Del 3
Omtale av særlege tema

5 Likestilling i budsjettet og oppfølging av aktivitets- og rapporteringspliktene

Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) har som hovudoppgåver på dette feltet å

• forvalte dei nasjonale likestillings- og ikkje-diskrimineringslovene og sikre gjennomføring av internasjonale bindingar i form av menneskerettskonvensjonar og EU-direktiv i norsk rett

• koordinere likestillings- og ikkje-diskrimineringspolitikken til regjeringa

• bidra til utvikling av ein kunnskapsbasert politikk for likestilling og gode system for dokumentasjon og analyse av likestillingsstatus.

Handhevingsapparatet for likestillings- og diskrimineringslovgivinga er Likestillings- og diskrimineringsombodet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda. BLD forvaltar òg krisesenterlova, ekteskapslova og regelverk knytte til foreldrepengar i folketrygdlova. BLD er ansvarleg for å utarbeide og utvikle lovgiving på desse felta.

I tillegg forvaltar BLD ei rekkje tilskotsordningar som skal bidra til å fremme likestilling knytt til ulike grunnlag. Arbeidet mot vald i nære relasjonar er ein viktig del av innsatsen for å fremme likestilling.

BLD er òg ansvarleg for å følgje opp kvinnediskrimineringskonvensjonen, rasediskrimineringskonvensjonen og barnekonvensjonen og dessutan FN-konvensjonen om rettane til personar med nedsett funksjonsevne. I tillegg skal BLD utarbeide nasjonale rapportar til dei internasjonale overvakingskomiteane. Likestillings- og diskrimineringsombodet har ein særskild og sjølvstendig tilsynsfunksjon for kvinnediskrimineringskonvensjonen, rasediskrimineringskonvensjonen og FN-konvensjonen om rettane til personar med nedsett funksjonsevne. Barneombodet har same funksjon for barnekonvensjonen. Vidare er BLD ansvarleg for å følgje opp arbeidet med Europarådskonvensjonar og EU-direktiv på dette feltet.

BLD skal systematisk samarbeide med andre departement for å samordne regjeringa sin innsats for likestilling og for å bidra til å nå likestillingspolitiske mål.

Arbeidet med kunnskapsutvikling, dokumentasjon og analyse inneber eit ansvar for å medverke til å utvikle kunnskap om likestilling og ikkje-diskriminering ut frå ulike diskrimineringsgrunnlag. Det inneber også eit ansvar for å etablere gode system for å dokumentere og analysere likestillingsstatusen på ei rekkje samfunnsområde og følgje med på utviklinga over tid. Alle departementa har ansvar for å skaffe fram kunnskap om likestilling på sine ansvarsområde i tråd med sektoransvarprinsippet. For BLD er det viktig å ha oversikt over den kunnskapen som finst.

BLD har gitt Fylkesmannen ansvaret for å vere pådrivar for at kommunane arbeider aktivt for å fremme likestilling knytt til ulike diskrimineringsgrunnlag. Offentlege og private verksemder har plikt til å ta omsyn til likestillings- og ikkje-diskrimineringsperspektiva både som tenesteytarar og som arbeidsgivarar på lokalt og regionalt nivå. Det er gjort nærmare greie for gjennomførte aktivitetar, strategiar og tiltak på likestillings- og ikkje-diskrimineringsområdet under programkategori 11.40 i del II av budsjettproposisjonen.

Departementet ser det som viktig at likestillingspolitikken i størst mogleg grad blir gjennomført innanfor den enkelte sektoren, i ordinære system og i ordinære tiltak. Denne politikken følgjer også av internasjonale føringar som Noreg har slutta seg til. BLD følgjer den internasjonale utviklinga og er ansvarleg for å rapportere om situasjonen i Noreg i ulike internasjonale fora.

5.1 Familie- og oppvekstområdet

Begge foreldra er viktige omsorgspersonar for barna. Dette gjeld uavhengig av om foreldra bur saman eller ikkje. Regjeringa ønskjer derfor å legge til rette for at begge foreldra skal ha høve til å vere likeverdige omsorgspersonar, både under samlivet, når samlivet blir løyst opp og i tilfelle der foreldra aldri har budd saman. Regjeringa har lagt fram ein proposisjon med forslag til endringar i barnelova for å fremme likestilt foreldreskap.

5.2 Barnevernsområdet

Barn og unge i Norge som lever under forhold som kan skade deira helse og utvikling skal få hjelp og støtte, uavhengig av kjønn, landbakgrunn og opphaldsstatus, funksjonsevne og seksuell orientering, og utan omsyn til kvar i landet barna bur. Tal frå barnevernsstatistikken til Statistisk sentralbyrå for 2015 viser at det var fleire gutar enn jenter som tok imot tiltak frå barnevernet. Gjennom heile 2015 var det rundt 55 prosent gutar og 45 prosent jenter som fekk barnevernstiltak. Kjønnsfordelinga har vore stabil dei siste åra.

Det var relativt små kjønnsskilnader i 2015 både når det gjaldt talet på plasseringar i fosterheim og barnevernsinstitusjonar og bruken av fleire typar hjelpetiltak. Det var ein tendens til at gutar oftare hadde hjelpetiltak som bustad med oppfølging, utdanning/arbeid og støttekontakt enn jenter. Dei tok òg oftare imot behandlingstilbod som PMTO (foreldreopplæring). BLD og Bufdir vil i utviklinga av barnevernstiltaka framleis ta omsyn til tilrettelegging for begge kjønna der det er behov for det. For barnevernsinstitusjonane gjeld dette til dømes i arbeidet med internkontroll, kvalitetsarbeid og utviklinga av behandlingsmetodar.

Det kjem mange fleire einslege mindreårige gutar enn jenter til landet. Av dei som budde i omsorgssenter ved utgangen av 2015, var om lag 98 prosent gutar.

5.3 Status i departementet og dei underliggjande verksemdene for 2015

Likestillingslova § 23, diskrimineringslova om etnisitet § 20, diskriminerings- og tilgjengelova § 24 og diskrimineringslova om seksuell orientering § 19 pålegg arbeidsgivarar ei aktivitetsplikt. Arbeidsgivarar skal arbeide aktivt og målretta for å fremme likestilling og hindre diskriminering ut frå kjønn, nedsett funksjonsevne, etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Tabellane under viser statusen for likestilling når det gjeld kjønn i BLD og dei underliggjande verksemdene.

5.4 Barne- og likestillingsdepartementet

BLD har som mål å vere ein likestilt og inkluderande organisasjon. Lokale og arbeidsverktøy skal vere universelt utforma og medarbeidarar i senioralder skal ha like gode høve til jobbutvikling og kompetanseutvikling som andre medarbeidarar.

Departementet har i fleire år hatt som mål å rekruttere fleire menn, særleg til avdelingar og stillingstypar der prosentdelen kvinner er høg. Departementet har rutinar for å kalle inn kvalifiserte mannlege søkjarar til intervju. I 2015 var 32,4 prosent av søkjarane menn. Per 31. desember 2015 er 69,8 prosent av dei tilsette kvinner og 30,2 prosent menn.

