Del 1
Innledning

1 Regjeringens kulturpolitikk

1.1 Hovedprioriteringer i perioden 2013–2017

Et rikt og mangfoldig kulturliv

Kunst og kultur utfordrer og skaper engasjement. Kunnskap om og opplevelse av felles kulturarv styrker identitetsfølelsen og tilhørigheten til fellesskapet. Vi trenger kunsten og kulturen, som nasjon, som samfunn og som enkeltindivider. Regjeringen har som mål å bidra til at innbyggere over hele landet får mulighet til å oppleve et rikt og mangfoldig kulturliv. Regjeringen vil støtte opp under musikk- og scenekunstinstitusjoner som skaper kunst og kultur av høy kvalitet gjennom sin profesjonalitet, museer som forvalter og formidler kunst og kulturarv, og den nyskapning og det mangfoldet som det frie feltet representerer. Gjennom stipender og støtteordninger vil vi bidra til aktiv bruk av det norske språket, ved at det skrives nytt og dramatiseres på norsk.

Regjeringen vil stimulere til vekst nedenfra, framfor å styre ovenfra. Kulturlivet skal ha frihet til å utvikle seg på egne premisser, ut fra lokalt engasjement og den enkeltes skaperlyst. Regjeringen viderefører en sterk offentlig finansiering av kunst og kultur. Samtidig ønsker regjeringen å fremme et mer flerstemt kulturliv. I regjeringsperioden 2013–2017 er det gjennomført flere tiltak for å øke kulturlivets bærekraft og selvstendighet fra bevilgende myndigheter.

De viktigste tiltakene på kulturområdet har vært:

• insentivordningen for film og forenkling av tilskuddsordninger som forvaltes av Norsk filminstitutt

• talentsatsing – Talent Norge

• økt satsing på offentlig-privat samarbeid og flere finansieringskilder

• ny tiltakspakke for kulturell og kreativ næring, og etablering av Kreativt Norge

• forslag til ny åndsverklov

• endringer i festivalordningen

• biblioteksatsing

• korsatsing

• styrket vedlikeholdsinnsats for kulturhistoriske bygninger og nye byggeprosjekter for nasjonale kulturbygg

• igangsettelse av arbeid med ny kulturmelding

Kvalitet, mangfold og nyskaping

Regjeringen vil bidra til å styrke kulturtilbud over hele landet. Norge skal ha et profesjonelt kulturliv med kulturuttrykk som holder internasjonal standard. De nasjonale og regionale kulturinstitusjonene skal ha forutsigbare rammevilkår, som bidrar til kunstnerisk utvikling og kvalitet. Statens faste, årlige overføringer er et viktig fundament for norsk kulturliv. Regjeringen vil derfor opprettholde en sterk statlig medfinansiering til kunst og kultur og prioriterer å holde oppe de faste overføringene til kulturinstitusjonene og de etablerte tilskuddsordningene for enkeltkunstnere.

En solid offentlig grunninvestering er viktig, men ikke tilstrekkelig for å gi kunst- og kulturlivet kvalitet og mangfold. For å styrke og øke bærekraften legger regjeringen opp til insentiver og rammevilkår som gir kunst og kultur flere ben å stå på og som oppmuntrer flere til et sterkere offentlig-privat samarbeid.

Kunst og kultur er noe vi lever for, og samtidig i økende grad noe flere kan leve av. Regjeringen vil at flere skal kunne leve av det de skaper. Kulturell og kreativ næring er i vekst, både i Norge og internasjonalt. Regjeringen vil i større grad vektlegge kultur som næring og styrke mulighetene for entreprenørskap i kultursektoren. Ved å ta i bruk potensialet for økt privat finansiering vil man ikke bare bedre den økonomiske bærekraften. Større uavhengighet fra bevilgende myndigheter vil samtidig kunne styrke kunsten. Regjeringen har derfor i perioden 2013 til 2017 gjennomført en rekke tiltak som skal stimulere til bredere finansiering av kulturlivet:

• gaveforsterkningsordningen

• satsing på kreativ næring gjennom Innovasjon Norge

• opprettelse av Kreativt Norge (Norsk kulturråd)

• endringer i Norsk kulturråd og forenkling i støtteordningene

• offentlig-privat samarbeid (Talent Norge, Artica Svalbard etc.)

• insentivordningen for film

• strategi for økt kulturturisme (kultur og reiseliv)

En framtidsrettet mediepolitikk

En fri, uavhengig, redaktørstyrt og kritisk presse er en av de viktigste bærebjelkene i demokratiet vårt. Mediebransjen er under omstilling som følge av store økonomiske og strukturelle endringer. Befolkningens mediebruk blir stadig mer digital. Samtidig må den norske mediebransjen i større grad enn tidligere forholde seg til internasjonale aktører. Det fører til økt konkurranse om mediebrukernes tid og om inntekter fra annonser og fra brukere.

