2 Bakgrunn og høring

2.1 Målsetting for reiseplanlegging og billettering

Det skal være enkelt å benytte seg av kollektivtilbudet i Norge. Det er en målsetting at publikum i fremtiden skal kunne søke fram, bestille og betale en kollektivreise i én og samme operasjon. Denne målsettingen fremgår blant annet av Innst. 286 S (2013–2014) hvor Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å opprette en nasjonal ordning med tilbud om elektronisk billett for sømløse kollektivreiser over hele landet, i samarbeid mellom de ulike aktørene.

2.2 Løsninger for reiseplanlegging og billettering

Staten legger i dag til rette for reiseplanlegging og elektronisk billettering på følgende måter:

• Fastsetting av standarder for kunngjøring av rutedata

• Innhenting og tilgjengeliggjøring av rutedata for reiseplanleggingstjenester

• Etablering av en nasjonal og konkurransenøytral reiseplanleggingstjeneste

• Fastsetting av standarder for elektronisk billettering

• Grunnleggende infrastrukturtjenester knyttet til de fastsatte standardene for elektronisk billettering

Videre ivaretar staten oppgaver knyttet til salg og billettering innenfor jernbane.

Det er bestemt at statens oppgaver knyttet til reiseplanlegging og billettering skal samordnes i selskapet Reiseplan og billett AS (RB). Selskapet ble stiftet 1. september 2016, med forankring i Prop. 126 S (2015–2016) Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak og jernbane og Innst. 406 S (2015–2016). RB skal videre overta aksjene i Entur AS fra NSB. Selskapets oppgaver skal finansieres dels gjennom statlige midler, og dels av de aktørene som benytter selskapets tjenester.

Samferdselsdepartementet har med hjemmel i yrkestransportforskriften § 30 andre ledd, jf. yrkestransportloven § 35, fastsatt rundskriv med nærmere retningslinjer for elektronisk billettering, se N-1/2006. I rundskrivet er det slått fast at Vegdirektoratet sin håndbok 206 Elektronisk billettering, del 3 er gjeldende standard (etter omnummerering av Statens vegvesen sine håndbøker fra 1. juni 2014 har håndboken fått nummer V821). Bruk av standarden forutsetter tilgang til grunnleggende tjenester som gjør det mulig å kjøpe og validere elektroniske billetter. De grunnleggende tjenestene omfatter særlig:

• Sertifisering av billettsystemene.

• Administrasjon og sikkerhet for reisekort og mobilbilletter.

• Håndtering av transaksjoner og nødvendig infrastruktur knyttet til dette. Transaksjonene registreres slik at betaling kommer frem til rett mottaker og slik at det er mulig å kontrollere kjøpte billetter.

Av hensyn til konkurransenøytralitet bør de grunnleggende tjenestene ivaretas sentralt av én nøytral aktør, da særlig med tanke på reiser som skjer på tvers av operatører.

Det vil være krevende og lite hensiktsmessig for hver enkelt kollektivoperatør å utføre de grunnleggende tjenestene knyttet til elektronisk billettering i egenregi. Videre er det stordriftsfordeler knyttet til å ivareta tjenestene sentralt.

Bruk av de fastsatte standardene for elektronisk billettering innebærer kostnader for aktørene som skal følge disse. Ettersom det er kostnadseffektivt å løse disse tjenestene sentralt, har de fleste fylkeskommunene, i noen tilfeller deres administrasjonsselskaper, og staten ved NSB valgt å ivareta tjenestene i selskapet Interoperabilitetstjenester AS (IO). IO eies av de fleste fylkeskommuner, i noen tilfeller fylkeskommunenes administrasjonsselskaper, og NSB AS. I dag bidrar disse til finansiering av selskapets virksomhet. Eierne av IO kjøper tjenester av selskapet i egenregi. I tillegg til å selge tjenester innen elektronisk billettering til blant annet fylkeskommunene, utfører IO også forvaltningstjenester på vegne av staten. Forvaltningstjenestene finansieres ved statlige midler. I forbindelse med opprettelsen av RB er det lagt opp til at selskapet kan overta ansvaret for de oppgavene som i dag ivaretas av IO.

2.3 Behovet for lovendringer

Krav til innhenting og tilgjengeliggjøring av rutedata følger av yrkestransportforskriften § 28, jf. yrkestransportloven § 35, og gjelder dermed for rutegående kollektivtransport med motorvogn og fartøy. For å sikre at en nasjonal rutedatabase også omfatter informasjon fra kollektivtransportoperatører innen skinnegående transport, er det nødvendig med lovbestemmelser i jernbaneloven som oppstiller tilsvarende forpliktelser som etter yrkestransportregelverket. Departementet foreslår derfor en endring i jernbaneloven for å sikre at de samme kravene som i dag gjelder for rutegående kollektivtransport med motorvogn og fartøy, også skal gjelde for jernbane, tunnelbane, forstadsbane, sporvei og lignende sporbundet transportmiddel.

