Del 2
Budsjettomtaler

4 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv.

Alle forslag er endringer sammenliknet med saldert budsjett 2016 så framt ikke annet er angitt.

Budsjettkapitler uten bevilgning i 2016 og uten bevilgningsforslag for 2017, er ikke omtalt.

Programområde 10 Helse og omsorg

Programkategori 10.00 Helse- og omsorgsdepartementet mv.

Utgifter under programkategori 10.00 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.00 fordelt på postgrupper

Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for følgende underliggende virksomheter i 2016:

• Bioteknologirådet

• Direktoratet for e-helse

• Folkehelseinstituttet

• Helsedirektoratet, inkl. Statens strålevern og Helfo

• Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage)

• Norsk pasientskadeerstatning

• Statens helsetilsyn

• Statens legemiddelverk

• Mattilsynet (faglig ansvar)

• Helse Midt-Norge RHF

• Helse Nord RHF

• Helse Sør-Øst RHF

• Helse Vest RHF

• Norsk Helsenett SF

• AS Vinmonopolet

I sesjonen 2015–2016 er det lagt fram følgende for Stortinget i tillegg til de faste budsjettproposisjonene:

• Prop. 9 L (2015–2016), Endringer i helselovgivningen (Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten mv.)

• Prop. 15 S (2015–2016), Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020)

• Prop. 27 S (2015–2016), Endringer i statsbudsjettet 2015 under Helse- og omsorgsdepartementet

• Prop. 40 L (2015–2016), Endringer i psykisk helsevernloven mv. (rettigheter og bruk av tvang på rusfeltet)

• Prop. 61 L (2015–2016), Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (utvidelse av retten til fritt behandlingsvalg til å omfatte private rehabiliteringsinstitusjoner m.m.)

• Prop. 74 L (2015–2016), Lov om endring av juridisk kjønn

• Prop. 78 L (2015–2016), Endringar i psykisk helsevernloven (kontroll for å hindre innføring av uønskte gjenstandar)

• Prop. 83 L (2015–2016), Endringer i legemiddelloven (refusjonskontrakter og rabatter)

• Prop. 94 L (2015–2016), Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og helsepersonelloven (politiattest i den kommunale helse- og omsorgstjenesten)

• Prop. 99 L (2015–2016), Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester – kriterier og ventelister)

• Prop. 106 L (2015–2016), Endringer i helseregisterloven m.m. (kommunalt pasient- og brukerregister m.m.)

• Prop. 116 L (2015–2016), Endringer i alkoholloven mv. (retten til begrenset salg av alkoholholdig drikk mv.)

• Prop. 135 S (2015–2016), Endringar i statsbudsjettet 2016 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar)

• Prop. 142 L (2015–2016), Endringer i tobakksskadeloven (gjennomføring av direktiv 2014/40/EU og standardiserte tobakkspakninger)

• Prop. 147 L (2015–2016), Endringer i psykisk helsevernloven mv. (økt selvbestemmelse og rettssikkerhet)

• Meld. St. 11 (2015–2016), Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019)

• Meld. St. 12 (2015–2016), Kvalitet og pasientsikkerhet 2014

• Meld. St. 34 (2015–2016), Verdier i pasientens helsetjeneste – Melding om prioritering

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Det foreslås å flytte 0,161 mill. kroner til kap. 453, post 01, knyttet til etablering av ny sivil klareringsmyndighet, jf. omtale der.

Kap. 701 Direktoratet for e-helse

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 20 mill. kroner til elektronisk helsekort for gravide

• 69 mill. kroner økt mot tilsvarende økning over kap. 3701

• 15 mill. kroner reduksjon til Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)

Samfunnsoppdrag

Direktoratet for e-helse skal sørge for nasjonal koordinering og styring av e-helseområdet. Dette skal gjøres i samarbeid med helseforetak, kommuner, myndigheter og interesseorganisasjoner. Oppdraget er å realisere digitale løsninger som forenkler og forbedrer helse- og omsorgssektoren.

Roller

Direktoratet for e-helse er etablert som fagdirektorat på e-helseområdet. Direktoratet for e-helse skal bidra til at vedtatt politikk settes i verk i tråd med de føringene Helse- og omsorgsdepartementet gir. Direktoratet for e-helse har nasjonal myndighet- og premissgiverrolle på e-helseområdet. Direktoratet for e-helse har videre en pådriverrolle og skal sørge for utvikling av nasjonale IKT-løsninger i helse- og omsorgssektoren.

Myndighetsfunksjoner

Som myndighet skal Direktoratet for e-helse ivareta en forutsigbar IKT-utvikling. Direktoratet for e-helse skal ivareta en strategisk styring og samordning av IKT-området for hele helse- og omsorgssektoren. Direktoratet for e-helse har myndighet til å fastsette felles nasjonale arkitekturprinsipper, kodeverk, terminologier og standarder på IKT-området i helse- og omsorgssektoren. Etaten har myndighet- og premissgiverrolle i utviklingen av nasjonal sikkerhetsinfrastruktur. Direktoratet for e-helse har ansvaret for å følge opp den nasjonale e-helseporteføljen, og er premissgiver for gjennomføring av nasjonale prosjekter innenfor e-helseområdet. Direktoratet for e-helse skal tilrettelegge for en aktiv utvikling av nye modeller for bruk av økonomiske og regulerende virkemidler.

Forvaltningsoppgaver

Direktoratet for e-helse har ansvar for styring, gjennomføring og forvaltning av nasjonale tjenester og løsninger på e-helseområdet. Direktoratet for e-helse har ansvaret for, i samarbeid med sektoren, å utarbeide felles nasjonale strategier med tilhørende handlingsplaner for å oppnå vedtatte helsepolitiske mål. Direktoratet for e-helse har sekretariatsansvar for etablerte nasjonale e-helsefora. Direktoratet for e-helse skal være det nasjonale kompetansemiljøet for gjennomføring av utredninger og gevinstanalyser av nasjonale IKT-tiltak. Leverandørmarkedet skal, i størst mulig grad, benyttes til utvikling av nye tjenester og løsninger.

Direktoratet for e-helse har etter fullmakt fra Helse- og omsorgsdepartementet fortolkingsansvaret for deler av pasientjournalloven.

Fagutvikling

Direktoratet for e-helse skal følge med på forhold som påvirker utviklingen av e-helse og gi råd og veiledning på området. Direktoratet for e-helse skal sammenstille kunnskap og erfaringer i faglige spørsmål og opptre nasjonalt faglig normerende med ansvar for nasjonale utredningsoppdrag og situasjonsanalyser innenfor etatens fagområder.

Kommunikasjon

Direktoratet for e-helse skal i tråd med den statlige kommunikasjonspolitikken ha kunnskap om sine målgrupper og kommunisere målrettet og effektivt med disse. Direktoratet for e-helse skal formidle kunnskap og innsikt i e-helserelaterte tema og bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt. Direktoratet for e-helse skal ha en bred kontaktflate og bidra til en mer effektiv helse- og omsorgstjeneste med høyere kvalitet.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Det foreslås å flytte 0,3 mill. kroner til kap. 1605, post 01 under Finansdepartementets budsjett, knyttet til tjenester fra Direktoratet for økonomistyring.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker oppfølgning og gjennomføring av prosjekter for å styrke digitaliseringen av helse- og omsorgstjenesten.

Det foreslås å flytte:

• 15 mill. kroner fra post 70, knyttet til e-reseptformidleren

• 2 mill. kroner til kap. 762, post 21, knyttet til drift av nasjonalt legevaktnummer

• 0,3 mill. kroner til kap. 781, post 79, for å samle tilskudd til Standard Norge på én post

Én innbygger – én journal

Én innbygger – én journal skal realisere framtidens journal- og pasientadministrative systemer. Et viktig mål er å sette innbyggeren i førersetet i samarbeidet om helsehjelp. Dersom all relevant informasjon presenteres samlet til helsepersonell, slipper pasienter og brukere å gjenta informasjon underveis i forløpet. Pasientsikkerheten vil bli styrket ved at helsepersonell får et bedre beslutningsgrunnlag. Ved å gi innbyggerne tilgang til én samlet journal, kan de få bedre kontroll over egen helseinformasjon og bedre oversikt over eget behandlingsforløp.

Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse har i samarbeid med hele sektoren utredet hvordan dette kan gjøres. De anbefaler en felles nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient- og brukeradministrasjon. En nasjonal løsning betyr ikke nødvendigvis ett system fra én leverandør, men kan bestå av flere systemer som til sammen utgjør en helhetlig løsning.

Utviklingen må styres nasjonalt, men skal skje stegvis gjennom selvstendige prosjekter for å redusere kompleksitet og risiko. Det vil gi mulighet til raskere å teste ut løsningene og gjøre justeringer før videre utbredelse.

Programmet Helseplattformen i region Midt-Norge er et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner om anskaffelse av en helhetlig løsning for pasientjournal og pasientadministrasjon. Det er i tråd med det nasjonale målet om én innbygger – én journal. Helseplattformen er derfor en god anledning for tidlig å teste ut samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Departementet har gitt Direktoratet for e-helse i oppdrag å bistå programmet Helseplattformen i Helse Midt-Norge, og utrede videre innføring av en nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. Arbeidet skal gjennomføres innenfor gjeldene budsjettramme.

Styrket gjennomføringsevne og nasjonal styring av e-helse

Helse- og omsorgssektorens evne til å gjennomføre digitaliseringstiltak skal styrkes. Det er behov for sterkere nasjonal styring og koordinering av utviklingen på e-helseområdet. Direktoratet for e-helse ble etablert 1. januar 2016. Digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren skal i større grad realiseres gjennom utvikling av felles tjenester på nasjonale plattformer som helsenorge-portalen. Ved å gjøre funksjonalitet på plattformene tilgjengelig kan de ulike delene i helsesektoren tilrettelegge for nye tjenester uten at hver enkelt aktør selv må bestille, utvikle og anskaffe alle løsninger. Felles utvikling skal gi mer effektiv bruk av sektorens samlede ressurser. Direktoratet for e-helse har utarbeidet en leverandørstrategi for å sikre at bruk av markedsleverandører, der det er mulig, ligger til grunn i all utvikling av nasjonale e-helsetjenester.

Direktoratet for e-helse har i 2016 etablert en nasjonal styringsmodell for e-helse. Styringsmodellen har en rådgivende funksjon ovenfor Direktoratet for e-helse og består av Nasjonalt e-helsestyre, Prioriteringsutvalget (Nuit) og Fagutvalget (Nufa). Foraene har deltakelse fra hele sektoren og er etablert for økt samordning av IKT-utviklingen gjennom utarbeidelse av felles tilrådninger innenfor strategi, handlingsplaner og porteføljestyring.

IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren skal, så langt det er mulig, gjennomføres innenfor rammene av en nasjonal porteføljestyring. Direktoratet for e-helse har i sin myndighetsrolle på e-helseområdet ansvaret for å forvalte porteføljen av nasjonale e-helsetiltak. Den nasjonale porteføljestyringen skal bidra til en mer helhetlig oppfølgning av planer, økonomi, risiko og ressurser i nasjonale prosjekter slik at tiltak kan settes i verk etter behov. Modellen skal i 2017 videreutvikles med omforente krav til at det utarbeides utredninger og gjennomføringsplaner, før utvikling av nye tiltak settes i gang slik at forventede gevinster realiseres. Den nasjonale porteføljen skal ha en god fordeling av tiltak på kort og mellomlang sikt og tiltak som legger grunnlaget for det videre arbeidet med én innbygger – én journal.

Direktoratet for e-helse har i samarbeid med de regionale helseforetakene, kommunene og andre fagmiljø utarbeidet en nasjonal handlingsplan for e-helse 2017–2020, som inkluderer helseregistre og medisinske kvalitetsregistre. Handlingsplanen skal sikre at vedtatte mål og strategier følges opp med forankring og forpliktelse i en samlet sektor. I tillegg til handlingsplanen er det i 2016 utarbeidet forslag til modeller for felles finansiering av utvikling av nasjonale e-helsetjenester.

Nasjonalt senter for e-helseforskning ble etablert i 2016. Det nasjonale forskningssenteret er underlagt Helse Nord RHF, jf. omtale under kap. 732, post 70. Nasjonalt senter for e-helseforskning skal ha en nasjonal rolle og understøtte nasjonale behov for kunnskap på e-helseområdet. Oppgavene inkluderer forskning og utredning, herunder følgeforskning og metodevurderinger av e-helsetiltak. Senteret skal ta utgangspunkt i de nasjonale behovene knyttet til arbeidet med én innbygger – én journal. Det forutsettes et tett samarbeid med Direktoratet for e-helse og andre sentrale aktører som de regionale helseforetakene.

Digitale tjenester for helsepersonell

Helsepersonell skal ha rask, enkel og sikker tilgang til nødvendige pasientopplysninger uavhengig av hvor i landet pasienten blir syk og trenger behandling. Helsepersonell har behov for IKT-verktøy som gir tilgang til oppdatert kunnskap og beslutnings- og prosesstøtte på en enkel og brukervennlig måte. Digitale tjenester skal hjelpe helsepersonell med å stille riktig diagnose, planlegge behandlingsforløp og forskrive legemidler.

Nasjonal utbredelse av kjernejournal skal fullføres i 2017. I løpet av 2016 vil i overkant av fire millioner innbyggere ha fått kjernejournal. Kjernejournal gir helsepersonell tilgang til viktig pasientinformasjon som vil være av vesentlig betydning for både fastlegene, helse- og omsorgstjenesten, legevakten og akuttmottak på sykehus. Tilgang til viktig informasjon bidrar til økt pasientsikkerhet.

E-resept er en nasjonal løsning som bidrar til økt pasientsikkerhet gjennom enklere og tryggere håndtering av legemidler. E-resept er en suksess og er innført hos fastleger, bandasjister og apotek i hele landet. Innbyggere har oversikt over egne resepter på helsenorge-portalen. I løpet av 2016 skal alle regionale helseforetak ha fullført innføring av e-resept. Det legges til rette for at tannleger, jordmødre, helsesøstre og andre aktører i helse- og omsorgssektoren skal ta i bruk e-resept. Dette vil gi sikrere legemiddelhåndtering i hele helse- og omsorgstjenesten.

Videre har e-resept utviklet løsning for bruk av multidose som er viktig for helse- og omsorgssektoren. Løsningen prøves ut i flere kommuner og det arbeides med å legge til rette for nasjonal utbredelse. Multidose gir også fastlegene mulighet til å videreformidle en fullstendig liste over alle legemidler en person bruker.

Det er behov for å forbedre e-reseptløsningen slik at den kan håndtere økningen i antall resepter og ny funksjonalitet. E-reseptløsningen skal derfor videreutvikles og moderniseres.

I 2016 er det tilrettelagt for nettapotek i Norge, jf. Innst. 115 L (2013–2014). Det er gjennomført regelverksendringer som gjør det mulig for apotek å etablere netthandel med reseptpliktige legemidler, og e-resept er tilpasset for nettapotekløsninger.

Oversikt over legemidler er viktig for pasientsikkerheten. En felles legemiddelliste skal gi informasjon om legemiddelbruk fra både primær- og spesialisthelsetjenesten, jf. Meld. St. 28 (2014–2015) Legemiddelmeldingen. Departementet har gitt i oppdrag til Direktoratet for e-helse om å starte arbeidet med løsning for felles legemiddelliste, herunder forslag til løsning for å gjøre legemiddelinformasjon tilgjengelig til nasjonale registre.

Det er behov for et elektronisk helsekort for gravide som er tilgjengelig for helsepersonell som samarbeider om svangerskapsomsorg og den gravide selv. Elektronisk helsekort for gravide er ett av flere tiltak for å nå regjeringens mål om å styrke svangerskaps- og barselomsorgen i kommunene. Departementet har gitt i oppdrag til Direktoratet for e-helse om å utrede og påbegynne utvikling av løsning for felles elektronisk helsekort for gravide. Det foreslås å bevilge 20 mill. kroner i 2017 til å starte utviklingen av elektronisk helsekort for gravide.

Det har siden 2014 pågått et arbeid for å forbedre de elektroniske pasientjournalsystemene (EPJ) på legekontor. EPJ-løftet ledes nå av Direktoratet for e-helse. Se nærmere omtale under kap. 762, post 63.

Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 23 (2015–2016), 12. november 2015:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at elektronisk helsekort for gravide prioriteres i det videre arbeidet med nasjonal handlingsplan for e-helse.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandlingen av Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, jf. Innst. 40 S (2015–2016). Tiltaket vil understøtte regjeringens mål om å styrke svangerskaps- og barselomsorgen. Det er behov for et elektronisk helsekort som er tilgjengelig for helsepersonell som samarbeider om god svangerskapsomsorg og den gravide selv. Løsningen skal ivareta sikker håndtering av sensitive helseopplysninger.

Departementet ga i tildelingsbrev for 2016 Direktoratet for e-helse i oppdrag å utrede og påbegynne utvikling av løsning for elektronisk helsekort for gravide. Prosjekt- og gevinstrealiseringsplan for elektronisk helsekort for gravide ble lagt fram våren 2016. Vedtaket er fulgt opp ved at det er foreslått 20 mill. kroner til å utvikle en nasjonal løsning for elektronisk helsekort for gravide i statsbudsjettet for 2017.

Digitale tjenester for innbyggere

Innbyggerne bruker i stor grad de tilgjengelige digitale helsetjenestene på nett. Mobile plattformer som nettbrett og smarttelefon gir enklere og raskere tilgang til nettbaserte helse- og omsorgstjenester. Digitale tjenester bidrar til å gi brukerne bedre oversikt over og innflytelse på egen helse og behandling. Dette legger grunnlaget for en endret pasient- og brukerrolle. Pasientens helsetjeneste skal være utgangspunkt for utviklingen av digitale tjenester til innbyggerne.

Helsenorge-portalen er felles inngang til offentlige helsetjenester på nett. Stadig flere bruker denne nettjenesten. I 2016 har helsenorge-portalen hver måned hatt over en million besøkende. Portalen videreutvikles kontinuerlig med nye tjenester for innbyggeren. I 2017 skal det arbeides videre med løsning for digital dialog mellom pasient og helsepersonell hvor innbyggerne bl.a. skal få mulighet til å bestille time på nett, stille spørsmål til legen (e-konsultasjon) og fornye resepter. Via helsenorge-portalen skal innbyggerne ha tilgang til egne helseopplysninger og flere regionale helseforetak har etablert løsninger som gir innbyggerne elektronisk tilgang til egen sykehusjournal.

Tjenestene på helsenorge-portalen skal støtte opp om ordningen med fritt behandlingsvalg. Informasjon om kvalitet på behandling skal være tilgjengelig slik at innbyggerne får et bedre kunnskaps- og beslutningsgrunnlag for å velge behandlingssted.

Refusjonsordningen ved transport til og fra behandling (pasientreiser) er forenklet med standardiserte satser og færre dokumentasjonskrav. Elektronisk løsning er etablert på helsenorge-portalen. Innføring av den nye ordningen startet i 2016. Tjenesten blir enklere og raskere for innbyggerne og helsetjenesten vil bruke mindre tid på saksbehandling.

Velferdsteknologi

Regjeringen skal legge til rette for økt bruk av velferdsteknologi og mobil helseteknologi (m-helse). Nye teknologiske hjelpemidler kan gi innbyggerne bedre mulighet til å mestre eget liv og helse, og bidra til at flere kan føle seg trygge i eget hjem. I tillegg kan velferdsteknologi fungere som støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet.

Gjennom det nasjonale programmet for utvikling og innføring av velferdsteknologi 2014–2020 prøver flere kommuner ut teknologi for trygghet og mestring.

Trygghetsteknologi som fallsensorer, trygghetsalarm og digitale medisindispensere prøves ut i 31 kommuner. I 2017 vil tyngdepunktet i prosjektet for trygghetsskapende teknologi flyttes fra utprøving, og pilotering og over på innføring og spredning i nye kommuner. Hovedformålet er å sikre best mulig grunnlag for nasjonal utbredelse, slik at velferdsteknologi blir en del av det ordinære tjenestetilbudet innen 2020.

Det ble i 2015 etablert et nasjonalt velferdsteknologiprosjekt for avstandsbehandling og -oppfølging av kronisk syke, jf. Innst. 11 S (2014–2015). Utprøvning pågår i kommunene Oslo, Sarpsborg, Trondheim og Stavanger. Dette videreføres i 2017 for å skaffe mer kunnskap og erfaring som grunnlag for nasjonale anbefalinger. Det vil produseres resultat- og gevinstrapporter gjennom året for å danne grunnlag for bred spredning og skalering av nye tjenesteforløp. Erfaringer fra utprøvingen i Oslo kommune viser at teknologien bidrar til at pasientene får en bedre hverdag og at helsepersonell får frigjort tid til å løse andre oppgaver. Rapporten, Innføring av velferdsteknologi i sentrumsbydelene i Oslo, viser at brukere har redusert behovet for hjemmesykepleietjenester. Antall besøk er redusert med 30 pst. og helsepersonell har redusert tidsbruken med 60 pst. Tilsvarende gevinster finnes også i spesialisthelsetjenesten hvor antallet liggedøgn er redusert med om lag 40 pst.

Norges deltakelse i Be He@lthy – Be Mobile under Verdens helseorganisasjon og Den internasjonale telekommunikasjonsunionen videreføres i 2017. I prosjektet benyttes mobilbaserte verktøy som et virkemiddel i arbeidet med å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer. Direktoratet for e-helse har det operative ansvaret for prosjektet i Norge. Det pågår i 2016 et arbeid med å utrede en ordning for å støtte innbyggerne i å finne mobile helseapplikasjoner av god kvalitet, og hjelpe leverandører til å synligjøre produkter med god sikkerhet og kvalitet.

Arbeidet med å utvikle og utprøve teknologiske verktøy for sosial kontakt blant eldre videreføres. Det jobbes også med teknologisk støtte i fritidsaktiviteter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familier.

En viktig del av prosjektene er å følge med på gevinster og effekter underveis. Erfaringer så langt viser at anvendelse av velferdsteknologi gir gevinster og bidrar til å redusere belastningen for både brukere og helsepersonell.

Velferdsteknologiprogrammet har siden 2015 arbeidet med en helhetlig referansearkitektur for velferdsteknologi. Det vurderes å etablere en felles nasjonal plattform (arkitektur) for å legge til rette for en mer kostnadseffektiv implementering, drift og forvaltning av velferdsteknologiske løsninger. Regjeringen har innført det internasjonale standardiseringsrammeverket Continua på velferdsteknologiområdet. Standardene skal bidra til en helhetlig tjeneste hvor ulike løsninger fungerer sammen uavhengig av leverandør og kommunegrenser, og at data kan mottas, lagres og distribueres på en sikker måte.

Det satses også på kompetansetiltak for å sikre erfaringsoverføring og opplæring av kommuner når velferdsteknologiske løsninger skal tas i bruk. Det er utviklet et veikart for tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi, som gir veiledning til kommunene i hvordan velferdsteknologiprosjekter kan drives fram i praksis. Videre er det utviklet en opplæringspakke, Velferdsteknologiens ABC, som skal hjelpe kommunene i opplæring av helsepersonell.

Se nærmere omtale om velferdsteknologi under kap. 761, postene 21 og 68, og kap. 769, post 70.

Oppdaterte og tilgjengelige helsedata

Strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre 2010–2020 ligger til grunn for arbeidet med å oppdatere og gjøre tilgjengelig data fra helseregistrene. Helseregisterstrategien skal bidra til bedre utnyttelse, bedre kvalitet og enda sikrere håndtering av data i de nasjonale helseregistrene. Arbeidet skal understøtte de økende kravene til kunnskap i helse- og omsorgssektoren.

Siden helseregisterstrategien ble lagt fram i 2011, har Stortinget vedtatt en ny helseregisterlov og det pågår en rekke forskriftsendringer i tilknytning til loven. Det har vært en sterk vekst i antall medisinske kvalitetsregistre med nasjonal status. Hjerte- og karregisteret er etablert. I Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet foreslo regjeringen å utvikle et register for kommunale helse og omsorgstjenester. Våren 2016 vedtok Stortinget at det skal etableres et kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Videre har Stortinget ved behandlingen av Meld. St. 28 (2014–2015) Legemiddelmeldingen gitt tilslutning til regjeringens forslag om å utrede etablering av et personidentifiserbart legemiddelregister som inkluderer data fra institusjon. Selv om Norge sammenliknet med andre land har gode helsedata, er det fortsatt en del områder hvor det mangler data. Det gjelder fagområder som muskel- og skjelettsykdommer, psykiske lidelser og ruslidelser og diabetes.

Arbeidet med å utvikle fellesløsninger på tvers av helseregistrene har også kommet kort. Det er liten grad av automatisert uttrekk fra pasientjournal, dekningsgrad og datakvaliteten i flere av registrene er for lav, kvalitetsregistrene kan i liten grad gjenbruke data fra sentrale registre og det gjenstår et betydelig arbeid med å modernisere de sentrale helseregistrene. I tillegg er det spesielle utfordringer knyttet til bruk av helsedata til helseanalyser, kvalitetsforbedring og forskning. Resultatet er at det produseres mye verdifulle data i ulike systemer som sektoren ikke klarer å utnytte godt nok i arbeidet med å fremme helse, forebygge sykdom og skade og utvikle bedre helse- og omsorgstjenester.

For å bedre samordningen og styrke gjennomføringskraften på helseregisterfeltet, vil Helse- og omsorgsdepartementet etablere et program for utvikling av fellesløsninger. Programmet vil bli forankret i Direktoratet for e-helse og skal bidra til en mer robust organisering av de viktigste utviklingsoppgavene i helseregisterstrategien. For å sikre god forankring på tvers av helseregistermiljøene og nødvendig registerfaglig kompetanse i prosessene, skal det etableres en styringsgruppe ledet av Direktoratet for e-helse med representanter fra Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene og med representasjon fra kommunesektoren. Styringsgruppen skal forelegge saker av strategisk betydning for avklaring i Nasjonalt e-helsestyre. Arbeidsutvalget, som er etablert i tilknytning til helseregisterprosjektet, videreføres som arena for samarbeid mellom helseregistermiljøene.

Programmet skal organiseres rundt arbeidet med å utvikle felles teknologiske løsninger, etablering av en plattform av helsedata, og utvikling av referansearkitektur, kodeverk og terminologi. Plattformen av helsedata skal utvikles med utgangspunkt i Folkeregisteret, Dødsårsaksregisteret, Norsk pasientregister (NPR), Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) og personidentifiserbare legemiddeldata. Målet er å få på plass felles analyseverktøy og gjenbruke data fra registrene som grunnlag for utvikling av nye registre og/eller analysemiljø på områder der det i dag mangler data, f.eks. psykiske lidelser og ruslidelser.

Helseregisterstrategien vil i resten av strategiperioden bli fulgt opp gjennom strategi og handlingsplan for e-helse. Det skal legges mer vekt på utvikling av nye teknologiske løsninger i registrene og utvikling av fellesløsninger (innsyn, utlevering, kodeverk, innrapportering). Digitalisering av helsesektoren vil få stadig større betydning for utvikling av helseregisterfeltet framover og en felles strategi og handlingsplan vil bidra til tettere koordinering med e-helsearbeidet. Mål og prioriteringer for helseregisterfeltet i resten av strategiperioden skal konkretiseres gjennom dette arbeidet.

Helse- og omsorgsdepartementet har satt ned et ekspertutvalg som skal vurdere barrierer for å bruke helsedata til statistikk, helseanalyser, planlegging, kvalitetsforbedring, forskning, innovasjon og næringsutvikling. Ekspertutvalget skal beskrive dagens system for tilgang til og sammenstilling av helsedata og anbefale konkrete organisatoriske, tekniske og juridiske tiltak for å forbedre dagens system.

Det pågår et arbeid med å revidere forskriftene for helseregistrene fra den tidligere helseregisterloven. Videre arbeides med nye forskrifter for Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), medisinske kvalitetsregistre og befolkningsbaserte helseundersøkelser. Samlet sett vil dette sikre et mer enhetlig, forutsigbart og tilgjengelig regelsett for helseregistrene.

Når det gjelder Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), har innsatsen i 2015 og 2016 vært rettet mot å forberede etablering av registeret basert på data fra Iplos og Kuhr. I 2017 vil det bli lagt vekt på å sette registeret i ordinær drift og videreføre det pågående utviklingsarbeidet.

I 2016 har Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) tildelt midler til arbeidet med å modernisere Dødsårsaksregisteret som en del av det statlige digitaliseringsprosjektet. Det pågår flere prosjekter for å modernisere Kreftregisteret. Videre er det i 2016 satt i gang et arbeid med å utrede referansearkitektur for nasjonale helseregistre som skal bidra til enklere datafangst, bedre datakvalitet og bedre utnyttelse av registerdata.

Nasjonal IKT-infrastruktur og felleskomponenter

Digitaliseringen av helse- og omsorgssektoren skal bidra til god informasjonsflyt slik at oppdatert informasjon om pasienten er tilgjengelig for helsepersonell med tjenstlig behov. Samtidig er det viktig å ivareta innbyggernes tillit til at helseopplysninger blir behandlet og lagret på en trygg og sikker måte. Dette krever en felles nasjonal IKT-infrastruktur og felleskomponenter som gjør at informasjon kan gjenbrukes og gjøres tilgjengelig i hele helse- og omsorgstjenesten.

Helsepersonell skal kunne bruke sin elektroniske identitet for å få tilgang til nødvendige helseopplysninger uavhengig av hvor informasjonen er lagret. Videre er det behov for oppdaterte helseadministrative registre som inneholder informasjon om adresser, virksomheter og personell i helse- og omsorgstjenesten. Direktoratet for e-helse har i 2016 utredet en forvaltningsmodell for helseadministrative registre. Arbeidet inngår som en del av prosjektet for etablering av en nasjonal sikkerhetsinfrastruktur for helse- og omsorgssektoren. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Norsk Helsenett SF og andre relevante aktører se også omtale under kap. 701, post 70. Direktoratet for e-helse koordinerer også sektorens oppfølging knyttet til Skattedirektoratets arbeid med modernisert folkeregister.

Helse- og omsorgssektoren skal arbeide målrettet på informasjonssikkerhetsområdet, jf. Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet og tilhørende handlingsplaner.

Arbeidet med kodeverk og terminologi skal sikre entydig bruk av begreper og koder i helseregistre og IKT-systemer. Standardisert terminologi og kodeverk vil understøtte bruk av strukturerte data i IKT-systemer. Dette muliggjør enklere gjenbruk av data til kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning. I 2016 har Direktoratet for e-helse etablert et nasjonalt program for utvikling og bruk av terminologi og kodeverk for både pasientjournalsystemer og nasjonale helseregistre. Programmet har bl.a. vurdert og anbefalt en nasjonal innmelding i International Health Terminology Standard Development Organization (IHTSDO). Dette gir mulighet til å benytte den internasjonale helsefaglige standarden Systemized Nomenclature of Medicine – Clinical Terms (Snomed CT) i den norske helse- og omsorgstjenesten i arbeidet med å utvikle en helhetlig og strukturert journal som inkluderer prosess- og beslutningsstøtte. Det nasjonale programmet fortsetter i 2017.

Post 70 Norsk Helsenett SF

Det foreslås å flytte 15 mill. kroner til post 21 knyttet til e-reseptformidleren.

Norsk Helsenett SF skal bidra til en forenkling, effektivisering og kvalitetssikring av helse- og omsorgssektoren gjennom å sørge for at det foreligger en hensiktsmessig og sikker infrastruktur for effektiv samhandling mellom alle aktører i helse- og omsorgstjenesten. Statsforetaket har en viktig rolle i arbeidet med å digitalisere helse- og omsorgssektoren og skal bidra i Direktoratet for e-helse sitt arbeid med å realisere nasjonale strategier, herunder én innbygger – én journal.

Norsk Helsenett SF fikk i 2016 i oppdrag å etablere tjenestesenter for IKT, anskaffelser og arkiv for alle etater i den sentrale helseforvaltningen. Senteret etableres i Oslo med virkning fra 1. januar 2017 og skal være fullt etablert senest 1. januar 2018, se nærmere omtale i kapittel 2.28.

IKT-infrastruktur og drift av IKT-tjenester

Norsk Helsenett SF har ansvaret for sektorens felles infrastruktur, helsenettet og drift av IKT-tjenester som er viktig for den elektroniske samhandlingen. Statsforetaket skal sørge for sikker, stabil og effektiv drift av helsenorge-portalen, kjernejournal og andre løsninger og registre som statsforetaket har driftsansvar for. Statsforetaket skal bistå Direktoratet for e-helse i arbeidet med å videreutvikle og modernisere e-reseptløsningen, se også omtale under kap. 701, post 21.

Norsk Helsenett SF skal legge til rette for framtidsrettede løsninger som understøtter effektiv elektronisk samhandling mellom aktørene i sektoren. Gjennom etablering av neste generasjon kjernenett (NKG) skal helsenettet styrkes med høyere kapasitet og bedre tilgjengelighet. En framtidsrettet infrastruktur skal ta høyde for endringer som vil kunne komme i realiseringen av én innbygger – én journal.

Norsk Helsenett SF har et ikke-økonomisk formål og skal levere best mulig tjenester til lavest mulig pris for sine kunder. Kundesegmentet og de ulike aktørenes behov for tjenester endrer seg raskt i takt med digitaliseringen av helse- og omsorgssektoren. Norsk Helsenett SF skal sørge for at det foreligger en prismodell som ivaretar kundens mulighet til å velg et tjenestenivå som passer sin virksomhet.

Norsk Helsenett SF overtok i 2015 driften av kvalitetsregisterplattformen Medisinsk registreringssystem (MRS). Statsforetaket skal fortsette arbeidet med å legge til rette for en samlet drift av de medisinske kvalitetsregistrene på oppdrag fra, og i samarbeid med, de regionale helseforetakene.

Informasjonssikkerhet

Norsk Helsenett SF har en operativ rolle i det nasjonale arbeidet med informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med Direktoratet for e-helse, jf. omtale under post 21.

I 2016 ble HelseCSIRT (Computer Security Incident Response Team) endret til HelseCERT (Computer Emergency Response Team). Helsecert skal spre kompetanse om IKT-trusler og beskyttelsesmekanismer, og kontinuerlig overvåke trafikken i helsenettet. Senteret skal samarbeide med NSM NorCERT og andre nasjonale og internasjonale enheter. Gjennom HelseCERT er det etablert et nasjonalt kompetanseforum for IKT-sikkerhet i helse- og omsorgssektoren for å bidra til erfaringsutveksling og kompetansespredning rundt bruk av framtidige løsninger og felleskomponenter.

Nasjonalt beskyttelsesprogram skal videreutvikles iht. eksisterende planer for å øke sektorenes evne til å forebygge, oppdage og håndtere alvorlige IKT-hendelser. Norsk Helsenett SF skal sørge for etablering av felleskomponenter som del av den nasjonale sikkerhetsinfrastrukturen. Sentrale elementer vil være identitetshåndtering for autentisering og personlig signatur og informasjonsgrunnlag for tilgangskontroll.

Norsk Helsenett SF skal drifte og bidra i videreutviklingen av helseadministrative registre. Registrene er et fundament for den nasjonale sikkerhetsinfrastrukturen. Eksempler på slike registre er adresseregisteret, helsepersonellregisteret, fastlegeregisteret og legestillingsregisteret. Norsk Helsenett SF skal bidra i arbeidet med videreutvikle og drifte de helseadministrative registrene på en slik måte at de er oppdatert og med en høy datakvalitet, se også omtale under kap 701, post 21.

Center for Cyber and Information Security (CCIS) er et nasjonalt senter for forskning, utdanning og kompetansebygging innen cyber og informasjonssikkerhet. Senteret skal bidra til å styrke samfunnets kompetanse på å beskytte og respondere på kriminelle handlinger knyttet til cyber- og informasjonssikkerhet. I Innst. 11 S (2015–2016) bevilget Stortinget 2 mill. kroner i basistilskudd for å sikre deltakelse i og læring fra nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter. CCIS har i 2016 etablert en ny forskningsgruppe som skal identifisere forskningsområder innenfor cyber- og informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren. Arbeidet skal videreføres i 2017.

Forvaltning av digitale tjenester

Det ble i 2015 sendt over 169 millioner medisinske meldinger over helsenettet mellom kommuner, sykehus, fastleger og andre aktører. Statsforetaket skal fortsette arbeidet med forvalting av elektroniske meldinger, i samarbeid med de andre aktørene i sektoren. Kompetansen og nettverket som er etablert i arbeidet med meldingsutbredelse skal videreføres og støtte opp under behov og videre utvikling knyttet til elektronisk samhandling og IKT-tiltak i kommunesektoren. De etablerte nettverkene skal i 2017 utvides til også å være et kompetansemiljø knyttet til innføring og spredning av velferdsteknologi i kommunene, se omtale av Nasjonalt velferdsteknologiprogram under kap. 701, post 21.

Norsk Helsenett SF etablerte i 2014 et testsenter for hele helse- og omsorgssektoren. Testsenteret skal videreutvikles for å dekke sektorens behov for å teste ut elektroniske meldinger, nye standarder, funksjonalitet i de elektroniske pasientjournalsystemene mv. Arbeidet med testsenteret må sees i sammenheng med øvrige e-helsearbeidet i sektoren, herunder standardisering på velferdsteknologiområdet.

Post 71 Medisinske kvalitetsregistre

Bevilgningen dekker finansiering av nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord. Videre dekker bevilgningen videreutvikling av tekniske fellesløsninger i regi av Nasjonal IKT, og implementering av felles infrastruktur (teknologiske, organisatorisk og faglig) for medisinske kvalitetsregistre.

Medisinske kvalitetsregistre er registre som løpende kan dokumentere behandlingsresultater for en avgrenset pasientgruppe med utgangspunkt i individuelle behandlingsforløp. Data fra medisinske kvalitetsregistre kan gi kunnskap om kvalitet og oppnådd helsegevinst fra behandling gjennom helseanalyser og forskning, og danner grunnlag for faglig kvalitetsforbedringsarbeid, utvikling av resultatbaserte kvalitetsindikatorer, planlegging og styring.

1. juni 2016 hadde 52 medisinske kvalitetsregistre fått nasjonal status. Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder for etablering og drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistre og beslutter hvilke registre som får nasjonal status. Regionale helseforetak har ansvar for å finansiere driften av kvalitetsregistre med nasjonal status og for å sikre at registrene benyttes i tråd med formålet. De regionale helseforetakene har utarbeidet en strategi for medisinske kvalitetsregistre for perioden 2016–2020 som er forankret i de regionale kvalitetsstrategiene og i strategien for Nasjonal IKT HF. Det pågår et arbeid i regi de regionale helseforetakene med å samle teknisk drift av kvalitetsregistrene i Norsk Helsenett SF.

Kvalitetsregistrene publiserer årsrapporter som brukes som grunnlag for å videreutvikle registrene. Hvert år offentliggjøres resultater som er tilrettelagt for pasienter og befolkning på nettsiden kvalitetsregistre.no. Arbeidet med medisinske kvalitetsregistre videreføres i 2017 i tråd med nasjonale tiltak på helseregisterfeltet og e-helseområdet. Utviklingen av medisinske kvalitetsregistre skal knyttes tettere opp mot journalsystemene gjennom IKT-strategiene i de regionale helseforetakene. Videre skal det legges vekt på tiltak knyttet til datakvalitet, resultatformidling og dokumentasjon på bruk av registerdata til kvalitetsforbedring og forskning.

Kap. 3701 Direktoratet for e-helse

Bevilgningen foreslås økt med 69 mill. kroner mot tilsvarende merutgifter over kap. 701, post 21, knyttet til utvikling av felles nasjonale felleskomponenter.

Kap. 702 Beredskap

Helseberedskap er den delen av samfunnssikkerhet og beredskapsområdet som har til formål å verne befolkningens liv og helse og sørge for nødvendig helsehjelp i kriser og krig.

Helseberedskap bygger på den daglige helse- og omsorgstjenesten og det daglige folkehelsearbeidet – strålevern og atomberedskap, smittevern, miljørettet helsevern og mattrygghet – samt forsyningssikkerhet av legemidler, materiell, drikkevann, IKT og annen kritisk infrastruktur. Alt i tråd med ansvars-, nærhets-, likhets- og samvirkeprinsippet.

Ansvaret for helseberedskap følger av helseberedskapsloven. Loven pålegger kommuner, regionale helseforetak, sykehus, vannverk, Mattilsynet, næringsmiddellaboratorier og staten å ha beredskapsplaner. Helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, matloven, smittevernloven, strålevernloven, atomenergiloven og folkehelseloven har egne bestemmelser om beredskap. Helsedirektoratet, Strålevernet og fylkesmannen bistår kommuner, regionale helseforetak og helseforetak med veiledning, øvelser og kompetansetiltak. Helsetilsynet, Strålevernet, Mattilsynet, Arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, fylkesmannen og Nasjonal sikkerhetsmyndighet fører tilsyn med etterlevelse av lovverket.

Helseberedskap finansieres i hovedsak over driftsbudsjettene, kap. 701, 703, 710, 720, 732, 750, 764 og 765. Det gis her en presentasjon av hovedområdene for helseberedskapsarbeidet.

Hovedinnsatsområdene er:

• Krisehåndteringsevne

• Beredskap mot smittsomme sykdommer og farlige stoffer – CBRNE-beredskap

• Forsyningssikkerhet av legemidler, materiell, vann, IKT og annen kritisk infrastruktur

• Nasjonalt og internasjonalt helseberedskapssamarbeid.

Mål for 2017:

• Følge opp erfaringer fra øvelser og hendelser og planlegge Nasjonal helseøvelse 2018

• Styrke helseberedskapen mot CBRNE-hendelser

• Styrke forebygging og beredskap på drikkevannsområdet

• Styrke sivilt-militært samarbeid på helseberedskapsområdet.

Krisehåndteringsevne

Helsesektorens krisehåndteringsevne bygger på den daglige tjenesten, oversikt over risiko, forebygging, beredskapsplanlegging, øvelser og erfaring fra håndtering av hendelser. Nasjonal helseberedskapsplan klargjør roller og ansvar. Helsedirektoratet får som hovedregel delegert fullmakt til å koordinere helsetjenestens innsats ved kriser. RHFene har ansvar for å sørge for spesialisthelsetjenester til befolkningen og skal ved kriser om nødvendig legge om og utvide driften. Kommunene har tilsvarende ansvar for å yte nødvendige helse- og omsorgstjenester for alle som oppholder seg i kommunen. Kommunene har også ansvar for å beskytte befolkningens helse og forebygge sykdom og skade – smittevern, miljørettet helsevern, mattrygghet, drikkevann og strålevern. I tillegg til overordnet planverk er det spesialiserte planer og kompetansemiljøer på enkeltområder.

Terrorangrepet mot regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli og katastrofen i Japan i 2011, mot Statoil i Algerie 2013, orkanen på Vestlandet 2011, Ebolautbruddet i Vest-Afrika 2014–2015 og situasjonen med økte asylankomster til Norge 2015 er eksempler på hendelser hvor det er tatt i bruk beredskapsplanverk i helsesektoren.

Terrorangrepet mot Norge 22. juli 2011 stilte norsk helsetjeneste på sin kanskje største prøve noensinne. Evalueringene har påpekt læringspunkter, samtidig som de har konkludert med at hovedinnretningen på helseberedskapen i Norge er god. Helsedirektoratet følger opp i samarbeid med berørte aktører. RHF-ene følger opp tiltak som gjelder spesialisthelsetjenestens ansvarsområde. Eksempler på tiltak er etablering av Nødnett, innføring av nytt nasjonalt legevaktnummer 116117 og krav til trippelvarsling i forskrift. Helsedirektoratet og Politidirektoratet samarbeider om innføring av Nasjonal prosedyre ved pågående livstruende vold (Plivo) og har fastsatt felles rundskriv om utlevering av pasientopplysninger til politiet, samt felles rundskriv om hvilke situasjoner politiet kan be om bistand fra helsetjenesten til transport av polititjenestemenn i sivile ambulansefartøy for å løse politioppdrag.

Departementet har sendt på høring et forslag om en tilføyelse i helse- og omsorgstjenesteloven for å tydeliggjøre kommunenes ansvar for psykososial beredskap. Det gjennomføres fortsatt tiltak i tjenesten for å heve kompetansen på oppfølging av mennesker som har vært utsatt for traumatiserende hendelser. Kommunene og spesialisthelsetjenesten har gjort en stor innsats for å gi de som ble rammet et verdig og godt tilbud. Mange har fått støtte og behandling. Samtidig har flere opplevd å ikke få hjelpen de trengte. Oppfølging av overlevende og pårørende etter 22. juli er fortsatt prioritert. Det foreslås å videreføre støtte til den nasjonale støttegruppen etter 22. juli i 2017. Det vises til omtale under kap. 765, post 75.

Beredskap mot smittsomme sykdommer og farlige stoffer – CBRNE-beredskap

Det alminnelige arbeidet med smittevern, miljørettet helsevern, strålevern og atomberedskap er grunnlaget for helsesektorens beredskap mot kjemiske hendelser, bioterror, utbrudd av smittsomme sykdommer, radiologiske og nukleære hendelser og eksplosiver. Dette utgjør sammen med spesialiserte kompetansemiljøer og planer helsesektorens CBRNE-beredskap.

Det er etablert overvåknings-, måle- og analysekapasiteter og ulike innsatsteam. F.eks. har Folkehelseinstituttet fageksperter som kan bistå kommunene og andre ved smitteutbrudd og miljøhendelser. Strålevernet har tilsvarende kapasiteter for strålevernrelaterte hendelser. Det er etablert en nasjonal behandlingstjeneste for personer utsatt for kjemiske og biologiske agens, radioaktiv stråling og eksplosiver (CBRNE-skader). Tjenesten har spisskompetanse på stråleskader, radiologiske skader, biologiske og kjemiske skader. Tjenesten er tillagt Helse Sør-Øst RHF og etablert ved Oslo Universitetssykehus HF.

Atomberedskapen er organisert i Kriseutvalget for atomberedskap, Kriseutvalgets rådgivere, ledelse og sekretariat ved Statens strålevern, Fylkesmennene og Sysselmannen på Svalbard. Kriseutvalget er opprettet for å oppnå rask koordinert håndtering av akuttfasen ved hendelser, gi råd til departementer og andre myndigheter i senfasen av en hendelse, og i det løpende beredskapsarbeidet. Utvalget består av Strålevernet, Helsedirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Forsvaret, Politidirektoratet, Mattilsynet, Kystverket og Utenriksdepartementet. Statens strålevern er ved omorganiseringen av den sentrale helseforvaltningen i 2016 en etat i Helsedirektoratet.

Kjemikalieberedskapen og atomberedskapen følges bl.a. opp i tråd med Meld. St. 19 (2014–2015), jf. Innst. 380 S (2014–2015) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter. Forskriftsbestemmelser om helseberedskap ved miljøhendelser vil ferdigstilles i 2016. Arbeidet med å styrke atomberedskapen, herunder kjøp av nytt utstyr for å bedre målekapasitet videreføres i 2017. Pandemiberedskapen følges opp i tråd med Meld. St. 16 (2012–2013), jf. Innst. 298 S (2012–2013). En ny Nasjonal beredskapsplan mot pandemisk influensa ble fastsatt høsten 2014. Nasjonal beredskapsplan mot alvorlig smittsomme sykdommer er under utarbeidelse og koordineres med oppfølgingen av erfaringene fra den norske innsatsen mot ebolautbruddet i Vest-Afrika 2014–2015.

Forsyningssikkerhet av legemidler, materiell, drikkevann, IKT og annen kritisk infrastruktur

Kommuner, RHF og helseforetak har plikt til å utarbeide beredskapsplaner for de tjenestene de har ansvar for, herunder for innsatsfaktorer og infrastruktur de trenger for å yte tjenesten til daglig og i kriser. De skal ha systemer for å sikre kritiske innsatsfaktorer som personell, legemidler og medisinsk utstyr, IKT/ECOM-tjenester, mat, vann- og strømforsyning. Beredskapen skal omfatte tjenester som etter lov eller avtale blir utført av private.

I tråd med ansvarsprinsippet overtok de regionale helseforetakene fra 1. januar 2015 oppgaven fra Helsedirektoratet med å beredskapssikre legemidler for spesialisthelsetjenesten. De regionale helseforetakene har laget en rapport om utfordringer og strategier for deres oppfølging av nasjonal legemiddelberedskap for spesialisthelsetjenesten.

Helsedirektoratets avtale med grossist om nasjonalt beredskapslager av legemidler for primærhelsetjenesten gikk ut 31. desember 2015. Ordningen er erstattet med et nytt krav til legemiddelgrossistene om legemiddelberedskap. Endringer i Grossistforskriftens § 5 og legemiddelforskriften § 12-2 trådte i kraft 1. januar 2016. Endringen innebærer at legemiddelgrossister skal sikre ekstra lager av legemidler til bruk i primærhelsetjenesten. Beredskapslageret skal omfatte minst to måneders ordinær omsetning av legemidlene som går fram av vedlegg til grossistforskriften. Det vises her til Meld. St. 28 (2014–2015), Legemiddelmeldingen, Riktig bruk – bedre helse. Apotekloven pålegger apotek leveringsplikt for forhandlingspliktige varer. Helsedirektoratet forvalter avtaler med grossister om beredskapslagre av antivirale legemidler og jod, samt utstyr og materiell.

Folkehelseinstituttet har ansvar for vaksineforsyning og beredskap for vaksiner, immunglobuliner og sera etter smittevernloven. Instituttet har avtaler med Glaxo SmithKline AS og Novartis Norge AS om reservasjon av produksjonskapasitet og innkjøp av vaksine til fullvaksinering av hele Norges befolkning i tilfelle WHO erklærer en pandemi.

For drikkevann, har om lag 85 pst. av vannverkene, som leverer vann til minst 50 fastboende personer, rapportert til Mattilsynet at de har beredskapsplan etter helseberedskapsloven og matloven. Hoveddelen av Norges befolkning mottar vann fra store vannforsyningssystemer med god kvalitet og gode beredskapsplaner. En del mindre vannverk har mangler i sine beredskapsplaner. Gammelt og/eller dårlig ledningsnett utgjør den viktigste utfordringen for vannforsyningen som helhet. Forebygging og beredskap på drikkevannsområdet følges opp i tråd med Meld. St. 19 (2014–2015), jf. Innst. 380 S (2014–2015) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter. Det er fastsatt nasjonale mål for drikkevann, som følges opp i en egen gjennomføringsplan. Drikkevannsforskriften er under revisjon bl.a. for å oppdatere bestemmelsene om forbyggende sikring og beredskap. For å styrke vannverkenes evne til å håndtere kritiske situasjoner etableres det et nettverk for kompetansestøtte til vannverk. Mattilsynet er for øvrig bedt om å prioritere tilsyn og bruke strengere virkemidler overfor vannverk som ikke oppfyller regelverket.

Helseforetakene rapporterer at de har etablert beredskapsplaner for de tre innsatsområdene IKT, vann- og strømforsyning. En grunnleggende forutsetning for god beredskap er at virksomhetens daglige drift er sikker og robust. Målsettingen til de regionale helseforetakene er at helseforetakene har systemer for risikoerkjennelse og for å håndtere risiko i ordinær drift. Regionene standardiserer risikovurderinger, rutiner og metodikk for risiko- og sårbarhetsanalyser og håndtering av sårbarhet på tekniske områder. I tillegg vil helseforetakene ha beredskapsplaner for svikt innen disse områdene, som de øver internt. Det gjennomføres også årlig øvelser i samarbeid med brann, politi, sivilforsvar, frivillige organisasjoner og relevante bedrifter der kritisk infrastruktur inngår. Det forventes at en mer systematisk ROS-metodikk også vil framheve trening og øvelse som risikoreduserende tiltak og bidra til at dette systematiseres i helseforetakenes drift.

Nasjonalt og internasjonalt samarbeid

Helse- og omsorgsdepartementet møter fast i Kriserådet og forvalter instrukser for Helseberedskapsrådet, Pandemikomiteen og Kriseutvalget for atomberedskap. Internasjonalt deltar Norge i Verdens helseorganisasjon og Det internasjonale atomenergibyråets samarbeid om overvåking, analyse, varsling og tiltak ved smitteutbrudd og strålerelaterte hendelser. Norge samarbeider med EU og Nato på helse- og mattrygghetsområdet og har en Nordisk helseberedskapsavtale som omfatter informasjonsutveksling og assistanse ved kriser og katastrofer. Det vises til omtale i kapittel 13 Internasjonalt samarbeid, i del III, Omtale av særlige tema.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker beredskapstiltak, som analyser, plan- og systemutvikling, øvelser og kompetansetiltak, beredskapslagre av legemidler og materiell, systemer for overvåkning, måling og varsling, laboratorieberedskap og bidrag til ulike innsatsteam.

Det foreslås å flytte 6 mill. kroner til kap. 2751, post 70 Legemidler, jf. omtale der.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til beredskapstiltak, som til Nasjonal behandlingstjeneste for personer utsatt for CBRNE-skader og til Røde Kors for tilrettelegging av pårørendeberedskap.

Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

Formålet med Norges internasjonale helsesamarbeid er å fremme allmenn folkehelse og ivareta norske helsepolitiske hensyn i internasjonal sammenheng.

Smittsomme sykdommer er fortsatt en hovedårsak til for tidlig død globalt, men i stadig flere land utgjør ikke-smittsomme sykdommer den viktigste årsaken til for tidlig død. Tobakksbruk, skadelig bruk av alkohol, usunt kosthold og manglende fysisk aktivitet er viktige risikofaktorer for å utvikle kroniske sykdommer. Helsesystemer i mange deler av verden er dårlig innrettet for å møte voksende utfordringer knyttet til ikke-smittsomme sykdommer og aldrende befolkninger, og i mange tilfeller undermineres de av dårlig tilgang på helsearbeidere, tilgang på medisiner og systemiske svakheter.

Økende økonomiske forskjeller mellom og innad i land fører til økt sosial ulikhet i helse.

Antimikrobiell resistens er et raskt økende og komplekst problem, med sterke sammenhenger mellom dyrehelse, menneskehelse og miljø. Denne utfordringen truer i ytterste konsekvens mange av de store framskrittene som er gjort i moderne medisin. Ebolautbruddet i 2014 avdekket alvorlige mangler i det globale beredskapssystemet mot potensielt pandemiske sykdommer.

Felles for alle disse utfordringene er at de overskrider nasjonale grenser. Ingen land kan løse dem alene. De gode løsningene forutsetter internasjonalt samarbeid. Økt reiseaktivitet, handel, markedsføring, klimaendringer og miljøforhold, er eksempler på faktorer som påvirker oss alle og som må løses av alle. De berører også vår nasjonale helsepolitikk. FNs bærekraftmål (Agenda 2030), som ble vedtatt i september 2015, peker på sammenhengen mellom nasjonal og internasjonal politikk. Disse målene forplikter Norge både nasjonalt og internasjonalt.

Norge må delta i de fora hvor helsepolitiske beslutninger fattes for å fremme norske helseinteresser, bidra til gode fellesskapsløsninger, og til at nasjonale tiltak utvikles i sammenheng med verden omkring. Gjennom samarbeid vil en også dra nytte av andre lands erfaringer.

Internasjonalt helsesamarbeid er integrert i de ulike fagområdene og finansieres i hovedsak over ordinære budsjettkapitler. Hovedområder er FN/Verdens helseorganisasjon (WHO), Verdens handelsorganisasjon (WTO), EU/EØS, Europarådet, OECD, nordisk samarbeid og Barentssamarbeidet. Norge har bilaterale helsesamarbeidsavtaler med Russland, Moldova og Kina.

For nærmere omtale vises det til kapittel 13 Internasjonalt samarbeid, i del III, Omtale av særlige tema.

Mål for 2017:

• støtte reformarbeidet i WHO, organisasjonens globalt normative rolle og WHOs helsepolitiske og helsefaglige arbeid, bl.a. med ikke-smittsomme sykdommer, antimikrobiell resistens (AMR), helsesystemstyrking og aktiv aldring

• arbeide for at WHO, FAO og OIE styrker sin normative rolle på antimikrobiell resistensfeltet, og støtte opp om at organisasjonene og medlemslandene implementerer tiltakene som angis i den globale AMR-handlingsplanen, i første omgang på overvåkningsområdet

• støtte gjennomføringen av reformen av globale kriseberedskaps- og krisehåndteringssystemer, inkludert gjennom WHO og EU

• bidra til god oppfølging av arbeidet knyttet til FNs høynivåkommisjon for helsearbeidere og økonomisk vekst

• bidra i multilaterale prosesser i oppfølgingen av vedtak av nye globale bærekrafts- og utviklingsmål

• fremme norske helse- og mattrygghetspolitiske hensyn ved å delta aktivt i EUs ulike prosesser, programmer og byråer på helse- og mattrygghetsområdet

• bidra i WHO/UNECEs arbeid under protokollen om vann og helse, samt i miljø- og helseprosessen i regi av WHO Europa og arbeidet mot den sjette ministerkonferansen om miljø og helse

• bidra og delta i WHOs og UNECEs arbeid med aktiv og sunn aldring

• delta i samarbeidet i Europarådet i tråd med norske interesser

• styrke samarbeidet og ivareta norske interesser i Nordisk Ministerråd, bidra til gjennomføringen av det norske formannskapet i 2017

• ivareta norsk deltakelse i Barents helse- og sosialsamarbeid, helsesamarbeidet under Den nordlige dimensjon og Arktisk råd, bidra til gjennomføring av Barents helse- og sosialsamarbeidsprogram

• ivareta helsepolitiske hensyn i internasjonale handelsavtaler og frihandelsavtaler

• videreutvikle helsesamarbeidet med Kina, Moldova og Russland.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker kostnader til ekspertstillinger i internasjonale organisasjoner. Bevilgningen dekker videre kontingent til Europarådet og bidrag til European Observatory on Health Systems and Policies.

Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner mot tilsvarende økning over kap. 3703, ny post 02, jf. omtale der.

Det foreslås å flytte 58,8 mill. kroner til ny post 71, jf. omtale der.

Post 71 Internasjonale organisasjoner

Det foreslås å flytte 58,8 mill. kroner fra post 21, knyttet til årlige kontingenter til programmer og byråer i EU hvor Norge er forpliktet til å delta. Kontingentenes størrelse fastsettes av EU og varierer fra år til år som følge av generell årlig beregning av EØS/EFTA-landenes bidrag til EU for deltakelse i komiteer og programmer, basert på utviklingen av Norges BNP sammenliknet med EU-landenes BNP, valutautvikling og generell kostnadsutvikling i programmene.

Kap. 3703 Internasjonalt samarbeid

Post 02 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner mot tilsvarende økning over kap. 703, post 21. I tilknytning til at Norge har formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017, vil Helse- og omsorgsdepartementet få tilført midler fra Ministerrådet som skal finansiere ulike tiltak/prosjekter, både ettårige og flerårige, herunder:

• toppmøte i psykisk helse og ministerkonferanse om integrering av flyktninger

• nordisk samarbeid om helsedata og kliniske intervensjonsstudier. Dette prosjektet mottar i tillegg midler fra prioriteringsbudsjettet til Nordisk Ministerråd.

• nordisk samarbeid om en kommunikasjonsplan for å motvirke antibiotikaresistens. Planen skal inneholde både folkehelse- og dyrehelseperspektivet i tråd med «one health»-tilnærmingen. Dette prosjektet mottar også i tillegg midler fra prioriteringsbudsjettet til Nordisk Ministerråd.

• nordisk samarbeid for å utvikle metoder for helsefremmende nærmiljø og lokalsamfunn

• nordisk samarbeid om felles utvikling og spredning av velferdsteknologi.

For nærmere omtale vises det for øvrig til kommende stortingsmelding om nordisk samarbeid.

Programkategori 10.10 Folkehelse mv.

Utgifter under programkategori 10.10 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.10 fordelt på postgrupper

De nasjonale målene for folkehelsepolitikken er:

• Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder.

• Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller.

• Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.

Et samfunn som legger bedre til rette for gode helsevalg er en forutsetning for at den enkelte skal kunne ta mer ansvar for egen helse. Regjeringen vil gjøre sunne valg enkle og til det naturlige valg for alle. Som oppfølging av Folkehelsemeldingen, Meld. St. 19 (2014–2015) og Innst. 380 S (2015–2016) utarbeides en ny handlingsplan for kosthold. Regjeringen vil videre oppnå en tobakksfri ungdomsgenerasjon gjennom å gjøre tobakksprodukter mindre tiltrekkende for unge. Regjeringen vil legge til rette for at skolen sikrer daglig fysisk aktivitet.

Regjeringen vil inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Flere skal oppleve god psykisk helse og de sosiale forskjellene i psykisk helse skal reduseres. Regjeringen vil legge til rette slik at kommunene får best mulig forutsetning for å ivareta sitt ansvar for innbyggernes helse.

Program for folkehelsearbeid i kommunene er et utviklingsarbeid som skal bidra til en langsiktig styrking av kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Programmet skal fremme lokalt rusforebyggende arbeid og bidra til å integrere psykisk helse som en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet.

Aktive eldre er satt på dagsorden i folkehelsepolitikken. Regjeringen har lagt fram Flere år – flere muligheter, en strategi for et aldersvennlig samfunn. Med flere eldre som lever lengre liv, er det nødvendig for bærekraften og for den enkeltes livskvalitet å fremme aktive eldre i alle sektorer. En moderne eldrepolitikk omfatter mye mer enn helse- og omsorgspolitikk.

Samarbeid mellom frivillige organisasjoner og myndighetene er avgjørende for å videreutvikle folkehelsearbeidet. Frivillige organisasjoner når mange som ikke nås gjennom offentlige tilbud og tjenester. Regjeringen vil bygge opp under det frivillige engasjementet i folkehelsearbeidet, bl.a. i samarbeid med Frivillighet Norge og i samarbeid med friluftsråd og frivillige organisasjoner. Se nærmere omtale under kap. 714.

Det vises for øvrig til omtale under Del III, kap. 5 Folkehelsepolitikken.

Kap. 710 Folkehelseinstituttet

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 136,4 mill. kroner til Helse Sør-Øst RHFs kap. 732, post 70, knyttet til virksomhetsoverdragelse av rettsmedisinske fag fra Folkehelseinstituttet til Oslo Universitetssykehus.

• 82,4 mill. kroner i redusert bevilging mot tilsvarende redusert merinntekt over kap. 3710, post 02 knyttet til virksomhetsoverdragelsen av rettsmedisinske fag.

• 13,9 mill. kroner knyttet til reduserte driftsbevilgninger til sentral helseadministrasjon og styrking av andre tiltak.

• 10 mill. kroner til vedlikehold av Folkehelseinstituttets lokaler på Lindern.

Samfunnsoppdrag

Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag er å produsere, oppsummere og kommunisere kunnskap for å bidra til godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester. På denne måten bidrar Folkehelseinstituttet til bedre helse og gode helse- og omsorgstjenester i Norge og globalt.

Folkehelseinstituttet er direkte underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Instituttet har en rolle som kunnskapsprodusent og skal understøtte Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Mattilsynet med relevant kunnskap. Folkehelseinstituttet skal sammenstille, kommunisere og formidle kunnskap om helserelaterte tema for å bidra til kunnskapsbasert praksis og offentlig debatt.

Folkehelseinstituttet skal følge med på utviklingen i folkehelsen og helse- og omsorgstjenestene. Instituttet skal utarbeide oversikt over befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker denne, samt utføre helse- og helsetjenesteanalyser, kunnskapsoppsummeringer og drive forskning på områder innenfor instituttets samfunnsoppdrag. Instituttets arbeid skal inkludere områdene fysisk helse, psykisk helse, rus, vold og miljømedisin. Helsedirektoratet gjennomfører tjenesteanalyser som følge av direktoratets ansvar for å forvalte helsetjenesten. Folkehelseinstituttets analyser av helsetjenesten skal derfor innrettes på områder som ikke dekkes av Helsedirektoratet. Folkehelseinstituttet er statens smitteverninstitutt og skal overvåke, gi bistand, råd, veiledning og informasjon om smittevern.

Roller

Folkehelseinstituttet har en sentral rolle i den nasjonale og globale helseberedskapen, jf. helseberedskapsloven, smittevernloven og lov om folkehelsearbeid som hjemler instituttets ansvar for miljøberedskap. Beredskapsarbeidet skjer i tett samarbeid med nasjonale og internasjonale myndigheter og fagmiljø. Samarbeidet med Helsedirektoratet er særlig tett og basert på en klar rolledeling. I definerte kriser er det Helsedirektoratet som leder beredskapsarbeidet, mens Folkehelseinstituttet yter kunnskapsstøtte til direktoratet og andre beslutningstakere.

Folkehelseinstituttet har ansvar for innkjøp, lagring, distribusjon og oppfølging av vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet og beredskapsvaksine.

Folkehelseinstituttet bidrar i grunn-, videre- og etterutdanning innenfor instituttets fagområder. Instituttet veileder master- og doktorgradskandidater, er godkjent institusjon for legespesialistutdanning og bidrar i undervisning i universitets- og høyskolesektoren. Instituttet driver også omfattende kunnskapsformidling, inkludert undervisning, og internasjonalt arbeid innenfor instituttets samfunnsoppdrag.

Myndighetsfunksjoner

Når det er nødvendig for å sette i verk tiltak eller for å få oversikt og kontroll i forbindelse med smittsomme sykdommer, kan Folkehelseinstituttet kreve opplysninger fra offentlige kilder eller privat helse- og omsorgstjeneste uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, jf. smittevernloven § 2-2.

Forvaltningsoppgaver

Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag deles inn i kjerneområdene:

• Beredskap

• Kunnskapsbaserte råd og metodevurderinger

• Tjenester og infrastruktur

• Forskning, kunnskapsoppsummeringer, helse- og helsetjenesteanalyse

For nærmere omtale av kjerneområdene, se post 01 Driftsutgifter.

Fagutvikling

For å nå de nasjonale målene for bedre helse og helse- og omsorgstjenester, er det behov for løpende oppdatert kunnskap om helsetilstanden i befolkningen og om kvalitet og erfaringer med helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. Folkehelseinstituttet bidrar med forskning og kunnskapsoppsummering på disse områdene.

Kommunikasjon

Folkehelseinstituttet skal i tråd med den statlige kommunikasjonspolitikken ha kunnskap om sine målgrupper og kommunisere målrettet og effektivt med disse. Folkehelseinstituttet skal formidle kunnskap og innsikt i helserelaterte tema og bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt. Instituttet skal ha en bred kontaktflate og bidra til bedre folkehelse og gode helse- og omsorgstjenester.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Det foreslås:

• 136,4 mill. kroner til kap. 732, post 70, knyttet til virksomhetsoverdragelse av rettsmedisinske fag fra Folkehelseinstituttet til Helse Sør-Øst RHF ved Oslo Universitetssykehus.

• 82,4 mill. kroner i redusert bevilging mot tilsvarende redusert merinntekt over kap. 3710, post 02 knyttet til virksomhetsoverdragelsen av rettsmedisinske fag.

• 4 mill. kroner til kap. 720, post 01, knyttet til Helsedirektoratets ansvar for kvalitet og pasientsikkerhet.

• 4,4 mill. kroner i redusert driftsbevilgning knyttet til digital post.

• 0,3 mill. kroner til kap. 720, post 01, knyttet til bibliotekavtaler.

• 1,8 mill. kroner fra kap. 720, post 01, knyttet til flytting av sekretariatet for Prioriteringsrådet.

• 0,6 mill. kroner fra kap. 720, post 01, knyttet til samling av bibliotektjenester.

• 0,2 mill. kroner fra kap. 721, post 01, knyttet til samling av bibliotektjenester.

• 0,3 mill. kroner fra kap. 750, post 01, knyttet til samling av bibliotektjenester.

• 5 mill. kroner i redusert bevilgning for å styrke andre tiltak.

Det foreslås å flytte 136,4 mill. kroner til kap. 732, post 70, som følge av at regjeringen har besluttet å gjennomføre en virksomhetsoverdragelse av fagområdet rettsmedisinske fag fra Folkehelseinstituttet til Helse Sør-Øst RHF ved Oslo universitetssykehus. Det tas sikte på at den nye organiseringen av rettsmedisinske fag skal tre i kraft fra 1. januar 2017. Området omfatter rettspatologi, rettsgenetikk, rettstoksikologi og klinisk rettsmedisin. Rettsmedisinske fag har ansvar for å koordinere det landsdekkende tilbudet om dødsstedsundersøkelser ved plutselig og uventet barnedød og gjennomføring av aldersvurderinger av mindreårige asylsøkere herunder kunnskaps- og metodeutvikling. I tillegg til oppdragsbasert tjenesteproduksjon, forskning og metodeutvikling innbefatter samfunnsoppdraget beredskap ved større hendelser og katastrofer, rådgivning, undervisning, helseanalyse og utdanning. Oppdragsgivere omfatter politi, domstoler, kriminalomsorgsvesen, Utlendingsdirektoratet, Nav, sosial- og barneverntjeneste, kommersielle bedrifter og helsevesenet.

Bevilgningen foreslås redusert med 82,4 mill. kroner knyttet til virksomhetsoverdragelse av rettsmedisinske fag, jf. omtalen ovenfor og tilsvarende redusert inntektskrav over kap. 3710, post 02.

Beredskap

Folkehelseinstituttet skal understøtte myndigheter og operative enheter med kunnskap om risiko og helsekonsekvenser av hendelser. Instituttet skal raskt oppdage, varsle og håndtere situasjoner på områdene smittsomme sykdommer og miljøhendelser. Folkehelseinstituttet har også ansvar for å kommunisere tiltak de anser nødvendig i en smittevernsituasjon, til lokale myndigheter og deler av helsesystemet som forventes å sette i verk slike tiltak.

Folkehelseinstituttet har i 2016 arbeidet med å styrke tilgangen til data- og kommunikasjonssystemer nasjonalt for å være bedre rustet i kriser, og vil videreføre dette arbeidet i 2017. Det vil også være en prioritert oppgave å videreutvikle kapasiteten knyttet til miljøhendelser som kan skade mennesker. Forskning og helseanalyse i migrasjonshelse vil bli videreført.

Kunnskapsbaserte råd og metodevurderinger

Folkehelseinstituttet gir kunnskapsbaserte faglige råd om smittevern og miljørettet helsevern for å støtte lokale og nasjonale myndigheter, helse- og omsorgtjenesten og andre aktørers arbeid og beslutningsprosesser. Instituttet gir også råd om risikofaktorer for sykdom og om effekt av tiltak som kan virke helsefremmende eller forebyggende, i tillegg til råd innenfor global helse.

Folkehelseinstituttet leverer metodevurderinger til helsemyndigheter og helse- og omsorgstjenesten som kunnskapsgrunnlag for å vurdere effekt og sikkerhet ved nye eller etablerte metoder.

Folkehelseinstituttet er gitt et særskilt ansvar for å være metodevarsler i systemet for Nye metoder. Metodevarslingsfunksjonen skal sikre at viktige metoder blir identifisert og prioritert for metodevurdering på et tidlig tidspunkt, slik at Nye metoder-systemet som helhet kan bidra til en god og effektiv helsetjeneste til beste for pasienten. Folkehelseinstituttet skal også utarbeide hurtige og fullstendige metodevurderinger på oppdrag fra de regionale helseforetakene på metoder som omfatter medisinsk utstyr, apparatur til undersøkelse og behandling, prosedyrer (medisinsk eller kirurgisk), legemidler, pleie, og organisering av tjenesten og andre intervensjoner. System for Nye metoder er beskrevet under www.nyemetoder.no.

Tjenester og infrastruktur

Folkehelseinstituttet skal utvikle og levere tjenester og infrastruktur som møter brukernes behov.

Folkehelseinstituttet leverer en rekke tjenester, bl.a.:

• vaksineinnkjøp og vaksinedistribusjon

• giftinformasjonen

• utlevering av data fra nasjonale helseregistre og helseundersøkelser

• bibliotektjenester

• biobanktjenester og datainnsamling

• nettbaserte tjenester som Mine vaksiner

Folkehelseinstituttet drifter og utvikler en moderne infrastruktur for kunnskap der nasjonale helseregistre, helseundersøkelser, data fra helsetjenesten, biologisk materiale (biobanker), laboratorievirksomhet og digitale tjenester er sentrale komponenter. Personvern og informasjonssikkerhet skal være en integrert del av forvaltningen av helsedata og for utvikling og drift av instituttets IKT-løsninger. Informasjonssikkerheten skal ivaretas med utgangspunkt i risikovurderinger basert på trussel- og sårbarhetsinformasjon og følges opp gjennom god internkontroll. For arbeid med e-helse generelt og helseregistre spesielt samarbeider instituttet tett med Direktoratet for e-helse. Folkehelseinstituttet har i 2016 levert rettsmedisinske tjenester til justissektoren og andre oppdragsgivere. Dette omfatter rettstoksikologiske analyser, rettspatologi og klinisk rettsmedisin, DNA-undersøkelser i straffesaker og i sivilrettslige og private slektskapsoppdrag, sakkyndiguttalelser og undervisning, forskning og metodeutvikling.

Folkehelseinstituttet har i 2016 fulgt opp arbeidet med å bygge opp et kompetansemiljø for å ivareta fagansvar og utførelse av medisinsk aldersvurdering av unge asylsøkere, og har som del av arbeidet vurdert og tilpasset metodene i tråd med det vitenskapelige grunnlaget. De rettsmedisinske oppgavene inkludert aldersvurderinger vil fra 1. januar 2017 overføres til Helse Sør-Øst RHF som følge av virksomhetsoverdragelsen av Rettsmedisinske fag fra Folkehelseinstituttet til Oslo Universitetssykehus.

Videre har instituttet i 2016 ferdigstilt et omfattende prosjekt for å modernisere vaksinedistribusjonen, noe som vil styrke instituttets evne til å ivareta en effektiv tjeneste av høy kvalitet i framtiden.

I 2017 og framover vil instituttet prioritere å modernisere og digitalisere infrastruktur og tjenester i instituttet, og vil arbeide for å utnytte det nasjonale fortrinnet som infrastrukturen gir til å fremme innovasjon og verdiskaping.

Forskning, kunnskapsoppsummeringer, helse- og helsetjenesteanalyse

Instituttets kunnskapsarbeid skal holde en kvalitet som er internasjonalt konkurransedyktig. Kunnskapsproduksjonen skal gi grunnlag for forebygging, helsefremmende arbeid, riktige prioriteringer, kunnskapsbasert praksis og gode helse- og omsorgstjenester.

Folkehelseinstituttets oppgaver på dette området omhandler spørsmål om forekomst og fordeling, påvirkningsfaktorer, årsaker, konsekvenser og forløp knyttet til god helse og trivsel, sykdom og død, kostnader og effekter av tiltak og kvalitet og pasient- og brukersikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. For å sikre høy kvalitet og habilitet skal det arbeides for at forskning i regi av instituttet i størst mulig grad baseres på konkurranseutlyste ekstern finansierte forskningsmidler.

Folkehelseinstituttet har i 2016 arbeidet med å integrere ansvarsområdene fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Statens institutt for rusmiddelforskning i driften etter omorganiseringen av helseforvaltningen, og har fokusert på å etablere organisering og arbeidsformer som ivaretar og utvikler instituttets utvidede mandat når det gjelder kunnskapsgenerering om og for helse- og omsorgstjenesten, inkludert kunnskapsoppsummering og metodevurdering. Ansvaret for overvåking av kosthold og fysisk aktivitet ble overført fra Helsedirektoratet til Folkehelseinstituttet i 2016. Det skal gjennomføres en ny undersøkelse av fysisk aktivitet blant barn og unge i 2017.

Folkehelseinstituttet skal etablere og videreutvikle samarbeid med forskningsinstitusjoner som arbeider med temaer innenfor instituttets samfunnsoppdrag, og styrke forskningsmessig samarbeid med universiteter og høyskoler, helseforetak og kunnskaps- og kompetansesentre i Norge og i utlandet.

I 2017 vil instituttet prioritere styrket brukermedvirkning i sitt arbeid, og skape flere og tydeligere anledninger til kommunikasjon om sin forskning, kunnskapsoppsummering og helseanalyse for lokale, nasjonale og globale folkehelsetiltak.

Folkehelseinstituttet har etablert et forskningsmiljø om aldring og helse. Med aldringen av befolkningen er det viktig med bedre kunnskap om utviklingen og om hva som betinger en sunn aldring. Instituttet skal også bidra i arbeidet med bedre samordning av norsk aldersforskning og kunnskapsmiljøer.

Folkehelseinstituttet er norsk kontaktpunkt for det europeiske narkotikaovervåkningssenteret EMCDDA.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Vitenskapskomiteen for mattrygghet er en tverrfaglig uavhengig komite. Komitéen består av om lag 120 vitenskapelige eksperter fra en rekke fagfelt. Vitenskapskomiteen for mattrygghet utfører uavhengige, vitenskapelige risikovurderinger på mat- og miljøområdet på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet. Sekretariatet for Vitenskapskomiteen for mattrygghet er en egen organisatorisk enhet i Folkehelseinstituttet, med egne vedtekter fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 8. januar 2016.

Sekretariatet for Vitenskapskomiteen for mattrygghet er norsk kontaktpunkt for den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, European Food Safety Authority (EFSA), og deltar i EFSA Advisory Forum.

Forprosjekt – nye lokaler for Folkehelseinstituttet

Det vises til omtale i Prop. 1 S (2010–2011), kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt om forprosjektering av nye lokaler for Nasjonalt folkehelseinstitutt. Statsbygg har beregnet styrings- og kostnadsrammene for byggeprosjektet til hhv. 3 656 mill. kroner og 4 355 mill. kroner. I tillegg har det vært prosjektert for anskaffelse av nytt brukerutstyr som spenner fra avansert laboratorieutstyr til kontormøbler, hvor Statsbyggs forslag til styrings- og kostnadsramme er hhv. 618 og 739 mill. kroner.

KS2 ble gjennomført av Dovre Group/Transportøkonomisk institutt og overlevert Helse- og omsorgsdepartementet i første halvdel av 2015. De påpeker at prosjektet har økt i omfang siden KS1 og at dette har medført en vesentlig kostnadsøkning sammenliknet med estimatene fra KS1.

Det har skjedd store endringer siden arbeidet med konseptvalgutredningen startet opp for snart 10 år siden. Kostnadene for prosjektet har blitt langt høyere enn hva som ble lagt til grunn da konsept ble valgt. Usikkerhet knyttet til framtidig økonomisk handlingsrom og store investeringsbehov i helsesektoren kommende år, er bakgrunnen for at regjeringen har besluttet å ikke realisere dette byggeprosjektet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak spesielle driftsutgifter til oppdragsvirksomhet og større tidsbegrensende prosjektert, bl.a. kjøp av vaksiner, Den norske mor og barn-undersøkelsen, helseregistre, Giftinformasjon, ADHD-prosjektene og forsøksdyr.

Bevilgningen foreslås redusert med 8,9 mill. kroner knyttet til reduserte driftsbevilgninger til sentral helseadministrasjon, herunder spesielle driftsutgifter. Videre foreslås bevilgningen redusert med 6 mill. kroner knyttet til vaksinering av asylsøkere og oppgradering av meldesystemene Sysvak og MSIS, jf. Stortingets behandling av Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Bevilgningen dekker større utstyrsanskaffelser og vedlikeholdsarbeider.

Det foreslås å flytte 6,9 mill. kroner til kap. 732, post 70, knyttet til virksomhetsoverdragelse av rettsmedisinske fag, jf. omtale under kap. 710, post 01.

I påvente av en avklaring om nybygg for Folkehelseinstituttet på Lindern i Oslo er det de senere årene utført minimalt med vedlikehold på eksisterende bygningsmasse. Regjeringens beslutning om ikke å fremme forslag om nybygg nå gjør det nødvendig å bedre tilstanden i dagens lokaler. Regjeringen foreslår derfor å avsette 100 mill. kroner til økt vedlikehold, fordelt med 50 mill. kroner i 2017 og 2018. I 2017 fordeles midlene med 10 mill. kroner til Folkehelseinstituttet over kap. 710, post 45, og 40 mill. kroner til Statsbygg over kap. 2445, post 24.

Kap. 3710 Folkehelseinstituttet

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen er bl.a. knyttet til inntekter fra oppdrag, laboratorieprøver, salg av forsøksdyr mv.

Det foreslås 82,4 mill. kroner i redusert merinntekt mot tilsvarende redusert utgift over kap. 710, post 01, knyttet til virksomhetsoverdragelsen av rettsmedisinske fag.

Post 03 Vaksinesalg

Bevilgningen er bl.a. knyttet til forsyning av vaksine til kommunene mot sesonginfluensa og sykdom forårsaket av pneumokokkinfeksjon, vaksiner dekket av folketrygden etter blåreseptforskriften § 4, vaksiner mot sjeldne sykdommer samt reisevaksine.

Kap. 712 Bioteknologirådet

Bioteknologirådet er et frittstående, rådgivende organ oppnevnt av regjeringen, hjemlet i genteknologiloven og bioteknologiloven. Bioteknologirådet er høringsinstans for norske myndigheter i forbindelse med saker som vedrører bioteknologi. Rådet skal bidra med informasjon til publikum og forvaltningen, og fremme debatt om de etiske og samfunnsmessige konsekvensene av bruk av bioteknologi. Rådet er oppnevnt av regjeringen for fire år av gangen med 15 medlemmer og fem varamedlemmer. I tillegg innkalles observatører fra syv departementer til møtene. Bioteknologirådet arrangerer åpne debattmøter, informasjons- og undervisningsaktiviteter om aktuelle temaer innen moderne bioteknologi. Video fra de åpne møtene blir vanligvis lagt ut på nett. Bioteknologirådet gir også ut temaark og tidsskriftet Genialt, som kommer ut fire ganger i året. I 2015 var det stor informasjons- og debattvirksomhet i regi av Bioteknologirådet. Rådet har gitt nyttige innspill og tilrådninger i forbindelse med evalueringen av bioteknologiloven.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinærere utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Kap. 714 Folkehelse

Det foreslås å redusere bevilgningen med 16 mill. kroner knyttet til lav oppslutning om abonnementsordningen skolefrukt.

Regjeringen vil legge til rette slik at kommunene får best mulig forutsetninger for å ivareta ansvaret for innbyggernes helse. Den nasjonale politikken skal støtte opp om folkehelsearbeidet lokalt og regionalt og bidra til god samordning mellom nasjonale mål og kommunale planprosesser. Nasjonale myndigheter skal bistå kommunene med verktøy og kompetanse. Riksrevisjonens undersøkelse av folkehelsearbeidet og evalueringer fra By- og regionforskningsinstituttet viser at kommunene trenger mer kompetanse, verktøy og metoder for hvordan hensyn til folkehelse kan ivaretas i planlegging og gjennom utvikling av tiltak. Psykisk helse er av kommunene selv sett på som den største folkehelseutfordringen, men de er usikre på hvordan de skal møte utfordringen. Regjeringen foreslår å etablere et program for folkehelsearbeid i kommunene som gjennom å stimulere til utviklingsarbeid, skal bidra til en langsiktig styrking av kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker spesielle driftsutgifter knyttet til oppgaver på folkehelseområdet, herunder kontingenter og frivillige bidrag til internasjonalt arbeid på folkehelseområdet.

Det foreslås:

• 1 mill. kroner i økt bevilging mot tilsvarende økt merinntekt over kap. 3714, post 04 knyttet til bevillingsordning tilvirkning alkoholholdig drikk.

• 2,8 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til prioritering av andre formål .

• 1,8 mill. kroner i redusert bevilgning reduserte driftsbevilgninger til sentral helseadministrasjon, herunder spesielle driftsutgifter.

Det foreslås å øremerke 10 mill. kroner innenfor eksisterende bevilgning og formål på posten til kunnskapsstøtte og evaluering av Program for folkehelsearbeid i kommunene, jf. nærmere omtale under kap. 714, post 60.

Kommunikasjon og kampanjer på levevaneområdene fysisk aktivitet, kosthold, tobakk og alkohol gjennomføres i tråd med årlige planer med grunnlag i Helsedirektoratets helhetlige kommunikasjonsstrategi fra 2016. Kommunikasjon rundt psykisk helse skal være en integrert del av de årlige planene, der det er relevant.

Handlingsplanen for kosthold (2017–2021), jf. Meld. St. 19 (2014–2015) og Innst. 380 S (2015–2016) skal ferdigstilles. I arbeidet med kosthold skal planens tiltak prioriteres, herunder tiltak for å fremme gode mat- og måltidsvaner i barnehage og skole og styrking av praktiske ferdigheter, og at ernæring ivaretas i forebygging, behandling, habilitering og rehabilitering i helse- og omsorgstjenesten.

Arbeidet med miljørettet helsevern videreføres herunder oppfølging av arbeidet med å fremme barns og unges arbeidsmiljø, samt oppfølging av arbeidet med å forebygge astma, allergi og overfølsomhetssykdommer.

Det tas sikte på å inngå en overordnet intensjonsavtale med matvarebransjen som inkluderer videreføring av samarbeidstiltak som nøkkelhullsordningen, og reduksjon av salt, mettet fett og sukker i relevante produkter. Resultater fra evalueringen av selvreguleringsordningen for markedsføring av mat og drikke rettet mot barn skal følges opp.

Det foreslås å øremerke 3 mill. kroner til arbeidet med nettverk for kompetansestøtte til vannverk i krise, samt studie for å skaffe kunnskap om sykdomsbyrde knyttet til konsum av drikkevann, jf. Innst. 11 S (2015–2016). Arbeidet med å nå de nasjonale målene på drikkevanns- og sanitærområdet, som ble fastsatt i 2014 under protokollen om vann og helse, videreføres i 2017.

Det vises til Prop. 1 S (2016–2017) fra Landbruks- og matdepartementet om andre tema på mattrygghetsområdet.

Positiv motivasjon i kombinasjon med strukturelle virkemidler i flere samfunnssektorer skal senke terskelen for å være fysisk aktiv i dagliglivet og fritid. Veiledning knyttet til anbefalingene om fysisk aktivitet skal videreutvikles i 2017.

I skoleåret 2016–2017 settes i verk forsøk med utprøving og evaluering av ulike modeller for mer fysisk aktivitet og kroppsøving på ungdomstrinnet. Nye kunnskapsoppsummeringer danner grunnlag for intervensjonsmodellene, og det tas sikte på å gjennomføre en randomisert kontrollert studie høsten 2017. Arbeidet med å systematisere og formidle erfaringer og gode eksempler på daglig fysisk aktivitet i barnehager og skoler videreføres.

Helse- og omsorgstjenesten skal legge mer vekt på fysisk aktivitet som forebyggende faktor i behandling, rehabilitering og habilitering. Aktivitetshåndboken oppdateres, og der det er tilstrekkelig kunnskap skal tilpasset fysisk aktivitet inngå i relevante faglige retningslinjer.

Innenfor det rusmiddelforebyggende arbeidet vil ansvarlig alkoholhåndtering og tidlig intervensjon fortsatt være viktige innsatsområder. Samtidig kan det være behov for økt oppmerksomhet om narkotikaforebygging, bl.a. i forbindelse med utelivet.

Tilsyn med og forvaltning av tobakksskadeloven og alkoholloven med forskrifter og informasjonstiltak overfor kommuner, virksomheter og befolkningen skal prioriteres i 2017. I arbeidet med tobakksforebygging vil oppfølging av lovforslagene om standardiserte tobakkspakninger og gjennomføring av et nytt EU-direktiv om tobakk, være sentralt.