Regjeringen vil legge til rette for god nyhetsproduksjon og en bredt anlagt offentlig samtale i framtidens mediesamfunn. Det er derfor behov for å modernisere de mediepolitiske virkemidlene, slik at de også i tiden framover skal bidra til en åpen og opplyst samtale og stimulere til mediemangfold. De viktigste tiltakene på området har vært:

• innføring av merverdiavgiftsfritak for elektroniske nyhetsmedier

• plattformnøytralt produksjonstilskudd

• utredningen fra Mediemangfoldsutvalget

• stortingsmeldinger om NRK og kommersiell allmennkringkasting

• utlysning av avtale om kompensasjon for kommersiell allmennkringkaster

• heldigitalisering av radio og tilskudd til digitaliseringstiltak i lokalradiosektoren

Et inkluderende sivilsamfunn

Kultur, idrett og frivillighet skaper unike fellesskap som er med på å bryte ned barrierer og skillelinjer i samfunnet. Deltakelse i det frivillige organisasjonslivet er bra for den enkelte og for fellesskapene våre. Å være frivillig gir kompetanse, erfaring, sosial tilhørighet og mestring til enkeltmennesker.

Regjeringen anerkjenner frivillighetens verdi – for den som er frivillig, for den som nyter godt av frivillig innsats og for samfunnet som helhet. Regjeringen vil derfor styrke samspillet med frivillig sektor og legge til rette for mer frivillighet.

De viktigste tiltakene på idretts- og frivillighetsområdet har vært:

• Frivillighetserklæringen

• forenklingsarbeid

• utvidelse og forbedring av ordningene for merverdiavgiftskompensasjon

• tildeling av spillemidler til flere frivillige organisasjoner

• økt grasrotandel

• økt åpenhet og prioritering av aktivitet i idretten

• omprioritering av spillemidler fra sentraladministrasjon til klubber og lag over hele landet

• avvikling av innmeldings- og årsavgift ved registrering i Frivillighetsregisteret og forbedringer i registeret

• tiltak mot barnefattigdom

• innføring av ordning hvor herreløs arv tilfaller frivillige organisasjoner

• overføring av tilskudd til frivilligsentraler til kommunene, opptrapping av tilskudd

• igangsettelse av arbeid med ny stortingsmelding om frivillighet

En helhetlig tros- og livssynspolitikk

Tros- og livssynsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet og en forutsetning for et fritt samfunn. Statens fremste oppgave på tros- og livssynsfeltet er å verne om og beskytte tros- og livssynsfriheten.

Den norske kirke er viktig for mange. Regjeringen vil legge til rette for at Den norske kirke fortsatt skal være en folkekirke, samtidig som andre tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje. Både endringene i befolkningens religiøse sammensetning, den rettslige selvstendiggjøringen av Den norske kirke og den generelle oppmerksomheten omkring tros- og livssynspolitiske spørsmål i samfunnsdebatten har bidratt til at det nå er behov for en grunnleggende gjennomtenkning av statens tros- og livssynspolitikk. Regjeringen vil legge til rette for dette.

De viktigste tiltakene på tros- og livssynsfeltet har i perioden 2013–2017 vært:

• fullføring av skillet mellom kirke og stat ved fristilling av Den norske kirke fra staten

• arbeid med felles lov om tros- og livssynssamfunn

• økt økonomisk støtte

• tilskudd til ekstraordinært vedlikehold av kirker på Sør- og Vestlandet

• tilskudd til dialogarbeid

1.2 Hovedprioriteringer 2018

Kulturdepartementets forslag til statsbudsjett for 2018 består av utgiftsbevilgninger på vel 13,9 mrd. kroner. Bevilgningsforslaget er fordelt på en lang rekke kulturelle virksomheter og institusjoner, frivillige organisasjoner, medieaktører og tros- og livssynssamfunn. I tillegg kommer søkbare stipend-, vederlags- og tilskuddsordninger som er innrettet mot hele bredden av norsk kunst- og kulturliv. I budsjettforslaget for 2018 er følgende hovedprioriteringer lagt til grunn:

Frivillighet

Regjeringen vil legge til rette for frivillige initiativ og styrke vilkårene for frivillige organisasjoner. De samlede tilskuddene til frivillighetsformål i Kulturdepartementets budsjettforslag for 2018 er på 1,6 mrd. kroner. Det innbefatter blant annet følgende forslag:

• Tilskuddet til merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner foreslås med 1,35 mrd. kroner, som er en økning på 28,6 mill. kroner fra 2017. Tilskuddet til merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg foreslås økt til 185 mill. kroner, som er om lag 15 mill. kroner over nivået for godkjente søknader på ordningen i 2017.

