mulig tilnærming for utviklingsland.

Norge deltar i forhandlinger om klima, handel og bærekraft (ACCTS) sammen med Costa Rica, Island, New Zealand og Sveits. Formålet er å bruke handelspolitiske virkemidler for å styrke innsatsen mot klimautfordringen, som liberalisering av miljøvarer og -tjenester, miljømerking og reduksjon av skadelige fossilsubsidier.

Norge forhandler også frihandelsavtaler hovedsakelig gjennom Det europeiske frihandelsforbundet (EFTA – European Free Trade Association). I alle nåværende og fremtidige frihandelsavtaler tilstrebes det å inkludere omfattende kapitler om handel og bærekraftig utvikling. Disse legger vekt på krav til miljø, klima og likestilling.

Overordnet om bærekraft i bilateralt samarbeid

Den bilaterale bistanden har som mål å ha en helhetlig tilnærming til utviklingen på landnivå. Det er når innsatser innenfor forskjellige tematiske områder, som utdanning, helse, klimasmart landbruk og styresett, sees i sammenheng at bistanden virker katalytisk og bidrar til varige resultater. Klimaendringene og konsekvensene av disse utgjør en hovedutfordring for mange land. De fordyper sårbarheten og undergraver bærekraftig utvikling. Dette gjør det enda viktigere å innrette all bistandsinnsats på en slik måte at den bidrar til å redusere denne sårbarheten og styrker langsiktig bærekraft. I dette bildet står innsats innenfor klimasmart landbruk, fornybar energi og klimatilpasning sentralt. Samtidig er det viktig å videreføre støtte til styresett og gode institusjoner og dermed styrke landenes egen evne til å legge til rette for utvikling og bærekraft.

Bærekraft i Utenriksdepartementets virksomhet

Bærekraft er en viktig del av Utenriksdepartementets virksomhetsstrategi, Strategi 25. Strategien slår fast at departementet skal ha høye miljø- og klimastandarder og bærekraftige løsninger.

Utenriksdepartementet deltar i miljøledelse- og sertifiseringsprogrammet som benyttes i departementsfelleskapet, EMAS (Eco Management and Audit Scheme). Gjennom dette har Utenriksdepartementet god oversikt over departementets miljøbelastning. Områder som følges opp inkluderer avfall, kildesortering, flyreiser, vann- og energibruk, innkjøp og anskaffelser. Hvert år publiseres resultatene fra gjennomgangen av den samlede miljøbelastningen av departementenes drift. I 2023 innførte departementet nye reisebestemmelser som bl.a. bidrar til å redusere antall tjenestereiser og derigjennom utslipp fra flyreiser. Dette har gitt en reduksjon i utslipp fra flyreiser på 43 pst. sammenliknet med 2019. Departementet har også redusert avfall med 30 pst. i samme periode og oppnådd en kildesorteringsgrad på 54 pst. I 2023 har alle rammeavtaler hatt et uttrykt krav til miljø.

9 Rapport om norsk utviklingssamarbeid 2023

Nedenfor rapporteres det om samlet volum og fordeling av Norges offisielle bistand i 2023 som innrapportert til Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) iht. regelverket til OECDs utviklingskomité DAC. Dette omfatter bistand under Utenriksdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Finansdepartementet.

For 2023 utgjør norsk offisiell bistand 58,6 mrd. kroner, tilsvarende 1,09 pst. av brutto nasjonalinntekt (BNI) dette året. Det er en økning på 9 mrd. kroner fra 2022. Det vises til vedlegg 1-6 for mer detaljerte oversikter.

I finansieringsavtalen Funding Compact har FNs medlemsland forpliktet seg til mer fleksibel og forutsigbar finansiering gjennom større andel kjernestøtte og økt bruk av fellesfond. Givertrenden har likevel gått i motsatt retning. En revisjon av avtalen våren 2024, hvor bl.a. gradering av øremerking og større synlighet for kjernestøtte er sentralt, gir håp om endring.

For Norge økte andelen øremerket bistand til 77 pst. i 2023, mot en tilsvarende reduksjon til 18 pst. for andelen til kjernestøtte. Andelen til multilateral kjernestøtte har tidligere holdt seg stabilt rundt 25 pst. Andelen øremerket bistand viser en økning i forhold til tidligere nivå på rundt 70 pst., men det er verdt å merke seg at det er ulike grader av øremerking og at denne statistikken ikke skiller mellom dem. Økt øremerking skyldes bl.a. innretningen av støtten til Ukraina. Dessuten slår økte utgifter til ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge ut på statistikken.

Det var et høyt nivå på humanitær innsats i 2023 grunnet ekstrabevilgningen til utviklingsland som var særlig rammet av ringvirkninger av krigen mot Ukraina, samt nødhjelpsrespons i forbindelse med Gaza-konflikten. Det høye nivået på kostnader i Norge skyldes i hovedsak ODA-godkjente flyktningutgifter knyttet til høye ankomsttall av ukrainere som følge av Russlands fullskalainvasjon av Ukraina.

I tillegg til den øremerkede bistanden går mye norsk bistand som kjernestøtte til de multilaterale organisasjonene. Hoveddelen av Verdensbankens og FN-organisasjonenes samlede midler går til lavinntektsland i Afrika og Asia. FN-organisasjonene og de multilaterale utviklingsbankene fordeler midler iht. strategier og retningslinjer som Norge gjennom styrearbeid, kapitalpåfyllinger og giverlandspåfyllinger har vært med på å vedta. Gjennom dialog og omfattende multilaterale forhandlingsprosesser sikrer man at en stor andel av den tematiske støtten som kanaliseres gjennom multilaterale finansinstitusjoner går til de fattigste landene i Afrika.

Norges sivile støtte til Ukraina økte markant i 2022 og med Nansen-programmet for Ukraina som Stortinget vedtok i 2023. Støtten fra Utenriksdepartementets budsjett gikk hovedsakelig til drift av den ukrainske staten, gjenoppbygging av sivil infrastruktur og innkjøp av gass, samt til humanitær bistand. Betydelig støtte gikk også til nabolandet Moldova innenfor Nansen-programmet.

Som følge av krigen i Gaza ble den norske humanitære bistanden til Palestina nær doblet fra 2022 til 2023. Den samlede bistanden til Palestina og palestinske flyktninger i regionen, inkludert støtte gjennom UNRWA, kom opp i over 1,7 mrd. kroner i 2023. Økt nivå på bistanden til Syria i 2023 skyldes i hovedsak humanitær innsats etter jordskjelvet nordvest i landet.

De største multilaterale bidragene fra Norge kanaliseres gjennom Verdensbankgruppen, dernest de regionale utviklingsbankene, særlig Afrikabanken. Verdens matvareprogram (WFP) og FNs barnefond (UNICEF) var de to FN-organisasjonene som mottok mest multilateral bistand fra Norge i 2023. Samlet ble 16,1 mrd. kroner av norsk bistand kanalisert gjennom FN-systemet.

Andelen av multilateral bistand gjennom Verdensbankgruppen økte i 2023 sammenlignet med 2022. Nivået på støtten gjennom de regionale utviklingsbankene gikk noe ned fra 2022 til 2023. For Verdensbankgruppen skyldes primært økningen bidrag til fond knyttet til Ukraina.

