5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet antar at bruk av elektroniske fraktbrev vil gi positive økonomiske og administrative effekter både i og utenfor veitransportnæringen. Det er vanskelig å se nevneverdige ulemper for private aktører ved at det tilrettelegges for elektroniske fraktbrev, ettersom forslaget bygger på frivillighet. Departementet legger til grunn at partene i en fraktavtale kun vil benytte elektroniske fraktbrev dersom de anser at slike fraktbrev gir en positiv merverdi. Det antas at fordelene vil være størst ved internasjonal godsbefordring, da elektroniske løsninger allerede til en viss grad er i bruk ved innenriks befordring. I høringsnotatet ble konsekvensene av forslaget bl.a. vurdert slik:

«Det er i første rekke avsender, transportør og mottaker av gods som fraktes på vei, som berøres, både i Norge og i andre land. Adgangen til å benytte elektroniske fraktbrev ved internasjonal befordring forutsetter at godset krysser grensen til en annen stat som har ratifisert og gjennomført tilleggsprotokollen. Etter det departementet erfarer, har nå både Danmark og Russland ratifisert og gjennomført tilleggsprotokollens regler, mens tilleggsprotokollen er foreslått ratifisert og gjennomført også i Sverige. Nytten av en norsk ratifikasjon og gjennomføring vil derfor kunne bli vesentlig for dem som ønsker å benytte elektroniske fraktbrev ved internasjonal befordring.

For fraktføreren vil forslaget kunne medføre behov for å medbringe det elektroniske fraktbrevet. Etter det departementet erfarer, vil det imidlertid være opp til partene å avgjøre hvordan dette i praksis løses, eksempelvis ved utskrift av fraktbrevet eller ved å kunne legge frem fraktbrevet ved bruk av en medbrakt elektronisk innretning for fremvisning av fraktbrevet – eksempelvis en mobiltelefon. Departementet legger til grunn at fleksibiliteten i valg av teknisk løsning er positivt for partene, til forskjell fra gjeldende rett hvor fraktbrevet skal medbringes i sin papirbaserte form.

Ved grensekryssende frakt vil også norske og utenlandske tollmyndigheter kunne bli berørt. Departementet kan imidlertid ikke se at forslaget vil få negative konsekvenser for det offentlige dersom private aktører ved veifrakt skulle benytte elektroniske fraktbrev. Elektroniske fraktbrev synes heller å utgjøre et sikrere grunnlag for å identifisere fraktavtalens parter på grunn av reglene om bruk av elektronisk signatur, som må anses sikrere enn bruk av stempel eller håndskrevet underskrift. Krav om bevaring av det originale innholdet i fraktbrevet og sporbarhet av senere endringer synes også å gi økt sikkerhet for troverdigheten av innholdet i fraktbrevet enn papirbaserte fraktbrev.

Ifølge den internasjonale veifraktunionen IRU kan bruk av elektroniske veifraktbrev medføre at behandlingen av veifraktbrev vil kunne bli tre til fire ganger mindre kostnadskrevende enn de papirbaserte fraktbrevene. Elektroniske veifraktbrev vil dessuten medføre hurtigere administrering av fraktbrev, med færre innføringer av opplysninger og bortfall av papirhåndtering (utveksling av fax, brev, arkivering mv.). Elektroniske fraktbrev vil dessuten kunne gi raskere fakturering og reduksjon av feil i tilknytning til levering og utlevering av gods. Utover disse fordelene vil elektroniske fraktbrev gi mer nøyaktige opplysninger i tilknytning til fraktavtalen, økt kontroll og overvåkning av gods under transport og tilgang til bevis og sanntidsopplysninger om avhenting og utlevering av gods. Den digitale formen åpner dessuten for at løsningen på en rekke områder kan integreres i transportselskapenes øvrige digitale løsninger, eksempelvis i tilknytning til tollbehandling, flåtehåndtering og trafikksikkerhet gjennom tilknytning til varslingssystemet eCall som automatisk varsler nødetater ved trafikkuhell.»

Flere høringsinstanser har fremhevet positive effekter ved bruk av elektroniske fraktbrev, herunder effektivisering, bedre kontroll, økt sporbarhet og synergieffekter ved sammenkobling med andre data, se punkt 4.4. Om eventuelle ulemper uttaler Norges Lastebileier-Forbund:

«En utbredt holdning er at det er vanskelig å se annet enn fordeler ved overgang fra papirdokumentasjon i form av CMR-fraktbrev til elektronisk meldingsutveksling. Det vil riktignok kreves en viss opplæring og tilpasning for å ta eCMR i bruk. Men det samme gjelder for de fleste nye elektroniske løsninger.»

Forbundet uttaler i tillegg at innføringen av eCMR-meldinger heller ikke teknisk ser ut til å by på vesentlige problemer.

For det offentlige antar departementet at elektroniske fraktbrev ikke vil medføre økte kostnader eller administrative byrder.