Del 3
Omtale av særlige tema

6 Informasjonssaker

6.1 Avhending av brukt/utrangert forsvarsmateriell

Ved Stortingets behandling av Innst. 213 S (2015–2016) ble det fattet flere anmodningsvedtak innenfor Forsvarsdepartementets ansvarsområde, som alle gjelder avhending av brukt/utrangert forsvarsmateriell. Forsvarsdepartementet anser at samtlige anmodningsvedtak er fulgt opp.

Forsvarsdepartementet har innført en rekke forbedringstiltak for å sikre forsvarlige avhendingsprosesser av brukt og utrangert forsvarsmateriell. Tiltakene ble også omtalt under Stortingets behandling av Innst. 213 S (2015–2016) «Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen i sak om salg av brukt og utrangert forsvarsmateriell». Forsvarsdepartementets mål er å sikre grundig, veldokumentert og forsvarlig forvaltning i forsvarssektoren, og departementet vil ha særskilt oppmerksomhet knyttet til etterlevelsen av de tiltak som er iverksatt på dette området.

I tillegg til å innføre tiltak for å sikre felles forståelse og etterlevelse av gjeldende regelverk, har Forsvarsdepartementet også iverksatt en nærmere regulering og innstramming i avhendingen av materiell. Dette vil blant annet medføre redusert mulighet for salg av materiell til private aktører, også i utlandet. En reduksjon i salg av materiell som følge av slike endringer, vil føre til lavere inntekter fra salg og høyere utgifter til lagring og destruksjon. Det er imidlertid vanskelig å beregne eksakte økonomiske konsekvenser, da dette blant annet avhenger av materielltyper og markedssituasjonen. Konsekvensen vil være at inntekter fra slike salg ikke vil kunne kanaliseres til høyere prioriterte formål i forsvarssektoren, herunder til operativ aktivitet og virksomhet.

I det videre følger omtale av de forbedringstiltak og innstramminger som gjelder Forsvarsdepartementets oppfølging av anmodningsvedtakene.

Vedtak nr. 705, 26. mai 2016:

«Stortinget ber regjeringen innføre full åpenhet rundt Forsvarets salgsprosesser og salg av utrangert forsvarsmateriell til private aktører ved å offentliggjøre hva som er solgt, kjøper, salgssum og intendert sluttbruk etter at salg er gjennomført.»

Forsvarsdepartementets underliggende etater skal nå legge til rette for at informasjon om salg av materiell til private aktører kan bli offentliggjort. Dette medfører at det ved alle salg til private aktører i Norge skal utarbeides lister som gir en oversikt over hva som er solgt, hvem som opptrer som kjøper og hvilken salgssum som er avtalt mellom partene. Ved salg av utrangert forsvarsmateriell til private aktører i utlandet skal det i tillegg fremgå av listene hva som oppgis å være intendert sluttbruk av materiellet etter at salg er gjennomført. Informasjon som etter loven skal eller kan unntas offentlighet vil kunne unntas fra den offentlige listen, men skal fremgå i etatens egne oversikter. Listene vil årlig kunne bli offentliggjort på ansvarlig etats hjemmesider og skal arkiveres i etatens arkivsystem.

Etaten Forsvarsmateriell ble etablert i januar 2016, og Forsvarsdepartementet har besluttet at det er denne etaten som skal være ansvarlig for alt salg av forsvarsmateriell fra forsvarssektoren. Dette bidrar til å sikre at salg av slikt materiell utføres av et miljø med spesiell kompetanse innenfor regelverket som regulerer salg og eksport.

Vedtak nr. 707, 26. mai 2016:

«Stortinget ber regjeringen iverksette nødvendige tiltak for å sikre sømløs informasjonsflyt mellom forsvarsministeren, utenriksministeren og forsvarssjefen, slik at korrekt og oppdatert informasjon er tilgjengelig når slik informasjon er ønsket.»

Forsvarsdepartementet har etablert rutiner og møteserier mellom Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet, der representanter for Forsvaret og Forsvarsmateriell deltar. Dette bidrar til å sikre at korrekt og oppdatert informasjon er tilgjengelig. Videre bidrar tiltakene til at etatene har samme forståelse av ansvarsgrensesnittet på området som Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet.

Vedtak nr. 709, 26. mai 2016:

«Stortinget ber regjeringen vurdere nærmere regulering av salg av utrangert norsk forsvarsmateriell til private aktører i utlandet.»

Forsvarsdepartementet har besluttet at alt salg av lisenspliktig materiell til private aktører i utlandet nå skal godkjennes av Forsvarsdepartementet i hvert enkelt tilfelle. Salg av lisenspliktig materiell til utlandet skal fortrinnsvis kun gjennomføres til godkjente staters myndigheter og til aktører som er myndighetsgodkjente i mottakerlandet. Dette vil sikre en økt kontroll med hvem som kjøper utrangert forsvarsmateriell, men gir samtidig mulighet for å avhende materiell til særlig egnede formål slik som for eksempel internasjonale hjelpeorganisasjoner.

Vedtak nr. 710, 26. mai 2016:

«Stortinget ber regjeringen evaluere metodene for kontroll og dokumentasjon ved salg og eksport av utrangert forsvarsmateriell til utlandet, og om man besitter tilstrekkelig informasjon om de utenlandske kjøperne.»

Forsvarsdepartementet har i samarbeid med Utenriksdepartementet utarbeidet egne lister over forhold som må være avklart før salg av materiell, blant annet ved salg til utlandet. Listene ble oversendt Forsvaret 27. april 2015, og er nå implementert som en del av Forsvarsdepartementets retningslinjer for materiellforvaltning. De såkalte sjekklistene spesifiserer blant annet hvilke undersøkelser som skal foretas av kjøper og hvilken informasjon som skal forelegges Utenriksdepartementet. Listene gir videre føringer til saksbehandlere i etatene i forsvarssektoren for å sikre informasjon mellom partene i eksportkontrollspørsmål.

Vedtak nr. 711, 26. mai 2016:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Forsvaret har samme forståelse av ansvarsgrensesnittet som Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet i forbindelse med regelverket som styrer avhending av tidligere militært utstyr.»

Forsvarsdepartementet har etablert rutiner og møteserier mellom Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet, der representanter for Forsvaret og Forsvarsmateriell deltar. Dette bidrar til at etatene har samme forståelse av ansvarsgrensesnittet på området som Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet, jf. omtale under Vedtak nr. 707. Som et ledd i kompetansehevingen og for ytterligere å styrke den etablerte forståelsen mellom aktørene, har Forsvarsdepartementet med støtte fra Utenriksdepartementet også etablert et årlig seminar om eksportkontroll for alle relevante parter i forsvarssektoren.