• Regjeringen foreslår å øke tilskuddene til det frivillige kulturlivet med 10 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner skal nyttes til økt satsing på kor og 5 mill. kroner til amatørteater.

• Det foreslås et øremerket tilskudd på 5 mill. kroner til frivillige organisasjoner som bidrar med å tilby eldre og aleneboende måltidsfellesskap.

• Tilskuddet til tiltak mot barnefattigdom på frivillighetsfeltet videreføres med 10 mill. kroner.

• Herreløs arv på 24,5 mill. kroner vil tilfalle frivillige organisasjoner som arbeider for barn og unge, herunder barn og unge med nedsatt funksjonsevne.

Kunstfeltet

Regjeringen foreslår i all hovedsak å videreføre de statlige overføringene til kunst- og kulturlivet, som bl.a. inkluderer 2,6 mrd. kroner i driftstilskudd til de ulike kulturinstitusjonene på musikk- og scenekunstfeltet, vel 950 mill. kroner til søkbare tilskuddsordninger under Norsk kulturråd og nær 520 mill. kroner til ulike stipend- og vederlagsordninger som er innrettet mot enkeltkunstnere. Regjeringen ønsker å legge til rette for vekst og utvikling i kulturlivet, og å styrke kunstneres muligheter for økte inntekter. Regjeringen foreslår derfor å videreføre og trappe opp satsingen på kulturell og kreativ næring som ble etablert i statsbudsjettet for 2017, gjennom følgende forslag:

• Bevilgningen til Norsk kulturråd foreslås økt med 12 mill. kroner for å styrke satsingen på det nyetablerte kontoret Kreativt Norge i Trondheim. Økningen skal nyttes til ulike kompetanseprogram og tiltak rettet mot både mindre kulturbedrifter og etablerte kunstinstitusjoner. Tilskuddsordningene for kreativ næringsutvikling og regional bransjeutvikling som forvaltes av Kreativt Norge, foreslås videreført med 18 mill. kroner.

• Bevilgningen til Innovasjon Norges oppdrag med mål om å øke investeringer i og omsetning av kulturelle og kreative produkter foreslås videreført med 30 mill. kroner.

• Regjeringen har varslet at den vil utarbeide en strategi for kultur og reiseliv, med vekt på å stimulere til økt kulturturisme i Norge. Det foreslås 8,2 mill. kroner til dette formålet.

• Tilskuddet til Talent Norge AS, som er et samarbeid mellom staten og private aktører for talentutvikling innen ulike kunstarter, foreslås økt med 2,8 mill. kroner til totalt 38,9 mill. kroner i 2018.

Kulturarv

Regjeringen vil verne om norsk kulturarv gjennom ivaretakelse og formidling av kulturhistoriske bygninger og gjenstander.

• Regjeringen foreslår en bevilgning til nasjonale kulturbygg innenfor en samlet ramme på 324,5 mill. kroner i 2018. Det er en økning på 146 mill. kroner fra året før. Bevilgningen inkluderer bl.a. tilskudd på 100 mill. kroner til videreføring av nytt Munchmuseum i Bjørvika i Oslo, 100 mill. kroner til ombygging av Sentralbadet i Bergen til nytt scenekunsthus og 61 mill. kroner til rehabilitering av Den Nationale Scene i Bergen. Videre foreslås nytt tilsagn om statstilskudd på 35 mill. kroner til nytt museumsanlegg ved Orkla industrimuseum på Løkken verk i Meldal kommune, hvorav 5 mill. kroner bevilges i 2018.

• Regjeringen har i 2017 tatt et overordnet konseptvalg for rehabilitering av Nationaltheatret i Oslo. Regjeringen fremmer forslag om å igangsette forprosjektering av rehabiliteringsprosjektet, og foreslår en avsetning på 10 mill. kroner til formålet i 2018 (på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett).

• Regjeringen foreslår samlede tilskudd på vel 1,6 mrd. kroner til museer og visuell kunst. Det er en økning på vel 58 mill. kroner fra 2017. I dette ligger også forslag om økt driftsstøtte til ulike museumsprosjekter, herunder ved Ibsenmuseet (Norsk folkemuseum), Nasjonalmuseet, DS Hestmanden (Vest-Agder-museet), KODE Kunstmuseer og komponisthjem i Bergen og Kystens Arv i Rissa (Museene i Sør-Trøndelag).

