4 Nærmere om innholdet i forordning (EU) 2019/1826

Forordningen inneholder fem kapitler. Enkelte av disse er inndelt i avsnitt. Kapittel I gir generelle bestemmelser. Den europeiske grense- og kystvakt (EBCG) opprettes for å sikre en europeisk helhetlig grenseforvaltning av de ytre grensene for å oppnå en effektiv forvaltning av disse grensene med full overholdelse av de grunnleggende rettighetene og for å øke effektiviteten av EUs returpolitikk. Den skal sikre et høyt nivå av indre sikkerhet samtidig som den frie bevegeligheten for personer ivaretas.

I kapittel I gis det videre definisjoner. Her fremgår blant annet at EUROSUR er rammen for informasjonsutveksling og samarbeid mellom medlemsstatene og Byrået. Grenseforvaltningsgrupper er grupper fra Den europeiske grense- og kystvakts stående styrke som skal utplasseres under fellesoperasjoner på de ytre grensene og raske grenseinnsatser i medlemsstater og tredjestater. Støttegrupper for migrasjonshåndtering er grupper av eksperter som yter teknisk og operativ forsterkning til medlemsstatene, herunder i hotspotområder. Et hotspotområde er et område som er opprettet på anmodning fra vertsstaten, der vertsstaten, Kommisjonen, vedkommende unionsbyråer og deltakende medlemsstater samarbeider for å håndtere en eksisterende eller potensiell uforholdsmessig stor migrasjonsutfordring, som kjennetegnes ved en betydelig økning i antallet migranter som ankommer på de ytre grensene. En returoperasjon er en forsterkning til medlemsstaters returarbeid hvor Byrået organiserer eller koordinerer arbeidet, og som kan inkludere teknisk og operativ bistand til medlemsstaters returarbeid.

I kapittel I introduseres også Den europeiske helhetlige grenseforvaltning. Denne består blant annet av grensekontroll, lete- og redningsaksjoner for personer i havsnød, analyse av risikoene for den indre sikkerhet og analyse av truslene som kan påvirke de ytre grensenes funksjon eller sikkerhet. Videre inkluderes informasjonsutveksling og samarbeid mellom medlemsstat og mellom medlemsstatene og Byrået. Tverrinstitusjonelt samarbeid mellom medlemsstatenes nasjonale myndigheter, samarbeid mellom relevante institusjoner i EU, og samarbeid med tredjeland omfattes også. Arbeidet med retur av tredjelandsborgere uten lovlig opphold og Schengen evalueringsmekanismer og solidaritetsmekanismer er ytterligere elementer som omfattes av den helhetlige grenseforvaltningen. Grunnleggende rettigheter, utdanning og opplæring samt forskning skal være overordnede komponenter i gjennomføringen av den helhetlige grenseforvaltningen.

Den europeiske grense- og kystvakt består av medlemsstatenes nasjonale myndigheter med ansvar for grenseforvaltning, nasjonale myndigheter med ansvar for retur og Byrået. Den stående styrken med kapasitet på opptil 10 000 operativt personell er en del av Byrået.

Ansvaret for den helhetlige grenseforvaltningen er felles mellom Byrået og medlemsstatene. Medlemsstatene beholder hovedansvaret for forvaltningen av sine respektive grensestrekninger. Disse skal forvalte yttergrensene og returarbeidet i nært samarbeid med Byrået og i full overensstemmelse med unionsretten. Byrået skal på sin side bistå medlemsstatene ved å yte teknisk og operativ bistand.

Den europeiske helhetlige grenseforvaltningen forankres gjennom en flerårig strategisk politisk prosess som tar utgangspunkt i en risikovurdering som danner grunnlag for et strategisk politisk dokument for grenseforvaltningen. Byrået utarbeider på grunnlag av dette en teknisk og operativ strategi som skal fremme og støtte ivaretakelsen av en helhetlig grenseforvaltning i medlemsstatene. Medlemsstatene skal på grunnlag av dette fastsette sin nasjonale strategi.

Med utgangspunkt i disse vurderingene skal medlemsstatene og Byrået vedta operative planer for grenseforvaltning og retur. Medlemsstatene skal herunder fastsette kapasitetsutviklingsplaner.