6.2 Soldatproposisjonen

Forsvarsdepartementet vil iverksette en gjennomgang av «Soldatproposisjonen» (jf. Prop. 141 S (2015–2016) – endringar i «Regulativ for tillegg til utskrivne vernepliktige mannskap»). Formålet med gjennomgangen er å vurdere en mer hensiktsmessig håndtering av den årlige reguleringen av godtgjøringen til vernepliktige mannskaper.

6.3 Forsvarets flysamling på Gardermoen

Forsvarets flysamling på Gardemoen er midlertidig stengt for publikum. Det skyldes uklarhet rundt eierskap til gjenstandene i flysamlingen og manglende avklaring av roller og ansvar for driften av publikumsdelen. Forsvarsdepartementet har foretatt en gjennomgang i saken og igangsatt samtaler med berørte parter for å få på plass en avklaring og en løsning som igjen kan gjøre flysamlingen tilgjengelig for publikum.

6.4 Innføring av allmenn verneplikt

Innføring av allmenn verneplikt ble vedtatt av Stortinget 14. oktober 2014, jf. behandlingen av Innst. 18 L (2014–2015) til Prop. 122 L (2013–2014) Endring i vernepliktsloven og heimevernloven (allmenn verneplikt – verneplikt for kvinner). 1997-kullet er det første som omfattes av allmenn verneplikt, og sommeren 2016 startet de første som omfattes av lovendringen sin førstegangstjeneste i Forsvaret. Innføringen av allmenn verneplikt går etter planen. Det er etablert en helhetlig gjennomføringsplan med fokus på kommunikasjon, kompetansekrav og seleksjonskriterier, eiendom, bygg og anlegg (EBA), personlig bekledning og utrustning (PBU), samt organisasjonskultur og ledelse.

Forsvarsdepartementet vil gi innføring av allmenn verneplikt høy prioritet også i 2017. Gjennomføringsplanens fem prioriterte områder vil følges nøye opp overfor de berørte etatene i forsvarssektoren. Når det gjelder eiendom, bygg og anlegg, vil prosjektene for å tilrettelegge bedre for allmenn verneplikt på Ørland og Huseby bli videreført. På Ørland er en ny mannskapsforlegning under oppføring, og generelt vil nye mannskapsforlegninger gi gode rammevilkår for å møte en økt andel kvinnelige vernepliktige. Videre vil tilpasning av personlig bekledning og annet utstyr fortsette. For å bidra til en vellykket implementering av allmenn verneplikt foreslår regjeringen i 2017 å sette av ekstra midler til anskaffelse av riktig personlig bekledning og utrustning for kvinner, jf. omtale under del II, kap. 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon. Det er viktig at både kvinnelige og mannlige vernepliktige ivaretas på best mulig måte. Inkluderende ledelse og organisasjonskultur vil fortsatt vektlegges spesielt.

7 Oppfølging av § 1a i likestillingsloven

7.1 Forsvarsdepartementet

Arbeid med likestilling i Forsvarsdepartementet er en naturlig del av, og integrert i, departementets daglige virksomhet. Pr. 31. desember 2015 var 384 personer ansatt i Forsvarsdepartementet. 31 pst. var kvinner, og dette var en nedgang på 2 pst. fra foregående år.

Av arbeidsstyrken på 384 var 90 militære stillinger. Av disse var åtte bemannet av kvinner (9 pst.). Tilsvarende prosentandel i 2014 var 8 pst., og 10,9 pst. i 2013.

Forsvarsdepartementet hadde 28,3 pst. kvinner i lederstillinger i 2015. I toppledergruppen på åtte var det tre kvinner. Forsvarsdepartementet ønsker å rekruttere og beholde kvinner på alle nivåer og i alle funksjoner i organisasjonen. Departementet er særskilt oppmerksom på områder der kvinneandelen er lav. Alle ledere med personalansvar er ansvarlige for at likestillingsaspektet er vurdert ved all rekruttering til Forsvarsdepartementet.

Sykefraværet i Forsvarsdepartementet viser en svakt stigende tendens. I 2015 var sykefraværet 4,9 pst., mot 3,8 pst. i 2014. I 2015 var sykefraværet for kvinner på 8,7 pst., mot 6,5 pst. i 2014. Sykefraværet for menn var i 2015 på 3,3 pst., mot 2,3 pst. i 2014.

Bruk av overtid i Forsvarsdepartementet har gått litt ned. Det ble arbeidet 19 847 timer overtid i 2015. Kvinner arbeidet 4 198 timer overtid (gjennomsnitt 51 timer for de som skrev overtid) mens menn arbeidet 15 649 timer overtid (gjennomsnitt 76 timer for de som skrev overtid).

Forsvarsdepartementet har en livsfasepolitikk som gjelder alle ansatte. Arbeidsgiver gir rom for at arbeidstakere har ulike behov i ulike faser av sitt yrkesaktive liv. Det blir gitt individuell tilrettelegging, i særlig grad for småbarnsforeldre, gravide, langtidssyke og eldre arbeidstakere.

Økt mangfold gir større erfaringsgrunnlag og ny og variert kompetanse. Det er et mål i Forsvarsdepartementets personalpolitikk at rekruttering skal bidra til økt mangfold. For å være troverdig i dagens samfunn, er det viktig at Forsvarsdepartementet er en inkluderende arbeidsplass hvor ingen blir diskriminert.

Ledige stillinger blir blant annet utlyst på nettstedet www.inkludi.no, som retter seg særskilt mot søkere med flerkulturell bakgrunn. Personer med flerkulturell bakgrunn blir oppfordret til å søke.

7.2 Forsvaret

2015 markerer en viktig milepæl for likestilling i Forsvaret. Lovendringen om innføring av allmenn verneplikt trådte i kraft 1. januar 2015. Allmenn verneplikt gjelder for kvinner og menn som er født 1. januar 1997 og senere.

Forsvaret har som mål å øke kvinneandelen blant ansatt personell, og å få flere militære og sivile kvinner inn i ledende stillinger. Det er også en målsetting å øke andelen kvinner i førstegangstjenesten, både for å bedre representativiteten sammenliknet med samfunnet ellers, og for å styrke rekrutteringen av kvinner til militære stillinger.

I dag er mangfold viktig først og fremst på grunn av operative behov og behov for økt kompetansetilfang. Siden oppgavene i Forsvaret blir mer spesialiserte og komplekse kreves mer spesialisert og mangfoldig personellsammensetting. Utviklingen i arbeidsmarkedet gjør det mer krevende for forsvarssektoren å nå opp i konkurransen om kompetansen. Forsvaret må derfor favne bredere for å opprettholde kvalitet og robusthet. Kvinner utgjør halvparten av kompetansebeholdningen. Forsvaret har ikke råd til å unnlate å rekruttere kvinner. Mangfold og inkludering er en naturlig del i Forsvarets styrende dokumenter, og Forsvarets verdigrunnlag fastsetter at Forsvaret skal gjenspeile samfunnets mangfold og gjenspeile både menn og kvinners perspektiver og verdier.

