Prop. 106 L (2016–2017)

Endringer i straffeprosessloven (biometrisk autentisering)

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunnen for lovforslaget

Høyesterett avsa en kjennelse 30. august 2016 (HR-2016-1833-A) hvor det fremgår at straffeprosessloven § 157 om kroppslig undersøkelse ikke gir hjemmel til bruk av tvang overfor mistenkte for å få tilgang til innholdet på mistenktes mobiltelefon ved bruk av fingeravtrykksautentisering.

Departementet ønsker å legge til rette for at politiet har de nødvendige virkemidlene til effektivt å kunne etterforske straffbare handlinger, samtidig som tilstrekkelig hensyn må tas til borgernes vern mot inngrep. Som følge av den teknologiske utviklingen oppstår det fra tid til annen spørsmål om politiets adgang til å utnytte slik teknologi i etterforskingen. Biometrisk autentisering, for eksempel ved bruk av fingeravtrykk og irisgjenkjenning, blir stadig mer utbredt som adgangsnøkkel til datasystem. Dette gjelder mobiltelefoner, men også andre datasystemer som nettbrett og datamaskiner.

Med bakgrunn i kjennelsen vist til ovenfor, sendte departementet 14. desember 2016 på høring et forslag til endringer i straffeprosessloven § 199 a. Formålet med forslaget var å gi en klar hjemmel for at politiet ved ransaking eller beslag av datasystem har adgang til på nærmere vilkår å bruke tvang overfor mistenkte eller tredjemann for å få tilgang til datasystemet ved biometrisk autentisering. Det ble også foreslått at politiet ved ransaking eller beslag av datasystem kan pålegge enhver å gi tilgang til systemet ved bruk av biometrisk autentisering.

Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:

  • Departementene

  • Høyesterett

  • Lagmannsrettene

  • Tingrettene

  • Domstoladministrasjonen

  • Riksadvokaten

  • Statsadvokatembetene

  • Generaladvokaten

  • ØKOKRIM

  • Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert kriminalitet (Kripos)

  • Politidirektoratet

  • Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

  • Regjeringsadvokaten

  • Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen)

  • Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og trygghetstjenester

  • Advokatforeningen

  • Amnesty International Norge

  • Datatilsynet

  • Den norske Dommerforening

  • Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)

  • Folkehelseinstituttet

  • Forsvarergruppen av 1977

  • Gatejuristen

  • Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

  • Jushjelpa i Midt-Norge

  • Juss-Buss

  • Jussformidlingen i Bergen

  • Jusshjelpa i Nord-Norge

  • Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll

  • Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

  • Norges Juristforbund

  • Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

  • Norsk forening for kriminalreform – KROM

  • Norsk Presseforbund

  • Politiets Fellesforbund

  • Politijuristene

  • Rettspolitisk forening

  • Statsadvokatenes forening

  • Stine Sofies Stiftelse

  • Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo

  • Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen

  • Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø

  • Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo

  • Norsk senter for menneskerettigheter

  • Politihøgskolen