Helsedirektoratet vil lede en arbeidsgruppe som i 2017 vil legge fram faglige råd for rusmiddelforebyggende arbeid i offentlige virksomheter. Hensikten er å bidra til at offentlige virksomheter utformer egne retningslinjer for rusmiddelbruk. De faglige rådene skal være lett tilgjengelige og anvendbare for alle typer offentlige virksomheter og læresteder og skal omhandle konkrete forslag til utforming av retningslinjer og gi veiledning om prosess, innhold og oppfølging.

Helsedirektoratet skal oppdatere veilederen Fra bekymring til handling i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Politidirektoratet. Gjennom en bred innfallsvinkel skal veilederen bidra til økt bevisstgjøring om og styrket handlingskompetanse overfor barn og ungdom det er grunn til å være bekymret for.

For å lede styringsgruppen for implementeringen av handlingsplanen mot antibiotikaresistens i helsetjenesten fikk Helsedirektoratet tildelt 0,5 mill. kroner i 2016. Midlene videreføres i 2017.

Andre tiltak

Det foreslås at driftsstøtte til de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål og deres forebyggende arbeid settes ned med 4 mill. kroner. Det foreslås at midlene i stedet inngår i øremerkingen knyttet til kunnskapsstøtte og evaluering av Program for folkehelsearbeid i kommunene, jf. omtale over og nærmere omtale under kap. 714, post 60. De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål er nærmere omtalt under kap. 765, post 74.

Det foreslås å videreføre tilskuddene til Frivillighet Norge i forbindelse med Møteplass for folkehelse og kampanjen for fellesskap og sosial støtte, jf. kap. 714, post 70, og nærmere omtalt under kap. 714, post 79.

Det foreslås å videreføre tilskudd til Atferdssenteret for utvikling av tverrfaglig kunnskap og kompetanse i arbeidet med barn og unge.

Det foreslås å videreføre tilskudd til det flerårige forskningsprogrammet på sivilsamfunn og frivillig sektor for å styrke programmets folkehelserelaterte problemstillinger, jf. nærmere omtale under Kunnskapsdepartementets kap. 315, post 21. Det vises også til kap. 769, post 21, og 70.

Det foreslås å videreføre tilskudd til Høgskolen i Oslo og Akershus for å sikre finansieringen av Ungdata.

Post 60 Kommunale tiltak

Bevilgningen dekker støtte til lokalt folkehelsearbeid, bl.a. gjennom kommunalt utviklingsarbeid og implementering av program for folkehelsearbeid i kommunene.

Det foreslås:

• 46,1 mill. kroner til en ny tilskuddsordning Program for folkehelsearbeid i kommunene.

• 1,8 mill. kroner til kap. 762, post 21, knyttet til digitale helsetjenester, jf. nærmere omtale der.

• 0,5 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til prioritering av andre formål.

Program for folkehelsearbeid i kommunene

Program for folkehelsearbeid i kommunene er et utviklingsarbeid som skal bidra til en langsiktig styrking av kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Programmet skal fremme lokalt rusforebyggende arbeid og bidra til å integrere psykisk helse som en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet. Barn og unge skal være en prioritert målgruppe. Det skal legges vekt på å utvikle og spre metoder og tiltak for å styrke barn og ungdoms egne ressurser, deltakelse og aktivitet i lokalsamfunnet og hindre utstøting. Programmet skal legge til rette for samarbeid mellom aktører innen bl.a. helsetjenesten, skole og barnehage, politiet og frivillig sektor.

Fylkeskommunene inviteres til å etablere regionalt samarbeid med kommunene, forsknings- og kompetansemiljøer og andre aktører. Programmet skal bidra til å fremme kommunebasert forskning, jf. HelseOmsorg21. Det legges opp til at Programmet starter opp i et begrenset antall fylker i 2017 (programfylkene) og utvides til å omfatte alle fylker i løpet av 2018 og 2019. KS vil i løpet av programperioden utvikle læringsnettverk som skal bidra til å spre erfaringer og støtte kommunene i implementering av tiltakene.

Kommunene skal ha en sentral rolle og legge premissene for utvikling av lokale tiltak. Midlene skal benyttes til å finansiere lokale utviklingstiltak.

Det foreslås at midler til tilskuddsordningen for forebyggende strategier rettet mot kommunene i regi av de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål innlemmes i programmet, jf. omtale under kap. 714, post 70.

Det foreslås at midler til tilskuddsordningen Psykisk helse i skolen til statlige aktører, frivillige organisasjoner og stiftelser, som i dag forvaltes av Helsedirektoratet, innlemmes i programmet. Skolen som arena for barn og unges psykiske helse vil være en viktig del av det lokale utviklingsarbeidet. Det er behov for økt kompetanse om barn og unges psykiske helse både i kommunene og fylkeskommunene.

Det foreslås å utfase tilskuddsordningen til rus- og kriminalitetsforebyggende koordinatorer (SLT), men videreføre tilskudd til kommuner som allerede er en del av ordningen. Det foreslås satt av 4 mill. kroner til dette innenfor program for folkehelsearbeid i kommunene, der det er lagt til rette for et tett samarbeid mellom helse- og justissektoren. Det betyr at det ikke gis lønnstilskudd til nye kommuner. Justis- og beredskapsdepartementets tilskuddsordning for å stimulere og inspirere kommuner til å arbeide aktivt med kriminalitetsforebygging blant barn og unge videreføres, jf. Prop. 1 S (2016–2017) Justis- og beredskapsdepartementet, kap. 474, post 60.

Utviklingen i kommunene skal følges gjennom Helsedirektoratets kartlegging av folkehelsearbeidet i kommuner og fylker hvert fjerde år og gjennom videreutvikling av Kostra-rapporteringen. Oversikten over helse og påvirkningsfaktorer skal forbedres gjennom videreutvikling av folkehelseprofiler, fylkeshelseundersøkelser, Ungdata og lokale helseanalyser. Programmet skal evalueres.

Andre tiltak

Det foreslås å videreføre 17 mill. kroner til det treårige utviklingsarbeidet om nærmiljø og lokalsamfunn. Arbeidet knyttes opp mot folkehelseloven § 5c om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse og trivsel. Sentralt i prosjektet er utprøving og utvikling av metoder for medvirkning. Det er et mål at kvalitativ lokalkunnskap skal supplere kommunenes folkehelseoversikter som grunnlag i planprosesser og konkrete folkehelsetiltak. Helsedirektoratet har i oppdrag å sørge for gjennomføring. Utviklingsarbeidet involverer 42 kommuner i åtte fylker. De respektive fylkeskommuner er prosjekteiere og har en sentral rolle i oppfølgingen, i tillegg til de kommunale prosjektlederne. Kompetansebygging i kommunene og fylkeskommunene skjer i et samarbeid med regionale forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Det er etablert samarbeid med universiteter og høgskoler om evaluering. Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Husbanken, Miljødirektoratet og Statens vegvesen er viktige støttespillere i prosjektet.

Det foreslås 4,5 mill. kroner til bidrag på folkehelsefeltet i ny områdesatsing i Groruddalen fra 2017. Midlene tildeles Oslo kommune etter søknad. Formålet med midlene er å utvikle mer helsefremmede lokalmiljøer i utsatte områder i Groruddalen. Midlene skal brukes til å utvikle kunnskap, metoder og verktøy knyttet til lokalbefolkningens medvirkning i plan- og utviklingsarbeid i utsatte områder. Deler av midlene skal brukes til å sammenstille kunnskap og erfaringer om hvordan overordnet og helhetlig byutvikling kan støtte opp under en positiv og helsefremmende utvikling i utsatte områder. En helsefremmende nærmiljøutvikling er viktig for å skape gode vilkår for god psykisk helse i ulike befolkningsgrupper og for å møte utfordringer knyttet til en aldrende befolkning. Programbeskrivelsen for ny områdesatsing angir mål og strategier, organisering, finansiering og plan for evaluering. Hovedmålet er å bidra til varige forbedringer av tjenester og nærmiljøkvaliteter i områder i Groruddalen der behovet er størst, slik at flere beboere i disse områdene blir økonomisk selvstendige og aktivt deltakende i lokalsamfunn og storsamfunn. Satsingen presenteres i sin helhet i Prop. 1 S (2016–2017) Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf. kap. 590, post 65.

Det foreslås å videreføre tilskuddsordning for tverrfaglig innsats på rusmiddelfeltet. Målet for tilskuddsordningen er å gi kommunene en struktur for tverrfaglig samhandling som er tilpasset lokale forhold og tjenester.

Det foreslås å videreføre driftsstøtte til Rusmiddeltelefonen som drives av Oslo kommune.

Det foreslås at driftsstøtte til Klara Klok, som drives av Nordland fylkeskommunene, ikke videreføres, men at disse midlene inngår i en ny satsing på forebyggende digitale helsetjenester rettet mot ungdom, jf. omtale under kap. 762, post 21.

Post 70 Rusmiddeltiltak mv.

Bevilgningen dekker driftstilskudd til frivillige rusmiddelpolitiske organisasjoner og tilskudd til rusmiddelforebyggende innsats i frivillig sektor samt øremerkede tilskudd som går fram av omtalen nedenfor.

Det foreslås:

• 14,6 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til tilskudd til de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål og deres arbeid med forebyggende strategier rettet mot kommunene. Det foreslås at midlene innlemmes i program for folkehelsearbeid i kommunene, jf. omtale under kap. 714, post 60.

• 3 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til tilskudd til utvikling og formidling av nasjonale folkehelsetiltak. Det foreslås at midlene innlemmes i program for folkehelsearbeid i kommunene, jf. omtale under kap. 714, post 60.

Tilskudd til frivillige rusmiddelpolitiske organisasjoner og rusmiddelforebyggende innsats foreslås videreført. Tilskuddene skal sikre at frivillige organisasjoner som arbeider for å redusere forbruk av rusmidler og skader forårsaket av rusmidler, skal få mulighet til å vedlikeholde og utvikle organisasjonsarbeidet og stimulere til engasjement og rusmiddelpolitisk aktivitet både på nasjonalt og lokalt nivå. Regelverkene for ordningene er endret for 2016, med bakgrunn i innspill fra rapporten Faglighet og frivillighet (Håkon Lorentzen) samt en bred høringsprosess og møter med organisasjonene. Forenklingsarbeidet vil fortsette med sikte på å følge opp intensjonene i Frivillighetserklæringen, der regjeringen har vedtatt et mål om at frivillige skal bruke mindre tid på søknad og rapportering og mer tid på aktivitet.

Det foreslås å øke driftstilskuddet til Akan kompetansesenter med 1,2 mill. kroner til 14,5 mill. kroner. Dette vil bl.a. gi mulighet for flere bedriftsbesøk og mer proaktivt arbeid med risikoutsatte bransjer og virksomheter og andre tiltak som sikrer en mer effektiv bruk av Akan som virkemiddel i arbeidet med helsefremmende arbeidsplasser. Helsedirektoratet vil i løpet av 2016 igangsette evaluering av Akan.

Det foreslås å videreføre tilskuddet til Antidoping Norges arbeid mot doping som samfunnsproblem med 7,5 mill. kroner. Antidoping Norge har styrket samarbeidet med treningssentre og politi lokalt. Dopingtelefonen inngår nå i stiftelsens informasjonstjeneste på telefon, web og i sosiale medier. Dette er en nasjonal informasjonstjeneste med sterk faglig forankring innen medisin, fysiologi, forebygging, ernæring og trening. Informasjonstjenesten henvender seg til brukere, pårørende, helsepersonell, politi og andre som berøres av dopingproblematikken. Antidoping Norge planlegger en internasjonal konferanse om doping som helse- og samfunnsproblem. Konferansen skal fungere som en tilrettelegger og inspirasjon for framtidig antidopingarbeid i Norge og internasjonalt.

Det foreslås å videreføre driftstilskudd til rusfeltets samarbeidsorgan Actis med 14,3 mill. kroner. Actis er en paraplyorganisasjon for frivillig rusmiddelforebyggende arbeid. Tilskuddet til Actis er viktig både for å bistå organisasjonene og for å fremme fagfeltet.

Det foreslås å videreføre driftstilskudd til kampanjeorganisasjonen Av-og-til med 16 mill. kroner. Av-og-til driver holdningsskapende arbeid gjennom et bredt nettverk av frivillige organisasjoner, kommuner og andre samarbeidsparter. Av-og-til er et viktig supplement til Helsedirektoratets informasjonstiltak og kampanjer.

Det foreslås å videreføre tilskudd til Frivillighet Norge i forbindelse med deres kampanje for fellesskap og sosial støtte med 3 mill. kroner, jf. kap. 714, post 21, og omtale under kap. 714, post 79.

Post 74 Skolefrukt mv.

Det foreslås å bevilge totalt 20,1 mill. kroner på posten Skolefrukt. Formålet med bevilgningen foreslås utvidet til å stimulere til gode kost- og måltidsvaner generelt og økt inntak av frukt og grønnsaker spesielt hos barn og unge gjennom tiltak rettet mot skoleeier, foreldre og elever, herunder abonnementsordningen Skolefrukt. Tiltakene skal bidra til å øke barn og unges bevissthet og kunnskap om betydningen av gode mat- og måltidsvaner for helse og trivsel. Tiltakene skal videre understøtte skoleeieres arbeid med å tilrettelegge for gode mat- og måltidsordninger.

I tillegg til abonnementsordningen er det i 2016 gjennomført kommunikasjonstiltak om skolemat, utvikling av inspirasjonskurs for kantiner i ungdomsskolen, tilskudd til kommunene til lokalt samarbeid om matordninger, og utredning om hvordan barn kan engasjeres i kostholdsarbeidet, jf. Prop. 122 S (2015–2016) og Innst. 400 S (2015–2016). Dette som oppfølging av folkehelsemeldingen og Prop. 1 S (2015–2016) om alternativ bruk av midler til Skolefruktordningen. Pga. lav oppslutning om abonnementsordningen foreslås bevilgningen redusert med 16 mill. kroner.

Post 79 Andre tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til generelt folkehelsearbeid.

Det foreslås:

• 3 mill. kroner til Norges Cykleforbund knyttet til Sykkel-VM 2017.

• 20 mill. kroner omprioritert til kap. 714, post 60, jf. nærmere omtale der.

Det foreslås 3 mill. kroner i øremerket tilskudd til Norges Cykleforbund til folkehelsetiltak i forbindelse med Sykkel-VM i Bergen 2017. Tilskuddet skal fremme fysisk aktivitet, helse og livskvalitet gjennom bl.a. sykling som transport og hverdagsaktivitet både blant barn og unge og blant voksne. Helsedirektoratet er tilskuddsforvalter.

Andre tiltak

Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd på 1,2 mill. kroner til Ammehjelpen for å fremme amming og hjelpe mødre som trenger mer kunnskap om amming.

Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd på 1 mill. kroner til Norges sjømatråd til det nasjonale kostholdsprogrammet Fiskesprell. Fiskesprell er et samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet og har som mål å øke sjømatkonsumet blant barn og unge.

Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd på 15 mill. kroner til Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, for å delfinansiere Hunt 4. Videre foreslås det å videreføre tilskuddet på 6 mill. kroner til Norges tekniske-naturvitenskapelige universitet som driftstøtte til Hunt forskningssenter.

Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd på 3,7 mill. kroner til Norges astma- og allergiforbund, bl.a. for å sikre at tjenesten Pollenvarslingen opprettholdes, og tilskudd på 1 mill. kroner til Skadeforebyggende forum til drift av aktiviteter iht. samarbeidsavtale.

I 2016 ble det øremerket 7 mill. kroner til Tromsøundersøkelsen, jf. Innst. 11 S (2015–2016), herunder 3 mill. kroner til drift og 4 mill. kroner til datainnsamling til Tromsø 7. Tromsø 7 avsluttes høsten 2016. Det foreslås å videreføre tilskuddet til drift av Tromsøundersøkelsen.

Mobilisering mot ensomhet

Det foreslås å videreføre innsatsen for å mobilisere mot ensomhet med en samlet bevilgning på 36,8 mill. kroner. Innsatsen handler om å fremme helse gjennom fellesskap, møteplasser og deltakelse ved å engasjere frivillige organisasjoner, kommuner og andre aktører. I 2016 er det tildelt:

• 6 mill. kroner til Frivillighet Norge til en kampanje mot ensomhet hvor hensikten er å rekruttere flere frivillige og å få lokale organisasjoner til å engasjere seg mot ensomhet, jf. nærmere omtale under kap. 714, post 21 og post 70.

• 3 mill. kroner til arbeid med å ta i bruk frivillige som besøks- og aktivitetsvenner i helse- og omsorgstjenesten, jf. nærmere omtale under kap. 761, post 21.

• 3 mill. kroner til å ta i bruk ny teknologi og digitale verktøy for styrke sosial kontakt og til å øke aktiviteten blant seniorer og eldre, jf. nærmere omtale under kap. 761, post 21.

• 18,8 mill. kroner til å øke aktivitet blant seniorer og eldre i bl.a. aktivitetssentre, jf. nærmere omtale under kap. 761, post 21.

• 4 mill. kroner til gågrupper for eldre og seniordans, jf. nærmere omtale under denne posten.

• 2 mill. kroner til utviklingsarbeid for å fremme aktive eldre som oppfølging av regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn, jf. nærmere omtale under kap. 761, post 21.

Det foreslås å videreføre tilskudd til Frivillighet Norges kampanje for fellesskap og sosial støtte. Kampanjen har som formål å bruke frivilligheten som en vaksine mot ensomhet. Om lag to av tre gjør frivillig arbeid i løpet av et år. Men blant de som ikke deltar, viser det seg at bare 8 pst. er forsøkt rekruttert. Som en del av kampanjen er det bl.a. gjennomført kurs og foredrag for lag og foreninger som ønsker å arbeide med rekruttering lokalt. Det legges vekt på å rekruttere bredere og få nye hender inn i organisasjonsfelleskapene. Foreløpige resultater viser at 44 pst. av de som melder seg gjennom nettstedet frivillig.no er nye frivillige, mens ytterligere 20 pst. ikke har vært aktive frivillige i løpet av de siste 12 månedene. Det er foreslått satt av til sammen 6 mill. kroner til kampanjen, fordelt med 3 mill. kroner over kap. 714, post 21, og 3 mill. kroner over kap. 714, post 70.

Det foreslås å videreføre tilskudd til Seniordans Norge, Den Norske Turistforening og Røde Kors og deres arbeid med å aktivisere eldre fysisk og sosialt. Helsedirektoratet forvalter tilskuddene. Seniordans Norge har fått 1 mill. kroner i tilskudd og har økt aktiviteten med 14 nye grupper i sittedansprosjektet med ytterligere planer om å øke. Det er i 2016 gitt 3 mill. kroner i tilskudd til et samarbeid mellom Den norske turistforening og Røde Kors til lokale gågrupper. Gjennom prosjektet Aktiv i 100 er det etablert 81 turgrupper med ukentlige turer ledet av frivillige turledere.

Kap. 3714 Folkehelse

Bevilgningen dekker bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk. Ordningen er selvfinansiert. Bevilgningen dekker videre gebyrer på statlige skjenkebevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog og fly etter alkoholloven § 5-2 første ledd nr. 1 og 2.

Post 04 Gebyrinntekter

Bevilgningen foreslås økt med 1 mill. kroner for å sikre realistisk budsjettering knyttet til bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk, jf. tilsvarende utgiftsøkning over kap. 714, post 21. De senere årene har gebyrinntektene økt som følge av flere søknader om tilvirkningsbevillinger.

Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

Vinmonopolet skal innrette sin virksomhet iht. alkoholpolitiske målsettinger og i samsvar med vinmonopolloven og alkoholloven. For å sikre fortsatt oppslutning og legitimitet i befolkningen er det viktig at Vinmonopolet utvikler seg i takt med samfunnets forventninger og behov.

Vinmonopolet er organisert som særlovsselskap etter lov av 19. juni 1931 om Aksjeselskapet Vinmonopolet, og har enerett til detaljsalg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent.

Gjennom sin enerett er Vinmonopolet et viktig tilgjengelighetsbegrensende alkoholpolitisk virkemiddel, og selskapet har et betydelig samfunnsansvar. Innenfor de alkoholpolitiske rammevilkårene skjer omsetningen i kontrollerte former og uten privatøkonomiske interesser. Det er omfattende dokumentasjon gjennom nasjonal og internasjonal forskning for at statlige detaljmonopoler er meget effektive når det gjelder å forebygge alkoholrelaterte skader og problemer.

Selskapet er forpliktet til å gi leverandørene og produktene markedsadgang på like premisser. Forbrukerne skal sikres mest mulig lik tilgjengelighet i hele landet. Det ble åpnet 9 nye butikker i 2015. Med disse butikkene er Vinmonopolet etablert i 240 av landets 428 kommuner. Ved utgangen av 2015 hadde Vinmonopolet 306 utsalg hvor utvalget varierer fra om lag 200 til om lag 4500 produkter. Vinmonopolets varer kan også bestilles gjennom Vinmonopolets nettbutikk og kundesenter. Frakten er kostnadsfri for kunder som bor i kommuner uten vinmonopolbutikk.

Nemnda for prøving av Vinmonopolets beslutninger om innkjøp ble opprettet i 1997 som ledd i å sikre leverandørene markedstilgang på like vilkår. I 2015 avgjorde nemnda 11 saker hvorav 6 ble realitetsbehandlet. Av disse gikk fire av avgjørelsene i Vinmonopolets favør.

Vinmonopolet solgte totalt 80,5 mill. liter i 2015, en nedgang på 0,8 pst. fra 2014. Salget av svakvin sank med 1,3 pst. til 65,9 mill. liter. Salget av brennevin og brennevinsbaserte drikker gikk ned med 0,6 pst. til 11,2 mill. liter. Salget av sterkvin gikk ned med 4,2 pst. til 572 000 liter, mens det ble solgt 2,5 mill. liter sterkøl, en økning på 12,1 pst. fra 2014. Salget av alkoholfrie drikker økte med 9,9 pst. til 349 000 liter.

Vinmonopolets omsetning var 12,8 mrd. kroner eksklusiv mva. i 2015, en omsetningsøkning på 173 mill. kroner fra 2014. Av dette var 6,8 mrd. kroner avgifter til staten. Driftsresultatet var 139,5 mill. kroner, som er 112,5 mill. kroner lavere enn i 2014. Reduksjonen i driftsresultat skyldes i hovedsak økte lønns- og personalkostnader, og da i hovedsak økte pensjonskostnader. Pensjonskostnaden er økt med 76,3 mill. kroner sammenliknet med 2014. Resultat før skatt ble 161,4 mill. kroner, som er 129,3 mill. kroner lavere enn i 2014. Av dette er 44,4 mill. kroner beregnet til skattekostnad og 58,5 mill. kroner til utbytte til staten. De resterende 58,5 mill. kroner er tilført egenkapitalen.

Datterselskapet Nordpolet AS hadde i 2015 et resultat på 5,4 mill. kroner. Hele årsresultatet ble tilbakeført til lokalsamfunnet på Svalbard gjennom Longyearbyen lokalstyre.

Selskapet skal videreføre arbeidet med å effektivisere driften for å bedre lønnsomheten og soliditeten uten at dette kommer i konflikt med sentrale alkoholpolitiske målsettinger.

Post 85 Statens overskuddsandel

Statens andel av driftsoverskuddet i Vinmonopolet i 2016 er fastsatt til 50 pst. av resultatet før ekstraordinære poster i 2015. Andelen på 50 pst. foreslås uendret i 2017. Forslaget bygger på en vurdering av selskapets framtidige kapitalbehov, bl.a. i forbindelse med utvidelse av butikknettet, økt tilgjengelighet i sin alminnelighet og ønsket kapitalstruktur. Foreslått beløp er beregnet ut fra budsjettert resultat for 2016.

Post 86 Utbytte

Vinmonopolets aksjekapital utgjorde 50 000 kroner ved utgangen av 2015. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør 2500 kroner.

Programkategori 10.20 Helseforvaltning

Utgifter under programkategori 10.20 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.20 fordelt på postgrupper

Fra 1. januar 2016 ble den sentrale helseforvaltningen reorganisert. Ny organisering rydder i ansvarsforhold og oppgaver i helseforvaltningen. Samling av fagmiljøer i større enheter legger til rette for bedre utnyttelse av faglig kompetanse og økt omstillingsevne.

Helsedirektoratets rolle som fag- og myndighetsorgan er blitt styrket. Den nasjonale helseberedskapen er tenkt styrket og forenklet gjennom en samling av fagkompetanse. Statens autorisasjonskontor for helsepersonell er innlemmet i Helsedirektoratet. Statens strålevern er formelt en etat i Helsedirektoratet og styres fra direktoratets ledelse, på samme måte som Helfo.

Folkehelseinstituttet har fått en tydeligere rolle som kunnskapsprodusent for hele helseområdet. Med innlemmelsen av Kunnskapssenteret, Sirus og VKM er instituttets samfunnsoppdrag utvidet til å omfatte kunnskapsproduksjon for hele helsetjenesten. Det vises til omtale under programkategori 10.10, Folkehelse mv.

Norsk pasientskadeerstatning behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har blitt påført skade etter behandling innen helsetjenesten. Vilkårene som må være oppfylt for å få erstatning er nedfelt i pasientskadeloven.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er etablert gjennom å fusjonere sekretariatene for Pasientskadenemnda, Klagenemnda for behandling i utlandet, Preimplantasjonsdiagnostikknemnda og Statens helsepersonellnemnd. Nemndene opprettholder sin uavhengighet, og sekretariatet er faglig underlagt nemndene og kan således ikke instrueres av departementet i faglige spørsmål.

Direktoratet for e-helse har som oppgave å styrke den nasjonale styringen og gjennomføringskraften i digitaliseringen av helse- og omsorgssektoren. Rammer for styring, satsninger og prioriteringer for Direktoratet for e-helse må understøtte nasjonale e-helsestrategier og vedtatte handlingsplaner. Det vises til omtale under programkategori 10.00, Helse- og omsorgsdepartementet mv.

Statens helsetilsyn vil fortsette å være faglig uavhengig organ med overordnet faglig styringsansvar overfor fylkesmennene når det gjelder tilsyn og klagesaksbehandling på de fleste områdene innen barnevern- og helse- og omsorgstjenesten, sosialtjenesten i arbeids- og velferdsforvaltningen og folkehelseområdet.

Statens legemiddelverk er det nasjonale forvaltnings- og tilsynsorganet på legemiddelområdet, og skal bidra til at målene for legemiddelpolitikken og refusjonsområdet blir oppfylt. Det vises til omtale under programkategori 10.50, Legemidler.

Bioteknologirådet er et frittstående og rådgivende organ, hjemlet i genteknologiloven og bioteknologiloven. Rådet er høringsinstans for norske myndigheter, og skal også informere og fremme debatt om de etiske og samfunnsmessige konsekvensene av bruk av bioteknologi. Det vises til omtale under programkategori 10.10, Folkehelse mv.

Samlet gir dette en sentral helseforvaltning som er organisert for å understøtte pasientens helsetjeneste slik den utøves ute i tjenesten. Det er klart definerte oppgaver knyttet til myndighetsutøvelse og tilskuddsforvaltning, til kunnskapsproduksjon og faktainnhenting, til tilsyn og oppfølging av pasienter når uønskede hendelser inntreffer. Virksomhetene har vel definerte oppgaver, og kan dermed fokusere på sine kjerneoppgaver. Dette gjør at det ligger godt til rette for en effektiv og hensiktsmessig ressursbruk.

Kap. 720 Helsedirektoratet

Samfunnsoppdrag

Helsedirektoratet har ansvar for å:

• følge med på forhold som påvirker folkehelse, samt å følge med på utviklingen i helse- og omsorgstjenesten. På dette grunnlag skal direktoratet gi råd og veiledning om strategier og tiltak overfor sentrale myndigheter, regionale og lokale myndigheter, helseforetakene, frivillige organisasjoner, privat sektor og befolkningen

• stille sammen kunnskap og erfaring i faglige spørsmål og opptre nasjonalt normerende på utvalgte områder

• være et kompetanseorgan som myndigheter, ulike sektorer, tjenesteapparat, interesseorganisasjoner, fag- og utviklingsmiljøer, samt media ser det som naturlig å henvende seg til

Helsedirektoratet skal bidra til:

• utvikle en helhetlig nasjonal helseberedskap

• bedre kvalitet i helse- og omsorgssektoren

• redusere forskjellene i helse og levekår

• fremme faktorer som gir god helse i befolkningen

Roller

Helsedirektoratet er som fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet utfører oppgaver innen tre ulike roller:

• Fagrollen; Helsedirektoratet er fagorgan på folkehelse-, levekårs- og helse- og omsorgstjenesteområdet. Direktoratet skal være en pådriver for kunnskapsbasert arbeid, og sammenstille kunnskap og erfaring i faglige spørsmål og opptre nasjonalt faglig normerende.

• Forvaltningsrollen; Direktoratet har en rekke forvaltningsoppgaver, herunder myndighet til å anvende og fortolke lov og regelverk innenfor helse- og omsorgssektoren.

• Gjennomføre vedtatt politikk; Helsedirektoratet skal sikre at vedtatt politikk settes i verk på helse- og omsorgsområdet i tråd med føringene som departementet gir. Direktoratet har ansvaret for å oppnå fastlagte mål og prioriteringer i tråd med styringssignalene fra departementet.

Myndighetsfunksjoner

Helsedirektoratet forvalter 24 lover innenfor helse- og omsorgssektoren, og utfører en rekke oppgaver etter delegering fra Helse- og omsorgsdepartementet, herunder forvalte, informere om og fortolke lover og forskrifter innenfor helse- og omsorgssektoren og på folkehelseområdet.

Omorganiseringen av den sentrale helse- og omsorgsforvaltningen fra 1. januar 2016 innebærer at flere paragrafer i pasientjournalloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne, forvaltes av Direktoratet for e-helse.

Når det gjelder atomenergiloven av 12. mai 1972 nr. 28 med forskrifter, så skal Strålevernet rapportere direkte til Helse- og omsorgsdepartementet.

I helse- og omsorgstjenesteloven av 2011 § 12-5 og i spesialisthelsetjenesteloven av 1999 § 7-3 er Helsedirektoratets ansvar knyttet til nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og kvalitetsindikatorer fastsatt. I folkehelselovgivningen er Helsedirektoratets ansvar innen folkehelsearbeid fastsatt.

Forvaltningsoppgaver

Helsedirektoratet behandlet 1650 søknader om spesialistgodkjenning i 2015, hvorav 1618 ble innvilget og 32 fikk avslag. Direktoratet leverte i 2015 en detaljutredning for ny spesialistutdanning for leger. Det skal utarbeides læringsmål for 45 spesialiteter som er bedre tilpasset framtidens behov og pasientens helsetjeneste – utdanningen planlegges iverksatt fra 2017.

Høsten 2015 trådte betydelige endringer i pasient- og brukerrettighetsloven i kraft. Utvidede pasientrettigheter omfattet endringer i fristbruddordningen, iverksetting av den nye ordningen fritt behandlingsvalg og endringer i prioriteringsforskriften. Direktoratet hadde i forkant tilrettelagt for endringene gjennom bl.a. full revisjon av alle 33 prioriteringsveilederne. I 2016 jobbes det videre med integrering av henvisningsveileder i fastlegenes EPJ-systemer og andre nødvendige forbedringer. Per april 2016 er det etablert en forvaltningsmodell rundt Fritt behandlingsvalg og Velg behandlingssted som skal sørge for helhetlig forvaltning av ordningen i Helsedirektoratet og for en koordinert og helhetlig tjeneste utad.

Fra 1. januar 2016 er Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) innlemmet i Helsedirektoratet. Hovedformålet med autorisasjonsordningen er å ivareta pasientsikkerhet, bidra til å sikre god kvalitet på helsetjenestene og tillit til helse- og omsorgstjenestene og helsepersonell. Innlemming av dette området i Helsedirektoratet sikrer mer helhetlig og forbedret ivaretakelse av autorisasjon og godkjenning av helsepersonell, og at disse ses i sammenheng med strategier for helseutdanningene, personellplanlegging, spesialistutdanninger, spesialistgodkjenning og kompetanseheving i helsetjenesten. Saksbehandlingen skal tilse at søkere som får autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning har de nødvendige kvalifikasjoner, og at søknader behandles etter gjeldende regelverk. SAK har i 2015 behandlet søknader om autorisasjon og lisens for de 29 helseprofesjonene som er lovregulert i Norge. I 2015 mottok de 19 899 søknader om autorisasjon eller lisens, og dette er en liten oppgang fra året før. Det ble innvilget 16 817 autorisasjoner og 2 912 lisenser. Det ble gitt 1 915 avslag (inkludert dem som fikk avslag på autorisasjon, men innvilget lisens) og det er en nedgang fra året før. 67 pst. av dem som fikk autorisasjon hadde utdanning fra Norge, 16 pst. fra det øvrige Norden, 9 pst. fra andre EØS-land/Sveits og 8 pst. fra land utenfor EØS.

I desember 2015 lanserte SAK elektronisk søknadsprosess for søknader om autorisasjon og lisens. Arbeidet med digitalisert søknadsprosess er med på å sikre at kontakten med søkerne og behandlingen av søknader om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning skjer mer effektivt og med best mulig kvalitet. SAKs kundesenter mottok i 2015 om lag 60 000 eposter og telefonhenvendelser. Siden den elektroniske søkeprosessen ble tilgjengelig, har over halvparten av søknadene kommet inn elektronisk.

Helsedirektoratet har et helhetlig ansvar for forvaltning og videreutvikling av finansieringssystemene i helsetjenesten.

I 2015 hadde direktoratet om lag 13,4 milliarder kroner i tilskuddsutbetalinger på 60- og 70-poster på vegne av flere departementer. Helsedirektoratet har ansvar for over 180 tilskuddsregelverk.

Fagutvikling

Direktoratets arbeidsmåte skal være kunnskapsbasert, tverrfaglig og helhetlig og skje i samarbeid med andre aktører nasjonalt og internasjonalt. Direktoratet skal ha et særskilt fokus på samhandling, både mellom ulike fagprofesjoner og på tvers av tjeneste- og forvaltningsnivå. Direktoratet skal også se helse i et globalt perspektiv.

Helsedirektoratet arbeider med over 30 nasjonale planer innen helse- og omsorgssektoren (handlingsplaner, opptrappingsplaner, strategier eller liknende).

Direktoratet har en rekke oppgaver knyttet til kvalitetsutviklingen i helse- og omsorgssektoren. Det omfatter faglig normerende retningslinjer, veiledere for organisering av utvalgte områder og fortolkning av lover og faglige råd. Direktoratet ga i 2015 ut Veileder for oppretting og drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistre, i samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI) og Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE). Direktoratet har utviklet et nytt rammeverk for å publisere retningslinjer og veiledere i digitalt format. I 2015 ble 6 nasjonale faglige retningslinjer, fem veiledere, 30 pakkeforløp for kreft og 33 prioriteringsveiledere utgitt i det nye, digitale formatet. Fra 2016 utgis alle retningslinjer og veiledere digitalt.

Antall nasjonale kvalitetsindikatorer økte fra 54 indikatorer i 2013 til 97 i 2015. For 2016 legges det opp til publisering av 107 nasjonale kvalitetsindikatorer. En pakke av kvalitetsindikatorer som vil kunne gi et mer samlet bilde av kvaliteten på helsetjenesten innenfor hvert fagområde er under utvikling.

Pasientsikkerhetsprogrammet, som ledes av helsedirektøren, skal redusere pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet samt forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten. Blant prioriterte satsinger i 2015 var støtte til lokale team i spesialisthelsetjenesten og kommunene i arbeidet med å implementere og spre innsatsområder/risikoområder samt å nå spredningsmålene.

Helsedirektoratet overtok fra 2016 forvaltningen av meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten. Meldeordningen er forankret i spesialisthelsetjenestelovens § 3-3 om plikt til å melde hendelser som har, eller som kunne ha, ført til betydelig skade på pasient. Meldeordningen skal bidra til å redusere pasientskader. Meldeordningen analyserte om lag 10 000 mottatte meldinger i 2015 for å identifisere årsakene til hendelsene og identifisere tiltak for å hindre gjentakelse. Meldeordningen publiserte og distribuerte læringsnotater til spesialisthelsetjenesten, samt arrangerte kurs i pasientsikkerhet og den årlige Pasientsikkerhetskonferansen. Antall meldinger er svakt økende.

I 2015 ble navnet på Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten endret til Nye metoder og nettsiden www.nyemetoder.no ble lansert. Systemet skal bidra til at spesialisthelsetjenesten kan innføre ny teknologi og legemidler på en rasjonell, kunnskapsbasert, transparent og forutsigbar måte. Sekretariatet for Nye metoder i Helsedirektoratet skal sørge for koordinering mellom aktørene i systemet og er sekretariat for Bestillerforum RHF. Systemet videreutvikles kontinuerlig i samarbeid mellom alle aktører, eksterne brukere og i dialog med referansegruppen mv. Prosessene for legemidler er tydeliggjort i 2015. Det er behov for å videreføre arbeidet med medisinsk teknisk utstyr og å utvikle gode systemer for revurdering og utfasing av metoder.

Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten er oppnevnt for perioden 1. juni 2015 til 31. desember 2017, og har som formål å bidra til mer helhetlig tilnærming til problemstillinger om prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Som følge av omorganiseringen av den sentrale helseforvaltningen er sekretariatet for rådet flyttet fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten til Helsedirektoratet fra og med 2016.

For å utvikle tjenestene jobber Helsedirektoratet bredt med å involvere brukere og helsepersonell. I 2015 ble det etablert et overordnet Brukeråd i samarbeid med mange av brukerorganisasjonene i Norge. I samarbeid med Brukerrådet vil Helsedirektoratet prøve ut hvordan pasient- og brukerorganisasjonene kan fremme brukerperspektivet i strategisk viktige saker og prosesser knyttet til Helsedirektoratets roller og samfunnsoppdrag.

Helsedirektoratet samarbeider med andre samfunnssektorer for å bedre folkehelsen og utvikle helse- og omsorgstjenestene. Det arbeides tett med Utdanningsdirektoratet, Bufdir, Arbeids- og velferdsdirektoratet og IMDi for å styrke og samordne innsatsen mot utsatte barn og unge under 24 år.

Det er utviklet et tettere samarbeid med næringsmiddelbransjen, forskningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner i et partnerskap for saltreduksjon. Tilsvarende samarbeider direktoratet med matvarebransjen om utvikling av nøkkelhullprodukter og reduksjon i mettet fett og sukker. Med politi, skjenkenæring og Arbeidstilsynet samarbeides det om ansvarlig alkoholhåndtering. Dette understøttes med ulike kampanjetiltak både mot befolkning og næring.

Direktoratet hadde i 2015 kampanjevirksomhet for å forbygge at ungdom begynner med snus, forstår poenget med strenge skjenkeregler og betydningen av skader pga. alkohol. Det er en utfordring å utvikle relevante og tilgjengelige tjenester for ungdom. Direktoratet utarbeidet i 2015 et utkast til en ungdomshelsestrategi i tillegg til en utredning om digitale tjenester om helse rettet mot ungdom.

Helsedirektoratet arbeider kontinuerlig med tiltak for å øke kompetansen i helse- og omsorgstjenestene, både generelt og særlig innen demens. Det ble i 2015 gjennomført pårørendeprogram og satsing på ulike demenstilbud. Velferdsteknologiprogrammet gjennomføres i samarbeid med KS og Direktoratet for e-helse. Programmet har i 2015 vært i en utviklingsfase og vil fra 2017 gå inn i en spredningsfase for trygghetsskapende teknologi og fra 2018 for avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer.

Helsedirektoratet følger utviklingen i samhandlingen mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten gjennom rapporten samhandlingsstatistikk.

For å sikre mer likebehandling i sykmeldingsprosessen og reduksjon av ubegrunnet variasjon i sykefraværslengde, utvikler direktoratet en digital sykemelderveileder med diagnosespesifikk beslutningsstøtte og e-læringsløsning. Beslutningsstøtten integreres i elektroniske pasientjournaler for å være tilgjengelige for sykmeldere der de trenger det fra høsten 2016.

Direktoratet samarbeider tett med UDI, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og DSB for å sikre tilgjengelighet til helsetjenester, samt forebygge psykososiale problemer for flyktninger og asylsøkere. Helsedirektoratet fikk ansvaret for å koordinere helsetjenestens innsats ved økt asylsankomst høsten 2015. Psykososiale problemer er den største helsemessige utfordringen blant asylsøkere, og det gjennomføres fylkesvis opplæring på feltet. For å forenkle og sikre god helseinformasjonsflyt om asylsøkerne kom det mot slutten av 2015 på plass tildeling av D-nummer ved ankomst. Dette er et godt utgangspunkt for videre arbeid med elektronisk informasjonsutveksling. Innvandrere bruker fastlege og legevakt mindre enn den øvrige befolkningen. I samarbeid med IMDi, er det bestilt en systematisk kunnskapsoppsummering som skal avdekke forhold som fremmer eller forhindrer likeverdige helse- og omsorgstjenester.

Direktoratet har samarbeidet med Bufdir for å skaffe mer kunnskap og følger opp tiltak angående barns erfaringer med fastlegeordningen, psykisk helsevern for barn og unge og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Barn som mottar barnevernstjenester, er en utsatt gruppe med sammensatte behov for helsetjenester. Det er dokumentert høy forekomst av psykiske lidelser og studier antyder at mange ikke får hjelp. Dette ble behandlet i Nasjonalt råd for prioritering i desember 2015.

Direktoratet deltar i EUs arbeid med innskjerping av produktregelverket for medisinsk utstyr. I 2015 deltok direktoratet i en Interpol-ledet fellesaksjon mellom Tollvesenet, Legemiddelverket, Mattilsynet, og Politiet om narkotiske midler, ulovlige og falske legemidler, kosttilskudd og medisinsk utstyr.

Direktoratet har levert en gjennomgang av finansieringsordningene i spesialisthelsetjenesten og en ny ISF-modell for polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og TSB, endringer i takstsystemet for mer ambulante og oppsøkende tjenester, samt nettbasert behandling.

God datakvalitet og styringsinformasjon av god kvalitet er et viktig grunnlag for likeverdige finansieringsordninger og god styring. Direktoratet har tilgjengeliggjort nye publiseringsløsninger for ventelister, monitoreringsløsning for pakkeforløp kreft og reisetidsberegninger for akuttenheter. Det er utarbeidet flere analyser; Samdata spesialisthelsetjenesten, DPS, tvang i psykisk helsevern, samhandlingsstatistikk, årlige framskrivinger av forventet vekst i behovet for spesialister pga. demografiske endringer og modell for beregning av ressursbehov ved ulike anslag for antall asylsøkere og flyktninger. Arbeidet med å starte utvikling av et kommunalt pasientregister er påbegynt.

Beredskap

Helsedirektoratet har et helhetlig ansvar for nasjonal helseberedskap. Gjennom organisering av Strålevernet som etat i Helsedirektoratet er det lagt til rette for en styrking og forenkling av helseberedskapen. Helsedirektoratet får som hovedregel delegert fullmakt til å koordinere helsetjenestens innsats ved kriser.

Direktoratet har hatt mange beredskapssituasjoner i 2015. Størst ressursinnsats var ved arbeidet mot ebola da Norge bidro til bekjempelse av ebola i Vest Afrika i 2014–2015. Håndtering og oppfølging av utsendt helsepersonell i Sierra Leone var en omfattende og krevende aktivitet også i 2015.

Etter avslutning i Sierra Leone og ut sommeren 2015 var det mye aktivitet knyttet til oppfølging, erfaringsoppsummering og avslutning av oppdraget. Helsedirektoratet har levert rapport om erfaringsgjennomgang av norsk ebolahåndtering.

Det er utarbeidet en sluttrapport om oppfølging av tiltakene etter 22.juli. Det jobbes med å implementere prosedyrer og veiledere for håndtering av pågående livstruende vold, opplæring av innsatspersonell, etablering av taushetsbelagte opplysninger til politiet, masseskadetriage i helsetjenesten, og organisering på skadested.

Helsedirektoratet ivaretar myndighetsfunksjonen og det overordnede prosjektlederansvaret for innføring av nødnett i helsetjenesten. I 2015 tok ni AMK- sentraler, 20 legevaktsentraler og syv akuttmottak i bruk kontrollromsutstyr for Nødnett.

I 2015 ble det innført felles nasjonalt telefonnummer til legevaktene i hele landet, 116117.

Kommunikasjon

Helsedirektoratet skal i tråd med den statlige kommunikasjonspolitikken ha kunnskap om sine målgrupper og kommunisere målrettet og effektivt med disse. På grunnlag av forhold som påvirker folkehelsen og utviklingen i helse- og omsorgstjenesten skal Helsedirektoratet gi råd og veiledning til sentrale myndigheter, regionale og lokale myndigheter, helseforetakene, frivillige organisasjoner, privat sektor og befolkningen. Helsedirektoratet skal være et kompetanseorgan som aktørene, samt media, ser det som naturlig å henvende seg til.

Helserefusjonsområdet

Samfunnsoppdrag

Helfo er Helsedirektoratets ytre etat. Helfo har om lag 560 årsverk og forvalter i overkant av 33 mrd. kroner til stønad til enkeltpersoner som følge av rettigheter gitt i folketrygdlovens kapittel 5 og til oppgjør til behandlere og leverandører av helsetjenester. Følgende overordnede mål er knyttet til helseøkonomiforvaltningen:

• Finansieringsordninger som bidrar til likeverdige og effektive helsetjenester av riktig kvalitet

• Rett ytelse til rett tid

• Veiledning og servicetjenester med riktig kvalitet

• Effektiv ressursutnyttelse i forvaltning av helserefusjonsområdet

Forvaltningsoppgaver

I løpet av 2015 har Helfo fått ansvar for flere oppgaver knyttet til regjeringens ambisjon om å utvikle pasientenes helsetjeneste. Folketrygdloven § 5-24 a, refusjoner av utgifter til helsetjenester som brukerne har hatt i et annet EØS-land, er utvidet til på visse vilkår å omhandle også sykehusbehandling i utlandet. Ordningen med fritt behandlingsvalg ble etablert i 2015, og pasientenes rettigheter knyttet til behandlingstid i spesialisthelsetjenesten er styrket (fristbruddordningen). Helfo har for alle disse tjenestene sentrale oppgaver knyttet til informasjon, veiledning, saksbehandling, oppfølging og økonomisk oppgjør mellom partene.

Det er lansert en ny og brukervennlig nettløsning; Helfo.no. Nye nettsider med moderne funksjonalitet er en forutsetning for å nå målet om økt bruk av digitale tjenester og selvhjulpne brukere. Helfo.no er en nettside for helseaktører, mens all informasjon om Helfos tjenester for privatbrukere er flyttet til helsenorge.no. Besøkstallene i 2015 er 2,9 millioner for Helfo.no (helseaktørene). Besøkstallene for helsenorge.no (privatbrukere) er nær 9,6 millioner totalt, inklusiv andre informasjonssider enn Helfo sine sider. I tillegg har Helfo i 2015 arbeidet med å forberede samordning av alle tjenester for privatpersoner inn i 800helse. Fastlegetelefonen og frikorttelefonen ble faset inn fra 1.januar 2016. Det innebærer at det nå er kun ett telefonnummer privatpersoner benytter for bistand og veiledning.

Brukerundersøkelser blant borgerne viser at 73 pst. var fornøyde med den samlede serviceopplevelsen i kontakten med Helfo i 2015, mens tilsvarende andel for helseaktørene var 80 pst. Prestasjonsmålet er 90 pst. for begge grupper. Brukerne opplevde at ventetiden på enkelte av telefontjenestene var for lang, men samtidig at kvaliteten på tjenesten samlet sett var svært god. Helfo ble i 2015 tildelt prisen for beste kundeservice innen offentlig virksomhet. Helfos vektlegging av brukerfokus i sine tjenester understrekes også av at Difi, i samarbeid med Språkrådet, tildelte Helfo andreplass for godt språk i forvaltningen.

Det har de to siste årene vært restanser og lange saksbehandlingstider på legemiddelområdet og deler av utlandsområdet. På legemiddelområdet opplevde brukerne i 2015 en økning i svartider inntil Helfo oppnådde en forbedring utover høsten. Antall saker over ytre grense (8 uker) var ved årsskiftet i underkant av 2800. Iverksatte tiltak i 2016 har bidratt til ytterligere bedring av saksbehandlingstid og en kraftig nedgang i restanser i begynnelsen av året. Utviklingen går i riktig retning.

Antall saker i 2015 er på nivå med 2014, dvs. om lag 100 000 søknader om individuell stønad til legemidler og medisinsk forbruksmateriell. Helfo fattet i 2015 i alt 115 000 vedtak (en sak kan gi flere vedtak).

Saksinngang for refusjonsordning for helsetjenester mottatt i et annet EØS-land etter folketrygdlovens § 5-24 a, har de siste to år økt med til sammen 33 pst., fra 8 300 saker i 2013 til 11 000 saker i 2015. Det ble utbetalt refusjoner for i alt 40,7 mill. kroner hvorav 51 pst. for fysioterapibehandling og 42 pst. for tannbehandling. Gjennomsnittsutbetaling per sak er økende.

I 2015 var det 576 saker over ytre grense (12 uker) innenfor søknader om refusjon for helsetjenester mottatt i et annet EØS-land. Tilsvarende for 2014 var 284 saker. I 2016 melder Helfo at produksjonen har økt og at antall restanser reduseres gradvis. Antall saker over ytre grense vil uansett øke noe midlertidig.

Helfo håndterte i 2015 vel 630 000 oppgjørsmeldinger fra behandlere, en økning på 5 pst. sammenliknet med 2014. 65 pst. av helseaktørene sender sine krav elektronisk over linje, en økning på 4 prosentpoeng fra 2014. Det er imidlertid store forskjeller mellom behandlergruppene. 93 pst. av legene (herav 99 pst. av fastlegene), 76 pst. av tannlegene, mens kun 7 pst. av fysioterapeutene sender elektronisk over linje. 77 pst. av fastlegebyttene i 2015 skjedde via selvbetjeningsløsningen på nett. Trenden er økende. Elektronisk innsending, bruk av nettportalene og digitale løsninger bidrar til en mer effektiv produksjon.

Helfo legger vekt på at riktig første gang er en effektiv strategi for å sørge for etterlevelse av regelverket og forhindre urettmessige utbetalinger av helserefusjoner. Det er opprettet en egen telefontjeneste med informasjon og veiledning av helseaktørene og en pro-aktiv tjeneste som arbeider aktivt med rettledning og informasjon. Videre er det utviklet omfattende automatiserte kontroller i mottak og behandling av refusjonskrav og interne kontrolltiltak i saksbehandlingen av individuelle søknader. Helfo gjennomfører etterkontroller etter kontrollplaner utarbeidet på basis av årlige risikovurderinger av stønadsområdene. Helseaktører med størst risiko og økonomisk vesentlighet prioriteres. Analyser av praksisprofil og refusjonsutvikling ligger til grunn for utvalg av kontrollobjekter og Helfo har også en egen tipstelefon. Hele virkemiddelkjeden fra informasjon og veiledning til kontroll, tilbakekreving og ev. anmeldelser tas i bruk. Helfo legger til grunn erfaring og kunnskap om effekten av ulik virkemiddelbruk i sin oppfølging. I 2015 utgjorde tilbakekrevd beløp nær 90 mill. kroner fordelt på 137 saker, tilsammen 150 aktører fikk pålegg om endring av praksis, 2 helseaktører ble fratatt retten til å praktisere på trygdens regning og Helfo gikk til anmeldelse i 8 saker.

Strålevernområdet

Samfunnsoppdrag

Statens strålevern er fra 1. januar 2016 etablert som en etat i Helsedirektoratet. Helsedirektoratet styrer Strålevernet som en etat med tildelingsbrev, fullmakter og rapportering. Helsedirektoratet skal bruke integreringen av Strålevernet til å utnytte ressurser bedre og unngå dobbeltarbeid. Strålevernet har fag- og forvaltningsmyndighet på området strålevern og atomsikkerhet, radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. Strålevernet fører tilsyn med all bruk av strålekilder i medisin, industri og forskning og med de to forskningsreaktorene i Norge. Videre overvåker Statens strålevern naturlig og kunstig stråling i miljø og yrkesliv, leder den nasjonale tverrsektorielle atomberedskapen, og driver forsknings- og utviklingsvirksomhet og internasjonale prosjekter. Statens strålevern er fagdirektorat for Klima- og miljødepartementet på området radioaktivt avfall og radioaktiv forurensning i det ytre miljø og for Utenriksdepartementet på områdene atomsikkerhet og ikke-spredning.

Roller

Statens strålevern utfører oppgaver under ulike roller:

• Etaten er fagorgan som opptrer faglig normerende innen strålevern, atomsikkerhet og radioaktiv forurensing

• Etaten fører tilsyn med virksomheter mv. innenfor på ovennevnte fagområder

• Etaten utfører en rekke forvaltningsoppgaver for hhv Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Utenriksdepartementet.

• Etaten gjennomfører vedtatt politikk på områdene strålevern, atomsikkerhet og radioaktiv forurensing

Myndighet

Strålevernet har selvstendig beslutningsmyndighet etter atomenergiloven. Innenfor de deler av Statens stråleverns ansvarsområde som angår radioaktiv forurensning og annen stråling i det ytre miljøet, opptrer Statens strålevern som direktorat under Klima- og miljødepartementet. Klima- og miljødepartementet har, som overordnet departement og konstitusjonelt ansvarlig, instruksjonsmyndighet overfor Statens strålevern innenfor dette forvaltningsområdet. Strålevernet opprettholder selvstendig beslutningsmyndighet etter forurensningsloven med Klima- og miljødepartementet som klageorgan. Det samme gjelder i arbeidet for Utenriksdepartementet på områdene internasjonal atomsikkerhet og ikke-spredning, inkludert forvaltningen av tilskuddsmidler under atomhandlingsplanen.

Forvaltningsoppgaver

Statens strålevern skal i 2017 implementere revidert strålevernforskrift. Nye krav skal følges opp med risikobaserte tilsyn og nødvendige vedtak. Det skal gjennomføres en landsomfattende tilsynsrunde for å kontrollere etterlevelsen av nye krav.

Statens strålevern gjennomførte i 2013–2016 et prosjekt for å oppgradere det elektroniske meldesystemet for strålekilder. Systemet gir en samlet oversikt over strålekilder i Norge og er et viktig verktøy i beredskapssammenheng og i forvaltningen. Strålevernet skal i 2017 arbeide for å digitalisere forvaltningen ytterligere med formål om å effektivisere arbeidsprosessene, sikre kvalitet og utvikle gode styrings- og prioriteringsverktøy. Det skal utvikles en overvåkningsdatabase for medisinsk strålebruk (frekvens og dose), aggregerte virksomhetsdata hentes ut fra Norsk pasientregister.

Strålevernet skal bygge kompetanse og etablere forvaltningsregime for protonterapi. Strålevernet skal også arbeide for å etablere et elektronisk nasjonalt yrkesdoseregister.

Sterke radioaktive kilder utgjør en trussel i samfunnet. I lys av dette har Strålevernet bidratt til å utfase og bedre sikringen av noen av landets sterkeste radioaktive kilder, og utarbeidet retningslinjer for sikring av et større spekter av radioaktive kilder. I 2017 skal Statens strålevern arbeide for å implementere ytterligere sikringstiltak i virksomhetene.

Det skal utvikles en nasjonal strategi for å redusere forekomst og dødelighet av hudkreft i Norge. Statens strålevern skal i 2017 etablere og koordinere en nasjonal gruppe for arbeidet med en UV- og hudkreftsstrategi. Videre skal Strålevernet forberede utskifting av målestasjoner som overvåker UV fra sola.

Strålevernet skal holde oversikt over stråledoser til befolkningen fra alle kilder. I forbindelse med gjennomføringen av Strategi for forvaltning av radioaktivitet i fôr og næringsmidler utvikles systemer for effektiv rapportering både fra det nye operative beredskapsnettverket og fra eksisterende overvåkningsprogrammer for radioaktivitet i mat og miljø. Dette arbeidet vil fortsette i 2017.

Den nasjonale strategien for å redusere radon eksponeringen i Norge videreføres fra 2015 til 2020. Strålevernet koordinerer oppfølgingen av strategien, bl.a. gjennom den tverrsektorielle koordineringsgruppen, der de ulike sektorene med virkemidler på radonområdet er representert. Strålevernet gir veiledning til kommunene i tilsynet med radonkravene i strålevernforskriften i skoler, barnehager og utleieboliger. Strålevernet skal fortsette kartleggingen av områder med ekstrem radoneksponering i Norge og bidra til veiledning til de som er berørt.

Strålevernet skal fatte vedtak, bl.a. gjennom utslippstillatelser etter forurensningsloven, og føre tilsyn med virksomhetene. Strålevernet skal også utvikle kunnskapsgrunnlaget om helse- og miljøeffekter fra radioaktive stoffer, og koordinere nasjonal overvåking av radioaktiv forurensning i det ytre miljøet. I 2017 skal Strålevernet spesielt arbeide med avfallsstrømmer og deponikapasitet, særlig knyttet til håndtering av avfall fra en framtidig dekommisjonering av forskningsreaktorene, inkludert løsninger for det brukte brenselet fra reaktorene. Videre skal Strålevernet videreutvikle samlet beredskapsplanverk for roller og ansvar innenfor miljø- sektoren. Se også omtale i Prop. 1 S (2016–2017), kap. 1423 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø.

Strålevernet skal gi råd i internasjonalt strålevern- og atomsikkerhetsarbeid.

Strålevernet er delegert forvaltning av tilskuddsmidlene under atomhandlingsplanen (2013–2017) fra Utenriksdepartementet. I 2017 skal Strålevernet arbeide spesielt med å bidra til å redusere risikoen for hendelser i nærområdene i Russland, Ukraina og Øst- Europa som kan få konsekvenser for Norge. Strålevernet skal delta aktivt i det internasjonale arbeidet knyttet til ikke-spredning av atomvåpen og radioaktivt materiale og bistå Utenriksdepartementet i eksportkontrollarbeidet.

Fagutvikling

Siden 2013 har Strålevernet vært en av samarbeidspartnerne i et senter for framragende forskning for radioaktivitet – mennesker og miljø (CERAD – Center for environmental radioactivity) i samarbeid med Norges miljø- biovitenskapelige universitet. I 2017 vil det både her og i forskningsprosjekter i regi av Nordisk Kjernesikkerhetsforskning bli lagt vekt på å øke kunnskapen om effekter av stråling ved forskning på økosystemnivå. Videre er Strålevernet i perioden 2015 til 2020 Norges Forskningsråds representant i CONCERT European Joint Programming og vil gjennom sin deltakelse der være med på å sette agendaen for europeisk strålevernsforskning. Strålevernet vil også delta i nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter på alle strålevernfeltets fagområder, inkludert medisinsk og ikke-medisinsk strålebruk, beredskap og helseeffekter av ikke-ioniserende stråling.

Beredskap

I samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet arbeides det med å etablere en integrert beredskapsmodell. Det vises også til omtale under kap. 702 Beredskap.

Statens strålevern leder den tverrsektorielle atomberedskapen i og utgjør den faglige sekretariatsfunksjon for Kriseutvalget for atomberedskap. God atomberedskap og krisehåndtering krever bred koordinering på tvers av samfunnssektorene. Nytt beredskapsplanverk for Kriseutvalget for atomberedskap ble vedtatt i 2015. Planverket i atomberedskapsorganisasjonen skal videreutvikles kontinuerlig i lys av trusselbilde. Særlig vekt vil bli lagt på at sektor- og etatsplaner må være samordnet i fred, krise og væpnet konflikt, og at sivile og militære planer er samordnet. I tråd med anbefalinger fra IAEAs evaluering bør planverket utvikles særskilt for å inkludere håndtering av villede handlinger. Som en del av dette vil det også bli lagt vekt på gode grensesnitt for informasjonsdeling.

Innen atomsikkerhet og sikring skal Strålevernet særlig arbeide med oppfølging av anbefalingene etter IAEAs evaluering av Norges gjennomføring av forpliktelsene i Konvensjonen om fysisk sikring, inkludert sikringen av de norske atomanleggene. Strålevernet skal bidra til økt sikkerhet bl.a. ved å kreve endring av fysiske sikringen av Norges atomanlegg, oppdatere regelverket, bedre samhandlingen med NSM, PST og politiet og øke tilsynet med sikringsarbeidet ved Institutt for energiteknikk. Dette arbeidet har høy prioritet, og den interne organisering i virksomheten må være tilpasset dette. Videre skal Strålevernet styrke innsatsen knyttet til løsninger for det brukte brenselet og en framtidig dekommisjonering av anleggene til Institutt for energiteknikk. Strålevernet skal også føre tilsyn med sikkerhet, sikring og beredskap knyttet til det økende antall anløp av reaktordrevne fartøy.

Post 01 Driftsutgifter

De budsjettmessige konsekvenser relatert til gjennomgående tiltak som ABE-reform, digital post og pensjonspremie for statlige virksomheter, er omtalt i del I, kapittel 2. I tillegg til generell pris- og lønnsjustering foreslås følgende endringer:

Det foreslås 10 mill. kroner til utvikling av system for elektronisk utveksling av trygdeinformasjon innenfor EU/EØS. EU har i en egen forordning besluttet at trygdeoppgjørene mellom medlemmene i EU/EØS skal være elektronisk, og slik at man utveksler personsensitiv informasjon i egne strukturerte elektroniske dokumenter. EU kommisjonen står for utvikling og levering av de sentrale IKT-løsningene, mens de enkelte medlemslandene er ansvarlig for utvikling og drift av de nasjonale IKT-systemene, som skal kommunisere med de sentrale systemene. Det forventes at elektronisk utveksling skal starte opp i løpet av 2018. Arbeidet med utvikling av nasjonale systemer må derfor påbegynnes i 2017.

Posten økes med 2,2 mill. kroner knyttet til styrking av atomsikkerhet og ikke-spredning – bl.a. oppfølging av anbefalingene etter IAEAs evaluering av Norges gjennomføring av forpliktelsene i Konvensjonen om fysisk sikring, inkludert sikringen av de norske atomanleggene.

Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner til administrasjon av ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene, se nærmere omtale av ordningen i del I.

Helsedirektoratet pålegges et ytterligere effektivitetskrav på 5 mill. kroner utover ABE-reformen.

Det foreslås følgende flyttinger/omprioriteringer:

• Posten foreslås økt med 2,1 mill. kroner til gjennomføring av EUs nye tobakksdirektiv, jf. parallelljustering over kap. 3720, post 04. Tobakksdirektivet medfører behov for endringer i gjeldende regelverk samt innføring av helt nye regler for tobakksvarer og elektroniske sigaretter, nærmere omtalt i Prop. 142 L (2015–2016). Helsedirektoratet vil som tilsynsmyndighet få økte utgifter knyttet til målinger av ingredienser og utslipp, ingrediensrapporteringer, vurdering av karakteristisk smak i tobakksvarer, registreringsordning for fjernsalg og godkjenningsordning for nye produkter. Gebyrinntektene skal sikre at disse nye ordningene er selvfinansierte. Bevilgningen foreslås med forbehold om Stortingets samtykke til innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen.

• 1,84 mill. kroner overføres fra kap. 710 Folkehelseinstituttet i forbindelse med omorganiseringen av den sentrale helseforvaltningen.

• De regionale helseforetakene vil fra 2017 overta ansvaret for kvalitetssikring av fysiske og teknisk forhold i Mammografiprogrammet. Det foreslås å flytte 0,8 mill. kroner til de regionale helseforetakene knyttet til dette, jf. omtale under kap. 732, post 72–75. Det foreslås videre å flytte 0,8 mill. kroner til kap 732, post 70. Midlene skal gå til Helse Sør-Øst RHF ved en virksomhetsoverdragelse for å ivareta nasjonal koordinering og kvalitetssikring av kvalitetskontrollene som utføres i Mammografiprogrammet. Midlene skal stilles til disposisjon for Oslo universitetssykehus ved Kreftregisteret.

• 1,7 mill. kroner er flyttet fra Helfo til skatteetaten i forbindelse med ID-kontroll.

Det er avsatt totalt 10,5 mill. kroner til Strålevernets virksomhet som tilsynsmyndighet på atomenergilovområdet i 2017, fordelt med 8,9 mill. kroner under post 01 og 1,6 mill. kroner under post 21.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten reduseres med 3,6 mill. kroner knyttet til arbeidet med automatisering av egenandelstak 2. Tak 2 automatiseres f.o.m. 2017.

Posten økes med 1,6 mill. kroner i forbindelse med økt tilsyn ved IFE. Utgiftene dekkes mot økte inntekter over kap. 720, post 04.

Bevilgningen er satt ned med 12,6 mill. kroner som følge av forventet nedgang i eksternfinansiert prosjektarbeid, jf. kap. 3720, post 02.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Beløpet på 4 mill. kroner går til videreføring av Strålevernets arbeid med styrking av atomberedskapen, bedre målekapasiteten mht. mat og drikkevann iht. vedtatt gjennomføringsplan, avtaler med laboratorier, kompetanseoppbygging og øvelser.

Post 70 Helsetjenester i annet EØS-land

Forskrift om stønad til helsetjenester i annet EØS-land ble innført 1. januar 2011. Som ledd i gjennomføringen av pasientrettighetsdirektivet ble forskriften utvidet til å omfatte sykehusbehandling fra 1. mars 2015. Pasienten må selv betale alle utgifter til behandlingen, og deretter kreve refusjon fra Helfo. Helfo skal refundere midler til pasienter innenfor bl.a. allmennlegetjenester, tannbehandling i fylkeskommunen jf. tannhelsetjenesteloven, spesialisthelsetjenester og fysioterapi over posten. Det foreslås bevilget 47,6 mill. kroner i 2017. Det er usikkerhet om antall søknader i 2017.

Det ble utbetalt refusjoner for 22,9 mill. kroner på posten i 2015. Helfo sender krav om dekning av utgiftene til hhv. kommunene, fylkeskommunene og de regionale helseforetakene, jf. kap. 3720, post 70. De fleste sakene og utbetalingene gjelder fysioterapibehandling i utlandet som belastes kommunene. I tillegg ble det utbetalt 17,7 mill. kroner i 2015 over kap. 2756, post 70 under folketrygden for utgiftene til behandling i utlandet hos bl.a. kiropraktor, tannbehandling og blåreseptordningen.

Antall søknader om refusjon for sykehusbehandling har tatt seg opp siden forskriftsutvidelsen 1. mars 2015. I første halvår 2016 er det innvilget 76 refusjonskrav innen sykehusbehandling for til sammen 3,3 mill. kroner. De innvilgede sakene fordeler seg på flere diagnoser, men det er flest innen behandling av prostatakreft i Tyskland og behandling for atrieflimmer og atrieflutter i Danmark.

Post 71 Oppgjørsordning h-reseptlegemidler

H-reseptlegemidler er legemidler som helseforetakene har finansieringsansvar for, men som benyttes utenfor sykehus, og som rekvireres på h-resept. Legemidlene utleveres på apotek, og apotekene sender faktura for legemidlene til helseforetak. I dag er oppgjørsløsning mellom apotek og helseforetak i hovedsak papirbasert (resepter og fakturaer). Det arbeides med å innføre en mer oversiktlig, kostnadseffektiv og sentral oppgjørsløsning for h-resepter ved å ta i bruk Helfos eksisterende elektroniske oppgjørsløsning i e-resept, med nødvendige tilpasninger for h-resept. En pilot er startet opp i 2016. Nav vil belaste posten ved løpende utgiftsføring av utbetalinger til apotek. Helfo vil kreve refusjon fra helseforetakene og inntektsføre på posten ved innbetaling fra helseforetak. Oppgjørsløsningen vil forutsetningsvis gå regnskapsmessig i null over tid. Som følge av at utbetalinger og innbetalinger ikke vil skje samtidig, vil det for posten kunne komme fram en regnskapsmessig saldo forskjellig fra null ved periodeavslutning.

Post 72 Oppgjørsordning fritt behandlingsvalg

Det vises til omtale av fritt behandlingsvalg under kap. 732 Regionale helseforetak. Fritt behandlingsvalg innebærer at private aktører som tilfredsstiller kravene, kan levere nærmere definerte helsetjenester til en fastsatt pris. Utgiftene til helsetjenester i fritt behandlingsvalg skal dekkes over bevilgningene til de regionale helseforetakene. Forvaltningen av ordningen innebærer bl.a. at Helfo i samarbeid med Nav skal betale til de private aktørene. Det er derfor nødvendig med et påfølgende oppgjør mellom Helfo og de regionale helseforetakene. Nav vil belaste posten ved løpende utgiftsføring av utbetalinger til private aktører. Helfo vil kreve refusjon fra helseforetakene og inntektsføre på posten ved innbetaling fra helseforetak. Oppgjørsløsningen vil forutsetningsvis gå regnskapsmessig i null over tid.

Kap. 3720 Helsedirektoratet

Post 02 Diverse inntekter

Inntektene er knyttet til:

• salg av trykksaker, publikasjoner og gjennomføring av prosjekter og tiltak finansiert av andre offentlige organer

• salg av tjenester og prosjektfinansiering, f.eks. doseovervåking, yrkeseksponerte og kalibrering av solarier og strålekilder i sykehus

• inntekter fra Innovasjon Norge mv.

Post 03 Helsetjenester i annet EØS-land

Helfo skal sende krav om dekning av utgiftene for refusjoner belastet kap. 720, post 70, til kommunene, fylkeskommunene og regionale helseforetak. Dette inntektsføres på kap. 3720, post 03. Det foreslås å bevilge 47 mill. kroner i 2017.

Post 04 Gebyrinntekter

Helsedirektoratet har ansvar for å godkjenne enkeltsøknader om spesialistgodkjenning. Ordningen er gebyrbelagt og omfatter spesialistgodkjenning av leger, optikere og tannleger. Det fastsettes også gebyrer for resertifisering av allmennleger.

Posten omfatter også inntekter relatert til behandling av søknader om autorisasjon og lisens for helsepersonell. Over posten føres også inntekter fra tilsyn ved Institutt for energiteknikk.

Bevilgningen foreslås økt med 2,1 mill. kroner knyttet til gjennomføringen av tobakksdirektivet, jf. tilsvarende utgiftsøkning over kap. 720, post 01.

Post 05 Helsetjenester til utenlandsboende mv.

Bevilgningen omfatter refusjon fra utlandet for pasienter som har fått medisinsk behandling i Norge etter EØS-avtalen.

Kap. 721 Statens helsetilsyn

Samfunnsoppdrag

Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsynsansvaret for tilsyn med barneverntjenester, sosiale tjenester, helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeid. Det overordnede tilsynsansvaret innebærer å ha oversikt over sosiale og helsemessige forhold i befolkningen med særlig vekt på tjenestenes plikt til å oppfylle utsatte gruppers rettigheter. Som overordnet myndighet er det også Statens helsetilsyns ansvar å ha god faglig styring av tilsynet med tjenestene, sørge for koordinering og harmonisering av tilsynet, vedlikehold og styrking av kompetanse, utvikling av effektiv tilsynsmetodikk, oppfølging av tilsyn og formidling av tilsynserfaringer. Statens helsetilsyn skal involvere pasienter, brukere og pårørende i alt tilsyn.

Tilsynsmyndighetens klagebehandling, tilsyn og rådgivning skal medvirke til at:

• rettssikkerheten og befolkningens behov for tjenester ivaretas,

• sosiale tjenester og helse- og omsorgstjenester drives forsvarlig og folkehelsearbeid ivaretas,

• barneverntjenestene er forsvarlige og til barnas beste,

• svikt i tjenestene forebygges, avdekkes og følges opp.

I tillegg skal tilsyn bidra til at befolkningen har tillit til personell og tjenester.

Roller

Statens helsetilsyn er overordnet myndighet både for tilsyn og for klager som gjelder manglende oppfyllelse av rettigheter og utøver myndighet i samsvar med det som er bestemt i lover og forskrifter. Fylkesmannen er klage- og tilsynsmyndighet og fører tilsyn med barneverntjenester, sosiale tjenester, helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeid og er direkte underlagt Statens helsetilsyn, jf. barnevernloven, lov om sosiale tjenester og helsetilsynsloven.

Myndighetsfunksjoner

Varsler og undersøkelser

Statens helsetilsyn skal ta imot, undersøke og håndtere alle varsler om alvorlige, upåregnelige hendelser i spesialisthelsetjenesten og svare virksomhetene snarest mulig om hva slags tilsynsmessig oppfølging som er besluttet. Det skal gjennomføres stedlig tilsyn når det er nødvendig for å få saken tilstrekkelig opplyst. I saker der kriteriene for stedlig tilsyn ikke er til stede, må nødvendig tilsynsmessig oppfølging skje på annen måte.

Hendelsesbasert tilsyn

Fylkesmannen oppretter tilsynssaker på grunnlag av klager fra brukere, pasienter og pårørende og andre kilder, som handler om mulig svikt i tjenestene. De fleste tilsynssakene mot helsepersonell og virksomheter i helsetjenestene blir avsluttet av fylkesmennene. De alvorligste sakene blir sendt til Statens helsetilsyn for vurdering av om det foreligger brudd på helselovgivningen og om det skal gis administrativ reaksjon til helsepersonell eller virksomheter. Når det gjelder barnevern og sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen er det fylkesmennene som har ansvaret for å avslutte hver enkelt tilsynssak.

Planlagt tilsyn

Prioritering av områder for planlagt tilsyn bygger på vurderinger av fare for svikt i tjenestene og de verdier og mål som er nedfelt i lover, forskrifter og nasjonal politikk. I risikovurderingene inngår kunnskap fra klagesaker, tilsynssaker (enkeltsaker), revisjoner av virksomhetene, områdeovervåkning og andre kilder. Tilsyn skal understøtte virksomhetenes eget ansvar for sikkerhet og kontinuerlig forbedring. Ressursene skal styres mot områder av stor betydning for enkeltmenneskers rettssikkerhet der sannsynlighet for svikt er stor, der konsekvensene av svikt for barn og deres familie og andre tjenestemottakere er alvorlige, eller der de som trenger tjenester ikke selv kan forventes å ivareta egne interesser.

Tilsyn utført av Statens helsetilsyn

Statens helsetilsyn fører selv tilsyn med medisinsk og helsefaglig forskning og forvaltningen av forskningsbiobanker. Statens helsetilsyn er pålagt å føre jevnlige tilsyn med virksomheter som håndterer blod, blodkomponenter, celler, vev og organer.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt oppgaven å føre tilsyn med Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap til Statens helsetilsyn.

Med bakgrunn i avtale mellom Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet gjeldende for perioden 2016–2018 er Statens helsetilsyn gitt i oppdrag å føre tilsyn med helsetjenester til militært personell i operasjoner i utlandet.

Fagutvikling

Involvering av pasienter, brukere og pårørende er et av satsningsområdene i den strategiske planen for Statens helsetilsyn for perioden 2015–2018.

Fylkesmennene og Statens helsetilsyn vil i 2017 fortsette arbeidet med hvordan tilsynsmyndighetene ved utvikling, innretning og gjennomføring av tilsyn kan involvere brukere og pårørende. Det gir bedre faktagrunnlag for tilsynsmessige vurderinger og avgjørelser, og bedre prioritering av knappe tilsynsressurser. Statens helsetilsyn samarbeider tett med representanter fra fire brukerorganisasjoner for å samle erfaringer og prøve ut ulike tiltak og modeller for involvering av brukere og pårørende i alle deler av tilsynsvirksomheten. Sluttbrukerne skal oppleve at tilsynsmyndigheten blir mer tilgjengelig og åpen. Det er gitt tilskudd til prosjekter om involvering som fylkesmennene gjennomfører.

Erfaringer fra tilsyn skal oppsummeres og brukes til kontinuerlig forbedring av tjenestene. Statens helsetilsyn har i 2015 lagt vekt på å gjennomføre hendelses- og årsaksanalyser for å kunne gjøre riktige vurderinger og trekke konklusjoner som kan bidra til læring i virksomhetene, og som har betydning for pasient- og brukersikkerheten og kvaliteten i tjenestene. I den forbindelse er det prøvd ut å gi tilrådinger til helseforetak, direktorat og tilsyn.

Det er satt i verk et forskningsprosjekt samtidig med det landsomfattende tilsynet i spesialisthelsetjenesten i 2016 og 2017 som skal gi kunnskap om tilsynets effekt. Forskningsprosjektet utvikler forskningsmetode og vil gi kunnskap om hvordan og om tilsynet virker på tjenestenes etterlevelse av kravet til forsvarlighet.

Statens helsetilsyn utvikler, i samarbeid med fylkesmennene, hjelpemidler til bruk for fylkesmennenes tilsyn med omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere. Formålet er å harmonisere tilsynet, øke kompetansen og sikre forsvarlig og godt nok tilsyn med alle omsorgssentrene. Samtaler med beboerne blir vektlagt. I 2017 vil Statens helsetilsyn også arbeide med hvordan fylkesmennene kan undersøke og vurdere forebygging og forsvarlig bruk av tvang i barneverninstitusjonene

Statens helsetilsyn samarbeider med fylkesmennene og involverer andre fagmiljøer og brukere i utvikling av nye og forbedrede veiledere for tilsyn og klagesaksbehandling på alle de samfunnsområdene etaten har overordnet faglig ansvar for. Det legges vekt på utvikling av varierte metoder for tilsyn som kan bidra til å støtte opp under helseforetaks og kommuners eget kvalitetsarbeid.

Samordning av tilsyn med velferdstjenestene og tiltak for å koordinere tilsyn med disse tjenestene og utdanningssektoren skal styrkes.

Kommunikasjon

Statens helsetilsyn skal i tråd med den statlige kommunikasjonspolitikken ha kunnskap om sine målgrupper og kommunisere målrettet og effektivt med disse. Statens helsetilsyn skal formidle kunnskap og innsikt i helserelaterte tema og bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt. Tilsynet skal ha en bred kontaktflate og bidra til gode helse- og omsorgstjenester og bedre folkehelse.

Tilsynsmeldingen, årsrapporten og andre publikasjoner på www.helsetilsynet.no gir mer omfattende omtale av tilsynserfaringer og Statens helsetilsyns måloppnåelse.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester. Det foreslås å flytte 0,2 mill. kroner til kap. 710, post 01, knyttet til omorganisering av den sentrale helseforvaltningen.

Varsler og undersøkelser

I 2015 mottok Statens helsetilsyn 501 varsler om alvorlige, upåregnelige hendelser i spesialisthelsetjenesten. Det er en stadig økning i antallet mottatte varsler med en økning på 21 pst. fra 2014. I 2015 var 75 pst. av varslene håndtert og virksomheten hadde mottatt svar i løpet av sju virkedager. Statens helsetilsyn fant det nødvendig å gjennomføre stedlig tilsyn i 15 saker for å få saken tilstrekkelig opplyst. 169 varsler ble overført til fylkesmannen for tilsynsmessig oppfølging. I 37 av varslene ba Statens helsetilsyn om redegjørelse der virksomhetene selv kartlegger og analyserer hendelsen for å identifisere områder hvor det er nødvendig med korrigerende tiltak.

I 2017 vil Statens helsetilsyn videreutvikle tilsynsmetodikken for å følge opp alvorlige hendelser. Arbeidet med tilsynsmessig oppfølgning av redegjørelser av egenvurderinger fra helseforetakene etter alvorlige hendelser vil videreføres. Formålet er å understøtte virksomhetenes eget ansvar for analyse og oppfølging, jf. plikten til internkontroll i helsetjenesten. Det skal utarbeides en årlig rapport fra Undersøkelsesenheten som utformes særlig med tanke på læring i tjenestene.

Median saksbehandlingstid for tilsynssaker gjennomført som stedlig tilsyn eller annen tilsynsmessig oppfølgning etter varsel om alvorlige hendelser ved 600 varsler per år skal være seks måneder eller mindre i 2017. Det skal gjennomføres 10–15 stedlige tilsyn i året basert på dagens ressurssituasjon.

Hendelsesbasert tilsyn

Fylkesmennene avsluttet 3510 tilsynssaker rettet mot helse- og omsorgstjenester i 2015, en økning på 5 pst. fra året før. Fylkesmennene avsluttet 966 tilsynssaker mot tjenester og tiltak innen barnevernet, og 88 tilsynssaker mot sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen i 2015.

I 2015 behandlet Statens helsetilsyn 592 saker mot personell og virksomheter i helse- og omsorgtjenesten. Statens helsetilsyn tilbakekalte 160 autorisasjoner. 20 helsepersonell fikk ny autorisasjon uten begrensninger og 27 fikk begrenset autorisasjon.

Statens helsetilsyn behandlet 102 saker mot virksomheter i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten og påpekte brudd på helselovgivningen overfor 59 virksomheter. Statens helsetilsyn ga i 2015 ingen pålegg eller varsel om tvangsmulkt til virksomheter med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven § 7-1.

Statens helsetilsyn skal ha følgende resultatmål for 2017:

Median saksbehandlingstid for tilsynssaker som gjelder helse- og omsorgstjenester avsluttet i Statens helsetilsyn skal i 2017 være åtte måneder eller mindre ved maksimalt 600 nye saker.

Tilsynssaker som avsluttes hos fylkesmannen skal i 2017 ha en saksbehandlingstid og oppfølging som reflekterer sakens alvorlighet, og median saksbehandlingstid skal være fem måneder eller mindre. For saker som gjelder helse- og omsorgstjenester gjelder kravet ved maksimalt 2500 nye saker i landet. Henvendelser om barnevern og sosiale tjenester som gjelder fare for liv, helse og overgrep skal alltid følges opp og prioriteres.

Planlagt tilsyn

Fylkesmennenes tilsyn innen Statens helsetilsyns områder inkluderte i 2015 følgende:

• 37 tilsyn med den kommunale barneverntjenestens arbeid med meldinger og tilbakemelding til melder. Tilsynet er landsomfattende og gjennomføres i 2015 og 2016. I tillegg er 50 kommunale egenvurderinger fulgt opp.

• 901 tilsyn med barneverninstitusjoner, 45 pst. av tilsynene var uanmeldt.

• Det ble gjennomført 1419 samtaler med barna i disse institusjonene, en samtaleandel på 53 pst.

• 55 tilsyn med omsorgssentre for mindreårige asylsøkere .

• 53 tilsyn med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen hvorav 36 var del av det toårige landsomfattende tilsynet med hvordan kommunene styrer sosiale tjenester til personer mellom 17 og 23 år. I tillegg er 86 egenvurderinger fra kommunene fulgt opp.

• 154 tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester og oppfølging av 149 egenvurderinger.

• 37 tilsyn med spesialisthelsetjenesten .

• Tilsyn med samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, om utskrivning av pasienter fra sykehus. Det ble gjennomført i alt 56 tilsyn med 19 helseforetak og 37 kommuner.

Alle landets fylkesmenn skal i 2017 føre tilsyn med:

• Bufetats bistandsplikt når barn trenger akuttiltak og opphold i barneverninstitusjoner (med regionale tilsynslag som gjennomfører tilsynene innen hver Bufetat-region).

• kommunale helse- og omsorgstjenester, kommunale sosiale tjenester og spesialisthelsetjenester til personer med samtidig psykisk lidelse og rusmiddelavhengighet.

• helseforetakenes somatiske akuttmottak og deres gjenkjennelse og oppfølging av uklare medisinske tilstander i spesialisthelsetjenesten med fokus på hvordan pasienter med blodforgiftning (sepsis)/ alvorlige infeksjoner blir diagnostisert og behandlet.

Fylkesmennene skal i 2017 gjennomføre tilsyn:

• i størrelsesorden 100 systemrevisjoner med sosialtjenesten.

• tilsvarende 370 systemrevisjoner med helse- og omsorgstjenestene, hvorav minst 70 skal rettes inn mot spesialisthelsetjenesten. Tilsynene med spesialisthelsetjenesten skal fortrinnsvis gjennomføres med regionale tilsynslag.

Klage- og tilsynssaker hvor det er nødvendig å gripe inn raskt og som har stor betydning for enkeltpersoners eller gruppers liv og helse, skal prioriteres foran planlagt tilsyn.

Tilsyn utført av Statens helsetilsyn

I 2015 ble det gjennomført 13 tilsyn med til sammen 19 virksomheter som håndterer blod, blodkomponenter, celler, vev og organer, samt tre donorsykehus.

Statens helsetilsyn vil i 2017 gjennomføre annen og tredjegangs tilsyn ved virksomheter som håndterer blod, celler og vev. I 2017 vil det bli ført tilsyn med både donorsykehus og transplantasjonsvirksomhet. Systematisk overvåking av utveksling av organer mellom Norge og andre land vil inngå i denne tilsynsaktiviteten.

Statens helsetilsyn har startet planleggingen av tilsyn med helsetjenester til militært personell i operasjoner i utlandet og vil bli videreført i 2017.

Statens helsetilsyn innhenter i 2016 kunnskap om alvorlig psykisk syke barn i barneverninstitusjoner for å se på behovet for samordning av helse- og barneverntjenester. Dette arbeidet videreføres i 2017.

På oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet vil Statens helsetilsyn i 2017 gjennomgå et utvalg barnevernssaker for å vurdere ev. svikt i kommunal barneverntjeneste. Inkludert i denne gjennomgangen er også vurdering av sakkyndig arbeid og behandling i fylkesnemndene.

Statens helsetilsyn vil i 2017 gjennomgå alvorlige hendelser i fødselsomsorgen.

Fylkesmennenes klagesaksbehandling

Fylkesmennenes behandling av klager på tjenester innen Statens helsetilsyns områder omfattet i 2015:

• 480 avsluttede klagesaker om tvang og begrensninger i barneverninstitusjoner, og 139 om klage på kommunale barneverntjenester

• 3951 avsluttede klagesaker om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.

• 1516 overprøvde vedtak om bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning. Av 1413 godkjente vedtak, ble søknader om dispensasjon fra utdanningskrav innvilget i 1064 av vedtakene.

• 3366 avsluttede klagesaker om helse- og omsorgstjenester.

• 3793 vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A, om tvang overfor pasienter uten samtykkekompetanse, ble gjennomgått, og 1535 ble etterkontrollert fordi de hadde varighet utover tre måneder.

Av klagesaker som fylkesmannen avslutter etter sosialtjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven, tannhelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven, skal minst 90 pst. ha en saksbehandlingstid på tre måneder eller mindre.

Fylkesmennene skal overprøve vedtak om bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning, og behandle søknader om dispensasjon fra utdanningskrav. Minst 90 pst. av sakene skal være behandlet innen tre måneder.

Kap. 3721 Statens helsetilsyn

Post 04 Diverse inntekter

Inntektene skyldes i hovedsak overføring fra Forsvarsdepartementet i forbindelse med tilsyn med helsetjenester til norsk personell i militære operasjoner i utlandet.