Pr. 31. desember 2015 var det 17 227 årsverk i Forsvaret. Totalt sett utgjorde kvinneandelen 17 pst. i 2015, mens tallet var 18 pst. i 2014. På sivil side utgjorde kvinneandelen 33 pst. i 2015, tilsvarende som i 2014. På militær side utgjorde kvinneandelen 10 pst. i 2015 mot 10,2 pst. i 2014. Militært ansatte utgjorde i overkant av to tredeler av årsverkene i Forsvaret.

Det har de senere årene vært en betydelig økning i antall kvinner på oberst-/kommandørnivå og høyere i Forsvaret. I 2007 var det tre kvinnelige offiserer på dette nivået. I 2015 var det 14 kvinner, hvorav én er generalmajor/kontreadmiral.

Forsvaret bruker NAVs databank for legemeldte sykemeldinger for å kunne sammenlikne sykefraværet i Forsvaret med andre offentlige og private virksomheter. På grunn av omlegging av denne databanken, er data for 2015 ikke tilgjengelige.

Utviklingstrekkene viser en svakt positiv trend når det gjelder andelen kvinner ved Forsvarets skoler og i førstegangstjenesten. Andelen kvinner ved befalsskolene har økt fra 13,5 pst. i 2010 til 16,1 pst. i 2015. Tendensen for 2016 er positiv, i og med at kvinneandelen blant de som er tatt opp til befalsutdanning sommeren 2016 er 22,6 pst. Siden kvinneandelen i førstegangstjenesten er kraftig økende, kan det også forventes at dette vil kunne påvirke kvinneandelen positivt ved opptaket i 2017. Forsvaret ser også en tendens til at kvinner i større grad enn tidligere søker seg til fagområder (operative og tekniske) som tidligere som oftest har appellert til menn. Det har også vært en merkbar økning i antall kvinner klassifisert som tjenestedyktige soldater, og tall fra desember 2014 viser at 16,5 pst. av de som gjennomfører førstegangstjenesten er kvinner. Arbeidet med å rekruttere kvinner gir resultater.

Det har gjennom de siste tiårene vært iverksatt ulike tiltak for å rekruttere og beholde flere kvinner. Forsvaret har trukket lærdommer av disse. Forsvaret arbeider målrettet med å utvide kompetansemangfoldet. Det forventes at allmenn verneplikt på sikt vil kunne gi god effekt også når det gjelder antallet kvinnelige ansatte i militære stillinger i Forsvaret.

Forsvaret arbeider med tiltak som skal bidra til å ta imot en økning av kvinneandelen i førstegangstjenesten. Forskning tyder på at kvinner har noe mindre kjennskap til Forsvaret enn menn. Forsvaret har derfor utarbeidet og iverksatt en kommunikasjonsplan som skal informere fremtidige vernepliktige, deres foresatte og samfunnet generelt om vernepliktens omfang og innhold. Andre tiltak som gjøres er blant annet materielle utbedringer og investeringer (eiendom, bygg og anlegg samt personlig bekledning og utrustning), og videre gjennomgang av stillingskrav og seleksjonskriterier. Arbeidet med å skape gode og inkluderende kulturer vil fortsatt være viktig. Forsvarets arbeid med holdninger, etikk og ledelse, blant annet med fokus på kjerneverdiene respekt, ansvar og mot, er viktig i arbeidet med organisasjonskulturen. Innføring av allmenn verneplikt medfører at Forsvaret får ytterligere et verktøy til å øke kvinneandelen. Forsvaret skal rekruttere de best egnede til førstegangstjeneste, og blant disse er det mange kvinner. Erfaringer fra Forsvaret tilsier at mange av de som gjennomfører førstegangstjenesten også ønsker videre tjeneste i Forsvaret. Førstegangstjenesten er en rekrutteringsmekanisme som på lengre sikt vil kunne bidra til å øke kvinneandelen blant ansatte i Forsvaret.

Det pågår et pilotprosjekt med en kvinnelig jegertropp i Forsvarets spesialstyrker, der det høstes verdifulle erfaringer og hvor den operative merverdien som kvinner i spesialistyrkene kan tilføre synliggjøres. I et annet pilotprosjekt i Luftforsvaret på Ørland er det over flere år kalt inn lik andel kvinner og menn blant de vernepliktige. Erfaringene så langt tilsier at avdelingen har løst sine oppdrag som før, og at mange av kvinnene har søkt seg til videre tjeneste i Forsvaret.

Forskning gir økt kunnskap om kjønn i Forsvaret, og danner grunnlag for utvikling av evne til å rekruttere og beholde kompetent personell, uavhengig av kjønn. Det pågår ulike forskningsprosjekter innenfor dette temaet, som inkluderer problemstillinger som hvorfor kvinner slutter i Forsvaret og hvordan Forsvaret skal beholde kompetente kvinner. Hensikten med forskningsprosjektene er å finne tiltak som kan iverksettes for å øke kvinneandelen.

Flere forskningsrapporter peker på kultur og holdninger som en medvirkende årsak til at noen kvinner slutter i Forsvaret. Mange kvinner oppfatter at det pågår en sterk reproduksjon av den mannsdominerte kulturen, og at det er sterke krefter som understøtter den dominerende kulturelle praksisen ved ulike avdelinger. En annen årsak til at noen kvinner slutter er at en del synes å bruke Forsvaret som et springbrett til andre karrierer.

Forskning viser også at valg av tjenestested, tjenestemønster og karriereutvikling, herunder evne til å legge til rette for to-karrierefamilier, har påvirkning på hvorvidt spesielt kvinner velger Forsvaret. Dette betyr at vurderinger rundt lokalisering og tjenestemønster kan henge direkte sammen med kvinnerekruttering.

7.3 Forsvarsbygg

Forsvarsbyggs HR-politikk er førende for HR-tiltakene i virksomheten. HR-politikken deles inn i leder- og medarbeiderprinsipper, kompetansepolitikk, lønnspolitikk, livsfasepolitikk og arbeidsmiljøpolitikk. Likestilling inngår som eget tema i kompetanse- og lønnspolitikken. I 2015 er det utarbeidet en handlingsplan for IA-arbeidet, med egen handlingsplan for mangfoldarbeid. Dette er et ledd i å realisere Forsvarsbyggs målsettinger, og å målrette dette arbeidet ytterligere.

I 2015 rekrutterte Forsvarsbygg 144 nye medarbeidere, mot 134 i 2014. Av disse var 61 kvinner, hvilket utgjør 42 pst. av dem som ble rekruttert. I 2014 var det 43 pst. kvinner blant dem som ble rekruttert. Om lag 2 pst. flere sluttet i 2015 enn i 2014, først og fremst fordi personell innen renhold gikk ut av Forsvarsbygg. Det vises også ved at langt flere kvinner sluttet i 2015 enn i 2014. Se tabellen under for detaljer.