• Regjeringen har besluttet å flytte forvaltning av museumsfaglige oppgaver i Norsk kulturråd fra Oslo til Bodø. Bevilgningen til Norsk kulturråd foreslås økt med 15 mill. kroner, med sikte på åpning av det nye kontoret i løpet av første halvår 2018.

• Samfunnets arkivmateriale er blant de viktigste kildene til kunnskap om vår samtid og historie. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Arkivverket med 15 mill. kroner for å sikre arkivmateriale for ettertiden. 10 mill. kroner av økningen vil bli nyttet til nye løsninger for avlevering av digitalt skapt arkiv fra offentlige virksomheter. 5 mill. kroner vil bli nyttet til å etablere et samarbeid med Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana om langtidslagring og digitalisering av papirarkiv.

• Bevilgningen til Nasjonalbiblioteket foreslås økt med 3 mill. kroner for å etablere og drifte et kartsenter i forbindelse med deponering av en samling med historiske kart fra en privat samler.

• Tilskuddet til NORLA – Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet, foreslås økt med 10 mill. kroner til gjennomføring av prosjektet Norge som hovedland på bokmessen i Frankfurt i 2019.

Mediestøtte

Regjeringen har varslet at den vil modernisere det mediepolitiske virkemiddelapparatet og over tid legge om den direkte pressestøtten. I forslaget til statsbudsjett for 2018 følges det opp ved følgende tiltak:

• Kulturdepartementet lyste sommeren 2017 ut en femårig avtale for kommersiell allmennkringkasting. Regjeringen foreslår å bevilge 135 mill. kroner i 2018. Avtalen stiller krav om egenproduserte nyhetssendinger, norskspråklige programmer for barn og unge og førstegangsvisninger av norsk film og tv-drama.

• Regjeringen foreslår å opprette en ny innovasjonsrettet tilskuddsordning som skal bidra til nyskaping og omstilling i mediebransjen. Ordningen skal særlig fremme innovasjon og digitalisering hos lokalaviser. Det er foreslått å sette av 7 mill. kroner til en slik ordning i 2018.

Film

Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddene til Filmfondet med 505 mill. kroner, til insentivordningen for film- og serieproduksjoner i Norge med 57 mill. kroner og tilskuddene til regionale filmtiltak med 77 mill. kroner. Utover dette er følgende tiltak prioritert:

• Regjeringen foreslår et driftstilskudd på 7 mill. kroner for å sikre videre drift og opprettholdelse av dagens tilbud i Bygdekinoen.

• Driftstilskuddet til Internasjonalt Samisk Filminstitutt foreslås økt med 0,6 mill. kroner.

1.3 Fornyelse og effektivisering

Regjeringen vil bygge sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Som i næringslivet er det også i offentlig forvaltning et potensial for å bli mer effektiv. Regjeringen har derfor innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen skal gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Virksomhetene har også god anledning til å planlegge og gjennomføre tiltak for å effektivisere driften når reformen har et årlig krav. Den årlige overføringen settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. For å sikre forutsigbarhet i ordningen er beregningsgrunnlaget saldert budsjett året før. Ordningen er nærmere omtalt i Gul bok 2015.

For Kulturdepartementet innebærer dette at utgiftsrammen er redusert med om lag 9,5 mill. kroner i forhold til 2017.

Kulturdepartementet har i budsjettforslaget for 2018 lagt til grunn de samme kravene til effektiv drift for tilskuddsmottakere som for statlige virksomheter. Departementet mener at det også på kulturområdet er et potensiale til å iverksette tiltak for å effektivisere drift og ressursanvendelse innenfor egen virksomhet. Gevinstene av det generelle innsparingskravet er omfordelt til prioriterte formål i budsjettet, jf. omtale under pkt. 1.2.

2 Oversikt over budsjettforslaget for 2018

Utgifter fordelt på kapitler

Veksten i budsjettforslagets utgiftsside er på 298,6 mill. kroner, sammenlignet med saldert budsjett for 2017. Det tilsvarer en økning på 2,2 pst.

I tillegg til bevilgningene over statsbudsjettet kommer spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS som fordeles til kultur-, idretts- og frivillighetsformål. Tildeling til disse formålene er omtalt under del III, pkt. 5.

Utgifter fordelt på postgrupper

Inntekter fordelt på kapitler

Under Kulturdepartementet blir stikkordet «kan overføres» foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49

3 Anmodningsvedtak

Tabell 3.1 gir en oversikt over anmodningsvedtak som Kulturdepartementet har ansvar for å følge opp. Listen omfatter vedtak som Stortinget fattet sesjonen 2016–2017 og vedtak fra sesjonene 2015–2016 og 2014–2015 hvor oppfølgingen ikke er avsluttet. Departementet redegjør for oppfølgingen av vedtakene i del III, pkt. 13.