Kap. 722 Norsk pasientskadeerstatning

Samfunnsoppdrag

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har blitt påført skade etter behandling innen helsetjenesten. Vilkårene som må være oppfylt for å få erstatning er nedfelt i pasientskadeloven. Ett av vilkårene er at det foreligger et ansvarsgrunnlag og lovens utgangspunkt er at skaden må skyldes behandlingssvikt. Det er ikke et vilkår for erstatningsansvar at den som har voldt skaden har opptrådt uaktsomt eller forsettlig, slik det er etter alminnelig erstatningsrett. Saksbehandlingen er gratis for pasienten. NPE skal innhente alle relevante opplysninger og sørge for at saken blir tilstrekkelig utredet, og har innenfor sitt saksområde en alminnelig veiledningsplikt. Utgangspunktet er at pasienten ikke skal trenge advokat for å søke erstatning. Dersom lovens vilkår for å få erstatning er oppfylt, skal NPE fastsette erstatningen etter alminnelige erstatningsrettslige regler. Erstatningsutmålingen er individuell, og skal først og fremst dekke tap eller utgifter man har fått som følge av skaden. Hvis skaden er varig og betydelig, kan man i tillegg ha rett til menerstatning.

Myndighet

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er et ordinært forvaltningsorgan, underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. NPE sin myndighet følger av pasientskadeloven med forskrifter. Helse- og omsorgsdepartementet styrer gjennom instruks, delegasjon, tildelingsbrev og etatsstyringsmøter. Helse- og omsorgsdepartementet kan ikke instruere NPE om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller avgjørelser av enkeltsaker.

NPE forvalter finansieringssystemene innenfor pasientskadeordningen. Det er fastsatt egne instrukser for fondene for hhv offentlig helsetjeneste og privat helsetjeneste.

Norsk pasientskadeerstatning skal uten unødig opphold varsle departementet når det blir kjent med vesentlige avvik på eget ansvarsområde, eller når det blir kjent med vesentlige forhold som er av betydning for sektorens samlede måloppnåelse.

Forvaltning

Rask og god saksavvikling skal ha høy prioritet i Norsk pasientskadeerstatnings arbeid. Saksbehandlingen skal tilpasses de økonomiske rammer.

Fra opprettelsen av NPE i 1988 og til utgangen av 2015 har NPE mottatt nærmere 80 000 erstatningskrav. Saksmengden – eksklusive legemiddelsaker – økte fra 5017 saker i 2013 til 5612 saker i 2015. 565 av sakene knyttet seg til privat helsetjeneste. 1485 pasienter fikk medhold i sitt krav om erstatning, mens 3719 fikk avslag i 2015. Gjennomsnittet for de siste fem årene viser at andelen pasienter som har fått erstatning har vært på rundt 31 pst.

I 2015 ble erstatningsutbetalingene i offentlig helsetjeneste 882 mill. kroner. Dette er en nedgang på 14 pst. fra 2014. Det ble utbetalt 42,4 mill. kroner i saker knyttet til privat helsetjeneste. Viktige årsaker til nedgangen i utbetalinger i 2015 var at ressurser måtte brukes til etterberegning knyttet til endret rettspraksis etter en høyesterettsdom som falt i desember 2014 og en krevende situasjon mht. kapasitet i NPE på utmålingssiden. For erstatninger hvor erstatningens størrelse ble fastsatt i 2015, ble det i gjennomsnitt utbetalt 708 798 kroner per sak, varierende fra et minstebeløp på 5000 kroner og opp til over ni mill. kroner.

I 2015 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid for saker mht. om erstatningssøker har krav på erstatning eller ikke 242 dager, mot 245 dager året før. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for å avklare erstatningens størrelse etter at det er fattet vedtak om erstatning, var 328 dager, mot 315 dager året før.

Det har vært en prioritert oppgave å redusere saksbehandlingstiden i NPE. Nedgangen i saksbehandlingstiden for å ta stilling til om erstatningssøker har krav på erstatning, fortsatte i 2015. For beregningssakene gikk den imidlertid noe opp. Dette må sees i sammenheng med den krevende situasjonen mht. kapasitet på dette fagområdet i 2015. Arbeidet med ytterligere nedgang i den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for begge utredningsløpene fortsetter i 2016 og 2017.

Det har videre vært en prioritert oppgave å øke saksavviklingen i NPE. Avviklingen i 2015 gikk på tross av det, ned med 2 pst. fra 2014. Hovedårsaken til dette er utfordringene på utmålingssiden.

Fagutvikling

NPE har i 2015 jobbet med å følge opp den nye strategien for perioden 2015–17. Det har vært lagt stor vekt på å videreføre forbedringsarbeidet i virksomheten.

Saksavviklingen følges nøye, og balansen mellom grundighet og tidsbruk vurderes kontinuerlig. NPE er opptatt av å kontinuerlig jobbe med å forbedre sine arbeidsmetoder (bl.a. bruk av Lean-metodikk i det kontinuerlige forbedringsarbeidet). Som et ledd i dette arbeidet ble det i 2015 besluttet å gjennomføre en verdistrømsanalyse der man kartlegger og analyserer saksflyten i hele saksforløpet, fra en sak meldes til den avsluttes.

NPE og Pasientskadenemnda har utviklet en felles fullelektronisk saksbehandlingsløsning. Den nye løsningen ble tatt i bruk våren 2015. Pasienter kan nå søke pasientskadeerstatning digitalt, via NPEs nettsider. Mer enn halvparten av nye saker meldes allerede digitalt. Erstatningssøkerne kan også motta saksdokumenter via digital postkasse om det er ønskelig. NPE har fått i oppdrag å videreutvikle saksbehandlingsløsningen til å omfatte hele det nyopprettede Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage). En viktig oppgave for NPE i årene framover vil være å utvikle nye digitale løsninger for brukerne.

NPE arbeider videre med å utvide utnyttelsen av etatens erfaringsmateriale i kvalitetsutvikling og skadeforebyggende arbeid. Etaten har gjennom økt kontakt med helsetjenesten og sentrale aktører innen helseforvaltningen sørget for at erfaringsmaterialet i skadedatabasen nyttes i flere forsknings- og kvalitetssikringsprosjekter. Dette arbeidet vil fortsette i 2016 og i 2017.

Post 01 Driftsutgifter

De budsjettmessige virkninger knyttet til ABE-reformen og innføring av digital post er omtalt i del I, kapittel 2. Det foreslås styrke saksbehandlingskapasiteten med 3,1 mill. kroner.

Post 70 Advokatutgifter

Etter pasientskadeloven § 11 dekkes pasientens utgifter til advokathjelp dersom den som utreder saken har truffet vedtak om det, eller utgiftene regnes som tap som følge av skaden. Bestemmelsen gir pasienten rett til å få dekket nødvendige og rimelige utgifter til advokatbistand både i forbindelse med behandlingen i Norsk pasientskadeerstatning og i forbindelse med en ev. klage over vedtak i Norsk pasientskadeerstatning til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten/Pasientskadenemnda.

Post 71 Særskilte tilskudd

Bevilgningen omfatter dekning av erstatningsutbetalinger hvor staten har et særlig ansvar, som for vaksineskader. Det ble funnet en overhyppighet av narkolepsi hos barn (4–19 år) som ble vaksinert med Pandemrix mot Influensa A (H1N1) høsten 2009. I alle avtaler mellom stater og produsenter om levering av pandemivaksine var det forutsatt, med unntak for hendelser som skyldes ukorrekt framstilling eller kontroll av vaksinen, at produsenten ikke er ansvarlig for finansiering av ev. framtidige erstatninger knyttet til ukjente skader eller bivirkninger fra vaksinene. Norsk pasientskadeerstatning skal behandle saker om erstatning knyttet til de aktuelle vaksinene, og ev. skader som følger av bruk av vaksinene blir dekket i tråd med dagens bestemmelser i pasientskadeordningen. For 2017 er utgiftene anslått til om lag 37 mill. kroner.

Kap. 3722 Norsk pasientskadeerstatning

Post 02 Diverse inntekter

Inntektene er knyttet til behandling av søknader om erstatning på vegne av Legemiddelforsikringen. Norsk pasientskadeerstatning fakturerer Legemiddelforsikringspoolen og Norsk Legemiddelforsikring AS for saksbehandlingstjenester.

Post 50 Premie fra private

Pasientskadeloven trådte i kraft for privat helsetjeneste 1. januar 2009. Det er lovfestet at aktørene i privat helsetjeneste skal melde fra og yte tilskudd til Norsk pasientskadeerstatning. Tilskuddet skal dekke saksbehandling, advokatutgifter og erstatningsutbetalinger. Tilskuddene, som er fastsatt i forskrift, er differensiert i grupper av helsepersonell basert på skaderisiko og omfang på virksomheten. Innbetalingene av tilskuddene plasseres i et eget fond. Inntektene under post 50 er en overføring fra fondet til Norsk pasientskadeerstatning for å dekke etatens utgifter til saksbehandling av saker fra privat helsetjeneste.

Kap. 723 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Samfunnsoppdrag

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) ble etablert 1. januar 2016 gjennom sammenslåing av sekretariatene til Pasientskadenemnda, Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnda, Klagenemnda for behandling i utlandet og Preimplantasjonsdiagnostikknemnda (PGD-nemnda). I tillegg overføres ansvaret for definerte klagesaker fra Helsedirektoratet og Helfo. Det er kun sekretariatene som er slått sammen. De enkelte nemndene består, og deres oppgaver og uavhengige stilling er opprettholdt. Gjennom å samle klagebehandlingen i en etat vil det bygges opp et sterkere fagmiljø og en mer effektiv klagebehandling enn i dag. Klageorganet etableres i Bergen og i en overgangsperiode på tre år vil etaten ha kontorer både i Bergen og Oslo.

Helseklage skal sikre at pasienters og aktuelle brukergruppers rettigheter blir ivaretatt innenfor etatens myndighetsområde. Gjennom ansvarsområdet til Statens helsepersonellnemnd skal etaten bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillitt til helsepersonell og helsetjenesten. Samtidig skal helsepersonellets rettssikkerhet ivaretas.

Foruten hhv. Klage- og søknadsbehandling skal Pasientskadenemnda, Klagenemnda og PGD-nemnda gi god og lett tilgjengelig informasjon til pasienter, helsetjenesten og myndighetene. Rask og god saksavvikling skal ha høyeste prioritet i Helseklage. Saksbehandlingen skal tilpasses de økonomiske rammer.

Roller

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten utfører forvaltningsoppgaver.

Myndighet

Helseklage er et ordinært forvaltningsorgan, underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet styrer gjennom instruks, delegasjon, tildelingsbrev og etatsstyringsmøter.

Pasientskadenemnda behandler klagesaker om erstatningskrav fra pasienter som mener at de er blitt påført skade innen helsetjenesten. Fra 1. januar 2004 ble staten ved Pasientskadenemnda å anse som rette saksøkt i søksmål som tas ut mot ordningen.

Statens helsepersonellnemnd behandler klager fra helsepersonell over avslag på søknad om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning. Videre behandler nemnda klager over vedtak fra Statens helsetilsyn om suspensjon, tilbakekalling eller begrensninger i autorisasjon, avslag på søknad om ny autorisasjon og avslag på søknad om endringer i begrensninger i autorisasjon. Nemnda er også Apotekklagenemnd for enkelte avgjørelser truffet av Statens legemiddelverk.

Klagenemnda for behandling i utlandet behandler klager etter pasient- og brukerrettighetsloven. Klagene gjelder avslag på søknad om dekning av utgifter til behandling i utlandet.

Preimplantasjonsdiagnostikknemnda behandler søknader om tillatelse til preimplantasjonsdiagnostikk etter bioteknologiloven.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten overtar ansvaret for klagesaker fra Helfo klage, anke og regelverk. Helfo behandler klagesaker relatert til krav etter folketrygdloven kapittel 5 om stønad ved helsetjenester. I tillegg har Helseklage overtatt enkelte klagesaker fra Helsedirektoratet. Det gjelder klager etter førerkortforskriften § 14-1. I tillegg gjelder det klager etter forskrift om sertifisering av besetningsmedlemmer § 3b og etter forskrift om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land. Helseklage er også klageinstans for bl.a. enkelte vedtak knyttet til bl.a. godkjenning av helsepersonell som fattes av Helsedirektoratet.

Sammenslåingen av sekretariatene innebærer ingen endringer i de enkelte nemndene eller deres oppgaver og uavhengige stilling.

Tidspunkt for overføring av ansvaret for klagesaker på helserefusjonsområdet fra Helfo til Helseklage, fastsettes gjennom kongelig resolusjon.

Forvaltningsoppgaver

Helseklage skal som sekretariat for nemndene forberede klagesaker innenfor de respektive nemndenes ansvarsområder. For pasientskadesakene er hovedregelen behandling i nemnd med tre medlemmer, men sakene behandles også i nemnd med fem medlemmer og av Helseklage i egenskap av sekretariat etter delegasjon fra nemnda. Hva gjelder de andre nemndene i Helseklage behandles alle sakene av full nemnd. Helsepersonellnemnda og Apotekklagenemnda består av syv medlemmer, Klagenemnda for behandling i utlandet består av fem medlemmer og PGD-nemnda består av åtte medlemmer. Klagesakene som er eller vil bli overført fra Helsedirektoratet og Helfo, avgjøres av Helseklage.

Pasientskadenemnda

Fra 1. januar 2004 ble staten ved Pasientskadenemnda rette saksøkt. Totalt har det i perioden 2004–2015 innkommet 1530 stevninger, noe som utgjør om lag 11 pst. av alle realitetsbehandlede saker i samme periode. Behandling av saker i domstolene og særlig i flere rettsinstanser er svært ressurskrevende og kostnadsdrivende. Staten ved Pasientskadenemnda fikk i 2015 medhold i 68 pst. av sakene som endte med rettskraftig dom, mot 76 pst. i 2014. Gjennomsnittet for årene 2004 til 2015 er til sammenlikning 68 pst. Om lag 33 pst. av alle innkomne stevninger blir trukket før hovedforhandling, mens rundt 26 pst. ender med forlik.

Fra 2009 til 2013 doblet antall klagesaker seg. I 2014 og 2015 var det en mindre nedgang i antall innkomne klagesaker. Prognosen for 2017 er en vekst på 10 pst.

Budsjettsituasjonen for 2015 gjorde det nødvendig med nedbemanning i Pasientskadenemnda. Saksavviklingen i 2015 gikk derfor ned sammenliknet med 2014. Rundt 50 pst. av sakene som ble avviklet i 2015, ble behandlet etter delegasjon fra nemnda.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid innenfor pasientskadeordningen har steget over flere år. I 2009 var saksbehandlingstiden om lag 9 måneder, mens den ved utgangen av 2015 var økt til 14,5 måneder. Forventet saksbehandlingstid på saker som avsluttes innen utgangen av 2016 anslås til nærmere 22 måneder. Denne utvikling må sees i sammenheng med at totalt 18 ansatte har sagt opp sine stillinger etter at flyttevedtaket ble kjent, og at produktiviteten blant de ansatte er lavere enn i foregående år. I tillegg er en rekke medarbeidere ute i permisjon. Hovedtyngden av permisjonene er foreldrepermisjon. Da flyttevedtaket kom i mai 2015 var det om lag 100 medarbeidere, inklusivt ansatte i Helsedirektoratet og Helfo, som ville bli berørt av fusjonen og lokaliseringen til Bergen.

Helseklage gjennomfører nå en kraftig styrking av bemanningen i Bergen. Det er for tiden ansatt 12 medarbeidere med arbeidssted i Bergen. Det forventes at antallet vil stige til om lag 50 medarbeidere ved årsskiftet. Opptrappingen omfatter alle virkeområdene til Helseklage, men veksten i nye saksbehandlere vil være størst innenfor pasientskadeordningen. Dette vil gi en betydelig positiv effekt på saksbehandlingstidene i 2017. For å øke avviklingen av antall saker i 2016 arbeides det langs flere strategier. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og Helseklage samarbeider om å la erfarne medarbeidere i NPE i en begrenset periode arbeide i Helseklage med å utrede kompliserte saker der nemnda, og ikke sekretariatet, fatter vedtak. Videre vil det bli utpekt flere ledere av nemndene slik at nemndene kan ta unna flere saker, samtidig som Helseklage arbeider med ulike tiltak som kan bidra til at medarbeiderne, i gjennomsnitt, behandler flere saker.

Pasientskadenemnda og Norsk pasientskadeerstatning har de siste årene samarbeidet om utviklingen av et fullelektronisk saksbehandlings- og arkivsystem. I 2016 videreutvikles dette til alle de fusjonerte partene i Helseklage. Utviklingsarbeidet vil fortsette i 2017.

Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnda

Saksmengden er tredoblet over en tre-fire-årsperiode. Nemnda behandlet 273 saker i 2015, noe som utgjorde en produksjonsøkning på 27 pst. sammenliknet med 2014. Til tross for dette økte gjennomsnittlig saksbehandlingstid til syv måneder i 2015, mot 5,5 måneder i 2014. I 2015 var to av nemndas avgjørelser til behandling i domstolen. Nemnda ble ikke satt som Apotekklagenemnd i 2015.

Klagenemnda for behandling i utlandet

Nemnda mottok 29 klagesaker i 2015, mot 27 i 2014. Nemnda behandlet 31 saker, mot 28 saker i 2014. Saksbehandlingstiden var syv måneder i 2015. I 2014 var den 4,8 måneder.

PGD-nemnda

Nemnda mottok 35 søknader om preimplantasjonsdiagnostikk i 2015, mot 48 i 2014. Nemnda fattet 43 vedtak i 2015, mot 37 i 2014. Saksbehandlingstiden var 3,5 måneder i 2015, mot 2,3 måneder i 2014. Nemnda innvilget 37 søknader om PGD i 2015.

Helsedirektoratet mottok 595 førerkortsaker i 2015, mot 545 i 2014. Pga. en forskriftsendring fra medio 2016, er det grunn til å tro at dette tallet vil bli betydelig redusert i løpet av 2017. Saksbehandlingstiden utgjorde både i 2014 og 2015 om lag tre måneder. Helsedirektoratet mottok om lag 60 saker om godkjenning av allmennleger, veilederavtaler og turnus for leger og fysioterapeuter. 56 av sakene ble avviklet samme år og gjennomsnittlig saksbehandlingstid var om lag tre måneder.

Helfo mottok i 2015 735 klagesaker på refusjonsområdene der Helseklage overtar klagebehandlingen fra 1. januar 2017. Helfo mottok videre 45 ankesaker. Det ble avviklet 776 klagesaker og 52 ankesaker. Saksbehandlingstiden for klagesakene lå mellom to og åtte måneder

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås 10 mill. kroner til styrking av saksbehandlingskapasiteten innenfor pasientskadeordningen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås videreført 22,5 mill. kroner i omstillingskostnader i 2017. I en overgangsperiode på tre år vil Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten bli tilført midler til å dekke økte kostnader til drift både i Bergen og i Oslo. Midlene skal dekke økte lønnskostnader, økte husleiekostnader og utgifter til tiltak for å beholde nøkkelpersonell, kjøp av juridiske tjenester og tilpasning av IKT-systemer mv. I 2016 var den største enkelt utgiftkomponent knyttet til utvikling av IT-systemer i forbindelse med sammenslåing av sekretariatene for de ulike nemndene.

Kap. 3723 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Post 50 Premie fra private

Inntektene under post 50 er en overføring fra fondet til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten for å dekke etatens utgifter til saksbehandling av saker fra privat helsetjeneste.

Kap. 729 Pasient- og brukerombud

Samfunnsoppdrag

Pasient- og brukerombudets virksomhet er hjemlet i Pasient- og brukerrettighetsloven av 2. juli 1999 nr. 63, kapittel 8.

Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasienter og brukeres behov, interesser og rettsikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Pasient- og brukerombudet skal bidra til å bedre kvaliteten i tjenestene. Pasient- og brukerombudet er et lavterskeltilbud for pasienter, brukere og pårørende. Ombudet søker å løse saker på lavest mulig nivå og gjerne i direkte dialog med tjenestestedene.

Det er et Pasient- og brukerombud i hvert fylke. I Hedmark og Oppland er det ett ombud og i Oslo og Akershus er det ett ombud. Ombudet i Oslo og Akershus er administrativt tilknyttet Oslo kommune. De øvrige Pasient- og brukerombudene er administrativt tilknyttet Helsedirektoratet. Ombudene utfører sin virksomhet selvstendig og faglig uavhengig.

Ombudene prioriterer utadrettet og oppsøkende virksomhet for å bistå og spre kunnskap og informasjon om rettigheter og om ombudsordningen. Tilgjengelighet er et høyt prioritert område. Gjennom møter med pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenestene samler ombudene erfaringer som brukes til å styrke kvaliteten i tjenestene. Direkte tilbakemelding til tjenesteyterne og beslutningstagere er et høyt prioritert område for ombudene.

Pasient- og brukerombudet bidrar til den årlige stortingsmeldingen om Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten.

Resultatrapport 2015

I 2015 mottok landets pasient- og brukerombud 14677 henvendelser. 61 pst. av henvendelsene omhandlet spesialisthelsetjenester mens 39 pst. av henvendelsene omhandlet kommunale helse- og omsorgstjenester. Det vises til felles årsmelding for Pasient- og brukerombudet. I årsmeldingen kommer ombudene med anbefalinger til tiltak for å bedre kvaliteten i tjenestene.

Tilstandsvurdering 2016

Ombudene har fokus på høy tilgjengelighet og på utadrettet og oppsøkende virksomhet. Ombudene skal være synlige i viktige lokale og nasjonale fora. Nettstedet på helsenorge.no skal videreutvikles, og det planlegges felles satsing på sosiale medier. Metoder for erfaringsinnsamling er under utvikling for å sikre kvalitativt gode tilbakemeldinger til tjenestestedene.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 68 267 000 kroner.

Programkategori 10.30 Spesialisthelsetjenester

Utgifter under programkategori 10.30 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.30 fordelt på postgrupper

Vesentlige endringsforslag er omtalt under hvert budsjettkapittel.

Spesialisthelsetjenesten skal sørge for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer og helseplager, og fyller en viktig funksjon i en helhetlig behandlingskjede. Spesialisthelsetjenesten løser oppgaver som krever kompetanse og ressurser ut over det som dekkes i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I tillegg til pasientbehandling, har regionale helseforetak et ansvar for at helseforetakene utfører utdanning av helsepersonell, forskning og opplæring av pasienter og pårørende. De fire regionale helseforetakene har ansvar for å tilby befolkningen i sin region nødvendige spesialisthelsetjenester (sørge for-ansvaret). De fire regionale helseforetakene skal planlegge, organisere, styre og samordne virksomhetene i de helseforetakene de eier. Sørge for-ansvaret ivaretas gjennom den offentlige helsetjenesten, driftsavtaler med ideelle institusjoner og kjøp av tjenester fra andre private aktører.

En sentral målsetting med statens eierskap av de regionale helseforetakene er å sikre helhetlig styring av spesialisthelsetjenesten og god ressursutnyttelse for å drifte og videreutvikle gode spesialisthelsetjenester til befolkningen. Det forutsettes at drift og videreutvikling skjer i tråd med den nasjonale helsepolitikken og innenfor de rammene som er fastsatt økonomisk og i lover og forskrifter. Det helsepolitiske oppdraget samt tildeling av midler, skjer gjennom oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Gjennom foretaksmøter settes styringskrav på økonomi- og organisasjonsområdet.

Departementet holder seg orientert om foretakenes virksomhet og om virksomhetene drives i samsvar med de krav som er stilt gjennom årlig melding, årsregnskap og årsberetning, samt gjennom månedlig rapportering med påfølgende oppfølgingsmøter og utvidet rapportering hvert tertial.

Helse Sør-Øst RHF ble etablert i 2007 og bestod tidligere av Helse Sør RHF og Helse Øst RHF. Helse Sør-Øst har det overordnede ansvaret for å sikre befolkningen i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder gode og likeverdige spesialisthelsetjenester. Helse Sør-Øst består av Akershus universitetssykehus HF, Oslo universitetssykehus HF, Sykehuset Østfold HF, Sykehuset Innlandet HF, Vestre Viken HF, Sykehuset i Vestfold HF, Sykehuset Telemark HF, Sørlandet sykehus HF, Sunnaas sykehus HF, Sykehusapotekene HF og Sykehuspartner HF. Helse Sør-Øst forvalter driftsavtaler med Betanien Hospital, Diakonhjemmet Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Martina Hansens Hospital og Revmatismesykehuset. I tillegg forvalter Helse Sør-Øst RHF avtaler med om lag 1000 avtalespesialister og om lag 80 avtaler med private institusjoner. Helse Sør-Øst har et samlet ansvar for en befolkning på om lag 2,9 mill. innbyggere og hadde i 2015 om lag 78 000 medarbeidere som utførte om lag 60 000 årsverk. Helse Sør-Øst har et samlet inntektsbudsjett på om lag 82 mrd. kroner i 2016. Helse Sør-Øst RHF har om lag 165 medarbeidere. Sykehuspartner HF har om lag 1300 ansatte og har det overordnede ansvaret for IKT-, HR- og innkjøpstjenester til alle sykehusene i Helse Sør-Øst.

Helse Vest RHF ble etablert i 2002 og har det overordnede ansvaret for å sikre befolkningen i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane gode og likeverdige spesialisthelsetjenester. Helse Vest består av Helse Førde HF, Helse Bergen HF, Helse Fonna HF, Helse Stavanger HF, Sjukehusapoteka Vest HF og Helse Vest Innkjøp HF. I tillegg eier det regionale helseforetaket Helse Vest IKT AS. Helse Vest RHF har driftsavtale med Haraldsplass Diakonale Sykehus som en del av lokalsykehustilbudet, og forvalter avtaler med om lag 280 avtalespesialister og 25 avtaler med private institusjoner. Helse Vest har et samlet ansvar for en befolkning på om lag 1,1 mill. innbyggere og hadde i 2015 om lag 27 500 medarbeidere som utførte om lag 21 400 årsverk. Helse Vest har et samlet inntektsbudsjett på om lag 28,8 mrd. kroner i 2016. Helse Vest RHF har om lag 60 medarbeidere.

Helse Midt-Norge RHF ble etablert i 2002 og har det overordnede ansvaret for å sikre befolkningen i Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag gode og likeverdige spesialisthelsetjenester. Helse Midt-Norge består av Helse Møre og Romsdal HF, St. Olavs Hospital HF, Helse Nord-Trøndelag HF og Sykehusapotekene i Midt-Norge HF. I tillegg eier Helse Midt-Norge RHF Helse Midt-Norge IT. Helse Midt-Norge RHF forvalter avtaler med om lag 135 avtalespesialister og 20 avtaler med private institusjoner. Helse Midt-Norge har et samlet ansvar for en befolkning på om lag 700 000 innbyggere og hadde i 2015 om lag 22 200 medarbeidere som utførte om lag 15 400 årsverk. Helse Midt-Norge har et samlet inntektsbudsjett på om lag 22 mrd. kroner i 2016. Helse Midt-Norge RHF har om lag 85 medarbeidere. Helse Midt-Norge IKT har om lag 320 ansatte.

Helse Nord RHF ble etablert i 2002 og har det overordnede ansvaret for at befolkningen i Nordland, Troms, Finnmark og på Svalbard får gode og likeverdige spesialisthelsetjenester. De har også en særskilt oppgave i å sikre den samiske befolkningen en tilpasset og likeverdig spesialisthelsetjeneste. Helse Nord består av Finnmarkssykehuset HF, Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Nordlandssykehuset HF, Helgelandssykehuset HF og Sykehusapotek Nord HF. I tillegg eier det regionale helseforetaket Helse Nord IKT og Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering. Helse Nord RHF forvalter avtaler med om lag 80 avtalespesialister og 25 avtaler med private institusjoner. Helse Nord har et samlet ansvar for en befolkning på om lag 480 000 innbyggere og hadde i 2015 om lag 17 200 medarbeidere som utførte om lag 13 400 årsverk. Helse Nord har et samlet inntektsbudsjett på om lag 17,9 mrd. kroner i 2016. Helse Nord RHF har om lag 55 medarbeidere, i tillegg kommer prosjektorganisasjonen for felles innføring av kliniske systemer på om lag 25 personer. Helse Nord IKT har om lag 250 medarbeidere og Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering 25 medarbeidere.

Programkategorien omfatter bevilgninger til drift og lån til de regionale helseforetakene (kap. 732), bevilgninger til tiltak innenfor habilitering og rehabilitering (kap. 733) og bevilgninger til psykisk helse- og rustiltak (kap. 734).

Kap. 732 Regionale helseforetak

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 1 888 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til pasientbehandling i sykehusene

• 363 mill. kroner i lån til fire nye byggeprosjekter

• 100 mill. kroner til forserte vedlikeholdsinvesteringer gjennom tiltakspakken for økt sysselsetting, en reduksjon på 180 mill. kroner sammenliknet med tiltakspakken i saldert budsjett 2016

• 75 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til etablering av protonbehandling

• 8 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til persontilpasset medisin

• 4 950 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til lavere pensjonskostnader

• 15 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til pilotprosjekt for langvarige smerte- og utmattelsestilstander

• 730 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til overføring av finansieringsansvaret for to legemiddelgrupper fra folketrygden til de regionale helseforetakene

• 143 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til overføring av rettsmedisinske fag fra Folkehelseinstituttet

• 57 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til overføring av midler i Raskere tilbake fra Arbeids- og sosialdepartementet

• 86,5 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene for pasienter innenfor psykisk helsevern og rus

Finansieringen av de regionale helseforetakene er i hovedsak todelt og består av basisbevilgning (kap. 732, post 72–75) og aktivitetsbasert finansiering (kap. 732, post 76, Innsatsstyrt finansiering, kap. 732, post 77, Poliklinisk virksomhet mv. og kap. 732, post 80 Kompensjon for merverdiavgift). I tillegg kommer bevilgninger til avtalespesialister (kap. 2711, post 70 og post 71) og private laboratorier og røntgeninstitutt (kap. 2711, post 76). Det gis også et tilskudd basert på kvalitetsindikatorer for å øke kvalitet (kap. 732, post 71) og tilskudd til forskning og nasjonale kompetansetjenester (kap. 732, post 78).

Finansieringsordningenes viktigste formål er å understøtte sørge for-ansvaret til de regionale helseforetakene. Fordelingen av basisbevilgningen mellom de fire regionale helseforetakene bestemmes bl.a. av antall innbyggere i regionen, alderssammensetning, ulike sosioøkonomiske kriterier og kostnadsdata. Hvert år rapporterer de regionale helseforetakene til departementet i årlig melding, som også inneholder en plandel. Innspillene er en del av grunnlaget for Helse- og omsorgsdepartementets særskilte satsingsområder og budsjettforslag for 2017. I årlig melding 2015 har de regionale helseforetakene rapportert hvordan de har fulgt opp oppgaver og styringsparametere i oppdragsdokumentene og foretaksmøter. Det vises til rapportering 2015 og status 2016 i del III, kap. 6 Spesialisthelsetjenesten.

Hovedtrekk i forslag 2017

Det foreslås å øke driftsbevilgningene til sykehusene i 2017 med 1 888 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2016. Med dette legges det til rette for å videreføre antatt høyere aktivitet i sykehusene i 2016 enn forutsatt, svarende til om lag 34 mill. kroner, og øke pasientbehandlingen ytterligere med om lag 2,1 pst. Dette er en fortsatt høy budsjettert aktivitetsvekst. I tillegg kommer pris- og lønnsjustering av bevilgningene med 2,6 pst. Det økonomiske opplegget for de regionale helseforetakene tar hensyn til at pensjonskostnadene anslås 4 950 mill. kroner lavere i 2017 sammenliknet med saldert budsjett 2016.

I beløpet for økte driftsbevilgninger på 1 888 mill. kroner er det gjort fratrekk for netto effektiviseringskrav knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (177 mill. kroner) samt underregulering av offentlige laboratorie- og røntgentakster (36 mill. kroner). Videre er det gjort fratrekk for utfasing av særskilt tilskudd til pilotprosjekt for utvikling og drift av tverrfaglige poliklinikker/diagnosesentre for pasienter med relativt likeartede symptomer som langvarige smerte- og eller utmattelsestilstander (15 mill. kroner). De regionale helseforetakene forutsettes å videreføre behandlingsopplegget som en integrert del av tjenesten. Behandlingsopplegget vil bli evaluert.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen utgjør for de regionale helseforetakene 712 mill. kroner i 2017. Alle regionale helseforetak stiller effektiviseringskrav. Investeringsbehovet i bygg, utstyr og IKT er fortsatt stort. Reformen innpasses på samme måte for regionale helseforetak som i 2015 og 2016, og regjeringen foreslår å tilføre 535 mill. kroner i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene for å gi rom for bl.a. investeringer og anskaffelser. Dette legger til rette for at reformen ikke påvirker de regionale helseforetakenes muligheter til å investere i nytt utstyr og bygg i 2017. Reformen innebærer at bevilgningene til helseforetakene reduseres med netto om lag 177 mill. kroner.

Utgiftene til laboratorie- og radiologitjenester har vist en sterk og vedvarende vekst over flere år. For å stimulere til økt effektivisering er refusjonstakstene for offentlige og private laboratorie- og radiologitjenester underregulert noe i forhold til antatt pris- og kostnadsvekst, svarende til om lag 36 mill. kroner for de offentlige og 14 mill. kroner for de private.

Fritt behandlingsvalgreformen i spesialisthelsetjenesten ble innført i 2015. Fritt behandlingsvalg er en bred reform som skal redusere ventetidene, øke valgfriheten og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Samtidig har offentlige sykehus fått økt frihet til å utnytte sitt økonomiske handlingsrom til å behandle flere pasienter. Private som tilfredsstiller kravene kan innen definerte fagområder levere helsetjenester til en fastsatt pris. Godkjenningsordningen for private har fra oppstart omfattet døgnbehandling innenfor rus og psykisk helsevern. I tillegg har enkelte tjenester innenfor somatikk vært inkludert. Fra 2017 utvides ordningen til å omfatte flere somatiske tjenester. Utgiftene til pasientbehandling som omfattes av fritt behandlingsvalg er anslått til 200 mill. kroner i 2017. Det er knyttet usikkerhet til anslaget.

Den foreslåtte bevilgningsøkningen på 1 888 mill. kroner sammenholdt med ovennevnte forhold, legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 2,1 pst. Det foreslås i tillegg å øke bevilgningen til Fagenhet for tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede lovbrytere med 10 mill. kroner. Ansvaret for drift av fagenheten er lagt til Helse Midt-Norge.

Den generelle aktivitetsveksten omfatter aktivitet i de offentlige sykehusene og kjøp fra private aktører. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Regelen om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk videreføres. Veksten er regnet på nasjonalt nivå fra anslag for 2016, basert på aktivitet og regnskap for første tertial og juni 2016. Tall fra Helsedirektoratet, basert på bruk av spesialisthelsetjenester, indikerer på usikkert grunnlag at den demografiske utviklingen kan tilsi merutgifter for sykehusene på om lag 1,5 pst. i 2017.

For pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering (ISF) legges det til rette for en vekst på om lag 1,5 pst. fra 2016 til 2017. Fra 2017 er finansering av poliklinisk aktivitet innen psykisk helsevern og rusbehandling inkludert i ISF. Det er budsjettert med en vekst på om lag 8,5 pst. innenfor offentlig poliklinisk aktivitet som omfatter laboratorier og radiologi.

Som oppfølging av Meld. St. 26 (2014–2015), Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, ble det varslet at den kommunale plikten til øyeblikkelig hjelp døgnopphold også skulle omfatte brukere med psykisk helse og rusproblematikk fra 2017. Det foreslås overført 86,5 mill. kroner fra de regionale helseforetakenes basisbevilgninger til oppbygging av øyeblikkelig hjelp døgntilbudet i kommunene.

Det foreslås at de regionale helseforetakene får overført finansieringsansvaret fra folketrygden for enkelte legemiddelgrupper med til sammen 730 mill. kroner, svarende til forventede utgifter for helseforetakene i 2017. Overføringen gjelder flere kreftlegemidler og legemidler mot pulmonal arteriell hypertensjon (PAH-legemidler). PAH er en alvorlig hjerte- og lungesykdom. Oppstart, evaluering og avslutning av behandling med disse legemidlene gjøres av lege i spesialisthelsetjenesten. Det er enkelte legemidler som overføres som kan erstatte hverandre i bruk, slik at det er mulig å dra nytte av priskonkurranse.

En ny lov om strafferettslige særreaksjoner vil tre i kraft i oktober 2016. Det må påregnes noe tid fra ikrafttredelse til de første dommene foreligger. Utgifter til spesialisthelsetjenesten som følge av utvidet virkeområde for de strafferettslige særreaksjonene antas derfor å være begrenset den første tiden etter ikrafttredelse. Det anslås på usikkert grunnlag at spesialisthelsetjenesten vil få økte kostnader i intervallet fra 0 til 5 mill. kroner i 2016, fra 6 til 25 mill. kroner i 2017 og fra 12 til 50 mill. kroner i 2018 og framover. Det forutsettes at de regionale helseforetakene dekker disse kostnadene innenfor den foreslåtte bevilgningsøkningen på 1 888 mill. kroner.

Som varslet i Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016, foreslås det innført en ordning med nøytral merverdiavgift for helseforetakene fra 1. januar 2017. Bakgrunnen for forslaget er at merverdiavgiften skaper en vridning når helseforetakene kan produsere tjenester med egne ansatte uten merverdiavgift, men blir belastet merverdiavgift dersom tilsvarende tjenester kjøpes av private virksomheter. Merverdiavgiften kan derfor motivere til egenproduksjon framfor å kjøpe tjenester fra private tilbydere. Innføringen innebærer at helseforetakene vil få tilbakebetalt utgifter til merverdiavgift på varer og tjenester som inngår i driften i virksomheten. De tolv private institusjonene med langsiktige driftsavtaler med Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF som årlig mottar oppdrags-/og bestillerdokument inkluderes i ordningen på linje med de statlig eide helseforetakene. For øvrige spesialisthelsetjenester som helseforetakene kjøper fra private eller gir tilskudd til, vil det bli gitt en indirekte kompensasjon ved at de regionale helseforetakene får tilbake 5 pst. av betalt vederlag eller tilskudd til slike private virksomheter.

Ordningen er ingen støtteordning og det legges opp til at ordningen skal være budsjettnøytral for staten i oppstartsåret 2017. På bakgrunn av regnskapstall for kjøp av varer og tjenester til driften i foretakene gjøres det et trekk i basisbevilgningene til de regionale helseforetakene i 2017 som kompenseres med bevilgninger basert på innsendte oppgaver over faktisk betalt og sjablongmessig beregnet merverdiavgift i løpet av året.

Det foreslås å gi lån på til sammen 363 mill. kroner til fire nye store byggeprosjekter i 2017. Dette gjelder:

• 80 mill. kroner til nytt psykiatribygg ved Sørlandet sykehus, med en låneramme på 567 mill. 2017-kroner, som utbetales i perioden 2017–2020.

• 175 mill. kroner til nytt sykehus i Stavanger, med en låneramme på 5 930 mill. 2017-kroner, som utbetales i perioden 2017–2023.

• 18 mill. kroner til oppgradering av sykehuset i Helse Førde, med en låneramme på 1 125 mill. 2017-kroner, som utbetales i perioden 2017–2025.

• 90 mill. kroner til oppgradering av sentralblokka ved Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen, med en låneramme på 370 mill. 2017-kroner, som utbetales i perioden 2017–2020.

Det forutsettes at framdriften i planleggingen av nytt sykehus i Drammen opprettholdes i 2017.

Som en del av regjeringens tiltakspakke mot ledighet, foreslås et engangstilskudd på 100 mill. kroner til forsering av vedlikeholdstiltak i helseforetakene. Hensikten er å bidra til økt aktivitet i områdene på Sør- og Vestlandet der arbeidsledigheten har økt mest. Midlene foreslås fordelt med 15 mill. kroner til Helse Sør-Øst (for å treffe agderfylkene), 70 mill. kroner til Helse Vest og 15 mill. kroner til Helse Midt-Norge (for å treffe Møre og Romsdal). Midlene skal fordeles av de regionale helseforetakene etter individuell vurdering. Vedlikeholdstiltakene skal komme i tillegg til allerede planlagte vedlikeholdstiltak, og det skal rapporteres på sysselsettingseffekten. Ved at det bevilges statlig investeringslån på 70 pst. av prosjektkostnadene, legges det til rette for investeringer i sykehusbygg på Sør- og Vestlandet på til sammen om lag 6,7 mrd. kroner akkumulert over årene 2017–2020. Dette kommer i tillegg til tiltakspakken for mot ledighet.

Regjeringen vil sikre at det etableres protonbehandling i Norge. Det foreslås 75 mill. kroner i investeringstilskudd i 2017 til en preforprosjektfase. De regionale helseforetakene får i oppdrag å planlegge for ett senter innen 2022, og videre etappevis utbygging, avhengig av kapasitetsbehov og utvikling i behandlingsteknologi. Utbyggingen av protonbehandling finansieres med 30 pst. tilskudd og 70 pst. statlig lån. Etablering av protonbehandling i Norge vil bidra til økt grad av helbredelse, redusere langtidsskader og bidra til at flere kan leve et normalt liv etter kreftsykdom. Dette vil ha særskilt stor betydning for barn og unge, som i større grad kan bli i stand til å fullføre skole og delta i arbeidslivet, og leve fullverdige liv.

Særskilte satsingsområder 2017

Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste. Å skape pasientens helsetjeneste betyr å involvere pasientene som partnere i utviklingen av tjenestene. I møtet med helsetjenesten skal hver enkelt pasient oppleve respekt og åpenhet, slippe unødig ventetid og få delta mer i beslutningene om egen behandling og hvordan den skal gjennomføres. Regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre helsetjenesten med utgangspunkt i pasientenes behov. Med dette som utgangspunkt vil styringskrav og mål i oppdragsdokument og foretaksmøte for 2017 samles i følgende hovedområder:

• Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen

• Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

• Bedre kvalitet og pasientsikkerhet

• Samordning på tvers av regionene

• IKT

• Økonomistyring og bedre ressursutnyttelse

Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen

Det er en utfordring at mange pasienter venter unødvendig lenge på nødvendig behandling, også på helsetjenester der det er ledig kapasitet hos private aktører. For å redusere ventetider og antall fristbrudd, har regjeringen tatt i bruk flere virkemidler.

Pasientene etterspør forutsigbare pasientforløp. Derfor er det utarbeidet pakkeforløp for utvalgte tilstander. Pakkeforløpene beskriver planlagt pasientforløp, med fastsatt innhold og tidsfrister for de enkelte elementene i forløpet. Pakkeforløp for behandling og rehabilitering av hjerneslag er under utarbeidelse etter modell av pakkeforløpene for kreftområdet. For kreftområdet publiseres det nasjonale kvalitetsindikatorer for andel pakkeforløp som er innenfor maksimal anbefalt forløpstid. Helseforetakene må bruke resultatene på indikatorene i eget forbedringsarbeid.

Regjeringen har besluttet å etablere pakkeforløp innen psykisk helse og rusområdet. I alt 22 forløp på området psykisk helse og rus er planlagt utviklet i regi av Helsedirektoratet og implementert innen 2020. Det er forutsatt et nært samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjoner, fagmiljøer, de regionale helseforetak og andre aktuelle samarbeidspartnere.

Avtalespesialistenes rolle og tjenesteyting må i større grad utnyttes. Hvert regionale helseforetak skal i 2016 lyse ut driftsavtaler for avtalespesialister, med sikte på at antall avtalte årsverk i 2017 blir større enn i 2016.

Fritt behandlingsvalgreformen ble innført i 2015.

For å redusere ventetidene har de regionale helseforetakene i 2016 fått i oppdrag å redusere variasjon i effektivitet og kapasitetsutnyttelse. Dette viktige arbeidet skal intensiveres og videreføres i 2017. I arbeidet for å redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen, gis det fra andre halvår 2016 særskilt styringsmessig prioritet til fagområdene ortopedi og psykisk helsevern. Det skal etableres et sett av indikatorer som måler kapasitetsutnyttelse og effektivitet.

I budsjettforslag 2017 er det lagt til rette for en generell aktivitetsvekst på om lag 2,1 pst. som omfatter aktivitet i de offentlige sykehusene og kjøp fra private aktører.

Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Det skal også i 2017 være større vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk på regionnivå. Distriktspsykiatriske sentre (DPS) og psykisk helsevern for barn og unge skal prioriteres innen psykisk helsevern.

Tilsynserfaringer og rapportering tyder på at bruk av tvang i psykisk helsevern ikke går ned som forutsatt. Gjennom sine besøk til psykisk helseverninstitusjoner har Sivilombudsmannen avdekket kritikkverdige forhold bl.a. knyttet til pasientsikkerhet, bruk av tvangsmidler, skjerming og kommunikasjon med pasienter. Departementet vil følge opp arbeidet med reduksjon og kvalitetssikring av bruk av tvang bl.a. gjennom utvikling av bedre kvalitetsindikatorer på området og tettere oppfølging av tjenestene.

Omstillingen innen psykisk helsevern med overføring av oppgaver og ressurser fra sykehus til DPS og fra døgnbehandling til åpne, utadrettede tjenester videreføres. DPS skal omstilles med gode akuttjenester gjennom døgnet, herunder ambulante tjenester med deltagelse fra spesialister. De desentraliserte behandlingstilbudene skal styrkes (ambulant/poliklinikk/samarbeid førstelinjen) innen psykisk helsevern og rus.

I Meld. St. 26 (2014–2015) ble det varslet at den kommunale plikten til øyeblikkelig hjelp døgnopphold også skulle omfatte brukere med psykisk helse- og rusproblematikk fra 2017. Dette for også i denne sammenhengen sidestille kommunenes ansvar for psykisk helse og rus med somatikk. Plikten til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold gjelder for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Det foreslås å overføre 86,5 mill. kroner fra de regionale helseforetakene til kommunenes frie inntekter.

Ordningen med kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling skal etter planen innføres fra 2018. De regionale helseforetakene skal, i samarbeid med Helsedirektoratet, etablere et grunnlag for registrering av utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Bedre kvalitet og pasientsikkerhet

Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan og Stortingets behandling, jf. Innst. 206 S (2015–2016), legger overordnede føringer for de regionale helseforetakenes utvikling av spesialisthelsetjenesten. Planen innførte betegnelsene regionsykehus, stort akuttsykehus, akuttsykehus og sykehus uten akuttfunksjoner. Planen pålegger de regionale helseforetakene å styrke nettverkssamarbeidet og sikre avklart oppgavedeling mellom sykehus av ulik kategori. Dette er nødvendig for å sikre befolkningen likeverdig tilgang til helsetjenester av god kvalitet. Små og store sykehus er gjensidig avhengige av hverandre og må samarbeide i team på samme måte som man har team av helsepersonell.

Alle helseforetak skal utarbeide utviklingsplaner som skal beskrive det framtidige helsetilbudet. Arbeidet skal skje i tett dialog med kommunene og andre aktuelle aktører.

Helsedirektoratet er bedt om å starte et arbeid med å utarbeide nasjonale kvalitetskrav til utvalgte behandlingstilbud i sykehusene på områder der det er behov for sterkere kvalitetssikring. Kravene skal ta utgangspunkt i tverrfaglige og helhetlige pasientforløp. Kravene skal utarbeides i nært samarbeid med pasienter, fagmiljøer, interesseorganisasjoner og de regionale helseforetakene.

Det skal legges til rette for et system med fagrevisjoner i sykehus, dvs. en gjennomgang av sykehusets praksis på et eller flere fagområder av eksterne fagfolk for å avklare om pasientbehandlingen skjer i tråd med god praksis. Dette vil være et nyttig verktøy for implementering av nasjonale faglige retningslinjer. Det skal etableres et nasjonalt nettverk for fagrevisjon som skal utvikle kompetanse og bistå med læring og erfaringsoverføring.

Hjerneslag er den tredje hyppigste årsak til død i Norge og den hyppigste årsak til alvorlig funksjonshemning og langvarig institusjonsomsorg. Viktige elementer i hjerneslagbehandling er behandling i slagenhet og tidlig innsettende blodproppløsende medisin. Det er derfor nødvendig med en velfungerende akuttkjede som starter med at befolkningen gjenkjenner symptomer på hjerneslag. Det er bevilget 10. mill. kroner til en nasjonal befolkningsrettet hjerneslagkampanje. Kampanjen skal bidra til at flere ringer det medisinske nødnummeret 113. Helsedirektoratet planlegger kampanjen, og de regionale helseforetakene skal bidra i gjennomføringen.

Gjennom opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering vil regjeringen styrke rehabiliteringstilbudet. Kommunene skal over tid overta flere rehabiliteringsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten. Dette vil kreve økt kompetanse og kapasitet i mange kommuner, og bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Arbeids- og velferdsetaten og helsetjenesten har tjenester i ordningen med Raskere tilbake som er delvis overlappende. Dette gir et uoversiktlig tilbud for brukerne. Regjeringen foreslår derfor endringer som bidrar til forenkling og en tydeligere ansvars- og rolledeling mellom helsesektoren og arbeids- og velferdsforvaltningen.

Fritt valg av rehabiliteringsinstitusjon som har avtale med regionalt helseforetak ble vedtatt i juni 2016 og blir innført i 2017.

Helseatlas er et verktøy for å kartlegge variasjon i forbruk av helsetjenester til befolkningen i forskjellige geografiske områder. Atlaset viser hvilket forbruk av helsetjenester befolkningen i helseforetakenes opptaksområder har, uavhengig av hvor de har vært behandlet. Helse Nord ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) har publisert et atlas for forbruk av dagkirurgi og et barnehelseatlas som viser betydelig geografiske variasjon. Det er planlagt å publisere helseatlas på flere områder. Med bakgrunn i helseatlasene bør helseforetakene og fagmiljøene gjennomgå tjenestetilbudene med sikte på å etablere god praksis og ressursutnyttelse og redusere uønsket variasjon.

Den årlige melding til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten skal være en kilde for ledelse og styring på alle nivåer til å arbeide mer systematisk for bedre kvalitet og pasientsikkerhet.

Regjeringen la 3. juni 2016 fram Meld. St. 34 (2015–2016) Verdier i pasientens helsetjeneste – Melding om prioritering. I meldingen fremmet regjeringen forslag til prinsipper for prioritering som vil bidra til rettferdig tilgang til helsetjenester og gi legitimitet til vanskelige beslutninger helsepersonell tar hver dag. Stortinget tar sikte på å behandle meldingen i løpet av høsten 2016.

Nasjonale medisinske kvalitetsregistre er viktig for å sikre kunnskap om kvaliteten på diagnostikk og behandling i helsetjenesten. Utviklingen av medisinske kvalitetsregistre skal knyttes tettere opp mot helseforetakenes pasientjournalsystemer (EPJ) og de pasientadministrative IKT-systemer (PAS) gjennom IKT-strategiene i de regionale helseforetakene. Videre skal det legges vekt på tiltak knyttet til datakvalitet, resultatformidling og dokumentasjon på bruk av registerdata. Registrene skal primært utgjøre grunnlag for kvalitetsforbedring og forskning, men også danne grunnlag for statistikk, helseanalyser, planlegging, styring og beredskap. Nasjonalt program for pasientsikkerhet har som mål å bedre pasientsikkerheten. For at programmet skal kunne føre til en målbar reduksjon i antallet uønskede hendelser, må tiltakene i programmet bli en integrert del av den daglige virksomheten. Se kap. 701 for nærmere omtale av medisinske kvalitetsregistre og oppfølging av den nasjonale strategien for å modernisere og samordne sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre.

Det foreslås at de regionale helseforetakene fra hhv. 1. januar 2017 og 1. mai 2017 får finansieringsansvaret for PAH-legemidler (pulmonal arteriell hypertensjon) og flere kreftlegemidler. Pulmonal arteriell hypertensjon er en alvorlig hjerte- og lungesykdom. For PAH-legemidlene og kreftlegemidlene initieres, evalueres og avsluttes pasientens legemiddelbehandling i spesialisthelsetjenesten. Det foreslås å flytte hhv. 145 og 585 mill. kroner i 2017 fra folketrygden til de regionale helseforetakenes basisbevilgninger.

Forskning og innovasjon

Det er viktig å styrke kvaliteten på og omfanget av tjenesterelevant og pasientnær klinisk forskning, helsetjenesteforskning og innovasjon. Dette fordi det bidrar til god kvalitet og pasientsikkerhet i tjenesten, økt tilgang til nye behandlingsmetoder, optimering av eksisterende behandlingsmetoder og måter å organisere tjenesten på, og i enkelte tilfeller, ekskludering eller utfasing av behandlingstiltak som viser seg å ikke ha god nok effekt. Forskningsprosjekter skal vurderes både ut i fra forskningskvalitet og ut i fra nytte for tjenesten og pasientene. Det er ønskelig at kriteriene som brukes i de regionale helseforetakene og Norges forskningsråds helseprogrammer for vurdering av kvalitet og prosjektsøknaders beskrivelse av forventet nytte er samordnet. Brukere skal inkluderes aktivt i utformingen av forsknings- og innovasjonsprosjekter.

Program for klinisk behandlingsforskning, et langsiktig program i spesialisthelsetjenesten, ble etablert i 2016 og eies og følges opp av de regionale helseforetakene i fellesskap. Programmet skal gi flere pasienter mulighet til å delta i kliniske studier, bidra til økt koordinering av kompetanse, ressurser og infrastruktur og styrke grunnlaget for å gi data av god kvalitet. Dokumentasjonen av effekt og sikkerhet av utprøvende behandling som gis til enkeltpasienter utenom rammen av en klinisk studie skal bedres gjennom registrering i elektroniske kurver og medisinske kvalitetsregistre, eller annen egnet metode. Nasjonal database for kliniske intervensjonsstudier og nettside for pasientrettet informasjon om kliniske studier vil bidra til bedre oversikt over pågående kliniske studier og bør videreutvikles. Det er behov for økt forskning på pasientsikkerhet og effekter av behandling, gjennom bl.a. bruk av nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Det er et mål å øke helseforetakenes deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. HelseOmsorg21-strategien og regjeringens handlingsplan for oppfølging av denne bør tas hensyn til i forsknings- og innovasjonsarbeidet i de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene skal følge opp nasjonal strategi for persontilpasset medisin, herunder etablere et nasjonalt nettverk av regionale kompetansesentre for persontilpasset medisin og et nasjonalt anonymt frekvensregister for arvelige humane genvarianter.

De regionale helseforetakene har i 2016 startet pilotering av et nasjonalt system for måling av innovasjonsaktiviteten i helseforetakene. Piloteringen fortsetter i 2017 med sikte på implementering fra 2018. Innovasjonseffekten av anskaffelser i helseforetakene bør økes, eksempelvis innen bygg, medisinsk-teknisk utstyr og IKT.

Personell, utdanning og kompetanse

I arbeidet med å skape pasientens helsetjeneste er personell, utdanning og kompetanse viktige innsatsfaktorer. Regionale helseforetak og sykehusene må ha kunnskap om framtidig behov for kompetanse og personell, og legge planer for hvordan disse best kan møtes.

Å sikre tilstrekkelig personell, riktig kompetanse, god arbeidsdeling og bedre bruk av personell inngår som sentrale tema i Nasjonal helse- og sykehusplan og oppfølgingen av denne. Personellframskrivninger synliggjør et betydelig merbemanningsbehov i spesialisthelsetjenesten i årene framover. Særlig oppmerksomhet må rettes mot sykehusenes behov for spesialisert kompetanse, både medisinsk og annen helsefaglig kompetanse. Samtidig opplever sykehusene endrede kompetansebehov og store behov for annen type fagkompetanse innen bl.a. realfag, IKT, logistikk og ulike støtte- og veiledningstjenester. Nasjonal bemanningsmodell som er utviklet i samarbeid mellom regionale helseforetak, vil utgjøre et nyttig verktøy for strategisk planlegging av personell-, kompetanse- og utdanningsbehov.

Etablerte samarbeidsarenaer mellom helsetjenesten og utdanningsinstitusjonene må brukes aktivt i arbeidet med å utvikle og skaffe rett kompetanse og samarbeid på utdanningsområdet. Sykehusene skal være attraktive arbeidsplasser som kan tilrettelegge for medarbeideres kompetanseutvikling. Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunal helse- og omsorgstjeneste om kompetanseutvikling og kompetanseoverføring er viktige bidrag for å sikre gode og helhetlige tjenestetilbud.

Legenes spesialistutdanning og spesialitetsstruktur skal rettes inn mot framtidens helseutfordringer, ta inn over seg ny fagutvikling, endringer i pasient- og legerollen og reformene i helsesektoren. I tråd med Stortingets føringer er det utarbeidet forslag til ny forskrift som skal sikre en modernisert utdanning. Denne skal sikre at utdanningen ivaretas i et tett samarbeid mellom de involverte aktørene. Nye læringsmål utarbeides nå i regi av Helsedirektoratet, med faglige innspill fra Legeforeningens spesialitetskomiteer. Regionale sentra for å ivareta utdanning er under etablering ved regionsykehusene. Det tas sikte på at den nye ordningen starter opp høsten 2017. Det vises også til bredere omtale i Prop. 1 S (2015–2016) og i Nasjonal helse- og sykehusplan.

Samordning på tvers av regionene

Det er etablert flere felleseide nasjonale foretak de senere årene, og det ble derfor stilt krav om at de regionale helseforetakene skulle gjennomgå styringsmodellen for disse med sikte på mer enhetlig styring. Dette ble fulgt opp høsten 2015 gjennom behandling av sak i styrene i de regionale helseforetakene vedrørende prinsipper for styring av de felleseide selskapene, ansvar, rapportering, planlegging mv.

Sykehusbygg HF ble etablert i november 2014. Helseforetaket skal legge til rette for og bidra til standardisering, erfaringsoverføring, god ressursutnyttelse og ressurstilgang innen prosjektering og bygging av sykehus. Ved utgangen av 2015 ga Sykehusbygg bistand i 55 prosjekter. I 2016 trappes virksomheten i helseforetaket opp.

De regionale helseforetakene har etablert det felleseide helseforetaket Nasjonal IKT HF for strategisk samarbeid innenfor IKT-området i spesialisthelsetjenesten og for å koordinere tiltak med de andre aktørene i helse- og omsorgssektoren. Nasjonal IKT har lagt en strategi fram mot 2019 for hvordan man skal drive med samhandling og standardisering på tvers av de fire regionale helseforetakene. Av tiltakene kan følgende nevnes: Nasjonal IKT gjennomfører en felles anskaffelse av nye IKT-løsninger for AMK-sentralene, de tilrettelegger samarbeidet mellom de regionale helseforetakene om digitale innbyggertjenester via helsenorge.no og de bidrar til samordning av neste generasjon EPJ for de regionene som bruker Dips.

De regionale helseforetakene etablerte fra 2016 et felleseid selskap, Sykehusinnkjøp HF, for å samordne og standardisere innkjøp og logistikk. Sykehusinnkjøp HF vil ha en desentralisert virksomhet med enheter i alle helseregioner for å sikre nærhet til de kliniske miljøene. Dagens innkjøpsenheter og ressurser i regionene, herunder Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) og Helseforetakenes innkjøpsservice AS (Hinas), skal innlemmes i det nye foretaket. Hovedkontoret ligger i Vadsø.

IKT

De regionale helseforetakene er betydelige aktører på IKT-området og viktige bidragsytere i utviklingen av nasjonale IKT-løsninger. De regionale helseforetakene skal understøtte den nasjonale styringsmodellen for e-helse som er etablert av Direktoratet for e-helse gjennom aktiv deltakelse i nasjonalt e-helsestyre og underutvalgene Prioriteringsutvalget (Nuit) og Fagutvalget (Nufa). De regionale helseforetakene skal bidra til at IKT-utviklingen, så langt det er mulig, gjennomføres innenfor rammene av den nasjonale porteføljestyringen.

For å sikre best mulig samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten skal de regionale helseforetakene aktivt delta i det videre arbeidet med realisering av Én innbygger – én journal.

Programmet Helseplattformen i region Midt-Norge er et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner i regionen. Her er det en felles ambisjon om anskaffelse av en helhetlig løsning for pasientjournal og pasientadministrasjon, i tråd med det nasjonale målbildet om én innbygger – én journal. Helseplattformen representerer en mulighet for en begrenset geografisk utprøving av den nasjonale utviklingsretningen. Det innebærer en god anledning for å tidlig å teste ut samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten, inkludert avtalespesialister, og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, inkludert fastlegene. Det er viktig at de andre regionale helseforetakene bidrar til at Helseplattformen kan lykkes med oppdraget innenfor de tidsrammer og den økonomi som er satt i prosjektet. Helseplattformen vil gi innbyggerne i Midt-Norge enkel tilgang til egen journal og større mulighet til å påvirke eget behandlingsforløp, som er viktig for å skape pasientens helsetjeneste.

Departementet har gitt i oppdrag til Direktoratet for e-helse om å bistå programmet Helseplattformen i Helse Midt-Norge, og utrede videre innføring av en nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste.

Økonomistyring og bedre ressursutnyttelse

Styring og kontroll med ressursbruken er avgjørende for å kunne gjøre de riktige faglige prioriteringene og sikre høy kvalitet på pasientbehandlingen. Det forutsettes at drift og videreutvikling skjer i tråd med den nasjonale helsepolitikken og innenfor de rammene som er fastlagt, både økonomisk og juridisk, slik at de regionale helseforetakenes ansvar oppfylles, på en mest mulig effektiv måte. Det skal legges til rette for en bærekraftig utvikling over tid.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker tilskudd til ulike utviklingsprosjekter i spesialisthelsetjenesten. Nedenfor omtales enkelte av prosjektene som er finansiert i 2015 eller 2016. Det foreslås bevilget 19,7 mill. kroner.

Måling av forskningsaktivitet i helseforetakene

Etter gjennomført anbudskonkurranse i 2015 gjennomfører Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) årlige målinger av forskningsaktiviteten i helseforetakene på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Måleresultatene ligger til grunn for fordeling av den resultatbaserte delen av øremerket tilskudd til forskning over kap. 732, post 78. Oppdraget til Nifu inkluderer også videreutvikling av målesystemet for forskning i de regionale helseforetakene, samt rådgivning i forbindelse med utvikling av nytt nasjonalt målesystem for innovasjonsaktivitet i helseforetakene. Nasjonal vitenskapsindeks (NVI), et felles forskningsdokumentasjonssystem for universitets-, høyskole- og institutt- og helsesektoren, benyttes for rapportering av vitenskapelige publikasjoner i det nasjonale forskningsinformasjonssystemet Cristin.

Lovutvalg om helhetlig revisjon av tvangsreglene

Regjeringen har oppnevnt et lovutvalg som skal gjennomgå dagens tvangsregelverk i helse- og omsorgssektoren og vurdere hvordan dette regelverket bør være utformet for å møte framtidens behov og utfordringer. Utvalget skal levere sin utredning innen 1. september 2018.

Kvinnsland-utvalget

Det regjeringsoppnevnte Kvinnsland-utvalget, som skal utrede hvordan det statlige eierskapet til spesialisthelsetjenesten kan organiseres, skal levere sin innstilling innen 1. desember 2016. Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp innstillingen på egnet måte.

Følgeevaluering av rituell omskjæring på gutter

I 2016 ble det satt av 3 mill. kroner til en følgeevaluering av tilbudet om rituell omskjæring på gutter på posten. Midlene ble tildelt Norges forskningsråd som fikk i oppdrag å utlyse midlene.

Post 70 Særskilte tilskudd

Det foreslås å flytte:

• 136,4 mill. kroner fra kap. 710, post 01, knyttet til virksomhetsoverdragelse av rettsmedisinske fag fra Folkehelseinstituttet til Helse Sør-Øst RHF ved Oslo universitetssykehus

• 6,9 mill. kroner fra kap. 710, post 45, knyttet til virksomhetsoverdragelse av rettsmedisinske fag fra Folkehelseinstituttet til Helse Sør-Øst RHF ved Oslo universitetssykehus

• 57 mill. kroner fra Arbeids- og sosialdepartementets budsjett kap. 605, post 70, knyttet til ordningen med Raskere tilbake.

• 0,8 mill. kroner fra kap. 720, post 01, knyttet til kvalitetssikring av mammografiprogrammet

• 1 051,6 mill. kroner fra kap. 732, post 72–75, knyttet til innføring av ordning med nøytral merverdiavgift for helseforetak

• 1,7 mill. kroner overføres til posten knyttet til kompensasjon for merverdiavgift ved rettsmedisinske fag

Hovedregelen er at basisbevilgningene til de regionale helseforetakene budsjetteres over post 72–75. Særskilte forhold gjør det nødvendig å bevilge midler over en felles post 70. Det foreslås å bevilge 1815,8 mill. kroner i 2017 til tilskudd som er omtalt nedenfor.

Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere de økonomiske konsekvensene for helsetjenesten av overgang til én poststrøm og ingen lørdagsombæring i statsbudsjettet for 2018.

Virksomhetsoverdragelse av rettsmedisinske fag

Det foreslås å flytte 143,3 mill. kroner fra kap. 710, post 01, og post 45, knyttet til virksomhetsoverdragelse av rettsmedisinske fag fra Folkehelseinstituttet til Helse Sør-Øst RHF ved Oslo universitetssykehus. Regjeringen har besluttet å gjennomføre en virksomhetsoverdragelse av fagområde rettsmedisinske fag fra Folkehelseinstituttet til Helse Sør-Øst RHF ved Oslo universitetssykehus. Det tas sikte på at den nye organiseringen av rettsmedisinske fag skal tre i kraft fra 1. januar 2017.

Som følge av virksomhetsoverdragelse av rettsmedisinske fag fra Folkehelseinstituttet til Helse Sør-Øst RHF ved Oslo universitetssykehus vil virksomheten ikke lenger inngå i ordningen med nøytral merverdiavgift i statlig sektor. Som følge av innføringen av en tilsvarende ordning med nøytral merverdiavgift i helseforetakene foreslås et tilskudd på 9,2 mill. kroner til kompensasjon for merverdiavgift ved rettsmedisinske fag, hvorav 1,7 mill. kroner over post 70 og 7,5 mill. kroner over post 80.

Nasjonal kreftstrategi 2013–2017

Helse- og omsorgsdepartementet har lagt fram en nasjonal kreftstrategi Sammen mot kreft, Nasjonal kreftstrategi 2013–2017 som skal bidra til å bedre kvaliteten i norsk kreftomsorg. Strategien er utarbeidet på bakgrunn av bidrag fra fagfolk, brukere og representanter for tjenesten. Kreftforeningen har hatt en viktig rolle i arbeidet med strategien. Målene i strategien må konkretiseres og tiltakene gjennomføres av helsemyndighetene og de ulike deler av helse- og omsorgstjenestene innenfor deres økonomiske rammer og ansvarsområder. Det er utarbeidet en nasjonal handlingsplan for kreft 2015–2017 som følger opp strategien. Handlingsplanen konkretiserer hva som må gjennomføres i for å nå de fem målene i Sammen mot kreft, Nasjonal kreftstrategi 2013–2017. De fem hovedmålene i kreftstrategien er:

• En mer brukerorientert kreftomsorg

• Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp

• Norge skal bli et foregangsland innen kreftforebygging

• Flere skal overleve og leve lenger med kreft

• Best mulig livskvalitet for kreftpasienter og pårørende

Etablering av standardisert pasientforløp integrert i alle handlingsprogram er et mål i kreftstrategien. Pakkeforløp for kreft ble etablert i 2015. Det vises til nærmere omtale av pakkeforløpene i del III, kap. 6.

Nedenfor følger omtale av ulike tilskudd til kreftområdet under post 70. Midlene til Pusterom og Vardesentre foreslås videreført over postene 72–75.

Pilotprosjekt screening for tykk- og endetarmskreft

Pilotprosjekt for et nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft ble satt i gang i 2012 i to helseforetak i Helse Sør-Øst. Pilotprosjektet skal etter planen invitere 140 000 deltakere til screening i løpet av fire år. Målet er å forebygge utviklingen og dødsfall av tarmkreft. På bakgrunn av erfaringene i pilotprosjektet, skal det planlegges hvordan et ev. nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft kan organiseres.

Sekretariatet og ledelsen for prosjektet er i Kreftregisteret. Styringsgruppen for prosjektet ledes av Helsedirektoratet. To screeningsentre som utfører tarmundersøkelser er i drift i Vestre Viken HF, Bærum sykehus og Sykehuset Østfold HF, Moss. Et eget laboratorium for analyse av prøver er i drift ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet. Det er også etablert en endoskopiskole ved Oslo universitetssykehus for opplæring av leger.

Fram til 1. august 2016 er 104 374 personer invitert til screening. Av de som blir invitert til å ta avføringsprøve sender i underkant av 6 av 10 inn en prøve, mens i overkant av 5 av 10 av de som inviteres til sigmoidoskopi møter til undersøkelse på screeningsenteret. Oppmøtet til undersøkelsene er nå som forventet i prosjektet. Andelen med positive tester, som har behov for oppfølgende koloskopiundersøkelse er tilnærmet 1 av 10. Dette er nær det doble av hva man forventet før oppstart av prosjektet. I første del av prosjektperioden tok det mer tid enn planlagt å inkludere deltakere, og pilotperioden er derfor forlenget fra fire til seks år, til 2018. Følgeevaluering for å avdekke ev. negative effekter av prosjektet pågår. Resultater hittil fra følgeevalueringen viser at for de aller fleste deltakerne har ikke screeningen noen negative psykiske effekter. Det foreslås et tilskudd på 43,8 mill. kroner til prosjektet i 2017.

Partikkelterapi og protonbehandling

De regionale helseforetakene har utredet ulike muligheter for etablering av partikkelterapi som behandlingsterapi i Norge. Det vises til post 81 Protonsenter hvor det foreslås 75 mill. kroner i investeringstilskudd i 2017 til en preforprosjektfase for etablering av protonterapi.

Det settes videre av 16,6 mill. kroner til utbygging av kompetanse og kunnskap om protonbehandling nasjonalt.

Kreftregisteret

Kreftregisteret er en del av Helse Sør-Øst RHF, og er organisert som selvstendig institusjon under Oslo universitetssykehus HF. Formålet med Kreftregisteret er å redusere kreftsykdom gjennom å etablere viten og spre kunnskap til helsearbeidere og til landets innbyggere. Dette skjer gjennom registrering, forskning, rådgivning og informasjon, jf. kreftregisterforskriften. Kreftregisteret registrerer alle krefttilfeller samt en rekke forstadier til kreft i et landsdekkende register. Et mål er å sikre komplette data med høy kvalitet som kan brukes til forskning, planlegging og evaluering av helsetjenester. Kvalitetsundersøkelser har vist en kompletthet av kreftdiagnoser på 98,8 pst. Cancer in Norway publiseres årlig, og inneholder data over alle krefttyper, fordelt på bl.a. kjønn, alder og bostedsfylke. Fra og med 2014 publiserer Kreftregisteret også resultater på sykehusnivå fra de åtte nasjonale kvalitetsregistrene.

Datamengden som Kreftregisteret bearbeider og registrerer har økt over tid, både pga. økt risiko for kreft, flere som overlever og at mer klinisk informasjon per krefttilfelle registreres. Kreftregisteret har i samarbeid med kliniske miljøer etablert populasjonsbaserte kvalitetsregistre for enkelte kreftformer. Registrene gir mer utfyllende kunnskap om diagnostisk utredning, primærbehandling, sykdomsprogresjon, behandlingsintensjon, -metoder og -resultat. Slik informasjon er nødvendig for å kvalitetssikre behandlingstilbudet som brukes ved sykehusene, samt kvalitetssikre at det gis et likt behandlingstilbud uansett hvor man bor i landet. Åtte kvalitetsregistre har nasjonal status. Kreftregisteret driver forskning på risikofaktorer for kreftutvikling og progresjon, registerbasert klinisk forskning og forskningsbasert kvalitetssikring av diagnostikk og behandling.

Kreftregisteret har ansvar for masseundersøkelser (screening) som har til hensikt å forebygge og redusere dødeligheten av kreftsykdom ved å oppdage forstadier til kreftceller på et tidlig stadium, hvor prognosene er gode.

Det foreslås et tilskudd på 110 mill. kroner i 2017.

Langvarige smerte- og utmattelsestilstander med uklar årsak

Målet om å etablere et pilotprosjekt for langvarige smerte- og utmattelsestilstander der årsaken til symptomene er uklar er nådd. Pilotprosjektet som ble opprettet for å prøve ut felles tverrfaglige diagnosesentre/poliklinikker, har blitt tildelt midler over posten i to år. Pilotprosjektet omfatter både pasienter med langvarige smerter av ukjent årsak og pasienter med utmattelsestilstander. Prosjektet er nasjonalt og involverer eksisterende fagmiljøer og aktuelle nasjonale kompetansetjenester, pasienter og brukere og kommuner i tråd med oppdraget. Det er utarbeidet pasientforløp. Midlene til prosjektet har gått til å styrke fagmiljøene på de eksisterende klinikkene for gjennomføring av nasjonal behandlingsprotokoll etter kunnskapsbaserte metoder. Midlene har også omfattet opprettelsen av et læringsnettverk med aktuelle fagmiljøer som ledd i å styrke kunnskapsformidlingen på området. Dette skal bidra til å sikre gode, helhetlige pasientforløp og likhet i behandlingstilbudet på landsbasis.

De regionale helseforetakene forutsettes å videreføre behandlingsopplegget som en integrert del av tjenesten. Behandlingsopplegget vil bli evaluert av Regionalt senter for helsetjenesteutvikling ved St. Olavs hospital. Det foreslås å videreføre 6 mill. kroner over posten i 2017 til evalueringen.

Helse Vest har blitt tildelt midler til et delprosjekt rettet mot smerte i ansikt og kjeve – TMD. Erfaringene fra TMD-prosjektet ved Haukeland universitetssykehus viser i all hovedsak en positiv pasientevaluering. De erfaringer som høstes av dette prosjektet vil kunne få betydning for en styrking av behandlingsopplegget for disse pasientene.

Helse Vest ved Haukeland universitetssykehus har søkt departementet om å etablere en Nasjonal behandlingstjeneste for uavklarte smerter i ansikt og kjeve. Etter faglig anbefaling fra Helsedirektoratet, som gir departementet faglig råd om opprettelse av nye nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten, foreslås det å etablere den nasjonale tjenesten fra og med 2017, jf. omtale under kap. 732, post 72–75.

Persontilpasset medisin

Ny teknologi og økt kunnskap om molekylær biologi gir store muligheter for mer treffsikker og skreddersydd forebygging, diagnostikk og behandling med færre bivirkninger og større behandlingseffekt for den enkelte pasient.

Nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten ble ferdigstilt i 2016. Strategien skal følges opp innenfor aktuelle aktørers tillagte ansvarsområder. Persontilpasset medisin og bruk av biologiske data forventes å bli en permanent del av pasientbehandlingen, og utviklingen er allerede i gang. Persontilpasset medisin er særlig aktuelt for pasienter med kreft, sjeldne arvelige sykdommer og ved infeksjonssykdommer. For at norske pasienter skal kunne ta del i utviklingen av persontilpasset medisin er det behov for en særlig satsning i spesialisthelsetjenesten.

Det foreslås 5 mill. kroner som skal bidra til oppbygging og drift av en nasjonal, anonymisert database over genetiske varianter hos norske pasienter som kan gi mer korrekt tolkning av prøvesvar ved diagnostikk og behandling av pasienter og en kvalitetssikring av tjenesten. En forutsetning for bruk av resultater fra genetiske undersøkelser i pasientbehandling er at man klarer å skille mellom normale variasjoner og sykdomsbringende varianter. En del variasjoner er særnorske og det er derfor viktig å få samlet norske data i tillegg til data man har tilgang til gjennom internasjonale databaser. Databasen kan også være nyttig for forskningsformål. Tiltaket krever en investering i nytt utstyr, personell samt nye typer databaser og IKT-systemer som kan håndtere meget store datamengder på en sikker måte. Databasen foreslås lagt til Helse Sør-Øst.

Videre foreslås 3 mill. kroner til etablering av et nasjonalt nettverk med oppbygning av regional, tverrfaglig kompetanse om persontilpasset medisin i alle helseregionene. Nettverket skal bl.a. bidra til standardisering av prosedyrer og metoder, utvikling av nasjonale faglige retningslinjer og oppbygging av regionale kompetanse. Nettverket foreslås koordinert fra Helse Sør-Øst.

Formålet med tiltakene er å legge til rette for at norske pasienter får tilbud om mer persontilpasset behandling hvor målet er større effekt og færre bivirkninger, sikre en trygg implementering og imøtekomme tjenestens behov for å kunne tilby persontilpasset medisin. De to tiltakene framheves som sentrale både i de regionale helseforetakenes nasjonale utredning om persontilpasset medisin fra 2014 og i Helsedirektoratets nasjonale strategi for persontilpasset medisin.

Oppfølging av Nasjonalt nødmeldingsprosjekt

Det er gjennomført en utredning av sentrale elementer vedrørende organisering av AMK-sentralene som oppfølging av Nasjonalt nødmeldingsprosjekt. Utredningens mandat har vært å skaffe et tilstrekkelig grunnlag for de regionale helseforetakene til å treffe beslutninger om framtidige organisering av nødmeldetjenesten. Utredningen ble ferdigstilt september 2016, og blir fulgt opp på egnet måte.

Det er etablert et program for forbedring av nødmeldetjenesten som kartlegger forbedringsområdene fra Nasjonalt nødmeldingsprosjekt. Programmet er utgangspunkt for videre utvikling av nødmeldetjenesten. Det foreslås å videreføre tilskuddet på 0,9 mill. kroner i 2017.

Narkolepsi hos barn

Det er behov for å sikre god oppfølging av barn og unge som blir identifisert med narkolepsi som mulig følge av influensavaksinen Pandemrix. Det er etablert et prosjekt ved Oslo universitetssykehus for å utvikle tjenestetilbudet til barn og unge med narkolepsi med flere konkrete tiltak for familier og kurs for helseinstitusjoner og skoler. Prosjektet arbeider bl.a. med spesialisert utredning og oppfølgning av barn og voksne, kompetansespredning gjennom utarbeidelse av nasjonal veileder, foredrag og fagsamlinger, samt etablering av et medisinsk kvalitetsregister om narkolepsi og andre sykdommer med økt søvnbehov. Det foreslås å videreføre tilskuddet på 3,4 mill. kroner i 2017.

Nasjonal koordineringsenhet for dom til behandling

I Helse Sør-Øst er det opprettet en koordineringsenhet for dom til behandling. Det foreslås å videreføre tilskuddet på 1,6 mill. kroner i 2017.

Kvalitetssikring av fysiske og tekniske forhold i Mammografiprogrammet

De regionale helseforetakene vil fra 2017 overta ansvaret for kvalitetssikring av fysiske og teknisk forhold i Mammografiprogrammet. Det foreslås å flytte 0,8 mill. kroner, svarende til en stilling fra kap. 720, post 01, til de regionale helseforetakenes basisbevilgninger kap. 732, post 72–75, jf. omtale der. Det foreslås videre å flytte 0,8 mill. kroner, svarende til én stilling, fra kap. 720, post 01, til kap 732, post 70. Midlene skal gå til Helse Sør-Øst ved en virksomhetsoverdragelse for å ivareta nasjonal koordinering og kvalitetssikring av kvalitetskontrollene som utføres i Mammografiprogrammet. Midlene skal stilles til disposisjon for Oslo universitetssykehus ved Kreftregisteret. Det vises til omtale under kap. 720, post 01.

Pilotprosjekt Evenes luftambulanse

Det foreslås 1 mill. kroner i 2017 til et pilotprosjekt som skal bidra til mer systematisk arbeid med prosedyrer, erfaringsutveksling, samhandling og kommunikasjon. Ambulansehelikopterbasene i Evenes og Tromsø skal omfattes av arbeidet, jf. Stortingets behandling av Prop. 122 S (2015–2016) og Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan 2016–2019. Målet er å styrke samhandlingen i den akuttmedisinske kjeden utenfor sykehus. Oppdrag er gitt Helse Nord RHF i 2016.

Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati

Det ble i 2016 gitt et tilskudd på 2 mill. kroner til nasjonal klinisk multisenterstudie av CFS/ME ledet av Helse Vest. Det foreslås å videreføre tilskuddet med 2 mill. kroner i 2017. Studien er også tildelt midler fra Norges forskningsråd og de regionale helseforetakene. Det ble videre gitt et tilskudd på 1 mill. kroner til tematisk biobank for CFS/ME ved Oslo universitetssykehus, Aker i 2016. Det foreslås å videreføre tilskuddet med 1 mill. kroner i 2017.

Transporttilbud for psykisk syke pasienter

De regionale helseforetakene fikk i 2014 i oppdrag å sette i verk prosjekter med mål om å bl.a. tydeliggjøre at helsetjenesten har hovedansvaret for transport av psykisk syke pasienter, redusere omfanget av bruk av politi i pasienttransport og forebygge unødvendige innleggelser i akuttavdeling. Alle de fire regionale helseforetakene har etablert prosjekter som ivaretar formålet med tilskuddet. Det foreslås å videreføre tilskuddet med 20,8 mill. kroner i 2017, som vil være siste år i prosjektperioden. Prosjektene blir evaluert.

Raskere tilbake

Det foreslås å flytte tilskuddsmidler som er å anse som helsetjenester, svarende til 57 mill. kroner, fra Arbeids- og sosialdepartementets budsjett, kap. 605, post 70, til Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og at disse forvaltes av de regionale helseforetakene og målrettes mot arbeidsrettet rehabilitering i opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering. Tilhørende disse midlene følger det allerede inngåtte avtaler innenfor arbeidsrettet rehabilitering og lettere psykiske lidelser og sammensatte lidelser som de regionale helseforetakene vil få ansvar for å forvalte. Enkelte avtaler gjelder pasienter som tilhører fylker i ulike helseregioner. Det vil bli nærmere avklart hvilke av de regionale helseforetakene som skal ha ansvar for å forvalte de ulike avtalene. Midlene legges derfor på kap. 732, post 70, og fordeles i oppdragsdokumentene etter hensiktsmessig ansvarsfordeling mellom de regionale helseforetakene. Midlene som er knyttet til avtalene innenfor arbeidsrettet rehabilitering, tilsvarende 9 mill. kroner, vil inngå i opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering fra 2017. Når det gjelder midler og avtaler som omfatter tilbud til personer med lettere psykiske lidelser eller sammensatte lidelser, vil disse midlene også inngå i opptrappingsplanen etter hvert som avtalene utløper. Da målgruppe og formål for disse midlene er en annen enn for arbeidsrettet rehabilitering, vil departementet komme tilbake i budsjettet for 2018 til hvordan midlene som følger avtalene best kan målrettes i opptrappingsplanen når disse utløper. Det vises til omtale under kap. 732, post 79, og del III.

Skadelig bruk av doping

I 2016 fikk Helse Sør-Øst RHF 4,3 mill. kroner til å styrke kunnskapen om behandling av personer med skadelig bruk av doping. Det foreslås å videreføre tilskuddet med 4,4 mill. kroner i 2017.

Nasjonalt senter for e-helseforskning

Nasjonal kompetansetjeneste for telemedisin ble avviklet som en nasjonal tjeneste i spesialisthelsetjenesten i 2016. Tjenesten er videreført som et nasjonalt senter for e-helseforskning underlagt Helse Nord. Det nasjonale senteret skal understøtte nasjonale behov for forskning og utredning innenfor e-helse, telemedisin og mobil helse, herunder følgeforskning og metodevurderinger av e-helsetiltak. Senteret skal samarbeide med Direktoratet for e-helse og andre sentrale aktører som de regionale helseforetakene. I 2016 ble 35,9 mill. kroner overført fra kap. 732, post 78, til kap 732, post 70 som tilskudd til drift av senteret. Tilskuddet foreslås videreført med 36,7 mill. kroner i 2017.

Omlegging av arbeidsgiveravgift

Omleggingen av differensiert arbeidsgiveravgift i 2004 innebar fortsatt nullsats i Nord-Troms og Finnmark, mens det i øvrig soner skulle brukes høyere sats (14,1 pst.). Samtidig ble det innført en kompensasjonsordning for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift. Fra 2007 ble differensiert arbeidsgiveravgift gjeninnført i Nord-Norge og i mange enkeltkommuner i landet for øvrig. Kompensasjonen til de regionale helseforetakene ble derfor redusert fra 2007. Endringer i arbeidsgiveravgiften fra 1. juli 2014 er ikke hensyntatt i kompensasjonsbeløpet. Kompensasjonen foreslås videreført i 2017 med 161,5 mill. kroner med følgende fordeling:

• 23,9 mill. kroner til Helse Sør-Øst RHF

• 28,0 mill. kroner til Helse Vest RHF

• 28,5 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF

• 81,1 mill. kroner til Helse Nord RHF

Innføring av ordning med nøytral merverdiavgift for helseforetak

Som følge av at 2017 er et oppstartsår for ordningen med nøytral merverdiavgift for helseforetak vil det være nødvendig å sikre helseforetakene likviditet fram til første utbetaling av kompensasjon for merverdiavgift. Det er som følge av dette beregnet at det vil være nødvendig å bevilge 1 051,6 mill. kroner, tilsvarende 1/6 del av uttrekket fra de regionale helseforetakenes basisbevilgning, over post 70. Grunnet virksomhetsoverdragelsen av rettsmedisinske fag fra Folkehelseinstituttet til Helse Sør-Øst RHF ved Oslo universitetssykehus HF foreslås i tillegg 1,7 mill. kroner av et totalt tilskudd på 9,2 mill. kroner til kompensasjon for merverdiavgift over post 70. Det vises forøvrig til omtale under post 72–75 og post 80 Kompensasjon for merverdiavgift. Midlene fordeles mellom de regionale helseforetakene som følger:

• 567,6 mill. kroner til Helse Sør-Øst RHF

• 199,8 mill. kroner til Helse Vest RHF

• 150,8 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF

• 135,1 mill. kroner til Helse Nord RHF

Sykestuefinansiering

Det foreslås å videreføre tilskuddet til sykestuene i Finnmark med 9,5 mill. kroner i 2017. Kravene til registrering og rapportering av pasientbehandlingen til Norsk pasientregister videreføres i 2017.

Tilskudd til turnustjeneste i sykehus for leger og fysioterapeuter

Legenes turnustjeneste gjennomføres etter fullført utdanning og består av tolv måneder i spesialisthelsetjenesten og seks måneder i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Ved omlegging av legers spesialistutdanning vil turnus bli første obligatoriske del av legers spesialistutdanning. Utlysning av turnusstillinger skjer sentralt gjennom Helsedirektoratets turnusportal, mens vurderinger og tilsettinger foretas lokalt. Det ansettes årlig i om lag 950 turnusstillinger. I 2015 var det 1535 søkere til de utlyste turnusstillingene. De som ikke får turnusstilling kan velge om de søker ved senere stillingsutlysninger, forsøke å søke reststillinger via den etablerte søknadsportalen og/eller gjøre andre valg. Helsedirektoratet publiserer statusrapport om søkere og søknader på turnuslegestillinger to ganger i året. Det vises også til kap. 783, post 61, for omtale av turnus for leger.

Fysioterapeuter har ett års obligatorisk turnustjeneste, seks måneder i spesialisthelsetjenesten og seks måneder i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Formålet med turnustjenesten er å kvalifisere turnuskandidatene til selvstendighet i yrkesutøvelsen og gi grunnlag for autorisasjon som fysioterapeut. I 2015 var det noe over 300 fysioterapeutkandidater i turnustjeneste, alle søkere fikk turnusplass. I 2016 er det behov for turnusplass til om lag 320 kandidater, alle har fått tilbud om turnusplass.

Estimater tilsier en ytterligere økning av antall turnusfysioterapeuter i 2017. Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helsedirektoratet om å vurdere mulige tiltak som kan gi en mer hensiktsmessig og fleksibel framtidig turnusordning for fysioterapeutkandidatene, herunder utrede og ev. foreslå endringer som kan redusere behovet for venteliste på turnusplass for fysioterapeuter.

