Del 2
Budsjettforslag

4 Nærmere omtale av bevilgningsforslaget

Programkategori 08.10 Administrasjon (kap. 300)

Utgifter under programkategori 08.10 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 08.10 fordelt på postgrupper

Kap. 300 Kulturdepartementet

Budsjettforslag 2018

Post 01 Driftsutgifter

Departementets hovedoppgaver er knyttet til utvikling og gjennomføring av den statlige politikken på kultur-, medie-, idretts-, frivillighets-, kirke- og tros- og livssynsfeltet.

Bevilgningene på posten skal dekke departementets egne lønns- og driftsutgifter.

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 0,5 mill. kroner til drift av den nye sivile klareringsmyndigheten, jf. omtale i Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 S (2017–2018). Det foreslås å øke bevilgningen tilsvarende under Justis- og beredskapsdepartementets kap. 453 Sivil klareringsmyndighet, post 01 Driftsutgifter.

Bevilgningen på posten er videre økt med 4,8 mill. kroner til dekning av lønnsforpliktelser for embetsmenn som motsatte seg overføring til det nye rettssubjektet for Den norske kirke, jf. kap. 340, post 70.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som departementet får i merinntekter på kap. 3300, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningene på posten skal dekke utgiftene ved drift av Brønnøysundregistrenes system for kontroll av fødselsnummer som legges til grunn for utbetaling av tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. I tillegg skal posten dekke andre driftsutgifter i departementet, bl.a. utgifter til utredninger i regi av departementet og kjøp av særskilte varer og tjenester m.m.

Rapport 2016

De viktigste oppgavene på frivillighets- og idrettsområdet var:

• arbeid med forenkling for frivillig sektor

• oppfølging av merverdiavgiftskompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner

• oppfølging av Frivillighetsregisteret

• oppfølging av Frifond

• oppfølging av Frivillighetserklæringen

• arbeid med ulike tilskudd og andre løpende saker på frivillighetsfeltet, herunder oppfølging av Fritidserklæringen og oppfølging og kontroll av tilskudd til frivilligsentraler

• forvaltning av overskuddet fra Norsk Tipping AS til frivillighets- og idrettsformål

• fordeling av tilskudd til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene samt oppfølging av departementets anleggspolitiske program

• behandling og oppfølging av søknad og rapportering fra Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF)

• arbeid innenfor antidopingfeltet

• utvikling av nytt elektronisk system for idrettsanleggsregistrering

• oppfølging av tilskuddsordningen for merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

• arbeid mot manipulering av idrettskonkurranser

• sekretariat for Strategiutvalget for idrett

De viktigste arbeidsoppgavene på kulturområdet var:

• løpende forvaltning av statlige virksomheter og tilskudd til institusjoner og tiltak

• oppfølging av byggesaker, særlig nybygget for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

• arbeid med omlegging av Den Kulturelle Skolesekken og Kulturtanken DKS

• å legge fram strategi for korutvikling i Norge

• å gjennomføre evaluering av Hålogaland Teater, Teater Ibsen og Hordaland Teater med fokus på kvalitativ utvikling og effektiv ressursutnyttelse. å igangsette tilsvarende evalueringer av Stavanger Symfoniorkester, Nordnorsk Opera og Symfoniorkester, Brageteatret og Haugesund Teater.

• oppfølging av næringspolitisk råd i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet.

• arbeid med utvikling av satsing på kulturelle og kreative næringer.

• å igangsette utredning på amatørteaterfeltet.

• å gjennomføre kartlegging av entreprenørskap i høyere utdannelse innen kulturelle og kreative fag.

• oppfølging av utredning om kunstnerøkonomien.

• løpende dialog med museer om særskilte prosjekter, samarbeidstiltak og mulige konsolideringer.

• gjennomføring av høringsrunde om utredningen av museumsprosjektet Kald krig.

• oppfølging av nordisk konferanse om ulovlig handel med kunst- og kulturgjenstander.

• videre vurdering av ordningene for utsmykking av offentlige bygg og uterom.

• legge til rette for og bidra til kultursamarbeid over grensene i nordområdene

• oppfølging av Norsk-russisk kultursamarbeid, treårig samarbeidsprogram 2016–2018

• arbeid med å finne kostnadseffektiv og faglig god løsning for arkivprosjektet på Tynset

• arbeid med revisjon av stedsnavnsloven

• arbeid med språklov

• arbeid med revisjon av pliktavleveringsloven og forskrift

• oppfølging av nasjonal bibliotekstrategi

• arbeid med endring av arkivforskriften

• deltakelse i programmet Kreativt Europa

De viktigste arbeidsoppgavene på medie- og pengespillområdet var:

• forslag til ny åndsverklov (Prop. 104 L (2016–2017))

• stortingsmelding om pengespillpolitikken, Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne – Ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk

• innføring av totale tapsgrenser for Norsk Tippings spill

• stortingsmelding om NRK, Meld. St. 15 (2016–2017) Eit moderne og framtidsretta NRK – Finansiering og innhaldsplikter

• stortingsmelding om kommersiell allmennkringkasting, Meld. St. 14 (2016–2017) Kommersiell allmennkringkasting

• oppfølging av teknologiskiftet for radio

• oppfølging av Meld. St. 30 (2014–2015) En framtidsrettet filmpolitikk, og Stortingets innstilling 83 S (2015–2016), herunder bl.a. prosess med bransjen om nye finansieringsmodeller, ny tilskuddsordning til regionale filmfond og ny kriteriemodell for tildeling av tilskudd til regionale filmsentre

• høring av forslag til ny forskrift om tilskudd til produksjon og formidling av audiovisuelle verk, samt innføring og oppfølging av denne

De viktigste oppgaver på tros- og livssynsfeltet var:

• arbeidet med omdanning av Den norske kirke til et eget rettssubjekt, jf. Prop. 55 L (2015–2016), Innst. 256 L (2015–2016) og Lovvedtak 56 (2015–2016)

• oppfølging av tilskuddsordningene til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke og tilskudd til tros- og livssynsdialog

• utredning av forslag til ny, felles lov og finansieringsordninger for tros- og livssynssamfunn

• oppnevning av et offentlig utvalg for å utrede spørsmål om søndagsåpne butikker bredt

Kap. 3300 Kulturdepartementet

Post 1 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter i forbindelse med seminarer, konferanser m.m., jf. kap. 300, post 01.

Programkategori 08.15 Frivillighetsformål (kap. 314–315)

Utgifter under programkategori 08.15 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 08.15 fordelt på postgrupper

Bevilgningene under kap. 314 ble i 2017 overført til kap. 325, jf. omtale under programkategori 08.20.

Innledning

Programkategorien omfatter tilskudd til frivillighets- og idrettsformål. Departementets hovedoppgaver på disse feltene er:

• forvaltning av tilskudd til frivillige organisasjoner

• koordinering av statlig frivillighetspolitikk

I den statlige idrettspolitikken er den viktigste finansieringskilden spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS som fordeles til idrettsformål. På statsbudsjettet er det enkelte tilskudd til idrettsformål. Oppfølgingen av den statlige idrettspolitikken omtales i Del III, kap. 7 Idrettspolitikken.

Mål

Det overordnede målet for den statlige frivillighetspolitikken er at frivillig sektor skal ha rammebetingelser som bidrar til bred aktivitet og deltakelse.

Det overordnede målet for den statlige idrettspolitikken er idrett og fysisk aktivitet for alle.

Frivillighetsmeldingen

Det er ti år siden sist man drøftet helhetlig frivillighetspolitikk i form av en stortingsmelding. Frivilligheten og samfunnet er i endring, og derfor er det satt i gang et arbeid med en ny stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken.

Målet for statens frivillighetspolitikk skal være mer frivillighet for flere på en enklere måte. Den frivillige innsatsen i Norge er fortsatt svært høy. Stortingsmeldingen skal drøfte hvordan statens politikk kan støtte opp om frivillig sektor gjennom å møte nye generasjoner frivillige og nye organisasjonsformer, men også støtte opp om alt det gode arbeidet som gjøres.

Meldingen skal favne bredt innenfor frivillighetens ulike roller i samfunnet. Den skal gi tydelige føringer for hvordan den statlige frivillighetspolitikken kan bli enda mer koordinert, og hvordan relasjonen mellom offentlige myndigheter og frivilligheten kan forenkles ytterligere. Stortingsmeldingen skal også samle og systematisere den kunnskap og forskning som vi har om frivillig sektor, og bidra til faglig forankring og grunnlag for god, langsiktig politikk. Arbeidet med en melding om frivillighetspolitikken skal i stor grad gjøres i samhandling med sektoren. Dette vil følges opp med innspillsmøter og dialogmøter i 2017 og 2018. Meldingen vil etter planen bli lagt fram høsten 2018.

Egenorganisert idrett

For å ivareta statens overordnede mål for idrettspolitikken, vil regjeringen sikre gode rammebetingelser for den organiserte idretten. Samtidig vil regjeringen legge til rette for at de som ønsker å drive egenorganisert aktivitet utenfor rammene av et idrettslag, har gode muligheter til dette. Regjeringen har derfor styrket satsingen på egenorganisert fysisk aktivitet, både gjennom spillemidler til idrettsformål og bevilgninger under kap. 315, post 79.

Deltakelse

Frivillige organisasjoner står for mange av de viktigste fritidsaktivitetene for barn og unge, særlig innen idrett, kunst og kultur. Sosial deltakelse er avgjørende, det gir venner, fellesskap og mange positive opplevelser. Regjeringen vil bidra til at økonomi ikke hindrer barn og unge fra å delta i idrett og frivillig aktivitet. Regjeringen følger opp dette ved å styrke ordninger og gi gode rammebetingelser slik at det kan skapes aktivitetstilbud der terskelen for å bli med er lav. Regjeringen har undertegnet Fritidserklæringen sammen med KS, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Frivillighet Norge, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og Nasjonal dugnad for fattigdom og utenforskap for barn og ungdom ved organisasjonene Redd Barna, Røde Kors, Kirkens bymisjon, Frelsesarmeen, KFUK-KFUM og Voksne for barn. Fritidserklæringen skal bidra til at alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, skal få mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet, jf. regjeringens strategi mot barnefattigdom 2015–2017.

Målsettingen om idrett og fysisk aktivitet for alle innebærer at barn fra inntektsfattige familier og barn med minoritetsbakgrunn også får mulighet til å delta i idrett. En forutsetning for departementets tilskudd fra spillemidlene til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) er at den organiserte idretten skal være inkluderende og åpen for alle. Gjennom fordeling av spillemidlene bidrar regjeringen til å understøtte den frivillige innsatsen i idrettslagene og derved bidra til å holde kostnadene nede. I NIFs programerklæring Idrettspolitisk dokument står det at idretten vil «Redusere økonomiske hindringer for barn og unges deltakelse».

Åpenhet og godt styresett

For regjeringen er det viktig at idretten viser åpenhet slik det er stilt vilkår om i tilskuddsbrevet til NIF. Regjeringen kommer fortsatt til å prioritere aktivitet framfor administrasjon i årene framover.

Det er økende internasjonal oppmerksomhet på behovet for godt styresett i idretten. Som del av det nordiske ministermøtet for kultur på Svalbard 24.–26. april 2017, ble det arrangert et idrettstoppmøte. Resultatet var bl.a. en felles uttalelse fra de nordiske idrettsministrene. Ministrene framhever at godt styresett, demokrati, åpenhet og likestilling skaper muligheter og utvikling. Dette er fundamentale verdier som må være kjernen i enhver idrettsorganisasjon. Verdiene er samtidig aktuelle for alle frivillige organisasjoner, og arbeidet med godt styresett angår hele den frivillige sektoren.

Kap. 314 Kultursamarbeid i nordområdene og kulturnæring

Kapitlet ble i 2017 lagt inn under programkategori 08.20 Kulturformål, se omtale under kap. 325 Allmenne kulturformål for budsjettforslag 2018 og rapport 2016.

Kap. 315 Frivillighetsformål

Kulturdepartementet foreslår å avvikle tilskuddene til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) kultur og til politi og vakthold ved idrettsarrangementer for barn og unge, som har vært budsjettert på post 72. Utgifter til videreutvikling av Frivillighetsregisteret som tidligere har vært budsjettert på post 74, vil heretter bli dekket på post 21. Postene 72 og 74 foreslås som følge av dette avviklet fra 2018. I 2017 ble tilskuddet til frivilligsentraler, post 71, overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett under kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd.

Innledning

Kapitlet omhandler tilskudd til frivillig sektor og tilskudd over statsbudsjettet til idrett.

Mål for 2018

Følgende mål er lagt til grunn for bevilgningene under kapitlet i 2018:

• Frivillig sektor skal ha rammebetingelser som bidrar til bred aktivitet og deltakelse.

• Departementets samspill med frivillig sektor skal preges av forenkling og forutsigbarhet.

• Frivillighetspolitikken skal være kunnskapsbasert.

Departementet legger til grunn at frivillige organisasjoner og deltakere selv må kunne sette mål for sin virksomhet og utvikle denne på egne premisser.

Budsjettforslag 2018

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen omfatter midler til forskning, utredning og andre utviklingsoppgaver m.m. på frivillighetsområdet.

Forskningen skal øke og utvikle kunnskapen om sektorens betydning og rolle i samfunnet, bidra til å videreutvikle frivillighetspolitikken og styrke frivillig sektor. Sentrale forskningstemaer er deltakelse, sivilsamfunn og frivillig sektor i endring, finansieringsordninger og andre rammevilkår.

Posten omfatter også bl.a. utgifter til videreutvikling av Frivillighetsregisteret som skjer i samarbeid med Brønnøysundregistrene og frivillig sektor.

Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Bevilgningen på posten skal kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. Formålet med ordningen er å fremme frivillig aktivitet.

Det foreslås en bevilgning på 1 348,5 mill. kroner, en økning på 28,6 mill. kroner fra 2017. Tilskuddsordningen skal gi kompensasjon for merverdiavgift etter søknad fra frivillige organisasjoner innenfor bevilgningen for det enkelte år. Dersom bevilgningen ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortingen være lik for alle innvilgede søknader. Ordningen skal være tilgjengelig for både små og store organisasjoner. Ordningen er knyttet til registrering i Frivillighetsregisteret. Det stilles ikke krav om merverdiavgiftspliktig omsetning.

Flertallet av søkerne benytter en forenklet søknadsmodell, der de søker om kompensasjon med utgangspunkt i totale driftskostnader knyttet til den frivillige ikke-fortjenestebaserte delen av virksomheten. Det er også mulig å velge å søke om kompensasjon basert på dokumenterte merverdiavgiftskostnader. Midlene kan brukes fritt i den frivillige og ikke-fortjenestebaserte delen av virksomheten. Ordningen skal være enkel og ubyråkratisk. Organisasjonene skal ikke rapportere for bruken av midlene. Sentralleddet har ansvaret for oppfølging av egne underledd og skal sørge for at det foreligger revisjonsrapport på søknadsgrunnlaget, samt annen relevant dokumentasjon.

Departementet tar sikte på å sende forslag til enkelte endringer i forskrift om merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner på høring i løpet av siste kvartal 2017.

Ordningen forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Lotterinemnda er klageinstans. Innenfor foreslått bevilgning vil det bli avsatt midler til eventuelle klager m.m.

Post 75 Herreløs arv til frivillige organisasjoner

Herreløs arv er arv fra dødsbo der den avdøde ikke har arvinger. Tidligere har denne typen arv gått direkte til staten. I 2015 ble det bestemt at midlene skal fordeles til frivillige organisasjoner som driver virksomhet til fordel for barn og unge. Frivillig virksomhet rettet mot barn og unge med nedsatt funksjonsevne skal prioriteres. Midlene fordeles av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) etter retningslinjer fastsatt av LNU og godkjent av Kulturdepartementet. Dette har resultert i støtteordningen LNU Aktivitetsstøtta – Herreløs arv.

Bevilgningen på posten tilsvarer regnskapsførte inntekter fra herreløs arv to år tidligere. I 2016 var det inntektsført 24,5 mill. kroner. Dette beløpet foreslås bevilget over departementets budsjett i 2018.

Post 76 Tilskudd til tiltak mot barnefattigdom

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til tiltak som bidrar til at barn og ungdom fra inntektsfattige familier kan delta i organiserte fritidsaktiviteter sammen med jevnaldrende.

Deltakelse i frivillig organisasjonsliv gir tilgang til opplevelser, mestring, venner og sosial tilhørighet. Barn fra inntektsfattige familier deltar i mindre grad i fritidsaktiviteter enn andre barn.

Post 78 Ymse faste tiltak

Bevilgningen på posten omfatter faste driftstilskudd til Frivillighet Norge og Noregs Ungdomslag. Foreslått fordeling i 2018 framgår av vedlegg 1.

Post 79 Til disposisjon

Bevilgningen på posten foreslås stilt til departementets disposisjon og skal dekke nye behov som oppstår i budsjettåret.

Posten skal også dekke prosjekter som ikke naturlig hører hjemme under andre tilskuddsposter og følgende enkelttiltak:

• Det foreslås tilskudd på 5 mill. kroner til frivillige organisasjoner som har tiltak for at eldre og aleneboende skal få noen å spise måltider sammen med. Tiltaket må sees i sammenheng med andre tiltak som skal bidra til å motvirke ensomhet blant eldre.

• På posten er det satt av 2 mill. kroner til et ressurssenter for egenorganisert idrett, som skal veilede og legge til rette for aktivitet som drives egenorganisert og utenfor de etablerte idrettsorganisasjonene. Departementet har lyst ut tilskudd til etablering og drift av et slikt senter og tar sikte på etablering av senteret i løpet av 2017.

• Som en overgangsordning er det satt av midler til Frivilligsentralen Costa Blanca Nord i Spania.

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Bevilgningen på posten skal kompensere for kostnader som spillemiddelberettigede idrettslag og foreninger har til merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Dersom bevilgningen ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortingen være lik for alle godkjente søknader.

Det foreslås en bevilgning på 185 mill. kroner, en økning på 9,1 mill. kroner fra 2017. Formålet med ordningen er å lette finansieringen av anleggsinvesteringer for idrettslag og foreninger.

Tilskuddsordningen forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet, med Lotterinemnda som klageinstans. Bestemmelser for ordningen fastsettes av Kulturdepartementet. Innenfor foreslått bevilgning vil det bli avsatt midler til ev. klager m.m.

Post 86 Tilskudd til internasjonale sykkelritt i Norge

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til internasjonale sykkelritt i Norge. Departementet foreslår en bevilgning på 5 mill. kroner til internasjonale sykkelritt i Norge som kan ha deltakende lag på UCI Womens WorldTour- og UCI WorldTour-nivå. Departementet ønsker å bidra særlig til å utvikle kvinnesykling.

Rapport 2016

Bevilgningen under kapitlet skulle stimulere til frivillig aktivitet og deltakelse. Følgende mål ble lagt til grunn for 2016:

• Frivillig sektor skal ha rammebetingelser som bidrar til bred aktivitet og deltakelse.

• Forenkling og forutsigbarhet skal prege regjeringens samspill med frivillig sektor.

• Frivillighetspolitikken skal være kunnskapsbasert.

Departementet vurderer måloppnåelsen for bevilgningen til frivillighetsformål å være tilfredsstillende, jf. rapporteringen nedenfor.

Merverdiavgiftskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner

Tildelingen av kompensasjon for merverdiavgift på varer og tjenester i 2016 er basert på organisasjonenes regnskap fra 2015. Mer enn 23 000 lag og organisasjoner mottok kompensasjon. Flertallet av mottakere var små lag og foreninger. Organisasjonene ble tildelt om lag 1,3 mrd. kroner, en innvilgelse på 76,3 pst. av godkjent søknadssum.

Frivilligsentraler

2016 var Kulturdepartementets siste år med ansvar for fordeling av midler til etablering og drift av frivilligsentraler. Fra 2017 er fordelingsansvaret overført til den enkelte kommune. 431 frivilligsentraler i 345 kommuner ble tildelt tilskudd fra Kulturdepartementet i 2016.

Maksimalt driftstilskudd til den enkelte sentral var på 310 000 kroner. I tillegg ble det gitt tilskudd til kompetanseutvikling og samarbeid frivilligsentralene imellom på både lokalt og regionalt nivå.

Frifond

Rundt 14 000 lokale lag og grupper med barn og unge mottok støtte fra Frifond i 2016. Bevilgningen over statsbudsjettet var 18,4 mill. kroner. I tillegg ble ordningen tilført nærmere 181 mill. kroner fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping AS fordelt til kulturformål. Departementet fordelte midlene til paraplyorganisasjonene Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og Norsk musikkråd, som fordelte disse videre til lokal aktivitet. Den største andelen av midlene ble fordelt gjennom sentralleddet til landsdekkende barne- og ungdomsorganisasjoner til deres lokale lag. I tillegg har paraplyorganisasjonene fordelt midler direkte til lokale lag og grupper med aktivitet på områdene musikk, teater og annet.

Frivillighetsregisteret

Per 31. desember 2016 var nærmere 40 000 enheter registrert i Frivillighetsregisteret. Dette er en økning på rundt 5 000 enheter fra 2015. Økningen har blant annet sammenheng med at innmeldings- og årsavgiften er fjernet, slik at det nå er gratis å være registrert i Frivillighetsregisteret.

I samarbeid med frivillig sektor har departementet i 2016 videreført arbeidet for å sikre at innrapportering av data til Frivillighetsregisteret skal være enklest mulig for organisasjonene, og en løsning for integrasjon av idrettens medlemsregistre med Frivillighetsregisteret er tatt i bruk.

Ungdoms-OL 2016

Ungdoms-OL 2016 ble avholdt 12.–21. februar 2016. Organisasjonskomiteen for arrangementet, Lillehammer Ungdoms-OLs organisasjonskomité AS (LYOGOC), ble oppløst på selskapets ekstraordinære generalforsamling 22. desember 2016.

Selskapet etterlot seg et mindreforbruk (overskudd) på 26,4 mill. kroner. Dette er fordelt som følger:

• 20 mill. kroner er tilbakeført til Kulturdepartementet. Det viste seg å ikke være behov for de ekstra driftsmidlene på 20 mill. kroner som ble tilført fra spillemidlene til idrettsformål i 2015, jf. Stortingets samtykke til å utvide tilskuddsrammen for LYOGOC AS, jf. Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015.

• 6 mill. kroner er overført til Senter for olympisk arv (Olympic Legacy Centre) på Lillehammer i samsvar med Stortingets forutsetning, jf. Prop. 153 S (2010–2011) og Innst. 33 S (2011–2012).

• Restbeløpet på om lag 0,4 mill. kroner er overført til Senter for olympisk arv.

Forskning

Forskningsprogrammet «Sivilsamfunn og frivillig sektor 2013–2017» drives av Institutt for samfunnsforskning i samarbeid med Uni Research Rokkansenteret. Hovedtemaer i programmet er perspektiver på frivillig deltakelse, sivilsamfunn og frivillig sektor i endring, finansieringsordninger og andre rammevilkår. Programmet er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kulturdepartementet, som er oppdragsgiver. Informasjon om forskningsprosjekter, publikasjoner og andre aktiviteter er åpent tilgjengelig på nettsiden sivilsamfunn.no.

Andre tiltak

Det ble gitt et driftstilskudd til Frivillighet Norge på 6,9 mill. kroner. Deler av tilskuddet ble nyttet til å støtte opp om organisasjonenes arbeid for å rekruttere flere og nye frivillige til organisasjoner med behov for frivillige.

Det ble gitt 2 mill. kroner til Ladies Tour of Norway og 1,5 mill. kroner til henholdsvis Tour of Norway og Tour des Fjords.

Det ble gitt 10 mill. kroner til pilotprosjekter i regi av frivillige organisasjoner for å bidra til at barn og unge får mulighet til å delta i organiserte fritidsaktiviteter sammen med jevnaldrende, uavhengig av foreldrenes økonomi.

Programkategori 08.20 Kulturformål (kap. 320–329)

Utgifter under programkategori 08.20 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 08.20 fordelt på postgrupper

Innledning

Programkategorien omfatter bevilgninger til kultur- og kunstnerformål. Bevilgningene skal bl.a. støtte kulturinstitusjoner og kunstnere, bidra til internasjonalt kultursamarbeid og utvikle den kreative næringen. Kulturdepartementets hovedoppgaver på kulturområdet er

• forvaltning av lover og regelverk

• styring av de statlige virksomhetene

• forvaltning av tilskudd til ulike kulturformål

• organisatoriske tiltak og utviklingstiltak

Statlige midler til kulturformål forvaltes etter prinsippet om armlengdes avstand. Dette innebærer at tilskuddsmottakerne er faglig uavhengige, og at beslutninger som krever kunst- og kulturfaglig skjønn, ikke underlegges statlig styring.

Mål

De overordnede målene for bevilgningene til kulturformål er å bidra til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet, å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse, samt å samle inn, bevare, dokumentere og formidle kulturarv. Det er videre et mål å sørge for at norsk er et velfungerende og fullverdig språk.

Kunstnerisk kvalitet, utvikling og fornyelse

Kunst kan skape nysgjerrighet og forståelse, den kan overraske, utfordre og stimulere til undring, og danner slik grunnlag for samfunnsdialog i bred forstand.

Publikum i Norge har et stort mangfold av kunst- og kulturtilbud å velge i. Kunst- og kulturaktørene må holde høy kvalitet, arbeide kunnskapsbasert og jobbe aktivt med formidling for å tiltrekke seg publikum. Mye tyder på at norsk kunst og kultur holder et høyt kvalitetsnivå. En indikator på dette er nasjonal og internasjonal anerkjennelse av og etterspørsel etter f.eks. norsk scenekunst, litteratur, visuell kunst, arkitektur og musikk.

Å være kunstner kan være økonomisk uforutsigbart, men oppleves likevel som attraktivt for mange. Stadig flere ønsker å satse på et kreativt yrke, og antallet unge kunstnere øker i Norge. Kunstnernes situasjon blir belyst både i NOU 2013: 4 Kulturutredningen 2014 og i utredningen Kunstens autonomi og kunstens økonomi (2015). Dette er blitt fulgt opp av regjeringen ved å utvide virkemiddelapparatet med flere tiltak, også gjennom en satsing på kulturell og kreativ næring som skal bidra til økte næringsinntekter fra kunstnerisk virke.

Kunstfeltene består i dag av et stort mangfold av kunstuttrykk og en rekke institusjoner, formidlingsarenaer, aktører og kunstnere lokalisert over hele landet. Alle felt, det være seg musikk, scenekunst, visuell kunst, litteratur m.m., har gjennomgått store forandringer de siste årene, og kompleksiteten og profesjonaliteten øker. Teknologien, som fremdeles er i rask utvikling, utfordrer kunst- og kulturorganisasjonene på mange plan, samtidig som den åpner nye muligheter. Dette gjelder både utviklingen av nye kunstneriske praksiser, nye uttrykk og produksjonsmåter, andre formidlingsformer, nye arenaer og en annen organisering av det kunstneriske arbeidet.

Kulturaktivitet fordrer gode fysiske rammevilkår. Bygninger, arkitektur og visuell kultur er viktige uttrykk for vår kultur, kulturarv og identitet. Den største enkeltsatsingen innenfor kunstfeltet er for tiden nybygget for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen i Oslo.

Bevare og formidle kulturarven

Arkivene, bibliotekene og museene er kulturarvinstitusjoner som samler inn, bevarer, tilgjengeliggjør og formidler skriftlige kilder, foto, gjenstander og bygninger. Samlingene har uvurderlig betydning for forskning og kunnskapsutvikling, og for forståelse av vår nasjonale og lokale kultur, språk, historie og identitet. Samlet utgjør disse institusjonene et hovedelement i vårt kollektive samfunnsminne.

Digitalisering har revolusjonert tilgangen til og formidlingen av kulturarvmateriale. På nettsider som arkivportalen.no, digitalarkivet.no, nb.no og digitaltmuseum.no kan alle få digital tilgang til kulturarvinstitusjonenes samlinger og informasjon om hva som finnes i samlingene. Dette bidrar til en styrking av institusjonenes samfunnsmessige funksjon og betydning. I Riksrevisjonens undersøkelse om digitalisering av kulturarven framheves Nasjonalbibliotekets digitaliseringsarbeid. På den andre siden påpeker Riksrevisjonen utfordringer i arbeidet med digitalisering i Arkivverket og museene, og dette vil bli fulgt opp.

Kulturarvinstitusjonene forvalter fellesskapets ressurser og skal være tilgjengelige for alle. Med utgangspunkt i egne samlinger og særskilte samfunnsoppdrag driver institusjonene formidling for et bredt publikum. Mange av institusjonene er populære møteplasser i sine lokalsamfunn. Folkebibliotekene fins i alle landets kommuner og er en viktig arena for formidling av litteratur, læring og offentlig debatt. Museene har også et stort antall formidlingsarenaer.

Mengden av publisert materiale og saksdokumenter fra offentlig og privat virksomhet som produseres i dag, mangler historisk sidestykke. For kulturarvinstitusjonene skaper dette store utfordringer med hensyn til lagringskapasitet og forsvarlig lagring av så vel digitalt som analogt materiale.

Kultur og språk er uløselig sammenknyttet. Vi bruker språket muntlig og skriftlig for å uttrykke oss og for å samhandle med andre, og gjennom språket opplever og tolker vi verden rundt oss. Språket er vårt fremste identitetsmerke. Et bredt tilfang av litteratur på norsk bidrar til å bevare og fornye norsk språk og kultur. Å bidra til en offentlighet der hovedspråket er norsk – både bokmål og nynorsk – åpner for bred medvirkning og deltakelse, og er et gjennomgående mål i kunst-, kultur- og mediepolitikken. Norsk skal være et levende og sterkt språk på alle samfunnsområder. Likeledes skal samisk og de nasjonale minoritetsspråkene også ivaretas.

Internasjonal deltakelse og kultursamarbeid

Norsk deltakelse i internasjonalt kunst- og kulturliv øker. Stadig flere kulturuttrykk har internasjonale referanser, er basert på internasjonalt samarbeid eller har et internasjonalt publikum. Samarbeid på tvers av landegrenser bidrar til å gjøre norsk kulturliv mer aktivt og levende, styrker kvalitet og kompetanse i kultursektoren og gir tilgang til større og flere markeder. Dette gir også mulighet for økt verdiskaping i norsk kulturell og kreativ næring. En godt utviklet kultursektor bidrar til formidling og kommunikasjon over landegrenser og gir viktige bidrag til samarbeid og utvikling.

Departementet legger særskilt til rette for internasjonal kulturvirksomhet blant annet gjennom multilateralt samarbeid i Nordisk ministerråd, Europarådet, EU og UNESCO.

Gjennom tilskudd til organisasjonene Danse- og teatersentrum, Music Norway, Norsk filminstitutt, Norwegian Crafts, Norwegian Literature Abroad (NORLA) og Office for Contemporary Art Norway (OCA) bidrar departementet til å fremme norsk kunst og kultur internasjonalt.

Gjennom Nordisk ministerråds politiske initiativ, støtteprogrammer og institusjoner arbeides det for et dynamisk og mangfoldig kunst- og kulturliv i Norden. Støtteprogrammene er viktige finansieringskilder og norske kunstnere og kulturaktører har fått god uttelling i disse programmene.

Nordområdepolitikken er et sentralt utenrikspolitisk interesseområde for regjeringen. En godt utviklet kultursektor i nord bidrar til formidling og kommunikasjon over grensene og gir viktige bidrag til samarbeid og utvikling i regionen. Departementet bidrar til kultursamarbeid over grensene i nord bl.a. gjennom tre-årige programmer for norsk-russisk kultursamarbeid.