Når det gjeld rekruttering av personar med nedsett funksjonsevne og personar med innvandrarbakgrunn, er regelen i BLD at minimum éin søkjar skal kallast inn til intervju om han eller ho er formelt kvalifisert. Alle ledige stillingar blir òg lyste ut på nettstader for unge funksjonshemma og for innvandrarungdom. Departementet bruker moderat kvotering av underrepresenterte grupper. BLD deltek i statens traineeprogram for personar med høgare utdanning og nedsett funksjonsevne 2015–2016.

BLD har gjennom IA-avtalen lagt opp til utvida bruk av støtteordningar som tilretteleggingstilskot, lønnstilskot og praksisplassar gjennom Nav.

Tabellen med tilstandsrapportering for BLD viser at kvinner samla sett tener 94,8 prosent av det menn tener.

Per 31. desember 2015 arbeidde 6,6 prosent av mennene og 8,5 prosent av kvinnene i BLD deltid. Tala refererer til prosentdelen av kvart kjønn som mellombels arbeider i ein mindre stillingsprosent på grunn av permisjon (til dømes delvis AAP/uføre eller omsorg for barn). Når det gjeld mellombelse tilsetjingar per 31. desember 2015, er prosentdelen menn med mellombels tilsetjing 16,4 prosent, medan det tilsvarande talet for kvinner er 12,1 prosent.

5.5 Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat)

Likestillingsperspektivet i Bufetat er integrert som ein viktig del i fleire prosessar internt i verksemda, mellom anna i personalpolitikken og rekrutteringspolitikken. Kvinnene utgjorde per 31. desember 2015 61,7 prosent og mennene utgjorde 38,3 prosent. For menn er dette ein auke på eitt prosentpoeng samanlikna med 2014.

Rekrutteringspolitikken har eit uttalt mål om balanse mellom kjønna i dei ulike stillingskategoriane på alle nivå i verksemda, men òg sett i samanheng med kjønnsfordelinga i den enkelte eininga/avdelinga/seksjonen. Bufetat følgjer dei sentrale føringane for å utforme stillingsannonsar, slik at ein oppmodar alle uavhengig av alder, seksuell orientering, kjønn og kjønnsidentitet, funksjonshemming, nasjonal eller etnisk bakgrunn om å søkje ledige stillingar. I tillegg blir søkjarar oppmoda til å opplyse om dei har funksjonshemmingar eller ikkje-vestleg bakgrunn.

Bufetat er representert med deltakarar i Statens mangfaldsnettverk saman med mange andre statlege verksemder, hovudsakleg direktorat. Statens mangfaldsnettverk har i 2015–2016, med økonomisk støtte frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet og hovudsamanslutningane, planlagt eit prosjekt for å kartleggje rekrutteringspraksisen med omsyn til mangfald i verksemdene. I prosjektet skal det utarbeidast tiltak for å medverke til ein ikkje-diskriminerande rekrutteringspraksis i statlege verksemder.

Tabell 5.3 viser at det er overvekt av kvinner i alle stillingskategoriane i Bufetat bortsett frå i kategorien miljøarbeidarar, der det er 59 prosent menn. Bufetat har flest kvinnelege leiarar på alle nivå i verksemda. Bufetat har ei relativt jamn lønnsfordeling mellom kvinner og menn innanfor dei ulike stillingskategoriane.

I den grad ein kan peike på skilnader i lønn, går dei i favør av mennene i stillingsgruppa seksjonssjefar og fagstillingar på høgare nivå og blant seniorrådgivarar og prosjektleiarar. I desse gruppene har kvinner mellom 94,5 og 97,5 prosent av lønna menn har. Samla for verksemda tener kvinner 107,5 prosent av lønna til menn. Forklaringa må sjåast i samanheng med gruppa kontorstillingar og saksbehandlarar som er overrepresentert av kvinner som til dømes har stått lenge i stillinga og har betre lønn enn den relativt låge prosentdelen menn i denne gruppa. I Bufetat utgjer tilsette i vikariat og med mellombels tilsetjing 39 prosent av den totale arbeidsstokken. Denne gruppa består i hovudsak av tilsette i turnus, som gjerne er menn utan formell utdanning og kvinner med formalkompetanse, derfor går skilnaden i lønn i favør av kvinnene.

5.6 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Per 31. desember 2015 var det 128 tilsette i fylkesnemndene. 25 prosent av dei var menn.

Hovudårsaka til den ujamne kjønnsfordelinga er at det i all hovudsak er kvinner som er tilsette i merkantile stillingar og stab. I stillingsgruppa for nemndleiarar var 56 prosent kvinner.

Alle nemndleiarane har same lønn, uavhengig av kjønn, medan dei som er daglege leiarar i tillegg til stillinga som nemndleiar, har eit tillegg som blir regulert av kor mange tilsette det er i nemnda dei leier.

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker følgjer dei sentrale føringane for å utforme stillingsannonsar, slik at dei oppmodar alle uansett alder, seksuell orientering, kjønn og kjønnsidentitet, funksjonshemming, nasjonal eller etnisk bakgrunn til å søkje ledige stillingar. I tillegg blir kvalifiserte søkjarar med innvandrarbakgrunn inviterte til intervju.

Det er eit mål at alle lokale skal ha universell utforming og vere tilgjengelege for alle.

5.7 Forbrukarombodet

Kjønnsfordelinga hos Forbrukarombodet har i 2015 vore 55 prosent kvinner og 45 prosent menn – det same som året før. I leiinga var halvparten menn og halvparten kvinner. Totalt for verksemda er lønna for kvinner 96 prosent av lønna for menn, men for eit par stillingskategoriar ligg kvinner høgare enn menn.

I politikken for rekruttering og tilsetjing har Forbrukarombodet mellom anna nedfelt at kunngjering av ledige stillingar må innehalde ei mangfaldserklæring der ein oppmodar alle kvalifiserte til å søkje, uansett alder, kjønn, etnisitet og nedsett funksjonsevne.

Forbrukarombodet er oppteke av å halde på tilsette i ulike livsfasar, slik at dei kan utvikle seg og ha eit godt arbeidsforhold i dei ulike fasane av livsløpet. Gjennom seniorpolitikken blir det fokusert på yrkesaktivitet etter fylte 50 år, og det blir gjennomført seniorsamtalar etter fylte 55 år.

5.8 Barneombodet

Situasjonen i 2015 var i det store og heile som i 2014. Barneombodet har gjennom fleire år hatt eit fleirtal av kvinnelege tilsette og i 2015 var 78 prosent av dei tilsette kvinner. Trass i eit sterkt ønske om betre kjønnsbalanse er ubalansen blitt større i løpet av året. Av dei fire medlemmene i leiargruppa er éin mann, resten er kvinner.

Personar med funksjonsnedsetjingar har ikkje vore å finne blant søkjarane til stillingane Barneombodet har lyst ut det siste året. 10 prosent av dei tilsette ved kontoret har ikkje-vestleg bakgrunn.