Ved utgangen av 2015 hadde Forsvarsbygg 1 745 ansatte, mot 1 724 i 2014, inkludert sykevikarer, timelønnede og ansatte på pensjonistvilkår. Kvinneandelen ved utgangen av 2015 utgjorde 40 pst. av de ansatte, det samme som ved utgangen av 2014.

Det er en tradisjonell kjønnsfordeling i drifts- og renholdsstillingene, hvor det i all hovedsak er kvinner som har renholdsstillingene og menn som har driftsstillingene. 59 pst. av administrative stillinger er besatt av kvinner. Videre er 80 pst. av ingeniør-, arkitekt- og prosjektlederstillinger besatt av menn. Kjønnsfordelingen er relativt god i de øvrige stillingskategoriene.

Ved årsslutt 2015 var det 29 pst. kvinnelige ledere, mot 27 pst. ved årsslutt 2014. Selv om Forsvarsbygg praktiserer moderat kjønnskvotering av kvinnelige ledere, har Forsvarsbygg ikke nådd målet om en tilstrekkelig kjønnsbalanse innenfor ledende stillinger, og vil jobbe videre med dette i et langsiktig perspektiv. På øverste ledernivå er andelen kvinnelige ledere 30 pst.

I 2015 avviklet 4,4 pst. (3,5 pst. i 2014) ansatte foreldrepermisjon. Andelen som tok ut foreldrepermisjon fordelte seg med 54 pst. for kvinner og 46 pst. menn. Kvinnene tok ut 66 pst. av de totale foreldrepermisjonsdagene i 2015, mot 59,4 pst. i 2014.

Deltidsansatte utgjorde 7 pst. av arbeidsstyrken i 2015, mot 4,7 pst. i 2014. Blant disse var 72 pst. kvinner, mot 74 pst. i 2014. Kvinnelig renholdspersonale utgjorde 47 pst. av alle deltidsstillinger i 2015.

Det er liten innbyrdes forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder lønns- og stillingsnivåer. Innenfor samme stillingskode er det ingen vesentlige ulikheter i lønn mellom kvinner og menn.

Overtidsbruken utgjorde 1,9 pst. av total arbeidstid i 2015, mot 2,2 pst. i 2014. Kvinnenes andel av det totale overtidsarbeidet utgjorde 22 pst., mot 17 pst. i 2014. I 2013 sto kvinnene for 13 pst. av den totale overtidsbruken. Dette viser at menn utfører hoveddelen av overtidsarbeidet, men det er likevel en trend mot en jevnere fordeling.

Forsvarsbygg har som målsetting at arbeidsmiljøet skal preges av tverrfaglighet, mangfold og likestilling. Dette uttrykkes skriftlig i alle stillingsutlysninger. I samtlige innstillinger til tilsettingsrådet skal kjønnsbalansen i rekrutterende enhet redegjøres for, og det fokuseres på kjønnsbalanse. Det utarbeides årlig en HR-rapport som viser tall for kjønnsbalanse totalt i Forsvarsbygg, innenfor alle forretningsområder, i ulike stillingskategorier, lederstillinger og turnover med kjønnsfordeling for ytterligere å sette fokus på god kjønnsbalanse i virksomheten.

7.4 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

I 2015 var 31,5 pst. av Nasjonal sikkerhetsmyndighets ansatte kvinner, mot 28 pst. i 2014 og 29 pst. i 2013. Antallet ansatte i NSM har økt betydelig de siste årene. Samtidig har andelen kvinnelige ansatte økt. NSM arbeider likevel for å øke andelen kvinner i alle typer stillinger ytterligere.

I 2015 var det, som i 2014, 40 pst. kvinner på øverste ledernivå/direktører. Dette var det samme som i 2013. Kvinneandelen på mellomledernivå har sunket til 9,5 pst. i 2015, fra 18 pst. i 2014 og 11 pst. i 2013.

I 2015 var sykefraværet blant kvinner på 9,8 pst., mot 7,2 pst. i 2014. For menn var sykefraværet 5,2 pst., mot 5,7 pst. i 2014.

I 2015 tok totalt 14 personer ut foreldrepermisjon i NSM. Fordelingen mellom kjønnene er henholdsvis 29 pst. kvinner og 71 pst. menn. I 2014 var 30 pst. av dem som tok ut foreldrepermisjonen kvinner, og 70 pst. menn.

NSMs fagmiljøer er svært teknisk orientert, og innenfor disse miljøene har det tradisjonelt vært en lav kvinneandel. Over halvparten av NSMs ansatte er ansatt i tekniske stillinger. Det er ingen kvinner i noen av NSMs militære stillinger.

NSM ønsker å få til en jevnere kjønnsfordeling i direktoratet, og oppfordrer blant annet kvinner til å søke ledige stillinger. Kvalifiserte kvinner innkalles alltid til intervju. For å styrke virksomhetens attraktivitet for begge kjønn synliggjøres kvinnelige ansatte i profileringen av NSM og på stands og utdanningsinstitusjoners karrieredager.

NSM søker å rekruttere flere kompetente kvinner til teknologiske stillinger. I dagens arbeidsmarked er det likevel lettere å rekruttere menn til de teknologiske miljøene. Avdelinger som ansetter bredere enn de rent tekniske miljøene har en jevnere kjønnsfordeling.

NSM tar del i IA-avtalen, og følger de retningslinjer dette medfører. NSM søker å legge til rette for personer med nedsatt funksjonsevne, og iverksetter nødvendige tiltak basert på individuell vurdering. NSM har videre fokus på å legge til rette for medarbeidere i ulike livsfaser.

7.5 Forsvarets forskningsinstitutt

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) tilrettelegger for at instituttet skal ha en sammensetning av ansatte som viser mangfold i alder, kjønn, etnisitet og funksjonsevne. Målrettet rekrutteringsopplegg, gjennomarbeidet lønnspolitikk og bevisstgjøring av lederne er tiltak FFI bruker for å oppnå dette. Det er et mål å øke kvinneandelen i de gruppene der denne andelen er lav.

Ved utløpet av 2015 hadde FFI 716 ansatte, hvorav 27,8 pst. kvinner. Andelen har økt fra 27 pst. i 2014. Kvinner innenfor gruppen vitenskapelige ansatte, forskere og ingeniører har økt og utgjør nå 21,6 pst. Andelen var 20,4 pst. i 2014.

FFI arbeider aktivt for å øke andelen kvinner i ledende stillinger. Kvinneandelen i ledelsen har økt og var 17,3 pst. i 2015, mot 14,5 pst. i 2014. Instituttets ledergruppe besto i 2015 av ti personer, hvorav to kvinner.