Ny kulturmelding

Regjeringen har besluttet at det skal utarbeides en ny kulturmelding. Meldingen skal danne grunnlaget for en overordnet politisk debatt om kulturpolitiske utfordringer i årene som kommer, og den skal favne bredt innenfor Kulturdepartementets ansvarsområder – kunstfeltene, film, spill, bibliotek, arkiv, museum og frivillig kulturliv. Meldingen skal inneholde mål for framtidens nasjonale kulturpolitikk. Et sentralt aspekt ved kulturmeldingen vil være en vurdering av arbeidsdelingen mellom forvaltningsnivåene innenfor kulturområdet. Det legges opp til at meldingen skal behandles i Stortinget i vårsesjonen 2019.

Kap. 320 Norsk kulturråd

Kap. 320, post 21 foreslås avviklet. På denne posten har det vært budsjettert med utgifter i Norsk kulturråd for enkelte oppdrag som har vært finansiert av eksterne midler. Denne oppdragsvirksomheten er nå i all hovedsak avviklet, jf. omtale under kap. 3320.

Innledning

Kapitlet omfatter den statlige virksomheten Norsk kulturråd. Bevilgningene under kapitlet består av driftsmidler til Norsk kulturråd samt avsetninger til Norsk kulturfond og Fond for lyd og bilde.

Norsk kulturråd består av en fagadministrasjon og de kollegiale organene som styrer Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend. De kollegiale organene styres etter prinsippet om armlengdes avstand og er faglig uavhengige i sitt arbeid. De beslutter tildelingene fra sine avsetninger og kan ikke instrueres når det gjelder enkeltvedtak om fordeling av hhv. tilskudd og stipend/garantiinntekter. Fagadministrasjonen ledes på sin side av en direktør som er underlagt departementets instruksjonsmyndighet.

Norsk kulturråd har som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk. Organisasjonen bistår kunst- og kulturprosjekter over hele landet, driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål. Gjennom støtte til profesjonelle kunstnere, arrangører, utgivere og ulike kulturvirksomheter bidrar Kulturrådet til at kunst og kultur skapes, dokumenteres, bevares og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Målet er at Norge skal ha et levende og mangfoldig kunst- og kulturliv.

Som statens viktigste aktør for det frie feltet (dvs. det prosjektbaserte, ikke-institusjonelle feltet), har Norsk kulturråd en sentral plass i utviklingen av kulturpolitikken.

Kulturrådet har en viktig oppgave i å løfte fram kunstens og kulturens rolle i samfunnet og tilrettelegge for kunstnerisk virksomhet. Store samfunnsmessige og økonomiske endringer knyttet til globalisering, migrasjon, mangfold, digitalisering m.m. reflekteres også i kunst- og kulturlivet. Dette stiller krav til Kulturrådet om å være tydelig, relevant og oppdatert i dialogen med sine brukere, institusjoner og publikum for øvrig.

Kulturrådet legger stor vekt på å ha oppdatert kunnskap om kunst- og kulturfeltet i hele landet og å være synlig utad. Kulturrådets innretning og mandat skal sikre dette. Fagutvalg, komiteer og råd er bredt geografisk sammensatt, og søknader og rapporter mottas fra aktører i hele landet. Fagadministrasjonens kontinuerlige dialog med disse aktørene samt fagarrangementer i ulike deler av landet styrker administrasjonens kompetanse og legger til rette for mangfold. Kompetansemiljøet i fagadministrasjonen utgjør et samlet, faglig overblikk som bidrar til økt kunnskap om utvikling og tendenser i en sektor som er i stadig bevegelse.

Mål for 2018

Bevilgningene under kapitlet bygger opp under departementets overordnede mål om å bidra til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet, å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse, samt å samle inn, bevare, dokumentere og formidle kulturarv.

Målene for bevilgningene til Norsk kulturråd i 2018 er å

• legge til rette for produksjon og formidling av ulike kunst- og kulturuttrykk

• utvikle museumssektoren

• styrke internasjonalt samarbeid på kulturfeltet

• lette etablering og stimulere utvikling av profesjonelt kunstnerisk virke

Norsk kulturråd har de siste årene arbeidet med store omstillings- og utviklingsoppgaver og har samtidig gjennomført en omfattende digitalisering av virksomheten.

I 2018 vil Norsk kulturråd jobbe videre med satsingen på kulturell og kreativ næring, som har resultert i opprettelsen av kontoret Kreativt Norge i Trondheim. Kulturrådet vil i 2018 også flytte forvaltningen av museumsfaglige oppgaver fra Oslo til Bodø. Fra 2018 vil Kulturrådet dermed ha kontorer på tre ulike steder i landet, noe som vil kreve ytterligere omstilling i organisasjonen.

En sentral oppgave for Norsk kulturråd er å sørge for god og hensiktsmessig forvaltning av offentlige tilskudd. I 2016 mottok Kulturrådet over 20 000 søknader fordelt på mer enn 50 ulike tilskuddsordninger. I tillegg kommer innkjøpsordningene for litteratur m.m. Dette stiller store krav til effektiv saksbehandling, samtidig som søkernes behov for forenkling og offentlighetens behov for innsyn og transparens må ivaretas. For å svare på disse utfordringene har Kulturrådet de siste årene bl.a. digitalisert tilskuddsforvaltningen. Den store porteføljen krever likevel at det kontinuerlig arbeides med effektivisering og forbedring av arbeidsrutiner. Høy fagkompetanse, kvalitetsbedømmelse og et solid kunnskapsgrunnlag er et påkrevd fundament i arbeidet til Kulturrådets fagadministrasjon, samt for styrer, råd, komiteer og utvalg.

Budsjettforslag 2018

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for fagadministrasjonen i Norsk kulturråd og utgifter til drift av råd, styre og utvalg.

Fagadministrasjonens oppgaver inkluderer sekretariatsfunksjonene for de styrende organene for Norsk kulturfond, Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde. Virksomheten omfatter videre oppgaver knyttet til nasjonal museumsutvikling, utvikling og styrking av kreative næringer og forskning og utvikling. Oppfølging av UNESCO-konvensjonen om immateriell kulturarv og arbeid med å styrke internasjonalt samarbeid på kulturfeltet ligger også til fagadministrasjonen, i tillegg til funksjonen som offisielt kontaktpunkt for EUs kulturprogram Kreativt Europa.

Som en del av regjeringens satsing på kulturell og kreativ næring fikk fagadministrasjonen høsten 2016 i oppdrag å etablere et kontor i Trondheim, Kreativt Norge. Kontoret åpnet høsten 2017. Målet er å bidra til økte inntekter fra kunstnerisk virksomhet ved å knytte kunsten nærmere publikum og styrke støtteapparatet rundt de skapende og utøvende kunstnerne i hele landet. For å sikre en helhetlig og målrettet kunstnerpolitikk skal Kreativt Norge også fungere som sekretariat for Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde.

Kulturdepartementet foreslår å øke bevilgningen til Kreativt Norge med 12 mill. kroner i 2018. Økningen skal nyttes til ulike kompetanseprogram og tiltak rettet mot både mindre kulturbedrifter og etablerte kulturinstitusjoner.

Som ledd i oppfølgingen av Kommunal- og moderniseringsdepartementets Meld. St. 18 (2016–2017) Bærekraftige byar og sterke distrikt har regjeringen besluttet å flytte forvaltningen av museumsfaglige oppgaver i Norsk kulturråd fra Oslo til Bodø. Flyttingen berører om lag ti stillinger. Kontoret i Bodø skal forvalte nasjonale oppgaver og ha et nasjonalt ansvar for utvikling, profesjonalisering og samordning i museumssektoren. Kulturrådet har satt i gang arbeidet med etableringen av kontoret i Bodø med sikte på åpning i løpet av første halvår 2018.

Posten foreslås økt med 15 mill. kroner for å dekke merkostnader som følge av flyttingen til Bodø. Utgiftene vil være knyttet til nyrekruttering av ansatte, investeringskostnader ved etablering av nytt kontor og økte husleiekostnader for Norsk kulturråd.

I 2018 vil Kulturrådet dermed ha tre lokasjoner for sin virksomhet. Gjennom nyetableringene og økt tilstedeværelse andre steder i landet vil Norsk kulturråd arbeide for ytterligere å styrke sin posisjon og sitt nasjonale oppdrag.

Posten foreslås utover dette økt med 4 mill. kroner, mot tilsvarende økning i inntektene under kap. 3340, post 01, jf. omtale nedenfor.

Post 01 kan overskrides med inntil samme beløp som Norsk kulturråd får i merinntekter under kap. 3320, post 01 og regnskapsførte inntekter under kap. 3320, post 03, jf. forslag til vedtak II.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Fond for lyd og bilde skal fremme produksjon og formidling av innspillinger av lyd- og filmopptak og fordeles til beste for rettighetshavere innenfor musikk, scene, film og billedkunst.

Fondsmidlene er i tillegg en kollektiv kompensasjon til rettighetshavere innen musikk, scene, film og billedkunst for den lovlige kopieringen av deres verker til privat bruk.

Det er også avsatt midler til en kompensasjonsordning med individuell fordeling til rettighetshavere, jf. omtale under kap. 337, post 70.

Fond for lyd og bilde forvaltes av et styre på sju medlemmer som oppnevnes for tre år av gangen. Styreleder oppnevnes av Kulturdepartementet, mens øvrige medlemmer oppnevnes etter innstilling fra rettighetshaverorganisasjonene. Styret i Fond for lyd og bilde oppnevner faglige utvalg som behandler søknader om prosjektstøtte fra fondet. Det er 37 utvalgsmedlemmer totalt, fordelt på seks fagutvalg og fem underutvalg.

Post 55 Norsk kulturfond

Norsk kulturfond forvaltes av Norsk kulturråd gjennom et råd på ti personer, oppnevnt av Kulturdepartementet for fire år av gangen. Oppnevningen er rullerende, slik at halvparten av rådets medlemmer står på valg hvert annet år. Rådet oppnevner fagutvalg, der medlemmene sitter i to år av gangen. Det er fagutvalgene som i all hovedsak behandler søknader om støtte fra kulturfondet. Sammensetningen av fagutvalgene sikrer bred kunstfaglig kompetanse og skal i tillegg ivareta kjønnsmessig likevekt og geografisk spredning. Det er ca. 125 utvalgsmedlemmer totalt, fordelt på 13 fagutvalg og 10 vurderingsutvalg.

Bevilgningen skal dekke tilskuddsordninger og avsetninger under Norsk kulturfond. Gjennom tildelinger fra Norsk kulturfond stimuleres i hovedsak den frie delen av kulturlivet. I tillegg tildeles tilskudd til en rekke organisasjoner og virksomheter som i de senere år er lagt til kulturfondet.

Samlet foreslås det bevilget rundt 920 mill. kroner til Norsk kulturfond, fordelt slik:

Under avsetningen for visuell kunst bevilges 4,1 mill. kroner til kunstnerassistentordningen som ble opprettet i 2017.

I forbindelse med overdragelsen av Barnas Verdensdager til Oslo World Music Festival foreslås 2 mill. kroner til formålet overført til Norsk kulturfond og avsetningen til musikkformål, jf. omtale under kap. 325, post 01.

Fondsavsetningen fordeles på bakgrunn av kunst- og kulturfaglige vurderinger og kan nyttes til enkeltstående og flerårige prosjekter og til tiltak av mer varig karakter.

Norsk kulturråd har anledning til å omdisponere mellom avsetningene til de ulike formålene.

Institusjoner mv. med fast årlig tilskudd over statsbudsjettet skal som hovedregel ikke innvilges tilskudd fra Norsk kulturfond. Unntak kan vurderes, bl.a. for å fremme institusjonenes samarbeid med det frie feltet.

Etter Stortingets vedtak om å avvikle knutepunktordningen har Norsk kulturråd overtatt ansvaret for hele festivalfeltet. Kulturrådet la i 2017 om sin musikkfestivalstøtteordning i tråd med de føringer Stortinget har vedtatt. Den nye musikkfestivalordningen trer i kraft i 2018. Den skal sikre at det opprettholdes og utvikles et mangfold av festivaler av høy kvalitet, og gi rom for at nye festivaler skal kunne komme inn på ordningen. Ordningen omfatter mulighet for flerårige tilskudd i inntil fem år.

Rapport 2016

Rapporten nedenfor gir en samlet vurdering av måloppnåelsen basert på den årlige rapporteringen fra Norsk kulturråd om fagadministrasjonen, Norsk kulturfond og Fond for lyd og bilde om oppnådde resultater. For øvrige formål som tidligere var budsjettert under kapitlet, men som nå er overført til andre budsjettkapitler, vises det til rapport under hhv. kap. 322 og kap. 325.

Samlet sett vurderer departementet måloppnåelsen å være tilfredsstillende.

Fagadministrasjonen

Målene for bevilgningen til fagadministrasjonen var i 2016 å sikre sekretariatsressurser for det kollegiale organet for Norsk kulturråd (rådet), styret for Fond for lyd og bilde og utvalget for Statens kunstnerstipend og garantiinntekter for kunstnere, utvikle og iverksette forsknings- og utviklingsprosjekter, sørge for effektiv forvaltning av tilskudd, bidra til utvikling av museene og legge til rette for internasjonalt samarbeid på kulturfeltet.

Som et ledd i regjeringens satsing på kulturell og kreativ næring fikk fagadministrasjonen i oppdrag å etablere et kontor i Trondheim, Kreativt Norge. To tilskuddsordninger og nye rådgivningsfunksjoner skulle etableres ved det nye kontoret, som også skulle romme sekretariatsfunksjoner for Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde. Arbeidet med etablering av kontoret startet i oktober 2016.

Sekretariatsoppgaver og tilskuddsforvaltning

Fagadministrasjonen er sekretariat for tre kollegiale organer og skal blant annet sikre at beslutningsgrunnlaget for vedtak er godt faglig fundert, at tilskuddsordningene er innrettet i tråd med utviklingen i kunst- og kulturfeltet, og at forvaltningen er effektiv og i henhold til relevant regelverk. For å sikre oppdatert kunnskap driver fagadministrasjonen aktivt FoU-arbeid gjennom igangsetting av forskningsprosjekter, evalueringer og utredninger, jf. omtale av forskning og utvikling under Norsk kulturfond nedenfor.

Kulturrådet har siden 2012 hatt en stor satsing på digitalisering av tilskuddsforvaltningen, og over 50 ulike tilskuddsordninger er blitt digitalisert. I 2016 tildelte Kulturrådet støtte til nær 5 000 søknader. Av samlet søknadsmengde på over 20 000 søknader ble om lag 95 pst. mottatt digitalt. Digitaliseringen bidrar til at tilskuddsforvaltningen blir mer effektiv, og at alle steg av tilskuddsforvaltningen dokumenteres og forvaltes i henhold til gjeldende regelverk. Dette bidrar til økt fleksibilitet og transparens i Norsk kulturråds forvaltning av fonds- og stipendmidler.

Museumsutvikling

I 2016 fordelte Kulturrådet 26,3 mill. kroner til utviklingsprosjekter og sikringstiltak ved museene. Prosjektmidlene er lyst ut som programmer med prosjekter med tydelig overføringsverdi til hele eller store deler av museumssektoren. For perioden 2015–2017 pågår følgende fire programmer:

• Museenes samfunnsrolle: demokrati, menneskerettigheter og refleksjon

• Digital utvikling: fellesløsninger, økt kvalitet, rikere opplevelser

• Samlingsforvaltning: koordinering og prioritering i samlinger

• Sikring: ROS-analyser (risiko- og sårbarhet) og sikringsplaner

Kulturrådet koordinerte i 2016 i alt 24 faglige museumsnettverk. Nasjonalt nettverk for demokrati og menneskerettigheter ble etablert med Norsk folkemuseum / Eidsvoll 1814 som ansvarlig. Videre arrangerte Kulturrådet i 2016 flere fagdager, kurs og dialogmøter for å styrke kompetanse og samarbeid i sektoren.

Som ledd i arbeidet med digital utvikling videreførte Kulturrådet samarbeidet K-lab med Kartverket, Riksarkivet og Riksantikvaren. Målet er å gjøre åpne kulturdata og relaterte geodata mer tilgjengelige, med økt samfunnsmessig bruk. Kulturrådet drifter og utvikler tjenesten Norvegiana, for å gjøre kunst- og kulturdata tilgjengelig. Ved utgangen av 2016 var det ca. 7,4 millioner objekter i Norvegiana.

Se også rapport 2016 under kap. 328.

Internasjonalt kultursamarbeid

Kulturrådet er programpartner for kulturutvekslingsprogrammer innenfor EØS-midlene og samarbeidet i 2016 med sju mottakerland. Ved utgangen av året hadde mer enn 300 norske kulturaktører deltatt i kulturprogrammene under EØS-midlene 2009–2014. Kulturrådet hadde også begynt å forberede arbeidet for den nye perioden og påbegynt samarbeid med Bulgaria og Slovakia.

Arbeidet med informasjon om Kreativt Europa-programmet til norske aktører ble videreført i 2016. Per 31. desember 2016 var 32 norske aktører med i prosjekter finansiert gjennom programmet, i tillegg til norsk deltakelse i en rekke nettverk. Det ble også tildelt midler til norsk-islandsk kultursamarbeid. Kulturrådet tok aktivt del i arbeidet til Verdensorganisasjonen for kulturråd IFACCA.

Arbeidet med oppfølging av UNESCOs konvensjon for immateriell kulturarv ble videreført. Som første norske aktør ble Oselvarverkstaden innskrevet på UNESCOs liste for gode vernepraksiser. Arbeidet med å opprette en fortegnelse for immateriell kulturarv i Norge ble gjennomført i henhold til planen.

Norsk kulturfond

Norsk kulturfond forvaltes av Norsk kulturråd og hadde i 2016 som formål å legge til rette for

1. produksjon, formidling og etterspørsel av ulike kunst- og kulturuttrykk

2. bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur og god tilgjengelighet for alle

Fullmakten til å omdisponere mellom fondets avsetninger i 2016 har i hovedsak vært benyttet til å omstrukturere avsetningen til Allmenne kulturformål. Omdisponeringene berørte om lag fem pst. av den samlede fondsavsetningen. I tillegg har rådet prioritert forsøksvirksomhet og lyst ut midler for å skape interesse og engasjement for kunst- og kulturkritikk.

Sett bort fra innkjøpsordningen for litteratur, mottok fondet 641 færre søknader i 2016 enn året før – en nedgang på åtte pst. Det ble gitt 82 færre tilsagn om tilskudd. Tildelingsprosenten økte fra 35 til 37 pst.

Allmenne kulturformål

Avsetningen til allmenne kulturformål nyttes til tverrfaglige satsinger og diverse andre prosjekter. I 2016 er avsetningen brukt til tilskuddsordningene Rom for kunst, Tverrfaglige tiltak, Aspirantordningen og til forsøksordningen Gjesteoppholdsstøtte for arenaer. Det er satt av midler til forskning og utvikling m.m. under avsetningen.

Tidligere øremerkede midler til barne- og ungdomskultur, som sorterte under kapitlet Allmenne kulturformål, ble fordelt ut til fagområdene i fondet fra 2016, med et utvidet ansvar for å videreutvikle bevisstheten rundt og kvaliteten på kunst- og kulturprosjekter som har en ung målgruppe. Hovedbegrunnelsen for denne omstruktureringen var troen på at en fortsatt særbehandling av denne type prosjekter ville virke mot rådets hensikt om statusheving og kvalitetsutvikling av barne- og ungdomskulturfeltet.

Under allmenne kulturformål i 2016 var forholdet mellom søknadssum og avsetning 39 pst., og 31 pst. av søknadene ble innvilget.

Forskning og utvikling

Norsk kulturråd er en viktig leverandør av ny, forskningsbasert kunnskap om Kulturrådets fagområder gjennom utredningsarbeid, evalueringer og statistikkproduksjon og igangsetting av forskningsprosjekter. Hovedsatsingen i 2016 var forskningsprogrammet «Kunst, kultur og kvalitet» med lansering av artikkelsamlingen Kvalitetsforståelser. Kvalitetsbegrepet i samtidens kunst og kultur. Forskningssatsinger på digitalisering og på barn og unge har vært under utvikling. Et forskningsprosjekt om utviklingen av kirkemusikken og et om litteratur i digitale omgivelser ble avsluttet med bokutgivelser og lanseringsseminarer. Det ble også igangsatt flere evalueringer blant annet på scenekunst- og litteraturområdet. Kulturrådet har siden 2013 samarbeidet med Kulturdepartementet om utvikling av bransjestatistikk for musikk, litteratur og visuell kunst.

Visuell kunst

Avsetningen til visuell kunst ble gjennom ulike støtteordninger nyttet til tilskudd til produksjon, formidling og dokumentasjon av uttrykk innenfor alle sjangre. I tillegg er et pilotprosjekt for arkivering og bevaring av videokunst midlertidig videreført.

Avsetningen til visuell kunst ble i 2016 økt med 5,5 mill. kroner til drift av kunsthaller og større kunstforeninger. Driftsstøtteordningen og arrangørstøtteordningen for kunstnerdrevne visningssteder og kunstfestivaler ble etablert i 2015. Dette har gitt Kulturrådet et mer helhetlig blikk på institusjoner, kunstnerskap og publikum i det visuelle kunstfeltet.

I 2016 var forholdet mellom søknadssum og avsetning 30 pst., og 34 pst. av søknadene ble innvilget.

Musikkformål

Kulturrådet har i 2016 arbeidet for å styrke mangfoldet av musikkproduksjon på høyt nivå, øke formidling og etterspørsel av musikkuttrykkene, og for å utvikle kunnskap og kompetanse om musikkfeltet.

Kulturrådets støtteordning for musikkensembler ble i 2016 styrket med 4,5 mill. kroner til kor på høyt nivå. Sammen med styrkingen på ti mill. kroner i 2015 har dette bidratt til videre utvikling av den profesjonelle vokalmusikken i Norge.

Tolv av de 15 tidligere knutepunktfestivalene ble overført til musikkavsetningen, med til sammen 83,7 mill. kroner. Rådet har i 2016 lagt om den eksisterende tilskuddsordningen for musikkfestivaler slik at man kan innlemme de tidligere knutepunktfestivalene.

To tilskuddsordninger ble lagt om med virkning fra høsten 2016. Tilskuddsordningen for bestillingsverk ble lagt om for å anerkjenne og inkludere flere måter å skape musikk på. Musikerordningen og støtteordningen for musikkensembler ble slått sammen til én ordning, mer tilpasset utøvernes behov.

I 2016 var forholdet mellom søknadssum og avsetning 41 pst., og 39 pst. av søknadene ble innvilget.

Scenekunstformål

Avsetningen til scenekunstformål ble i 2016 nyttet til produksjon og formidling av scenekunst på høyt kunstnerisk og faglig nivå. Gjennom ulike støtteordninger har midlene bidratt til nyskaping, utvikling og samarbeid på tvers av uttrykksformer og sjangre, videreutvikling av infrastruktur for produksjon og formidling, samt formidling til publikum på et mangfold av arenaer i inn- og utland.

I 2016 var forholdet mellom søknadssum og avsetning 26 pst., og 28 pst. av søknadene ble innvilget.

Litteraturformål

Etter en gjennomgang av samtlige litteraturstøtteordninger i 2014–2015 var 2016 det første hele året med en ny struktur for virkemiddelapparatet på litteraturområdet. Litteraturstøtten omfattet i 2016 tilskudd til prosjekter, produksjon, formidling og de fem innkjøpsordningene for litteratur.

I tillegg kommer støtteordningene til kulturtidsskrift og driftsstøtte til enkelte virksomheter på litteraturområdet.

Den nye strukturen gir en mer oversiktlig portefølje, og retningslinjene for de ulike ordningene er mer treffsikre enn de var tidligere. Blant annet går det tydeligere fram hvor stor andel av søknadene som gjelder formidling av litteratur. Antall søknader til litteraturavsetningen har vært relativt stabil de siste årene. Avsetningen til litteratur ble i 2016 styrket med totalt ni mill. kroner. Kulturrådet disponerte om lag halvparten til økning av forfatterhonorar og forlagsbetaling under innkjøpsordningene for litteratur. For øvrig ble sjangeren sakprosa for barn og unge inkludert i tilskuddsordningen for litteraturproduksjon, sakprosa permanent innlemmet i innkjøpsordningen for oversatt litteratur og tilskuddsordningen for litteraturformidling styrket.

Innkjøpsordningene er en hovedsatsing for Kulturrådet. Mellom 500 og 600 nye titler i ulike sjangre distribueres til folkebibliotekene hvert år. Den nye ordningen innebærer at en ny tittel kjøpes inn som både papirbok og e-bok, med noen få unntak for sjangre som tegneserier og bildebøker. I overkant av 350 titler ble innkjøpt som e-bøker i 2016. Kulturrådet er i dialog med Nasjonalbiblioteket og andre bransjeaktører om e-bøker for å bidra til at innkjøpsordningene kan inngå i en større infrastruktur som balanserer salg og utlån på best mulig måte.

Antall innkjøpte titler under innkjøpsordningene er relativt stabilt innenfor de ulike områdene skjønnlitteratur / skjønnlitteratur barn/unge, sakprosa / sakprosa barn/unge, oversatt skjønnlitteratur og sakprosa, samt tegneserier. Innenfor enkelte sjangre er nynorsk prioritert ved at utgivelser på nynorsk gir ekstra betaling både til forfatter og forlag.

Kulturvernformål

Kulturfondets avsetning til kulturvern har som mål å stimulere til prosjektbasert arbeid med innsamling, dokumentasjon, bevaring og formidling av materiale som utgjør grunnlaget for økt kunnskap om historie, kunst, kulturer og samfunnsliv i Norge. Det var et mål i 2016 å stimulere til flere prosjekter der barn og unge er aktivt involvert i arbeid med historie og kulturvern.

For mange aktører i det frie kulturvernet er Kulturrådet eneste finansieringskilde med nasjonalt nedslagsfelt. Fondsmidlene har en positiv effekt som utløser av støtte også fra regionale og lokale finansieringskilder. Dette samspillet mellom ulike forvaltingsnivå er viktig for et fortsatt vitalt og faglig forankret kulturvern i regioner og lokalsamfunn.

Forholdet mellom søknadsbeløp og tildeling var 33 pst., og 32 pst. av søknadene ble innvilget.

Norsk kulturfond: Fylkesvis fordeling av søknader og tildelinger

Tilskudd fra Norsk kulturfond i 2016 er fordelt til mottakere i alle landets fylker.

Fond for lyd og bilde

Fondet skal fremme produksjon og formidling av innspillinger av lyd- og filmopptak og fordeles til beste for rettighetshavere innen musikk, scene, film og billedkunst.

Bevilgningen til Fond for lyd og bilde for 2016 var 37,4 mill. kroner, mens faktiske midler til fordeling var 38,4 mill. kroner grunnet tilbakeføring av midler fra ikke-fullførte prosjekter tidligere år.

Fondets midler deles i fire deler, hvorav én del avsettes og disponeres av styret på fritt grunnlag, mens de tre øvrige delene avsettes til formål som har tilknytning til henholdsvis opphavsrettspersoner, utøvende kunstnere og produsenter.

Tilskudd ble i 2016 gitt til prosjekter innenfor produksjon og formidling av lydopptak, konsertvirksomhet og komponering. Det ble også gitt tilskudd til produksjon og formidling av scenekunstforestillinger og til manusutarbeidelse og andre former for tekstproduksjon. Videre ble det gitt støtte til produksjon og formidling av kortfilm, dokumentarfilm, foto, billedkunst og sammensatte prosjekter. Ordningen for norsk musikk i norske audiovisuelle produksjoner ble videreført i 2016.

Styret videreførte i 2016 arbeidet med å tilpasse ordningene og kanalisere fondets midler på en måte som best mulig gjenspeiler behovet i kunst- og kulturfeltet. Billedkunstfeltet ble styrket med nesten 30 pst. sammenlignet med 2015, for å utjevne forskjellene mellom billedkunst, som tradisjonelt har hatt lavest tildelingsprosent i fondet, og de øvrige fagfeltene. Gjenopptagelse av scenekunstforestillinger og norsk musikk i audiovisuelle produksjoner ble også styrket.

Styret har vært opptatt av å styrke ordningene for markedsføring og formidling for å bidra til at kunstnere i større grad kan leve av det de produserer, og for at prosjektene skal kunne nå ut til et større publikum. I 2016 er derfor markedsføring av musikkutgivelser styrket. Det er også åpnet for at søknader om prosjektstøtte innen billedkunst- og scenekunstfeltet kan inkludere kostnader til markedsføring i søknadene.

I 2016 var forholdet mellom søknadssum og tildelt sum 14 pst., og nær 19 pst. av søknadene ble innvilget.

Kap. 3320 Norsk kulturråd

Post 02 foreslås avviklet som følge av at oppdragsvirksomheten ved Norsk kulturråd i all hovedsak er avviklet, jf. kap. 320, post 01.

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter ved Norsk kulturråd, jf. kap. 320, post 01.

Inntektene på posten forventes å øke i 2018, blant annet som følge av at administrasjonskostnader knyttet til forvaltning av spillemidler vil bli ført på posten.

Post 03 Refusjoner

Posten gjelder eventuelle refusjoner, jf. kap. 320, post 01.

Kap. 321 Kunstnerøkonomi

Innledning

Kapitlet omfatter ordninger under statens kunstnerstipend, utstillingshonorar, bibliotekvederlag, visningsvederlag, samt vederlag for framføring av musikk i gudstjenester og seremonier i Den norske kirke og øvrige trossamfunn.

Ordningene under statens kunstnerstipend er regulert av forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. Forvaltningen ivaretas av Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. Norsk kulturråd ivaretar sekretariatsfunksjonen for utvalget, fra 2018 gjennom sitt kontor i Trondheim. Utvalget oppnevnes av Kulturdepartementet. 24 stipendkomiteer, i all hovedsak oppnevnt av kunstnerorganisasjoner, innstiller saker til utvalget for beslutning.

Vederlagsordningene er regulert av avtaler mellom departementet og organisasjoner for opphavspersoner innen aktuelle områder. Forvaltningen ivaretas av disse organisasjonene.

Søknadsbaserte støtteordninger er viktige for kunstnerøkonomien, med statens kunstnerstipend som det største tiltaket. For å møte utfordringer med økt tilstrømning til kunstneryrkene og realnedgang i inntekter fra kunstnerisk virke, har staten tiltak rettet mot kunstnerøkonomien i flere kapitler under både programkategori 08.20 og 08.30.

Mål for 2018

Bevilgningen under kapitlet bygger opp under departementets overordnede mål om å bidra til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet og fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse.

Målene for bevilgningene til kunstnerøkonomi i 2018 er å

• lette etablering og stimulere utvikling av profesjonelt kunstnerisk virke

• sikre opphavsmenn vederlag for offentlig bruk av åndsverk

Kunstnerpolitikken har utviklet seg fra første utbetalte kunstnerstipend i 1836 til etableringen av Kreativt Norge i 2017. Ulike ordninger har kommet til som resultat av ulike politiske målsettinger og interessegruppers arbeid. Kulturdepartementet vil igangsette en evaluering av kunstnerpolitiske tiltak for å undersøke om virkemiddelapparatet er godt nok utformet for å møte dagens og morgendagens behov.

Basert på forslag i rapport fra Utvalget for statens kunstnerstipend, vil departementet gi utvalget i oppdrag å utvikle og modernisere forvaltningen. Målet er blant annet at ny komité- og stipendstruktur skal forenkle søknadsprosessen for kunstnerne og bedre reflektere dagens kunstnerpraksis. Endringene vil også innebære at utvalget foretar kvotefordelingen og oppnevner komiteer etter innstilling fra kunstnerorganisasjonene.