Barneombodet har ingen lønnsforskjellar som kan knytast til kjønn, verken i leiargruppa eller i fagstaben. Kvinner tener 102,9 prosent av lønna til menn på kontoret.

Det gjennomsnittlege kvartalsvise sjukefråværet er redusert for både menn og kvinner – frå 1,2 og 1,3 prosent i 2014 til 0,8 og 1 prosent i 2015.

5.9 Likestillings- og diskrimineringsombodet

LDO er framleis ei kvinnedominert verksemd, trass i høgt medvit om dette ved rekruttering til ledige stillingar. Frå 2014 til 2015 var det ei forbetring frå 25 til 26 prosent menn.

Den overordna personalpolitikken til LDO omfattar desse delområda: rekruttering, lokal lønnspolitikk, kompetanseutvikling, livsfasepolitikk og arbeidsmiljø. Felles for alle punkta er målet om mangfald, eit inkluderande arbeidsliv og god tilgjengelegheit. LDO skal leggje til rette for at tilsette i alle livsfasar får ein god arbeidssituasjon og kan utvikle seg gjennom heile yrkeskarrieren.

Staben til LDO skal spegle mangfaldet blant innbyggjarane gjennom

• ei jamn kjønnsfordeling i verksemda

• at det skal vere minst 40 prosent av kvart kjønn i leiarstillingane

• at minst 15 prosent av dei tilsette i verksemda skal ha innvandrarbakgrunn

• at minst 10 prosent skal ha nedsett funksjonsevne

LDO har både medarbeidarar med innvandrarbakgrunn og medarbeidarar med nedsett funksjonsevne. Måltala som er sette på desse områda, er oppfylt.

LDO har i 2015 satsa på ei likestilt rekruttering for å lykkast med mangfaldsmålet. Ombodet har ei mangsfaldserklæring i stillingsannonsar og nyttar målretta rekrutteringskanalar for å oppnå måla. Dersom det er kvalifiserte søkjarar med innvandrarbakgrunn eller nedsett funksjonsevne, skal minimum éin i kvar kategori inviterast til intervju. LDO nyttar òg til ein viss grad målretta rekrutteringskanalar.

Satsinga på likestilt rekruttering har to hovudmålsetjingar:

• 1) å sørgje for at rekrutteringa er profesjonell, likestilt og ikkje-diskriminerande

• 2) å sørgje for at LDO kan gi betre rettleiing om likestilt rekruttering eksternt

Som ein del av arbeidet har LDO vurdert sin eigen rekrutteringspraksis og utvikla eit rammeverk for likestilt rekruttering. Alle styrande dokument for rekruttering og eigen rekrutteringspraksis er gjennomgått for å identifisere diskrimineringsrisiko.

LDO har eit mål om likelønn mellom kjønna i verksemda. I nokre stillingskategoriar er det berre tilsett kvinner eller berre menn. Alle stillingar i LDO skal la seg kombinere med familieliv og omsorgsoppgåver.

Medarbeidarar som treng tilrettelegging, har fått det anten det gjeld teknisk utstyr eller sjølve kontoret, eventuelt også etter medverknad frå Nav. Tilsette kan òg få arbeidstilhøva lagde til rette gjennom ordninga med å arbeide heimanfrå. Som del av arbeidet med ein tilretteleggingsplan har LDO etablert ei eiga ordning med samtalar for alle når dei byrjar i LDO, og undervegs i tilsetjingsforholdet. Formålet med desse samtalane er å avdekkje individuelle behov.

5.10 Sekretariatet for Marknadsrådet og Forbrukartvistutvalet

Per 31. desember 2015 hadde sekretariatet 11 tilsette – ni kvinner og to menn. Det var ti heile stillingar og éi stilling på 20 prosent. Stillinga på 20 prosent blei delt mellom ein mannleg og ein kvinneleg sekretær gjennom året. Sekretariatet har ikkje spesielle retningslinjer, planar eller liknande for likestillingsarbeidet.

Sekretariatet har ikkje lønnsskilnader som kan knytast til kjønn.

Når sekretariatet lyser ut ledige stillingar, blir personar med innvandrarbakgrunn og/eller nedsett funksjonsevne oppmoda om å søkje. Per 31. desember 2015 hadde sekretariatet ingen med nedsett funksjonsevne.

Lokala til sekretariatet er lagde til rette for rullestolbrukarar.

For å nå betre ut til grupper med innvandrarbakgrunn er informasjonen på nettsidene til Marknadsrådet og Forbrukartvistutvalet omsett til engelsk.

5.11 Sekretariatet for Likestillings- og diskrimineringsnemnda

Per 31. desember 2015 hadde sekretariatet fire tilsette kvinner og ingen menn. Alle dei tilsette hadde full stilling.

Når sekretariatet lyser ut ledige stillingar, blir personar med innvandrarbakgrunn og/eller nedsett funksjonsevne oppmoda om å søkje.

Lokala til sekretariatet er lagde til rette for personar med nedsett funksjonsevne. Sekretariatet har ein handlingsplan for universell utforming og auka tilgjengelegheit.

5.12 Andre kommentarar til omtalen

Forbrukarrådet rapporterer i eigen årsrapport.

6 Forsking og utvikling

I Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024 varsla regjeringa ein ambisiøs politikk for forsking og høgare utdanning. Satsinga gir tydelege rammer gjennom langsiktige mål og prioriteringar, og konkrete satsingar på forskingsinfrastruktur, rekrutteringsstillingar og tiltak for å stimulere til god deltaking i EUs rammeprogram for forsking og innovasjon, Horisont 2020.

Noregs forskingsråd har desse måla:

• auka vitskapleg kvalitet

• auka verdiskaping i næringslivet

• å møte store samfunnsutfordringar

• eit velfungerande forskingssystem

• god rådgiving

Kunnskapsdepartementet held fram arbeidet med å utvikle styringssystemet for Forskingsrådet i samarbeid med dei andre departementa og Forskingsrådet. Styringssystemet og det samla resultatet av verksemda til Noregs forskingsråd i 2015 er nærmare omtalt i budsjettproposisjonen til Kunnskapsdepartementet for 2017.

Barne- og likestillingsdepartementets forskningsstrategi 2016–2020 blei ferdigstilt våren 2016. Langtidsplanen er eit viktig grunnlag for strategien. Oppfølginga av strategien vil bli konkretisert i budsjettproposisjonane, i meldingar og handlingsplanar og i tildelingsbreva til Bufdir, Noregs forskingsråd og kunnskapsmiljø.

BLDs forskingsinnsats skal nå måla for forsking, som er:

1. langsiktig og målretta kunnskapsoppbygging

2. høg kvalitet

3. å gi eit godt grunnlag for politikkutvikling og forvalting

Tiltak i strategien:

• Breie kunnskapsstatusar skal liggje til grunn for vidare forskingsinnsats og prioriteringar.