Den vitenskapelige virksomheten er teknologitung, og FFI rekrutterer fra fag som er dominert av menn. Rekrutteringspolitikken er aktiv og målrettet, og FFI legger vekt på å rekruttere flere kvinner, spesielt til vitenskapelige stillinger. Siden 2004 har kvinneandelen blant vitenskapelig ansatte økt fra 13 pst. til 22 pst. Instituttets mål er fortsatt å hevde seg i konkurransen om de dyktigste kandidatene og være en attraktiv arbeidsplass.

FFI kartlegger systematisk relevante forhold knyttet til å beholde kvinner i vitenskapelige stillinger. Dette gjøres for eksempel gjennom å analysere relevante faktorer i medarbeiderundersøkelsene, tilbakemeldinger fra nyansatte og samtaler med ansatte som slutter. Samtidig vil instituttet fortsette med målrettet profilering overfor utvalgte studentgrupper og kvinner. I 2015 var 24 pst. av sommerstudentene kvinner, mot 24,6 pst. i 2014.

Arbeidstiden blir tilrettelagt ved spesielle behov, i tråd med FFIs livsfasepolitikk. I 2015 hadde 51 ansatte deltidsarbeid etter eget ønske og behov, og 57 pst. av disse var kvinner. Antallet har vært relativt stabilt de siste årene. Det er tre deltidsstillinger ved FFI, hvorav to er besatt av menn.

Det er ikke påvist lønnsdifferanse mellom kvinner og menn, dersom utdanning, erfaring, alder og kjønn tas i betraktning. Kvinnelige forskere har i gjennomsnitt lavere årslønn enn mannlige forskere. Dette tilskrives lavere gjennomsnittsalder og erfaringsnivå.

I 2015 var overtidsbruken 22 pst. for kvinner og 78 pst. for menn. Dette innebærer at kvinners andel av overtidstimene er lavere enn mennenes.

Sykefraværet i 2015 var 3,1 pst., mot 2,9 pst. i 2014. Det er 0,3 pst. under målet i «Handlingsplan for Inkluderende Arbeidsliv». I hovedsak har lavere sykefravær blant kvinner og lavere langtidssykefravær enn i foregående år bidratt til dette.

Statistikk for avvikling av foreldrepermisjon ved FFI viser at 47 pst. av dagene er benyttet av kvinner. I snitt tok menn ut to uker mer enn regelverkets minimumsandel avsatt til fedre. Det var omtrent tilsvarende som året før.

Andelen ansatte med utenlandsk statsborgerskap har siden 2009 hatt en svak økning. I 2015 var andelen på 3 pst. av de ansatte, noe som er 0,1 pst. lavere enn i 2014. Den lave andelen må sees i sammenheng med at FFI har mange arbeidsoppgaver innenfor forskning som krever norsk statsborgerskap. Ansatte med innvandrerbakgrunn utgjorde 5,6 pst. i 2015. Dette er en liten nedgang fra året før.

Antall ansatte med nedsatt funksjonsevne er uendret. Rekruttering av personell med nedsatt funksjonsevne behandles på ordinær måte i tilsettingsprosessen i henhold til gjeldende lover og regler for hvordan dette skal registreres og behandles. For egne ansatte som får nedsatt funksjonsevne sørger FFI for tilrettelegging og omplassering ved behov, samt benytter bedriftshelsetjenesten som bistand i oppfølging av dem dette gjelder.

8 Omtale av klima- og miljørelevante saker

8.1 Innledende del

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljøpolitiske målene kan bli nådd. Videre har sektorstyresmaktene ansvar for å gjennomføre tiltak innenfor egne områder som trengs for å kunne nå målene i klima- og miljøpolitikken.

For en omtale av regjeringens samlede klima- og miljørelevante saker, se Klima- og miljødepartementets fagproposisjon.

Forsvarssektoren følger den nasjonale miljøpolitikken og skal ivareta sektoransvaret på miljøområdet. Etatene i forsvarssektoren har et selvstendig ansvar for å finne gode løsninger og effektive virkemidler for å redusere belastningen på miljøet. Forsvarssektorens system for miljøstyring skal bidra til at miljø- og samfunnsansvar er en integrert del av alle plan- og beslutningsprosesser. Sentralt i miljøstyringssystemet er forpliktelse til kontinuerlig forbedring av miljøstatus. Miljøvernarbeidet i forsvarssektoren omfatter både forebygging av naturskade og forurensning, reduksjon av klimagassutslipp og fortsatt innsats for opprydding etter tidligere tiders forurensning i grunn og sjø.

Forsvarssektorens klima- og miljøutfordringer er spesielt knyttet til at bruk av materiell, trening, øving og operativ virksomhet kan påføre omgivelsene støyplager, skader på natur og miljø og utslipp av klimagasser. Forsvarssektorens omfattende bygningsmasse medfører dessuten et betydelig forbruk av energi til drift og oppvarming, som direkte og indirekte medfører utslipp av klimagasser.

8.2 Naturmangfold

Forsvarssektoren er en av landets største eiendomsforvaltere, med til dels store og svært varierte arealer spredt over hele landet. Store landområder benyttes som skyte- og øvingsfelt. Det legges betydelige ressurser i å forebygge skade på naturen. Forvaltning av forsvarssektorens eiendommer skal være kunnskapsbasert, og det skal gjøres naturfaglige vurderinger ved gjennomføring av aktiviteter og tiltak.

Tilbakeføring av Forsvarets utrangerte skytefelt til sivile formål omfatter, i tillegg til rydding av eksplosivrester og av forurensning, også landskapsforming og etablering av ny vegetasjon. Det skal legges vekt på at det lokale dyrelivet i minst mulig grad forstyrres under tilbakeføringsperioden.

8.3 Kulturminner og kulturmiljø

Kulturminner og kulturmiljøer i forsvarssektoren skal forvaltes og tas vare på som bruksressurser, og som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. De nasjonale festningsverkene er viktige kulturminner og skal sikres for dagens og fremtidens generasjoner. Forsvarssektoren skal ha kunnskap om forekomster av kulturminner og kulturmiljøer i øvings- og operasjonsområdene. Det utføres kartlegging, arkeologiske utgravinger og merking av arkeologiske kulturminner i Forsvarets områder.

8.4 Forurensning

Virksomhet ved forsvarssektorens etablissementer skal ikke medføre fare for alvorlig forurensning. Det gjennomføres derfor blant annet tiltak for å rydde opp i grunn og i sjøbunn som er forurenset som følge av tidligere tiders virksomhet. I samarbeid med sentrale og lokale myndigheter og andre samarbeidsparter forberedes tiltak for opprydning av forurenset sjøbunn ved UVB-bunkeren i Bergen og i Horten indre havn. Iverksetting av tiltak i havneområder koordineres med andre parters tiltak i tilstøtende områder.