Det ytes et årlig tilskudd per turnusplass på om lag 28 500 kroner. De regionale helseforetakene skal fordele tilskudd også til private opptreningsinstitusjoner som det er inngått avtale med. Hoveddelen av kostnadene for turnusleger og -fysioterapeuter i sykehus dekkes av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene (kap. 732, post 72–75). Det årlige tilskuddet kommer i tillegg og skal kompensere for tilrettelegging, veiledning og supervisjon av turnuskandidater. Det foreslås et tilskudd på 34,2 mill. kroner i 2017. Tilskuddet vil bli fordelt mellom de regionale helseforetakene i oppdragsdokumentet for 2017.

Forsering av vedlikeholdsinvesteringer – tiltakspakke

Som ledd i regjeringens tiltakspakke og Stortingets behandling av Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 122 S (2015–2016) er det i 2016 gitt et tilskudd på 325 mill. kroner til de regionale helseforetakene til forsering av vedlikeholdsinvesteringer. Den ekstra innsatsen ble rettet mot Sørlandet, Vestlandet og Nordvestlandet, dvs. områder der ledigheten har økt mest. Vedlikeholdstiltakene har kommet i tillegg til allerede planlagte vedlikeholdstiltak i helseforetakene. Alle prosjektene forventes å være ferdigstilt i løpet 2016. De regionale helseforetakene oppgir at tiltakspakken har hatt god sysselsettingseffekt.

Det foreslås et engangstilskudd på 100 mill. kroner til forsering av vedlikeholdstiltak i helseforetakene i 2017 som en del av regjeringens tiltakspakke mot ledighet. Midlene foreslås fordelt på 15 mill. kroner til Helse Sør-Øst (for å treffe agderfylkene), 70 mill. kroner til Helse Vest og 15 mill. kroner til Helse Midt-Norge (for å treffe Møre og Romsdal). Midlene skal fordeles av de regionale helseforetakene etter individuell vurdering. Vedlikeholdstiltakene skal komme i tillegg til allerede planlagte vedlikeholdstiltak, og det skal rapporteres på sysselsettingseffekten.

Norwegian Pumps & Pipes – tiltakspakke

Stavangerregionen har verdensledende forsknings-, innovasjons- og teknologimiljøer innenfor olje og gass. Som ledd i regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting, ble det i 2016 gitt et tilskudd på 5 mill. kroner til Helse Vest for å støtte Norwegian Pumps & Pipes. Fem prosjekter er innvilget støtte. Prosjektene er valgt ut på grunnlag av næringspotensial og med krav til overføring av teknologi, metoder og/eller kompetanse mellom petroleum og medisin. Det er etablert samarbeid med Pumps & Pipes i Houston og en orientering mot EU og Horisont 2020 er nå i gang.

Post 71 Kvalitetsbasert finansiering

I 2014 ble det etablert en nasjonal forsøksordning med kvalitetsbasert finansiering av sykehusene. Kvalitetsbasert finansiering innebærer at en andel av budsjettet gjøres avhengig av måloppnåelse på kvalitetsindikatorer. Det har vært gjennomført en evaluering av ordningen i regi av Helsedirektoratet. Funnene viser at ordningen generelt sett har hatt en positiv virkning på kvalitetsarbeidet i spesialisthelsetjenesten, uten at det er påvist noen negative vridningseffekter. Departementet foreslår å videreføre ordningen. Det foreslås bevilget 530,3 mill. kroner i 2017.

Finansieringsordningen bruker indikatorer fra det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. De fleste indikatorene (32 i alt) oppdateres årlig eller oftere. En bred tilnærming gjør ordningen mer robust og reduserer risiko for uønskede tilpasninger. Ordningen inkluderer både resultatindikatorer, prosessindikatorer og brukererfaringsindikatorer. Resultatindikatorer (i hovedsak femårs- og 30-dagers overlevelsesrater) gir mest direkte uttrykk for effekten av behandlingen på pasientens helse. Det er viktig å fange opp brukererfaringer i en kvalitetsbasert modell. Ved også å inkludere prosessindikatorer, som beskriver konkrete aktiviteter i pasientforløpet (f.eks. andel korridorpasienter, epikriser innen 7 dager og strykninger fra planlagt operasjonsprogram), vil ordningen stimulere til atferdsendringer som kan måles på kort sikt. Høy måloppnåelse på disse indikatorene vil for mange pasienter oppleves som behandling av god kvalitet. For 2017 vil tre nye indikatorer inkluderes, samtidig som tre indikatorer utgår fordi de ikke lenger er inkludert i det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. De tre nye indikatorene måler fristbrudd for pasienter innen hhv. tverrfaglig spesialisert rusbehandling, psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og unge. Indikatorene innenfor psykisk helsevern og rus bidrar til å balansere oppmerksomheten rundt kvalitet mellom de ulike fagområdene.

Det brukes ulike typer prestasjonsmål, dvs. både absolutte og relative prestasjonsmål. Ved å kombinere ulike typer prestasjonsmål blir fordelingen av den økonomiske rammen mellom helseregionene mindre følsom for utvikling i enkeltindikatorer. Data for de fleste indikatorene foreligger på sykehusnivå. Dette innebærer at helseregionene kan identifisere sykehusene som bidrar til å heve eller senke inntektene til helseregionene. Fordelingen av tilskuddet mellom de regionale helseforetakene vil bli oppdatert i hvert års statsbudsjett. Fordelingen for 2017 følger av tabell 4.1.

Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Midt-Norge får hhv. om lag 1,5 mill. kroner, 6,3 mill. kroner og 11,3 mill. kroner i økte inntekter sammenliknet med en fordeling av midlene etter den vanlige inntektsfordelingsmodellen. Tilsvarende får Helse Nord om lag 19,2 mill. kroner i reduserte inntekter sammenliknet med en fordeling av midlene etter den vanlige inntektsfordelingsmodellen. Den største endringen fra 2016 til 2017 er i fordelingen av forbedringspoeng. Helse Sør-Øst får store deler av forbedringspoengene. Helse Vest øker også en del på forbedringspoeng sammenliknet med året før. Helse Midt-Norge og Helse Nord taper forbedringspoeng, men Helse Midt-Norge har fortsatt det mest positive resultatet sammenliknet med den vanlige inntektsfordelingsmodellen. Sammenliknet med kvalitetsbasert finansiering 2016, har Helse Sør-Øst prestert bedre på alle tre indikatortyper, samtidig som Helse Nord har prestert dårligere på alle tre indikatortyper. Fordelingen av forbedringspoeng og beste plasseringspoeng til hver region er avhengig av prestasjonene til de andre regionene. Selv om en region forbedrer seg litt kan en annen region ha forbedret seg mer og ta poengene.

Post 72–75 Basisbevilgning til regionale helseforetak

Basisbevilgning fra staten til de regionale helseforetakene skal legge grunnlaget for å realisere de helsepolitiske målsettingene i spesialisthelsetjenesten. Det ble innført et nytt inntektssystem i 2009 som fordeler basisbevilgningen mellom Helse Sør-Øst, Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord. Inntektssystemet er bygd opp av såkalte behovs- og kostnadsindekser, slik det er i inntektsutjevningen i kommunesektoren. Nedenfor følger forslag med bevilgningsmessige konsekvenser for basisbevilgningene samt oppdatering av inntektssystemet i 2016.

Aktivitetsvekst på 2,1 pst.

Det foreslås å øke driftsbevilgningene til sykehusene i 2017 med 1 888 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2016. Med dette legges det til rette for å videreføre antatt høyere aktivitet i sykehusene i 2016 enn forutsatt, svarende til om lag 34 mill. kroner, og øke pasientbehandlingen ytterligere med om lag 2,1 pst. Dette er en fortsatt høy budsjettert aktivitetsvekst. I tillegg kommer pris- og lønnsjustering av bevilgningene med 2,6 pst. Det økonomiske opplegget for de regionale helseforetakene tar hensyn til at pensjonskostnadene anslås 4 950 mill. kroner lavere i 2017 sammenliknet med saldert budsjett 2016.

I beløpet for økte driftsbevilgninger på 1 888 mill. kroner er det gjort fratrekk for netto effektiviseringskrav knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (177 mill. kroner) samt underregulering av offentlige laboratorie- og røntgentakster (36 mill. kroner). Videre er det gjort fratrekk for utfasing av særskilt tilskudd til pilotprosjekt for utvikling og drift av tverrfaglige poliklinikker/diagnosesentre for pasienter med relativt likeartede symptomer som langvarige smerte- og eller utmattelsestilstander (15 mill. kroner). De regionale helseforetakene forutsettes å videreføre behandlingsopplegget som en integrert del av tjenesten. Behandlingsopplegget vil bli evaluert.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen utgjør for de regionale helseforetakene 712 mill. kroner i 2017. Alle regionale helseforetak stiller effektiviseringskrav. Investeringsbehovet i bygg, utstyr og IKT er fortsatt stort. Reformen innpasses på samme måte for regionale helseforetak som i 2015 og 2016, og regjeringen foreslår å tilføre 535 mill. kroner i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene for å gi rom for bl.a. investeringer og anskaffelser. Dette legger til rette for at reformen ikke påvirker de regionale helseforetakenes muligheter til å investere i nytt utstyr og bygg i 2017. Reformen innebærer at bevilgningene til helseforetakene reduseres med netto om lag 177 mill. kroner.

Utgiftene til laboratorie- og radiologitjenester har vist en sterk og vedvarende vekst over flere år. For å stimulere til økt effektivisering er refusjonstakstene for offentlige og private laboratorie- og radiologitjenester underregulert noe i forhold til antatt pris- og kostnadsvekst, svarende til om lag 36 mill. kroner for de offentlige og 14 mill. kroner for de private.

Den foreslåtte bevilgningsøkningen på 1 888 mill. kroner sammenholdt med ovennevnte forhold, legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 2,1 pst. Det foreslås i tillegg å øke bevilgningen til Fagenhet for tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede lovbrytere med 10 mill. kroner. Ansvaret for drift av fagenheten er lagt til Helse Midt-Norge.

Den generelle aktivitetsveksten omfatter aktivitet i de offentlige sykehusene og kjøp fra private aktører. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Regelen om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk videreføres. Veksten er regnet på nasjonalt nivå fra anslag for 2016, basert på aktivitet og regnskap for første tertial og juni 2016. Tall fra Helsedirektoratet, basert på bruk av spesialisthelsetjenester, indikerer på usikkert grunnlag at den demografiske utviklingen kan tilsi merutgifter for sykehusene på om lag 1,5 pst. i 2017.

For pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering (ISF) legges det til rette for en vekst på om lag 1,5 pst. fra 2016 til 2017. Fra 2017 er finansering av poliklinisk aktivitet innen psykisk helsevern og rusbehandling inkludert i ISF. Det er budsjettert med en vekst på om lag 8,5 pst. innenfor offentlig poliklinisk aktivitet som omfatter laboratorier og radiologi.

En ny lov om strafferettslige særreaksjoner vil tre i kraft i oktober 2016. Det må påregnes noe tid fra ikrafttredelse til de første dommene foreligger. Utgifter til spesialisthelsetjenesten som følge av utvidet virkeområde for de strafferettslige særreaksjonene antas derfor å være begrenset den første tiden etter ikrafttredelse. Det anslås på usikkert grunnlag at spesialisthelsetjenesten vil få økte kostnader i intervallet fra 0 til 5 mill. kroner i 2016, fra 6 til 25 mill. kroner i 2017 og fra 12 til 50 mill. kroner i 2018 og framover. Det forutsettes at de regionale helseforetakene dekker disse kostnadene innenfor den foreslåtte bevilgningsøkningen på 1 888 mill. kroner.

Innenfor den foreslåtte styrkingen på 1888 mill. kroner, foreslås det å dekke tilskudd en ny nasjonal behandlingstjeneste. Helse Vest ved Haukeland universitetssykehus har søkt departementet om å etablere en Nasjonal behandlingstjeneste for uavklarte smerter i ansikt og kjeve. Helsedirektoratet har anbefalt søknaden. Det foreslås å etablere Nasjonal behandlingstjeneste for uavklarte smerter i ansikt og kjever i Helse Vest med et tilskudd på 1,7 mill. kroner.

Det foreslås å øke basisbevilgningene i 2017 med 1317,8 mill. kroner med følgende fordeling:

• 709,2 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 250,4 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 189,3 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 168,9 mill. kroner til kap. 732, post 75

Fritt behandlingsvalg

Fritt behandlingsvalg er en bred reform som skal redusere ventetidene, øke valgfriheten og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Reformen består av tre elementer som gjensidig forsterker hverandre. For det første får pasientene rett til selv å kunne velge hvor han eller hun vil behandles blant godkjente virksomheter – på det offentliges regning. Private som tilfredsstiller kravene kan innen definerte fagområder levere helsetjenester til en fastsatt pris. Godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg trådte i kraft fra 1. november 2015. For det andre skal de regionale helseforetakene kjøpe mer fra private gjennom anbud. Det primære virkemiddelet for å kjøpe kapasitet fra private skal også i framtiden være gjennom anbud. For det tredje får de offentlige sykehusene større frihet. Fram til og med 2014 fastsatte staten et tak for hvor mange pasienter de offentlige sykehusene kunne behandle. Dette ble fjernet i 2015. Offentlige sykehus kan fra 1. januar 2015 behandle flere pasienter enn budsjettert så lenge de kan finansiere dette gjennom innsatsstyrt finansiering. Godkjenningsordningen for private har fra oppstart omfattet døgnbehandling innenfor rus og psykisk helsevern. I tillegg har enkelte tjenester innenfor somatikk vært inkludert. Fra 2017 utvides ordningen til å omfatte flere somatiske tjenester. Utgiftene til pasientbehandling som omfattes av fritt behandlingsvalg er anslått til 200 mill. kroner i 2017. Det er knyttet usikkerhet til anslaget.

Pensjon

Til grunn for basisbevilgningen ligger et anslått nivå for helseforetakenes samlede pensjonskostnader på 13 700 mill. kroner. Dette er 4 950 mill. kroner lavere enn bevilgningsnivået for 2016, vedtatt gjennom behandling av Prop. 1 S (2015–2016). Reduksjonen foreslås fordelt på følgende måte:

• 2 662,3 mill. kroner fra kap. 732, post 72

• 940,0 mill. kroner fra kap. 732, post 73

• 710,3 mill. kroner fra kap. 732, post 74

• 637,4 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Overføring av finansieringsansvaret for legemidler fra folketrygden til de regionale helseforetakene

Det foreslås at de regionale helseforetakene får overført finansieringsansvaret fra folketrygden for flere kreftlegemidler fra 1. mai 2017 med til sammen 585 mill. kroner. Kreftlegemidlene som foreslås overført er innenfor legemiddelgruppene antineoplastiske midler og andre immunsuppressiver. I tillegg foreslås det å overføre finansieringsansvaret for PAH-legemidler (Pulmonal arteriell hypertensjon) fra folketrygden til de regionale helseforetakene fra 1. januar 2017, med til sammen 145 mill. kroner. Pulmonal arteriell hypertensjon (PAH) er en alvorlig hjerte- og lungesykdom. Det antas å være rundt 250 personer med en av formene av PAH i Norge. Det finnes flere legemidler til bruk ved denne sykdommen som refunderes på individuell stønad over folketrygden i dag.

Oppstart, evaluering og avslutning av behandling med disse legemidlene gjøres av lege i spesialisthelsetjenesten. Ved overføring vil kreftlegemidlene og PAH-legemidlene bli en del av H-reseptordningen. I dagens manuelle oppgjørsløsning for H-reseptlegemidler inngår om lag 100 ulike legemidler, jf. forskrift om helseforetaksfinansierte reseptlegemidler til bruk utenfor sykehus. Gruppen av kreftlegemidler som nå foreslås overført utgjør om lag 70 ulike legemidler. Et pilotprosjekt for elektronisk oppgjørsløsning startet opp i august 2016. Helse- og omsorgsdepartementet vurderer at det er risiko knyttet til å overføre en stor gruppe legemidler fra folketrygden til de regionale helseforetakene i en overgangsfase fra manuell til elektronisk oppgjørsløsning. Det foreslås derfor at finansieringsansvaret for kreftlegemidler overføres fra 1. mai 2017. Antall PAH-legemidler som overføres er betydelig færre, og finansieringsansvaret forslås derfor overført fra og med 2017. De regionale helseforetakene inngår avtaler om hvem som har lov til å forskrive H-resepter på deres regning.

Midlene på til sammen 730 mill. kroner som flyttes fra kap. 2751, post 70 fordeler deg på følgende måte mellom de regionale helseforetakenes basisbevilgninger:

• 393 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 138,7 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 104,8 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 93,5 mill. kroner til kap. 732, post 75

Inkludering av legemiddelgrupper i innsatsstyrt finansiering

Det foreslå å flytte 600 mill. kroner til kap. 732, post 76, knyttet til inkludering av legemiddelgrupper i innsatsstyrt finansiering, jf. omtale der. Fordelingen mellom de regionale helseforetakenes basisbevilgninger blir som følger:

• 322,9 mill. kroner fra kap. 732, post 72

• 114 mill. kroner fra kap. 732, post 73

• 86,2 mill. kroner fra kap. 732, post 74

• 76,9 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Aktivitetsbasert finansiering av poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår å overføre den aktivitetsbaserte finansieringen av poliklinisk psykisk helsevern og poliklinisk tverrfaglig spesialisert behandling til ISF-ordningen fra 2017. Formålet med utvidelsen er å etablere et aktivitetsbasert finansieringssystem som på en bedre måte enn i dag understøtter tjenesten. Forslaget omfatter ikke pasienter som er innlagt ved institusjon, ei heller endringer i egenandelsregelverket. Utvidelsen skal skje budsjettnøytralt.

Som følge av forslaget foreslås det å flytte 206 mill. kroner fra kap. 732, post 77, til de regionale helseforetakenes basisbevilgninger. Det vises til nærmere omtale av forslaget under kap. 732, post 76. Midlene fordeler seg på følgende måte mellom de regionale helseforetakene:

• 111 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 39 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 30 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 26 mill. kroner til kap. 732, post 75

Tiltak for barn og unge med ervervet hjerneskade

Hvert år får 60–80 barn en ervervet hjerneskade av moderat eller alvorlig grad. Mange får ikke et sammenhengende behandlings- og rehabiliteringsforløp tilpasset sitt behov, og det er variasjon i tilbudet. Variasjonen gjelder både sykehustilbudet etter akutt fase og rehabiliteringstilbudet i kommunen. Det er dokumentert at en god behandlingskjede gir bedre funksjon og reduserer skadevirkninger etter hodetraumer, svulster eller andre sykdommer i hjernen.

Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst har arbeidet med å utvikle helhetlige behandlingsmodeller for pasientgruppen. Dette arbeidet gir viktig kunnskap for videre arbeid med behandlingstilbudet.

Sunnaas sykehus benyttes av flere helseregioner for institusjonsbasert rehabilitering i tidlig fase etter akutt behandling. Sunnaas sykehus har nylig etablert sengepost for barn, og prosjektet må avklare hvilken rolle sykehuset skal ha som behandlingsinstitusjon for barn opp til 18 år med alvorlige ervervete hjerneskader.

Det foreslås å omprioritere 13,7 mill. kroner fra kap. 733, post 79, jf. omtale der. Forslaget omfatter tiltak på sykehusene som inngår i behandlingskjeden, og ev. medfinansiering av økte oppgaver for Sunnaas som behandlingsinstitusjon for barn med alvorlige ervervete hjerneskader.

Midlene foreslås fordelt mellom de regionale helseforetakenes basisbevilgninger som følger:

• 7,4 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 2,6 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 2 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 1,8 mill. kroner til kap. 732, post 75

Samhandling med kommunene

Utskrivningsklare pasienter

I 2016 er betalingssatsen for utskrivningsklare pasienter 4 505 kroner, jf. ordningen innført i 2012. Satsen for 2017 prisjusteres til 4 622 kroner.

Ordningen med kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling skal etter planen innføres fra 2018. De regionale helseforetakene skal, i samarbeid med Helsedirektoratet, etablere et grunnlag for registrering av utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Fra 1. januar 2016 har kommunene hatt en lovpålagt plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. I Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet ble det varslet at den kommunale plikten til øyeblikkelig hjelp døgnopphold også skulle omfatte brukere med psykisk helse- og rusproblematikk fra 2017. Plikten til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Det foreslås overført 86,5 mill. kroner fra de regionale helseforetakenes basisbevilgninger til kommunenes frie inntekter til oppbygging av øyeblikkelig hjelp døgntilbudet i kommunene. Midlene fordeler seg på følgende måte mellom de regionale helseforetakenes basisbevilgninger:

• 46,6 mill. kroner fra kap. 732, post 72

• 16,5 mill. kroner fra kap. 732, post 73

• 12,4 mill. kroner fra kap. 732, post 74

• 11 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Forskning

Tidligere krav om at minst 15 mill. kroner av basisbevilgningen skal benyttes til forskning rettet mot samhandling med de kommunale helse- og omsorgstjenestene bortfaller i 2017, jf. kutt i forskningsbevilgning for 2017. Samhandlingsforskning forutsettes ivaretatt innenfor gjeldende finansieringsordninger for forskning.

Innføring av ordning med nøytral merverdiavgift for helseforetak

Som varslet i Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016 foreslås det å innføre en ordning med nøytral merverdiavgift for helseforetakene fra 1. januar 2017. Innføringen innebærer at helseforetakene vil få tilbakebetalt utgifter til merverdiavgift på varer og tjenester som inngår i driften av virksomheten. De tolv private ideelle institusjonene med langsiktige driftsavtaler med Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF som årlig mottar oppdrags-/bestillerdokument inkluderes i ordningen på linje med helseforetakene. For øvrige spesialisthelsetjenester som helseforetakene kjøper fra private eller gir tilskudd til, vil det bli gitt en indirekte kompensasjon ved at de regionale helseforetakene ytes 5 pst. av betalt vederlag eller tilskudd til slike private virksomheter.

Det legges opp til at ordningen skal være budsjettnøytral for staten i oppstartsåret 2017. På bakgrunn av regnskapstall for kjøp av varer og tjenester til driften i foretakene gjøres det et trekk i basisbevilgningene til de regionale helseforetakene i 2017 som kompenseres med bevilgninger basert på innsendte oppgaver over faktisk betalt og sjablongmessig beregnet merverdiavgift i løpet av året.

Bevilgningen til de regionale helseforetakene reduseres som følge av innføringen med 6 309,8 mill. kroner, fordelt med:

• 3 497,2 mill. kroner fra kap. 732, post 72

• 1 049,1 mill. kroner fra kap. 732, post 73

• 972,5 mill. kroner fra kap. 732, post 74

• 791,0 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Det vises for øvrig til omtale under post 70 Særskilte tilskudd og post 80 Kompensasjon for merverdiavgift.

Kvalitetssikring av fysiske og tekniske forhold i Mammografiprogrammet

De regionale helseforetakene vil fra 2017 overta ansvaret for kvalitetssikring av fysiske og tekniske forhold i Mammografiprogrammet. Det foreslås å flytte 0,8 mill. kroner fra kap. 720, post 01. Midlene fordeler seg slik mellom de regionale helseforetakenes basisbevilgninger:

• 0,4 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 0,2 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 0,1 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 0,1 mill. kroner til kap. 732, post 75

Det vises til omtale under kap. 732, post 70, og kap. 720, post 01.

Redusert apotekavanse

De regionale helseforetakenes utgifter reduseres med 11 mill. kroner som følge av lavere apotekavanse. Det vises til omtale under kap. 2751, post 70. Fordelingen blir som følger:

• 5,9 mill. kroner fra kap. 732, post 72

• 2,1 mill. kroner fra kap. 732, post 73

• 1,6 mill. kroner fra kap. 732, post 74

• 1,4 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Felles pasientadministrative systemer

Det foreslås å flytte 14,1 mill. kroner fra kap. 732, post 76, til Helse Nord RHF sin basisbevilgning, kap. 732, post 75, knyttet til felles pasientadministrative systemer i helseforetak i Helse Nord.

Det foreslås videre å flytte 11,6 mill. kroner fra kap. 732, post 76, til Helse Sør-Øst RHF sin basisbevilgning, kap. 732, post 72, knyttet til organisatoriske endringer ved Oslo universitetssykehus.

Bibliotektjenester ved Helse Stavanger

Ved en inkurie ble det flyttet for lite midler ved overføring av bibliotektjenester fra Helse Stavanger til Universitetet i Stavanger i 2016. Det foreslås å flytte 0,3 mill. kroner fra Helse Vest RHF sin basisbevilgning til Kunnskapsdepartementets budsjett, kap. 260, post 50.

Spesialistutdanning av leger

Ny ordning for legenes spesialistutdanning ble lagt fram og behandlet i Stortinget i Prop. 1 S (2015–2016) og i Meld. St. 11 (2014–2015) Nasjonal helse- og sykehusplan 2016–2019. Legenes spesialistutdanning og spesialitetsstrukturen skal rettes inn mot framtidens helseutfordringer, ta inn over seg ny fagutvikling, endringer i pasient- og legerollen og reformene i helsesektoren. Arbeidet med den nye ordningen er fulgt opp i tråd med Stortingets føringer. Høringsnotat og tilhørende forskrift er sendt ut og vil erstatte tidligere forskrifter på området. Helsedirektoratet, regionale helseforetak, Legeforeningen og Spekter har deltatt i prosessen med å detaljutrede den nye ordningen, og har gitt innspill i arbeidet.

I tråd med oppdrag, er de regionale helseforetakene i gang med å etablere regionale utdanningssentra ved landets regionsykehus. Sentrene skal ha oppgaver med teoriutdanningen, læringsaktiviteter med mer. Samarbeidet med universitetene skal forankres i avtaler som er utarbeidet i samarbeidsorganene om utdanning og forskning.

Regionale helseforetak har nedsatt et eget tverregionalt prosjekt som planlegger sykehusenes og spesialisthelsetjenestens arbeid med den nye ordningen i spesialistutdanningen. Dette skal sikre en nasjonalt samordnet utdanning. Regionale helseforetak skal i 2017 legge til rette for at LIS1 kan starte opp høsten 2017 etter ny ordning, og ivareta oppgaver for å sette i verk den nye ordningen.

Nødnett

Det er investert betydelige midler for å innføre et nytt digitalt radiosamband i Norge for landets nød- og beredskapsetater. I tillegg til de midler som er tilført innføringsprosjektet ved Direktoratet for nødkommunikasjon over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett og Helsedirektoratet over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett kap. 720 og 781, er det bevilget 225 mill. kroner i årene 2013–2015 for å dekke de kostnader de regionale helseforetakene har hatt ved innføring av nødnett i kommunene. Kommunene har i tillegg hatt kostnader i innføringsarbeidet som er dekket over kommunenes eget budsjett. Spesialisthelsetjenesten har også hatt kostnader som er dekket innenfor deres egne rammer. Det er ifølge reviderte planer lagt opp til at de siste enhetene i helsesektoren under AMK-område Finnmark vil få nødnett i løpet av første halvår 2017. Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO) står for mye av det praktiske arbeidet ved innføringen i sykehusene og i kommunehelsetjenesten, og er også ansvarlig for driften av nødnett for både den statlige og kommunale helsetjeneste. Kommunene betaler for de driftstjenester HDO yter dem, og en betalingsordning for dette ble innført fra 2016. Regjeringen har bestemt at brukerutstyret i nødnett, dvs. radioterminaler og IKT-utstyr på kommunikasjonssentralene, skal overføres eiermiljøene i henholdsvis justis- og helsesektoren. Dette innebærer for helsesektoren at eierskapet til brukerutstyret overføres til HDO. Som en følge av dette vil det innføres en ny betalingsmodell for både helseforetakene og kommunene som skal ivareta kostnadene til framtidige investeringer, drift, forvaltning og utvikling av nødnett. Det vises for øvrig til omtale av organisering og status i prosjektet under kap. 781, post 21.

Egenandeler

Egenandelene for lege- og psykologtjenester, poliklinisk helsehjelp, lab/røntgen, opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet, samt pasientreiser økes ikke i 2017.

Inntektssystemet for de regionale helseforetakene

Magnussenutvalgets forslag til ny fordeling av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene (NOU 2008: 2) ble innført i 2009 til 2010. Systemet for fordeling av basisbevilgningen mellom de fire regionale helseforetakene er bygd opp av behovs- og kostnadsindekser, slik det også er i inntektsutjevningen i kommunesektoren. De ulike behovs- og kostnadsindeksene samles i en ressursbehovsindeks som beskriver det samlete ressursbehovet for hvert regionale helseforetak relativt til landsgjennomsnittet. Ressursbehovsindeksen endres hvert år som følge av oppdatering av nye befolkningskriterier, sosiale kriterier og kostnadsandeler. Ressursbehovsindeksen er påvirket av kostnadsandelene til somatikk, psykisk helsevern, rusbehandling og prehospitale tjenester. Departementet har oppdatert modellen med siste tilgjengelige statistikk for befolkning, alder, ulike sosiale kriterier og kostnadsandeler. Oppdateringene fører til en ny ressursbehovsindeks, andel befolkning og en fordelingsnøkkel per region for 2017 som vist i tabell 4.2.

Endringer i fordelingen av basisbevilgningen mellom regionene i 2017 skjer som følge av oppdatering av de ulike kriterieverdiene. Oppgaveendringer fra 2016 til 2017 vil også påvirke fordelingen. Innføringen av nøytral merverdiavgift fra 2017 gir særlige omfordelingseffekter i 2017. Dette skyldes at overføringen fra de regionale helseforetakenes basisbevilgninger til kap. 732, post 80, Kompensasjon for merverdiavgift er basert på de regionale helseforetakenes rapporterte utgifter til merverdiavgift. Disse utgiftene har en annen fordeling enn fordelingsnøkkelen i inntektssystemet og medfører omfordelinger. Tabell 4.3 viser de samlede endringene i 2017 etter pris- og lønnsjustering og oppgaveendring for 2017. Effekten av kapital- og gjestepasientoppgjør er innarbeidet.

Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 556 (2008–2009), 19. juni 2009:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om organisering og vilkår for den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Ot.prp. nr. 83, jf. Innst. O. nr. 122 (2008–2009).

Videre arbeid og prosess i saken har vært omtalt i de årlige budsjettproposisjonene. Vedtaket er fulgt opp gjennom at regjeringen la fram saken om legenes spesialistutdanning og spesialitetsstruktur i Prop. 1 S (2015–2016) og i Meld. St. 11 (2015–2016), Nasjonal helse- og sykehusplan. Videre ved at det er utarbeidet høringsnotat og forskrift om ny ordning for spesialistutdanning og spesialistgodkjenning med mer, som ble sendt på ordinær høring i juni 2016. Ny ordning er planlagt iverksatt høsten 2017.

Vedtak nr. 91 (2015–2016), 3. desember 2015:

«Stortinget ber regjeringen utvikle den gylne regel, slik at den sikrer at intensjonen med regelen følges opp i RHF-ene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2015–2016), Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1–2 (2015–2016), jf. Innst. 2 S (2015–2016).

Vedtaket er fulgt opp ved at kravet til oppfyllelse av den gylne regel er endret og justert i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2016, i tråd med Stortingets vedtak.

Vedtak nr. 262 (2015–2016), 14. desember 2015:

«Stortinget ber regjeringen presisere i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene at alle barneavdelinger skal ansette leger med spesialisering innen vold mot barn, sosialpediatere, og at de regionale helseforetakene som følge av spesialisthelsetjenestens sørge-for-ansvar, skal sikre at alle voldsutsatte barn ved Statens barnehus får medisinsk undersøkelse.»

Vedtak ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2015–2016), jf. Innst. 11 S (2015–2016).

Vedtaket er fulgt opp ved at det i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2016 er satt følgende mål: Det er ansatt sosialpediatere i alle barneavdelinger. Overgrepsutsatte barn som avhøres ved Statens barnehus skal tilbys medisinsk undersøkelse.

Vedtak nr. 437.3 (2015–2016), 12. januar 2016:

«Stortinget ber regjeringen om å styrke tjenestene innen psykisk helsevern, og legge til rette for et tettere samarbeid mellom eksisterende traumeenheter.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:37 S (2015–2016).

De regionale helseforetakene skal prioritere psykisk helsevern. Regjeringen har derfor videreført prioriteringsregelen som pålegger RHF å legge til rette for større vekst i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelbrukere enn i somatisk sektor. For å sikre bedre kvalitet og bedre bruk av ressursene er det iverksatt arbeid med i alt 22 pakkeforløp på de to områdene. Arbeidet starter høsten 2016 og de 22 forløpene skal være implementert innen 2020.

Iht. nasjonale føringer skal mennesker med traumelidelser behandles i den ordinære tjenesten. Regionale helseforetak har ansvar for å sørge for et forsvarlig spesialisttilbud for denne som for andre pasientgrupper. Det er ikke gitt detaljerte føringer mht. organiseringen av traumebehandling, men det er gitt en generell føring om at DPS og BUP skal ta ansvar for vanlige psykiske lidelser på spesialistnivå. Psykiske traumer/PTSD er en hyppig forekommende lidelse (eller årsak til lidelse) som må kunne behandles på alle nivåer, dvs. hos fastlege, på DPS og på sykehus når det er nødvendig. Det er etablert kompetansemiljøer i alle regioner (regionale ressurssentre for vold og traumatisk stress, RVTS) som har til oppgave å gi opplæring og veilede helsetjenesten på alle nivåer og overfor enheter under andre aktuelle departementers ansvarsområde. De yter ikke kliniske tjenester.

Vedtak nr. 542 (2015–2016), 17. mars 2016:

«Stortinget ber regjeringen gjennom foretaksmøtet og/eller styringsdokumenter sørge for at stedlig ledelse blir hovedregelen ved norske sykehus.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 11 (2015–2016), jf. Innst. 206 S (2015–2016). Vedtaket er fulgt opp ved at det i foretaksmøtene til regionale helseforetak i mai 2016 ble stilt krav om at stedlig ledelse skal bli hovedregelen ved norske sykehus.

Vedtaket gir helseforetakene en viss fleksibilitet til å utforme ledelsesmodeller tilpasset lokale behov, men stedlig ledelse skal være hovedregelen jf. Stortingets vedtak. Kravet om stedlig ledelse er ikke til hinder for bruk av tverrgående klinikker. I en tverrgående klinikkstruktur må klinikklederen påse at det finnes ledere på de ulike geografiske lokasjonene som er gitt fullmakter til å utøve stedlig ledelse. Samtidig må helseforetakene organisere virksomheten på en måte som sikrer at lovens krav til enhetlig ledelse blir oppfylt. Dette innebærer bl.a. at alle ansatte i sykehuset skal vite hvem som er deres nærmeste leder, ref. rundskriv I-2/2013 om Lederansvaret i sykehus. Uavhengig av organisering skal det sikres god kommunikasjon og nærhet til nærmeste leder. Omstillingsprosesser og endring av organisasjonsmodell skal skje i samarbeid og i god dialog med ansatte og deres organisasjoner.

Vedtak nr. 543 (20 15–2016), 17. mars 2016:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at sykehus som i dag har akuttkirurgiske tilbud, fortsatt vil ha dette når hensynet til pasienten gjør det nødvendig, og kvalitet og pasientsikkerhet er ivaretatt.»

Vedtak ble truffet ved behandling av Meld. St. 11 (2015–2016), Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019), jf. Innst. 206 S (2015–2016).

Som oppfølging av Stortingets vedtak ved behandlingen av Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan, ble det i foretaksmøtene til regionale helseforetak i mai 2016 gitt følgende føring: Sykehus som i dag har akuttkirurgiske tilbud, skal fortsatt ha dette når hensynet til pasienten gjør det nødvendig og kvalitet og pasientsikkerhet er ivaretatt.

Vedtak nr. 544 (2015–2016), 17. mars 2016:

«Stortinget ber regjeringen om at scenarioene som er beskrevet i Nasjonal helse- og sykehusplan, ikke skal være førende for de lokale og regionale utviklingsprosessene som skal gjennomføres etter at Stortinget har behandlet planen.»

Vedtak ble truffet ved behandling av Meld. St. 11 (2015–2016), Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019), jf. Innst. 206 S (2015–2016).

Vedtaket er fulgt opp ved at det i foretaksmøtene til regionale helseforetak i mai 2016 ble gitt følgende føring: Konklusjonene i scenariene beskrevet i Nasjonal helse- og sykehusplan skal ikke være førende for lokale og regionale utviklingsprosesser.

Vedtak nr. 546 (2015–2016), 17. mars 2016:

«Stortinget ber regjeringen gjennom foretaksmøtet og /eller styringsdokumenter sørge for at de regionale helseforetakene starter en prosess med å flytte mer av den elektive kirurgien i foretaket til akuttsykehusene, der det ligger til rette for dette, for derigjennom å styrke den generelle kirurgiske kompetansen ved disse sykehusene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 11 (2015–2016), jf. Innst. 206 S (2015–2016).

Vedtaket er fulgt opp ved at det i foretaksmøtene til regionale helseforetak i mai 2016 ble gitt følgende føring: Det skal startes en prosess med å flytte mer av den elektive kirurgien i foretakene til akuttsykehusene, der det ligger til rette for dette, for derigjennom å styrke den generelle kirurgiske kompetansen ved disse sykehusene.

Post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Sør-Øst RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2015 og status 2016 vises det til del III, kap. 6 Spesialisthelsetjenesten. Det foreslås bevilget 50 012 mill. kroner i 2017.

Post 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Vest RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2015 og status 2016 vises det til del III, kap. 6 Spesialisthelsetjenesten. Det foreslås bevilget 17 652 mill. kroner i 2017.

Post 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Midt-Norge RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2015 og status 2016 vises det til del III, kap. 6 Spesialisthelsetjenesten. Det foreslås bevilget 13 323 mill. kroner i 2017.

Post 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Nord RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2015 og status 2016 vises det til del III, kap. 6 Spesialisthelsetjenesten. Det foreslås bevilget 11 940 mill. kroner i 2017.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering

Det foreslås å:

• flytte 600 mill. kroner fra kap. 732, postene 72–75 knyttet til inkludering av legemidler i innsatsstyrt finansiering. Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2015–2016) ble det vedtatt å overføre finansieringsansvaret for fem legemiddelgrupper fra folketrygden til de regionale helseforetakene fra 1. januar 2016. Legemidlene skal fra 2017 inkluderes i innsatsstyrt finansiering.

• flytte til sammen 25,7 mill. kroner, herunder 14,1 mill. kroner til Helse Nord RHF sin basisbevilgning, kap. 732, post 75, knyttet til felles pasientadministrative systemer i helseforetak i Helse Nord og 11,6 mill. kroner til Helse Sør-Øst RHF sin basisbevilgning, kap. 732, post 72, knyttet til organisatoriske endringer ved Oslo Universitetssykehus.

• flytte 969 mill. kroner fra kap. 732, post 77. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår å overføre den aktivitetsbaserte finansieringen av poliklinisk psykisk helsevern og poliklinisk tverrfaglig spesialisert behandling til ISF-ordningen fra 2017. Utvidelse av ISF-ordningen i 2017 er omtalt nærmere nedenfor.

Finansieringsordningens viktigste formål er å understøtte sørge for-ansvaret til de regionale helseforetakene. Innsatsstyrt finansiering (ISF) er derfor rettet mot de regionale helseforetakene. Gjennom finansieringssystemet gjøres deler av budsjettet til de regionale helseforetakene avhengig av hvor mange og hva slags pasienter som får behandling. Formålet med ordningen er å stimulere til kostnadseffektiv pasientbehandling. Dersom aktiviteten blir mindre enn forutsatt vil tilskuddene til de regionale helseforetakene bli lavere. Dersom aktiviteten blir høyere enn forutsatt vil tilskuddene til de regionale helseforetakene bli høyere. Høyere aktivitet enn forutsatt blir bare kompensert gjennom innsatsstyrt finansiering. Refusjonene er i gjennomsnitt bare ment å dekke deler av kostnadene ved økt aktivitet. Resten må dekkes av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene.

ISF-ordningen er ikke et prioriteringssystem. Prioriteringene skal foretas ut fra de regler og retningslinjer som lover og forskrifter angir. Basisbevilgningene skal brukes til å understøtte ønsket prioritering. Utbetalingene gjennom innsatsstyrt finansiering skal avspeile reell behandlingsaktivitet. Finansieringsmodellen for de regionale helseforetakene innebærer at helseregionene fordeler basisbevilgning og innsatsstyrt finansiering til det enkelte helseforetak. Det er viktig at finansieringen ikke er til hinder for god organisering av tilbudet på den enkelte avdeling eller mellom avdelinger. Den medisinske kodingen dokumenterer helsehjelpen pasienten mottar. De regionale helseforetakene skal sikre at den medisinske kodingen er faglig korrekt og ikke benyttes for å øke inntjeningen i strid med god faglig praksis og hensiktsmessig organisering.

Nærmere om ISF-ordningen

ISF-ordningen omfatter somatisk pasientbehandling, både innleggelser og poliklinisk utredning og behandling. ISF-refusjonen utbetales til det regionale helseforetaket. ISF-satsen dekker 50 pst. av enhetsprisen. De øvrige kostnadene dekkes av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene, jf. kap. 732, post 72–75. Fra 2017 er det foreslått å overføre den aktivitetsbaserte finansieringen av poliklinisk psykisk helsevern og poliklinisk tverrfaglig spesialisert behandling til ISF-ordningen, jf. omtale i eget avsnitt nedenfor.

Prisen som de regionale helseforetakene betaler til private tjenesteytere forutsetter forhandlinger eller anbud på bakgrunn av faktiske kostnader, og skal ikke kobles direkte til ISF-refusjonen. ISF bygger på DRG-systemet, jf. boks 4.1. Innenfor hver enkelt pasientgruppe (DRG) kan det for den enkelte behandling være avvik mellom faktisk ressursbruk og ISF-refusjon. Årlige endringer skal sikre at finansieringsordningen i størst mulig grad avspeiler medisinsk praksis. Målsettingen om en mest mulig oppdatert finansieringsordning kan komme i konflikt med behovet for mest mulig stabile og forutsigbare rammevilkår for de regionale helseforetakene. Målet er å ha en mest mulig oppdatert finansieringsordning, men medisinsk praksis endres kontinuerlig, og det vil ikke være mulig å være a jour til enhver tid. Helsedirektoratet har et helhetlig ansvar for forvaltning og utvikling av innsatsstyrt finansiering.

Regelverket for innsatsstyrt finansiering beskriver hvilke vilkår som skal være oppfylt for at midler via ISF-ordningen kan bli utbetalt. Helsedirektoratet publiserer regelverket og de regionale helseforetakene er ansvarlige for at regelverket gjøres kjent og følges i virksomheter som utfører helsetjenester på vegne av dem.

Utvidelse av ISF-ordningen i 2017

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår å overføre den aktivitetsbaserte finansieringen av poliklinisk psykisk helsevern og poliklinisk tverrfaglig spesialisert rusbehandling til ISF-ordningen fra 1. januar 2017. Utvidelsen skal skje budsjettnøytralt. Formålet med utvidelsen er å etablere et aktivitetsbasert finansieringssystem som på en bedre måte enn i dag understøtter tjenesten. Forslaget omfatter ikke pasienter som er innlagt ved institusjon, ei heller endringer i egenandelsregelverket.

Den gjeldende aktivitetsbaserte finansieringen for disse tjenestene skjer gjennom refusjonstakster (kap. 732, post 77). Refusjonstakstene omfatter ikke alle typer undersøkelser. Om lag 60 pst. av de samlete takstrefusjonene skjer som kompensasjon gjennom de såkalte timeverkstakstene. Disse relateres ikke til direkte pasientrettet aktivitet eller til hvilket tjenesteinnhold som har blitt levert, men til hvor mye ressurser (timeverk) som har blitt forbrukt. Utvidelsen av ISF-ordningen innebærer at alle gjeldende refusjonstakster under post 77 avvikles for finansieringsformål. Endringene som fra 2016 har kommet til i refusjonstakstene (nettbasert behandlingsprogram, ambulant behandling, behandling utført av team) videreføres innenfor ISF-ordningen med utvidelsen.

Innenfor somatiske fagområder har ISF-ordningen en sats tilsvarende 50 pst. Det foreligger ikke noe entydig datagrunnlag (kostnadsdata mv.) som presist sier hva satsen i 2017 vil være for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, men den er lavere enn 50 pst. Det kan være naturlig at satsen for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling harmoniseres med satsen for somatiske fagområder. Det vil arbeides videre med grunnlaget for anslaget, med sikte på en økning av satsen for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling senere.

Helsedirektoratet har utviklet den nye ordningen. De regionale helseforetakene og representanter fra fagområdene har deltatt i arbeidet. I tillegg har direktoratet informert brukerrepresentanter og profesjonsforeninger i ulike fora. En offentlig høring av omleggingen er gjennomført i 2016.

I 2017 vil ISF-ordningen for poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling holdes atskilt fra ISF-ordningen for somatiske fagområder. Det vil foreligge et eget sett kostnadsvekter og enhetspris for poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Departementet vil følge utgiftsutviklingen i forbindelse med utvidelsen nøye for å sørge for at forutsetningen om budsjettnøytralitet overholdes. Avvikende registrering og rapporteringspraksis vil følges opp i kontrollvirksomhet. Avregningsutvalget for ISF vil utvides til å inkludere klinikere fra de aktuelle fagområdene.

Omlegging av aktivitetsbasert refusjon for poliklinisk psykisk helsevern og poliklinisk tverrfaglig spesialisert rusbehandling innebærer følgende flyttinger mellom budsjettposter:

• 1175 mill. kroner flyttes fra kap. 732, post 77.

• 969 mill. kroner flyttes til kap. 732, post 76.

• 206 mill. kroner flyttes til kap. 732, post 72–75.

Det vises til omtale også under kap. 732, postene 72–75 og kap. 732, post 77.

Resultat 2015

I Saldert budsjett 2015 ble det lagt til rette for et aktivitetsnivå i 2015 som lå om lag 1,6 pst. over anslått nivå for 2014 basert på aktivitet per første tertial 2014. Til fradrag fra dette kommer økt pasientbehandling i kommunene som følge av opprettelse av nye døgntilbud, anslått til 0,8 pst. Faktisk aktivitet i 2015 tilsier en vekst på 3,1 pst. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til endelig avregning for 2015 i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2016, inkludert ev. justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget. Ev. mer- eller mindreutbetalinger i 2015 vil på vanlig måte bli motregnet mot a kontoutbetalingene til de regionale helseforetakene for 2016.

Status 2016

Saldert budsjett 2016 legger til rette for et aktivitetsnivå som ligger om lag 1,8 pst. over anslått nivå for 2015, basert på aktivitet per første tertial 2015. Prognose for 2016 basert på aktivitetstall for første tertial, indikerer en aktivitetsvekst om lag som anslått i saldert budsjett hensyntatt en økning i enhetsprisen for ett DRG-poeng i 2016 på 0,3 pst. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til bevilgningsmessige konsekvenser for budsjett 2016 i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2016.

Mål 2017

For 2017 foreslås det bevilget 34 290 mill. kroner til innsatsstyrt finansiering. Budsjettet legger til rette for et aktivitetsnivå i 2017 som ligger om lag 1,5 pst. over anslått nivå for 2016 basert på aktivitet per første tertial 2016. Ressursbruk og innsats skal være i tråd med helsepolitiske målsettinger og prioriteringer.

Enhetsprisen for somatiske fagområder for antall DRG-poeng i oppdragsdokumentet foreslås satt til 42 879 kroner. Ved fastsettelse av enhetsprisen er det lagt til grunn at enhetsprisen for 2016 er fastsatt 0,3 pst. for lavt. Enhetsprisen er videre prisomregnet med 2,6 pst. En enhetspris på 42 879 kroner tilsvarer en underregulering av enhetsprisen med 0,5 pst. i 2017. Dersom omfanget av endret registreringspraksis i ettertid avviker fra det som er lagt til grunn i enhetsprisen, vil dette på vanlig måte bli håndtert i forbindelse med endelig avregning for 2017. I forslaget er det hensyntatt 158 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Dette innebærer at enhetsprisen er redusert med 0,5 pst.

Enhetsprisen for poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling er foreløpig ikke beregnet.

Post 77 Poliklinisk virksomhet mv.

Det foreslås å flytte 1175 mill. kroner til kap. 732, post 72–76, knyttet til utvidelse av ISF-ordningen for å også omfatte poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Bevilgningen omfatter refusjon for poliklinisk virksomhet ved offentlige helseinstitusjoner innenfor områdene radiologi og laboratorievirksomheter. Refusjon av egenandeler for somatisk poliklinisk virksomhet, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling inngår også. For 2017 foreslås det bevilget 3 264 mill. kroner til refusjon for poliklinisk virksomhet tilsvarende en vekst på om lag 8,5 pst. fra anslag basert på regnskapstall per juni 2016.

Utgiftene til laboratorie- og radiologitjenester har vist en sterk og vedvarende vekst over flere år. For å stimulere til økt effektivisering er refusjonstakstene for offentlige og private laboratorie- og radiologitjenester underregulert med 1,5 pst., tilsvarende om lag 36 mill. kroner. Hensyntatt avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen tilsvarende 2 mill. kroner eller 0,5 pst., blir reguleringen 0,6 pst.

For å etablere et aktivitetsbasert finansieringssystem som på en bedre måte enn i dag understøtter tjenesten, foreslås det å utvide ISF-ordningen til å også omfatte poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, jf. kap. 732, post 76. Utvidelsen vil foregå budsjettnøytralt. For å ta hensyn til utbetalinger i 2017 for aktivitet som er utført i 2016, holdes det tilbake 84 mill. kroner på post 77.

Det pågår et arbeid med sikte på å legge om finansieringssystemet for laboratorieundersøkelser. Arbeidet er omfattende og er noe forsinket. Det tas sikte på å legge om systemet fra 1. januar 2018.

Status 2016

Refusjonene for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling ble prisjustert med 2 pst. fra 1. januar 2016. Refusjonene for laboratorievirksomhet og radiologisk virksomhet ble prisjustert med 1 pst. I saldert budsjett ble det samlet sett lagt til grunn en aktivitetsvekst på om lag 9 pst. utover anslått nivå i 2015, basert på regnskapstall per mai 2015, jf. Prop. 1 S (2015–2016). Basert på regnskapstall for perioden januar til juni 2016, er samlede utbetalinger i 2016 anslått til 4130 mill. kroner. Dette er 47 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2016.

Post 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester

Alle helseforetak er kunnskapsinstitusjoner og skal ha forskning som en integrert del av sin virksomhet. Forskning er viktig for å bidra til ny kunnskap og kompetanse i tjenesten og til utvikling av nye og effektive behandlingsmetoder i sykehusene.

Bevilgningen dekker:

• Tilskudd til forskning skal være et økonomisk bidrag og insentiv til å sikre forskning og oppbygging av forskningskompetanse i helseforetakene. Basistilskuddet på 30 pst. fordeles likt mellom de fire regionale helseforetakene. Den resultatbaserte delen av tilskuddet på 70 pst. fordeles etter et glidende gjennomsnitt av forskningsresultater (publiserte artikler, avlagte doktorgrader og uttelling for tildelinger av midler fra EU og Norges forskningsråd) i de regionale helseforetakene de siste tre år. Beslutning om tildeling av tilskuddet treffes i styrene i de regionale helseforetakene, på bakgrunn av en samlet innstilling fra samarbeidsorganet mellom de regionale helseforetakene og universiteter. Det er ikke lagt føringer for finansieringsmodell for forskning i helseforetakene.

• Program for klinisk behandlingsforskning skal imøtekomme behovet for større nasjonale kliniske studier som svarer til behov identifisert av pasienten, i tjenesten, av beslutningstakere og av forskeren selv. I tillegg til nasjonale kliniske multisenterstudier som vil kunne gi pasienter tilgang til utprøvende behandling, finansierer programmet sammenliknende effektstudier med dokumentert nytte for pasienten og tjenesten. Program for klinisk behandlingsforskning er et langsiktig forskningsprogram som eies og følges opp av de fire regionale helseforetakene i fellesskap.

• Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester skal gi et økonomisk bidrag til nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten. Formålet er å bidra til å utvikle og heve kvaliteten på tjenestene i hele behandlingskjeden.

Resultat 2015

Samlet bevilgning var 1124,3 mill. kroner i 2015. Tilskudd til forskning utgjorde 647 mill. kroner. Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten utgjorde 477,3 mill. kroner, herunder 198,6 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser og 50 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde.

Status 2016

Forskning

Bevilgningen til forskning ble redusert med 15 mill. kroner i 2016 for å delfinansiere innsamling av data til den fjerde Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, Hunt 4. Tilskudd til forskning i helseregionene utgjør 646,2 mill. kroner i 2016. Dette inkluderer 110 mill. kroner til program for klinisk behandlingsforskning. I tillegg ble tilskuddet på 21 mill. kroner bevilget til offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet over kap. 780, post 50, overført til kap. 732, post 78, og inngår i programmet.

Program for klinisk behandlingsforskning ble etablert våren 2016 av de regionale helseforetakene og i dialog med Norges forskningsråd. De regionale helseforetakene lyste i juni 2016 i fellesskap ut om lag 130 mill. kroner til kliniske multisenterstudier og sammenliknende effektstudier, med mål om å forbedre eksisterende behandlingsrutiner og/eller utvikle eller evaluere nye. Utlysningen er tematisk åpen for alle kliniske fagområder, men skal søke å dekke kunnskapsbehov og kunnskapsgap av stor betydning for pasientbehandling. For samtlige prosjekter kreves deltakelse fra kliniske forskningsmiljøer i alle helseregioner og brukermedvirkning. Prosjekter vurderes for både forskningskvalitet og nytte for sluttbruker. Søknadsfristen er i oktober 2016. En egen nettside gir nærmere informasjon om programmet (kliniskforskning.rhf-forsk.org).

Cristin og Norsk vitenskapsindeks (NVI) brukes for rapportering av vitenskapelige publikasjoner. Ny beregning av publiseringspoeng ble gjennomført i 2016, i tråd med tilrådning fra Det nasjonale publiseringsutvalget under Universitets- og høyskolerådet, i likhet med universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren. Det tas sikte på å gjennomføre en prøverapportering på antall pågående kliniske studier og antall pasienter som deltar i kliniske studier i 2017. Nasjonal database for kliniske intervensjonsstudier er ventet etablert i 2016 og vil utgjøre datagrunnlaget for en slik prøverapportering. Fordelingen av forskningsmidler over statsbudsjettet gjøres på bakgrunn av glidende gjennomsnitt i forskningspoeng over tre år (tabell 4.4). For omtale av forskningspoeng og forskningsaktivitet for 2015, se del III, kap. 6 Spesialisthelsetjenesten.

Nasjonale kompetansetjenester

Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester utgjør 456,2 mill. kroner i 2016, herunder 203,1 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser. Det er godkjent 51 nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten i 2016 etter forskrift.

Mål 2017

Det foreslås bevilget 1 148,6 mill. kroner i 2017. I forslaget er det tatt hensyn til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Forskning

Det foreslås et tilskudd på 682,1 mill. kroner til forskning i 2017. Tilskuddet inkluderer 133,6 mill. kroner som finansierer program for klinisk behandlingsforskning. Av dette er 21 mill. kroner, midler som er foreslått overført fra kap. 780, post 50.

Tilskudd til nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten

Tilskuddet på totalt 133,6 mill. kroner fordeles i sin helhet til Helse Sør-Øst RHF som håndterer midlene i samråd med og på vegne av de øvrige tre regionale helseforetakene. Det forutsettes at midlene finansierer felles program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten og kliniske studier med deltakelse fra alle de regionale helseforetakene. Programmet eies og følges opp av de fire regionale helseforetakene i fellesskap.

Nasjonale kompetansetjenester

Det foreslås 466,5 mill. kroner til nasjonale kompetansetjenester. Dette inkluderer 207,8 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser i Helse Sør-Øst og 52,3 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde i Helse Nord.

Post 79 Raskere tilbake

Ordningen dekker alle utgifter for Raskere tilbake i spesialisthelsetjenesten, bl.a. behandling og transport. Samlet foreslås bevilget 600,5 mill. kroner i 2017. Ordningen med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte (Raskere tilbake), ble opprettet i 2007, jf. Sykefraværsutvalgets innstilling høsten 2006. Formålet med ordningen er å bidra til redusert sykefravær ved at personer som mottar sykepenger blir raskere tilbakeført til arbeidslivet. Tilskuddsrammen har vært fordelt mellom Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Midlene tildeles de regionale helseforetakene til ulike behandlingstjenester rettet mot sykmeldte, delvis sykmeldte eller personer som står i fare for å bli sykmeldte med muskel- og skjelettlidelser, psykiske lidelser eller behov for rehabilitering og ortopediske tjenester.

Det har vist seg vanskelig å måle effekter av selve ordningen på sykefravær og tilbakeføring til arbeidsliv. Samtidig har enkeltevalueringer på helsesiden vist at Raskere tilbake-tiltak gir positive resultater. Pasienter som henvises til denne ordningen skal ikke rettighetsvurderes da Raskere tilbake er finansiert og organisert annerledes enn andre tjenester i spesialisthelsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet vil på denne bakgrunn bruke 2017 til å legge om ordningen slik at nåværende midler i større grad inngår i det ordinære pasienttilbudet, samtidig som de positive elementene i ordningen videreføres. Målet med en slik omlegging er også mer likeverdige tjenestetilbud. Arbeids- og sosialdepartementet vil som ledd i omleggingen av ordningen, omdisponere sin andel av midlene til ordinært tiltaksbudsjett. Dette skal gi mulighet for mer fleksibel bruk av midlene og vil gi sykmeldte tilgang til arbeidsmarkedstiltak de i dag ikke har.

Innenfor Raskere tilbake-ordningen tildeler Arbeids- og velferdsetaten midler til arbeidsrettet rehabilitering – døgntilbud, lettere psykiske lidelser og sammensatte lidelser som må anses som helsetjenester. Som ledd i omleggingen av ordningen, foreslås det at helserelaterte midler med i alt 57 mill. kroner overføres fra Arbeids- og sosialdepartementets budsjett til Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Midlene skal målrettes mot arbeidsrettet rehabilitering i opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering. Det vises til kap. 732, post 70, og del III for nærmere omtale.

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet samarbeider tett for at brukerne og pasientene i større grad skal oppleve å få helhetlige og koordinerte pasientforløp, framfor sekvensielle tiltak og mer samtidige tilbud av helsetjenester og arbeidsrettet bistand. En strategi om arbeid og helse som direktoratene samarbeider om, skal stimulere ytterligere til dette. Dette strategiarbeidet vil også bidra til å understøtte en omlegging av Raskere tilbake.

Post 80 Kompensasjon for merverdiavgift

Som varslet i Prop. 122 S (2015–2016), Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016, foreslås det å innføre en ordning med nøytral merverdiavgift for helseforetakene fra 1. januar 2017. Det blir innført en ordning som omfatter drift, men ikke investeringer. Innføringen innebærer at helseforetakene vil få tilbakebetalt utgifter til merverdiavgift på varer og tjenester som inngår i driften av virksomheten. De tolv private ideelle virksomhetene med langsiktige driftsavtaler med Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF som årlig mottar oppdrags-/bestillerdokument inkluderes i ordningen på linje med helseforetakene, gjennom de regionale helseforetakene. For øvrige spesialisthelsetjenester som helseforetakene kjøper fra private eller gir tilskudd til, vil det bli gitt en kompensasjon til de regionale helseforetakene med en sjablongsats på fem prosent av betalt beløp. Dette innebærer at det gis indirekte kompensasjon til private leverandører som har kjøpsavtaler med helseforetakene, for overføringer til leverandører i ordningen med fritt behandlingsvalg og for de regionale helseforetakenes tilskudd til avtalespesialister.

Ordningen er ingen støtteordning og det legges opp til at ordningen skal være budsjettnøytral for staten i oppstartsåret 2017. På bakgrunn av regnskapstall for kjøp av varer og tjenester til driften i foretakene gjøres det et trekk i basisbevilgningene til de regionale helseforetakene i 2017 som kompenseres med bevilgninger basert på innsendte oppgaver over faktisk betalt og sjablongmessig beregnet merverdiavgift i løpet av året. Ordningen blir forvaltet på bakgrunn av retningslinjer fastsatt av departementet, og er ikke en del av merverdiavgiftssystemet.

For å forenkle innføringen og redusere administrasjonen av ordningen, avviker ordningen fra det som ellers følger av merverdiavgiftsloven om fradragsføring av inngående merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester.

Basisbevilgningen til de regionale helseforetakene er som følge av innføringen redusert med til sammen 6 309,8 mill. kroner, samtidig som det er opprettet en ny overslagsbevilgning over kap. 732, post 80, Kompensasjon for merverdiavgift som er økt tilsvarende 5/6 av trekket dvs. med 5 258,2 mill. kroner. 1/6 av trekket dvs. 1 051,6 mill. kroner vil i oppstartsåret bli bevilget over post 70 Særskilte tilskudd. Bakgrunnen for at bevilgningen fordeles på to poster i oppstartsåret er at helseforetakene skal ha tilstrekkelig likviditet fram til første kompensasjon for merverdiavgift utbetales. Det vises videre til omtale under post 70 og virksomhetsoverdragelse av rettsmedisinske fag fra Folkehelseinstituttet til Helse Sør-Øst RHF ved Oslo universitetssykehus HF. I forbindelse med virksomhetsoverdragelsen foreslås det et tilskudd på 9,2 mill. kroner til kompensasjon for merverdiavgift ved rettsmedisinske fag, hvorav 1,7 mill. kroner over post 70 og 7,5 mill. kroner over post 80. Samlet sett innebærer dette en bevilgning på 5 265,7 mill. kroner på post 80.

Bevilgningen over post 70 føres i de regionale helseforetakenes balanse. De regionale helseforetakene har i dag balanseført fordringer på Helse- og omsorgsdepartementet på 831,6 mill. kroner i 2015-regnskapet, som følge av tidligere overførte oppgaver fra andre statlige enheter. Bevilgningen over post 70 motregnes denne fordringen, det resterende beløpet føres i de regionale helseforetakenes balanse som kortsiktig gjeld til Helse- og omsorgsdepartementet.

Det foreslås at posten får stikkordet overslagsbevilgning. Fra 2018 vil bevilgningen knyttet til ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene i sin helhet bli bevilget over post 80. Det er et mål at investeringer skal inngå på sikt, men først etter at en har fått erfaringer med ordningen som nå foreslås innført.

Post 81 Protonsenter

Etablering av protonbehandling i Norge har vært utredet siden 2010. De regionale helseforetakene fikk i desember 2015 i oppdrag å utrede konseptfase for etablering av protonbehandling. I tillegg til nullalternativet ble det utredet etablering av ett senter i enten Helse Vest eller Helse Sør-Øst, og to senter med ett senter i Helse Vest og ett i Helse Sør-Øst.

De regionale helseforetakene har gjennomført utredningen i regi av Sykehusbygg. Anslåtte kostnader for etablering av protonbehandling varierer mellom 1,8 mrd. kroner og 3 mrd. kroner avhengig av valg av løsning. I tillegg til alternativ lokalisering, presenterer også konseptrapporten to ulike kapasitetsnivåer for protonbehandling i Norge.

Konseptrapporten angir at beste tilgjengelige medisinske estimater viser at om lag 12–17 pst. av alle pasienter som i dag behandles med stråleterapi kan ha bedre nytte av behandling med protoner enn av behandling med fotoner. Det er likevel ingen land som foreløpig har bygd opp en slik kapasitet. Sverige startet høsten 2015 med protonbehandling ved Skandionkliniken i Uppsala. I Danmark er et nasjonalt anlegg under bygging i Århus med estimert oppstart i 2018.

Regjeringen vil sikre at det etableres protonbehandling i Norge. Det foreslås 75 mill. kroner i investeringstilskudd i 2017 til en preforprosjektfase. De regionale helseforetakene får i oppdrag å planlegge for ett senter innen 2022, og videre etappevis utbygging, avhengig av kapasitetsbehov og utvikling i behandlingsteknologi. Utbyggingen av protonbehandling finansieres med 30 pst. tilskudd og 70 pst. statlig lån.

Etablering av protonbehandling vil bidra til økt grad av helbredelse, redusere langtidsskader og bidra til at flere kan leve et normalt liv etter kreftsykdom. Dette vil ha særskilt stor betydning for barn og unge, som i større grad kan bli i stand til å fullføre skole og delta i arbeidslivet, og leve fullverdige liv.

Post 82 Investeringslån

I 2015 ble det totalt utbetalt 697,9 mill. kroner i investeringslån. Lånemidlene ble utbetalt til utbygging av nytt østfoldsykehus (114,09 mill. kroner), Tønsbergprosjektet ved Sykehuset i Vestfold (70 mill. kroner), byggetrinn I og II av nytt barne- og ungdomssykehus ved Haukeland universitetssjukehus (125,3 mill. kroner), modernisering og nybygg ved Nordlandssykehuset i Bodø (128,2 mill. kroner), ny A-fløy ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø (110 mill. kroner) og nytt lokalsykehus ved Finnmarkssykehuset i Kirkenes (150,3 mill. kroner). Nytt østfoldsykehus ble ferdigstilt i 2015.

Ved inngangen til 2016 utgjør samlede låneopptak til investeringer i de regionale helseforetakene 17 mrd. kroner. Av dette er 15,7 mrd. kroner omgjort til langsiktig lån, hvor avdrag betales. Det resterende beløpet, tilsvarende 1,3 mrd. kroner, er byggelån til prosjekter som er under gjennomføring.

Lånebevilgningen for 2016 utgjør 1 229,9 mill. kroner. Bevilgningen i 2016 sikrer fortsatt framdrift av modernisering og nybygg ved Nordlandssykehuset i Bodø, byggetrinn I av nytt barne- og ungdomssykehus ved Haukeland universitetssjukehus som sluttføres i 2016, byggetrinn II av nytt barne- og ungdomssykehus ved Haukeland universitetssjukehus, ny A-fløy ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø, nytt sykehus ved Finnmarkssykehuset i Kirkenes, Tønsbergprosjektet ved Sykehuset i Vestfold, oppgraderings- og vedlikeholdsinvesteringer ved Oslo universitetssykehus og etablering av PET-senter ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Budsjettforslag 2017

Det foreslås en bevilgning på 1 566,9 mill. kroner og at fire nye prosjekter tas inn i låneordningen i 2017. De nye prosjektene er nytt sykehus i Stavanger, oppgradering og modernisering (nybygg) ved Helse Førde, nytt psykiatribygg ved Sørlandet sykehus og oppgradering av sentralblokka ved Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen. Det forutsettes at planleggingen av nytt sykehus i Drammen opprettholdes i 2017.

Nytt sykehus i Stavanger

Arbeidet med utviklings- og arealplaner for Helse Stavanger HF har pågått over flere år. Helse Stavanger sin hovedvirksomhet er i dag lokalisert på Våland i Stavanger, hvor det har vært sykehusdrift siden 1927. Det har vært flere utbygginger opp gjennom årene, særlig på 1970- og 1980-tallet. Helse Stavanger er det helseforetaket med minst areal i forhold til antall innbyggere og aktivitet. De senere år har flere funksjoner, både kliniske og administrative, blitt flyttet ut av sykehusområdet til leide arealer for å avhjelpe arealknapphet.

Foretaket konkluderte i 2010 med at eksisterende sykehusareal var for lite til å møte framtidige behov for spesialisthelsetjenester, og arbeidet med utredning av en ny strategi for en framtidig sykehusutbygging ble påbegynt. I 2011 ble Prosjekt sykehusutbygging etablert, og Helse Stavanger HF startet utredningsarbeidet i tråd med veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter. Det ble tidlig i planprosessen avklart at Helse Stavanger ikke har økonomi til å bygge et samlet sykehus i ett trinn. Det ble derfor valgt en strategi med trinnvis utbygging.

I tråd med forventet utvikling planlegges det for økt kapasitet særlig innen områdene poliklinikker og dagbehandling, observasjonssenger, intermediærsenger og operasjon/oppvåkning. Helse Vest har lagt til grunn at det er økonomisk bærekraft innenfor Helse Stavanger til å dekke en investering på om lag 8 mrd. kroner.

Konseptfase for nytt sykehus i Stavanger ble behandlet i Helse Vest RHF i desember 2015, hvor styret gikk inn for alternativet med utbygging av nytt sykehus på Ullandhaug. Dette vedtaket ble bekreftet i foretaksmøte i januar 2016. Det planlegges en trinnvis utbygging, hvor det i byggetrinn 1 er planlagt å inkludere den somatiske akutte og elektive døgnvirksomheten. Byggetrinn 1 for Ullandhaug-konseptet kan stå ferdig i 2023. Helse Stavanger er i gang med forprosjekt og vil gjøre vurderinger av om det vil være mulighet for å flytte større deler av virksomheten inn i byggetrinn 1.

Det foreslås 5 930 mill. 2017-kroner i låneramme til nytt sykehus i Stavanger for perioden 2017–2023, tilsvarende 70 pst. av prisjustert forventet prosjektkostnad, med en bevilgning på 175 mill. kroner i 2017.

Oppgradering og modernisering av sykehuset i Helse Førde

I 2009 ble det gjennomført en omfattende analyse av det somatiske tjenestetilbudet i Helse Førde HF, og ulike modeller for framtidig struktur ble vurdert. Helse Førde vedtok i juni 2010 en modell som la grunnlag for videre omstilling. Dette ble bekreftet i Helse Vest i november 2010 og foretaksmøte i mai 2011.

Helse Førde legger til grunn en demografisk utvikling med økende andel eldre fram mot 2030. Dette vil påvirke behovet for spesialisthelsetjenester. Målsetting for konseptfasen er å sikre at Helse Førde over tid leverer kvalitativt gode og effektive tjenester. Prosjektet skal bidra til å oppfylle nasjonale mål om å utvikle pasientens helsetjeneste. Sykehuset skal være funksjonelt, dekke kapasitetsbehov, være en attraktiv arbeidsplass og oppfylle samfunnsmessige mål innenfor energi og miljø.

Oppgraderingen av sykehuset i Førde inneholder bl.a. ombygging av sengearealer, etablering av observasjonspost, mer arealer til poliklinikkrom og behandlingsrom, økt operasjonskapasitet og økt kapasitet på dialyse. Dagens arealer til voksenpsykiatri skal bygges om til sykehushotell og kontor for administrasjon og det blir nye arealer til psykisk helsevern.

Det foreslås 1 125 mill. 2017-kroner i låneramme til oppgradering og modernisering av sykehuset i Helse Førde for perioden 2017–2025, tilsvarende 70 pst. av prisjustert forventet prosjektkostnad, med en bevilgning på 18 mill. kroner i 2017.

Nytt psykiatribygg ved Sørlandet sykehus

Sørlandet sykehus HF sin psykiatriske sykehusavdeling (PSA) i Kristiansand består av fire bygg fra 1881, 1940 og 1961. Byggene er lite funksjonelle og er i svært liten grad tilpasset kravene til moderne behandling og godt arbeidsmiljø. Funksjonelle svakheter gir redusert pasienttilfredshet og pasientsikkerhet, hindrer effektive behandlingsforløp og gir vanskelige behandlingsforhold. Bygningsmassen som erstattes har svak tilstandsgrad, og det vurderes ikke å være mulig med oppgradering eller ombygging med sikte på å oppnå funksjonelle og hensiktsmessige lokaler. Ny kunnskap om behandlingsmetoder og faglige retningslinjer krever endringer av både virksomhet og bygg.

Sørlandet sykehus HF har utarbeidet konsept for nytt psykiatribygg i Kristiansand. Det er et mål at et nytt psykiatribygg planlegges og bygges slik at det ikke binder opp den videre utviklingen av Sørlandet sykehus HF.

Det foreslås 567 mill. 2017-kroner i låneramme til nytt psykiatribygg ved Sørlandet sykehus for perioden 2017–2019, tilsvarende 70 pst. av prisjustert forventet prosjektkostnad, med en bevilgning på 80 mill. kroner i 2017.

Oppgradering av sentralblokka ved Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen

Helse Bergen har gjennom egne midler bygget Marie Joys’ hus/Sengebygg Sør som skal fungere som et rokkeringsbygg for oppgradering av sentralblokka ved Haukeland universitetssjukehus. Helse Bergen har kontinuerlig lukket krav og pålegg fra myndighetene, slik at byggene i Helse Bergen i hovedsak er tilfredsstillende selv om de har et vedlikeholdsetterslep. Gjennom oppgradering av sentralblokka ønsker Helse Bergen å gjøre noen tilpasninger i driften for større andel poliklinikk og mer effektiv drift i sykehuset. Herunder er det planlagt ny ambulansehall, ombygging for økt poliklinikk, en samlet traume/intensiv-funksjon, ny PET-MR og generelle infrastrukturinvesteringer. Alt dette vil understøtte framtidens krav og utfordringer for rasjonell drift og befolkningsøkning. Flere av de planlagte delprosjektene vil ha positive konsekvenser for driften og kapasiteten ved sykehuset når de er ferdige. Særlig poliklinikkprosjektet vil effektivisere og øke kapasiteten ved poliklinisk behandling. Samtidig vil sikker og pålitelig bygningsmessig infrastruktur i tillegg til mer rasjonell traume/intensivorganisering, samt nevnte effektivisering i poliklinikk, bidra til mer effektiv drift.

Det foreslås 370 mill. 2017-kroner i låneramme til oppgradering av sentralblokka ved Haukeland universitetssjukehus for perioden 2017–2020, tilsvarende 70 pst. av prisjustert forventet prosjektkostnad, med en bevilgning på 90 mill. kroner i 2017.

Øvrige prosjekter

Oppgraderings- og vedlikeholdsinvesteringer ved Oslo universitetssykehus HF ble vedtatt med en øvre låneramme på 1,3 mrd. 2016-kroner gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2015–2016). Lånet utbetales i perioden 2016–2019. Det er i 2016 bevilget 315 mill. kroner til prosjektet. Det foreslås bevilget 340 mill. kroner i lån til prosjektet i 2017.

PET-senter ved Universitetssykehuset Nord-Norge ble vedtatt med en øvre låneramme på 500 mill. kroner gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2015–2016). Lånet utbetales i perioden 2016–2018. Det er i 2016 bevilget 50 mill. kroner til prosjektet. Det foreslås bevilget 295 mill. kroner i lån til prosjektet i 2017.

Lån til byggetrinn II av nytt barne- og ungdomssykehus ved Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen, ble vedtatt med en øvre låneramme på 2 084 mill. 2014-kroner gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2014–2015). Lånet utbetales i utbyggingsperioden 2015–2022. Til og med 2016 er det bevilget 180 mill. kroner i lån til prosjektet. Det foreslås bevilget 75,8 mill. kroner i lån til prosjektet i 2017.

Lån til Tønsbergprosjektet ved Sykehuset i Vestfold ble vedtatt med en øvre låneramme på 1 870 mill. 2014-kroner gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2014–2015). Lånet utbetales i utbyggingsperioden 2015–2020. Til og med 2015 er det bevilget 170 mill. kroner til prosjektet. Det foreslås bevilget 225 mill. kroner i lån til prosjektet i 2017.

Lån til nytt sykehus ved Finnmarkssykehuset i Kirkenes ble vedtatt med en øvre låneramme på 600 mill. 2013-kroner gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2012–2013). Prosjektet var opprinnelig planlagt ferdigstilt i 2018, men framdriften er framskyndet slik at nytt sykehus skal stå klart i 2017. Til og med 2016 er det bevilget 592,8 mill. kroner i lån til prosjektet. Det foreslås bevilget 58 mill. kroner til prosjektet i 2017. Med dette blir den samlede lånerammen på 600 mill. 2013-kroner utbetalt.

Lån til ny A-fløy ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø ble vedtatt med en øvre låneramme på 455 mill. 2012-kroner gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2011–2012). Det er foretatt noen endringer i forprosjektet fra konseptfasen. Til og med 2016 er det bevilget 380 mill. kroner i lån til prosjektet. Det foreslås bevilget 60 mill. kroner i lån til prosjektet i 2017.

Lån til gjennomføring av modernisering og nybygg ved Nordlandssykehuset i Bodø ble vedtatt med en øvre låneramme på 1 328 mill. 2008-kroner gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2008–2009). Til og med 2016 er det bevilget 1 302 mill. kroner i lån til prosjektet. Det foreslås bevilget 150 mill. kroner i lån til prosjektet i 2017. Prosjektet var opprinnelig planlagt ferdigstilt i 2016, men framdriften tilsier at prosjektet ferdigstilles i 2018. Den resterende lånerammen vil utbetales i tråd med dette.

Post 83 Opptrekksrenter for lån f.o.m. 2008

I perioden fram til ferdigstillelse av prosjektene vil renter på investeringslån påløpe og belastes, men ikke betales av helseforetakene. Dette innebærer at disse rentene blir tillagt låneporteføljene til de regionale helseforetakene. Tilsvarende inntekter budsjetteres på Finansdepartements budsjett (kap. 5605, post 84). I 2015 utgjorde opptrekksrenter på denne posten 73,4 mill. kroner. For 2017 foreslås det budsjettert med 39 mill. kroner i opptrekksrenter.

Post 86 Driftskreditter

Se omtale under kap. 3732, post 86.

Kap. 3732 Regionale helseforetak

Bevilgningen dekker renter og avdrag.

Post 80 Renter på investeringslån

Bevilgningen dekker innbetalinger fra de regionale helseforetakene knyttet til renter av investeringslån som er omgjort til langsiktige lån. I 2015 innbetalte de regionale helseforetakene samlet 310,2 mill. kroner i renter på de langsiktige lånene.

Det foreslås at renter på investeringslån budsjetteres med 292 mill. kroner i 2017.

Avdrag på investeringslån

Avdrag knyttet til investeringslån er todelt, det som gjelder lån tatt opp før 2008 og det som gjelder opplåning i 2008 og årene etter. I 2015 innbetalte de regionale helseforetakene samlet 920,5 mill. kroner i avdrag på sine investeringslån. Se tabell under kap. 732, post 82, for fordeling av avdrag per regionalt helseforetak. For 2017 er det budsjettert med 1 095 mill. kroner i samlede avdragsinntekter fra de regionale helseforetakene.

Post 85 Avdrag på investeringslån f.o.m. 2008

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp etter 2008. I 2015 utgjorde avdrag på denne posten 251,4 mill. kroner. Avdrag på investeringslån tatt opp etter 2008 foreslås budsjettert med 448 mill. kroner for 2017.

Post 86 Driftskreditter

De regionale helseforetakene har innenfor rammer fastsatt av Stortinget adgang til å ha driftskreditter. Denne adgangen er gitt for at de regionale helseforetakene til enhver tid skal ha tilstrekkelig likviditet til å håndtere løpende utbetalinger. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for å fordele rammen mellom de regionale helseforetakene. Ved behandling av St.prp. nr. 1 (2008–2009) ble helseforetakenes driftskreditter hos private bankforbindelser overført til Norges Bank. Denne omleggingen var en del av det samlede opplegget for håndtering av pensjonskostnader og -premier for helseforetakene. Opplegget innebærer at pensjonskostnaden legges til grunn ved fastsettelse av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene. Dersom det skjer betydelige endringer i pensjonskostnaden som ikke helseforetakene selv har kunnet påvirke, vurderes det i det enkelte tilfelle om det skal gjøres endringer i basisbevilgningene til helseforetakene. Overskuddslikviditet som følge av at pensjonspremien er lavere enn pensjonskostnaden har blitt trukket inn gjennom krav til nedbetaling av driftskreditt. I situasjoner med likviditetsbehov som følge av at pensjonspremien har vært høyere enn pensjonskostnaden, har likviditet blitt tilført gjennom økt tilførsel av driftskreditt.

Den resterende aktiviteten ved sykehusene skal håndteres innenfor årlige bevilgninger. Det lagt til grunn at driftskredittrammene fordeles iht. ordinær inntektsfordeling.

Håndtering av pensjonskostnader og -premier 2015

Ramme for driftskreditt var per 1. januar 2015 på 12 726 mill. kroner. Ved behandling av Prop. 1 S (2014–2015) ble det lagt til grunn en samlet pensjonskostnad på 16 700 mill. kroner og for pensjonspremier på 14 300 mill. kroner. Differansen mellom pensjonskostnad og -premie utgjorde dermed 2 400 mill. kroner, som ble foreslått håndtert gjennom en tilsvarende reduksjon av driftskreditten.

Endelig beregning av pensjonskostnader for 2015 viste en kostnadsøkning på 1 750 mill. kroner til 18 450 mill. kroner. Ved Stortingets behandling av Prop. 119 S (2014–2015), Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015, jf. Innst. 360 S (2014–2016), ble det derfor bevilget 1 750 mill. kroner i økt basisramme og tilsvarende krav om nedbetaling av driftskreditt. Ny informasjon på høsten 2015 viste at pensjonspremien for 2015 ble på 11 920 mill. kroner, hvilket var 2 380 mill. kroner lavere enn tidligere antatt. Ved Stortingets behandling av Prop. 27 S (2015–2016), Endringer i statsbudsjettet 2015 under Helse- og omsorgsdepartementet, jf. Innst. 125 S (2015–2016), ble derfor det derfor gitt et ytterligere krav om nedbetaling av driftskreditt på 2 380 mill. kroner. Det samlede nedbetalingskravet i 2015 var dermed 6 530 mill. kroner.

Håndtering av pensjonskostnader og -premier 2016

Saldert budsjett for 2016 bygger på et anslag for samlede pensjonskostnader på 18 650 mill. kroner og pensjonspremier på 14 300 mill. kroner. Differansen mellom pensjonskostnad og -premie utgjør 4 350 mill. kroner som er håndtert gjennom en tilsvarende reduksjon av driftskredittrammen.

Oppdaterte beregninger fra pensjonsleverandørene innebærer et anslag for samlede pensjonskostnader for 2016 på 14 100 mill. kroner for de regionale helseforetakene. På denne bakgrunn ble basisrammen til de regionale helseforetakene redusert med 4 550 mill. kroner gjennom Stortingets behandling av Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016. Samtidig ble det lagt til grunn nytt anslag for pensjonspremien på 13 800 mill. kroner. Kravet til nedbetaling av driftskreditt ble redusert til 300 mill. kroner som følge av den oppdaterte differansen mellom pensjonskostnad og -premie.

Endelig informasjon om nivået for pensjonspremie 2016 vil først være kjent høsten 2016. Regjeringen vil komme tilbake til håndtering av ev. endringer.

Håndtering av pensjonskostnader og -premier 2017

Budsjettforslaget for 2017 bygger på et anslag for samlede pensjonskostnader på 13 700 mill. kroner og pensjonspremier på 13 630 mill. kroner. Reduksjonen i pensjonskostnad i 2017 skyldes at det i 2016 var en engangseffekt som ga en kostnadsøkning. Differansen mellom pensjonskostnad og -premie utgjør 70 mill. kroner som foreslås håndtert gjennom en tilsvarende reduksjon av driftskredittrammen. Anslag for pensjonspremie for 2017 er utarbeidet på bakgrunn av en lønnsvekstforutsetning på 2,7 pst.

Endelig informasjon om nivået for på pensjonskostnad 2017 vil tidligst være kjent ultimo januar 2017, mens nivået for pensjonspremie først vil være kjent høsten 2017. Regjeringen vil komme tilbake til håndtering av ev. endringer.

Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF har langsiktige avtaler med private ideelle institusjoner som årlig mottar oppdrags-/bestillerdokument fra de regionale helseforetakene. Endringer i disse institusjonenes pensjonskostnader som følge av forhold de selv i liten grad kan påvirke, håndteres av de regionale helseforetakene som hovedregel på linje med egne helseforetak. Imidlertid fikk disse virksomhetene beholde hele den positive regnskapsmessige effekten i 2014 av at levealdersjustering var blitt innført for offentlige tjenestepensjonsordninger for personer født i 1954 eller senere. Økte pensjonskostnader i årene etter 2014 vil for disse virksomhetene måtte sees i sammenheng med den positive resultateffekten dette forholdet medførte i 2014. Per 2016 har ikke de private ideelle institusjonene hatt en samlet årlig kostnadsøkning som er større enn den positive resultateffekten fra 2014. Endelig nivå for pensjonskostnad 2017 vil tidligst være kjent ultimo januar 2017. Regjeringen vil måtte komme tilbake til håndtering av ev. endringer.

Håndtering av premiefond i 2017

Opplegget for håndtering av pensjonskostnad og pensjonspremie har medført at helseforetakene ikke har kunnet benytte premiefond til premiebetaling, med mindre Helse- og omsorgsdepartementet har gitt tillatelse til det. Dette har medført at premiefondet over tid har økt i størrelse. Per 2016 er helseforetakenes premiefond på om lag 9 100 mill. kroner. I budsjettforslaget for 2017 legges det opp til at helseforetakene skal benytte 5 100 mill. kroner av premiefondet til premiebetaling. Bruken av premiefondet medfører at likviditetseffekten som følge av differansen mellom pensjonskostnaden og pensjonspremien øker tilsvarende. Som en følge av dette reduseres driftskredittrammen med 5 100 mill. kroner isolert sett. Samlet reduksjon av driftskredittrammen i 2017 blir dermed 5 170 mill. kroner.

Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp før 2008. Avdrag på denne posten utgjorde 669,1 mill. kroner i 2015. Det foreslås budsjettert 647 mill. kroner i 2017.

Kap. 733 Habilitering og rehabilitering

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• En økning på 5 mill. kroner knyttet til pilotprosjekt med ParkinsonNet

• En reduksjon på 13,7 mill. kroner knyttet til en omprioritering til tiltak for barn og unge med hjerneskade

Det er et mål at habilitering og rehabilitering skal styrkes og tjenestene skal være koordinerte, tverrfaglige og målrettede og tilbys og ytes nærmest mulig brukers vante miljø. Både kommuner og spesialisthelsetjenesten har ansvar for å yte rehabiliteringstjenester og habiliteringstjenester til barn, unge og voksne med medfødte eller ervervet nedsatt funksjonsevne. Helsedirektoratets veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator legges til grunn for utvikling av faglig gode tjenester både i kommunene og spesialisthelsetjenesten.

Valgfrihet er positivt for pasientene, også for brukere med behov for rehabilitering. Til nå har brukerne kunnet velge mellom offentlige rehabiliteringstilbud. Stortinget vedtok våren 2016 en lovproposisjon som utvider denne muligheten til også å omfatte private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner, jf. Prop. 61 L (2015–2016) og Innst. 280 L (2015–2016). Det tas sikte på å innlemme disse institusjonene i ordningen med fritt rehabiliteringsvalg i løpet av 2017.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Formålet med bevilgningen er å stimulere til utvikling av gode habiliterings- og rehabiliteringstjenester, og å få fram et best mulig kunnskapsgrunnlag for utvikling av feltet.

Revisjon av retningslinjene for behandling og rehabilitering ved hjerneslag ferdigstilles ved årsskiftet 2016–2017. Samtidig ferdigstilles pakkeforløp for hjerneslag. Det skal gjennomføres en nasjonal informasjonskampanje om hjerneslag, jf. Stortingets behandling av Prop. 122 S (2015–2016). Hensikten er å gjøre befolkningen kjent med symptomer på hjerneslag for å sette i verk tiltak raskest mulig. Kampanjen vil også bidra til iverksetting av retningslinjen og pakkeforløpet.