Kapittel II handler om Den europeiske grense og kystvakts funksjon. Kapittelet er delt i 11 avsnitt. Første avsnitt gir en oversikt over byråets oppgaver, som inkluderer å overvåke migrasjonsstrømmer og utføre risikoanalyser i alle spørsmål som gjelder helhetlig grenseforvaltning. Byrået skal overvåke medlemsstatenes operative behov ved gjennomføring av returer. Det skal videre gjennomføre sårbarhetsvurderinger, vurdere medlemsstatenes kapasitet og beredskap til å håndtere trusler og utfordringer på de ytre grensene, samt overvåke forvaltningen av disse, herunder overvåke overholdelsen av grunnleggende rettigheter. Byrået skal støtte utvikling og drift av EUROSUR og bistå medlemsstater i omstendigheter som krever teknisk og operativ bistand ved å koordinere og organisere fellesoperasjoner, og ved å sette inn rask grenseinnsats på de ytre grensene til medlemsstater som står overfor særlige og uforholdsmessig store utfordringer. Det skal kunne yte teknisk og operativ bistand til medlemsstater og tredjestater i forbindelse med lete- og redningsaksjoner etter personer i havsnød. Videre skal byrået utplassere den stående styrken og opprette en teknisk utstyrspark. Det skal kunne utplassere støttegrupper for migrasjonshåndtering som skal kunne yte bistand til screening, debriefing, identifikasjon og opptak av fingeravtrykk. Byrået skal også kunne bistå i alle faser av returprosessen, sette opp en gruppe observatører for tvangsretur og utplassere returgrupper i forbindelse med returinnsatser.

I avsnitt 2 gis bestemmelser om informasjonsutveksling og samarbeid. Byrået, nasjonale myndigheter, samt kystvakt i den grad den utfører grensekontrolloppgaver, skal utveksle nødvendige opplysninger og skal etablere nasjonale kontaktpunkter for dette formål. Medlemsstatene skal også utpeke kontaktpersoner til byrået. Byrået skal etablere et kommunikasjonsnettverk til utveksling av informasjon med og mellom de nasjonale kontaktpunktene.

Avsnitt 3 gir bestemmelser om EUROSUR. EUROSUR skal brukes til overvåking av de ytre land-, sjø- og luftgrensene. Dette inkluderer overvåking, oppdagelse, identifikasjon, sporing, forebygging og pågripelse i forbindelse med uautoriserte grensepasseringer for å oppdage, forebygge og bekjempe ulovlig innvandring og grensekryssende kriminalitet og bidra til å sikre beskyttelsen av migranter og redde deres liv. EUROSURs elementer omfatter nasjonale koordineringssentra, nasjonale situasjonsbilder, europeiske situasjonsbilder, særlige situasjonsbilder, EUROSUR fusjonstjenester, samt integrert planlegging. Hver medlemsstat skal ha et nasjonalt koordineringssenter som skal være kontaktpunktet for informasjonsutveksling og for operativt samarbeid med andre nasjonale koordineringssentre og med Byrået.

Avsnitt 4 handler om situasjonsforståelse. Det skal utarbeides situasjonsbilder på nasjonalt og europeisk nivå. Elementene i slike situasjonsbilder omfatter episoder og hendelser, opplysninger om operasjoner, samt analyser. Det gis herunder nærmere bestemmelser om nasjonale situasjonsbilder hvor det fremgår hvilke kilder som skal ligge til grunn for disse og en terminologi for hvordan hendelsers alvorlighetsgrad skal beskrives. Det europeiske situasjonsbildet utarbeides av Byrået. Dette skal gi nasjonale koordineringssentre og Kommisjonen opplysninger og analyser av situasjonen på de ytre grensene. Det fastsettes hvilke kilder som skal ligge til grunn for situasjonsbildet og hvordan rapporteringen skal struktureres. Så vel byrået som medlemsstater kan utarbeide spesielle situasjonsbilder. Slike kan blant annet utarbeides for å støtte særlige operative aktiviteter ved de ytre grensene.