• Deltaking i program via Noregs forskingsråd skal vurderast ved behov for langsiktig kunnskapsoppbygging på forskingssvake område.

• Forskingsrådet skal arbeide for å utvikle kvaliteten i kunnskaps- og kompetansemiljøa.

• Kunnskap frå forsking skal vere tilgjengeleg for, og brukast systematisk av departement, etatar, kommunar og allmenta.

• Utviklinga og endringane på BLDs ansvarsområde skal følgjast mellom anna gjennom forsking på registerdata, longitudinelle studiar og levekårsundersøkingar.

Det skal òg gjennomførast forskingsbaserte evalueringar av større tilskotsordningar, reformer og tenester. Forskingsprosjekt skal i større grad involvere fleire fagdisiplinar for betre å vurdere den samla effekten på politikkutviklinga. Utviklinga av statistikken og indikatorane skal halde fram, og kunnskap om effekten av dei ulike verkemidla og tiltaka skal byggjast opp.

Departementet medverkar til langsiktig og målretta kunnskapsbygging gjennom støtte til forsking, mellom anna i regi av Forskingsrådet, til programma Velferd, arbeid og migrasjon (VAM) og Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstenester (HELSEVEL). Løyvinga blir òg brukt til å finansiere deler av administrasjonsutgiftene i Forskingsrådet knytt til ordningane. For nærmare omtale av finansieringa av administrasjonsutgiftene i Noregs forskingsråd visast det til Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon, kap. 285, post 55.

Departementet gir òg midlar til CORE – Kjernemiljø for likestillingsforskning, dei tre regionale kunnskapssentera for barn og unge, Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis, Nasjonalt kunnskapssenter om vald og traumatisk stress, og programmet Sivilsamfunn og frivillig sektor 2013–2017. I tillegg får Forbruksforskningsinstituttet SIFO midlar som skal dekkje konkrete forvaltingsrelaterte forskingsoppgåver på forbrukarfeltet.

Gjennom avtalar med Statistisk sentralbyrå (SSB) får departementet statistikk på dei ulike ansvarsområda til departementet. BLD finansierer ein likestillingskoordinator i SSB. I tillegg konkurranseutset departementet forskingsoppdrag som grunnlag for politikkutvikling og i enkelte faglege spørsmål.

Bufdir og AVdir har oppgåver knytte til forsking og analyse mellom anna på barnevernsområdet, familievernområdet, likestillings- og ikkje-diskrimineringsområdet og overføringsordningane til barnefamiliane. Eit viktig arbeid, som blir utført i regi av Bufdir, er å utvikle og implementere indikatorar på nokre av ansvarsområda direktoratet har. Slike indikatorsystem kan bli eit viktig grunnlag for å gjennomføre ulike forskingsprosjekt.

7 Forenklingsarbeid, modernisering, effektivisering og betre gjennomføringskraft

Arbeids- og velferdsetaten har ansvar for forvaltinga av sentrale ytingar på desse ansvarsområda til BLD: barnetrygd, kontantstøtte, foreldrepengar og regelverket for barnebidrag.

Stortinget samtykte den 26. mai 2016 i at Arbeids- og sosialdepartementet kunne starte opp Prosjekt 2 i moderniseringa av IKT i Arbeids- og velferdsetaten, jf. Innst. 291 S (2015–2016). Det er gjort greie for grunnlaget for vedtaket i Prop. 67 S (2015–2016).

I Prosjekt 2 er det planlagt å utvikle ei gjenbrukbar vedtaksløysing for individbaserte ytingar. Vedtaksløysinga vil saman med plattforma for digitale sjølvbeteningsløysingar brukast til å lage nye løysingar for foreldrepengar og eingongsstønad. Prosjektet er planlagt gjennomført i perioden 2016–2019.

Prosjekt 2 er ledd i ei langsiktig og omfattande modernisering av IKT-systema i arbeids- og velferdsetaten. Eit hovudmål er å gi betre tenester til brukarane og større effektivitet i saksbehandlinga. Hovudstrategien er å gi brukarane betre tilgang til og innsyn i eiga sak, døgnopne dialogtenester over nettet og fleire sjølvbeteningsløysingar knytte til sentrale ytingar. Det er gjort nærmare greie for IKT-moderniseringsprogrammet og anna utviklingsarbeid i arbeids- og velferdsetaten i Prop. 1 S (2016–2017) frå Arbeids- og sosialdepartementet.

Det blir arbeidd aktivt med forenkling, modernisering og betre gjennomføringskraft i barnevernet. Bufdir har i fleire år arbeidd med å betre kvaliteten i tenestene, samtidig som det er gjennomført store effektiviseringar og omstillingar i Bufetat. Frå 2009 til 2015 auka aktiviteten, målt i talet på opphaldsdagar, med 25 prosent, medan dei reelle utgiftene auka med 6 prosent i same periode. I 2015 heldt nedgangen i utgifter per opphaldsdag fram. Ressursbruken i Bufetat og Bufdir, målt i talet på årsverk, er redusert med i underkant av 20 prosent sidan 2010. I 2015 blei talet på årsverk redusert med 4 prosent, samtidig som bemanninga ved familievernkontora og omsorgssentera er blitt styrkt. Det har vore ei vriding i tiltaka frå ressurskrevjande plasseringar i institusjon til mindre ressurskrevjande tiltak som plassering i fosterheim, i tråd med barnevernfaglege føringar.

Regjeringa legg opp til ei ny ansvarsdeling mellom det kommunale og det statlege barnevernet, der kommunane får eit større fagleg og økonomisk ansvar. Formålet er eit betre barnevern som gjer at fleire barn får rett hjelp til rett tid. Regjeringa er oppteken av at det skal leggjast meir vekt på førebygging og tidleg innsats i arbeidet med utsette barn og familiar, noko som vil redusere behovet for inngripande og kostbare barnevernstiltak og betre kvaliteten i tenestetilbodet.

Regjeringa ønskjer også å leggje om ordninga med refusjon av utgifter til kommunale barnevernstiltak for einslege mindreårige asylsøkjarar og flyktningar til ei ordning med fast tilskot. Ei ordning med fast tilskot vil vere meir effektiv både for staten og kommunane fordi ei slik ordning er enklare å administrere enn ei ordning der dokumenterte utgifter blir refunderte. Det vil òg vere enklare for kommunane å berre måtte søkje eitt direktorat om tilskot til busetjing av flyktningar. Den nye tilskotsordninga vil gjere inntektene til kommunane og utgiftene til staten meir påreknelege. Ho vil gi auka kostnadskontroll for staten, samtidig som kommunane får større fleksibilitet fordi dei kan prioritere midlane slik dei meiner det er mest formålstenleg. I dagens ordning må kommunane dekkje 20 prosent av utgiftene utover eigendelen uansett kor effektivt dei driv. I ei ordning med fast tilskot vil kommunane kunne tilpasse seg slik at dei får full kostnadsdekking. Kommunane kan òg dra nytte av eventuelle stordriftsfordelar, slik at det blir meir lønnsamt å busetje fleire barn.