Antall flyktninger og fordrevne er rekordhøyt, og støtten til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har økt betydelig de siste årene.

Norges Røde Kors og Flyktninghjelpen er de to organisasjonene som mottar mest midler. Norges Røde Kors, Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Redd Barna Norge og Caritas Norge er blant organisasjonene som Utenriksdepartementet har inngått flerårige partnerskapsavtaler med under kap. 150 Humanitær bistand, post 70 Nødhjelp og humanitær bistand. De fem største organisasjonene mottok om lag 73 pst. av støtten til norske frivillige organisasjoner i 2023. Humanitær støtte til Ukraina gjennom det sivile samfunn er inkludert i disse tallene.

Norsk innsats gjennom norsk sivilt samfunn ble støttet fra flere kapitler i henhold til formål, hvorav kap. 150 Humanitær bistand, kap. 159 Regionbevilgninger og kap. 170 Sivilt samfunn står for de største andelene.

En mer detaljert oversikt på kapittel og post framgår av vedlegg 2 Bistand gjennom norske frivillige organisasjoner og stiftelser i 2023.

Støtten gjennom norske frivillige organisasjoner har holdt seg stabilt på om lag 15-16 pst.

54 pst. av total bistand ble kanalisert gjennom multilaterale organisasjoner, mens den i 2022 utgjorde 51 pst. Økningen skyldes at bistand til Ukraina i stor grad kanaliseres gjennom de store multilaterale organisasjonene.

Støtte gjennom offentlige aktører i utviklingsland (stat-til-stat bistand) har de siste årene økt pga. støtte til ukrainske myndigheter, men utgjør fortsatt en liten del av den totale bistanden.

10 Sektorovergripende miljø- og klimapolitikk

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljømålene kan nås. For en omtale av regjeringens samlede klima- og miljørelevante saker, se Klima- og miljødepartementets fagproposisjon.

Beskrivelse av miljøområde, miljømål og miljøutfordringer

Matsikkerhet

Den globale matsikkerheten har stort sett blitt verre for hvert år siden 2014. Forverringen var raskest i deler av 2022, men har flatet ut noe i 2023. Opp mot 757 millioner mennesker sultet i 2023, og hver femte av disse lever i Afrika (SOFI-rapporten 2024). Væpnede konflikter, fattigdom og klimaendringer er de viktigste årsakene til matmangel og sult. Afrika forventes å importere mat for om lag 110 mrd. USD i 2025. Det svekker økonomien. Samtidig har Afrika ressurser til å brødfø seg selv. Norge vil i 2025 fortsatt ha som mål å øke lokal matproduksjon og lokal verdiskapning, redusere feil- og underernæring og redusere omfanget av sultkriser. Det vil fremover bli lagt økt vekt på å forebygge matsikkerhetskriser gjennom klimatilpasning og lokale verdikjeder i matsystemene.

Hav

Havretten vektlegger alle staters plikt til å bevare det marine miljø og rett til å utnytte egne ressurser. Dette ligger til grunn for norsk havpolitikk – både hjemme og ute. Klimaendringene, forurensing og overfiske har ført til et økende press på havmiljøet og marine ressurser over hele verden. I arbeidet for bærekraftige verdenshav vil regjeringen bruke norsk kompetanse og ressurser, og slik bidra til gode havbaserte løsninger som vektlegger miljø- og klimahensyn og bidrar til aktivitet og arbeidsplasser.

Marin forsøpling

Plastforurensing og marin forsøpling er det raskest voksende miljøproblemet verden står overfor. Med havstrømmene blir avfall spredd til kyst og strender i nærheten av avfallskilden, men også til områder langt unna. Regjeringen vil lede an i innsatsen for å stanse plastforurensing og marin forsøpling.

Klimatilpasning

Klimatilpasning er en grunnleggende forutsetning for å nå bærekraftsmålene, og er et prioritert innsatsområde for regjeringen i utviklingspolitikken. Støtte til klimatilpasning står sentralt i utviklingssamarbeidet og det globale klimaarbeidet, samtidig som utslippene må reduseres. Verden må legge om til en klimarobust utvikling, og utviklingslandene må få støtte i dette arbeidet.

Fornybar energi

Globalt mangler omtrent 685 millioner mennesker tilgang til strøm i 2023 ifølge Det internasjonale Energibyrået (IEA). Størstedelen av disse bor i Afrika sør for Sahara, hvor over 50 pst. av befolkningen fortsatt er uten tilgang på elektrisitet. Selv om veksten i fornybar energi økte, har andelen fornybar energi i den globale energimiksen ikke endret seg særlig de siste årene, mens framgangen i forbedringen i energieffektivisering har avtatt. Ca. 2/3 av de globale klimagassutslippene kommer fra produksjon eller bruk av karbonintensiv energi. Kullkraftverk er fortsatt den største kilden til klimagassutslipp og må erstattes av fornybar energi. Omtrent 2,1 milliarder mennesker mangler tilgang til moderne energi til matlaging, hvorav omtrent en milliard av disse bor i Afrika. Regjeringen vil støtte tiltak for økt tilgang til bærekraftig energi og redusere fremtidige utslipp i utviklingsland. Samtidig vil regjeringen fortsette innsatsen for moderne energi til matlaging.

Miljø

Tap av biologisk mangfold og forringede økosystemer øker risikoen ytterligere for mennesker, miljø og utvikling. Regjeringen vil jobbe for å støtte opp om Naturavtalen (Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework) under FN-konvensjonen om biologisk mangfold. Regjeringen vil støtte tiltak i utviklingsland for gjennomføring av Naturavtalen i tillegg til andre globale avtaler på miljøområdet.

EØS-finansieringsordningene

Mange europeiske klima- og miljøutfordringer er grenseoverskridende og krever samarbeid på tvers av landegrensene. EØS-finansieringsordningene støtter tiltak som fremmer klima, miljø og fornybar energi. Midlene bidrar til at landene skal kunne oppfylle sine forpliktelser, inkludert EU-regelverk. EØS-finansieringsordningene styrker også de bilaterale forbindelsene mellom Norge og mottakerlandene. Innenfor miljø og klima er miljøforvaltningens etater, herunder Miljødirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat – NVE, samt en rekke forskningsaktører og institusjoner aktive i flere land. Samarbeid mellom norske aktører og partnere i mottakerlandene er positivt for Norges nasjonale miljøarbeid, ettersom forvaltningen får ny kunnskap gjennom europeisk samarbeid.

Rapport 2023

Matsikkerhet

Matsikkerhet var fortsatt en av regjeringens hovedsatsinger i utviklingspolitikken. Regjeringen lanserte en ny strategi for matsikkerhet i 2022. Konflikter, klimaendringer, periodevis økende priser på gjødsel, såkorn og matvarer, fikk gjennomgående store negative følger for matsikkerheten i lavinntektsland. For småbøndene var det spesielt viktig at innsatsmidler var tilgjengelig i tide til vekstsesongen slik at de kunne holde matproduksjonen oppe. De mest sårbare landene og samfunnene mottok støtte både for å håndtere krisen og samtidig tilrettelegge for en langsiktig transformasjon til mer robuste og bærekraftige matsystemer.