Budsjettforslag 2018

Post 71 Statsstipend

Bevilgningen går til statsstipendiater. Formålet er å støtte personer innen tverrfaglige eller uvanlige arbeidsfelt av samfunnsmessig betydning, spesielt personer som har begrensede muligheter til å få stillinger ved vitenskapelige institusjoner eller kulturinstitusjoner. Tildeling innen disponible rammer foretas av Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet etter innsendt søknad med anbefalinger.

Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Posten omfatter arbeidsstipend, arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere, diversestipend, diversestipend for nyutdannede kunstnere, æresstipend/-lønn, samt fire stipend til nordiske forfattere. Bevilgningen dekker også vederlag til stipendkomiteene, som gir sakkyndig innstilling om fordeling av midlene til Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. Det foreslås avsatt 3,8 mill. kroner til dette arbeidet.

Diversestipend og diversestipend for nyutdannede kunstnere

Det foreslås avsatt 15,1 mill. kroner til diversestipend og 15,9 mill. kroner til diversestipend for nyutdannede kunstnere i 2018. Utvalget for statens kunstnerstipend kan vurdere eventuell overføring mellom disse ordningene ut fra endringer i kunstnergruppenes sammensetning og behov.

Arbeidsstipend

For 2018 foreslås 500 ordinære arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere. Utvalget for statens kunstnerstipend fastsetter antall kvoter fordelt mellom ordinære arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere. Arbeidsstipendets størrelse foreslås økt fra 246 272 kroner til 251 197 kroner.

Andre stipend

Det foreslås avsatt midler til 204 stipend for eldre fortjente kunstnere. Stipendet er på 20 000 kroner. Ordningen er under utfasing og det vil ikke bli tildelt nye stipender. Ett æresstipend og én æreslønn à 200 000 kroner utbetales i 2018.

Post 74 Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning

Bevilgningen gjelder garantiinntekter, stipend for etablerte kunstnere og stipend for seniorkunstnere.

Det tildeles ikke nye garantiinntekter, da ordningen er under utfasing. I henhold til forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere kan kunstnere få sin garantiinntektshjemmel omdannet til tiårig stipend for etablerte kunstnere og seniorkunstnere.

Det videreføres totalt 176 garantiinntekter og 308 stipend for etablerte kunstnere og seniorkunstnere i 2018. I løpet av 2018 frigjøres totalt 32 hjemler som kan tildeles som stipend fra måneden etter at de blir frigjort. For 2018 er beløpet per hjemmel 237 558 kroner.

Post 75 Vederlagsordninger, kan overføres

Posten omfatter utstillingshonorar, bibliotekvederlag, visningsvederlag, filmvederlag samt vederlag for framføring av musikk i gudstjenester og seremonier i kirker og trossamfunn.

Utstillingshonorar

Departementet igangsatte et pilotprosjekt for utstillingshonorar ved statlig støttede visningssteder for visuell kunst i 2014. Ordningen bidrar til at flere kunstnere kan leve av det de skaper, i tillegg til at den synliggjør kunstinstitusjonenes ansvar for å honorere kunstnere. Formålet med pilotprosjektet er å hente erfaringer til vurdering av en eventuell permanent ordning. Prosjektet skal evalueres i 2018. Bevilgningen foreslås videreført med 6 mill. kroner i 2018.

Bibliotekvederlag

Staten betaler et årlig kollektivt vederlag for utnyttelse av verk som er utgitt i Norge, og som disponeres til utlån i offentlige bibliotek. Ordningen er regulert i lov 29. mai 1987 nr. 23 om bibliotekvederlag. Gjeldende avtale mellom staten og 24 kunstnerorganisasjoner om bibliotekvederlag gjelder ut 2018. Det er igangsatt et utviklingsarbeid med sikte på en framtidsrettet ordning. For 2018 vil 112,3 mill. kroner bli tildelt opphavspersoner, i første rekke som stipend etter søknad forvaltet av opphavsrettsorganisasjoner.

Visningsvederlag

Vederlaget gjelder visning av norsk og samisk visuell kunst i offentlige eller offentlig støttede institusjoners eie. Vederlaget fordeles til godkjente fond og forvaltes av organisasjoner for opphavspersoner innen områder loven gjelder. Ordningen er regulert i lov 28. mai 1993 nr. 52 om vederlag for visning av billedkunst og kunsthåndverk mv. Avtalen om vederlagets størrelse ble inngått for perioden 2008–2010 og fornyes deretter automatisk for ett år av gangen inntil den sies opp skriftlig.

Filmvederlag

Vederlaget omfatter bruk av norske audiovisuelle verk som bibliotekene disponerer til utlån, samt eventuell annen statlig bruk av slike verk. Vederlaget utbetales til Norsk filmvederlagsfond. Avtale om filmvederlaget er inngått for perioden 2016–2018. For 2018 vil 5,8 mill. kroner bli utbetalt til filmvederlagsfondet.

Vederlag for musikk brukt i gudstjenester m.m.

Vederlaget omfatter framføring av musikk i gudstjenester og seremonier i Den norske kirke og øvrige trossamfunn. Vederlaget utbetales gjennom TONO. De årlige avtalene framforhandles i løpet av høsten, og tar hensyn til pris- og lønnsvekst samme år.

Rapport 2016

Sammensetningen av de ulike stipendordningene retter seg mot ulike behov hos kunstnere, fra å bidra til at kunstnere får mulighet til å etablere seg, til at de kan utvikle kunstnerskapet med en forutsigbar økonomi. Dette bidrar til å sikre innholdsproduksjon til et mangfoldig og nyskapende kunstliv i Norge. Bevilgningen til vederlagsordningene sikrer opphavspersoner vederlag og bedrer kunstnerøkonomien.

Samlet sett vurderer departementet måloppnåelsen for 2016 å være tilfredsstillende. Statens kunstnerstipend hadde en avsetning på 318,8 mill. kroner. Etterspørselen etter stipend er stor, og det kunstneriske nivået blant søkerne er høyt. Statens kunstnerstipend mottok godt over 8 000 søknader og tildelte om lag 900 stipend i 2016. Stipendiatenes rapportering om bruken av tildelte midler viser at stipendene er et viktig virkemiddel i etableringsfasen så vel som for å sikre utviklingen av profesjonelle kunstnerskap.

Statsstipendiatene avgir årlig rapport om sitt arbeid til departementet. I 2016 var antall statsstipendiater 30.

I 2016 ble det tildelt 6 mill. kroner til pilotprosjekt utstillingshonorar. Til sammen 24 statlig støttede visningssteder har mottatt utstillingshonorar. Som grunnlag for å vurdere utstillingshonorar etablert som en varig ordning, skal pilotprosjektet evalueres.

For å sikre opphavsmenn vederlag for offentlig bruk av åndsverk ble det i 2016 fordelt midler under følgende ordninger:

Kap. 322 Bygg og offentlige rom

Innledning

Bygde omgivelser og visuell kultur er viktige uttrykk for vår kultur, kulturarv og identitet. Kulturaktivitet fordrer gode fysiske rammevilkår. God arkitektur skal gi attraktive, funksjonelle og universelt utformede byggverk og omgivelser. Kunst i offentlige rom bidrar til at mange i hele landet får oppleve god kunst i samspill med omgivelsene.

Bygg, arkitektur og offentlige rom representerer både uttrykk for vår kultur og en viktig kulturnæring som kan bidra positivt i omstillingen av samfunnet. Feltet er preget av samspill mellom mange faggrupper og sektorer, nasjonalt og internasjonalt, men også mellom flere politikkområder som nærings- og miljøpolitikk og by- og stedsutvikling. Det er avgjørende å sikre godt samspill mellom ulike aktører og fagmiljø for å skape de beste resultatene for allmennheten. Kulturdepartementets ansvar er særlig knyttet til formidling, synliggjøring av de gode eksemplene og styrking av den offentlige debatten og bevisstheten om arkitektur, bygg og kunst i offentlige rom.

Midlene som bevilges over dette kapitlet, skal gå til å styrke kvaliteten i de bygde omgivelser og offentlige rom. Kapitlet omfatter den statlige virksomheten Kunst i offentlige rom (KORO), investeringstilskudd til nasjonale kulturbygg og driftstilskudd til flere mindre institusjoner og tiltak innenfor området arkitektur og offentlig rom. Kapitlet omfatter også omtale av statlige byggeprosjekter hvor Kulturdepartementet er oppdragsgivende departement.

Det settes krav om at lokaler for kulturaktivitet som oppføres med statlige midler, skal ha høy arkitektonisk kvalitet.

Mål for 2018

Bevilgningen under kapitlet bygger opp under departementets overordnede mål om å bidra til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet og å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse.

Målene for bevilgningene til bygg og offentlige rom i 2018 er å legge til rette for

• produksjon, formidling og etterspørsel av ulike visuelle kunstuttrykk

• oppføring av kulturbygg som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon

Kunst i offentlige rom

KORO er statens fagorgan for kunst i offentlige rom og landets største produsent av visuell kunst. Virksomheten er årlig involvert i om lag 250 kunstprosjekter over hele landet og ved norske utenriksstasjoner.

KORO arbeider med utgangspunkt i fire statlige kunstordninger og har som hovedoppgave å sikre at flest mulig skal kunne oppleve kunst av høy kvalitet i offentlige inne- og uterom over hele landet. Oppdraget ivaretas gjennom produksjon, forvaltning og formidling av kunst, samt gjennom funksjonen som kompetansesenter for kunst i offentlige rom. KOROs arbeid skal også bidra til å utvikle samtidskunsten og til å gi kunstnerne oppdrag og inntekter. For å sikre kvalitet og legitimitet er KOROs kunstfaglige arbeid omfattet av prinsippet om armlengdes avstand.

Departementet legger opp til at KORO gjennom bedre utnyttelse og utvikling av kunstordningene og andre virkemidler skal styrke sin måloppnåelse. Dette skal skje ved å arbeide for å øke oppdragsmengden knyttet til produksjon av kunstprosjekter i bygg og anlegg eid av statsforetak og andre statsfinansierte virksomheter, og ved å videreutvikle samarbeidet med kommunale og regionale myndigheter for å sikre økt tilgang til kunst i offentlige rom i byer og lokalsamfunn over hele landet. Videre vil KORO arbeide for å styrke interessen for og ivaretakelsen av kunsten gjennom å gi høyere prioritet til arbeidet med formidling, forvaltning og kunnskap.

Kjernevirksomheten i KORO er å gjennomføre kunstprosjekter i nye statlige bygg. Regelverket/rammene for ordningen om utsmykning av statlige bygg ble fastsatt ved kongelig resolusjon 5. september 1997. KORO har til enhver tid en rekke oppdrag av forskjellig art og omfang for ulike statlige aktører. I sektorer som samferdsel og helse, hvor virksomhetene gjerne er organisert som statseide selskaper av ulik art, har virksomhetene selv ansvar for eventuelt å sette av midler til kunst i sine bygg og anlegg. KORO kan i slike tilfeller brukes som kompetansemiljø på oppdragsbasis.

Lokale og regionale myndigheter kan søke KORO om tilskudd og kompetansebistand gjennom kunstordningen for kommunale og fylkeskommunale bygg og anlegg (KOM). Kommunene søker i mindre grad støtte til bygningsrelatert kunst og i større grad «såmidler» og kompetanse- og produsentstøtte for å gjennomføre utviklingsorienterte kunstprosjekter som kan bidra til fornyingsprosesser i bydeler og lokalmiljøer. KORO fungerer i dag som tilskuddsforvalter og kompetansemiljø i flere omfattende kommunale utviklingsprosjekter, og erfaring fra de siste årene viser økt interesse i kommunene for å samarbeide med KORO om utvikling og gjennomføring av slike prosjekter.

KOROs kunstordning for uterom (URO) har gjennom de siste 15 årene gitt tilskudd og produksjonsbistand til nyskapende kunst i offentlige rom-prosjekter. Den viktigste søkergruppen er kunstnere. Kunstnernes egen interesse for å arbeide i offentligheter utenfor gallerier og museer har vært en viktig drivkraft i utviklingen av denne delen av kunstfeltet. Blant annet har viktige stedsutviklingsprosjekter og offentlig kunst blitt til gjennom initiativ fra kunstnere.

De siste årene har det vært en stor økning i antallet søknader til både KOM og URO. For å få best mulig effekt av innsatsen, både kunstfaglig og ressursmessig, arbeides det nå med en sammenslåing av de to ordningene.

Nasjonale kulturbygg

Gode arenaer stimulerer til produksjon og formidling av kultur med høy kvalitet. På posten Nasjonale kulturbygg bidrar Kulturdepartementet med investeringstilskudd som delfinansiering til bygninger og lokaler for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon. Dette er prosjekter som oppføres av kommunale, regionale eller private byggherrer. Byggeprosjektene skal dekke behovet for forsvarlig areal, økt funksjonalitet eller økt sikkerhet gjennom planlegging, ombygging eller nybygg.

Kulturdepartementet mottar årlig rundt 30 søknader til ordningen Nasjonale kulturbygg fra museer og scenekunstinstitusjoner fra alle deler av landet. Søknadene er uttrykk for at det er en lang rekke urealiserte byggeplaner knyttet til universell utforming, magasiner, scener og utstillinger. Tilskuddene på posten Nasjonale kulturbygg varierer med prosjektenes størrelse og type, og bevilgningen til det enkelte prosjekt foreslås normalt fordelt over flere budsjettår. Prosjekter under oppføring med tilsagn fra ordningen, spenner i størrelse fra ombygging til nytt magasin for Museene for kystkultur og gjenreising i Finnmark sine lokaler i Hammerfest, med et samlet tilskudd på 4,5 mill. kroner, til nytt Munchmuseum i Oslo med et samlet tilskudd på 605 mill. kroner. Hovedregelen er at den maksimale statlige tilskuddsandelen er 1/3 av den delen av prosjektet som er i samsvar med målene for posten. Bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet.

Statlige byggeprosjekter

Kulturdepartementet er oppdragsgiver for statlige byggeprosjekter i kultursektoren. Dette gjelder lokaler for statlige etater, enkelte store nasjonale institusjoner og samiske prosjekter, hvor gjeldende praksis er at bygg normalt oppføres i regi av Statsbygg på oppdrag fra Kulturdepartementet. Midler til slike statlige byggeprosjekter fremmes over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Regelverket for håndtering av slike byggesaker forvaltes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og det stilles også krav om ekstern kvalitetssikring for prosjekter som antas å ha et kostnadsnivå over terskelverdien fastsatt av Finansdepartementet.

Prosjektet om et nybygg for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen er det mest omfattende prosjektet under gjennomføring. Nasjonalmuseets nye lokaler skal etter planen åpne for publikum i 2020. Målet med nybygget er å skape et vitalt, nasjonalt forsknings- og formidlingssenter for de visuelle kunstartene. Museet skal være en nyskapende møteplass der et bredt sammensatt publikum skal oppleve og få kunnskap om de visuelle kunstartene, og nybygget skal markere Nasjonalmuseet som en utstillings- og formidlingsarena på internasjonalt nivå. Nybygget innebærer en betydelig satsing på visuell kunst, og bygningen vil i seg selv utgjøre et eksempel på fremragende arkitektur. Nasjonalmuseet er også en viktig formidlingsarena for arkitektur og arkitekturhistorie, og nybygget på Vestbanen vil inkludere nye utstillingsarealer til arkitektur som vil supplere dagens lokaler i Nasjonalmuseet – Arkitektur.

Det er store behov for økt kapasitet for å dekke uløste magasinbehov for Nasjonalbiblioteket og Arkivverket. For Arkivverket alene er det udekkede behovet anslått til 290 000 hyllemeter. I 2017 ble bygging av et samlokalisert prosjekt om nytt sikringsmagasin og nytt arkivmagasin i Nasjonalbibliotekets anlegg i fjellet i Mo i Rana igangsatt, og dette vil innebære et betydelig løft for begge virksomhetene. Gjennom et unikt samarbeid mellom Arkivverket og Nasjonalbiblioteket utvides og sikres vår felles hukommelse gjennom en magasinutvidelse på til sammen 110 000 hyllemeter og en mangedobling av den digitale magasinkapasiteten. Innovativ lagringsteknologi vil bidra til at kunnskap i ulike medier kan bevares og tilgjengeliggjøres for dagens og kommende generasjoner, herunder den norske filmarven, som inngår i Nasjonalbibliotekets samlinger. Det nye magasinet i Rana vil utgjøre et viktig tilskudd til Arkivverket kapasitet, men sektoren har et så omfattende uløst behov for magasinkapasitet at dette spørsmålet vil være en viktig utfordring også i årene framover. Prosjektet forventes ferdigstilt i andre halvår 2021.

Det er også store behov knyttet til mottak, digitalisering og bevaring av materiale fra spesialisthelsetjenesten, og i 2017 er det satt i gang bygging av et nybygg for Norsk helsearkiv, som skal etableres på Tynset. Norsk helsearkiv skal etter planen være ferdigstilt i første halvår 2019.

Det er også flere uløste behov når det gjelder rehabilitering og oppgradering av lokaler for scenekunst. Både Nationaltheatret og Den Nationale Scene har behov for rehabilitering, og det er på oppdrag fra Kulturdepartementet blitt gjennomført konseptvalgutredninger med etterfølgende ekstern kvalitetssikring KS1.

Regjeringen har i 2017 gjennomført konseptvalg for den videre utviklingen av prosjektet om Nationaltheatret, og igangsatt en avklaringsfase for prosjektet. Regjeringen har videre lagt fram forslag om midler til igangsetting av forprosjektering av prosjektet i 2018. Dette vil sikre at prosjektet om rehabilitering av Nationaltheatret kan ha optimal framdrift i 2018. Regjeringen legger vekt på at Nationaltheater-bygningen må bevares samtidig som teatret også i framtiden skal ha lokaler som legger til rette for teaterdrift av høy kunstnerisk kvalitet.

Når det gjelder Den Nationale Scene, har Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2017 gitt tilsagn og bevilget midler til å rehabilitere tak og fasader for Den Nationale Scene, jf. post 70 under. Dette er et tiltak som gjennomføres uavhengig av endelig konseptvalg for prosjektet. Spørsmålet om endelig konseptvalg skal vurderes av Kulturdepartementet og regjeringen.

Statsbygg har på oppdrag fra Kulturdepartementet utarbeidet et nytt, redusert forprosjekt for et nybygg for det sørsamiske museet Saemien Sijte i Snåsa, med sikte på at prosjektet kan gjennomføres som et ordinært prosjekt innenfor husleieordningen i staten. Forprosjektet for Saemien Sijte ble ferdigstilt i juni 2017 og skal vurderes av Kulturdepartementet. Sametinget legger særlig vekt på å finne en god og snarlig løsning for Saemien Sijte. Sametinget har også trukket fram nye lokaler for det samiske nasjonalteatret Beaivváš og et nytt samisk kunstmuseum som høyt prioriterte prosjekter i årene framover. Statsbygg har på oppdrag fra Sametinget gjennomført en mulighetsstudie for ulike alternativ for Det samiske nasjonalteateret Beaivváš. I 2017 har regjeringen besluttet at Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet skal gi Statsbygg i oppdrag å utrede et alternativ med samlokalisering av teatret og Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino nærmere.

Budsjettforslag 2018

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Kunst i offentlige rom (KORO), samt evaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeid og visse fellestiltak på departementets område.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som KORO får i merinntekt under kap. 3322, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 50 Kunst i offentlige rom

Bevilgningen på denne posten skal dekke tilskuddsordninger KORO forvalter utover midler til kunstprosjekt i statlige nybygg, som hovedsakelig tildeles av Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennom Statsbygg. Midlene skal benyttes til innkjøpsordningen for statlige leiebygg og eldre statsbygg, samt delfinansiering av kunst i kommunale og fylkeskommunale bygg, herunder offentlige uterom. Departementet foreslår at KORO får fullmakt til å gi tilsagn til kunstproduksjon på inntil 14,5 mill. kroner ut over bevilgningen i 2018, til disse ordningene, jf. forslag til vedtak III.

To permanente nasjonale minnesteder og ett midlertidig minnested skal reises etter 22. juli 2011, jf. omtale i Prop. 1 S (2016–2017). Regjeringen har nå besluttet at det nasjonale minnestedet i Hole kommune etter terrorangrepet 22. juli 2011 skal etableres ved Utøykaia. Vedtaket innebærer at planene om minnested på Sørbråten faller bort, og at kunstverket «Memory wound» av Jonas Dahlberg som var utformet for Sørbråten, ikke blir realisert. Siden minnestedet i Hole blir flyttet til Utøykaia, vil det startes en ny prosess for å lage et minnested også i regjeringskvartalet (midlertidig og permanent). Statsbygg er ansvarlig for å gjennomføre arbeidet med minnestedene på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Post 70 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Det er foreslått en bevilgning på 324,5 mill. kroner til nasjonale kulturbygg i 2018. I tillegg foreslår departementet en tilsagnsfullmakt på 599,3 mill. kroner utover bevilgningen for 2018, jf. forslag til vedtak III. Forslag til fordeling av bevilgning og nye tilsagn framgår av tabell og omtale nedenfor:

For 2018 foreslås følgende nye prosjekt:

Museene i Sør-Trøndelag, nytt museumsanlegg ved Orkla industrimuseum

Orkla Industrimuseum er en formidlingsarena ved Museene i Sør-Trøndelag og ligger på Løkken Verk i Meldal kommune. Museet formidler den viktige bergverksdriften som pågikk der fra slutten av 1600-tallet, og det forvalter viktige tekniske og industrielle kulturminner, deriblant Gammelgruva og Thamshavnbanen. Thamshavnbanen var i drift fra 1908 til 1974 og er den eldste elektriske jernbanen i verden som er drevet med en énfaset høyspent vekselstrøm, og som fremdeles er operativ. Det setter den i en særstilling blant museumsjernbaner, også internasjonalt. Det har lenge vært et påtrengende behov for ny vognhall og verksted for å sikre forsvarlig oppbevaring av lokomotiver og passasjer- og kisvogner fra hele banens driftstid. Slike fasiliteter vil også bedre forholdene for den betydelige frivillige innsatsen som hvert år legges ned i form av teknisk vedlikehold av jernbanemateriellet. Museet trenger også nye utstillings- og formidlingslokaler med nødvendig publikumsareal. Disse behovene blir nå innfridd gjennom oppføringen av et nytt museumsbygg på området. Tiltaket vil også vil bidra til å løfte Trøndelag som turistregion.

Post 78 Ymse faste tiltak

Bevilgningen på posten gjelder tilskudd til tiltak innenfor området arkitektur og offentlig rom. Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2018 på denne posten, framgår av vedlegg 1.

Poster på Kommunal- og moderniserings- departementets budsjett – statlige byggeprosjekter

Midler til statlige byggeprosjekter fremmes over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Prosjekter som gjennomføres innenfor husleieordningen i staten, finansieres under kap. 2445 Statsbygg, og øvrige prosjekter normalt under kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen.

Igangsetting av nye prosjekter 2018

Rehabilitering av Nationaltheatret – igangsetting forprosjekt

Det er gjennomført konseptvalgutredning og ekstern kvalitetssikring KS1 for rehabilitering av Nationaltheatret. Regjeringen har i 2017 tatt et overordnet konseptvalg for prosjektet. Regjeringen har valgt det såkalte «alternativ A» fra KS1-prosessen, et alternativ som prioriterer nødvendig rehabilitering av bygningen og hovedscenen, og igangsatt en avklaringsfase basert på det valgte konseptet. Regjeringen fremmer forslag om at det i 2018 skal igangsettes forprosjektering av rehabiliteringsprosjektet, og det er foreslått en avsetning på 10 mill. kroner i 2018 til dette formålet, jf. omtale av bevilgningsforslaget under kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, post 30 Prosjektering av bygg. Oppstart av forprosjektering i 2018 vil legge til rette for optimal framdrift i prosjektet. Når forprosjektet er ferdigstilt, skal det gjennomgå ekstern kvalitetssikring KS2.

Videreføring av igangsatte prosjekter – status

Nasjonalmuseets nybygg på Vestbanen

Stortinget vedtok igangsetting av prosjektet i juni 2013. Aktiviteter som ble gjennomført på tomten i 2016, har hatt hovedvekt på betongarbeider med støping av bunnplate, gulv, søyler og vegger for oppføring av råbygget.

Utgiftene til byggeprosjektet til Nasjonalmuseets nybygg på Vestbanen bevilges på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 2445, post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter.

Utgiftene til løst brukerutstyr i det nye museet bevilges over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Statsbygg organiserer og styrer brukerutstyrsprosjektet som en integrert del av byggeprosjektet, men likevel slik at det framgår at selve byggeprosjektet og brukerutstyrsprosjektet finansieres over separate budsjettposter.

Fjellanlegget i Mo i Rana

Stortinget vedtok i desember 2016 igangsetting av prosjektet i 2017. Det ble bevilget startbevilgning til prosjektet i 2017-budsjettet og prosjektet er i gjennomføringsfase.

Utgiftene til byggeprosjektet for nytt sikringsmagasin for Nasjonalbiblioteket og nytt magasin for Arkivverket i Mo i Rana bevilges over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 2445, post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter.

Norsk helsearkiv på Tynset

Stortinget sluttet seg i 2016 til regjeringens løsningsforslag for arkivprosjektet som ble lagt fram i Prop. 1 S (2016–2017), og vedtok i juni 2017 igangsetting av prosjektet i 2017. Det ble bevilget startbevilgning til prosjektet i 2017-budsjettet, og prosjektet er i en gjennomføringsfase.

Utgiftene til byggeprosjektet for Norsk helsearkiv på Tynset bevilges over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 2445, post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter.

Utgiftene til interimsorganisasjonen for etablering av Norsk helsearkiv bevilges over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, kap. 781, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Status for øvrige statlige byggeprosjekter

Nybygg for Musea i Sogn og Fjordane, avdeling Norsk Reiselivsmuseum, ble ferdigstilt i 2016. Offisiell åpning av bygget fant sted i april 2016.

Nytt, redusert forprosjekt for nybygg for det sørsamiske museet Saemien Sijte i Snåsa ble ferdigstilt i juni 2017, og skal vurderes av Kulturdepartementet.

Rapport 2016

I statsbudsjettet for 2017 ble det gjennomført tekniske endringer knyttet til kapittel- og postplassering. Rapporten under omfatter de tiltak som er omtalt under budsjettforslag 2017 eller 2018 under kapitlet for bygg og offentlige rom.

Målene for bevilgningene til bygg og offentlige rom i 2016, var å legge til rette for produksjon, formidling og etterspørsel av ulike visuelle kunstuttrykk samt oppføring av kulturbygg som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon.

Rapporten under omfatter resultatene av disse bevilgningene, med unntak av avsetningen til det visuelle kunstfeltet under Norsk kulturfond, herunder avsetningen til Rom for kunst, som rapporteres under kap. 320.

Samlet sett vurderer departementet måloppnåelsen for bevilgningene til bygg og offentlige rom for å være tilfredsstillende.

Kunst i offentlige rom (KORO)

KORO har prosjektlederansvar i alle prosjekter som settes i gang i kunstordningen for statlige nybygg og forvalter i tillegg tre søkbare tilskuddsordninger, jf. omtalen på post 50.

I 2016 var KORO prosjektleder, produsent og/eller tilskuddsyter i 257 prosjekter. Av disse var 100 prosjekter knyttet til statlige nybygg og 157 prosjekter knyttet til de tre søkbare tilskuddsordningene. Produksjon av kunsten, og spesielt den bygningsintegrerte kunsten, strekker seg normalt over tre–fire år. De fleste kunstprosjektene omfatter mer enn ett kunstverk, og antallet varierer fra ett til et femtitalls verk per prosjekt. Dette medførte oppdrag og inntekter til 117 kunstnere og 72 kunstkonsulenter.

Antall søkere til kunstordningene økte i 2016, og arbeidet med å styrke det regionale samarbeidet rundt den kommunale kunstordningen ble tillagt stor vekt. Det var en økning i antall søkere på 63 pst. til ordningen om kommunale og fylkeskommunale bygg fra 2015 til 2016. Det ble gitt tilskudd til prosjekter over hele landet.

Satsing på forvaltning av KOROs kunstsamling er fulgt opp. I løpet av året fant det sted et omfattende samarbeid mellom de lokale mottakerinstitusjonene og KORO med hensyn til ivaretakelse av kunsten. Informasjonstiltak om så vel nye kunstprosjekter som eksisterende kunstverk ble gjennomført i ulike medier. Arbeid med kunnskapsformidling og kompetanseutvikling er også blitt prioritert i 2016, gjennom forelesningsserier og konferansevirksomhet.

Som ledd i oppfølgingen av evalueringsrapporten fra 2015 om KOROs virksomhet, har departementet igangsatt en gjennomgang av tilskuddsordningene på post 50. Denne vil danne grunnlag for nødvendige omlegginger av virksomheten i løpet av de kommende årene.

Nasjonale kulturbygg

På denne posten gis det tilskudd og tilsagn om tilskudd som strekker seg over flere budsjettår. I 2016 var 19 byggeprosjekter med tilskudd fra denne posten under oppføring. Melahuset i Oslo og en ny utstilling om sivil luftfart ved Norsk luftfartsmuseum i Bodø ble ferdigstilt og åpnet for publikum i løpet av året. I tillegg ble det i 2016 gitt tilsagn om tilskudd til seks nye prosjekter på denne posten.

Kap. 3322 Bygg og offentlige rom

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter knyttet til prosjekter i regi av Kunst i offentlige rom (KORO) m.m., jf. kap. 322, post 01.

Kap. 323 Musikk og scenekunst

Innledning

Kapitlet omfatter de statlige bevilgningene til Riksteatret og tilskudd til nasjonale institusjoner, region-/landsdelsinstitusjoner, region- og distriktsoperaer og en rekke andre mindre tiltak på musikk- og scenekunstområdet.

Mål for 2018

Bevilgningene under kapitlet bygger opp under departementets overordnede mål om å bidra til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet og å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse.

Målene for bevilgningene til musikk og scenekunst i 2018 er å legge til rette for produksjon, formidling og etterspørsel av ulike musikk- og scenekunstuttrykk. Det bevilges midler til en rekke institusjoner og tiltak som i ulik grad bidrar til å nå disse målene. Institusjonene og tiltakene definerer selv målene for sin virksomhet.

De nasjonale og regionale musikk- og scenekunstinstitusjonene skal sikre kunstproduksjon og publikumsopplevelser av høy kvalitet over hele landet og et landsdekkende profesjonelt tilbud av musikk, teater, opera, dans og andre scenekunstuttrykk.

Musikk- og scenekunstinstitusjonene har ulik størrelse og kunstnerisk profil. De har også ulike rammebetingelser når det gjelder økonomiske, geografiske, befolkningsmessige og markedsmessige forhold. De nasjonale institusjonene er finansiert av staten, mens finansieringen av region-/landsdelsinstitusjonene er delt mellom statlig og regionalt/lokalt nivå. Riksteatret er eneste teater organisert som statsinstitusjon.

Region- og distriktsoperaene formidler opera og musikkteater på arenaer utenfor Oslo. De er ulike i størrelse, organisering, finansiering, kunstnerisk profil mv. Åtte av operatiltakene er organisert som selvstendige enheter, mens i Kilden Teater- og Konserthus, Trondheim Symfoniorkester og Nordnorsk Opera og Symfoniorkester er operaaktiviteten samorganisert med den øvrige virksomheten. Det bevilges også tilskudd til flere mindre aktører og organisasjoner av landsomfattende karakter på musikk- og scenekunstområdet.