I Bufdir har digitale løysingar og IKT vore prioritert mellom anna gjennom å gi gode forenkla løysingar for brukarane. Bufdir skal halde fram med å arbeide systematisk for at alle tenesteytarane i barnevernet kan gjere seg nytte av likestilte digitale tenester med barna i sentrum. Direktoratet skal koordinere den digitale utviklinga i barnevernet, der også kommunane og andre etatar på velferdsområda tek del.

I samband med at regjeringa legg fram ei kvalitets- og strukturreform for barnevernet for Stortinget, tek departementet i 2017 sikte på å greie ut moglegheitene for betre digital samhandling i barnevernet.

I Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker har lang saksbehandlingstid for saker med forhandlingsmøte i fleire år vore ei utfordring. Resultata frå 2015 viser at den positive utviklinga med lågare saksbehandlingstid frå 2013 og 2014 held fram. Sentraleininga for fylkesnemndene skal halde fram med å leggje til rette for å få ned saksbehandlingstida, jamne ut skilnader i saksbehandlingstid og auke produktiviteten i nemndene. Fylkesnemndene skal utvikle vidare og implementere eit sikkert elektronisk system for ekstern dokumentutveksling. Det nye systemet skal forenkle og effektivisere prosessane som involverer eksterne aktørar, og leggje til rette for full elektronisk saksbehandling på sikt.

I rapporten Gjennomgang av det statlige forbrukerapparatet frå våren 2015 konkluderer Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) med at Forbrukarrådet og Forbrukarombodet kvar for seg oppnår gode resultat, men at apparatet samla sett er fragmentert og lite kostnadseffektivt. På grunnlag av rapporten har regjeringa bestemt at dei ti regionkontora til Forbrukarrådet skal grupperast om til tre større einingar i Tromsø, Stavanger og Skien. Større einingar skal gi sterkare fagmiljø, høgare effektivitet og betre servicetilbod til forbrukarane. Endringane skal vere gjennomførte innan 1. mai 2017 (sjå nærmare omtale under delmål 1.2 i programkategori 11.00).

Ein viktig strategi i regjeringa sitt arbeid med forenkling er å identifisere, redusere og fjerne tidstjuvar. Det dreier seg dels om å gjere møtet og samhandlinga med offentleg sektor enklare for innbyggjarane og næringslivet og dels om å effektivisere offentleg sektor, slik at dei tilsette kan få meir tid til kjerneoppgåvene og betre kvaliteten i oppgåveløysinga.

Verksemdene under BLD har føreslått ei rekkje forenklingar av regelverk, prosedyrekrav osv. som er fastsette av andre, og som dei meiner er tidstjuvar for verksemda. I tillegg har andre statlege verksemder meldt inn tidstjuvar der BLD har ansvar for oppfølging.

Eit resultat av jakta på tidstjuvar er at rapporteringskrava på barnevernsområdet no er forenkla.

Eit anna tiltak som er sett i verk, er elektronisk løysing for søknad om separasjon og skilsmisse. Prosjektet var eit samarbeid mellom Bufdir og fylkesmennene i Oslo og Akershus og Sogn og Fjordane. Hausten 2015 blei det mogleg å søkje elektronisk om separasjon hos Fylkesmannen. Tal viser at 35–40 prosent av separasjonssøknadene no kjem inn elektronisk. Erfaringane med ordninga har vore gode. Eit digitalt skjema for skilsmisse etter to års samlivsbrot (ekteskapslova § 22) blei lansert i juni 2016. Arbeidet med å digitalisere søknadsprosessen og saksbehandlinga i separasjon- og skilsmissesakar held fram. Det digitale skjemaet for skilsmisse etter eitt års separasjonstid (ekteskapslova § 21) skal vere klart hausten 2016. Utviklingprosjektet er planlagt sluttført i 2017.

Som ein del av arbeidet mot tidstjuvar er Forbrukarrådet i gang med å få på plass ei ny kundesenter- og registerløysing for behandling av førespurnadene frå forbrukarane. Løysingane vil gi større intern fleksibilitet og betre kundeservice. Ein offentleg elektronisk postjournal som forenklar sakbehandlinga og sikrar større innsyn i aktivitetane til Forbrukarrådet, er på plass. I tillegg er det sett i gang eit arbeid med å få på plass ei løysing som skal sikre elektronisk overføring av klagesakene som går frå Forbrukarrådet til Forbrukartvistutvalet. Løysinga vil forenkle saksgangen mellom dei to verksemdene, som begge behandlar ei aukande mengd saker.

Forbrukarrådet har òg sett i gang andre og mindre forenklings- og effektiviseringstiltak, som å lage nye retningslinjer for klagesaksbehandlinga.

Verksemdene under BLD har ei konstruktiv tilnærming til arbeidet med å fjerne tidstjuvar. Departementet forventar gode resultat frå dette arbeidet på sikt, i form av auka effektivitet og betre tenester for brukarane.

8 Omtale av klima- og miljørelevante saker

8.1 Omtale av klima- og miljørelevante saker på forbrukarområdet

Klima- og miljøpolitikken til regjeringa byggjer på at alle samfunnssektorar har eit sjølvstendig ansvar for å leggje miljøomsyn til grunn for aktivitetane sine og for å medverke til å nå dei nasjonale klima- og miljøpolitiske måla. Vidare har sektorstyresmaktene ansvar for å gjennomføre tiltak innanfor sine eigne område som er nødvendige for å kunne nå måla i klima- og miljøpolitikken.

Informasjon om miljømessige og sosiale aspekt ved varer og tenester gjer det mogleg for forbrukarane å velje produkt som gir minst mogleg belastning på miljøet og ressursane. Gjennom etterspurnad kan forbrukarar påverke næringsdrivande til i større grad å ta omsyn til berekraft ved avgjerder om investeringar og produksjon.

Miljømerkeordningane Svana og EU Ecolabel er viktige verkemiddel. Ved utgangen av 2015 var det 12 589 svanemerkte produkt på den norske marknaden. Det er ein auke på over 4 000 produkt samanlikna med utgangen av 2014. Nytt digitalt rapporteringssystem og fleire lisensar forklarer den store auken i 2015.

Skolen er ein viktig arena for å skape forståing for ressurs- og klimaproblema og for å skape reflekterte haldningar til forbruk. BLDs arbeid med å fremme undervisning i forbrukaremne tek opp spørsmål som er knytte til dette området.

I Noreg blir det kasta om lag 360 000 tonn mat kvart år. Mesteparten av det som blir kasta, kjem frå private hushald. Departementet støttar derfor arbeidet til Matvett AS for å redusere matsvinn. Arbeidet må sjåast i samanheng med samarbeidet mellom styresmaktene og bransjeorganisasjonane om ein bransjeavtale for å redusere matsvinn (nærmare omtalt under delmål 6.3).