Hav

Sammen med Palau leder Norge Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (Havpanelet) og fremmer betydningen av havets miljøtilstand for bærekraftig utvikling. Panelet har som ambisjon at alle kyst- og havstater skal sikre 100 pst. bærekraftig havforvaltning gjennom Planer for bærekraftige hav innen 2030. I 2023 oppdaterte panelet rapporten «The Ocean as a Solution to Climate Change» med anbefalte havbaserte klimaløsninger som er klare til å settes i verk og kan bidra med inntil 35 pst. av nødvendige klimagassreduksjoner for å nå 1,5-graders målet innen 2050. Panelet presenterte også en veileder for beslutningstakere i arbeidet med å integrere blått karbon som tiltak mot klimaendringene i større grad.

I 2023 ble en avtale for ny fase (2024–2028) av EAF Nansen-programmet inngått. Programmet hjelper land med å utvikle en ansvarlig og bærekraftig fiskeriforvaltning som ivaretar hensynet til marine ressurser og økosystem.

Det har i FN blitt forhandlet en avtale under FNs havrettskonvensjon om bevaring og bærekraftig bruk av marin biodiversitet i havområder utenfor nasjonal jurisdiksjon, der Norge har deltatt aktivt. Avtalen ble vedtatt i juni 2023 og undertegnet av statsminister Støre i september samme år. Nasjonalt pågår det en prosess for å ratifisere avtalen i løpet av 2024.

Marin forsøpling

Norge er en viktig pådriver i forhandlingsprosessen for å få på plass en rettslig bindende global avtale mot plastforurensning. Det ble holdt møter i forhandlingskomiteen i Frankrike og Kenya i løpet av 2023. Norge og Rwanda har ledet høyambisjonskoalisjonen for forhandlingene i 2023, og koalisjonen teller i overkant av 60 land. Gjennom bistandsprogrammet mot marin forsøpling ble om lag 205 mill. kroner utbetalt til prosjekter i utviklingsland i 2023.

Klimatilpasning

Klimatilpasning og håndtering av tap og skade knyttet til klimaendringene er eksistensielle spørsmål for mennesker og samfunn som allerede nå må forholde seg til endrede rammer for levebrød og livsutfoldelse. Regjeringen er godt i gang med arbeidet for å øke innsatsen for klimatilpasning. Viktige innsatsområder er systemer for tidlig varsling, klimatilpasset matproduksjon og innovative finansieringsordninger.

Fornybar energi

Tilgang til moderne energi og reduserte utslipp av klimagasser er sentrale forutsetninger for å nå bærekraftsmålene for fattigdomsbekjempelse og målene i Parisavtalen. Manglende tilgang og for lav andel fornybar energi krever satsing.

Det er et stort behov for å engasjere privat sektor for å satse på fornybare energiinvesteringer i utviklingsland. Regjeringen videreførte en garantisatsing for private aktørers investeringer i fornybar energi i utviklingsland for å senke terskelen for private investeringer i land der risikoen er høy. Ordningen er på 1,5 mrd. kroner fordelt over fem år (2022–2027) og består av to deler. Den ene delen er et garantisamarbeid med to internasjonale garantiinstitusjoner (det multilaterale investeringsgarantiselskapet MIGA og African Trade Insurance Agency). Den andre delen er en søknadsbasert subsidieordning til garantipremier som forvaltes av Norad. I tillegg etableres det en ny norsk statlig garantiordning for fornybar energi. Ordningen skal forvaltes av Norad og det tas sikte på at de første garantiene utstedes første halvår av 2025.

Regjeringen opprettet Klimainvesteringsfondet i 2022. Fondet forvaltes av Norfund. Målet er å redusere eller unngå klimagassutslipp i utviklingsland som i dag har store utslipp fra fossilkraftproduksjon, særlig kullkraft. Det settes av 10 mrd. kroner over fem år for å oppkapitalisere fondet. Finansieringen kommer fra Stortingets årlige bevilgning over statsbudsjettet og overføring av totalt 5 mrd. kroner fra Norfunds overskuddskapital. I tillegg vil fondets kapital over tid kunne bidra til å utløse betydelige midler fra andre investorer.

I 2023 bidro Klimainvesteringsfondet til finansiering av nye 4 244 MW fornybar energi, som er forventet at vil unngå utslipp av 8,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter årlig. Ved utgangen av 2023 var total avtalefestet portefølje for fondet på 3,8 mrd. kroner.

Miljø

Regjeringen har støttet tiltak i utviklingsland og globale avtaler på miljøområdet. Noen hovedkanaler for dette er Den globale miljøfasiliteten (GEF) og FNs utviklingsprogram (UNEP). Norge arbeidet aktivt for implementering av Naturavtalen (Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework) som ble vedtatt på det 15. partsmøtet under FN-konvensjonen om biologisk mangfold i desember 2022. Naturavtalen tar sikte på å reversere tapet av naturmangfold og gjenopprette alle økosystemer innen 2050 ved bl.a. bevaring eller bærekraftig forvaltning av minst 30 pst. av alt land og hav på jorden. Minst 200 mrd. USD per år skal mobiliseres fra både offentlige og private kilder til finansiering av tiltak relatert til biologisk mangfold.

EØS-finansieringsordningene

Miljø, energi, klima og lav-karbonøkonomi er blant prioriterte hovedsektorer under EØS-midlene for 2014–2021. Støtten til pilaren «Et grønt Europa» omfatter i alt femten programmer med en samlet tildeling på om lag 419 mill. euro i tolv land. Målrettede tiltak inkluderer støtte til ren energi, energisikkerhet, forurensing i luft, vann og jord, karbonfangst og -lagring, biodiversitet og økosystemer, klimatilpasning og sirkulær økonomi, samt nasjonal og lokal forvaltning. Betydelig innsats er også gjort gjennom støtte til innovasjon og næringsutvikling gitt privat sektors rolle som en viktig aktør for å realisere grønn omstilling og sikre en bærekraftig økonomi.

Betongproduksjon fører til høye CO₂-utslipp. Betong er også verdens mest brukte byggemateriale. Det er derfor et stort potensiale for å redusere karbonutslipp fra betongproduksjon- og produkter. Det estiske teknologiselskapet UP Catalyst og det norske selskapet Cemonite inngikk et samarbeid i Estland for å produsere CO₂-negativ betong. UP Catalyst sine karbonnanorør tilsettes betongen som produseres av Cemonite. Resultatet blir mer bærekraftig og styrket betong. Equinor har siden investert i fabrikken som produserer den grønne betongen utenfor Stavanger.