Avsnitt 5 handler om risikoanalyser. Byrået skal overvåke migrasjonsstrømmene til Unionen og i Unionen når det gjelder migrasjonstendenser, -antall og -ruter og andre tendenser eller mulige utfordringer ved de ytre grensene og med hensyn til retur. Generelle årlige risikoanalyser skal fremlegges for Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen. Disse skal også motta en strategisk risikoanalyse for europeisk helhetlig grenseforvaltning som Byrået i samarbeid med medlemsstatene skal utarbeide annethvert år.

Avsnitt 6 handler om forebygging og reaksjonskapasitet. Byrået skal overvåke medlemsstatenes forvaltning av de ytre grensene og arbeid med retur ved hjelp av Byråets kontaktpersoner. Disse skal handle på vegne av byrået og deres rolle skal bestå i å fremme samarbeid og dialog mellom byrået og de nasjonale myndighetene som har ansvar for grenseforvaltning og for retur.

Byrået skal med utgangspunkt i en felles metodikk utarbeide sårbarhetsvurderinger. Målet med disse er at Byrået skal vurdere kapasiteten og beredskapen i medlemsstatene til å møte nåværende og fremtidige utfordringer på de ytre grensene. På bakgrunn av sårbarhetsvurderingen kan det bli anbefalt tiltak som har som mål å fjerne sårbarhetene som er identifisert ved vurderingen.

For å sikre et bedre situasjonsbilde av hvordan Schengen-området fungerer, skal synergiene mellom sårbarhetsvurderingen og Schengen-evalueringsmekanismen maksimeres. Dette skal blant annet gjøres ved informasjonsutveksling mellom sårbarhetsvurderingene og evalueringsmekanismen. Kommisjonen skal på sin side dele resultatene av sårbarhetsvurderingene med alle medlemmene i evalueringsgruppene for Schengen som er involvert i evalueringen av den berørte medlemsstaten. Til gjengjeld skal mangler som identifiseres ved evalueringsmekanismen, formidles Byrået slik at dette er i stand til å foreslå egnede tiltak for å støtte de berørte medlemsstatene.

På bakgrunn av risikoanalysene og sårbarhetsvurderingene skal Byrået etter avtale med aktuelle medlemsstater fastsette i hvilken grad ulovlig migrasjon eller grensekryssende kriminalitet innvirker på sikkerheten for de enkelte grensestrekningene. Medlemsstatene skal sikre at grensekontrollen som utføres er i samsvar med dette.

Avsnitt 7 handler om tiltak fra Byråets side på de ytre grensene. En medlemsstat kan anmode Byrået om bistand til å oppfylle sine forpliktelser med hensyn til kontroll på de ytre grensene. Byrået skal på bakgrunn av slike anmodninger organisere egnet teknisk og operativ bistand til medlemsstaten. En medlemsstat kan også be om at det iverksettes fellesoperasjoner for å håndtere kommende utfordringer på de ytre grensene. En medlemsstat som står overfor en situasjon med spesifikke og uforholdsmessig store utfordringer på de ytre grensene, kan be Byrået sette inn en rask grenseinnsats for et begrenset tidsrom.

En medlemsstat som står overfor uforholdsmessig store migrasjonsutfordringer kan også be om teknisk og operativ forsterkning fra støttegrupper for migrasjonshåndtering. Dette kan blant annet være bistand til screening av tredjestatsborgere ved ankomsten til de ytre grensene, herunder identifikasjon, registrering og debriefing og opptak av fingeravtrykk. Gruppene skal også kunne bistå med å gi innledende opplysninger til personer som ønsker å be om internasjonal beskyttelse, samt yte teknisk og operativ bistand på returområdet.

Byråets direktør kan på bakgrunn av en sårbarhetsvurdering, eller hvor det er konstatert et kritisk påvirkningsnivå på en eller flere ytre grensestrekninger, anbefale en medlemsstat å innlede, gjennomføre eller tilpasse fellesoperasjoner, raske grenseinnsatser eller enhver annen relevant innsats fra byråets side.