8.2 Mål for det vidare arbeidet på forbrukarområdet

BLD vil i 2017 halde fram med å byggje opp under dei offisielle merkeordningane Svana og EU Ecolabel som viktige forbrukarretta verktøy for å gjere miljømedvitne val. Målet er at talet på miljømerkte produkt på den norske marknaden skal auke.

Departementet vil i 2017 arbeide vidare med Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og matbransjen om ein bransjeavtale for å redusere matsvinnet i samfunnet. Bransjeavtalen skal gjelde frå 2017 og omfatte heile verdikjeda for mat.

Forbruksforskningsinstituttet SIFO har utvikla ei metode for å evaluere utviklinga i forbruket i Noreg frå eit berekraftsperspektiv. Med utgangspunkt i denne forskinga skal SIFO drøfte og gi tilrådingar om tiltak for å redusere miljøbelastninga som følgjer av forbruket.

Departementet vil òg føre vidare tiltak som er retta mot skolen, der miljø og berekraft er sentrale tema.

9 Arbeid med menneskerettar

FNs verdserklæring om menneskerettar frå 1948 slår fast at «alle menneske er fødde frie og med same menneskeverd og menneskerettar». Det handlar om likestilling, ikkje-diskriminering og fridom for alle, vaksne og barn, uavhengig av eigenskapar som kjønn, etnisk bakgrunn, funksjonsevne og seksuell orientering. Menneskerettane er universelle, udelelege og gjensidig forsterkande.

I samarbeidet i Europarådet har Noreg dels rettslege forpliktingar som følgje av Europarådet sine konvensjonar, deriblant landrapporteringar, dels politiske forpliktingar gjennom deltaking i Europarådet sitt arbeid generelt og resolusjons- og konvensjonsarbeidet spesielt. Mellom anna koordinerer BLD den norske kontakten med kommisjonen mot rasisme og intoleranse (ECRI). ECRI la fram sin femte rapport om Noreg i 2015.

FN-konvensjonen om barns rettar

BLD har ansvaret for å fremme og koordinere arbeidet med ei betre overvaking av gjennomføringa av FN-konvensjonen om barnerettane. Barnekonvensjonen er eit viktig instrument for å ta vare på rettane til barn og gir gode retningslinjer for korleis rettane kan takast vare på og utviklast vidare i samfunnet vårt.

Artikkel 12 i barnekonvensjonen slår fast at barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal ha rett til fritt å gi uttrykk for desse synspunkta i alle forhold som gjeld dei sjølve. Reglane i barnekonvensjonen kjem til uttrykk i mellom anna adopsjonslova, barnelova og barnevernlova. Regelen om barns medverknad og det beste for barnet blei i 2014 teken inn i Grunnlova § 104.

På regionalt plan blei Fylkesmannen i Troms i 2015 tildelt midlar frå BLD for å arbeide med Sjumilssteget. Sjumilssteget handlar om å setje i verk barnekonvensjonen i kommunane og hjelpe kommunane med å konkretisere artiklane i barnekonvensjonen, slik at dei kan brukast til å kvalitetssikre tenestene til barn og unge. Fylkesmannen i Troms har formidla metodikken til alle fylka. Over halvparten av kommunane/bydelane i landet har delteke i satsingar initierte av fylkesmannsembetet og innført ein variant av metoden.

Noreg har i oktober 2016 levert sin femte og sjette statsrapport til FNs barnekomité. I arbeidet med rapportane har frivillige organisasjonar vore inviterte til å kome med innspel. Det er òg tildelt midlar til Forum for barnekonvensjonen for at dei skal kunne utarbeide ein rapport frå sivilsamfunnet til FNs barnekomité om barns rettar i Noreg. Bufdir har i 2016 utarbeidd ein eigen rapport som synleggjer stemmene til barn og unge, og barnerapporten er send til barnekomiteen saman med statsrapporten.

FN-konvensjonen mot alle former for diskriminering av kvinner

På bakgrunn av Noregs åttande rapport til FN om oppfølginga av FNs kvinnediskrimineringskonvensjon og eksaminasjon i 2012 fekk Noreg tilrådingar frå FNs kvinnediskrimineringskomité. Det blei etablert eit samarbeid med både relevante departement og frivillige organisasjonar om oppfølginga. På førespurnad frå komiteen blei ein midtvegsrapport utarbeidd og oversend i 2014. Noreg leverte sin niande rapport om oppfølging av kvinnediskrimineringskonvensjonen i februar 2016. Noreg har fått førespurnad om å møte FNs kvinnediskrimineringskomité hausten 2017 for å gå igjennom den siste rapporten frå Noreg. Det blir utarbeidd ein «skyggerapport» frå det sivile samfunnet, noko som sikrar at det sivile samfunnet får fremma synspunkta sine.

FN-konvensjonen mot alle former for rasediskriminering

Den 21. og 22. norske rapporten til rasediskrimineringskomiteen blei levert i 2013. Komiteen høyrde Noreg i august 2015. Den norske delegasjonen var breitt samansett med representantar frå fleire departement og blei leidd av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren. Den 23. og 24. norske rapporten skal leverast komiteen i september 2017.

FN-konvensjonen om rettar for personar med nedsett funksjonsevne

Noreg ratifiserte konvensjonen i 2013 og leverte sin første rapport til komiteen i juli 2015. Tidspunkt for høyring og dialog med komiteen som overvakar konvensjonen, er så langt ikkje fastsett. Det blir utarbeidd ein «skyggerapport» frå det sivile samfunnet, noko som sikrar at det sivile samfunnet får fremma synspunkta sine.

Seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk

Noreg er ein pådrivar for å få på plass eit meir konkret og kraftfullt internasjonalt regelverk som kan sikre rettane til LHBTI-personar mellom anna innanfor FN og Europarådet. Statar er forplikta til å sikre dei grunnleggjande menneskerettane til LHBTI-personar, jf. dei ulike konvensjonane om universelle, grunnleggjande rettar. Kva det inneber i praksis, med utgangspunkt i dei særskilde utfordringane LHBT-personar møter, er utdjupa og konkretisert mellom anna i dei såkalla Yogyakarta-prinsippa og i Europarådet sin LHBT-rekommandasjon (CoE CM Rec 2010/5).

Noreg, ved BLD, Utanriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, har vore med på utviklinga av LHBT-rekommandasjonen til Europarådet. Dette er det første internasjonale juridiske dokumentet som spesifikt tek utgangspunkt i utfordringane LHBT-personar har. Rekommandasjonen er eit såkalla ikkje-bindande juridisk dokument som den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg og nasjonale domstolar stadig oftare viser til.

Den europeiske komiteen mot rasisme og intoleranse, ECRI, har nyleg inkludert spørsmål om rettar og kår for LHBT-personar i sine sykliske rapportar om medlemslanda. Den siste landrapporten frå ECRI om Noreg kom i februar 2015. I rapporten blei det mellom anna lagt vekt på behovet for ein ny nasjonal LHBT-handlingsplan på tvers av sektorane og for at eit relevant lovverk og helsetilbod blir betre tilpassa behova til ulike grupper av transpersonar. I 2016 blei ein ny, tverrsektoriell LHBTI-handlingsplan lansert av regjeringa, medan Stortinget med stort fleirtal vedtok ei ny lov om endring av juridisk kjønn.

