6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forordningen innebærer at Norges bidrag til Frontex’ budsjett øker og vi må stille større personellbidrag enn tidligere. Bidraget til arbeidet med en helhetlig politisk planleggingssyklus vil også innebære merarbeid. Dette gjelder blant annet arbeidet med risikovurderinger og sårbarhetsanalyser, herunder rapportering på beredskapsarbeid og kapasitetsbygging. Etableringen av en nasjonal styrings-, ledelses- og koordineringsfunksjon for helhetlig grenseforvaltning på strategisk og operativt nivå vil også innebære merkostnader.

I statsbudsjettene for 2021 og 2022 ble det bevilget totalt 565 mill. kroner til innbetaling av Norges kontingenter til Frontex. Kontingentene for 2023–2025 er p.t. anslått til om lag 119 mill. euro, tilsvarende om lag 1,2 mrd. kroner (gitt en kurs 10,2278 per 15.12.2021). Kontingentens størrelse er en andel (beregnet etter nøkkelen i vår tilknytningsavtale) av Frontex’ budsjett som fastsettes av EU. Norge kan derfor i liten grad påvirke nivået på kontingenten. Videre kommer utgifter til personellavgivelse tilsvarende 23 årsverk i 2021, med en gradvis oppbygging til 44 årsverk i 2027. Det ble ifb. statsbudsjettene for 2021 og 2022 bevilget totalt 83 mill. kroner til tiltaket. Utgiftene knyttet til personellavgivelse er beregnet til å utgjøre 311 mill. kroner for perioden 2023-2027 (2021-kroner).

Det er usikkerhet knyttet til kostnadsanslaget, blant annet ved at Frontex’ budsjett fastsettes årlig av Europaparlamentet, samt at mannskapsstyrken skal evalueres i 2023. Utgiftene budsjetteres under Justis- og beredskapsdepartementets budsjett. Forslag fra regjeringen som krever budsjettendringer vil bli fremmet for Stortinget i de årlige budsjettfremleggene.