Oppdrettsnæringen verden over har en felles utfordring i å finne riktig balanse mellom kostnad, forurensing og fiskevelferd. Dagens løsning for rengjøring av fiskegarn/fisketanker er kostnadskrevende og forurensende fordi den er basert på regelmessig rengjøring i stedet for analyse av behov for rengjøring. I Kroatia har bedriften Bedalov samarbeidet med den norske bedriften Njord Aqua AS. Njord Aqua AS er spesialist på inspeksjon av fiskegarn og -tanker ved bruk av sine Remote-Operating-Vehicles og undervannskameraer. Prosjektet har utviklet en løsning som automatisk analyserer behovet for rengjøring basert på forurensing (begroing) av fiskegarn og -tanker. Løsningen er basert på kunstig intelligens og maskinlæring. Gjennom bruk av denne løsningen spares ressurser samtidig som forurensing fra fiskeoppdrettsnæringen reduseres.

Plan for videre arbeid 2025

Matsikkerhet

Norge vil i 2025 fortsatt ha som mål å øke lokal matproduksjon og lokal verdiskapning, redusere feil- og underernæring og redusere omfanget av sultkriser. Det vil fremover blir lagt økt vekt på å forebygge matsikkerhetskriser gjennom klimatilpasning og lokale verdikjeder i matsystemene.

Hav

Sunne og bærekraftige hav er nødvendig for å nå bærekraftsmålene og klimamålene. Norge er en pådriver for å løfte havspørsmålene høyt på den internasjonale dagsorden, og jobber aktivt for bedre beskyttelse av havet og bærekraftig ressursutnyttelse. Havspørsmål er viktige i Norges forhold til en rekke land, og det er stor interesse for norske havnæringer og for hvordan havet kan bidra til verdiskaping. Havbaserte klimaløsninger er viktige bidrag for å nå målene i Parisavtalen, og regjeringen vil sørge for at norsk kompetanse og ekspertise på områder som grønn skipsfart og bærekraftig havforvaltning bidrar inn i det internasjonale klimaarbeidet.

Marin forsøpling

En global plastavtale skal etter planen være ferdigforhandlet i november 2024. Norge har hatt en høy norsk profil i forhandlingene. Regjeringen har vedtatt at bistandsprogrammet mot marin forsøpling og plastforurensing videreføres fram til utgangen av 2028. Programmet vil fortsette arbeidet for å styrke nasjonale og regionale virkemidler for å forhindre plastforurensing. Norge vil dermed støtte opp om tiltak for å bidra til en god gjennomføring av plastavtalen.

Klimatilpasning

Regjeringen vil i 2025 fortsette innsatsen for å nå målet om økt støtte til klimatilpasning og styrker derfor innsatsen for klimatilpasning i budsjett for 2025. Arbeidet skal bidra til å redusere klimasårbarhet i utviklingsland, ved at landenes evne til å tilpasse seg klimaendringene og forebygge og håndtere klimarelatert risiko blir styrket. Strategi for klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og sultbekjempelse gir retning til arbeidet.

Fornybar energi

Tilgang til moderne energi og reduserte utslipp av klimagasser er sentrale forutsetninger for å nå bærekraftsmålene for fattigdomsbekjempelse og målene i Parisavtalen. Manglende tilgang og for lav andel fornybar energi krever satsing.

Regjeringen vil, i tråd med Hurdalsplattformen, prioritere fornybar energi og gjøre ren energi til en hovedsatsing i norsk utviklingspolitikk. Regjeringen vil arbeide for å involvere privat sektor sterkere i innsatsen og etablerer derfor en statlig garantiordning for å utløse flere investeringer fornybar energi i utviklingsland. Ordningen vil ha en garantiramme på 5 mrd. norske kroner. Det tas sikte på at de første garantiene utstedes første halvår av 2025.

EØS-finansieringsordningene

Siste frist for gjennomføring av programmer for inneværende programperiode (2014–2021) er 30. april 2024. En hovedprioritering for 2025 vil derfor være å sikre at programperioden avsluttes i tråd med vedtatt regelverk.

Det er oppnådd enighet med EU om en ny avtale om EØS-midler for 2021–2028. En av hovedprioriteringene for 2025 vil være å forberede og gjennomføre forhandlinger med mottakerlandene om landvise rammeavtaler for ny periode med EØS-midler. Grønn omstilling vil være ett av tre prioriterte satsingsområder, sammen med menneskerettigheter, demokrati og rettsstat, samt inkluderende og robuste samfunn. For grønn omstilling vil innsatsområdene fra 2014–2021 perioden i hovedsak videreføres, samtidig som privat sektors rolle vil tillegges større vekt. Fokus vil være på grønn og blå vekst og verdiskaping gjennom utvikling av ny og mer bærekraftig teknologi og produksjonsprosesser, produkter og tjenester. Det vil være en målsetting å knytte innsatsen til Norges politikk for et grønt industriløft og grønn allianse med EU. Flere andre programområder vil også bidra til grønn omstilling, herunder forskning og utdanning, lokal utvikling, kultur, sivilt samfunn, krisehåndtering og beredskap.

11 Likestilling og ikke-diskriminering i utenrikstjenesten

Overordnede mål

Utenrikstjenesten har som strategisk mål å være en arbeidsplass som rekrutterer, utvikler og beholder dyktige medarbeidere uavhengig av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene. Det er også forbudt å diskriminere på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon eller alder, samt arbeidstaker som arbeider deltid eller er midlertidig.

Utenrikstjenestens personalpolitikk skal i samsvar med lovpålagte krav, bidra til at alle medarbeidere har like reelle muligheter til faglig, personlig og karrieremessig utvikling og til å bruke sin kompetanse. Likestilling og mangfold skal være integrert i hele departementets virksomhet og gjøres relevant i alle organisasjonsledd og på alle nivåer.

Kjønnsfordeling i Utenriksdepartementet

Mål

Det er departementets mål å ha en god kjønnsfordeling på alle nivåer og stillingskategorier.

Tilstandsrapport

Den overordnete kjønnsfordelingen viser en overvekt av kvinner i tjenesten samlet og i departementet.

Prosentvis andel kvinnelige ledere i utenrikstjenesten totalt er 55 pst. i 2023.

Tilstandsrapport

Totalt sett viser kjønnsfordelingen en positiv utvikling med en overvekt av kvinner i stillingskategori underdirektør og avdelingsdirektør. Andel menn er noe høyere på de høyeste ledernivåene, og det kan forklares med at det er få stillinger i toppledergruppen, men jevnlige stillingsskifter som en følge av rotasjonssystemet i utenrikstjenesten. gjør at kjønnsfordelingen varierer fra år til år.

Tiltak

Antallet kvinner som søker stasjonssjefstillinger har hatt en positiv utvikling siste årene og ved utgangen av 2023 var 48 pst. av stasjonssjefene ved Norges utenriksstasjoner kvinner. Utenriksdepartementet vil fortsatt benytte tiltak for å opprettholde en god kjønnsbalanse i lederstillingene, herunder motivere flere kvalifiserte kvinner til å søke stasjonssjefsstillinger.

Lønn

Mål

Utenriksdepartementet har konkrete mål om kjønnsbalanse og likelønn, bl.a. i lønnspolitisk dokument og personalpolitisk dokument. Likestilling og mangfold skal være integrert i hele utenrikstjenesten og gjøres relevant i alle organisasjonsledd og på alle nivåer. Dette skal gjelde alle medarbeidere og skal bl.a. omfatte lønnsutvikling. Det skal ikke utvikle seg ubegrunnede lønnsforskjeller. Formuleringene er i tråd med bestemmelsene i likestillings- og diskrimineringsloven.

