3 Forslag til endringer
Formålet med den midlertidige strømstønadsordningen er å gi støtte til husholdninger i en situasjon med ekstraordinært høye strømpriser. Ordningen gjelder strømforbruk fra og med desember 2021 til og med mars 2023. Ordningen tar utgangspunkt i at Reguleringsmyndigheten for energi (RME) beregner den månedlige gjennomsnittlige elspotprisen for alle de fem prisområdene i Norge. Staten gir stønad til husholdningene dersom gjennomsnittlig elspotpris for måneden overstiger terskelnivået på 70 øre kWh i det aktuelle prisområdet husholdningen befinner seg.
På grunnlag av de månedlige gjennomsnittlige elspotprisene, beregner RME stønadssatser i tråd med formelen i strømstønadsloven § 5. På grunnlag av stønadssatsene fastsetter nettselskapene stønadsbeløp overfor den enkelte husholdningskunden, basert på målt strømforbruk i den aktuelle måneden. Dette beløpet utgjør stønaden, som blir utbetalt gjennom et fradrag på kundens faktura.
Etter strømstønadsloven § 4 har nettkunder med egen strømmåler som er rettmessig registrert som husholdningskunde hos nettselskapet, rett til stønad etter ordningen. Ordningen er avgrenset mot blant annet fritidsboliger og næringsvirksomhet. Det ble i forarbeidene til den midlertidlige loven, inntatt i Prop. 44 L (2021–2022), forutsatt at også fellesmålt husholdningsforbruk skulle inkluderes i ordningen så snart det ble funnet praktiske løsninger for dette. Gjennom midlertidig forskrift av 21. januar 2022 nr. 103 om strømstønad er ordningen utvidet til å omfatte fellesmålt husholdningsforbruk i boligselskaper. Med boligselskap menes i forskriften eierseksjonssameier, borettslag, boligaksjeselskaper og ikke-seksjonerte boligsameier.
På bakgrunn av prisutsiktene fremover, mener departementet det er grunnlag for å forlenge strømstønadsordningen for husholdninger slik at den gjelder forbruk til og med desember 2023. Departementet mener videre det er grunnlag for å øke stønadsgraden for måneder hvor strømforbruket er høyt og kostnadene for husholdningene er store. For strømforbruk fra og med januar 2023 til og med mars 2023, samt strømforbruk fra og med oktober 2023 til og med desember 2023, foreslår departementet at stønadsgraden settes til 90 prosent. For de resterende månedene foreslår departementet at stønadsgraden er 80 prosent. Forslaget om forlengelse av ordningen ut 2023 og om endringer i stønadsgrad, omfatter også fellesmålt husholdningsforbruk i boligselskaper. Forslaget om forlengelse av strømstønadsloven vil også innebære at bestemmelsen om prisregulering av fjernvarme i strømstønadsloven § 10 forlenges tilsvarende.
Som en konsekvens av at ordningen foreslås forlenget, foreslår departementet endringer i loven § 12, slik at loven oppheves 1. juli 2024.
For å opprettholde et økonomisk insitament for at husholdningene fortsatt kan bidra til reduserte utgifter ved å spare strøm, bør stønadsgraden ikke settes til 100 prosent. Det bør fortsatt gis et prissignal til husholdningene for å begrense energibruken, slik at strømkundene fortsatt sparer ved å holde elektrisitetsforbruket nede. Hensynet til å avlaste husholdningene økonomisk ved ekstraordinært høye strømpriser må avveies mot behovet for å opprettholde prissignalene i strømmarkedet. Terskelverdien på 70 øre per kWh videreføres.