Anna arbeid

BLD følgjer også med på dei årlege møta i tredje komité i Generalforsamlinga i FN, som dekkjer menneskerettsspørsmål knytte til likestilling og diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet, nedsett funksjonsevne, seksuell orientering, barn o.a. BLD har også oppfølgingsansvar for FN-resolusjonar på departementet sitt ansvarsområde.

BLD deltek på dei årlege møta i FNs kvinnekommisjon, som er den politiske møteplassen for fagstatsrådar, det sivile samfunnet og FN-organa.

10 Oppfølging av FNs berekraftsmål

Noreg har slutta seg til arbeidet med FNs berekraftsmål, som består av 17 mål og 169 delmål. FNs berekraftsmål er ein felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, førebyggje ulikskap og stoppe klimaendringane innan 2030. Måla skal fungere som ei felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Barne- og likestillingsdepartementet har ansvar for oppfølging av tiltak innanfor fleire av delmåla og for det nasjonale koordineringsansvaret for hovudmål 5 Oppnå likestilling og styrkje stillinga til jenter og kvinner.

FNs berekraftsmål nr. 1: Utrydde alle former for fattigdom

Arbeidet i BLD mot barnefattigdom er knytt opp til FNs delmål 1.2. Landa skal «innan 2030 og i samsvar med nasjonale definisjonar minst halvere prosentdelen menn, kvinner og barn i alle aldrar som lever i fattigdom».

Strategien mot barnefattigdom er den første i sitt slag, og blei lansert våren 2015. Dei 64 tiltaka i strategien Barn som lever i fattigdom skal bidra til at alle barn får like moglegheiter til å delta og utvikle seg. Målet med strategien er å førebyggje at fattigdom går i arv, og dempe negative konsekvensar av å vekse opp i familiar med vedvarande låg inntekt. Som ei oppfølging av strategien har kommunane, frivillige organisasjonar og staten gått saman om ein felles innsats, Fritidserklæringa. Målet er at alle barn, uavhengig av den økonomiske og sosiale situasjonen til foreldra, skal kunne delta regelmessig i ein organisert fritidsaktivitet.

Årsakene til fattigdom er mange. Strategien inneheld derfor både universelle ordningar og målretta tiltak retta inn mot særskilde grupper. Innrettinga på strategien er brei og heilskapleg, og tiltaka retter seg inn mot å verne om familien og lage ei trygg ramme for barn og unge.

Eingongsstønaden ved fødsel og adopsjon er auka med over 10 000 kroner frå 2014 til 2016, og departementet føreslår at han blir sett til 46 920 kroner frå 1. januar 2017. Mottakarane av eingongsstønad er inga einsarta gruppe. Eit viktig fellestrekk er likevel at dei har låg eller inga inntekt. Det er også slik at menn som får barn med mottakarar av eingongsstønad, i snitt har lågare inntekt enn andre menn. Auken i eingongsstønaden er derfor eit godt tiltak for å minske skilnader i inntekt og hindre fattigdom.

Sjå også budsjettproposisjonen frå Arbeids- og sosialdepartementet om oppfølging av berekraftsmål nr. 1.

FNs berekraftsmål nr. 5: Oppnå likestilling og styrkje stillinga til jenter og kvinner

Sjølv om Noreg i det store og heile er eit likestilt samfunn, har vi likestillingsutfordringar som vald i nære relasjonar, seksuell trakassering, valdtekt, sterk sosial kontroll, kjønnslemlesting og tvangsekteskap. Framleis tek unge kjønnstradisjonelle val når det gjeld utdanning og yrke. Færre kvinner enn menn har leiande stillingar i bedrifter og styre der reglane om kjønnsrepresentasjon ikkje gjeld. Færre kvinner enn menn startar som gründerar. Det er også likestillingsutfordringar på helseområdet og i politikken. Regjeringa har retta innsats mot desse områda. Hausten 2015 fremma regjeringa ei stortingsmelding om likestilling mellom kvinner og menn. Kvar enkelt sektor har eit eige ansvar for å fremme likestilling. Det sivile samfunnet har òg ei viktig rolle. Regjeringa vil arbeide saman med sivilsamfunnet, næringslivet, partane i arbeidslivet og andre aktørar for å auke likestillinga.

Delmål 5.1 har som målsetjing å gjere slutt på alle former for diskriminering av jenter og kvinner i heile verda. Regjeringa vil styrkje likestillinga og skape eit betre diskrimineringsvern. Hausten 2015 sende regjeringa eit forslag om ei ny felles likestillings- og diskrimineringslov på brei høyring. Målet med ei felles lov er eit meir brukarvennleg, oversiktleg og samanhengande vern mot diskriminering. For meir informasjon, sjå hovudmål 4, delmål 4.1 i proposisjonen.

Delmål 5.2 og 16.2 handlar om å avskaffe alle former for vald mot jenter og barn. Noreg har utfordringar knytte til vald i nære relasjonar og til vald og seksuelle overgrep mot barn. Regjeringa prioriterer arbeidet med å førebyggje og avdekkje vald og seksuelle overgrep, mellom anna gjennom oppfølging av ei rekkje handlingsplanar på feltet. Det gjeld Et liv uten vold – Handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2014–2017), ein tiltaksplan for å førebyggje og motverke vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom En god barndom varer livet ut (2014–2017) og Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013–2016). BLD, Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet samarbeider tett i dette arbeidet. Regjeringa følgjer opp vedtak i Stortinget om å leggje fram ein opptrappingsplan som skal medverke til å redusere førekomsten av vald i nære relasjonar og styrkje varetakinga av barn som er utsette for vald og overgrep. Opptrappingsplanen blir lagt fram hausten 2016. BLD koordinerer arbeidet. Sjå nærmare omtale under 1.2 i del I. Noreg deltek aktivt i internasjonale fora mot vald i nære relasjonar og vald og seksuelle overgrep mot barn, både i regi av FN og i regi av Europarådet. Sjå også budsjettproposisjonen til Justis- og beredskapsdepartementet.

Delmål 5.3 om å «avskaffe all skadeleg praksis, til dømes barneekteskap, tidlege ekteskap, tvangsekteskap og kvinnelig omskjering» blir mellom anna følgt opp gjennom reguleringa i ekteskapslova. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for tvangsekteskap og kvinneleg omskjering.

Etter norsk lov er minstealderen for ekteskap 18 år. For personar under 18 år må foreldre og Fylkesmannen gi løyve til å inngå ekteskap, men Fylkesmannen kan ikkje gi løyve dersom personen er under 16 år. Det er få slike saker. For ekteskap som er inngått i utlandet, gjeld særskilde reglar, sjå rundskriv Q-20/2016. Sjå også budsjettproposisjonen til Justis- og beredskapsdepartementet.