Dersom kontrollen ved de ytre grensene blir så ineffektiv at den kan sette Schengen-områdets funksjon i fare, kan Rådet beslutte at det skal gjennomføres risikoreduserende tiltak. Slike tiltak kan blant annet være å organisere og koordinere rask grenseinnsats. Det kan videre dreie seg om å utplassere den stående styrken i forbindelse med støttegruppene for migrasjonshåndtering, eller organisere returinnsatser. Medlemsstatene skal overholde slike rådsbeslutninger og treffe nødvendige tiltak for å legge til rette for at de kan gjennomføres. Hvis medlemstaten ikke overholder rådsbeslutningen, vil indre grensekontroll mot medlemsstaten kunne bli innført.

Når grupper for grenseforvaltning, returgrupper eller bistandsgrupper for migrasjonshåndtering utstasjoneres, skal vertsstaten gi instrukser til disse. Byrået skal kunne gi sin uttalelse til instruksene som blir gitt av vertslandet.

Avsnitt 8 i forordningen handler om byråets tiltak på returområdet. Returvedtak hører under medlemsstatenes eneansvar. Ut over dette skal Byrået bidra med teknisk og operativ bistand til medlemsstatene. Dette kan dreie seg om innsamling av de opplysninger som er nødvendige for å treffe returvedtak, anskaffelse av reisedokumenter, organisering og koordinering av returoperasjoner, samt yte bistand ved frivillige returer. En teknisk og operativ bistand til medlemsstatene kan også bestå i chartring av luftfartøyer med tanke på slike operasjoner og organisering av returer på ruteflygninger eller med andre transportmidler.

Byrået skal etablere en styrke av observatører ved tvangsreturer. Observatører ved tvangsretur med særlig fagkunnskap om vern av barn skal inngå i reserven.

Byrået kan videre utplassere returgrupper som del av returinnsatser innenfor rammene av støttegrupper for migrasjonshåndtering eller i det omfang som er nødvendig for å yte ytterligere teknisk og operativ bistand på returområdet.

Avsnitt 9 handler om kapasiteter. Den europeiske grense- og kystvakts stående styrke er delt inn i fire kategorier. Kategori 1 består av byråansatte. Dette er personell som ansettes av Byrået for å kunne bistå medlemsstatene. Kategori 2 består av personell fra medlemsstatene som er utstasjonert langvarig til Byrået som del av den stående styrken, mens kategori 3 består av personell fra medlemsstatene som er parat til å bli stilt til rådighet for Byrået for kortvarig utplassering som del av den stående styrken. Kategori 4 er reserven for rask innsats bestående av personell fra medlemsstatene som er parat til å bli utplassert med tanke på raske grenseinnsatser. Utplasseringen av personell fra de ulike mannskapskategoriene skal fungere som supplement til vertsstatens innsats. Det er en forutsetning av vertsstaten samtykker i utplasseringen.

Personell i kategori 1 som skal utplasseres som gruppemedlemmer, skal etter ansettelsen gjennomgå den nødvendige opplæringen som grensevakter eller vedrørende retur, herunder om grunnleggende rettigheter. Det skal tas hensyn til tidligere oppnådde kvalifikasjoner og yrkeserfaring på de relevante områdene. Byråets styre skal opprette en egnet tilsynsmekanisme for overvåking av bestemmelsene om personellets bruk av makt. Styret skal også fastsette regler for direktørens adgang til å tillate mannskapene å bære og bruke våpen. Byråansatte som utplasseres skal etter fullmakt fra vertsstaten blant annet kunne kontrollere personers identitet, tillate og nekte innreise, stemple reisedokumenter, utstede eller avslå søknad om visum på grensen. De skal også kunne brukes til grenseovervåking, registrere fingeravtrykk, ivareta kontakten med tredjestater for å identifisere og få reisedokumenter til personer som er gjenstand for returvedtak, samt ledsage tredjestatsborgere som er gjenstand for tvangsretur.

Utstasjoneringene av personell i kategori 2 skal vare 24 måneder med mulighet til forlengelse med opptil 24 måneder. Personell i kategori 3 skal stå til rådighet i en periode på opptil fire måneder innenfor et kalenderår. Medlemsstatene kan imidlertid beslutte å utplassere en enkelt ansatt i mer enn fire måneder. Mannskapene i kategori 4 skal kunne aktiveres til raske grenseinnsatser. Hver operativ ansatt skal stå til rådighet i en periode på opptil fire måneder innenfor et kalenderår.

