3 Nærmere om reelle rettighetshavere

Reelle rettighetshavere er den eller de fysiske personene som i siste instans eier eller kontrollerer juridiske personer og juridiske arrangementer, jf. hvitvaskingsloven 2018 § 2 bokstav e (§ 2 nr. 3 i hvitvaskingsloven 2009). Departementet foreslår en tilsvarende definisjon i loven her, jf. § 3 annet ledd. Departementet har gjort nærmere rede for dette begrepet i Prop. 40 L (2017–2018) punkt 3.3.7.3 og 5.4.6.4. Dette er den grunnleggende definisjonen av reelle rettighetshavere. Det er likevel slik at når rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven skal identifisere reelle rettighetshavere som ledd i gjennomføringen av kundetiltak, er det i både FATFs anbefalinger og EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv forutsatt at identifiseringen kan ta utgangspunkt i enkelte kriterier. Disse kriteriene er presisert i ny hvitvaskingslov § 14.

Kriteriene innebærer at det skilles mellom alle juridiske personer og enheter som ikke er fysiske personer eller stiftelser, utenlandske juridiske arrangementer og stiftelser. Loven angir ulike kriterier for disse tre kategoriene.

Departementet presiserer at reelle rettighetshavere må være fysiske personer, og at det kan være flere reelle rettighetshavere bak eksempelvis et aksjeselskap. Det fremgår også implisitt av de kriteriene som legges til grunn for å identifisere reelle rettighetshavere.

Hva gjelder juridiske personer og andre sammenslutninger som ikke er stiftelser eller utenlandske juridiske arrangementer, har departementet i nevnte lovproposisjon foreslått å angi en rekke ulike situasjoner som gir grunnlag for å anse en person som reell rettighetshaver, se ny hvitvaskingslov § 14 første ledd. Dette omfatter blant annet eierskap over mer enn 25 pst. av eierandelene, kontroll over mer enn 25 pst. av stemmeandelene, rett til å utpeke eller avsette mer enn halvparten av styremedlemmene, eller kontroll på annen måte. Dersom rettighetene som nevnt foran bygger på avtale med eiere, vedtekter eller lignende, vil det også gi grunnlag for å anse en person som reell rettighetshaver.

Nære familiemedlemmer skal vurderes samlet når kriteriene gjennomgås for å identifisere reelle rettighetshavere.

Departementet presiser at det formelle eierskapet eller stemmerettigheten ikke kan være det eneste som vurderes når reelle rettighetshavere skal identifiseres, selv om det er dette som er utgangspunktet for vurderingen.

For norske stiftelser er det i ny hvitvaskingslov § 14 tredje ledd angitt hvilke posisjoner som gir status som reell rettighetshaver. Dette er styremedlemmer og daglig leder, og fysiske personer som har rett til å utpeke et flertall av styremedlemmene, avgitt grunnkapital til stiftelsen, er tilstått særlige rettigheter etter stiftelsesloven § 9 første ledd bokstav d, eller er angitt som destinatar.

Dersom det er en juridisk person, arrangement, stiftelse eller annen sammenslutning som oppfyller kriteriene omtalt ovenfor, skal fysiske personer som oppfyller kriteriene i disse sammenslutningene også anses som reelle rettighetshavere i den juridiske personen eller sammenslutningen som identifiserer reelle rettighetshavere. Eksempelvis skal aksjeselskap A identifisere den fysiske personen aksjonær Y som reell rettighetshaver dersom aksjonær Y eier 25,1 pst. av aksjene i aksjeselskap B, og aksjeselskap B eier 25,1 pst. av aksjene i aksjeselskap A.

I utenlandske juridiske arrangementer er reelle rettighetshavere de personer som innehar posisjoner som oppretter, forvalter, beskytter og begunstiget. Er det ikke utpekt begunstigede, skal kretsen av potensielle begunstigete angis. Også enhver annen fysisk person som gjennom direkte eller indirekte eierskap eller på annen måte utøver kontroll over det juridiske arrangementet, anses å være reell rettighetshaver.

For ytterligere omtale av hvem reelle rettighetshavere er, samt høringsinstansenes syn på dette spørsmålet, vises det til Prop. 40 L (2017–2018) punkt 5.4.6.4.