Videre ønsker regjeringen å prøve ut nye modeller for bedre behandling og oppfølging av pasienter med kroniske sykdommer. ParkinsonNet er en nederlandsk modell hvor pasientens kunnskap om egen sykdom, tilpasset egentrening og egenbehandling er basis for tilbudet til pasienter med Parkinsons sykdom. Modellen inneholder systematisk utdanning og opplæring til helsetjenesten og informasjon til pasienter og pårørende gjennom effektiv kommunikasjon mellom ulike deler av helsetjenesten, pasienter imellom og mellom pasienter og behandlere. Modellen kan ha overføringsverdi til andre pasientgrupper med behov for støtte til å leve med og mestre sin kroniske sykdom.

Det foreslås å etablere et pilotprosjekt over to år i Norge i 2017 og 2018. Helsedirektoratet har ansvaret for prosjektet, i nært samarbeid med pasientorganisasjonen Norges Parkinsonforbund. Prosjektet vil bli evaluert under arbeidet og ved prosjektavslutning som grunnlag for å vurdere en ev. nasjonal videreføring av modellen. Det foreslås bevilget 2 mill. kroner over kap. 733, post 21, og 3 mill. kroner over kap. 733, post 79, til prosjektet i 2017.

Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Behandlingsreiser til utlandet er et supplement til behandlingstilbud i Norge. Formålet med tilbudet er å gi bedret funksjon og livskvalitet for pasientgruppene som omfattes av ordningen, samt redusere symptomer forårsaket av sykdommen. Ordningen innebærer diagnosespesifikke behandlingstilbud i varmt og solrikt klima. Tilbudet skal oppfylle faglige krav og gi dokumentert nytte. Helse Sør-Øst ved Oslo universitetssykehus har det faglige og administrative ansvaret for ordningen. Egenandelene er omfattet av egenandelstak 2. Egenandelene økes ikke i 2017. I 2015 fikk 2665 pasienter plass på behandlingsreiser til utlandet, samt 195 ledsagere til barn. Departementet vil høsten 2016 sende på høring forslag til forskrift om behandlingsreiser. I forslaget rammes dagens ordning inn slik at dagens kriterier for tildeling av behandlingsreise forskriftsfestes. Videre foreslås det regler om saksbehandling. I tillegg foreslås det en regulering av retten til å ha ledsager for barn og pasienter som pga. nedsatt funksjonsevne har behov for ledsager. Forutsetningen for å få tildelt behandlingsreise er imidlertid at pasienten selv er i stand til å delta i behandlingsprogrammet under oppholdet.

Post 72 Kjøp av opptrening mv.

Livsstilsprosjektet ved Feiringklinikken har som formål å bygge opp og spre kunnskap om forebygging av hjerte- og karsykdommer gjennom samhandling og livsstilsendring. I prosjektet sammenliknes etter tre år en intervensjonsgruppe som har gjennomgått livsstilskurs på Feiring, med en kontrollgruppe som er fulgt opp av fastlege. Det foreslås bevilget 3,5 mill. kroner på posten i 2017.

Post 79 Andre tilskudd

Bevilgningen dekker samme formål som under post 21. Midlene på posten har bl.a. gått til tilskudd til prosjekter som skal bidra til å styrke rehabilitering og habilitering og øke samhandlingen mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder bl.a. fagutvikling i kommuner og spesialisthelsetjeneste, og prosjekter som skal sikre gode livsfaseoverganger.

Det foreslås i 2017 å omprioritere 13,7 mill. kroner fra posten til kap. 732, post 72–75. Omprioriteringen innebærer å avvikle tilskuddsordningen utvikling av habiliterings- og rehabiliteringstiltak i spesialisthelsetjenesten. Det er i stor grad regionale helseforetak som er tilskuddsmottakere. Det vurderes derfor som hensiktsmessig at midlene gis direkte til de regionale helseforetakene, i stedet for at det brukes ressurser i sykehusene og i Helsedirektoratet på å søke på og forvalte tilskuddsmidler. Midlene skal gå til tiltak for barn og unge med hjerneskade. I Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019) vises det til at rehabilitering sjelden får et godt resultat uten å inngå i et planlagt pasientforløp. Det vises til nærmere omtale av tiltaket under kap. 732, post 72–75.

Videre foreslås det 3 mill. kroner på posten knyttet til ParkinsonNet, jf. nærmere omtale under post 21.

Kap. 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner knyttet til tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede.

Formålet med bevilgningen er å ivareta særskilte utviklingsbehov innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Den generelle omtalen av tjenester til mennesker med psykiske lidelser og ruslidelser er omtalt under kap. 765 Psykisk helse og rusarbeid, kap. 732 Regionale helseforetak og del III, kap. 6 Spesialisthelsetjenesten.

Det er et mål å styrke kvaliteten på tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern. Utarbeidelse og implementering av nasjonale faglige retningslinjer og veiledere, kvalitetsindikatorer og etablering av pakkeforløp er sentrale virkemidler for å styrke kvalitet og kunnskapsbasert praksis i tjenestene. Andre viktige virkemidler er etablering av nasjonalt kvalitetsregister for tverrfaglig spesialisert behandling, legespesialitet i rus- og avhengighetsmedisin og tiltak for redusert og riktig bruk av tvang i psykisk helsevern.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til godtgjøring og andre utgifter for kontrollkommisjonene innen det psykiske helsevernet. Der det er personer under psykisk helsevern etter lov av 2. juli 1999 nr. 62, skal det være en kontrollkommisjon. Landet har 56 kontrollkommisjoner. Kontrollkommisjonene ivaretar rettssikkerheten til pasienter i møtet med det psykiske helsevernet. Kommisjonen skal gjennomgå alle vedtak om tvungent psykisk helsevern og tvungen observasjon. Kontrollkommisjonen er klageinstans for de fleste vedtak etter psykisk helsevernloven, og skal i tillegg utføre velferdskontroll. Enkelte av de vedtak kontrollkommisjonen fatter, kan pasienten få overprøvd av domstolene etter tvisteloven kap. 36, jf. psykisk helsevernloven § 7-1. De siste ti årene har antall klagesaker som har blitt brakt til domstolene fordoblet seg. I 2015 var det 225 klagesaker. Dette antas å ha sammenheng med økt fokus på pasientenes rettssikkerhet og riktig bruk av tvang i det psykiske helsevernet.

Analyser av data fra kontrollkommisjonene og fylkesmennenes klagesaksbehandling viser til dels betydelige forskjeller i medholdsprosent mellom kommisjonene og mellom fylkesmannsembetene. Gjennom nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester (2012–2015) har det blitt arbeidet med å oppnå en mer enhetlig praksis mellom kommisjonene og bedre kvalitetssikring av kommisjonenes arbeid. Helsedirektoratet startet arbeidet med disse tiltakene i 2013. Det gjenstår ferdigstillelse av opplæringsprogram for kontrollkommisjonsmedlemmer. Dette sluttføres i 2016.

Helsedirektoratet har et faglig og praktisk oppfølgingsansvar overfor kommisjonene. Den økonomiske forvaltningen er delegert til fylkesmennene gjennom embetsoppdrag og fullmaktsbrev. Helsedirektoratet etablerte i 2014 krav om bedre rapporteringsrutiner med månedlig økonomirapportering for forbedre den økonomiske oppfølgingen av kontrollkommisjonene.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Formålet med posten er bl.a. å følge opp nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester. Videre skal bevilgningen finansiere utarbeidelse og implementering av faglige retningslinjer og utviklingsarbeid innenfor rusområdet og psykisk helsevern, samt oppfølgingstiltak på andre områder. Det foreslås bevilget 14,4 mill. kroner i 2017.

Nasjonal strategi for økt frivillighet og bedre kvalitet i psykiske helsetjenester 2012–2015

Arbeidet med å redusere og kvalitetssikre tvang i psykisk helsevern har vært forankret i Nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester. Helsedirektoratet har forankret alle tiltak på nasjonalt plan. Alle tiltak, med unntak av felles veileder til kommuner og spesialisthelsetjeneste (tiltak 1), er gjennomført innen utløpet av 2016. Det tas fortsatt sikte på å utarbeide veiledning eller faglige anbefalinger, men Helsedirektoratet foretar en ny vurdering av hvilken form som vil være mest hensiktsmessig. En nettside med tips om frivillige og brukerstyrte tilbud, herunder medikamentfrie alternativer, er etablert i stedet for det planlagte tipsheftet på området (tiltak 2). Arbeidet med nettsiden samt arbeidet med å bedre datakvalitet vil bli videreført i 2017.

På bakgrunn av bl.a. dialog med fag-, bruker- og pårørendemiljøene vurderer departementet at det fortsatt er mangler på kompetanse og systemstøtte for å øke bruken av frivillige løsninger i psykisk helsevern. I dialogen ble det vist til holdninger og kulturer som generelt gir lavere terskel for tvangsbruk enn nødvendig – og tilsvarende motstand mot i større grad å prøve ut frivillige alternativer i situasjoner der dette er mulig. Det ble framholdt at en stor andel av tilfellene hvor tvang benyttes kunne vært løst med frivillighet, men at tjenestene ikke er godt nok innrettet for å tilby de sykeste pasientene annen type oppfølging. Som et ledd i arbeidet med å utvikle alternative tilnærminger er de regionale helseforetakene bedt om å etablere medikamentfrie tilbud i psykisk helsevern, i samarbeid med brukerrådene/brukerorganisasjonene.

Departementet vil legge til rette for en tettere oppfølging av de regionale helseforetakene på tvangsområdet, bl.a. gjennom Helsedirektoratets videre arbeid med utvikling av kvalitetsindikatorer. Arbeidet med å styrke datakvaliteten på tvangsområdet har hatt høy prioritet i 2016 og vil fortsette helt fram til rapporteringen er komplett og korrekt. Det vises til nærmere omtale under kap. 734, post 72, og del III, kap. 6 Spesialisthelsetjenesten.

Særskilte oppfølgingstiltak av utilregnelige lovbrytere

For å forebygge vedvarende og samfunnsskadelige kriminelle handlinger begått av utilregnelige personer ble Helsedirektoratet gitt i oppdrag å etablere et pilotprosjekt Mellom alle stoler (Mas-prosjektet), i samarbeid med politiet i Oslo, Bergen og Trondheim. Prosjektet ble avsluttet i 2015 og viste at individuelt tilpassede behandlings- og oppfølgingstiltak, tettere samarbeid mellom politi og helsetjeneste, økt bruk av judisielle/prejudisielle observasjoner, økt bruk av ACT/Fact-team og begjæring om tvungent psykisk helsevern er viktige virkemidler. Gjennom prosjektet erfarte man videre at i størrelsesorden opp mot hver tredje person i målgruppen ble vurdert til å være tilregnelig. Det betyr at disse kan dømmes og straffes på vanlig måte for sine handlinger. Om lag en sjettedel ble vurdert til å kunne være aktuelle for ny særreaksjon iht. Stortingets behandling av forslag i Prop. 122 L (2014–2015).

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Den første tverrsnittsundersøkelsen for pasienter ved døgninstitusjoner innen TSB ble gjennomført høsten 2013 og gjentatt både høsten 2014 og høsten 2015. Undersøkelsene er gjennomført over den samme malen alle tre årene. Det var store variasjoner på pasientenes opplevelser fra institusjon til institusjon. På nasjonalt nivå viste resultatene at om lag 2/3 av pasientene hadde hatt godt eller svært godt utbytte av behandlingen. De nasjonale resultatene for 2015-undersøkelsen viser at det er en positiv utvikling på flere områder. Samtidig er det, som tidligere år, fortsatt en stor andel pasienter som rapporterer dårlige erfaringer på flere områder. Mangelfull oppfølging fra kommunene under og etter oppholdet trekkes fram av mange.

Det rapporteres også på tre pasienterfaringsindikatorer. Der viser resultatene at de som har svart på undersøkelsen vurderer miljøet mest positivt. Resultatene viser også positiv utvikling over tid på indikatoren behandlingen og behandlerne, noe som tilsier bedre pasienterfaringer i 2015 enn i foregående år.

Disse funnene viser at mange rusavhengige i døgninstitusjoner ikke får den hjelpen de selv opplever å ha behov for. Resultatene fra undersøkelsen gir samtidig et godt grunnlag for institusjonene til å kunne forbedre kvaliteten på sitt arbeid.

Helsedirektoratet sluttførte i 2016 arbeidet med utgivelsen av de to siste nasjonale retningslinjene for TSB (behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet og retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler). Med dette er nå alle deler av TSB underlagt nasjonale retningslinjer.

En overordnet implementeringsplan for retningslinjene på området psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling ble ferdigstilt i 2016 og Nasjonal kompetansetjeneste for TSB vil ha en viktig rolle i implementeringen av disse retningslinjene.

Videre har Helsedirektoratet startet arbeidet med å revidere gjeldende retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) som vil være ferdig i løpet av 2017. I forbindelse med revisjon av LAR-retningslinjen skal Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet utarbeide to kunnskapsoppsummeringer.

Ny handlingsplan mot spilleproblemer (2016–2018) ble lansert høsten 2015. Handlingsplanen skal bidra til at tilbud og kompetanse om forebygging, hjelp og behandling videreutvikles. Planen skal også bidra til økt kunnskap om helsemessige utfordringer for personer med spilleproblemer, samt økt kunnskap om pårørendes levekår, erfaringer og opplevelser.

Veileder for tvang overfor personer med rusmiddelproblemer iht. helse- og omsorgstjenesteloven §§ 10-2 til 10-4 ses i sammenheng med oppdatert forskrift om rettigheter og bruk av tvang innenfor rusbehandling og ferdigstilles i 2016.

Kriminalomsorgsdirektoratet har i samarbeid med Helsedirektoratet utarbeidet en egen veileder for rusmestringsenhetene. Veilederen ble ferdigstilt i 2016, og har som målsetting å tydeliggjøre ansvar, oppgaver og samarbeid mellom de ulike tjenestene.

Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 520 (2015−2016), 1. mars 2016:

«Stortinget ber regjeringen sikre en god oppfølging for dem som er dømt til særreaksjon på grunnlag av gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, for å sikre god tilbakeføring til samfunnet og forhindre at den kriminelle aktiviteten vedvarer etter at særreaksjonen er opphørt.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 122 L (2014–2015) Endringer i straffeloven 2005 mv. (strafferettslige særreaksjoner m.m.), jf. Innst. 179 L (2015–2016).

Erfaringer, bl.a. fra Mas-prosjektet (Mellom Alle Stoler), viser at stabil bosituasjon i egnede boliger og tett individuell oppfølging fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten bør vektlegges. Betydningen av tverretatlig samarbeid, bl.a. mellom politi og helsetjeneste, er påpekt. Tverrfaglige team som ACT/Fact-team (Flexible assertive community treatment) har vist seg å være nyttig for mange innen målgruppen. Vedtaket følges opp ved at Helse- og omsorgsdepartementet vil ta disse erfaringene med i arbeidet med oppfølgingen av den aktuelle gruppen med dom til særreaksjon.

Vedtak nr. 521 (2015−2016), 1. mars 2016:

«Stortinget ber regjeringen starte en evaluering senest tre år etter at lovendringen er trådt i kraft.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 122 L (2014–2015) Endringer i straffeloven 2005 mv. (strafferettslige særreaksjoner m.m.), jf. Innst. 179 L (2015–2016).

Evaluering vil foretas ved samarbeid mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. En ny lov om strafferettslige særreaksjoner vil etter planen tre i kraft oktober 2016.

Vedtak nr. 522 (2015−2016), 1. mars 2016:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det føres årlig statistikk over hvor mange som dømmes til særreaksjon på grunnlag av gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig/særlig plagsom art, hvilke tiltak som har vær prøvd før domfellelse, og over hvilken behandling og oppfølging disse får.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 122 L (2014–2015) Endringer i straffeloven 2005 mv. (strafferettslige særreaksjoner m.m.), jf. Innst. 179 L (2015–2016).

Informasjonen som registreres for å ivareta disse formålene er bl.a. ansvarlig regionalt helseforetak og lokalt helseforetak/sykehus, behandlingsnivå, om pasienten behandles med eller uten døgnopphold, hoveddiagnose, rusavhengighet og mottatte opplysninger om rømninger. Enheten fører imidlertid ikke generell statistikk og innhenter derfor ikke informasjon om hvilke tiltak som er prøvd før domfellelse eller behandlingstiltak. Informasjon om behandlingstiltak vil ligge i pasientjournalene. Helse- og omsorgsdepartementet legger til grunn at evaluering og ev. forskningsprosjekter må belyse forhold man ønsker kunnskap om, utover det som går fram av koordineringsenhetens database.

Vedtak nr. 628 (2015–2016), 28. april 2016:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav til at helsetjenesten skal gi alle kvinner i reproduktiv alder som skal starte opp i LAR, grundig informasjon om LAR-behandling og graviditet. Kvinner i LAR som ønsker å få barn, må få tilbud om hjelp til nedtrapping av LAR-medikamenter, men det understrekes at det må gjøres individuelle vurderinger av konsekvensene av en eventuell nedtrapping.»

Vedtak ble truffet ved behandling av Prop. 15 S (2015–2016), Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020), jf. Innst. 240 S (2015–2016).

I gjeldende nasjonale retningslinje for gravide i LAR er det anbefalt at alle kvinner som starter i LAR bør tilbys gratis prevensjon og informasjon om graviditet og LAR. Når det gjelder kvinner i LAR som ønsker nedtrapping under svangerskapet, er Helsedirektoratet hovedanbefaling at kvinnen bør fortsette i LAR. Dersom kvinnen likevel skulle ønske nedtrapping, går det fram av retningslinjen – som en sekundæranbefaling – at kvinnen kan trappes ned på metadon/buprenorfin, forutsatt at nedtrappingen skjer under betryggende forhold. Det er flere fagmiljøer som har vært kritisk til Helsedirektoratets anbefaling om at kvinner som er i LAR fortsetter i LAR ved graviditet. Bl.a. har Barneombudet tatt dette opp med Helsedirektoratet direkte. Barneombudet hevder at Helsedirektoratets ikke tar Barneombudets bekymring på alvor og viser til at flere faggrupper mener at retningslinjen bør endres. Det er kjent at det er faglige uenigheter om dette spørsmålet. Ved slike faglige uenigheter er det Helsedirektoratets oppgave gjennom en åpen og systematisk prosess, sikre at alle sider av en slik kompleks sak blir belyst. Helsedirektoratet har derfor bestemt at det skal arrangeres en konsensuskonferanse. Formålet med en konsensuskonferanse er å samle all tilgjengelig kunnskap og kompetanse på et området, for på den måten å tilstrebe enighet om et tema det er faglig uenighet om, gjennom en systematisk og kunnskapsbasert prosess. Det en slik konsensuskonferanse kommer fram til på det aktuelle området vil følgelig medføre ev. grunnlag for endring av gjeldende retningslinje for gravide i LAR.

Post 70 Hjemhenting ved alvorlig psykisk lidelse mv.

Bevilgningen har tidligere også dekket utgifter til gjennomføring av tvungent psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket, jf. lov om spesialisthelsetjenesten m.m. § 5-3. Fra og med 2016 dekkes utgiftene til dette formålet av de regionale helseforetakene, jf. Stortingets behandling av og nærmere omtale i Prop. 1 S (2015–2016).

Bevilgningen på posten dekker utgifter ved hjemsendelse av utenlandske borgere med alvorlige psykiske lidelser og hjemhenting av norske borgere ved alvorlige psykiske lidelser som befinner seg i utlandet. Videre kan norske myndigheter legge forholdene til rette for transport til Norge for mennesker som har vært utsatt for en alvorlig ulykke eller livstruende sykdom i utlandet. Utgifter til transport føres over denne posten, men kreves refundert av pasienten. Det foreslås bevilget 2,6 mill. kroner på posten i 2017.

Post 71 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

Ved lov av 15. juni 2001 nr. 64 om endringer i straffeloven og i enkelte andre lover (endringer i ikraftsetting av strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner, samt endringer i straffelovens § 39a), som trådte i kraft 1. januar 2002, ble det besluttet etablering av egen fagenhet for tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede lovbrytere. Ansvaret for drift av Fagenhet for tvungen omsorg er lagt til Helse Midt-Norge. Utgiftene til drift og videre investeringer dekkes særskilt over denne posten. Tilsvarende gjelder kostnader knyttet til gjennomføring av særreaksjonen utenfor fagenheten. Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2015–2016) ble bevilgningen på posten redusert med 10 mill. kroner. Det anslås at utgiftene i 2017 vil bli høyere enn det som ligger til grunn for saldert budsjett 2016. Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i 2017. Samlet foreslås det bevilget 81 mill. kroner i 2017.

Ved gjennomføring av dom til tvungen omsorg gjelder psykisk helsevernlovens kapittel 1, kapittel 4 med unntak og kapittel 6 om kontroll etterprøving så langt den passer. Ved fagenheten er det opprettet en egen kontrollkommisjon med ansvar for alle psykiske utviklingshemmede som dømmes til tvungen omsorg. Det er anslått at kapasitetsbehovet totalt er 15 personer, basert på at én til to personer dømmes til tvungen omsorg per år. Fagenheten er organisatorisk knyttet til St. Olavs Hospital ved regional sikkerhetsavdeling. Fagenheten inngår avtaler med berørte bostedskommuner om at en del av særreaksjonen kan gjennomføres der, når hensynet til den domfelte tilsier det, og sikkerhetshensyn ikke taler mot. Fagenheten driver omfattende opplæring og oppfølging overfor kommunene.

Fra januar 2002 til mai 2016 er til sammen 21 personer dømt til tvungen omsorg. Per mai 2016 er ingen person innlagt i fagenhetens sengepost med gjennomføring av særreaksjonen tvungen omsorg etter straffelovens § 63 (tidligere 39 a).

Gjennomsnittlig belegg har de siste årene vært om lag tre personer (2015 og 2016). 9 personer befinner seg i kommunale tiltak under fagenhetens ansvar (for gjennomføring av dom til tvungen omsorg) per juni 2016.

Dom til tvungen omsorg er opphørt for 13 personer i perioden 2002–2016 (til sammen 21 domfelte fratrukket gjeldende dommer for 9 personer).

Fra januar 2002 til mai 2016 har det til sammen vært 28 kjennelser fra retten om innleggelse ved fagenheten for gjennomføring av varetektssurrogat etter straffeprosessloven § 188 og/eller rettspsykiatrisk undersøkelse etter straffeprosessloven § 167 (nitten kjennelser for § 188, ni for § 167).

I perioden fra mai 2015 til mai 2016 ble tre personer med dom til fengselsstraff og/eller forvaring, innlagt etter straffegjennomføringsloven § 12 etter avtale med Kriminalomsorgen. For hele 2015 fram til juni 2016 er tallet åtte. Per mai 2016 var tre personer med dom til fengselsstraff innlagt i fagenhetens sengepost etter straffegjennomføringsloven § 12 etter avtale med Kriminalomsorgen. Per juni 2016 er det fire personer innlagt i fagenhetens sengepost, tre etter straffegjennomføringsloven § 12 og en etter straffeprosessloven § 167.

Post 72 Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus

Prosjekt vedrørende organisering av rettspsykiatri

Helse- og omsorgsdepartementet ledet i 2013, i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet og Helsedirektoratet, arbeidet med å fremme en modell for organisering av rettspsykiatrien. Modellen prøves ut gjennom et pilotprosjekt ved Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, ved Brøset i Trondheim. Pilotprosjektet skulle i utgangspunktet vare til utgangen av 2015, men ble forlenget ut 2016. Pilotprosjektet opprettholdes i 2017 i sin nåværende form. Det er foretatt en midtveisevaluering som viser at prosjektet har gode resultater og som anbefaler en Nasjonal rettspsykiatrisk enhet etter modell av pilotprosjektet på Brøset. Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet er i dialog om nasjonal implementering av modellen. Prosjektet foreslås videreført med totalt 3 mill. kroner i 2017. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for Justis- og beredskapsdepartementet.

Tvang i psykisk helsevern

Ifølge Norsk pasientregister ble om lag 5 600 pasienter tvangsinnlagt til sammen 8 000 ganger i 2014. Antall tvangsinnleggelser var med dette på samme nivå som i 2010, og hadde økt med nærmere 4 pst. sammenliknet med 2013. Det totale antallet døgn under tvang økte i om lag samme takt. 17 pst. av alle nye innleggelser og 32 pst. av oppholdsdøgnene i det psykiske helsevernet for voksne var i 2014 basert på et vedtak om tilbakeholdelse for tvungen observasjon og/eller tvungent psykisk helsevern. Økningen i døgn under tvang og tvangsinnleggelser var større enn befolkningsveksten fra 2013 til 2014, men for perioden 2010 til 2014 samlet er den befolkningskorrigerte raten for tvangsinnleggelser redusert fra 209 til 198 tvangsinnleggelser per 100 000 voksne innbyggere. Tall for 2015 kommer i løpet av høsten 2016. Det arbeides med å få raskere oppdatering av data på tvangsområdet.

Frivillighet er hovedprinsippet i all pasientbehandling, også ved behandling av alvorlige psykiske lidelser. Tvang skal kun brukes unntaksvis, som siste utvei etter at frivillighet har vært forsøkt og forutsatt at pasienten er underlagt rettssikkerhetsgarantier. Nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester (2012–2015) har fram til nå vært hovedsatsningen for å redusere og kvalitetssikre bruken av tvang i psykisk helsevern, jf. omtale under kap. 734, post 21. For øvrig vises det til at departementet følger opp de regionale helseforetakene når det gjelder gjennomføring av styringskravet om å etablere medisinfrie behandlingstilbud samt vedrørende registrering og innrapportering av korrekte data om bruk av tvangsmidler til Norsk pasientregister.

Kvaliteten på data om bruk av tvangsmidler er ikke tilfredsstillende. Stikkprøver har vist at det er stor underrapportering av tvang både på voksenområdet og i psykisk helsevern for barn og unge. Som ledd i departementets oppfølging er det i det reviderte oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2016 stilt krav om korrekt rapportering av data om tvangsmidler for 2014 og 2015 i løpet av høsten 2016. Det planlegges ny versjon av det digitale rapporteringsformatet som brukes i helseforetakene. Dette innebærer at alle tvangsvedtak registreres i én felles tvangsmodul. En pilot skal utprøves i 2016 og full implementering er planlagt i 2017. Den nye løsningen ventes å gi forenkling og forbedring av registreringsarbeidet. Departementet vil i 2017 følge opp implementeringen av dette. Videre vises det til oppdraget gitt til Helsedirektoratet i 2016 om å utvikle nye kvalitetsindikatorer for måling av tvangsbruk i helseforetakene.

Erfaringer nasjonalt og internasjonalt viser at godt faglig arbeid er det viktigste redskapet for å redusere bruken av tvang. Det vil i mange år framover være behov for en videre oppfølging på feltet for å sikre et likeverdig tjenestetilbud og en enhetlig praksis over hele landet.

Kompetansesentrene i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri

Behandling og oppfølging av personer med alvorlige psykiske lidelser som begår grove kriminelle handlinger, stiller særlig krav til kompetanse. De tre regionale kompetansesentrene og sikkerhetsavdelingene (i Oslo, Bergen og Trondheim) har spesialkompetanse innen fagområdene sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri som overføres både til lokale sikkerhetsavdelinger og til allmennpsykiatriske avdelinger ved behov. Driften av kompetansesentrene er forankret i de regionale helseforetakene. De regionale kompetansesentrene har etablert et nasjonalt kompetansenettverk seg imellom for å styrke de nasjonale forsknings- og fagutviklingsprosjektene innenfor de tre fagområdene (Sifer). Det forslås å videreføre tilskuddet til kompetansesentrene i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri i Oslo, Bergen og Trondheim til utviklingsprosjekter.

Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf)

Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo (Seraf) har en omfattende virksomhet og er en viktig instans i å utvikle kompetanse, kunnskap og kvalitet på rusfeltet, i særlig grad innen spesialisthelsetjenesten/tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Tilskuddet til Seraf foreslås videreført i 2017.

Fysisk aktivitet i rehabilitering av rusavhengige og psykisk syke

Det ble i 2015 gitt et tilskudd på 2 mill. kroner til forsknings- og utviklingsprosjekter knyttet til fysisk aktivitet i rehabilitering av rusavhengige og psykisk syke, jf. Stortingets behandling av Prop. 1 S (2014–2015). Midlene ble videreført i 2016, og foreslås videreført i 2017.

Programkategori 10.50 Legemidler

Utgifter under programkategori 10.50 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.50 fordelt på postgrupper

Programkategorien omfatter bevilgning til Statens legemiddelverk samt spesielle driftsutgifter og tilskudd til bl.a. Norsk legemiddelhåndbok, tiltak for å sikre riktigere legemiddelbruk, kompetansenettverk legemidler til barn, driftsstøtte til apotek, fraktrefusjon av legemidler og tilskudd til regionale legemiddelsentra og veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter. Kategorien dekker videre gebyrer og avgifter på legemiddelområdet.

Kap. 750 Statens legemiddelverk

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 13,29 mill. kroner til gjennomføring av EUs nye tobakksdirektiv

• 2 mill. kroner til metodevurdering av nye legemidler

• 2 mill. kroner til Legemiddelverkets arbeid med innovasjonsstøtte til bedrifter og akademia

• reduksjon på 6 mill. kroner, engangskostnader i 2016 til nytt system for bivirkningsovervåking

• reduksjon på 2 mill. kroner, redusert aktivitet på registrering av homøopatiske legemidler.

Samfunnsoppdrag

Legemiddelverkets samfunnsoppdrag er å være nasjonalt forvaltnings- og tilsynsorgan på legemiddelområdet og bidra til at målene for legemiddelpolitikken blir oppfylt. De overordnede målene for legemiddelpolitikken er å sikre god kvalitet ved behandling med legemidler, at legemidler skal ha lavest mulig pris, likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler og legge til rette for forskning og innovasjon.

Roller

Legemiddelverket er gjennom forskrifter tillagt spesiell myndighet for regulering av legemiddelmarkedet på produsent-, grossist- og detaljistnivå samt forvaltning av forhåndsgodkjent refusjon i blåreseptordningen.

Myndighetsfunksjoner

Legemiddelverket godkjenner hvilke legemidler som kan markedsføres i Norge og fastsetter prisen på legemidler som er reseptpliktige. Legemiddelverket fatter videre vedtak om hvilke legemidler som skal gis forhåndsgodkjent refusjon innenfor blåreseptordningen (hvis kostnadene ikke overstiger bagatellgrensen). Legemiddelverket fatter vedtak om apotekkonsesjon og om tillatelse til grossistvirksomhet med legemidler, og de er tilsynsmyndighet overfor legemiddelprodusenter, grossister og apotek.

Legemiddelverket representerer Norge i internasjonale fora, herunder det europeiske legemiddelbyrået (EMA), Heads of Medicines Agencies (HMA) og det europeiske direktoratet for legemiddelkvalitet og helseomsorg (EDQM).

Forvaltningsoppgaver

Legemiddelverkets oppgaver omfatter utredning av kvalitet, sikkerhet og effekt og vurdere nytte/risikoforholdet ved godkjenning av legemidler (markedsføringstillatelse), godkjenning av produktinformasjon (preparatomtale, pakningsvedlegg og merking), fastsettelse av maksimalpris og trinnpris for reseptpliktige legemidler til mennesker, opptak på forhåndsgodkjent refusjon, vurdering av om sykehuslegemidler er kostnadseffektive, endringer og vedlikehold av markedsføringstillatelser for legemidler, bivirkningsovervåking, kvalitetskontroll og tilsyn med aktører i legemiddelforsyningskjeden. Videre inngår veiledning om riktig legemiddelbruk, godkjenning av legemiddelutprøvinger, utviklingsplaner for legemidler til barn og godkjenning av avansert terapi. Legemiddelverkets oppgaver omfatter også utredning av dokumentasjon for miljøkonsekvenser av legemiddelbruk. Legemiddelverket arbeider med å tilrettelegge for systematisk veiledning av norske aktører innen legemiddelforskning og legemiddelutvikling. Legemiddelverket har også ansvar for regelverket som fastslår hva som er narkotiske stoffer (narkotikalisten) og forvalter ordningen med salg av legemidler utenom apotek. Videre er Legemiddelverket tilskuddsforvalter for Relis (regionale legemiddelinformasjonssentre) og Vetlis (Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter). Fra 2016 forvalter Legemiddelverket ny ordning med registrering av homøopatiske legemidler, og fra 2017 ny registreringsordning etter tobakksdirektivet.

Fagutvikling

Legemiddelverket skal følge med på forhold som påvirker målene for legemiddelpolitikken og gi råd og veiledning på legemiddelområdet. Legemiddelverket skal sammenstille kunnskap og erfaringer på legemiddelområdet og gjennomføre utredninger og situasjonsanalyser innenfor etatens fagområder.

Kommunikasjon

Statens legemiddelverk skal, i tråd med den statlige kommunikasjonspolitikken, ha kunnskap om sine målgrupper og kommunisere målrettet og effektivt med disse. Legemiddelverket skal formidle kunnskap og innsikt i legemiddelrelaterte tema og bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt. Etaten skal ha en bred kontaktflate og bidra til gode helse- og omsorgstjenester.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Bevilgningen foreslås økt med 13,29 mill. kroner til ny registrerings- og tilsynsordning etter tobakksdirektivet, jf inntektsøkning over kap 3750 post 04 og kap 5572 post 74. Bevilgningen foreslås videre økt med 2 mill. kroner til metodevurdering av nye legemidler som finansieres av folketrygden, og 2 mill. kroner for å styrke Legemiddelverkets arbeid med innovasjonsstøtte til bedrifter og akademia.

God kvalitet ved behandling med legemidler

Søknader om markedsføringstillatelser for viktige/nye innovative legemidler behandles innenfor et europeisk samarbeid hvor Norge har de samme plikter og rettigheter som andre europeiske land. Aktiv og målrettet deltagelse i det europeiske samarbeidet gir arbeidsdeling, styrker kvaliteten på vedtakene som fattes og bidrar til å sikre god nasjonal forvaltning. Legemiddelverket yter særlig innsats på områdene kreftlegemidler, vaksiner, diabeteslegemidler og antibiotika. Det europeiske samarbeidet gir Norge muligheter til å effektivisere gjennom arbeidsdeling, påvirke godkjenning og bruk av legemidler og utforming av det europeiske regelverket.

Innen veterinærmedisin er legemidler til fisk et spesielt viktig område siden tilgangen på effektive vaksiner og andre legemidler har stor betydning for oppdrettsnæringen.

Antall legemidler med markedsføringstillatelse på det norske markedet er i løpet av de siste 10 årene mer enn firedoblet. Likevel er legemiddelmangel en økende nasjonal og internasjonal utfordring. I Norge skyldes dette i stor grad forhold utenfor våre grenser og utenfor vår kontroll. Det kan dreie seg om stans i markedsføring eller redusert produksjon av et legemiddel pga. endringer i produksjonslinjen, redusert tilgang på råvarer, kvalitetssvikt i ferdigprodusert legemiddel, eller naturkatastrofer som kan resultere i plutselig skade på produksjonsanlegg. Det er derfor viktig å ha en effektiv organisering av legemiddelberedskapen. Legemiddelverket har opprettet samarbeid med Legemiddelindustriforeningen, Apotekforeningen, Helsedirektoratet, Helse Sør-Øst (OUS) og legemiddelgrossister for å håndtere utfordringen best mulig.

Bivirkningsovervåking av legemidler til mennesker er viktig for å sikre trygg og riktig bruk. Bivirkningsmeldinger samles i en nasjonal database ved Legemiddelverket. Data i denne databasen deles internasjonalt. Dette samarbeidet gjør at nye bivirkninger kan identifiseres raskt og at harmoniserte tiltak kan settes i verk. Legemiddelverket arbeider med å fornye og digitalisere det nasjonale systemet for bivirkningsovervåking.

Legemiddelverkets tilsynsaktivitet omfatter årlig om lag 10 pst. av virksomhetene i legemiddelforsyningskjeden. I tillegg føres det tilsyn med kliniske legemiddelutprøvinger, systemer for bivirkningsrapportering, blodbanker og virksomheter som håndterer celler og vev. Som følge av Norges internasjonale forpliktelser på legemiddelområdet gjennomføres også inspeksjoner av legemiddelprodusenter og kliniske utprøvninger i land utenfor EØS.

Nytt internasjonalt regelverk skal gjøre det vanskeligere å forfalske legemidler, og dette gjelder nå også i Norge. Dette omfatter skjerpede krav til aktørene i distribusjonskjeden og til netthandel med legemidler. I 2019 innføres det krav til unik identifisering av hver enkelt legemiddelpakning i EU/EØS-området, og Legemiddelverket følger opp at aktørene i Norge vil kunne ivareta dette.

For å avdekke nye stoffer og stoffgrupper som bør føres opp på narkotikalisten, samarbeider Legemiddelverket med Kripos, Toll- og avgiftsdirektoratet og Folkehelseinstituttet. Før oppføring på listen vurderer Legemiddelverket hvor farlig og hvor vanedannende et stoff er.

Legemiddelverket informerer om trygg medisinsk og riktig økonomisk forskrivning av legemidler. Informasjonsarbeidet er rettet mot både helsepersonell og publikum. For å fremme trygg og effektiv legemiddelbruk har Legemiddelverket utviklet tjenesten Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte, Fest, som en del av e-reseptløsningen. Fest muliggjør oppdatert, kvalitetssikret og lik legemiddelinformasjon i legers elektroniske journalsystemer, i apotekenes ekspedisjonssystem og i journalsystem benyttet av pleie- og omsorgstjenesten. Dataene i Fest inneholder faktainformasjon om legemidler, herunder priser, refusjonsvilkår og legemiddelinteraksjoner. Tjenesten inneholder også informasjon som gjør at legene i forskrivningsprosessen kan få informasjonsvarsler for de legemidlene de er i ferd med å forskrive. Varsler fra Legemiddelverket er også tatt i bruk av Felleskatalogen. Legemiddelverket jobber for bruk av varselfunksjonen også i andre informasjonskanaler.

Likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler

Statens legemiddelverk har ansvar for å utføre hurtig metodevurderinger på legemidler etter bestilling fra Bestillerforum RHF i system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Det har kommet om lag 100 oppdrag på slike metodevurderinger siden etablering av systemet for Nye metoder høsten 2013. Statens legemiddelverk har også ansvar for tidlig metodevarsling om nye legemidler i systemet.

Det planlegges for at alle nye legemidler, som skal finansieres av det offentlige, skal metodevurderes, jf. forslag i prioriteringsmeldingen lagt fram for Stortinget 3. juni 2016. For å starte dette arbeidet foreslås en tilleggsbevilgning på 2 mill. kroner til Legemiddelverket i 2017. Det vises i denne sammenheng også til Stortingets vedtak om endringer i legemiddelloven for å legge til rette for rabattavtaler mellom legemiddelindustrien og staten for legemidler som finansieres over blåreseptordningen, jf. Prop. 83 L (2015–2016) og Innst. 311 L (2015–2016).

I 2015 behandlet Legemiddelverket 107 refusjonssaker, jf. omtale av nye legemidler i blåreseptordningen under kap 2751 post 70.

Legemidler skal ha lavest mulig pris

For å sikre lavest mulig pris på reseptpliktige legemidler fastsettes det en maksimal utsalgspris lik gjennomsnittet av de tre billigste av ni land i Vest-Europa. Disse prisene revurderes årlig for de mest omsatte legemidlene. For å utnytte konkurransen i markedet for byttbare legemidler ble trinnprissystemet innført. Trinnprissystemet omfatter mer enn 112 virkestoff (per april 2016). Legemiddelverket følger utviklingen tett og vurderer løpende opptak av nye legemidler i denne ordningen.

Legge til rette for forskning og innovasjon

I 2018 skal det implementeres ny lovgiving for klinisk legemiddelutprøving i Europa. Vesentlige endringer er at søknader om studier som involverer flere land skal sendes inn i en felles europeisk portal, og det skal gis ett svar tilbake fra myndighetene. Pasientene vil få mulighet til innsyn i hvilke studier som er planlagt eller pågår og resultater av avsluttede studier gjennom denne portalen. Legemiddelverket har fått ekstra oppgaver mht. å koordinere den nasjonale delen av prosessen mellom Legemiddelverket, etiske komitéer og andre involverte myndigheter.

Legemiddelverket bistår og gir innovasjonsstøtte til bedrifter og akademia med veiledning og råd innen legemiddelutvikling, klinisk forskning og helseøkonomi. Legemiddelverket veileder også apotek, grossister og tilvirkere på legemiddelområdet. I 2015 ble det gjennomført 32 slike veiledningsmøter, og aktiviteten er økende. Det forventes større satsning på innovasjon og bedriftsetablering innen helseområdet i årene som kommer. For å øke sannsynligheten til å lykkes med å ta fram et produkt som kan få markedsføringstillatelse, er det viktig med en god regulatorisk strategi. Veiledning i regi av legemiddelmyndigheter er et vesentlig bidrag til dette. Beslutningen om offentlig finansiering er i mange tilfelle avgjørende for når pasientene får reell tilgang til et legemiddel. God og relevant dokumentasjon om kostnadseffektivitet er sentral for denne beslutningen, og det er derfor viktig med nasjonal rådgivning også på helseøkonomiområdet før kliniske studier startes opp. Det foreslås en tilleggsbevilgning på 2 mill. kroner i 2017 for å styrke dette veiledningsarbeidet.

Tobakksdirektivet

Nytt EU-direktiv om tobakksvarer oppstiller en rekke registrerings- og produktkrav, jf. Prop. 142 L (2015–2016) Endringer i tobakksskadeloven (gjennomføring av direktiv 2014/40/EU og standardiserte tobakkspakninger). Legemiddelverket vil som følge av dette få nye registrerings- og tilsynsoppgaver i 2017. Det foreslås en bevilgning på 13,29 mill. kroner til dette arbeidet i 2017. Kostnadene antas på sikt å kunne reduseres noe.

Kap. 3750 Statens legemiddelverk

Bevilgningen dekker ulike gebyrer industrien må betale for Legemiddelverkets arbeid med godkjenning av produkter og virksomhet.

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen dekker gebyrinntekter i forbindelse med godkjenning av produkter til rengjøring og desinfeksjon av fiskeoppdrettsanlegg, gebyrer for behandling av søknader om apotekkonsesjoner, godtgjørelse og refusjoner fra EMA samt diverse inntekter (seminarer, laboratorietjenester, trykksaker mv.).

Post 04 Registreringsgebyr

Bevilgningen dekker gebyr industrien betaler for å få behandlet søknader om markedsføringstillatelser eller vurdering av klinisk utprøving av et legemiddel. Bevilgningen foreslås økt med 9,52 mill. kroner grunnet krav om registreringsordning etter tobakksdirektivet, jf. omtale under kap. 750, post 01. Bevilgningen foreslås videre redusert med 2 mill. kroner da søknader om registrering av homeopatiske legemidler er færre enn forventet. Bevilgningen over kap 750, post 01, foreslås redusert tilsvarende.

Post 06 Refusjonsgebyr

Bevilgningen dekker det legemiddelfirmaene betaler for å få behandlet søknader om forhåndsgodkjent refusjon.

Kap. 751 Legemiddeltiltak

Bevilgningen dekker spesielle driftsutgifter og tilskudd på legemiddelområdet.

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• reduksjon på 16 mill. kroner til fraktrefusjonsordningen i forbindelse med at det er åpnet for nettapotek

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen nyttes til statlig fullfinansiering av Legemiddelhåndboka. I tillegg nyttes bevilgningen til bl.a. Helsedirektoratets arbeid med tiltak for å sikre riktigere legemiddelbruk og til direktoratets tilsyn og tiltak på området medisinsk utstyr. I 2017 foreslås det videre å bruke om lag 1,8 mill. kroner av bevilgningen til å gjennomføre kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (Kupp), med bruk av antibiotika som tema, i større deler av landet, jf. omtale av Relis under post 70. Som oppfølging av tiltak fra Legemiddelmeldingen, ble det i 2015/2016 bl.a. gjennomført en informasjonskampanje om retur av ubrukte legemidler til apotek. Målet med kampanjen var å få folk til å rydde i medisinene sine, oppbevare dem riktig og returnere gamle medisiner til apotek. Kampanjen var et samarbeid mellom Legemiddelverket, Apotekforeningen, Legemiddelindustriforeningen og Norsk vann. Det planlegges for en ny kampanje i 2017.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til ulike legemiddeltiltak.

Kompetansenettverk legemidler for barn

Kompetansenettverket har administrasjon og ledelse lokalisert ved Barneklinikken ved Haukeland Universitetssykehus, Helse Bergen. Nettverket har en styringsgruppe som foruten ledelsen består av representanter fra de ulike helseregionene og en allmennlege. I tillegg har nettverket en stab for å ivareta administrative og faglige oppgaver. Det er etablert lokale legemiddelutvalg ved alle sykehus som har barneavdelinger. Legemiddelutvalgene er tverrfaglige og består av lege, sykepleier og farmasøyt.

Nettverket har følgende fire prioriterte arbeidsfelt: Pasientsikkerhet, kompetanseheving, kunnskapsformidling samt vitenskapelig kompetanse og kunnskapsoppsummering. Nettverket bidrar til kvalitetssikringsarbeid i spesialist- og primærhelsetjenesten ved å støtte prosjekter faglig og økonomisk. Nettverket arrangerer også faglige seminarer.

I årene 2010–2015 har det blitt bevilget 5 mill. kroner per år til nettverket. I tillegg har det fra 2013 blitt bevilget en million kroner til et sekretariat for et forskningsnettverk for legemidler til bruk hos barn. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd på 6 mill. kroner til Haukeland Universitetssykehus for drifting av kompetansenettverket i 2017.

Apotek

Ved utgangen av 2015 var det 834 apotek i Norge, en økning på 34 apotek sammenliknet med året før. Per 15. juni 2016 var det 852 apotek i Norge.

Statens tilskudd er øremerket apotek i distriktene med liten omsetning og apotek som har særlige samfunnsoppgaver (vaktapotek). Videre gis det støtte til samfunnsfunksjoner ved Institutt for energiteknikk i forbindelse med omsetning av radioaktive legemidler. For driftsåret 2015 ble det gitt støtte til seks vaktapotek og fem distriktsapotek. For driftsåret 2014 fikk fem vaktapotek og elleve distriktsapotek støtte.

Fraktrefusjon av legemidler

Fraktrefusjonsordningen gjelder for pasienter som har lang vei til nærmeste apotek eller er for syke til å oppsøke apotek. Det er forutsatt at forsendelsene skal skje på en kostnadseffektiv måte. Ordningen skal ikke benyttes av apotekene som ordinær service eller salgsfremmende tiltak overfor pasienter/kunder. I forbindelse med at det åpnes for nettapotek, legges det til grunn at fraktrefusjonsordningen fra og med 2017 begrenses til visse legemidler/pasientgrupper. Dette innebærer at kostnadene til fraktrefusjon reduseres og inntektene som kan kreves inn må reduseres tilsvarende ved at satsen for legemiddelomsetningsavgift reduseres fra 0,55 pst. til 0,45 pst., jf. omtale under kap 5572 post 70. Det foreslås å redusere bevilgningen med 16 mill. kroner i 2017.

Regionale legemiddelsentra

Det er fire regionale legemiddelinformasjonssentra, Relis. Relis er en del av helseforetakssystemet, og driften er lagt til universitetssykehusene. Legemiddelverket har en sentral rolle i styringen av sentrene. Relis gir viktig informasjon ved legemiddelforskrivning gjennom sin spørsmål- og svartjeneste for helsepersonell, som også omfatter spørsmål om legemiddelbruk tilpasset den enkelte pasient med spesielle behov.

Relis har også en viktig rolle i bivirkningsovervåkingen ved at de mottar bivirkningsmeldinger, vurderer årsakssammenhenger og gir tilbakemeldinger til legene. Sammen med bivirkningsrapportering fra EU-landene gir dette grunnlag for oppdatert informasjon om legemidler.

Relis har gjennomført kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (Kupp) som piloter i Helse-Midt og Helse-Nord i 2015/2016 og Helse-Vest i 2016. Tema i disse pilotene har vært riktig bruk av NSAIDs og av antibiotika. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å vurdere Kupp som undervisningsmetode basert på gjennomførte piloter.

Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter

Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter, Vetlis, er organisert under Helse Sør-Øst, men finansiert gjennom Legemiddelverket. Vetlis har en landsdekkende funksjon og formidler produsentnøytral informasjon om bruk av legemidler til dyr. Riktig legemiddelbruk er viktig for å ivareta mattrygghet og for å hindre antibiotikaresistens. Vetlis bidrar også med å utarbeide og evaluere statistikk over forbruket av antibakterielle midler i veterinærmedisinen.

Kap. 5572 Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

Bevilgningen dekker sektoravgifter på legemiddelområdet.

Post 70 Legemiddelomsetningsavgift

Avgiften legges på all legemiddelomsetning ut fra grossist, jf. legemiddelloven § 18. Avgiftssats foreslås redusert fra 0,55 pst. til 0,45 pst., jf omtale under kap 751 post 70. Avgiften dekker bl.a. utgiftene til tilskudd til fraktrefusjon av legemidler, Relis og tilskudd til apotek mv. jf. omtale under kap. 751, post 70, samt delfinansiere driften ved Statens legemiddelverk, jf. Ot.prp. nr. 61 (2000–2001) og St.prp. nr. 1 (2000–2001).

Post 72 Avgift utsalgssteder utenom apotek

Avgiften kreves inn som en prosentvis avgift basert på grossistenes omsetning til utsalgssteder for legemidler utenom apotek. Inntektene skal dekke Legemiddelverkets kostnader knyttet til administrasjon av ordningen, samt Mattilsynets kostnader forbundet med tilsyn.

Post 73 Legemiddelkontrollavgift

Avgiften legges på legemiddelprodusentenes omsetning, jf. legemiddelloven § 10 og legemiddelforskriften § 15-3 tredje og femte ledd. Avgiften skal bl.a. finansiere Legemiddelverkets arbeid med kvalitetskontroll, bivirkningsovervåkning, informasjonsvirksomhet mv. Avgiften foreslås uendret fra 2016 på 0,7 pst.

Post 74 Tilsynsavgift

Det foreslås en bevilgning på 3,77 mill. kroner til innføring av en årsavgift som skal dekke Legemiddelverkets kostnader til tilsynsaktiviteter etter tobakksdirektivet.

Programkategori 10.60 Helse- og omsorgstjenester i kommunene

Utgifter under programkategori 10.60 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.60 fordelt på postgrupper

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 1 068,9 mill. kroner knyttet til forsøksordningen med statlig finansiering av omsorgstjenestene, hovedsakelig overført fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

• 764,9 mill. kroner til investeringstilskuddet, hvorav 148,6 mill. kroner i 2017 til å dekke første års utbetaling av tilskudd til 1800 heldøgns omsorgsplasser. Resterende bevilgning går til å dekke tilsagn om tilskudd gitt tidligere år som kommer til utbetaling i 2017.

• 95 mill. kroner knyttet til opptrappingsplan habilitering og rehabilitering.

• 40 mill. kroner knyttet til styrking av grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene.

• 17 mill. kroner knyttet til opptrappingsplanen mot vold og overgrep.

• 13 mill. kroner knyttet til opptrappingsplanen på rusfeltet.

• 67,9 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til kompensasjon for renter og avdrag, som følge av redusert rentesats.

• 34,6 mill. kroner i redusert tilskudd til vertskommuner, som følge av frafall av beboere.

• 25 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til kompensasjon for bakvakt, jf. oppfølging av akuttmedisinforskriften, som følge av liten søkning til tilskuddsordningen.

• 15 mill. kroner i redusert bevilgning til lønnstilskudd til gjennomføring av utdanning innen avansert klinisk sykepleie, som følge av liten søkning til tilskuddsordningen.

Budsjettforslaget legger til rette for 750 flere dagaktivitetsplasser i 2017, svarende til om lag 45 mill. kroner. Videre er 21-, 50-, 60- og 70-poster underregulert med om lag 1 pst. i forhold til forventet pris- og kostnadsvekst. Den reduserte priskompensasjonen utgjør om lag 28 mill. kroner under programkategori 10.60. Budsjettposter med tilskudd til private, ideelle organisasjoner er holdt utenfor, og prisomregnes på vanlig måte.

Programkategorien omfatter bevilgninger til utvikling av kommunale helse- og omsorgstjenester og bevilgninger til bl.a. statlige stimuleringsmidler til kommunalt rus- og psykisk helsearbeid, midler til brukerstyring, prosjekter innen arbeid og psykisk helse, drift av kompetansesentre og arbeid mot vold, traumatisk stress og selvmord. Tiltakene under programkategorien bidrar også til oppfyllelse av delmål 3.4 og 3.5 i FNs bærekraftmål, jf. nærmere omtale under del III 13 Internasjonalt samarbeid.

De kommunale helse- og omsorgstjenestene finansieres i hovedsak gjennom kommunenes frie inntekter. Det vises til omtalen i Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettproposisjon. I tillegg finansieres disse tjenestene gjennom Helse- og omsorgsdepartementets tilskudd, hovedsakelig under programkategori 10.60, samt gjennom brukerbetaling og egenandeler og ved statlige trygderefusjoner til bl.a. lege- og fysioterapitjenester, omtalt under programområde 30 og del III 10 Utviklingstrekk i folketrygdens stønad til helsetjenester.

Det overordnede målet for de kommunale helse- og omsorgstjenestene er å sikre at innbyggerne får et tjenestetilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkelte brukers behov. Videre skal alle ha et likeverdig tilbud om helse- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon.

Regjeringens mål er å skape pasientenes og brukernes helse- og omsorgstjeneste. Det er brukernes behov som skal være utgangspunktet for omfang av og innhold i tjenestene. Regjeringen legger til rette for at kommunene fornyer og forbedrer helse- og omsorgstjenestene. Dette vil bidra til nye løsninger for å sikre at brukerne får større innflytelse over egen hverdag.

I Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – helhet og nærhet (Primærhelsetjenestemeldingen), som ble behandlet i Stortinget i november 2015 har regjeringen beskrevet utfordringer og pekt ut retningen for utviklingen av helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Regjeringen arbeider nå med oppfølgingen, i tråd med Stortingets innstilling, Innst. 40 S (2015–2016). Sentrale tiltak i meldingen er knyttet til kompetanse, ledelse og teamorganisering. Videre er det tiltak knyttet til utvalgte grupper og tjenester, som barn og unge og psykisk helsearbeid. Det er utarbeidet en ungdomshelsestrategi og en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Opptrappingsplanen presenteres i del III i budsjettproposisjonen. Regjeringen fremmer høsten 2016 også en opptrappingsplan mot vold og overgrep.

I Primærhelsetjenestemeldingen er det løftet fram nye og forsterkede tiltak i Omsorg 2020. Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015–2020 med tiltak for å styrke kvaliteten, kompetansen og kapasiteten i sykehjem og hjemmetjenester. For 2017 foreslås Omsorg 2020 fulgt opp ved å legge til rette for tilsagn om tilskudd til renovering og bygging av 1800 heldøgns omsorgsplasser og 750 flere dagaktivitetsplasser til personer med demens i 2017. Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenesten gjennomføres i seks kommuner, og det foreslås bevilget 1 232,9 mill. kroner til forsøket i 2017, hvor av 1 185,7 mill. kroner overføres fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. For å styrke kvaliteten i tjenestene, skal det utvikles en trygghetstandard for sykehjem. Standarden skal prøves ut i utvalgte sykehjem i 2016/2017.

Regjeringen vil styrke kompetansen og ledelsen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene gjennom Kompetanseløft 2020. For å heve det faglige nivået i bl.a. sykehjem og hjemmetjenester, foreslås det å øke bevilgningen til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene med 40 mill. kroner i 2017.

Det foreslås å styrke tjenestene til personer med rus- og/eller psykiske problemer med 345 mill. kroner til oppfølging av Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet i 2017. I tillegg foreslås det 20 mill. kroner til økt rekruttering av psykologer i kommunene.

Regjeringen og KS har inngått en bilateral avtale om videre utvikling av den kommunale helse- og omsorgstjenesten (Utviklingsavtalen). Avtalen har en varighet fra 1. januar 2016 til 31. desember 2018. Avtalen gir et godt grunnlag for at regjeringen og KS i fellesskap skal bidra til å videreutvikle den kommunale helse- og omsorgstjenesten gjennom oppfølging av tiltak i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet og regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015–2020; Omsorg 2020. Særskilte samarbeidsområder er kompetanse og ledelse, kvalitet og innovasjon, samt tverrfaglighet og samarbeid. Statens forpliktelser i avtalen tilpasses de til enhver tid gjeldende økonomiske rammer som vedtas av Stortinget.

Regjeringen varslet i Meld. St. 34 (2015–2016) Verdier i pasientens helsetjeneste – Melding om prioritering, at den vil sette ned et utvalg for å drøfte prioriteringsutfordringene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Utvalget skal belyse ulike prioriteringssituasjoner, prioriteringsutfordringer og prioriteringsprosesser, og vurdere hvilke prinsipper for prioriteringer som kan være relevante for de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Kap. 761 Omsorgstjeneste

Vesentlige endringsforslag, utover avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen omtalt i del I, og generell pris- og lønnsvekst:

• 764,9 mill. kroner til investeringstilskuddet, hvorav 148,6 mill. kroner i 2017 til å dekke første års utbetaling av tilskudd til 1800 heldøgns omsorgsplasser. Resterende bevilgning går til å dekke tilsagn om tilskudd gitt tidligere år som kommer til utbetaling i 2017.

• 1 068,9 mill. kroner knyttet til forsøksordningen med statlig finansiering av omsorgstjenestene, hovedsakelig overført fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

• 40 mill. kroner knyttet til styrking av grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene.

• 1,8 mill. kroner i økt bevilgning til Noklus.

• 34,6 mill. kroner i redusert tilskudd til vertskommuner, som følge av frafall av beboere.

• 67,9 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til kompensasjon for renter og avdrag, som følge av redusert rentesats.

• 20,3 mill. kroner i redusert bevilgning for å styrke andre prioriterte tiltak, hvorav 7 mill. kroner i redusert priskompensasjon.

Budsjettforslaget legger til rette for 750 flere dagaktivitetsplasser for personer med demens i 2017, svarende til om lag 45 mill. kroner.

Omsorg 2020

Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015–2020. Den omfatter tiltak for å styrke kvaliteten, kompetansen og kapasiteten i omsorgstjenestene, samtidig som den skal legge til rette for en langsiktig omstillingsprosess som kan sikre nyskaping og utvikling av nye og forbedrede løsninger i sektoren. Følgende hovedsatsingsområder løftes fram for 2017:

Forsøk med statlig finansiering

Den 1. mai 2016 startet forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene i seks kommuner. Forsøket varer i tre år.

I forsøket skal det prøves om nasjonale tildelingskriterier og statlig finansiering gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og riktigere behovsdekning. Forsøket vil gi nyttige erfaringer i utviklingen av tjenestene.

Helsedirektoratet har hatt ansvaret for utredningsprosjektet og er også ansvarlig for gjennomføringen av forsøket. Forsøket følgeevalueres. Det foreslås bevilget 1 232,9 mill. kroner til forsøket i 2017, hvor av 1 185,7 mill. kroner overføres fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det vises til nærmere omtale på post 21 og post 65.

Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser

Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser ble i 2014 styrket betydelig for å gi kommunene bedre muligheter til å fornye og øke tilbudet av omsorgsplasser for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse. I årene som kommer vil det være behov for å øke kapasiteten av heldøgns omsorgsplasser i kommunene. Regjeringen foreslår derfor å endre investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser, slik at det kun gis støtte til prosjekter som øker det totalet antallet plasser i en kommune fra og med 2021. Det legges opp til en gradvis innfasing av den nye ordningen i budsjettene for 2017, 2018, 2019 og 2020. I disse årene vil det fortsatt være mulig å benytte deler av tilskuddsordningen til utskiftning og renovering. Det foreslås bevilget 148,6 mill. kroner som første års utbetaling av innvilgede tilskudd i 2017. I budsjettet for 2017 legges det til rette for å gi tilsagn om tilskudd til 1800 plasser. Det vises til post 63 for nærmere omtale.

Løpende plansamarbeid med KS

Regjeringen og KS skal kartlegge og utrede framtidige behov med sikte på videre utbygging av sykehjem og heldøgns omsorgsboliger innenfor planperioden for Omsorg 2020. KS har gjennomført en undersøkelse av kommunenes utbyggingsplaner og behovsanslag fram mot 2030, og har med støtte fra departementet satt i verk en kartlegging av tilstanden ved eksisterende sykehjemsbygg og omsorgsboliger mht. bl.a. levetid og egnethet i møte med framtidens brukere. Statistisk Sentralbyrå har samtidig utarbeidet nye framskrivninger av behovet for arbeidskraft og heldøgns omsorgsplasser helt fram mot 2060.

Regjeringen og KS vil sammenholde dette materialet med sikte på nærmere analyser av behovet i årene framover og benytte materialet som en del av grunnlaget for fastsettelse av investeringsrammen i framtidige års budsjetter. Planarbeidet forankres i konsultasjonsordningen mellom regjeringen og KS.

Dagaktivitetstilbud for personer med demens

Regjeringen vil, som oppfølging av Stortingets behandling av Dok. 8:53 (2014–2015), jf. Innst. 221 S (2014–2015), fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et aktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens gjeldende fra 1. januar 2020.

Som del av Demensplan 2020 videreføres tilskuddsordningen til dagaktivitetstilbud for personer med demens. Det foreslås å bevilge midler til 750 flere dagaktivitetsplasser i 2017. Gitt at det gis tilskudd til totalt 1500 plasser i 2016 og 2017, er det ifølge tidligere anslag behov for i underkant av 5400 flere aktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens i perioden 2018–2020.

Det vises til postene 21, 62, 68 og 71, samt kap. 780, post 50, for nærmere omtale av tiltakene i Demensplan 2020. Planen ble lagt fram i 2015.

Kvalitetsutviklingsprosjekt sykehjem – trygghetsstandard

Som et ledd i satsingen på bedre kvalitet i tjenesten, ble det i 2014 satt i gang et prosjekt for å lage en trygghetsstandard for sykehjem. Sammen med en styringsgruppe bestående av representanter fra bruker- og pårørendeorganisasjoner, yrkesorganisasjonene, KS og aktuelle fagmiljø, har Helsedirektoratet fått i oppdrag å utvikle et kvalitetsutviklingssystem – en trygghetsstandard – for sykehjem som kan tas i bruk i hele landet. Prosjektet baserer seg på fem områder: ledelse, organisering, profesjonell praksis, innovasjon og pasientresultater. Prosjektet avsluttes i 2018. Se omtale på kap. 769, post 70.

Kompetanseløft 2020

Kompetanseløft 2020 har som formål å bidra til en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste, og sikre at sektoren har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Kompetanseløft 2020 følger opp Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, regjeringens plan for omsorgsfeltet, Omsorg 2020, og Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020).

Det foreslås å øke bevilgningen til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene med 40 mill. kroner, fordelt på 16 mill. kroner til tilskudd til fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag på post 60 og 24 mill. kroner til kompetanse- og innovasjonstilskuddet på post 68. Samlet foreslås det bevilget om lag 1,2 mrd. kroner til Kompetanseløft 2020 i 2017.

Gjennom Kompetanseløft 2020 samles alle tiltak knyttet til kompetanseheving i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Tiltakene omfatter alle nivå i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og favner bredt. Tiltakene i Kompetanseløft 2020 er omtalt under kap. 761, 762, 765 og 769. Se også omtale av ledelse nedenfor.

Ledelse

Det er behov for å styrke lederkompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. God ledelse er en forutsetning for tjenester av god kvalitet, og er av stor betydning for hvordan tjenestene greier å håndtere utfordringene de står overfor. Store deler av tjenestene består av store og komplekse virksomheter som stiller store krav til ledelse, samtidig som høy deltidsbruk tilsier at hver leder har mange ansatte å følge opp. I tillegg har tjenestene et stort behov for faglig utvikling, nye samarbeidsformer og innovasjon.

Regjeringen vil øke lederkompetansen i tjenestene som del av Kompetanseløft 2020. Gjennom Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten tilbys ledere i den kommunale- og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenesten en utdanning skreddersydd behovet i sektoren. Erfaringene fra første kull tyder på at utdanningen treffer godt og oppleves som nyttig. Se nærmere omtale under kap. 761, post 21, kap. 765, post 21, og kap. 770, post 70.

I 2015 ble Nasjonal ledelsesutvikling i helseforetakene (NLU) og KS tildelt midler for å samarbeide om å utvikle mulige tiltak for å styrke lederskap i helse- og omsorgstjenesten. Satsingen skal bl.a. bidra til å styrke ledelsen og samhandlingen på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten. Arbeidet pågår og omtales nærmere under kap. 762, post 21.

Andre saker

Fribeløp og egenandeler på sykehjem

Langtidsbeboere på sykehjem som uten selv å ønske det legges på dobbeltrom, får redusert egenandel gjennom at det tilstås et fribeløp. For å oppdatere fribeløpet i samsvar med den generelle kostnadsøkningen, foreslår departementet at dette justeres fra 37 250 kroner til 38 300 kroner med virkning fra 1. januar 2017.

Fribeløp og egenandeler med hjemmel i forskrift om egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester ble i 2016 endret som følge av økningen i det generelle prisnivået. For å oppdatere fribeløpet før beregning av vederlag for opphold i institusjon i samsvar med den generelle kostnadsøkningen, foreslår departementet at dette fastsettes til 8 000 kroner med virkning fra 1. januar 2017. Samtidig foreslås det å justere maksimal egenandel per måned for hjemmetjenester i husholdninger med samlet inntekt under 2 G fra 190 kroner til 200 kroner. For hhv. korttidsopphold og dag- og nattopphold på institusjon, foreslås det å endre maksimal egenandel fra 150 kroner til 155 kroner per døgn. Satsen for dag/ nattopphold beholdes på 80 kroner.

Justeringene medfører ubetydelige økonomiske konsekvenser for kommunene.

Unge personer med nedsatt funksjonsevne i sykehjem

Unge personer med nedsatt funksjonsevne bør ikke bo i institusjoner beregnet for eldre. Med institusjon regnes primært somatiske sykehjem. Kommunene skal melde fra til fylkesmennene om antallet personer under 50 år som er innskrevet på langtidsopphold i sykehjem. Fylkesmennene skal på bakgrunn av innmelding fra kommunene veilede kommunene for å finne en tilfredsstillende løsning. Helsedirektoratet rapporterer at kommunene har meldt inn 122 unge personer innskrevet for langtidsopphold i sykehjem ved utgangen av 2015. Antallet varierer noe fra år til år, men har vist en svak nedadgående tendens de siste årene. Fylkesmennenes oversikt viser at det var 20 av de 122 som ønsket et annet botilbud. Av disse hadde syv personer en flytteplan. En kontaktgruppe med representanter fra Norges handikapforbund (NHF), Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), KS, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet følger utviklingen på området.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å flytte 4 mill. kroner fra post 60, knyttet til driftsutgifter til Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC.

Bevilgningen foreslås styrket med 1,8 mill. kroner til Noklus.

Videre foreslås bevilgningen redusert med 15 mill. kroner for å styrke andre prioriterte tiltak, hvor av 1,7 mill. kroner i redusert priskompensasjon.

Bevilgningen på posten kan nyttes under post 79. Omtalene til postene er samlet i sin helhet under post 21.

Bevilgningen dekker tilskudd og driftsutgifter til ulike utviklingstiltak innen de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Oppfølgingen av Omsorg 2020 skal prioriteres. Viktige områder er kvalitet i tjenestetilbudet, ledelse og organisering, saksbehandling, rekruttering og kvalifisering av personell og bedre system for dokumentasjon, statistikk og rapportering.

Fylkesmennene

Bevilgningen dekker i hovedsak utgifter til tiltak knyttet til fylkesmennenes oppfølging av regjeringens samlede omsorgspolitikk, Omsorg 2020, herunder investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser og Demensplan 2020, og Kompetanseløft 2020. Fylkesmennene har videre ansvaret for det kommunale kompetanse- og innovasjonstilskuddet.

Fylkesmennene skal ha oversikt over og følge utbyggingen av heldøgns omsorgsplasser, samt følge opp tiltak for å bedre kvaliteten i omsorgstjenestene. Videre har fylkesmennene utviklingsoppgaver knyttet til langsiktig planlegging og investeringer både i bygningsmasse, teknologi og personell med fokus på ledelse og kompetanseutvikling.

Utgifter til faglige kurs og konferanser som fylkesmennene holder på regionalt nivå innen omsorgssektoren, dekkes også over bevilgningen.

Omsorg 2020

Statlig finansiering av omsorgstjenestene

Bevilgningen dekker utrednings- og gjennomføringskostnader, samt følgeevaluering av forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene.

Forsøket startet 1. mai 2016 i seks forsøkskommuner. Forsøket varer i tre år. I forsøket skal det prøves om nasjonale tildelingskriterier og statlig finansiering gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og riktigere behovsdekning.

Helsedirektoratet har hatt ansvaret for utredningsprosjektet og er også ansvarlig for gjennomføringen av forsøket. I 2016 ble det bevilget 15 mill. kroner til formålet. Det foreslås bevilget 8 mill. kroner til gjennomføring i 2017, grunnet færre deltakende kommuner enn forutsatt og at mesteparten av nødvendige gjennomføringskostnader påløper i 2016. Enkelte kommunale administrasjonskostnader vil også dekkes over post 65. Se for øvrig omtale under post 65.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Formålet med bevilgningen er å følgeevaluere endringene i pasient- og brukerrettighetsloven som trådte i kraft 1. januar 2015, jf. Prop. 86 L (2013–2014) og Innst. 294 L (2013–2014). Endringen gir rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne.

I 2015 ble det bevilget 300 mill. kroner til oppfølging av lovendringen over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. I 2016 ble det bevilget ytterligere om lag 205 mill. kroner til oppfølgingen av endringen.

Evalueringen av lovendringen ble satt i gang i mai 2015 og vil avsluttes i løpet av 2017. KS er involvert i arbeidet gjennom konsultasjonsordningen. Bevilgningen til evalueringen foreslås videreført i 2017.

Det vises til omtale om opplæring tilknyttet tiltaket under post 68.

Pårørendeprogrammet

Formålet med Program for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk 2014–2020 (Pårørendeprogrammet) er å bedre vilkårene for den uformelle omsorgen, samt å bidra til å bedre samspillet mellom den offentlige og den uformelle omsorgen.

Det ble i 2016 bevilget 10 mill. kroner til Pårørendeprogrammet. Som del av programmet er Helsedirektoratet i gang med kunnskapsinnhenting og et flerårig utviklingsarbeid sammen med kommuner, og er i dialog med organisasjoner for å utvikle tiltak for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk. Helsedirektoratet utarbeider en felles pårørendeveileder for de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten. Opplæringstiltak rettet mot spesielle målgrupper planlegges i oppfølgingen av veilederen.

I 2013 ble det etablert en tilskuddsordning som skal bidra til å utvikle kommunale modeller for å forbedre pårørendes situasjon, synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende som står i krevende omsorgsoppgaver gjennom f.eks. fleksibel avlastning, opplæring, råd og tilpasset veiledning, sosiale nettverk, omsorgslønn mv. Prosjektene dreier seg bl.a. om utvikling av fleksibel avlastning, veiledning av pårørende/foreldre, familieråd, søskengrupper, pårørendekurs, nettverksbygging og møteplasser. I 2016 ble tilskuddet prioritert til prosjekter for å utvikle modeller for fleksible og tilrettelagte avlastningsordninger i 2016.

Regjeringen har hatt på høring et forslag om en ny pliktbestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven om styrket pårørendestøtte. Et lovforslag planlegges lagt fram høsten 2016. Det vises for øvrig til omtale av endringer i pleiepengeordningen i Arbeids- og sosialdepartementets budsjettproposisjon.

Det foreslås å omdisponere 950 000 kroner fra Fritidsaktivitet med assistanse til Pårørendeprogrammet. Samlet sett foreslås det bevilget 11 mill. kroner til Pårørendeprogrammet i 2017. Det foreslås at tilskuddet prioriteres til prosjekter for å utvikle modeller for fleksible og tilrettelagte avlastningsordninger.

Mobilisering mot ensomhet

Regjeringen har som mål å forebygge ensomhet og tilbaketrekning blant eldre.

Det foreslås å bevilge midler til følgende tiltak:

Utvikling og utprøving av teknologiske verktøy

Formålet med tilskuddsordningen er å legge til rette for møteplasser og samhandling mellom generasjoner gjennom utvikling og utprøving av teknologiske verktøy. I 2015 mottok fire landsdekkende frivillige organisasjoner tilskudd. Nasjonalt senter for e-helseforskning gjennomfører en følgeevaluering. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet. Det ble for 2016 bevilget 3 mill. kroner til utvikling og utprøving av teknologiske verktøy. Bevilgningen foreslås videreført i 2017.

Aktivitet for seniorer og eldre

Formålet med tilskuddsordningen er å motvirke ensomhet, passivitet og sosial tilbaketrekning og å skape aktivitet, deltakelse, sosialt fellesskap og møteplasser. Tiltaket bidrar også til oppfyllelse av delmål 3.4 i FNs bærekraftmål.

Det er god søkning til tilskuddet. I 2015 fikk 63 søkere innvilget tilskudd. 1. juni 2016 var det registrert 211 søknader til tilskuddet. Kommuner og ideelle/frivillige organisasjoner kan søke. Det åpnes for at Tjukkasgjengen kan søke på tilskuddet.

Det ble i 2016 bevilget 18,8 mill. kroner til tiltaket. Det foreslås at midlene videreføres på samme nivå i 2017.

Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 999 (2015–2016), 17. juni 2016:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kriteriene for tilskuddsordningen Aktivitet for seniorer og eldre under kap. 761, post 21, endres slik at Tjukkasgjengen kan omfattes av ordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 2 (2015–2016), Prop. 121 LS (2015–2016) og Prop. 122 S (2015–2016), jf. Innst. 400 S (2015–2016).

Vedtaket er fulgt opp gjennom at tilskuddsordningen Aktivitet for seniorer og eldre endres slik at det også åpnes for at Tjukkasgjengen omfattes av ordningen, jf. omtale over.

Flere år – flere muligheter, Regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn

Med en økende andel eldre i befolkningen og flere som lever lenger, vil regjeringen satse på aktive eldre. I de nærmeste ti årene vil over en tredjedel av dagens kommuner få over 25 pst. av sine innbyggere over 67 år. Regjeringen vil derfor bidra til aldersvennlige lokalsamfunn gjennom utviklingsarbeid. Et prosjekt skal styrke medvirkning av eldre innbyggere slik at deres behov og ønsker fanges opp bedre. Et annet prosjekt skal bidra til samarbeid med treningsbransjen for å ta i bruk kunnskapsbaserte treningsmetoder for sunn aldring. Et utviklingsarbeid skal innhente erfaringer og prøve ut aktiviseringstiltak blant kommuner i dag som har høy andel eldre, som skal spres til andre kommuner. Tiltaket bidrar også til oppfyllelse av delmål 3.4 i FNs bærekraftmål. 2 mill. kroner foreslås videreført til tiltaket i 2017.

Frivillighetsstrategien

Helse- og omsorgsdepartementet har i fellesskap med Frivillighet Norge og KS utarbeidet en nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet 2015–2020. Strategien ble lansert i 2015. I 2015 har partene arbeidet for å spre informasjon om strategien, og oppfordret kommunale myndigheter og frivillige organisasjoner til å utvikle lokale strategier for frivillighet. Helse- og omsorgsdepartementet deltar også i Kulturdepartementets forskningsprogram på sivilsamfunn og frivillig sektor. Det vises til nærmere omtale under kap. 769, post 70.

Livsglede for eldre og livsgledesertifisering

Det ble i 2013 satt i gang en nasjonal sertifiseringsordning av livsgledesykehjem i regi av stiftelsen Livsglede for eldre. Formålet med ordningen er å styrke den aktive omsorgen og sette brukernes sosiale og kulturelle behov i sentrum. Tiltaket skal bidra til at alle sykehjem som ønsker det får opplæring, støtte og veiledning til å sette i system aktiviteter og gode opplevelser for den enkelte sykehjemsbeboer. Det er lagt opp til en gradvis spredning av tilbudet i perioden 2013–2020. Det forventes at 54 sykehjem er livsgledesertifisert innen utgangen av 2016.

Erfaringene fra livsgledesykehjemmene er at ordningen styrker relasjonene mellom sykehjemmene og lokale skoler, barnehager, organisasjoner og andre ressurser i omgivelsene.

Det ble i 2016 bevilget 5,5 mill. kroner til stiftelsen Livsglede for eldre og livsgledesertifisering av sykehjem. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til stiftelsen Livsglede for eldre til livsgledesertifisering av sykehjem og annet utviklingsarbeid i 2017. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020 og i Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet.

Frivillighetskoordinatorer

Formålet med bevilgningen er å bidra til økt kompetanse i å koordinere og lede frivillige. Det gis støtte til opplæring av koordinatorer for frivillig arbeid og spredning av opplæringsprogrammet Omsorg ved livets slutt – en verdig alderdom gjennom Verdighetssenteret i Bergen. Koordinatorutdanningen skal bidra til økt kunnskap om å mobilisere og lede frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet. Målgruppen er ledere og medarbeidere som samarbeider med frivillige i omsorgstjenestene.

I 2015 arbeidet senteret med kunnskapsspredning, utdanning og opplæring, forskning og fagutvikling, rådgivning og veiledning. I 2015 deltok 29 nye kommuner og tre nye fylker på videreutdanningene Frivillighetskoordinering – eldreomsorg og Omsorg ved livets slutt – en verdig alderdom.

I 2016 ble det bevilget 7 mill. kroner til Verdighetssenteret. Det foreslås å videreføre øremerket tilskuddet til Verdighetssenteret i Bergen til disse tiltakene i 2017. Tiltaket inngår i Kompetanseløftet 2020 og i Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet.

Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi 2014–2020

Helsedirektoratet inngikk i juli 2014 en avtale med KS om videreutvikling av verktøyet Veikart for velferdsteknologi og Velferdsteknologiens ABC. Veikart for velferdsteknologi gir veiledning for kommunene i hvordan velferdsteknologiprosjekter kan drives fram i praksis. I september 2015 ble det utvidet med nye verktøy og heter nå Veikart for tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi.

Første versjon av Velferdsteknologiens ABC ble ferdigstilt høsten 2015 og er en praktisk opplæringspakke til kommunene som skal gi ansatte grunnleggende kompetanse i bruk av velferdsteknologi. ABC-en er blitt prøvd ut i et utvalg kommuner. Landsomfattende spredning av opplæringen er planlagt høsten 2016.

Gjennom 2015 har det nasjonale programmet samarbeidet med Leverandørutviklingsprogrammet, kommuner og KS om innovative offentlige anskaffelser. I disse prosessene har det nasjonale programmet kartlagt behov og utviklet anbefalinger om krav og tekniske spesifikasjoner som kommunene kan benytte i sine anskaffelsesprosesser.

Programmet har i løpet av 2015 arbeidet med en helhetlig referansearkitektur for velferdsteknologi. Referansearkitekturen har tatt utgangspunkt i at velferdsteknologiske signaler, målinger og data fra annet utstyr i hjemmet skal kunne deles sikkert mellom forskjellige aktører i helse- og omsorgssektoren. Referansearkitekturen anbefaler tekniske standarder, begrepsbruk og spesifikasjoner, og skal prøves ut i et pilotprosjekt i 2016 i Trondheim kommune for å høste flere erfaringer.

Bevilgningen foreslås videreført i 2017. Se også omtale av bevilgning på kap. 769, post 70. Det vises til post 68 for nærmere omtale av de kommunale utviklingsprosjektene. Se kap. 701, post 21, for en samlet omtale av velferdsteknologi.

Demensplan 2020

Målet med Demensplan 2020 er å skape et mer demensvennlig samfunn som tar vare på og integrerer personer med demens i fellesskapet. Brukerne har hatt en sentral rolle i utvikling av planen. Planen har nye tiltak knyttet til lovfesting av dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens, opprettelse av brukerskoler for personer med demens, utvikle modeller for systematisk oppfølging etter diagnose, utvikle gode modeller for hjemmetjenester til personer med demens, utvikle opplæringspakke for demens for ulike samfunnssektorer og bedre kunnskapen om forekomsten av demens.

Planen viderefører også flere av tiltakene fra Demensplan 2015, som spredning av tilbudet pårørendeskoler og samtalegrupper, implementering av opplæringspakker til ansatte gjennom Demensomsorgens ABC og Miljøbehandlingens ABC, utvikle retningslinje og veileder på demensområdet og spre informasjons- og veiledningsmateriell om yngre personer med demens og personer med innvandrerbakgrunn med demens. Videre foreslås å videreføre 1 mill. kroner i støtte til Demensforbundet i Nasjonalforeningen for folkehelse sitt lokale informasjons- og veiledningsarbeid.

Det foreslås å videreføre bevilgningen over post 21 til Demensplan 2020 i 2017. Det vises videre til tilskudd knyttet til Demensplan 2020 over postene 62, 68 og 71, samt kap. 780, post 50.

Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 494, 9. april 2015:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, gjeldende fra 1. januar 2020.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:53 S (2014–2015), jf. Innst. 221 S (2014–2015).

Regjeringen vil fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, gjeldende fra 1. januar 2020.

Eldreomsorgens ABC og Demensomsorgens ABC

Gjennom ABC-modellene Eldreomsorgens ABC og Demensomsorgens ABC tilbys gratis studiemateriell til kommunene beregnet på bedriftsintern tverrfaglig opplæring i studiegrupper. Opplæringsmateriellet på Demensomsorgens ABC skal nå revideres og oppdateres til å omhandle lindrende behandling, tvungen helsehjelp og personsentrert omsorg.

I 2015 har om lag 400 personer fullført Eldreomsorgens ABC og om lag 3800 personer fullført Demensomsorgens ABC ifølge Helsedirektoratets anslag. Per 2015 har 96 pst. av landets kommuner tatt i bruk opplæringsprogrammene. Tiltaket foreslås videreført i 2017 som del av Kompetanseløft 2020 og Demensplan 2020.

Tilskudd til personer med nevrologiske skader og sykdommer

For å styrke organisasjoners arbeid med å formidle informasjon om nevrologiske skader og sykdommer er det etablert en tilskuddsordning til informasjon og veiledningsarbeid i regi av brukerorganisasjoner. I 2015 mottok 10 brukerorganisasjoner tilskudd under denne ordningen. Senter for omsorgsforskning gjennomførte i 2015 en evaluering av tilskuddsordningen. Undersøkelsen viser at ordningen har bidratt til å styrke de aktuelle brukerorganisasjonenes veilednings- og informasjonsarbeid og gjennom dette bidratt til å styrke brukermedvirkning i tråd med målene i ordningen. I 2016 ble det bevilget 3 mill. kroner til ordningen. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

På bakgrunn av erfaringer fra Nevroplan 2015 har Senter for omsorgsforskning og tjenestedesignere utarbeidet en generell modell for tilpasset treningstilbud og dag-/aktivitetstilbud. Dette tilbudet skal foreligge i elektronisk format i Omsorgsbiblioteket høsten 2016. I 2016 ble det bevilget 1,8 mill. kroner til spredning og implementering av modellen.

Det ble i 2016 bevilget 1 mill. kroner i øremerkede midler til Hjernerådet. Formålet er å styrke Hjernerådets arbeid for å samordne informasjons- og opplysningsarbeid på nevrologifeltet og videreutvikle samarbeidet med brukerorganisasjoner, fagmiljøer og fagforeninger.

Det ble samlet bevilget 5,8 mill. kroner til tiltak på denne posten for å bedre tilbudet til personer med nevrologiske skader og sykdommer i 2016. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Hjernerådet i 2017. Den øvrige bevilgningen foreslås videreført i 2017.

Det vises også til bevilgning til fagnettverk Huntington over post 75.

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2014–2015), jf. Innst. 11 S (2014–2015) ble det bevilget 10 mill. kroner til å styrke tiltak som skal gi økt kompetanse i lindrende behandling. I 2016 ble:

• 2 mill. kroner øremerket Verdighetssenteret. Midlene skal tilrettelegge for utvidet kursvirksomhet innen palliasjon og lindrende behandling.

• 1,5 mill. kroner øremerket til organisasjonen Foreningen for barnepalliasjon.

• 1,5 mill. kroner er øremerket til etablering av et videreutdanningstilbud innen barnepalliasjon for helsepersonell. Helsedirektoratet har inngått avtale med Høgskolen i Oslo og Akershus om etablering av denne videreutdanningen.

• 5 mill. kronene bevilget til oppfølging av Helsedirektoratets rapport Lindrende behandling og omsorg mot livets slutt, herunder utarbeidelse av veiledningsmateriale for ivaretakelse av personer i livets sluttfase, evaluering av tjenestetilbudet til personer med behov for lindrende omsorg, implementering av den kommende retningslinjen om lindrende behandling av barn og unge og utvikling og implementering av opplæringstiltak for lindrende behandling til personer med demens.

Arbeidet med veiledningsmateriell for ivaretakelse av personer i livets sluttfase ble satt i gang i 2015. Materiellet skal ferdigstilles sommeren 2018 og deretter implementeres. Evaluering av tjenestetilbudet til personer med behov for lindrende omsorg ferdigstilles høsten 2016. Utvikling og implementering av opplæringstiltak for lindrende behandling til personer med demens ble satt i gang i 2015. Lindrende behandling til personer med demens inkluderes i Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC.

Arbeidet med planlegging og utførelse av implementering av den nasjonale faglige retningslinjen i barnepalliasjon startet i 2015 og videreføres i 2016.

Det foreslås å videreføre bevilgningen i 2017, herunder øremerkede tilskudd til Verdighetssenteret og Foreningen for barnepalliasjon. Tilskuddet inngår i Kompetanseløft 2020.

Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 707 (2014–2015), 16. juni 2015:

«Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre en offentlig utredning (NOU) av palliasjonsfeltet, med bredt sammensatt representasjon fra ulike fagmiljøer, og hvor barnepalliasjon er en del av arbeidet.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dok. 8:92 S (2014–2015), jf. Innst. 379 S (2014–2015).

Vedtaket er fulgt opp ved at det er nedsatt et offentlig utvalg som skal avgi sin innstilling i form av en NOU innen 31. desember 2017.

Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal gjennomgå og vurdere dagens palliative tilbud. Det skal vurdere innholdet i tjenestene, uavhengig av diagnose, alder eller andre forhold, gjennom hele sykdomsperioden og fram til livets avslutning. På denne bakgrunn skal utvalget foreslå tiltak som skal bidra til å styrke kvalitet, kompetanse, samhandling, faglig omstilling og nye arbeidsformer, samt tverrfaglig samarbeid. Pasientenes og de pårørendes behov skal stå i sentrum.

I 2016 ble det tildelt 3 mill. kroner til finansiering av utvalgets arbeid. Bevilgningen foreslås videreført i 2017.

Kunnskap og informasjon om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og unge

Tilskuddsordningen har som formål å øke kunnskapen og gi informasjon om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og ungdom, gjennom å styrke frivillige organisasjoners informasjons- og opplysningsvirksomhet. I 2015 mottok en frivillig organisasjon tilskudd.