Kravene til standarder for elektronisk billettering er forankret i yrkestransportforskriften § 30, jf. yrkestransportloven § 35. For å sikre at de grunnleggende tjenestene innen elektronisk billettering blir ivaretatt på en hensiktsmessig måte må det stilles forpliktelser om bruk av offentlig godkjente billetteringssystemer også innen skinnegående transport. Departementet foreslår en endring i jernbaneloven for å sikre at de samme kravene gjelder for jernbane, tunnelbane, forstadsbane, sporvei og lignende sporbundet transportmiddel.

Det er også nødvendig å etablere en forskriftshjemmel for å sikre plikt for kollektivtransportselskapene til å betale gebyr for bruk av grunnleggende tjenester knyttet til elektronisk billettering. Behovet for hjemmelen er knyttet til at tjenestene ivaretas i statlig regi og oppgavene utføres i et statlig eid selskap, men til dels finansieres av aktørene. Forslaget innebærer at aktørene som driver kollektivtransport i rute pålegges å betale gebyret. Dette medfører en endring i praksis for innbetaling ettersom tjenestene i dag i hovedsak finansieres av eierne av IO i egenregi. De fleste av eierne i IO driver eller kjøper i dag kollektivtransporttjenester.

2.4 Høringen

Samferdseldepartementet sendte 11. januar 2017 forslaget på alminnelig høring. Frist for merknader ble satt til 8. mars 2017. I tillegg til at høringsnotatet ble lagt ut på Samferdselsdepartementet sine hjemmesider på internett, ble det sendt til følgende instanser:

• Statsministerens kontor

• Arbeids- og sosialdepartementet

• Barne- og likestillingdepartementet

• Finansdepartementet

• Forsvarsdepartementet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Klima- og miljødepartementet

• Kommunal- og moderniseringsdepartementet

• Kulturdepartementet

• Kunnskapsdepartementet

• Landbruks- og matdepartementet

• Nærings- og fiskeridepartementet

• Olje- og energidepartementet

• Utenriksdepartementet

• Datatilsynet

• Direktoratet for forvaltning og IKT

• Forbrukerombudet

• Forbrukerrådet

• Jernbanedirektoratet

• Konkurransetilsynet

• Vegdirektoratet

• Akershus fylkeskommune

• Aust-Agder fylkeskommune

• Buskerud fylkeskommune

• Finnmark fylkeskommune

• Hedmark fylkeskommune

• Hordaland fylkeskommune

• Møre og Romsdal fylkeskommune

• Nordland fylkeskommune

• Nord-Trøndelag fylkeskommune

• Oppland fylkeskommune

• Oslo kommune – Byrådet

• Rogaland fylkeskommune

• Sogn og Fjordane fylkeskommune

• Sør-Trøndelag fylkeskommune

• Telemark fylkeskommune

• Troms fylkeskommune

• Vest-Agder fylkeskommune

• Vestfold fylkeskommune

• Østfold fylkeskommune

• Akademikerne

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Entur AS

• Fagforbundet

• Flytoget AS

• Hovedorganisasjonen Virke

• Kollektivtrafikkforeningen

• KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

• KS Bedrift

• LO – Landsorganisasjonen i Norge

• NHO – Næringslivets Hovedorganisasjon

• NHO Logistikk og transport

• NHO Reiseliv

• NHO Sjøfart

• NHO Transport

• Norges Taxiforbund

• Norges Turbileierforbund

• Norsk Jernbaneforbund

• Norsk Transportarbeiderforbund

• NSB AS

• NSB Gjøvikbanen AS

• Ruter AS

• SJ AB

• Transportbrukernes fellesorganisasjon

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

• Yrkestrafikkforbundet

21 av høringsinstansene har avgitt høringsuttalelse i saken. 15 av disse hadde substansielle merknader til ett eller flere av forslagene. Dette er Jernbanedirektoratet, Vegdirektoratet, Akershus fylkeskommune, Finnmark fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune, Nordland fylkeskommune, Oslo kommune, Telemark fylkeskommune, Vestfold fylkeskommune, Entur AS, Kollektivtrafikkforeningen, LO, NHO Reiseliv, NHO Transport og Ruter AS. 6 av høringsinstansene som har avgitt høringsuttalelse hadde ingen merknader til forslaget. Dette er Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Utenriksdepartementet.