Tilstandsrapport

Arbeidsgiver utarbeider kjønnsdelt lønnsstatistikk fordelt på stillingskategorier før og etter lokale lønnsforhandlinger.

Totalt sett har menn noe høyere lønn enn kvinner, men det er små forskjeller innen de forskjellige stillingskodene. Generelt kan lønnsforskjellen forklares med at menn fortsatt har noe lenger tjenestetid enn kvinner, spesielt på høyeste ledernivå. Dette forholdet er i endring, ettersom antallet kvinner med ledererfaring øker.

Hovedsakelig skjer lønnsdannelsen i de lokale lønnsforhandlingene, der de fleste får sin lønnsutvikling.

Permisjoner/Fravær

Tilstandsrapport

Menn i utenrikstjenesten tar ut fedrekvoten under hjemmetjeneste, men ikke alltid under utestasjonering når mor f.eks. mangler rettigheter til permisjon og heller ikke oppfyller aktivitetskravet. Menn tar ofte ut mindre av fellesperioden.

Kvinner har et høyere sykefravær enn menn, men det totale sykefraværet er lavt og departementet ser ikke behov for konkrete tiltak som retter seg spesielt mot kvinner. Sykefraværet på individnivå følges opp i tråd med aktuelt regelverk (bl.a. IA-avtalen) og lovpålagte krav om tett oppfølging. Bedre opplæring av ledere og digitale løsninger gjør oppfølgingsarbeidet og kontakten med den sykemeldte raskere og enklere.

Ansettelsesforhold

Mål

Utenriksdepartementet har som mål at bruken av midlertidige stillinger skal begrenses til det som følger av utenrikstjenestens særtrekk.

Tilstandsrapport

Som en følge av bl.a. rotasjonsordningen og gruppeopptakene er 14,3 pst. av stillingene i utenrikstjenesten midlertidige. Dette gjelder i hovedsak personer som tilsettes fra andre offentlige etater/departementer i spesialiststillinger på en utenriksstasjon og som har permisjon fra egen etat mens de arbeider i en stilling med normert tjenestetid ute. Hovedtyngden av tilsatte i disse stillingene har altså fast arbeid i andre statlige virksomheter, og spesialutsendingene ved utenriksstasjonene utgjør eksempelvis en stor andel av denne gruppen. Ved gruppeopptakene av aspiranter og administrativt personell til utenrikstjenesten går de tilsatte gjennom en opplæringsperiode og blir fast ansatte ved utløpet av opplæringen. Kvinner utgjør 49,3 pst. av de som er midlertidig ansatt i utenrikstjenesten.

1,5 pst. av stillingene i utenrikstjenesten er deltidsstillinger. Av disse deltidsansatte er de fleste kvinner. Bakgrunnen for deltidsarbeidet er bl.a. kombinasjon av AFP med arbeid, helsemessige utfordringer eller studenter som arbeider deltid. Ingen medarbeidere er pålagt deltid. Gitt det lave antallet deltidsstillinger anses det ikke nødvendig å iverksette tiltak på dette området.

Mangfold

Utenriksdepartementet har som personalpolitisk mål å sikre at utenrikstjenesten gjenspeiler mangfoldet i befolkningen. Departementet ønsker medarbeidere med ulike kompetanser, livserfaringer og perspektiver for å bidra til en best mulig oppgaveløsning. Et viktig element i dette arbeidet er at Utenriksdepartementets eksterne utlysningstekster er utformet slik at de er inkluderende og at departementet aktivt anmoder søkere om å informere om at de er i målgruppen. Dette gjelder også for Utenriksdepartementets tre underliggende etater, Norad, Norec og DEKSA. Dersom det er kvalifiserte søkere med funksjonsnedsettelse, hull i CV-en eller innvandrerbakgrunn, skal minst én søker i hver av disse gruppene innkalles til intervju. Departementet ønsker å tilrettelegge for medarbeidere som har behov for det. En utfordring er at medarbeidere som rekrutteres til utenrikstjenesten, vil veksle mellom tjeneste i Oslo og utlandet. De fleste stillingene ved utenriksstasjonene krever god fysisk og psykisk helse, noe som er spesielt viktig i en krise- og beredskapssammenheng. Det betyr at forholdene ved ulike utenriksstasjoner, der tilrettelegging ikke er fullt ut gjennomført, vil kunne variere for medarbeidere med nedsatt funksjonsevne.

Alle ansatte i utenrikstjenesten må sikkerhetsklareres. Dette vanskeliggjør mangfoldsarbeidet i utenrikstjenesten ettersom erfaring viser at det er mer utfordrende for kandidater med hull i CV-en og personer med flerkulturell bakgrunn å bli sikkerhetsklarert. I 2023 ble det ansatt totalt 98 nye personer i Utenriksdepartementet, Norad, Norec og DEKSA. Av disse var det 15 personer med flerkulturell bakgrunn, og to med funksjonsnedsettelse eller hull i CV-en.

Norad – likestillingsredegjørelse

Norec – likestillingsredegjørelse

12 Redegjørelse for likestilling som offentlig myndighet

I Utenriksdepartementet skal arbeidet med likestilling og ikke-diskriminering integreres i hele departementets virksomhet og gjøres relevant i alle organisasjonsledd og på alle nivåer. Fremme av likestilling og ikke-diskriminering er en sentral del av departementets virksomhet. Dette arbeidet foregår ved bruk av ulike virkemidler og på ulike arenaer. Det framgår av utenrikstjenestens virksomhetsstrategi for perioden 2022–2025, Strategi 25, at tjenesten skal ha fokus på likestilling og mangfold.

Dette konkretiseres ytterligere i «En rettferdig verden er en likestilt verden. Handlingsplan for kvinners rettigheter og kjønnslikestilling i Norges utenriks- og utviklingspolitikk (2023–2030)». Kjønnslikestilling skal integreres på tvers i hele utenrikstjenestens virksomhet. Innsatsen skal bidra til samfunnsendring gjennom å styrke normativt rammeverk, lover, strukturer og institusjoner, gjennom å påvirke maktrelasjoner og styrke kvinners påvirkningskraft og beslutningsmakt.

Handlingsplanen har fem prioriterte mål:

• Alle har rett og mulighet til å bestemme over egen kropp.

• Alle skal kunne leve sine liv uten vold og skadelige skikker.

• Alle har like økonomiske rettigheter og muligheter til å delta i arbeidslivet.

• Alle har like politiske rettigheter og muligheter til å delta i det offentlige liv.

• Alle har rett og mulighet til å delta i arbeidet for klima, energi og matsikkerhet.

Å styrke kvinners rett til å bestemme over egen kropp er et av regjeringens seks satsingsområder i utviklingspolitikken. Likestilling skal også integreres i øvrig bistand.

Likestilling i bistanden

Norsk bistand skal være rettighetsbasert og fremme likestilling. En rettighetsbasert tilnærming til utvikling innebærer at rammeverket for den prosessen som skal føre til menneskelig utvikling skal baseres på internasjonale menneskerettigheter.

