5 Avvikling av tilleggsstønad til pleie og tilsyn av andre familiemedlemmer enn barn

5.1 Innledning

Departementet foreslår å avvikle muligheten til å kunne få stønad til nødvendige utgifter til pleie og tilsyn av andre familiemedlemmer som tilleggsstønad for personer med nedsatt arbeidsevne, enslig mor eller far, tidligere familiepleier og gjenlevende ektefelle.

5.2 Gjeldende rett

En person med nedsatt arbeidsevne som er mellom 18 og 67 år, kan etter folketrygdloven § 11 A-4 få stønad til tilsyn for barn og andre familiemedlemmer når han eller hun gjennomfører et arbeidsrettet tiltak. Sykdom, skade eller lyte må være en vesentlig medvirkende årsak til den nedsatte arbeidsevnen, og arbeidsevnen må være nedsatt i en slik grad at han eller hun hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid, jf. § 11 A-3. Det er ikke et vilkår at vedkommende mottar en bestemt livsoppholdsytelse, men tilleggsstønaden kan ikke gis til personer som mottar sykepenger eller har ordinær lønn gjennom tiltaksdeltakelsen.

En enslig mor eller far, tidligere familiepleier og gjenlevende ektefelle kan etter folketrygdloven §§ 15-11, 16-9 og 17-9 få stønad til tilsyn for barn og andre familiemedlemmer når hun eller han som yrkesrettet aktivitet er tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker, og når vedkommende gjennomfører utdanning eller opplæring som utgjør minst halvparten av full tid som Arbeids- og velferdsetaten har vurdert som nødvendig og hensiktsmessig for at vedkommende skal kunne få eller beholde et arbeid. For en enslig mor eller far som får stønad etter § 15-11, er det et vilkår at vedkommende har rett til overgangsstønad.

Stønad til dekning av nødvendige utgifter til pleie og tilsyn for andre familiemedlemmer enn barn, gis til tilsyn og pleie av ektefelle, samboer og foreldre. Pleie- og tilsynsbehovet må dokumenteres ved erklæring fra lege eller annen sakkyndig. Stønaden gis kun til en av de pårørende. Stønad til tilsyn for andre familiemedlemmer gis per 1. januar 2019 med en fast sats på 105 kroner per dag.

5.3 Vurderinger og forslag

Tilsynsstønaden til andre familiemedlemmer ble i 2002 tatt inn som en attføringsstønad til personer under yrkesrettet attføring. Alle de tidligere attføringsstønadene ble videreført uendret, men endret navn til «tilleggsstønader» da attføringspenger ble avviklet og erstattet med arbeidsavklaringspenger i 2010.

Da de ulike tilleggsstønadene til deltakere på arbeidsmarkedstiltak, personer med nedsatt arbeidsevne, enslig mor eller far, tidligere familiepleier og gjenlevende ektefelle ble harmonisert og regulert i en felles forskrift (tilleggsstønadsforskriften) i 2016, ble det som en del av harmoniseringen åpnet for at stønaden til tilsyn av andre familiemedlemmer også kunne gis til enslige og gjenlevende.

I 2018 ble det gjort om lag 130 vedtak i forbindelse med søknad om stønad til tilsyn og pleie av andre familiemedlemmer, og stønaden ble kun innvilget i to av sakene. Dette tyder på at behovet i all hovedsak dekkes gjennom andre generelle støtteordninger, og at det ikke er behov for å ha en egen tilleggsstønad til dette formålet.

Departementet foreslår derfor å avvikle tilleggsstønaden til tilsyn av andre familiemedlemmer enn barn, og at endringen trer i kraft 1. mars 2020.

Departementet viser til lovforslaget, folketrygdloven §§ 11 A-4 og 15-11.

5.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget har ingen økonomiske konsekvenser.

Det kan være en viss administrativ besparelse ved å avvikle stønaden knyttet til andelen avslagsvedtak knyttet til stønaden. Avviklingen av stønaden vil også innebære enkelte kostnader knyttet til implementering av endringen i Arbeids- og velferdsetatens saksbehandlingssystemer.