5 Økonomiske og administrative konsekvenser

I det følgende beskrives økonomiske og administrative konsekvenser knyttet til innføring av plikten for jernbaneforetak til å bruke billetteringssystemer, plikten for jernbaneforetak til å overlevere reiseinformasjon og brukerfinansiert gebyrordning for bruk av offentlig godkjente billetteringssystemer.

Å pålegge jernbaneforetakene en plikt til å benytte bestemte billetteringsløsninger vil ikke medføre store økonomiske eller administrative konsekvenser. Dette innebærer ingen prinsipiell forskjell fra dagens ordning, ettersom persontransport med jernbane allerede er en del av IO-samarbeidet.

Å pålegge jernbaneforetakene en plikt til å overlevere rutedata på nærmere angitte vilkår vil ikke medføre store økonomiske eller administrative konsekvenser for den enkelte. De fleste jernbaneforetak overleverer rutedata allerede i dag, og vil dermed trolig allerede ha samlet inn de rutedata som plikten omfatter. Som følge av dette vil jernbaneforetakene være i stand til å oversende rutedata på det format som til enhver tid gjelder.

Når det gjelder forslaget om gebyrhjemmel antar departementet at de økonomiske og administrative konsekvensene vil være begrenset. Departementet legger til grunn at tjenestene vil bli utført like effektivt, eller mer effektivt enn i dag. Når tjenestene leveres av et selskap eid av Samferdselsdepartementet, vil departementet gjennom eierstyringen følge opp at selskapet driver effektivt. Departementet legger også til grunn at Jernbanedirektoratet følger opp at tjenestene leveres kostnadseffektivt. Det forventes derfor at den samlede kostnaden knyttet til å ivareta de grunnleggende tjenestene ikke øker som følge av at det innføres en gebyrløsning. Departementet legger videre til grunn at det ikke blir mer arbeidskrevende å beregne og kreve inn gebyr sammenlignet med dagens situasjon. Samlet sett forventes tiltaket å ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser.

Den samlede kostnaden ved IOs virksomhet knyttet til å levere grunnleggende tjenester i 2016 er om lag 17 mill. kroner. Av denne summen utgjør forvaltningstjenester som leveres til staten om lag 6 mill. kroner. Den resterende summen fordeles per i dag på deltagerne i IO, etter nøkler basert dels på folketall og dels på antall kollektivreiser i den enkelte fylkeskommunen.

Departementet legger opp til at gebyrordningen utformes med utgangspunkt i den metodikken som er lagt til grunn for dagens finansiering av tjenester i IO. I det videre arbeidet med å fastsette gebyret må det etableres en hensiktsmessig fordelingsnøkkel, og justeringer i forhold til dagens betalingsordning kan derfor forekomme når gebyret etableres. Departementet antar at justeringene vil være av begrenset omfang. På sikt kan det være aktuelt å vurdere endringer i hvilke tjenester som skal inngå i gebyrløsningen, samt å gjøre en revurdering av fordelingsnøklene. Slike vurderinger ville det vært naturlig å gjøre også med dagens løsning, og anses ikke som en konsekvens av ordningen som nå foreslås.

Gebyrinntektene skal ikke overstige kostnader til utvikling og drift av elektroniske støttesystemer for billettering. Dersom gebyret et år gir inntekter som overstiger faktisk kostnad, skal overskuddet benyttes til å redusere gebyret i etterfølgende år.

Oppgaver knyttet til fastsettelse og innkreving av gebyr vil påføre det offentlige noen nye oppgaver. Departementet legger opp til at Jernbanedirektoratet skal utføre oppgavene knyttet til fastsetting mv. av gebyret. Departementet legger til grunn at dette kan gjennomføres med dagens ressurser.

Gebyret føres på en inntektsbevilgning under Jernbanedirektoratet. Departementet kommer tilbake til dette. Departementet legger videre opp til at Jernbanedirektoratet kjøper de grunnleggende tjenestene av selskapet Reiseplan og billett AS, som skal utføre de aktuelle oppgavene.

Forslaget har i utgangspunktet ikke omfattende virkninger for næringen. Kostnadene ved å levere de aktuelle tjenestene forventes å bli omtrent de samme som i dag. Forslaget innebærer at den som driver rutetransport blir pålagt å betale gebyret. I de tilfeller hvor fylkene ikke har administrasjonsselskap som driver rutetransporten, eller fylkeskommunen/administrasjonsselskapet selv ikke eier billettsystemet som benyttes, vil dette innebære at gebyret pålegges operatøren av kollektivtransporttjenestene. Departementet forutsetter at gebyret inkluderes i kostnadene som dekkes gjennom vederlaget til operatørene.

For kommersielle ruter vil innføring av gebyr kunne medføre noe økte kostnader. Kostnadsøkningen vil likevel være begrenset ettersom en vesentlig del av den rutegående transporten er knyttet opp mot offentlig kjøp av tjenester. Lovbestemmelsen er utformet som en kan-regel. Departementet har dermed, innenfor gjeldende regelverk, mulighet til å holde enkelte grupper av aktører utenfor gebyrordningen om særlige forhold tilsier det.