Det er et mål at minst 50 pst. av norsk bilateral bistand skal ha kjønnslikestilling som hoved- eller delmål. Bistandsstatistikken for 2023 viser at volumet økte og at prosentandelen gikk opp fra 37 pst. i 2022 til 41 pst. i 2023.

Forstørr bilde

¹⁾ Øremerket bistand markert med likestillingsmarkøren som hoved- eller delmål. Kjernestøtte til multilaterale organisasjoner og administrasjon av bistandsforvaltningen er ikke inkludert, ettersom denne støtten ikke kan markeres med policymarkører.

²⁾ Inkluderer øremerket bistand over hele bistandsrammen, inkl. midler over klima- og skogsatsingen.

I tillegg kommer en målrettet satsing på kvinners rettigheter og likestilling, slik det framkommer under omtale av kap. 164 Likestilling.

Utenriksstasjonene, som har ansvar for storparten av den bilaterale delen av norsk bistand, jobber strategisk med partnere om kvinners rettigheter og likestilling. Likestillingsspørsmål er en integrert del av dialogen med partnere om nye initiativer og i oppfølgingen av løpende samarbeid. Interne strategier har kvinners rettigheter og likestilling som klar prioritering. Bekjempelse av vold mot kvinner, inkludert konfliktrelatert seksualisert vold, er et satsingsområde i flere land. Innsatsen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter løftes som særlig prioritering i likestillingsarbeidet. Norge har videre tatt en rolle i å øke bevisstheten om menns rolle for likestilling. Utenriksstasjonene er aktive i å profilere og løfte lokale likestillingstiltak og -samarbeid, ofte i nordisk krets.

Innsats for å fremme likestilling og bekjempe diskriminering er høyt prioritert i den målrettede satsingen på menneskerettigheter, slik det framkommer i omtalen av kap. 152 Menneskerettigheter. Dette inkluderer særskilte tiltak og satsinger for å bekjempe diskriminering ut fra kjønn, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Likeledes er det et målrettet arbeid for å styrke rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen la i 2022 frem en egen strategi for dette, Likestilling for alle – Styrket innsats for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i utviklingspolitikken (2022–2025). Arbeidet for tros- og livssynsfrihet inkluderer et særlig fokus på beskyttelse av religiøse minoriteter. Norge spiller også en aktiv rolle internasjonalt for urfolks rettigheter.

Innsats for å fremme kvinners rettigheter og likestilling er en integrert del av de tematiske menneskerettighetssatsingene. Innen arbeidet med ytringsfrihet er f. eks. opplæring av kvinnelige journalister, både med sikte på profesjonalisering og rettet mot deres sikkerhet, høyt prioritert. Likeledes er det et sterkt fokus på støtte til og beskyttelse av kvinnelige menneskerettighetsforsvarere innenfor satsingen på menneskerettighetsforsvarere. Disse menneskerettighetsforsvarerne er ofte av de mest utsatte for vold og annen forfølgelse.

Mange av utenriksstasjonene samarbeider med en rekke lokale menneskerettighetsorganisasjoner som jobber mot diskriminering basert på seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Utenriksstasjonene har et langsiktig og strategisk perspektiv på innsatsen for å skape større aksept for universelle menneskerettigheter.

Freds- og forsoningsarbeid

I freds- og forsoningsarbeidet er likestilling, inkludering og ikke-diskriminering sentrale målsetninger. Norge jobber for å ivareta kjønnsperspektivet i alle stadier av freds- og forsoningsprosesser hvor Norge er involvert. Kjønnssensitive konfliktanalyser blir systematisk utarbeidet for å kartlegge hvordan væpnet konflikt påvirker ulike grupper og hvilke hindringer som foreligger. Norge har også høyt fokus på kjønnsbalanse i egne tilretteleggerteam, både fordi erfaringen er at det har direkte merverdi i arbeidet og fordi Norge ønsker å lede ved eksempel i arbeidet med å fremme kjønnsbalanse.

Norge fremmer kvinners deltagelse i alt freds- og sikkerhetsarbeid, gjennom støtte til utarbeidelse av og gjennomføring av nasjonale handlingsplaner for kvinner, fred og sikkerhet, erfaringsutveksling med andre land og gjennom å være medleder for Women, Peace and Security – Humanitarian Action Compact. Norges nasjonale gjennomføring av FN-sikkerhetsrådsresolusjon 1325 er styrket gjennom den femte handlingsplanen som ble lansert i 2023 og varer til 2030.

Humanitært arbeid

Kvinners rettigheter og likestilling gjenspeiles også i den humanitære innsatsen. I tråd med den humanitære strategien legger Utenriksdepartementet særlig vekt på beskyttelse av sårbare grupper, inkludert religiøse og seksuelle minoriteter, barn, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Som beskrevet i omtalen av kap. 150 Humanitær bistand post 70 Nødhjelp og humanitær bistand, har beskyttelse mot seksualisert og kjønnsbasert vold høy prioritet i den norske humanitære innsatsen.

I arbeidet mot seksualisert og kjønnsbasert vold jobber Norge for å fremme forebygging og respons, inkludert tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester for overlevende, samt sikre bedre etterlevelse av relevante folkerettslige forpliktelser. Alle partnerorganisasjoner må rapportere om integreringen av kjønnsperspektivet i sitt arbeid og oppgi kjønnsdelt data i rapporteringen til Utenriksdepartementet, der det er mulig.

Utenriksdepartementet legger også stor vekt på forebygging og oppfølging av seksuell utnyttelse og overgrep i dialogen med humanitære partnerorganisasjoner.

Likestilling og ikke-diskriminering i sikkerhetspolitikken

Norges femte nasjonale handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet (2023–2030) følges opp av seks departementer. Handlingsplanen tydeliggjør at norsk innsats for kvinner, fred og sikkerhet skal styrkes, både nasjonalt og internasjonalt, og kobler i større grad enn tidligere hva Norge gjør nasjonalt med hva som gjøres internasjonalt. Handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet er også relevant for departementets arbeid med internasjonale fredsoperasjoner og dertil hørende prosesser i FN og NATO. Utenriksdepartementet har en egen spesialrepresentant for kvinner, fred og sikkerhet som arbeider for å styrke kvinners rolle i all innsats for fred og sikkerhet.

Norge er en aktiv pådriver i FNs og NATOs arbeid for kvinner, fred og sikkerhet. Regjeringen støtter FN-sekretariatets innsats for å sikre at kvinner og menns ulike behov vektlegges i planlegging og gjennomføring av operasjoner, og at personellet forholder seg aktivt både til kvinner og menn i vertslandet i all innsats for å legge til rette for langsiktig stabilitet og utvikling. Støtten omfatter også kapasitetsbygging for håndtering av konfliktrelatert seksualisert vold i sikkerhetssektoren gjennom finansiering/sekondering av likestillingsrådgivere og utsendelse av politipersonell til FNs fredsoperasjoner.

Innenfor global sikkerhet og nedrustning støttes tiltak rettet mot kvinner. Kvinner kan være viktige endringsagenter mot radikalisering, voldelig ekstremisme og organisert kriminalitet. Det er viktig at kvinner kjenner sine rettigheter i møte med ekstremisme.