Senest 31. desember 2023 skal Kommisjonen fremlegge en evaluering til Europaparlamentet og Rådet av den stående styrkens samlede antall og sammensetning, herunder størrelsen på de enkelte medlemsstatenes bidrag til den stående styrken, og av den stående styrkens operative personells fagkunnskap og profesjonalitet og av den opplæring den mottar. Evalueringen skal også undersøke om det er nødvendig å opprettholde reserven for rask innsats (kategori 4) som del av den stående styrken.

Byrået kan med samtykke fra vertslandet, det være seg medlemsstat eller tredjestat, etablere lokalkontorer for å forenkle og forbedre koordineringen av operative aktiviteter.

Byrået skal utvikle særlige opplæringsverktøy og skal sikre at alle byråansatte som skal utplasseres som gruppemedlemmer har mottatt fullstendig opplæring blant annet i relevant unionsrett og folkerett, herunder om de grunnleggende rettighetene, før de utplasseres i forbindelse med de operative aktivitetene som Byrået organiserer. Opplæringen skal kunne foregå ved spesialiserte utdanningsinstitusjoner i medlemsstatene. Byrået kan også opprette et eget opplæringssenter.

Byrået kan kjøpe eller lease utstyr enten på egenhånd eller i fellesskap med en medlemsstat. Medlemsstatene skal bidra til den tekniske utstyrsparken. Disse bidragene og utplassering av teknisk utstyr i forbindelse med oppdrag, skal planlegges på grunnlag av årlige bilaterale forhandlinger og avtaler mellom Byrået og medlemsstatene. Byrået skal følge og bidra til relevant forsknings- og nyskapningsaktivitet som er av betydning for den integrerte grenseforvaltning. Byrået skal herunder bistå medlemsstatene og Kommisjonen i å identifisere viktige forskningsområder.

Avsnitt 10 gir byrået ansvaret for å etablere og drive sentralenheten til det europeiske systemet for innreiseautorisasjon (ETIAS).

Avsnitt 11 handler om samarbeid. Byrået skal samarbeide med andre EU-organer og kan også samarbeide med andre internasjonale organisasjoner. Dette omfatter FN via dets relevante kontorer, byråer, organisasjoner og enheter, INTERPOL, OSSE, Europarådet og Maritime Analysis and Operations Centre – Narcotics (MAOC-N). Byrået skal også støtte nasjonale myndigheter som utfører kystvaktoppgaver.

Samarbeid med tredjestater er en del av den europeiske helhetlige grenseforvaltningen. Slikt samarbeid kan skje i form av teknisk og operativ bistand. Dette inkluderer utplassering av grenseforvaltningsgrupper fra den stående styrken. Ved slik utplassering skal det inngås en statusavtale med berørte tredjestat. Denne skal blant annet fastsette operasjonens omfang og ha bestemmelser om sivil- og strafferettslig ansvar. Byråets samarbeid med tredjestater skal skje innen rammen av EUs politikk for opptreden utad, herunder vern av grunnleggende rettigheter og personopplysninger, non-refoulement-prinsippet, forbudet mot vilkårlig frihetsberøvelse og forbudet mot tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Også medlemsstatene kan samarbeide med tredjestater på områdene omfattet av forordningen.

Nasjonale kontaktpunkt og Byrået kan også utveksle informasjon med tredjestater innen rammen av EUROSUR. Slik informasjonsutveksling kan foregå på bakgrunn av bi- eller multilaterale avtaler som omhandler særlige situasjonsbilder som deles med tredjestater, opplysninger fra tredjestater som kan utveksles i det europeiske situasjonsbildet.

Byrået kan også utplassere kontaktpersoner i tredjestater. De tredjestatene som utgjør størst risiko for å være opprinnelsesland eller transittland for ulovlig innvandring, skal prioriteres ved slik utplassering.

Etter avtale med de berørte medlemsstatene, kan Byrået invitere observatører fra unionsinstitusjoner eller internasjonale organisasjoner til å delta i Byråets aktiviteter. Etter avtale med de berørte medlemsstatene, kan også observatører fra tredjestater inviteres til å delta i dets aktiviteter ved de ytre grensene, returoperasjoner, returinnsatser og opplæring.