Det gjennomføres forebyggende tiltak på eksisterende skyte- og øvingsfelt for å redusere fremtidig utlekking av tungmetaller og andre miljøfarlige stoffer som følge av Forsvarets ammunisjonsbruk. Forsvarets utrangerte skyte- og øvingsfelt ryddes for eksplosivrester og miljøsaneres for å redusere risiko for helse og miljø før feltene blir tilbakeført til sivile formål.

Bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier er en stor utfordring for forsvarssektoren, og det skal kontinuerlig arbeides for å redusere utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en trussel mot helse og miljø. Det er et mål å stanse eller redusere vesentlige utslipp og spredning av miljøgifter innen 2020.

8.5 Klima

Forsvarssektoren følger opp regjeringens arbeid for å fase ut fossil olje til oppvarming. Det gjennomføres omfattende prosjekter for å konvertere varmesentraler og fyrkjeler fra fossil olje til bioenergi, varmepumper eller tilknytning til fjernvarme. Forbruk av fossil olje til oppvarming er redusert med over 70 pst. sammenlignet med 2006. I samme periode har andelen fossil olje av samlet energiforbruk gått ned fra 20 pst. til seks pst. Regjeringen planlegger for at fossil fyringsolje til grunnlast i Forsvarets bygg fases ut i 2018, i tråd med klimaforliket. For å redusere fremtidig energibehov er det krav om at nye bygg skal være passivbygg eller nullenergibygg der det er relevant.

8.6 Miljøansvar ved forsvarssektorens anskaffelser

Forsvarssektoren er en stor innkjøper av bygg, materiell, varer og tjenester, og kan således påvirke og stimulere leverandører til å utvikle og prioritere løsninger som er miljøvennlige og holder et etisk forsvarlig nivå. Det skal stilles miljøkrav når forsvarssektoren inngår avtaler om anskaffelser. Forsvarssektoren skal sikre at leverandører dokumenterer at leveranser ikke bryter med relevante ILO-konvensjoner og FNs barnekonvensjon.

9 NATOs vurdering av Norge

NATO gjennomfører, som ledd i sin felles forsvarsplanprosess, regelmessige vurderinger av den enkelte alliertes forsvarsplaner og forsvarsinnsats. Ved siden av å hovedsakelig beskrive utviklingen innenfor ulike deler av forsvarssektoren, inneholder vurderingene anbefalinger til den enkelte nasjon om prioriteringer i det kontinuerlige arbeidet med å videreutvikle forsvarsevnen. En rekke av de påpekningene som fremgår av NATOs vurdering av Norge er hensyntatt i Prop. 151 S (2015–2016). NATOs siste vurdering av Norge følger nedenfor. Vurderingen baserer seg hovedsakelig på informasjon fra 2015. Enkelte tall vil avvike fra nasjonale tall, da NATO har egne beregningsmetoder. Vurderingen, som ble ferdigstilt 10. juni 2016, er oversatt fra engelsk.

NATO-gjennomgang av forsvarspolitikk, styrkeplaner og ressursanvendelse 2015/2016 (Norge)

Transformasjonen av det norske forsvaret videreføres, og interoperable og deployerbare styrker av høy kvalitet gis prioritet. Norsk økonomi har, til tross for finanskrisen og økonomisk nedgang, vært meget sunn sammenliknet med de fleste allierte. Alle de større elementene i det norske forsvaret er deployerbare. En ny langtidsplan (LTP) for 2017 og videre legges frem for Stortinget våren 2016. Det er da ventet at Stortinget vil beslutte den fremtidige innretningen til Forsvaret. LTP-en er blant annet basert på vurderinger foretatt av forsvarssjefen. En av de viktigste overveielsene i LTP-en blir hvorvidt det er best å beholde et bredt spekter av kapabiliteter eller om en skal prioritere de viktigste kapabilitetene. De viktigste momentene er at NATO fortsatt vil utgjøre kjernen for Norges sikkerhet; reaksjonsevnen og tilgjengeligheten til styrkene må forbedres; ny teknologi må utnyttes på en mer effektiv måte; internasjonalt samarbeid må levere på kapabiliteter; og det er behov for at Norge fortsatt bidrar til internasjonal sikkerhet.

Nordområdene er det viktigste strategiske ansvarsområdet for Norge. Norges gjeldende forsvars- og sikkerhetspolitikk har som mål å beskytte og fremme kollektiv og nasjonal sikkerhet, i første rekke gjennom NATO, men også innenfor FNs overordnede rammeverk. Det er avgjørende for Norge å styrke NATOs evne til avskrekking og kollektivt forsvar. Norge deltar aktivt i det nordiske forsvarssamarbeidet (NORDEFCO) for å styrke deltakerlandenes nasjonale forsvar, utforske synergier, samt legge til rette for effektive fellesløsninger i utviklingen av kapasiteter statene etterspør.Norge samarbeider tett med EU selv om Norge ikke er medlem, og Norge har en administrativ avtale med European Defence Agency (EDA).

Gjeldende langtidsplan (2013–2016) ble vedtatt av Stortinget i juni 2012. Den første av de tre viktigste aspektene i denne langtidsplanen var anskaffelsen av inntil 52 (inkludert fire treningsfly) F-35 kampfly, delvis finansiert med en midlertidig økning av forsvarsbudsjettet med om lag 22–28 mrd. kroner. Det andre var ønsket om å styrke landstyrkene. Det tredje aspektet var kompetansereformen. Det er forventet at neste LTP (2017–2020) vil basere seg på LTP (2013–2016) og gi føringer for utviklingen av Forsvaret frem til 2020 og videre. Anskaffelsen av F-35 kampfly har, sammen med endringene i støttestrukturen, vært en katalysator for en reform av Luftforsvarets infrastruktur. Aktiviteten vil foregå fra færre baser, noe som vil frigjøre ressurser til operativ aktivitet. Leveransen av 14 NH90-helikoptre til Sjøforsvaret og Kystvakten fortsetter. For Hæren vil en fortsatt styrking av gjeldende brigadestruktur ha høyest prioritet. Dette skal blant annet gjøres ved å øke antallet vervet personell.