Noreg har ei god og fleksibel foreldrepengeordning som er med på å «fremme delt ansvar i hushaldet og familien», jf. delmål 5.4. Fellesperioden i ordninga blei auka frå 1. juli 2014, noko som har gitt familiane større valfridom og fleksibilitet til sjølve å fordele ein større del av stønadsperioden for foreldrepengar slik dei ønskjer. Samtidig blei kvotane for både mor og far sette til 10 veker. Kvotane til mor og far fremmar delt ansvar i hushaldet og familien. For meir informasjon, sjå Meld. St. 24 (2015–2016) Familien – ansvar, frihet og valgmuligheter.

Delmål 5.5 handlar om å «sikre kvinner fullstendig og reell deltaking og like moglegheiter til leiande stillingar på alle nivå i avgjerdsprosessane i det politiske, økonomiske og offentlege liv». Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis handlar om tiltak som skal sikre like moglegheiter for kvinner og menn.

Delmål 5c handlar om å «vedta og styrkje god politikk og gjennomførbar lovgiving for å fremme likestilling og styrkje jenter og kvinner si stilling på alle nivå». Noreg har kome langt når det gjeld likestilling. Kvinner og menn har dei same formelle rettane og pliktene. Gode omsorgs- og velferdsordningar støttar opp under dei formelle rettane. Det høge talet på kvinner som tek høgare utdanning, og som er i lønna arbeid, har i løpet av dei siste 50 åra bidrege til store endringar i samfunnet. Sjå Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis.

FNs berekraftsmål nr. 10: Redusere ulikskapar i og mellom land

Delmål 10.2 krev at ein: «innan 2030 sørgjer for å myndiggjere og fremme sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle, utan omsyn til alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonalt opphav, religion eller økonomisk eller annan status». Organisasjonane som fremmar likestilling, funksjonshemma sine organisasjonar, LHBTI-organisasjonar, innvandrarorganisasjonar, religiøse organisasjonar og barne- og ungdomsorganisasjonane er viktige arenaer for utvikling og demokratiopplæring. Organisasjonane fremmar medlemmene sine synspunkt og tru. Departementa har kontakt med organisasjonane i utforminga og gjennomføringa av politikken. Betydninga deira er også reflektert i den offentlege stønads- og tilskotspolitikken. For meir informasjon, sjå budsjettproposisjonen programkategori 11.10 og 11.40. Sjå også budsjettproposisjonane til Justis- og beredskapsdepartementet og Kulturdepartementet.

FNs berekraftsmål nr. 16: Fremme fredelege og inkluderande samfunn med sikte på berekraftig utvikling, sørgje for tilgang til rettsvesen for alle og byggje godt fungerande, ansvarlege og inkluderande institusjonar på alle nivå

Delmål 16.1 handlar om å «oppnå ein monaleg reduksjon i alle former for vald og valdsrelaterte dødsfall», og delmål 16.2 handlar om å «stanse overgrep, utnytting og menneskehandel og alle former for vald mot og tortur av barn». Delmål 8.7 handlar om å få slutt på menneskehandel. BLD koordinerer arbeidet med opptrappingsplanen mot vald og seksuelle overgrep. Planen har særleg vekt på barn. Opptrappingsplanen blir lagd fram hausten 2016. Sjå også budsjettproposisjonen til Justis- og beredskapsdepartementet, som har eit hovudansvar for delmåla som er omtalte ovanfor.

Barnevernet i Noreg har som hovudoppgåve å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Det følgjer av barnevernlova, som gjeld for alle som oppheld seg i riket. Tenester og tiltak etter lova skal vere forsvarlege. Den norske barnevernlova byggjer på FNs barnekonvensjon, og loven er gitt forrang gjennom den norske lova om menneskerettar.

Omsynet til det som er det beste for barnet, er eit grunnleggjande prinsipp og er nedfelt både i barnevernlova og i Grunnlova. Barn har best av å vekse opp med sine primære omsorgspersonar, men dersom barnet er utsett for omsorgssvikt, vald eller seksuelle overgrep, kan det vere nødvendig å plassere det utanfor heimen. Ei slik avgjerd blir gjord av ei fylkesnemnd for barnevern og sosiale saker, eit uavhengig domstolliknande organ som er leidd av ein dommar. Avgjerda kan påklagast til Tingretten.

Å hindre menneskehandel er eit prioritert område for regjeringa. Barn er særleg sårbare og har derfor eit særskilt behov for vern, bistand og tilrettelagd oppfølging. Utnytting av barn til menneskehandel krenkjer menneskerettane på det grovaste og er ei alvorleg form for kriminalitet. Barnevernet har eit viktig ansvar for barn som kan vere utsette for menneskehandel i Noreg. Barnevernlova blei endra i 2012 for å gi betre vern og omsorg til barn som ein mistenkjer er utsette for menneskehandel. Med den nye føresegna kan barn som er utsette for menneskehandel, plasserast på barnevernsinstitusjon utan samtykke. Formålet er å ta vare på behovet for vern av barnet. Barnevernet, politiet, utlendingsstyresmaktene og andre hjelpetenester har ansvar for å sikre at mindreårige som er utsette for menneskehandel, blir tekne hand om på ein forsvarleg måte. Det er utarbeidd eit eige rundskriv om vern av barn som er utsette for menneskehandel. Rundskrivet er revidert med bakgrunn i den nye føresegna i barnevernlova. Barnevernlova gjeld for alle barn i Noreg, uavhengig av opphaldsstatus. Einslege mindreårige asylsøkjarar er også omfatta av barnevernet.

Personar med nedsett funksjonsevne, nemnde under fleire delmål

Personar med nedsett funksjonsevne i Noreg skal på lik linje med alle andre ha høve til personleg utvikling, deltaking og livsutfalding. Norsk politikk følgjer prinsippa i FN-konvensjonen om rettane til menneske med nedsett funksjonsevne. Personar med nedsett funksjonsevne er ei prioritert gruppe i norsk utviklingssamarbeid.

11 Standardiserte nøkkeltal for nettobudsjetterte verksemder

I tilknyting til budsjettproposisjonen for 2017 er det sett opp to standardtabellar med nøkkeltal for Likestillings- og diskrimineringsombodet og Forbrukarrådet:

Tabell 1. Utgifter og inntekter etter art: Formålet med tabellen er å vise brutto utgifter og inntekter for verksemda basert på kontantprinsippet og artsinndelt etter dei prinsippa som gjeld for dei bruttobudsjetterte verksemdene.

Tabell 2. Inntekter etter inntektskjelde: Dei fleste nettobudsjetterte verksemdene har fleire inntektskjelder, og formålet med tabell 2 er å gi ei oversikt over dei ulike kjeldene.

Tabell 3. Verksemda sine kontantbehaldningar per 31. desember med spesifikasjon av dei formåla kontantbehaldningane skal nyttast til: Formålet med tabellen er å vise dei totale overføringane til neste budsjettår og samansetjinga av overføringane.

11.1 Likestillings- og diskrimineringsombodet

11.2 Forbrukarrådet