2 Bakgrunn

2.1 Kraftsituasjonen

Kraftprisen økte høsten 2021 og våren 2022 til svært høye nivåer, som har gitt en betydelig økning i husholdningenes strømutgifter. Kraftprisen har vært særlig høy i Sør-Norge (NO1, NO2 og NO5). Departementet viser til omtale av bakgrunnen for de ekstraordinære høye prisene i Prop. 44 L (2021–2022) punkt 2, samt omtale av kraftsituasjonen i Prop. 1 S (2022–2023).

På bakgrunn av utviklingen i kraftsituasjonen i første kvartal 2022 ble det vedtatt å forlenge strømstønadsordningen for husholdninger slik at den gjelder strømforbruk til og med mars 2023, jf. Prop. 70 L (2021–2022). Etter at strømstønadsordningen ble forlenget har strømprisene fortsatt å ligge på et høyt nivå. I 2022 har månedsprisene for Sør-Norge til og med september variert mellom 120 og 360 øre per kWh. Prisutsiktene i Sør-Norge for resten av 2022 og første kvartal 2023 lå ved slutten av oktober mellom 250 og 400 øre per kWh i Sør-Norge. Både spotprisene og prisforventningene framover har endret seg over sommeren og utover høsten.

I tillegg til økningen i prisene i hele Sør-Norge, oppstod det over sommeren et prisskille mellom Sørlandet (NO2) og Vest- og Østlandet (NO5 og NO1), der Sørlandet fikk betydelig høyere priser. Prisene i Sør-Norge har vært tilnærmet like siden starten av september. Prisforventningene for første og andre kvartal 2023 ligger per 27. oktober på henholdsvis 320 øre per kWh og 167 øre per kWh på Vest- og Østlandet (NO5 og NO1). Prisforventningene for første og andre kvartal 2023 på Sørlandet (NO2) er noe høyere, henholdsvis 333 øre per kWh og 176 øre per kWh. Disse prisene er usikre og endrer seg fort, men gir likevel et bilde på hvordan prisutsiktene kan utvikle seg gjennom vinteren og frem til våren.

2.2 Behovet for endringer

På oppdrag fra Olje- og energidepartementet har Statistisk sentralbyrå (SSB) evaluert strømstønadsordningen for husholdninger. Denne evalueringen er lagt frem i statsbudsjettet for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023) for Olje- og energidepartementet, kapittel 9.7 Evaluering av strømstønadsordninger. Det er i tillegg gjennomført utredninger av andre alternative tiltak for å redusere belastningen av høye strømpriser for sluttbrukere, herunder blant annet makspris i sluttbrukermarkedet, toprissystem og fond som utbetaler kontantbetaling, jf. Prop. 1 S (2022–2023) for Olje- og energidepartementet, kapittel 9.6 Utredning av tiltak for å redusere belastningen av høye strømpriser for sluttbrukerne. SSBs evaluering av strømstønadsordningen viser at ordningen stort sett har fungert etter hensikten. På bakgrunn av oppdaterte vurderinger av kraftsituasjonen, foreslår departementet at ordningen forlenges ut 2023 med enkelte mindre endringer i stønadsgraden.

Departementet foreslår, på bakgrunn av de økte prisutsiktene, at stønadsgraden settes til 90 prosent for strømforbruk fra og med januar 2023 til og med mars 2023, samt strømforbruk fra og med oktober 2023 til og med desember 2023. Dette vil bidra til at strømstønaden i større grad avbøter konsekvensene for husholdningene i kaldere måneder med høyere strømforbruk. For strømforbruk fra og med april 2023 til og med september 2023 foreslås en stønadsgrad på 80 prosent.

Departementet er kjent med eksempler på at ordningen kan utnyttes gjennom å øke strømforbruket for å oppnå individuell gevinst på bekostning av fellesskapets midler. Dette kan også være uheldig for kraftsystemet hvis det samtidig er behov for å begrense energibruken. Regjeringen har vært opptatt av å raskt få på plass en effektiv og enkel strømstønadsordning for å hjelpe husholdningene med de ekstraordinært høye strømprisene. Regjeringen vurderer kontinuerlig behovet for å gjøre endringer i ordningen. I disse vurderingene må omfanget av problemet veies opp mot ressursbruk og eventuelle andre konsekvenser ved å foreta endringer.