Rettsaktens kapittel III foreskriver at Byrået skal overta og drive systemet for falske og ekte dokumenter på nett (FADO).

Kapittel IV i rettsakten gir alminnelige bestemmelser. Kapittelet består av fire avsnitt. I avsnitt 1 fremgår at Byrået når det utfører sine oppgaver skal sikre vern av grunnleggende rettigheter i samsvar med relevant unionsrett og folkeretten. Byrået skal for dette formålet utarbeide, gjennomføre og vedlikeholde en strategi og en handlingsplan for grunnleggende rettigheter.

Det skal utarbeides og videreutvikles adferdsregler som gjelder for alle grensekontrolloperasjoner som koordineres av Byrået og for alle personer som deltar i Byråets aktiviteter. Disse skal fastsette prosedyrer for å sikre prinsippet om rettsstaten og om overholdelse av de grunnleggende rettighetene, med særlig vekt på sårbare personer, herunder barn og mindreårige uten ledsager og andre sårbare personer samt personer som søker internasjonal beskyttelse. Det skal også utarbeides og videreutvikles adferdsregler for returoperasjoner og returinnsatser.

Gruppemedlemmenes oppgaver og utøvelse av fullmakter, særlig dem som krever utøvende myndighet, skal kreve tillatelse fra vertsstaten på dens område og med overholdelse av gjeldende unionsrett, nasjonal rett og folkerett. Byråets personell skal bare utføre oppgaver og utøve fullmakter i henhold til instruksene av og som hovedregel under tilstedeværelse fra, grensevakter eller personale som er involvert i vertsstatens returrelaterte oppgaver. De skal videre bære den stående styrkens uniform, mens personell som er utstasjonert fra medlemsstatene skal bære egen uniform. Samtlige skal imidlertid bære identifikasjon og Byråets insignier på sin uniform.

Personell skal ha tillatelse av både vertsstaten og hjemstaten til å kunne utføre oppgaver som krever bruk av makt, herunder bære og bruke tjenestevåpen. Personell som er ansatt av Byrået (kategori 1) må, i tillegg til tillatelsen fra vertsstaten, ha slik tillatelse fra Byrået. Bruken av makt, herunder bære og bruke tjenestevåpen, skal utøves i samsvar med vertsstatens nasjonale rett og under tilstedeværelse av vertsstatens grensevakter. Beslutninger om å nekte innreise og beslutninger om avslag på søknad om visum på grensen skal bare treffes av gruppemedlemmer dersom vertsstaten har gitt tillatelse til å handle på dens vegne.

Når gruppemedlemmer utfører oppgaver i en vertsstat er denne medlemsstaten i henhold til sin nasjonale rett ansvarlig for den skade de måtte forvolde. Vertsstaten kan anmode hjemstaten om å godtgjøre ethvert beløp vertsstaten har ubetalt til skadelidte som følge av forsett eller grov uaktsomhet. Hvis skaden er forvoldt av personell i kategori 1 rettes anmodningen til Byrået. Gruppemedlemmer sidestilles med tjenestemenn fra vertsstaten når det gjelder eventuelle straffbare forhold som begås enten mot eller av disse.

Avsnitt 2 handler om Den europeiske grense- og kystvakts behandling av personopplysninger.

Byrået skal vedta interne regler om Byråets anvendelse av forordning (EU) 2018/1725 om behandling av personopplysninger i EU-institusjoner, herunder om hvilke unntak som gjøres fra forordningen. Slike unntak kan eksempelvis gjøres hvis returprosedyrer settes i fare dersom det ikke gjøres unntak. Det fremgår videre at overføring av personopplysninger til tredjestater ikke skal berøre rettighetene til søkere om internasjonal beskyttelse og til personer med internasjonal beskyttelse. Det skal herunder sikres at opplysninger som overføres eller utleveres til tredjestater ikke videresendes.