Forsvaret fortsetter å basere seg på verneplikten som rekrutteringsmetode for menige og vervede. I 2015 utgjorde Forsvarets styrker (Heimevernet holdt utenfor) om lag 20 950 militært personell, herunder om lag 8 000 vernepliktige, og om lag 5 040 sivile. Den totale styrken er ventet å bli noe redusert i perioden frem til 2020. Det er ingen større personellmangler, men personellutfordringene i Sjøforsvaret er en særlig bekymring etter at innfasingen av nye fregatter og korvetter har økt behovet for seilende personell. Det pågår et initiativ for frigjøre personell innenfor områdene HR, administrasjon, ledelse og støttefunksjoner for å øke antallet operativt personell. Dette gjøres for å øke den operative evnen, reaksjonsevnen og utholdenheten. Norge har også gjennomført en omfattende HR-studie. Hovedreformen er innføringen av et spesialistkorps fra 1. januar 2016. I tillegg til profesjonelle og reserver i de regulære styrkene, utgjør Heimevernets personellstyrke om lag 45 000. Om lag 3 000 av Heimevernet er personell med høyere reaksjonsevne i 15 dedikerte hurtigreaksjonsstyrker (11 land, fire sjø). De gjenstående 42 000 er organisert i områder i kompanilignende avdelinger.

Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) var reelt 8,1 pst. høyere i 2015 sammenliknet med 2007, og forsvarsutgiftene i 2015 var reelt 7,9 pst. høyere. Andelen av BNP som brukes på forsvarsformål i 2015 var på 1,47 pst. og er i 2016 forventet å øke til 1,54 pst. av BNP. Norge er det landet av samtlige allierte som bruker nest mest på forsvarsformål pr. innbygger. I 2015 var forsvarsutgiftene på om lag 46 894 mill. kroner, en reell økning på 1,65 pst. sammenliknet med 2014, og det er forventet en økning på 5,45 pst. i 2016. Forsvarsutgiftene utover 2016 vil bli justert som et resultat beslutningene som vil følge av ny LTP.

Norge bidro med 187 personer av sine samlede landstyrker i pågående operasjoner i 2014 og 183 personer i 2015. Forsvarets personell har deltatt i KFOR, Resolute Support Mission (RSM), den USA-ledede Operation Inherent Resolve i Irak, Multinational Force and Observers (Sinai) og i flere FN-operasjoner. I 2015 gjorde Norge en betydelig innsats i NRF Interim Very High Readiness Joint Task Force. Norske landstyrker bidro også med kapasiteter til det svenskledede nordiske EUBG (European Union Battle Group). Norge fortsetter å bidra med ett mineryddefartøy (MCMV) til NATOs stående minerydderstyrke 1, for fire måneder hvert halvår og én fregatt til NATOs stående maritime styrke 1 (SNMG1) for fire til seks måneder hvert år. I både 2015 og 2016 bidro Norge med en korvett til SNMG1 i fire måneder. I 2014 deltok en fregatt i Operation Active Endeavour og ytterligere en fregatt og ett kystvaktfartøy støttet med å frakte kjemiske stridsmidler ut av Syria. Fra mai til august 2015 bidro luftforsvaret med to F-16 kampfly til NATO Air Policing i Baltikum. Norge bidrar også med maritime- og luftbidrag til NRF.

Hovedelementet og den primære kampstyrken i landstyrken er den mekaniserte infanteribrigaden (Brigade Nord). Med få unntak, eksempelvis Telemark bataljon, består hærstyrkene vanligvis av stadig tjenestegjørende offiserer, mens de menige hovedsakelig er vernepliktige. Norge kan bidra med det meste av landstyrkebidragene som etterspørres i NATOs kapabilitetsmål. Landstyrkens kommando- og kontrollkapabiliteter, (ISTAR) elektronisk krigføringskompani og ISTAR fjernrekognoseringstropp, kan alle gjøres tilgjengelige for NATO som selvstendige enheter, selv om de til daglig inngår som en integrert del av Brigade Nord. Det er ingen nasjonal begrensning eller lovgivning som er til hinder for at norske styrker kan delta i NATO-operasjoner utenfor Norge. På grunn av manglende evne til å vedlikeholde bidraget over tid gjennom flere rotasjoner, ser Norge i dag for seg å kunne deployere en komplett brigade til en artikkel 5 kollektivt forsvar-operasjon. Det eksisterer enkelte mangler i støttefunksjonene, noe som legger noen begrensninger for den samlede kampkraften. Mangelen på interoperable kommunikasjonssystemer utgjør en særlig bekymring.

Heimevernet (HV) er ikke en del av Hæren. HVs primære oppgave er nasjonalt forsvar, herunder beskytte mottak og videre forflytning av allierte forsterkningsstyrker. En sekundær oppgave er bistand til sivile myndighetsaktørers håndtering av kriser, ulykker, kriminalitet og naturkatastrofer. Strukturen er hovedsakelig basert på reserver. HVs interoperabilitet med NATO-styrker er lav.

Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) utøver operativ kommando over alle norske spesialstyrker som er deployert til operasjoner. Et dedikert stab for Forsvarets spesialstyrker (NORSOCOM) ble etablert i januar 2014 for å lede Forsvarets spesialkommando (NORSOC) (regimentsnivå, landkapasitet) og Marinejegerkommandoen på bataljonsnivå (NORNAVSOC). Et rammeverk for organisering av en fremtidig Special Operations Forces (SOF) Air Task Group-kapasitet er etablert som en del av Luftforsvaret og er ventet å være ferdigstilt innen 2018. NORSOC har kapasitet til å kunne deployere to SOF Land Force Task Groups, og NORNAVSOC kan deployere en SOF Maritime Task Group. SOF Air Task Unit er ikke er dedikert for SOF.

Det er ikke planlagt med noen endringer av betydning i Sjøforsvaret. Sjøforsvaret består av fem fregatter, seks konvensjonelle ubåter, seks korvetter, seks mineryddefartøyer, ett logistikk- og støttefartøy, kystjegerkommandoen, og minedykkerkommandoen. Kystvakten har ni ytre kystvaktfartøyer, hvorav fire er helikopterbærende (NH90), og seks mindre indre kystvaktfartøyer. Luftplattformer som benyttes av marinen og Kystvakten, inkludert organiske helikoptre dedikert til de ulike fartøyene, opereres av Luftforsvaret. Norge kan bidra med det meste av sjøstyrker som etterspørres gjennom NATOs kapabilitetsmål med unntak av bidrag til multinasjonale moduler for havnebeskyttelse. Norge kan i tillegg stille med enkelte styrker med høyere reaksjonstid enn det som er etterspurt. Som følge av at det er tatt en beslutning om å erstatte Ula-klassen undervannsbåter, som er levetidsforlenget til 2025, pågår det et arbeid for å definere kapabiliteter for og antall fremtidige ubåter. Det er ventet at en rapport skal legges frem for regjeringen ultimo 2016. Marinens tilgjengelighet og reaksjonsevne lider av et lavt vedlikeholdsnivå, noe som er at resultat av manglende ressurser. Forsvarsbudsjettet for 2016 er økt med 301,5 mill. kroner for å avhjelpe situasjonen. Ytterligere 420 mill. kroner vil bli allokert til anskaffelsen av reservedeler.