For å få større kunnskap om måloppnåelsen på kulturområdet har departementet siden 2012 gjennomført evalueringer av de nasjonale og regionale musikk- og scenekunstinstitusjonene. Evalueringer er et virkemiddel for å sikre kunstnerisk utvikling og for at felles ressurser kan utnyttes best mulig i arbeidet med å tilby kunst av høy kvalitet til publikum. Det gjenstår å evaluere Teater Innlandet, Turnéteatret i Trøndelag (tidligere Nord-Trøndelag Teater) og Carte Blanche. Etter planen vil dette arbeidet bli satt i gang i løpet av 2018.

Ved hovedoppgjøret i 2016 ble Spekter og LO Stat enige om å etablere en midlertidig innskuddsbasert pensjonsordning for orkestre, teatre og Den Norske Opera & Ballett. Dette innebærer en systemendring, som på sikt vil bidra til større driftsmessig forutsigbarhet og bedret økonomi for disse institusjonene. Overgangen har i all hovedsak hatt positiv effekt på institusjonenes regnskap. For de institusjonene som fortsatt har en negativ balanse som utelukkende skyldes pensjon, legger departementet til grunn at institusjonene treffer nødvendige tiltak slik at balansen mellom inntekter og kostnader forbedres over tid.

Regjeringen har lagt fram forslag om midler til igangsetting av forprosjekt om rehabilitering av Nationaltheatret i 2018. Det er i 2017 gitt tilsagn om investeringstilskudd til Den Nationale Scene til rehabilitering av tak og fasader, og det er lagt fram forslag om midler til dette prosjektet i 2018. Både Den Nationale Scene og Nationaltheatret har særlige utfordringer knyttet til teaterdrift i fredede teaterbygninger. Bygningene er i dårlig stand, og det er behov for rehabilitering av bygg og utstyr samt effektivisering av driften. Prosjektene er nærmere omtalt under kap. 322.

Budsjettforslag 2018

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal i hovedsak dekke driftsutgiftene ved Riksteatret, utenom turnévirksomheten. Utgifter til turnévirksomheten dekkes av post 21, jf. omtale nedenfor.

Riksteatret skal tilby profesjonell scenekunst i hele landet og supplerer slik det øvrige scenekunsttilbudet. Teatret har årlig et allsidig repertoar med 10–12 produksjoner på om lag 70 faste spillesteder over hele landet. Repertoaret omfatter klassikere, samtidsdramatikk, musikk- og figurteater, dans og produksjoner for barn og unge. Riksteatrets produksjoner er dels egenprodusert, dels produsert i samarbeid med andre teatre, eller innkjøpt fra andre teatre og frie grupper.

Videre skal bevilgningen dekke husleie for Riksscenens lokaler, samt utgifter i departementet til evaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeid og visse fellestiltak på musikk- og scenekunstområdet.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Riksteatret får i merinntekter under kap. 3323, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgifter til Riksteatrets turnévirksomhet, jf. omtale under post 01.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Riksteatret får i merinntekter under kap. 3323, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 22 Forsvarets musikk

Bevilgningen på posten skal dekke 40 pst. av utgiftene til drift av fire av Forsvarets musikkorps.

Forsvarets musikk består i dag av fem profesjonelle korps: Forsvarets stabsmusikkorps (Oslo), Sjøforsvarets musikkorps (Bergen), Forsvarets musikkorps Nord-Norge (Harstad), Kongelige norske marines musikkorps (Horten) og Luftforsvarets musikkorps (Trondheim).

Ved behandlingen av langtidsplanen for forsvarssektoren forutsatte Stortinget at Kulturdepartementet fra og med 2018 skal finansiere 40 pst. av de samlede utgiftene knyttet til virksomheten til korpsene i Harstad, Trondheim, Bergen og Horten, jf. Innst. 62 S (2016–2017). Det skal også utredes om kommuner og fylkeskommuner skal finansiere deler av virksomheten. Forsvarsdepartementet og Kulturdepartementet vil samarbeide om utredningen som vil bli satt i gang høsten 2017.

Finansieringsordningen medfører ingen endringer i styringslinjene for korpsene, jf. Stortingets forutsetning om at personellet i Forsvarets musikk beholder sitt ansettelsesforhold i Forsvaret.

Post 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Bevilgningen på denne posten gjelder driftstilskudd til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge, som består av Musikk i Nordland, Musikk i Troms, Musikk i Finnmark og Nordnorsk Jazzsenter. Staten dekker 75 pst. og regionen 25 pst. av det offentlige tilskuddet til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Bevilgningen på denne posten gjelder driftstilskudd til institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor. Staten dekker hele det offentlige driftstilskuddet til disse institusjonene.

Av tilskuddet til Dansens Hus i 2017 utgjorde 2,6 mill. kroner en egen avsetning til PRODA profesjonell dansetrening. Avsetningen til PRODA foreslås flyttet til post 78 som eget tilskudd.

Fordeling av bevilgningen

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Bevilgningen på denne posten gjelder driftstilskudd til institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor. Finansieringen av region-/landsdelsinstitusjonene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 1.

Fordeling av bevilgningen

Post 73 Region- og distriktsopera

Bevilgningen på denne posten gjelder driftstilskudd til operatiltakene som er ført opp i tabellen nedenfor. Finanseringen av operatiltakene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 2.

Fordeling av bevilgningen

Post 78 Ymse faste tiltak

Bevilgningen på posten skal dekke tilskudd til ymse faste tiltak på musikk- og scenekunstfeltet. Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2018, framgår av vedlegg 1.

Bevilgningen på posten er foreslått økt med 10 mill. kroner for å styrke det frivillige kulturlivet. Avsetningen til amatørteaterformål styrkes med 5 mill. kroner til oppsetninger av og utstyr til amatørteaterproduksjoner, herunder prosjekter som inkluderer barn og unge. 3 mill. kroner skal nyttes til å styrke tilskuddsordningen Aktivitetsmidler for kor. Denne ordningen dekkes for øvrig av spillemiddeloverskuddet fra Norsk Tipping AS, jf. omtale under del III, pkt. 5.2. Ordningen for kordirigenter styrkes med 2 mill. kroner. Midlene tildeles Koralliansen v/ Foreningen norske kordirigenter (FONOKO).

I avsetningen til amatørteaterformål og frivillige teaterformål inngår tilskudd til Buskerud Teater (863 000 kroner), Norsk Revyfaglig Senter / Norsk Revyfestival (2 561 000 kroner), Hålogaland Amatørteaterselskap (2 296 000 kroner) og Vestlandske Teatersenter (3 115 000 kroner). Scenefolk og Teateralliansen har etter utlysning blitt tildelt midler fra avsetningen til amatørteaterformål for perioden 2015–2017. Denne tildelingsordningen er evaluert i 2017. Kulturdepartementet vil gjennomgå evalueringen i dialog med aktørene før det endelig tas stilling til hvordan avsetningen til amatørteaterformål og frivillige teaterformål blir fordelt. I avsetningen til amatørteaterformål har det tidligere ligget inne et tilskudd til foreningen Teatervenner Norge. Dette tilskuddet foreslås avviklet.

Rapport 2016

I statsbudsjettet for 2017 ble det gjennomført tekniske endringer knyttet til kapittel- og postplassering. Rapporten under omfatter tiltakene under kap. 323. I tillegg rapporteres resultatene for Beaivváš Sámi Našunálateáhter, som i 2016 mottok statlig tilskudd gjennom Sametinget fra bevilgningen under kap. 320, post 53. (Kilder: Norsk teater- og orkesterforening og institusjonenes årsrapporter.)

Målene for bevilgningene til musikk- og scenekunstformål i 2016 var å legge til rette for produksjon, formidling og etterspørsel av ulike musikk- og scenekunstuttrykk. Institusjonene avgir en utvidet rapport om sin virksomhet til departementet. Rapportene inngår i en samlet vurdering av institusjonenes måloppnåelse.

For den enkelte institusjon varierer ofte aktiviteten, publikumsoppslutningen og det økonomiske resultatet fra et år til et annet. Det samlede publikumsbesøket og produksjonsaktiviteten ved musikk- og scenekunstinstitusjonene er likevel i hovedsak stabilt.

Evalueringer av institusjoner på feltet som er gjort siden 2012, viser tilfredsstillende måloppnåelse når det gjelder kvalitet og ressursutnyttelse, samtidig som rapportene også peker på områder der den enkelte institusjon har et forbedringspotensial.

Samlet sett vurderer departementet måloppnåelsen for bevilgningene til musikk- og scenekunstformål å være tilfredsstillende. For informasjon om enkeltinstitusjoner vises det til Norsk teater- og orkesterforenings nettsted www.scenestatistikk.no.

Institusjonene

Riksteatret og de 25 nasjonale og regionale musikk- og scenekunstinstitusjonene som mottar faste, årlige tilskudd under kapitlet, presenterte i 2016 vel 9 700 forestillinger, konserter og arrangementer som samlet til sammen over 2 millioner publikummere. Scenestatistikken viser at publikumsbesøket har vært stabilt, mens antallet forestillinger, konserter og arrangementer har økt, sammenlignet med gjennomsnittet for årene 2012–2015.

I 2016 og 2017 ble det på oppdrag fra Kulturdepartementet gjennomført en evaluering av Stavanger Symfoniorkester, Nordnorsk Opera og Symfoniorkester, Brageteatret og Haugesund Teater, i all hovedsak med gode resultater. Evalueringsperioden var årene 2013–2016. Evalueringen tok utgangspunkt i hver institusjons egenart og forutsetninger, og la særlig vekt på kunstnerisk kvalitet og effektiv ressursutnyttelse. Resultatene er presentert i rapporten Evaluering av Stavanger Symfoniorkester, Nordnorsk Opera og Symfoniorkester, Brageteatret og Haugesund Teater (2017).

Riksteatret

Målene for Riksteatret i 2016 var at teatret skal gi et allsidig repertoar og et landsdekkende tilbud av scenekunstforestillinger, samt ha bred publikumsoppslutning og være en aktiv samarbeidspartner i scenekunstfeltet.

I 2016 presenterte Riksteatret et allsidig repertoar som ble vist på 73 faste spillesteder over hele landet. Teatret spilte 466 forestillinger for om lag 133 000 publikummere. I tillegg ble det vist 170 forestillinger i samproduksjon med andre teatre for 44 000 publikummere på disse teatrenes scener. Totalt antall produksjoner var tolv, hvorav ni var egenproduserte eller produsert i samarbeid med andre teatre og grupper. Antall innkjøpte produksjoner var tre.

Riksteatret legger vekt på samarbeid med andre institusjoner og grupper i scenekunstfeltet. Blant samarbeidspartnere i 2016 var Nationaltheatret, Oslo Nye Teater, Agder Teater, Hålogaland Teater, Teater Ibsen og Oslo Danse Ensemble. I tillegg ble gjestespill fra Den Nationale Scene/ Absence Crew, Teater Ibsen og Det Norske Teatret sendt på turné.

Publikumsoppslutningen i 2016 endte på rekordhøyt nivå. En medvirkende årsak til dette var at teatret gjennomførte dobbeltforestillinger på spillesteder der betingelsene lå til rette for dette for å møte publikums etterspørsel og utnytte ressursene enda bedre.

Turnévirksomhet

For at flere skal få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet, er institusjonenes turnévirksomhet viktig. I 2016 gjennomførte orkestrene og scenekunstinstitusjonene vel 2 500 forestillinger og konserter på turné i Norge for et publikum på om lag 360 000. Institusjonenes turnéaktivitet er stabil sammenlignet med 2015, men noe høyere sammenlignet med gjennomsnittet for de fire foregående årene.

Av scenekunstinstitusjonenes turnévirksomhet i 2016 utgjorde Riksteatrets andel totalt 549 forestillinger for et samlet publikum på 130 400. Dette utgjorde 41,3 pst. av antall publikummere og 22,6 pst. av antall forestillinger på turné i Norge. Riksteatrets andel av antall publikum og forestillinger på turné i Norge har økt i 2016 sammenlignet med 2015.

Andre institusjoner og tiltak

Beaivváš Sámi Našunálateáhter, som mottar statlig tilskudd gjennom Sametinget, viste 120 forestillinger for om lag 10 700 publikummere i 2016. 77 av teatrets forestillinger ble spilt på turné for et publikum på over 8 300.

Det ble i 2016 bevilget midler til andre institusjoner og faste tiltak, jf. postene 60, 73 og 78, som også bidro til eller tilrettela for produksjon og formidling av musikk og scenekunst.

Kap. 3323 Musikk og scenekunst

Post 01 Ymse inntekter

Posten omfatter ymse inntekter ved Riksteatret, jf. kap. 323, post 01.

Post 02 Billett- og salgsinntekter m.m.

Posten gjelder salg av billetter og program ved Riksteatret m.m., jf. kap. 323, post 21.

Kap. 324 Scenekunstformål

I 2017 ble bevilgningene til musikk- og scenekunstformål ført inn under samme budsjettkapittel. Se omtale under kap. 323 for budsjettforslag 2018 og rapport 2016.

Kap. 3324 Scenekunstformål

Kap. 325 Allmenne kulturformål

Kulturdepartementet legger opp til at gaveforsterkningsordningen, som i 2017 var budsjettert på kap. 325, post 85, fra 2018 skal finansieres av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS til kulturformål, jf. omtale under del III, pkt. 5.2. Post 85 foreslås som følge av dette avviklet.

Innledning

Kapitlet omfatter tilskudd til et bredt spekter av virksomheter og formål på tvers av flere deler av kulturfeltet, blant annet til den statlige virksomheten Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge, Sametinget, forsknings- og utviklingsmidler, kulturell og kreativ næring, norsk-russisk og annet internasjonalt kultursamarbeid i nordområdene, Nobels Fredssenter og talentutvikling.

Mål for 2018

Det er et overordnet mål å bidra til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet og å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse.

Målene for bevilgningene til allmenne kulturformål i 2018 er å legge til rette for:

• formidling av profesjonell kunst i skolen

• støtte til kulturforskning

• støtte til talentutvikling

• samisk kunst- og kulturliv

• internasjonalt kultursamarbeid

• kultursamarbeid over grensene i nordområdene

• vekst i kulturell og kreativ næring

Under kapitlet bevilges det midler til en rekke institusjoner og tiltak som på ulike måter bidrar til å nå disse målene. Institusjonene og tiltakene definerer selv målene for sin virksomhet.

Kunstformidling i skolen

Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge ivaretar siden 2016 det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS) for alle kunstuttrykk, og forvalter statlige midler til DKS-ordningen. Kulturtanken er organisert som en virksomhet under Kulturdepartementet, med et mandat fastsatt av Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet i fellesskap. Virksomheten har et fagråd oppnevnt av de to departementene i fellesskap.

Den kulturelle skolesekken skal sikre et profesjonelt kunst- og kulturtilbud i skolen for barn og unge i hele landet, på en kvalitativt god måte. I tillegg til å være en nasjonal koordinerende instans for utvikling av kvalitet og samarbeid i ordningen, skal Kulturtanken også bidra til at tilbudene samspiller med skolens læreplaner, og til å utvikle felles forståelse og engasjement mellom kunst-, kultur- og skolesektor. Utviklingen skjer i tett dialog med kommuner og fylkeskommuner, og med skolesektor og kunstsektor både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Rikskonsertene overførte årlig skolekonsertmidler til fylkeskommunene på bakgrunn av samarbeidsavtaler. Etter omleggingen av Rikskonsertene til Kulturtanken overføres også ansvaret for musikktilbudet i DKS-ordningen til fylkeskommuner og kommuner, slik at det fra og med skoleåret 2018–2019 inngår som en av seks likestilte kunstformer i ordningen.

Kulturtanken vil styrke den kulturelle infrastukturen rundt DKS-ordningen gjennom en felles nasjonal digital portal for utøvere, skoler, fylker, kommuner og andre DKS-aktører. Virksomheten vil også iverksette ulike samarbeids- og utviklingsprosjekter innenfor kvalitet, formidling og samspill med skole og kunstsektor, fylker og kommuner, regionalt og nasjonalt.

Kulturtankens nye mandat gjør det ikke lenger naturlig for Kulturtanken å drive Barnas Verdensdager Oslo/nettverksarbeidet relatert til Barnas Verdensdager. Denne delen av virksomheten overdras derfor til Oslo World Music Festival.

Kunnskap

Endringer og utfordringer både i kulturfeltet og på andre samfunnsområder stiller nye krav til kunnskap om kulturfeltet. Kulturdepartementets sektoransvar innebærer et overordnet ansvar for kunnskapsutvikling på vegne av kultursektoren. Forskningen skal angi utfordringer og muligheter – både for Kulturdepartementet som utformer og forvalter av kulturpolitikk, og for andre aktører i kulturfeltet.

Størsteparten av midlene til FoU innenfor departementets ansvarsområder kanaliseres via Norges forskningsråd. Det strategiske grunnforskningsprogrammet Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger (SAMKUL) skal bidra til ny kunnskap om de kulturelle dimensjonene ved aktuelle samfunnsutfordringer. Programmet finansierer langsiktig forskning med stor relevans for flere av departementets ansvarsområder. KULMEDIA (2014–2018) er et handlingsrettet forskningsprogram som skal bidra med ny forskningsbasert kunnskap om hvordan den teknologiske og økonomiske utviklingen endrer kultur- og mediesektoren og påvirker kulturlivets og medienes samfunnsrolle.

Kulturell og kreativ næring

Kunst og kultur kan i ulike sammenhenger også ha en økonomisk verdi og betydning i form av varer og tjenester som omsettes i et marked, som innhold i reiselivet, i digitale flater, som element i lokal og regional utvikling, og som bidrag til internasjonal profilering. Visuell kunst, scenekunst, musikk, litteratur, film, dataspill, TV og radio, trykte medier, arkitektur, design og reklame inngår i betegnelsen kulturell og kreativ næring.

Regjeringen har som mål å vektlegge kultur som næring i større grad og styrke mulighetene for entreprenørskap i kultursektoren, og iverksatte i 2017 en målrettet satsing med konkrete tiltak som skal bidra til det.

Budsjettforslag 2018

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Kulturtanken. I tillegg er det satt av midler til evalueringer, utredninger og andre typer fellestiltak på kulturområdet i departementets regi.

Kulturtankens resterende andel av skolekonsertordningen på anslagsvis 15 mill. kroner foreslås fra 2018 utbetalt under spillemiddeloverskuddet fra Norsk Tipping AS, sammen med DKS-midler til fylkene. Bevilgningen til Kulturtanken reduseres tilsvarende. Midlene fordeles videre av Kulturtanken til fylkeskommuner og kommuner i ordningen. Det er ved dette lagt opp til at den totale bevilgningen til DKS-ordningen skal opprettholdes på om lag samme nivå.

I forbindelse med overdragelsen av Barnas Verdensdager til Oslo World Music Festival foreslås 2 mill. kroner til formålet overført fra kap. 325, post 01, mot tilsvarende økning på kap. 320, post 55.

Posten reduseres med 2,5 mill. kroner, mot tilsvarende økning på post 21, til utviklingsprosjekter innenfor Kulturtankens ansvarsområde.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Kulturtanken får i merinntekter under kap. 3325, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen omfatter midler til forskning, utredning og statistikk, samt spesielle driftsutgifter på Kulturdepartementets ansvarsområder. Bevilgningene skal også dekke utgifter til forsknings- og utviklingsoppdrag hvor deler av bevilgningen finansieres av andre.

Norsk kulturråd vil i 2018 disponere 2 mill. kroner til videreføring av det treårige prosjektet Inkluderende kulturliv i Norden under Norsk kulturråd. Prosjektet ble igangsatt i 2017 som en del av Norges formannskap i Nordisk ministerråd og vil vare ut 2019. Prosjektet tar utgangspunkt i at kulturlivet og forenings- og organisasjonslivet spiller en stor rolle som møteplass og inkluderingsarena i Norden, og har som mål å styrke det nordiske samarbeidet på dette feltet gjennom deling av kunnskap, ideer og erfaringer mellom de nordiske landene.

Fra 2018 foreslås 2,5 mill. kroner av bevilgningen til Kulturtanken overført til denne posten, jf. post 01. Kulturtanken disponerer beløpet til utviklingsprosjekter innenfor Kulturtankens ansvarsområde.

Post 52 Norges forskningsråd

Posten omfatter bevilgninger til forskningsprogrammene KULMEDIA og SAMKUL, som forvaltes av Norges forskningsråd. Departementets finansiering av KULMEDIA utløper i 2018. Forskningstemaene som behandles i KULMEDIA vil fortsatt være relevante for å møte departementets kunnskapsbehov etter 2018. Det bevilges også midler til KULMEDIA under kap. 335, post 73.

Regjeringen foreslår å samle alle bevilgninger til drift av Forskningsrådets virksomhet under Kunnskapsdepartementets budsjett. Omleggingen skjer ved at driftsmidler som tidligere har vært en del av forskningsbevilgningene under det enkelte departement, rammeoverføres til Kunnskapsdepartementet fra og med 2018. For Kulturdepartementets del flyttes 1,4 mill. kroner fra kap. 325, post 52 til kap. 285 Norges forskningsråd, post 55 administrasjon jf. Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon.

Post 53 Sametinget

Bevilgningen på posten skal bidra til Sametingets arbeid med å legge til rette for et levende og mangfoldig samisk kunst- og kulturliv av god kvalitet, som er tilgjengelig for alle. Bevilgningen overføres til Sametinget, som disponerer midlene etter egne prioriteringer. Dette er i tråd med internasjonale konvensjoners prinsipper om urfolks rett til å forvalte egen kultur og kulturarv, og med samelovens målsetning om å legge forholdene til rette for at samene selv kan sikre eget språk, kultur og samfunnsliv.

Kulturdepartementet bevilger i tillegg midler direkte til særskilte samiske kulturformål som Internasjonalt samisk filminstitutt (kap. 334, post 78), samiske aviser (kap. 335, post 75) og Samisk arkiv. Midler til sistnevnte tiltak inngår i de årlige bevilgningene til Arkivverket (kap. 329, post 01).

Post 71 Kulturell og kreativ næring

Bevilgningene på posten skal dekke utgifter til tiltak som styrker kulturfeltets økonomiske bærekraft, ved å vektlegge kultur som næring og legge til rette for entreprenørskap i kultursektoren.

Av avsetningen på posten foreslås 18,4 mill. kroner avsatt til tilskuddsordninger som retter seg mot kunstnere i samarbeid med mindre virksomheter som jobber med distribusjon, formidling eller salg av kulturelle uttrykk, samt til regionale kompetansemiljøer som støtter opp om disse. Ordningene forvaltes av Norsk kulturråds kontor Kreativt Norge og skal bidra til at skapende og utøvende aktører i større grad skal kunne livnære seg av kunstnerisk virksomhet, ved at det som skapes og produseres når et større publikum og marked. Det vises i tillegg til omtale av økt bevilgning til Kreativt Norge under kap. 320, post 01.

Det foreslås videre 30 mill. kroner til Innovasjon Norge, til tiltak som bedriftsnettverk, næringsklynger, eksportprogram, investorprogram og låneordninger. Tiltakene skal rette seg mot bedrifter med vekstambisjoner og -potensial og skal bidra til økt investering i, og omsetning av, kulturelle og kreative produkter og tjenester.

Regjeringen har i Meld. St. 19 (2016–2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig varslet at den vil utarbeide en strategi for kultur og reiseliv, med vekt på kulturturisme. Posten foreslås økt med 8,2 mill. kroner knyttet til arbeidet med strategien i 2018. Det foreslås at 2. mill. kroner av avsetningen stilles til disposisjon for Innovasjon Norge, øremerket etableringen av et forenklet klyngeprogram særlig rettet inn mot samspill mellom kultur og reiseliv. De resterende midlene foreslås benyttet til å utvikle kunnskapsgrunnlaget om kulturbasert reiseliv, og til ytterligere tiltak i strategien for kultur og reiseliv som fremlegges i 2018.

Post 72 Kultursamarbeid i nordområdene

Bevilgningene på posten omfatter tilskudd til norsk-russisk kultursamarbeid og arbeid med å legge til rette for og bidra til kultursamarbeid over grensene i nordområdene.

Av avsetningen på posten foreslås det tildelt 2,4 mill. kroner til Pikene på broen og 2,2 mill. kroner til Samovarteatret. I tillegg foreslås 3 mill. kroner til kulturprogrammet Barentskult, tilsvarende bidraget fra de andre tilskuddspartene. Det fordeles også midler til Barentssekretariatet på inntil 0,5 mill. kroner for bistand i det norsk-russiske kultursamarbeidet og 300 000 kroner i bidrag til Den nordlige dimensjons kulturpartnerskap.

Resten av avsetningen fordeles etter utlysning til prosjekter for utvikling av norsk-russisk kultursamarbeid. Det norsk-russiske kultursamarbeidet følger treårige programmer som rulleres i samarbeid med det russiske kulturministeriet. I 2016–2018 fokuserer programmet på utvikling av samarbeid på festivalområdet og i museumsfeltet. Urfolkskultur og barne- og ungdomskultur inngår også i programarbeidet.

Post 75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres

Posten skal dekke utgifter til norsk deltakelse i EUs program for kultur og audiovisuell sektor, Kreativt Europa 2014–2020. Programmet har en samlet ramme på 1,46 mrd. euro og gir norske kultur- og medieaktører mulighet til utvikling og tilgang på finansiering. Formålet med Kreativt Europa er å fremme kulturelt og språklig mangfold i Europa og å fremme europeisk kulturarv. Programmet skal også bidra til å styrke konkurranseevnen til kulturell og kreativ næring gjennom en egen lånegarantiordning.

Ansvaret for å veilede og informere norske søkere til programmet er delt mellom Kulturrådet og Norsk filminstitutt, med Kulturrådet som koordinerende enhet. Innovasjon Norge har ansvar for veiledning og dialog med norsk finanssektor om lånegarantiordningen.

Videre dekker bevilgningen på posten Norges årlige bidrag til Europarådets utvidete delavtale om europeiske kulturveier, og Norges årlige bidrag til fondet som er opprettet under UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven. Bidraget utgjør én prosent av Norges ordinære årlige bidrag til UNESCO.

Post 78 Ymse faste tiltak

Bevilgningen på posten skal dekke tilskudd til ulike allmenne kulturformål. Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til på posten, framgår av vedlegg 1.

Tilskuddet til Foreningen Norden vil som i 2017 blant annet omfatte tilskudd til nordisk informasjonsvirksomhet. Engangsutgifter i forbindelse med Finlands 100-årsjubileum i 2017 bortfaller i 2018, og bevilgningen foreslås redusert til 6 mill. kroner.

Støtten til Norges Døveforbund skal gå til tegnspråktolking av teaterforestillinger og kulturarbeid blant døve og justeres til 1 mill. kroner.

Kunnskapsverket har som formål å bidra til utvikling av kunnskap om kulturnæring i Norge. Innenfor den nye samlede innsatsen for kulturnæringsutvikling reduseres rammen for dette kunnskapsarbeidet til 4 mill. kroner for 2018. Forvaltningen av tilskuddet overføres til Norsk kulturråd og skal ses i sammenheng med satsingen på kulturell og kreativ næring, Kreativt Norge.

Post 79 Til disposisjon, kan nyttes under post 01

Utenom denne posten er bevilgningene under programkategori 08.20 i sin helhet bundet til bestemte mottakere eller tilskuddsordninger. Det er derfor nødvendig for departementet å kunne disponere midler for å dekke nye behov som oppstår i budsjettåret. Posten skal også dekke enkelttiltak og prosjekter som i sin karakter ikke hører hjemme under øvrige tilskuddsposter.

På posten er det avsatt 350 000 kroner til Arne Nordheims komponistpris og administrasjon av denne i regi av Ultima Oslo Contemporary Music Festival. Prisen er på 200 000 kroner og deles ut hvert annet år.

Post 82 Nobels Fredssenter

Bevilgningen omfatter tilskudd til drift av Nobels Fredssenter. Hoveddelen av driftsutgiftene, utstillinger og fornyelser av disse, særskilte arrangementer og andre aktiviteter forutsettes dekket ved andre inntekter.

Post 86 Talentutvikling

Bevilgningen på denne posten gjelder Talent Norge AS, som består av programmer for kunstfaglig utvikling av talenter på veien mot en profesjonell karriere. Virksomheten opererer innenfor alle kunstfelt og er et offentlig-privat samarbeid, hvor statlig bevilgning utløser privat investering. Tilskuddet til Talent Norge AS foreslås økt til 38,9 mill. kroner i 2018.

Rapport 2016

I statsbudsjettet for 2017 ble det gjennomført tekniske endringer knyttet til kapittel- og postplassering. Rapporten under omfatter de tiltak som er omtalt under budsjettforslag 2017 eller 2018 under kapitlet for allmenne kulturformål. Samlet sett vurderer departementet måloppnåelsen å være tilfredsstillende.

Kunstformidling i skolen

For 2016 var målene for bevilgningene til Rikskonsertene og andre musikkformål å legge til rette for produksjon, formidling og etterspørsel av ulike musikkuttrykk.

For å styrke og utvikle alle kunstuttrykkene i Den kulturelle skolesekken (DKS) ble det statlige arbeidet med DKS fra 2016 organisert som en virksomhet under Kulturdepartementet ved at Rikskonsertene fikk nytt og utvidet mandat, nytt navn (Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge), nye oppgaver og ny styringsstruktur for å ivareta det nasjonale ansvaret for DKS for alle kunstuttrykk. Mandatet trådte i kraft 1. januar 2016. Omleggingen av virksomheten pågikk gjennom hele året, med nødvendig fokus på intern omstilling.

På bakgrunn av avtaler med fylkeskommuner og kommuner har Rikskonsertene årlig gjennomført aktivitet i skolekonsertordningen. Kulturtanken sa i 2016 opp avtalene med virkning fra 1. juli 2018 og startet samtidig opp utfasingen av ordningen, slik at ansvaret for turné- og produksjonsoppgaver for musikktilbudet blir overført til fylkeskommuner og kommuner over en toårsperiode.

Kulturtanken gjennomførte i 2016 konserter i alle landets fylker, fordelt på skolekonserter, barnehagekonserter og Barnas Verdensdager.

Støtte til kulturforskning

For 2016 var målene for bevilgningene på kap. 314, post 21 og kap. 320, post 21 å støtte kulturforskning.

I 2016 er flere forskningsprosjekter som er finansiert på kap. 325, post 21, ferdigstilte, blant andre Rokkansenterets rapport Kulturarenaer i 2016: Kartlegging av kulturaktivitet og kulturarenaer i norske kommuner.

Norsk kulturråd igangsatte det treårige forskningsprogrammet (2016–2018) om digitaliseringens betydning og konsekvenser for kunstproduksjon og formidling.

Forskningsprogrammet KULMEDIA i Norges forskningsråd er fullfinansiert av departementet. Flere av KULMEDIA-prosjektene utføres i nært samarbeid med aktører fra sektoren og involverer brukere på ulike måter. I Nasjonalmuseet er flere eksperimentelle utstillinger under planlegging som del av designbaserte forskningsstudier.

Departementet bidrar med om lag 12 pst. av finansieringen av grunnforskningsprogrammet SAMKUL i Norges forskningsråd. Prosjektporteføljen er svært relevant for Kulturdepartementet. Dette gjelder særlig forskning på tros- og livssynsområdet, men også på medieområdet og kulturområdet.

Samisk kunst- og kulturliv

Bevilgningen til Sametinget ble i 2016 gitt på kap. 320, post 53 og har bidratt til Sametingets arbeid med å nå sitt hovedmål på kulturfeltet: et levende og mangfoldig samisk kunst- og kulturliv av god kvalitet, som er tilgjengelig for alle. Sametinget rapporterer årlig om sin virksomhet til Stortinget gjennom Sametingets årsmelding.