Kjønnsperspektivet står sentralt i Norges arbeid med nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet. I perioden da Norge satt i FNs sikkerhetsråd ble mandatet for komiteen som arbeider for implementering av sikkerhetsrådsresolusjon 1540 utvidet til å omfatte kvinners fulle og meningsfulle deltakelse i alle aktiviteter. Kjønnsperspektivet kan øke forståelsen for at kvinner og jenter kan påvirkes på ulikt vis ved bruk av kjernefysiske, biologiske og kjemiske våpen. Norge støtter også prosjekter som søker å øke kvinneandelen i multilaterale nedrustningsorganer. Kjønnsbalansen er også ivaretatt i Norges delegasjoner til møter og konferanser innen nedrustning og ikke-spredning.

Fremme av likestilling og ikke-diskriminering gjennom tilskuddsforvaltningen

Universelle menneskerettigheter som likeverd for alle uansett alder, etnisitet, funksjonsnedsettelse eller seksuell legning, og kvinners rettigheter og likestilling, er tverrgående hensyn i utviklingspolitikken. I tilskuddsforvaltningen skal det alltid vurderes om et prosjekt som støttes kan påvirke disse rettighetene negativt.

Hvis det er risiko for at prosjektet kan ha negativ innvirkning på menneskerettighetene eller likestilling, må konkrete risikoreduserende tiltak settes inn. I tilfeller hvor det er fare for alvorlige brudd på hensynet til kvinners rettigheter, likestilling eller menneskerettigheter, kan det være nødvendig å avslutte prosjektet eller samarbeidet med en partner. Organisasjonene som mottar tilskuddsmidler fra Utenriksdepartementet skal varsle departementet ved mistanke om seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering i utviklingssamarbeidet, enten direkte eller via ekstern varslingskanal, hvor det også kan varsles anonymt.

Norsk bistand skal fremme en menneskerettighetsbasert utvikling. Det innebærer å jobbe for at rettighetshavere skal kunne kreve sine rettigheter og at plikthavere skal oppfylle disse. Norsk bistand skal også gjennomgående bidra til å fremme deltakelse, ikke-diskriminering og ansvarliggjøring. Mekanismer for ansvarliggjøring er viktig for å forebygge og adressere maktmisbruk og rettighetsbrudd.

EØS-finansieringsordningene

Likestilling og ikke-diskriminering inngår også som tverrgående hensyn i samarbeidet om EØS-finansieringsordningene. Det er et førende prinsipp at alle programmene skal være basert på prinsippene for godt styresett, bærekraftig utvikling, likestilling og ikke-diskriminering. For finansieringsperioden 2014–2021 (jf. kap. 117 EØS-finansieringsordningene) er det to programområder som direkte fremmer likestilling:

• harmonisering av arbeidsliv og familie og

• bekjempelse av vold i nære relasjoner og kjønnsbasert vold.

Det er tildelt 33,5 mill. euro til likestillingsformål innen disse programmene. Til grunn for voldsprogrammet ligger Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, Istanbulkonvensjonen. Det er etablert et nettverk, Synergi-nettverket, for involverte aktører i mottaker- og giverlandene. Egne komponenter for likestilling og ikke-diskriminering inngår også i flere andre programmer som mottar støtte av midlene, herunder rettsstat, justis, næringsutvikling og innovasjon, forskning, helse, menneskerettigheter, lokal utvikling, godt styresett, samt inkludering og myndiggjøring av romer. I tillegg inngår likestilling og ikke-diskriminering som et særlig fokus i fondene for sivilt samfunn, ungdomsledighet og regionalt samarbeid. LHBTI+-organisasjoner er en målgruppe for sivilsamfunnsfondet. Så langt er det tildelt nærmere 47 mill. euro til kvinne- og likestillingsformål innenfor disse programmene.

Likestilling og ikke-diskriminering i multilaterale fora

Norge er også en forkjemper for likestilling og ikke-diskriminering i multilaterale fora. Likestilling og inkludering er viktige prioriteringer for Norge i FNs generalforsamling og de underliggende komitéene. Norge arbeider for at framforhandlede konvensjoner, erklæringer, resolusjoner og andre relevante FN-dokumenter fremmer likestilling og menneskerettigheter.

Norge forsvarer disse prinsippene bl.a. i forhandlinger i Kvinnekommisjonen, Befolkningskommisjonen og øvrige FN-fora, inkludert FNs menneskerettighetsråd. De norskledede FN-resolusjonene om menneskerettighetsforsvarere bidrar til å fremme og styrke internasjonale normer for beskyttelse av organisasjoner og personer som arbeider for å fremme menneskerettighetene til marginaliserte grupper. Dette er av relevans for alle angitte diskrimineringsgrunnlag, og kvinnelige menneskerettighetsforsvarere trekkes spesielt fram i flere av resolusjonene. Norge deltar også i en rekke koalisjoner og internasjonale initiativ for å fremme kvinners rettigheter (SRHR), inkludert seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, rettigheter for LHBT+-personer og rettighetene til tros- og livssynsminoriteter.

Kjernestøtten til henholdsvis FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) og FNs befolkningsfond (UNFPA) under kap. 164 Likestilling, post 71 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) og post 72 FNs befolkningsfond (UNFPA), er særlig relevant for å fremme kvinners rettigheter, motvirke diskriminering basert på kjønn, og fremme respekt for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). Norge arbeider aktivt for å fremme en tydelig rettighetstilnærming i disse organisasjonenes arbeid, og for integrering av kjønnsperspektiv i alle FN-organisasjonene, gjennom styredeltakelse. Norge fremmer kvinners rettigheter og likestilling i FNs arbeid på landnivå, bl.a. gjennom oppfølging av FNs rammeresolusjon for utvikling som pålegger FNs landteam en rekke likestillingsforpliktelser, samt krav innen menneskerettigheter og ikke-diskriminering.

Likestilling står også høyt på agendaen i de multilaterale utviklingsbankene. I styrearbeidet i Verdensbanken, har Norge og den nordisk-baltiske kretsen fremmet likestilling som en prioritering, tilsvarende også i den nordiske kretsen i Afrikabanken. Norge er en sterk støttespiller i gjennomføringen av Verdensbankens strategi for likestilling. Det internasjonale utviklingsfondet (IDA), har en sentral rolle i å støtte tiltak for å fremme likestilling i lavinntektsland, både som selvstendig innsats og som tverrgående tema i Verdensbankens operasjoner. Likestilling, med fokus på å styrke kvinners økonomiske deltakelse, tiltak mot kjønnsbasert vold, og SRHR, er prioriteringer for Norge i den 21. giverlandspåfyllingen av IDA, der forhandlinger pågår gjennom 2024. Det vil nedfelles politiske forpliktelser for målbare resultater av innsatsen. I Afrikabanken har nordiske kretsen bidratt til å løfte kvinner og likestilling som en tverrgående prioritet i Afrikabankens nye 10-årsstrategi, og har sikret tydelig policyfokus på kvinner og likestilling i bankens fond for de 37 fattigste landene, Afrikafondet.