Rettsakten angir også for hvilke formål personopplysninger kan behandles. Dette inkluderer blant annet at Byrået skal kunne utføre sine oppgaver med å organisere og koordinere fellesoperasjoner, ved returaktiviteter, og for å fremme informasjonsutveksling med medlemsstatene, Kommisjonen, den europeiske tjenesten for utenriksforbindelser og andre EU-byråer. Medlemsstatene, Kommisjonen og andre EU-organer som gir opplysninger til Byrået, skal bestemme for hvilke formål opplysningene skal behandles. De kan også gi begrensninger i tilgangen til disse opplysningene generelt eller for hvordan disse kan brukes. Byrået kan behandle opplysninger om personer som ulovlig passerer de ytre grensene, personopplysninger som er nødvendige for å bekrefte en persons identitet og nasjonalitet i forbindelse med returaktiviteter, herunder passasjerlister og registreringsnumre, kjøretøyers understellsnumre eller identifiseringsnumre for fartøyer eller luftfartøyer knyttet til disse personene og som er nødvendige for å analysere ruter og metoder som brukes til ulovlig innvandring.

Det gis videre bestemmelser om behandling av opplysninger gjennom EUROSUR. Dersom det nasjonale situasjonsbildet krever behandling av personopplysninger, skal disse behandles i samsvar med personvernforordningen (GDPR).

Når Byrået samarbeider med Europol eller Eurojust for å bekjempe grensekryssende kriminalitet, skal Byrået behandle personopplysninger i samsvar med forordning (EU) 2018/1725 om behandling av personopplysninger i EU-institusjoner. Slike opplysninger skal slettes så snart de formål de er samlet inn for er oppnådd. Byrået skal løpende vurdere om det er nødvendig å lagre slike opplysninger, særlig ofres og vitners opplysninger.

Byrået skal slette personopplysningene så snart de er blitt overført til vedkommende myndigheter i medlemsstatene eller andre unionsorganer. Lagringstiden skal under ingen omstendigheter overstige 90 dager etter datoen for innsamling av opplysningene. Opplysninger som behandles for returrelaterte oppgaver skal slettes så snart formålet de er samlet inn for er oppnådd, og senest 30 dager etter disse oppgavene er avsluttet.

Avsnitt 3 handler om Byråets allmenne ramme og organisering. Byrået skal være et unionsorgan med hovedkontor i Warszawa. Personell ansettes i henhold til ansettelsesreglene som unionsinstitusjonene i fellesskap har vedtatt. Reglene om privilegier og immunitet i EU gjelder for Byrået og dets ansatte. Det gis bestemmelser om hvordan Byrået skal være organisert og ledet. Byråets styre skal utnevne en ansvarlig for grunnleggende rettigheter. Det skal herunder ansettes observatører som løpende skal vurdere om de operative aktivitetene overholder de grunnleggende rettighetene. Disse skal blant annet fungere som observatører ved tvangsreturer. Den ansvarlige for grunnleggende rettigheter skal utnevne minst en observatør av grunnleggende rettigheter til hver operasjon. Det gis videre bestemmelser om klageordning knyttet til grunnleggende rettigheter.

Avsnitt 4 gjelder finansieringsordning, hvor det gis regler om Byråets inntektskilder og budsjettarbeid og om kontrollen med dette. Det gis også bestemmelser om bedrageribekjempelse, regler om forebygging av interessekonflikter og om administrative undersøkelser. Det fremgår også at Kommisjonen fire år etter forordningen er trådt i kraft, og deretter hvert fjerde år, skal evaluere forordningen.

Kapittel V gir sluttbestemmelser, herunder om ikrafttredelse.

Forordningen har seks vedlegg. Vedlegg I gir en tabell om utviklingen av kapasiteten fordelt på de ulike mannskapskategorier i den stående styrken frem til 2027. Vedleggene II, III og IV tallfester medlemsstatenes bidrag til mannskapsstyrken. Vedlegg V gir regler for bruk av makt, herunder opplæring og levering, kontroll og bruk av tjenestevåpen og annet utstyr, som får anvendelse på byråansatte som er utplassert som gruppemedlemmer. Vedlegg VI gir en sammenligningstabell med oversikt over plassering av bestemmelser i foreliggende, samt tidligere rettsakter.