Det ble i 2016 bevilget 2 mill. kroner til ordningen. Det foreslås at midlene videreføres i 2017. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

Ledelse, rekruttering og fagutvikling

Styrking av ledelseskompetanse

Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten ble etablert i 2015. Oppdraget er gitt til Handelshøgskolen BI. Målgruppen er ledere i den kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenesten. Utdanningen tilsvarer 30 studiepoeng på mastergradsnivå. Det er god søknad til studiet. Utdanningen skal evalueres. Bevilgningsøkningen i 2016 ga rom for å utvide kapasiteten fra høsten 2016 til 160 studieplasser. Det ble i 2016 bevilget 10,2 mill. kroner til tiltaket over posten. Bevilgningen foreslås videreført i 2017. Tiltaket finansieres i tillegg med 5 mill. kroner over kap. 765, post 21, og 1 mill. kroner over kap. 770, post 70. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

Som del av Kompetanseløftet 2015 ble det i 2010 etablert en praktisk opplæringspakke for ledere i de kommunale omsorgstjenestene. Lederutdanningen ble tilbudt av Høgskolen i Hedmark i samarbeid med Ressurssenter for omstilling i kommunene og Fagakademiet. Over 1200 personer fra 140 ulike kommuner i 18 fylker har i perioden 2010–2015 gjennomført en eller flere ulike moduler av utdanningen. Over 3000 deleksamener er avlagt i perioden. Helsedirektoratet opplyser at utdanningstilbudet har vært godt tilrettelagt for kommunene og vurderes som vellykket. Den statlige avtalen med Høgskolen i Hedmark ble avsluttet våren 2016.

Tiltak for rekruttering: Menn i helse

For å bidra til økt rekruttering av menn til omsorgssektoren, er det etablert et nasjonalt prosjekt basert på erfaringer fra prosjektet Menn i helsevesenet i Trondheim kommune. Modellen baserer seg på et samarbeid mellom kommune og Nav lokalt. KS har mottatt tilskudd til iverksetting og gjennomføring av prosjektet, i nært samarbeid med prosjektet i Trondheim. Modellen er spredt til nærmere 42 kommuner fordelt på ni fylker. I 2015 har hittil 137 menn fått tilbud om stilling som helserekrutt. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

Det ble i 2016 bevilget 4 mill. kroner til tiltaket. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til KS til prosjektet Menn i helse i 2017.

Hverdagsrehabilitering

I 2013 ble det etablert et tilskudd til kommuner til utvikling og utprøving av modeller for hverdagsrehabilitering. Hverdagsrehabilitering skal bidra til økt livskvalitet og forbedret funksjonsnivå hos brukerne gjennom å ta utgangspunkt i brukernes egne muligheter og støtte den enkeltes evner til å bidra aktivt for å gjenopprette eller øke tidligere funksjonsnivå.

Prosjekter i 47 kommuner har tatt del i en treårig følgeevaluering for å dokumentere effekter og gevinster for kommunene og brukerne. Evalueringen ble utført av Senter for omsorgsforskning i samarbeid med Forskningssenter for habiliterings- og rehabiliteringstjenester ved Universitetet i Oslo (Charm) og pågikk ut 2015.

Evalueringen av prosjektet viser at hverdagsrehabilitering har bedre effekt enn tradisjonelle hjemmetjenester på flere områder. Brukerne som mottar hverdagsrehabilitering er mer tilfreds med daglige aktiviteter, fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet enn brukere som har fått tradisjonelle hjemmetjenester. Prosjektet viser at tradisjonelle hjemmetjenester og hverdagsrehabilitering koster om lag like mye i et seks måneders perspektiv, men at helseeffekten er større ved rehabilitering.

Helsedirektoratet har ledet det nasjonale prosjektet med følgeevaluering av prosjektene. Midlene til de kommunale prosjektene ble flyttet til post 68 i 2015.

Forebyggende hjemmebesøk

Formålet med satsingen er å sørge for at kommunene videreutvikler og øker den forebyggende og helsefremmende innsatsen overfor eldre.

I 2015 ble det gjort en sammenstilling av erfaringene fra det treårige utviklingsprogrammet for forebyggende hjemmebesøk, og det er utarbeidet en generisk modell gjennom et samarbeid med tjenestedesignere, prosjektledere for utviklingsprogrammet og forskere ved sentrene for omsorgsforskning. Helsedirektoratet utarbeider en veileder for forebyggende hjemmebesøk i samarbeid med Senter for omsorgsforskning og tjenestedesignere. Veilederen skal etter planen ferdigstilles i løpet av 2016.

Helse- og omsorgsdepartementet har våren 2016 gitt ut Rundskriv I-2/2016 Om forebyggende hjemmebesøk i kommunene, som beskriver hvordan kommunene kan bruke forebyggende hjemmebesøk som del av sitt tjenestetilbud til eldre. Tiltaket kan bidra til at flere eldre kan leve lenger i egen bolig.

Det ble i 2016 bevilget 2 mill. kroner til forebyggende hjemmebesøk. Det foreslås at bevilgningen videreføres i 2017 til implementering av veilederen.

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg

Det nasjonale kompetansesenteret for kultur, helse og omsorg skal i samarbeid med sentrale fag- og forskningsmiljøer, bidra til utvikling og spredning av miljøterapeutiske behandlingstiltak og ivareta samspillet mellom forskning, utdanning og praksis. Det er etablert et partnerskap med Hunt forskningssenter (NTNU), Helse Nord-Trøndelag HF, Levanger kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). Det er HiNT som administrerer tiltaket.

Det ble bevilget 3 mill. kroner til tiltaket i 2016. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Høgskolen i Nord- Trøndelag (HINT) på vegne av partnerskapet for nasjonalt kompetansesenteret for kultur, helse og omsorg i 2017.

Miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang

Det ble i 2016 bevilget 5 mill. kroner for å videreutvikle og spre opplæringsprogram om miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang til ansatte i omsorgstjenestene. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020. Høgskolen i Nord-Trøndelag og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg er hovedsamarbeidspartnere i utviklingen av opplæringsprogrammet.

I 2015 og 2016 er videreutvikling av eksisterende opplæringsprogram som er tilpasset demensomsorgen i gang. Fagskoleutdanningen er under utvikling. Utvikling av videreutdanningsmoduler på mastergradsnivå starter høsten 2016 med plan om første gjennomføring fra 2017.

Det foreslås at midlene videreføres i 2017.

Styrking av kompetansen på aktiv omsorg

For å styrke kompetansen i aktiv omsorg ble det i perioden 2013–2015 bevilget midler til utvikling og gjennomføring av et opplæringsprogram i regi av Senter for omsorgsforskning ved Høgskolen i Telemark og Fagakademiet. I løpet av perioden har 632 personer gjennomført hele utdanningen. En landskonferanse om aktiv omsorg ble gjennomført i 2015 med 140 deltakere. Lærebok om aktiv omsorg forventes ferdigstilt i løpet av 2016.

Samarbeidet ble avsluttet ved utgangen av 2015.

Fritidsaktivitet med assistanse

I 2015 ble det bevilget 4,4 mill. kroner til Fritidsaktivitet med assistanse, fordelt på prosjektene Støttekontakt, kultur og avlastning og Aktive muligheter, samt et tilskudd til Høgskolen i Bergen som tilbød videreutdanning i organisering og veiledning av støttekontakter, avlastere og frivillige. I 2016 ble det flyttet 2,5 mill. kroner til post 68. Det ble da bevilget 1,9 mill. kroner til prosjektet Aktive muligheter i 2016. Tiltaket er nå avsluttet.

I 2017 foreslås det bevilget 950 000 kroner til drift av nettstedet Fritid for alle, som skal bidra til spredning av resultater fra utviklingsprosjektet Støttekontakt, kultur og avlastning. 950 000 kroner foreslås overført til Pårørendeprogrammet, jf. tidligere omtale.

Mat, måltider og ernæring i omsorgstjenestene

Formålet med tilskuddet har vært å styrke ernæringskompetansen i omsorgstjenestene. Satsingen bestod bl.a. av en tilskuddsordning for kompetansehevende tiltak, utvikling av veiledningsmateriell og kartlegginger for å avdekke status i tjenestene.

En landsomfattende spørreundersøkelse om mat og måltider i sykehjem i 2015 viser at det har skjedd forbedringer knyttet til kartlegging og oppfølging av ernæringsstatus, men at det fortsatt er rom for forbedringer. Se post 60 for øvrig omtale av satsingen.

Satsingen på styrking av ernæringskompetansen ble avsluttet i 2015. Deler av midlene ble flyttet til post 68 i 2016.

Senter for alders- og sykehjemsmedisin

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2014–2015), jf. Innst. 11 S (2014–2015) ble det bevilget 2 mill. kroner i prosjektstøtte til Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen. Midlene skal bidra til å løfte kompetansen blant ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene gjennom forskning og undervisning. Det foreslås å videreføre det øremerkede tilskuddet til Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen i 2017.

Utprøving av teknologiske verktøy til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier

Formålet med tiltaket er å identifisere og prøve ut kommersielt tilgjengelige velferdsteknologiske løsninger, slik at barn og unge med funksjonsnedsettelser enklere kan delta i og mestre fritidsaktiviteter. Aktivitetene skal støtte opp under den enkeltes habiliterings- og rehabiliteringsprosesser. Tiltaket skal også bidra til at foreldre skal kunne kombinere arbeid med omsorg for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Satsingen skal følgeevalueres. Tilskuddet ble utlyst blant utviklingskommunene i Nasjonalt velferdsteknologiprogram for utvikling og implementering av velferdsteknologi. De to tilskuddsmottakerne er i ferd med å rekruttere deltakere og kartlegge familienes behov, og skal etter planen starte utprøving av aktuell teknologi høsten 2016. Det ble i 2016 bevilget 4 mill. kroner til dette tiltaket. Bevilgningen foreslås videreført i 2017.

Kompetansehevende tiltak i helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utvikle Mitt livs ABC, et tiltak som skal styrke kompetansen hos personell som yter helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Dette nasjonale kompetansetiltaket skal ta utgangspunkt i modellen til Demensomsorgens ABC. Helsedirektoratet har gitt Nasjonal kompetansetjeneste aldring og helse (Aldring og helse) i oppdrag å utvikle opplæringsmateriell. En pilot for utprøving med flere kommuner er under planlegging. Aldring og helse skal gjennomføre piloten på oppdrag fra Helsedirektoratet høsten 2016. Implementering på landsbasis planlegges fra 2017.

I 2016 ble det bevilget 6 mill. kroner til tiltaket. Bevilgningen til tiltaket foreslås videreført i 2017. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

Formidling av forskning og innovasjon

Det ble i 2016 bevilget 1 mill. kroner til Senter for omsorgsforskning sitt arbeid med å formidle kunnskap om forskning og innovasjon i omsorgssektoren. Sentrene har siden 2015 bl.a. driftet et omsorgsbibliotek som samler dokumentasjon fra innovasjonsprosjekter, utviklingsarbeid og resultater fra følgeforskning. Formidling av forskning og innovasjon må ses i sammenheng med sentrenes formaliserte samarbeid med utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i sin region, og deres oppdrag om å være et dokumentasjonssenter for forsknings-, utviklings- og innovasjonsarbeid i omsorgssektoren. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Senter for omsorgsforskning til formidling av forskning og innovasjon i 2017.

Evaluering av Omsorg 2020

Omsorg 2020 skal følges opp med et evalueringsprogram. Evalueringen skal være resultatorientert og vil bl.a. se på hvordan nybyggede sykehjem og omsorgsboliger fungerer for dem som bor der, arbeider der og for pårørende og lokalsamfunnet. Evalueringen finansieres gjennom Norges forskningsråd. Det vises for øvrig til omtale under kap. 780, post 50.

Antibiotikaresistens

I tråd med føringene i Innst. 11 S (2015–2016) ble det tildelt 2 mill. kroner over kap. 761, post 21, til Antibiotikasenteret for primærmedisin i 2016, jf. handlingsplanen mot antibiotikaresistens. Bevilgningen videreføres i 2017 og skal nyttes til arbeidet med antibiotikaforskrivning rettet mot leger i sykehjem og andre heldøgns helseinstitusjoner.

Andre tiltak

Kvalitetsindikatorer

Regjeringen vil innføre kvalitetsindikatorer for omsorgssektoren bl.a. basert på bruker- og pårørendeerfaringer. Kvalitetsindikatorer er ett av flere verktøy for å måle kvaliteten i tjenestene. Helsedirektoratet har ansvaret for å utvikle et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for helse- og omsorgstjenestene.

Per august 2016 er det 17 indikatorer for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I juni og august 2016 ble det publisert åtte nye indikatorer for omsorgssektoren. Helsedirektoratet har også fått i oppdrag å utvikle bruker- og pårørendeundersøkelser som metode for å få kunnskap om brukeropplevd kvalitet i tjenestene. Målet er å etablere en nasjonal bruker- og pårørendeundersøkelse.

Noklus

Det ble i 2014 satt i gang et pilotprosjekt for å vurdere organiseringen av laboratorievirksomheten for brukere av hjemmetjenestene. Det er utviklet ulike modeller som er prøvd ut i tre fylker i 2014 og 2015. Hjemmetjenesteprosjektet må ses i sammenheng med arbeidet for å kvalitetssikre laboratorievirksomhet i sykehjem. Ved utgangen av 2015 deltok 860 sykehjem i Noklus. Det ble i 2016 bevilget 6 mill. kroner til Noklus. Det foreslås å styrke det øremerkede tilskuddet til Noklus med 1,8 mill. kroner i 2017.

Helse- og omsorg i plan

Det ble bevilget 9,5 mill. kroner til Helse- og omsorg i plan i 2016 som en oppfølging av kompetanse- og ledelsestiltak i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. I studieåret 2015–2016 deltok 5 studiesteder og 117 studenter startet opp studiet i september 2015. Til tross for aktiv markedsføring av studiet har det over flere år vært vanskelig å fylle alle 200 studieplassene som er til rådighet hvert år. Det foreslås å bevilge 4,2 mill. kroner med halvårsvirkning og en avvikling av ordningen fra høsten 2017.

Iplos

Iplos ble opprettet i 2006 og er per i dag et nasjonalt helseregister for de kommunale omsorgstjenestene. Registeret gir detaljert informasjon om tjenesteforbruk og utviklingstrekk.

9. juni 2016 vedtok Stortinget Prop. 106 L (2015–2016) Endringer i helseregisterloven mm. om opprettelsen av et nytt kommunalt helseregister, KPR. Av proposisjonen går det fram at det er et mål at det nye registeret ikke skal medføre økt rapporteringsbyrde. KPR skal derfor etableres med utgangspunkt i de eksisterende registrene KUHR og Iplos. Iplos vil fra KPR er opprettet, i sin helhet integreres i det personidentifiserbare registeret KPR. Se for øvrig omtale av KPR under kap. 701, post 21.

Helsedirektoratet vil være databehandlingsansvarlig og forvalter av det historiske Iplos. Det foreslås bevilget 11,4 mill. kroner til formålet i 2017.

Post 60 Kommunale kompetansetiltak

Det foreslås å flytte 4 mill. kroner til post 21, knyttet til Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC.

Bevilgningen foreslås styrket med 16 mill. kroner til fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag. Forslaget er en del av regjeringens satsing på grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene.

Kompetanseløftet 2015/Kompetanseløft 2020

Hovedformålet med Kompetanseløftet 2015 har vært å sikre omsorgssektoren tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning og å bidra til utvikling av kompetanse, tjenester og fagmiljø i omsorgssektoren.

Rapportering fra kommunene viser at nærmere 4400 personer gjennomførte en utdanning eller opplæring i 2015 med tilskudd fra Kompetanseløftet 2015. Av disse fullførte om lag 390 personer en bachelorutdanning i helse- og sosialfag, om lag 960 personer en utdanning på videregående nivå, om lag 1000 personer en fagskoleutdanning og om lag 1640 personer en videreutdanning eller mastergradsutdanning innenfor høyere utdanning.

I følge tall fra Statistisk sentralbyrå var det 135 433 årsverk i omsorgssektoren i 2015. Årsverkveksten de siste årene har i hovedsak bestått av personell med helse- og sosialfaglig utdanning. Andelen personell med helse- og sosialfaglig utdanning var i 2015 om lag 71,4 pst. Det er ikke mulig å sammenlikne statistikk av andelen personell med helse- og sosialfaglig utdanning samlet i 2015 med foregående år. Bakgrunnen er endringer i Statistisk sentralbyrås datainnsamling fra 2015, som har medført at noe personell som tidligere var registrert som miljøterapeuter nå er registrert under uspesifiserte årsverk.

Veksten i andelen personell med høgskoleutdanning har vært spesielt høy. I 2015 var økningen blant sykepleiere 1196 årsverk, vernepleiere 539 årsverk, sosionomer 41 årsverk og ergoterapeuter 53 årsverk. Samtidig var økningen i utdanningsgruppene helsefagarbeidere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere samlet på 143 årsverk. Endringer i SSBs datainnsamling har ført til at tall for miljøterapeuter for 2015 ikke kan sammenliknes med 2014.

Kompetanseløftet 2015 ble avsluttet i 2015 og etterfulgt av Kompetanseløft 2020. Se også omtale av midler til grunn-, videre- og etterutdanning gjennom kompetanse- og innovasjonstilskuddet på kap. 761, post 68.

Fagskoletilskudd

Det er etablert et tilskudd til finansiering av fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag. Formålet med tilskuddet er gjennom fagskolene å tilby videreutdanning av personell med videregående opplæring innen helse- og sosialfag. Tilskuddet forvaltes av fylkeskommunene. Tilskuddet vil være tema i den varslede stortingsmeldingen om fagskoleutdanning, som er under utarbeidelse i Kunnskapsdepartementet. Tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (NSD) viser at om lag 1000 personer fullførte en fagskoleutdanning innen helse- og sosialfag i 2015. Samtidig viser tall at utdanningsaktiviteten økte fra 2600 registrerte studenter i 2014 til 2700 i 2015. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020. Tilskuddet foreslås styrket med 16 mill. kroner i 2017.

Kvalifisering av fremmedspråklige

Det ble i 2013 etablert en tilskuddsordning som skal stimulere til opprettelse av yrkesfaglig språkopplæring innenfor helsearbeiderfaget. Formålet med ordningen er å øke kvaliteten på kommunenes omsorgstjenester for brukere og pårørende. Det ble i 2015 gitt tilskudd til sju prosjekter, primært i regi av fylkeskommunene. Prosjektene har til sammen hatt rundt 70 kursdeltakere i 2015. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020. Tiltaket foreslås videreført i 2017.

Kurspakke for ufaglærte

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse har siden 2010 hatt i oppdrag å utvikle og tilby en kurspakke for ufaglærte. Formålet er opplæring av ufaglærte fram til fagbrev og autorisasjon som helsefagarbeider, alternativt kompetansebevis for deler av opplæringen de har gjennomført. Siden oppstart i 2011 til utgangen av 2015 er det registrert 495 deltakere fra 18 fylker og 112 kommuner. Ved utgangen av 2015 hadde 204 av deltakerne bestått Vg3 skriftlig eksamen til helsearbeiderfaget og 103 bestått fagprøven og blitt helsefagarbeidere. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020. Tiltaket foreslås videreført i 2017.

Mat, måltider og ernæring

I 2015 mottok 12 kommuner tilskudd til utvikling og implementering av kompetansetiltak innen ernæring i form av e-læringskurs, opplæringsfilmer, oppskriftskort, kursopplegg mv. I 2015 har arbeidet hovedsakelig bestått av spredning til andre kommuner bl.a. gjennom en erfaringskonferanse. Se videre omtale på post 21. Tiltaket ble avsluttet i 2015. Deler av midlene ble flyttet til post 68 i 2016.

Økt rekruttering av sykepleiere og helsefagarbeidere

Det ble for 2016 bevilget 4 mill. kroner til etablering av et nytt rekrutteringstiltak med formål å bidra til økt rekruttering av sykepleiere og helsefagsarbeidere til de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Helsedirektoratet har lyst ut midlene som en tilskuddsordning, med forventet ferdigbehandling av søknader medio september. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020. Tiltaket foreslås videreført i 2017.

Post 61 Vertskommuner

Etter ansvarsreformen i helsevernet for psykisk utviklingshemmede som ble gjennomført tidlig på 1990-tallet, overtok 33 kommuner ansvaret for en rekke beboere hjemmehørende i andre kommuner. Formålet med den øremerkede tilskuddsordningen er å kompensere de 33 vertskommunene for de beboere som valgte å bli boende i institusjonskommunen. Tilskudd er fordelt iht. antall gjenværende vertskommunebeboere. Det er stilt krav om at vertskommunene fører prosjektregnskap for tilskuddet. Kommunene må kunne legge dette fram for Helsedirektoratet på forespørsel.

Reduksjon i det øremerkede tilskuddet som følge av frafall av beboere

En del av vertskommunene vil pga. frafall av beboere, kunne få store endringer i inntekt fra ett år til et annet. Dette kan gi enkelte kommuner utfordringer i arbeidet med omstilling og nedbygging av tjenestetilbudet. For å sikre vertskommuner mot brå inntektsbortfall, er det innført en skjermingsordning slik at ingen kommuner ved frafall av beboere, trekkes mer enn et fastsatt beløp knyttet til antallet innbyggere i kommunen. Skjermingsbeløpet per innbygger skal svare til beløpet som gjelder for overgangsordningen i inntektssystemet. Uttrekk av midler vil bli foretatt uavhengig av øvrige uttrekk av rammetilskuddet til kommunene. Den delen av tilskuddsreduksjonen som den enkelte kommune ikke blir trukket pga. skjermingsordningen, hefter ved denne kommunen de påfølgende år. Ordningen med 50 pst. uttrekk for kommuner, som ligger under dagens gjennomsnitt for vertskommunene samlet, videreføres. Telling og uttrekk av midler ved frafall av beboere vil bli gjennomført hvert år fram til alle beboere har falt fra, og tilskuddsordningen er avviklet i sin helhet. Tilskuddet til den enkelte kommune settes ned i forhold til antall beboere som faller fra. Det foreslås å redusere bevilgningen med 34,6 mill. kroner i 2017 som følge av dette.

Post 62 Dagaktivitetstilbud

Regjeringen vil styrke satsingen på tilbudet til personer med demens. Formålet med tilskuddsordningen for dagaktivitetstilbud er å legge til rette for økt dag- og aktivitetstilbud. Utbygging av tilpassede og fleksible dagaktivitetstilbud er en av hovedsatsingene i Demensplan 2020. Dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens gir mening, mestring og gode opplevelser for den enkelte og avlastning for pårørende, i tillegg til å bidra til å forhindre eller utsette institusjonsinnleggelse. Alle kommuner kan søke om tilskudd til dagaktiviteter, og tilskuddet utgjør om lag 30 pst. av kostnadene til en dagaktivitetsplass.

Det er anslått et behov for 9200 dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens. I 2015 ble det gitt tilskudd til 553 nye plasser av rammen på 1070 nye plasser. Fra ordningen ble opprettet i 2012 til august 2016 drives totalt om lag 2830 plasser med tilskudd fra ordningen. Ved utgangen av august 2016 er det opprettet om lag 500 nye plasser, hvilket kan tilsi om lag 750 nye plasser i 2016.

Budsjettforslaget legger til rette for om lag 750 flere dagaktivitetsplasser til personer med demens i 2017, svarende til om lag 45 mill. kroner. Resterende bevilgning går til å dekke plasser opprettet tidligere år. Dersom antallet nye plasser i 2016 blir høyere enn her lagt til grunn, vil det være tilsvarende mindre rom for nye plasser i 2017.

Regjeringen vil, som oppfølging av Stortinget behandling av Dok 8:53 (2014–2015), jf. Innst. 221 S (2014–2015), fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, gjeldende fra 1. januar 2020. Det legges opp til en utbygging av tilbudet fram mot 2020.

Det er behov for økt kunnskap og informasjon om tilskuddsordningen. Helsedirektoratet har anmodet fylkesmannsembetene om å forsterke innsatsen for å spre informasjon og kunnskap om tilskuddsordningen og det mangfold som finnes av muligheter for innretning av dagaktivitetstilbud. Embetene er i tillegg bedt om å følge opp kommuner som ikke har søkt på ordningen. Tiltaket bidrar også til oppfyllelse av delmål 3.4 i FNs bærekraftmål.

Post 63 Investeringstilskudd

Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsboliger ble innført i 2008. Formålet med tilskuddet er å stimulere kommunene til både å fornye og øke tilbudet av institusjonsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester uavhengig av beboerens alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse. Tilskuddet forvaltes av Husbanken.

Husbanken innvilger investeringstilskudd til prosjekter som kan ta flere år å fullføre. Posten har derfor et budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning. Det vises til Prop. 1 S (2014–2015) for Helse- og omsorgsdepartementet, boks 4.2 for beskrivelse av budsjetteringssystem for poster med tilsagnsfullmakt.

Av årlig tilsagnsramme legges det til grunn at 5 pst. kommer til utbetaling det første året, 15 pst. andre år, 30 pst. tredje år, 30 pst. fjerde år og 20 pst. femte år. Det foreslås en bevilgning på 3 298,1 mill. kroner i 2017, hvorav 148,6 mill. kroner er knyttet til tilskudd som innvilges i 2017 og 3 149,5 mill. kroner er knyttet til tilskudd innvilget tidligere år og som kommer til utbetaling i 2017. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 8 740,1 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Bevilgningsforslaget innebærer en tilsagnsramme på 2 972 mill. kroner i 2017. Rammen vil kunne dekke tilskudd til om lag 1800 heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsbolig. Det foreslås å heve den maksimale anleggskostnaden per enhet fra 3,06 mill. kroner til 3,144 mill. kroner for kommuner utenfor pressområder, og fra 3,5 mill. kroner til 3,596 mill. kroner for pressområdekommuner. Som følge av økte maksimale anleggskostnader, heves dermed de maksimale tilskuddssatsene som vist i tabell 4.10.

Omsorgsplasser som får innvilget investeringstilskudd skal være universelt utformet og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Slik utforming og tilrettelegging skal skje i tråd med Demensplan 2015/2020 og i tråd med formålet for ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemming.

Rapportering

I 2015 utbetalte Husbanken investeringstilskudd for 1774 mill. kroner. Det ble i 2015 innvilget tilskudd til 2430 omsorgsplasser, fordelt på 1188 plasser i omsorgsbolig og 1242 plasser i institusjon. Det ble også innvilget tilskudd til bygging av 6751 kvm. fellesareal i tilknytning til eksisterende boligmasse, slik at det kan ytes heldøgnstjenester i boligene.

Tilsagnsrammen for 2016 er satt til 4100 mill. kroner. Rammen gir rom for at det i 2016 kan innvilges tilskudd til 2500 heldøgns omsorgsplasser. Av denne rammen var det ved utgangen av august 2016 innvilget tilskudd til i alt 717 heldøgns omsorgsplasser, fordelt på 426 plasser i omsorgsbolig og 291 plasser i institusjon. Fra årets start til utgangen av august er det fremmet søknader fra kommunene tilsvarende 962 heldøgns omsorgsplasser.

Samarbeid med KS om framtidige behov

Det er etablert samarbeid med KS om et løpende planarbeid for å kartlegge og utrede framtidige behov med sikte på videre utbygging av sykehjem og omsorgsboliger innenfor planperioden for Omsorg 2020. KS har gjennomført en undersøkelse av kommunenes utbyggingsplaner og behovsanslag fram mot 2030. Undersøkelsen viser at kommunene planlegger å bygge ferdig om lag 7000 heldøgnsplasser, fornye og modernisere om lag 3000 plasser og legge ned vel 4100 plasser i perioden 2017–2019. Flere av disse prosjektene har allerede fått tilsagn om finansiering fra Husbanken. Fram mot 2030 anslår kommunene at det kan være behov for om lag 22 000 flere heldøgns omsorgsplasser enn i 2016. KS peker på metodiske svakheter med undersøkelsen og understreker at tallene derfor må tolkes med varsomhet.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har samtidig utarbeidet nye framskrivninger av behovet for arbeidskraft og heldøgns omsorgsplasser helt fram mot 2060. Avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn, spenner framskrivningene ut et stort variasjonsområde for tiårene som kommer. Legger en til grunn SSBs middelalternativ for befolkningsvekst, ingen standardvekst, ingen produktivitetsvekst, konstant familieomsorg og bedring av helsetilstand i takt med økende levealder, vil det gi et behov for om lag 7000 flere plasser i 2030. Et framskrivingsalternativ med uendret helsetilstand, kan innebære at behovet øker til 38 000 flere heldøgnsplasser.

KS gjennomfører, med støtte fra departementet, en kartlegging av tilstanden ved eksisterende sykehjemsbygg og omsorgsboliger mht. bl.a. levetid og egnethet i møte med framtidens brukere og for å få bedre oversikt over behovet for modernisering og utskifting. En endelig FoU-rapport fra dette prosjektet forventes tidlig i 2017. Regjeringen og KS vil sammenholde dette materialet med KS-undersøkelsen, SSBs framskrivninger, samt statistikk og vurderinger fra Husbanken med sikte på nærmere analyser av behovet i årene framover og som grunnlag for fastsettelse av investeringsrammen i framtidige års budsjett. Planarbeidet forankres i konsultasjonsordningen mellom regjeringen og KS.

Det er videre behov for å evaluere hvordan de nye institusjonene og omsorgsboligene som er bygd de siste årene, fungerer for de som bor og arbeider der og for pårørende og lokalmiljøet. Dette skal skje som en del av evalueringen av Omsorg 2020.

Ny ordning fra 2021

I perioden 2008 til utgangen av 2015 har Husbanken mottatt søknader om investeringstilskudd til totalt 12 501 heldøgns omsorgsplasser, innvilget tilskudd til totalt 12 292 heldøgns omsorgsplasser og utbetalt tilskudd til totalt 7 694 ferdigstilte heldøgns omsorgsplasser.

Av det totale antallet plasser som har fått utbetalt tilskudd i perioden 2008 til og med utgangen av 2015, har nesten 1/3 gitt netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser, målt i antall plasser i institusjon og antall beboere i bolig med heldøgns bemanning. Det har vært en vekst i tallet på plasser i sykehjem og omsorgsboliger, mens det først og fremst er tallet på aldershjemsplasser som er redusert.

Mange gamle og uhensiktsmessige institusjonsplasser og omsorgsboliger har samtidig blitt fornyet med investeringstilskudd gjennom renovering eller utskiftning siden 2008. Dette har bidratt til å heve kvaliteten på tilbudet i kommunene. I årene framover blir det viktig å få flere heldøgns omsorgsplasser for å møte den store økningen i antallet brukere som vil komme fram mot 2030. Regjeringen foreslår derfor å endre dagens investeringstilskudd, slik at det fra 2021 utelukkende gis investeringstilskudd til prosjekter som gir netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. Med netto tilvekst menes at det totale antallet heldøgns omsorgsplasser i kommunen skal øke, og at kommuner som mottar tilskudd ikke samtidig kan avvikle gamle plasser i takt med at nye, tilskuddsfinansierte plasser tas i bruk.

Det foreslås en gradvis innfasing av den nye ordningen i 2017, 2018, 2019 og 2020. I disse årene vil tilsagnsrammen bli fordelt mellom tilskudd til plasser som gir netto tilvekst og tilskudd til renovering eller utskifting av allerede eksisterende omsorgsplasser. Det legges til grunn at om lag 20 pst. av tilsagnsrammen i 2017 forbeholdes plasser som gir netto tilvekst. Tilsvarende legges det til grunn at henholdsvis 40 pst., 60 pst. og 80 pst. av tilsagnsrammen forbeholdes plasser som gir netto tilvekst i 2018, 2019 og 2020.

Søknader for prosjekter som er i tråd med formålet for ordningen, vurderes og innvilges fortløpende av Husbanken. Husbanken gis anledning til å prioritere kommuner som tidligere har mottatt en relativt liten andel av tilskudd til renovering eller utskifting. Dersom antall søknader som gir netto tilvekst er større enn rammen som er lagt til grunn for netto tilvekst, skal Husbanken prioritere disse søknadene over søknader om renovering eller utskifting så langt dette er praktisk mulig innenfor en ubyråkratisk forvaltning av tilskuddsordningen.

Fra 2021 gis det bare tilskudd til plasser som gir netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. Allerede innvilgede tilskudd til renovering eller utskifting fra årene før 2021 vil bli utbetalt etter de regler som gjelder på innvilgelsestidspunktet. Dagens søknadsprosess i Husbanken videreføres i både ny ordning og i overgangsperioden. Dette inkluderer at både Husbanken og kommunene kan innhente faglig veiledning fra Fylkesmannen i forbindelse med utforming av prosjektene, og i vurderinger av om prosjektet det søkes om kommer inn under formålet for ordningen.

Det foreslås et tillitsbasert system for kontroll av om kommunen opprettholder vilkåret om netto tilvekst. Kommunenes søknader til Husbanken skal gi tilfredsstillende opplysninger om at det prosjekt det søkes om tilskudd til gir netto tilvekst av plasser før tilskudd innvilges. Kommunene må som et minimum gi en oversikt over antall plasser de har i dag, redegjøre for antall plasser søknaden gir rom for å realisere og oppgi planlagt antall plasser i kommunen etter det. Det legges til grunn at prosjektet som mottar tilskudd skal gi netto tilvekst i minst 10 år fra søknadstidspunktet. Brytes vilkåret gjelder dagens regler om tilbakebetaling av tilskuddet. Kommunen har plikt til å melde fra til Husbanken dersom vilkåret ikke oppfylles, og Husbanken kan foreta kontroll ved behov.

Husbankens retningslinjer for investeringstilskuddet vil bli endret i tråd med kravet om netto tilvekst. For øvrig gjelder dagens bestemmelser for ordningen.

Post 64 Kompensasjon for renter og avdrag

Tilskuddene som bevilges over posten er knyttet til omsorgsbolig- og sykehjemsprosjekter som fikk oppstartstilskudd under handlingsplan for eldreomsorgen 1998–2003 og opptrappingsplanen for psykisk helse 1999–2004. For omtale av tildelingskriterier vises det til Prop. 1 S (2009–2010) Kommunal- og regionaldepartementet. Ordningen forvaltes av Husbanken.

I 2015 ble det utbetalt 998,3 mill. kroner i kompensasjonstilskudd. Bevilgningen for 2016 er på 909,6 mill. kroner.

Det foreslås å harmonisere rentesatsene for både nye og gamle tilsagn under rentekompensasjonsordningen. I tråd med dette foreslås det at rentenivået for gamle tilsagn før 2015 fra og med 2017 fastsettes på rentenivået til nye tilsagn etter 2015. Effektene av det reduserte rentenivået for gamle tilsagn er anslått til 67,9 mill. kroner i 2017. For å fullføre harmoniseringen av rentekompensasjonsordningene foreslås det også at både nye og gamle tilsagn framover blir koblet direkte til den flytende basisrenten, jf. omtale i kap. 8 i Prop. 1 S (2016–2017).

Det foreslås bevilget 841,7 mill. kroner i 2017.

Post 65 Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

Det foreslås at bevilgningen på posten økes med til sammen 1 068,9 mill. kroner i 2017.

Formålet med bevilgningen er å finansiere forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene som startet 1. mai 2016, jf. nærmere omtale i Prop. 1 S (2015–2016). Seks kommuner deltar i forsøket som varer i tre år. Stjørdal, Hobøl, Os og Lillesand inngår i forsøkets modell A. Spydeberg og Selbu inngår i forsøkets modell B.

Formålet med forsøket med statlig finansiering er å se om statlig finansiering av omsorgstjenestene gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og riktigere behovsdekning. Forsøket omfatter to modeller. I forsøkets modell A skal det prøves ut om statlige tildelingskriterier og statlig finansiering gir riktigere behovsdekning og økt likebehandling på tvers av kommunegrenser. I denne modellen overtar staten ansvaret for tildeling av tjenester, mens kommunen fortsatt har ansvaret for tjenestetilbud og produksjon. I forsøkets modell B skal det prøves ut om øremerket sektortilskudd til kommunen gir økt likebehandling og riktigere behovsdekning. I denne modellen står kommunen for både tildeling, tilbud og produksjon av tjenester. For mer informasjon om innretningen av forsøket vises det til omtale i Prop. 1 S (2015–2016).

Overføring av driftsmidler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementet

Ved Stortingets behandling av revidert budsjett for 2016, ble det overført 873,9 mill. kroner fra kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd til kap. 761 Omsorgstjeneste, post 65 Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene.

Overføringen omfattet driftsmidler for siste halvår for de deltakende kommunene i 2016 inklusive Tønsberg som da inngikk i forsøket. Overføringen baserte seg på netto driftsutgifter i forsøkskommunene i 2015. Overføringen får helårseffekt fra 2017. Bevilgningen foreslås derfor styrket med 1 015,4 mill. kroner i 2017.

Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester

Kommunene som deltar i forsøkets modell A vil få utgiftene til ressurskrevende tjenester dekket gjennom tilskudd som utbetales samme år som utgiftene påløper, i stedet for refusjon gjennom toppfinansieringsordningen påfølgende år. I 2016 fører dette til økte utgifter for staten da det også blir utbetalt refusjon for utgiftene kommunene hadde til ressurskrevende tjenester i 2015. Dette vil bli motsvart av lavere utgifter gjennom toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester året etter at forsøket avsluttes. Omleggingen får helårseffekt fra 2017. Bevilgningen på kap. 761, post 65, foreslås derfor økt med 170,3 mill. kroner i 2017.

Inntektspåslag til deltakende kommuner

I Saldert budsjett for 2016 ble det besluttet at alle forsøkskommuner skal motta et årlig inntektspåslag tilsvarende 4 pst. av netto driftsutgifter til omsorgstjenestene i 2015. Inntektspåslaget er oppad begrenset til 25 mill. kroner årlig. Seks kommuner deltar i forsøket. Dette tilsier et samlet inntektspåslag i 2017 på 39,3 mill. kroner.

Det foreslås en samlet bevilgning på posten på 1224,9 mill. kroner i 2017, hvor av 1185,7 mill. kroner overføres fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Posten har stikkordet overslagsbevilgning.

Post 67 Utviklingstiltak

Formålet med bevilgningen er å bidra til nyskaping og utvikling av nye løsninger i omsorgssektoren og kompetanseheving av ansatte. Midlene går til tre hovedformål: Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester, kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt og tiltak for å øke kompetansen i helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,8 mill. kroner knyttet til mindre priskompensasjon.

Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester

Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester har vært sentrale aktører for fag- og kompetanseutvikling de siste 15 årene. De fylkesvise sentrenes formål har vært å bidra til tjenesteutvikling og kompetansebygging gjennom lokalt utviklingsarbeid og implementering av ny kunnskap til andre kommuner i fylket.

Helsedirektoratet har evaluert utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i 2015. Evalueringen viser at mange av sentrene opplever kapasitetsutfordringer, og at deres pådriverrolle overfor andre kommuner i fylket har blitt nedprioritert. Videre viser evalueringen at sentrene fungerer aller best der utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester er samlokalisert. Basert på evalueringsprosessen og Helsedirektoratets anbefalinger, har Helse- og omsorgsdepartementet besluttet at alle sentre skal ha ansvar for både sykehjem og hjemmetjenester og at antallet sentre reduseres fra 41 til om lag 20, det vil si om lag ett i hvert fylke. Det legges til rette for at det kan opprettes satellitter i andre kommuner i fylket. Det overordnede målet for sentrene skal være å bidra til å sikre kvaliteten i hjemmetjenestene og sykehjem gjennom fag- og tjenesteutvikling, kunnskapsspredning og implementering av ny kunnskap/nye løsninger ut fra nasjonale satsingsområder og lokale behov til kommunene i fylket. Utviklingssentrene skal være modeller for andre hjemmetjenester og sykehjem i fylket, og bidra til spredning av kunnskap og faglige ferdigheter. Å være pådriver for kunnskapsbasert praksis skal være en kjerneoppgave for sentrene. Kommuner med utviklingssentre skal fortsatt inngå i et felles nettverk, og være knyttet opp til de regionale sentrene for omsorgsforskning. Sentrene for omsorgsforskning skal følge opp utviklingssentrene i sin region. Midlene til dette formålet foreslås videreført.

Det er satt i gang en søknadsprosess blant vertskommunene for dagens utviklingssentre med søknadsfrist 15. oktober. Det planlegges oppstart av de nye sentrene 1. januar 2017. Det legges opp til en evaluering av sentrene i forbindelse med avslutningen av planperioden for Omsorg 2020.

Ved en sammenslåing av sentrene for sykehjem og hjemmetjenester økes den årlige økonomiske støtten per senter fra om lag 900 000 kroner til om lag 1,8 mill. kroner. Det stilles krav til vertskommunen om medfinansiering. Det foreslås utviklet en frivillig medfinansieringsmodell for kommuner i utviklingssentrene sitt geografiske virkeområde.

Det ble bevilget 45,3 mill. kroner til tiltaket i 2016. Midlene foreslås videreført i 2017. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt

Formålet med ordningen er å styrke kvaliteten og bidra til kompetanseoppbygging innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i kommunene. Dette gjøres ved å styrke prosjekter som sikrer kvalitetsutvikling gjennom god fagutvikling og kompetanseheving med nasjonal overføringsverdi. Tiltakene skal ses i sammenheng med ny nasjonal kreftstrategi. Tiltakene skal også ses i sammenheng med aktiviteten i utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester. Målgruppen er personer som har behov for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt og deres pårørende.

Fylkesmennene i Oslo og Akershus, Vest-Agder, Hordaland, Sør-Trøndelag og Troms overtok i 2015 behandlingen av tilskudd til lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. I alt fikk 75 prosjekter støtte til oppstart eller videreføring.

Det ble i 2016 bevilget 16 mill. kroner til tilskuddsordningen. Tiltaket inngår som del av Kompetanseløft 2020. Tiltaket foreslås videreført i 2017.

Tiltak for å øke kompetansen i helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming

Formålet med tilskuddsordningen er å styrke fag- og tjenesteutvikling og kompetanseheving i tjenestene til personer med utviklingshemming. I 2015 ble det innvilget tilskudd til 31 prosjekter. Sentrale satsingsområder i prosjektene er kompetanseheving innen miljøarbeid, etikk, selvbestemmelse og bruk av tvang, tiltak som legger til rette for mer fysisk aktivitet og riktig ernæring og tjenesteutvikling i form av velferdsteknologi, dagaktiviteter, brukermedvirkning og pårørendesamarbeid.

Tilskuddsmidlene har bidratt til kompetanseheving lokalt i tjenester til utviklingshemmede i kommunene, til nettverk på tvers av kommuner og andre samarbeidspartnere, samt bidratt til tjenesteutvikling og innovasjon. Det ble bevilget 7 mill. kroner til ordningen i 2016. Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå i 2017. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

Velferdsteknologi – oppfølging av kronisk syke

Se omtale av nasjonalt velferdsteknologiprosjekt for avstandsbehandling og avstandsoppfølging av kronisk syke og prosjekt for mobil helseteknologi under kap. 701, post 21.

Post 68 Kompetanse og innovasjon

Bevilgningen foreslås styrket med 24 mill. kroner til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene.

For øvrig foreslås bevilgningen redusert med 4,3 mill. kroner knyttet til mindre priskompensasjon.

Formålet med kompetanse- og innovasjonstilskuddet er å styrke kommunenes evne og mulighet til å utvikle bærekraftige og gode helse- og omsorgstjenester, og gi en tydelig prioritet til noen av de viktigste framtidsutfordringene kommunene står overfor på helse- og omsorgsfeltet. Tiltaket bidrar også til oppfyllelse av delmål 3.4 i FNs bærekraftmål.

Bevilgningen skal bidra til at kommunene setter i verk kompetansehevende tiltak og nybrotts- og utviklingsarbeid ut fra lokale forutsetninger og behov.

Midlene skal fordeles på tre hovedformål:

• Midler til kompetanseheving, herunder tilskudd til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte og kompetansetiltak om rus og psykiske lidelser.

• Opplæring knyttet til brukerstyrt personlig assistanse.

• Innovasjonstiltak, herunder utvikling av nye tiltak og metoder for forebygging og tidlig innsats, egenmestring, aktivitet og kulturopplevelser, ernæring, legemiddelhåndtering, rehabilitering og samspill med pårørende og frivillige i omsorgssektoren generelt og i demensomsorgen spesielt.

Økt kompetanse er viktig for å utvikle god praksis og sikre trygge og gode tjenester tilpasset den enkeltes behov. Om lag 3400 ansatte i omsorgstjenestene fullførte en grunn-, videre- eller etterutdanning i 2015 med midler fra kompetanse- og innovasjonstilskuddet. Av disse fullførte om lag 390 personer en bachelorutdanning i helse- og sosialfag, om lag 960 personer en utdanning på videregående nivå, om lag 450 personer en fagskoleutdanning og om lag 1640 personer en videreutdanning eller mastergradsutdanning innenfor høyere utdanning. Midlene til grunn-, videre- og etterutdanning foreslås økt med 24 mill. kroner. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

I 2016 ble det overført om lag 44 mill. kroner fra kap. 765, post 61, til kompetansetiltak psykisk helse og rus. Det vil bli rapportert på disse midlene i statsbudsjettet for 2018. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

I 2015 ble det bevilget midler til opplæring av til sammen om lag 2500 assistenter, arbeidsledere og saksbehandlere for brukerstyrt personlig assistanse.

Det ble i 2015 gitt tilskudd til 250 innovasjonsprosjekter. Hoveddelen av prosjektene omhandler habilitering og rehabilitering, herunder hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. Det vises til kap. 21 for omtale av evalueringen av hverdagsrehabiliteringsprosjektene. Videre er det bevilget midler til flere prosjekter som skal utvikle nye og framtidsrettede løsninger for forebygging, tidlig innsats og egenmestring og samspill med pårørende og frivillige i omsorgssektoren generelt og demensomsorgen spesielt.

Det er i 2016 gitt tilskudd til utprøving av velferdsteknologi i 31 utviklingskommuner som del av Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi. Erfaringene fra utviklingskommunene viser at det kan være store gevinster å hente med bruk av velferdsteknologi mht. tjenestekvalitet, arbeidsmiljø og ressurser, så lenge velferdsteknologien brukes på riktig måte. 2016 vil være det siste utprøvingsåret, med overgang til drift for de 31 utviklingskommunene. Programmet vil i 2017 gå over i en spredningsfase, der det innenfor tilskuddsordningen gis midler til andre kommuner til å implementere velferdsteknologiske løsninger. 20,7 mill. kroner av ordningen øremerkes til spredning av velferdsteknologi i kommunene i 2017, som del av Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi 2014–2020.

Midlene forvaltes av fylkesmennene og fordeles til embetene etter en fordelingsnøkkel basert på fordeling av midlene til Kompetanseløftet 2015 og Kommunal- og moderniseringsdepartementets fordeling av innovasjonsmidlene i skjønnstilskuddsordningen til kommunene. Tilskuddsordningen skal legge til rette for å se de ulike satsingene under Omsorg 2020 i sammenheng, og sikre bedre samordning med tilskudd som gis til andre kommunale tjenesteområder under Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Innovasjons- og kompetansetilskuddet skal også ses i sammenheng med Kommunal- og moderniseringsdepartementets skjønnstilskudd, som også kan benyttes til kommunal innovasjon og utvikling.

Det ble bevilget 336,9 mill. kroner til kompetanse- og innovasjonstilskuddet i 2016. Det foreslås en samlet bevilgning på 365,9 mill. kroner til kompetanse- og innovasjonstilskuddet i 2017.

Post 71 Frivillig arbeid mv.

Formålet med tilskuddsordningen er å fremme landsdekkende organisasjoners særskilte informasjons- og opplysningsvirksomhet og kontaktskapende arbeid mv.

Det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til tilskudd til frivillige organisasjoner som legger til rette for besøks- og aktivitetsvenner i eldreomsorgen, som en del av regjeringens mål om å forebygge ensomhet blant eldre.

Det foreslås å videreføre tilskudd til fem særskilte tiltak:

• 3 mill. kroner til Blindeforbundets likemannsarbeid.

• 2 mill. kroner til Hørselshemmedes Landsforbunds likemannsarbeid, hørselshjelpsordningen.

• 1,5 mill. kroner til Demenslinjen, i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen.

• Røde Kors besøkstjeneste.

• Hjertelinjen, i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Det er også anledning for andre landsdekkende frivillige organisasjoner å søke om tilskudd. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet, som følger opp virksomhetene gjennom årsmeldinger og regnskap.

Post 72 Landsbystiftelsen

Camphill Landsbystiftelsen i Norge eier og driver seks landsbyer. Disse var fram til 1986 en del av helsevernet for psykisk utviklingshemmede. Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av stiftelsens landsbyer.

Stiftelsen tilbyr et helhetlig bo- og arbeidsfellesskap for unge og voksne med særlige omsorgsbehov. Landsbyene skal gi beboerne en trygg livssituasjon hvor de kan ta egne valg, få god omsorg, et meningsfylt arbeid og et rikt kulturliv. Årsrapporten fra Camphill Landsbystiftelsen i Norge viser at det i 2015 var 133 heldøgns plasser tilgjengelig i de seks landsbyene. Disse hadde en beleggsprosent på drøyt 90 pst.

Midlene blir stilt til rådighet for Camphill Landsbystiftelsen i Norge som fordeler midlene til landsbyene. Helsedirektoratet følger virksomheten gjennom årsmelding og årsregnskap. Det er gjennomført tiltak for å bedre oppfølgingen av stiftelsen. Kommuner som har psykisk utviklingshemmede beboere ved landsbyene får ikke tildelt midler for disse gjennom inntektssystemet.

Post 73 Særlige omsorgsbehov

Formålet med bevilgningen er delvis å dekke utgifter til drift av fag- og opplæringsseksjonen ved Stiftelsen Signo Conrad Svendsen Senter, Mosserød alders- og sykehjem for adventister og Jødisk bo- og seniorsenter.

Tilskudd til Stiftelsen Signo Conrad Svendsen Senter

Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av fag- og opplæringsseksjonen for kompetanseheving ved senteret. Fag- og opplæringsseksjonen utreder, diagnostiserer og behandler døve og døvblinde ved Signo Conrad Svendsen senter. Seksjonen gir også opplæring og veiledning om døve og døvblinde med tilleggsvansker i landets kommuner. I 2016 ble det utbetalt om lag 14 mill. kroner til senteret. Det foreslås å videreføre tilskuddet til stiftelsen i 2017.

Tilskudd til Mosserød alders- og sykehjem for adventister og Jødisk bo- og seniorsenter

Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av Mosserød alders- og sykehjem for adventister og Jødisk bo- og seniorsenter, og derigjennom stimulere til at kommuner velger å kjøpe plasser ved disse institusjonene. Bevilgningen skal bidra til drift iht. følgende tildelingskriterier:

• Bevilgningen skal i hovedsak nyttes til å subsidiere den kommunale kostnaden for nye beboere som enten tilhører Det mosaiske trossamfunn eller Syvendedags Adventistsamfunn.

• Tilskuddet bør fortrinnsvis tilgodese personer hjemmehørende i andre kommuner enn der institusjonen ligger.

• Midlene skal nyttes for plass til personer som ut fra kommunens egne behovsvurderinger har behov for et tilbud i institusjonen.

• Subsidieringen kan ikke ha et slikt omfang at det urimelig påvirker kommunens valg av typer tiltak.

De midler som ikke kan nyttes i samsvar med punktene over, kan anvendes overfor medlemmer av trossamfunnene som ikke er faste beboere ved tiltaket. Dette kan være tilbud om dagplass, korttidsplass, hjemmebesøk mv. I 2016 ble det samlet utbetalt om lag 8,2 mill. kroner til de to institusjonene. Departementet foreslår for 2017 å videreføre tilskuddet, samt opprettholde samme prinsipp for forholdsmessig fordeling av tilskuddet mellom de to institusjonene. Helsedirektoratet følger institusjonenes bruk av midler gjennom årsmelding, budsjett og regnskap.

Post 75 Andre kompetansetiltak

Fagnettverk Huntington

Formålet med bevilgningen er å forbedre omsorgstilbudet for personer med Huntingtons sykdom og deres familier. Bevilgningen skal sikre drift av landsdekkende fagnettverk for kompetanse på kommunal tilrettelegging av helse- og omsorgstjenester til pasienter med Huntingtons sykdom.

Midlene skal gå til administrasjon av Fagnettverk Huntington, hvor Landsforeningen for Huntington, Senter for sjeldne diagnoser (SSD/Oslo universitetssykehus (OUS), Helse Sør-Øst RHF (eier av SSD), NKS Kløverinstitusjonene og de fem ressurssentrene for Huntington er representert.

Helsedirektoratet forvalter tilskuddet til Fagnettverk Huntington, og NKS Kløverinstitusjon og de fem ressurssentrene for Huntington er representert.

Det tar tid å bygge opp nettverket og ressurssentrene, slik at de er en god støtte for kommunene i sin region. I 2015 og 2016 har det vært høy aktivitet ved sentrene, bl.a. i form av nasjonale og internasjonale konferanser, møter i fagnettverket, pårørendemøter, fagdager, arbeid med å gjøre tilbudet kjent i kommunene og gi veiledning til disse.

Det oppfordres til et samarbeid med andre kompetansemiljø, f.eks. utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i hvert fylke.

Det foreslås å videreføre tilskuddet til Fagnettverk Huntington med 5 mill. kroner i 2017.

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming, Naku

Naku skal utvikle og styrke det faglige grunnlaget for tjenestetilbudene til personer med utviklingshemming og være et faglig knutepunkt for utvikling av tjenestene. I 2015 har hovedsatsingsområdene vært nasjonal oversikt med kunnskapsbank, informasjonsspredning og samarbeid, veiledning, forsøks- og utviklingsarbeid og norsk, nordisk og internasjonal aktivitet.

Naku.no og kunnskapsbanken er et verktøy for å formidle kunnskap om tjenester til personer med utviklingshemming. I løpet av 2015 har det vært gjennomført et prosjekt for å bygge opp en ny nettportal, som bl.a. skal bidra til økt brukervennlighet og kvalitetssikring av artikler. I 2015 har Naku bl.a. hatt et samarbeid med Midtnorsk kompetansesenterforum og med vernepleierhøgskoler.

Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Naku i 2017.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,1 mill. kroner knyttet til mindre priskompensasjon. Til sammen foreslås det bevilget 11,2 mill. kroner på posten i 2017 til Fagnettverk Huntington og Naku.

Post 79 Andre tilskudd

Bevilgningen skal dekke tilskudd knyttet til formålet for kapittelet.

Bevilgningen kan nyttes under post 21. Omtalen av postene er samlet i sin helhet under post 21.

Betinget tilsagn om tilskudd

Departementet garanterer for ev. inntektsbortfall ved Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern med 1 mill. kroner for inntil tre beboere som ikke har hjemstedskommune i Norge, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Kap. 762 Primærhelsetjeneste

Vesentlige endringsforslag, utover avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 95 mill. kroner knyttet til opptrappingsplan habilitering og rehabilitering

• 10 mill. kroner til styrking av fengselshelsetjenesten til personer med rus og psykiske problemer, som en del av opptrappingsplanen på rusfeltet.

• 3 mill. kroner knyttet til ledelsesutvikling på tvers av primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, en økning med 1,2 mill. kroner fra tildeling i 2016.

• 1 mill. kroner knyttet til et pilotprosjekt forankret ved Valdres lokalmedisinske senter.

• 2 mill. kroner flyttet fra kap. 701, post 21, knyttet til nasjonalt legevaktnummer.

• 1,8 mill. kroner flyttet fra kap. 714, post 60, knyttet til digitale helsetjenester til ungdom.

• 15 mill. kroner i redusert bevilgning pga. liten søkning knyttet til lønnstilskudd til gjennomføring av utdanning innen avansert klinisk sykepleie.

• 25 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til kompensasjon for bakvakt pga. liten søkning.

• 12,9 mill. kroner i redusert bevilgning som følge av overgang fra utvikling til drift og implementering av beslutningsstøttesystem for sykmeldere.

Bevilgningen foreslås videre redusert med 4,7 mill. kroner etter at bevilgningen er justert for forventet pris- og kostnadsvekst. Budsjettposter med tilskudd til private og ideelle organisasjoner er holdt utenfor, og prisomregnes på vanlig måte.

Oppfølging av Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet

Regjeringen la fram primærhelsetjenestemeldingen våren 2015. Den ble behandlet av Stortinget i november 2015. Meldingen følges opp i tråd med Innst. 40 S (2015–2016). Tiltakene peker ut retningen regjeringen vil utvikle de kommunale helse- og omsorgstjenestene i årene framover. Det er behov for endringer innen organisering, arbeidsdeling, arbeidsformer, kompetanse og ledelse. Retningen samsvarer med samhandlingsreformens målsetting og tar reformen et steg videre. Tiltakene vil bli gjennomført når det er budsjettmessig inndekning. I dette budsjettet foreslås det å bevilge midler over flere kapitler for å utvikle tjenesten i tråd med meldingen. Flere av tiltakene er omtalt under kap. 762 Primærhelsetjeneste med forslag til bevilgninger under de enkelte postene. Det vises i tillegg til omtale av Kompetanseløft 2020 og til regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015–2020 (Omsorg 2020) i del III og begge under kap. 761 Omsorgstjeneste.

Tilrettelegging for mer teamarbeid i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Primærhelseteam er en utvidet allmennlegepraksis der flere profesjoner samarbeider for å gi grunnleggende helsetjenester til hele befolkningen. Slike team muliggjør et bredere og mer samordnet tilbud, bedre tilgjengelighet og riktigere bruk av personellressursene. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede forslag til innretning og gjennomføring av en pilot for primærhelseteam. Når en pilotering er gjennomført, vil det bli tatt stilling til ev. endringer i regelverk for bl.a. allmennlegetjenesten.

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide faglig veiledning om hvordan kommunene bør innrette tjenestene til brukere med store og sammensatte behov best mulig i tråd med føringene i primærhelsetjenestemeldingen. Viktige elementer i veiledningen vil være å beskrive kompetansebehov for å ivareta brukernes behov, hvilke elementer og sjekklister som bør inngå i en strukturert oppfølging, hvordan kommunene kan identifisere de brukerne som trenger oppfølging av et oppfølgingsteam, og hvordan teamet bør utformes og arbeide. Helsedirektoratet skal se hen til arbeidet med læringsnettverkene som drives av Folkehelseinstituttet, se omtale under post 21. Tilnærmingsmetoden skal bygge på spørsmålet Hva er viktig for deg? og kartlegging av pasientens behov. Det tas sikte på at arbeidet er ferdig ved inngangen til 2017.

Etablering av team gjør det mulig å arbeide annerledes enn før. For å møte behovene til hele befolkningen er det ikke lenger nok at tjenestene følger opp når folk selv etterspør tjenester. Det er nødvendig med en mer aktiv, befolkningsrettet tilnærming, oversikt over behov og en systematisk tilnærming for å fordele ressurser i tråd med behovene.

For å legge til rette for en teambasert tjeneste er det iverksatt tiltak for lederutvikling, se post 21 og kap. 761, post 21, kompetanseheving og samlokalisering av tjenester, se post 63 og omtale av kompetanseløft 2020 under kap. 761.

Habilitering og rehabilitering

Mange får i dag ikke den habilitering og rehabilitering de har krav på. Derfor vil regjeringen løfte dette feltet og fremmer en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Det vises til del III, 8 Habilitering og rehabilitering bør i størst mulig grad tilbys integrert der livet leves; i hjem, barnehage, skole, dagtilbud, fritidsarenaer, bo- og nærmiljø og på arbeidsplassen. Det er et mål at hovedtyngden av habiliterings- og rehabiliteringsinnsatsen skal skje i kommunen hvor brukeren bor. Derfor har opptrappingsplanen sitt hovedfokus rettet mot kommunene. Opptrappingsplanen skal bidra til at kommunen både settes i stand til å gi et godt tilrettelagt rehabiliteringstilskudd for de som oppholder seg i kommunen, og over tid, overta et større rehabiliteringsansvar fra spesialisthelsetjenesten. Planen inneholder også tiltak i spesialisthelsetjenesten.

Gjennom kommunereformen vil regjeringen skape sterke velferdskommuner med økt kapasitet og kompetanse til å ivareta sitt ansvar. Det er en forutsetning for at flere oppgaver skal kunne ivaretas i kommunene. Opptrappingsplanen er et av flere tiltak regjeringen fremmer for å skape pasientens helsetjeneste og må sees i sammenheng med andre dokumenter som regjeringen har lagt fram, som Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet.

Regjeringen har i primærhelsetjenestemeldingen varslet flere tiltak for å sikre brukerne bedre fysioterapitjenester. Det er startet et arbeid med å utarbeide en forskrift som skal regulere avtalefysioterapeutenes virksomhet. Flere kommuner har etterlyst dette. Det tas sikte på å sende på høring et utkast 1. halvår 2017. Direkte tilgang til fysioterapeut uten henvisning fra lege eller annen henvisende instans er innført i mange land og også i Norge for fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi. Formålet med å oppheve kravet om henvisning er å gi brukerne en bedre tilgjengelig tjeneste og mer effektiv bruk av de samlede ressursene. Det tas sikte på å gjøre dette når forskriften som regulerer avtalefysioterapeutenes virksomhet er fastsatt.

Enkelte kommuner har uttrykt ønske om å få benytte avtalefysioterapeuter også i kommunale stillinger. Iht. vilkår i fastlønnsforskriften vil kommunen da miste muligheten til å søke fastlønnstilskudd for fastlønnstillingen. For å gi kommuner som ønsker å benytte særskilt kompetanse hos fysioterapeuten fleksibelt i sitt tjenestetilbud mulighet til å motta fastlønnstilskudd, skal det utredes hvordan endring av vilkåret for å motta slikt tilskudd ev. kan skje.

Regjeringen har sendt på høring forslag om å innføre automatisk frikort for egenandelstak 2 og å avvikle sykdomslisten i fysioterapitjenesten. Formålet med forslaget er å effektivisere saksbehandlingen knyttet til innvilgelse og utsending av frikort etter oppnådd egenandelstak 2. Å avvikle sykdomslisten vil gi en mer rettferdig fordeling av tjenester og best mulig bruk av fysioterapiressursene. Sykdomslisten gir pasienter innen visse diagnosegrupper rett til fritak fra egenandel hos fysioterapeut. På sykdomslisten er det listet opp nær 100 diagnoser som gir rett til fritak for egenandeler for fysioterapi uten at det er tatt hensyn til pasientens funksjonsproblem og behovet for fysioterapi. Som en erstatning for skjerming mot egenandeler på bakgrunn av diagnose foreslås det å redusere tak 2 med 680 kroner fra 2670 til 1990 kroner. I tillegg foreslås det å øke aldersgrensen for fritak for egenandeler for barn fra 12 til 16 år.

Logopedtjenester er for mange nødvendig for å utvikle eller å få tilbake nødvendig funksjoner. Det er dokumentert at dette er et tjenestetilbud som er mangelfullt utbygd i mange kommuner og fylkeskommuner. Tjenester som logopeder utfører kan defineres under helselovgivningen og opplæringslovgivningen. Tjenesten ytes både i kommunal og fylkeskommunal regi, av helseforetak og av selvstendig næringsdrivende logopeder finansiert av folketrygden. For å gjøre tjenesten lettere tilgjengelig for pasientene vil Helse- og omsorgsdepartementet foreslå å oppheve kravet om forhåndsgodkjenning fra Helfo før oppstart av behandlingen av pasienter over 18 år. Fra 1. januar 2017 trenger ikke pasienten eller logopeden å legge ved et avslag på tjenester fra kommunen for å kunne få forhåndsgodkjenning fra Helfo. Det vises for øvrig til del III 8 Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017–2019). Tiltakene i opptrappingsplanen bidrar til oppfyllelse av delmål 3.4 i FNs bærekraftmål.

Det foreslås 100 mill. kroner øremerket til opptrappingsplanen i 2017. I tillegg begrunnes 100 mill. kroner av styrking av kommunenes frie inntekter med behovet for å styrke disse tjenestene.

Det foreslås å flytte tilskuddsmidler som er å anse som helsetjenester, tilsvarende 57 mill. kroner, fra Arbeids- og sosialdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og at disse forvaltes av de regionale helseforetakene. Midlene målrettes mot arbeidsrettet rehabilitering i opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering. Det vises til nærmere omtale under kap. 732, post 70.

Det legges opp til at nye statlige stimuleringsmidler gjennom opptrappingsplanen økes til 300 mill. kroner innen 2019.

Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 662 (2015–2016), 18. mai 2016:

«Stortinget ber regjeringen om å, i opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, sørge for at rehabilitering av eldre innlemmes i planen.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:34 S (2015–2016) Representantforslag om å sikre rehabilitering og fysisk trening i sykehjem, jf. Innst. 252 S (2015–2016).

Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering er inkludert i del III, kapittel 8. Rehabilitering er ingen enkelttjeneste, men en organisering av flere tjenester som skal gi brukeren et helhetlig, målrettet tilbud med formål å bedre brukerens mulighet til egenmestring og opprettholdelse av funksjon så lenge som mulig. Alle brukere, uavhengig av alder, har rett til rehabiliteringstjenester. Vedtaket er fulgt opp ved at opptrappingsplanen er generell og omfatter alle aldersgrupper.

Krav til spesialisering for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Allmennleger ivaretar legeoppgaver innen mange deltjenester i kommunen. Om lag 57 pst. av landets fastleger er spesialister i allmennmedisin. Andelen er lavere blant de øvrige legene i kommunen. De senere årene har andelen vært synkende. Spesialistene i allmennmedisin utgjør den fremste medisinskfaglige kompetansen i kommunen. Å heve kompetansen hos allmennlegene vil bidra til økt kvalitet i den kommunale helse- og omsorgtjenesten og komme bl.a. brukere med sammensatte behov til gode. Det tas sikte på å innføre et krav om at alle leger som jobber klinisk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, enten er spesialister i allmennmedisin eller er under spesialisering. Kravet planlegges innført fra 1. januar 2017, og gjelder leger kommunene tilknytter seg etter at kravet trer i kraft. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

Barn og unge

For barn, unge og deres familier er lett tilgjengelighet til tjenestene viktig. Problemer hos barn og unge må avdekkes tidlig for at problemene ikke skal utvikle seg videre. Til tross for at barn og unge i Norge lever gode og trygge liv og har generelt god helse, er det urovekkende mange som vokser opp under risikable forhold i familier preget av rus, vold og omsorgssvikt, alvorlig psykisk sykdom og skilsmisser med høyt konfliktnivå. Flere studier tyder på at forekomsten av psykiske plager blant ungdom har økt de siste årene. For å avdekke og hjelpe barna, ungdommene og deres familier raskt, må mange aktører samarbeide og opptre koordinert. Regjeringen har satt i gang flere arbeid for at barn og unge i Norge skal få enda bedre oppvekstsvilkår og møtes av kompetente og koordinerte tjenester med tilstrekkelig kapasitet.

#Ungdomshelse – regjeringens strategi for ungdomshelse 2016–2021, ble lagt fram i juni 2016. Regjeringens ambisjon er at mangfoldet av norsk ungdom skal ha de beste forutsetninger for å leve gode liv og oppleve mestring fysisk, psykisk og sosialt. Ungdomshelsestrategien viser hvordan myndigheter, kommuner og tjenestene kan bidra til å nå et slikt mål og hvordan de som har behov for det, skal få god tilgang til tilpassede helse- og omsorgstjenester. Arbeidet må bl.a. ses i sammenheng med 0–24-samarbeidet (2015–2020), et samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet for å styrke det arbeidet kommunene og fylkeskommunene gjør med utsatte barn og unge under 24 år. Det overordnede målet i 0–24-samarbeidet er at flere gjennomfører skolegang og at utenforskap motvirkes. Ungdomshelsestrategien må også ses i sammenheng med regjeringens strategi mot barnefattigdom, Barn som lever i fattigdom, opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) og den kommende opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og unge.

Regjeringen har gjennom flere år satset på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I 2014 ble kommunenes frie inntekter økt med 180 mill. kroner begrunnet i behovet for å styrke tjenesten. I 2015 ble kommunerammen styrket med 270 mill. kroner og i 2016 ytterligere styrket med 200 mill. kroner. Det foreslås en ytterligere økning i kommunerammen på 50 mill. kroner i 2017, til sammen 734,4 mill. 2017-kroner, begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Økningen på 50 mill. kroner i 2017 inngår i opptrappingsplanen mot vold og overgrep, som legges fram høsten 2016. I 2016 ble det i tillegg bevilget 100 mill. kroner gjennom budsjettforliket til et øremerket tilskudd til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Disse foreslås videreført. Se kap. 762, post 60.

Øyeblikkelig hjelp

God tilgang til øyeblikkelig hjelp er av stor betydning for folks trygghet. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med å styrke kompetanse og kvalitet i legevakttjenesten. Ny forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) trådte i kraft 1. mai 2015. I forskriften stilles krav til minimumskompetanse for å kunne ha legevakt alene. Forskriften legger også til rette for innføring av et nasjonalt telefonnummer til kommunale legevaktsentraler. Et nasjonalt legevaktnummer, 116 117, ble innført 1. september 2015.

Mange kommuner, særlig i distriktene, har utfordringer knyttet til å skaffe nødvendig kompetanse i denne tjenesten. Kompetansekravene som stilles i akuttmedisinforskriften er nødvendige minimumskrav for å oppfylle kravet til en forsvarlig legevakttjeneste. For at kravene skal være mulige å oppnå for alle kommuner, har det bl.a. vært nødvendig å innføre en overgangsordning på tre år for kravet til grunnkompetanse for lege. Helsedirektoratet er i 2016 gitt et særskilt oppdrag om å følge med på i hvilken grad kommunene etterlever bestemmelsene i akuttmedisinforskriften, bl.a. kompetanse- og personellutviklingen. Det forutsettes at Helsedirektoratet har dialog med KS i arbeidet.

Akuttutvalget la i desember 2015 fram NOU 2015: 17 Først og fremst – Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus. Utredningen har vært på høring. Hovedinntrykket fra oppsummeringen av høringsuttalelsene er at utredningen gir en god beskrivelse av status og utfordringer og danner et godt fundament for framtidige tiltak. De fleste instansene støtter i store trekk utvalgets forslag, men påpeker at mange av dem vil ha kostnader og må utredes nærmere. De fleste instansene uttaler seg konkret kun om deler av utredningen, relatert til sine ansvars- og/eller interesseområder. Spesielt distriktskommuner og/eller kommuner med interkommunale legevaktsamarbeid er bekymret for at noen av forslagene vil forsterke utfordringene knyttet til rekruttering av leger som de mener følger av kompetansekravene i akuttmedisinforskriften. Dette gjelder særlig utvalgets forslag om å forskriftsfeste krav til maksimal reisetid til legevakt for innbyggerne. For nærmere omtale av oppfølging av NOU 2015: 17 Først og fremst, vises det til del III.

Vold og overgrep

Vold og overgrep er et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem. Altfor ofte lever barn og voksne i årevis med vold uten at dette avdekkes. Å avdekke vold og overgrep er et ansvar for både kommunen (systemansvar) og det enkelte personell. Regjeringen fremmer høsten 2016 en opptrappingsplan mot vold og overgrep. Det vises til omtale under kap. 765. Et forslag om å tydeliggjøre systemansvaret i loven, herunder lov om kommunale helse- og omsorgstjenester mv., er på høring. Kompetansen skal økes og de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal bli bedre i stand til bl.a. å avdekke og bekjempe overgrep. Spesialisthelsetjenesten har fra 2016 hovedansvar for tilbud til barn og voksne utsatt for seksuelle overgrep, samtidig som eksisterende, robuste kommunale overgrepsmottak videreføres gjennom avtaler mellom regionale helseforetak og kommuner. Legevakttjenesten vil fortsatt ta hånd om de fleste personer utsatt for vold i nære relasjoner.

Helsetjenesten skal fortsatt utføre rettsmedisinske undersøkelser som bistand til politiets arbeid der forholdet er anmeldt. Regionale helseforetak har ansvar for å inngå avtaler med justissektoren om slik bistand. Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet ga gjennom tildelingsbrevene for 2015 Helsedirektoratet og Politidirektoratet i oppdrag å utrede ansvarsforhold rundt sporsikring ved vold og/eller seksuelle overgrep i tråd med tiltak 35 i Handlingsplan mot voldtekt 2012–2014. Uklare ansvarsforhold er spesielt en utfordring der forholdet ennå ikke er anmeldt, og det skal gjøres vurderinger av om spor mv. skal sikres. Rapport ble avlevert departementene høsten 2015. Det er gitt tilleggsoppdrag til de to direktoratene om å utrede økonomiske og administrative konsekvenser for den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten knyttet til et forslag om å lovfeste en plikt for den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten til å sørge for at nødvendig sporsikring og skadedokumentasjon tilbys personer utsatt for seksuelle overgrep og/eller vold av et visst omfang. De to direktoratene er i tillegg bedt om å utrede økonomiske og administrative konsekvenser av å lovfeste oppbevaring av biologisk materiale der formålet ikke (primært) er helsemessig. Oppdraget har frist 1. oktober 2016.

Det vises til post 63 for omtale av kompetansehevende tiltak knyttet til legevakttjenesten. Det vises for øvrig til omtale under kap. 732 og kap. 765, post 75.

Helsetjenester til asylsøkere og innvandrere

Av den totale befolkningen i Norge har i 2016 vel 16 pst. innvandrerbakgrunn. Høsten 2015 endret migrasjonsbildet i Europa seg, også i Norge. Det ble registrert 31 145 asylsøkere til Norge i 2015. Disse kom i hovedsak fra land som Syria, Afghanistan, Irak, Eritrea og Iran. Den kraftige økningen i asylankomstene innebar en utfordring for helse- og omsorgstjenestene i kommunene. De fleste kommunene klarte imidlertid på kort varsel å rigge sine tjenester til å ta imot nye innbyggere enten de bodde i mottak i kommunen eller hadde fått fast bopel i kommunen. Helsedirektoratet har hatt et utstrakt samarbeid med andre etater i perioden hvor ankomstene var størst, og sendte ut informasjon om kommunenes plikter overfor asylsøkere hva gjelder helsetilbud og smittevern.

Regjeringen la i 2015 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra Mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Denne omtaler bl.a. helse- og omsorgstjenester i kommunene overfor asylsøkere. Det er lagt ned et betydelig arbeid fra flere etater for å innføre en bedre registering av den enkelte asylsøker ved ankomst. Det er et mål at alle asylsøkere og flyktninger skal få tildelt D-nummer ved ankomst til Norge, noe som vil gi enklere tilgang til bl.a. fastlege. Det vises for øvrig til Prop. 1 S (2016–2017) for Justis- og beredskapsdepartementet.

Legemiddelgjennomgang

Ved Stortingets behandling av Meld. St. 28 (2014–2015) riktig bruk – bedre helse, jf. Innst. 151 S (2015–2016), ble det pekt på behovet for tverrfaglige legemiddelgjennomganger og legemiddelgjennomganger for hjemmeboende pasienter. Det er opp til den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den behandlende lege å vurdere behovet for tverrfaglighet i de enkelte tilfeller. Fastlegens plikter til legemiddelgjennomgang er hjemlet i fastlegeforskriften § 25, andre ledd. For hjemmeboende pasienter som mottar hjelp i hjemmet fra kommunen, er det viktig med en god dialog mellom omsorgstjenesten og fastlegen. Helse- og omsorgsdepartementet har sendt et forslag om forskrift om legemiddelgjennomgang i sykehjem på høring med frist 20. september 2016. Forskriften pålegger kommunene å sikre systematisk legemiddelgjennomgang i sykehjem de har ansvaret for.

Når det gjelder hyppighet av legemiddelgjennomganger, er det i normaltariffen for fastleger gjort endringer gjeldende fra 1. juli slik at taksten kan benyttes inntil to ganger per kalenderår per pasient, mot tidligere kun en gang per år. De pasientgrupper dette er aktuelt for, er de som har behov for langvarig behandling med fire legemidler eller mer når fastlege finner dette nødvendig ut fra en medisinsk vurdering.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å flytte:

• 2 mill. kroner fra kap. 701, post 21, knyttet til felles legevaktnummer.

• 4 mill. kroner fra post 63, knyttet til kvalitet og kompetanse i legevakttjenesten.

• 1,8 mill. kroner fra kap. 714, post 60, knyttet til digitale helsetjenester til ungdom.

• 4,5 mill. kroner fra post 73 knyttet til digitale helsetjenester til ungdom.

Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner til ledelsesutvikling på tvers av primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, samt 4 mill. kroner til fylkesmennene knyttet til forvaltning av kommunalt tilskudd i opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering:

Videre foreslås bevilgningen redusert med 12,9 mill. kroner som følge av overgang fra utvikling til drift og implementering av beslutningsstøttesystem for sykmeldere, samt 0,8 mill. kroner i redusert priskompensasjon.

Bevilgningen på posten skal dekke driftsutgifter knyttet til kapittelets formål.

Bevilgningen kan nyttes under post 70, og det vises også til omtale der.

Oppfølging av Fremtidens primærhelsetjeneste

Det foreslås å bevilge 3,3 mill. kroner til oppfølging av Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, herunder utredning av en modell for forsøk med primærhelseteam og en plan for å gjennomføre forsøket, utredning av utdanningstiltak i meldingen og å utarbeide faglig veiledning for kommunenes oppfølging av brukere med store og sammensatte behov.

Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering

Det foreslås at fylkesmennene skal forvalte det øremerkede tilskuddet til kommunene som foreslås opprettet som et tiltak i opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Med sin nærhet og kjennskap til kommunene har de et godt utgangspunkt for å vurdere søknader og følge opp kommunene med råd og veiledning. Fylkesmennene tildeles 4 mill. kroner til dette arbeidet.

Lederutvikling

Det er behov for å bedre ledelsen i helse- og omsorgssektoren. Særlig er det et behov for tiltak for å styrke ledelsen og samhandlingen på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten. Det vises til omtale på kap. 761. I 2015 ble Nasjonal ledelsesutvikling i helseforetakene (NLU) og KS tildelt 0,5 mill. kroner for å samarbeide om å utvikle mulige tiltak for å styrke lederskap i helse- og omsorgstjenesten. Tiltaket var varslet i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. Helse- og omsorgsdepartementet mottok i 2016 en rapport med forslag til flere tiltak. De foreslår å gjennomføre to pilotprosjekter med utgangspunkt i samhandlingsarenaer både på toppledernivå og på operativt nivå. KS og NLU foreslår i tillegg å utvikle en felles modul for toppledere i kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten i lederutviklingsprogrammet til NLU. Modulen skal bygge på erfaringer og omhandle sentrale og felles temaer knyttet til samhandling og gode pasientforløp på tvers av tjenestenivå og gi en gjensidig innsikt i hverandres rammebetingelser med vekt på utfordringer og muligheter. NLU og KS er i fellesskap tildelt 1,8 mill. kroner over kap. 762, post 21, i 2016 for å følge opp de foreslåtte tiltakene med piloter og modul. Det foreslås 3 mill. kroner til dette arbeidet i tråd med rapportering og framdrift i tiltakene.

KS ble i 2015 tildelt til sammen 22 mill. kroner til å videreføre og styrke arbeidet med nasjonale læringsnettverk for gode pasientforløp i kommunene. Midlene skal sammen med årlige utbetalinger over kap. 762, post 21, og kap. 765, post 21, bidra til å finansiere nettverkene i perioden fram til og med 2019. Videreføring av tiltaket var varslet i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – Nærhet og helhet. Læringsnettverkene er i tillegg forankret i avtalen mellom regjeringen og KS om videre utvikling av den kommunale helse- og omsorgstjenesten 2016–2019 (Utviklingsavtalen). Læringsnettverk er en arena for gjensidig læring og bidrar med faglig påfyll og verktøy for forbedringer. Læringsnettverk kan bidra til bedre samhandling og at ny kunnskap og metoder tas i bruk. Det er etablert to læringsnettverk, ett nasjonalt læringsnettverk for helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp for eldre og kronisk syke og for helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp for personer med psykisk helse- og/eller rusproblemer. Det er nedsatt en styringsgruppe som skal følge arbeidet i perioden. Læringsnettverkene samarbeider med Skil (Senter for kvalitet i legekontor) om en tettere forankring opp mot legetjenesten i kommunen. Arbeidet i læringsnettverkene vil særlig rettes mot utfordringene beskrevet i primærhelsetjenestemeldingen med utvikling av oppfølgingsteam for brukere med store og sammensatte behov og gode forløp på tvers av nivåene. Det vises i den sammenheng til at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide faglig veiledning om hvordan kommunene bør innrette tjenestene til disse brukerne. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020. Se for øvrig kap. 765, post 21. Det foreslås 4 mill. kroner i 2017 til å videreføre og styrke læringsnettverkene for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke.

Smittevern

Det er behov for arbeid for å sikre riktig bruk av antibiotika, redusere antibiotikaresistens, bedre smittevernhygiene på sykehjem og følge opp smittevernarbeidet i kommunene, bl.a. mht. tuberkulose. Antibiotikaresistente bakterier representerer et tiltagende nasjonalt og globalt problem, noe som innebærer infeksjoner som ikke lar seg behandle med dagens tilgjengelige antibiotika. Smittevernarbeid i helsetjenesten er derfor nødvendig både for å redusere slike infeksjoner og for å motvirke økt resistens. Dette må koordineres med et kontinuerlig arbeid for å øke helsepersonells kunnskapsnivå når det gjelder smittsomme sykdommer.

Helse- og omsorgsdepartementet har en målsetning om å redusere antibiotikabruk i befolkningen med 30 pst. innen utløpet av 2020. Fylkesvise smittevernkonferanser er et viktig virkemiddel for å spre kunnskap til helsepersonell utenom sykehus. Slike konferanser har vært avholdt i over halvparten av landets fylker i 2015, og det planlegges nye konferanser i 2016 og 2017. Det arbeides med kvalitetssikring av tuberkulosekontroll i forbindelse med oppfølging av flyktninger og asylsøkere. Det foreslås å videreføre midler til smittevern i 2017.

Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 437.1 (2015–2016), 12. januar 2016:

«Stortinget ber regjeringen styrke rådgivningen til kommunene i arbeidet med migrasjonshelse og smittevern.»

Grunnlaget for vedtaket går fram av Stortingets behandling av Dokument 8:37 S (2015–2016).

Regjeringen la 11. mai 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Vedtaket er omtalt i kap. 7.2.1 i stortingsmeldingen, og saken er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Vedtaket er fulgt opp gjennom en rekke tiltak:

Produksjon av informasjonsmateriell og verktøy som plakater, maler for smittevernplaner for mottak, informasjonsbrosjyrer og faktaark til ansatte i mottak, til asylsøkere mv. på flere språk om tuberkulose, håndhygiene, hepatitt, skabb og veggedyr.

Rådgiving per telefon og e-post om hygiene i mottak, vaksiner, tuberkulosescreening, veggedyr, smittsomme sykdommer, smittevern generelt, informasjonsflyt, mv. til helsepersonell, asylmottak og andre offentlige instanser.

Utsending av fagpersonell for rådgiving og planleggingsstøtte til kommune og kommuneleger på smittevern, vaksine, tuberkulose og skadedyr til ankomstmottakene i Råde (Østfold) og Vestleieren (Finnmark). Hjelp til kommunelegene med utarbeiding av smittevernplaner for store ankomstmottak.

Det har vært avholdt en rekke møter om migrasjonshelse og smittevern beregnet på kommunehelsetjenesten, fylkesmenn, UDI og kommuner med mottak.

Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente ble første gang publisert på nett i oktober 2015 og sist oppdatert i juli 2016.

Det er blitt sendt ut jevnlige nyhetsbrev til alle kommuner med lenke til veilederen og med vekt på opplysning om rettigheter til helsetjenester og smittevern.

Nettsider om emnet er oppdatert.

Temaet er tatt opp på flere smittevernkonferanser i fylkene beregnet på kommuneleger. I noen fylker har det vært egne møter om smittevern/ tuberkulose.

Temaet er også aktuelt ved alle de årlige smittevernkonferansene i fylkene framover samt på Folkehelseinstituttets smitteverndager.

Utdanningsstillinger allmennmedisin

Det er driftsoppgaver knyttet til tilskuddsordningen med utdanningsstillinger i allmennmedisin. Det foreslås 1 mill. kroner til dette formålet i 2017 som er prosjektets siste år. Det er forutsatt at ordningen skal evalueres. Det vises for øvrig til omtale av utdanningsstillinger i allmennmedisin under post 63.

Nasjonalt legevaktnummer 116 117

Et nasjonalt telefonnummer 116 117 til kommunale legevaktsentraler ble innført i alle kommuner 1. september 2015. Kommunens ansvar for døgnbemannet legevaktsentral og håndtering av henvendelser via et nasjonalt legevaktnummer følger av ny forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) som ble fastsatt 20. mars 2015. 116 117 er et EU-harmonisert telefonnummer som er gratis å ringe for innbyggerne. Et nasjonalt telefonnummer skal gi brukerne enklere tilgang til landets legevaktsentraler og lette samarbeidet mellom de ulike aktørene i de akuttmedisinske tjenestene.

Det gjennomføres informasjonstiltak som skal gjøre publikum i stand til å gjøre riktige valg ved vurdering av kontakt med henholdsvis fastlege, legevakt 116 117 og medisinsk nødhjelp 113. Det er et mål at alternativene er godt kjent blant brukerne.

Helsedirektoratet rapporterer at enkelte legevaktsentraler har for lang svartid. Samarbeidet mellom legevaktsentraler er utfordrende noen steder pga. forsinkelser i nødnett, men vil bli enklere når den samlete løsningen er på plass i løpet av 2016.

Drifts- og samtalekostnader dekkes av staten via Helsedirektoratet. I 2014, 2015 og 2016 ble det bevilget 2 mill. kroner til tiltaket på kap. 762, post 21, og rundt 2 mill. kroner på kap. 701, post 21. Det foreslås å videreføre den totale bevilgningen på 4 mill. kroner over kap. 762, post 21.

Helse- og omsorgstjenester i fengsel

Helsedirektoratet ivaretar tilskuddsforvaltning til kommuner og fylkeskommuner med fengsel og følger med på faglige problemstillinger knyttet til helse- og omsorgstjenester til innsatte. I 2012 ble det etablert et fagråd for helse- og omsorgstjenester til innsatte, der både helsetjenesten og kriminalomsorgen er representert. Det foreslås å videreføre 0,4 mill. kroner til Helsedirektoratets arbeid på dette området i 2017. For øvrig vises til omtale av fengselshelsetjenesten under post 61.

Seksuell helse

Regjeringen legger høsten 2016 fram en samlet strategi på seksuell helse. Strategien samler områdene som tidligere ble dekket av hhv. Handlingsplan for uønskede svangerskap og abort 2010–2015 – Strategier for bedre seksuell helse og Aksept og mestring – Nasjonal hiv-strategi (2009–2014) forlenget til 2015. Det foreslås å bevilge 10,5 mill. kroner til å dekke driftsutgifter og anskaffelser i tilknytting til arbeidet, herunder anskaffelser av kondomer, samt utviklingstiltak innen kvalitetsforbedring av hiv-arbeidet.

Digitale helsetjenester til ungdom

Digitalt tilgjengelig helseinformasjon av god kvalitet er særlig viktig for ungdom og unge voksne. Ungdom flest har høy digital kompetanse og bruker internett daglig. Helsedirektoratet anslår at om lag 40 000 ungdommer bruker de digitale helse- og informasjonstjenestene. De digitale helse- og informasjonstjenestene er gratis og lett tilgjengelige uavhengig av hvor i landet man bor. Flere av tjenestene tilbyr anonyme spørsmåls- og svartjenester, og bidrar til at ungdom opplever en annen form for medvirkning og kontroll enn i tradisjonelle helsekonsultasjoner. Anonymitet gir mulighet for å stille spørsmål som kan oppleves tabubelagt, og muligheten til å lese andre ungdommers spørsmål og svar bidrar til normalisering.