I Nordisk ministerråds handlingsplan for «Visjon 2030» har Ministerrådet i perioden 2021–2024 bl.a. fokusert på tillit og samhold i Norden, der likestilling, inkludering og ikke-diskriminering vektlegges. Fra 2020 er likestilling ett av tre tverrgående hensyn som skal være integrert i all virksomhet i regi av rådet. Dette forventes videreført også i kommende handlingsplan for 2025–2030. Det nordiske samarbeidet om likestilling og like rettigheter er formalisert gjennom et eget ministerråd for likestilling og LHBT+, som arbeider etter et eget samarbeidsprogram (2025–2030) og et tilhørende arbeidsprogram fra 2025. De nordiske utenriksministrene vedtok i 2020 å fortsette den nordiske innsatsen for kvinner, fred og sikkerhet, med sikte på full deltakelse av kvinner i konfliktforebygging og fredsarbeid. Østersjørådet har også en egen handlingsplan, «Baltic 2030 Action Plan», der likestilling inngår som ett av syv fokusområder.

Likestilling i internasjonale organisasjoner

Norge påser at likestilling og ikke-diskriminering når det gjelder rekruttering og personal ivaretas i FN, og i de multilaterale utviklingsbankene. Dette gjøres kontinuerlig gjennom styrearbeid, årlige møter, resolusjonsforhandlinger og annen kontakt med de forskjellige organisasjonene. Dette gjelder også rekruttering av ledere inkludert på høyeste nivå, hvor Norge støtter kvalifikasjonsbasert rekruttering av alle kjønn og fra alle regioner.

Norge stiller også krav til at internasjonale organisasjoner må ha solide regelverk, varslingssystemer og oppfølging når det gjelder seksuell trakassering og misbruk.

Konsulær bistand

Utenrikstjenesten har et grunnleggende prinsipp om likebehandling i den konsulære bistanden som ytes norske borgere i utlandet. Alle konsulære saker er forskjellige, og det er ikke mulig eller riktig å håndtere alle saker på samme måte. Samtidig skal forskjellsbehandling på grunn av eksempelvis etnisk bakgrunn, kjønn, religiøs tilhørighet eller seksuell legning ikke finne sted. Likebehandlingsprinsippet er nedfelt i instruksverk for konsulær saksbehandling i utenrikstjenesten.

Spesialutsendinger for integrering, som er utplassert ved enkelte norske utenriksstasjoner, yter bistand til enkeltpersoner og arbeider særskilt for å forebygge negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold. De bidrar samtidig med kompetanseheving av utenrikstjenesten og hjelpeapparatet i Norge. Ordningen med spesialutsendingene for integrering er et viktig bidrag til realiseringen av handlingsplanen Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021–2024). Arbeidet under handlingsplanen handler om å ivareta grunnleggende rettigheter, sikre frihet og likestilling for alle, bekjempe vold og overgrep, forhindre utenforskap og helseplager og sikre likeverdige offentlige tjenester til hele befolkningen.

I utenrikstjenestens reiseinformasjon i appen Reiseklar og på regjeringen.no er det informasjon om sikkerhet til norske LHBT+-personer på reise i utlandet. Utenriksdepartementet jobber for at reiseinformasjonen skal være så treffsikker og tydelig som mulig.

Utenrikstjenesten vektlegger generelt informasjonsarbeidet om konsulær bistand, men ser behov for å nå enda bedre ut med informasjon til norske borgere som har begrensede norskkunnskaper eller som har lite kontakt med det norske samfunnet. Utenrikstjenesten søker alternative muligheter for å spre nyttig og viktig informasjon om reise og opphold i utlandet.

Likestilling og ikke-diskriminering på utlendingsfeltet

Utenrikstjenesten har tjenesteutsatt mottak av søknader om visum og oppholdstillatelser. I den gjeldende avtalen med tjenesteyteren (VFS Global) henvises det til sentrale ILO-konvensjoner. Det presiseres at det er null-toleranse for diskriminering på bakgrunn av kjønn, rase, etnisitet, religion, tro, funksjonsnedsettelse, alder eller seksuell orientering. Lokalene til tjenesteyter skal være tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelser, og tjenesteyteren skal ha utstyr og ressurser tilgjengelig for å kunne bistå personer som ikke er datakyndige, eller av andre grunner ikke selv kan ferdigstille søknadsregistrering på internett. Det kontrolleres regelmessig at alle krav som stilles til tjenesteyter og søknadssentrene er oppfylt. Kontrollene gjøres enten av utenriksstasjonene, av departementet, av innleide konsulenter fra Norge eller av andre Schengen-land som har tilsvarende samarbeid med tjenesteyteren.

Likestilling og ikke-diskriminering i arbeidet med kultur og protokoll

Det arbeides aktivt for å innpasse hensynet til likestilling og ikke-diskriminering i planlegging og gjennomføring av program for statsbesøk og andre offisielle høynivåbesøk til Norge, samt kongelige besøk til utlandet. Prinsipper for fremme av likestilling og ikke-diskriminering brukes som del av så vel målformuleringer og programinnhold som deltakelse på programelementer for besøkene.

Departementet arrangerer en rekke møter for utenlandske ambassadører og diplomater til Norge med statsråder og andre relevante aktører. Departementet legger vekt på å bruke denne plattformen til å formidle norske interesser og verdier, herunder norsk politikk for likestilling og mot diskriminering. Hensyn til kjønnsbalanse vektlegges videre i utformingen av program og sammensetningen av paneldeltakere til slike møter.

Utenriksdepartementet har ansvar for å utstede diplomat-, tjeneste- og spesialpass til tjenestepersoner i departementene og andre deler av det offentlige. I vurderingene som gjøres av om sikkerhetsmessig behov for offisielt pass er til stede, vil seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk kunne være relevante momenter.

Under kap. 115 Næringsfremme, kultur og informasjon støttes en rekke kunst- og kulturprosjekter der temaet likestilling og ikke-diskriminering inngår, f.eks. er samisk kultur en særskilt satsing. Videre organiserer utenriksstasjonene arrangementer med fokus på likestilling og ikke-diskriminering.

13 Omtale av lederes ansettelsesvilkår i statlige foretak under Utenriksdepartementet

Norfund

Daglig leder i Norfund, Jan Tellef Thorleifsson, mottok 3 436 757 kroner i godtgjørelse i 2023, bestående av 3 191 303 kroner i lønn, 225 387 kroner i pensjon og 20 067 kroner i andre godtgjørelser.

Godtgjøring av øvrige ansatte i Norfunds ledergruppe kommer frem av note 4 i Norfunds årsregnskap for 2023. Styret fastsetter lønn til daglig leder, og daglig leder fastsetter lønn til avdelingsledere som rapporterer til ham. Ved fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte følger Norfund regjeringens retningslinjer av 12. desember 2022.

Norfunds daglige leder har en pensjonsalder på 70 år. Daglig leder har avtale om etterlønn tilsvarende seks måneders lønn, jf. arbeidsmiljøloven § 15-16. Daglig leder mottar ikke bonus.

Daglig leder har en innskuddsbasert pensjonsordning der det avsettes 7 pst. av lønn fra 0 til 7 G og 20 pst. av lønn fra 7,1 til 12 G.