Vekst i kulturell og kreativ næring

For 2016 var målene for bevilgningene til kulturell og kreativ næring på kap. 314, post 71 å legge til rette for kulturell og kreativ næringsutvikling, og kunnskapsutvikling om kultur som næring.

For å bidra til økt omsetning og eksport av norske dataspill samarbeider Kulturdepartementet med Norsk filminstitutt og Innovasjon Norge om pilotprosjektet Spill ut i verden, som ble igangsatt i 2016.

Kulturdepartementet utlyste i 2016 midler til digitale pilotprosjekter for å fremme publikums tilgang til kunst og kultur og samtidig bidra til å øke norske kulturprodukters inntjeningspotensial i det digitale markedet. Nettkino og Den norske Forfatterforeningen fikk tilskudd til å gjennomføre omsøkte prosjekter.

Kunnskapsverket ble etablert som en femårig satsing i 2014 og fortsatte i 2016 sitt arbeid som nasjonalt senter for kulturell og kreativ næring.

Kartleggingene Musikk i tall og Litteratur i tall ble videreført og arbeidet med Visuell kunst i tall ble igangsatt. Et kartleggingsarbeid om entreprenørskap i høyere utdanning innen kulturelle og kreative fag ble ferdigstilt i 2016.

Næringspolitisk råd for kulturell og kreativ næring leverte innspill og råd om hvordan regjeringen best kan legge til rette for økt verdiskaping innen kulturell og kreativ næring.

Kultursamarbeid over grensene i nordområdene

For 2016 var målene for bevilgningene til kultursamarbeid i nordområdene på kap. 314, post 71 og 78 å legge til rette for kultursamarbeid over grensene i nordområdene.

I 2016 var Murmansk vertskap for norsk-russiske kulturdager. Kulturdepartementet ga tilskudd blant annet til Pikene på broen, Samovarteateret og Den nordlige dimensjons kulturpartnerskap.

Kreativt Europa

EUs program for kultur og audiovisuell sektor, Kreativt Europa, gir norske aktører innen TV, film spill, kunst og kultur mulighet til å samarbeide internasjonalt og til å nå ut til et større publikum. Under delprogrammet for kultur var det i 2016 åtte norske deltakere i ni ulike prosjekter med støtte fra ordningen Europeiske samarbeidsprosjekter. Det var en betydelig økning av norske organisasjoner blant prosjekter som søkte om støtte sammenliknet med tidligere år. Støtten til samarbeidsprosjekter med norske deltakere, er på totalt 8,9 mill. euro. Norske aktører er også godt representert i europeiske plattformer for blant annet talentutvikling, med deltakelse i seks av åtte plattformer i 2016.

Over 35 mill. kroner gikk til den norske audiovisuelle bransjen fra delprogrammet MEDIA i 2016. Dette er et svært godt resultat for Norge, og spesielt for norske spillutviklere: Fire norske spillutviklere mottok over 5 mill. kroner til utvikling av fire dataspill. Fire norske selskap mottok mer enn 9 mill. kroner til produksjon av to TV-serier og to dokumentarfilmer. Norge fikk også tilskudd under ordningen for internasjonale co-produksjonsfond for første gang da NFI mottok over 2 mill. kroner til Sørfond.

En ny lånegarantiordning for kulturell og kreativ næring trådte i kraft under programmet i 2016. Ordningen legger til rette for at kulturnæringer får banklån i sitt hjemland ved at EU stiller garanti for lånet, og skal også gi banker og finansinstitusjoner økt kunnskap om kultursektoren. Norske finansinstitusjoner kan søke innenfor ordningen.

Gaveforsterkningsordningen

Gaveforsterkningsordningen ble innført fra og med budsjettåret 2014, som en søkbar tilskuddsordning for museer, der pengegaver fra private givere ble forsterket med et statlig tilskudd på inntil 25 pst. av gavebeløpet. Fra og med 2016 ble ordningen utvidet til å gjelde også for kunst- og kulturvirksomheter innen musikk, litteratur, scenekunst og visuell kunst, og rammen ble utvidet fra 30,3 mill. kroner i 2015 til 45 mill. kroner i 2016.

I 2016 kom det inn 200 søknader med et samlet søknadsbeløp på 60,3 mill. kroner. Av søknadene kom om lag halvparten fra museer og halvparten fra andre kunst- og kulturvirksomheter. Som foregående år ble søknadene behandlet fortløpende. Ved utgangen av 2016 hadde ordningen et etterslep av kvalifiserte søknader på til sammen 30,6 mill. kroner, som gikk til belastning av rammen for 2017.

Støtte til talentutvikling

Bevilgningen til Talent Norge AS ble i 2016 gitt over kap. 320, post 86. Statlige midler som deles ut fra Talent Norge, skal utløse private bidrag. Gjennom Talent Norges arbeid har det, i tillegg til talentplasser, oppstått nettverk av prosjekteiere, mentorer og talenter. Talent Norge legger til rette for erfaringsutveksling og kompetanseoverføring mellom selskapets satsinger.

Kap. 3325 Allmenne kulturformål

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder Kulturtankens inntekter fra skolekonserter og barnehagekonserter for skoleåret 2017–2018, prosjektvirksomhet m.m., jf. kap. 325, post 01.

Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

Innledning

Det meste av bevilgningen under kapitlet går til driften av Nasjonalbiblioteket, jf. post 01. Også Språkrådet og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek budsjetteres på post 01. Under kapitlet gis det ellers tilskudd til språkorganisasjoner og andre særlige tiltak innen bibliotek- og språkfeltet.

De sentrale virkemidlene på litteraturfeltet er fastprisordningen for bøker, momsfritaket for papirbøker, innkjøpsordninger og vederlags- og stipendordninger. Fastprisordningen og momsfritaket er ikke gjenstand for årlige budsjettvedtak, men fastsatt i forskrifter med unntak fra konkurranselovgivningen og avgiftsregelverket. Størstedelen av statens bevilgninger til litteraturformål gjelder innkjøps-, vederlags- og stipendordninger. Disse er budsjettert under kap. 320 og kap. 321. Bevilgningene til litteratur under kap. 326 gjelder tilskudd til særlige formål og tiltak, blant annet til NORLA – Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet og Norsk Forfattersentrum, jf. post 78.

Mål for 2018

Det er et overordnet mål å samle inn, bevare, dokumentere og formidle kulturarven, å gi tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet og å sørge for at norsk er et velfungerende og fullverdig språk.

Følgende mål er lagt til grunn for bevilgningene under kapitlet:

• Bevilgningene skal bidra til at biblioteksektoren styrkes som aktiv formidler av kunnskap og kulturarv, og legge til rette for at folkebibliotekene blir aktuelle og uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt.

• Nasjonalbiblioteket skal sikre og bevare pliktavlevert materiale og andre samlinger, arbeide aktivt for å gjøre samlingene og informasjon om disse tilgjengelig, samt bidra til utvikling av folkebiblioteksektoren og lokalhistoriefeltet.

• Det skal legges til rette for at personer som på grunn av en funksjonsnedsettelse har vansker med å lese trykt tekst, har god tilgang til litteratur og bibliotektjenester.

• Språkrådet skal gjennom målrettede aktiviteter fremme norsk språks status og bruk på utsatte samfunnsområder.

• Det skal legges til rette for bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur og god tilgjengelighet for alle.

Bibliotek

Nasjonalbibliotekets samfunnsoppdrag er å sikre avlevering og bevaring av publisert materiale fra alle publiseringsplattformer og gjennom dette være en viktig kilde til kunnskap om Norge og norske forhold.

Ved å tilgjengeliggjøre og formidle kulturarven skal Nasjonalbiblioteket både være kilde til forskning, læring og språkutvikling og bidra til å skape identitet og tilhørighet. Nasjonalbiblioteket skal bidra til å utvikle moderne og relevante norske bibliotek.

Nasjonalbiblioteket har status som forskningsinstitusjon.

Gjennom et flerårig digitaliseringsprogram er nå det meste av Nasjonalbibliotekets omfattende boksamling digitalisert. Store deler av boksamlingen er rettighetsklarert og gjort åpent tilgjengelig og søkbar i Nasjonalbibliotekets digitale bibliotek nb.no. Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprogram omfatter også andre av bibliotekets samlinger, som kringkasting, aviser, film, fotografi og tidsskrifter, og digitaliseringen av disse vil være et hovedsatsingsområde i årene framover.

Nasjonalbibliotekets samlinger øker i volum fra år til år, noe som gir utfordringer med hensyn til lagringskapasitet og forsvarlig bevaring. For å møte utfordringene i årene framover startet arbeidet med bygging av et nytt sikringsmagasin i fjellet i Mo i Rana i 2017. Magasinet, som inneholder to nye fjellhaller for analogt materiale og en ny fjellhall for digitalt materiale, er planlagt ferdigstilt i 2021 og skal romme arkiver både for Nasjonalbiblioteket og Arkivverket, jf. også omtale under kap. 322.

Videre skal Nasjonalbiblioteket aktivt formidle samlingen og bidra til å øke interessen for kunnskap, historie og kulturarv. Gjennom arrangement, utgivelser, utstillinger og foredrag er Nasjonalbiblioteket en viktig kulturformidler. Formidlingsprogrammet og publiseringsprogrammet skjer i tett samspill med utviklingen av det digitale biblioteket.

Som statens utviklingsorgan for biblioteksektoren skal Nasjonalbiblioteket bidra til utvikling og styrking av landets folke- og fagbibliotek. Bibliotekene er en åpen, tilgjengelig og gratis inngangsport til litteratur og andre kulturuttrykk for hele befolkningen, men også et sted for å møtes, diskutere, lære og lytte. I mange lokalsamfunn er folkebibliotekene en viktig integreringsarena. Driften av landets folkebibliotek er en kommunal oppgave, mens universitetene og høyskolene har de største og viktigste fagbibliotekene. Nasjonalbiblioteket utvikler og drifter fellestjenester for biblioteksektoren, tilbyr felles biblioteksøk, gratis tilgang til katalogdata m.m. Nasjonalbiblioteket legger også til rette for at stadig mer digitalt innhold kan gjøres tilgjengelig i folkebibliotekene.

Nasjonal bibliotekstrategi 2015–2018 tydeliggjør statens oppgaver og ansvar i utvikling av framtidsrettede folkebibliotek. Nasjonalbiblioteket har et overordnet ansvaret for gjennomføringen av strategien og har selv ansvaret for en rekke tiltak omtalt i strategien. Det er også Nasjonalbiblioteket som forvalter og tildeler prosjekt- og utviklingsmidler til styrking av folkebibliotekene. Hovedtyngden av utviklingsarbeidet for folkebibliotekene må imidlertid drives fram lokalt, av bibliotekeierne selv.

Nasjonalbiblioteket har rundt 420 årsverk og er lokalisert på Solli plass i Oslo og i Mo i Rana, der det meste av bibliotekets samlinger er oppbevart. Fra 2017 ble Norsk lokalhistorisk institutt innlemmet i Nasjonalbiblioteket.

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) produserer og låner ut allmenn litteratur og studielitteratur i tilrettelagte formater til personer med funksjonsnedsettelser som gjør det vanskelig å lese trykt tekst. Tilbudet bidrar til økt samfunnsdeltakelse og likestilling for målgruppen. NLB har et nært samarbeid med utgivere av litteratur, utdanningssektoren og biblioteksektoren for øvrig. Også NLB har kommet langt i å effektivisere produksjon og distribusjon gjennom digitalisering. Digitaliseringen i bokbransjen kan i større grad komme målgruppen til gode, ved at utgiverne velger digitale formater som kan gjøre deler av NLBs tilretteleggingsoppgave enklere. I noen tilfeller vil økt universell utforming gi leserne tilgang til litteraturen uten ytterligere behov for tilrettelegging.

Blant NLBs viktigste utfordringer framover er gjennom egne tiltak og ved samarbeid med andre å legge til rette for at de mulighetene som digital teknologi gir, blir utnyttet til beste for målgruppen.

NLB har rundt 50 ansatte og er samlokalisert med Nasjonalbiblioteket på Solli plass i Oslo.

Språk og litteratur

Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og har ansvar for å følge opp den norske språkpolitikken. Språkrådet skal verne om den kulturarven som norsk skriftspråk og talespråk representerer, styrke språkets status og bruk og bidra til at posisjonen til norsk som det samfunnsbærende fellesspråket i landet ikke svekkes. Språkrådet skal også fremme gjensidig respekt og toleranse mellom norske språkbrukere og verne om språkbrukernes rettigheter. Språkrådet har en omfattende rådgivningstjeneste overfor offentlige virksomheter. Språkrådgivningstjenester gis også til private, både til enkeltpersoner og næringsliv.

Språksituasjonen i Norge preges av et stadig større mangfold. Språklig mangfold er et gode for samfunnet, og det er en fordel at stadig flere mestrer mer enn ett språk. Samtidig er Norge et lite språkområde, og det er en utfordring å opprettholde og videreutvikle norsk som et fullverdig fellesspråk i et stadig mer spesialisert samfunn. Engelsk har de senere årene etablert seg som bruksspråk innen flere samfunnssektorer, særlig innen universitets- og høyskolesektoren, men også i deler av arbeids- og næringslivet. Norsk trenger støtte for å ha gode levevilkår. Det gjelder begge våre to målformer, og særlig nynorsk. Også de samiske språkene, de nasjonale minoritetsspråkene (kvensk, romani og romanes) og norsk tegnspråk står i en utsatt stilling og må forvaltes i tråd med de internasjonale forpliktelsene Norge har påtatt seg.

Litteraturen står i en særstilling som bærer og formidler av det norske språket og av norsk skriftkultur. De virkemidlene som blir benyttet for å nå de litteraturpolitiske målene, er viktige virkemidler også for å bevare og styrke norsk som samfunnsbærende fellesspråk.

Språkrådet skal overvåke språksituasjonen i landet, analysere viktige utviklingstrekk og treffe tiltak som verner og fremmer norsk språk og språkmangfoldet i Norge.

Språkrådet har rundt 40 ansatte og er samlokalisert med Nasjonalbiblioteket og NLB på Solli plass i Oslo.

Budsjettforslag 2018

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønns- og driftsutgiftene for Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet, foruten 5,5 mill. kroner til Statens kartverk for ivaretakelsen av forvaltningsoppgaver etter stedsnavnloven og enkelte utgifter i departementets regi.

Høsten 2017 kjøpte Sparebankstiftelsen DNB en unik samling av historiske kart over Norge og nordområdene fra en privat samler og deponerte samlingen hos Nasjonalbiblioteket. For å støtte opp under dette offentlig-private samarbeidet foreslås det at Nasjonalbibliotekets driftspost styrkes med 3 mill. kroner, til etablering og drift av et kartsenter i virksomheten. Målet er at denne kulturskatten skal formidles bredt til forskere og allmennheten.

Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet er samlokalisert på Solli plass. Det er etablert et samarbeid for å effektivisere og forbedre de administrative oppgavene i virksomhetene. Funksjoner knyttet til lønn og personaltjenester, regnskap, arkiv, IKT-tjenester og bygningers drift samles i Nasjonalbiblioteket i et felles servicesenter. Det overføres én stilling fra Språkrådet og fem stillinger fra Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek til Nasjonalbiblioteket. Stillingene er knyttet til utførelsen av administrative oppgaver og IKT-drift.

Kulturdepartementet har bedt Nasjonalbiblioteket og Arkivverket om å samarbeide om gjensidig utnyttelse av kompetanse og ressurser. For å utnytte den samlede lagringskapasiteten i sektoren på en bedre måte flyttes en del arkivmateriale til Nasjonalbibliotekets bygninger i Mo i Rana. Noe av dette vil også kunne digitaliseres i Nasjonalbibliotekets digitaliseringsanlegg. For nærmere omtale av dette, se kap. 329, post 01.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomhetene får i merinntekter under kap. 3326, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten omfatter midler til bl.a. utvikling og drift av infrastruktur og fellestjenester for folkebibliotekene. Departementet kan gi Nasjonalbiblioteket oppdrag knyttet til slik utvikling. Det er et stort behov i biblioteksektoren for sentral utvikling og tilrettelegging av infrastruktur og fellestjenester, som felles biblioteksøk, nasjonalt autoritetsregister og bibliografiske data i riktig kvalitet. Eventuelle gavemidler som Nasjonalbiblioteket mottar til bestemte prosjekter, kan utgiftsføres på posten. Posten skal også dekke utgifter til oppdragsvirksomhet i regi av Språkrådet og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek.

Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomhetene får i merinntekter under kap. 3326, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen gjelder Nasjonalbibliotekets investeringer. Bevilgningen skal i hovedsak dekke oppgraderinger og utskiftinger av den tekniske infrastrukturen, inkludert digitalt sikringsmagasin.

Post 73 Språkpolitiske tiltak og språkorganisasjoner

På denne posten gis det tilskudd til språkorganisasjoner og andre språktiltak. Bevilgningsforslaget er budsjettert med slik fordeling som framgår av vedlegg 2.

Post 74 Det Norske Samlaget

Bevilgningen på posten skal gå til Det Norske Samlagets arbeid med å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur gjennom å gi ut et bredt tilbud av bøker på nynorsk.

Post 75 Tilskudd til ordboksarbeid

Arbeidet med Det Norske Akademis Store Ordbok (NAOB), en moderne dokumentasjonsordbok for bokmål/ riksmål, avsluttes ved utgangen av 2017. Verket publiseres etter planen som gratis, digital ordbok på internett.

Departementet foreslår å sette i gang et prosjekt for å revidere håndordbøkene Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Disse rettskrivingsordbøkene er de eneste fritt tilgjengelige ordbøkene på internett som fullt ut viser offisiell normering av norsk språk, og de har flere titalls millioner oppslag hvert år. Oppdaterte rettskrivingsordbøker er grunnleggende infrastruktur for språk og en hovedkilde til kunnskap om norsk rettskriving. Bokmålsordboka og Nynorskordboka har ikke blitt oppdatert på over 30 år, og det er behov for å kvalitetssikre og oppdatere informasjon om normering og vanlig språkbruk for at ordbøkene skal fortsette å være viktige språkressurser i framtiden. Språkrådet i samarbeid med Universitetet i Bergen er ansvarlig for gjennomføring av prosjektet. Det er foreslått 6 mill. kroner til dette i 2018.

Post 78 Ymse faste tiltak

Posten omfatter tilskudd til blant annet NORLA – Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet, Norsk Forfattersentrum, Norsk barnebokinstitutt og litteraturhusene i Oslo, Bergen, Skien og Fredrikstad. Bevilgningsforslaget på 62 mill. kroner er budsjettert med slik fordeling som framgår av vedlegg 1.

Norge skal være hovedland på bokmessen i Frankfurt i 2019. Økt litteratureksport er en del av regjeringens satsing på å styrke kreative og kulturelle næringer. Satsing mot nye markeder vil gi økt spredning av norsk litteratur, styrke Norges omdømme som litteraturnasjon og potensielt gi økte inntekter til norske forfattere. Staten har i den forbindelse gitt NORLA tilsagn om støtte på 30 mill. kroner til gjennomføring av prosjektet. 15 mill. kroner foreslås innfridd i 2018, hvorav 5 mill. kroner på Utenriksdepartementets budsjett og 10 mill. kroner på Kulturdepartementets budsjett, som utgjør Kulturdepartementets og Nærings- og fiskeridepartementets andel.

Post 80 Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

På denne posten gis det tilskudd til ulike bibliotek- og litteraturrelaterte tiltak. Nasjonalbiblioteket forvalter bevilgningen og fastsetter den endelige fordelingen av tilskuddene på posten etter en faglig vurdering. Oversikt over tiltak som fikk midler fra denne posten i 2017, framgår av vedlegg 3.

Rapport 2016

Rapporten nedenfor omfatter biblioteksektoren, med særlig vekt på virksomheten ved Nasjonalbiblioteket og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek. Rapporten omfatter også Språkrådets virksomhet. Også enkelte nøkkeltall fra litteraturfeltet for 2016 er tatt med, jf. ellers rapporteringen under kap. 320 og kap. 321.

Under kap. 326 gis tilskudd til særlige formål og tiltak som bidrar til de overordnede målene for bevilgningene under kapitlet. Rapporteringen om bruken av disse tilskuddene inngår i departementets samlede vurdering av måloppnåelse på de enkelte områdene og er ikke omtalt særskilt.

Det er departementets vurdering av de ulike måleindikatorene for bibliotek-, språk og litteraturfeltet at måloppnåelsen for 2016 har vært tilfredsstillende.

Bibliotek

For Nasjonalbiblioteket gjaldt følgende mål i 2016:

• sikre og bevare pliktavlevert materiale og andre samlinger, arbeide aktivt for å gjøre samlingene og informasjon om disse tilgjengelig, samt bidra til utvikling av folkebiblioteksektoren

• bidra til at biblioteksektoren styrkes som aktiv formidler av kunnskap og kulturarv, og legge til rette for at folkebibliotekene blir aktuelle og uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt

En stadig større andel av det materialet som skal avleveres, er skapt digitalt. Pliktavleveringen av trykt materiale til Nasjonalbiblioteket viser derfor en liten nedgang fra 2015 til 2016. Tallet på automatisk innsamlede nettdomener økte fra 1 850 til 2 500 i 2016. I 2016 ble det samlet inn ca. 3,5 milliarder filer.

Gjennom Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprogram blir stadig mer av bibliotekets samlinger digitalisert. Til sammen utgjør mengden digitalisert unikt materiale i Digitalt sikringsmagasin 6,3 petabyte (6 300 terabyte). Tilveksten av unikt materiale i 2016 var 1,1 petabyte. Det vil si en daglig økning på i snitt på 3,1 terabyte.

I tillegg til mottak og innsamling av digitalt materiale, digitaliserte og tilgjengeliggjorde Nasjonalbiblioteket mer av det eldre materialet i 2016. Det ble utviklet nye og mer effektive metoder for digitalisering av fotografier, noe som vil gi full effekt i 2017. I avistjenesten, som gir tilgang til historiske arkiv i alle norske bibliotek, økte tallet på digitale avishefter med 270 000 eksemplar. Tabellen nedenfor viser noen av resultatene fra digitaliseringsprogrammet de siste tre årene.

Gjennom 2016 har Nasjonalbiblioteket intensivert innsatsen for at bibliotekets samlinger kan benyttes av stadig flere, bl.a. ved å gjøre Nasjonalbibliotekets tjenester bedre kjent. Nasjonalbibliotekets nettbibliotek (nb.no) har de siste årene hatt en økning på rundt 1 mill. besøkende hvert år, og det ble i 2016 registrert 5,8 mill. besøk. Den digitaliserte boksamlingen økte med 16 500 nye titler, og antallet besøk økte med 13 pst. Tallene viser betydelig vekst og bekrefter at Nasjonalbibliotekets strategier og tiltak på formidlingsområdet har effekt.

Besøkende til Nasjonalbiblioteket i Oslo har hatt en svak nedgang de siste årene, fra 177 000 besøkende i 2014 til 164 000 besøkende i 2016. Dette har sammenheng med at flere benytter de digitale kildene istedenfor å besøke Nasjonalbibliotekets fysiske lokaler.

Nasjonalbiblioteket gjennomførte en rekke arrangementer og utstillinger i Oslo gjennom 2016. Til disse har besøkstallet hatt en betydelig økning, fra ca. 9 500 i 2014 til ca. 15 000 i 2015 og til ca. 21 000 i 2016.

Nasjonalbiblioteket har i 2016 vært aktiv i formidlingen av samlingenes forsknings- og utviklingspotensial, særlig overfor universitets- og høyskolesektoren og språkteknologiske miljøer, og var i 2016 engasjert i ni forskningsprosjekter.

Nasjonal bibliotekstrategi 2015–2018 har vært utgangspunktet for Nasjonalbibliotekets arbeid i 2016 med utvikling av folkebibliotekene. Av 23 tiltakspunkter i strategien er nå alle igangsatt. Ti av tiltakene ble ferdigstilt i 2016. I regi av Nasjonalbiblioteket ble det i 2016 lagt grunnlag for flere store strukturtiltak for biblioteksektoren, blant annet felles biblioteksøk, felles gratis metadata og ny modell for utlån av e-bok i bibliotek.

Nasjonalbiblioteket fordelte i 2016 i alt 51 mill. kroner til prosjekt- og utviklingstiltak i bibliotekene, finansiert ved spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS. Midlene har bl.a. gått til å utvikle folkebibliotekene som møteplass og arena for hverdagsintegrering.

Statistikken for folkebibliotekene i 2016 viste økende aktivitet for fjerde år på rad. 24 mill. besøkende er rekord. Barn og unge låner stadig flere bøker, og det er utlånet av skjønnlitteratur som vokser. Statistikken viser også at det har vært en betydelig økning av ulike arrangementer i regi av folkebibliotekene. I alt 47 000 arrangementer ble gjennomført i 2016.

Innbyggerundersøkelsen i 2017 viser for fjerde gang på rad at folkebibliotekene er den mest populære offentlige tjenesten i Norge.

Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ble innlemmet Nasjonalbiblioteket i 2017. Målet med bevilgningene til NLI i 2016 var å fremme lokal- og stedshistorisk arbeid i hele landet. Målet omfattet følgende tre funksjoner: gi råd og veiledning, drive forskning og stimulere til forskning, og være et nasjonalt dokumentasjonssenter for lokal- og stedshistorie. Virksomheten har de siste årene tatt i bruk digitale løsninger for rådgivning, dokumentasjon og formidling gjennom nettstedet lokalhistoriewiki.no og lokalhistorie.no. Lokalhistoriewiki.no er den viktigste plattformen for virksomhetens arbeid. Tabellen under viser innhold i og bruk av dette nettstedet de tre siste årene.

Hovedmålet for Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) i 2016 var å produsere og låne ut folkebiblioteklitteratur og studielitteratur i lydbokformat og punktskrift. Det samlede utlånet var på nær 650 000 i 2016, som er en økning på fem pst. fra året før. NLB har i flere år arbeidet med å rekruttere nye lånere. Ved utgangen av året hadde NLB over 29 000 registrerte lånere, en økning på 16 pst. fra 2015. En brukerundersøkelse gjennomført i 2016 viser at lånerne er overveiende godt fornøyd med NLBs tjenester og tilbud.

NLB har i 2016 hatt nær kontakt og samarbeid med utgivere av litteratur, utdanningssektoren og med biblioteksektoren for øvrig. Samarbeidet med Nasjonalbiblioteket har blant annet vært knyttet til oppfølgingen av Nasjonal bibliotekstrategi 2015–2018. Formålet har vært å se på hvordan nye samarbeidsformer mellom NLB og folkebibliotekene kan gi NLBs målgrupper et bedre tilbud. NLB har samarbeidet med KABB (Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte), Norges Blindeforbund og Statped om bruk av NLBs digitale distribusjonssystem. Samarbeidet legger til rette for økt effektivitet og forenkling både for produsenter og lånere. Videre inngikk NLB og Bokbasen avtale om kjøp av filer i 2016. Avtalen innebærer at NLB får tilgang til filer i et format og en kvalitet som forenkler og effektiviserer NLBs eget tilretteleggingsarbeid.

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek tok i bruk nye nettsider i 2016. Nettsidene legger til rette for økt selvbetjening og enklere innmeldingsprosedyrer.

Språkrådet

Hovedmålene for Språkrådet i 2016 var å styrke norsk språks status og bruk i hele samfunnet, å fremme norsk som et godt og velfungerende kultur- og bruksspråk og å sikre det språklige mangfoldet og språkbrukernes interesser.

Universitets- og høgskolesektoren og arbeids- og næringsliv er strategisk viktige samfunnssektorer i arbeidet med å øke bruken av norsk. Språkrådet har prioritert tiltak som retter seg mot disse sektorene i 2016. Gjennom samarbeid med bransjeorganisasjonen Finans Norge ble det i 2016 lansert et program for godt språk i pensjons- og livsforsikringsbransjen. Effekten av arbeidet er et mer forståelig pensjonsspråk for forbrukerne. Ved et prosjektsamarbeid med Norges handelshøyskole (NHH) ble språkbruken ved NHH og språkbehovet i næringslivet kartlagt i 2016. Kartleggingen blir brukt til å utvikle en mønsterpraksismodell for bruk av norsk ved siden av engelsk. Modellen skal hjelpe utdanningsinstitusjonene til å ta smarte beslutninger om språk i undervisning, administrasjon og kommunikasjon/formidling til samfunnet.

Det er stor etterspørsel etter råd om godt og korrekt språk. Språkrådet har aldri nådd så mange med sin språkrådgivning som i 2016, bl.a. fordi kursvirksomheten er effektivisert ved å utvikle e-læringskurs (i klarspråk og nynorsk). Språkrådet har også forenklet språkrådgivningen slik at publikum nå kan få svar på språkspørsmål i en søkbar database på internett (over 503 000 visninger i 2016, mot 113 000 visninger året før). Effektiviseringen fortsetter i 2017.

En brukerundersøkelse gjennomført i 2016 viser at Språkrådet har et godt omdømme og er godt kjent blant befolkningen. Håndordbøkene Bokmålsordboka og Nynorskordboka trekkes fram som et særlig viktig tilbud fra Språkrådet. Undersøkelsen viser at det er sterk språkinteresse i befolkningen, og at det bl.a. er stor oppslutning om å bevare og utvikle norsk som bruksspråk på områder hvor engelsk blir stadig mer vanlig.

Litteratur

Det er departementets vurdering at de litteraturpolitiske målene om kvalitet, bredde og mangfold i norsk litteratur i stor grad ble nådd i 2016.

Andelen av befolkningen som leser bøker, holder seg på et høyt nivå og er på verdenstoppen. Siste leserundersøkelse er fra 2016. Den viste at ni av ti nordmenn leser bøker, og at hver av oss leser gjennomsnittlig 15 bøker i året.

Bransjestatistikken viser at det ble utgitt om lag 4 400 nye titler i 2016, noe som er en liten nedgang fra 2015 på rundt fire pst. Det er særlig lærebøker og sakprosa som har hatt en nedgang i antall nye titler. Total omsetning i det norske bokmarkedet er på 5 625 mill. kroner, som er en svak økning på 0,4 pst. Antallet solgte e-bøker i 2016 utgjorde noe over fire pst. av salget av allmennmarkedet (skjønnlitteratur og sakprosa). Omsetningen av e-bøker til allmennmarkedet utgjorde 34 mill. kroner, dette viser en avtakende vekst i 2016. Av utgivelsene til allmennmarkedet i 2016 ble om lag halvparten utgitt parallelt som papirbok og e-bok, en stor økning fra året før. Omsetningen av digitale lydbøker viser en betydelig vekst på 77 pst. fra 2015, og samtidig en nedgang på 15 pst. i de fysiske formatene av lydbøker.

Det er stor og økende interesse for norske forfattere i utlandet. I 2016 støttet NORLA oversettelse av 382 skjønnlitterære bøker og 117 sakprosabøker, noe som er en betydelig økning fra 2015. Til sammen fikk 238 forfattere støtte til oversettelse til 46 språk.

Forskrift om unntak fra konkurranseloven § 10 for omsetning av bøker ble i 2016 besluttet videreført uten endring og vil gjelde fra 1. januar 2017 til 31. desember 2018. Med grunnlag i denne forskriften har Den norske Forleggerforening og Bokhandlerforeningen inngått gjeldende Bokavtale. Avtalens sentrale elementer er fastprisordning, litteraturabonnementer, skaffe- og leveringsplikt for medlemmene i de to foreningene.

Kap. 3326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter ved Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet, jf. kap. 326, post 01.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten omfatter oppdragsinntekter i Nasjonalbiblioteket, Språkrådet og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, samt gaver mv., jf. kap. 326, post 21 Særlige driftsutgifter.

Kap. 328 Museum og visuell kunst

Innledning

Kapitlet omfatter årlige driftstilskudd til museer i Det nasjonale museumsnettverket, ymse tiltak på kulturvernområdet, samt midler til andre institusjoner og tiltak som formidler visuell kunst.

