3 Hjemmel for terrorberedskap/sikring

3.1 Gjeldende rett

I jernbanelovgivningen er det bestemmelser som stiller krav til jernbanevirksomhetenes beredskap når det gjelder «ikke tilsiktede handlinger» («safety»/sikkerhet). Det finnes ikke tilsvarende bestemmelser om sikring mot tilsiktede uønskede handlinger («security»).

Som det fremgår av pkt. 1 er det i St.prp. nr. 1 (2005–2006) Samferdselsdepartementet lagt vekt på at samferdselssektoren skal ha den nødvendige kriseberedskapen for å håndtere og eventuelt redusere omfanget av en krisesituasjon slik at konsekvensene for samfunnet reduseres.

3.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet anførte departementet at Samferdselsdepartementet i 2006 ga SINTEF i oppdrag å utrede hvordan «security» (sikring) og beredskap for skinnegående transport best kan ivaretas av overordnet myndighet, herunder hvorvidt det er behov for en tilsynsordning. Rapporten ble avgitt i juni 2007 og sendt på høring med frist i november 2007. Rapporten konkluderer med at det foreligger et behov for at Samferdselsdepartementet utarbeider et regelverk for «security» og beredskap for skinnegående transport, men at trikk ikke bør inkluderes da den bør betraktes og behandles som en del av vegtrafikken. Begrunnelsen for dette er at trikk har flere likhetstrekk med veigående transport. Rapporten foreslår at regelverket bør identifisere funksjonskrav og ikke spesifikke løsninger, og at tilsynet med overholdelse av regelverket bør legges til Statens jernbanetilsyn.

Departementet foreslo derfor at det gis en hjemmel i jernbaneloven for å kunne gi bestemmelser om sikring mot tilsiktede handlinger. For at departementet skal kunne vurdere om arbeidet med sikring mot tilsiktede handlinger som terror og sabotasje er tilstrekkelig, er det behov for å stille tydelige krav i regelverk eller instrukser. Det ble foreslått at disse kravene fastsettes i forskrifts form og at Statens jernbanetilsyn kan gjennomføre tilsyn i tillegg til tilsynsarbeidet på sikkerhetsområdet.

Det fremgår videre i høringsnotatet:

«I første omgang foreslås det at forskriftene skal omfatte tradisjonell jernbane og t-banen i Oslo. Det anses imidlertid hensiktsmessig at en hjemmel til å fastsette slike bestemmelser har samme virkeområde som jernbaneloven i tilfelle det senere skulle vise seg behov for å utvide virkeområdet til å omfatte andre virksomheter som reguleres av loven. Departementet har imidlertid ikke avdekket behov for en forskriftshjemmel som dekker andre ulovlige handlinger, da dette vil dekkes opp av gjeldende regelverk for sikkerhet relatert til «safety», og som bl.a. hjemles i jernbaneloven § 6, der det kan fastsettes vilkår som ivaretar hensynet til en «sikker trafikkavvikling».»

Departementet foreslo at bestemmelsen om sikring mot tilsiktede handlinger tas inn i jernbaneloven ny § 6 a.

3.3 Høringsinstansenes syn

Jernbaneverket anfører bl.a. følgende:

«Jernbaneverket er enig i forslaget om å innføre en slik bestemmelse i jernbaneloven, men vi stiller spørsmål ved om begrepet «sikring mot tilsiktede handlinger» er hensiktsmessig. Dette fordi begrepets tilsiktede meningsinnhold (terrorberedskap/sikring) etter vår oppfatning i liten grad reflekteres i ordlyden, og slik at man derfor må konsultere lovens forarbeider for å bringe klarhet i hva som menes med bestemmelsen. Vi stiller derfor spørsmål ved om det ikke bør sees hen til andre områder som allerede har egne regler om terrorberedskap/sikring og hvor andre begreper er innarbeidet, for eksempel luftfart som bruker begrepet «anslag mot sikkerheten i luften». Videre kan det synes som om begrepet «sikring mot tilsiktede handlinger» har et noe tynt grunnlag da det kun er vist til definisjon i NS 5830:2012 og NOU 2006: 6.»

Statens jernbanetilsyn anser at den foreslåtte hjemmel dekker behovet slik tilsynet vurderer det per i dag. Statens jernbanetilsyn anfører i den sammenheng bl.a. følgende:

«Statens jernbanetilsyn anser det hensiktsmessig og støtter forslaget om at hjemmel til å fastsette bestemmelser om sikring mot tilsiktede handlinger har samme virkeområde som jernbaneloven. […]

[…]

I likhet med departementet har tilsynet pr. i dag ikke avdekket noe behov for en forskriftshjemmel som dekker andre ulovlige handlinger enn tilsiktede handlinger. […]

Tilsynet finner det videre hensiktsmessig og naturlig at man ved utformingen av lovhjemmelen bruker den standardiserte terminologien på sikringsområdet, herunder begrepet «tilsiktede handlinger».

Politidirektoratet viser til at lovforslaget i § 6 a gir en forskriftshjemmel om «sikring mot tilsiktede handlinger». På forespørsel fra Justisdepartementet om forskriftshjemmelen er for snever, uttaler Politidirektoratet at det i likhet med Samferdselsdepartementet ikke er kjent med et behov for en utvidet forskriftshjemmel her. Det vises i den sammenheng til at Samferdselsdepartementet i høringsnotatet har vist til at øvrige bestemmelser i jernbaneloven regulerer dette. Politidirektoratet har derfor ingen merknader til forslaget.

3.4 Departementets vurdering

Departementet har merket seg at Jernbaneverket i sitt høringssvar stiller spørsmål ved om begrepet «sikring mot tilsiktede handlinger» er hensiktsmessig. Jernbaneverket mener begrepets tilsiktede meningsinnhold – terrorberedskap/sikring – i liten grad reflekteres i ordlyden. Departementet vurderer det som hensiktsmessig at man anvender standardisert terminologi. Begrepet «sikring» anvendes i NOU 2006: 6 «Når sikkerhet er viktigst», og begrepet «tilsiktede uønskede handlinger» er definert i NS 5830: 2012 «Samfunnssikkerhet – beskyttelse mot tilsiktede uønskede handlinger – terminologi». Departementet har derfor brukt dette uttrykket i lovforslaget.

3.5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Hjemmelen for departementet til å fastsette forskrifter om sikring mot tilsiktede uønskede handlinger antas ikke i seg selv å medføre økonomiske og administrative konsekvenser. I høringsnotatet viste departementet til at selve hjemmelen, sammenholdt med jernbaneloven § 11, imidlertid innebærer en utvidelse av tilsynsvirksomhetens ansvarsområde og omfang som vil medføre et økt ressursbehov for tilsynet. Det er imidlertid vanskelig å vurdere hvilke konsekvenser fremtidige forskrifter vil ha for de relevante myndigheter og virksomheter før forhold som innhold, struktur, nivå og virkeområde er fastsatt. Konsekvensene må derfor utredes som del av arbeidet med tilhørende forskrifter.