Det finnes i dag flere digitale helse- og informasjonstjenester med overlappende tilbud. Brukergruppen har gitt tydelig tilbakemelding på at de ønsker seg et mer helhetlig og koordinert tilbud. Gjennom en samordning av digitale tjenester kan man lettere sikre en integrert tjeneste av god faglig kvalitet. For å sikre tilgjengelige digitale helse- og informasjonstjenester av god kvalitet som er tilpasset ungdommens behov, foreslås det å bevilge 6,3 mill. kroner til anskaffelser knyttet til digitale helsetjenester. Det foreslås at relevante tjenester for ungdom samordnes i en felles, lavterskel e-arena med en tydelig folkehelseprofil. Arbeidet med digitale helsetjenester til ungdom skal sees i sammenheng med utvikling av tjenester på den nasjonale helsenorge-portalen (www.helsenorge.no).

Anvendelse av deler av helselovgivningen på Svalbard og Jan Mayen

Fra og med 1. oktober 2015 har deler av helselovgivningen anvendelse på Svalbard og Jan Mayen. Anvendelsen medfører økt saksmengde for Fylkesmannen i Troms, bl.a. i form av behov for økt beredskap og økt tilsynsvirksomhet. Det foreslås å bevilge 0,2 mill. kroner til Fylkesmannen i Troms knyttet til disse oppgavene.

Utvikling av beslutningsstøttesystem for sykmeldere

Regjeringen vil legge til rette for større forutsigbarhet og mer likebehandling i sykmeldingsprosessen, og har innført et beslutningsstøttesystem for sykmeldere. Helsedirektoratet har hatt hovedansvaret for å utvikle beslutningsstøttesystemet som ble introdusert 12. april 2016. Systemet skal gi faglig støtte til sykmeldere og informasjon til alle som har en rolle i sykefraværsoppfølgingen, og består av beskrivelser av anbefalt sykmeldingslengde og -type ved ulike diagnoser. Dette er et nytt og viktig virkemiddel som vil bidra til en mer lik og forutsigbar sykmeldingspraksis. Systemet vil fortløpende bli oppdatert med nye diagnosespesifikke beslutningsstøtter. Det vil også bli utviklet statistikk som gjør det mulig å kartlegge sykmeldingslengden for ulike diagnoser. For å sikre at beslutningsstøttesystemet blir tatt i bruk, skal det gjennomføres ulike implementeringstiltak overfor sykmeldere i samarbeid med Legeforeningen. Beslutningsstøttesystemet vil bli evaluert av Sintef.

Det ble bevilget 20 mill. kroner til utviklingen av beslutningsstøttesystemet ved behandlingen av Prop. 1 S (2015–2016), jf. Innst. 11 S (2015–2016). Prosjektet har nå gått over til en implementerings- og driftsfase. Det foreslås å bevilge 7,1 mill. kroner til prosjektet i 2017.

Kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering

Det er behov for anskaffelser knyttet til gjennomføringen av kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering. Det foreslås 4 mill. kroner til dette formålet, flyttet fra post 63. Det vises for øvrig til omtale av kursene under post 63. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 24, 12. november 2015:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med en diabetesplan.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 26 (2014–2015), jf. Innst. 40 S (2015–2016).

I behandlingen av Prop. 1 S (2015–2016), jf. Innst. 11 S (2015–2016), ble det avsatt 2 mill. kroner på kap. 762, post 21, til å starte arbeidet med en diabetesplan i 2016. Vedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet er gitt i oppdrag å utarbeide et utkast til en diabetesplan, og er bedt om å samarbeide med Diabetesforbundet. Helsedirektoratet er i ferd med å revidere Nasjonal faglig retningslinje for diabetes og det tas sikte på å ferdigstille denne i løpet av 2016. Hovedfokus i retningslinjen er tidlig diagnose og forebygging av komplikasjoner hos personer som allerede har diabetes. Implementering av retningslinjen vil være blant elementene som legges til grunn ved utarbeidingen av diabetesplanen.

Midlene videreføres i 2017.

Post 50 Samisk helse

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til likeverdige helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen. Dette skjer bl.a. gjennom tilskudd til Sametinget til utvikling av Sametingets helsepolitiske innspill til sentrale myndigheter, dialog med helseforetakene og saksbehandling i forbindelse med tildeling av prosjektmidler til samiske helseformål og administrasjon av tilskuddsordningen. Det er i 2016 bevilget 5,5 mill. kroner til Sametingets arbeid med samisk helse. Det foreslås 5,6 mill. kroner i 2017.

Post 60 Forebyggende helsetjenester

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 1,9 mill. kroner i mindre priskompensasjon.

Forebygging, avdekking, veiledning og opplæring for å unngå sykdom eller mestre sykdom skjer i stor grad i regi av kommunene. Sentralt i kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid er helsestasjons- og skolehelsetjenesten samt ulike frisklivs-, lærings- og mestringstilbud. Finansieringen av forebyggende tjenester over denne posten går i hovedsak til disse tjenestene.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har svært høy oppslutning i befolkningen. Ingen annen helsetjeneste når så stor andel av sin målgruppe, og det er bred politisk enighet om tjenestens viktighet. Det er likevel utfordringer. Til tross for at flerfaglighet framstår som nødvendig og riktig for å møte utfordringene i målgruppen, er det liten kunnskap om i hvilken grad de ansatte i skolehelsetjenesten bruker tid på flerfaglig samarbeid. Det mangler spesifikk kunnskap om personellsituasjonen fordelt på de to deltjenestene og sammensetting av yrkesgrupper i de to deltjenestene. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å få en bedre oversikt over personellsituasjonen i hhv. helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Denne kunnskapen vil være svært verdifull for å kunne sette inn mer målrettede tiltak i de to deltjenestene, både med tanke på antallet årsverk og sammensetting av yrkesgrupper for å møte befolkningens behov.

Kostra-tall viser at 83 pst. av alle nybakte foreldre fikk besøk fra helsestasjonen i 2015 og at nær alle nyfødte ble undersøkt innen de var åtte uker gamle. Siden 2011 har andelen som har fått hjemmebesøk økt jevnt fra 78 til 83 pst. Antallet barn som får gjennomført skolestartundersøkelsen innen utgangen av første skoleår har gått opp fra 89 pst. i 2011 til 96 pst. i 2015.

Regjeringen har gjennom flere år satset på tjenesten. I 2014 ble kommunenes frie inntekter økt med 180 mill. kroner begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I 2015 ble kommunerammen styrket med 270 mill. kroner med samme begrunnelse, og i 2016 ytterligere styrket med 200 mill. kroner. Det foreslås en ytterligere økning i kommunerammen på 50 mill. kroner i 2017, til sammen 734,4 mill. 2017-kroner, begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Økningen på 50 mill. kroner i 2017 inngår i opptrappingsplanen mot vold og overgrep, som legges fram høsten 2016. I 2016 ble det i tillegg gjennom budsjettforliket vedtatt 100 mill. kroner til et øremerket tilskudd til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Den øremerkede tilskuddsordningen var i utgangspunktet innrettet slik at kommuner som kan dokumentere at de hadde budsjettert med å benytte 100 pst. av den angitte rammestyrkingen til tjenesten i 2016, kvalifiserte for å søke. 180 kommuner hadde per august 2016 søkt på ordningen, men kun 45 oppfylte kriteriene for tildeling. Midlene ble utlyst på nytt med frist ultimo september. Kriteriene for tilskudd er endret, slik at kommuner som kunne dokumentere at de har brukt 90 pst. av rammestyrkingen begrunnet i formålet oppfyller vilkårene. Det foreslås å videreføre tilskuddsordningen i 2017 med 101,3 mill. kroner. Samlet styrking til helsestasjons- og skolehelsetjenesten utgjør dermed 835,7 mill. kroner fra 2014 til 2017. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

Det foreslås å videreføre tilskuddsordningen til utvikling av skolehelsetjenesten i videregående skoler med store levekårsutfordringer i 2017 med 29,2 mill. kroner. I 2016 var det 98 kommuner som søkte om tilskudd. Totalt ble det søkt om i overkant av 64 mill. kroner. 73 søknader ble innvilget og alle midlene er fordelt. En samlet vurdering er at det stort sett er de samme kommunene som søker om tilskudd for å videreføre prosjekt/tiltak som er satt i gang, og som også søker om å utvide etablerte tiltak. Kommunene melder særlig om ressursutfordringer knyttet til psykisk helsehjelp for elevene, og det ser ut til at det er etablert et godt tverrfaglig samarbeid på dette området. Tilskuddene er i stor grad blitt benyttet til å dekke opp for manglende tilgjengelighet i tjenesten samt årsverk, og vurderes å fungere etter hensikten. Tilskuddsordningen må bl.a. ses i lys av regjeringens strategi mot barnefattigdom, Barn som lever i fattigdom.

Det foreslås å videreføre 4,3 mill. kroner til områdesatsingen i indre Oslo øst, til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Områdesatsingen er et virkemiddel for å bedre miljø, boforhold og levekår i indre Oslo øst, et område av byen med særskilte levekårsutfordringer. Effekten av tiltaket er god, tjenesten utvikles iht. de målene som er satt for området. Arbeidet med områdesatsingen ledes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Flere departementer deltar i samarbeidet.

Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 439.5 (2015–2016), 12. januar 2016:

«Stortinget ber Regjeringen om å sikre at det i samarbeid med foreldrene settes i verk tiltak når det i forbindelse med språkkontroller på helsestasjonene avdekkes behov for oppfølging.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk, jf. Innst. 399 S (2015–2016).

Vedtaket er fulgt opp ved at det foreligger en nasjonal faglig retningslinje for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn, utarbeidet av Helsedirektoratet. I den generelle helseundersøkelsen av barn anbefales det gjennomført systematisk observasjon av kommunikasjon, språkforståelse og talespråk. Foreldrenes vurdering av barnets språk er også av vesentlig betydning. Dersom helsestasjonen avdekker mistanke om forsinket språkutvikling, skal barnet henvises til videre språkutredning. For mer systematisk observasjon av barns språk, er det ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo, utarbeidet kartleggingsmateriell for bruk ved helsestasjonens 2- og 4-årskonsultasjon, SATS og SPRÅK 4.

Friskliv, læring og mestring

God sykdomsmestring forutsetter at pasienter og pårørende har tilstrekkelig kunnskap og praktiske ferdigheter til å endre livsstil i tråd med egne mål, vurdere forandring i sykdomstilstanden og gjennomføre egen behandling. Dette gjelder særlig ved kroniske sykdommer. Det er etablert en tilskuddsordning til etablering og utvikling av frisklivs, lærings- og mestringstilbud i kommunen. Formålet med ordningen er å stimulere til utvikling av kommunale helse- og omsorgstilbud som støtter opp under og realiserer målene i samhandlingsreformen, NCD-strategien, Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet og Meld. St. 19 (2014–2015), Folkehelsemeldingen, Mestring og muligheter, om å fremme fysisk og psykisk helse, forbygge sykdom, bidra til mestring av sykdom og til bedret ressursutnyttelse av samlet innsats i helse- og omsorgstjenesten. Bevilgningen har ført til utvikling av en rekke samarbeidsprosjekter interkommunalt og mellom kommuner og helseforetak. Målgruppene er personer med kronisk sykdom, sammensatte helseplager som står i fare for, eller er i ferd med, å utvikle sykdom. Stadig flere kommuner velger å etablere frisklivissentral eller frisklivs- og lærings- og mestringstilbud. Det har vært mer enn dobling fra 2011 til 2015. Om lag 60 pst. av kommunene har i dag et slikt tilbud. I 2015 hadde 258 kommuner etablert frisklivs-, lærings- og mestringstilbud. Det er ønskelig at alle kommuner har tilbud om hjelp, ikke bare til å endre levevaner, men også å mestre livet med sykdom. Disse leve med-tilbudene er ikke et alternativ til, men bør komme i tillegg til de diagnosespesifikke opplæringstilbudene i spesialisthelsetjenesten. I disse tilbudene må kommunene spille på lag med brukerorganisasjonene og andre. Helse- og omsorgsdepartementet vil endre regelverket slik at det stilles krav om medvirkning fra brukerorganisasjonene og utnyttelse av likemannsarbeid for å gi tilskudd, både til frisklivs-, lærings- og mestringstilbud. Tilskuddsordningen forvaltes av Fylkesmannen. Det foreslås 17,7 mill. kroner til denne ordningen i 2017.

Nasjonalt forsøk innen rehabilitering

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2015–2016), jf. Innst. 11 S (2015–2016), ble det for 2016 bevilget 5 mill. kroner til et nasjonalt forsøk med kommunal rehabilitering i regi av Helsehuset i Askim. En følgeevaluering må sikre at kunnskap og erfaringer som har overføringsverdi blir dokumentert. Det skal legges vekt på at tiltakene skal bidra til å styrke rehabiliteringstilbudet i kommunene i samsvar med de politiske målene om større ansvar til kommunene. Utprøvingen skal bidra til å realisere faglige krav og anbefalinger nedfelt i Helsedirektoratets veileder for området. Å utvikle sammenhengende og helhetlige forløp i samhandling med spesialisthelsetjenesten skal inngå i prosjektet. Bevilgningen foreslås videreført.

Post 61 Fengselshelsetjeneste

Det foreslås å styrke bevilgningen på posten med 10 mill. kroner for å bedre tilbudet til innsatte med rus og psykiske problemer. Videre foreslås bevilgningen redusert med 1,9 mill. kroner i mindre priskompensasjon.

Tilskuddsordningen skal bidra til at kommunene gir innsatte et helsetjenestetilbud som er likeverdig det tilbudet som gis befolkningen for øvrig. Det er 47 fengsler i Norge, lokalisert i 43 av landets kommuner. I 2015 ble det tildelt 141 mill. kroner til helsetjenester til innsatte i fengsler. Summen ble fordelt mellom vertskommuner for fengsel som mottok tilsammen 124 mill. kroner og fylkeskommuner som mottok 17 mill. kroner.

Styrkingen av posten med 10 mill. kroner er en del av opptrappingsplanen mot rus og skal bidra til at fengselshelsetjenesten kan gi et nødvendig tjenestetilbud til innsatte personer med rus og psykiske problemer. Midlene legges til den samlede rammen for tilskudd til kommuner for å tilby helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel.

Det foreslås 158,5 mill. kroner til tilskudd til vertskommuner og vertsfylkeskommuner for fengsler for å yte hhv. helse- og omsorgstjenester og tannhelsetjenester til innsatte. Videre forslås det 4,5 mill. kroner til å videreføre ordningen med Narkotikaprogram med domstolskontroll.

Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å endre fordelingen av tilskuddsmidler til kommuner og fylkeskommuner fra 1. januar 2017. Forslaget er varslet i Meld. St. 2 (2015–2016) og Prop. 123 S (2015–2016) Kommuneproposisjonen 2017. KS konsulteres høsten 2016 om den nye modellen. Formålet med endringen er å gjøre tilskuddet mer forutsigbart og fordele midlene på like vilkår. Endringen innebærer at midlene fordeles utelukkende på grunnlag av kvantifiserbare fordelingskriterier ut fra antall soningsplasser etter type soning. Overgang til ny fordeling av midlene skal gjøres gradvis over en periode på tre år.

De regionale helseforetakene har ansvar for å tilby spesialisthelsetjenester til innsatte i fengsel. Spesialisthelsetjenester til innsatte i fengsel finansieres gjennom rammetilskuddet til de regionale helseforetakene.

Høsten 2014 ble det lagt fram en rapport (Cramer-rapporten) om psykisk helse blant innsatte. Rapporten, som baserte seg på intervju av et utvalg innsatte, ble utgitt av Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helseregion Sør-Øst på oppdrag fra Helsedirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI). Rapporten viste at hele 92 pst. av utvalget av innsatte på undersøkelsestidspunktet hadde tegn på minst en psykisk lidelse og mange hadde flere psykiske lidelser samtidig.

På bakgrunn av Cramer-rapporten ble det i 2015 nedsatt en arbeidsgruppe (Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet) som skulle komme med forslag til hvordan rapporten kunne følges opp. Arbeidsgruppen avga før sommeren 2016 sine forslag til oppfølgingstiltak. De to berørte departementene vil i samarbeid vurdere forslagene til tiltakene arbeidsgruppen foreslo. De regionale helseforetakene ble i oppdragsdokumentet for 2016 bedt om å etablere flere tilbud innen psykisk helsevern i norske fengsler. Se for øvrig også omtale under kap. 734, post 72, og kap. 732.

Siden 2006 og fram til nå har narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) vært et prøveprosjekt i Oslo og Bergen. Regjeringen har vedtatt at ND skal gjøres permanent og etableres som et landsdekkende tilbud. Den endelige utformingen av et landsdekkende tilbud, vil først bli avklart i 2017.

Antall årsverk sykepleiere i den kommunale helsetjenesten i fengsel har økt fra 103 årsverk i 2014 til 109 årsverk i 2015, antall legeårsverk er uendret på 14. Tallene er basert på egenrapportering fra fagansvarlige i fengselshelsetjenesten.

Post 63 Allmennlegetjenester

Det foreslås å flytte 4 mill. kroner til post 21, knyttet til å gjennomføre kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering.

Bevilgningen er styrket med 1 mill. kroner til et pilotprosjekt forankret ved Valdres lokalmedisinske senter (et kommunesamarbeid forankret i Nord-Aurdal kommune).

Pga. lav søknadsinngang, foreslås bevilgningen redusert med 15 mill. kroner knyttet til videreutdanning i avansert klinisk sykepleie og 25 mill. kroner knyttet til kompensasjon for bakvakt.

I 2012 ble det opprettet et rekrutteringstilskudd med formål å stimulere til etablering av nye fastlegehjemler/-stillinger og redusere antallet ubesatte hjemler/stillinger. Dette har vært et engangstilskudd på 0,3 mill. kroner som tildeles kommuner etter søknad basert på spesifikke kriterier. Veksten i hjemler skulle komme i tillegg til den naturlige veksten som i årene før 2012 var 60–80 hjemler i året.

Tilskuddskriteriene ble høsten 2014 endret og innrettet som et felles tilskudd til rekruttering av fastleger og kvalitetshevende tiltak i legevakt. Det ble utarbeidet kriterier for et tilskudd rettet inn mot distriktskommuner med rekrutteringsutfordringer samtidig som den maksimale rammen for tilskudd per kommune ble økt fra 0,3 til 0,5 mill. kroner. Det ble avsatt 10 mill. kroner til formålet i 2015. Data fra Helsedirektoratet viser at antallet fastleger økte med 108 i 2013, 125 i 2014 og 73 i 2015. Helsedirektoratet rapporterer at 23 kommuner fikk tilskudd i 2015, men at dette ble utbetalt sent på året, og mange kommuner søkte om overføring til 2016. Helsedirektoratet har mottatt rapporter som viser at det har blitt ansatt flere fastleger som deltar i legevakt. Tilskuddet er ikke videreført fra 2016 pga. få søknader.

Det ble i 2015 utbetalt tilskuddsmidler for å stimulere kommuner til å samlokalisere helse- og omsorgstjenester og allmennlegetjenester. Målet med tilskuddsordningen var å legge til rette for bedre koordinerte og mer tverrfaglige helse- og omsorgstjenester i kommunen i tråd med primærhelsetjenestemeldingen. Kommuner kunne søke om midler for å utrede mulighetene for samlokalisering av allmennlegetjenester og andre kommunale helse- og omsorgstjenester. 14 mill. kroner av tilskuddet på 21,8 mill. kroner ble utbetalt til 34 kommuner. Tilskuddet ble avviklet i 2016.

Legevakt utgjør et viktig ledd i den akuttmedisinske kjeden utenfor sykehus. Det er tidligere vedtatt at det skal stilles krav til minimumskompetanse for leger som skal ha legevakt alene (uten kvalifisert bakvakt). Ny forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) ble fastsatt 20. mars 2015 og trådte i kraft 1. mai samme år. I forskriften stilles bl.a. krav til kompetanse og svartider. Forskriften pålegger kommunene å ha et nasjonalt legevaktnummer 116 117 fra 1. september 2015. Videre tydeliggjør forskriften krav til samhandling og samarbeid mellom virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester. På legevaktområdet stilles krav til grunnkompetanse for lege som skal ha selvstendig legevakt uten bakvakt, og krav til kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering for leger og annet helsepersonell i legevakt. I de kommunale legevaktsentralene er kravet til bemanning styrket, sentralene skal ha utstyr for lydopptak av samtalene med innringer, og det stilles krav til svartiden på telefon som er den samme som for fastlegekontorene.

De foreslåtte kompetansekravene vil bl.a. medføre ekstra kostnader til bakvakt for noen kommuner. I 2016 ble det opprinnelig bevilget 67,1 mill. kroner til å dekke merkostnader til bakvakt og kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering for kommunene ved innføring av ny akuttmedisinforskrift. Bevilgningen ble redusert med om lag 20 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2016.

I akuttmedisinforskriften er det, av hensyn til kurskapasiteten, fastsatt fem års overgangsordning for krav til kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering for leger og annet helsepersonell i vakt. Kravet til grunnkompetanse for lege i vakt og operatør av legevaktsentral har tre års overgangsordning fram til 1. mai 2018. Helsedirektoratet utlyste høsten 2015 tilskudd kommunene kan søke på for å dekke utgifter til kurs i akuttmedisin for leger som skal ha legevakt, kompensasjon for merutgifter til bakvakt og tilskudd for å styrke kompetansen ved ansettelse av nye operatører i legevaktsentraler. Helsedirektoratet rapporterer at 25 kommuner fikk innvilget tilskudd i 2015. Helsedirektoratet har i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin i 2016 utviklet nye nasjonale kurskonsepter for bl.a. volds- og overgrepshåndtering for leger og annet helsepersonell, og forbereder ny utlysning og oppstart av kurs høsten 2016.

Bevilgningen foreslås videreført med 43,3 mill. kroner i 2017. Forsinkelsene som har vært i arbeidet med akuttmedisinforskriften har medført at midler til kompensasjon for utgifter til bakvakt i liten grad ble benyttet i 2015. Kommunene har også i første halvdel av 2016 i liten grad søkt på tilskudd til bakvakt.

Ved Stortingets behandling av Prop. 122 S (2015–2016), jf. Innst. 400 S (2015–2016), ble det bevilget 1 mill. kroner til pilotprosjekt forankret i Valdres lokalmedisinske senter. Målet er å styrke samhandlingen i den akuttmedisinske kjeden utenfor sykehus. Oppdrag er gitt Helsedirektoratet i 2016. Det foreslås videreført 1 mill. kroner til pilotprosjektet i 2017. Det vises for øvrig til kap. 732, post 70, der 1 mill. kroner er avsatt i 2016 til et tilsvarende pilotprosjekt med Evenes luftambulansebase som mulig forankringspunkt.

Om lag 2 mill. kroner ble i 2015 og 2016 benyttet til forsterket veiledning av allmenn-/fastleger utdannet i EØS-land. Midlene gis som tilskudd til kommuner til dekning av utgifter til veiledere. Midlene foreslås videreført.

8,5 mill. kroner er i 2014, 2015 og 2016 benyttet til utvikling av elektronisk pasientjournal (EPJ) ved allmennlegekontorene. Dette er et arbeid som nå ledes av Direktoratet for e-helse og finansieres sammen med Legeforeningen. Utviklingsarbeidet skal gjøre EPJ-systemene bedre tilpasset dagens krav som hjelpemiddel til effektiv virksomhet ved legekontorene. Dette omfatter bl.a. bedre oversikter, rapportering og kommunikasjon.

For øvrige stimuleringstiltak knyttet til allmennlegetjenesten vises det til omtale av utdanningsstillinger i allmennmedisin under, og til post 70. Tiltaket kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering for leger og annet helsepersonell i vakt inngår i Kompetanseløft 2020.

Utdanningsstillinger i allmennmedisin

For å styrke rekrutteringen til og stabiliteten i allmennlegetjenesten i distriktene og innhente erfaringer om hva som bidrar til å motivere og stimulere legene og øke kommunenes evne til å legge til rette for et fullstendig utdanningsløp for leger som ønsker å bli spesialister i allmennmedisin, ble det i 2012 utviklet en tilskuddsordning som en prøveordning som skal gå over en femårsperiode. Tilskuddsmidlene kan benyttes av de utvalgte kommuner ut fra lokale behov. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet. Nye kommuner ble inkludert i ordningen i 2012 og 2013. 20 kommuner mottok tilskudd i 2014 og 19 kommuner i 2015. Det ble søkt midler til 70 leger i spesialistløp. Tilbakemeldingen fra kommunene er at tilskuddet/tilrettelegging for spesialistutdanning har stor betydning for rekruttering og stabilitet i legetjenesten og har, i noen kommuner, vært avgjørende for å beholde legen. Kommunene har benyttet tilskuddet bl.a. til dekning av kursavgifter, utgifter til veileder/mentor, reise- og oppholdsutgifter, vikar og tap av refusjonsutgifter. Helsedirektoratet opplyser at det for noen leger er knyttet usikkerhet til når de er ferdige spesialister grunnet påvente av sykehustjeneste som siste del av spesialiseringen. Det tas likevel sikte på å avslutte prosjektet som planlagt i 2017, det vil si at prosjektet nå går inn i sitt siste år. Tiltaket skal evalueres. Bevilgningen foreslås videreført i 2017 med 4,2 mill. kroner over post 63 og 1 mill. kroner over post 21. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

Lønnstilskudd til å gjennomføre utdanning innen avansert klinisk sykepleie

Videreutdanning i avansert klinisk sykepleie er et sentralt satsingsområde i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. Formålet med lønnstilskuddet er å stimulere kommuner til kompetanseoppbygging gjennom å videreutdanne sykepleiere i avansert klinisk sykepleie rettet mot behovene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Målet med ordningen er å styrke forebyggings-, behandlings- og omsorgstilbudet til innbyggere som er i ferd med å utvikle eller som har utviklet kroniske, sammensatte og/eller kompliserte sykdomstilstander som har behov for kommunale helse- og omsorgstjenester. Helsedirektoratet forvalter ordningen. Målgruppen er sykepleiere i helse- og omsorgstjenesten i kommunen. De som søker må ha minst to års relevant yrkeserfaring. Utdanningen må omfatte veiledet klinisk praksis som retter seg mot funksjonen som avansert klinisk sykepleier i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Antallet søkere er doblet fra 2015 til 2016. Totalt 55 sykepleiere får støtte til å ta utdanning i 2016 mot 27 i 2015. Det har vært lavere søkning enn budsjettert. Variasjonen på utdanningstilbydere har økt og utdanningene har større geografisk spredning. Ordningen foreslås videreført med 6,5 mill. kroner. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

Post 64 Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering

Det foreslås å etablere et kommunalt stimuleringstilskudd på 91 mill. kroner. Det er behov for at kommunene omstiller sin kompetanse og planlegger og utvikler sine habiliterings- og rehabiliteringstjenester i årene framover. Det foreslås å etablere et tilskudd for å stimulere til dette. Midlene kommer i tillegg til at 100 mill. kroner av økningen i frie inntekter begrunnes i opptrappingsplanen. Tilskuddet skal være søknadsbasert. For å få tilskudd stilles det krav om at kommunene i løpet av 2017 skal ha laget, oppdatert eller revidert sine planer for habiliterings- og rehabiliteringstjenester. Kommunene må vise at de har eller planlegger å anskaffe nødvendig fagkompetanse, herunder ergoterapikompetanse jf. at det tas sikte på å innføre lovkrav om dette fra 2020 og de må dokumentere samarbeid med brukerorganisasjoner. Det foreslås at fylkesmennene skal forvalte tilskuddet, jf. post 21. Det vises til omtale av opptrappingsplan habilitering og rehabilitering i budsjettets del III.

Post 70 Tilskudd

Retningslinjer for svangerskapsomsorgen

Et arbeid med å revidere Retningslinjer for svangerskapsomsorgen fra 2005 ble påbegynt i 2015. Det tas sikte på ferdigstilling og publisering i 2017. Oppdaterte enkelttema vil fortløpende bli publisert digitalt. Retningslinje for svangerskapsomsorgen skal utgjøre en del av felles retningslinje for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, jf. St.meld. nr. 12 (2008–2009), En gledelig begivenhet – om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Et forslag til revidert retningslinje må omfatte en anbefaling om antall konsultasjoner i svangerskapet ut fra en totalvurdering basert på prioritering og utredning av økonomiske og administrative konsekvenser. Tidlig samtale i svangerskapsomsorgen har et potensial for å ta opp mange viktige temaer.

Helsedirektoratet sendte i mai 2016 på høring et utkast til ny nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes.

Helsedirektoratet publiserte i 2015 en revidert papirversjon av helsekort for gravide fra 1985. Direktoratet for e-helse er gitt i oppdrag å utrede og starte utvikling av elektronisk helsekort for gravide. Det vises til kap. 701, post 21.

1,1 mill. kroner foreslås videreført til revidering av retningslinje for svangerskapsomsorgen i 2017 over kap. 762, post 21.

Samisk helse

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til likeverdige helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkning og til at tjenestene er kunnskapsbaserte. Helsedirektoratet arbeider for å fremme samisk språk og kulturkompetanse gjennom rådgivning og nettverksvirksomhet mot kommuner, helseforetak, fylkesmenn og utdanningsinstitusjoner og andre aktører med en rolle i helse- og omsorgtjenesten. Det er behov for oppdatert kunnskap om den samiske befolkningens helse og bruk av helse- og omsorgstjenester. Bevilgningen dekker tilskudd til Senter for samisk helseforskning. Senterets hovedoppgave er å drive forskning med fokus på helse og livsstil i den samiske befolkningen. Som en konsekvens av dette ble SAMINOR 1 gjennomført i 2003 og 2004, og SAMINOR 2 ble gjennomført i perioden 2012–2014. Forskningssenteret sitter på et stort materiale og vil i 2017 følge opp funnene i undersøkelsen. Tilskuddet var på 6,2 mill. kroner i 2016. Tilskuddet foreslås videreført.

Forskning på kiropraktikk

Det er behov for å opprettholde forskningsaktiviteten på kiropraktikk. Norsk Kiropraktorforbund har etablert en forskningsstiftelse som i nært samarbeid med Universitetet i Stavanger bidrar til opprettelse av forskningsaktivitet på feltet. Det planlegges utdanning i tilknytning til et etablert universitetsmiljø i Norge. Det er naturlig at midlene senere vil inngå i forskningsaktiviteten ved den aktuelle undervisningsinstitusjonen. Det foreslås å videreføre 1 mill. kroner til formålet i 2017. Det vises til omtale under programområde 30 og del III 8 Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017–2018) om tilgang til kiropraktorbehandling.

Helse- og omsorgstjenester i et flerkulturelt samfunn

Per 1. januar 2016 har i overkant av 16 pst. av befolkningen innvandrerbakgrunn. Innvandreres helse varierer etter sosioøkonomiske faktorer, etter landbakgrunn og etter årsak til innvandring. Det er store helseutfordringer i enkelte innvandrergrupper. Regjeringen er opptatt av å tilby likeverdige helse- og omsorgstjenester til innvandrerbefolkningen og viderefører Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013–2017. Tjenestetilbudet skal tilpasses den enkelte, slik at tilgangen og kvaliteten blir like god uavhengig av brukerens norskkunnskaper, kulturelle tilhørighet og sosioøkonomisk bakgrunn. Økningen i flyktningestrømmen til Europa i 2015 og også til Norge innebærer et press på helse- og omsorgstjenestene. Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (Nakmi) skal i samarbeid med relevante instanser arbeide for å utvikle og formidle kunnskap om helse- og kulturutfordringer for flyktninger og den øvrige innvandrerbefolkningen. Det ble bevilget 9 mill. kroner til tiltaket i 2016. Bevilgningen foreslås videreført. Senteret driver flere forsknings- og utviklingsprosjekter som skal bidra til å tilgjengeliggjøre tjenester og bedre kvalitet for innvandrerbefolkningen. Det er stort behov for kunnskapsoppsummering av asylsøkeres og flyktningers helse og bruk av helse- og omsorgstjenester.

Regjeringen la i 2016 fram Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det foreslås å videreføre midler til Forum for sosial- og helsetjenester ved migrasjon (Sohemi) i 2017. Sohemi har en viktig rolle som Helsedirektoratets rådgivende organ når det gjelder å opprettholde gode tjenester til innvandrerbefolkningen.

Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Handlingsplanen, som utgår i 2016, koordineres av Justis- og beredskapsdepartementet. Den er en videreføring av tidligere handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, men ble utvidet til å omfatte forebyggende tiltak mot alvorlige begrensninger av unges frihet.

Helsetjenestens hovedmål på området kjønnslemlestelse er effektivt forebyggende arbeid for å forhindre at jenter blir kjønnslemlestet, og god behandling av jenter/kvinner som allerede er kjønnslemlestet. Arbeidet er en del av regjeringens samlede arbeid på området.

I 2015 og 2016 ble det tildelt midler til Nasjonal kunnskapsenhet for minoritetshelse (Nakmi) og de regionale sentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) til forebyggende og holdningsskapende arbeid mot kjønnslemlestelse. RVTS har som oppgave å undervise og veilede tjenester, sørge for informasjon og nettverk på vold og traumeområdet.

Det utarbeides nå en ny handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Det er Justis- og beredskapsdepartementet som koordinerer planarbeidet.

Det foreslås å videreføre 3 mill. kroner i 2017 til arbeidet mot kjønnslemlestelse.

Bevilgningen skal dekke tilskudd til informasjonsarbeid, økt kunnskap og kompetanse hos helsepersonell og andre berørte aktører gjennom aktiviteter i regi av RVTS og ev. andre relevante instanser.

Rekrutteringstiltak og faglig utvikling i allmennlegetjenesten mv.

Formålet med tilskuddsordningene er å bidra til rekruttering og stabilitet av leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, særlig i distriktskommuner.

Tiltakene for å bedre legesituasjonen i Sogn og Fjordane omfatter samfunnsmedisinsk nettverk, læringsnettverk for sykehjemsleger, forum for helsestasjonsleger og samfunnsmedisinsk gruppeveiledning. Det arrangeres halvårlige møter med undervisning i relevante tema og formidling av erfaringer mellom kommunene. Slike nettverk antas å føre til at legene blir lengre i sine stillinger/avtaler og har dermed en stabiliserende effekt. En kartlegging utført av Fylkesmannen i januar 2015 viser at det fortsatt er utfordringer knyttet til rekruttering og stabilitet i flere kommuner. Om lag 15 pst. av fastlegestillingene i fylket betjenes av vikarer, en fjerdedel av legene har vaktfritak og en tredjedel er over 55 år. Ved utlysning av fastlegestillinger er det, ifølge kommuneoverlegene, få kvalifiserte søkere. For å sikre bedre veiledning av turnusleger i sykehus, har fylkesmannen også etablert samlinger for leger i sykehusturnus.

Tiltakene for å bedre legesituasjonen i Finnmark omfattet i 2015 veiledningssamlinger for unge leger i hele fylket, arbeid med rekruttering av turnusleger i den nye ordningen og med rekruttering av medisinerstudenter fra Universitetet i Tromsø (UiT) til Finnmark.

Veiledningsgrupper for leger under spesialistutdanning i allmennmedisin og samfunnsmedisin i Nord-Norge bidrar til å styrke rekruttering og stabilitet av primærleger. Resultatene har vakt oppsikt internasjonalt. Midlene skal dekke legenes utgifter i forbindelse med deltakelse i veiledningsgrupper i de to spesialitetene. I 2015 formidlet Fylkesmannen i Finnmark tilskudd til 37 leger i veiledningsgrupper.

Tiltakene inngår i Kompetanseløft 2020 og foreslås videreført i 2017.

Det er etablert fire allmennmedisinske forskningsenheter (AFE). Formålet med dem er å styrke kunnskapsgrunnlaget i praktisk utøvende allmennmedisin og derigjennom kvaliteten på allmennlegetjenestene.

For 2016 ble det bevilget 16,5 mill. kroner til forskningsenhetene, hvorav 4 mill. kroner til forskning med spesielt fokus på tjenester til brukere med sammensatte behov, herunder mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelavhengige. Forskningsenhetene er viktige aktører i oppfølgingen av Nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg – et kunnskapssystem for bedre folkehelse (HelseOmsorg21-strategien). Ett av satsningsområdene i strategien er et kunnskapsløft for kommunene. Forskningsfokus ved enhetene har i 2015 vært på internasjonalisering, implementeringsforskning og forskerutdanning (AFE Bergen), teoribygging og allmennmedisinsk praksisnær empiri (AFE Trondheim), samhandlingsforskning innen bl.a. luftveisinfeksjoner og helseatferd (AFE Tromsø) og allmennlegers forskrivningspraksis, etnisitet, diabetes mv. (AFE Oslo). Det foreslås videreført 16,5 mill. kroner til formålet i 2017.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) ble etablert i 2004 og er organisatorisk tilknyttet Uni Research Helse og faglig forankret ved Universitetet i Bergen. Senteret skal gjennom forskning, fagutvikling og undervisning, i samarbeid med andre fagmiljø, bidra til å bygge opp og formidle faglig kunnskap innen kommunal legevaktmedisin. Blant senterets hovedoppgaver er å bidra til nasjonal og internasjonal faglig utvikling innen fagfeltet samt bidra til, og delta i, forskning innen fagfeltet, etablere og kvalitetssikre registre innen fagfeltet og sikre nasjonal kompetansebygging og spredning av kompetanse. Senteret bidrar også i mange kartleggingsprosjekter. Virksomheten omfatter også ansvar for kompetanseutvikling mv. i helsetjenestetilbudet til volds- og overgrepsutsatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten (legevakt) og i spesialisthelsetjenesten (overgrepsmottak). Blant særskilte bidrag i 2015 kan nevnes betydelige innspill til arbeidet med oppfølging av akuttmedisinforskriften og bidrag til nasjonal pasientsikkerhetskampanje. Basisfinansieringen av driften av Nklm bevilges over posten. Det ble bevilget 11,4 mill. kroner i 2016. Tilskuddet foreslås videreført med 11,4 mill. kroner i 2017. Det vises også til omtale under kap. 765, post 75.

Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) har siden 2007 vært fast etablert som et kompetansesenter for den kommunale helse- og omsorgstjenesten i et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø, Helsedirektoratet og Helse Nord RHF. Formålet med senteret er å fremme forskning og fagutvikling innen distriktsmedisinske problemstillinger samt å bygge nettverk for leger og annet helsepersonell i distriktene. Senteret skal bidra til å bygge bro mellom praksis og akademi og bidra til kvalitet, rekruttering og stabilitet i distriktshelsetjenesten. Et program for distriktsmedisinsk forskning og fagutvikling gir såkornmidler til lokale prosjekter og doktorgradsprosjekter med relevans for distriktsmedisin. Utover avtalte kjerneoppgaver arrangerer senteret konferanser. Driften dekkes i hovedsak over kap. 762. I tillegg gis et mindre tilskudd fra Helse Nord RHF. Det foreslås å gi tilskudd til NSDM også i 2017.

Antibiotikasenter for primærmedisin

Antibiotikasenter for primærmedisin (ASP) er et kompetansesenter som har som formål å fremme rasjonell og begrenset bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten, og på den måten redusere utviklingen av antibiotikaresistens i Norge. I tråd med føringene i Innst. 11 S (2015–2016) ble tildelingen til Antibiotikasenteret for primærmedisin i 2016 økt med 2 mill. kroner på kap. 762, jf. handlingsplanen mot antibiotikaresistens. Det foreslås å videreføre midler til senteret. Midlene må ses i sammenheng med midler til smittevern på post 21.

Post 73 Seksuell helse

Det foreslås å flytte 4,5 mill. kroner til post 21, knyttet til digitale tjenester rettet mot ungdom.

Regjeringen legger høsten 2016 fram en samlet strategi på seksuell helse. Strategien samler områdene som tidligere ble dekket av hhv. Handlingsplan for uønskede svangerskap og abort 2010–2015 – Strategier for bedre seksuell helse og Aksept og mestring – Nasjonal hiv-strategi (2009–2014) forlenget til 2015.

Strategien tar utgangspunkt i at seksualitet er en helsefremmende ressurs i alle livsfaser, og at individets kompetanse for å ivareta god seksuell helse bidrar til god livskvalitet og god helse for den enkelte gjennom hele livsløpet. Når de to tidligere planene samles i en felles strategi gir det mulighet for å tydeliggjøre seksuell helse i bredt, samt en helhetlig innsats for å styrke hele befolkningens seksuelle helse.

Tilskuddsordningen rettet mot hiv og seksuelt overførbare infeksjoner er lagt om fra og med 2016. Tilskuddsordningen har to overordnede målområder: en helhetlig ivaretakelse av hivpositive og forebygging av nysmitte av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner. Tilskudd gis til tiltak rettet mot mennesker som lever med hiv og mennesker som har økt sårbarhet for hiv og seksuelt overførbare infeksjoner, herunder bl.a. menn som har sex med menn og migranter. Fra 2016 tildeles det etter søknad treårige driftstilskudd innenfor hovedmålgruppene, i tillegg til årlige prosjekttilskudd. Samarbeid mellom tilskuddsmottakerne vektlegges for å sikre en koordinert innsats. Ordningen forvaltes av Helsedirektoratet. For 2016 omfatter ordningen i underkant av 23 mill. kroner, bevilget som tilskudd og prosjektstøtte til 24 ulike organisasjoner.

Antall personer registrert med nysmitte av hiv har vært gradvis fallende de siste årene. I 2015 var antall nysmittede det laveste på ti år. Nedgangen ses nå også blant menn som har sex med menn. Fortsatt er det undergrupper med økt risiko for hivsmitte, og innsatsen for å forebygge, avdekke og behandle smitte må opprettholdes.

Det foreslås å videreføre et øremerket tilskudd til Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslos tiltak Aksept. Aksept har lang erfaring med å arbeide med mennesker som lever med hiv i Norge og er et sentralt fag- og ressursmiljø for personer berørt av hiv.

I 2016 er det totalt bevilget 44,6 mill. kroner til oppfølging av handlingsplan for forebygging av uønskede svangerskap og abort – strategier for bedre seksuell helse. Av dette er om lag 34 mill. kroner bevilget over denne posten og om lag 10,5 mill. kroner over kap. 762, post 21. Helsedirektoratet har ansvar for oppfølging av handlingsplanen. Fylkesmennene er delegert oppgaven med å integrere strategien i det lokale folkehelsearbeidet, og utbetalte 12,5 mill. kroner til kommunale og fylkesvise tiltak i 2016. Som oppfølging av nasjonale tiltak ble 20 mill. kroner bevilget som tilskudd til 25 ulike tilskuddsmottakere. Mottakerne representerer et bredt anlagt arbeid for bedre seksuell helse, herunder arbeid rettet mot minoritetsgrupper, LHBT-ungdom (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner), arbeid for å øke prevensjonsbruk, samt familieplanlegging og forebygging av uønskede svangerskap og abort. 1,5 mill. kroner var øremerket organisasjonen Menneskeverd.

Sentrale indikatorer på seksuell helse viser en positiv utvikling siste femårsperiode. Forbruket av hormonell prevensjon øker markant, og abortraten er synkende i alle aldersgrupper. Det er likevel fortsatt utfordringer knyttet til seksuelt overførbare infeksjoner. Forekomsten av klamydia holder seg på et stabilt høyt nivå. Det siste året er det sett en økning av nysmitte med gonoré.

Fra 1. januar 2016 har helsesøstre og jordmødre hatt forskrivningsrett på all type hormonell prevensjon og kobberspiral til alle kvinner over 16 år, uavhengig av tjenestested. Tiltaket bidrar til å gjøre alle typer prevensjon lettere tilgjengelig for alle kvinner. Høgskoler og fagmiljø har via Helsedirektoratet fått stimuleringsmidler til å kurse ferdigutdannede helsesøstre og jordmødre i administrasjon av langtidsvirkende hormonell prevensjon.

Post 74 Stiftelsen Amathea

Det foreslås 19,8 mill. kroner som driftstilskudd til Stiftelsen Amathea. Stiftelsen tilbyr gratis informasjon, veiledning og samtale til kvinner og par som er blitt ikke-planlagt gravide, samt tjenester som bidrar til samfunnets arbeid med å forebygge uønsket svangerskap og abort. Stiftelsen ønsker å bidra til å gi kvinner et bredest mulig grunnlag for å foreta valg, og å imøtekomme et behov hos særlig vanskeligstilte kvinner og par. Fra november 2014 ble Stiftelsen Amathea fusjonert med Suss-telefonen (Senter for ungdomshelse, samliv og seksualitet). Stiftelsen har 13 veiledningskontorer. Per 31. desember 2015 var det 30 ansatte fordelt på 23 årsverk. Det ble gjennomført 12 578 konsultasjoner der 4741 av klientene hadde personlig frammøte. Av klientene var 93 pst. kvinner og 414 av konsultasjonene var parsamtaler.

Kap. 765 Psykisk helse og rusarbeid

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 20 mill. kroner for å styrke rekrutteringstilskuddet til kommuner som ansetter psykolog.

• 17 mill. kroner knyttet til opptrappingsplanen mot vold og overgrep.

• 3 mill. kroner til kompetanseutvikling på området rus og vold, som del av opptrappingsplanen for rusfeltet.

• 5 mill. kroner flyttet fra Kunnskapsdepartementets kap. 270, post 74, knyttet til tilskudd til målrettede tiltak fra studentsamskipnader og læringsinstitusjoner.

• Bevilgningen foreslås redusert med 5 mill. kroner knyttet til engangsbevilgning til Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) som følge av økt asylsankomst, jf. Stortingets behandling av Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1.

• 4,4 mill. kroner flyttet til Justis- og beredskapsdepartementets kap. 440, post 01, knyttet til Barnehusene.

• 3,6 mill. kroner flyttet til kap. 781, post 79, knyttet til Blå kors Kompasset.

• 19,1 mill. kroner i redusert bevilgning for å styrke andre prioriterte tiltak, hvor av 16,1 mill. kroner i redusert priskompensasjon.

Bevilgningen dekker bl.a. statlige stimuleringsmidler til kommunalt rus- og psykisk helsearbeid, midler til brukerstyrking, prosjekter innen arbeid og psykisk helse, drift av kompetansesentre og arbeid mot vold, traumatisk stress og selvmord.

Regjeringen har som overordnet mål at tjenestene til personer med psykisk helse og/eller rusproblemer skal være helhetlige, tilgjengelige og individuelt tilpassede. Arbeidet omfatter også tjenester til voldsutsatte og arbeid for å forebygge, avdekke og avverge vold og overgrep. Regjeringen har som målsetning å sikre pasienter med psykisk sykdom og/eller rusproblemer et verdig liv, med god tilgang på behandling og oppfølging, deltakelse i arbeid, aktivitet og sosialt liv og bedret livskvalitet. Dette skal skje bl.a. gjennom økt valgfrihet for den enkelte, reduserte ventetider, bedre oppfølging etter utskrivning og styrket lavterskeltilbud i kommunene.

Brukerne og pasientenes behov må styre tjenesteutviklingen. Brukerinnflytelse er viktig på systemnivå for å sikre at tjenestene utvikler seg til det beste for brukerne, men er minst like viktig på individnivå. At også mennesker med psykisk sykdom og/eller rusproblemer får råderett over sine egne liv og økt valgfrihet er et mål i seg selv. Gjennom å arbeide for reduksjon av tvangsbruk i psykisk helsevern, bedre tverrfaglig oppfølging, bedre samarbeid mellom tjenestenivåene og flere brukerstyrte plasser får brukerne tilbake makten i eget liv.

Kommunene er helt sentrale for å lykkes på rus- og psykisk helsefeltet. Et godt kommunalt psykisk helse- og rusarbeid bygger på bred tverrfaglig og tverrsektoriell tenkning. De kommunale tjenestene til personer med psykiske helseutfordringer og/eller rusproblemer utføres i flere sektorer og av ulike faggrupper i kommunen, og fordrer således tett samarbeid både innad i kommunene, med relevante spesialisthelsetjenester og med frivillig sektor. God kunnskap hos de ansatte som jobber i helse- og omsorgstjenesten om rus- og voldsproblemer og psykisk sykdom er avgjørende for at tjenestene skal bli gode, sammenhengende og forsvarlige.

Nytt Partnerskap mot mobbing for 2016–2021 ble signert av regjeringen og 12 organisasjoner i januar 2016. Mobbing kan føre til alvorlige psykiske helseutfordringer, og arbeid mot mobbing er en viktig del av det forebyggende arbeidet mot psykiske helseproblemer.

Regjeringen gjennomfører en rekke tiltak for å styrke kompetansen i tjenestene og for å bedre sammenheng og forsvarlighet i behandlingsforløp. Innføring av pakkeforløp innen psykisk helse- og rusområdet skal bidra til gode, sammenhengende og tverrgående pasientforløp, økt forutsigbarhet og mer likeverdige tilbud, jf. kap. 2, punkt 2.8.

Innføring av plikt til kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud for mennesker med psykisk helse- og rusproblemer sikrer at brukere med slike helseutfordringer ikke stenges ute fra et godt, lokalt tilbud. Innføring av betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) skal bidra til at pasienter ikke blir boende i døgnavdelinger i spesialisthelsetjenesten etter at de er ferdigbehandlet. Forsøk med kommunal drift av distriktssenter (DPS) vil gi kunnskap om og erfaringer med mer sammenhengende pasientforløp når ansvaret for mer av behandlingen samles på ett nivå. Styrkingen av rekrutteringstilskuddet for psykologer i kommunale helse- og omsorgstjenester vil bidra til at minst 65 nye psykologårsverk kan opprettes.

For en nærmere omtale av satsingen på det rusmiddelforebyggende arbeidet vises det til kap. 714, og for satsingen innen spesialisthelsetjenesten vises det til kap. 732 og 734.

Opptrappingsplanen for rusfeltet

Regjeringen vil styrke innsatsen på rusfeltet og har gjennom Prop. 15 S (2015–2016) foreslått å styrke rusfeltet med 2,4 mrd. kroner i perioden 2016–2020. I tillegg kommer veksten i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB), som sikres gjennom høyere prioritet av TSB enn somatikk, beregnet til om lag 150 mill. kroner i 2017. FNs bærekraftmål 3.5 om styrking av forebygging og behandling av misbruk, følges opp gjennom opptrappingsplanen.

Det ble bevilget 541 mill. kroner til oppfølging av opptrappingsplanen i 2016. For 2017 foreslås en opptrapping med 45 mill. kroner gjennom en tverrdepartemental oppfølging av opptrappingsplanen, til følgende tiltak:

• Etablere tre nye Stifinner-enheter (12 mill. kroner), jf. omtale på Justis- og beredskapsdepartementets kap. 430, post 01.

• Styrke fengselshelsetjenesten (10 mill. kroner), jf. omtale under kap. 762, post 61.

• Kompetanseutvikling om rus og vold (3 mill. kroner), jf. omtale under post 74.

Etablere økt kunnskap om effekt av tiltak og behandling til rusmisbrukere gjennom Forskningsrådets program Helsevel (20 mill. kroner), jf. omtale under 780, post 50.

Videre foreslås det at 300 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter i 2017 begrunnes med en økt satsing på rusfeltet. Regjeringen vil gjennom etablerte rapporteringsordninger følge nøye med på utviklingen i sektoren, og om kommunene følger opp regjeringens satsing med tiltak innenfor rusområdet.

Vold og overgrep

Arbeidet mot vold i nære relasjoner og overgrep er høyt prioritert av regjeringen. Bruk av vold er i strid med norsk lov og et angrep på grunnleggende menneskerettigheter. Dette gjelder også vold i nære relasjoner og vold som anvendes med den hensikt å oppdra barn. Vold i nære relasjoner og overgrep rammer en betydelig del av befolkningen i Norge og de helsemessige konsekvensene kan være omfattende og potensielt livstruende. I tillegg til de store konsekvensene for den enkelte, har vold også store samfunnsøkonomiske kostnader i form av økte behov for hjelpetiltak i skolen, psykisk og fysisk helsehjelp, barneverntiltak, samt hjelp fra krisesentertilbud, sosialhjelp og økte behov for politiressurser. I tillegg til å følge opp tidligere framlagte handlings- og tiltaksplaner på dette området, fremmer regjeringen høsten 2016 en opptrappingsplan mot vold og overgrep. Dette er i tråd med Stortingets anmodningsvedtak nr. 623 (2014–2015). Det er nødvendig med et tverrsektorielt samarbeid for å løse utfordringene. Det gjennomføres et omfattende tverrdepartementalt arbeid for å forebygge og avverge vold og å bedre tilbudet til voldsutsatte og traumatiserte personer. Det er behov for tiltak som kan forebygge at mennesker utvikler seg til voldsutøvere, samt å hindre at utøvelse av vold og overgrep skjer igjen. En viktig del av dette arbeidet vil være å tydeliggjøre helse- og omsorgstjenestens ansvar på systemnivå for å bidra til å forebygge, avdekke og avverge vold og overgrep. Videre skal tjenestenes kompetanse styrkes, kunnskap videreutvikles og behandlingstilbudet skal bedres.

Regjeringen foreslår for 2017 en samlet bevilgning på 176 mill. kroner gjennom opptrappingsplanen. Av dette er det under Helse- og omsorgsdepartementets område foreslått 72 mill. kroner, hvorav 50 mill. kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom kommunenes frie inntekter. De resterende 22 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett går til kompetansetiltak og andre forbedringer av tjenestenes ivaretagelse av voldsofre, samt tiltak for overgripere:

• 5 mill. kroner til de fem Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) til økt kompetanse i helsetjenesten om vold mot barn.

• 6,5 mill. kroner til arbeidet med overgripere, hvorav 5 mill. kroner til RVTSene og 1,5 mill. kroner til arbeid ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) om overgripere.

• 5,5 mill. kroner til utredningsprosjekt om behandling og forløp både for barn, unge og voksne.

• 5 mill. kroner til å styrke forskningsprogrammet Helsevel i regi av Norges forskningsråd, for å følge opp kunnskapsbehov identifisert i opptrappingsplanen, jf. omtale på kap. 780, post 50.

Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 840 (2015–2016), 9. juni 2016:

«Stortinget ber regjeringen innen juni 2017 legge frem en helhetlig tverrsektoriell strategi for barn og unges psykiske helse som omfatter individ og samfunn, og som inneholder både helsefremmende, sykdomsforebyggende og kurative initiativ. I utformingen av strategien skal barn og unges erfaringer og råd inkluderes.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:43 S (2015–2016), jf. Innst. 346 S (2015–2016).

Regjeringen vil utarbeide en strategi for barn og unges psykiske helse, som en del av en samlet strategi for befolkningens psykiske helse. Strategien skal omfatte både helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettede tiltak, og regjeringen tar sikte på å legge den fram våren 2017.

Vedtak nr. 506 (2013–2014), 17. juni 2014:

«Stortinget ber regjeringen utrede en opptrapping for førstelinjen innen psykiske helsetjenester med fokus på kvalitet, forebygging og samhandling med spesialisthelsetjenesten og med en særlig prioritering av barn og unge.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:54 S (2013–2014), jf. Innst. 274 S (2013–2014).

Vedtaket vil bli fulgt opp gjennom regjeringens oppfølging av anmodningsvedtak nr. 840 (2015–2016) om å utarbeide en strategi for barn og unges psykiske helse. Departementet tar sikte på å legge fram en slik strategi våren 2017.

Vedtak nr. 786 (2015–2016), 7. juni 2016:

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame generelt, og reklame i offentlige rom spesielt.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:26 S (2015–2016), jf. Innst. 327 S (2015–2016).

Spørsmål om kroppspress og reklame er omtalt i ungdomshelsestrategien. Folkehelsemeldingen (Meld. St. 19 (2014–2015)) legger til grunn at psykisk helse skal få en større plass i folkehelsearbeidet og legge mer vekt på forhold som fremmer mestring, tilhørighet og opplevelse av mening. Kommunikasjonsarbeidet om fysisk aktivitet og kosthold skal i større grad legge vekt på trivsel, glede og mestringsaspektet ved å være i bevegelse, og å ha gode mat- og måltidsvaner som kan skape trygghet og bevissthet og gjøre barn og unge mer kritiske til press fra omgivelser gjennom bl.a. sosiale medier. Dette skal bl.a. ivaretas i ny handlingsplan om kosthold som legges fram våren 2017. Kampanjen Dine30 har som uttrykt mål å være en motvekt til kroppspress og strenge treningsregimer. Arbeidet mot kroppspress vil videre være en del av regjeringens strategi for psykisk helse som skal inneholde både helsefremmende, sykdomsforebyggende og kurative initiativ.

Vedtak nr. 787 (2015–2016), 7. juni 2016:

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:26 S (2015–2016), jf. Innst. 327 S (2015–2016).

Spørsmål om kroppspress og reklame er omtalt i ungdomshelsestrategien. Folkehelsemeldingen (Meld. St. 19 (2014–2015)) legger til grunn at psykisk helse skal få en større plass i folkehelsearbeidet og legge mer vekt på forhold som fremmer mestring, tilhørighet og opplevelse av mening. Kommunikasjonsarbeidet om fysisk aktivitet og kosthold skal i større grad legge vekt på trivsel, glede og mestringsaspektet ved å være i bevegelse, og å ha gode mat- og måltidsvaner som kan skape trygghet og bevissthet og gjøre barn og unge mer kritiske til press fra omgivelser gjennom bl.a. sosiale medier. Dette skal bl.a. ivaretas i ny handlingsplan om kosthold som legges fram våren 2017. Kampanjen Dine30 har som uttrykt mål å være en motvekt til kroppspress og strenge treningsregimer. Arbeidet mot kroppspress vil videre være en del av regjeringens strategi for psykisk helse som skal inneholde både helsefremmende, sykdomsforebyggende og kurative initiativ.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å flytte:

• 4,4 mill. kroner til Justis- og beredskapsdepartementets kap. 440, post 01, knyttet til Barnehus.

• 1,6 mill. kroner til post 75, knyttet til arbeidet med flyktninger og asylsøkere.

• 2,6 mill. kroner til Kulturdepartementets kap. 315, post 79, knyttet til Homeless World Cup.

Det foreslås å styrke bevilgningen med til sammen 7,5 mill. kroner knyttet til opptrappingsplanen mot vold og overgrep, herunder 2 mill. kroner til RVTS Sør og 5,5 mill. kroner til et utredningsprosjekt for voldsutsatte og overgripere.

Videre foreslås bevilgningen redusert med 4,5 mill. kroner til styrking av andre prioriterte tiltak, hvor av 1,5 mill. kroner i redusert priskompensasjon.

Bevilgningen dekker statlige driftsutgifter til kompetanse- og kvalitetsutvikling på rus-, volds- og psykisk helsefeltet.

Opptrappingsplanen for rusfeltet

Helsedirektoratet og rådgiverne i rusmiddelspørsmål hos Fylkesmannen er sentrale i gjennomføringen av Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020). Helsedirektoratet har fått i oppdrag å etablere et evalueringsprogram for å følge effektene av opptrappingsplanen. Evalueringen skal inkludere brukere- og pårørendes erfaringer fra planperioden. Det foreslås satt av 1 mill. kroner til evalueringen i 2017.

I tillegg til overvåking av framdrift og evaluering, er det viktig å bidra til å gjøre planen kjent og holde oppmerksomheten oppe. Helsedirektoratet i samarbeid med rusrådgiverne hos Fylkesmannen har fått i oppdrag å etablere et opplegg som sikrer erfaringsutveksling og spredning av gode eksempler.

Vold og traumatisk stress

Bevilgningen over posten dekker arbeid med tiltak mot traumer, vold og overgrep, herunder tiltaksplan om barn og unge, arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme, arbeid med traumatiserte, arbeid med overgripere og arbeidet mot mobbing. Bevilgningen finansierer bl.a. handlingsplantiltak som Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og de fem Regionale kompetansesentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging skal gjennomføre.

Det har vært dialog mellom Senter for krisepsykologi og Helse- og omsorgsdepartementet om framtidig tilknytning og finansiering av senteret. Det tas sikte på videre dialog og avklaring i 2017.

Arbeid med kompetanse og tilbud til overgripere skal videreutvikles og det skal utvikles en strategi for økt spredning og innsats. Det foreslås 1 mill. kroner til dette i 2017.

Regjeringen vil høsten 2016 fremme en opptrappingsplan mot vold og overgrep i tråd med Stortingets anmodningsvedtak nr. 623 (2014–2015). Bevilgningen over posten skal også dekke oppfølgings- og utredningsarbeid knyttet til dette. I arbeidet med opptrappingsplanen er det kommet forslag om å utarbeide pakkeforløp for dem som har vært utsatt for vold og overgrep. Det er foreslått egne forløp for overgripere. Arbeidet vil gjelde tjenester både på kommunalt og statlig nivå. Helsedirektoratet kan få i oppdrag å gjennomføre prosjekt i samarbeid med bruker-, fag- og interesseorganisasjoner samt andre relevante direktorater. I likhet med kreftområdet har arbeidet med vold mange forskjellige problemstillinger og behovet for tverrsektorielt og tverrfaglig samarbeid er stort. Voldsområdet er tabubelagt og mangler fortsatt retningslinjer og veiledere. Det foreslås 5,5 mill. kroner til et utredningsprosjekt for å utarbeide et kunnskapsgrunnlag for behandling og utrede forløp for voldsutsatte og voldsutøvere.

Rus- og psykisk helserådgivere hos Fylkesmannen

Det er ved samtlige fylkesmannsembeter etablert egne stillinger med et særlig ansvar for å gi faglig bistand og oppfølging til kommunene om rus og psykisk helse. Fylkesmannen er en viktig ressurs i styrkingen av det kommunale rus- og psykisk helsearbeidet, og belastningsfullmaktene til Fylkesmannen bidrar til drift av tverrfaglige regionale fora og nettverk, samt iverksetting av ulike kompetanseutviklingstiltak.

Rådgiverne i rusmiddelspørsmål hos Fylkesmannen er sentrale i gjennomføringen av Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020), og skal i samarbeid med Helsedirektoratet bl.a. bidra til erfaringsutveksling og spredning av gode eksempler.

Det foreslås 15 mill. kroner i belastningsfullmakt i 2017.

Nasjonal overdosestrategi

Stortinget ga, gjennom behandlingen av Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg!, jf. Innst. 207 S (2012–2013), tilslutning til at det skal utarbeides en egen nasjonal femårig overdosestrategi med mål om en årlig nedgang i antallet narkotikadødsfall. Det ble videre besluttet å legge til grunn en nasjonal nullvisjon for overdosedødsfall, jf. Innst. 207 S (2012–2013). Strategien ble lansert våren 2014 for perioden 2014–2017.

Resultatrapporteringen fra Helsedirektoratet viser at en rekke tiltak i strategien er iverksatt i 2015, som etablering av Switch-kampanjen i de største kommunene, en egen tilskuddsordning for kommunene med størst overdosebelastning er etablert og et læringsnettverk samordner erfaringene. Livreddende motgift i form av nalokson nesespray er gjort tilgjengelig i Oslo og Bergen. I 2016 har kommunenettverket påbegynt arbeidet med en håndbok i overdoseforebygging i kommunene. Videre etablerer Pasientsikkerhetskampanjen piloter i overdoseforebygging i fire fengsler. Arbeidet for å styrke det overdoseforebyggende fokuset i etablerte tiltak i spesialisthelsetjenesten fortsetter, særlig i LAR. Naloksonprosjektet utvides til flere kommuner.

Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til overdosestrategien i 2017.

Læringsnettverk

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utvikle et verktøy for forbedring av pasientforløp i kommunene for voksne med psykisk helse og/eller rusproblemer før og etter opphold i institusjon, jf. Meld. St. 10 (2012–2013) God kvalitet – trygge tjenester og Innst. 250 S (2012–2013). Tiltaket er forankret i kvalitetsavtalen mellom regjeringen og KS. Arbeidet ledes av KS og utføres i samarbeid med Kunnskapssentret gjennom opprettelse av læringsnettverk i kommunene. Læringsnettverket hvor verktøyet skal utvikles, kan rekrutteres fra kommuner som mottar tilskudd til samhandlingsmodeller over kap. 765, post 60. Det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til KS til formålet i 2017.

Behovet for å forbedre pasientforløp, koordinering og samordning er kan hende enda større for barn og unge med psykisk helse- og/eller rusproblemer. Helsedirektoratet har over tid samarbeidet med KS om et læringsnettverk for å utvikle pasientforløpene for barn og unge. Det foreslås å øremerke 2 mill. kroner til KS til læringsnettverk for barn og unge med psykisk helse- og/eller rusproblemer i 2017. Samlet foreslås det 4 mill. kroner til utvikling og drift av læringsnettverk på psykisk helse- og rusområdet.

Styrking av ledelseskompetanse

Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten ble etablert i 2015. Oppdraget er gitt til Handelshøyskolen BI. Målgruppen er ledere i den kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenesten. Utdanningen tilsvarer 30 studiepoeng på mastergradsnivå. Utdanningen startet opp høsten 2015 med to klasser i Oslo og Bergen/Stavanger med 56 studenter i hver klasse. Det var 190 søkere til studiet i Oslo og om lag 100 til studiet på Vestlandet. Utdanningen skal evalueres. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020. Se også omtale under kap. 761, post 21.

Bevilgningen til formålet foreslås videreført med 5 mill. kroner i 2017.

Statistikkutvikling

Helsedirektoratet har iverksatt flere tiltak for å følge med på utviklingen og skaffe økt kunnskap om helse- og omsorgstjenestene til personer med rus og/eller psykiske problemer.

Gjennom årlig rapportering innhenter Helsedirektoratet betydelig informasjon fra kommunene om status og utvikling innenfor kommunalt psykisk helse- og rusarbeid (IS 24/8-rapportering). Statistikken dekker kommunenes årsverksinnsats, kompetanse og tjenesteorganisering.

Brukerplan er et verktøy som i utgangspunktet var utformet for kommuner som ønsket å kartlegge omfang og karakter av rusmiddelproblemer blant brukere av kommunenes helse-, omsorgs- og/eller velferdstjenester. Fra og med 2014 ble Brukerplan-kartleggingen utvidet til også å omfatte kartlegging av brukere med psykiske helseproblemer. På oppdrag fra Helsedirektoratet har Helse Stavanger HF i samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål og Nasjonalt kompetansesenter for kommunalt psykisk helsearbeid (Napha) arbeidet systematisk med opplæring og tilrettelegging for Brukerplan-kartlegging blant landets kommuner. I 2015 gjennomførte om lag 222 kommuner Brukerplan-kartlegging og 18 913 brukere ble kartlagt.

Arbeidet med videre statistikkutvikling innen kommunalt psykisk helse- og rusarbeid, herunder utarbeidelse av nye kvalitetsindikatorer og tilretteleggelse for økt andel kommuner som gjennomfører Brukerplan-kartlegging foreslås videreført.

Homeless World Cup 2017

Norge skal arrangere Homeless World Cup i 2017, og Stortinget har gjennom Innst. 360 S (2014–2015) samtykket til at regjeringen kunne gi tilsagn om et statlig tilskudd til Frelsesarmeen for forberedelse og gjennomføringen av arrangementet. Det foreslås å flytte 2,6 mill. kroner til Kulturdepartementets kap. 315, post 79.

Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge

Formålet med tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge er å tilby en praksisnær videreutdanning for høgskoleutdannet personell. I 2015 ble det bevilget 20 mill. kroner til videreutdanningen. Bevilgningen foreslås videreført i 2016.

Rask psykisk helsehjelp

Evalueringen av Rask psykisk helsehjelp viser at tilbudet både er etterspurt og effektivt, og at det når målgruppen med milde til moderate angst- og depresjonslidelser. Å videreutvikle og spre denne modellen forutsetter videre arbeid med relevante terapiutdanninger, erfaringsutveksling og utvikling av selvhjelpsmateriell og digitale verktøy. Det foreslås bevilget 2 mill. kroner til formålet i 2017. Se også omtale under kap. 765, post 60.

Evaluering av fleksible oppsøkende behandlingsteam (Fact)

Evalueringen av de aktivt oppsøkende behandlingsteamene etter ACT-metoden viste imponerende gode resultater. De siste årene har det blitt etablert flere fleksible oppsøkende behandlingsteam etter Fact-modellen, som er en mer fleksibel ACT-modell. Etableringen av Fact-modellen er under evaluering. Bevilgningen på 2 mill. kroner til evaluering av Fact-modellen foreslås videreført i 2017 Se også omtale under kap. 765, post 60.

Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging – RVTS Sør

Det er siden opprettelsen av senteret bevilget midler til særskilte satsninger og tiltak, bl.a. knyttet til statlige handlingsplaner og strategier. Midlene er videreført for å dekke finansiering av arbeid med spesifiserte temaer og tiltak. I 2016 ble senteret styrket med 0,6 mill. kroner for å øke bevilgningen for arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

I 2016 ble det bevilget 2 mill. kroner over post 21 til arbeid med asylsøkere og flyktninger. Disse midlene er for 2017 foreslått fordelt til de fem RVTSene, og RVTS Sør foreslås styrket med 0,4 mill. kroner. De fire øvrige RVTSene tildeles midler over post 75.

Det foreslås å styrke hver av de fem RVTSene med 2 mill. kroner for tiltak mot vold og overgrep, henholdsvis å øke helsepersonells kompetanse og styrke helsetjenestens arbeid med overgripere. Det foreslås til sammen 21,5 mill. kroner til RVTS Sør. Bevilgningen til de fire øvrige sentrene bevilges over post 75.

Barnehus

Statens barnehus er i dag finansiert over ulike kapitler og poster fra flere departementer i statsbudsjettet. Det er Justis- og beredskapsdepartementet som har hovedansvar for barnehusene. Det er ønskelig å samle tildelingen under Justis- og beredskapsdepartementet. Bevilgningen på 4,4 mill. kroner over dette kap. foreslås derfor flyttet til kap. 440, post 01.

Post 60 Kommunale tjenester

Det foreslås å styrke bevilgningen med 20 mill. kroner knyttet til rekruttering av psykologer i kommunen.

Bevilgningen foreslås videre redusert med 5 mill. kroner knyttet til mindre priskompensasjon.

Bevilgningen dekker tilskudd til utviklingstiltak og kvalitetsforbedring i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid. Videre er formålet med bevilgningen å stimulere til utvikling og videreutvikling av samhandlingsprosjekter mellom kommunalt psykisk helse- og rusarbeid og psykisk helsevern og/eller tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer, herunder private og ideelle behandlingsinstitusjoner.

Rekruttering av psykologer i kommunene

I Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, varslet regjeringen at den vil innføre et lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner tidligst fra 2020. Fram til lovplikten trer i kraft vil kommuner som rekrutterer psykolog til sine helse- og omsorgstjenester kunne motta et årlig tilskudd per psykologårsverk.

Psykologene som rekrutteres gjennom ordningen, kan arbeide systemrettet og/eller klinisk med mennesker i alle aldersgrupper med risiko for å utvikle, eller som har utviklet problemer med psykisk helse, rus eller vold. Målgruppen inkluderer spesifikt også barn og unge som står i fare for å falle ut av, eller har falt ut av skole og opplæring. Det er videre også et mål at økt tilgang på psykologkompetanse skal gi styrket helsefremmende arbeid i kommunene, f.eks. gjennom lærings- og mestringstiltak og at psykologene skal bidra til å spre og heve kompetanse i tjenestene.

Det har vært en solid økning i rekrutteringen fra 2013 til 2015, hvor antall stillinger det ble ytt tilskudd til økte fra 130 til 350. Over halvparten (240) av landets kommuner og bydeler hadde rekruttert psykolog gjennom tilskuddsordningen ved utgangen av 2015.

Tiltaket inngår som en del av Kompetanseløft 2020.

Det foreslås å styrke bevilgningen til rekruttering av psykologer i kommunene med 20 mill. kroner i 2017, til samlet 165 mill. kroner. Styrkingen legger til rette for minst 65 nye årsverk i 2017.

Tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester, og barn og unge med sammensatte hjelpebehov

Formålet med ordningen er å styrke tilbudet til brukere med store tjenestebehov gjennom å utvikle mer helhetlige og samtidige tjenester fra ulike sektorer og nivåer. Formålet rommer også utvikling av tjenester til barn og unge. Det er også behov for å styrke brukerinnflytelsen i disse tjenestene. Konkrete løsninger må utvikles lokalt, men det er behov for å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner, spesialisthelsetjeneste og bruker- og pårørendeorganisasjoner. Tiltak som lavterskeltilbud, MO-sentre, lavterskel substitusjonsbehandling etter modell av Lasso, behandlingsforberedende tiltak, oppsøkende behandlingsteam inkludert ACT- og Fact-team, og oppfølgingstjenester i bolig vil bli prioritert.

Tilskuddsordningen ble opprettet i 2015 da fem ulike ordninger ble samlet. Det er Fylkesmannen som forvalter ordningen. Ordningen omfatter mange formål og rommer ulike tiltak, noe som kan oppleves utfordrende både for søkere og for Fylkesmannen. Det er for tidlig å måle effekt av ordningen, men Helsedirektoratet anser imidlertid at ordningens innretning i hovedsak treffer de uttalte behovene som finnes på psykisk helse- og rusfeltet.

Resultatrapporteringen viser at Fylkesmannen til sammen mottok om lag 300 søknader for om lag 415 mill. kroner. Det ble innvilget 238 søknader i 2015. Tildelingene i 2015 gikk i hovedsak til følgende formål:

• Aktivt oppsøkende behandlingsteam, herunder ACT- og fleksible ACT-team (Fact-team) (77 tiltak).

• Boligrelaterte tiltak, som oppfølgingstjenester i bolig, inkl. Housing first (39 tiltak).

• Samhandling om utsatte barn og unge (55 tiltak).

I tillegg ble det gitt tre tildelinger til Mottaks- og oppfølgingssenter (MO-senter).

Det er et behov for å innrette tjenester og hjelpetiltak slik at den enkelte møter et sammenhengende, helhetlig og tilgjengelig hjelpetilbud. Oppsøkende behandlingsteam etter ACT-modellen er evaluert. Evalueringen viser svært gode resultater med halvering av antall liggedøgn i spesialisthelsetjenesten, inntil 70 pst. reduksjon i tvangsbruk og mer fornøyde brukere og pårørende. 60 pst. av brukerne i teamene har betydelige rusproblemer i tillegg til sine alvorlige psykiske lidelser. Styrket samarbeid mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten er nøkkelen for å sikre alvorlig psykisk syke et godt tjenestetilbud.

Etablering av flere oppsøkende behandlingsteam inngår som en av de fem prioriterte tiltakene i Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020).

I 2016 ble det bevilget 217,5 mill. kroner til formålet. Det foreslås til sammen 225 mill. kroner til utvikling av tilbud til mennesker med langvarige og sammensatte behov for tjenester i 2017.

Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 437.4 (2015–2016), 12. januar 2016:

«Stortinget ber regjeringen om å styrke ordningen med fleksible oppsøkende behandlingsteam for å understøtte kommuner som har behov for dette.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:37 S (2015–2016).

Fleksible oppsøkende behandlingsteam etter Fact-modellen er en helsetjeneste rettet mot mennesker med alvorlig psykisk sykdom som også har utfordringer med å benytte de ordinære helsetjenestene. Samtidig er en styrking av oppsøkende behandlingsteam et viktig grep for å sikre god og effektiv hjelp til de som trenger det mest. Derfor er oppsøkende behandlingsteam et prioritert tiltak i Opptrappingsplanen for rusfeltet, og et satsningsområde for regjeringen.

Rask psykisk helsehjelp

Formålet med bevilgningen er å prøve ut og evaluere et lavterskel kommunalt behandlingstilbud til mennesker med lettere og moderat angst og depresjon. Se også omtale under kap. 765, post 21.

I 2015 ble det gitt tilskudd til videre drift av 18 pilotprosjekter, samtidig som det ble ytt tilskudd til etablering av fem nye piloter. Totalt er dermed 23 kommuner, bydeler og interkommunale samarbeid med i prosjektet. Folkehelseinstituttet evaluerer pilotprosjektet, og endelig rapport skal foreligge i løpet av høsten 2016.

Foreløpige resultater viser at tiltaket er godt, effektivt og etterspurt. Midlene som foreslås bevilget for 2017 skal sikre forutsigbarhet for kommuner og bydeler som allerede mottar tilskudd i 2016, og samtidig bidra til etablering av nye tilbud. Det foreslås å gradvis legge om tilskuddet til et etableringstilskudd.

I 2016 ble det bevilget 17 mill. kroner til utprøving av Rask psykisk helsehjelp. Det foreslås å bevilge 18 mill. kroner til formålet i 2017.

Post 62 Rusarbeid

Formålet med tilskuddet er å bidra til kapasitetsvekst i det samlede kommunale tilbudet til personer med rusproblemer, slik at mennesker med rusproblemer får et helhetlig, tilgjengelig og individuelt tilpasset tjenestetilbud.

Kommunene kan organisere tjenestene etter eget behov, herunder etablere egne tjenester eller inngå samarbeid med privat, frivillig eller ideell sektor. Samarbeidet må falle inn under formål nevnt i regelverket, samt oppfylle krav som kommer fram under tildelingskriterier. Kommunen vil være søker, mottager og rapporteringspliktig for tilskuddet. Tilskuddet skal bidra til varig kapasitetsvekst, og ikke til tidsavgrensede prosjekter og liknende.

Videre er det et prioritert mål for regjeringen å styrke bruker- og pårørendeperspektivet i tjenestene. Brukermedvirkning er nødvendig for å sikre at brukernes erfaringer blir hørt, og at deres behov blir ivaretatt. Medarbeidere med brukererfaring eller erfaringskonsulenter kan ansettes gjennom ordningen.

Ordningen ble reetablert i 2014 etter å ha vært innlemmet i rammetilskuddet til kommunene i 2013. Tiltak som hadde fått tilskuddsmidler i 2012 kunne søke videreføring over ordningen. Av 374 søknader i 2014 var om lag 1/3 oppgitt som videreføringer fra før 2013. Det er grunn til å tro antall videreføringer var høyere.

Ordningen forvaltes av Fylkesmannen som mottok 601 søknader om tilskudd i 2015 med et samlet søknadsbeløp på 678,2 mill. kroner. 526 tiltak mottok tilskudd i 2015, av disse er 142 oppgitt som nye tiltak. 269 kommuner omfattes av tilskuddsordningen.

Resultatrapportering fra Helsedirektoratet viser at ordningen i all hovedsak bidrar til å opprettholde eksisterende tiltak, og at måloppnåelse knyttet til formålet om økt kapasitet ikke oppnås. Dette skyldes bl.a. at det i dagens ordning er et stort innslag av videreføring av prosjekter, og at det er ingen tidsbegrensninger knyttet til antall år en kommune kan motta tilskudd.

Det er fortsatt et behov for å stimulere til økt kapasitetsvekst innen kommunalt rusarbeid. Det foreslås derfor at tilskuddsordningen innrettes som et tidsbegrenset tilskudd fra og med 2017. Det foreslås at tilskudd kan gis for inntil fire år, med en årlig nedtrapping. Helsedirektoratet gis i oppdrag å utarbeide nytt regelverk, herunder innrette en overgangsordning for eksisterende tilskuddsmottakere. Videre må nytt regelverk inkludere tildelingskriterier som sikrer at kommunene i sitt arbeid med å sikre varig kapasitetsvekst kan inngå samarbeid med private, frivillige eller ideell sektor.

I 2016 ble det bevilget om lag 462 mill. kroner til formålet. Det foreslås bevilget 468,6 mill. kroner til formålet i 2017. Bevilgningen foreslås redusert med 6 mill. kroner knyttet til mindre priskompensasjon.

Post 71 Brukere og pårørende

Bevilgningen dekker tilskudd til styrking av bruker- og pårørendearbeid, og videreutvikling av selvorganisert selvhjelp på rus- og psykisk helsefeltet.

Tilskudd til bruker- og pårørendearbeid

Formålet med tilskuddet er å styrke bruker- og pårørendeorganisasjonenes drift og informasjonsvirksomhet, slik at de kan fremme økt brukermedvirkning både individuelt og på systemnivå i utformingen av tilbud og tjenester til mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer. Tilskuddet dekker videre støtte til brukerstyrte tiltak som f.eks. de regionale brukerstyrte sentrene og selvhjelpsgrupper mv. Diagnose- og gruppenøytrale paraplyorganisasjoner for pårørende kan også motta støtte gjennom ordningen.

I 2015 ble det gitt tilskudd til 34 ulike interesseorganisasjoner innen rus- og psykisk helsefeltet. Disse organisasjonene har bidratt positivt til å fremme brukermedvirkning og blir hyppig benyttet i råd, utvalg og styrings- og arbeidsgrupper. I tillegg mottar de seks regionale brukerstyrte sentrene tilskudd gjennom ordningen. Disse er viktige møteplasser for brukere, pårørende, organisasjoner og fagmiljø, og drev i 2015 også med utstrakt formidling av brukererfaringer. 12 pårørendesentre/-tiltak og ett senter for etterlatte etter selvmord mottok også tilskudd over ordningen i 2015.

I 2016 ble det bevilget 99,5 mill. kroner til tilskudd til bruker- og pårørendearbeid. Det foreslås bevilget 108 mill. kroner til formålet i 2017.

Det foreslås å øremerke 2,1 mill. kroner til Harry Benjamin Ressurssenter og 0,5 mill. kroner til organisasjonen MOT.

Rådet for psykisk helse

Rådet for psykisk helse arbeider for økt kunnskap om psykiske lidelser, forebygging, behandling og rehabilitering, og er en paraplyorganisasjon med 29 medlemsorganisasjoner på tvers av bruker- og pårørendeorganisasjoner, humanitære organisasjoner, universiteter og høgskoler og profesjonsorganisasjoner og fagforbund. Rådet gir ut bladet Psykisk helse, arrangerer dialogkonferanser og initierer møteplasser og konferanser, driver utstrakt opplysningsarbeid og var i 2015 representert i 32 ulike komiteer og utvalg.

I 2016 ble det bevilget 3,7 mill. kroner til Rådet for psykisk helse. Bevilgningen foreslås videreført i 2017.

Selvhjelp

Målet med bevilgningen er å gjøre metoden selvorganisert selvhjelp tilgjengelig for flere, og å fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling om selvhjelp på psykisk helse- og rusfeltet. Nasjonalt plan for selvhjelp ble revidert i 2014, og løper ut 2018. Selvhjelp Norge består av et hovedkontor i Oslo og sju distriktskontorer. I 2015 økte antall lokale kontaktpunkter fra 107 til 117, og det ble gjennomført 70 fagdager i regi av distriktskontorene. Selvhjelp Norge deltok i 2015 på mer enn 40 konferanser for å informere om selvorganisert selvhjelp både til bruker- og yrkesgrupper. Det ble også gjennomført seks regionale konferanser med totalt 435 deltakere.

I 2016 ble det bevilget 17,5 mill. kroner til Selvhjelp Norge. Det foreslås å videreføre bevilgningen i 2017.

Verdensdagen for psykisk helse

Verdensdagen for psykisk helse er en årlig markering som holdes over hele verden 10. oktober med mål om å øke befolkningens forståelse av egen psykiske helse, faktorer som bidrar til god og dårlig psykisk helse og økt åpenhet om psykisk helse i samfunnet. Mental Helse koordinerer arrangementene som blir gjennomført i perioden medio september til medio oktober.

Overordnet tema i 2013, 2014, og 2015 var inkludering og relasjoner. I 2015 var temaet egenverdi og psykisk helse, med kampanjenavnet Se hverandre – kast maska. Våren 2015 ble det arrangert 12 forberedende dialogkonferanser, og i arrangementsperioden ble det gjennomført totalt 652 arrangementer.

I 2016 ble det bevilget 6,4 mill. kroner til Verdensdagen for psykisk helse. Bevilgningen foreslås videreført i 2017.

Post 72 Frivillig arbeid mv.

Det foreslås å flytte 3,6 mill. kroner til kap. 781, post 79, knyttet til Blå kors Kompasset.

Bevilgningen dekker tilskudd til frivillige og ideelle organisasjoner på rus- og psykisk helsefeltet. Bevilgningen omfatter følgende ordninger:

• Tilskudd til ideelle og frivillige organisasjoner som i samarbeid med kommunene driver institusjonsbaserte tjenester.

• Tilskudd til ideelle og frivillige organisasjoner som driver aktivitetstilbud.

• Hjelpetelefoner.

Tilskudd til ideelle og frivillige organisasjoner som i samarbeid med kommunene driver institusjonsbaserte tjenester

Målet med ordningen er å støtte opp om frivillige eller ideelle organisasjoner som driver institusjonsbaserte dag- og døgntiltak med oppfølging og rehabilitering av personer med rusproblemer og/eller prostitusjonserfaring. Tiltakene det gis tilskudd til skal være et supplement til det offentlige tiltaksapparatet, og bidra til styrking og samordning av samfunnets samlede innsats overfor målgruppene. Det blir lagt vekt på at virksomhetene kan dokumentere et samarbeid med kommunen, som har hovedansvaret for tjenester til personer med rusproblemer, og at det er etablert et system for brukermedvirkning.

Helsedirektoratet mottok 28 søknader på til sammen 153,9 mill. kroner for 2015. Det ble gitt 100,7 mill. kroner i tilskudd til 16 søkere. Tilsvarende for 2016 har det kommet søknader for 137 mill. kroner, og det er gitt 112 mill. kroner i tilskudd til 15 søkere.

I likhet med tidligere år er det en rekke bindinger på posten, og Helsedirektoratet rapporterer om at totalt 93,5 mill. kroner var i 2015 bundet opp til seks tilskuddsmottakere, og om lag 109 mill. kroner er bundet opp til 4 mottakere i 2016 (se tabell 4.12).

Videre viser resultatrapporteringen fra Helsedirektoratet at målet om samarbeid med kommunene har lav måloppnåelse, hvorav kun tre tiltak utelukkende tilbyr plass når kommunene stiller dekningsgaranti. Totalt er kapasitetsutnyttelsen på om lag 72 pst., og kommunene har stilt dekningsgaranti for om lag 1/3 av totalt forbrukte liggedøgn. Videre viser rapporteringen at tiltakene som utelukkende tilbyr plasser der kommunene stiller dekningsgaranti har høyere kapasitetsutnyttelse enn de andre tiltakene, og har mindre behov for tilskudd.

Helsedirektoratet har i 2016 flyttet enkelte mottakere mellom denne og tilskudd til aktivitetstiltak, for å sikre at midlene i størst mulig grad utbetales i tråd med formålet, uten at det har innvirkning på totalbevilgningen på posten. I 2016 ble det gitt tilskudd på om lag 112 mill. kroner gjennom ordningen. Bevilgningen foreslås videreført samme nivå i 2017.

Juridisk gjennomgang av tilskuddsordningen

I 2016 har det vært en juridisk gjennomgang av dagens tilskuddsordning til frivillige og ideelle organisasjoner som driver institusjonstilbud til personer med rusproblemer (kap. 765, post 72). Bakgrunnen for gjennomgangen har vært en usikkerhet mht. reglene om statsstøtte og anskaffelsesreglene. Dette er et krevende regelverk, noe som har medført en forsinkelse i kunngjøringen av denne ordningen for budsjettåret 2016, jf. omtale i Prop. 123 S (2015–2016) Kommuneproposisjonen 2017.