Mål for 2018

Bevilgningen under kapitlet bygger opp under departementets overordnede mål om å bidra til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet, å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse, samt å samle inn, bevare, dokumentere og formidle kulturarv.

Målene for bevilgningene til museum og visuell kunst er å legge til rette for at

• museene er aktuelle og profesjonelle og utøver en aktiv samfunnsrolle

• museene formidler kunnskap og opplevelse

• museenes samlinger sikres og bevares best mulig samt gjøres tilgjengelige

• museene forestår forskning og utvikler ny kunnskap

• visuelle kunstuttrykk skapes, formidles og blir etterspurt

Under kapitlet bevilges det midler til en rekke institusjoner og tiltak som i ulik grad bidrar til å nå disse målene. Institusjonene og tiltakene definerer selv målene for sin virksomhet.

Museum

Norge har et stort antall museer som hvert år har om lag elleve millioner besøkende. Den norske museumssektoren er mangeartet. Noen museer er store og har flere hundre ansatte, mens andre er små og med et fåtall ansatte.

Ved årtusenskiftet var det om lag 350 museer som direkte eller indirekte mottok støtte fra Kulturdepartementet. Siden den gang har det blitt gjennomført en konsolideringsprosess, kjent som museumsreformen, som ble iverksatt i 2001. Det nasjonale museumsnettverket er resultatet av denne reformen. Målene med reformen har vært å profesjonalisere driften og styrke fagmiljøene ved de museene som mottar fast, årlig driftstilskudd fra Kulturdepartementet. Dette bidrar til å løfte kvaliteten på museenes arbeid og derved også tilbudet til allmennheten.

Museenes innsats med konsolideringer og interne omorganiseringer pågår fremdeles. I enkelte deler av landet er det ønskelig å få iverksatt ytterligere konsolideringer for å oppnå mer bærekraftige institusjoner. Det pågår viktige prosesser i flere fylker, og fra statlig hold føres det en løpende dialog med involverte parter for å sikre framdrift og vurdere mulige løsninger.

Museene skal gi både kunnskap og opplevelse. De skal være tilgjengelige for alle og være relevante og aktuelle samfunnsinstitusjoner som fremmer kritisk refleksjon og skapende innsikt. En aktiv formidling er derfor viktig både i et demokratisk perspektiv og i et allment kulturperspektiv. Det siste tiåret har formidlingsaktiviteten ved museene økt betydelig. Dette gjelder både økning i besøk, samt utvikling av ulike andre publikumsaktiviteter som teaterforestillinger, konserter, seminarer og andre. Museene er i så måte en viktig møteplass for et bredt sammensatt publikum. Flere museer har behov for mer og bedre areal til formidling; mange museer arbeider med planer for nye og bedre helårs utstillingsarenaer.

For å beholde og ytterligere øke sitt publikum må museene ha en enda tydeligere satsing på gode formidlingsstrategier. God formidling forutsetter institusjoner som har en kvalifisert tilnærming til både formidlingsoppgavene, kunnskapsutviklingen og bevaringsfunksjonene.

Forskning og kunnskapsutvikling anses som en av de sentrale oppgavene ved norske museer. For at museene kan drive meningsfull innsamlings-, dokumentasjons- og formidlingsvirksomhet, må de utvikle et faglig grunnlag som er etablert gjennom egen forskning. Det er stadig flere museer som har planer og strategier for å løfte den vitenskapelige kompetansen i institusjonene. Mange museer arbeider tett med andre forskningsmiljøer.

Formidling, forskning og kunnskapsutvikling baserer seg på det materielle grunnlaget som samlingene representerer. Dette betinger at samlingene forvaltes på en god og gjennomtenkt måte, med planer for utvikling og oversikt over tilstand, omfang og kvalitet. Det er viktig å utvikle museenes samlingsplaner for å integrere samlingsarbeidet tettere med forsknings- og formidlingsarbeidet. Flere museer har utfordringer knyttet til forvaltning av samlingene. Gode magasiner, tilgang til konserveringstjenester og håndverkere som mestrer gamle teknikker og ferdigheter, er knapphetsfaktorer.

Skværriggerne

Kulturdepartementet gir årlig driftstilskudd til tre store seilskuter som er i aktiv drift som flytende kulturminner. Det gjelder barken Statsraad Lehmkuhl og fullriggerne SS Sørlandet og Sk/S Christian Radich, som har hjemmehavn i henholdsvis Bergen, Kristiansand og Oslo. Disse tre skværriggerne ble bygd som skoleskip i første halvdel av 1900-tallet for opplæring av sjøfolk.

Visuell kunst

Det visuelle samtidskunstfeltet har gjennomgått store endringer de siste 15 årene. Kunstscenen består i dag av et stort mangfold av kunstuttrykk og en rekke institusjoner og formidlingsarenaer spredt over hele landet. Bevilgningene til visuell kunst er fordelt over flere budsjettkapitler under programkategori 08.20.

Kunstnere på det visuelle feltet har i mindre grad enn på andre kunstfelt fast ansettelse ved institusjoner. Enger-utvalget understreket at kunstnerformål og det visuelle kunstfeltet hadde en svakere økning i statlige bevilgninger enn andre kunstfelt i perioden 2005–2013. Samtidig rapporterer Kulturrådet at antall søknader på området visuell kunst er fordoblet de siste ti årene. De kunstnerpolitiske virkemidlene er derfor særlig viktige for dette feltet.

Regjeringen har de siste årene styrket avsetningen til visuell samtidskunst som et ledd i å fremme den visuelle kunsten, samt bidra til mer langsiktige og forutsigbare rammebetingelser for kunstnere i det frie feltet.

Gjennom museumsreformen ble en rekke kunstmuseer konsolidert med andre museumstyper. Dette har bl.a. medført at den visuelle kunsten har fått flere formidlingsarenaer, samt at det visuelle feltet kan sees i sammenheng med kulturhistoriske samlinger.

Den største enkeltsatsingen innenfor det visuelle kunstfeltet er for tiden nybygget for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen i Oslo. Se omtale under kap. 322.

Budsjettforslag 2018

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Bevilgningen på denne posten gjelder ordinært driftstilskudd til museer i det nasjonale museumsnettverket. Fra 2018 vil det være 63 enheter i museumsnettverket.

Fylkeskommunene, vertskommuner og kommuner som nyter godt av museenes kompetanse, formidling og andre tjenester, har et delansvar for finansieringen av museene. Forutsetningen vil normalt være at regionen skal dekke minst 40 pst. av det samlede offentlige driftstilskuddet.

To av de nåværende enhetene – Lillehammer Kunstmuseum og Lillehammer museum – har fattet vedtak om konsolidering som trer i kraft 01.01.2018, der Lillehammer Kunstmuseum blir en avdeling i stiftelsen Lillehammer museum.

Universitetet i Agder og eierne av Agder naturmuseum og botaniske hage har i lengre tid ønsket at museet skal bli en del av Universitetet i Agder. En slik overtakelse er nå godkjent av Kunnskapsdepartementet. Kulturdepartementet foreslår derfor å overføre 4 mill. kroner av bevilgningen fra kap. 328, post 70 på Kulturdepartementets budsjett til kap. 260 Universitet og høgskolar, post 50 Statlege universitet og høgskolar på Kunnskapsdepartementets budsjett.

I Meld. St. 30 (2014–2015) En framtidsrettet filmpolitikk ble det foreslått å flytte ansvaret for Filmmuseet fra Norsk filminstitutt til en virksomhet med tyngre kompetanse innenfor museumsdrift. Filmhistorie har flere dimensjoner, men med utgangspunkt i film som visuelt kunstuttrykk foreslås ansvaret lagt til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, som vil samarbeide med andre relevante institusjoner for å ivareta denne dokumentasjons- og formidlingsoppgaven. Midler til Filmmuseet, som tidligere ble dekket av bevilgningen til Norsk filminstitutt under kap. 334, post 01, foreslås overført til denne posten og legges inn i tilskuddet til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Tilskuddet til Filmmuseet vil i 2018 utgjøre kr 560 000.

Norsk Folkemuseum har planer om å etablere teaterhistoriske utstillinger og – i samarbeid med Nationaltheatret – opprette en teaterscene ved Ibsenmuseet. Det foreslås å øke tilskuddet til Norsk Folkemuseum for å få på plass det nye driftskonseptet.

Vest-Agder-museet har forvaltnings- og formidlingsansvar for DS Hestmanden – det nasjonale minnesmerket over krigsseilernes innsats i to verdenskriger. Det foreslås å øke tilskuddet til museet for å sikre videre drift av dampskipet, som nå er ferdig restaurert med fungerende dampmaskin.

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design står overfor omfattende forberedelser i forbindelse med flyttingen av samlingene til de nye lokalene på Vestbanen. På denne bakgrunn foreslås tilskuddet økt.

Sørlandets Kunstmuseum har fått en omfattende donasjon fra Nicolai Tangen på om lag 1 500 kunstverk med nordisk kunst fra perioden 1930–1980. Det foreslås å øke tilskuddet til museet for å legge til rette for best mulig forvaltning av denne viktige kunstsamlingen.

Videre foreslås det å øke tilskuddet til KODE Kunstmuseer og komponisthjem for å dekke økte kostnader til vakthold og sikring av museets anlegg.

Museene i Sør-Trøndelag har åpnet et nytt formidlingsbygg ved sin museumsavdeling Kystens Arv i Rissa. Det foreslås å øke tilskuddet til museet på bakgrunn av økte driftskostnader i det nye bygget.

Post 78 Ymse faste tiltak

Bevilgningen skal dekke tilskudd til ymse faste tiltak på området museum og visuell kunst. Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2018 på posten, framgår av vedlegg 1.

Tilskuddene til de tre skværriggerne Statsraad Lehmkuhl, Christian Radich og Sørlandet, som i 2017 ble finansiert fra spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS, foreslås overført til denne posten.

Tilskuddet til handlingsplan mot antisemittisme foreslås bevilget gjennom Jødisk museum i Oslo.

Rapport 2016

Det nasjonale museumsnettverket

Museene i det nasjonale nettverket rapporterer på overordnede mål for de fire områdene: fornying, forvaltning, forskning og formidling. Denne rapporten er basert på innsendte rapporter og statistikk fra museene1 på Kulturdepartementets budsjett. Samlet sett viser rapportene at bevilgningen til museene er disponert i samsvar med målene.

Tall for hele museumssektoren i Norge blir publisert av Statistisk sentralbyrå og Norsk kulturråd.

Fornying

Museene definerer samfunnsrollen ulikt. I perioden 2015–2017 har Norsk kulturråd utlyst prosjektmidler til Program for museenes samfunnsrolle; demokrati, menneskerettigheter og refleksjon.

I 2016 ble ukeskurset Det relevante museum arrangert i Trondheim for fjerde gang, med vel 70 deltakere fra 32 institusjoner.

Museene er viktige forvaltere og formidlere av immateriell kultur. Mange museer arbeider med å videreføre handlingsbåren kunnskap, og noen av museene har opparbeidet ettertraktet antikvarisk kompetanse.

Formidling

Museene på Kulturdepartementets budsjett hadde nesten 7,1 millioner besøkende i 2016. Det vil si at den positive trenden for besøksutvikling har fortsatt med en økning på vel 6 pst. fra året før. I den siste femårsperioden har samlet besøk steget med 11 pst. og i forhold til 2006 med nærmere 26 pst.

Museene hadde høy formidlingsaktivitet også i 2016. Omfanget av formidlingsaktiviteter og produserte utstillinger ligger på omtrent samme nivå som tidligere. Det ble rapportert om 2 200 utstillinger i 2016, av disse var 750 nye. Museene er betydningsfulle arenaer i lokalmiljøet og tilbyr også et bredt spekter av aktiviteter og publikumsarrangementer, bl.a. om lag 5 400 åpne møter og 1 600 konserter.

Mange museer har arbeidet systematisk med egen formidlingskoordinator, og 73 pst. av museene har formidlingsplan. 75 pst. av museene rapporterer også om særskilt plan for formidling til barn og unge, som er mange museers hovedmålgruppe. I 2016 utgjorde denne målgruppen 24 pst. av besøket. Blant museene oppgir 38 pst. å ha hatt internettbasert pedagogisk opplegg for barn og unge i 2016.

Museene hadde også et variert tilbud på ulike formidlingsplattformer og til mange målgrupper. Mange museer har redesignet eller lansert nye nettsider i 2016, der hovedvekten fremdeles ligger på presentasjoner av museets tilbud og arrangementer. Omtrent alle museene er aktive på sosiale media, som er blitt en viktig og strategisk kanal for museenes kommunikasjon og informasjon om utstillinger og arrangementer.

Flere museer har offensive strategier og målformuleringer om økt digitalisering og tilgjengeliggjøring av samlingene. DigitaltMuseum er museenes felles publiseringskanal og leverer samtidig innhold til flere digitale tjenester. I 2016 var det ca. 1,8 millioner besøk på dette nettstedet.

2016 var det siste året med tilnærmet full utstillingsvirksomhet i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Fram til 2020 er museets prioriterte oppgaver å forberede flytting og utvikle innhold i det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen. Aktivitetene i eksisterende arenaer i Oslo vil suksessivt trappes ned. I det landsdekkende programmet omlegges aktivitetene, med en reduksjon i antall vandreutstillinger og en økning i kurs- og kompetansetilbudet.

Forvaltning

Rapporteringen viser at museene får stadig bedre grep om forvaltningen av samlingene. I 2016 hadde 69 pst. av museene planer for bevaring av samlingene for alle museets avdelinger, og 79 pst. hadde planer for katalogisering. Museene satser på å innhente etterslep innen bevaring og dokumentasjon. 72 pst. av museene har innsamlingsplaner, og mange museer arbeider med fellesløsninger for samlingsforvaltning. Vedlikehold av bygninger, anlegg og fartøy er en betydelig utfordring. Norsk kulturråd etablerte i 2015 et treårig program for samlingsforvaltning.

Fra regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting fikk 13 museer i Rogaland og Hordaland i 2016 engangstilskudd til vedlikehold av kulturhistoriske bygninger.

Gjennom rådgivning, veiledning og utvikling av standarder arbeides det med å profesjonalisere og heve kvaliteten på museenes bygnings- og samlingsforvaltning. Norsk kulturråd publiserte i 2016 SPECTRUM – standard for samlingsforvaltning samt Vurdering av samlinger – veiledning for vurdering av kunst- og kulturhistoriske samlinger.

Museene oppgir at oppbevaringsforholdene for 63 pst. av de kunsthistoriske og 57 pst. av de kulturhistoriske gjenstandene er tilfredsstillende eller svært gode. Tilsvarende tall for det fotografiske materialet er 60 pst. Museene forvalter i tillegg store arkivsamlinger, men det er store etterslep i katalogiseringen av dette materialet. Museene synes imidlertid å få stadig bedre oversikt også på dette området.

Det er en positiv tendens i arbeidet med å digitalisere museenes samlinger, selv om det gjenstår et betydelig arbeid.

66 pst. av museene oppgir at de har vedtatte planer for sikring. Også i 2016 var det en markant økning i antall søknader til den statlige ordningen for sikringsmidler til museene. Mange museer prioriterer sikringsarbeidet. Norsk kulturråd har også de siste årene satset på å styrke museenes kompetanse på kunnskapsbasert sikringsarbeid gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser. Selv om museumsstatistikken viser stabilt lave tall for tilfeller av brann og tyveri, er det behov for videre satsing på sikringsområdet.

Forskning

Museene løfter fram forskning som en viktig kjerneoppgave.

For 2016 oppgav 56 pst. av museene at de hadde forskningsplan. Det er et hovedinntrykk at de fleste museene arbeider for å styrke forskningskompetansen, og det rapporteres om 277 ansatte med forskningskompetanse. Flere museer rapporterer om at det tilrettelegges for at ansatte kan arbeide med PhD-prosjekter, og antallet ansatte med doktorgrad ved museene er stigende.

Rapporteringen fra museene viser at stadig flere museer har planer og strategier for å løfte den vitenskapelige kompetansen i institusjonene. Mange museer arbeider tett med andre forskningsmiljøer, og antallet formaliserte FoU-samarbeid var om lag 100 i 2016. Flere forsknings- og kunnskapsproduserende prosjekter fikk programmidler fra Norsk kulturråd i 2016.

Faglige museumsnettverk

De faglige museumsnettverkene som ble etablert for å styrke faglig samordning og samarbeid har i flere år vært en sentral del av museumsutviklingen. Det er et mål at alle museer som mottar statlig driftstilskudd skal delta i nasjonale museumsnettverk. Med få unntak er samtlige rapporterende museer med i ett eller flere nettverk. I 2016 var det 24 faglige nettverk. De fleste nettverkene fungerer godt.

Universell utforming

For museumssektoren er bevaringshensyn og fredningsbestemmelser knyttet til historiske bygninger en utfordring for fysisk tilrettelegging. Av museene med tilskudd fra Kulturdepartementet opplyste 92 pst. at en eller flere av museets formidlingsarenaer har tilrettelagte lokaler, som f.eks. teleslynge, heis og rullestolramper. 72 pst. av museene opplyser at de har tilrettelagt formidling, for eksempel merking med blindeskrift, tegnspråk, storskrift og lettlest informasjon. Kun 48 pst. av museene oppgir at museet følger DIFIs regler for universell utforming av nettsider rettet mot allmennheten.

Økonomi

Museenes totale inntekter i 2016 utgjorde om lag 3,4 mrd. kroner. Samlet sett har fordelingen mellom de ulike inntektstypene vært ganske stabil den siste treårsperioden. Gaver og sponsorinntekter utgjorde om lag 94 mill. kroner (11 pst.) av de totale egeninntektene. De fleste museene tar inngangspenger, selv om enkelte grupper besøkende slipper gratis inn.

Museenes totale kostnader utgjorde omtrent 3,3 mrd. kroner i 2016. Lønns- og pensjonskostnader har gått litt ned fra året før, men utgjør sammen med drift og leie av lokaler om lag 70 pst. av museenes utgifter. I perioden 2009–2016 har kostnadsfordelingen vært ganske stabil.

Kap. 329 Arkivformål

Innledning

Kapitlet omfatter i første rekke drifts- og investeringsutgiftene for Arkivverket, som budsjetteres på postene 01, 21 og 45.

På post 78 gis tilskudd til to private arkiv: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek og VID historiske arkiv, som omfatter Misjonsarkivet og Diakoniarkivet etter etableringen av VID vitenskapelige høgskole i 2016. På post 78 gis også tilskudd til Stiftelsen Asta, som har ansvar for programvaren Asta og Arkivportalen.

Mål for 2018

Følgende mål er lagt til grunn for bevilgningene under kapitlet:

• nasjonens arkiver representerer en helhetlig dokumentasjon av samfunn og kultur

• velfungerende dokumentasjonsforvaltning i offentlig sektor med effektiv dokumentfangst

• sterke og synlige arkivinstitusjoner og fagmiljøer i alle deler av landet

• avleverte arkiver er bevart og tilgjengeliggjort uavhengig av lagringsmedium og format

Arkivverket

Samfunnets arkivmateriale er blant de viktigste kildene til kunnskap om vår samtid og historie. Arkivene i offentlig forvaltning er en bærebjelke i rettsstaten og for vårt demokrati. Arkivene må derfor sikres slik at de blir tatt vare på og gjort tilgjengelig for bruk.

Arkivverkets samfunnsoppdrag er å bidra til effektiv dokumentasjonsforvaltning og å sikre, bevare og tilgjengeliggjøre et bredt og allsidig utvalg av samfunnets arkiver. Som øverste arkivmyndighet har Arkivverket ansvar for blant annet faglige standarder og retningslinjer, tilsyn og veiledning med offentlig arkivarbeid. Arkivverket skal i tillegg iverksette overordnet nasjonal politikk på arkivfeltet. Som bevaringsinstitusjon har Arkivverket ansvar for langtidslagring, tilgjengeliggjøring og formidling av statlige arkiv og av prioriterte private arkiv. Arkivloven gir bestemmelser om riksarkivarens ansvar og Arkivverkets oppgaver. Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg med oppgave å gjennomgå hele arkivloven. Utvalget skal som grunnlag for lovarbeidet beskrive de viktigste utfordringer og utviklingstrekk i og for arkivene.

Alle offentlige virksomheter har plikt til å ha arkiv som skal være ordnet og innrettet slik at de er sikret som informasjonskilder. Arkivverket er arkivdepot for statlige virksomheter, som skal levere sine arkiv til Arkivverket når arkivene har nådd en viss alder og ikke lenger er i daglig bruk. I kommunesektoren blir tilsvarende eldre arkiv bevart i depoter, ofte gjennom interkommunalt samarbeid. Private virksomheter, organisasjoner og personer har ikke plikt til å levere eldre arkiv til depot, men Arkivverket, kommunale arkivinstitusjoner, museer og bibliotek eller private arkivinstitusjoner, slik som Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek og VID historiske arkiv, har likevel sikret og oppbevarer viktige privatarkiv. Arkivverket skal målrette innsatsen for å sikre og tilgjengeliggjøre bevaringsverdige privatarkiv.

Arkivverkets oppgaver og ressursbehov påvirkes i stor grad av dokumentproduksjonen utenfor Arkivverket, dvs. mengden av det arkivmaterialet som Arkivverket vil bli depotinstitusjon for. Arkivverkets bestand av papirbasert arkiv var på 290 000 hyllemeter ved utgangen av 2016. Arkivverkets eksisterende magasiner for lagring av papirarkiv er imidlertid så godt som fullt utnyttet. Arkivverket har anslått at det udekkede behovet er på rundt 225 000 hyllemeter. For å avhjelpe behovet vil et arkivmagasin for Arkivverket inngå som en del av Nasjonalbibliotekets nye magasin i Mo i Rana som skal være ferdig i 2021, jf. omtale under kap. 322. Samtidig egner nyere papirarkiver seg for konvertering til digitale versjoner. Papiroriginalene ville da i mange tilfeller kunne destrueres. For eksempel er dette hovedregelen for pasientjournaler som skal avleveres til Norsk helsearkiv.

Produksjon og utveksling av digitale dokumenter gir nye muligheter til å samordne og utvikle flere tjenester mer kostnadseffektivt. Digitaliseringen skaper også utfordringer med å fange opp og arkivere dokumenter som blir utvekslet på e-post, skapt i automatiserte saksbehandlingsløsninger eller i digitale samhandlingsfora. Regelverk og rutiner må legge til rette for at bevaringsverdig digitalt skapt dokumentasjon blir sikret og vedlikeholdt i virksomhetene, og senere overført til depot for sikker langtidslagring og bruk.

Overgangen fra papirdokumenter til digitale dokumenter innebærer dessuten at journalføring og arkivering i større grad enn før blir et ansvar for den enkelte ansatte, med den sårbarheten som dermed oppstår. I Dok. 3:10 (2016–2017) Riksrevisjonens undersøkelse av arkivering og åpenhet i statlig forvaltning ble det påvist mangler og svakheter i statlige virksomheters journalføring og arkivering. Behovet for utvikling av veiledningsmateriale og opplæring i regelverket ble understreket. Oppfølgingen av Riksrevisjonens Dok. 3:10 (2016–2017) skjer i et samarbeid mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kulturdepartementet. Arkivverket har utviklet en ny og målrettet tilsynsmetodikk overfor statlige virksomheter og kommunesektoren.

Arkivverket skal, i likhet med Nasjonalbiblioteket, også formidle kulturarvsmaterialet til samfunnet. På formidlingssiden arbeider Arkivverket systematisk med åpne og enkle digitale brukertjenester. Arkivverkets katalogbase blir publisert digitalt gjennom søketjenesten arkivportalen.no, som også omfatter andre arkivinstitusjoner. Arkivverkets digitaliserte dokumenter blir publisert på nettstedet digitalarkivet.no. Arkivverket planlegger å utvikle digitalarkivet.no til en felles portal for statlige, kommunale og private arkivinstitusjoner, noe som vil gi arkivbrukere én felles inngang til samfunnets arkiver, på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer.

Ved Arkivverket er det i underkant av 270 årsverk. Virksomheten omfatter Riksarkivet og statsarkiv i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Kongsberg, Hamar og Oslo. Også Samisk arkiv i Kautokeino og Norsk helsearkiv inngår i Arkivverket.

Budsjettforslag 2018

Post 01 Driftsutgifter

Posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Arkivverket.

Digitale arkiv for offentlige virksomheter avleveres til arkivdepot ved at informasjonen i de opprinnelige systemene overføres til et nytt system for langtidslagring. Utfordringen er at kvaliteten på den overførte informasjonen ofte er for dårlig, og at arkivmateriale kan gå tapt. Dette er en trussel for rettsikkerheten og svekker arkivene som historisk kilde. Arkivverket har utredet hvilke problemer som oppstår ved vedlikehold av digitale arkiv og overføring av disse til depot. Arkivverkets anbefaling er å bygge videre på det som fungerer godt i dagens løsninger, og det foreslås å gjennomføre en rekke tiltak å sikre digitale arkiv for ettertiden. Dette gjelder bl.a. etablering av standardiserte avleveringsformater, tilrettelegging for avtaler om produksjon av arkivversjoner og økt veiledning fra Arkivverket. Departementet foreslår å øke bevilgningen til Arkivverket med 10 mill. kroner til dette arbeidet.

Nasjonalbiblioteket og Arkivverket er kulturarvsinstitusjoner med ansvar for store samlinger. Kulturdepartementet har derfor bedt de to virksomhetene om å samarbeide om gjensidig utnyttelse av kompetanse og ressurser. Arkivverket mangler magasinkapasitet for papirbaserte arkiv. For å avlaste kapasiteten i Arkivverkets magasiner vil en del arkivmateriale flyttes til Nasjonalbibliotekets anlegg i Mo i Rana, der en har tilgang til lokaler for midlertidig lagring i påvente av ferdigstilling av nytt arkivmagasin i 2021. En del av arkivene som flyttes, vil også kunne digitaliseres i Nasjonalbibliotekets digitaliseringsanlegg. Det foreslås derfor at bevilgningen til Arkivverket økes med 5 mill. kroner til dette. Dermed kan avleveringsstoppen oppheves.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Arkivverket får i merinntekter under kap. 3329, post 01.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke utgiftene til Arkivverkets oppdragsvirksomhet. Bevilgningen kan bare benyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter fra oppdragsvirksomheten.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Arkivverket får i merinntekter under kap. 3329, post 02.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på denne posten skal gå til inventar og utstyrsinvesteringer i Arkivverket.

Post 78 Ymse faste tiltak

Bevilgningen omfatter tilskudd til ulike tiltak på arkivområdet. Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2018 på denne posten, framgår av vedlegg 1.

Rapport 2016

For rapport for bevilgningene i 2016 til Norsk lokalhistorisk institutt vises det til Rapport 2016 under kap. 326.

Målene for bevilgningene i 2016 til Arkivverket var å sikre helhetlig samfunnsdokumentasjon, øke bruken av arkivene og utvikle fellesløsninger for arkivsektoren.

Arkivverket iverksatte i 2016 en omorganisering. Arkivverket er nå organisert i tre funksjonsområder: innovasjon, forvaltning og publikum.

Gjennom prosjektet Samla samfunnsdokumentasjon (SAMDOK) har Arkivverket i samarbeid med andre institusjoner og instanser på arkivfeltet bidratt til utvikling av offentlige og private arkiv. Flere prosjekter ble ferdige i 2016, bl.a. kartlegging i kommunal sektor om overføring av digitale arkiv til depot, opplæringsmateriell om arkivspørsmål i kommunereformen og metodikk for høsting og langtidslagring av digitalt skapte privatarkiv. Med utgangspunkt i Arkivverkets strategi for privatarkiv har etaten langt på vei etablert et nettverk av enheter som skal koordinere arbeidet med privatarkiv i hvert fylke.

Samisk arkiv har samarbeidet med andre arkivinstitusjoner gjennom Samisk arkivnettverk, Finnmarksarkivene og Nordisk samisk nettverk. Viktige oppgaver i nettverkene har vært å analysere bestanden av samiske arkiv, å lage en bevaringsplan for privatarkiv i Finnmark og å samarbeide med de andre nordiske landene om bevaring og tilgjengeliggjøring av samisk tradisjonell kunnskap og joik.

Overføring av digitalt skapte arkiv til arkivdepot skjer ved at det produseres et uttrekk av informasjon i en virksomhets datasystem, for så å konvertere det til et annet system for langtidsbevaring. Informasjonen kan dermed leses, lyttes til eller overføres videre uten at det originale datasystemet er i bruk. I 2016 mottok Arkivverket 63 uttrekk av digitale arkiv, mens antallet mottatte uttrekk i 2015 og 2014 var henholdsvis 90 og 78. Nedgangen i antall uttrekk i 2016 har sammenheng med prioritering av ressurser til en utredning om alternative strategier for vedlikehold av digitale arkiv og overføring til depot. Denne utredningen ble ferdig i 2017.

I 2016 ble det avlevert om lag 3 300 hyllemeter arkiv til Arkivverket. Dette er en nedgang fra 7 500 hyllemeter i 2014 og 5 000 hyllemeter i 2015. Nedgangen skyldes manglende magasinkapasitet i Arkivverket. Det har derfor vært innført stans i avleveringen av statlige arkiv til Arkivverkets depoter i Oslo og Hamar. Blant store papirbaserte privatarkiv som ble avlevert til Arkivverket i 2016, utgjorde Norsk Hydros arkiv 1 850 hyllemeter. Arkivverket igangsatte i 2016 et arbeid for en mer enhetlig og forutsigbar avlevering til etatens depoter i hele landet.

Arkivverkets tilsyn med arkivarbeidet i statlige og kommunale virksomheter har ført til at virksomhetene har økt oppmerksomheten om arkivplanlegging, ordning og systemkartlegging. I 2016 gjennomførte Arkivverket 46 tilsyn i kommunesektoren og to tilsyn i statsforvaltningen. Dette er en nedgang fra 2015, da etaten hadde tilsyn med 57 kommunale virksomheter og seks statlige. Nedgangen skyldes prioritering av ressurser til forbedring av tilsynsmetodikken.

I Arkivportalen.no kan brukere søke etter arkivmateriale fra 75 statlige, kommunale og private arkivinstitusjoner. Antall arkivenheter i Arkivportalen økte med 17 pst. til 5,3 millioner, og i alt 51 300 arkiver er nå søkbare i Arkivportalen.

Arkivverket digitaliserte 4,3 millioner nye sider, og publiserte 4,1 millioner nye sider på nettstedet Digitalarkivet. Antall besøk i Digitalarkivet økte i 2016, mens antallet brukere ble redusert i forhold til 2015, jf. tabell 4.14.

Arkivverket kombinerer stedlige aktiviteter og digital formidling. Gjennom formidling i sosiale medier har etaten ønske om å nå et bredere og mer mangfoldig publikum enn det som tradisjonelt har oppsøkt arkivene. 40 pst. av brukerhenvendelsene til Arkivverket i 2016 gjaldt slekt og eiendom. Generelle forespørsler fra slektsgranskere og profesjonelle aktører ble i større grad henvist til digitale kilder. I 2016 lanserte Arkivverket en selvbetjeningsløsning for gammel grunnbok ved å gjøre registeret over tinglyst eiendomsmateriale søkbart.

Kap. 3329 Arkivformål

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder salgs- og husleieinntekter i Arkivverket og inntekter fra ulike samarbeidsprosjekter og tjenester i Arkivverket, jf. kap. 329, post 01.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder oppdragsinntekter i Arkivverket, jf. kap. 329, post 21. Størsteparten av oppdragsinntektene gjelder overføring fra Helse- og omsorgsdepartementet for å finansiere driften av interimsorganisasjonen for Norsk helsearkiv, jf. nærmere omtale av Norsk helsearkiv i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon.