Norge har et kapabelt luftforsvar med avanserte kamp- og transportkapasiteter som har evne til å operere fra fremskutte baser under krevende klimatiske forhold. Kampflyene disponerer et utvalg og et tilstrekkelig antall av avanserte luft-til-luft og luft-til-bakke våpen. Innfasingen av nye F-35 kampfly og Joint Strike Missile, som er forventet å nå full operativ kapasitet rundt 2025, vil ytterligere forbedre kampkraften. I forbindelse med overgangen til F-35 planlegges det med at det ikke vil være kampfly tilgjengelig for deployerte operasjoner i perioden 2019–2025. Dette kan potensielt øke byrden til andre allierte som da vil måtte stille med kampfly. Tre NASAMS luftvern stridsgrupper utgjør den bakkebaserte luftvernkapasiteten som også kan støtte landstyrker, men Norge har ingen ballistiske missilforsvarskapasiteter. Norge mangler også en lufttankingskapabilitet og er helt avhengig av allierte for dette. Begrensede etterretnings-, overvåkings- og rekognoseringskapabiliteter (ISR) er tilgjengelige, men denne evnen ventes å bli forbedret med anskaffelsen av F-35. Med unntak av P-3 maritime patruljefly, som har en begrenset ISR-kapabilitet, mangler Norge en nasjonalt eid og operert ISR-kapabiliteter med lang utholdenhet. Norge deltar som anskaffende nasjon i NATO AGS (Alliance Ground Surveillance)-program.

En ny nasjonal logistikkommando (NLK) har blitt etablert som en del av Forsvarets logistikkorganisasjon. NLK har ansvaret for å bidra med taktisk logistikkstøtte til alle norske styrker hjemme og ute samt til allierte styrker i Norge. Administrative oppgaver og ansvaret for lett vedlikehold tilligger de respektive forsvarsgrener. Norge har, uavhengig av dette, omstrukturert organiseringen av materiellinvesteringer og materiellforvaltningssystemet. Den nye etaten Forsvarsmateriell ble etablert i januar 2016 og er direkte underlagt Forsvarsdepartementet. Det er ingen andre større endringer i Norges felles- og støtteelementer, og det er ikke lagt opp til noen endringer av betydning de neste årene. Norge kan bidra med det meste av felles- og støtteelementer og kapabiliteter som etterspørres av NATO, men de viktigste begrensninger finnes innenfor sanitetsområdet. Et omfattende moderniseringsprogram for ROLE 2 feltsykehus og evnen til medisinsk evakuering er forsinket og vil ikke være på plass før etter 2019 på grunn av andre prioriteringer. Dette vil ha en negativ innvirkning på evnen til å ha nasjonale sanitetskapasiteter deployert over tid, selv om eksisterende materiell til lettere feltsykehus og mindre enheter for medisinsk evakuering har blitt styrket i mellomtiden. Norge vil ha evnen til å kunne bidra med individuelt CBRN-beskyttelsesutstyr, påvisningsmateriell og rensekapasitet til egne styrker. Kapabiliteter for kollektiv CBRN-beskyttelse vil ikke være tilgjengelig for alle deployerbare styrker, med unntak av feltsykehusene. Norge fortsetter forbedringene av sitt robuste cyberforsvar og sine kommunikasjons- og informasjonssystemer.

Det norske forsvaret har nytt godt av en relativt stabil periode. Forsvaret er, og bør fortsatt være, kapable til å kunne bidra til hele bredden av NATO-operasjoner, selv om Forsvaret i fremtiden muligens vil ha en redusert bredde av kapasiteter. Norsk økonomi har, til tross for finanskrisen og økonomisk nedgang, vært god sammenliknet med mange allierte. Norge bruker i dag, og planlegger med å fortsatt bruke en fjerdedel av forsvarsutgiftene til større materiellinvesteringer. Norge bør fortsette med å bidra med hele spekteret av landstyrker med nødvendige støtteelementer for å kunne operere i et høyintensitets-scenario. Norge bør bedre bemannings-, trenings- og vedlikeholdsnivåene i Sjøforsvaret. Norge bør anskaffe lufttankings- og langtrekkende ISR-kapabiliteter, muligens gjennom et multinasjonalt samarbeid.

Norge kan, i lys av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen, forvente at alliansen totalt sett ikke nødvendigvis vil etterspørre flere styrker og kapasiteter, men bør være forberedt på at alliansen vil kunne søke mer av de samme styrkene som etterspørres med raskere reaksjonsevne enn det som er tilfellet i dag.

10 NATOs vurdering av Norge – resultatmåling

I tillegg til de mer omfattende vurderingene av den enkelte nasjons forsvarsplaner og forsvarsinnsats har NATO egne målesystemer som synliggjør medlemslandenes bidrag innenfor utvalgte områder. Oversikten som gjengis her gir status innenfor utvalgte områder for 2014 og 2015.

Målingen gir en pekepinn på hvordan statene har anvendt sine ressurser og styrker. I tillegg gis en vurdering av hvor stor andel av styrkene som er tilgjengelige for, og kan opprettholdes over tid i internasjonale operasjoner.

Det er utfordrende å etablere systemer i NATO som på en helhetlig og dekkende måte kan måle nasjonenes samlede bidrag, og ikke minst kvaliteten på bidragene. Målingene gir derfor kun en forenklet kvantitativ fremstilling av statenes bidrag på enkelte områder, og er et supplement til de mer grundige og helhetlige vurderingene.

Nedenfor følger et faktaark for Norge som lister opp de ulike indikatorene i målingen og som illustrerer hvordan Norge er plassert sammenliknet med NATOs øvrige medlemsland. Indikatorene er basert på regnskapstall og ikke på salderte budsjetter. Resultatmålingen viser blant annet at utholdenheten og deployerbarheten til landstyrkene, antallet deployerbare fartøyer i Sjøforsvaret og at antallet oppfylte stillinger i NATOs kommandostruktur har økt noe fra 2014 til 2015. Samlet vurdert kommer Norge godt ut av denne målingen.

11 Lederes ansettelsesvilkår i heleide foretak under Forsvarsdepartementet

11.1 Aerospace Industrial Maintenance Norway AS (AIM Norway AS)

Ove Haukåssveen ble tilsatt som administrerende direktør i AIM Norway AS med tiltredelse i april 2012. Administrerende direktør har en årslønn på 1 775 000 kroner. Andre godtgjørelser vil utgjøre 115 000 kroner. Administrerende direktør er del av foretakets innskuddsbaserte pensjonsordning, og beregnet pensjonsutgift utgjør 75 000 kroner. Dersom styret sier opp ansettelsesforholdet gis det tolv måneders etterlønn etter oppsigelsestidens utløp. Administrerende direktør har ingen bonus eller andre godtgjørelser.