Regjeringen er opptatt av å skape et større rom for private og ideelle initiativ i utviklingen av helse- og omsorgstjenestene. Det er gjennomført egne møter med tilskuddsmottakerne om problematikken. Videre er aktuelle alternativer drøftet med tilskuddsmottakerne, herunder fordeler og ulemper ved aktuelle alternativer. Helse- og omsorgsdepartementet oppfatter at flertallet av tilskuddsmottakerne ønsker å videreføre dagens ordning, herunder at det innledes en dialog med ESA. Helse- og omsorgsdepartementet vil derfor i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet innlede en dialog med ESA for å få vurdert om dagens ordning er forenlig med støttereglene.

Tilskudd til ideelle og frivillige organisasjoner som driver aktivitetstilbud

Formålet med ordningen er å støtte opp om frivillige og ideelle virksomheter som driver aktivitets- og oppfølgingstilbud overfor personer med rusproblemer og/eller prostitusjonserfaring. Tiltakene skal bidra til større mangfold i samfunnets samlede innsats overfor målgruppen. Tiltakene skal som en hovedregel komme i tillegg til de ordinære, lovpålagte oppgavene som utføres i regi av kommunene. Det blir lagt vekt på at virksomhetene kan dokumentere et samarbeid med kommunen, som har hovedansvaret for tjenester til personer med rusproblemer, og at det er etablert et system for brukermedvirkning.

Helsedirektoratet mottok 85 søknader på til sammen 140,9 mill. kroner for 2015. Av disse ble det gitt tilskudd på om lag 92,4 mill. kroner til 74 tilskuddsmottakere. Tilskuddene dekker imidlertid langt flere tiltak da søknadene omhandler flere prosjekter.

I helse- og omsorgskomiteens budsjettinnstilling og revidert nasjonalbudsjett for 2016 ble 14 tiltak øremerket, noe som bandt opp 22,4 mill. kroner.

Helsedirektoratet vurderer at ordningen oppfyller sitt formål om å støtte opp om frivillige virksomheter og større mangfold i samfunnets samlede innsats overfor målgruppen. Flere av tiltakene har høy grad av brukerstyring og brukermedvirkning. Det har videre vært rom for å tilgodese flere søkere enn tidligere. Det har vært en økning i antall tiltak med fokus på fysisk aktivitet, fritids- og sosiale aktiviteter og nettverksbygging. I tillegg bidrar tiltakene med oppsøkende arbeid, møteplasser og kafeer, arbeidstrening og likemannsarbeid. Det er imidlertid i mindre grad dokumentert samarbeid med kommunene i form av samarbeidsavtaler eller som en del av rusmiddelpolitiske handlingsplaner. Det er derfor i liten grad dokumentert at tiltakene og tilskuddsordningen bidrar som et supplement og dekker lokale behov. Det er videre relativt få tydelig avgrensede prosjekter som kan bidra til innovasjon og utvikling av nye tiltak. Dette, sammen med at deler av midlene er bundet opp av øremerkede tilskudd, gjør at det er lite dynamikk i tilskuddsordningen.

Flere av de øremerkede tiltakene vurderes å falle inn under tilskudd til bruker og pårørendearbeid over kap. 765, post 71, og vil bli tildelt midler over denne ordningen fra 2016. Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord (LFSS) og Stabburshella er imidlertid øremerket under posten i 2016, men vurderes å falle inn under kap. 765, post 71. Blå Kors – Kompasset er øremerket tilskudd under kap. 781, post 79. Det ble likevel øremerket 3,5 mill. til tiltaket under kap. 765, post 72. I tillegg er tiltak som normalt faller utenfor ordningen, og således bidrar til lavere måloppnåelse, øremerket under posten for 2016. Dette gjelder Stiftelsen Kraft, Bjugstadhøiden Gård og Helseklyngen Valdres & Land.

I 2016 ble det gitt tilskudd på om lag 106 mill. kroner gjennom ordningen. Det foreslås å videreføre bevilgningen på om lag samme nivå i 2017.

Hjelpetelefoner og nettjenester

Formålet med bevilgningen er å sikre driften av den landsdekkende hjelpetelefonen, nettsiden for mennesker med psykiske vansker og deres pårørende drevet av Mental Helse, Kirkens SOS krisetjeneste og Snakk om mobbing, den nasjonale chattetjenesten til Blå Kors. Videre er formålet også å bidra til drift av den nasjonale kontakttelefonen Vern for eldre i Oslo, et tilbud for støtte, informasjon, råd og veiledning til voldsutsatte eldre, til pårørende og til ansatte i hjelpeapparatet.

Mental Helses Hjelpetelefon besvarte i 2015 55 694 anrop, en liten nedgang fra 2014. Veilednings- og vennetjenesten på nettsiden sidetmedord.no mottok samlet nærmere 52 000 meldinger, en betydelig økning fra 2014.

Kirkens SOS besvarte i 2015 161 627 telefonsamtaler, 8075 samtaler på SOS-chat og 6530 SOS-meldinger. Dette er en reduksjon fra 2014. Kirkens SOS rapporterer om utfordringer med å rekruttere frivillige medarbeidere, noe som innebærer færre åpne linjer og færre besvarte telefoner. Gjennom målrettet arbeid i 2015 økte likevel antall frivillige igjen mot slutten av året. Blå Kors Snakk om mobbing åpnet september 2015. I denne første oppstartsperioden fra 21. september – 31. desember mottok tjenesten 1501 henvendelser og gjennomførte 1233 samtaler med barn og unge.

Nasjonal kontakttelefon for eldre utsatt for vold mottok 212 henvendelser i 2015, mot 238 i 2014. Om lag halvparten av henvendelsene kommer fra hjelpeapparatet, og halvparten av henvendelsene er fra private. Over 60 pst. av henvendelsene kommer fra Oslo, og Vern for eldre har innledet et samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og de Regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, bl.a. med mål om å gjøre tjenesten mer kjent for hjelpeapparatet.

I 2016 ble det bevilget 37,3 mill. kroner til formålet. Det foreslås bevilget 38,3 mill. kroner i 2016, hvor midlene foreslås øremerket med 18,1 mill. kroner til krisetjenesten til Kirkens SOS, 17,5 mill. kroner til Mental Helses hjelpetelefon, 1,5 mill. kroner til Blå Kors Snakk om mobbing og 1,1 mill. kroner til Vern for eldre i Oslo.

Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 92 (2015–2016), 3. desember 2015:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med kommuneproposisjonen med en vurdering av hvordan det kan legges til rette for bruk av omsorgstilbud i frivillig sektor utenfor spesialisthelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2015–2016), jf. Innst. 2 S (2015–2016).

Vedtaket er fulgt opp gjennom følgende omtale i Prop. 123 S (2015–2016) Kommuneproposisjonen 2017:

«Anmodningsvedtaket henviser til omsorgstilbud utenfor spesialisthelsetjenesten, uten at det er nærmere redegjort for dette begrepet. Helse- og omsorgsdepartementet oppfatter at omsorgstilbud utenfor spesialisthelsetjenesten er tilbud som tilsvarer heldøgns omsorgsplasser og andre helse- og omsorgstjenester etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.

Avgrenset til helse- og omsorgstjenester (utenfor spesialisthelsetjenesten) levert fra frivillige og ideelle organisasjoner, omhandler dette i all hovedsak tjenester som kommunene er pålagt å utføre etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette innebærer at det er kommunene som er ansvarlige for hvordan tjenestene organiseres, herunder de organiseres og driftes i egenregi, eller utføres i samarbeid med frivillige, ideelle eller private aktører gjennom avtaler eller anbud. Når kommunene har regien på tilbudet lokalt, vil pasientene og brukerne sikres grunnleggende rettigheter i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven, som rett til vedtak og rett til å klage. Regjeringen ønsker å stimulere til et mangfold som sikrer brukerne gode tjenester, og det er ønskelig at kommunene i større grad samhandler med frivillig og ideell sektor. Regjeringen lanserte høsten 2015 et inspirasjonshefte om hvordan kommunene og frivillige organisasjoner kan samarbeide bedre.

Det eksisterer ikke informasjon om det eksakte omfanget av kommunenes bruk av frivillige, ideelle og private aktører. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at om lag 11 pst. av dagens heldøgns omsorgsplasser drives av private aktører, hvorav 4,9 pst. av private ideelle organisasjoner. Av Helsedirektoratets rapporteringsskjema for årsverk innen kommunalt psykisk helse- og rusarbeid (IS-24/8) framgår det at om lag 50 pst. av kommunesektoren rapporterer om at de har kjøpt helse- og omsorgstjenester for personer med rusproblemer fra frivillige og ideelle organisasjoner.

De nye anskaffelsesreglene for kjøp av helse- og sosialtjenester som vil tre i kraft i løpet av 2016, vil medføre at det offentlige som hovedregel må kunngjøre kjøp, slik at alle private, også kommersielle, kan gi tilbud. Imidlertid vil det offentlige selv kunne velge hvem de vil be om tilbud fra for kjøp under 6,3 mill. kroner. Dette åpner for at kommunene kan velge å gjennomføre konkurranse mellom kun ideelle virksomheter når de kjøper for mindre enn 6,3 mill. kroner.

I tillegg til de avtaler som kommunene selv inngår med ideelle og frivillige organisasjoner, bidrar staten på enkelte områder gjennom tilskudd til å støtte opp om frivillige og ideelle organisasjoner, som blant annet drifter omsorgstilbud.»

Post 73 Utviklingstiltak mv.

Det foreslås å flytte 5 mill. kroner fra Kunnskapsdepartementets kap. 270, post 74, knyttet til tilskuddsordningen målrettede tiltak for å styrke studenters psykiske helse.

Formålet med bevilgningen er å styrke befolkningens kunnskap om psykisk helse og rusproblematikk, øke den samlede kompetansen i helsetjenestene og bidra til utviklingsarbeid på særskilte satsningsområder. Formålet favner også økt kompetanse om vold og traumer. Kommunal sektor skal prioriteres.

Forandringsfabrikken

I budsjettforliket for 2016 ble det enighet om å bevilge 4 mill. kroner til Forandringsfabrikken, hvor midlene i hovedsak skulle gå til Psykisk helseproffene, men hvor Forandringsfabrikken også kunne finansiere andre, nye prosjekter. Det foreslås å videreføre tilskuddet til Forandringsfabrikken i 2017.

Stimuleringstiltak for psykologer

Det nasjonale rekrutteringsprogrammet Dobbeltkompetanse i psykologi ble etablert for å bedre tilgangen på kvalifiserte søkere til stillinger ved universiteter, høyskoler og i helsevesenet som krever både klinisk og forskningsmessig kompetanse. Prosjektet omfatter utdanningsløp for 30 stipendiater og spesialistkandidater. Ved utgangen av 2015 var det avlagt 23 doktorgrader og 26 kandidater var ferdige med spesialistutdanningen. I alt 20 kandidater var ferdige med dobbeltkompetanseløpet i 2015, og ytterligere fire er forventet å fullføre i 2016.

I 2016 ble det bevilget 4,3 mill. kroner til formålet. Fordi det nå er få kandidater som ikke har fullført dobbeltkompetanseløpet, foreslås det å bevilge 1,2 mill. kroner til formålet i 2017.

Institutt for sjelesorg ved Modum bad

Institutt for sjelesorg er en del av Modum bad, og tilbyr rekreasjonsopphold med sjelesorgsamtaler, veiledning og utdanning i sjelesorg.

I 2016 ble det bevilget 1,6 mill. kroner til formålet. Det foreslås å videreføre bevilgningen i 2017.

Institutter og foreninger

Det gis tilskudd over denne posten til institutter og foreninger som driver etter-, videre- og spesialistutdanning i psykisk helse. Det gis også tilskudd til Tilskuddsordningen for videreutdanning i psykoterapi og psykoanalyse, som er en individuell støtteordning. Administrasjon av tilskuddsordningen finansieres over post 21.

Det pågår et arbeid med gjennomgang av hele tilskuddsordningen for å legge til rette for opplæring basert på kunnskapsbaserte metoder. Arbeidet vil bl.a. sees i sammenheng med etablering av læringsmål i ny spesialistutdanning for leger. I 2016 ble det bevilget 33,1 mill. kroner til formålet. Det foreslås å videreføre bevilgningen i 2017.

Seprep

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser (Seprep) ble etablert i 1990 og har over tid fått tilskudd til et utdanningsprogram. Programmet er en toårig, tverrfaglig videreutdanning for ansatte i kommunene og spesialisthelsetjenesten og som har behandlings- og oppfølgingsansvar for mennesker med psykoseproblematikk/alvorlig psykiske lidelser. Fra 2004 ble integrert behandling av ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser implementert i programmet.

Det toårige programmet gir i alt 60 studiepoeng og over 3 000 studenter har fullført programmet. Seprep ble evaluert i 2015 med gode resultater.

Helsedirektoratet utreder i samarbeid med Seprep framtidig organisering og tilknytningsform for senteret for å etablere trygge og forutsigbare rammevilkår.

Det foreslås å øremerke 10 mill. kroner til Seprep i 2017.

Arbeid og psykisk helse

Formålet med bevilgningen er å styrke satsningen på arbeid og psykisk helse, og å videreutvikle samhandlingsmodeller mellom helsetjenesten og Nav. Selv om de fleste med psykiske helseproblemer deltar i arbeid eller utdanning, har mange mennesker med psykiske helseutfordringer svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet. Det er bred enighet i forskningsmiljøene om at arbeid kan være et viktig bidrag til god helse, og at samtidig behandling av sykdom og deltakelse i arbeid, utdanning eller aktivitet både kan gi bedre behandlingseffekt og opprettholde tilknytningen til arbeidslivet.

Bevilgningen har inngått som en del av Oppfølgingsplanen for arbeid og psykisk helse som løper ut 2016. For 2017 skal bevilgningen bidra til forutsigbarhet både for prosjekter og brukere av prosjekter som har vært finansiert over ordningen, og bidra til framtidig drift av gode prosjekter innenfor ordinære rammer og finansieringsmodeller.

I 2015 ble det gitt tilskudd til åtte eksisterende Fontenehus, paraplyorganisasjonen Fontenehus Norge og, for første gang siden 2009, til etablering av to nye Fontenehus i Asker og Rygge. Fontenehus Norge har inngått en samarbeidsavtale med Oslo universitetssykehus om søknad til Forskningsrådet for å gjennomføre en effektstudie av tilbudet ved Fontenehusene.

Åtte pilotprosjekter for Individuell Jobbstøtte (IPS) og 16 IPS-inspirerte prosjekter mottok støtte i 2015. Det er en økning med seks IPS-inspirerte prosjekter siden 2014. IPS er en metode som skal bidra til at mennesker med moderate og alvorlige psykiske helse- og rusproblemer kommer i ordinært lønnet arbeid. De åtte pilotprosjektene oppnådde i 2015 stadige forbedringer på kvalitetsskalaen for sitt arbeid, og andelen deltakere som kommer i ordinært lønnet arbeid ser ut til å ligge noe i overkant av 40 pst. Resultatene fra effektstudien vil etter planen foreligge i desember 2016.

Jobbmestrende oppfølging er en metode for arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelser. Tiltaket har i 2015 dekket ni prosjektfylker og følgeforskning fra Oslo universitetssykehus. To av fylkene mottok midler sent i 2015 og kom ikke i gang med rekruttering før i 2016, og Nord-Trøndelag har etablert tiltaket som en del av ordinær drift. For de øvrige seks fylkene ble det i 2015 gitt tilbud til 172 deltakere, en økning fra 102 i 2014. Ved utgangen av 2015 var 90 pst. av deltakerne tilknyttet arbeidslivet, enten gjennom ordinært arbeid eller arbeidspraksis.

I 2015 gjennomførte Fagakademiet kurslederopplæring i Kurs i depresjonsmestring, Kurs i belastningsmestring og Depresjonskurs ungdom for totalt 294 deltakere. Om lag 590 mestringskurs ble gjennomført i 2015, og om lag 4700 personer med milde til moderate depresjoner eller belastninger har deltatt på kurs.

I 2016 ble det bevilget 60,2 mill. kroner til formålet. Det foreslås å videreføre bevilgningen til tiltak innen arbeid og psykisk helse i 2017. Det foreslås også å videreføre støtte til Fontenehusene og Fontenehus Norge. Innretningen på de øvrige tilskuddsordningene over ordningen skal gjennomgås i 2017 med sikte på å bidra til implementering av effektive tiltak for å styrke videre arbeid på området.

Arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme

Formålet med bevilgningen er å bidra til økt kompetanse i helsetjenestene om radikalisering og voldelig ekstremisme. Det er videre et mål å styrke kompetansen i helsetjenesten om behandling av traumer hos voksne.

Regjeringen vedtok i 2014 Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. I planen er arbeidet i helsetjenesten knyttet både til forskning og til økt kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Planen rulleres fortløpende og arbeidet ble fra 2015 styrket med 7,5 mill. kroner over denne posten til tiltak for å styrke kompetanse i kommunene og bedre traumebehandling av voksne i spesialisthelsetjenesten.

EUs Radicalization Awareness Network (RAN) har utviklet en metode som er anvendbar for ansatte i førstelinjetjenester som møter radikaliserte. Modellen implementeres i mange europeiske land. Alle de fem Regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har deltatt i opplæring om modellen og har videreutviklet en kurspakke tilpasset norske forhold. Denne er tilbudt ledelse og tjenesteytere i mange kommuner. Det er også utarbeidet en skoleringspakke for kommunale psykososiale kriseteam, Når krisen rammer. I tråd med handlingsplanen er det utviklet en web-basert modul om voldelig ekstremisme.

Arbeidet med opplæring av helsepersonell i spesialisthelsetjenesten i traumebehandling for barn (TF-CBT) har pågått over flere år og finansieres over post 75. Det ble for 2016 bevilget 5,1 mill. kroner på denne posten til utvikling og implementering av kunnskapsbaserte behandlingsintervensjoner for traumer for voksne. Arbeidet er sterkt forsinket, men det skal prioriteres framover.

Det foreslås å videreføre bevilgningen på 2,7 mill. kroner til RVTSene for videre implementering av ran-modellen og den nye modulen om voldelig ekstremisme i Når krisen rammer. Det foreslås bevilget 5,3 mill. kroner til NKVTS som i samarbeid med RVTSene skal utvikle og implementere kunnskapsbaserte behandlingsintervensjoner slik at helsetjenestene får spesialkompetanse i traumebehandling for voksne.

Studenters psykiske helse

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2015–2016), jf. Innst. 11 S (2015–2016), ble det bevilget 5 mill. kroner til tiltak for å bedre den psykiske helsen for studenter gjennom å etablere en egen tilskuddsordning for målrettede tiltak fra studentsamskipnader og læringsinstitusjoner. Midlene ble i 2016 fordelt over Kunnskapsdepartementets budsjett, og ordningen har bidratt til å styrke både helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettede tiltak og også bidratt til å øke kunnskapen om studenters psykiske helse. Ved å flytte tilskuddsordningen til kap. 765 er det mulig å se ordningen i sammenheng med andre tilskuddsordninger på posten. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot) kan også motta tilskudd gjennom denne ordningen.

Det foreslås å flytte 5 mill. kroner fra kap. 270, post 74, se også omtale der.

Seksuelle minoriteter

Formålet med bevilgningen er å støtte det forebyggende arbeidet mot psykiske helseproblemer hos seksuelle minoriteter. Dette skal skje gjennom å øke kompetansen om psykisk helse i gruppene av seksuelle minoriteter og ved å bedre kunnskap om gruppenes særlige utfordringer i tjenestene. Bevilgningen dekker tilskudd til Ungdomstelefonen til Skeiv ungdom og Rosa kompetanse-prosjektet til Fri.

I 2015 hadde Rosa Kompetanse 42 oppdrag, og egenevalueringene av undervisningsoppdragene viser at mottakerne opplever høy nytte og relevans. Den nettbaserte kunnskapsbasen for helsepersonell ble også videreutviklet i 2015. Ungdomstelefonen hadde 1506 henvendelser i 2015, en økning med om lag 31 pst. fra 2014. Flertallet av henvendelsene kommer fra unge mellom 12 og 17 år.

I 2016 ble det bevilget 2,4 mill. kroner til ordningen. Det foreslås å videreføre øremerkede tilskudd til Skeiv ungdom og Fri i 2017.

Post 74 Kompetansesentre

Det foreslås å øke bevilgningen med 3 mill. kroner til kompetanseutvikling på området rus og vold, som del av opptrappingsplanen for rusfeltet.

Videre foreslås bevilgningen redusert med 3,7 mill. kroner knyttet til mindre priskompensasjon.

Formålet med bevilgningen er drift av nasjonale og regionale kunnskaps- og kompetansesentre innen rus- og psykisk helseområdet. Kunnskaps- og kompetansesentrene som mottar midler over denne posten driver viktig kunnskapsformidling til, og kompetanseheving i, ulike tjenester, og bidrar til å sikre god og lik tilgang på oppdatert kunnskap i tjenestene.

I samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet fastsatte Helse- og omsorgsdepartementet et felles samfunnsoppdrag for 21 kunnskaps- og kompetansesentre utenfor spesialisthelsetjenesten. Av sentrene som mottar tilskudd over denne posten omfatter det felles samfunnsoppdraget Nasjonalt kompetansesenter for kommunalt psykisk helsearbeid (Napha), De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål (Korus), Regionsentrene for barn og unges psykiske helse (RKBU/RBUP). De regionale ressurssentrene for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) er også omfattet av det felles samfunnsoppdraget. Disse sentrene mottar tilskudd over kap. 765, postene 21 og 75.

Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse

Senteret skal være en brobygger i møtet mellom erfarings- og fagkompetanse innen psykisk helsefeltet ved å samle, systematisere og formidle bruker- og pårørendekunnskap. Gjennom å bygge en kunnskapsbase om erfaringskompetanse, er senteret i en særskilt posisjon til å avdekke kunnskapsmangler og styrke forskernettverk rundt brukerperspektiv. Videre skal senteret ivareta relasjoner til enkeltpersoner, brukerorganisasjoner, regionale brukerstyrte sentre, fag- og forskningsmiljøer, tjenesteapparat, politikere og samfunn.

Senteret har i 2015 videreført sine generelle oppgaver, og vært medarrangør for Toppmøtet 2015. Senteret har også arrangert to samlinger for erfaringskonsulenter med om lag 60 deltakere på hver samling.

I 2016 ble det bevilget 11 mill. kroner til formålet. Det foreslås 11,3 mill. kroner i øremerket tilskudd til formålet i 2017.

De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål

De syv regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål (Korus) skal bidra til å sikre ivaretakelse, oppbygging, og formidling av rusfaglig kompetanse, og gjennom dette bidra til statlige satsinger på rusfeltet i den enkelte region. En sentral rolle for kompetansesenteret er å styrke praksisfeltet ved å utvikle forståelse, og formidle og implementere forsknings- og/eller kunnskapsbaserte strategier. Virksomheten skal bidra til å styrke organisering, kompetanse og kvalitetsutvikling på rusfeltet.

I 2015 har Korus videreført arbeidet overfor kommunene gjennom forankring av rusmiddelforebyggende arbeid og folkehelsearbeidet. Bistanden til kommuners arbeid med Ungdata og Brukerplan er styrket i 2015. Det er gjennomført 465 lokale ungdataundersøkelser totalt i perioden fra 2010 til 2015, og Ungdata dekker nå 348 av Norges 428 kommuner.

Arbeidet med Ansvarlig alkoholhåndtering er videreført og det er gjort en kartlegging av kommunenes praksis med alkoholloven. Det er utviklet e-læringsprogram for ansatte i skjenkebransjen.

Kommunene tar i økende grad i bruk anerkjente kartleggingsverktøy i arbeidet med Tidlig innsats og intervensjon.

Flere sentrene har styrket arbeidet for å redusere andelen studenter med et risikofylt drikkemønster og forebygge overskjenking, alkoholrelaterte skader og ulykker i studiemiljøene. Det er satt i gang et prosjekt i Stavanger for å redusere andelen arbeidstakere med et risikofylt alkoholkonsum i det norske arbeidslivet. Bedriftshelsetjenesten Stamina har fått opplæring i riskbruksmodellen og Balance tiltak hos bedriftshelsetjenestene og på arbeidsplasser.

Når det gjelder rusbehandling har fokus vært på å være pådriver og tilrettelegger for gode samarbeidsarenaer og samhandlingsmodeller for de lokale tjenestene, styrke innsatsen for kvalitet og kompetanseutviklingsarbeid overfor kommunene og spesialisthelsetjenesten i samarbeid med fylkesmannsembetene, samarbeid med Korfor om Brukerplan og bistå Helsedirektoratet med å sette i verk Nasjonal overdosestrategi 2013–2018. Det er gitt opplæring i tvangsbestemmelsene og drevet faglig nettverk for lavterskeltiltak.

De nasjonale nett-tjenestene www.forebygging.no, www.tidligintervensjon.no og www.kommunetorget.no er videreutviklet og det er etablert en felles nettportal www.kompetansesenterrus.no. De nasjonale funksjonene MI-analyse (Korus Bergen) og Pengespillproblemer og problematisk spilleatferd (Korus Øst) er styrket.

Sintef-rapporten Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2015 viste at 83 pst. av kommunene har vært i kontakt med/brukt Korus og 64 pst. av kommunene opplevede at denne kontakten har vært nyttig.

I 2016 ble det bevilget 85 mill. kroner til de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål. Det foreslås 86 mill. kroner til formålet i 2017. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

Samtidig rus og voldsproblematikk er alvorlig og kan ha store konsekvenser for personen selv og andre, er skadelig, kan være kriminelt og påvirker menneskers liv i stor grad. Mange i behandling for rusproblemer har erfaring som voldsutsatte og/eller voldsutøvere.

De regionale kompetansesentrene på rusfeltet (Korusene) og de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS-ene), skal i samarbeid med andre relevante instanser, utvikle og implementere opplæringspakke om kompetanse på området rus og vold. Som grunnlag for dette arbeidet skal litteratur/forskning på integrert behandling inngå. Det er behov for å utvide Brukerplan på området rus og vold, samt å få fram brukersynspunkt på arbeid med vold og traumer i rusbehandling.

Det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til kompetanseutvikling på området rus og vold.

Regionsentrene for barn og unges psykiske helse

Bevilgningen går til drift av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – psykisk helse og barnevern (RKBU) i Tromsø, Trondheim og Bergen, samt Regionsenteret for barn og unges psykiske helse (R-bup) øst og sør i Oslo og sped- og småbarnsnettverket ved R-bup øst og sør. Målet er å styrke kompetanse- og kunnskapsutvikling i arbeidet med barn og unge. Sentrene har omfattende samarbeid med ulike fag- og kompetansemiljøer i kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. Det er etablert samarbeid med landets fylkesmenn, og den oppsøkende virksomheten mot kommunene er styrket gjennom egne ansatte som jobber direkte mot kommunene.

Regionsentrene skal fortsatt ha fokus på kommunene og det forebyggende perspektivet i kompetanseheving, forskning og formidling.

Sentrene har i 2015 fortsatt drevet praksisnær utdanning, forskning og opplæring, og har bl.a. hatt prosjekter og tiltak rettet mot relevante tjenester, som kommunale tjenester, spesialisthelsetjenesten, kommunalt og statlig barnevern, skole og barnehage. Sentrene fikk for 2015 i oppdrag å styrke innsatsen mot kommunene.

I 2016 ble det bevilget totalt 177 mill. kroner til regionsentrene og sped- og småbarnsnettverket. Det foreslås 177 mill. kroner i øremerket tilskudd i 2017 til Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – psykisk helse og barnevern (RKBU) i Tromsø, Trondheim og Bergen, samt Regionsenteret for barn og unges psykiske helse (R-bup) øst og sør i Oslo og sped- og småbarnsnettverket ved R-bup øst og sør.

Nasjonalt kompetansesenter for kommunalt psykisk helsearbeid

Bevilgningen går til drift av Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (Napha). Senteret ble opprettet for å øke forskning og styrke kunnskapsgrunnlaget for det psykiske helsearbeidet i kommunene. Prioriterte oppgaver for senteret er innsamling, systematisering og formidling av dokumentasjon om psykisk helsearbeid. Videre skal senteret samarbeide med relevante fag- og kompetansemiljøer, og vurdere behov for kompetansehevende tiltak. Senteret skal vektlegge sammenhengen mellom psykisk helsefeltet og rusfeltet.

I 2015 har Napha deltatt og bidratt i flere fag- og kompetansenettverk der kommunalt ansatte, brukere og andre involverte i psykisk helsearbeid møtes. Senteret er etterspurt av kommuner om råd, veiledning og opplæring, og tilstreber å få inn brukerperspektivet i alt sitt arbeid. I 2015 utga Napha et faghefte om recovery.

I 2016 ble det bevilget 24 mill. kroner til formålet. Det foreslås 24,4 mill. kroner i øremerket tilskudd til formålet i 2017.

Post 75 Vold og traumatisk stress

Det foreslås å flytte 1,6 mill. kroner fra post 21, knyttet til arbeidet med asylsøkere og flyktninger.

Det foreslås å styrke bevilgningen på posten med til sammen 9,5 mill. kroner knyttet til opptrappingsplanen mot vold og overgrep.

Vold og overgrep er et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem. De helsemessige konsekvensene kan være omfattende, alvorlige og potensielt livstruende. Det er nødvendig at tjenestene blir bedre på å forebygge, avdekke og avverge vold og overgrep. Videre er det viktig med et godt tilbud til de som har vært utsatt for vold og overgrep. Formålet med bevilgningen er å styrke kunnskapsgrunnlaget og kompetansen i ulike deler av tjenesteapparatet om forebygging av vold, traumatisk stress og selvmord/selvskading, samt behandling av allerede oppståtte skader hos rammede. Kompetansetiltak overfor voldsutøvere er inkludert. Posten omfatter også midler til forskning på feltet og arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Det vises for øvrig til kap. 765, post 21, post 73 og post 74, hvor det ytes tilskudd til flere utrednings- og kompetansetiltak innen vold og traumefeltet.

Opptrappingsplan mot vold og overgrep

I tråd med Stortingets anmodningsvedtak nr. 623 (2014–2015) fremmer regjeringen høsten 2016 en opptrappingsplan mot vold og overgrep. Arbeidet koordineres av Barne- og likestillingsdepartementet, i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringen foreslår for 2017 en samlet bevilgning på 176 mill. kroner for å styrke arbeidet. Av dette er det under Helse- og omsorgsdepartementet foreslått bevilget 22 mill. kroner til kompetansetiltak og andre forbedringer av tjenestenes ivaretagelse av voldsofre, samt tiltak for overgripere. Av dette foreslås det å styrke forskningsprogrammet Helsevel i regi av Norges forskningsråd med 5 mill. kroner som et tiltak for å følge opp kunnskapsbehov identifisert i opptrappingsplan mot vold og overgrep (over kap. 780, post 50).

Av den samlede bevilgning er det foreslått 5 mill. kroner til RVTSene til økt kompetanse i helsetjenesten om vold mot barn Videre foreslås det 6,5 mill. kroner til arbeidet med overgripere, hvorav 5 mill. kroner til RVTSene og 1,5 mill. kroner til kunnskapsutvikling ved NKVTS om overgripere. De resterende 5,5 mill. kroner er foreslått bevilget over post 21 til å utarbeide kunnskapsgrunnlag for behandling og utrede forløp for voldsutsatte og voldsutøvere. Av den samlede foreslåtte bevilgning på 176 mill. kroner er det foreslått å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 50 mill. kroner gjennom kommunenes frie inntekter.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Formålet med bevilgningen er å styrke forskning, utviklingsarbeid, kunnskapsformidling og kompetanseutvikling på volds- og traumefeltet på nasjonalt nivå. Videre er målet å bidra til internasjonalt samarbeid på feltet. Bevilgningen dekker Helse- og omsorgsdepartementets del av grunnbevilgningen til NKVTS.

Kunnskapssenteret ble etablert i 2004 som en tverrdepartemental satsing. Senteret er et datterselskap av Unirand AS. Det er et frittstående og faglig uavhengig senter, finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet.

Grunnbevilgningen skal dekke senterets arbeid med sentrale temaer som vold i nære relasjoner, katastrofer og stressmestring, traumatiserte flyktninger, mindreårige asylsøkere, kjønnslemlestelse, samt andre seksuelle og fysiske overgrep mot barn. Videre dekker bevilgningen senterets arbeid med de tre hovedprosjektene som ble satt i gang etter terrorhandlingene som rammet Norge 22. juli 2011. Grunnbevilgningen dekker også senterets oppgaver knyttet til helsemyndighetenes tiltak i flere tverrdepartementale handlingsplaner. Dette inkluderer bl.a. handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014–2017, oppfølgingsplanen I tjeneste for Norge, kommende handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet, En god barndom varer livet ut – Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017) og opptrappingsplan mot vold og overgrep. Videre skal NKVTS utvikle kompetanse på helsetjenestens arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

NKVTS har i 2015 jobbet aktivt med forsknings- og utviklingsprosjekter, formidlingsaktiviteter og studentrelatert arbeid, inkludert masterprogrammet Psykososialt arbeid – selvmord, rus, vold og traumer ved Universitetet i Oslo. Senteret hadde bl.a. 52 pågående forsknings- og utviklingsprosjekter i 2015, hvorav flere er knyttet til myndighetenes handlings- og tiltaksplaner på feltet, 33 vitenskapelige artikler ble publisert i nasjonale og internasjonale tidsskrift med fagfellevurdering. Senteret har videre drevet EØS-samarbeid.

Grunnbevilgningen til NKVTS over denne posten var 36 mill. kroner i 2016. Det foreslås å styrke NKVTS med 1,5 mill. kroner til videre utredningsarbeid om overgripere i tråd med kommende opptrappingsplan mot vold og overgrep. Til sammen foreslås det bevilget 38,5 mill. kroner til NKVTS i 2017.

Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS)

Målet med bevilgningen er å bidra til økt kompetanse og bedre tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i regionene på områdene vold, traumer og selvmordsforebygging. Bevilgningen går til drift av RVTSene. RVTS Sør finansieres over post 21.

Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging er opprettet i Sør, Øst, Vest, Midt og Nord-Norge i årene 2006–2008. Etableringen var en tverrdepartemental satsning mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet.

Bevilgningen skal dekke sentrenes primære oppgaver, som er å sørge for undervisning, veiledning, informasjon og nettverksbygging på vold og traumeområdet. Sentrene har sentrale oppgaver og tiltak i alle handlingsplaner og strategier innenfor tematikken. Det er siden opprettelsen av sentrene bevilget midler til særskilte satsninger og tiltak, bl.a. knyttet til statlige handlingsplaner og strategier. Midlene er videreført for å dekke finansiering av arbeid med spesifiserte temaer og tiltak

De fem RVTSene har i 2015 jobbet på ulike måter for å heve kompetansen i tjenestene. De har alle hatt et fokus på å skreddersy langsgående kompetansehevingsprogrammer. Målet har vært kvalitetsforbedring og varig utvikling av praksis. Programmene er ofte etterfulgt av fordypningskurs, nettverksarbeid, veiledning, konsultasjoner og implementeringsoppfølging. Rapporteringene fra sentrene viser at fokus på traumebehandling har stått sentralt i 2015, med en omfattende innsats for grunnopplæring, inkludert fokus på samhandling mellom kommuner, spesialisthelsetjenesten og andre aktører. Arbeidet med grunnkompetanse stimulerer til og tydeliggjør muligheter for ytterligere fagutvikling i tjenestene, slik som innen traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) for barn og unge, i regi av NKVTS. I 2015 har RVTSene jobbet videre mot radikalisering og voldelig ekstremisme, med oppfølging av FN/Nato-veteraner, samt startet arbeidet med å øke innsatsen knyttet til kompetanseheving i psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere.

De regionale kompetansesentrene på rusfeltet (KoRusene) og RVTSene, skal samarbeide om å utvikle og implementere opplæringspakke om kompetanse på området rus og vold. Det vises til post 74 under dette kapittel hvor det foreslås bevilget 3 mill. kroner til dette arbeidet.

I 2016 ble hvert senter styrket med 0,6 mill. kroner i tillegg til 0,5 mill. kroner fra 2015, til videre arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Det ble bevilget 2 mill. kroner over post 21 til arbeid med asylsøkere og flyktninger i 2016. Midlene foreslås disponert til sentrene i 2017, herav 1,6 mill. kroner over post 75 og 0,4 mill. kroner over post 21.

Fra 2017 foreslås det å styrke hvert RVTS med 2 mill. kroner for tiltak i opptrappingsplanen mot vold og overgrep, henholdsvis å øke helsepersonells kompetanse om vold mot barn og styrke helsetjenestens arbeid med overgripere.

Det foreslås å bevilge 21,5 mill. kroner til hvert RVTS, tilsammen 86 mill. kroner til de fire sentrene i 2017. I tillegg kan sentrene få finansiering knyttet til særskilte oppdrag. Det femte senteret ytes tilskudd over post 21. Det foreslås tilskudd til særskilte tiltak mot radikalisering og voldelig ekstremisme over post 73. Det ytes tilskudd til sentrenes arbeid mot kjønnslemlestelse over kap. 762, post 21.

Sinnemestring

Det foreslås bevilget 1,5 mill. kroner til Brøset Kompetansesenter i 2017.

Målet med bevilgningen er å sikre videre spredning av sinnemestringstilbudet utviklet ved Brøset Kompetansesenter. Bevilgningen dekker deres bidrag til RVTS-enes arbeid med spredning av sinnemestringsmodellen.

Traumebehandling

Målet med bevilgningen er å spre traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT), en kunnskapsbasert metode for traumebehandling i spesialisthelsetjenesten for barn og unge. NKVTS har forsket på traumebehandling (TF-CBT) for barn og unge, og utviklet et opplæringsprogram for tjenestene. NKVTS implementerer metoden i psykisk helsevern for barn og unge i hele landet. Det ble bevilget 6,7 mill. kroner i 2016. Bevilgningen foreslås videreført i 2017 med 6,9 mill. kroner

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin – vold og overgrep

Bevilgningen skal bidra til å styrke helsetjenestetilbudet til personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner. Dette skal skje gjennom kompetansehevende tiltak for personell som yter helsetjenester til volds- og overgrepsutsatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten (legevakt) og i spesialisthelsetjenesten (overgrepsmottak). Det foreslås å øremerke 2,9 mill. kroner i 2017 til Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) til formålet. Det vises for øvrig til omtale under kap. 762, post 63 og 70.

Nasjonal støttegruppe etter 22. juli

Ved Stortingets behandling av Prop. 119 S (2014–2015), jf. Innst. 360 S (2014–2015), ble det bevilget 5 mill. kroner til Nasjonal støttegruppe etter 22. juli. Bevilgningen ble opprettholdt i 2016 og foreslås videreført i 2017.

Tiltak mot menneskehandel, prostitusjon mv.

Formålet er å bedre oppfølgingen av, og tjenestetilbudet til personer som er ofre/mulige ofre for menneskehandel og til personer som er prostituerte mv. Tiltakene skal bidra til et tilpasset tilbud til sårbare og vanskeligstilte personer, som kan være vanskelig å nå for de ordinære tjenestene. I 2016 ble det bevilget 7 mill. kroner til formålet over denne posten Handlingsplan mot menneskehandel (2011–2014) skal nå følges opp med en ny handlingsplan fra 2017. Tilskuddsordningen skal i den forbindelse gjennomgås. Det foreslås å bevilge 4,2 mill. kroner til Pro-senteret. Det foreslås at bevilgningen videreføres i 2017.

Selvskading og selvmord

Formålet med bevilgningen er å forebygge og redusere omfanget av selvmord, selvmordsforsøk og selvskading og å bedre oppfølgingen av etterlatte etter selvmord. Bevilgningen er knyttet opp til handlingsplanen for forebygging av selvmord og selvskading, og går bl.a. til drift av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF), videreføring av Vivat-kurs i selvmordsforebygging og til å arrangere Verdensdagen for selvmordsforebygging 10. september.

Handlingsplanen for forebygging av selvmord og selvskading ble lagt fram i 2014. Planen setter i gang nye tiltak og viderefører og videreutvikler pågående arbeid med mål om å redusere forekomst av selvmord og selvskading.

I 2015 ble det gitt tilskudd til NSSF, Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (Leve) og Vivat selvmordsforebygging. I tillegg ble det gitt tilskudd til Forandringsfabrikken og Røde Kors (Kors på halsen). Tildelingene bidrar til å ivareta delmål og tiltak i handlingsplanen.

Det ble bevilget 23 mill. kroner til arbeid mot selvmord og selvskading i 2016. Det foreslås å videreføre bevilgningen med 23,6 mill. kroner i 2017.

Kap. 769 Utredningsvirksomhet mv.

Bevilgningen dekker utgifter knyttet til oppfølging av Omsorg 2020 og andre tiltak for å styrke kunnskapsutviklingen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, samt utredningsvirksomhet for å utvikle nye og innovative løsninger i omsorgssektoren.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,2 mill. kroner knyttet til mindre priskompensasjon.

Bevilgningen kan nyttes under post 70. Omtalene til postene er samlet i sin helhet under post 70.

Post 70 Tilskudd

Etikkprosjektet

Videreføringen av prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving er knyttet tett opp mot kvalitetsarbeid og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Formålet er å bistå kommunene i deres arbeid gjennom støtte til lokale veiledere og en nasjonal koordinering og kvalitetssikring av satsingen. Den årlige etikkprisen videreføres.

SME og KS har etablert et formalisert samarbeid for etikksatsingen for å avklare oppgave- og rollefordeling. Dette omfatter bl.a. kompetanseutvikling, kurs mv. Formålet er å sikre et godt samarbeid slik at de samlede ressursene utnyttes til beste for kommunene.

Det ble i 2016 bevilget 2,6 mill. kroner til dette tiltaket. Det foreslås å videreføre den øremerkede bevilgningen til KS for satsingen på etisk kompetanseheving i kommunene i 2017. Tiltaket inngår i Kompetanseløftet 2020.

Senter for medisinsk etikk

Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo (SME) skal sikre et langsiktig og helhetlig arbeid med utviklingen av den etiske kompetansen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Økt kompleksitet, spesialisering og kulturelt mangfold skaper nye etiske dilemma i helse- og omsorgstjenesten. Flere rettigheter, muligheter og kostnader kombinert med effektivitetskrav forsterker behovet for etisk refleksjon samtidig som det blir færre fora der det er tid og rom for slik refleksjon.

SME skal gjennom forskning, evaluering, undervisning og veiledning styrke etisk bevissthet og etisk kompetanse blant helsepersonell i hele helse- og omsorgstjenesten og videreutvikle arenaer, arbeidsmåter og verktøy for systematisk etisk refleksjon. Videre skal SME bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget for beslutninger og prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten, styrke tverrfaglighet og samarbeid på tvers av fagprofesjoner og tjenestenivåer, samt styrke bruker- og pårørendemedvirkning i en helse- og omsorgstjeneste med stadig større kompleksitet og flere etiske dilemma. Senteret skal også koordinere og kvalitetssikre kliniske etikk- komiteer i helseforetakene og bistå kommuner som ønsker å etablere kliniske etikk- komiteer.

SME skal gjennom sine arbeidsmetoder bygge bro mellom praksis, forskning og utdanning. Virksomheten skal både søke å drive internasjonale forskningssamarbeid og forskning på praksisnære etiske utfordringer og håndteringen av disse.

Det ble i 2016 bevilget 3,2 mill. kroner som et øremerket tilskudd til Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Det foreslås at det øremerkede tilskuddet videreføres i 2017. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet og ses i sammenheng med tilskuddet til nasjonal koordinering og fagutvikling av de kliniske etikkomiteer i helseforetakene. Det vises til kap. 781, post 79, for nærmere omtale.

Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi

Formålet med Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi er å sørge for Helsedirektoratets ivaretakelse av bl.a. prosessveiledning av kommuner, nettverkssamlinger for utviklingskommuner og påbegynte utrednings- og utviklingsprosjekter i kommuner. Det ble bevilget 2 mill. kroner til programmet i 2016. Bevilgningen foreslås videreført i 2017. Se nærmere omtale av programmet under kap. 761, post 21.

Kreativ skriving for eldre

Det ble i 2016 etablert et søkbart tilskudd til prosjekter som skal bidra til utvikling og spredning av kreativt skrivearbeid blant eldre. Formålet er å bidra til økt mestring og livskvalitet for eldre.

Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet. Det ble bevilget 1,5 mill. kroner til formålet i 2016. Bevilgningen foreslås videreført i 2017.

Kvalitetsutviklingsarbeid i sykehjem – trygghetsstandard

Som et ledd i satsingen på kvalitet i tjenesten, ble det i 2014 satt i gang et prosjekt for å lage en trygghetsstandard for sykehjem. Formålet med prosjektet er å operasjonalisere lovkrav og andre kvalitetsstandarder på en måte som gjør det enkelt for virksomhetsledere og avdelingsledere ved det enkelte tjenestested å ta dem i bruk. Videre skal prosjektet prøve ut systemet i et sykehjem. Sluttproduktet skal være et kvalitetsutviklingssystem for sykehjem som kan tas i bruk i hele landet. Arbeidet skal ses i sammenheng med øvrige tiltak for å sikre kompetanse og kvalitet i helse- og omsorgssektoren.

Prosjektet ledes av Helsedirektoratet. Representanter fra KS, bruker- og pårørendeorganisasjoner, yrkesorganisasjonene og aktuelle fagmiljø deltar i prosjektets styringsgruppe. Prosjektet baserer seg på fem områder: ledelse, organisering, profesjonell praksis, innovasjon og pasientresultater. Sammen med Helsedirektoratet skal styringsgruppen konkretisere disse områdene slik at de kan tas i bruk av virksomhetsledere og avdelingsledere i sykehjem. Som et ledd i prosjektet skal trygghetsstandarden prøves ut i utvalgte sykehjem. Prosjektet avsluttes i 2018. I 2016 ble det bevilget 5 mill. kroner til å sette i verk et kvalitetsutviklingsarbeid. Bevilgningen foreslås videreført i 2017.

Det nasjonale programmet for leverandørutvikling

Formålet med programmet er å bidra til innovative offentlige anskaffelser og verdiskapning. Helse- og omsorgsdepartementet deltar i programmet, som er initiert av Næringslivets Hovedorganisasjon og KS, og nå med Difi som en sentral aktør fra statens side. Tiltaket foreslås videreført i 2017.

Analyse og planlegging av helse- og omsorgstjenestene i kommunene

Evalueringen av Omsorgsplan 2015 viser at planen har bidratt til å forsterke det kommunale planarbeidet med helse- og omsorgstjenestene, og at planlegging er et viktig virkemiddel for utbygging og omstilling av disse tjenestene i møte med nye krav og behov. Fortsatt er det imidlertid bare vel halvparten av kommunene som har satt de framtidige omsorgsutfordringene på dagsorden i kommunal planlegging. I tråd med regjeringens plan for omsorgsfeltet, Omsorg 2020, vil det være et mål at alle kommuner foretar analyser av morgendagens utfordringer på helse- og omsorgsfeltet og gjør dem til et hovedtema i sitt kommunale planarbeid.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har i samarbeid med en rekke partnere og med støtte fra departementet, utviklet verktøy for analyse og planlegging av helse- og omsorgstjenesten i kommunene med egen ressursportal for tilrettelagt statistikk, analyse og veileder utarbeidet av og for kommunene. Prosjektet har som mål å utvikle en felles portal hvor kommunene på en enkel måte kan finne relevante plan- og styringsdata og analyseveiledning. Portalen dekker i dag kommunene i Trøndelag, men kan videreutvikles slik at verktøyet kan tas i bruk av fylkesmenn og kommuner over hele landet. Det ble bevilget 1 mill. kroner til tiltaket i 2016. Det foreslås at bevilgningen videreføres i 2017.

Forskning på frivillighet

For å styrke kunnskapsgrunnlaget for langsiktig planlegging og systematisk samarbeid mellom det offentlige og frivilligheten, deltar Helse- og omsorgsdepartementet i Kulturdepartementets forskningsprogram på sivilsamfunn og frivillig sektor. Frivillig innsats og motivasjon, samspill mellom sivilsamfunn og andre samfunnsaktører og nye former for kollektiv handling er noen av områdene som inngår i programmet. Tiltaket foreslås videreført i 2017. Se også omtale under kap. 714, post 21.

Avtalen om Sevs og Samplan

Samarbeidsavtalen mellom KS og flere departementer om etter- og videreutdanning i samfunnsplanlegging er fornyet. Dette samarbeidet har bl.a. stått for gjennomføringen av utdanningsprogrammene Samplan og Helse- og omsorg i plan. Tiltaket foreslås videreført i 2017.

Pasientsikkerhetsprogrammet

Det ble i 2016 bevilget midler til det femårige nasjonale programmet for pasientsikkerhet. Sentralt i programmet er å videreutvikle kommuneperspektivet. Pasientsikkerhetsprogrammet har fokus på riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjeneste og på å forebygge infeksjoner, trykksår og fall. Arbeidet foreslås videreført i 2017. Det vises til kap. 781, post 21, for nærmere omtale.

Pensjonistforbundets bekymringstelefon

Norsk Pensjonistforbund har i flere år drevet Bekymringstelefon for eldre og uføre. Telefontjenesten gir informasjon, råd og veiledning. Det foreslås å videreføre tilskuddet til bekymringstelefonen i 2017.

Programkategori 10.70 Tannhelse

Utgifter under programkategori 10.70 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.70 fordelt på postgrupper

Programkategorien omfatter statlige tilskudd og virksomhet som retter seg mot hele tannhelsetjenesten.

Brukere av tannhelsetjenesten

Tannhelsetjenesten i Norge består av en fylkeskommunal sektor som yter tannhelsetjenester til deler av befolkningen etter lov om tannhelsetjenesten, og en privat sektor som i hovedsak tilbyr tannhelsetjenester til den øvrige befolkningen. Befolkningens rettigheter til offentlig finansierte tannhelsetjenester går fram av lov om tannhelsetjenesten og av lov om folketrygd og forskrifter til disse to lovene.

Personer med gitte lidelser og/eller sykdomstilstander i kjever/munnhulen, og som ikke har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven, har rett til stønad til tannbehandling etter folketrygdens regelverk. Størstedelen av tannbehandling med stønad fra folketrygden blir utført i privat sektor. Det vises til omtale av stønad ved tannbehandling under kap. 2711, post 72 og del III 10 Utviklingstrekk i folketrygdens stønad til helsetjenester.

Tabellen viser at om lag 5300 færre ble undersøkt og behandlet i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i 2015 sammenliknet med 2014. Dette er en nedgang på om lag 0,5 pst., og kan langt på vei forklares med lengre intervall mellom innkallinger for undersøkelse og behandling. I fylker der den private tannlegedekningen er svak, er det mange voksne personer som oppsøker den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Dette gjelder særlig Midt-Norge og Nord-Norge. På landsbasis utgjorde voksne, som selv betaler for behandlingen, om lag 19 pst. av alle som ble undersøkt og behandlet i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i 2015 (19 pst. i 2014).

Bedre tannhelse hos barn og unge

Andelen barn og unge uten karies (hull i tennene) øker svakt. Av femåringene som ble undersøkt, var det i 2015 82 pst. som verken hadde tenner som trengte behandling eller tenner som tidligere hadde vært behandlet. For 12-åringene som ble undersøkt i 2015, gjaldt det samme for 60 pst. (60 pst. i 2014). For 18-åringene var andelen 22 pst. (21 pst. i 2014). 18-åringene hadde i gjennomsnitt 3,9 tenner med karieserfaring, dvs. i gjennomsnitt to tenner i hver kjeve.

Personell

Sammenliknet med andre land har Norge god tannlegedekning, som i 2015 utgjorde 0,84 avtalte årsverk per 1000 innbyggere. En nedgang på 0,5 pst. fra 2014.

I 2015 var det 515 avtalte årsverk tannpleiere i offentlig sektor og 410 i privat sektor. Antall avtalte tannlegeårsverk var 1333 i offentlig sektor og 3061 årsverk i privat sektor. I fylkeskommunal tannhelsetjeneste har om lag 6 pst. av tannlegene spesialistgodkjenning. Tilsvarende andel i privat sektor er 12,5 pst.

Andelen ubesatte tannlegestillinger i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten er redusert fra 10,1 pst. i 2003 til 2,7 pst. i 2015 (3,8 pst. i 2014). Tilgangen på tannleger i Nord-Norge er blitt betydelig bedre etter at tannlegeutdanningen i Tromsø kom i drift. Over 80 pst. av tannlegene som så langt er utdannet i Tromsø, arbeider i Nord-Norge, de fleste i fylkeskommunale stillinger. For Finnmark har andelen ubesatte tannlegestillinger gått ned fra 39,2 pst. i 2003 til 6,7 pst. i 2013 og 2 pst. i 2015. I samme periode ble andelen ubesatte tannlegestillinger i Nordland redusert fra 28,4 pst. i 2003 til 4 pst. i 2015. De fylkene som i 2015 hadde høyest andel ubesatte offentlige tannlegestillinger var Møre og Romsdal (17 pst.), Troms (7 pst.) og Sør-Trøndelag (5 pst.).

Finansiering

Målt i brutto driftsutgifter brukte fylkeskommunene til sammen 3,31 mrd. kroner på tannhelsetjenester i 2015, dvs. en økning med om lag 0,7 pst. fra 2014. Bruttoutgiftene omfatter også utgifter til helsefremmende og forebyggende tannhelsearbeid, drift av regionale odontologiske kompetansesentre og tannbehandling til voksne som selv betaler for behandlingen. Netto driftsutgifter utgjorde 2,32 mrd. kroner. Det meste av fylkeskommunenes inntekter utgjøres av egenbetaling fra voksne pasienter.

Fra folketrygden ble det utbetalt 2 330 mill. kroner i stønad til tannbehandling i 2015. Det vises til nærmere omtale under kap. 2711, post 72 og del III 10 Utviklingstrekk i folketrygdens stønad til helsetjenester.

Oppfølging av St.meld. nr. 35 (2006–2007) og Meld. St. 14 (2014–2015)

I oppfølgingen av Stortingets behandling av St.meld. nr. 35 (2006–2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning, framtidas tannhelsetjenester, jf. Innst. S. nr. 155 (2007–2008), prioriterer regjeringen i budsjettsammenheng følgende innsatsområder; geografisk tilgjengelighet, kompetanseløftet i tannhelsetjenesten og tannhelsetilbud til personer med store tannhelseproblemer.

Regjeringen foreslo i Meld. St. 14 (2014–2015) å overføre ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene som del av oppgaveoverføringen fra stat og fylkeskommune til større og mer robuste kommuner. Kommunal- og forvaltningskomiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, sluttet seg til dette forslaget, jf. Innst. 333 S (2014–2015). Flertallet hadde følgende merknad angående spesialisttannhelsetjenester som del av oppgaveoverføringen fra fylkeskommunene til kommunene:

«Regjeringen må vurdere tiltak som legger til rette for å videreføre kompetansemiljøene i regionale kompetansesentre og i spesialisttannhelsetjenesten.»

Oppfølgingen av denne merknaden er omtalt dels under post 21 Spesielle driftsutgifter – utredningsarbeid, og under post 70 i omtalen av de regionale kompetansesentrene.

Forbrukerrådet åpnet i 2013 en markedsportal med elektronisk prisopplysningstjeneste for tannbehandling (www.hvakostertannlegen.no). Markedsportalen inneholder et utvalg av tannlegers og tannpleieres priser, og ble oppgradert og utvidet våren 2015.

Kap. 770 Tannhelsetjenester

Vesentlige endringsforslag, utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generell pris- og lønnsjustering:

• 3 mill. kroner til videre oppbygging av forsøksordning med tannhelsetjenester på sykehus.

• 5 mill. kroner til videre oppbygging av psykolog/tannlege-team ved de regionale odontologiske kompetansesentre og i fylkeskommunene for utredning og behandling av mennesker som har vært utsatt for tortur og/eller overgrep eller som har stor angst for tannbehandling (odontofobi).

• 4 mill. kroner til spesialistutdanning av tannleger (pedodonti og forsøksordningen med klinisk odontologi), dobbelkompetanseutdanning, og til lønnstilskudd til fylkeskommuner til ansettelse av spesialister i pedodonti.

• 1 mill. kroner til tilskudd til videreutdanning og masterutdanning av tannpleiere.

• 3 mill. kroner til Nordisk institutt for odontologiske materialer (Niom AS) for videreutvikling av klinisk rettet materialforskning i samarbeid med regionale odontologiske kompetansesentre og med kliniske fagmiljøer i andre nordiske land.

Forslag om styrking av kap. 770 må ses mot reduksjon av folketrygdens stønad til tannbehandling på kap. 2711, post 72.

Øvrige tilskuddsområder på kap. 770 foreslås videreført om lag på samme nivå som saldert budsjett 2016.

Formålet med bevilgningen under kap. 770 er å bidra til bedre tilbud til grupper med særskilte tannhelseproblemer, likeverdig tilgjengelighet til tannhelsetjenester, inkludert spesialisttjenester, til kunnskapsutvikling og kvalitet i tjenestetilbudet. Disse formålene får ekstra betydning i forbindelse med forberedelsene til overføring av ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker utredningsarbeid og forsøksordninger på tannhelsefeltet. Bevilgningen kan nyttes under post 70. Det foreslås å øke bevilgningen med 3 mill. kroner.

Utredningsarbeid – overføring av ansvaret for tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene

Som omtalt foran har et flertall på Stortinget bedt regjeringen vurdere tiltak som legger til rette for å videreføre kompetansemiljøene i regionale kompetansesentre og i spesialisttannhelsetjenesten, jf. Innst. 333 S (2014–2015) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner.

Kompetansesentrenes betydning som kunnskapsutvikler og fagstøtte for den offentlige tannhelsetjenesten blir forsterket når forvaltningsansvaret for tannhelsetjenester overføres fra fylkeskommunene til kommunene, etter planen fra 2020. Det er derfor av stor betydning at samtlige kompetansesentre på det tidspunkt har befestet sine samfunnsoppdrag og er bemannet med nødvendig kompetanse og kapasitet.

I høringsnotat om lovregulering av overføringen av tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene, som ble sendt på høring 6. juni 2016, belyses spørsmålet om finansiering av spesialisttannhelsetjenester i en kommunal modell (pkt. 5.19.5 i høringsnotatet). Det går fram at departementet vil utrede dette nærmere. Slik utredning startes opp i 2017. Samtidig startes et utredningsarbeid om nærmere avgrensning av personkretsen for rett til tannhelsetjenester, særskilt for personer som mottar kommunale tjenester mv. Siktemålet er best mulig prioritering av de samlede offentlige tannhelseressursene.

Sosial ulikhet i tannhelse hos barn og unge og tannhelseforhold hos personer som mottar kommunale tjenester i hjemmet og i institusjon

Helsedirektoratet har satt i gang et utredningsarbeid som har som formål å få fram kunnskap om sosial ulikhet i tannhelse hos grupper i befolkningen, og hvilke tiltak som kan bidra til å redusere slik ulikhet. I første omgang kartlegges sosial ulikhet hos barn og unge. Dette tiltaket inngår i regjeringens strategi mot barnefattigdom. Videre planlegges kartlegginger rettet mot grupper i voksenbefolkningen. Bevilgningen foreslås videreført i 2017.

Tannbehandlingstilbud

Fra 2012 er det bevilget tilskudd til regionale helseforetak til forsøksordning med tannhelsetjenester på sykehus. Bevilgningen utgjorde hhv. 14 mill. kroner i 2014, 15,5 mill. kroner i 2015 og 16 mill. kroner i 2016. Sykehusene St. Olav (Trondheim), Universitetssykehuset Nord-Norge (Tromsø), Oslo Universitetssykehus, Lovisenberg sykehus (Oslo) og Haukeland Universitetssykehus (Bergen) deltar så langt i forsøksordningen. Formålet med forsøket er kunnskapsoppbygging av behovet for tannhelsetjenester til innlagte pasienter på sykehus. Forsøket omfatter forebyggende tjenester, opplæring av sykehusansatte i munnstell, vurdering av tannhelseforhold, undersøkelser og aktuell tannbehandling. Forsøket omfatter også utvikling av rutiner for systematisk samarbeid med tannhelsetjenesten etter utskriving fra sykehus. Bevilgningen til forsøksordningen foreslås styrket med 3 mill. kroner, slik at det utgjør 19 mill. kroner i 2017. Det tas sikte på evaluering av forsøksordningen i 2018.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen har som formål å bidra til bedre tilbud til grupper med særskilte tannhelseproblemer, bedre tilgjengelighet til spesialisttannlegetjenester, spesielt i offentlig tannhelsetjeneste, økt kunnskapsutvikling, forskning og kompetanseheving i offentlig tannhelsetjeneste.

Det foreslås å øke bevilgningen med 13 mill. kroner.

Tilrettelagt tannhelsetilbud

Som oppfølging av anmodningsvedtak nr. 392, 7. mars 2008, gis det tilskudd til regionale odontologiske kompetansesentre og til fylkeskommunene til etablering av tannlege-/psykologteam. Til sammen 28 team var etablert ved utgangen av 2015 (24 i 2014). Teamene har som oppgave å tilby nødvendig utredning og behandling/tannhelsehjelp til tortur- og voldsutsatte, og til personer med odontofobi (stor angst for tannbehandling). Dette er personer med særskilt store tannhelseproblemer. Tannlege-/psykologteam ved de regionale odontologiske kompetansesentre har et veiledningsansvar overfor de øvrige behandlerteam i regionen. I 2015 ble det tildelt om lag 20 mill. kroner til formålet. Tilskuddet dekker kostnader til opplæring av behandlerteam, til odontofobibehandling, til kunnskapsoppbygging og til tannbehandling. I 2015 fikk om lag 910 personer behandling av teamene (630 i 2014). Av disse var om lag 1/5 barn og unge under 19 år. For om lag 45 pst. av personene var stor angst for tannbehandling (odontofobi) eneste årsak til behandlingen. Om lag 15 pst. av personene som fikk behandling hadde vært utsatt for overgrep, mens 2,4 pst. hadde vært utsatt for tortur. Flere behandlerteam blir etablert i 2016, og teamene opplever en økende pågang av personer som søker hjelp. Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner i 2017.

Kompetanseløftet i tannhelsetjenesten

Formålet med tilskudd til kompetanseløftet er å bidra til nødvendig tilgang på tannhelsepersonell til offentlig tannhelsetjeneste, særskilt tannlegespesialister, og en god geografisk fordeling av disse. Det er videre et formål å bidra til nødvendig kunnskapsutvikling bl.a. gjennom oppbygging av forskningsvirksomhet ved de regionale odontologiske kompetansesentre.

Det foreslås å videreføre tilskudd til Universitetet i Bergen til kvalifiseringsprogram for utenlandske tannleger som er bosatt i Norge og som har utdanning fra land utenfor EØS-området, med sikte på norsk autorisasjon. Åtte nye kandidater vil avslutte utdanningen i 2016, og åtte nye kandidater starter våren 2017. Det foreslås å videreføre tilskuddet til Hedmark fylkeskommune til praksisplasser for tannpleierstudenter ved Høgskolen i Hedmark. All praksis for disse studentene foregår i regi av den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i Hedmark fylkeskommune, i samarbeid med nabofylker. I 2016 omfattet dette praksisplasser for om lag 60 tannpleierstudenter.

I 2015 ble det gitt tilskudd til etablering av et videreutdanningstilbud for tannpleiere; Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid, organisert ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Utdanningen startet i januar 2016 som et deltidsstudium over to år, og er tilrettelagt for senere påbygging til Master i helsefremmende arbeid. Kompetansen kandidatene får er viktig sett i lys av Stortingets vedtak om å overføre ansvaret for tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til større kommuner, jf. Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner, og Innst. 333 S (2014–2015). Det foreslås å øke bevilgningen med 1 mill. kroner som tilskudd til lønnsutgifter og reise-/oppholdsutgifter for tannpleiere ansatt i fylkeskommune.

De regionale odontologiske kompetansesentrene, organisert av fylkeskommunene i samarbeid, skal bidra til å sikre befolkningen tilgang til spesialisttannlegetjenester i alle regioner. Dette gjelder særskilt for personer som har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven. Kompetansesentrene skal samarbeide med de fylkeskommunale tannklinikkene i regionen og med aktuelle sykehusavdelinger om pasientutredning og behandling. Videre skal sentrene gi råd, veiledning og opplæring av tannhelsepersonell i hovedsak i den offentlige tannhelsetjenesten. Sentrene skal også bidra til generell kunnskapsutvikling, forskning, fagutvikling og systematisk kvalitetsforbedring i den offentlige tannhelsetjenesten. Odontologiske kompetansesentre er etablert i Tromsø (TkNN), Trondheim (TkM-N), Bergen (TkV Hordaland), Stavanger (TkV Rogaland), Arendal (TkS) og Oslo (TkØ). Bortsett fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune deltar alle fylkeskommuner i samarbeidet.

Tilskuddet til kompetansesentrene utgjorde om lag 65 mill. kroner i 2014 og om lag 90 mill. kroner i 2015. Økningen i tilskudd i 2015 er særlig knyttet til utstyr og økt husleie mv. for to av sentrene som flyttet inn i nybygg i 2015. I 2016 tildeles om lag 90 mill. kroner til videre oppbygging av aktivitetene ved sentrene. Bevilgningen foreslås videreført i 2017. Tilskudd til TkM-N omfatter også dekning av kostnadene til tannhelsedelen av helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (Hunt 4).

Det er stort behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget på tannhelsefeltet. Dette understrekes i forslag til Nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg (HelseOmsorg21) og i regjeringens handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21. Departementet vil i løpet av 2016 utarbeide en forskningsstrategi på tannhelsefeltet. Forskningsrådet vil bli trukket inn i arbeidet med tiltak for å øke forskningsinnsatsen på feltet. Det legges til grunn at de regionale odontologiske kompetansesentrene skal ha en viktig rolle i den praksisnære tannhelseforskningen, rettet mot innbyggere med rettigheter til offentlig finansierte tannhelsetjenester og mot personer med store tannhelseproblemer. Forskningen vil foregå i samarbeid med bl.a. sykehusmiljøer, universitetsmiljøer, Nordisk institutt for odontologiske materialer (Niom AS), Bivirkningsgruppen for odontologiske materialer (BVG), sentre for omsorgsforskning, allmennmedisinske forskningsenheter, og forskningsmiljøer innenfor rus, psykisk helse, vold og traumatisk stress.

Spesialistutdanning av tannleger og utdanning av tannleger med dobbelkompetanse (spesialist og forsker) er organisert ved universitetene i hhv. Bergen, Oslo og Tromsø. Utdanningen ved Universitetet i Tromsø er organisert som en integrert samarbeidsmodell med Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN). Om lag 85 kandidater er til enhver tid under utdanning. Tilskuddet til universitetene til dette formålet utgjorde om lag 70 mill. kroner i 2015 og 75 mill. kroner i 2016. Tilskudd til dobbelkompetanseutdanning er basert på et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, og foreslås videreført i 2017. Det foreslås også å videreføre tilskudd til lønn til kandidater under spesialistutdanning i pedodonti (barnetannpleie) og i klinisk odontologi, og til regionale odontologiske kompetansesentre og fylkeskommuner til etablering av stillinger for spesialister i pedodonti. Bevilgningen til disse formål foreslås økt med 4 mill. kroner i 2017.

Gjennom tilskuddet til universitetene i Bergen og Oslo forutsettes det at disse i betydelig grad samarbeider med de regionale odontologiske kompetansesentre i forskningssammenheng. Det forutsettes også at universitetene bistår med veilederressurser til stipendiater ved Universitetet i Tromsø. Det tas sikte på at spesialistutdanning av tannleger fra 2017 gradvis blir organisert som en integrert samarbeidsmodell mellom universitetene og de regionale odontologiske kompetansesentre, jf. spesialistutdanningen i Tromsø. Avhengig av oppbyggingen av kompetansesentrene og pasienttilgangen ved sentrene, vil disse på sikt kunne organisere store deler av den kliniske praksis for flere spesialistkandidater.

Utprøving av en ev. ny breddespesialitet i klinisk odontologi startet opp i Tromsø i 2011 og er evaluert. Det er behov for å forlenge prøveperioden, og i løpet av 2016 gjennomføres en behovsvurdering av videreutdanningen. Bevilgningen videreføres i 2017 med sikte på opptak av nye kandidater i 2017. Tannleger med videreutdanning i klinisk odontologi får kompetanse som er viktig både på sykehus (jf. prøveordning med sykehusodontologi) og i distriktene i en framtidig kommunal tannhelsetjeneste.

Tannbehandlingsmaterialer

Formålet med tilskuddet er å heve kvaliteten i tannhelsetilbudet gjennom å øke kunnskapen om odontologiske biomaterialer, bidra til å sikre kvaliteten på materialene som anvendes i tannhelsetjenesten og øke kunnskapen om bivirkningsproblematikk knyttet til slike materialer. Tiltakene inngår bl.a. i departementets oppfølging av Meld. St. 10 (2012–2013), God kvalitet – trygge tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, jf. Innst. 250 S (2012–2013).

Bevilgning til et samarbeidsprosjekt om utprøvende behandling av pasienter ved mistanke om bivirkninger av tannfyllingsmaterialet amalgam startet i 2013. Målet er bedre helse og livskvalitet til personer med mistanke om helseproblemer knyttet til bruk av amalgam. Delprosjektet ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (Nafkam) er avsluttet, mens oppfølgingen av delprosjektet om utprøvende behandlinger vil fortsette fram til 2021. Bevilgning foreslås videreført i 2017.

Det foreslås å videreføre tilskudd til drift og aktivitet ved Bivirkningsgruppen for odontologiske materialer (BVG) ved Universitetet i Bergen/Uni Research med 5,8 mill. kroner i 2017. BVG har en sentral rolle i det ovenfor omtalte samarbeidsprosjektet.

Nordisk institutt for odontologiske materialer (Niom AS) er et nordisk samarbeidsorgan organisert som et statsaksjeselskap under Unirand AS. Helse- og omsorgsdepartementet eier 49 pst. av aksjekapitalen. Nordisk Ministerråd (NMR) finansierer i underkant av 40 pst. av driftskostnadene. Med unntak av eksterne oppdrag finansierer Helse- og omsorgsdepartementet de øvrige kostnadene.

Staten kategoriserer selskapene i det direkte eierskapet basert på statens mål med eierskapet. Dette har bidratt til å tydeliggjøre statens mål med eierskapet i det enkelte selskap. Statens eierpost i Niom har ikke tidligere vært plassert i en av de fire kategoriene, men plasseres nå i kategori 4 der staten har sektorpolitiske målsettinger med eierskapet. Målet med statens eierskap er å sikre innflytelse i selskapet og statlig innflytelse på styrevalg og stemme i generalforsamlingen. Slik innflytelse er også avgjørende for at regjeringen kan ivareta forpliktelsene når det gjelder Niom som nordisk samarbeidsorgan med delfinansiering fra NMR.

Niom sitt formål er å sikre at tannbehandlingsmaterialer som benyttes i tannhelsetjenesten i Norden, oppfyller helsemessige og tekniske krav som kan stilles mht. utviklingen på området. Niom sine oppgaver er forskning, materialprøving, deltagelse i internasjonalt standardiseringsarbeid og kunnskapsformidling. Arbeidet ved Niom bidrar til forskningsbasert kunnskap om bruk av sikre og holdbare tannbehandlingsmaterialer i de nordiske land. Forskningen har høy internasjonal anerkjennelse. Det er etablert forskningssamarbeid med fem regionale kompetansesentre, og med forskningsmiljøer i de nordiske land. Et særskilt samarbeid med aktuelle fagmiljøer i Finland er under etablering. Niom deltar med ledende posisjoner i internasjonalt standardiseringsarbeid og drifter en nordisk produktdatabase.

I 2015 ble Niom tildelt en basisbevilgning på 14 mill. kroner over kap. 770, 18 mill. kroner i 2016. Tilskuddet fra Nordisk Ministerråd reduseres i 2017 med 1 mill. DDK. Bevilgningen over kap. 770 foreslås økt med 3 mill. kroner, slik at Niom AS tildeles 21 mill. kroner i 2017. Infrastruktur for klinisk odontologisk materialforskning, opplæring, kunnskapsformidling og forskningssamarbeid skal prioriteres innenfor denne økningen. Aktivitetene skal foregå i et samarbeid med de regionale odontologiske kompetansesentre i Norge, med utdanningsinstitusjonene og med fagmiljøer i øvrige nordiske land, særskilt med fagmiljøer i Finland.

Systematisk kvalitetsarbeid i tannhelsetjenesten

Bevilgninger til følgende tiltak foreslås videreført i 2017:

• Implementering av nasjonale faglige retningslinjer angående utredning og behandling ved helsetilbud til personer med kjeveleddslidelser (TMD). Retningslinjene ferdigstilles i 2016.

• Undersøkelser med formål å øke kunnskapen om tannhelsen i den voksne befolkningen generelt og i minoritetsbefolkningen og grupper med sosioøkonomiske utfordringer spesielt.

• Tiltak under Kvalitetsavtalen med KS – Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten.

• IKT-utvikling i tannhelsetjenesten, inkludert utprøving av standard kodeverk for diagnoser og behandlinger (Hunt 4-undersøkelsen 2017). Kodeverket planlegges implementert i elektronisk pasientjournal, og kan danne basis for innsamling av pasientdata i det planlagte kommunale pasient- og brukerregisteret (KPR).

Programkategori 10.80 Kunnskap og kompetanse

Utgifter under programkategori 10.80 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.80 fordelt på postgrupper

Forskning, utdanning og innovasjon er viktige virkemidler for å nå målsettingen om å styrke helsefremmende og forebyggende arbeid og gi befolkningen trygge og gode helse- og omsorgstjenester. Helse- og omsorgstjenesten er personell- og kunnskapsintensiv og krever en stadig økende andel av arbeidskraften. Tjenesten har viktige roller vis-a-vis utdanningssektoren, bl.a. som praksisarena og som framtidig arbeidsgiver og avtalepart. Tilstrekkelig personell med riktig kompetanse og relevant forskning er avgjørende for å kunne yte gode helse- og omsorgstjenester til befolkningen. En langsiktig satsing på kunnskap og kompetanse er derfor viktig for å legge til rette for en kunnskapsbasert, framtidsrettet og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. HelseOmsorg21-strategien og regjeringens handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien samt regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning, er en del av denne langsiktige satsingen innenfor helseforskning, utdanning og innovasjon. Programmene i Norges forskningsråd er viktige virkemidler for å følge opp flere av anbefalingene i HelseOmsorg21. Se nærmere omtale og rapportering fra regjeringens og de øvrige aktørenes oppfølging av HelseOmsorg21-strategien i budsjettets del III.

Kap. 780 Forskning

Forskning, utvikling og innovasjon er sentrale virkemidler i arbeidet for utvikling av kvalitet, pasientsikkerhet og kostnadseffektivitet i helse- og omsorgstjenesten og i folkehelsearbeidet. Sektoransvaret for forskningen innebærer bl.a. et overordnet ansvar for anvendt forskning og utvikling av langsiktige strategier for kunnskapsoppbygging i og for helse- og omsorgssektoren. Forskningen som finansieres fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett skal kjennetegnes av både høy kvalitet og nytte for tjenesten, forvaltningen og pasienten/brukeren.

Forskning og driftstilskudd

Departementet finansierer i hovedsak forskning om og for helse- og omsorgssektoren gjennom tilskudd til Norges forskningsråd, underliggende etater, regionale helseforetak og nasjonale og regionale kompetansentre og forskningssentre utenfor spesialisthelsetjenesten. I tillegg gis tilskudd til drift og oppbygging av forskningsmiljøer slik at forskning og kompetanse på departementets ansvarsområde kan opprettholdes og styrkes. For forskning og innovasjon i helseforetakene vises det til omtale under kap. 732. For forskning og innovasjon knyttet til den kommunale helse- og omsorgssektoren og tannhelsetjenesten vises det til omtale under kap. 762 og kap. 770, og omtale i budsjettets del III om HelseOmsorg21. Forsknings- og utviklingsarbeid og kunnskapsproduksjon er en integrert del av arbeidsoppgavene til Folkehelseinstituttet. Instituttets forskning, kunnskapsoppsummeringer og helse- og helsetjenesteanalyser omhandler spørsmål om forekomst og fordeling, påvirkningsfaktorer, årsaker, konsekvenser og forløp knyttet til god helse og trivsel, sykdom og død i befolkningen, kostnader og effekter av tiltak og kvalitet og pasient- og brukersikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. De viktigste tiltakene er omtalt under følgende kapitler og poster:

• kap. 710 Folkehelseinstituttet

• kap. 714, Folkehelse, post 79

• kap. 732 Regionale helseforetak, post 70, Kreftregisteret

• kap. 732 Regionale helseforetak post 72–75 og post 78

• kap. 760 Tilskudd, post 20

• kap. 761 Omsorgstjeneste, postene 21, 60 og 67

• kap. 762 Primærhelsetjeneste, postene 21 og 70

• kap. 765 Psykisk helse og rusarbeid, postene 21, 74 og 75

• kap. 770 Tannhelsetjenester, postene 21 og 70

• kap. 781 Forsøk og utvikling mv., post 21

• kap. 783 Personell, postene 21 og 79

Post 50 Norges forskningsråd mv.

Bevilgningen dekker fem forskningsprogram, to strategiske satsinger og tre evalueringer i Norges forskningsråd. Det foreslås bevilget 333 280 mill. kroner i 2017. Det foreslås en økning på posten på 25 mill. kroner til forskning på hhv. opptrappingsplanen for rusfeltet og opptrappingsplan mot vold og overgrep. Videre foreslås en reduksjon på posten på 57,1 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2016. Reduksjonen har sammenheng med at 13 mill. kroner til følgeevalueringen av hhv. fritt behandlingsvalg og pakkeforløp kreft var en engangsutbetaling, videre er 21 mill. kroner foreslått overført til kap. 732, post 78, til program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten, mens 23,4 mill. kroner er et generelt kutt på posten.

Bevilgningen blir også brukt til å finansiere deler av administrasjonsutgiftene i Forskningsrådet knyttet til ordningen forskningsprogram mm. For nærmere omtale av finansieringen av administrasjonsutgiftene i Norges forskningsråd vises det til Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon, kap. 285, post 55.

Med virkning fra 2016 ble de ni helseforskningsprogrammene og flere av de strategiske satsingene Helse- og omsorgsdepartementet finansierer gjennom Norges forskningsråd redusert i antall, men videreført i ny programstruktur. Den nye strukturen vil gi økt fleksibilitet og forenkling, samt økt langsiktighet og forutsigbarhet for forskerne og brukerne. Det er etablert tre større tverrgående 10-årige programmer. Disse er nytt Stort program for Gode og effektive helse-, omsorgs-, og velferdstjenester (Helsevel) med oppstart fra 2015, program for God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering (Behandling) og Bedre helse og livskvalitet gjennom hele livsløpet (Bedre helse) som ble startet opp i 2016. I tillegg finansierer departementet program for global helse- og vaksinasjonsforskning sammen med Utenriksdepartementet og program for stamcelleforskning som avsluttes i 2017. Nytt program for kliniske behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten eies og følges opp av de regionale helseforetakene i fellesskap, jf. nærmere omtale under kap. 732, post 78.

Viktig i den nye programstrukturen er at det skal være brukermedvirkning i hele forskningsprosessen og at prosjekter vurderes ut ifra både kvalitet og nytte. Det er ønskelig at kriteriene som brukes i de regionale helseforetakene og Norges forskningsråds helseprogrammer for vurdering av kvalitet og prosjektsøknaders beskrivelse av forventet nytte er samordnet. Videre skal programmene finansiere forskning som retter seg mot brukerens og tjenestens behov for ny kunnskap og områder der det er identifisert kunnskapshull innenfor utvalgte tematiske områder, gjennom virkemiddelet behovsidentifisert forskning. Behovsidentifisert forskning er et supplement til dagens forskerinitierte prosjekter.

Det er fastsatt fem mål for Forskningsrådet som gjelder fra 2017. Målene er:

• økt vitenskapelig kvalitet

• økt verdiskaping i næringslivet

• å møte store samfunnsutfordringer

• et velfungerende forskningssystem

• god rådgivning

Kunnskapsdepartementet fortsetter arbeidet med å utvikle styringssystemet for Forskningsrådet i samarbeid med de andre departementene og Forskningsrådet. Styringssystemet er nærmere omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2017.

Som hovedregel skal Forskningsrådet konsentrere sine tildelinger om nasjonale prosjekter, mens forskningsinstitusjonene skal finansiere mindre regionale/lokale forskningsprosjekter.

Når det gjelder de ovennevnte fastsatte målene til Forskningsrådet vil hoveddelen av satsingen innenfor helseforskning finnes innenfor målet om å møte de store samfunnsutfordringene konkretisert som Fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds,- helse og omsorgstjenester. Dette området omhandler forskning og innovasjon i og for offentlig sektor, velferds, helse- og omsorgsrelatert forskning og innovasjon og det er også knyttet til utdanning og læring.

Den målrettede prosjektporteføljen i Forskningsrådet innenfor tematikken helse og omsorg utgjorde i 2015 655 mill. kroner fordelt på en rekke aktiviteter. Sammenliknet med 2014 representerte dette en økning på 20 mill. kroner. Helse- og omsorgsfeltet mottar den største andelen av bevilgningen innenfor feltet med om lag 400 mill. kroner. Universitets- og høyskolesektoren mottok størst andel av midlene fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2015 med om lag 200 mill. kroner. Den største mottakeren er Universitetet i Oslo. Deretter følger instituttsektoren med 124 mill. kroner. Folkehelseinstituttet er størst innenfor instituttsektoren, etterfulgt av UNI Helse. Helseforetakene mottok 84 mill. kroner i 2015 og er den eneste sektoren som har økt sin andel sammenliknet med 2014. Oslo universitetssykehus HF mottok mest midler. Innenfor målet offentlige tjenester har det vært registrert internasjonalt samarbeid i forskningsprosjektene for om lag 200 mill. kroner i 2015, dette er en økning på 30 mill. kroner fra 2014.

Ved bruk av analyseredskapet Health Research Classification System (HRCS-systemet) går det fram at av de 434 mill. kroner til helse- og omsorgsområdet i 2015 var det mest forskningsaktivitet på helsetjenesteforskning, årsaksforskning og sykdomsforebygging og helsefremme. Sammenliknet med 2014 er det en noe høyere andel forskning på forebygging/helsefremme og den kliniske kategorien påvisning og diagnose. Innenfor de ulike helsekategoriene er det mest forskning på generell helserelevans, infeksjoner, psykisk helse og deretter kreft. At det er mest forskning på generell helserelevans er i tråd med at det i de nye helseprogrammene har en annen hovedtilnærming enn sykdomskategori.

Programmer

Forskningsrådets operative ansvar for EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020 mv.

Forskningsrådet har det operative ansvaret for realiseringen av samarbeidet om EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020 og det europeiske forskningsområdet European Research Area (ERA). Regjeringen har satt et mål om at Norge i gjennomsnitt skal hente tilbake 2 pst. av de utlyste midlene, innenfor helse er denne på 1,1 pst. For utlysningene i 2014 og 2015 har Norge totalt sendte inn 253 søknader til Horisont 2020, samfunnsutfordring SC1 Health, Demographic Change and Wellbeing. Av disse ble totalt 26 søknader innstilt i tillegg til to prosjekter innenfor instrumentet for små og mellomstore bedrifter (SME-instrumentet). Dette utgjør 12 pst. av totalt innstilte prosjekter innenfor SC1. I forrige rammeprogram, FP7, innenfor helse var tilsvarende andel 9,5 pst. Sammenliknet med Sverige og Danmark sendes det færre søknader fra Norge. Konkurransen i helseprogrammeter svært høy, eksempelvis ble fem søknader med norsk deltakelse avvist på tross av en poengsum på 14,5 av 15 mulige. De ble avvist pga. at midlene i programmet ikke strekker til alle prosjektene.

Fellesprogrammene i EU (Joint Programming) er et viktig virkemiddel for å møte de store samfunnsutfordringene. Gjennom ERA deltar Norge i tre helserelaterte fellesprogrammer. Disse er programmer for nevrodegenerative sykdommer/Alzheimer, antibiotikaresistens og helse, mat og forebygging av kostholdsrelaterte sykdommer. Hvert land finansierer sin deltakelse.

Norge har deltatt aktivt i alle de syv utlysningene innenfor programmet nevrogenerative sykdommer/Alzheimer med totalt 51 søknader hvorav 13 prosjekter er blitt finansiert. Fire av prosjektene er arbeidsgrupper hvorav to er finansiert fra Norge. Norge deltar i ni transnasjonale forskerprosjekter og koordinerer tre forskerprosjekter. Når det gjelder programmet antibiotikaresistens har det til nå vært gjennomført to utlysninger og norske miljøer har søkt, ett norsk prosjekt har fått støtte. I tillegg er det to pågående utlysninger, hvor resultatet vil bli offentlig gjort mot slutten av 2016. Under programmet helse, mat og forebygging av kostholdsrelaterte sykdommer har norske miljøer deltatt i aktuelle utlysninger. Fra norsk side er det gitt støtte til to «knowledge hubs» på området Beslutningsfaktorer for kosthold og fysisk aktivitet og til to prosjekter under temaet Kosthold og matproduksjon.

Norge deltar nå som fullt medlem i flere felles europeiske forskningsinfrastrukturprogrammer innenfor helse. Disse er innenfor klinisk forskning (European clinical research infrastructure Network) og biobanker (Biobanking and Biomolecular Resources Research Infrastructure) og translasjonsforskning (European Infrastructure for Translational Medicin). Norge deltar også i videreføringen av European and Developing Countries Clinical Trials Partnership og Active Assisted Living, samt i et forskningsnettverk for translasjonsforskning innenfor kreftområdet (Translational Cancer Research).

Forskningsprogrammet til Euratom omfattes ikke av EØS-avtalen. Innenfor EUs 7. rammeprogram, har det innenfor strålevernsforskning blitt startet opp 16 nye prosjekter med deltakere fra flere norske miljøer.

Bedre helse og livskvalitet (2016–2025)

Hovedmålet for programmet Bedre helse og livskvalitet gjennom livsløpet (Bedrehelse) er å fremme forskning og innovasjon som har høy kvalitet og er nyttig for at befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel, og for å redusere sosiale helseforskjeller. Programmet skal fremme ny kunnskap om forekomst av og årsaker til helse og sykdom, og om utvikling, implementering og effekt av helsefremmende tiltak. Programplanen ble ferdigstilt høsten 2015. Programplanen bygger på Folkehelsemeldingene Meld. St. 19 (2014–2015) og Meld. St. 34 (2013–2014), folkehelseloven, HelseOmsorg21 og Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og Forskningsrådets nye hovedstrategi for 2015–2020.

Fra 2016 inngikk Folkehelseprogrammet sammen med program for miljøeffekter og helse, deler av program for psykisk helse og deler av Rusmiddelforskningsprogrammet i det nye programmet.

Folkehelseprogrammet (2011–2015) finansierte 24 nye forskningsprosjekter innenfor perioden, herav 7 postdoktorstipend og 24 forskerprosjekter samt to prosjekter som deltar i EUs JPI HDHL. Programmet hadde ingen utlysning i 2014 og 2015.