Programkategori 08.30 Medieformål m.m. (kap. 334–339)

Utgifter under programkategori 08.30 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 08.30 fordelt på postgrupper

Innledning

Programkategorien omfatter driftsutgifter til Medietilsynet, Lotteri- og stiftelsestilsynet og Norsk filminstitutt. Kategorien omfatter også tilskudd til audiovisuelle produksjoner, regionale filmvirksomheter og andre filmtiltak. I tillegg omfatter kategorien mediestøtte, inkludert tilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, tilskudd til samiske aviser, tilskudd til medieforskning og kompensasjon for kopiering av åndsverk til privat bruk.

Kulturdepartementets hovedoppgaver i denne programkategorien er

• et overordnet ansvar for økonomiske virkemidler (inkludert tilskuddsordninger) og regulatoriske virkemidler innenfor områdene redaksjonelle massemedier, audiovisuelle produksjoner, opphavsrett og pengespill

• eierstyring av Norsk rikskringkasting AS, Norsk Tipping AS og Filmparken AS

• etatsstyring av Medietilsynet, Lotteri- og stiftelsestilsynet og Norsk filminstitutt

Mål

Statens overordnede ansvar på medieområdet er å fremme ytringsfrihet og demokrati ved å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale, jf. Grl. § 100. Hovedmålet for regjeringens politikk for redaksjonelle medier er derfor å fremme god nyhetsproduksjon og en bredt anlagt offentlig samtale i dagens og framtidens digitale mediesamfunn. Dette kan oppnås ved å legge til rette for en innovativ og konkurransedyktig medieindustri samt et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier karakterisert av høy kvalitet og uavhengig journalistikk, inkludert en sterk nasjonal allmennkringkaster.

For å styrke norsk språk, identitet og kultur er det et mål for regjeringen å legge til rette for at det produseres audiovisuelt innhold på norsk og samisk av høy kvalitet, og at dette er tilgjengelig for et bredt publikum.

Åndsverkloven er vår viktigste kulturlov og en bærebjelke i kulturpolitikken. Opphavsretten regulerer vern av rettigheter til dem som skaper, utvikler og investerer i åndsverk og sikrer rettighetshavere økonomisk utbytte av kreativ virksomhet. Loven balanserer hensynet til rettighetshaveres interesser til vern av sine åndsverk og samfunnets interesser i tilgang til verkene. Regjeringen er opptatt av at de som skaper åndsverk og utøver kunst skal kunne leve av sin virksomhet.

Det overordnede målet for norsk lotteri- og pengespillpolitikk er å sikre et forsvarlig lotteri- og pengespilltilbud i Norge, som ivaretar hensynet til spilleavhengige og sikrer at inntekter fra pengespill tilfaller ideelle formål.

Kap. 334 Film- og medieformål

Innledning

Kapitlet omfatter driftstilskudd til de statlige virksomhetene Medietilsynet og Norsk filminstitutt. Kapitlet omfatter også tilskudd til audiovisuelle produksjoner, filmformidling og tilgjengeliggjøring, regional filmsatsing og andre tiltak på filmområdet.

Norsk filminstitutt er statens forvaltningsorgan på filmområdet og skal, innenfor de målsettinger, rammer og ressurser som til enhver tid er fastsatt av departementet, arbeide for å nå målene for den statlige filmpolitikken. Norsk filminstitutt forvalter de statlige virkemidlene på filmområdet, herunder utvikling, produksjon, distribusjon, lansering, filmformidling og filmkultur, jf. post 50 Filmfondet. Filminstituttet er departementets rådgivende organ på disse områdene.

Medietilsynet er statens forvaltningsorgan på medieområdet og skal, innenfor de målsettinger, rammer og ressurser som til enhver tid er fastsatt av departementet, arbeide for å nå målene for den statlige mediepolitikken. Medietilsynet forvalter de statlige virkemidlene på Kulturdepartementets ansvarsområder, jf. omtale under kap. 335. Medietilsynet er departementets rådgivende organ på disse områdene.

Mål for 2018

Bevilgningen under kapitlet bygger opp under departementets overordnede mål for film- og medieformål.

Målene for bevilgningene til filmformål er å legge til rette for

• et bredt og variert filmtilbud av høy kvalitet

• god formidling og tilgjengeliggjøring for publikum

• solid publikumsoppslutning

• en profesjonell filmbransje med sunn økonomi

En framtidsrettet filmpolitikk

Verdikjeden for filminnhold har i flere år vært i stor endring. Den teknologiske utviklingen har endret måten vi ser filmer og serier på. Digitalisering og tilgang på filmer og serier på nye plattformer har åpnet for et grenseløst globalt marked. Dette har ført til at også pengestrømmene i verdikjeden endres. Det digitale markedet er mye mer komplekst. Markedet preges av høy endringstakt og mange nye aktører og leverandører både på distribusjons- og visningssiden. Internasjonale aktører som Google, Facebook, Netflix, HBO, YouTube, Amazon mv., har i løpet av kort tid opparbeidet seg solide posisjoner i det norske markedet. Dette har gitt økt konkurranse om publikum og inntekter.

En stor utfordring for filmbransjen, både i Norge og resten av verden, er å etablere bærekraftige forretningsmodeller for produksjon, distribusjon og tilgjengeliggjøring av innhold – forretningsmodeller som er tilpasset det digitale markedet. I tillegg til at norske filmer og serier skal være tilgjengelige, er det også et mål at innholdet er enkelt å finne fram til for publikum også i nye visningstjenester. Det er behov for gode løsninger for medfinansiering, slik at alle leddene i verdikjeden som tjener penger på formidling av filmer og serier også bidrar til finansiering av ny norsk innholdsproduksjon.

Virkemidlene må være mest mulig framtidsrettede for å kunne møte den digitale utviklingen. Det er derfor innført nye forskrifter og nye tilskuddsordninger på filmfeltet som er enklere, mer fleksible og plattformnøytrale. Dette gir færre ordninger og mer effektiv tilskuddsforvaltning.

En bærekraftig utvikling av norsk audiovisuell filmbransje er avhengig av at bransjen løser utfordringene som følger av den digitale utviklingen. Kulturdepartementet arbeider aktivt med å tilrettelegge for at filmbransjen og øvrige aktører i verdikjeden for filmer og serier kan finne gode løsninger for nye forretningsmodeller. For å få større innsikt og mer kunnskap om kompleksiteten i denne nye økonomien har departementet bestilt en utredning av pengestrømmene i verdikjeden for filmer og serier i Norge. Utredningen skal foreligge i desember 2017.

Stortinget har gitt Kulturdepartementet fullmakt til å selge statens aksjer i Filmparken AS i 2017. Det har vært gjennomført en rekke forberedelser til salget, herunder dialog med bl.a. Bærum kommune om saken. Bærum kommune la fram revidert reguleringsplan i januar 2017, men gikk ikke inn for å omregulere hele eller deler av eiendommen. Departementet arbeider videre med å finne en god løsning for salg av Filmparken, og ber om fortsatt fullmakt til å sluttføre salget.

Budsjettforslag 2018

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsmidler til Medietilsynet og Norsk filminstitutt. Videre finansierer bevilgningen nasjonale eksperter til Kreativt Europa, jf. kap. 320, post 75. Enkelte utredningsoppgaver og utvalg mv. innenfor programkategori 08.30 kan også dekkes på denne posten.

I Meld. St. 30 (2014–2015) En framtidsrettet filmpolitikk ble det foreslått å overføre Filmmuseet ved Norsk filminstitutt til en annen virksomhet med kompetanse innen museumsdrift. I Stortingets behandling ble det lagt til grunn at Filmmuseets drift sikres i en virksomhet med god kompetanse på museumsdrift, jf. Innst. 83 S (2015–2016). Regjeringen foreslår at Nasjonalmuseet overtar driften av Filmmuseet. Som følge av dette foreslås det å overføre 560 000 kroner fra kap. 334, post 01 til kap. 328, post 70.

Posten er redusert med om lag 300 000 kroner som følge av at det er opprettet et felles sekretariat for klagenemnder under Kulturdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, jf. kap. 912 Klagenemdssekretariat, post 01 Driftsutgifter på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomhetene får i merinntekter under kap. 3334, post 01, jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på denne posten omfatter oppdragsvirksomhet ved Norsk filminstitutt og Medietilsynet. Posten foreslås redusert med 3 mill. kroner som følge av at Norsk filminstitutt og Medietilsynet forventer at omfanget av oppdragsvirksomheten blir noe lavere i 2018, jf. kap. 3334, post 02.

Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes oppdragsinntekter. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomhetene får i merinntekter under kap. 3334, post 02, jf. forslag til vedtak II.

Post 50 Filmfondet

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til filmfeltet, fra utvikling og produksjon til formidling og tilgjengeliggjøring av audiovisuelt innhold. Tilskudd til utvikling og lansering av dataspill er også inkludert i bevilgningen. Tilskuddsordningene forvaltes av Norsk filminstitutt i henhold til gjeldende forskrifter.

Tilskudd til utvikling skal bidra til utvikling av ideer, manuskripter og prosjekter av høy kulturell verdi og kunstnerisk kvalitet. Tilskuddene skal bidra til å styrke både enkeltaktører og bransjen som sådan samt gi mulighet til langsiktig satsing på utvikling av prosjekter, herunder bidra til at flere prosjekter blir realisert.

Tilskudd til produksjon skal bidra til et bredt og variert tilbud av audiovisuelle verk med høy kulturell verdi og kunstnerisk kvalitet. Tilskuddene skal også bidra til at det produseres audiovisuelle verk med potensial til å nå et stort publikum i Norge og i utlandet, bidra til økt profesjonalisering av bransjen og bidra til en likestilt audiovisuell bransje med sunn økonomi.

Tilskudd til lansering skal bidra til at norske audiovisuelle produksjoner oppnår sitt maksimale inntekts- og publikumspotensial i Norge og i utlandet. Tilskuddene skal også bidra til økt profesjonalisering av bransjen og til en audiovisuell bransje med sunn økonomi.

Tilskudd til filmformidling skal bidra til at publikum i Norge får tilgang til et bredt og variert tilbud av norske og utenlandske filmer med høy kulturell verdi og kunstnerisk kvalitet. Tilskuddene skal også bidra til formidling av filmhistorie og kunnskap om norsk og utenlandsk film, gi økt film- og mediekompetanse og bidra til et profesjonelt miljø for filmformidling i Norge.

Norsk filminstitutt fastsetter fordeling av midler til de ulike tilskuddsordningene innenfor posten. I forbindelse med fordelingen av midler skal Norsk filminstitutt innhente synspunkter fra ulike aktører på filmfeltet.

Satsingen på Norwegian Arts Abroad videreføres med 1 mill. kroner.

Post 72 Insentivordning for film- og serieproduksjoner, kan overføres

Bevilgningen dekker tilskudd til insentivordningen for film- og serieproduksjoner. Ordningen skal bidra til å øke antallet store internasjonale film- og serieproduksjoner i Norge for å fremme norsk kultur, historie og natur. Ordningen skal også bidra til økt erfaring og kunnskap i den norske filmbransjen, stimulere til vekst, en bærekraftig norsk filmnæring og økt internasjonalt samarbeid. Kriterier for tildeling er fastsatt i forskrift. Ordningen forvaltes av Norsk filminstitutt.

Post 73 Regional filmsatsing, kan overføres

Bevilgningen omfatter tilskudd til ulike regionale filmtiltak. Den regionale filmsatsingen er en del av den samlede nasjonale filmpolitikken.

På posten foreslås til sammen 76,6 mill. kroner i tilskudd til regionale filmvirksomheter. Av dette er 55,8 mill. kroner satt av til regionale filmsentre og 20,8 mill. kroner til regionale filmfond.

Tilskudd til regionale filmsentre og regionale filmfond forvaltes av Norsk filminstitutt. Midlene fordeles etter fastsatte kriterier, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Tilskuddene kan ikke nyttes til drift. Regionale filmsentre og filmfond skal fordele statlige tilskuddsmidler etter samme forskrifter som Norsk filminstitutt.

4 mill. kroner av bevilgningen gis til Viken filmsenter for å dekke filmsentertilbudet i Oslo. Tilskuddet fastsettes som en separat tildeling utenfor beregningsmodellen for regionale filmsentre.

Det vises for øvrig til Stortingets anmodningsvedtak nr. 108.34, 5. desember 2016, jf. omtale i Del III.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 7 mill. kroner for å sikre videre drift av Bygdekinoen og opprettholde dagens tilbud. Bygdekinoen var inntil 2017 finansiert av film- og videogramavgiften som ble forvaltet av Film & Kino. Departementet vil fram mot 2019 vurdere Bygdekinoens finansiering og organisering. Inntil det er tatt stilling til videre driftsform, foreslår departementet å bevilge driftstilskudd til Bygdekinoen på om lag samme nivå som tidligere. Om lag to tredjedeler av Bygdekinoens drift finansieres av egeninntekter fra billettsalg m.m.

Departementet foreslår også en bevilgning på 0,8 mill. kroner til Tvibit. Midlene skal gå til å videreføre arbeidet for unge filmskapere i Nord-Norge, herunder rekruttering, talentutvikling og kompetanseheving.

Post 75 Internasjonale avtaler (ny post)

Bevilgningen på posten skal dekke faste, årlige tilskudd til tiltak som er forankret i internasjonale film- og medieavtaler. Det gjelder Eurimages, Nordisk Film & TV Fond og Det Europeiske Audiovisuelle Observatoriet. Dette var tidligere budsjettert på post 78, jf. omtale nedenfor. Å flytte bevilgningene til en egen post gir departementet større fleksibilitet til å håndtere uforutsette endringer i kontingenter og valutakurser. På bakgrunn av valutakurs 1. juni 2017 og forventet utvikling i kontingentene foreslås det at bevilgningen til internasjonale avtaler økes noe i 2018.

Post 78 Ymse faste tiltak

Bevilgningen på posten dekker ulike faste tiltak innenfor film- og medieområdet.

Det foreslås en økning på 0,6 mill. kroner til Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI). Økningen kan brukes til drift av ISFI og tilskudd til samiske audiovisuelle produksjoner. Formålet er å sikre ISFI en bedre driftssituasjon, slik at de kan videreføre og styrke satsingen på produksjon og formidling av samiske audiovisuelle verk.

Kulturdepartementet foreslår å avvikle tilskuddet til Telefonavisa i regi av Norges Blindeforbund. Bakgrunnen for dette er at tilbudet har svært få unike brukere, og at dagens teknologi gir flere alternative muligheter for denne type tjenester.

Tilskudd til tiltak som er forankret i internasjonale film- og medieavtaler, dvs. Eurimages, Nordisk Film & TV Fond og Det Europeiske Audiovisuelle Observatoriet, er overført til ny post 75, jf. omtalen ovenfor.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til på denne posten i 2018 framgår av vedlegg 1.

Rapport 2016

Det er departementets vurdering at målene om tilbud, kvalitet og publikumsoppslutning i stor grad ble oppnådd i 2016. Når det gjelder regjeringens mål om en profesjonell norsk filmbransje med sunn økonomi, kan målet bare sies å være delvis oppnådd.

Et bredt og variert tilbud av høy kvalitet

Norsk filminstitutt har lagt til rette for audiovisuelle produksjoner av høy kunstnerisk kvalitet og kulturell verdi ved å gi tilskudd til filmer, serier og dataspill med stort publikumspotensial, kunstnerisk nyskapende produksjoner og produksjoner som retter seg mot barn og unge. 25 norske filmer hadde premiere i ordinær kinodistribusjon på norske kinoer i 2016.

Ifølge Norsk Filmmonitor likte om lag 63 pst. av det norske kinopublikummet norsk film «godt» eller «svært godt» i 2016. Norske filmer, serier og dataspill markerte seg med internasjonale festivaldeltakelser, nominasjoner og priser, samt gode anmeldelser av kritikere. Dette tyder på et tilbud av høy kvalitet.

Det er god bredde og variasjon i tilbudet. Fordelingen av tilskudd mellom de ulike formatene holder seg relativt stabil. Dramaserier er det formatet som har hatt størst vekst de siste årene. I 2016 ble flere filmer spilt inn utenfor Oslo og Akershus enn i dette området og utlandet til sammen. Kvinneandelen i nøkkelposisjonene regissør, manusforfatter og produsent var på om lag 33 pst. for kinofilmer med premiere i 2016 og 32 pst. for kinofilmer som mottok produksjonstilskudd i 2016. Norsk filminstitutt utarbeidet en handlingsplan for å oppnå bedre kjønnsbalanse i norsk film. Handlingsplanen foreslår en rekke tiltak innen talentutvikling, tilskuddsforvaltning og informasjonsarbeid. Tiltakene gjelder hovedsakelig instituttets eget arbeid, men viser også til hva bransjen selv kan gjøre for å oppnå bedre likestilling. Flere av tiltakene er iverksatt.

God formidling og tilgjengeliggjøring for publikum

Norsk filminstitutt og Nasjonalbiblioteket samarbeider om formidling av norsk filmarv. Gjennom strømmetjenester på internett, aktiviteter i Filmens Hus og tilskudd til filmkulturelle tiltak over hele landet bidrar Norsk filminstitutt til formidling og tilgjengeliggjøring. Filmer som Nasjonalbiblioteket restaurerer og digitaliserer, og som det er mulig å inngå distribusjonsavtale for, tilgjengeliggjøres gjennom instituttets nettbaserte filmtjenester Filmarkivet.no og Filmrommet.no. I tillegg kommer Norsk filminstitutts innkjøpsordning for strømming av norske kort- og dokumentarfilmer til låntakere ved norske bibliotek. Tjenesten FilmBib, som administreres av Norsk filminstitutt på oppdrag fra departementet, gir publikum gratis tilgang til å strømme filmer som inngår i ordningen.

Filmfestivalene og cinematekene supplerer kinotilbudet ved at de formidler en større bredde av sjangre og formater av norske og utenlandske filmer. Til sammen ble det tildelt 14,4 mill. kroner til norske filmfestivaler og 4,3 mill. kroner til cinematek utenfor Oslo i 2016. Cinemateket i Oslo satte besøksrekord i 2016 for andre år på rad, med mer en 73 000 besøkende.

Solid publikumsoppslutning

Kinobesøket på norske filmer var rekordhøyt i 2016 med 3,1 millioner tilskuere. 24 pst. av filmene som ble vist på norske kinoer i 2016 var norske. Markedsandelen på lineær tv ble målt til 4,7 pst. for norske filmer og 11,1 pst. for dramaserier.

Tilgjengeligheten av norsk film i nettbaserte strømmetjenester er relativt god. Ifølge Norsk filminstitutt er 87 pst. av alle norske kinofilmer med premiere i perioden 2011–2015 tilgjengelige i en strømmetjeneste. Tilgjengeligheten til norske filmer er betydelig større som digital leiefilm enn i abonnementsbaserte strømmetjenester.

Norsk kinofilms eksportverdi har lenge hatt en positiv utvikling. Den siste målingen, som beregner eksportverdien fra kinofilmene i 2014, er den høyest målte, på 69,2 mill. kroner.

En profesjonell filmbransje med sunn økonomi

Gjennom tilskuddsforvaltning, rådgivning og bistand legger Norsk filminstitutt til rette for at filmbransjen skal ha kompetanse og økonomi til å drive på en god måte. Tilskuddsordningene bidrar til kontinuitet i filmbransjen og større risikovilje til privat finansiering av norsk film. Regjeringen innførte i 2016 nye forskrifter i samarbeid med Norsk filminstitutt, og instituttet innførte på bakgrunn av dette nye tilskuddsordninger. De nye ordningene er enklere og mer dynamiske og kan raskere tilpasses endringer. Fleksible tilskuddsordninger vil kunne redusere risikoen ved å investere i norske filmer og serier. Dette kan øke investeringsviljen fra private aktører.

I 2016 innførte regjeringen insentivordningen for film- og serieproduksjon i Norge. 70 norske filmarbeidere deltok i internasjonale produksjoner dette året, og stadig flere norske filmarbeidere etterspørres av utenlandske filmselskap. En første evaluering av ordningen2 anslår at produksjonene fra 2016 vil legge igjen til sammen 198 mill. kroner. Produksjonene sysselsatte 142 årsverk, og dette ga 33,3 mill. kroner i skatteinntekter til staten.

Kap. 3334 Film- og medieformål

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter fra salg og distribusjon av film, video og dvd, inntekter fra Cinemateket i Oslo og Filmmuseet samt inntekter knyttet til mediedesken i EUs program for kultur og audiovisuell sektor, Kreativt Europa. I tillegg omfatter posten inntekter fra egenandeler for kurs og diverse andre inntekter ved Norsk filminstitutt.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder inntekter fra oppdragsvirksomheten ved Norsk filminstitutt og Medietilsynet, jf. kap. 334, post 21. Oppdragsinntektene antas å bli lavere enn tidligere. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 3 mill. kroner, jf. omtale under kap. 334, post 21.

Post 70 Gebyr

Inntektene på denne posten omfatter gebyr for registrering og merking av videogram, som fastsettes årlig av Stortinget, jf. § 10 i lov om film og videogram.

Det foreslås at gebyret for merking og registrering av videogram settes til 60 øre per videogram i 2018, jf. forslag til vedtak VI, nr. 1.

Den sterke nedgangen i salg av dvd medfører at det registreres og merkes langt færre eksemplarer nå enn tidligere. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert.

Kap. 335 Mediestøtte

Innledning

Kapitlet omfatter midler til kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting, produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, tilskudd til lokale lyd- og bildemedier og tilskudd til medieforskning. I tillegg gis det tilskudd til samiske aviser og samiskspråklige sider i andre aviser og distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark.

Mål for 2018

Bevilgningen under kapitlet bygger opp under departementets overordnede mål for redaksjonelle medier.

Bevilgningen under kapitlet skal legge til rette for

• et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier karakterisert av høy kvalitet og uavhengig journalistikk på alle plattformer

• forskning på medieområdet for å oppnå økt kunnskap om medienes betydning for samfunnsutviklingen

Regjeringens mål er å utforme et mediepolitisk virkemiddelapparat som sikrer likebehandling av mediene, uavhengig av teknologisk plattform, og som stimulerer til nyskaping og innovasjon. Hensynet til presse- og ytringsfriheten tilsier at staten ikke skal gripe inn i medienes virksomhet eller sette mål som begrenser pressens redaksjonelle frihet.

Bevilgningene under kapitlet forvaltes i hovedsak av Medietilsynet i henhold til forskrifter fastsatt av departementet, jf. postomtalene nedenfor.

En framtidsrettet mediepolitikk

Mediebransjen er under omstilling som følge av store økonomiske og strukturelle endringer. Befolkningens mediebruk blir stadig mer digital. Samtidig må den norske mediebransjen i større grad enn tidligere forholde seg til internasjonale aktører. Disse konkurrerer med norske medier både om mediebrukernes tid og om annonseinntekter og inntekter fra brukerbetaling. Dette har særlig påvirket økonomien i avisene, og den store konkurransen om annonsekronene har økt deres avhengighet av brukerbetaling. Det er derfor positivt at opplagstallene nå øker i flere aviser for første gang på mange år. Likevel er foreløpig ikke økningen i inntekter fra brukerbetaling nok til å veie opp for fallet i annonseinntekter.

Den store utfordringen for mediebransjen framover er å få etablert bærekraftige forretningsmodeller i det digitale markedet. I denne krevende overgangen er det særlig viktig at de mediepolitiske virkemidlene er framtidsrettede og fremmer innovasjon og utvikling. Ettersom digitaliseringen gjør at grensene mellom det som tidligere var adskilte sektorer og plattformer viskes ut, bør de mediepolitiske virkemidlene i størst mulig grad være teknologi- og plattformnøytrale.

Ved siden av finansieringen av NRK, er de viktigste økonomiske virkemidlene innenfor mediestøtten fritaket for merverdiavgift og produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier. Begge tiltakene er nå plattformnøytrale. Dette bidrar til å sikre en konkurransedyktig og innovativ mediebransje. Likevel ser regjeringen også behov for en helhetlig gjennomgang av alle virkemidler på medieområdet, for å sikre at virkemidlene er innrettet på best mulig måte for å legge til rette for et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier. I 2015 oppnevnte regjeringen derfor et utvalg som fikk i oppdrag å vurdere statens økonomiske virkemiddelapparat på mediefeltet.

Mediemangfoldsutvalget leverte sin rapport 7. mars 2017 (NOU 2017: 7). Utvalget konkluderte med at det er behov for økt støtte og nye tiltak for å hjelpe bransjen gjennom en krevende omstillingsfase. Samlet la utvalget fram forslag som vil øke mediestøtten med om lag 743 mill. kroner. Ett av tiltakene Mediemangfoldsutvalget foreslår er å opprette en innovasjonsrettet tilskuddsordning, jf. nærmere omtale på post 71.

Mediemangfoldsutvalgets forslag følges opp i en egen stortingsmelding, som etter planen skal legges fram våren 2018.

Kringkasting

Allmennkringkasting er et viktig virkemiddel for å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale, og for å fremme norsk innhold, kultur og språk. Allmennkringkasting skal bidra til at hele befolkningen får tilgang til et bredt innholdstilbud.

Andelen som ser tv-innhold via fjernsynsapparatet har gått ned de siste fem årene. Dette utfordrer finansieringen av NRK, som i dag er knyttet til å ha en fjernsynsmottaker i bruk. I desember 2016 la regjeringen fram Meld. St. 15 (2016–2017) Eit moderne og framtidsretta NRK. Her konkluderte regjeringen med at kringkastingsavgiften ikke lenger representerer en langsiktig og framtidsrettet finansiering av NRK. Departementet arbeider nå videre med en ny finansieringsmodell i tråd med Stortingets innstilling til meldingen, jf. Innst. 332 S (2016–2017).

På tross av stadig økende driftsinntekter har utviklingen i kommersielle tv-virksomheters lønnsomhet de siste fem årene vært negativ. Dette kan blant annet skyldes høyere kostnader til kjøp av sportsrettigheter.

I desember 2016 fremmet regjeringen en stortingsmelding med en vurdering av ulike modeller for eventuell offentlig kompensasjon for merkostnader forbundet med kommersiell allmennkringkasting, jf. Meld. St. 14 (2016–2017) Kommersiell allmennkringkasting. I meldingen konkluderte regjeringen med at kommersiell allmennkringkasting skal videreføres, og at statens motytelse skal moderniseres ved å gi kompensasjon til en aktør på inntil 15 mill. euro i året. Stortinget sluttet seg til innholdet i meldingen, jf. Innst. 235 S (2016–2017). Muligheten til å søke om å inngå en avtale med staten om å tilby kommersiell allmennkringkasting er kunngjort. Det opprettes på denne bakgrunn en ny post 70 under kapitlet, som skal dekke kompensasjon til en kommersiell allmennkringkaster.

FM-sendingene fra de riksdekkende radioaktørene Radio Norge, P4 og NRK avvikles etter en regionvis plan i løpet av 2017. Om lag 200 lokalradioer får anledning til å fortsette å sende på FM i minst fem år etter nasjonal FM-slukking.

Budsjettforslag 2018

Post 70 Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting (ny post)

Bevilgningen på posten skal dekke kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting i henhold til kunngjøring av avtale om allmennkringkasting 23. juni 2017. Det budsjetteres med at statens økonomiske forpliktelser kan beløpe seg på inntil 135 mill. kroner i 2018, jf. kunngjøringen.

Kompensasjonen skal bidra til å opprettholde mediemangfoldet, sikre en reell konkurrent til NRK og sikre produksjon av riksdekkende nyhetssendinger utenfor Oslo, jf. Meld. St.14 (2016–2017) Kommersiell allmennkringkasting.

Post 71 Produksjonstilskudd

Produksjonstilskuddet skal bidra til å opprettholde et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier med høy kvalitet og uavhengig journalistikk. Produksjonstilskuddet rettes i hovedsak mot medier som opererer i markeder som er for små til å være bærekraftige og medier som representerer alternativer til de ledende mediene i større markeder. Dagens plattformnøytrale tilskuddsordning ligger til grunn for tildelingen av produksjonstilskudd for 2017. Produksjonstilskuddet forvaltes av Medietilsynet.

Regjeringen har varslet at den direkte pressestøtten over tid skal legges om og nivået reduseres, og at mediepolitikken må stimulere til nyskaping og innovasjon. Regjeringen har allerede modernisert det mediepolitiske virkemiddelapparatet ved å innføre merverdiavgiftsfritak for elektroniske nyhetsmedier og gjøre produksjonstilskuddet plattformnøytralt. For å bidra ytterligere til nyskaping og omstilling i mediebransjen vil regjeringen sette i gang en omlegging av mediestøtten ved å opprette en ny innovasjonsrettet tilskuddsordning. I tråd med forslaget til Mediemangfoldsutvalget skal den nye ordningen være søknadsbasert, rettet mot redaksjonell innholdsrettet innovasjon og særlig fremme journalistisk innovasjon og digitalisering hos lokalaviser. Departementet foreslår å sette av 7 mill. kroner til en slik ordning i 2018. Med forbehold om Stortingets godkjenning vil departementet utarbeide et utkast til forskrift som sendes på høring i løpet av våren 2018.

Lokalavisene har en viktig rolle i sine lokalsamfunn og er sentrale for å sikre et mediemangfold i hele landet. Samtidig har disse avisene ofte begrensede ressurser til digital omstilling. Den nye innovasjonsrettede tilskuddsordningen vil derfor særlig rettes mot små lokale medier. Departementet legger videre opp til at produksjonstilskuddet til lokale nummerén- og alenemedier skal videreføres på samme nivå som i 2017.

I stortingsmeldingen om oppfølging av NOU 2017: 7, som planlegges lagt fram våren 2018, vil regjeringen vurdere en ytterligere omlegging av mediestøtten, bl.a. med sikte på å vri en større del av støtten mot innovasjon og utvikling i mediebransjen.

Det vises for øvrig til Stortingets anmodningsvedtak nr. 232, 14. desember 2016, jf. omtale i Del III.

Post 73 Medieforskning og etterutdanning

Bevilgningen på posten går til medieforskning og etterutdanning.

Posten er redusert med 0,9 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 285 Norges forskningsråd, post 55 Virksomhetskostnader på Kunnskapsdepartementets budsjett. Se også omtale under kap. 325, post 52 om å samle alle bevilgninger til drift av Forskningsrådets virksomhet på Kunnskapsdepartementets budsjett.

Av foreslått bevilgning på posten går om lag

• 7,9 mill. kroner til forskningsprogrammet for kultur- og mediesektoren (KULMEDIA), jf. nærmere omtale under kap. 325, post 52

• 3,7 mill. kroner til Rådet for anvendt medieforskning

• 2,1 mill. kroner til Statistisk sentralbyrå – Norsk mediebarometer

• 2,2 mill. kroner til medienorges statistikkbase

• 5,1 mill. kroner til tilskudd til etterutdanning i mediebransjen via Institutt for Journalistikk

• 0,6 mill. kroner til Landslaget for lokalaviser

For 2018 har Rådet for anvendt medieforskning (RAM) følgende mandat:

• fordele midler til forskning og utviklingsarbeid om medier og mediebruk. Aktuelle prosjekter skal ha en klart definert teoretisk og praktisk nytteverdi

• være en premissleverandør for Kulturdepartementet og legge til rette for forskning og utviklingsarbeid som departementet har behov for

• medvirke til at resultatene blir gjort lett tilgjengelige

Post 74 Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til lokalkringkastingsformål og digitaliseringstiltak i lokalradiosektoren.

Det vises også til Stortingets anmodningsvedtak nr. 108.46, 5. desember 2016, jf. omtale i Del III.

Kulturdepartementet foreslår at programproduksjoner og utviklingsprosjekter som stimulerer til bruk av norsk musikk gis prioritet innenfor tilskuddsordningen for lokale lyd- og bildemedier. Tilskuddsordningen er fastsatt i forskrift om tilskudd til lokale lyd- og bildemedier. Ordningen forvaltes av Medietilsynet. Kulturdepartementet vil be Medietilsynet om å informere om denne prioriteringen i kunngjøringen av tilskuddsmidler for 2018.

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

Bevilgningen omfatter tilskudd til samiske aviser, regulert i forskrift fastsatt av Kulturdepartementet. Midlene fordeles av Medietilsynet.

Post 77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark

Bevilgningen omfatter det særskilte distribusjonstilskuddet til avisene i Finnmark. Midlene fordeles av Medietilsynet.

Rapport 2016

Det norske medielandskapet er fortsatt preget av stort mangfold og stabilitet. Samtidig har avisene og tv-virksomhetene svekket lønnsomhet. Samlet sett vurderer departementet at målene for bevilgningene til mediesektoren i hovedsak er innfridd, jf. rapport nedenfor.

Mediemangfold

I internasjonal sammenheng ligger antall aviser og utgiversteder i Norge stabilt på et svært høyt nivå. Produksjonstilskuddet har særlig bidratt til vekst i antall små lokalaviser. Ved utgangen av 2016 ble det gitt ut 227 aviser på 186 ulike steder i Norge, hvorav 150 aviser mottok produksjonstilskudd.

Fallet i papiropplaget fortsatte i 2016, men som følge av en sterk vekst i digitale abonnementer falt avisenes totalopplag likevel mindre enn tidligere år. Det digitale opplaget utgjorde 74 pst.

I 2016 var det på FM fem riksdekkende radiokanaler. På DAB var det 11 riksdekkende innholdskonsesjoner, i tillegg til NRKs 15 radiostasjoner. Det var 208 lokalradiokonsesjoner på FM og 67 lokalradiokonsesjoner på DAB.

Ved utgangen av 2016 var det seks lokal-tv-stasjoner som sendte på det digitale bakkenettet. En stor del av lokal-tv-virksomheten har etter hvert flyttet fra lineære tv-stasjoner inn i avishusene.

Økonomi

Medietilsynet gjennomfører årlige undersøkelser av den økonomiske situasjonen i presse og kringkasting. For avishusene gikk det totale driftsoverskuddet ned fra 677 mill. kroner i 2015 til 484 mill. kroner i 2016 (ekskl. produksjonstilskudd). Reklameinntektene ble redusert med om lag 1 mrd. kroner fra 2015 til 2016, tilsvarende 17,6 pst. Nedgangen skyldes i all hovedsak reduserte inntekter fra salg av annonseplass i papirutgavene, men i 2016 gikk også reklameinntektene fra avishusenes digitale utgaver ned. Med unntak av løssalgsavisene økte opplagsinntektene for alle typer aviser i perioden. Mediebedriftenes Landsforbund framhever at det digitale merverdiavgiftsfritaket, som ble innført i mars 2016, har påvirket opplagsutviklingen positivt. Aviser som mottok produksjonstilskudd i 2016 opplevde en svekket lønnsomhet dette året.

Samlet sett ble lønnsomheten i lokalradiobransjen noe svekket i 2016. Om lag halvparten av nedgangen i driftsinntekter skyldes imidlertid at Bauer Medias lokalradiovirksomhet i FM-nettet ble avsluttet. Lokalradioer som ikke inngår i et nasjonalt nettverk har samlet sett dårligere lønnsomhet.

Forskning på medieområdet

I 2016 ble det tildelt 25 mill. kroner gjennom forskningsprogrammet på kultur- og mediesektoren (KULMEDIA) til to nye forskningsprosjekter.

Rådet for anvendt medieforskning (RAM) fordelte om lag 3,6 mill. kroner til 11 forskningsprosjekter i 2016, og 30 000 kroner til fire masteroppgaver.

Institutt for Journalistikk (IJ) mottok 5 mill. kroner i etterutdanningsmidler. Landslaget for lokalaviser fikk 600 000 kroner i kurstilskudd.

NRK – Kringkastingsavgiften

Mål for 2018

NRK er en av Norges viktigste kulturinstitusjoner og et sentralt virkemiddel for å oppnå de mediepolitiske målene. Målet er at NRK skal oppfylle sitt allmennkringkastingsoppdrag side om side med en sunn privat og kommersiell sektor. Allmennkringkastingsoppdraget presiserer de overordnede målene og forventningene til NRK, og er nedfelt i NRK-plakaten og i NRKs vedtekter.

Forslag til kringkastingsavgift for 2018

Kringkastingsavgiften foreslås til 2 657 kroner ekskl. merverdiavgift, og 2 922,7 kroner inkl. 10 pst. merverdiavgift , jf. forslag til vedtak VI, nr. 3.

Det er et grunnleggende prinsipp at kringkastingsavgiften ikke skal finansiere aktiviteter som faller utenfor NRKs allmennkringkastingsoppdrag. Den første linjen i tabellen nedenfor viser NRKs bruttokostnader ved å produsere allmennkringkastingstilbudet. Nettokostnadene framkommer ved at eventuelle andre inntekter enn kringkastingsavgiften trekkes fra bruttokostnadene. Inntekter fra kringkastingsavgiften skal tilsvare NRKs nettokostnader. Eventuelle avvik vil forekomme dersom NRKs kostnader over- eller undervurderes, eller hvis antall lisensbetalere varierer fra år til år.

Rapport 2016

Det er samlet sett departementets vurdering at målet med kringkastingsavgiften ble innfridd i 2016, jf. rapportering nedenfor. NRK AS hadde i 2016 totalt 5,5 mrd. kroner i brutto inntekter fra kringkastingsavgiften. Fordelingen framgår av tabellen.

Antall lisensbetalere økte med 11 000 i løpet av 2016, til om lag to millioner lisensbetalere. Antallet lisenser har aldri vært høyere. Økningen i antall betalere representerte en inntektsøkning (helårsvirkning) for NRK på om lag 29 mill. kroner. Inntektene fra kringkastingsavgiften økte med 106 mill. kroner fra 2015 til 2016.

Regnskapet for NRK AS viser et overskudd på 2,2 mill. kroner. Konsernet fikk et overskudd på 43,2 mill. kroner.

I allmennkringkastingsrapporten for 2016 vurderer Medietilsynet NRKs tilbud som mangfoldig, nyskapende og av høy kvalitet, og mener at NRK har økt samfunnsverdien i innholdstilbudet på alle plattformer. NRKs kanaler på tv og radio utfyller hverandre på en god måte. I tillegg har NRK en rekke digitale radiokanaler med ulike profiler og et omfattende tilbud på internett. NRKs tilbud dekker både brede og smale grupper i befolkningen. Oppslutningen som NRK har i befolkningen viser at NRKs innhold har en samfunnsverdi som når ut til et bredt publikum.

NRK oppgir at 71 pst. av befolkningen mener at de i meget eller ganske stor grad får valuta for kringkastingsavgiften. 86 pst. av alle over 12 år bruker ett eller flere av NRKs tilbud daglig. På Ipsos’ årlige omdømmemåling sier 83 pst. av befolkningen at de har et meget eller ganske godt helhetsinntrykk av NRK. Dette tyder på at NRK fortsatt har en sterk posisjon i befolkningen.

Kap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

Kapitlet omfatter kompensasjon til rettighetshavere for privat kopiering av lydopptak og film.

Mål for 2018

Det er etter åndsverkloven tillatt å kopiere åndsverk til privat bruk. Rettighetshaverne skal etter loven § 12 gis en årlig kompensasjon over statsbudsjettet.

Budsjettforslag 2018

Post 70 Kompensasjon

Posten gjelder en kompensasjonsordning for kopiering av åndsverk til privat bruk. Ordningen skal gi individuell kompensasjon til rettighetshaverne for lovlig kopiering til privat bruk. Den må ses i sammenheng med kompensasjonsordningen til kollektive formål gjennom Fond for lyd og bilde, kap 320, post 51. Disse to postene utgjør kompensasjon til rettighetshaverne for lovlig privatbrukskopiering etter åndsverkloven.

Rapport 2016

Fordeling av kompensasjonen skjer som et tilskudd til rettighetshaverorganisasjonen Norwaco, som representerer 34 organisasjoner for rettighetshavere til lydopptak og audiovisuelle verk. Beløpet fordeles også til rettighetshavere innen EØS-området i tråd med utvekslingsavtaler. Norwaco innhenter statistikk og opplysninger hvert år som danner grunnlag for fordelingen av kompensasjonsbeløpet internt i Norwaco.

Kap. 339 Pengespill, lotterier og stiftelser

Innledning

Kapitlet omfatter driftsmidler til Lotteri- og stiftelsestilsynet. Lotteritilsynet er et tilsynsorgan for forvaltning og kontroll av private lotteri og statlige spill. I tillegg har tilsynet ansvar for fordeling av kompensasjon for merverdiavgift til frivillige lag og organisasjoner og kompensasjon for merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Stiftelsestilsynet har ansvaret for tilsyn med og kontroll av alle stiftelser etter stiftelsesloven. Det vises til nærmere omtale av pengespillpolitikken og fordelingen av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS i Del III.

Mål for 2018

Målene for pengespillfeltet er å

• sikre at pengespill skjer i trygge former under offentlig kontroll

• forebygge negative konsekvenser av lotteri- og pengespilltilbudet i Norge og ivareta hensynet til spilleavhengige

• legge til rette for at overskudd fra pengespill tilfaller helse- og rehabiliteringsformål, samfunnsnyttige og humanitære formål, idrett og kultur

Målet for stiftelsesfeltet er å

• sikre en lovlig forvaltning av stiftelser

I tillegg skal tilsynet sikre en forsvarlig forvaltning av ordningene for merverdiavgiftskompensasjon som gjelder for frivillige organisasjoner og bygging av idrettsanlegg.

Budsjettforslag 2018

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på denne posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Lotteri- og stiftelsestilsynet. Bevilgningen skal også dekke tilsynets utgifter til kjøp av tjenester hos Brønnøysundregistrene samt utredningstjenester i regi av departementet m.m.

Utgiftene til lotterirelaterte oppgaver skal dekkes ved refusjon og gebyrer som pålegges driftsleddet i spill- og lotterimarkedet, jf. kap. 3339, post 02 og kap. 5568, post 73. Arbeidsoppgaver etter stiftelsesloven, inkludert en forholdsmessig andel av Lotteri- og stiftelsestilsynets felleskostnader, skal dekkes av avgifter og gebyrer etter stiftelsesloven, jf. kap. 3339, post 04 og kap. 5568, post 71. Bevilgningen skal i tillegg dekke tilsynets arbeid med tilskuddsordningene for merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner og ved bygging av idrettsanlegg. I tillegg er det innarbeidet midler til å dekke tilsynets arbeid knyttet til idrettsanleggsregisteret. Disse midlene har tidligere vært ført på post 21, jf. omtale nedenfor.

Posten er redusert med 2,6 mill. kroner som følge av at det er opprettet et felles sekretariat for klagenemnder under Kulturdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, jf. kap. 334, post 01 og kap. 912 Klagenemndssekretariatet, post 01 Driftsutgifter på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Lotteri- og stiftelsestilsynet får i merinntekter under kap. 3339, postene 02 og 04 og kap. 5568, post 71 jf. forslag til vedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på denne posten dekker utgiftene ved Lotteri- og stiftelsestilsynets oppdragsvirksomhet, herunder utgifter knyttet til arbeidet med nasjonal enhet mot kampfiksing og handlingsplan for spilleproblemer. Videreutvikling og drift av elektroniske løsninger for tilskuddsordninger rettet mot anlegg for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg er nå å anse som en fast oppgave for tilsynet. Utgifter knyttet til dette foreslås derfor budsjettert på post 01, jf. omtalen over.

Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Lotteri- og stiftelsestilsynet får i merinntekter under kap. 3339, post 07, jf. forslag til vedtak II.

Rapport 2016

Trygg pengespillbruk under offentlig kontroll

Den digitale utviklingen og effekten denne har hatt på risikoen for spilleproblemer har ført til et økt behov for ansvarlighetstiltak.

Ifølge Lotteritilsynets årlige ansvarlighetsrapport for 2016 har Norsk Tipping i all hovedsak gode og tilstrekkelige systemer for å tilby spill i trygge og kontrollerte former. Videre mener tilsynet at arbeidet med ansvarlighet er godt forankret i Norsk Tippings kvalitetssystem og hos selskapets medarbeidere, uavhengig av roller og arbeidsoppgaver. Selskapet har forbedret og tilpasset verktøyene sine slik at spillingen i større grad skjer innenfor ansvarlige rammer. Lotteritilsynet foreslår enkelte forbedringstiltak knyttet til terminalspill, pauser fra spill og informasjonstiltak.

Det viktigste nye ansvarlighetstiltaket i 2016 var Norsk Tippings innføring av en total tapsgrense på 20 000 kroner i måneden på tvers av alle sine spill3. Tiltaket forsterker arbeidet med å tilby trygge og ansvarlige reguleringsløsninger i det norske spillmarkedet.

Forebygge negative konsekvenser av lotteri- og pengespill og ivareta hensynet til spilleavhengige

Lotteritilsynet gjennomførte i 2016 revisjon av Norsk Tippings ansvarlighet på tvers av spilltilbudet og selskapets terminalspill, samt revisjon av både Norsk Tipping og Norsk Rikstotos spill gjennom elektroniske kanaler. Norsk Tipping og Norsk Rikstoto har utarbeidet planer for oppfølging av avvik og merknader som ble avdekket i revisjonene.

I 2016 intensiverte Lotteritilsynet arbeidet med det uregulerte pengespillmarkedet. Tilsynet opprettet mange tilsynssaker mot aktører som drev ulovlig markedsføring av utenlandske pengespillselskap på internett. En prioritert oppgave var tilsyn med forbudet mot betalingsformidling fra norske banker til pengespillselskap uten tillatelse i Norge. Etter informasjon fra Lotteritilsynet har noen aktører iverksatt tiltak for å forhindre ulovlig betalingsformidling.

Overskudd fra pengespill til ideelle formål

Norsk Tippings overskudd for 2016 ga om lag 4,3 mrd. kroner til fordeling over tippenøkkelen. Fordelingen er nærmere beskrevet i Del III.

Lotteritilsynet ga i 2016 i overkant av 6 000 tillatelser til private lotterier. Bingo er den største private lotteriformen i Norge. Det var i 2016 en svak nedgang i overskuddet til bingoformålene. Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne – Ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk legger opp til at overføringene til bingoformålene skal økes i framtiden.

Under Grasrotordningen bestemmer spilleren selv hvilket formål som skal motta en andel av innsatsbeløpet. Både utbetalingsbeløp og antall organisasjoner øker. Lotteritilsynet mener at Grasrotordningen samlet sett fungerer godt og er under tilstrekkelig kontroll. Lotteritilsynet førte i 2016 tilsyn med 66 organisasjoner, og av disse ble 35 utestengt eller fikk varsel om utestenging fra ordningen.

Lovlig forvaltning av stiftelser

Stiftelsestilsynet utførte i 2016 flere former for kontroll med stiftelsene. Kontrollene var bl.a. basert på søknader fra stiftelsene, meldinger og tips og tilsynets overvåkning av stiftelsene. Det ble også gjennomført tilsyn i form av prosjekter basert på opplysninger registrert i Stiftelsesregisteret, Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. 2016 var, som 2015, preget av flere ressurskrevende tilsynssaker.

Stiftelsestilsynet kartla i 2016 nivået på honorarer og kostnader til styre og administrasjon i norske stiftelser. Kartleggingen viste at det er mye frivillig arbeid. De fleste styrene tar ikke honorar og gjør mye av arbeidet selv. Blant de styrer som tar honorar er nivået stort sett lavt, men variasjonene er store.

Kap. 3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

Post 02 Gebyr – lotterier

Bevilgningen på posten gjelder inntekter fra gebyrer for bl.a. behandling av søknader om godkjenning og autorisasjon av aktører i lotterimarkedet, jf. kap. 339, post 01.

Post 04 Gebyr – stiftelser

Bevilgningen på posten gjelder registreringsgebyret som stiftelser må innbetale ved første gangs registrering i stiftelsesregisteret, jf. § 3 i forskrift 21. desember 2004 nr. 1793 til stiftelsesloven. Årsavgiften for stiftelser blir inntektsført under kap. 5568, post 71. Gebyrinntektene skal, sammen med årsavgiften for stiftelser, dekke kostnader ved drift av Stiftelsestilsynets virksomhet etter stiftelsesloven, herunder driften av stiftelsesregisteret.

Post 07 Inntekter ved oppdrag

Bevilgningen gjelder inntekter knyttet til oppdragsvirksomheten til Lotteri- og stiftelsestilsynet, jf. kap. 339, post 21.

Arbeidet som tilsynet har gjort knyttet til idrettsanleggsregisteret er nå å anse som en fast oppgave. Finansieringen foreslås derfor flyttet fra kap. 339, post 21 og kap. 3339, post 07 til kap. 339, post 01 og kap. 5568, post 73.

Kap. 5568 Sektoravgifter under Kulturdepartementet

Innledning

Kapitlet omfatter årsavgift fra stiftelser, refusjoner etter kontroll av pengespill, avgift fra forhåndskontroll av film og kino- og videogramavgift.

Budsjettforslag 2018

Post 71 Årsavgift – stiftelser

Posten gjelder den årlige avgiften som alle stiftelser registrert i stiftelsesregisteret må betale i henhold til § 4 i forskrift 21. desember 2004 nr. 1793 om stiftelsesloven.

Post 73 Refusjoner – pengespill

Posten gjelder refusjoner for utgiftene ved kontroll av spillene til Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS.

Arbeidet som tilsynet har gjort knyttet til idrettsanleggsregisteret er nå å anse som en fast oppgave. Finansieringen foreslås derfor flyttet fra kap. 339, post 21 og kap. 3339, post 07 til kap. 339, post 01 og kap. 5568, post 73.

Post 74 Avgift – forhåndskontroll av film for visning

Avgiften finansierer Medietilsynets utgifter knyttet til forhåndskontroll av film.

Post 75 Kino- og videogramavgift

Inntektene på denne posten omfatter avgift på omsetning av kinobilletter og avgift på videogram for omsetning i næring, jf. §3 i lov om film og videogram.

Avgiften foreslås videreført på samme nivå som i 2017, med kr 3,50 per videogram, jf. forslag til vedtak VI, nr. 2.

Programkategori 08.40 Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn (kap. 340–342)

Utgifter under programkategori 08.40 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 08.40 fordelt på postgrupper

Innledning

Under programkategorien hører statens bevilgninger til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, jf. kap. 340 og 341. Også statens bevilgninger til Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, foruten statstilskudd til tiltak innen kirkebygg- og gravplassforvaltningen, budsjetteres under kategorien, jf. kap. 342. Opplysningsvesenets fond hører også inn under kategorien.

Departementets hovedoppgaver under programkategorien gjelder dels forvaltningen av lovgivningen for tros- og livssynssamfunn, herunder gravferdsloven, helligdagsloven og loven om Opplysningsvesenets fond, dels forvaltningen av de bevilgninger og tilskuddsordninger som gjelder på tros- og livssynsfeltet.

Mål

Grunnloven § 16 danner grunnlaget for statens tros- og livssynspolitikk og for statens forhold til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn:

«Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes ved Lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.»

Tros- og livssynsfrihet er en grunnleggende verdi og rettighet i et demokratisk samfunn. Staten har ansvar for å beskytte denne friheten og for å legge til rette for at tros- og livssynsfriheten skal kunne utøves i praksis.

Grunnlovens overordnete formål i § 2 om å «sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene» skal også ligge til grunn for statens støtte til tros- og livssynsrelatert virksomhet. Virksomheten i tros- og livssynssamfunn som mottar tilskudd fra staten, må ikke innrettes slik at den bryter med disse prinsippene.

Lov- og utredningsarbeid

Både endringene i befolkningens religiøse sammensetning, det økende antallet tros- og livssynssamfunn som mottar økonomisk støtte fra det offentlige, og den rettslige selvstendiggjøringen av Den norske kirke har aktualisert behovet for å gjennomgå lovgivningen om Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Stålsett-utvalget fremmet i NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn forslag om ny lovgivning på feltet.

Regjeringen har nylig sendt på høring utkast til ny, felles lov om tros- og livssynssamfunn. Høringsfristen er 31. desember 2017. I høringsnotatet foreslås endringer som innebærer en samlet revisjon av lovgivningen for alle tros- og livssynssamfunn. Dagens tre lover på området (kirkeloven, trossamfunnsloven og loven om livssynssamfunn) foreslås opphevet og erstattet av en felles lov. Lovforslaget viderefører en offentlig finansiering av Den norske kirke og en tilsvarende støtte til de andre tros- og livssynssamfunnene. Lovforslaget betyr en ytterligere selvstendiggjøring av Den norske kirke og større likebehandling av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Forslaget skal samtidig ivareta Den norske kirkes særlige stilling etter Grunnloven. En nærmere redegjørelse for innholdet i lovforslaget er gitt under kap. 340 og 341.

Tros- og livssynspolitiske spørsmål gjør seg gjeldende på mange samfunnsområder og har fått mye oppmerksomhet i samfunnsdebatten. Departementet arbeider også med en stortingsmelding om en helhetlig tros- og livssynspolitikk. Meldingen vil drøfte tros- og livssynspolitiske tema i en større samfunnsmessig ramme, med formål å legge til rette for tjenlige og praktiske løsninger.

Videre tar departementet også sikte på å utarbeide en egen stortingsmelding om Opplysningsvesenets fond, se nærmere omtale til sist i programkategorien. Regjeringen oppnevnte 17. juni 2016 et utvalg som på bredt grunnlag skal utrede spørsmålet om søndagsstengte butikker. Utvalget skal levere sin utredning høsten 2017.

Kap. 340 Den norske kirke

Innledning

Fra 1. januar 2017 fikk Den norske kirke status som eget rettssubjekt, skilt fra staten, jf. Innst. 256 L (2016–2017) og Prop. 55 L (2016–2017). Kirkelige virksomheter som tidligere var en del av statsforvaltningen, ble da overført til det nye rettssubjektet. Statens bevilgninger til Den norske kirke omfatter de samme formålene som før, men bevilgningene gis nå i form av et samlet tilskudd som Kirkemøtet disponerer. Tidligere bevilgninger på postene 01, 21 og 75 er derfor slått sammen og føres på post 70. Til Sjømannskirken er det fortsatt budsjettert med et særskilt tilskudd.

I 2017 er det på post 01 ført lønnsutgifter for embetsmenn som motsatte seg overføring fra staten til Den norske kirke, mot tilsvarende innsparing under kap. 340, post 70. For 2018 er disse lønnsutgiftene budsjettert under kap. 300, post 01. I forbindelse med utskillingen av Den norske kirke ble det i 2017 bevilget midler til kirken for oppgjør av feriepengeforpliktelser pådratt i 2016 og et egenkapitaltilskudd for å sikre forsvarlig drift. Dette var engangsbevilgninger for 2017.

Mål 2018

Bevilgningene under kapitlet skal støtte opp under Den norske kirke som folkekirke, i samsvar med Grunnloven § 16. Fra dette er utledet følgende mål:

• Den norske kirke skal være en landsdekkende, lokalt forankret kirke.

• Den norske kirke skal ha en oppslutning som bekrefter dens karakter som folkekirke.

• Den norske kirke skal formidle evangelisk-luthersk tro og tradisjon og tilby trosopplæring til alle døpte barn.

• Den norske kirke skal være organisert i samsvar med demokratiske prinsipper og verdier.

Målene er retningsgivende for anvendelsen av bevilgningene. Det vil ligge til Den norske kirke å bestemme hvilke mål kirken ellers skal ha for sin virksomhet.

Ny lovgivning

For Den norske kirke gjelder i dag lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke. Loven inneholder relativt detaljerte bestemmelser, blant annet om kirkens organisering. Den regulerer også den økonomiske ansvarsfordelingen mellom staten og kommunene på kirkens område. Staten finansierer prestetjenesten og kirkens nasjonale og regionale forvaltning, mens kirkens lokale virksomhet i hovedsak finansieres av kommunene.

Departementet har nylig sendt på høring et utkast til en felles lov for alle tros- og livssynssamfunn, jf. også omtale under kap. 341. Forslaget følger opp regjeringsplattformen, der det går fram at regjeringen vil utarbeide en helhetlig lov om tros- og livssynssamfunn. Formålet er både å forenkle lovgivning og finansieringsordninger på feltet, og å få bedre samordning og større likhet mellom lovgivningen for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Særlige bestemmelser om Den norske kirke er foreslått tatt inn i et eget kapittel i loven. Disse er av rammekarakter og betyr en nedbygging av statens lovregulering av Den norske kirke, slik at kirken får større selvstendighet og frihet blant annet til å organisere seg. Soknet som den grunnleggende enheten i Den norske kirke, føres videre.

Spørsmålet om Den norske kirke fortsatt bør ha en todelt finansiering over henholdsvis statsbudsjettet og kommunebudsjettene eller fullt ut bør finansieres av staten, reises som to alternativer i høringsnotatet. Departementet har ikke tatt stilling i spørsmålet. Lokalkirkens ansvar for de allmenne gravplassene foreslås videreført som normalordning.

Forslag om endringer i lovgivningen og tilskuddsordningene for andre tros- og livssynssamfunn er omtalt under kap. 341 nedenfor.

Den norske kirke som folkekirke

Gjennom Grunnloven § 16 har staten påtatt seg en forpliktelse til fortsatt aktiv understøttelse av Den norske kirke som folkekirke.

I et samfunn preget av økende tros- og livssynsmangfold ser departementet en fornying av de rettslige rammene for Den norske kirke som et vesentlig bidrag i utviklingen av Den norske kirke som folkekirke. De utfordringene Den norske kirke står overfor som folkekirke, handler imidlertid også om hvordan kirken innretter sin virksomhet, hvordan det kirkelige demokratiet blir ivaretatt og hvordan kirkens økonomiske og personellmessige ressurser blir benyttet. Folkekirkens framtid vil dessuten være avhengig av hvordan kirken møter sine medlemmer gjennom gudstjenestene, trosopplæringen, de kirkelige handlingene og i kirkens diakonale arbeid. I et folkekirkeperspektiv er dessuten kirkens rolle som formidler av og aktør og arena for kultur og tradisjon et viktig innsatsområde. Med den selvstendigheten Den norske kirke nå har, ligger det til Den norske kirke selv å ta stilling til strategier og tiltak for å opprettholde og styrke Den norske kirke som folkekirke.

Budsjettforslag 2018

Post 70 Rammetilskudd til Den norske kirke

På posten budsjetteres statens tilskudd til driften av det nye rettssubjektet for Den norske kirke, dvs. kirkens prestetjeneste og kirkens regionale og nasjonale organer. I tillegg disponeres tilskuddet til trosopplæring, diakoni m.m. i Den norske kirkes menigheter. Det kan også ytes midler til andre kirkelige instanser og organisasjoner som kan bidra til å oppfylle målet med bevilgningen. Det er Kirkemøtet som disponerer tilskuddet og bestemmer prioritering og fordeling mellom formålene. Tilskuddet kan ikke nyttes til å avlaste kommunene for deres lovpålagte utgifter etter kirkeloven § 15.

I rammetilskuddet inngår kompensasjon for kirkens pensjonspremie til Statens pensjonskasse (SPK). For 2018 er kompensasjonen trappet opp med 3,1 mill. kroner som følge av at kirkens premie til SPK fra 2017 også omfatter pensjonspremie for de som blir pensjonert etter 1. januar 2017.

Forslaget til statstilskudd til Den norske kirke for 2018 må ses i sammenheng med den betydelige økningen i statstilskuddet for 2017. I budsjettforslaget for 2018 er det også tatt hensyn til at det foreligger rasjonaliseringspotensiale for kirken ved at 15 statskirkelige virksomheter ble slått sammen til én virksomhet i 2017.

Post 71 Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet

Sjømannskirken ivaretar den kirkelige betjeningen av nordmenn i utlandet på vegne av Den norske kirke. Sjømannskirken har et nært samarbeid med Utenriksdepartementet for å yte bistand til nordmenn i utlandet.

I tillegg til statstilskuddet blir Sjømannskirkens virksomhet finansiert gjennom gaver fra private og tilskudd fra blant annet oljeselskap og rederinæringen. Sjømannskirkens hovedregnskap, som inkluderer alle personalutgifter, viste i 2016 samlede utgifter på 170 mill. kroner. I tillegg kommer utgifter ved utestasjonene.

Rapport 2016

Omtalen ovenfor under kap. 340, post 70 gjelder statens finansiering av Den norske kirke, blant annet prestetjenesten, sentrale og regionale organer (Kirkerådet og bispedømmerådene), trosopplæring m.m. Kommunene finansierer kirkens lokale virksomhet, blant annet drift og vedlikehold av kirkebyggene og gravplassene. Gjennomgangen nedenfor gjelder for kirkens virksomhet samlet sett og tar utgangspunkt i de målene som gjaldt for statens bevilgninger i 2016.

Den norske kirke skal være en landsdekkende, lokalt forankret folkekirke

Den norske kirke er organisert i om lag 1 200 sokn. Det holdes regelmessig gudstjenester i de nær 1 630 kirkebyggene som er knyttet til Den norske kirke. En landsdekkende prestetjeneste er en forutsetning for at Den norske kirke skal forbli en folkekirke. Antallet årsverk for prester har de senere årene ligger stabilt på om lag 1 250.

De kommunale bevilgningene til Den norske kirke disponeres av det kirkelige fellesrådet i kommunen. Fellesrådene har også andre inntekter, blant annet ved utleie av kirkebyggene og gjennom avgifter i forbindelse med gravplassforvaltningen.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i fellesrådenes inntekter og utgifter fra 2015 til 2016. Oversikten er framstilt på bakgrunn av regnskapstall som fellesrådene har rapportert til Statistisk sentralbyrå.

Som det framgår, ble driftsinntektene redusert med 65 mill. kroner fra 2015 til 2016, mens driftsutgiftene var uendret. Netto driftsresultat, som viser driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, var for fellesrådene samlet på 85 mill. kroner i 2016 mot 147 mill. kroner i 2015.

Av fellesrådenes driftsinntekter utgjorde de kommunale overføringene vel 3,0 mrd. kroner både i 2015 og 2016. Justert for et barnehagetilskudd på vel 70 mill. kroner, som fra 2016 ble overført fra Bergen kommune til et særskilt selskap og ikke lenger til fellesrådet, økte de kommunale overføringene til fellesrådene med 2,1 pst. fra 2015 til 2016. Til sammenligning ble lønns- og prisveksten i kommunesektoren for samme periode beregnet til 2,6 pst. I tillegg ble det overført 730 mill. kroner fra kommunene for dekning av fellesrådenes investeringsutgifter i 2016, mot 582 mill. kroner i 2015.

Under kap. 342 er det gitt en nærmere omtale av fellesrådenes drifts- og investeringsutgifter til kirkebyggene og gravplassene, jf. kap. 342, Rapport 2016.

Den norske kirke skal ha en oppslutning som bekrefter dens karakter som folkekirke

De mest brukte måltallene for oppslutningen om Den norske kirke som folkekirke, er utviklingen i antallet medlemmer i Den norske kirke, oppslutningen om kirkelige handlinger (dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd) samt antallet gudstjenester og gudstjenestedeltakelse. Tabellen nedenfor gir en oversikt over utviklingen fra 2015 til 2016.